Politikk, politikere og troverdighet

Tidsskrift for boligforskning (idunn.no)

Makt og demokratiutredningen etc. (mintankesmie.no)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Stortingets register - Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. (Stortingets Telefon: 23 31 30 50) (stortinget.no)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Finansiering av politiske partier i Norge - plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere (PARTIFINANSIERING.NO)

(REGNSKAP) (Årlige bidrag)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.) (- Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- God jobb for eks-politikere. (- Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn.) (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.) (- Vennetjenester.) (- Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. )

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene. Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben. Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene. Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…) Vennetjenester Historikeren Flo sier at det er en klar tendens til at regjeringer utnevner sine egne. Dette har skapt debatt i 100 år, sier han. Les også: Husk hvem som er sjefen Men i og med at regjeringer skiftes ut med ujevne mellomrom, jevner det seg ut over tid. Dessuten er det ikke slik at for eksempel en rødgrønn regjering bare utnevner partifeller. Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. (- Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger?) (- Politikerens egne interesser eller det fælles bedste?) (- Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på.)

(Anm: Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger? Politikerens egne interesser eller det fælles bedste? Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på. Der er stor forskel på politikere, og ikke bare på hvad de mener: Nogle er mere kompetente end andre. Nogle mere ærlige end andre. Nogle misbruger deres magt til egen og venners vinding, mens andre møder uselvisk op i landets byrådssale, regioner, Folketinget og parlamenter verden over for at kæmpe for det fælles bedste. Det burde være en smal sag at sortere lømlerne fra ved simpelthen ikke at stemme på dem. Men demokratiske valg er ikke nødvendigvis nok til at sortere de brodne, egoistiske kar fra. Et nyt, eksperimentelt studie, der netop er publiceret i Journal of Economic Behavior & Organization, viser nemlig, at vi, vælgerne, er dårlige til at kende forskel. (videnskab.dk 15.4.11.2017).)

- Å velge en offentlig energisk leder: En eksperimentell undersøkelse av politisk utvalg. (- I dette eksperimentet velger de som stemmer en leder som enten kan handle i offentlighetens interesse, det vil si ta effektive og rettferdige politiske valg, eller handle på en korrupt måte, det vil si bruker offentlige midler til privat vinning.)

(Anm: Choosing a public-spirited leader: An experimental investigation of political selection. Abstract In this experiment, voters select a leader who can either act in the public interest, i.e. make efficient and equitable policy choices, or act in a corrupt way, i.e. use public funds for private gain. Voters can observe candidates’ pro-social behavior and their score in a cognitive ability test prior to the election, and this fact is known to candidates. Therefore, self-interested candidates have incentives to act in a pro-social manner, i.e. to pretend to be public-spirited leaders. We find that both truly pro-social and egoistic leaders co-exist, but that political selection is ineffective in choosing public-spirited leaders. The main reason is that egoistic candidates strategically pretend to be pro-social to increase their chances of winning the election. Journal of Economic Behavior and Organization 2017; 144:204-218.)

- De som tjener aller mest, er ikke de smarteste.

(Anm: - De som tjener aller mest, er ikke de smarteste. Det er nok andre ting som styrer suksessen, mener svenske forskere. (…) Når de slår sammen disse dataene finner de at vippepunktet faktisk allerede ligger ved 680.000 svenske kroner. For de som tjener over dette beløpet slutter kognitive evner å være en faktor for hvor mye de tjener. (…) – Skal du bli en rik næringslivstopp, bør du helst ha superrike foreldre. Sannsynligheten for å bli dette øker nemlig med foreldrenes formue og inntekt, sa Nordli Hansen i et intervju med forskning.no i 2014. (forskning.no 17.2.2023).)

(Anm: Marc Keuschnigg, Arnout van de Rijt, Thijs Bol. The plateauing of cognitive ability among top earners. European Sociological Review, 2023;, jcac076.)

- Krevende å nå klimamål: – Ingen har kontroll. (– Det vi først og fremst mangler er politisk lederskap, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.)

(Anm: Krevende å nå klimamål: – Ingen har kontroll. Norge kan fortsatt nå 2030-klimamålene, men det vil kreve mye, mener forskere og aktivister. – Det vi først og fremst mangler er politisk lederskap, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. (e24.no 22.5.2023).)

- Hvem har makten i klimapolitikken? (- Dersom Norge skal klare å nå klimamålene, er det nødvendig å ta grep for å gi de folkevalgte politikerne og klima- og miljømyndighetene mer makt til å stå imot sektorinteressene, tunge økonomiske krefter og andre motkrefter i klimapolitikken, skriver kronikkforfatteren.) (- Dette henger sammen med at mens sektorinteressene har makt til å oppnå sine mål, har ikke Klima- og miljødepartementet makten til å overstyre sektorpolitikken.)

(Anm: Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder, Fridtjof Nansens Institutt. Hvem har makten i klimapolitikken? Dersom Norge skal klare å nå klimamålene, er det nødvendig å ta grep for å gi de folkevalgte politikerne og klima- og miljømyndighetene mer makt til å stå imot sektorinteressene, tunge økonomiske krefter og andre motkrefter i klimapolitikken, skriver kronikkforfatteren. Selv om Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å iverksette klimapolitikken, ligger makten helt andre steder. Hvem har makt i norsk klimapolitikk? På hvilke måter og hvordan virker disse maktforholdene inn på omstillingen til et lavutslippssamfunn? Disse spørsmålene ønsket Klimautvalget 2050 å få utredet. På oppdrag for utvalget har Fridtjof Nansens Institutt og Menon samlet 15 bidrag fra inviterte samfunnsforskere i en ny rapport om maktforholdene i klimapolitikken. Svarene de gir, viser at selv om Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å iverksette klimapolitikken, ligger makten helt andre steder. (…) Enkelt sagt er utfordringen at når sektorinteresser i jordbruket, skogbruket, industrien, oljenæringen, transportnæringen og andre næringer står mot klima- og naturhensyn, får sektorinteressene ofte politisk gjennomslag for sine ønsker og prioriteringer. Dette henger sammen med at mens sektorinteressene har makt til å oppnå sine mål, har ikke Klima- og miljødepartementet makten til å overstyre sektorpolitikken. (aftenposten.no 21.5.2023).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb.

(Anm: Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb. - Man kan ikke bruke tid på bitterhet, sier den tidligere statsministeren, og kommer med et klart råd til Jonas Gahr Støre. (…) Hun trekker også fram lærerspesialistordningen, som skulle hjelpe elever med skrive- og lesevansker, men som regjeringen har tatt bort. (nettavisen.no 23.1.2022).)

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

(Anm: Lover full fart på boligbyggingen. Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen. Erna Solberg lovet et klimaskifte innen boligbygging i gårsdagens Aftenposten. Tror ikke på Solbergs boligboom (aftenposten.no 17.6.2012).)

- 2022: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. (- Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.)

(Anm: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo. Å eie egen bolig er en drøm de fleste av oss har. Det er ikke så rart. Vi nordmenn tilbringer mye tid i boligen vår, og det føles både trygt og stabilt å eie den selv. Tall fra SSB tyder på at boforholdene er bedre i en eid enn en leid bolig, og de siste tiårene har høy boligprisvekst og lave renter dessuten gjort det økonomisk gunstig å være på boligmarkedet. (dn.no 29.7.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise.

(Anm: Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise. Etter et rekordsvakt førstekvartal i nyboligmarkedet fortsatte nedturen i april. Salget og igangsettingen av nye boliger her til lands har lenge vært svakt. (…) – Dårlige nyheter for boligforsyningen. Så langt i år er det igangsatt 3352 boenheter, det er 49 prosent under samme periode i 2022. Totalt antall igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 19.961 boenheter, som er 21 prosent under forrige tolvmånedersperiode. (dn.no 16.5.2023).)

- Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise.

(Anm: Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise. Nyboligsalget falt 35 prosent i april, mens igangsettingen gikk ned 41 prosent. – Det er ikke gode dager for boligutviklere og entreprenører om dagen, sier seniorøkonom. (e24.no 16.5.2023).)

- Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle.

(Anm: Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle. Ferske inkasso-tall viser en dyster utvikling i bygg- og anleggsbransjen. Obos har tatt grep som følge av dupp i markedet. (tv2.no 16.5.2023).)

- Barn fra fattige familier ligger to og et halvt år etter barn fra rike familier på skolen. (- Video om prestasjonsgapet: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO.) (- Vi har et stort sosialt sikkerhetsnett og universelle velferdsgoder.) (- Barnehagen er sterkt subsidiert og de fleste går på offentlige skoler det er stort fokus på å løfte de svakeste elevene.) (- Likevel viser en ny studie at vi har et problem.)

(Anm: (Video om prestasjonsgapet: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO.) Barn fra fattige familier ligger to og et halvt år etter barn fra rike familier på skolen. Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid. Norge er en velferdsstat med mindre lønnsforskjeller enn land vi ofte sammenligner oss med. Vi har et stort sosialt sikkerhetsnett og universelle velferdsgoder. Barnehagen er sterkt subsidiert og de fleste går på offentlige skoler det er stort fokus på å løfte de svakeste elevene. Likevel viser en ny studie at vi har et problem. Forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn fra fattige og rike familier er stor og har økt over tid. – Forskjellene er allerede store tidlig og vokser gjennom skoleløpet, sier forsker Astrid Marie Jorde Sandsør. Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Educational Researcher. – Vi undersøker forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn fra familier med de ti prosent laveste og ti prosent høyeste inntektene. Dette kalles prestasjonsgapet, og de forteller oss mye om ulikhet i skolen, sier hun. Forskerne så på hvordan prestasjonsgapet endret seg gjennom skoleløpet og om det var en endring over tid. (…) – Skolen klarer med andre ord ikke å utjevne forskjellene mellom barn fra rike og fattige familier. Og problemet har blitt større over tid, sier hun. (…) Hvordan gjøre noe med problemet? Regjeringen har nylig satt ned to ekspertgrupper for å finne måter å gi barn likere muligheter på. Den ene gruppen skal foreslå tiltak som gir barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår og forebygge at fattigdom går i arv. (forskning.no 1.5.2023).)

(Anm: Sandsør, A. M. J., Zachrisson, H. D., Karoly, L. A., & Dearing, E. (2023). The Widening Achievement Gap Between Rich and Poor in a Nordic Country. Educational Researcher 2023;52(4), 195–205.)

- Tiltak for flere barnefødsler i Norge. (- «Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres», sa daværende statsminister, Erna Solberg, i sin nyttårstale i 2018.)

(Anm: Tiltak for flere barnefødsler i Norge. DEBATT: Det er tunge samfunnstrender som påvirker fruktbarheten. Tiltak for å snu utviklingen vil ha liten effekt og vært svært kostbare. (…) «Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres», sa daværende statsminister, Erna Solberg, i sin nyttårstale i 2018. (…) Mer treffsikre tiltak Men det betyr ikke at tiltak som reduserer den økonomiske byrden av å få flere barn ikke bør undersøkes nærmere. Spesielt dersom tiltakene er treffsikre og dermed gir en bedre kostnadseffektivitet. (minerva.no 11.4.2023).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (...) – Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

(Anm: Leiemarkedsundersøkelsen. (ssb.no 22.12.2022).)

- Ny studie viser at masker og luftrensere var knyttet til det å stanse COVID-19 på to sveitsiske skoler. (- Forskerne påviste konsekvent spytt og luftbåren SARS-CoV-2, viruset som forårsaker COVID-19, i luftprøver og prøver fra studenter gjennom hele studieperioden. Hvor konsentrasjonene av luftbåren SARS-CoV-2 i gjennomsnitt 70 % lavere med påbud om maske og 40 % lavere med luftrensere.)

(Anm: By Public Library of Science. New study shows masks and air cleaners were associated with stopping COVID-19 in two Swiss schools. A new study shows that masking and portable air cleaners reduced the spread of the virus that causes COVID-19 in two Swiss schools. A team led by Nicolas Banholzer and Kathrin Zürcher of the University of Bern, Switzerland, publish these findings on May 18 in the open access journal PLOS Medicine. (…) In the new study, researchers used molecular, environmental and epidemiological data to understand how the virus that causes COVID-19 spread in two secondary schools in Switzerland, from January to March 2022 during the omicron wave. The study included 90 students and looked at viral transmission in classes with and without masking or air cleaners. The researchers consistently detected salivary and airborne SARS-CoV-2, the virus that causes COVID-19, in air samples and samples from students throughout the study period. However, concentrations of airborne SARS-CoV-2 were, on average, 70% lower with mask mandates and 40% lower with air cleaners. The findings suggest that between two and 19 infections could be avoided while masks were mandated. (medicalxpress.com 18.5.2023).)

- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Nye tall: Nesten 9 av 10 kommuner mangler kommunale boliger. (- Vanskelig økonomi holder ikke for å få en kommunal bolig i de fleste kommuner, viser en ny undersøkelse.) (- Totalt 89 prosent av kommunene som har svart på en spørreundersøkelse om boligtildeling, husleiekontrakter og husleiefastsettelse i norske kommuner, sier at de trenger flere kommunale boliger.) (- 170 kommuner og sju bydeler i Oslo har svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 48 prosent.)

(Anm: Nye tall: Nesten 9 av 10 kommuner mangler kommunale boliger. Vanskelig økonomi holder ikke for å få en kommunal bolig i de fleste kommuner, viser en ny undersøkelse. Totalt 89 prosent av kommunene som har svart på en spørreundersøkelse om boligtildeling, husleiekontrakter og husleiefastsettelse i norske kommuner, sier at de trenger flere kommunale boliger. Det viser en undersøkelse i regi av BOVEL, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, på OsloMet. 170 kommuner og sju bydeler i Oslo har svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 48 prosent. (kommunal-rapport.no 10.5.2023).)

- Slik møter de eldrebølgen: – Vil at folk begynner å planlegge før hjelpebehovet er til stede.

(Anm: Slik møter de eldrebølgen: – Vil at folk begynner å planlegge før hjelpebehovet er til stede. Å bo hjemme betyr ikke nødvendigvis å bo der man har bodd hele livet. Slik tenker Iveland kommune, som møter eldrebølgen med stedsutvikling. – Det er smart å bo riktig ut ifra behovene man har. Og vi som organisasjon må våge å snakke om boliger. (kommunal-rapport.no 2.5.2023).)

- Klare til å bygge 375 omsorgsplasser – hvis regjeringen fyller opp Husbank-kassa.

(Anm: Klare til å bygge 375 omsorgsplasser – hvis regjeringen fyller opp Husbank-kassa. Søknadene om tilskudd til sykehjem hoper seg opp i Husbanken. 22 kommuner har 30 prosjekter som kan igangsettes raskt hvis det kommer penger i revidert. Grimstad er én av kommunene som hittil i år har fått avslag på søknad om investeringstilskudd til omsorgsplasser, fordi Husbanken er tom for penger. – Jeg er veldig, veldig spent. Pengene må på plass nå, sier ordfører Beate Skretting (H). (kommunal-rapport.no 10.5.2023).)

- Sliter med å motta flyktninger: Slik svarer de på regjeringens millionnyhet.

(Anm: Sliter med å motta flyktninger: Slik svarer de på regjeringens millionnyhet. Regjeringen vil bevilge 50.000 kroner per flyktning kommunen bosetter i 2023 utover det anmodede tallet. Men 91 kommuner klarer ikke anmodningstallet. Det tilsvarer 3.091 flyktninger. – Det er ikke penger som er utfordringen, men tilgangen på arbeidskraft i Norge, sier ordfører Roald Haug (Ap) i Ullensvang. Onsdag kom første melding fra regjeringen i forkant av justert statsbudsjett for 2023: Regjeringen foreslår at kommunene skal få 338 millioner kroner ekstra til bosetting av flyktninger. Det fordeler seg slik: (kommunal-rapport.no 3.5.2023).)

- Har boligideer – mangler utbyggere. Kan et mobilt soverom og bad som kobles til eksisterende hjem gjøre at flere kan bo hjemme når helsa skranter?

(Anm: Har boligideer – mangler utbyggere. Kan et mobilt soverom og bad som kobles til eksisterende hjem gjøre at flere kan bo hjemme når helsa skranter? 12 distriktskommuner har i tre år delt erfaringer og utfordringer i prosjekt «Aldersvennlige bosteder og bomiljø i distriktene», som Husbanken og Distriktssenteret står bak. Sluttrapport til prosjektet er ennå ikke klar, men på en konferanse i Bodø før påske oppsummerte de tolv kommunene sine erfaringer. (kommunal-rapport.no 3.5.2023).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.)

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sjeføkonom med kraftig oppjustering av boligprisprognoser. (- Sjeføkonom Kyrre Knudsen gjør store endringer i boligprisprognosene: – Flere steder er det grunn til å være bekymret over at det ikke bygges nok boliger, sier han.)

(Anm: Sjeføkonom med kraftig oppjustering av boligprisprognoser. Sjeføkonom Kyrre Knudsen gjør store endringer i boligprisprognosene: – Flere steder er det grunn til å være bekymret over at det ikke bygges nok boliger, sier han. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank1 SR-Bank sier prisene presses opp av færre boliger som ligger ute på markedet. – Vi ser store endringer i Oslo fra forrige prognose. Antallet boliger til salgs har gått ned drastisk fra i høst og det presser opp prisene, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank1 SR-Bank. I en ny prognose anslår han at prisene vil falle langt mindre enn tidligere ventet – og det over hele landet. Det helt store prisfallet kan se ut til å utebli. For 2023 er boligprisene ventet å falle én prosent nasjonalt – en kraftig nedjustering fra forrige prognose i januar da Knudsen ventet et boligprisfall på seks prosent. For Oslo ventet han et fall på ni prosent, men nå anslår sjeføkonomen at boligprisene i hovedstaden bare vil falle med én prosent i år. (dn.no 23.4.2023).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- NAVs omverdensanalyse 2023–2035. (- De siste 10–15 årene har forskjellene mellom de med lavest og høyest inntekt økt i Norge.) (- Dette gir risiko for økt polarisering, med steilere fronter, lavere tillit til myndighetene og en politikk som i større grad enn i dag styres som respons på kriser og akutte situasjoner.)

(Anm: NAVs omverdensanalyse 2023–2035. Av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Samfunnstrender og konsekvenser for NAV. 1 Sammendrag NAVs omverdensanalyse 2023 tar for seg de viktigste samfunnstrendene som vil påvirke arbeids- og velferdsområdet fram til 2035, og hvilke konsekvenser de kan få for NAV. Analysen er bygget på både framskriving av trender og antakelser om hvordan samfunnet vil endre seg fremover. Samtidig er fremtiden uforutsigbar, og brå, uforutsette endringer vil utfordre NAV. (…) De siste 10–15 årene har forskjellene mellom de med lavest og høyest inntekt økt i Norge. (…) Vedvarende høye energi- og råvarepriser kan føre til mer fattigdom og ulikhet. Dette gir risiko for økt polarisering, med steilere fronter, lavere tillit til myndighetene og en politikk som i større grad enn i dag styres som respons på kriser og akutte situasjoner. Dette kan igjen føre til flere brå skifter i arbeids- og velferdspolitikken. Samtidig har vi barrierer i Norge mot polarisering og sosial uro, i form av en politisk kultur preget av stabilitet, et flerpartisystem som sørger for inkludering av ulike samfunnsinteresser og en velutbygd velferdsstat. (data.nav.no 25.4.2023).)

- Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger? Politikerens egne interesser eller det fælles bedste? Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på.

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg: Uaktuelt for Høyre å bli med på regjeringens forslag til lakseskatt. (- Partileder Erna Solberg (H) åpner for reversering av lakseskatten hvis Høyre kommer i regjering i 2025.)

(Anm: Solberg: Uaktuelt for Høyre å bli med på regjeringens forslag til lakseskatt. Partileder Erna Solberg (H) åpner for reversering av lakseskatten hvis Høyre kommer i regjering i 2025. Regjeringens invitasjon til et bredt forlik om lakseskatt er blitt lunkent mottatt av partiene både på høyresiden og venstresiden. – Enhver innføring av nye skatter som nå skjer mot Høyres vilje, vil være opp til vurdering hvis velgerne stemmer oss inn i regjering i 2025. På akkurat dette området har vi alternative løsninger, som også næringen selv har tatt til orde for, sier Solberg til NRK. (dagsavisen.no 29.3.2023).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Økonomisk ulikhet og politisk makt i Norge. (- Så lenge demokratiske styreformer har eksistert har folk diskutert om økonomisk ulikhet undergraver det demokratiske idealet om politisk likhet.)

(Anm: Mathisen, Ruben Berge. Economic Inequality and Political Power in Norway. Sammendrag Så lenge demokratiske styreformer har eksistert har folk diskutert om økonomisk ulikhet undergraver det demokratiske idealet om politisk likhet. Har borgere med vidt forskjellige økonomiske ressurser i virkeligheten lik innflytelse på myndighetene? Tidligere forskning fra USA og Europa tyder på at svaret er nei: velstående borgere ser ut til å ha betydelig mer politisk innflytelse enn gjennomsnittsborgeren og de fattige. (bora.uib.no 3.3.2023).)

- Money Talks – også i norsk politikk. I debatten om økonomisk ulikhet fremheves det ofte at ulikhet er et problem fordi de som er rike kan oppnå mer makt og innflytelse som resultat av sine økonomiske ressurser. Det er imidlertid ofte uklart hvordan denne makten kan utøves. Artikkelen viser at ekstremt rike mennesker kan oppnå innflytelse ved å gi penger til politiske partier og finansiere tenketanker, gjennom eierskap av mediebedrifter, gjennom lobbyvirksomhet eller ved å true med å trekke sine investeringer om de ikke får de rammebetingelsene de ønsker.

(Anm: Jørgen Pedersen. Money Talks – også i norsk politikk. I debatten om økonomisk ulikhet fremheves det ofte at ulikhet er et problem fordi de som er rike kan oppnå mer makt og innflytelse som resultat av sine økonomiske ressurser. Det er imidlertid ofte uklart hvordan denne makten kan utøves. Artikkelen viser at ekstremt rike mennesker kan oppnå innflytelse ved å gi penger til politiske partier og finansiere tenketanker, gjennom eierskap av mediebedrifter, gjennom lobbyvirksomhet eller ved å true med å trekke sine investeringer om de ikke får de rammebetingelsene de ønsker. Jeg viser at rike mennesker som Trond Mohn og Stein Erik Hagen benytter seg av noen av disse mulighetene og derfor har større innflytelse enn andre norske borgere. Jeg argumenterer for at dette er et demokratisk problem fordi det bryter med et grunnleggende ideal om at alle borgere skal ha like muligheter for politisk innflytelse. Nytt Norsk Tidsskrift 2019:36(1):7-20).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. (- Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.) (- Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste.)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Vet Høyre egentlig hva fattigdom er? Forrige helg hadde Høyre landsmøte, og byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg stilte til intervju i Dagbladet sammen med ordførerkandidat Anne Lindboe og Erna Solberg under overskriften «Frir til fattigfolk». Der kunne han fortelle at Høyre er partiet for velgere med lav inntekt.

(Anm: Maryam Iqbal Tahir, jurist og journalist. Vet Høyre egentlig hva fattigdom er? Forrige helg hadde Høyre landsmøte, og byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg stilte til intervju i Dagbladet sammen med ordførerkandidat Anne Lindboe og Erna Solberg under overskriften «Frir til fattigfolk». Der kunne han fortelle at Høyre er partiet for velgere med lav inntekt. Det er ikke fattigdomsbekjempelse Høyre først og fremst er kjent for, men lettelser i skatter og avgifter og skolepolitikk, og det er ofte dét partiet vil at valgkampen skal handle om. Meningsmåling som Norstat har gjort for Aftenposten etter forrige valg, viser at Oslo-velgere i tillegg gir Høyre best resultat på helse, samferdsel og forsvar. (aftenposten.no 3.4.2023).)

- Forskningstall fra Fafo viser: Større ulikhet er et faktum i Norge.

(Anm: Forskningstall fra Fafo viser: Større ulikhet er et faktum i Norge. Hva er det som må til for å demme opp for den økende ulikheten i norsk samfunns- og arbeidsliv? Fafos jubileumskonferanse prøvde å finne svar. Forskningsstiftelsen Fafo er blitt 40 år og benyttet anledningen til å se både bakover og framover i tid. Gjennom fire tiår har instituttet forsket på hvordan levekår, deltakelse i arbeidslivet og innflytelse er fordelt i befolkningen. Og ikke minst: hvilke mekanismer som bidrar til å fremme likhet. (dagensperspektiv.no 9.6.2022).)

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: KRONIKK. Uføretrygdet og utestengt. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

- Million-gjengen: Alle i Aps nye sentralstyre har millionlønn. Hva har alle medlemmene i Arbeiderpartiets nye sentralstyre til felles? De tjener nesten dobbelt så mye som vanlige folk – eller mer.

(Anm: Million-gjengen: Alle i Aps nye sentralstyre har millionlønn. Hva har alle medlemmene i Arbeiderpartiets nye sentralstyre til felles? De tjener nesten dobbelt så mye som vanlige folk – eller mer. HELT VANLIGE MILLIONÆRER: Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre (Ap) har til smør på skiva. Det har også resten av Aps nye sentralstyre – utpekt av valgkomitéleder og LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Her på LO-kongressen i 2022. (…) Kortversjonen – Alle 21 medlemmene i Arbeiderpartiets nye sentralstyre tjener over én million kroner i årslønn eller årlig godtgjørelse. – Statsminister Jonas Gahr Støre topper lønnslisten med 1,8 millioner kroner. – Flertallet i valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre tjener over dobbelt så mye som en vanlig norsk lønn, som er på 572.000 kroner ifølge SSB. – Helga Pedersen vil være den eneste valgte med under millionlønn dersom hun stiller og blir valgt til partisekretær, men stillingen vil gi en lønnsøkning over millionen. – Det nye sentralstyret skal velges på Aps landsmøte fra 4. til 6. mai. Forslaget til ny toppledelse i Arbeiderpartiet har møtt motstand fra egne rekker – fordi to av fire er mangemillionærer. (…) Vanlige folks tur En vanlig norsk lønn er på 572.000 kroner, ifølge SSB. Flertallet i valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre tjener dermed over dobbelt så mye. (vg.no 26.4.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sylvi provosert over Ernas Arne-stunt. (- Erna Solberg skiftet navn på LinkedIn til «Arne Erna Solberg», i støtte til en likestillingskampanje.)

(Anm: Sylvi provosert over Ernas Arne-stunt. Erna Solberg skiftet navn på LinkedIn til «Arne Erna Solberg», i støtte til en likestillingskampanje. Det får Sylvi Listhaug til både å le og bli irritert. NYTT NAVN: Erna Solberg viser sin støtte til Arne-kampanjen og har byttet navn på LinkedIn. Flere kvinnelige politikere og kvinner i næringslivet har byttet navn til «Arne» på LinkedIn. Nå har også tidligere statsminister Erna Solberg slengt seg på kampanjen. – Det er fordi det fortsatt finnes diskriminering og fordommer i arbeidslivet, sier Solberg til NRK. Det gjør Sylvi Listhaug provosert. – Hva i alle dager er dette for noe? Det er vanskelig å ikke smile, skriver Listhaug på Facebook. (nrk.no 19.2.2022).)

- INGEN ARNE-EFFEKT I MEDIEBRANSJEN: - SNAKKER OM MANGFOLD I BREDERE FORSTAND ENN KJØNN.

(Anm: INGEN ARNE-EFFEKT I MEDIEBRANSJEN: - SNAKKER OM MANGFOLD I BREDERE FORSTAND ENN KJØNN. Her er likestillingskampene som gjenstår ifølge norske medie- og kommunikasjonstopper. Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen har ikke gjort som hundrevis av norske kvinner og skiftet navn på Linkedin. En gjennomgang Kampanje har gjort av et knippe kvinnelige medietopper viser at hun ikke skiller seg ut. (kampanje.no 8.3.2022).)

- Erna Solberg fikk seks portretter i gave. Fem av dem er taksert som verdiløse.

(Anm: Erna Solberg fikk seks portretter i gave. Fem av dem er taksert som verdiløse. Høyres leder Erna Solberg slipper å betale skatt for fem portretter hun fikk i gave som statsminister. Kunstekspertens taksering viser at de «anses å ha ingen eller svært begrenset kommersiell verdi». (…) Statsministeren ville ikke bli høy på seg selv og hengte portrettene opp på kontoret til Alstadsæter for at han aldri skulle glemme hvem som var sjefen. I korridorene ble galleriet spøkefullt omtalt som «psykisk terror». (aftenposten.no 2.2.2022).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien. Dette budskapet kommer ikke fra politikere på venstresiden. Det kommer fra fem økonomer som jobber i sentralbankenes samarbeidsorganisasjon, Bank for International Settlements (BIS). I en 122 sider lang forskningsrapport dokumenterer BIS-økonomene samspillet mellom økonomisk ulikhet og konjunktursvingninger. Deres hovedfunn er at økonomiske nedgangstider rammer hardest de med lavest inntekt fra før. Forskningen viser at den økte ulikheten som resesjoner skaper varer ved etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen. Det innebærer at når neste konjunkturnedgang starter er ulikheten høyere enn før. Denne økte ulikheten bidrar så til at resesjonen da blir dypere og mer langvarig. Mekanismen er at de med lavest inntekt først rammes hardt av høy inflasjon, ettersom de bruker en større del av inntekten sin på nødvendig konsum som mat og energi. (dn.no 29.5.2022).)

- INTERESSEPARTIET HØYRE. Høyre vil gjerne framstå som et parti for de brede lag av folket. Det er de ikke, skriver Trygve Svensson.

(Anm: INTERESSEPARTIET HØYRE. Høyre vil gjerne framstå som et parti for de brede lag av folket. Det er de ikke, skriver Trygve Svensson. Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? Hvilke interesser representerer partiet? Hva er forholdet mellom hvordan partiet kommuniserer, og hvilken politikk de fører? Se, det er spørsmål man kan stille seg i sommervarmen i et mellomvalgår. (klassekampen.no 12.7.2022).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- «Jeg ble truet til taushet». Kjersti Støen (Sp) satt i kontrollutvalget i Kristiansund. KRISTIANSUND/OSLO (Dagbladet): - Jeg ble truet til taushet i kommunens kontrollorgan. (- To kilometer strandlinje på Bolgneset utenfor byen skulle sprenges ut for å lage næringsareal, slik Dagbladet har skrevet om i en rekke artikler.)

(Anm: «Jeg ble truet til taushet». Kjersti Støen (Sp) satt i kontrollutvalget i Kristiansund. KRISTIANSUND/OSLO (Dagbladet): - Jeg ble truet til taushet i kommunens kontrollorgan. Derfor må jeg fortelle hva som skjedde, sier Kjersti Støen (48). - Det var en tøff avgjørelse å stå fram. Men dette er en prinsipiell sak, legger hun til. Hun stilte kritiske spørsmål til en lokal utbygging. Fengselsstraff kunne ramme henne, sa kommunedirektøren – i lukket møte. (…) I kontrollutvalget opplevde hun at hun ble frosset ut og ble stående helt alene. Ifølge både Støen og en del andre lokalpolitikere var hun det eneste medlemmet i utvalget som stilte kritiske spørsmål ved forhold omkring en svært kontroversiell utbygging. To kilometer strandlinje på Bolgneset utenfor byen skulle sprenges ut for å lage næringsareal, slik Dagbladet har skrevet om i en rekke artikler. (…) Hør lydopptak fra møtet. HARDT UT: I lukket kontrollutvalgsmøte sa kommunedirektør Arne Ingebrigtsen til kontrollutvalgsmedlem Kjersti Støen at hun kunne risikere fengsel for angivelig å ha lekket opplysninger. Utdraget er gjengitt med Kjersti Støens tillatelse. (dagbladet.no 20.2.2023).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Reseland S. Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

– Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.

(Anm: – Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse. Alt som kunne krype og gå i Forskningsverdenen var til stede, instituttledere, byråkrater og forskere. Temaet var "Kunnskap mot kriser – forskningsinstituttene som problemløsere". Barth Eide var en av tre statsråder som deltok i programmet. Da inkluderer vi raust tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i denne buketten. (abelia.no 5.5.2023).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Flertallet har ikke tillit til eldreomsorgen. (- Målingen viser at 59 prosent av kvinnene ikke har tillit til at det offentlige vil gi dem den omsorgen som trengs dersom de blir pleietrengende. 52 prosent av mennene svarer det samme. Målingen er utført 6. februar. 1.032 personer er spurt, og feilmarginene ligger på +/- 1,0 til 2,8 prosent.)

(Anm: Undersøkelse: Flertallet har ikke tillit til eldreomsorgen. Folk flest tror ikke de vil få en god nok omsorg dersom de blir pleietrengende som eldre, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen, som InFact har gjort for Nettavisen, viser også at flere kvinner enn menn er skeptisk til eldreomsorgen når de selv blir eldre. 55,5 prosent tror de ikke vil få en god nok omsorg, mens 21,4 prosent tror de vil få en god eldreomsorg. 22,4 prosent vet ikke. Undersøkelsen er gjort etter dokumentarprogrammet Brennpunkt, hvor NRK har avdekket kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten, der pasienter ikke har fått den omsorgen de trenger. Det er flest kvinner som er bekymret. (©NTB) (kommunal-rapport.no 9.2.2023).)

- Skjult opptak kan forsvares. (- Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.) (- De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport.)

(Anm: Leder. Skjult opptak kan forsvares. Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. KOMMUNAL RAPPORT. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. Det har oppstått diskusjon om de journalistiske metodene NRK Brennpunkt har brukt for å dokumentere forholdene i eldreomsorgen i Norge. Er det greit å montere skjult kamera i et rom som på Furuheim sykehjem i Larvik, og filme det som foregår dag og natt i 21 dager? De kritikkverdige forholdene som er framkommet, er av vesentlig samfunnsmessig betydning. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). (- Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken.)

(Anm: Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken. I dette tilfellet mener vi det var riktig og nødvendig. Bakteppet er alvorlig: Det blir stadig flere eldre, stadig færre sykehjemsplasser, og stadig større mangel på folk i helsevesenet. Og oppi alt dette, 17.000 svært syke eldre som fortsatt bor hjemme med stort behov for pleie. Mange av dem har demens. De har gjerne vanskelig for å gi uttrykk for om hjelpen de får egentlig er god nok. Og mange av dem har pårørende som kjenner på den samme uroen, uten å vite hvordan det egentlig er. (nrk.no 18.1.2023).)

- Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). (- Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat.)

(Anm: Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). Vi har tatt heisen opp i tredje etasje på et sykehjem i Oslo. Dørene går opp, og det første vi ser er to gråhvite bakhoder tett inntil hverandre i en grønn sofa. Det er Lilly og hennes nye venninne. Eller, beste venninne. Før bodde Lilly alene i en kommunal bolig på Furuset i Oslo. I Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» fikk vi se hvordan hun ikke fikk tilstrekkelig hjelp fra hjemmetjenesten. Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat. Hun ble gradvis dårligere, og gradvis mer ensom. Nå har livet snudd. Lilly har fått plass på sykehjem. Hun spiser godt, hun får beveget seg, og hun har møtt Anny (92). – Jeg er så glad i henne. Det betyr alt, det. Snuppa mi! (nrk.no 6.4.2023).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming.

(Anm: Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming. Datatilsynet avviser Larvik kommunes henvendelse om NRKs bruk av skjult kamera på sykehjem, og henviser i stedet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik reagerte kraftig på at en pasient og mange ansatte ved et av kommunens sykehjem ble filmet med skjult kamera. Klagen til Datatilsynet har ikke ført fram. Vi har endret ordet «klage» i tittelen til «henvendelse», etter at kommunedirektør Gro Herheim har presisert at kommunens brev til Datatilsynet ikke var en klage, men et spørsmål om råd og veiledning. Hovedverneombudets brev var derimot som en klage å betrakte. Red. Datatilsynet har mottatt to henvendelser fra Larvik kommune på bakgrunn av NRKs filming med skjult kamera på et pasientrom ved Furuheim sykehjem. Opptak herfra ble brukt i en Brennpunkt-dokumentar om eldreomsorg 25. januar som avdekket kritikkverdige forhold. (kommunal-rapport.no 5.4.2023).)

- Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. (- Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera.) (– Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.)

(Anm: Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera. – Det er helt klart en belastning å bli overvåket, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik, som har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved ett av kommunens sykehjem. – Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport. – Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd. (kommunal-rapport.no 15.2.2023).)

- Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg.

(Anm: Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg. «Da arbeidsgiver har fått tilbakemeldinger om ansatte som har blitt sykmeldte som følge av overvåkingen på arbeidsplassen, i tillegg til ansatte som opplyser å ha betydelig belastninger, anser vi det derfor nødvendig å sende en melding til Arbeidstilsynet jf. arbeidsmiljøloven §§ 4–1 og 5–2 (3b).» Det skriver Larvik kommune i en melding til Arbeidstilsynet, vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget 20. februar. (kommunal-rapport.no 23.2.2023).)

– En stille krise i omsorgssektoren. (– På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.)

(Anm: – En stille krise i omsorgssektoren. Nasjonalforeningens generalsekretær Mina Gerhardsen karakteriserer situasjonen i pleie- og omsorgssektoren som en stille krise. I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget sier Gerhardsen at hun ikke er overrasket over de siste ukenes historier i mediene om kritikkverdige forhold i sektoren. – På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

- For tette bånd mellom journalister og politikere? (- I en fersk undersøkelse svarer 4 av 10 norske redaktører at de sjelden eller aldri diskuterer mulige dobbeltroller og bindinger i redaksjonen.)

(Anm: For tette bånd mellom journalister og politikere? Her er norske politiske journalisters bindinger. Nær venn med eller bare en god kilde? Mange politiske journalister har bakgrunn fra politikken eller tette bånd til sentrale politikere. En fersk redaktørundersøkelse viser at flere redaktører sjelden eller aldri diskuterer mulige dobbeltroller. Altinget har snakket med 13 norske redaksjoner om deres bindinger – og hvordan de vurderer disse. I en fersk undersøkelse svarer 4 av 10 norske redaktører at de sjelden eller aldri diskuterer mulige dobbeltroller og bindinger i redaksjonen. 35 prosent av ansvarlige redaktører mener at egne medarbeidere har varierende, liten eller fraværende bevissthet rundt dobbeltroller og bindinger. Generalsektrær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, er bekymret. (altinget.no 8.12.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Uheldige bindinger til kilder reiser relevante spørsmål om journalistikken. (- Journalister skal ikke låne penger fra intervjuobjekter.) (- Nå må vi rydde opp i mulige bindinger og interessekonflikter.)

(Anm: Nett på sak, sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Uheldige bindinger til kilder reiser relevante spørsmål om journalistikken. Journalister skal ikke låne penger fra intervjuobjekter. Nå må vi rydde opp i mulige bindinger og interessekonflikter. Som presseorgan er Nettavisen vant til å rette søkelys og kritikk mot andre. Nå har vi gjort en feil som gjør at søkelyset kan rettes mot oss selv. Det er dessverre helt fortjent. (…) Derfor er det også tydelig nedfelt i Vær varsom-plakatens paragraf 2.2: «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet». (nettavisen.no 13.2.2023).)

- Espen Teigen tilbød kilde å skrive saker mot betaling: – En dødssynd. En kilde hevder han ble tilbudt omtale i Nettavisen mot betaling.

(Anm: Espen Teigen tilbød kilde å skrive saker mot betaling: – En dødssynd. En kilde hevder han ble tilbudt omtale i Nettavisen mot betaling. Ifølge tidligere journalist Espen Teigen var tilbudet aldri reelt: – Det hadde jeg aldri gjort. Mandag ble det kjent at tidligere Nettavisen-journalist Espen Teigen lånte penger av folk han intervjuet. Siden har det også kommet fram at Teigen lånte penger av folk på Stortinget mens han var journalist i Nettavisen. Nå forteller en kilde Nettavisen har vært i kontakt med at Teigen skal ha tilbudt ham å kjøpe journalistikk mens Teigen var journalist i Nettavisen. Nettavisen kjenner kildens identitet. (nettavisen.no 18.2.2023).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Stortinget sier nei til å lovfeste funksjonshemmedes rettigheter. (- Men verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet, som til sammen har flertall, vil foreløpig oppdatere lovverket, viser innstillingen fra justiskomiteen på Stortinget.)

(Anm: Stortinget sier nei til å lovfeste funksjonshemmedes rettigheter. Et flertall på Stortinget sier nei til å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inn i det norske lovverket. Tirsdag skal Stortinget stemme over et forslag fra Rødt om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Konvensjonen er allerede ratifisert av Norge. Men verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet, som til sammen har flertall, vil foreløpig oppdatere lovverket, viser innstillingen fra justiskomiteen på Stortinget. Ap og Sp viser til at regjeringen er i ferd med å innhente en juridisk ekspertvurdering, og vil vente til denne foreligger, senest innen utgangen av 2023. SV, Rødt og Venstre mener på sin side det er på høy tid å lovfeste funksjonshemmedes rettigheter. Det vil styrke rettsvernet til denne gruppa og ha en viktig signaleffekt, mener de. Stortinget har flere ganger tidligere, senest i 2020, behandlet lignende forslag, som altså aldri er blitt vedtatt. (©NTB) (kommunal-rapport.no 5.12.2022).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Husbankens kasse er tom – slutt på penger til sykehjem.

(Anm: Husbankens kasse er tom – slutt på penger til sykehjem. Sortland søkte tilskudd til sykehjem i midten av januar. 31. januar fikk kommunen beskjed om at årets tilskuddsramme er brukt opp. (kommunal-rapport.no 7.2.2023).)

- Husbanken er tom for penger – kommuner får avslag om sykehjemstilskudd. (- Husbankens tilskuddsramme er brukt opp, og flere kommuner har fått avslag på søknader om tilskudd til sykehjem.) (- Tidligere ordfører Grete Ellingsen (H) reagerer sterkt. – Regjeringen har ført kommunene bak lyset.)

(Anm: Husbanken er tom for penger – kommuner får avslag om sykehjemstilskudd. Husbankens tilskuddsramme er brukt opp, og flere kommuner har fått avslag på søknader om tilskudd til sykehjem. Sortland kommune søkte tilskudd til sykehjem i midten av januar. 31. januar fikk kommunen beskjed om at søknaden avslås fordi banken ikke har mer penger, skriver Kommunal Rapport. Også Bergen, Sandnes og Tokke har så langt i år fått avslag på sine søknader av samme grunn, opplyser Husbanken. Tidligere ordfører Grete Ellingsen (H) reagerer sterkt. – Regjeringen har ført kommunene bak lyset. Når tilskuddsrammen er brukt opp 31. januar, så betyr det at pengene er brukt opp på etterslepet, og at det ikke var satt av nok penger i fjor, sier hun. Hun forventer mer penger til Husbankens investeringstilskudd i revidert nasjonalbudsjett. (NTB) (nrk.no 7.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Bedriftsleder: – Vi har gått glipp av milliarder i investeringer som følge av kraftmangel.

(Anm: Bedriftsleder: – Vi har gått glipp av milliarder i investeringer som følge av kraftmangel. CCB Energy Holding prøver å videreutvikle en grønn industripark i Øygarden like utenfor Bergen. Det er ikke lett med dagens kraftsituasjon. – Jeg kan si så mye som at vi har gått glipp av milliardinvesteringer på grunn av at det ikke er nok kraft for både internasjonale og nasjonale aktører som har ønsket å etablere seg her, sier administrerende direktør Ronny Haufe i CCB Energy Holding til Kystens Næringsliv. Haufe ønsker ikke å gå ut med navn på konkrete aktører de har vært eller er i dialog med, men det er både internasjonale og nasjonale aktører. (aftenposten.no 20.2.2023).)

- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

- Hvorfor har politikere tillatt at forskjellene har vokst seg så store i Oslo-skolen? I dag føres en politikk som opprettholder og forsterker sosiale forskjeller. Samtidig skyver politikere ansvaret for å utjevne forskjellene nedover i systemet til den enkelte skole, rektor og lærer, skriver kronikkforfatteren. (- Det er en ansvarsfraskrivelse.)

(Anm: Gunhild Nohre-Walldén, lærer i Oslo-skolen. Hvorfor har politikere tillatt at forskjellene har vokst seg så store i Oslo-skolen? I dag føres en politikk som opprettholder og forsterker sosiale forskjeller. Samtidig skyver politikere ansvaret for å utjevne forskjellene nedover i systemet til den enkelte skole, rektor og lærer, skriver kronikkforfatteren. På vår skole går det barn som ikke snakker norsk, eller som har for dårlige norskferdigheter til å forstå læreren. De har krav på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, men det får vi ikke ressurser til. Ingen kan være overrasket av den triste statistikken som viser segregeringen i Oslo-skolen, slik Aftenposten presenterte den 5. februar. Hvorfor har ansvarlige politikere tillatt at forskjellene har vokst seg så store? At skolen er en av de viktigste faktorene for å utjevne sosiale forskjeller, er en etablert påstand fra politikere både på venstre- og høyresiden. Det er en ansvarsfraskrivelse. (nrk.no 12.2.2023).)

- Andre land satser milliarder på bedre luft i skolene – FHI må legge ned hele fagmiljøet for inneklima. (- En rekke fagfolk mener det kan få alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. I en serie artikler har Utdanningsnytt skrevet om forfall og dårlig inneklima i norske skoler.)

