MinTankesmie

- Kan man stole på de sakkyndiges forklaringer i retten?

To offentlige utvalg slår alarm - Norske rettseksperter er ikke gode nok
aftenposten.no 1.10.2002
Myndighetene lover nå å skjerpe kravene til sakkyndige som opererer i sivilsaker og straffesaker. To grundige utredninger har slått fast at kvaliteten ikke holder mål. (...)

Krise. To utvalg oppnevnt av Regjeringen har de siste årenevurdert bruken av sakkyndige. Rognum-utvalget har sett påstraffesaker, mens Røsæg-utvalget har konsentrert seg om sivile saker. (...)

- Sakkyndige er blitt en sovepute for hele rettsapparatet, og domstolene opphøyer de sakkyndige til mer enn de ofte er, sier Bergens-advokat Odd Drevland. (...)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Falsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225.

Anm: Falsk forklaring, lovbrudd regulert i straffeloven av 2005 §§ 221-225. Den som avgir falsk forklaring for offentlige myndigheter, kan straffes med fengsel inntil to år. Det gjelder i ethvert tilfelle der forklaringen avgis til retten eller der man har forklaringsplikt til offentlig myndighet, men i andre tilfelle som for eksempel til politiet eller forvaltningsmyndigheten er det et tilleggsvilkår at den falske forklaringen er bestemt til å avgi bevis.(Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. (- Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner?) (- Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere.)

(Anm: Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner? Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere. Fra før hadde rettsstaten Norge Liland-saken og Fritz Moen-saken på samvittigheten. Begge ble uskyldig dømt for drap på 70-tallet. Da Moen ble dømt, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Så hvordan kunne uskyldige bli dømt også i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken? I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for drap i Baneheia-saken. I fjor høst fikk fetteren i Birgitte Tengs-saken slettet erstatningsdommen mot seg. I februar i år ble en annen mann dømt for drapet. Dommen er anket. Hvorfor skjer store justisfeil, og hva kan gjøres for å forebygge dem? Og hvorfor er jakten på sannheten så komplisert? (forskning.no 20.4.2023).)

- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.» (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Omstridt bruk av fagbok i pasientskadesaker: – Viktig å sitere korrekt. (- I pasientskadesaker har statens advokat påpekt at sakkyndige ikke bør treffe pasienter fordi de kan bli påvirket og føle sympati og viser til anerkjent lærebok for sakkyndige.) (– Vi blir ikke enig om pasienten skal undersøkes av den sakkyndige eller ikke.)

(Anm: Omstridt bruk av fagbok i pasientskadesaker: – Viktig å sitere korrekt. I pasientskadesaker har statens advokat påpekt at sakkyndige ikke bør treffe pasienter fordi de kan bli påvirket og føle sympati og viser til anerkjent lærebok for sakkyndige. Forfatteren reagerer på statens fremstilling. OVERRASKET: – Viktig at litteraturen refereres korrekt og ikke spaltes opp slik at sammenhenger blir borte og momenter tas ut av sin sammenheng, sier fagbokforfatter Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. – Min klient ble feilbehandlet hos tannlegen, men fikk avslag på erstatning hos både Norsk pasientskadeerstatning og i ankeinstansen Helseklage, forteller advokat Siren Preto. Preto forteller at hun ble kontaktet av Gunnhild Hope som ønsket å kreve erstatning av staten gjennom en rettssak. – Jeg ønsker at det skulle oppnevnes en nøytral sakkyndig og at det i mandatet skal stå at det er ønskelig at den sakkyndige innkaller til samtale og eventuell undersøkelse. Men under utformingen av mandatet, oppstår det et problem, forklarer Preto. Blir påvirket – Vi blir ikke enig om pasienten skal undersøkes av den sakkyndige eller ikke. I prosesskriv blir Preto gjort kjent med at advokaten som representerer staten ved Pasientskadenemnda, argumenterer for en praksis som overrasker. Og som er ukjent for henne. tv2.no 20.4.2023).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

- 'Hysjpenger' ('hush money'.) (- Bestikkelse for å tie om noe.)

(Anm: hush money subst. /ˈhʌʃˌmʌnɪ/ forklaring: bestikkelse for å tie om noe EKSEMPEL – I've paid him hush money jeg har betalt ham for å tie (ordnett 10.3.2022).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. (– Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten.) (- Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken.)

(Anm: Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. Ekspert forteller hva du bør gjøre hvis du jobber sammen med en psykopat. Psykopater beskrives gjerne som empatiløse og kyniske. Men hvilke yrker er mest populære blant psykopater? Det har psykolog Kevin Dutton undersøkt i boken The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success. Dutton har kommet frem til de ti yrkene som tiltrekker seg flest og færrest psykopater. Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken. (…) Advokat i toppen. Anders Flatabø har yrket med nest flest psykopater – advokat. – Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten. Klienten stoler på det advokaten sier, stort sett. I tillegg er det, særlig i retten, en arena der en advokat kan få boltre seg og få mye oppmerksomhet. (…) Flatabø er enig. – Jeg vil først og fremst si at man bør komme seg unna. Hvis man jobber sammen med en psykopat, bør man høre med kolleger og andre på arbeidsplassen eller tidligere arbeidsplasser. (...) – Kom deg unna Psykolog Engen Nilsen er ikke i tvil om hva man bør gjøre hvis man tror at man jobber sammen med en psykopat. Da kan man dele erfaringer, råder han. (vg.no 22.9.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Legenes enhet for vurdering av utbetalinger til leger må gjøres "virkelig uavhengig", sier BMA.

(Anm: Iacobucci G. Doctors' pay review body must be made "truly independent," says BMA. The NHS staffing crisis cannot be resolved without wholesale reform of the doctors’ and dentists’ pay review body, the BMA has said. In a report published on 18 January the BMA detailed a list of instances of what it described as the government’s “meddling and interference” in the Review Body on Doctors’ and Dentists’ Remuneration (DDRB) that had undermined the body’s independence.1 The government has said repeatedly that its hands are tied by the pay review process when it comes to deciding doctors’ pay awards. But the BMA argued that the government had interfered with the pay review process for over a … BMJ. 2023 Jan 19;380:148.)

- Høyesterett i inhabilitetens grenseland – en replikk.

(Anm: Kommentar, Christian Reusch, partner, Simonsen Vogt Wiig. Høyesterett i inhabilitetens grenseland – en replikk. «Jeg kan vanskelig se at det skulle være særlig krevende å komme opp med en inhabilitetsinnnsigelse innen senest oppstart av ankeforhandlingen påfølgende dag», skriver artikkelforfatteren. Pensjonert lagdommer Peter Lauritz Berhard har i en kommentar på Rett24 den 10. januar 2023 drøftet to spørsmål i tilknytning til HR-2022-1959-A. Habilitetsreglene er viktige og avgjørende for at partene kan ha tillit til domstolene. Habilitetsspørsmål er ikke alltid enkelt. Dessverre bidrar Bernhardts artikkel til å skape enda større uklarhet på dette området. Hva som skal til før noen blir inhabil – for eksempel som følge av faglitterært forfatterskap (som var tema i HR-2022-1959-A) – faller utenfor behandlingen her. Bernhardts kommentarer begrenser seg til to spørsmål, nemlig om (1) det bør praktiseres en form for «mer-inhabilitet» og (2) hvor strengt en skal anlegge vurderingen av om det mulige inhabiliserende forholdet burde vært tatt opp under sakens ordinære behandling. (rett24.no 1.2.2023).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. (– Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen.) (- Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han.)

(Anm: Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. Kjetil Kolsrud savnet journalistikk om grunnleggende rettslige problemstillinger. Tre år etter fortsetter gründerbedriften Rett24 å vokse. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. (…) Motivasjonen var å utøve skikkelig journalistikk på rettsutviklingen i Norge. Det har vært en mangelvare i norsk presse, sier Kolsrud. – Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen. Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han. (medier24.no 25.10.2020).)

- Er risikoen for justismord mindre nå? (- De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet.) (- Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå.) (- Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset?)

(Anm: Birgit Vinnes. Er risikoen for justismord mindre nå? Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sa til A-magasinet at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Innleggsforfatteren tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Gjenopptakelseskommisjonen er en viktig institusjon, men for få saker gjenåpnes, og ordningen fungerer ikke etter sitt formål. De siste store justismordsakene, Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, dreier seg om de verst tenkelige forbrytelser – drap på barn og ungdom. De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet. Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå. Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset? (…) Når tillit er en risikofaktor Flere forhold bidrar til risiko for justismord. Norge har et velfungerende demokrati der tilliten til myndigheter og offentlige instanser heldigvis er høy. Men det at tiltroen til politi, til domstoler, til eksperter utnevnt av disse, er høy, kan innebære en risiko for at den kritiske sansen svekkes. (aftenposten.no 4.11.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Langt fra idealer om objektivitet. I en kronikk i Aftenposten 28. november ønsker Truls Simensen og Solveig Jacobsen ved Oslo universitetssykehus å bidra til en mer opplyst debatt. Men i stedet underspiller de Rettsmedisinsk institutts (RMI) avgjørende rolle i justismordet.

(Anm: Jon Harald Leknes statistiker og mangeårig meddommer. Langt fra idealer om objektivitet. I en kronikk i Aftenposten 28. november ønsker Truls Simensen og Solveig Jacobsen ved Oslo universitetssykehus å bidra til en mer opplyst debatt. Men i stedet underspiller de Rettsmedisinsk institutts (RMI) avgjørende rolle i justismordet. Det samme gjør tidligere overingeniør Bente Mevåg i RMI i et innlegg på Politiforum 2. desember. Da Viggo Kristiansen i 2000 stilte seg uforstående til anklagene, ba politiet RMI om hjelp. RMI sendte da prøver til Spania for analyse, sammen med referanseprøver fra Kristiansen og Jan Helge Andersen. Rapportens ordlyd viser at det også ble opplyst om at de to var mistenkt sammen. Hadde RMI ønsket en objektiv tolkning av resultatene, burde slike detaljer ikke ha blitt oppgitt. Et mulig ønske om å «hjelpe» oppdragsgiver kan ellers forklare hvorfor en analyse som viste tegn på spor etter fire ulike menn, ble rapportert som negativ og holdt skjult for retten. Men Simensen og Jacobsen mener visst likevel at RMI har fulgt standarden om å være objektiv og gi korrekt fremstilling av usikkerhet. Det rimer dårlig med dette sitatet fra Mevåg: «Det var ren uflaks at det ikke er funnet spor etter gjerningsmennene.» Det kan synes som om politiets overbevisning om to gjerningsmenn har vært et premiss. Det er i så fall graverende for RMI som institutt. I retten slo Mevåg fast at det utvilsomt var to gjerningsmenn. Dette står i sterk kontrast til hennes påstand i dag om at hun opplyste retten om at resultatene hadde «meget liten bevismessig betydning». Under Kristiansens forsøk på å få saken sin gjenåpnet mente Justisdepartementets kontrollorgan Den rettsmedisinske kommisjon at det ikke var noe nytt ved DNA som hadde betydning for gjenåpning av saken. Men i dag vet vi at Riksadvokaten har slått fast at det likevel ikke finnes DNA-bevis for to gjerningsmenn. Det fremstår ikke som et godt forsvar for Mevåg og RMI å støtte seg på et kontrollorgan som åpenbart også har sviktet. Mevåg og RMI har ikke vært i nærheten av å forholde seg til de idealer om objektivitet Simensen og Jacobsen ellers forfekter. Det gjelder også om feilene har skjedd ubevisst. (aftenposten.no 14.12.2022).)

- Rettsmedisinsk skjønnmaling.

(Anm: Sigurd J. Klomsæt, forsvarer i lagmannsretten for fetteren til Birgitte Tengs. Erik Nadheim, forsvarer i lagmannsretten for fetteren til Birgitte Tengs. Rettsmedisinsk skjønnmaling. Det hjelper ikke å vise til gode retningslinjer helt siden 1938, skriver innleggsforfatterne i sitt svarinnlegg. Vår erfaring med rettsmedisinsk ekspertise i både Birgitte-saken og Baneheia-saken viser sakkyndighet på ville veier. Truls Simensen, avdelingsleder, rettsmedisinske fag, og Solveig Jacobsen, seksjonsleder, rettsgenetikk i straffesaker, begge ved Oslo universitetssykehus, foregir i en kronikk å bidra til en mer opplyst debatt om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker (Aftenposten 29. november). Kronikken har utførlige sitater fra Tor Langbachs bok «Om rettsmedisin og sakkyndighet». Der fremheves krav til objektivitet og upartiskhet og at faglig usikkerhet ikke må tilsløres. Kronikkforfatterne mener at dette har ligget til grunn for utøvelse av rettsmedisinsk sakkyndighet siden 1938. (aftenposten.no 5.12.2022).)

- Påstander er fremmet om Baneheia-saken og Rettsmedisinsk institutt. (- Den sakkyndiges rolle. ) (- I sin bok «Om rettsmedisin og sakkyndighet» fra 2021 har Tor Langbach, tidligere direktør for Domstoladministrasjonen, beskrevet den sakkyndiges rolle: «Den sakkyndige skal være objektiv og upartisk, uansett hvem som er rekvirent, og formidle kunnskapsbasert informasjon til retten.)

(Anm: Truls Simensen, avdelingsleder, rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. Solveig Jacobsen, seksjonsleder, rettsgenetikk i straffesaker, Oslo universitetssykehus Påstander er fremmet om Baneheia-saken og Rettsmedisinsk institutt. Vi vil bidra til en mer opplyst debatt. Siden DNA-analyser ble tatt i bruk i etterforskning av straffesaker, har det vært en kontinuerlig utvikling. Særlig har utviklingen vært stor fra 2013. I forbindelse med fornyet behandling av Baneheia-saken er det i mediene fremmet mange påstander om det rettsgenetiske arbeidet ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) og hvordan informasjonen ble formidlet til retten i 2001/2002. Av den grunn finner vi det hensiktsmessig å rydde opp i hva som er blitt gjort og sagt. Dessverre er det ikke lydopptak av rettsforhandlingene. Men det finnes referater i dagspressen fra behandlingen i byretten og lagmannsretten. Den sakkyndiges rolle I sin bok «Om rettsmedisin og sakkyndighet» fra 2021 har Tor Langbach, tidligere direktør for Domstoladministrasjonen, beskrevet den sakkyndiges rolle: «Den sakkyndige skal være objektiv og upartisk, uansett hvem som er rekvirent, og formidle kunnskapsbasert informasjon til retten. Faglig sikkerhet og usikkerhet må fremstilles på en slik måte at retten og partene får et korrekt inntrykk. Den som tar på seg et oppdrag som sakkyndig, må ha tilstrekkelig og adekvat faglig kompetanse og være godt nok kvalifisert gjennom utdanning, erfaring og trening til å påta seg oppdraget. Den sakkyndige skal opptre objektivt og sannhetssøkende og skal ikke gjøre seg opp en mening om hva som er riktig utfall av saken, men skal forholde seg nøkternt og upartisk.» (aftenposten.no 29.11.2022).)

- Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann. Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen er uskyldig, og åpner for kun én gjerningsmann i Baneheia. (- Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene. Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000. – Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK.)

(Anm: Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann. Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen er uskyldig, og åpner for kun én gjerningsmann i Baneheia. Bare måneder etter drapene mente Kripos-eksperter det samme, men rapporten ble aldri vist frem i retten. – Selvsagt ville konklusjonen, at det kun var én gjerningsperson, kunne hatt betydning for rettssaken, sier Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin til NRK. I mer enn 20 år har Viggo Kristiansen nektet for å ha noe med Baneheia-drapene å gjøre. Fredag ble det kjent at riksadvokaten mener bevisene i saken ikke holder til å straffeforfølge Kristiansen, og at han bør frifinnes. Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene . Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000. – Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK. Holen sier at rapporten var «mer eller mindre ferdigstilt» da politiet i Kristiansand gikk til pågripelser av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen den 13. september i år 2000. – Da rapporten skulle ferdigstilles, ble to stykker pågrepet. Ledelsen i Agder hadde dermed ikke behov for bistanden og rapporten vår lenger, sier han til NRK. (nrk.no 25.10.2022).)

- Aftenposten mener: En tragedie for rettsstaten. (- Mediene må ta sin del av ansvaret, også denne avis.) (- Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at hun setter i gang en granskning av saken. Minst like viktig er at de sakkyndiges rolle settes under lupen.)

(Anm: Dagens lederartikkel. Aftenposten mener: En tragedie for rettsstaten. Uten en gal forståelse av DNA-bevisene ville aldri Viggo Kristiansen blitt dømt. Fredag ble justismordet erkjent. Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen. Han har sonet 21 år i fengsel for drap og overgrep i Baneheia. En slik rystelse av rettsstaten bør lede til selvransakelse fra flere. Mediene må ta sin del av ansvaret, også denne avis. Særlig handler det om manglende nysgjerrighet, vilje og interesse i gjenopptagelsesfasen. Aftenposten gjorde ikke jobben som den kritiske fjerde statsmakt skal gjøre.  Svikten ligger likevel først og fremst i rettsvesenet. Feil er begått av politi, påtalemyndighet, domstolene og Gjenopptagelseskommisjonen. Disse vil forhåpentlig bli nøye gått etter i sømmene. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at hun setter i gang en granskning av saken. Minst like viktig er at de sakkyndiges rolle settes under lupen. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- BANEHEIA: Teleekspert ble ikke hørt: – Var trygge i uttalelsene våre. (- Telenors ekspert slapp en bombe under Baneheia-rettssaken i 2001, men hans vitnemål ble oversett. Nå er rapporten han utarbeidet igjen høyaktuell.)

(Anm: BANEHEIA: Teleekspert ble ikke hørt: – Var trygge i uttalelsene våre. Telenors ekspert slapp en bombe under Baneheia-rettssaken i 2001, men hans vitnemål ble oversett. Nå er rapporten han utarbeidet igjen høyaktuell. Lørdag kunne TV 2 fortelle at Viggo Kristiansen (43) anmelder Jan Helge Andersen (41) for falsk forklaring. Lørdag kunne TV 2 fortelle at Viggo Kristiansen (43) anmelder Jan Helge Andersen (41) for falsk forklaring. Dette skjer i kjølvannet av Riksadvokat Jørn Sigurd Mauruds konklusjon om at Andersens forklaring ikke er troverdig eller samsvarer med andre opplysninger i saken. En av opplysningene Maurud viser til er mobilbeviset, som han mener sannsynliggjør at Kristiansens forklaring stemmer – altså at han var hjemme på tidspunktet for drapene i Baneheia. (tv2.no 24.10.2022).)

- KRITISK TIL SYKEHUSETS SVAR ETTER FINKENS DØDSFALL. Oslo universitetssykehus innrømmer behandlingsfeil etter Finn Christian Jagges dødsfall for to år siden. Men feilen ble ikke erkjent i sykehusets første svar til Norsk pasientskadeerstatning.

 (Anm: KRITISK TIL SYKEHUSETS SVAR ETTER FINKENS DØDSFALL. Oslo universitetssykehus innrømmer behandlingsfeil etter Finn Christian Jagges dødsfall for to år siden. Men feilen ble ikke erkjent i sykehusets første svar til Norsk pasientskadeerstatning. Det er familiens advokat kritisk til. NRK meldte mandag at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) slår fast at det ble gjort feil i antibiotikabehandlingen av den tidligere OL-vinneren i slalåm. Jagge døde 8. juli 2020 på Ullevål sykehus (OUS). Seks dager tidligere ble den 54 år gamle tobarnsfaren for andre gang innlagt med akutte magesmerter. Det tragiske dødsfallet til populære Finken skapte et sorgfullt sjokk i Idretts-Norge. Etterspillet har ikke vært uten dramatikk for familien. Behandlingsfeilen ble erkjent i uttalelse fra OUS til Helsetilsynet 10. september 2021. Men det finnes ingen spor av feil antibiotikabehandling i sykehusets beskrivelse av saken til NPE fire måneder tidligere – 16. april i fjor. VG har sett begge uttalelsene. – Det ble ikke gjort grundig nok med en tilstrekkelig medisinskfaglig bredde i kompetansen. Infeksjonsmedisinerne burde vært koblet inn tidligere, sier advokat Tom Sørum. Han har skrevet et VG-innlegg om situasjonen som oppsto. (vg.no 5.5.2022).)

- Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. (- Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål.) (- Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. (- Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet.) (- Påbudt å varsle – men varsler ikke.) (- Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser.) («Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.»)

(Anm: Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. Finn Christian Jagge ble 54 år. Han døde ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus 8. juli 2020. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Jagge døde som følge av svikt i behandlingen, skrev NRK i fjor. I perioden 2011 til og med september 2020 var det 19 uventede dødsfall ved denne avdelingen. Etter mange bekymringsmeldinger fra pasienter, pårørende og helsepersonell har Ukom, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gransket to avdelinger ved to ulike sykehus. De to granskede avdelingene er anonymisert i rapporten: «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser». Den ene avdelingen er gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Funnene er ikke oppløftende. Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet. LEGE. Etter det NRK får opplyst, er dette sitatet hentet fra et intervju med en ansatt på gastrokirurgisk avdeling. (…) Påbudt å varsle – men varsler ikke Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser. (…) «Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.» Mange er redd for sitt forhold til kolleger, hvis de varsler. Å melde andres feil blir som å gå til angrep på hverandre, mer enn å si at her gikk vi feil. LEGE. (…) – Det underrapporteres når det gjelder alvorlige hendelser i helsetjenesten, sier direktør i Ukom Pål Iden til NRK. (nrk.no 23.3.2023).)

- Ta lærdom av Jagge-saken. (- Erfaringen har vist, slik saken til Finn Christian Jagge er et eksempel på, at bruk av sakkyndighet i pasientskadesaker byr på en del utfordringer.)

(Anm: TOM SØRUM, advokat (H), advokatfirmaet Ness Lundin, advokat for Jagge-familien. Ta lærdom av Jagge-saken. Erfaringen har vist, slik saken til Finn Christian Jagge er et eksempel på, at bruk av sakkyndighet i pasientskadesaker byr på en del utfordringer. (…) Erfaringen har vist, slik saken til Finn Christian Jagge er et eksempel på, at bruk av sakkyndighet i pasientskadesaker byr på en del utfordringer. Hovedutfordringen er at de ulike handlingsalternativene i behandlingsforløpet ikke angis. I Jagges sak ble ikke den erstatningsbetingende feilen identifisert før Helsetilsynet stilte detaljerte spørsmål om selve antibiotikabehandlingen. (vg.no 5.5.2022).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Baneheia: Lege har samme DNA-type som Kristiansen – nå har politiet gjort nye funn. Minst ti menn som hadde befatning enten med jentene eller åstedet i Baneheia-saken, har DNA-typen som ble sentral for å dømme Viggo Kristiansen (42) for drapene. (– Det virker oppsiktsvekkende at man ikke tidligere har sjekket de tilstedeværende under obduksjonen når man bygger beviser i straffesaker på denne informasjonen, sier Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin.) (- TV 2 har spurt Bente Mevåg, som var DNA-sakkyndig i rettssakene, om de spanske laborantene fikk referanseprøver fra andre enn de domfelte da de gjorde sine analyser. Det har hun ikke svart på.)

(Anm: Baneheia: Lege har samme DNA-type som Kristiansen – nå har politiet gjort nye funn. Minst ti menn som hadde befatning enten med jentene eller åstedet i Baneheia-saken, har DNA-typen som ble sentral for å dømme Viggo Kristiansen (42) for drapene. (…) DNA-typen, som mer enn halvparten av alle norske menn har, fikk stor betydning da retten dømte Kristiansen til 21 års forvaring i 2002. Årsaken var at Jan Helge Andersen (41), som beviselig var på åstedet og forklarte at han begikk drapene og voldtektene sammen med Kristiansen, ikke har den aktuelle DNA-typen. (…) Dermed mente både påtalemyndigheten og retten at det måtte ha vært to gjerningsmenn på åstedet. Og hvis ikke Kristiansen, hvem tilhørte DNA-funnet da? Prøver fra 22 menn Etter at Kristiansens sak ble gjenåpnet i februar i fjor, har Oslo politidistrikt etterforsket den på nytt. Blant annet har Oslo-politiet brukt mye tid på nye DNA-undersøkelser. (…) De nye undersøkelsene har blant annet ført til seks DNA-funn som stammer fra Andersen, på den eldste av jentene. Under arbeidet med DNA-undersøkelsene har politiet hentet inn referanseprøver fra 22 menn, inkludert Andersen og Kristiansen, får TV 2 opplyst. (…) Halvparten av mennene som har avgitt referanseprøve, viser seg nå å ha den samme verdien som Kristiansen i den aktuelle DNA-markøren. Blant dem er rettsmedisiner Torleiv Rognum, som obduserte de to jentene. (…) Sjødin: – Oppsiktsvekkende Rognum ønsker ikke å svare på utdypende spørsmål om funnene, men i en SMS til TV 2 skriver han: «Eliminasjonsprøver fra ansatte er standard prosedyre i rettsgenetisk virksomhet for å eliminere mulighet for kontaminering.» Under rettssaken mot Andersen og Kristiansen ble det aldri opplyst at DNA-typen som bidro til å domfelle Kristiansen, også er forenlig med Rognum og en annen mann som var til stede under obduksjonen. – Det virker oppsiktsvekkende at man ikke tidligere har sjekket de tilstedeværende under obduksjonen når man bygger beviser i straffesaker på denne informasjonen, sier Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin. (…) TV 2 har spurt Bente Mevåg, som var DNA-sakkyndig i rettssakene, om de spanske laborantene fikk referanseprøver fra andre enn de domfelte da de gjorde sine analyser. Det har hun ikke svart på. (tv2.no 30.3.2022).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- KNUSENDE SEIER MOT PASIENTSKADEORDNING: Alvorlig skadd i hesteulykke – nå har Maren (21) vunnet sju års kamp.

(Anm: KNUSENDE SEIER MOT PASIENTSKADEORDNING: Alvorlig skadd i hesteulykke – nå har Maren (21) vunnet sju års kamp. Etter syv års kamp vant Maren Auve endelig frem. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mente lenge at Maren ikke skulle få erstatning etter to grove sykehustabber som har gjort henne delvis invalid. (…) Full seier TV 2 har fulgt Maren sin kamp for å få erstatning. Først nå - etter syv år - vant hun frem. (tv2.no 8.1.2022).)

- TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet.

(Anm: TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet. – Pasienter som krever erstatning etter å ha blitt feilbehandlet i helsevesenet mangler rettssikkerhet, mener advokater som retter skarp kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. De siste fem årene har NPE behandlet erstatningskrav fra nærmere 30 tusen nordmenn som mener de er feilbehandlet i helsevesenet. Massiv kritikk I en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker, rettes det massiv kritikk mot systemet som avgjør om pasienter får erstatning. Rettssikkerheten er ikke god nok. De sakkyndige som skal vurdere om pasienter har krav på erstatning, er ikke alltid objektive. Dessuten møter ikke de sakkyndige skadelidte ved behov, men legger i stedet ensidig vekt på journaler og epikriser. Lengre nede i saken kan du lese svarene fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (tv2.no 8.1.2022).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- NORSK PASIENTSKADEERSTATNING (NPE): Avslo erstatning for sykehustabber under tvil uten å utrede Maren. (- Sakkyndige har aldri møtt Maren.) (- Ingen av de NPE-sakkyndige har møtt, observert eller utredet Maren. Maren reagerer på det og mener det er nærmest umulig å fastsette en hvor skadet hun er og hva som kan relateres til sykehustabbene.)

(Anm: NORSK PASIENTSKADEERSTATNING (NPE): Avslo erstatning for sykehustabber under tvil uten å utrede Maren. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Maren Auve (21) er 14 prosent medisinsk invalid etter sykehustabbe. NPE-sakkyndige, som aldri har møtt barnemoren, har under sterk tvil bestemt at hun er et fattig prosentpoeng fra å få erstatning. (…) Fikk heller ikke oppfølging Da Maren ble innlagt etter ulykken, rotet St. Olavs hospital også bort henvisningen til rehabiliteringssenteret som skulle de vurdere oppfølging av Maren. «Pasienten ble ikke innkalt til samtale/vurdering der, og sykehuset opplyser at de ikke har konkret svar på hvorfor henvisningen falt ut av systemet», står det sakspapirene til Maren. Sykehuset har beklaget begge forhold og i vedtak fra 27 februar 2015 skriver Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at «pasienten hadde krav på erstatning for forsinket diagnostisering av hjerneskade og forsinket rehabilitering av denne.» (tv2.no 20.10.2021).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

- Bevisførsel om sakkyndiges uavhengighet kan starte en bevismessig snøball. (- Ikke relevant bevistema.) (- Etter vårt skjønn er den sakkyndiges uavhengighet som hovedregel ikke et relevant bevistema for retten.)

(Anm: Øystein Myre Bremset, partner i BAHR - Martin Aspaas, Advokat i Bahr. Bevisførsel om sakkyndiges uavhengighet kan starte en bevismessig snøball. Hvis vi skulle komme dit at vi fører «karaktervitner» i norske rettssaker, er vi på ville veier, skriver artikkelforfatterne. I en replikk på Rett24 den 14. januar 2021, gir advokat Christian Hauge og advokatfullmektig Andrea Jansen sine innspill til vår kommentar av 8. januar 2021. Wiersholm-advokatene skal ha skryt for å ha startet en interessant faglig diskusjon om et praktisk viktig tema. Vi er enige med forfatterne i det alle meste, men på ett punkt er vi nok delvis uenige. For at alle argumenter og motargumenter skal komme frem, lar vi oss derfor lokke utpå til å ta en kort duplikk. Vi er helt enige i at den sakkyndiges mandat og hvilket faktagrunnlag den sakkyndige bygger sine faglige vurderinger på er relevante bevistema som bør belyses for retten. Dette er forhold som bør være beskrevet i en god sakkyndigrapport. Det er dermed bare når det gjelder bevisførsel som tar sikte på å belyse den sakkyndiges uavhengighet, at vi er delvis uenige med forfatterne. (…) Ikke relevant bevistema Etter vårt skjønn er den sakkyndiges uavhengighet som hovedregel ikke et relevant bevistema for retten. (rett24.no 20.1.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Sakkyndig vurdering av psykiater: – Opptrådt uryddig og i strid med praksis.

(Anm: Sakkyndig vurdering av psykiater: – Opptrådt uryddig og i strid med praksis. Psykiateren viser overfladisk forståelse av legerollen, konkluderer vurdering som Statsforvalteren har hentet inn. Den uavhengige vurderingen er skrevet av psykiater Asgeir Medhus på oppdrag fra Statsforvalteren i Oslo og Akershus. «Jeg mener at [psykiateren] har en avgrenset og for overfladisk forståelse av hvilken rolle en har som lege i andre sammenhenger enn når en er terapeut.», skriver Medhus. Medhus har rundt 40 års erfaring som spesialist i psykiatri og er blant annet leder av Etikkutvalget ved Institutt for psykoterapi. (nrk.no 19.4.2023).)

- Sakkyndig mener tidligere pasient ble traumatisert av kontakten med psykiateren. Nå har det kommet nok et varsel. I slutten av april ble det sendt et nytt varsel mot den anmeldte psykiateren. Bistandsadvokat kaller situasjonen alvorlig og bekymringsfull. Statsforvalteren i Oslo og Viken har syv pågående tilsynssaker mot en norsk psykiater.

(Anm: Sakkyndig mener tidligere pasient ble traumatisert av kontakten med psykiateren. Nå har det kommet nok et varsel. I slutten av april ble det sendt et nytt varsel mot den anmeldte psykiateren. Bistandsadvokat kaller situasjonen alvorlig og bekymringsfull. Statsforvalteren i Oslo og Viken har syv pågående tilsynssaker mot en norsk psykiater. De kommer som følge av flere varsler mot mannen. To av disse er også politianmeldt. Nå er et nytt varsel sendt inn av advokat Mette Yvonne Larsen. Hun representerer den nye varsleren og flere av dem som allerede har varslet. Aftenposten kjenner innholdet i klagen, som ble sendt Statsforvalteren fredag 28. april. Assisterende avdelingsdirektør Thea Marie Lindquist Belseth hos Statsforvalteren bekrefter at de har fått en henvendelse fra advokat Mette Yvonne Larsen. De har ennå ikke besluttet om de skal gå videre med saken. Statsforvalteren har også mottatt ytterligere seks henvendelser om samme psykiater som de ikke har funnet grunn til å gå videre med. (aftenposten.no 15.5.2023).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. (- Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.)

(Anm: Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. «Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.» Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere. FAKTA Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet - Les også: Hele ordlyden i taushetserklæringen Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder. Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder. Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken. Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte. (khrono.no 13.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Krever offentlig erstatning til Varhaug-ofre.

(Anm: Krever offentlig erstatning til Varhaug-ofre. En rekke nye personer har meldt seg etter avsløringene om psykolog Sverre Varhaug. Nå krever advokat Mette Yvonne Larsen offentlig beklagelse og erstatning. VG har avdekket hvordan psykologen manipulerte og forgrep seg seg mot sårbare pasienter gjennom fire tiår – og hvordan ingen klarte å stoppe ham. Etter avsløringene har en rekke nye personer varslet om overgrep, manipulasjon eller grenseoverskridende atferd. I september kunne VG fortelle historien om 28 pasienter. Siden har ytterligere to pasienter kontaktet advokat Mette Yvonne Larsen og fortalt om overgrep begått av Varhaug. (vg.no 1.1.2022).)

- Førstestatsadvokat: Vi må lære av Varhaug-saken. – En stor og krevende jobb ligger foran oss, sier førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes.

(Anm: Førstestatsadvokat: Vi må lære av Varhaug-saken. – En stor og krevende jobb ligger foran oss, sier førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes. Han leder ekspertutvalget som ble nedsatt etter VGs avsløringer om psykologer og psykiatere som utnytter pasienter seksuelt. Denne uken møttes utvalget for første gang. – Mandatet vårt er å peke på svakheter i dagens regelverk, undersøke fellestrekk som kan indikere systemsvikt og komme med forslag for å trygge pasientsikkerheten, sier førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes. VG har tidligere avslørt hvordan psykolog Sverre Varhaug begikk overgrep mot pasienter i mer enn tre tiår. VG avslørte også at minst 42 psykiatere og psykologer har de siste 15 årene mistet autorisasjonen for å ha krysset grensen seksuelt med pasienter. (vg.no 4.7.2021).)

