Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Stortingets register - Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. (Henvendelse: tlf. 23 31 35 20 - 23 31 35 32 eller 23 31 35 71.) (stortinget.no)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Partifinansiering Alle politiske partier er etter partiloven pliktig til å oppgi inntektene til et sentralt register (Register - Fornyings- og administrasjons-departementet)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.) (- Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- God jobb for eks-politikere. (- Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn.) (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.) (- Vennetjenester.) (- Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. )

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene. Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben. Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene. Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…)  Vennetjenester Historikeren Flo sier at det er en klar tendens til at regjeringer utnevner sine egne. Dette har skapt debatt i 100 år, sier han. Les også: Husk hvem som er sjefen Men i og med at regjeringer skiftes ut med ujevne mellomrom, jevner det seg ut over tid. Dessuten er det ikke slik at for eksempel en rødgrønn regjering bare utnevner partifeller. Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kontrollkomiteen vil ha svar om regjeringens utdeling av toppjobber til statsrådene: DE FIKK JOBB AV SINE EGNE. PRESTISJEJOBBER: Ingen regjering de siste drøyt hundre år har utnevnt sine egne statsråder til toppstillinger i staten. Men Erna Solbergs regjering har utnevnt Frank Bakke-Jensen (H), Elisabeth Aspaker (H) og Bent Høie (H) til prestisjejobber mens de satt rundt Kongens bord.

(Anm: Kontrollkomiteen vil ha svar om regjeringens utdeling av toppjobber til statsrådene: DE FIKK JOBB AV SINE EGNE. PRESTISJEJOBBER: Ingen regjering de siste drøyt hundre år har utnevnt sine egne statsråder til toppstillinger i staten. Men Erna Solbergs regjering har utnevnt Frank Bakke-Jensen (H), Elisabeth Aspaker (H) og Bent Høie (H) til prestisjejobber mens de satt rundt Kongens bord. INTERNT: Frank Bakke-Jensen og Bent Høie risikerer å miste framtidige stillinger de er blitt tildelt av sine regjeringskolleger. Da Erna Solbergs regjering utnevnte sin egen forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som øverste direktør i Fiskeridirektoratet, var det tredje gang en Solberg-statsråd ble gitt en tung embetsstilling av sine egne regjeringskolleger. (klassekampen.no 13.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- STORTINGS­VALGET 2021. (- HVOR POPULÆRE ER PARTIBLOKKENE?)

(Anm: STORTINGS­VALGET 2021. Denne siden beregner partienes oppslutning over tid, basert på meningsmålinger. Siden oppdateres daglig og angir estimater for hver uke fra forrige stortingsvalg og frem til det neste. HVOR POPULÆRE ER PARTIBLOKKENE? –- H + Frp + Krf + V –- AP + SP + SV –- AP + SP + SV + MDG + R (estimite.com).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lanserer storstilt plan for å flytte jobber ut i distriktene: – Enorme muligheter.

(Anm: Lanserer storstilt plan for å flytte jobber ut i distriktene: – Enorme muligheter. Regjeringen vil endre arbeidsplassene for titusenvis av statlig ansatte. «Velkommen etter», sier Arbeiderpartiet. Torsdag kom Nordlands førstekandidat fra Høyre, Bård Ludvig Thorheim, med et ønske: Han vil flytte en haug statlige arbeidsplasser ut av Oslo og inn på bygda. Nå viser det seg at denne ideen ikke er unik for Thorheim. Fredag bekrefter distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) at regjeringen allerede er på samme sporet. – Jeg er veldig positiv til forslaget til Thorheim, og kan samtidig røpe at regjeringen allerede har satt i gang et arbeid for å få dette til å bli en realitet, sier ministeren. (nrk.no 12.2.2021).)

- Politikken speiler ikke folket. Seniorene er for dårlig representert. Den enorme verdien av eldres erfaring er blitt ytterligere usynlig og marginalisert.

(Anm: Knut Olav Åmås, skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Politikken speiler ikke folket. Seniorene er for dårlig representert. Den enorme verdien av eldres erfaring er blitt ytterligere usynlig og marginalisert. Om ni år er det flere eldre enn barn og unge i Norge. Men på Stortinget blir det maks én over 70 år etter valget. Det skulle vært 20. Ut fra hvordan politikken ser ut, skulle man ikke tro vi er midt i en eldrebølge. Det verste er at det går i feil retning. I inneværende stortingsperiode er det iallfall tre representanter over 70. Etter valget til høsten blir Carl I. Hagen eneste stortingspolitiker som er eldre enn 70 år, hvis han blir innvalgt fra Oppland. Det skulle vært ca. tjue ganger så mange hvis Stortinget hadde speilet befolkningen. For hele 12 prosent av nordmenn er i dag eldre enn 70. (aftenposten.no 11.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060.

(Anm: Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060. Økte offentlige utgifter og lavere inntekter kan øke budsjettunderskuddet til 150 milliarder kroner fra 2030 til 2060. Det tilsvarer en betydelig økning i inntektsskatten. PERSPEKTIVMELDINGEN: Regjeringen presenterer fredag sine strategier for å møte utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060. (aftenposten.no 12.2.2021).)

- Tidenes største tap for Equinor i 2020. (- Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem.)

(Anm: Tidenes største tap for Equinor i 2020. Siden 2001 har Equinor gått med tap på bunnlinjen i tre enkeltår, 2015, 2016 og 2020. Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem. (e24.no 10.2.2021).)

- Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020. (- Den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig.)

(Anm: Fastlands-BNP falt 2,5 prosent i 2020. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge falt 2,5 prosent fra 2019 til 2020, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. 4. kvartal endte med en vekst på 1,9 prosent og aktiviteten steg 1 prosent i desember. (…) − Det foreløpige nasjonalregnskapet viser at nedgangen i 2020 ble noe mindre enn mange fryktet da vi sto i den strengeste nedstengingen i mars og april i fjor. Likevel er dette den sterkeste nedgangen vi har målt i fastlandsøkonomien siden tallserien begynte i 1970, og det er antagelig den sterkeste nedgangen siden annen verdenskrig, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten. (ssb.no 12.2.2021).)

- DN mener: Tanken på at Norge ikke skulle ha flere på uføretrygd enn Sverige, er så absurd at Finansdepartementet ikke har regnet på det. (- Men dersom forskjellen reduseres til det halve, ville politikerne hatt 44 milliarder kroner ekstra om ti år, går det frem av meldingen.)

(Anm: DN mener: Tanken på at Norge ikke skulle ha flere på uføretrygd enn Sverige, er så absurd at Finansdepartementet ikke har regnet på det. Hvis flere hadde vært i jobb, ville statens fremtidige budsjettknipe vært adskillige mindre. (…) Det finnes imidlertid en tredje vei: Å få litt flere til jobbe i stedet for å livnære seg av trygd. Mens det er lite som tyder på at Norge har en spesielt mye skrøpeligere befolkning enn Sverige, har vi for eksempel langt flere uføre. Tanken på at det skulle være mulig å komme ned på svensk nivå er så absurd at Finansdepartementet ikke har tatt seg bryet med å regne på det, men dersom forskjellen reduseres til det halve, ville politikerne hatt 44 milliarder kroner ekstra om ti år, går det frem av meldingen. (dn.no 12.2.2021).)

- Tidenes største tap for Equinor i 2020. (- Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem.)

(Anm: Tidenes største tap for Equinor i 2020. Siden 2001 har Equinor gått med tap på bunnlinjen i tre enkeltår, 2015, 2016 og 2020. Fjorårets tap på 5,51 milliarder dollar er det verste av dem. (e24.no 10.2.2021).)

- Perspektivmeldingen 2021. Ernas advarsel: - Oppvasken kommer nå.

(Anm: Perspektivmeldingen 2021. Ernas advarsel: - Oppvasken kommer nå. Ifølge statsminister Erna Solberg har nye oljefunn og høy oljepris utsatt oppvasken, men nå er det slutt. - Nå kommer den. LA FRAM NY STRATEGI: Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner la fram sin strategi for Norges langsiktige utfordringer. Bildet som tegnes opp er dystert, med økte utgifter og reduserte inntekter. På pressekonferansen i dag ble det et tema at dette har en snakket om lenge, men nå er vi her. - Ja, dette var spørsmål vi diskuterte da jeg var leder i Unge Høyre for 30 år siden. Vi kalte oss selv for oppvaskgenerasjonen. Men dette er ikke lenger et framtidsscenario, dette er utfordringer som vi står i nå, sier finansminister Jan Tore Sanner (H). (…) Har ikke levert Ap-leder Jonas Gahr Støre mener imidlertid at regjeringen ikke har levert på å de største utfordringene. - Den store utfordringen for Norge på 20-tallet er å få flere i jobb. Den store oppgaven blir å sikre et seriøst arbeidsliv med hele og faste stillinger som gjør at unge nordmenn velger de viktige fagene Norge trenger. Det er den store oppgaven nåværende regjering ikke har levert på, sier Ap-lederen til Dagbladet. - Flere i arbeid og mer rettferdig fordeling er nøkkelen for å finansiere velferdsstaten på sikt, sier han. (dn.no 12.2.2021).)

- Perspektivmeldingen: Dystre spådommer for Norge. Perspektivmeldingen presenterer i dag regjeringens strategi for de langsiktige utfordringene for Norge. Flere eldre, mindre inntekter, og mørke skyer er stikkord.

(Anm: Perspektivmeldingen: Dystre spådommer for Norge. Perspektivmeldingen presenterer i dag regjeringens strategi for de langsiktige utfordringene for Norge. Flere eldre, mindre inntekter, og mørke skyer er stikkord. Hvert fjerde år legger regjeringen fram Perspektivmeldingen, som er utarbeidet av Finansdepartementet. Perspektivmeldingen beskriver regjeringens strategier for å møte utfordringene Norge står overfor fram mot 2030 og 2060. Og det er store utfordringer i horisonten for AS Norge: - Oljenæringa anslås å være halvert i 2050 og pensjonsutgiftene øker med flere milliarder hvert år, åpner statsminister Erna Solberg (H). - Hvis vi ikke gjør noe, vil vi mangle fem nye milliarder hvert år som går, legger hun til. (borsen.no 12.2.2021).)

- En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. (- To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn.) (- Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent.)

(Anm: En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut. Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling. (…) To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling. Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent. – Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes. Les også: Norsk næringsliv advarer mot slappe norske klimakrav (nrk.no 18.2.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. (– Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp).)

(Anm: Dårleg nett er eit «demokratisk problem» – regjeringa lovar utbetring. FJALER (NRK): Kommunestyremøta i bygda er ein prøvelse fordi nettet er så dårleg. No legg regjeringa ein halv milliard ekstra på bordet for å styrke dekninga i distrikta. – Det er ei demokratisk utfordring dersom tilgangen på fiber avgjer om du kan delta som folkevald, seier Kjetil Høgseth Felde (Sp). Han er ordførar i Fjaler kommune i Sunnfjord. Gjennom korona-året har han gjentekne gonger opplevd at kollegaer har forsvunne og mista forbindelsen under digitale kommunestyremøte. (nrk.no 4.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.)

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra?) (dn.no 13.2.2021).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les også: Bystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven.

(Anm: Venstre torpederer håpet om CRPD i menneskerettsloven. Venstre bøyer av for regjeringspartnerne og kommer til å stemme mot forslaget om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven. Det hjelper ikke at Venstre i sitt prinsipprogram går inn for at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven». Det hjelper heller ikke at programkomiteen i Venstre har lagt fram et programutkast der det samme punktet er med, begrunnet med at «for oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv». Når SVs forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven behandles i Stortinget 9. mars, kommer Venstre til å stemme sammen med regjeringspartnerne sine og Frp, som allerede har sagt nei. Dermed er slaget tapt for pådriverne i funksjonshemmedes organisasjoner i denne runden. (handikapnytt.no 25.2.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.) (- Gunstige ordninger.) (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Vi får en uheldig situasjon.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING

(Anm: NORSKE ANNONSØRER SVIR AV STADIG MER PÅ INNHOLDSMARKEDSFØRING - MARKEDET ØKER MED ÉN MILLIARD. Investeringene i innholdsmarkedsføring øker kraftig. Men hva kommer norske annonsører og reklamekjøpere til å gjøre mer av i 2021? (kampanje.no 17.2.2021).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Flere partier reagerer på hemmelig brev fra toppdiplomat. Toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertlers innsats for Norge i Kongo-saken.

(Anm: Flere partier reagerer på hemmelig brev fra toppdiplomat. Toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertlers innsats for Norge i Kongo-saken. Nå må utenriksministeren svare om departementets kontakt med israeleren. Fredag skrev DN om et hemmelig brev, der toppdiplomaten Tor Wennesland roste den korrupsjonsanklagede israelske milliardæren Dan Gertler for hans rolle i Kongo-saken. Ifølge brevet var Gertler sentralt i å få dødsdømte Joshua French hjem i live. Dokumentet er skrevet av Wennesland privat, men i toppen står det norske riksvåpenet ved siden av «Norges Utenriksdepartement». Dokumentet er også blitt benyttet av Gertler til å slå tilbake mot anklager om korrupsjon. (dn.no 14.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Israels president ba omstridt milliardær hjelpe Norge i Kongo-saken – ble takket av Erna Solberg. Israels president Shimon Peres spurte personlig om den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler kunne bistå Norge i Kongo-saken.

(Anm: Israels president ba omstridt milliardær hjelpe Norge i Kongo-saken – ble takket av Erna Solberg. Israels president Shimon Peres spurte personlig om den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler kunne bistå Norge i Kongo-saken. Statsminister Erna Solberg takket Peres for hjelpen. 19. februar 2014 ble Joshua French dømt til livstid i fengsel i Kongo. Fire år tidligere fikk han og Tjostolv Moland dødsdommer, nå var Moland død og French dømt igjen. Denne gangen for drap på kameraten. Norske myndigheter hadde jobbet med saken i flere år, uten å lykkes med å få nordmennene hjem. Men så hadde det dukket opp et nytt spor. (dn.no 28.2.2021).)

- HEMMELIG BREV: NORSK TOPPDIPLOMAT HYLLET KORRUPSJONSANKLAGET MILLIARDÆR. UD-toppen Tor Wennesland skrev i 2019 en rosende attest om diamanthandleren Dan Gertlers bidrag for å få dødsdømte Joshua French hjem til Norge.

(Anm: HEMMELIG BREV: NORSK TOPPDIPLOMAT HYLLET KORRUPSJONSANKLAGET MILLIARDÆR. UD-toppen Tor Wennesland skrev i 2019 en rosende attest om diamanthandleren Dan Gertlers bidrag for å få dødsdømte Joshua French hjem til Norge. Gertler har brukt brevet mot korrupsjonsanklager. «Til den det måtte gjelde», står det på toppen av dokumentet. Oppe i det ene hjørnet rager den norske riksløven, ved siden av står «Norges Utenriksdepartement». Det skulle det ikke ha gjort, ifølge departementet. Datoen er torsdag 12. desember 2019. Ambassadør Tor Wennesland, en av Norges fremste diplomater, signerer på bunnen av brevet. Han er landets spesialrepresentant for fredsprosessen i Midtøsten. Siden har han rykket opp til å bli FNs mann i regionen. Men dette gjelder en helt annen sak, nemlig hva som skjedde i kulissene da norske myndigheter hentet hjem en dødsdømt mann fra Kongo og rollen til en korrupsjonsanklaget israelsk milliardær. (dn.no 12.2.2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten.  (- FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke.) (- Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte.) (- Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne.) (- Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI.)

(Anm: UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten. Norge har siden 2005 gitt 116 millioner kroner til International Peace Institute. Nå undersøker Riksrevisjonen «habilitetsspørsmål» tilknyttet pengeoverføringene. Torsdag 29. oktober gikk Terje Rød-Larsen av som president for tankesmien International Peace Institute (IPI). Bakgrunnen var koblinger mellom tankesmien, Rød-Larsen personlig og den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Rød-Larsen startet som president i 2005, og siden har Norge vært en viktig støttespiller for tankesmien. Totalt har Norge gitt IPI like over 130 millioner kroner gjennom årene. Av disse har 116 millioner kommet etter at Rød-Larsen tiltrådte. (…) Les også: Riksrevisjonen åpner undersøkelse av Terje Rød-Larsens tankesmie Flere UD-topper har tette bånd til toppdiplomaten: - FN-toppen Geir O. Pedersen har ifølge et UD-notat vært venn av Rød-Larsen i en årrekke, og var i en periode sjef for avdelingen som avgjorde støtten til IPI. Senere fikk Pedersens kone jobb i tankesmien, mens mannen var FN-ambassadør og fortsatt involvert i prosessen som avgjorde om IPI skulle få støtte. - Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne av Juul og inhabil i saker som gjelder henne. Nå viser et brev at Riksrevisjonen undersøker habiliteten til departementet som har gitt IPI langt over 100 millioner kroner fra norske skattebetalere. (dn.no 7.11.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (- Ap og LO reagerer kraftig.) (- LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig. – Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen.)

(Anm: Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Fem år skal gjennomgås for å sjekke lovbrudd. LO og Ap er sterkt kritisk. Økokrim har laget en utredning om det juridiske grunnlaget politiet har hatt i a-krimsamarbeidet, hvor politi, NAV og andre samarbeider for å avsløre kriminalitet på arbeidsplasser. I utredningen går Økokrim langt i å konkludere med at politiet ikke har hjemmel til å delta ute på arbeidsplassene, slik de har gjort. (…) Ap og LO reagerer kraftig Aps Arild Grande er kritisk. – Akrimsentrene er regjeringens halmstrå når vi utfordrer dem på den mangelfulle satsingen mot arbeidslivskriminalitet. Når regjeringen ikke en gang har sørget for å rydde unna tvil om politiets hjemler sier det alt om den manglende handlekraften, sier han. LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig. – Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen. (vg.no 7.2.2021).)

- Nye tall: 6-timers dag vil koste 210 000 for en familie. – Sekstimersdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet. (- Å innføre sekstimersdag i en slik situasjon, går ikke. Vi har ikke råd, sier Sanner.)

(Anm: Nye tall: 6-timers dag vil koste 210 000 for en familie. – Sekstimersdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet. Det er den brutale konklusjonen til finansminister Jan Tore Sanner (H): Fredag legger han frem en omfattende analyse av fremtidsutsiktene i Norge, den såkalte perspektivmeldingen. 210 000–220 000 kroner pr. familie Ett av temaene som belyses er innføring av sekstimers-dag, som sterke krefter i blant annet LO kjemper for. – Hovedbildet er at vi har noen store utfordringer foran oss. Det blir færre i yrkesaktiv alder pr. pensjonist, oljeinntektene går ned og utgiftene opp. Samtidig skal vi håndtere klimakrisen, sier han. Han sier vi som samfunn kan klare det. – Men for å bevare velferden i Norge frem mot 2030 og 2060, som meldingen belyser, må vi for å løse de nevnte utfordringene, få flere i jobb og vi må stå lenger i jobb. Å innføre sekstimersdag i en slik situasjon, går ikke. Vi har ikke råd, sier Sanner. LES OGSÅ Nye tall: En ungdom som faller utenfor koster 15,9 millioner kroner (vg.no 8.2.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene.

(Anm: Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene. Norske politikere er blitt en lønnsadel høyt hevet over folk flest, mener Rødt. Partiet forventer at et nytt utvalg vil gå inn for kraftig lønnskutt. Onsdag overleverer Godtgjørelsesutvalget, ledet av Ådne Cappelen, sine anbefalinger om politikerlønn til presidentskapet på Stortinget. – Vi forventer at utvalget går inn for kutt i de altfor store politikerlønningene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Rødt har hvert år lagt fram forslag i Stortinget om å kutte i stortingsrepresentantenes lønn. I fjor foreslo partiet å kutte lønnen med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under koronapandemien. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker. (- Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn.)

(Anm: Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn. I dag kom oversikten som viser hva folk hadde i lønn i korona-året 2020. Lurer du på hva du vil jobbe med og kanskje på hva slags lønn du kan forvente å få i forskjellige yrker? Eller kanskje du vil vite hva snittlønna er i jobben du allerede har? Svaret på disse spørsmålene kom i dag. I dag la Statistisk sentralbyrå fram de ferske tallene på hva gjennomsnittslønna var i de aller fleste yrker i 2020, før skatt. Lønna økte med 2,2 prosent, regnet i månedslønn fra november 2019 til november 2020. Den gjennomsnittlige månedslønna for alle ansatte steg fra 47.720 kroner i november 2019 til 48.750 kroner i samme måned i 2020, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå. (frifagbevegelse.no 8.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020.

(Anm: Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020 (ssb.no 8.2.2021).)

- Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? (- Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene.)

(Anm: Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? | Einar Haakaas Journalist og forfatter av boken Svartmaling – kriminelle bygger Norge. De siste 10 -15 årene har kriminelle nettverk jobbet seg inn i norsk byggebransje. Vi snakker om flere hundre selskaper opprettet med et eneste formål, å svindle med moms og skatt. Hvor lenge vil norske myndigheter sitte stille og se på at dette skjer, spør EInar Haakaas. Mens kriminelle nettverk befester sin stilling i norsk arbeidsliv, ser vi en stadig mer passiv regjering i kampen mot arbeidskriminalitet.  Arbeidslivskriminalitet er et betydelig samfunnsproblem. Vi snakker om anslagsvis milliarder i tapt skatt og moms hvert år. Vi snakker om vold og trusler på arbeidsplassene. Forhåpningene var derfor store da den blåblå regjeringen 13. januar 2015 la frem en tiltaksplan kalt «Strategi mot arbeidslivskriminalitet», som senere er fornyet. Punkt 1 i strategien var at Statsministerens kontor (SMK) skulle samordne alle tiltak mot denne kriminaliteten. Erna Solbergs kontor har fullstendig sviktet sin rolle i dette arbeidet. I statsbudsjettet for 2018 er temaet nevnt kun et par ganger, og da bare i forbifarten knyttet til ønsket om mer effektiv organisering av kontrolletatene. (aftenposten.no 8.11.2017).)

– De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter.

(Anm: Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. De dramatiske tiltakene for å bekjempe pandemien skaper et Norge med dypere ulikheter. De kollektive klappeseansene for sykepleiere og andre har gitt magre resultater i form av bedre lønn til de lavest lønnede i samfunnet, skriver Knut Olav Åmås. Folk i de minst betalte og minst prestisjefylte yrkene sliter enda mer enn før. Det er noen – ja, mange – som ofrer langt mer enn andre i den nasjonale, obligatoriske «dugnaden». De fleste av dem som taper mest i arbeidslivet, er nettopp dem som har minst fra før. Jeg skrev en lørdagskommentar her i avisen 29. februar i fjor, med overskriften «Vi trenger flere i kjeledress, færre i dress». Jeg skrev om at nordmenn liker å tenke at alle jobber er like mye verdt. Men yrkesfagutdanninger blir nedvurdert og praktiske jobber sett ned på. (aftenposten.no 5.1.2021).)

- «Stop the Steal». (- Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor ved Universitet i Stavanger - MAGNE MOGSTAD, professor ved University of Chicago. «Stop the Steal». Det er på høy tid at norske politikere finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere.  FEIL MEDISIN: – Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de fortsatt kunne tilby nye utlån både til bedrifter og privatpersoner, skriver økonomene Harding og Mogstad. (…) Istedenfor å gå kritisk gjennom de økonomiske støttetiltakene, har regjeringen og særlig opposisjonen nylig bestemt seg for å videreføre og muligens forsterke tiltakene. Nå har vi imidlertid mer kunnskap om den økonomiske krisen og om betydningen av de økonomiske tiltakene enn vi hadde da pandemien først traff oss. Denne kunnskapen tilsier at flere av tiltakene burde avvikles eller endres. (…) En viktig innsikt ligger i det vi nå vet om hvordan det faktisk gikk med bedriftene i 2020. Det var klart færre konkurser i fjor enn i et vanlig år og de utvidede lånemulighetene til bedrifter ble i liten grad benyttet. Kapitaleiere ser med andre ord ut til å ha klart seg meget godt igjennom krisen. Dette reflekteres på børsen der aksjeprisene når nye høyder. (vg.no 31.1.2021).)

- Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. (- Men han vil ikke tvinge dem. )

(Anm: Sanner: – Uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Finansminister Jan Tore Sanner (H) ber eiere som har mottatt krisehjelp, om å vise moderasjon. Men han vil ikke tvinge dem. (dagsavisen.no 3.2.2021).)

- Krisemilliardene. (- Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de?)

(Anm: Krisemilliardene. Staten har delt ut 8 milliarder kroner til koronarammede bedrifter. Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de? (klassekampen.no 25.2.2021).)

- DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner. Eiere av utleieboliger nyter godt av koronastøtte og boligprisvekst. Det er ikke rart kun en liten andel har hatt behov for den statlige lånegarantien.

(Anm: DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner. Eiere av utleieboliger nyter godt av koronastøtte og boligprisvekst. Det er ikke rart kun en liten andel har hatt behov for den statlige lånegarantien. Bjørvika Apartments har over «200 eksklusive leiligheter i hovedstaden» til leie. Selskapet som blant annet leier ut leiligheter til turister, fikk 14,3 millioner kroner fra regjeringens kontantstøtteordning i perioden mars til desember i fjor. Selskapet oppgir i sin resultatrapport at «Regjeringens krisepakke har bidratt sterkt til at konsernet har levert et tilnærmet break-even resultat YTD 2020». (…) Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på at utleieselskaper får koronastøtte. Han sier til DN at utleieselskapene som har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider. (dn.no 24.2.2021).)

- Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake. Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten.  (- Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake.)

(Anm: Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake. Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten. Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake. Av vel 34.000 bedrifter som fikk utbetalt støtte under den første ordningen med kontantstøtte i fjor, er bare 2 prosent blitt kontrollert i etterkant. Det tilsvarer litt over 600 kontroller pr. midten av februar. Men av disse har over halvparten, 346 bedrifter, fått beskjed om at hele eller deler av støtten de hadde mottatt, må returneres. Det viser tall som Skatteetaten har fremskaffet til Aftenposten/E24. Det var Skatteetaten som administrerte den første ordningen med kontantstøtte i fjor. Brønnøysundregistrene tar hånd om den andre pågående ordningen. (e24.no 24.2.2021).)

- Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai: HER HAVNER KRISE-MILLIARDENE. PENGER: De 25 største konsernene har fått to milliarder kroner.

(Anm: Norske milliardærfamilier, internasjonale oppkjøpsfond og kommunistpartiet i Shanghai: HER HAVNER KRISE-MILLIARDENE. PENGER: De 25 største konsernene har fått to milliarder kroner. Det viser Klassekampens gjennomgang av krisestøtta til næringslivet. Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet. (klassekampen.no 16.2.2021).)

- 25 under 25»: Vi bader ikke i penger lenger. Det er skuffende at unges fremtid blir satt på spill, fordi majoriteten av dagens politikere ikke prioriterer oss.

(Anm: HASSAN NAWAZ (22), Leder i Oslo Unge Høyre. «25 under 25»: Vi bader ikke i penger lenger. Det er skuffende at unges fremtid blir satt på spill, fordi majoriteten av dagens politikere ikke prioriterer oss. Fredag 12. februar la regjeringen frem Perspektivmeldingen for 2021. Den inneholder dårlig nytt for den fremtidige generasjonen: Samtidig som inntektene til staten vil øke mindre enn tidligere, vil utgiftene fortsette å øke. Vi bader ikke i penger lenger. (vg.no 16.2.2021).)

- Reagerer på advokatfirmaenes utbytter etter å ha permittert ansatte under korona: – Dette er usmakelig bruk av ordninger. (- I nesten alle firmaene tok partnerskapet ut nær hele overskuddet fra 2019 i utbytte.)

(Anm: Reagerer på advokatfirmaenes utbytter etter å ha permittert ansatte under korona: – Dette er usmakelig bruk av ordninger. Arbeiderpartiet og SV reagerer på de største advokatfirmaenes utbyttepraksis etter å ha permittert ansatte under korona. Nå må arbeidsministeren svare Stortinget. – Dette er usmakelig bruk av gode ordninger som skal redde arbeidsplasser i krisetid. Dette understreker behovet for at det i hele krisepolitikken også stilles mye strengere krav til bedriftene, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen. En gjennomgåelse DN har gjort viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned, og lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. Samtidig viser tall fra de største advokatfirmaene at koronaåret endte med rekordomsetning for flere av dem. (…) I flere av firmaene skjedde det etter nedstengningen, og før permitteringene. Noen få aktører har tilbudt sluttpakker til advokater og kontoransatte i fjor, men sier det ikke har sammenheng med korona. (dn.no 20.2.2021).)

– Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene.

(Anm: – Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene. Kritikken hardner nå til mot regjeringen og stortingspolitikerne som gir milliardbeløp til norske selskaper. – Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene, sier Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han mener det er på høy tid at politikerne setter en stopper for «den betingelsesløse» koronastøtten til de store selskapene under pandemien. – Jeg pleier å si at regjeringen er skeptisk til borgerlønn til vanlige folk, men har få skrupler med å innføre den til de rikeste kapitaleierne. Spøk til side: Det jeg selv har sagt helt fra starten, er at mer av støtten til næringslivet burde vært gitt som lån – som kanskje kunne ettergis, men først når en ser at midlene er brukt fornuftig. (…) Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte». (…) Så langt er det utbetalt nærmere åtte milliarder kroner gjennom ordningene. Blant mottakerne som har fått mest i støtte, er Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic og seismikkselskapet PGS. Alle har mottatt mer enn 200 millioner kroner i koronastøtte. De siste dagene har flere medier satt søkelyset på selskapene som har mottatt støtte og hvordan de har brukt pengene. Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte». Professor Moene var tidlig ute og kritiserte regjeringens koronatiltak rettet mot næringslivet. I slutten av mars i fjor uttalte han følgende til Dagsavisen: «Det første enhver regjering tenker på, er hva som er problemet til deres beste venner» og «det er alltid lettest å tyne den lille mann.» Moene mener de store selskapene heller burde fått lån enn kontantstøtte fra staten. (dagsavisen.no 4.2.2021).)

- Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er. (- «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad.) (- Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte. Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag».)

(Anm: Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er. Eksperter reagerer på at blant andre PGS har fått ekstra koronastøtte. «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad. Tirsdag kunne Aftenposten/E24 fortelle om en såkalt «vekstfaktor» i kompensasjonsordningen for næringslivet. Den har gjort at enkelte selskaper har fått millioner av kroner ekstra i støtte. Det til tross for at mange av dem økte omsetningen i pandemimånedene de fikk støtte for. Flere av selskapene gikk dessuten med underskudd i flere år før virusutbruddet. Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte. Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag». (e24.no 5.2.2021).)

- Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten. (– De kan ikke komme og be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor.) (- Kritisk til ordningen.) (- Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på utformingen av kompensasjonsstøtten. – Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider.)

(Anm: Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten. Bjørvika Apartments er blant flere utleieselskaper som får koronastøtte fra staten. Selskapets egne eiendommer er verdt rundt 115 millioner kroner. – De kan ikke komme og be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) mener at ved å tilpasse kompensasjonsordningen, vil man risikere å innføre uheldige incentiver. (…) Kritisk til ordningen Økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI reagerer på utformingen av kompensasjonsstøtten. – Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider. (dn.no 23.2.2021).)

- BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. (- I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte.)

(Anm: BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne. Bergens Tidende fikk nesten fire millioner i koronastøtte. Nå betaler avisen hele summen tilbake. I høst fikk Schibsted-avisen Bergens Tidende (BT) utbetalt 3 731 536 kroner av Medietilsynet i koronastøtte. Koronastøtten fra Medietilsynet var en kompensasjonordning for omsetningsfall knyttet til annonser. Men nå har BT vedtatt å betale tilbake hele summen. (m24.no 8.2.2021).)

- Advokatene har aldri gjort det bedre og planlegger store utbytter, men 11 av 20 firmaer lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen.

(Anm: Advokatene har aldri gjort det bedre og planlegger store utbytter, men 11 av 20 firmaer lot skattebetalerne ta deler av regningen under koronakrisen. 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned grunnet korona. – Umusikalsk, mener Swedbank, som ikke vil kjøpe advokattjenester av firmaer som var raskt ute med å permittere. Advokatfirmaet Hjort var blant dem som ble hardest rammet da korona stengte domstolene i mars i fjor. Administrerende partner Anne Marie Due sier eierne tok ut utbytte i fjor, tross permitteringer, fordi det er slik partnere blir betalt hvert eneste år. Partnerlønningene ble kuttet i en periode. (…) De 20 største advokatfirmaene Inntektene for de fleste aktørene økte i fjor, tross korona. Millioner kroner (tabell) (dn.no 18.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen, (…) Arbeidspartiets boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen frykter utleiere kan utnytte systemet ved å la være å sette ned leien, og er åpen for å se om ordningen bør endres. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har. Vi har laget en automatisert ordning som skal favne hele næringslivet. Det gjelder også dem som har et omsetningstap over 30 prosent som driver innen eiendomsutleie, sier hun til NRK. (nrk.no 18.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte.) (– Det fremstår jo som om stortingsflertallet er naive fjols som altså gir milliarder i støtte uten noen som helst krav tilbake, sier han.) (- Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen. – Det er tydelig at her må vi gjøre mer. Det er helt klart at vi nå må vurdere å utestenge boligsektoren fra hele ordningen, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til NRK. Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte. For i fjor vår åpnet et flertall på Stortinget for å dekke rentene og andre utgifter for utleiere som slet med å leie ut. Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite. (nrk.no 18.2.2021).)

- Petter Stordalen har fått over 50.000 kroner per ansatt.

(Anm: Petter Stordalen har fått over 50.000 kroner per ansatt. Det er sju ganger mer enn resten av støttemottakerne: FÅR SJU GANGER MER PER ANSATT. KRISERAMMET: Hotellkonge Petter Stordalens imperium vakler. Han har fått mye penger fra staten for å redde konsernet sitt. Klassekampens gjennomgang viser at Stordalen har fått over 50.000 kroner per arbeidsplass i konsernet. MER: De største støttemottakerne får mye mer krisestøtte for hver arbeidsplass enn det de mindre bedriftene får. Petter Stordalen er hardt rammet av pandemien. Han har kjempet med ryggen mot veggen i nesten et helt år – samtidig som han har fått mye hjelp fra den norske staten. (klassekampen.no 23.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Hva Stordalens salg av luksushotellet Skt. Petri forteller om kontantstøtten til næringslivet. (- Det er derfor lite trolig at støtten skaper noe særlig flere arbeidsplasser under krisen.) (- Kanskje vil den skape flere arbeidsplasser etter krisen?) (- Dersom det hadde raknet for Stordalens hotellkjede, ville de som nå er permittert miste jobben.) (- Men som økonomen Annette Alstadsæter påpekte i et innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner denne uken, ville hotellene fortsatt stått der.)

(Anm: Hva Stordalens salg av luksushotellet Skt. Petri forteller om kontantstøtten til næringslivet. Petter Stordalen ser seg om etter nye muligheter med skattebetalernes penger.  Det kan knapt tenkes en virksomhet med dårligere odds for å overleve koronakrisen enn Petter Stordalens hotell- og reiselivsbusiness. Den lever, som han sier selv i et intervju med DN, av akkurat det folk nå ikke kan gjøre: Å reise, møtes eller gå ut for å spise på restaurant. I tillegg er Stordalen en risikovillig fyr med stor appetitt på gjeld. Snart ett år inn i pandemien står han utrolig nok fortsatt på benene. (…) Ifølge politikerne handler det om arbeidsplasser. Men mange av dem som jobber for Stordalen, er nå permittert. Noen er også sagt opp. Det er derfor lite trolig at støtten skaper noe særlig flere arbeidsplasser under krisen. Kanskje vil den skape flere arbeidsplasser etter krisen? Dersom det hadde raknet for Stordalens hotellkjede, ville de som nå er permittert miste jobben. Men som økonomen Annette Alstadsæter påpekte i et innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner denne uken, ville hotellene fortsatt stått der. Ifølge Stordalen foregår det nå en posisjonering i reiselivsmarkedet for å være forberedt på tiden etter pandemiens slutt. Det er ikke bare han som ser etter nye muligheter, det gjør også mange andre. (dn.no 27.1.2021).)

- Atea leverer rekordresultat for 2020. Samtidig som selskapet kunne vise til rekordresultater i andre- og tredje kvartal, var 450 ansatte permittert. (- Da Atea la frem resultatene for fjerde kvartal tirsdag, ble det klart at selskapet foreslår å ta ut utbytte på fem kroner per aksje. Det tilsvarer 550 millioner kroner.)

(Anm: Atea leverer rekordresultat for 2020. Samtidig som selskapet kunne vise til rekordresultater i andre- og tredje kvartal, var 450 ansatte permittert. Om det var riktig at staten tok regningen for permitteringene, vil ikke Atea-sjef Steinar Sønsteby svare på. – I første kvartal ble vi truffet hardt av pandemien, men vi har lært av dette. It-bransjen er kanskje en av bransjene som har klart seg best, og når man ser tilbake på det, er det ikke så overraskende. Men det var vanskelig å se i mars i en tid da vi var nervøse og usikre, sier konsernsjef Steinar Sønsteby i Atea. (dn.no 9.2.2021).)

- Raser mot oppsigelser: - Pandemiopportunisme. Scandic har mottatt 335 millioner i coronastøtte fra staten, men skal likevel kvitte seg flere hundre årsverk.

(Anm: Raser mot oppsigelser: - Pandemiopportunisme. Scandic har mottatt 335 millioner i coronastøtte fra staten, men skal likevel kvitte seg flere hundre årsverk. - Det burde være et krystallklart krav om at hvis man sier opp permitterte, så faller man utenfor støtteordninga. Det er en form for pandemiopportunisme, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til Børsen. Det er hotellkjeden Scandic han retter det harde skytset mot. Til sammen har de mottatt 335 millioner kroner i coronastøtte fra staten i perioden fra mars og ut året i fjor. (borsen.no 11.2.2021).)

- Industri Energi raser mot bedriftseiere som tar utbytte til tross for korona-støtte: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt. (- Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, kjempet for oljepakken for å sikre arbeidsfolk. Ikke for store utbytter til eierne.)

(Anm: Industri Energi raser mot bedriftseiere som tar utbytte til tross for korona-støtte: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, kjempet for oljepakken for å sikre arbeidsfolk. Ikke for store utbytter til eierne. Først skrev Dagens Næringsliv om Lundin, som øker utbyttet med hele 80 prosent til cirka 4,4 milliarder kroner. Tirsdag kunne Klassekampen melde at Dyreparken i Kristiansand tok ut 10 millioner i utbytte fra parken for å redde andre selskaper i konsernet. Dette til tross for en statsstøtte i forbindelse med Koronapandemien på 11,8 millioner kroner. Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, jobbet selv beinhardt for at den såkalte oljepakka kom på plass. Det gjorde han for å sikre arbeidsplassene. (frifagbevegelse.no 4.2.2021).)

- I skyggen av dugnaden. (- En dugnad skal være en felles innsats til alles beste.) (- Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt.) (-  Snarere tvert imot.) (- Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse.) (- Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare.) (- Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng.)

(Anm: Einar Øverenget, professor filosofi, Høgskolen i Innlandet. I skyggen av dugnaden. En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden. Den såkalte nasjonale dugnaden myndighetene har invitert til, bryter med selve kjernen i hva en dugnad handler om, skriver Einar Øverenget. Det har gått ni måneder siden regjeringen lanserte kampen mot smitten som en nasjonal dugnad. Det var ikke et tilfeldig ordvalg. (…) Men ord er magiske – de skaper virkelighet – og derfor bør vi være årvåkne når meningstunge ord brukes i en ny sammenheng. (…) En ting er at det ikke er frivilligheten som har vært det bærende elementet i denne planen. Bruk av påbud og forbud langt inn i privatsfæren har vært en ny erfaring for nordmenn. En annen, og kanskje viktigere, er at det man har invitert til bryter med noe av selve kjernen i hva en dugnad handler om: bidra i fellesskap, absolutt, men også bidra noenlunde likt. (…) Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt. Snarere tvert imot. Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse - og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse. Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare. (nrk.no 24.12.2020).)

-  Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten. (- Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen.)

(Anm: Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten. Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen. Resten deles av 2800 bedrifter. OMSETNINGSFALL: Hotell- og reiselivsbransjen har blitt hardt rammet av koronakrisen, og er bransjen som har fått mest i koronastøtte. Blant dem som har fått mest støtte, er hotellkjeden Scandic. (nrk.no 3.2.2021).)

- Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere: FIKK 260 MILL. AV STATEN.

(Anm: Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere: FIKK 260 MILL. AV STATEN. KRISESTØTTE-BARON: Olav Nils Sunde eier Color Line og er en av Norges rikeste. SKEIVT: En av Norges rikeste redere betaler nesten ikke skatt, men får enorme summer i krisestøtte fra staten. Støtteordningen får hard kritikk. Olav Nils Sunde er en av Norges rikeste menn, men han betaler omtrent ikke skatt. Samtidig har Sunde det siste året mottatt enorme summer i støtte fra norske myndigheter. Klassekampen har undersøkt hvor mye støtte Sundes selskaper mottar fra staten som kompensasjon under koronapandemien. Summen er astronomisk: Sundes selskaper har til sammen fått 260 millioner kroner i statlig krisestøtte. Det gjør rederen til en av de aller største støttemottakerne i landet. (klassekampen.no 3.2.2021).)

- Velferdsstaten Norge er en illusjon. Da jeg var ung, ble jeg fortalt at vi i Norge har et system som tar vare på alle. Her tror vi på fellesskap, likeverd og likestilling. Vi har et sikkerhetsnett om ting skulle gå galt. At Norge er verdens beste velferdsstat. Hvis det er én ting året 2020 har vist meg, så er det at «sannheten» jeg vokste opp med, ikke er sann.

(Anm: Eva Rosemarijn Burgerhoudt teaterregissør Oslo. Velferdsstaten Norge er en illusjon. Da jeg var ung, ble jeg fortalt at vi i Norge har et system som tar vare på alle. Her tror vi på fellesskap, likeverd og likestilling. Vi har et sikkerhetsnett om ting skulle gå galt. At Norge er verdens beste velferdsstat. Hvis det er én ting året 2020 har vist meg, så er det at «sannheten» jeg vokste opp med, ikke er sann. Da jeg falt utenfor Nå skal det sies at jeg har vært «uheldig» i min situasjon. I begynnelsen av 2020 hadde jeg nettopp flyttet tilbake til Norge etter å ha fullført en mastergrad i utlandet, og var klar for å starte min karriere her. Jeg har en utdanning innenfor kunstfeltet, så starten på min karriere ville vært utfordrende selv uten en pandemi. Det var jeg forberedt på, og hadde spart opp midler alle årene som student. Etter fire måneder med jobbsøking fikk jeg jobb som bartender i en hyggelig bar i Oslo. Den ble nødt til å stenge i november. Alt dette resulterer i en situasjon der jeg er uten jobb, med avlyste teaterforestillinger og ingen rettigheter til økonomisk støtte fordi jeg ikke har tjent nok de siste 12 månedene til å få dagpenger. Er ikke velferdssystemet nettopp til for å ta vare på dem som er i en vanskelig situasjon? De «uheldige», om du vil. For jeg er nok ikke den eneste som faller utenfor. Hva med studentene, frilanserne som tilfeldigvis har hatt et dårlig foregående år, og de som allerede var arbeids­ledige før dette viruset inntraff? Pandemi er unntakssituasjon Slapp av, Nav mener at jeg har kompetanse nok til finne arbeid. Jeg vet godt at jeg har kompetanse, jeg trenger ikke et brev fra Nav for å forstå det. Men det å finne arbeid er ingen dans på roser. Spesielt ikke i en by hvor mange tusen andre som meg, nettopp ble permittert. Den siste jobben jeg søkte på, fikk jeg avslag på 12 timer etter fristen gikk ut. Det var 1400 søkere. I normale tider er ideen bak systemet at man først skal få noe ut av kassen når man har betalt nok inn i kassen. Men en pandemi er en unntakssituasjon. Ja, det har vært innført forskjellige unntaksregler her og der i et forsøk på å hjelpe flere. Likevel faller flere fortsatt utenfor. Det er vondt å leve av ingenting. Du ser sparepengene blir spist opp. Man prøver desperat å spare inn på utgiftene. Hver dag stiller en bekymret stemme i hodet spørsmål du ikke kan svare på. Hvordan skal det gå med fremtiden din? En historie om desillusjon Man føler seg verdiløs. Andre får penger for å sitte hjemme. Ikke du. Du er ikke av verdi for samfunnet vårt. Jeg er blitt desillusjonert. Det er blitt tydelig for meg at systemet vi er så stolte av, ikke tar seg av de svake. De som var dårlig stilt fra før, stiller enda dårligere nå. Vi går inn i et valgår, og jeg håper at dette er et tema som vi tar med oss videre i de neste månedene. For når dette en gang er over, så håper jeg at vi lærer av det som har skjedd i 2020. At vi tar tak i de problemene som nå har sett dagens lys. Har vi lyst til å være et Norge der vi faktisk tar oss av alle, eller et Norge som bare later som? (aftenposten.no 25.12.2020).)

- NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. (- Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.)

(Anm: NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. GJERDRUM (VG) Da sykehjemmet skulle bygges ut ved rasområdet i Nystulia, fremmet NVE innsigelse fordi reguleringsplanen ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. – NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014. (…) Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på. (vg.no 30.12.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde.

(Anm: Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde. Folk flest må ikke være redde for et kvikkleireskred, sier geotekniker Toril Wiig i NVE. Det finnes rundt 2700 kartlagte kvikkleiresoner rundt i Norge. (dagsavisen.no 30.12.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg: Utskiftingen av Høyres folk i nord skyldes ikke misnøye med regjeringen.

(Anm: Erna Solberg: Utskiftingen av Høyres folk i nord skyldes ikke misnøye med regjeringen. Ingen av Høyre-representantene i nord som ønsket det, er renominert foran neste års stortingsvalg. Høyre-leder Erna Solberg mener det ikke er snakk om et distriktsopprør. Høyre har fire stortingsrepresentanter i de tre nordligste fylkene. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen trakk seg. Men de fire som i dag møter på Stortinget, er alle vraket fra listene foran neste års valg. (aftenposten.no 19.12.2020).)

- Statsministerens nyttårstale 2021. (- At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid.) (- Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt.) (- Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap.)

(Anm: Statsministerens nyttårstale 2021. Tale/innlegg | Dato: 01.01.2021 Av: Statsminister Erna Solberg Framført i NRK og TV2 1. januar 2021. (…) Snart kommer vår dag. Og for å si det litt spøkefullt: Den kommer med lastebil og flyfrakt. Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene. At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid. Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt. Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap. Og hvor noen tar til orde for at hver nasjon skal være seg selv nok. (regjeringen.no 1.1.2021).)

- Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (- Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (- Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun.)

(Anm: Koronavaksinens mor: Dyttet til side, degradert og kastet ut. (- I 40 år kjempet Katalin Karikó for å få støtte og finansiering til sin forskning. Nå regnes hun som en av pionerene bak den revolusjonerende teknologien som brukes i koronavaksinen. (…) I dag sitter biotek-selskapene igjen med milliardinntekter, mens hun selv ble forbigått. Men nå kan hun vinne nobelprisen i kjemi. Dette er en historie om ydmykelser, avslag og standhaftighet som du absolutt bør få med deg! (…) Så lenge jeg ikke mister forstanden, fortsetter jeg å akkumulere kunnskap, sier hun. (dn.no 12.2.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Norges omstillingsevne er svekket. (- Økte offentlige utgifter, koronakrisen, og klimasituasjonen øker behovet for omstilling av norsk økonomi.)

(Anm: Norges omstillingsevne er svekket. Norge går tilbake på flere sentrale områder for omstilling, og er svekket på spissutdanning, breddeutdanning og spisskompetanse innen teknologi og digitalisering. Det viser årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer, som måler hvordan Norge gjør det i forhold til andre sammenlignbare land på områder som er relevant for omstilling. - Økte offentlige utgifter, koronakrisen, og klimasituasjonen øker behovet for omstilling av norsk økonomi. Det er derfor svært bekymringsfullt at Norges omstillingsevne er svekket, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.  (abelia.no 2020).)

- Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. (- Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol.) (- Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte. Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag.)

(Anm: Silvija SeresSilvija Seres, forfatter av «Staten og Dataen». Innlegg: Norge holder på å gå glipp av den fjerde industrielle revolusjonen. Det er bare staten som kan legge til rette for innovasjon på en måte som motvirker de store dataselskapenes monopol. Norge har alltid vært innovativ på verktøy og systemer som forvalter naturressurser på en unik og effektiv måte. Den første teknologiplattformen for nasjonal vekst var vikingskipene, robuste og fleksible skip, som tok oss til den andre siden av kloden. Det var den krevende geografien, det at vi måtte reise til sjøs i dårlig vær, i stedet for til lands, eller putre over Middelhavet i solen, som tvang oss til å bygge slike skip. (…) Les også:Digitalisering er mer enn plattformer og konsulenter (…) Fremtiden defineres av dem som skaper den. Derfor har vi et politisk og demokratisk ansvar for å skape den på en kunnskapsrik og klok måte. Staten som innovasjonsplattform er mitt forslag. (dn.no 1.2.2021).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (...) Bruker utvalgt kunnskap.  (...) Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. (forskning.no 14.1.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. (– Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge.)

(Anm: Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. STATSMINISTERBOLIGEN: Hun har berget sin egen regjering, vært sur på Fredrik Solvang og holdt seg frisk. Nå er året endelig over for statsminister Erna Solberg (H). – Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge. Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Erna Solberg. (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Sverige har over 10.000 koronadødsfall.

(Anm: Koronavaksinene rulles ut over hele verden. Men samtidig fortsetter dødstallene å stige.. Sverige er blant landene som strammer inn på tiltakene mot viruset. Landet har ennå til gode å ha en nedstenging. (…) Sverige har over 10.000 koronadødsfall. Tross en hard start på året her til lands med ny sosial nedstenging, har Norge fremdeles langt færre smittede og døde enn Sverige. (nrk.no 14.1.2021).)

- Lytt til Gunhild Nyborg! I Debatten i NRK 1 tirsdag 17. mars fremkom forslag fra forsker, lege og økonom Gunhild Nyborg om en strengere strategi for å bekjempe krisen. (- Denne type innspill burde ikke avfeies som useriøse/urealistiske av helsenorges administrative ledere, men lyttes til og bli gjenstand for seriøs vurdering av myndighetene.)