(Anm: Andre land satser milliarder på bedre luft i skolene – FHI må legge ned hele fagmiljøet for inneklima. Folkehelseinstituttet vil legge ned fagmiljøet som jobber med inneklima grunnet budsjettkutt. En rekke fagfolk mener det kan få alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. I en serie artikler har Utdanningsnytt skrevet om forfall og dårlig inneklima i norske skoler. Hundrevis av skolebygg har alvorlige mangler i anleggene som skal sørge for frisk luft og god temperatur i klasserommene. Ifølge en rapport fra Multiconsult er vedlikeholdsetterslepet på rundt 100 milliarder kroner. – Det er en nasjonal skandale. Og forfallet blir bare verre og verre, sier Marius Chramer, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Koronapandemien satte inneklima på dagsorden da det viste seg at dårlig ventilasjon og inneluft hadde stor betydning for smittespredningen. I kjølvannet av pandemien har en rekke internasjonale fagfolk etterlyst en inneklimarevolusjon i skolene, og land som USA, Tyskland og Australia har satset store summer på å bedre inneklimaet i skolene. Her til lands har det imidlertid vært ganske tyst om inneklimautfordringene i skolene under pandemien. Nå ser det også ut til at et av de få sentrale fagmiljøene for inneklima i Norge blir lagt ned. (utdanningsnytt.no 7.2.2023).)

- Neseblødningene i militærleir: – Inneklimaet kan gå ut over forsvarsevnen. (- Tilfeller av neseblod har blitt rapportert i flere militærleirer.) (- De ønsker flere nye kaserner med moderne standard, moderne ventilasjon og god velferd.)

(Anm: Neseblødningene i militærleir: – Inneklimaet kan gå ut over forsvarsevnen. Soldatene kan ha rett i at inneklimaet på kasernen Sannan i Skjold leir påvirker helsa deres. Tilfeller av neseblod har blitt rapportert i flere militærleirer. Forsvarets hovedverneombud, Thomas Normann Hansen, forteller at de er kjent med tilfeller av neseblod ved Porsangermoen, Kirkenes og Bodø fra tidligere. – Det er ikke bra for verken tjenestenemnda eller Forsvaret. Det er ikke slik vi skal ha det. Soldatene er ikke fornøyd med at det er sånn. De ønsker flere nye kaserner med moderne standard, moderne ventilasjon og god velferd. I løpet av en drøy måned har det blitt rapportert inn rundt 150 tilfeller av neseblod hos soldater som tjenestegjør i Skjold leir i Målselv kommune. (nrk.no 17.2.2023).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Denne grafen viser hvorfor penger ikke løser alt. Det er ingen tvil om at Norge har et godt helsevesen. I motsetning til land som USA har Norge et offentlig helsevesen der ingen pasient blir avvist ved døren. Slik må det fortsette.

(Anm: Leder. Denne grafen viser hvorfor penger ikke løser alt. Det er ingen tvil om at Norge har et godt helsevesen. I motsetning til land som USA har Norge et offentlig helsevesen der ingen pasient blir avvist ved døren. Slik må det fortsette. Landet står imidlertid foran store utfordringer. Allerede nå er det press i helsevesenet. Det er er vanskelig å få tak i nok kompetent personell. Langt verre skal det bli i årene frem mot 2040. Utfordringene lar seg ikke løse ved å bruke enda mer penger. Ei heller ved å rekruttere enda flere til slike jobber. (…) Kommisjonen kommer med en rekke forslag til hvordan helsevesenet kan finne gode løsninger på problemene. Det dreier seg blant annet om å kombinere stillinger, videreutdanne helsefagarbeidere og å organisere lokale institusjoner annerledes. (…) Både befolkningen og politikerne må ha et realistisk forhold til hva slags ressurser landet har. «Det er behov for en felles erkjennelse av tjenestenes realistiske omfang og kvalitet. Alle berørte parter må være med på dette», skriver utvalget. (aftenposten.no 5.2.2023).)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Ferreira MA, Johnson DE and Andrade F The Need for a Global Ocean Vision Within Biodiversity Beyond National Jurisdiction: A Key Role for Strategic Environmental Assessment. Front. Mar. Sci. 20229:878077.)

- FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. (- En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken.) (- Folkehelseinstituttet er bekymret.) (- Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4.)

(Anm: FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken. Folkehelseinstituttet er bekymret. Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4. Hormonforstyrrende stoffer som vi omgir oss med daglig påvirker menneskers evne til reproduksjon, mener forskere fra Rigshospitalet i Danmark. I Norge jobber Folkehelseinstituttet nå aktivt med å undersøke sammenhengen mellom miljøgifter og mannlig reproduksjonsevne. – Vi er bekymret for fallende fruktbarhet. Vi ser en god del menn som ikke har sædceller i det hele tatt, sier fagdirektør Per Magnus. (NTB) (vg.no 23.1.2023).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Miljøfaktorer og fallende menneskelig fruktbarhet. (- En alvorlig nedgang i barnefødsler har skjedd i løpet av det siste halve århundret, noe som vil føre til betydelig befolkningsnedgang, spesielt i industrialiserte regioner.) (- Hvis den nåværende infertilitetsepidemien faktisk er knyttet til slike eksponeringer vil avgjørende regulatoriske tiltak understøttet av ukonvensjonelle, tverrfaglige forskningssamarbeid være nødvendig for å snu trendene.)

(Anm: Skakkebæk NE, Lindahl-Jacobsen R, Levine H, Andersson AM, Jørgensen N, Main KM, Lidegaard Ø, Priskorn L, Holmboe SA, Bräuner EV, Almstrup K, Franca LR, Znaor A, Kortenkamp A, Hart RJ, Juul A. Environmental factors in declining human fertility. Abstract A severe decline in child births has occurred over the past half century, which will lead to considerable population declines, particularly in industrialized regions. (…) If the current infertility epidemic is indeed linked to such exposures, decisive regulatory action underpinned by unconventional, interdisciplinary research collaborations will be needed to reverse the trends. Nat Rev Endocrinol. 2022 Mar;18(3):139-157.)

(Anm: Medisinsk fødselsregister (fødselskomplikasjoner) (mintankesmie.no).)

- Kjære Ap og Høyre, kan dere ikke bare innrømme at dere tok feil?

(Anm: Anders Magnus. Kjære Ap og Høyre, kan dere ikke bare innrømme at dere tok feil? KUNNE DERE IKKE bare forklart at nå er Norge dessverre bundet til masten? Da ville vi trodd på dere, kjære politikere. Det gjør vi ikke nå, skriver Anders Magnus. Jonas og Erna står fast på sitt: De høye strømprisene er et resultat av en villet politikk. Som de mener fortsatt fungerer godt. Men det gjør ikke resten av landet! (nettavisen.no 29.1.2023).)

- Bedriftsleder: – Vi har gått glipp av milliarder i investeringer som følge av kraftmangel.

- TikTok skal ikke få fritt leide med vår strøm. (- Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», som ikke må forveksles med den Oscar-vinnende sci-fikomedien «Everything Everywhere All at Once», tar utgangspunkt i at vi trenger opp mot 60 terrawattimer mer kraft for å møte fremtidens kraftbehov.)

(Anm: TikTok skal ikke få fritt leide med vår strøm. Både jeg og Rødt er for å øke kraftproduksjonen noe, men det må i større grad skje på naturens premisser. Presset for å bygge ned naturen øker. Mer kraftutbygging skal visstnok få ned strømprisene og sikre forsyningssikkerheten så vel som fremtidens arbeidsplasser. Hadde det vært så vel. Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», som ikke må forveksles med den Oscar-vinnende sci-fikomedien «Everything Everywhere All at Once», tar utgangspunkt i at vi trenger opp mot 60 terrawattimer mer kraft for å møte fremtidens kraftbehov. 40 av disse skal bestå i ny kraftproduksjon, mens de resterende 20 skal hentes inn gjennom energieffektivisering. Et mindretall i kommisjonen er riktignok forsiktig med å se inn i spåkulen og vil ikke tallfeste behovet. (…) Dette er regnestykket For det andre er det ikke nok bare å dekke fremtidens kraftbehov dersom vi skal bruke utbygging som redskap for å få ned prisene. Da må vi ifølge NVE bygge ut mye mer enn den forventede forbruksøkningen, nærmere bestemt 40 nye terrawattimer ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat. Til sammen dreier det seg altså om 80 terrawattimer om kraftforbruket skal øke samtidig som vi skal frikoble norske strømpriser fra de europeiske gassprisene. 80 terrawattimer – tygg på den! I tillegg til at vi skal frigjøre 20 terrawattimer gjennom energisparing opp mot dagens forbruk, særlig i bygg. Det er regnestykket om vi legger Energikommisjonens anslag og NVEs markedsanalyse til grunn. (tv2.no 24.3.2023).)

- Bruker strøm på TikTok: – Norsk energipolitikk på sitt aller mest absurde. (– Det er en sjokkerende sløsing med strøm som torpederer industrien, næringslivet og folk i hele landsdelen. Dette er norsk energipolitikk på sitt aller mest absurde, sier Alfheim.) (– Bommer totalt, svarer Abelia.)

(Anm: Bruker strøm på TikTok: – Norsk energipolitikk på sitt aller mest absurde. – Sjokkerende sløsing med strøm, sier Industri Energi-leder Frode Alfheim om at norsk kraft skal brukes til å lagre data for kinesisk-eide TikTok. – Bommer totalt, svarer Abelia. (…) – Sjokkerende sløsing Green Mountains nye datasenter skal legge beslag på inntil 150 megawatt kapasitet i kraftnettet. Det tilsvarer et maksimalt forbruk på om lag 1,3 terawattimer (TWh), eller like under én prosent av Norges totale strømforbruk. (…) – Det er en sjokkerende sløsing med strøm som torpederer industrien, næringslivet og folk i hele landsdelen. Dette er norsk energipolitikk på sitt aller mest absurde, sier Alfheim. Det sosiale mediet er kontroversielt fordi eierne er kinesiske. Alfheim omtaler TikTok som en kinesisk spion-app, og viser blant annet til at USA vurderer å forby appen, og at justisminister Emilie Enger Mehl slettet TikTok-appen fra sin jobbtelefon etter kritikk. – Mens justisministeren må slette TikTok og USA vurderer å forby hele sulamitten, skal vi bruke arvesølvet vårt på å være kinesernes digitale arkiv, sier Alfheim. (e24.no 8.3.2023).)

- Mener Norge mister ny industri om ikke regjeringa får ned strømprisene: – Et synkende skip.

(Anm: Mener Norge mister ny industri om ikke regjeringa får ned strømprisene: – Et synkende skip. Fortrinnet med billig kraft er i ferd med å glippe, advarer Isak Lekve. Men LO er tydelige på at vi fortsatt stiller bedre enn konkurrentene våre. – LO har bundet seg til masta, og velger å gå ned med regjeringsprosjektet, i stedet for å stå opp for norsk industri og arbeidsplasser, sier Isak Lekve. Hydro er blant selskapene som har skrudd ned produksjonen på grunn av dagens situasjon. De har solgt strømmen videre i stedet for å produsere aluminium. «Norges viktigste fortrinn for etablering av ny kraftkrevende virksomhet er nettopp tilgangen på fornybar og relativt rimelig kraft.» Det står det i en av utredningene Oslo Economics og Sintef har gjort for Energikommisjonen. (dagsavisen.no 25.2.2023).)

- NVE-sjefen: – Restriksjoner på strømeksport er noe som det skal veldig mye til før det blir innført. (– I ytterste konsekvens begrensning på utenlandskablene dersom det anses som hensiktsmessig, sier olje- og energiminister Terje Aasland.)

(Anm: NVE-sjefen: – Restriksjoner på strømeksport er noe som det skal veldig mye til før det blir innført. Men dersom det skjer, åpner olje- og energiministeren for at restriksjoner på strømeksport «kan vare over noe tid». NEPPE EKSPORTRESTRIKSJONER: Olje- og energiminister Terje Aasland mener det er mulig å ilegge eksportrestriksjoner som varer den tiden det trenger å vare, men NVE-sjefen tror det skal mye til for at det faktisk blir ilagt eksportrestriksjoner. Fredag la regjeringen frem tiltak for å sikre forsyningssikkerheten av kraft. Tiltakene går primært ut på at myndighetene pålegger vannkraftprodusentene et samfunnsansvar, og at de får muligheten hvis de ikke følger opp det samfunnsansvaret. Det åpnes også for å ilegge restriksjoner på strømeksporten. – I ytterste konsekvens begrensning på utenlandskablene dersom det anses som hensiktsmessig, sier olje- og energiminister Terje Aasland. (nrk.no 27.1.2023).)

- Kablene svekker norsk forsyningssikkerhet nå. Kablene til utlandet har unektelig gode egenskaper. Men i dagens situasjon gir de ikke Norge forsyningssikkerhet, tvert imot.

(Anm: Øystein Sjølie, høgskolelektor i økonomi, Høgskolen i Innlandet. Kablene svekker norsk forsyningssikkerhet nå. Kablene til utlandet har unektelig gode egenskaper. Men i dagens situasjon gir de ikke Norge forsyningssikkerhet, tvert imot. I flere innlegg har jeg argumentert for at kablene til utlandet i dag svekker den norske kraftbalansen. Hovedgrunnen er at norsk forsyningssikkerhet generelt er veldig god, langt bedre enn markedene vi er kablet til. Et vitnesbyrd er situasjonen gjennom 2021 og 2022, der Norge opplevde relativt lite nedbør, men likevel eksporterte store mengder kraft. Påstanden har falt sjef for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kjetil Lund, statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet og direktør i Statkraft Julie Wedege tungt for brystet. I hvert sitt innlegg hevder de at min analyse er feil. (aftenposten.no 16.2.2023).)

- Støres strømskandale er komplett: Bukken skal utrede havresekken.

(Anm: Støres strømskandale er komplett: Bukken skal utrede havresekken. BUKKEN OG HAVRESEKKEN: – Lønna til Inge R. Gran (innfelt), er betalt av den samme kraftbransjen som håver inn milliarder på de skyhøye strømprisene, skriver Magnus Marsdal. Regjeringa har satt Inge R. Gran til å utrede hva vi skal gjøre med de spinnville strømprisene. De samme prisene som hans egne oppdragsgivere på jobben tjener vanvittige summer på. (…) Helt siden de to kablene til Tyskland og Storbritannia doblet norsk kapasitet for utveksling med utlandet, har strømprisen løpt løpsk. (…) Men regjeringa setter ned et utvalg som faktisk skal vurdere mulige tiltak som kan gjøre noe med at energi det koster oss 12 øre å produsere selges fra norske kraftverk til norske stikkontakter for både 10 og 100 ganger den prisen. (…) Bukken skal utrede havresekken Inge R. Gran er administrerende direktør i Sintef Energi. Store deler av dette instituttets finansiering, og dermed lønna til Gran, er betalt av den samme kraftbransjen som håver inn milliarder på de skyhøye strømprisene som er kunstig importert til Norge. (…) Kraftbransjens profittmotiverte direktører har både tre og fem og ni millioner i årslønn. For å forvalte fellesskapets kraftverk. 90–95 prosent av strømmen de produserer brukes i Norge. For direktørene er det derfor en genial forretningsidé å lage et børsbasert marked som importerer prisen fra land med energimangel opp til vår vannkraftnasjon. (nettavisen.no 17.2.2023).)

- Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. (- Europæiske virksomheder skal belønnes, når de tager ansvar for menneskerettigheder og miljø ude i verden. Indsatsen skal være frivillig, den skal maksimalt dække første led i leverandørkæden og derudover skal europæiske virksomheder have immunitet mod enhver form for retsforfølgelse.)

(Anm: Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. Erhvervsorganisationer og førende multinationale virksomheder har det seneste år lagt et kraftigt pres på EU Kommissionen for at undgå bindende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø. Det viser ny rapport, der advarer EU mod at give efter. (…) Det er nogle af kernebudskaberne i en omfattende kampagne, som Europas mest magtfulde erhvervsorganisationer og multinationale virksomheder har iværksat for at presse EU til at begrænse en kommende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø mest muligt. Det fremgår af en ny rapport, som er baseret på aktindsigt i dusinvis af henvendelser om den nye lov, som erhvervsorganisationer og virksomheder fra det meste af Europa har afleveret til EU Kommissionen. (danwatch.dk 21.6.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Tiden er overmoden for mer rettferdig fordeling. (- Inntektssystemet må bidra til utjevning, slik at fattige innbyggere slipper å bo i kronisk fattige kommuner.)

(Anm: HARALD DANIELSEN, tidligere kommunedirektør i Arendal. Tiden er overmoden for mer rettferdig fordeling. Inntektssystemet må bidra til utjevning, slik at fattige innbyggere slipper å bo i kronisk fattige kommuner. Hovedinntrykket etter en gjennomgang av forslaget til nytt inntektssystem for kommunene er at man tar litt fra noen av de aller rikeste kommunene og gir til alle – også de rike. Samtidig sørger man for at fattige kommuner forblir fattige. Høyst sannsynlig går vi mot trangere tider også i vårt ultra-privilegerte land. (kommunal-rapport.no 20.1.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Aasland om Fosen-saken: − Vi skal følge opp Høyesteretts dom. (- Det er ikke rettslig grunnlag for hverken å fjerne vindturbinene på Fosen eller nekte videre drift inntil en ny konsesjon er på plass, mener regjeringen.)

(Anm: Aasland om Fosen-saken: − Vi skal følge opp Høyesteretts dom. Regjeringen mener det ikke er rettslig grunnlag for å fjerne vindturbinene på Fosen, eller å nekte drift inntil videre. 11 dager etter at både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) og regjeringen beklaget menneskerettsbrudd ovenfor Fosen-samene, orienterer sistnevnte Stortinget om saken. Det er ikke rettslig grunnlag for hverken å fjerne vindturbinene på Fosen eller nekte videre drift inntil en ny konsesjon er på plass, mener regjeringen. – Departementets vurdering at det ikke er rettslig grunnlag for en slik tolkning. Dommen betyr heller ikke at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan har falt bort. (vg.no 13.3.2023).)

- Fosen: Overkjørte juristene. (- Konflikten var helt fastlåst mellom regjeringen og reindriftssamene.) (- Da tok olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre grep og gikk mot de juridiske rådene.) (- Derfor kunne regjeringen beklage og innrømme pågående menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Fosen: Overkjørte juristene. Konflikten var helt fastlåst mellom regjeringen og reindriftssamene. Da tok olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre grep og gikk mot de juridiske rådene. Derfor kunne regjeringen beklage og innrømme pågående menneskerettighetsbrudd. (…) Droppet juridiske råd Tirsdag kveld var Aasland i «Debatten» hos Fredrik Solvag og kunne verken beklage eller innrømme at vindparken representerer pågående menneskerettighetsbrudd. Det var etter klare juridiske råd internt i regjeringen at Aasland ikke kunne gi innrømmelsen av pågående menneskerettighetsbrudd, som var sterkt ønsket av reindriftssamene. Det er hårfine juridiske nyanser om vindparken innebærer pågående menneskerettighetsbrudd eller om de kan innebære menneskerettighetsbrudd i framtida. Aasland var låst til å si det siste etter råd fra juristene i regjeringen. Men allerede onsdag morgen skjønte statsminister Jonas Gahr Støre og Aasland at det ikke gikk å kommunisere juridiske nyanser. Man måtte kalle en spade for en spade. Og samene måtte få en skikkelig unnskyldning. (…) Gjennom hele onsdagen var det møter mellom Statsministerens kontor, Olje- og energidepartementet, Justisdepartementet og andre relevante departementer der den politiske viljen om å beklage og innrømme pågående menneskerettighetsbrudd overkjørte de juridiske rådene. (dagbladet.no 9.3.2023).)

- Jusprofessor om Fosen-utbyggingen: Ikke et pågående brudd på menneskerettighetene. (- NIM mener likevel at konklusjonen i dommen er klar på at vedtaket krenker artikkel 27. – Høyesterett viser til nettopp dette skillet og sier at «vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på deres mulighet for å dyrke denne kulturen». Det er selve den alvorlige trusselen om nektelse som utgjør bruddet, sier hun.)

(Anm: Jusprofessor om Fosen-utbyggingen: Ikke et pågående brudd på menneskerettighetene. Jusprofessor Hans Petter Graver mener man ikke kan kalle Fosen-vedtaket et pågående menneskerettighetsbrudd mot reineierne fordi selve krenkelsen ikke har inntrådt ennå. (…) Jusprofessoren mener at turbinene foreløpig ikke har lagt begrensninger på samenes mulighet til å utøve egen kultur, fordi reindriften ikke har hatt behov for de aktuelle områdene ennå. – Derfor har ikke vedtaket ført til begrensninger ennå, selv om det på sikt vil gjøre det, ifølge Høyesteretts dom, sier han. Påstanden UiO-professoren sår tvil om, er derfor om det er et pågående menneskerettighetsbrudd så lenge man ikke omgjør vedtaket som nå er blitt kjent ugyldig. (…) – Alvorlig trussel – Graver har helt rett i at dette er komplisert, sier Gro Nystuen, assisterende direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM mener likevel at konklusjonen i dommen er klar på at vedtaket krenker artikkel 27. – Høyesterett viser til nettopp dette skillet og sier at «vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på deres mulighet for å dyrke denne kulturen». Det er selve den alvorlige trusselen om nektelse som utgjør bruddet, sier hun. Les også: Flere partier mener vindmøllene må rives (dn.no 11.3.2023).)

- Et krav om å bli hørt. (- Unge samiske aktivister oppnådde det Høyesterett ikke fikk til: regjeringens erkjennelse av menneskerettsbrudd.) (- Og en sjelden beklagelse.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Et krav om å bli hørt. Unge samiske aktivister oppnådde det Høyesterett ikke fikk til: regjeringens erkjennelse av menneskerettsbrudd. Og en sjelden beklagelse. Det måtte altså effektiv sivil ulydighet til før Støre-regjeringen virkelig skjønte alvoret i Fosen-saken. Det ble 507 tapte dager. Nå har den fått svi for handlingslammelsen og måtte lære en lekse på den harde måten. Selve hovedproblemet – de 151 vindturbinene midt i Fosen-samenes reinbeitedistrikt – ligger der fortsatt uløst. Flere lignende saker er på vei, og en tillitskløft har utviklet seg mellom samene og den departementale makten. (aftenposten.no 3.3.2023 ).)

- Forakten lever. Regjeringen håndterte Fosen-saken altfor dårlig, men var på ingen måte verst i klassen.

(Anm: Forakten lever. Regjeringen håndterte Fosen-saken altfor dårlig, men var på ingen måte verst i klassen. Den morgenen Fosen-demonstrantene satte seg ned for å blokkere inngangen til Olje- og energidepartementet sto jeg tidligere enn vanlig opp og ble umiddelbart grepet av alvoret. I nattetimene hadde demonstrantene blitt båret ut av departementets lobby av politiet, kjørt til Grønland politistasjon, for så å slå seg ned i Akersgata med samiske flagg og kamprop. Det lå i lufta at dette kom til å bli en dag med historisk sus over seg. (dagbladet.no 9.3.2023).)

- Listhaugs smakløse velgerfrieri. Samer har ikke vetorett, slik Frp-leder Sylvi Listhaug forsøker å fremstille det.

(Anm: Leder. Listhaugs smakløse velgerfrieri. Samer har ikke vetorett, slik Frp-leder Sylvi Listhaug forsøker å fremstille det. Men de har et vern som gjør at det må tas hensyn til deres interesser. Det er rett og riktig at det er slik. På Frps landsstyremøte i helgen sa Listhaug blant annet at “Dersom internasjonale forpliktelser forhindrer oss i å følge likhetsprinsippet, ja så må vi revidere, og om nødvendig trekke oss fra de konvensjonene som forhindrer oss”. Det er verdt å merke seg at hun sier “dersom” disse konvensjonene forhindrer oss. På den måten kan hun på den ene siden nøre opp under den frustrasjonen og misnøyen mange føler, særlig i Finnmark, der det tidvis er et høyt konfliktnivå mellom deler av den samiske befolkningen, og andre innbyggere. På den andre siden tar hun de nødvendige forbehold - hun slår ikke fast at disse konvensjonene er i strid med Grunnlovens prinsipper om likhet for loven. Hun sier “dersom” det er slik. (vg.no 12.3.2023).)

- Statkraftparadokset. (- Statkrafts investeringer møter motstand fra flere hold.) (- Nylig ble urfolk som protesterte mot Statkrafts vannkraftverk i Chile skutt på av politiet.)

(Anm: Yngve Solli Heiret, stipendiat i samfunnsgeografi ved UiO, forsker på Statkrafts investeringer i Chile. Statkraftparadokset. Statkrafts investeringer møter motstand fra flere hold. Nylig ble urfolk som protesterte mot Statkrafts vannkraftverk i Chile skutt på av politiet. Mens aktivister nylig okkuperte departementer for å presse regjeringen til å rive Statkrafts vindturbiner på Fosen, pågikk lignende demonstarsjoner mot Statkraft også andre steder. Torsdag 23. februar ble en gruppe demonstranter utenfor Statkrafts vannkraftverk i Sør-Chile skutt med blyhagl av politi, som er permanent stasjonert på Statkrafts eiendom. Politiets kuler traff blant annet en ung mann i øyet, og etter flere dager på sykehus er det fremdeles uvisst om han vil få tilbake synet på øyet som ble truffet. (nrk.no 10.3.2023).)

- Støres uforståelige håndtering.

(Anm: Støres uforståelige håndtering. (…) Det er vanskelig, ja egentlig umulig, å begripe hvorfor Støre brukte mer enn 500 dager på å erkjenne at vindturbinene på Fosen utgjør et brudd på urfolks menneskerettigheter. Høyesteretts dom fastslår jo det, helt klart. (…) Denne uken klarte ikke Aasland og hans folk engang å bli enige med samenes representanter om hvor de skulle møtes. Tidligere har de kranglet om hva som skal stå i referater fra møter mellom staten og samene. Det er ikke til å tro. (vg.no 4.3.2023).)

- Støre: – Om det er eit menneskerettsbrot, så er svaret ja. (– Dei samiske ungdommane er veldig opptatte av at regjeringa skal seie at dette er eit pågåande menneskerettsbrot. Vil de seie det no? – Ja, denne dommen slår fast at konsesjonen, slik han har blitt gitt, krenker rettane som Samane har etter dei konvensjonane vi skal følge, svarar Støre. – Og om det er eit menneskerettsbrot, så er svaret ja, held statsministeren fram.)

(Anm: Støre: – Om det er eit menneskerettsbrot, så er svaret ja. Statsminister Jonas Gahr Støre innrømmer at det har skjedd menneskerettsbrot på Fosen. Fredag morgon møtte statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland og landbruks- og matminister Sandra Borch reindriftsutøvarane på Fosen til eit frukostmøte. I etterkant av møte møtte Statsministeren pressa. Her får han blant anna spørsmål om han meiner det har skjedd menneskerettsbrot under vindkraftutbygginga på Fosen. – Dei samiske ungdommane er veldig opptatte av at regjeringa skal seie at dette er eit pågåande menneskerettsbrot. Vil de seie det no? – Ja, denne dommen slår fast at konsesjonen, slik han har blitt gitt, krenker rettane som Samane har etter dei konvensjonane vi skal følge, svarar Støre. – Og om det er eit menneskerettsbrot, så er svaret ja, held statsministeren fram. (nrk.no 3.3.2023).)

- Aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen: – Pressen kom for sent på banen.

(Anm: Aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen: – Pressen kom for sent på banen. Artisten og aksjonisten Ella Marie Hætta Isaksen kommer med kritikk til pressen for å være sent på banen i Fosen-saken, og mener de mest tabloide avisene i Norge kommer dårligst ut. (medier24.no 2.3.2023).)

- Frp nekter å beklage til samene i Fosen-saken.

(Anm: Frp nekter å beklage til samene i Fosen-saken. Frp viser til at konsesjonen til vindparkene på Fosen ble gitt under den rødgrønne regjeringen i 2010 og vil derfor ikke beklage til samene. – Konsesjonen som ble gitt, skjedde ikke på vår vakt, sier Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, til TV 2. I 2016 ble første spadetak for vindparkene på Fosen tatt, med Høyre og Frp i regjering. Frp hadde Olje- og energidepartementet gjennom hele byggeperioden. (aftenposten.no 4.3.2023).)

- Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen.

(Anm: Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen. De snudde etter massivt press fra Stortinget. Slik var det politiske spillet om Europas største vindkraftanlegg på land. «Dypt tragisk.» «Skuffelsen er stor.» «Det har sjokkert mange av oss.» Det sa politikere på Stortinget i 2015 om de samme vindmøllene som nå preger nyhetsbildet. Det de reagerte på, var imidlertid at Statkraft hadde bestemt seg for ikke å bygge turbinene. I dag kan de politiske reaksjonene virke rare. Høyesterett slo i 2021 fast at anlegget bryter de lokale reindriftssamenes menneskerettigheter. Hvorfor reagerte politikerne så sterkt for åtte år siden? (aftenposten.no 3.3.2023).)

- Fosen-aktivistene preget da politiet gikk til pågripelser: – Sorgen og traumene går gjennom generasjoner.

(Anm: Fosen-aktivistene preget da politiet gikk til pågripelser: – Sorgen og traumene går gjennom generasjoner. Torsdag ble Fosen-demonstrantenes aksjoner mot regjeringsbyggene utvidet. Politiet svarte med å trappe opp reaksjonene. Så langt har de pågrepet 12 demonstranter. (aftenposten.no 3.3.2023).)

- Støre sier ikke unnskyld til samene, men sier situasjonen på Fosen er beklagelig.

(Anm: Støre sier ikke unnskyld til samene, men sier situasjonen på Fosen er beklagelig. Statsminister Jonas Gahr Støre erkjenner at rettighetene til urfolk er blitt krenket. (aftenposten.no 1.3.2023).)

- Fosen-saken: Ut mot Trygve Hegnar: - En skam. (- I en kommentar i egen avis tok Finansavisens ansvarlige redaktør Trygve Hegnar et oppgjør med Fosen-saken, under overskriften «Grådige samer».) (- Det har skapt reaksjoner.) (- Investeringen i vindturbinene var seks milliarder kroner og det vil koste 1-2 millioner kroner for hver av de 151 turbinene som rives, skriver han videre. «Vi kan ikke la samene herje med oss.)

(Anm: Fosen-saken: Ut mot Trygve Hegnar: - En skam. I en kommentar i egen avis tok Finansavisens ansvarlige redaktør Trygve Hegnar et oppgjør med Fosen-saken, under overskriften «Grådige samer». Det har skapt reaksjoner. (…) I lederen i Finansavisen, som ble publisert samme dag, argumenterer Trygve Hegnar blant annet for at reindrift «ikke bare er kultur», og viser til at Høyesterett i sin dom over vindturbinene på Fosen, åpnet opp for «avbøtende tiltak, og det er økonomi». (…) Alt har en pris. Investeringen i vindturbinene var seks milliarder kroner og det vil koste 1-2 millioner kroner for hver av de 151 turbinene som rives, skriver han videre. «Vi kan ikke la samene herje med oss. Ved en dialog mellom departement, grunneiere og samer bør dette kunne løses», skriver Hegnar. (…) – Rasistisk Vasara får støtte av Truls Gulowsen. Han er leder i Naturvernforbundet, som har vært imot utbyggingen på Fosen siden starten. Gulowsen mener Hegnars argumenter er «forferdelig å lese». - Det er en provoserende og utrolig rasistisk argumentasjon. Det er ikke sånn vi skal behandle minoriteter i rettsstaten Norge. (dagbladet.no 7.3.2023).)

- Fosen-floka. (- Turbinene går for fullt, selv om de er satt opp etter et vedtak som er kjent ugyldig i vår høyeste domstol.) (- Politiet som i disse dager bærer bort aksjonister i Oslo sentrum, kunne derfor også tatt med et par ministre.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Fosen-floka. Dommerne i vår høyeste rettsinstans har avsagt sin dom om Fosen-saken for lenge siden. De har konkludert med at «vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen». Dermed er utbyggingen av vindkraft på Fosenhalvøya i Trøndelag i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som slår fast at urfolk ikke skal nektes retten til å utøve egen kultur. (…) Regjeringen har i lang tid skjøvet saken foran seg. I det lengste har den forsøkt å finne avbøtende tiltak som kan gjøre vedtaket om å tillate vindmøllene gyldig likevel, uten å lykkes. Det er en merkelig form for rettspraksis. Situasjonen i dag er derfor at det ikke bare er aktivistene foran departementene som bedriver sivil ulydighet – det gjør sannelig regjeringen også. Turbinene går for fullt, selv om de er satt opp etter et vedtak som er kjent ugyldig i vår høyeste domstol. Politiet som i disse dager bærer bort aksjonister i Oslo sentrum, kunne derfor også tatt med et par ministre. (klassekampen.no 3.3.2023).)

- Støre innrømmer problemer med å finne Fosen-løsning: − Har stått delvis fast. (- Han vil ikke kalle situasjonen et pågående menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Støre innrømmer problemer med å finne Fosen-løsning: − Har stått delvis fast. Etter mer enn 500 dager medgir statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at man er langt unna en løsning på de omstridte vindmøllene på Fosen. Han vil ikke kalle situasjonen et pågående menneskerettighetsbrudd. – Jeg hører at det begrepet blir brukt, men jeg tror ikke vi kommer noe nærmere en løsning ved at jeg setter den merkelappen på det. Jeg gjør det veldig klart at vi må finne politiske løsninger, og vi må bruke tid, være ærlige og oppriktige – og få tillit i de samtalene, for det har nok manglet til nå. (vg.no 27.2.2023).)

- Støre sier ikke unnskyld til samene, men beklager situasjonen på Fosen. (– La meg si at det er beklagelig at vi er kommet dit at vi har et urfolk som opplever at deres rettigheter er krenket.)

(Anm: Støre sier ikke unnskyld til samene, men beklager situasjonen på Fosen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier ikke unnskyld til samene, men sier det er beklagelig at deres rettigheter som urfolk har blitt krenket. På spørsmål fra NTB om hvorfor er det så vanskelig for regjeringen å si unnskyld for brudd på menneskerettighetene, svarer Støre slik: – La meg si at det er beklagelig at vi er kommet dit at vi har et urfolk som opplever at deres rettigheter er krenket. Det har Høyesterett slått fast, og det tar vi på største alvor, sier Støre til NTB. (…) – Både jeg, Terje Aasland og resten av regjeringen er opptatt av dialog på en ryddig måte. (…) På spørsmål om hva han tror inntrykket internasjonalt blir etter bildene av Greta Thunberg som blir båret bort i Norge, svarer Støre at «sånn er demokratiet». (nettavisen.no 1.3.2023).)

- Jusprofessor mener Aasland bommer på Fosen-gyldighet. (- Jusprofessor Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet er ikke i tvil om at ministeren bommer.)

(Anm: Jusprofessor mener Aasland bommer på Fosen-gyldighet. På et Ap-møte i Namsos hevdet olje- og energiminister Terje Aasland at tillatelsen til vindkraftverkene på Fosen er gyldig nå. Jusprofessor mener statsråden er helt «ute på viddene» juridisk. – De er gyldige nå. Altså, Høyesterett har ikke sagt at dette må rives, eller tatt stilling til det. Så konsesjonen er der, og vi må fatte et nytt forvaltningsvedtak. Slik svarte Aasland på spørsmål fra publikum på et Arbeiderparti-møte i Namsos 23. januar i år. Han ble konkret spurt om konsesjonen som var gitt til vindkraftverket på Fosen var ugyldig eller ikke. – Tar feil Jusprofessor Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet er ikke i tvil om at ministeren bommer. – Statsråd Aasland tar feil, sier han til NRK. Ravna viser til den enstemmige dommen hvor det står at «konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen». – Og det slås helt tydelig fast at «vedtaket er etter dette ugyldig», sier professoren. Her er et opptak fra møtet i Namsos: (…) (nrk.no 1.3.2023).)

- Jussprofessor mener regjeringen trenerer Fosen-saken. (– Det er ingen andre som kan neglisjere en høyesterettsdom på denne måten når det er begått krenkelser og kan sitte og tvinne tommeltotter.) (- Andre får normalt to uker på å oppfylle en dom, sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.)

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen trenerer Fosen-saken. Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mener Olje- og energidepartementet trenerer pliktene departementet er pålagt etter Høyesteretts dom i Fosen-saken. Til Nationen sier Høgberg at det ikke er overraskende at det tys til sivil ulydighet fra demonstranter på et tidspunkt hvor man opplever at Olje- og energidepartementet (OED) selv driver en form for sivil ulydighet, ved å trenere de pliktene departementet er pålagt etter Høyesteretts dom. Aksjonistene ved regjeringskvartalet reagerer på at vindturbinene på Fosen i Trøndelag, som Høyesterett har sagt at er ulovlige uten avbøtende tiltak, ikke er revet. I oktober 2021 slo Høyesterett fast at vindparken var oppført i strid med urfolksrettighetene. – Det er ingen andre som kan neglisjere en høyesterettsdom på denne måten når det er begått krenkelser og kan sitte og tvinne tommeltotter. Andre får normalt to uker på å oppfylle en dom, sier jussprofessoren. (kommunal-rapport.no 28.2.2023).)

- Skudd i Fosen. Å bruke makt mot sovende ungdom, er dumt av regjeringen. Å gi blaffen i Høyesterett, enda dummere.

(Anm: DAGSAVISEN MENER. Skudd i Fosen. Å bruke makt mot sovende ungdom, er dumt av regjeringen. Å gi blaffen i Høyesterett, enda dummere. Olje- og energiminister Terje Aasland sliter med argumentene. Det ser ikke bra ut når myndighetene bruker makt for å fjerne meningsmotstandere. Særlig ikke når det er ungdom med en svært god sak, og det sentrale spørsmålet i saken er statens egen manglende evne til å følge loven. Det er plausible sikkerhetsmessige grunner som oppgis for at demonstrantene måtte ut av bygningen, men den nattlige aksjonen gjør bare en svært vanskelig sak for regjeringen betydelig verre. (dagsavisen.no 27.2.2023).)

- Melder seg ut av Arbeiderpartiet i protest.

(Anm: Melder seg ut av Arbeiderpartiet i protest. Tidligere ordfører i Hamarøy kommune i Nordland, Rolf Steffensen, melder seg ut av Arbeiderpartiet i protest, skriver Avisa Nordland. Han har sendt en e-post til partiet der han skriver at han ikke lenger ønsker å være medlem av partiet. Årsaken skal være Aps og regjeringens vedvarende krenkelser av urfolksrettigheter i etterkant av Høyesteretts dom i den såkalte Fosen-saken. (tv2.no 27.2.2023).)

- Mener staten plikter å avbryte menneskerettighetsbrudd i Fosen. (- Stortingets egen vaktbikkje for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener dommen fra Høyesterett slår fast at Fosen-saken representerer et pågående menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Mener staten plikter å avbryte menneskerettighetsbrudd i Fosen. Stortingets egen vaktbikkje for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener dommen fra Høyesterett slår fast at Fosen-saken representerer et pågående menneskerettighetsbrudd. Med en slik tolkning kreves det at staten avslutter og reparerer bruddet. - De har ikke bare en plikt til å reparere, men til å reparere så fort som mulig. Da er 500 dager mange dager, sier direktør i NIM, Adele Matheson Mestad. Hun sier hun ikke kjenner til at departementet så langt har iverksatt tiltak for å avslutte bruddet. - Aasland har sagt det kan ta inntil et år før departementet konkluderer med hvordan de skal følge opp dommen. Er det “raskt”? - Det er lang tid. Jeg vet ikke bakgrunnen for at man allerede nå kan slå fast at det kan ta et år til. Men det høres lenge ut, sier hun. (aftenposten.no 27.2.2023).)

- Aksjonerer i departementet på fjerde dag: − Vi kommer ikke til å gå herfra frivillig. (- Etter 500 dager var tålmodigheten slutt.)

(Anm: Aksjonerer i departementet på fjerde dag: − Vi kommer ikke til å gå herfra frivillig. Etter 500 dager var tålmodigheten slutt. Aksjonistene vil ikke forlate Olje- og energidepartementet før vindkraftverkene på Fosen rives. – Vi kan ikke bare rive vindkraftverkene over natten, svarer statssekretær. (vg.no 26.2.2023).)

- Norge bryter menneskerettighetene. (- Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år, og bruddet pågår fortsatt.) (- Hvordan kan Norge ha troverdighet på menneskerettsfeltet ute i verden, når staten internt i Norge viser manglende vilje til å avslutte pågående menneskerettighetsbrudd?)

(Anm: Constance Jessen Holm Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Norge bryter menneskerettighetene. Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år, og bruddet pågår fortsatt. Det samiske folks tillit til staten nærmer seg et bunnpunkt. Den 11. oktober i fjor kom Høyesterett til at Olje- og energidepartementets (OED) vedtak om konsesjon og ekspropriasjon til vindkraftutbygging på Fosen krenket menneskerettighetene til samiske reindriftsutøvere. Mer enn ett år etter har nærmest ingenting skjedd. Det samiske folks tillit til staten nærmer seg et bunnpunkt. Hvordan kan Norge ha troverdighet på menneskerettsfeltet ute i verden, når staten internt i Norge viser manglende vilje til å avslutte pågående menneskerettighetsbrudd? (dagbladet.no 16.12.2022).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- Høyre tror på Norge – pengene strømmer fra Sveits.

(Anm: Høyre tror på Norge – pengene strømmer fra Sveits. Høyre får stadig større millionbeløp fra utlandet. Blant annet fra milliardærer i Sveits. Norske milliardærer flytter i hopetall til Sveits, og ifølge DnB kan flere hundre flere være på vei. Mange rømmer Norge av politiske årsaker. Samtidig klarer de ikke å holde fingrene unna norsk politikk, og gir penger til Høyre. (dn.no 27.1.2023).)

- Eiendomsutleiere kan få 40 prosent av strømstøtten til næringslivet.

(Anm: Eiendomsutleiere kan få 40 prosent av strømstøtten til næringslivet. Den direkte strømstøtten til næringslivet i Sør-Norge kan komme til å koste 2,4 milliarder dersom strømprisen blir 4 kroner. Eiendomsutleiere og -forvaltere mottar ifølge SSBs beregninger 40 prosent av støtten, industrien 21 prosent og overnattings- og serveringsvirksomheter 11 prosent av støtten. (ssb.no 14.10.2022).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

- De som leier er mest økonomisk sårbare.

(Anm: De som leier er mest økonomisk sårbare. Skillet mellom de som eier og de som leier er den mest fremtredende faktoren i hva som kjennetegner økonomisk sårbare forbrukere. Nesten halvparten av de mest økonomisk sårbare forbrukerne leier bolig. I befolkningen totalt er én av seks i denne gruppa. (forbrukerradet.no 29.11.2022).)

- Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser.

(Anm: Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser. Halvparten av de som leier bolig har opplevd en prisøkning det siste året. Når dette kommer på toppen av alle andre økte utgifter, er det mange som frykter at økonomien kan tvinge dem til å flytte. Så mange som 15 prosent sier de ikke tåler selv en liten økning i leieprisen der de bor nå. (forbrukerradet.no 17.8.2022).)

- Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). (- Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken.)

- Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). (- Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat.)

- Helseministeren: Kommunar må ta større ansvar for eldreomsorga. Denne veka dokumenterte Brennpunkt store avvik i eldreomsorga. (- I dokumentarserien «Omsorg bak lukka dører», avdekker Brennpunkt fleire avvik heime hos 90 år gamle Lilly Andreassen.) (- Brennpunkt har brukt skjulte kamera og gått gjennom journalar for å kartleggje avvika.) (- På 7 av 16 dagar får ho for lite eller ingen mat.)

(Anm: Helseministeren: Kommunar må ta større ansvar for eldreomsorga. Denne veka dokumenterte Brennpunkt store avvik i eldreomsorga. Kommunane seier at problema kjem til å bli verre. Helseministeren ber kommunane om å brette opp ermane. BRENNPUNKT: I dokumentarserien «Omsorg bak lukka dører» avdekker Brennpunkt fleire avvik heime hos 90 år gamle Lilly Andreassen. – Eg har sett episoden fire gonger sidan i går, og eg har nok reagert som dei fleste andre i Noreg som har sett episoden. Det var vonde historier, og det er lett å få ganske djup sympati for den situasjonen dei var i. Det seier helsebyråd i Oslo Robert Steen til NRK. I dokumentarserien «Omsorg bak lukka dører», avdekker Brennpunkt fleire avvik heime hos 90 år gamle Lilly Andreassen. Brennpunkt har brukt skjulte kamera og gått gjennom journalar for å kartleggje avvika. (…) Les også: Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten Dei finn mellom anna: – På 7 av 16 dagar får ho for lite eller ingen mat. – Ho får ikkje den hjelpa ho har krav på når det gjeld medisinar, pleie eller hjelp til å kle på seg. – Opptaka viser òg at det ikkje alltid er samsvar mellom pleia ho mottar og det som står i journalen. Dottera til Lilly har søkt om både sjukeheimsplass og omsorgsbustad for ho. Ho får avslag på fast plass, og ventelistene er lange. – Eg er nok dessverre redd for at Lilly-historia ikkje er unik. Eg er redd du vil finne slike historier i andre bydelar og andre kommunar i Noreg, seier Steen. (nrk.no 20.1.2023).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser. Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Opplysninger til Dagbladet: SMK sa nei til «Debatten».