- Varhaug-pasient: − Godt å bli tatt på alvor. – Det er bra at helseministeren tar ansvar, sier Jan, ett av ofrene i Varhaug-saken.

(Anm: Varhaug-pasient: − Godt å bli tatt på alvor. – Det er bra at helseministeren tar ansvar, sier Jan, ett av ofrene i Varhaug-saken. Helseminister Bent Høie (H) reagerer sterkt på VGs avsløringer om psykolog Sverre Varhaug, som forgrep seg mot pasienter i mer enn tre tiår – uten at noen greide å stoppe ham. Helse- og omsorgsdepartementet setter nå sammen en ekstern ekspertgruppe som skal gjennomgå hele Varhaug-saken. I tillegg skal gruppen undersøke hvordan saker om overgrep i helsetjenesten er blitt håndtert de siste ti årene. Også Varhaugs ofre skal bli hørt i arbeidet, lover Høie. (vg.no 13.5.2021).)

- Helseministeren: Egen gruppe skal gjennomgå Varhaug-saken.

(Anm: Helseministeren: Egen gruppe skal gjennomgå Varhaug-saken. Helseminister Bent Høie (H) vil ettergå virksomheten til psykolog Sverre Varhaug etter VGs avsløringer. Nå henter han inn eksperter som skal gjennomgå hele saken. – På vegne av helsetjenesten vil jeg beklage overfor ofre og pårørende for det de er blitt utsatt for, sier Bent Høie (H) til VG. Helseministeren reagerer sterkt på VGs avsløringer om psykolog Sverre Varhaug som forgrep seg mot pasienter i mer enn tre tiår – uten at noen greide å stoppe ham. Hans departement jobber nå med å sette sammen en ekstern ekspertgruppe som skal gjennomgå Varhaug-saken etter VGs avsløringer. (vg.no 11.5.2021).)

- Professor om Varhaug-saken: − Altfor enkelt å si at «dette er vi ferdige med».

(Anm: Professor om Varhaug-saken: − Altfor enkelt å si at «dette er vi ferdige med». Moralen må vinne over jussen, mener professor Stig Berge Matthiesen om Varhaug-saken. – Jeg tror en offentlig unnskyldning og et symbolsk erstatningsbeløp ville hjelpe på erkjennelsen av å bli hørt. Slik kan rettferdigheten skje fyllest, sier psykolog Stig Berge Matthiesen til VG. Han sikter til skadene psykologen Sverre Varhaug påførte pasienter gjennom en årrekke. Berge Matthiesen har vært medlem i det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget og er professor på BI i Bergen. VG har avslørt hvordan psykolog Sverre Varhaug manipulerte og misbrukte pasienter gjennom mer enn tre tiår. Helsevesenet henviste også pasienter til den overgrepsdømte psykologen. (vg.no 7.5.2021).)

 – Krisepsykiater om Varhaugs metode: − Det er villet ondskap. Historien om hvordan psykolog Sverre Varhaug manipulerte og misbrukte pasienter over tre tiår, sjokkerer. (- Weisæth var sakkyndig da Høyesterett i 2002 behandlet den tredje og siste saken mot Sverre Varhaug.) (- Professoren kjenner derfor saken inngående. – Jeg har aldri hørt om noen som har misbrukt faget sitt så systematisk overfor så mange over så lang tid.) (- Det er en villet ondskap.)

(Anm: Krisepsykiater om Varhaugs metode: − Det er villet ondskap. Historien om hvordan psykolog Sverre Varhaug manipulerte og misbrukte pasienter over tre tiår, sjokkerer. – Noe av det verste jeg har sett, sier professor emeritus og krisepsykiater Lars Weisæth. Weisæth har jobbet tett på mennesker i krise hele yrkeslivet. Varhaug-saken gjør dypt inntrykk: – Jeg har ikke opplevd maken. Det er den tristeste saken jeg har vært borti, sier professor emeritus Lars Weisæth. NØDVENDIG: – Denne historien fortjener å bli kjent. Som en advarsel – også utenfor landets grenser, sier professor emeritus Lars Weisæth. Lørdag fortalte pasienten Jan i VG om hvordan psykolog Sverre Varhaug utsatte ham for overgrep og manipulasjon i år etter år. Weisæth var sakkyndig da Høyesterett i 2002 behandlet den tredje og siste saken mot Sverre Varhaug. I mange år var han også psykiateren til pasienten Knut, som forteller sin historie i VGs podkast Dukkemannen. Professoren kjenner derfor saken inngående. – Jeg har aldri hørt om noen som har misbrukt faget sitt så systematisk overfor så mange over så lang tid. Det er en villet ondskap. Denne historien fortjener å bli kjent. Som en advarsel – også utenfor landets grenser. Les hvordan Sverre Varhaug forsvarte seg her. (vg.no 1.5.2021).)

- Ny lov om forretningshemmeligheter – en hensiktsmessig advokatanalyse? Er Advokatfirmaet Schjødts analyse av den nye loven om forretningshemmeligheter et hensiktsmessig bidrag til det gode offentlige innkjøp, spør artikkelforfatteren?

(Anm: Av juridisk direktør i Undervisningsbygg Oslo KF, Terje Stepaschko. Ny lov om forretningshemmeligheter – en hensiktsmessig advokatanalyse? Er Advokatfirmaet Schjødts analyse av den nye loven om forretningshemmeligheter et hensiktsmessig bidrag til det gode offentlige innkjøp, spør artikkelforfatteren? I en artikkel av 21.04.21 på Anbud365 har to advokater fra Advokatfirmaet Schjødt tatt for seg den nye loven om forretningshemmeligheter – Utgjør den nye loven om forretningshemmeligheter en trussel for det gode offentlige innkjøp? Advokatenes erfaring er at offentlige innkjøpere tilbakeholder opplysninger i langt større grad enn det er adgang til, og at det ikke foretas selvstendige vurderinger av hva som bør sladdes. Jeg er enig i at innsynsretten skal praktiseres på riktig nivå, men her er det nødvendig å supplere både oppgaveforståelse og løsningsforslag. (anbud365.no 28.4.2021).)

- Utgjør den nye loven om forretningshemmeligheter en trussel for det gode offentlige innkjøp?

(Anm: Utgjør den nye loven om forretningshemmeligheter en trussel for det gode offentlige innkjøp? Etter vårt syn bør innkjøpere rette fokus mot sin plikt til selvstendig å vurdere hvorvidt innsyn skal nektes, og tilstrebe at anskaffelsesregelverkets formål ivaretas ved at det ikke aksepteres at forhold som ikke utgjør forretningshemmeligheter unntas fra innsyn, skriver artikkelforfatterne - advokat/partner David Brambani (t.v.) og advokat Runar Bråthen i Advokatfirmaet Schjødt. (anbud365.no 21.4.2021).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ny rapport stempler Kristiansen som farlig – avfeies av forsvareren. En ny sakkyndig rapport hevder at det er stor fare for at Viggo Kristiansen vil begå nye overgrep. Advokat Arvid Sjødin mener rapporten er verdiløs og krever at Kristiansen blir løslatt så snart som mulig.

(Anm: Ny rapport stempler Kristiansen som farlig – avfeies av forsvareren. En ny sakkyndig rapport hevder at det er stor fare for at Viggo Kristiansen vil begå nye overgrep. Advokat Arvid Sjødin mener rapporten er verdiløs og krever at Kristiansen blir løslatt så snart som mulig. En rapport fra en psykologspesialist slår fast at samfunnet bør vernes mot Viggo Kristiansen. Rapporten konkluderer med at gjentakelsesfaren har økt. Rapporten er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. Den er en sentral del av sluttrapporten fra Kriminalomsorgen region øst, der det blir slått fast at Kristiansen bør få fire nye år i fengsel. Konklusjonen er at det er uklart hva slags seksuell preferanse Viggo Kristiansen har, og at han trenger lengre tid i forvaring før han kan tilbakeføres til samfunnet. Rapporten ligger nå på bordet hos statsadvokaten i Oslo. Der ligger også en kopi av kravet fra advokat Arvid Sjødin om umiddelbar løslatelse av Viggo Kristiansen. (nrk.no 16.3.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning. Flere av de skadede pasientene krever nå oppreisningserstatning fra helseforetaket.

(Anm: Feilopererte går til sak mot Sørlandet sykehus - krever erstatning. Flere av de skadede pasientene krever nå oppreisningserstatning fra helseforetaket. Det kan ende med et omfattende søksmål. – Til nå er vi åtte feilopererte som vil være med på dette, sier Finn Åge OIsen. Flere har han ikke rukket å snakke med siden han bestemte seg for å gå til sak mot Sørlandet sykehus. Olsen har stått i fronten for de mange som er skadet. Legen som har operert dem, ble overført fra Flekkefjord til Kristiansand. Han jobbet som ortoped, til tross for at han ikke var utdannet. Flere pasienter er skadet for livet. Enkelte døde etter feilbehandling. (nrk.no 8.4.2021).)

- Pasienter mente de var feiloperert - legens egen veileder ble satt til å vurdere dem. Sykehusdirektøren lovet en ny vurdering av flere hundre pasienter som ble operert av den omstridte legen ved Sørlandet sykehus. (- Overlegen som skal ha ment at det ikke var gjort noen feil, er ortoped Stein Ugland. Han var selv veileder og ansvarlig for legen som feilopererte Auestad i utgangspunktet. Men det ante ikke Auestad - ikke før NRK fortalte ham det. – Jeg fatter ikke hvordan en som er part i saken kan sitte og vurdere om det skal ha skjedd feil.)

(Anm: Pasienter mente de var feiloperert - legens egen veileder ble satt til å vurdere dem. Sykehusdirektøren lovet en ny vurdering av flere hundre pasienter som ble operert av den omstridte legen ved Sørlandet sykehus. Jobben fikk overlegen som selv hadde ansvaret for legen mens han feilopererte. – Dette er jo fullstendig bukken og havresekken, sier Svein Are Auestad. Han er en av de fire hundre pasientene som krevde en ny vurdering etter å ha blitt operert av legen som ble overført til Kristiansand etter feiloperasjoner i Flekkefjord. Her skulle legen bli utdannet til ortoped. Møtet Auestad kom til i Kristiansand, ble vondt. – Der satt denne overlegen og «messa» i en halvtime om min sak. Han påsto at ikke det var gjort feil under operasjonen. Overlegen som skal ha ment at det ikke var gjort noen feil, er ortoped Stein Ugland. Han var selv veileder og ansvarlig for legen som feilopererte Auestad i utgangspunktet. Men det ante ikke Auestad - ikke før NRK fortalte ham det. – Jeg fatter ikke hvordan en som er part i saken kan sitte og vurdere om det skal ha skjedd feil. (nrk.no 17.2.2021).)

- Ett år senere sier den sakkyndige at han må ha husket feil i retten.

(Anm: Ett år senere sier den sakkyndige at han må ha husket feil i retten. I 2019 fortalte en av landets mest anerkjente medisinske sakkyndige i lagmannsretten at han var til stede under en likundersøkelse, i forbindelse med et barnedrap. Nå viser det seg at han aldri var der. En septemberdag i 2006 døde 13 måneder gamle Martine på Rikshospitalet i Oslo av alvorlige hodeskader. Den 2. februar 2020 fortalte TV 2 om hvordan Martines dagmamma, Rita, ble dømt for å ha drept Martine hele 12 og et halvt år senere. Nå er saken under behandling hos Gjenopptakelseskommisjonen. (tv2.no 31.3.2021).)

- Bevisfremleggelse og sakkyndigrapporter – en replikk. Domstolene bør ikke på generelt grunnlag være «tilbakeholdne» med å etterkomme bevisprovokasjoner relatert til den sakkyndiges underlagsmateriale. (- BAHR-advokatene og vi er neppe særlig uenige om edisjonsreglenes innhold. Vi er derimot uenige om at domstolene, på generelt grunnlag, bør være tilbakeholdne med å etterkomme bevisprovokasjoner relatert til den sakkyndiges underlagsmateriale.) (- I Advokatbladet 17. november 2020 tok våre kolleger til orde for at ordinære domstoler kan lære av internasjonal voldgift for å effektivisere saksforberedelsene. Dette gjelder også sakkyndigrapporter.)

(Anm: Bevisfremleggelse og sakkyndigrapporter – en replikk. Domstolene bør ikke på generelt grunnlag være «tilbakeholdne» med å etterkomme bevisprovokasjoner relatert til den sakkyndiges underlagsmateriale. Sakkyndigrapportens underlagsmateriale er omfattet av tvistelovens edisjonsplikt. Om slikt materiale «kan ha betydning», beror imidlertid på transparensen rundt den partsoppnevnte sakkyndiges mandat, faktumgrunnlag og uavhengighet. Advokatene Øystein Bremset og Martin Aspaas har i Rett24 8. januar 2021 (som et tilsvar på vår kommentar av 30. desember 2020) riktig fremhevet at det er forskjell mellom de faglige vurderingene en sakkyndig har gjort, og det som omtales som ordinære bevis – før følgende relevante spørsmål stilles: «Hvilken bevisverdi [har] den forutgående korrespondansen mellom en part og en sakkyndig […] for retten? Hva er det denne korrespondansen skal oppklare for dommeren som spørsmål til den sakkyndige i retten ikke kan oppklare?» Tilbakeholdenhet? Deres konklusjon er at domstolene bør være tilbakeholdne med å etterkomme bevisprovokasjoner som gjelder omfattende dokumentmengder knyttet til tilblivelsen av sakkyndigrapporter. BAHR-advokatene og vi er neppe særlig uenige om edisjonsreglenes innhold. Vi er derimot uenige om at domstolene, på generelt grunnlag, bør være tilbakeholdne med å etterkomme bevisprovokasjoner relatert til den sakkyndiges underlagsmateriale. Etter vårt syn bør det være adgang til å «titte den andre part i kortene» hvis det er nødvendig for å få klarhet i bl.a. følgende viktige forhold: 1. hvilket mandat har den sakkyndige fått (om noe) 2. hvilken dokumentasjon bygger den sakkyndige sine konklusjoner på, og 3. er den sakkyndige tilstrekkelig uavhengig sin oppdragsgiver? Det hjelper lite at det under hovedforhandlingen er adgang til å stille spørsmål om dette. (rett24.no 14.1.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vil utfordre «det hellige muntlighetsprinsippet». (– Vil bedre rettssikkerheten.) (- Han omtaler dagens system i norske rettssaker som et rør der det kastes inn masse unødvendig søppel.)

(Anm: Vil utfordre «det hellige muntlighetsprinsippet». Mindre muntlighet og større grad av saksforberedelser i forkant kan ifølge tre Wiersholm-advokater gi langt høyere kvalitet på dommene og bedre rettssikkerhet for partene. Olav Fr. Perland, Bettina Banoun og Stephan L. Jervell er partnere og eksperter på hvert sitt fagfelt i Wiersholm. Til tross for at de arbeider med ulike områder, er de skjønt enige om at Domstolkommisjonens nye forslag i NOU-en «Den tredje statsmakt» om å effektivisere og styrke saksforberedelsene før sakene skal opp i retten, er en god idé. De tre tar nå til orde for at det blir innført en aktivt dommerstyrt saksforberedelse, og at norske domstoler går bort fra muntlighetsprinsippet og heller innfører en strukturert bruk av skriftlige innlegg. (aftenposten.no 19.11.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Compliance skal gjøre vondt. Compliance er en moderne amerikansk variant av dusøren Wanted Dead or Alive fra det Ville Vesten. (- Etterlevelse.)

(Anm: – Compliance skal gjøre vondt. Compliance er en moderne amerikansk variant av dusøren Wanted Dead or Alive fra det Ville Vesten. Og compliance skal gjøre litt vondt. Det sier Norges beste advokat på feltet, Jan Fougner fra Wiersholm til Anine Kierulf i en ny episode av Takk og Lov. En av forretningsjussens vanligste områder er også en av de mest mystiske. – Snurr forklaring! – Compliance er en amerikansk oppfinnelse. Det forklarer Wiersholm-partner Jan Fougner på besøk hos Anine Kierulfs podkast-studio. Dit har han ønsket seg siden han hørte første episode, sier han. (…) Etterlevelse Like enkelt er ikke begrepet «compliance». – Det er mange intelligente folk som ikke forstår hva compliance er, sier Fougner. For det betyr å etterleve regler. Og å bygge et system for å få folk til å følge regler. – Det er jo ikke sånn at vi følger regler, bare fordi det finnes en regel, sier Fougner. Selv om det i blant kan virke sånn i Norge, ni måneder inn i korona. (juridika.no 5.3.2021).)

- Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. (- NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget.) (- Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra.) (- Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett.) (- Sakkyndige uenige.)

(Anm: Ellen fikk livet snudd på hodet - har kjempet for erstatning i ti år. Ellen Martein (49) kjemper for erstatning etter ulykken på jobben for ti år siden. Hun er ikke alene. Tall fra Lovdata viser at nær 500 saker har versert i rettssystemet i årevis. (…) Livet endra seg totalt. Nå sitter hun i rullestol store deler av dagen. – Det er fordi jeg bruker så mye energi på å komme meg fra a til b. Dessuten har jeg behov for å hvile nakken og høyre arm og venstre bein, forklarer hun. (…) NRK har vært i kontakt med Finans Norge, Arbeidstilsynet og SSB - ingen av dem fører en oversikt over omfanget. Men NRKs egen gjennomgang av tall hentet i Lovdata viser at nærmere 500 yrkesskadesaker har versert i rettssystemet de siste ti åra. Nær 300 saker har gått videre til lagmannsretten og noen få helt til høyesterett. (…) Sakkyndige uenige På begge sider er det i denne rettsinstansen oppnevnt flere sakkyndige enn i tingretten, der Martein tapte. Gjensidige har engasjert to spesialister i medisin, Ellen Martein har tre. (nrk.no 17.11.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Psykiatere, psykologer eller begge deler? Strafferettsjuristers begrunnelser for valg av rettspsykiatrisk sakkyndige. (- Det er derfor mulig at utviklingen vil gå i retning av at det etterspørres spesifikk kompetanse fremfor hvilken profesjon som utfører den.)

(Anm: Av Maren Graff og Pål Grøndahl. Psykiatere, psykologer eller begge deler? Strafferettsjuristers begrunnelser for valg av rettspsykiatrisk sakkyndige. Sammendrag I Norge foretar psykiatere og psykologspesialister rettspsykiatriske observasjoner for retten. Tidligere studier har vist at strafferettsjurister foretrekker psykiatere i denne rollen. Men studiene har i liten grad undersøkt hvorfor juristene har denne preferansen. (…) Psykiaterne ble ansett som mer erfarne, tydeligere og mer selvsikre. Psykologer ble sett på som en gruppe som kan gi nyttig tilleggskompetanse i en del tilfeller, særlig ved evneutredninger. Mye tyder likevel på at psykologer i økende grad er på vei inn i strafferettspsykiatrien, og flere jurister vil få kunnskap om deres kompetanse. Det er derfor mulig at utviklingen vil gå i retning av at det etterspørres spesifikk kompetanse fremfor hvilken profesjon som utfører den. Lov og Rett 06 / 2018 (Volum 57) Side: 347-358.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- CATHRINE OG THOMAS BLE FRATATT BARNA OG KASTET PÅ GLATTCELLE: – Jeg åpnet døra, og plutselig sto det seks sivile politi der.

(Anm: CATHRINE OG THOMAS BLE FRATATT BARNA OG KASTET PÅ GLATTCELLE: – Jeg åpnet døra, og plutselig sto det seks sivile politi der. I tre år satt barna i fosterhjem, før foreldrene beviste sin uskyld og vant dem tilbake. Nå viser en ny rapport at flere «shaken baby»-dommer kan være feil. (tv2.no 6.10.2020).)  

- Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. (- 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.)

(Anm: Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo., Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett. Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker. Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen.

(Anm: Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker. Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen. En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004–2015. De har konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha filleristet barna sine. Mye av grunnen er at de sakkyndige kan ha tatt feil av de medisinske bevisene, ifølge forskerne. De mener hodeskadene til flere av spedbarna kan være medfødt. – Dette er en alvorlig sak, sier advokat Marius Dietrichson til NRK. Dietrichson er leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han er tydelig på at rapporten bør få konsekvenser. (nrk.no 9.10.2020).)

- Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet. En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. (- UNDERSØKER SKADER PÅ BARN: Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har undersøkt mange barn her i obduksjonssalen ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo.)

(Anm: Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet. En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. Han mener den er ubalansert og faglig svak. En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 saker der foreldrene har vært tiltalt for å ha filleristet barna sine. Forskergruppen sår tvil om bevisene som har blitt brukt, og mener flere kan være feilaktig dømt for barnemishandling.
De mener at det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, om hodeskadene til spedbarna.
Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er kritisk til rapporten. Han ble sjokkert da han leste den for første gang. (nrk.no 6.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Mishandlet eller syk?

(Anm: Aslak Syse professor emeritus professor emeritus Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Ulf Stridbeck professor emeritus Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Knut Wester professor emeritus Klinisk institutt 1 Universitetet i Bergen. Mishandlet eller syk? Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. (aftenposten.no 5.10.2020).)

- Professor i retten: – Stoffskiftesykdom kan føre til psykose. 22-åringen drepte 84-åringen på en grusom måte. Den unge kvinnen var i psykose, noe rettens sakkyndige kobler direkte til at hun hadde ekstremt lavt stoffskifte. (– Har man et stoffskifte som er litt for lavt, vil de aller fleste ikke merke noe som helst. I den andre enden av skalaen kan man bli helt utslått og sågar komatøs, sier Rolf Jorde, professor ved UiT Norges arktiske universitet til NRK.)

(Anm: Professor i retten: – Stoffskiftesykdom kan føre til psykose. 22-åringen drepte 84-åringen på en grusom måte. Den unge kvinnen var i psykose, noe rettens sakkyndige kobler direkte til at hun hadde ekstremt lavt stoffskifte. – Har man et stoffskifte som er litt for lavt, vil de aller fleste ikke merke noe som helst. I den andre enden av skalaen kan man bli helt utslått og sågar komatøs, sier Rolf Jorde, professor ved UiT Norges arktiske universitet til NRK. Han var sakkyndig i en drapssak som mandag og tirsdag gikk for Senja tingrett. En 22 år gammel kvinne var tiltalt for å ha drept en 84 år gammel kvinne i Lenvik i Troms, på bestialsk vis. Så brutalt at offeret etter drapet var ugjenkjennelig. – Dette er en voldsutøvelse som langt over overskrider det som er nødvendig for å ta livet av noen, sa aktor Hugo Henstein til NRK etter rettssaken. Mye av mishandlingen foregikk mens offeret ennå var i live. Kvinnens forsvarer Ulf Hansen sa i sin avsluttende prosedyre at saken er en av de styggeste drapssakene noen gang for denne domstolen. Da den unge kvinnen kom på psykiatrisk sykehus etter drapet, hadde hun det som i retten ble omtalt som et «ekstremt lavt stoffskifte». (nrk.no 22.11.2018).)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten. I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch.

(Anm: Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten. I dag gjennomgår ikke sakkyndigrapporter i foreldretvist-saker en uavhengig vurdering. Det bør de, mener leder for Barnesakkyndig kommisjon, Katrin Koch. (…) – I dag er det ingen uavhengig, faglig vurdering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvistsakene, påpeker Koch. – En slik kvalitetsvurdering vil være et sikkerhetsnett både for de sakkyndige, for foreldre og barn og for domstolene når beslutninger i slike saker tas. Hun leder Barnesakkyndig kommisjon som vurderer alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker før de kan brukes som grunnlag for beslutninger etter barnevernsloven. (aftenposten.no 13.6.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Einar Greve ut mot sakkyndig vitne i en pause: – Jeg synes opptrinnet var ubehagelig.

(Anm: Einar Greve ut mot sakkyndig vitne i en pause: – Jeg synes opptrinnet var ubehagelig. Rettsmedisiner Lars Uhlin-Hansen sier han aldri har opplevd noe lignende i løpet av sine 25 år som sakkyndig. Rettsmedisiner Lars Uhlin-Hansen reagerte kraftig på antydninger fra Einar Greve (bildet) om at han ikke var upartisk i sin rolle som sakkyndig vitne. Uhlin-Hansen er engasjert av tiltalte Christian Eidem. (dn.no 3.9.2019).)

- Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (- Oslo tingrett har over lang tid vært bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet.)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

- Skjulte bånd. Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin.

(Anm: Skjulte bånd. Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet. – Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt. I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes. (…) – Sakkyndig var ensidig negativ Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse. Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten. (nrk.no 22.4.2014).)

– Psykologisk sakkyndig brøt loven. Det får ingen konsekvenser. Ingen faglig kontroll av kvaliteten på sakkyndigrapporter i barnefordelingssaker. (- Den sakkyndige psykologens erklæring er i strid med kravene i loven til nøyaktighet og objektivitet, fastslår Fylkesmannen i det aktuelle fylket.) (- Systemet beskytter seg selv - Det er vondt å ta innover seg, på tross av all dokumentasjon som foreligger, at psykologen får fortsette som før, sier faren som sendte inn klagen.)

(Anm: Psykologisk sakkyndig brøt loven. Det får ingen konsekvenser. Ingen faglig kontroll av kvaliteten på sakkyndigrapporter i barnefordelingssaker. Den sakkyndige psykologens erklæring er i strid med kravene i loven til nøyaktighet og objektivitet, fastslår Fylkesmannen i det aktuelle fylket. I juni skrev Aftenposten om en far som gikk til rettssak for å få hovedomsorgen for datteren i en barnefordelingssak. Moren hadde bestemt seg for å flytte til en annen by med datteren. Den sakkyndige psykologen konkluderte med at jenta burde bo fast hos moren, til tross for at hun karakteriserte henne som «følelsesmessig ustabil». Psykologen kom med en del bemerkninger i rapporten om farens personlighet som han reagerte sterkt på. «Han fremstår som sær og litt selvopptatt (narsissistiske trekk)», skriver hun. Videre at han «gjennom sin selvsentrerte personlighet ikke evner å ta andres perspektiv i tilstrekkelig grad.» Og: «Det er vanskelig å forutse hvilken betydning det kan få for barnet om hun vokser opp med far som hovedforsørger, men det er min antagelse at det på sikt vil oppleves som tomt.» (…) - Systemet beskytter seg selv - Det er vondt å ta innover seg, på tross av all dokumentasjon som foreligger, at psykologen får fortsette som før, sier faren som sendte inn klagen. - Det virker som om systemet er mer opptatt av å beskytte seg selv enn å finne trygge løsninger for barna våre. De færreste har ork til å ta opp kampen. Det er en årelang prosess som nesten sliter deg ut, sier han. Den sakkyndige psykologen ønsker ikke å kommentere Fylkesmannens konklusjon. (...) Hvert år kommer 2600 saker inn til norske tingretter etter barneloven fordi foreldre er i konflikt. Vurderingene til de psykologisk sakkyndige spiller en avgjørende rolle for hvem som vinner foreldretvistene. Men det er ingen faglig kontroll av kvaliteten på sakkyndigrapporter i barnefordelingssaker slik det er i barnevernssaker, som skal gjennomgås av Barnesakkyndig kommisjon. Oslo tingrett har over lang tid vært bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet. De sendte sendt brev til Domstolsadministrasjonen og Barne- og likestillingsdepartementet om saken i våres, og fikk støtte fra flere andre tingretter i landet som har samme erfaring. (...) Mottok cirka 10 klager i fjor Fylkesmannen i det aktuelle fylket mottok i fjor cirka ti klager på sakkyndig arbeid utført av psykologer i forbindelse med foreldretvister og barnevernssaker. (aftenposten.no 27.9.2018).)

- Slik får tv-verden se barnevernet: «Norges skjulte skandale». BBC: - Mer støy om barnevernssaker i Norge enn andre land. (- «Norway's silent scandal».) (- Vi skjønner at mange som er berørt av psykiaterens vurderinger gjennom åra, reagerer på at de ikke får sine saker belyst på nytt.)

(Anm: Slik får tv-verden se barnevernet: «Norges skjulte skandale». BBC: - Mer støy om barnevernssaker i Norge enn andre land. Fra lørdag får millioner av tv-seere over hele kloden se en halvtimes dokumentar på BBC World om norsk barnevern: «Norway's silent scandal». Oversatt til norsk: Norges stille/ufortalte skandale. I forhåndsomtalen av programmet går et av verdens mest vidtrekkende kringkastingsselskap enda lengre: «Norway's hidden scandal» - Norges skjulte skandale. Radio- og podkastversjonen av søkelyset på norsk barnevern ligger ute på BBCs hjemmeside. Tiltalen og rettssaken i Oslo tingrett i april i år mot en norsk psykiater med barnevernssaker som spesialitet, går som en rød tråd gjennom programmet. Så hvorfor programtittelen «stille» eller «skjult skandale»? - Vi skjønner at mange som er berørt av psykiaterens vurderinger gjennom åra, reagerer på at de ikke får sine saker belyst på nytt. Det undrer vi oss også over, sier programskaperen, BBCs rutinerte journalist Tim Whewell, til Dagbladet. (…) Flere involverte fagfolk er intervjuet av BBC, blant dem tidligere barneombud Reidar Hjermann, psykolog og sexolog Thore Langfeldt og psykologspesialist Katrin Koch. Hun er leder i statlig oppnevnte Barnesakkyndig kommisjon, som skal kontrollere at andre psykologer og spesialister har gjort sin jobber i hver enkelt barnevernssak på korrekt måte. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

- Psykiater dømt for overgrepsbilder - ber om å slippe fengsel. Innrømmer straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder.

(Anm: Psykiater dømt for overgrepsbilder - ber om å slippe fengsel. Innrømmer straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder. Den kjente psykiateren med barnevernsaker som ett av sine spesialfelt, ble i april i år dømt til 22 måneders ubetinget fengsel for å ha lastet ned enorme mengder overgrepsmateriale med barn gjennom nærmere 20 år. Han innrømmet straffskyld for oppbevaring av 4000 timer ulovlig videomateriale og rundt 200 000 ulovlige bilder. Nå ber han om 12 måneders samfunnstraff og 60 dager i fengsel - 20 måneder kortere fengselsoning enn dommen i Oslo tingrett. Dommen over anken på straffutmålingen kommer neste fredag.  I Borgarting lagmannsrett torsdag ba mannen om å slippe å sitte i fengsel i mer enn to måneder av hensyn til sine to mindreårige barn, som han er eneforsørger for. (dagbladet.no 15.11.2018).)

- Psykiater fikk redusert straff for besittelse av overgrepsmateriale. En psykiater og sakkyndig i barnevernssaker har i lagmannsretten fått redusert straffen for besittelse av store mengder overgrepsbilder og -filmer av barn.

(Anm: Psykiater fikk redusert straff for besittelse av overgrepsmateriale. En psykiater og sakkyndig i barnevernssaker har i lagmannsretten fått redusert straffen for besittelse av store mengder overgrepsbilder og -filmer av barn. Psykiateren i 50-årene ble pågrepet av politiet i januar i fjor, skriver NRK. Det ble avdekket at han over 20 år har oppbevart over 190.000 overgrepsbilder og rundt 12.000 videofilmer med en samlet spilletid på 4.000 timer. Mannen ble i Oslo tingrett i fjor dømt til fengsel i ett år og ti måneder, men han anket straffeutmålingen til Borgarting lagmannsrett. Han ba om å bli idømt samfunnsstraff eventuelt i kombinasjon med en kortere fengselsstraff, noe han begrunnet med at han er eneforsørger for to små barn. (…) Retten skriver at psykiateren medvirket til å lette politiets arbeid og at han avga en fullstendig tilståelse, og at han for dette er gitt en tilståelsesrabatt på mellom 15 og 20 prosent. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Psykiater dømt til 22 måneders fengsel for overgrepsbilder av barn. Jobbet selv med barnevernsaker i Oslo og Akershus.

(Anm: Psykiater dømt til 22 måneders fengsel for overgrepsbilder av barn. Jobbet selv med barnevernsaker i Oslo og Akershus. (Dagbladet): Psykiateren som ble pågrepet i fjor vinter etter tips fra internasjonalt politi i Sveits, er i Oslo tingrett dømt til ubetinget fengsel i ett år og 10 måneder for nedlasting, oppbevaring og deling av enorme mengder overgrepsbilder og - video av barn. Tingretten fulgte påstanden fra aktor, politiadvokat Hilde Hermanrud Strand. (…) ville ha en fengselsstraff over to år. Retten er enig om at straff i frihet vil være i konflikt med den alminnelige rettsoppfatningen og lovens formål om å beskytte barn mot forholdene som tiltalen i denne saken beskriver. (dagbladet.no 24.4.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Mener sakene til dømt barnevernspsykiater bør sjekkes på nytt.

(Anm: Mener sakene til dømt barnevernspsykiater bør sjekkes på nytt. Lederen for barnesakkyndig kommisjon mener barnevernet bør gå gjennom sakene til en sakkyndig psykiater som er dømt for å ha lastet ned overgrepsmateriale. Norsk barnevern blir refset i den ferske BBC-dokumentaren «Norways hidden scandal». I dokumentaren intervjues norske foreldre som mener de er utsatt for ødeleggende vurderinger av den dømte barnevernspsykiateren, ifølge Aftenposten. (vg.no 10.8.2018).)

(Anm: Barnesakkyndig kommisjon. Barnesakkyndig kommisjon ble opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. (sivilrett.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: – Barnevernet bør se på sakene på nytt, mener kommisjonsleder. Den erfarne psykiateren var med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine. Samtidig lastet han ned store mengder overgrepsbilder. (aftenposten.no 10.8.2018).)

- Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt.

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: Kommunene bes vurdere å undersøke barnevernssakene på nytt. Barne- og likestillingsdepartementet oppfordrer nå kommunene til å undersøke om dømt psykiater er benyttet som sakkyndig i barnevernssaker og om disse sakene bør vurderes på nytt. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) avslo å uttale seg om barnevernssaker der den dømte psykiateren var sakkyndig. Nå ønsker departementet hennes at Helsetilsynet skal planlegge hvordan kommunene skal følge opp sakene. (aftenposten.no 14.9.2018).)

- Vil ikke vurdere barnevernssaker på nytt. Helsetilsynet har nå gransket 26 sakkyndigrapporter fra en psykiater som er dømt for nedlastning av overgrepsmateriale.