(Anm: Olav S. Nedenes, sivilingeniør og tidligere leder av TEKNA og Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet). Lytt til Gunhild Nyborg! I Debatten i NRK 1 tirsdag 17. mars fremkom forslag fra forsker, lege og økonom Gunhild Nyborg om en strengere strategi for å bekjempe krisen. Denne type innspill burde ikke avfeies som useriøse/urealistiske av helsenorges administrative ledere, men lyttes til og bli gjenstand for seriøs vurdering av myndighetene. Det må ikke nå gå prestisje i dette, og spesielt ikke når det gjelder forslag fra fagfolk lenger nede i det statlige helsebyråkrati. Et så velfundert og alvorlig innspill burde som et minimum bli gjenstand for et enkelt forsøk i en av de nordnorske kommuner som ennå ikke har noen smittede og allerede langt på vei har innført tilnærmet stenging av inn- og utreise til kommunen og meget strengt testregime. Dette er tiltak som, langt på vei, er i tråd med det Gunhild Nyborg fremmer. På denne måten kan vi forholdsvis snart få en bekreftelse eller avkreftelse på om Nybøs strategi er en vei som kan bringe oss langt raskere ut av krisen og til langt lavere kostnader for samfunnet enn det myndighetenes tiltak, slik de nå er, kan bli. Et slikt forsøk i en kommune eller på fylkesbasis nordpå, vil sannsynligvis kunne gjennomføres i løpet av tre til fire uker uten særlige ekstrakostnader. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Mange land gjør så lite for å overvåke mutasjoner av koronaviruset at nye varianter kan spre seg uten at det fanges opp. (- Noen varianter er ikke blitt oppdaget før de har spredt seg til andre land.)

(Anm: Eksperter frykter skjulte mutasjoner. Mange land gjør så lite for å overvåke mutasjoner av koronaviruset at nye varianter kan spre seg uten at det fanges opp. For at forskerne skal kunne vite om nye mutasjoner gjør koronaviruset mer smittsomt eller vaksinene mindre effektive, må virusprøver gensekvenseres etter hvert som nye varianter dukker opp. (…) Nordre Follo kommune stengte fredag ned etter at det ble oppdaget et utbrudd av den fryktede britiske virusmutasjonen. (dagsavisen.no 22.1.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (- Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna. Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! Kunnskap er helsetjenestens viktigste ressurs. Uten oppdatert, pålitelig kunnskap er helsepersonell hjelpeløse. For 15 år siden etablerte vi en kollektiv, nasjonal ordning for å gi norsk helsepersonell fri og enkel tilgang til den beste, kvalitetssikrede kunnskap som finnes. Helsebiblioteket.no har gitt ikke bare universitetssykehusene, men også fastlegene, fysioterapeutene, hjemmesykepleien, helsesykepleierne og sykehjemmene over hele landet tilgang til de beste fagtidsskriftene, oppslagsverkene og retningslinjene. I ekte demokratisk ånd og i tråd med ønsket om brukerinvolvering har alt dette også vært åpent for pasienter, pårørende og publikum. (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (- De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet.) (- Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under.)

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (…) De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. (…) Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen. (…) Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse», sies det i oppropet. (…) Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. (- I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader. Samfunnskostnadene knyttet til overvekt er mye større.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. Andelen nordmenn med overvekt eller fedme har økt i lang tid. I Vest-Europa er det bare Storbritannia, Irland og Spania som har høyere andel fedme i befolkningen enn Norge har. (…) Norge har et alvorlig vektproblem ... Globalt er andelen med fedme tredoblet siden 1975. Så det er ikke bare Norge som sliter. De små øynasjonene i Stillehavet har nå de aller tyngste problemene. Hakk i hæl kommer USA og en haug arabiske nasjoner. Internasjonalt er Norge sånn omtrent midt på treet. I Vest-Europa, derimot, ligger Norge svett an. Nå har bare Storbritannia, Irland og Spania høyere andel fedme i befolkningen. (…) Økende overvekt og fedme er også et kolossalt samfunnsproblem (aftenposten.no 13.1.2021).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Bukken og havresekken. (- Regjeringen tillater kynisk markedsføring som gjør barn hekta på usunn mat og drikke.) (- Få barna hekta på junk food, og du har en kunde for resten av livet. Bransjens selvjustis fungerer ikke godt nok, men hva vil myndighetene gjøre?) (- Ikke stort, skriver kronikkforfatterne.) (- Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på de yngste.)

(Anm: Bukken og havresekken. Regjeringen tillater kynisk markedsføring som gjør barn hekta på usunn mat og drikke. Bransjens selvjustis fungerer ikke godt nok, men hva vil myndighetene gjøre? Ikke stort, skriver kronikkforfatterne. Dommen er kommet: Koronaen gjør oss mer usunne. Det siste året har vi spist dårligere, lagt på oss og vært mindre aktive, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Verst av alt: De unge er mest utsatt. Dette er spesielt dårlige nyheter fordi vi vet at 15 til 20 prosent av norske barn i dag er overvektige. Vi vet også at risikoen er stor for at de må bære kiloene med seg inn i voksen alder. (…) Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på de yngste. Barn er lettpåvirkelige, de mangler kunnskap om ernæring, og de søker først og fremst tilfredsstillelse her og nå. Ikke minst er de lojale mot produkter og merker de får et forhold til. Slik utvikler de vaner og preferanser som følger dem livet ut. Det er årsaken til at matbransjen satser sterkt på barn. Det er en uhyre effektiv markedsstrategi. (nrk.no 26.2.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kosthold med høy fruktose kan skade immunforsvaret. For store mengder sukkerfruktose, spesielt i produserte (fabrikkerte) søtningsmidler, kan utgjøre en trussel mot immunforsvaret.

(Anm: High fructose diets may harm the immune system. Excessively high amounts of the sugar fructose, particularly in manufactured sweeteners, may pose a threat to the immune system. A new study suggests that eating a diet high in the sugar fructose may cause the immune system to become inflamed. This process produces more reactive molecules, which are also associated with inflammation. Inflammation can damage cells and tissues and lead to disease. A new study suggests that a diet high in the sugar fructose may prevent the immune system from functioning properly. Fructose is a natural sugar that is present in fruits, honey, and certain vegetables, such as asparagus and squash. These types of fructose sugars can contribute to a healthy diet, as fruits and vegetables usually contain less sugar than processed, sugar-sweetened foods. (…) Even so, research has consistently shown links between consuming large quantities of HFCS and various conditions, such as obesity diabetes , and non-alcohol-related fatty liver disease . One problem with HFCS is that it is in numerous processed foods, including some that people might not expect, such as frozen pizza and salad dressing. How fructose affects the immune system 2019 study found that culturing human dendritic cells — which play a role in the immune system — in fructose led to an increase in inflammation. However, the researchers did not investigate the metabolic mechanism behind this occurrence. For the new study, which appears in the journal Nature Communications, researchers from Swansea University’s Medical School, the University of Bristol, and the Francis Crick Institute in London, all in the United Kingdom, examined how human and mouse cells responded to fructose exposure. Their work indicates that a diet high in fructose may impair the functioning of the immune system. (medicalnewstoday.com 27.2.2021).)

(Anm: High fructose induced metabolic changes enhance inflammation in human dendritic cells. Clin Exp Immunol. 2019 Aug; 197(2): 237–249.)

(Anm: Fructose reprogrammes glutamine-dependent oxidative metabolism to support LPS-induced inflammation. Nat Commun. 2021 Feb 22;12(1):1209.)

- DN mener: Man bygger ikke landet med smittespredning. (- Blant funnene i undersøkelsen er at de yngste i størst grad har fått et dårligere kosthold.) (- Totalt 23 prosent i aldersgruppen 18-24 år mener de spiser mindre sunt nå enn før korona.)

(Anm: Stor FHI-undersøkelse om nordmenns vekt under korona: – Bekymringsfullt. Folkehelseinstituttet har undersøkt hvordan nordmenns kosthold og treningsvaner har endret seg gjennom koronapandemien. Lege Wasim Zahid forteller at han selv har fått en dårligere livsstil. Koronapandemien har ført til en rekke strenge tiltak i samfunnet. Ifølge en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) har pandemien påvirket både treningsmengde, kosthold og vekt blant nordmenn. – Resultatene fra undersøkelsen indikerer at noen grupper har vært mer sårbare for endringer enn andre, og at pandemien har påvirket kosthold og fysisk aktivitet hos disse negativt, sier forsker Marianne Abel ved FHI. Samtidig er det noen som har funnet tid til mer trening og et sunnere kosthold. – Bildet er derfor nyansert, sier Abel. Undersøkelsen viser at det særlig er én aldersgruppe som har blitt påvirket negativt. (tv2.no 8.2.2021).)

- Stekt mat knyttes til stor risiko for hjerte og hjerneslag.

(Anm: Fried food links to major heart and stroke risk. An analysis from studies involving more than 1.3 million participants found that the highest category of weekly fried food consumption, when compared with the lowest, was associated with a 28% raised risk of major cardiovascular events, a 22% raised risk of coronary heart disease, and a 37% raised risk of heart failure. With each additional 114 g weekly serving these risks substantially increased by 3%, 2%, and 12%, respectively, researchers reported in the journal Heart.4 BMJ 2021;372:n154.)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Risiko for hjertesykdom knyttet til spising av stekt mat. (- Inntak av bearbeidet kjøtt, mettet fett, raffinert sukker og karbohydrater er generelt høyt i det vestlige kostholdet, og lite frukt, grønnsaker, fullkorn og sjømat. Denne typen diett betraktes som en risikofaktor for fedme og type 2-diabetes.)

(Anm: Heart disease risk associated with eating fried foods. - Eating fried food is linked to an increased risk ofcardiovascular events- The risk increases with each additional 4-ounce weekly serving - Compared with those who ate the least fried food, those who ate the most had a 37% increased risk of heart failure A recent meta-analysis has found that eating fried foods is linked with a heightened risk of major cardiovascular events, including heart attacks and strokes. The analysis looked at the results of 19 studies, 17 of which concerned major cardiovascular events, and 6 of which investigated all forms of mortality. The authors found that the risk rises with each additional weekly serving weighing 4 oz (114 grams). The results of the analysis appear in the journal Heart. Generally, the Western diet is high in processed meats, saturated fats, refined sugars, and carbohydrates, and low in fruits, vegetables, whole grains, and seafood. This type of diet is considered a risk factor for obesity and type 2 diabetes. In their meta-analysis, the researchers looked specifically at fried foods, which are prevalent in the Western diet, and how these foods impact cardiovascular health. (medicalnewstoday.com 24.1.2021).)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

- Danskene endrer «kjøttrådene» – ikke mer enn dette per dag. 350 gram kjøtt i uken, eller 50 gram om dagen, er nå en del av danskenes nye kostholdsråd. Norge har ikke planer om å slenge seg på med det første. – Danmark er et kjøttland, men får likevel til dette. Det sender et viktig signal, for det er ganske store utslippsforskjeller per tallerken, sier analytiker og vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren.

(Anm: Danskene endrer «kjøttrådene» – ikke mer enn dette per dag. 350 gram kjøtt i uken, eller 50 gram om dagen, er nå en del av danskenes nye kostholdsråd. Norge har ikke planer om å slenge seg på med det første. – Danmark er et kjøttland, men får likevel til dette. Det sender et viktig signal, for det er ganske store utslippsforskjeller per tallerken, sier analytiker og vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren. De nye danske rådene er å ikke spise mer enn 350 gram hvitt og/eller rødt kjøtt i uken, samt øke inntaket av belgfrukter til rundt 100 gram dagen. Den danske landbruksministeren Rasmus Prehn begrunner endringene med en bedre helse, men også at de jobber for en sunnere klode. (nrk.no 21.1.2021).)

- Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem. (- Svimlende kostnader Den nevnte Menon-rapporten estimerer at sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og tapt arbeidsinnsats som følge av fedme koster samfunnet 70 milliarder kroner i året. Helsedirektoratet har sett på samfunnsgevinstene som kunne blitt realisert dersom alle fulgte kostholdsrådene. De anslår at det beløper seg til rundt 154 milliarder kroner i året.)

(Anm: Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem. Rykende fersk forskning kaster lys over hva politikerne kan gjøre for å løse et av samfunnets tyngste problemer. «Folk spiser ikke ernæring, folk spiser mat», sa en foredragsholder på en kostholdskonferanse en gang. Det er ganske presist. Mat er fellesskap, kultur, historie, livsbejaende feiring og frihet. Folk både vil og bør ha friheten til å velge hva de skal spise. Det er bare ett problem: Det frie valget ikke er helt fritt. Og velger du feil, kan det ta livet av deg. (…) I dag har et klart flertall i befolkningen overvekt eller fedme (75 prosent av mennene, 60 prosent av kvinnene). Hver fjerde nordmann over 18 år har fedme. Andelen er doblet de siste 20 årene. Ifølge fjorårets Menon-rapport Overvekt og fedme i Norge er dette årsaken til 3200 dødsfall i Norge hvert år – 30 ganger flere enn det blir drept i trafikken. Som om ikke det var nok, er overvekt og fedme stigmatiserende, og pasienter møter et dårlig behandlingstilbud. Livskvaliteten blir ofte redusert, og livet blir ofte for kort. Det er vanskelig å sette en prislapp på sånt. Samfunnskostnadene, derimot, lar seg beregne. (aftenposten.no 14.9.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Ap fremmer forslag om å bevare Helsebibioteket. I forbindelse med helsedebatten i Stortinget sist torsdag fremmet Arbeiderpartiets Tuva Moflag et forslag om at regjeringen må sikre fremtiden til Helsebiblioteket. (- Fjerner nesten alle tidsskrift.)

(Anm: Ap fremmer forslag om å bevare Helsebibioteket. I forbindelse med helsedebatten i Stortinget sist torsdag fremmet Arbeiderpartiets Tuva Moflag et forslag om at regjeringen må sikre fremtiden til Helsebiblioteket. SKUFFET OVER KUTT: – Vi politikere snakker ofte om at politikk skal være kunnskapsbasert. Det er selvfølgelig vel så viktig at praksis også er kunnskapsbasert, og at helsepersonell har mulighet til å holde seg faglig oppdatert, sier Ap-politiker Tuva Moflag. (…) Fjerner nesten alle tidsskrift I februar ble det kjent at Helsebiblioteket ville fjerne over 4500 tidsskrift fra sitt tilbud. Årsaken var vanskeligheter med å finansiere tjenesten grunnet økende priser, og Helse- og omsorgsdepartementet sa nei til ytterligere finansiering utover FHIs budsjettrammer. Etter ytterligere varslede kutt i desember, vil brukere av Helsebibliioteket fra januar kun få tilgang til ett tidsskrift – New England Jourrnal of Medicine (NEJM). (dagensmedisin.no 21.12.2020).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (- Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna. Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! Kunnskap er helsetjenestens viktigste ressurs. Uten oppdatert, pålitelig kunnskap er helsepersonell hjelpeløse. For 15 år siden etablerte vi en kollektiv, nasjonal ordning for å gi norsk helsepersonell fri og enkel tilgang til den beste, kvalitetssikrede kunnskap som finnes. Helsebiblioteket.no har gitt ikke bare universitetssykehusene, men også fastlegene, fysioterapeutene, hjemmesykepleien, helsesykepleierne og sykehjemmene over hele landet tilgang til de beste fagtidsskriftene, oppslagsverkene og retningslinjene. I ekte demokratisk ånd og i tråd med ønsket om brukerinvolvering har alt dette også vært åpent for pasienter, pårørende og publikum. (aftenposten.no 9.12.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kuttet skatten uten å vite konsekvensene: – Bø har gamblet med innbyggernes velferd.

(Anm: Kuttet skatten uten å vite konsekvensene: – Bø har gamblet med innbyggernes velferd. Vesterål-kommunen får kritikk fra flere hold for å ha kuttet i formuesskatten uten å vite konsekvensene. – Større risiko å ikke gjøre noe, svarer ordfører. (nrk.no 14.12.2020).)

- Flere kommuner vil gjøre som Bø: – Helt uforsvarlig, sier professor.

(Anm: Flere kommuner vil gjøre som Bø: – Helt uforsvarlig, sier professor. Bø i Vesterålens omstridte skattekutt, inspirerer andre kommuner. Ordføreren i Bø jubler, mens økonomiprofessor advarer. (…) Nå følger flere kommuner etter. Sist ute er Strand kommune i Rogaland. På kommunestyremøtet 16. desember vedtok politikerne å redusere formuesskatten fra 0,7 prosent til 0,45 prosent fra 2022. – Vi ønsker å skape flere arbeidsplasser og øke antallet innbyggere for å kunne drive kommunen på en god måte. Dette er et av få virkemidler vi kan bruke, sier ordfører Irene Heng Lauvsnes fra Høyre. Skeptisk Men på Norges Handelshøyskole, er professor i økonomi Jarle Møen svært skeptisk. (nrk.no 19.12.2020).)

- SV tar grep for å stoppe kommunale skatteparadis.

(Anm: SV tar grep for å stoppe kommunale skatteparadis. Sosialistisk Venstreparti vil hindre at flere kommuner gjør som Bø i Vesterålen. Nå fremmer de forslag som vil innskrenke kommuners mulighet til å selv bestemme skattenivået. Partiet frykter for fellesskapets penger. (…) Bø kommune i Vesterålen har satt seg selv på kartet etter at flere velstående profiler har meldt flytting til den lille kommunen.  (…) Torsdag denne uken fulgte Strand kommune etter og vedtok at de også vil senke den lokale formuesskatten. Samme dag kunne VGs undersøkelser vise at minst fire Høyrestyrte kommuner nå vurderer det samme. (…) LES OGSÅ Bø-ordfører med nytt forslag: Vil kutte moms på boligbygging i distriktene LES OGSÅ Høyre advarer sine egne mot Bø-grep (vg.no 20.12.2020).)

- Bø får halvert regningen etter å ha blitt «Norges Monaco». I slutten av november sendte Kommunaldepartementet brev til Bø kommune: Bø må bære hele kostnaden ved å kutte i formuesskatten. To uker, noen telefonsamtaler og en e-post senere snudde departementet. «Hei Viser til telefonsamtale. Som nevnt i samtalen ønsker vi i departementet å gi Bø en forutsigbarhet .....» Slik starter e-posten fra statssekretær Paal Pedersen (H) i Kommunaldepartementet. Den ble sendt til ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen 9. desember. Dagen etter skal kommunen behandle 2021-budsjett.

(Anm: Bø får halvert regningen etter å ha blitt «Norges Monaco». I slutten av november sendte Kommunaldepartementet brev til Bø kommune: Bø må bære hele kostnaden ved å kutte i formuesskatten. To uker, noen telefonsamtaler og en e-post senere snudde departementet. «Hei Viser til telefonsamtale. Som nevnt i samtalen ønsker vi i departementet å gi Bø en forutsigbarhet .....» Slik starter e-posten fra statssekretær Paal Pedersen (H) i Kommunaldepartementet. Den ble sendt til ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen 9. desember. Dagen etter skal kommunen behandle 2021-budsjett. Bø er blitt berømt for å kutte den kommunale formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent fra neste år. Målet er å trekke til seg rike som kan skape arbeidsplasser i Bø. Budskapet i e-posten er at Bø skal slippe å bære store deler av det direkte og indirekte inntektstapet som oppstår ved å kutte i formuesskatten. Det står i skarp kontrast til konklusjonen i et to sider langt brev sendt fra departementet 24. november: Bø selv må bære hele kostnaden ved å bli «Norges Monaco». LES PÅ E24+ Rikinger flykter til «Norges Monaco». Slik skal de bo i Bø i Vesterålen. LES OGSÅ De bygger opp store bedrifter i «Norges Monaco» – selv med vanlig formuesskatt  (aftenposten.no 16.12.2020).)

- «Norges nye skatteparadis» Bø kunne tapt 12 millioner kroner på å sette ned formuesskatten – nå kommer regjeringen kommunen til unnsetning.

(Anm: «Norges nye skatteparadis» Bø kunne tapt 12 millioner kroner på å sette ned formuesskatten – nå kommer regjeringen kommunen til unnsetning. Bø kommune i Vesterålen utredet aldri hvor mye lavere formuesskatt ville koste kommunen. Nå får kommunen hjelp av regjeringen. (…) Selv om noen ombestemmer seg, dukker stadig nye navn opp på lista. Ifølge ordføreren er nå tallet på «rikinger» oppe i 15–20. (dn.no 10.12.2020).)

- Norlandia-milliardær var blant de første som sa han skulle flytte til Bø – nå vil han ikke flytte før i 2022.

(Anm: Norlandia-milliardær var blant de første som sa han skulle flytte til Bø – nå vil han ikke flytte før i 2022. Kristian Adolfsen var blant de første pengesterke som fortalte om planene sine om flytting til «skatteparadiset» Bø i Vesterålen. Nå sier han at han ikke vil flytte før om to år. (dn.no 30.12.2020).)

- Regjeringen snur og gir Bø unntak fra reglene: – Dette er rett og slett kameraderi. Bø i Vesterålen risikerte å tape mange millioner på skattestuntet sitt. Men så strakk regjeringen ut en hjelpende hånd.

(Anm: Regjeringen snur og gir Bø unntak fra reglene: – Dette er rett og slett kameraderi. Bø i Vesterålen risikerte å tape mange millioner på skattestuntet sitt. Men så strakk regjeringen ut en hjelpende hånd. Nå raser opposisjonen. – Dette er tragisk. Regjeringen bruker Bø og noen av disse millionærene til en kamp mot formuesskatten, sier Aps nestleder Bjørnar Skjæran. – Dette er rett og slett kameraderi mellom Høyre-politikere. (…) Det er ganske alvorlig når vi ser hvor mange andre kommuner som sliter med å få det til å gå rundt økonomisk, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Det begge reagerer på, er nyheten om at regjeringen nå kommer Bø til unnsetning, og har laget en særregel som kun skal gjelde for det nye skatteparadiset i Nord-Norge. Noe som også er omtalt i Bladet Vesterålen og Dagens Næringsliv. (…) Fakta: Slik vil regjeringen hjelpe Bø Inntektstapet som følger av redusert formuesskatt for innbyggerne som allerede var bosatt i Bø da kommunen vedtok å sette ned skattesatsen, har vært godt kjent under hele prosessen. Vår vurdering er at Bø kommune må dekke dette tapet selv. Dette er foreløpig anslått til 5 millioner kroner i 2021. (…) (nrk.no 11.12.2020).)

- Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS. (- Den omstridte støtten til Human Rights Service følger av tidligere budsjettavtaler med Stortinget, sa justisminister Monica Mæland i oktober.) ( Det stemmer ikke.)

(Anm: Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS. Regjeringen sa at statsstøtten til Human Rights Service følger av tidligere budsjettavtaler. Det gjør den ikke. Lørdag vedtok Stortinget statsbudsjettet for neste år. 2021-budsjettet er det første etter at Frp forlot regjeringen. Derfor overrasket det mange at Venstre, KrF og Høyre foreslo 1,8 millioner kroner i statsstøtte til omstridte Human Rights Service. Organisasjonen driver det islamkritiske nettstedet rights.no. Støtten er viktig for Frp. De andre partiene er egentlig imot. «Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere», sa Abid Raja til Aftenposten i fjor. Raja er nå valgt til nestleder i Venstre. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Kronglete, men riktig vei for Nobelkomiteen. (- Vil Stortinget egentlig ha en helt uavhengig nobelkomité? Signalene spriker.) (- Imidlertid er det problematisk for alle som er opptatt av avstand mellom offisiell norsk utenrikspolitikk og Nobelkomiteens tildelinger, at Clemet er gift med regjeringspartiets utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner.) (- Nærmere et samrøre mellom regjering og nobelkomité er det vanskelig å komme.) (Den første fredsprisen – i 1901 – ble faktisk delt ut i selve stortingssalen.) (- Komiteens offisielle navn var da også helt frem til 1977 Det norske Stortings Nobelkomité.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Kronglete, men riktig vei for Nobelkomiteen. Vil Stortinget egentlig ha en helt uavhengig nobelkomité? Signalene spriker. Nobeldøren åpnes nå for veteranen Kristin Clemet og nykommeren Jørgen Watne Frydnes. (…) Den kinesiske straffeeksersisen mot Norge etter fredsprisen til Liu Xiaobo for ti år siden utløste debatt om komiteens uavhengighet. (…) Samrøre Med valget av Jørgen Watne Frydnes, en statsviter som med sine 35 år blir det yngste faste nobelkomitémedlem noensinne, tar Arbeiderpartiet konsekvensen av denne debatten. Høyre og Senterpartiet gjør det ikke. (…) Kristin Clemet gikk av som Høyre-statsråd i 2005 og har siden bygget seg opp som norsk høyresides sterkeste profil i samfunnsdebatten. Slikt gjør henne selvsagt ikke diskvalifisert i nobelsammenheng. Imidlertid er det problematisk for alle som er opptatt av avstand mellom offisiell norsk utenrikspolitikk og Nobelkomiteens tildelinger, at Clemet er gift med regjeringspartiets utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner. Nærmere et samrøre mellom regjering og nobelkomité er det vanskelig å komme. (…) For seks år siden pekte Høyre på Henrik Syse. Det kunne vært et signal om at man gikk bort fra å velge partiveteraner med et hederskronet rulleblad til denne prestisjekomiteen. Men slik var det altså ikke. (…) Den første fredsprisen – i 1901 – ble faktisk delt ut i selve stortingssalen. Komiteens offisielle navn var da også helt frem til 1977 Det norske Stortings Nobelkomité. (aftenposten.no 25.11.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Høyre/venstre-aksen er fortsatt viktig, Bondevik! Små partier har også nytte av denne todelingen.