(Anm: Opplysninger til Dagbladet: SMK sa nei til «Debatten». Dagbladet får opplyst at Statsministerens kontor (SMK) var med å si nei til at Arbeiderpartiet deltok på NRKs «Debatten». Avgjørelsen har medført intern oppvask i partiet. SA NEI: Statsminister Jonas Gahr Støres kontor var med å si nei til «Debatten», ifølge Dagbladets opplysninger. - Det var en kollektiv beslutning å ikke møte i «Debatten» og en kollektiv feil. Statsråden og jeg så begge «Debatten», og ble raskt enige om at vi burde ha vært der. Vi har i fellesskap tatt opp dette internt i dag. Vi mener at Arbeiderpartiet skal stille til debatt, det er en standard vi skal leve opp til. Dette sa stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) til Dagbladet etter at Arbeiderpartiet sa nei til å delta i NRKs debatt om dyrtida i landet og hvordan det slår ut for dem som har aller minst. (…) - Ingen motstemmer Dagbladet får også opplyst at det var en unison avgjørelse. Ingen, verken i stortingsgruppen, politisk ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, eller ved SMK, tok til orde for å stille. Programleder Fredrik Solvang i NRK har fortalt Dagbladet at NRK til sammen spurte Arbeiderpartiet åtte ganger om å stille, og at de flere ganger justerte tema i «Debatten» og ba dem om å tenke seg om en gang til. Men hver gang sa Arbeiderpartiet nei. (dagbladet.no 17.11.2022).)

(Anm: – Levekostnadene øker og flere rammes. Hvorfor vil regjeringen ha dagpengekutt nå når folk sliter økonomisk? (nrk.no 15.11.2022).)

- Renate fra Debatten stiller til valg for Rødt. (- Etter at 46-åringen gjestet sendingen har støttemeldinger strømmet til, og nå har hun bestemt seg for å gå inn i politikken selv, skriver Drammens Tidene.)

(Anm: Renate fra Debatten stiller til valg for Rødt. Tårene trillet i studio, også for programledere Fredrik Solvang, da Renate Søderlund, sammen med flere andre, fortalte om økonomiske utfordringer. Økte levekostnader og dagpengekutt var tema i NRKs Debatten for en uke siden, der Søderlund og to andre kvinner åpnet opp om å slite med å få endene til å møtes økonomisk. Etter at 46-åringen gjestet sendingen har støttemeldinger strømmet til, og nå har hun bestemt seg for å gå inn i politikken selv, skriver Drammens Tidene. – Det er på tide å ta steget fra å være sofapolitiker til å prøve å være en ordentlig politiker, sier hun til avisen. Søderlund stiller som lokalpolitiker for Rødt i Drammen til kommunevalget i 2023. Nominasjonslisten fra lokallaget var klar forrige uke, der hun er oppført på 8. plass (vg.no 23.11.2022).)

- Jonas Gahr Støre bør falle på kne og takke Stein Erik Hagen.

(Anm: EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Jonas Gahr Støre bør falle på kne og takke Stein Erik Hagen. ET LITE ROP FRA DAVOS: – Den første som skriver en revy basert på en «greatest hits» av Stein Erik Hagens sitater kommer til å bli så rik at vedkommende neppe vil ha råd til å bo i Norge, skriver Egon Holstad. Det later til at smertehylene av næringssorg øker i frekvens og desibel proporsjonalt med hvor langt opp i næringskjeden man kommer. Det kan nemlig virke som at jo rikere du er i Norge, desto verre har du det. Vi lever i tøffe tider. (vg.no 21.1.2023).)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim Dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Offentlighets-ekspert: Støre burde stilt ufravikelig krav til Thoner om kundelisten. Kan svekke tilliten til forvaltningen.

(Anm: Offentlighets-ekspert: Støre burde stilt ufravikelig krav til Thoner om kundelisten. Kan svekke tilliten til forvaltningen. Professor i rettsvitenskap Jan F. Bernt sier at statsminister Jonas Gahr Støre ikke kan «avtale seg ut av lovbestemte plikter». – Forvaltningsloven trumfer private avtaler, sier Bernt. Offentlighetsekspert Jan F. Bernt (t.v.) er kritisk til statsminister Støres håndtering av kundelistene fra McKinsey. Her sammen med Ap-veteran Martin Kolberg som fremmet forslag i Stortinget om full åpenhet. (aftenposten.no 7.12.2022).)

- Støre om ny pressesjef med hemmelig kundeliste: Må være konfidensialitet noen steder.

(Anm: Støre om ny pressesjef med hemmelig kundeliste: Må være konfidensialitet noen steder. VÆRNES (VG) Statsminister Jonas Gahr Støre sier han ikke vil presse sin nye statssekretær, Kristoffer Thoner, til å oppgi hvem han har rådgitt i sin forrige jobb. Han forteller at Thoner har fått innføring om interessekonflikter. (vg.no 6.12.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Støre får se statssekretærens kundeliste. (- Men ikke full åpenhet som Ap stemte for.) (- Men offentligheten får ikke vite hvem han jobbet for.) (- Kun fire personer vil få innsyn i listen av Thoners utenlandske kunder: Det er statsminister Jonas Gahr Støre, departementsråd Anne Nafstad Lyftingsmo, stabssjef Kristine Kallset og ekspedisjonssjef Therese Steen. Statssekretær Kristoffer Thoner (Ap) ble i desember utnevnt som Støres pressetalsmann.)

(Anm: Støre får se statssekretærens kundeliste. Men ikke full åpenhet som Ap stemte for. McKinsey gir statsminister Jonas Gahr Støre innsyn i statssekretær Kristoffer Thoners utenlandske kundeliste. Men offentligheten får ikke vite hvem han jobbet for. Etter en måneds dialog med tidligere kunder, sendte McKinsey fredag den utenlandske kundelisten med navn på fem selskaper til Statsministerens kontor (SMK). Løsningen innebærer ikke full åpenhet, som Ap tidligere har foreslått og stemt for i Stortinget. Offentligheten får ikke vite hvem Thoner har jobbet for. Kun fire personer vil få innsyn i listen av Thoners utenlandske kunder: Det er statsminister Jonas Gahr Støre, departementsråd Anne Nafstad Lyftingsmo, stabssjef Kristine Kallset og ekspedisjonssjef Therese Steen. Statssekretær Kristoffer Thoner (Ap) ble i desember utnevnt som Støres pressetalsmann. Han kom fra det internasjonale konsulentselskapet McKinsey, og opererer med hemmelige kundelister. – Vi er glade for at de aktuelle kundene har samtykket til at McKinsey kunne dele denne informasjonen med oss, og for at McKinsey har lagt til rette for dette. Det gjør at nøkkelpersoner ved SMK kan bistå Kristoffer når han skal vurdere sin habilitet, sier stabssjef Kristine Kallset. (aftenposten.no 6.1.2023).)

(Anm: SMK har fått kundeliste fra McKinsey. De fem internasjonale forblir hemmelig for offentligheten, men blir nå kjent for statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringsråden, ekspedisjonssjefen ved administrativ- og konstitusjonell avdeling og stabssjef Kristine Kallset (Ap). (tv2.no 7.1.2023).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- McKinseys rolle som pusher av dødelige opioider, ser mildt sagt grell ut.

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. McKinseys rolle som pusher av dødelige opioider, ser mildt sagt grell ut. Milliardboten til konsulentselskapet McKinsey smerter mye mer enn økonomisk. Saken handler om: McKinseys rolle i opioid-skandalen i USA er oppsiktsvekkende og svært klanderverdig. «Our purpose as a firm is to help create positive, enduring change in the world.» McKinsey.com. (…) Siden 2000 har opioidkrisen tatt livet av anslagsvis 450 000 amerikanere. (…) Nå viser det seg at verdens mest profilerte konsulentselskap har hatt en svært sentral rolle i tragedien. (…) Blant de mest alvorlige anklagene McKinsey nå betaler for, er at selskapet, da epidemien var på sitt mest dramatiske, fortsatte å selge inn sine aggressive planer for hvordan pilleprodusentene kunne makse salget. Et eksempel som kommer frem i rettsdokumentene, er hvordan de pushet for å «turbolade» salget av Oxycontin, etter at produsenten Purdue Pharma selv hadde innrømmet falsk markedsføring overfor helsemyndighetene. De aggressive salgsplanene gikk blant annet ut på å påvirke både pasienter og de som satt på reseptblokkene direkte. Materialet viser hvordan McKinsey ga råd til Purdue Pharma om å teame opp med andre opioidprodusenter for å motarbeide myndighetenes innsats for å få ned bruken. De jobbet også med en strategi for å ta brodden av «følelsesladde budskap fra mødre som hadde mistet tenåringene sine i overdose». Nice. (dn.no 9.2.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Tidligere statssekretær fortalte ikke om tilknytning til McKinsey. Da tidligere statssekretær Sindre Beyer ble intervjuet av NRK om McKinsey-saken, kom det ikke fram at han selv jobber i et firma som har oppdrag for McKinsey. (- Til Dagbladet sier Beyer, som er daglig leder i Try Råd, at han ikke stilte i programmet for å forsvare sin egen kunde. – Selvsagt ikke, sier Beyer.)

(Anm: Tidligere statssekretær fortalte ikke om tilknytning til McKinsey. Da tidligere statssekretær Sindre Beyer ble intervjuet av NRK om McKinsey-saken, kom det ikke fram at han selv jobber i et firma som har oppdrag for McKinsey. Overfor Dagbladet benekter imidlertid Beyer, som var statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK) under Jens Stoltenbergs regjeringstid, at han fikk betalt for å stille opp i Dagsnytt 18 fredag. Han var der for å snakke om kritikken mot rekrutteringen av tidligere McKinsey-ansatt Kristoffer Thoner. I programmet betegnet Beyer ansettelsen av Thoner som «helt legitim og grei». Til Dagbladet sier Beyer, som er daglig leder i Try Råd, at han ikke stilte i programmet for å forsvare sin egen kunde. – Selvsagt ikke, sier Beyer. (aftenposten.no 9.12.2022).)

- PR-byrå ga pølser til politikere – nå sendes pølsene i retur.

(Anm: PR-byrå ga pølser til politikere – nå sendes pølsene i retur. Rundt 70 pølser og julekort fra Kruse Larsen ble sendt til stortingsrepresentanter. – Av og til er en pølse bare en pølse, sier PR-topp Jan-Erik Larsen. Under postrunden i Stortinget i forrige uke fikk flere politikere utdelt en pakke med julehilsen og en spekepølse. Rundt 70 politikere fikk gaven fra Kruse Larsen, som er et PR-byrå med blant annet de tidligere Ap-toppene Jan-Erik Larsen og Bjarne Håkon Hanssen. (nrk.no 20.12.2022).)

- Strålende, Støre! Regjeringen strever på meningsmålingene og har i den anledning gjort endringer i staben som forhåpentligvis skal bedre resultatene.

(Anm: Strålende, Støre! Regjeringen strever på meningsmålingene og har i den anledning gjort endringer i staben som forhåpentligvis skal bedre resultatene. Statsministeren gikk til næringslivet for å finne ny statssekretær og valgte den han mente var best til oppgaven, skriver Tore Frellumstad. (…) Arbeiderpartiet mente at staten var en melkeku for konsulentene. Desto mer gledelig er det derfor at den bedøvende fjøslukten har sluppet taket når statsministeren går på markedet for kjøpe rådgivere som kan melkes for kunnskap. (abelia.no 2.1.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skal behandle Journalisten-redaktørens avtale med PR-rådgivere: - Et politisk spørsmål.

(Anm: Skal behandle Journalisten-redaktørens avtale med PR-rådgivere: - Et politisk spørsmål. Samarbeidet mellom Journalisten-redaktøren og Eva Sannum og Svein Tore Bergestuen vekker oppsikt. Nå skal styret i Journalisten se på saken. Tirsdag kunne PR-rådgiverne og programlederne i podkasten «Tut & Mediekjør» offentliggjøre at de har inngått et samarbeid med fagbladet Journalisten. Det innebærer at Journalistens redaktør Roger Aarli-Grøndalen også blir ansvarlig redaktør for podkasten som har holdt det gående siden 2020, og at podkasten underlegges Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. «Tut & Mediekjør» ledes av Eva Sannum og Svein Tore Bergestuen, som driver PR-byrået Sannum & Bergestuen sammen. (kampanje.no 21.5.2023).)

- Journalisten-redaktør legger seg flat etter beskjed fra styret. - Slik saken nå står, er det meget mulig at det planlagte samarbeidet ikke bare legges på is, men helt i fryseboksen, sier Roger Aarli-Grøndalen. (- Søndag kveld kunne Kampanje fortelle at det nylig offentliggjorte samarbeidet mellom Journalisten og podkasten «Tut & Mediekjør» skal på bordet når styret til Journalisten møtes 31. mai.)

(Anm: Journalisten-redaktør legger seg flat etter beskjed fra styret. - Slik saken nå står, er det meget mulig at det planlagte samarbeidet ikke bare legges på is, men helt i fryseboksen, sier Roger Aarli-Grøndalen. Søndag kveld kunne Kampanje fortelle at det nylig offentliggjorte samarbeidet mellom Journalisten og podkasten «Tut & Mediekjør» skal på bordet når styret til Journalisten møtes 31. mai. «Tut & Mediekjør» ledes av Eva Sannum og Svein Tore Bergestuen, som driver PR-byrået Sannum & Bergestuen sammen, mens Journalisten eies av Norsk Journalistlag (NJ). - Vi skal gå gjennom avtalen og særlig med tanke på NJs vedtekter og Journalistens styreinstruks. Det er viktig for styret å se nøye på alle sidene av saken, har styreleder Vibeke Lærum sagt til Kampanje. Les mer: Skal behandle Journalisten-redaktørens avtale med PR-rådgivere: - Et politisk spørsmål Nå varsler ansvarlig redaktør i Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen, at samarbeidet legges på is inntil styret har tatt sin beslutning. - Slik saken nå står, er det meget mulig at det planlagte samarbeidet ikke bare legges på is, men helt i fryseboksen, skriver han i en kommentar på Journalisten. (kampanje.no 22.5.2023).)

- Kilder til DN: Statsministeren ansetter McKinsey-partner som statssekretær.

(Anm: Kilder til DN: Statsministeren ansetter McKinsey-partner som statssekretær. Ifølge DNs kilder bytter statsminister Jonas Gahr Støre ut sine statssekretær Tale Jordbakke og Siri Hytten etter bare ett år i stillingen. Inn kommer juniorpartner Kristoffer Thoner fra konsulentselskapet McKinsey og statssekretær Halvard Hølleland. En sentral kilde i regjeringsapparatet bekrefter overfor DN at Statsministerens kontor (SMK) vil skifte mannskap i statsråd fredag. Etter det DN erfarer vil han bytte ut de to som jobber spesielt med kommunikasjon, Tale Jordbakke og Siri Hytten, med henholdsvis statssekretær i Kunnskapsdepartementet Halvard Hølleland og juniorpartner i McKinsey, Kristoffer Thoner. I tillegg henter Støre inn Synnøve Mjeldheim Skaar fra stortingsgruppa der hun i dag er nestleder for sekretariatet. Hun blir også statssekretær på SMK. (dn.no 1.12.2022).

- Finnes det en spinndoktor i salen? Ansettelsen av Støres nye spinndoktor er en studie i politisk selvskading. Ingen er lenger i tvil om at Støre har et akutt behov for hjelp.

(Anm: Tone Sofie Aglen, politisk kommentator. Finnes det en spinndoktor i salen? Ansettelsen av Støres nye spinndoktor er en studie i politisk selvskading. Ingen er lenger i tvil om at Støre har et akutt behov for hjelp. (…) De første dagene hadde Støre stor forståelse for at noen bransjer «krevde konfidensialitet». Den forståelsen fikk et kort liv. Etter noen dager vokste kravet mot McKinsey om at de måtte åpne opp om kundelistene. (nrk.no 10.12.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Støres spinnville svingdør. (- Tegnerens estetiske følsomhet er langt mer utviklet enn hos oss andre, og bak den elegante og småperfide beskrivelsen ligger det flere lag med mening.)

(Anm: Støres spinnville svingdør. Det er en gåte hvordan en erfaren politiker som Jonas Gahr Støre gang på gang klarer å gjøre statsministerlivet litt mindre trivelig for seg selv. (…) VG-håndtegner Hagen beskrev en gang Jonas Gahr Støres nye statssekretær og daværende rådgiver Kristoffer Thoner som «en hyggelig kar med veldig stram dress over urbane leggmuskler, og med veldig spisse sko».
(…) Nå som Thoner (35) er tilbake som en av Støres aller nærmeste rådgivere, er hans rolle som svingdørpolitiker – mellom Ap og bransjer med hemmelige kundelister – på nytt under lupen. Den som sliter mest med Thoners frem-og-tilbake-reise fra den globale konsulentgiganten McKinsey & Company til arbeiderbevegelsen er ikke hovedpersonen selv, og heller ikke de mange mildt sagt skeptiske røstene i partiet og i fagbevegelsen, men sjefen selv. (vg.no 9.12.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- FDA er i trøbbel. (- The FDA is in trouble.) (- Food and Drug Administration (FDA) er i en nødsituasjon.) (- Men det har også blitt dypt sårbart for politisk innblanding og andre særinteresser.) (- Og en svingdør - Hvor FDA-ansatte ofte går over i lukrative jobber i de selskapene de hadde til oppgave å kontrollere og overvåke - hvilket har skadet byråets troverdighet.)

(Anm: By The Editorial Board. The FDA is in trouble. Here’s how to fix it. The Food and Drug Administration is in distress. The agency is still the world’s leading regulator of food and medical products, responsible for ensuring the safety of some $2.6 trillion in consumer goods each year. (Kontrolloganet er fortsatt verdens ledende regulator for mat og medisinske produkter, ansvarlig for å trygge sikkerheten for omtrent 2,6 billioner dollar brukt på forbruksvarer hvert år. Det representerer 20 cent av hver dollar som amerikanerne bruker.) That represents 20 cents of every dollar that Americans spend. But critics both inside and outside the sprawling agency say that the F.D.A.’s standards have been slipping for some time. (- Men kritikere både i og utenfor det uryddige kontrollorganet sier at FDAs standarder over tid har mistet grepet.) (…) But it has also become profoundly vulnerable to political interference and other special interests. And a revolving door — F.D.A. staffers frequently go on to lucrative jobs at the very companies they were tasked with policing — has hurt the agency’s credibility. (nytimes.com 11.1.2023).)

- McKinsey offentliggjør navn på flere kunder. (- McKinsey har ikke fått samtykke fra alle oppdragsgivere så langt.) (-Aftenposten er eid av Schibsted.)

(Anm: McKinsey offentliggjør navn på flere kunder. McKinsey har sendt et nytt brev til Statsministerens kontor (SMK) med navn på flere av de tidligere kundene til Støres statssekretær Kristoffer Thoner (Ap). (…) Statssekretær Kristine Kallset (Ap) ved SMK skriver følgende i en epost til Aftenposten: «Vi er glade for at McKinsey har fritatt Kristoffer fra taushetsplikten om de norske kundene han har jobbet opp mot de siste tre årene. Vi har ønsket fra start å være åpne om dette. Vi har tillit til at Kristoffer vil vurdere sin habilitet fra sak til sak, akkurat slik alle andre i forvaltningen må gjøre.» McKinsey forsøker å få alle tidligere oppdragsgivere til statssekretær Kristoffer Thoner til å gi samtykke til at kundelisten kan oppgis til ledelsen ved SMK. McKinsey har ikke fått samtykke fra alle oppdragsgivere så langt. Aftenposten er eid av Schibsted. (aftenposten.no 10.12.2022).)

- Støre om McKinseys offentliggjøring: – Det var lurt å gjøre. (- McKinsey opplyser videre at det pågår en prosess for å innhente klientsamtykke fra internasjonale kunder som Thoner har jobbet for i samme periode.) (– Vi er imidlertid som kjent bundet av kontraktsrettslige forpliktelser med våre klienter, og det er kun de som med sitt samtykke kan bidra til å oppheve Thoner helt eller delvis fra taushetsplikten, legger Lund til.)

(Anm: Støre om McKinseys offentliggjøring: – Det var lurt å gjøre. McKinsey har i dag sendt et brev til Statsministerens kontor (SMK) hvor de opplyser om statssekretær Kristoffer Thoners norske kunder i perioden fra oktober 2019 til desember 2022. (…) – Vi viser til mottatt henvendelse fra Statsministerens kontor i forbindelse med Kristoffer Thoners klientlister. Som understreket da vi bekreftet å ha mottatt henvendelsen samme dag, ønsker vi å gjøre det vi kan for å bidra til å løse situasjonen fra vår side. Dette skriver leder i McKinsey Norge, Frithjof Norman Lund, i et brev sendt til SMK med navnene på Thoners norske kunder. – Vi er imidlertid som kjent bundet av kontraktsrettslige forpliktelser med våre klienter, og det er kun de som med sitt samtykke kan bidra til å oppheve Thoner helt eller delvis fra taushetsplikten, legger Lund til. Telenor og Amedia gikk tidligere denne uken ut med at de har vært klienter av Thoner. McKinsey opplyser videre at det pågår en prosess for å innhente klientsamtykke fra internasjonale kunder som Thoner har jobbet for i samme periode. SMK ba først om innsyn den 7. desember, fem dager etter at Thoner ble statssekretær. (nrk.no 10.12.2022).)

- Statssekretær Thoners norske kundeliste. McKinsey har i dag sendt et brev til Statsministerens kontor hvor de opplyser om statssekretær Kristoffer Thoners norske kunder i perioden fra oktober 2019 til desember 2022. (- Inneholder følgende selskaper og foretak: Amedia – Helse – Sør-Øst – Posten Norge – Schibsted – Telenor.)

(Anm: Statssekretær Thoners norske kundeliste. McKinsey har i dag sendt et brev til Statsministerens kontor hvor de opplyser om statssekretær Kristoffer Thoners norske kunder i perioden fra oktober 2019 til desember 2022. Det kommer fram i en pressemelding på regjeringens nettside. I brevet fremkommer det at Kristoffer Thoners kundeliste mens han arbeidet i McKinsey inneholder følgende selskaper og foretak: Amedia Helse Sør-Øst Posten Norge Schibsted Telenor. Det pågår en prosess for å innhente klientsamtykke fra internasjonale kunder som Thoner har jobbet for i samme periode, opplyser McKinsey. (dagbladet.no 10.12.2022).)

- Forsvarte Jonas-rekrutt på NRK: Nevnte ikke kundeforholdet. (- Men verken NRK eller Beyer opplyste om at McKinsey også er Beyers kunde. Try-toppen avviser at han fikk betalt for å stille på NRK. Statskanalen sier de ikke var klar over forholdet.)

(Anm: Forsvarte Jonas-rekrutt på NRK: Nevnte ikke kundeforholdet. Tidligere Ap-topp Sindre Beyer forsvarte Jonas Gahr Støre og hans McKinsey-rådgiver direkte på NRK. Men verken NRK eller Beyer opplyste om at McKinsey også er Beyers kunde. Try-toppen avviser at han fikk betalt for å stille på NRK. Statskanalen sier de ikke var klar over forholdet. TETT PÅ: Sindre Beyer var selv rådgiver for Jens Stoltenberg bør han gikk til kommunikasjonsbransjen. I dag forsvarte han at Jonas Gahr Støre har hentet rådgiver fra McKinsey. TETT PÅ: Sindre Beyer var selv rådgiver for Jens Stoltenberg bør han gikk til kommunikasjonsbransjen. I dag forsvarte han at Jonas Gahr Støre har hentet rådgiver fra McKinsey. (…) Beyer sier også at han ikke stilte på Dagsnytt 18 for å forsvare sin egen kunde. - Selvsagt ikke, sier han til Dagbladet. Han legger til: - Det er riktig at vi bistår med produksjon av McKinseys podkast, og det er offentlig kjent. (dagbladet.no 9.12.2022).)

- McKinseys rolle som pusher av dødelige opioider, ser mildt sagt grell ut.

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Pulserende, politisk og personlig. (- Dokumentarfilmen om Nan Goldins kunst og aktivisme mot legemiddelbransjen er pulserende, treffsikker poesi.) (- I HBO-dokumentarserien «The Crime of the Century» (2021) er anslaget over en halv million dødsfall de siste 20 årene, som følge av opioid-epidemien.)

(Anm: Pulserende, politisk og personlig. Dokumentarfilmen om Nan Goldins kunst og aktivisme mot legemiddelbransjen er pulserende, treffsikker poesi. I The Metropolitan Museum of Arts permanente samling i New York finner du Nan Goldin-fotografiet «Heart-Shaped Bruise, NYC»: En kvinne ligger på en uoppredd seng, med strømpebuksen rundt knærne og kort kjole. Hodet befinner seg utenfor billedkanten, slik suges oppmerksomheten mot et stort, hjerteformet blåmerke på låret hennes. Motivet er både fascinerende og foruroligende, og får fart på tilskuerens fantasi. Bildet er fra 1980, et typisk Goldin-motiv. Hun lager øyeblikksbilder av skadeskutte kropper og sjeler; avkledde, ubeskyttede, uten filter. Som selvportrettet fra 1984, «Nan one month after being battered», der hun viser et istykkerslått ansikt etter at kjæresten nesten lyktes med å ta livet av henne. OXYCONTIN Flere år senere holdt Goldin på å dø av en overdose fentanyl, fordi legen nektet å skrive ut flere resepter på smertestillende til henne. Kunstneren ble avhengig av opioidpreparatet Oxycontin i 2014, etter en operasjon i håndleddet. (…) Den samme familien Sackler har, med sin filantropiske renvasking, donert enorme summer til kunst- og utdannelsesinstitusjoner, og navnet deres har preget museer, gallerier og universiteter, både i USA og ellers i verden. (dn.no 14.1.2023).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Ny, avslørende bok. Opioidskandalen er ikke en engangshendelse i McKinseys nyere historie. (- Tvert om har det genierklærte selskapet de seneste årene slitt på flere fronter.) (- Den ferske bokutgivelsen «When McKinsey comes to town», signert to gravejournalister fra New York Times, tar for seg selskapets problematiske roller og dobbeltroller i alt fra Enron-skandalen til tobakksindustrien og samarbeid med diverse totalitære regimer.) (- Og det er mer.)

(Anm: Ny, avslørende bok. Opioidskandalen er ikke en engangshendelse i McKinseys nyere historie. Tvert om har det genierklærte selskapet de seneste årene slitt på flere fronter. Den ferske bokutgivelsen «When McKinsey comes to town», signert to gravejournalister fra New York Times, tar for seg selskapets problematiske roller og dobbeltroller i alt fra Enron-skandalen til tobakksindustrien og samarbeid med diverse totalitære regimer. Og det er mer. (…) Selskapet måtte i 2016 unnskylde offentlig sitt samarbeid med et sørafrikansk kraftselskap knyttet til en stor korrupsjonsskandale. Boken viser også hvordan McKinsey gjerne sitter på begge sider av bordet, for eksempel da det jobbet for e-sigarettselskapet Juul, samtidig som det solgte sine rådgivende tjenester til den delen av FDA (Food and Drug administration) som kontrollerer nettopp vaping og nikotin. (dn.no 10.11.2022).)

- McKinsey er et rådgivende kraftsenter. Men er deres drivkraft i det godes tjeneste?

(Anm: McKinsey Is a Consulting Powerhouse. But Is It a Force for Good? “When McKinsey Comes to Town,” by the Times reporters Walt Bogdanich and Michael Forsythe, argues that the legendary firm has accrued an inordinate amount of influence chasing profits at the expense of moral principle. WHEN MCKINSEY COMES TO TOWN: The Hidden Influence of the World’s Most Powerful Consulting Firm, by Walt Bogdanich and Michael Forsythe (nytimes.com 29.9.2022).)

- Kilder til DN: Statsministeren ansetter McKinsey-partner som statssekretær.

- To kvinner ut - to menn inn i Støres stab. (- Nå går statssekretær Halvard Hølleland fra Kunnskapsdepartementet inn i en av de to rollene, får Aftenposten bekreftet. Dagens Næringsliv melder at juniorpartner i konsulentselskapet McKinsey Kristoffer Thoner er den andre som skal inn.)

(Anm: To kvinner ut - to menn inn i Støres stab. Statssekretærene Tale Jordbakke og Siri Hytten slutter fredag, og blir erstattet av to menn. Det får Aftenposten bekreftet. Vårt Land og meldte om avgangen til de to sentrale rådgiverne først. De to har begge vært tett på statsminister Jonar Gahr Støre og har hatt ansvar for mediekontakt og kommunikasjon hos Støre. Støre har imidlertid avvist at han har hatt en spinndoktor. Nå går statssekretær Halvard Hølleland fra Kunnskapsdepartementet inn i en av de to rollene, får Aftenposten bekreftet. Dagens Næringsliv melder at juniorpartner i konsulentselskapet McKinsey Kristoffer Thoner er den andre som skal inn. (aftenposten.no 30.11.2022).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).

- Stans forslaget om mindre åpenhet. Regjeringen vil gi folk mindre innsyn i hva departementene driver med. Det er ille og i strid med løfter.

(Anm: Leder. Aftenposten mener. Stans forslaget om mindre åpenhet. Regjeringen vil gi folk mindre innsyn i hva departementene driver med. Det er ille og i strid med løfter. Norge er et åpent og demokratisk samfunn. Stort sett er det lettere her enn i de fleste andre land å få innsyn i hva politikere og byråkrater holder på med. Slik skal det fortsatt være. Det lovet i hvert fall Arbeiderpartiet og Senterpartiet da de forhandlet seg frem til en regjeringsplattform i Hurdal i 2021. «Regjeringen vil sikre at offentlighetsloven og prinsippet om mer offentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter», står det der. (…) Men dessverre har justisminister Emilie Enger Mehl sendt ut et lovforslag som går i helt gal retning. (aftenposten.no 24.4.2023).)

- Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold. (- Mener samfunnet vil tape.) (- Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund.) (- Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende») (- Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven.)

(Anm: Arbeiderpartiet lovet mer åpenhet. Nå foreslår regjeringen mer hemmelighold. Regjeringen vil skjule mer av det som skjer i forvaltningen fra offentlighetens søkelys. Dårlig begrunnet og dramatiske konsekvenser, mener flere. Fredag 31. mars – rett før påskeferien – sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag om endring av offentlighetsloven. Dette er en lov som gir alle rett til å se dokumenter i offentlig forvaltning. Det er også et krav om at disse skal journalføres. Det gjør at alle kan følge med på hva slags dokumenter som finnes. Dette kan man for eksempel gjøre på nettjenesten eInnsyn. Loven har hatt noen unntak. Som at organinterne dokumenter kan unntas helt eller delvis offentlighet. Men det har ikke vært lov å unnta disse fra selve journalføringen. I praksis har derfor allmennheten som hovedregel tilgang til oversikter som gir opplysninger om tittelen på dokumentet, avsender, mottager, journaldato og dokumentdato. Det gjør at man kan følge med på det som skjer. Dette brukes av mange journalister. Men det kan det bli slutt på, dersom regjeringen får gjennomslag for sitt forslag. (...) Mener samfunnet vil tape Kristine Foss er jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund. Hun sier at dersom forvaltningen gis muligheten til å skjerme alt organinternt, vil dette være «ekstremt inngripende». – Da vil det bli enda vanskeligere å følge med på intern saksbehandling i forvaltningen, fordi det vil bli umulig å se hva som holdes tilbake. Hun mener at forslaget er stikk i strid med selve formålet med offentlighetsloven. – Formålet er at samfunnet skal kunne følge med fra et tidlig tidspunkt, mens det ennå er mulig å påvirke en sak. Ifølge Foss vil samfunnet tape på at en sak først åpnes for offentligheten når den er diskutert ferdig internt. (aftenposten.no 14.4.2023).)

(Anm: eInnsyn. (einnsyn.no).)

- Forsvarer åpne møter og tar beslutningene et annet sted. (- Kommunestyremøter er politisk teater, beslutningene tas på gruppemøter eller internt i partiene, svarer politikere i ny undersøkelse.)

(Anm: Forsvarer åpne møter og tar beslutningene et annet sted. Kommunestyremøter er politisk teater, beslutningene tas på gruppemøter eller internt i partiene, svarer politikere i ny undersøkelse. Åpne utvalgs- og kommunestyremøter er en grunnleggende demokratisk verdi. Men siden møtene er offentlige, flyttes gjerne det politiske snekkerverkstedet til gruppemøter og pauser. Mye er også avklart i god tid før kommunestyret samles for å fatte vedtak, viser en undersøkelse Oxford Research har gjort på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. (kommunal-rapport.no 4.1.2023).)

- Nekter å høre på Statsforvalteren for å gi KS-advokatene ro. (- Fire ganger har Statsforvalteren bedt Kautokeino om å oversende et dokument som kommunedirektøren la fram for formannskapet.) (- Kommunen avviser forespørselen.)

(Anm: Nekter å høre på Statsforvalteren for å gi KS-advokatene ro. Fire ganger har Statsforvalteren bedt Kautokeino om å oversende et dokument som kommunedirektøren la fram for formannskapet. Kommunen avviser forespørselen. «KS-advokatene jobber med saken og har hatt samtaler med politikere og administrasjon og skal komme tilbake med sine råd i god tid i forkant av kommunestyremøtet. I forbindelse med dette har vi vurdert at KS-advokatene skal få ro til arbeidet, og at vi etter kommunestyremøtet 30. mars vil behandle innsynskravet på nytt», skriver konstituert kommunedirektør Karin Hætta i Kautokeino til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Uenige med Statsforvalteren. (kommunal-rapport.no 17.3.2023).)

- Off the hook? (ansvarfraskrivelse?) (- Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep.)

(Anm: Off the hook? (ansvarfraskrivelse?). Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep. Bedriftslobbyister kjemper mot en foreslått EU-lov som søker å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser. (How business lobbies against liability for human rights and environmental abuses. Corporate lobbyists are fighting a proposed EU law that seeks to hold companies accountable for human rights abuses and environmental destruction. (corporatejustice.org – June 2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- LEDER. Stoltenbergs farevarsel. (- «Krig er for alvorlig til å overlates til generalene. Men det er også slik at næringslivsvirksomhet er for viktig til å overlates til næringslivsledere.»)

(Anm: LEDER. Stoltenbergs farevarsel. NHO-publikumet klappet begeistret over talen fra Jens Stoltenberg. Det kan være de ikke oppfattet essensen i det han fortalte dem. HOVEDTALER: Nato-sjef Jens Stoltenberg var en av hovedtalerne på årets NHO-konferanse. «Krig er for alvorlig til å overlates til generalene. Men det er også slik at næringslivsvirksomhet er for viktig til å overlates til næringslivsledere.» Nato-sjef Jens Stoltenberg hadde videreutviklet det berømte munnhellet om politisk kontroll med krigen, til et saftig budskap til NHOs årskonferanse torsdag. I salen satt alt fra presse til politikere og regiondirektører i NHO. Beskjeden fra Stoltenberg bør treffe i den regionen det kjennes mest – i magen. (dagbladet.no 5.1.2023).)

- Støre: – Jeg kommer aldri til å bruke et negativt ord om de som har skapt store verdier.

(Anm: Støre: – Jeg kommer aldri til å bruke et negativt ord om de som har skapt store verdier. Statsminister Jonas Gahr Støre aksepterer ikke at hans regjering er næringsfiendtlig, men ber folk på begge sider å roe ordbruken, inkludert LO-leder Peggy «ta de rike» Følsvik. (…) – Jeg vil ikke ha dette hengende på oss! Det er feil og helt i strid med det som engasjerer oss. Det gjelder Ap og Sp veldig sterkt, sier Støre. (dn.no 6.1.2023).)

- Anklager Kina. (- Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sier at Kina aktivt sprer desinformasjon om Nato og krigen i Ukraina.) (- Kina bygger i betydelig grad opp sin militære styrke, inkludert atomvåpen, herser med sine naboer og truer Taiwan, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.)

(Anm: Anklager Kina. Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sier at Kina aktivt sprer desinformasjon om Nato og krigen i Ukraina. Nå advarer han Japan og andre asiatiske land. Nato vil styrke samarbeidet med Japan og deler bekymringen over Kinas stadig sterkere rolle i Stillehavsregionen og verden for øvrig. - Kina bygger i betydelig grad opp sin militære styrke, inkludert atomvåpen, herser med sine naboer og truer Taiwan, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Tirsdag møtte han Japans statsminister Fumio Kishida i Tokyo. (…) Bekymret for russisk samarbeid - Det vi er vitne til i Europa i dag, kan komme til å skje i Øst-Asia i morgen. Kina er ikke vår fiende, men vi må forstå hvor omfattende utfordringen er og samarbeide for å møte den, sa Stoltenberg. (dagbladet.no 31.1.2023).)

- Saudi-Arabia har inngått milliardavtale med Kina.

(Anm: Saudi-Arabia har inngått milliardavtale med Kina. Gulf-staten knytter stadig sterkere bånd til Kina. Kinas president Xi Jinping og prins Mohammed bin Salman møttes til toppmøte på det kongelige palasset i Riyadh torsdag denne uken. Ifølge Bloomberg endte møtet med at partene ble enige om en avtale om at det skal investeres om lag 50 milliarder dollar. (e24.no 11.12.2022).)

- Stoltenberg advarer mot avhengighet av Kina. Butikk er også politikk, og vi må ikke gjøre samme feil som vi gjorde med Russland overfor Kina, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. (– Det kan ikke være sånn at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres fordi de er lønnsomme. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke settes foran grunnleggende nasjonale interesser, fortsatte han.)

(Anm: Stoltenberg advarer mot avhengighet av Kina. Butikk er også politikk, og vi må ikke gjøre samme feil som vi gjorde med Russland overfor Kina, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Vi må investere mer i forsvar, mener Stoltenberg. Det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer, sa han da han talte på NHOs årskonferanse torsdag. – Vi må ikke overføre teknologi som igjen kan brukes mot oss. Vi skal ikke slutte å handle med Kina, men vi må gjøre det på en måte som ikke truer vår sikkerhet, sa han. (…) – Det kan ikke være sånn at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres fordi de er lønnsomme. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke settes foran grunnleggende nasjonale interesser, fortsatte han. På samme måte som krig er for alvorlig til å overlates til generalene, er næringsvirksomhet for alvorlig til å overlates til næringslivsledere, mener Natos generalsekretær. (aftenposten.no 5.1.2023).)

- Stoltenbergs oppgjør med bevisstløse politikere og næringslivsledere.

(Anm: Stoltenbergs oppgjør med bevisstløse politikere og næringslivsledere. Natos generalsekretær var invitert til NHOs årskonferanse for å drysse stjernestøv over arrangementet. Han kom med lyn og torden. Jens Stoltenberg advarte kraftig mot å gjøre seg avhengig av handel med Kina da han gjestet NHOs årskonferanse. (…) Jens Stoltenbergs tale til NHOs årskonferanse var det kraftigste oppgjøret jeg har hørt med den lemfeldige tenkningen rundt hvordan verdens demokratier beskytter sine grunnleggende interesser. Talen ble holdt i Norge, men den var ment for hele Vesten. (…) Vesten må sørge for at det finnes alternativer til Kina. At vi ikke er avhengige av dem, slik Europa var av russisk gass. (…) Nå må norsk næringsliv og norske politikere gjøre det han ba om. Hvis ikke kan neste krise bli langt verre enn den vi opplever i dag. (dn.no 6.1.2023).)

- I opposisjon stemte Sp-toppene for åpne kundelister. (- Nå vurderer de bare «eventuelt» å gjøre noe.)

(Anm: I opposisjon stemte Sp-toppene for åpne kundelister. Nå vurderer de bare «eventuelt» å gjøre noe. I opposisjon stemte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik for krav om åpne kundelister. I dag vurderer de om de «eventuelt» skal kreve åpenhet. I opposisjon var Sp sterkt for åpenhet. I regjering vurderer de bare saken. Fra venstre: kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad. (…) SVs justistalsperson Andreas Sjalg Unneland sier at «Sp var krystallklar i opposisjon». – Nå er de forbausende tause og uklare. Det burde være enkel sak for Sp og regjeringen å rydde opp i regelverket. Nå har regjeringen muligheten for å sette ny standard for åpenhet blant statssekretærene, sier Unneland. 2014 fremmet Ap og Sp forslag med krav om at nye statsråder og statssekretærer må opplyse om tidligere oppdragsgivere. Dette for å unngå rolleforvirring og inhabilitet. (…) – Politikkens integritet – Manglende åpenhet om tidligere oppdragsgivere samt politiske og næringsmessige interesser hos statsråder og statssekretærer kan, med rette eller ikke, så tvil om politikkens integritet. Bak forslaget ligger det også et ønske om å hindre en utvikling hvor politikken kommersialiseres, het det i begrunnelsen. (aftenposten.no 14.12.2022).)

- Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. (- Europæiske virksomheder skal belønnes, når de tager ansvar for menneskerettigheder og miljø ude i verden. Indsatsen skal være frivillig, den skal maksimalt dække første led i leverandørkæden og derudover skal europæiske virksomheder have immunitet mod enhver form for retsforfølgelse.)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Studieinterviews, båndede indslag og nedlæg: Lobbyister kunne købe en lille eller en stor pakke af TV 2. (- Køb en pakke – og vi vil få jeres dagsorden til at blive »top-of-mind« hos danskerne og bringe emnet op i ”Go’ morgen Danmark”.)

(Anm: Studieinterviews, båndede indslag og nedlæg: Lobbyister kunne købe en lille eller en stor pakke af TV 2. I kan købe en lille eller en stor pakke – og “Go’ morgen Danmark“ vil belyse sagen med studieinterviews og båndede indslag. Sådan lød tilbuddet fra TV 2 til en lobbyorganisation finansieret af bl.a. spiritusbranchen. Ingen kan købe sig til redaktionel omtale, fastholder tv-stationen. Køb en pakke – og vi vil få jeres dagsorden til at blive »top-of-mind« hos danskerne og bringe emnet op i ”Go’ morgen Danmark”. Sådan lød et tilbud, som lobbyorganisationen Drukfri Ungdom – der bl.a. er finansieret af de danske spiritusproducenter – indhentede hos TV 2. Det fremgår af et dokument, som Jyllands-Posten har fået aktindsigt i. (jyllands-posten.dk 26.10.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Teigen lånte penger av tobakkslobbyister mens Frp jobbet for tobakksfri snus.

(Anm: Teigen lånte penger av tobakkslobbyister mens Frp jobbet for tobakksfri snus. Som kommunikasjonssjef i Fremskrittspartiet tok Espen Teigen opp private lån fra to av Norges ledende tobakkslobbyister. Samtidig kjempet partiet hans for å tillate en ny type snus. (…) Teigen har ifølge mediedatabasen Retriever skrevet 8 artikler som journalist i Nettavisen som omtaler Swedish Match. De fleste sakene er fra 2019. Den nyeste artikkelen er fra oktober 2020. I en av artiklene problematiserer Teigen forbudet mot tobakksfri snus. – Jeg vil gjerne beklage til Nils og Lasse som må dras gjennom dette, på basis av at de er gode kompiser av meg. Det syns jeg er trist, skriver Teigen. (nrk.no 15.2.2023).)

- NRK: Frp jobbet for tobakksfri snus. Samtidig lånte kommunikasjonssjefen penger av tobakkslobbyister. (- Frps tidligere kommunikasjonssjef Espen Teigen lånte penger fra to tobakkslobbyister mens partiet hans arbeidet for at tobakksfri snus skulle tillates, avslører NRK.)

(Anm: NRK: Frp jobbet for tobakksfri snus. Samtidig lånte kommunikasjonssjefen penger av tobakkslobbyister. Frps tidligere kommunikasjonssjef Espen Teigen lånte penger fra to tobakkslobbyister mens partiet hans arbeidet for at tobakksfri snus skulle tillates, avslører NRK. Espen Teigen har hatt en rekke roller i Frp. Her samme med Sylvi Listhaug i 2018. Han var da rådgiver for henne. Under Stortingets ordinære spørretime 2. mars 2022 kritiserte Fremskrittspartiets Bård Hoksrud Helsedirektoratets nylige avslag på en søknad fra snusleverandøren Swedish Match om å selge tobakksfri snus i Norge. At man i Norge må putte tobakk i snusen for å gjøre den lovlig å selge, mente Hoksrud hørtes «molboaktig» ut. Bekrefter å ha lånt penger Kort tid forut for dette, i februar 2022, lånte Frps daværende kommunikasjonssjef, Espen Teigen, et pengebeløp fra kommunikasjonsdirektøren i Swedish Match, Nils Erlimo. Erlimo bekrefter ovenfor NRK at han lånte Teigen penger, men vil ikke fortelle hvor stort beløp det dreier seg om. Teigen lånte videre penger av seniorrådgiver Lasse Lehre i PR-byrået Kruse Larsen, som har Swedish Match på sin åpne kundeliste. Larsen skriver på SMS til NRK at han totalt lånte Teigen 5500 kroner i perioden februar til september 2021. Pengene ble ifølge Lehre tilbakebetalt innen kort tid, og han ser ikke på lånene som problematiske. Espen Teigen hadde i 2021 en ligningsinntekt på 954.000 kroner. (aftenposten.no 15.2.2023).)

- Helsedepartementet: Listhaug inhabil på grunn av vennskap med tobakksdirektør.

(Anm: Helsedepartementet: Listhaug inhabil på grunn av vennskap med tobakksdirektør. Helsedepartementet mente folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) ikke kunne ha ansvar for tobakksfeltet. Hun sto direktør Pia Prestmo i Philip Morris for nært. (dagsavisen.no 9.1.2020).)

