Tidsskrift for boligforskning (idunn.no)

Makt og demokratiutredningen etc. (mintankesmie.no)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Stortingets register - Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. (Stortingets Telefon: 23 31 30 50) (stortinget.no)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Finansiering av politiske partier i Norge - plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere (PARTIFINANSIERING.NO)

(REGNSKAP) (Årlige bidrag)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.) (- Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- God jobb for eks-politikere. (- Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn.) (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.) (- Vennetjenester.) (- Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. )

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene. Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben. Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene. Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…)  Vennetjenester Historikeren Flo sier at det er en klar tendens til at regjeringer utnevner sine egne. Dette har skapt debatt i 100 år, sier han. Les også: Husk hvem som er sjefen Men i og med at regjeringer skiftes ut med ujevne mellomrom, jevner det seg ut over tid. Dessuten er det ikke slik at for eksempel en rødgrønn regjering bare utnevner partifeller. Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det.(nettavisen.no 11.4.2016).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Det nye regjeringskvartalet blir Norges dyreste hemmelighet.

(Anm: Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, kommentar. Det nye regjeringskvartalet blir Norges dyreste hemmelighet. Hadde Sp fått viljen sin, ville det blitt enda dyrere. Regjeringskvartalet er blitt en valgkampsak. Sånn går det når milliardene ruller på dokumenter ingen får se. (dn.no 3.8.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hemmelig notat ble holdt unna Stortinget i Bergen Engines-saken. (– Finnes ikke-) (- Da justisminister Monica Mæland (H) i stortingshøringen tre måneder senere fikk spørsmål om Stortinget kunne få innkalling eller referat fra møtet, svarte hun slik: – Nei, det finnes ikke det.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sa det samme, da hun ble spurt om det fantes innkalling, sakliste eller referat: – Ikke som jeg er kjent med.)

(Anm: Hemmelig notat ble holdt unna Stortinget i Bergen Engines-saken. Flere uker etter at Stortinget behandlet Bergen Engines-saken, dukket det opp et hemmeligholdt notat i Nærings- og fiskeridepartementet. Næringsminister Iselin Nybø. Bildet er tatt under høringen i Stortinget 19. april. Gjentatte ganger de siste månedene har både statsråder og departement hevdet at de ikke har hatt noe skriftlig fra et helt avgjørende møte om Bergen Engines. Møtet fant sted på Statsministerens kontor 13. januar, og de øverste sjefene for embetsverket i fire departementer deltok. LES PÅ E24+ Ingen spor fra første gang Bergen Engines-saken nådde øverste nivå Tema var de russiske oppkjøpsplanene, som på dette tidspunktet ikke var offentlig kjent. Møtet endte med at de hemmelige tjenestene ble koblet inn, og at statsrådene ble orientert om saken. – Finnes ikke Da justisminister Monica Mæland (H) i stortingshøringen tre måneder senere fikk spørsmål om Stortinget kunne få innkalling eller referat fra møtet, svarte hun slik: – Nei, det finnes ikke det. Næringsminister Iselin Nybø (V) sa det samme, da hun ble spurt om det fantes innkalling, sakliste eller referat: – Ikke som jeg er kjent med. (e24.no 17.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen.

(Anm: Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen. Erna Solberg avviser at det er store forskjeller i dagens Norge og vil nyansere debatten om temaet. – Ikke i tråd med hva folk flest opplever og skremmende kunnskapsløst, svarer lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson. (…) FAFO-rapport – En Fafo-rapport sier at hvis inntektsulikheten fortsetter å øke i samme tempo, ender Norge i 2030 hvor Frankrike og Italia er i dag. (dagsavisen.no 5.8.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. (– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom.)

(Anm: NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. NHO mener forslaget fra regjeringen om skattelette for unge er dyrt og lite treffsikkert. LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum er skeptisk til regjeringens forslag om skattelette for unge. Regjeringen har foreslått å bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år, skriver NRK. Forslaget er sendt på høring, og både NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget. (e24.no 26.7.2021).)

- Useriøst skatteforslag. (- Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag.)

(Anm: Leder. Useriøst skatteforslag. Regjeringen ønsker et «jobbskattefradrag» for unge under 30 år. Det vil gi 1,5 milliarder kroner mindre i felleskassen til å løse viktige oppgaver. Som å få unge i arbeid. (…) Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag. Dette minner om noe Unge Høyre pleier å få lov til å komme med når rituelle innsigelser mot nynorsk sidemål og pils i park har fått motbør fra de voksne i partiledelsen. (vg.no 27.7.2021).)

- En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. (- Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften.)

(Anm: En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. Han betaler mer i skatt enn han får i lønn fra Stortinget, og mener dette viser problemet med formuesbeskatningen. – Formuen min har jeg bare et teoretisk forhold til. Jeg ser tallet på ligningen, og har ikke pengene på konto, de er i familiebedriften. Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften. (…) TOPPTURER: Sivert Bjørnstad er kjæreste er Høyres Mari Holm Lønseth. i feriene går de gjerne toppturer sammen og de diskuterer mye politikk, men kan ikke lenger være like åpne etter at regjeringssamarbeidet sprakk (nrk.no 29.6.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013. (borsen.no 15.5.2021).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet.

(Anm: Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet. – Reglene passer bedre for Høyres Hus enn for folk flest, sier Seher Aydar i Rødt. Kontor- og konferansegården Høyres Hus, som huser både Høyres hovedorganisasjon og Oslo Høyre, har fått 1,498,932 kroner i koronastøtte, viser oversikten på skatteetaten.no. Støtten har kommet i tre utbetalinger: - 572,712,- i april 2020 - 518,370 i mai 2020 - 407,850 i juni 2020. AS Høyres Hus eies 95,3 prosent av Oslo Høyre og 4,7 prosent av Høyres hovedorganisasjon, og driver både en restaurant og konferanse- og festlokaler. (nettavisen.no 15.7.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- Leder. Politikere mot forskere. (- I et demokrati skal forskere ha stor, nærmest ubegrenset frihet til å hente fram kunnskap.) (- Men de må tåle kritikk for den forskningen de frambringer.)

(Anm: Leder. Politikere mot forskere. Politikere må ha frihet til å kritisere forskere og kunstnere, men de må vise tilbakeholdenhet med å bruke bevilgnings- og styringsmakten sin på disse områdene. (…) I et demokrati skal forskere ha stor, nærmest ubegrenset frihet til å hente fram kunnskap. Men de må tåle kritikk for den forskningen de frambringer. I et demokrati med ytringsfrihet må alle som opptrer kontroversielt eller ytrer seg kontroversielt, være forberedt på å bli heftig motsagt. Vi er tjent med at universitetene bestreber seg på å skille mellom forskning og ideologisk meningsproduksjon selv om forskning aldri kan bli nøytral. Det skjer ved at forskerne er åpne med hensyn til sine egne ideologiske forutsetninger. Det bør gå et skille mellom forskningsinstitusjoner og andre kunnskapsleverandører i samfunnet som tenketanker, rådgivere og konsulenter. (dagensperspektiv.no 13.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. (- Solberg har gjort dette hele tre ganger.) (- Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant.)

(Anm: Leder. På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. Det er duket for både historieundervisning og oppvask. MÅ SVARE: Statsminister Erna Solberg må møte i åpen høring i Stortinget om ansettelsen av tre sittende statsråder i statlige toppstillinger. Statsminister Erna Solberg må nå møte i høring i Stortinget for å forklare seg om en ukultur som har utviklet seg under hennes styre. Bakgrunnen for saken er ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i jobben som fiskeridirektør. Dette er en type utnevnelse som regjeringen står for, og dermed har Solberg gitt en attraktiv toppjobb i embetsverket til en av sine nærmeste medarbeidere. (…) Solberg har gjort dette hele tre ganger. Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant. (…) Ansettelsen av Bakke-Jensen har vist hvor uryddige slike prosesser blir. Han kom seint inn i ansettelsesprosessen, mens det ble gjort finaleintervjuer med andre kandidater. Navnet hans ble også holdt unna søkerlista, noe Sivilombudsmannen har kritisert kraftig. Disse toppjobbene er avhengig av tillit i samfunnet. Beslutningene de skal ta, er ofte kontroversielle og upopulære, og tvil om upartiskhet og kvalifikasjoner hos topplederen kan være svært ødeleggende. (dagbladet.no 12.3.2021).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. (…) Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene  (dn.no 15.6.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. (-Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien.)

(Anm: Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien. En kommisjon bør granske statens pengebruk under pandemien, mener professor Magne Mogstad. Han peker på krisepengene som gikk til bedrifter med overskudd og bonusene til Norwegian-toppene. – I realiteten er slik politikk overføringer fra fellesskapet til kapitaleiere, sier Magne Mogstad, som er professor ved Chicago University. Han viser til sakene E24 og Aftenposten har hatt de siste ukene. De viser at: - Halvparten av bedriftene som fikk kontantstøtte i fjor økte årsresultatet fra 2019 til 2020. - Norwegian-ledelsen fikk rundt 30 millioner kroner i ukjente bonuser. Det skjer etter at staten gikk inn med milliarder i lån for å berge flyselskapet. (e24.no 3.7.2021).)

- Korrupsjon: medisinens åpenlyse skitne hemmelighet. (- Pasienter alle steder blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester.) (- Dette er ingen skitten liten hemmelighet. Det er en av de største åpne sår innen medisinen.)

(Anm: Editorial. (Leder.) Corruption: medicine’s dirty open secret. Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet. Leger må slå tilbake mot bestikkelser (Doctors must fight back against kickbacks.) Helsevesenet er en høyrisikosektor for korrupsjon. Beste estimat er at mellom 10 % og 25 % av globale utgifter til offentlige anskaffelser av helsetjenester går tapt gjennom korrupsjon.1 BMJ 2014;348:g4184 (25 June 2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. (- Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet.) (- Man kan se hele indekset her.)

(Anm: Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. Vi lever i et af verdens dyreste lande, men vi får tilsyneladende meget for pengene, skal man tro den globale prissammenligningstjeneste Numbeo. De har netop offentliggjort deres halvårlige Quality of Life Index, som også viser, hvor i verden der er dyrest og billigst at leve, og hvor sundhedssystemet fungerer bedst. Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet. Det viser det netop offentliggjorte Quality of Life Index, som den globale prissammenligningstjeneste Numbeo står bag. Her er 83 lande verden over blevet sammenlignet. Numbeo med base i Beograd udsender hvert halve år nye analyser, der bl.a. bedømmer priser på forbrugervarer, leveomkostninger, sundhedssektorer, forurening og kriminalitet i de fleste lande verden over. (jyllands-posten.dk 22.7.2021).)

(Anm: Quality of Life Index by Country (numbeo.com).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. (- Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret.) (- Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten.) (- Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter.)

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. Blant annet har regjeringen bestemt at registeret ikke trenger å inneholde informasjon som allerede finnes i registre andre steder, stikk i strid med Stortingets vedtak. (…) Vil stoppe forskriften Det reagerer Norsk Økrimforening og Pressens offentlighetsutvalg på. Økrimforeningen organiserer blant annet medlemmer fra Økokrim og skatteetaten. (…) Frykter det vil tiltrekke kriminelle Nå ser det ut som lobbyistene har fått gjennomslag, bemerker Kaski. (…) Det har vi allerede sett tendenser til på eiendomssiden i Norge, og nå vil man kunne få det samme på selskaper i næringslivet. LES OGSÅ PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger» (…) «Svekker registerets funksjon» Norsk Økrimforening og Pressens Offentlighetsutvalg har utarbeidet et notat hvor de trekker frem fire sentrale punkter (se faktaboks) de mener regjeringen tydelig har avveket fra Stortingets klare innstilling. (e24.no 11.7.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hemmelighedskræmmeriet om skattetænkning skal stoppe nu. (- De store virksomheder er alt for dårlige til at give offentligheden indblik i deres skattebetaling.)

(Anm: Hemmelighedskræmmeriet om skattetænkning skal stoppe nu. Færre end hver tiende store virksomhed leverer gennemsigtighed om sin egen skattebetaling. På papiret fejler erhvervstoppens samfundsmoral intet. Langt de fleste virksomheder har for længst forstået, at kortsigtet bundlinjefokus i en moderne verden er opskriften på langsigtet fiasko. Topchefer og bestyrelser har lært at sige de rigtige ord ved de rigtige lejligheder. Der laves politikker og udarbejdes praksis for den såkaldte ESG-bølges skumtoppe som klimaindsats, diversitet og arbejdsmiljø som sjældent før. Men på ét punkt forekommer den blinde vinkel total: Skattebetalingen. Hvilket ... (jyllands-posten.dk 9.7.2021).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hver tiende stortingsrepresentant har ikke oppgitt hvilke aksjer de eier.  (– Alvorlig svikt, mener jusprofessor.) (- Kan straffes for innsidehandel.)

(Anm: Hver tiende stortingsrepresentant har ikke oppgitt hvilke aksjer de eier. Mange folkevalgte glemmer å registrere aksjepostene sine. Og nå innrømmer Stortinget at de har glemt å lagre opplysninger om dette bakover i tid. – Alvorlig svikt, mener jusprofessor. Stortinget pålegger folkevalgte å melde inn alle sine verv og økonomiske interesser i et eget register. Her skal de blant annet oppføre hvilke aksjeposter de har. Registeret skal oppdateres når de kjøper eller selger aksjer. – Det er viktig at vi stortingsrepresentanter er åpne om økonomiske interesser og verv slik at eventuelle interessekonflikter blir synliggjort når vi behandler saker, sier stortingspresident Tone W. Trøen. – Det er derfor vi har et slikt register. (…) Kan straffes for innsidehandel Folkevalgte er likevel underlagt samme regler om innsidehandel som andre borgere, påpeker Tore Bråthen. Han er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI. Bråthen tror det skal mye til for at en stortingsrepresentant får taushetsbelagt informasjon som kan påvirke markedet. (…)  – Dette er regler som skulle vært godt kjent i og med at det jevnlig har vært påpekt at stortingsrepresentantene har slurvet med registreringen, sier Bråthen. (e24.no 2.12.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sola-ordfører gikk på aksje-smell i 2020. I tillegg til å være Sola-ordfører er Tom Henning Slethei (Frp) aktiv på aksjemarkedet. (- Tungt i eiendom.) (- Det er likevel eiendomsinvesteringer Slethei er tyngst inne i. Regnskapet viser at selskapet står oppført med tomter, bygninger og annen fast eiendom til en verdi på 137.7 millioner kroner.)

(Anm: Sola-ordfører gikk på aksje-smell i 2020. I tillegg til å være Sola-ordfører er Tom Henning Slethei (Frp) aktiv på aksjemarkedet. Etter et positivt 2019 ble 2020 et dårlig år for politikeren. Slethei gikk 17.3 millioner i minus. Ordfører, hotelleier og investor. Tom Henning Slethei i Fremskrittspartiet har mange hatter. Han er en av bare tre Frp-ordførere i landet. Han eier Hummeren Hotell på Tananger og investerer flittig i aksje- og valutamarkedet. (…) Årsresultatet før skatt viser at Slethei tapte 17.3 millioner på sine investeringer i fjor. Dette er altså en nedgang på 25 millioner sammenlignet med 2019. (…) Tungt i eiendom Det er likevel eiendomsinvesteringer Slethei er tyngst inne i. Regnskapet viser at selskapet står oppført med tomter, bygninger og annen fast eiendom til en verdi på 137.7 millioner kroner. Blant eiendommene selskapet eier er Solakrossen 13, Hummeren hotell, Risavika Handelseiendom AS og Hestholmen AS. (e24.no 9.7.2021).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Jussprofessor mener staten kan kreve at Norwegian tilbakebetaler bonuser.

(Anm: Jussprofessor mener staten kan kreve at Norwegian tilbakebetaler bonuser. Opposisjonen krever svar på hva næringsminister Iselin Nybø (V) vil gjøre med millionbonusene til Norwegian. Jussprofessor mener hun kan kreve bonusene tilbake. (…) Jussprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener staten må kreve en nullstilling av bonusene, det vil si en tilbakebetaling av Norwegian. – Statens syn er klart, det var en låneavtale og vilkårene ble brutt. Da må staten håndheve opsjonsforbudet, sier Andenæs. (dagensperspektiv.no 14.7.2021).)

- Ap ber Nybø avklare om bonusforbud i Norwegian er brutt eller ikke – men Nybø vil ikke love noe. Norwegian og næringsminister Iselin Nybø (V) er rykende uenige om selskapet har brutt et forbud mot å dele ut bonuser.

(Anm: Ap ber Nybø avklare om bonusforbud i Norwegian er brutt eller ikke – men Nybø vil ikke love noe. Norwegian og næringsminister Iselin Nybø (V) er rykende uenige om selskapet har brutt et forbud mot å dele ut bonuser. Nybø kan ikke si om saken blir fulgt opp. Arbeiderpartiet reagerer. Norwegian-sjef Geir Karlsen (fra venstre) og tidligere toppsjef Jacob Schram fikk bonuser av det forrige styret, og det er fortsatt uavklart om selskapet den gang var hindret av et bonusforbud. Næringsminister Iselin Nybø (foran) kan ikke si om saken blir fulgt opp. (…) Statsråden vil ikke svare DN har spurt næringsminister Iselin Nybø om departementet vil følge opp saken juridisk, og om det er til vurdering å forfølge saken i domstolene for å finne ut om Norwegian har brutt låneavtalen med staten, eller ikke. Nybø vil ikke svare spesifikt på det. (dn.no 11.7.2021).)

- Nybø må avklare. Næringsminister Iselin Nybø (V) er i sin egen tåkesky.

(Anm: Nybø må avklare. Næringsminister Iselin Nybø (V) er i sin egen tåkesky. (…) Det er imidlertid det rent formelle som er viktig når Stortinget skal utøve sin kontroll med regjeringen. Da må våre folkevalgte få vite om det er regjeringen eller Norwegian som har jussen på sin side. Næringsministerens tåkelagte svar gir god grunn til å være betenkt. Regjeringen synes å ha en dårlig sak i en domstol. Så langt ser det ut til at juristene i Norwegian sitter med de beste kortene. (dagsavisen.no 12.7.2021).)

- Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten.

(Anm: Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten. I løpet av pandemien har regjeringen gitt etter for et «ekstremt sterkt lobbypress», mener SV. Sammen med Ap og Rødt ber partiet nå næringsminister Iselin Nybø (V) om å åpne opp om hvordan kompensasjonsordningen ble snekret sammen. – Den åpenheten forventer jeg at de viser, sier Aps Hadia Tajik. – Før jul ba vi om at stortings kontrollkomité gransker hvordan karanteneunntaket og den påfølgende importsmitten skjedde. Regjeringen overkjørte faglige råd og lyttet til lobbyistene i stedet. Det er åpenbart viktig å også få kartlagt om dette også skjedde med kompensasjonsordningen, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Aftenposten har tidligere skrevet at regjeringen lot NHO og Norsk Industri definere karanteneregler for arbeidsinnreisende som var i konflikt med helsefaglige råd. Koronakommisjonen konkluderte i april med at regjeringen «ga etter for press for interesseorganisasjoner» i den saken. LES OGSÅ 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus (e24.no 26.6.2021).)

- Leder. Politisk linedans i gråzoner. (- Den moralske deroute på Christiansborg er begyndelsen på folkestyrets forfald.)

(Anm: Leder. Politisk linedans i gråzoner. Den moralske deroute på Christiansborg er begyndelsen på folkestyrets forfald. Det officielle Danmark soler sig gerne i de årlige rapporter fra organisationen Transparency International, der placerer Danmark som et af de mindst korrupte lande i verden. I den seneste rapport indtager Danmark en global førsteplads med en score på 88 ud af 100, når det gælder omverdenens syn på landet. Danskerne har et mere nuanceret syn, viser Transparency Internationals 2021-rapport om borgernes syn på og erfaringer med korruption i EU. Således svarer hver fjerde dansker, at de inden for de s... (jyllands-posten.dk 12.7.2021).)

(Anm: deroute substantiv <-n, -r, -rne> slide into bankruptcy; free fall; downfall (ordbogen.com).

(Anm: deroute (…) Betydninger social, økonomisk eller karrieremæssig nedtur (…) Deprimeret over sin egen økonomiske deroute og sit medansvar for tusinder af investorers tab, tog [han] sit liv EksBl1988) (ordnet.dk).)

(Anm: Déroute er fransk for avvei eller forstyrrelse. Ordet brukes også om et nederlag eller en vill flukt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Aftenpostens legeroman.

(Anm: Aftenpostens legeroman | Mjølstad, Rønneberg, Myklestul og Getz. Aftenposten har valgt å løfte frem de «umulige» pasientene. Vi vil fremsnakke fastlegekontoret som mulighetenes arena. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Advokat blir nedringt av medikamentavhengige som mener de ikke får helsehjelpa de trenger: STARTER GRUPPESØKSMÅL.

(Anm: Advokat blir nedringt av medikamentavhengige som mener de ikke får helsehjelpa de trenger: STARTER GRUPPESØKSMÅL. KJEMPER: Advokat og lege Synne Bernhardt kjemper for at LAR-pasienter skal få behandling i tråd med menneskerettighetene. Hun planlegger gruppesøksmål mot staten. RUS: Straffen blir ført inn på legekontoret, sier advokat Synne Bernhardt. Advokatfullmektig Synne Bernhardt har ingen tid å miste til ferie i sommer. Det siste året har hun blitt nedringt av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet som trenger hennes hjelp. (klassekampen.no 8.7.2021).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Anmeldelse: Opioid-milliardærene. (- 83 prosent av pasienter innlagt på avrusningsklinikk hadde begynt å bruke opioider i pilleform.) (- Oxycontin var ikke den eneste pillen på markedet.) (- Oppsummert som «et av tidenes feilsteg i moderne medisin» av daværende sjef i Food and Drug Administration (FDA), som hadde godkjent pillen.)

(Anm: Anmeldelse: Opioid-milliardærene. Oxycontin-pillen gjorde Sackler-familien til mangemilliardærer, parallelt med at en halv million amerikanere døde av overdoser. (…) PILLEPUSHING I 2011 ble det lagt frem tall for styret, som viste at 83 prosent av pasienter innlagt på avrusningsklinikk hadde begynt å bruke opioider i pilleform. Oxycontin var ikke den eneste pillen på markedet, men var spydspissen i avstigmatiseringen av opioider, siden oppsummert som «et av tidenes feilsteg i moderne medisin» av daværende sjef i Food and Drug Administration (FDA), som hadde godkjent pillen. (dn.no 21.6.2021).)

- Opioidavhengighet tidobler risikoen for dødsfall innen helsevesenet

(Anm: Opioidavhengighet tidobler risikoen for dødsfall innen helsevesenet (Opioid Addiction Increases Likelihood of Death Tenfold in General Healthcare Settings) (…) Mennesker som er avhengige av opioider og mottar medisinsk omsorg innen helsevesenet var mer enn 10 ganger så sannsynlig å dø i løpet av en 4-årig periode enn personer uten rusmiddelproblemer, ifølge en studie publisert i Journal of Addiction Medicine. J Addict Med. 2017 Jul/Aug;11(4):315-319.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Helsepolitikkens mørkeste side. Det koster lite å sikre papirløse et legetilbud, men da må norske myndigheter legge vekk menneskefiendtlige prinsipper. (- Det finnes mennesker i Norge som forsøker å behandle kreft med paracet eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus.) (- En ung gutt døde av kreft da han ikke ble henvist til sykehus av legevakten og ikke hadde noen fastlege å gå til.)

(Anm: Av Bernt Apeland. Helsepolitikkens mørkeste side. Det koster lite å sikre papirløse et legetilbud, men da må norske myndigheter legge vekk menneskefiendtlige prinsipper. Fordi myndighetene har sviktet, har Røde Kors og Kirkens bymisjon tatt ansvar og drevet helsesenter for papirløse i mer enn ti år, skriver innleggsforfatter. Det finnes mennesker i Norge som forsøker å behandle kreft med paracet eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus. En ung gutt døde av kreft da han ikke ble henvist til sykehus av legevakten og ikke hadde noen fastlege å gå til. En høygravid kvinne tør ikke oppsøke sykehuset når barnet kommer fordi hun frykter en regning på mange titall tusen kroner som hun ikke kan betale. En mann med alvorlige urinveissymptomer får ikke behandling fordi sykdommen ikke er livstruende nok. Dette er bare noen få av mange hundre eksempler på de ekstreme utslagene som behandlingen av såkalt papirløse mennesker får i Norge. (dagsavisen.no 8.7.2021).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Når medisinen møter minoriteter.

(Anm: KETIL SLAGSTAD, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Når medisinen møter minoriteter. Historien om kjønnsminoriteters og seksuelle minoriteters møte med medisinen er en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester. De siste hundre år viser at fag og aktivisme gjensidig har befruktet hverandre. «Det som gjør at mange med en viss rett betrakter de homoseksuelle som farlige, er at de lett kan tenkes å forlede ungdom hvis kjønnsdrift ikke har festnet sig ennu, til å vippe over i homoseksuell utvikling». Det skrev Ørnulv Ødegård, direktør for Gaustad sykehus, i boka Samlivets naturlære som ble utgitt første gang i 1934. Som medlem av Straffelovrådet var psykiatriprofessoren en viktig premissleverandør i 1950-tallets debatt om å avkriminalisere sex mellom menn. Homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, forløperen til dagens FRI, hadde sendt en opplysningsbrosjyre til landets aviser, psykiatere og psykologer, hvor de gjorde rede for sin posisjon om homoseksualitet som menneskelig mangfold. Ødegård intervenerte mot Helsedirektoratet og ville ha brosjyren stoppet. Da homoseksualitet ble avkriminalisert i 1972, var det i stor grad takket være aktivistene. (…) Dersom vi følger Store norske leksikon sin definisjon på en aktivist, «en tilhenger av aktivisme eller en person som gjennom handling søker å fremme en sak», viser de siste hundre års medisinske historie hvordan fag og aktivisme har vært sammenfiltret og beriket hverandre. På 1910- og 20-tallet arbeidet den homofile legen og sexologen Magnus Hirschfeld for transpersoners juridiske rettigheter og tilgang til hormoner og kirurgi. (vg.no 5.7.2021).)

- SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere)

(Anm: SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere I en studie svarer 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Resultat fra studien, som Helse- og omsorgsdepartementet refererer til i en pressemelding torsdag morgen, viser også at 76 prosent av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå slike handlinger. – Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen. I studien kommer fra frem at pårørende har erfart og observert alle typer vold og overgrep mot beboere fra ansatte, og at den vanligste formen er forsømmelser. (tv2.no 8.7.2021).) 

- Rapportering på voldshendelser på sykehjem.

(Anm: Rapportering på voldshendelser på sykehjem. (…) Helsedirektoratet har nå levert en rapport på voldshendelser i sykehjem som svarer ut dette oppdraget. (regjeringen.no 8.7.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- DN mener: Har noe norsk selskap greid å sløse bort så mye politisk goodwill på så kort tid? (- Norwegian gjør politikerne til latter med selskapets millionbonuser.) (- Selskapets tidligere styreleder, danske Niels Smedegaard har forsikret at selskapet forholdt seg lojalt til avtalen med staten, noe Nybø sier hun har lagt til grunn.) (- Det som nå vil bli husket, er at staten tok et tap på 600 millioner kroner, mens direktørene fylte lommene.) (- Hvordan det er mulig å ta stilling til spørsmålet om hvordan en bonus skal utbetales før det i det hele tatt foreligger en avtale om bonus, må det antagelig en høyt gasjert forretningsadvokat til for å svare på.)

(Anm: Leder. DN mener: Har noe norsk selskap greid å sløse bort så mye politisk goodwill på så kort tid? Norwegian gjør politikerne til latter med selskapets millionbonuser. Ifølge næringsminister Iselin Nybø (V) opphørte bonusforbudet til Norwegian 26. mai i år. Da ble det første kriselånet fra staten, som eksplisitt sa at pengene ikke skulle gå til bonuser til ledende ansatte, avløst av et annet lån uten slike begrensninger. Selskapets tidligere styreleder, danske Niels Smedegaard har forsikret at selskapet forholdt seg lojalt til avtalen med staten, noe Nybø sier hun har lagt til grunn. (…) Det blir verre. Ifølge selskapets nye styreleder Svein Harald Øygard kunne Schram og Karlsen velge mellom å få utbetalt kontanter eller aksjer i kapitalutvidelsen som skjedde rett før bonusforbudet ifølge Nybø ble opphevet. Hvordan det er mulig å ta stilling til spørsmålet om hvordan en bonus skal utbetales før det i det hele tatt foreligger en avtale om bonus, må det antagelig en høyt gasjert forretningsadvokat til for å svare på. Det er vanskelig å trekke en annen konklusjon enn at avtalen i realiteten ble inngått på et tidligere tidspunkt. (…) Det som nå vil bli husket, er at staten tok et tap på 600 millioner kroner, mens direktørene fylte lommene. (dn.no 28.6.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor Mads Andenæs om Norwegian-redegjørelsen: – En tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende.

(Anm: Jusprofessor Mads Andenæs om Norwegian-redegjørelsen: – En tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende. Han mener flyselskapet og dets advokaters gir en «illojal» tolkning av forpliktelsene overfor staten. – I beste fall er det slik at Norwegian og deres advokater tåkelegger. Det er klart at Norwegian visste om bonusforbudet. Norwegian, og deres advokater, kommer med en tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende. Det sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo etter at redegjørelsen fra Norwegian om bonusbråket i selskapet er lagt frem. Det er Norwegians advokater i Bahr, ledet av Richard Sjøqvist, som har sendt redegjørelsen fra selskapet, etter at næringsminister Iselin Nybø, gjennom sine advokater i Wiersholm, ba om svar fra selskapet på millionbonuser til toppene i selskapet. Les også: Næringsministeren etter Norwegians svar om millionbonuser: – Svært skuffende (dn.no 29.6.2021).)

- På anbud. (- Sommerens største politiske strid føres mellom to advokatselskaper: På den ene sida står forretningsadvokatene i Bahr, som representerer Norwegian. På den andre sida står forretningsadvokatene i Wiersholm, som representerer regjeringen, Næringsdepartementet og dine og mine skattepenger.) (- Finnes det ikke lenger kompetente jurister i den norske forvaltningen? Og hvordan er det egentlig mulig å skyve ansvaret for en politisk avgjørelse over på et meglerhus? Opposisjonen slår seg ikke til ro med svarene fra Nybø, og Arbeiderpartiets Terje Aasland krever i Dagens Næringsliv at millionbonusene erklæres ugyldige. Dermed ligger det an til at taksameteret kan gå for fullt på et advokatkontor ved Aker Brygge gjennom hele sommeren.)

(Anm: LEDEREN. Simen Tallaksen. På anbud. Sommerens største politiske strid føres mellom to advokatselskaper: På den ene sida står forretningsadvokatene i Bahr, som representerer Norwegian. På den andre sida står forretningsadvokatene i Wiersholm, som representerer regjeringen, Næringsdepartementet og dine og mine skattepenger. Dermed er det høyst politiske spørsmålet om hvorvidt Norwegian kunne betale ut totalt 30 millioner kroner i bonus til toppledelsen – etter først å ha blitt reddet fra en sikker konkurs av statens lånegaranti – blitt outsourcet ut av regjeringskontorene og ned til Wiersholms kontorer ved Aker Brygge. (…) Hvorfor stoler ikke næringsministeren på at hennes eget departement kan følge opp regjeringens næringspolitikk? Finnes det ikke lenger kompetente jurister i den norske forvaltningen? Og hvordan er det egentlig mulig å skyve ansvaret for en politisk avgjørelse over på et meglerhus? Opposisjonen slår seg ikke til ro med svarene fra Nybø, og Arbeiderpartiets Terje Aasland krever i Dagens Næringsliv at millionbonusene erklæres ugyldige. Dermed ligger det an til at taksameteret kan gå for fullt på et advokatkontor ved Aker Brygge gjennom hele sommeren. (klassekampen.no 5.7.2021).)

- Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? (- Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». (- Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen.)

(Anm: Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? Av og til blir det full kræsjlanding når næringsliv og politikk møtes. Det må man også kunne si er tilfellet i Norwegian-saken, som har rullet og gått den siste uken. Forrige tirsdag kunne E24 avsløre at tidligere Norwegian-sjef Jacob Schram og nåværende toppsjef Geir Karlsen har fått utbetalt millionbonuser, senest fredag forrige uke. (…) Bestrider ikke jussen Etter å ha bedt Norwegian om å gjøre rede for bonusene, ser det imidlertid ut til at det juridiske er på plass. Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen. (nrk.no 29.6.2021).)

- Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. (- Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne».) (- I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen.)

(Anm: Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. Staten, nye investorer, samt dommere og rekonstruktører i Norge og Irland bidro alle til at Norwegian overlevde, men ingen fikk vite om millionbonusene til ledelsen. I sitt eget brev til næringsministeren forklarer Norwegian hvorfor det ikke var «nødvendig eller naturlig» å si fra. (…) Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne». I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen. LES OGSÅ Iselin Nybø etter Norwegians bonus-svar: – Dårlig dømmekraft (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Pareto-råd om konsekvenser av bonusforbud: Valgte ikke å inkludere det i nye Norwegian-lån.

(Anm: Pareto-råd om konsekvenser av bonusforbud: Valgte ikke å inkludere det i nye Norwegian-lån. Meglerhuset Pareto mente at et bonusforbud ikke ville være på «markedsmessige vilkår», da staten skulle gi nye lån til Norwegian. Dermed ble forbudet heller ikke noe av. Millionbonusene til Norwegian-toppene Jacob Schram og Geir Karlsen har skapt sterke reaksjoner den siste uken, også på Stortinget. Både Terje Aasland (Ap) og Geir Pollestad (Sp) har sendt skriftlige spørsmål til næringsministeren hvor de etterspør regjeringens vurderinger knyttet til bonusutbetalingene. Også MDGs Une Bastholm har stilt spørsmål om bonusene. Les også: Norwegians advokat mener bonusene var et genialt trekk fra styret: – En meget rask, virkningsfull, motiverende og i alt effektiv løsning (dn.no 3.7.2021).)

(Anm: Pareto AS (stiftet 13. desember 1991 som Vilfredo AS) er et norsk finanskonsern som gjennom sine datterselskaper tilbyr tjenester innenfor megling av aksjerobligasjoner og selskapsandeler, tilrettelegging av emisjoner i egen- og fremmedkapital, samt direkte investeringer. (no.wikipedia.org).)

- Næringsministeren: – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de forpliktelsene i avtalen.

(Anm: Næringsministeren: – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de forpliktelsene i avtalen. Flyselskapet Norwegian har svart Næringsministeren i Norwegian-saken, der toppledelsen fikk tildelt millionbonuser etter å ha fått milliarder i statlig støtte. Næringsministeren sier selskapet har vist dårlig dømmekraft. – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene. Det sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding. Det har blitt stilt spørsmål om Norwegian har brutt med lånevilkårene fra staten etter at nåværende toppsjef Geir Karlsen og tidligere toppsjef Jacob Schram fikk 11 millioner hver i en bonus. Selv om selskapet hevder at de har holdt seg til avtalen, sier Næringsministeren at hun er skuffet. (nrk.no 29.6.2021).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. (- Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. Det har skjedd nesten umerkelig. Retningen er klar: Regjeringen har styrket sin stilling på bekostning av et folkevalgt storting. Virkemidlene har vært effektive. Som ny lovgivning, insisterende hemmelighold, brudd på sedvane og overkjøring av Stortingets kontrollorganer. Slik er nasjonalforsamlingens plass i den maktfordelingen vårt demokrati bygger på, blitt svekket. (…) Presidentskapet abdiserer Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt. Regjeringen undergraver slik autoriteten til Stortingets egen riksrevisjon. Det samme gjør den med Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget. (…) En avgradering av Berg-sakens sammendrag stoppes med stortingspresidentens dobbeltstemme. Til tross for at hennes viktigste rolle er å forsvare Stortingets posisjon. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Den solbergske antiparlamentarismen.

(Anm: BJØRNAR MOXNES, stortingsrepresentant og leder for Rødt. Den solbergske antiparlamentarismen. Høyre har bygget ned viktige deler av Stortingets kontrollfunksjoner bit for bit, og etterlater et svekket demokrati. Til høsten begynner gjenoppbyggingen. (vg.no 22.6.2021).)

- Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater.

(Anm: Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater. Det framkommer av en uttalelse fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen, bortgjemt på Stortingets hjemmesider. Uttalelsen dreier seg om behandling av ny Sivilombudslov. - Helt utrolig Opposisjonen rister på hodet over det de oppfatter som et angrep på Stortingets kontrollmyndighet over regjeringen. (dagbladet.no 6.5.2021).)

- Bakke-Jensens nye jobb: En arrogant statsminister. Det er påfallende hvor arrogant og avvisende Erna Solberg er blitt i striden om å utnevne egne statsråder til høye embeter.

(Anm: LEDER. Bakke-Jensens nye jobb: En arrogant statsminister. Det er påfallende hvor arrogant og avvisende Erna Solberg er blitt i striden om å utnevne egne statsråder til høye embeter. STERKE PROTESTER: Statsminister Erna Solberg gir seg ikke på utnevnelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til ny fiskeridirektør, tross sterke protester. Sitter du i garnet er det best å skjære seg løs. Ikke sprelle mer og forverre situasjonen. Det gjelder også i politikken. Tapte eller pinlige saker må fjernes eller nøytraliseres. Dette vet statsminister Erna Solberg utmerket godt. Likevel vil hun ikke vike i striden om utnevnelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til ny fiskeridirektør. (dagbladet.no 10.6.2021).)

- Bakke-Jensens nye jobb: Brøt 100 år gammel skikk: - Visste det ikke. (- Til Dagbladet sier statsministeren at hun ikke kjente til denne sedvanen.) (- Erna Solberg har gjort dette tre ganger siden hun ble statsminister.)

(Anm: Bakke-Jensens nye jobb: Brøt 100 år gammel skikk: - Visste det ikke. Det er sedvane i Norge at regjeringen ikke utnevner en av sine egne til en slik type jobb mens de sitter i regjering, en skikk samtlige 25 statsministere siden 1909 har fulgt. Inntil Erna Solberg. Det er sedvane i Norge at regjeringen ikke utnevner en av sine egne til en slik type jobb mens de sitter i regjering, en sedvane vi har hatt siden 1909. Erna Solberg har gjort dette tre ganger siden hun ble statsminister, sist med ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) som ny fiskeridirektør. Til Dagbladet sier statsministeren at hun ikke kjente til denne sedvanen. (dagbladet.no 10.6.2021).)

- Solbergs verste halvår. Det var mer enn sushien på Geilo som falt i fisk for Erna Solberg dette halvåret. (- Fiskeridirektøransettelsen handler om en statsråd som, med statsministerens viten og godkjenning, søker på en profilert jobb i embetsverket, uten å stå på en søkerliste, selv om han var på forhåndssamtale for å få jobben. – Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i ettertid.)

(Anm: Solbergs verste halvår. Det var mer enn sushien på Geilo som falt i fisk for Erna Solberg dette halvåret. Det er krevende å styre et land. (…) Selvpåførte feil Mange av feilene Solberg har hatt å stri med denne våren, skyldtes feil begått av henne selv, eller folk tett på henne. Statsministerens egne brudd på smittevernreglene under bursdagsmarkeringen på Geilo, er det mest famøse. At helseministeren ikke ønsket å følge opp regjeringens egen beredskapsstrategi og la seg vaksinere tidligere i kraft av å være nøkkelpersonell, kom heller ikke regjeringen særlig godt ut av. En håndteringsfeil. Det startet tidligere på våren da en statssekretær ved Statsministerens kontor ville hjelpe Molde-ordføreren i kontakt med VG om skjevfordelingen av vaksiner i Oslos favør. Solberg kalte statssekretærens handling «i strid med» regjeringens politikk. Mye mer alvorlig er feilene som ble begått i regjeringens arbeid med Bergen Engine-saken og saken om ansettelsen av nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør. Bergen Engine-saken handler om at regjeringen ikke klarer å koordinere seg og se at lovverket kan og må brukes for å stoppe en sak som potensielt kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet. Stortinget mener de fikk mangelfull informasjon om saken. Fiskeridirektøransettelsen handler om en statsråd som, med statsministerens viten og godkjenning, søker på en profilert jobb i embetsverket, uten å stå på en søkerliste, selv om han var på forhåndssamtale for å få jobben. – Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i ettertid. (…) (nrk.no 25.6.2021).)

- Kontrollkomiteen: Åpenbart at Bakke-Jensen ikke burde fått jobben: BER HAM TREKKE SEG.