(Anm: Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Høyre/venstre-aksen er fortsatt viktig, Bondevik! Små partier har også nytte av denne todelingen. Kjell Magne Bondevik har naturligvis rett i at høyre/venstre-aksen ikke er den eneste aksen i norsk politikk, og at det finnes «nye» saker som ikke så lett kan kategoriseres som en venstreside- eller høyresidesak. Klimapolitikk er et godt eksempel.Klimapolitikk er et godt eksempel. (aftenposten.no 30.12.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- For enkelt om «borgerlig garanti». Kristin Clemets analyse er ikke tilstrekkelig. I Aftenpostens spalte «På en søndag» skriver Civita-leder Kristin Clemet om behovet for en garanti om at «borgerlig flertall» skal gi en «borgerlig regjering». Dette bygger på en foreldet oppfatning av en klar todeling i norsk politikk.

(Anm: Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og KrF-leder. For enkelt om «borgerlig garanti». Kristin Clemets analyse er ikke tilstrekkelig. I Aftenpostens spalte «På en søndag» skriver Civita-leder Kristin Clemet om behovet for en garanti om at «borgerlig flertall» skal gi en «borgerlig regjering». Dette bygger på en foreldet oppfatning av en klar todeling i norsk politikk. Nyere politiske konfliktdimensjoner gjør bildet mer sammensatt. Kristin Clemet skriver at hun har trådt sine barnesko i Høyre. Der fikk man inn med morsmelken at veien til makt går gjennom samarbeid. Flere av oss som trådte med andre barnesko, fikk mye av den samme lærdommen. Men i Høyre-kretser var det nok også en annen barnelærdom: At kampen står mellom høyresiden og venstresiden. Det holder ikke som tilstrekkelig analyse i dag. (aftenposten.no 22.12.2020).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (– Heksejakt.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (tv2.no 21.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).

- Clemet advarer mot å gripe inn i Tangen-saken. Kristin Clemet i tankesmien Civita sier at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan føre Norge inn i en institusjonell krise.

(Anm: Clemet advarer mot å gripe inn i Tangen-saken. Kristin Clemet i tankesmien Civita sier at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan føre Norge inn i en institusjonell krise. Hun advarer Stortinget mot å be finansministeren gripe inn. Flertallet på Stortinget vil støtte representantskapets skarpe kritikk av Norges Banks ansettelsesprosess av ny sjef for Oljefondet, men spørsmålet er hva de og finansminister Jan Tore Sanner (H) faktisk kan gjøre. Representantskapet er Stortingets tilsynsorgan for banken. Sanner har sagt at han ikke kan gripe inn fordi bankens uavhengighet er beskyttet av sentralbankloven. Det var også konklusjonen på en juridisk betenkning han bestilte fra et advokatkontor. (…) Hun minner om at Norges Bank er en uavhengig institusjon. – Å uttrykke mistillit til sentralbanksjefen og hovedstyret kan også få alvorlige konsekvenser og føre oss inn i en institusjonell krise, sier hun. (vg.no 19.8.2020).)

- Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver.

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, jurist. Innlegg: Allværsgrunnloven. Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver. Bildet bygger på en feiloppfatning. Som de fleste i min generasjon har jeg et svakt punkt når det kommer til Disney-filmer. Jeg er blant annet glad i Zootropolis der vi møter politikonstabel-kaninen Judy Hops. En særlig god scene er der Hops i hemmelighet har tatt opp hva karakteren Nick Wilde har sagt på bånd og spiller det av tilbake til ham – «det er ikke mine ord mot dine – det er dine ord mot dine». Klassisk. Nok om det. Michael Tetzschners svar torsdag til Anine Kierulfs tekst lørdag om klimasøksmålet i tirsdagens Dagens Næringsliv bommer på to punkter. For det første reproduserer han en skremselsstrategi brukt mot saken – at saken handler om å avvikle den norske oljeindustrien. Dette stemmer ikke og saksøkernes advokater brukte mye tid i Høyesterett på å tilbakevise denne påstanden. (...) Les også: Innlegg: Konstitusjonell avklaring (dn.no 27.11.2020).)

- Juristeri – juristera. (- Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger.)

(Anm: Michael Tetzschner (H), stortingsrepresentant.Innlegg: Juristeri – juristera. Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger. I Dagens Næringsliv 21. november skriver Anine Kierulf om saken som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist mot staten. Kierulf har hatt større hell tidligere med å fremstille juridiske temaer pedagogisk enn her. Miljøorganisasjonene vil ha Høyesterett med på at regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var et ugyldig forvaltningsvedtak. Hovedspørsmålet er imidlertid det som må betegnes som en svært original utlegning av Grunnlovens § 112. (dn.no 25.11.2020).)

- Gamle menn som ikke gir seg (- I USA hersker de hundgamle.) (- Men det norske gerikratiet er i dårlig forfatning.)

(Anm: Gamle menn som ikke gir seg. I USA hersker de hundgamle. Men det norske gerikratiet er i dårlig forfatning. (…) Gammel Opland Heller ikke Carl I. Hagen (76) har tenkt til å nyte sitt otium i Torrevieja med det første. Forrige helg vant han sannelig nominasjonskampen i Oppland Fremskrittsparti. (…) Petter Eide (61) er en ungfole i dette selskapet. Flertallet i nominasjonskomiteen i Oslo SV vil like fullt ha Marian Hussain (34) og 26-årige Andreas Skjalg Unneland i stedet. (…) I Høyre kan Michael Tetzschner (66) bli vraket når ungdommelige kanoner som Stefan Heggelund, Mathilde Tybring-Gjedde, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur skal få plass. (…) Amerikanske tilstander Som Carl I. Hagen har poengtert til det kjedsommelige, er han selv på alder med en gjennomsnittlig amerikansk presidentkandidat. (…) Skal speile befolkningen Det er likevel et poeng at Stortinget bør speile befolkningen. Og folk i 70-årene har jo andre interesser enn folk i 50-årene. Mangfold i perspektiver, nettverk og erfaring tilsier at også de bør være representert på Stortinget. Rett skal være rett: Vararepresentantene Agnete Tjærandsen (86) og avdøde Astrid Nøklebye Heiberg (84) satte begge aldersrekorder på Stortinget inneværende periode. Den eldste innvalgte kvinnen, SV-politikeren Karin Andersen (67), ønsker dessuten gjenvalg. Og man skal ikke undervurdere noen av de litt tilårskomne i de ovennevnte nominasjonsstridene. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Er det for å bli bedre lobbyister universitetene skal ha politikere i sine styrer.

(Anm: Kristian Gundersen @KristianGunder Er det for å bli bedre lobbyister universitetene skal ha politikere i sine styrer. Og hvem henter disse menneskene egentlig sitt mandat fra?
(twitter.com 25.10.2020).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Finansministerens kjedelegaste punkt var det viktigaste. Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. (- På det siste har regjeringa svikta.)

(Anm: Finansministerens kjedelegaste punkt var det viktigaste. Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. På det siste har regjeringa svikta. Finansminister Jan Tore Sanner (H) talte som mange finansministrar før han om utdanning, inkludering, forsking og slikt. Kjedeleg, kanskje, men viktigare enn det meste andre han sa, skriv BT-kommentator Hans K. Mjelva. (bt.no 7.10.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- De gikk alle fra journalistikken til politikken: – Ikke så stor forskjell på morgenmøtene i NRK og i Høyre. (– Det er mye journalistisk tenkning, sier Cato Husabø Fossen.) (- De var sentrale og rutinerte politiske journalister, men så skiftet de side.)

(Anm: De gikk alle fra journalistikken til politikken: – Ikke så stor forskjell på morgenmøtene i NRK og i Høyre. – Det er mye journalistisk tenkning, sier Cato Husabø Fossen. Denne uken snakket spinndoktorene ut for første gang samlet. Kommunikasjonssjef Kjetil Løset i FrP, pressesjef Cato Husabø Fossen i Høyre, kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen og statssekretær Rune Alstadsæter fra Høyre. Her fra Presselosjens 100-årsjubileum. De var sentrale og rutinerte politiske journalister, men så skiftet de side. (medier24.no 25.10.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vitenskapelige tidsskriftredaktører bør ikke bidra til å politisere vitenskapen. (- I en avis er det en mur mellom nyhetsvirksomheten og redaksjonen. Den eksisterer for å forhindre at biaser hos redaksjonen påvirker nyhetsrapportering.) (- Det finnes ingen slik mur i vitenskapelige tidsskrifter.) (- Redaktørene som skriver lederartiklene er de samme som vurderer manuskripter og tar de endelige beslutningene om de skal publisere dem.)

(Anm: Science journal editors shouldn’t contribute to politicizing science. When the editors of some of the world’s leading science journals agree on something, it is generally safe to assume that they are correct. So when prominent journals like ScienceNature, and the New England Journal of Medicine recently published editorials excoriating President Trump’s deadly bungling of the pandemic response and suppression of scientific activity, the editors accurately spotlighted the troubling deficiencies of the current administration. But in advocating against or endorsing a presidential candidate, these editors made a grave error. In taking this extraordinary step, they made themselves vulnerable to charges of bias, overstepped their roles as science editors, and succumbed to the politicization of science that they and many other scientists find so alarming. At first glance, these appear to be similar to run-of-the-mill newspaper endorsements. This analogy, however, is not quite right. At a newspaper, there is a wall between the news operation and the editorial office. It exists to prevent biases of the editorial staff from influencing news reporting. No such wall exists for science journals. The editors who write the editorials are the same ones who evaluate manuscripts and make the final decisions on whether to publish them.  (statnews.com 23.10.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. (- Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest.)

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund refser VGs dekning av Tangen-saken: – Har vært jævlig irritert. – Jeg synes det er helt vanvittig hva han har vært utsatt for, sier hun. (…) Det blir jo et paradoks for meg siden Schibsted eier VG, som har vært ett av mediene som har kjørt han aller hardest. (…) Samtidig skal jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, og det har jeg åpenbart ikke gjort siden de har kjørt saken som de har, sier Skogen Lund. (medier24.no 19.9.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- I løpet av det neste året skal ledelsen ved halvparten av landets universiteter og statlige høgskoler skiftes ut. (- Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, mener UiT trenger ekstern styreleder som kan løfte UiT nasjonalt.) (- «Valget av styreleder ved UiT er minst like viktig som ansettelsen av ny rektor,» skrev Avisa Nordlys i en lederartikkel nylig.)

(Anm: I løpet av det neste året skal ledelsen ved halvparten av landets universiteter og statlige høgskoler skiftes ut. Kunnskapsdepartementet skal også oppnevne eksterne styremedlemmer til alle og styreledere ved flere høyere utdanningsinstitusjoner som den siste tiden har valgt å endre ledelsesmodell, fra valgt til ansatt ledelse. Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, mener UiT trenger ekstern styreleder som kan løfte UiT nasjonalt. Anne Husebekk blir den siste valgte rektoren ved UiT Norges arktiske universitet. Prosessen med å ansette hennes arvtaker er i gang. Universitetet vil få såkalt enhetlig ledelse — med en ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. «Valget av styreleder ved UiT er minst like viktig som ansettelsen av ny rektor,» skrev Avisa Nordlys i en lederartikkel nylig. (khrono.no 10.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ledelse og styring i offentlig sektor. (- Vinkling: Har statlige ledere tilstrekkelig handlingsrom til å forvalte det ansvaret som følger med stillingen?)

(Anm: Ledelse og styring i offentlig sektor. Tom Colbjørnsen. Professor Handelshøyskolen BI. Presentasjon for Produktivitetskommisjonen 19. mai 2015. Vinkling: Har statlige ledere tilstrekkelig handlingsrom til å forvalte det ansvaret som følger med stillingen? (produktivitetskommisjonen.no 19.5.2015).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Uaktuelt for regjeringen å utrede ny sukkeravgift. (- Knut-Inge Klepp i FHI er oppgitt over at regjeringens budsjettavtale med Frp hindrer regjeringen i å utrede «sunn» sukkeravgift.) (- Med dette svaret går den politiske ledelsen i departementet mot rådene fra et utvalg satt ned av regjeringen selv.)

(Anm: Uaktuelt for regjeringen å utrede ny sukkeravgift. Knut-Inge Klepp i FHI er oppgitt over at regjeringens budsjett­avtale med Frp hindrer regjeringen i å utrede «sunn» sukkeravgift. Helse- og omsorgsdepartementet sier nei til å utrede en ny helsebegrunnet sukkeravgift. Temaet er blitt aktuelt fordi dagens avgift på sjokolade- og sukkervarer forsvinner fra nyttår. Avgiften fjernes etter at Frp fikk gjennomslag i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene. Som Aftenposten har fortalt, ønsker rødgrønne helsepolitikere å få utredet en ny avgift som kan få ned sukkerforbruket. Det sier departementet nå nei til. (…) Går mot anbefaling fra utvalg Med dette svaret går den politiske ledelsen i departementet mot rådene fra et utvalg satt ned av regjeringen selv. (aftenposten.no 7.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Et budsjett som gjør oss usunne og sykere. (- Denne uken var forhandlingene om budsjett over, og Frp kunne innkassere en stor seier i et av sine viktigste krav: Billigere brus, godteri, snus og alkohol.)

(Anm: Mina Gerhardsen. generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Et budsjett som gjør oss usunne og sykere. Frp og regjeringens enighet om å kutte i avgifter på de mest helseskadelige varene er et alvorlig tilbakeslag for helsa vår. Det er ikke lett å velge sunt. Ofte frister alternativet mye mer. Men usunn mat og for mye alkohol dreper mange tusen nordmenn hvert eneste år. Titusener får dårligere liv. Avgifter som gjør det sunne billigere, og det usunne dyrere, er noe av det viktigste for å påvirke folk til sunne valg. Det hjelper oss til å gjøre litt smartere valg, hele tiden, hver dag. Denne uken var forhandlingene om budsjett over, og Frp kunne innkassere en stor seier i et av sine viktigste krav: Billigere brus, godteri, snus og alkohol. (agendamagasin.no 6.11.2020).)

- Politikk i svingdøra. Nå framstår First House nærmest som Norges skyggeregjering. (- Trafikken mellom politikk og PR-bransjen er blitt så heftig at den er i ferd med å etablere seg som en varig del av vårt politiske system.)

(Anm: LEDER. Politikk i svingdøra. Nå framstår First House nærmest som Norges skyggeregjering. SVINGDØR: Tor Mikkel Wara gikk fra First House til regjeringen og tilbake igjen. Politikk i svingdøra Trafikken mellom politikk og PR-bransjen er blitt så heftig at den er i ferd med å etablere seg som en varig del av vårt politiske system. Politikere av alle formater beveger seg silkemykt fra verv og stillinger, og til rollen som lobbyist i en håndfull mektige PR-firmaer. Og tilbake igjen. Med noen unntak synes partiene å ha akseptert denne trafikken. Grunnen til det er åpenbar: Pendlingen mellom folkevalgt og påvirker har skapt et mer stabilt arbeidsmarked for politikere. De risikerer ikke stå på bar bakke om de blir vraket av velgerne, eller om regjeringen må gå. PR-bransjen vil plukke opp de mektigste, mest lovende eller personer med spesiell politisk innsikt. (dagbladet.no 20.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet.

(Anm: Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet. Demokratiet baserer seg på at alle, alt fra mannen på gaten til damen med 17 doktorgrader, kan bli minister eller stortingsrepresentant, skriver Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Noen ganger er bakkekontakt viktigere enn en doktorgrad. Mandag 21. september skrev Bror Nissen et Si ;D-innlegg om hvorfor han mener vi skal stille utdanningskrav til ministre. Dersom vi gjør dette, kommer vi til å lamme det nasjonale demokratiet i Norge. Helt siden 1814, da Grunnloven ble skrevet, har Norge vært et demokrati basert på folkesuverenitetsprinsippet. Dette markerte en stor endring. Folket skulle få lov til å bestemme i stedet for de høye herrer i Danmark. (aftenposten.no 24.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor?

(Anm: Bror Nissen (21). Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor? spør Bror Nissen (21). Du må utdanne deg til pilot for å kunne fly, men helseminister kan du være uten helseutdanning. Er det greit? Gang på gang har vi hørt det. Et direktorat mener noe, noen politikerne mener noe annet. «Men det har jo gått bra», hører jeg deg innvende. «FHI tar jo feil, fagfolk tar feil.» Min mening er kontroversiell nok: Avgjørelser tatt av fagfolk vil oftere være rett valg enn avgjørelser tatt av personer som er i yrkesposisjoner de ikke har bakgrunn eller kompetanse i. (aftenposten.no 21.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Smilefjessaken: – Kunnskapsministeren trår vannet. (- To uker er gått siden kunnskapsminister Guri Melby (V) mottok ti spørsmål om regjeringens rolle og håndtering av smilefjeskartlegging i småskolen fra opposisjonspartiene Ap, Sp og SV.)

(Anm: Smilefjessaken: – Kunnskapsministeren trår vannet. To uker er gått siden kunnskapsminister Guri Melby (V) mottok ti spørsmål om regjeringens rolle og håndtering av smilefjeskartlegging i småskolen fra opposisjonspartiene Ap, Sp og SV. – Nå vil vi ha svar, sier Sp og SV. – Ifølge forvaltningslovens § 11 skal regjeringen forberede og avgjøre saken raskt, og varsle om det går lang tid. Representantene som står bak brevet som ble sendt for to uker siden, har ikke fått noe svar – verken på spørsmålene eller en tilbakemelding om at det vil ta lang tid før endelig svar kommer. Nå forventer vi at dette kommer på plass snarest, sier Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet. Sammen med SVs Mona Fagerås sendte hun torsdag en purring til kunnskapsminister Guri Melby. (dagsavisen.no 10.12.2020).)

- Toppe om Dagsavisen-avsløring: – Denne saken er en demokratisk skandale. – Jeg tok opp smilefjessaken i Stortinget på vegne av bekymrede foreldre, lærere og andre. Istedenfor å ta debatten holdt regjeringen tilbake enormt viktig informasjon, sier Kjersti Toppe (Sp). (- Uttalelsen bygger hun på to forhold: I 2017 startet utprøving av en undersøkelse om skolemiljø på 1.–4. trinn i regi av Solberg-regjeringen. Nesten 14.000 barn har deltatt i smilefjeskartleggingen som ikke ble kvalitetssikret i forkant av direktoratets oppdrag. Da rapporten fra utprøvingen kom, mente Udir at verken barnas personvern eller forskningsetikk var tilstrekkelig ivaretatt.)

(Anm: Toppe om Dagsavisen-avsløring: – Denne saken er en demokratisk skandale. – Jeg tok opp smilefjessaken i Stortinget på vegne av bekymrede foreldre, lærere og andre. Istedenfor å ta debatten holdt regjeringen tilbake enormt viktig informasjon, sier Kjersti Toppe (Sp).  Hun er kraftig provosert og opprørt etter Dagsavisens lørdagsreportasje; «Regjeringens hemmelige barneeksperiment». Les bakgrunn for saken herRegjeringens hemmelige barneeksperiment. – Regjeringen har rammet de aller yngste barna som ikke kan stå opp for seg selv med sin handlemåte, sier Kjersti Toppe, som er utdannet lege og har vært Senterpartiets helsepolitiske talsperson på Stortinget i en årrekke. – Denne saken er ikke bare en skolepolitisk skandale. Jeg mener den også er en demokratisk skandale som bør få konsekvenser i Stortinget, sier Toppe. Ekspert: Slik er opplysningsplikten overfor Stortinget (…) Hun forklarer: – Dette er et klassisk eksempel på at informasjon er holdt tilbake på en måte som har skadet en opplyst debatt i en viktig sak, sier Kjersti Toppe. Trukket fram Uttalelsen bygger hun på to forhold: I 2017 startet utprøving av en undersøkelse om skolemiljø på 1.–4. trinn i regi av Solberg-regjeringen. Nesten 14.000 barn har deltatt i smilefjeskartleggingen som ikke ble kvalitetssikret i forkant av direktoratets oppdrag. Da rapporten fra utprøvingen kom, mente Udir at verken barnas personvern eller forskningsetikk var tilstrekkelig ivaretatt. (dagsavisen.no 23.11.2020).)

- «Norges modigste kvinne» melder seg ut av Høyre: – De sviktet meg.

(Anm: «Norges modigste kvinne» melder seg ut av Høyre: – De sviktet meg. Mona Anita Espedal ville bruke politikken til å rydde opp i systemet for barn som blir utsatt for vold. Nå er det slutt. – De sviktet meg, sier hun til Nettavisen. I NRKs Brennpunkt-dokumentar ble Norge kjent med Mona Anita Espedal. Sammen med 16 andre barn ble hun systematisk misbrukt, utsatt for omsorgssvikt og vold gjennom barndommen. Barna opplevde å bli tatt kvelertak på og sparket ned trappen. Den tidligere stemoren stakk ting inn i ørene på barna som straff. På tross av alvorlige forhold, tok det flere år før barnevernet grep inn. Etter den forferdelige opplevelsen har Espedal kjempet en kamp for å få oppreisning fra den tidligere stemoren og fra kommunen for å ikke ha grepet inn. For et år siden ble Espedal utpekt til Norges modigste kvinne av magasinet Tara for kampen. (…) Sier farvel til Høyre I kjølvannet av dokumentaren har Espedal engasjert seg politisk, og sitter i kommunestyret for Høyre i Strand kommune. Blant annet er hun medlem i Levekårsutvalget. – Det viktigste for meg er at alle kommuner skal være pliktig til å betale erstatning til barn som blir utsatt for dette. Foreldelsesfristen for vold mot barn må fjernes, og jeg mener også at alle som har opplevd noe slikt må få fri rettshjelp for å kunne prøve saken sin på en verdig måte, sier Espedal til Nettavisen. (nettavisen.no 26.11.2020).)

- Ernas siste utvei: Må ramme Vedum. Det holder ikke å bidra til at KrF og Venstre bryter sperregrensen. Erna Solberg og Høyre må også ramme Senterpartiet for å sikre gjenvalg.

(Anm: Ernas siste utvei: Må ramme Vedum. Det holder ikke å bidra til at KrF og Venstre bryter sperregrensen. Erna Solberg og Høyre må også ramme Senterpartiet for å sikre gjenvalg. I Dagbladets partibarometer for desember er Sp største parti, mens Høyre går mest tilbake. (…) En framgang på formidable 3,7 prosent gir en oppslutning på 22,3 prosent for Sp. Arbeiderpartiet får ingen opptur fra de svake nivåene de har ligget på den siste tiden, og klokker inn på 21,1, ned 0,4 prosentpoeng fra november. Likevel mangler de to partiene bare ett mandat på å ha flertall alene på Stortinget. Med SV blir det flertall med klar margin. (dagbladet.no 17.12.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.) (- Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017.) (- «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon».)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (…) Ingen amerikanske delstater krever å få vite hvem som egentlig eier et selskap. Avgått senator fra Michigan, Carl Levin, prøvde å få lovfestet større åpenhet om selskaper under sine 36 år i Senatet. Han lyktes ikke, og spørsmålet er om lovforslaget Corporate Transparency Act 2019 lider samme skjebne. Et flertall på 249 mot 173 stemmer i Huset vedtok i fjor å kreve at nye selskaper oppgir hvem som er reell eier. Eierskapet må rapporteres til Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), som er samme organ som bankene rapporterer suspekte transaksjoner til. (...) Det er ekstremt viktig at bankene, og alle andre aktører som omfattes av hvitvaskingsreglene, gjør det som er mulig for å stoppe overførsel av kriminelle midler. Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være. Det er myndighetene, ikke bankene, som sitter på nøkkelen til å begrense flommen av ulovlige midler i det finansielle systemet. (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. (- EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene.)

(Anm: EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene. Her fra et uformelt møte mellom EUs utenriksministre 28. august i Berlin. DEMOKRATI: Dørene holdes lukket. Møtereferatene hemmelige. Velgerne har så godt som null innsyn i hvordan EUs lover blir til, sier EU-ombud Emily O’Reilly. Det er EU, kan Europas politikere si når de innfører upopulære lover og regler mens de peker på et ansiktsløst byråkrati i Brussel. I 2016 fant britene så mye å holde EU ansvarlig for at de bestemte seg for å trekke mot utgangsdøra. (klassekampen.no 18.12.2020).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Frykter Frp skal gjøre flere syke. Frps forslag om å kutte avgiftene på blant annet alkohol, kan gjøre Norge sykere, advarer Nasjonalforening for folkehelsen. (- Vil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk.)

(Anm: Frykter Frp skal gjøre flere syke. Frps forslag om å kutte avgiftene på blant annet alkohol, kan gjøre Norge sykere, advarer Nasjonalforening for folkehelsen. I Frp alternative statsbudsjett for 2021 foreslås blant annet følgende: * Fjerne avgiften på sjokolade- og sukkervarer. * Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer. * Kutte alkoholavgiftene på øl og vin/sterkøl til svensk nivå. * Kutte avgiften på snus til svensk nivå. Hvis Frp får gehør for dette i forhandlingene med regjeringen, vil det føre til økt forbruk av disse varene, og det kan få alvorlige følger, frykter Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Les ogsåVil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk.(dagsavisen.no 13.11.2020).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Frykter mer farlig fyll med Høyre. Legeforeningen er redd for at forslag fra Høyre om enklere tilgang til alkohol vil føre til mer vold og sykdom og flere selvmord.