- TOBAKKSPARTIET. DOKUMENTAR. Fremskrittspartiet har i flere tiår hatt tett kontakt med den internasjonale tobakksindustrien. (- I 2018 betalte Stortinget for Sylvi Listhaugs tur til Arendalsuka, der hun bodde i et hus leid av tobakksgiganten Philip Morris.)

(Anm: TOBAKKSPARTIET. DOKUMENTAR. Fremskrittspartiet har i flere tiår hatt tett kontakt med den internasjonale tobakksindustrien. I 2018 betalte Stortinget for Sylvi Listhaugs tur til Arendalsuka, der hun bodde i et hus leid av tobakksgiganten Philip Morris. Som medlem i Stortingets helse- og omsorgskomite fikk Sylvi Listhaug Stortinget til å betale for utlegg i Arendalsuka 2018, der hun bodde gratis hos Philip Morris. Bildet er fra partiets landsmøte samme år. Da Sylvi Listhaug var folkehelseminister ønsket hennes eget departement å ta fra henne alt ansvar for tobakkspolitikken. DETTE ER SAKEN: Fremskrittspartiet har i flere tiår hatt koblinger til den internasjonale tobakksindustrien (dn.no 10.1.2020).)

- Sylvi Listhaug vurdert som inhabil: Nær venninne med direktør i tobakksgigant.

(Anm: Sylvi Listhaug vurdert som inhabil: Nær venninne med direktør i tobakksgigant. Som folkehelseminister ble Sylvi Listhaug vurdert som inhabil i saker som gjaldt verdens største tobakksselskap. Hennes eget departement mente at hun måtte fratas ansvaret for alt som handlet om tobakk. (dn.no 10.1.2020).)

- Lånte penger av flere på Stortinget. (- Dagbladet kan nå fortelle at saken har et større omfang: Teigen lånte også penger av rådgivere og politikere på Stortinget mens han jobbet i Nettavisen.)

(Anm: Lånte penger av flere på Stortinget. En åpen Espen Teigen forteller Dagbladet hvordan han endte med å låne penger på Stortinget mens han var politisk journalist i Nettavisen. - Etter å ha fått en trøkk, gravde jeg meg ned, sier han. Teigen insisterer på at ingen på Løvebakken som lånte ham penger var kilder i sakene hans. Mandag skrev NRK at politisk journalist Espen Teigen har lånt penger av én person som også har vært kilde i minst ni Teigen-artikler for Nettavisen. I Forliksrådet ble Teigen dømt til å betale 27 000 kroner tilbake til mannen. Dagbladet kan nå fortelle at saken har et større omfang: Teigen lånte også penger av rådgivere og politikere på Stortinget mens han jobbet i Nettavisen. Dette bekrefter Teigen selv i et eksklusivt intervju med Dagbladet, og Dagbladet har selv snakket med en rekke kilder som bekrefter saken. (dagbladet.no 15.2.2023).)

- Nettavisen-journalist lånte penger av kilder. Som journalist skrev Espen Teigen flere saker om stiftelsen «Rettferd» i Nettavisen. Nå er Teigen dømt til å tilbakebetale 27.000 kroner i lån til stiftelsens generalsekretær. Nettavisen varsler full gjennomgang.

(Anm: Nettavisen-journalist lånte penger av kilder. Som journalist skrev Espen Teigen flere saker om stiftelsen «Rettferd» i Nettavisen. Nå er Teigen dømt til å tilbakebetale 27.000 kroner i lån til stiftelsens generalsekretær. Nettavisen varsler full gjennomgang. I en fraværsdom fra Forliksrådet i Oslo datert 23. november 2022 dømmes Teigen til å tilbakebetale 28.345 kroner til Tor Bernhard Slaathaug, leder av stiftelsen Rettferd, tidligere Rettferd for taperne. Lånet fra Slaathaug til Teigen var på 27.000 kroner, fremgår det av dommen. I tillegg kommer rettsgebyr. Teigen har til sammen skrevet 9 artikler som journalist i Nettavisen der Slaathaug har medvirket, ifølge mediedatabasen Retriever. «Jeg har i noen situasjoner der økonomien har vært veldig presset, spurt folk om lån, og dette skammer jeg meg over. Men jeg vil understreke at det har aldri blitt sammenblandet med jobb eller rolle», skriver Teigen i en e-post til NRK. (nrk.no 13.2.2023).)

- Ingen kontroll på bruken av kommunal partistøtte. (- Alle lokallag må rapportere på statlig støtte, men den kommunale støtten er det ingen kontroll på.)

(Anm: Ingen kontroll på bruken av kommunal partistøtte. – Vi vet ikke hva den kommunale støtten går til når det ikke er rapporteringskrav, sier leder av partilovnemnda, Eivind Smith. Alle lokallag må rapportere på statlig støtte, men den kommunale støtten er det ingen kontroll på. Kommuner og fylkeskommuner gir rundt 70 millioner i partistøtte til alle sine partigrupper, også lokale lister. Her er det ingen kontroll med hva pengene går til. 88 prosent av kommunene gir kommunal støtte til partigrupper, viser rapporten Lokale partilag og lister, som ble lagt fram fredag i forrige uke. 94 prosent sier at de ikke krever rapportering på disse pengene. Partigruppene bør heller ikke søke om pengene. Det går automatisk. (kommunal-rapport.no 18.11.2022).)

- Åpenheten øker for sakte. Kommunene blir mer åpne for innsyn. (- Kultur trumfer ressurser i åpenhetsarbeidet i forvaltningen.)

(Anm: Åpenheten øker for sakte. Kommunene blir mer åpne for innsyn. Men det går sakte. Trengs det en Robek-liste for kommuner med sterk lukkemuskel? For andre år på rad utgir Kommunal Rapport Åpenhetsbarometeret i samarbeid med Pressens offentlighetsutvalg. Det er en oversikt over kommunenes tilrettelegging for innsyn og åpenhet, som Ytringsfrihetskommisjonen trekker fram som en mulig inspirasjon. Kultur trumfer ressurser i åpenhetsarbeidet i forvaltningen. (kommunal-rapport.no 22.9.2022).)

- En oppskrift på totalt hemmelighold. (- Sivilombud Hanne Harlem var på årets Skup-konferanse i Tønsberg klar på at lovforslaget innebærer en utvidelse av retten til å hemmeligholde interne dokumenter, skriver Elin Floberghagen.)

(Anm: ELIN FLOBERGHAGEN, generalsekretær i Norsk Presseforbund. En oppskrift på totalt hemmelighold. Sivilombud Hanne Harlem var på årets Skup-konferanse i Tønsberg klar på at lovforslaget innebærer en utvidelse av retten til å hemmeligholde interne dokumenter, skriver Elin Floberghagen. Den store lakmustesten på åpenhet er om man tør å være åpen når det koster. Kommunal Rapport skrev nylig om regjeringens forslag om endringer i offentlighetsloven som vil gjøre det mulig å holde tilbake journalføringer over organinterne dokumenter i dokumentlister. I saken kom det fram at mange kommuner lever godt med dagens lovgivning og ikke ser behovet for en lovendring. (kommunal-rapport.no 15.5.2023).)

- Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt.

(Anm: Foreslår lovendringer etter ny rapport – mener utviklingshemmede ikke blir hørt. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at utviklingshemmede i for liten grad bestemmer over eget liv, og anbefaler regjeringen å gjøre endringer i lovverket. I forbindelse med ny rapport, som har blitt offentliggjort 24. juni, har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomgått 117 klagesaker. Klagene har blitt sendt til den gjeldende kommunens statsforvalter, av eller på vegne av den utviklingshemmede. I nær halvparten av vedtakene fant ombudet ingen dokumentasjon på at hverken den utviklingshemmede, vergen eller pårørende hadde medvirket i utformingen av den utviklingshemmedes tjenestetilbud. (…) Brudd på lovverket Dette bryter med pasient og brukerrettighetsloven paragraf 3–1, hvor det står det at «pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester», mener ombudet. – Vi har gått gjennom klagesaker og ser at det er flere brudd på lovverket. Det er kommunene som står ansvarlige. De styrer bo-, fritid- og omsorgstilbud for brukerne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. (vg.no 24.6.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Det trengs ikke mer hemmelighold i forvaltningen. Justisdepartementets argumentasjon for hemmelighold er oppsiktsvekkende og svak, ifølge kronikkforfatteren. I stedet for å innsnevre offentligheten enda mer burde det i større grad gis innsyn. (- Rett før påske sendte Justisdepartementet et oppsiktsvekkende forslag på høring.)

(Anm: Hans Petter Graver, professor, Universitetet i Oslo. Det trengs ikke mer hemmelighold i forvaltningen. Justisdepartementets argumentasjon for hemmelighold er oppsiktsvekkende og svak, ifølge kronikkforfatteren. I stedet for å innsnevre offentligheten enda mer burde det i større grad gis innsyn. Rett før påske sendte Justisdepartementet et oppsiktsvekkende forslag på høring. Departementet vil åpne for å holde hemmelig at forvaltningsinterne diskusjoner og meningsforskjeller finner sted. I dag åpner loven for at forvaltningen kan nekte offentligheten innsyn i interne saksdokumenter. Slike dokumenter skal likevel føres i en offentlig journal. Dette er viktig fordi offentligheten dermed i alle fall har innsyn i at det skjer interne prosesser. Pressen og andre kan dermed be om innsyn og kan reise spørsmål om innsyn nektes. Nå vil departementet gi mulighet for å holde registrering av interne dokumenter borte fra den offentlige journalen. Dette vil øke hemmeligholdet i den offentlige forvaltningen. Særlig kritisk blir det for innsyn i departementenes arbeid, da korrespondansen mellom disse regnes som intern i saker som skal avgjøres i regjeringen. (aftenposten.no 12.4.2023).)

- Offentlighetsutvalg ut mot foreslått lovendring: – Går inn for mest mulig hemmelighold. (- Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i offentlighetsloven.) (– Det norske demokratiet har ingenting å tjene på at offentlige myndigheter skjuler seg bak lukkede dører når de skal arbeide med saker av betydning for landets innbyggere, sier leder for Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, til NTB.

(Anm: Offentlighetsutvalg ut mot foreslått lovendring: – Går inn for mest mulig hemmelighold. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i offentlighetsloven. Pressens offentlighetsutvalg mener de vil føre til mer hemmelighold. – Det norske demokratiet har ingenting å tjene på at offentlige myndigheter skjuler seg bak lukkede dører når de skal arbeide med saker av betydning for landets innbyggere, sier leder for Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, til NTB. Departementet foreslår et tillegg i offentlighetslovens paragraf 14 første ledd, som gjør det klart at ikke bare organinterne dokumenter som sådan, men også journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, kan unntas fra offentlighet, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding. Les også: – Dropper forslag om åpne styremøter i IKS-er – Statsforvalteren snur om politikerboble – Dette viser en regjering som går inn for mest mulig hemmelighold, sier Strand. Videre mener han forslaget har dramatiske konsekvenser for innsynsretten i Norge og bryter fullstendig med det regjeringen har frontet i regjeringsplattformen om at den er for åpenhet. – Jeg er fullstendig sjokkert og tatt på senga over at regjeringen velger å presentere et sånt lovforslag fredag ettermiddag før hele Norge tar ferie. Går dette gjennom kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling, sier Strand. (©NTB) (kommunal-rapport.no 3.4.2023).)

- Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem.

(Anm: Det offentlige bryter loven hver eneste dag i Norge: Kompetansesvikt, dårlig ledelse og mangel på ressurser. Da Statens helsetilsyn undersøkte 57 boliger for utviklingshemmede, fant de lovbrudd i 45 av dem. Hver eneste dag bryter det offentlige loven i Norge. Er velferdsstaten i ferd med å rakne, eller omgir vi oss med alt for mange lover og regler her i landet? (dagensperspektiv.no 14.2.2023).)

- Hemmelig avsender etterlyser større åpenhet. Hva er det som gjør at Kommunal Rapport mener at åpenhet bør gjelde for alle andre, men ikke seg selv? I avisen 19. januar ser vi nok en gang at Kommunal Rapport etterlyser åpenhet i kommunesektoren.

(Anm: VEGARD THISE, rådmann i Kvitsøy. Hemmelig avsender etterlyser større åpenhet. Hva er det som gjør at Kommunal Rapport mener at åpenhet bør gjelde for alle andre, men ikke seg selv? I avisen 19. januar ser vi nok en gang at Kommunal Rapport etterlyser åpenhet i kommunesektoren. Å forvente at møtet i kommunestyret skal være et politisk verksted er en illusjon, mener Vegard Thise. Denne gangen er det visst nok galt at kommunestyrerepresentantene kommer forberedt til møtene. Det er ironisk at Kommunal Rapport etterlyser åpenhet i en usignert artikkel. Vi, leserne, skal altså ikke vite hvem som formulerer Kommunal Rapport sitt budskap. Spørsmålet blir da: Hva er det som gjør at Kommunal Rapport mener at åpenhet bør gjelde for alle andre, men ikke seg selv? (kommunal-rapport.no 6.2.2023).)

- Politiske prosesser må være åpne. Det tjener ikke lokaldemokratiet at politiske prosesser unndras åpenhet og offentlighet. (- En fersk undersøkelse av hvordan møteoffentlighet praktiseres og oppleves bør vekke bekymring hos alle som er opptatt av åpne lokaldemokratiske prosesser.)

(Anm: Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet. Leder. Politiske prosesser må være åpne. Det tjener ikke lokaldemokratiet at politiske prosesser unndras åpenhet og offentlighet. Poenget med møteoffentlighet er at allmennheten skal kunne følge med i hvordan politiske beslutninger fattes, hvilke interesser som står mot hverandre og hvilke vurderinger som gjøres til slutt. KOMMUNAL RAPPORT En fersk undersøkelse av hvordan møteoffentlighet praktiseres og oppleves bør vekke bekymring hos alle som er opptatt av åpne lokaldemokratiske prosesser. Hvis et lovfestet krav om åpenhet oppleves som et problem, må politisk kultur og praksis forbedres. (kommunal-rapport.no 19.1.2023).)

- Kommunene må åpne dørene for pårørende. (- At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte.)

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Kommunene må åpne dørene for pårørende. At mange kommuner fremdeles ikke innser at en «åpen dør-politikk» må til for å få et godt samarbeid med pårørende, er for oss en gåte. Takket være NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» har nasjonen fått et blikk inn i norsk eldreomsorg. For oss som hører jevnlig fra pårørende, er mye av det som vises som forventet. Selvfølgelig er det fine steder og gode folk som ikke får nødvendig heder og ros, men det er ikke fokus nå. For det som har kommet fram via ansatte og pårørende som har sagt fra, er alvorlig og bør nå tas tak i for å rydde opp. (…) At dere gjennomførte jevnlige pårørendeundersøkelser, som kunne gi mulighet til å se hvor det er rom for forbedringer! Vi reklamerer for den som ligger på bedrekommune.no, og som kan gjennomføres i alle tjenester i kommunen som møter pårørende. (kommunal-rapport.no 7.2.2023).)

- Pårørende er medspillere, ikke motparter!

(Anm: ANITA VATLAND, daglig leder i Pårørendealliansen. Pårørende er medspillere, ikke motparter! Med tanke på mangelen på helsepersonell nå og fremover, har ingen kommuner råd til å miste halvparten av hjelpen fra pårørende på veien. Mange kommuner har ikke tatt inn over seg at halvparten av all hjelp til alle sårbare pasienter og brukere gjøres av pårørende og nærstående. Regjeringens pårørendestrategi med handlingsplan har dokumentert hvor viktig pårørende innsats er, og at de bidrar med rundt 136.000 årsverk, mot 142.000 årsverk utført av kommunalt helseansatte. (…) 800.000 pårørende er en viktig del av «omsorgstjenesten» i norske kommuner. (kommunal-rapport.no 8.7.2022).)

- Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. (- Men hvor er de pårørende?)

(Anm: FRODE FADNES JACOBSEN, professor ved HVL og forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning, vest. Hvor er de pårørende? Norske sykehjem fremstår som profesjonelle og profesjonaliserte i en internasjonal sammenheng. Men hvor er de pårørende? Hvorfor er de ofte så lite til stede? I et forskningsprosjekt om sykehjem fikk jeg et spørsmål som jeg har tenkt mye på siden, og som fikk meg til å se en side ved norske sykehjem som jeg i liten grad hadde hatt øye for tidligere. Er det egentlig særlig plass til pårørende i våre sykehjem? (kommunal-rapport.no 11.2.2023).)

- Lover åpenhet om erstatninger i framtida. Ordfører Are Karlsen (Ap) visste ikke at kommunen hadde utbetalt erstatning til flere barnevernsbarn før lokalavisa fortalte det.

(Anm: Lover åpenhet om erstatninger i framtida. Ordfører Are Karlsen (Ap) visste ikke at kommunen hadde utbetalt erstatning til flere barnevernsbarn før lokalavisa fortalte det. – Alle kommuner gjør feil, Horten har gjort feil. Jeg tror det er best både for omdømmet og for å lære, at det er mest mulig transparens, sier ordfører Are Karlsen (Ap). Heretter skal slike saker rapporteres årlig. Are Karlsen har vært ordfører i Horten siden 2015, men var ikke kjent med at det har kommet minst seks erstatningskrav fra tidligere barnevernsbarn siden 2018. Det er lokalavisa Gjengangeren som har funnet ut dette. I fire av sakene er det inngått forlik, og ingen krav er avslått, ifølge avisa. (kommunal-rapport.no 9.2.2023).)

- På tide å gjøre noe med statlig klagebehandling? Dagens statlige klagebehandling, hvor Statsforvalteren gis adgang til å sette til side kommunale vedtak, er inngripende i det lokale selvstyret. (- KS har tatt initiativ til å få utredet og drøftet alternativer til dagens statlige klagebehandling. Lokal autonomi er styrket de siste årene, blant annet gjennom ny grunnlovsbestemmelse § 49, annet ledd.) (- KS har tatt initiativ til å få utredet og drøftet alternativer til dagens statlige klagebehandling. Lokal autonomi er styrket de siste årene, blant annet gjennom ny grunnlovsbestemmelse § 49, annet ledd. Selvstyret er lovregulert i ny kommunelov og kommuner er gitt utvidet søksmålskompetanse overfor staten. I tillegg skal selvstyret veie tyngre i statlig klagebehandling slik det fremgår av forvaltningsloven § 34.)

(Anm: På tide å gjøre noe med statlig klagebehandling? Dagens statlige klagebehandling, hvor Statsforvalteren gis adgang til å sette til side kommunale vedtak, er inngripende i det lokale selvstyret. ustisdepartementet utreder for tiden ny forvaltningslov. Herunder skal klageregler i forvaltningsloven vurderes. Ekspertutvalget som utredet forslag til ny forvaltningslov (NOU 2019:5) utredet ikke alternativer til statlig klagebehandling. Det er ikke tilfredsstillende at viktige saker for kommunesektoren avgjøres av en saksbehandler hos Statsforvalteren alene. Selv om forvaltningsloven angir at kommunene selv skal behandle klager på egne enkeltvedtak, er ansvaret for klagebehandling i dag på mange områder likevel lagt til Statsforvalteren. (…) Rettssikkerhet må være et grunnleggende hensyn når alternativer til statlig klagebehandling skal vurderes, men det er fullt mulig å ivareta rettssikkerheten på andre måter enn gjennom statlig behandling. Proba samfunnsanalyse i samarbeid med advokatfirmaet Lund & Co har på oppdrag fra KS utredet alternative klageordninger. Rapporten behandler omfanget av statlig klagebehandling av kommunale enkeltvedtak og lovlighetskontroll, og ordningene i andre nordiske land. Rapporten peker på hvilke funksjonelle krav som bør stilles til alternative ordninger, og trekker fram dilemmaer knyttet til både dagens ordning og alternative ordninger. Slik oppsummeres hovedfunnene: (…) (kommunal-rapport.no 6.12.2022).)

- Bruker kunstig intelligens for å sikre åpenhet. (- En lekkasje av taushetsbelagt informasjon førte ikke til at Lillestrøm kommune gikk vekk fra å fulltekstpublisere dokumenter på sin postliste.)

(Anm: Bruker kunstig intelligens for å sikre åpenhet. En lekkasje av taushetsbelagt informasjon førte ikke til at Lillestrøm kommune gikk vekk fra å fulltekstpublisere dokumenter på sin postliste. I stedet tar kommunen nye grep for å sikre åpenhet. – Åpenhet er en veldig sterk verdi i Lillestrøm kommune. Vi ønsker å få tillit fra innbyggerne, og da må vi vise åpenhet. Vi har valgt å stole på teknologien, og derfor tar vi nå i bruk kunstig intelligens for å sikre åpenheten, sier seksjonssjef Synnøve Standal i dokumentasjonssenteret Lillestrøm kommune. En vekker… (kommunal-rapport.no 7.2.2023).)

- Stortingsflertallet sier nei til ny høring i trygdeskandalen. (– Fullstendig uforståelig.) (- I et møte tirsdag vendte sju av ti medlemmer i komiteen tommelen ned for nye høringer i den mye omtalte saken.) (– Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringspartiene skal hindre at tidligere statsråder i Høyre-regjeringen må forklare seg på nytt om trygdeskandalen. Det finnes ingen gode grunner til å beskytte dem, sier Lysbakken.)

(Anm: Stortingsflertallet sier nei til ny høring i trygdeskandalen. Et flertall i kontrollkomiteen på Stortinget sier nei til en ny runde med høringer om Nav og trygdeskandalen. SV-leder Audun Lysbakken er skuffet. I oktober 2019 ble Nav-skandalen kjent. Et stort antall personer som mottok ytelser fra Nav hadde fått urettmessige krav om tilbakebetaling. Mange ble urettmessige straffeforfulgt og sendt i fengsel på feil grunnlag. – Alt skal frem i lyset, lovet daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ofrene for trygdeskandalen i Stortinget i 5. november 2019. Men nå blir lyset slått av, iallefall på Stortinget. Det til tross for at det fremdeles er aspekter ved saken som ikke er fullt ut belyst. Blant annet har Aftenposten omtalt hvordan regjeringen nekter innsyn i sentrale dokumenter om saken. – Fullstendig uforståelig I et møte tirsdag vendte sju av ti medlemmer i komiteen tommelen ned for nye høringer i den mye omtalte saken. SV-leder Audun Lysbakken, som hadde tatt til orde for en ny høring, er skuffet. – Det er veldig skuffende og fullstendig uforståelig at regjeringspartiene ikke vil støtte en ny høring i saken. Det er åpenbart at det har kommet ny informasjon, og at alle steiner ikke er snudd. Dette er enda en nedslående melding å sende til ofrene i saken, sier han. (…) Strid om rapport Den nye informasjonen han viser til, er rapporten «Eksport av trygdeytelser» fra 2014. Der heter det blant annet at å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet, er i strid med EØS-avtalen. (…) Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har sagt nei til kontrollkomiteens krav om å få utlevert rapporten. – Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringspartiene skal hindre at tidligere statsråder i Høyre-regjeringen må forklare seg på nytt om trygdeskandalen. Det finnes ingen gode grunner til å beskytte dem, sier Lysbakken. (aftenposten.no 17.1.2023).)

- Lysbakken: Vil ha ny høring om Nav-skandalen. SV er lei av ikke å få svar, og vil åpne kontrollsak og ha ny høring om Nav-skandalen.

(Anm: Lysbakken: Vil ha ny høring om Nav-skandalen. SV er lei av ikke å få svar, og vil åpne kontrollsak og ha ny høring om Nav-skandalen. (…) Stilte flere spørsmål Et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg har tidligere konkludert med at EØS-reglene har vært i blindsonen for alle involverte. Men en rapport fra 2014 som nå er sentral i den kommende Nav-rettssaken gjør at flere jurister mener skandalen er satt i et nytt lys – eller at hele skandalen kunne vært unngått hvis konklusjonene i den var tidligere kjent. (vg.no 7.1.2023).)

- Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig. (- Det Solberg-regjeringen ville til livs, var i første rekke EØS-borgere som hadde opparbeidet rettigheter til trygd fordi de arbeidet og betalte skatt til Norge.)

(Anm: Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig. Allerede fem år før Nav-skandalen sprakk, slo en intern utredning i regjeringen fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen. «Innføring av bostedskrav eller direkte eksportforbud vil være forbudt etter forordningen, med unntak av de få situasjoner der forordningen unntaksvis åpner for slike krav», skrev en intern arbeidsgruppe i regjeringssystemet i 2014. Likevel kom arbeidsgruppen til at det ville være mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å lage egne norske unntak fra EØS-avtalens rett til fri bevegelse. 2014-rapporten har tittelen «Eksport av velferdsytelser». Den har vært holdt hemmelig gjennom hele oppvasken etter at Nav-skandalen sprakk i 2019. Stortingets kontrollkomité ble også nektet innsyn i rapporten da Stortinget behandlet Nav-saken høsten 2020. VG kjenner nå deler av innholdet i rapporten. (…) Det Solberg-regjeringen ville til livs, var i første rekke EØS-borgere som hadde opparbeidet rettigheter til trygd fordi de arbeidet og betalte skatt til Norge. Dersom de ble de syke eller arbeidsledige, kunne de ta med rause norske velferdsordninger til lavkostland. Dette ville regjeringen forsøke å begrense. (vg.no 8.11.2022).)

- Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter.

(Anm: Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter. Hvis Solberg-regjeringen hadde offentliggjort den hemmelige rapporten, kunne trygdeskandalen etter 2014 vært unngått. Det mener professorene Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl. Aftenposten publiserer i dag den kontroversielle rapporten som er delvis sladdet. – Rapporten setter hele trygdeskandalen i nytt lys. Det sier Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. De mener utredningen om mulighetene til å stille krav om opphold i Norge er «grundig og dyptpløyende». Du kan lese rapporten her. (aftenposten.no 10.11.2022).)

- Åpner for ny Nav-høring: − Må vite om man kunne forhindret justismord.

(Anm: Åpner for ny Nav-høring: − Må vite om man kunne forhindret justismord. Kontrollkomiteen på Stortinget får ikke innsyn i den hemmeligholdte Nav-rapporten fra 2014. Nå truer SV-leder Audun Lysbakken med høring. Flere jurister mener rapporten setter Nav-skandalen i et nytt lys – og at hele skandalen kunne vært unngått, dersom konklusjonene i den hadde blitt kjent. – Enkelt sagt handler spørsmålene om to ting. Det ene er om forrige regjering ga riktig informasjon til Stortinget om relevansen av denne rapporten fra 2014, fordi det har blitt sagt at den ikke er viktig. Det andre er om de kunne grepet inn tidligere etter at denne rapporten kom, og dermed forhindret mange justismord, sier SV-leder Audun Lysbakken til VG. Hvis ikke arbeidsministeren kan svare på spørsmålene, eller hvis svarene ikke er gode nok, mener han det er aktuelt å åpne en sak og holde høring i kontrollkomiteen. (vg.no 14.12.2022).)

- Åpner for ny Nav-høring: − Må vite om man kunne forhindret justismord.

- SMK avviser å offentliggjøre Nav-rapport. (- Statsministerens kontor (SMK) vil ikke offentliggjøre Solberg-regjeringens internrapport «Eksport av trygdeytelser», slik ofrene for Nav-skandalen ønsker.)

(Anm: SMK avviser å offentliggjøre Nav-rapport. Statsministerens kontor (SMK) vil ikke offentliggjøre Solberg-regjeringens internrapport «Eksport av trygdeytelser», slik ofrene for Nav-skandalen ønsker. Når ofrene nå har stevnet staten og skal møtes i retten i desember, er fullt innsyn i denne rapporten ett av kravene. - Rapporten er et organinternt dokument i regjeringen Solberg og krav om innsyn ble avslått med hjemmel i offentleglova § 14 første ledd. Avslaget ble stadfestet i statsråd 5. februar 2021. Statsministerens kontor kan derfor ikke gi innsyn i rapporten. Spørsmål om innsyn må rettes til stortingsrepresentant Erna Solberg, skriver kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved SMK i en epost til Dagbladet fredag ettermiddag. Sp-topp Per Olaf Lundteigen skrev så seint som i ettermiddag i en epost til Dagbladet at SMK - tvert i mot - kan medvirke til at denne rapporten blir oversendt Stortinget. Dette på bakgrunn av en innstilling som ble behandlet i Stortinget i går, og som det ble flertall for. (vg.no 11.11.2022).)

- Trygdeskandalen: Klare for det store oppgjøret med staten. (- Rettssaken skulle startet i desember, men nå kan den bli utsatt fordi staten fortsatt ikke vil gi ofrene i trygdeskandalen fullt innsyn i en rapport som kan bli avgjørende for om de vinner fram med sine krav.)

(Anm: Trygdeskandalen: Klare for det store oppgjøret med staten. Rettssaken skulle startet i desember, men nå kan den bli utsatt fordi staten fortsatt ikke vil gi ofrene i trygdeskandalen fullt innsyn i en rapport som kan bli avgjørende for om de vinner fram med sine krav. – Vi er i dette rommet fordi vi vil slåss. Vi skal ha rettferdighet. Rune Haaland, faglig leder i organisasjonen Nav-oppryddingen, har tatt ordet i kjelleren på Kaffistova i Oslo, der flere av ofrene i trygdeskandalen er samlet for å planlegge rettssaken mot staten. (dagsavisen.no 11.11.2022).)

- Ap: Opp til Solberg-regjeringen å frigi hemmelig trygderapport.

(Anm: Ap: Opp til Solberg-regjeringen å frigi hemmelig trygderapport. Stortinget lot onsdag være å behandle et forslag om at den hittil hemmeligholdte Nav-rapporten bør legges frem for Stortinget. VG har de siste dagene omtalt innholdet i rapporten, som slo fast at forbud mot eksport av trygdeytelser ville være forbudt etter EØS-avtalen, «med unntak av de få situasjoner der forordningen unntaksvis åpner for slike krav». Likevel kom arbeidsgruppen til at det ville være mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å lage egne norske unntak fra EØS-avtalens rett til fri bevegelse. Torsdag morgen la rødt inn et forslag om å be regjeringen legge fram «Eksport av velferdsytelser» fra 2014. Men Rødt hadde fremmet forslaget for sent, og dermed avviste flertallet i Stortinget å ta det opp til realitetsbehandling. Forslaget ble imidlertid ikke avvist - det betyr at partiene som vil at Stortinget skal få rapporten kan komme med nye forslag om det. (vg.no 10.11.2022).)

- Nektet innsyn i brev om ekspedisjonssjefens opptreden: – Lite tillitvekkende. S(- tatsråden vil ikke fortelle hvordan han vil følge opp regjeringens utvalg.) (- Nå har departementet hans erklært ledere inhabile i saken.)

(Anm: Nektet innsyn i brev om ekspedisjonssjefens opptreden: – Lite tillitvekkende. Statsråden vil ikke fortelle hvordan han vil følge opp regjeringens utvalg. Nå har departementet hans erklært ledere inhabile i saken. Aftenposten kunne onsdag avsløre internt bråk i et av regjeringens utvalg. Flere brev beskriver en kontroversiell telefonsamtale. Samtalen var mellom en ekspedisjonssjef og et medlem i det såkalte avkommersialiseringsutvalget. (aftenposten.no 28.1.2023).)

- Norske myndigheter hemmeligholder navn på over 1000 lovbrytere i arbeidslivet. (- Men hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får vite hvem de er.) (- Taushetsplikten står i veien.)

(Anm: Norske myndigheter hemmeligholder navn på over 1000 lovbrytere i arbeidslivet Nøkkelpersoner hos myndighetene har full oversikt over hvem som er lovbryterne i norsk arbeidsliv. Men hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får vite hvem de er. Taushetsplikten står i veien. UNDER ET SVÆRT STRENGT KONTROLLREGIME FIKK NØKKELPERSONER I POLITIET LOV Å KOBLE DATA SOM GJØR DET MULIG Å IDENTIFISERE KRIMINELLE LEVERANDØRER TIL DET OFFENTLIGE. DE HAR MUNNKURV OM DET MESTE AV DET DE FANT. Bare utvalgte myndighetspersoner vet hvem de er. Og hva de tjener på å handle med det offentlige. Men hvem de er, holder de strengt hemmelig for forbrukere og næringslivet. I flere år har en liten elitegruppe fra Politiet, Nav, Skatteetaten og Tolletaten samarbeidet for å bekjempe kriminelle aktører i arbeidslivet. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har fått utvidede tillatelser i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Under et strengt kontrollregime har gruppen blant annet fått samkjøre data fra flere ulike offentlige databaser – inkludert Politiets register over straffesaker. Men dataene holdes strengt hemmelig. Hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får innsyn i hvilke lovbrytere som dukker opp i dataene. (aftenposten.no 9.11.2022).)

– Nulldokument.

(Anm: Et nulldokument (0-dokument) er betegnelsen på et dokument som i offentlig forvaltning er blitt arkivert i en egen mappe for nulldokumenter. Slike dokumenter har av ulike årsaker vært unntatt fra partsinnsyn, og dokumentene har i mange tilfeller heller ikke blitt journalført. Dokumentene inneholder gjerne sensitive personopplysninger og/eller anonyme tips, men det kan også være opplysninger som åpenbart ikke har betydning for saken. Praksisen har blitt sterkt kritisert av advokater som opptrer på vegne av klienter, og av Sivilombudsmannen. I sivilombudsmannens årmelding for 2003 uttales for eksempel: (…) Praksisen med nulldokumenter har også vært vanlig ved politi og påtalemyndighet, og ble bl.a. kritisert av det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget i Moen-saken.[2] (no.wikipedia.org).)

- Endelig dempes millionlønningene. (- Den bør ikke være høyere enn gjennomsnittet i hvert enkelt selskap - målt i kronebeløp. Det er viktig å merke seg denne siste detaljen. Samme prosentvis økning i lønn gjør at høyere lønninger, i kroner, stiger mye kraftigere enn lavere. Dette er altså i realiteten et grep for å redusere den relative lønnsforskjellen mellom ansatte og ledelse i slike selskaper.)

(Anm: Leder. Endelig dempes millionlønningene. Endelig tar en regjering konkrete grep for å dempe lederlønnsveksten i statseide selskaper. Pratet om «moderasjon» når det gjelder lederlønninger statseide selskaper har pågått i årevis. Uten at mye har skjedd. Det er på sin plass. De aller høyeste lønningene i de statseide selskapene har for lengst krøpet over 15 millioner kroner. Snittlønna for toppledere i de statseide selskaper var i 2019 på 3,4 millioner kroner. Samme år var snittlønna i Norge på 570 000. Topplønningene i de statlige selskapene var altså seks ganger høyere snittlønn i landet, viser en gjennomgang NTB har gjort. (…) Regjeringen vil redusere bonuser i statseide selskaper fra 50 prosent til maksimalt 25 prosent av fastlønn. De strammer også skruen når det gjelder lønnsøkninger for ledere. Den bør ikke være høyere enn gjennomsnittet i hvert enkelt selskap - målt i kronebeløp. Det er viktig å merke seg denne siste detaljen. Samme prosentvis økning i lønn gjør at høyere lønninger, i kroner, stiger mye kraftigere enn lavere. Dette er altså i realiteten et grep for å redusere den relative lønnsforskjellen mellom ansatte og ledelse i slike selskaper. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Antall millionlønninger doblet seg på to år: – For mange ledere i kommunen som tjener for godt. – Nok snakk! (- Det har gått fra å være 254 ledere med lønn over 1 million kroner i januar 2020, til 531 i september i år.) (- Edvardsen vil at lederne i de kommunale selskapene skal ha lik lønnsutvikling som de ansatte i kroner og øre, ikke i prosent.) (- Det er det samme som Vestre vil innføre.) (– Hvis en tar utgangspunkt i en prosentvis lønnsvekst, så blir summen i kroner og øre mye større for en med 1,7 millioner kroner i lønn enn en for 400.000 kroner, påpeker Sp-politikeren.)

(Anm: Antall millionlønninger doblet seg på to år: – For mange ledere i kommunen som tjener for godt. – Nok snakk! Nå er det på tide å gjøre det som må til for å få ned lønnsveksten på toppen i kommunen, sier Sp-profil i Oslo. Han vil ha nye regler for å tøyle veksten. Morten Edvardsen (Sp) vil ha nye retningslinjer for lønn og bonus for toppledere i kommunen og kommunale selskap. Antall ledere med millionlønn i kommunen har mer enn doblet seg på litt over to år. Det har gått fra å være 254 ledere med lønn over 1 million kroner i januar 2020, til 531 i september i år. Tallene, som kommer frem i et skriftlig svar fra finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) til bystyret, har fått Sp til å reagere. (…) Sp tar til orde for å gjøre det samme i Oslo. Edvardsen vil at lederne i de kommunale selskapene skal ha lik lønnsutvikling som de ansatte i kroner og øre, ikke i prosent. Det er det samme som Vestre vil innføre. – Hvis en tar utgangspunkt i en prosentvis lønnsvekst, så blir summen i kroner og øre mye større for en med 1,7 millioner kroner i lønn enn en for 400.000 kroner, påpeker Sp-politikeren. Det vil i prinsippet gi en nedgang i reallønnen for lederne. – Det er på tide å slutte å snakke om utjevning og moderasjon og gjøre noe med det, sier Edvardsen. (aftenposten.no 17.11.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

- Innspill til stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

(Anm: Innspill til stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Pressemelding | Dato: 29.09.2022 Nr: 102. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Nå ber Justis- og beredskapsdepartementet om innspill fra næringslivet, sivilt samfunn og akademia. – Regjeringen vil trappe opp kampen mot økonomisk kriminalitet i alle former. Derfor vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet for Stortinget. Arbeidet med meldingen er i gang, men vi vil også ha innspill til hva som bør med i dette arbeidet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. (regjeringen.no 29.9.2022).)

- Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle.

(Anm: Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. I en trusselvurdering skriver politiet at det er avdekket flere eksempler på at advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere har bistått kriminelle. Politidirektør Benedicte Bjørnland trekker særlig frem den organiserte økonomiske kriminaliteten innen arbeidslivet og virksomheter som benyttes til hvitvasking av kriminelt utbytte. (dn.no 26.4.2022).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

- Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. (- I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år.) (- Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år.) (- Prognosesenteret beregnet at antallet ferdigstilte nyboliger kun vil dekke halvparten av behovet.)

(Anm: Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. Plan- og bygningsetaten i Oslo skulle effektivisere, men nå tar boligregulering dobbelt så lang tid som for fem år siden. I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år. Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år. Det viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn. Tiden som går fram til et planlagt boligområde gis grønt lys, er trukket fram som en viktig årsak til Oslos boligmangel. I år har Prognosesenteret beregnet at antallet ferdigstilte nyboliger kun vil dekke halvparten av behovet. (finansavisen.no 2.11.2022).)

- Tett skattehullet. Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine. (- Tapene for den norske stat kan bli store.) (- Det er svært viktig at politikerne så snart som mulig får tettet skattehullet, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved SNF ved NHH. Tett skattehullet. Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine. Tapene for den norske stat kan bli store. Det er svært viktig at politikerne så snart som mulig får tettet skattehullet, skriver kronikkforfatteren. Kjell Inge Røkkes utflytting til Sveits har blitt knyttet til den økte formuesskatten. Man kan ha all mulig sympati for Røkke og andre som misliker høyere formuesskatt, men denne saken handler om et mye viktigere trekk ved det norske skattesystemet. Røkke benytter seg nemlig av et skattehull som lar bedriftseiere la være å betale skatteregningene de fikk i fjor, i forfjor og alle tidligere år. Det kan virke som mange tror at formuesskatten er den viktigste årsaken til utflyttingen, men muligheten til å slippe inntektsskatt er viktigere. Det er nødvendig at politikerne tetter dette skattehullet så snart som mulig, før resten av bedriftseierne også får anledning til å flytte fra skatten sin. (nrk.no 16.9.2022).)

- Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet!

(Anm: Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet! AUF WIEDERSEHEN: Milliardær Kjell Inge Røkke har nylig meldt flytting til Sveits. For å motvirke utflagging, bør skattesystemet innrettes annerledes, skriver forfatteren. Få skatter er mer omdiskutert enn formuesskatten. På den ene siden er det bred politisk enighet om at de som har mest, også skal betale mest i skatt. På den andre siden er det også stor enighet om at vår særnorske formuesskatt har en del negative næringspolitiske effekter. (klassekampen.no 17.9.2022).)

- Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet!

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også: — Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

(Anm: Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London: (no.wikipedia.org).)

- 2022: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.

- 2022: Solberg vil ha fart i boligbyggingen. Eirik Lae Solberg (H) har sett seg lei av lang behandlingstid i Plan- og bygningsetaten (PBE).

(Anm: Solberg vil ha fart i boligbyggingen. Eirik Lae Solberg (H) har sett seg lei av lang behandlingstid i Plan- og bygningsetaten (PBE). Han mener at veien ut av galopperende boligpriser er å bygge mer og raskere. (aftenposten.no 25.7.2022).)

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. (- Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet.) (- Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply.)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver, Civita. Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. Da tidligere statsminister Trygve Bratteli skulle forklare Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden, uttalte han: «Vi forsto den tiden vi levde i, og gav folk svar de trodde på». Sosialdemokratiets evne til å forstå tidsånden gjorde Ap til ørnen blant de norske partiene, og har både i posisjon og opposisjon vært en viktig bidragsyter til politisk stabilitet i Norge. Man trenger verken å stemme eller støtte Ap for å anerkjenne partiets betydning for etterkrigs-Norge. (…) Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet. Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply. (altinget.no 17.12.2022).)

- Bort med arbeidslinja. Syke, uføre og andre med nedsatt arbeidskapasitet skal ikke straffes økonomisk i et sosialdemokratisk land. Dyrtida er over oss. Ifølge SSB har norske husholdninger i gjennomsnitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i år. (- På 1990-tallet fikk vi et nytt menneskesyn i sosialpolitikken her i landet: «Politikerne fikk det for seg at trygdene måtte gjøres dårlige for at folk skulle bli motivert til å arbeide».)

(Anm: Bort med arbeidslinja. Syke, uføre og andre med nedsatt arbeidskapasitet skal ikke straffes økonomisk i et sosialdemokratisk land. Dyrtida er over oss. Ifølge SSB har norske husholdninger i gjennomsnitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i år. Verst er det for dem som har minst fra før. SSB-tall viser at inntektene til uføretrygdede har vokst saktere enn i befolkningen samlet de siste 10 årene, og at andelen uføretrygdede som lever på en inntekt under fattigdomsgrensen har økt. I en slik situasjon hjelper regjeringens ekstrabevilgning på 100 millioner til sosialhjelpsmottakere noe – men ikke nok. Regjeringen burde bidra med mye mer. Like viktig er det at vi tenker nytt om sosiale stønader og dem som faller utenfor arbeidslivet. Den såkalte arbeidslinja kan ikke lenger være retningsgivende. Som lege og forsker Ebba Wergeland (76) sa til Dagsavisen denne uka: På 1990-tallet fikk vi et nytt menneskesyn i sosialpolitikken her i landet: «Politikerne fikk det for seg at trygdene måtte gjøres dårlige for at folk skulle bli motivert til å arbeide». Folk måtte «stå opp om morran», som Arbeiderpartiets sosialminister Bjarne Håkon Hanssen sa det. Derfor måtte det kuttes i trygdeytelsene. Dette ble kalt arbeidslinja. Det er en sosialpolitisk linje som legger til grunn et menneskesyn som står langt unna idealene arbeiderbevegelsen er tuftet på. (dagsavisen.no 22.12.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- DN mener: Tid for å kutte skatteletten til boligeiere. (- I Skatteutvalgets rapport er skatteletten – eller subsidier til boligeiere om du vil – beregnet til 49,8 milliarder kroner for 2022.) (- Det er politisk svært vanskelig å innføre skatt på folks hjem.) (- Det er forståelig, men det fremstår samtidig svært urettferdig at boligeiere får så store skattesubsidier, mens de rundt én million nordmenn som leier bolig ikke får noen ting.)

(Anm: Leder. DN mener: Tid for å kutte skatteletten til boligeiere. Når flere er innenfor enn utenfor boligmarkedet blir det vanskelig å stramme skatteskruen, men det er likevel nødvendig. (…) Dagens skattlegging av bolig er på et minimum. Det meste kommer gjennom den kommunale eiendomsskatten. I stedet gis boligeiere skattelette i form av rentefradrag, skattefri gevinst på salg (hvis oppfylt botid), skattefrie inntekter ved utleie av egen bolig og stor rabatt på formuesverdi. I Skatteutvalgets rapport er skatteletten – eller subsidier til boligeiere om du vil – beregnet til 49,8 milliarder kroner for 2022. Det er milliarder utvalget mener heller bør brukes til å senke skatt på arbeid. Derfor foreslår Skatteutvalget en rekke tiltak som strammer skatteskruen for boligeiere, blant annet ved å legge én prosent av boligverdien på inntekten, fjerne skattefritaket på utleie i egen bolig samt oppjustere den sterkt reduserte ligningsverdien til markedsverdi. Hvis politikerne ikke er villig til å innføre boligskatt, er Skatteutvalgets anbefaling å fase ut rentefradraget. Forslagene er i tråd med noen av forslagene i Skauge-utvalget i 2003 og Scheel-utvalget i 2014 – uten at det førte til innstramninger i boligbeskatningen. (dn.no 22.12.2022).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Partiet for vanlige folk bør skaffe seg en elite. (- Politikken virker utformet på et rent politisk eller ideologisk grunnlag.)

