Tidsskrift for boligforskning (idunn.no)

Makt og demokratiutredningen etc. (mintankesmie.no)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Stortingets register - Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. (Stortingets Telefon: 23 31 30 50) (stortinget.no)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Finansiering av politiske partier i Norge - plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere (PARTIFINANSIERING.NO)

(REGNSKAP) (Årlige bidrag)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.) (- Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Toppøkonom: - Flytt politikerne ut av Oslo og spar 30 milliarder. (- Blant annet mener han at det ultimate idioti er å ha våre folkevalgte rikspolitikere plassert midt i Oslo!)

(Anm: Toppøkonom: - Flytt politikerne ut av Oslo og spar 30 milliarder. TABU: - Det ville løst boligpris-problematikken i hovedstaden, sier Jan Ludvig Andreassen i podcasten Stavrum & Eikeland. En av Norges mest frittalende sjeføkonomer – Jan Ludvig Andreassen – tar i ukens Stavrum & Eikeland et oppgjør med det meste innen økonomisk politikk i Norge. Blant annet mener han at det ultimate idioti er å ha våre folkevalgte rikspolitikere plassert midt i Oslo! - Dette er tabu å snakke om, men hadde de bygget det nye regjeringskvartalet en mil utenfor Oslo, ville de spart 30 milliarder kroner, sier Andreassen til Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 30.9.2021).)

- God jobb for eks-politikere. (- Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn.) (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.) (- Vennetjenester.) (- Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. )

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene. Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben. Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene. Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…)  Vennetjenester Historikeren Flo sier at det er en klar tendens til at regjeringer utnevner sine egne. Dette har skapt debatt i 100 år, sier han. Les også: Husk hvem som er sjefen Men i og med at regjeringer skiftes ut med ujevne mellomrom, jevner det seg ut over tid. Dessuten er det ikke slik at for eksempel en rødgrønn regjering bare utnevner partifeller. Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsglasert politikk. (- Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Kunnskapsglasert politikk. Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig. Det har den siste tiden vist oss. Og i framtiden kommer disse trekkene ved dette forholdet til å bli forsterket. Stat & Styring 02 / 2020 (Volum 30).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Strømprisen har aldri vært høyere.

(Anm: Strømprisen har aldri vært høyere. Mange på offentlige ytelser klarer ikke strømregningen. GÅR EN HARD VINTER I MØTE (klassekampen.no 22.9.2021).)

- Selger nesten tre ganger mer strøm enn vi kjøper.

(Anm: 01:28 Selger nesten tre ganger mer strøm enn vi kjøper.(radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 19.10.2021).)

- Lover strømpristiltak -  Politisk kvarter

(Anm: Lover strømpristiltak -  Politisk kvarter (tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv)  21.10.2021).)

- Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten - snart skal kapasiteten dobles. (- I starten har de bare åpnet for halvparten av kabelens kapasitet, maksimalt 700 MW. Før jul regner de med at kapasiteten vil dobles.)

(Anm: Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten - snart skal kapasiteten dobles. (…) Mener Norge bør holde igjen eksport. Til bransjenettstedet Europower, sier direktør for energihandel i Akershus Energi, Sigvald Maldal, at Norge nå bør holde tilbake på krafteksporten. Eksporten har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og lite vann. For tre uker siden oppjusterte Statnett farenivået i Sør- og Vestlandet fra grønt til gult nivå for første gang siden 2013. Det betyr at det er opp til 20 prosent risiko for strømrasjonering. Årsaken er historisk lite vann i vannmagasinene Fire dager senere ble strømkabelen til Norge og Storbritannia koblet sammen, da Statnett åpnet den nye strømkabelen North Sea Link. Les også: Nå åpner den nye utenlandskabelen til England. De har ekstremt høye strømpriser (nettavisen.no 19.10.2021).)

- Vi kan fikse strømkrisen for folk flest med en enkel løsning. (- Derfor har Rødt flere ganger tatt til orde for å innføre et topris-system på strøm, som gjør at den strømmen du trenger for å varme opp huset og gjøre helt vanlige ting, er rimelig.)

(Anm: Vi kan fikse strømkrisen for folk flest med en enkel løsning. Vi hadde denne løsningen på 70-tallet og den kan innføres igjen. Den største taperen på strømmarkedet er kunden. Hun må orientere seg blant hundrevis av selskap, som alle har som mål å øke fortjenesten. (…) NRK har allerede meldt at flere studenter har tatt opp forbrukslån for å betale strømregningene. Både avtroppende og påtroppende regjering vurderer nå strakstiltak for å hjelpe folk med dårlig råd. Rødt har også foreslått å øke pengestrømmen til de som har minst, slik at de kan betale for sitt eget strømforbruk. Men i det lange løp er dette bare et plaster på såret. Derfor har Rødt flere ganger tatt til orde for å innføre et topris-system på strøm, som gjør at den strømmen du trenger for å varme opp huset og gjøre helt vanlige ting, er rimelig. Men hvis du har et luksusforbruk av strøm, til å for eksempel varme opp innkjørselen på hytten eller det utendørs svømmebassenget ditt hele året, da må du betale mer. (tv2.no 22.10.2021).)

- Faktisk.no: Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vannkraftverk? (- Forskerne skriver at politiske og miljømessige hensyn trolig vil redusere dette tallet. De fremholder imidlertid at potensialet er høyere enn tallene NVE oppgir.)

(Anm: Faktisk.no: Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vannkraftverk? Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk? (…) Mye strøm å hente på oppgradering av vannkraft Potensial for utbygging og opprusting, målt i Terrawattimer (TWh) per år Oppgraderingspotensial vannkraft (NTNU-studie)* 26 Total vindkraftproduksjon i 2020 9,9 Oppgraderingspotensial vannkraft (NVE)** 7,6 (…) Forskerne skriver at politiske og miljømessige hensyn trolig vil redusere dette tallet. De fremholder imidlertid at potensialet er høyere enn tallene NVE oppgir. (faktisk.no 20.10.2021).)

- Eks-politikeren sa at Røkke-selskapet ikke hadde kontakt med det offentlige – så begynte hun å jobbe opp mot gamle kjente i DU.

(Anm: Eks-politikeren sa at Røkke-selskapet ikke hadde kontakt med det offentlige – så begynte hun å jobbe opp mot gamle kjente i DU. Kort tid etter at Marianne Hagen begynte i Aker Solutions, opprettet hun kontakt med departementet hun kom fra. Hagen har hatt en direkte linje til ambassadører, toppbyråkrater og departementets politiske ledelse. «Har virksomheten kontakt med offentlige aktører? Oppgi i så fall også hvilke, og kontaktens art». Nei, svarte Marianne Hagen. Hun var tidligere Høyre-statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), og skulle begynne som bærekraftsdirektør i Kjell Inge Røkke-selskapet Aker Solutions. (dn.no 27.9.2021).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- La planen umiddelbart etter nederlaget: Han skal i ringen mot Hadia Tajik. (- Flere kilder bekrefter til Nettavisen at den nylig avgåtte forsknings- og høyere utdanningsministeren, Henrik Asheim (H), skal sitte i arbeids- og sosialkomiteen. Ikke fordi han har et sterkt ønske om å jobbe med arbeidspolitikk, men fordi han skal være Ap-nestleder Hadia Tajiks rival.)

(Anm: La planen umiddelbart etter nederlaget: Han skal i ringen mot Hadia Tajik. De er sett på som mulige arvtagere i Ap og Høyre. Nå blir de rivaler i fire år. RIVALER: Hadia Tajik vs. Henrik Asheim blir det nye stjernekampen i norsk politikk. Tidlig neste uke blir det klart hvem som skal sitte i de ulike komiteene på Stortinget, samt hvem som bli komitéledere. Flere kilder bekrefter til Nettavisen at den nylig avgåtte forsknings- og høyere utdanningsministeren, Henrik Asheim (H), skal sitte i arbeids- og sosialkomiteen. Ikke fordi han har et sterkt ønske om å jobbe med arbeidspolitikk, men fordi han skal være Ap-nestleder Hadia Tajiks rival. Asheim er en av de to heteste kandidatene til å ta over som partileder i Høyre etter Erna Solberg, sammen med nestleder og avgått olje- og energiminister Tina Bru. (nettavisen.no 15.10.2021).)

- I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. (- Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech.)

(Anm: GLENN BECH, forfatter og psykolog, København N.  I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. Erhvervspsykologerne​ har længe benyttet sig af deres indsigt i menneskets psykologi med henblik på at udnytte forbrugeren og skabe profit for aktieindehaverne. Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech. Indrømmet: Jeg væmmes sommetider ved mine psykologkolleger i erhvervslivet. Det var dem, der bl.a. hjalp udviklerne af de sociale medier med at hacke forbrugerens opmærksomhed og hukommelse ved at appellere til hjernens ubevidste belønningssystemer på samme måde, som afhængighedsdannende, hårde stoffer ellers gjorde. Mennesket er et socialt væsen; udstødelse fra flokken var ensbetydende med døden, og det er sådanne indsigter, psykologerne brugte til at udvikle f.eks. like-funktionen. Man har end... (jyllands-posten.dk 25.9.2021).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. (- Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor.)

(Anm: Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor. MILLIONLØNN: Tidligere direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen (til venstre), får 2,4 millioner kroner i årslønn i tre år etter at han har fratrådt. Bildet er fra åpningen av den nye mottaksklinikken på Haukeland Universitetssykehus med statsminister Erna Solberg i 2017. I fjor ble Inger Cathrine Bryne ny direktør i Helse vest, med en årslønn på 2,1 millioner kroner. Etter at hun tiltrådte, fikk forrige toppsjef Herlof Nilssen beholde årslønnen på 2,4 millioner i tre år etter at han trådte til side, skriver Klassekampen. Styreleder Einar Strømsvåg i Helse vest sier styret har forholdt seg til en avtale med Nilssen. – Forrige leder benyttet retten til å gå av og beholde lønna i tre år da han var 62. Til gjengjeld stiller han seg til rådighet for styret de tre årene, sier han. (velferd.no 23.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Foreslo lavere politikerlønninger – nedstemt. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) foreslo saftige kutt i lønnen til Oslos heltidspolitikere under onsdagens bystyremøte. Det gikk ikke bystyret med på, skriver Avisa Oslo. (– Leit, kommenterte Marianne Borgen, som advarte mot for stor avstand mellom lønnen til folk flest og politikerne.)

(Anm: Foreslo lavere politikerlønninger – nedstemt. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) foreslo saftige kutt i lønnen til Oslos heltidspolitikere under onsdagens bystyremøte. Det gikk ikke bystyret med på, skriver Avisa Oslo. Et av forslagene var at byrådsleder og ordfører skal tjene 1,7 ganger gjennomsnittslønnen i Norge i foregående år, noe som ville tilsvart 965.000 kroner og en nedgang på 32 prosent. MDG har også programfestet et ønske om gjennomgang av politikerlønninger, og Borgens forslag fikk støtte av gruppeleder Eivind Trædal (MDG). Rødts Ylva Holm Thorsteinson mente SV og MDGs kuttforslag ikke var gode nok. Det var ingen som tok til orde for å argumenterte imot forslaget, men det var kun MDG, SV, Rødt, SP og den uavhengige representanten som stemte for i bystyret. Forslaget ble dermed forkastet. – Leit, kommenterte Marianne Borgen, som advarte mot for stor avstand mellom lønnen til folk flest og politikerne. (aftenposten.no 24.9.2021).)

- Statsministerens kontor kan ha brutt loven i årevis: Lot politikere bo på leilighetshotell – droppet anbudsrunde.

(Anm: Statsministerens kontor kan ha brutt loven i årevis: Lot politikere bo på leilighetshotell – droppet anbudsrunde. Siden 2009 har Statsministerens kontor kjøpt overnatting til regjeringspolitikere av et leilighetshotell. Måten det har skjedd på, kan være i strid med lov og regelverk. Statsministerens kontor (SMK) har i mange år kjøpt overnatting til statsråder og andre regjeringspolitikere i Oslo i det private markedet. Dette kommer i tillegg til bruken av regjeringsleiligheter som staten allerede eier. En tidligere leder ved SMK er nå siktet for grov økonomisk utroskap etter at han skal ha disponert en av de innleide leilighetene selv og latt SMK betale for det. Men brudd på lover og regler kan strekke seg utover dette, viser Aftenpostens undersøkelser. SMK har siden 2009 brukt Frogner House Apartments, som omtaler seg som et leilighetshotell. Selskapet leier ut 800 leiligheter på «herskapelige og sentrale adresser i Oslo og Stavanger». Bak står eiendomsmilliardæren Pål Georg Gundersen, en av Norges rikeste personer. Totalt har SMK betalt 4,1 millioner kroner til Frogner House Apartments. I 2020 alene ble det betalt 1,7 millioner. (…) SMK droppet anbud Når det offentlige kjøper varer og tjenester, skal det som hovedregel ut på anbud. Dette er forankret i lov om offentlige anskaffelser. (…) Det omfattende anbudsregelverket forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. (aftenposten.no 18.10.2021).)

- Ropstads skattesak: Ber om gransking av Statsministerens kontor.

(Anm: Ropstads skattesak: Ber om gransking av Statsministerens kontor. I strid med egen praksis og gjeldende skattelov kom Statsministerens kontor til at Kjell Ingolf Ropstad skulle slippe skatt. Saken bør granskes, mener professor. Statsministerens kontor (SMK) gir gratis pendlerboliger til medlemmer av regjeringen som bor mer enn fire mil fra Oslo. Det utgjør en fordel som skal skattes av hvis pendleren ikke har utgifter til bolig på hjemstedet. Det er nå slått fast både av Skatteetaten og Finansdepartementet. (aftenposten.no 6.10.2021).)

- Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. (- Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger.)

(Anm: Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. Lovverket ble feiltolket i en årrekke. Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger. Det skjedde etter at Aftenpostens avsløringer om Stortingets pendlerbolig-praksis. Politikere som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får gratis stortingsleilighet betalt av fellesskapet. Men ifølge Skatteetaten skal de betale skatt på denne fordelen. Unntaket er om de har boutgifter på hjemstedet. Det sier Stortingets ledelse at de ikke har fått med seg. Men de fikk informasjonen allerede i 2003. Dette er basert på regelverk forankret i Skatteloven, som flertallet på Stortinget har vedtatt. Konsekvensen er at stortingspolitikere kan skylde flere hundre tusen kroner i skatt. Stortinget kan vise seg ikke å ha betalt arbeidsgiveravgift i henhold til regelverket. (aftenposten.no 8.10.2021).)

- Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? (- Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning.) (- Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon.) (- Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt.)

(Anm: Tina Søreide, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole (NHH). Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? Selv ikke landets øverste maktorgan kan kaste stein fra et glasshus. Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon. Før valget avslørte journalister i flere aviser hvordan stortingsmedlemmer har sikret seg urettmessige ekstrainntekter. Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning. Enkelte andre har hatt en altfor avslappet holdning til spørsmålet om etterlønn, som om de nesten ikke la merke til hvordan hundretusener tikket inn på kontoen mens de også fikk lønn fra en ny arbeidsplass. (…) Gjengs holdning er nok fortsatt at de fleste stortingsrepresentanter har høy integritet. Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt. (dn.no 19.9.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Konstitusjonelt ansvar. (- Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv.)

(Anm: Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv. Anklagemyndigheten i saker om konstitusjonelt ansvar la tidligere hos Odelstinget, men etter at Odelstinget og Lagtinget ble avskaffet i 2007, er det nå Stortinget som har denne myndigheten. Domsmyndigheten ligger hos Riksretten, som tidligere bestod av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett, men som etter endringen i 2007 består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget. Riksretten kan idømme straff og kan også pålegge en domfelt å erstatte den skade som er voldt. Riksretten har vært i funksjon 8 ganger. Alle sakene har vært reist mot medlemmer av regjeringen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- For godt til å være sant. (- Klart vi skal sørge for at de av oss med tillitsverv i nasjonalforsamlingen har det godt. Men hvor mye romsligere enn vanlige folk skal de egentlig ha det?) (- Etter alle avsløringene er det nesten utrolig at selvinnsikten ikke er større)

(Anm: For godt til å være sant. Klart vi skal sørge for at de av oss med tillitsverv i nasjonalforsamlingen har det godt. Men hvor mye romsligere enn vanlige folk skal de egentlig ha det? (…) Både statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone W. Trøen har i kjølvannet av Kjell Ingolf Ropstad-skandalen begge kastet ut røykgranater. For å dekke over egne administrasjoners praksis når det gjelder politikernes goder og svake oppfølging av disse. Begge har insistert på å snakke om at politikere ikke skal måtte betale for å bo to steder i Norge for å tjene oss alle på Stortinget. (dagsavisen.no 22.9.2021).)

- Stortinget har fått tilbakebetalt over 400.000 kroner i etterlønnssaker.

(Anm: Stortinget har fått tilbakebetalt over 400.000 kroner i etterlønnssaker. I høst har flere tidligere representanter betalt tilbake etterlønn til Stortinget. Så langt er det snakk om over 400.000 kroner. DN har siden september skrevet om tidligere stortingspolitikere som hadde arbeid og inntekt mens de mottok penger fra Stortinget, uten at det ble rapportert. Stortinget opplyste fredag 15. oktober at litt over 360.000 kroner er innbetalt så langt, fra seks tidligere representanter. Dette er medregnet feriepenger de fikk som følge av ytelsene. Les også: Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid (dn.no 22.10.2021).)

- Moxnes: – Stortingspresidenten har snakket usant. (– Oppskrift på ansvarsfraskrivelse.) (- Rødt-lederen mener det fremgår tydelig av dokumentene at Stortingets presidentskap i 2017 ikke anerkjente Riksrevisjonens rett til å kontrollere Stortinget.) (– Det er sånn eliten misbruker makt.) (- Dette er oppskriften på ansvarsfraskrivelse, sier han.)

(Anm: Moxnes: – Stortingspresidenten har snakket usant. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener stortingspresident Tone W. Trøen (H) snakket usant når hun nektet for at Stortingets presidentskap stanset Riksrevisjonens gransking av Stortinget. Fungerende stortingspresident Tone W. Trøen har avvist at Stortinget har forsøkt å hindre Riksrevisjonen i å se dem i kortene. I et innlegg i Aftenposten 24. september skrev Trøen: «Riksrevisoren har hevdet at Stortingets presidentskap i 2017 stanset en såkalt etterlevelsesrevisjon med Stortingets administrasjon. Det er ikke korrekt.» Uttalelsen kom etter at riksrevisor Per-Kristian Foss fortalte avisen at han i 2017 opplevde at Stortingets presidentskap sa nei til at Riksrevisjonen skulle kontrollere hvordan nasjonalforsamlingen etterlever lover og regler. Bakteppet for uenigheten var Aftenpostens artikler om store svakheter i kontrollen med politikernes bruk av Stortingets pendlerboliger. (…) Trøen: - Spekulativt av Moxnes. Trøen reagerer kraftig på Moxnes’ uttalelser. I en e-post skriver hun: «Det er grove beskyldninger som Rødts leder her fremsetter (…) – Oppskrift på ansvarsfraskrivelse Rødt-lederen mener det fremgår tydelig av dokumentene at Stortingets presidentskap i 2017 ikke anerkjente Riksrevisjonens rett til å kontrollere Stortinget. – Det er sånn eliten misbruker makt. Dette er oppskriften på ansvarsfraskrivelse, sier han. (aftenposten.no 2.10.2021).)

- Stortinget visste om risikoen for hacking. (- Likevel stanset de kritisk IT-undersøkelse av seg selv.)

(Anm: Stortinget visste om risikoen for hacking. Likevel stanset de kritisk IT-undersøkelse av seg selv. IT-tjenester som ikke var risikovurdert. Mangel på gradert nettverk. Partigrupper som var utsatt for hacking. Det var utgangspunktet da Riksrevisjonen forsøkte å undersøke IT-sikkerheten på Stortinget i 2017. Aftenposten har omtalt hvordan Stortingets presidentskap i 2017 stanset en undersøkelse av nasjonalforsamlingens IT-sikkerhet. Noen år senere ble Stortinget mål for tre vellykkede dataangrep. Det som antas å være utenlandsk etterretning, stjal tusenvis av e-poster fra landets øverste folkevalgte. (aftenposten.no 5.10.2021).)

- Spaltist: Ropstad, makten og motivasjonen. Enkelte personlighetstrekk og typer motivasjon øker risikoen for å bruke makt til egen vinning.

(Anm: Ledelse. Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Spaltist: Ropstad, makten og motivasjonen. Enkelte personlighetstrekk og typer motivasjon øker risikoen for å bruke makt til egen vinning. Avgått KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstads gjentatte grep for å sikre egen vinning på fellesskapets bekostning, er bare ett av mange eksempler på at personer som får høy makt og status ofte føler seg berettiget til goder som ikke er ment for dem. Variantene er mange, fra direkte lovbrudd til det min kollega, professor Øyvind Kvalnes, kaller smutthullsetikk. Forskning har gjennom mange år belyst de korrumperende effektene av makt. Mange klarer ikke å håndtere høy makt og status, men får en berusende følelse av at de fortjener spesialbehandling og er hevet over reglene som gjelder for andre. Denne følelsen er vel å merke ofte ikke bevisst, og er dermed desto farligere. Makten forandrer innenfra. En lang rekke studier viser at personer som får høy makt, ofte blir mer selvopptatte og mindre i stand til å se en situasjon fra andres perspektiv. De legger også ofte mindre vekt på kritikk og innvendinger fra andre, og mer vekt på støtte, ros og anerkjennelse. Dette bidrar til å forsterke en annen typisk effekt av høy makt, nemlig overdreven tro på egne vurderinger og egen moralsk fortreffelighet. Sammen med lavere impulskontroll og undervurdering av risikoen for å bli tatt og at det får konsekvenser, gjør dette at makt lett fører til risikofylte og kritikkverdige valg for å oppnå personlige goder. Les også: Spaltist: Fungerer karisma på nett? (dn.no 26.9.2021).)

- Gulati kjøpte pendlerbolig fra Stortinget. Så leide han den ut og fikk en annen gratis.

(Anm: Gulati kjøpte pendlerbolig fra Stortinget. Så leide han den ut og fikk en annen gratis. Den siste måneden har Aftenposten skrevet om politikeres bruk av pendlerboliger. Flere har leid ut egne leiligheter mens de har bodd i gratis pendlerbolig fra staten. Himanshu Gulati er en av dem.For å få pendlerleilighet fra Stortinget, må man bo mer enn 40 kilometer fra tinget og ikke disponere egen leilighet i Oslo. Men man kan leie ut leiligheter man eier. Det knappe regelverket har fått kritikk etter Aftenpostens saker. Nå skal reglene for tildeling gjennomgås på nytt, blant annet for å sikre at ordningen brukes etter intensjonen. Noe av det eksterne eksperter skal vurdere, er om det i fremtiden skal være mulig å få gratis stortingsleilighet hvis man allerede eier leilighet i Oslo. (aftenposten.no 6.10.2021).)

- Likhet for loven krever endring.

(Anm: Likhet for loven krever endring. (…) Kompliserte regler krever veiledning. I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av. EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. (juristen.no 24.9.2021).)

- En farlig lov. Vi må avvise lover som inviterer til misbruk.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. En farlig lov. Vi må avvise lover som inviterer til misbruk. Vi advares mot at land som Russland undergraver demokratiet vårt, men må ikke la oss skremme til å lage lover som er en invitasjon til misbruk. For det kan bli resultatet av et lovarbeid som nå foregår i Justisdepartementet. Det skal gjøre såkalt påvirkningsarbeid straffbart for norske borgere. (aftenposten.no 1.10.2021).)

- Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen.

(Anm: Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen. Riksrevisjonen bør ikke være avhengig av et politisk flertall på Stortinget for å få lov til å kontrollere utbetalinger til stortingspolitikere, advarer jusprofessorer. De siste ukene har Aftenposten avslørt politikere som nyter godt av ordninger de selv har laget. Og hvordan stortingsadministrasjonen har manglet kontroll med disse ordningene. Aftenposten har også dokumentert hvordan administrasjonen allerede i 2014 uttrykte motvilje mot å bli gransket av Riksrevisjonen. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- Kontrolløren som kontrollerer seg selv. (- Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.)

(Anm: Politikk Stortingets pendlerboliger Kontrolløren som kontrollerer seg selv. Bak disse dørene bestemmer politikerne hvilke goder de selv skal få. Møtene i Stortingets presidentskap er alltid lukket. De har makt til å stoppe alle som krever innsyn. Også i dokumenter som gjelder egne eller partikollegers utbetalinger fra staten. (…) Aftenposten har i en serie artikler avslørt hvordan politikere nyter godt av ordninger de har laget for seg selv. Og hvordan Riksrevisjonen gjennom en årrekke lot være å revidere stortingsadministrasjonens kontrollrutiner med disse ordningene. Både Riksrevisoren og statsministeren har offentlig takket pressen for å ha rullet opp pendlerbolig-sakene.  (aftenposten.no 4.10.2021).)

- En økonomisk ukultur på Stortinget. Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen.

(Anm: Tor Wallin Andreassn er professor og leder av DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole. En økonomisk ukultur på Stortinget. Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen. SYNSPUNKT. Demokratiet er basert på representasjonsprinsippet. Det vil si at vi velger mennesker som skal ivareta våre interesser som om vi gjorde det selv i politiske diskusjoner og beslutninger i politiske fora på kommunalt, fylkeskommunalt eller nasjonalt plan. (dagensperspektiv.no 20.9.2021).)

- Flertallet på Stortinget krever ekstern gransking av pendlerbolig-saken. (- Presidentskapet på Stortinget har varslet intern gjennomgang av regler og rutiner.)

(Anm: Flertallet på Stortinget krever ekstern gransking av pendlerbolig-saken. Et flertall på Stortinget vil ha en ekstern og uavhengig gransking av pendlerbolig-saken. Administrasjonen bekrefter at advokater skal se på skatteforholdene for pendlere. Aftenposten har avslørt at flere politikere har tjent godt på Stortingets ordning for pendlerboliger. Både Stortinget og enkeltpolitikere risikerer nå baksmell på skatten fordi administrasjonen kan ha feiltolket skattereglene i over 20 år. Presidentskapet på Stortinget har varslet intern gjennomgang av regler og rutiner. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Stortinget iverksetter full skatterevisjon etter Ropstad-saken.

(Anm: Stortinget iverksetter full skatterevisjon etter Ropstad-saken. Sveinung Rotevatn (V) ba Stortinget avklare om han likevel skal betale skatt for pendlerbolig. Nå har Stortingets administrasjon satt i gang en bred skatterevisjon, der enkeltsaker også skal granskes. (…) – Revisjonen skal gi oversikt Hensikten er å gå gjennom enkeltsaker og vurdere om fordeler skulle vært pålagt inntektsskatt, med tilhørende arbeidsgiveravgift. Flere politikere risikerer tilleggsskatt. Dessuten utføres det en bred revisjon av alle skattemessige sider ved ordningene for landets øverste folkevalgte. (nrk.no 21.9.2021).)

- Skatteadvokater: Skattekrav mot Ropstad holder neppe i retten. (- Advokat Hanne Skaarberg Holen i Advokatfirmaet Ernst & Young mener også at etaten tolker loven feil.) (– I Transocean-saken måtte staten betale store erstatninger etter en høyt profilert straffesak mot multinasjonale selskaper og skatteadvokater. Økokrim baserte saken på skatteetatens vurderinger.)

(Anm: Skatteadvokater: Skattekrav mot Ropstad holder neppe i retten. Erfarne skatteadvokater sår tvil om at Ropstad må betale skatt for gratis pendlerbolig. De mener Skatteetaten mangler lovhjemmel. Ropstad selv sier han uansett vil betale. Det kom gjentatte påstander om skattesnusk. I flere uker gjennom valgkampen ble Ropstad jaget, med spørsmål om gutterommet og pendlerbolig. På sosiale medier flommet det over av satire og påstander om skatteunndragelse. Situasjonen ble uholdbar. Etter dramatiske uker, valgte Kjell Ingolf Ropstad å trekke seg som partileder og statsråd. Hele Medie-Norge dekket historien etter Aftenposten saker om KrF-lederens kreative skattegrep. (…) Skatteetaten har slått fast at politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av fordelen av å ha gratis pendlerbolig. (…) Mener etaten feiltolker loven – Ropstad er ikke skattepliktig hvis denne saken behandles rettslig. Det mener advokat Torbjørn Stokke i PwC. Tidligere var han kontorsjef i Skatteetaten. For en uke siden tok Stokke kontakt med gamle kolleger i etaten, og påpekte manglende hjemler for deres tolkning. (…) Også skatteadvokat Helge Skogseth Berg i Lynx hevder etaten mangler hjemler. – Jeg har erfart at man bør være forsiktig med å skrike opp om skatteunndragelser uten å ha dekning for det. Det er både faktisk og rettslig usikkerhet her i saken, sier Berg. Gjennom mer enn ti år har Berg ført en rekke saker for Skatteetaten som prosessfullmektig. Nå beskylder han etaten for kreativ lovtolkning. (…) Jus og moral Seksjonsleder Lene Ringså i Skatteetaten holder fast ved sin tolkning av skatteloven når NRK møter henne i etatens kontorer på Helsfyr. Ringså viser til fast praksis. (…) Skatteetaten har tapt mange saker Advokat Hanne Skaarberg Holen i Advokatfirmaet Ernst & Young mener også at etaten tolker loven feil. I flere profilerte saker har hun vunnet mot Staten. Det gjelder saker der Skatteetatens vurderinger har dannet grunnlaget for strafferettslig forfølgelse. (…) VANT MOT SKATTEETATEN: En av landets mest anerkjente skatteadvokater, Hanne Skaarberg Holen i EY, forsvarer Stortingets tolkning av loven. (…) Hun fortsetter. – I Transocean-saken måtte staten betale store erstatninger etter en høyt profilert straffesak mot multinasjonale selskaper og skatteadvokater. Økokrim baserte saken på skatteetatens vurderinger. (nrk.no 25.9.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersiell forståelse.

(Anm: Skatt. Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersielle forståelse. Riktig rådgivning på dette området er av stor økonomisk betydning for enhver virksomhet uavhengig av størrelse og uavhengig av konjunkturer og markedsforhold. Wiersholm er en ledende rådgiver innen skatteprosess, internprising, skatterådgivning og alternativ tvisteløsning på skatteområdet. Våre skatteadvokater er blant landets dyktigste, erfarne og anerkjente innen dette feltet. (…) Våre tjenester - Transaksjonsrelatert skatterådgivning, herunder strukturdokumenter, step-plans, due diligence på skatt og avgift, betenkninger og skatterettslige vurderinger av ulike disposisjoner og hendelser. (…) Preventiv skatterådgivning: Gjennom omfattende erfaring fra skattetvister har vi tilegnet oss svært god kunnskap om forhold som kan være skadelige i tvistesaker og forhold som er av stor betydning å få på plass i planleggings- , implementerings- og gjennomføringsfase. (wiersholm.no 25.9.2021).)

(Anm: Life is really simple, but we insist on making it complicated. Confucius (brainyquote.com).)

 - Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003.

(Anm: Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003. Stortingets ledelse sier det er helt nytt for dem at politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerboligen. Et 18 år gammelt dokument viser noe annet. 127 politikere har fått dekket pendlerbolig i Oslo denne stortingsperioden. 95 prosent av dem er folkeregistrert i egen bolig langt unna Stortinget. Men etter at Aftenposten avdekket at Stortinget praktiserer skattereglene feil, har flere kontaktet stortingsadministrasjonen for å finne ut om de skulle ha skattet av pendlerboligen. – Dersom man ikke har merkostnader til bolig på hjemstedet, vil man heller ikke kunne få dekning av fri bolig fra arbeidsgiver skattefritt, uttalte seksjonssjef Lene Ringså i Skatteetaten for en uke siden. (aftenposten.no 20.9.2021).)

- SMKs rolle bør granskes. (- Det ser ikke pent ut når statsministeren nå toer sine hender og tilsynelatende fraskriver seg medansvar.)

(Anm: SMKs rolle bør granskes. I kjølvannet av Ropstad-saken er det mest interessante å se på rollen som Statsministerens kontor (SMK) har hatt i denne saken. (…) I kjølvannet av Ropstad-saken er det mest interessante å se på rollen som Statsministerens kontor (SMK) har hatt i denne saken. (…) Vi bør imidlertid ikke være ferdig med SMKs håndtering av saken. Det er riktignok Ropstad selv som har ansvaret for å holde seg innenfor lov og regelverk, men SMK har et medansvar. Erna Solberg innrømmer jo at skattereglene på dette punktet ikke var klare og lett forståelige. Derfor burde regjeringen selv ha foreslått endringer som gjør lovverket krystallklart. Det ser ikke pent ut når statsministeren nå toer sine hender og tilsynelatende fraskriver seg medansvar. SMKs opptreden bør bli gransket på en hensiktsmessig måte. (dagsavisen.no 19.9.2021).)

- LEDER. Må granskes.

(Anm: LEDER. Må granskes. Tilgivelsen er kanskje uendelig i KrF og i Regjeringen Solberg. På vegne av alle oss andre bør påtalemyndigheten vurdere saken. (dagbladet.no 17.9.2021).)

- Professor Eivind Smith: Riksrevisjonen burde ikke stanset revisjonen av Stortinget.

(Anm: Professor Eivind Smith: Riksrevisjonen burde ikke stanset revisjonen av Stortinget. Etter fire års pause vil riksrevisor Per-Kristian Foss igjen kontrollere at Stortingets administrasjon følger norsk lov. Eivind Smith, ekspert på offentlig rett, mener pausen var helt unødvendig. Torsdag kveld kunngjorde Riksrevisjonen at de igjen skal granske stortingsadministrasjonen. (aftenposten.no 24.9.2021).)

- Riksrevisjonen: Enda en skandale fra Stortinget.

(Anm: LEDER. Riksrevisjonen: Enda en skandale fra Stortinget. Når Stortingets vaktbikkje stoppes av Stortinget, er det jammen ikke rart at det blir rot. EN BOMBE: Riksrevisor Per Kristian Foss slapp denne uka en bombe som Stortingets presidentskap må rydde opp i øyeblikkelig.  (dagbladet.no 23.9.2021).)

- Riksrevisjonen skal igjen kontrollere Stortinget.

(Anm: Riksrevisjonen skal igjen kontrollere Stortinget. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier i en pressemelding at han igjen vil kontrollere Stortinget, etter at presidentskapet snudde. Riksrevisor Per-Kristian Foss tar opp igjen den 100 år gamle tradisjonen med å kontrollere Stortingets administrasjon. – Det er gledelig at Stortingets presidentskap nå har snudd og igjen åpner døren for at Riksrevisjonen kan kontrollere om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler. Det er en viktig del av vårt arbeid med offentlige regnskaper og avgjørende for tilliten til Stortinget – vår viktigste demokratiske institusjon, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding. (aftenposten.no 23.9.2021).)

- Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen.

(Anm: Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen. I 100 år kontrollerte Riksrevisoren Stortingets drift, helt til Per-Kristian Foss fikk beskjed om å holde opp. Kontrollen med Stortingets drift «er i limbo». Det sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. I 100 år kontrollerte Riksrevisoren Stortingets drift, helt til Per-Kristian Foss fikk beskjed om å holde opp. Kontrollen med Stortingets drift «er i limbo». Det sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken.

(Anm: Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken. Riksrevisor Per-Kristian Foss kommer ikke til å granske Stortinget. Det kan man ifølge den tidligere finansministeren takke Stortingets presidentskap for. Riksrevisor Per-Kristian Foss kommer ikke til å granske Stortinget. Det kan man ifølge den tidligere finansministeren takke Stortingets presidentskap for. (nettavisen.no 22.9.2021).)

- Stortinget iverksetter full skatterevisjon etter Ropstad-saken. (- Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje.) (- For første gang går Foss i dag offentlig ut med at Riksrevisjonen er blitt stoppet av Stortingets presidentskap.) (- Konsekvensen er at Riksrevisjonen de siste fire årene ikke har gransket om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler.)

(Anm: Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken: – Det kan vi takke Stortingets presidentskap for. Siden 2017 har ikke Riksrevisjonen gjennomført en eneste kontroll av om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler. Nå forteller riksrevisoren hvorfor. Aftenposten har i en rekke artikler avslørt store svakheter i kontrollen med politikernes bruk av Stortingets pendlerboliger. Både stortingsrepresentanter og Stortinget selv risikerer nå baksmell på skatten. – Normalt burde vi gått inn og gransket denne saken. At vi ikke opptrer som normalt, kan vi takke Stortingets presidentskap for, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje. For første gang går Foss i dag offentlig ut med at Riksrevisjonen er blitt stoppet av Stortingets presidentskap. Konsekvensen er at Riksrevisjonen de siste fire årene ikke har gransket om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler. (…) Der forteller Foss noe han aldri har fortalt før: – I 2017 opplevde vi noe veldig spesielt. Vi hadde gjennomført to tredjedeler av en revisjon om IT-sikkerhet i Stortinget. Så opplevde vi at Stortingets presidentskap grep inn og sa stopp. Riksrevisjonen begynte å jobbe med saken i juli 2017. De jobbet med den i seks måneder før Stortinget stoppet arbeidet. – Vi initierte sikkerhetsundersøkelsen selv, forteller Foss. Han sier det var i forbindelse med granskingen av byggeskandalen på Stortinget at Riksrevisjonen kom over svakheter på sikkerhetsområdet. Dette ønsket de å granske nærmere. Foss viser til omfattende dialog mellom Riksrevisjonen og Stortinget gjennom et halvt år. Så sa Stortinget stopp. Den uferdige rapporten ble aldri offentliggjort. Den inneholder opplysninger som aldri ble lagt frem, hverken for Stortinget eller offentligheten, bekrefter riksrevisoren. – Vi kan ikke kommentere innhold i granskinger vi ikke har levert fra oss. Men det jeg kan si, er at rapporten handlet om IT-sikkerhet i Stortingets administrasjon. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- SMK-ansatt siktet etter bruk av statsrådsleilighet.

(Anm: SMK-ansatt siktet etter bruk av statsrådsleilighet. En tidligere ansatt ved Statsministerens kontor, SMK, er siktet for grov økonomisk utroskap etter påstått bruk av en statsrådsbolig uten tillatelse. PENDLERBOLIGER: Her på Frogner i Oslo disponerer Statsministerens kontor pendlerboliger som tilbys statsråder og øvrig politisk ledelse. VG kjenner ikke til om siktelsen omfatter noen av boligene i dette komplekset. (vg.no 29.9.2021).)

- Han bodde i egen leilighet i Oslo. Likevel fikk han pendlerbolig fra Stortinget.

(Anm: Han bodde i egen leilighet i Oslo. Likevel fikk han pendlerbolig fra Stortinget. Kristian Tonning Riise (H) var folkeregistrert på gutterommet hjemme i Stange. Derfor fikk han gratis pendlerbolig. Det han ikke fortalte Stortinget, var at han allerede eide en leilighet i Oslo sentrum. Kristian Tonning Riise var student og Unge Høyre-leder da han ble valgt inn på Stortinget i 2017. Samme høst søkte han Stortingets administrasjon om å få pendlerbolig. Han oppga sin folkeregistrerte adresse på gutterommet i Stange i Hedmark. Dermed fylte han Stortingets krav om å bo mer enn 40 kilometer unna. Tonning Riise fikk nøkkel til en pendlerbolig høsten 2017. (aftenposten.no 30.9.2021).)

- Stortinget har nå gitt formelt klarsignal til Riksrevisjonen.

(Anm: Stortinget har nå gitt formelt klarsignal til Riksrevisjonen. Vi har nå fått formelt klarsignal fra Stortingets presidentskap på at vi kan gjennomføre etterlevelsesrevisjoner av Stortingets administrasjon. ─ Det er jeg fornøyd med, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 29.9.2021).)

- Stortinget må granske påstander om omfattende skattejuks med boliger. (- Dette har skapt velfortjent politikerforakt, og det er så alvorlig at Stortinget må rydde opp: - Brodne kar er i alle leire, og ren svindel er heldigvis sjeldent. Men det har forekommet med reiseregninger. (- Andre regler er tøyelige og mulig å utnytte - for eksempel etterlønn og brudd på karanteneregler.) (- I tillegg er det ordninger som konsekvent har vært misforstått i flere tiår - som reglene for gratis bolig.)

(Anm: Stortinget må granske påstander om omfattende skattejuks med boliger. Flere stortingspolitikere har meldt seg for å rydde opp i mulige skatteunndragelser. Nå må Stortinget ta affære. Økonomisk triksing og lovbrudd har vært fellesnevner for mange saker om Stortinget de siste årene. To representanter har jukset med reiseregninger og fått politisaker, mens andre har utnyttet hull i regelverket til egen vinning. Dette har skapt velfortjent politikerforakt, og det er så alvorlig at Stortinget må rydde opp: - Brodne kar er i alle leire, og ren svindel er heldigvis sjeldent. Men det har forekommet med reiseregninger. - Andre regler er tøyelige og mulig å utnytte - for eksempel etterlønn og brudd på karanteneregler. - I tillegg er det ordninger som konsekvent har vært misforstått i flere tiår - som reglene for gratis bolig. Foreløpig siste mann ut er Kristelig Folkepartis leder Kjell Ingolf Ropstad, som nå går av som statsråd og partileder. (nettavisen.no 20.9.2021).)

- Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget. Samtidig drev han med eiendom. Stortingets regler sier at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. (- Ifølge Dagens Næringsliv mottok Bredvold over 700.000 kroner i ytelser fra Stortinget i 2013 og 2014.)

(Anm: Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget. Samtidig drev han med eiendom. Stortingets regler sier at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. Frps Per Roar Bredvold fikk over 700.000 kroner mens han drev med eiendom. Per Roar Bredvold på talerstolen under Fremskrittspartiets landsmøte i 2018, der han holdt et innlegg mot sukkeravgiften. Per Roar Bredvold gikk ut av Stortinget i 2013 etter 16 år som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Hedmark. Ifølge Dagens Næringsliv mottok Bredvold over 700.000 kroner i ytelser fra Stortinget i 2013 og 2014. Det skjedde samtidig som Bredvold etablerte et eiendomsselskap. Det driftet blant annet Vålersenteret i Innlandet, som han kjøpte sammen med en partner. (aftenposten.no 30.9.2021).)

- Flere politikere har tatt kontakt med Stortinget for å finne ut om de skylder skatt på pendlerboliger. (- Stortingspresident Tone W. Trøen (H) vil ikke ta kritikk etter skattekaoset.)

(Anm: Flere politikere har tatt kontakt med Stortinget for å finne ut om de skylder skatt på pendlerboliger. Stortingspresident Tone W. Trøen (H) vil ikke ta kritikk etter skattekaoset. Hun fastholder at Stortingets administrasjon og presidentskap ikke har vært klar over at man må ha boutgifter for å slippe skatt på pendlerboligen. – Jeg synes det er en krevende situasjon. Tone W. Trøen (H) snakker ikke om valgresultatet. Hun snakker om de siste ukenes avsløringer om Stortingets ordninger for pendlerboliger og etterlønn. Sakene har bekymret Trøen. (aftenposten.no 19.9.2021).)

- Slik kan du bruke eks-politikere i det virkelige liv. (- Ikke vær for skarpt profilert, vær relativt ung og ha gjerne et firma i bakhånd.) (- Da stiller du sterkt i overgangen fra politiker til det virkelige liv.) (- Spesielt er sjansene små om du nærmer deg 50 år og har hatt en fremtredende politisk rolle.) (- De får høre at bedriften ikke ønsker å assosieres med et bestemt parti.) (- Har vi her et mulig paradoks: Jo mer vellykket i politikken, desto mer ubrukelig i det private næringsliv?)