(Anm: Frykter mer farlig fyll med Høyre. Legeforeningen er redd for at forslag fra Høyre om enklere tilgang til alkohol vil føre til mer vold og sykdom og flere selvmord. – Vi er bekymret for retningen, at Høyre beveger seg mot økende liberalisering av alkoholpolitikken, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, til Dagsavisen. Les også: Frykter Frp skal gjøre flere syke – Undergraver planer – Norge har forpliktet seg til å redusere alkoholforbruket i befolkningen med minst 10 prosent innen 2025 sammenlignet med 2010, fortsetter Hermansen. – Dette målet er en del av Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer og inngår også i FNs bærekraftsmål, påpeker hun. Hermansen viser til at regjeringen nylig har lagt fram en handlingsplan for forebygging av selvmord, og er i ferd med å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi som skal bidra til å nå målet om redusert skadelig alkoholkonsum. (dagsavisen.no 27.11.2020).)

- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. (- Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. (…)  «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Uforståelig av regjeringen. (- En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt.) (- Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig.) (- Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC).) (- Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det.)

(Anm: Terje Einarsen, professor i folkerett (UiB), styreleder ICJ Norge, Maria Hessen Jacobsen, advokat & partner Advokatfirmaet Elden, medlem ICJ Norge, Mads Harlem, adv.flm. Advokatfirmaet Nordhus & Aarø, Utvalgsleder Humanitærrett og flyktningrett, ICJ Norge, Ketil Lund, tidligere Høyesterettsdommer, styremedlem ICJ Norge. Roma avtalen. Uforståelig av regjeringen. En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt. Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig. FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Blir det vedtatt, vil det øke Norges rettsbeskyttelse mot angrep fra andre stater, virke preventivt og støtte folkeretten. Del to av forslaget gjelder innføring av en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven. Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det. (dagbladet.no 22.11.2020).)

- Nye toner fra USA overfor Egypt. USA, som har pleiet forholdet til diktatorer verden over de siste fire årene, setter plutselig betingelser for den økonomiske støtten til Egypt: løslat politiske fanger først.

(Anm: Nye toner fra USA overfor Egypt. USA, som har pleiet forholdet til diktatorer verden over de siste fire årene, setter plutselig betingelser for den økonomiske støtten til Egypt: løslat politiske fanger først. ISRAEL (Dagsavisen): Egypt er en av de største mottakerne av amerikansk økonomisk støtte, og mottar 1,3 milliarder dollar hvert år kun til landets militære styrker. President Donald Trump kalte i fjor Egypts leder, Abdel Fatah al-Sisi for «min favorittdiktator». (…) Demokratene styrer Kongressen. Det er den som har besluttet å komme med de nye betingelsene. (…) Ifølge en amerikansk menneskerettighetsforkjemper, er dette nye signalet fra Washington avgjørende. – Dette sender et viktig signal til den egyptiske regjeringen om at Kongressen er dypt bekymret for den fortsatte fengslingen av menneskerettighetsforkjempere, forteller Seth Binder, en aktivist i den Washington-baserte organisasjonen Project on Middle East Democracy til den egyptiske nettavisen Mada Masr. (dagsavisen.no 2.1.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. (– Vil ikke ha krig.) (– Konservative dommere.) (– Økende underskudd.) (– Beriker seg selv.) (- Trump anklages for å favorisere familiemedlemmer, tjene penger på presidentembetet og undergrave rettsvesenets uavhengighet.) (- En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, mener Trump-regjeringen minner om en mafia-gruppering som har tatt kontroll over landet. – De ønsker å bruke regjeringen til å berike seg selv og alle de kjenner og bruke lovverket mot sine fiender, sa Fukuyama nylig til avisen Sydney Morning Herald. Her beskrev han også Trump som en trussel mot USAs demokrati.)

(Anm: USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. I løpet av stormfulle år som president har Donald Trump gjennomført store politiske endringer og innfridd en del av løftene han ga sine tilhengere i 2016. Mange av Donald Trumps tilhengere gleder seg over at presidenten har senket skattene, endret handelspolitikken og satt foten ned overfor Kina.– Han har faktisk gjort det han sa han skulle gjøre, sa Amy Fazackerley (49) til BBC tidligere denne måneden. Hun stemte på Trump for fire år siden, og vil gjøre det samme nå. (…) Politiske analytikere gir 49-åringen delvis rett. Muren langs grensen mot Mexico er langt fra ferdig. Men Trump har klart å innfri flere andre av sine valgløfter. – Han har oppnådd ganske mye, fastslår førsteamanuensis Alf Tomas Tønnessen overfor NTB. (…) USAs utenrikspolitikk er lagt kraftig om, og det samme er handelspolitikken. Innvandringspolitikken er blitt mye strengere – i tråd med det Trump lovet før han ble valgt. (…) Som president har Donald Trump satt USAs Nato-allierte under betydelig press. I kulissene skal han ha truet med å trekke USA ut av alliansen hvis ikke europeiske land innfrir amerikanske krav om å bruke mer penger på forsvar. (…) – Vil ikke ha krig (…) – Det er en oppside ved Trump, han vil ikke ha krig, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). (…) Likevel er det fortsatt amerikanske soldater i Afghanistan, Irak og Syria – også etter at IS-kalifatet ble knust, og til tross for at Trump har inngått en fredsavtale med Taliban. Konflikten med Iran er trappet opp, om enn ikke i form av krig. (…) Konservative dommere (…) På mange andre områder står Trump for mer tradisjonell republikansk politikk. Han har fått mulighet til å utnevne tre nye, konservative dommere til USAs høyesterett. De vil kunne påvirke tolkningen av lover om abort, våpen, helsevesen og miljø i mange år fremover. I tillegg har han utnevnt et stort antall konservative dommere til viktige føderale ankedomstoler. Trumps skattereform i 2017 regnes også som en viktig seier. Den innebar skattekutt både for bedrifter og personer. (…) Økende underskudd Mens Republikanerne tidligere har vært svært opptatt av å redusere underskuddet på statsbudsjettet, har Trump fått dem med på stadig økende underskudd. Fram til koronapandemien var økonomien i USA tilsynelatende god. En lang rekke offentlige reguleringer og forskrifter er fjernet av Trump-regjeringen, ikke minst reguleringer ment å beskytte miljøet. I tillegg har presidenten trukket USA fra Parisavtalen. Motstanden mot miljø- og klimatiltak har bred støtte i Trumps parti, som ønsker mindre begrensninger på næringslivet. Et annet sterkt ønske i partiet er å oppheve helsereformen Obamacare. Så langt har ikke Trump lykkes med det. (…) – Beriker seg selv I valgkampen i 2016 lovet Trump også at han skulle «drenere sumpen» i Washington, bekjempe korrupsjon og forby lobbyisme. Presidentens kritikere mener utviklingen har gått i stikk motsatt retning på dette punktet. Trump anklages for å favorisere familiemedlemmer, tjene penger på presidentembetet og undergrave rettsvesenets uavhengighet. (…) En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, mener Trump-regjeringen minner om en mafia-gruppering som har tatt kontroll over landet. – De ønsker å bruke regjeringen til å berike seg selv og alle de kjenner og bruke lovverket mot sine fiender, sa Fukuyama nylig til avisen Sydney Morning Herald. Her beskrev han også Trump som en trussel mot USAs demokrati. Også Alf Tomas Tønnessen er sterkt bekymret for konsekvensene hvis Trump blir gjenvalgt. Benådninger av Trumps venner i rettsvesenet er noe Tønnessen tror vi i så fall kan se mer av. Samtidig tror han Trump ville hatt svært gode sjanser for gjenvalg hvis ikke koronapandemien hadde rammet USA og landets økonomi. (©NTB) (dn.no 30.10.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Forskere: Trumps miljøpolitikk kostet tusenvis av liv. (- 22.000 mennesker mistet livet i USA i 2019 på grunn av at president Trump lettet på regler innen miljø og sikkerhet på jobben.)

(Anm: Forskere: Trumps miljøpolitikk kostet tusenvis av liv. 22.000 mennesker mistet livet i USA i 2019 på grunn av at president Trump lettet på regler innen miljø og sikkerhet på jobben. Det er en av konklusjonene i en ny rapport. Det britisk medisinsk tidsskriftet «The Lancet» satte i april 2017 ned en gruppe på 33 forskere som skulle se på effektene av president Trumps politikk når det gjaldt helse. Gruppen har sammenlignet tall for antall døde i USA med tidligere dødstall i USA og i andre land. Tallene er brukt til å lage statistiske modeller for dødsrater i USA om ikke Trump hadde endret amerikanske reguleringer og lover. Resultatet er dyster lesning. Bare i 2019 døde 22.000 flere mennesker i USA enn forskerne mener ville ha mistet livet dersom ikke politikken var blitt endret. (nrk.no 19.2.2021).)

(Anm: Health in the USA: under examination and under repair. The Lancet. Lancet. 2021.)

- Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef.

(Anm: Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef. – Korrupsjon, maktmisbruk og verdig en ny riksrettssak. Reaksjonene er sterke på Donald Trumps forsøk på å «finne» 11.780 stemmer i Georgia. (aftenposten.no 3.1.2021).)

- Reagerer på Trump-opptak: - Fullstendig avskyelig. (- Flere reagerer kraftig på at president Donald Trump presset valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, i et nytt opptak.) (- I den nylige lekkede telefonsamtalen hører man hvordan Trump presser Raffensperger til å «finne nok stemmer til å omgjøre valgresultatet i delstaten».)

(Anm: Reagerer på Trump-opptak: - Fullstendig avskyelig. Flere reagerer kraftig på at president Donald Trump presset valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, i et nytt opptak. TRUMP: I en telefonsamtale presset Donald Trump valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger, til å omgjøre valgresultatet i delstaten. Opptaket får mange til å reagere. Flere mener samtalen kvalifiserer til riksrettsavstemming. The Washington Post publiserte søndag en telefonsamtale mellom president Donald Trump og valgansvarlig i delstaten Georgia, Brad Raffensperger. I den nylige lekkede telefonsamtalen hører man hvordan Trump presser Raffensperger til å «finne nok stemmer til å omgjøre valgresultatet i delstaten». Trump truer blant annet Raffensperger med «vage kriminelle konsekvenser» om han nekter å gjøre noe med presidentens udokumenterte påstander om valgfusk. - Hør her. Alt jeg vil er dette: Jeg vil bare finne 11 780 stemmer, noe som er én mer enn vi har. Fordi vi vant delstaten, sier Trump til Raffensperger i telefonsamtalen som avisa har publisert. (dagbladet.no 4.1.2021).)

- Store utskiftninger i Pentagon. Flere personer lojale til president Donald Trump ble tirsdag forfremmet.

(Anm: Store utskiftninger i Pentagon. Flere personer lojale til president Donald Trump ble tirsdag forfremmet. Det gjøres store utskiftninger i toppledelsen i forsvarsdepartementet i USA. Blant de som forfremmes finner man flere personer som beskrives som lojale overfor presidenten, skriver NBC. De nye utnevnelsene ble offentliggjort av USAs forsvarsdepartement tirsdag. Utnevnelsene kommer etter at minst tre andre høytstående tjenestemenn har blitt sparket eller sluttet etter at det mandag ble kjent at presidenten har sparket forsvarsminister Mark Esper. Demokraten Adam Smith, som leder komiteen for væpnede tjenestemenn i Representantenes hus, er bekymret for utskiftningene. – Det er vanskelig å overdrive hvor farlig det er med utskiftninger på høyt nivå ved forsvarsdepartementet i en overgangsperiode mellom presidenter, sier han til Washington Post. (tv2.no 11.11.2020).)

(Anm: The Pentagon er hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet. Bygningen, som ble innviet 15. januar 1943 etter kun 16 måneders konstruksjonsarbeid, er verdens største kontorbygning og huser omkring 26 000 ansatte. (no.wikipedia.org).)

- Høyesterett avviser Texas-krav.(- Søksmålet ble støttet av Donald Trump og 126 av 196 republikanere i kongressen, ifølge NBC.)

(Anm: Høyesterett avviser Texas-krav. Donald Trumps håp om å få endret valgresultatet og stoppet Joe Biden fra å bli utnevnt til ny president har fått seg enda et kraftig skudd for baugen. Høyesterett avviser kravet, ledet av staten Texas om å forkaste valgresultatene i fire vippestater. Det skriver Reuters. Søksmålet, som fikk støtte fra myndighetene i 17 delstater, gikk ut på at Høyesterett skulle ugyldiggjøre valgene i de avgjørende vippestatene Georgia, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin - som alle gikk til Biden. (…) Søksmålet ble støttet av Donald Trump og 126 av 196 republikanere i kongressen, ifølge NBC. Presidenten har kalt dette, et av mange søksmål i hans prosess for å få omgjort valgresultatene, som «The Big One». LES OGSÅ Trumps kamp: – Et fullstendig kynisk spill (vg.no 12.12.2020).)

- Trumps siste sjanse: Slik kan han fortsatt endre valget.

(Anm: Trumps siste sjanse: Slik kan han fortsatt endre valget. President Donald Trumps siste håp ligger i å få lokale myndigheter til å sende andre valgmenn enn det valgresultatet tilsier. De neste dagene kan bli avgjørende. (…) Den 14. desember skal disse valgmennene møtes for å stemme frem presidenten. Med dagens tall har Biden 306 valgmenn, mot Trumps 232 (nøyaktig de samme tallene som da Trump slo Hillary Clinton i 2016). Det anses som totalt usannsynlig, for å ikke si umulig, for Trump å overtale et stort antall demokratiske valgmenn til å bryte med det de har sverget på å gjøre, og heller gi sin stemme til Trump. Det som derimot kan skje, er at Trump får delstatsmyndighetene til å sende republikanske valgmenn i stedet. – Det er ikke helt umulig rent juridisk, men 240 år med valghistorie tilsier at delstatsmyndighetene utpeker valgmenn i tråd med valgresultatet, sier den amerikanske professoren i statsvitenskap, Todd Landman til VG. (vg.no 23.11.2020).)

(Anm: Business Leaders, Citing Damage to Country, Urge Trump to Begin Transition. At the urging of New York’s attorney general, business leaders in New York pushed for the Trump administration to begin a transfer of power. (nytimes.com 23.11.2020).)

- Kun 27 republikanske kongressmedlemmer erkjenner Bidens valgseier.

(Anm: Kun 27 republikanske kongressmedlemmer erkjenner Bidens valgseier. En måned etter at det ble klart at demokraten Joe Biden blir USAs neste president, erkjenner bare 27 republikanske folkevalgte i Kongressen Bidens seier. (…) I alt 220 republikanere i Representantenes hus og Senatet, om lag 88 prosent av alle republikanske politikere i Kongressen, nektet i samme undersøkelse å ta stilling til spørsmålet om hvem som vant. (vg.no 6.12.2020).)

- Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016.

(Anm: Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet. [3] Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser. [4] Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.[5] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sparker alle som sier sannheten.

(Anm: - Sparker alle som sier sannheten. Norske eksperter rister på hodet av Donald Trumps siste sparking. De forventer at flere forsvinner ut dørene på samme måte i løpet av de neste to månedene. (dagbladet.no 18.11.2020).)

- Raser: - Sparket for å gjøre jobben sin. (- Toppdemokrater raser etter at president Donald Trump sparket en sikkerhetstopp for å ha motsagt han om valgsikkerhet.)

(Anm: Raser: - Sparket for å gjøre jobben sin. Toppdemokrater raser etter at president Donald Trump sparket en sikkerhetstopp for å ha motsagt han om valgsikkerhet. President Donald Trump sparket nettopp Chris Krebs, sjefen for USAs cybersikkerhetsbyrå, tilsynelatende bare for å være uenig med han om sikkerheten rundt årets presidentvalg. Krebs ledet Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CIAS), som var ansvarlig for datasikkerheten ved valget. Torsdag uttalte CIAS at det ikke var bevis for at valgsystemet hadde slettet eller tapt stemmesedler, eller var påvirket på noe vis. Torsdag slo altså CIAS fast at valget var det sikreste i amerikansk historie. Det kostet Krebs jobben. Toppdemokrater fordømmer presidentens avgjørelse. (dagbladet.no 18.11.2020).)

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se noe som dette i Amerika.

(Anm: – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se noe som dette i Amerika. Donald Trumps atferd minner om takter man har sett fra autokratiske og autoritære ledere andre steder i verden, mener eksperter. (…) – Det vi har sett den siste uka fra presidenten ligner mer på taktikken fra autoritære ledere vi følger med på, sier Michael J. Abramowitz, president ved Freedom House, en organisasjon som følger med på forholdene for demokrati rundt omkring i verden.  (dagsavisen.no 16.11.2020).)

- Seg selv til siste slutt.

(Anm: Seg selv til siste slutt. Trump trekker soldater ut av Afghanistan, Irak og Jemen. Trumps siste ordre er både selvopptatt og livsfarlig i den nåværende situasjonen. (dagbladet.no 20.11.2020).)

- Slik kan Trump lykkes med benådning.

(Anm Slik kan Trump lykkes med benådning. Tidligere FBI-agent sier til VG at president Donald Trump har all grunn til å frykte fengsel når han går av. BENÅDER SEG SELV? Donald Trump mener at han har makt til å benåde seg selv. Det er juridisk uklart, mener juristen Asha Rangappa. Når Joe Biden overtar i Det hvite hus 20. januar klokken 12, er Donald Trumps tid som USAs øverste leder over. Samtidig forlater William Barr posisjonen som justisminister – og det kan få dramatiske konsekvenser. Donald Trump kan havne i fengsel. I dag beskyttes Trump både av sin posisjon som president og at han har venner i justisdepartementet. Når han går av, kan det komme tiltaler. – Trump har all grunn til å være redd, sier Asha Rangappa til VG. Den tidligere FBI-agenten er advokat og foreleser ved Yale-universitetet, i tillegg til å være kommentator for CNN. (vg.no 4.12.2020).)

- Trump gir flere allierte straffereduksjon, inklusive Manafort, Stone og Charles Kushner. (- Noen jurister har hevdet at korrupt bruk av benådning - som respons på for eksempel bestikkelse eller for å hindre rettferdighet - kan være en forbrytelse, men det er aldri blitt testet.)

(Anm: Trump Gives Clemency to More Allies, Including Manafort, Stone and Charles Kushner. It was the second wave of pardons and commutations by the president in two days, showing his willingness to use his power aggressively on behalf of loyalists. (…) But a president’s pardon authority under the Constitution is expansive and not ordinarily subject to the approval of any other part of government. Some legal scholars have argued that the corrupt use of the pardon power — in response to a bribe, for instance, or to obstruct justice — could be a crime, but it has never been tested. (nytimes.com 23.12.2020).)

- Trump benåder Blackwater-folk og får kritik af FN. (- Trump har benådet fire tidligere sikkerhedsfolk fra virksomheden Blackwater, som er dømt for nedskydningen af civile irakere.)

(Anm: Trump benåder Blackwater-folk og får kritik af FN. Trump har benådet fire tidligere sikkerhedsfolk fra virksomheden Blackwater, som er dømt for nedskydningen af civile irakere. Mens den amerikanske præsident Trumps embedsperiode lakker mod enden, benytter den 74-årige republikanske politiker nu lejligheden til at udstede flere benådninger. Trump har benådet fire tidligere sikkerhedsfolk fra virksomheden Blackwater, som er dømt for nedskydningen af civile irakere. Onsdag var turen kommet til fire tidligere sikkerhedsfolk fra den kontroversielle amerikanske sikkerhedsvirksomhed Blackwater. De fire blev i 2014 idømt fængsel for deres roller i 2007-nedskydningen af 17 civile irakere i Bagdad, men er nu blevet benådet af den afgående amerikanske præsident. Men den beslutning vækker harme hos verdensorganisationen FN, som nu kritiserer Donald Trumps beslutning, skriver BBC. (…) Obama benådede 64 personer på en enkelt dag Der er tradition for, at USA's præsident bruger sin ret og benåder og forkorter straffe for borgere, kort tid inden han giver nøglerne til Det Hvide Hus videre. Eksempelvis gjorde præsident Barack Obama i høj grad brug af denne ret. Få dage før han forlod Det Hvide Hus, benådede han 64 personer på en enkelt dag. Præsidentens ret til at benåde borgere er en gammel tradition, der er nedskrevet i den amerikanske forfatning. (tv2.dk 24.12.2020).)

- President Donald Trump benåder Michael Flynn.

(Anm: President Donald Trump benåder Michael Flynn. Ryktene har gått lenge om at Trump ville benåde general Michael Flynn. Nå bekrefter presidenten dette på sin Twitter-konto. Flynn er tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, men han gikk av etter kort tid etter at det ble kjent at han hadde unngått å fortelle visepresident Mike Pence om sin kontakt med Russlands ambassadør Sergey Kislyak i ukene før Trumps innsettelse som president. (dn.no 25.11.2020).)

(Anm: Michael Flynn: Trump pardons ex-national security adviser (bbc.com 26.11.2020).)

- Trump-advokat oppfordrer til drap på sparket sikkerhetssjef.

(Anm: Trump-advokat oppfordrer til drap på sparket sikkerhetssjef. Under et TV-intervju mandag sa Joe diGenova at Chris Krebs burde bli «tatt med utenfor ved daggry og skutt». Det var under en samtale om det nylig avholdte presidentvalget, som Donald Trump tapte mot Joe Biden, på «The Howie Carr Show» på den svært konservative TV-kanalen Newsmax at ordene falt: – Enhver som tror dette valget gikk bra, som den idioten Krebs, som pleide være sjef for nettsikkerhet, den fyren er en førsteklasses idiot. Han burde bli trukket og kvartert. Tatt med utenfor og skutt ved daggry. Programlederen konfronterte ikke diGenova med uttalelsene. I stedet lo han, før han gikk videre i intervjuet. (vg.no 1.12.2020).)

- Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar. (- Et slags grotesk bevis på at du fortsatt er president i noen uker til, og at du må bruke den makten du har til å ta livet av mennesker, tordner Amnesty Norge.)

(Anm: Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar. USAs avtroppende justisminister William Barr og avtroppende president Donald Trumps planlegger å utføre fem henrettelser før Joe Biden overtar makten i Det hvite hus. - Et slags grotesk bevis på at du fortsatt er president i noen uker til, og at du må bruke den makten du har til å ta livet av mennesker, tordner Amnesty Norge. Fredag forrige uke beordret Trump-administrasjonen de føderale fengselsmyndighetene (The Bureau of Prisons) til å effektuere tre føderale dødsdommer i overgangsperioden. Fra før av har justisminister William Barr allerede beordret at effektueringen av to dødsdommer skal finne sted før påtroppende president Joe Biden innsettes som USAs nye president 20. januar. (nettavisen.no 25.11.2020).)

- USA-ekspert om Trumps pengeinnsamling: − Moralsk veldig tvilsomt.

(Anm: USA-ekspert om Trumps pengeinnsamling: − Moralsk veldig tvilsomt. Donald Trump har samlet inn enorme pengesummer etter valget blant annet ved å sende e-poster til sine tilhengere der han «tigger» om penger for å snu valgresultatet. Trolig vil pengene bli brukt på helt andre ting. (vg.no 9.12.2020).)

- Ny corona-dødstopp i USA – men Trump oppfordrer alle til å samles i kveld.

(Anm: Ny corona-dødstopp i USA – men Trump oppfordrer alle til å samles i kveld. Stikk i strid med sine egne helsemyndigheters råd, oppfordrer president Donald Trump til samlinger samtidig som corona-dødstallene når en ny topp i USA. Da president Donald Trumps onsdag holdt sin årlige Thanksgivingtale, ba han folk om å samles til høytiden. Det til tross for at landets helsemyndighetene i år har tryglet folk om å bli hjemme for å hindre ytterligere coronasmitte i det svært utsatte landet. Det var i høsttakketalens «punchline» at Trump kom med den oppsiktsvekkende oppfordringen: – Jeg oppfordrer alle amerikanere til å samles, i private hjem og i gudshus, for sammen å utstede en bønn til Gud for alle velsignelser. (vg.no 26.11.2020).)

- Slutten på demokratiet? Hvis Trump taper, vinner fortsatt Trumpismen.

(Anm: The end of democracy? If Trump loses, Trumpism still wins. (smh.com.au 23.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Slik blir livet etter Trump.

(Anm: Andreas Østhagen, seniorforsker, Fritjof Nansens institutt og Nord universitet. Slik blir livet etter Trump. (aftenposten.no 30.10.2020).)

- Trumpismen er neppe død.

(Anm: Trumpismen er neppe død. Amerika ble neppe stort igjen, slik Donald Trump lovet for fire år siden. Men denne ukas valg viser likevel at trumpismen som idé har vokst i USA, skriver Morten Strand. (dagbladet.no 7.11.2020).)

- Din og min drittsekk. (- STAMMELOJALITET: – Trumpismen har smittet over i det norske ordskiftet.)

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita. Din og min drittsekk. I denne teksten skal jeg tillate meg å komme med noen personlige frustrasjoner etter fire år med Donald Trump. STAMMELOJALITET: – Trumpismen har smittet over i det norske ordskiftet. Utviklingen på deler av høyresiden minner oss om at historien gjentar seg omtrent slik Marx formulerte det: Først som tragedie, siden som farse, skriver Bård Larsen. (vg.no 20.12.2020).)

- Trump overlevde covid-19, men gjør valgkampen hans det? (- Presidenten gjorde en tabbe da han tok så lett på sykdommen.)

(Anm: Therese Sollien, kommentator. Trump overlevde covid-19, men gjør valgkampen hans det? Presidenten gjorde en tabbe da han tok så lett på sykdommen. Det er lett å danne seg forestillinger om hvordan en delstat er i USA. I Texas går de med cowboyhatt, har revolver i beltet og griller store biffer. I Michigan vandrer avlagte bilindustriarbeidere hvileløst rundt i byer like øde som Pompeii. Og i Florida er delstaten full av tykke pensjonister som kjører golfbil til lunsjbuffeten med rød caps og hvite sko. (aftenposten.no 1.11.2020).)

- Trump sa det ville krasje fullstendig: - Men det motsatte har skjedd.

(Anm: Trump sa det ville krasje fullstendig: - Men det motsatte har skjedd. November var den beste måneden siden 1987 og desember og 2021 ser også fantastisk ut. NEW YORK (Nettavisen): «Trump sa at aksjemarkedet ville krasje hvis Biden vant. Dow hadde nettopp sin beste måned siden 1987.» Slik oppsummerer CNN november måned. De viser til at president Donald Trump svartmalte det fremtidige aksjemarkedet om Joe Biden skulle komme til makten, men viser til at det motsatte har skjedd. - The Dow Jones Industrial stengte nettopp over 29.000! Dere er så heldige som har meg som president, skrev president Donald Trump på Twitter 2. september i år. (nettavisen.no 2.12.2020).)

- Rapport: Trumps skattelettelser gavner hvide superrige mest. Hvide amerikanere får langt mere ud af USA's skattelov.

(Anm: Rapport: Trumps skattelettelser gavner hvide superrige mest. Hvide amerikanere får langt mere ud af USA's skattelov. (jyllands-posten.dk 12.10.2018).)

(Anm: Trump administration considers tax cut for the country's super-rich. 'American families are drowning under the weight of stagnant wages and higher health costs but the GOP continues to pick their pockets to give more handouts to the wealthiest 1 per cent' (independent.co.uk 31.8.2018).)

- Sosiale helseforskjeller. (- Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner.)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. (- Sosiale medier løfter frem det folkelige.)

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- LEDER- Dør i lederskapets vakuum (tomrom).

(Anm: EDITORIAL. Dying in a Leadership Vacuum. Covid-19 has created a crisis throughout the world. This crisis has produced a test of leadership. With no good options to combat a novel pathogen, countries were forced to make hard choices about how to respond. Here in the United States, our leaders have failed that test. They have taken a crisis and turned it into a tragedy. The magnitude of this failure is astonishing. According to the Johns Hopkins Center for Systems Science and Engineering,1 the United States leads the world in Covid-19 cases and in deaths due to the disease, far exceeding the numbers in much larger countries, such as China. The death rate in this country is more than double that of Canada, exceeds that of Japan, a country with a vulnerable and elderly population, by a factor of almost 50, and even dwarfs the rates in lower-middle-income countries, such as Vietnam, by a factor of almost 2000. Covid-19 is an overwhelming challenge, and many factors contribute to its severity. But the one we can control is how we behave. And in the United States we have consistently behaved poorly. N Engl J Med 2020; 383:1479-1480.)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ledervakuum er sannsynligvis et større problem enn administrasjonsmakt i statsforvaltningen. (- Statens lederprinsipper har tradisjonelt lagt større vekt på hvordan ledere kan legge til rette for medarbeidernes faglige virksomhet, enn på hvordan de kan utøve makt og myndighet for å gjennomføre vedtak og omstillinger som møter motstand.)

(Anm: Ledervakuum er sannsynligvis et større problem enn administrasjonsmakt i statsforvaltningen. Statlige ledere har tradisjonelt hatt en sterk forankring i det faglige. Kandidatenes faglige meritter tillegges stor betydning ved rekruttering til lederstillinger, og lederes autoritet hos sine medarbeidere avhenger av faglig dyktighet. Andre lederoppgaver, som å sette mål, stille krav, og gi tilbakemeldinger på andre ting enn det faglige, har vært mer perifert. Statens lederprinsipper har tradisjonelt lagt større vekt på hvordan ledere kan legge til rette for medarbeidernes faglige virksomhet, enn på hvordan de kan utøve makt og myndighet for å gjennomføre vedtak og omstillinger som møter motstand. Mye av lederskapsutøvelsen har også vært reaktiv, og blitt mer styrt av sakene i innkurven, enn av proaktiv kreativitet. Ledervakuumet i statsforvaltningen kan ha gitt faglig sterke enkeltpersoner og grupper stort handlingsrom. Uformelle ledere har en del steder stått i spissen for subkulturer som har voktet på sine faglige og organisatoriske revirer. De har ofte motsatt seg å bli ledet, av frykt for å få redusert sin faglige autonomi. Sammen med tillitsvalgte kan uformelle ledere og subkulturer være sterke motkrefter mot omstillinger og innovasjoner. (produktivitetskommisjonen.no 27.5.2015).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. (– Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.) (- Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken.) (– Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren.)

(Anm: – UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. Her er deres tips til de 6500 studentene som fortsatt er på boligjakt. VG har tidligere skrevet om kampanjen «Min drittleilighet», som deler bilder og historier fra utleiemarkedet i sosiale medier. En fellesnevner i historiene er at det sjeldent er utleier som kommer best ut av dem. – Uakseptabelt at studenter utnyttes, sier de. – Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken. – Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren. (…) – Dersom vi skal få prisene ned både på kjøp og leie av bolig, må det bygges flere boliger. Både vanlige og studentboliger, konstaterer «boligministeren» Astrup. – Alle de store byene må jobbe med dette, men særlig Oslo kommune må skjerpe seg. Det reguleres altfor få nye boliger, og det gjør at etterspørselen blir høy og tilbudet lavt. Da skyter prisene i været. (vg.no 19.8.2020).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(AnmIntelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function) (De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen.)

(Anm: - Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «De har gitt opp boligdrømmen», sies det om oss. (- Vi har gitt opp troen på en boligpolitikk drevet av markedsinteresser.)

(Anm: Ninthu Paramalingam, leietaker og aktivist i Reduser Husleia - Elin Espmark Wibe, leietaker og aktivist i Reduser Husleia. «De har gitt opp boligdrømmen», sies det om oss. Men vi har ikke gitt den opp. Vi har gitt opp troen på en boligpolitikk drevet av markedsinteresser. I dag fører boligpolitikken til klasseforskjeller i stedet for å sikre oss retten til et trygt hjem. (nrk.no 20.10.2020).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm- Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. (- Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer.)

(Anm: Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. Stortinget har sett seg lei på at fylkesordførere og ordførere tjener mange hundre tusen kroner mer enn dem. Nå skal et ekspertutvalg finne ut hvordan lønnsgapet kan tettes. Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å kikke nærmere på ulikhetene og vedta prinsipper som kan bremse den lokalpolitiske lønnsgaloppen. (aftenposten.no 8.8.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. (- Ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet.) (- Den nye ordførerlønna blir på 928. 000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner.)

(Anm: Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker tjente bedre enn en statsråd. Den nye ordføreren skal tjene en halv million mindre. Fremskrittspartiet mistet ordførerklubba i Ullensaker på Romerike etter valget. Nå overtar Arbeiderpartiets Eyvind Schumacher, men ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet. – Jeg har stått hardt på å forhandle meg ned, det har vært en viktig sak for meg, sier Schumacher til Kommunal Rapport. Den nye ordførerlønna blir på 928.000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner. (frifagbevegelse.no 3.10.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Denne lokalpolitikeren tjener mer enn statsministeren. (- Myrhol tjener minst 1.841.808 kroner dersom han møter opp i alle møter i 2020.)

(Anm: Denne lokalpolitikeren tjener mer enn statsministeren. Lokalpolitiker i Stavanger og Rogaland, FNB-leder Frode Myrhol, tjener med 1,8 millioner kroner mer enn statsminister Erna Solberg. – Jada, det er kjempegodt betalt. Jeg får ekstra godt betalt for å ha høy posisjon både i fylket og Stavanger, som er en av kommunene i landet med flest møter og som betaler mest, sier Frode Myrhol i Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) til Aftenposten. Stavanger Aftenblad skrev først at Myrhol tjener 1.130.448 kroner fra Stavanger kommune og 711.360 kroner fra Rogaland fylke. Myrhol tjener minst 1.841.808 kroner dersom han møter opp i alle møter i 2020. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Katastrofen det gikk betennelse i. (- Alexander L. Kielland-katastrofens hemmelige forlik er funnet.) (- Dét kommer hverken næringsinteressene eller myndighetene godt ut av.)

(Anm: Marie Smith-Solbakken professor i historie Universitetet i Oslo Frode Fanebust historiker siviløkonom og forfatter. Katastrofen det gikk betennelse i. Alexander L. Kielland-katastrofens hemmelige forlik er funnet. Dét kommer hverken næringsinteressene eller myndighetene godt ut av. Det er gått 40 år siden den verste arbeidsulykken i norsk historie, kvelden og natten i mars 1980 da boligplattformen Alexander L. Kielland veltet og 123 mennesker døde ved drukning, knusningsskader og forfrysning. Derfor kan det virke underlig at det akkurat nå pågår mer granskning av katastrofen enn på flere tiår. Deltagere er (hovedsakelig) historikere fra minst fire miljøer som i betydelig grad samarbeider: Universitetet i Stavanger, Riksrevisjonen, Stavanger Aftenblad og dokumentarfilmskapere for TV 2. Resultatene vil også bli mange og varierte: Riksrevisjonens rapport, en TV-serie, avisreportasjer og en bok fra denne kronikkens forfattere. (aftenposten.no 23.9.2020).)

- Kielland-katastrofen som utfordret demokratiet. (- Offentligheten ble villedet.)

(Anm: Marie Smith-SolbakkenProfessor i historie, Universitetet i Stavanger Frode FanebustHistoriker, siviløkonom og forfatter. Kielland-katastrofen som utfordret demokratiet. Alexander L. Kielland-katastrofens hemmelige forlik er funnet. Dét kommer hverken næringsinteressene eller myndighetene godt ut av. Det er gått 40 år siden den verste arbeidsulykken i norsk historie, kvelden og natten i mars 1980 da boligplattformen Alexander L. Kielland veltet. 123 mennesker døde ved drukning, knusningsskader og forfrysning. Derfor kan det virke underlig at det akkurat nå pågår mer granskning av katastrofen enn på flere tiår. Deltagere er hovedsakelig historikere fra minst fire miljøer som i betydelig grad samarbeider: Universitetet i Stavanger, Riksrevisjonen, Stavanger Aftenblad og dokumentarfilmskapere for TV 2. Resultatene vil også bli mange og varierte: Riksrevisjonens rapport, en TV-serie, avisreportasjer og en bok fra denne kronikkens forfattere. (…) Under henvisning til en konfidensialitetsklausul nektet ConocoPhillips å utlevere den da 25 år gamle forliksavtalen. Nå er avtalen funnet etter historikeren Håvard Klyve Parrs dype arkivdykk. (…) Offentligheten ble villedet Norge har lykkes svært godt når det gjelder å dra nytte av petroleumsressurser og la dem komme fellesskapet til gode. Men vi har undervurdert de demokratiske kostnadene ved måten oljevirksomheten er blitt organisert på. (aftenposten.no 22.9.2020).)

- Kielland-ulykken: Det hemmelige forliket viser at Norge tapte alt. I nesten 30 år har innholdet i det hemmelige forliket mellom Norge og Frankrike om ansvar for «Alexander L. Kielland»-ulykken vært forsøkt holdt unna offentligheten. (- Konsekvensen av at forliket er holdt hemmelig, er at det norske folk fortsatt tror årsaken til Kielland-ulykken skyldes sveisefeilen ved det franske verftet. Forliket viser imidlertid at Norge ikke har dekning for denne påstanden, og at Norge allerede for 29 år siden frafalt anklagene og kravene mot det franske verftet. Men til den norske offentligheten sa de ingenting.)

(Anm: Kielland-ulykken: Det hemmelige forliket viser at Norge tapte alt. I nesten 30 år har innholdet i det hemmelige forliket mellom Norge og Frankrike om ansvar for «Alexander L. Kielland»-ulykken vært forsøkt holdt unna offentligheten. Nå er innholdet i forliket fra 1991 sporet opp i et arkiv. Innholdet viser at Norge ga opp alt etter ti års kamp. I et fire siders dokument er det satt opp åtte punkter der norske interesser frafaller alle krav mot det franske verftet, for all framtid. Franske interesser frafaller også alle rettigheter til å fremme søksmål mot norske interesser. Konsekvensen av at forliket er holdt hemmelig, er at det norske folk fortsatt tror årsaken til Kielland-ulykken skyldes sveisefeilen ved det franske verftet. Forliket viser imidlertid at Norge ikke har dekning for denne påstanden, og at Norge allerede for 29 år siden frafalt anklagene og kravene mot det franske verftet. Men til den norske offentligheten sa de ingenting. ConocoPhillips har følgende kommentar til Aftenbladet om forliket: – Forliket som ble inngått i 1991 etter den tragiske «Kielland»-ulykken ble gjort for å avslutte en mangeårig juridisk prosess i Frankrike. Det ligger ingen skyldfordeling i forliket. Siden forliket er omfattet av konfidensialitet kan vi ikke kommentere innholdet, skriver Stig S. Kvendseth, pressekontakt i ConocoPhillips, til Aftenbladet. HER KAN DU LESE HELE FORLIKET: (…) (e24.no 19.9.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det pinlege mannskapet er også arven etter Erna Solberg. (- Prisen å betale for borgarleg samling, har vore å godta oppførselen til eit svært krevjande persongalleri.) (- Det har tært på den borgarlege entusiasmen, også internt i Høgre.)

(Anm: Det pinlege mannskapet er også arven etter Erna Solberg. Den borgarlege regjeringa vil bli hugsa for å ha sett ein ny, nedre standard for kva vi må finne oss i frå våre øvste leiarar. Denne helga er det eitt år til stortingsvalet. På dei sju åra som har gått, har den sitjande regjeringa sett ein ny standard for spektakulære statsrådsavgangar. Vonleg er det ingen som slår den rekorden på ei stund. Det trur eg ikkje hadde vore bra for landet vårt. Gjennom sju år har Høgres statsminister Erna Solberg vore veldig, veldig stille når det har storma rundt statsrådane hennar. Ofte har svaret vore at ho ikkje ville brukt akkurat dei orda når ein eller annan Frp-ar har slengt med leppa. Men ho har ikkje valt andre ord heller. Prisen å betale for borgarleg samling, har vore å godta oppførselen til eit svært krevjande persongalleri. Det har tært på den borgarlege entusiasmen, også internt i Høgre. (bt.no 12.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (- Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring.)

(Anm: Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (…) Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring. Både synet og hørselen hennes er sterkt redusert. Når hun blir redd, kan hun skade seg selv ved å slå seg selv i ansiktet. (aftenposten.no 22.9.2020).)

- Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. (- I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen.)

(Anm: Topp tiltro til myndighetene under koronapandemien. Folks tillit til norske myndigheter økte markant i koronaåret 2020. Størst tillitshopp har regjeringen, mens domstolene og Stortinget satte tillitsrekord. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie kan smile over at regjeringen fikk høyere tillit i 2020. I august gikk «rettssikkerhetsprisen» fra Juristforbundet til «den norske rettsstaten». Prisen ble tatt imot av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det viser Ipsos' årlige tiltro-undersøkelse som ble utført i midten av november, skriver Rett24 og Domstolsadministrasjonen. Andelen som har ganske stor eller svært stor tiltro til regjeringen, økte fra 65 til 85 prosent. Det er det høyeste tallet på 15 år. Stortinget økte fra 76 til 87 prosent og er med det på et historisk høyt nivå i likhet med Forsvaret og flere departementer og institusjoner. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. (- Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv.) (- Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Fri rettshjelp er en vits. Flere bør få innvilget fri rettshjelp til bruk blant annet i Oslo tinghus. Uføretrygdede på minstesats kan ikke regnes som en høyinntektsgruppe. En uføretrygdet mor kjemper for å beholde foreldreretten, fortalte NRK torsdag. Hun har ikke råd til advokat og fører derfor saken selv. Uten noen form for juridisk kompetanse er det ikke lett. Hennes rettssikkerhet er dermed ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ordningen med fri rettshjelp skal ivareta folks behov for juridisk hjelp i saker av stor personlig betydning. I mange tilfeller er retten uavhengig av egen inntekt. Dette gjelder for eksempel de fleste barnevernsaker og utlendingssaker. I en rekke andre sakstyper ønsker staten å forbeholde denne retten til folk som ikke kan betale advokat selv. I slike saker er ordningen i praksis en vits. Rettigheten eksisterer kun for en svært liten del av befolkningen. Inntektsgrensen på 246.000 kroner har ligget uforandret siden 2009. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fri rettshjelp: Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste. Den frie rettshjelpen er underfinansiert. Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler. Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varmt om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp. (dagbladet.no 4.10.2018).)

- Flere kommuner innførte ulovlig besøksstans: – Misforståelse.  (– Flere kommuner erkjenner at de innførte ulovlig og uhjemlet besøksstans i boligene til utviklingshemmede fordi de misforsto retningslinjene fra Helsedirektoratet.)

(Anm: Flere kommuner innførte ulovlig besøksstans: – Misforståelse. Flere kommuner erkjenner at de innførte ulovlig og uhjemlet besøksstans i boligene til utviklingshemmede fordi de misforsto retningslinjene fra Helsedirektoratet. – Vi ser i ettertid at det er svært uheldig at en i utgangspunktet sårbar gruppe, blir forhindret i sin sosiale kontakt i eget hjem, skriver seksjonsleder Heidi Engelund. Oslo kommune bekrefter at 209 utviklingshemmede innbyggere fikk innført besøksstans i hjemmet sitt denne våren. – For mange var dette en veldig vanskelig tid. Vi beklager overfor de som bor i boligene og til deres pårørende, skriver seksjonssjef helsetjenester, Kari E. Sletnes. VG avslørte søndag at 133 kommuner innførte besøksstans for over 2400 personer i bofellesskap og omsorgsboliger i mars. Målet var å unngå corona-smitte. – Det er et altfor høyt tall. Hadde vi forstått hvordan de kunne bli misforstått, hadde vi selvsagt gjort ting annerledes, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet mener besøksstans som er begrunnet i deres brev er ulovlig. – Når gikk det galt: Da retningslinjene ble skrevet og kommunisert - eller da kommunene og boligene skulle tolke reglene lokalt? (vg.no 22.9.2020).)

(Anm: Besøksforbudet (vg.no 20.9.2020).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak.)

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(AnmFylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Digital kompetanse en økende utfordring for kommunene. (- Dårlig økonomi stopper mange kommuner fra å rekruttere IT-spesialister.) (- I 2018 svarte 4 av 10 kommuner at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært et hinder for utvikling av kommunens digitale tjenester. – I 2020 ble denne andelen lik 46 prosent, sier førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB.)

(Anm: Digital kompetanse en økende utfordring for kommunene. Dårlig økonomi stopper mange kommuner fra å rekruttere IT-spesialister. I undersøkelsen «Bruk av IKT i offentlig sektor» svarer norske kommuner på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. (…)  I 2018 svarte 4 av 10 kommuner at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært et hinder for utvikling av kommunens digitale tjenester. – I 2020 ble denne andelen lik 46 prosent, sier førstekonsulent Bendik Hjelde Pay i SSB. (ssb.no 16.9.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Norske kommuner sliter med digital kompetanse. (- I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling.)

(Anm: Norske kommuner sliter med digital kompetanse. I 4 av 10 kommuner er manglende kompetanse et stort hinder for digital utvikling. Digitalisering i kommunene: Overblikk over tilstanden i 2018 har norske kommuner svart på en rekke spørsmål knyttet til digitalisering. I 2018 svarte for eksempel rundt 30 prosent at de mangler en IKT-strategi for kommunen sin. – Noen av disse har imidlertid meldt at de holder på å utarbeide en strategi, men dette gjelder kun noen få, sier Ole Røgeberg i SSB, en av rapportforfatterne. (ssb.no 11.6.2019).)

- Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. (- Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse.)

(Anm: Nesten hundre norske kommuner har usikre nettsider. Bryter med klare råd og anbefalinger. Store deler av weben har for lengst gått over til HTTPS med kryptert forbindelse. En del norske kommuner har ikke fulgt med timen, viser en fersk kartlegging. Nå sørger en kartlegging for at det kan bli bedringer. Svært mange kommuner har usikre hjemmesider. De mangler SSL/TLS enten helt eller delvis. En del med kryptert HTTPS-forbindelse mangler omdirigering, slik at du raskt kan oppleve å bli sendt fra en sikker til en usikker side. (digi.no 12.12.2019).)

- Astrup bommer. Kommunene hadde et godt utgangspunkt for å takle koronakrisen økonomisk, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H). Han bommer, viser dagens Kostra-tall. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. (- Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise.)

(Anm: Astrup bommer. Kommunene hadde et godt utgangspunkt for å takle koronakrisen økonomisk, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H). Han bommer, viser dagens Kostra-tall. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. De økonomiske nøkkeltallene for kommunesektoren taler kommunalministerens framstilling av kommuneøkonomien midt imot. – Før krisen traff, hadde kommunene et godt utgangspunkt for året. (…) De hadde et fundament som gjør det lettere for dem å komme seg gjennom koronakrisen, sa Astrup til Kommunal Rapport da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai. Kommunalministeren erklærte offensivt at «ingen kommune er i akutt økonomisk krise». Ingenting tilsier at kommunene må kutte i budsjettene, mente han, og viste til store ekstraordinære skatteinntekter de siste årene. De gjør at «mange kommuner har bygget seg opp en buffer». (…) Tallenes tale er så klar den kan bli. Astrup bommer med sin virkelighetsbeskrivelse. Svært få kommuner kjenner seg igjen i den. Da blir den heller ikke troverdig. Svært mange kommuner hadde et dårlig økonomisk utgangspunkt for 2020. Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise. (kommunal-rapport.no 15.6.2020).)

- Norge som digital ledestjerne. (- Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted.)

(Anm: Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H). Norge som digital ledestjerne. I Aftenposten 2. desember hevder Ole Jacob Sunde at Norge er en «digital tilskuer». Han viser til at maktforholdene i den globale økonomien blir skjevere og at norske mediebedrifter taper på manglende skattlegging av de internasjonale teknologigigantene. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og sitter definitivt ikke på den digitale tilskuerbenken. Når det er sagt, har Sunde helt rett i at vi står overfor en rekke viktige problemstillinger. Det gjelder ikke minst hvordan vi skal forvalte, foredle, dele og tilgjengeliggjøre data, og hvordan vi ruster Norge i plattformøkonomiens tidsalder. (…) Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted. Vi jobber også tett med både EU og OECD om beskatning av datadrevne selskaper. Som et lite land med en åpen, eksportdrevet økonomi, er det i vår egeninteresse å søke multilaterale løsninger. Det ligger fantastiske muligheter for Norge i den datadrevne økonomien. Min ambisjon er at Norge skal være en digital ledestjerne. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. (- I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter.)

(Anm: Overblikk over tilstanden i 2018. Digitalisering i kommunene. I 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter. Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliserings­prosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet. (ssb.no 11.6.2019).)

- Skattesmellen. (- Der finansmiljøene og Norges Bank ser Cayman Islands som «helt vanlig» bransjestandard, ser de som er opptatt av skattepolitikk mulig «aggressiv skatteplanlegging».) (- Ikke rart det smalt.)

(Anm: Kristine Sævold, stipendiat i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), Universitetet i Bergen. Innlegg Skattesmellen. Der finansmiljøene og Norges Bank ser Cayman Islands som «helt vanlig» bransjestandard, ser de som er opptatt av skattepolitikk mulig «aggressiv skatteplanlegging». Ikke rart det smalt. (dn.no 26.8.2020).)

- Tangens nærstående overtar når han «bryter alle bånd». Personer med nære bånd til oljefond-sjefen Nicolai Tangen står klare til å overta kontrollen over milliard-verdiene i Ako Capital, når den nye løsningen skal på plass i løpet av høsten.

(Anm: Tangens nærstående overtar når han «bryter alle bånd». Personer med nære bånd til oljefond-sjefen Nicolai Tangen står klare til å overta kontrollen over milliard-verdiene i Ako Capital, når den nye løsningen skal på plass i løpet av høsten. LØSNINGEN: Mandag presenterte Nicolai Tangen og Øystein Olsen endringene som gjør at Tangen kan starte som sjef i oljefondet kommende tirsdag. (…) Nærstående i styret I styret i Ako Foundation sitter tre personer, etter at Nicolai Tangen og ektefellen Katja Tangen trakk seg ut 1.juli i år: * Den norske filosofen og fredsforskeren Henrik Syse. * David Woodburn, som var Tangens nære medarbeider i Ako-ledelsen. * Sally Morven Procopis, som kom inn i styret i februar i år. Er London-basert og er direktør i et advokatfirma. Henrik Syse og David Woodburn er identifisert av Norges Bank som en del av Tangens aller nærmeste krets, sammen med Tangens nærmeste familie. «Det er korrekt at Syse og Woodburn er vurdert å ha nære bånd til Tangen», skriver Ako Foundations direktør Philip Lawford i en epost til VG. «Men intensjonen til Ako Foundation er at stiftelsens eierskap i Ako Capital skal plasseres i et datterselskap av Ako Foundaton, og at styret i dette selskapet vil ha et flertall som ikke er nærstående av Tangen», legger han til. (vg.no 26.8.2020).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Jusprofessor: – Det er en skandale. (- I morgen starter Nicolai Tangen som oljefondssjef - uten ny avtale på plass.)