(Anm: Kontrollkomiteen: Åpenbart at Bakke-Jensen ikke burde fått jobben: BER HAM TREKKE SEG. ET PROBLEM: Dersom Høyre-statsråd Frank Bakke-Jensen går på som fiskeridirektør, blir han et problem for en ny regjering, mener SV. Torgeir Knag Fylkesnes og Freddy André Øvstegård mener Bakke-Jensen ikke bør tiltre. PROBLEM: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier at han vil få store problemer med å anerkjenne Frank Bakke-Jensen som ny fiskeridirektør. Gjennom våren har kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget gått tungt inn i Solberg-regjeringens praksis med å tildele embetsstillinger til sittende statsråder. Komiteen har især sett på ansettelsen av Frank Bakke-Jensen (H) som fiskeridirektør (klassekampen.no 2.6.2021).)

- Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten. (- Opposisjonen på Stortinget har vært kritisk til at regjeringen utnevnte en sittende statsråd til et offentlig embete, og at hans navn ble holdt unna den offentlige søkerlisten.)

(Anm: Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten. Før Frank Bakke-Jensen (H) søkte på stillingen som fiskeridirektør, tok han kontakt med sin sjef, statsminister Erna Solberg (H) og fikk grønt lys. Men forsvarsministeren slapp å stå på den offentlige listen over søkere. Overraskelsen var derfor stor da Bakke-Jensen ble utnevnt til fiskeridirektør av Kongen i statsråd - altså hans egne regjeringskolleger - 21.september i fjor. Opposisjonen på Stortinget har vært kritisk til at regjeringen utnevnte en sittende statsråd til et offentlig embete, og at hans navn ble holdt unna den offentlige søkerlisten. – Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite fredag. Brøt hundre års praksis I høringen fikk Erna Solberg kraftig kritikk fra komiteleder Dag Terje Andersen (Ap), som mener at regjeringen dermed brøt en over 100 år gammel innarbeidet praksis: – Alle andre regjeringer siden 1909 har oppfattet det slik at man ikke skal utnevne sittende statsråder til embetsstillinger, sa Andersen, og utfordret Solberg til å innrømme at hun hadde forlatt dette prinsippet. – Jeg ser ingen forskjell på om man utnevner en statsråd som sitter i regjering, eller om man utnevner seks uker etter at en statsråd har gått av, svarte Solberg. (vg.no 9.4.2021).)

- Erna Solberg refset i Stortinget. Statsminister Erna Solberg får krass kritikk for ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som ny fiskeridirektør. (- Først gjennom utnevnelsene av Elisabeth Vik Aspaker og Bent Høie som fylkesmenn, så gjennom ansettelsen av Bakke-Jensen som fiskeridirektør.)

(Anm: Erna Solberg refset i Stortinget. Statsminister Erna Solberg får krass kritikk for ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som ny fiskeridirektør. (…) Krass kritikk Opposisjonen trakk fram at det siden 1909 har vært sedvane i Norge at sittende statsråder ikke utnevnes til embetsstillinger. Denne har holdt seg gjennom 37 regjeringer og 25 statsministre, men er nå brutt tre ganger av Solbergs regjering. Først gjennom utnevnelsene av Elisabeth Vik Aspaker og Bent Høie som fylkesmenn, så gjennom ansettelsen av Bakke-Jensen som fiskeridirektør. Venstresiden mener i tillegg at ansettelsesprosessen har vært svært uryddig og viser til at Bakke-Jensen ble intervjuet før han hadde levert inn formell søknad, at navnet hans lenge ble holdt skjult på den offentlige søkerlisten, og at det først sent i prosessen ble oppnevnt en settestatsråd. – Altså en tvers igjennom rotete prosess som bærer preg av å være rigget, sa Andersen. Ifølge SVs Freddy André Øvstegård er selve tilliten til embetsverket truet: – Det handler om tilliten til det gode, faglig sterke, upartiske og nøytrale embetsverket vårt. Den tilliten blir utfordret når en regjering ansetter en av sine egne til høy embetsstilling, advarte han. (aftenposten.no 9.6.2021).)

- Bakke-Jensens nye jobb: Prinsippene døde under Erna Solberg. (- Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen må trekke seg fra jobben kollegene har gitt ham, og stillingen må utlyses på nytt. Alt annet er rein maktarroganse.)

(Anm: Bakke-Jensens nye jobb: Prinsippene døde under Erna Solberg. Forsvarsminister Frank Bakke- -Jensen må trekke seg fra jobben kollegene har gitt ham, og stillingen må utlyses på nytt. Alt annet er rein maktarroganse. «Det er uvanlig, men det har skjedd før», sa næringsminister Iselin Nybø (V). Det er ikke rart Nybø var så lite spesifikk i intervjuet med «Dagsnytt 18» i NRK før helga. For det har skjedd før. Før krigen. Den første av dem. Ikke siden 1909 har en norsk regjering utnevnt sittende statsråder til toppstillinger i embetsverket. Et stortingsvedtak den gangen satte en stopper for det i alle år. Fram til Erna Solberg ble statsminister. Nå har regjeringen hennes gjort tre slike utnevnelser. To er utnevnt til statsforvaltere (Elisabeth Aspaker i 2014 og Bent Høie i 2018) og en er utnevnt til fiskeridirektør - nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. På det magiske tallet tre har Stortinget endelig fått nok. (dagbladet.no 26.4.2021).)

- SVs Fylkesnes reagerer etter sakshåndtering av sms mellom statsråder: – EN VENNETJENESTE. (- Klassekampen skreiv i går om hvordan et mulig negativ medieoppslag om en sjømatsak var tema for telefonkontakt og tekstmeldinger mellom leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), og mellom fiskeristatsråden og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) 24. juli i fjor.)

(Anm: SVs Fylkesnes reagerer etter sakshåndtering av sms mellom statsråder: – EN VENNETJENESTE. REAGERER: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener det er problematisk at Forsvarsdepartementet kontaktet Kystvakten om prioriteringer i en konkret sak. KRITISK: Torgeir Knag Fylkesnes kritiserer håndteringen mellom Odd Emil Ingebrigtsen og Frank Bakke-Jensen i en omstridt fiskerisak. Klassekampen skreiv i går om hvordan et mulig negativ medieoppslag om en sjømatsak var tema for telefonkontakt og tekstmeldinger mellom leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), og mellom fiskeristatsråden og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) 24. juli i fjor. (klassekampen.no 8.5.2021).)

- Frank Bakke-Jensen ga sitt eget departement en hastebestilling om å hjelpe fiskeriministeren: – GODT JOBBA, FRANK.

(Anm: Frank Bakke-Jensen ga sitt eget departement en hastebestilling om å hjelpe fiskeriministeren: – GODT JOBBA, FRANK. HJALP TIL: Samtidig som Frank Bakke-Jensen (H) var hemmelig søker til jobben som fiskeridirektør, hjalp han partikollega og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen med en vanskelig fiskerisak. Klokka 08.04 fredag 24. juli i fjor får fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) en tekstmelding fra lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen. Den handler om en sak fiskarlagslederen vil ha løst. Han varsler at media har tatt kontakt for intervju om saken. (klassekampen.no 7.5.2021).)

- Freser mot Nybø: - Respektløs. Næringsminister Iselin Nybø (V) vil ikke diskutere Frank Bakke-Jensens nye jobb, ifølge Arbeiderpartiet. Hun skal ha takket nei til debatt ved minst fire anledninger. Næringsminister Iselin Nybøs opptreden beskrives som et «demokratisk problem» av Ap-slugger Dag Terje Andersen. 

(Anm: Freser mot Nybø: - Respektløs. Næringsminister Iselin Nybø (V) vil ikke diskutere Frank Bakke-Jensens nye jobb, ifølge Arbeiderpartiet. Hun skal ha takket nei til debatt ved minst fire anledninger. Næringsminister Iselin Nybøs opptreden beskrives som et «demokratisk problem» av Ap-slugger Dag Terje Andersen.  - Flere ganger har pressen forsøkt å få henne i debatt med meg, men av ulike årsaker, vil hun ikke bidra til mer åpenhet i denne saken, sier Andersen til Dagbladet. Bakgrunnen er diskusjonen rundt forsvarsminister Frank Bakke-Jensens (H) nye jobb. Han ble utnevnt som ny fiskeridirektør i september i fjor uten at Høyre-statsrådens navn framgikk av den offentlige søkerlista til stillingen. Det var Bakke-Jensen selv som ba om dette. Det var ukeavisa Dag og Tid som først løftet fram problemstillingene rundt Frank Bakke-Jensen-ansettelsen. (dagbladet.no 21.4.2021).)

- Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken.

(Anm: Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken. TAUS: Statsråd Iselin Nybø (V) har i ukevis avvist å la seg intervjue om ansettelsen av fiskeridirektør. Nå får hun flere spørsmål fra kontrollkomiteen. Næringsminister Iselin Nybø (V) legger lokk på ansettelsessaken der regjeringen sørget for at toppjobben som fiskeridirektør nå venter på forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) den dagen han går av som statsråd. (…) Men Nybø kan fortsatt ikke sette punktum for saken – denne uka sender kontrollkomiteen henne enda flere spørsmål. (klassekampen.no 16.4.2021).)

- På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. (- Solberg har gjort dette hele tre ganger.) (- Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant.)

(Anm: Leder. På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. Det er duket for både historieundervisning og oppvask. MÅ SVARE: Statsminister Erna Solberg må møte i åpen høring i Stortinget om ansettelsen av tre sittende statsråder i statlige toppstillinger. Statsminister Erna Solberg må nå møte i høring i Stortinget for å forklare seg om en ukultur som har utviklet seg under hennes styre. Bakgrunnen for saken er ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i jobben som fiskeridirektør. Dette er en type utnevnelse som regjeringen står for, og dermed har Solberg gitt en attraktiv toppjobb i embetsverket til en av sine nærmeste medarbeidere. (…) Solberg har gjort dette hele tre ganger. Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant. (…) Ansettelsen av Bakke-Jensen har vist hvor uryddige slike prosesser blir. Han kom seint inn i ansettelsesprosessen, mens det ble gjort finaleintervjuer med andre kandidater. Navnet hans ble også holdt unna søkerlista, noe Sivilombudsmannen har kritisert kraftig. Disse toppjobbene er avhengig av tillit i samfunnet. Beslutningene de skal ta, er ofte kontroversielle og upopulære, og tvil om upartiskhet og kvalifikasjoner hos topplederen kan være svært ødeleggende. (dagbladet.no 12.3.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Det er ikke sant. (- Regjeringen har i 16 måneder gjentatt mantraet om at de har prioritert barn og unge høyest.) (- Barne- og familieministeren smilte fra øre til øre på pressekonferansen fredag) (– Jeg er glad for at det i år blir mulig med både sommerleirer, aktivitetsleirer og andre fritidstilbud. Det betyr at det blir leirstemning og minner for livet for tusenvis av barn og unge, sa Kjell Ingolf Ropstad.)

(Anm: Det er ikke sant. Regjeringen har i 16 måneder gjentatt mantraet om at de har prioritert barn og unge høyest. (…) Varsellampene blinket tidlig, og regjeringen har gjentatte ganger forsikret om at de særlig har tatt hensyn til de mest utsatte barna. Likevel er disse rammet hardest. (…) En koordineringsgruppe skal følge opp tilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Den 13. statusrapporten om barn og unges tjenestetilbud under pandemien dokumenterer hvordan helsesykepleiere er blitt omprioritert, ble borte fra skolene og i liten grad kunne dra på hjemmebesøk for å sikre at nyfødte barn hadde det bra hjemme. Psykisk uhelse har økt i omfang og alvorlighetsgrad, og ventelistene hos hjelperne i første- og andrelinjen er lengre enn før. De som befant seg i en sårbar situasjon fra før har fått det verre under pandemien. I tillegg har en ny gruppe sårbare barn oppstått, fordi foreldrene har havnet i en vanskelig livssituasjon på grunn av pandemien. Blant disse barna og ungdommene er det særlig mange som lever i lavinntektsfamilier og i familier med utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse. I denne gruppa er det også en overrepresentasjon av lhbtiq-ungdom og av barn og unge med funksjonsnedsettelser. (dagbladet.no 25.6.2021).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. (- Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse.) (– Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde.) (- Høyre er ikke med på å gi oljearbeiderne et milliardoppgjør, og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener det hele blir feil.)

(Anm: – Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse. – Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde. Arbeidsforholdene i Nordsjøen i den tidlige tiden var preget av nærkontakt med olje og kjemikalier. Her arbeidere i oljesøl på Valhall-feltet i 1996. Rundt om i Norge sitter det tidligere oljearbeidere fra Nordsjøen som har mistet helsa og blitt uføre. Noen av dem allerede i 40-åra. Stortinget vil i morgen vedta at det skal komme en erstatningsordning for de oljearbeiderne som ble varig skadd etter å ha blitt utsatt for giftige gasser og kjemikalier på plattformer i Nordsjøen. Men ingen kan gi et godt svar på hvor mange dette vil gjelde. Heller ikke oljearbeidernes egen organisasjon, SAFE, der Hilde-Marit Rysst er leder. Hilde-Marit Rysst er leder av oljearbeidernes organisasjon, SAFE. Hun kaller det et skritt i riktig retning at det nå skal komme en erstatningsordning for dem som ble uføre etter arbeid på oljeplattformer. – Det er vanskelig å si om det er noen hundre eller flere enn det. Mange er også døde. (nrk.no 10.5.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. (- Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner.) (- Omlag 750.000 kroner gjenstår.) (- Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene.) (- Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken.)

(Anm: Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken. I den voldsutsatte lærerens sak gjenstår bare den politiske og moralske vurderingen, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Hvem tar ansvar for den? I 2014 ble Clemens Saers (70) overfalt av en elev mens han underviste. Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner. Omlag 750.000 kroner gjenstår. Hvis helsen holder, kan beløpet være nedbetalt om ti år. Angrepet ga Saers varige skader i halsen og posttraumatisk stresslidelse. Gjelden kunne vært slettet. Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene. Nå har han kjempet i nesten ett år for å få vite hvilke juridiske vurderinger som ble lagt til grunn da forslaget ble forkastet. (aftenposten.no 6.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

- Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. (– Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak.) (- Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.) (- Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre.) (- Krever havarikommisjon.) (– Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser.)

(Anm: Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. Arbeiderpartiet raste mot landbruksministeren på Stortinget, etter NRKs avsløringer om gris som lider. – Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland. Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre. Dyrevernsaktivister har de siste to årene, helt siden bransjen sist lovet full opprydding i norske grisehus, tatt seg inn på 28 gårder over helt landet. I over 60 timer film og tusenvis av bilder har de dokumentert syke, skadde og døende dyr, som lever under svært dårlige forhold. (…) Etterlyser strengere tiltak Arbeiderpartiet, som hadde kalt statsråden inn på teppet, var ikke imponert. – Jeg hører landbruksministeren fortelle om hva som ligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland. (…) – Man må spørre seg; Hva hadde skjedd uten aktivistene og uten NRK? Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi si at nok er nok, sa Nævra. Krever havarikommisjon Miljøpartiet De Grønne er også rystet over de siste avsløringene fra svineindustrien. Partiet krever blant annet at Bollestad nå oppretter en egen havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i næringa og under oppryddingen den lovte å gjøre for to år siden. – Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet dyra trenger, sa vararepresentant i MDG Per Espen Stoknes. (…) Les ogsåSystemet som svikter grisene (nrk.no 16.6.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Han blei medisinert til døde.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (An antipsychotic drug caused a teenager to develop the rare condition which led to his death, an inquest has heard. Oliver McGowan, 18, from Emerson's Green near Bristol was mildly autistic and suffered from epilepsy and learning difficulties.) (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort.

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: A global accounting of sepsis. Lancet. 2020.)

(Anm: Sepsis. Lancet 2020 (Published: December 05).)

(Anm: Global, regional, and national sepsis incidence and mortality, 1990-2017: analysis for the Global Burden of Disease Study. (…) Findings In 2017, an estimated 48·9 million (95% uncertainty interval [UI] 38·9–62·9) incident cases of sepsis were recorded worldwide and 11·0 million (10·1–12·0) sepsis-related deaths were reported, representing 19·7% (18·2–21·4) of all global deaths. Lancet. 2020. PMID: 31954465.)

- Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet.

(Anm: «Alle» har fått avvik. Ikke ett eneste av akuttmottakene som Helsetilsynet har gjort tilsyn ved, unngikk avvik når det gjelder gjenkjennelse og behandling av sepsis. (…) Rundt 50 prosent av alle pasienter som utvikler sepsis, kommer inn via akuttmottaket. – Pasientene kommer da gjerne med en infeksjon, eller med en uavklart tilstand. (…) Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet. (sykepleien.no 23.2.2017).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Stopper omstridt behandling i Volda – men Norges største sykehus vurderer å utvide bruken. (- I Norge ligger dødeligheten ved septisk sjokk på rundt 30 til 40 prosent og rammer mellom 3 000 og 6 000 nordmenn årlig, ifølge Geminisenter for sepsisforskning.)

(Anm: Stopper omstridt behandling i Volda – men Norges største sykehus vurderer å utvide bruken. Fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal har besluttet å stoppe bruken av en omdiskutert C-vitaminbehandling til sepsispasienter. Det til tross for at Volda sjukehus melder om gode resultater. (…) Hittil har det ikke vært noen behandling som har kunnet bremse organsvikten, mens man har ventet på at effekten av antibiotikaen skal sette inn. Det er også derfor dødeligheten har ligget så høyt. Ny forskning publisert i The Lancet i januar anslår at så mange som 11 millioner mennesker dør av sepsis hvert år. I Norge ligger dødeligheten ved septisk sjokk på rundt 30 til 40 prosent og rammer mellom 3 000 og 6 000 nordmenn årlig, ifølge Geminisenter for sepsisforskning. De kaller dette tallet er «et forsiktig anslag». Først i Norge Volda ble i 2017 ett av de første sykehusene i Norge til å ta i bruk C-vitaminbehandlingen det strides om. Behandlingen er en kombinasjon av C-vitamin, kortison og tiamin som gis intravenøst til pasienter med septisk sjokk, og som brukes i tillegg til antibiotika og annen standard behandling for sepsispasienter. De som mener behandlingen har en effekt, sier den gir pasientene større motstandskraft mot organsvikten som gjør septisk sjokk så dødelig. (tv2.no 23.2.2020).)

(Anm: Sepsis-svikt i alle akuttmottak. AVDEKKER SVIKT: Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn, sier alt handler om å redusere tid ved sepsis. (sykepleien.no 1.3.2018).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Da NRK i 2011 belyste denne problemstillingen, innrømmet Helsedirektoratet ved daværende assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog at feilmedisinering av psykisk utviklingshemmede er et stort problem, at dette er et av de virkelig alvorlige forholdene som det må gjøres noe med, og at mistrivsel og psykisk utviklingshemning gjerne blir feiltolket som psykisk lidelse (10, 11).)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Pasienten må sees som et menneske Jeg er enig i det Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skriver i sin nylig avlagte rapport «Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern»: Kunnskap om medisiners effekt og farer må tas i bruk, og pasienten må sees som et menneske med sine ressurser, begrensninger og behov (9). Da NRK i 2011 belyste denne problemstillingen, innrømmet Helsedirektoratet ved daværende assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog at feilmedisinering av psykisk utviklingshemmede er et stort problem, at dette er et av de virkelig alvorlige forholdene som det må gjøres noe med, og at mistrivsel og psykisk utviklingshemning gjerne blir feiltolket som psykisk lidelse (10, 11). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, er at kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Negative effekter av psykofarmaka I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (- Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012.)

(Anm: - Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (…) Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012. (…) De rikeste i Norge har økt sin andel av formuen hvert år siden Solberg-regjeringen tiltrådte. (…) Inntektsforskjellene har økt.) (- De rikeste har fått en større del av kaken. (…) Formuesulikheten har økt hvert eneste år under Solberg-regjeringen. (…) De på toppen eier en stadig større del av totalformuen, sier han. (…) Flere fattige barn. (…) Flere barn bor med vedvarende lavinntekt. (…) Nesten 10.000 flere fikk sosialhjelp. (aftenposten.no 20.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økonomisk og sosial ulikhet i Norge– Erna Solberg bagatelliserer ulikhetene.

(Anm: Økonomisk og sosial ulikhet i Norge– Erna Solberg bagatelliserer ulikhetene. – Inntektsulikhetene har ikke økt så mye i Norge som i mange andre land, men de 1 prosent rikeste drar fra også her, sier Knut Halvorsen som sammen med Steinar Stjernø har skrevet en bok om økonomisk og sosial ulikhet i Norge. – Trolig er ikke befolkningen klar over den overdådige livsstilen som rikfolk står for, og som står i sterk kontrast til de fattiges levekår, sier Knut Halvorsen. Hvorfor har du skrevet denne boken? – Ulikhet er blitt satt på den politiske dagsorden internasjonalt. Mange internasjonale organisasjoner har uttrykt bekymring for tendenser til økt ulikhet i mange av verdens land. I Norge synes Erna Solbergs regjering å bagatellisere ulikhetene i Norge (jf. Bærekraftsmeldingen fra 2018/2019). (dagensperspektiv.no 10.5.2021).)

(Anm: Kommunal- og moderniseringsministeren legger fram bærekraftsmeldingen. Kalenderhendelse | Nikolai Astrup Tidspunkt: 23.06.2021 kl. 08.00 Sted: Oslo (regjeringen.no 20.6.2021).)

- Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom. (- Mens venstresiden har som mål å bekjempe rikdom, har Høyresiden som mål å løfte mennesker ut av fattigdom, understreker Kapur (H) til Nettavisen.) (- Høyres politikk handler om å behandle årsakene til utenforskap, ikke bare symptomene.)

(Anm: Victoria Croff Dreyer. Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom. Opposisjonen mener regjeringens politikk har ført til økte sosiale forskjeller. Høyre mener venstresiden ikke prøver å utjevne forskjellene, men kun fokuserer på å bekjempe rikdom. (…) - Høyres politikk handler om å behandle årsakene til utenforskap, ikke bare symptomene. (…) - Statistikken viser at inntektsulikheten vokser og at den er større enn vi har trodd tidligere. Særlig skyldes det at de aller rikeste trekker i fra oss andre, sier Kaski til Nettavisen. - Vi er bekymra for hvordan samfunnet vil utvikle seg når ulikheta blir for stor. (nettavisen.no 27.6.2021).)

- Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. (- Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.)

(Anm: Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. Høyres snart åtte år i regjering har endret den økonomiske politikken. Finansdepartementets jerngrep er svekket, klassisk rasjonalitet er erstattet med kullsviertro på økonomisk voodoo, og særinteresser på alle sider har en makt de aldri før har opplevd. Stø kurs pleide å bety en passe snusfornuftig og kjedelig styring av Norge. Et politisk slagord som skulle ta luven av utgiftskåte partier som lovet alt til alle. Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Les også: Erna Solberg før Høyres landsmøte: – Jeg mener vi alle er uvanlige (dn.no 14.5.2021).)

- Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop.

(Anm: Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop. PR-nestor Hans Geelmuyden er urolig for det norske samfunnet og politikernes ville pengegalopp. Millioner av nordmenn er nå avhengig av penger fra det offentlige. - Alle står med labben i dørsprekken og skal inn i statskassen og forsyne seg – fy skam, sier Geelmuyden i Nettavisen-podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

– Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. (- Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse.) (– Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde.) (- Høyre er ikke med på å gi oljearbeiderne et milliardoppgjør, og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener det hele blir feil.)

(Anm: – Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse. – Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde. Arbeidsforholdene i Nordsjøen i den tidlige tiden var preget av nærkontakt med olje og kjemikalier. Her arbeidere i oljesøl på Valhall-feltet i 1996. Rundt om i Norge sitter det tidligere oljearbeidere fra Nordsjøen som har mistet helsa og blitt uføre. Noen av dem allerede i 40-åra. Stortinget vil i morgen vedta at det skal komme en erstatningsordning for de oljearbeiderne som ble varig skadd etter å ha blitt utsatt for giftige gasser og kjemikalier på plattformer i Nordsjøen. Men ingen kan gi et godt svar på hvor mange dette vil gjelde. Heller ikke oljearbeidernes egen organisasjon, SAFE, der Hilde-Marit Rysst er leder. Hilde-Marit Rysst er leder av oljearbeidernes organisasjon, SAFE. Hun kaller det et skritt i riktig retning at det nå skal komme en erstatningsordning for dem som ble uføre etter arbeid på oljeplattformer. – Det er vanskelig å si om det er noen hundre eller flere enn det. Mange er også døde. (nrk.no 10.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Hver pelsdyrbonde kan i snitt få over ti millioner i erstatning: Helt feil og voldsomt, sier Høyre.

(Anm: Hver pelsdyrbonde kan i snitt få over ti millioner i erstatning: Helt feil og voldsomt, sier Høyre. Opposisjonen på Stortinget mente 1,2 milliarder ikke var nok i erstatning til bøndene som må avvikle pelsdyroppdrettet. De legger på 2,2 milliarder. (…) 3,4 milliarder kroner. Det er kostnaden for staten når Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV nå er blitt enige om å overkjøre regjeringen i saken om ny erstatningsordning for pelsdyrbøndene. (…) Les også: 150 pelsdyrbønder skulle få 300 mill. for å slutte – nå kan de få to milliarder (nettavisen.no 28.5.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. (- Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner.) (- Omlag 750.000 kroner gjenstår.) (- Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene.) (- Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken.)

(Anm: Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken. I den voldsutsatte lærerens sak gjenstår bare den politiske og moralske vurderingen, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Hvem tar ansvar for den? I 2014 ble Clemens Saers (70) overfalt av en elev mens han underviste. Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner. Omlag 750.000 kroner gjenstår. Hvis helsen holder, kan beløpet være nedbetalt om ti år. Angrepet ga Saers varige skader i halsen og posttraumatisk stresslidelse. Gjelden kunne vært slettet. Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene. Nå har han kjempet i nesten ett år for å få vite hvilke juridiske vurderinger som ble lagt til grunn da forslaget ble forkastet. (aftenposten.no 6.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg vil gjøre politikken vanlig igjen. (- De store temaene i norsk politisk debatt ved inngangen til valgkampen er by mot land, ulikhet og de evige forsøkene på å dele Norges befolkning inn i vanlige og uvanlige mennesker. Det kunne vært interessant å vite hvor Høyre sto i disse konfliktene. Men Solberg virker som om hun knapt interesserer seg for det som setter hjerter og kommentarfelt i brann rundt henne.)

(Anm: Erna Solberg vil gjøre politikken vanlig igjen. THON HOTEL OPERA, OSLO: Har Høyre blitt et tunghørt parti? Eller hører Erna Solberg noe som de andre drukner i støy? (…) De store temaene i norsk politisk debatt ved inngangen til valgkampen er by mot land, ulikhet og de evige forsøkene på å dele Norges befolkning inn i vanlige og uvanlige mennesker. Det kunne vært interessant å vite hvor Høyre sto i disse konfliktene. Men Solberg virker som om hun knapt interesserer seg for det som setter hjerter og kommentarfelt i brann rundt henne. (dn.no 10.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking.

(Anm: Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. Kritikken mot Økokrim og bekjempelsen mot hvitvasking tok en ny vending denne uken. I en fersk, intern Økokrim-rapport som DN har fått tilgang til, refses Økokrims spydspiss mot hvitvasking, avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE). – Regjeringen har ansvaret for dette og har lenge visst at Økokrim har for dårlig kapasitet. Vi forventer at regjeringen viser at de mener det samme. Når det jobber 500 ansatte i DNB med antihvitvasking og 19 i Økokrim, er det klart det byr på problemer, sier Lene Vågslid, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. (dn.no 11.5.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Endelig bryr velgerne seg om venstresidens hjertesak. (- Ulikhet er ikke noe endimensjonalt fenomen som man bare kan vedta å fjerne.) (- Om forskjellene totalt kommer til å minke under en rødgrønn regjering, er høyst usikkert.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Endelig bryr velgerne seg om venstresidens hjertesak. Men vil en rødgrønn regjering for en gangs skyld klare å redusere forskjellene? Venstresidens strateger må gni seg i hendene. (…) En måling fra Aftenposten i april hadde saken som viktigst for nær en tredjedel av velgerne. (…) Velgerne er ikke i tvil. I all hovedsak mener de at det er Ap, SV og Rødt som har den beste politikken på feltet, skal man tro tall fra Norstat. (…) Men hvorfor er temaet i vinden i 2021 og ikke i 2017? Én forklaring kan være at den politiske definisjonen på «økte forskjeller» er blitt utvidet. (…)  Kampen for dieselbiler er selvskreven i kampen mot Forskjells-Norge for Senterpartiet. Med Arbeiderpartiet på slep. Til tross for at få av de fattigste blant oss har bil overhodet. (…) Politisk retorikk dreier seg om nettopp dette: Å skape en fortelling som velgerne fornemmer er sann. (…) Kapitalskatt og arveskatt Den politiske uenigheten mellom høyre- og venstresiden på dette feltet koker ofte ned til en formuesskattdebatt. (…) Ulikhet er ikke noe endimensjonalt fenomen som man bare kan vedta å fjerne. Om forskjellene totalt kommer til å minke under en rødgrønn regjering, er høyst usikkert. (aftenposten.no 4.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Økonomiske forskjeller her til lands er like store som i Frankrike og Storbritannia: KNUSER MYTER OM NORSK LIKHET.

(Anm: Økonomiske forskjeller her til lands er like store som i Frankrike og Storbritannia: KNUSER MYTER OM NORSK LIKHET. ULIKE: I sin nye bok tar Steinar Stjernø og Knut Halvorsen, professorer emeriti ved Oslomet, et oppgjør med det de mener er nordmenns falske selvbilde som like, og som spesielt opptatte av likhet. ULIKE: Norge er ikke noe særlig likere enn resten av verden. Vi bare tror det selv, bedyrer professorer i ny bok. – Stor ulikhet skaper et dårligere samfunn, sier Steinar Stjernø, professor emeritus ved Oslomet. (klassekampen.no 20.5.2021).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- #MinDrittleilighetInstagramkontoen @min_drittleilighet har gått som en farsott den siste tiden. Der postes bilder og skrekkhistorier fra overprisede utleieboliger som ikke blir tatt vare på av eierne – fra muggsopp til utleiere som forsyner seg av depositum. (- Hvorfor er det slik?) (- I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret.)

(Anm: #MinDrittleilighetInstagramkontoen @min_drittleilighet har gått som en farsott den siste tiden. Der postes bilder og skrekkhistorier fra overprisede utleieboliger som ikke blir tatt vare på av eierne – fra muggsopp til utleiere som forsyner seg av depositum. De tar opp en etterlengtet debatt: hva med de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet? Sammen med NMBU har NBBL gjort et omfattende forskningsarbeid der vi ser på hvilke boliger den typiske førstegangskjøper historisk har hatt råd til i 45 ulike norske kommuner. Resultatene er nedslående. Av de faktiske boligomsetningene fra 2010 og frem til i dag, har andelen som førstegangskjøpere på landsbasis har hatt mulighet til å kjøpe, falt drastisk. Utviklingen i storbyene er naturligvis enda mer dramatisk. Aller mest krevende er det i Oslo hvor førstegangskjøperen kun har råd til tre prosent av de omsatte boligene. Blant de store byene skiller imidlertid Kristiansand seg ut. Der har andelen førstegangskjøperen kan kjøpe faktisk steget fra 28 til 31 prosent. Hvorfor er det slik? (…) Forklaringen kan derimot ligge på tilbudssiden. Justert for innbyggertall har det blitt bygget flere boliger i Kristiansand enn ellers i landet, og langt flere sammenlignet med hovedstaden. I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret. I Kristiansand har befolkningsveksten vært dobbelt så høy som boligbyggingen – det harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per bolig. Boligmarkedet er et sammensatt markedet. Men flere boliger gir færre boligtapere. Kanskje vi i boligpolitikken bør se til Kristiansand. Sørlandet har mer å by på enn Kaptein Sabeltann og gode sommerminner. Unntaket er Oslo som har noe strengere krav enn resten av landet. (nbbl.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (- Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger.) (- Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv!) (- Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet.) (- Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter.) (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna. Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! Kunnskap er helsetjenestens viktigste ressurs. Uten oppdatert, pålitelig kunnskap er helsepersonell hjelpeløse. For 15 år siden etablerte vi en kollektiv, nasjonal ordning for å gi norsk helsepersonell fri og enkel tilgang til den beste, kvalitetssikrede kunnskap som finnes. Helsebiblioteket.no har gitt ikke bare universitetssykehusene, men også fastlegene, fysioterapeutene, hjemmesykepleien, helsesykepleierne og sykehjemmene over hele landet tilgang til de beste fagtidsskriftene, oppslagsverkene og retningslinjene. I ekte demokratisk ånd og i tråd med ønsket om brukerinvolvering har alt dette også vært åpent for pasienter, pårørende og publikum. (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. KREVER TILGANG: –  Når tilgangen blir borte, vil verken lege eller pasient kunne skaffe seg den beste og mest oppdaterte medisinske kunnskap, skriver Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening sammen med kolleger i et debattinnlegg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Abonner fra £ 157 * Abonner og få tilgang til alle BMJ-artikler og mye mer .. Få tilgang til denne artikkelen i 1 dag i: £ 30 / $ 37 / € 33.

(Anm: Subscribe from £157 * Subscribe and get access to all BMJ articles, and much more.. Access this article for 1 day for: £30 / $37 / €33 (excludes VAT).)

(Anm: Subscribe to journal. The Lancet Psychiatry ISSN:2215-0366. £129.00 GBP.)

- Klokkene ringer for henne. Erna Solberg er klar for museum. (– Jeg mener fortsatt det er 50–50 prosent, sa Solberg om sjansene for at hun forblir statsminister også etter valget i september. Norsk Regnesentral anslår at sjansen er mer i retning 5–95 prosent.) (– Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene, sa hun.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Klokkene ringer for henne. Erna Solberg er klar for museum. Statsminister Erna Solberg kikket på klokken. Den var straks 11, så hun stilte seg ved talerstolen. Bak henne var Akershus festning. Klokkene i rådhustårnet satte i gang. Tiden var inne. Eller ute. – Det er veldig god klokkeanvisning her, sa Solberg. (…) – Nasjonalmuseet skal romme våre viktige nasjonale skatter, sa Solberg mens rådhusklokkene var gått over fra å fortelle at klokken var 11 til å spille en liten melodi. Det var statsministerens halvårlige pressekonferanse. Nr. 16 for Solberg. Og kanskje den siste.  (…) – Jeg mener fortsatt det er 50–50 prosent, sa Solberg om sjansene for at hun forblir statsminister også etter valget i september. Norsk Regnesentral anslår at sjansen er mer i retning 5–95 prosent. (…) – Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene, sa hun. (aftenposten.no 25.6.2021).)

- Oppsiktsvekkende overkjøring. VIL IKKE SKROTE ASTRAZENECA: Helseminister Bent Høie.

(Anm: Oppsiktsvekkende overkjøring. VIL IKKE SKROTE ASTRAZENECA: Helseminister Bent Høie. Bent Høie overkjører FHI og holder døren på gløtt for den skandaliserte vaksinen fra AstraZeneca.(…) I denne situasjonen tør ikke den norske regjeringen å si nei til AstraZeneca. De forlenger pausen og setter heller ned et utvalg. Folkehelseinstituttet derimot, vil skrote vaksinen fra AstraZeneca. Det er deres klare råd fordi risikoen for alvorlig sykdom av vaksinen kan være høyere enn risikoen ved covid-19. Det er overraskende at regjeringen overkjører FHI. (vg.no 15.4.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger.

(Anm: Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger. I USA har det blitt oppdaget tilfeller av alvorlig blodpropp hos personer som har blitt vaksinert med Janssen. Sannsynlig at bruken av vaksinene fortsatt pauses, mener forsker. (…) – Funnene i USA tyder på at forklaringen på disse alvorlig bivirkningene er knyttet til selve vaksineformatet, som er felles for AstraZeneca, Janssen og Sputnik, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo til TV 2. (tv2.no 13.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Medicinalfirma står til bøde for valgstøtte til V-profil.

(Anm: Medicinalfirma står til bøde for valgstøtte til V-profil. Lobbyreglerne blev overtrådt, da Troels Lund Poulsen ved sidste valg modtog penge fra selskabet Orifarm. Forud for det seneste folketingsvalg modtog Venstres finansordfører, Troels Lund Poulsen, et større beløb fra medicinalfirmaet Orifarm. Det viser en granskning af de politiske partiers regionale regnskaber, som Politiken har foretaget. (medwatch.dk 12.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed.

(Anm: Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed. «Mine tre store bekymringer: Jobben, skolen, helsa» - det var tittelen på et leserinnlegg som ble publisert i fire forskjellige aviser - signert fire forskjellige Høyre-politikere mandag og tirsdag denne uka. (…) - Før i tiden måtte norske redaktører fylle opp lederspalten, og da tok de imot leserinnlegg fra partipressen. Nå er det mer eller mindre avskaffet, men at det skjer er ikke oppsiktsvekkende. - De fire leserinnleggene ble publisert i fire aviser: I iTromsø, signert Erlend Svardal Bøe fra Høyre Troms - I Oppland Arbeiderblad, signert Kari-Anne Jønnes, stortingskandidat for Oppland Høyre - I Fremover, signert Marianne Dobak Kvensjø, andrekandidat til Stortinget for Nordland Troms - I Gjerstad, signert Svein Haberg, stortingsrepresentant for Høyre (nettavisen.no 7.4.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kontrollkomiteen vil ha svar om regjeringens utdeling av toppjobber til statsrådene: DE FIKK JOBB AV SINE EGNE. PRESTISJEJOBBER: Ingen regjering de siste drøyt hundre år har utnevnt sine egne statsråder til toppstillinger i staten. Men Erna Solbergs regjering har utnevnt Frank Bakke-Jensen (H), Elisabeth Aspaker (H) og Bent Høie (H) til prestisjejobber mens de satt rundt Kongens bord.

(Anm: Kontrollkomiteen vil ha svar om regjeringens utdeling av toppjobber til statsrådene: DE FIKK JOBB AV SINE EGNE. PRESTISJEJOBBER: Ingen regjering de siste drøyt hundre år har utnevnt sine egne statsråder til toppstillinger i staten. Men Erna Solbergs regjering har utnevnt Frank Bakke-Jensen (H), Elisabeth Aspaker (H) og Bent Høie (H) til prestisjejobber mens de satt rundt Kongens bord. INTERNT: Frank Bakke-Jensen og Bent Høie risikerer å miste framtidige stillinger de er blitt tildelt av sine regjeringskolleger. Da Erna Solbergs regjering utnevnte sin egen forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som øverste direktør i Fiskeridirektoratet, var det tredje gang en Solberg-statsråd ble gitt en tung embetsstilling av sine egne regjeringskolleger. (klassekampen.no 13.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- STORTINGS­VALGET 2021. (- HVOR POPULÆRE ER PARTIBLOKKENE?)

(Anm: STORTINGS­VALGET 2021. Denne siden beregner partienes oppslutning over tid, basert på meningsmålinger. Siden oppdateres daglig og angir estimater for hver uke fra forrige stortingsvalg og frem til det neste. HVOR POPULÆRE ER PARTIBLOKKENE? –- H + Frp + Krf + V –- AP + SP + SV –- AP + SP + SV + MDG + R (estimite.com).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen. Å ta vare på naturen er avgjørende for klimaet på kloden. Hvorfor er det ingen politikere som snakker om det?

(Anm: Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen. Å ta vare på naturen er avgjørende for klimaet på kloden. Hvorfor er det ingen politikere som snakker om det? Naturen er på retur, og vi har ikke «bare» en klimakrise, men også en naturkrise, skriver forfatterne Kristin Thorsrud Teien, Dag O. Hessen, Anne Sverdrup-Thygeson, Vigdis Vandvik. En artsrik og intakt natur er robust og vil gjøre det lettere for oss å bremse og takle klimaendringene, samtidig som vi får andre livsviktige naturgoder. Derfor må vi rette blikket mot løsningene som tjener både natur og klima. Verden er på full fart inn i en klimakrise og det haster å redusere klodens og Norges karbonutslipp. (nrk.no 26.3.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Politikken speiler ikke folket. Seniorene er for dårlig representert. Den enorme verdien av eldres erfaring er blitt ytterligere usynlig og marginalisert.

