Tidsskrift for boligforskning (idunn.no)

Makt og demokratiutredningen etc. (mintankesmie.no)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Stortingets register - Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. (Stortingets Telefon: 23 31 30 50) (stortinget.no)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Finansiering av politiske partier i Norge - plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere (PARTIFINANSIERING.NO)

(REGNSKAP) (Årlige bidrag)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.) (- Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim Dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- God jobb for eks-politikere. (- Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn.) (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.) (- Vennetjenester.) (- Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. )

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene. Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben. Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene. Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…)  Vennetjenester Historikeren Flo sier at det er en klar tendens til at regjeringer utnevner sine egne. Dette har skapt debatt i 100 år, sier han. Les også: Husk hvem som er sjefen Men i og med at regjeringer skiftes ut med ujevne mellomrom, jevner det seg ut over tid. Dessuten er det ikke slik at for eksempel en rødgrønn regjering bare utnevner partifeller. Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

- Tett skattehullet. Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine. (- Tapene for den norske stat kan bli store.) (- Det er svært viktig at politikerne så snart som mulig får tettet skattehullet, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved SNF ved NHH. Tett skattehullet. Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine. Tapene for den norske stat kan bli store. Det er svært viktig at politikerne så snart som mulig får tettet skattehullet, skriver kronikkforfatteren. Kjell Inge Røkkes utflytting til Sveits har blitt knyttet til den økte formuesskatten. Man kan ha all mulig sympati for Røkke og andre som misliker høyere formuesskatt, men denne saken handler om et mye viktigere trekk ved det norske skattesystemet. Røkke benytter seg nemlig av et skattehull som lar bedriftseiere la være å betale skatteregningene de fikk i fjor, i forfjor og alle tidligere år. Det kan virke som mange tror at formuesskatten er den viktigste årsaken til utflyttingen, men muligheten til å slippe inntektsskatt er viktigere. Det er nødvendig at politikerne tetter dette skattehullet så snart som mulig, før resten av bedriftseierne også får anledning til å flytte fra skatten sin. (nrk.no 16.9.2022).)

- Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet!

(Anm: Skal vi unngå at flere bedriftseiere flagger ut, må formuesskatten bort – men det er bare halve bildet. Beskatt arven i stedet! AUF WIEDERSEHEN: Milliardær Kjell Inge Røkke har nylig meldt flytting til Sveits. For å motvirke utflagging, bør skattesystemet innrettes annerledes, skriver forfatteren. Få skatter er mer omdiskutert enn formuesskatten. På den ene siden er det bred politisk enighet om at de som har mest, også skal betale mest i skatt. På den andre siden er det også stor enighet om at vår særnorske formuesskatt har en del negative næringspolitiske effekter. (klassekampen.no 17.9.2022).)

- 2022: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.

(Anm: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo. Å eie egen bolig er en drøm de fleste av oss har. Det er ikke så rart. Vi nordmenn tilbringer mye tid i boligen vår, og det føles både trygt og stabilt å eie den selv. Tall fra SSB tyder på at boforholdene er bedre i en eid enn en leid bolig, og de siste tiårene har høy boligprisvekst og lave renter dessuten gjort det økonomisk gunstig å være på boligmarkedet. (dn.no 29.7.2022).)

- 2022: Solberg vil ha fart i boligbyggingen. Eirik Lae Solberg (H) har sett seg lei av lang behandlingstid i Plan- og bygningsetaten (PBE).

(Anm: Solberg vil ha fart i boligbyggingen. Eirik Lae Solberg (H) har sett seg lei av lang behandlingstid i Plan- og bygningsetaten (PBE). Han mener at veien ut av galopperende boligpriser er å bygge mer og raskere. (aftenposten.no 25.7.2022).)

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

(Anm: Lover full fart på boligbyggingen. Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen. Erna Solberg lovet et klimaskifte innen boligbygging i gårsdagens Aftenposten. Tror ikke på Solbergs boligboom (aftenposten.no 17.6.2012).)

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

– Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene.) (- Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken.) (– Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man.)

(Anm: Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 nobelpris for sin forskning. Nå mener de staten må tilrettelegge for dyrkingen av nye talenter. (…) May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet. Studiestøtten la grunnlaget (…) – Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for. (…) – Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden. (…) Kan miste store talenter. Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale. Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken. – Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man. (tv2.no 11.7.2022).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Kan tjene 50 000 på strømstøtte: − Regjeringen kaster penger etter rikfolk. (- Han synes SVs forslag om å redusere taket på månedlig strømstøtte fra 5000 kilowattime (kWt) til 3000 kWt er en mulig vei.)

(Anm: Kan tjene 50 000 på strømstøtte: − Regjeringen kaster penger etter rikfolk. VG har sett på hvem som tjener på Støre-regjeringens strømstøtteordning. Tallene viser at de rike kan stikke av med over dobbelt så mange støttekroner som de fattige. (…) – De med høye inntekter kan disse syv månedene få dekket hele 49 000 kroner på regningen av staten. – De med lave inntekter kan til sammenligning få bare 21 000 kroner. Det er godt under halvparten. – Familiene i midten, med middelklasseinntekter, kan i snitt få 30 000 kroner. (…) Han synes SVs forslag om å redusere taket på månedlig strømstøtte fra 5000 kilowattime (kWt) til 3000 kWt er en mulig vei. – Den politiske prosessen fremover vil avklare hvordan en mer sosial profil på strømstøtten kan utformes, men en reduksjon av taket kan trolig bidra til en bedre omfordeling, sier Strøm. (vg.no 22.9.2022).)

- Varsler vannkraft-omkamper: − Ingenting kommer uten en kostnad. (- Gjennomgangen viser at det er få gryteklare prosjekter som virkelig monner de nærmeste årene.)

(Anm: Varsler vannkraft-omkamper: − Ingenting kommer uten en kostnad. RENDALEN (VG) Frp-leder Sylvi Listhaug sier det haster å få bygget ut vannkraft - også i noen vernede vassdrag og sidevassdrag, for å unngå at Norge må importere enda mer dyr kraft fra Europa. (…) VG har nylig gjennomgått alle planlagte utbyggingsprosjekter for kraft i Norge. Gjennomgangen viser at det er få gryteklare prosjekter som virkelig monner de nærmeste årene. (…) – Det er helt åpenbart mulig å bygge ut mer vannkraft i Norge. Det finnes over 300 vernede vassdrag i Norge. Det vi ønsker er at man skal gå igjennom dem på nytt, og se på muligheten for å bygge ut der dette kan gjøres skånsomt, sier Frp-lederen. (vg.no 22.9.2022).)

- Noen har stjålet farsarven vår. (- Strøm i Norge er mye mer enn energi.) (- Det er nedbygd natur i bytte mot varme, trygghet og industribygging.)

(Anm: Stein Arne Nistad, forfatter. Noen har stjålet farsarven vår. Strøm i Norge er mye mer enn energi. Det er nedbygd natur i bytte mot varme, trygghet og industribygging. Derfor blir vi opprørt når det som var vårt, blir solgt til høystbydende. Det er som om noen har stjålet nasjonens farsarv og ofret vår historie og infrastruktur for økonomisk gevinst i et spekulativt energimarked, skriver kronikkforfatteren. (…) Kraftutbygging setter spor. Omforming av landskapet. Malplasserte kraftlinjer og industriinstallasjoner som ikke hørere hjemme i naturen. Alt dette har vi som folk gitt avkall på og byttet mot krafta og infrastrukturen som var vår. Byttet det mot velstand og trygghet! (nrk.no 21.8.2022).)

- Aasland trosser advarsler fra EU – går videre med planer om eksportbrems. (- Helt konkret er det snakk om en ordning der strømeksporten automatisk reduseres når fyllingsgraden i flerårsmagasinene blir for lav.) (- EU overlater til Norge å finne ut hvordan vi kan skjerme kapasiteten i flerårsmagasinene – men det må skje uten å begrense eksporten.)

(Anm: Aasland trosser advarsler fra EU – går videre med planer om eksportbrems. Olje- og energiminister Terje Aasland sier det ikke er aktuelt å vente med de varslede kuttene i strømeksport til Europa. EU gjentar advarslene mot planene. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) står på sitt og mener Norge har rett til å begrense krafteksporten til Europa i krisetider. EU er ikke enig. (…) Etter en knusktørr sommer med skyhøye strømpriser varslet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at regjeringen kommer med en «styringsmekanisme» som skal sikre Norge nok strøm i krisetid. Helt konkret er det snakk om en ordning der strømeksporten automatisk reduseres når fyllingsgraden i flerårsmagasinene blir for lav. (…) Men EU står fast på sin posisjon, får NTB opplyst. Norge har ikke rett til å begrense kraftutvekslingen over grensene. EU overlater til Norge å finne ut hvordan vi kan skjerme kapasiteten i flerårsmagasinene – men det må skje uten å begrense eksporten. (dagsavisen.no 25.9.2022).)

- Spetalen: – Vi har gitt frå oss sjølvråderetten på straum. (- Sjå Debatten med programleiar Fredrik Solvang.) (- Dei straumprisane vi ser i dag, kjem snart til å føre til problem for norsk næringsliv, trur Spetalen. – Industridøden kjem. Med dei prisane vi ser no, har ikkje vi noko konkurransefortrinn i forhold til resten av Europa.)

(Anm: Spetalen: – Vi har gitt frå oss sjølvråderetten på straum. Straumen tilhøyrer nordmenn, og dei burde betale mindre for han, meiner investor Øystein Stray Spetalen. Han ønsker seg bort frå dagens marknadsstyring av straumprisen. Øystein Stray Spetalen vil ha tilbake reguleringa av kraftmarknaden for å sikre låge straumprisar i Noreg. - Nordmenn har gitt fra seg råderetten over egen energi og underkastet seg EU sin feilslåtte energipolitikk. Valget for Norge står mellom å være fri eller trell, sier Øystein Stray Spetalen før møtet med olje- og energiminister Terje Aasland i Debatten tirsdag kveld. I 2014 åtvara Øystein Stray Spetalen mot høgare straumprisar på grunn av utanlandskablane. Han meiner dei straumprisane vi ser no viser at han hadde rett. (…) – Har framleis kontroll I Debatten tysdag møtte Spetalen olje- og energiminister Terje Aasland for å debattere straumsituasjonen. Aasland meiner Spetalen tek feil når han seier at vi har gjeve frå oss sjølvråderetten over straumen. – Vi har framleis ei streng regulering av norsk vasskraft. Det er det offentlege som eig kraftverka. Det er det offentlege som har kontrollen og regulerer denne bransjen i detalj, seier Aasland. (…) – For hundre år sidan fekk norsk vasskraft ein verdi. Då var det brei politisk semje om at dette måtte vere under norsk kontroll. Då fekk vi konsesjonslovgjevinga, og med det fekk vi bygd om verksemder som Yara, Hydro og Elkem. (nrk.no 6.9.2022).)

- Norske kraftprodusenter har veddet bort milliardfortjenesten på din dyre strøm. (- Først selger de strømmen rådyrt til norske forbrukere. Så taper de finansielle veddemål i gigantklassen.)

(Anm: Norske kraftprodusenter har veddet bort milliardfortjenesten på din dyre strøm. Først selger de strømmen rådyrt til norske forbrukere. Så taper de finansielle veddemål i gigantklassen. Med Statkraft i spissen har de offentlig eide norske kraftprodusentene bak seg et halvår med eventyrlige priser og fortjeneste på salg av strøm. Den koster rundt 12 øre å produsere per kilowattime, men er solgt for 4,30 - 5,30 kroner til bedrifter og forbrukere i Sør-Norge siste år. Så da må det vel være fantasiresultater i selskaper som Statkraft, Agder Energi og Hafslund? Svaret er nei, og årsaken er finansielle veddemål i milliardklassen. Nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm i Minerva har skrevet flere gode artikler om hvordan kraftmilliardene har forsvunnet i et finansielt tapssluk. Han formulerer det med følgende spørsmål: Har kraftselskapene en inntektssikring, eller er det inntektssikringen som har kraftselskapet. Les mer her: Kraftmilliarder forsvinner i finansielt tapssluk Kraftselskap i finansverdenens jerngrep Det de store kraftselskapene har gjort, er å selge mye av årets strøm på den faste prisen slik den var i fjor. Det positive er at de tilsynelatende har sikret seg mot lave priser, men ulempen er at de også har veddet bort store deler av årets superprofitt. (nettavisen.no 7.9.2022).)

- Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes. (- Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes.) (- Begrunnelsen for slike avtaler er at selskapene har ønsket å sikre seg en inntjening, selv om prisene skulle falle under et gitt nivå. I praksis er det et veddemål om hva prisen blir framover. Når prisene mangedobles, som nå, ender det som kanskje var tenkt som en sikring, opp som en tapsbombe. Hvis man for eksempel har avtalt å selge 1 TWh for en krone per kilowattime, og prisen blir 4 kroner, blir det finansielle tapet på tre milliarder kroner.)

(Anm: Ulykksalige spekulasjoner. Statkraft blør etter finansoperasjoner, men på Stord tenkte de litt annerledes. Mandag for noen uker siden fikk Dalane Kraft en hastemelding fra Nasdaq. Der sto det at selskapet måtte stille med 20 millioner kroner innen halvannen time. «Vi får mange e-poster fra Nasdaq der det står ‘urgent’ med utropstegn. Da har vi 90 minutter på å ordne opp og få pengene på plass», sier Rosita Ågesen i morselskapet Dalane Energi til E24. I en tid der alle trodde at de norske kraftselskapene opplevde en gullalder som følge av de høye strømprisene, ligger flere av dem i respirator. Årsaken er sikringshandel i derivater på Nasdaq-børsen. Et eksempel på et derivat kan være en «future», hvor aktørene har avtalt en gjensidig plikt til å handle i det underliggende verdipapiret (strømmen) på et nærmere angitt tidspunkt i framtida til en på forhånd avtalt pris. (…) I beste fall betyr det at man tjener utrolig mye mindre enn man kunne ha gjort, men når tapspotensialet øker, må kraftselskapene fortløpende sette inn penger på marginkontoen hos Nasdaq, som krever garantier for at kraftselskapene kan gjøre opp for seg. Derfor strømmer det nå inn hastemeldinger til Dalane Kraft og andre kraftselskaper. Agder Energi, som selger og produserer strøm i Sørvest-Norge, der prisene er skyhøye, endte opp med et underskudd i første halvår på 1,2 milliarder kroner. Kraftgiganten Eviny (tidligere BKK) fikk i samme tidsrom et underskudd på 1,2 milliarder kroner. Statkrafts urealiserte tap på finansoperasjonene i 2. kvartal var på hele 8,7 milliarder kroner. (klassekampen.no 16.9.2022).)

- Kraftig utbyttehopp under pandemien: Kleskjeden Kappahl fikk ni millioner i koronastøtte – sendte 125 millioner til de svenske eierne i fjor. (- NHO står likevel fast ved at det trengs en tilskuddsordning til strømkriserammede bedrifter, ikke bare lån.)

(Anm: Kraftig utbyttehopp under pandemien: Kleskjeden Kappahl fikk ni millioner i koronastøtte – sendte 125 millioner til de svenske eierne i fjor. Bedriftene som fikk koronastøtte, gjorde det samlet sett bedre i fjor enn før pandemien. NHO står likevel fast ved at det trengs en tilskuddsordning til strømkriserammede bedrifter, ikke bare lån. (dn.no 11.9.2022).)

- Ut mot strøm-regnestykke: − Kan bli vesentlig verre.

(Anm: Ut mot strøm-regnestykke: − Kan bli vesentlig verre. En familie i Kristiansand må ut med over 14 700 kroner i strømutgifter andre halvår 2022, viser en utregning fra Olje- og energidepartementet. Det er 8 800 kroner mer enn snittet siste ti år. (vg.no 5.9.2022).)

- Rystad spår oljepriskollaps i 2024. Oljeprisen vil falle under 40 dollar fatet, noe som vil føre til priskollaps i 2024, tror oljetopp Jarand Rystad.

(Anm: Rystad spår oljepriskollaps i 2024. Oljeprisen vil falle under 40 dollar fatet, noe som vil føre til priskollaps i 2024, tror oljetopp Jarand Rystad. – Jeg tror oljeprisen vil holde seg rundt de nivåene en ser nå, eller opp og ned mellom 100 til 130 dollar fatet, i år og i 2023. Men i 2024 kommer oljepriskollapsen, sa Rystad i en paneldebatt med Petoro-sjef Kristin Kragseth under ONS, ifølge DN. Allerede i starten av juni spådde Rystad for første gang oljepriskollapsen i Finansavisen. Rystad leder Rystad Energy, et av verdens ledende analysebyråer. (finansavisen.no 2.9.2022).)

- Marked i krise. Jonas Gahr Støre ble hyllet av det norske kommentatorkorpset etter partilederdebatten.

(Anm: Marked i krise. Jonas Gahr Støre ble hyllet av det norske kommentatorkorpset etter partilederdebatten. Ifølge dommen mestret vår hardt prøvede statsminister nemlig å sette skapet på plass i strømdebatten: Det er ikke markedet og den frie strømeksporten sin skyld at strømprisen har gått av skaftet, men Vladimir Putins. (klassekampen.no 31.8.2022).)

- Anklages for å renvaske Putin. (- SVs Ingrid Fiskaa mener det ikke er Putins feil at norske strømpriser er skyhøye.) (- Putin må glede seg over at Fiskaa og hennes meningsfeller går rett på limpinnen, sier Astrup.)

(Anm: Anklages for å renvaske Putin. SVs Ingrid Fiskaa mener det ikke er Putins feil at norske strømpriser er skyhøye. Det møter hard motbør. MOTSTEMME: SV-politiker Ingrid Fiskaa er kritisk til utenlandskabler og markedsstyrte strømpriser. Russlands Vladimir Putin har ikke skylden for de skyhøye strømprisene i Sør-Norge. I hvert fall om vi skal tro SVs stortingspolitiker Ingrid Fiskaa. I en kommentar i Klassekampen mandag snur hun opp ned på de siste dagers strømdebatt. «Det er marknadsstyringa som splittar oss, ikkje Putin» skriver Fiskaa i kommentaren. (…) - Det ser ut som SV prøver å renvaske Putin når de sier at han ikke har skyld i de høye strømprisene i Europa, sier Venstre-leder Guri Melby til Dagbladet. Selv forsvarer hun utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia og å fortsette å levere kraft til det europeiske markedet. (…) - Det er ingen tvil om at Putins manipulering av gassmarkedet er en av de viktigste driverne bak de skyhøye energiprisene i Europa akkurat nå, sier Astrup (H). - Putin må glede seg over at Fiskaa og hennes meningsfeller går rett på limpinnen, sier Astrup. SV-er står fast Ingrid Fiskaa (SV) står fast på at strømprisene ikke nødvendigvis skyldes Russlands krigføring. (…) Hun understreker at Putin og krigen har skadet energimarkedet i Europa og at dette, sammen med klimakrisa, har skapt vansker for kraftproduksjonen. - Men dette hadde ikke påvirket norske strømpriser om ikke strøm ble gjort til en vanlig handelsvare, som i tillegg er sterkt påvirket av de høyere europeiske prisene, sier Fiskaa. (…) - Går i Putins felle. (borsen.dagbladet.no 23.8.2022).)

- Dagbladet mener: Ikke frikjenn Putin.

(Anm: Dagbladet mener: Ikke frikjenn Putin. Markedet er en ingen god herre, men Putin er en stadig verre en. (…) SV må gjerne være mot utenlandskabler, men å frikjenne Vladimir Putin for situasjonen vi er i, er helt håpløst. Det siste de burde gjøre er å løpe Putins ærend. (dagbladet.no 23.8.2022).)

- Ny analyse: Uten de to nye utenlandskablene ville strømprisene falt 25 prosent. (- I vår anslo Statnett at «nye kabler utgjør kun 10 prosent av de høye strømprisene». Nylig gjentok Statnett-sjef Hilde Tonne anslaget i NRK.)

(Anm: Ny analyse: Uten de to nye utenlandskablene ville strømprisene falt 25 prosent. Krigen i Ukraina gjør at de to nye utenlandskablene får mye større effekt på kraftprisene. Så mye som 25 prosent, ifølge en rykende fersk analyse fra Volue Insight. – Statnetts anslag for de nye utenlandskablene er utdatert, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight. De to nye utenlandskablene til Tyskland og England som ble satt i drift i fjor satt debatten i kok, og mange har gitt dem skylden for de ekstreme strømprisene. I vår anslo Statnett at «nye kabler utgjør kun 10 prosent av de høye strømprisene». Nylig gjentok Statnett-sjef Hilde Tonne anslaget i NRK. Nå har Volue Insight gjennomført en ny simulering av hva kraftprisene ville vært uten de to nye kablene. – Krigen i Ukraina, kombinert med de lave vannmagasinene, gjør at de to kablene får mye større påvirkning på prisene, sier Lilleholt. (dn.no 29.8.2022).)

- Løgn, løgn og atter løgn.

(Anm: Løgn, løgn og atter løgn. HAR MANIPULERT GASSLEVERANSENE: Vladimir Putins Gazprom pleide å være en stabil leverandør. Men for et år siden begynte det å endre seg. Nå brenner Russland gassen de kunne solgt til Europa og tjent en formue på. Bortforklaringer er det eneste de serverer oss. (vg.no 27.8.2022).)

- Import av laksefor fra Russland doblet i juni. (– Regjeringen prioriterer norske økonomiske interesser, og at vi skal tjene mest mulig penger, fremfor å være like tøffe i sanksjonene mot Russland som EU og de fleste store europeiske land er.) (– Sanksjonene er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet.)

(Anm: Import av laksefor fra Russland doblet i juni. Eksporten av laks og mat uendret av krigen i Ukraina. Norge kjøpte i juni varer av Russland for nærmere én milliard kroner, og importen av laksefor er nær doblet seg fra fjoråret tross sanksjonene. – Regjeringen setter økonomiske interesser foran en boikott som smerter, mener Venstre. Det går frem av Statistisk sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen. – Regjeringen prioriterer norske økonomiske interesser, og at vi skal tjene mest mulig penger, fremfor å være like tøffe i sanksjonene mot Russland som EU og de fleste store europeiske land er. (…) – Sanksjonene er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet. Her er det avgjørende at vi står sammen med EU og andre land for å fortsette å svekke Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i mars. (aftenposten.no 22.7.2022).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Ukraina trygler Norge - må vente. Krigsherjede Ukraina ber Norge på sine knær, men etter flere måneder er en rekke forespørsler fortsatt ikke besvart av regjeringen. - Svakt lederskap, tordner Guri Melby.

(Anm: Ukraina trygler Norge - må vente. Krigsherjede Ukraina ber Norge på sine knær, men etter flere måneder er en rekke forespørsler fortsatt ikke besvart av regjeringen. - Svakt lederskap, tordner Guri Melby. - Manglende handlekraft, sier kontrollkomiteens leder. BESKYLDES FOR MANGLENDE KONTROLL: Statsminister Jonas Gahr Støre koordinerer og leder alt arbeidet i regjeringen. Dagbladet kunne tidligere i høst avsløre at det går mot kjempehøring om Ukraina på Stortinget. Stortinget krever svar, blant annet etter at Dagbladet avdekket en fire ukers forsinkelse i behandlingen av sårede, ukrainske soldater i Norge. Dagbladet kan nå fortelle at det krigsherjede landet ved en rekke anledninger ikke har fått svar på anmodninger rettet til den norske regjeringen: (…) (dagbladet.no 15.9.2022).)

- Politisk kraft. (- Rammene for kraftmarkedet er politisk bestemt og kan endres.) (- Det vi hører fra politikerne og kraftbransjen er røyklegging av de viktigste drivkreftene bak kaoset der Putin, lite nedbør og tørke får skylden.) (- Dette er ansvarsfraskriving, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Asbjørn Torvanger, Seniorforsker CICERO, og PhD samfunnsøkonomi. Politisk kraft. Rammene for kraftmarkedet er politisk bestemt og kan endres. Det vi hører fra politikerne og kraftbransjen er røyklegging av de viktigste drivkreftene bak kaoset der Putin, lite nedbør og tørke får skylden. Dette er ansvarsfraskriving, skriver kronikkforfatteren. (…) Den nye energiloven som ble innført i 1991, gjorde strøm til en fritt omsettelig vare, mens byggingen av flere og flere overføringskabler har bidratt til å øke prisen gjennom kopling til store utenlandske markeder. – Det hjelper lite at mange velgere går fra Ap og Sp til Høyre. (nrk.no 2.9.2022).)

- Tid for ydmykhet. Kraftlobbyens argumenter viste seg ikke å holde vann. (- Han hadde ingen tro på Statnetts beregninger om at kraftprisen bare ville øke med 3-4 øre. Derfor tilbød han et veddemål der han ville satse en milliard på en opsjon om å kjøpe strøm i ti år med en strømpris basert på kraftbransjens beregninger.)

(Anm: FOKUS. Bjørgulv Braanen. Tid for ydmykhet. Kraftlobbyens argumenter viste seg ikke å holde vann. Øystein Stray Spetalen var i 2014 sterkt kritisk til byggingen av de nye utenlandskablene til Tyskland og England. Investoren hevdet at kraftprisen ville øke og undergrave den kraftkrevende industriens fremste fortrinn i Norge. Han hadde ingen tro på Statnetts beregninger om at kraftprisen bare ville øke med 3-4 øre. Derfor tilbød han et veddemål der han ville satse en milliard på en opsjon om å kjøpe strøm i ti år med en strømpris basert på kraftbransjens beregninger. Hvis kraftprisen steg mer enn 3-4 øre, ville investoren ha tjent penger. Hvis prisen hadde utviklet seg som forutsatt av kraftanalytikerne, ville han sittet igjen med tap. Ingen veddet imot, og Spetalen fikk rett. Statnett, kraftbransjens mange lobbyister – og politikere som tok deres beregninger for god fisk – tok feil. (klassekampen.no 9.8.2022).)

- Norge kan tjene 1.900 mrd. på olje og gass i 2023: – En vanvittig gevinst. (- Hvis prisene holder seg på dagens nivåer kan staten tjene nesten 5.000 milliarder på olje og gass frem til utgangen av 2024, ifølge Nordea.)

(Anm: Norge kan tjene 1.900 mrd. på olje og gass i 2023: – En vanvittig gevinst. Hvis prisene holder seg på dagens nivåer kan staten tjene nesten 5.000 milliarder på olje og gass frem til utgangen av 2024, ifølge Nordea. Alle stormers mor i europeiske energimarkeder vil kunne medføre en betydelig gevinst for den norske regjeringen. Holder prisene på olje og gass seg oppe, kan staten til sammen dra inn 4.900 milliarder kroner på tre år, ifølge meglerhuset. «For 2022 kan petroleumsinntektene tilsvare 1.500 milliarder kroner», skriver Nordea Markets i et notat. «Neste år kan dette tallet overstiges, med anslåtte inntekter på 1.900 milliarder kroner», skriver de. (e24.no 23.8.2022).)

- Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner. (– Vi står sammen med det ukrainske folk, sier statsminister Jonas Gahr Støre.)

(Anm: Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner. Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjenoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. – Vi står sammen med det ukrainske folk, sier statsminister Jonas Gahr Støre. (regjeringen.no 1.7.2022).)

- NVE: Kan ikke stoppe strømeksport på grunn av høye priser. (- NVE. STRØMEKSPORT: Å stoppe krafteksporten vil bare være lovlig hvis det vil bedre forsyningssikkerheten, mener Norges vassdrags- og energidirektorat.) (- De vurderer det slik at EØS-avtalen åpner for eksportrestriksjoner «når relevante hensyn tilsier det».) (- Norge har i alt 17 utvekslingskabler for strøm til utlandet, med en total overføringskapasitet på 8500 MW.)

(Anm: NVE: Kan ikke stoppe strømeksport på grunn av høye priser. Det kan være mulig å stoppe strømeksporten, men høye priser er ikke god nok grunn, vurderer NVE. STRØMEKSPORT: Å stoppe krafteksporten vil bare være lovlig hvis det vil bedre forsyningssikkerheten, mener Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE har mandag sendt sine faglige vurderinger om handlingsrommet for begrense kraftoverføringen til utlandet til Olje- og energidepartementet. De vurderer det slik at EØS-avtalen åpner for eksportrestriksjoner «når relevante hensyn tilsier det». – Etter vårt syn er forsyningssikkerhet et slikt relevant hensyn, mens beskyttelse mot høye priser ikke er det, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE i en pressemelding. (…) Norge har i alt 17 utvekslingskabler for strøm til utlandet, med en total overføringskapasitet på 8500 MW. (…) Mandag melder nettstedene Energinet og Energiteknikk at våre nordiske naboer på det sterkeste advarer Norge mot å innføre eksportrestriksjoner. (nrk.no 22.8.2022).)

- Advarer Norge mot brems i strømeksport: – Dypt bekymret. (- De som driver strømnettet i Sverige, Finland og Danmark ber Norge om å ikke bremse strømeksporten.)

(Anm: Advarer Norge mot brems i strømeksport: – Dypt bekymret. De som driver strømnettet i Sverige, Finland og Danmark ber Norge om å ikke bremse strømeksporten. – Avhengig av at nabolandene kan stole på oss, sier Energi Norge-sjefen. Advarselen kommer i en pressemelding fra danske Energinet, Svenska kraftnät og finske Fingrid. De tre aktørene tilsvarer norske Statnett. De driver «motorveiene» i kraftnettet i nabolandene, inkludert mellomlandsforbindelsene til Norge og andre land. Nå har de tre aktørene gått til det uvanlige steget å sende en beskjed til den norske regjeringen. Det skjer etter signaler om at regjeringen vurderer å begrense strømeksporten i perioder hvor magasinfyllingen er lav. (…) Fingrid, Energinet og Svenska kraftnät mener at det er spesielt viktig å la markedet fungere i en krisetid, og at forsyningssikkerheten blir best når alle samarbeider om å stille tilgjengelige ressurser til rådighet. «Vi ber den norske regjeringen om å revurdere situasjonen og ikke innføre eksportrestriksjoner på kraftkablene», skriver de tre nettoperatørene. (aftenposten.no 20.8.2022).)

(Anm: Energi Norge (energinorge.no).)

- Nå er nabolandene sure også.

(Anm: Nå er nabolandene sure også. JOBBER MED Å BEGRENSE EKSPORTEN: Støre og hans regjering sliter med ekstrempriser på kraft og rekordlav beholdning i kraftmagasinene i sør. Regjeringens plan om å kutte eksporten av strøm til utlandet er upopulær. (…) Guardian advarer om at dette kan gjøre strømregningen enda høyere. INews skriver at det kan bety black outs. Financial Times legger til at britene kanskje må fyre opp mer kullkraft. Tyske Spiegel mener Storbritannia kan få problemer og at Norge kan stoppe eksport dit, fordi de ikke lenger er medlem av EU. (vg.no 22.8.2022).)

- Øystein Stray Spetalen: – Jonas Gahr Støre og andre politikere forvirrer folk med bortforklaringer om strøm.

(Anm: Øystein Stray Spetalen: – Jonas Gahr Støre og andre politikere forvirrer folk med bortforklaringer om strøm. – Norsk strømeksport betyr nesten ingenting for Europas kraftbehov, men ødelegger den norske kraftbalansen, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen. (…) – Norsk vannkraft betyr ingenting – Europa importerer hvert år en energimengde på ca 4.000 terawattimer (TWh) i form av naturgass. Av dette kommer i et normalår 2.000 TWh fra Russland. Norge leverer naturgass tilsvarende en energimengde på 1.000 Twh til Europa hvert år. Til sammenligning er eksporten av norsk vannkraftenergi gjennom kablene til Tyskland og England kun estimert til 15 TWh pr år. Altså 1,5 prosent av den energimengden Norge eksporterer i form av naturgass. (nettavisen.no 22.8.2022).)

- Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar. «Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. (- Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre.)

(Anm: Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar. «Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. Nå svarer han på anklagen om at han løper fra ansvaret. – Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvar, sier Borten Moe. Han var statsråd og ga klarsignal til å bygge strømkabler til Tyskland og England for ti år siden. Alle partiene som satt på Stortinget den gang mente at kablene burde bygges. Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre. (…) Leif Sande er tidligere tillitsvalgt i industrien og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han gikk imot eget parti i kampen mot utenlandskablene til England og Tyskland. (nrk.no 22.8.2022).)

- Vil gje kraftselskapa sine «gigantoverskott» til bedriftene.

(Anm: Vil gje kraftselskapa sine «gigantoverskott» til bedriftene. Fylkesordførar meiner kraftselskapa bør gje rabatt til næringslivet, og ikkje ta ut milliardoverskott til eigarane. – Vil føre til større forbruk av ein ressurs det er lite av, seier økonomiprofessor. (…) Milliardar i overskott Lyse er eigd av 14 kommunar i Rogaland, og tente rekordhøge 1,5 milliardar kroner i første halvår. Fleire har teke til orde for at selskapet bør dele ut overskottet til eigarkommunane, slik at desse igjen kan bruke dei som dei vil. Det vil ikkje Chesak. (nrk.no 27.8.2022).)

- Agder Energi økte resultatet med 2,4 milliarder. (- Driftsinntektene i 2021 endte på 20,5 milliarder kroner, en økning på mer enn 12 milliarder kroner fra året før.) (- Etter alle de vanlige kostnadene sitter selskapet igjen med et overskudd før skatt på 4,1 milliarder kroner, en økning på 142 prosent, eller 2,4 milliarder kroner fra året før.)

(Anm: Agder Energi økte resultatet med 2,4 milliarder. Høye strømpriser ga et solid resultat for energikonsernet. Den heleide strømleverandøren LOS måtte samtidig se resultatet halveres. Energikonsernet Agder Energi legger bak seg et meget godt år. Driftsinntektene i 2021 endte på 20,5 milliarder kroner, en økning på mer enn 12 milliarder kroner fra året før. Den kraftige veksten bremses noe av et tap på 1,2 milliarder kroner knyttet til kraft- og valutakontrakter. Etter alle de vanlige kostnadene sitter selskapet igjen med et overskudd før skatt på 4,1 milliarder kroner, en økning på 142 prosent, eller 2,4 milliarder kroner fra året før. (…) Statkraft er den eieren som kan glede seg mest over det solide overskuddet. Den statseide kraftgiganten er største eier i Agder Energi med 27,5 prosent av a-aksjene i selskapet. I tillegg eier en lang rekke kommuner mindre poster i konsernet. (e24.no 15.2.2022).)

- Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik.

(Anm: Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik. Museumsleder i Lofoten ble målløs da han så planene tyskerne hadde for strømnettet, i et nedstøvet propagandamagasin fra 1941. Kartet som er hentet fra det tyske propagandabladet, viser hvilke strømkabler som er «allerede bestående» og hvilke som er «foreslåtte». Hvorvidt strømkabler fra Norge og ned til resten av Europa er positivt eller negativt, er noe som har blitt mye diskutert. Men visste du at et strømnett hvor vi kobler oss tettere på resten av Europa ikke er noen ny idé? William Hakvaag er museumsleder ved Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. Han kom nylig over et nedstøvet propagandamagasin fra september 1941. (nrk.no 21.8.2022).)

- I landets dyreste strømregion står vannet rekordlavt i magasinene. Likevel betaler de næringsdrivende i Sirdal kommune bare 25 øre kilowattimen. (– Det er jo et konkurransefortrinn, sier Haughom.) (- De skyhøye strømprisene gjorde at kraftselskapets overskudd før skatt ble mer enn syvdoblet fra i fjor.)

(Anm: I landets dyreste strømregion står vannet rekordlavt i magasinene. Likevel betaler de næringsdrivende i Sirdal kommune bare 25 øre kilowattimen. I juni satte Sørvest-Norge en historisk strømprisrekord, med et snitt på 4,22 kroner kilowattimen. Torsdag økte prisen i regionen nesten til det samme nivået – etter en marerittsommer. Men det plager ikke de fleste næringsdrivende i Sirdal kommune i Agder. – Jeg betaler fastpris på 25 øre per kWh. Og det har jeg alltid gjort, smiler Nils Petter Haughom (32) i Haughom Maskin AS. (…) – Det er jo et konkurransefortrinn, sier Haughom. (…) Flere kraftkommuner tjener rått på høy strømpris. Kraftkommune er en uformell betegnelse for norske kommuner med inntekter fra vannkraft og annen kraftproduksjon. Eiere av vannkraftverk er lovpålagt å levere en andel av kraften som produseres, til kommuner som er berørt av kraftutbygging. Denne konsesjonskraften leveres til en langt lavere pris enn markedspris. I 2022 er den 11,57 øre/kWh, ifølge NVE. Noen kraftkommuner kjøper dermed konsesjonskraft billig og selger videre i strømmarkedet. Slik håver de inn millioner. (…) De skyhøye strømprisene gjorde at kraftselskapets overskudd før skatt ble mer enn syvdoblet fra i fjor. Kommunene henter også penger til støtte fra årlige konsesjonsavgifter, naturressursskatt og eiendomsskatt. Flere Agder-kommuner har strømstøtteordninger for frivillige organisasjoner. (vg.no 13.8.2022).)

- Gassprofitt. (- At Norge skulle være det første landet som sa at nå kutter vi kontakten og begrenser utvekslingen med landene rundt oss, vi som eksporterer gass og har store inntekter fra det, det er sikkerhetspolitisk uansvarlig», sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG på torsdag.) (- I en kommentar i Financial Times skriver energiredaktør David Sheppard at Norge bør kutte prisen på gass til Europa og innføre en langsiktig fastpris.) (- Et land som tjener enorme summer på krig, krise og uro i Europa. Bare i andre kvartal i år var inntektene til AS Norge 634 milliarder kroner, en rekord drevet av historiske priser på både gass og strøm.)

(Anm: LEDER. Gassprofitt. Simen Tallaksen. «Til nå har Europa stått samlet. Putin har ønsket å splitte oss. At Norge skulle være det første landet som sa at nå kutter vi kontakten og begrenser utvekslingen med landene rundt oss, vi som eksporterer gass og har store inntekter fra det, det er sikkerhetspolitisk uansvarlig», sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG på torsdag. Argumentet om europeisk solidaritet og Putins energikrig brukes nå jevnlig fra flere hold – enten for å forsvare dagens kraftmarked eller for å begrunne fortsatt produksjon av norsk olje og gass i uoverskuelig framtid. Under torsdagens partilederdebatt gikk det inflasjon i advarslene mot Putin. Venstre-leder Guri Melby gikk lengst da hun i diskusjonen om utenlandskabler hevdet at Rødt har gått «rett i Putins felle» fordi de vil regulere krafteksporten. Nå har de ivrigste forkjemperne for europeisk solidaritet fått en utfordring i retur. I en kommentar i Financial Times skriver energiredaktør David Sheppard at Norge bør kutte prisen på gass til Europa og innføre en langsiktig fastpris. Shepperd beskriver en gryende uro blant europeiske naboland. På den ene sida får «demokratiske, vennlige og pålitelige Norge» ros for å være en stabil gassleverandør i en urolig tid. (klassekampen.no 21.8.2022).)

- Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. (- Dagen kalles Earth Overshoot Day.) (- Europas dårligste på sirkulærøkonomi.) (- 12. april er Norges overforbruksdag. (- Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge.)

(Anm: Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april. Med norsk forbruk ville vi trengt 3,6 jordkloder. I tillegg er vi verst på bruk og kast i hele Europa. Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day. Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september. (…) Europas dårligste på sirkulærøkonomi 12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet. Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport. Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. (nrk.no 28.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene.) (- Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken.) (– Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man.)

(Anm: Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 nobelpris for sin forskning. Nå mener de staten må tilrettelegge for dyrkingen av nye talenter. (…) May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet. Studiestøtten la grunnlaget (…) – Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for. (…) – Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden. (…) Kan miste store talenter. Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale. Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken. – Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man. (tv2.no 11.7.2022).)

- Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei.

(Anm: Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei. Utbyggingen av studentboliger står stille, samtidig som antall nye studenter vokser. Kun 14,6 prosent av landets studenter får tilgang til studentbolig, viser årets studentboligundersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Antallet studenter i landet vokser, men utbyggingen av studentboliger står stille, ifølge NSO. (finansavisen.no 28.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. (- Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson.)

(Anm: Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på NMBU og forfatter. Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson. Avlivingen av Freya er sørgelig fordi den sier så mye om oss selv. Om hvordan vi som samfunn behandler naturen. Jeg fikk aldri sett Freya. Men en sommer for mange år siden så jeg hundrevis av hennes forfedre, like stein døde som Freya nå er. Hvalrosser drept for flere hundre år siden, i brutale fangsttokter i Barentshavet. I Kvalrossbukta på Bjørnøya der jeg lå i telt en sommer på 1980-tallet, var marka fortsatt spettet med bleke hvalrossknokler og mosegrodde skaller. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross frem til Freya og hennes endelikt sist søndag. Fordi dette handler om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen. (aftenposten.no 17.8.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya.

(Anm: Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya. Søndag morgen ble kjendishvalrossen Freya avlivet. Mange har reagert, men statsminister Jonas Gahr Støre støtter beslutningen. (nrk.no 15.8.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Brev til min partileder. (- Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene.) (- Jeg tror du vet at det ikke er spesiell mangel på nedbør de siste årene som er årsak til tomme vannmagasiner.)

(Anm: Av Trygve Tamburstuen, tidligere statssekretær (Ap). Brev til min partileder. Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene. Jeg tror du vet at det ikke er spesiell mangel på nedbør de siste årene som er årsak til tomme vannmagasiner. Det er kraftprodusentenes grådighet, skriver Trygve Tamburstuen til statsminister Jonas Gahr Støre. (…) Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene. Jeg skal prøve å forklare dette, ved å adressere de grunnleggende årsakene til at vi er kommet dit vi er. (dagsavisen.no 1.8.2022).)

- Vi må ta inn over oss at Europas energibalanse er totalt endret. (- Det vanligste argumentet «at kraftutvekslingen har tjent oss godt de siste 10–20 årene» er fullstendig irrelevant for situasjonen vi nå står i.)

(Anm: Nils Eirik Stamland, styreleder INOVYN Norge AS og produksjonsdirektør for INOVYN i Norden. Vi må ta inn over oss at Europas energibalanse er totalt endret. Den pågående tømmingen av vannmagasinene i Norge setter åpenbart forsyningssikkerheten i sørlige deler av Norge i fare i høst og i vinter, skriver debattanten. Det holder ikke med oppfordringer om at kraftselskapene må utvise samfunnsansvar. (aftenposten.no 4.8.2022).)

- Uklar tale. (- I et intervju med Aftenposten i går sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at «hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder».) (- Seinest 17. juli avviste Støre i samme avis at innstramminger i krafteksporten var aktuelt av hensyn til forsyningssikkerhet og inngåtte internasjonale avtaler.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Uklar tale. I et intervju med Aftenposten i går sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at «hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder». Ifølge Støre har regjeringen «tatt beslutninger for å sikre vår vannkraftkapasitet. Det er å ta nasjonalt ansvar». Nøyaktig hvordan en slik ordning skal se ut, blir ikke klart før seinere i høst. Likevel var det åpenbart viktig for Støre å si at det som bare for kort tid siden var uaktuelt – å stramme inn på krafteksporten – nå er regjeringens politikk. Seinest 17. juli avviste Støre i samme avis at innstramminger i krafteksporten var aktuelt av hensyn til forsyningssikkerhet og inngåtte internasjonale avtaler. (klassekampen.no 16.8.2022).)

- TALAR STØRE MIDT I MOT. (- Trond Giske meiner at det var ein stor tabbe å kople saman Noreg og den europeiske kraftmarknaden med to nye utanlandskablar.)