(Anm: Partiet for vanlige folk bør skaffe seg en elite. I Arbeiderpartiets storhetstid ble vanlige menneskers bekymringer hørt og gjort om til politikk, hevder enkelte som skal forklare Støres brutale nedtur. Mulig det, men det var uvanlige personer som preget Ap i denne tiden. (…) En av regjeringens problemer er at flere statsråder virker som om de ikke kan nok om sakene de skal presentere. Det mangler en kvalitetssikring. Politikken virker utformet på et rent politisk eller ideologisk grunnlag. I møte med så store og grunnleggende utfordringer som eldrebølgen. kapasitetsproblemer i helsevesenet eller for den saks skyld hvordan et moderne forsvar skal utformes, så gjør dette at tilliten til statsrådenes og regjeringens faglige dyktighet forvitrer. (dn.no 20.2.2023).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp.

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har Norge fått kollektivt hukommelsestap?

(Anm: Petter Farstad samfunnsdebattant. Har Norge fått kollektivt hukommelsestap? Hvordan i huleste klarer folk i Norges langstrakte land å konkludere med at et regjeringsskifte vil komme befolkningen til gode? (tv2.no 22.12.2022).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er! (- Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA.)

(Anm: Trygve Svensson Daglig leder Tankesmien Agenda. Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er! I Aftenposten 6. april kunne vi lese om at norske velgere nå i større grad går til venstresiden, og at det henger sammen med at «sosiale forskjeller i samfunnet» er blitt viktigste sak i forkant av stortingsvalget 2021. Forskning og erfaring er entydig: Små forskjeller skaper gode samfunn. Derfor er det alvorlig at forskjellene i Norge øker dramatisk. (…) Ulikheten har økt jevnt og trutt i 30 år, men det er ingen tvil om at koronakrisen har gjort den både dypere og synligere. I en undersøkelse vi i Tankesmien Agenda har gjort i samarbeid med YouGov, oppgir hele 85 prosent at det er viktig å «motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik». (…) Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA. (…) Stadig flere er bekymret over at forskjellene øker. Hvis flere hadde vært klar over hvor store forskjellene egentlig er, ville sannsynligvis velgerbevegelsen fra høyre- til venstresiden vært enda større her i Norge. (aftenposten.no 12.4.2021).)

- Skatteutvalg foreslår økt matmoms og skatt på arv - men kutt på inntektsskatt.

(Anm: Skatteutvalg foreslår økt matmoms og skatt på arv - men kutt på inntektsskatt. Skatteutvalget foreslår å kutte personskatten med 40 milliarder kroner. Pengene skal hentes inn igjen med lik moms på alt, og økt skatt på bolig. Et offentlig utvalg vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, skjerpe fordelingsprofilen i skattesystemet og innføre arveskatt. Mandag legger det regjeringsoppnevnte skatteutvalget frem sin rapport. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU og ble oppnevnt av Solberg-regjeringen juni i fjor. Direktestudio: Les om skatteutvalgets forslag her Utvalget foreslår store lettelser i inntektsskatten for personer. Men lettelsene skal hentes inn igjen, og dette utøser enn rekke andre skatteendringer. (e24.no 19.12.2022).)

- It’s the economy, stupid! (- 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge, for offentlig sektor og for mange private husholdninger.)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Faktum er at velgerne blir mer opptatt av egen økonomi når det er usikre økonomiske tider. Det er positivt, fordi det er et tegn på at man tar personlig ansvar og ønsker å være selvhjulpen og forsørge seg og sine. (…) En stor og ineffektiv offentlig sektor er en trussel mot både demokratiet, tilliten og lommeboken til vanlige folk. 2000-tallet har så langt vært en gullalder for Norge, for offentlig sektor og for mange private husholdninger. (aftenposten.no 29.1.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Juridisk frontkollisjon.

(Anm: Juridisk frontkollisjon. Stortinget og Statsministerens kontor står på for å stoppe Skatteetatens skattekrav. BESTRIDER SKATTEKRAV: Stortingets administrasjon mener Skatteetaten har opptrådt villedende og mener stortingsrepresentantene som har fått ekstraskatt bør slippe. (vg.no 29.8.2022).)

- Utbyttefest for 58 partnere i Thommessen.

(Anm: Utbyttefest for 58 partnere i Thommessen. Thommessen har offentliggjort årsregnskapet for rekordåret 2021. I midten av forrige fortalte managing partner Sverre Tyrhaug i Thommessen til AdvokatWatch, at advokatfirmaet nådde ny omsetningstopp i 2021. – Året var veldig bra, men fortsatt preget av korona. Vi hadde rekordaktivitet på mange områder og det blir en solid omsetningsvekst, uttalte han den gangen. (advokatwatch.no 1.5.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ap, gå inn i din splid. To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone.

(Anm: Ap, gå inn i din splid. To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone. Så kan vi snakkes. Arbeiderpartiet er i krise og det er krise selv for oss som ikke er en del av partiets struktur. Tross alt er partiet en bærer av mye som har vært godt for landet og godt for oss som bor her, gjennom mange tiår. Det er med andre ord mye som er bra i sosialdemokratiet, spørsmålene er bare: Hvor ble det av sosialdemokratiet i vendingen mot nyliberalismen, og hvor ble det av en sosialdemokratisk visjon i påstander om at man opererer i et slags nøytralt politisk sentrum? (dagbladet.no 25.11.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Er rimelige boliger mulig?

(Anm: Er rimelige boliger mulig? Erfaringer fra London viser at både lovendring, statlig finansiering og partnerskap mellom offentlige, ideelle og private utbyggingsaktører er nødvendig. (morgenbladet.no 19.6.2020).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).

- For å kjøpe en vanlig bolig i Oslo må hun tjene over én million i året.

(Anm: Så mye må du tjene for å kjøpe bolig i ulike norske byer. Boligdrømmen er langt unna for Martine Moen. For å kjøpe en vanlig bolig i Oslo må hun tjene over én million i året. (e24.no 2.12.2022).)

- Så mye – og lenge – må du spare for å kjøpe bolig i byene: – De fleste vil si at det ikke er mulig.

(Anm: Så mye – og lenge – må du spare for å kjøpe bolig i byen. Hvert år kan unge spare 27.500 kroner med BSU. Da tar det lang tid å nå halvmillionen du må ha i egenkapital for å kjøpe bolig i Oslo. Flere vil ha reglene endret. I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV ble de enig om et skattegrep som møter kritikk. Hvert år kan unge under 34 år spare 27.500 kroner i en egen konto for boligsparing (BSU). Inntil nå har det gitt 20 prosent skattefradrag. I det nye statsbudsjettet kutter partiene dette til ti prosent. (nrk.no 10.12.2022).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(Anm: Husmann, plassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. Kilde: Store norske leksikon.)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

– Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene.) (- Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken.) (– Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man.)

(Anm: Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 nobelpris for sin forskning. Nå mener de staten må tilrettelegge for dyrkingen av nye talenter. (…) May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet. Studiestøtten la grunnlaget (…) – Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for. (…) – Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden. (…) Kan miste store talenter. Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale. Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken. – Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man. (tv2.no 11.7.2022).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

- De som leier er mest økonomisk sårbare.

- Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser.

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022)

(Anm: Is another housing crash on the way? Our podcast on markets, the economy and business. This week, we examine which housing markets are most exposed to rising mortgage rates. (economist.com 22.6.2022).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

- Ap, gå inn i din splid. (- To tips til et Arbeiderparti på 15,4 %: Ta et oppgjør med egen nyliberale historie og slutt å tro at sentrum er en nøytral sone.)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (- Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig.)

(Anm: Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (…) DN har undersøkt om informasjonshåndteringen i forbindelse med forslaget om grunnrenteskatt var helt etter boken. (…) Men noen markedsaktører hadde skjønt at det kunne komme et slikt forslag om økt skatt. De hadde puslet sammen biter av informasjon som hadde sivet ut fra regjeringsapparatet og via mediene de siste ukene og solgt lakseaksjer før krakket. Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig. (dn.no 28.11.2022).)

- Ny forskning: Fiskebabyer forstyrres av undersjøiske strømkabler. (– Menneskelig påvirkning av ressursene i havet er meget skummelt, og direkte uansvarlig å tillate med viten og vilje, sier Rist.)

(Anm: Ny forskning: Fiskebabyer forstyrres av undersjøiske strømkabler. Ørsmå fiskelarver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler. Dermed kan store havvindprosjekt til havs påvirke fiskematprodusentene. SVØMTE SAKTERE: Forskere fra Havforskningsinstituttet utsatte hyselarver for magnetfelt tilsvarende det som skapes av strømkabler under vann. Da svømte larvene halvparten så sakte. Norge har store planer for havvind, som blant annet vil kreve ilandføringskabler gjennom sjøen. Men ny forskning viser at hyse-larver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler (ekstern lenke). Dét kan til syvende og sist gå ut over fiskekakene på middagsbordet. Der er nemlig hyse er en mye brukt fisk. (nrk.no 9.10.2022).)

- 160 gigawatt norsk havvind blåser eksportverdien ned mot null. (- Pr. i dag er den anslagsvis dobbelt så dyr som den bunnfaste havvinden i Europa.)

(Anm: Jonas Kristiansen Nøland (førsteamanuensis i energiomforming, NTNU), Yannick Cyiza Karekezi (stipendiat ved NTNU og tilknyttet forsker hos FME NorthWind) og Martin Hjelmeland (doktorgrad på produksjonsplanlegging, NTNU). 160 gigawatt norsk havvind blåser eksportverdien ned mot null. EU har som mål å installere over 500 GW havvind innen 2030. For å få lønnsomhet i en slik utbygging, vil havvind måtte skånes for de markedskreftene den selv setter i sving. Finn Gunnar Nielsen på Universitetet i Bergen står fast på at utbygging av 160 GW havvind kan erstatte sluttbrukerverdien av norske gasseksport, riktignok med modererte ord. Vi ønsker fremdeles å adressere noen mangler ved hans fortelling om havvind. Det er lite gjennomtenkt av Norge å subsidiere flytende havvind på dypt hav ute i Nordsjøen. Pr. i dag er den anslagsvis dobbelt så dyr som den bunnfaste havvinden i Europa. (tu.no 25.10.2022).)

- Kan tjene 50 000 på strømstøtte: − Regjeringen kaster penger etter rikfolk. (- Han synes SVs forslag om å redusere taket på månedlig strømstøtte fra 5000 kilowattime (kWt) til 3000 kWt er en mulig vei.)

(Anm: Kan tjene 50 000 på strømstøtte: − Regjeringen kaster penger etter rikfolk. VG har sett på hvem som tjener på Støre-regjeringens strømstøtteordning. Tallene viser at de rike kan stikke av med over dobbelt så mange støttekroner som de fattige. (…) – De med høye inntekter kan disse syv månedene få dekket hele 49 000 kroner på regningen av staten. – De med lave inntekter kan til sammenligning få bare 21 000 kroner. Det er godt under halvparten. – Familiene i midten, med middelklasseinntekter, kan i snitt få 30 000 kroner. (…) Han synes SVs forslag om å redusere taket på månedlig strømstøtte fra 5000 kilowattime (kWt) til 3000 kWt er en mulig vei. – Den politiske prosessen fremover vil avklare hvordan en mer sosial profil på strømstøtten kan utformes, men en reduksjon av taket kan trolig bidra til en bedre omfordeling, sier Strøm. (vg.no 22.9.2022).)

- Varsler vannkraft-omkamper: − Ingenting kommer uten en kostnad. (- Gjennomgangen viser at det er få gryteklare prosjekter som virkelig monner de nærmeste årene.)

(Anm: Varsler vannkraft-omkamper: − Ingenting kommer uten en kostnad. RENDALEN (VG) Frp-leder Sylvi Listhaug sier det haster å få bygget ut vannkraft - også i noen vernede vassdrag og sidevassdrag, for å unngå at Norge må importere enda mer dyr kraft fra Europa. (…) VG har nylig gjennomgått alle planlagte utbyggingsprosjekter for kraft i Norge. Gjennomgangen viser at det er få gryteklare prosjekter som virkelig monner de nærmeste årene. (…) – Det er helt åpenbart mulig å bygge ut mer vannkraft i Norge. Det finnes over 300 vernede vassdrag i Norge. Det vi ønsker er at man skal gå igjennom dem på nytt, og se på muligheten for å bygge ut der dette kan gjøres skånsomt, sier Frp-lederen. (vg.no 22.9.2022).)

- Noen har stjålet farsarven vår. (- Strøm i Norge er mye mer enn energi.) (- Det er nedbygd natur i bytte mot varme, trygghet og industribygging.)

(Anm: Stein Arne Nistad, forfatter. Noen har stjålet farsarven vår. Strøm i Norge er mye mer enn energi. Det er nedbygd natur i bytte mot varme, trygghet og industribygging. Derfor blir vi opprørt når det som var vårt, blir solgt til høystbydende. Det er som om noen har stjålet nasjonens farsarv og ofret vår historie og infrastruktur for økonomisk gevinst i et spekulativt energimarked, skriver kronikkforfatteren. (…) Kraftutbygging setter spor. Omforming av landskapet. Malplasserte kraftlinjer og industriinstallasjoner som ikke hørere hjemme i naturen. Alt dette har vi som folk gitt avkall på og byttet mot krafta og infrastrukturen som var vår. Byttet det mot velstand og trygghet! (nrk.no 21.8.2022).)

- Norge fortsatte med høy strømeksport forrige uke. (- Det ble dog ikke nok en netto eksportrekord, den ble satt i uke 48. Da hadde Norge nemlig den høyeste nettoeksporten i løpet av en uke noensinne, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).)

(Anm: Norge fortsatte med høy strømeksport forrige uke. Bitende kulde ga høyere strømpriser, stor kraftproduksjon og høy netto eksport til utlandet. Det ble dog ikke nok en netto eksportrekord, den ble satt i uke 48. Da hadde Norge nemlig den høyeste nettoeksporten i løpet av en uke noensinne, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forrige ukes tall, som kom onsdag, viser at strømprisen i Sør-Norge var 356 øre. Den er dermed opp 86,5 prosent på to uker. – Som i de foregående fire ukene, var det også forrige uke høy nettoeksport fra Norge. Magasinfyllingen gikk ned med 3,4 prosentenheter og ligger nå 3,5 prosentenheter under medianen, opplyser NVE. I Nord-Norge var strømproduksjonen den høyeste for denne uken på fem år. Det er da også produksjonen nordfra som sendes ut av landet. (vg.no 14.12.2022).)

- Regjeringen evner ikke å skaffe nordmenn billig egenprodusert strøm. (- Strømprisen nærmer seg 10 kroner per kilowattime.) (- Det er nesten 100 ganger mer enn det koster å produsere strømmen.)

(Anm: Regjeringen evner ikke å skaffe nordmenn billig egenprodusert strøm. Strømprisen nærmer seg 10 kroner per kilowattime. Det er nesten 100 ganger mer enn det koster å produsere strømmen. (nettavisen.no 13.12.2022).)

- Aasland trosser advarsler fra EU – går videre med planer om eksportbrems. (- Helt konkret er det snakk om en ordning der strømeksporten automatisk reduseres når fyllingsgraden i flerårsmagasinene blir for lav.) (- EU overlater til Norge å finne ut hvordan vi kan skjerme kapasiteten i flerårsmagasinene – men det må skje uten å begrense eksporten.)

(Anm: Aasland trosser advarsler fra EU – går videre med planer om eksportbrems. Olje- og energiminister Terje Aasland sier det ikke er aktuelt å vente med de varslede kuttene i strømeksport til Europa. EU gjentar advarslene mot planene. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) står på sitt og mener Norge har rett til å begrense krafteksporten til Europa i krisetider. EU er ikke enig. (…) Etter en knusktørr sommer med skyhøye strømpriser varslet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at regjeringen kommer med en «styringsmekanisme» som skal sikre Norge nok strøm i krisetid. Helt konkret er det snakk om en ordning der strømeksporten automatisk reduseres når fyllingsgraden i flerårsmagasinene blir for lav. (…) Men EU står fast på sin posisjon, får NTB opplyst. Norge har ikke rett til å begrense kraftutvekslingen over grensene. EU overlater til Norge å finne ut hvordan vi kan skjerme kapasiteten i flerårsmagasinene – men det må skje uten å begrense eksporten. (dagsavisen.no 25.9.2022).)

- Støres forklaring på strømkrisen skjemmes av unøyaktigheter og usannheter.

(Anm: Øystein Sjølie, høgskolelektor i økonomi, Høgskolen i Innlandet. Støres forklaring på strømkrisen skjemmes av unøyaktigheter og usannheter. Her er statsministerens kortslutninger. Nylig henvendte forfatter Jan Kjærstad seg til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en kronikk i Aftenposten. Kjærstad spurte om hvorfor strømmen er så dyr når den er så billig å produsere, hvorfor ikke strømstøtten er høyere og om Norge er avhengig av kraftkabler til andre land når vi er selvforsynte med kraft. Støre svarte noen dager senere. Svaret har gode poenger, men det preges dessverre også av unøyaktigheter. (…) I fjor sommer var sørnorske kraftmagasiner faretruende tomme. Ifølge Støre holdt magasineierne igjen på vannet fordi regjeringen ga «beskjed» om det. Å styre land med «beskjeder» er nytt i norsk forvaltningsrett, men det kan ha hatt en viss effekt. Norsk krafteksport fortsatte likevel i flere måneder etter beskjeden. (aftenposten.no 18.1.2023).)

- Økt kraftskatt kan gi mindre vann i magasinene, advarer bransjeforening. Regjeringens forslag om ekstraskatt når strømmen er dyr kan føre til endringer hos kraftselskapene som gir tomme magasiner og kraftmangel, sier Energi Norge. Direktør Knut Kroepelien sier den foreslåtte skatten kan endre på dagens balanse mellom samfunnets interesser og selskapenes interesser, skriver Klassekampen.

(Anm: Økt kraftskatt kan gi mindre vann i magasinene, advarer bransjeforening. Regjeringens forslag om ekstraskatt når strømmen er dyr kan føre til endringer hos kraftselskapene som gir tomme magasiner og kraftmangel, sier Energi Norge. Direktør Knut Kroepelien sier den foreslåtte skatten kan endre på dagens balanse mellom samfunnets interesser og selskapenes interesser, skriver Klassekampen. – Vi har et velfungerende system som gjør at samfunnets interesse for å ha nok vann og ikke få rasjonering i en vårknipe, sammenfaller med produsentenes interesse om å spare vannet til de får best pris, sa Kroepelien i en høring i Stortingets energikomité onsdag. Han mener forslaget om en ekstra avgift når prisen overstiger 70 øre per kilowattime vil forrykke denne balansen og at produsentene kan se seg tjent med å selge unna før de passerer grensen for ekstraskatten. – Det går rett imot regjeringens ønske om å øke tryggheten for at det er nok vann i magasinene også i ekstreme situasjoner, sier han og advarer mot økt risiko for strømrasjonering. Rødts Sofie Marhaug kaller uttalelsen «et lavmål av et forhandlingsutspill mot skatteøkningene». Både hennes parti og Senterpartiet ber kraftbransjen sette samfunnsansvaret høyere. (dagsavisen.no 20.10.2022).)

- Spetalen: – Vi har gitt frå oss sjølvråderetten på straum. (- Sjå Debatten med programleiar Fredrik Solvang.) (- Dei straumprisane vi ser i dag, kjem snart til å føre til problem for norsk næringsliv, trur Spetalen. – Industridøden kjem. Med dei prisane vi ser no, har ikkje vi noko konkurransefortrinn i forhold til resten av Europa.)

(Anm: Spetalen: – Vi har gitt frå oss sjølvråderetten på straum. Straumen tilhøyrer nordmenn, og dei burde betale mindre for han, meiner investor Øystein Stray Spetalen. Han ønsker seg bort frå dagens marknadsstyring av straumprisen. Øystein Stray Spetalen vil ha tilbake reguleringa av kraftmarknaden for å sikre låge straumprisar i Noreg. - Nordmenn har gitt fra seg råderetten over egen energi og underkastet seg EU sin feilslåtte energipolitikk. Valget for Norge står mellom å være fri eller trell, sier Øystein Stray Spetalen før møtet med olje- og energiminister Terje Aasland i Debatten tirsdag kveld. I 2014 åtvara Øystein Stray Spetalen mot høgare straumprisar på grunn av utanlandskablane. Han meiner dei straumprisane vi ser no viser at han hadde rett. (…) – Har framleis kontroll I Debatten tysdag møtte Spetalen olje- og energiminister Terje Aasland for å debattere straumsituasjonen. Aasland meiner Spetalen tek feil når han seier at vi har gjeve frå oss sjølvråderetten over straumen. – Vi har framleis ei streng regulering av norsk vasskraft. Det er det offentlege som eig kraftverka. Det er det offentlege som har kontrollen og regulerer denne bransjen i detalj, seier Aasland. (…) – For hundre år sidan fekk norsk vasskraft ein verdi. Då var det brei politisk semje om at dette måtte vere under norsk kontroll. Då fekk vi konsesjonslovgjevinga, og med det fekk vi bygd om verksemder som Yara, Hydro og Elkem. (nrk.no 6.9.2022).)

- Norske kraftprodusenter har veddet bort milliardfortjenesten på din dyre strøm. (- Først selger de strømmen rådyrt til norske forbrukere. Så taper de finansielle veddemål i gigantklassen.)

(Anm: Norske kraftprodusenter har veddet bort milliardfortjenesten på din dyre strøm. Først selger de strømmen rådyrt til norske forbrukere. Så taper de finansielle veddemål i gigantklassen. Med Statkraft i spissen har de offentlig eide norske kraftprodusentene bak seg et halvår med eventyrlige priser og fortjeneste på salg av strøm. Den koster rundt 12 øre å produsere per kilowattime, men er solgt for 4,30 - 5,30 kroner til bedrifter og forbrukere i Sør-Norge siste år. Så da må det vel være fantasiresultater i selskaper som Statkraft, Agder Energi og Hafslund? Svaret er nei, og årsaken er finansielle veddemål i milliardklassen. Nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm i Minerva har skrevet flere gode artikler om hvordan kraftmilliardene har forsvunnet i et finansielt tapssluk. Han formulerer det med følgende spørsmål: Har kraftselskapene en inntektssikring, eller er det inntektssikringen som har kraftselskapet. Les mer her: Kraftmilliarder forsvinner i finansielt tapssluk Kraftselskap i finansverdenens jerngrep Det de store kraftselskapene har gjort, er å selge mye av årets strøm på den faste prisen slik den var i fjor. Det positive er at de tilsynelatende har sikret seg mot lave priser, men ulempen er at de også har veddet bort store deler av årets superprofitt. (nettavisen.no 7.9.2022).)

- Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes. (- Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes.) (- Begrunnelsen for slike avtaler er at selskapene har ønsket å sikre seg en inntjening, selv om prisene skulle falle under et gitt nivå. I praksis er det et veddemål om hva prisen blir framover. Når prisene mangedobles, som nå, ender det som kanskje var tenkt som en sikring, opp som en tapsbombe. Hvis man for eksempel har avtalt å selge 1 TWh for en krone per kilowattime, og prisen blir 4 kroner, blir det finansielle tapet på tre milliarder kroner.)

(Anm: Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes. Mandag for noen uker siden fikk Dalane Kraft en hastemelding fra Nasdaq. Der sto det at selskapet måtte stille med 20 millioner kroner innen halvannen time. «Vi får mange e-poster fra Nasdaq der det står ‘urgent’ med utropstegn. Da har vi 90 minutter på å ordne opp og få pengene på plass», sier Rosita Ågesen i morselskapet Dalane Energi til E24. I en tid der alle trodde at de norske kraftselskapene opplevde en gullalder som følge av de høye strømprisene, ligger flere av dem i respirator. Årsaken er sikringshandel i derivater på Nasdaq-børsen. Et eksempel på et derivat kan være en «future», hvor aktørene har avtalt en gjensidig plikt til å handle i det underliggende verdipapiret (strømmen) på et nærmere angitt tidspunkt i framtida til en på forhånd avtalt pris. (…) I beste fall betyr det at man tjener utrolig mye mindre enn man kunne ha gjort, men når tapspotensialet øker, må kraftselskapene fortløpende sette inn penger på marginkontoen hos Nasdaq, som krever garantier for at kraftselskapene kan gjøre opp for seg. Derfor strømmer det nå inn hastemeldinger til Dalane Kraft og andre kraftselskaper. Agder Energi, som selger og produserer strøm i Sørvest-Norge, der prisene er skyhøye, endte opp med et underskudd i første halvår på 1,2 milliarder kroner. Kraftgiganten Eviny (tidligere BKK) fikk i samme tidsrom et underskudd på 1,2 milliarder kroner. Statkrafts urealiserte tap på finansoperasjonene i 2. kvartal var på hele 8,7 milliarder kroner. (klassekampen.no 16.9.2022).)

- Kraftig utbyttehopp under pandemien: Kleskjeden Kappahl fikk ni millioner i koronastøtte – sendte 125 millioner til de svenske eierne i fjor. (- NHO står likevel fast ved at det trengs en tilskuddsordning til strømkriserammede bedrifter, ikke bare lån.)

(Anm: Kraftig utbyttehopp under pandemien: Kleskjeden Kappahl fikk ni millioner i koronastøtte – sendte 125 millioner til de svenske eierne i fjor. Bedriftene som fikk koronastøtte, gjorde det samlet sett bedre i fjor enn før pandemien. NHO står likevel fast ved at det trengs en tilskuddsordning til strømkriserammede bedrifter, ikke bare lån. (dn.no 11.9.2022).)

- Ut mot strøm-regnestykke: − Kan bli vesentlig verre.

(Anm: Ut mot strøm-regnestykke: − Kan bli vesentlig verre. En familie i Kristiansand må ut med over 14 700 kroner i strømutgifter andre halvår 2022, viser en utregning fra Olje- og energidepartementet. Det er 8 800 kroner mer enn snittet siste ti år. (vg.no 5.9.2022).)

- Rystad spår oljepriskollaps i 2024. Oljeprisen vil falle under 40 dollar fatet, noe som vil føre til priskollaps i 2024, tror oljetopp Jarand Rystad.

(Anm: Rystad spår oljepriskollaps i 2024. Oljeprisen vil falle under 40 dollar fatet, noe som vil føre til priskollaps i 2024, tror oljetopp Jarand Rystad. – Jeg tror oljeprisen vil holde seg rundt de nivåene en ser nå, eller opp og ned mellom 100 til 130 dollar fatet, i år og i 2023. Men i 2024 kommer oljepriskollapsen, sa Rystad i en paneldebatt med Petoro-sjef Kristin Kragseth under ONS, ifølge DN. Allerede i starten av juni spådde Rystad for første gang oljepriskollapsen i Finansavisen. Rystad leder Rystad Energy, et av verdens ledende analysebyråer. (finansavisen.no 2.9.2022).)

- Hylles i Russland – mener alle må lytte til «modige Støre». Statsministerens kontor reagerer: – Vridd inn i pro-russisk argumentasjon.

(Anm: Hylles i Russland – mener alle må lytte til «modige Støre». Statsministerens kontor reagerer: – Vridd inn i pro-russisk argumentasjon. (…) Snakket om russisk isolasjon Støre sa at et isolert Russland er dårlig nytt. Han mente så lite kontakt og direkte kommunikasjon med Russland var urovekkende. – Det svekker mulighetene for å finne fram til en forhandlet slutt på krigen, og det kan øke sannsynligheten for opptrapping og bruk av hardere virkemidler, sa Støre tidligere denne uken. Det er disse uttalelsene som nå brukes til å hylle Støre i Russland. Mediene utelater det faktum at Støre la ansvaret for bruddet med Vesten på den russiske presidenten Vladimir Putin. Både AIF og det russiske statlige nyhetsbyrået RIA skriver at den norske statsministeren nå advares mot represalier fra Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj. (tv2.no 28.10.2022).)

- Marked i krise. Jonas Gahr Støre ble hyllet av det norske kommentatorkorpset etter partilederdebatten.

(Anm: Marked i krise. Jonas Gahr Støre ble hyllet av det norske kommentatorkorpset etter partilederdebatten. Ifølge dommen mestret vår hardt prøvede statsminister nemlig å sette skapet på plass i strømdebatten: Det er ikke markedet og den frie strømeksporten sin skyld at strømprisen har gått av skaftet, men Vladimir Putins. (klassekampen.no 31.8.2022).)

- Anklages for å renvaske Putin. (- SVs Ingrid Fiskaa mener det ikke er Putins feil at norske strømpriser er skyhøye.) (- Putin må glede seg over at Fiskaa og hennes meningsfeller går rett på limpinnen, sier Astrup.)

(Anm: Anklages for å renvaske Putin. SVs Ingrid Fiskaa mener det ikke er Putins feil at norske strømpriser er skyhøye. Det møter hard motbør. MOTSTEMME: SV-politiker Ingrid Fiskaa er kritisk til utenlandskabler og markedsstyrte strømpriser. Russlands Vladimir Putin har ikke skylden for de skyhøye strømprisene i Sør-Norge. I hvert fall om vi skal tro SVs stortingspolitiker Ingrid Fiskaa. I en kommentar i Klassekampen mandag snur hun opp ned på de siste dagers strømdebatt. «Det er marknadsstyringa som splittar oss, ikkje Putin» skriver Fiskaa i kommentaren. (…) - Det ser ut som SV prøver å renvaske Putin når de sier at han ikke har skyld i de høye strømprisene i Europa, sier Venstre-leder Guri Melby til Dagbladet. Selv forsvarer hun utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia og å fortsette å levere kraft til det europeiske markedet. (…) - Det er ingen tvil om at Putins manipulering av gassmarkedet er en av de viktigste driverne bak de skyhøye energiprisene i Europa akkurat nå, sier Astrup (H). - Putin må glede seg over at Fiskaa og hennes meningsfeller går rett på limpinnen, sier Astrup. SV-er står fast Ingrid Fiskaa (SV) står fast på at strømprisene ikke nødvendigvis skyldes Russlands krigføring. (…) Hun understreker at Putin og krigen har skadet energimarkedet i Europa og at dette, sammen med klimakrisa, har skapt vansker for kraftproduksjonen. - Men dette hadde ikke påvirket norske strømpriser om ikke strøm ble gjort til en vanlig handelsvare, som i tillegg er sterkt påvirket av de høyere europeiske prisene, sier Fiskaa. (…) - Går i Putins felle. (borsen.dagbladet.no 23.8.2022).)

- Dagbladet mener: Ikke frikjenn Putin.

(Anm: Dagbladet mener: Ikke frikjenn Putin. Markedet er en ingen god herre, men Putin er en stadig verre en. (…) SV må gjerne være mot utenlandskabler, men å frikjenne Vladimir Putin for situasjonen vi er i, er helt håpløst. Det siste de burde gjøre er å løpe Putins ærend. (dagbladet.no 23.8.2022).)

- Ny analyse: Uten de to nye utenlandskablene ville strømprisene falt 25 prosent. (- I vår anslo Statnett at «nye kabler utgjør kun 10 prosent av de høye strømprisene». Nylig gjentok Statnett-sjef Hilde Tonne anslaget i NRK.)

(Anm: Ny analyse: Uten de to nye utenlandskablene ville strømprisene falt 25 prosent. Krigen i Ukraina gjør at de to nye utenlandskablene får mye større effekt på kraftprisene. Så mye som 25 prosent, ifølge en rykende fersk analyse fra Volue Insight. – Statnetts anslag for de nye utenlandskablene er utdatert, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight. De to nye utenlandskablene til Tyskland og England som ble satt i drift i fjor satt debatten i kok, og mange har gitt dem skylden for de ekstreme strømprisene. I vår anslo Statnett at «nye kabler utgjør kun 10 prosent av de høye strømprisene». Nylig gjentok Statnett-sjef Hilde Tonne anslaget i NRK. Nå har Volue Insight gjennomført en ny simulering av hva kraftprisene ville vært uten de to nye kablene. – Krigen i Ukraina, kombinert med de lave vannmagasinene, gjør at de to kablene får mye større påvirkning på prisene, sier Lilleholt. (dn.no 29.8.2022).)

- Løgn, løgn og atter løgn.

(Anm: Løgn, løgn og atter løgn. HAR MANIPULERT GASSLEVERANSENE: Vladimir Putins Gazprom pleide å være en stabil leverandør. Men for et år siden begynte det å endre seg. Nå brenner Russland gassen de kunne solgt til Europa og tjent en formue på. Bortforklaringer er det eneste de serverer oss. (vg.no 27.8.2022).)

- Import av laksefor fra Russland doblet i juni. (– Regjeringen prioriterer norske økonomiske interesser, og at vi skal tjene mest mulig penger, fremfor å være like tøffe i sanksjonene mot Russland som EU og de fleste store europeiske land er.) (– Sanksjonene er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet.)

(Anm: Import av laksefor fra Russland doblet i juni. Eksporten av laks og mat uendret av krigen i Ukraina. Norge kjøpte i juni varer av Russland for nærmere én milliard kroner, og importen av laksefor er nær doblet seg fra fjoråret tross sanksjonene. – Regjeringen setter økonomiske interesser foran en boikott som smerter, mener Venstre. Det går frem av Statistisk sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen. – Regjeringen prioriterer norske økonomiske interesser, og at vi skal tjene mest mulig penger, fremfor å være like tøffe i sanksjonene mot Russland som EU og de fleste store europeiske land er. (…) – Sanksjonene er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet. Her er det avgjørende at vi står sammen med EU og andre land for å fortsette å svekke Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i mars. (aftenposten.no 22.7.2022).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Ukraina trygler Norge - må vente. Krigsherjede Ukraina ber Norge på sine knær, men etter flere måneder er en rekke forespørsler fortsatt ikke besvart av regjeringen. - Svakt lederskap, tordner Guri Melby.

(Anm: Ukraina trygler Norge - må vente. Krigsherjede Ukraina ber Norge på sine knær, men etter flere måneder er en rekke forespørsler fortsatt ikke besvart av regjeringen. - Svakt lederskap, tordner Guri Melby. - Manglende handlekraft, sier kontrollkomiteens leder. BESKYLDES FOR MANGLENDE KONTROLL: Statsminister Jonas Gahr Støre koordinerer og leder alt arbeidet i regjeringen. Dagbladet kunne tidligere i høst avsløre at det går mot kjempehøring om Ukraina på Stortinget. Stortinget krever svar, blant annet etter at Dagbladet avdekket en fire ukers forsinkelse i behandlingen av sårede, ukrainske soldater i Norge. Dagbladet kan nå fortelle at det krigsherjede landet ved en rekke anledninger ikke har fått svar på anmodninger rettet til den norske regjeringen: (…) (dagbladet.no 15.9.2022).)

- Politisk kraft. (- Rammene for kraftmarkedet er politisk bestemt og kan endres.) (- Det vi hører fra politikerne og kraftbransjen er røyklegging av de viktigste drivkreftene bak kaoset der Putin, lite nedbør og tørke får skylden.) (- Dette er ansvarsfraskriving, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Asbjørn Torvanger, Seniorforsker CICERO, og PhD samfunnsøkonomi. Politisk kraft. Rammene for kraftmarkedet er politisk bestemt og kan endres. Det vi hører fra politikerne og kraftbransjen er røyklegging av de viktigste drivkreftene bak kaoset der Putin, lite nedbør og tørke får skylden. Dette er ansvarsfraskriving, skriver kronikkforfatteren. (…) Den nye energiloven som ble innført i 1991, gjorde strøm til en fritt omsettelig vare, mens byggingen av flere og flere overføringskabler har bidratt til å øke prisen gjennom kopling til store utenlandske markeder. – Det hjelper lite at mange velgere går fra Ap og Sp til Høyre. (nrk.no 2.9.2022).)

- Tid for ydmykhet. Kraftlobbyens argumenter viste seg ikke å holde vann. (- Han hadde ingen tro på Statnetts beregninger om at kraftprisen bare ville øke med 3-4 øre. Derfor tilbød han et veddemål der han ville satse en milliard på en opsjon om å kjøpe strøm i ti år med en strømpris basert på kraftbransjens beregninger.)

(Anm: FOKUS. Bjørgulv Braanen. Tid for ydmykhet. Kraftlobbyens argumenter viste seg ikke å holde vann. Øystein Stray Spetalen var i 2014 sterkt kritisk til byggingen av de nye utenlandskablene til Tyskland og England. Investoren hevdet at kraftprisen ville øke og undergrave den kraftkrevende industriens fremste fortrinn i Norge. Han hadde ingen tro på Statnetts beregninger om at kraftprisen bare ville øke med 3-4 øre. Derfor tilbød han et veddemål der han ville satse en milliard på en opsjon om å kjøpe strøm i ti år med en strømpris basert på kraftbransjens beregninger. Hvis kraftprisen steg mer enn 3-4 øre, ville investoren ha tjent penger. Hvis prisen hadde utviklet seg som forutsatt av kraftanalytikerne, ville han sittet igjen med tap. Ingen veddet imot, og Spetalen fikk rett. Statnett, kraftbransjens mange lobbyister – og politikere som tok deres beregninger for god fisk – tok feil. (klassekampen.no 9.8.2022).)

- Norge kan tjene 1.900 mrd. på olje og gass i 2023: – En vanvittig gevinst. (- Hvis prisene holder seg på dagens nivåer kan staten tjene nesten 5.000 milliarder på olje og gass frem til utgangen av 2024, ifølge Nordea.)

(Anm: Norge kan tjene 1.900 mrd. på olje og gass i 2023: – En vanvittig gevinst. Hvis prisene holder seg på dagens nivåer kan staten tjene nesten 5.000 milliarder på olje og gass frem til utgangen av 2024, ifølge Nordea. Alle stormers mor i europeiske energimarkeder vil kunne medføre en betydelig gevinst for den norske regjeringen. Holder prisene på olje og gass seg oppe, kan staten til sammen dra inn 4.900 milliarder kroner på tre år, ifølge meglerhuset. «For 2022 kan petroleumsinntektene tilsvare 1.500 milliarder kroner», skriver Nordea Markets i et notat. «Neste år kan dette tallet overstiges, med anslåtte inntekter på 1.900 milliarder kroner», skriver de. (e24.no 23.8.2022).)

- Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner. (– Vi står sammen med det ukrainske folk, sier statsminister Jonas Gahr Støre.)

(Anm: Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner. Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjenoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. – Vi står sammen med det ukrainske folk, sier statsminister Jonas Gahr Støre. (regjeringen.no 1.7.2022).)

- NVE: Kan ikke stoppe strømeksport på grunn av høye priser. (- NVE. STRØMEKSPORT: Å stoppe krafteksporten vil bare være lovlig hvis det vil bedre forsyningssikkerheten, mener Norges vassdrags- og energidirektorat.) (- De vurderer det slik at EØS-avtalen åpner for eksportrestriksjoner «når relevante hensyn tilsier det».) (- Norge har i alt 17 utvekslingskabler for strøm til utlandet, med en total overføringskapasitet på 8500 MW.)

(Anm: NVE: Kan ikke stoppe strømeksport på grunn av høye priser. Det kan være mulig å stoppe strømeksporten, men høye priser er ikke god nok grunn, vurderer NVE. STRØMEKSPORT: Å stoppe krafteksporten vil bare være lovlig hvis det vil bedre forsyningssikkerheten, mener Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE har mandag sendt sine faglige vurderinger om handlingsrommet for begrense kraftoverføringen til utlandet til Olje- og energidepartementet. De vurderer det slik at EØS-avtalen åpner for eksportrestriksjoner «når relevante hensyn tilsier det». – Etter vårt syn er forsyningssikkerhet et slikt relevant hensyn, mens beskyttelse mot høye priser ikke er det, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE i en pressemelding. (…) Norge har i alt 17 utvekslingskabler for strøm til utlandet, med en total overføringskapasitet på 8500 MW. (…) Mandag melder nettstedene Energinet og Energiteknikk at våre nordiske naboer på det sterkeste advarer Norge mot å innføre eksportrestriksjoner. (nrk.no 22.8.2022).)

- Advarer Norge mot brems i strømeksport: – Dypt bekymret. (- De som driver strømnettet i Sverige, Finland og Danmark ber Norge om å ikke bremse strømeksporten.)

(Anm: Advarer Norge mot brems i strømeksport: – Dypt bekymret. De som driver strømnettet i Sverige, Finland og Danmark ber Norge om å ikke bremse strømeksporten. – Avhengig av at nabolandene kan stole på oss, sier Energi Norge-sjefen. Advarselen kommer i en pressemelding fra danske Energinet, Svenska kraftnät og finske Fingrid. De tre aktørene tilsvarer norske Statnett. De driver «motorveiene» i kraftnettet i nabolandene, inkludert mellomlandsforbindelsene til Norge og andre land. Nå har de tre aktørene gått til det uvanlige steget å sende en beskjed til den norske regjeringen. Det skjer etter signaler om at regjeringen vurderer å begrense strømeksporten i perioder hvor magasinfyllingen er lav. (…) Fingrid, Energinet og Svenska kraftnät mener at det er spesielt viktig å la markedet fungere i en krisetid, og at forsyningssikkerheten blir best når alle samarbeider om å stille tilgjengelige ressurser til rådighet. «Vi ber den norske regjeringen om å revurdere situasjonen og ikke innføre eksportrestriksjoner på kraftkablene», skriver de tre nettoperatørene. (aftenposten.no 20.8.2022).)

(Anm: Energi Norge (energinorge.no).)

- Nå er nabolandene sure også.

(Anm: Nå er nabolandene sure også. JOBBER MED Å BEGRENSE EKSPORTEN: Støre og hans regjering sliter med ekstrempriser på kraft og rekordlav beholdning i kraftmagasinene i sør. Regjeringens plan om å kutte eksporten av strøm til utlandet er upopulær. (…) Guardian advarer om at dette kan gjøre strømregningen enda høyere. INews skriver at det kan bety black outs. Financial Times legger til at britene kanskje må fyre opp mer kullkraft. Tyske Spiegel mener Storbritannia kan få problemer og at Norge kan stoppe eksport dit, fordi de ikke lenger er medlem av EU. (vg.no 22.8.2022).)

- Øystein Stray Spetalen: – Jonas Gahr Støre og andre politikere forvirrer folk med bortforklaringer om strøm.

(Anm: Øystein Stray Spetalen: – Jonas Gahr Støre og andre politikere forvirrer folk med bortforklaringer om strøm. – Norsk strømeksport betyr nesten ingenting for Europas kraftbehov, men ødelegger den norske kraftbalansen, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen. (…) – Norsk vannkraft betyr ingenting – Europa importerer hvert år en energimengde på ca 4.000 terawattimer (TWh) i form av naturgass. Av dette kommer i et normalår 2.000 TWh fra Russland. Norge leverer naturgass tilsvarende en energimengde på 1.000 Twh til Europa hvert år. Til sammenligning er eksporten av norsk vannkraftenergi gjennom kablene til Tyskland og England kun estimert til 15 TWh pr år. Altså 1,5 prosent av den energimengden Norge eksporterer i form av naturgass. (nettavisen.no 22.8.2022).)

- Datasentre har bedt om strøm tilsvarende halve Norges forbruk. – Galskap å prioritere datasenter foran tradisjonell industri når ny kraft tildeles, mener næringslivstopp i Nordland. (- Nå varsler regjeringen grep. Olje- og energiminister Terje Aasland sier at det blir endringer i hvordan man prioriterer strøm til ulike næringsprosjekter i Norge.)

(Anm: Datasentre har bedt om strøm tilsvarende halve Norges forbruk. – Galskap å prioritere datasenter foran tradisjonell industri når ny kraft tildeles, mener næringslivstopp i Nordland. Nå varsler regjeringen grep. Olje- og energiminister Terje Aasland sier at det blir endringer i hvordan man prioriterer strøm til ulike næringsprosjekter i Norge. Det sier han til Teknisk Ukeblad under Fornybar Norges årskonferanse i Bergen torsdag. – Vi kommer med en ytterligere prioriteringsvurdering, eller en prioriteringsretning, for nettilknytning, sier han til avisen. I dag er det i realiteten førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. Les mer om hvordan kraft tildeles lenger ned i artikkelen. (…) Har bedt om 8000 MW Veksten av datasentre de siste par årene har vært formidabel. Mange steder i Norge har de siste årene fått den kraftkrevende industrien i sin kommune. Mest oppmerksomhet har kanskje Tiktoks nye datasenter på Hamar fått. Det er beregnet at de vil legge beslag på nesten 1 prosent av Norges totale energiforbruk. (nrk.no 23.3.2023).)

- MDG bør juble for datasenteret på Hamar. Det er flere grunner til å være skeptisk til TikTok, men datalagring på Hamar er ikke en av dem. Vi i Abelia er helt enige med leder for Innlandet MDG Jon Lurås når han i et innlegg på NRK Ytring skriver at våre naturressurser skal brukes til beste for oss som samfunn, og da skal vi tenke langsiktig.

(Anm: Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør i Abelia. MDG bør juble for datasenteret på Hamar. Det er flere grunner til å være skeptisk til TikTok, men datalagring på Hamar er ikke en av dem. Vi i Abelia er helt enige med leder for Innlandet MDG Jon Lurås når han i et innlegg på NRK Ytring skriver at våre naturressurser skal brukes til beste for oss som samfunn, og da skal vi tenke langsiktig. Debatten om datasentre og strømbruk kom da det ble kjent at Green Mountain bygger datasenter på Hamar og at TikTok er en av leietakerne. Det er flere grunner til å være skeptisk til TikTok, men datalagring på Hamar er ikke en av dem. Både MDG og Abelia er opptatt av hva som er det beste for barna våre, for lokalsamfunnet, for Norge og for kloden. Men det blir ikke et grønt skifte uten digitalisering. Det blir ikke digitalisering uten datasentre. (nrk.no 21.3.2023).)

- Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar. «Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. (- Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre.)

(Anm: Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar. «Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. Nå svarer han på anklagen om at han løper fra ansvaret. – Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvar, sier Borten Moe. Han var statsråd og ga klarsignal til å bygge strømkabler til Tyskland og England for ti år siden. Alle partiene som satt på Stortinget den gang mente at kablene burde bygges. Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre. (…) Leif Sande er tidligere tillitsvalgt i industrien og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han gikk imot eget parti i kampen mot utenlandskablene til England og Tyskland. (nrk.no 22.8.2022).)

- Vil gje kraftselskapa sine «gigantoverskott» til bedriftene.

(Anm: Vil gje kraftselskapa sine «gigantoverskott» til bedriftene. Fylkesordførar meiner kraftselskapa bør gje rabatt til næringslivet, og ikkje ta ut milliardoverskott til eigarane. – Vil føre til større forbruk av ein ressurs det er lite av, seier økonomiprofessor. (…) Milliardar i overskott Lyse er eigd av 14 kommunar i Rogaland, og tente rekordhøge 1,5 milliardar kroner i første halvår. Fleire har teke til orde for at selskapet bør dele ut overskottet til eigarkommunane, slik at desse igjen kan bruke dei som dei vil. Det vil ikkje Chesak. (nrk.no 27.8.2022).)

- Agder Energi økte resultatet med 2,4 milliarder. (- Driftsinntektene i 2021 endte på 20,5 milliarder kroner, en økning på mer enn 12 milliarder kroner fra året før.) (- Etter alle de vanlige kostnadene sitter selskapet igjen med et overskudd før skatt på 4,1 milliarder kroner, en økning på 142 prosent, eller 2,4 milliarder kroner fra året før.)

(Anm: Agder Energi økte resultatet med 2,4 milliarder. Høye strømpriser ga et solid resultat for energikonsernet. Den heleide strømleverandøren LOS måtte samtidig se resultatet halveres. Energikonsernet Agder Energi legger bak seg et meget godt år. Driftsinntektene i 2021 endte på 20,5 milliarder kroner, en økning på mer enn 12 milliarder kroner fra året før. Den kraftige veksten bremses noe av et tap på 1,2 milliarder kroner knyttet til kraft- og valutakontrakter. Etter alle de vanlige kostnadene sitter selskapet igjen med et overskudd før skatt på 4,1 milliarder kroner, en økning på 142 prosent, eller 2,4 milliarder kroner fra året før. (…) Statkraft er den eieren som kan glede seg mest over det solide overskuddet. Den statseide kraftgiganten er største eier i Agder Energi med 27,5 prosent av a-aksjene i selskapet. I tillegg eier en lang rekke kommuner mindre poster i konsernet. (e24.no 15.2.2022).)

- Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik.

(Anm: Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik. Museumsleder i Lofoten ble målløs da han så planene tyskerne hadde for strømnettet, i et nedstøvet propagandamagasin fra 1941. Kartet som er hentet fra det tyske propagandabladet, viser hvilke strømkabler som er «allerede bestående» og hvilke som er «foreslåtte». Hvorvidt strømkabler fra Norge og ned til resten av Europa er positivt eller negativt, er noe som har blitt mye diskutert. Men visste du at et strømnett hvor vi kobler oss tettere på resten av Europa ikke er noen ny idé? William Hakvaag er museumsleder ved Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. Han kom nylig over et nedstøvet propagandamagasin fra september 1941. (nrk.no 21.8.2022).)

- I landets dyreste strømregion står vannet rekordlavt i magasinene. Likevel betaler de næringsdrivende i Sirdal kommune bare 25 øre kilowattimen. (– Det er jo et konkurransefortrinn, sier Haughom.) (- De skyhøye strømprisene gjorde at kraftselskapets overskudd før skatt ble mer enn syvdoblet fra i fjor.)

(Anm: I landets dyreste strømregion står vannet rekordlavt i magasinene. Likevel betaler de næringsdrivende i Sirdal kommune bare 25 øre kilowattimen. I juni satte Sørvest-Norge en historisk strømprisrekord, med et snitt på 4,22 kroner kilowattimen. Torsdag økte prisen i regionen nesten til det samme nivået – etter en marerittsommer. Men det plager ikke de fleste næringsdrivende i Sirdal kommune i Agder. – Jeg betaler fastpris på 25 øre per kWh. Og det har jeg alltid gjort, smiler Nils Petter Haughom (32) i Haughom Maskin AS. (…) – Det er jo et konkurransefortrinn, sier Haughom. (…) Flere kraftkommuner tjener rått på høy strømpris. Kraftkommune er en uformell betegnelse for norske kommuner med inntekter fra vannkraft og annen kraftproduksjon. Eiere av vannkraftverk er lovpålagt å levere en andel av kraften som produseres, til kommuner som er berørt av kraftutbygging. Denne konsesjonskraften leveres til en langt lavere pris enn markedspris. I 2022 er den 11,57 øre/kWh, ifølge NVE. Noen kraftkommuner kjøper dermed konsesjonskraft billig og selger videre i strømmarkedet. Slik håver de inn millioner. (…) De skyhøye strømprisene gjorde at kraftselskapets overskudd før skatt ble mer enn syvdoblet fra i fjor. Kommunene henter også penger til støtte fra årlige konsesjonsavgifter, naturressursskatt og eiendomsskatt. Flere Agder-kommuner har strømstøtteordninger for frivillige organisasjoner. (vg.no 13.8.2022).)

- Gassprofitt. (- At Norge skulle være det første landet som sa at nå kutter vi kontakten og begrenser utvekslingen med landene rundt oss, vi som eksporterer gass og har store inntekter fra det, det er sikkerhetspolitisk uansvarlig», sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG på torsdag.) (- I en kommentar i Financial Times skriver energiredaktør David Sheppard at Norge bør kutte prisen på gass til Europa og innføre en langsiktig fastpris.) (- Et land som tjener enorme summer på krig, krise og uro i Europa. Bare i andre kvartal i år var inntektene til AS Norge 634 milliarder kroner, en rekord drevet av historiske priser på både gass og strøm.)

(Anm: LEDER. Gassprofitt. Simen Tallaksen. «Til nå har Europa stått samlet. Putin har ønsket å splitte oss. At Norge skulle være det første landet som sa at nå kutter vi kontakten og begrenser utvekslingen med landene rundt oss, vi som eksporterer gass og har store inntekter fra det, det er sikkerhetspolitisk uansvarlig», sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG på torsdag. Argumentet om europeisk solidaritet og Putins energikrig brukes nå jevnlig fra flere hold – enten for å forsvare dagens kraftmarked eller for å begrunne fortsatt produksjon av norsk olje og gass i uoverskuelig framtid. Under torsdagens partilederdebatt gikk det inflasjon i advarslene mot Putin. Venstre-leder Guri Melby gikk lengst da hun i diskusjonen om utenlandskabler hevdet at Rødt har gått «rett i Putins felle» fordi de vil regulere krafteksporten. Nå har de ivrigste forkjemperne for europeisk solidaritet fått en utfordring i retur. I en kommentar i Financial Times skriver energiredaktør David Sheppard at Norge bør kutte prisen på gass til Europa og innføre en langsiktig fastpris. Shepperd beskriver en gryende uro blant europeiske naboland. På den ene sida får «demokratiske, vennlige og pålitelige Norge» ros for å være en stabil gassleverandør i en urolig tid. (klassekampen.no 21.8.2022).)

- Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. (- Dagen kalles Earth Overshoot Day.) (- Europas dårligste på sirkulærøkonomi.) (- 12. april er Norges overforbruksdag. (- Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge.)

(Anm: Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april. Med norsk forbruk ville vi trengt 3,6 jordkloder. I tillegg er vi verst på bruk og kast i hele Europa. Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day. Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september. (…) Europas dårligste på sirkulærøkonomi 12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet. Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport. Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. (nrk.no 28.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene.) (- Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken.) (– Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man.)

- Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei.

(Anm: Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei. Utbyggingen av studentboliger står stille, samtidig som antall nye studenter vokser. Kun 14,6 prosent av landets studenter får tilgang til studentbolig, viser årets studentboligundersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Antallet studenter i landet vokser, men utbyggingen av studentboliger står stille, ifølge NSO. (finansavisen.no 28.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. (- Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson.)

(Anm: Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på NMBU og forfatter. Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson. Avlivingen av Freya er sørgelig fordi den sier så mye om oss selv. Om hvordan vi som samfunn behandler naturen. Jeg fikk aldri sett Freya. Men en sommer for mange år siden så jeg hundrevis av hennes forfedre, like stein døde som Freya nå er. Hvalrosser drept for flere hundre år siden, i brutale fangsttokter i Barentshavet. I Kvalrossbukta på Bjørnøya der jeg lå i telt en sommer på 1980-tallet, var marka fortsatt spettet med bleke hvalrossknokler og mosegrodde skaller. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross frem til Freya og hennes endelikt sist søndag. Fordi dette handler om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen. (aftenposten.no 17.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya.

(Anm: Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya. Søndag morgen ble kjendishvalrossen Freya avlivet. Mange har reagert, men statsminister Jonas Gahr Støre støtter beslutningen. (nrk.no 15.8.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Brev til min partileder. (- Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene.) (- Jeg tror du vet at det ikke er spesiell mangel på nedbør de siste årene som er årsak til tomme vannmagasiner.)

(Anm: Av Trygve Tamburstuen, tidligere statssekretær (Ap). Brev til min partileder. Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene. Jeg tror du vet at det ikke er spesiell mangel på nedbør de siste årene som er årsak til tomme vannmagasiner. Det er kraftprodusentenes grådighet, skriver Trygve Tamburstuen til statsminister Jonas Gahr Støre. (…) Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene. Jeg skal prøve å forklare dette, ved å adressere de grunnleggende årsakene til at vi er kommet dit vi er. (dagsavisen.no 1.8.2022).)

- Vi må ta inn over oss at Europas energibalanse er totalt endret. (- Det vanligste argumentet «at kraftutvekslingen har tjent oss godt de siste 10–20 årene» er fullstendig irrelevant for situasjonen vi nå står i.)

(Anm: Nils Eirik Stamland, styreleder INOVYN Norge AS og produksjonsdirektør for INOVYN i Norden. Vi må ta inn over oss at Europas energibalanse er totalt endret. Den pågående tømmingen av vannmagasinene i Norge setter åpenbart forsyningssikkerheten i sørlige deler av Norge i fare i høst og i vinter, skriver debattanten. Det holder ikke med oppfordringer om at kraftselskapene må utvise samfunnsansvar. (aftenposten.no 4.8.2022).)

- Uklar tale. (- I et intervju med Aftenposten i går sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at «hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder».) (- Seinest 17. juli avviste Støre i samme avis at innstramminger i krafteksporten var aktuelt av hensyn til forsyningssikkerhet og inngåtte internasjonale avtaler.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Uklar tale. I et intervju med Aftenposten i går sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at «hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder». Ifølge Støre har regjeringen «tatt beslutninger for å sikre vår vannkraftkapasitet. Det er å ta nasjonalt ansvar». Nøyaktig hvordan en slik ordning skal se ut, blir ikke klart før seinere i høst. Likevel var det åpenbart viktig for Støre å si at det som bare for kort tid siden var uaktuelt – å stramme inn på krafteksporten – nå er regjeringens politikk. Seinest 17. juli avviste Støre i samme avis at innstramminger i krafteksporten var aktuelt av hensyn til forsyningssikkerhet og inngåtte internasjonale avtaler. (klassekampen.no 16.8.2022).)

- TALAR STØRE MIDT I MOT. (- Trond Giske meiner at det var ein stor tabbe å kople saman Noreg og den europeiske kraftmarknaden med to nye utanlandskablar.)

(Anm: TALAR STØRE MIDT I MOT. NEI: Regjeringa vil setje i gang ei storstilt utbygging av ny kraft for å få ned prisane. Det vil ikkje fungere, seier partiveteran Trond Giske. Trond Giske meiner at det var ein stor tabbe å kople saman Noreg og den europeiske kraftmarknaden med to nye utanlandskablar. Så lenge ein ikkje fiksar det problemet, så vil det vere nyttelaust å byggje ut ny, fornybar kraft i Noreg, meiner den tidlegare nestleiaren i Arbeidarpartiet. (klassekampen.no 16.8.2022).)

- Trass i straummangelen seier Nikolai Astrup (H) nei til å gripe inn i straummarknaden: TRUR MARKNADEN LØYSER DET.

(Anm: Trass i straummangelen seier Nikolai Astrup (H) nei til å gripe inn i straummarknaden: TRUR MARKNADEN LØYSER DET. AVVENTANDE: Nikolai Astrup (H) og Høgre håpar på regn til hausten. VENTAR: Høgres Nikolai Astrup seier Noreg får trøbbel om det ikkje regnar til hausten. Men han vil verken avgrense eksporten eller innføre makspris. Høgre håpar på regn, men avviser å gjere drastiske grep som å innføre makspris på straum. – Ein makspris på straum vil i verste fall kunne føre til ein endå verre situasjon, med rasjonering av straum. Det kan føre til at vi ikkje har lys i husa, seier stortingsrepresentant for Høgre Nikolai Astrup, som sit i Energi- og miljøkomiteen. Den krevjande kraftsituasjonen har skapt trøbbel for regjeringa, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har blitt kalla handlingslamma. Heller ikkje Høgre vil innføre makspris på straum eller regulere eksporten av kraft til utlandet. Astrup meiner at ein makspris vil setje marknadsmekanismane ut av spel, og at det kan få negative konsekvensar. – Ein makspris vil gjere at forbruket av straum ikkje reflekterer den knappleiken som faktisk er av ressursen, og det må vi prøve å unngå, seier han. (klassekampen.no 3.8.2022).)

- Energien vår strømmer ut. Acer-avtalen fungerer dårlig for vannkraftnasjonen Norge.

(Anm: Roar Moen, ingeniør. Energien vår strømmer ut. Acer-avtalen fungerer dårlig for vannkraftnasjonen Norge. Så lenge vi har vesentlig større eksportkapasitet enn kraftoverskudd hjelper det ikke å bygge ut mer fornybar strøm, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. Ekstremprisene på strøm i Sør-Norge er en varslet krise og burde ikke komme som noen overraskelse for Støre og co. Strømprisene i Sør-Norge er en direkte konsekvens av Stortingets vedtak om å innlemme Norge i Energimarkedspakke 3 og Acer sammen med nye kabler til England og EU. (nrk.no 4.8.2022).)

- Ny rettsrunde om Acer. (- Sittende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og to av hennes forgjengere er innkalt som vitner når Borgarting lagmannsrett skal behandle Acer-saken.) (- Nei til EU besluttet å anke.)

(Anm: Ny rettsrunde om Acer. Sittende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og to av hennes forgjengere er innkalt som vitner når Borgarting lagmannsrett skal behandle Acer-saken. Energikrisen i Europa og de høye strømprisene her hjemme danner et viktig bakteppe for saken, mener Nei til EU, som har anket saken inn for lagmannsretten. Organisasjonen mener Stortinget brøt Grunnloven da det i 2018 ble besluttet at Norge skulle innlemmes i Acer, som er EUs energibyrå. De daværende regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre stemte for. Det samme gjorde Arbeiderpartiet og MDG. Forslaget ble vedtatt med alminnelig flertall. Nei til EU mener beslutningen innebar en så stor overføring av myndighet til EU at det krevde tre firedels flertall på Stortinget etter Grunnloven. Etter stortingsvedtaket stevnet Nei til EU staten i 2018. Staten vant fram både i tingretten og lagmannsretten når det gjaldt spørsmålet om at saken ikke kunne fremmes for domstolene. I mars 2021 fikk imidlertid Nei til EU medhold fra Høyesterett i at saken kunne fremmes. Dermed kom saken opp for Oslo tingrett i november samme år. Men tingretten konkluderte med at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget vedtok tilslutning gjennom EUs tredje energipakke. Nei til EU besluttet å anke. (NTB) (nrk.no 30.10.2022).)

- Acer advarer mot å ta «en Aasland» og begrense eksporten av strøm. Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider.

(Anm: Acer advarer mot å ta «en Aasland» og begrense eksporten av strøm. Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider. EUs energibyrå Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) skal se til at EUs indre marked for energi virker. Når Europa går mot en ny tøff vinter med fare for høye energipriser og mulig rasjonering, slår EU-byrået ring rundt markedet. Byrået advarer EU-land mot generelle eksportrestriksjoner. Det vil si å ta «en Aasland». Acer ble opprettet i 2009. Norge sluttet seg til i 2018. (dagsavisen.no 28.10.2022).)

- Borten Moe om strømkablene: – Informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil. (- Den informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagsnytt 18 fredag.)

(Anm: Borten Moe om strømkablene: – Informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil. Ola Borten Moe mener at ingen norsk politiker ville skrevet under på strømkabelavtalene med Storbritannia og Tyskland gitt dagens kunnskap. Ola Borten Moe, nåværende forskning- og høyereutdanningsminister, var olje- og energiminister da strømkabelavtalene med Tyskland og Storbritannia ble inngått. Han mener nå at informasjonsgrunnlaget for disse var for dårlig. Borten Moe var olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen da avtalen med Storbritannia og Tyskland, som la grunnlaget for utbyggingen av utenlandskablene, ble skrevet under i 2012. – Fortellingen den gangen var jo at modellene viste en marginal økning i den norske strømprisen. Den informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagsnytt 18 fredag. (dn.no 30.7.2022).)

- Stortingets hastemøte om strøm. - Folk er så forbanna. (- De tar ikke innover seg hvordan markedet fungerer og kommer med floskler som ikke har rot i virkeligheten.)

(Anm: Stortingets hastemøte om strøm. - Folk er så forbanna. Stortinget trommer sammen troppene 19. september, lenge før deres offisielle åpning. Rødt frykter det kommer for seint og for lite. (…) KREVER KRAFT: Sofie Marhaug mener det ikke er nok punch i regjeringens strømpolitikk. 19. september møtes Stortinget i et ekstraordinært strømmøte. (…) - Kraftliberalistene i Høyre og Ap blokkerer for alternative muligheter til regulering. De er helt på kollisjonskurs med befolkningen og fagforeningene. De tar ikke innover seg hvordan markedet fungerer og kommer med floskler som ikke har rot i virkeligheten. Folk er så forbanna, sier Marhaug. (borsen.no 20.8.2022).)

- Riksrevisoren er bekymret for strømnettet – nå skal Statnett og NVE granskes. (- Men riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil ikke undersøke om Statnett har villedet politikerne.)

(Anm: Riksrevisoren er bekymret for strømnettet – nå skal Statnett og NVE granskes. Riksrevisjonen har igangsatt granskning av Statnett og NVE. Men riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil ikke undersøke om Statnett har villedet politikerne. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil konkludere med hvordan systemet for nettutvikling fungerer først våren 2024. – Vi ser det allerede. Det gir grunn til bekymring, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. I Norge er det en lovfestet rett å få tilknytning til strømnettet. Den retten utfordres nå. (dn.no 4.9.2022).)

- Det er Norge som har forsynt EU med grønnere energi, ikke omvendt. Nettoeksporten har gitt tyske strømpriser i Norge og milliardinntekter til staten, på bekostning av husholdninger og næringsliv, skriver innleggsforfatteren. Heidi Nordby Lunde legger gale premisser til grunn.

(Anm: Kjell Erik Eilertsen, tidligere journalist, sivilingeniør/MBA. Det er Norge som har forsynt EU med grønnere energi, ikke omvendt. Nettoeksporten har gitt tyske strømpriser i Norge og milliardinntekter til staten, på bekostning av husholdninger og næringsliv, skriver innleggsforfatteren. Heidi Nordby Lunde legger gale premisser til grunn. I sitt debattinnlegg «Det er ikke gjennom alenegang vi setter Norge først» forsøker stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) å latterliggjøre kritikerne av norsk kraftpolitikk ved å si at «de som oftest snakker om å sette norske interesser først, forstår hverken norske interesser eller verden». Hun advarer kritikerne mot at de blir lagt merke til av EU, og legger til grunn premisset «at EU i årevis har forsynt oss med billig, fornybar kraft». Som om vi står i en slags gjeld til EU. (…) På et diametralt feil premiss bygger Lunde en slags indignasjon og hevder kritikerne ikke forstår så meget av verden. Enda mer absurd blir historiefortellingen: «Med en pågående krig på europeisk jord og påfølgende energikrise gir altså Norge signal om at vi vil sikre vår egen befolkning og industri. Norge først.» (…) Solidaritet? Realiteten er at Norge de siste 45 årene har forsynt EU med stadig mer gass som har gjort unionen i stand til å halvere intensiteten av CO₂-utslippene. Det er altså Norge som i årevis har forsynt EU med grønnere energi, ikke omvendt. I 2021 leverte Norge 28 prosent av EUs samlede konsum av naturgass. Det tilsvarer 1100 TWh, syv ganger Norges samlede kraftproduksjon. Nettoeksporten av kraft på 17,6 TWh utgjorde derimot kun 6 promille av EUs samlede kraftforbruk, men hele 11 prosent av Norges kraftproduksjon. Denne nettoeksporten med tilhørende tyske strømpriser i Norge og milliardinntekter til staten, på bekostning av husholdninger og næringsliv, er altså solidaritet i Lundes og Høyres verden. (aftenposten.no 4.9.2022).)

- Støre trakk moralkortet i møte med fakta. (- Både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg har kommet med de merkeligste forklaringene på de høye strømprisene. Det toppet seg under partilederdebatten i Arendal.) (- «Det er krig i Europa. Det er Putin i Europa», ropte Støre. Solberg fulgte opp.) (- Og da døren for moral og solidaritet ble åpnet, var ikke Guri Melby og Une Bastholm vanskelige å be.)

(Anm: Kjell Erik Eilertsen, spaltist. Støre trakk moralkortet i møte med fakta. Både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg har kommet med de merkeligste forklaringene på de høye strømprisene. Det toppet seg under partilederdebatten i Arendal. Partilederdebatten i Arendal nådde sitt lavmål da Jonas Gahr Støre trakk moralkortet i møte med fakta, og Erna Solberg hørtes ut som Statnetts ekko. Det hele ble en oppvisning i historieomskrivning og bortforklaringer. Selv om påstandene deres beviselig er gale, gjentas de. Konfronteres de på direktesending, finner de på noe nytt. «Det er krig i Europa. Det er Putin i Europa», ropte Støre. Solberg fulgte opp. (…) Seks promille med solidaritet Hva betyr denne solidariteten? Nettoeksporten (eksport – import) til EU i 2021 utgjorde 17,6 TWh (milliarder kilowattimer). EUs strømforbruk i fjor var 2.895 TWh. «Solidariteten» fra Norge utgjorde seks promille av EUs strømforbruk. Til sammenlikning utgjorde gasseksporten 1.100 TWh. Og dette fortsetter med omtrent samme styrke i år, til tross for rekordlav fyllingsgrad i sørnorske kraftmagasiner. Den samlede nettoeksporten gjennom kablene til Tyskland og Storbritannia, tilsvarer omtrent mankoen opp til median fyllingsgrad i disse magasinene. (nettavisen.no 25.8.2022).)

(Anm: KJELL-ERIK-EILERTSEN. Sivilingeniør i petroleumsteknologi fra NTNU, MBA fra INSEAD. Bakgrunn fra oljebransjen, finans og som journalist. Finansiell rådgiver/styreverv/investor/skribent. Tallinteressert - skriver ofte og gjerne om energirelaterte spørsmål. (nettavisen.no).)

– Vilkårsrevisjon Ulla-Førre. Revisjonsdokument. (- Blåsjø aleine kan lagre 6 % av årleg norsk kraftbehov og gjev tryggleik for energiforsyning i tørrår.) (- Reguleringa er særs fleksibel og er bygd for å handtere store og raske endringar i produksjon.)

(Anm: Vilkårsrevisjon Ulla-Førre. Revisjonsdokument. Blåsjømagasinet. Kjelde: Statkraft Energi AS. Forord. I dag står Noreg og verda framfor store utfordringar knytt til klimaendringar. Norsk vasskraft er fornybar og fleksibel, sikrar balansering av kraftsystemet og bidreg med flaumdempingstenester som er viktige for samfunnet. (…) Ulla-Førre reguleringa bidreg til å dekke samfunnet sitt behov for kraft og til å ivareta kraftsystemet sitt behov ved endringar i forbruk. Blåsjø aleine kan lagre 6% av årleg norsk kraftbehov og gjev tryggleik for energiforsyning i tørrår. Reguleringa er særs fleksibel og er bygd for å handtere store og raske endringar i produksjon. Dette er mogleg ved at anlegga raskt kan byte frå produksjon til pumpedrift mellom magasin på ulike høgdenivå. Regjeringa sitt framlegg til stortingsmelding 36 (2020-2021) «Energi til arbeid» vektlegg auka verdi av fleksibiliteten til vasskraft. (…) Målt i energiinnhald er Blåsjø Nord-Europas største magasin og gjev tryggleik for forsyning med energi. Blåsjø kan aleine lagre 6 % av norsk kraftbehov i eit middelår. (statsforvalteren.no – Juni 2021).)

- Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt. (- Det er et såkalt flerårsmagasin som det tar tre år å fylle opp.) (– Men hvorfor hadde dere tappet så mye?)

(Anm: Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt. BLÅSJØ (VG) Det er 20 år siden sist det var så lite vann i Blåsjøen på denne tiden av året. – Veldig lavt Blåsjø er Norges desidert største batteri med et energiinnhold på 7,8 TWh -eller nok til å forsyne Stavanger med strøm i vel fire år. Det er et såkalt flerårsmagasin som det tar tre år å fylle opp. (…) – Men hvorfor hadde dere tappet så mye? – Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige fordi Russland begynte å redusere gasseksporten samtidig som det ble tørrere og tørrere siste halvår 2021. Dermed økte gassprisene dramatisk på kontinentet. Vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgt vi vannet da. I ettertid bidro Putin, krigen i Ukraina og ytterligere redusert russisk gasseksport til å presse prisene mer, sier Tanem som mener de ikke kunne forutse dette scenarioet. Han mener de handlet riktig ut fra den informasjonen de hadde da. – Det er lett å være etterpåklok. (vg.no 6.8.2022).)

- Energiminister Terje Aasland slår tilbake etter kraftkritikk: – Vi er overhodet ikke nasjonalistiske. (- Mens EU og nordiske naboland advarer Norge mot å begrense krafteksporten i krisetid, sier olje- og energiminister Terje Aasland at vi er i vår fulle rett til å gjøre det.)

(Anm: Energiminister Terje Aasland slår tilbake etter kraftkritikk: – Vi er overhodet ikke nasjonalistiske. Mens EU og nordiske naboland advarer Norge mot å begrense krafteksporten i krisetid, sier olje- og energiminister Terje Aasland at vi er i vår fulle rett til å gjøre det. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) slår tilbake mot kritikere. Han mener frihandelsavtalen med Storbritannia gir et juridisk spillerom som må undersøkes nøye fremover. Støre-regjeringen jobber på spreng med å meisle ut en helt ny løsning for å sikre Norge nok strøm når det er krise: Målet er å ha på plass en mekanisme som begrenser krafteksporten til utlandet når fyllingsgraden i de norske flerårs-vannmagasinene er kritisk lave. Ikke alle er like begeistret: EU har kommet med en kraftig advarsel: EU mener Norge ikke har rett til å begrense krafteksporten uten å bryte reglene, melder TV 2. (dn.no 3.9.2022).)

- Ærlighet om strømpriskrisen. (- STRÅMANN? – Jeg mener at Erna Solberg undervurderer folk flest når hun angriper «de som lanserer enkle løsninger som å kutte kabler og annen kvikk-fiks», for dette har ingen tatt til orde for, skriver Bjørnar Moxnes i partiet Rødt i denne replikken.)

(Anm: BJØRNAR MOXNES, leder i Rødt. Ærlighet om strømpriskrisen. Jeg er overbevist om at en innenlands makspris på strøm vil være god medisin mot både splittelse og politikerforakt. STRÅMANN? – Jeg mener at Erna Solberg undervurderer folk flest når hun angriper «de som lanserer enkle løsninger som å kutte kabler og annen kvikk-fiks», for dette har ingen tatt til orde for, skriver Bjørnar Moxnes i partiet Rødt i denne replikken. Odvar Nordli sa en gang at «Et langt liv har lært meg at markedskreftene har ennå ikke løst ett sosialt problem, men du verden hvor mange de har skapt». Strømpriskrisen viser at Nordli har sine ord i behold: Den børsbaserte prisfastsettelsen på strøm fører til at nordmenn må by på sin egen vannkraft i konkurranse med meglere i Tyskland og Storbritannia. Strøm det koster 12 øre å produsere, selges for 6-700 øre. (…) Likevel ser vi at Solberg (og Støre) gang på gang angriper denne kabelkutter-stråmannen i stedet for å diskutere det saken handler om. Det kan være et uttrykk for at de begynner å gå like tom for argumenter som vannstanden i Blåsjø. (vg.no 26.8.2022).)

- Leder. Ærlig talt, Moxnes. Erna Solberg driver ikke med folkeforakt.

(Anm: Leder. Ærlig talt, Moxnes. Erna Solberg driver ikke med folkeforakt. Det er hett i strømdebatten. Og det er forståelig. Ifølge foreløpige beregninger gjort av Finansdepartementet kan en vanlig familie sør i Norge forvente seg en strømregning på 73 000 kroner i år. Etter strømstøtte blir den på 33 000. Det er mye penger! I tillegg går næringsliv over ende og folk tenker seg om to ganger før de drar på hytta. Partiet Rødt sparer ikke på konfekten, og mener Erna Solberg utviser folkeforakt. I et intervju i VG angriper partileder Bjørnar Moxnes Solberg. Han liker ikke at hun kritiserer dem som dyrker konflikten her hjemme. Folkeforakten er visst å si nei til makspris, som en meningsmåling i Klassekampen viste at 4 av 5 ville ha. (vg.no 25.8.2022).)

- Støre vil ha seg frabedt ansvaret for strømsituasjonen. (- Under partilederdebatten i Arendal torsdag forklarte Jonas Gahr Støre at alt sammen er Vladimir Putin sin skyld.) (- Har statsministeren rett når han legger ansvaret for situasjonen i Norge på herskeren i Russland?) (- Som NRKs Fredrik Solvang forklarte på TV torsdag: Det er ikke eksport, men prissettingen gjennom en internasjonal, børsbasert auksjon som importerer priskrisa til Norge.) (- Denne prisimporten ville blitt tilfelle uten en eneste dråpe vannkrafteksport, så lenge børsen fungerer som nå.)

(Anm: Støre vil ha seg frabedt ansvaret for strømsituasjonen. (…) Under partilederdebatten i Arendal torsdag forklarte Jonas Gahr Støre at alt sammen er Vladimir Putin sin skyld. Har statsministeren rett når han legger ansvaret for situasjonen i Norge på herskeren i Russland? I stor grad må svaret bli ja. Hvis det er de skyhøye prisene i Europa vi snakker om. (…) Det sier seg selv at denne krigens konsekvenser for energiprisene ikke er Støres ansvar, men Putins. (…) Men hvem har ansvaret for at de skyhøye prisene smitter opp til Norge? Norges situasjon er den omvendte av Tysklands og Englands. Vi har verdens beste tilgang på rimelig fornybar kraft. Vi har kraftoverskudd, ikke underskudd. (…) Norge, ikke Russland Hvordan smitter de ekstreme kriseprisene likevel opp hit, sånn at kunder på Sørlandet betaler 700 øre for norsk vannkraft det koster 12 øre å produsere? NRKs Fredrik Solvang forklarte det på TV torsdag kveld: De brede overføringskablene gjør det mulig å holde en børsbasert «auksjon» der norske kunder må by på vår egen vannkraft i konkurranse med kjøpere i England og Tyskland. Kraftbørsen NordPool har konstruert denne auksjonen slik at prisnivået i land med energikrise smitter over til energinasjonen Norge. Forutsatt at den fysiske overføringskapasiteten (kabelen) er kraftig nok. Det er den nå. Og det er politisk bestemt i Norge, ikke Russland. (…) Å legge skylda for dette på lederen for en annen stat, burde ikke være verdig en norsk statsminister. (…) Selvsagt skal Norge eksportere den strømmen vi ikke bruker selv. Selvsagt skal vårt overskudd av kraft komme andre land til gode. Som NRKs Fredrik Solvang forklarte på TV torsdag: Det er ikke eksport, men prissettingen gjennom en internasjonal, børsbasert auksjon som importerer priskrisa til Norge. Denne prisimporten ville blitt tilfelle uten en eneste dråpe vannkrafteksport, så lenge børsen fungerer som nå. (nettavisen.no 19.8.2022).)

- Brunbeising. Under et bilde av Russlands president Vladimir Putin har Dabladets nettfront plassert tittelen «Løper hans ærend» på tirsdagens lederartikkel.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Brunbeising. Under et bilde av Russlands president Vladimir Putin har Dabladets nettfront plassert tittelen «Løper hans ærend» på tirsdagens lederartikkel. Hvem tenker så avisa på? Ingen ringere enn SVs internasjonale talsperson Ingrid Fiskaa, og det for en Fokus-artikkel trykket i Klassekampen mandag. I artikkelen drøfter Fiskaa påstanden om at det å være koplet til Europas kraftmarked er en norsk solidaritetshanding. Blant annet statsminister Jonas Gahr Støre har hevdet dette, seinest i partilederdebatten på NRK forrige torsdag. Han hevdet at grunnen til at vi har høye strømpriser i Norge, er krigen i Ukraina og Putins stans i gassleveransene til europeiske land. (klassekampen.no 25.8.2022).)

- Støre ut mot å stenge strømeksporten til Europa: − Det Norge vil ikke jeg være statsminister i. (- Her hjemme har det vært en hissig debatt om kraftkablene til Europa. Flere partier, anført av Frp og Rødt, har tatt til orde for en kraftig brems i eksporten. Det vil Støre ikke være med på.) (– Nei, men jeg forklarer til mine europeiske kolleger at når vi har lav fylling nå, så er det vårt ansvar, og mitt ansvar som statsminister å sikre forsyningen i Norge.)

(Anm: Støre ut mot å stenge strømeksporten til Europa: − Det Norge vil ikke jeg være statsminister i. ARENDAL (VG) Norge har store inntekter som gasseksportør til Europa. Da kan vi ikke kutte strømmen til et kontinent i krise, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG. I dette intervjuet slår Støre hardt tilbake mot partiene som vil kutte krafteksporten til Europa – og leverer et varmt forsvar av de utskjelte kablene som han sier Norge er helt avhengige av. Han sier også at ingen kan forvente at strømkrisen kan løses på 1–2–3. Her hjemme har det vært en hissig debatt om kraftkablene til Europa. Flere partier, anført av Frp og Rødt, har tatt til orde for en kraftig brems i eksporten. Det vil Støre ikke være med på. Kablene er nødvendige for Norge, sier han. – Så du har ikke lyst til å dra ut og møte dine europeiske kolleger og fortelle dem at Norge vil holde kraften for seg selv? – Nei, men jeg forklarer til mine europeiske kolleger at når vi har lav fylling nå, så er det vårt ansvar, og mitt ansvar som statsminister å sikre forsyningen i Norge. Det er faktisk også i deres interesse. Hvis vi skulle få svært lav fylling i vannbassengene her i Norge inn mot vinteren, så er det til alles ulempe, og det forstår de. (vg.no 18.8.2022).)

- Aftenposten mener: Næringslivet bør betale strømregningen selv.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Næringslivet bør betale strømregningen selv. Brede strømstøtteordninger er en dårlig idé. Den offentlige pengebruken må begrenses. Det er et budskap Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) liker å forkynne. Men ikke når pengebruken kommer bedriftene til gode, tydeligvis. (aftenposten.no 13.8.2022).)

- Professor: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet. Mens regjeringen vurderer strømstøtte til utsatte bedrifter, mener økonomiprofessor vi ikke kan skjerme næringslivet fra høye priser.

(Anm: Professor: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet. Mens regjeringen vurderer strømstøtte til utsatte bedrifter, mener økonomiprofessor vi ikke kan skjerme næringslivet fra høye priser. (…) – En makspris på strøm vil i verste fall kunne føre til en enda verre situasjon, med rasjonering av strøm. Det kan føre til at vi ikke har lys i husene, sier Astrup til Klassekampen. Han legger til at Høyre lenge har ment at småbedrifter med høye strømutgifter må få hjelp. (dagsavisen.no 3.8.2022).)

- Tar grep for å hindre strømkrise til vinteren. Regjeringen krever innsyn i hvilke vurderinger de ulike kraftprodusentene gjør.

(Anm: Tar grep for å hindre strømkrise til vinteren. Regjeringen krever innsyn i hvilke vurderinger de ulike kraftprodusentene gjør. Det kan i ytterste konsekvens bli aktuelt å begrense eksport. Hvis det blir nødvendig kan regjeringen innføre eksportbegrensninger, forklarer olje- og energiminister Terje Aasland. (nrk.no 13.7.2022).)

- Norsk Industri ber om handlingsregel for krafteksporten: – Hvis kraftselskapene ikke tar situasjonen på alvor, må staten ta grep.

(Anm: Norsk Industri ber om handlingsregel for krafteksporten: – Hvis kraftselskapene ikke tar situasjonen på alvor, må staten ta grep. Hvis kraftprodusentene ikke stopper eksporten når magasinene går mot null, så betyr det at markedet ikke fungerer, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. (dn.no 30.7.2022).)

- DN mener: Det er ikke vanlige hytteeieres tur. (- For svært mange mennesker rammer krisen mye mer enn peiskosen på fjellet og bufferkontoen.) (- 115.000 barn vokste opp i fattigdom før vinterens krise bet seg fast.)

(Anm: DN mener: Det er ikke vanlige hytteeieres tur. Hytteeiere vil ha strømstøtte for fritidsboligen. Det er en dum idé. (…) Alle har lov til å bli sint på høye strømregninger. Også hytteeiere. Men færre kan hevde urett. Spesielt hytteeiere. For svært mange mennesker rammer krisen mye mer enn peiskosen på fjellet og bufferkontoen. 115.000 barn vokste opp i fattigdom før vinterens krise bet seg fast. En alenemor skrev nylig et leserinnlegg om at hun har solgt sengen for å ha råd til mat noen uker til. Dyr strøm på hytta er kanskje krevende, men det er umulig å se for seg at staten skal holdes moralsk ansvarlig for å sukre pillen. (dn.no 1.8.2022).)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Grunn energianalyse i Aftenposten. (- Ansvaret ligger ikke hos kraftselskapene, men hos regjeringen.)

(Anm: Einar Wilhelmsen, energipolitisk talsperson, MDG. Grunn energianalyse i Aftenposten. Ansvaret ligger ikke hos kraftselskapene, men hos regjeringen. Aftenposten skriver søndag 16. juli på lederplass at de høye strømprisene skyldes krigen i Ukraina, lite vann i Sør-Norge og «overoptimistisk», tysk energipolitikk. Det er åpenbart at lite vann på Østlandet drar opp strømprisene, og at russisk kutt i gassleveranser gjør europeisk strøm svindyr. Men hvorfor er Tyskland Aftenpostens syndebukk? (aftenposten.no 20.7.2022).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er historisk lav.

(Anm: Fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er historisk lav. Samtidig er krafteksporten tredoblet den siste uken. Olje- og energiministeren har bedt kraftprodusentene om å skalke lukene. Likevel spratt strømeksporten i været i forrige uke. (aftenposten.no 27.7.2022).)

- Strømsituasjonen i Norge og EU er helt ulik, fastholder olje- og energiministeren: NÅ VIL HAN VENTE PÅ EU. (- REFORM: EU slår fast at strømmarkedet ikke fungerer og jobber med en ny modell.) (- Det endrer ikke energiminister Terje Aasland (Ap) sitt syn på markedet.)

(Anm: Strømsituasjonen i Norge og EU er helt ulik, fastholder olje- og energiministeren: NÅ VIL HAN VENTE PÅ EU. MARKEDSMANN: Regjeringen og energistatsråd Terje Aasland har avvist alle forslag om politisk inngripen eller regulering i strømmarkedet. Nå sier EU at markedet ikke fungerer – og varsler en ny modell. REFORM: EU slår fast at strømmarkedet ikke fungerer og jobber med en ny modell. Det endrer ikke energiminister Terje Aasland (Ap) sitt syn på markedet. Det går en direkte linje fra den vesle turistbyen Bled i Slovenia til den norske oljehovedstaden Stavanger. (klassekampen.no 31.8.2022).)

- LEYEN ER LEI HØYE PRISER. (- DYRT: Markedet fungerer ikke som det skal, sier leder i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen. Nå står en strømreform på trappene i EU.)

(Anm: LEYEN ER LEI HØYE PRISER. Strømprisene er ti ganger høyere enn i fjorFlere EU-land ønsker en endring i markedet. HAR EN PLAN: Ursula von der Leyen, lederen i EU-kommisjonen, ønsker store reformer i det europeiske strømmarkedet. DYRT: Markedet fungerer ikke som det skal, sier leder i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen. Nå står en strømreform på trappene i EU. Energiprisene i Europa har aldri før vært så høye. I Tyskland og Frankrike er strømprisen ti ganger høyere enn den var i fjor, melder nettstedet France 24. (klassekampen.no 31.8.2022).)

- Historisk lav fyllingsgrad – likevel triples eksporten. (- Olje- og energiministeren er skuffet over at kraftprodusentene ikke har spart mer på vannet i magasinene.)

(Anm: Historisk lav fyllingsgrad – likevel triples eksporten. Olje- og energiministeren er skuffet over at kraftprodusentene ikke har spart mer på vannet i magasinene. I forrige uke spratt strømeksporten i været. Det viser en fersk rapport om kraftsituasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NTB har fått tilgang til tallene som ligger bak søylediagrammene i rapporten. De viser at nettoeksporten av strøm gjennom utenlandskablene fra det sørlige Norge lå på 202 gigawattimer i uke 29 – opp fra bare 62 gigawattimer i uke 28. Det er en økning på 326 prosent. Økningen kommer til tross for at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) nylig gikk ut med klar beskjed til kraftprodusentene om å spare på vannet for å fylle magasinene fram mot vinteren. (tv2.no 27.7.2022).)

- Økte kraftproduksjonen: – Nødvendig etterfylling, sier Agder Energi. (- Regionen med lavest magasinfylling i landet økte produksjonen i forrige uke til tross for anmodning fra myndighetene om å holde tilbake produksjonen.)

(Anm: Økte kraftproduksjonen: – Nødvendig etterfylling, sier Agder Energi. Regionen med lavest magasinfylling i landet økte produksjonen i forrige uke til tross for anmodning fra myndighetene om å holde tilbake produksjonen. For en uke siden ba olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å etablere en rapporteringsordning for de store vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Det legges opp til at produsentene ukentlig må rapportere hvordan de bruker vannmagasinene. (dn.no 21.7.2022).)

- Nå sparer kraftbransjen på vannet: − Begynner å virke. Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holder kraftselskapene igjen på vannet i magasinene etter regjeringens krav. (– Vi har vært veldig tydelige overfor kraftselskapene om at vi forventer at de tar sitt ansvar. Etter det jeg forstår så begynner det å virke.) (- Aasland har tidligere sagt til E24 at regjeringen forbereder seg på rasjonering som et krisescenario.)

(Anm: Nå sparer kraftbransjen på vannet: − Begynner å virke. Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holder kraftselskapene igjen på vannet i magasinene etter regjeringens krav. – Vi har vært veldig tydelige overfor kraftselskapene om at vi forventer at de tar sitt ansvar. Etter det jeg forstår så begynner det å virke. Vi har hatt nær kontakt med mange av de store produsentene, som sier de har skalket igjen lukene, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til VG, men understreker: – Jeg kommer til å følge opp det veldig tydelig for å være trygg på at det er det som faktisk skjer. Så jobber vi også med å ha andre tiltak i beredskap. Forrige uke advarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om at nordmenn kan gå en tøff høst og vinter i møte med høyere strømpriser. (...) Kan kreve mer Skulle det bli nødvendig, sier Aasland at regjeringen kan gå inn og konkret regulere magasinene til kraftselskapene, og sette strengere rammer for hvordan produsentene kan bruke dem. Eventuelt kan de innføre eksportrestriksjoner. – Hvor lenge skal dere følge med før det blir aktuelt? – Dette er jo noe som følges tett og fortløpende hele tiden, men nå har vi forsterket intensiteten rundt det på grunn av situasjonen. Jeg kommer også til å følge opp i løpet av uken. (...) Aasland har tidligere sagt til E24 at regjeringen forbereder seg på rasjonering som et krisescenario. (vg.no 12.7.2022).)

- Kraftnæringen ber politikerne holde fingrene unna vannet. Flere partier vil gripe inn for å få kraftprodusentene til å spare vann og dermed kvele krafteksporten. Dette ordner vi best selv, svarer produsentene. (- Når skal vannet tappes?) (- Og hvem skal bestemme: Kraftselskapene eller myndighetene?)