(Anm: Slik kan du bruke eks-politikere i det virkelige liv. Ikke vær for skarpt profilert, vær relativt ung og ha gjerne et firma i bakhånd. Da stiller du sterkt i overgangen fra politiker til det virkelige liv. (…) PARADOKSET Det er ikke mange eksempler på at politikere går over i lederjobb i det virkelige og brutale næringslivet. Spesielt er sjansene små om du nærmer deg 50 år og har hatt en fremtredende politisk rolle. Da er det nesten bare statsforvalterembeter igjen, og dem blir det som kjent færre av, med mindre du er akslet for internasjonale verv. Flere forteller også om det de oppfatter som skepsis fra potensielle arbeidsgivere, grunnet en for sterk politisk profil. De får høre at bedriften ikke ønsker å assosieres med et bestemt parti. Har vi her et mulig paradoks: Jo mer vellykket i politikken, desto mer ubrukelig i det private næringsliv? Kanskje. For verden har aldri vært rettferdig. For samfunnet hadde det trolig vært en fordel om utvekslingen mellom broilermaskinene og det virkelige arbeidsliv var mer sømløs. Både for at godtfolk skal ta sjansen på å bli politiker (det finnes et liv etterpå!), og for å øke mengden erfaring fra det virkelige liv, som til enhver tid fordeler seg på dem med politisk makt. «Politiker» er tross alt en rolle, ikke en mennesketype. (dn.no 2.9.2021).)

- Svingdøren. (- Mandag velges et nytt storting og det er svært sannsynlig at Norge får en ny regjering. Da kan svingdøren mellom politikk og PR snurre raskt.) (- VG har for første gang kartlagt svingdøren mellom PR og politikk.)

(Anm: Svingdøren. Mandag velges et nytt storting og det er svært sannsynlig at Norge får en ny regjering. Da kan svingdøren mellom politikk og PR snurre raskt. (…) I dag kan VG vise hvordan en PR-topp lanserte politikerkona overfor kunde – uten at hun var klar over det. Og at en statsråd stilte opp i reklame for et PR-byrå drevet av en tidligere partikollega. Men hvor omfattende er denne utvekslingen? VG har for første gang kartlagt svingdøren mellom PR og politikk. Vi har funnet: 148 personer er en av følgende: Aktive politikere med bakgrunn fra PR-bransjen - Er i PR-bransjen med bakgrunn fra politikken. - Har gått mellom politikk og PR siden høsten 2009, men som har annen jobb i dag. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- VG-kartlegging: Høyre-folk har flest overganger mellom politikk og PR. (- Mer enn én av tre er fra Høyre.)

(Anm: VG-kartlegging: Høyre-folk har flest overganger mellom politikk og PR. Siden 2009 har minst 148 personer gått fra politikken til PR-bransjen eller omvendt, viser en kartlegging VG har foretatt. Mer enn én av tre er fra Høyre. Mange politikere hopper mellom Stortinget, regjeringskontorene og PR-bransjen, ifølge en kartlegging VG har foretatt. (dagsavisen.no 12.9.2021).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Minister reklamerte for eks-kollegers PR-byråer. (- Partileder og kunnskapsminister Guri Melby, eks-leder Trine Skei Grande og en rekke andre Venstre-topper stilte villig opp i reklame for to tidligere Venstre-ansattes PR-firmaer.)

(Anm: Minister reklamerte for eks-kollegers PR-byråer. Partileder og kunnskapsminister Guri Melby, eks-leder Trine Skei Grande og en rekke andre Venstre-topper stilte villig opp i reklame for to tidligere Venstre-ansattes PR-firmaer. Det burde de ikke ha gjort, mener Kari Elisabeth Kaski (SV). «Fridas styrke ligge først og fremst i at hun greier å kombinere å se helhet og struktur samtidig som hun evner å gå ned i detaljene. Hun er en «doer» som heller fikser ting selv enn å vente på noen andre». Den rosende omtalen fra kunnskapsminister Guri Melby om Frida Blomgren i 2020 kunne potensielle kunder lese om Blomgrens PR-byrå på hennes egne nettsider. Blomgren var statssekretær for Grande i Kulturdepartementet fra Venstre gikk inn i regjering i januar 2018 til den store vårrengjøringen i partiets regjeringsapparat i januar 2020. Les VGs kartlegging av overgangene mellom politikk og PR: Svingdøren (vg.no 12.9.2021).) )

- Første dom i Stendi-saken ankes ikke. (- Konsernet omsatte for tre milliarder i fjor, og selger nesten utelukkende til norske kommuner.) (- Korrupsjonen var spesielt grov fordi den skjedde i selskaper som leverer velferdstjenester.)

(Anm: Første dom i Stendi-saken ankes ikke. Underleverandør endte opp med ti måneder fengsel. Velferdskonsernet Stendi er rammet av en omfattende korrupsjonsskadale. Konsernet omsatte for tre milliarder i fjor, og selger nesten utelukkende til norske kommuner. Korrupsjonen var spesielt grov fordi den skjedde i selskaper som leverer velferdstjenester. Én av varslerne er nå dømt. En bedriftsleder ble 26. august i år dømt til ti måneder i fengsel, for å ha betalt bestikkelser til en regiondirektør i Stendi-konsernet. Økokrim har nå bestemt seg for ikke å anke dommen. Heller ikke bedriftslederen vil anke dommen, opplyser han selv til Aftenposten. (aftenposten.no 13.9.2021).)

- Psykiatri-nestor om norske toppolitikere. 95 prosent av oss andre hadde ikke klart det.

(Anm: Psykiatri-nestor om norske toppolitikere. 95 prosent av oss andre hadde ikke klart det. Norske politikere siles langsomt ut blant en lang rekke kandidater. Kun et fåtall når helt til topps. Derfor er har de ganske lik personlighet, selv om de politiske forskjellene kan være store. (dagensperspektiv.no 2.9.2021).)

- Flere av Erna Solbergs statsråder har fått automatisk etterlønn – nå kaller hun ordningen uheldig. (- «Jeg mener det er uheldig at medlemmer av regjeringen får utbetalt én måned fratredelsesytelse automatisk, selv om vedkommende har annen inntekt, og at det heller ikke avkortes».) (- Siden 1993 har statsråder fått automatisk etterlønn når de forlater regjeringen, uansett om de har inntekt eller jobb.)

(Anm: Flere av Erna Solbergs statsråder har fått automatisk etterlønn – nå kaller hun ordningen uheldig. I et brev ber statsminister Erna Solberg Stortinget endre vedtaket som ligger til grunn for regjeringens etterlønnsordning. Eksstatsminister Kjell Magne Bondevik erkjenner at det burde vært strammet inn tidligere. «Jeg mener det er uheldig at medlemmer av regjeringen får utbetalt én måned fratredelsesytelse automatisk, selv om vedkommende har annen inntekt, og at det heller ikke avkortes». Det skriver statsminister Erna Solberg (H) i et brev til Stortingets presidentskap torsdag 19. august. (dn.no 27.8.2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Skandaler: Slik skapes politikerforakt. Mandag ber politikerne om velgernes tillit.

(Anm: Skandaler: Slik skapes politikerforakt. Mandag ber politikerne om velgernes tillit. Samtidig river de samme politikerne tilliten ned, skriver Martine Aurdal. Det var i fjor, men føles mye lenger siden fiskeriminister Geir Inge Sivertsen gikk av. Dette skjedde etter at Dagbladet avslørte at han hadde fått etterlønn som ordfører samtidig som han var statsråd. Høyre-politikeren betalte tilbake 120.000 kroner til Senja kommune, men skandalen ble for belastende. (dagbladet.no 12.9.2021).)

- Rødt forlanger at presidentskapet umiddelbart informerer Stortinget om alle sider ved pendlerbolig-saken. (- Alt dette gir grunn til å stille spørsmål ved om presidentskapet og administrasjonen ikke har lært av byggeskandalen i 2018, som endte med at stortingspresident Olemic Thommessen måtte gå, sier han.)

(Anm: Rødt forlanger at presidentskapet umiddelbart informerer Stortinget om alle sider ved pendlerbolig-saken. Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha all informasjon på bordet i pendlerbolig-saken. (…) Alt dette gir grunn til å stille spørsmål ved om presidentskapet og administrasjonen ikke har lært av byggeskandalen i 2018, som endte med at stortingspresident Olemic Thommessen måtte gå, sier han. Moxnes: Har brutt informasjonsplikten Moxnes sier at dagens presidentskap ikke har fulgt opp beslutningen etter byggeskandalen om at partigruppene i fremtiden skal informeres om viktige saker. – Det første som møtte Rødt da vi kom inn på Stortinget, var en gigantisk byggeskandale. Fellesskapet måtte betale milliardregningen for Stortingets pengesløsing og manglende åpenhet. – Likevel har ikke presidentskapet fulgt opp et vedtak om at særlig viktige administrative saker skal drøftes med partigruppene, sier han. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Tidligere nestleder i kontrollkomiteen på Stortinget må betale tilbake over 70.000 kroner i etterlønn.

(Anm: Tidligere nestleder i kontrollkomiteen på Stortinget må betale tilbake over 70.000 kroner i etterlønn. Mens Helge Thorheim fikk etterlønn fra Stortinget, sa han ikke fra om inntekter på over 70.000 kroner. Thorheim er en av flere som nå betaler tilbake. «Jeg er innforstått med at eventuell inntekt i etterlønnsperioden umiddelbart skal sendes til Stortingets administrasjon, slik at utbetaling av etterlønn kan bli avkortet i tråd med gjeldende regelverk». Dette svarte Helge Thorheim ja på da han søkte om fratredelsesytelse fra Stortinget i 2017. Ytelsen er en del av Stortingets etterlønnsordning. (dn.no 12.9.2021).)

- Høyre-politiker søkte om permisjon fra jobben – fordi han skulle få etterlønn fra Stortinget. En rekke politikere har fått etterlønn fra Stortinget mens de har hatt permisjon fra andre jobber.

(Anm: Høyre-politiker søkte om permisjon fra jobben – fordi han skulle få etterlønn fra Stortinget. En rekke politikere har fått etterlønn fra Stortinget mens de har hatt permisjon fra andre jobber. Stortingsdirektøren åpner for en vurdering av ordningen. Sommeren 2017 var Bengt Morten Maximilian Wenstøb (H) snart ferdig på Stortinget. Hjemme ventet stillingen som lektor ved Høgskolen i Østfold, som han hadde ulønnet permisjon fra. Tidligere på året hadde Wenstøb fått forlenget permisjonen til starten av oktober, slik at den sammenfalt med fratredelsen fra Stortinget. Så skulle han returnere til den gamle jobben. Men i juli søkte Wenstøb om forlenget permisjon ut året med følgende begrunnelse: «Da jeg i denne perioden mottar lønn fra Stortinget». Les også: Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid Det Wenstøb siktet til er Stortingets fratredelsesytelsesordning, en form for etterlønn. Han fikk litt over 230.000 kroner, nesten en kvart million, fra oktober til desember 2017. Stortingslønnen var rundt 31.000 kroner høyere i måneden enn den Wenstøb hadde på høgskolen. (dn.no 9.9.2021).)

- SOLBERG OM WHATSAPP-NETTVERK: – IKKE ET PENT SYN.

(Anm: SOLBERG OM WHATSAPP-NETTVERK: – IKKE ET PENT SYN. Statsminister Erna Solberg er kritisk til det lukkede Whatsapp-nettverket der flere av landets rikeste diskuterer hvordan de kan påvirke politikken, og  som Dagens Næringsliv avslørte torsdag. Høyre-lederen oppfordrer medlemmene i chattegruppa til å heller melde seg inn i et politisk parti dersom de vil forsøke å påvirke politikken. – Jeg synes dette ser ut som gutteklubben Grei, og det er ikke et pent syn, sier Solberg til Dagens Næringsliv. I den omtalte gruppen skal deltakerne blant annet har diskutert hvordan de skal ta knekken på Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen. (NTB) (vg.no 3.9.2021).)

- Hemmelig nettverk sjokkerer: – Ikke våre venner. (- Statsminister Erna Solberg mener dette er folk som ikke er venner av Høyre: – Øystein Stray Spetalen har jo ønsket at jeg skal gå av, og det er ikke så mange av våre støttespillere med her.) (- Men først og fremst så mener jeg politikk skal diskuteres i åpenhet, sier hun til TV2.)

(Anm: Hemmelig nettverk sjokkerer: – Ikke våre venner. Det har vakt oppsikt at mange av Norges rikeste personer har kommet med negative karakteristikker av personer i politikken. Dette har skjedd i en – til nå – hemmelig gruppe på WhatsApp, som ble startet i 2016 av finansmannen Øystein Stray Spetalen. (…) Avisen Dagens Næringsliv har avslørt en hemmelig gruppe på WhatsApp som består av en rekke rike og kjente personer fra finansmiljøene og deres familier. Gruppen, som heter «Politikk», har diskutert hvordan de kan ramme Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen. (…) Statsminister Erna Solberg mener dette er folk som ikke er venner av Høyre: – Øystein Stray Spetalen har jo ønsket at jeg skal gå av, og det er ikke så mange av våre støttespillere med her. Men først og fremst så mener jeg politikk skal diskuteres i åpenhet, sier hun til TV2. (tv2.no 4.9.2021).)

- Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget.

(Anm: LEDER. Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget. UNDER PRESS: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) kommer under stadig sterkere press. Det ramler flere skjeletter ut av skapet fra Jan Tore Sanners siste dager som finansminister. Stadig gjelder det VGs avsløring av hvordan Sanner instruerte embetsverket om å utsette utlevering av en innsynsbegjæring, av hensyn til stortingsvalget. Forespørselen gjaldt opprettelsen av et utvalg som blant annet skal vurdere om oljefondet bør skilles ut fra Norges bank. Det finnes ingen hjemmel i offentlighetsloven for den utsettelsen Sanner beordret. Loven fastslår at innsyn skal gis så snart som mulig. Nå har VG avslørt hvordan sentrale embetsmenn forsøkte å stanse statsråd Sanner. Utvalget som skal vurdere Oljefondets organisering er kontroversielt. En ting er at spørsmålet allerede er utredet. Utvalgets leder, NUPI-sjef Ulf Sverdrup, er dessuten en personlig venn av lederen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Det hele er politisk brennbart. Uka før stortingsvalget ba daværende finansminister Sanner embetsverket om å holde tilbake dokumenter som skulle til Dagens Næringsliv og VG. Sanner avviste først dette, men måtte seinere snu. I en beskjed til sitt eget embetsverk skrev han: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 23.10.2021).)

- DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon.

(Anm: Leder. DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon. Finansminister Jan Tore Sanner sørget for å holde informasjon unna offentligheten i en valgkamp. Det går ikke an. (dn.no 22.9.2021).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. (- Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen.)

(Anm: Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. Finansminister Jan Tore Sanner (H) anklages for å ha satt «egne hensyn over sin demokratiske plikt», etter å ha bedt embetsverket holde tilbake dokumenter i valgkampen. FÅR KRITIKK: Finansminister Jan Tore Sanner (H). – Denne saken viser hvor langt finansministeren var villig til å gå for å beskytte seg selv og partiet sitt mot kritiske spørsmål i valgkampen, sier stortingsrepresentant og Ap-nestleder Hadia Tajik til VG. Hun fortsetter: – Da satte han egne hensyn over hensynet til sin demokratiske plikt om å utlevere informasjonen det var bedt om innsyn i, uten ugrunnet opphold. Det ser ikke pent ut. Kritikken kommer etter VGs avsløring om hvordan finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverket vente med å sende ut dokumenter til pressen i valgkampinnspurten. «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»  Slik lød beskjeden fra statsråden til eget embetsverk om kvelden tirsdag 7. september, seks dager før valget. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Dokumentene, som gjaldt et omstridt utvalg og oppgaven med å vurdere om Oljefondet skal skilles ut fra Norges Bank, var allerede klargjort av embetsverket for utsending til pressen. Det har VG fått bekreftet fra flere kilder. (…) - Har brutt loven Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo har fulgt VGs avsløringer. - Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen. (vg.no 22.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dette kan ikke Jan Tore Sanner slippe unna med. (- Vi har en grunnleggende tillit til at våre folkevalgte, og spesielt våre statsråder, ikke bent ut lyver til oss. Sanners «Nei» rokker ved denne tilliten.)

(Anm: Kommentar: David Stenerud, redaktør, ABC Nyheter. Dette kan ikke Jan Tore Sanner slippe unna med. Finansminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner (56) hadde vært ti år i lokalpolitikken i Bærum da han ble valgt inn på Stortinget i 1993. Han har vært finansminister siden januar 2020. Karrieren har vært plettfri, men noe av det siste han gjorde som statsråd bør bli mat for Stortingets kontrollkomité, mener ABC Nyheters redaktør. Finansminister Jan Tore Sanners ry er like plettfritt som hans ytre. Er det derfor han ligger an til å komme unna med å holde tilbake informasjon og lyve om det etterpå? Seks dager før valget sender finansminister Jan Tore Sanner en beskjed til embetsverket. Tre korte setninger som handler om en innsynsbegjæring Dagens Næringsliv (DN) har sendt. Instruksen fra statsråden er ikke til å misforstå: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.» Det var VG som avslørte ordlyden i instruksen etter først å ha spurt Sanner direkte: «... vi har fått informasjon om at du skal ha medvirket til eller ønsket internt at disse dokumentene ble holdt igjen fordi vi er i valgkampinnspurten?» Hvorpå Sanner hadde svart: «Nei.» Det var usant. Og det er ikke greit. Vi har en grunnleggende tillit til at våre folkevalgte, og spesielt våre statsråder, ikke bent ut lyver til oss. Sanners «Nei» rokker ved denne tilliten. (abcnyheter.no 29.9.2021).)

- Holdt tilbake dokumentinnsyn: Åpner for kontrollsak mot Jan Tore Sanner. Flere medlemmer av Stortingets avtroppende kontrollkomité åpner for at finansminister Jan Tore Sanner (H) må forklare Stortinget hvorfor han ønsket å forsinke dokumentinnsyn «i en oppjaget valgkampinnspurt».

(Anm: Holdt tilbake dokumentinnsyn: Åpner for kontrollsak mot Jan Tore Sanner. Flere medlemmer av Stortingets avtroppende kontrollkomité åpner for at finansminister Jan Tore Sanner (H) må forklare Stortinget hvorfor han ønsket å forsinke dokumentinnsyn «i en oppjaget valgkampinnspurt». VG har tidligere i september avdekket hvordan Sanner ba sitt eget embetsverket vente med å sende ut dokumenter til pressen i de siste dagene av valgkampen: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.» Slik lød beskjeden fra finansministeren til hans eget embetsverk om kvelden tirsdag 7. september, seks dager før valget LES OGSÅ Sanner seks dager før valget: – Vi er ikke tjent med at de får dette  (vg.no 28.9.2021).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).

- Innlegg: Hårreisende svakt skjønn fra Sanner. Det er påfallende at Jan Tore Sanner utnevner så mange fra norsk finansbransje til det nye oljefondsutvalget. Bransjen har egeninteresse i at fondets suksesstrategi brytes.

(Anm: Espen Henriksen og Gisle James NatvikEspen Henriksen, Institutt for finans, Handelshøyskolen BI, og Gisle James Natvik, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Innlegg: Hårreisende svakt skjønn fra Sanner. Det er påfallende at Jan Tore Sanner utnevner så mange fra norsk finansbransje til det nye oljefondsutvalget. Bransjen har egeninteresse i at fondets suksesstrategi brytes. Faglig har geopolitiske utviklingstrekk og spørsmålet om plasseringen av Oljefondet knapt noe til felles, skriver artikkelforfatterne om utredningsarbeidet Jan Tore Sanner (bildet) igangsatte rett før valget.  (dn.no 22.9.2021).)

- Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen. (- At Riksrevisoren ikke lenger får kontrollere Stortingets drift, overrasker jurister med forvaltning som spesialområde. – Nå er det hele i et slags limbo.)

(Anm: Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen. At Riksrevisoren ikke lenger får kontrollere Stortingets drift, overrasker jurister med forvaltning som spesialområde. – Nå er det hele i et slags limbo. I 100 år kontrollerte Riksrevisjonen at Stortinget ble drevet etter lover og regler. Dagens riksrevisor Per-Kristian Foss ville fortsette den tradisjonen, men i 2017 satte presidentskapet foten ned. Det er uholdbart. Stortinget har ikke fått på plass en internrevisjon. Det er heller ingen ekstern virksomhetskontroll, sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Juridisk fakultet i Oslo til Aftenposten. I 100 år kontrollerte Riksrevisjonen at Stortinget ble drevet etter lover og regler. Dagens riksrevisor Per-Kristian Foss ville fortsette den tradisjonen, men i 2017 satte presidentskapet foten ned. – Vi hadde gjennomført to tredjedeler av en revisjon om IT-sikkerhet i Stortinget. Så opplevde vi at Stortingets presidentskap grep inn og sa stopp, sa Foss til Aftenposten tirsdag. (dagensperspektiv.no 22.9.2021).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Norsk Industri i en rekke tekstmeldinger presset helse- og omsorgsdepartementet til å gi karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge. Det til tross for at fritak fra karantene for utenlandske arbeidere var et tiltak av «særlig stor grad av risiko», ifølge regjeringens egne smitteverneksperter. (tv2.no 10.12.2020).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Lanserer laboratorium for bedre beslutninger i det offentlige. (- Regjeringen og KS skal samarbeide om nytt laboratorium for politikk kalt «Policy lab» som skal se etter hindringer i regelverket og gi mer innovative kommuner.) (- Håpet er at policy lab skal bli et sted hvor man kan eksperimentere seg frem til nye metoder og bedre og raskere resultater.)

(Anm: Lanserer laboratorium for bedre beslutninger i det offentlige. Regjeringen og KS skal samarbeide om nytt laboratorium for politikk kalt «Policy lab» som skal se etter hindringer i regelverket og gi mer innovative kommuner. – Vi må tenke nytt om hvordan vi leverer tjenester, og det krever at vi tenker utenfor boksen. Håpet er at policy lab skal bli et sted hvor man kan eksperimentere seg frem til nye metoder og bedre og raskere resultater. Det sier Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han har vært opptatt av å legge til rette for mer radikal innovasjon i offentlig sektor: – Fordi teknologi og digitalisering gir helt nye muligheter til å løse oppgavene på helt andre og bedre måter. (kommunal-rapport.no 21.9.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Notat viser at Trumps kampanje visste at advokatenes påstander om voteringsmaskin var grunnløse, viser notat.

(Anm: Trump Campaign Knew Lawyers’ Voting Machine Claims Were Baseless, Memo Shows. Days before lawyers allied with Donald Trump gave a news conference promoting election conspiracy theories, his campaign had determined that many of those claims were false, court filings reveal. (nytimes.com 21.9.2021).)

- Dokument: De visste det var løgn. Donald Trumps (75) egen kampanje trodde ikke på beskyldningene om valgfusk. Likevel fikk Trump-advokatene Sidney Powell og Rudy Giuliani spre konspirasjonsteorier.

(Anm: Dokument: De visste det var løgn. Donald Trumps (75) egen kampanje trodde ikke på beskyldningene om valgfusk. Likevel fikk Trump-advokatene Sidney Powell og Rudy Giuliani spre konspirasjonsteorier. FUSK: Donald Trump avbildet i januar i år utenfor Det Hvite Hus. To uker etter presidentvalget som Trump tapte mot Joe Biden i fjor, ledet Powell og Giuliani en pressekonferanse. Konkrete anklager Der kom de med flere beskyldninger om innblanding i valget. De snakket om innflytelse fra kommunistpenger i Venezuela, Cuba og muligens Kina. Flere andre aktører ble også blandet inn for å ha en del i konspirasjonen for å sørge for at Trump ikke ble gjenvalgt som USAs president. Powell hevdet også at «Dominion Voting Systems», selskapet bak flere viktige delstaters forhåndsstemming-system, og «Smartmatic», som ble brukt i Los Angeles, er skapt av Venezuelas tidligere diktator Hugo Chávez. (…) Dokumenter avslører Nå viser dokumenter som New York Times har fått tilgang på, at Trumps egen kampanje på tidspunktet hadde gjort klar en pressemelding, hvor de slo fast at Powell og Giulianis anklager ikke var sanne. Det kommer også fram at de likevel lot advokatene legge fram sine påstander. (dagbladet.no 22.9.2021).)

- Betalte millioner - fikk prestisjepris. Først fikk Kjell Magne Bondevik og Aamir J. Sheikh over fire millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League, som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. Så ga de en prestisjefylt pris til lederen for organisasjonen.

(Anm: Betalte millioner - fikk prestisjepris. Først fikk Kjell Magne Bondevik og Aamir J. Sheikh over fire millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League, som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. Så ga de en prestisjefylt pris til lederen for organisasjonen. FÅTT PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte har fått over tre millioner kroner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. På trappa til Nobels Fredssenter sto Høyre-politiker Aamir J. Sheikh, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik - og Kjersti Fløgstad, leder for Nobels Fredssenter. Det Sheikh og Bondevik ikke nevnte, var at de – da prisen ble delt ut - hadde fått over fire millioner inn på konto av den saudiarabiske prisvinneren et halvt år tidligere. (dagbladet.no 25.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Den hemmelige avtalen. Skal ha fått nesten 13 millioner: - Ba om mer.

(Anm: Den hemmelige avtalen. Skal ha fått nesten 13 millioner: - Ba om mer. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og Høyre-politiker Aamir J. Sheikh skal ha fått 12,8 millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League - som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. Et brev avslører detaljer fra avtalen. FÅTT PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte har fått millioner kroner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. (dagbladet.no 5.10.2021).)

- Muslim World League: Redaktøren som gikk i fella. Enten har John Olav Egeland latt seg forlede av misvisende framstillinger i egen avis, eller så har han misforstått hva dette dreier seg om.

(Anm: Kjell Magne Bondevik. Muslim World League: Redaktøren som gikk i fella. Enten har John Olav Egeland latt seg forlede av misvisende framstillinger i egen avis, eller så har han misforstått hva dette dreier seg om. IKKE FÅTT PENGER: Muslim World League har rapportert at de ikke har fått midler fra myndighetene i Saudi Arabia de siste fem årene da Mohammed Al Issa har vært generalsekretær, skriver Kjell Magne Bondevik. I en kommentar i Dagbladet 6. oktober om Oslosenteret, «Dialog for fred» og Muslim World League framstiller John Olav Egeland det slik at jeg «har gått i fella» fordi jeg skal tro på at en dialog med Saudi-Arabia skal gi resultater. Det er nok Egeland som «har gått i fella». (…) Dette er blitt ignorert av Dagbladet i tillegg til det arbeidet som MWL faktisk gjør. Ser man på strukturen av organisasjonen i dag, er det bare 3 av 70 representanter i dets parlament som er fra Saudi-Arabia. Organisasjonen representerer ikke Saudi Arabias regime bare fordi det er en muslimsk organisasjon. (dagbladet.no 7.10.2021).)

- Professorens advarsel etter Bondevik-avsløringer. (- Uten å ta til orde for noe strafferettslig i denne saken, vil jeg minne om signalet fra straffelovens § 389 om påvirkningshandel, sier professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Dagbladet. - Den omhandler at pengestøtte for å påvirke en beslutningstaker innebærer et visst ansvar.)

(Anm: Professorens advarsel etter Bondevik-avsløringer. Professor Tina Søreide kommer med en advarsel etter Dagbladets avsløringer av kontakten mellom tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og organisasjonen Muslim World League - som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. FÅTT PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte har fått over tre millioner kroner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. - Uten å ta til orde for noe strafferettslig i denne saken, vil jeg minne om signalet fra straffelovens § 389 om påvirkningshandel, sier professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Dagbladet. - Den omhandler at pengestøtte for å påvirke en beslutningstaker innebærer et visst ansvar. Professor Søreide har med stor interesse lest Dagbladets avsløringer av kontakten som har vært mellom tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, Høyre-politiker Aamir J. Sheikh og organisasjonen Muslim World League. (dagbladet.no 27.9.2021).)

- Stinker av skitne penger. Her er Rødt og Ap enig - og slår alarm om samme sak. De mener det nå må vurderes sterkere kontroll etter Dagbladets avsløring av hvordan Muslim World League, en organisasjon eksperter knytter til regimet i Saudi-Arabia, har drevet lobbyvirksomhet i Norge.

(Anm: - Stinker av skitne penger. Her er Rødt og Ap enig - og slår alarm om samme sak. De mener det nå må vurderes sterkere kontroll etter Dagbladets avsløring av hvordan Muslim World League, en organisasjon eksperter knytter til regimet i Saudi-Arabia, har drevet lobbyvirksomhet i Norge. - Ingen skal kunne betale seg til møter med norske statsråder, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til Dagbladet. - Nå må vi få klarhet i hvor langt inn i maktens korridorer den saudiarabiske dollarlobbyismen har kommet, hvem som kan ha blitt påvirket og til hva. (…) Begge partier tar nå til orde for å se på om det kan brukes sterkere midler for å kontrollere hvem som kan påvirke norske politikere - eller statsråder, som i dette tilfellet: - Vi er absolutt åpne for å diskutere tiltak for mer åpenhet og ryddighet, sier Huitfeldt. - Men å regulere politisk kontakt fører også med seg prinsipielle utfordringer, påpeker hun. (…) Fikk millioner Dagbladet avslørte denne uka at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans organisasjon Oslosenteret har fått drøyt 3,2 millioner kroner fra det eksperter mener er en regimetilknyttet organisasjon, Muslim World League (MWL) i Saudi-Arabia. (dagbladet.no 9.9.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fikk millioner – kontaktet Ropstad. Kort tid etter at Kjell Magne Bondevik og Oslosenteret fikk millionbeløp fra det eksperter sier er en regimetilknyttet organisasjon i Saudi-Arabia, kontaktet han religionsminister Kjell Ingolf Ropstad - som sa ja til å møte organisasjonens leder i Norge.

(Anm: Fikk millioner – kontaktet Ropstad. Kort tid etter at Kjell Magne Bondevik og Oslosenteret fikk millionbeløp fra det eksperter sier er en regimetilknyttet organisasjon i Saudi-Arabia, kontaktet han religionsminister Kjell Ingolf Ropstad - som sa ja til å møte organisasjonens leder i Norge. Det går fram av e-postkorrespondanse Dagbladet har fått innsyn i via Barne- og familiedepartementets postliste. Dagbladet avslørte denne uka at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans organisasjon Oslosenteret har fått drøyt 3,2 millioner kroner fra det eksperter mener er en regimetilknyttet organisasjon, Muslim World League (MWL) i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via Stiftelsen Dialog For Fred, som drives av den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Drøyt to uker etter overføringen, sørget Bondevik for at lederen for Muslim World League skulle få møte religionsminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad personlig, kan Dagbladet nå avsløre. - Var ditt nettverk og din mulighet til å kontakte statsråder en av årsakene til at du fikk penger fra MWL, spør vi Bondevik. - Nei, jeg mottar ikke penger fra MWL, sier Bondevik, og viser til at honoraret hans kommer fra Stiftelsen Dialog For Fred. (...) (…) - Regimet trenger alltid legitimitet, og MWL hjelper til å med å gi dem dette, sa Reinhard Schulze – professor emeritus ved Universitetet i Bern – til Dagbladet, og la til: - Muslim World League (MWL) hevder å være uavhengig av den saudiarabiske regjeringen. Fakta er imidlertid at MWL opptrer som et semioffisiell fløy av Saudi-Arabia innenfor religionspolitikken. MWLs øverste ledelse er stort sett alle underlagt regimet, som også finansierer driften til en betydelig grad. Det betyr at det også er politisk samarbeid. (…) Det var 20. januar i år at den muslimske organisasjonen Muslim World League overførte drøyt 4,1 millioner kroner til Aamir J. Sheikhs Stiftelse Dialog for Fred. Det viser dokumenter Dagbladet har fått tilgang til. (...) Ropstad velger å svare med en uttalelse, formidlet gjennom kommunikasjonssjef Line Torvik i Barne- og familiedepartementet. - Jeg husker ikke innholdet i telefonsamtalen med Bondevik. (...) (dagbladet.no 8.9.2021).)

- Tidligere Vårt Land-redaktør og KrF-rådgiver slakter Ropstads pressekonferanse.

(Anm: Tidligere Vårt Land-redaktør og KrF-rådgiver slakter Ropstads pressekonferanse. Kommunikasjonsrådgiver Åshild Mathisen mener det ikke eksisterer et PR-løp som kan redde KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad nå. (…) - Virker som han ikke helt skjønner Hun mener Ropstad burde fortalt Aftenposten om skatteunndragelsen da de skrev om Stortingsbolig-skandalen. - Ikke bare har han utnyttet regelverket til sin fordel, men han har også holdt tilbake informasjon. Han virker ikke som en person som helt skjønner hva han har gjort. Det virker som at det tar litt tid før alvoret siger inn, sier hun. Hun mener mange i partiet vil slite med å støtte Ropstad etter avsløringene. (kommunal-rapport.no 17.9.2021).)

- LEDER. Må granskes. Tilgivelsen er kanskje uendelig i KrF og i Regjeringen Solberg.

(Anm: LEDER. Må granskes. Tilgivelsen er kanskje uendelig i KrF og i Regjeringen Solberg. På vegne av alle oss andre bør påtalemyndigheten vurdere saken. DRIVES FRA SKANSE TIL SKANSE: At Ropstad ikke la alle kortene på bordet etter første avsløring er komplett uforståelig. Nå virker det som om han har sittet hele valgkampen og håpet at det ikke skulle komme fram at han har gitt feil opplysninger og gjort bevisste grep for å unngå skatt. Kjell Ingolf Ropstads pressekonferanse fredag formiddag var en ytterst pinlig seanse. Et par timer før hadde Aftenposten avslørt at Ropstad skriftlig har oppgitt til Statsministerens kontor (SMK) at han har utgifter til bolig på hjemstedet, når han ikke har hatt det. Ropstad innrømmer at han gjorde dette for å slippe å betale 175 000 kroner i skatt for sin pendlerbolig. Derfor laget Ropstad en intensjonsavtale med sine foreldre, om å dekke deler av deres faste utgifter. Han har likevel ikke betalt én krone for å kunne sove på gutterommet hjemme hos foreldrene. (dagbladet.no 17.9.2021).)

- Leder. Dette ser ikke bra ut.

(Anm: Leder. Dette ser ikke bra ut. Kjell Ingolf Ropstad legger seg flat, betaler tilbake og angrer på at han snek seg unna å betale skatt. Det skulle bare mangle. I en rekke avisartikler har Aftenposten den siste tiden vist at stortingsrepresentanter plusser på lønnen ved å takke ja til gratis pendlerleilighet i Oslo som de ikke trenger. (…) Ropstads forklaring er rett og slett at han ville unngå skatt. Og det er mange av oss som prøver å krympe skatten på ulike måter. Men å oppkonstruere utgifter du ikke har for å slippe skatt, det kan ikke folkevalgte gjøre. (…) I alle tilfeller – om han hadde betalt noen tusen til foreldrene for å slippe 175.000 kroner i skatt – er det ganske utspekulert. (vg.no 17.9.2021).)

Skatteetaten: Sa aldri at Ropstad skulle slippe skatt.

(Anm: Skatteetaten: Sa aldri at Ropstad skulle slippe skatt. Dersom Statsministerens kontor hadde gitt riktige opplysninger til Skatteetaten, ville de fått et helt annet svar på spørsmålet om Kjell Ingolf Ropstad skulle skatte av statsrådboligen. (aftenposten.no 18.9.2021).)

- Solberg tror på Ropstad, men gir ham kritikk for at han ikke fortalte at han aldri betalte noe til foreldrene. (- Samtidig understreket hun at hun fremdeles har tillit til Ropstad.)

(Anm: Solberg tror på Ropstad, men gir ham kritikk for at han ikke fortalte at han aldri betalte noe til foreldrene. – Det er ikke noe godt signal at man eventuelt har gått inn i en gråsone, sier statsminister Erna Solberg om statsråd Kjell Ingolf Ropstads skattegrep. Statsminister Erna Solberg (H) møtte pressen tidlig fredag ettermiddag. Hun sier hun har gitt klar beskjed til sin statsråd om at han må rydde opp i saken. Samtidig understreket hun at hun fremdeles har tillit til Ropstad. – Jeg tror på hans forklaring om at han hadde til hensikt å betale for å bo hjemme hos foreldrene, sier Solberg. (aftenposten.no 17.9.2021).)

- I full åpenhet. (- For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene.)

(Anm: Kjell Ingolf Ropstad. Partileder i KrF og Barne -og familieminister. I full åpenhet. For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene. Vi folkevalgte må alltid være åpne for å vurdere om de ordningene som gjelder for oss er riktige, skriver Kjell Ingolf Ropstad i replikken. (nrk.no 8.9.2021).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det.(nettavisen.no 11.4.2016).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Unge er demokratiets tapere.

(Anm: Elise Sandvik. 20 år. Unge er demokratiets tapere. Vi må satse på unge stemmer. Antall unge politikere på Stortinget må nesten tredobles dersom vi skal kunne si at vi har et representativt demokrati, skriver Elise Sandvik. (aftenposten.no 27.8.2021).)

(Anm: Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med. Unge føler avmakt, mener MDGs Rauand Ismail (22). (aftenposten.no 27.8.2021).)

- Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. (- Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid.)

(Anm: Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. Nå går Venstre og SV til valg på å endre regelverket. Mandag ble det klart at 36 saker fra NAV-skandalen skal gjenåpnes. De domfelte, som er idømt alt fra bøter, samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel, vil derfor få mulighet til å prøve sakene sine i retten på nytt. Men, en dyr opprydning kunne kanskje vært unngått – hadde staten sørget for tilstrekkelig rettshjelp for de involverte. Det mener Katrine Holter, forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i strafferett. Hun har også tidligere jobbet som forsvarer. – I disse sakene hadde de domfelte bare krav på noen få timer advokathjelp – om noen, forklarer Holter. Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid. Granskingsrapporten viser også at i mange av sakene var siktede ikke representert av forsvarer overhodet. Holter mener gjenåpningen av de 36 sakene bør sette kritikken av rettshjelpsordningen på dagsorden igjen.  Myndighetene må forvente flere justisfeil hvis ikke dette bedres, sier strafferettsforskeren. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Unge som kjøper bolig i dag, må ut med syv ganger så mye som foreldrene sine. (- Hvordan ble det slik?)

(Anm: Denne grafen viser den dramatiske forskjellen mellom de som vil kjøpe bolig i dag og foreldrene deres. (…) Hvordan er egentlig boligprisene i dag? Og hvordan har de endret seg? Ved utgangen av 2020 kostet en bolig i Norge i gjennomsnitt like under 3,8 millioner kroner. Samtidig er gjennomsnittslønningen i Norge like i underkant av 600.000 kroner. Det vil si at gjennomsnittsboligen koster mer enn seks ganger så mye som en vanlig nordmann tjener. Sånn har det ikke alltid vært. Prisene har nemlig økt dramatisk de siste tiårene. (…) Går man tilbake til 90-tallet, da mange av foreldrene til dagens unge kom seg inn på boligmarkedet, var situasjonen en helt annen. En helt vanlig leilighet på 50 kvadratmeter i hovedstaden kostet ikke mer enn 562.000 kroner. Skulle unge i Oslo kommet seg inn på boligmarkedet i dag på samme vilkår som sine foreldre, måtte en slik leilighet kostet 1,8 millioner. Det er langt unna dagens realiteter. (aftenposten.no 28.8.2021).)

- Global boligboom kan bli boligboble.

(Anm: Terje Erikstad. Finansredaktør i Dagens Næringsliv. Global boligboom kan bli boligboble. Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå. Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Vi snakker om hele den rike verden, ikke bare Norge. Sentralbanker over hele verden satte i gang voldsomt sterke og langvarige prosesser da de i fjor vår åpnet de pengepolitiske slusene. For å motvirke sjokket som koronapandemien skapte ble styringsrentene satt ned til, eller under, null prosent. (…) Den kalles for en «price to income ratio». Indeksen måler hvor dyre boliger er relativt til husholdningenes inntekter. (…) Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge. (dn.no 6.9.2021).)

- Hvor folk i Oslo bor sier mye om hva de stemmer. Oslo er en delt by – også politisk.

(Anm: Hvor folk i Oslo bor sier mye om hva de stemmer. Oslo er en delt by – også politisk. Men skillelinjene går på kryss og tvers gjennom byen. Slik stemte Oslo ved forrige stortingsvalg. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hva du stemmer.

(Anm: Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hva du stemmer. Vestkanten er blå og østkanten rød, mens det grønnes i sentrum. Men hvem i all verden er de åtte Rødt-velgerne på Vinderen? Oslo er ingen delt by, hevder noen og mener det er på tide å kvitte seg med øst/vest-fordommer.  Men vi har dissekert valgtallene for Oslo. Og en titt på de ulike valgkretsene gir dem som liker å dyrke øst-vestforskjeller, gode argumenter. (aftenposten.no 17.3.2019).)

- Stortingsvalget: Politikk mot sentralisering.

(Anm: Leder. Stortingsvalget: Politikk mot sentralisering. Like livsvilkår i hele landet er et grunnleggende spørsmål om rettferdighet. (…) En hendelse i valgkampen er verdt å huske. En ung kvinne konfronterte statsminister Erna Solberg med sentraliseringen av sykehus og fødeklinikker. Hun avsluttet sterkt retorisk: «Tror du vi blør saktere i distriktene?». Det trodde ikke Erna, men hun kunne heller ikke gi noen beroligende løfter. Her er vi ved kjernen i spenningen mellom sentrum og distriktene: Like livsvilkår i hele landet er et grunnleggende spørsmål om rettferdighet. (dagbladet.no 13.9.2021).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet.

(Anm:Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. (…) Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Torgeir har berre tre tenner – har ikkje råd til å fikse resten.

(Anm: Torgeir har berre tre tenner – har ikkje råd til å fikse resten. For uføretrygda Torgeir er det ein fjern draum å få råd til 150.000 kroner i tannhelseutgifter. – Eg føler meg ikkje som eit verdig menneske. (nrk.no 5.9.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje.

(Anm: Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje. Forestill deg at du har kommet til Norge etter en lang tids flukt. Her skal du få bli. (nettavisen.no 5.9.2021).)

- Redd Barna: Må bli ulovlig å ta barnetrygden fra de fattigste.

(Anm: Redd Barna: Må bli ulovlig å ta barnetrygden fra de fattigste. Flere kommuner etterlyser et nasjonalt forbud mot såkalt avkorting av sosialhjelpen, viser en undersøkelse fra Redd Barna. De ber politikerne ta grep. Såkalt avkorting av sosialhjelpen innebærer at kommunene trekker fra barnetrygden når de regner ut hva fattige familier skal få i sosiale stønader. To av tre kommuner gjør dette i dag, helt lovlig. Redd Barnas nye undersøkelse blant landets kommuner viser at mange ordførere ønsker seg nasjonale regler: – Det er tilfeldig og urettferdig at lavinntektsfamilier skal få enda mindre å rutte med i noen kommuner. Så helst bør det komme nasjonale regler om hvordan dette skal praktiseres, skriver ordfører Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark kommune i en tilbakemelding til Redd Barna. (kommunal-rapport.no 7.9.2021).)

- Bekymret for økt barnefattigdom: – Barn besvimer i aktiviteten fordi de ikke har spist.

(Anm: Bekymret for økt barnefattigdom: – Barn besvimer i aktiviteten fordi de ikke har spist. Røde Kors slår alarm om økt barnefattigdom i Norge. Organisasjonen har fire tydelige krav til politikerne. For mange familier er penger til mat og fritidsaktiviteter en stor utfordring. Røde Kors forteller at deres frivillige stadig ser fattigdom på nært hold i arbeidshverdagen. – Det er blitt meldt inn om barn som besvimer i aktiviteten fordi de ikke har spist, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors, i en pressemelding. (tv2.no 7.9.2021).)

- Ernas skattesmell. (- Bare fem prosent av Høyres velgere vil ha lavere formuesskatt for de rikeste, viser Dagbladets ferske tall.)

(Anm: Ernas skattesmell. Bare fem prosent av Høyres velgere vil ha lavere formuesskatt for de rikeste, viser Dagbladets ferske tall. Erna Solberg mangler troverdighet i skattepolitikken, mener SV. TUNG BESKJED: Bare fem prosent av statsminister Erna Solbergs egne velgere ønsker lavere formuesskatt for de rikeste i Norge. (borsen.no 30.8.2021).)

- Hvor mye tjener egentlig politikerne? (- Lønnsutvikling 2000–2020.) (- I samme periode har statsrådene og stortingsrepresentantene hatt en lønnsøkning på henholdsvis 705 073 kroner og 471 071 kroner. Gjennomsnittsnordmannen har hatt en lønnsøkning på 314 800 kroner.)

(Anm: FAKTASJEKK. Hvor mye tjener egentlig politikerne? Toppolitikerne tjener langt mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Men de siste 20 årene er det folk flest som har hatt den største prosentvise lønnsøkningen. Toppolitikerne tjener langt mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Men de siste 20 årene er det folk flest som har hatt den største prosentvise lønnsøkningen. (…) Lønnsutvikling 2000–2020 Årslønn for politikere og gjennomsnittslønnen i Norge. Legger man tallene fra lønnsutvalget til grunn, og ser på lønnsutviklingen siden 2000, er det faktisk gjennomsnittsnordmannen som har hatt den største lønnsutviklingen i prosent. Der statsministeren, stortingsrepresentanten og statsråden har hatt en lønnsvekst på henholdsvis 102, 100 og 93 prosent, har gjennomsnittsnordmannen hatt en vekst på 113 prosent. Ser vi derimot på utviklingen i kroner og øre, får vi et annet resultat. Da er det statsministeren, med 875 682 kroner mer i dag enn Stoltenberg og Bondevik hadde i 2000, som har hatt den største lønnsveksten. I samme periode har statsrådene og stortingsrepresentantene hatt en lønnsøkning på henholdsvis 705 073 kroner og 471 071 kroner. Gjennomsnittsnordmannen har hatt en lønnsøkning på 314 800 kroner. (nrk.no 7.9.2021).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut.

(Anm: Mahrukh Mahmood, advokatfullmektig, Nils Kristian Lie, partner, og Ole André Oftebro, partner, alle i Kluge Advokatfirma as. Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut. For «alle grunnleggende krav til lønns- og arbeidsvilkår er ivaretatt ved fabrikken» er vel greit? Gjennom debattinnlegg og presseoppslag begynner det sakte å synke inn at mellom 7000 og 8000 norske virksomheter snart må forholde seg til nyvinningen åpenhetsloven. I tillegg til virksomhetene som direkte omfattes av loven, er det en underskog av små og mellomstore bedrifter som indirekte må forholde seg til loven, ved at kravene videreføres i kontrakter. Loven, og sanksjonsbestemmelsene i den, vil gjelde fra 1. juli neste år, og det haster mer enn litt at de konkrete pliktene i loven klarlegges. Selv om lovens intensjoner er de beste, frykter vi ellers at selskapene som gjør minst for å etterleve loven vil trekke det lengste strået. (dn.no 22.10.2021).)

(Anm: Åpenhetsloven: Nye plikter for større bedrifter. Stortinget vedtok i juni 2021 åpenhetsloven: "Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold". Loven skal tre i kraft i juli 2022. Det kan bli aktuelt at de forskjellige reglene trer i kraft til ulik tid. Hovedpunktene i åpenhetsloven - Loven skal fremme respekt for menneskerettigheter og gi tilgang til informasjon. - Loven gjelder for større virksomheter. (…)  (arbinn.nho.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ekspresident på Stortinget lot voksen sønn bo i pendlerboligen i flere år. Olemic Thommessen (H) lot sin 29 år gamle sønn bruke stortingsleiligheten som studenthybel. Selv pendlet han til Lillehammer. – Det bør være innenfor, sier den tidligere stortingspresidenten.

(Anm: Ekspresident på Stortinget lot voksen sønn bo i pendlerboligen i flere år. Olemic Thommessen (H) lot sin 29 år gamle sønn bruke stortingsleiligheten som studenthybel. Selv pendlet han til Lillehammer. – Det bør være innenfor, sier den tidligere stortingspresidenten. Olemic Thommessen (H) har sittet på Stortinget siden 2001. Fra høsten 2013 var han stortingspresident. Administrasjonen var da underlagt ham, og han hadde i siste instans øverste ansvar for politikernes goder. I 2018 måtte han gå av. Han hadde ikke lenger flertallets tillit etter byggeskandalen på Stortinget. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler – nå er han deleier i et elsparkesykkelfirma. (- – Kom inn i styret mens jeg bodde i USA. Spennende selskap for sykkeldeling.)

(Anm: Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler – nå er han deleier i et elsparkesykkelfirma. Som minister fikk Ketil Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler. Nå er han deleier og styremedlem hos en elsparkesykkelaktør i Oslo. (…) I Oslo har nå flere nye elsparkesykkelaktører fått lov til å starte opp etter at nye regler trådte i kraft 10. september. Én av disse er Sharebike, der Solvik-Olsen sitter i styret og eier 0,31 prosent av aksjene, skriver Avisa Oslo. (…) – Kom inn i styret mens jeg bodde i USA. Spennende selskap for sykkeldeling. Men elsparkesykler har jeg ikke involvert meg i, så det må du snakke med Jan Tore (Endresen, daglig leder, journ.anm.), sier han. (aftenposten.no 16.9.2021).)

- Høyrepolitiker fikk gratis pendlerbolig fra Stortinget: Opplyste ikke om leilighet i byen. (- Olemic Thommesen (H) eier en egen leilighet i Oslo sentrum.)

(Anm: Høyrepolitiker fikk gratis pendlerbolig fra Stortinget: Opplyste ikke om leilighet i byen. Olemic Thommesen (H) eier en egen leilighet i Oslo sentrum. Den fortalte han ikke Stortinget om. Aftenposten avslørte nylig at Tellef Inge Mørland (Ap) hadde en egen leilighet i Oslo da han ble valgt inn på Stortinget. Likevel fikk han innvilget en pendlerbolig fra Stortinget. Så lenge man disponerer en leilighet som ligger mindre enn 40 kilometer fra Stortinget og ikke leier den ut, har man ikke krav på pendlerbolig, opplyste stortingsdirektør Marianne Andreassen denne uken. (aftenposten.no 10.9.2021).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortingets pendlerboliger er gratis. Forsvaret må betale for sine, og de kan bli enda dyrere. Prisene på Forsvarets pendlerboliger skal følge markedet, mener regjeringen. – Det er mange som er bekymret, forteller leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). (aftenposten.no 15.9.2021).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- (Gini-koeffisienten.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over. (ssb.no 24.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette er dei gløymde sakene i valkampen.

(Anm: Dette er dei gløymde sakene i valkampen. Ingen valkamp fangar opp alt. Eldreomsorg, Afghanistan og klima er døme på saker det har vore snakka for lite om eller feil om denne gongen, seier ekspertane. (aftenposten.no 13.9.2021).)

- Sigrid og Jonas ga opp drømmen i byen. (- 2 av 3 mener staten må bygge flere boliger.)

(Anm: Sigrid og Jonas ga opp drømmen i byen. 2 av 3 mener staten må bygge flere boliger. Det bør bygges egne boliger for dem som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Det mener 70 prosent av de spurte i Nord-Norge. Sigrid Wiktoria Henriksen og Jonas Hind bor på Dyrøy i Troms. De flytta fra byen fordi det ble for dyrt. (…)  Hun og samboeren Jonas Hind ga opp drømmen om å bo i Tromsø. De bodde i det dyre leiemarkedet, og så på prisfesten boligeierne deltok på. Da innså de at de aldri ville kunne bli invitert. For kvadratmeterprisen i Tromsø er på linje med den i hovedstaden. Bare Oslo har hatt større boligprisvekst enn Tromsø de siste ti årene. Med også høye utgifter på fritidsaktiviteter og lange bilkøer, kjente de at dette ikke er noe for dem. (nrk.no 3.9.2021).)

- Fleire parti diggar denne klimaløysinga. Ordet biokol blir ofte nemnt når politiske parti snakkar om korleis me skal kutta i CO2-utsleppa.

(Anm: Fleire parti diggar denne klimaløysinga. Ordet biokol blir ofte nemnt når politiske parti snakkar om korleis me skal kutta i CO2-utsleppa. Men kva er det eigentleg? NRK har gått gjennom partia sine politiske program, for å sjå korleis dei vil få til eit grønt skifte. Eitt ord som går igjen er biokol. Både Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt er parti som nemner biokol som ein del av løysinga i programma sine. (…) Biokol forklart Ei kjapp spørjeundersøking på gata syner at det er få veljarar som veit. Men nokon tar ein sjanse og tippar at det «har noko med biologisk kol å gjera». Og at det «sikkert er bra for miljøet». Dette er langt på veg rett. Men i videoen nedanfor får du ei litt betre forklaring på kva det faktisk er. (nrk.no 3.9.2021).)

- Politikk er medisin.

(Anm: Politikk er medisin. Som lege eller medisinstudent er det å stemme ved stortingsvalget din yrkesetiske plikt. Det kan også være det viktigste du gjør for pasientene. På medisinstudiet er politikk i stor grad bare et selvstudium. Biomedisin er utgangspunktet for forståelsen av helse og sykdom, og vi lærer å håndtere pasienter ut fra for eksempel troponinnivåer, dyrkningsresultater og mikroskopisnitt. Selv om det klassiske journalopptaket har en bolk som heter sosialt, blir vi ikke trent til å utforske de bakenforliggende politiske faktorene som påvirker helsen til pasientene vi møter. Politisk forståelse er viktig for alle leger, ikke bare for samfunnsmedisinere, og helsefremmende politiske tiltak kan ha større betydning enn å hjelpe én og én pasient. Som lege kan man ikke la være å bry seg om politikk. Politikk som selvstudium bør tas seriøst i alle medisinske spesialiteter. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 16. august 2021.)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Kronikk om ulikhet: Pengepolitikk er også politikk.

(Anm: Gøril BjerkanSiviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Kronikk om ulikhet: Pengepolitikk er også politikk. Økt økonomisk ulikhet fører til at formuesskatt diskuteres heftig, mens sentralbankens rentepolitikk forbigås i stillhet. Lave og fallende renter fører til at eiendeler øker i verdi, skriver Gøril Bjerkan. Øystein Olsen (bildet) er sentralbanksjef og har ansvar for styringsrenten. Tiltagende økonomiske og sosiale forskjeller er et tema som skiller godt mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, og formuesskatt er blitt et yndet tema i valgkampen. (…) De ti prosent rikeste av oss eide 53 prosent av husholdningenes nettoformue i 2019. De én prosent rikeste eide 23 prosent og de 0,1 prosent rikeste eide 12 prosent av samlet formue (SSB). Den økte formuesulikheten skyldes primært at de på toppen har mye finanskapital. Et annet mål på skjevfordelt rikdom, antall dollarmillionærer i et land, viser samme bilde. I Norge har vi 34 dollarmillionærer per 1000 innbyggere, mens det samme tallet er 14 i Sverige og 18 i USA. Debatten om formuesskatt må forstås i lys av at forskjellene øker. Det pussige er imidlertid at debatten i så liten grad har handlet om det underliggende problemet, om årsakene til økt formuesulikhet. Mens Petter Stordalen i 1992 kunne kjøpe konkursboet Steen og Strøm for en slikk og ingenting, fikk ingen kjøpe hotellene hans på billigsalg i 2020. Økt skatt på formue vil jo bare flikke på det underliggende problemet. Formuesskatten ga stat og kommune om lag 16 milliarder kroner i samlet proveny i 2018. En økning på ett prosentpoeng er skarve 1,6 milliarder.(dn.no 26.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Milliardærøya. (- Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe.) (- De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere.)

(Anm: Milliardærøya. Gustav Witzøes utspill mot formuesskatten skapte furore. I hjemkommunen Frøya nyter lokalsamfunnet godt av milliardærenes skattekroner, men ordføreren frykter ikke at «patrioten» skal ta med formuen til utlandet. En Lamborghini Urus kjører oppover svingete veier på vestsiden av Frøya, en øy ytterst i havgapet to timer fra Trondheim. Luksusbilen til 3,5 millioner kroner svinger av like ved en privat innkjørsel. Nedenfor ligger en av Norges største privatboliger med et bruksareal på nær 1.750 kvadratmeter. Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere. Frøya er kommunen med landets høyeste gjennomsnittsformue, viser skattelistene for 2019. – Og det har ikke blitt dårligere for å si det sånn, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24. (e24.no 4.9.2021).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- Stortingsvalget 2021. Hva står partiene for?

(Anm: Stortingsvalget 2021. Hva står partiene for? Hva mener de om alt fra olje og klima til skole, ulv og EU? Det kan være vanskelig å skille de ulike partiene fra hverandre i viktige politiske saker. Vi har gjort jobben for deg. (aftenposten.no 17.8.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sofie Sinnes (15), Grønn Ungdom. 16-åringer kan ta fillers, men ikke stemme ved valg.

(Anm: Sofie Sinnes (15), Grønn Ungdom. 16-åringer kan ta fillers, men ikke stemme ved valg. Jeg synes det er teit at fillers blir høyere prioritert en klimaangst i 2021. (dn.no 25.8.2021).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Historisk premiere for egne valgsendinger. Med egne tv-sendinger av og for utviklingshemmede skal TV BRA få flere til å stemme ved årets valg.

(Anm: Historisk premiere for egne valgsendinger. Med egne tv-sendinger av og for utviklingshemmede skal TV BRA få flere til å stemme ved årets valg. Med bobler i glasset tok publikum plass i en av Trondheims største kinosaler, klare for en historisk begivenhet. Det var en stolt Petter Bjørkmo, TV BRAs egen reporter i byen, som ønsket velkommen. – Velkommen til premiere på TV BRA sine valgsendinger! (nrk.no 21.8.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- De rikeste er overrepresentert i valg: – Uheldig for demokratiet. (- KLASSETILHØRIGHET er fortsatt relevant.) (- Lavinntektsklassen er underrepresentert blant de som stemte, mens middel- og høyinntektsklassen er overrepresentert. Totalt var valgdeltagelsen på 78 prosent i stortingsvalget 2017.) (- Speiler ikke hele befolkningen.)

(Anm: De rikeste er overrepresentert i valg: – Uheldig for demokratiet. En fersk SSB-analyse viser at de rikeste i Norge er klart overrepresentert blant de som stemmer. De tre partiene som nå regjerer har også velgerne med de høyeste formuene. KLASSETILHØRIGHET er fortsatt relevant. Lavinntektsklassen var underrepresentert blant de som stemte ved forrige valg, mens middel- og høyinntektsklassen er overrepresentert, skriver SSB i en analyse. – Det er helt åpenbart at det er forskjeller mellom de som stemmer og de som ikke gjør det når det gjelder inntekts- og formuesnivået, sier SSBs seniorrådgiver Tor Morten Normann til E24. SSB har analysert sammenhengen mellom inntekter, formue og klassetilhørighet og partivalg, med utgangspunkt i forrige stortingsvalg. De som faktisk stemte ved valget i 2017 befinner seg gjennomgående noe høyere i inntektsfordelingen enn det som gjelder for hele befolkningen. (…) – Speiler ikke hele befolkningen UIO-professor Gunn Enli sier det lenge har vært en generell tendens at ressurssterke stemmer i større grad enn de ressurssvake, også i andre land. Hun forklarer det med at de ressurssterke har større tiltro til systemet og har mer penger og verdier de vil forsvare. Grupper som derimot sliter med tilknytning og tilhørighet, vil i mindre grad støtte opp om valget, fordi de kanskje føler at det ikke betyr noe at de stemmer. (e24.no 22.8.2021).)

- Vil ikke betale noe tilbake. (- ... selv om han er «lei seg».)

(Anm: Vil ikke betale noe tilbake. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier han ikke vil betale tilbake noe penger som følge av «boligsaken», selv om han er «lei seg». (…) – Jeg er lei meg for denne saken. Vi som politikere forvalter innbyggernes tillit og da skal vi gjøre ting på en skikkelig måte. Så jeg har forståelse for at folk reagerer på dette, sa Ropstad til NRK tidligere i dag. (nrk.no 6.9.2021).)

- Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig. (- Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene.) (- Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves.)

(Anm: Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig.  Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene. Nå varsler de full gjennomgang av pendlernes skatteforhold. Stortinget gir gratis boliger i Oslo til politikere som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer unna. Hensikten er at politikere skal ha råd til å være folkevalgt, beholde kontakten med velgerne hjemme og slippe å betale for to boliger. Aftenposten avslørte nylig at KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad ikke meldte flytting fra gutterommet i Agder før i fjor høst. Derfor fikk han gratis pendlerbolig på statens regning fra 2009 til 2020. (…) – Skatteetaten er ikke kjent med at det finnes noen unntak fra kravet til merkostnader for stortingspolitikere. (…) –Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves. Skatteetaten forventer at en arbeidsgiver vurderer skattereglene korrekt når de utbetaler lønn og andre ytelser til sine ansatte og overholder sine rapporteringsforpliktelser til Skatteetaten og andre offentlige instanser. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- Ap-lederen ber om rask opprydning i pendlerbolig-regler for politikere.

(Anm: Ap-lederen ber om rask opprydning i pendlerbolig-regler for politikere. For to år siden stemte partiet nei til å stramme inn. (aftenposten.no 8.9.2021).)

- Politikarar er «lei seg» etter at dei blir tatt med buksene nede: – Dette er krokodilletårer. (– Eg er lei meg for denne saka.) (– Det at ein politikar er lei seg er totalt irrelevant. Er det noko som er krokodilletårer i mine øyre, så er det dette, seier han.)

(Anm: Politikarar er «lei seg» etter at dei blir tatt med buksene nede: – Dette er krokodilletårer. Politikarar som vegrar seg for å beklage det dei har gjort, får no klar beskjed om å spare tårene sine. – Det at ein politikar er lei seg er totalt irrelevant, seier etikkprofessor. (…) Men dei som har venta på ei orsaking frå politikarane, har venta forgjeves. – Eg er lei meg for denne saka. Vi som politikarar forvaltar innbyggarane si tillit, og då skal vi gjere ting på ein skikkeleg måte. Så eg forstår at folk reagerer på dette, sa KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad nyleg til NRK. Også stortingskandidat Anne Berit Figenschau (H) forklarte nyleg at ho «var lei seg»Christian Tybring-Gjedde skal ifølgje TV 2 «ha blitt lei seg» medan Ap-politikar Tellef Inge Mørland sa at han «tok det svært tungt.» No får dei kritikk for måten dei ordlegg seg på. (…) Ber dei trøyste kvarandre Også i kommentarfelta får politikarane kritikk. Nyleg la NRK ut ein Facebook-post om blemma til stortingskandidat Anne Berit Figenschau (H). Det førte til kok ved tastatura. – Er hun lei seg, hun også? Kanskje hun og Ropstad kan trøste hverandre, skriv ei. – Det er da svært så populært ordene «lei seg» har blitt på tinget da. Mer som en farsott, skriv ei anna. (dn.no 9.9.2021).)

- Markus evangeliet kap 10, vers 17-27: Jesus sa: Du skal ikke bedra.

(Anm: Leder. Trygve hegenar. Markus evangeliet kap 10, vers 17-27: Jesus sa: Du skal ikke bedra. I1973 ble sosiologen og rektor ved Diakonhjemmets sosialskole, Otto Hauglin, valgt inn på Stortinget for SV, hvor han også var nestleder i årene 1977-79. Hauglin gikk ut av Stortinget i 1977, og før det hadde Kapital avslørt at Hauglin i flere år hadde fått for mye diett utbetalt fra Stortinget. Stortingsrepresentanter som bodde nærmere enn 40 km fra Stortinget, hadde en lav sats og de med lengre avstander fra Stortinget mye mer. Otto Hauglin oppga at han bodde i Fredrikstad, men Kapital fikk tips om at han slett ikke bodde ved den oppgitte adressen. Noe Kapitals redaktør fant ut ved å oppsøke adressen. Ingen Hauglin der. Det ble det voldsomt rabalder av, men Hauglin betalte tilbake det han hadde fått for mye. Senere, i 1979, ble Hauglin sparket som rektor for et annet forhold. Han døde i 2012. (…) Bolig i gutterommet for kone og to barn. Jesus. Ropstad hevder at han har holdt Stortinget løpende orientert. Mulig det, men da er Stortingets kontroll lik null, og de ansatte i Stortingets boligkontor bør finne seg noe annet å gjøre. Og Ropstad er lei seg. Ingen unnskyldning og tilbakebetaling, men lei seg. Da var Otto Hauglin et hår bedre. (finansavisen.no 9.9.2021).)

- Anette Trettebergstuen (Ap) er folkeregistrert hos moren, men skatter av pendlerboligen i Oslo. (- Bare én av dem måtte skatte av fordelen det ga dem. Stortinget sier det er fordi de to politikerne ga dem «helt ulike opplysninger».)

(Anm: Anette Trettebergstuen (Ap) er folkeregistrert hos moren, men skatter av pendlerboligen i Oslo. Det slapp Ropstad. Både Anette Trettebergstuen (Ap) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk gratis stortingsleilighet. Bare én av dem måtte skatte av fordelen det ga dem. Stortinget sier det er fordi de to politikerne ga dem «helt ulike opplysninger». Anette Trettebergstuen (Ap) har hatt pendlerbolig siden hun kom inn på Stortinget i 2005. (aftenposten.no 8.9.2021).)

- Kjell Ingolf Ropstads pendlerbolig: - Begått dødssynd.

(Anm: Kjell Ingolf Ropstads pendlerbolig: - Begått dødssynd. Omdømmeekspert Trond Blindheim mener at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har gjort seg skyldig i en av de sju dødssyndene. Nå frykter han at saken om Ropstads pendlerbolig kan føre til økt politikerforakt. KRITISK: Saken om KrF-lederens pendlerbolig rammer omdømmet til hele politikerstanden, mener omdømmeekspert Trond Blindheim. - Grådighet er en av de sju dødssyndene, og Ropstad har begått den. Han har grådighetens nådegave. Det sier omdømmeekspert Trond Blindheim til Dagbladet. Han er dosent ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Søndag skrev Aftenposten at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått gratis bolig av Stortinget i ti år, ettersom han på papiret bodde hjemme hos mor og far på Sørlandet. Først i november i fjor meldte den da 35 år gamle statsråden, med kone og barn, flytting fra foreldrenes bolig. (dagbladet.no 8.9.2021).)  

- Jo, Ropstad brøt loven. KrF-lederen brøt både folkeregisterloven og skatteloven når han opplyste at han var bosatt i hjemkommunen for å få gratis pendlerbolig i Oslo.

(Anm: Ane Sofie Tømmerås, advokat i Advokathuset Justisia as og tidligere stortingsrepresentant for Ap. Jo, Ropstad brøt loven. KrF-lederen brøt både folkeregisterloven og skatteloven når han opplyste at han var bosatt i hjemkommunen for å få gratis pendlerbolig i Oslo. Kjell Ingolf Ropstads kreative, frie tolkninger er ikke bare urettferdige, de er heller ikke juridisk holdbare, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 8.9.2021).)

- Jussprofessor mener KrF-lederen har brutt loven.

(Anm: Jussprofessor mener KrF-lederen har brutt loven. Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har brutt plikten til å folkeregistrere seg der han bor.  Aftenposten skrev søndag at Kjell Ingolf Ropstad i flere år fikk gratis bolig av Stortinget ved å være folkeregistrert hos foreldrene fram til i fjor, selv om han var etablert i Oslo. (nettavisen.no 6.9.2021).)

- KrF-lederens pendlerbolig: - Ropstad brøt loven.

(Anm: KrF-lederens pendlerbolig: - Ropstad brøt loven. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener at det er «ganske klart» at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har brutt loven i pendlerbolig-saken. Kollega Mads Andenæs mener saken bør politietterforskes. - LEI MEG: - Jeg er lei meg. Som politiker så forvalter jeg folks tillit. Så selv om jeg ikke har brutt noen regler, så har det heller ikke vært min intensjon å utnytte et system, sier Kjell Ingolf Ropstad. (dagbladet.no 7.9.2021).)

- Leder. Ropstads dårlige skjønn.

(Anm: Leder. Ropstads dårlige skjønn. Avsløringene rundt KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads boligforhold kommer på verst tenkelig tidspunkt. For Ropstad selv. Og for statsminister Erna Solberg. Ropstad har frem til november i fjor hatt sin folkeregistrerte adresse på gutterommet hjemme hos foreldrene på Moisund i Agder, samtidig som han har hatt gratis leilighet for seg og familien i Oslo. Betalt av Stortinget. Eller rettere sagt - av skattebetalerne. I store deler av denne perioden, fra 2010 til 2015, har han også eid en del av en tomannsbolig på Lillestrøm. Denne har han hatt gode leieinntekter fra, nær en halv million kroner, i løpet av femårsperioden. (vg.no 6.9.2021).)

- Foreslo innstramming av regelverket for pendlerboliger allerede i 2019. (- KrF stemte mot.)

(Anm: Moxnes: – Folk har fått nok av politikere som utnytter egne privilegier på det groveste. Bjørnar Moxnes og Rødt ville stramme inn regelverket for pendlerboliger allerede i 2019. Bare SV og MDG støttet forslaget. Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer sterkt på at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fikk gratis bolig fra Stortinget fra 2009 og helt frem til november i fjor. På papiret bodde Ropstad hjemme hos mor og far på Sørlandet. Dermed fikk han gratis bolig uten formelt å bryte noen regler. Samtidig eide Ropstad en del av en stor tomannsbolig i Lillestrøm kommune. Den leide han ut og fikk leieinntekter fra i disse årene. (aftenposten.no 6.9.2021).)

- Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid. Flere avgåtte representanter har fått etterlønn, uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. (– Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på, sier Gunnar Gundersen.) (- Etter 20 år på Stortinget, takket også Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik for seg i 2017.) (- Etterlønnen fra Stortinget for november tilsvarte litt over 77.000 kroner.) (- Stortingets regelverk er klart på at inntekt og arbeid skal rapporteres inn.)

(Anm: Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid. Flere avgåtte representanter har fått etterlønn, uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. Nå blir det tilbakebetaling. – Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på, sier Gunnar Gundersen. Den tidligere stortingsrepresentanten svarer på spørsmål om han sa fra til Stortinget da han begynte i ny jobb i desember 2017, samtidig som han mottok etterlønn. Stortingets regelverk er klart på at inntekt og arbeid skal rapporteres inn. «Søker har plikt til å gi opplysninger om annen inntekt og levere de dokumenter som er nødvendige for at Stortingets presidentskap skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen», heter det. Les også: Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget – sa han var arbeidsledig mens han drev selskap I løpet av den første måneden i den nye jobben som næringssjef for Glommen Skog, fikk Gundersen rundt 73.000 kroner i etterlønn, ifølge en oversikt fra Stortinget. (…) Før årets stortingsvalg, har DN sett på etterlønnsutbetalingene som fulgte forrige runde i 2017. Det ledet til mandagens sak om den tidligere Frp-representanten Jan Arild Ellingsen, som har fått over 800.000 kroner i etterlønn siden han sluttet. Han sa til Stortinget at han ikke hadde jobb, men drev i virkeligheten et rådgivningsselskap. Nå kan DN fortelle at flere fremtredende politikere har unnlatt å si fra til Stortinget om annen inntekt og arbeid de har hatt i etterlønnsperioden. Arbeiderpartiets Truls Wickholm begynte som ordfører i Nesodden kommune 18. oktober 2017, noen uker etter at han var ferdig på Stortinget. Han fikk lønn på like under 30.000 kroner fra kommunen for denne måneden. Samtidig mottok Wickholm rundt 74.000 kroner fra Stortinget, etter en avkorting på 3.000 på grunn av et annet verv i kommunen. – Stortinget er i dialog­ med Wickholm om tilbakebetaling av for mye utbetalt ytelse, sier direktør Marianne Andreassen. (…) Lobbyisten Etter 20 år på Stortinget, takket også Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik for seg i 2017. I november det året var han i gang som samfunnskontakt for brønnbåtrederiet Sølvtrans. Den samme måneden fikk han etterlønn fra Stortinget. Nesvik sier til DN at han ikke hadde noen jobb da han fikk innvilget fratredelsesytelse for de siste tre månedene i 2017. Og at han i hele oktober var i Spania. – Jeg ga beskjed til Stortinget i november at jeg var i arbeid og at jeg derfor ikke skulle ha etterlønn. Dette ble gjort i den desken som var i første etasje. Etterlønnen fra Stortinget for november tilsvarte litt over 77.000 kroner. (dn.no 7.9.2021).)

- Flere må tilbakebetale etterlønn fra Stortinget. Minst fem tidligere stortingsrepresentanter må tilbakebetale etterlønn de fikk fra Stortinget etter at de gikk av etter forrige stortingsvalg.

(Anm: Flere må tilbakebetale etterlønn fra Stortinget. Minst fem tidligere stortingsrepresentanter må tilbakebetale etterlønn de fikk fra Stortinget etter at de gikk av etter forrige stortingsvalg. Tidligere fiskeriminister og stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik er blant politikerne som må tilbakebetale etterlønn fra Stortinget. Det viser en gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort. Mandag avslørte de at tidligere Frp-representant Jan Arild Ellingsen hadde fått over 800.000 i etterlønn siden han fratrådte, og at han hadde opplyst til Stortinget at han ikke hadde jobb mens han i virkeligheten drev et rådgivningsselskap. Nå har avisen funnet ytterligere fire tidligere representanter som har fått etterlønn uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. Disse vil måtte tilbakebetale. Det gjelder Høyres Gunnar Gundersen, Arbeiderpartiets Truls Wickholm, Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien og Frps Harald Tom Nesvik. Alle fire beklager og sier til avisen at de er i dialog med Stortinget om å betale tilbake og rette opp feilen. I opptil tre måneder etter avgang kan avgåtte representanter få fratredelsesytelse tilsvarende full godtgjørelse. Inntekt og arbeid skal rapporteres inn, så Stortinget kan vurdere avkorting. (dagensperspektiv.no 7.9.2021).)

- Stortinget tar selvkritikk etter Mørland-sak.

(Anm: Stortinget tar selvkritikk etter Mørland-sak. Stortingets direktør, Marianne Andreassen, sier at Ap-politiker Tellef Inge Mørland ikke skulle vært tildelt stortingsbolig, men avviser at representanten har brutt regelverket. (vg.no 8.9.2021).)

- Hadde egen leilighet i Oslo: Så fikk Ap-politikeren gratis bolig av Stortinget.

(Anm: Hadde egen leilighet i Oslo: Så fikk Ap-politikeren gratis bolig av Stortinget. – Regelverket gir meg mulighet til det, sier stortingspolitiker Tellef Inge Mørland (Ap). Stortinget har 143 leiligheter i Oslo sentrum. De deles ut til politikere som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer fra Stortinget. Ordningen er ment å dekke et reelt pendlerbehov. Aftenposten avslørte søndag at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fikk gratis bolig på Stortingets regning i ti år fordi han var folkeregistrert på gutterommet på Sørlandet. Samtidig eide han i fem år en bolig i nåværende Lillestrøm kommune som han leide ut. (aftenposten.no 7.9.2021).)

- Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet.

(Anm: Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet. Det har KrF-lederen tjent godt på. Kjell Ingolf Ropstad hadde bare vært statsråd i ti dager da han tok med sjefen hjem til mor og far på Moisund i Agder. Med pressen på slep viste han statsminister Erna Solberg barndomsbildene som hang på veggen. Hun hadde med seg en stor bukett med blomster til den nye barne- og familieministerens foreldre. De hadde på sin side disket opp med kaffe og kaker. Besøket ble omtalt i flere medier. Det som ikke sto, var at det egentlig ikke bare var et besøk til Ropstads foreldre. På papiret bodde også statsråden selv her. (aftenposten.no 5.9.2021).)

- Ropstad meldte flytting fra gutterommet først i fjor. Derfor fikk han gratis bolig fra Stortinget. Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet. Det har KrF-lederen tjent godt på.

(Anm: Ropstad meldte flytting fra gutterommet først i fjor. Derfor fikk han gratis bolig fra Stortinget. Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet. Det har KrF-lederen tjent godt på. (…) Fikk først nei Stortinget eier til sammen 143 leiligheter i Oslo. De deles ut til folkevalgte som pendler mellom hjemstedet og Stortinget. Det stilles ett enkelt krav: Politikeren må være folkeregistrert eller faktisk bosatt et stykke unna Stortinget. Grensen går ved 40 kilometer. Det vil si at politikere som bor på Kløfta, i Ski eller i utkanten av Drammen, ikke har rett til å få dekket bolig i Oslo. – Ordningen er ment å dekke et reelt behov for pendlerbolig, sier Stortingets direktør, Marianne Andreassen. (…) Kjell Ingolf Ropstad ble valgt inn på Stortinget i 2009. Da bodde han i kollektiv i Gamlebyen i Oslo. Det var Ropstad som eide leiligheten. Han sier broren var medlåntager, men det ble ikke tinglyst. De tre andre rommene ble leid ut til kompiser. – Jeg kjøpte den fordi jeg så for meg at jeg kanskje skulle bo i Oslo en stund, sier han. På grunn av denne leiligheten fikk Ropstad først nei til pendlerbolig fra Stortinget. Så ble den solgt. (aftenposten.no 5.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sveinung Rotevatn fikk gratis stortingsleilighet samtidig som han var folkeregistrert på gutterommet.

(Anm: Sveinung Rotevatn fikk gratis stortingsleilighet samtidig som han var folkeregistrert på gutterommet. Aftenposten har kartlagt statsrådenes bruk av pendlerbolig. Sveinung Rotevatn (V) har tidligere benyttet seg av gutterom-unntaket. Men i motsetning til Kjell Ingolf Ropstad, eide han ikke bolig i nærheten av Oslo. (aftenposten.no 7.9.2021).)

- Høyretopp innrømmer å ha brukt partikollegas historie som sin egen. (- Flere har i ettertid reagert på at de samme ordene har blitt brukt i et innlegg på Trønderdebatt tidligere i uka.)

(Anm: Høyretopp innrømmer å ha brukt partikollegas historie som sin egen. Stortingskandidat Anne Berit Figenschau (H) brukte personlig historie om en 13 år gammel gutt i valgkampen, som sin egen. – Det var dumt av meg, og jeg er lei meg. På et valgseminar i Tromsø på fredag forrige uke fortalte 5.-kandidat for Høyre i Troms, Anne Berit Figenschau en historie fra valgkampen. – Er det sant at Høyre bare bryr seg om de rike? Det var det en gutt som kom til meg, da jeg sto på stand forrige helg, og spurte. Jeg var litt overrasket fordi vi hadde stått og snakket en stund om klima, miljø og skole. Figenschau skal videre ha spurt gutten hvor gutten fikk det fra. Gutten svarte at han hadde hørt det på Arbeiderpartiet sin stand. Flere har i ettertid reagert på at de samme ordene har blitt brukt i et innlegg på Trønderdebatt tidligere i uka. Innlegget tilhørte stortingsrepresentant Guro Angell Gimse fra Høyre. Hun skrev om en nærmest helt identisk episode i Trøndelag. Figenschau sin appell ble senere lagt ut av Rødt sin gruppeleder i Tromsø, Bendik Hugstmyr Woie. (nrk.no 7.9.2021).)

- Fikk 50 norske skattemillioner. (- Verdens 66. rikeste mann kunne se 50 millioner norske skattekroner tikke inn på kontoen etter en miss på norsk sokkel i 2019.) (- Petroleums-skatteregnskapet viser at totalt 18 oljeselskaper fikk utbetalt 3,5 milliarder kroner av den norske stat i 2019 - som er det sist tilgjengelige året med skattelister for norsk sokkel.)

(Anm: Fikk 50 norske skattemillioner. Verdens 66. rikeste mann kunne se 50 millioner norske skattekroner tikke inn på kontoen etter en miss på norsk sokkel i 2019. PUTIN-VENN: Lukoil-president Vagit Alekperov har nære bånd med Kreml og pleier tett kontakt med Russlands president Vladimir Putin. Her fra en seremoni i Kreml i 2014, da Alekperov fikk en æresutmerkelse av Putin. Vagit Alekperov er god for ufattelige 224 milliarder kroner (25,3 milliarder amerikanske dollar) - ifølge magasinet Forbes' rangering av verdens rikeste.Det gir den 70 år gamle russeren, født i Aserbajdsjan, en hyggelig 66. plass på den løpende oppdaterte eksklusive milliardærlista. Nå kan Dagbladet fortelle at det norske stat har bidratt til det som er en stadig voksende privat formue. (…) Takket være leterefusjonsordningen får petroleumsselskaper som leter og ikke finner, tilbakebetalt skatteverdien av letekostnadene. Ordningen er politisk omstridt og kan bli en het potet i regjeringsforhandlinger på rødgrønn side denne høsten. Petroleums-skatteregnskapet viser at totalt 18 oljeselskaper fikk utbetalt 3,5 milliarder kroner av den norske stat i 2019 - som er det sist tilgjengelige året med skattelister for norsk sokkel. Av disse tilfalt 50 millioner kroner Lukoil. Statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet sier det ikke er noe galt i at Lukoil benytter seg av en ordning som gjelder for alle selskaper. Hele kommentaren hans kan du lese lenger ned i saken. (…) Partileder Une Bastholm mener at eksemplet med Lukoil illustrerer store svakheter med ordningen. (borsen.no 30.8.2021).)

- Partifinansiering. (- Rike onkler i gråsonen.) (- Det burde ikke være nødvendig å be politikere om å respektere loven.) (- Reglene for slik direktestøtte til partiene er romslig, men på et punkt er partiloven streng.) (- Det skal være åpenhet om hvem giverne er.)

(Anm: Partifinansiering. Rike onkler i gråsonen. Det burde ikke være nødvendig å be politikere om å respektere loven. KRITISK: Lederen av partilovnemnda, jussprofessor Eivind Smith, er svært kritisk til at de tre regjeringspartiene og Frp har mottatt donasjoner fra anonyme givere. I hvert stortingsvalg er det diskusjoner om lovlige donasjoner til partiene, om fagbevegelsens støtte til Ap og andre partier på venstresida, om Høyres «rike onkler» som de seinere åra også har bidratt med betydelige beløp for å holde samarbeidspartner Venstre over sperregrensa. Reglene for slik direktestøtte til partiene er romslig, men på et punkt er partiloven streng. Det skal være åpenhet om hvem giverne er. Det er det ikke rundt foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier», som har donert over en million kroner til de tre regjeringspartiene og Frp, ifølge nettavisen Filter Nyheter. Foreningen bruker også flere millioner kroner på annonser og kampanjer. Giverne er anonyme og heller ikke ledelsen i foreningen vet hvem de er. Nå har de tre regjeringspartiene lagt pengene på is etter kritikk fra partilovnemnda inntil de har avklart om bidragene er lovlige, mens Frp mener det anonyme bidraget er innafor. Siste utvikling er at regjeringspartiene nå har bestemt seg for å tilbakebetale pengene. Det viser bare at dette burde de håndtert med én gang. (dagbladet.no 19.8.2021).)

- Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ville redde Solberg-regjeringen.

(Anm: Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ville redde Solberg-regjeringen. Pumpet forgjeves inn ekstra millioner. Christen Sveaas og Stein Erik Hagen pumpet inn nye millioner til Høyre og KrF på slutten av valgkampen. Gjennom sommeren og nesten frem til valgdagen pumpet milliardærene Stein Erik Hagen og Christen Sveaas inn nye millioner for å redde Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- 28 av Høyres 40 største givere er milliardærer: DE RIKES DUGNAD. (- Totalt har Høyre fått 13,5 millioner kroner fra milliardærer i år. Det utgjør 77,6 prosent av midlene til partiet som er registrert på Partifinansiering.no.)

(Anm: 28 av Høyres 40 største givere er milliardærer: DE RIKES DUGNAD. POPULÆRE: Ingen partier er i nærheten av å få så mye støtte fra Norges rikeste mennesker som Høyre. Til sammen gir milliardærer 13,5 millioner kroner i år. Canica AS, Kistefos AS og Agra AS er de aller største bidragsyterne til Høyre i forkant av årets stortingsvalg. Til sammen gir de 7,5 millioner kroner. Bak disse selskapsnavnene står tre av Norges rikeste personer, nemlig Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Knut Gregardsøn Heje. Og de er ikke aleine. Klassekampen har gått gjennom tallene på Partifinansiering.no – Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over alle som har gitt mer enn 10.000 kroner til et parti. Tallene viser: - Av de 40 største giverne til partiet Høyre, de som har gitt 100.000 eller mer, er 28 nevnt i tidsskriftet Kapitals oversikt over de 400 rikeste personene i Norge.  Totalt har Høyre fått 13,5 millioner kroner fra milliardærer i år. Det utgjør 77,6 prosent av midlene til partiet som er registrert på Partifinansiering.no. (…) Andre, som Øystein Stray Spetalen, gir kun til ett parti. Spetalens Ferncliff Tih AS har gitt 250.000 kroner til Venstre. Venstre og Frp har 5 superrike givere hver, mens KrF har 6. Høyre har dermed flere aleine enn de andre tre til sammen. I alt har personer nevnt på Kapitals 400-liste gitt 21,6 millioner kroner til de fire partiene. (klassekampen.no 1.9.2021).)

– Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. (- Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig.) (- Noe må gjøres. Det lønner seg stadig mer å eie, mens det blir dyrere å leie. Da blir sparing nærmest umulig.)

(Anm: Sofie Marhaug, stortingskandidat for Rødt. Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Boligmarkedet er en forskjellsmaskin. Den har blitt forsterket gjennom 8 år med borgerlig regjering. Mens mange med lite eller vanlig inntekt bare kan drømme om å kjøpe sin første bolig, vil partiet Høyre ha mer av det som ikke fungerer. Deres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Den mye omtalte sykepleierindeksen viser at en vanlig sykepleier kun har råd til 1,3 prosent av alle boliger som legges ut for salg i Oslo. Det er ingen menneskerett å bo i Oslo, men det er rimelig å bo i nærheten av egen arbeidsplass. Det står heller ikke særlig bedre til i nabokommunene. I Asker og Bærum er tallet 1,1 prosent, i Follo er det 3,4. (tv2.no 26.8.2021).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Kvifor skal den norske staten spandere milliardar av kroner på å gjere dei rike som bur i byane rikare?

(Anm: Kvifor skal den norske staten spandere milliardar av kroner på å gjere dei rike som bur i byane rikare? Subsidiert ulikhetsmaskin. SENTRALPUMPA: Ei dyr subsidieordning som ikkje fangar opp dei som treng den mest, dirigerer flyttestraumen og bryt med andre politiske mål, har ikkje livets rett, skriv forfattaren. Dei tre siste åra; 2018–2020 vart norske bustadeigarar subsidiert med 106 milliardar kroner. Mykje av dette er statsstøtte som også fører til meir sentralisering. Sjølv om dette starta lenge før Solberg-regjeringa tok makta i 2013, auka trykket då det nye høgrestyret ville satse på dei større byane. (klassekampen.no 1.9.2021).)

- SV og Ap krever opprydning i utleiemarkedet – etterlyser ny husleielov. (- NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne.) (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i Høyre kjenner seg ikke igjen i boligkritikken fra hverken SV eller Ap.) (- Han avviser Kaskis påstand om at det private markedet er for dårlig regulert, og er tydelig på at vi har et velfungerende boligmarked i Norge.) (- Maren Eline Høibråten (27) og kjæresten Dennis (29) har vært på boligjakt i over 2 måneder.)

(Anm: SV og Ap krever opprydning i utleiemarkedet – etterlyser ny husleielov. Høyre avviser at utleiemarkedet er for dårlig regulert, men erkjenner høye leiepriser i de største byene. Partiene skylder på hverandre for et vanskelig utleiemarked. (…) For dårlig regulert? Rundt tre av fire nordmenn eier i dag egen bolig. Kaski mener dagens boligpolitikk ikke har lagt godt nok til rette for den siste andelen, som leier. – Vi har en boligpolitikk som forsterker ulikhetene i Norge, der man har konsentrert alle virkemidlene mot dem som allerede har kommet seg inn på boligmarkedet. Konsekvensen er at de som er i leiemarkedet opplever altfor få rettigheter og altfor høy pris. (…) Flere studentboliger? Kaski får støtte av stortingsrepresentant i Ap, Torstein Tvedt Solberg. Han mener flere studentboliger kan bidra til å lette trykket på det private boligmarkedet. – Vi vet jo at studenter som ikke får studentboliger må ut på det private markedet, og der er markedet så enkelt at jo flere som er der, desto høyere presses prisene. Derfor vil byggingen av flere studentboliger være et viktig virkemiddel for å justere leieprisene. Tvedt mener regjeringen burde ha stilt bedre forberedt til det rekordhøye antallet studenter. – Regjeringen har helt klart ikke gjort nok for å bygge flere studentboliger. Vi har hatt en vekst i antall studenter, og det gjør at rekordmange nå står i kø og ikke får studentbolig. (…) – Ikke en god løsning Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i Høyre kjenner seg ikke igjen i boligkritikken fra hverken SV eller Ap. Han avviser Kaskis påstand om at det private markedet er for dårlig regulert, og er tydelig på at vi har et velfungerende boligmarked i Norge. Samtidig erkjenner han at leiemarkedet er høyt priset mange steder i landet. (…) Astrup er enig i at flere boliger alene ikke er løsningen, men er tydelig på at det vil bidra langt på vei. (…) Dyrt, trangt og lite sentralt Rekordmange studenter har fått studieplass til høsten, men antall studentboliger studentsamskipnadene kan tilby har ikke økt i samme omfang. Dermed må mange ta til takke med å leie på det private markedet. (…)  Maren Eline Høibråten (27) måtte etter 2 måneder på boligjakt til slutt ta til takke med kollektiv. – Enten er det for dyrt, for lite sentralt, eller for trangt, sier Høibråten om utleiemarkedet. (nrk.no 10.8.2021).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kan få 40 mill. i salgsgevinst på hytte i Asker.

(Anm: Kan få 40 mill. i salgsgevinst på hytte i Asker. – Naboer lurte på hvem han gærningen var som hadde betalt så mye for dette stedet, sier investor Terje Andresen (55) som kjøpte eiendommen for åtte millioner. Nå kan det bli rekordpris i indre Oslofjord. (dn.no 12.6.2021).)

- Jo, det har vært lavere forskjeller i Norge før. «Forskjellene har aldri vært mindre i Norge» er tittelen på en helsides annonse publisert i Klassekampen 18. august. Annonsen er tidligere publisert i Aftenposten 19. juli. Det er den ferske organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som har betalt for annonsen. (- Det er imidlertid usikkert om donasjonene er i tråd med dagens lovverk, som skal sikre åpenhet om slike partigaver.)

(Anm: Jo, det har vært lavere forskjeller i Norge før. «Forskjellene har aldri vært mindre i Norge» er tittelen på en helsides annonse publisert i Klassekampen 18. august. Annonsen er tidligere publisert i Aftenposten 19. juli. Det er den ferske organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som har betalt for annonsen. Bransjenettstedet Kom24 har skrevet mer om foreningen og hvem som står bak i denne artikkelen. Foreningen har fått mye omtale de siste dagene etter en artikkel i Filter Nyheter. De skriver at de fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF har mottatt en kvart million kroner hver fra foreningen. Det er imidlertid usikkert om donasjonene er i tråd med dagens lovverk, som skal sikre åpenhet om slike partigaver.  (faktisk.no 19.8.2021).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Det nye regjeringskvartalet blir Norges dyreste hemmelighet.

(Anm: Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, kommentar. Det nye regjeringskvartalet blir Norges dyreste hemmelighet. Hadde Sp fått viljen sin, ville det blitt enda dyrere. Regjeringskvartalet er blitt en valgkampsak. Sånn går det når milliardene ruller på dokumenter ingen får se. (dn.no 3.8.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ny hovedregel for politiske besøk hos Forsvaret: Mediene skal ikke være med.

(Anm: Ny hovedregel for politiske besøk hos Forsvaret: Mediene skal ikke være med. I et notat til etatene i forsvarssektoren med retningslinjer for besøk av politikere, er det nå en hovedregel at mediene ikke skal være med. Notatet ble sendt til etatene fra Forsvarsdepartementet i juli, noe som vanligvis blir gjort i forkant av et valg, skriver Forsvarets forum. Nytt av året er at det slås fast at mediene som hovedregel ikke skal være med politikere på besøk i forsvarsetatene. «Hovedregelen er at mediene ikke skal være til stede ved slike besøk», står det i notatet, som Forsvarets forum har fått innsyn i. Det utelukkes derimot ikke at mediene kan være med. (dagsavisen.no 10.8.2021).)

- Hemmelig notat ble holdt unna Stortinget i Bergen Engines-saken. (– Finnes ikke-) (- Da justisminister Monica Mæland (H) i stortingshøringen tre måneder senere fikk spørsmål om Stortinget kunne få innkalling eller referat fra møtet, svarte hun slik: – Nei, det finnes ikke det.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sa det samme, da hun ble spurt om det fantes innkalling, sakliste eller referat: – Ikke som jeg er kjent med.)

(Anm: Hemmelig notat ble holdt unna Stortinget i Bergen Engines-saken. Flere uker etter at Stortinget behandlet Bergen Engines-saken, dukket det opp et hemmeligholdt notat i Nærings- og fiskeridepartementet. Næringsminister Iselin Nybø. Bildet er tatt under høringen i Stortinget 19. april. Gjentatte ganger de siste månedene har både statsråder og departement hevdet at de ikke har hatt noe skriftlig fra et helt avgjørende møte om Bergen Engines. Møtet fant sted på Statsministerens kontor 13. januar, og de øverste sjefene for embetsverket i fire departementer deltok. LES PÅ E24+ Ingen spor fra første gang Bergen Engines-saken nådde øverste nivå Tema var de russiske oppkjøpsplanene, som på dette tidspunktet ikke var offentlig kjent. Møtet endte med at de hemmelige tjenestene ble koblet inn, og at statsrådene ble orientert om saken. – Finnes ikke Da justisminister Monica Mæland (H) i stortingshøringen tre måneder senere fikk spørsmål om Stortinget kunne få innkalling eller referat fra møtet, svarte hun slik: – Nei, det finnes ikke det. Næringsminister Iselin Nybø (V) sa det samme, da hun ble spurt om det fantes innkalling, sakliste eller referat: – Ikke som jeg er kjent med. (e24.no 17.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet. (- Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger. Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert.)

(Anm: Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet. Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger. Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert. – De siste årene har vi sett en enorm vekst i boligbehovet i Norge på grunn av flere ting, blant annet eldrebølgen, urbanisering, innvandring og miljøkrav. Vi får et veldig stort behov for å bygge boliger, sier førsteamanuensis ved fakultet for økonomi ved NTNU, Are Oust til Dagsavisen. Av over 2,6 millioner boliger i Norge er i underkant av 300.000 bygd mellom 2011 og 2021, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 27.481 av dem er blitt bygd det siste året, og politikere diskuterer stadig hvordan presset på markedet skal senkes med en voksende befolkning. Likevel mener Oust at fremtiden ser vanskelig ut. Burde vært en viktigere sak Oust mener boligpolitikk ikke står høyt nok på den politiske agendaen før høstens stortingsvalg. Og selv om problemene er komplekse, har han en grunnleggende løsning: – Konklusjonen er at vi må bygge flere boliger, men at store omveltninger og endringer i boligpolitikken er lite sannsynlig å få til. Vi må ta ubehaget med å bygge flere boliger. De siste 20 årene har vi ikke klart å bygge nok, og det ser vi på boligprisene. (dagsavisen.no 6.8.2021).)

- Flyktet fra etnisk rensning – nå er hun Norges fremste boligekspert. (- Gjeldsskvis: - Boligprisene må stige. Hvis ikke har vi et problem.)

(Anm: Flyktet fra etnisk rensning – nå er hun Norges fremste boligekspert. (…) Gjeldsskvis: - Boligprisene må stige. Hvis ikke har vi et problem. (…) Nejra Macic, sjeføkonom hos Prognosesenteret, har i løpet av kun noen få år rukket å bli en av Norges fremste boligeksperter. Det var ikke gitt for nesten 30 år siden, da moren rømte med seks barn fra krigen i Bosnia. (…) ULIKHETENE ØKER: Nejra Macic kan fortelle i podkasten Stavrum & Eikeland at etterspørselen etter luksusboliger renner over, mens det motsatte skjer i den andre enden av boligmarkedet. (…) Boligprisene er rekordhøye etter mer eller mindre konstant prisvekst siden begynnelsen av 1990-tallet, drevet hovedsakelig av ekstremt lave renter. Det har også medført til rekordhøy gjeld hos norske husholdninger. (nettavisen.no 12.8.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. (…) I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- En annen boligpolitikk er mulig. (- Vi er ikke dømt til å leve med et defekt og urettferdig boligmarked.)

(Anm: Kari Elisabeth Kaski. En annen boligpolitikk er mulig. SVs førstekandidat i Oslo, stortingsrepresentant. Å bygge opp en tredje boligsektor er ikke gjort i en fei. Men det betyr ikke at vi skal la være. Debatt Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. I en kommentar i Aftenposten 13. august konkluderer Andreas Slettholm med at mye ligger til rette for at den ulikhetsskapende eierlinjen i boligpolitikken vil fortsette. SV deler ikke holdningen hans om at forandring er umulig. Vi er ikke dømt til å leve med et defekt og urettferdig boligmarked. Leiemarkedet i Norge er dyrt og mange steder ganske dårlig. Det var skapt for en annen tid, da mange skulle, og klarte, å kjøpe egen bolig. Selv om rundt 80 prosent i Norge bor i egen bolig, er det 20 prosent som bor i usikre leieboliger. (aftenposten.no 16.8.2021).)

- Hvem vil kjøpe bolig når man kan leie luftslott?

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator.  Hvem vil kjøpe bolig når man kan leie luftslott? SV lover en ikke-kommersiell boligsektor. Det gjorde de også i 2019. Og 2015. Og 2005. Lørdag inviterte SV til «forskjells-vandring» i Oslo. (…) Boligsubsidier er viktigst Hva kan da gjøres? SV er prisverdig nok et av få partier som går til kjernen av boligmarkedets ulikhetsskapende funksjon. For det er vanskelig å komme unna skatte- og avgiftssubsidieringen av flertallets boligrikdom hvis man som SV ønsker «en rettferdig boligpolitikk». Hvor realistisk det er å få gjort noe som svekker den eiervennlige boligpolitikken, er en annen sak. Høyre og Arbeiderpartiet vokter rentefradrag og boligsubsidier som om det skulle være nasjonalskatter. Hvis SV på mirakuløst vis skulle fått gjennom en nasjonal boligskatt og annet som ville skapt misnøye i norsk middelklasse, ville det antagelig hatt en viss prisdempende effekt i pressområdene. (…) Boligkrakket lar fortsatt vente på seg. Mye ligger til rette for at den ulikhetsskapende eierlinjen i norsk boligpolitikk får fortsette. (aftenposten.no 12.8.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Viktige dokument blir ikkje arkivert – det kan få store konsekvensar. (– Arkiveringa i det offentlege er for dårleg, og det er me veldig bekymra over, seier avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket. Han seier at mykje av dokumentasjon, som er viktig for både næringsliv og innbyggarar i Noreg blir borte.)

(Anm: Viktige dokument blir ikkje arkivert – det kan få store konsekvensar. Arkivverket er bekymra over ein rapport om arkiveringa i det offentlege. Viktige dokument blir ikkje arkivert og arkiveringa kostar heile 12 milliardar i året. – Arkiveringa i det offentlege er for dårleg, og det er me veldig bekymra over, seier avdelingsdirektør Espen Sjøvoll i Arkivverket. Han seier at mykje av dokumentasjon, som er viktig for både næringsliv og innbyggarar i Noreg blir borte. I tillegg brukar det offentlege 12 milliardar kroner i året på å arkivera og på å finna informasjon som allereie er arkivert. (…) Arkivsystemet er utdatert Sjøvoll meiner det er to ting som gjer at arkiveringssystema er for dårlege. Det eine er at IT-systema er gamle og det andre er at dei digitale løysingane går veldig fort. Stadig meir av kommunikasjonen vår føregår over Teams, e-post og andre meldingstenester som Messenger. Det gjer det utfordrande for dei tilsette å arkivere det dei skal. – Me har begynt å ta i bruk digitale verktøy som ikkje passar med dei arkivsystema me har, seier Sjøvoll. (nrk.no 14.8.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Høyre-topp langer ut mot Ap i skattedebatten: – Forenklet og fordummende. (– Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN.)

(Anm: Høyre-topp langer ut mot Ap i skattedebatten: – Forenklet og fordummende. Henrik Asheim (H) mener det er feil at de rike har fått store skattelettelser. Tvert om mener han de rikeste betaler mer enn noensinne. – Asheim bør ta lynkurs i skattepolitikk, sier Ap-nestleder Hadia Tajik. – Hele skattedebatten fra venstresiden er forenklet og fordummende. Under solen i Arendal ser Høyre-topp Henrik Asheim mørkt på sommerens store skattedebatt. Nå kritiserer han Arbeiderpartiet, som han mener tilslører den faktiske beskatningen av Norges rikeste mennesker. – Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN. (…) Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp, sier Asheim til DN. Til tross for at Solberg-regjeringen har kuttet skattene med om lag 30 milliarder kroner siden 2013, understreker forsknings- og høyere utdanningsministeren gjentatte ganger at skatteregningen for de rikeste er blitt større. – Men det vel er fordi de rike er blitt så veldig mye rikere de siste åtte årene? – Jaja. Skattesatsen er kuttet. Men når du blir rikere, betaler du også mer i skatt. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, mener Asheim med dette bekrefter det Arbeiderpartiet har sagt hele tiden: – De rike blir stadig rikere, det øker forskjellene i Norge, spesielt på formue. Høyres skattepolitikk bidrar til at de rikeste drar fra. Les også: Bjørn Dæhlie med stikk fra «skatteparadiset» Bø: – Lær Høyre å føre Høyre-politikk (dn.no 18.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor ber Stortinget rydde opp etter register-rot. Stortingets register over politikernes bindinger er fullt av feil og mangler. – Dette er noe Stortinget selv må ta alvorlig, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. (– Kan ikke ha tillit.) (- Lovbestemmelsene om habilitet i offentlig forvaltning gjelder nemlig ikke for stortingsrepresentanter.) (– Men det betyr ikke at det ikke er tilsvarende normer for habilitet også for disse.) (- Dette er uskrevne regler som bare håndheves av Stortinget selv, men det er helt avgjørende at grunnleggende prinsipper om habilitet blir fulgt også her, for at vi skal beholde respekten og tilliten til våre folkevalgte, sier Bernt.)

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget rydde opp etter register-rot. Stortingets register over politikernes bindinger er fullt av feil og mangler. – Dette er noe Stortinget selv må ta alvorlig, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Her er det mye rusk i maskineriet, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Han reagerer på TV 2s funn etter en gjennomgang av norske stortingspolitikeres registreringspliktige bindinger, i det siste oppdaterte registeret i 2020. Registeret er fullt av feil. Blant feilene er over 70 verv som står oppført, men som ikke lenger er aktive. Totalt er det opp mot 100 feil og mangler i registeret TV 2 har gjennomgått. Gjennomgangen viser også at 13 av 169 stortingspolitikere ikke innrapporterte til sammen 22 ulike verv, slik de er pliktige til etter reglene. – Dette er noe Stortinget selv må ta alvorlig. I lys av disse funnene bør det settes ned et utvalg som ser på utforming av dette systemet, sier jusprofessoren. – Pliktforsømmelse Bernt mener TV 2s gjennomgang avdekker en «omfattende svikt» i systemet. – Det tyder på at verken medlemmer eller presidentskap tar denne rapporteringsordningen alvorlig, sier jusprofessoren. (…) – Kan ikke ha tillit Lovbestemmelsene om habilitet i offentlig forvaltning gjelder nemlig ikke for stortingsrepresentanter. – Men det betyr ikke at det ikke er tilsvarende normer for habilitet også for disse. Dette er uskrevne regler som bare håndheves av Stortinget selv, men det er helt avgjørende at grunnleggende prinsipper om habilitet blir fulgt også her, for at vi skal beholde respekten og tilliten til våre folkevalgte, sier Bernt. Han mener allmennheten må ha innsyn i tilknytningsforhold og bindinger som kan være problematiske. – Troverdigheten til systemet avhenger av at stortingsrepresentantene føler seg forpliktet av og er lojal til det. Det ser ikke ut som om dette rapporteringssystemet fungerer så godt at vi kan ha tillit til det. Bernt mener vi må kreve mer av våre folkevalgte. – Den viktigste bærebjelken for vårt demokrati og samfunnssystem, er at borgerne har tillit til stortingsrepresentantene. Da må de være villig til å gå den ekstra kilometeren og strekke seg så langt det er mulig, sånn at borgerne kan være helt trygge på at de vet alt som er å vite om dem, sier Bernt. (tv2.no 15.8.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Arbeidslinje for de mange, bunnlinje for de få. (- Når regjeringen betaler arbeidsføre eks-politikere med jobb for å ikke jobbe. har noe gått galt.)

(Anm: Arbeidslinje for de mange, bunnlinje for de få. Når regjeringen betaler arbeidsføre eks-politikere med jobb for å ikke jobbe. har noe gått galt. Sagaen om rause økonomiske ordninger for den norske politiske eliten er lang. Pensjonsordninger som matcher de feteste avtalene i toppen av næringslivet, etterlønnsordninger som har vært misbrukt på det mest utstuderte vis, ekstrainntekter fra kommunale styreverv og posisjoner som er forsøkt forklart med at man jobber 200 prosent og i noen tilfeller også regelrett juks med reiseregninger og andre refusjonsordninger der kontrollen med praksis og regler har vært svak eller i noen tilfeller fraværende. Generasjonene som kom før dagens politikere kan neppe kalles gyllen, men de visste i verdt fall å belønne seg selv. (…)  Les også: Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn (dn.no 18.8.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Presidenten og visepresidenten på Stortinget støtter gjennomgåelse av etterlønnsordning.

(Anm: Presidenten og visepresidenten på Stortinget støtter gjennomgåelse av etterlønnsordning. Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. Nå går både Ap og Høyres representanter i Stortingets presidentskap inn for å se på regelverket. (dn.no 19.8.2021).)

- LEDER. Politiske fallskjermer. Urimelig etterlønn. (- Erna Solberg burde ha strammet inn på eget initiativ.)

(Anm: LEDER. Politiske fallskjermer. Urimelig etterlønn. Erna Solberg burde ha strammet inn på eget initiativ. DOBBELT LØNN: Politikere som Børge Brende har fått etterlønn selv om de har hatt en jobb å gå til. Nå vil Erna Solberg stramme inn, men først etter at Dagens Næringsliv omtalte praksisen.  (dagbladet.no 21.8.2021).)

- Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. (– Det er ingen andre i samfunnet som får betalt pause fordi de føler de trenger det.)

(Anm: Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. Statsministerens kontor varsler en kraftig innskjerping av etterlønnsreglene for politikerne som går ut av regjeringen. Oktober 2017. Børge Brende går av som utenriksminister. Han blir president i World Economic Forum, som hvert år samler verdenseliten i Davos. Sammen med tittelen får Brende en solid lønnsøkning. Organisasjonen vil ikke si hva han tjener, men eks-politikeren har siden rapportert en inntekt på over syv millioner kroner i året hjem til Norge. Når politikere forlater regjeringen, kan de få etterlønn. Statsråder med over et års fartstid trenger ikke søke, men mottar automatisk en måneds «fratredelsesytelse» fra Statsministerens kontor, uavhengig av inntekt. For Brende betyr det rett over 110.000 kroner. Formålet med ordningen? «Å sikre inntekt i en begrenset periode for politikere som ikke går over i annet inntektsgivende arbeid», står det i håndboken for regjeringens politiske ledelse. (dn.no 18.8.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen.

(Anm: Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen. Erna Solberg avviser at det er store forskjeller i dagens Norge og vil nyansere debatten om temaet. – Ikke i tråd med hva folk flest opplever og skremmende kunnskapsløst, svarer lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson. (…) FAFO-rapport – En Fafo-rapport sier at hvis inntektsulikheten fortsetter å øke i samme tempo, ender Norge i 2030 hvor Frankrike og Italia er i dag. (dagsavisen.no 5.8.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. (– En sånn ordning vil øke ulikheten blant ungdom.)

(Anm: NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge. NHO mener forslaget fra regjeringen om skattelette for unge er dyrt og lite treffsikkert. LO mener det vil føre til større ulikhet blant unge. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum er skeptisk til regjeringens forslag om skattelette for unge. Regjeringen har foreslått å bruke 1,5 milliarder kroner i «jobbskattefradrag» til de under 30 år, skriver NRK. Forslaget er sendt på høring, og både NHO og LO har i høringsrunden svart at de er kritiske til forslaget. (e24.no 26.7.2021).)

- Useriøst skatteforslag. (- Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag.)

(Anm: Leder. Useriøst skatteforslag. Regjeringen ønsker et «jobbskattefradrag» for unge under 30 år. Det vil gi 1,5 milliarder kroner mindre i felleskassen til å løse viktige oppgaver. Som å få unge i arbeid. (…) Alle valgkamper skal gjerne ha ett eller flere tulleforslag. Dette minner om noe Unge Høyre pleier å få lov til å komme med når rituelle innsigelser mot nynorsk sidemål og pils i park har fått motbør fra de voksne i partiledelsen. (vg.no 27.7.2021).)

- NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning. (- NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne.)

(Anm: NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning. NHO-sjef Ole Erik Almlid ber partiene på Stortinget om å garantere at skattene ikke skal økes med en ny regjering. Vil heller øke boligskattene Formuesskatten drar inn om lag 15 milliarder kroner i året til staten. NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne. – Vår posisjon er at skatten på arbeidende kapital i utgangspunktet bør fjernes. Dette kan gjøres provenynøytralt (dvs. uten at staten taper noe på det, journ.anm.), gjennom en skatt på bolig. Du kommer ikke bort fra at det er en belastning å måtte betale formuesskatt for en eier av en bedrift som går med underskudd, sier Almlid. En slik boligskatt kan også utformes slik at den skjermer store grupper, mener han. – Jeg mener vi kan sette grensen så høyt at man kan treffe noen grupper som har råd til å betale mer. Det er mange som spekulerer i å investere i bolig kontra å investere i bedrifter. Dette kan man løse ved å øke skatterabatten på arbeidende kapital og øke skatt på bolig, sier Almlid. (e24.no 10.8.2021).)

- En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. (- Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften.)

(Anm: En av Stortingets rikeste: – Penger er størknet svette. Sivert Bjørnstad (Frp) er en av Stortingets rikeste. Han betaler mer i skatt enn han får i lønn fra Stortinget, og mener dette viser problemet med formuesbeskatningen. – Formuen min har jeg bare et teoretisk forhold til. Jeg ser tallet på ligningen, og har ikke pengene på konto, de er i familiebedriften. Penger er egentlig bare størknet svette, sier 30 år gamle Sivert Bjørnstad. Formuen hans er ifølge ligningen på over 70 millioner, og stammer fra arv av familiebedriften. (…) TOPPTURER: Sivert Bjørnstad er kjæreste er Høyres Mari Holm Lønseth. i feriene går de gjerne toppturer sammen og de diskuterer mye politikk, men kan ikke lenger være like åpne etter at regjeringssamarbeidet sprakk (nrk.no 29.6.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013. (borsen.no 15.5.2021).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. (- Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt.)

(Anm: Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. Laila Iren Særvold tror ingen politikere vil hjelpe henne. – Det jeg merker, er at lommeboken ikke strekker til lenger, sier Laila Iren Særvold. Laila forsørger tenåringssønnen. Lenge har hun gått i null hver måned, men de siste årene har hun lagt merke til en underlig utvikling. Prisen på strøm, mat og klær spiser stadig mer av familiebudsjettet. Enkelte måneder i fjor gikk hun i minus. (…) SSB har sammenlignet inntektsveksten til familier med dårlig råd med prisveksten i samfunnet fra 2006 til 2019. (…) Hovedfunnene er tydelige: - Kjøpekraften til barnefamilier med dårligst råd økte frem til 2013. Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt. - Kjøpekraften til barnefamilier med innvandrerbakgrunn henger mest etter, men også barnefamilier uten innvandrerbakgrunn henger etter utviklingen i kjøpekraft, sammenlignet med resten av befolkningen. (nrk.no 15.8.2021).)

- Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. (- Hun avviser at det er et problem.)

(Anm: Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem. Sosial ulikhet og Forskjells-Norge er blitt sentrale begreper i årets valgkamp. Nå vil også statsminister Erna Solberg (H) ha eierskap til saken. (…) Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun. (dagensperspektiv.no 5.7.2021).)

- Man banker ikke på dører og sier at de rike er blitt rikere ved en tilfeldighet.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. Man banker ikke på dører og sier at de rike er blitt rikere ved en tilfeldighet. I 2025 kommer Høyre neppe til å gå til valg på parolen «Nå er det rikfolks tur». I år tyder målinger på at økende sosiale forskjeller var den viktigste saken for velgerne, dernest klimaet. Venstresiden har lykkes i forsøket på å male et bilde av Norge der forskjellene øker fordi de rike gasser seg i gass og olje og lave skatter. Det har vært åtte år med fest for de rike. Skattelettelser til de aller rikeste, samtidig som staten ikke lenger vil betale for briller og tannregulering til barn.  (…) Så da kunne også noen andre på høyresiden enn Frp for eksempel parert med at hvis venstresiden er bekymret for økende forskjeller, burde de kanskje foreslå å bremse innvandringen. Men venstresiden vil liberalisere reglene for innvandring til Norge, så da kommer de sosiale forskjellene i samfunnet tvert imot til å øke enda mer. Men det sa ikke Høyre. (…) Nå som det har vært fest for de rike i åtte år, er det vanlige folks tur. Til tross for at Norge allerede bruker dobbelt så mye penger pr. innbygger som svenskene gjør. Den offentlige pengebruken er enorm. Hva den nye regjeringen skal trylle frem av hatten, blir spennende å se. Gratis tenner. Gratis brødskiver. Briller til alle. (aftenposten.no 15.9.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet.

(Anm: Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet. – Reglene passer bedre for Høyres Hus enn for folk flest, sier Seher Aydar i Rødt. Kontor- og konferansegården Høyres Hus, som huser både Høyres hovedorganisasjon og Oslo Høyre, har fått 1,498,932 kroner i koronastøtte, viser oversikten på skatteetaten.no. Støtten har kommet i tre utbetalinger: - 572,712,- i april 2020 - 518,370 i mai 2020 - 407,850 i juni 2020. AS Høyres Hus eies 95,3 prosent av Oslo Høyre og 4,7 prosent av Høyres hovedorganisasjon, og driver både en restaurant og konferanse- og festlokaler. (nettavisen.no 15.7.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- Hotellkongen fikk 850 millioner i koronastøtte fra fire nordiske land. Petter Stordalens selskaper fikk 342 millioner i koronastøtte fra den norske stat i fjor. Men svenske skattebetalere bidro med enda mer.

(Anm: Hotellkongen fikk 850 millioner i koronastøtte fra fire nordiske land. Petter Stordalens selskaper fikk 342 millioner i koronastøtte fra den norske stat i fjor. Men svenske skattebetalere bidro med enda mer. Petter Stordalen er hotellkonge i Norden. Hans selskaper driver over 200 hoteller spredt rundt i de nordiske landene. Nå er han også helt i den nordiske toppen når det gjelder mottak av koronastøtte. Fire nordiske land bidro med til sammen nær 850 millioner kroner i koronastøtte til Stordalens selskaper i fjor. Det viser tall hentet fra offentlige norske oversikter over koronastøtte samt årsrapporten til et av hans selskaper, Nordic Choice Hospitality Group. Sverige bidro med aller mest. (aftenposten.no 23.8.2021).)

- Leder. Politikere mot forskere. (- I et demokrati skal forskere ha stor, nærmest ubegrenset frihet til å hente fram kunnskap.) (- Men de må tåle kritikk for den forskningen de frambringer.)

(Anm: Leder. Politikere mot forskere. Politikere må ha frihet til å kritisere forskere og kunstnere, men de må vise tilbakeholdenhet med å bruke bevilgnings- og styringsmakten sin på disse områdene. (…) I et demokrati skal forskere ha stor, nærmest ubegrenset frihet til å hente fram kunnskap. Men de må tåle kritikk for den forskningen de frambringer. I et demokrati med ytringsfrihet må alle som opptrer kontroversielt eller ytrer seg kontroversielt, være forberedt på å bli heftig motsagt. Vi er tjent med at universitetene bestreber seg på å skille mellom forskning og ideologisk meningsproduksjon selv om forskning aldri kan bli nøytral. Det skjer ved at forskerne er åpne med hensyn til sine egne ideologiske forutsetninger. Det bør gå et skille mellom forskningsinstitusjoner og andre kunnskapsleverandører i samfunnet som tenketanker, rådgivere og konsulenter. (dagensperspektiv.no 13.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. (- Solberg har gjort dette hele tre ganger.) (- Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant.)

(Anm: Leder. På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. Det er duket for både historieundervisning og oppvask. MÅ SVARE: Statsminister Erna Solberg må møte i åpen høring i Stortinget om ansettelsen av tre sittende statsråder i statlige toppstillinger. Statsminister Erna Solberg må nå møte i høring i Stortinget for å forklare seg om en ukultur som har utviklet seg under hennes styre. Bakgrunnen for saken er ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i jobben som fiskeridirektør. Dette er en type utnevnelse som regjeringen står for, og dermed har Solberg gitt en attraktiv toppjobb i embetsverket til en av sine nærmeste medarbeidere. (…) Solberg har gjort dette hele tre ganger. Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant. (…) Ansettelsen av Bakke-Jensen har vist hvor uryddige slike prosesser blir. Han kom seint inn i ansettelsesprosessen, mens det ble gjort finaleintervjuer med andre kandidater. Navnet hans ble også holdt unna søkerlista, noe Sivilombudsmannen har kritisert kraftig. Disse toppjobbene er avhengig av tillit i samfunnet. Beslutningene de skal ta, er ofte kontroversielle og upopulære, og tvil om upartiskhet og kvalifikasjoner hos topplederen kan være svært ødeleggende. (dagbladet.no 12.3.2021).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. (…) Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene  (dn.no 15.6.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten.

(Anm: Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten. Karantenenemnda kritiserer fire politikere for å ikke ha meldt inn nye jobber og verv, men mener sakene er for gamle til å gå inn i hver enkelt. Fredag publiserte Karantenenemnda fire nye brev med skarp kritikk av tidligere regjeringspolitikere. Det blir nok en gang kalt «sterkt kritikkverdig» og «meget uheldig» at stillinger og verv ikke er blitt innrapportert. Brevene er sendt til de tidligere statssekretærene Fabian Stang, Harald Furre, Torleif Fluer Vikre og Frode Hestnes. (dn.no 15.8.2021).)

- Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. (-Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien.)

(Anm: Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien. En kommisjon bør granske statens pengebruk under pandemien, mener professor Magne Mogstad. Han peker på krisepengene som gikk til bedrifter med overskudd og bonusene til Norwegian-toppene. – I realiteten er slik politikk overføringer fra fellesskapet til kapitaleiere, sier Magne Mogstad, som er professor ved Chicago University. Han viser til sakene E24 og Aftenposten har hatt de siste ukene. De viser at: - Halvparten av bedriftene som fikk kontantstøtte i fjor økte årsresultatet fra 2019 til 2020. - Norwegian-ledelsen fikk rundt 30 millioner kroner i ukjente bonuser. Det skjer etter at staten gikk inn med milliarder i lån for å berge flyselskapet. (e24.no 3.7.2021).)

- Korrupsjon: medisinens åpenlyse skitne hemmelighet. (- Pasienter alle steder blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester.) (- Dette er ingen skitten liten hemmelighet. Det er en av de største åpne sår innen medisinen.)

(Anm: Editorial. (Leder.) Corruption: medicine’s dirty open secret. Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet. Leger må slå tilbake mot bestikkelser (Doctors must fight back against kickbacks.) Helsevesenet er en høyrisikosektor for korrupsjon. Beste estimat er at mellom 10 % og 25 % av globale utgifter til offentlige anskaffelser av helsetjenester går tapt gjennom korrupsjon.1 BMJ 2014;348:g4184 (25 June 2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. (- Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet.) (- Man kan se hele indekset her.)

(Anm: Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. Vi lever i et af verdens dyreste lande, men vi får tilsyneladende meget for pengene, skal man tro den globale prissammenligningstjeneste Numbeo. De har netop offentliggjort deres halvårlige Quality of Life Index, som også viser, hvor i verden der er dyrest og billigst at leve, og hvor sundhedssystemet fungerer bedst. Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet. Det viser det netop offentliggjorte Quality of Life Index, som den globale prissammenligningstjeneste Numbeo står bag. Her er 83 lande verden over blevet sammenlignet. Numbeo med base i Beograd udsender hvert halve år nye analyser, der bl.a. bedømmer priser på forbrugervarer, leveomkostninger, sundhedssektorer, forurening og kriminalitet i de fleste lande verden over. (jyllands-posten.dk 22.7.2021).)

(Anm: Quality of Life Index by Country (numbeo.com).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. (- Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret.) (- Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten.) (- Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter.)

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. Blant annet har regjeringen bestemt at registeret ikke trenger å inneholde informasjon som allerede finnes i registre andre steder, stikk i strid med Stortingets vedtak. (…) Vil stoppe forskriften Det reagerer Norsk Økrimforening og Pressens offentlighetsutvalg på. Økrimforeningen organiserer blant annet medlemmer fra Økokrim og skatteetaten. (…) Frykter det vil tiltrekke kriminelle Nå ser det ut som lobbyistene har fått gjennomslag, bemerker Kaski. (…) Det har vi allerede sett tendenser til på eiendomssiden i Norge, og nå vil man kunne få det samme på selskaper i næringslivet. LES OGSÅ PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger» (…) «Svekker registerets funksjon» Norsk Økrimforening og Pressens Offentlighetsutvalg har utarbeidet et notat hvor de trekker frem fire sentrale punkter (se faktaboks) de mener regjeringen tydelig har avveket fra Stortingets klare innstilling. (e24.no 11.7.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- De aller rikeste betaler lite skatt i Norge. (- Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land.) (- Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.)

(Anm: OLE-ANDREAS ELVIK NÆSS, forsker på Samfunns- og Næringslivsforskning ved NHH. De aller rikeste betaler lite skatt i Norge. Enda en gang er det oppstått en formuesskatt-debatt der en norsk milliardær har klaget på formuesskatten. Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land. Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land. En rapport fra ProPublica fikk verdensomspennende oppmerksomhet tidligere i sommer da det kom frem at de aller rikeste amerikanerne betaler svært lite skatt. Jeg har gjort en tilsvarende beregning for Norge. Overraskende nok viser det seg at superrike nordmenn faktisk betaler enda mindre i skatt enn de rikeste amerikanerne. (vg.no 5.8.2021).)

- Hemmelighedskræmmeriet om skattetænkning skal stoppe nu. (- De store virksomheder er alt for dårlige til at give offentligheden indblik i deres skattebetaling.)

(Anm: Hemmelighedskræmmeriet om skattetænkning skal stoppe nu. Færre end hver tiende store virksomhed leverer gennemsigtighed om sin egen skattebetaling. På papiret fejler erhvervstoppens samfundsmoral intet. Langt de fleste virksomheder har for længst forstået, at kortsigtet bundlinjefokus i en moderne verden er opskriften på langsigtet fiasko. Topchefer og bestyrelser har lært at sige de rigtige ord ved de rigtige lejligheder. Der laves politikker og udarbejdes praksis for den såkaldte ESG-bølges skumtoppe som klimaindsats, diversitet og arbejdsmiljø som sjældent før. Men på ét punkt forekommer den blinde vinkel total: Skattebetalingen. Hvilket ... (jyllands-posten.dk 9.7.2021).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hver tiende stortingsrepresentant har ikke oppgitt hvilke aksjer de eier.  (– Alvorlig svikt, mener jusprofessor.) (- Kan straffes for innsidehandel.)

(Anm: Hver tiende stortingsrepresentant har ikke oppgitt hvilke aksjer de eier. Mange folkevalgte glemmer å registrere aksjepostene sine. Og nå innrømmer Stortinget at de har glemt å lagre opplysninger om dette bakover i tid. – Alvorlig svikt, mener jusprofessor. Stortinget pålegger folkevalgte å melde inn alle sine verv og økonomiske interesser i et eget register. Her skal de blant annet oppføre hvilke aksjeposter de har. Registeret skal oppdateres når de kjøper eller selger aksjer. – Det er viktig at vi stortingsrepresentanter er åpne om økonomiske interesser og verv slik at eventuelle interessekonflikter blir synliggjort når vi behandler saker, sier stortingspresident Tone W. Trøen. – Det er derfor vi har et slikt register. (…) Kan straffes for innsidehandel Folkevalgte er likevel underlagt samme regler om innsidehandel som andre borgere, påpeker Tore Bråthen. Han er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI. Bråthen tror det skal mye til for at en stortingsrepresentant får taushetsbelagt informasjon som kan påvirke markedet. (…)  – Dette er regler som skulle vært godt kjent i og med at det jevnlig har vært påpekt at stortingsrepresentantene har slurvet med registreringen, sier Bråthen. (e24.no 2.12.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sola-ordfører gikk på aksje-smell i 2020. I tillegg til å være Sola-ordfører er Tom Henning Slethei (Frp) aktiv på aksjemarkedet. (- Tungt i eiendom.) (- Det er likevel eiendomsinvesteringer Slethei er tyngst inne i. Regnskapet viser at selskapet står oppført med tomter, bygninger og annen fast eiendom til en verdi på 137.7 millioner kroner.)

(Anm: Sola-ordfører gikk på aksje-smell i 2020. I tillegg til å være Sola-ordfører er Tom Henning Slethei (Frp) aktiv på aksjemarkedet. Etter et positivt 2019 ble 2020 et dårlig år for politikeren. Slethei gikk 17.3 millioner i minus. Ordfører, hotelleier og investor. Tom Henning Slethei i Fremskrittspartiet har mange hatter. Han er en av bare tre Frp-ordførere i landet. Han eier Hummeren Hotell på Tananger og investerer flittig i aksje- og valutamarkedet. (…) Årsresultatet før skatt viser at Slethei tapte 17.3 millioner på sine investeringer i fjor. Dette er altså en nedgang på 25 millioner sammenlignet med 2019. (…) Tungt i eiendom Det er likevel eiendomsinvesteringer Slethei er tyngst inne i. Regnskapet viser at selskapet står oppført med tomter, bygninger og annen fast eiendom til en verdi på 137.7 millioner kroner. Blant eiendommene selskapet eier er Solakrossen 13, Hummeren hotell, Risavika Handelseiendom AS og Hestholmen AS. (e24.no 9.7.2021).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Ola Borten Moe eier ni millioner i oljeselskap: - Opp til andre å vurdere min habilitet.

(Anm: Ola Borten Moe eier ni millioner i oljeselskap: - Opp til andre å vurdere min habilitet. Senterparties oljemillionær vil ikke utelukke en jobb som oljeminister, men møter motbør: - Det kan få alvorlige konsekvenser. Skal Norge lete etter mer olje eller ikke? Spørsmålet har blitt enda mer politisk antent etter at FNs alarmerende siste klimarapport ble lagt fram 9. august. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviser å sette en sluttdato, mens SV, Venstre og MDG vil avslutte oljeletingen. (…) Til Nettavisen vil han verken bekrefte eller avkrefte om han synes det er greit å være både eier i et oljeselskap og oljeminister (mer om det lenger ned). Det vekker sterk skepsis: - Det er ikke tillitsvekkende, og kan få alvorlige konsekvenser om han blir oljeminister, sier MDGs energipolitiker Ask Ibsen Lindal (nettavisen.no 17.8.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener staten kan kreve at Norwegian tilbakebetaler bonuser.

(Anm: Jussprofessor mener staten kan kreve at Norwegian tilbakebetaler bonuser. Opposisjonen krever svar på hva næringsminister Iselin Nybø (V) vil gjøre med millionbonusene til Norwegian. Jussprofessor mener hun kan kreve bonusene tilbake. (…) Jussprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener staten må kreve en nullstilling av bonusene, det vil si en tilbakebetaling av Norwegian. – Statens syn er klart, det var en låneavtale og vilkårene ble brutt. Da må staten håndheve opsjonsforbudet, sier Andenæs. (dagensperspektiv.no 14.7.2021).)

- Ap ber Nybø avklare om bonusforbud i Norwegian er brutt eller ikke – men Nybø vil ikke love noe. Norwegian og næringsminister Iselin Nybø (V) er rykende uenige om selskapet har brutt et forbud mot å dele ut bonuser.

(Anm: Ap ber Nybø avklare om bonusforbud i Norwegian er brutt eller ikke – men Nybø vil ikke love noe. Norwegian og næringsminister Iselin Nybø (V) er rykende uenige om selskapet har brutt et forbud mot å dele ut bonuser. Nybø kan ikke si om saken blir fulgt opp. Arbeiderpartiet reagerer. Norwegian-sjef Geir Karlsen (fra venstre) og tidligere toppsjef Jacob Schram fikk bonuser av det forrige styret, og det er fortsatt uavklart om selskapet den gang var hindret av et bonusforbud. Næringsminister Iselin Nybø (foran) kan ikke si om saken blir fulgt opp. (…) Statsråden vil ikke svare DN har spurt næringsminister Iselin Nybø om departementet vil følge opp saken juridisk, og om det er til vurdering å forfølge saken i domstolene for å finne ut om Norwegian har brutt låneavtalen med staten, eller ikke. Nybø vil ikke svare spesifikt på det. (dn.no 11.7.2021).)

- Nybø må avklare. Næringsminister Iselin Nybø (V) er i sin egen tåkesky.

(Anm: Nybø må avklare. Næringsminister Iselin Nybø (V) er i sin egen tåkesky. (…) Det er imidlertid det rent formelle som er viktig når Stortinget skal utøve sin kontroll med regjeringen. Da må våre folkevalgte få vite om det er regjeringen eller Norwegian som har jussen på sin side. Næringsministerens tåkelagte svar gir god grunn til å være betenkt. Regjeringen synes å ha en dårlig sak i en domstol. Så langt ser det ut til at juristene i Norwegian sitter med de beste kortene. (dagsavisen.no 12.7.2021).)

- Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten.

(Anm: Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten. I løpet av pandemien har regjeringen gitt etter for et «ekstremt sterkt lobbypress», mener SV. Sammen med Ap og Rødt ber partiet nå næringsminister Iselin Nybø (V) om å åpne opp om hvordan kompensasjonsordningen ble snekret sammen. – Den åpenheten forventer jeg at de viser, sier Aps Hadia Tajik. – Før jul ba vi om at stortings kontrollkomité gransker hvordan karanteneunntaket og den påfølgende importsmitten skjedde. Regjeringen overkjørte faglige råd og lyttet til lobbyistene i stedet. Det er åpenbart viktig å også få kartlagt om dette også skjedde med kompensasjonsordningen, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Aftenposten har tidligere skrevet at regjeringen lot NHO og Norsk Industri definere karanteneregler for arbeidsinnreisende som var i konflikt med helsefaglige råd. Koronakommisjonen konkluderte i april med at regjeringen «ga etter for press for interesseorganisasjoner» i den saken. LES OGSÅ 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus (e24.no 26.6.2021).)

- Milliardær Johan H. Andresen tryglet Høie om koronahjelp for Fürst. (- Dr. Fürst har rundt 400 ansatte, og er Nordens største medisinske laboratorium og analyserer.)

(Anm: Milliardær Johan H. Andresen tryglet Høie om koronahjelp for Fürst – Vi burde permittert på dette tidspunktet. Milliardær Johan H. Andresen ba helseminister Bent Høie å bruke mer av Dr Fürst Medisinsk Laboratoriums tjenester, men fikk ikke noe hjelp. Nå er selskapet, som Andresen er medeier i, aktiv med korona-analyser. (…) Andresen-familien er blant Norges rikeste etter å ha lykkes godt med investeringer etter salg av tobakksfabrikken Tidemann på slutten av 1990-tallet. Familiens investeringsselskap Ferd hadde ved inngangen av 2020 verdier for 35 milliarder kroner. I 2017 kjøpte Ferd 40 prosent i Dr Fürst Medisink Laboratorum for en sum som er anslått til mellom 300 og 400 millioner kroner. Dr. Fürst har rundt 400 ansatte, og er Nordens største medisinske laboratorium og analyserer. Men største delen av de medisinske analysene i Norge utføres av sykehusene selv. (dn.no 3.1.2021).)

- Leder. Politisk linedans i gråzoner. (- Den moralske deroute på Christiansborg er begyndelsen på folkestyrets forfald.)

(Anm: Leder. Politisk linedans i gråzoner. Den moralske deroute på Christiansborg er begyndelsen på folkestyrets forfald. Det officielle Danmark soler sig gerne i de årlige rapporter fra organisationen Transparency International, der placerer Danmark som et af de mindst korrupte lande i verden. I den seneste rapport indtager Danmark en global førsteplads med en score på 88 ud af 100, når det gælder omverdenens syn på landet. Danskerne har et mere nuanceret syn, viser Transparency Internationals 2021-rapport om borgernes syn på og erfaringer med korruption i EU. Således svarer hver fjerde dansker, at de inden for de s... (jyllands-posten.dk 12.7.2021).)

(Anm: deroute substantiv <-n, -r, -rne> slide into bankruptcy; free fall; downfall (ordbogen.com).

(Anm: deroute (…) Betydninger social, økonomisk eller karrieremæssig nedtur (…) Deprimeret over sin egen økonomiske deroute og sit medansvar for tusinder af investorers tab, tog [han] sit liv EksBl1988) (ordnet.dk).)

(Anm: Déroute er fransk for avvei eller forstyrrelse. Ordet brukes også om et nederlag eller en vill flukt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Aftenpostens legeroman.

(Anm: Aftenpostens legeroman | Mjølstad, Rønneberg, Myklestul og Getz. Aftenposten har valgt å løfte frem de «umulige» pasientene. Vi vil fremsnakke fastlegekontoret som mulighetenes arena. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Advokat blir nedringt av medikamentavhengige som mener de ikke får helsehjelpa de trenger: STARTER GRUPPESØKSMÅL.

(Anm: Advokat blir nedringt av medikamentavhengige som mener de ikke får helsehjelpa de trenger: STARTER GRUPPESØKSMÅL. KJEMPER: Advokat og lege Synne Bernhardt kjemper for at LAR-pasienter skal få behandling i tråd med menneskerettighetene. Hun planlegger gruppesøksmål mot staten. RUS: Straffen blir ført inn på legekontoret, sier advokat Synne Bernhardt. Advokatfullmektig Synne Bernhardt har ingen tid å miste til ferie i sommer. Det siste året har hun blitt nedringt av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet som trenger hennes hjelp. (klassekampen.no 8.7.2021).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Anmeldelse: Opioid-milliardærene. (- 83 prosent av pasienter innlagt på avrusningsklinikk hadde begynt å bruke opioider i pilleform.) (- Oxycontin var ikke den eneste pillen på markedet.) (- Oppsummert som «et av tidenes feilsteg i moderne medisin» av daværende sjef i Food and Drug Administration (FDA), som hadde godkjent pillen.)

(Anm: Anmeldelse: Opioid-milliardærene. Oxycontin-pillen gjorde Sackler-familien til mangemilliardærer, parallelt med at en halv million amerikanere døde av overdoser. (…) PILLEPUSHING I 2011 ble det lagt frem tall for styret, som viste at 83 prosent av pasienter innlagt på avrusningsklinikk hadde begynt å bruke opioider i pilleform. Oxycontin var ikke den eneste pillen på markedet, men var spydspissen i avstigmatiseringen av opioider, siden oppsummert som «et av tidenes feilsteg i moderne medisin» av daværende sjef i Food and Drug Administration (FDA), som hadde godkjent pillen. (dn.no 21.6.2021).)

- Opioidavhengighet tidobler risikoen for dødsfall innen helsevesenet

(Anm: Opioidavhengighet tidobler risikoen for dødsfall innen helsevesenet (Opioid Addiction Increases Likelihood of Death Tenfold in General Healthcare Settings) (…) Mennesker som er avhengige av opioider og mottar medisinsk omsorg innen helsevesenet var mer enn 10 ganger så sannsynlig å dø i løpet av en 4-årig periode enn personer uten rusmiddelproblemer, ifølge en studie publisert i Journal of Addiction Medicine. J Addict Med. 2017 Jul/Aug;11(4):315-319.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Helsepolitikkens mørkeste side. Det koster lite å sikre papirløse et legetilbud, men da må norske myndigheter legge vekk menneskefiendtlige prinsipper. (- Det finnes mennesker i Norge som forsøker å behandle kreft med paracet eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus.) (- En ung gutt døde av kreft da han ikke ble henvist til sykehus av legevakten og ikke hadde noen fastlege å gå til.)

(Anm: Av Bernt Apeland. Helsepolitikkens mørkeste side. Det koster lite å sikre papirløse et legetilbud, men da må norske myndigheter legge vekk menneskefiendtlige prinsipper. Fordi myndighetene har sviktet, har Røde Kors og Kirkens bymisjon tatt ansvar og drevet helsesenter for papirløse i mer enn ti år, skriver innleggsforfatter. Det finnes mennesker i Norge som forsøker å behandle kreft med paracet eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus. En ung gutt døde av kreft da han ikke ble henvist til sykehus av legevakten og ikke hadde noen fastlege å gå til. En høygravid kvinne tør ikke oppsøke sykehuset når barnet kommer fordi hun frykter en regning på mange titall tusen kroner som hun ikke kan betale. En mann med alvorlige urinveissymptomer får ikke behandling fordi sykdommen ikke er livstruende nok. Dette er bare noen få av mange hundre eksempler på de ekstreme utslagene som behandlingen av såkalt papirløse mennesker får i Norge. (dagsavisen.no 8.7.2021).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Når medisinen møter minoriteter.

(Anm: KETIL SLAGSTAD, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Når medisinen møter minoriteter. Historien om kjønnsminoriteters og seksuelle minoriteters møte med medisinen er en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester. De siste hundre år viser at fag og aktivisme gjensidig har befruktet hverandre. «Det som gjør at mange med en viss rett betrakter de homoseksuelle som farlige, er at de lett kan tenkes å forlede ungdom hvis kjønnsdrift ikke har festnet sig ennu, til å vippe over i homoseksuell utvikling». Det skrev Ørnulv Ødegård, direktør for Gaustad sykehus, i boka Samlivets naturlære som ble utgitt første gang i 1934. Som medlem av Straffelovrådet var psykiatriprofessoren en viktig premissleverandør i 1950-tallets debatt om å avkriminalisere sex mellom menn. Homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, forløperen til dagens FRI, hadde sendt en opplysningsbrosjyre til landets aviser, psykiatere og psykologer, hvor de gjorde rede for sin posisjon om homoseksualitet som menneskelig mangfold. Ødegård intervenerte mot Helsedirektoratet og ville ha brosjyren stoppet. Da homoseksualitet ble avkriminalisert i 1972, var det i stor grad takket være aktivistene. (…) Dersom vi følger Store norske leksikon sin definisjon på en aktivist, «en tilhenger av aktivisme eller en person som gjennom handling søker å fremme en sak», viser de siste hundre års medisinske historie hvordan fag og aktivisme har vært sammenfiltret og beriket hverandre. På 1910- og 20-tallet arbeidet den homofile legen og sexologen Magnus Hirschfeld for transpersoners juridiske rettigheter og tilgang til hormoner og kirurgi. (vg.no 5.7.2021).)

- SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere)

(Anm: SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere I en studie svarer 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Resultat fra studien, som Helse- og omsorgsdepartementet refererer til i en pressemelding torsdag morgen, viser også at 76 prosent av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå slike handlinger. – Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen. I studien kommer fra frem at pårørende har erfart og observert alle typer vold og overgrep mot beboere fra ansatte, og at den vanligste formen er forsømmelser. (tv2.no 8.7.2021).) 

- Rapportering på voldshendelser på sykehjem.

(Anm: Rapportering på voldshendelser på sykehjem. (…) Helsedirektoratet har nå levert en rapport på voldshendelser i sykehjem som svarer ut dette oppdraget. (regjeringen.no 8.7.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

- DN mener: Har noe norsk selskap greid å sløse bort så mye politisk goodwill på så kort tid? (- Norwegian gjør politikerne til latter med selskapets millionbonuser.) (- Selskapets tidligere styreleder, danske Niels Smedegaard har forsikret at selskapet forholdt seg lojalt til avtalen med staten, noe Nybø sier hun har lagt til grunn.) (- Det som nå vil bli husket, er at staten tok et tap på 600 millioner kroner, mens direktørene fylte lommene.) (- Hvordan det er mulig å ta stilling til spørsmålet om hvordan en bonus skal utbetales før det i det hele tatt foreligger en avtale om bonus, må det antagelig en høyt gasjert forretningsadvokat til for å svare på.)

(Anm: Leder. DN mener: Har noe norsk selskap greid å sløse bort så mye politisk goodwill på så kort tid? Norwegian gjør politikerne til latter med selskapets millionbonuser. Ifølge næringsminister Iselin Nybø (V) opphørte bonusforbudet til Norwegian 26. mai i år. Da ble det første kriselånet fra staten, som eksplisitt sa at pengene ikke skulle gå til bonuser til ledende ansatte, avløst av et annet lån uten slike begrensninger. Selskapets tidligere styreleder, danske Niels Smedegaard har forsikret at selskapet forholdt seg lojalt til avtalen med staten, noe Nybø sier hun har lagt til grunn. (…) Det blir verre. Ifølge selskapets nye styreleder Svein Harald Øygard kunne Schram og Karlsen velge mellom å få utbetalt kontanter eller aksjer i kapitalutvidelsen som skjedde rett før bonusforbudet ifølge Nybø ble opphevet. Hvordan det er mulig å ta stilling til spørsmålet om hvordan en bonus skal utbetales før det i det hele tatt foreligger en avtale om bonus, må det antagelig en høyt gasjert forretningsadvokat til for å svare på. Det er vanskelig å trekke en annen konklusjon enn at avtalen i realiteten ble inngått på et tidligere tidspunkt. (…) Det som nå vil bli husket, er at staten tok et tap på 600 millioner kroner, mens direktørene fylte lommene. (dn.no 28.6.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor Mads Andenæs om Norwegian-redegjørelsen: – En tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende.

(Anm: Jusprofessor Mads Andenæs om Norwegian-redegjørelsen: – En tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende. Han mener flyselskapet og dets advokaters gir en «illojal» tolkning av forpliktelsene overfor staten. – I beste fall er det slik at Norwegian og deres advokater tåkelegger. Det er klart at Norwegian visste om bonusforbudet. Norwegian, og deres advokater, kommer med en tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende. Det sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo etter at redegjørelsen fra Norwegian om bonusbråket i selskapet er lagt frem. Det er Norwegians advokater i Bahr, ledet av Richard Sjøqvist, som har sendt redegjørelsen fra selskapet, etter at næringsminister Iselin Nybø, gjennom sine advokater i Wiersholm, ba om svar fra selskapet på millionbonuser til toppene i selskapet. Les også: Næringsministeren etter Norwegians svar om millionbonuser: – Svært skuffende (dn.no 29.6.2021).)

- På anbud. (- Sommerens største politiske strid føres mellom to advokatselskaper: På den ene sida står forretningsadvokatene i Bahr, som representerer Norwegian. På den andre sida står forretningsadvokatene i Wiersholm, som representerer regjeringen, Næringsdepartementet og dine og mine skattepenger.) (- Finnes det ikke lenger kompetente jurister i den norske forvaltningen? Og hvordan er det egentlig mulig å skyve ansvaret for en politisk avgjørelse over på et meglerhus? Opposisjonen slår seg ikke til ro med svarene fra Nybø, og Arbeiderpartiets Terje Aasland krever i Dagens Næringsliv at millionbonusene erklæres ugyldige. Dermed ligger det an til at taksameteret kan gå for fullt på et advokatkontor ved Aker Brygge gjennom hele sommeren.)

(Anm: LEDEREN. Simen Tallaksen. På anbud. Sommerens største politiske strid føres mellom to advokatselskaper: På den ene sida står forretningsadvokatene i Bahr, som representerer Norwegian. På den andre sida står forretningsadvokatene i Wiersholm, som representerer regjeringen, Næringsdepartementet og dine og mine skattepenger. Dermed er det høyst politiske spørsmålet om hvorvidt Norwegian kunne betale ut totalt 30 millioner kroner i bonus til toppledelsen – etter først å ha blitt reddet fra en sikker konkurs av statens lånegaranti – blitt outsourcet ut av regjeringskontorene og ned til Wiersholms kontorer ved Aker Brygge. (…) Hvorfor stoler ikke næringsministeren på at hennes eget departement kan følge opp regjeringens næringspolitikk? Finnes det ikke lenger kompetente jurister i den norske forvaltningen? Og hvordan er det egentlig mulig å skyve ansvaret for en politisk avgjørelse over på et meglerhus? Opposisjonen slår seg ikke til ro med svarene fra Nybø, og Arbeiderpartiets Terje Aasland krever i Dagens Næringsliv at millionbonusene erklæres ugyldige. Dermed ligger det an til at taksameteret kan gå for fullt på et advokatkontor ved Aker Brygge gjennom hele sommeren. (klassekampen.no 5.7.2021).)

- Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? (- Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». (- Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen.)

(Anm: Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? Av og til blir det full kræsjlanding når næringsliv og politikk møtes. Det må man også kunne si er tilfellet i Norwegian-saken, som har rullet og gått den siste uken. Forrige tirsdag kunne E24 avsløre at tidligere Norwegian-sjef Jacob Schram og nåværende toppsjef Geir Karlsen har fått utbetalt millionbonuser, senest fredag forrige uke. (…) Bestrider ikke jussen Etter å ha bedt Norwegian om å gjøre rede for bonusene, ser det imidlertid ut til at det juridiske er på plass. Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen. (nrk.no 29.6.2021).)

- Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. (- Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne».) (- I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen.)

(Anm: Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene. Staten, nye investorer, samt dommere og rekonstruktører i Norge og Irland bidro alle til at Norwegian overlevde, men ingen fikk vite om millionbonusene til ledelsen. I sitt eget brev til næringsministeren forklarer Norwegian hvorfor det ikke var «nødvendig eller naturlig» å si fra. (…) Næringsministerens advokat i Wiersholm peker i sitt brev til flyselskapet på en «forsikring» de har fått fra Norwegian: Der står det blant annet at «avlønning til styret og konsernledelsen må ikke ha negative effekter på Norwegian-konsernet, eller skade ryktet eller anseelsen til konsernet i offentlighetens øyne». I svarbrevet fra Norwegian viser flyselskapets advokater i BAHR hvorfor man mente det likevel ikke var nødvendig eller påkrevd å informere hverken nye investorer, dommerne, rekonstruktørene eller staten om ekstrabonusene til ledelsen. LES OGSÅ Iselin Nybø etter Norwegians bonus-svar: – Dårlig dømmekraft (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Pareto-råd om konsekvenser av bonusforbud: Valgte ikke å inkludere det i nye Norwegian-lån.

(Anm: Pareto-råd om konsekvenser av bonusforbud: Valgte ikke å inkludere det i nye Norwegian-lån. Meglerhuset Pareto mente at et bonusforbud ikke ville være på «markedsmessige vilkår», da staten skulle gi nye lån til Norwegian. Dermed ble forbudet heller ikke noe av. Millionbonusene til Norwegian-toppene Jacob Schram og Geir Karlsen har skapt sterke reaksjoner den siste uken, også på Stortinget. Både Terje Aasland (Ap) og Geir Pollestad (Sp) har sendt skriftlige spørsmål til næringsministeren hvor de etterspør regjeringens vurderinger knyttet til bonusutbetalingene. Også MDGs Une Bastholm har stilt spørsmål om bonusene. Les også: Norwegians advokat mener bonusene var et genialt trekk fra styret: – En meget rask, virkningsfull, motiverende og i alt effektiv løsning (dn.no 3.7.2021).)

(Anm: Pareto AS (stiftet 13. desember 1991 som Vilfredo AS) er et norsk finanskonsern som gjennom sine datterselskaper tilbyr tjenester innenfor megling av aksjerobligasjoner og selskapsandeler, tilrettelegging av emisjoner i egen- og fremmedkapital, samt direkte investeringer. (no.wikipedia.org).)

- Næringsministeren: – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de forpliktelsene i avtalen.

(Anm: Næringsministeren: – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de forpliktelsene i avtalen. Flyselskapet Norwegian har svart Næringsministeren i Norwegian-saken, der toppledelsen fikk tildelt millionbonuser etter å ha fått milliarder i statlig støtte. Næringsministeren sier selskapet har vist dårlig dømmekraft. – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene. Det sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding. Det har blitt stilt spørsmål om Norwegian har brutt med lånevilkårene fra staten etter at nåværende toppsjef Geir Karlsen og tidligere toppsjef Jacob Schram fikk 11 millioner hver i en bonus. Selv om selskapet hevder at de har holdt seg til avtalen, sier Næringsministeren at hun er skuffet. (nrk.no 29.6.2021).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. (- Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Her høres et lydig «Javel, statsminister!» Det er helt ubegripelig. I Erna Solbergs tid som statsminister har det skjedd en maktforskyvning mellom regjering og storting. Taperen er Stortinget. Det har skjedd nesten umerkelig. Retningen er klar: Regjeringen har styrket sin stilling på bekostning av et folkevalgt storting. Virkemidlene har vært effektive. Som ny lovgivning, insisterende hemmelighold, brudd på sedvane og overkjøring av Stortingets kontrollorganer. Slik er nasjonalforsamlingens plass i den maktfordelingen vårt demokrati bygger på, blitt svekket. (…) Presidentskapet abdiserer Vi er vitne til en regjering som kjemper en innbitt kamp mot at kritiske rapporter skal bli gjenstand for åpen debatt. Regjeringen undergraver slik autoriteten til Stortingets egen riksrevisjon. Det samme gjør den med Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene – EOS-utvalget. (…) En avgradering av Berg-sakens sammendrag stoppes med stortingspresidentens dobbeltstemme. Til tross for at hennes viktigste rolle er å forsvare Stortingets posisjon. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Den solbergske antiparlamentarismen.

(Anm: BJØRNAR MOXNES, stortingsrepresentant og leder for Rødt. Den solbergske antiparlamentarismen. Høyre har bygget ned viktige deler av Stortingets kontrollfunksjoner bit for bit, og etterlater et svekket demokrati. Til høsten begynner gjenoppbyggingen. (vg.no 22.6.2021).)

- Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater.

(Anm: Vil holde Stortinget utenfor. Høyre og Frp overkjører Høyre-ledet utvalg om åpenhet og kontroll av regjeringen. - Helt utrolig, sier Ap-slugger Dag Terje Andersen, som ser en voksende ukultur i regjeringen. - Uholdbart, konkluderer Rødt. Høyre og Frp vil gå mot Harberg-utvalget og si nei til at Stortinget og Sivilombudet kan få innsyn i regjeringsnotater. Det framkommer av en uttalelse fra Stortingets presidentskap til kontroll- og konstitusjonskomiteen, bortgjemt på Stortingets hjemmesider. Uttalelsen dreier seg om behandling av ny Sivilombudslov. - Helt utrolig Opposisjonen rister på hodet over det de oppfatter som et angrep på Stortingets kontrollmyndighet over regjeringen. (dagbladet.no 6.5.2021).)

- Bakke-Jensens nye jobb: En arrogant statsminister. Det er påfallende hvor arrogant og avvisende Erna Solberg er blitt i striden om å utnevne egne statsråder til høye embeter.

(Anm: LEDER. Bakke-Jensens nye jobb: En arrogant statsminister. Det er påfallende hvor arrogant og avvisende Erna Solberg er blitt i striden om å utnevne egne statsråder til høye embeter. STERKE PROTESTER: Statsminister Erna Solberg gir seg ikke på utnevnelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til ny fiskeridirektør, tross sterke protester. Sitter du i garnet er det best å skjære seg løs. Ikke sprelle mer og forverre situasjonen. Det gjelder også i politikken. Tapte eller pinlige saker må fjernes eller nøytraliseres. Dette vet statsminister Erna Solberg utmerket godt. Likevel vil hun ikke vike i striden om utnevnelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til ny fiskeridirektør. (dagbladet.no 10.6.2021).)

- Bakke-Jensens nye jobb: Brøt 100 år gammel skikk: - Visste det ikke. (- Til Dagbladet sier statsministeren at hun ikke kjente til denne sedvanen.) (- Erna Solberg har gjort dette tre ganger siden hun ble statsminister.)

(Anm: Bakke-Jensens nye jobb: Brøt 100 år gammel skikk: - Visste det ikke. Det er sedvane i Norge at regjeringen ikke utnevner en av sine egne til en slik type jobb mens de sitter i regjering, en skikk samtlige 25 statsministere siden 1909 har fulgt. Inntil Erna Solberg. Det er sedvane i Norge at regjeringen ikke utnevner en av sine egne til en slik type jobb mens de sitter i regjering, en sedvane vi har hatt siden 1909. Erna Solberg har gjort dette tre ganger siden hun ble statsminister, sist med ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) som ny fiskeridirektør. Til Dagbladet sier statsministeren at hun ikke kjente til denne sedvanen. (dagbladet.no 10.6.2021).)

- Solbergs verste halvår. Det var mer enn sushien på Geilo som falt i fisk for Erna Solberg dette halvåret. (- Fiskeridirektøransettelsen handler om en statsråd som, med statsministerens viten og godkjenning, søker på en profilert jobb i embetsverket, uten å stå på en søkerliste, selv om han var på forhåndssamtale for å få jobben. – Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i ettertid.)

(Anm: Solbergs verste halvår. Det var mer enn sushien på Geilo som falt i fisk for Erna Solberg dette halvåret. Det er krevende å styre et land. (…) Selvpåførte feil Mange av feilene Solberg har hatt å stri med denne våren, skyldtes feil begått av henne selv, eller folk tett på henne. Statsministerens egne brudd på smittevernreglene under bursdagsmarkeringen på Geilo, er det mest famøse. At helseministeren ikke ønsket å følge opp regjeringens egen beredskapsstrategi og la seg vaksinere tidligere i kraft av å være nøkkelpersonell, kom heller ikke regjeringen særlig godt ut av. En håndteringsfeil. Det startet tidligere på våren da en statssekretær ved Statsministerens kontor ville hjelpe Molde-ordføreren i kontakt med VG om skjevfordelingen av vaksiner i Oslos favør. Solberg kalte statssekretærens handling «i strid med» regjeringens politikk. Mye mer alvorlig er feilene som ble begått i regjeringens arbeid med Bergen Engine-saken og saken om ansettelsen av nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør. Bergen Engine-saken handler om at regjeringen ikke klarer å koordinere seg og se at lovverket kan og må brukes for å stoppe en sak som potensielt kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet. Stortinget mener de fikk mangelfull informasjon om saken. Fiskeridirektøransettelsen handler om en statsråd som, med statsministerens viten og godkjenning, søker på en profilert jobb i embetsverket, uten å stå på en søkerliste, selv om han var på forhåndssamtale for å få jobben. – Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i ettertid. (…) (nrk.no 25.6.2021).)

- Kontrollkomiteen: Åpenbart at Bakke-Jensen ikke burde fått jobben: BER HAM TREKKE SEG.

(Anm: Kontrollkomiteen: Åpenbart at Bakke-Jensen ikke burde fått jobben: BER HAM TREKKE SEG. ET PROBLEM: Dersom Høyre-statsråd Frank Bakke-Jensen går på som fiskeridirektør, blir han et problem for en ny regjering, mener SV. Torgeir Knag Fylkesnes og Freddy André Øvstegård mener Bakke-Jensen ikke bør tiltre. PROBLEM: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier at han vil få store problemer med å anerkjenne Frank Bakke-Jensen som ny fiskeridirektør. Gjennom våren har kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget gått tungt inn i Solberg-regjeringens praksis med å tildele embetsstillinger til sittende statsråder. Komiteen har især sett på ansettelsen av Frank Bakke-Jensen (H) som fiskeridirektør (klassekampen.no 2.6.2021).)

- Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten. (- Opposisjonen på Stortinget har vært kritisk til at regjeringen utnevnte en sittende statsråd til et offentlig embete, og at hans navn ble holdt unna den offentlige søkerlisten.)

(Anm: Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten. Før Frank Bakke-Jensen (H) søkte på stillingen som fiskeridirektør, tok han kontakt med sin sjef, statsminister Erna Solberg (H) og fikk grønt lys. Men forsvarsministeren slapp å stå på den offentlige listen over søkere. Overraskelsen var derfor stor da Bakke-Jensen ble utnevnt til fiskeridirektør av Kongen i statsråd - altså hans egne regjeringskolleger - 21.september i fjor. Opposisjonen på Stortinget har vært kritisk til at regjeringen utnevnte en sittende statsråd til et offentlig embete, og at hans navn ble holdt unna den offentlige søkerlisten. – Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite fredag. Brøt hundre års praksis I høringen fikk Erna Solberg kraftig kritikk fra komiteleder Dag Terje Andersen (Ap), som mener at regjeringen dermed brøt en over 100 år gammel innarbeidet praksis: – Alle andre regjeringer siden 1909 har oppfattet det slik at man ikke skal utnevne sittende statsråder til embetsstillinger, sa Andersen, og utfordret Solberg til å innrømme at hun hadde forlatt dette prinsippet. – Jeg ser ingen forskjell på om man utnevner en statsråd som sitter i regjering, eller om man utnevner seks uker etter at en statsråd har gått av, svarte Solberg. (vg.no 9.4.2021).)

- Erna Solberg refset i Stortinget. Statsminister Erna Solberg får krass kritikk for ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som ny fiskeridirektør. (- Først gjennom utnevnelsene av Elisabeth Vik Aspaker og Bent Høie som fylkesmenn, så gjennom ansettelsen av Bakke-Jensen som fiskeridirektør.)

(Anm: Erna Solberg refset i Stortinget. Statsminister Erna Solberg får krass kritikk for ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som ny fiskeridirektør. (…) Krass kritikk Opposisjonen trakk fram at det siden 1909 har vært sedvane i Norge at sittende statsråder ikke utnevnes til embetsstillinger. Denne har holdt seg gjennom 37 regjeringer og 25 statsministre, men er nå brutt tre ganger av Solbergs regjering. Først gjennom utnevnelsene av Elisabeth Vik Aspaker og Bent Høie som fylkesmenn, så gjennom ansettelsen av Bakke-Jensen som fiskeridirektør. Venstresiden mener i tillegg at ansettelsesprosessen har vært svært uryddig og viser til at Bakke-Jensen ble intervjuet før han hadde levert inn formell søknad, at navnet hans lenge ble holdt skjult på den offentlige søkerlisten, og at det først sent i prosessen ble oppnevnt en settestatsråd. – Altså en tvers igjennom rotete prosess som bærer preg av å være rigget, sa Andersen. Ifølge SVs Freddy André Øvstegård er selve tilliten til embetsverket truet: – Det handler om tilliten til det gode, faglig sterke, upartiske og nøytrale embetsverket vårt. Den tilliten blir utfordret når en regjering ansetter en av sine egne til høy embetsstilling, advarte han. (aftenposten.no 9.6.2021).)

- Bakke-Jensens nye jobb: Prinsippene døde under Erna Solberg. (- Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen må trekke seg fra jobben kollegene har gitt ham, og stillingen må utlyses på nytt. Alt annet er rein maktarroganse.)

(Anm: Bakke-Jensens nye jobb: Prinsippene døde under Erna Solberg. Forsvarsminister Frank Bakke- -Jensen må trekke seg fra jobben kollegene har gitt ham, og stillingen må utlyses på nytt. Alt annet er rein maktarroganse. «Det er uvanlig, men det har skjedd før», sa næringsminister Iselin Nybø (V). Det er ikke rart Nybø var så lite spesifikk i intervjuet med «Dagsnytt 18» i NRK før helga. For det har skjedd før. Før krigen. Den første av dem. Ikke siden 1909 har en norsk regjering utnevnt sittende statsråder til toppstillinger i embetsverket. Et stortingsvedtak den gangen satte en stopper for det i alle år. Fram til Erna Solberg ble statsminister. Nå har regjeringen hennes gjort tre slike utnevnelser. To er utnevnt til statsforvaltere (Elisabeth Aspaker i 2014 og Bent Høie i 2018) og en er utnevnt til fiskeridirektør - nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. På det magiske tallet tre har Stortinget endelig fått nok. (dagbladet.no 26.4.2021).)

- SVs Fylkesnes reagerer etter sakshåndtering av sms mellom statsråder: – EN VENNETJENESTE. (- Klassekampen skreiv i går om hvordan et mulig negativ medieoppslag om en sjømatsak var tema for telefonkontakt og tekstmeldinger mellom leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), og mellom fiskeristatsråden og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) 24. juli i fjor.)

(Anm: SVs Fylkesnes reagerer etter sakshåndtering av sms mellom statsråder: – EN VENNETJENESTE. REAGERER: SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener det er problematisk at Forsvarsdepartementet kontaktet Kystvakten om prioriteringer i en konkret sak. KRITISK: Torgeir Knag Fylkesnes kritiserer håndteringen mellom Odd Emil Ingebrigtsen og Frank Bakke-Jensen i en omstridt fiskerisak. Klassekampen skreiv i går om hvordan et mulig negativ medieoppslag om en sjømatsak var tema for telefonkontakt og tekstmeldinger mellom leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), og mellom fiskeristatsråden og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) 24. juli i fjor. (klassekampen.no 8.5.2021).)

- Frank Bakke-Jensen ga sitt eget departement en hastebestilling om å hjelpe fiskeriministeren: – GODT JOBBA, FRANK.

(Anm: Frank Bakke-Jensen ga sitt eget departement en hastebestilling om å hjelpe fiskeriministeren: – GODT JOBBA, FRANK. HJALP TIL: Samtidig som Frank Bakke-Jensen (H) var hemmelig søker til jobben som fiskeridirektør, hjalp han partikollega og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen med en vanskelig fiskerisak. Klokka 08.04 fredag 24. juli i fjor får fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) en tekstmelding fra lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen. Den handler om en sak fiskarlagslederen vil ha løst. Han varsler at media har tatt kontakt for intervju om saken. (klassekampen.no 7.5.2021).)

- Freser mot Nybø: - Respektløs. Næringsminister Iselin Nybø (V) vil ikke diskutere Frank Bakke-Jensens nye jobb, ifølge Arbeiderpartiet. Hun skal ha takket nei til debatt ved minst fire anledninger. Næringsminister Iselin Nybøs opptreden beskrives som et «demokratisk problem» av Ap-slugger Dag Terje Andersen. 

(Anm: Freser mot Nybø: - Respektløs. Næringsminister Iselin Nybø (V) vil ikke diskutere Frank Bakke-Jensens nye jobb, ifølge Arbeiderpartiet. Hun skal ha takket nei til debatt ved minst fire anledninger. Næringsminister Iselin Nybøs opptreden beskrives som et «demokratisk problem» av Ap-slugger Dag Terje Andersen.  - Flere ganger har pressen forsøkt å få henne i debatt med meg, men av ulike årsaker, vil hun ikke bidra til mer åpenhet i denne saken, sier Andersen til Dagbladet. Bakgrunnen er diskusjonen rundt forsvarsminister Frank Bakke-Jensens (H) nye jobb. Han ble utnevnt som ny fiskeridirektør i september i fjor uten at Høyre-statsrådens navn framgikk av den offentlige søkerlista til stillingen. Det var Bakke-Jensen selv som ba om dette. Det var ukeavisa Dag og Tid som først løftet fram problemstillingene rundt Frank Bakke-Jensen-ansettelsen. (dagbladet.no 21.4.2021).)

- Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken.

(Anm: Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken. TAUS: Statsråd Iselin Nybø (V) har i ukevis avvist å la seg intervjue om ansettelsen av fiskeridirektør. Nå får hun flere spørsmål fra kontrollkomiteen. Næringsminister Iselin Nybø (V) legger lokk på ansettelsessaken der regjeringen sørget for at toppjobben som fiskeridirektør nå venter på forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) den dagen han går av som statsråd. (…) Men Nybø kan fortsatt ikke sette punktum for saken – denne uka sender kontrollkomiteen henne enda flere spørsmål. (klassekampen.no 16.4.2021).)

- På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. (- Solberg har gjort dette hele tre ganger.) (- Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant.)

(Anm: Leder. På tide at Erna får refs. Erna gir statlige toppstillinger til sine sittende statsråder, men nå tar endelig Stortinget tak i saken. Det er duket for både historieundervisning og oppvask. MÅ SVARE: Statsminister Erna Solberg må møte i åpen høring i Stortinget om ansettelsen av tre sittende statsråder i statlige toppstillinger. Statsminister Erna Solberg må nå møte i høring i Stortinget for å forklare seg om en ukultur som har utviklet seg under hennes styre. Bakgrunnen for saken er ansettelsen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i jobben som fiskeridirektør. Dette er en type utnevnelse som regjeringen står for, og dermed har Solberg gitt en attraktiv toppjobb i embetsverket til en av sine nærmeste medarbeidere. (…) Solberg har gjort dette hele tre ganger. Også Elisabeth Aspaker (H) fikk i 2014 toppjobben som fylkesmann (stillingen heter nå statsforvalter) i Troms samtidig som hun satt som fiskeriminister i Solbergs regjering. Også helse- og omsorgsminister Bent Høie er blitt utnevnt til statsforvalter i Rogaland. På samme måte som Bakke-Jensen skal han starte i sin nye jobb til høsten, når han er ferdig som stortingsrepresentant. (…) Ansettelsen av Bakke-Jensen har vist hvor uryddige slike prosesser blir. Han kom seint inn i ansettelsesprosessen, mens det ble gjort finaleintervjuer med andre kandidater. Navnet hans ble også holdt unna søkerlista, noe Sivilombudsmannen har kritisert kraftig. Disse toppjobbene er avhengig av tillit i samfunnet. Beslutningene de skal ta, er ofte kontroversielle og upopulære, og tvil om upartiskhet og kvalifikasjoner hos topplederen kan være svært ødeleggende. (dagbladet.no 12.3.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Det er ikke sant. (- Regjeringen har i 16 måneder gjentatt mantraet om at de har prioritert barn og unge høyest.) (- Barne- og familieministeren smilte fra øre til øre på pressekonferansen fredag) (– Jeg er glad for at det i år blir mulig med både sommerleirer, aktivitetsleirer og andre fritidstilbud. Det betyr at det blir leirstemning og minner for livet for tusenvis av barn og unge, sa Kjell Ingolf Ropstad.)

(Anm: Det er ikke sant. Regjeringen har i 16 måneder gjentatt mantraet om at de har prioritert barn og unge høyest. (…) Varsellampene blinket tidlig, og regjeringen har gjentatte ganger forsikret om at de særlig har tatt hensyn til de mest utsatte barna. Likevel er disse rammet hardest. (…) En koordineringsgruppe skal følge opp tilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Den 13. statusrapporten om barn og unges tjenestetilbud under pandemien dokumenterer hvordan helsesykepleiere er blitt omprioritert, ble borte fra skolene og i liten grad kunne dra på hjemmebesøk for å sikre at nyfødte barn hadde det bra hjemme. Psykisk uhelse har økt i omfang og alvorlighetsgrad, og ventelistene hos hjelperne i første- og andrelinjen er lengre enn før. De som befant seg i en sårbar situasjon fra før har fått det verre under pandemien. I tillegg har en ny gruppe sårbare barn oppstått, fordi foreldrene har havnet i en vanskelig livssituasjon på grunn av pandemien. Blant disse barna og ungdommene er det særlig mange som lever i lavinntektsfamilier og i familier med utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse. I denne gruppa er det også en overrepresentasjon av lhbtiq-ungdom og av barn og unge med funksjonsnedsettelser. (dagbladet.no 25.6.2021).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. (- Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse.) (– Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde.) (- Høyre er ikke med på å gi oljearbeiderne et milliardoppgjør, og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener det hele blir feil.)

(Anm: – Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse. – Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde. Arbeidsforholdene i Nordsjøen i den tidlige tiden var preget av nærkontakt med olje og kjemikalier. Her arbeidere i oljesøl på Valhall-feltet i 1996. Rundt om i Norge sitter det tidligere oljearbeidere fra Nordsjøen som har mistet helsa og blitt uføre. Noen av dem allerede i 40-åra. Stortinget vil i morgen vedta at det skal komme en erstatningsordning for de oljearbeiderne som ble varig skadd etter å ha blitt utsatt for giftige gasser og kjemikalier på plattformer i Nordsjøen. Men ingen kan gi et godt svar på hvor mange dette vil gjelde. Heller ikke oljearbeidernes egen organisasjon, SAFE, der Hilde-Marit Rysst er leder. Hilde-Marit Rysst er leder av oljearbeidernes organisasjon, SAFE. Hun kaller det et skritt i riktig retning at det nå skal komme en erstatningsordning for dem som ble uføre etter arbeid på oljeplattformer. – Det er vanskelig å si om det er noen hundre eller flere enn det. Mange er også døde. (nrk.no 10.5.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. (- Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner.) (- Omlag 750.000 kroner gjenstår.) (- Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene.) (- Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken.)

(Anm: Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken. I den voldsutsatte lærerens sak gjenstår bare den politiske og moralske vurderingen, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Hvem tar ansvar for den? I 2014 ble Clemens Saers (70) overfalt av en elev mens han underviste. Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner. Omlag 750.000 kroner gjenstår. Hvis helsen holder, kan beløpet være nedbetalt om ti år. Angrepet ga Saers varige skader i halsen og posttraumatisk stresslidelse. Gjelden kunne vært slettet. Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene. Nå har han kjempet i nesten ett år for å få vite hvilke juridiske vurderinger som ble lagt til grunn da forslaget ble forkastet. (aftenposten.no 6.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Systemet som svikter grisene.

(Anm: Systemet som svikter grisene. NRK har gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs. Dyr lider i måneder og år uten at myndighetene klarer å stanse det. I dette fjøset har Mattilsynet funnet grove og gjentatte brudd på dyrevelferden. I åtte år.Mens dyrene her står med åpne kjøttsår de kan dø av, påpeker myndighetene den samme vanskjøtselen. Igjen og igjen.I 2012 fant de syke og skadde dyr: (…) (nrk.no 9.6.2021).)

- Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. (– Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak.) (- Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.) (- Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre.) (- Krever havarikommisjon.) (– Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser.)

(Anm: Raste mot statsråden etter NRK-avsløring. Arbeiderpartiet raste mot landbruksministeren på Stortinget, etter NRKs avsløringer om gris som lider. – Jeg hører ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland. Etter NRKs avsløringer om at svineindustrien har brutt en rekke av sine løfter, måtte landbruksministeren stille i Stortinget i dag for å redegjøre om dyrevelferden for gris og hva som må til for at dyrene skal få det bedre. Dyrevernsaktivister har de siste to årene, helt siden bransjen sist lovet full opprydding i norske grisehus, tatt seg inn på 28 gårder over helt landet. I over 60 timer film og tusenvis av bilder har de dokumentert syke, skadde og døende dyr, som lever under svært dårlige forhold. (…) Etterlyser strengere tiltak Arbeiderpartiet, som hadde kalt statsråden inn på teppet, var ikke imponert. – Jeg hører landbruksministeren fortelle om hva som ligger av intensjoner, men ingen konkrete, tydelige tiltak. Ingen, sa partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland. (…) – Man må spørre seg; Hva hadde skjedd uten aktivistene og uten NRK? Vi har fått den ene avsløringen etter den andre, og nå må vi si at nok er nok, sa Nævra. Krever havarikommisjon Miljøpartiet De Grønne er også rystet over de siste avsløringene fra svineindustrien. Partiet krever blant annet at Bollestad nå oppretter en egen havarikommisjon for å undersøke hva som har gått galt i næringa og under oppryddingen den lovte å gjøre for to år siden. – Dyrene trenger et ombud som jobber hardt og utrettelig for deres rettigheter. Ikke en aktør som skal avveie lidelse mot økonomi og næringsinteresser. Mattilsynets mandat gjør det nesten umulig for dem å være det ombudet dyra trenger, sa vararepresentant i MDG Per Espen Stoknes. (…) Les ogsåSystemet som svikter grisene (nrk.no 16.6.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Han blei medisinert til døde.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (An antipsychotic drug caused a teenager to develop the rare condition which led to his death, an inquest has heard. Oliver McGowan, 18, from Emerson's Green near Bristol was mildly autistic and suffered from epilepsy and learning difficulties.) (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort.

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: A global accounting of sepsis. Lancet. 2020.)

(Anm: Sepsis. Lancet 2020 (Published: December 05).)

(Anm: Global, regional, and national sepsis incidence and mortality, 1990-2017: analysis for the Global Burden of Disease Study. (…) Findings In 2017, an estimated 48·9 million (95% uncertainty interval [UI] 38·9–62·9) incident cases of sepsis were recorded worldwide and 11·0 million (10·1–12·0) sepsis-related deaths were reported, representing 19·7% (18·2–21·4) of all global deaths. Lancet. 2020. PMID: 31954465.)

- Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet.

(Anm: «Alle» har fått avvik. Ikke ett eneste av akuttmottakene som Helsetilsynet har gjort tilsyn ved, unngikk avvik når det gjelder gjenkjennelse og behandling av sepsis. (…) Rundt 50 prosent av alle pasienter som utvikler sepsis, kommer inn via akuttmottaket. – Pasientene kommer da gjerne med en infeksjon, eller med en uavklart tilstand. (…) Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet. (sykepleien.no 23.2.2017).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Stopper omstridt behandling i Volda – men Norges største sykehus vurderer å utvide bruken. (- I Norge ligger dødeligheten ved septisk sjokk på rundt 30 til 40 prosent og rammer mellom 3 000 og 6 000 nordmenn årlig, ifølge Geminisenter for sepsisforskning.)

(Anm: Stopper omstridt behandling i Volda – men Norges største sykehus vurderer å utvide bruken. Fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal har besluttet å stoppe bruken av en omdiskutert C-vitaminbehandling til sepsispasienter. Det til tross for at Volda sjukehus melder om gode resultater. (…) Hittil har det ikke vært noen behandling som har kunnet bremse organsvikten, mens man har ventet på at effekten av antibiotikaen skal sette inn. Det er også derfor dødeligheten har ligget så høyt. Ny forskning publisert i The Lancet i januar anslår at så mange som 11 millioner mennesker dør av sepsis hvert år. I Norge ligger dødeligheten ved septisk sjokk på rundt 30 til 40 prosent og rammer mellom 3 000 og 6 000 nordmenn årlig, ifølge Geminisenter for sepsisforskning. De kaller dette tallet er «et forsiktig anslag». Først i Norge Volda ble i 2017 ett av de første sykehusene i Norge til å ta i bruk C-vitaminbehandlingen det strides om. Behandlingen er en kombinasjon av C-vitamin, kortison og tiamin som gis intravenøst til pasienter med septisk sjokk, og som brukes i tillegg til antibiotika og annen standard behandling for sepsispasienter. De som mener behandlingen har en effekt, sier den gir pasientene større motstandskraft mot organsvikten som gjør septisk sjokk så dødelig. (tv2.no 23.2.2020).)

(Anm: Sepsis-svikt i alle akuttmottak. AVDEKKER SVIKT: Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn, sier alt handler om å redusere tid ved sepsis. (sykepleien.no 1.3.2018).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Da NRK i 2011 belyste denne problemstillingen, innrømmet Helsedirektoratet ved daværende assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog at feilmedisinering av psykisk utviklingshemmede er et stort problem, at dette er et av de virkelig alvorlige forholdene som det må gjøres noe med, og at mistrivsel og psykisk utviklingshemning gjerne blir feiltolket som psykisk lidelse (10, 11).)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Pasienten må sees som et menneske Jeg er enig i det Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skriver i sin nylig avlagte rapport «Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern»: Kunnskap om medisiners effekt og farer må tas i bruk, og pasienten må sees som et menneske med sine ressurser, begrensninger og behov (9). Da NRK i 2011 belyste denne problemstillingen, innrømmet Helsedirektoratet ved daværende assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog at feilmedisinering av psykisk utviklingshemmede er et stort problem, at dette er et av de virkelig alvorlige forholdene som det må gjøres noe med, og at mistrivsel og psykisk utviklingshemning gjerne blir feiltolket som psykisk lidelse (10, 11). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, er at kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Negative effekter av psykofarmaka I en pressemelding fra British Medical Journal (BMJ) (12) og en studie fra samme tidsskrift (13) uttrykkes det bekymring for uheldig bruk av psykofarmaka hos mennesker med intellektuell funksjonshemning (utviklingshemning), og det vises til at over 70 prosent av alle resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere. FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. (vg.no 31.1.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (- Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012.)

(Anm: - Opposisjonen: Ulikheten har økt hvert år. (…) Seniorrådgiver Jon Epland i SSB bekrefter at formuesforskjellene har økt hvert år siden 2012. (…) De rikeste i Norge har økt sin andel av formuen hvert år siden Solberg-regjeringen tiltrådte. (…) Inntektsforskjellene har økt.) (- De rikeste har fått en større del av kaken. (…) Formuesulikheten har økt hvert eneste år under Solberg-regjeringen. (…) De på toppen eier en stadig større del av totalformuen, sier han. (…) Flere fattige barn. (…) Flere barn bor med vedvarende lavinntekt. (…) Nesten 10.000 flere fikk sosialhjelp. (aftenposten.no 20.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økonomisk og sosial ulikhet i Norge– Erna Solberg bagatelliserer ulikhetene.

(Anm: Økonomisk og sosial ulikhet i Norge– Erna Solberg bagatelliserer ulikhetene. – Inntektsulikhetene har ikke økt så mye i Norge som i mange andre land, men de 1 prosent rikeste drar fra også her, sier Knut Halvorsen som sammen med Steinar Stjernø har skrevet en bok om økonomisk og sosial ulikhet i Norge. – Trolig er ikke befolkningen klar over den overdådige livsstilen som rikfolk står for, og som står i sterk kontrast til de fattiges levekår, sier Knut Halvorsen. Hvorfor har du skrevet denne boken? – Ulikhet er blitt satt på den politiske dagsorden internasjonalt. Mange internasjonale organisasjoner har uttrykt bekymring for tendenser til økt ulikhet i mange av verdens land. I Norge synes Erna Solbergs regjering å bagatellisere ulikhetene i Norge (jf. Bærekraftsmeldingen fra 2018/2019). (dagensperspektiv.no 10.5.2021).)

(Anm: Kommunal- og moderniseringsministeren legger fram bærekraftsmeldingen. Kalenderhendelse | Nikolai Astrup Tidspunkt: 23.06.2021 kl. 08.00 Sted: Oslo (regjeringen.no 20.6.2021).)

- Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom. (- Mens venstresiden har som mål å bekjempe rikdom, har Høyresiden som mål å løfte mennesker ut av fattigdom, understreker Kapur (H) til Nettavisen.) (- Høyres politikk handler om å behandle årsakene til utenforskap, ikke bare symptomene.)

(Anm: Victoria Croff Dreyer. Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom. Opposisjonen mener regjeringens politikk har ført til økte sosiale forskjeller. Høyre mener venstresiden ikke prøver å utjevne forskjellene, men kun fokuserer på å bekjempe rikdom. (…) - Høyres politikk handler om å behandle årsakene til utenforskap, ikke bare symptomene. (…) - Statistikken viser at inntektsulikheten vokser og at den er større enn vi har trodd tidligere. Særlig skyldes det at de aller rikeste trekker i fra oss andre, sier Kaski til Nettavisen. - Vi er bekymra for hvordan samfunnet vil utvikle seg når ulikheta blir for stor. (nettavisen.no 27.6.2021).)

- Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. (- Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.)

(Anm: Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. Høyres snart åtte år i regjering har endret den økonomiske politikken. Finansdepartementets jerngrep er svekket, klassisk rasjonalitet er erstattet med kullsviertro på økonomisk voodoo, og særinteresser på alle sider har en makt de aldri før har opplevd. Stø kurs pleide å bety en passe snusfornuftig og kjedelig styring av Norge. Et politisk slagord som skulle ta luven av utgiftskåte partier som lovet alt til alle. Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Les også: Erna Solberg før Høyres landsmøte: – Jeg mener vi alle er uvanlige (dn.no 14.5.2021).)

- Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop.

(Anm: Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop. PR-nestor Hans Geelmuyden er urolig for det norske samfunnet og politikernes ville pengegalopp. Millioner av nordmenn er nå avhengig av penger fra det offentlige. - Alle står med labben i dørsprekken og skal inn i statskassen og forsyne seg – fy skam, sier Geelmuyden i Nettavisen-podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

– Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. (- Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse.) (– Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde.) (- Høyre er ikke med på å gi oljearbeiderne et milliardoppgjør, og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener det hele blir feil.)

(Anm: – Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere. Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse. – Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde. Arbeidsforholdene i Nordsjøen i den tidlige tiden var preget av nærkontakt med olje og kjemikalier. Her arbeidere i oljesøl på Valhall-feltet i 1996. Rundt om i Norge sitter det tidligere oljearbeidere fra Nordsjøen som har mistet helsa og blitt uføre. Noen av dem allerede i 40-åra. Stortinget vil i morgen vedta at det skal komme en erstatningsordning for de oljearbeiderne som ble varig skadd etter å ha blitt utsatt for giftige gasser og kjemikalier på plattformer i Nordsjøen. Men ingen kan gi et godt svar på hvor mange dette vil gjelde. Heller ikke oljearbeidernes egen organisasjon, SAFE, der Hilde-Marit Rysst er leder. Hilde-Marit Rysst er leder av oljearbeidernes organisasjon, SAFE. Hun kaller det et skritt i riktig retning at det nå skal komme en erstatningsordning for dem som ble uføre etter arbeid på oljeplattformer. – Det er vanskelig å si om det er noen hundre eller flere enn det. Mange er også døde. (nrk.no 10.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Hver pelsdyrbonde kan i snitt få over ti millioner i erstatning: Helt feil og voldsomt, sier Høyre.

(Anm: Hver pelsdyrbonde kan i snitt få over ti millioner i erstatning: Helt feil og voldsomt, sier Høyre. Opposisjonen på Stortinget mente 1,2 milliarder ikke var nok i erstatning til bøndene som må avvikle pelsdyroppdrettet. De legger på 2,2 milliarder. (…) 3,4 milliarder kroner. Det er kostnaden for staten når Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV nå er blitt enige om å overkjøre regjeringen i saken om ny erstatningsordning for pelsdyrbøndene. (…) Les også: 150 pelsdyrbønder skulle få 300 mill. for å slutte – nå kan de få to milliarder (nettavisen.no 28.5.2021).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. (- Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner.) (- Omlag 750.000 kroner gjenstår.) (- Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene.) (- Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken.)

(Anm: Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå får han ikke innsyn i behandlingen av saken. I den voldsutsatte lærerens sak gjenstår bare den politiske og moralske vurderingen, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Hvem tar ansvar for den? I 2014 ble Clemens Saers (70) overfalt av en elev mens han underviste. Nå jobber han som sensor for å betale ned sakskostnader på 1,7 millioner kroner. Omlag 750.000 kroner gjenstår. Hvis helsen holder, kan beløpet være nedbetalt om ti år. Angrepet ga Saers varige skader i halsen og posttraumatisk stresslidelse. Gjelden kunne vært slettet. Men i fjor stemte Oslo bystyre ned et forslag om å beklage overfor Saers og dekke saksomkostningene. Nå har han kjempet i nesten ett år for å få vite hvilke juridiske vurderinger som ble lagt til grunn da forslaget ble forkastet. (aftenposten.no 6.5.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg vil gjøre politikken vanlig igjen. (- De store temaene i norsk politisk debatt ved inngangen til valgkampen er by mot land, ulikhet og de evige forsøkene på å dele Norges befolkning inn i vanlige og uvanlige mennesker. Det kunne vært interessant å vite hvor Høyre sto i disse konfliktene. Men Solberg virker som om hun knapt interesserer seg for det som setter hjerter og kommentarfelt i brann rundt henne.)

(Anm: Erna Solberg vil gjøre politikken vanlig igjen. THON HOTEL OPERA, OSLO: Har Høyre blitt et tunghørt parti? Eller hører Erna Solberg noe som de andre drukner i støy? (…) De store temaene i norsk politisk debatt ved inngangen til valgkampen er by mot land, ulikhet og de evige forsøkene på å dele Norges befolkning inn i vanlige og uvanlige mennesker. Det kunne vært interessant å vite hvor Høyre sto i disse konfliktene. Men Solberg virker som om hun knapt interesserer seg for det som setter hjerter og kommentarfelt i brann rundt henne. (dn.no 10.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking.

(Anm: Opposisjonen krever handling. Justispolitikere forventer at Økokrim får mer ressurser etter rapport som avdekker omfattende mangler i arbeidet mot hvitvasking. Kritikken mot Økokrim og bekjempelsen mot hvitvasking tok en ny vending denne uken. I en fersk, intern Økokrim-rapport som DN har fått tilgang til, refses Økokrims spydspiss mot hvitvasking, avdelingen Enhet for finansiell etterretning (EFE). – Regjeringen har ansvaret for dette og har lenge visst at Økokrim har for dårlig kapasitet. Vi forventer at regjeringen viser at de mener det samme. Når det jobber 500 ansatte i DNB med antihvitvasking og 19 i Økokrim, er det klart det byr på problemer, sier Lene Vågslid, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. (dn.no 11.5.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Endelig bryr velgerne seg om venstresidens hjertesak. (- Ulikhet er ikke noe endimensjonalt fenomen som man bare kan vedta å fjerne.) (- Om forskjellene totalt kommer til å minke under en rødgrønn regjering, er høyst usikkert.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Endelig bryr velgerne seg om venstresidens hjertesak. Men vil en rødgrønn regjering for en gangs skyld klare å redusere forskjellene? Venstresidens strateger må gni seg i hendene. (…) En måling fra Aftenposten i april hadde saken som viktigst for nær en tredjedel av velgerne. (…) Velgerne er ikke i tvil. I all hovedsak mener de at det er Ap, SV og Rødt som har den beste politikken på feltet, skal man tro tall fra Norstat. (…) Men hvorfor er temaet i vinden i 2021 og ikke i 2017? Én forklaring kan være at den politiske definisjonen på «økte forskjeller» er blitt utvidet. (…)  Kampen for dieselbiler er selvskreven i kampen mot Forskjells-Norge for Senterpartiet. Med Arbeiderpartiet på slep. Til tross for at få av de fattigste blant oss har bil overhodet. (…) Politisk retorikk dreier seg om nettopp dette: Å skape en fortelling som velgerne fornemmer er sann. (…) Kapitalskatt og arveskatt Den politiske uenigheten mellom høyre- og venstresiden på dette feltet koker ofte ned til en formuesskattdebatt. (…) Ulikhet er ikke noe endimensjonalt fenomen som man bare kan vedta å fjerne. Om forskjellene totalt kommer til å minke under en rødgrønn regjering, er høyst usikkert. (aftenposten.no 4.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Økonomiske forskjeller her til lands er like store som i Frankrike og Storbritannia: KNUSER MYTER OM NORSK LIKHET.

(Anm: Økonomiske forskjeller her til lands er like store som i Frankrike og Storbritannia: KNUSER MYTER OM NORSK LIKHET. ULIKE: I sin nye bok tar Steinar Stjernø og Knut Halvorsen, professorer emeriti ved Oslomet, et oppgjør med det de mener er nordmenns falske selvbilde som like, og som spesielt opptatte av likhet. ULIKE: Norge er ikke noe særlig likere enn resten av verden. Vi bare tror det selv, bedyrer professorer i ny bok. – Stor ulikhet skaper et dårligere samfunn, sier Steinar Stjernø, professor emeritus ved Oslomet. (klassekampen.no 20.5.2021).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- #MinDrittleilighetInstagramkontoen @min_drittleilighet har gått som en farsott den siste tiden. Der postes bilder og skrekkhistorier fra overprisede utleieboliger som ikke blir tatt vare på av eierne – fra muggsopp til utleiere som forsyner seg av depositum. (- Hvorfor er det slik?) (- I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret.)

(Anm: #MinDrittleilighetInstagramkontoen @min_drittleilighet har gått som en farsott den siste tiden. Der postes bilder og skrekkhistorier fra overprisede utleieboliger som ikke blir tatt vare på av eierne – fra muggsopp til utleiere som forsyner seg av depositum. De tar opp en etterlengtet debatt: hva med de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet? Sammen med NMBU har NBBL gjort et omfattende forskningsarbeid der vi ser på hvilke boliger den typiske førstegangskjøper historisk har hatt råd til i 45 ulike norske kommuner. Resultatene er nedslående. Av de faktiske boligomsetningene fra 2010 og frem til i dag, har andelen som førstegangskjøpere på landsbasis har hatt mulighet til å kjøpe, falt drastisk. Utviklingen i storbyene er naturligvis enda mer dramatisk. Aller mest krevende er det i Oslo hvor førstegangskjøperen kun har råd til tre prosent av de omsatte boligene. Blant de store byene skiller imidlertid Kristiansand seg ut. Der har andelen førstegangskjøperen kan kjøpe faktisk steget fra 28 til 31 prosent. Hvorfor er det slik? (…) Forklaringen kan derimot ligge på tilbudssiden. Justert for innbyggertall har det blitt bygget flere boliger i Kristiansand enn ellers i landet, og langt flere sammenlignet med hovedstaden. I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret. I Kristiansand har befolkningsveksten vært dobbelt så høy som boligbyggingen – det harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per bolig. Boligmarkedet er et sammensatt markedet. Men flere boliger gir færre boligtapere. Kanskje vi i boligpolitikken bør se til Kristiansand. Sørlandet har mer å by på enn Kaptein Sabeltann og gode sommerminner. Unntaket er Oslo som har noe strengere krav enn resten av landet. (nbbl.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (- Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger.) (- Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv!) (- Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet.) (- Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter.) (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna. Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! Kunnskap er helsetjenestens viktigste ressurs. Uten oppdatert, pålitelig kunnskap er helsepersonell hjelpeløse. For 15 år siden etablerte vi en kollektiv, nasjonal ordning for å gi norsk helsepersonell fri og enkel tilgang til den beste, kvalitetssikrede kunnskap som finnes. Helsebiblioteket.no har gitt ikke bare universitetssykehusene, men også fastlegene, fysioterapeutene, hjemmesykepleien, helsesykepleierne og sykehjemmene over hele landet tilgang til de beste fagtidsskriftene, oppslagsverkene og retningslinjene. I ekte demokratisk ånd og i tråd med ønsket om brukerinvolvering har alt dette også vært åpent for pasienter, pårørende og publikum. (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. KREVER TILGANG: –  Når tilgangen blir borte, vil verken lege eller pasient kunne skaffe seg den beste og mest oppdaterte medisinske kunnskap, skriver Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening sammen med kolleger i et debattinnlegg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Abonner fra £ 157 * Abonner og få tilgang til alle BMJ-artikler og mye mer .. Få tilgang til denne artikkelen i 1 dag i: £ 30 / $ 37 / € 33.

(Anm: Subscribe from £157 * Subscribe and get access to all BMJ articles, and much more.. Access this article for 1 day for: £30 / $37 / €33 (excludes VAT).)

(Anm: Subscribe to journal. The Lancet Psychiatry ISSN:2215-0366. £129.00 GBP.)

- Klokkene ringer for henne. Erna Solberg er klar for museum. (– Jeg mener fortsatt det er 50–50 prosent, sa Solberg om sjansene for at hun forblir statsminister også etter valget i september. Norsk Regnesentral anslår at sjansen er mer i retning 5–95 prosent.) (– Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene, sa hun.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Klokkene ringer for henne. Erna Solberg er klar for museum. Statsminister Erna Solberg kikket på klokken. Den var straks 11, så hun stilte seg ved talerstolen. Bak henne var Akershus festning. Klokkene i rådhustårnet satte i gang. Tiden var inne. Eller ute. – Det er veldig god klokkeanvisning her, sa Solberg. (…) – Nasjonalmuseet skal romme våre viktige nasjonale skatter, sa Solberg mens rådhusklokkene var gått over fra å fortelle at klokken var 11 til å spille en liten melodi. Det var statsministerens halvårlige pressekonferanse. Nr. 16 for Solberg. Og kanskje den siste.  (…) – Jeg mener fortsatt det er 50–50 prosent, sa Solberg om sjansene for at hun forblir statsminister også etter valget i september. Norsk Regnesentral anslår at sjansen er mer i retning 5–95 prosent. (…) – Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene, sa hun. (aftenposten.no 25.6.2021).)

- Oppsiktsvekkende overkjøring. VIL IKKE SKROTE ASTRAZENECA: Helseminister Bent Høie.

(Anm: Oppsiktsvekkende overkjøring. VIL IKKE SKROTE ASTRAZENECA: Helseminister Bent Høie. Bent Høie overkjører FHI og holder døren på gløtt for den skandaliserte vaksinen fra AstraZeneca.(…) I denne situasjonen tør ikke den norske regjeringen å si nei til AstraZeneca. De forlenger pausen og setter heller ned et utvalg. Folkehelseinstituttet derimot, vil skrote vaksinen fra AstraZeneca. Det er deres klare råd fordi risikoen for alvorlig sykdom av vaksinen kan være høyere enn risikoen ved covid-19. Det er overraskende at regjeringen overkjører FHI. (vg.no 15.4.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger.

(Anm: Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger. I USA har det blitt oppdaget tilfeller av alvorlig blodpropp hos personer som har blitt vaksinert med Janssen. Sannsynlig at bruken av vaksinene fortsatt pauses, mener forsker. (…) – Funnene i USA tyder på at forklaringen på disse alvorlig bivirkningene er knyttet til selve vaksineformatet, som er felles for AstraZeneca, Janssen og Sputnik, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo til TV 2. (tv2.no 13.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Medicinalfirma står til bøde for valgstøtte til V-profil.

(Anm: Medicinalfirma står til bøde for valgstøtte til V-profil. Lobbyreglerne blev overtrådt, da Troels Lund Poulsen ved sidste valg modtog penge fra selskabet Orifarm. Forud for det seneste folketingsvalg modtog Venstres finansordfører, Troels Lund Poulsen, et større beløb fra medicinalfirmaet Orifarm. Det viser en granskning af de politiske partiers regionale regnskaber, som Politiken har foretaget. (medwatch.dk 12.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed.

(Anm: Fire sjeler, én tanke? Det harseleres over leserinnlegg-praksis i Twitter-feed. «Mine tre store bekymringer: Jobben, skolen, helsa» - det var tittelen på et leserinnlegg som ble publisert i fire forskjellige aviser - signert fire forskjellige Høyre-politikere mandag og tirsdag denne uka. (…) - Før i tiden måtte norske redaktører fylle opp lederspalten, og da tok de imot leserinnlegg fra partipressen. Nå er det mer eller mindre avskaffet, men at det skjer er ikke oppsiktsvekkende. - De fire leserinnleggene ble publisert i fire aviser: I iTromsø, signert Erlend Svardal Bøe fra Høyre Troms - I Oppland Arbeiderblad, signert Kari-Anne Jønnes, stortingskandidat for Oppland Høyre - I Fremover, signert Marianne Dobak Kvensjø, andrekandidat til Stortinget for Nordland Troms - I Gjerstad, signert Svein Haberg, stortingsrepresentant for Høyre (nettavisen.no 7.4.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kontrollkomiteen vil ha svar om regjeringens utdeling av toppjobber til statsrådene: DE FIKK JOBB AV SINE EGNE. PRESTISJEJOBBER: Ingen regjering de siste drøyt hundre år har utnevnt sine egne statsråder til toppstillinger i staten. Men Erna Solbergs regjering har utnevnt Frank Bakke-Jensen (H), Elisabeth Aspaker (H) og Bent Høie (H) til prestisjejobber mens de satt rundt Kongens bord.

(Anm: Kontrollkomiteen vil ha svar om regjeringens utdeling av toppjobber til statsrådene: DE FIKK JOBB AV SINE EGNE. PRESTISJEJOBBER: Ingen regjering de siste drøyt hundre år har utnevnt sine egne statsråder til toppstillinger i staten. Men Erna Solbergs regjering har utnevnt Frank Bakke-Jensen (H), Elisabeth Aspaker (H) og Bent Høie (H) til prestisjejobber mens de satt rundt Kongens bord. INTERNT: Frank Bakke-Jensen og Bent Høie risikerer å miste framtidige stillinger de er blitt tildelt av sine regjeringskolleger. Da Erna Solbergs regjering utnevnte sin egen forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som øverste direktør i Fiskeridirektoratet, var det tredje gang en Solberg-statsråd ble gitt en tung embetsstilling av sine egne regjeringskolleger. (klassekampen.no 13.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- STORTINGS­VALGET 2021. (- HVOR POPULÆRE ER PARTIBLOKKENE?)

(Anm: STORTINGS­VALGET 2021. Denne siden beregner partienes oppslutning over tid, basert på meningsmålinger. Siden oppdateres daglig og angir estimater for hver uke fra forrige stortingsvalg og frem til det neste. HVOR POPULÆRE ER PARTIBLOKKENE? –- H + Frp + Krf + V –- AP + SP + SV –- AP + SP + SV + MDG + R (estimite.com).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen. Å ta vare på naturen er avgjørende for klimaet på kloden. Hvorfor er det ingen politikere som snakker om det?

(Anm: Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen. Å ta vare på naturen er avgjørende for klimaet på kloden. Hvorfor er det ingen politikere som snakker om det? Naturen er på retur, og vi har ikke «bare» en klimakrise, men også en naturkrise, skriver forfatterne Kristin Thorsrud Teien, Dag O. Hessen, Anne Sverdrup-Thygeson, Vigdis Vandvik. En artsrik og intakt natur er robust og vil gjøre det lettere for oss å bremse og takle klimaendringene, samtidig som vi får andre livsviktige naturgoder. Derfor må vi rette blikket mot løsningene som tjener både natur og klima. Verden er på full fart inn i en klimakrise og det haster å redusere klodens og Norges karbonutslipp. (nrk.no 26.3.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Politikken speiler ikke folket. Seniorene er for dårlig representert. Den enorme verdien av eldres erfaring er blitt ytterligere usynlig og marginalisert.

(Anm: Knut Olav Åmås, skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Politikken speiler ikke folket. Seniorene er for dårlig representert. Den enorme verdien av eldres erfaring er blitt ytterligere usynlig og marginalisert. Om ni år er det flere eldre enn barn og unge i Norge. Men på Stortinget blir det maks én over 70 år etter valget. Det skulle vært 20. Ut fra hvordan politikken ser ut, skulle man ikke tro vi er midt i en eldrebølge. Det verste er at det går i feil retning. I inneværende stortingsperiode er det iallfall tre representanter over 70. Etter valget til høsten blir Carl I. Hagen eneste stortingspolitiker som er eldre enn 70 år, hvis han blir innvalgt fra Oppland. Det skulle vært ca. tjue ganger så mange hvis Stortinget hadde speilet befolkningen. For hele 12 prosent av nordmenn er i dag eldre enn 70. (aftenposten.no 11.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- DN mener: Bevisstløse eks-politikere truer tilliten til en fornuftig karanteneordning.

(Anm: DN mener: Bevisstløse eks-politikere truer tilliten til en fornuftig karanteneordning. Ryddige regler for overganger mellom politiske verv og arbeidslivet er viktig for tilliten til politikk og forvaltning. Åpenhet, transparens og rettferdighet er stikkordene for å oppnå dette. (dn.no 15.6.2021).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. Statsråden peker på et av utvalgets forslag. – Det foreslås å skjerpe aktsomhet når det gjelder informasjon til nemnda. Det er relevant sett i lys av saken i DN. Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene (dn.no 15.6.2021).)

- Statsministerens nære rådgiver klagde på Karantenenemnda – pekte på sakene til kolleger. (- Monica Mæland var kommunal- og moderniseringsminister, før Nikolai Astrup tok over i januar 2020. Statsråden har ansvaret for karantenesystemet.) (-Da Sigbjørn Aanes fikk makskarantene for overgangen til First House, svarte han med å vise til behandlingen av andre politikere. – Opplever at det nærmest kan være litt bingolotto.)

(Anm: Statsministerens nære rådgiver klagde på Karantenenemnda – pekte på sakene til kolleger. Da Sigbjørn Aanes fikk makskarantene for overgangen til First House, svarte han med å vise til behandlingen av andre politikere. – Opplever at det nærmest kan være litt bingolotto. «Denne forskjellsbehandlingen er det vanskelig å finne en fornuftig forklaring på». På kvelden 26. mars 2018 skrev tidligere statssekretær Sigbjørn Aanes (H) epost til Karantenenemnda. Han hadde sluttet som spinndoktor på Statsministerens kontor (SMK), og fått ny jobb i pr-byrået First House. Den uavhengige nemnden som vurderer regjeringspolitikernes nye jobber ga maksimal karantene på seks måneder. Les også: Nemnd varslet om problemer – regjeringen brukte flere år på å følge opp (dn.no 26.6.2021).)

- Sp-topp vil ha obligatorisk karantene for politikere som går til pr-bransjen.

(Anm: Sp-topp vil ha obligatorisk karantene for politikere som går til pr-bransjen. Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) foreslår tøffe krav når politikere forlater regjeringen til fordel for pr-byråer. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda (dn.no 20.6.2021).)

- Regler om karantene for politikere bør skjerpes. (- Det er ikke nødvendigvis mer problematisk å gå til en jobb i et PR-byrå som tar oppdrag for Norges Bondelag, enn å gå til en jobb med ansvar for påvirkning og PR som samfunnskontakt i organisasjonen.)

(Anm: Leder. Regler om karantene for politikere bør skjerpes. Overganger mellom politikk, næringsliv og organisasjonsliv er et gode. Slik blir erfaringer utvekslet. Folk med ulik bakgrunn kan hentes inn i politikken. Politisk kunnskap tilføres andre deler av samfunnet. (…) Det er ikke nødvendigvis mer problematisk å gå til en jobb i et PR-byrå som tar oppdrag for Norges Bondelag, enn å gå til en jobb med ansvar for påvirkning og PR som samfunnskontakt i organisasjonen. Reglene om karantene bør justeres. Men i stort treffer dagens lov ganske godt når ulike hensyn veies mot hverandre. Så den bør ikke skjerpes for mye. (aftenposten.no 6.7.2021).)

- DN-kartlegging: 20 politikere har ikke meldt inn jobber og verv. (- Det er ikke så mye mer å si, det var en feil, sier Fremskrittspartiets pressesjef Espen Teigen. I mars 2018 forlot han stillingen som politisk rådgiver i Justisdepartementet.)

(Anm: DN-kartlegging: 20 politikere har ikke meldt inn jobber og verv. Espen Teigen er en av mange tidligere regjeringspolitikere som ikke har meldt fra til Karantenenemnda om jobbovergang. – Jeg gjorde bare en feil og burde selvfølgelig informert. Det er ikke så mye mer å si, det var en feil, sier Fremskrittspartiets pressesjef Espen Teigen. I mars 2018 forlot han stillingen som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Etter et opphold som rådgiver på Stortinget, begynte Teigen som journalist i Nettavisen i januar 2019. Karantenenemnda fikk ikke beskjed. (dn.no 18.6.2021).)

- Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet.

(Anm: Reaksjoner på Stortinget etter karantenesak: – Verre enn vi hadde fryktet. Debatten om karantenesystemet for politikere er i gang. SV vil ha strammere regler, mens Ap peker på statsministeren. – Det her var verre enn vi hadde fryktet. Rett og slett, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV. Hun reagerer etter at DN torsdag publiserte en undersøkelse av karantenesystemet for politikere som forlater regjeringen. Der kom det blant annet frem at flere politikere har begynt i nye jobber, uten å melde fra til Karantenenemnda. I den nye virksomheten har flere jobbet med samme saksfelt som de kom fra, eller opp mot sitt gamle departement. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda (dn.no 13.6.2021).)

- Eks-statssekretær fikk lobbyjobb – Karantenenemnda behandlet ikke saken.

(Anm: Eks-statssekretær fikk lobbyjobb – Karantenenemnda behandlet ikke saken. Frida Blomgren gikk fra Kulturdepartementet til å jobbe for en organisasjon som får penger derfra. Karantenenemnda mente stillingen ikke måtte rapporteres inn. Når politikere går ut av regjering, skal de melde inn nye jobber og verv i et helt år etter fratredelse. Så vurderer Karantenenemnda saken. Regelverket er til for å unngå at informasjon eller nettverk blir misbrukt, og å opprettholde befolkningens tillit. Les også: Oversikt: Her er politikerne som ikke meldte inn jobber og verv (dn.no 30.6.2021).)

- Karantenenemnda reagerer mot åtte politikere: «Sterkt kritikkverdig».

(Anm: Karantenenemnda reagerer mot åtte politikere: «Sterkt kritikkverdig». Den uavhengige nemnden som vurderer jobb-overganger ut av regjering kommer med skarp kritikk av en rekke politikere, men de slipper gebyr. «Karantenenemnda er gjort kjent med at flere tidligere politikere har unnlatt å varsle om overgang til stilling, styreverv eller næringsvirksomhet». Slik starter likelydende brev Karantenenemnda har sendt til åtte tidligere regjeringspolitikere, som nå får hard kritikk. Bakgrunnen er at DN i forrige måned publiserte en undersøkelse av karantenesystemet. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Alle nye stillinger og verv skal innmeldes i 12 måneder. (dn.no 1.7.2021).)

- Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke. Da kan bevegelsene mellom politikk, pr-byråer og andre selskaper true tilliten til det politiske systemet. (– Registreringen, som går via Statens legemiddelverk, er ganske komplisert.) (- Vi har fått tilbakemeldinger om at noen sliter med dette.)

(Anm: LEDER. Urovekkende om politikernes karantener. Karantenereglene følges ikke. Da kan bevegelsene mellom politikk, pr-byråer og andre selskaper true tilliten til det politiske systemet. KARANTENEREGLER: En rekke politikere skal ha latt være å melde fra til karantenenemda om nye stillinger og verv, skriver Dagens Næringsliv. (…) Dagens Næringsliv (DN) har undersøkt karantenesystemet for politikere som går fra regjeringen til nye jobber. Funnene de har gjort er svært urovekkende. (dagbladet.no 15.6.2021).)

- Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene.

(Anm: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene. Statsminister Erna Solberg reagerer kraftig på at politikere i hennes egen regjering ikke har meldt fra til Karantenenemnda om nye jobber. – Karanteneloven skal bidra til å ivareta tilliten til forvaltningen og det politiske systemet. Det er svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene og dermed unnlatt å varsle karantenenemnden.
Det sier statsminister Erna Solberg etter at DN torsdag publiserte en undersøkelse av karantenesystemet for politikere som forlater regjeringen. Der kom det blant annet frem at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere har begynt i nye jobber og verv, uten å melde fra til Karantenenemnda. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda. (dn.no 12.6.2021).)

- En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda. (- «DET GLEMTE JEG FULLSTENDIG».)

(Anm: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda. Julie Brodtkorb fikk ta med seg hemmelig informasjon til lobbyistjobb. Fabian Stang sa ikke fra da han ble advokat og jobbet opp mot sitt gamle departement. Slik fungerer politikernes karantenesystem. Fabian Stang jobbet for Sylvi Listhaug i Justisdepartementet. Så gikk han til advokatfirmaet Elden og jobbet opp mot sitt gamle departement – uten å si fra til Karantenenemnda. Julie Brodtkorb fikk ta med seg hemmelig informasjon til lobbyistjobb. (…) «DET GLEMTE JEG FULLSTENDIG» DN har sett nærmere på Karantenenemndas arbeid de siste fem årene. Den har behandlet godt over 100 saker, men det skulle vært enda flere: En rekke politikere har begynt i nye jobber og verv uten å melde fra til nemnden. – Det har jeg ikke tenkt på, sier Fabian Stang, med fortid som statssekretær. – Det glemte jeg fullstendig å gjøre, sier tidligere statsråd Vidar Helgesen. I flere tilfeller har de gått til jobber som involverer saksfeltet eller departementet politikeren kom fra. DN har også kartlagt 20 tilfeller hvor regjeringspolitikere har gått til pr-byråer, interesseorganisasjoner eller konsulentselskaper uten å få karantene. Dermed har de kunnet jobbe opp mot myndighetene de nylig forlot, eller med samme saksfelt. Og når reglene brytes, får det sjelden konsekvenser. Nesten ingen politikere har fått noen som helst straff av nemnden. Julie Brodtkorb gjorde på sin side som loven krever, og meldte fra. (dn.no 10.6.2021).)

Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? (- Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører?) 

(Anm: Lojalitet og ytringsfrihet. Står lojalitetsplikten over ytringsfriheten? Bør forvaltningen i større grad få ytre seg om generelle forvaltningspolitiske spørsmål uten å bli tatt til inntekt som politiske aktører? Partnerforum inviterer til webinar og spør hvordan vi bør balansere i dette landskapet. Tid og stad: 16. apr. 2021 08:30–10:00, Webinar. Tema for dette seminaret er embetsverkets deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvor går grensen mellom plikten til lojalitet og faglig ytring? Og hvordan skal vi legge til rette for en åpen og opplyst samtale? Seminaret streames via vimeo og er åpent for alle. Lenken sendes ut til alle påmeldte i forkant. Følg seminaret her: https://vimeo.com/534795277/52ca968df7 Still gjerne spørsmål via Slido: Åpne en nettleser Skriv inn slido.com Bruk kode # 559985 Øk relevansen til spørsmålet ved å klikke «like» Program 08.30 Velkommen ved Partnerforums sekretariat –  - Det påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan gjør man det i praksis? Anine Kierulf, førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.  - Forholdet mellom plikten til lojalitet og retten til faglig ytring. Eivind Dale, departementsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - “Det må du spørre informasjonsavdelingen om” - lojalitetsplikt og kontrollbehov i offentlig sektor. Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende. - Samtale mellom innlederne og spørsmål fra deltakerne via Slido ved Aslak Bonde Slutt kl. 10:00 (uio.no 16.4.2021).) 

(Anm: Eivind Dale (født 20. juli 1955) er øverste administrative leder (departementsråd) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dale er utdannet cand.agric. ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) i 1979. Han var ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen fra 2000. I 2006 ble han departementsråd for Kommunal- og regionaldepartementet, som fra 1. januar 2013 ble omdannet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (no.wikipedia.org).)

- Her er de viktigste vedtakene fra Høyres landsmøte.

(Anm: Her er de viktigste vedtakene fra Høyres landsmøte. Åpent pol til 20.00. Nei til kontantstøtten. Skrote sexkjøpsloven. Her er en oversikt over de viktigste punktene i Høyres nye partiprogram. (aftenposten.no 16.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er lett å glemme når det eneste man vil, er å fortrenge. (- Påminnelsen om hvor viktig tidsvitners historier er, kom fra professor Ole Gjems-Onstad. I en kronikk i Stavanger Aftenblad antyder han at overlevende AUFere burde forholde seg tause og ikke politisere et politisk terrorangrep.) (- Vår fordømte plikt.) (- Når stemmer som Gjems-Onstads forsøker å forvrenge historien, og enkelte i sin ignoranse sier «på tide å glemme, på tide å gå videre!», er min enkle appell at vi som overlevde, trenger å vite at samfunnet husker.)

(Anm: Stian Valla Taraldsvik, Utøya-overlevende. Det er lett å glemme når det eneste man vil, er å fortrenge. Mine egne minner fra en øy i Tyrifjorden, den ene julidagen for snart ti år siden, viskes ut og blir utydelige. Samfunnet må påta seg å hjelpe oss alle å huske, skriver Stian Valla Taraldsvik. Etter professor Ole Gjems-Onstads kronikk i Stavanger Aftenblad kan jeg ikke lenger tillate meg luksusen å glemme. Har du noen gang vært dødsredd? Så redd at armer og bein blir numne, magen knyter seg og munnen blir tørr? Har du, nesten kvalm av redsel tenkt: «Dette dør jeg av»? Har du noen gang vært dødsredd? Så redd at armer og bein blir numne, magen knyter seg og munnen blir tørr? Har du, nesten kvalm av redsel tenkt: «Dette dør jeg av»? Har du fra et skjulested hysjet på ditt eget hjerte fordi det banker så forrædersk høyt at du frykter det vil avsløre hvor du har gjemt deg? Har du hørt ungdommer skrike i det øyeblikket de skjønner at de skal dø? Har du hørt kuler plystre forbi øret ditt i en hastighet på flere hundre meter i sekundet, og de små ploppene når kulespissene bryter vannskorpen? Man skulle tro at slikt fester seg. At det etses fast i sinnet og blir værende. Gjennom dager, uker og år. Men det er overraskende lett å glemme når det eneste man vil, er å fortrenge. Det kan være behagelig å glemme. Men det kan også være farlig. Påminnelsen om hvor viktig tidsvitners historier er, kom fra professor Ole Gjems-Onstad. I en kronikk i Stavanger Aftenblad antyder han at overlevende AUFere burde forholde seg tause og ikke politisere et politisk terrorangrep. (aftenposten.no 7.5.2021).)

- Psykisk helse kan bli valgkampsak, men hvorfor har høyresiden eierskap til temaet? Ideologi spiller en rolle for hvordan folk har vondt. Hvorfor er venstresiden fraværende i debatten om psykisk helse? Spørsmålet stilles i Morgenbladet av Ole Jacob Madsen, professor i psykologi.

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Psykisk helse kan bli valgkampsak, men hvorfor har høyresiden eierskap til temaet? Ideologi spiller en rolle for hvordan folk har vondt. Hvorfor er venstresiden fraværende i debatten om psykisk helse? Spørsmålet stilles i Morgenbladet av Ole Jacob Madsen, professor i psykologi. Stemmer det at venstresiden ikke bryr seg? Spørsmålet er aktuelt. For folk under 30 er psykisk helse nå den viktigste saken. 38 prosent rangerer den høyest, ifølge Opinion. Pandemien har bidratt. Så sent som i 2019 hadde klima og miljø førsteplassen. Og høyresiden eier saken i Norge, ifølge Madsen. Artikkelen tyder på at professoren selv står et stykke ute til venstre. Han skriver av frustrasjon. Madsen nevner at Solberg-regjeringen i 2017 fikk lovfestet at alle norske kommuner måtte ha egen psykolog innen 2020. (aftenposten.no 25.5.2021).)

- Politikk eller galskap? I en del kommentarer til undertegnedes kronikk i Stavanger Aftenblad 6. mai tillegges jeg meninger jeg aldri har hatt. (- Lik flere jurister og fagfolk innen psykiatri mener undertegnede at det var så mye tvil om morderens mentale tilstand at han ut fra vanlig strafferettslig praksis var utilregnelig. Det ville gitt den vanskelige konklusjon at han ikke kunne straffes. Samtidig ville det gitt ham en langt mer ydmykende «straff»: innesperring, trolig livslang, på en lukket psykiatrisk institusjon.)

(Anm: Ole Gjems-Onstad Oslo. Politikk eller galskap? I en del kommentarer til undertegnedes kronikk i Stavanger Aftenblad 6. mai tillegges jeg meninger jeg aldri har hatt. I Aftenpostens kronikk 7. mai skriver Stian Valla Taraldsvik, overlevende fra Utøya, at jeg antyder at «overlevende AUF-ere burde forholde seg tause». Det er galt. Jeg mener de stemmene er viktige for å forstå dette rystende nasjonale traumet.Derimot er vi uenige når Taraldsvik avviser mine synspunkter fordi det er nødvendig å «politisere et politisk terrorangrep». Det sentrale spørsmål er om det var et politisk terrorangrep eller en gal manns handlinger. Jo mer man gjør det til et ideologisk angrep og ikke galskap risikerer man å lage politikk av noe som dypere sett var psykiatri. Lik flere jurister og fagfolk innen psykiatri mener undertegnede at det var så mye tvil om morderens mentale tilstand at han ut fra vanlig strafferettslig praksis var utilregnelig. Det ville gitt den vanskelige konklusjon at han ikke kunne straffes. Samtidig ville det gitt ham en langt mer ydmykende «straff»: innesperring, trolig livslang, på en lukket psykiatrisk institusjon. Ut fra storhetsforestillinger ville han være hærfører; ikke psykiatrisk pasient. Ses denne forståelse av strafferettslig tilregnelighet som ekstremisme, drar man med seg aktoratet, en del sakkyndige og andre. (aftenposten.no 17.5.2021).)

- 22. juli: Galskap eller politikk? (- Det er nemlig unødvendig å politisere psykiatrien for å ta det politiske aspektet ved Breiviks galskap alvorlig.) (- Var det bortkastet – nå når vi vet at Breivik muligens «bare» var gal?)

(Anm: 22. juli: Galskap eller politikk? Av Kristin Clemet, leder i Civita. Anders Behring Breivik setter våre politiske ledere på prøve.(…) Det er nemlig unødvendig å politisere psykiatrien for å ta det politiske aspektet ved Breiviks galskap alvorlig. Det vi må innse, er at alle de store temaene vi nå diskuterer i Norge – enten det dreier seg om ytringsfrihet, islamhat, multikulturalisme eller høyreekstremisme – burde og kunne vært temaer også uten 22. juli. Sagt med andre ord: Terroraksjonen aktualiserte temaer som burde vært mer aktuelle enn de var, og akkurat det kan ingen beklage. For å ta et eksempel: Civita arrangerte, noen få uker etter terroraksjonen, en møteserie om høyreekstremisme og forholdet til bl.a. religion, ytringsfrihet og terror (som for øvrig kan sees på vår hjemmeside). (…) I et debattprogram på NRK forleden var spørsmålet om vi etter dette, dvs. etter at Breivik av rettspsykiaterne er diagnostisert som utilregnelig, kan eller bør frikjenne høyreekstremismen? Jeg syns ikke det. Jeg syns riktig nok enkelte kommentatorer på venstresiden, noen til dels langt ute på venstresiden, blir vel belærende – på sviktende grunnlag, siden de hverken kjenner Breivik eller har psykiatrisk kompetanse – når de forteller oss at det fortsatt er en sammenheng mellom Breivik og den «normale» høyreekstremismen, uansett om Breivik skulle være sinnssyk. En slik tolkning virker politisk motivert – og unødvendig. (…) Det er nemlig unødvendig å politisere psykiatrien for å ta det politiske aspektet ved Breiviks galskap alvorlig.  (…) Var det bortkastet – nå når vi vet at Breivik muligens «bare» var gal? (civita.no 2.12.2011).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Mens fotballen diskuterer boikott, tjener Norge milliarder i Qatar.

(Anm: Mens fotballen diskuterer boikott, tjener Norge milliarder i Qatar. I fjor nesten syvdoblet oljefondet sine investeringer i Qatar. Norske politikere har vært tause om forholdet til golfstaten siden debatten om fotball-VM blusset opp. Frem til nå. (…) Milliardbutikk NRK har kartlagt norske næringslivsinteresser i Qatar. I 2019 anslo daværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen, at Yara, Hydro og Kongsberg Gruppens investeringer i Qatar hadde en totalverdi på 80 milliarder kroner.  (nrk.no 16.5.2021).)

- SV-lederen vil ha ekstern gransking av våpeneksporten til Emiratene.

(Anm: SV-lederen vil ha ekstern gransking av våpeneksporten til Emiratene. SV-leder Audun Lysbakken mener Aftenpostens avsløring av UDs håndtering av våpeneksporten til Emiratene er «pinlig for regjeringen». (aftenposten.no 6.5.2021).)

- Aftenposten mener: Søreide har et forklaringsproblem. Utenriksdepartementet bør nå vise full åpenhet om våpeneksport.

(Anm: Aftenposten mener: Søreide har et forklaringsproblem. Utenriksdepartementet bør nå vise full åpenhet om våpeneksport. Norske myndigheter har tillatt eksport av våpen til De forente arabiske emirater i en årrekke, selv om det var stor risiko for at våpnene ble solgt videre. Dette kom frem i en rapport fra Riksrevisjonen tidligere i vår. Revisjonen kom med skarp kritikk av blant annet Utenriksdepartementet. Nå har Aftenposten avslørt innholdet i et gradert dokument som var vedlagt rapporten. (aftenposten.no 4.5.2021).)

- Falskhetens paraply er slått opp over norsk våpenindustri. Når vil utenriksministeren bli holdt ansvarlig?

(Anm: Dag Hoel, forfatter av «Fred er ei det beste». Falskhetens paraply er slått opp over norsk våpenindustri. Når vil utenriksministeren bli holdt ansvarlig? «Vi lever under falskhetens paraply», sa Icans leder Beatrice Fihn i sitt nobelforedrag. Hun snakket om manglende vilje til å ta avstand fra kjernevåpen. Jeg tilføyer at falskhetens paraply også er slått opp over norsk våpenindustri. Det er utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) som holder paraplyen. Når vil hun bli holdt til ansvar? (…) Skader troverdigheten Nå har Aftenposten publisert en artikkel basert på et hemmeligstemplet vedlegg til Riksrevisjonens rapport. Utenriksministeren hevder informasjonen i vedlegget vil kunne være til skade for rikets sikkerhet, og det er derfor unntatt offentlighet. Dette bestrider Riksrevisoren og Stortinget. Aftenposten kaster lys over saken. Da ser vi at det som skades, er utenriksministerens troverdighet. (aftenposten.no 5.5.2021).)

- Knallhard kritikk av våpeneksport til Emiratene, men ingen granskning.

(Anm: Knallhard kritikk av våpeneksport til Emiratene, men ingen granskning. Opposisjonen retter ramsalt kritikk mot UD for den norske våpeneksporten til Emiratene. Men Ap og Sp vil hverken granske saken eller skjerpe reglene for norsk våpeneksport. Riksrevisjonen konkluderte i februar med at det var betydelig risiko for at norsk krigsmateriell hadde kommet på avveie i borgerkrigen i Jemen. Tirsdag kveld behandlet Stortinget rapporten fra Riksrevisjonen. – Svikten i politisk dømmekraft og svikten i kontrollen med våpeneksporten til Emiratene som er avdekket, fortjener at ordet skandale tas i bruk, sa SV-leder Audun Lysbakken. – Det er fullstendig uholdbart at salg til land som deltok i Jemen-krigen, ikke ble stanset. Riksrevisjonen har avdekket en svikt som Stortinget ikke kan la være å følge opp, sa Lysbakken. De rødgrønne partiene stilte seg fullt og helt bak den sterke kritikken fra Riksrevisjonen. Men: SVs forslag om gransking fikk bare støtte fra SV, Rødt og MDG. Andre forslag fra SV og Rødt om umiddelbar stans i all våpeneksport til land som deltar i krigen i Jemen, og innstramminger i regelverk og praksis fikk bare disse partienes stemmer. (aftenposten.no 10.5.2021).)

- Hemmeligstemplet dokument: UD tillot våpeneksport til Emiratene selv om landet brøt folkeretten. (- Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Aftenposten at hun ser «meget alvorlig» på at informasjon gradert etter sikkerhetsloven er «kommet på avveie».) (- Det kommer frem i et vedlegg til Riksrevisjonens rapport om norsk våpeneksport som UD nekter å avgradere.)

(Anm: Hemmeligstemplet dokument: UD tillot våpeneksport til Emiratene selv om landet brøt folkeretten. Utenriksdepartementet (UD) tillot omfattende norsk våpeneksport til De forente arabiske emirater. Dette skjedde til tross for at FN advarte mot at Emiratene begikk klare brudd på folkeretten i Jemen. Hva er saken? UD hadde klar mistanke om at norsk våpen og ammunisjon ble brukt i borgerkrigen i Jemen. Likevel innvilget UD eksportlisenser for salg av norsk våpen og ammunisjon dit. - Hva betyr det? Det kan være brudd på Stortingets forutsetninger for norsk våpeneksport som forbyr slik eksport til land som er i krig, eller der krig truer. - Hvorfor er dette viktig? Krigen i Jemen beskrives av FN som den verste humanitære krisen i vår tid. Tre millioner mennesker er drevet på flukt og over 112.000 er drept. - Hva er nytt? Det har vært omfattende kritikk av norsk våpeneksport til Emiratene, men det har til nå vært ukjent at UD hadde kunnskap om brudd på folkeretten og samtidig hadde klar mistanke om norske våpen på avveie. Det kommer frem i et vedlegg til Riksrevisjonens rapport om norsk våpeneksport som UD nekter å avgradere. Aftenposten har fått tilgang til det hemmelige dokumentet. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Aftenposten at hun ser «meget alvorlig» på at informasjon gradert etter sikkerhetsloven er «kommet på avveie». (aftenposten.no 2.5.2021).)

- SV og Rødt: Pinlig at Norge ikke ville dele vaksineoppskrift med verden. (- «Jeg vil advare mot å gjennomføre denne typen eksperimentell handelspolitikk når vi står i en verdensomspennende pandemi», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et skriftlig svar til Rødt-leder Bjørnar Moxnes 19. april.)

(Anm: SV og Rødt: Pinlig at Norge ikke ville dele vaksineoppskrift med verden. Regjeringen advarte mot å dele vaksineoppskriften med fattige land, og kalte det eksperimentell handelspolitikk. Pinlig, sier venstresiden etter at USA snudde. Nå går det mot at det blir gitt unntak fra patentbeskyttelsen, slik at fattige land selv kan produsere vaksiner. Det skjer etter at USA gikk inn for en slik plan. Norge leder Trips-rådet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og har vært et av landene som har stemt mot fattige lands ønske om at vaksineoppskriften skulle deles fritt. «Jeg vil advare mot å gjennomføre denne typen eksperimentell handelspolitikk når vi står i en verdensomspennende pandemi», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et skriftlig svar til Rødt-leder Bjørnar Moxnes 19. april. (aftenposten.no 6.5.2021).)

- UD varsler Stortinget om hittil ukjent kontakt mellom UD-saksbehandler og Rolls-Royce.

(Anm: UD varsler Stortinget om hittil ukjent kontakt mellom UD-saksbehandler og Rolls-Royce. En saksbehandler i Utenriksdepartementet chattet med Rolls-Royce om salget av Bergen Engines. Utenriksministeren sier hun ikke visste om dialogen. «Kontakten hadde ikke karakter av saksbehandling, men statusoppdateringer og informasjonsformidling. Kontakten på Messenger kan i sum gi et inntrykk av at UD har hatt en mer aktiv og koordinerende rolle enn det som var tilfelle.», skriver Utenriksdepartementet (UD) og Justis- og beredskapsdepartementet i et brev til Stortinget tirsdag. Ifølge dialogen på Facebooks meldingstjeneste Messenger, som Bergens Tidende/E24 har fått innsyn i, fikk den eksportkontrollansvarlige i Rolls-Royce beskjed fra en saksbehandler i Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll om at salget av Bergen Engines til russiske TMH International neppe kunne stanses med norsk lov. Meldingene ble sendt 8. januar i år. (dn.no 31.3.2021).)

- Hemmeligholdt melding fra UD til Rolls-Royce: «Norge vil ikke stoppe salget. Ha en strålende helg.»

(Anm: Hemmeligholdt melding fra UD til Rolls-Royce: «Norge vil ikke stoppe salget. Ha en strålende helg.» Knappe to måneder etter stanset regjeringen salget av Bergen Engines til russiske oligarker. Kommunikasjonen mellom Rolls-Royce og norske myndigheter om salget av Bergen Engines i tidsrommet 15. desember til 3. februar, dagen før salget ble bekjentgjort, har så langt vært hemmeligholdt. (…) I meldingen fra en avsender i UD heter det: «Kjære Andrew. Takk for oppdateringen. Jeg var i kontakt med Forsvarsdepartementet, og beskjeden er at Norge ikke vil gjøre noen tiltak mot det foreslåtte salget. Ha en strålende helg – og la oss holde kontakten. Alt godt, hilsen (sladdet navn)». Andrew Wood er direktør i avdeling for strategisk eksportkontroll i Rolls-Royce. UD har sladdet navnet på avsenderen. BT/E24 har bedt om å få vite hvem i UD som sendte meldingen til Wood, men har ikke fått svar. (e24.no 26.3.2021).)

- Her er Messenger-meldingene mellom fagdirektøren i UD og eksportdirektøren i Rolls-Royce.

(Anm: Her er Messenger-meldingene mellom fagdirektøren i UD og eksportdirektøren i Rolls-Royce. I meldingene diskuterer de blant annet hvordan Norge vil reagere på salget og hvem Rolls-Royce bør snakke med. Les dem her. (e24.no 31.3.2021).)

- Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. (- At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland.)

(Anm: Ny rapport: Nesten halvparten av norsk vindkraft er eigd frå skatteparadis. 40 prosent av norske vindkraftverk er eigd frå skatteparadis, seier ny rapport. Konsekvensane kan vere at nordmenn må betale meir skatt, meiner professor. På eit år produserer Egersund vindkraftverk i Rogaland grøn energi nok til å forsyne 20.000 husstandar. Det tilsvarer alle husstandane i vertskommunen Eigersund, pluss eit par nabokommunar på toppen. Men i 2019 produserte vindparken også noko anna grønt. Nemleg sitt første overskot sidan oppstarten i 2017. Vindparken selte kraft for 137 millionar og hadde eit driftsoverskot på 53 millionar kroner. Men ikkje éi krone frå overskotet vil gå i skatt til Noreg, viser ein ny rapport frå Tax Justice Network - Norge (TJN). – Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut - det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland. (tv2.no 25.3.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. (– Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner.)

(Anm: Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå. Økonomer og politikere støtter den skyhøye oljepengebruken under coronakrisen, men lurer på om Stortinget klarer å redusere den etter krisen. – Testen er når vi kommer tilbake til sans og samling, sier sjeføkonom. (…) Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte i sin årstale om at statens pengebruk har gått opp mye under de siste par krisene, men at den sjelden går ned like mye igjen i etterkant. På en pressekonferanse tirsdag sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at Norge har lyktes godt med å forvalte oljerikdommen, men at hele historien ikke er ferdig skrevet. – Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. (- Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.)

(Anm: Til og med Høyre lever på kreditt. Budsjettbalanse er snart et like meningsløst ord som fasttelefon. Da Erna Solberg vant valget i 2013 satt Kåre Willoch og klappet i hennes suite på SAS-hotellet i Oslo. Tusenvis av milliarder senere kan man formelig høre den eldre sosialøkonomens tårer treffe budsjettdokumentene. Høyres snart åtte år i regjering har endret den økonomiske politikken. Finansdepartementets jerngrep er svekket, klassisk rasjonalitet er erstattet med kullsviertro på økonomisk voodoo, og særinteresser på alle sider har en makt de aldri før har opplevd. Stø kurs pleide å bety en passe snusfornuftig og kjedelig styring av Norge. Et politisk slagord som skulle ta luven av utgiftskåte partier som lovet alt til alle. Hvis kursen vi er inne på nå ikke legges om, kan det bety slutten på den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Les også: Erna Solberg før Høyres landsmøte: – Jeg mener vi alle er uvanlige (dn.no 14.5.2021).)

- Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. (- Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp. Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet.)

(Anm: Magnus Blaker. Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge. Regjeringen varsler om katastrofale tall. - Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Det skriver finansminister Jan Tore Sanner i det reviderte statsbudsjettet. Han foreslår å bruke 1593 milliarder kroner i år. Det er 90 milliarder kroner mer enn planen var for et halvt år siden. (…) Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden, allerede utgjør nesten like mye som oljefondet. - Markedsverdien av oljefondet: 10.907 milliarder - Folketrygdens forpliktelser til alderspensjon: 9.201 milliarder. I tillegg har staten forpliktelser gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Her har ikke regjeringen presentert oppdaterte tall, men forpliktelsene har tidligere ligget på like over 900 milliarder korner. Totalt betyr det at statens pensjonsforpliktelser er omtrent like store som oljefondet. (…) - Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien. Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge anslås nå å tilsvare 64,6 pst. i 2021, som er nesten 5 prosentenheter høyere enn i 2019. Utgiftsnivået er nå svært høyt både i historisk sammenheng og sammenlignet med andre land, skriver regjeringen. (nettavisen.no 11.5.2021).)

- Innlegg: Mens vi venter på koronakommisjonen. Den første koronaevalueringen er avsluttet og skal overrekkes norske myndigheter 14. april. (- Men er det klokt å evaluere håndteringen av en pandemi som fremdeles i aller høyeste grad pågår?)

(Anm: Øyunn Syrstad Høydal, evalueringsforsker, postdoktor på Handelshøyskolen ved Oslomet. Innlegg: Mens vi venter på koronakommisjonen. Den første koronaevalueringen er avsluttet og skal overrekkes norske myndigheter 14. april. Men er det klokt å evaluere håndteringen av en pandemi som fremdeles i aller høyeste grad pågår? Koronakommisjonen, som er ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland, har fått i oppdrag å evaluere den norske beredskapen i forkant av pandemien og håndteringen av selve pandemien. Selv om krisen fremdeles pågår, kan det være riktig å vurdere den norske beredskapen og den første håndteringen av pandemien mens dette fremdeles er relativt friskt i minnet og før denne håndteringen overskygges av nye erfaringer og etterpåklokskap. (dn.no 31.3.2021).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse.

(Anm: 600.000 nordmenn risikerer å falle fra digitalt. Koronaen har økt behovet for å være digital, viser en ny undersøkelse. – Mestringsfølelsen i å få det til, er det beste. Det er mange på min alder og yngre, som sier at det ikke er nødvendig, sier Hauge. Hun er blant de eldre som mestrer digitale verktøy godt. Men det er fortsatt mange som ikke holder følge. En ny undersøkelse viser at 3 prosent av befolkningen ikke er digitale, og 11 prosent har svake ferdigheter. Det betyr at rundt 600.000 nordmenn sliter med å være digitale i dag. Mange er eldre, og manglende motivasjon er den viktigste årsaken. (aftenposten.no 19.3.2021).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

- Dette kunne Erna spart oss for.

(Anm: Dette kunne Erna spart oss for. Det er ikke lett å forstå hva Erna Solberg ville med sin tale til folket søndag ettermiddag. Hun hadde ikke noe nytt å melde. Bare de vanlige formaningene og hyllesten til folkets tålmodighet. (…) I talen ble den kraftige økningen i smitten og nye innstramninger beskrevet som den siste hindringen før livet vender tilbake til det normale. Som dette: «Vi må holde ut litt til» og «Det er en bakketopp til». (dagbladet.no 7.3.2021).)

- Flere reagerer etter Solbergs tale: – Noen som skjønte poenget?) (- Statsministeren talte til nasjonen om «den siste motbakke».)

(Anm: Flere reagerer etter Solbergs tale: – Noen som skjønte poenget? Statsministeren talte til nasjonen om «den siste motbakke». (…) Reaksjoner. Bare minutter etter talen kom det flere reaksjoner på innholdet: – Noen som skjønner hva poenget med denne ‘talen til folket’ var? Ingen nyheter, bare repetisjoner. Det er jo ikke sånn at vi savner politikere som snakker, skriver tidligere sjefredaktør i E24, Gard Michalsen, på Twitter. (…) Hun avslutter talen med å si at den norske befolkningen har tillit til hverandre, og står sammen: – La oss ta med oss det beste fra denne tiden. La oss takke hverandre for innsatsen så langt. (nettavisen.no 7.3.2021).)

- Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. (- Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør?)

(Anm: Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. Det kan være direkte farlig å gå til spinndoktoren. Molde-gate blir ikke den siste i sitt slag. Vi vet ikke når den neste spinndoktor-skandalen kommer, men vi vet at den kan komme når som helst. Den forrige begynte sånn: «Jeg er lite imponert over hva Oslo har fått til», sa Molde-ordfører Torgeir Dahl. Like lite imponert var statsminister Erna Solberg over hva hennes egen statssekretær Peder Egseth hadde fått til. Dette aldeles unødvendige koronabråket mellom Oslo og Molde var ikke bare en dårlig sak for Høyre og regjeringen, men et nytt eksempel på feilslått politisk spinn. Kanskje synes det foreløpig ikke så tydelig i TV-ruten og i sosiale medier, men den store stortingsvalgkampen 2021 er forlengst i gang. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? (- Maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet.) (- Definisjonen på hva som er politisk spill er også gjenstand for forhandling, for ikke å si politisk spill, men her er et forsøk: «Å påvirke politikken med skjulte virkemidler».)

(Anm: Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? Her er et forsøk på å forklare spillereglene. Vi elsker historiene om politisk spill, men vi hater det i virkeligheten. «Borgen», «House of Cards» og «West Wing» er tv-serieklassikere som alle sammen velter seg i politiske intriger. Min favoritt er humorserien «Veep», som utnytter det komiske potensialet til fulle – med maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet. (…) Sannheten er at politisk spill foregår hele tida. Reglene er høyst uklare, og skiftende. Det er andre regler som gjelder under en pandemi, slik statssekretær ved Statsministerens kontor, Peder Egseth, fikk merke denne uka. Doble strategier, når hovedstrategien er å lose landet trygt gjennom en nasjonal krise, er det lite rom for. På samme måte var det andre regler som gjaldt etter 22. juli. Krisetider kaller på samhold og enighet – selv om det ikke nødvendigvis er av det gode. Arbeiderparti-politikere ble internt oppfordret til å legge bånd på ønskene om å ta et oppgjør med politiske ideer de mente var i slekt med terroristens. Definisjonen på hva som er politisk spill er også gjenstand for forhandling, for ikke å si politisk spill, men her er et forsøk: «Å påvirke politikken med skjulte virkemidler». (dagbladet.no 5.3.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dugnadslederens svikt. Solbergs fadese er noe mer enn en flau feil.

(Anm: Dugnadslederens svikt. Solbergs fadese er noe mer enn en flau feil. Derfor møtes hun med forbannelse og frustrasjon. (…) Det er helt uforståelig at hun av alle har brutt disse reglene. Hvordan kunne hun? «Detaljfreaken» med elefanthukommelse? (nrk.no 19.3.2021).)

- Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær  (- I et intervju senere søndag fikk Dahl direkte spørsmål fra NTB om hvorvidt han hadde kommunisert med noen i regjeringsapparatet om utspillet i VG før han kom med det.) (- Det benektet han.) (– Nei, det har jeg ikke gjort, sa Dahl til NTB.)

(Anm: Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær. (…) I et notat beskriver ordføreren i detalj hvilken kontakt han hadde med Egseth før og etter at han ble intervjuet av VG om smittesituasjonen i Oslo. Egseth er statssekretær ved Statsministerens kontor og betraktes som en av de viktigste «spinndoktorene» til statsminister Erna Solberg (H). Den første kontakten skjedde lørdag noen timer før intervjuet med VG. Det var da Dahl som kontaktet Egseth. – Samtalen varte i 4 minutter, og jeg ba om hjelp til å komme i kontakt med noen fra riksmediene, skriver Dahl. (aftenposten.no 2.3.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- MOLDE-MELDINGENE: – Svært uheldig om SMK kan opptre som et tohodet troll. (– Må ses som forvaltningen Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener dette er et spørsmål om rolleforståelse: Opptrer Egseth i denne sammenheng som partifelle og personlig rådgiver eller i egenskap av å være statssekretær.)

(Anm: MOLDE-MELDINGENE: – Svært uheldig om SMK kan opptre som et tohodet troll. Flere jurister stusser på regjeringens begrunnelse for å ikke offentliggjøre SMS-utvekslingene mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) og regjeringsapparatet. TV 2 har bedt om innsyn i kontakten mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl og Statsministers kontor, og mellom Dahl og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med det mye omtalte utspillet i VG på søndag. Der kritiserte ordføreren Oslos koronahåndtering. Men det ønsker ikke regjeringen å gi. Statsminister Erna Solberg svarte onsdag slik på spørsmålet om hvorfor SMK ikke vil gi ut SMS-ene: – Vår holdning er at politikerpost, som er post mellom medlemmer i partiet som ikke dreier om saker til behandling i forvaltningen, er en del av en vanlig prosess i et parti som ikke offentliggjøres, sier Solberg til TV 2. Det samme sies i den skriftlige begrunnelsen TV 2 har mottatt i dag: SMSene er sendt og mottatt av Egseth i rent partipolitisk sammenheng, mao i «annan eigenskap enn som tilsett i organet», (...) og er derfor ikke omfattet av innsynsretten. – Må ses som forvaltningen Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener dette er et spørsmål om rolleforståelse: Opptrer Egseth i denne sammenheng som partifelle og personlig rådgiver eller i egenskap av å være statssekretær. (tv2.no 5.3.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Når journalistene føler seg krenket.

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Når journalistene føler seg krenket. I stedet for å gi plass til argumentene, gikk pressen i samstemt svart. Da jeg begynte som journalist i Lofotposten på 90-tallet, skjønte jeg at jeg måtte redefinere språket mitt. Terskelen for stort alvor, med begreper som «sjokkerende», «rystende» og «skandale», måtte senkes betraktelig om jeg i det hele tatt skulle få noe gjort. Det tok tid å vende seg til det. Noen ganger var jeg litt flau. Saken om Molde-ordføreren, statssekretæren og pressens mobilisering fikk meg til å tenke på oppstartstiden min. Og at for utenforstående må mediedynamikken fortone seg rar og uutgrunnelig. (…) Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold, og en ordfører som lyver, skal selvfølgelig konfronteres. Men som Astrid Meland i VG påpekte onsdag, driver faktisk politikere med politisk spill. Det var en helt nødvendig påminnelse. (aftenposten.no 6.3.2021).)

- De var nok ikke så uenige på det blå bakrommet.

(Anm: De var nok ikke så uenige på det blå bakrommet. Erna Solberg kjefter på sine egne. De prøvde bare å gjøre jobben sin. IKKE HELT KOMFORTABEL: Erna Solberg beklaget tirsdag at hennes egne folk hadde sådd splid mellom by og land. (vg.no 6.3.2021).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060.

(Anm: Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060. Økte offentlige utgifter og lavere inntekter kan øke budsjettunderskuddet til 150 milliarder kroner fra 2030 til 2060. Det tilsvarer en betydelig økning i inntektsskatten. PERSPEKTIVMELDINGEN: Regjeringen presenterer fredag sine strategier for å møte utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060. (aftenposten.no 12.2.2021).)

- Tidenes største tap for Equinor i 2020. (- Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem.)

(Anm: Tidenes største tap for Equinor i 2020. Siden 2001 har Equinor gått med tap på bunnlinjen i tre enkeltår, 2015, 2016 og 2020. Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem. (e24.no 10.2.2021).)

- Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020. (- Den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig.)

(Anm: Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge falt 2,5 prosent fra 2019 til 2020, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. 4. kvartal endte med en vekst på 1,9 prosent og aktiviteten steg 1 prosent i desember. (…) − Det foreløpige nasjonalregnskapet viser at nedgangen i 2020 ble noe mindre enn mange fryktet da vi sto i den strengeste nedstengingen i mars og april i fjor. Likevel er dette den sterkeste nedgangen vi har målt i fastlandsøkonomien siden tallserien begynte i 1970, og det er antagelig den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten. (ssb.no 12.2.2021).)

- DN mener: Tanken på at Norge ikke skulle ha flere på uføretrygd enn Sverige, er så absurd at Finansdepartementet ikke har regnet på det. (- Men dersom forskjellen reduseres til det halve, ville politikerne hatt 44 milliarder kroner ekstra om ti år, går det frem av meldingen.)

(Anm: DN mener: Tanken på at Norge ikke skulle ha flere på uføretrygd enn Sverige, er så absurd at Finansdepartementet ikke har regnet på det. Hvis flere hadde vært i jobb, ville statens fremtidige budsjettknipe vært adskillige mindre. (…) Det finnes imidlertid en tredje vei: Å få litt flere til jobbe i stedet for å livnære seg av trygd. Mens det er lite som tyder på at Norge har en spesielt mye skrøpeligere befolkning enn Sverige, har vi for eksempel langt flere uføre. Tanken på at det skulle være mulig å komme ned på svensk nivå er så absurd at Finansdepartementet ikke har tatt seg bryet med å regne på det, men dersom forskjellen reduseres til det halve, ville politikerne hatt 44 milliarder kroner ekstra om ti år, går det frem av meldingen. (dn.no 12.2.2021).)

- Tidenes største tap for Equinor i 2020. (- Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem.)

(Anm: Tidenes største tap for Equinor i 2020. Siden 2001 har Equinor gått med tap på bunnlinjen i tre enkeltår, 2015, 2016 og 2020. Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem. (e24.no 10.2.2021).)

- Perspektivmeldingen 2021. Ernas advarsel: - Oppvasken kommer nå.

(Anm: Perspektivmeldingen 2021. Ernas advarsel: - Oppvasken kommer nå. Ifølge statsminister Erna Solberg har nye oljefunn og høy oljepris utsatt oppvasken, men nå er det slutt. - Nå kommer den. LA FRAM NY STRATEGI: Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner la fram sin strategi for Norges langsiktige utfordringer. Bildet som tegnes opp er dystert, med økte utgifter og reduserte inntekter. På pressekonferansen i dag ble det et tema at dette har en snakket om lenge, men nå er vi her. - Ja, dette var spørsmål vi diskuterte da jeg var leder i Unge Høyre for 30 år siden. Vi kalte oss selv for oppvaskgenerasjonen. Men dette er ikke lenger et framtidsscenario, dette er utfordringer som vi står i nå, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). (…) Har ikke levert Ap-leder Jonas Gahr Støre mener imidlertid at regjeringen ikke har levert på å de største utfordringene. - Den store utfordringen for Norge på 20-tallet er å få flere i jobb. Den store oppgaven blir å sikre et seriøst arbeidsliv med hele og faste stillinger som gjør at unge nordmenn velger de viktige fagene Norge trenger. Det er den store oppgaven nåværende regjering ikke har levert på, sier Ap-lederen til Dagbladet. - Flere i arbeid og mer rettferdig fordeling er nøkkelen for å finansiere velferdsstaten på sikt, sier han. (dn.no 12.2.2021).)

- Perspektivmeldingen: Dystre spådommer for Norge. Perspektivmeldingen presenterer i dag regjeringens strategi for de langsiktige utfordringene for Norge. Flere eldre, mindre inntekter, og mørke skyer er stikkord.

(Anm: Perspektivmeldingen: Dystre spådommer for Norge. Perspektivmeldingen presenterer i dag regjeringens strategi for de langsiktige utfordringene for Norge. Flere eldre, mindre inntekter, og mørke skyer er stikkord. Hvert fjerde år legger regjeringen fram Perspektivmeldingen, som er utarbeidet av Finansdepartementet. Perspektivmeldingen beskriver regjeringens strategier for å møte utfordringene Norge står overfor fram mot 2030 og 2060. Og det er store utfordringer i horisonten for AS Norge: - Oljenæringa anslås å være halvert i 2050 og pensjonsutgiftene øker med flere milliarder hvert år, åpner statsminister Erna Solberg (H). - Hvis vi ikke gjør noe, vil vi mangle fem nye milliarder hvert år som går, legger hun til. (borsen.no 12.2.2021).)

- En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. (- To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn.) (- Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent.)

(Anm: En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut. Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling. (…) To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling. Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent. – Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes. Les også: Norsk næringsliv advarer mot slappe norske klimakrav (nrk.no 18.2.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol.

(Anm: Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol. Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport. – Ikke vår skyld, sier utbyggere. Det er utbyggerne selv som skal undersøke om naturen kan ta skade av planene deres. Til det hyrer de inn private konsulentfirma, som lager en konsekvensutredning. Utredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men NRK har tidligere fortalt at flere fagfolk mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. Nå avslører en ny rapport lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen: - 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10 - 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften - Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​– Vi kan ikke legge hele skylden for dette på utbyggere og konsulenter. Myndighetene har en stor del av ansvaret, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i konsulentselskapet Multiconsult. (nrk.no 15.3.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum.

(Anm: Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum. For seks år siden fikk Ap flertall i Stortinget som skulle hindre ombygging av store leiligheter til mange små. Men lite har skjedd ifølge Ap, og tirsdag fremmer de saken på nytt for Stortinget. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. (- Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. (…) I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les også: Bystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven.

(Anm: Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven. Det hjelper ikke at Venstre i sitt prinsipprogram går inn for at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven». Det hjelper heller ikke at programkomiteen i Venstre har lagt fram et programutkast der det samme punktet er med, begrunnet med at «for oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv». Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei. Dermed er slaget tapt for pådriverne i funksjonshemmedes organisasjoner i denne runden. (handikapnytt.no 25.2.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.) (- Gunstige ordninger.) (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Vi får en uheldig situasjon.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boforhold-registerbasert).

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. (- Mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk».)

(Anm: Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. Boligprisveksten i Oslo kan tvinge unge til å flytte utenbys, mener ekspert. Det er uaktuelt, forteller unge - som er avhengig av hjelp for å sikre seg bolig i landets hovedstad. (…) Hanna Andersen vil nå urettferdigheten hun mener mange opplever til livs – og mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk». (…) – Klasseskillene i samfunnet er så tydelige. Særlig er studenter sårbare, det er ikke rom for boligsparing. Man skal jo leve også, forteller hun. (e24.no 11.4.2021).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Derfor skaper utleiemarkedet regjeringskrise i Sverige. (- I Norge har vi et fullstendig markedsbasert utleiemarked.) (– Svenskene har mye av folkesjelen sin i leiemarkedet. Det er mye vanligere å leie bolig enn det er i Norge, og mange gir dagens regulering æren for at folk kan leie gjennom hele livet, sier Christian Dreyer til E24.)

(Anm: Derfor skaper utleiemarkedet regjeringskrise i Sverige. Stefan Löfven åpner for å gjøre det svenske boligmarkedet mer likt det norske. Men det truer med å felle hele hans regjering. Stefan Löfvens regjering står i fare, etter at et utvalg foreslo å fjerne regulerte utleiepriser for nybygde leiligheter. I dag er leieprisene i Sverige i stor grad regulerte, noe som betyr at staten fastsetter leienivået. I Norge har vi et fullstendig markedsbasert utleiemarked. – Her i Norge virker nok dette voldsomt, men svenskene har mye av folkesjelen sin i leiemarkedet. Det er mye vanligere å leie bolig enn det er i Norge, og mange gir dagens regulering æren for at folk kan leie gjennom hele livet, sier Christian Dreyer til E24. Han har jobbet i meglerbransjen siden 90-tallet og er i dag kommunikasjonsdirektør i Heimstaden, som har over 30.000 leieboliger i Sverige. LES OGSÅ Flertall for å felle regjeringen i Sverige (e24.no 17.6.2021).)

- NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING

(Anm: NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING - MARKEDET ØKER MED ÉN MILLIARD. Investeringene i innholdsmarkedsføring øker kraftig. Men hva kommer norske annonsører og reklamekjøpere til å gjøre mer av i 2021? (kampanje.no 17.2.2021).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- DØDSDØMTE VARSLERE REAGERER PÅ NORSK BREV: – SKAL IKKE VÆRE MULIG.

(Anm: DØDSDØMTE VARSLERE REAGERER PÅ NORSK BREV: – SKAL IKKE VÆRE MULIG. To menn rømte Kongo med konfidensielle bankdokumenter om forretningsmannen Dan Gertler. Da den israelske milliardæren slo tilbake, benyttet han et brev med den norske riksløven. Navy Malela og Gradi Koko lekket dokumenter fra den kongolesiske banken de jobbet i. Nå er de dømt til døden i hjemlandet. (dn.no 16.4.2021).)

- Flere partier reagerer på hemmelig brev fra toppdiplomat. Toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertlers innsats for Norge i Kongo-saken.

(Anm: Flere partier reagerer på hemmelig brev fra toppdiplomat. Toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertlers innsats for Norge i Kongo-saken. Nå må utenriksministeren svare om departementets kontakt med israeleren. Fredag skrev DN om et hemmelig brev, der toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede israelske milliardæren Dan Gertler for hans rolle i Kongo-saken. Ifølge brevet var Gertler sentralt i å få dødsdømte Joshua French hjem i live. Dokumentet er skrevet av Wennesland privat, men i toppen står det norske riksvåpenet ved siden av «Norges Utenriksdepartement». Dokumentet er også blitt benyttet av Gertler til å slå tilbake mot anklager om korrupsjon. (dn.no 14.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Israels president ba omstridt milliardær hjelpe Norge i Kongo-saken – ble takket av Erna Solberg. Israels president Shimon Peres spurte personlig om den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler kunne bistå Norge i Kongo-saken.

(Anm: Israels president ba omstridt milliardær hjelpe Norge i Kongo-saken – ble takket av Erna Solberg. Israels president Shimon Peres spurte personlig om den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler kunne bistå Norge i Kongo-saken. Statsminister Erna Solberg takket Peres for hjelpen. 19. februar 2014 ble Joshua French dømt til livstid i fengsel i Kongo. Fire år tidligere fikk han og Tjostolv Moland dødsdommer, nå var Moland død og French dømt igjen. Denne gangen for drap på kameraten. Norske myndigheter hadde jobbet med saken i flere år, uten å lykkes med å få nordmennene hjem. Men så hadde det dukket opp et nytt spor. (dn.no 28.2.2021).)

- HEMMELIG BREV: NORSK TOPPDIPLOMAT HYLLET KORRUPSJONSANKLAGET MILLIARDÆR. UD-toppen Tor Wennesland skrev i 2019 en rosende attest om diamanthandleren Dan Gertlers bidrag for å få dødsdømte Joshua French hjem til Norge.

(Anm: HEMMELIG BREV: NORSK TOPPDIPLOMAT HYLLET KORRUPSJONSANKLAGET MILLIARDÆR. UD-toppen Tor Wennesland skrev i 2019 en rosende attest om diamanthandleren Dan Gertlers bidrag for å få dødsdømte Joshua French hjem til Norge. Gertler har brukt brevet mot korrupsjonsanklager. «Til den det måtte gjelde», står det på toppen av dokumentet. Oppe i det ene hjørnet rager den norske riksløven, ved siden av står «Norges Utenriksdepartement». Det skulle det ikke ha gjort, ifølge departementet. Datoen er torsdag 12. desember 2019. Ambassadør Tor Wennesland, en av Norges fremste diplomater, signerer på bunnen av brevet. Han er landets spesialrepresentant for fredsprosessen i Midtøsten. Siden har han rykket opp til å bli FNs mann i regionen. Men dette gjelder en helt annen sak, nemlig hva som skjedde i kulissene da norske myndigheter hentet hjem en dødsdømt mann fra Kongo og rollen til en korrupsjonsanklaget israelsk milliardær. (dn.no 12.2.2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen med hard kritikk av tilskudd til Terje Rød-Larsens tankesmie.

(Anm: Riksrevisjonen med hard kritikk av tilskudd til Terje Rød-Larsens tankesmie. Utenriksdepartementet kontrollerte ikke hvordan International Peace Institute (IPI) brukte pengene, og brøt reglene for saksbehandling, mener Riksrevisjonen. De mener også at departementet ikke tok habilitetsspørsmålet på alvor. Granskingen av IPI ble iverksatt etter at Dagens Næringsliv i fjor avslørte båndene mellom tidligere leder Terje Rød-Larsen og finansmann og overgriper Jeffrey Epstein. Avisen avslørte også hvordan Terje Rød-Larsens venn, den fremtredende FN-diplomaten Geir O. Pedersen, var sjefen som avgjorde støtten til IPI i flere år. (aftenposten.no 3.6.2021).)

- UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten.  (- FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke.) (- Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte.) (- Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne.) (- Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI.)

(Anm: UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten. Norge har siden 2005 gitt 116 millioner kroner til International Peace Institute. Nå undersøker Riksrevisjonen «habilitetsspørsmål» tilknyttet pengeoverføringene. Torsdag 29. oktober gikk Terje Rød-Larsen av som president for tankesmien International Peace Institute (IPI). Bakgrunnen var koblinger mellom tankesmien, Rød-Larsen personlig og den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Rød-Larsen startet som president i 2005, og siden har Norge vært en viktig støttespiller for tankesmien. Totalt har Norge gitt IPI like over 130 millioner kroner gjennom årene. Av disse har 116 millioner kommet etter at Rød-Larsen tiltrådte. (…) Les også: Riksrevisjonen åpner undersøkelse av Terje Rød-Larsens tankesmie Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI. Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte. - Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne. Nå viser et brev at Riksrevisjonen undersøker habiliteten til departementet som har gitt IPI langt over 100 millioner kroner fra norske skattebetalere. (dn.no 7.11.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (- Ap og LO reagerer kraftig.) (- LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig. – Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen.)

(Anm: Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Fem år skal gjennomgås for å sjekke lovbrudd. LO og Ap er sterkt kritisk. Økokrim har laget en utredning om det juridiske grunnlaget politiet har hatt i a-krimsamarbeidet, hvor politi, NAV og andre samarbeider for å avsløre kriminalitet på arbeidsplasser. I utredningen går Økokrim langt i å konkludere med at politiet ikke har hjemmel til å delta ute på arbeidsplassene, slik de har gjort. (…) Ap og LO reagerer kraftig Aps Arild Grande er kritisk. – Akrimsentrene er regjeringens halmstrå når vi utfordrer dem på den mangelfulle satsingen mot arbeidslivskriminalitet. Når regjeringen ikke en gang har sørget for å rydde unna tvil om politiets hjemler sier det alt om den manglende handlekraften, sier han. LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig. – Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen. (vg.no 7.2.2021).)

- Nye tall: 6-timers dag vil koste 210 000 for en familie. – Sekstimersdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet. (- Å innføre sekstimersdag i en slik situasjon, går ikke. Vi har ikke råd, sier Sanner.)

(Anm: Nye tall: 6-timers dag vil koste 210 000 for en familie. – Sekstimersdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet. Det er den brutale konklusjonen til finansminister Jan Tore Sanner (H): Fredag legger han frem en omfattende analyse av fremtidsutsiktene i Norge, den såkalte perspektivmeldingen. 210 000–220 000 kroner pr. familie Ett av temaene som belyses er innføring av sekstimers-dag, som sterke krefter i blant annet LO kjemper for. – Hovedbildet er at vi har noen store utfordringer foran oss. Det blir færre i yrkesaktiv alder pr. pensjonist, oljeinntektene går ned og utgiftene opp. Samtidig skal vi håndtere klimakrisen, sier han. Han sier vi som samfunn kan klare det. – Men for å bevare velferden i Norge frem mot 2030 og 2060, som meldingen belyser, må vi for å løse de nevnte utfordringene, få flere i jobb og vi må stå lenger i jobb. Å innføre sekstimersdag i en slik situasjon, går ikke. Vi har ikke råd, sier Sanner. LES OGSÅ Nye tall: En ungdom som faller utenfor koster 15,9 millioner kroner (vg.no 8.2.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene.

(Anm: Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene. Norske politikere er blitt en lønnsadel høyt hevet over folk flest, mener Rødt. Partiet forventer at et nytt utvalg vil gå inn for kraftig lønnskutt. Onsdag overleverer Godtgjørelsesutvalget, ledet av Ådne Cappelen, sine anbefalinger om politikerlønn til presidentskapet på Stortinget. – Vi forventer at utvalget går inn for kutt i de altfor store politikerlønningene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Rødt har hvert år lagt fram forslag i Stortinget om å kutte i stortingsrepresentantenes lønn. I fjor foreslo partiet å kutte lønnen med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under koronapandemien. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker. (- Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn.)

(Anm: Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn. I dag kom oversikten som viser hva folk hadde i lønn i korona-året 2020. Lurer du på hva du vil jobbe med og kanskje på hva slags lønn du kan forvente å få i forskjellige yrker? Eller kanskje du vil vite hva snittlønna er i jobben du allerede har? Svaret på disse spørsmålene kom i dag. I dag la Statistisk sentralbyrå fram de ferske tallene på hva gjennomsnittslønna var i de aller fleste yrker i 2020, før skatt. Lønna økte med 2,2 prosent, regnet i månedslønn fra november 2019 til november 2020. Den gjennomsnittlige månedslønna for alle ansatte steg fra 47.720 kroner i november 2019 til 48.750 kroner i samme måned i 2020, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå. (frifagbevegelse.no 8.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020.

(Anm: Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020 (ssb.no 8.2.2021).)

- Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? (- Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene.)

(Anm: Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? | Einar Haakaas Journalist og forfatter av boken Svartmaling – kriminelle bygger Norge. De siste 10 -15 årene har kriminelle nettverk jobbet seg inn i norsk byggebransje. Vi snakker om flere hundre selskaper opprettet med et eneste formål, å svindle med moms og skatt. Hvor lenge vil norske myndigheter sitte stille og se på at dette skjer, spør EInar Haakaas. Mens kriminelle nettverk befester sin stilling i norsk arbeidsliv, ser vi en stadig mer passiv regjering i kampen mot arbeidskriminalitet.  Arbeidslivskriminalitet er et betydelig samfunnsproblem. Vi snakker om anslagsvis milliarder i tapt skatt og moms hvert år. Vi snakker om vold og trusler på arbeidsplassene. Forhåpningene var derfor store da den blåblå regjeringen 13. januar 2015 la frem en tiltaksplan kalt «Strategi mot arbeidslivskriminalitet», som senere er fornyet. Punkt 1 i strategien var at Statsministerens kontor (SMK) skulle samordne alle tiltak mot denne kriminaliteten. Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene. (aftenposten.no 8.11.2017).)

– De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter.

(Anm: Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter. De kollektive klappeseansene for sykepleiere og andre har gitt magre resultater i form av bedre lønn til de lavest lønnede i samfunnet, skriver Knut Olav Åmås. Folk i de minst betalte og minst prestisjefylte yrkene sliter enda mer enn før. Det er noen – ja, mange – som ofrer langt mer enn andre i den nasjonale, obligatoriske «dugnaden». De fleste av dem som taper mest i arbeidslivet, er nettopp dem som har minst fra før. Jeg skrev en lørdagskommentar her i avisen 29. februar i fjor, med overskriften «Vi trenger flere i kjeledress, færre i dress». Jeg skrev om at nordmenn liker å tenke at alle jobber er like mye verdt. Men yrkesfagutdanninger blir nedvurdert og praktiske jobber sett ned på. (aftenposten.no 5.1.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.  FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. Nå har vi imidlertid mer kunnskap om den økonomiske krisen og om betydningen av de økonomiske tiltakene enn vi hadde da pandemien først traff oss. Denne kunnskapen tilsier at flere av tiltakene burde avvikles eller endres. (…) En viktig innsikt ligger i det vi nå vet om hvordan det faktisk gikk med bedriftene i 2020. Det var klart færre konkurser i fjor enn i et vanlig år og de utvidede lånemulighetene til bedrifter ble i liten grad benyttet. Kapitaleiere ser med andre ord ut til å ha klart seg meget godt igjennom krisen. Dette reflekteres på børsen der aksjeprisene når nye høyder. (vg.no 31.1.2021).)

- Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. (- Men han vil ikke tvinge dem. )

(Anm: Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ber eiere som har mottatt krisehjelp, om å vise moderasjon. Men han vil ikke tvinge dem. (dagsavisen.no 3.2.2021).)

- Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet.

(Anm: Høyres Hus har fått 1,5 millioner i koronastøtte: – Et symbol på urettferdighet. – Reglene passer bedre for Høyres Hus enn for folk flest, sier Seher Aydar i Rødt. Kontor- og konferansegården Høyres Hus, som huser både Høyres hovedorganisasjon og Oslo Høyre, har fått 1,498,932 kroner i koronastøtte, viser oversikten på skatteetaten.no. Støtten har kommet i tre utbetalinger: - 572,712,- i april 2020 - 518,370 i mai 2020 - 407,850 i juni 2020. AS Høyres Hus eies 95,3 prosent av Oslo Høyre og 4,7 prosent av Høyres hovedorganisasjon, og driver både en restaurant og konferanse- og festlokaler. (nettavisen.no 15.7.2021).)

- Økonomenes kontantstøtte-ordning: – Burde latt være å eksperimentere.

(Anm: Økonomenes kontantstøtte-ordning: – Burde latt være å eksperimentere. Kontantstøtteordningen for bedrifter har blitt kritisert av flere økonomer. Hadde de fått bestemme hadde ordningen vært annerledes. – At man fikk betalt for å holde folk i jobb og dermed holde aktiviteten i selskapene oppe, har manglet fra ordningen hele tiden, sier økonom Katrine Løken. For å hjelpe næringslivet i krise vedtok Stortinget i april 2020 en kompensasjonsordning for bedrifter, hvor selskaper med stort omsetningsfall kunne få dekket faste kostnader. Ordningen har blitt videreført flere ganger. E24 har gjennom flere artikler skrevet om hvordan det har gått med bedriftene som har mottatt kontantstøtte. 30. august har beløpet som kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i underskudd 1,5 milliarder kroner. Flere økonomer har tatt til orde for at ordningen burde vært annerledes. Les også Arbeiderpartiet varsler full gransking av coronastøtten (e24.no 12.9.2021).)

- Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020. Regjeringens «corona-økonom» mener kontantstøtte til store bedrifter det siste året, har gjort mer for å redde økonomien til eiere enn å redde arbeidsplasser.

(Anm: Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020. Regjeringens «corona-økonom» mener kontantstøtte til store bedrifter det siste året, har gjort mer for å redde økonomien til eiere enn å redde arbeidsplasser. For å hjelpe et næringsliv i krise vedtok Stortinget i april 2020 en kompensasjonsordning for bedrifter, hvor selskaper med stort omsetningsfall kunne få dekket faste kostnader. Formålet med kompensasjonsordningen er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen». Holden-utvalget med professor og økonom Steinar Holden i spissen fikk blant annet jobben med å gi regjeringen og Finansdepartementet råd om ordningen. Professoren sier nå at det var en «svakhet med ordningen» at store selskaper har «fått for mye støtte», og gjentar kritikken som har kommet fra andre økonomer, samt fra Riksrevisjonen. – Det var fornuftig å ha en ordning som dempet tap og minsket bortfall av arbeidsplasser. Men for store bedrifter ble ordningen etter hvert i større grad en hjelp til eierne, sier Holden om tiden etter sommeren 2020. Han har fått med seg E24s gjennomgang av hvordan det har gått med støttemottagerne som så langt har levert årsregnskap. Tallene viser at over en milliard støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått i minus. – Arbeidsplassargumentet var avgjørende da krisen inntraff. Men da usikkerheten ble mindre, ble kompensasjonsordningen av mindre betydning for bortfall av arbeidsplasser ved store bedrifter, sier Holden. (e24.no 8.8.2021).)

- DN mener: Våre hjerter blør ikke for Petter Stordalen. (- Det bør heller ikke hjelpepakken gjøre.) (- Saken handler om: Chioce-gründer Petter Stordalen bør ikke håve inn hundrevis av millioner i koronastøtte, mener DN.)

(Anm: DN mener: Våre hjerter blør ikke for Petter Stordalen. Det bør heller ikke hjelpepakken gjøre. Petter Stordalen er blitt milliardær ved å ta høy risiko og drive stort og billig. Når verden butter bør han ikke skyve regningen over på fellesskapet. Saken handler om: Chioce-gründer Petter Stordalen bør ikke håve inn hundrevis av millioner i koronastøtte, mener DN. (…) I slutten av juni ble det klart at bedriftene kan søke kontantstøtte for omsetningsfall også for september og oktober. Utvidelsen kom riktignok med et forbehold om at tilbudet kan trekkes tilbake dersom koronasituasjonen skulle tilsi det. (dn.no 4.8.2021).)

- Louis Vuitton Norge fikk nær 900.000 kroner i koronastøtte – eierne vil ta ut 40 millioner i utbytte.  (- Året ble bedre enn fryktet.)

(Anm: Louis Vuitton Norge fikk nær 900.000 kroner i koronastøtte – eierne vil ta ut 40 millioner i utbytte. Louis Vuitton Norge fikk 893.091 kroner i koronastøtte for 2020. Året ble bedre enn fryktet, og selskapet vil sende 40 millioner kroner til de franske eierne. (dagsavisen.no 18.7.2021).)

- Dobbel Matteus-effekt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har (Matt, 25:29).

(Anm: Dobbel Matteus-effekt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har (Matt, 25:29). Statsminister Erna Solberg /H) krysser fingrene under en pressekonferanse om koronasituasjonen. Men de statlige krisetiltakene under pandemien har først og fremst gagnet dem som hadde mest fra før, skriver vår spaltist. (…) Og det i to omganger. Dobbel Matteus-effekt. Først rammet pandemien skjevt, slik kriser ofte gjør. De som tjener lite og bor trangt, opplevde størst risiko for smitte. De har også på den ene siden hatt de mest utsatte jobbene i butikker, kollektivtransport, omsorgsyrker og renhold, eller hatt størst risiko for å miste jobben, som i servering og tjenesteyrker. De som tjener mer, eier egen bolig, og bor romsligere, de har i mindre grad vært syke, og de har i tillegg spart penger på lave renter og uteblitte weekendturer.  (dagsavisen.no 9.8.2021).)

- Halvparten som fikk krisestøtte, gjorde det bedre i 2020 enn i 2019: – Har ingen positiv effekt for samfunnet. (- Det vil si at det også uten penger fra staten ville gjort det bedre i 2020 enn i 2019.)

Anm: Halvparten som fikk krisestøtte, gjorde det bedre i 2020 enn i 2019: – Har ingen positiv effekt for samfunnet. Blant bedriftene som hittil har levert regnskap, gjorde halvparten av dem som fikk kontantstøtte det bedre i kriseåret 2020, enn i 2019. Målet med ordningen er å berge levedyktige bedrifter. Da Norge stengte ned i mars 2020, ble store deler av norsk næringsliv stengt på dagen. Kraftige omsetningsfall og usikkerhet fulgte. Krisen ble imidlertid langt mildere enn fryktet. Mange bedrifter som fikk koronastøtte og som har levert regnskap endte opp med å levere langt bedre tall enn før krisen rammet. Leverte regnskap viser at: - 4939 av selskapene som fikk kontantstøtte økte årsresultatet fra 2019 til 2020. - 4241 fikk større økning i årsresultat enn hva de fikk i støtte. Det vil si at det også uten penger fra staten ville gjort det bedre i 2020 enn i 2019. (e24.no 27.6.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Jonas Gahr Støre om Norwegian-bonusene: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. (– Et nedrig signal, sier han. Det gamle Norwegian-styrets bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og eks-finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner.)

(Anm: Jonas Gahr Støre om Norwegian-bonusene: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. Arbeiderpartilederen tar nå et kraftig oppgjør med millionutbetalingene til Norwegian-ledelsen. – Et nedrig signal, sier han. Det gamle Norwegian-styrets bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og eks-finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner. Nå melder Ap-leder Jonas Gahr Støre seg på. Han er kritisk til regjeringens behandling: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. Vi har ved hver korsvei vært tydelige overfor regjeringen at et viktig premiss er at disse hjelpepakkene ikke kan brukes på bonuser og til å øke lønningene til ledende ansatte. Regjeringen har stemt imot dette i Stortinget ved flere anledninger, sier han. Les også: Næringsministeren sjekker om hemmelige Norwegian-bonuser ble delt ut før bonusforbudet ble opphevet (dn.no 25.6.2021).)

- Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten.

(Anm: Opposisjonen presser Nybø om kontantstøtte-lobby. Venstresiden vil til bunns i hva som skjedde i kulissene da regjeringen utformet kontantstøtteordningen, som lar selskaper beholde milliontilskudd de kunne klart seg uten. I løpet av pandemien har regjeringen gitt etter for et «ekstremt sterkt lobbypress», mener SV. Sammen med Ap og Rødt ber partiet nå næringsminister Iselin Nybø (V) om å åpne opp om hvordan kompensasjonsordningen ble snekret sammen. – Den åpenheten forventer jeg at de viser, sier Aps Hadia Tajik. – Før jul ba vi om at stortings kontrollkomité gransker hvordan karanteneunntaket og den påfølgende importsmitten skjedde. Regjeringen overkjørte faglige råd og lyttet til lobbyistene i stedet. Det er åpenbart viktig å også få kartlagt om dette også skjedde med kompensasjonsordningen, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Aftenposten har tidligere skrevet at regjeringen lot NHO og Norsk Industri definere karanteneregler for arbeidsinnreisende som var i konflikt med helsefaglige råd. Koronakommisjonen konkluderte i april med at regjeringen «ga etter for press for interesseorganisasjoner» i den saken. LES OGSÅ 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus (e24.no 26.6.2021).)

- Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. (-Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien.)

(Anm: Ber om ny kommisjon om pengebruken under pandemien: – All grunn til å være bekymret. Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt ansvaret for en rekke støtteordninger under pandemien. En kommisjon bør granske statens pengebruk under pandemien, mener professor Magne Mogstad. Han peker på krisepengene som gikk til bedrifter med overskudd og bonusene til Norwegian-toppene. – I realiteten er slik politikk overføringer fra fellesskapet til kapitaleiere, sier Magne Mogstad, som er professor ved Chicago University. Han viser til sakene E24 og Aftenposten har hatt de siste ukene. De viser at: - Halvparten av bedriftene som fikk kontantstøtte i fjor økte årsresultatet fra 2019 til 2020. - Norwegian-ledelsen fikk rundt 30 millioner kroner i ukjente bonuser. Det skjer etter at staten gikk inn med milliarder i lån for å berge flyselskapet. (e24.no 3.7.2021).)

- 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus. Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus.

(Anm: 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus. Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus. – De som skal føle seg snurt når de leser gjennom disse tallene, er alle utenom de rike, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea. Da Norge stengte ned ba næringslivet om kompensasjon for tapene pandemien påførte dem. Så langt har staten betalt over 11 milliarder kroner til selskaper som oppgir å ha hatt et stort omsetningsfall under krisen. Formålet med kompensasjonsordningen er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen». Kriseåret ble bedre enn fryktet for mange selskaper, viser E24s undersøkelser basert på leverte årsregnskap for 2020 og innsynsordningene for kontantstøtte. (e24.no 26.6.2021).)

- DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. (- Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte.)

(Anm: Leder. DN mener: Næringslivets kontantstøttefest frister ikke til gjentagelse. Koronastøtten kan få langsiktige negative konsekvenser – for kapitalister. Næringsminister Iselin Nybø (V) forvalter regelverket for kontantstøtte til bedrifter. Til forskjell fra tidligere økonomiske kriser, er det lite som tyder på at koronakrisen vil skape langvarige økonomiske sår. Når smitteverntiltakene forsvinner, spretter økonomien tilbake. Folk har spart opp mye penger, og nå bruker de dem. En gjennomgåelse av årsregnskap foretatt av E24 viser at mange næringsdrivende har kommet greit ut av det første kriseåret. Av de bedriftene som mottok støtte gjennom kompensasjonsordningen, rapporterer 80 prosent et høyere overskudd enn det de fikk i støtte. De ville med andre ord overlevd fjoråret også uten hjelpen fra skattebetalerne. Nå er det riktignok et mindretall som har levert regnskap per dags dato, og utvalget er neppe tilfeldig, slik at disse tallene kan endre seg. (dn.no 21.6.2021).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. (- Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei.) (- VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen.)

(Anm: Tusener gikk med overskudd uten kontantstøtte: Virke og NHO vil ikke be bedriftene gi pengene tilbake. Flere stortingspolitikere ber næringslivets organisasjoner bidra til at bedriftene refunderer krisehjelpen de ikke trengte for å gå i pluss. NHO og Virke sier nei. VIL IKKE BE OM TILBAKEBETALING: Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Arbeidsgiverorganisasjonene sier det er uaktuelt for dem å oppfordre overskuddsbedriftene til å gi kontantstøtte tilbake til staten. – Nei, det er opp til dem, sier Virke-toppsjef Ivar Horneland Kristensen. Det må «være bedriftenes beslutning», sier NHO. Over 5.000 selskaper fikk et høyere årsresultat enn hva de fikk i støtte i fjor, og kunne dermed betalt tilbake alle støttekronene uten å ende året i minus. LES OGSÅ Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen Det vil i så fall gi fellesskapet en rundt en halv milliard kroner tilbake. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Støtte uten forbehold. (- Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser.) (- Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene.) (- Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012.)

(Anm: Støtte uten forbehold. Kontantstøtten til bedriftene ble gitt uten betingelser. Det var ikke klokt, men sikret Høyres posisjon hos aksjonærene. Norges lommer er dype, og alle skulle med da koronakrisa rammet kongeriket i mars 2020. Også næringslivet. Kanskje særlig næringslivet. Nå stiger vaksinegraden og livet nærmer seg en normal igjen. Når balansen er gjenvunnet, ser noen av de økonomiske krisepakkene som ble vedtatt for å redde små og store virksomheter ut som vanvittig sløsing med fellesskapets midler. Antallet konkurser var i 2020 det laveste siden 2012. (dagsavisen.no 22.6.2021).)

- Økokrim-sjef Pål LønsethForventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona.

(Anm: Økokrim-sjef Pål LønsethForventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona. Noe av det første han gjorde som ny Økokrim-sjef, var å kaste om på hele organisasjonen. Nå venter Pål Lønseth på et renn av saker innen konkurskriminalitet. Økokriminelle følger konjunkturene, må vite. (dagensperspektiv.no 18.5.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mann dømt for grov hvitvasking av rundt tre millioner kroner. Deler av utbyttet kommer fra bedragerier av kompensasjonsordningen, opplyser Økokrim. (- I perioden mars-juni 2020 begikk mannen grov hvitvasking av til sammen 2.985.000 kroner, mener Økokrim. Deler av disse pengene skal ha kommet fra lønnskompensasjonsordningen, ifølge politiadvokat Anders Orerød.)

(Anm: Mann dømt for grov hvitvasking av rundt tre millioner kroner. Deler av utbyttet kommer fra bedragerier av kompensasjonsordningen, opplyser Økokrim. En mann i slutten av 30-årene er dømt til ett og et halvt års fengsel for grov hvitvasking av Vestfold tingrett. I perioden mars-juni 2020 begikk mannen grov hvitvasking av til sammen 2.985.000 kroner, mener Økokrim. Deler av disse pengene skal ha kommet fra lønnskompensasjonsordningen, ifølge politiadvokat Anders Orerød. – Saken bekrefter en hypotese som Økokrim har hatt, nemlig at utbytte fra enkelte Covid-19-bedragerier hvitvaskes i etablerte og organiserte hvitvaskingsmiljøer, sier Orerød. I saken inngår anmeldelser fra både Nav og Enheten for finansiell etterretning (EFE) hos Økokrim. (e24.no 15.6.2021).)

- Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede.

(Anm: Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner på vei ut av krisen. Noen av dem vil gå til bedrifter som holder omsetningen nede. Når det blir mer lønnsomt å få støtte fra staten enn å drive butikken uten støtte, er noe galt. (dn.no 16.5.2021).)

- Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop.

(Anm: Er lei av nordmenns sugerør i statskassa: - Fy skam. Roper varsku om politikernes ville pengegalopp: - De må ha gått på smertestillende dop. PR-nestor Hans Geelmuyden er urolig for det norske samfunnet og politikernes ville pengegalopp. Millioner av nordmenn er nå avhengig av penger fra det offentlige. - Alle står med labben i dørsprekken og skal inn i statskassen og forsyne seg – fy skam, sier Geelmuyden i Nettavisen-podkasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 15.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- KRISEPAKKE TIL IDRETT OG ORGANISASJONER: Milliarder utdelt i koronastøtte - frykter svindlere utnytter ordning. (- To organisasjoner er politianmeldt, og flere sjekkes nå av tilsynet som erkjenner at svindel kan være vanskelig å avdekke.)

(Anm: KRISEPAKKE TIL IDRETT OG ORGANISASJONER: Milliarder utdelt i koronastøtte - frykter svindlere utnytter ordning. Lotteritilsynet har delt ut over to milliarder kroner i koronastøtte. To organisasjoner er politianmeldt, og flere sjekkes nå av tilsynet som erkjenner at svindel kan være vanskelig å avdekke. I fjor fikk frivillige organisasjoner og idrettslag utbetalt drøyt 2,1 milliarder kroner i koronastøtte. Lotteritilsynet utbetalte midler til drøyt 9300 organisasjoner for perioden 5. mars til 31. desember 2020. Når et høyt antall utbetalinger skal skje raskt, reduserer dette mulighetene for grundig kontroll erkjenner tilsynet. (tv2.no 16.5.2021).)

- Stordalen og Sunde må betale tilbake millioner i koronastøtte. (- Den første støtteordningen for næringslivet som omfattet månedene mars-august i fjor, var i stor grad tillitsbasert.)

(Anm: Stordalen og Sunde må betale tilbake millioner i koronastøtte. Selskapene til hotellkonge Petter Stordalen og fergereder Olav Nils Sunde må hver betale tilbake ca. 15 millioner kroner i koronastøtte. Årsaken er at de hadde beregnet for høye faste kostnader i sine søknader om støtte. Den første støtteordningen for næringslivet som omfattet månedene mars-august i fjor, var i stor grad tillitsbasert. Bedriftene skulle selv oppgi både hvor mye omsetningen deres falt og selv beregne hvor mye av deres kostnader som forble like store tross fallet i aktivitet. Noen bedrifter feiltolket da reglene som ble laget, mens andre rett og slett smurte for tykt på i sine søknader. Resultatet er uansett at tusenvis av utbetalinger av støtte har blitt endret i etterkant, etter at enten revisorer eller Skatteetaten har gått gjennom veldig mange søknader. (e24.no 21.5.2021).)

- Kjempeoverskudd i koronåret 2020 - fikk mest norsk krisestøtte av alle: – Det må lyse noen varsellamper.

(Anm: Kjempeoverskudd i koronåret 2020 - fikk mest norsk krisestøtte av alle: – Det må lyse noen varsellamper. Ingen i kulturlivet har fått så mye korona-krisestøtte som det danske mediekjempen Egmont, tross gigantoverskudd og skyhøye sjefslønninger. Nylig skrev Nettavisen Økonomi at de to toppsjefene Steffen Kragh og Hans J. Carstensen i TV 2-eier Egmont tjente 55 millioner kroner til sammen i 2020 - noe som fikk Ap-politiker Trond Giske til å advare mot danske tilstander i Norge. (nettavisen.no 29.3.2021).)

- Color Line fikk en kvart milliard i krisehjelp. Toppsjefen beholdt millionbonus. (- Color Line-sjefen fikk utbetalt 1,9 millioner kroner i bonus i 2020.) (- Ledelsen i PGS delte 3,2 millioner kroner.)

(Anm: Color Line fikk en kvart milliard i krisehjelp. Toppsjefen beholdt millionbonus. Color Line-sjefen fikk utbetalt 1,9 millioner kroner i bonus i 2020. Ledelsen i PGS delte 3,2 millioner kroner. Samtidig har selskapene fått en kvart milliard hver i krisestøtte. Da koronapandemien rammet Norge i fjor vår, kom det raskt støtteordninger som skulle berge levedyktige bedrifter. Støtten skulle gjøre at selskapene hadde penger på bok til å betale for seg. (…) To av selskapene som fikk mest var PGS og Color Line. PGS hjelper til med å finne olje under havbunnen. Color Line driver bilferger fra Norge til utlandet. Begge selskapene betalte ut bonuser som vanlig i fjor. - PGS fikk 284,2 millioner kroner i kompensasjon. - Color Line-selskapene fikk 239,6 millioner kroner i kompensasjon. Ingen av de andre selskapene som fikk mest i støtte har kommet med rapporter for 2020. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Rapperen Lars Vaular fikk 1,2 mill. kroner i koronastøtte i fjor – tok ut nesten samme sum i lønn.

(Anm: Rapperen Lars Vaular fikk 1,2 mill. kroner i koronastøtte i fjor – tok ut nesten samme sum i lønn. Til tross for et koronapreget 2020 endte rapperen Lars Vaulars heleide aksjeselskap i pluss i fjor. (…) Nå er fasiten for koronaåret for hans heleide Nesheim & Vaular as klart, og til tross for en total mangel på konserter og andre arrangementer, økte Bergensrapperens selskap omsetningen med nesten en million kroner, til rett over fire millioner kroner, mot drøyt tre millioner kroner året før. (dn.no 17.4.2021).)

- SV frykter flere gangstere i utelivet: − Vi har advart om dette. (- Det er vel bare SV som kan foreslå noe så vanvittig, sier Høyres Peter Frølich til VG.)

(Anm: SV frykter flere gangstere i utelivet: − Vi har advart om dette. SV frykter flere gangstere i utelivsbransjen og vil endre statens coronastøtte til bransjen. Høyre mener SVs løsning «hører hjemme i eventyrland». (…) SV vil derfor ha: - En lønnsstøtteordning hvor utgifter til lønn inngår i kompensasjonsordningen. - En omsetningsbasert støtteordning, som dekker tapt omsetning. - Øke bevilgningene til «ventilordningen» der kommunene med statlige midler fordeler pengene til hardt rammede bedrifter. (…) – Eventyrland SVs forslag får allerede totalslakt fra Høyre. – SVs forslag hører hjemme i eventyrland. Hvis man skal kompensere omsetningssvikt for næringslivet må alle likebehandles, ikke bare de enkeltnæringene som SV peker på. Da snakker vi fort om flere titalls milliarder kroner. Det er vel bare SV som kan foreslå noe så vanvittig, sier Høyres Peter Frølich til VG. (vg.no 4.4.2021).)

- Advokatregningen ingen har bedt om.

(Anm: Advokatregningen ingen har bedt om. Flere av Norges største og rikeste advokatfirmaer har brukt permitteringsordninger som er laget for bedrifter og ansatte som sliter i pandemien. Selv har advokatene hatt rikelig med oppdrag og tar nå ut solide utbytter. De store norske advokatfirmaene er skarpslipte pengemaskiner. Flere av dem har driftsmarginer over 30 prosent i året. Partnerne i firmaene henter ut lønninger og utbytte som i mange tilfeller ligger helt oppe i konsernsjefeliten. Man skulle tro de hadde litt å gå på i trange tider. (dn.no 18.2.2021).)

- DN mener: Det skulle bare mangle at ikke rike advokat- og konsulentselskaper betaler tilbake koronastøtten de fikk i 2020.

(Anm: DN mener: Det skulle bare mangle at ikke rike advokat- og konsulentselskaper betaler tilbake koronastøtten de fikk i 2020. Når nasjonen er i krise tar det seg veldig dårlig ut at noen av de mest lukrative bransjene profitterer på støtteordninger. Saken handler om: DN mener det er riktig av overskudd-selskaper å betale tilbake statlig koronastøtte. DN har i flere artikler dokumentert hvordan store advokat- og konsulentselskaper mottok krisestøtte fra staten, samtidig som de i koronaåret 2020 gikk med rekordstort overskudd. Nå har flere av dem bestemt seg for å betale tilbake. Det er en riktig beslutning. Ikke for å ivareta selskapenes omdømme, men fordi pengene kunne og skulle vært brukt på noen som trengte dem. (dn.no 11.3.2021).)

- Nordic Choice har fått 327 millioner i støtte fra staten for tapene i 2020: Håper på overskudd i 2022.

(Anm: Nordic Choice har fått 327 millioner i støtte fra staten for tapene i 2020: Håper på overskudd i 2022. Petter Stordalens hotellkonsern Nordic Choice legger bak seg milliardunderskudd og et enormt omsetningsfall i 2020. Det har overlevd på statens og DNBs nåde, men ser lysere på fremtiden. – I forrige runde var det en kamp for å redusere tapene. Da gjør man alt man kan gjøre selv, søker støtte fra myndighetene og forhandler med gårdeierne for å få utsettelse og nedsettelse av leie. Det var også tøffe tak med permitteringer, oppsigelser og andre endringer i arbeidsstyrken. Det sier Torgeir Silseth, konsernsjef i Nordic Choice, til E24. (e24.no 7.6.2021).)

- Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte: UTBYTTEFEST I KRISETID.

(Anm: Palmesus tok ut millionutbytte i august i fjor – etter å ha avlyst festivalen og delvis permittert alle ansatte: UTBYTTEFEST I KRISETID. Eierne av festivalen Palmesus ba staten om 35 millioner kroner i krisestøtte. To uker før hadde de tatt ut 2,4 millioner i utbytte. Festivalsommeren 2020 ble et sorgens kapittel. Palmesus i Kristiansand hadde superstjerner som Asap Rocky og David Guetta på plakaten og skulle lansere Skandinavias største utendørs nattklubb, men avlyste festen i april. I 20 dager hadde festivalen delvis permittert alle ansatte. 31. august vedtok festivalen likevel å ta ut et utbytte på 2,4 millioner kroner basert på 2019-resultatet, med visshet om at staten ville stille opp med krisehjelp. Aksjeloven krever at selskaper bare kan «dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet». (klassekampen.no 3.3.2021).)

- Kunstnerorganisasjonen Creo etterlyser utbyttebegrensninger for arrangører som mottar koronastøtte: SMELLER TIL MED UTBYTTER. (- I fjor betalte de fem selskapene ut store utbytter – samtidig som de mottok til sammen 48,7 millioner kroner i krisestøtte fra staten.)

(Anm: Kunstnerorganisasjonen Creo etterlyser utbyttebegrensninger for arrangører som mottar koronastøtte: SMELLER TIL MED UTBYTTER. Fem arrangører delte ut til sammen 21 millioner kroner i utbytte i fjor – og fikk mer enn det dobbelte i krisestøtte fra staten. «Vår Beatles-hyllest» i Oslo, «Tropical night show» på Kiel-ferja og en konsert med Åge Aleksandersen i Halden. Dette er noen av arrangementene som fem kulturarrangører fikk statlig kompensasjon for etter å ha måttet avlyse på grunn av pandemien. I fjor betalte de fem selskapene ut store utbytter – samtidig som de mottok til sammen 48,7 millioner kroner i krisestøtte fra staten. Det viser en oversikt utarbeidet av Klassekampen.(klassekampen.no 5.3.2021).)

- Krisepakkene? God, gammeldags høyrepolitikk. Hvem som sitter ved roret i en krise, har betydning for hvordan den håndteres. (- Under bankkrisen på 1990-tallet måtte kapitaleierne tåle steken.) (- Nå kan de fylle kassen med gaver fra staten.)

(Anm: Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Innlegg: Krisepakkene? God, gammeldags høyrepolitikk. Hvem som sitter ved roret i en krise, har betydning for hvordan den håndteres. Under bankkrisen på 1990-tallet måtte kapitaleierne tåle steken. Nå kan de fylle kassen med gaver fra staten. Det startet med at tre økonomiprofessorer fra Handelshøyskolen BI i en artikkel i DN 12. desember påpekte at begrunnelsen for kontantstøtten til næringslivet ikke hang helt på greip. Nå begynner sannheten om regjeringens krisehåndtering å demre for folk flest. Staten har ganske enkelt gitt store gaver til kapitaleierne uten å stille vilkår. (dn.no 1.3.2021).)

– Moxnes: – Solbergs første krisepakke var en drittpakke til arbeidsfolk.

(Anm: Moxnes: – Solbergs første krisepakke var en drittpakke til arbeidsfolk. Rødt-leder Bjørnar Moxnes kom med en bredside mot statsminister Erna Solberg (H) i sin tale på partiets digitale landsmøte på Gardermoen. – Jeg lurer på om noen husker Erna Solbergs første krisepakke? Det var egentlig ikke en krisepakke. Det var en drittpakke for arbeidsfolk og en gavepakke for bedriftseierne. Men ifølge Rødt-lederen «levde ikke» den første krisepakke lenge, fordi den møtte «kraftfull motstand» fra Rødt. (aftenposten.no 5.3.2021).)

- Krisemilliardene. (- Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de?)

(Anm: Krisemilliardene. Staten har delt ut 8 milliarder kroner til koronarammede bedrifter. Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de? (klassekampen.no 25.2.2021).)

- DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner. Eiere av utleieboliger nyter godt av koronastøtte og boligprisvekst. Det er ikke rart kun en liten andel har hatt behov for den statlige lånegarantien.

(Anm: DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner. Eiere av utleieboliger nyter godt av koronastøtte og boligprisvekst. Det er ikke rart kun en liten andel har hatt behov for den statlige lånegarantien. Bjørvika Apartments har over «200 eksklusive leiligheter i hovedstaden» til leie. Selskapet som blant annet leier ut leiligheter til turister, fikk 14,3 millioner kroner fra regjeringens kontantstøtteordning i perioden mars til desember i fjor. Selskapet oppgir i sin resultatrapport at «Regjeringens krisepakke har bidratt sterkt til at konsernet har levert et tilnærmet break-even resultat YTD 2020». (…) Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på at utleieselskaper får koronastøtte. Han sier til DN at utleieselskapene som har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider. (dn.no 24.2.2021).)

- Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake. Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten.  (- Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake.)

(Anm: Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake. Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten. Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake. Av vel 34.000 bedrifter som fikk utbetalt støtte under den første ordningen med kontantstøtte i fjor, er bare 2 prosent blitt kontrollert i etterkant. Det tilsvarer litt over 600 kontroller pr. midten av februar. Men av disse har over halvparten, 346 bedrifter, fått beskjed om at hele eller deler av støtten de hadde mottatt, må returneres. Det viser tall som Skatteetaten har fremskaffet til Aftenposten/E24. Det var Skatteetaten som administrerte den første ordningen med kontantstøtte i fjor. Brønnøysundregistrene tar hånd om den andre pågående ordningen. (e24.no 24.2.2021).)

- Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai: HER HAVNER KRISE-MILLIARDENE. PENGER: De 25 største konsernene har fått to milliarder kroner.

(Anm: Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai: HER HAVNER KRISE-MILLIARDENE. PENGER: De 25 største konsernene har fått to milliarder kroner. Det viser Klassekampens gjennomgang av krisestøtta til næringslivet. Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet. (klassekampen.no 16.2.2021).)

- 25 under 25»: Vi bader ikke i penger lenger. Det er skuffende at unges fremtid blir satt på spill, fordi majoriteten av dagens politikere ikke prioriterer oss.

(Anm: HASSAN NAWAZ (22), Leder i Oslo Unge Høyre. «25 under 25»: Vi bader ikke i penger lenger. Det er skuffende at unges fremtid blir satt på spill, fordi majoriteten av dagens politikere ikke prioriterer oss. Fredag 12. februar la regjeringen frem Perspektivmeldingen for 2021. Den inneholder dårlig nytt for den fremtidige generasjonen: Samtidig som inntektene til staten vil øke mindre enn tidligere, vil utgiftene fortsette å øke. Vi bader ikke i penger lenger. (vg.no 16.2.2021).)

- Reagerer på advokatfirmaenes utbytter etter å ha permittert ansatte under korona: – Dette er usmakelig bruk av ordninger. (- I nesten alle firmaene tok partnerskapet ut nær hele overskuddet fra 2019 i utbytte.)

(Anm: Reagerer på advokatfirmaenes utbytter etter å ha permittert ansatte under korona: – Dette er usmakelig bruk av ordninger. Arbeiderpartiet og SV reagerer på de største advokatfirmaenes utbyttepraksis etter å ha permittert ansatte under korona. Nå må arbeidsministeren svare Stortinget. – Dette er usmakelig bruk av gode ordninger som skal redde arbeidsplasser i krisetid. Dette understreker behovet for at det i hele krisepolitikken også stilles mye strengere krav til bedriftene, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen. En gjennomgåelse DN har gjort viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned, og lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. Samtidig viser tall fra de største advokatfirmaene at koronaåret endte med rekordomsetning for flere av dem. (…) I flere av firmaene skjedde det etter nedstengningen, og før permitteringene. Noen få aktører har tilbudt sluttpakker til advokater og kontoransatte i fjor, men sier det ikke har sammenheng med korona. (dn.no 20.2.2021).)

- Hjort og Bahr permitterte flest ansatte blant de største advokatfirmaene under korona – nå tilbakebetaler de.

(Anm: Hjort og Bahr permitterte flest ansatte blant de største advokatfirmaene under korona – nå tilbakebetaler de. Advokatfirmaet Hjort permitterte 29 ansatte tre dager etter at partnerskapet tok ut fullt utbytte. Nå betaler de tilbake til både det offentlige og ansatte som ble permittert. (…) Da Norge stengte ned i mars i fjor, var flere av landets største advokatfirmaer tidlig ute med å permittere ansatte. En gjennomgåelse DN har gjort, viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte tidlig i korona, og lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. (dn.no 11.4.2021).)

– Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene.

(Anm: – Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene. Kritikken hardner nå til mot regjeringen og stortingspolitikerne som gir milliardbeløp til norske selskaper. – Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene, sier Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han mener det er på høy tid at politikerne setter en stopper for «den betingelsesløse» koronastøtten til de store selskapene under pandemien. – Jeg pleier å si at regjeringen er skeptisk til borgerlønn til vanlige folk, men har få skrupler med å innføre den til de rikeste kapitaleierne. Spøk til side: Det jeg selv har sagt helt fra starten, er at mer av støtten til næringslivet burde vært gitt som lån – som kanskje kunne ettergis, men først når en ser at midlene er brukt fornuftig. (…) Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte». (…) Så langt er det utbetalt nærmere åtte milliarder kroner gjennom ordningene. Blant mottakerne som har fått mest i støtte, er Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic og seismikkselskapet PGS. Alle har mottatt mer enn 200 millioner kroner i koronastøtte. De siste dagene har flere medier satt søkelyset på selskapene som har mottatt støtte og hvordan de har brukt pengene. Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte». Professor Moene var tidlig ute og kritiserte regjeringens koronatiltak rettet mot næringslivet. I slutten av mars i fjor uttalte han følgende til Dagsavisen: «Det første enhver regjering tenker på, er hva som er problemet til deres beste venner» og «det er alltid lettest å tyne den lille mann.» Moene mener de store selskapene heller burde fått lån enn kontantstøtte fra staten. (dagsavisen.no 4.2.2021).)

- Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er. (- «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad.) (- Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte. Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag».)

(Anm: Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er. Eksperter reagerer på at blant andre PGS har fått ekstra koronastøtte. «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad. Tirsdag kunne Aftenposten/E24 fortelle om en såkalt «vekstfaktor» i kompensasjonsordningen for næringslivet. Den har gjort at enkelte selskaper har fått millioner av kroner ekstra i støtte. Det til tross for at mange av dem økte omsetningen i pandemimånedene de fikk støtte for. Flere av selskapene gikk dessuten med underskudd i flere år før virusutbruddet. Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte. Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag». (e24.no 5.2.2021).)

- Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten. (– De kan ikke komme og be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor.) (- Kritisk til ordningen.) (- Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på utformingen av kompensasjonsstøtten. – Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider.)

(Anm: Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten. Bjørvika Apartments er blant flere utleieselskaper som får koronastøtte fra staten. Selskapets egne eiendommer er verdt rundt 115 millioner kroner. – De kan ikke komme og be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) mener at ved å tilpasse kompensasjonsordningen, vil man risikere å innføre uheldige incentiver. (…) Kritisk til ordningen Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på utformingen av kompensasjonsstøtten. – Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider. (dn.no 23.2.2021).)

- DN mener: Ok, så regjeringen skal åpne stengte kjøpesentre sånn at Thon slipper å sette ned husleien?

(Anm: DN mener: Ok, så regjeringen skal åpne stengte kjøpesentre sånn at Thon slipper å sette ned husleien? Olav Thons bønn om hjelp lyder noe hul. Iet brev til statsminister Erna Solberg advarer Olav Thon, norsk næringslivs grand old man, om at koronakuren er i ferd med å bli verre enn selve sykdommen. Han kritiserer blant annet regjeringen for stenging av kjøpesentre som det børsnoterte Olav Thons Eiendomsselskap ved årsskiftet hadde 78 av i sin portefølje. (dn.no 1.3.2021).)

- BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. (- I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte.)

(Anm: BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. Bergens Tidende fikk nesten fire millioner i koronastøtte. Nå betaler avisen hele summen tilbake. I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte. Koronastøtten fra Medietilsynet var en kompensasjonordning for omsetningsfall knyttet til annonser. Men nå har BT vedtatt å betale tilbake hele summen. (m24.no 8.2.2021).)

- Advokatene har aldri gjort det bedre og planlegger store utbytter, men 11 av 20 firmaer lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen.

(Anm: Advokatene har aldri gjort det bedre og planlegger store utbytter, men 11 av 20 firmaer lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned grunnet korona. – Umusikalsk, mener Swedbank, som ikke vil kjøpe advokattjenester av firmaer som var raskt ute med å permittere. Advokatfirmaet Hjort var blant dem som ble hardest rammet da korona stengte domstolene i mars i fjor. Administrerende partner Anne Marie Due sier eierne tok ut utbytte i fjor, tross permitteringer, fordi det er slik partnere blir betalt hvert eneste år. Partnerlønningene ble kuttet i en periode. (…) De 20 største advokatfirmaene Inntektene for de fleste aktørene økte i fjor, tross korona. Millioner kroner (tabell) (dn.no 18.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen, (…) Arbeidspartiets boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen frykter utleiere kan utnytte systemet ved å la være å sette ned leien, og er åpen for å se om ordningen bør endres. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har. Vi har laget en automatisert ordning som skal favne hele næringslivet. Det gjelder også dem som har et omsetningstap over 30 prosent som driver innen eiendomsutleie, sier hun til NRK. (nrk.no 18.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte.) (– Det fremstår jo som om stortingsflertallet er naive fjols som altså gir milliarder i støtte uten noen som helst krav tilbake, sier han.) (- Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen. – Det er tydelig at her må vi gjøre mer. Det er helt klart at vi nå må vurdere å utestenge boligsektoren fra hele ordningen, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til NRK. Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte. For i fjor vår åpnet et flertall på Stortinget for å dekke rentene og andre utgifter for utleiere som slet med å leie ut. Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite. (nrk.no 18.2.2021).)

- Petter Stordalen har fått over 50.000 kroner per ansatt.

(Anm: Petter Stordalen har fått over 50.000 kroner per ansatt. Det er sju ganger mer enn resten av støttemottakerne: FÅR SJU GANGER MER PER ANSATT. KRISERAMMET: Hotellkonge Petter Stordalens imperium vakler. Han har fått mye penger fra staten for å redde konsernet sitt. Klassekampens gjennomgang viser at Stordalen har fått over 50.000 kroner per arbeidsplass i konsernet. MER: De største støttemottakerne får mye mer krisestøtte for hver arbeidsplass enn det de mindre bedriftene får. Petter Stordalen er hardt rammet av pandemien. Han har kjempet med ryggen mot veggen i nesten et helt år – samtidig som han har fått mye hjelp fra den norske staten. (klassekampen.no 23.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Hva Stordalens salg av luksushotellet Skt. Petri forteller om kontantstøtten til næringslivet. (- Det er derfor lite trolig at støtten skaper noe særlig flere arbeidsplasser under krisen.) (- Kanskje vil den skape flere arbeidsplasser etter krisen?) (- Dersom det hadde raknet for Stordalens hotellkjede, ville de som nå er permittert miste jobben.) (- Men som økonomen Annette Alstadsæter påpekte i et innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner denne uken, ville hotellene fortsatt stått der.)

(Anm: Hva Stordalens salg av luksushotellet Skt. Petri forteller om kontantstøtten til næringslivet. Petter Stordalen ser seg om etter nye muligheter med skattebetalernes penger.  Det kan knapt tenkes en virksomhet med dårligere odds for å overleve koronakrisen enn Petter Stordalens hotell- og reiselivsbusiness. Den lever, som han sier selv i et intervju med DN, av akkurat det folk nå ikke kan gjøre: Å reise, møtes eller gå ut for å spise på restaurant. I tillegg er Stordalen en risikovillig fyr med stor appetitt på gjeld. Snart ett år inn i pandemien står han utrolig nok fortsatt på benene. (…) Ifølge politikerne handler det om arbeidsplasser. Men mange av dem som jobber for Stordalen, er nå permittert. Noen er også sagt opp. Det er derfor lite trolig at støtten skaper noe særlig flere arbeidsplasser under krisen. Kanskje vil den skape flere arbeidsplasser etter krisen? Dersom det hadde raknet for Stordalens hotellkjede, ville de som nå er permittert miste jobben. Men som økonomen Annette Alstadsæter påpekte i et innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner denne uken, ville hotellene fortsatt stått der. Ifølge Stordalen foregår det nå en posisjonering i reiselivsmarkedet for å være forberedt på tiden etter pandemiens slutt. Det er ikke bare han som ser etter nye muligheter, det gjør også mange andre. (dn.no 27.1.2021).)

- Atea leverer rekordresultat for 2020. Samtidig som selskapet kunne vise til rekordresultater i andre- og tredje kvartal, var 450 ansatte permittert. (- Da Atea la frem resultatene for fjerde kvartal tirsdag, ble det klart at selskapet foreslår å ta ut utbytte på fem kroner per aksje. Det tilsvarer 550 millioner kroner.)

(Anm: Atea leverer rekordresultat for 2020. Samtidig som selskapet kunne vise til rekordresultater i andre- og tredje kvartal, var 450 ansatte permittert. Om det var riktig at staten tok regningen for permitteringene, vil ikke Atea-sjef Steinar Sønsteby svare på. – I første kvartal ble vi truffet hardt av pandemien, men vi har lært av dette. It-bransjen er kanskje en av bransjene som har klart seg best, og når man ser tilbake på det, er det ikke så overraskende. Men det var vanskelig å se i mars i en tid da vi var nervøse og usikre, sier konsernsjef Steinar Sønsteby i Atea. (dn.no 9.2.2021).)

- Raser mot oppsigelser: - Pandemiopportunisme. Scandic har mottatt 335 millioner i coronastøtte fra staten, men skal likevel kvitte seg flere hundre årsverk.

(Anm: Raser mot oppsigelser: - Pandemiopportunisme. Scandic har mottatt 335 millioner i coronastøtte fra staten, men skal likevel kvitte seg flere hundre årsverk. - Det burde være et krystallklart krav om at hvis man sier opp permitterte, så faller man utenfor støtteordninga. Det er en form for pandemiopportunisme, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til Børsen. Det er hotellkjeden Scandic han retter det harde skytset mot. Til sammen har de mottatt 335 millioner kroner i coronastøtte fra staten i perioden fra mars og ut året i fjor. (borsen.no 11.2.2021).)

- Industri Energi raser mot bedriftseiere som tar utbytte til tross for korona-støtte: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt. (- Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, kjempet for oljepakken for å sikre arbeidsfolk. Ikke for store utbytter til eierne.)

(Anm: Industri Energi raser mot bedriftseiere som tar utbytte til tross for korona-støtte: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, kjempet for oljepakken for å sikre arbeidsfolk. Ikke for store utbytter til eierne. Først skrev Dagens Næringsliv om Lundin, som øker utbyttet med hele 80 prosent til cirka 4,4 milliarder kroner. Tirsdag kunne Klassekampen melde at Dyreparken i Kristiansand tok ut 10 millioner i utbytte fra parken for å redde andre selskaper i konsernet. Dette til tross for en statsstøtte i forbindelse med Koronapandemien på 11,8 millioner kroner. Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, jobbet selv beinhardt for at den såkalte oljepakka kom på plass. Det gjorde han for å sikre arbeidsplassene. (frifagbevegelse.no 4.2.2021).)

- I skyggen av dugnaden. (- En dugnad skal være en felles innsats til alles beste.) (- Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt.) (-  Snarere tvert imot.) (- Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse.) (- Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare.) (- Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng.)

(Anm: Einar Øverenget, professor filosofi, Høgskolen i Innlandet. I skyggen av dugnaden. En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden. Den såkalte nasjonale dugnaden myndighetene har invitert til, bryter med selve kjernen i hva en dugnad handler om, skriver Einar Øverenget. Det har gått ni måneder siden regjeringen lanserte kampen mot smitten som en nasjonal dugnad. Det var ikke et tilfeldig ordvalg. (…) Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng. (…) En ting er at det ikke er frivilligheten som har vært det bærende elementet i denne planen. Bruk av påbud og forbud langt inn i privatsfæren har vært en ny erfaring for nordmenn. En annen, og kanskje viktigere, er at det man har invitert til bryter med noe av selve kjernen i hva en dugnad handler om: bidra i fellesskap, absolutt, men også bidra noenlunde likt. (…) Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt. Snarere tvert imot. Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse. Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare. (nrk.no 24.12.2020).)

-  Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten. (- Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen.)

(Anm: Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten. Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen. Resten deles av 2800 bedrifter. OMSETNINGSFALL: Hotell- og reiselivsbransjen har blitt hardt rammet av koronakrisen, og er bransjen som har fått mest i koronastøtte. Blant dem som har fått mest støtte, er hotellkjeden Scandic. (nrk.no 3.2.2021).)

- Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere: FIKK 260 MILL. AV STATEN.

(Anm: Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere: FIKK 260 MILL. AV STATEN. KRISESTØTTE-BARON: Olav Nils Sunde eier Color Line og er en av Norges rikeste. SKEIVT: En av Norges rikeste redere betaler nesten ikke skatt, men får enorme summer i krisestøtte fra staten. Støtteordningen får hard kritikk. Olav Nils Sunde er en av Norges rikeste menn, men han betaler omtre