(Anm: TALAR STØRE MIDT I MOT. NEI: Regjeringa vil setje i gang ei storstilt utbygging av ny kraft for å få ned prisane. Det vil ikkje fungere, seier partiveteran Trond Giske. Trond Giske meiner at det var ein stor tabbe å kople saman Noreg og den europeiske kraftmarknaden med to nye utanlandskablar. Så lenge ein ikkje fiksar det problemet, så vil det vere nyttelaust å byggje ut ny, fornybar kraft i Noreg, meiner den tidlegare nestleiaren i Arbeidarpartiet. (klassekampen.no 16.8.2022).)

- Trass i straummangelen seier Nikolai Astrup (H) nei til å gripe inn i straummarknaden: TRUR MARKNADEN LØYSER DET.

(Anm: Trass i straummangelen seier Nikolai Astrup (H) nei til å gripe inn i straummarknaden: TRUR MARKNADEN LØYSER DET. AVVENTANDE: Nikolai Astrup (H) og Høgre håpar på regn til hausten. VENTAR: Høgres Nikolai Astrup seier Noreg får trøbbel om det ikkje regnar til hausten. Men han vil verken avgrense eksporten eller innføre makspris. Høgre håpar på regn, men avviser å gjere drastiske grep som å innføre makspris på straum. – Ein makspris på straum vil i verste fall kunne føre til ein endå verre situasjon, med rasjonering av straum. Det kan føre til at vi ikkje har lys i husa, seier stortingsrepresentant for Høgre Nikolai Astrup, som sit i Energi- og miljøkomiteen. Den krevjande kraftsituasjonen har skapt trøbbel for regjeringa, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har blitt kalla handlingslamma. Heller ikkje Høgre vil innføre makspris på straum eller regulere eksporten av kraft til utlandet. Astrup meiner at ein makspris vil setje marknadsmekanismane ut av spel, og at det kan få negative konsekvensar. – Ein makspris vil gjere at forbruket av straum ikkje reflekterer den knappleiken som faktisk er av ressursen, og det må vi prøve å unngå, seier han. (klassekampen.no 3.8.2022).)

- Energien vår strømmer ut. Acer-avtalen fungerer dårlig for vannkraftnasjonen Norge.

(Anm: Roar Moen, ingeniør. Energien vår strømmer ut. Acer-avtalen fungerer dårlig for vannkraftnasjonen Norge. Så lenge vi har vesentlig større eksportkapasitet enn kraftoverskudd hjelper det ikke å bygge ut mer fornybar strøm, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. Ekstremprisene på strøm i Sør-Norge er en varslet krise og burde ikke komme som noen overraskelse for Støre og co. Strømprisene i Sør-Norge er en direkte konsekvens av Stortingets vedtak om å innlemme Norge i Energimarkedspakke 3 og Acer sammen med nye kabler til England og EU. (nrk.no 4.8.2022).)

- Borten Moe om strømkablene: – Informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil. (- Den informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagsnytt 18 fredag.)

(Anm: Borten Moe om strømkablene: – Informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil. Ola Borten Moe mener at ingen norsk politiker ville skrevet under på strømkabelavtalene med Storbritannia og Tyskland gitt dagens kunnskap. Ola Borten Moe, nåværende forskning- og høyereutdanningsminister, var olje- og energiminister da strømkabelavtalene med Tyskland og Storbritannia ble inngått. Han mener nå at informasjonsgrunnlaget for disse var for dårlig. Borten Moe var olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen da avtalen med Storbritannia og Tyskland, som la grunnlaget for utbyggingen av utenlandskablene, ble skrevet under i 2012. – Fortellingen den gangen var jo at modellene viste en marginal økning i den norske strømprisen. Den informasjonen vi fikk da beslutningen ble tatt, var åpenbart feil, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Dagsnytt 18 fredag. (dn.no 30.7.2022).)

- Stortingets hastemøte om strøm. - Folk er så forbanna. (- De tar ikke innover seg hvordan markedet fungerer og kommer med floskler som ikke har rot i virkeligheten.)

(Anm: Stortingets hastemøte om strøm. - Folk er så forbanna. Stortinget trommer sammen troppene 19. september, lenge før deres offisielle åpning. Rødt frykter det kommer for seint og for lite. (…) KREVER KRAFT: Sofie Marhaug mener det ikke er nok punch i regjeringens strømpolitikk. 19. september møtes Stortinget i et ekstraordinært strømmøte. (…) - Kraftliberalistene i Høyre og Ap blokkerer for alternative muligheter til regulering. De er helt på kollisjonskurs med befolkningen og fagforeningene. De tar ikke innover seg hvordan markedet fungerer og kommer med floskler som ikke har rot i virkeligheten. Folk er så forbanna, sier Marhaug. (borsen.no 20.8.2022).)

- Riksrevisoren er bekymret for strømnettet – nå skal Statnett og NVE granskes. (- Men riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil ikke undersøke om Statnett har villedet politikerne.)

(Anm: Riksrevisoren er bekymret for strømnettet – nå skal Statnett og NVE granskes. Riksrevisjonen har igangsatt granskning av Statnett og NVE. Men riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil ikke undersøke om Statnett har villedet politikerne. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil konkludere med hvordan systemet for nettutvikling fungerer først våren 2024. – Vi ser det allerede. Det gir grunn til bekymring, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. I Norge er det en lovfestet rett å få tilknytning til strømnettet. Den retten utfordres nå. (dn.no 4.9.2022).)

- Det er Norge som har forsynt EU med grønnere energi, ikke omvendt. Nettoeksporten har gitt tyske strømpriser i Norge og milliardinntekter til staten, på bekostning av husholdninger og næringsliv, skriver innleggsforfatteren. Heidi Nordby Lunde legger gale premisser til grunn.

(Anm: Kjell Erik Eilertsen, tidligere journalist, sivilingeniør/MBA. Det er Norge som har forsynt EU med grønnere energi, ikke omvendt. Nettoeksporten har gitt tyske strømpriser i Norge og milliardinntekter til staten, på bekostning av husholdninger og næringsliv, skriver innleggsforfatteren. Heidi Nordby Lunde legger gale premisser til grunn. I sitt debattinnlegg «Det er ikke gjennom alenegang vi setter Norge først» forsøker stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) å latterliggjøre kritikerne av norsk kraftpolitikk ved å si at «de som oftest snakker om å sette norske interesser først, forstår hverken norske interesser eller verden». Hun advarer kritikerne mot at de blir lagt merke til av EU, og legger til grunn premisset «at EU i årevis har forsynt oss med billig, fornybar kraft». Som om vi står i en slags gjeld til EU. (…) På et diametralt feil premiss bygger Lunde en slags indignasjon og hevder kritikerne ikke forstår så meget av verden. Enda mer absurd blir historiefortellingen: «Med en pågående krig på europeisk jord og påfølgende energikrise gir altså Norge signal om at vi vil sikre vår egen befolkning og industri. Norge først.» (…) Solidaritet? Realiteten er at Norge de siste 45 årene har forsynt EU med stadig mer gass som har gjort unionen i stand til å halvere intensiteten av CO₂-utslippene. Det er altså Norge som i årevis har forsynt EU med grønnere energi, ikke omvendt. I 2021 leverte Norge 28 prosent av EUs samlede konsum av naturgass. Det tilsvarer 1100 TWh, syv ganger Norges samlede kraftproduksjon. Nettoeksporten av kraft på 17,6 TWh utgjorde derimot kun 6 promille av EUs samlede kraftforbruk, men hele 11 prosent av Norges kraftproduksjon. Denne nettoeksporten med tilhørende tyske strømpriser i Norge og milliardinntekter til staten, på bekostning av husholdninger og næringsliv, er altså solidaritet i Lundes og Høyres verden. (aftenposten.no 4.9.2022).)

- Støre trakk moralkortet i møte med fakta. (- Både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg har kommet med de merkeligste forklaringene på de høye strømprisene. Det toppet seg under partilederdebatten i Arendal.) (- «Det er krig i Europa. Det er Putin i Europa», ropte Støre. Solberg fulgte opp.) (- Og da døren for moral og solidaritet ble åpnet, var ikke Guri Melby og Une Bastholm vanskelige å be.)

(Anm: Kjell Erik Eilertsen, spaltist. Støre trakk moralkortet i møte med fakta. Både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg har kommet med de merkeligste forklaringene på de høye strømprisene. Det toppet seg under partilederdebatten i Arendal. Partilederdebatten i Arendal nådde sitt lavmål da Jonas Gahr Støre trakk moralkortet i møte med fakta, og Erna Solberg hørtes ut som Statnetts ekko. Det hele ble en oppvisning i historieomskrivning og bortforklaringer. Selv om påstandene deres beviselig er gale, gjentas de. Konfronteres de på direktesending, finner de på noe nytt. «Det er krig i Europa. Det er Putin i Europa», ropte Støre. Solberg fulgte opp. (…) Seks promille med solidaritet Hva betyr denne solidariteten? Nettoeksporten (eksport – import) til EU i 2021 utgjorde 17,6 TWh (milliarder kilowattimer). EUs strømforbruk i fjor var 2.895 TWh. «Solidariteten» fra Norge utgjorde seks promille av EUs strømforbruk. Til sammenlikning utgjorde gasseksporten 1.100 TWh. Og dette fortsetter med omtrent samme styrke i år, til tross for rekordlav fyllingsgrad i sørnorske kraftmagasiner. Den samlede nettoeksporten gjennom kablene til Tyskland og Storbritannia, tilsvarer omtrent mankoen opp til median fyllingsgrad i disse magasinene. (nettavisen.no 25.8.2022).)

(Anm: KJELL-ERIK-EILERTSEN. Sivilingeniør i petroleumsteknologi fra NTNU, MBA fra INSEAD. Bakgrunn fra oljebransjen, finans og som journalist. Finansiell rådgiver/styreverv/investor/skribent. Tallinteressert - skriver ofte og gjerne om energirelaterte spørsmål. (nettavisen.no).)

– Vilkårsrevisjon Ulla-Førre. Revisjonsdokument. (- Blåsjø aleine kan lagre 6 % av årleg norsk kraftbehov og gjev tryggleik for energiforsyning i tørrår.) (- Reguleringa er særs fleksibel og er bygd for å handtere store og raske endringar i produksjon.)

(Anm: Vilkårsrevisjon Ulla-Førre. Revisjonsdokument. Blåsjømagasinet. Kjelde: Statkraft Energi AS. Forord. I dag står Noreg og verda framfor store utfordringar knytt til klimaendringar. Norsk vasskraft er fornybar og fleksibel, sikrar balansering av kraftsystemet og bidreg med flaumdempingstenester som er viktige for samfunnet. (…) Ulla-Førre reguleringa bidreg til å dekke samfunnet sitt behov for kraft og til å ivareta kraftsystemet sitt behov ved endringar i forbruk. Blåsjø aleine kan lagre 6% av årleg norsk kraftbehov og gjev tryggleik for energiforsyning i tørrår. Reguleringa er særs fleksibel og er bygd for å handtere store og raske endringar i produksjon. Dette er mogleg ved at anlegga raskt kan byte frå produksjon til pumpedrift mellom magasin på ulike høgdenivå. Regjeringa sitt framlegg til stortingsmelding 36 (2020-2021) «Energi til arbeid» vektlegg auka verdi av fleksibiliteten til vasskraft. (…) Målt i energiinnhald er Blåsjø Nord-Europas største magasin og gjev tryggleik for forsyning med energi. Blåsjø kan aleine lagre 6 % av norsk kraftbehov i eit middelår. (statsforvalteren.no – Juni 2021).)

- Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt. (- Det er et såkalt flerårsmagasin som det tar tre år å fylle opp.) (– Men hvorfor hadde dere tappet så mye?)

(Anm: Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt. BLÅSJØ (VG) Det er 20 år siden sist det var så lite vann i Blåsjøen på denne tiden av året. – Veldig lavt Blåsjø er Norges desidert største batteri med et energiinnhold på 7,8 TWh -eller nok til å forsyne Stavanger med strøm i vel fire år. Det er et såkalt flerårsmagasin som det tar tre år å fylle opp. (…) – Men hvorfor hadde dere tappet så mye? – Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige fordi Russland begynte å redusere gasseksporten samtidig som det ble tørrere og tørrere siste halvår 2021. Dermed økte gassprisene dramatisk på kontinentet. Vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgt vi vannet da. I ettertid bidro Putin, krigen i Ukraina og ytterligere redusert russisk gasseksport til å presse prisene mer, sier Tanem som mener de ikke kunne forutse dette scenarioet. Han mener de handlet riktig ut fra den informasjonen de hadde da. – Det er lett å være etterpåklok. (vg.no 6.8.2022).)

- Energiminister Terje Aasland slår tilbake etter kraftkritikk: – Vi er overhodet ikke nasjonalistiske. (- Mens EU og nordiske naboland advarer Norge mot å begrense krafteksporten i krisetid, sier olje- og energiminister Terje Aasland at vi er i vår fulle rett til å gjøre det.)

(Anm: Energiminister Terje Aasland slår tilbake etter kraftkritikk: – Vi er overhodet ikke nasjonalistiske. Mens EU og nordiske naboland advarer Norge mot å begrense krafteksporten i krisetid, sier olje- og energiminister Terje Aasland at vi er i vår fulle rett til å gjøre det. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) slår tilbake mot kritikere. Han mener frihandelsavtalen med Storbritannia gir et juridisk spillerom som må undersøkes nøye fremover. Støre-regjeringen jobber på spreng med å meisle ut en helt ny løsning for å sikre Norge nok strøm når det er krise: Målet er å ha på plass en mekanisme som begrenser krafteksporten til utlandet når fyllingsgraden i de norske flerårs-vannmagasinene er kritisk lave. Ikke alle er like begeistret: EU har kommet med en kraftig advarsel: EU mener Norge ikke har rett til å begrense krafteksporten uten å bryte reglene, melder TV 2. (dn.no 3.9.2022).)

- Ærlighet om strømpriskrisen. (- STRÅMANN? – Jeg mener at Erna Solberg undervurderer folk flest når hun angriper «de som lanserer enkle løsninger som å kutte kabler og annen kvikk-fiks», for dette har ingen tatt til orde for, skriver Bjørnar Moxnes i partiet Rødt i denne replikken.)

(Anm: BJØRNAR MOXNES, leder i Rødt. Ærlighet om strømpriskrisen. Jeg er overbevist om at en innenlands makspris på strøm vil være god medisin mot både splittelse og politikerforakt. STRÅMANN? – Jeg mener at Erna Solberg undervurderer folk flest når hun angriper «de som lanserer enkle løsninger som å kutte kabler og annen kvikk-fiks», for dette har ingen tatt til orde for, skriver Bjørnar Moxnes i partiet Rødt i denne replikken. Odvar Nordli sa en gang at «Et langt liv har lært meg at markedskreftene har ennå ikke løst ett sosialt problem, men du verden hvor mange de har skapt». Strømpriskrisen viser at Nordli har sine ord i behold: Den børsbaserte prisfastsettelsen på strøm fører til at nordmenn må by på sin egen vannkraft i konkurranse med meglere i Tyskland og Storbritannia. Strøm det koster 12 øre å produsere, selges for 6-700 øre. (…) Likevel ser vi at Solberg (og Støre) gang på gang angriper denne kabelkutter-stråmannen i stedet for å diskutere det saken handler om. Det kan være et uttrykk for at de begynner å gå like tom for argumenter som vannstanden i Blåsjø. (vg.no 26.8.2022).)

- Leder. Ærlig talt, Moxnes. Erna Solberg driver ikke med folkeforakt.

(Anm: Leder. Ærlig talt, Moxnes. Erna Solberg driver ikke med folkeforakt. Det er hett i strømdebatten. Og det er forståelig. Ifølge foreløpige beregninger gjort av Finansdepartementet kan en vanlig familie sør i Norge forvente seg en strømregning på 73 000 kroner i år. Etter strømstøtte blir den på 33 000. Det er mye penger! I tillegg går næringsliv over ende og folk tenker seg om to ganger før de drar på hytta. Partiet Rødt sparer ikke på konfekten, og mener Erna Solberg utviser folkeforakt. I et intervju i VG angriper partileder Bjørnar Moxnes Solberg. Han liker ikke at hun kritiserer dem som dyrker konflikten her hjemme. Folkeforakten er visst å si nei til makspris, som en meningsmåling i Klassekampen viste at 4 av 5 ville ha. (vg.no 25.8.2022).)

- Støre vil ha seg frabedt ansvaret for strømsituasjonen. (- Under partilederdebatten i Arendal torsdag forklarte Jonas Gahr Støre at alt sammen er Vladimir Putin sin skyld.) (- Har statsministeren rett når han legger ansvaret for situasjonen i Norge på herskeren i Russland?) (- Som NRKs Fredrik Solvang forklarte på TV torsdag: Det er ikke eksport, men prissettingen gjennom en internasjonal, børsbasert auksjon som importerer priskrisa til Norge.) (- Denne prisimporten ville blitt tilfelle uten en eneste dråpe vannkrafteksport, så lenge børsen fungerer som nå.)

(Anm: Støre vil ha seg frabedt ansvaret for strømsituasjonen. (…) Under partilederdebatten i Arendal torsdag forklarte Jonas Gahr Støre at alt sammen er Vladimir Putin sin skyld. Har statsministeren rett når han legger ansvaret for situasjonen i Norge på herskeren i Russland? I stor grad må svaret bli ja. Hvis det er de skyhøye prisene i Europa vi snakker om. (…) Det sier seg selv at denne krigens konsekvenser for energiprisene ikke er Støres ansvar, men Putins. (…) Men hvem har ansvaret for at de skyhøye prisene smitter opp til Norge? Norges situasjon er den omvendte av Tysklands og Englands. Vi har verdens beste tilgang på rimelig fornybar kraft. Vi har kraftoverskudd, ikke underskudd. (…) Norge, ikke Russland Hvordan smitter de ekstreme kriseprisene likevel opp hit, sånn at kunder på Sørlandet betaler 700 øre for norsk vannkraft det koster 12 øre å produsere? NRKs Fredrik Solvang forklarte det på TV torsdag kveld: De brede overføringskablene gjør det mulig å holde en børsbasert «auksjon» der norske kunder må by på vår egen vannkraft i konkurranse med kjøpere i England og Tyskland. Kraftbørsen NordPool har konstruert denne auksjonen slik at prisnivået i land med energikrise smitter over til energinasjonen Norge. Forutsatt at den fysiske overføringskapasiteten (kabelen) er kraftig nok. Det er den nå. Og det er politisk bestemt i Norge, ikke Russland. (…) Å legge skylda for dette på lederen for en annen stat, burde ikke være verdig en norsk statsminister. (…) Selvsagt skal Norge eksportere den strømmen vi ikke bruker selv. Selvsagt skal vårt overskudd av kraft komme andre land til gode. Som NRKs Fredrik Solvang forklarte på TV torsdag: Det er ikke eksport, men prissettingen gjennom en internasjonal, børsbasert auksjon som importerer priskrisa til Norge. Denne prisimporten ville blitt tilfelle uten en eneste dråpe vannkrafteksport, så lenge børsen fungerer som nå. (nettavisen.no 19.8.2022).)

- Brunbeising. Under et bilde av Russlands president Vladimir Putin har Dabladets nettfront plassert tittelen «Løper hans ærend» på tirsdagens lederartikkel.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Brunbeising. Under et bilde av Russlands president Vladimir Putin har Dabladets nettfront plassert tittelen «Løper hans ærend» på tirsdagens lederartikkel. Hvem tenker så avisa på? Ingen ringere enn SVs internasjonale talsperson Ingrid Fiskaa, og det for en Fokus-artikkel trykket i Klassekampen mandag. I artikkelen drøfter Fiskaa påstanden om at det å være koplet til Europas kraftmarked er en norsk solidaritetshanding. Blant annet statsminister Jonas Gahr Støre har hevdet dette, seinest i partilederdebatten på NRK forrige torsdag. Han hevdet at grunnen til at vi har høye strømpriser i Norge, er krigen i Ukraina og Putins stans i gassleveransene til europeiske land. (klassekampen.no 25.8.2022).)

- Støre ut mot å stenge strøm­eksporten til Europa: − Det Norge vil ikke jeg være statsminister i. (- Her hjemme har det vært en hissig debatt om kraftkablene til Europa. Flere partier, anført av Frp og Rødt, har tatt til orde for en kraftig brems i eksporten. Det vil Støre ikke være med på.) (– Nei, men jeg forklarer til mine europeiske kolleger at når vi har lav fylling nå, så er det vårt ansvar, og mitt ansvar som statsminister å sikre forsyningen i Norge.)

(Anm: Støre ut mot å stenge strøm­eksporten til Europa: − Det Norge vil ikke jeg være statsminister i. ARENDAL (VG) Norge har store inntekter som gasseksportør til Europa. Da kan vi ikke kutte strømmen til et kontinent i krise, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG. I dette intervjuet slår Støre hardt tilbake mot partiene som vil kutte krafteksporten til Europa – og leverer et varmt forsvar av de utskjelte kablene som han sier Norge er helt avhengige av. Han sier også at ingen kan forvente at strømkrisen kan løses på 1–2–3. Her hjemme har det vært en hissig debatt om kraftkablene til Europa. Flere partier, anført av Frp og Rødt, har tatt til orde for en kraftig brems i eksporten. Det vil Støre ikke være med på. Kablene er nødvendige for Norge, sier han. – Så du har ikke lyst til å dra ut og møte dine europeiske kolleger og fortelle dem at Norge vil holde kraften for seg selv? – Nei, men jeg forklarer til mine europeiske kolleger at når vi har lav fylling nå, så er det vårt ansvar, og mitt ansvar som statsminister å sikre forsyningen i Norge. Det er faktisk også i deres interesse. Hvis vi skulle få svært lav fylling i vannbassengene her i Norge inn mot vinteren, så er det til alles ulempe, og det forstår de. (vg.no 18.8.2022).)

- Aftenposten mener: Næringslivet bør betale strømregningen selv.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Næringslivet bør betale strømregningen selv. Brede strømstøtteordninger er en dårlig idé. Den offentlige pengebruken må begrenses. Det er et budskap Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) liker å forkynne. Men ikke når pengebruken kommer bedriftene til gode, tydeligvis. (aftenposten.no 13.8.2022).)

- Professor: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet. Mens regjeringen vurderer strømstøtte til utsatte bedrifter, mener økonomiprofessor vi ikke kan skjerme næringslivet fra høye priser.

(Anm: Professor: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet. Mens regjeringen vurderer strømstøtte til utsatte bedrifter, mener økonomiprofessor vi ikke kan skjerme næringslivet fra høye priser. (…) – En makspris på strøm vil i verste fall kunne føre til en enda verre situasjon, med rasjonering av strøm. Det kan føre til at vi ikke har lys i husene, sier Astrup til Klassekampen. Han legger til at Høyre lenge har ment at småbedrifter med høye strømutgifter må få hjelp. (dagsavisen.no 3.8.2022).)

- Tar grep for å hindre strømkrise til vinteren. Regjeringen krever innsyn i hvilke vurderinger de ulike kraftprodusentene gjør.

(Anm: Tar grep for å hindre strømkrise til vinteren. Regjeringen krever innsyn i hvilke vurderinger de ulike kraftprodusentene gjør. Det kan i ytterste konsekvens bli aktuelt å begrense eksport. Hvis det blir nødvendig kan regjeringen innføre eksportbegrensninger, forklarer olje- og energiminister Terje Aasland. (nrk.no 13.7.2022).)

- Norsk Industri ber om handlingsregel for krafteksporten: – Hvis kraftselskapene ikke tar situasjonen på alvor, må staten ta grep.

(Anm: Norsk Industri ber om handlingsregel for krafteksporten: – Hvis kraftselskapene ikke tar situasjonen på alvor, må staten ta grep. Hvis kraftprodusentene ikke stopper eksporten når magasinene går mot null, så betyr det at markedet ikke fungerer, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. (dn.no 30.7.2022).)

- DN mener: Det er ikke vanlige hytteeieres tur. (- For svært mange mennesker rammer krisen mye mer enn peiskosen på fjellet og bufferkontoen.) (- 115.000 barn vokste opp i fattigdom før vinterens krise bet seg fast.)

(Anm: DN mener: Det er ikke vanlige hytteeieres tur. Hytteeiere vil ha strømstøtte for fritidsboligen. Det er en dum idé. (…) Alle har lov til å bli sint på høye strømregninger. Også hytteeiere. Men færre kan hevde urett. Spesielt hytteeiere. For svært mange mennesker rammer krisen mye mer enn peiskosen på fjellet og bufferkontoen. 115.000 barn vokste opp i fattigdom før vinterens krise bet seg fast. En alenemor skrev nylig et leserinnlegg om at hun har solgt sengen for å ha råd til mat noen uker til. Dyr strøm på hytta er kanskje krevende, men det er umulig å se for seg at staten skal holdes moralsk ansvarlig for å sukre pillen. (dn.no 1.8.2022).)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022)

(Anm: Is another housing crash on the way? Our podcast on markets, the economy and business. This week, we examine which housing markets are most exposed to rising mortgage rates. (economist.com 22.6.2022).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Grunn energianalyse i Aftenposten. (- Ansvaret ligger ikke hos kraftselskapene, men hos regjeringen.)

(Anm: Einar Wilhelmsen, energipolitisk talsperson, MDG. Grunn energianalyse i Aftenposten. Ansvaret ligger ikke hos kraftselskapene, men hos regjeringen. Aftenposten skriver søndag 16. juli på lederplass at de høye strømprisene skyldes krigen i Ukraina, lite vann i Sør-Norge og «overoptimistisk», tysk energipolitikk. Det er åpenbart at lite vann på Østlandet drar opp strømprisene, og at russisk kutt i gassleveranser gjør europeisk strøm svindyr. Men hvorfor er Tyskland Aftenpostens syndebukk? (aftenposten.no 20.7.2022).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er historisk lav.

(Anm: Fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er historisk lav. Samtidig er krafteksporten tredoblet den siste uken. Olje- og energiministeren har bedt kraftprodusentene om å skalke lukene. Likevel spratt strømeksporten i været i forrige uke. (aftenposten.no 27.7.2022).)

-  Strømsituasjonen i Norge og EU er helt ulik, fastholder olje- og energiministeren: NÅ VIL HAN VENTE PÅ EU. (- REFORM: EU slår fast at strømmarkedet ikke fungerer og jobber med en ny modell.) (- Det endrer ikke energiminister Terje Aasland (Ap) sitt syn på markedet.)

(Anm: Strømsituasjonen i Norge og EU er helt ulik, fastholder olje- og energiministeren: NÅ VIL HAN VENTE PÅ EU. MARKEDSMANN: Regjeringen og energistatsråd Terje Aasland har avvist alle forslag om politisk inngripen eller regulering i strømmarkedet. Nå sier EU at markedet ikke fungerer – og varsler en ny modell. REFORM: EU slår fast at strømmarkedet ikke fungerer og jobber med en ny modell. Det endrer ikke energiminister Terje Aasland (Ap) sitt syn på markedet. Det går en direkte linje fra den vesle turistbyen Bled i Slovenia til den norske oljehovedstaden Stavanger. (klassekampen.no 31.8.2022).)

- LEYEN ER LEI HØYE PRISER. (- DYRT: Markedet fungerer ikke som det skal, sier leder i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen. Nå står en strømreform på trappene i EU.)

(Anm: LEYEN ER LEI HØYE PRISER. Strømprisene er ti ganger høyere enn i fjorFlere EU-land ønsker en endring i markedet. HAR EN PLAN: Ursula von der Leyen, lederen i EU-kommisjonen, ønsker store reformer i det europeiske strømmarkedet. DYRT: Markedet fungerer ikke som det skal, sier leder i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen. Nå står en strømreform på trappene i EU. Energiprisene i Europa har aldri før vært så høye. I Tyskland og Frankrike er strømprisen ti ganger høyere enn den var i fjor, melder nettstedet France 24. (klassekampen.no 31.8.2022).)

- Historisk lav fyllingsgrad – likevel triples eksporten. (- Olje- og energiministeren er skuffet over at kraftprodusentene ikke har spart mer på vannet i magasinene.)

(Anm: Historisk lav fyllingsgrad – likevel triples eksporten. Olje- og energiministeren er skuffet over at kraftprodusentene ikke har spart mer på vannet i magasinene. I forrige uke spratt strømeksporten i været. Det viser en fersk rapport om kraftsituasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NTB har fått tilgang til tallene som ligger bak søylediagrammene i rapporten. De viser at nettoeksporten av strøm gjennom utenlandskablene fra det sørlige Norge lå på 202 gigawattimer i uke 29 – opp fra bare 62 gigawattimer i uke 28. Det er en økning på 326 prosent. Økningen kommer til tross for at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) nylig gikk ut med klar beskjed til kraftprodusentene om å spare på vannet for å fylle magasinene fram mot vinteren. (tv2.no 27.7.2022).)

- Økte kraftproduksjonen: – Nødvendig etterfylling, sier Agder Energi. (- Regionen med lavest magasinfylling i landet økte produksjonen i forrige uke til tross for anmodning fra myndighetene om å holde tilbake produksjonen.)

(Anm: Økte kraftproduksjonen: – Nødvendig etterfylling, sier Agder Energi. Regionen med lavest magasinfylling i landet økte produksjonen i forrige uke til tross for anmodning fra myndighetene om å holde tilbake produksjonen. For en uke siden ba olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å etablere en rapporteringsordning for de store vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Det legges opp til at produsentene ukentlig må rapportere hvordan de bruker vannmagasinene. (dn.no 21.7.2022).)

- Nå sparer kraftbransjen på vannet: − Begynner å virke. Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holder kraftselskapene igjen på vannet i magasinene etter regjeringens krav. (– Vi har vært veldig tydelige overfor kraftselskapene om at vi forventer at de tar sitt ansvar. Etter det jeg forstår så begynner det å virke.) (- Aasland har tidligere sagt til E24 at regjeringen forbereder seg på rasjonering som et krisescenario.)

(Anm: Nå sparer kraftbransjen på vannet: − Begynner å virke. Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holder kraftselskapene igjen på vannet i magasinene etter regjeringens krav. – Vi har vært veldig tydelige overfor kraftselskapene om at vi forventer at de tar sitt ansvar. Etter det jeg forstår så begynner det å virke. Vi har hatt nær kontakt med mange av de store produsentene, som sier de har skalket igjen lukene, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til VG, men understreker: – Jeg kommer til å følge opp det veldig tydelig for å være trygg på at det er det som faktisk skjer. Så jobber vi også med å ha andre tiltak i beredskap. Forrige uke advarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om at nordmenn kan gå en tøff høst og vinter i møte med høyere strømpriser. (...) Kan kreve mer Skulle det bli nødvendig, sier Aasland at regjeringen kan gå inn og konkret regulere magasinene til kraftselskapene, og sette strengere rammer for hvordan produsentene kan bruke dem. Eventuelt kan de innføre eksportrestriksjoner. – Hvor lenge skal dere følge med før det blir aktuelt? – Dette er jo noe som følges tett og fortløpende hele tiden, men nå har vi forsterket intensiteten rundt det på grunn av situasjonen. Jeg kommer også til å følge opp i løpet av uken. (...) Aasland har tidligere sagt til E24 at regjeringen forbereder seg på rasjonering som et krisescenario. (vg.no 12.7.2022).)

- Kraftnæringen ber politikerne holde fingrene unna vannet. Flere partier vil gripe inn for å få kraftprodusentene til å spare vann og dermed kvele krafteksporten. Dette ordner vi best selv, svarer produsentene. (- Når skal vannet tappes?) (- Og hvem skal bestemme: Kraftselskapene eller myndighetene?)

(Anm: Kraftnæringen ber politikerne holde fingrene unna vannet. Flere partier vil gripe inn for å få kraftprodusentene til å spare vann og dermed kvele krafteksporten. Dette ordner vi best selv, svarer produsentene. Når skal vannet tappes? Og hvem skal bestemme: Kraftselskapene eller myndighetene? Diskusjonen går høyt blant politikere og kraftfolk. Magasinfyllingen i Sør-Norge er svært lav, men Norge selger like fullt strøm til utlandet gjennom kabler og linjer. Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad vil at myndighetene skal gripe inn og pålegge kraftselskapene å spare vann nå. Andre partier mener det samme. – Det vi må gjøre, er å begrense tappingen av magasiner og produksjonen når magasinfyllingen er lav. Det vil gjøre at vi ikke har noe strøm å eksportere, sa Pollestad til NTB torsdag. Budskapet er at vannsparing nå skal gi mindre eksport. Mer vann inn i den kommende vinteren og dermed høyere produksjon, skal bidra til lavere priser og ingen rasjonering. (aftenposten.no 11.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Norsk Industri ber om at det vert laga ein handlingsregel for krafteksporten: ETTERLYSER SJØLVRÅDERETT.

(Anm: Norsk Industri ber om at det vert laga ein handlingsregel for krafteksporten: ETTERLYSER SJØLVRÅDERETT. IKKJE REKN MED REGN: Sjefen i Norsk industri, Stein Lier-Hansen, seier at vi må spare på vatnet. – Vi kan ikkje ta utgangspunkt i at det skal regne i haust. KRAFTTAK: Leiar i Norsk Industri Stein Lier-Hansen ber regjeringa ta grep. No er handlingas tid, seier tidlegare LO-leiar Roar Flåthen. Fyllingsgrada i Aust- og Sørvest-Norge har ikkje vore på eit like lågt nivå som no på 20 år. (klassekampen.no 30.7.2022).)

- OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm.

(Anm: OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm. (…) Olje – og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt. (…) Eventyrlig fortjeneste De siste dagene er det stadig satt nye prisrekorder på strøm. De tre første ukene i desember har prisene på kraftbørsen Nord Pool ligget rundt 1,60 kroner/kWh i Sør-Norge som gjennomsnitt, regnet før avgifter og nettleie. (e24.no 21.12.2021).)

(Anm: Diverse forbrukertips (mintankesmie.no).)

- Kraftpolitikken er en skandale. (- Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer.)

(Anm: Trygve Tamburstuen Tidl. statssekretær i Olje- og Energidepartementet og Industridepartementet (Ap) og medlem av Alternativ Energikommisjon. Kraftpolitikken er en skandale. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om. Siden har det bare blitt verre. Energilovens intensjon var at brukerne kunne velge den leverandør som tilbyr lavest pris. Det store politiske feilgrepet var å gjøre strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer. Det var en reform ingen ba om, men et nettverk av sosialøkonomer drev fram dereguleringen, i ei tid da konkurranseutsetting og å gjøre et marked av alt var de store mantraene. (dagbladet.no 13.7.2022).)

- Fritt el-marked ga dyrere kraft. (- I den amerikanske delstaten California ble privatiseringen av kraftproduksjonen gjennomført på en slik måte at uredelige folk i kraftbransjen (les Enron) fikk anledning til periodevis å kutte produksjonen slik at det oppsto kunstige kraftkriser.) (- Politikere på høyresiden med mangelfull innsikt i økonomi tror at privatisering alltid fører til effektivisering og dermed lavere priser.)

(Anm: Fritt el-marked ga dyrere kraft. I de siste tiår har det vært en trend i retning av ukritisk privatisering. Politikere på høyresiden med mangelfull innsikt i økonomi tror at privatisering alltid fører til effektivisering og dermed lavere priser. Det imidlertid ikke tilfelle. Av et oppslag i Dagens Næringsliv går det for eksempel frem at liberaliseringen av el-markedet i Danmark ikke har ført til billigere, men tvert i mot dyrere, kraft. I den amerikanske delstaten California ble privatiseringen av kraftproduksjonen gjennomført på en slik måte at uredelige folk i kraftbransjen (les Enron) fikk anledning til periodevis å kutte produksjonen slik at det oppsto kunstige kraftkriser. Konsekvensen var skyhøye strømpriser for forbrukerne og superprofitt for kraftprodusentene. (demokratene.no (2004).)

- Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten.

(Anm: Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenheten i statlig forvaltning, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener resultatet er nedslående. (riksrevisjonen.no 7.12.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar. Det ble nylig kjent at Kjell Inge Røkke melder flytting til Sveits. (- Tillitssamfunnet) (- Tilliten utfordres.) (- Tillit er en skjør greie.)

(Anm: Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (Ap). Kjære milliardærer. Jeg synes det er trist at dere drar. Det ble nylig kjent at Kjell Inge Røkke melder flytting til Sveits. Jeg er urolig for de økte forskjellene i Norge og globalt. Det er ingen tvil om at dere har bidratt til det norske samfunnet. Kommunene dere bor i, får store skatteinntekter fordi dere har valgt å bo nettopp der. Dette er penger som vi lokalpolitikere kan bruke på skole, veier, barnehager og andre tjenester som gjør lokalsamfunnet til et bedre sted å bo. Dere er ofte filantroper som bidrar til å krydre nærmiljøet med kunst og kultur. Dere er en ressurs, noen er også fargeklatter, lokale forbilder som inspirerer mange. Dere vil bli savnet. (…) Tillitssamfunnet (…) Norge er et tillitssamfunn. Tillit er limet som holder samfunnet vårt sammen, og det er en verdi som kan forringes. (…) Og en viktig faktor som bidrar til dette, er tillit. Tillit til myndighetene, men også tilliten mellom folk. Tillitssamfunnet er et trygt samfunn. (…) Det ligger tillit i at alle får tilbud om, og velger å bruke, samme tjenester. (…) For tilliten vi nyter i Norge, er viktig. (…) Et samfunn med høy tillit gjør hverdagen enklere både for privatpersoner og næringsliv. En bedrift kan stole på det offentlige regelverket. (…) En høy skattemoral blir løftet opp av tillit. Undergravende krefter kan gjøre enorm skade. (…) Tilliten utfordres (…) Putins regime lever av å undergrave tilliten i europeiske demokratier: Trollfabrikkene har holdt på i årevis, og de finansierer aktører som ønsker å ødelegge vestlige demokratier. Vi har nettopp gått gjennom en pandemi, hvor folks tillit til offentlige myndigheter var avgjørende for at vi lyktes i vår håndtering. Tilliten utfordres ytterligere av kriser som driver opp priser på alt fra strøm til mat. Tillit er en skjør greie. Det er alles ansvar å ta vare på den. (aftenposten.no 17.9.2022).)

- Sanner. Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. (- Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media.)

(Anm: LEDER. Simen Tallaksen. Sanner. Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media. Den daværende finansministeren hadde satt ned et utvalg som skulle vurdere om oljefondet skulle fristilles fra Norges Bank, og åpnet for at flere private skulle få mulighet til å forvalte verdiene i fondet. Dokumentene lå klare, og embetsverket i Finansdepartementet ville sende dem ut til de to avisene. Det skjedde ikke. I stedet grep Sanner inn ved to anledninger med beskjed om at embetsverket skulle trenere saken. «Vi er ikke tjent med at de får dette for tidlig i en oppjaget valgkampinnspurt», skrev Sanner i et internt dokument VG nå omtaler. Helga før valgdagen argumenterte han med å forsinke utsendelsen til DN «slik at det ikke kommer i papiravisen fredag.» (klassekampen.no 26.7.2022).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- DN mener: Selv ikke beklagelsen fra landets tidligere finansminister holder vann. Jan Tore Sanner forsøker fortsatt å pynte på sin trenering av innsynsforespørsler fra DN og VG før stortingsvalget i fjor høst.

(Anm: DN mener: Selv ikke beklagelsen fra landets tidligere finansminister holder vann. Jan Tore Sanner forsøker fortsatt å pynte på sin trenering av innsynsforespørsler fra DN og VG før stortingsvalget i fjor høst. Mandag 6. september 2021, én uke før stortingsvalget, rettet DN en begjæring til Finansdepartementet om å få innsyn i dokumenter i tilknytning til en utredning om Oljefondet. Å sende slike innsynsbegjæringer er en normal del av en journalistisk arbeidsprosess. Det er også rutine i departementer og offentlige etater å svare på dem i tråd med bestemmelsene i offentlighetsloven. Det betyr at innsyn gis uten «ugrunnet opphold». (dn.no 12.7.2022).)

- Dokumentene Stortinget ikke får se.

(Anm: Dokumentene Stortinget ikke får se. Tre dager før valget i fjor svarte daværende finans­minister Jan Tore Sanner (H) et klart nei på om han hadde blandet seg inn i saks­behandlingen av omstridte dokumenter. Men dokumentene VG kan presentere i dag forteller en annen historie om Sanners rolle, og konflikten som fulgte. - Var det noen i departementet som mente at man burde forsinke utleveringen? - Det kjenner ikke jeg til. - Har du aktivt bedt om at de dokumentene skulle holdes tilbake? - Nei, i departementet så oversender vi dokumentene når de skal oversendes. Slik svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) da han møtte VG i Torggata i Oslo ettermiddagen 10. september i fjor. Valget var tre dager unna. Meningsmålingene tydet på at regjeringens dager snart var talte. Sanner, som også var nestleder i Høyre, jobbet hardt for å sikre partiet regjeringsmakt i fire nye år. (…) Ifølge loven skulle dokumentene vært sendt «uten ugrunnet opphold». (…) Men hemmeligholdte interne dokumenter og e-poster fra Finansdepartementet, som VG presenterer i dag, forteller en annen historie. De viser hvordan Sanner to ganger, i løpet av uken før stortingsvalget, skal ha trosset sitt eget embetsverk og bedt dem vente med å sende ut dokumenter om Oljefondet som pressen hadde begjært innsyn i - selv om de lå klare. Ved et tilfelle argumenterte Sanner for å forsinke dokumenter til Dagens Næringsliv «slik at det ikke kommer i papiravisen fredag», ifølge en intern tidslinje VG har sett. Stortingsvalget var tre dager senere. (aftenposten.no 11.7.2022).)

- Dokument-avsløringen: Stortinget åpner for nye runder. (- Ap og Sp åpner for at Stortingets kontrollkomite går en ny runde om mulige brudd på offentlighetsloven i Finansdepartementet under Jan Tore Sanner (H).)

(Anm: Dokument-avsløringen: Stortinget åpner for nye runder. Ap og Sp åpner for at Stortingets kontrollkomite går en ny runde om mulige brudd på offentlighetsloven i Finansdepartementet under Jan Tore Sanner (H). Rødt kaller saken en «skandale». EKS-STATSRÅD: Jan Tore Sanner (H) var finansminister før Høyre tapte valget i fjor høst. Han får sterk kritikk for å ha holdt igjen dokumenter. VG har i helgen avslørt innholdet i interne dokumenter og e-poster, som viser hvordan tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverk om å utsette utsendelse av dokumenter til Dagens Næringsliv og VG i opptil tre dager. Blant disse er en tidslinje på flere sider som dokumenterer saksbehandlingen. Ikke noe av dette fikk kontrollkomiteen på Stortinget innsyn i høsten 2021, da de ba om å få utlevert alle relevante dokumenter knyttet til saken. (vg.no 11.7.2022).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020.

(Anm: Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020. I dag er han glad noen stoppet ham. Dagene før 12. mars 2020 var tidligere helseminister Bent Høie i tvil om Bjørn Guldvog var rett mann til å lede Helsedirektoratet. «Jeg mente at Guldvog var en god leder av Helsedirektoratet, men hadde lenge vært bekymret for om han var sterk nok til å lede i en krise som denne», skriver Høie i sin nye bok «Uro i koronaens tid» som lanseres neste uke. Regjeringen hadde gitt Guldvog fullmakter etter smittevernloven til å håndtere koronautbruddet. Men tidlig i mars 2020 syntes Høie at det gikk for tregt. (nrk.no 16.9.2022).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- EUs von der Leyen finner ikke tekstmeldinger med Pfizer-sjef om vaksineavtale.