(Anm: Vil ikke vurdere barnevernssaker på nytt. Helsetilsynet har nå gransket 26 sakkyndigrapporter fra en psykiater som er dømt for nedlastning av overgrepsmateriale. Og det er ikke funnet grunn til å vurdere noen av barnevernssakene på nytt, skriver Aftenposten. Psykiateren ble i april i fjor dømt til 22 måneders fengsel og mistet sin autorisasjon som lege. Vedkommende vare med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine ved å skrive sakkyndigrapporter for barnevernet. (p4.no 29.7.2019).)

(Anm: Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: – Barnevernet bør se på sakene på nytt, mener kommisjonsleder. Den erfarne psykiateren var med på å bestemme om foreldre fikk beholde barna sine. Samtidig lastet han ned store mengder overgrepsbilder. (aftenposten.no 10.8.2018).)

- Barnepsykiater tiltalt for å ha oppbevart 200 000 overgrepsbilder. Mann i 50-årene tiltalt for besittelse av store mengder overgrepsbilder av barn.

(Anm: Barnepsykiater tiltalt for å ha oppbevart 200 000 overgrepsbilder. Mann i 50-årene tiltalt for besittelse av store mengder overgrepsbilder av barn. Ifølge kanalen er mannen tiltalt for å i en tjueårsperiode ha hatt befatning det aktuelle materialet. Dette skal omfatte nesten 200 000 overgrepsbilder, samt over 12 000 videoer som enten seksualiserer barn, eller viser seksuelle overgrep. - Grovheten er etter vår oppfatning et skjerpende moment. I tillegg er det spesielt at tiltale har arbeidet som barne- og ungdomspsykiater, samtidig som det straffbare forholdet har pågått, sier politiadvokat Jens Johannes Andenæs ved Oslo politidistrikt til NRK. Kanalen har kontaktet psykiaterens forsvarer, Heidi Ysen, uten å få noen kommentar angående saken. Mannen er, etter det NRK får opplyst, fratatt sin autorisasjon som lege på ubestemt tid. VG skriver at norsk politi ble tipset av sveitsiske etterforskere angående mannen, som nå er tiltalt. De overvåket trafikk på en fildelingstjeneste der overgrepsmateriale utveksles da de oppdaget en norsk IP-adresse. (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Legen som sakkyndig. Leger benyttes ofte som sakkyndige overfor forvaltning, tilsynsmyndigheter og domstoler. Hvilke krav stiller helsepersonelloven til rollen som sakkyndig, og hvilke avveininger må gjøres i de tilfeller legen både er behandler og sakkyndig? Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde.

(Anm: Legen som sakkyndig. Leger benyttes ofte som sakkyndige overfor forvaltning, tilsynsmyndigheter og domstoler. Hvilke krav stiller helsepersonelloven til rollen som sakkyndig, og hvilke avveininger må gjøres i de tilfeller legen både er behandler og sakkyndig? Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde (1). Dette gjelder politi og påtalemyndighet, trygdemyndigheter, tilsyn, departement, fylkeskommuner og domstoler. I denne artikkelen redegjøres det for de krav helsepersonelloven stiller til rollen som sakkyndig, blant annet hvordan legen må skille mellom rollen som pasientbehandler og som sakkyndig for annen oppdragsgiver. Domstolenes bruk av sakkyndige vil bli særskilt omtalt i en egen artikkel (2) Tidsskr Nor Legeforen 2004 124:1270-1.)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Informasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. (- Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave.)

(Anm: Av Karoline Kilvær. MatthiesenInformasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. Sammendrag Artikkelen belyser hvordan krav om pasientskadeerstatning blir vurdert når pasienten anfører å ha blitt påført en pasientskade som følge av informasjonssvikt. Fremstillingen konsentreres særlig om kravet til faktisk årsakssammenheng, og vurderingen av om det kan konstateres et hypotetisk samtykke fra pasienten til den aktuelle behandlingen dersom man «tenker bort» informasjonssvikten, i tråd med betingelseslæren. Sett i lys av at pasientens rettigheter har blitt betydelig styrket gjennom lovbestemte krav til informasjon og gyldig samtykke før medisinsk behandling, er det grunn til å problematisere om vurderingen av hypotetisk samtykke er egnet til å ivareta de nevnte rettighetene på en tilstrekkelig god måte. Artikkelen presenterer og analyserer en rekke vedtak fra Pasientskadenemnda/Helseklage. Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 37-64.)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar.

(Anm: Av Trude Mørtvedt. Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar. Sammendrag Artikkelen er en kommentar til artikkelen advokat Tom Sørum har skrevet – Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer. Den sier noe om hvem NPE er, og hva som er organets samfunnsoppgave. Videre gis det et innblikk i hvordan NPE jobber med medisinsk sakkyndighet under ansvarsutredningen og når erstatningen skal utmåles. Den omhandler også utformingen og innholdet i mandater, kvaliteten på sakkyndige vurderinger og medisinsk kompetanse. Det er gitt utdypende forklaringer om fastsettelse av medisinsk invaliditetsgrad (VMI) og bruk av intern invaliditetstabell. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 65-69.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.

(Anm: Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson. (…) Denne foreldretvistsaken er sett gjennom øynene til en far som i likhet med mange menn opplever seg urettferdig behandlet i rettsapparatet. Han mener en sakkyndig psykolog har gitt et skjevt og usant bilde av ham som omsorgsperson, noe som har fått store konsekvenser for ham og datteren. Oslo tingrett mener enkelte barnefaglig sakkyndige holder for dårlig kvalitet. Samtidig er dommerne helt avhengige av deres vurderinger. (aftenposten.no 9.6.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Advokatens «nei-liste» over barnefaglig sakkyndige inneholder 13–14 navn. – Jeg kjenner til flere barnefaglig sakkyndige jeg absolutt ikke ønsker i en rettssak der jeg representerer mor eller far, sier advokat Thea Totland.

(Anm: Advokatens «nei-liste» over barnefaglig sakkyndige inneholder 13–14 navn. – Jeg kjenner til flere barnefaglig sakkyndige jeg absolutt ikke ønsker i en rettssak der jeg representerer mor eller far, sier advokat Thea Totland. – De sakkyndige jeg absolutt ikke vil ha i en sak der jeg er prosessfullmektig, er ofte veldig bombastiske, sier advokat Thea Totland. (…) Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. - Faren vil advare andre foreldre: Psykologen vurderte ham som sær og selvsentrert. Moren fikk hovedomsorgen. Både dommere ved Oslo tingrett og Norsk Psykologforening mener det finnes enkelte barnefaglig sakkyndige som ikke holder god nok kvalitet til å gjøre en tilfredsstillende jobb. Det er 80 psykologisk sakkyndige i Oslo og Akershus som står på listen som sakkyndige velges fra, 232 for landet totalt. (aftenposten.no 12.6.2018).)

– Arbeidet som utføres av enkelte barnefaglig sakkyndige holder ikke tilstrekkelig kvalitet, sier dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett.

(Anm: (...) «Ofte er de mest anerkjente sakkyndige psykologene opptatt. Da må man finne andre på listen.» – Vi dommere er helt avhengige av de sakkyndiges faglige vurderinger for å få belyst saken, sier leder av Barnerettsgruppen ved Oslo tingrett, tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen. – Arbeidet som utføres av enkelte barnefaglig sakkyndige holder ikke tilstrekkelig kvalitet, sier dommer Hanne Signe Nymoen ved Oslo tingrett. Oslo tingrett har over lang tid vært bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet. De har sendt brev til Domstolsadministrasjonen og Barne- og likestillingsdepartementet om saken. – Ut over at de sakkyndige har gjennomført utdanningsprogrammet og følger kravene som er satt for fortsatt å stå på listen, skjer det ingen løpende kvalitetssikring av arbeidet som utføres, sier leder av Barnerettsgruppen ved Oslo tingrett, tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen. Listen – eller Register over sakkyndige i barne- og familiesaker – administreres og oppdateres av Norsk Psykologforening på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet. (aftenposten.no 9.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Professoralt maktmisbruk. Makt. Maktmisbruk blant ledere skaper kulturer med aksept for maktmisbruk.

(Anm: Professoralt maktmisbruk. Makt. Maktmisbruk blant ledere skaper kulturer med aksept for maktmisbruk. Vi trenger ledere som kan stå på egne bein, uten allianser bygget på frykt og forfordeling av goder, skriver professor Anne Birgitta Nilsen ved OsloMet. (khrono.no 5.2.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Vi må snakke mer om maktmisbruk. Professor Anne Birgitta Nilsen har fått mye respons etter at hun skrev kronikken «Professoralt maktmisbruk» på Khrono. (khrono.no 15.2.2018).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem.

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (bokkilden.no Utgitt: 2018).)

(Anm: Operation InfeKtion. Meet the KGB Spies Who Invented Fake News. (nytimes.com).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).

- NEMDLEDER I UNE TRAKK SEG ETTER KLAGE I LEILA-SAKEN. Da UNE skulle undersøke om de gjorde feil da Leila Bayat (38) ble utvist og pisket i Iran, satte de samme nemdleder som gjorde uvisningsvedtaket på saken.

(Anm: Nemdleder i UNE trakk seg etter klage i Leila-saken. Da UNE skulle undersøke om de gjorde feil da Leila Bayat (38) ble utvist og pisket i Iran, satte de samme nemdleder som gjorde uvisningsvedtaket på saken. Da Leila kom tilbake til Norge 13. oktober i fjor etter en hemmelig operasjon, lovet Utlendingsnemda en grundig gjennomgang av saksbehandlingen. (…) Nemdlederen som skulle gjennomgå saken på nytt, viste seg å være samme person som gjorde det opprinnerlige vedtaket om å utvise Leila, og senere tok stilling til flere omgjøringsbegjæringer. – UNE tok klagen vår på stort alvor og konklusjonen var at nemdleder måtte fjernes fra saken, sier Kløvfjell. Etter det TV 2 får opplyst, valgte nemdlederen selv å trekke seg etter reaksjonene fra Leilas advokater. (…) Bildene gransket av rettsmedisinere TV 2 viste 20. september i fjor en rekke private bilder og videoer Leila Bayat fikk tatt for å dokumentere at hun ble pisket i Teheran, som straff for at hun hadde drukket alkohol. (…) – UNE har oversendt dette materialet til til Rettsmedisinsk institutt, som har vurdert det og konkludert. Slik vi ser det er konklusjonen i tråd med Leilas forklaring, sier Kløvfjell. (tv2.no 19.2.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Regjeringsadvokaten hevdet i retten at professor VAR DØD. (- Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder».)

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. (- Det har vært en stri uke for stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget.) (- Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).) (- Hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer.)

(Anm: Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. Stortingets presidentskap publiserte et forslag om ny styreleder for Stortingets uavhengig organ for menneskerettigheter. Så trakk de det tilbake. Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget. (…) Foreslo ny styreleder Men i forrige uke var det enda en sak som ikke gikk helt på skinner for presidentskapet på Stortinget. (…) Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det omtalte Aftenposten i helgen. (…) Storm av protester Men da forslaget om ny styreleder nådde offentligheten, kom det kraftige reaksjoner. En av dem som reagerte, var jusprofessor Mads Andenæs: – Jeg fikk høre at Therese Steen allerede var valgt. Hun er en meget dyktig jurist som nå er lagdommer. Men hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer. Det ville være uheldig for NIM å ha en styreleder som ville kunne komme på kant med sivilsamfunnet, sier jusprofessoren til VG. Andenæs forteller at han fredag i forrige uke tok kontakt med flere av organisasjonene som arbeider med menneskerettigheter, og med flere stortingsrepresentanter: – Jeg fikk inntrykk av at presidentskapet ikke hadde testet forslaget med flere av partigruppene. Men jeg er sikker på at andre reagerte som meg og tok kontakt inn mot Stortinget, sier Mads Andenæs. (vg.no 14.12.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i - Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Erklæringer fra sakkyndig i Seroxat-saken. (…) Det kan for øvrig reises habilitetsspørsmål vedrørende de sakkyndige erklæringene. For eksempel ble det etter at saken var behandlet i tingretten, avdekket at den rettsoppnevnte sakkyndige psykiateren hadde en binding til en rekke legemiddelfirmaer som produserer selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), ved at vedkommende hadde utført betalte oppdrag for disse (3 – 5). Tidsskr Nor Legeforen 2006 126:1945.)

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. (- Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner.)

(Anm: Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. AUSTMARKA (NRK): I 20 år fikk Kenneth Nerby store mengder vanedannende medisiner av legene sine. Det har gjort ham 100 prosent ufør. Nå får han pasientskadeerstatning. (…) Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag, fikk han utlevert store mengder vanedannende medisiner fra flere leger. (…) Det startet med at både moren og faren ble syke og døde da de var bare 45 og 46 år gamle. I tillegg døde farfaren bare en uke etter faren. Kenneth hadde det tungt og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Fastlegen i Svelvik, der Kenneth bodde da, skrev i stedet ut Vival og Rohypnol og sa det ville hjelpe ham å sove. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner. (nrk.no 13.2.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling?

(Anm: Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling? Når sundhedsprofessionelle står overfor patienter og pårørende skal de både kunne formidle og argumentere for de ofte svære beslutninger, der træffes. I Etisk dialog i sundhedsvæsenet klæder Benjamín Olivares Bøgeskov sundhedsfaglige på til at tale om etiske problemstillinger. Bogen gennemgår, hvordan du som fagprofessionel kan træne din argumentation og refleksion, samt forklarer de klassiske etiske teorier: nytte-, pligt-, nærheds- og dydsetik. Om forfatteren. Bogen er skrevet af Benjamin Olivares Bøgeskov, der er ph.d. og lektor ved UCC.            ETISK DIALOG I SUNDHEDSVÆSENET.  Udgivelsesdato: 2017-11-23 (samfundslitteratur.dk 23.11.2017).)

- Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sakkyndighet og kontradiksjon. I foreldretvister for domstolene er hovedregelen at det benyttes en rettsoppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 eller nr. 3. Det siste alternativet er den tradisjonelle utredningsvarianten slik den kjennes fra andre rettsområder hvor det oppnevnes sakkyndig i sivil- og straffeprosessen. Retten gir den sakkyndige et mandat tilpasset den aktuelle saken, og mottar en utredningsrapport samt en muntlig forklaring under hovedforhandlingen, med mulighet for eksaminasjon og eventuell justering av den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner.

(Anm: Sakkyndighet og kontradiksjon. I foreldretvister for domstolene er hovedregelen at det benyttes en rettsoppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 eller nr. 3. Det siste alternativet er den tradisjonelle utredningsvarianten slik den kjennes fra andre rettsområder hvor det oppnevnes sakkyndig i sivil- og straffeprosessen. Retten gir den sakkyndige et mandat tilpasset den aktuelle saken, og mottar en utredningsrapport samt en muntlig forklaring under hovedforhandlingen, med mulighet for eksaminasjon og eventuell justering av den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner. Bruk av slik sakkyndighet er ofte gjenstand for kritikk. Sentralt i kritikken er gjerne tyngden sakkyndigbeviset får, og spørsmålet om de sakkyndige i realiteten avgjør saken. Ofte reises også spørsmål om de sakkyndige begrenser seg til å belyse og vurdere forhold under sitt fagområde, eller i praksis foretar ren bevisvurdering eller bedømmer allmenne verdispørsmål. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 03 / 2017 (Volum 15) Side: 187-190.)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Spesialisterklæringer i forbindelse med helsekrav til førerkort – begrensning av autorisasjon for nevrolog. (- I en annen sak ba fylkesmannen en annen nevrolog om sakkyndig vurdering av nevrologens erklæring, og den sakkyndige beskrev den som mer preg av forsvarsskrift enn objektiv, nøyaktig og varsom framstilling av fakta, dessuten etterlot den inntrykk av å bortforklare eller bagatellisere funn. Nevrologen hadde fått kritikk i en tidligere tilsynssak om det samme.)

Spesialisterklæringer i forbindelse med helsekrav til førerkort – begrensning av autorisasjon for nevrolog
helsebiblioteket.no 29.3.2017
En privatpraktiserende nevrolog uten driftsavtale ga et stort antall spesialisterklæringer ifm. dispensasjon fra helsekravene til førerkort. En pasient hadde narkolepsi med mikrosøvn i perioder av opptil ti sekunder og problemer med oppmerksomhet, og katapleksi, plutselig tap av muskelkraft. Pasienten ble erklært å fylle helsekravene til å ha førerkort, selv om personer med narkolepsi kan utgjøre en betydelig risiko i trafikken. Erklæringen inneholdt ikke hvilke undersøkelser, funn og vurderinger som lå bak konklusjonen. I en annen sak ba fylkesmannen en annen nevrolog om sakkyndig vurdering av nevrologens erklæring, og den sakkyndige beskrev den som mer preg av forsvarsskrift enn objektiv, nøyaktig og varsom framstilling av fakta, dessuten etterlot den inntrykk av å bortforklare eller bagatellisere funn. Nevrologen hadde fått kritikk i en tidligere tilsynssak om det samme. Statens helsetilsyn la vekt på at det er viktig for tilliten til helsepersonell og helsetjenesten at man kan stole på attester og erklæringer. Nevrologen hadde, til tross for tidligere tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighetene, ikke forståelse for at det er trafikksikkerhetsrisikoen som skal styre hvilke råd helsepersonell gir i erklæringer om førerkort, ikke pasientens behov for førerkort eller andre forhold. Statens helsetilsyn begrenset nevrologens autorisasjon slik at han ikke lenger kan utstede erklæringer/attester. (…)

Vedtak om begrensning av autorisasjon som lege
Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a til ikke å kunne utstede erklæringer/attester.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sakkyndig visste lite om hudbehandling - kalt inn som ekspertvitne på nytt. Jaysuma Ndures forsvarer Mette Yvonne Larsen reagerer på at rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen fortsatt er sakkyndig når rettssaken starter opp igjen. – Jeg blir oppgitt, og lurer på om det er mulig å få en rettferdig rettsbehandling for Ndures del, sier forsvarer Mette Yvonne Larsen. (nrk.no 18.2.2016).)

(Anm: Når barn skades med de beste hensikter. I USA har det foregått et skifte i barnerettspraksis, rettssakkyndighet og vektlegging av faren for «foreldrefiendtlighet» i saker som gjelder barnefordeling og offentlig omsorgsovertakelse av barn. Norsk rettspraksis er fortsatt preget av overdreven tiltro til sakkyndige. Ved å bedre rettssikkerheten og likeverdigheten i omsorgstvister kan vi sikre barns utviklingsmuligheter og deres psykiske, biologiske og sosiale velferd. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1334-5 (27.9.2016).)

- Skjulte bånd (– Sakkyndig var ensidig negativ)

Skjulte bånd
nrk.no 22.4.2014
Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet.

– Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt.
I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes.

Barnevernet var bekymret for barnets fremtid på grunn av morens rushistorie og psykiske helse. Den lille jenten ble plassert rett i fosterhjem. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skulle avgjøre om det var der barnet skulle vokse opp.

– Sakkyndig var ensidig negativ
Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse.

Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Mange foreldre føler seg ikke respektert i fylkesnemnda. - Det svekker rettssikkerheten til foreldre og barn at journalister ikke får dekke det som foregår i fylkesnemnda, sier Merethe Løland. Lørdag skrev Aftenposten om en omsorgsovertagelsessak i fylkesnemnda.

(Anm: - Mange foreldre føler seg ikke respektert i fylkesnemnda. - Det svekker rettssikkerheten til foreldre og barn at journalister ikke får dekke det som foregår i fylkesnemnda, sier Merethe Løland. Lørdag skrev Aftenposten om en omsorgsovertagelsessak i fylkesnemnda. Nemnda mente at to unge foreldre ikke er skikket til å ha omsorg for barnet sitt, til tross for omfattende hjelpetiltak. Som første avis fikk vi være til stede under forhandlingsmøtet i tre dager - dette er rettsakslignende møter som vanligvis er hermetisk lukket for offentlighetens innsyn. Direktøren for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, sa til Aftenposten lørdag at hun ønsker å tilrettelegge for mer åpenhet og at mediene skal få tilgang til å dekke flere saker i nemndene. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Habilitet og kvalitet i sakkyndigarbeidet ved oppgjør av forsikring

NOU 2000: 23. Kapittel 13. Habilitet og kvalitet i sakkyndigarbeidet ved oppgjør av forsikring. (...)
regjeringen.no (NOU 2000: 23)
Kapittel 13.1 Problemstilling (...)

Den store variasjonen har utløst tvil om de sakkyndige alltid har tilstrekkelig sakkyndig kompetanse, grundighet og upartiskhet. Særlig manglende tillit til upartiskhet har medført en tendens til stigmatisering av sakkyndige som henholdsvis forsikrings- og skadelidtvennlige. (...)

(Anm: Kapittel 13.1 Problemstilling (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.

Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.
tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 16.3.2017
Staten vinner stadig flere av disse sakene og dersom pasientene taper blir de gjerne dømt til å betale statens utgifter. Dette er Tone Olesrud hun saksøkte staten for feilbehandling og vant. Men statens anket, og nå må Olesrud kanskje trekke hele saken sin. Hun er redd for å bli gjeldsslave. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Rettsmedisinsk sakkyndighet - tid for nytenkning?

Rettsmedisinsk sakkyndighet - tid for nytenkning?
Jørg Mørland Lov og Rett 03 / 2015
Sammendrag
Hvert år avgis rundt 7000 uttalelser fra rettsmedisinsk sakkyndige i straffesaker. Kvaliteten ville heves om disse oppdragene gikk til relevante faglige institusjoner i stedet for til enkeltpersoner, og dersom kontrollinstansen, Den rettsmedisinske kommisjon, forhåndskontrollerte de faglige institusjonene. I dag kontrolleres kun enkeltuttalelser i etterkant. (…)

- Utfordrer norsk barnevern. (- Nystiftede Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) ønsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet, skriver Tidsskrift for Norsk psykologforening i sin maiutgave.)

Utfordrer norsk barnevern
dagbladet.no 1.5.2017
Nytt ekspertnettverk skal slå alarm om feil i barnevernsaker: - Vi er rystet inn til hjerterota

Over 20 sakkyndige barnevernpsykologer med lang erfaring går sammen i ny organisasjon.

(Dagbladet): Nystiftede Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) ønsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet, skriver Tidsskrift for Norsk psykologforening i sin maiutgave.

- Vi må heve kvaliteten i norsk barnevern. Systemet fungerer ikke i dag, sier Harald Koht, professor emeritus i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus til tidsskriftet.

Koht ble nylig valgt til leder da KIB ble stiftet 23. mars.

Initiativtaker og talsmann for den nye organisasjonen, psykologspesialist Einar Columbus Salvesen, har markert seg som en sterk kritiker av norsk barnevern.

- Vi er ei gruppe sakkyndige som er alldeles rystet helt inn til hjerterota over det vi ser i norsk barnevernpraksis, sier Salvesen til Dagbladet. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.201

- Rettssaker må bli dokumentert

Rettssaker må bli dokumentert
Leder
aftenposten.no 7.4.2013
Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...)

DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt.

I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (...)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

- En egen medisinsk spesialitet. (- Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.) (- Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land.)

En egen medisinsk spesialitet
Torleiv Ole Rognum professor i rettsmedisin, UiO
aftenposten.no 15.4.2016
Norges fremste rettspatolog Torleiv Ole Rognum er bekymret for at det gjennomføres for få obduksjoner i Norge. Han frykter at drap aldri oppdages. Antall obduksjoner varierer stort fra fylke til fylke.

Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.

Rettsmedisin er viktig for en rettsstat og har derfor stor offentlig interesse. Det er på tide med en fornuftig organisering av faget og å få på plass formelle krav til utdannelsen av rettsmedisinere.

En av Sveriges ledende rettsmedisinere, sjefoverlege Petra Råsten Almqvist i Stockholm, har nylig sendt en bekymringsmelding til Helsedirektoratet i Oslo. Etter flere års arbeid for den Den norske rettsmedisinske kommisjon, slår hun fast at kvaliteten på norske rettsmedisinske erklæringer varier sterkt, og at det er tydelig at mange obdusenter ikke er spesialister i rettsmedisin. (…)

Det er nå på tide å finne frem to utredninger: NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker og Hareide-rapporten fra 2006. Begge utredningene foreslo at rettsmedisinsk sakkyndigvirksomhet blir samlet under en paraply med sakkyndighet for retten som formål. Hareide-utvalget foreslo opprettelse av et Statens Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land. (…)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

– Systemet kan skade barna

– Systemet kan skade barna
nrk.no 5.5.2014
Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker. Men her sitter psykologer som selv jobber som sakkyndige. – Klar dobbeltrolle, sier psykologspesialist Haldor Øvreeide.

Psykolog Lis Astorp Thorseng fra Oslo tar oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker. I perioden 2010 til 2012 hadde hun over ti sakkyndigoppdrag i året.

Etter denne typen oppdrag leveres rapport til Barnesakkyndig kommisjon, hvilket Thorseng også gjorde.

Men i samme periode satt hun også i kommisjonen som mottar rapportene – og kontrollerer disse, Barnesakkyndig kommisjon.

Thorseng ble altså kontrollert av kommisjonen hun selv satt i. I denne perioden fikk hun verken «krav om tilleggsrapport» eller «alvorlige bemerkninger», som er kommisjonens tilbakemeldinger dersom det reageres på kvaliteten.

Det gjorde heller ingen av de andre psykologene som også hadde oppdrag som sakkyndige mens de jobbet i kommisjonen. (Disse hadde riktignok langt færre enn Thorseng. Vi har derfor ikke snakket med dem, og publiserer heller ikke navnene deres.) (...)

(Anm: Bør virkeområdet for Barnesakkyndig kommisjon utvides til barnelovsaker? Barnelovsaker er saker av stor betydning for alle involverte, og aller mest for barna. Disse sakene utgjør en vesentlig andel av de sivile sakene for norske domstoler. I 2014 og 2015 utgjorde barnelovssakene 16 % ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2017 (Volum 15) Side: 2-6.)

- Krever åpenhet om barnevernsoppdrag

Krever åpenhet om barnevernsoppdrag
nrk.no 5.5.2014
I barnevernssaker er psykologer både ekspertvitner og dommere.

Nå kan de bli nødt til å oppgi hvilke oppdrag de har hatt de siste årene for å unngå rolleblanding.

Familier i barnevernssaker må få vite hvem de sakkyndige jobber for, mener eksperter. I dag offentliggjør NRK en liste over de 10 mest brukte psykolog-sakkyndige i barnevernssaker.

Les hvordan du selv kan finne ut hvilke oppdrag psykologer har hatt og hva de tjener nederst i artikkelen.

Psykologene bør ha plikt til å avgi egenerklæring om alle sine oppdrag og oppdragsgivere, mente to ekspertutvalg som utredet habilitetsspørsmålet i 2006, Graver-utvalget og Øvreeide-utvalget.

Men Norsk Psykologforening gikk imot, og både Barne- og likestillingsdepartementet og Helsedepartementet la forslaget bort.

Etter Brennpunkts sending 22.april sa psykologforeningen at de ikke lenger vil motsette seg dette, og barneminister Solveig Horne sier nå at hun vil ta forslaget om egenerklæringer opp til ny vurdering.

Barneminister Solveig Horne vurderer å kreve egenerklæringer av sakkyndige psykologer

– Dette er et interessant forslag jeg vil vurdere. Det er viktige problemstillinger NRK Brennpunkt tar opp. Rettssikkerheten til barna er det aller viktigste, sier Horne.

I forrige uke møtte Horne Norsk Psykologforening, Fylkesnemndene for barnevern og Domstolsadministrasjonen for å drøfte om egenerklæring bør innføres.

Les også: – Systemet kan skade barna (...)

Krev innsyn
NRKs undersøkelse omfatter bare 55 av landets kommuner, men enhver kan selv kontakte barnevernet og kreve innsyn i opplysninger om psykologene som er involvert i deres sak. For dette er opplysninger som skal være offentlige.

Den som er part i saken har et berettiget krav på å få vite om de som skal være med på å påvirke og avgjøre sin sak tidligere har hatt oppdrag for motparten.

Uten slik informasjon er det vanskelig for den enkelte å ta stilling til om man har tillit til den sakkyndige.

Innsynsnekt må begrunnes
Be kommunen om innsyn i alle oppdrag psykologene som er involvert i din sak har hatt for barnevernet, for eksempel siste 2–3 år. Det kan være sakkyndigoppdrag, men også oppdrag med kurs og veiledning til barnevernsansatte, fosterforeldre og lignende.

Hvis kommunen forsøker å nekte innsyn, kan man vise til offentlighetslovens hovedregel, og at kommunen må vise til en konkret lovhjemmel for å kunne unnta opplysninger offentlighet.

Barnesakkyndig kommisjon kan også kontaktes. De vet hvem psykologene har hatt sakkyndigoppdrag for, hvert år siden 2010. (...)

(Anm: Bør virkeområdet for Barnesakkyndig kommisjon utvides til barnelovsaker? Barnelovsaker er saker av stor betydning for alle involverte, og aller mest for barna. Disse sakene utgjør en vesentlig andel av de sivile sakene for norske domstoler. I 2014 og 2015 utgjorde barnelovssakene 16 % ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2017 (Volum 15) Side: 2-6.)

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.
dagbladet.no 7.4.2013
BARNEVERNSSAKER: Dersom stortingsproporsjon 106 L 2012/2013 går gjennom i Stortinget, vil det øke kompetansebehovet i Barnevernet. Det er allerede så mange saker, og så få sakkyndige psykologer at man kan få ytterligere habilitetsutfordringer.

Professor vil ha nytt system for oppnevning av sakkyndige psykologer i barnevernsaker. (...)

VIL HA OPPNEVNTE SAKKYNDIGE: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker oppnevner sakkyndige. (...)

Inhabilitet kan forekomme
- For sakkyndige som skal sitte i fylkesnemnda gjelder de samme krav til habilitet som for dommere, dvs. reglene i domstolloven kapittel 6. Her finnes det for det første regler om såkalte absolutte habilitetsgrunner i §§ 106 og 107. Dersom noen av disse grunnene foreligger gjelder det et absolutt forbud mot å være medlem i fylkesnemnda i saken. Et eksempel på en slik grunn ville vært dersom den sakkyndige hadde utredet den samme saken for barnevernet som han nå skulle vært med på å avgjøre. Det er det ikke adgang til, sier førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Agnes Camilla Bernt.

Med andre ord gjelder det ikke noe generelt forbud mot både å være oppnevnt sakkyndig og fylkesnmendsmedlem i samme region. Men inhabilitet kan foreligge i noen tilfeller.

- I domstolloven § 108 har vi en regel om såkalte relative habilitetsgrunner. Det er da snakk om former for tilknytning som etter en nærmere vurdering kan gjøre den sakkyndige inhabil. Vurderingstemaet er om det foreligger «andre særegne omstendigheter» enn de som er nevnt i de absolutte habilitetsreglene, og som «som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». (...)

- Fare for rettssikkerheten

Sakkyndige kan true rettssikkerheten
Grethe Nordhelle – psykolog og advokat
aftenposten.no 14.4.2014
Sakkyndige som møter manipulerende parter i en rettssak, må tvile mer og konkludere mindre.

Gjennom 30 år har jeg fra ulike profesjonelle vinkler studert sakkyndigutredninger, særlig i barnefordelingssaker. Jeg vil påstå at det er systemsvikt i hvordan rettssystemet fungerer. Det svikter på flere områder.

Tro og feilkilder
Dommere har for stor tro på sakkyndiges betydning for sakens utfall. Denne troen fører til at dommere nedtoner vekten av andre vitneutsagn, og også er mindre villige til å føre vitner. Den sakkyndige får ofte en autoritet som truer rettssikkerheten. Det er også for mange feilkilder i sakkyndiges utredninger. Det er et meget krevende arbeid å si noe fornuftig, som man kan være sikker på, om parter i rettssystemet.

bservasjonene skjer i en begrenset tidsperiode. Jusen trenger klare svar, men psykologien er et fag for tvil. Det kan bli et press på sakkyndige om å uttale seg med større sikkerhet enn man har dekning for. En sakkyndig bør isteden utrede ulike hypoteser uten å konkludere. (...)

Absolutte konklusjoner
De absolutte konklusjonene til sakkyndige bør være fraværende – uavhengig av hva dommere har behov for. Selv når advokater og dommere forsøker å presse den sakkyndige til å være mer tydelig. Tvilen bør
være rådende. Min erfaring er at uskyldige, voksne og barn, kan tape rettssaker fordi den sakkyndige
ikke har avslørt det falske spillet og glemmer å uttrykke tvil. Det må være den sakkyndiges oppgave
ydmykt å tvile seg frem. Det er det motsatte av å argumentere for ett bestemt syn. (...)

- Fare for rettssikkerheten
aftenposten.no 9.1.2011
Advokater krever at forsikringsbransjen kontrolleres.

Advokatene Thorsteinn J. Skansbo (t.h.) og Arild Humlen mener myndighetene må opprette en egen kommisjon som kontrollerer innholdet i sakkyndige-rapporter. (...)

Les også: - Vil kurse dommere - Reiste sak - anmelder sakkyndige

Rundt 65 tidligere polititjenestemenn jobber med å utrede og etterforske anmeldte skader for ulike forsikringsselskap. Rapportene deres havner hos partenes sakkyndige i retten.

- Den nære kontakten til politiet er en fare for rettssikkerheten, sier lederen av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen og advokat Thorsteinn J. Skansbo.

Da Skansbo representerte en huseier i en forsikringssak etter en husbrann, oppdaget han at det hadde vært uformell kontakt mellom politiets etterforsker og forsikringsselskapets utreder.

Til tross for at politiet har taushetsplikt, fortalte etterforskeren at personene hadde vært registrert i strafferegisteret og at brannen var mistenkelig. Videre tipset han om at han selv innstilte på tiltale, men at juristen henla.

- Jeg skjønner at selskapene vil etterforske selv, men da må prosessen og dokumentene være offentlige og kontrollerbare, sier Thorsteinn J. Skansbo. (...)

Ber om granskingsutvalg
- Justisministeren må på banen, sier Jan Inge Thesen.

Den erfarne advokaten har mange saker der forsikringsbransjen er motpart, nå sist i erstatningssaken etter Åstaulykken.

I et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) skriver han at Regjeringen snarest bør nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå forsikringsselskapenes bruk av sakkyndige.