(Anm: Knut Olav Åmås, skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Politikken speiler ikke folket. Seniorene er for dårlig representert. Den enorme verdien av eldres erfaring er blitt ytterligere usynlig og marginalisert. Om ni år er det flere eldre enn barn og unge i Norge. Men på Stortinget blir det maks én over 70 år etter valget. Det skulle vært 20. Ut fra hvordan politikken ser ut, skulle man ikke tro vi er midt i en eldrebølge. Det verste er at det går i feil retning. I inneværende stortingsperiode er det iallfall tre representanter over 70. Etter valget til høsten blir Carl I. Hagen eneste stortingspolitiker som er eldre enn 70 år, hvis han blir innvalgt fra Oppland. Det skulle vært ca. tjue ganger så mange hvis Stortinget hadde speilet befolkningen. For hele 12 prosent av nordmenn er i dag eldre enn 70. (aftenposten.no 11.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- DN mener: Bevisstløse eks-politikere truer tilliten til en fornuftig karanteneordning.

(Anm: DN mener: Bevisstløse eks-politikere truer tilliten til en fornuftig karanteneordning. Ryddige regler for overganger mellom politiske verv og arbeidslivet er viktig for tilliten til politikk og forvaltning. Åpenhet, transparens og rettferdighet er stikkordene for å oppnå dette. (dn.no 15.6.2021).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. Statsråden peker på et av utvalgets forslag. – Det foreslås å skjerpe aktsomhet når det gjelder informasjon til nemnda. Det er relevant sett i lys av saken i DN. Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene (dn.no 15.6.2021).)

- Statsministerens nære rådgiver klagde på Karantenenemnda – pekte på sakene til kolleger. (- Monica Mæland var kommunal- og moderniseringsminister, før Nikolai Astrup tok over i januar 2020. Statsråden har ansvaret for karantenesystemet.) (-Da Sigbjørn Aanes fikk makskarantene for overgangen til First House, svarte han med å vise til behandlingen av andre politikere. – Opplever at det nærmest kan være litt bingolotto.)

(Anm: Statsministerens nære rådgiver klagde på Karantenenemnda – pekte på sakene til kolleger. Da Sigbjørn Aanes fikk makskarantene for overgangen til First House, svarte han med å vise til behandlingen av andre politikere. – Opplever at det nærmest kan være litt bingolotto. «Denne forskjellsbehandlingen er det vanskelig å finne en fornuftig forklaring på». På kvelden 26. mars 2018 skrev tidligere statssekretær Sigbjørn Aanes (H) epost til Karantenenemnda. Han hadde sluttet som spinndoktor på Statsministerens kontor (SMK), og fått ny jobb i pr-byrået First House. Den uavhengige nemnden som vurderer regjeringspolitikernes nye jobber ga maksimal karantene på seks måneder. Les også: Nemnd varslet om problemer – regjeringen brukte flere år på å følge opp (dn.no 26.6.2021).)

- Sp-topp vil ha obligatorisk karantene for politikere som går til pr-bransjen.

(Anm: Sp-topp vil ha obligatorisk karantene for politikere som går til pr-bransjen. Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) foreslår tøffe krav når politikere forlater regjeringen til fordel for pr-byråer. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda (dn.no 20.6.2021).)

- Regler om karantene for politikere bør skjerpes. (- Det er ikke nødvendigvis mer problematisk å gå til en jobb i et PR-byrå som tar oppdrag for Norges Bondelag, enn å gå til en jobb med ansvar for påvirkning og PR som samfunnskontakt i organisasjonen.)

(Anm: Leder. Regler om karantene for politikere bør skjerpes. Overganger mellom politikk, næringsliv og organisasjonsliv er et gode. Slik blir erfaringer utvekslet. Folk med ulik bakgrunn kan hentes inn i politikken. Politisk kunnskap tilføres andre deler av samfunnet. (…) Det er ikke nødvendigvis mer problematisk å gå til en jobb i et PR-byrå som tar oppdrag for Norges Bondelag, enn å gå til en jobb med ansvar for påvirkning og PR som samfunnskontakt i organisasjonen. Reglene om karantene bør justeres. Men i stort treffer dagens lov ganske godt når ulike hensyn veies mot hverandre. Så den bør ikke skjerpes for mye. (aftenposten.no 6.7.2021).)

- DN-kartlegging: 20 politikere har ikke meldt inn jobber og verv. (- Det er ikke så mye mer å si, det var en feil, sier Fremskrittspartiets pressesjef Espen Teigen. I mars 2018 forlot han stillingen som politisk rådgiver i Justisdepartementet.)

(Anm: DN-kartlegging: 20 politikere har ikke meldt inn jobber og verv. Espen Teigen er en av mange tidligere regjeringspolitikere som ikke har meldt fra til Karantenenemnda om jobbovergang. – Jeg gjorde bare en feil og burde selvfølgelig informert. Det er ikke så mye mer å si, det var en feil, sier Fremskrittspartiets pressesjef Espen Teigen. I mars 2018 forlot han stillingen som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Etter et opphold som rådgiver på Stortinget, begynte Teigen som journalist i Nettavisen i januar 2019. Karantenenemnda fikk ikke beskjed. (dn.no 18.6.2021).)

- Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet.

(Anm: Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet. Debatten om karantenesystemet for politikere er i gang. SV vil ha strammere regler, mens Ap peker på statsministeren. – Det her var verre enn vi hadde fryktet. Rett og slett, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV. Hun reagerer etter at DN torsdag publiserte en undersøkelse av karantenesystemet for politikere som forlater regjeringen. Der kom det blant annet frem at flere politikere har begynt i nye jobber, uten å melde fra til Karantenenemnda. I den nye virksomheten har flere jobbet med samme saksfelt som de kom fra, eller opp mot sitt gamle departement. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda (dn.no 13.6.2021).)

- Eks-statssekretær fikk lobbyjobb – Karantenenemnda behandlet ikke saken.

(Anm: Eks-statssekretær fikk lobbyjobb – Karantenenemnda behandlet ikke saken. Frida Blomgren gikk fra Kulturdepartementet til å jobbe for en organisasjon som får penger derfra. Karantenenemnda mente stillingen ikke måtte rapporteres inn. Når politikere går ut av regjering, skal de melde inn nye jobber og verv i et helt år etter fratredelse. Så vurderer Karantenenemnda saken. Regelverket er til for å unngå at informasjon eller nettverk blir misbrukt, og å opprettholde befolkningens tillit. Les også: Oversikt: Her er politikerne som ikke meldte inn jobber og verv (dn.no 30.6.2021).)

- Karantenenemnda reagerer mot åtte politikere: «Sterkt kritikkverdig».

(Anm: Karantenenemnda reagerer mot åtte politikere: «Sterkt kritikkverdig». Den uavhengige nemnden som vurderer jobb-overganger ut av regjering kommer med skarp kritikk av en rekke politikere, men de slipper gebyr. «Karantenenemnda er gjort kjent med at flere tidligere politikere har unnlatt å varsle om overgang til stilling, styreverv eller næringsvirksomhet». Slik starter likelydende brev Karantenenemnda har sendt til åtte tidligere regjeringspolitikere, som nå får hard kritikk. Bakgrunnen er at DN i forrige måned publiserte en undersøkelse av karantenesystemet. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Alle nye stillinger og verv skal innmeldes i 12 måneder. (dn.no 1.7.2021).)

- Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke. Da kan bevegelsene mellom politikk, pr-byråer og andre selskaper true tilliten til det politiske systemet. (– Registreringen, som går via Statens legemiddelverk, er ganske komplisert.) (- Vi har fått tilbakemeldinger om at noen sliter med dette.)

(Anm: LEDER. Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke. Da kan bevegelsene mellom politikk, pr-byråer og andre selskaper true tilliten til det politiske systemet. KARANTENEREGLER: En rekke politikere skal ha latt være å melde fra til karantenenemda om nye stillinger og verv, skriver Dagens Næringsliv. (…) Dagens Næringsliv (DN) har undersøkt karantenesystemet for politikere som går fra regjeringen til nye jobber. Funnene de har gjort er svært urovekkende. (dagbladet.no 15.6.2021).)

- Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene.

(Anm: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene. Statsminister Erna Solberg reagerer kraftig på at politikere i hennes egen regjering ikke har meldt fra til Karantenenemnda om nye jobber. – Karanteneloven skal bidra til å ivareta tilliten til forvaltningen og det politiske systemet. Det er svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene og dermed unnlatt å varsle karantenenemnden.
Det sier statsminister Erna Solberg etter at DN torsdag publiserte en undersøkelse av karantenesystemet for politikere som forlater regjeringen. Der kom det blant annet frem at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere har begynt i nye jobber og verv, uten å melde fra til Karantenenemnda. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda. (dn.no 12.6.2021).)

- En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda. (- «DET GLEMTE JEG FULLSTENDIG».)

(Anm: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda. Julie Brodtkorb fikk ta med seg hemmelig informasjon til lobbyistjobb. Fabian Stang sa ikke fra da han ble advokat og jobbet opp mot sitt gamle departement. Slik fungerer politikernes karantenesystem. Fabian Stang jobbet for Sylvi Listhaug i Justisdepartementet. Så gikk han til advokatfirmaet Elden og jobbet opp mot sitt gamle departement – uten å si fra til Karantenenemnda. Julie Brodtkorb fikk ta med seg hemmelig informasjon til lobbyistjobb. (…) «DET GLEMTE JEG FULLSTENDIG» DN har sett nærmere på Karantenenemndas arbeid de siste fem årene. Den har behandlet godt over 100 saker, men det skulle vært enda flere: En rekke politikere har begynt i nye jobber og verv uten å melde fra til nemnden. – Det har jeg ikke tenkt på, sier Fabian Stang, med fortid som statssekretær. – Det glemte jeg fullstendig å gjøre, sier tidligere statsråd Vidar Helgesen. I flere tilfeller har de gått til jobber som involverer saksfeltet eller departementet politikeren kom fra. DN har også kartlagt 20 tilfeller hvor regjeringspolitikere har gått til pr-byråer, interesseorganisasjoner eller konsulentselskaper uten å få karantene. Dermed har de kunnet jobbe opp mot myndighetene de nylig forlot, eller med samme saksfelt. Og når reglene brytes, får det sjelden konsekvenser. Nesten ingen politikere har fått noen som helst straff av nemnden. Julie Brodtkorb gjorde på sin side som loven krever, og meldte fra. (dn.no 10.6.2021).)

Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? (- Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører?) 

(Anm: Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører? Partnerforum inviterer til webinar og spør hvordan vi bør balansere i dette landskapet. Tid og stad: 16. apr. 2021 08:30–10:00, Webinar. Tema for dette seminaret er embetsverkets deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvor går grensen mellom plikten til lojalitet og faglig ytring? Og hvordan skal vi legge til rette for en åpen og opplyst samtale? Seminaret streames via vimeo og er åpent for alle. Lenken sendes ut til alle påmeldte i forkant. Følg seminaret her: https://vimeo.com/534795277/52ca968df7 Still gjerne spørsmål via Slido: Åpne en nettleser Skriv inn slido.com Bruk kode # 559985 Øk relevansen til spørsmålet ved å klikke «like» Program 08.30 Velkommen ved Partnerforums sekretariat –  - Det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan gjør man det i praksis? Anine Kierulf, førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.  - Forholdet mellom plikten til lojalitet og retten til faglig ytring. Eivind Dale, departementsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - “Det må du spørre informasjonsavdelingen om” - lojalitetsplikt og kontrollbehov i offentlig sektor. Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende. - Samtale mellom innlederne og spørsmål fra deltakerne via Slido ved Aslak Bonde Slutt kl. 10:00 (uio.no 16.4.2021).) 

(Anm: Eivind Dale (født 20. juli 1955) er øverste administrative leder (departementsråd) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra 2000. I 2006 ble han departementsråd for Kommunal- og regionaldepartementet, som fra 1. januar 2013 ble omdannet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (no.wikipedia.org).)

- Her er de viktigste vedtakene fra Høyres landsmøte.

(Anm: Her er de viktigste vedtakene fra Høyres landsmøte. Åpent pol til 20.00. Nei til kontantstøtten. Skrote sexkjøpsloven. Her er en oversikt over de viktigste punktene i Høyres nye partiprogram. (aftenposten.no 16.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er lett å glemme når det eneste man vil, er å fortrenge. (- Påminnelsen om hvor viktig tidsvitners historier er, kom fra professor Ole Gjems-Onstad. I en kronikk i Stavanger Aftenblad antyder han at overlevende AUFere burde forholde seg tause og ikke politisere et politisk terrorangrep.) (- Vår fordømte plikt.) (- Når stemmer som Gjems-Onstads forsøker å forvrenge historien, og enkelte i sin ignoranse sier «på tide å glemme, på tide å gå videre!», er min enkle appell at vi som overlevde, trenger å vite at samfunnet husker.)

(Anm: Stian Valla Taraldsvik, Utøya-overlevende. Det er lett å glemme når det eneste man vil, er å fortrenge. Mine egne minner fra en øy i Tyrifjorden, den ene julidagen for snart ti år siden, viskes ut og blir utydelige. Samfunnet må påta seg å hjelpe oss alle å huske, skriver Stian Valla Taraldsvik. Etter professor Ole Gjems-Onstads kronikk i Stavanger Aftenblad kan jeg ikke lenger tillate meg luksusen å glemme. Har du noen gang vært dødsredd? Så redd at armer og bein blir numne, magen knyter seg og munnen blir tørr? Har du, nesten kvalm av redsel tenkt: «Dette dør jeg av»? Har du noen gang vært dødsredd? Så redd at armer og bein blir numne, magen knyter seg og munnen blir tørr? Har du, nesten kvalm av redsel tenkt: «Dette dør jeg av»? Har du fra et skjulested hysjet på ditt eget hjerte fordi det banker så forrædersk høyt at du frykter det vil avsløre hvor du har gjemt deg? Har du hørt ungdommer skrike i det øyeblikket de skjønner at de skal dø? Har du hørt kuler plystre forbi øret ditt i en hastighet på flere hundre meter i sekundet, og de små ploppene når kulespissene bryter vannskorpen? Man skulle tro at slikt fester seg. At det etses fast i sinnet og blir værende. Gjennom dager, uker og år. Men det er overraskende lett å glemme når det eneste man vil, er å fortrenge. Det kan være behagelig å glemme. Men det kan også være farlig. Påminnelsen om hvor viktig tidsvitners historier er, kom fra professor Ole Gjems-Onstad. I en kronikk i Stavanger Aftenblad antyder han at overlevende AUFere burde forholde seg tause og ikke politisere et politisk terrorangrep. (aftenposten.no 7.5.2021).)

- Psykisk helse kan bli valgkampsak, men hvorfor har høyresiden eierskap til temaet? Ideologi spiller en rolle for hvordan folk har vondt. Hvorfor er venstresiden fraværende i debatten om psykisk helse? Spørsmålet stilles i Morgenbladet av Ole Jacob Madsen, professor i psykologi.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Psykisk helse kan bli valgkampsak, men hvorfor har høyresiden eierskap til temaet? Ideologi spiller en rolle for hvordan folk har vondt. Hvorfor er venstresiden fraværende i debatten om psykisk helse? Spørsmålet stilles i Morgenbladet av Ole Jacob Madsen, professor i psykologi. Stemmer det at venstresiden ikke bryr seg? Spørsmålet er aktuelt. For folk under 30 er psykisk helse nå den viktigste saken. 38 prosent rangerer den høyest, ifølge Opinion. Pandemien har bidratt. Så sent som i 2019 hadde klima og miljø førsteplassen. Og høyresiden eier saken i Norge, ifølge Madsen. Artikkelen tyder på at professoren selv står et stykke ute til venstre. Han skriver av frustrasjon. Madsen nevner at Solberg-regjeringen i 2017 fikk lovfestet at alle norske kommuner måtte ha egen psykolog innen 2020. (aftenposten.no 25.5.2021).)

- Politikk eller galskap? I en del kommentarer til undertegnedes kronikk i Stavanger Aftenblad 6. mai tillegges jeg meninger jeg aldri har hatt. (- Lik flere jurister og fagfolk innen psykiatri mener undertegnede at det var så mye tvil om morderens mentale tilstand at han ut fra vanlig strafferettslig praksis var utilregnelig. Det ville gitt den vanskelige konklusjon at han ikke kunne straffes. Samtidig ville det gitt ham en langt mer ydmykende «straff»: innesperring, trolig livslang, på en lukket psykiatrisk institusjon.)

(Anm: Ole Gjems-Onstad Oslo. Politikk eller galskap? I en del kommentarer til undertegnedes kronikk i Stavanger Aftenblad 6. mai tillegges jeg meninger jeg aldri har hatt. I Aftenpostens kronikk 7. mai skriver Stian Valla Taraldsvik, overlevende fra Utøya, at jeg antyder at «overlevende AUF-ere burde forholde seg tause». Det er galt. Jeg mener de stemmene er viktige for å forstå dette rystende nasjonale traumet.Derimot er vi uenige når Taraldsvik avviser mine synspunkter fordi det er nødvendig å «politisere et politisk terrorangrep». Det sentrale spørsmål er om det var et politisk terrorangrep eller en gal manns handlinger. Jo mer man gjør det til et ideologisk angrep og ikke galskap risikerer man å lage politikk av noe som dypere sett var psykiatri. Lik flere jurister og fagfolk innen psykiatri mener undertegnede at det var så mye tvil om morderens mentale tilstand at han ut fra vanlig strafferettslig praksis var utilregnelig. Det ville gitt den vanskelige konklusjon at han ikke kunne straffes. Samtidig ville det gitt ham en langt mer ydmykende «straff»: innesperring, trolig livslang, på en lukket psykiatrisk institusjon. Ut fra storhetsforestillinger ville han være hærfører; ikke psykiatrisk pasient. Ses denne forståelse av strafferettslig tilregnelighet som ekstremisme, drar man med seg aktoratet, en del sakkyndige og andre. (aftenposten.no 17.5.2021).)

- 22. juli: Galskap eller politikk? (- Det er nemlig unødvendig å politisere psykiatrien for å ta det politiske aspektet ved Breiviks galskap alvorlig.) (- Var det bortkastet – nå når vi vet at Breivik muligens «bare» var gal?)

(Anm: 22. juli: Galskap eller politikk? Av Kristin Clemet, leder i Civita. Anders Behring Breivik setter våre politiske ledere på prøve.(…) Det er nemlig unødvendig å politisere psykiatrien for å ta det politiske aspektet ved Breiviks galskap alvorlig. Det vi må innse, er at alle de store temaene vi nå diskuterer i Norge – enten det dreier seg om ytringsfrihet, islamhat, multikulturalisme eller høyreekstremisme – burde og kunne vært temaer også uten 22. juli. Sagt med andre ord: Terroraksjonen aktualiserte temaer som burde vært mer aktuelle enn de var, og akkurat det kan ingen beklage. For å ta et eksempel: Civita arrangerte, noen få uker etter terroraksjonen, en møteserie om høyreekstremisme og forholdet til bl.a. religion, ytringsfrihet og terror (som for øvrig kan sees på vår hjemmeside). (…) I et debattprogram på NRK forleden var spørsmålet om vi etter dette, dvs. etter at Breivik av rettspsykiaterne er diagnostisert som utilregnelig, kan eller bør frikjenne høyreekstremismen? Jeg syns ikke det. Jeg syns riktig nok enkelte kommentatorer på venstresiden, noen til dels langt ute på venstresiden, blir vel belærende – på sviktende grunnlag, siden de hverken kjenner Breivik eller har psykiatrisk kompetanse – når de forteller oss at det fortsatt er en sammenheng mellom Breivik og den «normale» høyreekstremismen, uansett om Breivik skulle være sinnssyk. En slik tolkning virker politisk motivert – og unødvendig. (…) Det er nemlig unødvendig å politisere psykiatrien for å ta det politiske aspektet ved Breiviks galskap alvorlig.  (…) Var det bortkastet – nå når vi vet at Breivik muligens «bare» var gal? (civita.no 2.12.2011).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Mens fotballen diskuterer boikott, tjener Norge milliarder i Qatar.

(Anm: Mens fotballen diskuterer boikott, tjener Norge milliarder i Qatar. I fjor nesten syvdoblet oljefondet sine investeringer i Qatar. Norske politikere har vært tause om forholdet til golfstaten siden debatten om fotball-VM blusset opp. Frem til nå. (…) Milliardbutikk NRK har kartlagt norske næringslivsinteresser i Qatar. I 2019 anslo daværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen, at Yara, Hydro og Kongsberg Gruppens investeringer i Qatar hadde en totalverdi på 80 milliarder kroner.  (nrk.no 16.5.2021).)

- SV-lederen vil ha ekstern gransking av våpeneksporten til Emiratene.

(Anm: SV-lederen vil ha ekstern gransking av våpeneksporten til Emiratene. SV-leder Audun Lysbakken mener Aftenpostens avsløring av UDs håndtering av våpeneksporten til Emiratene er «pinlig for regjeringen». (aftenposten.no 6.5.2021).)

- Aftenposten mener: Søreide har et forklaringsproblem. Utenriksdepartementet bør nå vise full åpenhet om våpeneksport.

(Anm: Aftenposten mener: Søreide har et forklaringsproblem. Utenriksdepartementet bør nå vise full åpenhet om våpeneksport. Norske myndigheter har tillatt eksport av våpen til De forente arabiske emirater i en årrekke, selv om det var stor risiko for at våpnene ble solgt videre. Dette kom frem i en rapport fra Riksrevisjonen tidligere i vår. Revisjonen kom med skarp kritikk av blant annet Utenriksdepartementet. Nå har Aftenposten avslørt innholdet i et gradert dokument som var vedlagt rapporten. (aftenposten.no 4.5.2021).)

- Falskhetens paraply er slått opp over norsk våpenindustri. Når vil utenriksministeren bli holdt ansvarlig?

(Anm: Dag Hoel, forfatter av «Fred er ei det beste». Falskhetens paraply er slått opp over norsk våpenindustri. Når vil utenriksministeren bli holdt ansvarlig? «Vi lever under falskhetens paraply», sa Icans leder Beatrice Fihn i sitt nobelforedrag. Hun snakket om manglende vilje til å ta avstand fra kjernevåpen. Jeg tilføyer at falskhetens paraply også er slått opp over norsk våpenindustri. Det er utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) som holder paraplyen. Når vil hun bli holdt til ansvar? (…) Skader troverdigheten Nå har Aftenposten publisert en artikkel basert på et hemmeligstemplet vedlegg til Riksrevisjonens rapport. Utenriksministeren hevder informasjonen i vedlegget vil kunne være til skade for rikets sikkerhet, og det er derfor unntatt offentlighet. Dette bestrider Riksrevisoren og Stortinget. Aftenposten kaster lys over saken. Da ser vi at det som skades, er utenriksministerens troverdighet. (aftenposten.no 5.5.2021).)

- Knallhard kritikk av våpeneksport til Emiratene, men ingen granskning.

(Anm: Knallhard kritikk av våpeneksport til Emiratene, men ingen granskning. Opposisjonen retter ramsalt kritikk mot UD for den norske våpeneksporten til Emiratene. Men Ap og Sp vil hverken granske saken eller skjerpe reglene for norsk våpeneksport. Riksrevisjonen konkluderte i februar med at det var betydelig risiko for at norsk krigsmateriell hadde kommet på avveie i borgerkrigen i Jemen. Tirsdag kveld behandlet Stortinget rapporten fra Riksrevisjonen. – Svikten i politisk dømmekraft og svikten i kontrollen med våpeneksporten til Emiratene som er avdekket, fortjener at ordet skandale tas i bruk, sa SV-leder Audun Lysbakken. – Det er fullstendig uholdbart at salg til land som deltok i Jemen-krigen, ikke ble stanset. Riksrevisjonen har avdekket en svikt som Stortinget ikke kan la være å følge opp, sa Lysbakken. De rødgrønne partiene stilte seg fullt og helt bak den sterke kritikken fra Riksrevisjonen. Men: SVs forslag om gransking fikk bare støtte fra SV, Rødt og MDG. Andre forslag fra SV og Rødt om umiddelbar stans i all våpeneksport til land som deltar i krigen i Jemen, og innstramminger i regelverk og praksis fikk bare disse partienes stemmer. (aftenposten.no 10.5.2021).)

- Hemmeligstemplet dokument: UD tillot våpeneksport til Emiratene selv om landet brøt folkeretten. (- Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Aftenposten at hun ser «meget alvorlig» på at informasjon gradert etter sikkerhetsloven er «kommet på avveie».) (- Det kommer frem i et vedlegg til Riksrevisjonens rapport om norsk våpeneksport som UD nekter å avgradere.)

(Anm: Hemmeligstemplet dokument: UD tillot våpeneksport til Emiratene selv om landet brøt folkeretten. Utenriksdepartementet (UD) tillot omfattende norsk våpeneksport til De forente arabiske emirater. Dette skjedde til tross for at FN advarte mot at Emiratene begikk klare brudd på folkeretten i Jemen. Hva er saken? UD hadde klar mistanke om at norsk våpen og ammunisjon ble brukt i borgerkrigen i Jemen. Likevel innvilget UD eksportlisenser for salg av norsk våpen og ammunisjon dit. - Hva betyr det? Det kan være brudd på Stortingets forutsetninger for norsk våpeneksport som forbyr slik eksport til land som er i krig, eller der krig truer. - Hvorfor er dette viktig? Krigen i Jemen beskrives av FN som den verste humanitære krisen i vår tid. Tre millioner mennesker er drevet på flukt og over 112.000 er drept. - Hva er nytt? Det har vært omfattende kritikk av norsk våpeneksport til Emiratene, men det har til nå vært ukjent at UD hadde kunnskap om brudd på folkeretten og samtidig hadde klar mistanke om norske våpen på avveie. Det kommer frem i et vedlegg til Riksrevisjonens rapport om norsk våpeneksport som UD nekter å avgradere. Aftenposten har fått tilgang til det hemmelige dokumentet. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Aftenposten at hun ser «meget alvorlig» på at informasjon gradert etter sikkerhetsloven er «kommet på avveie». (aftenposten.no 2.5.2021).)

- SV og Rødt: Pinlig at Norge ikke ville dele vaksineoppskrift med verden. (- «Jeg vil advare mot å gjennomføre denne typen eksperimentell handelspolitikk når vi står i en verdensomspennende pandemi», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et skriftlig svar til Rødt-leder Bjørnar Moxnes 19. april.)

(Anm: SV og Rødt: Pinlig at Norge ikke ville dele vaksineoppskrift med verden. Regjeringen advarte mot å dele vaksineoppskriften med fattige land, og kalte det eksperimentell handelspolitikk. Pinlig, sier venstresiden etter at USA snudde. Nå går det mot at det blir gitt unntak fra patentbeskyttelsen, slik at fattige land selv kan produsere vaksiner. Det skjer etter at USA gikk inn for en slik plan. Norge leder Trips-rådet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og har vært et av landene som har stemt mot fattige lands ønske om at vaksineoppskriften skulle deles fritt. «Jeg vil advare mot å gjennomføre denne typen eksperimentell handelspolitikk når vi står i en verdensomspennende pandemi», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et skriftlig svar til Rødt-leder Bjørnar Moxnes 19. april. (aftenposten.no 6.5.2021).)

- UD varsler Stortinget om hittil ukjent kontakt mellom UD-saksbehandler og Rolls-Royce.

(Anm: UD varsler Stortinget om hittil ukjent kontakt mellom UD-saksbehandler og Rolls-Royce. En saksbehandler i Utenriksdepartementet chattet med Rolls-Royce om salget av Bergen Engines. Utenriksministeren sier hun ikke visste om dialogen. «Kontakten hadde ikke karakter av saksbehandling, men statusoppdateringer og informasjonsformidling. Kontakten på Messenger kan i sum gi et inntrykk av at UD har hatt en mer aktiv og koordinerende rolle enn det som var tilfelle.», skriver Utenriksdepartementet (UD) og Justis- og beredskapsdepartementet i et brev til Stortinget tirsdag. Ifølge dialogen på Facebooks meldingstjeneste Messenger, som Bergens Tidende/E24 har fått innsyn i, fikk den eksportkontrollansvarlige i Rolls-Royce beskjed fra en saksbehandler i Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll om at salget av Bergen Engines til russiske TMH International neppe kunne stanses med norsk lov. Meldingene ble sendt 8. januar i år. (dn.no 31.3.2021).)

- Hemmeligholdt melding fra UD til Rolls-Royce: «Norge vil ikke stoppe salget. Ha en strålende helg.»

(Anm: Hemmeligholdt melding fra UD til Rolls-Royce: «Norge vil ikke stoppe salget. Ha en strålende helg.» Knappe to måneder etter stanset regjeringen salget av Bergen Engines til russiske oligarker. Kommunikasjonen mellom Rolls-Royce og norske myndigheter om salget av Bergen Engines i tidsrommet 15. desember til 3. februar, dagen før salget ble bekjentgjort, har så langt vært hemmeligholdt. (…) I meldingen fra en avsender i UD heter det: «Kjære Andrew. Takk for oppdateringen. Jeg var i kontakt med Forsvarsdepartementet, og beskjeden er at Norge ikke vil gjøre noen tiltak mot det foreslåtte salget. Ha en strålende helg – og la oss holde kontakten. Alt godt, hilsen (sladdet navn)». Andrew Wood er direktør i avdeling for strategisk eksportkontroll i Rolls-Royce. UD har sladdet navnet på avsenderen. BT/E24 har bedt om å få vite hvem i UD som sendte meldingen til Wood, men har ikke fått svar. (e24.no 26.3.2021).)

- Her er Messenger-meldingene mellom fagdirektøren i UD og eksportdirektøren i Rolls-Royce.

(Anm: Her er Messenger-meldingene mellom fagdirektøren i UD og eksportdirektøren i Rolls-Royce. I meldingene diskuterer de blant annet hvordan Norge vil reagere på salget og hvem Rolls-Royce bør snakke med. Les dem her. (e24.no 31.3.2021).)

- Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. (- At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland.)

(Anm: Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. På eit år produserer Egersund vindkraftverk i Rogaland grøn energi nok til å forsyne 20.000 husstandar. Det tilsvarer alle husstandane i vertskommunen Eigersund, pluss eit par nabokommunar på toppen. Men i 2019 produserte vindparken også noko anna grønt. Nemleg sitt første overskot sidan oppstarten i 2017. Vindparken selte kraft for 137 millionar og hadde eit driftsoverskot på 53 millionar kroner. Men ikkje éi krone frå overskotet vil gå i skatt til Noreg, viser ein ny rapport frå Tax Justice Network - Norge (TJN). – Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland. (tv2.no 25.3.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. (– Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner.)

(Anm: Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. Økonomer og politikere støtter den skyhøye oljepengebruken under coronakrisen, men lurer på om Stortinget klarer å redusere den etter krisen. – Testen er når vi kommer tilbake til sans og samling, sier sjeføkonom. (…) Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte i sin årstale om at statens pengebruk har gått opp mye under de siste par krisene, men at den sjelden går ned like mye igjen i etterkant. På en pressekonferanse tirsdag sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at Norge har lyktes godt med å forvalte oljerikdommen, men at hele historien ikke er ferdig skrevet. – Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. (- Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.)

(Anm: Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. Høyres snart åtte år i regjering har endret den økonomiske politikken. Finansdepartementets jerngrep er svekket, klassisk rasjonalitet er erstattet med kullsviertro på økonomisk voodoo, og særinteresser på alle sider har en makt de aldri før har opplevd. Stø kurs pleide å bety en passe snusfornuftig og kjedelig styring av Norge. Et politisk slagord som skulle ta luven av utgiftskåte partier som lovet alt til alle. Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Les også: Erna Solberg før Høyres landsmøte: – Jeg mener vi alle er uvanlige (dn.no 14.5.2021).)

- Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. (- Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp. Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet.)

(Anm: Magnus Blaker. Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. Regjeringen varsler om katastrofale tall. - Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Det skriver finansminister Jan Tore Sanner i det reviderte statsbudsjettet. Han foreslår å bruke 1593 milliarder kroner i år. Det er 90 milliarder kroner mer enn planen var for et halvt år siden. (…) Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet. - Markedsverdien av oljefondet: 10.907 milliarder - Folketrygdens forpliktelser til alderspensjon: 9.201 milliarder. I tillegg har staten forpliktelser gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Her har ikke regjeringen presentert oppdaterte tall, men forpliktelsene har tidligere ligget på like over 900 milliarder korner. Totalt betyr det at statens pensjonsforpliktelser er omtrent like store som oljefondet. (…) - Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien. Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge anslås nå å tilsvare 64,6 pst. i 2021, som er nesten 5 prosentenheter høyere enn i 2019. Utgiftsnivået er nå svært høyt både i historisk sammenheng og sammenlignet med andre land, skriver regjeringen. (nettavisen.no 11.5.2021).)

- Innlegg: Mens vi venter på koronakommisjonen. Den første koronaevalueringen er avsluttet og skal overrekkes norske myndigheter 14. april. (- Men er det klokt å evaluere håndteringen av en pandemi som fremdeles i aller høyeste grad pågår?)

(Anm: Øyunn Syrstad Høydal, evalueringsforsker, postdoktor på Handelshøyskolen ved Oslomet. Innlegg: Mens vi venter på koronakommisjonen. Den første koronaevalueringen er avsluttet og skal overrekkes norske myndigheter 14. april. Men er det klokt å evaluere håndteringen av en pandemi som fremdeles i aller høyeste grad pågår? Koronakommisjonen, som er ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland, har fått i oppdrag å evaluere den norske beredskapen i forkant av pandemien og håndteringen av selve pandemien. Selv om krisen fremdeles pågår, kan det være riktig å vurdere den norske beredskapen og den første håndteringen av pandemien mens dette fremdeles er relativt friskt i minnet og før denne håndteringen overskygges av nye erfaringer og etterpåklokskap. (dn.no 31.3.2021).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse.

(Anm: 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse. – Mestringsfølelsen i å få det til, er det beste. Det er mange på min alder og yngre, som sier at det ikke er nødvendig, sier Hauge. Hun er blant de eldre som mestrer digitale verktøy godt. Men det er fortsatt mange som ikke holder følge. En ny undersøkelse viser at 3 prosent av befolkningen ikke er digitale, og 11 prosent har svake ferdigheter. Det betyr at rundt 600.000 nordmenn sliter med å være digitale i dag. Mange er eldre, og manglende motivasjon er den viktigste årsaken. (aftenposten.no 19.3.2021).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

- Dette kunne Erna spart oss for.

(Anm: Dette kunne Erna spart oss for. Det er ikke lett å forstå hva Erna Solberg ville med sin tale til folket søndag ettermiddag. Hun hadde ikke noe nytt å melde. Bare de vanlige formaningene og hyllesten til folkets tålmodighet. (…) I talen ble den kraftige økningen i smitten og nye innstramninger beskrevet som den siste hindringen før livet vender tilbake til det normale. Som dette: «Vi må holde ut litt til» og «Det er en bakketopp til». (dagbladet.no 7.3.2021).)

- Flere reagerer etter Solbergs tale: – Noen som skjønte poenget?) (- Statsministeren talte til nasjonen om «den siste motbakke».)

(Anm: Flere reagerer etter Solbergs tale: – Noen som skjønte poenget? Statsministeren talte til nasjonen om «den siste motbakke». (…) Reaksjoner. Bare minutter etter talen kom det flere reaksjoner på innholdet: – Noen som skjønner hva poenget med denne ‘talen til folket’ var? Ingen nyheter, bare repetisjoner. Det er jo ikke sånn at vi savner politikere som snakker, skriver tidligere sjefredaktør i E24, Gard Michalsen, på Twitter. (…) Hun avslutter talen med å si at den norske befolkningen har tillit til hverandre, og står sammen: – La oss ta med oss det beste fra denne tiden. La oss takke hverandre for innsatsen så langt. (nettavisen.no 7.3.2021).)

- Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. (- Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør?)

(Anm: Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. Det kan være direkte farlig å gå til spinndoktoren. Molde-gate blir ikke den siste i sitt slag. Vi vet ikke når den neste spinndoktor-skandalen kommer, men vi vet at den kan komme når som helst. Den forrige begynte sånn: «Jeg er lite imponert over hva Oslo har fått til», sa Molde-ordfører Torgeir Dahl. Like lite imponert var statsminister Erna Solberg over hva hennes egen statssekretær Peder Egseth hadde fått til. Dette aldeles unødvendige koronabråket mellom Oslo og Molde var ikke bare en dårlig sak for Høyre og regjeringen, men et nytt eksempel på feilslått politisk spinn. Kanskje synes det foreløpig ikke så tydelig i TV-ruten og i sosiale medier, men den store stortingsvalgkampen 2021 er forlengst i gang. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? (- Maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet.) (- Definisjonen på hva som er politisk spill er også gjenstand for forhandling, for ikke å si politisk spill, men her er et forsøk: «Å påvirke politikken med skjulte virkemidler».)

(Anm: Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? Her er et forsøk på å forklare spillereglene. Vi elsker historiene om politisk spill, men vi hater det i virkeligheten. «Borgen», «House of Cards» og «West Wing» er tv-serieklassikere som alle sammen velter seg i politiske intriger. Min favoritt er humorserien «Veep», som utnytter det komiske potensialet til fulle – med maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet. (…) Sannheten er at politisk spill foregår hele tida. Reglene er høyst uklare, og skiftende. Det er andre regler som gjelder under en pandemi, slik statssekretær ved Statsministerens kontor, Peder Egseth, fikk merke denne uka. Doble strategier, når hovedstrategien er å lose landet trygt gjennom en nasjonal krise, er det lite rom for. På samme måte var det andre regler som gjaldt etter 22. juli. Krisetider kaller på samhold og enighet – selv om det ikke nødvendigvis er av det gode. Arbeiderparti-politikere ble internt oppfordret til å legge bånd på ønskene om å ta et oppgjør med politiske ideer de mente var i slekt med terroristens. Definisjonen på hva som er politisk spill er også gjenstand for forhandling, for ikke å si politisk spill, men her er et forsøk: «Å påvirke politikken med skjulte virkemidler». (dagbladet.no 5.3.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dugnadslederens svikt. Solbergs fadese er noe mer enn en flau feil.

(Anm: Dugnadslederens svikt. Solbergs fadese er noe mer enn en flau feil. Derfor møtes hun med forbannelse og frustrasjon. (…) Det er helt uforståelig at hun av alle har brutt disse reglene. Hvordan kunne hun? «Detaljfreaken» med elefanthukommelse? (nrk.no 19.3.2021).)

- Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær  (- I et intervju senere søndag fikk Dahl direkte spørsmål fra NTB om hvorvidt han hadde kommunisert med noen i regjeringsapparatet om utspillet i VG før han kom med det.) (- Det benektet han.) (– Nei, det har jeg ikke gjort, sa Dahl til NTB.)

(Anm: Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær. (…) I et notat beskriver ordføreren i detalj hvilken kontakt han hadde med Egseth før og etter at han ble intervjuet av VG om smittesituasjonen i Oslo. Egseth er statssekretær ved Statsministerens kontor og betraktes som en av de viktigste «spinndoktorene» til statsminister Erna Solberg (H). Den første kontakten skjedde lørdag noen timer før intervjuet med VG. Det var da Dahl som kontaktet Egseth. – Samtalen varte i 4 minutter, og jeg ba om hjelp til å komme i kontakt med noen fra riksmediene, skriver Dahl. (aftenposten.no 2.3.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- MOLDE-MELDINGENE: – Svært uheldig om SMK kan opptre som et tohodet troll. (– Må ses som forvaltningen Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener dette er et spørsmål om rolleforståelse: Opptrer Egseth i denne sammenheng som partifelle og personlig rådgiver eller i egenskap av å være statssekretær.)

(Anm: MOLDE-MELDINGENE: – Svært uheldig om SMK kan opptre som et tohodet troll. Flere jurister stusser på regjeringens begrunnelse for å ikke offentliggjøre SMS-utvekslingene mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) og regjeringsapparatet. TV 2 har bedt om innsyn i kontakten mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl og Statsministers kontor, og mellom Dahl og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med det mye omtalte utspillet i VG på søndag. Der kritiserte ordføreren Oslos koronahåndtering. Men det ønsker ikke regjeringen å gi. Statsminister Erna Solberg svarte onsdag slik på spørsmålet om hvorfor SMK ikke vil gi ut SMS-ene: – Vår holdning er at politikerpost, som er post mellom medlemmer i partiet som ikke dreier om saker til behandling i forvaltningen, er en del av en vanlig prosess i et parti som ikke offentliggjøres, sier Solberg til TV 2. Det samme sies i den skriftlige begrunnelsen TV 2 har mottatt i dag: SMSene er sendt og mottatt av Egseth i rent partipolitisk sammenheng, mao i «annan eigenskap enn som tilsett i organet», (...) og er derfor ikke omfattet av innsynsretten. – Må ses som forvaltningen Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener dette er et spørsmål om rolleforståelse: Opptrer Egseth i denne sammenheng som partifelle og personlig rådgiver eller i egenskap av å være statssekretær. (tv2.no 5.3.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Når journalistene føler seg krenket.

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Når journalistene føler seg krenket. I stedet for å gi plass til argumentene, gikk pressen i samstemt svart. Da jeg begynte som journalist i Lofotposten på 90-tallet, skjønte jeg at jeg måtte redefinere språket mitt. Terskelen for stort alvor, med begreper som «sjokkerende», «rystende» og «skandale», måtte senkes betraktelig om jeg i det hele tatt skulle få noe gjort. Det tok tid å vende seg til det. Noen ganger var jeg litt flau. Saken om Molde-ordføreren, statssekretæren og pressens mobilisering fikk meg til å tenke på oppstartstiden min. Og at for utenforstående må mediedynamikken fortone seg rar og uutgrunnelig. (…) Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold, og en ordfører som lyver, skal selvfølgelig konfronteres. Men som Astrid Meland i VG påpekte onsdag, driver faktisk politikere med politisk spill. Det var en helt nødvendig påminnelse. (aftenposten.no 6.3.2021).)

- De var nok ikke så uenige på det blå bakrommet.

(Anm: De var nok ikke så uenige på det blå bakrommet. Erna Solberg kjefter på sine egne. De prøvde bare å gjøre jobben sin. IKKE HELT KOMFORTABEL: Erna Solberg beklaget tirsdag at hennes egne folk hadde sådd splid mellom by og land. (vg.no 6.3.2021).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060.

(Anm: Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060. Økte offentlige utgifter og lavere inntekter kan øke budsjettunderskuddet til 150 milliarder kroner fra 2030 til 2060. Det tilsvarer en betydelig økning i inntektsskatten. PERSPEKTIVMELDINGEN: Regjeringen presenterer fredag sine strategier for å møte utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060. (aftenposten.no 12.2.2021).)

- Tidenes største tap for Equinor i 2020. (- Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem.)

(Anm: Tidenes største tap for Equinor i 2020. Siden 2001 har Equinor gått med tap på bunnlinjen i tre enkeltår, 2015, 2016 og 2020. Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem. (e24.no 10.2.2021).)

- Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020. (- Den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig.)

(Anm: Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge falt 2,5 prosent fra 2019 til 2020, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. 4. kvartal endte med en vekst på 1,9 prosent og aktiviteten steg 1 prosent i desember. (…) − Det foreløpige nasjonalregnskapet viser at nedgangen i 2020 ble noe mindre enn mange fryktet da vi sto i den strengeste nedstengingen i mars og april i fjor. Likevel er dette den sterkeste nedgangen vi har målt i fastlandsøkonomien siden tallserien begynte i 1970, og det er antagelig den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten. (ssb.no 12.2.2021).)

- DN mener: Tanken på at Norge ikke skulle ha flere på uføretrygd enn Sverige, er så absurd at Finansdepartementet ikke har regnet på det. (- Men dersom forskjellen reduseres til det halve, ville politikerne hatt 44 milliarder kroner ekstra om ti år, går det frem av meldingen.)

(Anm: DN mener: Tanken på at Norge ikke skulle ha flere på uføretrygd enn Sverige, er så absurd at Finansdepartementet ikke har regnet på det. Hvis flere hadde vært i jobb, ville statens fremtidige budsjettknipe vært adskillige mindre. (…) Det finnes imidlertid en tredje vei: Å få litt flere til jobbe i stedet for å livnære seg av trygd. Mens det er lite som tyder på at Norge har en spesielt mye skrøpeligere befolkning enn Sverige, har vi for eksempel langt flere uføre. Tanken på at det skulle være mulig å komme ned på svensk nivå er så absurd at Finansdepartementet ikke har tatt seg bryet med å regne på det, men dersom forskjellen reduseres til det halve, ville politikerne hatt 44 milliarder kroner ekstra om ti år, går det frem av meldingen. (dn.no 12.2.2021).)

- Tidenes største tap for Equinor i 2020. (- Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem.)

(Anm: Tidenes største tap for Equinor i 2020. Siden 2001 har Equinor gått med tap på bunnlinjen i tre enkeltår, 2015, 2016 og 2020. Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem. (e24.no 10.2.2021).)

- Perspektivmeldingen 2021. Ernas advarsel: - Oppvasken kommer nå.

(Anm: Perspektivmeldingen 2021. Ernas advarsel: - Oppvasken kommer nå. Ifølge statsminister Erna Solberg har nye oljefunn og høy oljepris utsatt oppvasken, men nå er det slutt. - Nå kommer den. LA FRAM NY STRATEGI: Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner la fram sin strategi for Norges langsiktige utfordringer. Bildet som tegnes opp er dystert, med økte utgifter og reduserte inntekter. På pressekonferansen i dag ble det et tema at dette har en snakket om lenge, men nå er vi her. - Ja, dette var spørsmål vi diskuterte da jeg var leder i Unge Høyre for 30 år siden. Vi kalte oss selv for oppvaskgenerasjonen. Men dette er ikke lenger et framtidsscenario, dette er utfordringer som vi står i nå, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). (…) Har ikke levert Ap-leder Jonas Gahr Støre mener imidlertid at regjeringen ikke har levert på å de største utfordringene. - Den store utfordringen for Norge på 20-tallet er å få flere i jobb. Den store oppgaven blir å sikre et seriøst arbeidsliv med hele og faste stillinger som gjør at unge nordmenn velger de viktige fagene Norge trenger. Det er den store oppgaven nåværende regjering ikke har levert på, sier Ap-lederen til Dagbladet. - Flere i arbeid og mer rettferdig fordeling er nøkkelen for å finansiere velferdsstaten på sikt, sier han. (dn.no 12.2.2021).)

- Perspektivmeldingen: Dystre spådommer for Norge. Perspektivmeldingen presenterer i dag regjeringens strategi for de langsiktige utfordringene for Norge. Flere eldre, mindre inntekter, og mørke skyer er stikkord.

(Anm: Perspektivmeldingen: Dystre spådommer for Norge. Perspektivmeldingen presenterer i dag regjeringens strategi for de langsiktige utfordringene for Norge. Flere eldre, mindre inntekter, og mørke skyer er stikkord. Hvert fjerde år legger regjeringen fram Perspektivmeldingen, som er utarbeidet av Finansdepartementet. Perspektivmeldingen beskriver regjeringens strategier for å møte utfordringene Norge står overfor fram mot 2030 og 2060. Og det er store utfordringer i horisonten for AS Norge: - Oljenæringa anslås å være halvert i 2050 og pensjonsutgiftene øker med flere milliarder hvert år, åpner statsminister Erna Solberg (H). - Hvis vi ikke gjør noe, vil vi mangle fem nye milliarder hvert år som går, legger hun til. (borsen.no 12.2.2021).)

- En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. (- To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn.) (- Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent.)

(Anm: En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut. Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling. (…) To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling. Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent. – Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes. Les også: Norsk næringsliv advarer mot slappe norske klimakrav (nrk.no 18.2.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol.

(Anm: Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol. Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport. – Ikke vår skyld, sier utbyggere. Det er utbyggerne selv som skal undersøke om naturen kan ta skade av planene deres. Til det hyrer de inn private konsulentfirma, som lager en konsekvensutredning. Utredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men NRK har tidligere fortalt at flere fagfolk mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. Nå avslører en ny rapport lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen: - 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10 - 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften - Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​– Vi kan ikke legge hele skylden for dette på utbyggere og konsulenter. Myndighetene har en stor del av ansvaret, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i konsulentselskapet Multiconsult. (nrk.no 15.3.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra?) (dn.no 13.2.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum.

(Anm: Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum. For seks år siden fikk Ap flertall i Stortinget som skulle hindre ombygging av store leiligheter til mange små. Men lite har skjedd ifølge Ap, og tirsdag fremmer de saken på nytt for Stortinget. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. (- Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. (…) I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les også: Bystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven.

(Anm: Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven. Det hjelper ikke at Venstre i sitt prinsipprogram går inn for at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven». Det hjelper heller ikke at programkomiteen i Venstre har lagt fram et programutkast der det samme punktet er med, begrunnet med at «for oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv». Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei. Dermed er slaget tapt for pådriverne i funksjonshemmedes organisasjoner i denne runden. (handikapnytt.no 25.2.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.) (- Gunstige ordninger.) (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Vi får en uheldig situasjon.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no).

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. (- Mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk».)

(Anm: Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. Boligprisveksten i Oslo kan tvinge unge til å flytte utenbys, mener ekspert. Det er uaktuelt, forteller unge - som er avhengig av hjelp for å sikre seg bolig i landets hovedstad. (…) Hanna Andersen vil nå urettferdigheten hun mener mange opplever til livs – og mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk». (…) – Klasseskillene i samfunnet er så tydelige. Særlig er studenter sårbare, det er ikke rom for boligsparing. Man skal jo leve også, forteller hun. (e24.no 11.4.2021).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Derfor skaper utleiemarkedet regjeringskrise i Sverige. (- I Norge har vi et fullstendig markedsbasert utleiemarked.) (– Svenskene har mye av folkesjelen sin i leiemarkedet. Det er mye vanligere å leie bolig enn det er i Norge, og mange gir dagens regulering æren for at folk kan leie gjennom hele livet, sier Christian Dreyer til E24.)

(Anm: Derfor skaper utleiemarkedet regjeringskrise i Sverige. Stefan Löfven åpner for å gjøre det svenske boligmarkedet mer likt det norske. Men det truer med å felle hele hans regjering. Stefan Löfvens regjering står i fare, etter at et utvalg foreslo å fjerne regulerte utleiepriser for nybygde leiligheter. I dag er leieprisene i Sverige i stor grad regulerte, noe som betyr at staten fastsetter leienivået. I Norge har vi et fullstendig markedsbasert utleiemarked. – Her i Norge virker nok dette voldsomt, men svenskene har mye av folkesjelen sin i leiemarkedet. Det er mye vanligere å leie bolig enn det er i Norge, og mange gir dagens regulering æren for at folk kan leie gjennom hele livet, sier Christian Dreyer til E24. Han har jobbet i meglerbransjen siden 90-tallet og er i dag kommunikasjonsdirektør i Heimstaden, som har over 30.000 leieboliger i Sverige. LES OGSÅ Flertall for å felle regjeringen i Sverige (e24.no 17.6.2021).)

- NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING

(Anm: NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING - MARKEDET ØKER MED ÉN MILLIARD. Investeringene i innholdsmarkedsføring øker kraftig. Men hva kommer norske annonsører og reklamekjøpere til å gjøre mer av i 2021? (kampanje.no 17.2.2021).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- DØDSDØMTE VARSLERE REAGERER PÅ NORSK BREV: – SKAL IKKE VÆRE MULIG.

(Anm: DØDSDØMTE VARSLERE REAGERER PÅ NORSK BREV: – SKAL IKKE VÆRE MULIG. To menn rømte Kongo med konfidensielle bankdokumenter om forretningsmannen Dan Gertler. Da den israelske milliardæren slo tilbake, benyttet han et brev med den norske riksløven. Navy Malela og Gradi Koko lekket dokumenter fra den kongolesiske banken de jobbet i. Nå er de dømt til døden i hjemlandet. (dn.no 16.4.2021).)

- Flere partier reagerer på hemmelig brev fra toppdiplomat. Toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertlers innsats for Norge i Kongo-saken.

(Anm: Flere partier reagerer på hemmelig brev fra toppdiplomat. Toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertlers innsats for Norge i Kongo-saken. Nå må utenriksministeren svare om departementets kontakt med israeleren. Fredag skrev DN om et hemmelig brev, der toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede israelske milliardæren Dan Gertler for hans rolle i Kongo-saken. Ifølge brevet var Gertler sentralt i å få dødsdømte Joshua French hjem i live. Dokumentet er skrevet av Wennesland privat, men i toppen står det norske riksvåpenet ved siden av «Norges Utenriksdepartement». Dokumentet er også blitt benyttet av Gertler til å slå tilbake mot anklager om korrupsjon. (dn.no 14.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Israels president ba omstridt milliardær hjelpe Norge i Kongo-saken – ble takket av Erna Solberg. Israels president Shimon Peres spurte personlig om den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler kunne bistå Norge i Kongo-saken.

(Anm: Israels president ba omstridt milliardær hjelpe Norge i Kongo-saken – ble takket av Erna Solberg. Israels president Shimon Peres spurte personlig om den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler kunne bistå Norge i Kongo-saken. Statsminister Erna Solberg takket Peres for hjelpen. 19. februar 2014 ble Joshua French dømt til livstid i fengsel i Kongo. Fire år tidligere fikk han og Tjostolv Moland dødsdommer, nå var Moland død og French dømt igjen. Denne gangen for drap på kameraten. Norske myndigheter hadde jobbet med saken i flere år, uten å lykkes med å få nordmennene hjem. Men så hadde det dukket opp et nytt spor. (dn.no 28.2.2021).)

- HEMMELIG BREV: NORSK TOPPDIPLOMAT HYLLET KORRUPSJONSANKLAGET MILLIARDÆR. UD-toppen Tor Wennesland skrev i 2019 en rosende attest om diamanthandleren Dan Gertlers bidrag for å få dødsdømte Joshua French hjem til Norge.

(Anm: HEMMELIG BREV: NORSK TOPPDIPLOMAT HYLLET KORRUPSJONSANKLAGET MILLIARDÆR. UD-toppen Tor Wennesland skrev i 2019 en rosende attest om diamanthandleren Dan Gertlers bidrag for å få dødsdømte Joshua French hjem til Norge. Gertler har brukt brevet mot korrupsjonsanklager. «Til den det måtte gjelde», står det på toppen av dokumentet. Oppe i det ene hjørnet rager den norske riksløven, ved siden av står «Norges Utenriksdepartement». Det skulle det ikke ha gjort, ifølge departementet. Datoen er torsdag 12. desember 2019. Ambassadør Tor Wennesland, en av Norges fremste diplomater, signerer på bunnen av brevet. Han er landets spesialrepresentant for fredsprosessen i Midtøsten. Siden har han rykket opp til å bli FNs mann i regionen. Men dette gjelder en helt annen sak, nemlig hva som skjedde i kulissene da norske myndigheter hentet hjem en dødsdømt mann fra Kongo og rollen til en korrupsjonsanklaget israelsk milliardær. (dn.no 12.2.2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen med hard kritikk av tilskudd til Terje Rød-Larsens tankesmie.

(Anm: Riksrevisjonen med hard kritikk av tilskudd til Terje Rød-Larsens tankesmie. Utenriksdepartementet kontrollerte ikke hvordan International Peace Institute (IPI) brukte pengene, og brøt reglene for saksbehandling, mener Riksrevisjonen. De mener også at departementet ikke tok habilitetsspørsmålet på alvor. Granskingen av IPI ble iverksatt etter at Dagens Næringsliv i fjor avslørte båndene mellom tidligere leder Terje Rød-Larsen og finansmann og overgriper Jeffrey Epstein. Avisen avslørte også hvordan Terje Rød-Larsens venn, den fremtredende FN-diplomaten Geir O. Pedersen, var sjefen som avgjorde støtten til IPI i flere år. (aftenposten.no 3.6.2021).)

- UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten.  (- FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke.) (- Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte.) (- Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne.) (- Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI.)

(Anm: UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten. Norge har siden 2005 gitt 116 millioner kroner til International Peace Institute. Nå undersøker Riksrevisjonen «habilitetsspørsmål» tilknyttet pengeoverføringene. Torsdag 29. oktober gikk Terje Rød-Larsen av som president for tankesmien International Peace Institute (IPI). Bakgrunnen var koblinger mellom tankesmien, Rød-Larsen personlig og den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Rød-Larsen startet som president i 2005, og siden har Norge vært en viktig støttespiller for tankesmien. Totalt har Norge gitt IPI like over 130 millioner kroner gjennom årene. Av disse har 116 millioner kommet etter at Rød-Larsen tiltrådte. (…) Les også: Riksrevisjonen åpner undersøkelse av Terje Rød-Larsens tankesmie Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI. Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte. - Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne. Nå viser et brev at Riksrevisjonen undersøker habiliteten til departementet som har gitt IPI langt over 100 millioner kroner fra norske skattebetalere. (dn.no 7.11.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (- Ap og LO reagerer kraftig.) (- LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig. – Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen.)

(Anm: Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Fem år skal gjennomgås for å sjekke lovbrudd. LO og Ap er sterkt kritisk. Økokrim har laget en utredning om det juridiske grunnlaget politiet har hatt i a-krimsamarbeidet, hvor politi, NAV og andre samarbeider for å avsløre kriminalitet på arbeidsplasser. I utredningen går Økokrim langt i å konkludere med at politiet ikke har hjemmel til å delta ute på arbeidsplassene, slik de har gjort. (…) Ap og LO reagerer kraftig Aps Arild Grande er kritisk. – Akrimsentrene er regjeringens halmstrå når vi utfordrer dem på den mangelfulle satsingen mot arbeidslivskriminalitet. Når regjeringen ikke en gang har sørget for å rydde unna tvil om politiets hjemler sier det alt om den manglende handlekraften, sier han. LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig. – Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen. (vg.no 7.2.2021).)

- Nye tall: 6-timers dag vil koste 210 000 for en familie. – Sekstimersdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet. (- Å innføre sekstimersdag i en slik situasjon, går ikke. Vi har ikke råd, sier Sanner.)

(Anm: Nye tall: 6-timers dag vil koste 210 000 for en familie. – Sekstimersdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet. Det er den brutale konklusjonen til finansminister Jan Tore Sanner (H): Fredag legger han frem en omfattende analyse av fremtidsutsiktene i Norge, den såkalte perspektivmeldingen. 210 000–220 000 kroner pr. familie Ett av temaene som belyses er innføring av sekstimers-dag, som sterke krefter i blant annet LO kjemper for. – Hovedbildet er at vi har noen store utfordringer foran oss. Det blir færre i yrkesaktiv alder pr. pensjonist, oljeinntektene går ned og utgiftene opp. Samtidig skal vi håndtere klimakrisen, sier han. Han sier vi som samfunn kan klare det. – Men for å bevare velferden i Norge frem mot 2030 og 2060, som meldingen belyser, må vi for å løse de nevnte utfordringene, få flere i jobb og vi må stå lenger i jobb. Å innføre sekstimersdag i en slik situasjon, går ikke. Vi har ikke råd, sier Sanner. LES OGSÅ Nye tall: En ungdom som faller utenfor koster 15,9 millioner kroner (vg.no 8.2.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene.

(Anm: Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene. Norske politikere er blitt en lønnsadel høyt hevet over folk flest, mener Rødt. Partiet forventer at et nytt utvalg vil gå inn for kraftig lønnskutt. Onsdag overleverer Godtgjørelsesutvalget, ledet av Ådne Cappelen, sine anbefalinger om politikerlønn til presidentskapet på Stortinget. – Vi forventer at utvalget går inn for kutt i de altfor store politikerlønningene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Rødt har hvert år lagt fram forslag i Stortinget om å kutte i stortingsrepresentantenes lønn. I fjor foreslo partiet å kutte lønnen med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under koronapandemien. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker. (- Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn.)

(Anm: Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn. I dag kom oversikten som viser hva folk hadde i lønn i korona-året 2020. Lurer du på hva du vil jobbe med og kanskje på hva slags lønn du kan forvente å få i forskjellige yrker? Eller kanskje du vil vite hva snittlønna er i jobben du allerede har? Svaret på disse spørsmålene kom i dag. I dag la Statistisk sentralbyrå fram de ferske tallene på hva gjennomsnittslønna var i de aller fleste yrker i 2020, før skatt. Lønna økte med 2,2 prosent, regnet i månedslønn fra november 2019 til november 2020. Den gjennomsnittlige månedslønna for alle ansatte steg fra 47.720 kroner i november 2019 til 48.750 kroner i samme måned i 2020, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå. (frifagbevegelse.no 8.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020.

(Anm: Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020 (ssb.no 8.2.2021).)

- Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? (- Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene.)

(Anm: Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? | Einar Haakaas Journalist og forfatter av boken Svartmaling – kriminelle bygger Norge. De siste 10 -15 årene har kriminelle nettverk jobbet seg inn i norsk byggebransje. Vi snakker om flere hundre selskaper opprettet med et eneste formål, å svindle med moms og skatt. Hvor lenge vil norske myndigheter sitte stille og se på at dette skjer, spør EInar Haakaas. Mens kriminelle nettverk befester sin stilling i norsk arbeidsliv, ser vi en stadig mer passiv regjering i kampen mot arbeidskriminalitet.  Arbeidslivskriminalitet er et betydelig samfunnsproblem. Vi snakker om anslagsvis milliarder i tapt skatt og moms hvert år. Vi snakker om vold og trusler på arbeidsplassene. Forhåpningene var derfor store da den blåblå regjeringen 13. januar 2015 la frem en tiltaksplan kalt «Strategi mot arbeidslivskriminalitet», som senere er fornyet. Punkt 1 i strategien var at Statsministerens kontor (SMK) skulle samordne alle tiltak mot denne kriminaliteten. Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene. (aftenposten.no 8.11.2017).)

– De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter.

(Anm: Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter. De kollektive klappeseansene for sykepleiere og andre har gitt magre resultater i form av bedre lønn til de lavest lønnede i samfunnet, skriver Knut Olav Åmås. Folk i de minst betalte og minst prestisjefylte yrkene sliter enda mer enn før. Det er noen – ja, mange – som ofrer langt mer enn andre i den nasjonale, obligatoriske «dugnaden». De fleste av dem som taper mest i arbeidslivet, er nettopp dem som har minst fra før. Jeg skrev en lørdagskommentar her i avisen 29. februar i fjor, med overskriften «Vi trenger flere i kjeledress, færre i dress». Jeg skrev om at nordmenn liker å tenke at alle jobber er like mye verdt. Men yrkesfagutdanninger blir nedvurdert og praktiske jobber sett ned på. (aftenposten.no 5.1.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.  FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. Nå har vi imidlertid mer kunnskap om den økonomiske krisen og om betydningen av de økonomiske tiltakene enn vi hadde da pandemien først traff oss. Denne kunnskapen tilsier at flere av tiltakene burde avvikles eller endres. (…) En viktig innsikt ligger i det vi nå vet om hvordan det faktisk gikk med bedriftene i 2020. Det var klart færre konkurser i fjor enn i et vanlig år og de utvidede lånemulighetene til bedrifter ble i liten grad benyttet. Kapitaleiere ser med andre ord ut til å ha klart seg meget godt igjennom krisen. Dette reflekteres på børsen der aksjeprisene når nye høyder. (vg.no 31.1.2021).)

- Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. (- Men han vil ikke tvinge dem. )

(Anm: Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ber eiere som har mottatt krisehjelp, om å vise moderasjon. Men han vil ikke tvinge dem. (dagsavisen.no 3.2.2021).)

- Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet.

(Anm: Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet. – Reglene passer bedre for Høyres Hus enn for folk flest, sier Seher Aydar i Rødt. Kontor- og konferansegården Høyres Hus, som huser både Høyres hovedorganisasjon og Oslo Høyre, har fått 1,498,932 kroner i koronastøtte, viser oversikten på skatteetaten.no. Støtten har kommet i tre utbetalinger: - 572,712,- i april 2020 - 518,370 i mai 2020 - 407,850 i juni 2020. AS Høyres Hus eies 95,3 prosent av Oslo Høyre og 4,7 prosent av Høyres hovedorganisasjon, og driver både en restaurant og konferanse- og festlokaler. (nettavisen.no 15.7.2021).)

- DN mener: Våre hjerter blør ikke for Petter Stordalen. (- Det bør heller ikke hjelpepakken gjøre.) (- Saken handler om: Chioce-gründer Petter Stordalen bør ikke håve inn hundrevis av millioner i koronastøtte, mener DN.)

(Anm: DN mener: Våre hjerter blør ikke for Petter Stordalen. Det bør heller ikke hjelpepakken gjøre. Petter Stordalen er blitt milliardær ved å ta høy risiko og drive stort og billig. Når verden butter bør han ikke skyve regningen over på fellesskapet. Saken handler om: Chioce-gründer Petter Stordalen bør ikke håve inn hundrevis av millioner i koronastøtte, mener DN. (…) I slutten av juni ble det klart at bedriftene kan søke kontantstøtte for omsetningsfall også for september og oktober. Utvidelsen kom riktignok med et forbehold om at tilbudet kan trekkes tilbake dersom koronasituasjonen skulle tilsi det. (dn.no 4.8.2021).)

- Louis Vuitton Norge fikk nær 900.000 kroner i koronastøtte – eierne vil ta ut 40 millioner i utbytte.  (- Året ble bedre enn fryktet.)

(Anm: Louis Vuitton Norge fikk nær 900.000 kroner i koronastøtte – eierne vil ta ut 40 millioner i utbytte. Louis Vuitton Norge fikk 893.091 kroner i koronastøtte for 2020. Året ble bedre enn fryktet, og selskapet vil sende 40 millioner kroner til de franske eierne. (dagsavisen.no 18.7.2021).)

- Halvparten som fikk krisestøtte, gjorde det bedre i 2020 enn i 2019: – Har ingen positiv effekt for samfunnet. (- Det vil si at det også uten penger fra staten ville gjort det bedre i 2020 enn i 2019.)

Anm: Halvparten som fikk krisestøtte, gjorde det bedre i 2020 enn i 2019: – Har ingen positiv effekt for samfunnet. Blant bedriftene som hittil har levert regnskap, gjorde halvparten av dem som fikk kontantstøtte det bedre i kriseåret 2020, enn i 2019. Målet med ordningen er å berge levedyktige bedrifter. Da Norge stengte ned i mars 2020, ble store deler av norsk næringsliv stengt på dagen. Kraftige omsetningsfall og usikkerhet fulgte. Krisen ble imidlertid langt mildere enn fryktet. Mange bedrifter som fikk koronastøtte og som har levert regnskap endte opp med å levere langt bedre tall enn før krisen rammet. Leverte regnskap viser at: - 4939 av selskapene som fikk kontantstøtte økte årsresultatet fra 2019 til 2020. - 4241 fikk større økning i årsresultat enn hva de fikk i støtte. Det vil si at det også uten penger fra staten ville gjort det bedre i 2020 enn i 2019. (e24.no 27.6.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Jonas Gahr Støre om Norwegian-bonusene: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. (– Et nedrig signal, sier han. Det gamle Norwegian-styrets bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og eks-finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner.)

(Anm: Jonas Gahr Støre om Norwegian-bonusene: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. Arbeiderpartilederen tar nå et kraftig oppgjør med millionutbetalingene til Norwegian-ledelsen. – Et nedrig signal, sier han. Det gamle Norwegian-styrets bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og eks-finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner. Nå melder Ap-leder Jonas Gahr Støre seg på. Han er kritisk til regjeringens behandling: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. Vi har ved hver korsvei vært tydelige overfor regjeringen at et viktig premiss er at disse hjelpepakkene ikke kan brukes på bonuser og til å øke lønningene til ledende ansatte. Regjeringen har stemt imot dette i Stortinget ved flere anledninger, sier han. Les også: Næringsministeren sjekker om hemmelige Norwegian-bonuser ble delt ut før bonusforbudet ble opphevet (dn.no 25.6.2021).)

- Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten.

(Anm: Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten. I løpet av pandemien har regjeringen gitt etter for et «ekstremt sterkt lobbypress», mener SV. Sammen med Ap og Rødt ber partiet nå næringsminister Iselin Nybø (V) om å åpne opp om hvordan kompensasjonsordningen ble snekret sammen. – Den åpenheten forventer jeg at de viser, sier Aps Hadia Tajik. – Før jul ba vi om at stortings kontrollkomité gransker hvordan karanteneunntaket og den påfølgende importsmitten skjedde. Regjeringen overkjørte faglige råd og lyttet til lobbyistene i stedet. Det er åpenbart viktig å også få kartlagt om dette også skjedde med kompensasjonsordningen, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Aftenposten har tidligere skrevet at regjeringen lot NHO og Norsk Industri definere karanteneregler for arbeidsinnreisende som var i konflikt med helsefaglige råd. Koronakommisjonen konkluderte i april med at regjeringen «ga etter for press for interesseorganisasjoner» i den saken. LES OGSÅ 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus (e24.no 26.6.2021).)

- Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. (-Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien.)

(Anm: Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien. En kommisjon bør granske statens pengebruk under pandemien, mener professor Magne Mogstad. Han peker på krisepengene som gikk til bedrifter med overskudd og bonusene til Norwegian-toppene. – I realiteten er slik politikk overføringer fra fellesskapet til kapitaleiere, sier Magne Mogstad, som er professor ved Chicago University. Han viser til sakene E24 og Aftenposten har hatt de siste ukene. De viser at: - Halvparten av bedriftene som fikk kontantstøtte i fjor økte årsresultatet fra 2019 til 2020. - Norwegian-ledelsen fikk rundt 30 millioner kroner i ukjente bonuser. Det skjer etter at staten gikk inn med milliarder i lån for å berge flyselskapet. (e24.no 3.7.2021).)

- 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus. Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus.

(Anm: 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus. Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus. – De som skal føle seg snurt når de leser gjennom disse tallene, er alle utenom de rike, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea. Da Norge stengte ned ba næringslivet om kompensasjon for tapene pandemien påførte dem. Så langt har staten betalt over 11 milliarder kroner til selskaper som oppgir å ha hatt et stort omsetningsfall under krisen. Formålet med kompensasjonsordningen er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen». Kriseåret ble bedre enn fryktet for mange selskaper, viser E24s undersøkelser basert på leverte årsregnskap for 2020 og innsynsordningene for kontantstøtte. (e24.no 26.6.2021).)

- DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. (- Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte.)

(Anm: Leder. DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. Koronastøtten kan få langsiktige negative konsekvenser – for kapitalister. Næringsminister Iselin Nybø (V) forvalter regelverket for kontantstøtte til bedrifter. Til forskjell fra tidligere økonomiske kriser, er det lite som tyder på at koronakrisen vil skape langvarige økonomiske sår. Når smitteverntiltakene forsvinner, spretter økonomien tilbake. Folk har spart opp mye penger, og nå bruker de dem. En gjennomgåelse av årsregnskap foretatt av E24 viser at mange næringsdrivende har kommet greit ut av det første kriseåret. Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte. De ville med andre ord overlevd fjoråret også uten hjelpen fra skattebetalerne. Nå er det riktignok et mindretall som har levert regnskap per dags dato, og utvalget er neppe tilfeldig, slik at disse tallene kan endre seg. (dn.no 21.6.2021).)

- Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. (- Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.) (- VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.)

(Anm: Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei. VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten. – Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO. Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus. LES OGSÅ Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Støtte uten forbehold. (- Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser.) (- Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene.) (- Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012.)

(Anm: Støtte uten forbehold. Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser. Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene. Norges lommer er dype, og alle skulle med da koronakrisa rammet kongeriket i mars 2020. Også næringslivet. Kanskje særlig næringslivet. Nå stiger vaksinegraden og livet nærmer seg en normal igjen. Når balansen er gjenvunnet, ser noen av de økonomiske krisepakkene som ble vedtatt for å redde små og store virksomheter ut som vanvittig sløsing med fellesskapets midler. Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

- Økokrim-sjef Pål LønsethForventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona.

(Anm: Økokrim-sjef Pål LønsethForventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona. Noe av det første han gjorde som ny Økokrim-sjef, var å kaste om på hele organisasjonen. Nå venter Pål Lønseth på et renn av saker innen konkurskriminalitet. Økokriminelle følger konjunkturene, må vite. (dagensperspektiv.no 18.5.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mann dømt for grov hvitvasking av rundt tre millioner kroner. Deler av utbyttet kommer fra bedragerier av kompensasjonsordningen, opplyser Økokrim. (- I perioden mars-juni 2020 begikk mannen grov hvitvasking av til sammen 2.985.000 kroner, mener Økokrim. Deler av disse pengene skal ha kommet fra lønnskompensasjonsordningen, ifølge politiadvokat Anders Orerød.)

(Anm: Mann dømt for grov hvitvasking av rundt tre millioner kroner. Deler av utbyttet kommer fra bedragerier av kompensasjonsordningen, opplyser Økokrim. En mann i slutten av 30-årene er dømt til ett og et halvt års fengsel for grov hvitvasking av Vestfold tingrett. I perioden mars-juni 2020 begikk mannen grov hvitvasking av til sammen 2.985.000 kroner, mener Økokrim. Deler av disse pengene skal ha kommet fra lønnskompensasjonsordningen, ifølge politiadvokat Anders Orerød. – Saken bekrefter en hypotese som Økokrim har hatt, nemlig at utbytte fra enkelte Covid-19-bedragerier hvitvaskes i etablerte og organiserte hvitvaskingsmiljøer, sier Orerød. I saken inngår anmeldelser fra både Nav og Enheten for finansiell etterretning (EFE) hos Økokrim. (e24.no 15.6.2021).)

- Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede.

(Anm: Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede. Når det blir mer lønnsomt å få støtte fra staten enn å drive butikken uten støtte, er noe galt. (dn.no 16.5.2021).)

- Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop.

(Anm: Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop. PR-nestor Hans Geelmuyden er urolig for det norske samfunnet og politikernes ville pengegalopp. Millioner av nordmenn er nå avhengig av penger fra det offentlige. - Alle står med labben i dørsprekken og skal inn i statskassen og forsyne seg – fy skam, sier Geelmuyden i Nettavisen-podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- KRISEPAKKE TIL IDRETT OG ORGANISASJONER: Milliarder utdelt i koronastøtte - frykter svindlere utnytter ordning. (- To organisasjoner er politianmeldt, og flere sjekkes nå av tilsynet som erkjenner at svindel kan være vanskelig å avdekke.)

(Anm: KRISEPAKKE TIL IDRETT OG ORGANISASJONER: Milliarder utdelt i koronastøtte - frykter svindlere utnytter ordning. Lotteritilsynet har delt ut over to milliarder kroner i koronastøtte. To organisasjoner er politianmeldt, og flere sjekkes nå av tilsynet som erkjenner at svindel kan være vanskelig å avdekke. I fjor fikk frivillige organisasjoner og idrettslag utbetalt drøyt 2,1 milliarder kroner i koronastøtte. Lotteritilsynet utbetalte midler til drøyt 9300 organisasjoner for perioden 5. mars til 31. desember 2020. Når et høyt antall utbetalinger skal skje raskt, reduserer dette mulighetene for grundig kontroll erkjenner tilsynet. (tv2.no 16.5.2021).)

- Stordalen og Sunde må betale tilbake millioner i koronastøtte. (- Den første støtteordningen for næringslivet som omfattet månedene mars-august i fjor, var i stor grad tillitsbasert.)

(Anm: Stordalen og Sunde må betale tilbake millioner i koronastøtte. Selskapene til hotellkonge Petter Stordalen og fergereder Olav Nils Sunde må hver betale tilbake ca. 15 millioner kroner i koronastøtte. Årsaken er at de hadde beregnet for høye faste kostnader i sine søknader om støtte. Den første støtteordningen for næringslivet som omfattet månedene mars-august i fjor, var i stor grad tillitsbasert. Bedriftene skulle selv oppgi både hvor mye omsetningen deres falt og selv beregne hvor mye av deres kostnader som forble like store tross fallet i aktivitet. Noen bedrifter feiltolket da reglene som ble laget, mens andre rett og slett smurte for tykt på i sine søknader. Resultatet er uansett at tusenvis av utbetalinger av støtte har blitt endret i etterkant, etter at enten revisorer eller Skatteetaten har gått gjennom veldig mange søknader. (e24.no 21.5.2021).)

- Kjempeoverskudd i koronåret 2020 - fikk mest norsk krisestøtte av alle: – Det må lyse noen varsellamper.

(Anm: Kjempeoverskudd i koronåret 2020 - fikk mest norsk krisestøtte av alle: – Det må lyse noen varsellamper. Ingen i kulturlivet har fått så mye korona-krisestøtte som det danske mediekjempen Egmont, tross gigantoverskudd og skyhøye sjefslønninger. Nylig skrev Nettavisen Økonomi at de to toppsjefene Steffen Kragh og Hans J. Carstensen i TV 2-eier Egmont tjente 55 millioner kroner til sammen i 2020 - noe som fikk Ap-politiker Trond Giske til å advare mot danske tilstander i Norge. (nettavisen.no 29.3.2021).)

- Color Line fikk en kvart milliard i krisehjelp. Toppsjefen beholdt millionbonus. (- Color Line-sjefen fikk utbetalt 1,9 millioner kroner i bonus i 2020.) (- Ledelsen i PGS delte 3,2 millioner kroner.)

(Anm: Color Line fikk en kvart milliard i krisehjelp. Toppsjefen beholdt millionbonus. Color Line-sjefen fikk utbetalt 1,9 millioner kroner i bonus i 2020. Ledelsen i PGS delte 3,2 millioner kroner. Samtidig har selskapene fått en kvart milliard hver i krisestøtte. Da koronapandemien rammet Norge i fjor vår, kom det raskt støtteordninger som skulle berge levedyktige bedrifter. Støtten skulle gjøre at selskapene hadde penger på bok til å betale for seg. (…) To av selskapene som fikk mest var PGS og Color Line. PGS hjelper til med å finne olje under havbunnen. Color Line driver bilferger fra Norge til utlandet. Begge selskapene betalte ut bonuser som vanlig i fjor. - PGS fikk 284,2 millioner kroner i kompensasjon. - Color Line-selskapene fikk 239,6 millioner kroner i kompensasjon. Ingen av de andre selskapene som fikk mest i støtte har kommet med rapporter for 2020. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Rapperen Lars Vaular fikk 1,2 mill. kroner i koronastøtte i fjor – tok ut nesten samme sum i lønn.

(Anm: Rapperen Lars Vaular fikk 1,2 mill. kroner i koronastøtte i fjor – tok ut nesten samme sum i lønn. Til tross for et koronapreget 2020 endte rapperen Lars Vaulars heleide aksjeselskap i pluss i fjor. (…) Nå er fasiten for koronaåret for hans heleide Nesheim & Vaular as klart, og til tross for en total mangel på konserter og andre arrangementer, økte Bergensrapperens selskap omsetningen med nesten en million kroner, til rett over fire millioner kroner, mot drøyt tre millioner kroner året før. (dn.no 17.4.2021).)

- SV frykter flere gangstere i utelivet: − Vi har advart om dette. (- Det er vel bare SV som kan foreslå noe så vanvittig, sier Høyres Peter Frølich til VG.)

(Anm: SV frykter flere gangstere i utelivet: − Vi har advart om dette. SV frykter flere gangstere i utelivsbransjen og vil endre statens coronastøtte til bransjen. Høyre mener SVs løsning «hører hjemme i eventyrland». (…) SV vil derfor ha: - En lønnsstøtteordning hvor utgifter til lønn inngår i kompensasjonsordningen. - En omsetningsbasert støtteordning, som dekker tapt omsetning. - Øke bevilgningene til «ventilordningen» der kommunene med statlige midler fordeler pengene til hardt rammede bedrifter. (…) – Eventyrland SVs forslag får allerede totalslakt fra Høyre. – SVs forslag hører hjemme i eventyrland. Hvis man skal kompensere omsetningssvikt for næringslivet må alle likebehandles, ikke bare de enkeltnæringene som SV peker på. Da snakker vi fort om flere titalls milliarder kroner. Det er vel bare SV som kan foreslå noe så vanvittig, sier Høyres Peter Frølich til VG. (vg.no 4.4.2021).)

- Advokatregningen ingen har bedt om.

(Anm: Advokatregningen ingen har bedt om. Flere av Norges største og rikeste advokatfirmaer har brukt permitteringsordninger som er laget for bedrifter og ansatte som sliter i pandemien. Selv har advokatene hatt rikelig med oppdrag og tar nå ut solide utbytter. De store norske advokatfirmaene er skarpslipte pengemaskiner. Flere av dem har driftsmarginer over 30 prosent i året. Partnerne i firmaene henter ut lønninger og utbytte som i mange tilfeller ligger helt oppe i konsernsjefeliten. Man skulle tro de hadde litt å gå på i trange tider. (dn.no 18.2.2021).)

- DN mener: Det skulle bare mangle at ikke rike advokat- og konsulentselskaper betaler tilbake koronastøtten de fikk i 2020.

(Anm: DN mener: Det skulle bare mangle at ikke rike advokat- og konsulentselskaper betaler tilbake koronastøtten de fikk i 2020. Når nasjonen er i krise tar det seg veldig dårlig ut at noen av de mest lukrative bransjene profitterer på støtteordninger. Saken handler om: DN mener det er riktig av overskudd-selskaper å betale tilbake statlig koronastøtte. DN har i flere artikler dokumentert hvordan store advokat- og konsulentselskaper mottok krisestøtte fra staten, samtidig som de i koronaåret 2020 gikk med rekordstort overskudd. Nå har flere av dem bestemt seg for å betale tilbake. Det er en riktig beslutning. Ikke for å ivareta selskapenes omdømme, men fordi pengene kunne og skulle vært brukt på noen som trengte dem. (dn.no 11.3.2021).)

- Nordic Choice har fått 327 millioner i støtte fra staten for tapene i 2020: Håper på overskudd i 2022.

(Anm: Nordic Choice har fått 327 millioner i støtte fra staten for tapene i 2020: Håper på overskudd i 2022. Petter Stordalens hotellkonsern Nordic Choice legger bak seg milliardunderskudd og et enormt omsetningsfall i 2020. Det har overlevd på statens og DNBs nåde, men ser lysere på fremtiden. – I forrige runde var det en kamp for å redusere tapene. Da gjør man alt man kan gjøre selv, søker støtte fra myndighetene og forhandler med gårdeierne for å få utsettelse og nedsettelse av leie. Det var også tøffe tak med permitteringer, oppsigelser og andre endringer i arbeidsstyrken. Det sier Torgeir Silseth, konsernsjef i Nordic Choice, til E24. (e24.no 7.6.2021).)

- Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte: UTBYTTEFEST I KRISETID.

(Anm: Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte: UTBYTTEFEST I KRISETID. Eierne av festivalen Palmesus ba staten om 35 millioner kroner i krisestøtte. To uker før hadde de tatt ut 2,4 millioner i utbytte. Festivalsommeren 2020 ble et sorgens kapittel. Palmesus i Kristiansand hadde superstjerner som Asap Rocky og David Guetta på plakaten og skulle lansere Skandinavias største utendørs nattklubb, men avlyste festen i april. I 20 dager hadde festivalen delvis permittert alle ansatte. 31. august vedtok festivalen likevel å ta ut et utbytte på 2,4 millioner kroner basert på 2019-resultatet, med visshet om at staten ville stille opp med krisehjelp. Aksjeloven krever at selskaper bare kan «dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet». (klassekampen.no 3.3.2021).)

- Kunstnerorganisasjonen Creo etterlyser utbyttebegrensninger for arrangører som mottar koronastøtte: SMELLER TIL MED UTBYTTER. (- I fjor betalte de fem selskapene ut store utbytter – samtidig som de mottok til sammen 48,7 millioner kroner i krisestøtte fra staten.)

(Anm: Kunstnerorganisasjonen Creo etterlyser utbyttebegrensninger for arrangører som mottar koronastøtte: SMELLER TIL MED UTBYTTER. Fem arrangører delte ut til sammen 21 millioner kroner i utbytte i fjor – og fikk mer enn det dobbelte i krisestøtte fra staten. «Vår Beatles-hyllest» i Oslo, «Tropical night show» på Kiel-ferja og en konsert med Åge Aleksandersen i Halden. Dette er noen av arrangementene som fem kulturarrangører fikk statlig kompensasjon for etter å ha måttet avlyse på grunn av pandemien. I fjor betalte de fem selskapene ut store utbytter – samtidig som de mottok til sammen 48,7 millioner kroner i krisestøtte fra staten. Det viser en oversikt utarbeidet av Klassekampen.(klassekampen.no 5.3.2021).)

- Krisepakkene? God, gammeldags høyrepolitikk. Hvem som sitter ved roret i en krise, har betydning for hvordan den håndteres. (- Under bankkrisen på 1990-tallet måtte kapitaleierne tåle steken.) (- Nå kan de fylle kassen med gaver fra staten.)

(Anm: Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Innlegg: Krisepakkene? God, gammeldags høyrepolitikk. Hvem som sitter ved roret i en krise, har betydning for hvordan den håndteres. Under bankkrisen på 1990-tallet måtte kapitaleierne tåle steken. Nå kan de fylle kassen med gaver fra staten. Det startet med at tre økonomiprofessorer fra Handelshøyskolen BI i en artikkel i DN 12. desember påpekte at begrunnelsen for kontantstøtten til næringslivet ikke hang helt på greip. Nå begynner sannheten om regjeringens krisehåndtering å demre for folk flest. Staten har ganske enkelt gitt store gaver til kapitaleierne uten å stille vilkår. (dn.no 1.3.2021).)

– Moxnes: – Solbergs første krisepakke var en drittpakke til arbeidsfolk.

(Anm: Moxnes: – Solbergs første krisepakke var en drittpakke til arbeidsfolk. Rødt-leder Bjørnar Moxnes kom med en bredside mot statsminister Erna Solberg (H) i sin tale på partiets digitale landsmøte på Gardermoen. – Jeg lurer på om noen husker Erna Solbergs første krisepakke? Det var egentlig ikke en krisepakke. Det var en drittpakke for arbeidsfolk og en gavepakke for bedriftseierne. Men ifølge Rødt-lederen «levde ikke» den første krisepakke lenge, fordi den møtte «kraftfull motstand» fra Rødt. (aftenposten.no 5.3.2021).)

- Krisemilliardene. (- Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de?)

(Anm: Krisemilliardene. Staten har delt ut 8 milliarder kroner til koronarammede bedrifter. Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de? (klassekampen.no 25.2.2021).)

- DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner. Eiere av utleieboliger nyter godt av koronastøtte og boligprisvekst. Det er ikke rart kun en liten andel har hatt behov for den statlige lånegarantien.

(Anm: DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner. Eiere av utleieboliger nyter godt av koronastøtte og boligprisvekst. Det er ikke rart kun en liten andel har hatt behov for den statlige lånegarantien. Bjørvika Apartments har over «200 eksklusive leiligheter i hovedstaden» til leie. Selskapet som blant annet leier ut leiligheter til turister, fikk 14,3 millioner kroner fra regjeringens kontantstøtteordning i perioden mars til desember i fjor. Selskapet oppgir i sin resultatrapport at «Regjeringens krisepakke har bidratt sterkt til at konsernet har levert et tilnærmet break-even resultat YTD 2020». (…) Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på at utleieselskaper får koronastøtte. Han sier til DN at utleieselskapene som har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider. (dn.no 24.2.2021).)

- Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake. Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten.  (- Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake.)

(Anm: Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake. Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten. Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake. Av vel 34.000 bedrifter som fikk utbetalt støtte under den første ordningen med kontantstøtte i fjor, er bare 2 prosent blitt kontrollert i etterkant. Det tilsvarer litt over 600 kontroller pr. midten av februar. Men av disse har over halvparten, 346 bedrifter, fått beskjed om at hele eller deler av støtten de hadde mottatt, må returneres. Det viser tall som Skatteetaten har fremskaffet til Aftenposten/E24. Det var Skatteetaten som administrerte den første ordningen med kontantstøtte i fjor. Brønnøysundregistrene tar hånd om den andre pågående ordningen. (e24.no 24.2.2021).)

- Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai: HER HAVNER KRISE-MILLIARDENE. PENGER: De 25 største konsernene har fått to milliarder kroner.

(Anm: Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai: HER HAVNER KRISE-MILLIARDENE. PENGER: De 25 største konsernene har fått to milliarder kroner. Det viser Klassekampens gjennomgang av krisestøtta til næringslivet. Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet. (klassekampen.no 16.2.2021).)

- 25 under 25»: Vi bader ikke i penger lenger. Det er skuffende at unges fremtid blir satt på spill, fordi majoriteten av dagens politikere ikke prioriterer oss.

(Anm: HASSAN NAWAZ (22), Leder i Oslo Unge Høyre. «25 under 25»: Vi bader ikke i penger lenger. Det er skuffende at unges fremtid blir satt på spill, fordi majoriteten av dagens politikere ikke prioriterer oss. Fredag 12. februar la regjeringen frem Perspektivmeldingen for 2021. Den inneholder dårlig nytt for den fremtidige generasjonen: Samtidig som inntektene til staten vil øke mindre enn tidligere, vil utgiftene fortsette å øke. Vi bader ikke i penger lenger. (vg.no 16.2.2021).)

- Reagerer på advokatfirmaenes utbytter etter å ha permittert ansatte under korona: – Dette er usmakelig bruk av ordninger. (- I nesten alle firmaene tok partnerskapet ut nær hele overskuddet fra 2019 i utbytte.)

(Anm: Reagerer på advokatfirmaenes utbytter etter å ha permittert ansatte under korona: – Dette er usmakelig bruk av ordninger. Arbeiderpartiet og SV reagerer på de største advokatfirmaenes utbyttepraksis etter å ha permittert ansatte under korona. Nå må arbeidsministeren svare Stortinget. – Dette er usmakelig bruk av gode ordninger som skal redde arbeidsplasser i krisetid. Dette understreker behovet for at det i hele krisepolitikken også stilles mye strengere krav til bedriftene, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen. En gjennomgåelse DN har gjort viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned, og lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. Samtidig viser tall fra de største advokatfirmaene at koronaåret endte med rekordomsetning for flere av dem. (…) I flere av firmaene skjedde det etter nedstengningen, og før permitteringene. Noen få aktører har tilbudt sluttpakker til advokater og kontoransatte i fjor, men sier det ikke har sammenheng med korona. (dn.no 20.2.2021).)

- Hjort og Bahr permitterte flest ansatte blant de største advokatfirmaene under korona – nå tilbakebetaler de.

(Anm: Hjort og Bahr permitterte flest ansatte blant de største advokatfirmaene under korona – nå tilbakebetaler de. Advokatfirmaet Hjort permitterte 29 ansatte tre dager etter at partnerskapet tok ut fullt utbytte. Nå betaler de tilbake til både det offentlige og ansatte som ble permittert. (…) Da Norge stengte ned i mars i fjor, var flere av landets største advokatfirmaer tidlig ute med å permittere ansatte. En gjennomgåelse DN har gjort, viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte tidlig i korona, og lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. (dn.no 11.4.2021).)

– Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene.

(Anm: – Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene. Kritikken hardner nå til mot regjeringen og stortingspolitikerne som gir milliardbeløp til norske selskaper. – Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene, sier Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han mener det er på høy tid at politikerne setter en stopper for «den betingelsesløse» koronastøtten til de store selskapene under pandemien. – Jeg pleier å si at regjeringen er skeptisk til borgerlønn til vanlige folk, men har få skrupler med å innføre den til de rikeste kapitaleierne. Spøk til side: Det jeg selv har sagt helt fra starten, er at mer av støtten til næringslivet burde vært gitt som lån – som kanskje kunne ettergis, men først når en ser at midlene er brukt fornuftig. (…) Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte». (…) Så langt er det utbetalt nærmere åtte milliarder kroner gjennom ordningene. Blant mottakerne som har fått mest i støtte, er Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic og seismikkselskapet PGS. Alle har mottatt mer enn 200 millioner kroner i koronastøtte. De siste dagene har flere medier satt søkelyset på selskapene som har mottatt støtte og hvordan de har brukt pengene. Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte». Professor Moene var tidlig ute og kritiserte regjeringens koronatiltak rettet mot næringslivet. I slutten av mars i fjor uttalte han følgende til Dagsavisen: «Det første enhver regjering tenker på, er hva som er problemet til deres beste venner» og «det er alltid lettest å tyne den lille mann.» Moene mener de store selskapene heller burde fått lån enn kontantstøtte fra staten. (dagsavisen.no 4.2.2021).)

- Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er. (- «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad.) (- Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte. Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag».)

(Anm: Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er. Eksperter reagerer på at blant andre PGS har fått ekstra koronastøtte. «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad. Tirsdag kunne Aftenposten/E24 fortelle om en såkalt «vekstfaktor» i kompensasjonsordningen for næringslivet. Den har gjort at enkelte selskaper har fått millioner av kroner ekstra i støtte. Det til tross for at mange av dem økte omsetningen i pandemimånedene de fikk støtte for. Flere av selskapene gikk dessuten med underskudd i flere år før virusutbruddet. Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte. Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag». (e24.no 5.2.2021).)

- Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten. (– De kan ikke komme og be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor.) (- Kritisk til ordningen.) (- Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på utformingen av kompensasjonsstøtten. – Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider.)

(Anm: Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten. Bjørvika Apartments er blant flere utleieselskaper som får koronastøtte fra staten. Selskapets egne eiendommer er verdt rundt 115 millioner kroner. – De kan ikke komme og be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) mener at ved å tilpasse kompensasjonsordningen, vil man risikere å innføre uheldige incentiver. (…) Kritisk til ordningen Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på utformingen av kompensasjonsstøtten. – Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider. (dn.no 23.2.2021).)

- DN mener: Ok, så regjeringen skal åpne stengte kjøpesentre sånn at Thon slipper å sette ned husleien?

(Anm: DN mener: Ok, så regjeringen skal åpne stengte kjøpesentre sånn at Thon slipper å sette ned husleien? Olav Thons bønn om hjelp lyder noe hul. Iet brev til statsminister Erna Solberg advarer Olav Thon, norsk næringslivs grand old man, om at koronakuren er i ferd med å bli verre enn selve sykdommen. Han kritiserer blant annet regjeringen for stenging av kjøpesentre som det børsnoterte Olav Thons Eiendomsselskap ved årsskiftet hadde 78 av i sin portefølje. (dn.no 1.3.2021).)

- BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. (- I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte.)

(Anm: BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. Bergens Tidende fikk nesten fire millioner i koronastøtte. Nå betaler avisen hele summen tilbake. I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte. Koronastøtten fra Medietilsynet var en kompensasjonordning for omsetningsfall knyttet til annonser. Men nå har BT vedtatt å betale tilbake hele summen. (m24.no 8.2.2021).)

- Advokatene har aldri gjort det bedre og planlegger store utbytter, men 11 av 20 firmaer lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen.

(Anm: Advokatene har aldri gjort det bedre og planlegger store utbytter, men 11 av 20 firmaer lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned grunnet korona. – Umusikalsk, mener Swedbank, som ikke vil kjøpe advokattjenester av firmaer som var raskt ute med å permittere. Advokatfirmaet Hjort var blant dem som ble hardest rammet da korona stengte domstolene i mars i fjor. Administrerende partner Anne Marie Due sier eierne tok ut utbytte i fjor, tross permitteringer, fordi det er slik partnere blir betalt hvert eneste år. Partnerlønningene ble kuttet i en periode. (…) De 20 største advokatfirmaene Inntektene for de fleste aktørene økte i fjor, tross korona. Millioner kroner (tabell) (dn.no 18.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen, (…) Arbeidspartiets boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen frykter utleiere kan utnytte systemet ved å la være å sette ned leien, og er åpen for å se om ordningen bør endres. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har. Vi har laget en automatisert ordning som skal favne hele næringslivet. Det gjelder også dem som har et omsetningstap over 30 prosent som driver innen eiendomsutleie, sier hun til NRK. (nrk.no 18.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte.) (– Det fremstår jo som om stortingsflertallet er naive fjols som altså gir milliarder i støtte uten noen som helst krav tilbake, sier han.) (- Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen. – Det er tydelig at her må vi gjøre mer. Det er helt klart at vi nå må vurdere å utestenge boligsektoren fra hele ordningen, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til NRK. Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte. For i fjor vår åpnet et flertall på Stortinget for å dekke rentene og andre utgifter for utleiere som slet med å leie ut. Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite. (nrk.no 18.2.2021).)

- Petter Stordalen har fått over 50.000 kroner per ansatt.

(Anm: Petter Stordalen har fått over 50.000 kroner per ansatt. Det er sju ganger mer enn resten av støttemottakerne: FÅR SJU GANGER MER PER ANSATT. KRISERAMMET: Hotellkonge Petter Stordalens imperium vakler. Han har fått mye penger fra staten for å redde konsernet sitt. Klassekampens gjennomgang viser at Stordalen har fått over 50.000 kroner per arbeidsplass i konsernet. MER: De største støttemottakerne får mye mer krisestøtte for hver arbeidsplass enn det de mindre bedriftene får. Petter Stordalen er hardt rammet av pandemien. Han har kjempet med ryggen mot veggen i nesten et helt år – samtidig som han har fått mye hjelp fra den norske staten. (klassekampen.no 23.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Hva Stordalens salg av luksushotellet Skt. Petri forteller om kontantstøtten til næringslivet. (- Det er derfor lite trolig at støtten skaper noe særlig flere arbeidsplasser under krisen.) (- Kanskje vil den skape flere arbeidsplasser etter krisen?) (- Dersom det hadde raknet for Stordalens hotellkjede, ville de som nå er permittert miste jobben.) (- Men som økonomen Annette Alstadsæter påpekte i et innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner denne uken, ville hotellene fortsatt stått der.)

(Anm: Hva Stordalens salg av luksushotellet Skt. Petri forteller om kontantstøtten til næringslivet. Petter Stordalen ser seg om etter nye muligheter med skattebetalernes penger.  Det kan knapt tenkes en virksomhet med dårligere odds for å overleve koronakrisen enn Petter Stordalens hotell- og reiselivsbusiness. Den lever, som han sier selv i et intervju med DN, av akkurat det folk nå ikke kan gjøre: Å reise, møtes eller gå ut for å spise på restaurant. I tillegg er Stordalen en risikovillig fyr med stor appetitt på gjeld. Snart ett år inn i pandemien står han utrolig nok fortsatt på benene. (…) Ifølge politikerne handler det om arbeidsplasser. Men mange av dem som jobber for Stordalen, er nå permittert. Noen er også sagt opp. Det er derfor lite trolig at støtten skaper noe særlig flere arbeidsplasser under krisen. Kanskje vil den skape flere arbeidsplasser etter krisen? Dersom det hadde raknet for Stordalens hotellkjede, ville de som nå er permittert miste jobben. Men som økonomen Annette Alstadsæter påpekte i et innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner denne uken, ville hotellene fortsatt stått der. Ifølge Stordalen foregår det nå en posisjonering i reiselivsmarkedet for å være forberedt på tiden etter pandemiens slutt. Det er ikke bare han som ser etter nye muligheter, det gjør også mange andre. (dn.no 27.1.2021).)

- Atea leverer rekordresultat for 2020. Samtidig som selskapet kunne vise til rekordresultater i andre- og tredje kvartal, var 450 ansatte permittert. (- Da Atea la frem resultatene for fjerde kvartal tirsdag, ble det klart at selskapet foreslår å ta ut utbytte på fem kroner per aksje. Det tilsvarer 550 millioner kroner.)

(Anm: Atea leverer rekordresultat for 2020. Samtidig som selskapet kunne vise til rekordresultater i andre- og tredje kvartal, var 450 ansatte permittert. Om det var riktig at staten tok regningen for permitteringene, vil ikke Atea-sjef Steinar Sønsteby svare på. – I første kvartal ble vi truffet hardt av pandemien, men vi har lært av dette. It-bransjen er kanskje en av bransjene som har klart seg best, og når man ser tilbake på det, er det ikke så overraskende. Men det var vanskelig å se i mars i en tid da vi var nervøse og usikre, sier konsernsjef Steinar Sønsteby i Atea. (dn.no 9.2.2021).)

- Raser mot oppsigelser: - Pandemiopportunisme. Scandic har mottatt 335 millioner i coronastøtte fra staten, men skal likevel kvitte seg flere hundre årsverk.

(Anm: Raser mot oppsigelser: - Pandemiopportunisme. Scandic har mottatt 335 millioner i coronastøtte fra staten, men skal likevel kvitte seg flere hundre årsverk. - Det burde være et krystallklart krav om at hvis man sier opp permitterte, så faller man utenfor støtteordninga. Det er en form for pandemiopportunisme, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til Børsen. Det er hotellkjeden Scandic han retter det harde skytset mot. Til sammen har de mottatt 335 millioner kroner i coronastøtte fra staten i perioden fra mars og ut året i fjor. (borsen.no 11.2.2021).)

- Industri Energi raser mot bedriftseiere som tar utbytte til tross for korona-støtte: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt. (- Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, kjempet for oljepakken for å sikre arbeidsfolk. Ikke for store utbytter til eierne.)

(Anm: Industri Energi raser mot bedriftseiere som tar utbytte til tross for korona-støtte: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, kjempet for oljepakken for å sikre arbeidsfolk. Ikke for store utbytter til eierne. Først skrev Dagens Næringsliv om Lundin, som øker utbyttet med hele 80 prosent til cirka 4,4 milliarder kroner. Tirsdag kunne Klassekampen melde at Dyreparken i Kristiansand tok ut 10 millioner i utbytte fra parken for å redde andre selskaper i konsernet. Dette til tross for en statsstøtte i forbindelse med Koronapandemien på 11,8 millioner kroner. Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, jobbet selv beinhardt for at den såkalte oljepakka kom på plass. Det gjorde han for å sikre arbeidsplassene. (frifagbevegelse.no 4.2.2021).)

- I skyggen av dugnaden. (- En dugnad skal være en felles innsats til alles beste.) (- Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt.) (-  Snarere tvert imot.) (- Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse.) (- Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare.) (- Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng.)

(Anm: Einar Øverenget, professor filosofi, Høgskolen i Innlandet. I skyggen av dugnaden. En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden. Den såkalte nasjonale dugnaden myndighetene har invitert til, bryter med selve kjernen i hva en dugnad handler om, skriver Einar Øverenget. Det har gått ni måneder siden regjeringen lanserte kampen mot smitten som en nasjonal dugnad. Det var ikke et tilfeldig ordvalg. (…) Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng. (…) En ting er at det ikke er frivilligheten som har vært det bærende elementet i denne planen. Bruk av påbud og forbud langt inn i privatsfæren har vært en ny erfaring for nordmenn. En annen, og kanskje viktigere, er at det man har invitert til bryter med noe av selve kjernen i hva en dugnad handler om: bidra i fellesskap, absolutt, men også bidra noenlunde likt. (…) Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt. Snarere tvert imot. Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse. Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare. (nrk.no 24.12.2020).)

-  Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten. (- Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen.)

(Anm: Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten. Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen. Resten deles av 2800 bedrifter. OMSETNINGSFALL: Hotell- og reiselivsbransjen har blitt hardt rammet av koronakrisen, og er bransjen som har fått mest i koronastøtte. Blant dem som har fått mest støtte, er hotellkjeden Scandic. (nrk.no 3.2.2021).)

- Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere: FIKK 260 MILL. AV STATEN.

(Anm: Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere: FIKK 260 MILL. AV STATEN. KRISESTØTTE-BARON: Olav Nils Sunde eier Color Line og er en av Norges rikeste. SKEIVT: En av Norges rikeste redere betaler nesten ikke skatt, men får enorme summer i krisestøtte fra staten. Støtteordningen får hard kritikk. Olav Nils Sunde er en av Norges rikeste menn, men han betaler omtrent ikke skatt. Samtidig har Sunde det siste året mottatt enorme summer i støtte fra norske myndigheter. Klassekampen har undersøkt hvor mye støtte Sundes selskaper mottar fra staten som kompensasjon under koronapandemien. Summen er astronomisk: Sundes selskaper har til sammen fått 260 millioner kroner i statlig krisestøtte. Det gjør rederen til en av de aller største støttemottakerne i landet. (klassekampen.no 3.2.2021).)

- Velferdsstaten Norge er en illusjon. Da jeg var ung, ble jeg fortalt at vi i Norge har et system som tar vare på alle. Her tror vi på fellesskap, likeverd og likestilling. Vi har et sikkerhetsnett om ting skulle gå galt. At Norge er verdens beste velferdsstat. Hvis det er én ting året 2020 har vist meg, så er det at «sannheten» jeg vokste opp med, ikke er sann.

(Anm: Eva Rosemarijn Burgerhoudt teaterregissør Oslo. Velferdsstaten Norge er en illusjon. Da jeg var ung, ble jeg fortalt at vi i Norge har et system som tar vare på alle. Her tror vi på fellesskap, likeverd og likestilling. Vi har et sikkerhetsnett om ting skulle gå galt. At Norge er verdens beste velferdsstat. Hvis det er én ting året 2020 har vist meg, så er det at «sannheten» jeg vokste opp med, ikke er sann. Da jeg falt utenfor Nå skal det sies at jeg har vært «uheldig» i min situasjon. I begynnelsen av 2020 hadde jeg nettopp flyttet tilbake til Norge etter å ha fullført en mastergrad i utlandet, og var klar for å starte min karriere her. Jeg har en utdanning innenfor kunstfeltet, så starten på min karriere ville vært utfordrende selv uten en pandemi. Det var jeg forberedt på, og hadde spart opp midler alle årene som student. Etter fire måneder med jobbsøking fikk jeg jobb som bartender i en hyggelig bar i Oslo. Den ble nødt til å stenge i november. Alt dette resulterer i en situasjon der jeg er uten jobb, med avlyste teaterforestillinger og ingen rettigheter til økonomisk støtte fordi jeg ikke har tjent nok de siste 12 månedene til å få dagpenger. Er ikke velferdssystemet nettopp til for å ta vare på dem som er i en vanskelig situasjon? De «uheldige», om du vil. For jeg er nok ikke den eneste som faller utenfor. Hva med studentene, frilanserne som tilfeldigvis har hatt et dårlig foregående år, og de som allerede var arbeids­ledige før dette viruset inntraff? Pandemi er unntakssituasjon Slapp av, Nav mener at jeg har kompetanse nok til finne arbeid. Jeg vet godt at jeg har kompetanse, jeg trenger ikke et brev fra Nav for å forstå det. Men det å finne arbeid er ingen dans på roser. Spesielt ikke i en by hvor mange tusen andre som meg, nettopp ble permittert. Den siste jobben jeg søkte på, fikk jeg avslag på 12 timer etter fristen gikk ut. Det var 1400 søkere. I normale tider er ideen bak systemet at man først skal få noe ut av kassen når man har betalt nok inn i kassen. Men en pandemi er en unntakssituasjon. Ja, det har vært innført forskjellige unntaksregler her og der i et forsøk på å hjelpe flere. Likevel faller flere fortsatt utenfor. Det er vondt å leve av ingenting. Du ser sparepengene blir spist opp. Man prøver desperat å spare inn på utgiftene. Hver dag stiller en bekymret stemme i hodet spørsmål du ikke kan svare på. Hvordan skal det gå med fremtiden din? En historie om desillusjon Man føler seg verdiløs. Andre får penger for å sitte hjemme. Ikke du. Du er ikke av verdi for samfunnet vårt. Jeg er blitt desillusjonert. Det er blitt tydelig for meg at systemet vi er så stolte av, ikke tar seg av de svake. De som var dårlig stilt fra før, stiller enda dårligere nå. Vi går inn i et valgår, og jeg håper at dette er et tema som vi tar med oss videre i de neste månedene. For når dette en gang er over, så håper jeg at vi lærer av det som har skjedd i 2020. At vi tar tak i de problemene som nå har sett dagens lys. Har vi lyst til å være et Norge der vi faktisk tar oss av alle, eller et Norge som bare later som? (aftenposten.no 25.12.2020).)

- NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. (- Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.)

(Anm: NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. GJERDRUM (VG) Da sykehjemmet skulle bygges ut ved rasområdet i Nystulia, fremmet NVE innsigelse fordi reguleringsplanen ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. – NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014. (…) Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på. (vg.no 30.12.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde.

(Anm: Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde. Folk flest må ikke være redde for et kvikkleireskred, sier geotekniker Toril Wiig i NVE. Det finnes rundt 2700 kartlagte kvikkleiresoner rundt i Norge. (dagsavisen.no 30.12.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- Erna Solberg: Utskiftingen av Høyres folk i nord skyldes ikke misnøye med regjeringen.

(Anm: Erna Solberg: Utskiftingen av Høyres folk i nord skyldes ikke misnøye med regjeringen. Ingen av Høyre-representantene i nord som ønsket det, er renominert foran neste års stortingsvalg. Høyre-leder Erna Solberg mener det ikke er snakk om et distriktsopprør. Høyre har fire stortingsrepresentanter i de tre nordligste fylkene. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen trakk seg. Men de fire som i dag møter på Stortinget, er alle vraket fra listene foran neste års valg. (aftenposten.no 19.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Statsministerens nyttårstale 2021. (- At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid.) (- Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt.) (- Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap.)

(Anm: Statsministerens nyttårstale 2021. Tale/innlegg | Dato: 01.01.2021 Av: Statsminister Erna Solberg Framført i NRK og TV2 1. januar 2021. (…) Snart kommer vår dag. Og for å si det litt spøkefullt: Den kommer med lastebil og flyfrakt. Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene. At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid. Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt. Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap. Og hvor noen tar til orde for at hver nasjon skal være seg selv nok. (regjeringen.no 1.1.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- På skuldrene til giganter - Fra Jenners kukopper til mRNA Covid vaksiner. I september 2008 endret Katalin Karikó, Drew Weissman og deres kolleger ved University of Pennsylvania messenger RNA (mRNA) ved hjelp av nukleosidanaloger.

(Anm: On the Shoulders of Giants — From Jenner’s Cowpox to mRNA Covid Vaccines. In September 2008, Katalin Karikó, Drew Weissman, and their colleagues at the University of Pennsylvania modified messenger RNA (mRNA) using nucleoside analogues. These modifications stabilized the molecule and eliminated its capacity for inducing innate immunity, thereby making mRNA a promising tool for both gene replacement and vaccination.1 In December 2020, on the basis of safety and efficacy data generated in two large, placebo-controlled studies, the Food and Drug Administration (FDA) issued emergency use authorizations for two mRNA vaccines for the prevention of Covid-19. Clearance of this hurdle by the first mRNA vaccines represents the most recent in a series of bre akthroughs in the realm of viral vaccines, each building on the last and each with a compelling record of disease prevention. N Engl J Med 2021; 384:1081-1083.)

(Anm: Jenner E. An inquiry into the causes and effects of the variolae vaccinae: a disease discovered in some of the western counties of England, particularly Gloucestershire, and known by the name of the cow pox. London: Ashley & Brewer, 1801. Google Scholar.)

- Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (- Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (- Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun.)

(Anm: Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (...) I 40 år kjempet Katalin Karikó for å få støtte og finansiering til sin forskning. Nå regnes hun som en av pionerene bak den revolusjonerende teknologien som brukes i koronavaksinen. (…) I dag sitter biotek-selskapene igjen med milliardinntekter, mens hun selv ble forbigått. Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (…) Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun. (dn.no 12.2.2021).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

– Gates Foundation: Teknologioverføring, ikke patenter er den største hindring for tiltagende vaksineproduksjon. (- “Jeg vil ikke si at patenter aldri er problemet, men jeg tror det største problemet med vaksiner er hvordan vi får så mange av disse teknologiske overføringene, slik at vi kan få lavprisvaksiner av høy kvalitet i stor skala så snart som mulig, sier Elias, president for stiftelsens globale utviklingsavdeling.)

(Anm: Gates Foundation: Technology Transfer, Not Patents Is Main Roadblock To Expanding Vaccine Production. Patents are not the main roadblock to producing enough coronavirus vaccines for the world – rather the challenge is technology transfer with manufacturers, said a top official at the Bill and Melinda Gates Foundation (BMGF) on Wednesday. His comments joined those of pharma voices in what seems to be a growing counter-trend to that of civil society advocates who say that intellectual property (IP) monopolies are blocking the rapid scale-up of manufacturing. Speaking at an event sponsored by the Geneva Graduate Institute’s Global Health Center, Chris Elias also said that the Foundation is presently working on a number of new tech transfer agreements to expand vaccine manufacturing in low- and middle-income countries – which have not yet been made public. “I don’t want to say patents are never the problem, but I think the bigger problem in vaccines is how do we get as many of these tech transfers so that we can get high quality, low cost vaccine at scale as soon as possible,” said Elias, President of the Foundation’s Global Development Division. (healthpolicy-watch.news 14.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

 

- Norges omstillingsevne er svekket. (- Økte offentlige utgifter, koronakrisen, og klimasituasjonen øker behovet for omstilling av norsk økonomi.)

(Anm: Norges omstillingsevne er svekket. Norge går tilbake på flere sentrale områder for omstilling, og er svekket på spissutdanning, breddeutdanning og spisskompetanse innen teknologi og digitalisering. Det viser årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer, som måler hvordan Norge gjør det i forhold til andre sammenlignbare land på områder som er relevant for omstilling. - Økte offentlige utgifter, koronakrisen, og klimasituasjonen øker behovet for omstilling av norsk økonomi. Det er derfor svært bekymringsfullt at Norges omstillingsevne er svekket, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.  (abelia.no 2020).)

- Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. (- Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol.) (- Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte. Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag.)

(Anm: Silvija SeresSilvija Seres, forfatter av «Staten og Dataen». Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol. Norge har alltid vært innovativ på verktøy og systemer som forvalter naturressurser på en unik og effektiv måte. Den første teknologiplattformen for nasjonal vekst var vikingskipene, robuste og fleksible skip, som tok oss til den andre siden av kloden. Det var den krevende geografien, det at vi måtte reise til sjøs i dårlig vær, i stedet for til lands, eller putre over Middelhavet i solen, som tvang oss til å bygge slike skip. (…) Les også:Digitalisering er mer enn plattformer og konsulenter (…) Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte. Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag. (dn.no 1.2.2021).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (...) Bruker utvalgt kunnskap.  (...) Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. (forskning.no 14.1.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. (– Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge.)

(Anm: Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. STATSMINISTERBOLIGEN: Hun har berget sin egen regjering, vært sur på Fredrik Solvang og holdt seg frisk. Nå er året endelig over for statsminister Erna Solberg (H). – Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge. Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Erna Solberg. (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Totalt er det nå meldt om 13 498 coronarelaterte dødsfall.

(Anm: 33 nye dødsfall i Sverige: Det er registrert 33 nye coronadødsfall i Sverige siste døgn. Totalt er det nå meldt om 13 498 coronarelaterte dødsfall. Ifølge Aftonbladet er det meldt om 8305 nye smittetilfeller, og totalt er det dermed påvist smitte hos over 800 000 personer i Sverige i løpet av pandemien. (dagbladet.no 1.4.2021).)

- Sverige har over 10.000 koronadødsfall.

(Anm: Koronavaksinene rulles ut over hele verden. Men samtidig fortsetter dødstallene å stige.. Sverige er blant landene som strammer inn på tiltakene mot viruset. Landet har ennå til gode å ha en nedstenging. (…) Sverige har over 10.000 koronadødsfall. Tross en hard start på året her til lands med ny sosial nedstenging, har Norge fremdeles langt færre smittede og døde enn Sverige. (nrk.no 14.1.2021).)

- Statsministerens nyttårstale 2021. (- At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid.) (- Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt.) (- Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap.)

(Anm: Statsministerens nyttårstale 2021. Tale/innlegg | Dato: 01.01.2021 Av: Statsminister Erna Solberg Framført i NRK og TV2 1. januar 2021. (…) Snart kommer vår dag. Og for å si det litt spøkefullt: Den kommer med lastebil og flyfrakt. Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene. At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid. Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt. Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap. Og hvor noen tar til orde for at hver nasjon skal være seg selv nok. (regjeringen.no 1.1.2021).)

- Lytt til Gunhild Nyborg! I Debatten i NRK 1 tirsdag 17. mars fremkom forslag fra forsker, lege og økonom Gunhild Nyborg om en strengere strategi for å bekjempe krisen. (- Denne type innspill burde ikke avfeies som useriøse/urealistiske av helsenorges administrative ledere, men lyttes til og bli gjenstand for seriøs vurdering av myndighetene.)

(Anm: Olav S. Nedenes, sivilingeniør og tidligere leder av TEKNA og Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet). Lytt til Gunhild Nyborg! I Debatten i NRK 1 tirsdag 17. mars fremkom forslag fra forsker, lege og økonom Gunhild Nyborg om en strengere strategi for å bekjempe krisen. Denne type innspill burde ikke avfeies som useriøse/urealistiske av helsenorges administrative ledere, men lyttes til og bli gjenstand for seriøs vurdering av myndighetene. Det må ikke nå gå prestisje i dette, og spesielt ikke når det gjelder forslag fra fagfolk lenger nede i det statlige helsebyråkrati. Et så velfundert og alvorlig innspill burde som et minimum bli gjenstand for et enkelt forsøk i en av de nordnorske kommuner som ennå ikke har noen smittede og allerede langt på vei har innført tilnærmet stenging av inn- og utreise til kommunen og meget strengt testregime. Dette er tiltak som, langt på vei, er i tråd med det Gunhild Nyborg fremmer. På denne måten kan vi forholdsvis snart få en bekreftelse eller avkreftelse på om Nybøs strategi er en vei som kan bringe oss langt raskere ut av krisen og til langt lavere kostnader for samfunnet enn det myndighetenes tiltak, slik de nå er, kan bli. Et slikt forsøk i en kommune eller på fylkesbasis nordpå, vil sannsynligvis kunne gjennomføres i løpet av tre til fire uker uten særlige ekstrakostnader. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Mange land gjør så lite for å overvåke mutasjoner av koronaviruset at nye varianter kan spre seg uten at det fanges opp. (- Noen varianter er ikke blitt oppdaget før de har spredt seg til andre land.)

(Anm: Eksperter frykter skjulte mutasjoner. Mange land gjør så lite for å overvåke mutasjoner av koronaviruset at nye varianter kan spre seg uten at det fanges opp. For at forskerne skal kunne vite om nye mutasjoner gjør koronaviruset mer smittsomt eller vaksinene mindre effektive, må virusprøver gensekvenseres etter hvert som nye varianter dukker opp. (…) Nordre Follo kommune stengte fredag ned etter at det ble oppdaget et utbrudd av den fryktede britiske virusmutasjonen. (dagsavisen.no 22.1.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (- De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet.) (- Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under.)

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (…) De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. (…) Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen. (…) Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse», sies det i oppropet. (…) Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Fedmebølgen: Kampen mot kiloene. (- 2780 årlige dødsfall.)

(Anm: Fedmebølgen: Kampen mot kiloene. (…) 2780 årlige dødsfall Jøran Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også leder for Nasjonalt råd for ernæring, og er en landets fremste eksperter på behandling av overvekt og fedme. – Jeg er svært bekymret over utviklingen, både for den enkeltes risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom og for tidlig død, og for samfunnets utfordringer med å takle konsekvensene av denne epidemien, som kan koste oss mye mer enn covid-19. (…) BMI-uenighet Overvekt betyr kroppsmasseindeks (BMI) mellom 25 og 30 kg/m², mens fedme betyr BMI på 30 kg/m² eller mer. Professor Jøran Hjelmesæth viser til at enkelte har tatt til orde for at man bør øke den såkalte normalgrensen ved å endre på BMI-skalaen. – Det mener jeg er helt feil. Hvis det er slik at alle kjørte i 120 kilometer i timen i 80-sonen, så er det neppe å anbefale at man dermed øker fartsgrensen. Professor Liv Elin Torheim ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet er også bekymret. (vg.no 14.6.2021).)

- Vanlig brukte antidepressiva kan bidra til fedmeepidemien i utviklede land, ifølge forfatterne av en ny studie som fant at mennesker som brukte dem i lengre tid var 21 prosent mer sannsynlig å oppleve vektøkning.

(Anm: Widely used antidepressants might be contributing to the obesity epidemic in developed nations, according to the authors of a new study which found people using them for a prolonged period were 21 per cent more likely to put on weight. This effect was greatest after two to three years of continued use, researchers at King's College London found. At this point the risk of patients, who were previously classed as “normal” weight, being obese or overweight was 29 per cent higher. (independent.co.uk 23.5.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Stadig flere barn og ungdom er overvektige. Fedme øker mest blant fattige. (- Flest i familier med dårlig råd.) (- Den ferske doktorgradsstudien viser også familieøkonomien spiller en viktigere rolle for om ungdommene blir overvektige.) (- I 2002 var det ingen sammenheng mellom å oppgi at familien hadde litt dårligere råd og være litt større.) (- Hvorfor tror du flere unge enn før er overvektige?) (- Blant annet fordi hurtigmat er så ekstremt lettvint, billig og smaker godt.)

(Anm: Stadig flere barn og ungdom er overvektige. Fedme øker mest blant fattige. FLERE OVERVEKTIGE: Ny studie har sett på risikofaktorer for overvekt blant barn og unge. Norge har et stort problem med overvekt hos barn og ungdom, mener forsker og barnelege Asborg Aanstad Bjertnæs. Hun viser til at 15 prosent av åtte-åringene er overvektige. Flere overvektige jenter For ungdom er prosentdelen overvektige de siste 15 åra blitt enda høyere. I sin nye doktorgradsstudie på overvekt hos barn og ungdom har hun sammenlignet vekta på alle tiende klassinger i Oppland i 2002 og 2017. (…) Det kan føre til både høyt blodtrykk og kan bli problemer med fettlever. Men det handler ikke bare om kroppen. Men også hvordan barna har det og hvordan de opplever å være overvektig. (…) Flest i familier med dårlig råd Den ferske doktorgradsstudien viser også familieøkonomien spiller en viktigere rolle for om ungdommene blir overvektige. I 2002 var det ingen sammenheng mellom å oppgi at familien hadde litt dårligere råd og være litt større. Mens i 2017 så vi at de som rapporterte dårligere familieøkonomi hadde høyere BMI. DE hadde også høyere alkoholinntak, røykte og snuste litt mer, forteller Bjertnæs. – Jeg tror det gjenspeiler familievanene, som ungdommene har vokst opp med. (nrk.no 8.3.2021).)

- Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. (- I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu. Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre. (…) I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. (…) Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig? (dagensperspektiv.no 10.6.2021).)

- Fedmemysteriet. De fleste nordmenn er nå overvektige. Hva er det som skjer med oss? (- Flere studier tyder på at vi kan bli overvektige hvis vi ikke får med oss de riktige bakteriene i starten av livet.)

(Anm: Fedmemysteriet. De fleste nordmenn er nå overvektige. Hva er det som skjer med oss? Forklaringen kan virke enkel: Vi spiser for mye og beveger oss for lite. Men tallene tyder på at vi aldri har spist mindre og trent mer. Vi har halvert sukkerinntaket. Vi spiser mer grønnsaker og fisk. Likevel blir vi tjukkere.  Det har ikke bare skjedd i Norge eller Vesten. Nesten alle land i verden opplever at BMI-en øker. Vi har kanskje fått mer stillesittende jobber, men også dyrene eser ut. Hunder, katter, rotter og aper som lever tett på oss, har også lagt på seg. Noe har skjedd i Norge de siste tiårene. Vekten til vernepliktige 18-åringer har gjort to kraftige byks, på midten av 80-tallet og rundt årtusenskiftet. Verdens fremste fedmeforskere har gått sammen og sagt at fedme handler om mer enn bare kalorier inn og kalorier ut. Så hva handler det egentlig om? Vi har dykket ned i haugen av teorier som kan være med å forklare det som skjer. Vi skal fortelle om det gjennom folk som kjenner fedmeepidemien på kroppen. (…) Når vi blir født har vi større sjanse for å bli overvektige dersom: - Vi har høy fødselsvekt. - Vi har lav fødselsvekt. - Mor har høyt blodsukker. - Vi eller mor får antibiotika seks måneder før eller etter fødsel. - Vi blir tatt med keisersnitt. - Vi ikke blir ammet. Flere studier tyder på at vi kan bli overvektige hvis vi ikke får med oss de riktige bakteriene i starten av livet. Sonja tror forklaringen på hennes vekt er en arvelig sykdom. Både moren og søsteren har fått diagnosen lavt stoffskifte. Dette rammer 7 prosent av kvinner i Norge. Flere forskjellige sykdommer kan forklare en del av fedmetilfellene, men ikke hele fedmemysteriet. Vitenskapen er også uklar på om alle sykdommene forårsaker fedme, eller om fedme er årsaken til sykdommene. Forklaringen på vektøkningen kan også ligge lenger tilbake i tid. (nrk.no 9.5.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Risiko for fedme blant barn foreskrevet atypiske antipsykotika i seks måneder eller mer. (- Konklusjoner: Risikoen for fedme for små barn foreskrevet en AAP i 6 måneder eller mer er omtrent dobbelt så stor som for barn foreskrevet en SSRI. Risikoen for fedme er større med aripiprazol (AbilifY enn risperidon det første året. Foreskrivere bør vurdere risikoen for fedme ved forskrivning av aatypiske antipsykotika (AAP-er) og vurdere alternative behandlingsmetoder i denne sårbare pasientkohorten.)

(Anm: Risk of Obesity Among Children Prescribed Atypical Antipsychotics for Six Months or More. Abstract Objectives: The study investigates the risk of obesity for young children prescribed an atypical antipsychotic (AAP) for 6 months or more. AAPs are associated with risk of obesity. They are used in children for a variety of psychiatric conditions and are often prescribed off-label. Long-term risk of obesity in this age group is unknown as most studies are short-term investigations and generally combine younger children with adolescents and adults. (…) Conclusions: The risk of obesity for young children prescribed an AAP for 6 months or more is approximately double that of children prescribed an SSRI. The risk of obesity is greater with aripiprazole than risperidone in the first year. Prescribers should consider the risk of obesity when prescribing AAPs and consider alternative treatment modalities in this vulnerable patient population. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2021 Jul 20.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Vanlig brukte antidepressiva kan bidra til fedmeepidemien i utviklede land, ifølge forfatterne av en ny studie som fant at mennesker som brukte dem i lengre tid var 21 prosent mer sannsynlig å oppleve vektøkning.

(Anm: Widely used antidepressants might be contributing to the obesity epidemic in developed nations, according to the authors of a new study which found people using them for a prolonged period were 21 per cent more likely to put on weight. This effect was greatest after two to three years of continued use, researchers at King's College London found. At this point the risk of patients, who were previously classed as “normal” weight, being obese or overweight was 29 per cent higher. (independent.co.uk 23.5.2018).)

- Fedmeoperationer koblet til øget risiko for kronisk tarmsygdom.

(Anm: Fedmeoperationer koblet til øget risiko for kronisk tarmsygdom. Personer, der har fået foretaget fedmekirurgi, har 85 procent øget risiko for at udvikle tarmsygdommen Crohns sygdom sammenlignet med baggrundsbefolkningen. Det viser et stort dansk befolkningsbaseret registerstudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Journal of Crohn’s and Colitis. Studiet er baseret på data fra samtlige danskere mellem 18 og 60 år fra 1996 til 2018. Ud af i alt 3.917.843 personer fik 15.347 foretaget en fedmeoperation i løbet af perioden. Langt de fleste var gastric bypass (90 procent), og resten var gastric banding (fire procent) og gastric sleeve (seks procent) operationer. (…) ”Når man foretager disse operationer, og i særdeleshed gastric bypass, ændrer man på anatomien i mave-tarmkanalen, og dermed kan man forestille sig, at det påvirker risikoen for at udvikle forskellige sygdomme, herunder inflammatorisk tarmsygdom,” siger hun. Mekanismen bag sammenhængen er ukendt, men der findes en række teorier. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 4.5.2021).)

(Anm: Bariatric surgery and risk of new-onset inflammatory bowel disease: A nationwide cohort study. Journal of Crohn's and Colitis, 2021;, jjab037.)

- Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. (- I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader. Samfunnskostnadene knyttet til overvekt er mye større.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. Andelen nordmenn med overvekt eller fedme har økt i lang tid. I Vest-Europa er det bare Storbritannia, Irland og Spania som har høyere andel fedme i befolkningen enn Norge har. (…) Norge har et alvorlig vektproblem ... Globalt er andelen med fedme tredoblet siden 1975. Så det er ikke bare Norge som sliter. De små øynasjonene i Stillehavet har nå de aller tyngste problemene. Hakk i hæl kommer USA og en haug arabiske nasjoner. Internasjonalt er Norge sånn omtrent midt på treet. I Vest-Europa, derimot, ligger Norge svett an. Nå har bare Storbritannia, Irland og Spania høyere andel fedme i befolkningen. (…) Økende overvekt og fedme er også et kolossalt samfunnsproblem (aftenposten.no 13.1.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Overvekt er risikofaktor nummer to etter alder ved covid-19.

(Anm: Overvekt er risikofaktor nummer to etter alder ved covid-19. Landene med de høyeste koronadødsratene har også svært mye overvekt og fedme i befolkningen, konkluderer en rapport. – Vi ble sjokkert over å se en så høy korrelasjon, sier forsker bak studien. (…) – Vi viser at i de landene hvor overvekt kun gjelder et mindretall i den voksne befolkningen, er dødsratene ved covid-19 omtrent en tidel av nivåene vi finner i land der overvekt gjelder flertallet av de voksne, konkluderes det i rapporten «Covid-19 and obesity», utgitt av World Obesity Federation. Den økte risikoen for alvorlig sykdom og død ved covid-19 blant overvektige er tydelig også når man justerer for alder, etnisitet, inntekt og andre demografiske og sosioøkonomiske forhold, ifølge rapporten. (dagsavisen.no 9.3.2021).)

- XL-kistene er blitt vanlige. (- Han ristet på hodet av amerikanerne som måtte ha ekstra store bårer, kister og heis i taket for å håndtere døde kropper. Nå er han der selv.)

(Anm: XL-kistene er blitt vanlige. Han ristet på hodet av amerikanerne som måtte ha ekstra store bårer, kister og heis i taket for å håndtere døde kropper. Nå er han der selv. De fleste av oss ender der en gang: Under gress og jord. I en urne eller kiste. Like sikkert som døden, er det at vi nordmenn er blitt større. De fleste av oss er overvektige. Slik var det ikke på slutten av 80-tallet. Noen av dem som merker det godt, er de som tar hånd om oss etter at vi har dødd. XL-kister og XXL-kister (…) For ti år siden skjedde det innimellom – men langt fra så ofte. Og cirka en gang i måneden må de pakke ut en XXL-kiste. (nrk.no 14.6.2021).)

- BMI-krangel blant helseeksperter: Er det virkelig sunt å være overvektig?

(Anm: BMI-krangel blant helseeksperter: Er det virkelig sunt å være overvektig? Norges mest profilerte fedmeekspert er uenig i påstander om at det er bedre å ha en del ekstra kilo på kroppen. – Det er feilinformasjon etter min oppfatning, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo. Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt på sykehuset i Vestfold og jobber med å få folk med fedme ned i vekt. Han reagerer på uttalelser Steinar Krokstad kom med i Debatten 20. april og i serien «Eit feitt liv». Der fortalte Krokstad, som har ledet Norge største folkehelseundersøkelse, at du lever lengst hvis du ligger akkurat på grensa mellom normalvekt og overvekt. (nrk.no 24.4.2021).)

- Ny studie: Oppsiktsvekkende om barnefedme. Ny forskning om effekten av mors kosthold i svangerskapet. (- Forskere fra University College Dublin i Ireland har nylig publisert en studie som tyder på at mødre som spiser usunt i svangerskapet har større sannsynlighet for at barna blir overvektige i løpet av barndommen. Det samme gjelder motsatt vei: Gravide med et sunt kosthold har lavere risiko for å få overvektige barn.)

(Anm: Ny studie: Oppsiktsvekkende om barnefedme. Ny forskning om effekten av mors kosthold i svangerskapet. Forskere fra University College Dublin i Ireland har nylig publisert en studie som tyder på at mødre som spiser usunt i svangerskapet har større sannsynlighet for at barna blir overvektige i løpet av barndommen. Det samme gjelder motsatt vei: Gravide med et sunt kosthold har lavere risiko for å få overvektige barn. For å undersøke effekten av mors kosthold og sannsynligheten for fedme hos barn, analyserte forskerne data fra 16 295 mødre med barn fra Irland, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Polen. Mødrene, som var i gjennomsnitt 30 år med en sunn BMI, rapporterte maten de spiste før og under graviditeten. Forskerne så på hvordan kostholdet påvirket kroppen, som for eksempel hvilken risiko mye rødt og bearbeidet kjøtt medfører for kroniske betennelser. Barnas BMI ble beregnet tidlig i barndommen, midt i barndommen og i sein barndom. (dagbladet.no 10.4.2021).)

(Anm: Maternal dietary quality, inflammatory potential and childhood adiposity: an individual participant data pooled analysis of seven European cohorts in the ALPHABET consortium (…) Conclusions A pro-inflammatory, low-quality maternal antenatal diet may adversely influence offspring body composition and OWOB risk, especially during late-childhood. Promoting an overall healthy and anti-inflammatory maternal dietary pattern may contribute to the prevention of childhood obesity, a complex health issue requiring multifaceted strategy. BMC Med. 2021 Feb 22;19(1):33. doi: 10.1186/s12916-021-01908-7.)

(Anm: Nutrition in pregnancy and early childhood and associations with obesity in developing countries. Abstract Concerns about the increasing rates of obesity in developing countries have led many policy makers to question the impacts of maternal and early child nutrition on risk of later obesity. (…) The focus of interventions to reduce risk of obesity in later life in developing countries could include: improving maternal nutritional status during pregnancy to reduce low birthweight; enhancing breastfeeding (including durations of exclusive and total breastfeeding); timely introduction of high-quality complementary foods (containing micronutrients and essential fats) but not excessive in protein; further evidence is needed to understand the extent of weight gain and length gain during early childhood are related to body composition in later life. Matern Child Nutr. 2013 Jan;9 Suppl 1(Suppl 1):105-19.)

- Bukken og havresekken. (- Regjeringen tillater kynisk markedsføring som gjør barn hekta på usunn mat og drikke.) (- Få barna hekta på junk food, og du har en kunde for resten av livet. Bransjens selvjustis fungerer ikke godt nok, men hva vil myndighetene gjøre?) (- Ikke stort, skriver kronikkforfatterne.) (- Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på de yngste.)

(Anm: Bukken og havresekken. Regjeringen tillater kynisk markedsføring som gjør barn hekta på usunn mat og drikke. Bransjens selvjustis fungerer ikke godt nok, men hva vil myndighetene gjøre? Ikke stort, skriver kronikkforfatterne. Dommen er kommet: Koronaen gjør oss mer usunne. Det siste året har vi spist dårligere, lagt på oss og vært mindre aktive, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Verst av alt: De unge er mest utsatt. Dette er spesielt dårlige nyheter fordi vi vet at 15 til 20 prosent av norske barn i dag er overvektige. Vi vet også at risikoen er stor for at de må bære kiloene med seg inn i voksen alder. (…) Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på de yngste. Barn er lettpåvirkelige, de mangler kunnskap om ernæring, og de søker først og fremst tilfredsstillelse her og nå. Ikke minst er de lojale mot produkter og merker de får et forhold til. Slik utvikler de vaner og preferanser som følger dem livet ut. Det er årsaken til at matbransjen satser sterkt på barn. Det er en uhyre effektiv markedsstrategi. (nrk.no 26.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Bruker millioner på kjøttreklame rettet mot skolebarn – MatPrat skal stanse «angrepene på rødt kjøtt» i 2021.

(Anm: Bruker millioner på kjøttreklame rettet mot skolebarn – MatPrat skal stanse «angrepene på rødt kjøtt» i 2021. «Her finner du tips til oppskrifter på gode retter til alle dagens måltider. Bli inspirert til et variert kosthold», heter det på det innbydende oppskriftsnettstedet MatPrat. Der kan man også lese om: «Hva er sunt og bærekraftig å spise? Her finner du svar på mange vanlige spørsmål om kosthold». Tekstene refererer hyppig til helsemyndighetenes kostholdsråd, og fremstår som en guide for den som vil spise sunnere og mer bærekraftig. MatPrat er ansiktet utad for Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), kjøttbransjens eget pr- og reklame-apparat, som eies av kjøttprodusentene i Nortura. Selv om MatPrat fremholder at det er faglig funderte råd som gis, i tråd med helsemyndighetenes linje, møter man allerede blant matoppskriftene mer kontroversielle synspunkter. Under de første oppskriftene ligger eksempelvis en seksjon som heter Siste nytt, hvor nettstedet lenker til debattinnlegg i Nationen med overskrifter som «Kjøtt og egg er sunt og bærekraftig» og «Det som ikke sies om kjøttkutt».  (filter.no 13.3.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Steiler mot Erna-video: - Ikke greit. (- I videoen møtes eldre personer til middag, og flere forteller ærlig og emosjonelt om ensomhet under pandemien.) (- Dette er en video som har alle sjangertrekk fra en amerikansk valgkampvideo.)

(Anm: Steiler mot Erna-video: - Ikke greit. Agenda-sjefen mener embedsverket, som skal være nøytralt, i praksis driver valgkamp for statsminister Erna Solberg. Statsministerens kontor avviser påstanden. REAGERER: Trygve Svensson, som leder den AP-vennlige tankesmien Agenda, reagerer på videoen til Statsministerens kontor.  - Jeg skvatt da jeg så det. Dette var ganske unorsk, sier Trygve Svensson. Han sikter til en video signert Statsministerens kontor (SMK) som plutselig dukket opp på sosiale medier. I videoen møtes eldre personer til middag, og flere forteller ærlig og emosjonelt om ensomhet under pandemien. Mot slutten av videoen dukker statsminister Erna Solberg (H) opp som sponsor av et milliontiltak som skal forhindre ensomhet blant eldre i kommunene. (…) - Statsministerens kontors arbeid i sosiale medier bygger på statens kommunikasjonspolitikk, og vi bruker Facebook, Twitter og Instagram for å informere om regjeringens politikk, sier Hjukse videre. (dagbladet.no 23.7.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Kosthold med høy fruktose kan skade immunforsvaret. For store mengder sukkerfruktose, spesielt i produserte (fabrikkerte) søtningsmidler, kan utgjøre en trussel mot immunforsvaret.

(Anm: High fructose diets may harm the immune system. Excessively high amounts of the sugar fructose, particularly in manufactured sweeteners, may pose a threat to the immune system. A new study suggests that eating a diet high in the sugar fructose may cause the immune system to become inflamed. This process produces more reactive molecules, which are also associated with inflammation. Inflammation can damage cells and tissues and lead to disease. A new study suggests that a diet high in the sugar fructose may prevent the immune system from functioning properly. Fructose is a natural sugar that is present in fruits, honey, and certain vegetables, such as asparagus and squash. These types of fructose sugars can contribute to a healthy diet, as fruits and vegetables usually contain less sugar than processed, sugar-sweetened foods. (…) Even so, research has consistently shown links between consuming large quantities of HFCS and various conditions, such as obesity diabetes , and non-alcohol-related fatty liver disease . One problem with HFCS is that it is in numerous processed foods, including some that people might not expect, such as frozen pizza and salad dressing. How fructose affects the immune system 2019 study found that culturing human dendritic cells — which play a role in the immune system — in fructose led to an increase in inflammation. However, the researchers did not investigate the metabolic mechanism behind this occurrence. For the new study, which appears in the journal Nature Communications, researchers from Swansea University’s Medical School, the University of Bristol, and the Francis Crick Institute in London, all in the United Kingdom, examined how human and mouse cells responded to fructose exposure. Their work indicates that a diet high in fructose may impair the functioning of the immune system. (medicalnewstoday.com 27.2.2021).)

(Anm: High fructose induced metabolic changes enhance inflammation in human dendritic cells. Clin Exp Immunol. 2019 Aug; 197(2): 237–249.)

(Anm: Fructose reprogrammes glutamine-dependent oxidative metabolism to support LPS-induced inflammation. Nat Commun. 2021 Feb 22;12(1):1209.)

- DN mener: Man bygger ikke landet med smittespredning. (- Blant funnene i undersøkelsen er at de yngste i størst grad har fått et dårligere kosthold.) (- Totalt 23 prosent i aldersgruppen 18-24 år mener de spiser mindre sunt nå enn før korona.)

(Anm: Stor FHI-undersøkelse om nordmenns vekt under korona: – Bekymringsfullt. Folkehelseinstituttet har undersøkt hvordan nordmenns kosthold og treningsvaner har endret seg gjennom koronapandemien. Lege Wasim Zahid forteller at han selv har fått en dårligere livsstil. Koronapandemien har ført til en rekke strenge tiltak i samfunnet. Ifølge en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) har pandemien påvirket både treningsmengde, kosthold og vekt blant nordmenn. – Resultatene fra undersøkelsen indikerer at noen grupper har vært mer sårbare for endringer enn andre, og at pandemien har påvirket kosthold og fysisk aktivitet hos disse negativt, sier forsker Marianne Abel ved FHI. Samtidig er det noen som har funnet tid til mer trening og et sunnere kosthold. – Bildet er derfor nyansert, sier Abel. Undersøkelsen viser at det særlig er én aldersgruppe som har blitt påvirket negativt. (tv2.no 8.2.2021).)

- Stekt mat knyttes til stor risiko for hjerte og hjerneslag.

(Anm: Fried food links to major heart and stroke risk. An analysis from studies involving more than 1.3 million participants found that the highest category of weekly fried food consumption, when compared with the lowest, was associated with a 28% raised risk of major cardiovascular events, a 22% raised risk of coronary heart disease, and a 37% raised risk of heart failure. With each additional 114 g weekly serving these risks substantially increased by 3%, 2%, and 12%, respectively, researchers reported in the journal Heart.4 BMJ 2021;372:n154.)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Risiko for hjertesykdom knyttet til spising av stekt mat. (- Inntak av bearbeidet kjøtt, mettet fett, raffinert sukker og karbohydrater er generelt høyt i det vestlige kostholdet, og lite frukt, grønnsaker, fullkorn og sjømat. Denne typen diett betraktes som en risikofaktor for fedme og type 2-diabetes.)

(Anm: Heart disease risk associated with eating fried foods. - Eating fried food is linked to an increased risk ofcardiovascular events- The risk increases with each additional 4-ounce weekly serving - Compared with those who ate the least fried food, those who ate the most had a 37% increased risk of heart failure A recent meta-analysis has found that eating fried foods is linked with a heightened risk of major cardiovascular events, including heart attacks and strokes. The analysis looked at the results of 19 studies, 17 of which concerned major cardiovascular events, and 6 of which investigated all forms of mortality. The authors found that the risk rises with each additional weekly serving weighing 4 oz (114 grams). The results of the analysis appear in the journal Heart. Generally, the Western diet is high in processed meats, saturated fats, refined sugars, and carbohydrates, and low in fruits, vegetables, whole grains, and seafood. This type of diet is considered a risk factor for obesity and type 2 diabetes. In their meta-analysis, the researchers looked specifically at fried foods, which are prevalent in the Western diet, and how these foods impact cardiovascular health. (medicalnewstoday.com 24.1.2021).)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

- Danskene endrer «kjøttrådene» – ikke mer enn dette per dag. 350 gram kjøtt i uken, eller 50 gram om dagen, er nå en del av danskenes nye kostholdsråd. Norge har ikke planer om å slenge seg på med det første. – Danmark er et kjøttland, men får likevel til dette. Det sender et viktig signal, for det er ganske store utslippsforskjeller per tallerken, sier analytiker og vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren.

(Anm: Danskene endrer «kjøttrådene» – ikke mer enn dette per dag. 350 gram kjøtt i uken, eller 50 gram om dagen, er nå en del av danskenes nye kostholdsråd. Norge har ikke planer om å slenge seg på med det første. – Danmark er et kjøttland, men får likevel til dette. Det sender et viktig signal, for det er ganske store utslippsforskjeller per tallerken, sier analytiker og vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren. De nye danske rådene er å ikke spise mer enn 350 gram hvitt og/eller rødt kjøtt i uken, samt øke inntaket av belgfrukter til rundt 100 gram dagen. Den danske landbruksministeren Rasmus Prehn begrunner endringene med en bedre helse, men også at de jobber for en sunnere klode. (nrk.no 21.1.2021).)

- Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem. (- Svimlende kostnader Den nevnte Menon-rapporten estimerer at sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og tapt arbeidsinnsats som følge av fedme koster samfunnet 70 milliarder kroner i året. Helsedirektoratet har sett på samfunnsgevinstene som kunne blitt realisert dersom alle fulgte kostholdsrådene. De anslår at det beløper seg til rundt 154 milliarder kroner i året.)

(Anm: Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem. Rykende fersk forskning kaster lys over hva politikerne kan gjøre for å løse et av samfunnets tyngste problemer. «Folk spiser ikke ernæring, folk spiser mat», sa en foredragsholder på en kostholdskonferanse en gang. Det er ganske presist. Mat er fellesskap, kultur, historie, livsbejaende feiring og frihet. Folk både vil og bør ha friheten til å velge hva de skal spise. Det er bare ett problem: Det frie valget ikke er helt fritt. Og velger du feil, kan det ta livet av deg. (…) I dag har et klart flertall i befolkningen overvekt eller fedme (75 prosent av mennene, 60 prosent av kvinnene). Hver fjerde nordmann over 18 år har fedme. Andelen er doblet de siste 20 årene. Ifølge fjorårets Menon-rapport Overvekt og fedme i Norge er dette årsaken til 3200 dødsfall i Norge hvert år – 30 ganger flere enn det blir drept i trafikken. Som om ikke det var nok, er overvekt og fedme stigmatiserende, og pasienter møter et dårlig behandlingstilbud. Livskvaliteten blir ofte redusert, og livet blir ofte for kort. Det er vanskelig å sette en prislapp på sånt. Samfunnskostnadene, derimot, lar seg beregne. (aftenposten.no 14.9.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Ap fremmer forslag om å bevare Helsebibioteket. I forbindelse med helsedebatten i Stortinget sist torsdag fremmet Arbeiderpartiets Tuva Moflag et forslag om at regjeringen må sikre fremtiden til Helsebiblioteket. (- Fjerner nesten alle tidsskrift.)

(Anm: Ap fremmer forslag om å bevare Helsebibioteket. I forbindelse med helsedebatten i Stortinget sist torsdag fremmet Arbeiderpartiets Tuva Moflag et forslag om at regjeringen må sikre fremtiden til Helsebiblioteket. SKUFFET OVER KUTT: – Vi politikere snakker ofte om at politikk skal være kunnskapsbasert. Det er selvfølgelig vel så viktig at praksis også er kunnskapsbasert, og at helsepersonell har mulighet til å holde seg faglig oppdatert, sier Ap-politiker Tuva Moflag. (…) Fjerner nesten alle tidsskrift I februar ble det kjent at Helsebiblioteket ville fjerne over 4500 tidsskrift fra sitt tilbud. Årsaken var vanskeligheter med å finansiere tjenesten grunnet økende priser, og Helse- og omsorgsdepartementet sa nei til ytterligere finansiering utover FHIs budsjettrammer. Etter ytterligere varslede kutt i desember, vil brukere av Helsebibliioteket fra januar kun få tilgang til ett tidsskrift – New England Jourrnal of Medicine (NEJM). (dagensmedisin.no 21.12.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ap vil sette ned foten for norske skatteparadis: – Det er blodig urettferdig.

(Anm: Ap vil sette ned foten for norske skatteparadis: – Det er blodig urettferdig. Arbeiderpartiet vedtok i dag at de vil gjøre det mindre lukrativt for kommuner som Bø å senke formuesskatten. Kommunen har blitt landskjent etter å ha kuttet den kommunale delen av formuesskatten til 0.2 prosent. Dette medfører følgelig mindre inntekter, og Bø fikk i desember i fjor en «underskuddsgaranti» fra regjeringen. Taper de mer enn 5 millioner kroner på å senke formuesskatten tar kommunaldepartementet regninga. (nrk.no 18.4.2021).)

- Kuttet skatten uten å vite konsekvensene: – Bø har gamblet med innbyggernes velferd.

(Anm: Kuttet skatten uten å vite konsekvensene: – Bø har gamblet med innbyggernes velferd. Vesterål-kommunen får kritikk fra flere hold for å ha kuttet i formuesskatten uten å vite konsekvensene. – Større risiko å ikke gjøre noe, svarer ordfører. (nrk.no 14.12.2020).)

- Flere kommuner vil gjøre som Bø: – Helt uforsvarlig, sier professor.

(Anm: Flere kommuner vil gjøre som Bø: – Helt uforsvarlig, sier professor. Bø i Vesterålens omstridte skattekutt, inspirerer andre kommuner. Ordføreren i Bø jubler, mens økonomiprofessor advarer. (…) Nå følger flere kommuner etter. Sist ute er Strand kommune i Rogaland. På kommunestyremøtet 16. desember vedtok politikerne å redusere formuesskatten fra 0,7 prosent til 0,45 prosent fra 2022. – Vi ønsker å skape flere arbeidsplasser og øke antallet innbyggere for å kunne drive kommunen på en god måte. Dette er et av få virkemidler vi kan bruke, sier ordfører Irene Heng Lauvsnes fra Høyre. Skeptisk Men på Norges Handelshøyskole, er professor i økonomi Jarle Møen svært skeptisk. (nrk.no 19.12.2020).)

- SV tar grep for å stoppe kommunale skatteparadis.

(Anm: SV tar grep for å stoppe kommunale skatteparadis. Sosialistisk Venstreparti vil hindre at flere kommuner gjør som Bø i Vesterålen. Nå fremmer de forslag som vil innskrenke kommuners mulighet til å selv bestemme skattenivået. Partiet frykter for fellesskapets penger. (…) Bø kommune i Vesterålen har satt seg selv på kartet etter at flere velstående profiler har meldt flytting til den lille kommunen.  (…) Torsdag denne uken fulgte Strand kommune etter og vedtok at de også vil senke den lokale formuesskatten. Samme dag kunne VGs undersøkelser vise at minst fire Høyrestyrte kommuner nå vurderer det samme. (…) LES OGSÅ Bø-ordfører med nytt forslag: Vil kutte moms på boligbygging i distriktene LES OGSÅ Høyre advarer sine egne mot Bø-grep (vg.no 20.12.2020).)

- Bø får halvert regningen etter å ha blitt «Norges Monaco». I slutten av november sendte Kommunaldepartementet brev til Bø kommune: Bø må bære hele kostnaden ved å kutte i formuesskatten. To uker, noen telefonsamtaler og en e-post senere snudde departementet. «Hei Viser til telefonsamtale. Som nevnt i samtalen ønsker vi i departementet å gi Bø en forutsigbarhet .....» Slik starter e-posten fra statssekretær Paal Pedersen (H) i Kommunaldepartementet. Den ble sendt til ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen 9. desember. Dagen etter skal kommunen behandle 2021-budsjett.

(Anm: Bø får halvert regningen etter å ha blitt «Norges Monaco». I slutten av november sendte Kommunaldepartementet brev til Bø kommune: Bø må bære hele kostnaden ved å kutte i formuesskatten. To uker, noen telefonsamtaler og en e-post senere snudde departementet. «Hei Viser til telefonsamtale. Som nevnt i samtalen ønsker vi i departementet å gi Bø en forutsigbarhet .....» Slik starter e-posten fra statssekretær Paal Pedersen (H) i Kommunaldepartementet. Den ble sendt til ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen 9. desember. Dagen etter skal kommunen behandle 2021-budsjett. Bø er blitt berømt for å kutte den kommunale formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent fra neste år. Målet er å trekke til seg rike som kan skape arbeidsplasser i Bø. Budskapet i e-posten er at Bø skal slippe å bære store deler av det direkte og indirekte inntektstapet som oppstår ved å kutte i formuesskatten. Det står i skarp kontrast til konklusjonen i et to sider langt brev sendt fra departementet 24. november: Bø selv må bære hele kostnaden ved å bli «Norges Monaco». LES PÅ E24+ Rikinger flykter til «Norges Monaco». Slik skal de bo i Bø i Vesterålen. LES OGSÅ De bygger opp store bedrifter i «Norges Monaco» – selv med vanlig formuesskatt  (aftenposten.no 16.12.2020).)

- «Norges nye skatteparadis» Bø kunne tapt 12 millioner kroner på å sette ned formuesskatten – nå kommer regjeringen kommunen til unnsetning.

(Anm: «Norges nye skatteparadis» Bø kunne tapt 12 millioner kroner på å sette ned formuesskatten – nå kommer regjeringen kommunen til unnsetning. Bø kommune i Vesterålen utredet aldri hvor mye lavere formuesskatt ville koste kommunen. Nå får kommunen hjelp av regjeringen. (…) Selv om noen ombestemmer seg, dukker stadig nye navn opp på lista. Ifølge ordføreren er nå tallet på «rikinger» oppe i 15–20. (dn.no 10.12.2020).)

- Norlandia-milliardær var blant de første som sa han skulle flytte til Bø – nå vil han ikke flytte før i 2022.

(Anm: Norlandia-milliardær var blant de første som sa han skulle flytte til Bø – nå vil han ikke flytte før i 2022. Kristian Adolfsen var blant de første pengesterke som fortalte om planene sine om flytting til «skatteparadiset» Bø i Vesterålen. Nå sier han at han ikke vil flytte før om to år. (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Regjeringen snur og gir Bø unntak fra reglene: – Dette er rett og slett kameraderi. Bø i Vesterålen risikerte å tape mange millioner på skattestuntet sitt. Men så strakk regjeringen ut en hjelpende hånd.

(Anm: Regjeringen snur og gir Bø unntak fra reglene: – Dette er rett og slett kameraderi. Bø i Vesterålen risikerte å tape mange millioner på skattestuntet sitt. Men så strakk regjeringen ut en hjelpende hånd. Nå raser opposisjonen. – Dette er tragisk. Regjeringen bruker Bø og noen av disse millionærene til en kamp mot formuesskatten, sier Aps nestleder Bjørnar Skjæran. – Dette er rett og slett kameraderi mellom Høyre-politikere. (…) Det er ganske alvorlig når vi ser hvor mange andre kommuner som sliter med å få det til å gå rundt økonomisk, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Det begge reagerer på, er nyheten om at regjeringen nå kommer Bø til unnsetning, og har laget en særregel som kun skal gjelde for det nye skatteparadiset i Nord-Norge. Noe som også er omtalt i Bladet Vesterålen og Dagens Næringsliv. (…) Fakta: Slik vil regjeringen hjelpe Bø Inntektstapet som følger av redusert formuesskatt for innbyggerne som allerede var bosatt i Bø da kommunen vedtok å sette ned skattesatsen, har vært godt kjent under hele prosessen. Vår vurdering er at Bø kommune må dekke dette tapet selv. Dette er foreløpig anslått til 5 millioner kroner i 2021. (…) (nrk.no 11.12.2020).)

- Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS. (- Den omstridte støtten til Human Rights Service følger av tidligere budsjettavtaler med Stortinget, sa justisminister Monica Mæland i oktober.) ( Det stemmer ikke.)

(Anm: Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS. Regjeringen sa at statsstøtten til Human Rights Service følger av tidligere budsjettavtaler. Det gjør den ikke. Lørdag vedtok Stortinget statsbudsjettet for neste år. 2021-budsjettet er det første etter at Frp forlot regjeringen. Derfor overrasket det mange at Venstre, KrF og Høyre foreslo 1,8 millioner kroner i statsstøtte til omstridte Human Rights Service. Organisasjonen driver det islamkritiske nettstedet rights.no. Støtten er viktig for Frp. De andre partiene er egentlig imot. «Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere», sa Abid Raja til Aftenposten i fjor. Raja er nå valgt til nestleder i Venstre. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Kronglete, men riktig vei for Nobelkomiteen. (- Vil Stortinget egentlig ha en helt uavhengig nobelkomité? Signalene spriker.) (- Imidlertid er det problematisk for alle som er opptatt av avstand mellom offisiell norsk utenrikspolitikk og Nobelkomiteens tildelinger, at Clemet er gift med regjeringspartiets utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner.) (- Nærmere et samrøre mellom regjering og nobelkomité er det vanskelig å komme.) (Den første fredsprisen – i 1901 – ble faktisk delt ut i selve stortingssalen.) (- Komiteens offisielle navn var da også helt frem til 1977 Det norske Stortings Nobelkomité.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Kronglete, men riktig vei for Nobelkomiteen. Vil Stortinget egentlig ha en helt uavhengig nobelkomité? Signalene spriker. Nobeldøren åpnes nå for veteranen Kristin Clemet og nykommeren Jørgen Watne Frydnes. (…) Den kinesiske straffeeksersisen mot Norge etter fredsprisen til Liu Xiaobo for ti år siden utløste debatt om komiteens uavhengighet. (…) Samrøre Med valget av Jørgen Watne Frydnes, en statsviter som med sine 35 år blir det yngste faste nobelkomitémedlem noensinne, tar Arbeiderpartiet konsekvensen av denne debatten. Høyre og Senterpartiet gjør det ikke. (…) Kristin Clemet gikk av som Høyre-statsråd i 2005 og har siden bygget seg opp som norsk høyresides sterkeste profil i samfunnsdebatten. Slikt gjør henne selvsagt ikke diskvalifisert i nobelsammenheng. Imidlertid er det problematisk for alle som er opptatt av avstand mellom offisiell norsk utenrikspolitikk og Nobelkomiteens tildelinger, at Clemet er gift med regjeringspartiets utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner. Nærmere et samrøre mellom regjering og nobelkomité er det vanskelig å komme. (…) For seks år siden pekte Høyre på Henrik Syse. Det kunne vært et signal om at man gikk bort fra å velge partiveteraner med et hederskronet rulleblad til denne prestisjekomiteen. Men slik var det altså ikke. (…) Den første fredsprisen – i 1901 – ble faktisk delt ut i selve stortingssalen. Komiteens offisielle navn var da også helt frem til 1977 Det norske Stortings Nobelkomité. (aftenposten.no 25.11.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Høyre/venstre-aksen er fortsatt viktig, Bondevik! Små partier har også nytte av denne todelingen.

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Høyre/venstre-aksen er fortsatt viktig, Bondevik! Små partier har også nytte av denne todelingen. Kjell Magne Bondevik har naturligvis rett i at høyre/venstre-aksen ikke er den eneste aksen i norsk politikk, og at det finnes «nye» saker som ikke så lett kan kategoriseres som en venstreside- eller høyresidesak. Klimapolitikk er et godt eksempel.Klimapolitikk er et godt eksempel. (aftenposten.no 30.12.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Løy Raymond Johansen om tall? Nei da, Raymond Johansen løy ikke. Han har bare, i likhet med de aller fleste, et naivt syn på hva medisinsk forskning kan fortelle oss om konsekvenser av pandemien.

(Anm: TORKEL BREKKE, osloboer. Løy Raymond Johansen om tall? Nei da, Raymond Johansen løy ikke. Han har bare, i likhet med de aller fleste, et naivt syn på hva medisinsk forskning kan fortelle oss om konsekvenser av pandemien. (…) Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, gjentok uttalelsen. Vi kan anta at de to politikerne viste til denne saken fra TV 2 Nyhetene: Johansen hadde ganske sikkert ikke lest eller satt seg inn i forskningen de viste til 15. mars. Studien som TV 2s sak bygger på, er laget av en forskergruppe i Bergen, og heter «Long Covid affects home-isolated young patients». Den finnes som såkalt «preprint» på et nettsted kalt Researchsquare. En preprint er en studie som ikke er blitt vurdert av andre forskere enda, og «den skal ikke omtales av medier som endelige resultater», som det står i røde bokstaver på alle studiene som deles på Researchsquare. Man kunne lagt til at slike studier heller ikke må legges til grunn for politiske vedtak eller politisk retorikk. (…) FHI skriver at disse studiene hadde varierende kvalitet og at de i stor grad hadde utvalg som besto av pasienter som var blitt innlagt på sykehus. (…) Hvis jeg leser FHIs rapport riktig, er det er ingen studier enda som gir holdepunkter for å si noe sikkert om langtidseffekter av covid-19 for personer som er smittet og opplever normalt eller mildt sykdomsbilde, eller er uten symptomer. (…) Det fører ikke til tillit til politikere eller til bedre etterlevelse av råd og påbud. (vg.no 26.3.2021).)

(Anm: TORKEL BREKKE. Medarbeidere i Civita. (civita.no).)

- Covid-19-studie: Eldre fortsatt plaget etter seks måneder.

(Anm: Covid-19-studie: Eldre fortsatt plaget etter seks måneder. En norsk oppfølgingsstudie av covid-19-pasienter har sett på endring i livskvalitet og funksjon hos 106 personer i alderen 60 år og eldre, seks måneder etter at de var innlagt på sykehus på grunn av covid-19. – Over halvparten av pasientene hadde fortsatt plager etter seks måneder, sier forsker Marte Walle-Hansen. (dagensmedisin.no 30.3.2021).)

(Anm: Health-related quality of life, functional decline, and long-term mortality in older patients following hospitalisation due to COVID-19. Abstract Background Older people are particularly vulnerable to severe COVID-19. Little is known about long-term consequences of COVID-19 on health-related quality of life (HR-QoL) and functional status in older people, and the impact of age in this context. We aimed to study age-related change in health-related quality of life, functional decline and mortality among older patients 6 months following hospitalisation due to COVID-19. (…) Conclusions More than half of the patients reported a negative change in HR-QoL 6 months following hospitalisation due to COVID-19, and one out of three experienced a persistently impaired mobility and ability to carry out activities of daily living. The results suggest awareness of long-term functional decline in older COVID-19 patients. BMC Geriatr. 2021 Mar 22;21(1):199.)

- For enkelt om «borgerlig garanti». Kristin Clemets analyse er ikke tilstrekkelig. I Aftenpostens spalte «På en søndag» skriver Civita-leder Kristin Clemet om behovet for en garanti om at «borgerlig flertall» skal gi en «borgerlig regjering». Dette bygger på en foreldet oppfatning av en klar todeling i norsk politikk.

(Anm: Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og KrF-leder. For enkelt om «borgerlig garanti». Kristin Clemets analyse er ikke tilstrekkelig. I Aftenpostens spalte «På en søndag» skriver Civita-leder Kristin Clemet om behovet for en garanti om at «borgerlig flertall» skal gi en «borgerlig regjering». Dette bygger på en foreldet oppfatning av en klar todeling i norsk politikk. Nyere politiske konfliktdimensjoner gjør bildet mer sammensatt. Kristin Clemet skriver at hun har trådt sine barnesko i Høyre. Der fikk man inn med morsmelken at veien til makt går gjennom samarbeid. Flere av oss som trådte med andre barnesko, fikk mye av den samme lærdommen. Men i Høyre-kretser var det nok også en annen barnelærdom: At kampen står mellom høyresiden og venstresiden. Det holder ikke som tilstrekkelig analyse i dag. (aftenposten.no 22.12.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (– Heksejakt.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (tv2.no 21.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).

- Clemet advarer mot å gripe inn i Tangen-saken. Kristin Clemet i tankesmien Civita sier at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan føre Norge inn i en institusjonell krise.

(Anm: Clemet advarer mot å gripe inn i Tangen-saken. Kristin Clemet i tankesmien Civita sier at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan føre Norge inn i en institusjonell krise. Hun advarer Stortinget mot å be finansministeren gripe inn. Flertallet på Stortinget vil støtte representantskapets skarpe kritikk av Norges Banks ansettelsesprosess av ny sjef for Oljefondet, men spørsmålet er hva de og finansminister Jan Tore Sanner (H) faktisk kan gjøre. Representantskapet er Stortingets tilsynsorgan for banken. Sanner har sagt at han ikke kan gripe inn fordi bankens uavhengighet er beskyttet av sentralbankloven. Det var også konklusjonen på en juridisk betenkning han bestilte fra et advokatkontor. (…) Hun minner om at Norges Bank er en uavhengig institusjon. – Å uttrykke mistillit til sentralbanksjefen og hovedstyret kan også få alvorlige konsekvenser og føre oss inn i en institusjonell krise, sier hun. (vg.no 19.8.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver.

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, jurist. Innlegg: Allværsgrunnloven. Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver. Bildet bygger på en feiloppfatning. Som de fleste i min generasjon har jeg et svakt punkt når det kommer til Disney-filmer. Jeg er blant annet glad i Zootropolis der vi møter politikonstabel-kaninen Judy Hops. En særlig god scene er der Hops i hemmelighet har tatt opp hva karakteren Nick Wilde har sagt på bånd og spiller det av tilbake til ham – «det er ikke mine ord mot dine – det er dine ord mot dine». Klassisk. Nok om det. Michael Tetzschners svar torsdag til Anine Kierulfs tekst lørdag om klimasøksmålet i tirsdagens Dagens Næringsliv bommer på to punkter. For det første reproduserer han en skremselsstrategi brukt mot saken – at saken handler om å avvikle den norske oljeindustrien. Dette stemmer ikke og saksøkernes advokater brukte mye tid i Høyesterett på å tilbakevise denne påstanden. (...) Les også: Innlegg: Konstitusjonell avklaring (dn.no 27.11.2020).)

(Anm: Michael Tetzschner (no.wikipedia.org).)

- Juristeri – juristera. (- Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger.)

(Anm: Michael Tetzschner (H), stortingsrepresentant.Innlegg: Juristeri – juristera. Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger. I Dagens Næringsliv 21. november skriver Anine Kierulf om saken som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist mot staten. Kierulf har hatt større hell tidligere med å fremstille juridiske temaer pedagogisk enn her. Miljøorganisasjonene vil ha Høyesterett med på at regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var et ugyldig forvaltningsvedtak. Hovedspørsmålet er imidlertid det som må betegnes som en svært original utlegning av Grunnlovens § 112. (dn.no 25.11.2020).)

- Gamle menn som ikke gir seg (- I USA hersker de hundgamle.) (- Men det norske gerikratiet er i dårlig forfatning.)

(Anm: Gamle menn som ikke gir seg. I USA hersker de hundgamle. Men det norske gerikratiet er i dårlig forfatning. (…) Gammel Opland Heller ikke Carl I. Hagen (76) har tenkt til å nyte sitt otium i Torrevieja med det første. Forrige helg vant han sannelig nominasjonskampen i Oppland Fremskrittsparti. (…) Petter Eide (61) er en ungfole i dette selskapet. Flertallet i nominasjonskomiteen i Oslo SV vil like fullt ha Marian Hussain (34) og 26-årige Andreas Skjalg Unneland i stedet. (…) I Høyre kan Michael Tetzschner (66) bli vraket når ungdommelige kanoner som Stefan Heggelund, Mathilde Tybring-Gjedde, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur skal få plass. (…) Amerikanske tilstander Som Carl I. Hagen har poengtert til det kjedsommelige, er han selv på alder med en gjennomsnittlig amerikansk presidentkandidat. (…) Skal speile befolkningen Det er likevel et poeng at Stortinget bør speile befolkningen. Og folk i 70-årene har jo andre interesser enn folk i 50-årene. Mangfold i perspektiver, nettverk og erfaring tilsier at også de bør være representert på Stortinget. Rett skal være rett: Vararepresentantene Agnete Tjærandsen (86) og avdøde Astrid Nøklebye Heiberg (84) satte begge aldersrekorder på Stortinget inneværende periode. Den eldste innvalgte kvinnen, SV-politikeren Karin Andersen (67), ønsker dessuten gjenvalg. Og man skal ikke undervurdere noen av de litt tilårskomne i de ovennevnte nominasjonsstridene. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Er det for å bli bedre lobbyister universitetene skal ha politikere i sine styrer.

(Anm: Kristian Gundersen @KristianGunder Er det for å bli bedre lobbyister universitetene skal ha politikere i sine styrer. Og hvem henter disse menneskene egentlig sitt mandat fra?
(twitter.com 25.10.2020).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Finansministerens kjedelegaste punkt var det viktigaste. Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. (- På det siste har regjeringa svikta.)

(Anm: Finansministerens kjedelegaste punkt var det viktigaste. Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. På det siste har regjeringa svikta. Finansminister Jan Tore Sanner (H) talte som mange finansministrar før han om utdanning, inkludering, forsking og slikt. Kjedeleg, kanskje, men viktigare enn det meste andre han sa, skriv BT-kommentator Hans K. Mjelva. (bt.no 7.10.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- De gikk alle fra journalistikken til politikken: – Ikke så stor forskjell på morgenmøtene i NRK og i Høyre. (– Det er mye journalistisk tenkning, sier Cato Husabø Fossen.) (- De var sentrale og rutinerte politiske journalister, men så skiftet de side.)

(Anm: De gikk alle fra journalistikken til politikken: – Ikke så stor forskjell på morgenmøtene i NRK og i Høyre. – Det er mye journalistisk tenkning, sier Cato Husabø Fossen. Denne uken snakket spinndoktorene ut for første gang samlet. Kommunikasjonssjef Kjetil Løset i FrP, pressesjef Cato Husabø Fossen i Høyre, kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen og statssekretær Rune Alstadsæter fra Høyre. Her fra Presselosjens 100-årsjubileum. De var sentrale og rutinerte politiske journalister, men så skiftet de side. (medier24.no 25.10.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vitenskapelige tidsskriftredaktører bør ikke bidra til å politisere vitenskapen. (- I en avis er det en mur mellom nyhetsvirksomheten og redaksjonen. Den eksisterer for å forhindre at biaser hos redaksjonen påvirker nyhetsrapportering.) (- Det finnes ingen slik mur i vitenskapelige tidsskrifter.) (- Redaktørene som skriver lederartiklene er de samme som vurderer manuskripter og tar de endelige beslutningene om de skal publisere dem.)

(Anm: Science journal editors shouldn’t contribute to politicizing science. When the editors of some of the world’s leading science journals agree on something, it is generally safe to assume that they are correct. So when prominent journals like ScienceNature, and the New England Journal of Medicine recently published editorials excoriating President Trump’s deadly bungling of the pandemic response and suppression of scientific activity, the editors accurately spotlighted the troubling deficiencies of the current administration. But in advocating against or endorsing a presidential candidate, these editors made a grave error. In taking this extraordinary step, they made themselves vulnerable to charges of bias, overstepped their roles as science editors, and succumbed to the politicization of science that they and many other scientists find so alarming. At first glance, these appear to be similar to run-of-the-mill newspaper endorsements. This analogy, however, is not quite right. At a newspaper, there is a wall between the news operation and the editorial office. It exists to prevent biases of the editorial staff from influencing news reporting. No such wall exists for science journals. The editors who write the editorials are the same ones who evaluate manuscripts and make the final decisions on whether to publish them.  (statnews.com 23.10.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. (- Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest.)

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. – Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier hun. (…) Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest. (…) Samtidig skal jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, og det har jeg åpenbart ikke gjort siden de har kjørt saken som de har, sier Skogen Lund. (medier24.no 19.9.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- I løpet av det neste året skal ledelsen ved halvparten av landets universiteter og statlige høgskoler skiftes ut. (- Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, mener UiT trenger ekstern styreleder som kan løfte UiT nasjonalt.) (- «Valget av styreleder ved UiT er minst like viktig som ansettelsen av ny rektor,» skrev Avisa Nordlys i en lederartikkel nylig.)

(Anm: I løpet av det neste året skal ledelsen ved halvparten av landets universiteter og statlige høgskoler skiftes ut. Kunnskapsdepartementet skal også oppnevne eksterne styremedlemmer til alle og styreledere ved flere høyere utdanningsinstitusjoner som den siste tiden har valgt å endre ledelsesmodell, fra valgt til ansatt ledelse. Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, mener UiT trenger ekstern styreleder som kan løfte UiT nasjonalt. Anne Husebekk blir den siste valgte rektoren ved UiT Norges arktiske universitet. Prosessen med å ansette hennes arvtaker er i gang. Universitetet vil få såkalt enhetlig ledelse — med en ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. «Valget av styreleder ved UiT er minst like viktig som ansettelsen av ny rektor,» skrev Avisa Nordlys i en lederartikkel nylig. (khrono.no 10.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ledelse og styring i offentlig sektor. (- Vinkling: Har statlige ledere tilstrekkelig handlingsrom til å forvalte det ansvaret som følger med stillingen?)

(Anm: Ledelse og styring i offentlig sektor. Tom Colbjørnsen. Professor Handelshøyskolen BI. Presentasjon for Produktivitetskommisjonen 19. mai 2015. Vinkling: Har statlige ledere tilstrekkelig handlingsrom til å forvalte det ansvaret som følger med stillingen? (produktivitetskommisjonen.no 19.5.2015).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Uaktuelt for regjeringen å utrede ny sukkeravgift. (- Knut-Inge Klepp i FHI er oppgitt over at regjeringens budsjettavtale med Frp hindrer regjeringen i å utrede «sunn» sukkeravgift.) (- Med dette svaret går den politiske ledelsen i departementet mot rådene fra et utvalg satt ned av regjeringen selv.)

(Anm: Uaktuelt for regjeringen å utrede ny sukkeravgift. Knut-Inge Klepp i FHI er oppgitt over at regjeringens budsjett­avtale med Frp hindrer regjeringen i å utrede «sunn» sukkeravgift. Helse- og omsorgsdepartementet sier nei til å utrede en ny helsebegrunnet sukkeravgift. Temaet er blitt aktuelt fordi dagens avgift på sjokolade- og sukkervarer forsvinner fra nyttår. Avgiften fjernes etter at Frp fikk gjennomslag i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene. Som Aftenposten har fortalt, ønsker rødgrønne helsepolitikere å få utredet en ny avgift som kan få ned sukkerforbruket. Det sier departementet nå nei til. (…) Går mot anbefaling fra utvalg Med dette svaret går den politiske ledelsen i departementet mot rådene fra et utvalg satt ned av regjeringen selv. (aftenposten.no 7.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Et budsjett som gjør oss usunne og sykere. (- Denne uken var forhandlingene om budsjett over, og Frp kunne innkassere en stor seier i et av sine viktigste krav: Billigere brus, godteri, snus og alkohol.)

(Anm: Mina Gerhardsen. generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Et budsjett som gjør oss usunne og sykere. Frp og regjeringens enighet om å kutte i avgifter på de mest helseskadelige varene er et alvorlig tilbakeslag for helsa vår. Det er ikke lett å velge sunt. Ofte frister alternativet mye mer. Men usunn mat og for mye alkohol dreper mange tusen nordmenn hvert eneste år. Titusener får dårligere liv. Avgifter som gjør det sunne billigere, og det usunne dyrere, er noe av det viktigste for å påvirke folk til sunne valg. Det hjelper oss til å gjøre litt smartere valg, hele tiden, hver dag. Denne uken var forhandlingene om budsjett over, og Frp kunne innkassere en stor seier i et av sine viktigste krav: Billigere brus, godteri, snus og alkohol. (agendamagasin.no 6.11.2020).)

- Politikk i svingdøra. Nå framstår First House nærmest som Norges skyggeregjering. (- Trafikken mellom politikk og PR-bransjen er blitt så heftig at den er i ferd med å etablere seg som en varig del av vårt politiske system.)

(Anm: LEDER. Politikk i svingdøra. Nå framstår First House nærmest som Norges skyggeregjering. SVINGDØR: Tor Mikkel Wara gikk fra First House til regjeringen og tilbake igjen. Politikk i svingdøra Trafikken mellom politikk og PR-bransjen er blitt så heftig at den er i ferd med å etablere seg som en varig del av vårt politiske system. Politikere av alle formater beveger seg silkemykt fra verv og stillinger, og til rollen som lobbyist i en håndfull mektige PR-firmaer. Og tilbake igjen. Med noen unntak synes partiene å ha akseptert denne trafikken. Grunnen til det er åpenbar: Pendlingen mellom folkevalgt og påvirker har skapt et mer stabilt arbeidsmarked for politikere. De risikerer ikke stå på bar bakke om de blir vraket av velgerne, eller om regjeringen må gå. PR-bransjen vil plukke opp de mektigste, mest lovende eller personer med spesiell politisk innsikt. (dagbladet.no 20.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet.

(Anm: Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet. Demokratiet baserer seg på at alle, alt fra mannen på gaten til damen med 17 doktorgrader, kan bli minister eller stortingsrepresentant, skriver Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Noen ganger er bakkekontakt viktigere enn en doktorgrad. Mandag 21. september skrev Bror Nissen et Si ;D-innlegg om hvorfor han mener vi skal stille utdanningskrav til ministre. Dersom vi gjør dette, kommer vi til å lamme det nasjonale demokratiet i Norge. Helt siden 1814, da Grunnloven ble skrevet, har Norge vært et demokrati basert på folkesuverenitetsprinsippet. Dette markerte en stor endring. Folket skulle få lov til å bestemme i stedet for de høye herrer i Danmark. (aftenposten.no 24.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- MDG vil få makt hvis Vedum og Støre vinner. Dagens måling hos NRK og Aftenposten viser tydelig Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støres største problem frem mot valget.

(Anm: Henrik Asheim, statsråd og nestleder i Høyres programkomité. MDG vil få makt hvis Vedum og Støre vinner. Dagens måling hos NRK og Aftenposten viser tydelig Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støres største problem frem mot valget. Artikkelforfatter og forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, viser til Oslo og sier at MDG vil få makt over en rødgrønn regjering. De to statsministerkandidatene på sosialistisk side kan godt avvise at de vil sitte i regjering med MDG og Rødt, men de kan ikke avvise at MDG og Rødt vil få stor makt. I dagene etter MDGs landsmøte har Støre og Vedum løpt om kapp til mikrofoner og TV-kameraer for å ta avstand fra regjeringssamarbeid med MDG. Men merk deg følgende: Støre og Vedum sier de ikke vil sitte i regjering med MDG. De avviser ikke samarbeid. De avviser ikke at MDG kan få stor innflytelse i norsk politikk. (nrk.no 31.3.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor?

(Anm: Bror Nissen (21). Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor? spør Bror Nissen (21). Du må utdanne deg til pilot for å kunne fly, men helseminister kan du være uten helseutdanning. Er det greit? Gang på gang har vi hørt det. Et direktorat mener noe, noen politikerne mener noe annet. «Men det har jo gått bra», hører jeg deg innvende. «FHI tar jo feil, fagfolk tar feil.» Min mening er kontroversiell nok: Avgjørelser tatt av fagfolk vil oftere være rett valg enn avgjørelser tatt av personer som er i yrkesposisjoner de ikke har bakgrunn eller kompetanse i. (aftenposten.no 21.9.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. (- «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim.) (– Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget.)

(Anm: - Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. Folk flest har verken millionlønn eller sultelønn. Men hva er egentlig en helt vanlig inntekt i Norge? (…) Høye lønninger trekker snittet opp. (…) «Gjennomsnitt er et svikefullt mål» skriver spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, i et innlegg i Dagsavisen. Innlegget tar utgangspunkt i et intervju som VG gjorde med Høyre-statsråd Henrik Asheim der statsråden får spørsmål om hva som er en vanlig inntekt. «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim. (…) – Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget. (…) - Midt på treet-lønna – medianlønna – var i 2020 på 44.150 kroner i måneden, altså litt lavere enn gjennomsnittslønna. Igjen er medianlønna for kvinner lavere enn for menn: 42.710 kroner for kvinner mot 45.580 kroner for menn. Mye lest: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok (dn.no 28.6.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. (- Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent.)

(Anm: Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent. Også på verdensbasis økte antallet dollarmillionærer, viser rapporten World Wealth Report 2021 fra konsulentselskapet Capgemini. Ved utgangen av 2020 hadde Norge 186.200 dollarmillionærer og ligger på 21. plass globalt i antall dollarmillionærer på verdensbasis. Til sammenligning hadde Sverige 153.000 dollarmillionærer i fjor. For å bli dollarmillionær må du ha mer en én million amerikanske dollar i investerbar formue, utover egen bolig. Én million dollar svarer til nesten 8,5 millioner kroner. (e24.no 29.6.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Feiret gjenåpning på et utested som aldri var stengt. (- Deleid av tidligere regjeringskolleger.)

(Anm: Feiret gjenåpning på et utested som aldri var stengt. Etter måneder med et stengt utelivs-Oslo, valgte statsminister Erna Solberg å markere gjenåpningen på et nyåpnet utested som er deleid av tidligere regjeringskolleger. Onsdag ettermiddag tok Erna Solberg med seg VG og statsrådskollega Henrik Asheim på Bakgården i Oslo for å markere gjenåpningen av Oslo. «Det er verdt å feire litt i dag. Spesielt her i Oslo, som har vært nedstengt så lenge, er det en gledens dag for mange på restauranter og andre steder som har vært lukket i mange måneder. Det er spesielt gledelig for alle de som i dag er tilbake i jobb», sa Solberg til VG. (dn.no 27.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når moral blir korrupsjon. (- Guanxi er eit kinesisk omgrep som kan omsetjast med nettverk) (- Det inneber også djupe moralske forpliktingar.)

(Anm: Når moral blir korrupsjon. Den ferske doktoranden Huang Jiansheng har sjølv kjent seg tynga av ei moralsk gjeld han ikkje kunne gjengjelde. Ei uløyseleg moralsk gjeld kan vere ei av årsakene til at korrupsjon er så utbreidt i Kina. Det meiner den kinesiske forskaren Huang Jiansheng, som har tatt doktorgrad ved UiB. (...) Guanxi er eit kinesisk omgrep som kan omsetjast med nettverk. Omgrepet famnar om meir enn den vestlege forståinga av omgrepet. Det inneber også djupe moralske forpliktingar. (pahoyden.no 16.6.2008).)

- Ernas pinlige barrunde. Statsministeren dro med pressen på nyåpnet og koronaforskånet bar uten tariffavtale eid av eks-kollegaer.

(Anm: Ernas pinlige barrunde. Statsministeren dro med pressen på nyåpnet og koronaforskånet bar uten tariffavtale eid av eks-kollegaer. Det er feil på alle nivåer. Erna Solberg kunne valgt hundre andre steder i byen som virkelig hadde fortjent og trengt oppmerksomheten et besøk fra statsministeren gir, skriver Dagsavisen på lederplass. Statsminister Erna Solbergs tabberekke blir lengre og lengre. Å løfte fram eks-kollegaer og politiske støttespilleres siste pengeplassering for å markere slutten på nedstenginga av Oslo, er et nytt mageplask. (dagsavisen.no 28.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mæland vil hemmeligholde grunnlag for vaksinering av politikere.

(Anm: Mæland vil hemmeligholde grunnlag for vaksinering av politikere: Det faglige grunnlaget for å prioritere politikere i vaksinekøen kommer ikke til å bli offentliggjort. Det opplyser justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB. - Dette er interne vurderinger som er gjort i departementet, og som ikke kommer til å bli offentliggjort, sier hun. Mæland forklarer hemmeligholdet med at dokumentene som ligger til grunn for saken, kan framvise mulige sårbarheter i beredskapen. Dette kan noen ha interesse av å utnytte, advarer hun. - Så de listene kommer man ikke til å se, sier Mæland. (dagbladet.no 25.5.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Når politikerne er viktigst. Det er ufattelig at regjeringen prioriterer seg selv og sine stortingskolleger fremfor risikogrupper og helsepersonell.

(Anm: Når politikerne er viktigst. Det er ufattelig at regjeringen prioriterer seg selv og sine stortingskolleger fremfor risikogrupper og helsepersonell. Hvordan har det seg at det er viktigere å få vaksinert stortingspolitikere med muligheter for hjemmekontor, enn helsepersonell i sykehusene med direkte pasientkontakt, spør kronikkforfatteren. (nrk.no 25.5.2021).)

- Her prioriteres de folkevalgte i vaksinekøen. (- Blant politikerne som har valgt å benytte seg av vaksinetilbudet, er olje- og energiminister Tina Bru (H), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), kunnskapsminister Guri Melby og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).)

(Anm: Her prioriteres de folkevalgte i vaksinekøen. Venstres Kjetil Kjenseth går hardt ut mot helseminister Bent Høies avgjørelse om å takke nei til å prioriteres i vaksinekøen. – Han undergraver sin egen regjering. Fredag besluttet regjeringen å prioritere samfunnskritisk personell ved å gi 500 vaksinedoser til i regjeringen, Stortinget, Høyesterett, FHI, DSB og Slottet. (…) Flere stortingsrepresentanter har takket nei til å bli prioritert. Det samme har flere regjeringsmedlemmer. Blant politikerne som har valgt å benytte seg av vaksinetilbudet, er olje- og energiminister Tina Bru (H), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), kunnskapsminister Guri Melby og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Helseminister Bent Høie (H) har takket nei. (nrk.no 26.5.2021).)

- Debatt om vaksineprioriteringen. (- Se Debatten om regjeringens vaksineprioritering.)

(Anm: Debatt om vaksineprioriteringen. Hastevaksineringen av stortingspolitikere og andre i samfunnskritiske nøkkelfunksjoner har skapt debatt. Beslutningen skapte også stort engasjement i tirsdagens Debatten. Vi spurte om publikums syn, her kan du lese kommentarene. (…) Se Debatten om regjeringens vaksineprioritering. går – Skal stortingspolitikere rykke frem i vaksinekøen? I går – Skal stortingspolitikere rykke frem i vaksinekøen? 7 min Regjeringen har bestemt at samfunnskritisk nøkkelpersonell skal prioriteres i vaksinekøen. (nrk.no 25.5.2021).)

- Partiet for uvanlige folk. Også de uvanlig rike.

(Anm: Partiet for uvanlige folk. Også de uvanlig rike. Høyre forsøker å framstille ulikhetene som mindre enn de er, for å få valgkampbudskapet til å henge i hop. STØTTESPILLER: Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes sammen med investor Christen Sveaas, en av Høyres trofaste økonomiske bidragsytere. (…) Aftenposten har fått gjennomført en spørreundersøkelse der velgerne svarer at «sosiale forskjeller» er viktigst for dem ved valget. Regjeringen har de siste årene senket skatten for de rikeste i samfunnet med ni milliarder kroner. Høyre ønsker å fortsette, gjennom å redusere skatt på såkalt arbeidende kapital. (dagbladet.no 15.5.2021).)

- Henrik Asheim og Tina Bru i tet blant Høyres prinser og prinsesser.

(Anm: Henrik Asheim og Tina Bru i tet blant Høyres prinser og prinsesser. Høyre-leder Erna Solberg sitter så lenge hun vil. Men dagen hun varsler sin avgang kan være nærmere enn mange tror. Flere kronprinser- og prinsesser står klar til å overta. «Erna er stjerna» er fortsatt en realitet i Høyre. Det er signalet fra tillitsvalgte i partiet. Mange håper hun blir sittende lenge som partileder. (aftenposten.no 15.5.2021).)

 – Asheim vil helst drive med ingenting og slappe av. SV-politiker reagerer. (— Dette er det rareste jeg har vært borti, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) om kritikken.)

(Anm: Asheim vil helst drive med ingenting og slappe av. SV-politiker reagerer. — Dette er det rareste jeg har vært borti, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) om kritikken.— Hvis jeg kunne velge helt fritt, så ville jeg drevet med ingenting. Jeg ville hatt fri, rett og slett. Jeg elsker å ha fri. Mitt utgangspunkt er å slappe av, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i et intervju i Presseklubben på TV 2 sist helg. Se lyd- og bildeklipp fra intervjuet lenger ned i saken. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer på Asheims uttalelse, blant annet sett opp mot Høyres politikk overfor arbeidsledige. (khrono.no 30.4.2021).)

- Kunne Norge «tatt en New Zealand»?

(Anm: Kunne Norge «tatt en New Zealand»? Flere tror det ville kostet for mye. Norge står i en tredje smittebølge etter at en ny virusmutasjon ble tatt med inn i landet. Regjeringen har ikke turt å være strenge nok ved grensene, mener Raymond Johansen (Ap). Unntakene har vært nødvendige, svarer næringsminister Iselin Nybø (V). (aftenposten.no 31.3.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Smilefjessaken: – Kunnskapsministeren trår vannet. (- To uker er gått siden kunnskapsminister Guri Melby (V) mottok ti spørsmål om regjeringens rolle og håndtering av smilefjeskartlegging i småskolen fra opposisjonspartiene Ap, Sp og SV.)

(Anm: Smilefjessaken: – Kunnskapsministeren trår vannet. To uker er gått siden kunnskapsminister Guri Melby (V) mottok ti spørsmål om regjeringens rolle og håndtering av smilefjeskartlegging i småskolen fra opposisjonspartiene Ap, Sp og SV. – Nå vil vi ha svar, sier Sp og SV. – Ifølge forvaltningslovens § 11 skal regjeringen forberede og avgjøre saken raskt, og varsle om det går lang tid. Representantene som står bak brevet som ble sendt for to uker siden, har ikke fått noe svar – verken på spørsmålene eller en tilbakemelding om at det vil ta lang tid før endelig svar kommer. Nå forventer vi at dette kommer på plass snarest, sier Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet. Sammen med SVs Mona Fagerås sendte hun torsdag en purring til kunnskapsminister Guri Melby. (dagsavisen.no 10.12.2020).)

- Toppe om Dagsavisen-avsløring: – Denne saken er en demokratisk skandale. – Jeg tok opp smilefjessaken i Stortinget på vegne av bekymrede foreldre, lærere og andre. Istedenfor å ta debatten holdt regjeringen tilbake enormt viktig informasjon, sier Kjersti Toppe (Sp). (- Uttalelsen bygger hun på to forhold: I 2017 startet utprøving av en undersøkelse om skolemiljø på 1.–4. trinn i regi av Solberg-regjeringen. Nesten 14.000 barn har deltatt i smilefjeskartleggingen som ikke ble kvalitetssikret i forkant av direktoratets oppdrag. Da rapporten fra utprøvingen kom, mente Udir at verken barnas personvern eller forskningsetikk var tilstrekkelig ivaretatt.)

(Anm: Toppe om Dagsavisen-avsløring: – Denne saken er en demokratisk skandale. – Jeg tok opp smilefjessaken i Stortinget på vegne av bekymrede foreldre, lærere og andre. Istedenfor å ta debatten holdt regjeringen tilbake enormt viktig informasjon, sier Kjersti Toppe (Sp).  Hun er kraftig provosert og opprørt etter Dagsavisens lørdagsreportasje; «Regjeringens hemmelige barneeksperiment». Les bakgrunn for saken herRegjeringens hemmelige barneeksperiment. – Regjeringen har rammet de aller yngste barna som ikke kan stå opp for seg selv med sin handlemåte, sier Kjersti Toppe, som er utdannet lege og har vært Senterpartiets helsepolitiske talsperson på Stortinget i en årrekke. – Denne saken er ikke bare en skolepolitisk skandale. Jeg mener den også er en demokratisk skandale som bør få konsekvenser i Stortinget, sier Toppe. Ekspert: Slik er opplysningsplikten overfor Stortinget (…) Hun forklarer: – Dette er et klassisk eksempel på at informasjon er holdt tilbake på en måte som har skadet en opplyst debatt i en viktig sak, sier Kjersti Toppe. Trukket fram Uttalelsen bygger hun på to forhold: I 2017 startet utprøving av en undersøkelse om skolemiljø på 1.–4. trinn i regi av Solberg-regjeringen. Nesten 14.000 barn har deltatt i smilefjeskartleggingen som ikke ble kvalitetssikret i forkant av direktoratets oppdrag. Da rapporten fra utprøvingen kom, mente Udir at verken barnas personvern eller forskningsetikk var tilstrekkelig ivaretatt. (dagsavisen.no 23.11.2020).)

- «Norges modigste kvinne» melder seg ut av Høyre: – De sviktet meg.

(Anm: «Norges modigste kvinne» melder seg ut av Høyre: – De sviktet meg. Mona Anita Espedal ville bruke politikken til å rydde opp i systemet for barn som blir utsatt for vold. Nå er det slutt. – De sviktet meg, sier hun til Nettavisen. I NRKs Brennpunkt-dokumentar ble Norge kjent med Mona Anita Espedal. Sammen med 16 andre barn ble hun systematisk misbrukt, utsatt for omsorgssvikt og vold gjennom barndommen. Barna opplevde å bli tatt kvelertak på og sparket ned trappen. Den tidligere stemoren stakk ting inn i ørene på barna som straff. På tross av alvorlige forhold, tok det flere år før barnevernet grep inn. Etter den forferdelige opplevelsen har Espedal kjempet en kamp for å få oppreisning fra den tidligere stemoren og fra kommunen for å ikke ha grepet inn. For et år siden ble Espedal utpekt til Norges modigste kvinne av magasinet Tara for kampen. (…) Sier farvel til Høyre I kjølvannet av dokumentaren har Espedal engasjert seg politisk, og sitter i kommunestyret for Høyre i Strand kommune. Blant annet er hun medlem i Levekårsutvalget. – Det viktigste for meg er at alle kommuner skal være pliktig til å betale erstatning til barn som blir utsatt for dette. Foreldelsesfristen for vold mot barn må fjernes, og jeg mener også at alle som har opplevd noe slikt må få fri rettshjelp for å kunne prøve saken sin på en verdig måte, sier Espedal til Nettavisen. (nettavisen.no 26.11.2020).)

- Ernas siste utvei: Må ramme Vedum. Det holder ikke å bidra til at KrF og Venstre bryter sperregrensen. Erna Solberg og Høyre må også ramme Senterpartiet for å sikre gjenvalg.

(Anm: Ernas siste utvei: Må ramme Vedum. Det holder ikke å bidra til at KrF og Venstre bryter sperregrensen. Erna Solberg og Høyre må også ramme Senterpartiet for å sikre gjenvalg. I Dagbladets partibarometer for desember er Sp største parti, mens Høyre går mest tilbake. (…) En framgang på formidable 3,7 prosent gir en oppslutning på 22,3 prosent for Sp. Arbeiderpartiet får ingen opptur fra de svake nivåene de har ligget på den siste tiden, og klokker inn på 21,1, ned 0,4 prosentpoeng fra november. Likevel mangler de to partiene bare ett mandat på å ha flertall alene på Stortinget. Med SV blir det flertall med klar margin. (dagbladet.no 17.12.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.) (- Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017.) (- «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon».)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (…) Ingen amerikanske delstater krever å få vite hvem som egentlig eier et selskap. Avgått senator fra Michigan, Carl Levin, prøvde å få lovfestet større åpenhet om selskaper under sine 36 år i Senatet. Han lyktes ikke, og spørsmålet er om lovforslaget Corporate Transparency Act 2019 lider samme skjebne. Et flertall på 249 mot 173 stemmer i Huset vedtok i fjor å kreve at nye selskaper oppgir hvem som er reell eier. Eierskapet må rapporteres til Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), som er samme organ som bankene rapporterer suspekte transaksjoner til. (...) Det er ekstremt viktig at bankene, og alle andre aktører som omfattes av hvitvaskingsreglene, gjør det som er mulig for å stoppe overførsel av kriminelle midler. Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være. Det er myndighetene, ikke bankene, som sitter på nøkkelen til å begrense flommen av ulovlige midler i det finansielle systemet. (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. (- EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene.)

(Anm: EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene. Her fra et uformelt møte mellom EUs utenriksministre 28. august i Berlin. DEMOKRATI: Dørene holdes lukket. Møtereferatene hemmelige. Velgerne har så godt som null innsyn i hvordan EUs lover blir til, sier EU-ombud Emily O’Reilly. Det er EU, kan Europas politikere si når de innfører upopulære lover og regler mens de peker på et ansiktsløst byråkrati i Brussel. I 2016 fant britene så mye å holde EU ansvarlig for at de bestemte seg for å trekke mot utgangsdøra. (klassekampen.no 18.12.2020).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Frykter Frp skal gjøre flere syke. Frps forslag om å kutte avgiftene på blant annet alkohol, kan gjøre Norge sykere, advarer Nasjonalforening for folkehelsen. (- Vil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk.)

(Anm: Frykter Frp skal gjøre flere syke. Frps forslag om å kutte avgiftene på blant annet alkohol, kan gjøre Norge sykere, advarer Nasjonalforening for folkehelsen. I Frp alternative statsbudsjett for 2021 foreslås blant annet følgende: * Fjerne avgiften på sjokolade- og sukkervarer. * Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer. * Kutte alkoholavgiftene på øl og vin/sterkøl til svensk nivå. * Kutte avgiften på snus til svensk nivå. Hvis Frp får gehør for dette i forhandlingene med regjeringen, vil det føre til økt forbruk av disse varene, og det kan få alvorlige følger, frykter Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Les ogsåVil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk.(dagsavisen.no 13.11.2020).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Frykter mer farlig fyll med Høyre. Legeforeningen er redd for at forslag fra Høyre om enklere tilgang til alkohol vil føre til mer vold og sykdom og flere selvmord.

(Anm: Frykter mer farlig fyll med Høyre. Legeforeningen er redd for at forslag fra Høyre om enklere tilgang til alkohol vil føre til mer vold og sykdom og flere selvmord. – Vi er bekymret for retningen, at Høyre beveger seg mot økende liberalisering av alkoholpolitikken, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, til Dagsavisen. Les også: Frykter Frp skal gjøre flere syke – Undergraver planer – Norge har forpliktet seg til å redusere alkoholforbruket i befolkningen med minst 10 prosent innen 2025 sammenlignet med 2010, fortsetter Hermansen. – Dette målet er en del av Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer og inngår også i FNs bærekraftsmål, påpeker hun. Hermansen viser til at regjeringen nylig har lagt fram en handlingsplan for forebygging av selvmord, og er i ferd med å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi som skal bidra til å nå målet om redusert skadelig alkoholkonsum. (dagsavisen.no 27.11.2020).)

- Slik kan du få fortjent applaus, statsminister. Erna Solberg mener at Norge oppnår mer med å holde seg inne med Kinas myndigheter enn ved å kritisere dem. (- Det er imidlertid lite som tyder på at denne stille dialogen har hatt stor effekt. Tvert imot.)

(Anm: Trine Angelskår, leder for Norsk PENs Kina-utvalg. Slik kan du få fortjent applaus, statsminister. Erna Solberg mener at Norge oppnår mer med å holde seg inne med Kinas myndigheter enn ved å kritisere dem. Men har hun noen resultater å vise til? Lite tyder på at norske myndigheter oppnår større effekt med dialog med Kina, enn ved å åpent påpeke brudd på menneskerettighetene, skriver kronikkforfatteren. I forbindelse med NRK-serien Rex-faktor sier Erna Solberg i et intervju på nrk.no om Norges forhold til Kina: Er vi mest opptatt av å ha effekt for det vi gjør, eller er vi mest opptatt av å få applaus? Så enkelt er det ikke. Og skryt i mediene bør selvsagt ikke være den eneste motivasjonen for at en norsk statsminister skal stå opp for de grunnleggende menneskerettighetene som samfunnet vårt er tuftet på. Norske myndigheter har i en årrekke hevdet at de oppnår mer ved å ha dialog med kinesiske myndigheter – bak lukkede dører – enn å åpent kritisere Beijing-myndighetene for overgrep mot egen befolkning. Det er imidlertid lite som tyder på at denne stille dialogen har hatt stor effekt. Tvert imot. (nrk.no 12.3.2021).)

- Jens avviser Erna-kritikk: Har bred støtte for NATO-opptrapping.

(Anm: Jens avviser Erna-kritikk: Har bred støtte for NATO-opptrapping. NATO-sjef Jens Stoltenberg går langt i å avvise Erna Solbergs forslag om å ta ned NATOs ambisjoner de neste ti årene. Stoltenberg sier til VG at han har stor støtte for at NATO skal trappe opp. – Jeg er absolutt sikker på at når NATOs stats- og regjeringssjefer møtes om to uker, vil de blir enige om en ambisiøs og framoverskuende agenda, sa Stoltenberg på en pressekonferanse fra Brussel mandag ettermiddag. Erna Solberg (H) sa i et intervju med VG før helgen at NATO er i ferd med å gape over for mye i alliansens 2030-strategi. Den norske statsministeren og Høyre-lederen nevnte spesielt klima-debatten som Stoltenberg har satt i gang internt i NATO. (vg.no 31.5.2021).)

- Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. (- Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig».)

(Anm: LEDER. Kina og Nato: Farlig kryping. Erna Solbergs forsøk på å «ødelegge» Jens Stoltenbergs strategi for Nato er lett å gjennomskue. FORMALISERT KRYPING: Statsminister Erna Solberg med president Xi Jinping i Kina for å gjenoppta politisk og økonomisk samarbeid. Regjeringen signerte for fem år siden en avtale som sier at Norge ikke skal gjøre noe som kan skade forholdet til Kina. To uker før Nato-toppmøtet varsler statsminister Erna Solberg at hun vil dempe ambisjonsnivået i alliansens nye strategi. Nato-sjef Jens Stoltenberg har jobbet med strategien mot 2030 i to år, og la i fjor sommer fram sine første tanker om programmet. Stoltenberg pekte på Kina som den største trusselen mot åpne samfunn og vil at Nato skal ha et mye sterkere fokus på dette enn før. I tillegg uttalte Stoltenberg at han vil gjøre Nato til en global politisk allianse, i tettere samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea. Generalsekretæren vil også at Nato-landene må bli mer opptatt av klimaendringene. Dette mener altså Solberg er å gå for langt. Hun sier til VG at «Det er ikke et poeng at Nato skal være alle mulige steder» og at hun vil være «veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan være nyttig». (dagbladet.no 29.5.2021).)

- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. (- Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. (…)  «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Kina-ekspert: NATOs harde linje mot Kina kan ramme Norge.

(Anm: Kina-ekspert: NATOs harde linje mot Kina kan ramme Norge. NATO-sjef Jens Stoltenberg har varslet et skarpt og kritisk søkelys på Kina i NATOs nye 2030-strategi. Dersom Kina bestemmer seg for å slå tilbake, kan Norge være spesielt utsatt, ifølge Kina-ekspert. Det er ventet at NATO-toppmøtet 14.juni, med USAs president Joe Biden i spissen, vil bruke mye tid på å diskutere og kritisere Kina for militær opprusting, for presset mot nabolandene, og for menneskerettsbrudd. – Jeg tror mange i Europa har vært overrasket over Stoltenbergs harde språk mot Kina. Men det er i stor grad inspirert fra USA, hvor Biden og Trump har svært sammenfallende syn, sier Yale-professoren Odd Arne Westad til VG på telefon fra Connecticut i USA. Han er professor i historie ved det høyt anerkjente Yale-universitetet. Han har skrevet en rekke bøker om Kina og forholdet til omverdenen, og besøkt Kina jevnlig gjennom 40 år. På 90-tallet var Odd Arne Westad forskningsdirektør på Nobelinstituttet i Oslo. (vg.no 29.5.2021).)

- Uforståelig av regjeringen. (- En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt.) (- Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig.) (- Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC).) (- Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det.)

(Anm: Terje Einarsen, professor i folkerett (UiB), styreleder ICJ Norge, Maria Hessen Jacobsen, advokat & partner Advokatfirmaet Elden, medlem ICJ Norge, Mads Harlem, adv.flm. Advokatfirmaet Nordhus & Aarø, Utvalgsleder Humanitærrett og flyktningrett, ICJ Norge, Ketil Lund, tidligere Høyesterettsdommer, styremedlem ICJ Norge. Roma avtalen. Uforståelig av regjeringen. En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt. Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig. FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Blir det vedtatt, vil det øke Norges rettsbeskyttelse mot angrep fra andre stater, virke preventivt og støtte folkeretten. Del to av forslaget gjelder innføring av en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven. Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det. (dagbladet.no 22.11.2020).)

- Reagerer på asylavsløring: – Norge har satt politisk forfulgte i fare. – Norske myndigheter har satt opposisjonelle i Tyrkia i fare.

(Anm: Reagerer på asylavsløring: – Norge har satt politisk forfulgte i fare. – Norske myndigheter har satt opposisjonelle i Tyrkia i fare. Nå må regjeringa rydde opp og beklage, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Flere stortingspolitikere reagerer sterkt på at opplysninger fra norske asylintervjuer har havnet hos myndighetene i Tyrkia. 41 asylsøkere fortalte alt om seg og sine politiske venner i intervjuer med UDI. Men den tyrkiske advokaten som samarbeidet med UDI ble arrestert. Dermed havnet opplysningene hos det regimet asylsøkerne flyktet fra. (nrk.no 16.4.2021).)

- Norske asylintervju beslaglagt i tyrkisk razzia.

(Anm: Norske asylintervju beslaglagt i tyrkisk razzia. De tyrkiske asylsøkerne trodde de var trygge i Norge. De fortalte alt om sine politiske venner i asylavhør. Men opplysningene havnet hos regimet de hadde flyktet fra. (nrk.no 12.4.2021).)

- Nye toner fra USA overfor Egypt. USA, som har pleiet forholdet til diktatorer verden over de siste fire årene, setter plutselig betingelser for den økonomiske støtten til Egypt: løslat politiske fanger først.

(Anm: Nye toner fra USA overfor Egypt. USA, som har pleiet forholdet til diktatorer verden over de siste fire årene, setter plutselig betingelser for den økonomiske støtten til Egypt: løslat politiske fanger først. ISRAEL (Dagsavisen): Egypt er en av de største mottakerne av amerikansk økonomisk støtte, og mottar 1,3 milliarder dollar hvert år kun til landets militære styrker. President Donald Trump kalte i fjor Egypts leder, Abdel Fatah al-Sisi for «min favorittdiktator». (…) Demokratene styrer Kongressen. Det er den som har besluttet å komme med de nye betingelsene. (…) Ifølge en amerikansk menneskerettighetsforkjemper, er dette nye signalet fra Washington avgjørende. – Dette sender et viktig signal til den egyptiske regjeringen om at Kongressen er dypt bekymret for den fortsatte fengslingen av menneskerettighetsforkjempere, forteller Seth Binder, en aktivist i den Washington-baserte organisasjonen Project on Middle East Democracy til den egyptiske nettavisen Mada Masr. (dagsavisen.no 2.1.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. (– Vil ikke ha krig.) (– Konservative dommere.) (– Økende underskudd.) (– Beriker seg selv.) (- Trump anklages for å favorisere familiemedlemmer, tjene penger på presidentembetet og undergrave rettsvesenets uavhengighet.) (- En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, mener Trump-regjeringen minner om en mafia-gruppering som har tatt kontroll over landet. – De ønsker å bruke regjeringen til å berike seg selv og alle de kjenner og bruke lovverket mot sine fiender, sa Fukuyama nylig til avisen Sydney Morning Herald. Her beskrev han også Trump som en trussel mot USAs demokrati.)

(Anm: USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. I løpet av stormfulle år som president har Donald Trump gjennomført store politiske endringer og innfridd en del av løftene han ga sine tilhengere i 2016. Mange av Donald Trumps tilhengere gleder seg over at presidenten har senket skattene, endret handelspolitikken og satt foten ned overfor Kina.– Han har faktisk gjort det han sa han skulle gjøre, sa Amy Fazackerley (49) til BBC tidligere denne måneden. Hun stemte på Trump for fire år siden, og vil gjøre det samme nå. (…) Politiske analytikere gir 49-åringen delvis rett. Muren langs grensen mot Mexico er langt fra ferdig. Men Trump har klart å innfri flere andre av sine valgløfter. – Han har oppnådd ganske mye, fastslår førsteamanuensis Alf Tomas Tønnessen overfor NTB. (…) USAs utenrikspolitikk er lagt kraftig om, og det samme er handelspolitikken. Innvandringspolitikken er blitt mye strengere – i tråd med det Trump lovet før han ble valgt. (…) Som president har Donald Trump satt USAs Nato-allierte under betydelig press. I kulissene skal han ha truet med å trekke USA ut av alliansen hvis ikke europeiske land innfrir amerikanske krav om å bruke mer penger på forsvar. (…) – Vil ikke ha krig (…) – Det er en oppside ved Trump, han vil ikke ha krig, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). (…) Likevel er det fortsatt amerikanske soldater i Afghanistan, Irak og Syria – også etter at IS-kalifatet ble knust, og til tross for at Trump har inngått en fredsavtale med Taliban. Konflikten med Iran er trappet opp, om enn ikke i form av krig. (…) Konservative dommere (…) På mange andre områder står Trump for mer tradisjonell republikansk politikk. Han har fått mulighet til å utnevne tre nye, konservative dommere til USAs høyesterett. De vil kunne påvirke tolkningen av lover om abort, våpen, helsevesen og miljø i mange år fremover. I tillegg har han utnevnt et stort antall konservative dommere til viktige føderale ankedomstoler. Trumps skattereform i 2017 regnes også som en viktig seier. Den innebar skattekutt både for bedrifter og personer. (…) Økende underskudd Mens Republikanerne tidligere har vært svært opptatt av å redusere underskuddet på statsbudsjettet, har Trump fått dem med på stadig økende underskudd. Fram til koronapandemien var økonomien i USA tilsynelatende god. En lang rekke offentlige reguleringer og forskrifter er fjernet av Trump-regjeringen, ikke minst reguleringer ment å beskytte miljøet. I tillegg har presidenten trukket USA fra Parisavtalen. Motstanden mot miljø- og klimatiltak har bred støtte i Trumps parti, som ønsker mindre begrensninger på næringslivet. Et annet sterkt ønske i partiet er å oppheve helsereformen Obamacare. Så langt har ikke Trump lykkes med det. (…) – Beriker seg selv I valgkampen i 2016 lovet Trump også at han skulle «drenere sumpen» i Washington, bekjempe korrupsjon og forby lobbyisme. Presidentens kritikere mener utviklingen har gått i stikk motsatt retning på dette punktet. Trump anklages for å favorisere familiemedlemmer, tjene penger på presidentembetet og undergrave rettsvesenets uavhengighet. (…) En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, mener Trump-regjeringen minner om en mafia-gruppering som har tatt kontroll over landet. – De ønsker å bruke regjeringen til å berike seg selv og alle de kjenner og bruke lovverket mot sine fiender, sa Fukuyama nylig til avisen Sydney Morning Herald. Her beskrev han også Trump som en trussel mot USAs demokrati. Også Alf Tomas Tønnessen er sterkt bekymret for konsekvensene hvis Trump blir gjenvalgt. Benådninger av Trumps venner i rettsvesenet er noe Tønnessen tror vi i så fall kan se mer av. Samtidig tror han Trump ville hatt svært gode sjanser for gjenvalg hvis ikke koronapandemien hadde rammet USA og landets økonomi. (©NTB) (dn.no 30.10.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Forskere: Trumps miljøpolitikk kostet tusenvis av liv. (- 22.000 mennesker mistet livet i USA i 2019 på grunn av at president Trump lettet på regler innen miljø og sikkerhet på jobben.)

(Anm: Forskere: Trumps miljøpolitikk kostet tusenvis av liv. 22.000 mennesker mistet livet i USA i 2019 på grunn av at president Trump lettet på regler innen miljø og sikkerhet på jobben. Det er en av konklusjonene i en ny rapport. Det britisk medisinsk tidsskriftet «The Lancet» satte i april 2017 ned en gruppe på 33 forskere som skulle se på effektene av president Trumps politikk når det gjaldt helse. Gruppen har sammenlignet tall for antall døde i USA med tidligere dødstall i USA og i andre land. Tallene er brukt til å lage statistiske modeller for dødsrater i USA om ikke Trump hadde endret amerikanske reguleringer og lover. Resultatet er dyster lesning. Bare i 2019 døde 22.000 flere mennesker i USA enn forskerne mener ville ha mistet livet dersom ikke politikken var blitt endret. (nrk.no 19.2.2021).)

(Anm: Health in the USA: under examination and under repair. The Lancet. Lancet. 2021.)

- Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef.

(Anm: Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef. – Korrupsjon, maktmisbruk og verdig en ny riksrettssak. Reaksjonene er sterke på Donald Trumps forsøk på å «finne» 11.780 stemmer i Georgia. (aftenposten.no 3.1.2021).)

- Reagerer på Trump-opptak: - Fullstendig avskyelig. (- Flere reagerer kraftig på at president Donald Trump presset valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, i et nytt opptak.) (- I den nylige lekkede telefonsamtalen hører man hvordan Trump presser Raffensperger til å «finne nok stemmer til å omgjøre valgresultatet i delstaten».)

(Anm: Reagerer på Trump-opptak: - Fullstendig avskyelig. Flere reagerer kraftig på at president Donald Trump presset valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, i et nytt opptak. TRUMP: I en telefonsamtale presset Donald Trump valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, til å omgjøre valgresultatet i delstaten. Opptaket får mange til å reagere. Flere mener samtalen kvalifiserer til riksrettsavstemming. The Washington Post publiserte søndag en telefonsamtale mellom president Donald Trump og valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger. I den nylige lekkede telefonsamtalen hører man hvordan Trump presser Raffensperger til å «finne nok stemmer til å omgjøre valgresultatet i delstaten». Trump truer blant annet Raffensperger med «vage kriminelle konsekvenser» om han nekter å gjøre noe med presidentens udokumenterte påstander om valgfusk. - Hør her. Alt jeg vil er dette: Jeg vil bare finne 11 780 stemmer, noe som er én mer enn vi har. Fordi vi vant delstaten, sier Trump til Raffensperger i telefonsamtalen som avisa har publisert. (dagbladet.no 4.1.2021).)

- Store utskiftninger i Pentagon. Flere personer lojale til president Donald Trump ble tirsdag forfremmet.

(Anm: Store utskiftninger i Pentagon. Flere personer lojale til president Donald Trump ble tirsdag forfremmet. Det gjøres store utskiftninger i toppledelsen i forsvarsdepartementet i USA. Blant de som forfremmes finner man flere personer som beskrives som lojale overfor presidenten, skriver NBC. De nye utnevnelsene ble offentliggjort av USAs forsvarsdepartement tirsdag. Utnevnelsene kommer etter at minst tre andre høytstående tjenestemenn har blitt sparket eller sluttet etter at det mandag ble kjent at presidenten har sparket forsvarsminister Mark Esper. Demokraten Adam Smith, som leder komiteen for væpnede tjenestemenn i Representantenes hus, er bekymret for utskiftningene. – Det er vanskelig å overdrive hvor farlig det er med utskiftninger på høyt nivå ved forsvarsdepartementet i en overgangsperiode mellom presidenter, sier han til Washington Post. (tv2.no 11.11.2020).)

(Anm: The Pentagon er hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet. Bygningen, som ble innviet 15. januar 1943 etter kun 16 måneders konstruksjonsarbeid, er verdens største kontorbygning og huser omkring 26 000 ansatte. (no.wikipedia.org).)

- Høyesterett avviser Texas-krav.(- Søksmålet ble støttet av Donald Trump og 126 av 196 republikanere i kongressen, ifølge NBC.)

(Anm: Høyesterett avviser Texas-krav. Donald Trumps håp om å få endret valgresultatet og stoppet Joe Biden fra å bli utnevnt til ny president har fått seg enda et kraftig skudd for baugen. Høyesterett avviser kravet, ledet av staten Texas om å forkaste valgresultatene i fire vippestater. Det skriver Reuters. Søksmålet, som fikk støtte fra myndighetene i 17 delstater, gikk ut på at Høyesterett skulle ugyldiggjøre valgene i de avgjørende vippestatene Georgia, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin - som alle gikk til Biden. (…) Søksmålet ble støttet av Donald Trump og 126 av 196 republikanere i kongressen, ifølge NBC. Presidenten har kalt dette, et av mange søksmål i hans prosess for å få omgjort valgresultatene, som «The Big One». LES OGSÅ Trumps kamp: – Et fullstendig kynisk spill (vg.no 12.12.2020).)

- Trumps siste sjanse: Slik kan han fortsatt endre valget.

(Anm: Trumps siste sjanse: Slik kan han fortsatt endre valget. President Donald Trumps siste håp ligger i å få lokale myndigheter til å sende andre valgmenn enn det valgresultatet tilsier. De neste dagene kan bli avgjørende. (…) Den 14. desember skal disse valgmennene møtes for å stemme frem presidenten. Med dagens tall har Biden 306 valgmenn, mot Trumps 232 (nøyaktig de samme tallene som da Trump slo Hillary Clinton i 2016). Det anses som totalt usannsynlig, for å ikke si umulig, for Trump å overtale et stort antall demokratiske valgmenn til å bryte med det de har sverget på å gjøre, og heller gi sin stemme til Trump. Det som derimot kan skje, er at Trump får delstatsmyndighetene til å sende republikanske valgmenn i stedet. – Det er ikke helt umulig rent juridisk, men 240 år med valghistorie tilsier at delstatsmyndighetene utpeker valgmenn i tråd med valgresultatet, sier den amerikanske professoren i statsvitenskap, Todd Landman til VG. (vg.no 23.11.2020).)

(Anm: Business Leaders, Citing Damage to Country, Urge Trump to Begin Transition. At the urging of New York’s attorney general, business leaders in New York pushed for the Trump administration to begin a transfer of power. (nytimes.com 23.11.2020).)

- Kun 27 republikanske kongressmedlemmer erkjenner Bidens valgseier.

(Anm: Kun 27 republikanske kongressmedlemmer erkjenner Bidens valgseier. En måned etter at det ble klart at demokraten Joe Biden blir USAs neste president, erkjenner bare 27 republikanske folkevalgte i Kongressen Bidens seier. (…) I alt 220 republikanere i Representantenes hus og Senatet, om lag 88 prosent av alle republikanske politikere i Kongressen, nektet i samme undersøkelse å ta stilling til spørsmålet om hvem som vant. (vg.no 6.12.2020).)

- Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016.

(Anm: Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet. [3] Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser. [4] Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.[5] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sparker alle som sier sannheten.

(Anm: - Sparker alle som sier sannheten. Norske eksperter rister på hodet av Donald Trumps siste sparking. De forventer at flere forsvinner ut dørene på samme måte i løpet av de neste to månedene. (dagbladet.no 18.11.2020).)

- Raser: - Sparket for å gjøre jobben sin. (- Toppdemokrater raser etter at president Donald Trump sparket en sikkerhetstopp for å ha motsagt han om valgsikkerhet.)

(Anm: Raser: - Sparket for å gjøre jobben sin. Toppdemokrater raser etter at president Donald Trump sparket en sikkerhetstopp for å ha motsagt han om valgsikkerhet. President Donald Trump sparket nettopp Chris Krebs, sjefen for USAs cybersikkerhetsbyrå, tilsynelatende bare for å være uenig med han om sikkerheten rundt årets presidentvalg. Krebs ledet Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CIAS), som var ansvarlig for datasikkerheten ved valget. Torsdag uttalte CIAS at det ikke var bevis for at valgsystemet hadde slettet eller tapt stemmesedler, eller var påvirket på noe vis. Torsdag slo altså CIAS fast at valget var det sikreste i amerikansk historie. Det kostet Krebs jobben. Toppdemokrater fordømmer presidentens avgjørelse. (dagbladet.no 18.11.2020).)

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se noe som dette i Amerika.

(Anm: – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se noe som dette i Amerika. Donald Trumps atferd minner om takter man har sett fra autokratiske og autoritære ledere andre steder i verden, mener eksperter. (…) – Det vi har sett den siste uka fra presidenten ligner mer på taktikken fra autoritære ledere vi følger med på, sier Michael J. Abramowitz, president ved Freedom House, en organisasjon som følger med på forholdene for demokrati rundt omkring i verden.  (dagsavisen.no 16.11.2020).)

- Seg selv til siste slutt.

(Anm: Seg selv til siste slutt. Trump trekker soldater ut av Afghanistan, Irak og Jemen. Trumps siste ordre er både selvopptatt og livsfarlig i den nåværende situasjonen. (dagbladet.no 20.11.2020).)

- Slik kan Trump lykkes med benådning.

(Anm Slik kan Trump lykkes med benådning. Tidligere FBI-agent sier til VG at president Donald Trump har all grunn til å frykte fengsel når han går av. BENÅDER SEG SELV? Donald Trump mener at han har makt til å benåde seg selv. Det er juridisk uklart, mener juristen Asha Rangappa. Når Joe Biden overtar i Det hvite hus 20. januar klokken 12, er Donald Trumps tid som USAs øverste leder over. Samtidig forlater William Barr posisjonen som justisminister – og det kan få dramatiske konsekvenser. Donald Trump kan havne i fengsel. I dag beskyttes Trump både av sin posisjon som president og at han har venner i justisdepartementet. Når han går av, kan det komme tiltaler. – Trump har all grunn til å være redd, sier Asha Rangappa til VG. Den tidligere FBI-agenten er advokat og foreleser ved Yale-universitetet, i tillegg til å være kommentator for CNN. (vg.no 4.12.2020).)

- Trump gir flere allierte straffereduksjon, inklusive Manafort, Stone og Charles Kushner. (- Noen jurister har hevdet at korrupt bruk av benådning - som respons på for eksempel bestikkelse eller for å hindre rettferdighet - kan være en forbrytelse, men det er aldri blitt testet.)

(Anm: Trump Gives Clemency to More Allies, Including Manafort, Stone and Charles Kushner. It was the second wave of pardons and commutations by the president in two days, showing his willingness to use his power aggressively on behalf of loyalists. (…) But a president’s pardon authority under the Constitution is expansive and not ordinarily subject to the approval of any other part of government. Some legal scholars have argued that the corrupt use of the pardon power — in response to a bribe, for instance, or to obstruct justice — could be a crime, but it has never been tested. (nytimes.com 23.12.2020).)

- Trump benåder Blackwater-folk og får kritik af FN. (- Trump har benådet fire tidligere sikkerhedsfolk fra virksomheden Blackwater, som er dømt for nedskydningen af civile irakere.)

(Anm: Trump benåder Blackwater-folk og får kritik af FN. Trump har benådet fire tidligere sikkerhedsfolk fra virksomheden Blackwater, som er dømt for nedskydningen af civile irakere. Mens den amerikanske præsident Trumps embedsperiode lakker mod enden, benytter den 74-årige republikanske politiker nu lejligheden til at udstede flere benådninger. Trump har benådet fire tidligere sikkerhedsfolk fra virksomheden Blackwater, som er dømt for nedskydningen af civile irakere. Onsdag var turen kommet til fire tidligere sikkerhedsfolk fra den kontroversielle amerikanske sikkerhedsvirksomhed Blackwater. De fire blev i 2014 idømt fængsel for deres roller i 2007-nedskydningen af 17 civile irakere i Bagdad, men er nu blevet benådet af den afgående amerikanske præsident. Men den beslutning vækker harme hos verdensorganisationen FN, som nu kritiserer Donald Trumps beslutning, skriver BBC. (…) Obama benådede 64 personer på en enkelt dag Der er tradition for, at USA's præsident bruger sin ret og benåder og forkorter straffe for borgere, kort tid inden han giver nøglerne til Det Hvide Hus videre. Eksempelvis gjorde præsident Barack Obama i høj grad brug af denne ret. Få dage før han forlod Det Hvide Hus, benådede han 64 personer på en enkelt dag. Præsidentens ret til at benåde borgere er en gammel tradition, der er nedskrevet i den amerikanske forfatning. (tv2.dk 24.12.2020).)

- President Donald Trump benåder Michael Flynn.

(Anm: President Donald Trump benåder Michael Flynn. Ryktene har gått lenge om at Trump ville benåde general Michael Flynn. Nå bekrefter presidenten dette på sin Twitter-konto. Flynn er tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, men han gikk av etter kort tid etter at det ble kjent at han hadde unngått å fortelle visepresident Mike Pence om sin kontakt med Russlands ambassadør Sergey Kislyak i ukene før Trumps innsettelse som president. (dn.no 25.11.2020).)

(Anm: Michael Flynn: Trump pardons ex-national security adviser (bbc.com 26.11.2020).)

- Trump-advokat oppfordrer til drap på sparket sikkerhetssjef.

(Anm: Trump-advokat oppfordrer til drap på sparket sikkerhetssjef. Under et TV-intervju mandag sa Joe diGenova at Chris Krebs burde bli «tatt med utenfor ved daggry og skutt». Det var under en samtale om det nylig avholdte presidentvalget, som Donald Trump tapte mot Joe Biden, på «The Howie Carr Show» på den svært konservative TV-kanalen Newsmax at ordene falt: – Enhver som tror dette valget gikk bra, som den idioten Krebs, som pleide være sjef for nettsikkerhet, den fyren er en førsteklasses idiot. Han burde bli trukket og kvartert. Tatt med utenfor og skutt ved daggry. Programlederen konfronterte ikke diGenova med uttalelsene. I stedet lo han, før han gikk videre i intervjuet. (vg.no 1.12.2020).)

- Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar. (- Et slags grotesk bevis på at du fortsatt er president i noen uker til, og at du må bruke den makten du har til å ta livet av mennesker, tordner Amnesty Norge.)

(Anm: Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar. USAs avtroppende justisminister William Barr og avtroppende president Donald Trumps planlegger å utføre fem henrettelser før Joe Biden overtar makten i Det hvite hus. - Et slags grotesk bevis på at du fortsatt er president i noen uker til, og at du må bruke den makten du har til å ta livet av mennesker, tordner Amnesty Norge. Fredag forrige uke beordret Trump-administrasjonen de føderale fengselsmyndighetene (The Bureau of Prisons) til å effektuere tre føderale dødsdommer i overgangsperioden. Fra før av har justisminister William Barr allerede beordret at effektueringen av to dødsdommer skal finne sted før påtroppende president Joe Biden innsettes som USAs nye president 20. januar. (nettavisen.no 25.11.2020).)

- USA-ekspert om Trumps pengeinnsamling: − Moralsk veldig tvilsomt.

(Anm: USA-ekspert om Trumps pengeinnsamling: − Moralsk veldig tvilsomt. Donald Trump har samlet inn enorme pengesummer etter valget blant annet ved å sende e-poster til sine tilhengere der han «tigger» om penger for å snu valgresultatet. Trolig vil pengene bli brukt på helt andre ting. (vg.no 9.12.2020).)

- Ny corona-dødstopp i USA – men Trump oppfordrer alle til å samles i kveld.

(Anm: Ny corona-dødstopp i USA – men Trump oppfordrer alle til å samles i kveld. Stikk i strid med sine egne helsemyndigheters råd, oppfordrer president Donald Trump til samlinger samtidig som corona-dødstallene når en ny topp i USA. Da president Donald Trumps onsdag holdt sin årlige Thanksgivingtale, ba han folk om å samles til høytiden. Det til tross for at landets helsemyndighetene i år har tryglet folk om å bli hjemme for å hindre ytterligere coronasmitte i det svært utsatte landet. Det var i høsttakketalens «punchline» at Trump kom med den oppsiktsvekkende oppfordringen: – Jeg oppfordrer alle amerikanere til å samles, i private hjem og i gudshus, for sammen å utstede en bønn til Gud for alle velsignelser. (vg.no 26.11.2020).)

- Slutten på demokratiet? Hvis Trump taper, vinner fortsatt Trumpismen.

(Anm: The end of democracy? If Trump loses, Trumpism still wins. (smh.com.au 23.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Slik blir livet etter Trump.

(Anm: Andreas Østhagen, seniorforsker, Fritjof Nansens institutt og Nord universitet. Slik blir livet etter Trump. (aftenposten.no 30.10.2020).)

- Trumpismen er neppe død.

(Anm: Trumpismen er neppe død. Amerika ble neppe stort igjen, slik Donald Trump lovet for fire år siden. Men denne ukas valg viser likevel at trumpismen som idé har vokst i USA, skriver Morten Strand. (dagbladet.no 7.11.2020).)

- Din og min drittsekk. (- STAMMELOJALITET: – Trumpismen har smittet over i det norske ordskiftet.)

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita. Din og min drittsekk. I denne teksten skal jeg tillate meg å komme med noen personlige frustrasjoner etter fire år med Donald Trump. STAMMELOJALITET: – Trumpismen har smittet over i det norske ordskiftet. Utviklingen på deler av høyresiden minner oss om at historien gjentar seg omtrent slik Marx formulerte det: Først som tragedie, siden som farse, skriver Bård Larsen. (vg.no 20.12.2020).)

- Trump overlevde covid-19, men gjør valgkampen hans det? (- Presidenten gjorde en tabbe da han tok så lett på sykdommen.)

(Anm: Therese Sollien, kommentator. Trump overlevde covid-19, men gjør valgkampen hans det? Presidenten gjorde en tabbe da han tok så lett på sykdommen. Det er lett å danne seg forestillinger om hvordan en delstat er i USA. I Texas går de med cowboyhatt, har revolver i beltet og griller store biffer. I Michigan vandrer avlagte bilindustriarbeidere hvileløst rundt i byer like øde som Pompeii. Og i Florida er delstaten full av tykke pensjonister som kjører golfbil til lunsjbuffeten med rød caps og hvite sko. (aftenposten.no 1.11.2020).)

- Trump sa det ville krasje fullstendig: - Men det motsatte har skjedd.

(Anm: Trump sa det ville krasje fullstendig: - Men det motsatte har skjedd. November var den beste måneden siden 1987 og desember og 2021 ser også fantastisk ut. NEW YORK (Nettavisen): «Trump sa at aksjemarkedet ville krasje hvis Biden vant. Dow hadde nettopp sin beste måned siden 1987.» Slik oppsummerer CNN november måned. De viser til at president Donald Trump svartmalte det fremtidige aksjemarkedet om Joe Biden skulle komme til makten, men viser til at det motsatte har skjedd. - The Dow Jones Industrial stengte nettopp over 29.000! Dere er så heldige som har meg som president, skrev president Donald Trump på Twitter 2. september i år. (nettavisen.no 2.12.2020).)

- Rapport: Trumps skattelettelser gavner hvide superrige mest. Hvide amerikanere får langt mere ud af USA's skattelov.

(Anm: Rapport: Trumps skattelettelser gavner hvide superrige mest. Hvide amerikanere får langt mere ud af USA's skattelov. (jyllands-posten.dk 12.10.2018).)

(Anm: Trump administration considers tax cut for the country's super-rich. 'American families are drowning under the weight of stagnant wages and higher health costs but the GOP continues to pick their pockets to give more handouts to the wealthiest 1 per cent' (independent.co.uk 31.8.2018).)

- Sosiale helseforskjeller. (- Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner.)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Regjeringen lover 5000 kroner i skattelette til unge i jobb. (– Gammeldags høyrepolitikk.)

(Anm: Regjeringen lover 5000 kroner i skattelette til unge i jobb. Over 200.000 unge får mer enn 4000 kroner i skattelette med regjeringens forslag til «jobbfradrag» som nå sendes ut på høring. – For dem som tjener opptil 300.000 kroner, kuttes skatten i snitt 20 prosent, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). Modellen vil i tillegg gi rundt 100.000 unge mellom 2000 og 4000 kroner i skattelette. Regjeringen vil presentere det endelige forslaget i statsbudsjettet i høst. Fradraget vil bli innført fra og med 2022 hvis de vinner valget. (…) – Gammeldags høyrepolitikk Aps finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik, viser til at Erna Solberg kommenterte et forslag om jobbskattefradrag i 2013: – Da hun: «Dette smaker av litt sånn gammeldags høyrepolitikk hvor man egentlig ikke tenker helt gjennom om man når målene med det man gjør.» Jeg er enig i det hun sa da, sier Tajik. Ifølge Tajik vil ha Ap «ha et mer omfordelende skattesystem hvor de med lave og middels inntekter betaler mindre». (aftenposten.no 17.6.2021).)

- Har undersøkt Listhaugs metode, og hva andre partier gjør feil i møte med henne.

(Anm: Har undersøkt Listhaugs metode, og hva andre partier gjør feil i møte med henne. Forfatter Magnus Marsdal avdekker Sylvi Listhaugs metode i ny bok, og håper det vil bidra til at den nå fremover blir mindre effektiv. Hvorfor har du skrevet denne boken? – Sylvi Listhaug har den største fyrstikken i norsk politikk, når hun fyrer opp motstanderne til kulturkrig og kaprer oppmerksomheten i alle kanaler. – Jeg synes hun har hatt litt for lett spill med det der. Så jeg ville finne ut hva som er Listhaugs metode og hva andre partier kanskje gjør feil i møte med Frps verdipolitiske pyroman. Dessuten har mange mast på meg om å skrive en oppfølger til boka Frp-koden. Her er den! Hva er de viktigste poengene som kommer frem? – At det ikke er nødvendig å gå på limpinnen og Listhaug oppmerksomheten hun er ute etter, hver eneste gang hun er ute for å provosere. Men her ligger et dilemma, for både venstresida og sentrum: Kan vi tie, hvis et parti går løs på en maktesløs minoritet? Er det klokt å ofre menneskeverdet til fordel for valgtaktikk? Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres? (dagensperspektiv.no 31.5.2021).)

- Forfører Listhaugs metode.

(Anm: Forfører Listhaugs metode | Harald Stanghelle. Sylvi Listhaug vet selv at hun bløffer. Hvorfor gjør hun det da? Det er det gode grunner til. (aftenposten.no 17.6.2018).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

 

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- LEDER- Dør i lederskapets vakuum (tomrom).

(Anm: EDITORIAL. Dying in a Leadership Vacuum. Covid-19 has created a crisis throughout the world. This crisis has produced a test of leadership. With no good options to combat a novel pathogen, countries were forced to make hard choices about how to respond. Here in the United States, our leaders have failed that test. They have taken a crisis and turned it into a tragedy. The magnitude of this failure is astonishing. According to the Johns Hopkins Center for Systems Science and Engineering,1 the United States leads the world in Covid-19 cases and in deaths due to the disease, far exceeding the numbers in much larger countries, such as China. The death rate in this country is more than double that of Canada, exceeds that of Japan, a country with a vulnerable and elderly population, by a factor of almost 50, and even dwarfs the rates in lower-middle-income countries, such as Vietnam, by a factor of almost 2000. Covid-19 is an overwhelming challenge, and many factors contribute to its severity. But the one we can control is how we behave. And in the United States we have consistently behaved poorly. N Engl J Med 2020; 383:1479-1480.)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ledervakuum er sannsynligvis et større problem enn administrasjonsmakt i statsforvaltningen. (- Statens lederprinsipper har tradisjonelt lagt større vekt på hvordan ledere kan legge til rette for medarbeidernes faglige virksomhet, enn på hvordan de kan utøve makt og myndighet for å gjennomføre vedtak og omstillinger som møter motstand.)

(Anm: Ledervakuum er sannsynligvis et større problem enn administrasjonsmakt i statsforvaltningen. Statlige ledere har tradisjonelt hatt en sterk forankring i det faglige. Kandidatenes faglige meritter tillegges stor betydning ved rekruttering til lederstillinger, og lederes autoritet hos sine medarbeidere avhenger av faglig dyktighet. Andre lederoppgaver, som å sette mål, stille krav, og gi tilbakemeldinger på andre ting enn det faglige, har vært mer perifert. Statens lederprinsipper har tradisjonelt lagt større vekt på hvordan ledere kan legge til rette for medarbeidernes faglige virksomhet, enn på hvordan de kan utøve makt og myndighet for å gjennomføre vedtak og omstillinger som møter motstand. Mye av lederskapsutøvelsen har også vært reaktiv, og blitt mer styrt av sakene i innkurven, enn av proaktiv kreativitet. Ledervakuumet i statsforvaltningen kan ha gitt faglig sterke enkeltpersoner og grupper stort handlingsrom. Uformelle ledere har en del steder stått i spissen for subkulturer som har voktet på sine faglige og organisatoriske revirer. De har ofte motsatt seg å bli ledet, av frykt for å få redusert sin faglige autonomi. Sammen med tillitsvalgte kan uformelle ledere og subkulturer være sterke motkrefter mot omstillinger og innovasjoner. (produktivitetskommisjonen.no 27.5.2015).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. (– Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.) (- Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken.) (– Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren.)

(Anm: – UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. Her er deres tips til de 6500 studentene som fortsatt er på boligjakt. VG har tidligere skrevet om kampanjen «Min drittleilighet», som deler bilder og historier fra utleiemarkedet i sosiale medier. En fellesnevner i historiene er at det sjeldent er utleier som kommer best ut av dem. – Uakseptabelt at studenter utnyttes, sier de. – Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken. – Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren. (…) – Dersom vi skal få prisene ned både på kjøp og leie av bolig, må det bygges flere boliger. Både vanlige og studentboliger, konstaterer «boligministeren» Astrup. – Alle de store byene må jobbe med dette, men særlig Oslo kommune må skjerpe seg. Det reguleres altfor få nye boliger, og det gjør at etterspørselen blir høy og tilbudet lavt. Da skyter prisene i været. (vg.no 19.8.2020).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(AnmIntelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function) (De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen.)

(Anm: - Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- På hennes vakt går folk sultne til sengs.

(Anm: - På hennes vakt går folk sultne til sengs. Kritisk til Erna Solbergs håndtering av den økende fattigdommen. Tirsdag skrev Dagbladet om at Fattighuset i Oslo har opplevd en betraktelig økning av mennesker som henvender seg til dem for hjelp under coronapandemien. (borsen.no 4.4.2021).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «De har gitt opp boligdrømmen», sies det om oss. (- Vi har gitt opp troen på en boligpolitikk drevet av markedsinteresser.)

(Anm: Ninthu Paramalingam, leietaker og aktivist i Reduser Husleia - Elin Espmark Wibe, leietaker og aktivist i Reduser Husleia. «De har gitt opp boligdrømmen», sies det om oss. Men vi har ikke gitt den opp. Vi har gitt opp troen på en boligpolitikk drevet av markedsinteresser. I dag fører boligpolitikken til klasseforskjeller i stedet for å sikre oss retten til et trygt hjem. (nrk.no 20.10.2020).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm- Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. (- Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer.)

(Anm: Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. Stortinget har sett seg lei på at fylkesordførere og ordførere tjener mange hundre tusen kroner mer enn dem. Nå skal et ekspertutvalg finne ut hvordan lønnsgapet kan tettes. Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å kikke nærmere på ulikhetene og vedta prinsipper som kan bremse den lokalpolitiske lønnsgaloppen. (aftenposten.no 8.8.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. (- Ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet.) (- Den nye ordførerlønna blir på 928. 000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner.)

(Anm: Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker tjente bedre enn en statsråd. Den nye ordføreren skal tjene en halv million mindre. Fremskrittspartiet mistet ordførerklubba i Ullensaker på Romerike etter valget. Nå overtar Arbeiderpartiets Eyvind Schumacher, men ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet. – Jeg har stått hardt på å forhandle meg ned, det har vært en viktig sak for meg, sier Schumacher til Kommunal Rapport. Den nye ordførerlønna blir på 928.000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner. (frifagbevegelse.no 3.10.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Denne lokalpolitikeren tjener mer enn statsministeren. (- Myrhol tjener minst 1.841.808 kroner dersom han møter opp i alle møter i 2020.)

(Anm: Denne lokalpolitikeren tjener mer enn statsministeren. Lokalpolitiker i Stavanger og Rogaland, FNB-leder Frode Myrhol, tjener med 1,8 millioner kroner mer enn statsminister Erna Solberg. – Jada, det er kjempegodt betalt. Jeg får ekstra godt betalt for å ha høy posisjon både i fylket og Stavanger, som er en av kommunene i landet med flest møter og som betaler mest, sier Frode Myrhol i Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) til Aftenposten. Stavanger Aftenblad skrev først at Myrhol tjener 1.130.448 kroner fra Stavanger kommune og 711.360 kroner fra Rogaland fylke. Myrhol tjener minst 1.841.808 kroner dersom han møter opp i alle møter i 2020. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kielland-nettverket: – Det blir ingen ro i Kielland-saken uten en ny granskning.

(Anm: Kielland-nettverket: – Det blir ingen ro i Kielland-saken uten en ny granskning. Skuffelse blant etterlatte og overlevende etter Kielland-ulykken, men leder for Kielland-nettverket mener Riksrevisjonen løfter fram viktig kritikk. (…) I rapporten fra Riksrevisjonen kunne Odd Kristian Reme, leder for Kielland-nettverket, lese det som for mange av de etterlatte og overlevende er en nedslående konklusjon: Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny granskning av hvorfor ulykken skjedde. (…) – Det blir ingen ro i Kielland-saken uten en ny granskning der ansvar plasseres, sier Reme. LES OGSÅ Derfor vil ikke Riksrevisjonen ha ny gransking av Kielland-ulykken  (aftenposten.no 9.3.2021).)

- Leder. Kielland-sviket. Myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, mener Riksrevisjonen i en ny rapport.

(Anm: Leder. Kielland-sviket. KANTRET: Alexander Kielland-plattformen gikk rundt i Nordsjøen 27. mars 1980. Myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, mener Riksrevisjonen i en ny rapport. Riksrevisjonens undersøkelse konkluderer med den nest mest alvorlige graden av kritikk. Særlig påtaler den manglende oppfølging av pårørende og etterlatte. Sviket er ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss ekstra stort fordi «det skyldtes nedprioriteringer, ikke uvitenhet». Rapporten avdekker også svakheter ved den offentlige granskningen av Norges verste industriulykke. Likevel ikke nok til å trekke hovedkonklusjonene om årsakene til ulykken i tvil. Boligplattformen Alexander Kielland kantret 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 av de 212 om bord omkom. 30 av dem aldri ble funnet. Støtteorganisasjonen for overlevende og etterlatte etter ulykken er glad for at kritikken av myndighetene er så tydelig på flere punkter. Det såkalte Kielland-nettverket er likevel skuffet og overrasket over at det ikke bes om ny gransking. (vg.no 11.3.2021).)

- Katastrofen det gikk betennelse i. (- Alexander L. Kielland-katastrofens hemmelige forlik er funnet.) (- Dét kommer hverken næringsinteressene eller myndighetene godt ut av.)

(Anm: Marie Smith-Solbakken professor i historie Universitetet i Oslo Frode Fanebust historiker siviløkonom og forfatter. Katastrofen det gikk betennelse i. Alexander L. Kielland-katastrofens hemmelige forlik er funnet. Dét kommer hverken næringsinteressene eller myndighetene godt ut av. Det er gått 40 år siden den verste arbeidsulykken i norsk historie, kvelden og natten i mars 1980 da boligplattformen Alexander L. Kielland veltet og 123 mennesker døde ved drukning, knusningsskader og forfrysning. Derfor kan det virke underlig at det akkurat nå pågår mer granskning av katastrofen enn på flere tiår. Deltagere er (hovedsakelig) historikere fra minst fire miljøer som i betydelig grad samarbeider: Universitetet i Stavanger, Riksrevisjonen, Stavanger Aftenblad og dokumentarfilmskapere for TV 2. Resultatene vil også bli mange og varierte: Riksrevisjonens rapport, en TV-serie, avisreportasjer og en bok fra denne kronikkens forfattere. (aftenposten.no 23.9.2020).)

- Kielland-katastrofen som utfordret demokratiet. (- Offentligheten ble villedet.)

(Anm: Marie Smith-SolbakkenProfessor i historie, Universitetet i Stavanger Frode FanebustHistoriker, siviløkonom og forfatter. Kielland-katastrofen som utfordret demokratiet. Alexander L. Kielland-katastrofens hemmelige forlik er funnet. Dét kommer hverken næringsinteressene eller myndighe