(Anm: EU's von der Leyen can't find texts with Pfizer chief on vaccine deal -letter. BRUSSELS, June 29 (Reuters) - European Commission president Ursula von der Leyen is no longer in possession of text messages that she exchanged with Pfizer chief Albert Bourla to seal a COVID-19 vaccine deal, the Commission said in a letter published on Wednesday. In an interview in April 2021, von der Leyen revealed she had exchanged texts with Bourla for a month when they were negotiating a massive vaccine contract. But in response to a public access request by a journalist because of the importance of the deal, the Commission did not share the texts, triggering accusations of maladministration by the EU's ombudsman, Emily O'Reilly. (reuters.com 14.7.2022).)

- 6. januar-komiteen stevner Secret Service – anklages for sletting av SMS-er. (- Ifølge et brev fra Sikkerhetsdepartementet i USA ble tekstmeldinger mellom livvaktene slettet etter at de etterspurte telefondataene for å gjennomgå angrepet på Kongressen.)

(Anm: 6. januar-komiteen stevner Secret Service – anklages for sletting av SMS-er. 6. januar-komiteen stevner Secret Service. Presidentens livsvaktstyrke anklages for å ha slettet SMS-er som kan inneholde bevis om hva som skjedde da Kongressen ble angrepet. Ifølge et brev fra Sikkerhetsdepartementet i USA ble tekstmeldinger mellom livvaktene slettet etter at de etterspurte telefondataene for å gjennomgå angrepet på Kongressen. Brevet ble offentliggjort onsdag denne uken. Det skriver blant annet The Guardian og The New York Times. Secret Service er underlagt Sikkerhetsdepartementet. Dette er også departementet som er ansvarlig for gjennomgangen av Secret Services håndtering av angrepet på Kongressen. Det er nettopp tidspunktet for slettingen av SMS-ene, altså etter at de fikk beskjed om overlevere materiale, som har ført til anklager om at Secret Service har tuklet med telefondataene. (vg.no 16.7.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Farlig utvikling. Jan Tore Sanner (H) ser ut til å ha holdt tilbake offentlige dokumenter av hensyn til Høyres valgkamp. Det er helt uholdbart og uakseptabelt. Retten til innsyn i offentlige dokumenter er en hjørnestein i det norske demokratiet. (- Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen, kaller det hele «et overlagt brudd på en av Grunnlovens viktigste prinsipper». Det er alvorlige beskyldninger, men dessverre ser han ut til å ha rett.)

(Anm: LEDER. Dagbladet mener: Farlig utvikling. Jan Tore Sanner (H) ser ut til å ha holdt tilbake offentlige dokumenter av hensyn til Høyres valgkamp. Det er helt uholdbart og uakseptabelt. Retten til innsyn i offentlige dokumenter er en hjørnestein i det norske demokratiet. Det sørger for at pressen kan stille politikere til veggs for de beslutningene de tar, og dermed bidra til en opplyst debatt for velgerne. Det må ikke rokkes ved. Gjennom en rekke saker har VG dokumentert hvordan tidligere finansminister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, skal ha holdt tilbake innsyn i offentlige dokumenter rett før valget i fjor. Sist i rekken er en avsløring om at Sanner ville holde tilbake et dokument slik at det ikke rakk fristen for å gå i trykken i Dagens Næringsliv rett før velgerne skulle til stemmeurnen. Det i seg selv er kritikkverdig, men begrunnelsen er enda farligere. Selv om offentleghetslova slår fast at slike dokumenter skal være sendt «uten ugrunnet opphold», sier Sanner som finansminister at han ikke vil ha en offentlig debatt om temaet «i en oppjaget valg­kamp­innspurt». (dagbladet.no 12.7.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

Støres Facebook-grep vekker oppsikt: – Ikke en statsminister verdig. UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) får kritikk for å blokkere «vanlige folk» på Facebook.

(Anm: Støres Facebook-grep vekker oppsikt: – Ikke en statsminister verdig. UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) får kritikk for å blokkere «vanlige folk» på Facebook. Privatpersoner blokkeres av Jonas Gahr Støre på Facebook. – Anti-kommunikasjon fra Støres kommunikasjonsrådgivere, mener Sofie Marhaug (R). Nylig kunne man lese en kronikk i Klassekampen der vindkraft- og strømdebattant Ann Jorun Hillersøy forteller at hun har blitt blokkert fra Støres Facebook-konto, der hun har publisert flere kritiske kommentarer. «Jeg oppdaget her forleden at jeg var blokkert fra hans Facebook-konto, og kunne dermed ikke se hva han la ut eller kommentere lenger», skriver hun i Klassekampen. «Saken er den at jeg ikke har brukt ukvemsord om ham – jeg har ikke kalt ham verken det ene eller andre ved hjelp av fargerike adjektiver. Jeg har heller ikke kommet med trusler eller rasistiske utsagn. Jeg har bare vært uenig med ham og påpekt min misnøye med politikken, spesielt vindkraftsaken», fortsetter Hillersøy, som er med i organisasjonen Motvind, som er motstandere av vindkraftutbygging. (…) På Støres Facebook-side står følgende: «Kommentarer som er hetsende, svært usaklige eller kategoriserer som spam kan bli fjernet uten varsel. Gjentagende overtredelser eller svært grove innlegg kan føre til utestengelse». (nettavisen.no 20.7.2022).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. ( – 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. (- Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.) (- Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. )

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre.(...) Hellevik mener likevel det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. (nrk.no 21.5.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene.

(Anm: Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene. I Norge svarer 18 prosent at de selv har kjørt etter å ha røyket cannabis. (tv2.no 11.7.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Raja: - Hadde tatt meg en joint, om det var lovlig.

(Anm: Raja: - Hadde tatt meg en joint, om det var lovlig. Det gir ikke mening at cannabis skal være forbudt, mener Venstre-nestleder og tidligere kulturminister Abid Raja. Han sier det er på tide å legalisere. - Jeg vil at man skal kunne kjøpe cannabis i trygge former, akkurat som i Nederland. Om det er en slags sigar-sjappe, eller whatever man kaller det. Eller kanskje et eget pol? sier Raja til Morgenbladet. (dagbladet.no 8.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Bruk av cannabis gir vedvarende kognitive funksjonsnedsettelser. (- En systematisk oversikt publisert i dag i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction har funnet at bruk av cannabis fører til akutt kognitiv svekkelse som kan fortsette utover rusperioden.)

(Anm: Cannabis use produces persistent cognitive impairments. A systematic review published today in the scientific journal Addiction has found that cannabis use leads to acute cognitive impairments that may continue beyond the period of intoxication. This Canadian-led meta-review (review of reviews) merged the findings of 10 meta-analyses representing more than 43,000 participants. The study found that cannabis intoxication leads to small to moderate cognitive impairments in areas including making decisions, suppressing inappropriate responses, learning through reading and listening, the ability to remember what one reads or hears, and the time needed to complete a mental task. These and other acute impairments mirror the residual effects documented for cannabis use, suggesting that the damaging effects of cannabis begin while it is being consumed and persist beyond that period. "Our study enabled us to highlight several areas of cognition impaired by cannabis use, including problems concentrating and difficulties remembering and learning, which may have considerable impact on users' daily lives," said the study's co-author Dr. Alexandre Dumais, Associate Clinical Professor of Psychiatry at Université de Montréal. "Cannabis use in youth may consequently lead to reduced educational attainment, and, in adults, to poor work performance and dangerous driving. These consequences may be worse in regular and heavy users." (medicalxpress.com 20.1.2022).)

- Dokumentasjon på de akutte og gjenværende nevrokognitive effekter av cannabisbruk hos ungdom og voksne: en systematisk metagjennomgang av metaanalyser. (- Konklusjon. ) (- Metaanalytiske data på de akutte effektene av cannabisbruk på nevrokognitiv funksjon har vist at cannabisforgiftning fører til små til moderate svekkelser i flere kognitive områder. Disse akutte svekkelser samsvarer med dokumenterte resteffekter, hvilket tyder på at de skadelige effekter av cannabis vedvarer utover akutt inntak.)

(Anm: Dellazizzo L, et al. Evidence on the acute and residual neurocognitive effects of cannabis use in adolescents and adults: a systematic meta-review of meta-analyses. Abstract Background: Cannabis is among the most consumed psychoactive substances world-wide. Considering changing policy trends regarding the substance, it is crucial to understand more clearly its potential acute and residual adverse effects from a public health viewpoint. Cognitive function is one of the targeted areas with conflicting findings. This meta-review measured the magnitude of acute and residual effects of cannabis on cognition in adolescents and adults provided by meta-analyses and evaluated quality of evidence. (…) Conclusion Meta-analytical data on the acute effects of cannabis use on neurocognitive function have shown that cannabis intoxication leads to small to moderate deficits in several cognitive domains. These acute impairments accord with documented residual effects, suggesting that the detrimental effects of cannabis persist beyond acute intake. Addiction. 2022 Jul;117(7):1857-1870.)

- Forutsier cannabisbruk i ungdomsårene selvskading eller selvmord? (- Konklusjon:  Cannabisbruk i ungdomsårene kan øke risikoen for selvskading uavhengig av ungdoms psykopatologi og annen rusmiddelbruk.)

(Anm: Denissoff A, Niemelä S, Scott JG, Salom CL, Hielscher E, Miettunen J, Alakokkare AE, Mustonen A. Does cannabis use in adolescence predict self-harm or suicide? (…) Conclusion: Cannabis use in adolescence may increase risk of self-harm independent of adolescent psychopathology and other substance use. Results from a Finnish Birth Cohort Study. Acta Psychiatr Scand. 2021 Nov.)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Lobbyfirma førte pennen, da central drukrapport blev skrevet. (- Fagfolk piller nu undersøgelsen, som blev betalt af Bryggeriforeningen, fra hinanden.)

(Anm: Lobbyfirma førte pennen, da central drukrapport blev skrevet. Med en 10 sider lang befolkningsundersøgelse i hænderne troppede unge politikere op i Folketingets Sundhedsudvalg for at overbevise de folkevalgte om, at en aldersgrænse for køb af alkohol ville være uden den store effekt. Fagfolk piller nu undersøgelsen, som blev betalt af Bryggeriforeningen, fra hinanden. Unge under 18 år skal ikke forbydes at købe alkohol – for et forbud vil slet ikke have den ønskede effekt. Sådan har det lydt fra ungdomspartier og ungdomsorganisationer i netværket Ansvarlig Ungdom, som har brugt en befolkningsundersøgelse til at argumentere imod et forbud. (jyllands-posten.dk 11.7.2022).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: PhRMA - Pharmaceutical Research og Manufacturers of America. (phrma.org).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Lobbyister skal have klare leveregler. (- Reel politisk afvejning af synspunkter og interesser kræver mest muligt lys i lokalet.) (- Det har der mildest talt ikke været i sagen om en ny aldersgrænse for køb af alkohol.) (- Som lobbyist skal man opføre sig ordentligt og være tydelig om, hvem man repræsenterer.)

(Anm: JESPER BEINOV, adm. direktør, Dansk Gartneri, tidl. pressechef, rådgiver og redaktør. Lobbyister skal have klare leveregler. Reel politisk afvejning af synspunkter og interesser kræver mest muligt lys i lokalet. Det har der mildest talt ikke været i sagen om en ny aldersgrænse for køb af alkohol. Som lobbyist skal man opføre sig ordentligt og være tydelig om, hvem man repræsenterer. Den varedeklaration mangler i tilfældet “Ansvarlig Ungdom”, skriver Jesper Beinov. Så skete det igen. Jyllands-Posten afdækker, hvordan Bryggeriforeningen har kanaliseret midler til en førende lobbyvirksomhed, der har smidt penge efter “Ansvarlig Ungdom”. Formålet var med et ungenetværk at modvirke den socialdemokratisk ledede regerings forslag om at hæve grænsen for køb af øl mv. fra 16 til 18 år. (jyllands-posten.dk 11.7.2022).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- 45 topp-politikere unnlot å rapportere nær 10 millioner kroner fra beskatning.

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. 45 topp-politikere unnlot å rapportere nær 10 millioner kroner fra beskatning. AVGIFTSUNNDRAGELSE: Stortingets direktør Marianne Andreassen får en regning på 1,4 millioner kroner i ubetalt arbeidsgivervgift. Det bør være full åpenhet om de økonomiske forholdene til Stortinget og Statsministerens Kontor (SMK). Derfor er det tvilsomt når Stortingets administrasjon har bestemt seg for å sladde kontrollrapporten Skatteetaten har levert i den såkalte pendlerboligsaken. (nettavisen.no 21.6.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Varsel om skattesmell for Høyre-nestleder Tina Bru.

(Anm: Tina Brus familieavtale: Tre generasjoner registrert på leilighet med ett soverom. Høyres nestleder Tina Bru har fått varsel om skattesmell fra Skatteetaten. Sentralt i saken er en toroms-leilighet i Stavanger der Bru, hennes familie og hennes foreldre var folkeregistrert samtidig. (…) Skatteetaten har kontrollert tildelingen av toppolitikernes pendlerboliger i perioden 2017–2020. Det resulterte i 45 varsler om skattesmell, sendt til stortingsrepresentanter og regjeringspolitikere. Nøyaktig hvem som har mottatt varsel, er ikke offentlig kjent. (…) Stortinget og Statsministerens kontor er uenige med Skatteetatens tolkning av regelverket. De mener skattemyndighetene har hatt uklare regler og gitt mangelfull veiledning. (nrk.no 13.9.2022).)

- Ekspert på skatterett: – Uvanlig og pikant at to så høytstående organer krangler med Skatteetaten.

(Anm: Ekspert på skatterett: – Uvanlig og pikant at to så høytstående organer krangler med Skatteetaten. Både Stortinget og Statsministerens kontor tar opp kampen mot Skatteetaten etter saker om pendlerboliger. Stortingets administrasjon anklager Skatteetaten for å ha villedet dem. (…) Bakteppet for Skatteetatens gjennomgang er en rekke avsløringer i Aftenposten og andre medier om pendlerboliger. (…) Skatteetaten mener Stortinget må betale drøyt 1,3 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift. For Statsministerens kontor (SMK) er beløpet drøyt 350.000 kroner. (aftenposten.no 29.8.2022).)

- Skatteetaten svarer etter kritikk fra Stortinget og Statsministerens kontor. (- Det er Skattetaten som er satt til å forvalte skattereglene som Stortinget har vedtatt.)  (- – Generelt er pendlerreglene like for alle og det hverken er, eller har vært, anledning til å leie ut egen boenhet og samtidig få skattefri pendlerbolig, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til VG. – Dette har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår og har også vært informert om på Skatteetaten.no, sier Ringså.)

(Anm: Skatteetaten svarer etter kritikk fra Stortinget og Statsministerens kontor. Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) krangler med Skatteetaten for åpen scene. Nå får de to førstnevnte svar av etaten i VG. Statsministerens kontor (SMK) og Stortinget er langt fra enige med Skatteetaten om hvilke skatteregler som gjelder for politikeres pendlerboliger. Det er Skattetaten som er satt til å forvalte skattereglene som Stortinget har vedtatt. (…) – Har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår Det er nå full uenighet om hvordan lovverket skal forstås. SMK og Stortinget advarer blant annet om at en skattesmell for toppolitikerne også vil kunne ramme vanlige pendlere som leier ut boligen sin. Det skriver VG. Dette avviser Skatteetaten overfor avisen. – Generelt er pendlerreglene like for alle og det hverken er, eller har vært, anledning til å leie ut egen boenhet og samtidig få skattefri pendlerbolig, sier seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten til VG. – Dette har stått i «Skatte-ABC» i flere tiår og har også vært informert om på Skatteetaten.no, sier Ringså. (aftenposten.no 31.8.2022).)

- Skattedirektøren er ikke gud. (- Stortingets administrasjon og SMK står ikke helt alene i denne diskusjonen. (- Skatteetaten har tatt feil før.) (- Allerede i fjor høst gikk flere skatteadvokater ut mot Skatteetaten.) (- Ta det til retten!) (- Men de kan velge å klage på avgjørelsen.) (- En rettsstat er ingen skandale, bortsett fra for partiet Rødt.) (- De kan til og med ta saken sin til retten.) (- Det er ikke blasfemi å være uenig med skattedirektøren.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Skattedirektøren er ikke gud. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark har lagt seg ut med både Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor. Skatteetaten har tatt feil før. Den kan ta feil også om politikernes pendlerboliger. Det er visst ikke bare filosofen Karl Marx som er hellig for Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Det samme gjelder skattedirektør Nina Schancke Funnemark. Moxnes kaller det «skandaløst» at Stortinget «nekter å følge skattemyndighetenes tolkning» i saken om pendlerboliger for politikere. (…) Stortingets administrasjon og SMK står ikke helt alene i denne diskusjonen. Allerede i fjor høst gikk flere skatteadvokater ut mot Skatteetaten. (…) En del saker havner i retten. Der hender det rett som det er at Skatteetaten taper. (…) Ta det til retten! Svarene fra Stortinget og SMK er normale steg i en helt vanlig prosess med ganske uvanlige aktører. (…) Men de kan velge å klage på avgjørelsen. Fører ikke det frem, kan de ta saken til retten. Om uenigheten mellom Stortinget og SMK på den ene siden og Skatteetaten på den andre fortsetter å være like stor som nå, er det der striden bør løses. For slik fungerer en rettsstat. En rettsstat er ingen skandale, bortsett fra for partiet Rødt. Også politikere har rett til å protestere mot Skatteetatens tolkning. De kan til og med ta saken sin til retten. Det er ikke blasfemi å være uenig med skattedirektøren. (aftenposten.no 29.8.2022).)

- Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten.

(Anm: Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten. Uklare regler og mangelfull veiledning. Stortinget går i et brev til Skatteetaten hardt ut mot etaten i sagaen om pendlerboliger. Statsministerens kontor mener Skatteetaten tolker loven for strengt. (…) Også SMK enig Statsministerens kontor (SMK) svarte Skatteetaten i dag. I brevet kommer det fram at SMK på noen punkter er uenig i Skatteetatens lovforståelse når det gjelder skattlegging av pendlerboliger. (nrk.no 29.8.2022).)

- Stortingets ordninger: En løsning kan være et slags Stortings-Nav. (- Ser man på hvor mange saker mediene har gått inn i, er hovedfunnet at det store flertallet av stortingsrepresentantene lojalt følger lover og regler, skriver Ida Børresen.)

(Anm: Ida Børresen, tidligere direktør for Stortingets administrasjon. Stortingets ordninger: En løsning kan være et slags Stortings-Nav. Ser man på hvor mange saker mediene har gått inn i, er hovedfunnet at det store flertallet av stortingsrepresentantene lojalt følger lover og regler, skriver Ida Børresen, her avbildet på Stortinget i 2018. En mer uavhengig administrasjon av stortingsrepresentantenes ordninger kan gi større tillit. (…) I mediene sauses stort og smått sammen. Det etterlates et helhetlig inntrykk av at alle politikere er juksemakere, og at administrasjonen på Stortinget er udugelig. Ingen av delene er riktig. (aftenposten.no 27.7.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- 45 varsler om pendlerbolig-skatt: Alle politikerne nekter å oppheve taushetsplikten. (- Skatteetaten har åpnet 45 saker mot politikere fra Stortinget og regjeringsapparatet.) (- Etaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning for pendlerboligen de bodde gratis i, på fellesskapets regning.)

(Anm: 45 varsler om pendlerbolig-skatt: Alle politikerne nekter å oppheve taushetsplikten. Stortinget og SMK har spurt alle som har fått skattevarsel om å oppheve taushetsplikten. Ingen har svart ja. «Ukollegialt», mener stortingspolitiker Roy Steffensen (Frp). Skatteetaten har åpnet 45 saker mot politikere fra Stortinget og regjeringsapparatet. Etaten mener politikerne urettmessig har unndratt seg beskatning for pendlerboligen de bodde gratis i, på fellesskapets regning. Aftenposten har bedt Statsministerens kontor og Stortinget om å spørre alle politikerne om de vil oppheve taushetsplikten, slik at velgerne kan få vite hvem de er. (aftenposten.no 7.7.2022).)

- Reagerer på at Stortinget tilbyr privat psykologhjelp etter pendlerboligsaken. (- Hadde representantene vært mer åpne, hadde det kanskje lettet på presset, mener tidligere lokalpolitiker fra Ap.)

(Anm: Reagerer på at Stortinget tilbyr privat psykologhjelp etter pendlerboligsaken. Hadde representantene vært mer åpne, hadde det kanskje lettet på presset, mener tidligere lokalpolitiker fra Ap. – Det er umusikalsk og tonedøvt å be om at det tilrettelegges for psykologhjelp fra Stortinget i forbindelse med denne saken. Det sier Arbeiderpartiets politiske rådgiver i Stavanger, Øyvind Jacobsen. (aftenposten.no 16.7.2022).)

- Stortinget avvikler tilbudet om privat psykologhjelp til politikere. (- Sikret seg en privat ordning der de kunne slippe unna ventetidene på psykologhjelp.) (- Nå er tilbudet avviklet, og få politikere vil snakke om det.)

(Anm: Stortinget avvikler tilbudet om privat psykologhjelp til politikere. Det førte til sterke reaksjoner da det ble kjent at stortingsrepresentanter har sikret seg en privat ordning der de kunne slippe unna ventetidene på psykologhjelp. Nå er tilbudet avviklet, og få politikere vil snakke om det. I midten av juni fikk 28 nåværende og tidligere stortingspolitikere vite at de kan få krav fra Skatteetaten. Årsaken var at etaten mente at de ikke hadde skattet nok av gratis pendlerboliger de har fått. 17. juni besluttet Stortingets daværende direktør Marianne Andreassen å tilby psykososiale tjenester til representanter som hadde fått varsel fra Skatteetaten. Begrunnelsen var at det kunne være krevende å motta et slikt varsel. (aftenposten.no 19.7.2022).)

- Nav-offer om Stortingets bruk av private psykologer: – Forskjellsbehandling av en annen verden. (- Reaksjonen kommer etter å ha lest om hvordan Stortinget vil betale for psykolog for representanter som har vært involvert i pendlerboligsaker.)

(Anm: Nav-offer om Stortingets bruk av private psykologer: – Forskjellsbehandling av en annen verden. Hun ble feilaktig fengslet, men fikk hverken rettshjelp eller tilbud om psykolog. – Jeg hadde absolutt ønsket psykologhjelp, sier Nav-offer Marianne Evensen. Marianne Evensen ble urettmessig dømt for trygdesvindel og sonet 61 døgn i fengsel. Hun ble aldri tilbudt noen form for psykisk helse-oppfølging, tross stor påkjenning. – Det er ikke ofte jeg blir målløs, men det ble jeg nå. Er det mulig? spør Marianne Evensen. Hun er nestleder i organisasjonen Nav-oppryddingen. Reaksjonen kommer etter å ha lest om hvordan Stortinget vil betale for psykolog for representanter som har vært involvert i pendlerboligsaker. – Det er ingen som engang har ringt meg og tilbudt psykologhjelp, etter å ha vært urettmessig straffeforfulgt i 8–9 år, sier hun. I 2016 sonet hun 61 dager i fengsel for trygdebedrageri. I desember i fjor ble hun frikjent. Nav hadde feiltolket EØS-reglene (se fakta).  (aftenposten.no 14.7.2022).)

- Likhet for psykologen. Hvorfor skal bare stortingsrepresentanter få psykologhjelp når de har betalt for lite skatt?

(Anm: Einar Kringlen, professor emeritus. Likhet for psykologen. Hvorfor skal bare stortingsrepresentanter få psykologhjelp når de har betalt for lite skatt? Jeg mener at alle som får restskatt, bør få tilbud om psykologhjelp, i alle fall de som får over tjue tusen i restskatt. (klassekampen.no 20.7.2022).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn  (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Dynasti (- BØYNING et; dynastiet, dynastier.)

(Anm: dynasti (…) ETYMOLOGI via senlatin dynastia, fra gresk dynasteia 'makt, herredømme', avledet av dynastes; se dynast BETYDNING OG BRUK1 LITTERÆRT slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land; fyrstehus ; herskerslekt EKSEMPEL Habsburg-dynastiet SITAT det [var] prinser til å overta tronen etter den unge kongen, og dynastiets fremtid var sikret (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001) (mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon EKSEMPEL – dynastiet Rothschild SITATER i Sverige [hadde man hatt operasjefene] Naumann, Vogler og et helt dynasti Berwald  (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 29 1998) Mogens Lauritsøn [ble] en av Christianias rikeste menn. Han la grunnlaget for et lite dynasti i Groruddalen  (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005) (naob).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

(Anm: Kongen reagerte på Warholms «regelbrudd». (dagbladet.no 19.7.2022).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». (- Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier.) (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(AnmMiljø og helse (mintankesmie.no).)

- Kongehuset: Økt strømregning på 3,7 mill.

(Anm: Kongehuset: Økt strømregning på 3,7 mill. Kongehuset hadde i 2021 en økning på 111 prosent i strømutgifter sammenlignet med året før. Det tilsvarer 3,7 millioner kroner. Totalt hadde den ordinære driften av Kongehuset et regnskapsmessig driftsunderskudd på 4,7 millioner kroner i fjor. I tillegg kommer et planlagt regnskapsmessig driftsunderskudd på 129 millioner kroner for et pågående sikkerhetsprosjekt ved Hoffet. (vg.no 25.4.2022).)

- Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. (– Støre:– Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne.) (- 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent.)

(Anm: Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. Han leder en regjering som har lovet mer åpenhet. Men Jonas Gahr Støre vil ikke «bruke pekefingeren» og kreve at de ukjente politikerne bak 41 pendlerbolig-skattesaker skal stå frem. (…) På spørsmål til Støre om politikerne bør stå frem og fortelle om sine saker, svarer Støre: – Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne. (…)  Hemmelighold og taushet Aftenposten har gjennom flere artikler belyst den manglende åpenheten rundt håndteringen av saken om pendlerbolig-skatt. 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent. (aftenposten.no 25.6.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet. — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth.

(Anm: Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet. — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth. Han fryktar likegyldige politikarar vil føre til varige skadar på norsk forsking. Professor Nils Chr. Stenseth meiner styresmaktene, og særleg regjeringspartia, viser ei påfallande ansvarsfråskriving når det gjeld krisa i norsk forskingsfinansiering. — Det er alvorleg, seier han. (…) Han peikar på at det tar lang tid å bygge opp eit solid forskingsmiljø, kanskje fem til ti år. — Det går derimot veldig raskt å bygge det ned, det kan skje på eit halvt år. Veldig mange som har faste stillingar går på eksterne midlar. Seks månader før tildelingane går ut, får forskaren eit oppseiingsvarsel. Eg veit at mange er i den kategorien no. Når FRIPRO ikkje blir lyst ut neste år, oppstår eit gap, seier Stenseth. (khrono.no 2.7.2022).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Skal rydde opp etter pendlerbolig-kaoset, men nekter å svare på om de selv skylder pendlerbolig-skatt. (- Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare.)

(Anm: Skal rydde opp etter pendlerbolig-kaoset, men nekter å svare på om de selv skylder pendlerbolig-skatt. Politikerne i Stortingets presidentskap er uenige om velgerne bør få vite om de har betalt korrekt skatt for pendlerboligen sin. Morten Wold (Frp) mener det vil være «ukollegialt» å svare. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er åpen om at han ikke har fått varsel fra Skatteetaten. Kollega Morten Wold (Frp) i presidentskapet mener det vil være «ukollegialt» av ham å svare på det spørsmålet.  – Du skal ha for forsøket. Det svarer Morten Wold (Frp) på spørsmål om han har fått varsel om baksmell på skatten etter oppholdet i pendlerbolig fra Stortinget. (aftenposten.no 3.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. (– Støre:– Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne.) (- 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent.)

(Anm: Vil ikke kreve åpenhet av egne politikere som har fått skattekrav-varsel. Han leder en regjering som har lovet mer åpenhet. Men Jonas Gahr Støre vil ikke «bruke pekefingeren» og kreve at de ukjente politikerne bak 41 pendlerbolig-skattesaker skal stå frem. (…) På spørsmål til Støre om politikerne bør stå frem og fortelle om sine saker, svarer Støre: – Det er klokt å være åpen, men jeg vil ikke bruke pekefingeren på dem som ikke er åpne. (…)  Hemmelighold og taushet Aftenposten har gjennom flere artikler belyst den manglende åpenheten rundt håndteringen av saken om pendlerbolig-skatt. 45 politikere er blitt varslet om at Skatteetaten mener de har unndratt seg skatt. Men av disse er det bare fire navn som er offentlig kjent. (aftenposten.no 25.6.2022).)

- Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati. (- Alt i alt kan altså beslutningene bli dårligere når alle møter må være åpne.)

(Anm: Kristin Clemet, Civita. Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati. Jeg er, som de fleste andre, tilhenger av åpenhet om det som skjer i offentlig sektor. Men stadig mer åpenhet fører ikke alltid til bedre beslutninger eller mer demokrati. Vi må veie ulike hensyn mot hverandre. Skal alle møter i kommunale og statlige organer og etater være åpne? Og skal offentligheten ha innsyn i alle dokumenter? I Norge har vi gått langt i denne retningen. I nesten 40 år har det vært lovpålagt for kommunale utvalg å ha åpne møter. Det vil si at det ikke bare er kommunestyremøtene som er åpne for alle. Også politiske utvalg, som blant annet skal forberede saker for kommunestyret, er åpne. (…) Det er naturlig nok mediene som står i første rekke når det kreves innsyn i dokumenter og åpne møter. Det er jobben deres. Men jeg er sikker på at de selv også vet at deres egne redaksjonsmøter ville vært helt annerledes enn de er, dersom møtene ble direktesendt, fotografert og filmet. Det er lettere å teste en vill idé, myke opp stemningen med en spøk, være usikker eller forandre mening når man ikke har publikum og ikke alltid vil bli minnet om det i offentligheten siden. Det er helt menneskelig. Alt i alt kan altså beslutningene bli dårligere når alle møter må være åpne. (aftenposten.no 25.6.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Åpne kort er best.

(Anm: Dagbladet mener: Åpne kort er best. Stortingsrepresentanter bør spille med åpne skattekort. De bygger ikke opp tillit ved å fornekte sine udåder. Skatteetaten har sendt 45 betalingskrav til politikere som har betalt for lite skatt til fellesskapet. Det har de nok ikke alle gjort med overlegg, men med det som må sies å være en solid dose intellektuell latskap og dårlig håndverk fra Stortingets administrasjon. (dagbladet.no 23.6.2022).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

- SV-politiker om tillitsvalgte som er tause etter varsel om skattekrav: – Jeg er rasende. (– Det ødelegger demokratiet, sier han.)

(Anm: SV-politiker om tillitsvalgte som er tause etter varsel om skattekrav: – Jeg er rasende. SVs tidligere stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson langer ut mot tidligere kolleger som ikke vil være åpne om skattesakene knyttet til sine gratis pendlerboliger. – Det ødelegger demokratiet, sier han. De er blant landets fremste tillitsvalgte. De har fått gratis pendlerbolig av fellesskapet. Skatteetaten mener de har funnet 45 saker der politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet på feil grunnlag har unnlatt å betale skatt av godet de har fått. Men hvem de er, får vi kanskje aldri vite. Rapportene er grundig sladdet. Ingen politikere har ønsket å heve taushetsplikten som kan gi offentligheten innsyn. (aftenposten.no 23.6.2022).)

- Nekter innsyn i hemmelige regnskap: – Har de noe å skjule? Sp gir kun innsyn når de må, er budskapet fra partisekretæren om politikernes hemmelige midler. – Det er feigt, svarer Frp-nestleder Søviknes.

(Anm: Nekter innsyn i hemmelige regnskap: – Har de noe å skjule? Sp gir kun innsyn når de må, er budskapet fra partisekretæren om politikernes hemmelige midler. – Det er feigt, svarer Frp-nestleder Søviknes. De siste ukene har Nettavisen skrevet flere saker om en lite kjent pengestøtte på det politiske nivået som får minst oppmerksomhet i media: Fylkespolitikken. Til sammen gir offentligheten 67 millioner kroner i året til drift av gruppene på fylkestingene. Dette er adskilt fra støtten fylkespartier får. (nettavisen.no 20.6.2022).)

- Massiv politisk taushet om pendlerbolig-skatt: – Styrker ikke inntrykket av at Stortinget tar tak i dette. (- Politikere fra en rekke partier har tidligere krevd åpenhet av andre.) (- Men spørsmål om skatteforholdene rundt deres gratis pendlerboliger møtes nå med massiv taushet.)

(Anm: Massiv politisk taushet om pendlerbolig-skatt: – Styrker ikke inntrykket av at Stortinget tar tak i dette. Politikere fra en rekke partier har tidligere krevd åpenhet av andre. Men spørsmål om skatteforholdene rundt deres gratis pendlerboliger møtes nå med massiv taushet. – Det tar seg ikke helt godt ut, sier statsviter. Mandag ble det klart at Skatteetaten har sendt 45 skattekrav til politikere. Bakgrunnen er at Skatteetaten mener at de skulle skattet av de gratis pendlerboligene fellesskapet har gitt dem i egenskap av tillitsvervene på Stortinget eller i regjeringsapparatet. (aftenposten.no 21.6.2022).)

- Justisministeren får skattesmell på rundt 50.000 – lover å betale.

(Anm: Justisministeren får skattesmell på rundt 50.000 – lover å betale. Mens nesten alle politikerne som har fått varsel om skattesmell er tause om saken, dro justisminister Emilie Enger Mehl til VG-huset med et 17 sider langt brev fra Skatteetaten. Og et løfte om å betale. Skattesmellen stammer fra ni måneder med skattefri pendlerbolig i 2017 og 2018, samtidig som hun var folkeregistrert på pikerommet og ikke hadde utgifter hjemme. Mehl ba allerede i fjor om å få etterbetale mer skatt, men først nå har justisministeren fått en pekepinn på sluttsummen i et brev fra Skatteetaten: De ni månedene hun hadde skattefri pendlerbolig fra Stortinget verdsettes til 161.000 kroner, står det der – og så skal det igjen skattes av den summen. (vg.no 21.6.2022).)

- Torbjørn Røe Isaksen står frem: Betalte ikke skatt for pendlerboligen – nå har han fått skattevarsel.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen står frem: Betalte ikke skatt for pendlerboligen – nå har han fått skattevarsel. Den tidligere kunnskapsministeren betalte ikke skatt for pendlerboligen. – Jeg fikk varselet i slutten av forrige uke, sier Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten. Han er dermed den fjerde som nå står offentlig frem og forteller at han har fått forhåndsvarsel om skattekrav fra Skatteetaten i pendlerbolig-saken. Fra før er det kjent at Torgeir Knag Fylkesnes (SV), justisminister Emilie Mehl (Sp) og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har fått skattevarsel. (aftenposten.no 22.6.2022).)

- Tidligere SV-politiker oppfordrer til åpenhet i sakene om pendlerbolig-skatt. (- Det blir vanskelig å bygge tillit når stortingspolitikere som får skattesmell for pendlerboliger, kan holde det hemmelig, mener eks-SV-er Karin Andersen.)

(Anm: Tidligere SV-politiker oppfordrer til åpenhet i sakene om pendlerbolig-skatt. Det blir vanskelig å bygge tillit når stortingspolitikere som får skattesmell for pendlerboliger, kan holde det hemmelig, mener eks-SV-er Karin Andersen. – Jeg tror den type hemmelighold ikke vil bli forstått. Selv om det er gjort for å beskytte enkeltmennesket, så blir det feil. Jeg tenker det beste nå hadde vært om det kom på bordet alt sammen, sånn at man virkelig fikk ryddet og startet med blanke ark, sier tidligere SV-politiker Karin Andersen til Adresseavisen. Uttalelsene kommer etter at Skatteetatens pendlerbolig-rapporter ble lagt fram mandag. De 45 rikspolitikerne som etaten mener har betalt for lite skatt for sin pendlerbolig, får ikke offentligheten vite hvem er. (dagsavisen.no 20.6.2022).)

- Søviknes brukte smutthull til å berike fylkespartiet. (- Pengebruken til Frp-nestlederen «faller utenfor enhver rimelig tolkning av de kriteriene fylkestinget hadde fastsatt», er den knallharde dommen fra professor Eivind Smith.)

(Anm: Søviknes brukte smutthull til å berike fylkespartiet. VALGKAMPMODUS: Frp-nestleder Terje Søviknes, her fra Frps landsmøte i 2019, styrte fylkesgruppen på sparebluss i tre år før han sendte et kjempebidrag til fylkespartiet, til bruk på valgkamp. Pengebruken til Frp-nestlederen «faller utenfor enhver rimelig tolkning av de kriteriene fylkestinget hadde fastsatt», er den knallharde dommen fra professor Eivind Smith. Politikerne i fylkene får hvert år såkalt gruppestøtte, som er økonomisk hjelp til å bedrive politikk i fylkestinget. Pengene er ikke en støtte til partiene, men spesifikt til fylkestingsgruppene. (nettavisen.no 17.6.2022).)

- Kun 5,5 av politikernes 67 millioner er offentlige: – Virkelig en hjemme alene-fest.  (- KREVER ENDRING: – Disse pengene må det være retningslinjer for og åpenhet rundt, sier tidligere fylkespolitiker Trond Birkedal om det han mener er en politisk hjemme alene-fest i fylkespolitikken.)

(Anm: Kun 5,5 av politikernes 67 millioner er offentlige: – Virkelig en hjemme alene-fest. – Må legge til grunn at de som nekter innsyn har noe å skjule, sier tidligere fylkespolitiker. UiO-professor foreslår mye strengere krav for politikerne. KREVER ENDRING: – Disse pengene må det være retningslinjer for og åpenhet rundt, sier tidligere fylkespolitiker Trond Birkedal om det han mener er en politisk hjemme alene-fest i fylkespolitikken. I det siste har Nettavisen satt søkelyset på en lite kjent tilskuddordning for politikere, kalt gruppestøtte. Disse midlene mottar alle politisk valgte grupper, være det på Stortinget, i et fylkesting eller i et kommunestyre. MDG i Nordland mener gruppestøtten der er så høy at partigruppene knapt kan bruke opp alle pengene uten å sløse. Det på tross av at Nordland gir den klart laveste gruppestøtten i landet. Les her: MDG vil kutte i omstridt støtteordning: – Må være kreativ for å bruke den opp Nå kan Nettavisen fortelle at det til sammen gis 67,1 millioner kroner i årlig gruppestøtte i norske fylker, utenom Oslo som både er et fylke og en kommune. Av disse kan politikerne holde bruken av midlene hemmelige, dersom de ønsker, i alle utenom to fylker - Nordland og Trøndelag. (nettavisen.no 14.6.2022).)

- Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende. – Man skulle egentlig tro det gikk motsatt vei, når man hører alle lovnadene fra myndighetene om at de ønsker å bekjempe skatteparadiser, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge. (- Norge er også verst blant de nordiske landene, og landet på en hemmeligholdscore på 53,3, hvor 100 er det verste man kan få.)

(Anm: Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende. – Man skulle egentlig tro det gikk motsatt vei, når man hører alle lovnadene fra myndighetene om at de ønsker å bekjempe skatteparadiser, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge. Annethvert år utgis Financial Secrecy Index (FSI), som kartlegger i hvor stor grad land legger til rette for finansielt hemmelighold. Ifølge utgiver Tax Justice Network er dette verdens mest omfattende undersøkelse av finansiell åpenhet. Den ferske indeksen er ikke godt nytt for Norge. (…) Financial Secrecy Index (FSI) Indeksen måler i hvor stor grad land legger til rette for finansielt hemmelighold.  Nivået av hemmelighold i et land og størrelsen på finanstjenestene kombineres for å gi den endelige rangeringen. Norge er ett av 11 land som har forverret sin score med mer enn 20 plasser siden forrige rangering ble utgitt i 2020. Norge var verst i Norden både i 2015 og 2018, og på nytt igjen i 2022. Topp ti versting-land på rangeringen for 2022 er: (…) Norge er også verst blant de nordiske landene, og landet på en hemmeligholdscore på 53,3, hvor 100 er det verste man kan få. – Både vi og omverdenen har en forventning om at Norge er en liten, stabil og demokratisk økonomi, hvor ting er på stell. Så det er en stor kontrast når det da viser seg at vi ikke bare mangler vesentlige registre, men også ligger langt bak land vi liker å sammenligne oss med, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge (TJN Norge), til E24. (e24.no 17.5.2022).)

- Riksrevisjonen skal granske 500 politikere. Åpner for å navngi enkeltpersoner.

(Anm: Riksrevisjonen skal granske 500 politikere. Åpner for å navngi enkeltpersoner. Undersøkelsen er satt i gang etter avsløringer om bruk av pendlerbolig og etterlønn. I januar ble det klart at Riksrevisjonen skal undersøke stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger.Både Aftenposten og DN skrev i fjor kritiske saker om manglende kontroll av de økonomiske ordningene stortingspolitikerne nyter godt av. Onsdag kom Riksrevisjonen med en pressemelding om hva undersøkelsen skal omfatte. Riksrevisjonen skal granske bruk av pendlerbolig, etterlønn, fratredelsesytelse og reiseutgifter. I tillegg skal de vurdere administrasjonens rolle. Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde perioden 2009 til 2021. I alt 500 representanter vil bli omfattet av kontrollen. - Dette er en omfattende undersøkelse. Derfor har det vært behov for en grundig vurdering av hvilke ordninger vi skal undersøke, hvilke tidsperioder vi skal se på og hvilken informasjon som blir offentlig. Dette er nå klart, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. (aftenposten.no 15.6.2022).)

– DN: Stortinget krever etterlønn tilbakebetalt fra to eks-representanter.  (- Brevene, som ifølge Stortinget må anses som formelle varsler om søksmål, ble sendt mandag, melder Dagens Næringsliv.)

(Anm: DN: Stortinget krever etterlønn tilbakebetalt fra to eks-representanter. Stortingets advokater har sendt krav om tilbakebetaling av etterlønn til de tidligere Frp-representantene Jan Arild Ellingsen og Per Roald Bredvold. Brevene, som ifølge Stortinget må anses som formelle varsler om søksmål, ble sendt mandag, melder Dagens Næringsliv. Stortinget vil ha 561.691 kroner tilbake fra Per Roar Bredvold, som ga seg på Stortinget i 2013, melder avisen. For hans partikollega Jan Arild Ellingsen er kravet på 506.292 kroner. Ellingsen var ferdig som representant i 2017. (…) Avisen har ikke fått svar fra noen av representantene, men Ellingsens advokat, John Christian Elden, har kommentert saken. – Dette er første meddelelse av at Stortinget overhodet mener de har et krav, så jeg er overrasket over at de truer med søksmål. Alle spørsmål er besvart, og mesteparten er ryddet av veien, skriver Elden i en e-post. (aftenposten.no 27.6.2022).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder?

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Frp-politiker skrøt av livslang tilgang til Stortinget i jobbsøknad: – Kan være nyttig i påvirkning fremover. (- Med sete i nasjonalforsamlingen i fire år kan du komme og gå som du vil så lenge du klarer å kare deg inn dørene på Løvebakken.)

(Anm: Frp-politiker skrøt av livslang tilgang til Stortinget i jobbsøknad: – Kan være nyttig i påvirkning fremover. Ib Thomsen (Frp) trakk frem livslang tilgang til Stortinget som viktig egenskap i jobbsøknad til lederstilling. Nå varsler stortingspresidenten full gjennomgåelse av regelverket. Livslang og ubegrenset tilgang til Stortinget er et nyttig verktøy for enhver som søker å påvirke landets øverste folkevalgte. Slike goder er imidlertid forbeholdt tidligere stortingsrepresentanter. Med sete i nasjonalforsamlingen i fire år kan du komme og gå som du vil så lenge du klarer å kare deg inn dørene på Løvebakken. Det vet mange eks-representanter å benytte seg av. Noen er også helt åpne om hvilken fordel det gir dem. I en jobbsøknad til stillingen som rektor på Svalbard folkehøgskole skriver tidligere Frp-representant Ib Thomsen det rett ut: «Dessuten har jeg fri tilgang til Stortinget resten av livet, som kan være nyttig i påvirkning fremover». (dn.no 17.5.2022).)