(Anm: Kraftnæringen ber politikerne holde fingrene unna vannet. Flere partier vil gripe inn for å få kraftprodusentene til å spare vann og dermed kvele krafteksporten. Dette ordner vi best selv, svarer produsentene. Når skal vannet tappes? Og hvem skal bestemme: Kraftselskapene eller myndighetene? Diskusjonen går høyt blant politikere og kraftfolk. Magasinfyllingen i Sør-Norge er svært lav, men Norge selger like fullt strøm til utlandet gjennom kabler og linjer. Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad vil at myndighetene skal gripe inn og pålegge kraftselskapene å spare vann nå. Andre partier mener det samme. – Det vi må gjøre, er å begrense tappingen av magasiner og produksjonen når magasinfyllingen er lav. Det vil gjøre at vi ikke har noe strøm å eksportere, sa Pollestad til NTB torsdag. Budskapet er at vannsparing nå skal gi mindre eksport. Mer vann inn i den kommende vinteren og dermed høyere produksjon, skal bidra til lavere priser og ingen rasjonering. (aftenposten.no 11.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Norsk Industri ber om at det vert laga ein handlingsregel for krafteksporten: ETTERLYSER SJØLVRÅDERETT.

(Anm: Norsk Industri ber om at det vert laga ein handlingsregel for krafteksporten: ETTERLYSER SJØLVRÅDERETT. IKKJE REKN MED REGN: Sjefen i Norsk industri, Stein Lier-Hansen, seier at vi må spare på vatnet. – Vi kan ikkje ta utgangspunkt i at det skal regne i haust. KRAFTTAK: Leiar i Norsk Industri Stein Lier-Hansen ber regjeringa ta grep. No er handlingas tid, seier tidlegare LO-leiar Roar Flåthen. Fyllingsgrada i Aust- og Sørvest-Norge har ikkje vore på eit like lågt nivå som no på 20 år. (klassekampen.no 30.7.2022).)

- OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm.

(Anm: OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm. (…) Olje – og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt. (…) Eventyrlig fortjeneste De siste dagene er det stadig satt nye prisrekorder på strøm. De tre første ukene i desember har prisene på kraftbørsen Nord Pool ligget rundt 1,60 kroner/kWh i Sør-Norge som gjennomsnitt, regnet før avgifter og nettleie. (e24.no 21.12.2021).)

(Anm: Diverse forbrukertips (mintankesmie.no).)

- Kraftpolitikken er en skandale. (- Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer.)

(Anm: Trygve Tamburstuen Tidl. statssekretær i Olje- og Energidepartementet og Industridepartementet (Ap) og medlem av Alternativ Energikommisjon. Kraftpolitikken er en skandale. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om. Siden har det bare blitt verre. Energilovens intensjon var at brukerne kunne velge den leverandør som tilbyr lavest pris. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om, men et nettverk av sosialøkonomer drev fram dereguleringen, i ei tid da konkurranseutsetting og å gjøre et marked av alt var de store mantraene. (dagbladet.no 13.7.2022).)

- Fritt el-marked ga dyrere kraft. (- I den amerikanske delstaten California ble privatiseringen av kraftproduksjonen gjennomført på en slik måte at uredelige folk i kraftbransjen (les Enron) fikk anledning til periodevis å kutte produksjonen slik at det oppsto kunstige kraftkriser.) (- Politikere på høyresiden med mangelfull innsikt i økonomi tror at privatisering alltid fører til effektivisering og dermed lavere priser.)

(Anm: Fritt el-marked ga dyrere kraft. I de siste tiår har det vært en trend i retning av ukritisk privatisering. Politikere på høyresiden med mangelfull innsikt i økonomi tror at privatisering alltid fører til effektivisering og dermed lavere priser. Det imidlertid ikke tilfelle. Av et oppslag i Dagens Næringsliv går det for eksempel frem at liberaliseringen av el-markedet i Danmark ikke har ført til billigere, men tvert i mot dyrere, kraft. I den amerikanske delstaten California ble privatiseringen av kraftproduksjonen gjennomført på en slik måte at uredelige folk i kraftbransjen (les Enron) fikk anledning til periodevis å kutte produksjonen slik at det oppsto kunstige kraftkriser. Konsekvensen var skyhøye strømpriser for forbrukerne og superprofitt for kraftprodusentene. (demokratene.no (2004).)

- Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten.

(Anm: Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenheten i statlig forvaltning, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener resultatet er nedslående. (riksrevisjonen.no 7.12.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar. Det ble nylig kjent at Kjell Inge Røkke melder flytting til Sveits. (- Tillitssamfunnet) (- Tilliten utfordres.) (- Tillit er en skjør greie.)

(Anm: Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (Ap). Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar. Det ble nylig kjent at Kjell Inge Røkke melder flytting til Sveits. Jeg er urolig for de økte forskjellene i Norge og globalt. Det er ingen tvil om at dere har bidratt til det norske samfunnet. Kommunene dere bor i, får store skatteinntekter fordi dere har valgt å bo nettopp der. Dette er penger som vi lokalpolitikere kan bruke på skole, veier, barnehager og andre tjenester som gjør lokalsamfunnet til et bedre sted å bo. Dere er ofte filantroper som bidrar til å krydre nærmiljøet med kunst og kultur. Dere er en ressurs, noen er også fargeklatter, lokale forbilder som inspirerer mange. Dere vil bli savnet. (…) Tillitssamfunnet (…) Norge er et tillitssamfunn. Tillit er limet som holder samfunnet vårt sammen, og det er en verdi som kan forringes. (…) Og en viktig faktor som bidrar til dette, er tillit. Tillit til myndighetene, men også tilliten mellom folk. Tillitssamfunnet er et trygt samfunn. (…) Det ligger tillit i at alle får tilbud om, og velger å bruke, samme tjenester. (…) For tilliten vi nyter i Norge, er viktig. (…) Et samfunn med høy tillit gjør hverdagen enklere både for privatpersoner og næringsliv. En bedrift kan stole på det offentlige regelverket. (…) En høy skattemoral blir løftet opp av tillit. Undergravende krefter kan gjøre enorm skade. (…) Tilliten utfordres (…) Putins regime lever av å undergrave tilliten i europeiske demokratier: Trollfabrikkene har holdt på i årevis, og de finansierer aktører som ønsker å ødelegge vestlige demokratier. Vi har nettopp gått gjennom en pandemi, hvor folks tillit til offentlige myndigheter var avgjørende for at vi lyktes i vår håndtering. Tilliten utfordres ytterligere av kriser som driver opp priser på alt fra strøm til mat. Tillit er en skjør greie. Det er alles ansvar å ta vare på den. (aftenposten.no 17.9.2022).)

- Sanner. Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. (- Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media.)

(Anm: LEDER. Simen Tallaksen. Sanner. Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media. Den daværende finansministeren hadde satt ned et utvalg som skulle vurdere om oljefondet skulle fristilles fra Norges Bank, og åpnet for at flere private skulle få mulighet til å forvalte verdiene i fondet. Dokumentene lå klare, og embetsverket i Finansdepartementet ville sende dem ut til de to avisene. Det skjedde ikke. I stedet grep Sanner inn ved to anledninger med beskjed om at embetsverket skulle trenere saken. «Vi er ikke tjent med at de får dette for tidlig i en oppjaget valgkampinnspurt», skrev Sanner i et internt dokument VG nå omtaler. Helga før valgdagen argumenterte han med å forsinke utsendelsen til DN «slik at det ikke kommer i papiravisen fredag.» (klassekampen.no 26.7.2022).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- DN mener: Selv ikke beklagelsen fra landets tidligere finansminister holder vann. Jan Tore Sanner forsøker fortsatt å pynte på sin trenering av innsynsforespørsler fra DN og VG før stortingsvalget i fjor høst.

(Anm: DN mener: Selv ikke beklagelsen fra landets tidligere finansminister holder vann. Jan Tore Sanner forsøker fortsatt å pynte på sin trenering av innsynsforespørsler fra DN og VG før stortingsvalget i fjor høst. Mandag 6. september 2021, én uke før stortingsvalget, rettet DN en begjæring til Finansdepartementet om å få innsyn i dokumenter i tilknytning til en utredning om Oljefondet. Å sende slike innsynsbegjæringer er en normal del av en journalistisk arbeidsprosess. Det er også rutine i departementer og offentlige etater å svare på dem i tråd med bestemmelsene i offentlighetsloven. Det betyr at innsyn gis uten «ugrunnet opphold». (dn.no 12.7.2022).)

- Dokumentene Stortinget ikke får se.

(Anm: Dokumentene Stortinget ikke får se. Tre dager før valget i fjor svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) et klart nei på om han hadde blandet seg inn i saksbehandlingen av omstridte dokumenter. Men dokumentene VG kan presentere i dag forteller en annen historie om Sanners rolle, og konflikten som fulgte. - Var det noen i departementet som mente at man burde forsinke utleveringen? - Det kjenner ikke jeg til. - Har du aktivt bedt om at de dokumentene skulle holdes tilbake? - Nei, i departementet så oversender vi dokumentene når de skal oversendes. Slik svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) da han møtte VG i Torggata i Oslo ettermiddagen 10. september i fjor. Valget var tre dager unna. Meningsmålingene tydet på at regjeringens dager snart var talte. Sanner, som også var nestleder i Høyre, jobbet hardt for å sikre partiet regjeringsmakt i fire nye år. (…) Ifølge loven skulle dokumentene vært sendt «uten ugrunnet opphold». (…) Men hemmeligholdte interne dokumenter og e-poster fra Finansdepartementet, som VG presenterer i dag, forteller en annen historie. De viser hvordan Sanner to ganger, i løpet av uken før stortingsvalget, skal ha trosset sitt eget embetsverk og bedt dem vente med å sende ut dokumenter om Oljefondet som pressen hadde begjært innsyn i - selv om de lå klare. Ved et tilfelle argumenterte Sanner for å forsinke dokumenter til Dagens Næringsliv «slik at det ikke kommer i papiravisen fredag», ifølge en intern tidslinje VG har sett. Stortingsvalget var tre dager senere. (aftenposten.no 11.7.2022).)

- Dokument-avsløringen: Stortinget åpner for nye runder. (- Ap og Sp åpner for at Stortingets kontrollkomite går en ny runde om mulige brudd på offentlighetsloven i Finansdepartementet under Jan Tore Sanner (H).)

(Anm: Dokument-avsløringen: Stortinget åpner for nye runder. Ap og Sp åpner for at Stortingets kontrollkomite går en ny runde om mulige brudd på offentlighetsloven i Finansdepartementet under Jan Tore Sanner (H). Rødt kaller saken en «skandale». EKS-STATSRÅD: Jan Tore Sanner (H) var finansminister før Høyre tapte valget i fjor høst. Han får sterk kritikk for å ha holdt igjen dokumenter. VG har i helgen avslørt innholdet i interne dokumenter og e-poster, som viser hvordan tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverk om å utsette utsendelse av dokumenter til Dagens Næringsliv og VG i opptil tre dager. Blant disse er en tidslinje på flere sider som dokumenterer saksbehandlingen. Ikke noe av dette fikk kontrollkomiteen på Stortinget innsyn i høsten 2021, da de ba om å få utlevert alle relevante dokumenter knyttet til saken. (vg.no 11.7.2022).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020.

(Anm: Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020. I dag er han glad noen stoppet ham. Dagene før 12. mars 2020 var tidligere helseminister Bent Høie i tvil om Bjørn Guldvog var rett mann til å lede Helsedirektoratet. «Jeg mente at Guldvog var en god leder av Helsedirektoratet, men hadde lenge vært bekymret for om han var sterk nok til å lede i en krise som denne», skriver Høie i sin nye bok «Uro i koronaens tid» som lanseres neste uke. Regjeringen hadde gitt Guldvog fullmakter etter smittevernloven til å håndtere koronautbruddet. Men tidlig i mars 2020 syntes Høie at det gikk for tregt. (nrk.no 16.9.2022).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- EUs von der Leyen finner ikke tekstmeldinger med Pfizer-sjef om vaksineavtale.

(Anm: EU's von der Leyen can't find texts with Pfizer chief on vaccine deal -letter. BRUSSELS, June 29 (Reuters) - European Commission president Ursula von der Leyen is no longer in possession of text messages that she exchanged with Pfizer chief Albert Bourla to seal a COVID-19 vaccine deal, the Commission said in a letter published on Wednesday. In an interview in April 2021, von der Leyen revealed she had exchanged texts with Bourla for a month when they were negotiating a massive vaccine contract. But in response to a public access request by a journalist because of the importance of the deal, the Commission did not share the texts, triggering accusations of maladministration by the EU's ombudsman, Emily O'Reilly. (reuters.com 14.7.2022).)

- 6. januar-komiteen stevner Secret Service – anklages for sletting av SMS-er. (- Ifølge et brev fra Sikkerhetsdepartementet i USA ble tekstmeldinger mellom livvaktene slettet etter at de etterspurte telefondataene for å gjennomgå angrepet på Kongressen.)

(Anm: 6. januar-komiteen stevner Secret Service – anklages for sletting av SMS-er. 6. januar-komiteen stevner Secret Service. Presidentens livsvaktstyrke anklages for å ha slettet SMS-er som kan inneholde bevis om hva som skjedde da Kongressen ble angrepet. Ifølge et brev fra Sikkerhetsdepartementet i USA ble tekstmeldinger mellom livvaktene slettet etter at de etterspurte telefondataene for å gjennomgå angrepet på Kongressen. Brevet ble offentliggjort onsdag denne uken. Det skriver blant annet The Guardian og The New York Times. Secret Service er underlagt Sikkerhetsdepartementet. Dette er også departementet som er ansvarlig for gjennomgangen av Secret Services håndtering av angrepet på Kongressen. Det er nettopp tidspunktet for slettingen av SMS-ene, altså etter at de fikk beskjed om overlevere materiale, som har ført til anklager om at Secret Service har tuklet med telefondataene. (vg.no 16.7.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Farlig utvikling. Jan Tore Sanner (H) ser ut til å ha holdt tilbake offentlige dokumenter av hensyn til Høyres valgkamp. Det er helt uholdbart og uakseptabelt. Retten til innsyn i offentlige dokumenter er en hjørnestein i det norske demokratiet. (- Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen, kaller det hele «et overlagt brudd på en av Grunnlovens viktigste prinsipper». Det er alvorlige beskyldninger, men dessverre ser han ut til å ha rett.)

(Anm: LEDER. Dagbladet mener: Farlig utvikling. Jan Tore Sanner (H) ser ut til å ha holdt tilbake offentlige dokumenter av hensyn til Høyres valgkamp. Det er helt uholdbart og uakseptabelt. Retten til innsyn i offentlige dokumenter er en hjørnestein i det norske demokratiet. Det sørger for at pressen kan stille politikere til veggs for de beslutningene de tar, og dermed bidra til en opplyst debatt for velgerne. Det må ikke rokkes ved. Gjennom en rekke saker har VG dokumentert hvordan tidligere finansminister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, skal ha holdt tilbake innsyn i offentlige dokumenter rett før valget i fjor. Sist i rekken er en avsløring om at Sanner ville holde tilbake et dokument slik at det ikke rakk fristen for å gå i trykken i Dagens Næringsliv rett før velgerne skulle til stemmeurnen. Det i seg selv er kritikkverdig, men begrunnelsen er enda farligere. Selv om offentleghetslova slår fast at slike dokumenter skal være sendt «uten ugrunnet opphold», sier Sanner som finansminister at han ikke vil ha en offentlig debatt om temaet «i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 12.7.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

Støres Facebook-grep vekker oppsikt: – Ikke en statsminister verdig. UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) får kritikk for å blokkere «vanlige folk» på Facebook.

(Anm: Støres Facebook-grep vekker oppsikt: – Ikke en statsminister verdig. UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) får kritikk for å blokkere «vanlige folk» på Facebook. Privatpersoner blokkeres av Jonas Gahr Støre på Facebook. – Anti-kommunikasjon fra Støres kommunikasjonsrådgivere, mener Sofie Marhaug (R). Nylig kunne man lese en kronikk i Klassekampen der vindkraft- og strømdebattant Ann Jorun Hillersøy forteller at hun har blitt blokkert fra Støres Facebook-konto, der hun har publisert flere kritiske kommentarer. «Jeg oppdaget her forleden at jeg var blokkert fra hans Facebook-konto, og kunne dermed ikke se hva han la ut eller kommentere lenger», skriver hun i Klassekampen. «Saken er den at jeg ikke har brukt ukvemsord om ham – jeg har ikke kalt ham verken det ene eller andre ved hjelp av fargerike adjektiver. Jeg har heller ikke kommet med trusler eller rasistiske utsagn. Jeg har bare vært uenig med ham og påpekt min misnøye med politikken, spesielt vindkraftsaken», fortsetter Hillersøy, som er med i organisasjonen Motvind, som er motstandere av vindkraftutbygging. (…) På Støres Facebook-side står følgende: «Kommentarer som er hetsende, svært usaklige eller kategoriserer som spam kan bli fjernet uten varsel. Gjentagende overtredelser eller svært grove innlegg kan føre til utestengelse». (nettavisen.no 20.7.2022).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. ( – 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. (- Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.) (- Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. )

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre.(...) Hellevik mener likevel det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. (nrk.no 21.5.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene.

(Anm: Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene. I Norge svarer 18 prosent at de selv har kjørt etter å ha røyket cannabis. (tv2.no 11.7.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Raja: - Hadde tatt meg en joint, om det var lovlig.

(Anm: Raja: - Hadde tatt meg en joint, om det var lovlig. Det gir ikke mening at cannabis skal være forbudt, mener Venstre-nestleder og tidligere kulturminister Abid Raja. Han sier det er på tide å legalisere. - Jeg vil at man skal kunne kjøpe cannabis i trygge former, akkurat som i Nederland. Om det er en slags sigar-sjappe, eller whatever man kaller det. Eller kanskje et eget pol? sier Raja til Morgenbladet. (dagbladet.no 8.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Mange tror det er fritt frem for narkotika nå. Unge møter hverken grenser eller hjelp. (- Men for folk flest vil avkriminalisering si det samme som at noe faktisk er lovlig.) (- Derfor var det så radikalt, det Erna Solbergs regjering foreslo. Det ødela i virkeligheten for en nødvendig rusreform.)

(Anm: Hanne Skartveit, kommentar. Mange tror det er fritt frem for narkotika nå. Unge møter hverken grenser eller hjelp. (…) Til skrekk og advarsel I jussen er det forskjell på avkriminalisering og liberalisering. Men for folk flest vil avkriminalisering si det samme som at noe faktisk er lovlig. For hva betyr det egentlig at det fortsatt er forbudt - dersom det er helt risikofritt å kjøpe, oppbevare og bruke narkotika? Derfor var det så radikalt, det Erna Solbergs regjering foreslo. Det ødela i virkeligheten for en nødvendig rusreform. For det har lenge vært bred enighet i det politiske Norge om at det er behov for å tenke nytt i narkotikapolitikken. Det har gradvis vokst frem en erkjennelse av at mennesker som er rusavhengige, skal ha hjelp. Ikke straff. At de hører hjemme i helsevesenet, ikke i fengsel. (vg.no 27.5.2023).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Bruk av cannabis gir vedvarende kognitiv svekkelse. (- En systematisk oversikt publisert i dag i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction har funnet at bruk av cannabis fører til akutt kognitiv svekkelse som kan fortsette utover rusperioden.)

(Anm: Cannabis use produces persistent cognitive impairments. A systematic review published today in the scientific journal Addiction has found that cannabis use leads to acute cognitive impairments that may continue beyond the period of intoxication. This Canadian-led meta-review (review of reviews) merged the findings of 10 meta-analyses representing more than 43,000 participants. The study found that cannabis intoxication leads to small to moderate cognitive impairments in areas including – making decisions, – suppressing inappropriate responses, – learning through reading and listening, – the ability to remember what one reads or hears, and – the time needed to complete a mental task. These and other acute impairments mirror the residual effects documented for cannabis use, suggesting that the damaging effects of cannabis begin while it is being consumed and persist beyond that period. "Our study enabled us to highlight several areas of cognition impaired by cannabis use, including problems concentrating and difficulties remembering and learning, which may have considerable impact on users' daily lives," said the study's co-author Dr. Alexandre Dumais, Associate Clinical Professor of Psychiatry at Université de Montréal. "Cannabis use in youth may consequently lead to reduced educational attainment, and, in adults, to poor work performance and dangerous driving. These consequences may be worse in regular and heavy users." (medicalxpress.com 20.1.2022).)

(Anm: Dellazizzo L, Potvin S, Giguère S, Dumais A. Evidence on the acute and residual neurocognitive effects of cannabis use in adolescents and adults: a systematic meta-review of meta-analyses. (…) Conclusion: Meta-analytical data on the acute effects of cannabis use on neurocognitive function have shown that cannabis intoxication leads to small to moderate deficits in several cognitive domains. These acute impairments accord with documented residual effects, suggesting that the detrimental effects of cannabis persist beyond acute intake. Keywords: Adults; cannabis use; meta-analyses; meta-review; neurocognitive effects; youths. Addiction. 2022 Jul;117(7):1857-1870.)

(Anm: cannabis neurocognitive effects – Searcnh Results – PubMed (nih.gov).)

- Dokumentasjon på de akutte og gjenværende nevrokognitive effekter av cannabisbruk hos ungdom og voksne: en systematisk metagjennomgang av metaanalyser. (- Konklusjon. ) (- Metaanalytiske data på de akutte effektene av cannabisbruk på nevrokognitiv funksjon har vist at cannabisforgiftning fører til små til moderate svekkelser i flere kognitive områder. Disse akutte svekkelser samsvarer med dokumenterte resteffekter, hvilket tyder på at de skadelige effekter av cannabis vedvarer utover akutt inntak.)

(Anm: Dellazizzo L, et al. Evidence on the acute and residual neurocognitive effects of cannabis use in adolescents and adults: a systematic meta-review of meta-analyses. Abstract Background: Cannabis is among the most consumed psychoactive substances world-wide. Considering changing policy trends regarding the substance, it is crucial to understand more clearly its potential acute and residual adverse effects from a public health viewpoint. Cognitive function is one of the targeted areas with conflicting findings. This meta-review measured the magnitude of acute and residual effects of cannabis on cognition in adolescents and adults provided by meta-analyses and evaluated quality of evidence. (…) Conclusion Meta-analytical data on the acute effects of cannabis use on neurocognitive function have shown that cannabis intoxication leads to small to moderate deficits in several cognitive domains. These acute impairments accord with documented residual effects, suggesting that the detrimental effects of cannabis persist beyond acute intake. Addiction. 2022 Jul;117(7):1857-1870.)

- Forutsier cannabisbruk i ungdomsårene selvskading eller selvmord? (- Konklusjon: Cannabisbruk i ungdomsårene kan øke risikoen for selvskading uavhengig av ungdoms psykopatologi og annen rusmiddelbruk.)

(Anm: Denissoff A, Niemelä S, Scott JG, Salom CL, Hielscher E, Miettunen J, Alakokkare AE, Mustonen A. Does cannabis use in adolescence predict self-harm or suicide? (…) Conclusion: Cannabis use in adolescence may increase risk of self-harm independent of adolescent psychopathology and other substance use. Results from a Finnish Birth Cohort Study. Acta Psychiatr Scand. 2021 Nov.)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

– Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Lobbyfirma førte pennen, da central drukrapport blev skrevet. (- Fagfolk piller nu undersøgelsen, som blev betalt af Bryggeriforeningen, fra hinanden.)

(Anm: Lobbyfirma førte pennen, da central drukrapport blev skrevet. Med en 10 sider lang befolkningsundersøgelse i hænderne troppede unge politikere op i Folketingets Sundhedsudvalg for at overbevise de folkevalgte om, at en aldersgrænse for køb af alkohol ville være uden den store effekt. Fagfolk piller nu undersøgelsen, som blev betalt af Bryggeriforeningen, fra hinanden. Unge under 18 år skal ikke forbydes at købe alkohol – for et forbud vil slet ikke have den ønskede effekt. Sådan har det lydt fra ungdomspartier og ungdomsorganisationer i netværket Ansvarlig Ungdom, som har brugt en befolkningsundersøgelse til at argumentere imod et forbud. (jyllands-posten.dk 11.7.2022).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: PhRMA - Pharmaceutical Research og Manufacturers of America. (phrma.org).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Lobbyister skal have klare leveregler. (- Reel politisk afvejning af synspunkter og interesser kræver mest muligt lys i lokalet.) (- Det har der mildest talt ikke været i sagen om en ny aldersgrænse for køb af alkohol.) (- Som lobbyist skal man opføre sig ordentligt og være tydelig om, hvem man repræsenterer.)

(Anm: JESPER BEINOV, adm. direktør, Dansk Gartneri, tidl. pressechef, rådgiver og redaktør. Lobbyister skal have klare leveregler. Reel politisk afvejning af synspunkter og interesser kræver mest muligt lys i lokalet. Det har der mildest talt ikke været i sagen om en ny aldersgrænse for køb af alkohol. Som lobbyist skal man opføre sig ordentligt og være tydelig om, hvem man repræsenterer. Den varedeklaration mangler i tilfældet “Ansvarlig Ungdom”, skriver Jesper Beinov. Så skete det igen. Jyllands-Posten afdækker, hvordan Bryggeriforeningen har kanaliseret midler til en førende lobbyvirksomhed, der har smidt penge efter “Ansvarlig Ungdom”. Formålet var med et ungenetværk at modvirke den socialdemokratisk ledede regerings forslag om at hæve grænsen for køb af øl mv. fra 16 til 18 år. (jyllands-posten.dk 11.7.2022).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Fylkespolitikere ga seg selv dobbel lønn. (- Da fylkene ble slått sammen, skjøt lønna til mange politikere i været.) (- De fikk betalt fra både nytt og gammelt fylke – samtidig.)

(Anm: Fylkespolitikere ga seg selv dobbel lønn. Da fylkene ble slått sammen, skjøt lønna til mange politikere i været. De fikk betalt fra både nytt og gammelt fylke – samtidig. (…) Valgforsker: – Rart og urimelig Johannes Bergh er valgforsker og jobber ved Institutt for samfunnsforskning. Der forsker han blant annet på politisk deltagelse, valgordninger og politisk mobilisering av ungdom. – Det høres ut som en rar ordning som politikerne kommer spesielt godt ut av, sier han. Han mener mange velgere vil reagere på reglene politikerne har laget for seg selv. – De kan reagere på at de får goder som går lenger enn det man vil si er rimelig. (nrk.no 10.10.2022).)

- Stortingets direktør: – Kan bli aktuelt å kreve tilbakebetaling.

(Anm: Stortingets direktør: – Kan bli aktuelt å kreve tilbakebetaling. Stortingets direktør Kyrre Grimstad ser alvorlig på kritikken fra Riksrevisjonen. Han lover at de umiddelbart vil følge opp revisjonens anbefalinger. Torsdag la Riksrevisjonen frem sin knusende og omfattende gransking av godene Stortinget gir til landets øverste tillitsvalgte. Der fremkommer det blant annet at mange politikere urettmessig har fått store etterlønnsutbetalinger de ikke har hatt rett på. – Når det gjelder enkeltsakene som er omtalt i rapporten, vil vi umiddelbart ta kontakt med hver enkelt representant for å få en endelig avklaring så raskt som mulig, sier Kyrre Grimstad til NTB. (aftenposten.no 27.4.2023).)

- Ble ikke reglene brutt? Nei, de var for slappe. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har gransket Stortingets økonomiske ordninger. Han liker ikke det han fant. Stortinget tålte ikke at lyset ble slått på i pendlerboligene. (– Administrasjonen har forvaltet regler, informasjon og kontroll på «en svært mangelfull måte». (– Flere eks-politikere som fikk etterlønn, har ikke oppgitt inntekter de skulle fortalt om. Dermed har de fått for mye.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Ble ikke reglene brutt? Nei, de var for slappe. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har gransket Stortingets økonomiske ordninger. Han liker ikke det han fant. Stortinget tålte ikke at lyset ble slått på i pendlerboligene. Det pågår en skikkelig Rusken-aksjon på Stortinget. Fra før har Skatteetaten endevendt bruken av pendlerboliger. Et utvalg har sett på reglene for politikernes ulike ordninger. Nå har Riksrevisjonen lagt frem sin rapport. Den er ikke god for Stortinget. «Sterkt kritikkverdig» er de sterkeste ordene Riksrevisjonen har i sitt vokabular. De brukes nå. Kritikken rammer på flere nivåer. – Presidentskapet har ikke hatt god nok kontroll på at ordningene blir forvaltet på en god måte. – Administrasjonen har forvaltet regler, informasjon og kontroll på «en svært mangelfull måte». – Flere eks-politikere som fikk etterlønn, har ikke oppgitt inntekter de skulle fortalt om. Dermed har de fått for mye. Bakgrunnen for ryddeaksjonen er en serie artikler i 2021. Aftenposten skrev en om ordningen med pendlerboliger. Dagens Næringsliv skrev om ordningen med etterlønn. Artiklene viste at kontrollen har vært så som så. Og de viste at regelverket har vært for romslig. Det siste innså politikerne allerede høsten 2021. (aftenposten.no 27.4.2023).)

- Uheldig forslag om mer hemmelighold. Mange år som riksrevisor og stortingsrepresentant i Stortingets kontrollkomité har gjort meg til varm tilhenger av innsynsretten i offentlig forvaltning.

(Anm: Per-Kristian Foss. Tidligere riksrevisor og stortingsrepresentant (H). Uheldig forslag om mer hemmelighold. Mange år som riksrevisor og stortingsrepresentant i Stortingets kontrollkomité har gjort meg til varm tilhenger av innsynsretten i offentlig forvaltning. Derfor reagerer jeg sterkt mot forslaget som Justisdepartementet har sendt ut. Det innebærer en innstramming av muligheten for innsyn i såkalte interne dokumenter og skaper større vanskeligheter med å etterspore saksbehandling. (aftenposten.no 25.4.2023).)

- 38 politikere må betale mer skatt. 11 velger å stå frem.

(Anm: 38 politikere må betale mer skatt. 11 velger å stå frem. Aftenposten har kontaktet 275 politikere som har hatt pendlerbolig i årene Skatteetaten har undersøkt. Et fåtall av de som må betale mer skatt, velger å være åpne om det. Knapt ett år er gått siden det stormet rundt daværende statsråd og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, da Aftenposten publiserte den første saken i det som omtales som «pendlerboligskandalen». I kjølvannet av Aftenpostens avsløringer har Skatteetaten det siste året utført en omfattende gransking av 290 politikeres pendlerboligbruk i perioden 2017–2020. (aftenposten.no 11.11.2022).)

- Jus, moral og politisk tillit. Tillit er lett å miste, vanskeligere å bygge opp igjen. (- Kjell Ingolf Ropstad var befriende ærlig, skriver kommentator Kjell Werner.)

(Anm: Kjell Werner, kommentator i Dagsavisen. Jus, moral og politisk tillit. Tillit er lett å miste, vanskeligere å bygge opp igjen. Kjell Ingolf Ropstad var befriende ærlig, skriver kommentator Kjell Werner. Ingen stortingspolitikere blir straffedømt for å ha handlet i strid med reglene for pendlerboliger. Oslo statsadvokatembeter har henlagt sakene. Etterforskningen har vist at disse ikke er å regne som grovt bedrageri. Manglende klarhet fra Stortingets side ble redningen for de aktuelle politikerne. I mellomtiden har Stortinget klargjort hvordan regelverket er, men det får selvsagt ikke tilbakevirkende kraft. (…) Det tar seg ikke pent ut når politikere forsøker å kare til seg goder som de strengt tatt ikke har krav på. Derfor var det befriende å registrere Kjell Ingolf Ropstads forklaring da han trakk seg som KrF-leder og statsråd. Han innrømmet at det var galt av ham å «ønske å utnytte» ordningene enda bedre. Ærlighet varer lengst, også i politikken. (dagsavisen.no 2.1.2023).)

- Reddet av sine egne uklare regler for pendlerbolig. (- For pendlerboligsakene handler om både jus, moral og tillit.) (- Ropstad (...) har innrømmet at det var feil av ham å «ønske å utnytte enda bedre disse ordningene». Han mener det var helt riktig av ham både å gå av som statsråd og partileder. Selv om også han i dag blir strafferettslig frikjent.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Reddet av sine egne uklare regler for pendlerbolig. Eva Kristin Hansen (Ap) gikk av som stortingspresident i fjor høst. Stortingspolitikere unngår tiltale fordi Stortinget ikke hadde vedtatt klare nok regler. Tirsdag ble en gledens dag for Eva Kristin Hansen (Ap). Hun gikk av som stortingspresident i fjor høst. Adresseavisen avslørte at hun hadde krevd pendlerbolig fra Stortinget samtidig som hun eide bolig med mannen i Ski. Nå har statsadvokaten henlagt saken og ikke bare mot henne. Ingen politikere havner i fengsel etter pendlerboligsakene. Etterforskningen har vist at sakene ikke er å regne som grovt bedrageri. (…) Avsatt av politiet? Hansens advokat, John Christian Elden, kritiserer politiet for i praksis å ha avsatt henne som stortingspresident. (…) Hansen valgte å gå av som stortingspresident. Men Elden hopper bukk over at Stortingets tillit til Hansen var tynnslitt allerede før den tid. Flere partier hadde bedt henne vurdere sin stilling. Andre var i tenkeboksen. For pendlerboligsakene handler om både jus, moral og tillit. Det er slett ikke alltid sammenfallende størrelser. Saken om Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kan være en påminnelse. Han oppga å bo på «gutterommet» hos foreldrene samtidig som han bodde med kone og barn i Oslo. Han fikk ingen straffeskatt og er heller ikke tiltalt av statsadvokaten. Betyr det at det han gjorde, var greit? (…) Innrømmer at det var galt Ropstad selv mener ikke det. Han har innrømmet at det var feil av ham å «ønske å utnytte enda bedre disse ordningene». Han mener det var helt riktig av ham både å gå av som statsråd og partileder. Selv om også han i dag blir strafferettslig frikjent. (aftenposten.no 21.12.2022).)

- KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har betalt minst 680.000 kroner for lite skatt på pendlerboligene.

(Anm: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har betalt minst 680.000 kroner for lite skatt på pendlerboligene. I tillegg kommer 140.000 kroner i trygdeavgift og mulig tilleggsskatt. Det viser Aftenpostens beregninger over hva Ropstad skulle skattet de siste ti årene. (aftenposten.no 18.9.2021).)

- Statsadvokaten: Ikke i strid med reglene å bo på gutterommet og få pendlerbolig. (- At det er fattet vedtak om tilleggsskatt for elleve representanter, innebærer ikke at det er grunnlag for å mistenke disse for bedrageri, framholder statsadvokaten videre.)

(Anm: Statsadvokaten: Ikke i strid med reglene å bo på gutterommet og få pendlerbolig. Ingen stortingspolitikere har gjort seg skyldige i bedrageri i de såkalte pendlerboligsakene, konkluderer statsadvokaten. Sakene er nå henlagt. (…) Ikke i strid med reglene Ifølge statsadvokaten er det nemlig ikke i strid med reglene å få pendlerbolig selv om man disponerer og bor i en bolig nær Stortinget, så lenge man er folkeregistrert et annet sted. (…) Det var heller ikke noe vilkår at representantene skulle være fast bosatt eller ha kostnader til husholdning på hjemstedet», heter det i henleggelsesbeslutningen. (…) Med andre ord er det heller ikke lovstridig å bo gratis hos sine foreldre og få tildelt pendlerbolig, mener statsadvokaten. At det er fattet vedtak om tilleggsskatt for elleve representanter, innebærer ikke at det er grunnlag for å mistenke disse for bedrageri, framholder statsadvokaten videre. (rett24.no 21.12.2022).)

- Statsadvokaten legg bort sakene mot politikarane i pendlarbustad-sakene.

(Anm: Statsadvokaten legg bort sakene mot politikarane i pendlarbustad-sakene. (…) – Krevjande tid Sidan november i fjor har politiet etterforska om politikarane har gjort seg skuldig i bedrageri eller anna lovbrot i samband med å ha motteken pendlarleilegheit frå Stortinget. Strafferamma er bot eller fengsel i inntil seks år. Etter at statsadvokaten bad politiet starte etterforsking i november i fjor, kom meldinga om at dåverande stortingspresident Eva Kristin Hansen gjekk av. I dag har også politiet lagt bort etterforskinga av Hansen. (nrk.no 21.12.2022).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

- SV-nestleder fikk skattesmell på 477.000 kroner. Tre SV-topper må ut med store beløp til statskassen i skattesmell for gratis pendlerbolig. (- Bare åtte politikere har så langt valgt å være åpne om både kravets størrelse og årsaken.)

(Anm: SV-nestleder fikk skattesmell på 477.000 kroner. Tre SV-topper må ut med store beløp til statskassen i skattesmell for gratis pendlerbolig. SKATTESMELL: Torgeir Knag Fylkesnes fikk nylig en skattesmell på 477.330 kroner, etter at Skatteetaten la på 1.026.644 kroner i økt inntekt for fordelen av fri pendlerbolig for årene 2017–2020. Til sammen har Skatteetaten ilagt tre stortingsrepresentanter fra SV over to millioner kroner i økt inntekt for fordelen med fri pendlerbolig i Oslo. Skattekravene lander dermed på over én million kroner. Det viser nylige endringer av politikernes ligninger, som VG har fått innsyn i etter en begjæring til Skatteetaten. Totalt 38 tidligere og nåværende toppolitikere fikk skattekrav i høst, for bruk av gratis pendlerbolig fra Stortinget og Statsministerens kontor i årene 2017 til 2020. Bare åtte politikere har så langt valgt å være åpne om både kravets størrelse og årsaken. Mange VG har kontaktet med spørsmål om pendlerboligsaken har latt være å svare. (vg.no 27.11.2022).)

- Aftenposten mener: Stortinget burde klaget på skatten. (- Tolker Skatteetaten reglene rett?) (- Den enkelte politiker kan klage og ta sin sak videre.) ( Flere har gjort det.) (- De kan eventuelt ta saken helt inn for retten.) (- Men Stortinget og SMK burde klaget.) (- Det kunne bidratt til en nødvendig avklaring på et spørsmål som berører mange.)

(Anm: Dagens lederartikkel. Aftenposten mener: Stortinget burde klaget på skatten. Onsdag fortalte stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at Stortinget godtar skattekravet i sakene om pendlerboliger. Stortinget og Statsministerens kontor godtar skattekrav. Men saken skaper usikkerhet for mange andre. (…) Det ville vært mildt sagt pikant å ha en vedvarende konflikt mellom landets lovgivende forsamling og skattemyndighetene. I tillegg har sakene om pendlerboliger skadet tilliten til politikerne. Også det gjør det vanskelig for Stortinget og SMK å kjøre saken videre. Men dermed blir et spørsmål hengende i luften. Tolker Skatteetaten reglene rett? Regler for skatt på pendlerbolig angår svært mange flere enn politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet. For landets mange pendlere er det viktig å få tydelig svar. Den enkelte politiker kan klage og ta sin sak videre. Flere har gjort det. De kan eventuelt ta saken helt inn for retten. Men Stortinget og SMK burde klaget. Det kunne bidratt til en nødvendig avklaring på et spørsmål som berører mange. (aftenposten.no 27.11.2022).)

- Ut mot feil skattepraksis på Stortinget. Stortingets egne advokater slår fast at politikere skulle ha skattet av flere goder.

(Anm: Ut mot feil skattepraksis på Stortinget. Stortingets egne advokater slår fast at politikere skulle ha skattet av flere goder. (…) Nå har Grette advokatfirma gjort en vurdering av Stortingets oppfølging av skatterevisjonen. Der har advokatene vurdert goder de mener at Stortinget burde ha skattet av eller muligens er feil: – Stortingets biltjeneste. – Dekning av kostnader til ledsager ved tjenestereise. – Dekning av tjenestereiser før 1. juli 2019 uten tjenesterelatert hovedformål. – Dekning av kostnader til barnepass/-tilsyn. – Bruk av bonuspoeng opptjent ved reiser dekket av Stortinget. – Bestilling av private reiser gjennom Stortinget. – Refusjon av kostnader fra Stortingets idrettslag for deltagelse på idrettsarrangementer. – Dekning av kostnader til gravferd. – Rabatter i Stortingsbutikken. – Stortingskantinen. – Dekning av språkkurs i utlandet. Biltjeneste brukt privat Politikere som har brukt Stortingets biltjeneste til privatreiser, skal skatte av det, slår advokatene fast. Stortingets administrasjon er i gang med å gå gjennom dette og vil betale arbeidsgiveravgift for denne fordelen i saker der biltjenesten er brukt privat, står det i notatet fra advokatfirmaet. (aftenposten.no 14.12.2022).)

- Stortinget ber om hjelp fra politikerne til å rydde opp i reiseregningskaos. (- Politikere skulle ha skattet av flere goder, ifølge Stortingets egne advokater.) (- Stortingsdirektøren sier de har ryddet opp.) (- Denne uken sendte han brev til alle politikere om selv å melde fra.)

(Anm: Stortinget ber om hjelp fra politikerne til å rydde opp i reiseregningskaos. Politikere skulle ha skattet av flere goder, ifølge Stortingets egne advokater. Stortingsdirektøren sier de har ryddet opp. Denne uken sendte han brev til alle politikere om selv å melde fra. Stortinget er i full gang med å rydde opp etter rot med pendlerboliger. Denne uken la Stortinget frem en annen ryddejobb som ikke har fått like stor oppmerksomhet. Stortinget har i ett år kjent til at de med stor sannsynlighet har tolket skattereglene feil i andre saker enn pendlerbolig. Her er noen av sakene: (…) (aftenposten.no 16.12.2022).)

- Stortinget og SMK godtar skattesmell – men flere stortingspolitikere klager på sakene sine.

(Anm: Stortinget og SMK godtar skattesmell – men flere stortingspolitikere klager på sakene sine. Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter at hun har klaget på skattevedtak i pendlerboligsaker for flere stortingspolitikere. Både Statsministerens kontor (SMK) og Stortinget godtar skattesmell som følge av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer. Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter at hun er engasjert av flere stortingspolitikere som har klaget eller vil klage på sine saker til Skatteklagenemnda. Stortinget godtar Skatteetatens millionkrav om økt skatt og straffeskatt i pendlerboligsaken. Det ble klart etter at Stortingets presidentskap diskuterte saken onsdag. (…) Det betyr ikke at saken er over for Stortingets del. Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter overfor Aftenposten at hun er engasjert av flere stortingspolitikere som har klaget eller vil klage på sine saker til Skatteklagenemnda. – Flere av skattevedtakene legger uriktig til grunn at stortingspendlerne ikke oppfyller vilkåret om merkostnader, sier Holen. Hun vil ikke si hvem hun representerer eller hvor mange, ut over at det er «flere». (…) Hun mener utfallet av sakene vil ha betydning for alle mulige pendlere – ikke bare stortingspolitikere. (aftenposten.no 25.11.2022).)

- 13 stortingspolitikere fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut egen bolig på hjemstedet. Hemmelighold gjør at navnene deres ikke blir offentlig kjent.

(Anm: 13 stortingspolitikere fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut egen bolig på hjemstedet. Hemmelighold gjør at navnene deres ikke blir offentlig kjent. Det viser Skatteetatens vedtak overfor Stortinget. Onsdag ble det kjent at Skatteetaten mener totalt 38 politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet forrige stortingsperiode skulle ha skattet av fordelen med å ha fri pendlerbolig. I tillegg mener etaten at både Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) har betalt for lite i arbeidsgiveravgift knyttet til disse sakene. Skatteetatens gransking kommer i kjølvannet av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer i fjor. Totalt har etaten kontrollert 290 politikere i perioden 2017–2020. (aftenposten.no 26.10.2022).)

- Torbjørn Røe Isaksen får straffeskatt for pendlerboligen. (- Skatteetaten har vedtatt at inntekten hans for 2017 må økes 220.536 kroner. Det er det de mener leieverdien av pendlerboligen han hadde det året, var verdt. Han må også betale tilleggsskatt.)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen får straffeskatt for pendlerboligen. Skatteetaten mener han ga feil opplysninger. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fått straffeskatt etter bruk av pendlerbolig. – Dette er veldig ubehagelig, sier han. Onsdag morgen kom brevet fra Skatteetaten. Torbjørn Røe Isaksen, mangeårig Høyre-politiker, er blant 11 personer som får tilleggsskatt for bruk av pendlerbolig. – Jeg kan ha gode forklaringer her, men dette er mitt ansvar, sier Isaksen til Aftenposten. – Jeg synes dette er veldig ubehagelig. Men jeg har vært statsråd og håndtert saker i kjølvannet av Nav-skandalen. Det setter ting litt i perspektiv. Det er ikke synd på meg, sier han. Skatteetaten har vedtatt at inntekten hans for 2017 må økes 220.536 kroner. Det er det de mener leieverdien av pendlerboligen han hadde det året, var verdt. Han må også betale tilleggsskatt. (aftenposten.no 26.10.2022).)

- Sveinung Rotevatn må betale straffeskatt.

(Anm: Sveinung Rotevatn må betale straffeskatt. Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn bekrefter til Aftenposten at han må betale straffeskatt etter Skatteetatens undersøkelser. Skatteetaten mener 38 politikere har betalt for lite skatt for bruk av gratis pendlerboliger. Ti av dem er også ilagt såkalt tilleggsskatt. Rotevatn bekrefter overfor Aftenposten at han er blant de ti. (…) Han understreker at feilen ikke ga noen økonomisk fordel før etter 2013. At det skjedde, omtaler han som en følgefeil. – Jeg kan bare si at jeg gjorde det jeg mente var logisk og naturlig, og ingen reagerte på det. Og alt var åpen og kjent informasjon. Les mer her: 38 politikere må betale mer skatt (vg.no 27.10.2022).)