- Utvalget bør kartlegge om det er bindinger mellom sakkyndige og selskapene. I tillegg bør det se på hvordan sakkyndige har konkludert opp mot andre bevis i den konkrete saken, sier Thesen.

Han mener mange sakkyndige, for eksempel psykiatere og nevrologer, har gjort seg avhengig av sideinntekter fra bransjen.

- Sakkyndige kan ha en sterk egeninteresse i å avgjøre saken i forsikringsselskapets favør for å få flere oppdrag. Dermed er de ikke objektive. (...)

- Lotto i norske rettssaler

Lotto i norske rettssaler
KRONIKK - Thea W. Totland - Advokat og spesialist i barns rettigheter
dagbladet.no 26.1.2013
Sakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker har for stor makt og ofte for lite kompetanse.

LITE RETTSSIKKERT: «Den sakkyndige går ikke sjelden av veien for å stille alvorlige psykiatriske diagnoser eller foreta de rene karakterdrap basert på et kortvarig møte», skriver kronikkforfatteren, som har jobbet i barnevernet og ga ut boka «Barneadvokaten» i fjor, om barns rettigheter. (...)

Den sakkyndige går ikke sjelden av veien for å stille alvorlige psykiatriske diagnoser eller foreta de rene karakterdrap basert på et kortvarig møte.

At den diagnostiserte part i retten fortvilet fører fastleger og andre fagpersoner med inngående faglig kjennskap til vedkommende gjennom flere år som vitner, gjør ikke nødvendigvis inntrykk.

Med en slik tilstand hadde det vært å håpe at dommerne kunne foreta selvstendige vurderinger, slik det er meningen at de skal. Det skjer dessverre altfor sjelden. Barnesaker krever både særskilt interesse, kompetanse, empati og mot hos dommeren. Altfor ofte er disse faktorene fraværende, og dommeren velger å basere seg fullt ut på den sakkyndiges konklusjoner, som gjerne foreligger flere uker før saken føres for retten. Det innebærer at man med stor grad av sikkerhet kan vite hva som blir resultatet av rettssaken flere uker før man faktisk har vært i retten. (...)

Rettsstatens sterke oppgjør
aftenposten.no 25.8.2012
Opprydding. Gårsdagens dom er rettsstatens motstykke til Gjørv-kommisjonen. Usminket og analytisk rydder tingretten opp i forvirringen rundt Anders Behring Breiviks motiver og psyke. Tingrettens dommere og 22. juli-kommisjonens medlemmer har stått overfor mange av de samme utfordringene:

Forventningene har vært skyhøye. Landskapet uklart og forvirrende. Veletablert makt måtte utfordres.

For kommisjonen var den representert ved et selvbevisst regjeringsapparat og et tilslørende politi. For tingretten hadde den form av en sikker påtalemakt og et psykiatrisk fåmannsvelde. (…)

Retten tar et kraftig oppgjør med ensporede sakkyndige og en ukritisk rettsmedisinsk kommisjon. (…)

Sakkyndighet på avveie
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 19.1.2011
GJENNOM EN REKKE artikler har A-magasinet og Aftenposten de siste ti dagene tatt de sakkyndiges rolle i norske rettssaker opp til debatt. Og det har ikke vært noe vakkert bilde som er tegnet av ekspertenes dømmende makt.

Det er det da heller ingen grunn til. I mange år har fenomenet vært diskutert, men lite har vært gjort for å følge opp problemstillingen.

Et tilnærmet paradigmeskifte i synet på de sakkyndiges troverdighet kom i en artikkel av tidsskriftet Science i 2006. Der dokumenterte Michael J. Saks og Jonathan J. Koehler at rettsmedisinsk sakkyndige ofte driver med ren gjetning. (...)

Veier tungt
Perspektivet er uhyggelig - noe ikke minst A-magasinet og Aftenpostens kritiske reportasjer til fulle har vist. Det er ekstra uhyggelig fordi de sakkyndiges ord ofte veier så tungt. (...)

Dette gjelder ikke minst de psykiatrisk sakkyndige. Også det har de siste ti dagenes journalistikk minnet om. Vi husker dessuten alle at i norsk rettshistoriens verste justismord - mot Fritz Moen - slo de sakkyndige skråsikkert fast at dette ulykkelige samfunnets stebarn var psykotisk.

«Psykiatere gjetter gjerne litt dårligere enn folk flest», som psykiater Pål Abrahamsen sa det da han møtte som et selvkritisk sakkyndig vitne i NOKAS-saken. (...)

Stor makt.
De sakkyndige har stor makt i norske rettssaler. Denne makten må møtes med et kritisk blikk. Problematikken har vært utredet tidligere, men oppfølgingen har i beste fall vært halvhjertet. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

– Flere fagfolk hevder at rettssikkerheten trues

–Vi har jobbet for sent
aftenposten.no 21.1.2011
HVEM?
Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet
HVORFOR? Svarer på kritikken som er reist i A-magasinets serie om sakkyndige i retten

– I flere artikler har vi dokumentert systemsvikt og manglende kontroll med sakkyndige i sivilsaker. Er dette nytt for deg?
– Nei, og ja. Utfordringer med sakkyndige har vært et tema gjennom flere år, men vi har nok i større grad konsentrert oss om å løse problemene innen straffe- og barnevernssaker. Det som overrasker meg, er å se hva slags rolle staten har som part i noen av disse sakene, og hvordan dommere forholder seg til bindinger mellom sakkyndige og forsikringsbransjen.

– Mange av henvendelsene vi har fått de siste ukene, er fra mennesker som opplever seg krenket av sakkyndige. Hva vil du svare dem?
– Det er veldig viktig at dommere nå skoleres i forhold til hvilken vekt de skal legge på de sakkyndiges erklæringer. Jeg har trodd at situasjonen har vært annerledes. Men det kan se ut som også partsengasjerte sakkyndige blir tillagt mer vekt enn de skal. Det til tross for at de er oppnevnt av den ene parten og derfor ikke er uavhengige.

– Flere fagfolk hevder at rettssikkerheten trues. Er du enig?
– Når du har den lille mann mot en pengesterk organisasjon, kan ubalansen forsterke seg i retten. Særlig hvis dommeren ikke har den fagkunnskapen han burde hatt. Vi vet at sakkyndige gjennomgående tillegges stor vekt, men hvorvidt vitnemålene deres er av avgjørende betydning, er det vanskelig å si noe sikkert om. (...)

– Staten er ofte part i rettssaker og slipper ikke unna kritikken. Enkelte psykiatere går for eksempel under navn som «statens menn». Hvordan feie for egen dør?
– Vi har diskutert vår egen rolle den siste uken. Det er viktig at også vi og regjeringsadvokaten er klar over hvilke normer som legges til grunn for hvem som føres som vitner. Bruken av sakkyndige må være ryddig.

– Så nå blir alt bra?
– Det blir aldri bedre enn de menneskene som jobber med sakene. Serien i Aftenposten og A-magasinet viser at virkeligheten er kompleks og mer spesialisert enn tidligere. I bunn og grunn handler dette om fagetikken til den enkelte. (...)

- Ber om klarere sakkyndige-regler

Viktig debatt om norsk rettspsykiatri
tidsskriftet.no 29.1.2013
Jusen og rettpsykiatriske lærebøker sier ingenting om hvor mange sakkyndige som skal intervjue en observand, hevder Jon Geir Høyersten og Siri Nome i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening 2/2013. Deres mening er at to intervjuere kan kvalitetssikre funnene, men det er noen problemstillinger som må løses først.

Høyersten og Nome stiller spørsmål om psykiatrisk sakkyndige som har et faglig avhengighetsforhold, som for eksempel sjef/underordnet, er inhabile? Er rettpsykiatere som har foretatt mange erklæringer sammen inhabile? Dette var spørsmål som dukket opp i forbindelse med 22. juli, skriver forfatterne av kronikken.

- Verken jusen eller lærebøkene har forandret seg. Dette er en viktig diskusjon som må få større plass i fagfeltet, sier Høyersten til Tidsskriftets podkast. (...)

Ber om klarere sakkyndige-regler
nrk.no 15.11.2012
Bruken av sakkyndige i retten kan true rettssikkerheten, mener leder Erik Keiserud i Advokatforeningen.

Debatten om bruken av sakkyndige i norske rettssaler ble startet i forbindelse med 22. juli-rettssaken som ble innledet etter påske og som pågikk helt fram til slutten av juni.

Erik Keiserud i Advokatforeningen går i en kronikk i Aftenposten torsdag kraftig ut mot dagens praksis og skriver på vegne av foreningen at «sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte».

– Det kan for eksempel være i arbeidet med å finne fram til hvem som vil være sakkyndig, eller det kan gå på alle de sakkyndiges eget arbeid. Tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå fram, sier Keiserud.

Han sier dette i ytterste konsekvens kan gå på bekostning av rettssikkerheten.

Advokatforeningen ønsker klare retningslinjer, og både Riksadvokaten og Dommerforeningen er positive til initiativet. (...)

- De sakkyndiges arbeid skjer i stor grad i et rettsløst rom
Erik Keiserud,leder i Advokatforeningen
aftenposten.no 15.11.2012
Rettssikkerhet. Advokatforeningen mener at sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte.

22. juli-rettssaken trigget en debatt om sakkyndighet. Det er imidlertid nødvendig å se på sakkyndighet utover denne ene saken

Advokatforeningen mener at sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte. Å legge mye vekt på sakkyndighet er ingen fare for rettssikkerheten. Å legge mye vekt på sakkyndighet som ikke er blitt kvalitetssikret, er det.

Sakkyndighet kan være helt nødvendig for å få en sak forsvarlig opplyst. En sak kan reise kompliserte spørsmål som det er urealistisk å forvente at dommerne alene skal skaffe seg oversikt over.

Hovedutfordringen ved bruk av sakkyndighet er imidlertid at de sakkyndiges arbeid i stor grad skjer i et rettsløst rom uten å være underlagt prosessuelle krav og prinsipper. Advokatforeningen bygger derfor sin kritikk av dagens sakkyndighetspraksis på fire teser: (...)

Kan ikke fortsette
Samlet sett blir vår konklusjon at vi ikke kan fortsette å omgås sakkyndigheten på en så vidt lemfeldig måte som vi gjør i dag.

Det er bra at Justisdepartement har varslet at det skal nedsettes et utvalg som skal se på spørsmål omkring tilregnelighet, mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon og bruk av sakkyndighet i straffesaker. (...)

Advarer mot dagens bruk av eksperter i rettssaker
aftenposten.no 15.11.2012
Lederen i Advokatforeningen, Erik Keiserud, mener bruken av sakkyndige kan true rettssikkerheten. (…)

Advokatforeningen ønsker klare retningslinjer for ekspertenes arbeid. Riksadvokaten og Dommerforeningen er positive til initiativet.

I en kronikk i dagens Aftenposten går Keiserud på vegne av Advokatforeningen ut med krass kritikk av dagens praksis, og skriver at «sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte».

Rettssikkerhet
– Det kan for eksempel være i arbeidet med å finne frem til hvem som vil være sakkyndig, eller det kan gå på de sakkyndiges eget arbeid. Tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå frem, sier Keiserud.

I ytterste konsekvens kan det gå på bekostning av rettssikkerheten, skriver han:

«Å legge mye vekt på sakkyndighet er ingen fare for rettssikkerheten. Å legge mye vekt på sakkyndighet som ikke er blitt kvalitetssikret, er det», skriver Keiserud. (…)

- Barn lyver ikke om overgrep (- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.) (- Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor.)

- Barn lyver ikke om overgrep
nettavisen.no 13.2.2015
BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.

Barneadvokat Thea W. Totland avviser at mange foreldre bruker uriktige påstander om overgrep i barnefordelingssaker.

- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.

Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.

Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.

Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Les også:«Det er som om du skriver om meg»

Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.

Les også:- Barnevern og domstol blir manipulert av foreldre (…)

- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.

Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. (…)

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil advokater stoppe Robert-sakene. MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. (nettavisen.no 16.2.2015).)

- Ikke enig i at det første psykiatriske teamet kom til feil konklusjon

– Uverdig spill om taperne
aftenposten.no 27.8.2012
Bjarte Stubhaug, tidligere leder i norsk psykiatrisk forening, er ikke enig i at det første psykiatriske teamet kom til feil konklusjon, eller at det er grunn til å kritisere en rettsmedisinske kommisjon.

Han sier Legeforeningen i mer enn ti år har etterlyst lovendring og presisering i hva som skal være medisinske prinsipp bak utilregnelig.

Stubhaug mener det i dag er for skjønnsmessig hva den enkelte rettspsykiater legger vekt på og innrømmer at kvaliteten på vurderingene derfor nødvendigvis blir ujevne.

– Dette er selvsagt lovgivernes, men også helse- og justismyndigheters ansvar, påpeker Stubhaug, og legger til at all forsvarlig praksis er forankret i lovverk og forskrifter som politikerne bestemmer. Det samme gjelder kvalitetssikringsprosedyrer som myndighetene skal utarbeide.

_ Velfungerende rettsvesen – Alle parter har gjort jobben sin i denne saken. Og til slutt har dommerne fylt sin oppgave godt, vurderte alle forhold og kom til sin konklusjon og dom. Det er en historie om et velfungerende rettsvesen og en uavhengig rett. Alle etterspill om vinnere og tapere i denne saken er uverdige og misforstått, sier han. (...)

– Hva kunne vært gjort annerledes i denne saken?
– I en så stor og uvanlig straffesak kunne Riksadvokaten bedt om to sakkyndighetspar med en gang, da hadde man sluppet mye unødig støy. (...)

- Allvarliga fel i många rättsintyg

Allvarliga fel i många rättsintyg
dagensmedicin.se 16.11.2011
Mer än vart tionde rättsintyg som skrivits av kontrakterade läkare innehåller allvarliga fel som kan påverka den rättsliga bedömningen, enligt en ny studie.

Johanna Loisel, läkare på rättsmedicinska avdelningen vid Umeå universitet, har granskat rättsintyg som utfärdats av läkare kontrakterade av Rättsmedicinalverket. Nästan hälften av intygen som hon kontrollerade, alla kom från Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland, innehöll felaktigheter och mer än vart tionde allvarliga fel. Bland annat bedömdes livshotande skador som lindriga skador. Det kan vara direkt avgörande i en rättegång.

– Om man står och väger mellan grov misshandel och dråpförsök kan ett rättsintyg där det står att skadorna varit livshotande ligga till grund för åtalspunkten dråpförsök. Då är det väldigt olyckligt om man har intygat någonting som inte är sant, säger Johanna Loisel till Sveriges Radios Ekoredaktion. (...)

De 56 kontrakterade läkarna i landet står för två tredjedelar av de cirka 6 000 rättsintyg som utfärdas varje år. De har två dagars vidareutbildning innan de anlitas av Rättsmedicinalverket för att skriva rättsintyg och vara sakkunniga i rättegångar medan rättsläkare har över fem års specialistutbildning. Johanna Loisel säger att hon är säker på att domstolarna inte känner till skillnaden mellan de kontrakterade läkarna och rättsläkarna. (...)

- En nødvendig debatt om rettspsykiatrien

De lånte fjærs ekspertise?
Harald Stanghelle - Politisk redaktør
aftenposten.no 15.5.2012
Klok synsing. Mens det i rettssal 250 fortelles gripende historier fra Utøya, erklærer NRK- psykiater Finn Skårderud massedrapsmannen tilregnelig. Det gjøres for tidlig - og for bastant. (...)

De låner ut sine respektinngytende titler til mer eller mindre klok synsing om sinnstilstanden til et menneske de aldri er kommet på nært hold av (...)

Uten tvil
Det var det hos NRKs innleide medarbeider i 22. juli-rettssaken, psykiateren Finn Skårderud, da han i Ole Torps Aktuelt mandag kveld slo utvetydig fast at det ikke er noen grunn til å tvile lenger: Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Den diskusjonen kan vi nå «legge bak oss», slo Norges mest pedagogiske psykiater fast.

I skrift og tale er Finn Skårderud et skoleeksempel på en dyktig fagmann med evne til å formidle sin fagkunnskap ut til oss andre. Kanskje det er en av grunnene til at det er fristende å si seg enig med hans bastante Behring Breivik-konklusjon.

Så enkelt er det likevel ikke. Snarere er Skårderuds skråsikkerhet en anledning til å reflektere over alle de såkalte ekspertene som er dukket opp i 22. juli-rettssaken, ikke minst et utall psykiatere. Felles for dem alle er at de ikke har snakket med Anders Behring Breivik et eneste minutt. Et annet fellestrekk er at nesten ingen har tilbrakt noe tid i rettssal 250 under selve straffesaken. Eksempelvis har Skårderud nøyd seg med å se det hele via storskjerm i en tilstøtende sal.
Da blir det helt feil - slik NRK gjør - å si at Finn Skårderud har «observert» Behring Breivik. Det har han ikke, i alle fall ikke slik psykiatere bruker uttrykket. Om aldri så interessant, det er og blir en fjerndiagnose vi hører. (...)

Slitesterk tittel
Slik minner de om professorer som høylytt og medievennlig uttaler seg om emner de ikke er eksperter i, men som likevel passer på at den slitesterke professortittelen følger med på veien. Fenomenet minner om de lånte fjærs ekspertise.

Finn Skårderud konkluderer med at det ikke finnes tvil om at Behring Breivik er tilregnelig. Psykologen Pål Grøndahl på sin side har gitt uttrykk for at massedrapsmannen i retten har snakket seg nærmere en diagnose som utilregnelig. Mens den norske psykiatrinestoren - professor Einar Kringlen - har snudd fra å være en tilhenger av utilregnelighetsrapporten til å konkludere med at Anders Behring Breivik kan stilles til ansvar for 22. juli-marerittet. (...)

Enig med Jens
Vi ser altså at respekterte fagfolk trekker forskjellige konklusjoner - uten at noen av dem har hatt den tiltalte på tomannshånd. Mens de psykiaterne som virkelig har observert Anders Behring Breivik, altså må konstatere at de aldri har vært i nærheten av et lignende tilfelle før. Det kan jo være en invitasjon til både nødvendige forbehold og stimulerende tvil - ikke til skråsikkerhet. I NRK-ekspert Finn Skårderuds tilfelle er det også verdt - og kanskje noe usaklig - å nevne at han er en nær turkamerat av Jens Stoltenberg. Statsministeren som helgen før rettssaken sa til TV2 at for mange av Utøya-ofrene vil det være en fordel om Behring Breivik ble erklært tilregnelig. Det vil være helt feil å hevde at Skårderuds fjerndiagnose er politisk motivert. Men det er jo greit å konstatere at psykologen og statsministeren virker enige - også i dette vanskelige medisinske spørsmålet. (...)

En nødvendig debatt om rettspsykiatrien
Leder
aftenposten.no 12.4.2012
Tillit til psykiaternes rolle i rettsvesenet forutsetter at de i fremtiden får en klarere definert status som sakkyndige vitner, ikke som de facto dommere.

FORSTÅELIG NOK har mange reagert i sterke ordelag på at det nå foreligger to omfattende rettspsykiatriske erklæringer med stikk motsatt konklusjon om terrortiltalte Anders Behring Breivik. (...)

- Blind tro på systemet svekker tilliten
aftenposten.no 12.4.2012
Kritikken mot hvordan påtalemyndigheten har håndtert spørsmålet om tilregnelighet, øker. – En så blind systemtro må vi frabe oss, sier jusprofessor Anne Robberstad.

• - Behring Breivik har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse
• - Bra at de høyreekstreme miljøene nå blir eksponert
• - Krevende når de sakkyndige kommer til forskjellig konklusjon

- De har jo overhodet ikke bidratt til å opplyse saken. Det er deres plikt som 
offentlig påtalemyndighet, sier professor Robberstad, som jobber på Institutt 
for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun tar et kraftig oppgjør med statsadvokatene og riksadvokaten, som i januar gikk imot at det skulle oppnevnes nye sakkyndige psykiatere. (...)

- Sakkyndige vet for lite om hva vitner kan huske

Sakkyndige vet for lite om hva vitner kan huske
aftenposten.no 1.4.2012
Mange har feilaktige kunnskaper om hvordan hukommelsen fungerer. Dette kan føre til alvorlige feilvurderinger i straffesaker, viser en omfattende undersøkelse. Forskningen er skeptisk til drapsmenns hukommelsestap, og mener at traumatiske minner sitter bedre enn andre minner.

Psykiatrisk sakkyndige mangler kunnskaper om vitners hukommelse i rettssaker.

Sakkyndiges kunnskaper om hukommelse
Faktaboks
• Psykologer og psykiatere blir ofte bedt om å ta stilling til om hva vitner og gjerningsmenn kan forventes å huske fra kriminelle handlinger.
• I artikkelen nevnes blant annet saken mot George Franklin, som i 1990 ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på en jente. Et viktig bevis mot Franklin var vitnemålet til datteren, som 20 år senere husket at hun var vitne på mordet. To år senere ble Franklin løslatt da det kom frem at datteren også husket to andre drap som faren umulig kunne ha begått.
• Sakkyndige i norske rettssaker er utnevnt av retten, i motsetning til i USA der partene innkaller sine egne sakkyndige.
• I denne undersøkelsen er de spurte bedt om å ta stilling til 12 spørsmål knyttet til vitner og gjerningsmenns forklaring. Spørsmålene er distribuert elektronisk av Norsk psykiatrisk forening og Norsk psykologiforening.
• 858 psykologer 78 psykiatere har besvart. (...)

Det kan føre til alvorlige feilvurderinger i straffesaker, viser en omfattende undersøkelse blant norske psykologer og psykiatere.

858 psykologer og 78 psykiatere har svart på spørsmål om vitners hukommelse. Resultatene er presentert i Tidsskrift for Norsk Psykologforeningen.
- Det er overraskende mange som har feilaktige kunnskaper om hvordan hukommelsen fungerer. Dette kan føre til alvorlige feilvurderinger, sier professor Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo, en av forfatterne bak artikkelen.

De spurte er i undersøkelsen bedt om å svare på 12 spørsmål om hva vitner kan forvente å huske og påliteligheten av hukommelsen fra kriminelle hendelser.
Svarene er sammenlignet både med kunnskapsnivået i befolkningen generelt og hvordan dette stemmer med oppdatert forskning. (...)

- Tester ikke drapsmenn

Tester ikke drapsmenn
aftenposten.no 13.1.2011
Sakkyndige bruker oftest skjønn

Norske sakkyndige bruker sjelden vitenskapelige metoder når de vurderer om en drapsmann er tilregnelig. De bruker skjønn, viser gjennomgåelse av drapssaker. (...)

– Tror du at noen klarer å lure den sakkyndige?
– Ja, det tror jeg, men hvor ofte er umulig å si, sier Grøndahl. Han har selv brukt ulike tester til å undersøke om drapstiltalte snakket sant når han sa at han ikke husket noe som helst. I de tilfellene avslørte testene at hukommelsestapet bare var løgn.

Grøndahl understreker at det finnes gode tester på for eksempel påstått hukommelsestap. De vitenskapelige testene kan for eksempel bestå av sjekklister, diagnostiske spørreskjema, personlighetsundersøkelser eller IQ-tester.

– Men mange sakkyndige vet nok ikke engang at testene finnes. Mange sakkyndige psykiatere stoler på sitt kliniske skjønn. Jeg har selv snakket med sakkyndige som sier at «Jeg bruker aldri tester. Jeg er veldig komfortabel med det». Og det kan være et problem.

– De bare synser?
– Ja, det finnes noen sakkyndige som er arrogante og tar kjappe innersvinger for grei betaling. Jeg synes det er betenkelig, sier Grøndahl. Han understreker likevel at de fleste sakkyndige er opptatt av å levere et skikkelig arbeid til retten.

IQ-tester. Grøndahl trekker frem flere eksempler fra norsk rett på det han mener er uvitenskapelig synsing. I et av eksemplene hevdet den sakkyndige i en drapssak at tiltalte hadde normal IQ – til tross for at IQtester viste det motsatte. Da dommeren spurte hvordan han kunne vite det, svarte den sakkyndige at «jeg vet det fordi jeg har kjennskap til dette som en vinekspert kjenner bouqueten på en flaske vin».

– I dette tilfellet ble de sakkyndige heldigvis stoppet. Hadde retten tatt hensyn til vurderingen, hadde den tiltalte blitt dømt til langvarig fengsel. Nå ble hun i stedet dømt til tvungent helsevern, sier Grøndahl.

Hans doktorgrad viser også at bevisstheten rundt vitenskapelig testing er en helt annen enn i våre naboland. I både Danmark og Sverige bruker de sakkyndige oftere vitenskapelig dokumenterte hjelpemidler i tillegg til skjønn.

– Norske sakkyndige bruker få vitenskapelige tester, sier forsker og psykolog Pål Grøndahl. Han har i sin doktorgrad gått gjennom sakkyndiges arbeid i 102 drapssaker. I tillegg har han sammenlignet praksis i de tre skandinaviske landene. Resultatet er nedslående. (...)

- Vil kurse dommere

Vil kurse dommere
aftenposten.no 8.1.2011
- Norske rettseksperter bør være gode nok.

Les også: Reiste sak - anmelder sakkyndige

Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg.

- Jeg mener fortsatt at de rådene vi ga, var gode. De burde ha vært gjennomført, sier jusprofessor Erik Røsæg.

Utvalget ønsket å opprette en nøytral oppnevningsinstans i sivile saker. Den skulle sikre at ekspertene var habile. (...)

- Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker

Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (archive.org)
domstol.no 27.8.2008
- Legeerklæringer som brukes i erstatningssaker etter personskade må kvalitetskontrolleres. Det sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. (...)

- Dette kan løses ved å opprette en rettsmedisinsk kommisjon for sivile saker tilsvarende det vi i dag har på straffesakenes område. På den måten får man sikret at rettsmedisinske erklæringer holder mål, sier Langbach. (...)

Flere leger beskyldes av advokater og skadelidte for å være forsikringsvennlige. (...)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Sakkyndig-praksis skal gjennomgås

Sakkyndig-praksis skal gjennomgås
aftenposten.no 17.1.2011
Sakkyndig-praksis skal gjennomgås Carl I. Hagen, styremedlem i Domstolsadministrasjonen, krever en gjennomgang av praksis med sakkyndige etter Aftenpostens avsløringer.

– De sakkyndige er ikke guder. Jeg har inntrykk av at de tillegges for stor vekt. Det sier Carl I. Hagen, som siden 2009 har sittet som styremedlem i
Domstolsadministrasjonen – det uavhengige forvaltningsorganet som har ansvar for administrativ støtte til alle landets domstoler. Etter A-magasinet og Aftenpostens artikler om sakkyndige de siste dagene, har han nå tatt initiativ til at neste styremøte brukes til å diskutere sakkyndiges rolle.

– Jeg har bedt om at det utarbeides et notat og en redegjørelse om hvordan sakkyndige fungerer i dag, hvordan habilitet vurderes, og hvor stor vekt de
sakkyndige tillegges. (...)

Han vil nå sette seg mest mulig inn i temaet, for å vurdere hvordan praksisen eventuelt kan bli bedre – og hvordan Domstolsadministrasjonen kan involvere
seg i prosessen.

– Jeg synes en del av opplysningene og påstandene som har kommet frem er oppsiktsvekkende i forhold til rettssikkerheten. Det er viktig at vi får sett nærmere på dette, mener han. (...)

- Rettssakkyndig

Rettssakkyndig
aftenposten.no 23.1.2011
Når en sakkyndig ekspert med stor sikkerhet har uttalt seg i en rettssal, kreves det både stor innsikt og en god porsjon mot fra alle parter å overse hans
konklusjoner.

I en rekke artikler har A-magasinet og Aftenposten dokumentert både bekymringsverdige utslag av sakkyndiges bindinger, og hvordan alle forsøk på reform av ordningen med sakkyndige i beste fall går svært tregt.

Det til tross for at to forskjellige utvalg allerede for ti år siden konkluderte med at ikke alle sakkyndige holder mål.

Sakkyndiges rolle i retten er viktig og nødvendig, og retten lytter nøye til fagpersoner med spisskompetanse. Det skal retten gjøre. Men både i straffesaker og i sivile saker gir systemet sakkyndige stor mulighet til å påvirke sakens endelige utfall.

Dagens praksis skriker etter en bedre kvalitetssikring. Det kan skje i form av en nøytral oppnevningsinstans for sakkyndige. I sivile saker ser vi også behovet for et eget kontrollutvalg, slik vi allerede har i straffesaker.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet innrømmer sendrektighet, og er enig i at systemet må forbedres. Men hun ser ingen behov for regelendring.

Det er et dårlig signal til departementets egen arbeidsgruppe, som nå kartlegger bruken av sakkyndige, og også vurderer en rekke forslag. De har ligget på bordet altfor lenge, og det er på høy tid at justisministeren får fortgang i arbeidet. (...)

– Hva må eller bør skje etter striden om sakkyndige og den rettspsykiatriske rapporten?

En stor oppgave
Debatt - Per Egil Hegge
aftenposten.no 12.10.2012
I trontalen varslet Regjeringen at psykiatriens plass i norsk rettspraksis skal gjennomgås. Det var neppe noen vei utenom, etter hva rettspsykiaterne viste under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Dette blir en prosess som bør følges nøye. Ikke bare fordi tidligere politidirektør Øystein Mæland skal rapportere til en justisminister han ikke har tillit til, fordi hun ikke hadde tillit til ham. Det er jo tenkelig at velgerne kan løse problemet, og at vi ved utgangen av 2013 har en ny justisminister.

Uærlighetskultur
Hovedproblemet her er langt alvorligere. En endring av regelverket er ikke tilstrekkelig. Mæland må ta tak i den uærlighetskultur som har infisert deler av det psykiatriske fagmiljøet, og som kom i et tydelig lys før og under saken. I miljøet har den vært kjent, og den har i årevis deprimert mange av fagets utøvere.

Siden 1970-årene har så mye av den vært synlig at det i år ikke var vanskelig å spå følgende: Rettsmedisinsk kommisjon ville neppe godkjenne erklæringen fra psykiaterne Aspaas og Tørrissen, for de to tilhørte ikke Synne Sørheims venner. I februar skrev jeg et internt notat til Aftenpostens redaksjonsledelse om at et slikt utfall var sannsynlig. (...)

Hvor kommer så denne uærlighetskulturen fra? Når den ene av tre forfattere av gjeldende lærebok i psykiatri (utgitt 2004) har måttet frasi seg retten til å ha pasienter fordi han innledet et seksuelt forhold til en pasient, kan det tolkes som en indikasjon på at forståelsen av etikk ikke er bunnsolid. Og når fagets nestor uttaler til Dag og Tid 6. januar at Husby og Sørheims diagnose nok er riktig, enda han må ha sett at det ikke er sammenheng mellom premisser og konklusjon, er det heller ikke noe godt tegn. Men dette er hans gamle elever og kolleger. Sant nok stilte han en ny diagnose etter å ha sett tiltalte i retten.

Øystein Mæland har en stor oppgave foran seg. (...)

Refseren
aftenposten.no 13.4.2012
Juristene og de sakkyndige har vanligvis kunnet arbeide bak nedtrukne rullegardiner. De trodde de kunne gjøre det denne gangen også.

Hvem? Per Egil Hegge, redaktør og forfatter.
Hvorfor? I boken De suverene. Et oppgjør med eksperttyranniet refser Hegge kritikkløse jurister og sakkyndige som har tatt og fått altfor stor makt i rettsvesenet.

– Du mener at det i kjølvannet av terrorsaken må skje en opprydning i det du omtaler som «de suverene » og «eksperttyranniet» i rettsvesenet?

– Denne saken har slike dimensjoner at det ville ha skjedd noe også om vi ikke hadde fått en psykiatri-rapport nr. 2 med en helt annen konklusjon. Det er som i folkeeventyrene: Når trollet får morgensola i fleisen, da sprekker det.

– Hva må eller bør skje etter striden om sakkyndige og den rettspsykiatriske rapporten?

– Det som bør skje, er at det ryddes opp i psykiatermiljøet, som er lite og tett. Norske domstolers altfor ukritiske samlebåndsbruk av sakkyndige rapporter har ført til mange katastrofer. «Jeg har vært altfor servil overfor sakkyndige, og noen av dem har oppført seg som Vårherres utsendinger i retten,» sa Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen på et debattmøte 9. februar i år. (...)

(Anm: De suverene - Forfatter: Per Egil Hegge - ISBN: 9788280712691 (8280712690) Forlag: Dinamo forl.)

Har psykiaterne for stor makt?
Per Egil Hegge tidligere redaktør
aftenposten.no 2.1.2012
Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil.

Topptunge jurister som advokat Harald Stabell og Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, mener at de to psykiaternes rapport om attentatmannen vil bli stående. Det samme mener min kollega Inge D. Hanssen. Den rettspsykiatriske kommisjon har ingen vesentlige innvendinger. Men hva hvis diagnosen er gal? Man kan vente seg mangt hvis man ikke godtar en spesialistdiagnose. Min kone ble feildiagnostisert i 1985. Hele fagmiljøet, med topptunge professorer, gikk god for den. Jeg insisterte på behandling etter min diagnose. Det hadde den konsekvens at min kone overlevde. Det ble sølvbryllup i stedet for begravelse. Også for fem senere barnebarn har dette vært positivt.

Fagmiljøet hilste med mange ukvemsord. De var inderlige, spesielt bidraget fra en professor som stemplet meg slik: «en annen Goebbels». Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil. Særlig stor er feilrisikoen blant de skråsikre. 29. november meddelte Torgeir Husby at han og hans kollega «ikke er i tvil». Både i legevitenskapen og i journalistikken blir de verste feil begått av dem som ikke tviler. De to psykiaterne fulgte ikke retningslinjene. De observerte ikke terroristen hver for seg. Det var de emosjonelt og intellektuelt (deres uttrykk!) ikke i stand til. Og de gikk ikke inn på massedrapsmannens ideologi. Heller ikke her har den rettspsykiatriske kommisjon «vesentlige innvendinger», bak sine stengte, stengte dører. Dette fagmiljøet er ikke betryggende. På 1980-tallet støttet en kjent norsk rettspsykiater bruken av sinnssykehus mot sovjetiske dissidenter.

Han ble tatt til side, ikke for en så alvorlig etisk svikt, men for at han ble dømt for omfattende trygdesvindel. Jeg kommenterte dette. Det kom svært utrivelige reaksjoner fra to av våre ledende psykiatere. Den ene ble siden siktet for seksuell omgang med en pasient. Han frasa seg retten til å ha pasienter før han ble fradømt den. Den andre, professor dr.med. Einar Kringlen, slo fast at det var pressen som hadde gitt rettspsykiateren status ved å trykke hans artikler. Nå var det ikke pressen som hadde godtatt hans diagnoser og brukt ham som sakkyndig. Det var rettsvesenet og hans kolleger. Kringlen har utdannet mange av disse psykiaterne. Kan de ha fått en utilstrekkelig ballast, både etisk og språklig? For hva med kollegene? Jo, skrev Kringlen: «I fagmiljøet var han ukjent». Kringlen forklarte meg senere at han brukte ordet ukjent i bibelsk betydning: «Han kom til sine egne, og de kjente ham ikke». Å se den dømte, grovt uetiske svindleren som en slags Kristus er krevende. Jeg forstår lettere hva Kringlen – sikkert uforvarende – impliserte ved sin ordbruk: psykiaterne som selvgode fariseere. (...)

- Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker

We should push for evidence based sentencing in criminal justice (Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker)
BMJ 2011; 2011; 342 (2 February)
Formal experiments are underused in criminal justice. Disposals matter. Are they effective? And how much do they cost for what they deliver? Good intentions are not evidence of effectiveness.^{1 2} The same standards of evidence^{1 3 4 5 6 7 8 9} should apply for judges prescribing a sentence as for doctors prescribing drugs. Given the benefits of good quality research, and the cost of ignoring it, health scientists should advocate for randomised controlled trials in the criminal justice system and confront common objections.

Offenders are also patients, with problems of infection, mental health, and addictions. In dealing with offender patients, judges deserve the same quality of evidence on “what works” as doctors take for granted. There is no methodological or ethical reason why equivalent standards of efficacy and cost effectiveness should not apply in criminal justice. The barriers are cultural and political. Biomedical scientists should raise awareness about the need for formal experiments in sentencing and support their implementation. We should complain about sentencing that is untrialled and not based on evidence, just as we criticise homoeopathic medicine for its lack of an evidence base.

Randomisation for fair comparison was introduced into biological experiments by Ronald Fisher in 1926 and into medicine by Austin Bradford Hill in 1947. Randomised trials in criminal justice date back half a century3 but today exert little influence,^{3 4 5 10 11} yet the need for robust evidence in criminal justice is widely recognised.^{1 2} (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Frykter flere justismord

Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.

- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.

Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Fjell endelig frikjent.

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

– For dårlig kvalitet på sakkyndige
nrk.no 22.8.2009
Det er for dårlig kvalitet på mange sakkyndige i det norske rettsvesenet, mener forsvarsadvokat Frode Sulland.

I går ble det kjent at Åge Vidar Fjell i 1980 ble uskyldig dømt for drap, etter en ny vurdering fra de medisinske sakkyndige. (...)

Kritiske rapporter oversett
Rapportene har kommet med konkrete forslag til forbedringer, men har ikke ført til noen ting, ifølge Sulland.

Siden 2001 har flere kritiske rapporter om rettssakkyndige blitt oversett av politikerne.

– Dette kan jo få konsekvenser som den vi i går så i saken til Åge Vidar Fjell, at uskyldige kan dømmes, sier Frode Sulland. (...)

Eksperter har for mye makt i retten
nrk.no/teksttv 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor, og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved Rettsmedisinsk institutt.

De mener ekspertene bruker et uforståelig språk, og lar seg presse til å svare ja eller nei på spørsmål de ikke har vitenskapelige bevis for å besvare.

Et samlet miljø av rettsmedisinere roper nå et varsko. De sier at for mange blir kalt eksperter i retten. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

Skråsikkerhetens pris
PER EGIL HEGGE, Redaktør
aftenposten.no 25.1.2008
Lærevilje. 2007 ble et dårlig år for de skråsikre, og 2008 tegner ikke bedre. For de fleste av oss er det over all måte positivt.

Livsfarlig.
Jeg har hatt kontakt med noen andre norske medisinermiljøer, hvor de vet at skråsikkerheten bør vike for nysgjerrigheten. (...)

Og så må du ikke stille spørsmål
Per Egil Hegge, Cappelen, 2000 (utdrag s. 11)
Teknologiens urokkelige pålitelighet og den menneskelige faktor (...)

(...) Dessuten er det en gjennomgående erfaring fra mine førti år som pressemann at maktmennesker som oppkaster seg til eksperter, uansett fagfelt, ofte blir farlige. De blir farlige fordi makt virker på dem som et narkotikum. Jeg kjenner ingen andre avvenningskurer enn innsyn og avsløring. Det eneste forebyggende middel jeg vet om, er mekanismer for maktfordeling på flere instanser, flere organer, flere personer. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

- Inhabile sakkyndige leger

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

- Fra seriemord til justismord.

(Anm: Fra seriemord til justismord. Filmen om Thomas Quick er blitt en oppsiktsvekkende «true crime»-historie med et velskrevet manus av Erlend Loe. (dagsavisen.no 27.9.2019).)

- "Benbiter" var tråd og lim
nrk.no 8.4.2010
To benbiter var en del av bevismaterialet da Thomas Quick ble dømt for drap i Therese-saken. Benbitene var tråd, lim og syntetisk materiale, mener eksperter.

- Bedrageri
I retten hevdet to professorer at benbitene stammet fra et menneske, nærmere bestemt fra et barn.

Nå har osteologer undersøkt benrestene.

- Har man arbeidet med brent beinmateriale, ser man umiddelbart at dette ikke er bein. Jeg kan ikke tolke dette på annen måte enn at det er vitenskapelig bedrageri, sier osteolog Ylva Svenfelt til Aftonbladet. (...)

Researchers Find Link between Avandia Defenders and Drug Companies (Forskere finner link mellom Avandia-forsvarere og legemiddelfirmaer)
lawyersandsettlements.com 21.3.2010
Rochester, MN: Forskergruppes resultater viser at eksperter som forsvarte Avandia mot negativ publisitet hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Resultatene reiser spørsmål om etikken til studieforfattere med forbindelser til legemiddelindustrien. (...) (Rochester, MN: A team of researchers has found that many of the experts who defended Avandia against negative publicity actually have financial ties to drugmaker GlaxoSmithKline. The findings raise questions over the ethics of study authors who have ties to the pharmaceutical industry.)

The study, published in the British Medical Journal on 3/18/10, concludes, "Disclosure rates for financial conflicts of interest were unexpectedly low, and there was a clear and strong link between the orientation of authors' expressed views on the rosiglitazone controversy and their financial conflicts of interest with pharmaceutical companies." (...)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Many Avandia defenders have drug co. ties: study (Mange forsvarere av Avandia hadde forbindelser til legemiddelfirmaer)
reuters.com 18.3.2010
(Reuters) - Praktisk talt alle eksperter som skrev fordelaktig om GlaxoSmithKline Plcs kriseramte diabeteslegemiddel Avandia hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaer, et resultat som viser behovet for å reformere slike forbindelser, uttalte amerikanske forskere torsdag. (Virtually all of the experts who wrote favorably about GlaxoSmithKline Plc's troubled diabetes drug Avandia had financial ties to drug makers, a finding that shows the need for reform of such relationships, U.S. researchers said on Thursday.)

A team at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, pored through more than 200 scientific studies and commentaries that offered positive opinions about the drug after a May 2007 study suggested Avandia significantly increased the risk of heart attacks.

De fant at 94 prosent av forfattere som forsvarte legemidlet, kjent under det generiske navnet rosiglitazone, hadde forbindelser til legemiddelfirmaer, og nesten halvparten hadde økonomiske forbindelser som representerte interessekonflikter. (...) (They found that 94 percent of the authors who defended the drug, known generically as rosiglitazone, had ties to drug companies, and nearly half had financial ties that presented a conflict of interest.)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Her er legene trafikkofrene frykter

Her er legene trafikkofrene frykter
dagbladet.no 24.6.2008
Disse legene er elsket av forsikringsselskapene og hatet av trafikkofrene.

FAREFULLT: Hvert år får 2000 nordmenn nakkesleng, hovedsakelig som følge av trafikkulykke. Dette bildet er hentet fra en krasjtest. (...)

Hvert år får 2000 nordmenn en nakkeslengskade, de fleste etter trafikkulykker. 200 av disse får kroniske plager. Krever de erstatning fra forsikringsselskapet, risikerer de å støte på en av disse ti legene. Konsekvensen kan bli millioner i tapt erstatning.

Harald Schrader (63): Professor, nevrolog, St. Olavs Hospital. Sju dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 71 prosent.

Jan Aasly (57): Nevrolog, St. Olavs Hospital. Åtte dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 100 prosent.

Remo Martin Gerdts (51): Nevrolog, medisinsk rådgiver i Roche. Ti dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 100 prosent.

Rolf Nyberg-Hansen (68): Professor, nevrolog, Rikshospitalet (pensjonert). 24 dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 84 prosent.

Stein Bror Strandquist (51): Nevrolog, Cerebrum Nevrologi. Sju dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 86 prosent.

Tryggve Lundar (63): Professor, nevrokirurg, Rikshospitalet. 40 dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 80 prosent. (...)

Dette sier jussen
En nakkeslengskadd som krever erstatning har bevisbyrden for at det er sammenheng mellom ulykken og plagene.

Vedkommende må derfor finne seg i å bli spesialistvurdert opptil flere ganger, både av egenoppnevnte sakkyndige, forsikringsselskapets utvalgte og rettsoppnevnte sakkyndige, hvis saken går så langt som til retten. (...)

Funnene er påfallende: I 70-100 prosent av sakene konkluderer de med at det ikke er sammenheng mellom ulykke og skade.

- Det har utkrystallisert seg en gruppe fra et meget konservativt miljø, som ofte går igjen i sak etter sak. Disse legene framstår som at de holder mer med forsikringsselskapene enn med skadelidte, sier advokat Tor Kielland hos Vogt og Wiig Advokatfirma.

- Disse navnene er på lista over leger vi konsekvent ikke bruker, sier advokat Thomas Wangen hos Advokatfirmaet Owe Halvorsen. (...)

Avviser nakkesleng som seinskade
Flere av de sakkyndige legene i nakkeslengsaker, avviser at nakkesleng overhodet kan gi varige plager. (...)

Nevrolog Harald Schrader tviler sterkt på at kronisk nakkeslengsyndrom overhodet er en skade. (...)

Nevrolog Remo Martin Gerdts jobber nå i et legemiddelfirma, og tar ikke lenger sakkyndigoppdrag. Også han har en streng holdning til nakkesleng. (...)

Nevrologene Rolf Nyberg- Hansen og Håkon Lie ønsker ikke å kommentere saken. (...)

- Etter tre høyesterettsdommer, den siste i 2018, er det blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett.) (– I praksis er det nesten umulig, sier nakkeslengforsker og manuellterapeut Bertel Rune Kaale ved Firda fysikalsk-medisinsk senter på Sandane.) (- Landsforeningen for nakke - og kjeveskadde går enda lenger i sin kritikk: – Norske nakkepasienter er retts- og helseløse, sier helsepolitisk talsperson Espen Urheim Rognaldsen.)

(Anm: Etter tre høyesterettsdommer, den siste i 2018, er det blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett. – I praksis er det nesten umulig, sier nakkeslengforsker og manuellterapeut Bertel Rune Kaale ved Firda fysikalsk-medisinsk senter på Sandane, som har spesialisert seg på diagnostikk og rehabilitering av nakkeskader, i samarbeid med norsk helsevesen. Han mener nakkepasienter må tas mer på alvor og at rettens holding til nakkeplager er utdatert. Landsforeningen for nakke - og kjeveskadde går enda lenger i sin kritikk: – Norske nakkepasienter er retts- og helseløse, sier helsepolitisk talsperson Espen Urheim Rognaldsen. (…) Påviste leddbåndskader Det vakte stor internasjonal oppsikt da en norsk studie fra Universitetet i Bergen påviste skader på leddbånd hos nakkeslengpasienter i 2002. For første gang var det gjort vitenskapelig funn som kunne forklare smerter og kroniske plager hos den økende gruppen med whiplash-pasienter. (…) Blir ikke trodd – I dag er det svært få saker som blir anlagt for domstolene, forteller advokat og partner Håvard Bjørnstad i Codex Advokat. Han har jobbet med erstatningssaker og nakkeskader i 20 år. (…) Med andre ord. Hvis du kommer med symptomer som har dukket opp lenge etter skaden skal ha skjedd, vil du ikke bli trodd. Han understreker imidlertid at det fortsatt er mulig å få erstatning for nakkeslengskader. (vg.no 11.2.2020).)

- Forklarer nakkesleng med angst

Forklarer nakkesleng med angst
aftenposten.no 18.10.2011
Hittil har man trodd at angst og depresjoner kommer som en følge av nakkeslengskaden. Ny forskning tyder på det motsatte.

Nakkesleng skyldes angst og depresjon, ikke kollisjoner, mener forskere. Likevel er rundt 3000 personer uføretrygdet med diagnosen nakkesleng.

- Det er et etisk kjempeproblem å bringe slike forskningsfunn til offentligheten, fordi mange vil oppleve seg stigmatisert, innrømmer Arnstein Mykletun.

Han er avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor II ved Universitetet i Bergen. Sammen med seks andre forskere har han i en fersk artikkel i det internasjonale tidsskriftet Spine vist at angst og depresjon øker risikoen for senere kronisk nakkeslengskade (whiplash).

- Hittil har vi trodd at angst og depresjoner er en følge av ulykken eller nakkeslengskaden. Nå tyder forskning på det motsatte. Det er personer som i utgangspunktet har symptomer på angst og depresjon som senere får kronisk nakkeslengskade, sier Mykletun til Bergens Tidende. (...)

Han får støtte fra de fleste norske medisinere når han hevder at nakkesleng er en av mange såkalte funksjonelle lidelser, som baserer seg på pasientenes egne opplevelser, uten noe entydig organisk forklaring. Store pasientgrupper havner i slike funksjonelle diagnoser som ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi, el-overfølsomhet og irritabel tarmsyndrom.

- Disse lidelsene har fått en enorm betydning for den enkelte, for trygdebudsjettene og for produksjonslivet, sier Mykletun. (...)

Operert i Tyskland
Thorleif Næss fikk tre ledd i nakken stivet av gjennom et kirurgisk inngrep i Tyskland for 13 år siden. Han kjenner ikke Mykletuns studie, men har slåss mot de samme argumentene i årevis.

Det eneste Næss og Mykletun er enige om, er at omtrent 90 prosent av alle nakkeslengskader er lette skader i muskel- og skjelettsystemet. Disse skadene lar seg ikke påvise ved nevrologiske eller vanlig radiologiske metoder, og går over av seg selv etter noen uker.

Næss hevder imidlertid at nakkeskader skal inndeles i fire skadegrader, hvor bare de to letteste skal betegnes som nakkeslengskader.

- De to alvorligste skadegradene skal betegnes som nakkeskader, og dreier seg om henholdsvis skader med nevrologisk utfall og skader som medfører instabilitet. Helsedirektoratet har i møter med oss i Landsforeningen for Nakkeskadde innrømmet at denne pasientgruppen ikke får noe relevant tilbud i norske helsevesen. Som et slags forsvar for dette ble det hevdet at det ikke noe sted i verden var mulig å påvise slike skader.

- Dette er ikke sant, sier Næss.

–Problemet i norsk helsevesen er at nevrologer har hatt et tilnærmet monopol som sakkyndige eller spesialister på nakkeskader. Men det eneste feltet de har spesialkompetanse på, er nervesystemet. Når nevrologene ikke finner nevrologiske utfall, sendes ikke pasientene til ortopeder eller spesialister i fysikalsk medisin. Rutinemessig sendes disse pasientene til psykologer og psykiatere, som lider av den vrangforestilling at når nevrologene ikke har påvist skade, så finnes ingen skade. Norsk helsevesen ignorer at en stor gruppe faktisk har alvorlige skader, sier Næss.(...)

- Mener stående MR kan avsløre ukjente nakkebrudd. (- OPPREIST ER BEST: Professor Francis Smith mener oppreist MR av nakke er nødvendig for å trigge smerter og dermed påvise skade.)

Mener stående MR kan avsløre ukjente nakkebrudd
tv2.no 14.3.2016
Tusenvis av nordmenn sliter med nakkeskader som legene ikke klarer å behandle. Årsaken kan være at MR-maskinene ikke kan ta bilder av stående pasienter.

Mener ny MR-undersøkelse kan avsløre ukjente nakkebrudd (…)

(Anm: Mener ny MR-undersøkelse kan avsløre ukjente nakkebrudd. Tusenvis av nordmenn sliter med sterke nakkesmerter, uten at legene klarer å finne noen skader. Årsaken kan være at MR-maskinene ikke tar gode nok bilder. (...) OPPREIST ER BEST: Professor Francis Smith mener oppreist MR av nakke er nødvendig for å trigge smerter og dermed påvise skade. (tv2nyhetene.no 3.1.2016).) (Se hele reportasjen fra TV2 her.)

(Anm: Nakkeforbundet (nakkeforbundet .no).)

(Anm: Predicting chronic pain in whiplash injuries (medicalnewstoday.com 6.4.2015).)

(Anm: Prevalence of chronic pain in the UK: a systematic review and meta-analysis of population studies (…) Conclusions Chronic pain affects between one-third and one-half of the population of the UK, corresponding to just under 28 million adults, based on data from the best available published studies. This figure is likely to increase further in line with an ageing population. BMJ Open  2016;6:e010364 (Published 20 June 2016).)

- Advokat: – Nakkepasienter er ikke rettsløse. VG har i flere artikler de siste ukene fokusert på de problemer nakkepasienter har. (- Det er nok riktig. Grunnen er imidlertid ikke selve jussen.)

(Anm: EINAR I. LOHNE, advokat. Advokat: – Nakkepasienter er ikke rettsløse. VG har i flere artikler de siste ukene fokusert på de problemer nakkepasienter har. For et par dager siden ble det publisert en artikkel med overskriften «Norske nakkepasienter er rettsløse». Det er feil. Forsikringsselskapenes tall (Petrast 2019) viser at 25 % av de trafikkulykkene som fører til utbetaling av erstatning, gjelder nakkeskader (nakkedistorsjonsskader/whiplash). Ingen andre skadeformer eller diagnoser medfører tilnærmelsesvis så mange erstatningsutbetalinger. Hovedbudskapet i VGs artikkel er at det nesten er umulig å få erstatning for en nakkeskade, og at nakkepasientene taper alle saker i domstolen. Jeg tror et slikt negativt fokus fører til at mange som har rett på erstatning gir opp. For å vise hvor feil dette fokuset er - og ikke minst for å fortelle nakkepasienter at det er all grunn til å fremme sitt krav om erstatning - vil jeg knytte noen kommentarer til artikkelen. – Norske nakkepasienter er rettsløse VG skriver at det etter tre høyesterettsdommer har blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett. Det er nok riktig. Grunnen er imidlertid ikke selve jussen. Årsaken er at mange advokater bruker jussen feil. Jeg leser av og til erstatningsdommer hvor det er tydelig at advokaten ikke har forstått for eksempel hvordan en årsaksvurdering skal gjøres. Og da blir også resultatet i saken galt. (vg.no 17.2.2020).)

- Etter tre høyesterettsdommer, den siste i 2018, er det blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett.) (– I praksis er det nesten umulig, sier nakkeslengforsker og manuellterapeut Bertel Rune Kaale ved Firda fysikalsk-medisinsk senter på Sandane.) (- Landsforeningen for nakke - og kjeveskadde går enda lenger i sin kritikk: – Norske nakkepasienter er retts- og helseløse, sier helsepolitisk talsperson Espen Urheim Rognaldsen.)

(Anm: Etter tre høyesterettsdommer, den siste i 2018, er det blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett. – I praksis er det nesten umulig, sier nakkeslengforsker og manuellterapeut Bertel Rune Kaale ved Firda fysikalsk-medisinsk senter på Sandane, som har spesialisert seg på diagnostikk og rehabilitering av nakkeskader, i samarbeid med norsk helsevesen. Han mener nakkepasienter må tas mer på alvor og at rettens holding til nakkeplager er utdatert. Landsforeningen for nakke - og kjeveskadde går enda lenger i sin kritikk: – Norske nakkepasienter er retts- og helseløse, sier helsepolitisk talsperson Espen Urheim Rognaldsen. (…) Påviste leddbåndskader Det vakte stor internasjonal oppsikt da en norsk studie fra Universitetet i Bergen påviste skader på leddbånd hos nakkeslengpasienter i 2002. For første gang var det gjort vitenskapelig funn som kunne forklare smerter og kroniske plager hos den økende gruppen med whiplash-pasienter. (…) Blir ikke trodd – I dag er det svært få saker som blir anlagt for domstolene, forteller advokat og partner Håvard Bjørnstad i Codex Advokat. Han har jobbet med erstatningssaker og nakkeskader i 20 år. (…) Med andre ord. Hvis du kommer med symptomer som har dukket opp lenge etter skaden skal ha skjedd, vil du ikke bli trodd. Han understreker imidlertid at det fortsatt er mulig å få erstatning for nakkeslengskader. (vg.no 11.2.2020).)

(Anm: Chronic pain changes our immune systems. Chronic pain may reprogram the way genes work in the immune system, according to a new study by McGill University researchers published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 28.1.2016).)

(Anm: Thorleif Næss, Forfatter og tidligere lektor. Nakkeskader - en psykisk lidelse? At Dagbladet framstiller professor Mykletun som ekspert på nakkeskader er provoserende. Lørdag 25. juli hadde Dagbladet sak om nye «Folkesykdommer». Som ekspert på whiplash/nakkesleng, sa psykolog Mykletun følgende «det er grundig dokumentert at symptomer på kronisk whiplash ikke oppstår i bilulykker uten at pasient og helsevesen kjenner til diagnosen og forklaringen». (…) Kronisk whiplash er en funksjonell eller psykisk lidelse, som pasienten har hatt før uhellet inntraff. (dagbladet.no 3.8.2015).)

(Anm: - Legene på sykehuset har rett og slett svartelistet meg. Sissel Johnsen (48) er forbannet og fortvilet, men nekter å gi opp, selv om hun nå føler seg uønsket hos legene på Universitetssykehuset i Troms. (…) - I London møtte jeg en professor som undersøkte meg. For første gang ble det tatt røntgenbilder av nakken min, mens jeg sto. Hjemme i Norge har alle bildene blitt tatt mens jeg har ligget inne i en maskin. Professoren fastslo at hjernestammen min var skjev, og at lillehjernen er presset ned i hjernestammen. Og at det var årsaken til mine problemer. (dagbladet.no 3.4.2016)

- Den store amalgamkrigen.

(Anm: Den store amalgamkrigen. Hvis det skal bygges bro over en faglig uenighet, blir det vanskelig når det ikke finnes noen vilje til dialog. I få offentlige tvister er evnen til å snakke sammen så fraværende som i det vi kan kalle den store amalgamkrigen. (...) Ulrik Malt avga en forsikring om at skjemaet skulle brukes i journalen og ikke var ledd i noe forskningsprosjekt. Følgelig behøvde de ikke godkjennelse fra Datatilsynet. Men året etter trykte Malt en artikkel i "Psychosomatic Medicine". (…) hvor konklusjonen går ut på at bedring hos pasienter som har fått fjernet amalgamfyllinger, er rent forbigående. (aftenposten.no 13.1.2004).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

Utskrift etter søk på Ulrik F. Malt i nevnte database:

Navn	Selskap	TOTAL	HONORAR
Ulrik F. Malt	LUNDBECK	129,715	108,920

Navn	Selskap	TOTAL	HONORAR
Ulrik F. Malt	LUNDBECK	73,000	85,064

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

- Sakkyndighetens mørke side

Sakkyndighetens mørke side
PER BRANDTZÆG
aftenposten.no 26.11.2005
Mange fallgruber. Utfallet av straffesaker blir ofte avgjort ved uttalelser som bygger på rettsmedisinsk sakkyndighetsarbeid. Heldigvis ser vi nå konturene av en ny kritisk tilnærming fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer har påvist feil i et foruroligende høyt antall. I en nylig banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08.) konkluderer forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler at tradisjonell identifikasjon må gjennomgå en fundamental endring. (...)

God forskning tar utgangspunkt i en konservativ null-hypotese om at intet kan bevises i en gitt situasjon, men at funnet må tilskrives tilfeldigheter; den alternative hypotesen sier at funnet er reelt. Statistikk gjør det mulig å tallfeste hvor sannsynlig hver av de to hypotesene er. På forhånd må det bestemmes hvor strenge kriterier som skal brukes for å avvise null-hypotesen. Når det gjelder dom over et menneskes skjebne, vil nok de fleste være enige i at disse kriteriene må være strenge.

Ved tradisjonell identifikasjon blir imidlertid likhet mellom funn stort sett vurdert ved kvalifisert synsing uten sannsynlighetsberegninger. Forfatterne av Science-artikkelen viser at dette kan føre til grove feil fordi DNA-analyser i sjokkerende grad har avslørt at mange dømte er uskyldige (bl.a. 14 dødsdømte).

Domstolene i USA krever stadig oftere at de sakkyndige redegjør for alle sider ved sine metoder og vurderinger, og at de virkelig kan dokumentere sin ekspertise. Selv om Science-artikkelen bygger på forholdene i USA, er det grunn til å tro at kritikken i like stor grad angår norske sakkyndige.

Forfatterne refererer til 86 rettssaker hvor senere DNA-analyser lå til grunn for frikjennelse av dømte. De tidligere dommene kunne tilskrives: gal identifikasjon av øyenvitner (71 %); rettsmedisinsk sakkyndige tok feil (63 %); politiet tok feil (44 %); påtalemyndigheten tok feil (28 %); rettsmedisinsk sakkyndige avga falsk eller villedende forklaring (27 %); uærlige informanter (19 %); inkompetente forsvarere (19 %); falske vitnesbyrd (17 %); og falske tilståelser (17 %). Summen overstiger 100 % fordi flere forhold kan ha påvirket resultatet.

Det er de rettsmedisinsk sakkyndige som oftest har bommet. Artikkelen gir en rekke forklaringer på hvorfor feilene har oppstått. Det er bl.a. en stor mulighet for at de sakkyndige har latt seg påvirke, et fenomen nylig meget godt beskrevet av psykolog G. Overskeid i A-magasinet (28.10). Science-artikkelen hevder at dette er en svært viktig fallgrube under presset som oppstår i jakten på en kriminell.

Vitneutsagn og rettsmedisinske funn er de bevistyper som ifølge Science-artikkelen oftest forårsaker gale slutninger. Det var nettopp slike omstendigheter som førte til dommen over Torgersen i 1958. De sakkyndige hadde ingen metode, skolering eller erfaring som tillot at de med sikkerhet kunne hevde forekomst av reell forenlighet mellom de funn som ble gjort (se min kronikk 27.05.). Deres feilaktige bevisvurderinger kunne ha vært en del av grunnlaget for Science-artikkelens generelle konklusjoner. Alt tyder nå på at dommen bygget på grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser. (...)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

- Sakkyndighetens fallitt

Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering. (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Sakkyndighetens fallitt
aftenposten.no 13.1.2006
politisk redaktør HARALD STANGHELLE
De altfor mange justismordene som avdekkes, er bygget på forutsigbare fordommer, menneskelige feil - og skråsikker sakkyndighet. (...)

Vekker.
Her i landet har justismord vært et omdiskutert og mediebelyst fenomen. Liland-saken ble en kraftig vekker for de mange som med søvngjengeraktig sikkerhet har avvist selv tanken om at det begås grov urett i norske domstoler. Og i det som fortoner seg som den største opprydningsaksjon i norsk rettshistorie, er drøyt tyve straffedømte menn og to kvinner renvasket og frikjent for de incestdommene de ble idømt på 80- og 90-tallet. Vi har nylig avdøde Fritz Moen i like friskt som sårt minne, og enda er dette bare de mest synlige eksemplene på den urett som utøves i rettens navn.

Justismordkommisjonen er et ektefødt barn av den debatt som disse sakene har skapt, og onsdag kom meldingen om at kommisjonen vil ha høringer om Torgersen-saken.

Paradigmeskifte?
Professor Per Brandtzæg har i flere avisartikler hevdet at Fredrik Fasting Torgersen for 48 år siden ble dømt på grovt uriktige uttalelser fra rettens egne sakkyndige. Riktignok er det intet nytt i at sakkyndighet står mot sakkyndighet, men det oppsiktsvekkende er at Brandtzæg mener medisinsk sakkyndige svært ofte tar feil. Feil som blir skjebnesvangre for mennesket på tiltalebenken.

Et paradigmeskifte i synet på de sakkyndiges troverdighet varsles i en artikkel i augustutgaven av tidsskriftet Science. Forfatterne Michael J. Saks og Jonathan J. Koehler mener å kunne dokumentere at rettsmedisinsk sakkyndige ofte driver med ren gjetning. En risikosport som kan være av avgjørende betydning for om dommen blir fellende eller frifinnende.

Uhyggelig feilprosent.
De to refererer til 86 straffesaker hvor senere DNA-analyser har ført til at fellende dommer ble omgjort til frifinnelser. I 63 prosent av disse sakene var grunnen til justismordet at de rettsmedisinske sakkyndige tok feil. Det var også andre momenter som trakk i dømmende retning, men det avgjørende her er den uhyggelig store feilprosenten fra det dommerne opplever som nøkterne og udiskutable sakkyndige.

Vi vet jo fra før at vitner ofte skaper en virkelighet som ikke eksisterer, bevisst eller ubevisst. Nå vet vi også at retten ikke kan stole på medisinsk sakkyndige.
Perspektivet er uhyggelig, ikke minst fordi de sakkyndiges ord veier så tungt. Vi som har journalisterfaring fra omstridte straffesaker, vet så inderlig godt at dommerne ofte klamrer seg til de sakkyndige. Ikke så rart i saker der ord står mot ord, bevisene spriker og indisiene brukes og misbrukes alt etter hvilken konklusjon de skal tjene.

Skråsikre sakkyndige.
(...) Og de sakkyndige? Jo, de hjalp Fritz Moens dommere ved sin skråsikre, men helt feilaktige påstand om at han var psykotisk.

"Psykiatere gjetter gjerne litt dårligere enn folk flest," som psykiater Pål Abrahamsen for en drøy måned siden sa da han vitnet som sakkyndig i NOKAS-saken. (...)

Troverdighetsfallitt.
Justismordet skjer meget sjelden av ren ondskap, men er oftest et resultat av et selvsikkert systems tro på egen fortreffelighet. I møte med den utstøtte, og med selve forbrytelsen som resonansbunn, elimineres ofte den nødvendige åpenhet for andre løsninger enn den systemets kvinner og menn trekker opp.

Til det brukes og misbrukes altfor ofte de sakkyndige. Og de lar seg bruke - selv om deres troverdighetsfallitt burde tvinge frem en debatt om hvilken plass de skal ha i vårt rettssystem. (...)

- Kontrollen fungerer?

Retten og de sakkyndige
TOR LANGBACH, direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 18.6.2008
TORGERSEN-SAKEN. En rekke personer med professortitler innen medisin og naturvitenskap har skrevet brev til justisministeren med utgangspunkt i Torgersen-saken.

POLEMIKKEN MOT Gjenopptagelseskommisjonen skal jeg ikke blande meg inn i, men våre akademiske venner har noen mer generelle betraktninger om domstolene som er verd en kommentar. (...)

Kontrollen fungerer.
Men hva mer kan gjøres? Kvalitetssikringen av sakkyndiges arbeid skjer i dag ved at alle rettsmedisinske erklæringer forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen vurderer nettopp hvorvidt de sakkyndiges konklusjoner er vitenskapelig begrunnet. I all hovedsak synes denne kvalitetskontrollen å fungere godt.

Problemet for retten oppstår særlig når de sakkyndige er uenige, og hvor de ulike konklusjoner likevel er - eller hevdes å være - vitenskapelig holdbare. I et utall saker har jeg opplevd at de sakkyndige er uenige. Min personlige rekord er syv erklæringer i samme sak om medisinsk invaliditet, med syv ulike konklusjoner. Og hva kan jeg da gjøre som dommer, annet enn å bruke mitt forhåpentlig sunne skjønn? Og ikke minst: Hva kan en legdommer helt uten vitenskapelig skolering gjøre? (...)

- Et rettssystem som forvarer sine egne

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

- Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Hvorfor avsløres ikke partiskhet og løgn i rettssalen?

Alle involverte, dvs. sakkyndige, sakkyndige vitner, jurymedlemmer, meddommere, dommere etc. bør i god tid før en rettssak starter skriftlig informere om mulige interessekonflikter (på et eget standardisert skjema, m/underskrift). I tillegg bør det fremlegges en skriftlig oppdatert opplisting av mulige interessekonflikter når det avlegges såkalt ed (forsikring) i retten. Dette er nødvendig for at det i ettertid skal være mulig å etterprøve, verifisere og dokumentere mulige uriktige opplysninger og løgn.

I dag mottar mange sakkyndige leger ofte store pengebeløp fra privat og offentlig virksomhet (dvs. parter i de aktuelle saker) i form av lønn og andre ytelser, men dommerne krever som oftest ikke at det fremlegges en skriftlig dokumentasjon på mulige interessekonflikter, hvilket innebærer at de sakkyndige, sakkyndige vitner etc. kan unnlate å opplyse om forhold som egentlig tilsier inhabilitet uten at de i ettertid risikerer å bli avslørt/straffet for løgn. Straffelovens § 163 og § 165, dvs. usann forklaring under avgitt forsikring, er i dag såkalte sovende paragrafer.

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

Når f.eks. en lege er oppnevnt som sakkyndig bør egentlig nevnte opplisting av mulige interessekonflikter omfatte hele legens karriere, dvs. også eventuell økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer under utdannelse osv.

Dette er essensielt, ettersom forskning viser at de leger som mottar sosiale og/eller økonomiske ytelser fra et legemiddelfirma, er omtrent 5-7 ganger mer tilbøyelig til å konkludere til fordel for sine velgjørere.

Når rettsforhandlingene starter bør pasientadvokater i tillegg be alle sakkyndige leger om muntlig å bekrefte at det fremlagte skriftlige underlaget, som dokumenterer kvalifikasjoner og mulige interessekonflikter, er oppdatert, og dermed 100 % korrekt.

Dersom de opplysninger, som de sakkyndige gir i retten under såkalt avlagt forsikring (ed) skal ha noen verdi, bør pasientadvokater i tillegg be dommerne om å anføre de svar som den angjeldende sakkyndige lege avgir i de såkalte rettsprotokoller, slik at det i ettertid er mulig å unngå eventuelle diskusjoner om hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i rettsalen. Men dette gjør som regel ikke, ettersom de fleste dommere tilsynelatende ikke er opptatt av å avdekke mulige interessekonflikter.

Når pasienter, media eller advokater i ettertid stiller kritiske spørsmål angående de sakkyndige uttalelser i retten, er det derfor ikke uvanlig at de involverte advokater, sakkyndige og dommere lider av såkalt selektiv hukommelsesvikt.

Rettssystemet har ingen troverdighet før dette rettssikkerhetsproblemet er løst på en tilfredsstillende måte.

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

For å unngå de ovennevnte problemer, dvs. at de involverte parter tilsynelatende ikke husker hva som egentlig ble sagt under rettsforhandlingene, bør det i alle pasientskadesaker gjøres lydbåndopptak, slik at det i ettertid er mulig å etterprøve mulige feil og mangler i sakkyndige forklaringer og domspremisser. Det er uverdig at advokater, sakkyndige og dommere skal kunne så tvil om hva som faktisk ble sagt i en rettssak etter at den er avsluttet, fordi det ikke er gjort lydbåndopptak som kan dokumentere hva som egentlig er sagt.

Det er som regel de uredelige aktører, som profiterer på at det ikke gjøres lydbåndopptak i pasientskadesaker, ettersom det ofte er vanskelig (for ikke å si umulig) å bevise hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i en rettssak når det ikke foreligger en uavhengig dokumentasjon i form av avskrift eller lydbåndopptak.

Dersom pasienter i ettertid ønsker en kvalitetskontroll av de sakkyndige legers erklæringer/uttalelser i pasienskadesaker må selvsagt ha tilgang til all dokumentasjon enten i skriftlig form eller som lydopptak: Dette er den eneste måte å sikre at de skadelidte oppnår en rettferdig behandling i rettssystemet.

Det er ikke uvanlig at sakkyndige leger gir uriktige opplysninger i retten (lyver), ettersom de vet at de ikke risikerer å bli stilt til ansvar iht. lovverket, ettersom opplysningene verken blir protokollført av dommeren eller tatt opp på lydbånd.

Dersom det avdekkes mulig løgn fra en sakkyndig eller annen involvert aktør i en rettssak, bør dette umiddelbart politianmeldes, ettersom ikke noe er så ødeleggende for rettssikkerheten som løgnaktige fremstillinger av hendelsesforløp.

I dag er det sannsynligvis ingen dommere som inngående vurderer den enkelte sakkyndige leges kvalifikasjoner, integritet og habilitet, og dermed er de heller ikke i stand til å avsløre mulige skjeve/feilaktige saksfremstillinger i retten.

Dersom publikum skal ha tillit til rettssystemet bør det kreves at det i ettertid er tilgjengelig en dokumentasjon som entydig kan verifisere hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i en rettssak. En muntlig informasjon, slik rettssystemet legger opp til i dag, er ubrukelig dersom det er sannheten man søker.

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Profittmotiv?

Leger og psykologer uten grenser?
Arne Holtet, psykolog, Oslo
Aftenposten 5.11.2005
Profittmotiv. I Dagsrevyen mandag 31.10. uttalte justisminister Knut Storberget i forbindelse med saken om falske legeerklæringer, at lege- og psykologerklæringer vedrørende straffedømtes soningsudyktighet, for fremtiden bør komme fra offentlig ansatte leger eller psykologer (eller at dette bør overveies). Han begrunnet dette med at privat praktiserende leger og psykologer har et profittmotiv som offentlig ansatte ikke har.

Det kan anføres at profittmotiv er universelt til stede hos alle (inklusive offentlig ansatte) som selger varer og tjenester, eller leier ut sin arbeidskraft, kompetanse, osv. til en arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Det er selvsagt ikke noe klanderverdig ved noe av dette.

Men det justisminister Knut Storberget i realiteten sier med sin uttalelse, er at alle privat praktiserende leger og psykologer, fordi de har et profittmotiv, er potensielt korrupte, mens de offentlig ansatte ikke er det. I den sammenhengen Knut Storbergets uttalelse falt, er det vanskelig å se noen annen tolkning. Dette er en meget grov insinuasjon rettet mot store grupper av leger og psykologer, som til overmål kommer fra landets nye justisminister. (...)

Strenge habilitetsregler?

Torgersensaken og de sakkyndige
aftenposten.no 16.12.2006
NOE Å LÆRE? Torgersensaken er avsluttet. Kan vi lære av det som har skjedd? Kanskje er det særlig gjenopptagelsessaken som kan bidra med lærdom. Et sentralt spørsmål er de sakkyndiges rolle. (...)

Strenge habilitetsregler.
Dette henger sammen med lovens regler om habilitet. For rettsoppnevnte sakkyndige gjelder like strenge habilitetsregler som for dommere. For en partssakkyndig gjelder ikke habilitetsreglene. Habilitetsreglene bygger på en erkjennelse av at tilknytning til partene gjør at man ikke kan stole på at saken behandles nøkternt og objektivt. (...)

En forutinntatt sakkyndig kan ikke være rettens sakkyndige. Det samme gjelder hvis han under sitt arbeid som sakkyndig flagger meninger om hva som bør være utfallet. Men slike fagfolk kan altså brukes som partssakkyndige.

Utfordring for retten.
De partssakkyndige i Torgersen-saken synes å ha gått i samtlige fallgroper. Bruken av partssakkyndige i rettssaker synes å være økende. Dette kan være verdifullt, men er en utfordring for retten.

En del fagmiljøer bør gå noen runder når det gjelder hvilke roller de velger å ha og hvordan rollene skal fylles. (...)

- En foreldet og farlig jus

En foreldet og farlig jus
PER BRANDTZÆG, Professor, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
aftenposten.no 15.12.2006
RETTSSIKKERHETEN. Torgersensaken har stimulert interessen for bevisvurderingens avgjørende betydning i en straffesak. Med sin avvisning av saken er Gjenopptagelseskommisjonen med på å konservere et foreldet og farlig juridisk system. (...)

VITENSKAPELIG SIKKERHET. Folk flest synes å forstå dette, men ikke alle jurister. Straffesaker skal avgjøres utover rimelig tvil, nærmest med samme sikkerhet som et vitenskapelig resultat. Da må slutningene være holdbare og ikke bygge på funn som kan bero på tilfeldigheter.

Dette kravet er ikke oppfylt i Torgersen-saken: Tre uklare tekniske bevis ble tolket til nær 100 % sikkerhet. Samme feil er gjort av Gjenopptagelseskommisjonen. Derfor brukte jeg uttrykket "vitenskap mot galskap" da saken ble avvist 8. desember. (...)

- Utdanner ikke rettsmedisinere (- rettsmedisinerne vil ha spesialisering)

Utdanner ikke rettsmedisinere
nrk.no 6.4.2010
Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har utdanning for rettsmedisinere. – Det er pinlig, sier professor.

Interessen for jobbene finnes, men altså ikke utdanningen. I Norge er det nå 10 leger som er rettsmedisinere.

– Det er ingen som tar ansvar for rettsmedisin i Norge. Det er bare to stillinger her på Vestlandet og ingen utdanningsstillinger, sier Inge Morild ved Gades institutt. (...)

Behovet vil øke
– Det finnes bare én utdanningsstilling i hele Norge, og den er i Oslo, sier leder i Norsk Rettsmedisinsk Forening.

De fortviler også over at Norge ligger langt bak. I fremtiden vil behovet for rettsmedisinere bare øke, ifølge Stray-Pedersen.

– Det har ikke vært noen godkjennelse for rettsmedisinere, det betyr at en i teorien kan kalle seg rettsmedisiner bare en er lege, sier han. (...)

Rettsmedisinerne vil ha spesialisering
dagensmedisin.no 6.4.2006
Norsk rettsmedisinsk forening har lenge ivret for en spesialistutdanning, men verken Legeforeningen eller myndighetene har tatt ballen. Foreningen har selv begynt å holde poenggivende kurs for sakkyndige i rettsvesenet.

- De fleste EU-landene har spesialistutdanning i rettsmedisin. Norge trenger også dette, sier professor Torleiv Ole Rognum, Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Han leder også Norsk rettsmedisinsk forening.
I påvente av at myndighetene etablerer en slik spesialistutdanning, har foreningen tatt i bruk en tretrinns kvalifisering av sakkyndige for rettsvesenet som er utarbeidet av Randi Rosenqvist. Det er imidlertid opp til domstolene om de vil benytte sakkyndige som har gjennomgått disse frivillige kursene. (...)

- Åpenbart feilaktige legeerklæringer - Noen leger betales for å være strenge

- Alle psykiater-sakene må gjenopptas
dagbladet.no 16.6.2007
KREVER OPPRYDDING: Advokat Anders Andersen mener alle trygdesaker som den omstridte psykiateren har vært inne i må gjenopptas.

Advokat Anders Andersen frykter at trygdepsykiateren har kostet mange syke uførepensjonen. (...)

Nekter å fjerne psykiater som bryter loven
dagbladet.no 15.6.2007
SVARER PÅ KRITIKK: - Vi synes det er beklagelig at folk opplever at våre vurderinger er feilaktige, sier avdelingsdirektør Erik Oftedal i NAV.

Trygdemyndighetene fortsetter å bruke en psykiater som Helsetilsynet har refset for brudd på helsepersonelloven. (...)

Tilslørende fra trygdeetaten
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
aftenposten.no 9.1.2006
Om legeerklæringer. Det vises til mine tidligere innlegg i denne saken, og Tone Mørk (Rikstrygdeverket) sitt innlegg 8. desember i fjor.

Til slutt i sitt innlegg nevner Mørk at Rikstrygdeverket har mottatt en presisering fra meg blant annet om at mine påstander først og fremst gjelder uførepensjon. Til tross for dette skriver hun generelt om alle trygdeytelser. På den måten unngår hun mine problemstillinger. (...)

I uførepensjonssakene er det i Oslo-området helt vanlig å innhente uttalelser fra samarbeidende spesialister. Det er udiskutabelt. Om de samarbeidende legene er strengere enn leger flest, er på den annen side kjernen i denne debatten. Mitt inntrykk er at noen av disse samarbeidende legene er altfor strenge. Særlig på to spesialområder finnes det samarbeidende leger som rettmessig har fått stempel som svært strenge.

Mitt kontor vil følge dette spesielt opp ved å kreve «second opinion» i ankene til Trygderetten og stevninger til lagmannsretten.

Det vil si at vi vil kreve at trygdeetaten henviser til andre spesialister for nye vurdering.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Bruk av leger i trygdeetaten
Av Tone Mørk, divisjonsdirektør i Rikstrygdeverket
aftenposten.no 8.12.2005
Ikke strengere. I Aftenposten 11. og 27. november kommenterte advokat Rune Norman Aaløkken i Oslo trygdeetatens og forsikringsbransjens bruk av leger som rådgivere i trygde- og forsikringssaker.

Aaløkken hevder her at trygdeetaten i forbindelse med avgjørelser av trygdesaker foretrekker å innhente uttalelser fra leger som står på etatens egne lister, fordi disse legene er strengere enn leger flest. Dette er ikke riktig.
Trygdetaten avgjør årlig flere hundre tusen trygdesaker med medisinske uttalelser som en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Sakene omfatter mange forskjellige trygdeområder, som refusjon av utgifter til legemidler, sykepenger eller uførepensjon.

De aller fleste legeuttalelser i trygdesaker kommer fra pasientens fastlege, eller en annen lege som pasienten har oppsøkt uten initiativ fra trygdeetaten. I en prosentvis liten andel av sakene tar trygdeetaten initiativ til innhenting av ytterligere medisinske uttalelser, fordi dette anses nødvendig for at etaten skal kunne avgjøre saken i forhold til de regler som er fastsatt, eventuelt også for å kunne gi vedkommende råd om mulig attføring e.l. Trygdeetaten har selvsagt ingen egeninteresse i å få uttalelser med et bestemt innhold. Formålet er å skaffe de nødvendige opplysninger slik lovverket forutsetter.

Mer generelt er imidlertid trygdeetaten opptatt av god kvalitet på de uttalelser vi innhenter fra legene. For eksempel nedsatte trygdeetaten i Oslo for en tid siden en egen arbeidsgruppe som blant annet skal se på rekruttering, bruk og oppfølging av samarbeidende spesialister. Rikstrygdeverket har fra advokat Aaløkken fått en nærmere presisering av hva hans påstander gjelder («først og fremst uførepensjon»), og som er oversendt Fylkestrygdekontoret i Oslo for vurdering i denne sammenhengen.

Noen leger betales for å være strenge
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
Aftenposten 11.11.2005
Strenge vurderinger. Det er prisverdig at mediene tar tak at noen leger/psykologer av og til skriver åpenbart feilaktige legeerklæringer til «gunst» for
pasientene. Men hva med leger som er «kjøpt og betalt» av trygdeetaten og ikke minst forsikringsselskapene og er altfor strenge i sine vurderinger? Dette er det svært lite søkelys på.

Som advokat ser jeg at dette r et stort problem. Forsikringsselskapene gjør lite for å skjule dette: De slår seg vrange når vi ønsker at det skal henvises til andre enn deres faste leger.

Hva skyldes dette? Etter min vurdering er grunnen at deres faste leger er strengere enn andre leger. Det er også logisk: De strengeste legene er mest populære hos forsikringsbransjen fordi de sparer forsikringsbransjen for store utbetalinger. Og legene ser ut til å innordne seg.

Jeg har også hørt det uttalt fra folk i trygdeetaten at når de ønsker et avslag, vet de hvilke leger de skal henvise til. Skremmende!

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Legeerklæring for trygd og forsikring
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
aftenposten.no 27.11.2005
Uavhengighet. Jeg viser til mitt leserinnlegg i Aftenposten 11.11., og til Kari Østeruds (Storebrand Livsforsikring) reaksjon 18.11. Mitt kontor har lite erfaring med Storebrand, så min kritikk var ikke spesielt rettet mot dem.

Jeg er positiv til Østeruds reaksjoner. Nå er det i hvert fall håp om at problemstillingen blir belyst der i gården. Trygdeetaten på sin side forblir taus. Den som tier samtykker. Trygdeetatens ledelse er som vanlig ikke på banen.

Østerud sier at jeg kommer med grove beskyldninger mot leger, og svarer med å kritisere leger på den «andre» siden. Ikke helt logisk kanskje.

Ved mitt kontor er ca. 90-95 av sakene trygdesaker og forsikringssaker. Jeg har således et godt grunnlag for å uttale meg.

Jeg har selvsagt ikke ment at mine påstander gjelder alle leger som forsikringsbransjen og trygdetaten benytter. Men det er ikke tvil om at både forsikringsbransjen og trygdeetaten foretrekker leger som står på deres egne lister. Noen forsikringsselskaper benekter sogar at slike lister foreligger. Hvorfor? Forsikringsbransjen har flere ganger i våre saker nektet å benytte andre uavhengige leger. Alle skjønner at dette ikke er tilfeldig. Ellers er det ikke slik som Østerud tror at vi har våre «egne» leger. For oss er det vanligvis helt greit å benytte offentlige leger fra Ullevål og Rikshospitalet.

Kanskje et uavhengig organ bør inn og oppnevne leger i slike saker?
Jeg er blitt kontaktet av medisinskfaglig personell som har gitt støtte til mitt forrige innlegg. Fra dette hold ble det påpekt at forsikringsselskapene ofte formulerer brevene til legene slik at legene ledes i en spesiell retning, altså at vilkårene for en ytelse ikke er oppfylt. Dessuten ble det nevnt at opplysninger fra søkeren ofte ikke legges ved fra forsikringsselskapet når saken sendes til legen.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Sender psykisk syke på sosialen
dagbladet.no 30.5.2005
SENDT PÅ SOSIALEN: Ifølge Rikstrygdeverkets samarbeidende spesialist i psykiatri er denne psykisk syke mannen (56) arbeidsfør. Advokat Anders Andersen og advokatfullmektig Anders H. Rosenberg mener Trygdeetaten oppfører seg som et forsikringsselskap ved å tviholde på en kontroversiell sakkyndig.

Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd. (...)

- Mange psykiatere har stått lojalt med myndighetene og erklært pasientene psykisk syke

Rotenon - en ny kvikksølvkatastrofe?
KJELL DØVING
Aftenposten 2.6.2005
Tannlegeassistenene er blitt utsatt for kvikksølv. Myndighetene visste at det var farlig, men tannlegeassistentene fikk ingenting vite. Når de gikk til Rikstrygdeverket, ble de henvist til psykiatrien. Tanken var at de skulle klassifiseres som psykisk utstabile og dermed kunne myndighetene slippe krav om skadeerstatning. Mange psykiatere har stått lojalt med myndighetene og erklært pasientene psykisk syke. En representant for ledelsen av Statens arbeidsmiljøinstitutt har stått i norsk rett, løyet og sagt at en tannlegeassistent var psykisk syk og at hun ikke var eksponert for kvikksølv i farlige doser. (...)

- Legenes kameraderi

Legenes kameraderi
Leder
dagbladet.no 26.3.2006
For noen dager siden fortalte Dagsrevyen om en rettsavgjørelse som bl a avslørte en skremmede laugsmentalitet blant leger. Politiet måtte oppgi å føre en sak mot en lege som muligens hadde gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse. (...)

Like før rettssaken skulle starte denne uken, ble den henlagt. Da hadde etterforskningen pågått lenge og ifølge Dagsrevyen vært vanskelig bl a fordi leger oppfattet det som belastende å vurdere en kollega. Beslutningen om å henlegge saken er innbrakt til Riksadvokaten.

Saken illustrerer et rettssikkerhetsproblem som bør være av interesse også for andre instanser i forvaltningen og på politisk plan. Legene har selv kollegiale støtteordninger når de trenger rettshjelp. Men pasienter som utsettes for dårlige profesjonsholdninger og feilvurderinger fra legers side, trenger også ryddige forhold når sakene eventuelt blir brakt inn for rettsapparatet. Hvis det er slik at leger kvier seg for å stille som sakkyndige i slike straffesaker, står vi i virkeligheten overfor et samfunnsområde der rettsordenen er undergravd av kameraderi. I denne saken er det også et spørsmål om hva tilsynsmyndigheten har gjort. Helsetilsynet bør i hvert fall ikke skyte seg inn under at saken er i rettsapparatet. Det bør heller arbeide hardt for å fjerne mistanker om at vi har et helsevesen som står over retten. (...)

- Sidegjøremålsregister etc. ivaretar ikke mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner

I pkt. 1 i Sidegjøremålregister er anført at "Investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet" skal registreres. Dette beløpet burde egentlig være null kroner), ettersom det ikke er beløpets størrelse som avgjør hvorvidt det foreligger såkalte interessekonflikter.

De unntakene som er anført i Sidegjøremålregister, bl.a. at eierskap under 10 % ikke skal registreres, medfører at registeret i praksis har liten eller ingen nytte hva mulige interessekonflikter angår.

Dersom et slikt register skal ha en verdi må alle mulige interessekonflikter åpent deklareres, uten unntak.

Dersom dommerne ønsker å ivareta mulige interessekonflikter iht. loven (jf. §§ 163, 165–167), bør alle erklæringer om mulige interessekonflikter ved avlagt forsikring være skriftlige (og være juridisk forpliktende; dette er spesielt viktig dersom det ikke foreligger lydbåndopptak), slik at mulig løgn ved avlagt forsikring kan etterprøves og straffes. (I dag er det tilsynelatende ingen som systematisk følger opp mulig løgn i rettsalen. De fleste dommere synes å lukke øynene for dette definitivt viktigste rettssikkerhetsproblemet.)

Sidegjøremålregister ivaretar i dag ikke de krav som bør stilles for å kunne ivareta mulige interessekonflikter.

- Sakkyndiges dobbeltroller

Samrøre hattebytte – rettssikkerhet?
Jan Hansen - Frilansjournalist (NJ)
morgenbladet.no 20.1.2006
Sverre Kvilhaugs innlegg i Morgenbladet forrige uke var veldig interessant lesing. Innsenderen reiser her flere viktige spørsmål omkring de sakkyndiges dobbeltroller som har fått negative konsekvenser for svært manges rettssikkerhet. Advokat Kvilhaug tar i sitt innlegg også i bruk ord som samrøre og hattebytte. Men! Og det er et stort Men! Det kan samtidig stilles spørsmål omkring enkelte advokater og dommeres samrøre og hattebytte osv. Og nettopp i forbindelse med rettssikkerheten. For er det egentlig etisk forsvarlig av en advokat eller en dommer å operere på flere sider samtidig, spesielt dersom birollen medfører delaktighet i avgjørelser på den politiske arena? (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet).

(Anm: Advokater (mintankesmie.no).)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.) (- Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. - Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. Weisæth opplyste da saken startet i lagmannsretten at han på det tidspunkt ikke hadde noen økonomisk interessekonflikt knyttet til legemiddelindustrien. Foredro om lykkepille Først etter rettssaken kom det fram at Weisæth har holdt til sammen tolv foredrag på ti år, flesteparten av dem i 2001 etter at han ble oppnevnt som sakkyndig i saken: Tre av dem for produsenten av Seroxat, som er det legemiddelet søksmålet omfatter, og fem foredrag for legemiddelfirmaet Pfizer. Totalt i 2001 oppgir Weisæth å ha fått 50 000 kroner i honorarer. - Burde jeg på denne bakgrunnen ha sagt nei til å være sakkyndig? Jeg synes ikke det, men jeg burde i retten ha bedt om tid til å finne ut av antallet og innholdet i oppdragene mine. Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer. Sponset
Professoren i katastrofepsykiatri er også medlem i Norsk psykiatrisk forening (NPF) og har i flere år hatt en sentral posisjon i nevnte forening. Weisæth ledet i flere år utvalget for forebyggende psykiatri. Av foreningens program, årsrapporter og årsmeldinger framkommer det at legemiddelfirmaene Pfizer og GlaxoSmithKline, som er de to store antidepressivprodusentene, har sponset ledelsen og medlemmer i ulike sammenhenger. Pfizer og GlaxoSmithKline finansierer og driver også NPFs hjemmeside. - Det er klart at dette ikke er heldig, sier Weisæth. - Et omfattende problem Leder av Legeforeningens etikkutvalg, Reidun Førde, sier at både leger og legemiddelindustri har et stort opprydningsarbeid å gjøre. - Vi kan godt føle at vi er upåvirket av et slikt samvirke. Det er likevel umulig å få forståelse for dette blant folk flest. En biter ikke den hånda som mater en, sier Førde, som ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken, men understreker at det ikke er noe nytt problem. - Vi har våre i våre etiske regler skjerpet ordlyden i paragrafen, der det heter: "En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til legens faglige vurderinger svekkes." Det er den enkelte leges plikt å vurdere sin habilitet sier Førde. (...) (dagbladet.no 10.3.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- 'Hysjpenger' ('hush money'.) (- Bestikkelse for å tie om noe.)

(Anm: hush money subst. /ˈhʌʃˌmʌnɪ/ forklaring: bestikkelse for å tie om noe EKSEMPEL – I've paid him hush money jeg har betalt ham for å tie (ordnett 10.3.2022).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Raddiser er mer skråsikre.

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp.

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater.

(Anm: Dokument 2: Nervekrigen. (...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (webtv.tv2.no 31.3.2008).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset.

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Weisæth er inhabil i ankesak

Weisæth er inhabil i ankesak
nrk.no 12.6.2013
Pysikater Lars Weisæth erklærer seg inhabil i Øygard-saken.

Psykiater Lars Weisæth erklærer seg inhabil i en eventuell ankesak i Øygardsaken fordi han er hyttenabo med Rune Øygard.

Rune Øygard vurderer å anke overgrepsdommen til Høyesterett, blant annet fordi hans psykiater Lars Weiseth ikke fikk forklare seg for juryen i lagmannsretten.
Advokatene til Øygard har dermed fått en stor utfordring dagen før ankefristen til Høyesterett går ut.

Hyttenaboer
Psykiater Lars Weisæth er hyttenabo til Rune Øygard på Maurvangen i Vågå. I lagmannsretten ble ikke det opplyst da han vitnet om Øygards helse, etter at skyld-kjennelsen var avsagt. Men Øygard og forsvarerne ønsker også å bruke Weiseth som sakkyndig-vitne, og vurderer derfor å anke til Høyesterett på saksbehandlingsfeil. Det fortalte en av hans to forsvarere, Martin Eiebakke, etter at dommen på halvannet års fengsel falt den 30.mai.

– Vi har et par punkter vi vil se nærmere på. Det gjelder spesielt at vi ikke fikk føre psykiater Lars Weisæth som vitne for juryen.

Forsvaret presenterte ikke Weiseth og Øygard som hyttenaboer i Lagmannsretten, noe aktor Torbjørn Klundseter reagerer på. Han er forsiktig med å uttale seg, men sier til NRK på spørsmål om naboskapet at han «stusser på at den informasjonen ikke ble lagt fram i retten».

Nina Braathe Hjortdal, bistandsadvokat til jenta i Øygard-saken – Interessant opplysning at Rune Øygard og psykiater Lars Weisæth er hyttenaboer, sier bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdahl.

– Interessant opplysning at Rune Øygard og psykiater Lars Weisæth er hyttenaboer, sier bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdahl.

Også jentas bistandadvokat, Nina Braathen Hjortdal reagerer på naboskapet.

– Det er interessante opplysninger at Weiseth er hyttenabo av Rune Øygard, og at han har en kjennskap til ham utover en behandlingssituasjon slik det ble presentert i retten. Det er i hvert fall opplysninger som er ganske vesentlige hvis han var ment å gjøre et sakkyndig oppdrag. Jeg synes det er litt merkelig at de opplysningen ikke kommer fram, sier advokat Braathen Hjortdahl. (…)

(Anm: Vanskelig for soldater å få erstatning. Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (aftenposten.no 12.2.2008).)

- Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon

Drug Companies & Doctors: A Story of Corruption (Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon)
By Marcia Angell
The New York Review of Books 2009;56(1) (JANUARY 15) (About the Review)
Recently Senator Charles Grassley, ranking Republican on the Senate Finance Committee, has been looking into financial ties between the pharmaceutical industry and the academic physicians who largely determine the market value of prescription drugs. He hasn't had to look very hard.

Take the case of Dr. Joseph L. Biederman, professor of psychiatry at Harvard Medical School and chief of pediatric psychopharmacology at Harvard's Massachusetts General Hospital. Thanks largely to him, children as young as two years old are now being diagnosed with bipolar disorder and treated with a cocktail of powerful drugs, many of which were not approved by the Food and Drug Administration (FDA) for that purpose and none of which were approved for children below ten years of age. (...)

- Psykiatere får refs for Valla-vurdering

Psykiatere får refs for Valla-vurdering
e24.no 23.12.2011
De to psykiaterne som vurderte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla i forbindelse med Yssen-saken, refses av Rådet for legeetikk.

Valla var ikke godt nok informert om at hun ble utsatt for en psykiatrisk gransking, mener Rådet for legeetikk.

Det var i forbindelse med den interne granskningen av Yssen-saken at de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd Hellesøy fikk i oppdrag å vurdere både Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, skriver Aftenposten.

Rådet reagerer på at de kom med personlighetsbeskrivelser som ligger nær psykiatriske diagnoser og at Valla ikke ga samtykke da hun ble utsatt for en gransking.

Fougner-utvalget ble satt ned av LO da Yssen i begynnelsen av 2007 sto offentlig frem og fortalte at hun ble mobbet av LO-leder Valla.

På grunn av Yssen-saken trakk Valla seg som LO-leder 9. mars 2007.

- Manglet empati
Psykiaterne konkluderte blant annet med at Valla manglet empati og var preget av underliggende utrygghet.

Utvalgsleder Jan Fougner hevdet i etterkant at utvalget ikke var avhengig av psykologene og psykiaterne for å komme frem til konklusjonene om at Valla hadde mobbet Yssen.

Valla klaget saken inn for Rådet for legeetikk for to år siden, og får nå medhold. Rådet mener at det var kritikkverdig at de to psykiaterne overhodet utførte en gransking av Valla og Yssen.

- Glad for kritikken
– Den beste julegaven jeg kan få er at disse to får kritikk fra sine egne, sier Valla til Aftenposten. Hun føler kritikken fra etikkrådet som en oppreisning.
Weisæth og Hellesøy er overrasket over kritikken og benekter totalt at de har foretatt noen medisinsk vurdering av Valla. De sier til avisen at den eneste personen de har utredet og diagnostisert er Ingunn Yssen.

I en felles e-post til avisen peker de på at Rådet for legeetikk ikke har lest rapporten som danner hovedgrunnlaget for rådets vurdering og tiltak ettersom LO har nektet å utlevere den.(©NTB)

Overrasket over kritikken
aftenposten.no 23.12.2011
Psykiaterne Lars Weisæth og Odd Hellesøy er overrasket og indignert over måten Rådet for legeetikk har behandlet saken på. De benekter at de har vært
leger for Gerd-Liv Valla, og at de har foretatt noen medisinsk vurdering av henne. Weisæth og Hellesøy mener de har gitt rådet all relevant informasjon underveis så langt de har hatt fullmakt til. De vil nå sende et skriv til rådet. (...)

Psykiatere får refs for Valla-vurdering
vg.no 23.12.2011
BLE GRANSKET: De to psykiaterne som vurderte Gerd-Liv Valla får nå kritikk.

De to psykiaterne som vurderte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla i forbindelse med Yssen-saken, får refs fra Rådet for legeetikk. De mener at Valla ikke var godt nok informert om at hun ble utsatt for en psykiatrisk gransking. (...)

Også lederen i Norsk Psykiatrisk Forening har rettet sterk kritikk mot de to psykiaterne. (...)

- Granskning igangsatt etter at Harvard-psykiater unnlot å opplyse om industrifinansiering

Review launched after Harvard psychiatrist failed to disclose industry funding (Granskning igangsatt etter at Harvard-psykiater unnlot å opplyse om industrifinansiering)
BMJ 2008;336:1327 (14 June)
Findings that a leading Harvard professor of psychiatry failed to report substantial payments that he received from drug companies has caused Harvard Medical School, one of its affiliated hospitals, and the US National Institutes of Health (NIH) to come under fire.

An investigation by the US senator Charles Grassley showed that the psychiatrist, Joseph Biederman, and two of his colleagues, Thomas Spencer and Timothy Wilens, had altogether received more than $4.2m (£2.1m; €2.7m) from drug companies since 2000.

The financial disclosure forms filed by the three doctors, according to Mr Grassley, "were a mess" and made it seem that they had received only "a couple of hundred thousand dollars" in the past seven years (http://frwebgate.access.gpo.gov/cgi-bin/getpage.cgi?dbname=2008_record&page=S5029&position=all).

Mr Grassley said that the failure of the researchers to report their full income could place Harvard and Massachusetts General Hospital "in jeopardy of violating NIH regulations on conflicts of interest." Such violations could also jeopardise funding from the institutes to these institutions. (...)

- Dokument 2: Nervekrigen

Dokument 2: Nervekrigen
webtv.tv2.no 31.3.2008
(...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (...)

Sitater fra programmet:

(…) Siden 2. verdenskrig har rundt 120 000 norske soldater tjenestegjort i internasjonale operasjoner. De ble kalt helter da de dro ut i fredens tjeneste med våpen i hånd. Men krig kan forandre mennesker. (…)

Skadeskutt i sjelen skulle noen også møte en ny fiende i en annen krig. De kaller det den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (…)

Dersom syke veteraner skal ha håp om erstatning må det ikke være tvil om at det er FN-tjenesten som er årsaken til den psykiske lidelsen. Det er det bare sakkyndige psykiatere som kan avgjøre. For Frank Andersen ble møte med de sakkyndige en ny kamp mot systemet.

(Frank Andersen:) De sakkyndige, deres utspill, er det som avgjør hvilken vei saken går.

Etter at en spesialsterklæring konkluderte med klar årsakssammenheng mellom utenlandstjenesten og hans psykiske skader gikk Andersen til erstatningssøksmål mot Forsvarsdepartementet i 2006. Men de nye rettsoppnevnte sakkyndige var uenig i at det var noen sammenheng. Andersen var sjanseløs. Han trakk saken dag to i retten.

(Frank Andersen:) De sakkyndige er faktisk de som avgjør livet ditt på den måten som jeg refererte i sted. De er maktapparatet i dette her sånn.

(TV 2:) En av de sakkyndige i saken var psykiater Lars Weisæth. Forsvarsdepartementet foreslår ofte Weisæth i veteransaker. Som rettsoppnevnt sakkyndig skal han være objektiv.

Og Weisæth erklærte seg habil uten tilknytning til noen av partene.

Men Lars Weisæth har stått på Forsvarets lønningsliste i 24 år. Professor Weisæth er også oberstløytnant. Som sjefspsykiater i Forsvaret har han hatt ansvaret for det psykiske helsetilbudet til norske soldater i en årrekke. Og det er Forsvaret som betaler overlegelønnen hans i dag.

(Lars Weisæth:) Som professor og ikke bare forsvarsansatt så er jeg jo ganske klar over utfordringen i en sakkyndig rolle. Og jeg er også utdannet psykoanalytiker og da lærer man seg jo selv ganske godt å kjenne når det gjelder hva man kan ha sympati og antipati for, ikke sant, og irrasjonaliteten i sånne prosesser som dette her.

(Frank Andersen:) Ironien er jo at det er staten du går til sak mot og staten har den sakkyndige, og den sakkyndige dømmer deg, på forhånd. (…)

25 år etter at Knut Braa dro til Libanon som 19-åring er han medisinsk invalid med diagnosen PTSD. Braa er den eneste FN-veteranen i Norge som har fullført og vunnet en kamp mot Forsvarsdepartementet i rettssalen.

Braa mener han ble motarbeidet av sin tidligere arbeidsgiver gjennom hele prosessen. Og også i Braas sak var Forsvarets overlege Lars Weisæth rettsoppnevnt sakkyndig.

Min oppfattelse av han under rettssaken gjorde at det var mer og mer synd at han var Forsvarsdepartementet talsmann, altså her var det helt klart at man skulle unngå å få en fellende dom på at Forsvaret ikke hadde gjort jobben sin.

I retten sa psykiater Lars Weisæth at det var mer sannsynlig at Braas lidelse skyldes andre forhold i livet enn opplevelsene i Libanon. Og at det dermed ikke var Forsvarets skyld at han nå er syk. (…)

Hele livet mitt etter 1982 viser at jeg ble skadet den gangen. Alle psykiatere og alle psykologer sier det samme, utenom Weisæth. (…)

I lagmannsretten ble Weisæth fjernet som sakkyndig. To nye rettsoppnevnte sakkyndige var begge uenige i Weisæths konklusjoner. Psykiater Jon Skarstein fastslo at Braas lidelse klart skyldes opplevelser i Libanon.

(Jon Skarstein:) Det er i Braas saken en veldig god dokumentasjon på at de tingene han har gjennomlevd er et adekvat traume, årsaken var opplagt. (…)

(Lars Weisæth:) Jeg har jo, syns jeg, atskillig mer erfaring enn de to sakkyndige der. Jeg har jo jobbet med posttraumatisk stress i over 30 år og Kringlen da, som er, ikke sant, en ennå veldig tung fagmann i Norge innen psykiatrien, han avviser jo dette fullstendig.

(TV 2:) Avviser hva?

(Lars Weisæth:) At man kan få senskader… altså… etter den typen påkjenninger.

(TV 2:) Forsvarsdepartementet ønsker ofte Weisæth som sakkyndig og han brukes også av NAV.

Men er Weisæths vurderinger i veteranssaker farget av hans tilknytning til Forsvaret?

(Jon Skarstein:) Weisæth er jo en glimrende fagmann, men her kommer spørsmålet opp: Er du habil er du inhabil? Har du et forhold til Forsvaret eller har du ikke?

(TV 2:) Jussprofessor Eivind Smith er en av landets fremste eksperter på temaet inhabilitet. Han er klar i sin vurdering av Weisæths dobbeltrolle i veteransaker.

(Eivind Smith:) Han har i mange år jobbet for Forsvaret. I en viss forstand er avhengig av Forsvaret på flere punkter, som du nevner. Har et slags medansvar for Forsvarets psykiatriske tjenester. Og da er han Forsvarets mann. Og kan ikke samtidig troverdig fremtre som en som ikke er Forsvarets mann.

(TV 2:) Men du føler deg selv habil?

(Lars Weisæth:) I de sakene du har nevnt nå så har habiliteten min ikke vært noe til hinder, der har… eller mangel på habilitet. Det at jeg har direkte… jeg er den eneste psykiater i Norge som har erfaring med denne type militærtjeneste, internasjonale operasjoner.

(TV 2:) Flere advokater vi har vært i kontakt med sier at de motsetter seg Weisæth som sakkyndig i veteransaker pga. av hans bindinger til Forsvaret.

(TV 2:) For du ser at det er problematisk dette her med dobbeltrollen?

(Lars Weisæth:) Hvis noen mener at du er inhabil så er det et problem. Selv om man selv mener at man ikke blir forstyrret av sånne ting… så…Tillit er jo man avhengig av. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet). (mintankesmie.no).)

Soldater og traumer
dagbladet.no 16.4.2008
Siri Thoresen - Dr. psychol., Anne Lie Andreassen - Psykiatrisk sykepleier; Lars Weisæth - Professor dr.med. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
TV 2 viste mandag 31. mars dokumentaren «Nervekrigen». Programmet handlet om soldater som har fått psykiske problemer etter tjeneste i internasjonale militære operasjoner. Programmet tok opp et viktig tema, men noe av informasjonen som ble presentert var overdrevet. Vi beskriver her hva man vet i dag om traumer og PTSD for dem som har deltatt i militære operasjoner i utlandet. (...)

•Link til informasjon om ny foreslått modell for oppfølging av veteraner:

http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Intops_rapport_Del2.pdf (...)

- I dommen omtales deler av Weisæths forklaring som «ren spekulasjon»

- Jeg er fantastisk lettet nå
nrk.no 11.2.2011
Forsikringsselskapet Tryg anker ikke erstatningsdommen etter Åsta-ulykken. Linda Ellefsrud får totalt 4,5 millioner i erstatning, 11 år etter ulykken. (...)

Har kjempet i 11 år
Linda Ellefsrud fra Skarnes ble skadet i Åstaulykken den 3. januar 2000. Hun har ikke klart å fullføre en utdanning eller stå i en jobb etter ulykken.

Hun mener problemene hennes helt klart skyldes den dramatiske togulykken, mens Tryg og deres sakkyndige mener problemene hennes kan ha andre årsaker.

I 11 år har Ellefsrud kjempet for å få den erstatningen hun mener å ha krav på, og nå er kampen endelig over.

Forsikringsselskapet Tryg anker ikke dommen fra lagmannsretten. (...)

Sannhetsvitnene
aftenposten.no 10.1.2011
Her ligger Linda Ellefsrud utmattet etter å ha møtt de sakkyndige i retten. Lars Weisæth og Einar Kringlen er ekspertene som vet best.

• Vil kurse dommere
• - Fare for rettssikkerheten
• Reiste sak - anmelder sakkyndige

Eidsivating lagmannsrett. Seks menn går frem til dommerbordet. De er grå i håret, dresskledde og har professor i tittelen. De er sannhetens ekspertvitner, hentet inn for å skille fakta fra fiksjon. Bak dem gråter en ung kvinne.

– Jeg vil hjem! Jeg orker ikke mer!

Linda Ellefsrud roper ordene ut. Kroppen rister.

32-åringen er i retten for å kreve erstatning for det hun mener er senskader etter togulykken på Åsta for 11 år siden. Linda har grudd seg lenge for å møte de sakkyndige, og nå er det klart for «the battle of experts». Partene stiller med hele tre psykiatere hver for å uttale seg om hvordan katastrofen har påvirket den nå uføre jenta. I praksis er det disse seks som skal utkjempe kampen om Lindas psyke.

Midt i slaget står professor Lars Weisæth. Da saken ble behandlet i tingretten, mente psykiateren at hun befant seg i en høyrisikogruppe for å få angst, og at hun også uten ulykken ville blitt syk. Det skjønte hverken Linda eller dommeren. I dommen omtales deler av Weisæths forklaring som «ren spekulasjon».

Lars Weisæth har vært engasjert i saken helt siden de to togene kolliderte. Rett etter ulykken ble han innleid av NSB for å gi kriseråd til ledelsen om hvordan de skulle håndtere de overlevende. I tiden som fulgte, forsket han på dem som ble berørt. Likevel er Weisæth igjen hentet inn av NSBs forsikringsselskap for å si sannheten om Linda. Det er en sannhet som endrer seg etter hvilke sakkyndige du spør. (...)

- Soldater returnerer medaljene

Vurderer soldatmedalje for psykiske skader
aftenposten.no 9.9.2012
Norske soldater som pådrar seg psykiske skader under internasjonale operasjoner, får ikke Forsvarets medalje for sårede i strid. Det kan det bli endring på. (...)

(Anm: Vanskelig for soldater å få erstatning. Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (aftenposten.no 12.2.2008).)

Frykter bølge av rusavhengige soldater
nrk.no 29.8.2010
- Vi kan vente oss en bølge av tidligere Afghanistan-soldater som sliter med rusproblemer. (...)

- Vi har henvendelser fra Afghanistan-soldater og familiene. Flere familier er bekymret for soldatene når de kommer tilbake igjen. De ser at alkoholforbruket er økt, og de ser noen adferdsendringer som familiene ikke skjønner, men hvor vi kan tyde at det er helt klart et rusproblem ute og går, sier faglig leder Olaf Olsvik ved Mestringshusene. (...)

Danske soldater returnerer medaljene
tv2nyhetene.no 22.6.2010
Danske krigsveteraner raser mot forsvarsminister Gitte Lillelund Bech og flere vil returnere medaljene de har mottatt for tjeneste i utlandet.

Tusenvis sliter
Det danske forsvaret anslår selv at mellom 2000 og 3000 veteraner fra utenlandstjeneste sliter med alvorlige psykiske problemer. (...)

Krigsveteraner leverer medaljer tilbake i protest
aftenposten.no 19.6.2010
Flere hundre veteraner fra internasjonale operasjoner vil levere tilbake medaljene sine i protest mot norske myndigheters behandling av soldater på utenlandsoppdrag. (...)

- Må kjempe for rettigheter
Steen sier skadde veteraner i mange tilfeller må kjempe i årevis mot Statens Pensjonskasse for å få erstatningen de mener de har krav på. (...)

Fnyser av erstatning
aftenposten.no 16.3.2008
(...) Småpenger.
Torgersens billighetserstatning var på 280 000 kroner.

- I det lange løp blir det bare småpenger hvis jeg regner på hva jeg kan tape på å gå uføretrygdet resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg anser det som en billig måte for Forsvaret å prøve å betale seg ut av problemene på, sier han, og får støtte av Ola Spakmo i Veteranforbundet SIOPS. (...)

- Frigjørings- og veterandagen: Stopp hykleriet, Erna! Gi veteranene ankeretten tilbake. Ernas veteranhyllest klinger hult, når hun har fratatt skadde veteraner ankerett i erstatningssaker. Enkelte vurderer i dag om de skal selge huset eller bilen.

(Anm: Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant og leder av Rødt. Frigjørings- og veterandagen: Stopp hykleriet, Erna! Gi veteranene ankeretten tilbake. Ernas veteranhyllest klinger hult, når hun har fratatt skadde veteraner ankerett i erstatningssaker. Enkelte vurderer i dag om de skal selge huset eller bilen.  I dagens Dagbladet forsøker Solberg å bruke dagen til å sole seg i glansen av norske soldatveteraner. Dessverre er det i langt mellom ord og handling. For mens Solberg stråler i Dagbladet vet vi at mange norske veteraner sliter med alvorlige lidelser og skader de har blitt påført under utenlandsoppdrag. Og noen av dem sliter langt mer enn nødvendig på grunn av den nye forsvarsloven som Solberg-regjeringen selv sørget for å få vedtatt i 2016. I paragraf 55 i denne loven slås det fast at personer som på oppdrag for den norske staten har deltatt i militære utenlandsoppdrag etter 1. januar 2010, ikke får rett til å anke avslag på søknad om erstatning, slik de som ble skadd før denne datoen har hatt. (dagbladet.no 8.5.2018).)

Soldaterstatning
LEDER
dagbladet.no 13.2.2008
Mange krigsveteraner har måttet gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning. Statens Pensjonskasse har ofte ment at påberopte skader ikke kvalifiserer til erstatning fordi de ikke er resultat av ulykker i forbindelse med tjenesten, framgår det av en reportasje i NRK Dagsnytt. Det er likevel en klar erkjennelse fra myndighetenes side når Forsvarsdepartementet nå foretar en lovgjennomgang med sikte på å sikre bedre kompensasjonsordninger for dem som er skadet. (...)

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

Kjemper om yrkesskadeerstatning
nrk.no 12.2.2008
Mange skadde krigsveteraner må gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning.

Norske soldater i utlandet har blitt skutt og sprengt i filler. De har mistet ben, fingre, hender og også synet.

Men flere har måttet gå til rettssak for å få yrkesskadeerstatningen de mener de har krav. (...)

FN-veteran vant frem
nrk.no 18.10.2006
Staten er dømt til å betale FN-veteran Knut Braa erstatning etter at han fikk psykiske problemer etter tjeneste i Libanon på 1980-tallet. (...)

Den tidligere FN-soldaten mener at man nå har fått slått fast at det er en sammenheng mellom psykiske plager og de opplevelsene man har hatt i Libanon.

- Vi har også fått slått fast at Forsvaret som arbeidsgiver er ansvarlig for disse skadene og for økonomisk erstatning, sier Knut Braa.

Venter flere søksmål
Nå kan det vise seg at Knut Arnljot Braa baner vei for andre FN-veteraner.

- Dagens tingrettsdom vil trolig føre til flere søksmål fra tidligere FN-soldater, sier Svein Dyrvik i FN-veteranenes forening i Trøndelag til NRK.

Knut Braa tror det er flere enn ham som vil nyte godt av dommen, dersom den blir stående.

- Dette er ikke bare en seier for meg, men også for andre veteraner og fremtidige soldater, sier Braa.

Regjeringsadvokat Ketil Bøe Moen sier det er for tidlig å kommentere dommen fra Trondheim tingrett. (...)

programmet «Dykkere på dypt vann» fra 2007 rettet Torgeir Foss og TV 2 søkelyset på mange sider ved dykkersaken. Blant annet ble det stilt spørsmålstegn ved en del dokumenter som var overbrakt statsministerens kontor skrevet av en angivelig britisk rådgiver ved navn William Hunter. (...)

- Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. (- Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like.) (- Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst.) (- Han er forelagt kritikken fra Hillestad Thune, men har ikke svart på Aftenpostens henvendelse.)

(Anm: Reiste sak - anmelder sakkyndige. I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur. — Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger. Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken. Erklæring Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på. - Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune. Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». — Han gjør seg selv til dommer. Spørsmålet om erstatning er ikke hans bord. Dette vitner om manglende respekt for grunnleggende rettsprinsipper, sier Hillestad Thune. Saken til Hauger ble aldri behandlet i retten. Lars Weisæth sier at en politianmeldelse føles ubehagelig. Han husker saken, og er ikke i tvil om at langvarig og ensidig forfølgelse av egen kamp, er sykdomsskapende. Han er forelagt kritikken fra Hillestad Thune, men har ikke svart på Aftenpostens henvendelse. (aftenposten.no 7.1.2011).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vil kurse dommere. (- Foreslår tiltak for å unngå partiske sakkyndige.) (- Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige.) (- Det hevder flere tungvektere innen justissektoren.)

(Anm: Vil kurse dommere. Foreslår tiltak for å unngå partiske sakkyndige. Jurister og politikere krever handling for å sikre at norske rettseksperter er gode nok. Jurister og politikere krever handling for å sikre at norske rettseksperter er gode nok. Det er dommernes ansvar å vurdere sakkyndige i sivile saker. Nå skal de kurses. Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg. – Jeg mener fortsatt at de rådene vi ga, var gode. De burde ha vært gjennomført, sier jusprofessor Erik Røsæg. Utvalget ønsket å opprette en nøytral oppnevningsinstans i sivile saker. Den skulle sikre at ekspertene var habile. (…) Tillitsproblem. Han peker på at utvelgelsen av sakkyndige er blitt mer problematisk enn tidligere, særlig fordi sakkyndige og advokater er mer spesialiserte, mens dommerne er generalister. (…) (aftenposten.no 8.1.2011).) (ARKIV - PDF)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Weisæth må anses å være omstridt i rollen som sakkyndig

22. juli - Weisæth vrakes som sakkyndig i terrorsaken
aftenposten.no 31.1.2012
Advokat Øyvind Vidhammer er fornøyd med at tre av bistandsadvokatene i 22. juli-saken velger bort psykiater Lars Weisæth som sakkyndig for de etterlatte.

Weisæth var i utgangspunktet foreslått av de koordinerende bistandsadvokatene Mette Yvonne Larsen, Siv Hallgren og Frode Elgesem.

De tre koordinerende bistandsadvokatene diskuterte fredag Weisæths kandidatur, og sendte i går et brev til Oslo tingrett der de informerte om det nye forslaget til sakkyndige. (...)

(...) – Hans tilnærming til en del sentrale diagnosekriterier er streng og omstridt. Det er viktig at retten oppnevner sakkyndige som er så nøytrale og objektive som mulig, sier Vidhammer.

Vidhammer og flere andre bistandsadvokater foreslår at retten oppnevner professor Are Holen ved NTNU og førsteamanuensis Dagfinn Winje ved Universitetet i Bergen.

– Vært helt åpen
– Jeg ønsker ikke å engasjere meg i en diskusjon om valg av sakkyndige. Det får retten ta seg av etter å ha hørt på partene. Jeg har selv redegjort for mine forskjellige roller etter 22. juli og vært helt åpen om mulig inhabilitet. Når det er sagt, aksepterer jeg selvfølgelig ingen av de innvendingene som enkelte bistandsadvokater bruker mot meg, sier Lars Weisæth til Aftenposten. (...)

- De skremmer varslere. (- Menneskerettighets-ekspert Gro Hillestad Thune mener Oslo kommunes håndtering av overgreps-varsling var uprofesjonell - og skremmer varslere.)

(Anm: - De skremmer varslere. Menneskerettighets-ekspert Gro Hillestad Thune mener Oslo kommunes håndtering av overgreps-varsling var uprofesjonell - og skremmer varslere. (Dagbladet): - Oslo kommune straffet Liv Beathe Hauger, istedet for å sette systemet under lupen. Kommunen vred seg unna sitt ansvar. I Hauger sak ser jeg mange av de problemene som desverre er typisk for varslersaker, sier Hillestad Thune, som mener norske myndigheter kan ha brutt menneskerettighetene i sin behandling av varsleren. Den tidligere dommeren i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjennomgått saken til varsleren Liv Beathe Hauger, som dagbladet.no skrev om i går. Kort tid etter varslingen ble en sykmeldt Hauger anklaget for å ha forsuret arbeidsmiljøet og ilagt en tjenestepåtale. Den har hun brukt store deler av sitt voksne liv på å renvaske seg fra, gjennom klagesaker og en rettssak. Gir Oslo kommune skylda I en formell vurdering av Hauger sak, gir nå Thune Oslo kommune skylda for Haugers skjebne: «Hovedproblemet - altså saken kjerne - er etter mitt syn den manglende profesjonelle håndtering av konflikten som oppstod på arbeidsplassen da overgrepet mot brukeren ble varslet.» Hun mener kommunen, i stedet for å ta påstanden på alvor og ivareta de impliserte, bidro til ytterligere konflikt og lot Hauger bli problemet. «Dette har påført henne betydelige belastninger,» skriver Hillestad Thune.
- En rettssikkerhetsgaranti Hun understreker at det å varsle om mistanke om overgrep mot forsvarsløse personer, er noe samfunnet bør verdsette høyt. (…) Dagbladet har det siste året skrevet rundt 50 reportasjer om Kommune-Norges og politiets håndtering av varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Flere av undersøkelsene og reportasjene er lenket til denne artikkelen. Dagblad-reportasjene førte til forrige måneds stortingsdebatt om varsling av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. I forrige uke publiserte regjeringen nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede. (dagbladet.no 4.3.2011).)

- Ny uenighet om sakkyndig.

Ny uenighet om sakkyndig
aftenposten.no 30.1.2012
Flere bistandsadvokater er kritiske til å oppnevne psykiater Lars Weisæth som sakkyndig for ofrene etter 22. juli. (...)

Kontroversiell
– Det vil være viktig at den rettsoppnevne sakkyndige har den nødvendige tillit blant partene. Et alminnelig utgangspunkt er at retten ikke bør oppnevne sakkyndige som anses kontroversiell mellom partene. Weisæth må anses å være omstridt i rollen som sakkyndig. Hans tilnærming til en del sentrale diagnosekriterier vurderer vi å være så streng og rigid, at hans synspunkter og vurderinger ikke sjelden oppfattes å falle utenfor det som anses allment akseptert viten, heter det i brevet, som er undertegnet av advokatfirmaene Vogt&Wiig, Indreiten, Thomas Thorstensen, Hestenes og Dramer, Salomon Johansen og Fagforbundets advokat.

Lars Weisæth har vært engasjert i flere profilerte rettssaker, blant annet etter «Alexander Kielland»- ulykken, Kato Air og Åsta.

– Vi har fått tilbakemelding fra enkelte fornærmede som er skeptiske til at han skal få en sentral sakkyndigrolle i terrorsaken, heter det i brevet. (...)

Bakgrunn - Lars Weisæth
- Professor og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
- Han har blant annet jobbet med «Alexander Kielland»-ulykken, krigsveteraner, Kato Air, tsunamien og Åsta-ulykken.
- I fjor gikk A-magasinet gjennom 16 dommer hvor Lars Weisæth var sakkyndig. I 14 av 16 saker støtter han «den sterke part»: forsikringsbransjen, staten, kommunen eller arbeidsgiveren. I 12 av sakene går disse partene seirende ut av retten.
- Weisæths ord er ofte avgjørende. (...)

Psykiater Lars Weisæth har ikke svart på Aftenpostens henvendelser om saken. (...)

- Mener sakkyndig gikk for langt

Mener sakkyndig gikk for langt
vg.no 19.7.2011
Huseieren avfyrer flere skudd. Ett tar livet av en mann. To treffer en bil.

Skuddene mot bilen ga fengselsstraff. Drapet på Thomas Sagen ga ingen straff.

Bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen mener krisepsykiater Lars Weisæth (70) var avgjørende da huseieren (51) ble frikjent for drapet på Thomas Sagen (37).

VG fortalte i går om drapsofferets pårørende som fortviler fordi ingen blir straffet for drapet i Klemma i Ski for halvannet år siden. Tiltalte ble dømt for skuddene mot en VW Golf, men frikjent for drapet på Thomas Sagen sekunder senere.

Den tiltalte huseieren er en av fire nordmenn som er frikjent for drap som følge av sisteleddet i straffelovens nødvergeparagraf: Selv om du bruker mer makt enn nødvendig kan du bli frikjent, dersom handlingen skyldes en «sinnsbevegelse» i hodet.

I den frifinnende brukes vitnemålet til professor Lars Weisæth som forklaring på hva som skjedde i huseierens hode.

- Jeg mener Weisæth gikk for langt. Han sammenliknet det tiltalte gjorde med krigssituasjoner i Irak og Afghanistan, sier bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen.

Kontaktet av forsvarer
Det var tiltaltes forsvarer som kontaktet Lars Weisæth og sørget for at han ble oppnevnt som sakkyndig.

- Bruk av sakkyndige i rettssaker er omdiskutert, og det er ikke tvil om at Weisæths vitnemål kan ha hatt stor betydning for juryens kjennelse, sier Christoffersen.

Krisepsykiater Lars Weiæth påpeker overfor VG at han ikke har undersøkt tiltalte. Vitnemålet han avga som sakkyndig var basert på saksdokumentene og tiltaltes egen forklaring i retten.

- Jeg ble lønnet av retten, men det var den ene parten som ivret for at jeg skulle stille, innrømmer Weisæth til VG. (...)

- Hvorfor var det lov å drepe Thomas?
vg.no 18.7.2011
Huseieren avfyrer flere skudd. Ett tar livet av en mann. To treffer en bil.

Skuddene mot bilen ga fengselsstraff. Drapet på Thomas Sagen ga ingen straff.

Sagen var ubevæpnet da han ble skutt og drept i den lille bygda Klemma for halvannet år siden. Huseieren som skjøt hevdet i retten å ha sett noe blankt han trodde var et våpen. Den eneste blanke gjenstanden politiet fant i bilen, var en ølboks. (...)

Til tross for at huseieren ikke visste hvem som hadde ringt, eller hvordan Thomas Sagen så ut, begynte han å skyte umiddelbart da den ukjente bilen kom inn på gårdsplassen.

Hovedregelen i den norske nødvergebestemmelsen er at du ikke skal bruke mer vold enn hva som er nødvendig for å avverge angrepet. Det finnes imidlertid ett lite kjent unntak: Dersom hendelsen skaper en «sinnsbevegelse» eller «bestyrtelse» i hodet ditt, kan du overskride alle grenser. (...)

For Thomas Sagens etterlatte er dommen et sjokk. Siden juryen aldri begrunner sin avgjørelse, sitter de igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. (...)

- Det må være gjort en feil. Jeg skrev et brev til aktor i etterkant, som også gikk til Riksadvokaten, hvor jeg ba om at dommen ble anket til Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil, sier bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen - som ikke nådde frem.

Huseieren arrangerte et nytt åsted før politiet kom til stedet. Han plasserte en stor kjøkkenkniv i avdødes venstrehånd, pepperspray i bukselinningen og tomhylser rundt den livløse kroppen. Målet var å lure politiet til å tro at også Sagen hadde vært bevæpnet. Han skar også opp den døde 37-åringen i hånden, slik at han fikk et synlig kutt.

- Vi lurer på hvorfor juryen valgte å tro på tiltalte. Det første han gjorde var å plassere en kniv på Thomas, sier moren Bjørg Sagen til VG.

- Tilfeldig offer
De reagerer sterkt på at opplysningene om hvordan huseieren forfalsket åstedet er helt utelatt fra dommen i lagmannsretten.

- Thomas fikk av retten selv skylden for at han ble drept. Et menneskeliv betyr tydeligvis ingen verdens ting. Han ble gjort om til en ting, mener moren.

Hun fulgte selv rettsforhandlingene og mener det like gjerne kunne vært noen som skulle spørre om veien som ble skutt og drept denne søndagen.

- Det smalt med en gang. Hvem som helst som hadde kommet dit den dagen hadde blitt skutt, mener Bjørg Sagen. (...)

- Fortviler over NAV

Fortviler over NAV
nrk.no 3.10.2011
– Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Roald Busch. Her sammen med kona Elin.

Roald Busch har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– Jeg forstår ikke hvordan en gynekolog ansatt i NAV, kan foreta den endelige anbefalingen om avslag i min lungesak, sier Roald Busch fra Bindal i Nordland til NRK Brennpunkt.

Busch fikk blodig hoste og problemer med lungene etter å ha arbeidet flere år som skyssbåtfører. Fordi han ikke kunne jobbe lenger, fikk han i 2006 innvilget delvis og tidsbegrenset uføretrygd fra NAV.

Busch mener imidlertid at hans lungeproblemer skyldes jobben, og siden 2004 har han kjempet for å få godkjent dette som yrkessykdom.

• SE: Førpremiere på kveldens Brennpunkt kl 19.00
• LES: Innleide NAV-leger tjener millioner (...)

Dødelig nyresykdom
Busch forteller at han har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– En av disse legene fant sågar ut, kun ved å lese papirene mine, at jeg led av en dødelig nyresykdom, og ikke en lungesykdom, sier han oppgitt.

Det tok ett år før en fysisk undersøkelse konstaterte at den diagnosen var feil. Det fikk NAV til å sende saken til nok en lege for vurdering, men ikke en lungespesialist.

I 2010 kom saken opp for Trygderetten, og i kjennelsen konkluderer retten med at Busch ikke var tilfredsstillende utredet.

NAV fikk saken i retur, og sendte Busch videre til enda en lege for vurdering. Heller ikke denne gangen til en lungespesialist.

I november 2010 gikk NAVs rådgivende overlege gjennom alle dokumenter i saken til Busch, og anbefalte avslag på å få godkjent lungesykdommen som yrkessykdom. Denne NAV-ansatte legen er gynekolog.

– Det er helt fortvilende. Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Busch. (...)

- Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer

Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer
nrk.no 4.10.2011
Dersom du søker hjelp fra NAV, kan saken din bli vurdert av innleide og ansatte leger. NAV betaler dem store summer for å skrive erklæringer, men har ikke fullstendig oversikt over hvem de er.

Leger skriver spesialisterklæringer på samlebånd for NAV, og tjener millionbeløp på oppdragene. Det viser en oversikt Brennpunkt har laget.

En av NAVs mest brukte leger skrev over 1000 psykiatriske erklæringer i fjor, og tjente tre millioner kroner.

•Se førpremiere på Brennpunkt-dokumentaren 'Diagnose mens du venter' i nett-tv kl 19.00

NAV bruker både innleide og ansatte leger i sin saksbehandling. Totalt dreier det seg om over 750 leger.

Brennpunkt har kartlagt alle disse legene, og kan dokumentere at NAV ikke har full oversikt over hvem de er, hva de er spesialister i, og hvor mye de er brukt. (...)

Brennpunkt har nemlig fått 73 seertips om saker som omfatter leger som jobber for NAV, og mange av disse legene dukket ikke opp på listen fra NAV.

Etter å ha etterlyst de manglende legene, viste det seg at flere av dem leverer faktura på papir, ikke elektronisk. Papirfakturaer blir ikke registrert i det ordinære datasystemet, og derfor dukket ikke disse legene opp på NAV sin oversikt.

NAV brukte tre måneder på å finne informasjonen om legene som manglet på listen. Denne informasjonen avdekket at de manglende legene er blant dem som har flest oppdrag NAV, og tjener aller mest.

•SE LISTE: Ansatte leger i NAV

Disse legene har fra et par hundre til over tusen oppdrag i året, det vil si over tre erklæringer hver eneste dag, året rundt. Legene får et honorar for hver sak, som skal dekke inntil to timers arbeid med erklæringen. Dersom legen arbeider utover to timer med en erklæring får de ekstra betalt.

På dette arbeidet har legen som har tjent mest fått utbetalt over tolv millioner kroner av NAV, fra 2006 og frem til idag.

NAV vedgår at de ikke har hatt en sentral oversikt over disse legene, men viser til at det enkelte fylke har hatt kontroll med hvilke spesialister de bruker.

– Jeg har ingen grunn til å tro at disse erklæringene ikke er gode nok, sier assisterende direktør i NAV, Yngvar Åsholt. (...)

- Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?

Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:349-51 (31.1.2008)
Sakkyndige vurderinger av ulike temaer i straffesaker og sivile saker kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Erklæringene kan bli sentrale i gjenopptakelsessaker og i erstatningssaker mange år etter at de er avgitt. Alternative sakkyndige kan komme til andre konklusjoner. Hvordan bør rettmedisinske erklæringer utformes og kvalitetssikres? (...)

I granskingen av forholdet mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla i LO ble psykiatrisk sakkyndig benyttet, noe som er kritisert av mange. Det har vært lite diskusjon om kvaliteten på sakkyndigarbeid i medisinskfaglige fora. Erfaringer fra Den rettsmedisinske kommisjons arbeid kan være nyttig for mange som skriver sakkyndigvurderinger (ramme 1). (...)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- En Oscar verdig!

- En Oscar verdig!
dn.no 1.11.2007
Den fordekte journalisten hadde nok en depressiv plage han ikke visste om selv, hevdet psykiater Pål Herlofsen i retten.

Psykiater Pål Herlofsen fremholdt i retten at mange kan ha en depressiv plage uten å vite det selv. (...)

Bakgrunnen for saken er artikkelen Dagens Næringsliv skrev for to år siden, som beskrev hvordan de to tok i mot penger for å skrive ut falske legeerklæringer som kriminelle kunne bruke til å slippe straff. Les hele artikkelen som startet det hele her.

Se også DNtv-innslag: Slik ble legejukset avslørt (...)

- Barnevernsaker

Rettssikkerheten i barnevernssaker
Dagbladet 25.7.2005
Det er kjent at psykologer opptrer som dommere i en barnevernssak og som utreder i neste.

I en sak kan disse opptre som sakkyndig meddommer, sammen med juridiske dommere, for så i neste sak skifte rolle og bli utreder. Dette samtidig med at en av de juridiske dommerne, som psykologen satt sammen med i første sak, nå skal være dommer over den samme psykologens utredning i neste.

Når en vet erfaringsmessig at de sakkyndiges uttalelser i slike saker er tillagt meget stor vekt, er det fristende å spørre om dette er en fremgangsmåte som er med på å skape tillit innenfor denne delen av rettssystemet. (...)

Sjekk av ekspertbruken i barnevernssaker
helserevyen.no 13.9.2005
Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) har utnevnt et utvalg som skal se på de sakkyndiges rolle i barnevernet. Kommunenes bruk av eksperter utløser ofte kritikk mot dette systemet.

Utvalget, som ble utnevnt i statsråd sist fredag, skal ledes av psykolog Halvor Øvreeide fra Bergen.

Øvreeide-utvlaget har blant annet fått i oppgave å se på om det bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker.

Utvalget skal også utrede hvilke oppgaver et slikt kontrollorganet skal ha.

Mulige habilitetsproblemer (...)

- Med jevne mellomrom kommer det kritikk mot dette systemet, blant annet om de sakkyndiges habilitet i forhold til den kommunale barneverntjenesten, og av deres arbeid og metoder, blant annet om bruk av tester. Det er viktig å ta kritikken på alvor og jeg setter derfor ned dette utvalget, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. (...)

- Pengesterke aktører kjøper attester

- Forferdelig fortvilet
vg.no 30.10.2005
Leder for Rettsmedisinsk kommisjon sier at hun ble helt slått ut av avsløringene om at kriminelle kan kjøpe falske legeattester.

KREVER FULL GJENNOMGANG: Psykiater Randi Rosenquist.

Rosenquist kan sies å være psykiaternes fremste leder i Norge:

Hun har vært tilknyttet Rettsmedisinsk kommisjon i 30 år, de siste tre som leder. Hun har i åtte år ledet kommisjonens psykiatriske gruppe.

- Jeg ble umiddelbart forferdelig fortvilet over at folk som jeg har oppfattet som solide kolleger, blir fremstilt som skurker, sier Rosenquist.

- Jeg legger til grunn at DN har dekning for påstandene. Slik jeg leser artikkelen, har den uakseptable virksomheten pågått i mange år.

Hun mener at fagmiljøet er for lite:

- Rettspsykiatrisk sakkyndige arbeider for egen regning og risiko, uten å være tilknyttet et akademisk fagmiljø, sier psykiateren.

- Det er bekymringsfullt at mye rettspsykiatri i Norge skjer på privat basis. I andre land er dette et felt for offentlige klinikker.

Rosenquist mener at avsløringene bør lede til at påtalemyndigheten og Justisdepartementet ser nærmere på hvordan soningsudyktighet utredes.

- Begrepet er veldig flytende. Vi har hverken juridisk eller psykiatrisk teori på feltet. Det er et uklart system som synes å være utnyttet. (...)

- Stilles krav til de sakkyndige?

NPE trenger spesialister
Tidsskr Nor Lægeforen (3.6.2005)
For ett år siden konkluderte Statskonsult med at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) manglet medisinsk sakkyndige. Nå frir NPE til legene for å få hjelp.

Statskonsult evaluerte ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på oppdrag fra Helsedepartementet. Konklusjonen var at NPE manglet kvalifiserte leger som kunne gi vurderinger i saker, og dermed effektivisere saksbehandlingen. Ellers var det få svakheter ved NPE, ifølge rapporten. (...)

- Det viser seg nå stadig vanskeligere å innhente uttalelser fra egnede spesialister. Vi anser det som et problem at saksbehandlingstiden står i fare for å øke fordi vi må bruke svært mye tid på å få tak i spesialister som er villige til å påta seg sakkyndige oppdrag, sier assisterende direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad.