- I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. (- Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.) (- Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning.)

(Anm: I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.I 2014 år siden ba Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) Norge om å revurdere et register for lobbyister. Åtte år senere sa de folkevalgte igjen nei til å innføre det - nok en gang. Stortingets presidentskap bestemte seg torsdag for at et lobbyregister ikke skal innføres. I en rekke artikler har VG satt søkelyset på «gullkortordningen» til flere lobbyister på Stortinget. Kort fortalt går ordningen ut på at tidligere folkevalgte på Stortinget får adgangskort livet ut. Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning. (aftenposten.no 19.5.2022).)

- Innlegg: Leverandørindustriens erfaring er heller et hinder for havvindsuksess. (- Vi trenger en radikal endring i industriell tilnærming for å lykkes innen havvind og tilhørende markeder.) (- At bedriftene har arbeidet til havs for oljen, gjør dem ikke automatisk kompetente til å jobbe for kraftproduksjon på havet.)

(Anm: Kjell Stenstadvold, siviløkonom, Sandvika. Innlegg: Leverandørindustriens erfaring er heller et hinder for havvindsuksess. Vi trenger en radikal endring i industriell tilnærming for å lykkes innen havvind og tilhørende markeder. (…) Produksjon av bunnfaste understell kan bare i begrenset grad utnytte muligheten for masseproduksjon fordi variasjon i havdyp i et konsesjonsområde gir tilsvarende variasjon for understell. For flytende havvind er det vesentlig større muligheter. Siden disse flyter, kan man i prinsippet produsere 100 eller 500 identiske understell – det er bare forankringen (kabler eller kjetting) til bunnen som må tilpasses. Omstillingen gjelder også for oppdragsgiver. Det riktige vil derfor være å sørge for at også andre selskaper enn oljeselskapene får oppgaver som utbyggere i havet utenfor Norge. Det kan lettere sikre at kostnader og standarder er tilpasset lavere inntjening. At bedriftene har arbeidet til havs for oljen, gjør dem ikke automatisk kompetente til å jobbe for kraftproduksjon på havet. (dn.no 10.6.2022).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser, mener professor. (- Et veldig, veldig, veldig enkelt budskap.) (– Og vi har feilet.)

(Anm: 50 år siden Romaklubbens «Hvor går grensen?» endret Vestens miljøbevissthet: HAR ROPT VARSKO I 50 ÅR. EKKO: Jørgen Randers mener det ikke er mulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Det har han sagt i 50 år. FEIL VEKST: I 1972 argumenterte Jørgen Randers for at det er umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. I dag har han gitt opp å overbevise folk om at han hadde rett. – I 50 år har vi prøvd å kommunisere et veldig, veldig, veldig enkelt budskap. Og vi har feilet. (klassekampen.no 11.6.2022).)

- Ernas innrømmelse. ANGRER: Erna Solberg innrømmer nå at oljeskattepakken som ble vedtatt i juni 2020 ble altfor lukrativ. (- Solberg skylder blant annet på heftig lobbyvirksomhet. Det er bra at hun innrømmer det. Så ble hun jo også advart på forhånd.)

(Anm: Ernas innrømmelse. ANGRER: Erna Solberg innrømmer nå at oljeskattepakken som ble vedtatt i juni 2020 ble alt for lukrativ. Det manglet ikke på advarsler. Det er fint når politikere innrømmer feil. For det norske politikere gjorde var å bade oljelobbyistene i penger. Og de er i boblebadet ennå! (…) Til NRK tirsdag sa statsminister Erna Solberg at «norsk politikk gjorde en feil» den sommeren da de innførte en lukrativ oljeskattepakke for å støtte næringen. Solberg skylder blant annet på heftig lobbyvirksomhet. Det er bra at hun innrømmer det. Så ble hun jo også advart på forhånd. (vg.no 1.6.2022).)

- Solberg: − Skal doble antall ordførere. KØBENHAVN-OSLO (VG) Høyre-leder Erna Solberg har lagt en plan. De skal doble antallet Høyreordførere og har ambisjon om vinne alle de fem store byene. (– Raymond Johansen skal skiftes ut, sier Solberg.)

(Anm: Solberg: − Skal doble antall ordførere. KØBENHAVN-OSLO (VG) Høyre-leder Erna Solberg har lagt en plan. De skal doble antallet Høyreordførere og har ambisjon om vinne alle de fem store byene. – Raymond Johansen skal skiftes ut, sier Solberg. – Målet er å doble antallet ordførere, fra 35 til 70, sier hun. – Det skal vi klare på to måter: Lage politikk som gjør at vi får mange stemmer og så skal vi bygge allianser i Kommune-Norge, sier Solberg. (…) – Knekke koden Solberg sier skolepolitikk blir viktig. – For eksempel vil vi satse på lærerspesialister, som regjeringen vil gå bort fra. De skal bidra med kompetanse for å hjelpe lærere som har elever som har vanskelig for å knekke lese og skrivekoden. (vg.no 22.6.2022).)

- Lobbyregister trumfer gullkort på Stortinget. En skroting av det såkalte «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten på Stortinget.

(Anm: ERLING MOE, kommunalråd i Trondheim (V). Lobbyregister trumfer gullkort på Stortinget. En skroting av det såkalte «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten på Stortinget. Det er det bare et lobbyregister som kan bidra til. Tidligere Ap-partisekretær Martin Kolberg leverte nylig et pinlig forsvar i NRKs «Dagsnytt 18» for det omtalte «gullkortet», altså et livsvarig adgangskort til Stortinget for tidligere representanter. Det aller pinligste er likevel at han vil beholde adgangen til Stortinget, men er imot innføring av et lobbyregister. For en skroting av «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten, det er det bare et lobbyregister som kan bidra til. (vg.no 24.5.2022).)

- Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer.

(Anm: Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) varsler gjennomgang av Stortingets adgangsregler – og reagerer på at eks-politikere kan bruke sitt eksklusive adgangskort til å lobbyere på Stortinget. – Vi forstår at folk reagerer, og det er derfor presidentskapet nå har bedt om å få en større sak om hele adgangsreglementet her på huset, sier han til VG. VG har gjennom flere saker omtalt hvordan tidligere stortingsrepresentanter får fri og evig tilgang til nasjonalforsamlingen – også de som jobber som lobbyister. Blant dem er Rema 1000-lobbyist Kårstein Eidem Løvaas, Schjødts Iselin Nybø, dagligvarelobbyist Mette Hanekamhaug og PR-rådgiver Trine Skei Grande. Denne ordningen vil flere partier nå vurdere – og Unge Venstre-leder Ane Breivik vil ta fra alle tidligere representanter «gullkortet». (vg.no 19.5.2022).)

- Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. (- Enten de er pensjonister eller lobbyister.)

(Anm: Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. Tidligere stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) forsvarer ordningen med livslang adgang til stortingsbygningen for eksrepresentanter. Ekspolitikere bør ikke ha egne adgangskort til Stortinget. Enten de er pensjonister eller lobbyister. (aftenposten.no 21.5.2022).)

- Trump kan få sin største seier.

(Anm: Trump kan få sin største seier. Dersom amerikansk høyesterett lander på at abort ikke er en grunnlovsfestet rett, kan tidligere president Donald Trump feire den mest kontroversielle høyesterettsdommen på flere tiår, forklarer USA-ekspert. (dagbladet.no 3.5.2022).)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. (– Fortell sannheten til makthaverne.) (- Les ogsåTrump stanser bistand til grupper som forteller om abort.)

(Anm: Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. På lederplass advarer det anerkjente tidsskriftet BMJ mot effekten av president Donald Trumps politikk. I en lederartikkel som ble publisert tirsdag, skriver det medisinske tidsskriftet BMJ at Trump-administrasjonen «handler på måter som vil undertrykke forskning og begrense kommunikasjon om vitenskapelige temaer som den anser for å være politisk ubeleilige». (…) – Vitenskapelig informasjon fjernes
De fire viser til begrensninger som er påført flere offentlige institusjoner innen miljø og helse. – All vitenskapelig kommunikasjon fra Environmental Protection Agency kan måtte godkjennes fra politisk hold før det presenteres eller publiseres. Forskere fra Department of Agriculture, Department of the Interior og Department of Health and Human Services (som inkluderer National Institutes of Health), har fått begrensninger når det gjelder kommunikasjon med offentligheten. Vitenskapelig informasjon på myndighetenes nettsider blir fjernet eller gjort utilgjengelig. Noen responderer med selvsensur og avlyser viktige vitenskapelige møter i frykt for reaksjoner fra politisk hold, heter det i lederartikkelen. Les ogsåTrump stanser bistand til grupper som forteller om abort. – Fortell sannheten til makthaverne Hvordan skal man svare på disse utfordringene, spør de til slutt. For BMJ er svaret å bidra med god dokumentasjon, sørge for å hard debatt som utfordrer status quo, å fortelle sannheten til makthaverne og støtte andre som gjør det samme, og aktivt å føre en kampanje for en bedre verden, basert på verdier om transparens, uavhengighet og vitenskapelig og journalistisk integritet, skriver redaktørene Jose Merino, Elizabeth Loder og Kamran Abbasi og Harvard-professor Ashish Jha i BMJ. Les ogsåMillioner kan bli rammet av Trumps nye deportasjonsplan (…) (abcnyheter.no 23.2.2017).)

(Anm: Merino JG, Jha A, Loder E; head of research, Abbasi K. Standing up for science in the era of Trump. BMJ. 2017 Feb 21;356:j775.)

(Anm: Gellert GA. Doctors have medical and social responsibilities in the Trump era. BMJ. 2017 Jun 19;357:j2886.)

(Anm: Gulland A. Trump expands antiabortion rule to include all global health funding. BMJ. 2017 Jan 26;356:j476. doi: 10.1136/bmj.j476.)

- Rolleblandingen nesten ikke til å tro.

(Anm: LEDER. Rolleblandingen nesten ikke til å tro. Det er nesten ikke til å tro at Terje Søviknes måtte utsettes for sterkt press før han forsto det opplagte: At han ikke kan ta betalt for politisk påvirkning samtidig som han er nestleder i Frp. (dagbladet.no 30.4.2022).

- Politikere skal ha millioner i ekstra lønn for å oppløse Viken. (- Folk flest får ikke ekstra betalt for å gå på møter i arbeidstida.) (- Men når storfylket Viken skal oppløses, planlegger politikerne å gi seg selv rause honorarer.) (- Fast ansatte får ikke ekstra i lønn for å gå på møter i arbeidstida. Heller ikke stortingspolitikere. Men i Viken foreslås det nå at alle fylkestingspolitikere – også de med heltidsverv – skal få betalt for å sitte i de nye utvalgene. Selv om møtene foregår i arbeidstida.)

(Anm: Politikere skal ha millioner i ekstra lønn for å oppløse Viken. Folk flest får ikke ekstra betalt for å gå på møter i arbeidstida. Men når storfylket Viken skal oppløses, planlegger politikerne å gi seg selv rause honorarer. Nylig bestemte regjeringen at Viken skal oppløses. Det betyr at Akershus, Østfold og Buskerud skal få gjenoppstå som fylker i 2024. Derfor har fylkespolitikerne delt seg i tre ulike utvalg, hvor de skal møtes for å diskutere dette. Prislappen for skattebetalerne? Nesten 6 millioner kroner. (…) «Utrolig umusikalsk» Godtgjørelsen bryter med det som er den vanlige regelen i arbeidslivet: Fast ansatte får ikke ekstra i lønn for å gå på møter i arbeidstida. Heller ikke stortingspolitikere. Men i Viken foreslås det nå at alle fylkestingspolitikere – også de med heltidsverv – skal få betalt for å sitte i de nye utvalgene. Selv om møtene foregår i arbeidstida. (nrk.no 25.5.2022).)

- Gir seg selv millionlønn: - Usmakelig. (- GODE TIDER: Representantene på Stortinget har nå over én million i årslønn, og tjener mer enn 95 prosent av befolkningen.) (- Stortinget gir i dag seg selv en lønnsøkning på 80 000 kroner, og bikker én million i årslønn. (- En stortingsrepresentant skal framover tjene 1 064 318 kroner i året. Statsministeren skal få 1 869 761 kroner i året, mens statsrådene skal tjene 1 518 999 kroner, ifølge dagens vedtak.)

(Anm: Gir seg selv millionlønn: - Usmakelig. Stortinget gir i dag seg selv en lønnsøkning på 80 000 kroner, og bikker én million i årslønn. Lønna går opp 7,7 prosent, ifølge venstresida: «Nøkternt» og «moderat», sier Høyre, Frp og Sp. - Usmakelig, raser SV. Stortinget vedtar i dag å gi seg selv millionlønn. Det er første gang representantene overgår million-taket. En stortingsrepresentant skal framover tjene 1 064 318 kroner i året. Statsministeren skal få 1 869 761 kroner i året, mens statsrådene skal tjene 1 518 999 kroner, ifølge dagens vedtak. Nå tjener de folkevalgte mer enn 95 prosent av Norges befolkning. - Dette er så usmakelig, raser Andreas Sjalg Unneland (SV) fra talerstolen. SV, Rødt og Ap, ønsker et kronetillegg framover, ikke en prosentmessig lønnsøkning. De ønsker også å redusere, eller fryse, lønna. (dagbladet.no 16.6.2022).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

- Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST.

(Anm: Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST. Sjøvold fratrer stillingen med umiddelbar virkning, ifølge Regjeringen. – Tjenesten trenger en sjef som har sin fulle og hele oppmerksomhet rettet mot å løse et meget viktig samfunnsoppdrag og i så måte ha samfunnets tillit. Dette er viktigere enn noen gang i den sikkerhetssituasjonen vi nå befinner oss i. Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først, sier Sjøvold i en pressemelding fra Regjeringen. (nrk.no 2.6.2022).)

(Anm: Frigir PST-sjefens hemmelige redegjørelse. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold unnlot å fortelle at han hadde oppbevart våpen i strid med loven da han ble bedt om å gi justisministeren en full redegjørelse om våpensaken. (vg.no 2.6.2022).)

- Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. (- Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008.) (- Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. (- PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste.) (- Sjøvold har siden saken ble kjent hatt tilliten til tre ulike justisministre fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.) (- Nå ser det ut til at tilliten mellom ham og Emilie Enger Mehl (Sp) ble for tynnslitt.)

(Anm: Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold trakk seg raskt etter den siste runden med kritikk. Det er trolig bra for organisasjonen han leder. «Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først». Det skriver Hans Sverre Sjøvold, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, i pressemeldingen der han forteller at han trekker seg med umiddelbar virkning. (…) Oppbevarte våpen ulovlig Det var i 2019 VG hadde sin første avsløring om at Sjøvold hadde oppbevart våpen ulovlig da han var politisjef i Oslo. (…) Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008. Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste. Spesialenhetens etterforskning viste at våpnene var oppbevart ulovlig i syv år. Sjøvold fikk et forelegg på 50.000 kroner for brudd på straffeloven og våpenloven. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Unge Venstre vil inndra eks-politikeres gullkort. (- Det skjer etter flere partier på Stortinget har sagt de vil vurdere å inndra gullkortet til lobbyister.)

(Anm: Unge Venstre vil inndra eks-politikeres gullkort. Politikere som ikke lenger sitter på Stortinget bør ikke ha adgangskort til bygningen, mener Unge Venstre-leder Ane Breivik. Breivik tar i VG til orde for å skrote hele ordningen med de såkalte gullkortene, som gir eks-politikere adgang til Stortinget. Det skjer etter flere partier på Stortinget har sagt de vil vurdere å inndra gullkortet til lobbyister. (…) – Jeg er veldig kritisk til skillet mellom tidligere representanter som er lobbyister og de som ikke er det. Det er umulig å skille, og de kan uansett ha politiske interesser å fremme uten at de har stillingen myndighetskontakt, sier Unge Venstre-lederen. (dagsavisen.no 13.5.2022).)

- Leder. Skammelig. (- NESTLEDER I FRP: Terje Søviknes har også sitt eget konsulentfirma som blant annet har tatt oppdrag for laksenæringen.)

(Anm: Leder. Skammelig. NESTLEDER I FRP: Terje Søviknes har også sitt eget konsulentfirma som blant annet har tatt oppdrag for laksenæringen.  Frp-nestleder Terje Søviknes jobber som lobbyist for laksenæringen samtidig som han er politiker. (vg.no 29.4.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Lobbyister kan miste adgangen til Stortinget. Lobbyister som har vært stortingsrepresentanter, kan miste sitt livslange adgangskort til stortingsbygningen.

(Anm: Lobbyister kan miste adgangen til Stortinget. Lobbyister som har vært stortingsrepresentanter, kan miste sitt livslange adgangskort til stortingsbygningen. Nå vil flere partier se nærmere på ordningen. Når du er ferdig som stortingsrepresentant har du fri tilgang til stortingsbygningen livet ut. Det betyr at stortingsrepresentanter som blir lobbyister, har fri tilgang til å gå ut og inn av Stortinget, skriver VG. Men nå vil både Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre vurdere ordningen. (dagsavisen.no 11.5.2022).)

- Tida er overmoden for å innføre lobbyregister. (- Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar over i parodien.)

(Anm: Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant (V). Tida er overmoden for å innføre lobbyregister. Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar over i parodien. Tida er overmoden for at Noreg innfører lobbyregister og får slutt på hemmeleghald om kven som besøker Stortinget for å påverke. Likevel seier Ap, Høgre, Frp og Sp nei. Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar no over i parodien. (aftenposten.no 24.5.2022).)

- Skatten som falt i fisk. (- Den norske laksenæringen har nok en gang sikret seg et gunstig landsmøtevedtak.) (- Bransjen betaler ikke en krone i grunnrenteskatt.) (- En viktig årsak er at de er helt suverene i å drive lobbyvirksomhet.) (- Et utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe foreslo en grunnrenteskatt på havbruk.) (- Altså oppdrett av laks, ørret og annen fisk. Forslaget var både fornuftig, logisk og rettferdig.)

(Anm: Skatten som falt i fisk. Den norske laksenæringen har nok en gang sikret seg et gunstig landsmøtevedtak. GARDERMOEN (Dagsavisen): I november 2019 mottok daværende finansminister og Frp-leder Siv Jensen en over 230 sider lang utredning. Et utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe foreslo en grunnrenteskatt på havbruk. Altså oppdrett av laks, ørret og annen fisk. Forslaget var både fornuftig, logisk og rettferdig. Andre næringer som skaper enorme verdier basert på naturressurser som tilhører det norske fellesskapet, betaler store bidrag tilbake til nettopp dette fellesskapet. Det har tjent oss godt. Norsk olje og gassnæring har bidratt med ufattelig store beløp i over femti år. Uten den skatten hadde vi ikke hatt noe oljefond, og gevinstene fra denne næringen hadde endt i lomma på noen få, rike mennesker og bedrifter. I stedet er det brukt til å bygge ut infrastruktur, velferdsstaten vår og til å styrke den norske økonomien. Vi skal være glade for at Frp og andre som tok til orde for en annen modell ikke fikk gjennomslag på begynnelsen av 1970-tallet. Også kraftproduksjon som baserer seg på norske naturressurser, betaler hvert år inn store beløp til fellesskapet. Også det er midler som kommer godt med når politikerne skal finansiere helse, skole, veier, forsvar og andre velferdstilbud. (dagsavisen.no 30.4.2022).)

- Politikk til salgs. (- Søviknes dobbeltrolle – et moralsk nullpunkt.)

(Anm: KOMMENTAR. Bjørgulv Braanen. Politikk til salgs. Søviknes dobbeltrolle – et moralsk nullpunkt. Klassekampens sak i går om Terje Søviknes, som kombinerer vervet som nestleder i Frp med å være betalt lobbyist for oppdrettsnæringen i eget parti, bør sende sjokkbølger gjennom det politiske miljøet. Hvis ikke Frp setter en stopper for dette, har partiet høylytt erklært at både partiets politikere og politikk er til salgs til høystbydende. I praksis har Søviknes fungert som en betalt påvirkningsagent i eget parti. Hvis han lykkes, kan selskapet og næringen han står på lønningslista for, tjene milliarder. (klassekampen.no 6.4.2022).)

- En livsfarlig utvikling. Frp mener nestleder Terje Søviknes kan være betalt lobbyist, og ha kontakt med kolleger på Stortinget i de samme sakene - så lenge han er åpen om det. Det bør sende sjokkbølger.

(Anm: LEDER. En livsfarlig utvikling. Frp mener nestleder Terje Søviknes kan være betalt lobbyist, og ha kontakt med kolleger på Stortinget i de samme sakene - så lenge han er åpen om det. Det bør sende sjokkbølger. LOBBYIST: Nestleder Terje Søviknes i Frp setter hattene oppå hverandre. Det er en sak som har fått for lite oppmerksomhet i uka som er gått. Avsløringen om at Frp-nestleder Terje Søviknes har diskutert lakseskatt med partiets stortingsrepresentanter, samtidig som han var betalt av et oppdrettsselskap for å drive lobbyarbeid, burde sende sjokkbølger i det politiske miljøet. (dagbladet.no 8.4.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Søviknes endrer lobbyavtale etter refs for dobbeltrolle.

(Anm: Søviknes endrer lobbyavtale etter refs for dobbeltrolle. Frp-nestleder Terje Søviknes drev lobby for privat bedrift, samtidig som han jobbet politisk i Frp mot ny lakseskatt. For å unngå mer støy endres avtalen med oppdrettsselskap. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Sylvi Listhaug seier det er greit at lobbyist Terje Søviknes har jobba opp mot eigne partifellar: FORNØGD MED SØVIKNES. (klassekampen.no 6.4.2022).)

- Listhaug har kjøpt seg sportsbil – No vil ho kutte avgiftene på drivstoff. (– Det er 580 hestekrefter, smiler ho.)

(Anm: Listhaug har kjøpt seg sportsbil – No vil ho kutte avgiftene på drivstoff. Sylvi Listhaug og Frp vil dempe prisveksten på drivstoff. – Når ho kjøper ein fossildrive bil må ho også betale utgiftene det inneber, seier Venstres Ola Elvestuen. Det brummar godt i motoren når Frp-leiar Sylvi Listhaug startar motoren på sin nyinnkjøpte Chevrolet Camaro ZL1. – Det er 580 hestekrefter, smiler ho. Den ti år gamle bilen går på bensin. Med dagens høge drivstoffprisar, ville det komme godt med for partileiaren dersom Frp rykande ferske landsmøtevedtak skulle få støtte i Stortinget: Snarast avvikle særavgiftene på drivstoff og anleggsdiesel. (dn.no 30.4.2022).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Pensjonistforbundet: Redd de eldre ofres. Forslaget om å legge ned Eldreombudet har satt sinnene i kok på Stortinget. (- Torsdag morgen ble det kjent at Regjeringen vil legge ned eldreombudet neste år, bare et år etter at det trådte i kraft.)

(Anm: Pensjonistforbundet: Redd de eldre ofres. Forslaget om å legge ned Eldreombudet har satt sinnene i kok på Stortinget. – Dette er en hån mot de eldre. De eldre fortjener en talsperson, sier en opprørt KrFs partileder og helsepolitisk talsperson, Olaug Bollestad. Frps partileder Sylvi Listhaug kan ikke tro det er sant, Høyres stortingspolitiker Erlend Svardal Bøe, er sjokkert og leder for Pensjonistforbundet Jan Davidsen er mildt sagt overrasket. – Dette var ikke et klokt trekk, sier Jan Davidsen til VG. Torsdag morgen ble det kjent at Regjeringen vil legge ned eldreombudet neste år, bare et år etter at det trådte i kraft. Både Listhaug og Davidsen mener den varslede avskaffelsen av eldreombudet ikke bare vil være et stort tap for de eldre, men understreker ombudets sterke symbolverdi. – Dette forslaget sender sterke signaler om regjeringens prioriteringer av de eldre. Jeg er redd de eldre nå ofres, sier Davidsen. (vg.no 12.5.2022).)

- Synspunkt |: En menneskerett - å kunne skjule egne ulovligheter? (- Når stortingsrepresentantene nå granskes av Riksrevisjonen, gjelder ikke straffeprosessen.)

(Anm: Øystein Blymke. Synspunkt |: En menneskerett - å kunne skjule egne ulovligheter? Når stortingsrepresentantene nå granskes av Riksrevisjonen, gjelder ikke straffeprosessen. Da gjelder det først og fremst å finne ut om stortingsrepresentantene har etterfulgt sine egne lover og regler, påpeker kronikkforfatteren. Riksrevisjonen gransker for tiden stortingspolitikernes bruk av egne økonomiske ordninger. SYNSPUNKT: Gransker gjør også politiet, men da bare etter anmeldelse, og etter fattet mistanke, med eventuelt påfølgende etterforskning. Og da følges strenge straffeprosessuelle regler. Når stortingsrepresentantene nå granskes av Riksrevisjonen, gjelder ikke straffeprosessen. Da gjelder det først og fremst å finne ut om stortingsrepresentantene har etterfulgt sine egne lover og regler, om hvilke godtgjørelser de er berettiget til. Og hvis Riksrevisjonen skulle fatte mistanke om at representantene ikke har det, kan det tenkes at «saken» vurderes så vidt alvorlig, at politiet underrettes. (dagensperspektiv.no 10.6.2022).)

- Flertall på Stortinget: Riksrevisjonen får ikke gi politiet bevis om politikere. (- Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) gikk torsdag før lunsj opp på Stortingets talerstol.) (- Der la han frem forslag til en lov som er blitt anklaget for å skjerme politikere mot straffeforfølgelse.)

(Anm: Flertall på Stortinget: Riksrevisjonen får ikke gi politiet bevis om politikere. Til vanlig kan Riksrevisjonen dele hva de vil med politiet. Nå går Stortinget inn for at det ikke skal gjelde når politikernes egne goder skal granskes. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) gikk torsdag før lunsj opp på Stortingets talerstol. Der la han frem forslag til en lov som er blitt anklaget for å skjerme politikere mot straffeforfølgelse. Bakgrunnen er Aftenposten og andre mediers avsløringer om pendlerboliger og andre goder de folkevalgte har. Stortinget har sagt at Riksrevisjonen skal granske om noen politikere har misbrukt de økonomiske ordningene. (aftenposten.no 2.6.2022).)

- Slo alarm om «enmannsfengsler» i 2008 – først nå tar justisministeren grep.

(Anm: Slo alarm om «enmannsfengsler» i 2008 – først nå tar justisministeren grep. I 2008 varslet et regjeringsoppnevnt utvalg om at prøveløslatelsesordning for forvaringsdømte kunne være lovstridig. 14 år senere bestiller justisministeren en bred gjennomgang. VARSLET: Allerede i 2008 ble det lagt frem en rapport som setter spørsmålstegn ved lovligheten av statlig finansierte prøveløslatelser. Utvalgets leder, Øystein Mæland, er kritisk til at ingen har fulgt opp. (tv2.no 14.6.2022).)

- Viktig krav ble puttet i skuff og glemt i over 20 år: – Dette er sløvt. (- Allerede i 2001 ba Stortinget om at ordningen for prøveløslatelser måtte evalueres tidlig.)

(Anm: Viktig krav ble puttet i skuff og glemt i over 20 år: – Dette er sløvt. Allerede i 2001 ba Stortinget om at ordningen for prøveløslatelser måtte evalueres tidlig. Det skjedde aldri. Siden gikk det i glemmeboken. TV 2 har avdekket at 41 forvaringsdømte har vært prøveløslatt i enmannsfengsler og små institusjoner rundt om i landet siden 2002. Ordningen er ukjent og har knapt vært nevnt av norske medier på 20 år. Etter TV 2s kritiske saker har en rekke politikere tatt til orde for at det bør gjennomføres en bred evaluering av ordningen. Nå kan TV 2 fortelle at en samlet justiskomite på Stortinget allerede i mai 2001, altså mer enn et halvt år før ordningen trådte i kraft, krevde at en første evalueringsrapport skulle være på plass innen sommeren 2005. Det skjedde ikke. 17 år etter Stortingets frist er ordningen fortsatt ikke evaluert. (tv2.no 4.5.2022).)

- PRØVELØSLATTE I ENMANNSFENGSLER: Psykisk utviklingshemmede har vært uten tilsyn i 20 år: – Flaut. Den pensjonerte advokaten Ulrik Hegnar er trolig den eneste som har ført tilsyn med prøveløslatte i enmannsfengsler. Direktoratet og departementet erkjenner at de ikke har oversikt.

(Anm: PRØVELØSLATTE I ENMANNSFENGSLER: Psykisk utviklingshemmede har vært uten tilsyn i 20 år: – Flaut. Den pensjonerte advokaten Ulrik Hegnar er trolig den eneste som har ført tilsyn med prøveløslatte i enmannsfengsler. Direktoratet og departementet erkjenner at de ikke har oversikt. KRITISK: Ulrik Hegnar var i en årrekke leder av tilsynsrådet for Kriminalomsorgen region øst, og etterlyste allerede i 2016 bedre tilsyn med forvaringsdømte som er prøveløslatt til enmannsfengsel. TV 2 har tatt for seg samtlige rapporter fra de ulike tilsynsrådene som er lovpålagt å føre tilsyn med den kontroversielle ordningen, der staten tar den store regningen for prøveløslatte forvaringsdømte. Ifølge TV 2s undersøkelser har tilsyn bare skjedd én gang – tilbake i 2016. Den rapporten er ført i pennen av den erfarne juristen Ulrik Hegnar, som på den tiden ledet tilsynsrådet i Kriminalomsorgen region Øst. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) vedgår manglende tilsyn knyttet til denne ordningen og bekrefter at det ikke lages særskilte rapporter for det som også kalles enmannsfengsler. – Det er rett og slett flaut på vegne av kriminalomsorgen og på vegne av tilsynsrådsordningen. I realiteten er dette et brudd på menneskerettighetene, sier Hegnar til TV 2.  (tv2.no 8.5.2022).)

- Vil legge ned private enmannsfengsler: – Helt hull i hodet!

(Anm: Vil legge ned private enmannsfengsler: – Helt hull i hodet! Private helseaktører fikk i fjor 53 millioner for å passe på ti forvaringsdømte. Psykiater Randi Rosenqvist vil vrake hele ordningen – og foreslår ny løsning. – Jeg blir veldig provosert over at det offentlige ikke makter å lage institusjoner, enheter og omsorg som gjør at dette blir både billigere og bedre, sier Randi Rosenqvist til TV 2. TV 2 har fortalt om en ukjent ordning der 18 forvaringsdømte er prøveløslatt i hemmelige enmannsfengsler med streng sikkerhet. Slike tiltak er langt dyrere enn vanlige forvaringsplasser i fengsel. Ti av de forvaringsdømte er prøveløslatt i boliger drevet av private helseaktører, som har fått kontraktene på anbud. I fjor fakturerte de private aktørene 53 millioner kroner for å passe på ti forvaringsdømte som er prøveløslatt, viser TV 2s undersøkelser. – Vi har for lite kontroll og overvåkning av hvordan disse tilbudene er i praksis. Jeg er veldig bekymret for disse private firmaene som ikke har tilstrekkelig med personell, sier Rosenqvist som er en av landets mest erfarne rettspsykiatere. (tv2.no 4.5.2022).)

- Ber om full gjennomgang av prøveløslatelser etter TV 2-avsløring.

(Anm: Ber om full gjennomgang av prøveløslatelser etter TV 2-avsløring. Kriminalomsorgsdirektoratet ønsker nå en full gjennomgang av prøveløslatelser. De ber Justis- og beredskapsdepartementet ta grep. Gjennom en serie reportasjer har TV 2 satt søkelys på en lite omtalt ordning, der forvaringsdømte prøveløslates i boliger og små institusjoner rundt om i landet. På tross av at staten har tatt en regning på mer enn én milliard kroner siden 2002, har det aldri blitt gjennomført noen evaluering av ordningen – noe flere har tatt til orde for at bør skje etter TV 2s avsløringer. Tirsdag opplyser assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at de vil be Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om å ta grep. – KDI vil nå sende en anbefaling til JD om at en bred evaluering gjennomføres, sier Sandlie til TV 2. Han sier samtidig at dette er første gang de anbefaler en slik evaluering. (tv2.no 3.5.2022).)

- Valgt og betalt. (- I Norge har vi sett mange eksempler på politikere som svømmer over til PR- og påvirkningsbransjen etter et valgnederlag.) (- Ikke sjelden har vi sett at de samme personene vender tilbake til den politiske andedammen så snart utsiktene til makt og posisjoner åpner seg igjen.)

(Anm: Valgt og betalt. I Norge har vi sett mange eksempler på politikere som svømmer over til PR- og påvirkningsbransjen etter et valgnederlag. Vi kan mislike det, men det er ikke så vanskelig å forstå. Ikke sjelden har vi sett at de samme personene vender tilbake til den politiske andedammen så snart utsiktene til makt og posisjoner åpner seg igjen. Denne uka har vi fulgt vandringen Terje Søviknes har foretatt etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen i 2020. Frp-nestlederen har de siste årene arbeidet som lobbyist for oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk. Det innebærer at han får betalt for å påvirke til at politiske prosesser går i oppdrettsselskapenes favør.  (klassekampen.no 7.4.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Ap og SV reagerer på Frp-nestlederens rolleblanding.

(Anm: Ap og SV reagerer på Frp-nestlederens rolleblanding. Næringspolitisk talsperson Per Vidar Kjølmoen i Arbeiderpartiet reagerer kraftig på dobbeltrollen nestleder Terje Søviknes i Frp har i spørsmålet om lakseskatt. Nestleder og konsulent. Terje Søviknes (Frp) sier han har hatt flere hatter i arbeidet med et Frp-forlag om lakseskatt, men mener det er helt uproblematisk. Det er ikke Ap og SV enig i. De kaller det et demokratisk problem. Søviknes i Frp var konsulent for Eide Fjordbruk samtidig som han drøftet lakseskatt med partifeller på Stortinget. – Her har altså en av de tre partitoppene i partiet vært betalt av laksenæringen for å drive påvirkningsarbeid samtidig som han har diskutert laksepolitikk med eget parti, sier Kjølmoen til Klassekampen. (…) Partileder Sylvi Listhaug vil ikke svare på spørsmål om saken, ifølge Klassekampen. (aftenposten.no 7.4.2022).)

- Søviknes innrømmer dobbeltrolle i sak om lakseskatt. FÅR LOBBY-BETALT: Frp-nestleder Terje Søviknes synes ikke dette er problematisk.  (– Her har jeg hatt to hatter, og jeg har vært helt åpen om det. Stortingspolitikerne det gjelder har vært fullt klar over de ulike rollene jeg har hatt, sier den tidligere olje- og energiministeren til Klassekampen.)

(Anm: Søviknes innrømmer dobbeltrolle i sak om lakseskatt. FÅR LOBBY-BETALT: Frp-nestleder Terje Søviknes synes ikke dette er problematisk. Nestleder Terje Søviknes i Frp får betalt av et oppdrettsselskap for å drive påvirkningsarbeid. Samtidig drøfter han lakseskatt med partifeller. Fremskrittspartiet vil stoppe den nye lakseskatten som også oppdrettsnæringen er sterke motstandere av. Partiet behandler denne uken et forslag som næringen er godt fornøyd med, ifølge Klassekampen. I arbeidet med Frp-forslaget har nestleder Søviknes fungert som tilrettelegger mellom laksenæringen og partiets stortingsgruppe. Samtidig er han hyret inn av Eide Fjordbruk for å påvirke Stortinget i skattesaken. – Her har jeg hatt to hatter, og jeg har vært helt åpen om det. Stortingspolitikerne det gjelder har vært fullt klar over de ulike rollene jeg har hatt, sier den tidligere olje- og energiministeren til Klassekampen. Les også: Borch om Frp-kritikk: – Plutselig er de opptatt av landbruk (nettavisen.no 23.3.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: La oppdretterne leie konsesjonen heller enn å eie den – det er mer rettferdig og effektivt. (- Oppdrettskonsesjoner bør behandles som festetomter – leie av land – ikke som i dag: privat eie av fellesskapets ressurser til evig tid.)

(Anm: Lars Liabø, gründer og tidligere leder og styreleder i analyseselskapet Kontali, og Jostein Albert Refsnes, tidligere adm.dir. i Hydro Seafood og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Innlegg: La oppdretterne leie konsesjonen heller enn å eie den – det er mer rettferdig og effektivt. Dagens havbrukspolitikk er utdatert og må endres radikalt. Oppdrettskonsesjoner bør behandles som festetomter – leie av land – ikke som i dag: privat eie av fellesskapets ressurser til evig tid. (…) Nordmenns mening om hvilke ressurser som rettmessig eies av fellesskapet, har endret seg. Forståelsen for at naturgitte ressurser, ikke minst de fornybare, er verdier som vi alle eier, krever at havbrukspolitikken må revurdere sine gamle løsninger. (dn.no 27.4.2022).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lova om strandsona kan bli endra. (- Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona.)

(Anm: Lova om strandsona kan bli endra. Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona. I 2021 vedtok Solberg-regjeringa «mindre rigide» retningslinjer for strandsonene for å gje «større moglegheiter for busetjing i spredtbygde strok langs kysten». No seier den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp regelverket enda meir. (…) Det er opp til statsforvaltarane å rettleie kommunane om korleis dei kan halde seg innan rammene i plan- og bygningslova. I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga. (nrk.no 21.4.2022).)

- Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. (– Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik.)

(Anm: Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. Forslaget frå Høgre om å droppe kravet om å etterforske gamle overtramp i strandsona vert omtala som «håplaust» og «horribelt». SVIK: – Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom. Høgre fremja tysdag eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske ulovlege oppførte hus, naust og bryggjer i den norske strandsona. – Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik. – Om den nye kommunalministeren meiner noko med å auke det lokale sjølvstyret, så er dette ein god stad å starte, seier Charlotte Spurkeland frå same parti. I førre veke signaliserte den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp strandsonevernet. Han har sidan presisert at han ikkje går inn for å endre lova. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hytter og hus okkuperer mange steder i landet området på 100-metersbeltet. (- For landet som helhet har bygninger okkupert omkring 17,5 prosent, dyrket mark 12 prosent, mens vei og jernbane bruker 2 prosent av området innenfor 100-metersbeltet.)

(Anm: Hytter og hus okkuperer mange steder i landet området på 100-metersbeltet. Det er store forskjeller mellom både fylker og kommuner på hvor mye av strandsonen som er åpen for allmennheten. En tredel av strandsonen er utilgjengelig for folk flest. Hus, veier og jordbruk beslaglegger 30 prosent av strandsonen i Norge og begrenser tilgangen for allmennheten. (…) Endre loven For landet som helhet har bygninger okkupert omkring 17,5 prosent, dyrket mark 12 prosent, mens vei og jernbane bruker 2 prosent av området innenfor 100-metersbeltet. Det er store forskjeller mellom både fylker og kommuner på hvor mye av strandsonen som er åpen for allmennheten. I Troms og Finnmark er det mest areal tilgjengelig. (forskning.no 8.4.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Friluftslivsorganisasjoner reagerer på kommunalministerens strandsone-utspill. (- Norsk Friluftsliv , som er fellesorganisasjonen for 18 store friluftslivsorganisasjonene i Norge, liker ikke det de hører fra statsråden. – Strandsonen er et av kommunens mest attraktive friluftslivsarealer, og betyr mye for folks trivsel og helse.)

(Anm: Friluftslivsorganisasjoner reagerer på kommunalministerens strandsone-utspill. Friluftslivsorganisasjonene reagerer kraftig på at kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil myke opp reglene for bygging i strandsonen. Denne uken sa Gjelsvik til Klassekampen at dagens reguleringer begrunnet i vern av natur gir kommunene for lite handlingsrom i utbyggingssaker. Han ønsker et mer differensiert strandsonevern, der kommunene i større grad kan bestemme selv ut ifra lokale behov. (…) Det er viktig at den er tilgjengelig for folk flest, ikke kun for noen få. Dette er også et uttalt nasjonalt mål, og er grunnen til at vi helt siden 1950-tallet har hatt det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Til tross for det generelle forbudet mot utbygging i strandsonen bygges området stadig ned. I dag er over en tredel bygget ut. For å bevare folks tilgang til sjø og kyst, mener Norsk Friluftsliv at det trengs større politisk vilje til å håndheve det generelle byggeforbudet. (NTB) (vg.no 22.4.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Vannmagasinene er så godt som tomme: Nesten all vannkraft solgt ut av Norge.

(Anm: Vannmagasinene er så godt som tomme: Nesten all vannkraft solgt ut av Norge. Norske vannkraftverk har gått for full maskin for å produsere inntektsbringende kraft til Europa. Vannmagasinene i Sør-Norge er så godt som tomme. Nå frykter Rødt for rasjonering av strøm i Norge, om ikke regnet snart pøser ned. Det har vært en vinter og vår med lite nedbør i Sør-Norge, spesielt på Østlandet. Men det kunne likevel ha vært langt mer vann i magasinene enn det er nå. De over 1600 kraftverkene i Norge har brukt vannet til å produsere etterspurt kraft ute i Europa. – Når det er stor etterspørsel i landene rundt oss er det et insentiv for å produsere mer kraft, og da blir det mindre vann i magasinene, sier seksjonssjef for kraftsituasjon og ressurser i NVE, Ann Myhrer Østenby. (tv2.no 27.4.2022).)

- DN mener: Norge kan ikke fortsette å eksportere strøm dersom det ikke er nok strøm i Norge. (- Selv om det blir så kritisk i Sør-Norge at strømmen fysisk må kobles ut, kan det fortsatt gå 1400 megawatt gjennom kabelen til Tyskland hvis det også er krise der, ifølge rapporten.) (- Skulle noe slikt skje, vil det ikke bli lettere for politikere i posisjon å legge særlig innlevelse i forsvarstalene for det liberaliserte kraftmarkedet og krafthandelen med utlandet.) (- NVE og Statnett anbefaler at det bør utredes nærmere hvordan reglene slår ut for land som Norge, og om hvorvidt norske myndigheter bør jobbe for å endre dem.) (- Svaret er ja.)

(Anm: DN mener: Norge kan ikke fortsette å eksportere strøm dersom det ikke er nok strøm i Norge. Det er åpenbart behov for å se på systemet for rasjonering av strøm mellom land i en krise. Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), advarer mot at det uventede fort kan skje i kraftmarkedet. Selv på varme sommerdager er det lett å få frysninger på ryggen ved tanken på strømforsyningen neste vinter. Vannstanden i norske kraftmagasiner er på rekordlave nivåer, og regjeringen er ifølge Aftenposten i ferd med å legge planer i tilfelle en kritisk situasjon i de månedene det er behov for mye strøm. (…) Selv om det blir så kritisk i Sør-Norge at strømmen fysisk må kobles ut, kan det fortsatt gå 1400 megawatt gjennom kabelen til Tyskland hvis det også er krise der, ifølge rapporten. Skulle noe slikt skje, vil det ikke bli lettere for politikere i posisjon å legge særlig innlevelse i forsvarstalene for det liberaliserte kraftmarkedet og krafthandelen med utlandet. NVE og Statnett anbefaler at det bør utredes nærmere hvordan reglene slår ut for land som Norge, og om hvorvidt norske myndigheter bør jobbe for å endre dem. Svaret er ja. (dn 4.7.2022).)

- Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel.