- 13 stortingspolitikere fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut boligen på hjemstedet. (- Stortinget har fått avgiftskrav knyttet til 23 stortingspolitikere som har fått gratis pendlerbolig.)

(Anm: 13 stortingspolitikere fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut boligen på hjemstedet. Stortinget har fått avgiftskrav knyttet til 23 stortingspolitikere som har fått gratis pendlerbolig. Flertallet av dem har leid ut hele eller deler av boligen hjemme samtidig som de fikk gratis bolig som de ikke skattet av. Det viser Skatteetatens vedtak overfor Stortinget. Onsdag ble det kjent at Skatteetaten mener totalt 38 politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet forrige stortingsperiode skulle ha skattet av fordelen med å ha fri pendlerbolig. I tillegg mener etaten at både Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) har betalt for lite i arbeidsavgift knyttet til disse sakene. (…) Betalte ikke for seg på hjemstedet Det er i liten grad kjent hvilke politikere som har fått skattekrav. Detaljene i sakene er heller ikke kjent. Mesteparten av den 116 sider lange rapporten om stortingspolitikerne er sladdet. Dette forklares med personvernhensyn. (aftenposten.no 26.10.2022).)

- 38 politikere må betale mer i skatt etter pendlerboligsakene.

(Anm: 38 politikere må betale mer i skatt etter pendlerboligsakene. Etter sakene om Stortingets pendlerboliger gikk Skatteetaten i gang med en kontroll av Stortinget og Statsministerens kontor. Nå har de gjort et vedtak. Etter Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer i fjor gikk Skatteetaten i gang med en kontroll av Stortingets og Statsministerens kontors (SMK) pendlerboligsaker. Den er nå avsluttet. (…) Stortinget: Fått krav på over en million kroner. Et annet tema i avsløringene har vært at Stortinget og SMK kan ha betalt for lite i arbeidsgiveravgift. Dette får de to institusjonene nå krav om fra skatteetaten. (aftenposten.no 26.10.2022).)

- 45 topp-politikere unnlot å rapportere nær 10 millioner kroner fra beskatning.

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. 45 topp-politikere unnlot å rapportere nær 10 millioner kroner fra beskatning. AVGIFTSUNNDRAGELSE: Stortingets direktør Marianne Andreassen får en regning på 1,4 millioner kroner i ubetalt arbeidsgivervgift. Det bør være full åpenhet om de økonomiske forholdene til Stortinget og Statsministerens Kontor (SMK). Derfor er det tvilsomt når Stortingets administrasjon har bestemt seg for å sladde kontrollrapporten Skatteetaten har levert i den såkalte pendlerboligsaken. (nettavisen.no 21.6.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Varsel om skattesmell for Høyre-nestleder Tina Bru.

(Anm: Tina Brus familieavtale: Tre generasjoner registrert på leilighet med ett soverom. Høyres nestleder Tina Bru har fått varsel om skattesmell fra Skatteetaten. Sentralt i saken er en toroms-leilighet i Stavanger der Bru, hennes familie og hennes foreldre var folkeregistrert samtidig. (…) Skatteetaten har kontrollert tildelingen av toppolitikernes pendlerboliger i perioden 2017–2020. Det resulterte i 45 varsler om skattesmell, sendt til stortingsrepresentanter og regjeringspolitikere. Nøyaktig hvem som har mottatt varsel, er ikke offentlig kjent. (…) Stortinget og Statsministerens kontor er uenige med Skatteetatens tolkning av regelverket. De mener skattemyndighetene har hatt uklare regler og gitt mangelfull veiledning. (nrk.no 13.9.2022).)

- Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler.

(Anm: Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler. Hvis du nektes innsyn i dokumenter om politikernes økonomiske fordeler, er Stortingets presidentskap klageinstans. Nå krever Rødt og MDG lovendring. Politikerne på Stortinget har i dag makt til å hemmeligholde dokumenter om sin egen og kollegers privatøkonomi. Etter høstens avsløringer om pendlerboliger varsler Rødt og MDG forslag om lovendring. – Vi kan ikke ha det slik at de samme personene som kan ha misbrukt skattefinansierte goder, skal kunne nekte innsyn i hvordan de selv har brukt fellesskapets midler, sier Rødt-politiker og stortingsrepresentant Seher Aydar. (aftenposten.no 3.12.2021).)

- Ekspert på skatterett: – Uvanlig og pikant at to så høytstående organer krangler med Skatteetaten.

(Anm: Ekspert på skatterett: – Uvanlig og pikant at to så høytstående organer krangler med Skatteetaten. Både Stortinget og Statsministerens kontor tar opp kampen mot Skatteetaten etter saker om pendlerboliger. Stortingets administrasjon anklager Skatteetaten for å ha villedet dem. (…) Bakteppet for Skatteetatens gjennomgang er en rekke avsløringer i Aftenposten og andre medier om pendlerboliger. (…) Skatteetaten mener Stortinget må betale drøyt 1,3 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift. For Statsministerens kontor (SMK) er beløpet drøyt 350.000 kroner. (aftenposten.no 29.8.2022).)

- Skatteetaten svarer etter kritikk fra Stortinget og Statsministerens kontor. (- Det er Skattetaten som er satt til å forvalte skattereglene som Stortinget har vedtatt.) (– Generelt er pendlerreglene like for alle og det hverken er, eller har vært, anledning til å leie ut egen boenhet og samtidig få skattefri pendlerbolig, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til VG. – Dette har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår og har også vært informert om på Skatteetaten.no, sier Ringså.)

(Anm: Skatteetaten svarer etter kritikk fra Stortinget og Statsministerens kontor. Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) krangler med Skatteetaten for åpen scene. Nå får de to førstnevnte svar av etaten i VG. Statsministerens kontor (SMK) og Stortinget er langt fra enige med Skatteetaten om hvilke skatteregler som gjelder for politikeres pendlerboliger. Det er Skattetaten som er satt til å forvalte skattereglene som Stortinget har vedtatt. (…) – Har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår Det er nå full uenighet om hvordan lovverket skal forstås. SMK og Stortinget advarer blant annet om at en skattesmell for toppolitikerne også vil kunne ramme vanlige pendlere som leier ut boligen sin. Det skriver VG. Dette avviser Skatteetaten overfor avisen. – Generelt er pendlerreglene like for alle og det hverken er, eller har vært, anledning til å leie ut egen boenhet og samtidig få skattefri pendlerbolig, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til VG. – Dette har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår og har også vært informert om på Skatteetaten.no, sier Ringså. (aftenposten.no 31.8.2022).)

- Skattedirektøren er ikke gud. (- Stortingets administrasjon og SMK står ikke helt alene i denne diskusjonen. (- Skatteetaten har tatt feil før.) (- Allerede i fjor høst gikk flere skatteadvokater ut mot Skatteetaten.) (- Ta det til retten!) (- Men de kan velge å klage på avgjørelsen.) (- En rettsstat er ingen skandale, bortsett fra for partiet Rødt.) (- De kan til og med ta saken sin til retten.) (- Det er ikke blasfemi å være uenig med skattedirektøren.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Skattedirektøren er ikke gud. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark har lagt seg ut med både Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor. Skatteetaten har tatt feil før. Den kan ta feil også om politikernes pendlerboliger. Det er visst ikke bare filosofen Karl Marx som er hellig for Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Det samme gjelder skattedirektør Nina Schancke Funnemark. Moxnes kaller det «skandaløst» at Stortinget «nekter å følge skattemyndighetenes tolkning» i saken om pendlerboliger for politikere. (…) Stortingets administrasjon og SMK står ikke helt alene i denne diskusjonen. Allerede i fjor høst gikk flere skatteadvokater ut mot Skatteetaten. (…) En del saker havner i retten. Der hender det rett som det er at Skatteetaten taper. (…) Ta det til retten! Svarene fra Stortinget og SMK er normale steg i en helt vanlig prosess med ganske uvanlige aktører. (…) Men de kan velge å klage på avgjørelsen. Fører ikke det frem, kan de ta saken til retten. Om uenigheten mellom Stortinget og SMK på den ene siden og Skatteetaten på den andre fortsetter å være like stor som nå, er det der striden bør løses. For slik fungerer en rettsstat. En rettsstat er ingen skandale, bortsett fra for partiet Rødt. Også politikere har rett til å protestere mot Skatteetatens tolkning. De kan til og med ta saken sin til retten. Det er ikke blasfemi å være uenig med skattedirektøren. (aftenposten.no 29.8.2022).)

- Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten.

(Anm: Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten. Uklare regler og mangelfull veiledning. Stortinget går i et brev til Skatteetaten hardt ut mot etaten i sagaen om pendlerboliger. Statsministerens kontor mener Skatteetaten tolker loven for strengt. (…) Også SMK enig Statsministerens kontor (SMK) svarte Skatteetaten i dag. I brevet kommer det fram at SMK på noen punkter er uenig i Skatteetatens lovforståelse når det gjelder skattlegging av pendlerboliger. (nrk.no 29.8.2022).)

- Stortingets ordninger: En løsning kan være et slags Stortings-Nav. (- Ser man på hvor mange saker mediene har gått inn i, er hovedfunnet at det store flertallet av stortingsrepresentantene lojalt følger lover og regler, skriver Ida Børresen.)

(Anm: Ida Børresen, tidligere direktør for Stortingets administrasjon. Stortingets ordninger: En løsning kan være et slags Stortings-Nav. Ser man på hvor mange saker mediene har gått inn i, er hovedfunnet at det store flertallet av stortingsrepresentantene lojalt følger lover og regler, skriver Ida Børresen, her avbildet på Stortinget i 2018. En mer uavhengig administrasjon av stortingsrepresentantenes ordninger kan gi større tillit. (…) I mediene sauses stort og smått sammen. Det etterlates et helhetlig inntrykk av at alle politikere er juksemakere, og at administrasjonen på Stortinget er udugelig. Ingen av delene er riktig. (aftenposten.no 27.7.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- 45 varsler om pendlerbolig-skatt: Alle politikerne nekter å oppheve taushetsplikten. (- Skatteetaten har åpnet 45 saker mot politikere fra Stortinget og regjeringsapparatet.) (- Etaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning for pendlerboligen de bodde gratis i, på fellesskapets regning.)

(Anm: 45 varsler om pendlerbolig-skatt: Alle politikerne nekter å oppheve taushetsplikten. Stortinget og SMK har spurt alle som har fått skattevarsel om å oppheve taushetsplikten. Ingen har svart ja. «Ukollegialt», mener stortingspolitiker Roy Steffensen (Frp). Skatteetaten har åpnet 45 saker mot politikere fra Stortinget og regjeringsapparatet. Etaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning for pendlerboligen de bodde gratis i, på fellesskapets regning. Aftenposten har bedt Statsministerens kontor og Stortinget om å spørre alle politikerne om de vil oppheve taushetsplikten, slik at velgerne kan få vite hvem de er. (aftenposten.no 7.7.2022).)

- Uredelig av Aftenposten. Det oppleves urimelig å bli mistenkeliggjort på denne måten.

(Anm: Hadia Tajik, stortingsrepresentant (Ap). Uredelig av Aftenposten. Det oppleves urimelig å bli mistenkeliggjort på denne måten. Aftenposten publiserte fredag 2. desember det jeg opplever som en feilaktig og tendensiøs sak om meg. I sin nettutgave skrev de: «Meldte flytting til foreldrene i februar i fjor: Så dekket Stortinget pendlerreiser for Hadia Tajik.» Reaksjonene og hetsen jeg har fått gjennom helgen, viser at Aftenpostens vinkling har medført at svært mange har trodd at jeg har meldt flytting til foreldrene mine og først deretter gjort krav på pendlerreiser. (aftenposten.no 6.12.2022).)

- Meldte flytting til foreldrene februar i fjor: Så dekket Stortinget pendlerreiser for Hadia TajikHun bor i sin egen leilighet i Oslo med ektemann og barn. Likevel dekker Stortinget pendlerreiser for Hadia Tajik når hun reiser til foreldrene i Sandnes. Hadia Tajik holder fast ved at hun er korrekt folkeregistrert i Sandnes.

(Anm: Meldte flytting til foreldrene februar i fjor: Så dekket Stortinget pendlerreiser for Hadia TajikHun bor i sin egen leilighet i Oslo med ektemann og barn. Likevel dekker Stortinget pendlerreiser for Hadia Tajik når hun reiser til foreldrene i Sandnes. Hadia Tajik holder fast ved at hun er korrekt folkeregistrert i Sandnes. Adressen tilhører hennes foreldre. Tidligere i år avdekket Aftenposten at Hadia Tajik søkte om pendlerbolig til seg og sin nåværende ektemann, samtidig som de begge disponerte egne leiligheter sentralt i Oslo. Hun begrunnet søknaden med at hun hadde slått seg til ro i Sandnes, og at hun av hensyn til sin sikkerhet hadde behov for pendlerleilighet i Oslo. Etter å ha hatt pendlerbolig i tre måneder i 2019, kjøpte hun og ektemannen bolig sammen i Oslo. – Da situasjonen min endret seg, og vilkårene for tildeling av pendlerbolig ikke lenger var til stede, leverte jeg selvsagt tilbake nøklene, sa hun da Aftenposten omtalte saken i februar. (aftenposten.no 1.12.2022).)

- Reagerer på at Stortinget tilbyr privat psykologhjelp etter pendlerboligsaken. (- Hadde representantene vært mer åpne, hadde det kanskje lettet på presset, mener tidligere lokalpolitiker fra Ap.)

(Anm: Reagerer på at Stortinget tilbyr privat psykologhjelp etter pendlerboligsaken. Hadde representantene vært mer åpne, hadde det kanskje lettet på presset, mener tidligere lokalpolitiker fra Ap. – Det er umusikalsk og tonedøvt å be om at det tilrettelegges for psykologhjelp fra Stortinget i forbindelse med denne saken. Det sier Arbeiderpartiets politiske rådgiver i Stavanger, Øyvind Jacobsen. (aftenposten.no 16.7.2022).)

- Stortinget avvikler tilbudet om privat psykologhjelp til politikere. (- Sikret seg en privat ordning der de kunne slippe unna ventetidene på psykologhjelp.) (- Nå er tilbudet avviklet, og få politikere vil snakke om det.)

(Anm: Stortinget avvikler tilbudet om privat psykologhjelp til politikere. Det førte til sterke reaksjoner da det ble kjent at stortingsrepresentanter har sikret seg en privat ordning der de kunne slippe unna ventetidene på psykologhjelp. Nå er tilbudet avviklet, og få politikere vil snakke om det. I midten av juni fikk 28 nåværende og tidligere stortingspolitikere vite at de kan få krav fra Skatteetaten. Årsaken var at etaten mente at de ikke hadde skattet nok av gratis pendlerboliger de har fått. 17. juni besluttet Stortingets daværende direktør Marianne Andreassen å tilby psykososiale tjenester til representanter som hadde fått varsel fra Skatteetaten. Begrunnelsen var at det kunne være krevende å motta et slikt varsel. (aftenposten.no 19.7.2022).)

- Nav-offer om Stortingets bruk av private psykologer: – Forskjellsbehandling av en annen verden. (- Reaksjonen kommer etter å ha lest om hvordan Stortinget vil betale for psykolog for representanter som har vært involvert i pendlerboligsaker.)

(Anm: Nav-offer om Stortingets bruk av private psykologer: – Forskjellsbehandling av en annen verden. Hun ble feilaktig fengslet, men fikk hverken rettshjelp eller tilbud om psykolog. – Jeg hadde absolutt ønsket psykologhjelp, sier Nav-offer Marianne Evensen. Marianne Evensen ble urettmessig dømt for trygdesvindel og sonet 61 døgn i fengsel. Hun ble aldri tilbudt noen form for psykisk helse-oppfølging, tross stor påkjenning. – Det er ikke ofte jeg blir målløs, men det ble jeg nå. Er det mulig? spør Marianne Evensen. Hun er nestleder i organisasjonen Nav-oppryddingen. Reaksjonen kommer etter å ha lest om hvordan Stortinget vil betale for psykolog for representanter som har vært involvert i pendlerboligsaker. – Det er ingen som engang har ringt meg og tilbudt psykologhjelp, etter å ha vært urettmessig straffeforfulgt i 8–9 år, sier hun. I 2016 sonet hun 61 dager i fengsel for trygdebedrageri. I desember i fjor ble hun frikjent. Nav hadde feiltolket EØS-reglene (se fakta). (aftenposten.no 14.7.2022).)

- Likhet for psykologen. Hvorfor skal bare stortingsrepresentanter få psykologhjelp når de har betalt for lite skatt?

(Anm: Einar Kringlen, professor emeritus. Likhet for psykologen. Hvorfor skal bare stortingsrepresentanter få psykologhjelp når de har betalt for lite skatt? Jeg mener at alle som får restskatt, bør få tilbud om psykologhjelp, i alle fall de som får over tjue tusen i restskatt. (klassekampen.no 20.7.2022).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Dynasti (- BØYNING et; dynastiet, dynastier.)

(Anm: dynasti (…) ETYMOLOGI via senlatin dynastia, fra gresk dynasteia 'makt, herredømme', avledet av dynastes; se dynast BETYDNING OG BRUK1 LITTERÆRT slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land; fyrstehus ; herskerslekt EKSEMPEL Habsburg-dynastiet SITAT det [var] prinser til å overta tronen etter den unge kongen, og dynastiets fremtid var sikret (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001) 2 (mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon EKSEMPEL – dynastiet Rothschild SITATER i Sverige [hadde man hatt operasjefene] Naumann, Vogler og et helt dynasti Berwald (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 29 1998) Mogens Lauritsøn [ble] en av Christianias rikeste menn. Han la grunnlaget for et lite dynasti i Groruddalen (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005) (naob).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

(Anm: Kongen reagerte på Warholms «regelbrudd». (dagbladet.no 19.7.2022).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». (- Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier.) (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Kongehuset: Økt strømregning på 3,7 mill.

(Anm: Kongehuset: Økt strømregning på 3,7 mill. Kongehuset hadde i 2021 en økning på 111 prosent i strømutgifter sammenlignet med året før. Det tilsvarer 3,7 millioner kroner. Totalt hadde den ordinære driften av Kongehuset et regnskapsmessig driftsunderskudd på 4,7 millioner kroner i fjor. I tillegg kommer et planlagt regnskapsmessig driftsunderskudd på 129 millioner kroner for et pågående sikkerhetsprosjekt ved Hoffet. (vg.no 25.4.2022).)

- Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. (– Støre:– Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne.) (- 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent.)

(Anm: Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. Han leder en regjering som har lovet mer åpenhet. Men Jonas Gahr Støre vil ikke «bruke pekefingeren» og kreve at de ukjente politikerne bak 41 pendlerbolig-skattesaker skal stå frem. (…) På spørsmål til Støre om politikerne bør stå frem og fortelle om sine saker, svarer Støre: – Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne. (…) Hemmelighold og taushet Aftenposten har gjennom flere artikler belyst den manglende åpenheten rundt håndteringen av saken om pendlerbolig-skatt. 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent. (aftenposten.no 25.6.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet. — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth.

(Anm: Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet. — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth. Han fryktar likegyldige politikarar vil føre til varige skadar på norsk forsking. Professor Nils Chr. Stenseth meiner styresmaktene, og særleg regjeringspartia, viser ei påfallande ansvarsfråskriving når det gjeld krisa i norsk forskingsfinansiering. — Det er alvorleg, seier han. (…) Han peikar på at det tar lang tid å bygge opp eit solid forskingsmiljø, kanskje fem til ti år. — Det går derimot veldig raskt å bygge det ned, det kan skje på eit halvt år. Veldig mange som har faste stillingar går på eksterne midlar. Seks månader før tildelingane går ut, får forskaren eit oppseiingsvarsel. Eg veit at mange er i den kategorien no. Når FRIPRO ikkje blir lyst ut neste år, oppstår eit gap, seier Stenseth. (khrono.no 2.7.2022).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Skal rydde opp etter pendlerbolig-kaoset, men nekter å svare på om de selv skylder pendlerbolig-skatt. (- Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare.)

(Anm: Skal rydde opp etter pendlerbolig-kaoset, men nekter å svare på om de selv skylder pendlerbolig-skatt. Politikerne i Stortingets presidentskap er uenige om velgerne bør få vite om de har betalt korrekt skatt for pendlerboligen sin. Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er åpen om at han ikke har fått varsel fra Skatteetaten. Kollega Morten Wold (Frp) i presidentskapet mener det vil være «ukollegialt» av ham å svare på det spørsmålet. – Du skal ha for forsøket. Det svarer Morten Wold (Frp) på spørsmål om han har fått varsel om baksmell på skatten etter oppholdet i pendlerbolig fra Stortinget. (aftenposten.no 3.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. (– Støre:– Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne.) (- 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent.)

- Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati. (- Alt i alt kan altså beslutningene bli dårligere når alle møter må være åpne.)

(Anm: Kristin Clemet, Civita. Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati. Jeg er, som de fleste andre, tilhenger av åpenhet om det som skjer i offentlig sektor. Men stadig mer åpenhet fører ikke alltid til bedre beslutninger eller mer demokrati. Vi må veie ulike hensyn mot hverandre. Skal alle møter i kommunale og statlige organer og etater være åpne? Og skal offentligheten ha innsyn i alle dokumenter? I Norge har vi gått langt i denne retningen. I nesten 40 år har det vært lovpålagt for kommunale utvalg å ha åpne møter. Det vil si at det ikke bare er kommunestyremøtene som er åpne for alle. Også politiske utvalg, som blant annet skal forberede saker for kommunestyret, er åpne. (…) Det er naturlig nok mediene som står i første rekke når det kreves innsyn i dokumenter og åpne møter. Det er jobben deres. Men jeg er sikker på at de selv også vet at deres egne redaksjonsmøter ville vært helt annerledes enn de er, dersom møtene ble direktesendt, fotografert og filmet. Det er lettere å teste en vill idé, myke opp stemningen med en spøk, være usikker eller forandre mening når man ikke har publikum og ikke alltid vil bli minnet om det i offentligheten siden. Det er helt menneskelig. Alt i alt kan altså beslutningene bli dårligere når alle møter må være åpne. (aftenposten.no 25.6.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Åpne kort er best.

(Anm: Dagbladet mener: Åpne kort er best. Stortingsrepresentanter bør spille med åpne skattekort. De bygger ikke opp tillit ved å fornekte sine udåder. Skatteetaten har sendt 45 betalingskrav til politikere som har betalt for lite skatt til fellesskapet. Det har de nok ikke alle gjort med overlegg, men med det som må sies å være en solid dose intellektuell latskap og dårlig håndverk fra Stortingets administrasjon. (dagbladet.no 23.6.2022).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- SV-politiker om tillitsvalgte som er tause etter varsel om skattekrav: – Jeg er rasende. (– Det ødelegger demokratiet, sier han.)

(Anm: SV-politiker om tillitsvalgte som er tause etter varsel om skattekrav: – Jeg er rasende. SVs tidligere stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson langer ut mot tidligere kolleger som ikke vil være åpne om skattesakene knyttet til sine gratis pendlerboliger. – Det ødelegger demokratiet, sier han. De er blant landets fremste tillitsvalgte. De har fått gratis pendlerbolig av fellesskapet. Skatteetaten mener de har funnet 45 saker der politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet på feil grunnlag har unnlatt å betale skatt av godet de har fått. Men hvem de er, får vi kanskje aldri vite. Rapportene er grundig sladdet. Ingen politikere har ønsket å heve taushetsplikten som kan gi offentligheten innsyn. (aftenposten.no 23.6.2022).)

- Nekter innsyn i hemmelige regnskap: – Har de noe å skjule? Sp gir kun innsyn når de må, er budskapet fra partisekretæren om politikernes hemmelige midler. – Det er feigt, svarer Frp-nestleder Søviknes.

(Anm: Nekter innsyn i hemmelige regnskap: – Har de noe å skjule? Sp gir kun innsyn når de må, er budskapet fra partisekretæren om politikernes hemmelige midler. – Det er feigt, svarer Frp-nestleder Søviknes. De siste ukene har Nettavisen skrevet flere saker om en lite kjent pengestøtte på det politiske nivået som får minst oppmerksomhet i media: Fylkespolitikken. Til sammen gir offentligheten 67 millioner kroner i året til drift av gruppene på fylkestingene. Dette er adskilt fra støtten fylkespartier får. (nettavisen.no 20.6.2022).)

- Massiv politisk taushet om pendlerbolig-skatt: – Styrker ikke inntrykket av at Stortinget tar tak i dette. (- Politikere fra en rekke partier har tidligere krevd åpenhet av andre.) (- Men spørsmål om skatteforholdene rundt deres gratis pendlerboliger møtes nå med massiv taushet.)

(Anm: Massiv politisk taushet om pendlerbolig-skatt: – Styrker ikke inntrykket av at Stortinget tar tak i dette. Politikere fra en rekke partier har tidligere krevd åpenhet av andre. Men spørsmål om skatteforholdene rundt deres gratis pendlerboliger møtes nå med massiv taushet. – Det tar seg ikke helt godt ut, sier statsviter. Mandag ble det klart at Skatteetaten har sendt 45 skattekrav til politikere. Bakgrunnen er at Skatteetaten mener at de skulle skattet av de gratis pendlerboligene fellesskapet har gitt dem i egenskap av tillitsvervene på Stortinget eller i regjeringsapparatet. (aftenposten.no 21.6.2022).)

- Justisministeren får skattesmell på rundt 50.000 – lover å betale.

(Anm: Justisministeren får skattesmell på rundt 50.000 – lover å betale. Mens nesten alle politikerne som har fått varsel om skattesmell er tause om saken, dro justisminister Emilie Enger Mehl til VG-huset med et 17 sider langt brev fra Skatteetaten. Og et løfte om å betale. Skattesmellen stammer fra ni måneder med skattefri pendlerbolig i 2017 og 2018, samtidig som hun var folkeregistrert på pikerommet og ikke hadde utgifter hjemme. Mehl ba allerede i fjor om å få etterbetale mer skatt, men først nå har justisministeren fått en pekepinn på sluttsummen i et brev fra Skatteetaten: De ni månedene hun hadde skattefri pendlerbolig fra Stortinget verdsettes til 161.000 kroner, står det der – og så skal det igjen skattes av den summen. (vg.no 21.6.2022).)

- Torbjørn Røe Isaksen står frem: Betalte ikke skatt for pendlerboligen – nå har han fått skattevarsel.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen står frem: Betalte ikke skatt for pendlerboligen – nå har han fått skattevarsel. Den tidligere kunnskapsministeren betalte ikke skatt for pendlerboligen. – Jeg fikk varselet i slutten av forrige uke, sier Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten. Han er dermed den fjerde som nå står offentlig frem og forteller at han har fått forhåndsvarsel om skattekrav fra Skatteetaten i pendlerbolig-saken. Fra før er det kjent at Torgeir Knag Fylkesnes (SV), justisminister Emilie Mehl (Sp) og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har fått skattevarsel. (aftenposten.no 22.6.2022).)

- Tidligere SV-politiker oppfordrer til åpenhet i sakene om pendlerbolig-skatt. (- Det blir vanskelig å bygge tillit når stortingspolitikere som får skattesmell for pendlerboliger, kan holde det hemmelig, mener eks-SV-er Karin Andersen.)

(Anm: Tidligere SV-politiker oppfordrer til åpenhet i sakene om pendlerbolig-skatt. Det blir vanskelig å bygge tillit når stortingspolitikere som får skattesmell for pendlerboliger, kan holde det hemmelig, mener eks-SV-er Karin Andersen. – Jeg tror den type hemmelighold ikke vil bli forstått. Selv om det er gjort for å beskytte enkeltmennesket, så blir det feil. Jeg tenker det beste nå hadde vært om det kom på bordet alt sammen, sånn at man virkelig fikk ryddet og startet med blanke ark, sier tidligere SV-politiker Karin Andersen til Adresseavisen. Uttalelsene kommer etter at Skatteetatens pendlerbolig-rapporter ble lagt fram mandag. De 45 rikspolitikerne som etaten mener har betalt for lite skatt for sin pendlerbolig, får ikke offentligheten vite hvem er. (dagsavisen.no 20.6.2022).)

- Søviknes brukte smutthull til å berike fylkespartiet. (- Pengebruken til Frp-nestlederen «faller utenfor enhver rimelig tolkning av de kriteriene fylkestinget hadde fastsatt», er den knallharde dommen fra professor Eivind Smith.)

(Anm: Søviknes brukte smutthull til å berike fylkespartiet. VALGKAMPMODUS: Frp-nestleder Terje Søviknes, her fra Frps landsmøte i 2019, styrte fylkesgruppen på sparebluss i tre år før han sendte et kjempebidrag til fylkespartiet, til bruk på valgkamp. Pengebruken til Frp-nestlederen «faller utenfor enhver rimelig tolkning av de kriteriene fylkestinget hadde fastsatt», er den knallharde dommen fra professor Eivind Smith. Politikerne i fylkene får hvert år såkalt gruppestøtte, som er økonomisk hjelp til å bedrive politikk i fylkestinget. Pengene er ikke en støtte til partiene, men spesifikt til fylkestingsgruppene. (nettavisen.no 17.6.2022).)

- Kun 5,5 av politikernes 67 millioner er offentlige: – Virkelig en hjemme alene-fest. (- KREVER ENDRING: – Disse pengene må det være retningslinjer for og åpenhet rundt, sier tidligere fylkespolitiker Trond Birkedal om det han mener er en politisk hjemme alene-fest i fylkespolitikken.)

(Anm: Kun 5,5 av politikernes 67 millioner er offentlige: – Virkelig en hjemme alene-fest. – Må legge til grunn at de som nekter innsyn har noe å skjule, sier tidligere fylkespolitiker. UiO-professor foreslår mye strengere krav for politikerne. KREVER ENDRING: – Disse pengene må det være retningslinjer for og åpenhet rundt, sier tidligere fylkespolitiker Trond Birkedal om det han mener er en politisk hjemme alene-fest i fylkespolitikken. I det siste har Nettavisen satt søkelyset på en lite kjent tilskuddordning for politikere, kalt gruppestøtte. Disse midlene mottar alle politisk valgte grupper, være det på Stortinget, i et fylkesting eller i et kommunestyre. MDG i Nordland mener gruppestøtten der er så høy at partigruppene knapt kan bruke opp alle pengene uten å sløse. Det på tross av at Nordland gir den klart laveste gruppestøtten i landet. Les her: MDG vil kutte i omstridt støtteordning: – Må være kreativ for å bruke den opp Nå kan Nettavisen fortelle at det til sammen gis 67,1 millioner kroner i årlig gruppestøtte i norske fylker, utenom Oslo som både er et fylke og en kommune. Av disse kan politikerne holde bruken av midlene hemmelige, dersom de ønsker, i alle utenom to fylker - Nordland og Trøndelag. (nettavisen.no 14.6.2022).)

- Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende. – Man skulle egentlig tro det gikk motsatt vei, når man hører alle lovnadene fra myndighetene om at de ønsker å bekjempe skatteparadiser, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge. (- Norge er også verst blant de nordiske landene, og landet på en hemmeligholdscore på 53,3, hvor 100 er det verste man kan få.)

(Anm: Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende. – Man skulle egentlig tro det gikk motsatt vei, når man hører alle lovnadene fra myndighetene om at de ønsker å bekjempe skatteparadiser, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge. Annethvert år utgis Financial Secrecy Index (FSI), som kartlegger i hvor stor grad land legger til rette for finansielt hemmelighold. Ifølge utgiver Tax Justice Network er dette verdens mest omfattende undersøkelse av finansiell åpenhet. Den ferske indeksen er ikke godt nytt for Norge. (…) Financial Secrecy Index (FSI) Indeksen måler i hvor stor grad land legger til rette for finansielt hemmelighold. Nivået av hemmelighold i et land og størrelsen på finanstjenestene kombineres for å gi den endelige rangeringen. Norge er ett av 11 land som har forverret sin score med mer enn 20 plasser siden forrige rangering ble utgitt i 2020. Norge var verst i Norden både i 2015 og 2018, og på nytt igjen i 2022. Topp ti versting-land på rangeringen for 2022 er: (…) Norge er også verst blant de nordiske landene, og landet på en hemmeligholdscore på 53,3, hvor 100 er det verste man kan få. – Både vi og omverdenen har en forventning om at Norge er en liten, stabil og demokratisk økonomi, hvor ting er på stell. Så det er en stor kontrast når det da viser seg at vi ikke bare mangler vesentlige registre, men også ligger langt bak land vi liker å sammenligne oss med, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge (TJN Norge), til E24. (e24.no 17.5.2022).)

- Riksrevisjonen skal granske 500 politikere. Åpner for å navngi enkeltpersoner.

(Anm: Riksrevisjonen skal granske 500 politikere. Åpner for å navngi enkeltpersoner. Undersøkelsen er satt i gang etter avsløringer om bruk av pendlerbolig og etterlønn. I januar ble det klart at Riksrevisjonen skal undersøke stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger.Både Aftenposten og DN skrev i fjor kritiske saker om manglende kontroll av de økonomiske ordningene stortingspolitikerne nyter godt av. Onsdag kom Riksrevisjonen med en pressemelding om hva undersøkelsen skal omfatte. Riksrevisjonen skal granske bruk av pendlerbolig, etterlønn, fratredelsesytelse og reiseutgifter. I tillegg skal de vurdere administrasjonens rolle. Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde perioden 2009 til 2021. I alt 500 representanter vil bli omfattet av kontrollen. - Dette er en omfattende undersøkelse. Derfor har det vært behov for en grundig vurdering av hvilke ordninger vi skal undersøke, hvilke tidsperioder vi skal se på og hvilken informasjon som blir offentlig. Dette er nå klart, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. (aftenposten.no 15.6.2022).)

– DN: Stortinget krever etterlønn tilbakebetalt fra to eks-representanter. (- Brevene, som ifølge Stortinget må anses som formelle varsler om søksmål, ble sendt mandag, melder Dagens Næringsliv.)

(Anm: DN: Stortinget krever etterlønn tilbakebetalt fra to eks-representanter. Stortingets advokater har sendt krav om tilbakebetaling av etterlønn til de tidligere Frp-representantene Jan Arild Ellingsen og Per Roald Bredvold. Brevene, som ifølge Stortinget må anses som formelle varsler om søksmål, ble sendt mandag, melder Dagens Næringsliv. Stortinget vil ha 561.691 kroner tilbake fra Per Roar Bredvold, som ga seg på Stortinget i 2013, melder avisen. For hans partikollega Jan Arild Ellingsen er kravet på 506.292 kroner. Ellingsen var ferdig som representant i 2017. (…) Avisen har ikke fått svar fra noen av representantene, men Ellingsens advokat, John Christian Elden, har kommentert saken. – Dette er første meddelelse av at Stortinget overhodet mener de har et krav, så jeg er overrasket over at de truer med søksmål. Alle spørsmål er besvart, og mesteparten er ryddet av veien, skriver Elden i en e-post. (aftenposten.no 27.6.2022).)

- Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder?

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Frp-politiker skrøt av livslang tilgang til Stortinget i jobbsøknad: – Kan være nyttig i påvirkning fremover. (- Med sete i nasjonalforsamlingen i fire år kan du komme og gå som du vil så lenge du klarer å kare deg inn dørene på Løvebakken.)

(Anm: Frp-politiker skrøt av livslang tilgang til Stortinget i jobbsøknad: – Kan være nyttig i påvirkning fremover. Ib Thomsen (Frp) trakk frem livslang tilgang til Stortinget som viktig egenskap i jobbsøknad til lederstilling. Nå varsler stortingspresidenten full gjennomgåelse av regelverket. Livslang og ubegrenset tilgang til Stortinget er et nyttig verktøy for enhver som søker å påvirke landets øverste folkevalgte. Slike goder er imidlertid forbeholdt tidligere stortingsrepresentanter. Med sete i nasjonalforsamlingen i fire år kan du komme og gå som du vil så lenge du klarer å kare deg inn dørene på Løvebakken. Det vet mange eks-representanter å benytte seg av. Noen er også helt åpne om hvilken fordel det gir dem. I en jobbsøknad til stillingen som rektor på Svalbard folkehøgskole skriver tidligere Frp-representant Ib Thomsen det rett ut: «Dessuten har jeg fri tilgang til Stortinget resten av livet, som kan være nyttig i påvirkning fremover». (dn.no 17.5.2022).)

- I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. (- Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.) (- Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning.)

(Anm: I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.I 2014 år siden ba Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) Norge om å revurdere et register for lobbyister. Åtte år senere sa de folkevalgte igjen nei til å innføre det - nok en gang. Stortingets presidentskap bestemte seg torsdag for at et lobbyregister ikke skal innføres. I en rekke artikler har VG satt søkelyset på «gullkortordningen» til flere lobbyister på Stortinget. Kort fortalt går ordningen ut på at tidligere folkevalgte på Stortinget får adgangskort livet ut. Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning. (aftenposten.no 19.5.2022).)

- Innlegg: Leverandørindustriens erfaring er heller et hinder for havvindsuksess. (- Vi trenger en radikal endring i industriell tilnærming for å lykkes innen havvind og tilhørende markeder.) (- At bedriftene har arbeidet til havs for oljen, gjør dem ikke automatisk kompetente til å jobbe for kraftproduksjon på havet.)

(Anm: Kjell Stenstadvold, siviløkonom, Sandvika. Innlegg: Leverandørindustriens erfaring er heller et hinder for havvindsuksess. Vi trenger en radikal endring i industriell tilnærming for å lykkes innen havvind og tilhørende markeder. (…) Produksjon av bunnfaste understell kan bare i begrenset grad utnytte muligheten for masseproduksjon fordi variasjon i havdyp i et konsesjonsområde gir tilsvarende variasjon for understell. For flytende havvind er det vesentlig større muligheter. Siden disse flyter, kan man i prinsippet produsere 100 eller 500 identiske understell – det er bare forankringen (kabler eller kjetting) til bunnen som må tilpasses. Omstillingen gjelder også for oppdragsgiver. Det riktige vil derfor være å sørge for at også andre selskaper enn oljeselskapene får oppgaver som utbyggere i havet utenfor Norge. Det kan lettere sikre at kostnader og standarder er tilpasset lavere inntjening. At bedriftene har arbeidet til havs for oljen, gjør dem ikke automatisk kompetente til å jobbe for kraftproduksjon på havet. (dn.no 10.6.2022).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser, mener professor. (- Et veldig, veldig, veldig enkelt budskap.) (– Og vi har feilet.)

(Anm: 50 år siden Romaklubbens «Hvor går grensen?» endret Vestens miljøbevissthet: HAR ROPT VARSKO I 50 ÅR. EKKO: Jørgen Randers mener det ikke er mulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Det har han sagt i 50 år. FEIL VEKST: I 1972 argumenterte Jørgen Randers for at det er umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. I dag har han gitt opp å overbevise folk om at han hadde rett. – I 50 år har vi prøvd å kommunisere et veldig, veldig, veldig enkelt budskap. Og vi har feilet. (klassekampen.no 11.6.2022).)

- Ernas innrømmelse. ANGRER: Erna Solberg innrømmer nå at oljeskattepakken som ble vedtatt i juni 2020 ble altfor lukrativ. (- Solberg skylder blant annet på heftig lobbyvirksomhet. Det er bra at hun innrømmer det. Så ble hun jo også advart på forhånd.)

(Anm: Ernas innrømmelse. ANGRER: Erna Solberg innrømmer nå at oljeskattepakken som ble vedtatt i juni 2020 ble alt for lukrativ. Det manglet ikke på advarsler. Det er fint når politikere innrømmer feil. For det norske politikere gjorde var å bade oljelobbyistene i penger. Og de er i boblebadet ennå! (…) Til NRK tirsdag sa statsminister Erna Solberg at «norsk politikk gjorde en feil» den sommeren da de innførte en lukrativ oljeskattepakke for å støtte næringen. Solberg skylder blant annet på heftig lobbyvirksomhet. Det er bra at hun innrømmer det. Så ble hun jo også advart på forhånd. (vg.no 1.6.2022).)

- Solberg: − Skal doble antall ordførere. KØBENHAVN-OSLO (VG) Høyre-leder Erna Solberg har lagt en plan. De skal doble antallet Høyreordførere og har ambisjon om vinne alle de fem store byene. (– Raymond Johansen skal skiftes ut, sier Solberg.)

(Anm: Solberg: − Skal doble antall ordførere. KØBENHAVN-OSLO (VG) Høyre-leder Erna Solberg har lagt en plan. De skal doble antallet Høyreordførere og har ambisjon om vinne alle de fem store byene. – Raymond Johansen skal skiftes ut, sier Solberg. – Målet er å doble antallet ordførere, fra 35 til 70, sier hun. – Det skal vi klare på to måter: Lage politikk som gjør at vi får mange stemmer og så skal vi bygge allianser i Kommune-Norge, sier Solberg. (…) – Knekke koden Solberg sier skolepolitikk blir viktig. – For eksempel vil vi satse på lærerspesialister, som regjeringen vil gå bort fra. De skal bidra med kompetanse for å hjelpe lærere som har elever som har vanskelig for å knekke lese og skrivekoden. (vg.no 22.6.2022).)

- Lobbyregister trumfer gullkort på Stortinget. En skroting av det såkalte «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten på Stortinget.

(Anm: ERLING MOE, kommunalråd i Trondheim (V). Lobbyregister trumfer gullkort på Stortinget. En skroting av det såkalte «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten på Stortinget. Det er det bare et lobbyregister som kan bidra til. Tidligere Ap-partisekretær Martin Kolberg leverte nylig et pinlig forsvar i NRKs «Dagsnytt 18» for det omtalte «gullkortet», altså et livsvarig adgangskort til Stortinget for tidligere representanter. Det aller pinligste er likevel at han vil beholde adgangen til Stortinget, men er imot innføring av et lobbyregister. For en skroting av «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten, det er det bare et lobbyregister som kan bidra til. (vg.no 24.5.2022).)

- Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer.

(Anm: Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) varsler gjennomgang av Stortingets adgangsregler – og reagerer på at eks-politikere kan bruke sitt eksklusive adgangskort til å lobbyere på Stortinget. – Vi forstår at folk reagerer, og det er derfor presidentskapet nå har bedt om å få en større sak om hele adgangsreglementet her på huset, sier han til VG. VG har gjennom flere saker omtalt hvordan tidligere stortingsrepresentanter får fri og evig tilg

MinTankesmie

Om foretaket (About)

Generell informasjon

Forskning og utvikling

Medisinsk informasjon

Firmasponset produktinformasjon

Opphavsrett, ytringsfrihet, undersøkende journalistikk etc.

Språk, utdanning, dekonstruksjon, informasjon og kunnskap (know-do gap)

Reklame, journalisitikk, medieovervåkning, sponsing, juks, propaganda etc.

Gaver, smøring, gratis lunch, interessekonflikter, habilitet, varslere, korrupsjon etc.

Firmasponsede rapporter, Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon), tankesmier, PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen)

Leger, sykepleiere, tannleger, legemidler og pasientsikkerhet

Risikovurdering av informasjon og resultater

Offentlig forvaltning, kontroll og rettigheter

Skader, dødsfall, registre, statistikk og kostnader

Statlig legemiddelkontroll, legemiddelsikkerhet og økonomi

Legemiddel-, tobakk-, matvare-, sukker- og kosmetikkindustrien

Legemiddelforskrivning, feilmedisinering, feilbehandlinger og bivirkninger

Sykdommer, levealder og dødsårsaker

Idéutvikling, kreativitet, gründervirksomhet etc.

Bank, børs, eiendom, forsikring, skatt og finans

Gjeldsproblemer, fattigdom, miljø og globalisering

Makt og demokrati

Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler)

Lover og forskrifter

Konfliktløsning

Anmeldelser, påtale, håndhevelse, etterforskning osv.

Rettssakers forløp

Manglende dekonstruksjon og rettssikkerhet innen rettsvesenet

Manglende kvalitet innen rettsvesenet

Sivilsaker

Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.)

Diverse typer erstatningsordninger

Diverse legemidler, behandlinger, bivirkninger, symptomer etc.

MinTankesmie.no

Meteorologi

Astronomi

Sosiale nettsamfunn

Slektsforskning - arkeologi

Startsider Norge

Danmark, Sverige... (Norden), verden

Data- IT- og internettordbøker (leksikon)

Internett - statistikk

Allmenn - mediestatistikk

Internett - telepriser - hastighet

Internett - sikkerhet

Klager

Finne, fylle ut og levere skjemaer til offentlige etater

RSS

Podcast

Webcast

Nedlastbar TV

Opplysning

Oppslagsverk

Egne oversettelser

Profesjonelle - autoriserte oversettelser

Diverse ressurser

Reklame

Konjunkturer

Største firmaer

Mest verdifulle (innovative) merkevarer

Verdens beste flyselskaper

Verste firmaer

Rikeste - viktigste mennesker

Journalistikk

Juss (lover, lovdata, rettssikkerhet)

Spill

Programoversikt for radio og TV

- Fylkesmann eller politiker?

- Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. (- Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger?) (- Politikerens egne interesser eller det fælles bedste?) (- Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på.)

- De som tjener aller mest, er ikke de smarteste.

- Krevende å nå klimamål: – Ingen har kontroll. (– Det vi først og fremst mangler er politisk lederskap, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

- Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb.

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

- 2022: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. (- Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise.

- Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise.

- Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle.