MinTankesmie

- Den stillferdige makt (- I 25 år har Sven Ole Fagernæs (bildet) vært regjeringsadvokat. I dag tar Fredrik Sejersted over.)

Den stillferdige makt
aftenposten.no 30.3.2015
Etter 25 år skjer det i dag et skifte på en av nasjonens viktigste byråkratposter. Det skulle ingen tro.

I 25 år har Sven Ole Fagernæs (bildet) vært regjeringsadvokat. I dag tar Fredrik Sejersted over.

I dag skifter Norge regjeringsadvokat. De siste 25 år har Sven Ole Fagernæs med kløkt forvaltet statens juridiske interesser. Nå er det Fredrik Sejersteds tur til å aksle oppgaven. Dette skiftet har ikke akkurat dominert mediebildet. Snarere har det nok gått under radaren til de fleste.

Det er et paradoks. For mens vi gjerne lar oss by opp til engasjert krangel når NRK-ledelsen skifter ut en programleder eller to, ja, så er det larmende taust når de virkelig tunge samfunnspostene besettes. Uten fnugg av offentlig debatt dukker det opp en ny sivilombudsmann eller en ny høyesterettsdommer. Og som i dag – ny regjeringsadvokat.

Reise i tid
Rederskatt, hvalfangst, nordsjødykkere og selvsagt en ikke helt ukjent mulla på Tøyen – alt dette, og mye, mye mer, er stikkord fra regjeringsadvokatens portefølje. Gjennom 25 år har det ikke bare blitt tusenvis av saker. Det er også blitt en reise inn i en tid der menneskerettighetenes inntog, samt økt internasjonalisering og en nærmest eksplosiv rettsliggjøring har forandret samfunnet.

Det vet den avtroppende regjeringsadvokat det meste om. (…)

(Anm: Fredrik Sejersted (født 2. juli 1965) er en norsk jurist og for tiden regjeringsadvokat. Han var tidligere professor i rettsvitenskap ved Senter for europarett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo(no.wikipedia.org).)

(Anm: Sejerherren. Påtroppende regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har fått en av Norges viktigste jobber. Bare synd at ingen bryr seg.. (aftenposten.no 6.11.2016).)

(Anm: Staten topper laget før Breivik-ankesaken. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skal selv føre ankesaken om soningsforholdene til Anders Behring Breivik i januar. (…) Staten anket dommen, og 10. januar 2017 begynner ankesaken i fengselet i Skien der han soner nå. Da blir regjeringsadvokat Fredrik Sejersted selv med for å prosedere sammen med advokat Marius Emberland, skriver Aftenposten. (nrk.no 6.11.2016).)

(Anm: At Norges største massemorder tapte sin sak om soningsforholdene, er en seier for menneskerettighetene | Ole Gjems-Onstad, professor i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: Breivik tapte ankesaken, setter kursen for Strasbourg. (…) Jussprofessor Andenæs er derimot ikke like imponert. Han mener dommen inneholder flere svakheter, og peker blant annet på at lagmannsretten ikke klargjør hvor grensen for menneskerettsbrudd under soning går. – Retten har tatt for lett på den nedre grensen. Det blir for gunstig for staten, sier han. (fvn.no .no 1.3.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Fosen-striden: Professor advarer Støre - ber ham si unnskyld.

(Anm: Fosen-striden: Professor advarer Støre - ber ham si unnskyld. Hun er en av landets fremste eksperter på samerett. Hun ber statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lytte til samene – hvis han vil unngå at de fleste andre vindkraftprosjektene i nord stanser opp. – Det tok over 500 dager stengte dører i departementer, før regjeringen forsto at de må handle. Jeg tror en god start nå kan være å innfri kravet om å be om unnskyldning. De er avhengig av å få til en dialog med samene som kan gi en løsning samene på Fosen kan leve med. Husk at det er samene som har vunnet i Høyesterett, sier professor emerita, Kirsti Strøm Bull, ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. (vg.no 2.3.2023).)

- Jusprofessor vil ha fortgang i Fosen-saken: – Skru dem av. (- Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull (77) refser Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokaten for deres befatning med Fosen-utbyggingen.) (- … en stopp av vindturbinene på Fosenhalvøya kan fungere som smøring for å komme frem til løsninger i tråd med Høyesterettsdommen. )

(Anm: Jusprofessor vil ha fortgang i Fosen-saken: – Skru dem av. Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull (77) refser Olje- og energidepartementet og regjeringsadvokaten for deres befatning med Fosen-utbyggingen. Nå vil hun ha fortgang i saken. Kirsti Strøm Bull, professor emerita ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mener en stopp av vindturbinene på Fosenhalvøya kan fungere som smøring for å komme frem til løsninger i tråd med Høyesterettsdommen. Den fastlåste situasjonen rundt vindmøllene på Fosen er preget av to urikkelige fronter. Samerettsprofessor Kirsti Strøm Bull mener at et menneskerettsbrudd ikke kan avklares med å kjøpe ut de berørte partene. Hun mener at Olje- og energidepartementet og statsråd Terje Aasland har mye å svare for. (dn.no 2.3.2023).)

- Staten hjelper vindkraftindustrien i rettssak om samisk reinsdrifts framtid: GÅR I ALLIANSE MOT SAMENE. (– Er det virkelig statens rolle å kjøre urfolksrettigheter i grøfta? spør en opprørt Leif Arne Jåma.) (- Et dokument Klassekampen har fått tilgang til, viser nå at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten.)

(Anm: Staten hjelper vindkraftindustrien i rettssak om samisk reinsdrifts framtid: GÅR I ALLIANSE MOT SAMENE. SLUTT PÅ BEITE: Storheia Vindpark i Åfjord i Fosen har rasert kritiske vinterbeiter for reinnæringen, konkluderte Frostating Lagmannsrett i juni. Staten frykter dommen vil gjøre det for dyrt å bygge vindkraft og sender Regjeringsadvokaten for å bistå vindkrafta i Høyesterett. TAR SIDE: Reindriftssamer fikk tilkjent 90 millioner i erstatning etter at beitet ble ødelagt av vindkraft. Nå går staten inn i ankesaken – på vindkraftas side. – Er det virkelig statens rolle å kjøre urfolksrettigheter i grøfta? spør en opprørt Leif Arne Jåma. Hans familie er én av seks reindriftsfamilier på Fosen som i årevis har slåss for å holde vindkrafta unna beiteområdene til flokkene. Et dokument Klassekampen har fått tilgang til, viser nå at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten. (klassekampen.no 7.11.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Oppsiktsvekkende og opprørende. (- Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Marius Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern.) (- Hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.)

(Anm: Geir Kjell Andersland, advokat. Norsk barnevern og menneskerettighetene. Oppsiktsvekkende og opprørende. Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Marius Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern. I Dagbladets nettutgave 16. desember gjengis noen oppsiktsvekkende uttalelser fra advokat Marius Emberland, ansatt hos regjeringsadvokaten. - Norge taper alle barnevernssakene I et foredrag i november for en forsamling av psykologer, som påtar seg oppdrag som sakkyndige i barnevernssaker, skal han ha hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. (dagbladet.no 26.12.2020).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (– En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur.)

(Anm: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (…) I en kronikk i Klassekampen tirsdag, mente rettshistoriker ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, at regjeringsadvokaten i sin prosedyre fremstilte miljøvernaktivistene nærmest som «fiender av demokratiet». – Et sentralt poeng for staten var at Stortinget nærmest var blitt lurt av Lønning-utvalget til å tro at § 112 var en fortsettelse av den gamle § 110, uten individuelle rettigheter. Det ble fremstilt nærmest som en konspirasjon, der naive politikere endte med å vedta noe de egentlig ikke mener. – Hvilke uttalelser i prosedyren bygger du dette på? – Det er ikke én uttalelse, det er hele det resonnementet han stort sett presenterte, der spørsmålet var hva slags materiell rettighet paragrafen var ment å inneholde, sier Sunde. – I beste fall tvilsomme I et intervju med Morgenbladet i helgen, uttalte Sunde at regjeringsadvokaten i prosedyren sa ting han «bør vite i beste fall er tvilsomme», og at Sejersted «ikke virker å ha tatt inn over seg» at han som regjeringsadvokat har en «forpliktelse overfor et samlet samfunn, ikke bare sin klient». – Mener du regjeringsadvokaten i sin prosedyre anførte at Lønning-utvalget aktivt forsøkte å lure Stortinget? – En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur. Det å fremstille motstandene nesten som fiender av demokratiet, er det vi reagerer på. Staten kan ikke selv bidra til å undergrave demokratisk prosedyrer, sier Sunde. Også på Twitter har det vært kommentarer om statens prosedyre, blant annet fra førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO: (…) For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, og da kanskje særlig del 2 fra dag 5, fra 18:30 og utover (sett av godt med tid...). (rett24.no 20.11.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren.

(Anm: Peter L. Bernhardt, pensjonert lagdommer. Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren. Postdoktor Silje Aambø Langvatn og professor Jørn Øyrehagen Sundes kritikk av regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett i det såkalte «klimasøksmålet» bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen. Dels er deres synspunkt at det er grenser for hva en regjeringsadvokat kan hevde, eller argumentere med, i retten. Dels hevder de at regjeringsadvokat Sejersted vil ha diskvalifisert seg hvis landet får en annen regjering, der SV og MDG deltar. - Les: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren - For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, særlig femte dag del 2. (rett24.no 23.11.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. (– Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen.)

(Anm: – Mange ulike instanser burde ha oppdaget dette. – Det blir en tung belastning for ofrene å vente på Efta-domstolens avgjørelse før de får sakene sine behandlet på nytt, mener Stortingets visepresident Eva Kristin Hansen. – Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, sa utvalgsleder Finn Arnesen under tirsdagens pressekonferanse. (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. (- Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol.)

(Anm: Høyesterett får Nav-kritikk – lager nye rutiner for saksforberedelse. Nav-utvalget mener Høyesterett burde sett EØS-problemet i 2017-saken. Toril Øie svarer at Høyesterett har satt igang et arbeid som vil bli offentliggjort senere. I Nav-rapporten som ble offentliggjort tirsdag, kommenterer utvalget den saken Høyesterett avgjorde i 2017, og som nå er forelagt EFTA-domstolen i forbindelse med gjenopptakelsen. Utvalget skriver ukontroversielt at Høyesterett, som landets øverste domstol, har et særskilt ansvar for at avgjørelsene den avsier, bygger på en korrekt lovforståelse, spesielt med tanke på hvordan Høyesterett har beveget seg i retning av å være en mer rendyrket prejudikatdomstol. (rett24.no 5.8.2020).)

- Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil.

(Anm: Regjeringsadvokatens råd ble spikeren i kista. Først 2. oktober i fjor ble Regjeringsadvokaten formelt spurt om tolkningen av artikkel 21. RA brukte snaut tre uker på å konkludere med at praksis var feil. Innholdet i regjeringsadvokatens Nav-rådgivning var en het potet i Stortinget i vinter, og førte til omfattende debatt om det statsrettslige forholdet mellom embetet, Regjeringen og Stortinget. Nå har Nav-utvalget gjennomgått RAs involvering i saken, og konklusjonen er at regjeringens husadvokater ikke ga noen råd vedrørende tolkningen av den omstridte artikkel 21 før de faktisk ble spurt, i oktober i fjor. (rett24.no 4.8.2020).)

- Y-blokka: Regjeringsadvokaten avviser arvingenes krav. Regjeringsadvokaten sier nei til at Carl Nesjar og Erling Viksjøs arvinger skal slippe å betale for forsinkelser i arbeidet med å sikre kunsten i Y-blokka.

(Anm: Y-blokka: Regjeringsadvokaten avviser arvingenes krav. Regjeringsadvokaten sier nei til at Carl Nesjar og Erling Viksjøs arvinger skal slippe å betale for forsinkelser i arbeidet med å sikre kunsten i Y-blokka. Arkitekt Erling Viksjø og kunstner Carl Nesjars arvinger stevner som kjent staten for å hindre at  Picassos «Måken» og «Fiskerne» blir sikret og fjernet fra Y-blokka. De mener også at de som Viksjø og Nesjars arvinger har opphavsrett til kunsten i  Y-blokka, på linje med Pablo Picasso. De har samtidig bedt om å få slippe å stå ansvarlig for de økonomiske kostnadene en midlertidig stans i arbeidet vil medføre for staten. Dette sier regjeringsadvokaten nå nei til. Les også: Arvingene vil stanse riving av Y-blokka – forbereder søksmål mot staten(dagsavisen.no 1.7.2020).)

- Erna Solberg: Regjeringsadvokaten er inhabil i saker som gjelder Nicolai Tangen. (- Statsministeren sier at regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds nære vennskap til påtroppende oljefond-sjef Nicolai Tangen vil gjøre Sejersted inhabil i saker som gjelder Tangen.)

(Anm: Erna Solberg: Regjeringsadvokaten er inhabil i saker som gjelder Nicolai Tangen. Statsministeren sier at regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds nære vennskap til påtroppende oljefond-sjef Nicolai Tangen vil gjøre Sejersted inhabil i saker som gjelder Tangen. Det skriver VG. – Hans nære vennskap til Nicolai Tangen vil gjøre Sejerstad inhabil i saker som gjelder Tangen, sier statsminister Erna Solberg (H) i en uttalelse via Statsministerens kontor. – Det er ikke anledning til å ta imot gaver, reiser, hotellopphold, bevertning eller andre fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke det vi gjør i jobbene våre, sier hun videre. Tangen spanderte reisen da avtroppende oljefondssjef Yngve Slyngstad deltok på et USA-seminar i regi av Tangen i fjor. Nå vil Norges Bank undersøke om reisen Slyngstad var med på i november i fjor, var i tråd med bankens etiske regelverk. Regjeringsadvokat Sejersted var også invitert til USA-seminaret. VG: Norges Bank vil undersøke Slyngstads USA-reise (aftenposten.no 19.4.2020).)

- REGJERINGSADVOKATEN VIL IKKE BETALE FOR MILLIARDÆR-SEMINAR.

(Anm: REGJERINGSADVOKATEN VIL IKKE BETALE FOR MILLIARDÆR-SEMINAR. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skriver i en e-post til VG at han nå i etterkant ikke vurderer å ta noe av regningen for seminaret i USA i november, som ble spandert av finansmann Nicolai Tangen (53). – Nei, det gjør jeg ikke, svarer Sejersted på VGs spørsmål. Han oppgir at han dro som privatperson, og ikke som regjeringsadvokat. – Så spørsmålet er vel snarere om jeg kunne ta imot denne invitasjonen fra en gammel venn, selv om jeg er regjeringsadvokat. Det vurderte jeg, og kom til at svaret var ja. – Som underordnet etat orienterer jeg Statsministerens kontor (SMK) om relevante forhold som gjelder embetsførsel. Men jeg orienterer ikke om private forhold som ikke har noe med embetsførselen å gjøre. (vg.no 19.4.2020).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Regjeringsadvokaten til frontalangrep på søksmål mot staten: – Hvis noen tjener på dette er det russiske myndigheter. (- Fredrik Sejersted representerer staten i søksmålet fra Ølen Betong. Han kaller saken et angrep på vitale)

(Anm: Regjeringsadvokaten til frontalangrep på søksmål mot staten: – Hvis noen tjener på dette er det russiske myndigheter. Regjeringsadvokaten kaller betonggründer Atle Berges søksmål mot staten for et «ubegrunnet angrep på vitale nasjonale tjenester». Fredrik Sejersted representerer staten i søksmålet fra Ølen Betong. Han kaller saken et angrep på vitale tjenester. (dn.no 3.2.2020).)

- Pinlig for de hemmelige tjenestene. OSLO TINGRETT (VG) Endelig forsvarer Staten seg mot anklager de egentlig ikke kan ta til motmæle mot. Bare et halvannen uke etter at Frode Berg fikk vel fire millioner i erstatning fra staten, er det i gang igjen. (- Regjeringsadvokaten brukte formuleringer som «i den grad de har vært inne i denne saken» og «om man hypotetisk legger til grunn...» når han snakket om E-tjenesten.)

(Anm: Pinlig for de hemmelige tjenestene. OSLO TINGRETT (VG) Endelig forsvarer Staten seg mot anklager de egentlig ikke kan ta til motmæle mot. Bare et halvannen uke etter at Frode Berg fikk vel fire millioner i erstatning fra staten, er det i gang igjen. Ydmykelsen av de hemmelige tjenestene fortsetter. Nå har Ølen betong saksøkt staten for millioner. – En unik sak i norsk rettshistorie, sa selskapets advokat Per M. Ristvedt under sitt innledningsforedrag. Ølen betong, som ble med det norske offshoreeventyret nordover, mener de har mistet en diger kontrakt og at ansatte er blitt kastet ut av Russland på grunn av den talentløse oppførselen til norske hemmelige tjenester. Ristvedt beskrev mandag hvordan PST overleverte beskjeder med gul post-it-lapp til en nabo. Og at E-tjenesten forvekslet far og sønn. – Her har det ikke skjedd noe kritikkverdig, uaktsomt eller ulovlig fra den norske stats side, var svaret til regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Tvert imot, mente han, om noe har skjedd, så har man bare gjort jobben sin. Sejersteds talegaver ble nødvendig for å gjøre det umulige, nemlig å kommentere det som ikke kan kommenteres. Regjeringsadvokaten brukte formuleringer som «i den grad de har vært inne i denne saken» og «om man hypotetisk legger til grunn...» når han snakket om E-tjenesten. (vg.no 3.2.2020).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les også: Trygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør. (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. (- EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press.) (– Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse.)

(Anm: EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge. Dokumenter sendt mellom ESA og Norge avslører at det har foregått en intens dialog om tolkningen av EØS-reglene i mange år. EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press. – Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse. De har bare gjort halvparten av jobben. Dette er dypt kritikkverdig, sier redaktør av nettstedet Europeisk politikk Paal Frisvold til NRK. Frisvold har tidligere jobbet i Efta-sekretariatet, er tidligere leder i Europabevegelsen og har jobbet som lobbyist for Brussel-kontoret AS – et kommunikasjonsbyrå som driver rådgivning og bistår norske interesser overfor EU. Fredag ble det kjent gjennom Dagbladet at ESA undersøker om Navs feiltolkning av EØS-reglene kan gjelde fra før 2012. Frisvold er lite imponert over at ESA nå tar tak. – Dette er helt uakseptabelt – velkommen etter. Det som er riktig å stille spørsmål ved er hvor de har vært frem til nå, sier han. Bakgrunn: Dette er trygdeskandalen (nrk.no 5.1.2020).)

- KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd.

(Anm: KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd. Regjeringsadvokaten har tapt to saker i EFTA-domstolen etter 2012, og må ha visst at Norge tolket reglene om trygdeutbetalinger feil, mener advokat Arild Humlen. Etter Nav-skandalen om at norske borgere har blitt uskyldig dømt for trygdesvindel helt opp til Høyesterett ble kjent, har den ene advokaten og dommeren etter den andre bedyret at de ikke har hatt kjennskap til at EØS-reglene ble tolket feil. Dette stiller advokat Arild Humlen seg undrende til, ettersom EFTA-domstolen, som behandler saker om mulige brudd på EØS-reglene, to ganger har dømt Norge i saker som regjeringsadvokaten har ført for retten. – Jeg tror ikke det er ukjent for alle i det hele tatt. En ting er at det har vært holdt tilbake informasjon om dette, og prosedert i strid med dette, i flere år i flere sammenhenger, både strafferettslig og sivilrettslig, men å påstå at det har vært ukjent er rett og slett ikke mulig, sier Humlen til TV 2. De to EFTA-dommene mot Norge han snakker om falt i 2013 og 2017, og handlet om sykehusopphold og barnetrygd. Spørsmålet i begge saker var hvordan forordningen fra 2012 om trygdeytelser skulle praktiseres. (tv2.no 4.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Tidligere riksadvokat om trygdeskandalen: Burde ha vært varslet to år tidligere.

(Anm: Tidligere riksadvokat om trygdeskandalen: Burde ha vært varslet to år tidligere. Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch mener påtalemyndigheten burde ha vært informert om trygdeskandalen allerede sommeren 2017. Han opplyser at det er avsagt 75 feilaktige dommer – 33 av dem kom etter 2017. Busch var førstemann ut i Stortingets høring om trygdeskandalen som startet torsdag. Han innledet med å beklage. – Det er sterk grunn til å beklage at min etat har bidratt til uriktige domfellelser. Det tas på stort alvor. Min beklagelse er uten forbehold, sier Busch. Ifølge Busch, som var riksadvokat frem til 31. oktober i fjor, viser den foreløpige gjennomgangen at det er avsagt 75 uriktige dommer i trygdeskandalen: - 44 har sonet fengselsstraff helt eller delvis - I åtte saker er det avsagt samfunnstjeneste - I 19 saker foreligger det betinget dom - Fire tilfeller har ikke påbegynt soningen av den ubetingede straffen Den tidligere riksadvokaten forteller at påtalemyndigheten ble formelt orientert om den gale lovanvendelsen i oktober i fjor. Han mener de burde ha blitt koblet på allerede to år tidligere. (nrk.no 9.1.2020).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.)

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser | Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i statsrett, Universitetet i Oslo. Det er lett å være enig med statsråd Hauglie i at «alle stener skal snus». Men da kan vi ikke bare skyte etter saksbehandlere i Nav. (…) Det er på tide å flytte blikket til kulissene. Til maktens grå eminenser. (…) Regjeringsadvokatembetet, ledet av Fredrik Sejersted, intervenerte i saken på vegne av Norge allerede høsten 2015, riktignok for et annet spørsmål, men fikk dermed førstehånds kjennskap til saken og senere tilsendt dom. (…) Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies juridiske råd når hun i november forteller Stortinget at Tolley-dommen ikke er relevant, samtidig som Navs internrevisjon avslører at Nav og Regjeringsadvokaten anså dommen for å være av betydning. (…) Habilitetsvurdering I Norge domfeller Høyesterett første gang for mottak av sykepenger under opphold i annet EØS-land i 2012. To av regjeringens Nav-granskere var dommere i saken, granskningsutvalgets leder Finn Arnesen og medlem Jens E. Skoghøy. LES OGSÅ Jus-professorer kritiske til at Nav-granskere selv fikk avgjøre at de ikke er inhabile Fire dager etter utnevnelsen, den 12. november, sender Arnesen et notat til ASD der han redegjør for deres befatning med NAV-skandalen i 2012, men konkluderer med at han og Skoghøy er habile. Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK). På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status.

(Anm: Betegnelsen ble opprinnelig benyttet om kapusinermunken François Leclerc du Tremblay (1577-1638), som var politisk rådgiver og høyre hånd for Kardinal Richelieu, og arbeidet for Frankrikes deltagelse i trettiårskrigen. Munkene av denne orden bar en grå, eller brun, drakt; derav tilnavnet grå eminense. (…) Grå eminense kan også bli benyttet om en eldre person, gjerne gråhåret, som er kjent for hva han eller hun har gjort tidligere, men som nå virker mer som en rådgiver enn som en utøver, og som har innflytelse som følge av tidligere status. Dette kan være en pensjonert professor, en tidligere politikar med godt rykte med videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. (- Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat.) (- I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.) (- Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang.) (- Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene.)

(Anm: Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (vg 24.6.2003).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i - Lykkepillebakrus for professor. (- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag.)

(Anm: Lykkepillebakrus for professor. (…) Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg. (dagbladet 12.11.2003).) (PDF)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Underlig avgjørelse om inhabilitet. (- Det er ikke rart at anklagene om inhabilitet blant granskerne av trygdeskandalen er kommet opp.) (- Det er åpenbart begått konkrete feil i mange ledd.) (- Samtidig kan alminnelige og utbredte holdninger og oppfatninger hos politikere, byråkrater, jurister og medier ha medvirket til den kollektive kollapsen.)

(Anm: Aftenposten mener: Underlig avgjørelse om inhabilitet. Det er ikke rart at anklagene om inhabilitet blant granskerne av trygdeskandalen er kommet opp. Professor Finn Arnesen leder utvalget som gransker trygdeskandalen. Han er delvis inhabil, men kan fortsette arbeidet. Utvalgsleder Finn Arnesen og medlem Jens-Edvin Skoghøy behandlet en trygdesak som kan være i konflikt med EØS-reglene da de var høyesterettsdommere i 2012. Nå har Justisdepartementets lovavdeling konkludert med at de er habile til å fortsette arbeidet. Samtidig mener lovavdelingen at de er inhabile akkurat når det gjelder dommen fra 2012. Interessant nok gjelder inhabiliteten også en annen dom i Høyesterett i 2017, selv om de begge hadde sluttet som høyesterettsdommere da. (…) Domstolenes rolle er en sentral del av undersøkelsen. Høyesteretts praksis er retningsgivende for Nav, trygderetten og alle landets domstoler. Redegjørelsen gir ingen god begrunnelse for at inhabiliteten ikke også skal ha virkning på rettsvesenets rolle i trygdeskandalen generelt. (…) Habilitetsreglene eksisterer for å opprettholde tillit og troverdighet til avgjørelser. Til syvende og sist beror vurderingen på skjønn. En systemsvikt av trygdeskandalens dimensjoner impliserer en rekke personer, direkte og indirekte. Kanskje ville det beste være å få en utenlandskledet granskning, som ikke ville hatt noen prestisje hverken i juridisk forståelse, ansvarsfordeling eller politiske avgjørelser. Når det nå blir som det blir, er det desto viktigere hvordan utvalget griper an problemstillingene. Det er åpenbart begått konkrete feil i mange ledd. Samtidig kan alminnelige og utbredte holdninger og oppfatninger hos politikere, byråkrater, jurister og medier ha medvirket til den kollektive kollapsen. Evnen og viljen til selvransakelse, både på vegne av en selv, egen profesjon og norsk samfunnsliv generelt, er avgjørende for at utvalgets konklusjoner skal kunne ha nødvendig tyngde og troverdighet. (aftenposten.no 28.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? (- Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer.)

(Anm: Benedikte Moltumyr Høgberg, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Har Sejersted forstått hva granskning innebærer? Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i innlegg nyttårsaften forsikret oss om at hans embete er fri for ansvar i NAV-skandalen. Han har også forsikret oss om at NAV-granskerne er habile og maner til at «alle gode krefter må trekke sammen» i oppklaringen av skandalen. Man kan lure på om Sejersted egentlig har forstått hva en granskning innebærer. Der andre offentlige instanser, også akademia, er klare til å ta sin del av ansvaret for NAV-skandalen, har regjeringsadvokaten allerede frikjent regjeringens nærmeste juridiske rådgivere. I mitt innlegg julaften la jeg ikke ansvaret for skandalen på Sejersted, jeg bygget heller ikke «myter». Jeg la frem faktiske forhold og etterlyste en habil og uavhengig granskning, der også regjeringsadvokatens rolle settes under lupen. Ganske enkelt fordi noen løse tråder synes å ende opp i regjeringsadvokatens kontorer, så vel som i Høyesterett. Kanskje en uavhengig granskning kunne vist at regjeringsadvokaten er uten ansvar, men saken er for alvorlig til at vi kan nøye oss med Sejersteds forsikringer. For vi vet jo at noen har gjort feil. NAV-skandalen burde ha lært jurister, også regjeringsadvokaten, hvor viktig det er at noen sier ifra. Aftenpostens avsløringer viser at ansatte i NAV har stilt spørsmål ved praksis tilbake til 2008, uten å få gode svar fra departement eller regjeringens rådgivere. Og jeg spør: Når maktapparatet ikke tar inn over seg bekymringer fra professorer i dagspressen, hvordan er det da mulig for en NAV-saksbehandler å nå frem med bekymringer internt i forvaltningen? (aftenposten.no 5.1.2020).)

-  Respekt for gransking. (- Regjeringsadvokaten forholder seg til de granskinger som pågår.) (- Mitt poeng er at det bør alle nå gjøre.)

(Anm: Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat. Respekt for gransking. I Aftenposten 5. januar kritiserer Benedikte M. Høgberg meg for å ha manglende respekt for NAV-granskingen fordi jeg svarte på kritikk hun tidligere har fremsatt, i stedet for å sitte stille og avvente granskingsutvalgets funn. Det er ikke riktig. I mitt innlegg nyttårsaften presiserte jeg tvert imot at hva gjelder Regjeringsadvokatens rolle i NAV-saken «skal jeg, som andre ledere i offentlige etater, være varsom og avvente granskingsutvalgets vurderinger». Det som imidlertid måtte imøtegås, var de uriktige og misvisende påstandene som Høgberg og hennes kollega Mads T. Andenæs hadde fremsatt i romjulen. Det gjorde jeg. Regjeringsadvokaten forholder seg til de granskinger som pågår. Mitt poeng er at det bør alle nå gjøre. (aftenposten.no 7.1.2020).)

(Anm: Fredrik Sejersted (født 2. juli 1965) er en norsk jurist og den norske stats regjeringsadvokat. Han var tidligere professor i rettsvitenskap ved Senter for europarett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. (no.wikipedia.org).)

- Jusprofessorer roper varsko: Dette må Stortinget kreve svar på hvis Nav-skandalen skal oppklares. (- Hvilke råd ba hun om fra Regjeringsadvokaten, hvilke fikk hun, og fulgte hun dem? Det må Stortinget kreve svar på, mener juseksperter.)

(Anm: Jusprofessorer roper varsko: Dette må Stortinget kreve svar på hvis Nav-skandalen skal oppklares. Hvilke råd ba hun om fra Regjeringsadvokaten, hvilke fikk hun, og fulgte hun dem? Det må Stortinget kreve svar på, mener juseksperter. – Ikke mulig å komme til bunns i trygdeskandalen uten at regjeringen offentliggjør rådene fra regjeringsadvokaten, sier professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen. – Stortinget må få full kjennskap til eventuelle råd fra regjeringsadvokaten om adgangen til å sette begrensninger for å ta med seg trygd ut av Norge, sier jusprofessorene Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl. – Hvis de nekter, er det ikke mulig å komme til bunns i skandalen. Og da kan ikke regjeringen fortsette å si «at alle steiner skal snus», sier de. Torsdag starter høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Saken har ført til at 78 personer er blitt fengselet på feilaktig juridisk grunnlag. (…) Professorene skisserer tre mulige scenarioer for hva som kan ha hendt, og som må avklares: - Statsråden har ikke bedt om råd fra regjeringsadvokaten. Det kan føre til kritikk for passivitet. - Statsråden har bedt om råd fra regjeringsadvokaten, og fulgt dem. Det kan mildne kritikken og ansvaret. - Statsråden har bedt om råd fra regjeringsadvokaten, og handlet i strid med rådet. Det kan medføre sterk kritikk mot statsråden. (aftenposten.no 8.1.2020).)

- Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. (- NAV-saken er alvorlig.) (- En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.)

(Anm: NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. | Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter. NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd. En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs. Fortsetter sine angrep Det hele begynte før jul med et angrep fra Høgberg mot habiliteten til to av medlemmene av granskingsutvalget for NAV-saken, basert på at de hadde sittet som dommere i en sak Høyesterett behandlet i 2012. Basert på sin deltagelse i saken gjorde de to medlemmene en vurdering av egen habilitet. Etter at det oppsto debatt, valgte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) likevel å forelegge spørsmålet om habilitet for Lovavdelingen i Justisdepartementet. I en uttalelse som ble offentliggjort i romjulen, kom Lovavdelingen til at de to klart er habile til å delta i alle sider av den brede granskingen, med unntak av det lille som måtte gjelde 2012-dommen (og en annen dom fra 2017). I stedet for å slå seg til ro med dette, fortsetter Høgberg og Andenæs sine angrep på en måte som er vanskelig å forstå hvis man leser 2012-dommen og Lovavdelingens grundige vurdering. Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i. Men virkningen kan vanskelig være annet enn å forstyrre det viktige arbeidet som granskingsutvalget utfører. Det er uheldig, og det er å håpe at hverken utvalget eller andre lar seg påvirke. (aftenposten.no 30.12.2019).)

- Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen. – Enten har ikke statsråden og statsministeren forstått alvoret i Nav-skandalen når de beholder inhabile granskere. Eller så er det noen som ikke vil ha snudd alle stener i saken, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg. – Nav-granskernes befatning med Nav-skandalen som høyesterettsdommere gjør at deres inhabilitet smitter over hele på arbeidet, sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. Flere toppjurister reagerer mot at regjeringen beholder Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A. Skoghøy etter at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at de er «delvis inhabile». Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på å felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en pressemelding at «I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidet. Lovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til å lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid». (aftenposten.no 29.12.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd.

(Anm: KRITISERER REGJERINGSADVOKATEN: – Visste at Norge brøt EØS-reglene om trygd. Regjeringsadvokaten har tapt to saker i EFTA-domstolen etter 2012, og må ha visst at Norge tolket reglene om trygdeutbetalinger feil, mener advokat Arild Humlen. Etter Nav-skandalen om at norske borgere har blitt uskyldig dømt for trygdesvindel helt opp til Høyesterett ble kjent, har den ene advokaten og dommeren etter den andre bedyret at de ikke har hatt kjennskap til at EØS-reglene ble tolket feil. Dette stiller advokat Arild Humlen seg undrende til, ettersom EFTA-domstolen, som behandler saker om mulige brudd på EØS-reglene, to ganger har dømt Norge i saker som regjeringsadvokaten har ført for retten. – Jeg tror ikke det er ukjent for alle i det hele tatt. En ting er at det har vært holdt tilbake informasjon om dette, og prosedert i strid med dette, i flere år i flere sammenhenger, både strafferettslig og sivilrettslig, men å påstå at det har vært ukjent er rett og slett ikke mulig, sier Humlen til TV 2. De to EFTA-dommene mot Norge han snakker om falt i 2013 og 2017, og handlet om sykehusopphold og barnetrygd. Spørsmålet i begge saker var hvordan forordningen fra 2012 om trygdeytelser skulle praktiseres. (tv2.no 4.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nav-granskere fastholder: Vi er ikke inhabile. (- Professorene Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy fastholder at de er habile til å lede og delta i Nav-granskningen.)

(Anm: Nav-granskere fastholder: Vi er ikke inhabile. Professorene Finn Arnesen og Jens E. Skoghøy fastholder at de er habile til å lede og delta i Nav-granskningen. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mener tilliten deres er ytterligere svekket. (aftenposten.no 16.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Trygdeskandalens granskere Arnesen og Skoghøy kan fortsette arbeidet, men erklæres som delvis inhabile. (- Trygdeskandalens granskere Arnesen og Skoghøy kan fortsette arbeidet, men erklæres som delvis inhabile.) (- Både Baudenbacher og professor Mads Andenæs har uttalt at de mener Fløistad, som har skrevet doktorgrad om EØS- og trygderettighetene, er inhabil.)

(Anm: Trygdeskandalens granskere Arnesen og Skoghøy kan fortsette arbeidet, men erklæres som delvis inhabile. Finn Arnesen og Jens Edvin A. Skoghøy er delvis inhabile, men habile nok til å fortsette granskingen av trygdeskandalen. – Det skaper en veldig uheldig usikkerhet for utvalgets videre arbeid, mener SV. inn Arnesen kan fortsette som leder av utvalget som skal granske trygdeskandalen, men blir erklært «avgrenset inhabil.» (…) Som Aftenposten har omtalt, er det stilt spørsmål ved habiliteten til flere av de oppnevnte medlemmene av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal granske trygdeskandalen.(…) Avgrenset inhabilitet Lovavdelingen har konkludert med at det «foreligger en avgrenset inhabilitet» for leder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens Edvin A. Skoghøy på grunn av denne saken. Lovavdelingen har også vurdert habiliteten til utvalgsmedlem Karin Fløistad. Både Baudenbacher og professor Mads Andenæs har uttalt at de mener Fløistad, som har skrevet doktorgrad om EØS- og trygderettighetene, er inhabil. Begrunnelsen var hennes faglige ståsted i en strid blant toppjuristene om hvilket nasjonalt handlingsrom Norge har i forhold til EØS-avtalens lover og regler. – Fløistad har levert argumenter for at staten skal opptre på en slik måte den har gjort i Nav-saken. Etter mitt skjønn gjør det henne ikke egnet til å sitte i utvalget, uttalte Andenæs til Aftenposten. Lovavdelingen har konkludert annerledes og mener hun ikke er inhabil. Her kan du lese artikler Aftenposten har publisert om granskerne og deres habilitet: (…) (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. (- Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.) (– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet.) (- Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.) (- Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk.)

(Anm: Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste. Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel. Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt. (…) Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk. – Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen. Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent. – Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere. Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk. (nrk.no 1.11.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Efta-avgjørelse om trygdeskandalen: – Snakker om flere milliarder. Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast.

(Anm: Efta-avgjørelse om trygdeskandalen: – Snakker om flere milliarder. Norge har aldri kunnet stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge, slår Efta fast. Onsdag kom Efta-domstolen med sin avgjørelse i Nav-saken. Avgjørelsen gir lite rom for tolkning, ifølge advokat Olav Lægreid. Her ble det slått fast at Efta-domstolen mener Norge og Nav ikke har anledning til å stille krav om at nordmenn som mottar trygd skal oppholde seg i Norge. Og at dette har vært gjeldende siden Norge gikk inn i EØS-avtalen i 1994. Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet. Derfor mener Lægreid at alle trygdesaker helt tilbake til 1994 må gjenopptas. – Efta-domstolens konklusjon i dag medfører at alle sakene helt tilbake til 1994 må gjenopptas. Det gjelder alle straffesakene og alle sivile tilbakebetalingssaker. Da snakker vi om mange tusen personer. Da snakker vi om flere milliarder, sier advokat Lægreid til NRK. (nrk.no 5.5.2021).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hovedleder: Ankesaken om Breiviks soningsforhold. Siste ord er ikke sagt i Breivik-saken. Det er urovekkende når to rettsinstanser kommer til radikalt ulik konklusjon. (dagbladet.no 2.3.2017).)

(Anm: En klargjørende dom i Breivik-saken| Per Anders Madsen, redaktør. Anders Behring Breivik er en gjerningsmann, ikke et offer. Etter lagmannsrettens dom blir det heldigvis enklere å holde fast ved denne kjensgjerningen. (aftenposten.no 1.3.2017).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser. (- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.) (- Advokater mellommenn mot skatteparadiser.)

Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser
nrk.no 21.12.2010
Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten.

Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv.

Skatt øst varslet bokettersyn hos seks advokatfirmaer, men selskapene hevdet at transaksjonene er gjort på vegne av klienter og at opplysningene derfor er taushetsbelagt.

Pålegget fra Skatt øst ble derfor innklaget for Skattedirektoratet, som ga Skatt øst medhold, noe som har ført til at advokatfirmaet Thommessen – et av de seks advokatfirmaene – har saksøkt Skattedirektoratet for å få fram en prinsippavgjørelse.

– Staten ønsker å få avklart om det er Thommessens skatte- og avgiftsdisposisjoner som er berørt av transaksjonene, eller andre. Vi mener det ikke holder at Thommessen sier at «nei, det er ikke oss» og viser til at det er klientenes penger, sier Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten. (…)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

– Det er meget beklagelig at dette har skjedd. Staten anket én dag for sent i en sak om 34 millioner kroner. Nå er anken avvist. – Vi vil nå gå gjennom våre interne rutiner, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted hos Regjeringsadvokaten.

(Anm: – Det er meget beklagelig at dette har skjedd. Staten anket én dag for sent i en sak om 34 millioner kroner. Nå er anken avvist. – Vi vil nå gå gjennom våre interne rutiner, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted hos Regjeringsadvokaten. Like før jul i fjor vant Kjell Ove Kvalheim og Teleworld as på Svalbard en enstemmig seier mot Skatteetaten i Borgarting lagmannsrett i en syvårig momsstrid om spåtjenester. Nå er det satt et endelig, og noe uventet, punktum i saken. Anken ble nemlig sendt inn én dag for sent og derfor avvist, viser en kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg den 6. mars. Det var Regjeringsadvokaten førte saken på vegne av staten og Skatteetaten. Saken gjaldt etterberegning av utgående moms for Teleworld as på om lag 34 millioner kroner. (dn.no 13.3.2018).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser
dagbladet.no 21.12.2010
TAUS: Advokat Erik Keiserud (t.v.) ønsker ikke å kommentere beskyldningene som rettes mot hans klient. (...)

Ifølge Skatt øst. Nå havner saken i retten.

Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten.

Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv.

Skatt øst varslet bokettersyn hos seks advokatfirmaer, men selskapene hevdet at transaksjonene er gjort på vegne av klienter og at opplysningene derfor er taushetsbelagt.

Pålegget fra Skatt øst ble derfor innklaget for Skattedirektoratet, som ga Skatt øst medhold, noe som har ført til at advokatfirmaet Thommessen - et av de seks advokatfirmaene - har saksøkt Skattedirektoratet for å få fram en prinsippavgjørelse.

- Staten ønsker å få avklart om det er Thommessens skatte- og avgiftsdisposisjoner som er berørt av transaksjonene, eller andre. Vi mener det ikke holder at Thommessen sier at «nei, det er ikke oss» og viser til at det er klientenes penger, sier Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten.

Advokat Erik Keiserud i advokatfirmaet Hjort, som representerer kollegene i Thommessen, ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, men konstaterer at advokatfirmaet er uenig i at saken gjelder ligning av firmaet Thommessen.

Saken er berammet til februar, og lignende saker mot fem andre advokatfirmaer er utsatt i påvente av en avgjørelse i denne saken. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

Advokater mellommenn mot skatteparadiser
ukeavisenledelse.no 21.12.2010
Seks norske advokatkontorer har på seks år fra 2004 til 2009 overført til sammen 7,5 milliarder norske kroner til eller fra utenlandske skatteparadiser. Alle viser til kundekonfidensialitet og nekter å opplyse hvilke klienter som eier pengene.

Det skriver Dagens Næringsliv. Opplysningene er kommet frem gjennom søk som skattemyndighetene har gjort i valutaregistrene. Skattemyndighetene frykter at pengene helt eller delvis kan være et ledd i økonomisk kriminalitet, og har forlangt å få opplysninger om hvem pengene er overført på vegne av. Saken kommer for retten i februar.

Det er advokatkontoret Thommessen som fronter den første saken på vegne av advokatene, og det er ventet at utfallet vil danne presedens for hva de øvrige firmaene må gi av opplysninger senere skriver avisen. (...)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

(Anm: Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile. På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål. Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile. - Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen. Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (vg.no 20.2.2010).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det?

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile.

(Anm: Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile. På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (aftenposten.no 20.2.2010).)

- Et rettssystem som forsvarer sine egne

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering. (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forsvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

- Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

- Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning (- Regjeringsadvokaten mener tidligere barnehjemsbarn ikke har rett til å gå til sak mot staten. Begrunnelsen er at sakene er foreldet)

Inntil 725.000 kr til barnehjemsbarn
aftenposten.no 2.8.2014 (…)
1. juli ble vederlagsordningen for tidligere barnevernsbarn i Oslo gjenåpnet.

Kommunen har mottatt 27 nye erstatningssøknader fra personer som forteller om overgrep og omsorgssvikt.

Mellom 2006 og 2008 fikk 944 tidligere barnehjemsbarn i underkant av 562 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt av Oslo kommune.

Politikerne ble gjort kjent med at flere ikke søkte forrige gang. Derfor ble ordningen gjenåpnet før sommeren.

Siden 1. juli har det vært mulig å søke på nytt. Før helgen var det kommet inn 27 søknader, forteller helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

– Det er på nivå med det vi har ventet så langt. Ordningen er åpen ut 2015, så jeg antar at det vil komme flere søknader.

1300 søknader
Den såkalte vederlagsordningen ble opprettet i 2006 etter at en granskning avdekket systematiske overgrep, vold og omsorgssvikt ved barnehjem og institusjoner drevet av kommunen. Oslo kommune ønsker å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som før 1993 ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av kommunens barnevern. (…)

- Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig.

(Anm: Norske kommuner har utbetalt over to milliarder for svikt i barnevernet. Likevel blir ofre for samme type overgrep og svikt fra barnevernet behandlet vidt forskjellig. Tid og sted avgjør hvem som får erstatning. – Dette er Norges dårlige samvittighet. Tor Bernhard Slaathaug trekker ut de gamle arkivskapene én etter én. Gamle mapper og permer med navnelapper. Historier om barn som opplever vold, overgrep og mishandling – redusert til A4-ark, mapper og permer. – Hvis du ser gjennom disse sakene skjønner du at dette er skrekk-kabinettet. Svikt for milliarder I Brennpunkt-dokumentaren «En søsters kamp» kjemper storesøster Mona Anita Espedal for likebehandling og rettferdighet for seg selv, sine yngre søsken og alle som har opplevd svikt fra barnevernet i Norge. I dokumentaren kommer det frem at det finnes flere titalls ordninger for oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Norske kommuner har betalt ut milliarder for å gjøre opp med tidligere barnevernsbarn. Det som har kostet mest er såkalte kommunale oppreisningsordninger. (nrk.no 7.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning.

(Anm: Vil gi Mona Anita Espedal millionerstatning. Hun har kjempet i over fire år og gått gjennom tre sakkyndige vurderinger. Nå er kampen over. Mona får ytterligere 1,2 millioner kroner i erstatning. – Jeg er glad for å endelig bli trodd. Det sier seg selv at barn som blir utsatt for traumer får skader, sier hun til NRK. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning.

(Anm: Ordfører: Vi kan ta ansvar for en nasjonal ordning. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) vil ha et felles regelverk for oppreisning for tapt barndom over hele landet, og sier seg villig til å ta et nasjonalt ansvar for oppfølgingen. – Målet er å få en landsdekkende ordning. Det er en urettferdighet i dette, sier Christine Sagen Helgø. (…) Stavanger kommune var en av de første kommunene som gikk for en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, etter en gransking initiert av Fylkesmannen i 2005. Det kom frem at barn hadde opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep på kommunale barnehjem. De fleste kommunene i Rogaland ble etter hvert med på ordningen, og den ble fremholdt som en modell for flere i hele landet. Men ikke alle: NRKs kartlegging har vist at det er store forskjeller mellom kommunene. Det er forskjeller i utbetalinger, når ordningene gjelder ifra, og hvem de gjelder for. (nrk.no 8.11.2018).)

Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning 
adressa.no 21.4.2014
Oslo (NTB): Tallet på tidligere barnehjemsbarns som har fått oppreisning, har kommet opp i 1.885. Beløpene fra staten og kommuner utgjør til sammen 350 millioner kroner.

Det opplyser generalsekretær Ola Ødegaard i Stiftelsen Rettferd for taperne til NTB.

– Vi har ytterligere flere hundre som venter på sin avgjørelse, og vi får stadig inn nye medlemmer som vil søke staten og kommunene om oppreisning, sier Ødegaard. (©NTB)

Barnehjemsbarn fra andre kommuner:
Nektes erstatning
nrk.no 12.7.2007
Flere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep i Oslo kommunes barnehjem får ikke erstatning. De faller mellom to stoler. (...)

Nekter barnehjemsbarn sak
nrk.no 13.2.2007
Regjeringsadvokaten mener tidligere barnehjemsbarn ikke har rett til å gå til sak mot staten. Begrunnelsen er at sakene er foreldet. (...)

Barnehjemsaker kan ikke foreldes
Stortinget vedtok i juni 2005 enstemmig at barnehjemsbarn fra femti- og sekstitallet skulle få 300.000 kroner i erstatning, men presiserte at de også skulle kunne gå til andre søksmål om erstatning og at saker som angår barnehjemsbarn ikke skulle kunne foreldes.

Nå har Regjeringsadvokaten likevel avslått rettssak, frikjent staten og grunngitt avslaget med at saken er foreldet. (...)

- Staten truer med saksomkostninger

Barnehjemsbarn anker
nrk.no 18.9.2007
Tingretten avviste erstatning for vanskjøtsel og omsorgssvikt på Morgensol. (...)

Ber om fri rettshjelp
Hun viser til at hun er ett av flere tusen barnehjemsbarn som trodde de skulle få endelig oppreisning for overgrepene de var blitt utsatt for. Nå er hun i tvil om Stortinget har tatt dem på alvor.

Risberg understreker at det også er viktig å få prøvet saken i forhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Det vil bekrefte at staten erkjenner at den var medansvarlig for overgrepene og vanskjøtselen som skjedde, sier hun.

Staten har gitt beskjed om at Risberg må dekke motpartens saksomkostninger i en ny rettsrunde. Hun har derfor søkt Fylkesmannen i Hordaland om fri rettshjelp. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Tidligere MS-syk tapte ankesak

Tidligere MS-syk tapte ankesak dagensmedisin.no 16.12.2014 TAPTE I RETTEN: Hanna Vesterager betalte selv for stamcelletransplantasjon i Sverige og gikk senere til søksmål mot staten for å få dekket utgiftene.

I tingretten vant Hanna Vesterager frem med søksmål mot staten om å få dekket stamcellebehandling i Sverige. Men lagmannsretten vraket dommen.

– Jeg er sjokkert, sier Hanna Vesterager til Dagens Medisin.

I desember i fjor fikk Vesterager medhold i Oslo tingrett på at hun har krav på å få dekket kostnadene hun har hatt for stamcellebehandling utført i Sverige mens hun var MS-syk. Vesterager ble 100 prosent frisktmeldt etter behandlingen, som kostet henne minst 700.000 kroner.

Staten, ved Klagenemnda for behandling i utlandet, anket tingrettsdommen. Nå har Borgarting lagmannsrett kommet til et annet resultat, og velger å frifinne staten. (...)

Slipper saksomkostninger
Vesterager har tatt opp lån for å finansiere behandlingen. Siden staten har vunnet saken har staten i utgangspunktet krav på å få dekket sine saksomkostninger, men lagmannsretten mener det er «tungtveiende grunner» til å gjøre unntak i dette tilfellet.

«Lagmannsretten har forståelse for at Vesterager føler det tungt å måtte betale for behandlingen selv og at hun hadde god grunn for å prøve saken for domstolene», heter det i dommen.

Vurderer anke
Vesterager har foreløpig ikke tatt stilling til om hun vil anke saken videre, men sier hun sammen med sin advokat vil vurdere dette i løpet av de neste fire ukene.  Hun sier at hun ikke angrer på at hun kjørte sak mot staten. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken

Beklager skandaleflyging etter 40 år
nrk.no 30.10.2012
Redningsmannskaper viser fram vrakrester etter den militære Twin Otteren som krasjet på Grytøya i Troms i 1972. I den bratte fjellsiden fant de blant annet leker som barna obord hadde med seg.

I 1972 fløy en sterkt beruset pilot et av Luftforsvarets passasjerfly i fjellveggen på Grytøya i Troms. 17 mennesker – flere av dem barn – omkom momentant. Nå, 40 år senere, kommer beklagelsen fra Forsvarsdepartementet.

Grytøya-ulykken er en av etterkrigstidens mest omstridte flytragedier. I 33 år hemmeligholdt Forsvaret havarirapporten, som viste at piloten var full da han fløy – og at piloten hadde hatt alkoholproblemer i lang tid.

Disse problemene var godt kjent i Luftforsvaret, men ingen grep inn og stanset piloten.

- Jeg beklager på det dypeste overfor de etterlatte og pårørende at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i et intervju med NRK Brennpunkt.

Se Brennpunkt "Fortielsen" i nett-tv i kveld klokken 2130. (...)

Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken
tv2nyhetene.no 26.1.2010
TROMSØ/BERGEN (TV 2 Nyhetene): Avviser at staten har erstatningsansvar etter flyulykken i 1972 som kostet 17 menneskeliv.

Staten mener majoren som førte flyet som styrtet på Grytøya i Troms i 1972 alene er skyld i ulykken. Det sa regjeringsadvokat Thomas Naalsund i Hålogaland lagmannsrett tirsdag. (...)

Men i grunnlaget for erstatningskravet etter ulykken sier Arne Meltveit, advokaten som representerer de etterlatte:

«Luftforsvarets ledelse på stedet og øvrige overordnede helt opp til øverste ledelse unnlot å gripe inn samt treffe tiltak ovenfor denne personen som i lang tid hadde vært en potensiell livsfare for så vel sivilt som militært personell med sin uansvarlige opptreden i tjenesten som skvadronsjef, fartøysjef og flyger.» (...)

Staten frikjent etter flyulykke
nrk.no 8.3.2010
De etterlatte etter Grytøya-ulykka vant ikke fram mot staten.

Hålogaland lagmannsrett har frifunnet staten for kravet om oppreisning til de etterlatte etter Grytøya-ulykka i Sør-Troms i 1972.

14 passasjerer og et mannskap på tre omkom da et militært Twin Otter-fly havarerte med en full pilot bak spakene. (...)

- Regjeringsadvokaten og Siemens

REGJERINGSADVOKATEN OG SIEMENS:
Skulle granske, fikk gratis PC
e24.no 11.2.2008
Regjeringsadvokaten gransket millionsnusket i Siemens og Forsvaret - med laptop-er levert av Siemens og betalt av Forsvaret.

Våren 2003 fikk to av advokatene hos Regjeringsadvokaten levert førsteklasses bærbare pc-er på sitt kontor.

Men regningen for pc-ene gikk ikke til Regjeringsadvokaten. (...)

- Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg

Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg
aftenposten.no 30.6.2014
Da hun dro til voldtektsmottaket en lørdag morgen, fikk hun beskjed fra politiet om å komme tilbake senere. Først etter fem dager fikk hun anmelde.

Kvinnen (44) påpeker at søksmålet ikke handler om skyldspørsmålet, men om politiet har gjort nok for å komme til bunns i sakens fakta.

- Politiet sviktet totalt. Jeg mener det er større sannsynlighet for at den anmeldte voldtekten ville endt med tiltale dersom etterforskningen var blitt gjort skikkelig, sier kvinnen (44). (…)

Avviser brudd
Det er tidligere omtalt at kvinnen varsler søksmål, men nå er det klart at det faktisk blir rettslig behandling av kvinnens krav. Aftenposten kan nå også bringe tilsvaret til stevningen fra Regjeringsadvokaten. De avviser at Staten har gitt kvinnen «umenneskelig og nedverdigende behandling» (Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3) ved ikke å ha gjennomført effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelsen.

Staten finner at det «ikke er sannsynlig at saken hadde fått et annet utfall dersom saksøker hadde fått anledning til å innlevere anmeldelsen med en gang». (…)

- Tidenes største Nav-erstatning

Det nytter!
aftenposten.no 28.4.2010
En 43 år gammel mann fra Buskerud er tilkjent 6,4 millioner kroner i erstatning fordi han ikke har fått de trygdeytelser han har hatt krav på etter en arbeidsulykke som 18-åring. Dommen i lagmannsretten, som ligger til grunn for det historisk store erstatningsbeløpet, kom etter at mannen har vist en utrettelig vilje til å kjempe for sin rett i 25 år. (...)

Da saken kom for lagmannsretten i fjor, hevdet regjeringsadvokaten at trygdekontoret hadde veiledet mannen på en korrekt og dekkende måte. Men retten kom til at etaten, som må er innlemmet i Nav, hadde gitt mannen feil opplysninger og utvist uaktsomhet. Dermed fikk han den oppreisning han burde fått mange år tidligere, og han fikk bevis for at det nytter å stå imot et urimelig maktapparat.

Vi håper denne saken er så enestående at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har rett når hun sier at dommen ikke vil få ytterligere konsekvenser for Nav. Men sikre er vi ikke. (...)

Tidenes største Nav-erstatning
aftenposten.no 27.4.2010
Etter 25 års kamp inngikk Buskerud-mannen et forlik med staten på 6,4 millioner kroner.

Mangelfull saksbehandling, feilaktig informasjon, regelbrudd og uaktsomhet fra trygdekontorets side. Dette har nå ført til norgeshistoriens største erstatningsutbetaling fra Nav. 43-åringen får etterbetalt uførepensjon tilbake til 1985.

Erstatningen på 6.400.000 kroner er så høy at den måtte godkjennes av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Mannen ble tilbudt et hemmelig forlik ved juletider etter å ha vunnet en oppsiktsvekkende seier i lagmannsretten. Den svært syke og svekkede mannen førte selv saken fordi han ikke hadde råd til advokat. (...)

Alene mot staten
Etter utallige legebesøk, fire rettssaker og store helseplager, møtte 43-åringen alene i lagmannsretten i mai 2009. Motparten var regjeringsadvokaten, juridisk seksjon i Nav og Arbeidsdepartementet. (...)

Hemmelig forlik
Nederlaget i lagmannsretten førte til at Nav, regjeringsadvokaten og Arbeidsdepartementet ved juletider ble enige om å tilby mannen tidenes største Nav-erstatning.

–Departementet har tatt dommen fra lagmannsretten til etterretning. Lagmannsretten lot det være opptil partene å bli enige om erstatningsbeløpet. Det dreier seg derfor ikke om et tilbud om forlik i vanlig forstand, men et forlik om hva erstatningsbeløpet etter lagmannsrettens dom skal utgjøre, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (...)

- Reiten-problemet

EIVIND REITEN: Uønsket av regjeringen
e24.no 29.9.2007
Regjeringsadvokaten ble kontaktet for å fjerne Reiten.

Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen utredet alle muligheter for å hindre at Eivind Reiten ble styreleder i StatoilHydro. Det var Reitens rolle i opsjonssaken som fikk regjeringstoppene til å se rødt. (...)

I begynnelsen av august skal troikaen Stoltenberg, Haga og Halvorsen ha jobbet på spreng for å finne en måte å hindre at Reiten ble styreleder i StatoilHydro. Særlig skal Kristin Halvorsen kjempet iherdig for å kaste Reiten, skriver DN.

Regjeringsadvokaten ble hentet inn for å finne en løsning på "Reiten-problemet". Det ble klart at det ville bli svært vanskelig å fjerne Reiten. (...)

- Nordsjødykkerne (- nordsjødykkersaken)

Stortinget setter punktum i dykkersaken
dn.no 16.6.2014
Et enstemmig Storting gir en uforbeholden beklagelse til pionerdykkerne i Nordsjøen og en ekstra kompensasjon på 2,2 millioner kroner.

Beløpet kommer på toppen av det dykkerne ble tilkjent i 2004, nemlig 40 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

- Dette er et verdig vedtak, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da saken ble behandlet i Stortinget mandag.

- Denne saken har versert i altfor lang tid, slo han fast og rettet en takk til pionerdykkerne for den jobben de gjorde i Nordsjøen da Norge tok skrittet ut i oljealderen. (…) 

(Anm: – Granskingen av Skånevik-dykket var en vits. Det sier tidligere sekretær for utvalget, Rune Olav Horstad. – Utvalget skulle granske Arbeidstilsynets etterforskning av dødsulykker, men de gransket ingenting. I Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» kom det frem at utvalget feilsiterte eksperter og tilla dem meninger de faktisk ikke hadde, da de gransket dødsulykken under forsøksdykket i Skånevikfjorden i 1978. Granskingen konkluderte med at Arbeidstilsynets etterforskning hadde vært god nok, og at dødsfallet under forsøket for å krysse Norskerenna skyldtes selvforskyldt CO₂ forgiftning. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Det dypeste dykket. Det ble kalt den omvendte månelandingen. Det dypeste arbeidsdykk noensinne. Det var dykket som skulle gjøre Norge ufattelig rikt. I ettertid ble det kalt en suksess. Hvordan var det mulig når én døde, én ble skadet og tredjemann så vidt berget livet? (nrk.no 20.10.2015).)

(Anm: – Det er en skam! – Jeg begriper ikke at norske myndigheter ikke vil rette opp en offisiell granskingsrapport som beviselig er manipulert, sier tidligere dykker Jan Warloe. I dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller Brennpunkt hva som egentlig skjedde da dykkeren David Hoover omkom under et verdensrekorddykk i Skåneviksfjorden i 1978. Dykket skulle åpne for ilandføring av olje og gass til Norge. – Dødsårsaken ble endret, etterforskningen fra Arbeidstilsynet var mangelfull og full av feil og en senere statlig gransking av ulykken ble manipulert. Det er intet mindre enn en skandale, sier Warloe. Les mer: Slik ble dødsdykket en suksess. (nrk.no 16.8.2016).)

(Anm: Har lagt rør i 30 år uten å kunne reparere dem. I 30 år har myndighetene vedtatt en rekke rørledninger over den 300 meter dype Norskerenna, uten at det har vært utprøvde metoder for å reparere dem. – Vi har vært heldige. En lekkasje ville ført til en katastrofe, sier oljehistoriker Helge Ryggvik. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten. Statsadvokaten som henla Skånevik-saken fikk aldri vite at Arbeidstilsynet tillot dykkere å operere uten reserveluft. En ung amerikaner døde under rekorddykket. Nå krever flere at saken blir gjenopptatt. (…) Krav om ny gransking Hogne Hongset i fagforbundet Industri Energi. – Det er direkte kriminelt at vitneforklaringer blir endret, og dette burde vært tatt opp igjen, sier forfatter Hogne Hongset. (nrk.no 21.10.2015).)

(Anm: Dykkerenke (58) knuste staten. Må ut med nesten 2,3 millioner kroner i oppreisning til en enke etter avdød nordsjødykker. I 2014 vedtok Stortinget å gi nordsjødykkerne og deres etterlatte samme type kompensasjon som Stortinget bevilget i 2004. (msn.com 27.10.2015).)

(Anm: – Dykkere ble truet med sparken hvis de snakket. Tildekkingen av dødsulykken i Skånevik er ikke unik, ifølge tidligere dypvannsdykker. Oljearbeidernes fagforening krever gransking og oppreisning etter avsløringene i Brennpunkt. (nrk.no 21.10.2015).)

Tilbyr nordsjødykkerne 1,7 millioner ekstra
dn.no 9.5.2014
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tilbyr nordsjødykkerne en tilleggserstatning på 1,7 millioner kroner i den langvarige striden om erstatning.

Arbeids- og sosialministeren la fredag frem en proposisjon for Stortinget hvor om lag 260 tidligere nordsjødykkere eller etterlatte tilbys en ny kompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner, som en ekstra anerkjennelse for sin innsats. Dermed vil hver av dykkerne få en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner, noe som er tilnærmet på samme nivå som det krigsveteranene har fått, skriver departementet.

- Dette setter et verdig punktum for en vanskelig sak, sier Eriksson, som håper flest mulig takker ja til tilbudet. (…)

Vil komme til bunns i dykkersykemysteriet
nrk.no 30.8.2013
NTNU-forsker påviser langvarige immunforsvarforandringer hos dykkere. (...)

– Et helt nytt funn
Ingrid Eftedal har doktorgrad i molekylærgenetikk, og har nylig fått en artikkel publisert i Physiological Genomics.

En undersøkelse av friske, erfarne dykkere som utførte vanlige fritidsdykk viste endringer i aktiviteten til hvite blodceller under dykking, også når dykkerne ikke kjente noe ubehag eller viste symptomer på dykkersyke.

Nye målinger et døgn etter at dykkene ble avslutta viste at de akutte reaksjonene gikk hurtig tilbake, men det betyr ikke at alle spor etter undervannsoppholdet forsvant.

– Hos erfarne dykkere ser vi tydelig endringer i genuttrykk flere uker etter forrige dykk. Aktiviteten til gener som reagerer på det vi kaller oksidativt stress er høyere enn vanlig. Det er et helt nytt funn, og vi har tolket det som at blodceller hos friske erfarne dykkere bruker ekstra energi på å opprettholde et forsvar mot oksidativt stress - en biologisk tilpassing til miljøet, forklarer Eftedal til NRK.no. (...)

(Anm: Acute and potentially persistent effects of scuba diving on the blood transcriptome of experienced divers. Physiol Genomics. 2013 Oct 16;45(20):965-72. doi: 10.1152/physiolgenomics.00164.2012. Epub 2013 Aug 20.)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg
nrk.no 5.12.2013
Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettighetene. Domstolen i Strasbourg har kommet frem til at nordsjødykkerne skulle fått informasjon om farene ved dykkingen.

– Vi betrakter dette som en full seier. I dag er det skrevet arbeiderhistorie, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mener staten er ansvarlig for manglende informasjon om farene ved dykkingen.

Dykkerne er tilkjent en kompensasjon på 8000 euro hver.

I tillegg får dykkerne dekket alle saksomkostninger. (...)

•Les også: – En gledens dag (...)

Anstendighetens pris
aftenposten.no 5.12.2013
Henning Haug, leder i Offshoredykkerunionen fikk en klem av Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LOs juridiske avdeling, da seieren var klar.

Det må være lov å bruke et så gammeldags uttrykk som anstendighet om og i en rettsprosess. For anstendigheten og jusen fant sammen da nordsjødykkerne vant frem i Strasbourg. (...)

Pionerdykkernes aller siste sjanse
dagbladet.no 3.12.2013
HELSEPLAGET: 220 tidligere dykkere som bidro til å skape det norske oljeeventyret kan ha krav på erstatning for sine helseplager dersom de får medhold i menneskerettsdomstolen.

(Dagbladet): På vegne av 220 tidligere pionerdykkere har sju dykkere tatt saken sin til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) etter at Høyesterett i oktober 2009 fastslo at staten ikke kunne holdes ansvarlig for dykkernes helseskader.

- En fellende dom i Strasbourg vil være en fantastisk oppreisning for dykkerne, sier LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen til Dagbladet.

Skadde nordsjødykkere over hele landet venter i endeløs spenning. Torsdag faller dommen i Strasbourg. (...)

Is i årene
Regjeringsadvokaten anket og Borgarting lagmannsrett kom i 2008 til motsatt konklusjon, som ble stadfestet av Høyesterett året etter.

- Vi bestemte oss der og da for å ta saken til Strasbourg, sier Henning Haug, leder av Offshoredykkerunionen (ODU). (...)

Nordsjødykkerne sponses av spillselskap
nettavisen.no 25.11.2013
HÅPER PÅ ERSTATNING: Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, håper på seier i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg neste uke - med støtte fra spillselskapet Norske spill.

Neste uke kommer den historiske dommen fra Strasbourg.

Det er nå klart at dommen i den mye omtalte nordsjødykkersaken faller den 5. desember i Strasbourg.

Menneskerettighetsdomstolen har da hatt saken på sitt bord i ett års tid.

- Alle vi dykkere med familier er selvsagt veldig spente, men vi har allerede oppnådd en stor seier ved at saken har kommet så langt. Det viser at menneskerettighetsdomstolen ser på saken som høyst berettiget, sier Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, til Nettavisen.

- Jus noe helt annet enn rettferdighet
Flere tidligere nordsjødykkere gikk til sak mot staten med krav om erstatning for helseskader de ble påført ved dykking ned på 400 meters dybde, da oljeindustrien ble etablert på 1960- og 70-tallet.

Men både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett mente staten ikke var erstatningsansvarlig.

Sju av dykkerne valgte dermed å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). (...)

Dykkerne krever 8,5 millioner pr mann
aftenposten.no 9.11.2012
Pionerdykkerne fra Nordsjøen krever staten for 8,5 millioner kroner pr dykker gjennom Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ennå er det uvisst om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vil avsi dom i den langvarige rettstvisten mellom pionerdykkerne i Nordsjøen og den norske stat.Partene var til høring i Strasbourg i september. En avgjørelse kan komme til å drøye i mange måneder, kanskje i mer enn et år. Men nå har dykkerne, på oppfordring fra domstolen, fremmet sine økonomiske erstatningskrav. (...)

Dykkernes kamp
Leder
aftenposten.no 18.9.2012
Nordsjødykkerne begynner i dag en ny etappe i sin lange kamp mot den norske staten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen innleder en høring om saken, og saken er dermed løftet ett hakk opp. Pionérdykkerne, de som fikk alvorlige helseskader under den første tiden av norsk oljevirksomhet på 60- og 70-tallet, har stevnet staten for brudd på menneskerettighetene.

Vanligvis avviser menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg de aller fleste av sakene som blir fremmet. Det er derfor i seg selv en liten seier at dykkerne får til en høring. Men det er likevel langt fra sikkert at domstolen vil ta saken.

Alle de runder som har vært i norsk rettsvesen, endte med en frifinnelse for staten i Høyesterett i 2009. Riktignok erkjente alle rettsinstanser at dykkerne faktisk hadde fått helseskader på grunn av forholdene de måtte arbeide under. Juristene kom imidlertid frem til ut at staten ikke var arbeidsgiver, og derfor ikke kunne holdes ansvarlig for skadene.

Denne saken har ikke bare en juridisk, men også en etisk side. Stortinget vedtok i 2004 å gi pionérdykkerne en erstatning. Staten, som hver dag håver inn hundrevis av millioner av kroner fra oljevirksomheten, kunne også vært mer rundhåndet. Regjeringen sier at «ressursene på norsk sokkel er fellesskapets eiendom og gir viktige bidrag til finansiering av velferdssamfunnet.» Hva med å skjenke dykkernes ve, vel og velferd en tanke - og litt penger? (...)

Strasbourg åpner sak om nordsjødykkerne
aftenposten.no 27.6.2012
Etter tapte rettssaker mot staten får pionérdykkerne fra Nordsjøen sin sak opp for Menneskerettighetsdomstolen.

Den norske stat og representanter for nordsjødykkerne er innkalt til høring i Strasbourg i september.

- Verdens rikeste land, nobelnasjonen Norge, må se det som svært pinlig at velstanden er tuftet på menneskerettighetsbrudd av så alvorlig karakter at det vil bli belyst i internasjonale domstoler, sier Henning O. Haug i interesseorganisasjonen Offshore Dykker Unionen (ODU).

Kampen mellom pionérdykkerne og staten var gjennom mange år en føljetong i nyhetene. Dykkerne forlangte oppgjør fra staten for helseskadene som så mange hadde pådratt seg i den tidlige fasen av oljeeventyret i Nordsjøen, årene fra slutten av 1960-tallet til 1990. Historiene om ledighet, uførhet, gjeldsproblemer og tragiske livsløp ble mange. (...)

Norsk forsker har påvist hjernesvinn hos nordsjødykkere
tv2nyhetene.no 7.5.2012
HJERNESVINN: I en ny studie har overlege Gunnar Moen påvist at tidligere nordsjødykkere har tapt hjernevev.

Ny norsk studie viser at tidligere nordsjødykkere har signifikant tap av hjernevev.

Overlege Gunnar Moen ved Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har nylig avsluttet en ny studie av helsetilstanden til tidligere nordsjødykkere.

I studien har han oppdaget at nordsjødykkerne har signifikant tap av hjernevev eller nerveceller.

– Vi tok MR av hjernen deres og det vi så etter var om det var noen strukturelle endringer i hjernen deres, altså tap av hjernevev, sier Moen til tv2.no.
Overlegen forklarer at det dreier seg om såkalt grå substans. Det er den delen av hjernen og ryggmargen hvor nervecellene befinner seg.

Overlegen forklarer at det dreier seg om såkalt grå substans. Det er den delen av hjernen og ryggmargen hvor nervecellene befinner seg.

Les også: Nordsjødykkerne til Høyesterett

– Det vi ser er at de har signifikant tap av hjernevev, sier Moen.

Resultatene fra denne studien er ikke publisert enda, men vil trolig komme i løpet av sommeren. (...)

– Dykkerne har fått varig nedsatt blodsirkulasjon i flere områder av hjernen og varige endringer av hjernens mikrostruktur (cellemembraner). Lignende har aldri vært påvist tidligere, sier overlege Gunnar Moen.

Studien viste at det var fire områder i hjernen som var skadet. Et av områdene er hippocampus. Dette området har med korttidsminne og hukommelse å gjøre. (...)

Nordsjødykkere fikk ikke medhold
nrk.no 9.10.2009
Det er nå satt endelig punktum for rettsbehandlingen der fire tidligere nordsjødykkere saksøkte staten. (...)

En enstemmig avgjørelse satte en stopper for deres sak i det norske rettsvesenet.

- Dykkerne kommer antakeligvis til å ta saken inn for menneskerettighets- domstolen i Strasbourg. Det er vel riktig å si at dette ble som ventet. Vi hadde nøkterne forventninger. Noen bombe er det ikke at anken ble forkastet, sier advokat Erik Johnsrud til NTB. (...)

Advokat Eyvind Mossige reagerer på avgjørelsen.

- Vi er skuffet. Vi mente at staten måtte ta både objektivt og subjektivt ansvar for dykkernes skader, men slik ble det ikke, sier Mossige.

Søksmålet gjaldt formelt kun de fire, men et medhold ville fått konsekvenser for langt flere.

- Staten hadde ansvaret
- Dommen innebærer en viss kritikk av staten, men den er ganske dempet, sier Mossige til NRK.

Han mener nå at endelig punktum er satt. (...)

Saksøkerne mener staten må ta ansvar for pionerdykkernes skader i oppstartsfasen av det norske oljeeventyret. Dersom staten hadde blitt dømt, kunne det betydd flere titalls millioner i erstatningsutbetalinger. (...)

Avvist av Høyesterett
dagbladet.no 30.1.2009
Advokat Marius Reikerås vurderer å ta Nordsjødykkernes sak direkte til menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

(Dagbladet): 9. september frifant tingretten staten i søksmålet 18 skadde dykkere og ei enke hadde anlagt mot staten. I går sa Høyesteretts ankeutvalg nei til å bringe anken direkte inn for Høyesterett. Dermed lyttet ankeutvalget til regjeringsadvokaten, som anbefalte at lagmannsretten skulle behandle dykkernes anke. (...)

Dykkere har fått oppgjør
Replikk - SVEN OLE FAGERNÆS, regjeringsadvokat - CHRISTIAN REUSCH,
advokat
aftenposten.no 19.12.2008
Nordsjødykkere.
Den 28. november i år frifant Borgarting lagmannsrett staten for erstatningskrav reist av fire tidligere nordsjødykkere. I mange lederartikler er det etterlyst et økonomisk oppgjør for dykkerne utenfor domstolene - ut fra politiske og etiske hensyn.

Individuell erstatning. Nordsjødykkerne har mottatt individuell erstatning og moralsk oppreisning fra Regjeringen og Stortinget. Partene i lagmannsrettssaken hadde eksempelvis hver mottatt mellom ca. 3,3
mill. og 5,25 millioner i erstatning og yrkesskadeforsikring, hvorav fra ca. 2,2 mill. til snaut 2,6 mill. fra en statlig kompensasjonsordning. Totalt er det gjennom denne ordningen utbetalt over 500 millioner kroner til dykkere og etterlatte. Det er gitt bidrag med ca. 8,5 mill kroner til dem som har bistått dykkerne med å fremme og dokumentere saken. Ut over rent økonomisk tiltak kan nevnes etablering og drift av 24-timers kontakttelefon for dykkere, tilpasning av trygdesaksbehandling til dykkernes spesielle situasjon og skadebilde mv. Tilsvarende tiltak fra statens side til en avgrenset yrkesgruppe har oss bekjent ikke forekommet tidligere. (...)

Dykkere har ikke fått nok
Erik Johnsrud- advokat
aftenposten.no 23.12.2008
Nordsjødykkerne. Det er naturlig å uttrykke undring over at Regjeringsadvokaten uttaler seg til mediene om stridspunkter mellom partene i en pågående rettssak. Likevel nødvendiggjør innlegget fra regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og advokat Christian Reusch’ kommentar i Aftenposten 19. desember et svar.

Det er riktig som det vises til, at et samlet storting ønsket å gi pionérdykkerne den oppreisning de fortjener. Det er også riktig at mange dykkere, deriblant de tre som vi representerer, har mottatt slike kompensasjoner. (...)

Pionerdykkerne anker til Høyesterett
vg.no 2.12.2008
Pionerdykkerne i Nordsjøen anker til Høyesterett etter at de tapte erstatningssaken mot staten i Borgarting lagmannsrett. (...)

Lagmannsretten har opphevet Oslo tingretts dom der staten ble dømt til å betale erstatning til tre av pionerdykkerne på 1970- og 80-tallet. Saken blir nå anket til Høyesterett. (...)

Etterlatte får ikke erstatning
dagbladet.no 29.11.2008
Staten nekter kompensasjon for pionerdykkere.

INGEN ERSTATNING: De etterlatte etter britiske pionerdykkere før ingen erstatning. Søsknene Lyse Simon 836), Michael Brushneen (40) og Anne Marie McCreath (42) får ingen kompensasjon fra den norske stat.

BIRMINGHAM (Dagbladet): —Pappas død endret livet mitt. Og livet til mine to og fem år eldre søsken, sier Lyse Simon.

Det siste Michael Brushneen rakk å gjøre før han ble drept i ei dykkerulykke var å gi henne navn etter Lysefjorden han likte så godt å ferdes i.

Lyse Simon (37) mener staten viser manglende respekt for pionerdykkere som ofret livet for Norges rikdom. Hun og andre etterlatte får avslag på søknadene sine om erstatning.

Den regjeringsoppnevnte pionerdykkernemnda har avslått å utbetale kompensasjon til etterlatte etter britiske dykkere som døde på jobb i Nordsjøen. Avgjørelsen vekker sterke reaksjoner. (...)

Dykkerne vil anke til Høyesterett
dn.no 9.9.2008
Nordsjødykkerne tapte i tingretten, vil gå videre med saken. (...)

Dykkernes prosessfullmektig Marius Reikerås som har ført saken i retten, sier han er skuffet over dommen fra tingretten, men at det samtidig gir dykkerne godt grunnlag for å gå videre.

– Vi konstaterer at tingretten sier det ville vært rimelig at dykkerne som var påført senskader skulle ha fått erstatning. Men at tingretten ikke er rette instans til å behandle spørsmålet og derfor kaster ballen direkte til Høyesterett. Så dommen vil bli anket, sier Reikerås til NTB. (...)

- Vi står på til the bitter end!
nrk.no 9.9.2008
- Jeg tror ikke staten er klar over hvem de kødder med, tordner tidligere nordsjødykker.

Nordsjødykker-alliansen vant ikke frem i erstatningssaken mot staten. Men de har ingen planer om å gi seg.

- Vi står på til bitter end. Det sier tidligere nordsjødykker Jan-Erik Eriksen fra sykesenga i Bodø. (...)

- Forsøker å stoppe dykkerne
nrk.no 28.1.2008
Advokat Marius Reikerås beskylder staten for å ha motarbeidet og trenert nordsjødykkersaken. (...)

- Motarbeidet dykkere
Advokat Marius Reikerås beskyldte staten for å ha motarbeidet og trenert nordsjødykkersaken. Han mener dessuten at de er blitt ulovlig overvåket under forberedelsene.

- Det er opplagt at vi går inn i denne rettssaken uten å ha den samme dokumenttilgangen som staten som motpart har, sa Reikerås. (...)

- Dykkerne var forsøkskaniner
aftenposten.no 29.1.2008
- Staten drev eksperimentell medisinsk forskning på en gruppe, hevder dykkernes advokat. (...)

- Regjeringsadvokaten om tingrettsdommerens Behring Breivik-vurdering: Galt, feilaktig, mangelfullt og svakt fundert

Regjeringsadvokaten om tingrettsdommerens Behring Breivik-vurdering: Galt, feilaktig, mangelfullt og svakt fundert
aftenposten.no 21.5.2016
Staten ber lagmannsretten prioritere ankesaken mot Behring Breivik og beramme den så raskt som mulig. Det kan likevel bli 2017 før saken kommer opp på nytt.

– Det er kø i lagmannsretten og en god del ventetid på topp prioriterte saker med folk i varetekt. Hvis jeg skal anslå noe, vil jeg si at saken ikke kommer opp før i 2017, sier advokat Øystein Storrvik, prosessfullmektig for Anders Behring Breivik (37).

Oslo tingrett mener soningsforholdene til 22. juli-terroristen Behring Breivik (37) bryter med menneskerettighetene.

Dommen i april fikk staten og Regjeringsadvokaten til å reagere kraftig. Fredag sendte Regjeringsadvokaten inn ankeerklæringen til lagmannsretten.

Der kommer det i klare ordelag frem hva de mener om vurderingen til tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic. (…)

- Politiinformant skulle kastes ut av landet – vant sak mot staten.

(Anm: Politiinformant skulle kastes ut av landet – vant sak mot staten. En tidligere politiinformant sier hun levde i frykt etter å ha blitt avslørt av kriminelle. Etter at hun fikk avslag på asylsøknaden sin, gikk hun rettens vei – og vant. Fredag formiddag kom dommen fra Oslo tingrett. Tingretten tror på at kvinnen er blitt avslørt som informant for politiet, og konkluderer med at kvinnen får bli i Norge inntil asylsøknaden er behandlet på ny. Kvinnen mente selv at hun var avslørt som informant da hun søkte om asyl, og at hun var i livsfare hvis hun ble sendt tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Hun lever nå på hemmelig adresse i Norge. Allerede i november 2016 fortalte NRK hennes historie første gang. Da oppholdt hun seg på et godt sikret krisesenter etter en voldshendelse hun selv mente var en direkte konsekvens av at hun var avslørt som informant for politiet. Gjennom sin virksomhet som politiinformant hadde hun bidratt til at politiet i Oslo avdekket en kriminell underverden. Året etter søkte hun om asyl i Norge, men fikk avslag. UDI og UNE mente kvinnen ikke hadde behov for beskyttelse i Norge. Da hun skulle kastes ut av landet, gikk hun til sak mot staten for å bli. (nrk.no 12.4.2019).)

Diverse artikler

Krever 8 millioner kroner, tilbudt 70 000
nrk.no 2.3.2014
Kvinnen som vant over staten i Høyesterett krever 8 millioner kroner i erstatning. Men staten vil bare gi kompensasjon for menneskerettighetskrenkelser på 70 000 kroner

Kvinnen som vant over staten i Høyesterett i april i fjor får 70 000 kroner i oppreisning. Det er langt mindre enn det kvinnen selv ba om. Dermed blir det ny runde i retten, sier kvinnens advokat John Christian Elden.

NRK fortalte onsdag morgen historien til moren som i 16 år har flyktet fra sin eks-kjæreste. I april vant hun i Høyesterett over staten fordi de ikke hadde beskyttet henne og barna godt nok mot en person.
I går sendte Regjeringsadvokaten svar på kvinnens krav om erstatning.

De tilbyr 70 000 kroner pluss saksomkostninger.

– Altfor lite, sier kvinnens advokat i Høyesterett John Christian Elden som mener staten oppfører seg smålig.

Han varsler at de vil ta saken til retten for det de mener er tapte inntekter i 16 år. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Staten dømt - kvinne fikk ikke nok beskyttelse mot voldsmann
aftenposten.no 27.4.2013
Høyesterett feller en klar dom over politiet i dommen.

Politi og påtalemyndighet sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som ble utsatt for vold og trusler i årevis. Kvinnen måtte med sine barn flytte til en annen landsdel for å få fred.

Politi og påtalemyndigheten sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som i årevis ble utsatt for vold, trusler og forfølgelse av en tidligere kjæreste, mener Høyesterett.

Norsk politi har brutt torturbestemmelsen i menneskerettighetskonvensjonen ved at de ikke har tatt anmeldelser fra en voldsutsatt kvinne på alvor.

- Dette er en viktig rettsavklaring at politiet og staten kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig når man ikke gjør nok for å beskytte ofre for kriminalitet. Dette er første gang politiet er dømt for å svikte sitt samfunnsansvar for å beskytte borgerne. Jeg antar at saken vil få betydning for hvordan myndighetene heretter utfører sine forpliktelser til å beskytte sine borgere, sier advokat John Christian Elden. (...)

Etter at Høyesterett nå har fastslått at Staten har brutt sine forpliktelser og dermed har erstatningsansvar, vil kvinnen og hennes ansvar gå i dialog med Justisdepartementet om erstatningsspørsmålet. Hvis det ikke oppnås enighet, vil saken bli bragt inn for Oslo tingrett, som da må ta stilling til hvor stor erstatning kvinnen har krav på. (...)

Uavhengig kommisjonsleder?
MORTEN KINANDER advokat dr. juris
aftenposten.no 13.8.2011
Advokat Alexandra Bech Gjørv er oppnevnt av Regjeringen for å granske Regjeringen. Hun skal blant annet undersøke om Regjeringen og dens forvaltning har begått brudd på rettsregler som kan danne utgangspunkt for erstatningskrav fra pårørende. Motparten for slike krav er regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Regjeringsadvokaten er den eneste embetsmann i dette landet hvis eneste oppgave er å forsvare regjeringen mot borgernes rettskrav. Sven Ole Fagernæs er Bech Gjørvs onkel.

Dette er etter min mening svært uheldig, selv om begge i og for seg er hederlige folk og flinke jurister. I tillegg til sorgarbeidet blir rettssaken mot Anders Behring Breivik og oppgjøret gjenstand for en internasjonal oppmerksomhet som vi tidligere kun har fått gjennom OL på Lillehammer.

«Alle kjenner alle – i hvert fall i Oslo» er et kjent uttrykk, og et kjapt blikk på sentrumskartet i Oslo viser tettheten mellom departementene og regjeringen, Stortinget og Høyesterett. De menneskelige relasjonene mellom aktørene i disse institusjonene gjør ikke avstanden kortere. Vi trenger imidlertid ikke gjøre den mindre enn den strengt tatt er.

Oppgjør og granskninger etter nasjonale sorgprosesser er svært egnet for konspirasjonsteorier. Granskningen og prosessen bør derfor være særdeles uavhengig, og avhørene bør være åpne etter amerikansk modell, slik at vi alle kan følge med. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Regjeringsadvokat: - Baneheia-avslag kan ikke overprøves
vg.no 9.8.2011
Regjeringsadvokat Kine E. Steinsvik avviser at domstolen kan overprøve avslaget Baneheia-dømte Viggo Kristiansen har fått fra Gjenopptakelseskommisjonen.

Viggo Kristiansen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen fordi kommisjonen har avslått å gjenåpne saken hans. Under rettssakens andre dag i Oslo tingrett tirsdag redegjorde regjeringsadvokat Kine E. Steinsvik for at det vil det rokke ved selve grunnlaget for opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen i 2004 dersom det ordinære domstolssystemet skal kunne overprøve kommisjonens avgjørelser. (...)

Politiadvokat slettet bevis - slipper straff
aftenposten.no 15.3.2010
(...) Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politiadvokaten brøt loven, men hun får ingen straff for lovbruddet. (...)

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

Dommen må ankes
Leder
morgenbladet.no 12.2.2010
Forskerforbundets hovedstyre skal 18. februar vurdere om de vil finansiere en anke av dommen mot Arnved Nedkvitne til lagmannsretten. Vi mener dommen må ankes, og om Forskerforbundet svikter Nedkvitne må andre tre støttende til. Fristen for anke er 2. mars (ikke 8. mars som vi skrev i papiravisen).
Arnved Nedkvitne tapte på alle punkter i Tingretten, og Universitetet i Oslo fikk støtte for sitt vedtak om avskjedigelse av professoren. At Nedkvitne har opptrådt som en sjikanerende kranglefant, ble dokumentert i Oslo tingrett. Og at Nedkvitne 14 ganger skal ha nektet å stille til møter med sine ledere, virker som en tilforlatelig grunn til avskjedigelse. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten
aftenposten.no 1.2.2010
– Jeg frykter at folk nå vil pålegge seg selvsensur, og at Nedkvitne-saken vil bli brukt til å temme universitetsansatte, sier professor Kristian Gundersen.

Universitetet i Oslo (UiO) fikk medhold i retten i forbindelse med avskjedigelsen av middelalderhistoriker Arnved Nedkvitne. Dommen falt fredag.

– Jeg synes at dommen har et naivt forhold til ytringsfriheten. Den forutsetter at man alltid klart kan skille mellom trakassering og faglige argumenter, sier professor i biologi ved UiO, Kristian Gundersen.

– Det er et problem at ledelsen skal definere hva som er utilbørlige utsagn mot dem. Det virker som retten har slukt regjeringsadvokatens synspunkter rått, den er svak når et gjelder egne vurderinger på det området, fortsetter han.

Middelalderhistoriker Arnved Nedkvitne fikk i 2009 sparken som professor UiO for å ha sjikanert kollegaer og unnlatt å stille på møter med ledelsen. Den tidligere professoren trakk så UiO for retten, hvor han krevde erstatning og jobben tilbake. (...)

Riksadvokaten beklager til Orderud-ekteparet
aftenposten.no 23.10.2009
Ekteparet Per og Veronica Orderud får beklagelse fra riksadvokat Tor-Aksel Busch for dokumentsommel i begjæringen om gjenopptakelse av trippeldrapssaken.

Ekteparets innleide privatetterforsker Tore Sandberg og advokat Frode Sulland følte seg motarbeidet etter at de begjærte utlevering av dokumenter og beslaglagte gjenstander for en privat gransking. Svaret drøyde, og i juli klaget Sulland saken for sivilombudsmannen. (...)

- Regjeringsadvokaten er i utakt med regjeringen
dagbladet.no 4.7.2009
Veteranforbundet skjønner ikke hvorfor skadd Afghanistan-soldat ikke får erstatning.

(Dagbladet.no): Onsdag skrev Dagbladet.no at Statens Pensjonskasse (SPK), med hjelp fra Regjeringsadvokaten, anker dommen i en yrkesskadeerstatningssak hvor en tidligere norsk Afghanistan-soldat pådro seg varig ryggskade etter en risikofylt militæroperasjon i bil.

Saken vekker sterke reaksjoner.

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) har liten forståelse for Pensjonskassens og Regjeringsadvokatens framgangsmåte. (...)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

Justismordet
Leder
aftenposten.no 16.3.2009
Olaf Jakhelln var statsadvokaten som fikk Fritz Moen dømt for Sigrid-drapet. For det har han fått hard kritikk, også på lederplass her i Aftenposten. I søndagsavisen svarer Jakhelln sine kritikere, og hevder at Granskningsutvalget ikke har funnet grunn til kritikk av hans arbeid med saken. (...)

Granskningsutvalget tar ikke stilling til om Jakhellns bevisbedømmelse var forsvarlig. I våre øyne er det et grotesk paradoks at tvilen her kommer påtalemyndigheten til gode. Den tvil statsadvokaten selv nektet Fritz Moen.

Olaf Jakhelln har fått en hel side her i avisen til å redegjøre for sitt syn på den rolle han spilte som Fritz Moens anklager. Tross dette finner vi ikke snev av beklagelse eller fortvilelse over det justismord han så sterkt medvirket til.

Dessverre tror vi dette enkle faktum forteller sitt om hvorfor det gikk så forferdelig galt i Frostating lagmannsrett.

Og hvorfor det kan gjøre det igjen. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

Sannhet og syndebukk
OLAF JAKHELLN, Trondheim
aftenposten.no 15.3.2009
Granskningsutvalget har ikke funnet grunnlag for kritikk av meg og mitt arbeid i Sigrid-saken, skriver Olaf Jakhelln, statsadvokat under saken mot Fritz Moen. (...)

Umiddelbart etter at Fritz Moen var blitt frifunnet også for drapet på Torunn Finstad, skrev Aftenposten den 27. august 2006 på lederplass om «Justismorderne blant oss». Der heter det blant annet at «ingen av justismorderne kan hevde at de var i god tro. Både aktor og dommerne ble kraftig advart...Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret Fritz Moen inne i hele 18 år...Kan vi uten å løfte et indignert øyenbryn akseptere at Fritz Moens justismordere går fri?... (...)

Anken etter Tommys dødsulykke stoppet av tabbe
dagbladet.no 8.3.2009
- Beklagelig for de pårørende, sier statsadvokaten. (...)

I august i fjor måtte arbeidsgiveren hans Nordiske Varme Sanitær AS møte i Oslo tingrett. Politiet mente blant annet at arbeidet Myrell hadde utført før han falt ned sjakta og omkom, måtte ansees som særlig risikofylt med alvorlig fare for liv og helse.

Selskapet risikerte en bot på 600 000 kroner. Men de to meddommerne i tingretten frifant selskapet. Tingrettsdommeren mente de burde dømmes. Og politiet ville anke avgjørelsen.

Bommet på ankefristen
Politiadvokat Christian Stenberg sendte derfor saken til statsadvokaten, og innstilte på å anke. Men en tabbe førte til at saken nå ikke blir anket.

- Politiet kunne ha anket selv, men vi valgte allikevel å sende saken til statsadvokaten. Da gjelder det en egen ankefrist og anken ble framsatt for seint i forhold til denne, sier Stenberg til Dagbladet.no.

Anken var innenfor politiets vanlige ankefrist, men etter statsadvokatens frist. (...)

- Systemet fungerer ikke
nrk.no 9.9.2008
En svært skuffet Ulf Hammern innser at han ikke får behandlet erstatningskravet sitt på nytt.

Frostating lagmannsrett besluttet i dag at Ulf Hammern ikke får behandlet erstatningssaken sin på nytt.

- Jeg er skuffet selvfølgelig. Jeg hadde forventet av systemet at det skulle virke slik det i utgangspunktet skal. Nå er vi gjort oppmerksom på at det ikke fungerer, sier Hammern til NRK. (...)

Harde ord fra Klomsæt mot Storberget
vg.no 1.7.2008
Advokat Sigurd J. Klomsæt bruker ord som «ynkelig» for å uttrykke sin misnøye med vitneprovet fra justisminister Knut Storberget (Ap) i Ulf Hammerns erstatningssak i Frostating lagmannsrett tirsdag. (...)

Det er en justisminister som ikke svarer på de spørsmål han blir stilt. Så får vi da bare registrere at vi har en justisminister som er mest opptatt av å lefle med besteborgere framfor å ivareta rettssikkerheten til enkeltmennesket. (...)

Advokat Elin Holmedal, som er statens prosessfullmektig, hevder at saken må avvises fordi krav om gjenopptakelse er satt fram etter utløpet av lovbestemte frister. (...)

Byråkratenes politikk
Marie Simonsen - KOMMENTAR
dagbladet.no 12.6.2008
Er det regjeringsadvokaten eller Jens Stoltenberg som styrer regjeringens likestillingspolitikk? spør Marie Simonsen.

Denne uka skulle regjeringen endelig behandle inkorporeringen av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven. Endelig, fordi det var ett av løftene i Soria Moria-erklæringen de rødgrønne skrøt av at en flertallsregjering kunne innfri med et pennestrøk. I valgkampen ble til og med kvinnekonvensjonen brukt som et synlig bevis på at de rødgrønne tok likestilling på alvor i motsetning til Bondevik II som hadde lagt konvensjonen inn i likestillingsloven og dermed ikke gitt den forrang i lovverket slik andre FN-konvensjoner er gitt. (...)

Staten som overgriper
SIGURD KLOMSÆT, advokat
aftenposten.no 7.3.2008
BJUGN-SAKEN. Det er mange personer i høye posisjoner i kongeriket som ser seg tjent med at sannheten i Bjugn-saken ikke kommer frem. (...)

Det sier vel mye om den sakkyndigheten påtalemyndigheten påberopte og skjøv foran seg under rettergangen. Det sier vel også svært mye om det øvrige arbeid og aktørene som ikke tok seg bryet verdt med å ivareta Ulf Hammerns - som vårt alles - krav til rettferdig rettergang. (...)

Den 14. og 15. april møter Hammern og jeg godt forberedt i Trondheim tinghus.
Vi har allerede varslet justisminister Knut Storberget (Ap) at han er ønsket som vitne. Regjeringsadvokaten kjemper for tiden en aktiv kamp for at Storberget skal slippe å møte - unngå å måtte svare på de ubehagelige spørsmålene han som andre vet jeg vil stille.

Kampen for rettssikkerheten - for Ulf Hammern som andre - fortsetter. (...)

Vi stoler blindt på staten
aftenposten.no 29.9.2007
AVSLØRENDE BEGREP. En debatt om statens rolle i samfunnet er under oppseiling. Bravo.

Men begrepene vi bruker er avslørende. Hva betyr "statsløst"?

SVAR: AT STATEN ikke har noen rolle i en sfære i samfunnet.

Men det at man snakker om "statsløst", impliserer at normen antas å være at staten bør ha en slik rolle. En statsløs borger er en borger som mangler noe vesentlig, et statsborgerskap. Begrepet "statsløst rom" impliserer at staten har trukket seg tilbake fra et sted den kan være til stede.

Definisjonsmakten ligger hos staten, som den ligger hos juristen som snakker om oss andre som "ikke-jurister". (...)

Rettsstatens prinsipp er at makten er fordelt på flere statsinstitusjoner som balanserer hverandre. Dette forutsetter en sterk høyesterett som vokter grunnloven i aktiv forstand mot parlamentariske vedtak som går mot overordnede prinsipper og rettigheter. (...)

Stoler blindt på staten.
Vi synes faktisk det er naturlig at staten har sin hånd i alt. Folk fra tidligere kommunistiske land stoler aldri på staten, mens vi stoler blindt på staten. Dette gir avhengigheter som er farlige for demokratiet og evnen til kritikk. Hvilken forening vil kritisere hånden som finansierer?

Det gir også en farlig konsensuskultur, fordi det ikke finnes sterke miljøer av motmakt. De tusen blomster bør blomstre, som det heter, men uten staten som gartner. (...)