(Anm: Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel. Nå skal risikoen for jordskjelv vurderes for Rogfast. – Når spørsmålet først er reist, tror jeg det er lurt at vi sjekker, slik at vi ikke lurer oss selv, sier prosjektleder. NRK har tidligere skrevet at Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnel, ligger i Skandinavias mest aktive jordskjelvområde. Likevel er det ikke gjort noen risikovurdering. Før nå. Samme dag som saken ble publisert, bestilte nemlig prosjektledelsen en slik jordskjelvrapport. (nrk.no 27.10.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. (- For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko.)

(Anm: En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko. Det gjøres i for liten grad, sier Forsvarsbygg. – Etter mitt skjønn blir risikovurderinger gjennomført i all for liten grad, og nesten alltid alt for sent. Det kommer gjerne når byggeprosessen er i gang, og da er det vanskelig å ha reell påvirkningsmulighet. En risikovurdering skal være beslutningsstøtte, og da må den nødvendigvis komme i forkant av beslutningen. (tu.no 17.3.2022).)

- Om krisen inntreffer i Norge, er ansvaret spredt på over 500 aktører. (- Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er spredt på hundrevis av etater og enheter, både offentlige og private. Pandemien avslørte mangel på beredskapslagre for smittevern. Norge mangler også beredskapslagre for mat.)

(Anm: Om krisen inntreffer i Norge, er ansvaret spredt på over 500 aktører. Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er spredt på hundrevis av etater og enheter, både offentlige og private. Pandemien avslørte mangel på beredskapslagre for smittevern. Norge mangler også beredskapslagre for mat. Covid-pandemien som rammet oss avslørte at det ikke fantes beredskapslagre for smittevernutstyr. Innen en rekke områder er ansvaret overlatt til private aktører. En kommisjon ser på om dagens løsninger er gode nok. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2016 ut rapporten Samfunnets kritiske funksjoner, gjerne omtalt som KIKS2. I arbeidet med rapporten ble mer enn 100 instanser invitert til å gi innspill. Ikke mer enn halvparten svarte. (tu.no 9.3.2022).)

- Global Risks Report 2021.

(Anm: Global Risks Report 2021. About The 16th edition of the World Economic Forum’s Global Risks Report analyses the risks from societal fractures—manifested through persistent and emerging risks to human health, rising unemployment, widening digital divides, youth disillusionment and geopolitical fragmentation. Businesses risk a disorderly shakeout which can exclude large cohorts of workers and companies from the markets of the future. Environmental degradation—still an existential threat to humanity—risks intersecting with societal fractures to bring about severe consequences. Yet, with the world more attuned to risk, lessons can be drawn to strengthen response and resilience. In 2020, the risk of a pandemic became reality. As governments, businesses and societies grapple with COVID-19, societal cohesion is more important than ever. For an overview of the report’s contents and survey results, please see here. Read the full report here Download here (Reports Global Risks | World Economic Forum (weforum.org).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Ville ha en «sterk og samlende leder» – fikk Stoltenberg. (- Arbeidet med å finne ny sentralbanksjef kostet for øvrig nær 400.000 kroner.)

(Anm: Ville ha en «sterk og samlende leder» – fikk Stoltenberg. Tidligere Høyre-politiker Julie Brodtkorb ville at man i utlysningen av ny sentralbanksjef, skulle søke etter en «en sterk og samlende leder». Brodtkorb ville at Finansdepartementet skulle endre stillingsannonsen. Hun leder representantskapet i Norges Bank. Brodtkorb mente de måtte legge vekt på at den neste sentralbanksjefen skulle være sterk, samlende og ha faglig autoritet. Finansdepartementet utlyste jobben som sentralbanksjef for Norges Bank 10. november. I forkant hadde de hentet inn innspill til hvordan teksten skulle være. Julie Brodtkorb, som var stabssjef for Erna Solberg da hun var statsminister, kom med flere innspill. Det viser et innsyn NRK har fått i dokumenter om utlysningen av den ettertrakta jobben. Arbeidet med å finne ny sentralbanksjef kostet for øvrig nær 400.000 kroner. Det viser tall Nettavisen har fått innsyn i. (nrk.no 15.2.2022).)

- FIRE STJERNERS MIDDAG. Støre, Stoltenberg, Tangen og Brundtland har møttes, spist og snakket om Norges Bank. Var det slik Jens fikk jobben?

(Anm: FIRE STJERNERS MIDDAG. Støre, Stoltenberg, Tangen og Brundtland har møttes, spist og snakket om Norges Bank. Var det slik Jens fikk jobben? SELSKAP: Et nettverk på Oslo vest er knyttet sammen av familiebånd, politikk, penger og kunst. Og nå også sentralbanken. Jens Stoltenberg satt og leste avisa et par dager før Soria Moria-forhandlingene skulle starte i 2005, da han kom over en boligannonse. Den storslåtte villaen til «Vaske-Bakke», Svein Erik Bakke, med tilhørende strandlinje rett ved Huk på Bygdøy lå ute for salg. Stoltenberg fikk en idé. Om regjeringen skyndte seg å kjøpe eiendommen, ville det kunne bli et ruvende symbol på en ny politisk kurs: naturperler som kommer allmennheten til gode. En driftig, rødgrønn regjering som tar grep og utvider strandlinja, midt i det tjukkeste rikmannsstrøket. Kilder: Biografiene «Seierherren» av Ståle Wig, «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin, «Min historie» av Jens Stoltenberg, «Tillitsmannen» av Hege Ulstein, VG, Aftenposten, E24, Finansavisen, Dagens Næringsliv og Dagbladet. (klassekampen.no 6.2.2022).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

- Lovendring skal unngå Stoltenberg-baluba. Høyre åpner for å endre loven slik at en person i Jens Stoltenbergs posisjon aldri kan bli sentralbanksjef igjen.

(Anm: Lovendring skal unngå Stoltenberg-baluba. Høyre åpner for å endre loven slik at en person i Jens Stoltenbergs posisjon aldri kan bli sentralbanksjef igjen. I framtida ville Stoltenberg vært inhabil, hvis Høyre får viljen sin. Høyre åpner nå for å endre habilitetsbestemmelsene i sentralbankloven. Dette er for å unngå en framtidig ansettelse lik den omstridte ansettelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef, bekrefter partiet. - Jeg mener personlig at det vil være klokt å stramme inn på denne typen ansettelser, ja, sier Peter Frølich (H) til Dagbladet. Han har ledet kontroll- og konstitusjonskomiteens ransakelse av Stoltenberg-ansettelsen. Lovendringen Frølich ser for seg ville gjort det umulig for Jens Stoltenberg å få sentralbanksjefjobben - han ville ha blitt vurdert som for tett på den nåværende regjeringen. (dagbladet.no 17.3.2022).)

- Stoltenberg kan få større innflytelse på politikken enn han bør, skriver Aslak Bonde. (- De strenge habilitetsreglene skal beskytte lederne i Norges Bank mot press fra storting og regjering. (- Han, som for et år siden levde høyt på å kritisere byråkrater og Oslo-elite, var nøye med å presisere at det var byråkratene i Finansdepartementet som mente at Jens Stoltenberg var den beste sentralbanksjefen.) (- Sp-lederen, som i fjor ba om velgernes mandat til å ta politisk styring over elitene, gjorde på fredag et poeng av at han ikke hadde styrt.)

(Anm: Stoltenberg kan få større innflytelse på politikken enn han bør, skriver Aslak Bonde. De strenge habilitetsreglene skal beskytte lederne i Norges Bank mot press fra storting og regjering. Når Jens Stoltenberg nå blir sentralbanksjef, kan det være vel så relevant at reglene også beskytter den andre veien, skriver Aslak Bonde. De som husker opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum, må ha stusset over hans opptreden sist fredag. Han, som for et år siden levde høyt på å kritisere byråkrater og Oslo-elite, var nøye med å presisere at det var byråkratene i Finansdepartementet som mente at Jens Stoltenberg var den beste sentralbanksjefen. Sp-lederen, som i fjor ba om velgernes mandat til å ta politisk styring over elitene, gjorde på fredag et poeng av at han ikke hadde styrt. Han sa riktignok at han har politisk ansvar for alt som skjer i departementet, men det var en påminnelse om en formalitet. Realiteten i spørsmålet om valg av ny sjef for Norges Bank var, ifølge Vedum, at embetsverket mente at Jens Stoltenberg var den beste kandidaten. Da måtte han innstille den tidligere statsministeren, selv om han visste at det ville gjøre det vanskelig for ham selv.  (morgenbladet.no 6.2.2022).)

- Rotevatn (V): − En uklok utnevnelse.

(Anm: Rotevatn (V): − En uklok utnevnelse. Sylvi Listhaug (Frp) og Sveinung Rotevatn (V) er blant dem som er kritiske til utnevnelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef. Listhaug mener ansettelsen kan se ut som kameraderi. Tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg blir ny sentralbanksjef i Norge. Han er i dag generalsekretær i NATO. (…) Derfor fikk Stoltenberg jobben:  Les hele begrunnelsen (vg.no 4.2.2022).)

- Aftenposten meldte at Jens Stoltenberg var i Oslo. Det stemte ikke.

(Anm: Aftenposten meldte at Jens Stoltenberg var i Oslo. Det stemte ikke. – Denne opplysningen burde vært bedre kontrollert før publisering, medgir Aftenposten. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, her på en pressekonferanse i Norge tidligere i år. Torsdag kveld fortalte en kilde til Aftenposten at vedkommende hadde møtt Jens Stoltenberg i Oslo tidligere samme dag. – Nei, jeg har vært i Brussel. Jeg skulle gjerne vært i Oslo i går og i helgen, men det er dessverre krevende situasjoner som håndteres i Brussel. Så jeg er i Brussel også i helgen, svarte Stoltenberg på spørsmål fra TV 2 på fredagens pressekonferanse. Aftenpostens nyhetsredaktør, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner overfor Medier24 at de gjorde en tabbe og har nå endret artikkelen. (…) Stoltenberg er generalsekretær i Nato ut september og tiltrer som sentralbanksjef senest 1. desember. (medier24.no 4.2.2022).)

- Hadia Tajik og Jens Stoltenberg hadde to samtaler om sentralbanksjef-jobben.

(Anm: Hadia Tajik og Jens Stoltenberg hadde to samtaler om sentralbanksjef-jobben. Jens Stoltenberg drøftet sentralbanksjef-jobben med Ap-nestleder Hadia Tajik to ganger i høst. Tajik var den i regjeringen som ble informert på vegne av Ap siden Jonas Gahr Støre var inhabil. (dn.no 5.2.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Rotevatn om ansettelsen: Uklokt og oppsiktsvekkende. (- Å oppnevne Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef er både uklokt og oppsiktsvekkende, mener Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.) (- Det skal være en uavhengig embetsstilling.)

(Anm: Rotevatn om ansettelsen: Uklokt og oppsiktsvekkende. Å oppnevne Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef er både uklokt og oppsiktsvekkende, mener Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. – Vi har ingen tradisjon i Norge for å utnevne partipolitikere til sentralbanksjef. Det skal være en uavhengig embetsstilling. Nå velger man likevel å velge Jens Stoltenberg til tross for at flertallet på Stortinget er bekymret, sier Rotevatn til NTB. – Det burde ikke regjeringen ha gjort, mener han. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har varslet at de vil følge opp utnevnelsen grundig. Der vil Rotevatn få svar på hvem som har snakket med hvem, og når, i forkant av og i løpet av ansettelsesprosessen. (NTB) (nrk.no 4.2.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Økokrim anker ikke dommen mot Nittedal-ordføreren.

(Anm: Økokrim anker ikke dommen mot Nittedal-ordføreren. Den tidligere Nittedal-ordføreren Hilde Thorkildsen (Ap) ble forrige uke frifunnet i lagmannsretten for grov korrupsjon. Økokrim anker ikke dommen. (tv2.no 11.7.2022).)

- Tidligere Nittedal-ordfører frifunnet i lagmannsretten.

(Anm: Tidligere Nittedal-ordfører frifunnet i lagmannsretten. Den tidligere Nittedal-ordføreren Hilde Thorkildsen (Ap) er frifunnet i lagmannsretten for grov korrupsjon. Det bekrefter hennes advokat til Romerikes Blad. (e24 4.7.2022).)

- Thorkildsen: – Det har vært helt forferdelig. Tidligere Nittedal-ordføreren Hilde Thorkildsen (Ap) er svært glad for at hun er frifunnet i lagmannsretten for grov korrupsjon. – Det betyr mye for meg at jeg har blitt trodd. (- Økokrim vil nå vurdere om de skal anke saken til Høyesterett.)

(Anm: Thorkildsen: – Det har vært helt forferdelig. Tidligere Nittedal-ordføreren Hilde Thorkildsen (Ap) er svært glad for at hun er frifunnet i lagmannsretten for grov korrupsjon. – Det betyr mye for meg at jeg har blitt trodd. Det har vært en veldig, veldig tøff periode, sier Thorkildsen til NRK. Hun forteller at de siste årene har vært svært krevende. – Jeg har levd i et mareritt i 2,5 år. Jeg har ikke fått lov til å jobbe. Hele livet mitt forsvant jo over natta, for alle tillitsverv forsvant. Jeg har vært isolert. Det har vært helt forferdelig, sier Thorkildsen. Økokrim vil nå vurdere om de skal anke saken til Høyesterett. – Hvis de anker videre må jeg bare fortsette å fortelle sannheten. Jeg håper aldri noen folkevalgt i dette landet kommer i en sånn situasjon igjen, sier den tidligere ordføreren i Nittedal. (nrk.no 4.7.2022).)

- Økokrim anker frifinnelsen av den tidligere ordføreren i Nittedal.

(Anm: Økokrim anker frifinnelsen av den tidligere ordføreren i Nittedal. Korrupsjonssaken mot Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) går videre i rettssystemet. Mandag ble det kjent at Økokrim anker over bevisdømmelsen. – Jeg er sønderknust. Nå får vi aller først se om lagmannsretten aksepterer anken. Om vi må en ny runde i retten, må vi bare fortelle lagmannsretten den samme historien og føre ytterligere vitner og bevis på at det jeg har sagt er sant, sier Thorkildsen til Romerikes Blad. (…) Mener bevisene er bedømt uriktig Økokrim anker over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. – Vi mener tingretten har bedømt bevisene uriktig når de har frifunnet de tiltalte. Vi har derfor anket dommen til lagmannsretten, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth i en pressemelding. Økokrim er også uenig i tingrettens forståelse av korrupsjonsbestemmelsen. (aftenposten.no 1.11.2021).)

- Nittedal-saken: – Kan ikke sette likhetstegn mellom inhabilitet og korrupsjon. Hilde Thorkildsens forsvarer mener Økokrim forsøker å flytte normen for hva som er korrupsjon eller ikke.

(Anm: Nittedal-saken: – Kan ikke sette likhetstegn mellom inhabilitet og korrupsjon. Hilde Thorkildsens forsvarer mener Økokrim forsøker å flytte normen for hva som er korrupsjon eller ikke. Mottok Hilde Thorkildsen en bestikkelse i sitt virke som Nittedal-ordfører da selskapet hun var medeier i mottok en pengeoverføring på 125.000 kroner høsten 2013? Nei, mener Thorkildsens forsvarer Thomas Skjelbred. Under sitt innledningsforedrag onsdag etterlyste han et tilknytningsforhold til Thorkildsens ordførerverv og pengene som selskapet mottok. Han mener at aktoratets påstand om påvirkningsrisiko, ikke holder i en korrupsjonsanklage. (kommunal-rapport.no 1.6.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Solgte kommunaleid bygg for 1 krone uten at politikerne ble informert. (- Til sammen er bygningene på over 1000 kvadratmeter, og begge har i dag flere leietakere som betaler nær en million kroner i årlig husleie.)

(Anm: Solgte kommunaleid bygg for 1 krone uten at politikerne ble informert. Røyrvik kommunes næringsselskap solgte næringsbygg i sentrum for ei krone til en lokalpolitikers eiendomsselskap. Nå er saken sendt til Statsforvalteren for vurdering. (…) (…) – Helt forkastelig I fjor høst ble byggene solgt for ei krone, uten at de ble lagt ut for offentlig salg. Og uten at lokalpolitikerne fikk vite noe om salget. – Jeg synes det er helt forkastelig, og jeg stilte spørsmål om saken i kommunestyremøtet 14. desember i fjor. Uten å få vite hvem kjøperen var, sier lokalpolitiker Inge Staldvik fra Arbeiderpartiet. (…) Lokalpolitiker bak eiendomsselskap Han reagerer også på at ledelsen i næringsselskapet, og ordfører Hans Oskar Devik, ikke har villet opplyse om hvem kjøperen er. – De har vist til offentlighetsloven, men vi har funnet ut at kjøperen er et lokalt eiendomsselskap, sier Staldvik til NRK. Les også: Tette bånd i Kragerø: 12 av 35 politikere fryktet de var inhabile (nrk.no 28.2.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Den viktigste rettssaken. (- Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem?)

(Anm: Den viktigste rettssaken. Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem? For snart tre år siden holdt den prisbelønte og anerkjente walisiske journalisten Carole Cadwalladr et femten minutter langt foredrag som skulle bli legendarisk. Hun fortalte om sitt gravearbeid for avisa The Observer, der hun og kolleger hadde avslørt kreftene som sto bak Brexit. Hun fortalte om hvordan tech-giganten Facebook hadde blitt misbrukt, slik at velgere ble manipulert til å stemme «leave» og ikke «remain». Og hun snakket om båndene mellom mangemillionærer, russiske interesser og høyreradikale aktører. Om hvordan enorme pengebeløp hadde blitt brukt til å spre løgner om EU på vegne av leave-kampanjen. (dagsavisen.no 22.1.2022).)

(AnmSaksomkosninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. (- Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger.) (- Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Ledelse. Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger. Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren. Tilliten til våre folkevalgte lovgivere faller blant mange som en stein. Avsløringene av at de selv mener seg hevet over lover og regler kommer på rekke og rad. Det er velkjent at makt lett korrumperer, blant annet gjennom en opplevelse av å være unik og spesielt viktig og dermed berettiget til flere goder enn det andre kan gjøre krav på. Når mange med stor makt jobber sammen mot et felles mål og mot felles motstandere, slik man typisk ser i politiske ledergrupper, øker risikoen for kollektiv maktsyke og såkalt gruppetenkning. Begrepet gruppetenkning ble brukt av psykologen Irving Janis i 1971 for å beskrive usunne kulturer i politiske ledergrupper. Janis studerte en rekke politiske grupper og fant flere felles mekanismer i grupper som tok dårlige, uetiske og risikofylte beslutninger. Gruppetenkning innebærer at medlemmene blir ruset på tilhørigheten til gruppen og dermed mindre kritiske til egne vurderinger og mindre etisk og moralsk bevisste. Det blir viktigere å være lojal mot gruppen enn å gjøre selvstendige, kritiske vurderinger. Samholdet internt i gruppen blir sterkt, noe som gir en forsterket følelse av makt og uovervinnelighet, både for gruppen og for enkeltmedlemmene. (dn.no 12.3.2022).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon".

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- Hva lærer egentlig staten av kritikk? (- Dessverre er svaret ofte noe uklart, etter min erfaring.)

(Anm: Per-Kristian Foss, tidligere riksrevisor, finansminister og stortingsrepresentant (H). Hva lærer egentlig staten av kritikk? Dessverre er svaret ofte noe uklart, etter min erfaring. I åtte år, frem til årsskiftet, var jeg riksrevisor. I åtte år før den tid var jeg medlem av stortingskomiteen som behandler Riksrevisjonens rapporter. Jeg har altså hatt å gjøre med ganske mange riksrevisjonsrapporter de siste 16 årene. Noen trekk går ofte igjen i dem. De gir grunn til refleksjon. (…) Stor ulikhet Undersøkelser dokumenterer stor ulikhet fra kommune til kommune i reformsakene, uten noen geografisk forklaring. Selv ikke ankeadgang til statsforvalteren, den tidligere fylkesmannen, bidrar i særlig grad til større likebehandling. Med andre ord: Stortingets lovfestede velferdsordninger gir ikke ubetinget de samme rettighetene til norske borgere i hele Norge. Når Riksrevisjonen har kartlagt resultatet av slike velferdsreformer, er det ofte avdekket at selv ikke ansvarlig departement har dokumentasjon av om rettigheter er oppfylt, og om det er likebehandling av like saker. (…) Løftebrudd hvert år Ofte har det undret meg hvor lett det er å gi politiske løfter, og hvor vanskelig de kan være å innfri – også på områder der staten styrer helt og fullt. (aftenposten.no 31.1.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite.

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg. Europa-korrespondent. Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite. – Jeg er veldig bekymret for demokratiets fremtid. Jeg tror vi står foran en lang, lang periode med ytterligere fall i tilliten, sier den kjente amerikanske psykologiprofessoren Jonathan Haidt ved New York University til Aftenposten i Davos. Nye tall fra den årlige Edelman Trust-undersøkelsen viser at tilliten aldri har falt mer fra et år til det neste enn den gjorde mellom 2016 og 2017. (aftenposten.no 17.1.2017) (aftenposten.no 17.1.2017) (web.archive.org).)

- Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet.

(Anm: Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet. Nå skal Riksrevisjonen granske sykehusenes oppfølging av slik feilbehandling. – Det skal være trygt å være pasient på norske sykehus, sier ekspedisjonssjef Annette Gohn-Hellum i Riksrevisjonen. Tirsdag ble det klart at Riksrevisjonen kommer til å granske risikostyringen hos alle regionale helseforetak i Norge. I sykehusene er en viktig del av risikostyringen å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp alvorlige hendelser. VG kjenner til at ledelsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var i kontakt med Riksrevisjonen etter VGs artikler om hvordan dødsfall og alvorlig feilbehandling på norske sykehus ikke varsles Helsetilsynet. VG har også avdekket svikt i tilsynsmyndighetenes arbeid med disse sakene. – Nå går et av de sterkeste granskingsmiljøene i Norge inn i dette sakskomplekset, og det er jeg veldig fornøyd med, sier leder for Kontrollkomiteen, Peter Frølich til VG. – Det har gjort dypt inntrykk å lese disse reportasjene i avisen. Ofrene fortjener den grundigste behandlingen Stortinget kan gi dem, og nå får de det. (vg.no 15.2.2022).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Det skjer noe i kommentarfeltet på sosiale medier. (- En ny type gerilja går til krig mot mektige verdensledere.) (- De har blitt en slags emoji-gerilja.)

(Anm: Det skjer noe i kommentarfeltet på sosiale medier. En ny type gerilja går til krig mot mektige verdensledere. Mens verden holder pusten, har noen allerede angrepet. «Daddy» Putin. Det har blitt en global trend. De unge har fått et nytt våpen i krigen mot mektige verdensledere: slanger, regnbueflagg og blomster. Statsleder Vladimir Putin blir kalt «daddy». De har blitt en slags emoji-gerilja. For å forstå hva, hvordan og hvorfor må vi seks år tilbake i tid. (nrk.no 15.2.2022).)

- Politikere uten rolleforståelse. (- Det foregår en utvikling vi skal ta på det største alvor.) (- Det mangler ikke på skandaler og tvilsomme saker når det handler om nåværende og tidligere rikspolitikere.)

(Anm: Av Harald Borgebund, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold og Sondre Lindahl, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold. Politikere uten rolleforståelse. Det foregår en utvikling vi skal ta på det største alvor. Fra politikere som har fått gratis bolig på feil grunnlag, til fiktive reiseregninger og brudd på en over 100 år gammel sedvane. Det mangler ikke på skandaler og tvilsomme saker når det handler om nåværende og tidligere rikspolitikere. Det tyder på manglende rolleforståelse som er alvorlig for landets politiske system. Tilliten til politikerne i Norge er høy, men synkende. Det er heller ingenting som tyder på at politikerne raskt vil gjenvinne den tapte tilliten fra velgerne. (dagsavisen.no 21.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

- Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«.

(Anm:  Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«. (…) Han peger på, at boligen i dag er blevet den mest identitetsskabende faktor i mange folks liv.) (- Jo dyrere boligen er, desto mere interessant er den, for så har man virkelig vist, at man er noget særligt,« siger Jesper Bo Jensen. (finans.dk 1.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- UD har brukt 240 millioner på diplomatenes private boligskatt.

(Anm: UD har brukt 240 millioner på diplomatenes private boligskatt. I over 13 år har Utenriksdepartementet gitt diplomater ekstra lønn for å dekke skatt på boliger de får benytte gratis. Så ble ordningen plutselig skrotet. Utenriksdepartementet (UD) har til enhver tid rundt 600 diplomater på jobb i utlandet. De representerer Norge med titler som ambassadør, attaché, konsul, ambassadesekretær og ambassaderåd. Med titlene følger en rekke økonomiske goder. Blant annet gratis bolig. De med høyest rang bor i fasjonable residenser med Norges riksvåpen på utsiden. Andre bor i moderne leiligheter som UD leier. Diplomatene betaler ingenting for å bo der. Den fordelen utløser en skatteplikt. I dag kan Aftenposten dokumentere at UD i over 13 år har brukt drøyt 240 millioner kroner på å dekke dette skattekravet. (…) Her er diplomatenes pengetillegg Ansatte i utenrikstjenesten har en særavtale verdt over 500 millioner kroner årlig. Oversikten viser avrundet samlet beløp for ordningen i 2021. (aftenposten.no 29.5.2022).)

- Frykter misbruk av oljemilliarder.

(Anm: Frykter misbruk av oljemilliarder. Siden i fjor er 43 milliarder skattekroner utbetalt til oljeselskaper som går med underskudd. Finansdepartementet har to ganger advart mot ordningen. (nrk.no 23.11.2021).)

- Fått 72 oljemilliarder, aldri betalt skatt. (- 64 oljeselskaper har aldri betalt skatt til Norge, men fått utbetalt mer enn 72 milliarder kroner fra statskassa.) (- Totalt er 136 milliarder kroner utbetalt til 95 selskap (se liste nederst i saken.) (- Snart kan beløpene øke.)

(Anm: Fått 72 oljemilliarder, aldri betalt skatt. 64 oljeselskaper har aldri betalt skatt til Norge, men fått utbetalt mer enn 72 milliarder kroner fra statskassa. Snart kan beløpene øke. I går fortalte NRK om ditt liv som oljeinvestor. I mer enn 15 år har du som norsk innbygger betalt for at oljeselskaper skal lete etter mer olje og gass i Norge, eller legge ned. NRKs opptelling viser at 64 oljeselskap totalt har fått utbetalt 72 milliarder i refusjoner fra staten i perioden 2005-2019. Disse selskapene har i sin levetid betalt null kroner i skatt til Norge. Noen er ennå aktive, andre har slått seg sammen med andre oljeselskap eller lagt ned. (…) Totalt er 136 milliarder kroner utbetalt til 95 selskap (se liste nederst i saken). I samme periode har Norge fått inn 2500 milliarder i skatteinntekter fra olja. Vi har altså tjent langt mer enn vi har brukt. (nrk.no 30.5.2022).)

- Stortingsrepresentant og mangemillionær Sivert Bjørnstad (Frp) tar imot godtgjørelse fra Trondheim kommune samtidig som han får full lønn fra Stortinget. (- Dette til tross for at Stortingets presidentskap har oppfordret stortingsrepresentanter til å ikke ta imot godtgjørelser fra kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte verv siden april 2021.)

(Anm: Sivert Bjørnstad: Frp-riking får penger fra hjemkommunen. Stortingsrepresentant og mangemillionær Sivert Bjørnstad (Frp) tar imot godtgjørelse fra Trondheim kommune samtidig som han får full lønn fra Stortinget. Dette til tross for at Stortingets presidentskap oppfordrer ham til å ikke gjøre det. TROSSER OPPFORDRING: Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) tar imot godtgjørelse fra Trondeheim kommune selv om Stortingets presidentskap oppfordrer ham til å ikke gjøre det. Siden 2013 har stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) tatt imot omkring 220 000 kroner fra Trondheim kommune samtidig som han har mottatt full lønn fra Stortinget. Dette til tross for at Stortingets presidentskap har oppfordret stortingsrepresentanter til å ikke ta imot godtgjørelser fra kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte verv siden april 2021. (dagbladet.no 12.6.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater.

(Anm: Skattesmell på 1,3 millioner – har lagt ut 4,5 mill. i advokater. Stortinget ligger an til å måtte betale 1,3 millioner i ekstra arbeidsgiveravgift. Men veien til den regningen har vært mer enn tre ganger så dyr som skattesmellen selv. PAY ME MY MONEY DOWN: Over sommeren får stortingspresident Masud Gharahkhani god tid til å høre på Bruce Springsteens klassiker. I august kommer trolig regningen fra Skatteetaten til Stortinget. (vg.no 23.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. (aftenposten.no 22.3.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren går på dagen. (- Ifølge Datatilsynet ble det utvist grov uaktsomhet i forbindelse med dataangrepet på Stortinget i august 2020.)

(Anm: Stortingsdirektøren går på dagen. Marianne Andreassen går av som stortingsdirektør med umiddelbar virkning. Det skjer som et resultat av dataangrepet mot Stortinget i august 2020. – Jeg har kommet til at jeg ønsker å ta ansvar ved å si opp min stilling, sier Andreassen i en pressemelding. Beslutningen kommer som følge av et overtredelsesgebyr på 2 millioner kroner som Datatilsynet har ilagt Stortinget. Et varsel om dette ble gitt i januar, men nå har tilsynet fattet et endelig vedtak. (…) Datatilsynet påpekte blant annet at administrasjonen ikke hadde tatt i bruk bruk tofaktorautorisering. Marianne Andreassen erkjenner at sikkerheten ikke var god nok i 2020. (nrk.no 28.6.2022).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Pendlerbolig-skatten: Stortinget har ennå ikke rettet seg etter Skatteetaten.

(Anm: Pendlerbolig-skatten: Stortinget har ennå ikke rettet seg etter Skatteetaten. 28 politikere har fått skattesmell. Men Stortinget har ikke endret praksisen som skapte skattekaoset. Skatteetaten har varslet 28 stortingspolitikere om baksmell på skatten. Skatteetaten mener at Stortingets administrasjon skulle ha trukket dem i skatt i utgangspunktet. Skattekaoset oppsto som følge av at Stortingets administrasjon gjennom flere år har tolket skatteloven feil, ifølge Skatteetaten. Før jul offentliggjorde Stortinget sin egen skatterapport, laget av advokatfirmaet Grette. I rapporten hevdes det at det er Skatteetaten som har forstått loven feil. Stortinget og Skatteetaten er blant annet uenige om utleie utløser pendlerbolig-skatt og kravet til merkostnader. Mandag ble det klart at Skatteetaten både har varslet Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) om skattesmell. (aftenposten.no 21.6.2022).)

- Stortinget har brukt 4,5 mill. på skattejurister – varslet krav fra Skatteetaten er på 1,3 mill.

(Anm: Stortinget har brukt 4,5 millioner på skatteråd. I fjor høst varslet presidentskapet på Stortinget en ekstern gjennomgang av skatteforholdene i pendlerbolig-saken. Nå viser det seg at advokatfirmaet Grette hittil har fakturert Stortinget 4,5 millioner kroner for jobben, melder VG. Dette beløpet er tre ganger så høyt som skattekravet Stortingets administrasjon har fått varsel om fra Skatteetaten. Nå varsler stortingspresident Masud Gharahkhani en slutt på advokatbruken, som er innleid av stortingsadministrasjonen. – Vi kommer ikke til å bruke eksterne advokater på dette fremover, sier han til VG. Over en halv millioner av advokatutgiftene har blitt brukt på Gharahkhanis vakt. På spørsmål fra avisen om innkjøpet av advokatråd, svarer han: – Jeg tror at spørsmålene om behovet for den kompetansen, de må du ta med stortingsdirektøren. (aftenposten.no 24.6.2022).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.) (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten ...)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kronerMer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting:  Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning.   Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Skandalen er mye større. (- Slik framstår SMK-ansatte nærmest som tillitsvalgte for politikerne, mer opptatt av å sikre best mulig ordninger enn av å ordne opp i rotet.) (- Onsdag avslørte VG et hittil ukjent notat som viser at embetsverket på SMK i desember foreslo at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger.)

(Anm: LEDER. Skandalen er mye større. Slik framstår SMK-ansatte nærmest som tillitsvalgte for politikerne, mer opptatt av å sikre best mulig ordninger enn av å ordne opp i rotet. VIKTIG FOR TILLITEN: Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av som statsråd og KrF-leder, Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen trakk seg som stortingspresident og nå sist forlot Hadia Tajik (bildet) både regjeringen og rollen som nestleder i Arbeiderpartiet. Alle disse avgangene ble uunnggåelige. (…) Nå er flere instanser i ferd med å granske ordningen. Skatteetaten ser på bruken av både Stortingets og Statministerens kontors (SMKs) pendlerleiligheter, og både Riksrevisjonen og et ekspertutvalg på oppdrag fra Stortingets presidentskap gransker de økonomiske ordningene. (…) Onsdag avslørte VG et hittil ukjent notat som viser at embetsverket på SMK i desember foreslo at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Rapporten slår fast med at Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere», mens en rapport fra advokatselskapet Grette sår tvil om Skatteetatens forståelse av loven. Derfor mente SMKs jurister at Støre kunne peke på «et uklart regelverk» som årsak til at politikere kunne «trå feil». Begrunnelsen er det mest interessante: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». Slik framstår SMK-ansatte nærmest som tillitsvalgte for politikerne, mer opptatt av å sikre best mulig ordninger enn av å ordne opp i rotet. Pendlerleiligheter skal gjøre det mulig å påta seg nasjonale politiske verv uten å måtte betale for to boliger. Det kan se ut som om både politikere, Stortingets administrasjon og SMK i virkeligheten har sett på gratis bolig som et frynsegode, og ett som helst skal være skattefritt. (dagbladet.no 24.3.2022).)

- Pendlerbolig-granskingen: Stortinget vil stramme inn Riksrevisjonens mulighet til å gi opplysninger til politiet. (- Riksrevisjonen gransker nå politikernes bruk av egne økonomiske ordninger.) (- Vil begrense muligheten til å gi politiet informasjon Nå vil Stortinget begrense granskernes mulighet til å gjøre nettopp dette. Det kommer frem i forslaget til en særlov som Stortingets presidentskap har foreslått skal gjelde for akkurat denne granskingen.) (- «Amnestilignende regel».) (- Men dette førte til reaksjoner fra professorer som skulle vurdere forslaget.) (- «Når Presidentskapets mandat til Riksrevisjonen har hatt til hensikt å styrke tilliten til de folkevalgte, vil en slik amnestilignende regel kunne virke kontraproduktiv», påpekte hun også.)

(Anm: Pendlerbolig-granskingen: Stortinget vil stramme inn Riksrevisjonens mulighet til å gi opplysninger til politiet. Riksrevisjonen gransker nå politikernes bruk av egne økonomiske ordninger. Stortingets presidentskap ønsket å forby granskerne å dele informasjon med politiet, men modererte forslaget etter kritikk. I januar ble det klart at Riksrevisjonen skal foreta en full gjennomgang av stortingspolitikernes økonomiske goder. Det skjedde etter en høst der Aftenposten hadde avslørt problematisk bruk av politikernes gratis pendlerboliger. Avisen avdekket også den manglende kontrollen av ordningen. I tillegg avslørte Dagens Næringsliv hvordan politikere hadde fått utbetalt urettmessig etterlønn. Riksrevisjonen er underlagt Stortinget og forvaltningens vaktbikkje. Virksomheten er regulert i en egen lov. Her står det at Riksrevisjonen kan «underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonen kommer frem forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling». Vil begrense muligheten til å gi politiet informasjon Nå vil Stortinget begrense granskernes mulighet til å gjøre nettopp dette. Det kommer frem i forslaget til en særlov som Stortingets presidentskap har foreslått skal gjelde for akkurat denne granskingen. «Opplysninger som Riksrevisjonen mottar fra private personer og foretak, (...) kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene», heter det i forslaget. – Det er for å hindre selvinkriminering. Det er et vern som de som involveres i den saken, må ha. Det er et ryddig prinsipp, tenker jeg, sier første visepresident Svein Harberg (H) til Aftenposten.  (aftenposten.no 31.5.2022).)

- LEDER. Ligg unna! Stortinget er i gang med å rydde opp i pendlerboligsakene. Statsministerens kontor skal holde seg langt unna når våre øverste folkevalgte forsøker å gjenopprette tilliten. (- På tampen av fjoråret leide de inn hjelp fra advokatfirmaet Grette. Etter en gjennomgang av regelverket, som kostet Stortinget 3,75 millioner kroner, sa Grette seg enig med Stortingets administrasjon. Da heiv juridisk stab ved Statsministerens kontor (SMK) og ekspedisjonssjef Therese Steen seg på. VG kunne avsløre at juristene ved SMK var bekymret for av Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere».)

(Anm: LEDER. Ligg unna! Stortinget er i gang med å rydde opp i pendlerboligsakene. Statsministerens kontor skal holde seg langt unna når våre øverste folkevalgte forsøker å gjenopprette tilliten. UTVALG OVER UTVALG: Statsministerens kontor forteller at regjeringen ennå ikke har bestemt seg for om de vil oppnevne et eget utvalg som skal se på pendlerboligsakene. De bør ligge unna når Stortinget har satt igang et annet, eksternt utvalg som går gjennom ordningene, skriver Dagbladet på lederplass. (...) Stortingets administrasjon, de administrativt ansatte ved Stortinget, har tolket det annerledes – og står på sitt. På tampen av fjoråret leide de inn hjelp fra advokatfirmaet Grette. Etter en gjennomgang av regelverket, som kostet Stortinget 3,75 millioner kroner, sa Grette seg enig med Stortingets administrasjon. Da heiv juridisk stab ved Statsministerens kontor (SMK) og ekspedisjonssjef Therese Steen seg på. VG kunne avsløre at juristene ved SMK var bekymret for av Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere». Juridisk stab og Therese Steen foreslo å utnevne et eget, regjeringsoppnevnt utvalg for å se på «de skattemessige sidene av Stortingsrepresentanters og regjeringspolitikeres ordninger.» I april i år var beskjeden fra statssekretær Kristine Kallset (Ap) ved SMK at «regjeringen foreløpig ikke har besluttet om det skal nedsettes et utvalg eller ikke». (dagbladet.no 2.5.2022).)

- PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». (- Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen.)

(Anm: PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen. Ifølge notatet, som VG har tilgang på: Uttrykte de bekymring for at både Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere.» La de vekt på at en rapport Stortinget hadde bestilt fra advokatselskapet Grette skulle så tvil om Skatteetatens forståelse og håndheving av skatteloven. Foreslo toppjuristene at Støre utad skulle stille seg bak rapporten og peke på «et uklart regelverk» som årsak til at politikere kunne «trå feil». Lanserte de planer om «et regjeringsoppnevnt utvalg» hvor initiativet skulle komme fra Stortingets presidentskap, og ikke fra SMK selv. Deretter ba toppjuristene om at «politisk ledelse tar kontakt med Stortingets presidentskap for å sondere muligheten» for at initiativet kunne komme fra derfra. (…) Foss har lest det og reagerer sterkt på forslagene: – Det virker som man ville finne en unnskyldning for å påberope seg tvil om lovverket, til tross for at Skattelovavdelingen i Finansdepartementet var helt klar på hvilke lovtolkninger som gjaldt og at disse gikk langt tilbake i tid, sier Foss til VG. Foss sier nå til VG i dag at han tror at manøveren fra juristene på SMK kunne spent bein på både granskingene og politietterforskningen, fordi den sådde tvil om det juridiske grunnlaget og la opp til at skatteloven skulle tolkes på en ny måte. – Det ser jeg en mulighet for, sier Foss. (…)  Juristene og ekspedisjonssjef Steen foreslo også i notatet en kommunikasjonsplan med ferdig formulerte talepunkter som Støre kunne fremføre dersom Stortingets presidentskap var med på løsningen: I notatet heter det: «Hvis presidentskapet kan være med på en slik løsning, kan statsministeren for eksempel kommunisere følgende: (…) (vg.no 22.3.2022).)

- Ap-nestlederen fikk inntil 10.500 kroner i månedlige leieinntekter mens hun hadde gratis pendlerbolig.

(Anm: Ap-nestlederen fikk inntil 10.500 kroner i månedlige leieinntekter mens hun hadde gratis pendlerbolig. Ap-nestleder Hadia Tajik fikk mellom 8500 og 10.500 kroner i månedlig leieinntekt fra de to leilighetene hun eide mens hun hadde skattefri pendlerleilighet. Overfor VG bekrefter hun at regnestykket etter hvert gikk i pluss for begge leilighetene hun eide. (aftenposten.no 4.3.2022).)

- Tajik fikk 8500–10.500 i leieinntekter i måneden mens hun hadde gratis pendlerbolig. Hadia Tajik (Ap) kjøpte to leiligheter mens hun hadde skattefri pendlerleilighet mellom 2006 og 2010.

(Anm: Tajik fikk 8500–10.500 i leieinntekter i måneden mens hun hadde gratis pendlerbolig. Hadia Tajik (Ap) kjøpte to leiligheter mens hun hadde skattefri pendlerleilighet mellom 2006 og 2010. Leieinntektene gikk etter hvert i overskudd på begge, bekrefter Tajik til VG. VG avslørte hvordan Ap-nestleder og arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) fikk tildelt skattefri pendlerbolig i 2006 til 2010 basert på en leiekontrakt hun aldri benyttet. Saken førte til at Tajik kalte inn til en pressekonferanse onsdag, der hun kunngjorde at hun går av som arbeidsminister – men fortsetter som Ap-nestleder. Tajik beklaget, men sier hun hadde rett på skattefri pendlerbolig fordi hun pendlet hjem til barndomshjemmet i Rogaland og hadde boligutgifter der. Disse utgiftene kan hun ikke dokumentere, men hun har overfor VG anslått at det i snitt dreide seg om noen tusenlapper i måneden, til små og større innkjøp. (vg.no 4.3.2022).)

- Kjøpte to leiligheter uten banklån. Hadia Tajik fikk gratis og skattefri pendlerbolig.

(Anm: Kjøpte to leiligheter uten banklån. Hadia Tajik fikk gratis og skattefri pendlerbolig. Samtidig kunne hun kjøpe to leiligheter uten å ta opp lån. Ap-nestleder Hadia Tajik gikk ut av regjering etter at Dagbladet avslørte at hun eide og leide ut to leiligheter samtidig som hun fikk skattefri pendlerbolig fra fellesskapets midler. Dagbladet kan nå fortelle at Tajik kjøpte disse leilighetene uten å ta opp lån. Tajik forteller at hun, samtidig som hun fikk gratis pendlerbolig, hadde nok sparepenger til å kjøpe to leiligheter uten å behøve lån i banken. Dagbladet kunne onsdag fortelle at Tajik også solgte sin andel i én av leilighetene til sin bror, Høyre-politikeren Athar Ali Tajik, på billigsalg. (dagbladet.no 4.3.2022).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: Sverige på boligbobletoppen i Europa. I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering. Det viser en ny rapport fra myndighetsorganet European Systemic Risk Board (ESRB). Fem nye europeiske land får nå beskjed om at boligmarkedene deres er sårbare på mellomlang sikt. Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak. Det som bekymrer risikoekspertene, er typisk disse faktorene:  Rask vekst i boligprisene – Potensiell overvurdering av verdien på boliger  Høyt nivå på gjelden til husholdningene  Gjeld som øker mer enn inntektene   Banker som øker utlånene raskt  At nye boliglån er mer risikable, på grunn dårligere kredittverdighet hos låntagere og mer liberale banker. (dn.no 20.2.2022).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Boligmarkedet er blodig urettferdig. (- Det bør bekymre de store partiene. Ingen i de store, etablerte partiene kan bli overrasket om unge stemmer mer radikalt enn foreldrene deres gjorde.) (- Hva med ulikheten i Norge?) (- Har den økt?)

(Anm: Av Hans Christian Paulsen, journalist. Boligmarkedet er blodig urettferdig. Det bør bekymre de store partiene. Ingen i de store, etablerte partiene kan bli overrasket om unge stemmer mer radikalt enn foreldrene deres gjorde. BOLIGMARKED: Statsminister Jonas Gahr Støre og høyreleder Erna Solberg bør være bekymret for unges boligsituasjon, hvis ikke risikerer de at unge velgere som egentlig tilhører partiene straffer dem. En dag i fjor mens jeg var ute og kjørte slo tanken meg plutselig: Stemmer jeg egentlig på et parti som jobber for og forstår mine utfordringer? Jeg var usikker. På Vårt Lands siste gallup er Rødt Norges tredje største parti. SV har over tid stabilisert på et høyt nivå, rundt 8 prosent. Hva skyldes denne røde bølgen? Med sikkerhet, kan nok vi peke på både rekordhøye strømpriser og en meget tidlig regjeringsslitasje. Men finnes det noe under overflaten som kan forklare det ytterligere? Rødt var allerede historisk store, med hele åtte representanter på Stortinget etter fjorårets valg. Hva med ulikheten i Norge? Har den økt? Venstresiden har snakket om ulikhet i alle år, og det tiltok i styrke da den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty kom med mursteinen Kapitalen i det 21. århundre i 2013. (dagsavisen.no 27.2.2022).)

- Stortinget avviser lønnskutt og lønnsfrys. (- Det blir normalt lønnsoppgjør til våren etter at Sp slo seg sammen med partiene bak Solberg-regjeringen.)

(Anm: Stortinget avviser lønnskutt og lønnsfrys. Vil ha lønnsøkning som vanlige folk. Stortinget avviser både lønnsfrys og lønnskutt. Det blir normalt lønnsoppgjør til våren etter at Sp slo seg sammen med partiene bak Solberg-regjeringen. (…) Aps Masud Gharahkhani ville fryse lønningene for å gjenopprette Stortingets tillit. Stortinget var splittet på kryss og tvers foran dagens vedtak om lønnsnivå og lønnsregulering for stortingsrepresentanter og statsråder. Rødt og SV ville kutte lønnen. Ap ville fryse lønnen. Men flertallet bestående av Høyre, Frp, Sp, Venstre og KrF stemte med 57 stemmer for og 46 stemmer mot til slutt for: (aftenposten.no 10.2.2022).)

- Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig.

(Anm: Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig. Men i over ti år har sjømatnæringen og transportnæringen pekt på hverandre. Daglig kjører vogntog fulle av laks langs hele Norge. Laksen er pakket i is og når den smelter, renner vannet rett ut på veien. På vinteren fryser blandingen av fiskeblod og vann til is, men også på sommeren kan fiskeslammet føre til glatte og svært trafikkfarlige veier. Dessuten er avrenningen et miljøproblem, ifølge Statens vegvesen. Dette har vært et velkjent problem i over ti år, men fortsatt ser Vegvesenet ingen bedring på veiene. Hvert eneste år blir nemlig hundrevis av vogntog stoppet i kontroller. (nrk.no 5.2.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stortingets frynsegoder. Nekter å ta imot 80 000 fra Stortinget. (- I fjor høst avslørte Dagbladet at politikerne på Stortinget får doble feriepenger. Stortinget lovet bot og bedring, men tidligere denne uka fortalte Dagbladet at presidentskapet i Stortinget endte med å avvise muligheten til å fjerne ordningen i år. Et forslag fra stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) om å avkorte de doble feriepengene i år fikk støtte fra SV, men ikke fra Høyre, Sp og Frp i presidentskapet.)

(Anm: Stortingets frynsegoder. Nekter å ta imot 80 000 fra Stortinget. MDG-topp Rasmus Hansson sier nei takk til lønn fra Stortinget i juli, siden han allerede har fått feriepenger fra tidligere arbeidsgiver. Han oppfordrer alle politikere i samme situasjonen til å følge etter. SIER NEI: Etter Dagbladets avsløringer vil ikke MDGs Rasmus Hansson ha lønn fra Stortinget i juli måned. I fjor høst avslørte Dagbladet at politikerne på Stortinget får doble feriepenger. Stortinget lovet bot og bedring, men tidligere denne uka fortalte Dagbladet at presidentskapet i Stortinget endte med å avvise muligheten til å fjerne ordningen i år. Et forslag fra stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) om å avkorte de doble feriepengene i år fikk støtte fra SV, men ikke fra Høyre, Sp og Frp i presidentskapet. Dermed valgte Gharahkhani å ikke fremme forslaget til behandling i Stortinget. Argumentasjonen fra Høyre, Sp og Frp er at helhet i særordningene må evalueres før man kan angripe enkeltordninger. (dagbladet.no 4.2.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Illusjonen av evidensbasert (bevisbasert) medisin.

(Anm: Jureidini J, McHenry LB. The illusion of evidence based medicine. Evidence based medicine has been corrupted by corporate interests, failed regulation, and commercialisation of academia, argue these authors. The advent of evidence based medicine was a paradigm shift intended to provide a solid scientific foundation for medicine. The validity of this new paradigm, however, depends on reliable data from clinical trials, most of which are conducted by the pharmaceutical industry and reported in the names of senior academics. The release into the public domain of previously confidential pharmaceutical industry documents has given the medical community valuable insight into the degree to which industry sponsored clinical trials are misrepresented.1234  BMJ. 2022 Mar 16;376:o702.)

- Riksrevisjonen: Myndighetenes innkjøpsmakt brukes ikke til å kutte klimagassutslipp.

(Anm: Riksrevisjonen: Myndighetenes innkjøpsmakt brukes ikke til å kutte klimagassutslipp.  Myndighetene bruker ikke muligheten til grønne offentlige anskaffelser godt nok til å nå klimamålene, mener Riksrevisjonen. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner – klimabelastningen utgjorde cirka 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk. Da ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, ble kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet. Grønne, offentlige anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Potensialet er stort, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker muligheten godt nok. – Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Les også: Etterlyser flere kommuner med grønn strategi (kommunal-rapport.no 5.2.2022).)

- Norge først ut: Blir partner i Bidens klimaallianse.

(Anm: Norge først ut: Blir partner i Bidens klimaallianse. Norge blir første land som inngår partnerskap i den amerikanske industrikoalisjonen «First Movers Coalition». (…) I november lanserte president Joe Biden og John Kerry en ny allianse kalt «First Movers Coalition». Dette er en allianse av internasjonale selskaper som skal bane vei for klimakutt i utslippstunge industrier. (aftenposten.no 6.5.2022).)

- Undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. (- Grønne offentlige anskaffelser skal bidra til å nå Norges klimamål.)

(Anm: Undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. Grønne offentlige anskaffelser skal bidra til å nå Norges klimamål. Vår undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker innkjøpsmakten godt nok. Dokument 3:5 (2021–2022) (riksrevisjonen.no 3.2.2022) (PDF).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Stortinget betalte for reiser uten å kreve reiseregning fram til 2018. (- Så lenge de skrev under på at det dreide seg om tjenestereiser, lot Stortinget politikerne slippe å oppgi informasjon om reisene.)

(Anm: Stortinget betalte for reiser uten å kreve reiseregning fram til 2018. Stortinget vet ikke hvor mange politikere som har fått utbetalt reisegodtgjørelse uten å levere reiseregning. Praksisen skal ha blitt strammet inn i 2018. Fram til da skal det ha vært mulig for politikerne å omgå retningslinjene som krevde at politikerne leverte reiseregninger for alle reiser som ble dekket av Stortinget, skriver Adresseavisen. Så lenge de skrev under på at det dreide seg om tjenestereiser, lot Stortinget politikerne slippe å oppgi informasjon om reisene. Stortinget kan ikke svare på hvor mange som har fått reiser betalt uten å informere om reiseformålet. – Jeg har ikke noen dokumentasjon på omfanget. Vi har i dag et totalt annet regime rundt de kravene som stilles til disse tjenestereisene, sier Stortingets direktør Marianne Andreassen til Adresseavisen. (NTB) (nrk.no 9.5.2022).)

- Bedrageridømte Liadal og Oslo tingrett går hardt ut mot Stortinget.

(Anm: Bedrageridømte Liadal og Oslo tingrett går hardt ut mot Stortinget. Stortinget får knallhard kritikk i dommen mot tidligere Ap-representant Hege Haukeland Liadal. Liadal deler oppfatningen. – Stortingets administrasjon må ha rutiner og regler for å oppdage feil, sier hun til Aftenposten. (…) «I realiteten ingen kontroll med reisene» Det kom kraftig kritikk av Stortingets administrasjon i dommen lest opp av dommer Steinar Backe. Retten finner kaller det et mangelfullt kontrollregime som gir vid adgang til misbruk: Når man vet hvilke krav som stilles til dokumentasjon i enhver annen virksomhet, fremstår det for retten noe underlig at det for Stortinget er utviklet et så mangelfullt kontrollregime.  Dette gir en vid adgang til misbruk, da systemet for reisegodtgjørelse helt er basert på tillit, og under den forutsetning at den enkelte representant leverer reelle reiseregninger med riktige opplysninger, uten mulighet for kontroll. Dommen mot Liadal (aftenposten.no 28.1.2022).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ingrid Alexandras 18-årsdag: - Kommer ikke til å gjenta seg. (- Overfor Dagbladet sier Anne Kristin Hjukse, kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, at regjeringen betalte 961 000 kroner av Utenriksdepartementets budsjett for å leie, og stenge, hele biblioteket for begivenheten.) (- På spørsmål om hvorfor feiringen ble tatt fra Utenriksdepartementet budsjett, svarer SMK at de hadde gitt Utenriksdepartementet i oppdrag å være prosjektansvarlig for arrangementet. - Er det skattepengene som blir brukt til å finansiere en fest det norske folk ikke får lov til å være med på?)  

(Anm: Ingrid Alexandras 18-årsdag: - Kommer ikke til å gjenta seg. Kritikken har ikke latt vente på seg i kjølvannet av at Deichman i Bjørvika ble holdt stengt torsdag for prinsesse Ingrid Alexandras bursdagsfeiring. Kulturbyråd i Oslo, Omar Gamal (SV), sier at dette ikke kommer til å gjenta seg. FEIRING: Prinsesse Ingrid Alexandra fikk en storslagen bursdagfeiring torsdag på Deichman i Bjørvika. Det ble en dyr affære. Kritikken har ikke latt vente på seg etter at regjeringens bursdagsfest for prinsesse Ingrid Alexandra sørget for et stengt Deichman i Bjørvika torsdag. I et debattinnlegg i Dagbladet torsdag, ble det klart at to hovedtillitsvalgte i Deichman er svært kritiske til at pengesterke aktører skal kunne legge beslag på biblioteket. (…) Utenriksdepartementet betalte. Overfor Dagbladet sier Anne Kristin Hjukse, kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, at regjeringen betalte 961 000 kroner av Utenriksdepartementets budsjett for å leie, og stenge, hele biblioteket for begivenheten. (…) På spørsmål om hvorfor feiringen ble tatt fra Utenriksdepartementet budsjett, svarer SMK at de hadde gitt Utenriksdepartementet i oppdrag å være prosjektansvarlig for arrangementet. - Er det skattepengene som blir brukt til å finansiere en fest det norske folk ikke får lov til å være med på? - Utgiftene til denne festmiddagen går over budsjettet til Utenriksdepartementet. Vi ønsket at flest mulig skulle få oppleve denne festen, og derfor la vi til rette for at NRK kunne sende direkte fra middagen. Både statsministerens og prinsessens tale ble direkte overført. (dagbladet.no 17.6.2022).)

- Unge er redde for å bli «cancelled». (- Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener.) (- Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet.) (- Han forteller at man er redd for å bli stemplet for noe man ikke er.)

(Anm: Unge er redde for å bli «cancelled». Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener. Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet. Den årlige UNG2022-rapporten til Opinion viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Flere unge unngår derfor å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi. Rapporten viser også at ytringsfrihet er den viktigste kampsaken blant unge gutter. UNG2022-undersøkelsen er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse i målgruppen 15-25 år med 1027 respondenter. (vg.no 20.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. (- Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis.)

(Anm: Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. KOMMENTAR: En retorisk analyse af danske partiers argumentation viser, at flere partier forhaler løsninger ved at nedvurdere klimaforandringerne. (…) FN’s klimapanels nye klimarapport slår fast, at »menneskelig indflydelse utvetydigt har opvarmet atmosfæren, landjorden og havene.« Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis. (videnskab.dk 5.2.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. (Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen.)

(Anm: Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener flere kan bli skremt fra å satse grønt, men har selv tro på sterkt vekst i den grønne sfæren. (…) Uroen rammer noen hardere enn andre. Siden årsskiftet er fornybarselskaper hardt rammet. Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, sier det bare er å se på avkastningen. – I Norge er Aker Offshore Wind ned 40 prosent, Aker Carbon Capture ned 30 prosent. Globalt er Nasdaq Clean Edge, en indeks for fornybarselskaper, ned 20 prosent. De selskapene som vi definerer som grønne i Norge er samlet sett ned 22 prosent i år, mens hele Oslo Børs er bare ned to prosent. (dn.no 30.1.2022).)

- Forbrukere forvirres av grønnvasking. (- Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?»)

(Anm: Forbrukere forvirres av grønnvasking. Grønnvasking skaper stor mistillit til alle former for markedsføring om bærekraft, når forbrukere skal handle kosmetikk og tekstiler på nett. Nøkkelinnsikter knyttet til forbrukernes prioriteringer i kjøpsøyeblikket gir innsikt i forbrukernes forhold til bærekraft når de kjøper produkter og bærekraft ser ut til å spille liten rolle i kjøpsøyeblikket. Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?» Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander, laget av SIFO ved OsloMet. Rapporten er laget på oppdrag av Barne og -familiedepartementet. (dagensperspektiv.no 20.1.2022).)

(Anm: SIFO ved OsloMet. ”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander. (oda.oslomet.no 2021).)

- Hvad er den ældste nulevende dyreart?

(Anm: Hvad er den ældste nulevende dyreart?. Der findes levende fossiler og dyr, der sagtens kunne gå for at være dinosaurer, men hvilken nulevende dyreart er den ældste i verden? Professor i zoofysiologi forklarer. (videnskab.dk 23.1.2022).)

- Ungdomspolitikk er mer enn cannabis og demonstrasjonstog. (- Men mitt inntrykk er at de har sagt det de ønsker at ungdommen burde mene.)

(Anm: Victor Leonard Edstrøm (14), leder, Engerdal ungdomsråd. Ungdomspolitikk er mer enn cannabis og demonstrasjonstog. Vi må ha et landsomfattende organ, som snakker på vegne av ungdom over hele landet, slik at alle meninger kommer frem, skriver Victor Leonard Edstrøm (14). I altfor mange år har voksne politikere og debattanter ment at de har snakket «på vegne» av ungdommen. Men mitt inntrykk er at de har sagt det de ønsker at ungdommen burde mene. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er født og oppvokst i et så flott og åpent demokrati som Norge. Men når det kommer til ungdomsdemokrati, gjør vi en altfor dårlig jobb. (aftenposten.no 29.1.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Nye tall fra PBE: Så mange boliger kan bygges i Oslo.

(Anm: Nye tall fra PBE: Så mange boliger kan bygges i Oslo. Plan- og bygningsetaten har gått gjennom alle planene for nye boliger og kommer med et nytt anslag på boligreservene i Oslo. (estatenyheter.no 3.11.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Så mange Oslo-boliger må bygges for å løse boligmangelen. (- Byggehastigheten må minst dobles dersom byrådet i Oslo skal lykkes i å innfri boligambisjonen.)

(Anm: Så mange Oslo-boliger må bygges for å løse boligmangelen. Byggehastigheten må minst dobles dersom byrådet i Oslo skal lykkes i å innfri boligambisjonen. – Oslo er det nasjonale problemet når det gjelder å få i gang boligbygging, sier leder i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger, til E24. De siste 15 årene er det blitt bygget halvparten så mange boliger som skal til for å mette befolkningsveksten i Oslo, anslår bransjeorganisasjonene. – Boligproduksjonen har gått for halv maskin så lenge at tilbudet ikke er i nærheten av å mette etterspørselen, fastslår administrerende direktør i Nef, Carl Geving (e24.no 15.8.2016).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn  (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).) )

- Støre ga Nato-refs til Rødt.

(Anm: Støre ga Nato-refs til Rødt. Budsjettpartner SV slapp unna. Audun Lysbakken vil støtte regjeringens akutte opprustningsplan. Men SV-lederen vil ikke si om partiet vil bidra til å gjøre det lettere å ta imot Nato-tropper. (aftenposten.no 18.3.2022).)

- Rødt-velgere flest vil ha Norge med i Nato. (- En ny undersøkelse som Norstat har utført for Aftenposten, viser at hele 72 prosent av Rødts velgere støtter norsk Nato-medlemskap.)

(Anm: Rødt-velgere flest vil ha Norge med i Nato. En fersk måling viser at Rødt er i utakt med egne velgere om Nato. Et stort flertall støtter norsk Nato-medlemskap. En ny undersøkelse som Norstat har utført for Aftenposten, viser at hele 72 prosent av Rødts velgere støtter norsk Nato-medlemskap. Partileder Bjørnar Moxnes mener det likevel ikke er grunn til å revurdere partiets standpunkt om å melde Norge ut av forsvarsalliansen. (…) Han sier partiet ønsker en nordisk forsvarsallianse. De vil «gjenreise et robust og moderne norsk invasjonsforsvar i stedet for at landets sikkerhet blir prisgitt et Nato ledet av USA, der Trump kan bli neste president», skriver han. (aftenposten.no 17.3.2022).)

- Støre mener Frp og Rødt argumenterer påfallende likt.

(Anm: Støre mener Frp og Rødt argumenterer påfallende likt. Statsminister Jonas Gahr Støre ser tegn til at ytterfløyene i politikken finner sammen. Han registrerer at Rødt og Frp ofte setter tonen i Stortinget. – Vi har en opposisjon på Stortinget hvor Fremskrittspartiet og Rødt på hver sin side setter en tone. Jeg syns det er interessant å se hvor ofte de to partiene stemmer sammen og argumenterer påfallende likt, sier statsministeren til NTB. Han kommenterer det nye politiske landskapet og stemningen i Stortinget etter valget i høst, hvor strømkrise og omikron har dominert mye av den politiske debatten. (dn.no 23.1.2022).

- Fiktive timelister og livsfarlige arbeidsforhold. (- Nå kan A-magasinet avsløre de skjulte metodene til et nettverk av hytteselskaper.) (- Dagslønnen var litt under 900 kroner.)

(Anm: Fiktive timelister og livsfarlige arbeidsforhold. Nå kan A-magasinet avsløre de skjulte metodene til et nettverk av hytteselskaper. Hva vet du om arbeidsforholdene til dem som bygger hytta di? (…) I fjor kjøpte nordmenn hytter for over 37 milliarder kroner. Den latviske produsenten har realisert hyttedrømmer på steder som Hafjell, Gol, Geilo, Beitostølen, Trysil, Gålå og Norefjell. (…) I dag kan vi avsløre de skjulte metodene selskapsnettverket har brukt for å underbetale de ansatte, omgå lover og regler og føre kunder og norske myndigheter bak lyset. Overfor dem har eierne latt som om hyttebyggingen var etter boken. Det var langt fra sannheten. (…) Da den erfarne inspektøren begynte å spørre, fortalte arbeiderne at timelistene som ble levert inn til Arbeidstilsynet, var fiktive. Den reelle arbeidstiden var minst ti timer hver dag med en time pause. Og de jobbet seks dager i uken. Noen ganger også på søndager. Dagslønnen var litt under 900 kroner. Det betydde at timelønnen i beste fall var 100 kroner – langt under minstelønnen. (aftenposten.no 20.1.2022).)

- Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb.

(Anm: Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb. - Man kan ikke bruke tid på bitterhet, sier den tidligere statsministeren, og kommer med et klart råd til Jonas Gahr Støre. (…) Hun trekker også fram lærerspesialistordningen, som skulle hjelpe elever med skrive- og lesevansker, men som regjeringen har tatt bort. (nettavisen.no 23.1.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Sylvi provosert over Ernas Arne-stunt. (- Erna Solberg skiftet navn på LinkedIn til «Arne Erna Solberg», i støtte til en likestillingskampanje.)

(Anm: Sylvi provosert over Ernas Arne-stunt. Erna Solberg skiftet navn på LinkedIn til «Arne Erna Solberg», i støtte til en likestillingskampanje. Det får Sylvi Listhaug til både å le og bli irritert. NYTT NAVN: Erna Solberg viser sin støtte til Arne-kampanjen og har byttet navn på LinkedIn. Flere kvinnelige politikere og kvinner i næringslivet har byttet navn til «Arne» på LinkedIn. Nå har også tidligere statsminister Erna Solberg slengt seg på kampanjen. – Det er fordi det fortsatt finnes diskriminering og fordommer i arbeidslivet, sier Solberg til NRK. Det gjør Sylvi Listhaug provosert. – Hva i alle dager er dette for noe? Det er vanskelig å ikke smile, skriver Listhaug på Facebook. (nrk.no 19.2.2022).)

- INGEN ARNE-EFFEKT I MEDIEBRANSJEN: - SNAKKER OM MANGFOLD I BREDERE FORSTAND ENN KJØNN.

(Anm: INGEN ARNE-EFFEKT I MEDIEBRANSJEN: - SNAKKER OM MANGFOLD I BREDERE FORSTAND ENN KJØNN. Her er likestillingskampene som gjenstår ifølge norske medie- og kommunikasjonstopper. Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen har ikke gjort som hundrevis av norske kvinner og skiftet navn på Linkedin. En gjennomgang Kampanje har gjort av et knippe kvinnelige medietopper viser at hun ikke skiller seg ut. (kampanje.no 8.3.2022).)

- Erna Solberg fikk seks portretter i gave. Fem av dem er taksert som verdiløse.

(Anm: Erna Solberg fikk seks portretter i gave. Fem av dem er taksert som verdiløse. Høyres leder Erna Solberg slipper å betale skatt for fem portretter hun fikk i gave som statsminister. Kunstekspertens taksering viser at de «anses å ha ingen eller svært begrenset kommersiell verdi». (…) Statsministeren ville ikke bli høy på seg selv og hengte portrettene opp på kontoret til Alstadsæter for at han aldri skulle glemme hvem som var sjefen. I korridorene ble galleriet spøkefullt omtalt som «psykisk terror». (aftenposten.no 2.2.2022).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien. Dette budskapet kommer ikke fra politikere på venstresiden. Det kommer fra fem økonomer som jobber i sentralbankenes samarbeidsorganisasjon, Bank for International Settlements (BIS). I en 122 sider lang forskningsrapport dokumenterer BIS-økonomene samspillet mellom økonomisk ulikhet og konjunktursvingninger. Deres hovedfunn er at økonomiske nedgangstider rammer hardest de med lavest inntekt fra før. Forskningen viser at den økte ulikheten som resesjoner skaper varer ved etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen. Det innebærer at når neste konjunkturnedgang starter er ulikheten høyere enn før. Denne økte ulikheten bidrar så til at resesjonen da blir dypere og mer langvarig. Mekanismen er at de med lavest inntekt først rammes hardt av høy inflasjon, ettersom de bruker en større del av inntekten sin på nødvendig konsum som mat og energi. (dn.no 29.5.2022).)

- INTERESSEPARTIET HØYRE. Høyre vil gjerne framstå som et parti for de brede lag av folket. Det er de ikke, skriver Trygve Svensson.

(Anm: INTERESSEPARTIET HØYRE. Høyre vil gjerne framstå som et parti for de brede lag av folket. Det er de ikke, skriver Trygve Svensson. Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? Hvilke interesser representerer partiet? Hva er forholdet mellom hvordan partiet kommuniserer, og hvilken politikk de fører? Se, det er spørsmål man kan stille seg i sommervarmen i et mellomvalgår. (klassekampen.no 12.7.2022).)

- Omorganisering av velferden mellom 2000 og 2015 – Skandinavisk og kinesisk pensjons- og fattigdomspolitikk sammenlignet. (- I 2015 hadde fattigdomsraten økt i Norge og Sverige (til henholdsvis 8 og 10 prosent), mens den danske fattigdomsraten holdt seg på 6 prosent.) (- Alle fire landene må strebe etter en god balanse mellom effektivitet og likhet.)

(Anm: Restructuring Welfare between 2000 and 2015 – Scandinavian and Chinese Pension and Poverty Policies Compared. Restructuring Welfare between 2000 and 2015 – Scandinavian and Chinese Pension and Poverty Policies Compared. (…) Abstract Emerging in widely different historical and cultural contexts, both Chinese and Scandinavian welfare systems face common challenges related to social fragmentation, growing inequality, rapidly changing demographics, globalization and urbanization. (…) While in the 1980s China was one of the countries in the world with the highest poverty rates, the Nordic countries were at the other end of the continuum. Even when poverty was measured by a relative poverty line, for instance set at 50 percent of the median income (which means that the poor have far more to spend than US$1.25 a day), the poverty rates were around 6 percent in Norway and Denmark and 3 percent in Sweden (OECD statbank). By 2015, poverty rates had increased in Norway and Sweden (to 8 and 10 percent respectively), while the Danish poverty rate remained at 6 percent. Given these facts it is obvious that anti-poverty policies in China and the Nordic countries have evolved under highly dissimilar social situations. Nevertheless, poverty was on the agenda for both Chinese and Scandinavian authorities, and different anti-poverty programs and measures were introduced. (…) All four countries must strive for a good balance between efficiency and equality. Nordisk Välfärdsforskning| Nordic Welfare Research 2022;7(1):5-22.)

- Norsk strøm bidrar til gigantiske batterifabrikker i Europa: – Grenseløst naivt. (- KONKURRANSE: Batterifabrikken til Britishvolt i Cambois skal blant annet drives på norsk strøm, og konkurrere med norske selskaper.) (– Dette er en stor dag. Nordlink er vår første kraftledning til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) for snart ett år siden.) (- Når vi vet at Europa trenger mye grønn kraft, er slike kabler en gavepakke for utenlandsk industri.)

(Anm: Norsk strøm bidrar til gigantiske batterifabrikker i Europa: – Grenseløst naivt. I enden av norske strømkabler bygges det store batterifabrikker i både Tyskland og Storbritannia. Her til lands beskrives kablene som «toskeskap» og «grenseløst naivt». KONKURRANSE: Batterifabrikken til Britishvolt i Cambois skal blant annet drives på norsk strøm, og konkurrere med norske selskaper. – Dette er en stor dag. Nordlink er vår første kraftledning til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) for snart ett år siden. Det som da var verdens lengste undersjøiske strømkabel ble åpnet. Nordlink. 623 kilometer med kraftledning mellom Norge og Tyskland. Åpningen på nett var storslått. (…) Statnetts konsernsjef Hilde Tonne kalte kabelen et lite kinderegg. (…) Fabrikken skal etter planen kunne gi årlige inntekter på 180 milliarder kroner. (…) Men Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo industripark, mener kablene til Europa har noen bieffekter. – Det som har skjedd er ren toskeskap. Timingen for å bygge disse kablene var skrekkelig dårlig, sier Ulriksen. – Når vi vet at Europa trenger mye grønn kraft, er slike kabler en gavepakke for utenlandsk industri. Og Ulriksen får støtte fra fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll (Ap). (nrk.no 28.3.2022).)

- Botnskrapa vassmagasin gjer at SV og Raudt ber regjeringa ta grep. (– Det er berre er pris som er avgjerande.)

(Anm: Botnskrapa vassmagasin gjer at SV og Raudt ber regjeringa ta grep. Nye tal viser at fyllingsgraden i norske magasin er nede i 31,4 prosent. No kan «botnskrapa vassmagasin» få politiske konsekvensar. SV og Raudt ber regjeringa «greie ut auka minstekrav til fyllingsgraden i vassmagasina utover dagens krav». Kravet kjem etter ein vinter med høge straumprisar og uvanleg «tørre» vassmagasin. Ved utgangen av veke 11 var fyllingsgraden 31,4 prosent. (…) Austlandet (NO1) har ein fyllingsgrad på berre 15,9 prosent. (…) – Det er berre er pris som er avgjerande. Tidlegare i mars publiserte utgreiingsseksjonen til Stortinget ein rapport kalla «Samfunnsøkonomisk lønsam disponering av vassmagasina». – Den viser at det berre er pris som er avgjerande for når magasina vert tappa, seier Sofie Marhaug i Raudt. (nrk.no 25.3.2022).)

- Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene. (- Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter.)

(Anm: Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene. Flere har etterlyst klar tale fra norske myndigheter etter avsløringene i Kina. Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter. Hverken utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) eller tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har kommentert avsløringene fra Kina. Reaksjonene på de lekkede bildene og dokumentene fra fangeleirene i Kina har ikke latt vente på seg. Venstre-leder Guri Melby kaller det «statlig terrorisme». Storbritannias utenriksminister kaller menneskerettighetsbruddene «sjokkerende». Det samme gjør hennes tyske motpart, som også krever en granskning. Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt (Ap), har ennå ikke uttalt seg om avsløringene. Det får Amnesty International til å reagere. (aftenposten.no 26.5.2022).)

- Reagerer: Norge droppet markering.

(Anm: Reagerer: Norge droppet markering. Norge ble ikke med på markeringen mot Kinas massakre og prøver samtidig å selge kineserne melk og svinekjøtt. Venstre-leder Guri Melby reagerer på timingen. 4. juni trosset mange land advarslene fra Kina og delte bilder av tente lys i sine offisielle sosiale medier. Lysene er en protest mot Kinas massakre på Tiananmen-plassen i Beijing i 1989. (dagbladet.no 14.6.2022).)

- Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. (- I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass.) (- Lørdag var det 33 år siden kinesiske soldater rullet tanksene sine inn på Tiananmen-plassen i Beijing.)

(Anm: Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille. Hongkongkomiteen i Norge er skuffet og mener Norge driver med selvsensur. I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass. (…) Lørdag mintes flere utenlandske konsulater i Hongkong dagen på sosiale medier. (…) Fakta Massakren på Tiananmen-plassen 4. juni 1989 rykket kinesisk militære inn på Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen, i Beijing. Der hadde titusener av studenter demonstrert i flere uker for demokratiske reformer. Det er uvisst hvor mange mennesker som ble drept, men rapporter sier alt fra hundrevis til tusenvis kan ha blitt ofre for brutaliteten. I ettertid har Kina nektet all omtale av hendelsen. For eksempel er alle internettsøk på hendelsen blokkert i Kina. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Frihandelsavtale med Kina: Kryper for diktaturet.

(Anm: Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-kjenner. Frihandelsavtale med Kina: Kryper for diktaturet. Etter at forholdet til Kina ble «normalisert» dro lystige norske forhandlere igjen til Beijing. For nå skulle vi tjene store penger på diktaturet, ikke millioner, men milliarder. MER RIKDOM: Det var tydelig at den daværende regjeringen med Erna Solberg i spissen betraktet frihandelsforhandlingene som en teknisk affære. Slik tenkte Erna Solberg, og slik tenker Jonas Gahr Støre. At Norge i jakten på enda mer rikdom kan komme i et uheldig avhengighetsforhold til Kina, har åpenbart ikke enset dem, skriver kronikkforfatteren. Her er Solberg sammen med Kinas president Xi Jinping i 2017. Hvor mye må til før Norge avbryter frihandelsforhandlingene med Kina?Holder det at Kina internerer mer enn en million uigurer under ekstreme forhold i den vestlige Xinjiang-regionen? Eller bør det bli to eller tre millioner før regjeringen sier at nok er nok? (dagbladet.no 29.5.2022).)

- Norge ser ikke forskjell på venn og fiende. (- Det er første gang verden har fått se bilder fra innsiden av leirene i Xinjiang-provinsen, der anslagsvis én til to millioner medlemmer av den muslimske uigur-minoriteten blir internert. I andre land er reaksjonene sterke – men ikke i Norge.)

(Anm: Carl Johansen, utenrikspolitisk talsperson i MDG. Norge ser ikke forskjell på venn og fiende. Skal de nye, grusomme avsløringene av overgrep mot uigurene bli dråpen for Norge? Ikke noe tyder på det. Nylig ble tusenvis av dokumenter hentet ut fra kinesiske politiservere av en ukjent hacker. Funnene ble presentert av 14 medieorganisasjoner i Europa, USA og Japan. Det er første gang verden har fått se bilder fra innsiden av leirene i Xinjiang-provinsen, der anslagsvis én til to millioner medlemmer av den muslimske uigur-minoriteten blir internert. I andre land er reaksjonene sterke – men ikke i Norge. Det norske hykleriet er omfattende og institusjonalisert. Norge shopper diktatorer som andre shopper klær. (nrk.no 3.6.2022).)

- Kom med feilaktige påstander om Kina-avtale – nå nekter Solberg å svare på kritikken.

(Anm: Kom med feilaktige påstander om Kina-avtale – nå nekter Solberg å svare på kritikken. Erna Solberg påstod at den omstridte idrettsavtalen mellom Norge og Kina var signert av idretten selv. Dokumenter NRK har fått innsyn i, viser at det er feil. Nå ønsker ikke Solberg å svare på flere spørsmål. (…) – Det er idretten som har inngått den avtalen, sa Erna Solberg til NRK i januar. (…) NRK har fått innsyn i avtalen . Den er signert av daværende ambassadør til Kina, Svein O. Sæther, på vegne av kulturdepartementet, og altså ikke av idretten selv, slik Solberg påstår. (…) Gjentatte henvendelser og feilaktige påstander Totalt har Solberg og tidligere kulturminister, Linda Hofstad Helleland, fått elleve henvendelser med intervjuforespørsler fra NRK. Noen før dokumentaren ble sluppet, andre etter at både stortingspolitikere og personer i idretten har vært kritiske. (nrk.no 10.2.2022).)

- Heiberg ut mot forrige regjering: – Skjønner ingenting av at folk holder kjeft. (- REAGERER: Gerhard Heiberg er kritisk til forrige regjerings manglende evne til å forsvare idrettsavtalen med Kina fra 2017.)

(Anm: Heiberg ut mot forrige regjering: – Skjønner ingenting av at folk holder kjeft. Gerhard Heiberg er blitt fremhevet som hjernen bak den norsk-kinesiske idrettsavtalen. Nå tar han et oppgjør med den tidligere regjeringen. REAGERER: Gerhard Heiberg er kritisk til forrige regjerings manglende evne til å forsvare idrettsavtalen med Kina fra 2017. (…) Hevder forrige regjering mangler ryggrad Debatten om idrettsavtalen har pågått siden NRK publiserte Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina» i januar. Siden da har den tidligere regjeringen fått en lang rekke intervjuforespørsler fra NRK, man har ikke ønsket å stille til intervju om kritikken de har fått. Isteden har de svart skriftlig på noen få spørsmål. Det syns Gerhard Heiberg er spesielt. På spørsmål om han er skuffet over forrige regjering, svarer han følgende: – For å si det pent, det driter jeg i. Jeg har levd så lenge og opplevd så mye av folk som ikke har ryggrad til å si at de støttet dette... Men jeg er forundret over det, sier Heiberg. (nrk.no 20.2.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrappor

t fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Miljødirektoratet advarer: Har ikke nok ansatte til å håndtere klimapolitikken fra EU.

(Anm: Miljødirektoratet advarer: Har ikke nok ansatte til å håndtere klimapolitikken fra EU. Miljødirektoratets leder sier de trenger mer ressurser for å håndtere det som kommer fra Brussel: – Det kommer en tsunami av lover og regler. (…) Akkurat som Norge har EU sine egne klimamål. Med regler, planer og nye systemer skal EU kutte 55 prosent av klimautslippene innen 2030 og være helt karbonnøytrale i 2050. (aftenposten.no 1.2.2022).)

- Den stille streiken. (- Også en rettsstat må vedlikeholdes.) (- Men slikt er vi ikke flinke til her i landet.) (- Det er en oppskrift på en langsom uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Den stille streiken. Også en rettsstat må vedlikeholdes. Men slikt er vi ikke flinke til her i landet. Det er en oppskrift på en langsom uthuling av rettssikkerheten. Høyesterett er bekymret, kan Advokatbladet fortelle. For i to måneder nå har forsvarsadvokatene streiket. De fører ikke sine saker for Høyesterett. Nå stopper det opp. Og det uten at knapt noen legger merke til denne stille streiken. (…) Går ut over sårbare Advokatenes krav er så lite originalt som bedre betaling. Samt noe så selvsagt som retten til å forhandle om egen lønn. Det høres ikke ut som så mye å skrive hjem om. Likevel er det nettopp det. For selv i Stortinget finnes det bekymring for en offentlig salærsats som over «lang tid har vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen». (aftenposten.no 13.1.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Feil om ankesiling i straffesaker. (- Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser.) (- Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet.) (- Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg. (rett24.no 18.3.2022).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall.

(Anm: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall. Marius Dietrichson reagerer sterkt på tallene som viser at halvparten av seksårssakene nektes anke, og kaller det et løftebrudd fra domstolene. (rett24.no 23.8.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. (- Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker.) (- Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. (rett24.no 18.3.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Siling av seksårssaker er justismord!

(Anm: - Siling av seksårssaker er justismord! Forsvarsadvokat Thomas Klevenberg tror det vil komme et punkt i straffeprosessloven som forplikter forsvarere til å ta en telefon til aktor før hovedforhandling. I dette intervjuet snakker han om hva påtalemyndighet og forsvarere kan lære av en henlagt voldtektssak mot en tenåring, og om viktigheten av å velge sin prinsipal med omhu. (advokatbladet.no 22.7.2019).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Vil streike for økt salærsats. – Jeg må drive døgnåpen butikk for å kunne leve av å være forsvarsadvokat.

(Anm: Vil streike for økt salærsats. – Jeg må drive døgnåpen butikk for å kunne leve av å være forsvarsadvokat. Vi har holdt en høflig dialog med politikerne om salærsatsen i flere tiår, men i dag ser jeg ingen annen utvei enn en fullskalastreik, sier advokat Bjørn André Gulstad. (advokatbladet.no 12.10.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Flere partier planlegger kontroll-spørsmål om ny sentralbanksjef.

En rekke partier signaliserer at de vil stille spørsmål fra Stortingets kontrollkomité om ansettelsen av ny sentralbanksjef, uavhengig av hvem som får jobben. Frps Carl I. Hagen tror sjansene er store for at det blir en kontrollsak. KONTROLLØR: Høyres Peter Frølich leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. (vg.no 3.2.2022).)

– Oljefondsjefen bryt tausheita om middagen med Støre.

(Anm: Oljefondsjefen bryt tausheita om middagen med Støre. Oljefondsjef Nicolai Tangen stadfestar til NRK at det var han som tok opp Jens Stoltenberg som ein passande sentralbanksjef under den omstridde middagen i mai. Oljefondssjef Nicolai Tangen seier han hadde ei kort samtale med Jonas Gahr Støre om Jens Stoltenberg som sentralbanksjef i mai. – Han sitt namn vart kort nemnt i ein samtale om dei store utfordringane fondet står overfor. (nrk.no 14.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjef: Solberg med SMS-advarsel til Vedum.

(Anm: Sentralbanksjef: Solberg med SMS-advarsel til Vedum. Høyre-leder Erna Solberg sendte tidligere denne måneden en advarende SMS til finansminister Trygve S. Vedum om ansettelse av ny sentralbanksjef. Det opplyser TV 2. I SMS-en antydet Solberg at utnevnelsen kunne bli en sak for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. (aftenposten.no 27.1.2022).)

- Tangen informerte ikke om Støre-middag: − Invitert i kraft av å være venn. (- Ifølge Oljefondet skal oljefondssjef Nicolai Tangen normalt sett ikke ha møter med folkevalgte organer uten at finansministeren er informert og gitt anledning til å være med.)

(Anm: Tangen informerte ikke om Støre-middag: − Invitert i kraft av å være venn. Oljefondet har praksis på å være åpne med Finansdepartementet om møter med folkevalgte. Men Nicolai Tangen sa ikke fra om middagen med daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (Ap), der Norges Bank og Jens Stoltenberg ble tema, fordi han anså det som en privat middag. (…) Ifølge Oljefondet skal oljefondssjef Nicolai Tangen normalt sett ikke ha møter med folkevalgte organer uten at finansministeren er informert og gitt anledning til å være med. (…) – Burde informert Kommunikasjonssjef Therese Riiser i Finansdepartementet skriver i en e-post at de heller ikke mener det var naturlig å informere om sammenkomsten med Ap-lederen, fordi middagen var privat. SVs Kari Elisabeth Kaski, Venstres Sveinung Rotevatn og Rødts Marie Sneve Martinussen er svært uenige. De mener at Finansdepartementet burde vært orientert. (vg.no 14.1.2022).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? (- At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste.)

(Anm: Jostein Askim, professor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? Tobias Bach, professor, Institutt for statsvitenskap, UiO.  Det representerer noe nytt i norsk sammenheng at en tidligere statsminister og partileder søker seg til en lederjobb i statsforvaltningen, skriver kronikkforfatterne. Kongeørnen har landet. Ledende jurister har forklart at «problemet Stoltenberg» ikke er av juridisk art. Likevel har jussporet fått stor oppmerksomhet de siste dager. Problemet, slik vi som statsvitere ser det, handler om makt og mistanke om maktbruk. Dels råder det en mistanke om at Arbeiderpartiet, kalt ørnen blant partiene, misbruker regjeringsmakten til å utplassere sine egne i lederstillinger i forvaltningen. (…) Vanskelig å forstå Sett fra land med en mer polarisert politisk kultur er dette vanskelig å forstå. At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste. (aftenposten.no 13.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Høyre: Tilliten til det politiske systemet er i spill etter Stoltenberg-bråket. (– Det er uheldig og kan åpenbart være med på å øke den opplevde avstanden mellom velgerne og de som styrer. Det igjen kan dessverre skade tilliten til det politiske systemet i Norge, sier Bru.)

(Anm: Høyre: Tilliten til det politiske systemet er i spill etter Stoltenberg-bråket. Høyre mener det skapes et inntrykk av at mye makt sentraliseres til samme eksklusive vennegjeng dersom Jens Stoltenberg utnevnes som ny sentralbanksjef. Finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru (H) sier til Aftenposten at de siste dagers saker i mediene gir et inntrykk av at mye makt sentraliseres til samme eksklusive middagsklubb , nære vennegjeng eller elitenettverk. – Det er uheldig og kan åpenbart være med på å øke den opplevde avstanden mellom velgerne og de som styrer. Det igjen kan dessverre skade tilliten til det politiske systemet i Norge, sier Bru. (abcnyheter.no 11.1.2022).)

- Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? (- Det representerer noe nytt i norsk sammenheng at en tidligere statsminister og partileder søker seg til en lederjobb i statsforvaltningen, skriver kronikkforfatterne.) (- Problemet, slik vi som statsvitere ser det, handler om makt og mistanke om maktbruk. Dels råder det en mistanke om at Arbeiderpartiet, kalt ørnen blant partiene, misbruker regjeringsmakten til å utplassere sine egne i lederstillinger i forvaltningen.)  (- Likevel har jussporet fått stor oppmerksomhet de siste dager.) (- At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste.)

(Anm: Jostein Askim, professor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? Tobias Bach, professor, Institutt for statsvitenskap, UiO.  Det representerer noe nytt i norsk sammenheng at en tidligere statsminister og partileder søker seg til en lederjobb i statsforvaltningen, skriver kronikkforfatterne. Kongeørnen har landet. Ledende jurister har forklart at «problemet Stoltenberg» ikke er av juridisk art. Likevel har jussporet fått stor oppmerksomhet de siste dager. Problemet, slik vi som statsvitere ser det, handler om makt og mistanke om maktbruk. Dels råder det en mistanke om at Arbeiderpartiet, kalt ørnen blant partiene, misbruker regjeringsmakten til å utplassere sine egne i lederstillinger i forvaltningen. (…) Vanskelig å forstå Sett fra land med en mer polarisert politisk kultur er dette vanskelig å forstå. At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste.  (aftenposten.no 13.1.2022).)

- Høyre skjerper språkbruken om Stoltenberg-middagene: Mener «tilliten til det politiske systemet i Norge» er i spill. (- Høyre-nestleder Tina Bru advarer om at det gis inntrykk av at «mye makt sentraliseres til samme eksklusive middagsklubb, nære vennegjeng eller elitenettverk».)

(Anm: Høyre skjerper språkbruken om Stoltenberg-middagene: Mener «tilliten til det politiske systemet i Norge» er i spill. Høyre-nestleder Tina Bru advarer om at det gis inntrykk av at «mye makt sentraliseres til samme eksklusive middagsklubb, nære vennegjeng eller elitenettverk». Er Nato-sjef Jens Stoltenbergs tette bånd til både Ap og statsminister Jonas Gahr Støre til hinder for at han kan bli Norges nye sentralbanksjef? Stoltenberg er én av to reelle søkere på stillingen, som blir ledig i februar. Den andre er visesentralbanksjef Ida Wolden Bache. (…) Lovavdelingen mener Stoltenbergs forhold til Ap og Støre ikke gjør ham inhabil til å behandle saker som sentralbanksjef. De kan likevel ikke utelukke at den tidligere statsministeren vil være inhabil i enkelte situasjoner som sentralbanksjef. (aftenposten.no 11.1.2022).)

- Noen har spist middag sammen.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Noen har spist middag sammen. Og vært på hyttetur. Og på seminar. Og hjulpet med eiendomstransaksjon. Og diskutert ansettelser. Og løftet frem en statsminister. Noen ønsker Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef for å holde Nicolai Tangen, sjefen i Oljefondet, i ørene. Sentralbanksjefen er styreleder for fondet. Så fra den posisjonen er Tangens ører innen rekkevidde. (…) Vestkantguttene Brundtland er en del av Happen-gjengen. Det er navnet på en liten gjeng vestkantgutter. Blant dem er Jonas Gahr Støre, som nå er statsminister. Gjengen ble omtalt i boken «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin. Støre deltok på hyttetur i Happen-gjengen sammen med Brundtland første gang som 19-åring. (aftenposten.no 10.1.2022).)

- Jon Georg Dale (Frp) blir First House-topp.

(Anm: Jon Georg Dale (Frp) blir First House-topp. Tidligere statsråd for Frp Jon Georg Dale blir partner i PR-byrået First House. Det skriver Dagens Næringsliv. Dale var landbruksminister fra 2015–2018, og deretter samferdselsminister i Solberg-regjeringen frem til januar 2020 da partiet hans valgte å tre ut av den borgerlige regjeringen. På spørsmål fra Dagens Næringsliv, som omtalte nyheten først, avviser han at overgangen ikke er overraskende: – Det har ikke vært åpenbart at jeg skulle dit. (…) Selv om mange er gått til samme bransje tidligere, så har det vært en lang prosess før jeg selv landet der, sier han til DN. (aftenposten.no 31.10.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Vedum: Vil kutte mer effektivt i offentlig sektor enn Solberg-regjeringen. (- Vi bruker rundt 600 millioner kroner på PR og kommunikasjonsrådgiving, ifølge statsregnskapet. Så vi kutter rundt 10 prosent av det staten bruker på dette, sier Vedum.)

(Anm: Vedum: Vil kutte mer effektivt i offentlig sektor enn Solberg-regjeringen. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) varsler «mer målrettede kutt» i offentlig sektor. Første skritt er å kaste PR- og kriserådgivere ut av staten. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum foran Barcode, som huser flere av landets største konsulentselskaper. I Støre-regjeringens første statsbudsjett ble det kuttet 40 millioner kroner i bevilgningene til de 20 statlige virksomhetene som har brukt mest på kommunikasjons- og informasjonsrådgivning, kjøp av tjenester til organisasjonsutvikling og rekruttering. I budsjettforliket med SV kuttet den nye 20 millioner kroner i posten. – Vi bruker rundt 600 millioner kroner på PR og kommunikasjonsrådgiving, ifølge statsregnskapet. Så vi kutter rundt 10 prosent av det staten bruker på dette, sier Vedum. Han understreker at «det er et styringssignal». – Vi kommer til å følge med på dem. Hvis statlige virksomheter bruker mye penger på PR- og organisasjonsrådgivning, så kommer vi til å dra inn bevilgninger, sier Vedum. (aftenposten.no 3.12.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House. (- Han forstår hvorfor han får spørsmål om det er problematisk.) (- Tor Mikkel Wara (Frp), Sigbjørn Aanes (H), Julian Farner-Calvert (KrF) og Ole Berget (Frp): Tidligere kjøttskjærer Jon Georg Dale får godt selskap av gamle regjeringskolleger når han tar fatt på arbeidet som partner og seniorrådgiver i det omstridte pr-byrået First House. )

(Anm: Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House. Eksstatsråd Jon Georg Dale (Frp) blir partner i First House. Han forstår hvorfor han får spørsmål om det er problematisk. Tor Mikkel Wara (Frp), Sigbjørn Aanes (H), Julian Farner-Calvert (KrF) og Ole Berget (Frp): Tidligere kjøttskjærer Jon Georg Dale får godt selskap av gamle regjeringskolleger når han tar fatt på arbeidet som partner og seniorrådgiver i det omstridte pr-byrået First House. 37-åringen, som var både landbruksminister og samferdselsminister i Erna Solbergs regjering, blir med det byråets andre statsrådsskalp. – Dette kan vel ikke kalles en sjokkovergang? – Jo, det tror jeg det kan. Det har ikke vært åpenbart at jeg skulle dit. Men jeg er veldig glad for at det har landet nå, og at jeg får sjans til å jobbe ganske bredt med norsk næringsliv og bygge på den kompetansen jeg har ervervet gjennom mange år. (…) – Flere tidligere partifeller har valgt pubdrift som geskjeft, og Siv Jensen ble forfatter og redningskvinne til sjøs. Hvorfor pr-bransjen? (dn.no 31.10.2021).)

- Opplysninger til VG: Siv Jensen arver millionverdier etter tidligere bankdirektør.

(Anm: Opplysninger til VG: Siv Jensen arver millionverdier etter tidligere bankdirektør. Tidligere bankdirektør Thor Bang testamenterte flere eiendommer til tidligere Fremskrittsparti-leder Siv Jensen, ifølge VGs opplysninger. Hennes forgjenger Carl I. Hagen bekrefter at han arver en sum penger. (…) Ifølge Avisa Oslo er det salget av disse eiendommene som gir Jensen et solid beløp i arv. Avisen skriver at det dreier seg om 25 millioner kroner, men dette blir ikke bekreftet av Jensen selv. (vg.no 19.5.2022).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten.

(Anm: Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenheten i statlig forvaltning, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener resultatet er nedslående. (riksrevisjonen.no 7.12.2021).)

- Han kan hemmeligholde dokumenter om egne goder fra Stortinget: Nå vil presidenten vurdere regelverket. (- Aftenposten har tidligere vist hvordan Stortinget kan stanse innsynskrav.)

(Anm: Han kan hemmeligholde dokumenter om egne goder fra Stortinget: Nå vil presidenten vurdere regelverket. Det blir full gjennomgang av innsynsreglene på Stortinget etter pendlerbolig-sakene. Men det skjer ikke umiddelbart. Stortingets presidentskap ønsker full gjennomgang av reglene om innsynsrett i Stortingets dokumenter. Aftenposten har tidligere vist hvordan Stortinget kan stanse innsynskrav. Hvis administrasjonen nekter pressen innsyn i dokumenter, vil en klage behandles av stortingsdirektøren. Direktøren er underlagt Stortingets presidentskap. Det ledes av stortingspresident Masud Gharahkhani. (aftenposten.no 1.4.2022).)

- Nav-skandalen: Stortingskomité nekter å offentliggjøre Nav-rapport etter at Ap og Sp snudde. (- Nå sitter Ap og Sp i regjering og mener ikke lenger at Stortinget - eller offentligheten - skal få se den hemmelige rapporten.)

(Anm: Nav-skandalen: Stortingskomité nekter å offentliggjøre Nav-rapport etter at Ap og Sp snudde. – Arbeiderpartiet og Senterpartiet snur ryggen til alle NAV-ofrene, mener Rødt. Det sier Seher Aydar i Rødt til Dagbladet etter at flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tirsdag anbefalte fortsatt hemmelighold av en rapporten «Eksport av velferdsytelser». Flertallet består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre. De to førstnevnte partiene ba høsten 2020 sammen med SV om at Stortinget skulle få oversendt den interdepartementale rapporten fra 2014 om eksport av trygdeytelser. Da var partiene i opposisjon. «Vi mener rapporten er av tydelig relevans for komiteen», het det i brevet fra Ap, Sp og SV. Daværende arbeidsminister Henrik Asheim (H) avslo og henviste til at det var en «intern» rapport. Nå sitter Ap og Sp i regjering og mener ikke lenger at Stortinget - eller offentligheten - skal få se den hemmelige rapporten. Komiteen velger å følge en anbefaling fra tidligere arbeidsminister Hadia Tajik, som i februar sa nei. Tajik gikk av i begynnelsen av mars etter avsløringer om hvordan hun hadde fått gratis og skattefri pendlerbolig på fellesskapets regning. (aftenposten.no 23.3.2022).)

- ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. (- Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten.)

(Anm: ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten. Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene, mener Riksrevisjonen. – Resultatet av oppfølgingen er nedslående, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. For fire år siden avdekket Riksrevisjonen store feil og mangler i arkivering og journalføring i statlige etater. Tirsdag kom oppfølgings-undersøkelsen. (digi.no 8.12.2021).)

- Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett.

(Anm: Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg. Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund. Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett. Hovedkonklusjonene var: – Gjennomsnittlig journalføringstid, tiden fra et dokument kom inn til det ble registrert i journalen, i staten har økt. – Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter. – Det er en økning i dokumenter som forhåndsunntas fra innsyn, selv om dette bare skal brukes unntaksvis. Fem uker senere, fredag i forrige uke, gikk høringsfristen for innspill til den nye arkivloven ut. (rett24.no 18.1.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Nekter opposisjonen innsyn i hemmelig Nav-rapport. (- Nå nekter statsråd Hadia Tajik Rødt og Nav-ofre innsyn og sier at tidligere statsminister Erna Solberg må avgjøre.)

(Anm: Nekter opposisjonen innsyn i hemmelig Nav-rapport. I opposisjon krevde Ap, Sp og SV å få se en hemmeligholdt Nav-rapport. Nå nekter statsråd Hadia Tajik Rødt og Nav-ofre innsyn og sier at tidligere statsminister Erna Solberg må avgjøre. – Rapporten du viser til, er en rapport som tilhører den forrige regjeringen og er deres organinterne dokument. Det betyr at jeg ikke rår over den. Solberg-regjeringen besluttet gjennom kongelig resolusjon 5. februar 2021 at rapporten ikke skulle offentliggjøres. Derfor er det nåværende stortingsrepresentant Solberg, som tidligere leder for regjeringen Solberg, som er bemyndiget til å gi samtykke til innsyn, skriver arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i en e-post. (aftenposten.no 19.2.2022).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. (- Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat.) (- I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.) (- Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang.) (- Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene.)

(Anm: Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (vg 24.6.2003).)

- Ernas topp-byråkrat bestilte juridisk vurdering etter at politiet hadde besluttet å åpne etterforskning. (- I timene etter at politiet gjorde det kjent at de åpnet etterforskning mot statsminister Erna Solberg, sendte ekspedisjonssjefen hennes en ny bestilling til juristene i Helse- og omsorgsdepartementet.) (- «Statsministeren har ikke ønsket at HOD skal gjøre en vurdering av om middagen lørdag 27. februar var et arrangement i henhold til Covid-19 forskriften», skriver ekspedisjonssjef Steen.)

(Anm: Ernas topp-byråkrat bestilte juridisk vurdering etter at politiet hadde besluttet å åpne etterforskning. I timene etter at politiet gjorde det kjent at de åpnet etterforskning mot statsminister Erna Solberg, sendte ekspedisjonssjefen hennes en ny bestilling til juristene i Helse- og omsorgsdepartementet. I dag fikk VG innsyn i dokumenter som Statsministerens kontor, SMK, har holdt skjult for allmennheten siden de kom dit fredag 19. mars. LES OGSÅ Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot SolbergKlokken 09.40 samme morgen ble det kjent at politiet hadde besluttet å sette i gang etterforskning rundt Solbergs 60-års feiringer på Geilo, med mistanke om at det forekom brudd på corona-forskriften som hun selv var med å lage. Både avsløringen av selskapene og politietterforskningen vakte stor oppsikt. Dokumentene som VG nå har fått innsyn i, er alle sendt etter at politiet offentliggjorde sin avgjørelse om å starte etterforskning formiddagen fredag 19. mars. (…) Ny utredning På ettermiddagen samme dag, klokken 14.18, sendte Solbergs toppbyråkrat, ekspedisjonssjef Therese Steen, en epost tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet. «Statsministeren har ikke ønsket at HOD skal gjøre en vurdering av om middagen lørdag 27. februar var et arrangement i henhold til Covid-19 forskriften», skriver ekspedisjonssjef Steen. «Det vi i embetsverket tok kontakt om i dag tidlig var behovet for å få en generell oversikt over rettskildene knyttet til hva som er et arrangement i forskriftens forstand. Vi tillater oss å be om en slik oversikt over rettskildebildet innen utløpet av dagen», heter det videre. (vg.no 9.4.2021).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

- Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. (- Uheldig, mener jusprofessor.) (- LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020.) (- E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen.)

(Anm: Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. Det finnes ingen referater fra møtene som ble holdt mellom finansdepartementet og partene i arbeidslivet om kompensasjonsordningen i mars og april i fjor. Uheldig, mener jusprofessor. LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020. E24 fortalte i helgen om hvordan kompensasjonsordningen for pandemi-rammede bedrifter ble til i løpet av få, hektiske uker på vårparten 2020. Sentralt i arbeidet med ordningen sto partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke. De jobbet på høygir med forslag og ønsker til politikerne, om hvordan ordningen skulle fungere. I mars og april i fjor deltok toppene i de tre organisasjonene på flere møter i finansdepartementet. E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen. Dermed finnes det ingen skriftlig dokumentasjon på hva som ble diskutert, i forkant av regjeringens beslutning om å dele ut milliarder av skattebetalernes penger, til norske bedrifter i krise. (e24.no 23.12.2021).)

- Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. (- Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall.) (- Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i.) (- Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter.)

(Anm: Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall. Både nåværende sivilombud Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt i mai. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Den daværende lov om ombudsmannen hadde ingen slike begrensninger, men i loven som ble vedtatt i vår hadde regjeringspartiene tilføyd ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i. Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter. (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett.

(Anm: Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg. Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund. Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett. Hovedkonklusjonene var: – Gjennomsnittlig journalføringstid, tiden fra et dokument kom inn til det ble registrert i journalen, i staten har økt. – Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter. – Det er en økning i dokumenter som forhåndsunntas fra innsyn, selv om dette bare skal brukes unntaksvis. Fem uker senere, fredag i forrige uke, gikk høringsfristen for innspill til den nye arkivloven ut. (rett24.no 18.1.2021).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet nekter å vise e-poster: Vil «ivareta omdømme». (– Hvis de tenker sånn, så nærmer vi oss praksisen i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.)

(Anm: Barnevernet nekter å vise e-poster: Vil «ivareta omdømme». Barnevernet nekter VG innsyn i en rekke e-poster som omhandler saken der en tidligere fosterfar er tiltalt for overgrep. Barnevernet har brukt millioner på hans private barneselskap. Grunnen til at etaten nekter VG innsyn: Det kan påvirke barnevernets omdømme. – Hvis de tenker sånn, så nærmer vi oss praksisen i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. VG har siden før sommeren har sendt en rekke henvendelser til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om den overgrepstiltalte fosterfaren. Bufetat har diskutert VGs henvendelser med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er dialogen mellom Bufdir og Bufetat som VG nå nektes innsyn i. (vg.no 22.12.2021).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Horisont Energi stiger 22 prosent etter Enova-støtte: – Dette vil bli lagt merke til over hele verden.

(Anm: Horisont Energi stiger 22 prosent etter Enova-støtte: – Dette vil bli lagt merke til over hele verden. Horisont Energi bykser på børs etter å ha fått Enova-støtte til gigantprosjektet Barents Blue. Gründer Bjørgulf H. Eidesen eier aksjer for nær 300 millioner, og medeier Øystein Stray Spetalen har gjort tregangeren. (e24.no 17.12.2021).)

(Anm: HORISONT ENERGI AS - Kursoversikt (oslobors.no).)

- Danske Bank-megler til investor i jobbsamtale: Anbefalte selskap han var involvert i privat.

(Anm: Danske Bank-megler til investor i jobbsamtale: Anbefalte selskap han var involvert i privat. Finanstilsynet refser Danske Bank, etter at en megler i banken anbefalte bankens kunder å investere i et oppstartsselskap megleren selv er involvert i. I forbindelse med et ordinært stedlig tilsyn i Danske Banks lokaler på Aker Brygge, der investeringsbankavdelingen holder til, har Finanstilsynet kommet over et kuriøst tilfelle: Der har en av Danske Banks kunderådgivere solgt inn en investering i et selskap han selv er involvert i overfor en bankens kunder (dn.no 21.12.2021).)

- Stortinget innfører krav om dokumentasjon for pendlerbolig.

(Anm: Stortinget innfører krav om dokumentasjon for pendlerbolig. Presidentskapet på Stortinget har vedtatt regler som plikter stortingsrepresentantene til å informere om forhold som kan føre til at de ikke har rett på pendlerbolig. Stortingspresident Masud Gharahkhani gikk onsdag ut med nye regler for hvordan stortingsrepresentanter skal forholde seg til retten til pendlerboliger. De nye reglene skjerper kravene til hvem som kan få pendlerbolig av Stortinget, skriver TV 2. Til kanalen sier nyutnevnt stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at det er nødvendig med en opprydding i regelverket for å vinne tilbake tilliten hos befolkningen. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Stortinget om Hadia Tajiks pendlerbolig: Vi burde sjekket nærmere.

(Anm: Stortinget om Hadia Tajiks pendlerbolig: Vi burde sjekket nærmere. Stortingets direktør kan ikke si om Ap-nestlederen fikk pendlerbolig i tråd med reglene. I 2018 søkte Hadia Tajik om pendlerbolig fra Stortinget. Da hadde hun bodd i Oslo i en årrekke og eide en leilighet på Grünerløkka. På nyåret i 2019 fikk hun gratis stortingsleilighet i tre måneder. (aftenposten.no 21.2.2022).)

- Utvalgsmedlem om VG-funn: − Svekker tilliten til Stortinget.

(Anm: Utvalgsmedlem om VG-funn: − Svekker tilliten til Stortinget. VGs ferske pendlerbolig-funn vil bli tema for ekspertutvalget som skal granske politikernes økonomiske goder, sier to av medlemmene i utvalget. Onsdag kunne VG avdekke at en rekke politikere fikk pendlerbolig på tross av at de bodde og eide eller leide bolig i Oslo før de ble valgt til Stortinget. (…) Nå vil også VGs nyeste funn bli gjenstand for diskusjon, sier to utvalgsmedlemmer til VG. – Dette er utvilsomt interessante opplysninger for utvalget, fordi det forteller hva slags problemstillinger vi må se på i arbeidet med å utforme et generelt regelverk, sier jussprofessor Eirik Holmøyvik. (vg.no 10.2.2022).)

- PENDLER­BOLIGENE. VG har kartlagt mer enn 500 politikere som alle har fått pendlerbolig fra Stortinget eller Statsministerens kontor (SMK). (– Flere folkevalgte eide og bodde i egen leilighet i Oslo eller innenfor pendlergrensen på 40 kilometer fra Stortinget.) (- Men etter at de fikk pendlerbolig på skattebetalernes regning, solgte de sine egne boliger.)

(Anm: PENDLER­BOLIGENE. VG har kartlagt mer enn 500 politikere som alle har fått pendlerbolig fra Stortinget eller Statsministerens kontor (SMK). Det skjer etter at Aftenposten og Adresseavisen har kommet med en rekke avsløringer rundt politikeres pendlerboliger. Nå kan VG avdekke at: – Stortinget og Statsministerens kontor har delt ut gratis leiligheter til politikere som de var gjort kjent med at allerede bodde i Oslo. Flere folkevalgte eide og bodde i egen leilighet i Oslo eller innenfor pendlergrensen på 40 kilometer fra Stortinget. Men etter at de fikk pendlerbolig på skattebetalernes regning, solgte de sine egne boliger. Flere leide egne leiligheter i hovedstaden fra før, men flyttet inn i gratis pendlerbolig da de skulle jobbe på Stortinget eller i regjering. (vg.no 9.2.2022).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Vil ikke kritisere justisministeren etter skattesak.

(Anm: Vil ikke kritisere justisministeren etter skattesak. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holdt tett om at landets påtroppende justisminister hadde en uavklart skattesak. Han har ingen innvendinger mot at skattemyndighetene først fikk beskjed i slutten av november. (…) Det er blant reaksjonene på Twitter etter at Aftenposten tirsdag avdekket at hverken Mehl eller Stortinget oppga korrekt informasjon til skattemyndighetene om pendlerboligen hennes. (aftenposten.no 22.12.2021).)

- Riksrevisjonen utvider revisjonen av Stortinget. Stortinget ga i dag Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Det betyr at vi utvider revisjonen som vi hadde lagt opp til, av Stortingets administrasjon.

(Anm: Riksrevisjonen utvider revisjonen av Stortinget. Stortinget ga i dag Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Det betyr at vi utvider revisjonen som vi hadde lagt opp til, av Stortingets administrasjon. – Det er av stor betydning at Stortinget ønsker at vi skal gå grundig inn i disse sakene. Det er viktig for tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som startet som ny riksrevisor etter Per-Kristian Foss 1. januar. Enkeltrepresentanter skal undersøkes De folkevalgte på Stortinget ga i dag Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Oppdraget kommer i kjølvannet av fjorårets avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter. – Det at Stortinget nå gir oss dette oppdraget, viser at de tar disse avsløringene og virkningene for tilliten til Stortinget på stort alvor. Det er bra, sier Schjøtt-Pedersen. Det nye oppdraget betyr at vi skal undersøke (…) (kommunikasjon.ntb.no 6.1.2022).)

- Venstre-veteranens studier kvalifiserte ikke for etterlønn – fikk likevel over 210.000 kroner.

(Anm: Venstre-veteranens studier kvalifiserte ikke for etterlønn – fikk likevel over 210.000 kroner. André Skjelstad oppga tre forskjellige studier til Stortinget etter valgnederlag i 2009. De kvalifiserte ikke for etterlønn, men han fikk likevel penger i seks måneder, ettersom han skulle begynne. Studiene ble ikke gjennomført. (dn.no 13.3.2022).)

- Stortinget ga nesten en halv million kroner i etterlønn til eks-representant – uten å få dokumentasjon på jobbsøking. (- Men Grimstad dokumenterte aldri noen jobbsøking overfor Stortinget. Likevel fikk han rundt 475.000 kroner i løpet av året.)

(Anm: Stortinget ga nesten en halv million kroner i etterlønn til eks-representant – uten å få dokumentasjon på jobbsøking. Selv om Oskar Grimstad ikke sendte inn nødvendig dokumentasjon, fikk han nesten en halv million kroner av Stortinget i etterlønn. Administrasjonen erkjenner at mer dokumentasjon skulle vært etterspurt. «Iperioden med etterlønn må du hver måned dokumentere at du fremdeles oppfyller vilkårene for å motta etterlønn», skrev Stortingets administrasjon til den tidligere stortingsrepresentanten Oskar Grimstad i starten av 2018. «Du må sende inn opplysninger om aktivitetsplaner for arbeidslivet og dokumentasjon og erklæring på at du er aktivt arbeidssøkende. Dette kan dokumenteres ved at du setter opp en oversikt over hvilke stillinger du har søkt på siste måned og legger ved bekreftelse på at din(e) søknader er mottatt». Men Grimstad dokumenterte aldri noen jobbsøking overfor Stortinget. Likevel fikk han rundt 475.000 kroner i løpet av året. (dn.no 6.6.2022).)

- Stortingets administrasjon godtar ikke million-gebyr etter dataangrep.

(Anm: Stortingets administrasjon godtar ikke million-gebyr etter dataangrep. Stortingets administrasjon ber Datatilsynet om en ny vurdering etter å ha fått varsel om gebyr på 2 millioner kroner etter datainnbruddet i 2020. I januar fikk administrasjonen på Stortinget varsel om gebyret fra Datatilsynet på 2 millioner kroner. Administrasjonen erkjenner i sitt svarbrev til Datatilsynet at IT-sikkerheten kunne vært bedre da angrepet inntraff, men mener det finnes formildende omstendigheter. Datatilsynet mener Stortinget kunne ha avverget datainnbruddet i 2020 med bedre tekniske tiltak. Administrasjonen fikk særlig kritikk for ikke å ha tatt i bruk tofaktorautentisering. Sopra Steria hadde på oppdrag fra Stortingets administrasjon utarbeidet en rapport som skulle avdekke mulige sårbarheter (ROS2020). Denne rapporten ble levert 22. april 2020, fire måneder før dataangrepet i august samme år, og samtidig som landet var inne i den første koronanedstengingen. Administrasjonen mener det korte tidsrommet gjorde det utfordrende å tette sikkerhetshullene i tide. Tofaktorautentisering trekkes i svarbrevet fram som særlig utfordrende å implementere på mobile enheter.  (NTB) (vg.no 14.2.2022).)

- Varsel om overtredelsesgebyr til Stortinget.

(Anm: Varsel om overtredelsesgebyr til Stortinget. Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for datainnbrudd. Vi varsler nå et overtredelsesgebyr på 2 millioner kroner til Stortingets administrasjon for ikke å ha gjennomført egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Det er særlig lagt vekt på at Stortinget ikke hadde etablert tofaktorautentisering eller tilsvarende effektive sikkerhetstiltak for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Datainnbruddet var knyttet til uautorisert pålogging til e-postkontoene til et ukjent antall stortingsrepresentanter og ansatte i administrasjonen og gruppesekretariatene. - Datatilsynet ser alvorlig på at det fra Stortingets side ikke var iverksatt gode nok tekniske tiltak som kunne ha avverget overtredelsen, for eksempel gjennom bruk av tofaktorautentisering, sier direktør Bjørn Erik Thon. (datatilsynet.no 24.1.2022).)

- Justisministeren skattet ikke av pendlerbolig – får baksmell.

(Anm: Justisministeren skattet ikke av pendlerbolig – får baksmell. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) betalte ikke skatt av pendlerboligen sin selv om hun bodde gratis hjemme i rundt ni måneder. Nå får hun baksmell. (dn.no 21.12.2021).)

- Mistrivdes med å bo alene. (- Stortinget dekket gratis bolig for venninnene.)

(Anm: Mistrivdes med å bo alene. Stortinget dekket gratis bolig for venninnene. Voksne barn, venner og barnebarn. Stortinget setter ingen begrensninger for hvem som kan bo gratis med representantene i pendlerboligen og få dekket en rekke utgifter. Politikere som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, kan få gratis pendlerbolig. Ordningen er ment å dekke er reelt pendlerbehov og utgifter til to husholdninger. Flere stortingsrepresentanter bor med familien i pendlerboligen. Noen bor også med venner, voksne barn eller barnebarn. (aftenposten.no 5.1.2022).)

- Stortingsdirektøren: − Kan dere forestille dere hvordan dette har vært? Å gå til slike skritt?

(Anm: Stortingsdirektøren: − Kan dere forestille dere hvordan dette har vært? Å gå til slike skritt? Stortingsdirektøren må fortsatt lese nye pendler-avsløringer i pressen, men avviser at de folkevalgte skal slippe lettere unna enn andre. – SKYGGER IKKE BANEN: Stortingsdirektør Marianne Andreassen møtte VG til intervju for å snakke om håndteringen av pendlersakene. Politiet, Riksrevisjonen og Skatteetaten leter nå med lys og lykter etter brudd på lover og regler, i kjølvannet av pendlerbolig-skandalen på Stortinget. Folkevalgte tas inn til avhør og privatøkonomier granskes. Et eget utvalg utreder nye løsninger for godtgjørelsene. Stortingsdirektør Marianne Andreassen avviser kontant at hun og administrasjonen ikke gjør nok for å rydde opp: – Jeg kan ikke ha det på meg at jeg skygger banen her eller liksom viker unna. Jeg og administrasjonen har virkelig tatt grep, og tar nå grep. Samtidig som jeg tar min del av ansvaret. (vg.no 17.2.2022).)

- Hykleriets høyborg. Høytstående politikere har gått av etter pendlerbolig-problematikken. Nå bestrider Stortinget krav fra Skattetaten om tilbakebetaling på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Tenk at loven er blitt så vanskelig å forstå, at ikke engang lovgiver skjønner hva de mente å skrive i den. Da er det enda godt at man kan velge og vrake i dyktige advokater som slipper alt de har i hendene for å løse floken.

(Anm: Reidun Mølmen, medarbeider i Jussbuss. Hykleriets høyborg. Høytstående politikere har gått av etter pendlerbolig-problematikken. Nå bestrider Stortinget krav fra Skattetaten om tilbakebetaling på 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. Tenk at loven er blitt så vanskelig å forstå, at ikke engang lovgiver skjønner hva de mente å skrive i den. Da er det enda godt at man kan velge og vrake i dyktige advokater som slipper alt de har i hendene for å løse floken. La det være sagt at juss og regler er vanskelig. Loven er blitt så ugjennomtrengelig at selv den første statsmakt feiltolker reglene, og kommer på kant med den andre statsmakt. Det som er lett å glemme når Stortinget i all offentlighet framstiller seg som et offer for vanskelige lover, er at Stortinget har masse penger og makt. Stortinget kan ansette et advokatfirma til å bevise at Skatteetaten tar feil. (dagsavisen.no 15.9.2022).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig.) (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner. Mer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting: Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning.   Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Frp-politiker på etterlønn informerte ikke Stortinget om kaféselskapet sitt – eller utbyttet han tok ut.

(Anm: Frp-politiker på etterlønn informerte ikke Stortinget om kaféselskapet sitt – eller utbyttet han tok ut. Ib Thomsen fikk over 800.000 kroner gjennom Stortingets etterlønnsordning i 2017 og 2018. Thomsen fortalte ikke administrasjonen at han eide og var styreleder for et serveringssted, og tok ut utbytte. (…) I etterlønnsperioden oppga Thomsen til Stortinget at han var aktivt arbeidssøkende og hadde lite inntekt. Det kommer frem i korrespondanse om saken, der han la ved søknader på ulike jobber. Det Thomsen imidlertid ikke informerte om, var at han var eneste eier og styreleder av et selskap som drev et serveringssted på Strømmen. – Nei, vi kan ikke se å ha mottatt disse opplysningene, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen. (dn.no 16.1.2022).)

- Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger.

(Anm: Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger. Statsministerens kontor har latt politikere slippe å skatte av pendlerbolig selv om de leide ut hjemme. Nå beklager Skatteetaten å ha gitt feil råd. (dagsavisen.no 22.12.2021).)

- Venstre-topp bodde under 40 kilometer fra Oslo – fikk pendlerbolig likevel.

(Anm: Venstre-topp bodde under 40 kilometer fra Oslo – fikk pendlerbolig likevel. – Jeg søkte aldri om pendlerbolig, men fikk bare nøkkelen i hånda uten nærmere forklaring, skriver tidligere statssekretær Rebekka Borsch (V) til VG. Det skjedde da Borsch tiltrådte som statssekretær i Kunnskapsdepartementet den 17. januar 2018, forteller hun. (vg.no 22.12.2021).)

- Dansk riksrettsdom er viktig læring også for norsk politikk og forvaltning. (- Hun ble i forrige uke dømt av den danske riksretten til 60 dagers ubetinget fengsel for lovstridig embetsførsel.)

(Anm: Michael Tetzschner. Dansk riksrettsdom er viktig læring også for norsk politikk og forvaltning. Tirsdag 21. desember blir Danmarks tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg kastet ut av Folketinget. Hun ble i forrige uke dømt av den danske riksretten til 60 dagers ubetinget fengsel for lovstridig embetsførsel. Avgjørelsen om at hun også må forlate Folketinget, er bare en indirekte følge av dommen. Fengselsstraff for lovbrudd som medlemmer av Folketinget er idømt, fører uansett årsak til at Folketinget må ta stilling til om representanten er «verdig» nok til å beholde vervet. (aftenposten.no 21.12.2021).)

- Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. (- Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap.) (- Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten.)

(Anm: Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. Ingenting satt av i statsbudsjettet. I 2014 bestemte Stortinget at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten skal opprette to registre for norske selskaper; et aksjonærregister og et rettighetshaverregister. Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap. Men på tross av at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten har lagt fram konkrete forslag for å opprette registrene, er høstens forslag til statsbudsjett det siste i en etter hvert lang rekke uten noen avsatte penger til prosjektene. (…)  Det er tredje gang NJ har deltatt i budsjetthøringer med samme budskap. De kritiserer Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å følge opp bestemmelsen fra Stortinget. (…) Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) er også blant kritikerne til arbeidet som er blitt gjort med registrene. – Jeg mener den nye regjeringa bør følge opp Stortingets vedtak. Det er underlig at det har vært en slags insistering på å ikke følge opp. Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten. (journalisten.no 28.10.2021).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)  

- NRK frikjent i PFU: – Klager har gjort livet veldig vanskelig for journalistene. (- NRK ønsket å kontrollere påstander fra anonyme kilder, men ble nektet innsyn.)

(Anm: NRK frikjent i PFU: – Klager har gjort livet veldig vanskelig for journalistene. NRK ønsket å kontrollere påstander fra anonyme kilder, men ble nektet innsyn. Det er Bodø pensjonskasse (BP) som har klaget NRK inn for to nettartikler og et radioinnslag. Pensjonskassen saksøkte staten fordi de ikke ville behandle innsynskrav etter å ha fått pålegg fra Statsforvalteren. Det var NRK som hadde bedt om innsyn i reiseregninger og kvitteringer for å sjekke påstander om pengebruken. Fest, middager og alkohol Klager mener seg feilaktig anklaget og at det ikke er gitt god nok mulighet til samtidig imøtegåelse. De mener påstanden om at de bruker penger på fest, middager og alkohol er svært rammende. De er også kritiske til at det er brukt anonyme kilder i sakene, og til en mellomtittel i en nettsak som lød: «Unødvendig pengebruk». NRK er enige i at mellomtittelen burde hatt sitatstrek og har siden rettet dette. (…) Enighet i utvalget Et samlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) var torsdag skjønt enige om at NRK ikke har brutt god presseskikk. (…) Klager har gjort livet veldig vanskelig for journalistene. Det skal ikke kunne hindre kritisk journalistikk, sa Gunnar Kagge, som representerer journalistene i utvalget. (journalisten.no 17.12.2021).)

- KRAFTIG FALL I TILLITEN TIL POLITIKERNE. (- Nesten halvparten – 45 prosent – svarer at de har fått «litt mindre tillit».)

(Anm: KRAFTIG FALL I TILLITEN TIL POLITIKERNE. Norske borgeres tillit til stortingspolitikerne er svekket etter høstens avsløringer rundt pendlerboligene. I en undersøkelse Norstat har utført for Aftenposten svarer 65 prosent at de har svekket tillit til norske politikere etter pendlerbolig-avsløringene i høst. (…) Nesten halvparten – 45 prosent – svarer at de har fått «litt mindre tillit». Forsker Peter Egge Langsæther ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener tallene viser en uheldig utvikling. – Dette er et ganske dramatisk fall i tillit. (NTB) (vg.no 17.12.2021).)

- Innlegg: Tillitsreform? Først må tilliten mellom folket og Stortinget gjenreises.

(Anm: Jan Grund, professor emeritus, Oslomet. Innlegg: Tillitsreform? Først må tilliten mellom folket og Stortinget gjenreises. En opprydning i ukulturen på Stortinget er avgjørende for at Støre-regjeringen kan komme i gang med sin tillitsreform. Alle er for tillit, men det er vanskeligere å gi honnørordet relevant innhold i politikk, styring og ledelse. Tillit er selve limet i samfunnet, som får systemer og institusjoner til å fungere og som får det beste ut av vår viktigste ressurs – arbeidskraften. Våre bærende institusjoner – Stortinget, regjeringen, domstolene – må bygge tillit hver dag. (dn.no 19.12.2021).)

- Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt.

(Anm: Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt. Redd Barna reagerer kraftig. – Dette er svært skuffende og dypt tragisk for barn i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder barns rettigheter, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barnas Norgesprogram. I alt 48 andre land, deriblant Danmark og Finland, har sluttet seg til FNs tilleggsprotokoll, som fastslår at barn har rett til å klage inn rettighetsbrudd til FNs barnekomité. Venstre, SV og Rødt sto bak representantforslaget, men det ble nedstemt med 80 stemmer mot og 21 stemmer for. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- «Tillitsreformen» – reform eller kaos? (– Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer.)

(Anm: BJØRN GUDBJØRGSRUD, rådmann i Sandefjord. «Tillitsreformen» – reform eller kaos? Det mest problematiske med «tillitsreformen» så langt, er at brukerne og tjenestene forsvinner litt. Hva er det reformen skal føre til for brukerne? (…) Akkurat nå finnes det et utall problemforståelser og fasiter på dette. Slikt blir det lett kaos av. Hurdalsplattformen åpner for flere mulige svar på disse spørsmålene. Slik jeg leser plattformen, er det tre innganger til «tillitsreformen»: – De ansatte i førstelinjen – lærere, sykepleiere, politi og fastleger er nevnt særskilt – skal bestemme mer og disponere tiden sin friere. – Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer. Til det siste først: Hvis denne nye styringsideologien betyr mindre tilsyn, revisjon, kontroll og rapportering – så er jeg for det. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- Tid for ydmykhet. Kraftlobbyens argumenter viste seg ikke å holde vann. (- Han hadde ingen tro på Statnetts beregninger om at kraftprisen bare ville øke med 3-4 øre. Derfor tilbød han et veddemål der han ville satse en milliard på en opsjon om å kjøpe strøm i ti år med en strømpris basert på kraftbransjens beregninger.)

(Anm: FOKUS. Bjørgulv Braanen. Tid for ydmykhet. Kraftlobbyens argumenter viste seg ikke å holde vann. Øystein Stray Spetalen var i 2014 sterkt kritisk til byggingen av de nye utenlandskablene til Tyskland og England. Investoren hevdet at kraftprisen ville øke og undergrave den kraftkrevende industriens fremste fortrinn i Norge. Han hadde ingen tro på Statnetts beregninger om at kraftprisen bare ville øke med 3-4 øre. Derfor tilbød han et veddemål der han ville satse en milliard på en opsjon om å kjøpe strøm i ti år med en strømpris basert på kraftbransjens beregninger. Hvis kraftprisen steg mer enn 3-4 øre, ville investoren ha tjent penger. Hvis prisen hadde utviklet seg som forutsatt av kraftanalytikerne, ville han sittet igjen med tap. Ingen veddet imot, og Spetalen fikk rett. Statnett, kraftbransjens mange lobbyister – og politikere som tok deres beregninger for god fisk – tok feil. (klassekampen.no 9.8.2022).)

- Topp-politikerne trenger mistillitsreform når selv justisministeren har trikset med skatt.

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. Topp-politikerne trenger mistillitsreform når selv justisministeren har trikset med skatt. I flere måneder har Senterpartiet holdt hemmelig at justisminister Emile Enger Mehl har trikset med skatten. (…)  Enger Mehl sier at hun informerte statsminister Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum om dette før hun ble utnevnt som justisminister, men det gikk altså ytterligere en måned før hun tok kontakt med skatteetaten, og ytterligere en måned før saken ble kjent gjennom Aftenposten. (nettavisen.no 23.12.2021).)

– Tillit til politikerne er ikke lenger nok. (- Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet.)

(Anm: – Tillit til politikerne er ikke lenger nok. Stortingsdirektør Marianne Andreassen erkjenner at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. Etter en høst preget av avsløringer om stortingspolitikerne er det mange nordmenn som har reagert sterkt på politikernes goder, og misbruk av dem. Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. – Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere, sier Andreassen, i forbindelse med at hun fredag ettermiddag gjestet programmet «Ærlig talt» på TV 2 Nyhetskanalen. (tv2.no 14.1.2022).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Mistillit er den nye normen. (- Halvparten av verdens befolkning ser på myndigheter og media som splittende krefter i samfunnet, skriver PR-sjef Tor Asbjørn Hegge i Dinamo.)

(Anm: Mistillit er den nye normen. - Halvparten av verdens befolkning ser på myndigheter og media som splittende krefter i samfunnet, skriver PR-sjef Tor Asbjørn Hegge i Dinamo. (- Det er vår internasjonale byråpartner Edelman som står bak undersøkelsen, som er gjennomført hvert år siden 2001 blant totalt 36.000 respondenter i 28 land.) (- I Dinamo har vi ett ufravikelig prinsipp når vi lager kommunikasjon: Si noe som er relevant for dem du snakker til og som oppleves sant basert på holdningene de har. (kampanje.no 25.1.2022).)

(Anm: 2022 Edelman Trust Barometer trust (delman.com 2021).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Tillit til politikerne er ikke lenger nok. (- Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet.)

(Anm: – Tillit til politikerne er ikke lenger nok. Stortingsdirektør Marianne Andreassen erkjenner at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. Etter en høst preget av avsløringer om stortingspolitikerne er det mange nordmenn som har reagert sterkt på politikernes goder, og misbruk av dem. Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. – Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere, sier Andreassen, i forbindelse med at hun fredag ettermiddag gjestet programmet «Ærlig talt» på TV 2 Nyhetskanalen. (tv2.no 14.1.2022).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie.

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. (…) Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. (…) Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

- Skattedirektøren slår tilbake mot Stortingets advokater: Holder fast ved skatteplikten på pendlerboliger.

(Anm: Skattedirektøren slår tilbake mot Stortingets advokater: Holder fast ved skatteplikten på pendlerboliger. Skattedirektøren holder fast ved at politikere som ikke har boutgifter hjemme, må betale skatt av pendlerboligen. – Vi mener vår forståelse er godt forankret, både i lovtekst, forarbeider og langvarig praksis. (aftenposten.no 16.12.2021).)

- Stortingets advokat: Mener gutterom-pendling er skattefritt.

(Anm: Stortingets advokat: Mener gutterom-pendling er skattefritt. Stortingets skattegranskere går hardt ut mot Skatteetatens tolkning av at flere politikere skulle betalt skatt på pendlerboligen. Men de går ikke inn i enkeltsaker. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger.

(Anm: Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger. Statsministerens kontor har latt politikere slippe å skatte av pendlerbolig selv om de leide ut hjemme. Nå beklager Skatteetaten å ha gitt feil råd. (dagsavisen.no 22.12.2021).)

- Advokatrapport: Politikere som bor på «gutterommet» har rett på skattefri pendlerbolig. (- Stortinget har gjort rett og skattemyndighetene tar feil, mener advokatfirmaet Grette.)

(Anm: Advokatrapport: Politikere som bor på «gutterommet» har rett på skattefri pendlerbolig. Stortinget har gjort rett og skattemyndighetene tar feil, mener advokatfirmaet Grette. Politikere som bor gratis hjemme, kan ha skattefri, gratis pendlerbolig. Tidligere i høst bestilte Stortinget en full gjennomgang av politikernes skattesaker, og advokatfirmaet Grette ble hyret inn til å undersøke alle ytelser og ordninger på Stortinget for å avgjøre om skattereglene var fulgt eller ei. Onsdag kom konklusjonen fra advokatfirmaet: (…) (dn.no 16.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Grettes skatterapport nesten dobbelt så dyr som planlagt.

(Anm: Grettes skatterapport nesten dobbelt så dyr som planlagt. Fristutsettelse og omfanget av arbeidet, er grunnene til at Grettes rapport om skattereglene blir dyrere enn det som tenkt i utgangspunktet. Onsdag la Grette fram en 217 sider lang rapport, som konkluderer med at Stortinget ikke har gjort noe skattemessig galt i forbindelse med representantenes ordninger. Rapporten påpeker imidlertid, at enkeltsaker må vurderes nærmere. Rapporten var anslått til å koste cirka to millioner kroner (inkludert moms), men Stortingets administrasjon opplyser overfor VG at den vil komme på 3,75 millioner kroner. (advokatwatch.no 16.12.2021).)

- Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? (- Det blir Asheims påskenøtt.)

(Anm: Trygve Svensson, daglig leder, Tankesmien Agenda. Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? Det blir Asheims påskenøtt. Henrik Asheim ble under Høyres landsmøte valgt til ny nestleder i partiet. Hva sier valget av Asheim om det største av høyrepartiene i Norge? spør Trygve Svensson. Å fremstille Høyre som uten koblinger til særinteresser blir utfordrende for partiets ferske nestleder. I helgen ble Henrik Asheim valgt til ny nestleder i Høyre. Det var ikke så overraskende. Asheim har allerede satt sitt fotavtrykk på norsk politikk, blant annet som Unge Høyre-leder og som statsråd med ansvar for høyere utdanning og forskning. (aftenposten.no 14.4.2022).)

- Dårlig spinn og enda dårligere analyser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby (bildet) er uenig med Agenda-leder Trygve Svensson. 

(Anm: Ola Svenneby, leder i Unge Høyre. Dårlig spinn og enda dårligere analyser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby (bildet) er uenig med Agenda-leder Trygve Svensson. Dersom Trygve Svensson oppriktig tror at Høyre er et parti for rikfolk, trenger han en realitetsorientering. «Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti?» spurte Agenda-leder Trygve Svensson i en kronikk i Aftenposten i påsken. Han skal ikke overbevises av Høyre og nestleder Henrik Asheim. Og godt er det. (…) Høyre, Arbeiderpartiet og makt Asheim er nylig valgt til nestleder i partiet, mens Kristin Clemet skal lede nominasjonskomiteen som skal lage liste til bystyrevalget i Oslo. Ifølge Svensson ivaretar disse valgene først og fremst næringslivets interesser. (…) Selvsagt ønsker Høyre å ha en bredest mulig sammensatt ledelse. Men dette er i bunn og grunn veldig enkelt: Asheim og Clemet får vervene de får fordi de er flinke folk. (aftenposten.no 22.4.2022).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. (- For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data).)

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe. — Vi er lettere sjokkert, sier prorektor ved NTNU.

(Anm: Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe. — Vi er lettere sjokkert, sier prorektor ved NTNU. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, savner helhetlig tenkning fra regjeringen. Kutt i penger til bygg. Ingen medisinutdanning i Stavanger. Nytt styre i Forskningsrådet. Listen er lang over saker som kom fra forsknings- og høyere utdanningminster Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 12. mai. (khrono.no 12.5.2022).)

- Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.) (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.)

(Anm: Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. I budsjettforslaget går regjeringen inn for å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim. Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier nå at han skal sette seg ned og lytte. - Vi har nå en gjennomgang av mange offentlige byggeprosjekter, for å være trygg på at vi ikke har utgifter som blir for høye. Altfor mange slike byggeprosjekter sprekker. Vi må stoppe opp og ta en fot i bakken og se om vi er på rett kurs, sier Støre til Børsen. (dn.no 12.5.2022).)

- OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm.

(Anm: OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm. (…) Olje – og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt. (…) Eventyrlig fortjeneste De siste dagene er det stadig satt nye prisrekorder på strøm. De tre første ukene i desember har prisene på kraftbørsen Nord Pool ligget rundt 1,60 kroner/kWh i Sør-Norge som gjennomsnitt, regnet før avgifter og nettleie. (e24.no 21.12.2021).)

- Innlegg: Strømnettet bør finansieres over statsbudsjettet, ikke over strømregningen.

(Anm: Åsmund Sunde Valseth, samfunnsøkonom i Valseth Analyse, tidligere leder for kraftsystemseksjonen i NVE og med bakgrunn fra Finansdepartementet. Innlegg: Strømnettet bør finansieres over statsbudsjettet, ikke over strømregningen. Etter mye bråk rundt den nye nettleiemodellen bør myndighetene nå ta noen skritt tilbake og vurdere hvilke problemer nettleien egentlig er egnet til å løse. (dn.no 27.1.2022).)

- Hedgefond-forvalter Tor Svelland advarte om energikrise – enda mer bekymret nå: – Dritalvorlig. (– Konseptuelt, så mener jeg at elektrisitet er et primærbehov, og at det må være statens ansvar å kontrollere det. Å la det frie markedet styre strømmen til folket, det kan du ikke gjøre.)

(Anm: Hedgefond-forvalter Tor Svelland advarte om energikrise – enda mer bekymret nå: – Dritalvorlig. Energisystemet har ingenting å gå på, og den tilspissede situasjonen med høye priser i Europa vil trolig vare i minst to år til, mener den tidligere Fredriksen-toppen. (…) – Konseptuelt, så mener jeg at elektrisitet er et primærbehov, og at det må være statens ansvar å kontrollere det. Å la det frie markedet styre strømmen til folket, det kan du ikke gjøre. (dn.no 11.1.2022).)

- Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser.

(Anm: Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke innføre makspris på strøm nå. – Et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser, skriver hun i et svar til Stortinget. (e24.no 21.12.2021).)

- Historiens kraftlinjer. (- 2021 ble året da norske strømpriser gikk gjennom taket.) (- Det gjenværende argumentet er da at kablene er lønnsomme, og at krafteierne vil hente enda større inntekter. Lykke til med det.)

(Anm: Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo. Historiens kraftlinjer. 2021 ble året da norske strømpriser gikk gjennom taket. Situasjonen er ny for norske forbrukere og bedrifter, som med unntak av noen midlertidige pristopper har vært vant til et noenlunde behagelig prisnivå på vår rikholdige vannkraft. Hvordan kom vi hit? (…) Hvis vi fortsetter å tappe magasinene for å forsyne markeder i varig ubalanse, vil det være vanskelig å argumentere med det samme. Det gjenværende argumentet er da at kablene er lønnsomme, og at krafteierne vil hente enda større inntekter. Lykke til med det. (aftenposten.no 2.1.2022).)

- Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon.

(Anm: Per Ove Eikeland, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon. Det er opp til norske politikere å ta grep, og verktøykassen er full av tiltak som brukes i andre land. De høye strøm- og gassprisene rammer befolkning og bedrifter i Europa hardt. I debatten om hva som kan gjøres på kort og lang sikt, har det spredt seg usikkerhet om hva Norge kan gjøre, siden vi er del av det europeiske strømmarkedet og underlagt de lover og regler som gjelder for dette. (dn.no 27.12.2021).)

- Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon.

(Anm: Per Ove Eikeland, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon. Det er opp til norske politikere å ta grep, og verktøykassen er full av tiltak som brukes i andre land. De høye strøm- og gassprisene rammer befolkning og bedrifter i Europa hardt. I debatten om hva som kan gjøres på kort og lang sikt, har det spredt seg usikkerhet om hva Norge kan gjøre, siden vi er del av det europeiske strømmarkedet og underlagt de lover og regler som gjelder for dette. (dn.no 27.12.2021).)

- Stortinget ba om strømtiltak i februar. (- Drøye én måned senere svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) at det ikke var behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.)

(Anm: Stortinget ba om strømtiltak i februar. Allerede i februar ba Stortinget den daværende regjeringen om tiltak mot høye strømpriser. Men regjeringen mente det ikke var behov for det. Stortinget ba allerede i februar i år regjeringen om tiltak mot høye strømpriser, men regjeringen mente det ikke var behov for det. I et vedtak fra 23. februar ba Stortinget om at regjeringen umiddelbart skulle «foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte», melder NRK. Drøye én måned senere svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) at det ikke var behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen. (e24.no 23.12.2021).)

- Stortinget krevde strømtiltak – «ikke behov», svarte Solberg-regjeringen. (- Stortinget ba allerede i februar i år Solberg-regjeringen om umiddelbart å foreslå tiltak mot høye strømpriser.) (- Men kort tid etter konkluderte regjeringen med at det ikke var behov for ytterligere tiltak.)

(Anm: Stortinget krevde strømtiltak – «ikke behov», svarte Solberg-regjeringen. Stortinget ba allerede i februar i år Solberg-regjeringen om umiddelbart å foreslå tiltak mot høye strømpriser. Men kort tid etter konkluderte regjeringen med at det ikke var behov for ytterligere tiltak. REKORDER: Strømprisen nådde denne uken 8,22 kroner per kilowattime i Sør- og Vest-Norge. (…) «Ikke behov» Regjeringen svarte på flere måter, først i et brev til Stortinget 26. mars. Der skrev daværende finansminister Jan Tore Sanner (H): «I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering ikke behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.» Og i revidert nasjonalbudsjett i mai gjentok regjeringen sin holdning: «Departementet mener etter en samlet vurdering at det ikke er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen». (…) Men at krisen skulle dra seg til så mye, kunne man ikke vite i mai, mener Nikolai Astrup fra Høyre. Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. (nrk.no 23.12.2021).)

- Strømprisene forsetter å stige og stadig flere kritiserer politikerne for manglende løsninger.

(Anm: Strømprisene forsetter å stige og stadig flere kritiserer politikerne for manglende løsninger. Strømprisene har nok en gang nådd nye prisrekorder, og mandag ble vi igjen advart mot å ta lange dusjer. På tirsdag kan nemlig en vanlig dusj koste nærmere 50 kroner. (…) Mistet tilgangen på billig strøm Norges velferd har lenge vært bygget på billig energi. Landet har i mange år produsert store menger med overskudd, som videre har blitt solgt til andre europeiske land. Denne fordelen mener Sissener nå at Norge har mistet. (nettavisen.no 20.12.2021).)

- Analytiker mener Googles planlagte datasenter kan føre til en dobling av strømprisene.

(Anm: Analytiker mener Googles planlagte datasenter kan føre til en dobling av strømprisene. Kraftanalytiker Sigbjørn Seland i Stormgeo mener Googles planlagte datasenter i Skien kan føre til sterkt økte strømpriser. Dagens kraftoverskudd vil gå ned fra rundt 15 TWh til rundt 3 TWh om bare fem år, advarer Statnett. Ifølge Statnett vil senteret krevet fem ganger Skien kommunes strømforbruk når det går i full drift. Det skriver NRK. (tu.no 24.12.2021).)

- Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge.

(Anm: Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge. Kraftanalytiker mener at det planlagte datasenteret kan føre til at landets kraftoverskudd brukes opp. DYR STRØM: Strømprisene kan bli ekstremt mye høyere, dersom det som skal bli et av verdens største datasentre blir en realitet. (…) Enormt forbruk Denne enorme transformatoren ble fraktet gjennom trange gater. Den skal sørge for strøm til et av verdens største datasenter. Datasenteret er planlagt på Gromstul, nord for Skien. Det er Google som står bak planene, men de har ennå ikke bestemt seg for om de skal bygge. Det som kan bli et av verdens største datasenter vil kreve strøm tilsvarende sju ganger Skien kommunes forbruk. (nrk.no 22.12.2021).)

- Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge.

(Anm: Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge. Kraftanalytiker mener at det planlagte datasenteret kan føre til at landets kraftoverskudd brukes opp. DYR STRØM: Strømprisene kan bli ekstremt mye høyere, dersom det som skal bli et av verdens største datasentre blir en realitet. (…) Enormt forbruk Denne enorme transformatoren ble fraktet gjennom trange gater. Den skal sørge for strøm til et av verdens største datasenter. Datasenteret er planlagt på Gromstul, nord for Skien. Det er Google som står bak planene, men de har ennå ikke bestemt seg for om de skal bygge. Det som kan bli et av verdens største datasenter vil kreve strøm tilsvarende sju ganger Skien kommunes forbruk. (nrk.no 22.12.2021).)

- Norsk Industri mener EUs kraftpolitikk truer kraftforedlende industri og vil ha nye avtaler: GÅR INN FOR Å REFORHANDLE.

(Anm: Norsk Industri mener EUs kraftpolitikk truer kraftforedlende industri og vil ha nye avtaler: GÅR INN FOR Å REFORHANDLE. NYTT: Kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre egen energiforsyning, mener Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri. (klassekampen.no 22.12.2021).)

- Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé. (- Økonomisk teori gir et klart svar på dette spørsmålet, og det svaret er: Nei.) (- Løsningen er urettferdig, dårlig for miljøet og dessuten ikke så virkningsfull som man kanskje skulle tro.)

(Anm: Kjetil Bjorvatn, professor, Norges Handelshøyskole. Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé. Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling. (…) Og dette har regjeringen gjort. Med sin nye krisepakke vil staten dekke halve strømprisen (over et visst nivå). Dette høres jo ut som en god løsning, men er det egentlig det? (…) Økonomisk teori gir et klart svar på dette spørsmålet, og det svaret er: Nei. Løsningen er urettferdig, dårlig for miljøet og dessuten ikke så virkningsfull som man kanskje skulle tro. Mindre effekt enn du skulle tro Et grunnleggende problem med en prisstøtte er at de som bruker mest, får mest. De med store boliger får mer enn de med små boliger. Og de som ikke er så flinke til å spare strøm, får mer enn de som er flinke til å spare strøm. Dette er ikke rettferdig. Dessuten er det dårlig miljøpolitikk. En prisstøtte svekker husholdningenes motivasjon til å redusere strømforbruket. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Innlegg: Syter i mediene, skryter til eierne. (- Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten.)

(Anm: Innlegg: Syter i mediene, skryter til eierne. Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten. Skattebetalerne har kastet enorme pengesummer etter flere av de største bedriftene gjennom kompensasjonsordningen, men dette er ikke den eneste formen for offentlig sløsing som har overført penger fra fellesskapet til bedriftseiere. Den svenske hotellkjeden Scandic har fått mye i koronastøtte, men siste kvartalsrapport til eierne viser at selskapet i tillegg har et ekstra overskudd på 175 millioner kroner kun fra å selge ubrukte hotellrom til den norske stat. (dn.no 19.12.2021).)

- Kraftprodusent vil ha forbud mot krafteksport når fyllingsgraden i magasinene er lav. (- Børsen priser nå Fossekompaniet til over 21 milliarder kroner.) (- Men Arendals Fossekompani er også, som selskapsnavnet indikerer, en av få privateide vannkraftprodusenter.)

(Anm: Kraftprodusent vil ha forbud mot krafteksport når fyllingsgraden i magasinene er lav. Kraftinntektene fosser inn i kassen til børsnoterte Arendals Fossekompani. Det liker konsernsjef Ørjan Svanevik dårlig. For aksjonærene i det industrielle investeringsselskapet Arendals Fossekompani, med finansfamiliene Must og Ulrichsen, samt rederfamilien Bergesen som majoritetseiere, har de drøyt to årene siden Ørjan Svanevik (55) ble ansatt, vært eventyrlige. Verdien, om man inkluderer utbytter, er mer enn firedoblet. Børsen priser nå Fossekompaniet til over 21 milliarder kroner. – Det var et veldig undervurdert selskap, sier Svanevik, med en fortid fra blant andre Kjell Inge Røkke-dominerte Aker og John Fredriksens selskap Seatankers. (…) Vil ha forbud Men Arendals Fossekompani er også, som selskapsnavnet indikerer, en av få privateide vannkraftprodusenter. Selskapet produserer i et normalår 500 millioner kilowattimer fra to kraftverk nord for Arendal – nok til å dekke strømbehovet til rundt 25.000 gjennomsnittlige husstander. Nå fører de ekstremt høye strømprisene til eventyrlige marginer. (dn.no 19.12.2021).)

- Flere kraftkommuner gir strømstøtte til innbyggerne.

(Anm: Flere kraftkommuner gir strømstøtte til innbyggerne. Flere kraftkommuner gir nå husholdningene strømstøtte. I Suldal går støtten til de som trenger det mest, mens i Vinje får alle husholdninger 5.000 kroner. Bor du alene i Suldal og tjener mindre enn 400.000 kroner i året eller er en familie med under 600.000 i inntekt, da får du 10.000 kroner i strømstøtte, har kommunestyret i kraftkommunen vedtatt, melder Nationen. Suldalsposten har også omtalt saken. (…) Tidligere har blant annet Sirdal kommune vedtatt en lignende ordning, men der utbetales det en flat sum på 3.000 kroner til alle innbyggerne. Valle kommune i Setesdal vedtok tidligere i år at de vil dele ut 2.500 kroner i kontantstøtte til hver husstand. Les også: Dobler kraftinntekten på grunn av høy strømpris Torsdag kveld vedtok også kommunestyret i Vinje en flat ordning, der alle husstander får 5.000 kroner i strømstøtte fra kommunen, melder Vest-Telemark Blad. Ordfører Gerd Helen Bø (Sp) sier at dette også ble vurdert i Suldal, men at de valgte en annen ordning. (©NTB) (kommunal-rapport.no 17.12.2021).)

- Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler.

(Anm: Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler. Hvis du nektes innsyn i dokumenter om politikernes økonomiske fordeler, er Stortingets presidentskap klageinstans. Nå krever Rødt og MDG lovendring. (aftenposten.no 3.12.2021).)

- Kraftig fall i tilliten til politikerne etter pendlerbolig-avsløringene: – Dette er en sak som opprører.

(Anm: Kraftig fall i tilliten til politikerne etter pendlerbolig-avsløringene: – Dette er en sak som opprører. Pendlerboligsakene har rammet norsk politikk hardt. I en ny undersøkelse svarer hele 65 prosent at de har svekket tillit til norske politikere etter skandalene. (aftenposten.no 16.12.2021).)

- ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. (- Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten.)

(Anm: ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten. Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene, mener Riksrevisjonen. – Resultatet av oppfølgingen er nedslående, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. For fire år siden avdekket Riksrevisjonen store feil og mangler i arkivering og journalføring i statlige etater. Tirsdag kom oppfølgings-undersøkelsen. (digi.no 8.12.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget.

(Anm: LEDER. Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget. UNDER PRESS: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) kommer under stadig sterkere press. Det ramler flere skjeletter ut av skapet fra Jan Tore Sanners siste dager som finansminister. Stadig gjelder det VGs avsløring av hvordan Sanner instruerte embetsverket om å utsette utlevering av en innsynsbegjæring, av hensyn til stortingsvalget. Forespørselen gjaldt opprettelsen av et utvalg som blant annet skal vurdere om oljefondet bør skilles ut fra Norges bank. Det finnes ingen hjemmel i offentlighetsloven for den utsettelsen Sanner beordret. Loven fastslår at innsyn skal gis så snart som mulig. Nå har VG avslørt hvordan sentrale embetsmenn forsøkte å stanse statsråd Sanner. Utvalget som skal vurdere Oljefondets organisering er kontroversielt. En ting er at spørsmålet allerede er utredet. Utvalgets leder, NUPI-sjef Ulf Sverdrup, er dessuten en personlig venn av lederen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Det hele er politisk brennbart. Uka før stortingsvalget ba daværende finansminister Sanner embetsverket om å holde tilbake dokumenter som skulle til Dagens Næringsliv og VG. Sanner avviste først dette, men måtte seinere snu. I en beskjed til sitt eget embetsverk skrev han: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 23.10.2021).)

- Fordeling i pandemiens tid. (- Det handler om mer enn høye strømpriser.) (- Nå er det på tide å snakke om skatt igjen.) (-Særlig på formue - og arv.)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Fordeling i pandemiens tid. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Det handler om mer enn høye strømpriser. Nå er det på tide å snakke om skatt igjen. Særlig på formue - og arv. Forskjellene hadde økt allerede. Over hele verden. De rike var blitt rikere. Vanlige folk hadde sakket akterut. Så kom coronaen. Og forskjellene økte enda mer. Også her hos oss. De som eier sin egen bolig, og kanskje har aksjer eller fond i tillegg, har blitt rikere gjennom pandemien. I hvert fall på papiret. Boligprisene har økt. Veien inn til boligmarkedet har blitt enda smalere for dem som ikke har kommet inn ennå. Særlig gjelder dette de unge. (…) Når politiske ungdomsorganisasjoner så ulike som AUF og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen om utspill som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig, så er det verdt å lytte til. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner (no.wikipedia.org).)

- Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. (- Gårdeiere er vinnerne.)

(Anm: Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. Økonomiprofessor Gisle James Natvik mener det nok en gang er gårdeierne som kommer best ut av regjeringens støttetiltak og kaller regjeringens utbyttebegrensning for symbolpolitikk. (…) Gårdeiere er vinnerne. Natvik er særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi at den største faste kostnaden, for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien. (dn.no 14.12.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 125 millioner kontantstøttekroner er frivillig tilbakebetalt.

(Anm: 125 millioner kontantstøttekroner er frivillig tilbakebetalt. Mange bedrifter har frivillig betalt tilbake penger de fikk for å komme seg gjennom pandemien. I forslaget til ny ordning vil regjeringen gjøre tilbakebetaling til et krav for bedrifter som går med overskudd. (…) E24s kartlegging av kontantstøtten har vist at halvparten av bedriftene som fikk støtte, kunne betalt tilbake hele støttebeløpet uten å ende året med tap. Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt. (e24.no 16.1.2022).)

- Trenger vi en eiertrygd? (- Argumentene ovenfor viser at det er dårlig politikk å tilby kontantstøtte til bedrifter i krisetider.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor, Universitetet i Stavanger. MAGNE MOGSTAD, professor, University of Chicago og SSB. KJETIL STORESLETTEN, professor, University of Minnesota og Universitetet i Oslo. GAUTE TORSVIK, professor, Universitetet i Oslo. Trenger vi en eiertrygd? Bedriftseiere har lobbet for og mottatt betydelige summer i coronastøtte. Har staten gjennom disse overføringene i realiteten etablert en ny sosialforsikring, en eiertrygd? Ønsker vi virkelig et trygdesystem for eiere, på linje med folketrygden? KOMPENSASJON: – Politikere må lære av den pandemikrisen vi nå – forhåpentligvis – er i halen av. De må ikke lure seg selv til å tro at denne krisen er så spesiell og at de vil opptre annerledes neste gang. En eiertrygd vil fungere langt bedre enn den brannslukkingspolitikken vi har sett de siste to årene, skriver kronikkforfatterne. (…) Argumentene ovenfor viser at det er dårlig politikk å tilby kontantstøtte til bedrifter i krisetider. Men vi innser at politisk press kan gjøre det vanskelig å stå imot et krav om ekstrahjelp i krisetider. Rammer krisen hardt nok blir ropet om å gjøre noe så høyt at politikerne ikke klarer å stå imot. Dette scenarioet er spesielt relevant i Norge hvor staten er så rik. (vg.no 17.1.2022).)

- Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte.

(Anm: Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte. Bedriftene deres fikk krisestøtte av staten for å overleve pandemien. Flere av dem er fortsatt like rike som før – eller enda rikere. Noen av Norges rikeste menn og kvinner eier selskaper som fikk kontantstøtte fra staten i 2020 på grunn av pandemien. Flere av dem økte formuen, og tjente mer i 2020 enn året før. Det viser en gjennomgang der E24 har sett på skattelistene, og formues- og inntektsutviklingen til bedriftseiere som fikk kontantstøtte i 2020. (e24.no 21.12.2021).)

- Høyre-nestleder Tina Bru går imot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef.

(Anm: Høyre-nestleder Tina Bru går imot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. For første gang går Høyre-ledelsen aktivt ut mot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Nestleder Tina Bru sier det ikke vil være en klok utnevnelse. ike før regjeringen utnevner ny sentralbanksjef, tar Høyres nestleder Tina Bru et standpunkt partiet så langt ikke har tatt offentlig: Jens Stoltenberg bør ikke bli sentralbanksjef. Dermed legger hun seg på samme linje som tidligere Frp-finansminister Siv Jensen som advarer mot den tidligere Ap-statsministeren i rollen som sjef i Norges Bank. Les også: Sentralbanksjef-duellen: Siv Jensen ber Jens Stoltenberg trekke seg som kandidat (dn.no 7.1.2022).)

- Sentralbanksjef-duellen: Siv Jensen ber Jens Stoltenberg trekke seg som kandidat.

(Anm: Sentralbanksjef-duellen: Siv Jensen ber Jens Stoltenberg trekke seg som kandidat. Tidligere finansminister Siv Jensen mener Jens Stoltenberg som sjef i Norges Bank vil bli en trussel mot omdømmet og tilliten til banken. Siv Jensen har siden hun gikk av som Frp-leder i fjor vår ikke uttalt seg om noen kontroversielle saker. Men like før regjeringen skal bestemme om Nato-sjef Jens Stoltenberg eller visesentralbanksjef Ida Wolden Bache skal bli ny sjef i Norges Bank, bryter hun tausheten. Som DN skrev onsdag tar Finansdepartementet sikte på en utnevnelse neste fredag. Les også: Klart for duell: Både Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache ble oppfordret til å søke på stillingen som sentralbanksjef (dn.no 7.1.2022).)

- Veien åpen for Stoltenberg. (- Habilitetsvurderingen av Jens Stoltenberg er klar.)

(Anm: Cecilie Langum Becker. Økonomikommentator. Veien åpen for Stoltenberg. Habilitetsvurderingen av Jens Stoltenberg er klar. Det mest interessante er kanskje likevel hva den ikke sier. Rent formelt er det nå ingenting i veien for at Jens Stoltenberg kan bli ny sentralbanksjef, viser en fersk habilitetsvurdering som Justisdepartementet har levert Finansdepartement. (…) Det er Finansdepartementet som ansetter ny sentralbanksjef. Bakgrunnen for bestillingen var at departementet ønsket å undersøke om Stoltenbergs politikerbakgrunn og vennskap med arbeiderpartileder og statsminister Jonas Gahr Støre kunne være et problem for Stoltenbergs habilitet i sitt virke som sentralbanksjef. (nrk.no 11.1.2022).)

- Stortingsflertallet skeptisk til Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. (- Det gir en følelse av kameraderi, sier Martinussen.)

(Anm: Stortingsflertallet skeptisk til Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Et flertall av partiene på Stortinget har motforestillinger mot Jens Stoltenberg som ny sjef for Norges Bank. Sist ut er Rødt. (…) Flertall mot Fra før har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, SV og MDG alle ytret skepsis til å utnevne Jens Stoltenberg til ny sentralbanksjef. Når Rødt nå gjør det samme, betyr det at et flertall på Stortinget er mot hans kandidatur. (aftenposten.no 10.1.2022).)

- Støre går hardt ut mot kameraderi-beskyldninger.

(Anm: Støre går hardt ut mot kameraderi-beskyldninger. Statsminister Jonas Gahr Støre avviser beskyldningene om kameraderi i ansettelsesprosessen for ny sentralbanksjef. Den siste uken er debatten om Jens Stoltenbergs kandidatur til stillingen som ny sentralbanksjef blåst opp ytterligere. Aftenposten og TV 2 har omtalt to middager der stillingen er blitt nevnt. Oljefondssjef Nicolai Tangen og «landsmodersønn» Knut Brundtland deltok i begge middagene, mens Støre og Stoltenberg deltok hver i en av dem. (dagsavisen.no 12.1.2022).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Noen har spist middag sammen.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Noen har spist middag sammen. Og vært på hyttetur. Og på seminar. Og hjulpet med eiendomstransaksjon. Og diskutert ansettelser. Og løftet frem en statsminister. Noen ønsker Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef for å holde Nicolai Tangen, sjefen i Oljefondet, i ørene. Sentralbanksjefen er styreleder for fondet. Så fra den posisjonen er Tangens ører innen rekkevidde. (…) Vestkantguttene Brundtland er en del av Happen-gjengen. Det er navnet på en liten gjeng vestkantgutter. Blant dem er Jonas Gahr Støre, som nå er statsminister. Gjengen ble omtalt i boken «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin. Støre deltok på hyttetur i Happen-gjengen sammen med Brundtland første gang som 19-åring. (aftenposten.no 10.1.2022).)

- Jens Stoltenberg diskuterte jobben som sentralbanksjef i privat middag med oljefondssjefen. (- Der deltok Nato-sjef Jens Stoltenberg, oljefondssjef Nicolai Tangen, Knut Brundtland selv, samt en del nære familiemedlemmer av de tre.) (- Det var Brundtland som inviterte, og samlet de to samfunnstoppene hjemme hos seg.)

(Anm: Jens Stoltenberg diskuterte jobben som sentralbanksjef i privat middag med oljefondssjefen. Knut Brundtland hadde oljefondssjefen og Stoltenberg på middag hjemme hos seg. Han er nær venn av både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Den private middagen fant sted 3. januar i fjor hjemme hos Knut Brundtland. Der deltok Nato-sjef Jens Stoltenberg, oljefondssjef Nicolai Tangen, Knut Brundtland selv, samt en del nære familiemedlemmer av de tre. Det var Brundtland som inviterte, og samlet de to samfunnstoppene hjemme hos seg. (aftenposten.no 9.1.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Tidligere finansminister Per-Kristian Foss: – Når sosialdemokratene setter sitt nettverk inn på noe, pleier det å bli sånn.

(Anm: Tidligere finansminister Per-Kristian Foss: – Når sosialdemokratene setter sitt nettverk inn på noe, pleier det å bli sånn. Nylig avgått riksrevisor og tidligere finansminister Per-Kristian Foss kritiserer Ap-toppenes skjulte maktbruk og Nicolai Tangens engasjement for Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Per-Kristian Foss (71) var Høyres finansminister fra 2001 til 2005 og har de siste åtte årene vært Riksrevisor, øverste sjef for Stortingets vaktbikkje, inntil han gikk av ved årsskiftet. Nå er han fri til å snakke om ansettelse av sentralbanksjef. Foss peker på at: Oljefondssjef Nicolai Tangen har utvist dårlig skjønn ved å fremsnakke Jens Stoltenberg i private middager. Ap-leder Jonas Gahr Støre klarer ikke å holde seg til en versjon av hva som skjedde på middagene. Av hensyn til Norges Banks uavhengighet burde visesentralbanksjef Ida Wolden Backe få jobben, ikke Nato-sjefen. – Personlig tror jeg det kan komme til å bli Jens selv om uavhengigheten taler imot det. For når sosialdemokratene setter sitt nettverk inn på noe, pleier det å bli sånn, sier Foss til DN. (dn.no 13.1.2022).)

- Norges Bank-jobben: Solberg ber eksperter vurdere Stoltenberg. (– Vi trenger en debatt om dette, men vi trenger ikke en politikerdebatt: Vi trenger en diskusjon om hvordan juseksperter, markedet og markedsaktørene vil oppleve å få en markant politiker fra et regjeringsparti som Norges Bank-sjef, for å få deres vurdering av om de mener det vil gjøre noe med uavhengigheten til sentralbanken, sier Solberg til VG.)

(Anm: Norges Bank-jobben: Solberg ber eksperter vurdere Stoltenberg. Høyre-leder Erna Solberg mener jurister og økonomer som følger Norges Bank tett, bør vurdere om en ansettelse av Jens Stoltenberg vil påvirke uavhengigheten til sentralbanken. – Vi trenger en debatt om dette, men vi trenger ikke en politikerdebatt: Vi trenger en diskusjon om hvordan juseksperter, markedet og markedsaktørene vil oppleve å få en markant politiker fra et regjeringsparti som Norges Bank-sjef, for å få deres vurdering av om de mener det vil gjøre noe med uavhengigheten til sentralbanken, sier Solberg til VG. (…) – Kan mistenkes at rentesettingen er påvirket Onsdag sa Venstres 1. nestleder, Sveinung Rotevatn, at han frykter at Jens Stoltenberg som sentralbanksjef kan bli mistenkt for å ta politiske hensyn i rentefastsettelsen. (aftenposten.no 11.11.2021).)

- Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. (- Uheldig, mener jusprofessor.) (- LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020.) (- E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen.)

(Anm: Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. Det finnes ingen referater fra møtene som ble holdt mellom finansdepartementet og partene i arbeidslivet om kompensasjonsordningen i mars og april i fjor. Uheldig, mener jusprofessor. LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020. E24 fortalte i helgen om hvordan kompensasjonsordningen for pandemi-rammede bedrifter ble til i løpet av få, hektiske uker på vårparten 2020. Sentralt i arbeidet med ordningen sto partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke. De jobbet på høygir med forslag og ønsker til politikerne, om hvordan ordningen skulle fungere. I mars og april i fjor deltok toppene i de tre organisasjonene på flere møter i finansdepartementet. E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen. Dermed finnes det ingen skriftlig dokumentasjon på hva som ble diskutert, i forkant av regjeringens beslutning om å dele ut milliarder av skattebetalernes penger, til norske bedrifter i krise. (e24.no 23.12.2021).)

- Da staten åpnet corona-lommeboken. På kanten av en mulig kollaps, forsøkte de å redde norske bedrifter i krise. Løsningen har vært kilde til politisk konflikt og faglig uenighet i halvannet år.

(Anm: Da staten åpnet corona-lommeboken. På kanten av en mulig kollaps, forsøkte de å redde norske bedrifter i krise. Løsningen har vært kilde til politisk konflikt og faglig uenighet i halvannet år. 12. mars 2020 sto finansminister Jan Tore Sanner på kontoret sitt i finansdepartementet midt i Oslo sentrum. Rundt ham stengte Norge ned. (…) Virkeligheten som møtte det norske næringslivet etter nedstengingen 12. mars, mangler sidestykke i landets historie. Det gjør også tiltakene som skulle redde bedrifter og arbeidsplasser gjennom krisen. Det mest omdiskuterte tiltaket er kompensasjonsordningen for bedrifter, ofte kalt kontantstøtteordningen. Gjennom ordningen har staten delt ut 13,5 milliarder kroner siden april 2020. E24 har siden våren 2020 vist hvordan støtte har gått til langt flere bedrifter enn dem som sto på konkursens rand. Over to milliarder kroner kunne vært tilbakebetalt uten at bedriftene hadde gått med tap, og selskaper som fikk støtte har sendt over 700 millioner kroner i utbytte til utenlandske eiere. Kompensasjonsordningen ble avviklet i slutten av oktober 2021. Tirsdag forrige uke blåste den nye regjeringen liv i ordningen igjen, på grunn av nye, strenge tiltak for å stoppe smitten. Bedrifter som går med overskudd, må nå betale tilbake støtte, og det blir begrensninger i muligheten bedriftene har til å ta ut utbytte. – Ordningen har fungert ganske godt, men har også bidratt til å flytte penger til virksomheter som har klart seg også uten støtte. Det mener vi ikke er riktig, og derfor innfører vi de begrensningene, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til E24 denne uken. (e24.no 23.12.2021).)

- Høyres Tetzschner: – Hvis vi diskvalifiserer Stoltenberg, har vi for god råd i Norge.

(Anm: Høyres Tetzschner: – Hvis vi diskvalifiserer Stoltenberg, har vi for god råd i Norge. Høyres Michael Tetzschner ber regjeringen overse advarselen fra Venstre og Frp mot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. – Ikke gjør ansettelsen til et gruppearbeid på Stortinget. (…) Den tidligere lederen av Oslo Høyre og profilerte nestlederen i kontrollkomiteen på Stortinget reagerer på Venstre og Frps Sivert Bjørnstads standpunkt. De advarte i DN denne uken mot Stoltenberg som sentralbanksjef av hensyn til Norges Banks uavhengighet. (…) Høyres syn viktig Det er finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som har ansvaret for ansettelsen. Statsminister Jonas Gahr Støre vil være inhabil. Men etter det DN erfarer vil det være Høyre-leder Erna Solberg som Vedum primært vil konsultere før en avgjørelse. Derfor kan stemningen i Tetzschners parti viktig for hvem som blir sentralbanksjef. Det har ikke Tetzschner så stor sans for. (dn.no 11.11.2021).)

- Aftenposten mener: Unødvendig å kreve obligatorisk vaksine. (- Torsdag morgen fulgte Høyre-leder Erna Solberg etter i Politisk kvarter i NRK radio.) (- Obligatorisk vaksine for helsepersonell.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Unødvendig å kreve obligatorisk vaksine. Frivilligheten er under press – og bør beskyttes. «Jeg mener det er forståelig og riktig å lede diskusjonen om hvordan vi kan stimulere til og potensielt tenke på obligatorisk vaksinasjon.» Det var en krøkkete setning EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen serverte på en pressekonferanse i Brussel onsdag denne uken. Men budskapet var ikke til å misforstå: Det er på tide å diskutere obligatorisk vaksine. Torsdag morgen fulgte Høyre-leder Erna Solberg etter i Politisk kvarter i NRK radio. Ikke med et ønske om obligatorisk vaksine for hele befolkningen, men et klart brudd med den norske frivillighetslinjen: Obligatorisk vaksine for helsepersonell. (aftenposten.no 3.12.2021).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Innlegg: Norsk demokrati er mer lukket enn Stortinget tror.

(Anm: Vibeke Mohn Herberg, konsulent. Innlegg: Norsk demokrati er mer lukket enn Stortinget tror. Politikere raser over enda en politikerovergang til PR-bransjen. Det enkleste er å gjøre norsk politikk mer åpen – og regulere bransjen bedre. Det er viktig at det ikke er svingdør mellom profesjonell lobbyisme og politisk makt. Profesjonelle lobbyister er ikke et gode i et demokrati. Men det er en grunn til at de oppstår. Norske politikere ser ut til å tro at norsk politikk er lett å påvirke, og at det dermed er unødvendig å kjøpe slike tjenester. Eks-politiker Snorre Valen mener man bare kan plukke opp telefonen og ringe departementet. Professor Kjell Arne Rørvik mente i VG at ingen trenger å kjøpe tjenester de kan google seg til. De har delvis rett. I de fleste saker og de fleste virksomheter er det nok å ta direkte kontakt, delta i høringer eller be om møter. Forskning viser at det er lav terskel for demokratisk deltagelse i Norge. Men det er ikke alltid sånn. Les også: Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House (dn.no 3.11.2021).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Støre presenterer de nye ministrene som snart skal skuffe velgerne

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Støre presenterer de nye ministrene som snart skal skuffe velgerne (nrk.no 13.10.2021).)

- Velgernes dom: Kun én av tre fornøyd med Støre.

(Anm: Velgernes dom: Kun én av tre fornøyd med Støre. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har ikke klart å overbevise i sin nye rolle ennå, ifølge en fersk VG-måling. (vg.no 17.11.2021).)

- Stortingspresident Eva Kristin Hansen trekker seg.

(Anm: Stortingspresident Eva Kristin Hansen trekker seg. Bakgrunnen er at politiet nå åpner etterforskning av stortingspolitikeres bruk av pendlerleiligheter. (vg.no 18.11.2021).)

- Professor ber om statlig kommisjon etter pendlersakene..

(Anm: Professor ber om statlig kommisjon etter pendlersakene. Dette er en politisk skandale, mener professor i offentlig rett. – Reglene om pendlerbolig har medført at en statsråd har gått av og en stortingspresident har trukket seg. Saken er blitt en politisk skandale, sier Christoffer Eriksen. Professoren i offentlig rett mener Stortinget nå bør sette ned en statlig granskingskommisjon for å snu hver stein i pendlerbolig-saken. (aftenposten.no 22.11.2021).)

- Politiet åpner etterforskning av stortings­politikere og pendlerleiligheter.

(Anm: Politiet åpner etterforskning av stortings­politikere og pendlerleiligheter. Oslo statsadvokatembeter har torsdag beordret politiet om å etterforske hvorvidt stortingspolitikere har begått lovbrudd i forbindelse med pendlerleilighet fra Stortinget. (vg.no 17.11.2021).)

- Oslo-politiet åpner etterforskning av stortingspolitikeres bruk av pendlerleiligheter.

(Anm: Oslo-politiet åpner etterforskning av stortingspolitikeres bruk av pendlerleiligheter. Oslo Statsadvokater har torsdag beordret politiet å etterforske om stortingspolitikere har begått bedrageri eller andre lovbrudd i forbindelse ved å motta pendlerleilighet fra Stortinget. (…) Like etter politiet sendte ut pressemeldingen, opplyste stortingspresident Eva Kristin Hansen at hun trekker eg som stortingspresident. (vg.no 18.11.2021).)

- Ryddejobben fortsetter: Nå får Stortinget internrevisjon. Stortingets direktør blar opp 10 millioner kroner for å hente inn internrevisor utenfra.

(Anm: Ryddejobben fortsetter: Nå får Stortinget internrevisjon. Stortingets direktør blar opp 10 millioner kroner for å hente inn internrevisor utenfra. Stortingets administrasjon har vært under et omfattende press etter saker om pendlerboliger og etterlønn denne høsten. Svakheter i internkontrollen for tildeling av stortingsleiligheter, mangeårig feiltolking av regler for skattetrekk og fare for skattesmell etter rot med arbeidsgiveravgiften er noe av det som er blitt avslørt. (aftenposten.no 30.11.2021).)

- Tillit er viktig.

(Anm: Dag Wollebæk, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Tillit er viktig. Det står altså mye på spill. Det vil ikke hjelpe å pusse på regelverket for pendlerboliger. Da har man misforstått hva folk er opptatt av. (aftenposten.no 18.11.2021).)

- Sår tvil om stortingspresidentens forklaring: – Lite tillitsvekkende.  

(Anm: Sår tvil om stortingspresidentens forklaring: – Lite tillitsvekkende. Flere stortingsrtepresentanter ber stortingspresident Eva Kristin Hansen vurdere sin stilling, etter at hun har fått pendlerbolig av Stortinget selv om hun bodde i Ski. (…) – Det er ikke tillitsvekkende at stortingspresidenten har kommentert Ropstad-saken uten å opplyse om at hun har gjort samme feil. – Det er vanskelig å tro at hun ikke har forstått at hun har vært i samme situasjon. (tv2.no 17.11.2021).)

- Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking.

(Anm: Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking. Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) har vært med på å bestemme at det er regelverket, og ikke enkeltsaker, som skal gjennomgås. Flere partier krever at mandatet endres. (aftenposten.no 18.11.2021).)

- Stortingspolitikere blir innkalt til avhør i pendlerboligsaken.

(Anm: Stortingspolitikere blir innkalt til avhør i pendlerboligsaken. Politiet opplyser at de vil innkalle flere av stortingspolitikerne i pendlerbolig-saken til avhør. Det opplyser Oslo politidistrikt til TV 2. – Vi har vært gjennom en fase der vi har innhentet materiale og gjennomgått både regelverket og praktiseringen av det. Ut fra det materialet vi har, er det klart at det er noen vi er interessert i å prate med, sier politiadvokat Christian Stenberg. (aftenposten.no 7.2.2022).)

- Aftenposten | Eva Kristin Hansen sendte reiseregninger som beviste at hun eide hus i Ski.