Bestemte oppgaver

Jørstad sier han har full forståelse for at legene har mange oppgaver som må prioriteres, men håper likevel at flere kan påta seg oppdrag. Som sakkyndig får man bestemte spørsmålsstillinger som NPE ønsker besvart, i tillegg til de relevante medisinske dokumentene for den aktuelle saken. Legen avgir en spesialisterklæring, og deretter er det opp til NPE å vurdere erstatningsspørsmålet. (...)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

PSYKOPAT-TESTEN
Slik avslører du psykopaten
klikk.no 12.3.209
TILSYNELATENDE TRIVELIG: Psykopater kan vente lenge med å vise sitt sanne ansikt.

Her er 20 sjekkpunkter som kan avsløre om du har å gjøre med en psykopat.
Bak en ofte sjarmerende fasade er psykopaten ute av stand til å se andre mennesker som individer i sin egen rett. Hun eller han ønsker kun å bruke og misbruke sine medmennesker for å tilfredsstille egne behov. (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech. (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

- Psykopater i alle samfunnsgrupper
na24.no 1.9.2008
Forfatter med fortid i finans retter nytt fokus mot et omstridt problem.
Fabio Sommer retter i sin nye bok, «Dansen i Firenze», søkelyset mot et omstridt problem. (...)

Boken veksler mellom handling og fakta, og ligger tett opp til grensen mot sakprosa.

I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren selv erfaring innen finans. (...)

Hele 10 prosent
Forfatteren har jobbet tett sammen med psykolog Hans Jakob Stang gjennom hele prosessen.

– Jeg tror mange vil kunne ha nytte av denne boken. Det er en realitet at de fleste av oss vil kunne støte på og måtte omgås en psykopat i løpet av livet, i alle fall en person med mer eller mindre psykopatiske trekk, skriver Dr. med. Spesialist i psykiatri, Hans Jacob Stang, i bokens forord.

Amerikanske og Nordiske undersøkelser viser at så mange som 10 prosent voksne mennesker har psykopatiske trekk.

– Jeg håper på å skape oppmerksomhet rundt dette temaet, for å hjelpe mennesker som lever med denne type problemer selv, eller kjenner noen som gjør det. Jeg ønsker å inspirere til å søke hjelp, sier forfatteren. (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Psykopati er medfødt
dinside.no 24.8.2009
Skyldes en hjernefeil, ikke at man tilegner seg dårlige egenskaper i oppveksten.

Psykopater blir født – ikke oppdratt.

Det antyder en ny britisk studie, melder The Telegraph. (...)

Amygdala er lokalisert i tinninglappen og er den delen av hjernen som regulerer følelsesmessige reaksjoner, som frykt og aggresjon. Orbitofrontal cortex i pannelappen er involvert når vi skal ta viktige avgjørelser. (...)

Slik avslører du psykopaten
klikk.no 1.4.2010
Her er 20 sjekkpunkter som kan avsløre om du har å gjøre med en psykopat.

Bak en ofte sjarmerende fasade er psykopaten ute av stand til å se andre mennesker som individer i sin egen rett. Hun eller han ønsker kun å bruke og misbruke sine medmennesker for å tilfredsstille egne behov. (...)

(Anm: pannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Mange sjefer er psykopater

Er sjefen din psykopat?
tv2.no 7.3.2007
Test deg selv og sjefen din på en ny temaside på nettet.

Det er Danmarks Radio som har lagt ut testen, hvor du også kan få hjelp til å løse problemer på din arbeidsplass.

Ta testen her! (...)

Mange chefer er psykopater
bt.dk 4.9.2006
Synes du, din chef er mere end almindeligt urimelig eller hidsig, så er du ikke alene. Andelen af psykopater blandt chefer er højere end i resten af befolkningen.

En ikke repræsentativ afstemning på www.dr.dk/penge viser, at 29 procent af DR Penges læsere betragter deres chef som psykopat.

Psykopater er ikke kun seriemordere og nådesløse diktatorer.

De findes også på mange af landets arbejdspladser iført jakkesæt og chef-titel.

Fagfolk vurderer, at andelen af psykopater er STØRRE blandt chefer end blandt befolkningen som helhed, hvor cirka 2 procent er psykopater. (...)

Psykopatar kan bli psykologar
underdusken.no 3.5.2006
Å vere personleg ueigna hindrar deg ikkje i å bli psykolog.

MAKTESLAUSE: I slike rom vurderast psykologistudentar sin prestasjon. - Vi vil ha betre muligheit til å stoppe grovt ueigna menneske, seier praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen.

PSYKOLOGIPRAKSIS
– Tenk deg eit lynande intelligent hannibalmonster, som gjer alt det riktige. Vi reagerer, men det formelle er i orden. Vi kan ikkje stoppe slike, sukkar praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen ved Psykologisk institutt.

Ho forklarer at det er lovverket som gjer det vanskeleg for utdanningsinstitusjonane. Det eksisterer ingen krav om vandel. Berre formelle feil, som til dømes mangel på oppmøte, kan føre til at studentar må forlate studiet. Og då fyrst etter tre forsøk.

– Vi på universitetet er veldig misnøgde med dette, understreker Berg-Nielsen.

Alle skal få bli det dei vil
Den politiske ideologien er klar. Kva du har gjort før, eller ein dårleg periode under utdanning skal ikkje hindre deg i å bli det du har lyst til. Ein skal alltid få ein ny sjanse.

Saken har vore mykje oppe til debatt, både innad i psykologstanden, og i forhandlingar med departementet.

– Vi har argumentert med at profesjonsstudiet på denne måten kan spreie mykje ulukke, seier Berg-Nielsen.

Studiet kan gi psykologiske ferdigheiter til menneske som vil misbruke desse. Satt på spissen kan vi gi ei utdanning i manipulering, forklarer ho.

Psykologen ser dette som noko politikarane bør ta alvorleg.

– Men vi så langt har vi møtt døve øyre hos departementet, hevdar ho.

– Skremmande
– Det er skremmande at ein ikkje har betre kontroll, seier Ann Mari Ledang Follestad, leiar i fagutvalet til psykologistudentane.

Ho meiner at pasienthensynet må kome i fyrste rekkje. Difor bør studentar som ikkje eignar seg følgjast nøye opp.

– Viss dei ikkje greier å betre seg, bør dei få beskjed om å finne på noko anna, seier ho.

Berg-Nielsen vil imidlertid skyte inn at det ikkje finst mange tvilstilfelle.

– 99 prosent gjennomfører praksis på ein akseptabel måte.

Skal stoppast i arbeidslivet
Sjølv om ein har fått godkjend utdanninga, kan ein ikkje automatisk byrje å arbeide som psykolog. Ein må få autorisasjon fyrst.

– Det er her departementet meiner det skal gripast inn, fortel Berg-Nielsen.

Dette er heller ikkje så lett, i følgje Knut Skåldestad ved statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Som grunnlag for nekting av autorisasjon listar Skåldestad opp til dømes sinnsliding, rusproblem eller kriminelle forhold.

Han fortel samstundes at bestått utdanning er hovudgrunnlag og ofte einaste grunnlag for utsteding av autorisasjon.

– Men korleis skal ein utover dette finne ut om ein student er eigna for yrket?

– Det er dessverre noko fragmentarisk og tilfeldig, innrømmer han.

– Ein får tak i opplysningar kun der ein positivt får tips, andre sklir gjennom. Det er nok ein del saker vi ikkje får vite om, konstaterer han.

– Trur du folk slepp gjennom for lett?

– Ein skal ikkje utelukke det. (...)

DAGBLADET FOR 10 ÅR SIDEN
Dagbladet 26.3.2005 (26. mars 1995)
120 000 nordmenn har en så plagsom antisosial atferd at de kan betegnes som psykopater. De er prester, advokater, spioner, trailersjåfører, mødre, ferdre, erktefeller, kolleger og sjefer. De er voldtektsforbrytere og ranere. - Forskningen gir oss grunnlag for å si at det er flere psykopater blant oss enn hva som tidligere har vært anslått. Tre prosent av befolkningen antas å ha så store antisosiale forstyrrelser at de må betegnes som psykopater, sier professor Alv A. Dahl ved Universitetet i Oslo. (...)

Gift med en psykopat?
aftenposten.no 8.6.2007
Man skal være svært forsiktig med en slik merkelapp. Men noen karaktertrekk er typiske. (...)

En psykopat iblant oss
nrk.no 13.3.2007
- Din psykopat! Bruker du dette begrepet om sjefen, kona eller kameraten er du ikke alene. Det har blitt et skjellsord. (...)

- Psykopater har hjernefeil
dagbladet.no 5.12.2006
Mange av oss har en eller annen gang fått livet forsuret av en psykopat, som lyver, bedrar og manipulerer, uten evne til medfølelse eller følelse av skyld. Det antas at de utgjør 5-10 prosent av den voksne befolkningen.

Vitenskapen har lenge prøvd å finne ut hvorfor noen av oss blir psykopater og andre ikke, og nå kan en ny undersøkelse muligens hjelpe oss litt på vei. (...)

Psychopaths' brains 'different'
4.12.2006
The scans showed brain activity

There are biological brain differences that mark out psychopaths from other people, according to scientists. (...)

- Se hvor ferske jurister vil jobbe

Se hvor ferske jurister vil jobbe
dn.no 8.11.2006
Jobb i politi og påtalemyndighet ligger høyt på jusstudentenes ønskeliste. Her er hele listen. (...)

Straffesaker - de faktiske funn

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Ingen tvil i Torgersen-saken
Av PER BRANDTZÆG, professor, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 8.4.2006
(...) De faktiske funn.
De to eneste funn som var felles for kjelleren og Torgersens dress, besto av barnåler og granvedfliser. Disse flisene kan ikke ha hoppet opp i fire dresslommer under et opphold i kjelleren, som i følge politiet skal ha vært kortvarig. Flisene viser at dressen må ha vært på minst ett annet sted hvor det var gran. Der kunne selvsagt også barnålene ha funnet veien inn i dressen.
De angivelige avføringsfunnene på Torgersen og offeret kan helt eller delvis ha kommet fra hund eller katt, selv om de inneholdt noen like planterester slik som erteskall. Det ble nemlig aldri fastslått at noen av disse sporene var avføring fra menneske, men dette ble ukritisk lagt til grunn for de slutningene som ble gjort av de sakkyndige og retten i 1958. (...)

Forbrytelse og poesi
dagbladet.no 21.12.2005
Johan Dragvoll Stipendiat, Universitetet i Bergen
(...) En psykiater tok på seg rollen som litteraturkritiker: «Det later ikke til at han (Torgersen) i det hele tatt har interessert seg for noe annet arbeide enn noen ubehjelpelige forsøk på... diktning uten rim og rytme». Er det forbrytersk å være modernist?

DET ER ALTSÅ dårlig med sekundærlitteratur om Torgersens diktning. I Willy Dahls «Dødens fortellere: Den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie» (1993) er Torgersens roman «Hevnen» (1978) riktignok kommet med i tittelregisteret, men den er ikke omtalt i teksten og navnet er feilskrevet. (Skal være Fredrik F. Torgersen, ikke Fredrik R. Torgersen). Det er imidlertid interessant å merke seg at boken blir plassert i kriminalromangenren, all den stund den åpenbart kan leses som en nøkkelroman om Torgersen-saken. Er politi- og påtalemaktas drapsteori i Torgersen-saken som en kriminalroman? Forfatteren André Bjerke mente det, men han gjorde samtidig oppmerksom på at det var «verdens elendigste kriminalfortelling» (Jf. «Mordet i Skippergaten» i «Djevelens omgangsfelle og andre essays» fra 1974). Det dreier seg nemlig om en sannsynlighetssprengende drapshypotese, der aktoratets morder bl.a. skal ha dratt hjem etter fyrstikker for å kunne tenne på liket - en distanse på over tre - 3 - kilometer fra åstedet og sentrums fyrstikkselgerstrøk!

Jeg må si det som det er: Fredrik Fasting Torgersen er mer overbevisende som forfatter enn som forbryter. (...)

Torgersen-sakens faglige misère
Aftenposten 27.5.2005
SAKKYNDIGES oppfatning i en rettssak kan avgjøre et menneskes skjebne. Det er sterkt urovekkende når rettslige uttalelser fra eksperter blir tillagt avgjørende vekt uten at de bygger på vitenskapelige kriterier, men tvert imot representerer synsing og tro.

Sakkyndiges faglighet.
Ved å se kritisk på de sakkyndiges rapporter fra 1958 er det klart at de ikke ville blitt godtatt av en redaksjon i et seriøst vitenskapelig tidsskrift. Undersøkelsene og konklusjonene ligger langt under en faglig minimumsstandard, selv etter datidens krav. Det er skremmende, ja, direkte grotesk, at kravet om å få publisert en vitenskapelig artikkel ligger uendelig mye høyere enn det lagmannsretten og kjæremålsutvalget i Høyesterett flere ganger har godtatt for dom på livsvarig fengsel. (...)

- Lekdommere

- Må avskaffe juryen
tv2nyhetene.no 18.8.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch truer med å heve terskelen for å ta ut tiltalte i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjerner juryordningen.

Riksadvokaten har i mange år jobbet for å få flere voldtektsforbrytere dømt, men nå vil han ikke vil lenger godta de mange frifinnelsene. Busch er han klar på at det er bare en ting som må gjøres. (...)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (...) For én ting kan de fleste enes om: Bevisvurdering er for alvorlig til at den kan overlates til jurister alene. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sulland: Et tap for rettssikkerheten. Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen Frode Sulland er kritisk til at et flertall på Stortinget går inn for å avvikle juryordningen. – Dette var etterlengtet, sier aktor. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

(Anm: Flertall på Stortinget vil fjerne juryen: Riksadvokaten om å fjerne juryen: - En styrke for rettssikkerheten (aftenposten.no 14.5.2015).)

(Anm: Debatt: Juryordningen bør forbedres, ikke skrotes. (…) Det er et forslag som vil svekke
rettsikkerheten, og det går på tvers av det viktige demokratiske prinsippet om at man skal dømmes av
likemenn. (aftenposten.no 14.5.2015).)

Staten som overgriper
SIGURD KLOMSÆT, advokat
aftenposten.no 7.3.2008
BJUGN-SAKEN. Det er mange personer i høye posisjoner i kongeriket som ser seg tjent med at sannheten i Bjugn-saken ikke kommer frem. (...)

Det sier vel mye om den sakkyndigheten påtalemyndigheten påberopte og skjøv foran seg under rettergangen. Det sier vel også svært mye om det øvrige arbeid og aktørene som ikke tok seg bryet verdt med å ivareta Ulf Hammerns - som vårt alles - krav til rettferdig rettergang. (...)

Den 14. og 15. april møter Hammern og jeg godt forberedt i Trondheim tinghus.
Vi har allerede varslet justisminister Knut Storberget (Ap) at han er ønsket som vitne. Regjeringsadvokaten kjemper for tiden en aktiv kamp for at Storberget skal slippe å møte - unngå å måtte svare på de ubehagelige spørsmålene han som andre vet jeg vil stille.

Kampen for rettssikkerheten - for Ulf Hammern som andre - fortsetter. (...)

Mann tilstår i Bjugn
aftenposten.no/ 18.8.2007
En psykisk utviklingshemmet mann har gitt detaljerte opplysninger om egne overgrep mot to jenter i Bjugn. Han skal også ha navngitt flere andre voksne overgripere. (...)

Domfellelse av uskyldige vil øke
Av pensjonert lagmann og høyesteretts- advokat Trygve Lange-Nielsen
aftenposten.no 6.2.2007
Advokat Knut Lindboe forsvarer i Aftenposten 30. desember vår nåværende ordning med lagrette (jury). Førstelagmann Nils Erik Lie imøtegår ham 2. januar. Etter mitt syn vil det være en svekkelse av rettssikkerheten hvis man svekker lagrettens stilling.

Risikoen for domfellelse av uskyldige vil øke. Jeg vil nevne noen eksempler som støtter dette.

Lagretten i Bjugn-saken kom i 1994 med syv mot tre stemmer til at Ulf Hammern var uskyldig, dette helt på tvers av lagmannens rettsbelæring som gikk meget langt i retning av å konstatere at det var tilstrekkelig bevis for straffskyld. På grunnlag av det vi vet i dag, særlig svakhetene ved erklæringen fra de medisinsk sakkyndige, er det få som tviler på Hammern uskyld. (...)

Høy ankefrekvens i straffesaker
Av Lars-Jonas Nygard, tidligere lagdommer
aftenposten.no 15.10.2006
Det kan se ut som om Aftenposten har gitt sitt høringssvar. I to lederartikler har Storbergets forslag om begrensning av juryordningen og ankeordningen fått tommelen ned. (...)

Dette er rettspolitiske spørsmål som skal debatteres. Men "rettssikkerheten" er bare ett moment i diskusjonen. "Rettssikkerhet" er ikke et hellig og udelelig privat gode for siktede, men et sett av verneordninger som løpende må avveies mot andre samfunnsinteresser. Det er nesten ikke grenser for hva som kan mobiliseres av tiltak til siktedes og forsvarerens fordel. Ikke alle er like velbegrunnet. (...)

- Kan ikkje vurdere bevis
nrk.no 1.10.2006
Lekdommarar i juryar er ikkje i stand til å vurdere bevis på ein skikkeleg måte, viser ei ny undersøking.

Lars-Jonas Nygard, som står bak denne undersøkinga, har jobba som dommar i lagmannsretten i 17 år.

Det er den første norske undersøkinga av korleis jurymedlemer avgjer skuldspørsmålet i straffesaker.

Arbeidet med denne undersøkinga er ein del av doktorgradsarbeidet hans i juss, og han er ikkje i tvil om konklusjonen.

Juryordninga bør fjernast. Han ber no justisminister Knut Storberget (Ap) om å avvikle denne ordninga. (...)

- Grusom salve
Justisminister Knut Storberget (Ap)seier at Nygard si vurdering av juryordninga var ein grusom salve, og at han har langt større tillit til norske juryar enn Nygard har.

- Eg trur lekfolk har like god evne til å vurdere bevis som juristar. Eg er redd for ein slik tankegang, seier Storberget, som sjølv er advokat av yrke.

Storberget sa tidlegare denne veka at juryordninga skal kuttast kraftig for å få raskare saksbehandling ved domstolane. (...)

- Roller og ansvarlighet til medisinske ekspertvitner

Roles and responsibilities of medical expert witnesses (Roller og ansvarlighet til medisinske ekspertvitner)
Editorial (Leder)
BMJ 2005;331:305-306 (6 August)
Seek training, know the rules, take out insurance, and be rigorously impartial. (...)

Legeforeningen og rettspleiens medikalisering
Eivind Meland, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3523 (15.12.2005)
(...) Profesjonalisering og medikalisering av rettspleien oppfatter jeg som et fenomen som har fått utvikle seg spesielt i Norge uten særlige motforestillinger. Fra blant annet Storbritannia høres mer kritiske røster. Alexander McCall Smith, en kjent medisinsk etiker og jurist, uttaler for eksempel at «der sunn fornuft kan ta stilling til et juridisk spørsmål, har medisinske eksperter ingenting å tilføre» (1).

Jeg ser flere utfordringer for rettssikkerheten. Den omseggripende bruken av sakkyndige er kostnadsdrivende og virker ekskluderende på grupper med liten betalingsevne. Medisinsk og psykologisk sakkyndighet tiltros en presisjon og prediksjonsevne som det ikke finnes vitenskapelig belegg for (2). (...)

En del justispolitikere forledes til å tro at rettssikkerheten kan bedres ved ytterligere profesjonalisering. Slike politikere ser ofte på lekmannsdeltakelsen i rettspleien som et problem.

Jeg mener at Legeforeningen nå bør gripe sjansen til å reise en prinsipiell diskusjon med det formål å begrense bruken av sakkyndige i norsk rettspleie. (...)

- Gravet-utvalget om sakkyndige erklæringer

Strengere for sakkyndig helsepersonell
helserevyen.no 18.5.2006
Helsepersonell som utsteder attester og erklæringer som sakkyndige må for fremtiden forholde seg til et strengere regelverk enn i dag. (...)

Helsepersonell kan miste muligheten til å skrive attester
dagbladet.no 16.5.2006
TID FOR HANDLING: - Dette er den fjerde utredningen. Nå er det på tide å handle, sa professor Hans Petter Graver (midten). Han har ledet utvalget som ble nedsatt på bestilling fra Knut Storberget og Sylvia Brustad.

JUSPROFESSOR HANS PETTER GRAVER: Lederen for Graver-utvalget mener det er for dårlig kvalitetssikring av legeattester og bruken av medisinsk sakkyndige i justissektoren og andre steder. (...)

Når da?
Storberget nevnte også andre tiltak som kan være aktuelle for å sikre de sakkyndiges habilitet og kvalitet.
Blant annet snakket han om muligheten for å få inn en second-opinion i rettssaker.

Både justisministeren og helse- og omsorgsministeren karakteriserte forslagene som såpass enkle og konkrete at det ikke burde være noe problem å få realisert de raskt.

På spørsmål om når vi kan vente oss en rettspraksis med for eksempel en annenhånds medisinsk vurdering, kunne ikke Brustad si noe eksakt.

- Nå er det spørsmål om denne rapporten skal ut på høring eller om vi skal utarbeide et høringsnotat. Den må også gjennom Stortinget, men nå er jo ikke det noe problem for vi har flertall. Men jeg kan rett og slett ikke si noen nøyaktig dato, sa Brustad. (...)

Graver skal granske
helserevyen.no 3.11.2005
Jusprofessor Hans Petter Graver skal lede hastegruppen som skal granske og oppdatere reglene for bruk av sakkyndige.

Hastegruppen som skal se nærmere på dagens regelverker nedsatt av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, skriver VG.
- Det er overraskende å se hvor sårbart dagens system er. Vi skal presentere en rekke regelendringer, sier Graver til VG.

Med seg i hastegruppen har Graver folk fra Den norske lægeforening, Norsk Psykologforening, Advokatforeningen, domstolene, Rikstrygdeverket, Finansnæringens Hovedorganisasjon og flere brukerorganisasjoner. (...)

- Dommer vil ikke oppheve kjennelsen i sak

MERCK: Judge won't vacate Vioxx case award (MERCK:Dommer vil ikke oppheve kjennelse i saken)
chicagotribune.com 8.3.2007
RIO GRANDE CITY, Texas -- Merck & Co. lost a bid to overturn last year's $8.7 million loss in a jury trial over its painkiller Vioxx.

Judge Alex Gabert allowed a 75-day time limit for granting the company a new trial to expire without taking action, effectively denying the request, his clerk said Wednesday. (...)

Merck juror's ties to plaintiff probed (Merck-jurymedlems relasjoner til saksøker undersøkt)
chron.com 22.9.2006
— A judge Friday granted Merck & Co. attorneys access to bank and cell phone records that could show the extent of a juror's financial relationship with a plaintiff who won a $32 million verdict in the death of her husband who took the painkiller Vioxx. Juror Jose Manuel Rios, who earns $22,000 a year as a school janitor, testified in a post-trial deposition to borrowing up to $10,000 interest-free from widow Felicia Garza. The jury in April found Merck liable for 71-year-old Leonel Garza's fatal heart attack. (...)

- Manglende kontroll av sakkyndiges kvalifikasjoner

Falsk psykiater ekspert i retten
tv2.no 22.5.2006
Voldtektsdommen måtte oppheves da den falske psykiateren ble avslørt.

Psykiateren Jim Sundstöm ble brukt som ekspert i Oslo tingrett, og nå har dette fått alvorlige konsekvenser, skriver Dagbladet.

Den svenske legen etterlater seg et juridisk kaos. Voldtektsdommen, fra saken hvor mannen var psykiater, er blitt opphevet fordi han ikke hadde spesialistgodkjenning fra norske myndigheter. Saken må nå opp på ny.

Ifølge avisen skal dette være første gang en dom har blitt opphevet på grunn av at en sakkyndig person ikke var den eksperten han utga seg for å være.
Mannen, som har vært overlege på akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, skal også ha ført sine tidligere arbeidsgivere bak lyset.

- Jeg har aldri påstått at jeg er psykiater, bare at jeg har vært konstituert overlege, sier Sundstrøm til Dagbladet, som selv mener at han har handlet i god tro. (...)

- Friskmelder psykisk syke på oppdrag fra staten

Friskmelder psykisk syke på oppdrag fra staten
dagbladet.no 14.5.2008
En rekke psykisk syke har mistet trygdepengene etter møte hos Nav-psykiater Anne Regine Føreland.

(Dagbladet.no:) Advokat Jane Ytreøy Grøndalen i advokatfirmaet Norman & co representerer en kvinne (41) av tyrkisk opprinnelse som nå har mistet pengestøtten fra det offentlige.

I motsetning til leger og psykiatere som tidligere har undersøkt henne, mener Navs samarbeidende spesialist i psykiatri, Anne Regine Føreland, at kvinnen ikke er alvorlig psykisk syk og fullt i stand til å arbeide. (...)

Fylkeslegen slo alarm om trygde-psykiater i 2004
dagbladet.no 14.5.2008
(Dagbladet.no:) Forrige fredag skrev Dagbladet.no at Helsetilsynet refser en av NAVs (Arbeids- og velferdsdirektoratet) samarbeidende spesialister i psykiatri for brudd på Helsepersonelloven.

BEKYMRET: Fylkeslege Petter Schou mener trygdemyndighetene må slutte å bruke en samarbeidende spesialist i psykiatri som ofte vurdererer psykisk syke som friske og arbeidsføre. Personer med til dels alvorlige psykoser er blitt fratatt uførepensjonen og sendt på sosialkontoret. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.

(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny)  kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)  

- Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. (- Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker.)

(Anm: Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Om candidiasis Enkelte candida-arter kan forårsake sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Candida ble tidligere kalt Monilia. Det er påvist over 200 ulike arter. Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker. Gjærsoppen ble første gang beskrevet i 1839. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, diabetes eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles da trøske. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Invasive gjærsoppinfeksjoner forårsakes av ulike Candida spp. I Norge dominerer Candida albicans, etterfulgt av Candida glabrata. Candida auris er en art som ble identifisert 2009 i Japan og kan forårsake invasive infeksjoner og utbrudd i helseinstitusjoner. Den er påvist i store deler av verden, også i Norge (2016 og 2018). Utbrudd på helseinstitusjoner har forekommet i Spania og Storbritannia. Slike utbrudd har vist seg være vanskelig å kontrollere pga. betydelig miljøforurensing og resistensutvikling mot soppmidler. (fhi.no 18.4.2019).) 

- Hvordan gjenkjenne Candida i avføring. (- Candida er en type gjær som vokser i kroppen i områder som munn, tarm og skjede.)

(Anm: How to recognize Candida in stool. Candida is a type of yeast that grows in the body in areas such as the mouth, gut, and vagina. At normal levels, it does not cause any problems, but when a person has an overgrowth of Candidain the gut, it can appear in stools. Environmental changes in the body, certain health issues, and the use of antibiotics can encourage the growth of Candida. If there is an overgrowth of Candida, it can cause an infection called candidiasis. In this article, we discuss the signs and symptoms of Candida in stools and elsewhere in the body, as well as how to treat it. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).) 

- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.

(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)

- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.

(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).) 

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))

Paranoid torturoffer fratatt trygden
dagbladet.no 8.11.2006
(...) SLÅR ALARM: Advokatene Anders H. Rosenberg og Anders Andersen reagerer kraftig på en trygdepsykiater som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd.

Statens psykiater mente han var normal. Tre andre var ikke i tvil. (...)

Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet friskmelder psykisk syke og dermed frarøver dem uføretrygd, skrev Dagbladet 30. mai 2005.

Trygdemyndighetene har ufortrødent fortsatt med å sende pasienter til utredning hos sin samarbeidende spesialist, til tross for at Dagbladet har dokumentert et 30-tall enkeltsaker hvor denne psykiateren konkluderer med at åpenbart sinnslidende pasienter er fullt arbeidsføre.

Dagbladet.no kan i dag avsløre at en feilvurdering fra denne psykiateren førte til at et alvorlig sinnslidende torturoffer ble fratatt uførepensjon i mai 2003. I år måtte trygdemyndighetene snu i saken etter uttalelse fra en sakkyndig. (...)

- Sender psykisk syke på sosialen
dagbladet.no 14.5.2008
Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd.
SENDT PÅ SOSIALEN: Ifølge Rikstrygdeverkets samarbeidende spesialist i psykiatri er denne psykisk syke mannen (56) arbeidsfør. Advokat Anders Andersen og advokatfullmektig Anders H. Rosenberg mener Trygdeetaten oppfører seg som et forsikringsselskap ved å tviholde på en kontroversiell sakkyndig. (...)

Valla/Yssen-saken

Dette felte Valla
nettavisen.no 9.3.2008
For ett år siden i dag trakk Gerd-Liv Valla seg som LO-leder. (...)

Slakter de sakkyndige
Fougner-rapporten baserer seg i stor grad på en sakkyndigrapport – skrevet av de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy. (...)

- På linje med justismord
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
Psykiaterne og granskerne har ikke grunnlag for å dømme Gerd-Liv Valla som menneske, slik de gjorde. Det er et karakterdrap på linje med justismord, mener etikkekspert Jørn Bue Olsen.

Det er ikke bevist verken at Gerd-Liv Valla er «en mobber», eller at det hefter en kronisk mangel ved hennes personlighet som at hun «mangler empati», konkluderer Jørn Bue Olsen, rådgiver innen ledelse og etikk med doktorgrad på etikk i næringslivet. (...)

Valla-psykiaterne til veggs
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
(...) Nå er psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæths kommet i fokus. De får kritikk både fra Legeforeningens etiske råd og Norsk Psykologforening.
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, sa mandag til Klassekampen at granskingen av Gerd-Liv Valle hadde foregått på en uetisk måte. President i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard sier det er et grunnleggende premiss for opptreden som sakkyndige at man ikke blir et redskap for den ene part og at full åpenhet blir praktisert. Psykiateren Torgeir Husby, som har lest rapporten, mener den er et dårlig håndverk. Han hevder de to har kommet med alvorlige personkarakteristikker som det ikke er empirisk belegg for. Han mener psykiaterne har latt seg misbruke og at det er avgjørende at Valla får lest rapporten. (...)

I strupen på Valla
nettavisen.no 23.1.2008
Valla-psykiater Odd Hellesøy med spydig kommentar om den tidligere LO-lederen. (...)

«Søtt» av mobberne
Til VG Nett sa Hellesøy at det er litt «søtt» at «mobberne føler seg mobbet». (...)

Valla-psykiater slår tilbake mot kritikken
vg.no 23.1.2008
- Litt søtt at mobberne føler seg mobbet (...)

Hellesøy konkluderte sammen med sin kollega Lars Weisæth at Vallas oppførsel mot Ingunn Yssen i det mye omtalte LO-dramaet, kunne betegnes som mobbing. (...)

Det kan hende hun vil bruke dette som en brekkstang for å få rapporten utlevert, men dessuten er det informasjon om andre som er taushetsbelagt i den, sier han og legger til:

- Det er litt søtt at mobberne føler seg mobbet. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Valla-psykiater tar til motmæle
dagensmedisin.no 24.1.2008
Professor Lars Weisæth benekter at psykiaterne skrev en legeerklæring som inneholdt diagnose eller personlighetstrekk om Gerd-Liv Valla. Weisæth er en av de to psykiaterne i Fougner-utvalget. (...)

- Jeg har alltid vært en forkjemper for at de tillitsvalgte i Legeforeningen skal utøve en sterk indre kontroll. (...)

- Du er selv Norges fremste ekspert på medieoffersyndromet, hva slags tanker har du gjort deg om Valla og hennes situasjon? (...)

Valla vurderer klage til Helsetilsynet
aftenposten.no 23.1.2008
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla vurderer å klage de sakkyndige psykiaterne som gransket henne, inn for Helsetilsynet.

– Vi kommer til å følge opp noe av det som har skjedd i Fougner-utvalget, det er helt klart, og det gjelder ikke minst psykiaterne. De har opptrådt svært grovt, sier Valla til NRK.

Den tidligere LO-lederen mener det er fullstendig uforståelig at hun ikke skal få mulighet til å lese en rapport som omhandler henne selv, slik at hun skal få en sjanse til å tilbakevise påstandene. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
aftenposten.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
nrk.no 21.1.2008
(...)
LES OGSÅ: Granskere uten regelverk
LES OGSÅ: - Valla må få ut rapporten (...)

Granskerne:
-Må få ut rapporten
nrk.no 17.1.2008
Trond Markestad er leder i Rådet for legeetikk. (...)

Karakteristikkene av Gerd-Liv Valla skulle aldri blitt offentlig kjent. Det mener leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad. Han mener Valla må få utlevert rapporten psykiaterne skrev om henne. (...)

Han mener det strider mot legeetiske prinsipper at en slik rapport holdes hemmelig. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
dn.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Tøff kritikk mot Valla-psykiaterne
dagbladet.no 21.1.2008
BLE GRANSKET: Gerd Liv Valla gikk av som LO-leder etter Fougner-utvalgets kritikk av hennes opptreden i Yssen-saken. Psykiaterne Hellesøy og Weisæth var utvalgets sakkyndige. (...)

- De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen.

Nå oppfordrer han psykiaterne til å bistå Valla i å få innsyn i alle relevante dokumenter.

Psykiaterne selv mener kritikken bygger på en misforståelse. (...)

Etterlyser vurdering
ukeavisenledelse.no 18.12.2007
(...) Advokat Jan Fougner har tidligere uttalt at Vallas rettssikkerhet ble ivaretatt på best mulig måte under granskingen. Stabell er sterkt uenig, og mener det er grunn til å se på utvalgets bruk av psykiaterne Odd Hellesøy og Lars Weisæth. Rapporten deres ligger nedlåst, og LO-sekretariatet vedtok i juni at Valla ikke får se rapporten. Stabell mener det er på tide Valla får rapporten utlevert. (...)

Fougners hvitvasking
ukeavisenledelse.no 17.12.2007
Det er bare å ta til etterretning at advokat Jan Fougner mener han har gjort et prikkfritt arbeid og aldri var i tvil om at Valla mobbet Yssen. Hans navn vil imidlertid i lang tid være knyttet til en metode