(Anm: Nicolai Tangen starter i jobben som oljefondssjef tirsdag – uten ny avtale på plass. Fra og med tirsdag er milliardær Nicolai Tangen (54) Oljefondets nye sjef, uten at endelig avtaleverk er på plass. Nicolai Tangen, tidligere hedgefondforvalter, er fra og med tirsdag Oljefondets nye leder. Han skal møte de ansatte i et digitalt allmøte første dag på jobb. (dn.no 31.8.2020).)

- JOBBER MED EN NY AVTALE. (- Jurist Gøril Bjerkan mener det fortsatt kan oppstå interessekonflikter i den nye avtalen.)

(Anm: JOBBER MED EN NY AVTALE. FORNØYDE: Nicolai Tangen og sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde på mandag at Tangen gir bort alle eierandelene sine i Ako Capital til den veldedige stiftelsen Ako Foundation. Tangen skal tiltre som oljefondssjef 1. september. DEAL: Nicolai Tangen gir bort eierandelen i Ako Capital og setter sine private investeringer i banken. Jurist Gøril Bjerkan mener det fortsatt kan oppstå interessekonflikter i den nye avtalen. Ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for oljefondet tok en ny, overraskende vending på mandag. (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Nicolai Tangens første arbeidsdag forbigås i stillhet.

(Anm: Nicolai Tangens første arbeidsdag forbigås i stillhet. Det blir ingen markering utad når Nicolai Tangen tirsdag overtar jobben som leder for oljefondet. Etter å ha ledet oljefondet i tolv år, overlater Yngve Slyngstad jobben til etterfølgeren Nicolai Tangen. Men dette skjer uten noen form for markering eller kommentarer fra den nye lederen, bekrefter kommunikasjonsavdelingen i Norges Bank overfor NTB. (e24.no 1.9.2020).)

- TANGEN-ANSETTELSEN. Tangen åpner for comeback i styret til AKO-stiftelse.

(Anm: TANGEN-ANSETTELSEN. Tangen åpner for comeback i styret til AKO-stiftelse. Påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen avviser ikke at han kan komme til å gå inn i styret til AKO Foundation når han en dag gir seg i Norges Bank. (…) Jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo mener det er viktig at Norges Banks representantskap setter seg inn i avtaleverket, når det kommer. – Hva slags tilknytning skal Tangen ha til stiftelsen? Hvem skal forvalte stiftelsen? Styremedlemmene der bør ikke ha en nær tilknytning til Tangen, sier Sjåfjell til DN. Alle styremedlemmene i AKO Foundation har dag nære bånd til Tangen, ifølge den nåværende avtalen med Norges Bank. I styret sitter Henrik Syse, som er en mangeårig venn av Tangen, i tillegg til Tangens kollegaer David Woodburn og Nicola Staples. (…) LES OGSÅ Sissener om Tangens AKO-exit: – Dette må parkere saken én gang for alle LES OGSÅ Ny avtale koster Tangen 15 millioner kroner i formuesskatt hvert år (e24.no 25.8.2020).)

- Brodtkorb: Ikke naturlig å behandle Tangen-ansettelsen på nytt.

(Anm: Brodtkorb: Ikke naturlig å behandle Tangen-ansettelsen på nytt. – Det er ikke naturlig vi behandler saken på nytt, sier Julie Brodtkorb, leder i Norges Banks representantskap. Men finansminister Jan Tore Sanner må regne med et politisk oppgjør om ansettelsesavtalen med Nicolai Tangen. (aftenposten.no 25.8.2020).)

- Slik det måtte gå.

(Anm: Av HANNE SKARTVEIT. Slik det måtte gå. NORGES BANK (VG) Nicolai Tangens krasjkurs i norsk samfunnskunnskap er over. Han forsto at han trenger Stortingets tillit for være sjef for Oljefondet. Dermed gjorde han det han måtte: Tangen ga bort livsverket. Og valgte guttedrømmen. (vg.no 25.8.2020).)

- Nicolai Tangen: Gir fra meg 10 milliarder kroner for å ta oljefond-jobben.

(Anm: Nicolai Tangen: Gir fra meg 10 milliarder kroner for å ta oljefond-jobben. – Det er liksom begrenset hvor mange pizzaer du kan spise, så jeg vil ikke akkurat si at det er så veldig smertefullt, sier påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen etter å ha gjort det klart at han gir fra seg livsverket sitt. (nrk.no 24.8.2020).)

(Anm: Ny avtale koster Tangen 15 millioner kroner i formuesskatt hvert år (e24.no 25.8.2020).)

- Tajik om Tangen-saken: – Sanner har fått en gapende skrape i lakken. (– Når Sanner setter lovavdelingen i Justisdepartementet til side og i stedet velger å betale et privat advokatfirma for å utrede sitt handlingsrom, da må vi få svar på hvorfor.)

- Tajik om Tangen-saken: – Sanner har fått en gapende skrape i lakken.(Anm: Tajik om Tangen-saken: – Sanner har fått en gapende skrape i lakken. Ap-nestleder Hadia Tajik sier de har en rekke ubesvarte spørsmål om finansminister Jan Tore Sanners (H) Tangen-håndtering. – Når saken skal behandles i Stortinget må Sanner regne med å måtte svare for seg. Nicolai Tangen har tiltrådt som oljefondssjef, etter at han gikk ut av sitt direkte eierskap i hedgefondet Ako Capital. Men Tangen-saken får politisk etterspill. (…) – Vi har en rekke ubesvarte spørsmål som han må svare på når han kommer, sier Tajik. – Hva er de viktigste spørsmålene? – Det viktigste er hvilke konsekvenser det har hatt at han la feil lovtolkning til grunn i sin kontakt med Norges Bank. Hvis finansministeren var bekymret for ansettelsen av en oljefondssjef 23. mars – hvorfor gjorde han ingenting for å følge opp bekymringen før 21. august. (…) – Kunne vært avverget – Vi vil også ha svar på hvorfor finansministeren først bestilte en utredning i tolvte time – og da fra et privat advokatselskap med bindinger til hovedpersonen selv, sier hun og viser til at advokatselskapet det gjelder, Arntzen de Besche, i mai bisto Tangen med detaljer knyttet til arbeidsavtalen, sier hun. I Politisk kvarter på NRK Radio torsdag morgen forsvarte Sanner sin behandling, men erkjente at muligheten får å instruere ansettelsen av oljefondssjef ville være større i en tidlig fase av behandlingen av saken. (vg.no 4.9.2020).)

- Regjeringen krevde «lojalt samarbeid» fra advokatene som vurderte Tangen-saken: FORPLIKTET SEG TIL SANNER. (- SIGNERT: Advokatselskapet Arntzen de Besche skrev under på at de «lojalt skal samarbeide med kunden og ivareta kundens interesser».)

(Anm: Regjeringen krevde «lojalt samarbeid» fra advokatene som vurderte Tangen-saken: FORPLIKTET SEG TIL SANNER. VILLE HA ENDRINGER: I går avslørte Klassekampen at Finansdepartementet foreslo en rekke endringer i utkastet til den eksterne juridiske vurderingen som skulle svare på om finansminister Jan Tore Sanner (H) kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen. SIGNERT: Advokatselskapet Arntzen de Besche skrev under på at de «lojalt skal samarbeide med kunden og ivareta kundens interesser». Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått kraftig kritikk for først å ha gått til det private advokatselskapet Arntzen de Besche for en vurdering av om han kunne gripe inn i den kontroversielle ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. (klassekampen.no 29.8.2020).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).)

- Useriøst. Finansminister Jan Tore Sanner (H) blir tvunget til å svare på om han syns det var verdt pengene da han bestilte Tangen-utredning fra et privat advokatfirma.

(Anm: - Useriøst. Finansminister Jan Tore Sanner (H) blir tvunget til å svare på om han syns det var verdt pengene da han bestilte Tangen-utredning fra et privat advokatfirma. Historien startet med at Sanner ønsket å finne ut hvor hard i klypa han kunne være med sentralbanksjef Øystein Olsen. Svaret han fikk fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, fikk så hard medfart av jusseksperter at Sanner umiddelbart bestilte en ny utredning - denne gang fra lovavdelingen i Justisdepartementet. (borsen.no 25.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. (- Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig.)

(Anm: REDIGERTE JURIDISK RÅD. BESTILLING: En ekstern juridisk vurdering slo fast at Jan Tore Sanner (H) ikke kunne gripe inn i Tangen-ansettelsen. Dokumenter viser at Finansdepartementet foreslo omfattende endringer i vurderingen. I stedet for å bruke Justisdepartementets lovavdeling valgte finansminister Jan Tore Sanner (H) 14. august å hyre inn et privat advokatfirma for å utrede om han kunne gripe inn i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. 18. august kom advokatfirmaet Arntzen de Besche med sin vurdering: Finansministeren kan ikke gripe inn i ansettelsen. Etter skarp kritikk fra både jurister og opposisjonspolitikere, så Sanner seg likevel nødt til å spørre Lovavdelingen om en utredning. 21. august konkluderte de annerledes enn Arntzen de Besche og sa at Sanner kunne gripe inn og gi generelle instrukser til styret i Norges Bank. Nå viser dokumenter Klassekampen har fått innsyn i, at Finansdepartementet kom med innspill og kommentarer til vurderingen fra Arntzen de Besche helt fram til noen timer før utredningen ble offentlig. (klassekampen.no 28.8.2020).)

- Regjeringen ba private advokater framfor egne eksperter om utredning i Tangen-saken: VILLE GI ANSATTE HELGEFRI. (- På spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt Sanner hadde henvendt seg til lovavdelingen før oppdraget gikk til Arntzen de Besche, innrømmer han at han aldri tok kontakt med dem.)

(Anm: Regjeringen ba private advokater framfor egne eksperter om utredning i Tangen-saken: VILLE GI ANSATTE HELGEFRI. (…) På spørsmål fra Klassekampen om hvorvidt Sanner hadde henvendt seg til lovavdelingen før oppdraget gikk til Arntzen de Besche, innrømmer han at han aldri tok kontakt med dem. Bakgrunnen var blant annet et ønske om å skjerme dem fra helgejobbing. (klassekampen.no 25.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Polaris tilkjent 100 millioner kroner etter advokatbommert. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at saken ikke vil bli behandlet. (- Saken handler om advokatansvar i forbindelse med rådgivning ved inngåelse av avtale salg av aksjer i Finn.no as til Schibsted asa i desember 2015.)

(Anm: Polaris tilkjent 100 millioner kroner etter advokatbommert. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at saken ikke vil bli behandlet. Iseptember ble mediekonsernet Polaris tilkjent 100 millioner kroner fra Advokatfirmaet Arntzen de Besche. Nå er dommen rettskraftig, ifølge Polaris. Saken handler om advokatansvar i forbindelse med rådgivning ved inngåelse av avtale salg av aksjer i Finn.no as til Schibsted asa i desember 2015. – Vi er glade for at dommen endelig er rettskraftig. Det er konstatert at det er grunnlag for ansvar, ved at advokaten ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor oss som klient. Både tingrett og lagmannsrett har kommet til at bistanden vi fikk ikke tilfredsstiller de forventningene man skal kunne ha når man henvender seg til advokat, sier konsernsjef Per Axel Koch i en pressemelding. (dn.no 13.1.2021).)

- Advokatfirmaet Arntzen de Besche må betale klient 100 mill. etter dårlige råd. Borgarting lagmannsrett har tilkjent Polaris Media asa 100 millioner kroner i erstatning for tap som følge av feil ved advokatrådgivning.

(Anm: Advokatfirmaet Arntzen de Besche må betale klient 100 mill. etter dårlige råd. Borgarting lagmannsrett har tilkjent Polaris Media asa 100 millioner kroner i erstatning for tap som følge av feil ved advokatrådgivning. Dommen i saken mellom Polaris Media og Arntzen de Besche kom i Borgarting lagmannsrett i ettermiddag. Saken handler om advokatansvar i forbindelse med rådgivning ved inngåelse av avtale salg av aksjer i Finn.no as til Schibsted asa i desember 2015. Polaris vant i fjor i Oslo tingrett, og ble tilkjent erstatning på 88,6 millioner kroner. Saken ble anket til lagmannsretten. Ankende part var Arntzen de Besche Advokatfirma as og advokat Trond Vernegg. (dn.no 17.9.2020).)

- DN: Advokatfirma dømt til å betale 88,6 mill. i erstatning til Polaris Media. (- Aviskonsernet gikk til sak mot sin egen advokat, Trond Vernegg (60), for uaktsom rådgivning, skrev DN i januar.) (- Da de solgte seg ned til 9,99 prosent, førte det til at Schibsted vippa 90 prosent av aksjene, og dermed kunne overføre penger ut av Finn.no som konsernbidrag, heller enn skattepliktig utbytte.)

(Anm: DN: Advokatfirma dømt til å betale 88,6 mill. i erstatning til Polaris Media. Polaris Media vant frem med sine krav mot Trond Vernegg og hans firma Arntzen de Besche. Det er Dagens Næringsliv som fredag skriver at Oslo tingrett har tilkjent Polaris Media erstatning på 88,6 millioner kroner, pluss 850.000 kroner i saksomkostninger. Aviskonsernet gikk til sak mot sin egen advokat, Trond Vernegg (60), for uaktsom rådgivning, skrev DN i januar. Bakgrunnen for søksmålet er rådene Vernegg fra advokatfirmaet Arntzen de Besche ga, i forbindelse med salg av aksjer i Finn.no tilbake i 2015. – Vi mener vi har en veldig sterk sak, hvis ikke hadde vi ikke gått til rettssak, sa konsernsjef Per Axel Koch (58) i Polaris til avisen i februar. På det tidspunktet avtalen det er uenighet om ble inngått eide Polaris 10 prosent av aksjene i Finn.no. Da de solgte seg ned til 9,99 prosent, førte det til at Schibsted vippa 90 prosent av aksjene, og dermed kunne overføre penger ut av Finn.no som konsernbidrag, heller enn skattepliktig utbytte. (dn.no 5.4.2019).)

- Meiner advokatfirmaet var i ein opplagd interessekonflikt då dei tok oppdraget. Fleire juristar er svært kritiske til at Finansdepartementet først valde å nytte seg av advokatfirmaet Arntzen de Besche. (– Dei opplyste departementet om dette.) (- Departementet valde likevel å bruke dei, seier jurist Gøril Bjerkan.) (- Ho beskriv det som uforståeleg å bruke eit firma som har hjelpt Tangen i tilsetjingsavtalen hans med banken.)

(Anm: Meiner advokatfirmaet var i ein opplagd interessekonflikt då dei tok oppdraget. Fleire juristar er svært kritiske til at Finansdepartementet først valde å nytte seg av advokatfirmaet Arntzen de Besche. No snur departementet. – Eg vil meine at Arntzen de Besche er inhabile til å ta del i saksførebuinga for departementet sin vurdering av dette, seier Jan Fridthjof Bernt. Han er professor emeritus ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Bernt har skrive fleire bøker om forvaltningsrett. Finansdepartementet bad i dag lovavdelinga i Justisdepartementet om ei ny juridisk vurdering. Dei skal vurdere om finansministeren har lov å gripe inn i Tangen-saka. Samtidig sa Sanner at han vil gå i dialog med hovudstyret i Noregs Bank. Hadia Tajik (Ap) tolkar det som ei innrømming av at det var eit feiltrinn å leige inn eit advokatselskap som i mai jobba for Nicolai Tangen. (nrk.no 20.8.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen.

(Anm: Harvard-professor: – Bare loven kan stoppe overvåkningskapitalistene. De har fått fritt leide i 20 år. Harvard-professor Shoshana Zuboff kaller den digitale tidsalderen overvåkningskapitalismen. Nå vil hun temme teknologiselskapene. Boken «The Age of Surveillance Capitalism» har truffet tidsånden rett i solar plexus, og mursteinen på 700 tettpakkede sider er blitt en internasjonal snakkis. Den erfarne akademikeren og Harvard-professoren Shoshana Zuboff (68) er overrasket over boksuksessen, som har fått tittelen «Overvåkingskapitalismens tidsalder» på norsk. – Da jeg jobbet med teksten, håpet jeg at et knippe velplasserte personer ville lese den og ta ideene opp i tankesettet sitt. Jeg hadde aldri forestilt meg den reaksjonen jeg har fått. Det er visst mange som er dypt bekymret for personvern, hvordan internettgigantene høster inn data om oss og hva de bruker det til. Nå ser vi en bølge av motstand, sier Zuboff på telefon fra hjemmekontoret i Maine i USA. (dn.no 8.10.2020).)

- Stortinget stiller tre krav til oljefondssjefen før han kan begynne i jobben.

(Anm: Stortinget stiller tre krav til oljefondssjefen før han kan begynne i jobben. – Vi kan ikke ha en oljefondssjef som er en vandrende interessekonflikt, sier SVs Kari Elisabeth Kaski. (e24.no 21.8.2020).)

- Lovavdelingen konkluderer med at finansministeren kan instruere Norges Bank.

(Anm: Lovavdelingen konkluderer med at finansministeren kan instruere Norges Bank. Lovavdelingen utgjør et elitelag av jurister i norsk forvaltning og deres vurderinger veier svært tungt. (dn.no 21.8.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)  

- Hovedstyret i Norges Bank møtes mandag for å redde Tangen-avtalen.

(Anm: Hovedstyret i Norges Bank møtes mandag for å redde Tangen-avtalen. Sentralbanksjef Øystein Olsen må i løpet av neste uke presentere en ny arbeidsavtale med Nicolai Tangen som er god nok til å unngå at finansminister Jan Tore Sanner ikke instruerer ham. Olsen har ikke vurdert å trekke seg. (aftenposten.no 21.8.2020).)

- Finansministeren om Tangen-saken: – Dette er en alvorlig sak som påvirker omdømme til Oljefondet og Norges Bank.

(Anm: Finansministeren om Tangen-saken: – Dette er en alvorlig sak som påvirker omdømme til Oljefondet og Norges Bank. (…) Kravene fra Stortinget Finanskomiteen på Stortinget konkluderer blant annet med disse tre kravene, som de forutsetter at finansministeren legger til grunn i dialogen med sentralbanksjefen: (…) (dn.no 21.8.2020).)

- Lovavdelingen åpner for at Norges Bank kan droppe avtalen med ny oljefondssjef – og skylde på omdømmet.

(Anm: Lovavdelingen åpner for at Norges Bank kan droppe avtalen med ny oljefondssjef – og skylde på omdømmet. Sentralbanksjefen kan vrake avtalen med påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen og vise til tap av omdømme, ifølge lovavdelingen i Justisdepartementet. (dn.no 21.8.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. (- Hva har negative renter faktisk ført til i de fem økonomiene hvor sentralbankene har innført dem? (…): Bedriftene: Investeringer som andel av verdiskapingen (bnp) er lavere enn før finanskrisen i 2008, da rentenivået var mye høyere.) (- Banker: Lave eller negative renter reduserer lønnsomheten til banker. Bankene klarer eller tør ikke å velte negative renter over på innskuddskundene.) (- Forsikringsselskaper: Lønnsomheten til både liv- og skadeselskaper trues av negative renter. For å kompensere for dette må selskapene investere i mer risikable papirer.) (- Myndigheter: Landene med lave eller negative renter har ikke utnyttet muligheten til å gjøre offentlige investeringer som øker produktiviteten og skaper økonomisk vekst.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. Satt på spissen er dette budskapet til to av de fremste økonomene hos en av verdens største banker. Matt King er global markedsstrateg og Catherine L. Mann er global sjeføkonom hos amerikanske Citi. Mann er tidligere sjeføkonom hos den innflytelsesrike tenketanken OECD. Sammen har de publisert en analyse av negative renter. Cirka 25 prosent av utestående obligasjonsgjeld i verden gir eierne negativ avkastning. Det betyr at den som låner ut penger må betale den som låner penger. I teorien skal dette ha en rekke positive effekter, påpeker de to Citi-økonomene: - Negative styringsrenter fører til at banker må betale for å ha innskudd hos sentralbanken. Dermed blir det mer attraktivt for bankene å heller låne ut pengene til kunder. - Lave eller negative renter skal stimulere bedrifter til å lånefinansiere investeringer, som igjen skal gi nye jobber. - Husholdninger skal spare mindre og forbruke mer når rentene er lave eller negative. - Høyere investeringer og mer forbruk skal øke etterspørselen og redusere ledig kapasitet i økonomien. Dette skal igjen føre til høyere inflasjon. - Når inflasjonen øker skal valutaen til et land falle i verdi, og slik bedre konkurranseevnen. Hva har negative renter faktisk ført til i de fem økonomiene hvor sentralbankene har innført dem? King og Mann har sett på erfaringene fra Danmark, Eurosonen, Japan, Sveits og Sverige. De har vurdert effekten på seks ulike områder: - Bedriftene: Investeringer som andel av verdiskapingen (bnp) er lavere enn før finanskrisen i 2008, da rentenivået var mye høyere. - Husholdninger: Folk gjør ikke som økonomisk teori sier at de skal når renten går i minus. De sparer mer, ikke mindre. - Banker: Lave eller negative renter reduserer lønnsomheten til banker. Bankene klarer eller tør ikke å velte negative renter over på innskuddskundene. - Forsikringsselskaper: Lønnsomheten til både liv- og skadeselskaper trues av negative renter. For å kompensere for dette må selskapene investere i mer risikable papirer. - Pensjoner: Lave eller negative renter øker verdien av fremtidige pensjonsforpliktelser og gjør dem samtidig mer krevende å innfri. - Myndigheter: Landene med lave eller negative renter har ikke utnyttet muligheten til å gjøre offentlige investeringer som øker produktiviteten og skaper økonomisk vekst. King og Mann er ikke overbevist om at sentralbankene er på rett spor med sin ukonvensjonelle pengepolitikk. I tillegg til negative styringsrenter består den av såkalte kvantitative lettelser, som Federal Reserve i USA bruker i stor stil. Til tross for den aggressive politikken til sentralbanksjef Jerome Powell presser president Donald Trump på for ytterligere lettelser i form av negative renter. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (- De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet.) (- Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen.) (- Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse», sies det i oppropet.) (- Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.»)

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. Etter å ha kuttet avgifter på snus, sukker og alkohol har Erna Solberg og regjeringen har hisset på seg et samlet Folkehelse-Norge. Fredag mottar hun et opprop fra tungvektere på feltet. Oppropet rettes mot regjeringen med Erna Solberg i spissen. Ansatte i Folkehelseinstituttet, som ledes av direktør Camilla Stoltenberg (t.v.), er blant dem som har skrevet under på oppropet. «Budsjettforliket er et tilbakeslag for folkehelsearbeidet. Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» Slik starter et opprop som fredag oversendes til statsminister Erna Solberg. Bak oppropet står over 100 organisasjoner, foreninger, fagpersoner, eksperter, helseaktører og andre. Felles for alle er at de reagerer på at regjeringen har inngått et budsjettforlik med Frp der avgiftene på en rekke såkalte grensehandelutsatte varer ble satt ned. De sparer ikke på kruttet: (…) - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. (- I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader. Samfunnskostnadene knyttet til overvekt er mye større.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. Andelen nordmenn med overvekt eller fedme har økt i lang tid. I Vest-Europa er det bare Storbritannia, Irland og Spania som har høyere andel fedme i befolkningen enn Norge har. (…) Norge har et alvorlig vektproblem ... Globalt er andelen med fedme tredoblet siden 1975. Så det er ikke bare Norge som sliter. De små øynasjonene i Stillehavet har nå de aller tyngste problemene. Hakk i hæl kommer USA og en haug arabiske nasjoner. Internasjonalt er Norge sånn omtrent midt på treet. I Vest-Europa, derimot, ligger Norge svett an. Nå har bare Storbritannia, Irland og Spania høyere andel fedme i befolkningen. (…) Økende overvekt og fedme er også et kolossalt samfunnsproblem (aftenposten.no 13.1.2021).)

 

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv. Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. (- Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV.)

(Anm: Sjokkfunn i pengerapport: - Et jordskjelv. Ny SSB-rapport viser at de rikeste i Norge er langt rikere enn først antatt, og at de skatter langt mindre enn forskerne tidligere har trodd. - Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SV. - De rikeste skatter etter evne, mener Frp. KUTTE I SKATT: Erna Solberg har kuttet mye i skatter til landets rikeste. En ny SSB-rapport viser at de rikeste blant oss er langt rikere enn først antatt. Ulikheten i Norge er betydelig større enn først antatt, og de rikeste bidrar med mindre av inntekten sin til spleiselaget enn folk flest. Hør intervju med forfatteren av rapporten her: (…) (dagbladet.no 11.12.2020).)

- Et paradis for de superrike. (- Ulikhet bør bli et sentralt tema i den neste valgkampen.)

(Anm: LEDER. Et paradis for de superrike. Ulikhet bør bli et sentralt tema i den neste valgkampen. Det handler om hvem vi er, og hvor vi skal. Odd Reitan er på andreplass i bladet Kapitals oversikt over Norges rikest personer, med en beregnet formue på 44 mrd. kroner. 44 MRD: Odd Reitan er på andreplass i bladet Kapitals oversikt over Norges rikeste personer, med en beregnet formue på 44 mrd. kroner. (…) Det skyldes bl.a. et skattesystem som har gått i revers: Desto rikere du er, jo mindre betaler du i skatt. (…) Denne utviklingen handler ikke bare om en overklasse som distanserer seg fra folket, men i høy grad om politiske beslutninger som gjør økende ulikhet mulig. Den sittende regjeringen har et stort ansvar, men de rødgrønne foretok heller ikke noe særlig for å bremse de nye klasseforskjellene i sin regjeringstid. Da er det grunnlag for å skjerpe frontene. (dagbladet.no 26.9.2020).)

- Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. (- De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse.) (- Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer.) (- Finansminister Jan Tore Sanner legger onsdag frem statsbudsjettet. Blir det nye kutt i skatten på arbeidende kapital?)

(Anm: Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse. Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer. Under Solberg-regjeringen er den delen av formuesskatten som omfatter aksjer, som inngår i samlebetegnelsen arbeidende kapital, blitt halvert. En med aksjeformue på én milliard kroner betalte 11 millioner i formuesskatt før kuttet. Etter kuttet utgjør skatten 5,5 millioner kroner. De som er veldig rike har mesteparten av formuen sin i nettopp aksjer. Det er gjerne selskapene som er verdt milliarder, ikke boligen og hytta. (dn.no 6.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «25 under 25»: De økte forskjellene bør gjøre deg forbanna. I går ble ulikheten lagt fram svart på hvitt. Det bør gjøre deg sint. (- Den rikeste prosenten mottar omtrent 19 prosent av all inntekt 10 prosent høyere enn man anslo.)

(Anm: ALBERTE T. BEKKHUS (21), Leder i Rød Ungdom. «25 under 25»: De økte forskjellene bør gjøre deg forbanna. I går ble ulikheten lagt fram svart på hvitt. Det bør gjøre deg sint. (…) SSBs rapport gir også sjokktall. Den rikeste prosenten mottar omtrent 19 prosent av all inntekt 10 prosent høyere enn man anslo. 370 mennesker tjener 6 prosent av all inntekt i Norge. Samtidig betaler den rikeste promilla kun 9-17 prosent i skatt. Samtidig vokser over 110 000 barn opp i fattigdom, flere hundre tusen er helt eller delvis ledige, og fra 2013-2018 opplevde 30 prosent av nordmenn reallønnsnedgang. (vg.no 25.9.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

 

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- NHO: Gullalderen er over. Men vi kan skape en ny gullalder.

(Anm: NHO: Gullalderen er over. Men vi kan skape en ny gullalder. – Vi trenger rundt 250.000 nye private arbeidsplasser for å opprettholde velferden i 2030, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid og peker på Jan Christian Vestre og hans møbelbedrift som oppskriften på hvordan Norge kan skape en ny gullalder. (…) Mandag presenterer NHO analysen «Neste trekk – veikart for fremtidens næringsliv» for den politiske eliten, anført av statsminister Erna Solberg (H), Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Veikartet staker ut kursen politikere og næringsliv må gå, for å sikre nordmenn arbeid, inntekt og et godt velferdssamfunn også i 2030. (…) «Allerede før koronakrisen var det mye som tyder på at Norges «gullalder» var tilbakelagt», skriver NHO. (aftenposten.no 31.8.2020).)

- Statsbudsjettet er et generasjonssvik. (- Statsbudsjettet viser svart på hvitt at regjeringen ikke bryr seg om å nå klimamålene de har satt seg.)

(Anm: Vårin Sinnes (20), leder for Grønn Ungdom Rogaland - Kristin Knutsen (21), sentralstyremedlem i MDG. Statsbudsjettet er et generasjonssvik. Statsbudsjettet viser svart på hvitt at regjeringen ikke bryr seg om å nå klimamålene de har satt seg. Finansminister Jan Tore Sanner (H) skryter av at årets statsbudsjett kutter litt mer utslipp. I realiteten er statsbudsjettet et enormt løftebrudd. Det viser at regjeringen bare kommer til å kutte under halvparten av det de har lovet innen 2030. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Leder. Derfor henger ikke NHOs program sammen. (- PLAN: NHO-sjef Ole Erik Almlid la mandag fram NHOs tiårsplan.) (- Statlig eierskap skal reduseres, private skal overta offentlige oppgaver, velferdsordningene må «gjennomgås» og justeres etter statens inntekter, jobbsikkerheten skal svekkes og skattene skal reduseres for eierne og næringslivet.)

(Anm: Leder. Derfor henger ikke NHOs program sammen. På noen områder tar NHO viktige skritt i riktig retning. Da er det skuffende at NHOs øvrige politikk står bom stille. PLAN: NHO-sjef Ole Erik Almlid la mandag fram NHOs tiårsplan. (…) Det omfatter synet på velferd, skatt og statlige oppgaver. Her er NHO frosset fast i tradisjonelle blå posisjoner. Den mest interessante - og derfor viktigste - delen av programmet gjelder grønn omstilling. NHO støtter målet om kutt i klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030. (…) NHO vil stimulere utvikling og bruk av ny teknologi, til omstilling til et samfunn med lavere utslipp, høyere ressurseffektivitet og sirkulære verdikjeder. (…) Statlig eierskap skal reduseres, private skal overta offentlige oppgaver, velferdsordningene må «gjennomgås» og justeres etter statens inntekter, jobbsikkerheten skal svekkes og skattene skal reduseres for eierne og næringslivet. Derfor henger ikke NHOs program sammen. Pandemien og den grønne omstillinger krever folkelig oppslutning. Den kommer ikke om det er folk flest som skal betale for endringene mens kapitalen bare skal «stimuleres». Tilliten i det norske samfunnet bygger på samarbeid, men også på rettferdighet og balanse i ytelser og byrder. (dagbladet.no 1.9.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gode år gir eiendomsbransjen buffer. (– Det er så mye kapital som søker eiendom, at vi ikke blir overrasket hvis noen segmenter får lavere yielder.)

(Anm: Gode år gir eiendomsbransjen buffer. Olav T. Løvstad i DNB mener mange gode år for eiendomsaktørene har gitt bransjen en buffer for å komme gjennom Covid-19-krisen. (…) – Det er så mye kapital som søker eiendom, at vi ikke blir overrasket hvis noen segmenter får lavere yielder. Ifølge en undersøkelse gjennomført av DNB, er nærhet til kollektivknutepunkt fortsatt viktigst for de som skal ha lokaler. Og mer enn 10 prosent sier at miljø er et viktig kriterium. Det er en økning fra tidligere undersøkelser. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Yield er eiendomsbransjens mest sentrale begrep, men det er et forenklet begrep og kan derfor være misvisende. Yielden er et øyeblikksbilde av leieinntektene dividert med markedsverdien av eiendommen.

(Anm: Yield er eiendomsbransjens mest sentrale begrep, men det er et forenklet begrep og kan derfor være misvisende. Yielden er et øyeblikksbilde av leieinntektene dividert med markedsverdien av eiendommen. Yield-begrepet kan splittes opp i: Initial yield (initiell direkteavkastning): Direkteavkastningen på kjøpstidspunktet for eiendommen. Internasjonalt brukes også “cap rate” her. Brutto yield: Brutto leieinntekter/markedsverdien Netto yield: Brutto leieinntekter – direkte eiendomskostnader/markedsverdien Både brutto og netto yield kan være basert på både kontraktsleie og markedsleie. Kontraktsfestede brutto leieinntekter er det mest vanlige, men i markeder med stor forskjell mellom markedsleier og kontraktsleier, er kanskje markedsleiene det mest relevante. (ne.no 29.8.2020).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Århundrets julaften. Glem slips og bøker under juletreet. Hvis arveavgiften kommer tilbake, kan det bli landsteder og aksjefond i stedet. (- Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ønsker seg et mer aktivt Oljefond i kampen mot skatteparadiser og for klima.) (- Øyensynlig synes alle, også sentrale politikere, det er greit å sno seg rundt arveavgift.)

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI. Århundrets julaften. Glem slips og bøker under juletreet. Hvis arveavgiften kommer tilbake, kan det bli landsteder og aksjefond i stedet. Hvis arveavgiften gjeninnføres, vil seniorgenerasjonen overføre alt de kan før endringen skjer. Da blir det familieboliger og landsteder som havner under juletreet, skriver kronikkforfatteren. Vi «skattefolk» møter stadig oftere det litt engstelige spørsmålet: «Gjeninnføres arveavgiften?». (…) Aps hjemmesider lover riktignok at «Arbeiderpartiet vil ikke gjeninnføre arveavgiften». (…) Få skatter får så mye oppmerksomhet fra vanlige folk som arveavgiften. Den griper inn i overføring av bolig og fritidseiendommer til neste generasjon. Øyensynlig synes alle, også sentrale politikere, det er greit å sno seg rundt arveavgift. (nrk.no 19.8.2020).)

- Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger.

(Anm: Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. – Det er andre ting som burde bekymre statsministeren mer enn om de rike anerkjennes nok, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg duellerte med Ap-leder Jonas Gahr Støre under Spekter-konferansen tirsdag ettermiddag. Det ble etterhvert til en debatt om forskjellene i Norge. Jonas Gahr Støre synes det er urovekkende at Erna Solberg fra talerstolen i Det Norske Teateret uttrykte at hun er mer bekymret for de rikeste i landet, enn dem som faller fra. – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. Det er et fokus jeg syns er ganske ensidig nå, sa Erna Solberg fra talerstolen på Spekter-konferansen. (frifagbevegelse.no 27.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil.

(Anm: Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil. Kong Harald: – Vi er blitt onkel Skrue, vi. Etter 60 års promotering av norsk næringsliv, ser kong Harald tilbake på sitt oppgjør med USAs proteksjonisme, reiser til autoritære regimer og eget sponsorbråk. Det startet med en advarsel fra kong Olav. (dn.no 15.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Er alle europæiske kongehuse medlemmer af samme familie?

(Anm: Er alle europæiske kongehuse medlemmer af samme familie? De royale frierfødder har gennem historien bevæget sig flittigt på tværs af fyrstehuse og landegrænser. (…) Det oldenborgske hus. Der findes flere store fyrsteslægter, såsom: - Habsburgerne i Østrig - Romanoverne i Russland - Bourbonerne i Frankrig og Spanien. Men trækker man slægtslinjer mellem de europæiske fyrstehuse, er oldenborgerne ikke til at overse. Den oldenborgske slægt har status som en af de mest indflydelsesrige fyrsteslægter, og den kan føres helt tilbage til 1100-tallet. »Det oldenborgske hus er en stor fyrsteslægt, hvis medlemmer på et tidspunkt har regeret en række europæiske lande,« fortæller Peter Kurrild-Klitgaard. Blandt de lande er Danmark, Norge, Sverige, Grækenland og Rusland for at nævne en håndfuld. Vores nuværende dronning Margrethe 2. er også oldenborger.   Hun tilhører nemlig den glücksborgske sidelinje til den oldenborgske slægt. Den glücksborgske slægt kom til magten i Danmark i 1863, da Christian 9. blev konge her i landet. Det vender vi tilbage til senere. (videnskab.dk 30.8.2020).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- På innsiden av et av Norges dyreste boligstrøk.

(Anm: På innsiden av et av Norges dyreste boligstrøk. Årsmøte på eksklusiv restaurant, krangling med badegjester, originale Munch-malerier, bekjentskap med kongefamilien og en dyster forhistorie. Velkommen til Tjuvholmen. «Du, jeg ønsker meg en leilighet med wow-faktor på Tjuvholmen, en med sjøutsikt. Hva kan du fikse til 20 millioner?» «Jeg har en du vil like, men det kommer an på om du har fem millioner til.» Ordvekslingen forekom mellom Dag Rune Kristiansen, partner og daglig leder i Privatmegleren Tjuvholmen, og en potensiell kjøper tidligere i år. (…) KJØPT USETT: Eiendomsmegler Andreas Holck viser fram leiligheten som ble solgt for 25 millioner, uten at kjøperen hadde vært der. (…) MØRK HISTORIE: Går man 400 år tilbake i tid, ble Tjuvholmen brukt som rettersted for kriminelle. (…) Hun viser oss inn i leiligheten som bærer preg av en kvinnehånd. Veggene er lyse, og over stuebordet er det popartbilder i sprakende farger. Fra radioen durer rolig popmusikk. Tove Taalesen var Europas første kvinnelige lakei ved det norske slottet, og har dermed mange minner med dronning Sonja og kong Harald. I ti år jobbet hun for dem, og snakker i dag varmt om kongefamilien. Tidligere i sommer ga hun ut krimromanen «Dronningen». Den handler om en kongefamilie, er en fiksjon, men inspirert av tiden hennes på slottet. (…) Taalesen bor midt på Tjuvholmen. På det store spisebordet i mørk eik står et brett som dekker nesten hele bordet. Der ligger magasiner og bøker stablet oppå hverandre, og navnet til Taalesen lyser mot oss på forsiden av boka hennes. Skapet i gangen avslører at Taalesen har interesse for sko, med flere titalls skopar. De peneste har fått hedersplassen på hylla i den åpne garderobeløsningen på soverommet. Stiletthæler med ikoniske røde såler står vendt utover, i tillegg til esker fra verdenskjente motehus. (dagbladet.no 21.8.2020).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet.

(Anm:Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. (…) Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- USA ber om lettelser i dusjregler etter Trumps hårklager. (- Trump sa at håret hans måtte være "perfekt".) (- Mr Trump said his hair had to be "perfect")

(Anm: US calls for shower rules to be eased after Trump hair complaints. The US government has proposed changing the definition of a showerhead to allow increased water flow, following complaints from President Donald Trump about his hair routine. Under a 1992 law, showerheads in the US are not allowed to produce more than 2.5 gallons (9.5l) of water per minute. (bbc.com 13.8.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Har ikke klippet eller vasket håret på 80 år. (- Ikke engang (...) å kamme håret )

(Anm: Har ikke klippet eller vasket håret på 80 år. 92-åringen Nguyen Van Chien er redd han vil dø om han gjør noe med håret. (dagsavisen.no 27.8.2020).)

- Dommar krev bevis på valjuks i USA.

(Anm: Dommar krev bevis på valjuks i USA. Republikanarane har frist til fredag med å kome med bevisa dei har om valjuks med poststemmer. Det har ein dommar bestemt. President Donald Trump meiner poststemming skal føre til meir valjuks under presidentvalet i november. Ein dommar har no gjeve Republikanarane frist til fredag med å kome med bevis for at det er sannsynleg. (nrk.no 18.8.2020).)

- Spørsmålet som rystet Trump. Under en pressekonferanse i går ble Donald Trump spurt om han angrer på alle løgnene han har gitt til det amerikanske folk. (- Ifølge Washington Post har Donald Trump kommet med mer enn 20 000 falske eller misledende påstander siden han i ble president for snart fire år siden.)

(Anm: Spørsmålet som rystet Trump. Under en pressekonferanse i går ble Donald Trump spurt om han angrer på alle løgnene han har gitt til det amerikanske folk. PRESSEKONFERANSE: President Donald Trump slet med å svare da han fikk spørsmål fra The Huffington Post-journalist S.V. Dáte. Ifølge Washington Post har Donald Trump kommet med mer enn 20 000 falske eller misledende påstander siden han i ble president for snart fire år siden. Under en pressekonferanse i Det hvite hus i går konfronterte Huffington Post-journalisten, S.V. Dáte, Trump med dette. (…) - Alle hva? svarte Donald Trump. - Alle løgnene, all uærligheten, presiserte journalist Dáte. Igjen ba Trump om en presisering og spurte: - Som hvem har gjort? - Som du har gjort. Titusenvis, svarte Dáte, som er Huffington Post’s sin korrespondent i Det hvite hus. Svarte ikke Setningen fikk ikke Dáte utdypet ytterligere, og noe svar på spørsmålet fikk han heller ikke. Trump avfeide ham kontant, rettet pekefingeren mot en annen journalist i rommet. Han ga ordet til vedommende, som stilte et spørsmål om skatt. (dagbladet.no 14.8.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.) Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

- SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk.

(Anm: SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk. Fersk SSB-rapport viser at skattesystemet under Erna Solberg har ført til mer ulikhet i Norge. Men effektene av kuttene i formuesskatten overrasker forskerne. (dagbladet.no 10.10.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned. (nettavisen.no 5.11.2018).)

- Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra.

(Anm: Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra. Dei ti prosent høgast løna har hatt ein auke i realløn på 15 prosent dei siste ti åra, medan løna til dei ti prosentane på botn har stått stille. – Det bekymrar oss at vi ikkje når dei i gruppene der tillitsvalte og tariffavtaler ikkje er på plass, seier LO-nestleiaren. (frifagbevegelse.no 22.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- En økonomi for de 99 %. (- Det er på tide å bygge en menneskelig økonomi som kommer alle til gode, ikke bare de privilegerte få.)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (Det er på tide å bygge en menneskelig økonomi som kommer alle til gode, ikke bare de privilegerte få.) (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

- Når pappas penger teller mest. (- Fjerningen av arveavgiften var en gavepakke til landets rikeste.)

(Anm: Når pappas penger teller mest. Fjerningen av arveavgiften var en gavepakke til landets rikeste. Nå må skatten gjeninnføres. (dagsavisen.no 3.7.2019).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(AnmTankesmier (mintankesmie.no).)

- Disse ti grafene viser Forskjells-Norge.

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. (- Når vi er i pengenød, tænker vi så meget over vores bekymringer, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point.) (- Viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science.)

(AnmPengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.)

(Anm: - Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anmpannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. KildeNorsk medisinsk ordbok.)

- Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning.

(Anm: Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning. Som mennesker påvirkes vi av ulike inntrykk og opplevelser. Det gjør også genene våre. Flere studier viser at barn bosatt i dårlige lokalsamfunn oftere kan utvikle sykdom når de blir eldre. Dette er steder preget av fattigdom, forfall, luftforurensing og lite sosial omgang. Forskere har i lang tid forsøkt å finne årsaken, men mange spørsmål er fremdeles ubesvart. (nrk.no 6.7.2020).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo.

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Leieprisene i Oslo drar ifra de andre storbyene: – Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til.  (- Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ber studentene flytte ut av sentrum for å spare penger.)

(Anm: Leieprisene i Oslo drar ifra de andre storbyene: – Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til. Prisene for å leie bolig i Oslo øker betydelig mer enn i Bergen og Trondheim. Leder for studentorganisasjon mener studiestøtten må økes, mens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ber studentene flytte ut av sentrum for å spare penger. (dn.no 28.7.2020).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(AnmPengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Når boliger ikke prioriteres. (- Nå er mange i den situasjonen at de må velge enten slitsom tilværelse som pendler med bolig langt fra arbeidsplass i Oslo, eller stressende tilværelse som boligeier i eller nær Oslo med boliglån som vil gjøre temmelig mange til gjeldsslaver, hvis og når lånerenten stiger til nivået som var vanlig i forrige århundre.) (- Da må dette følges opp med et gedigent og rådyrt transportapparat, med Follobanen og ny E18 vestover som viktige deler.

(Anm: Jo Heringstad, pensjonist og samfunnsdebattant. Når boliger ikke prioriteres. Fagsjef Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda har skrevet kronikk om boliger i pressområder som Oslo, «pengemaskiner» for veletablerte borgere, som kan eie flere enn én. Med vedvarende prisstigning er/blir slike boliger «uoppnåelige drømmer» for mange ennå uetablerte. Hun påstår at det er «omvendt Robin Hood-politikk» som presser boligprisene så høyt opp. (…) Nå er mange i den situasjonen at de må velge enten slitsom tilværelse som pendler med bolig langt fra arbeidsplass i Oslo, eller stressende tilværelse som boligeier i eller nær Oslo med boliglån som vil gjøre temmelig mange til gjeldsslaver, hvis og når lånerenten stiger til nivået som var vanlig i forrige århundre. Mange er eller blir pendlere. Da må dette følges opp med et gedigent og rådyrt transportapparat, med Follobanen og ny E18 vestover som viktige deler. Undertegnede mener at drabantby(er) også i Sørkedalen ville vært et bedre alternativ, med stor park omkring Bogstadvannet og langs elven, og med avgrening fra Holmenkollbanen i Skådalen som skinnegående kollektivt transportmiddel. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Forbindelser mellom pendlingsmodus og hjerte- og karsykdommer, kreft og dødelighet av alle årsaker og forekomst av kreft, ved å bruke linkede census-data over 25 år i England og Wales: en kohortstudie. (- Funnene i denne dataanalyse fra ONS-LS viste at pendling med sykkel var assosiert med en redusert dødsrate av alle årsaker, dødelighet av hjerte- og karsykdommer, og kreftdødelighet, og kreftinsidens, sammenlignet med pendling med private motoriserte kjøretøy.)

(Anm: Associations between commute mode and cardiovascular disease, cancer, and all-cause mortality, and cancer incidence, using linked Census data over 25 years in England and Wales: a cohort study. Summary Background Active travel is increasingly recognised as an important source of physical activity. We aimed to describe associations between commute mode and cardiovascular disease, cancer, and all-cause mortality. (…) Discussion The findings of this analysis of data from ONS-LS showed that bicycle commuting was associated with a reduced rate of all-cause mortality, cardiovascular disease mortality, and cancer mortality, and incident cancer, compared with commuting by private motorised vehicle. Rail commuting was associated with a decreased rate of all-cause mortality and cardiovascular disease mortality, and incident cancer, whereas walk commuting was associated with a reduced rate of incident cancer. These associations were found to be similar across socioeconomic groups.Lancet Planetary Health 2020 (Published: May 2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(AnmFattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Studiebyer i Norden. En sammenligning av studenters bolig- og levekår, økonomi og tilfredshet med studiene i nordiske studiebyer. (- I de norske, danske og finske byene er derimot levekostnadene høyere enn studiestøtten.) (- Oslo har den høyeste median levekostnaden på over 10 000 kroner.) (- Å kunne dekke levekostnadene er en viktig motivasjon for å ha betalt arbeid ved siden av studiene.) (- Ser vi på studentenes arbeidsutsikter etter endte studier, er det Linköping som utmerker seg ved at 8 av 10 studenter i denne byen anser sjansene i hjemlandet som gode. Til sammenligning vurderer kun halvparten av studentene i Bergen sine arbeidsutsikter i hjemlandet som gode.)

(Anm: Studiebyer i Norden. En sammenligning av studenters bolig- og levekår, økonomi og tilfredshet med studiene i nordiske studiebyer. (…) Ser vi på studentenes økonomiske situasjon og sammenligner månedlige kostnader med inntekter fra offentlig studiestøtte, er median månedlig studiestøtte i flere av de svenske byene høyere enn månedlig median levekostnad. I de norske, danske og finske byene er derimot levekostnadene høyere enn studiestøtten. Oslo har den høyeste median levekostnaden på over 10 000 kroner. Å kunne dekke levekostnadene er en viktig motivasjon for å ha betalt arbeid ved siden av studiene. Slik motivasjon trekkes frem i spesielt høy grad i de finske byene Tampere og Turku hvor over 90 prosent av studentene som jobber angir at de har betalt arbeid for å dekke levekostnadene. Andelen er imidlertid også stor i de danske og norske byene der mellom 72 prosent (Trondheim) og 81 prosent (Oslo) av studentene i arbeid svarte det samme. Byen med lavest andel arbeidende studenter som jobbet for å tjene til livets opphold, Linköping, viste seg også å være byen med høyest andel med studierelevant jobb av de arbeidende studentene. (…) Ser vi på studentenes arbeidsutsikter etter endte studier, er det Linköping som utmerker seg ved at 8 av 10 studenter i denne byen anser sjansene i hjemlandet som gode. Til sammenligning vurderer kun halvparten av studentene i Bergen sine arbeidsutsikter i hjemlandet som gode. (ssb.no 19.8.2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Leietakere fortjener bedre. (- Drittleiligheter er noe mange bare må finne seg i.) (- Det er ingen hemmelighet at det private leiemarked suger for veldig mange.) (- Det er viktig at politikerne gjør noe for å bekjempe disse problemene. Selvfølgelig finnes det gode utleiere, men skrekkhistoriene er altfor mange blant norske leietakere.)

(Anm: Sentralstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon. Ola Gimse Estenstad. Leietakere fortjener bedre. Selv om man betaler nesten hele stipendet til utleier betyr ikke det at man får en bra bolig for pengene. Drittleiligheter er noe mange bare må finne seg i. Det er ingen hemmelighet at det private leiemarked suger for veldig mange. I det siste har det vært mye snakk om bosituasjonen for studenter. Dyre leiepriser, drittleiligheter og diskriminering er bare noen av stikkordene man assosierer til tema. Det er viktig at politikerne gjør noe for å bekjempe disse problemene. Selvfølgelig finnes det gode utleiere, men skrekkhistoriene er altfor mange blant norske leietakere. (khrono.no 19.8.2020).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(AnmPengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Økonomiske bekymringer knyttet til psykiske helseproblemer blant studenter

Financial worries linked to mental health issues among university students (Økonomiske bekymringer knyttet til psykiske helseproblemer blant studenter)
medicalnewstoday.com 18.8.2016
Opplevelser med økonomiske problemer og bekymringer om gjeld på universitetet øker risikoen for psykiske tilstander som depresjon og alkoholavhengighet, ifølge ny forskning fra University of Southampton og Solent NHS Trust. (Experiencing financial difficulties and worrying about debt at university increases the risk of mental health conditions such as depression and alcohol dependency, according to new research from the University of Southampton and Solent NHS Trust.)

The research, published online in the Community Mental Health Journal, found that symptoms of anxiety and alcohol dependence worsened over time for those who were struggling to pay the bills. Those who were more stressed about their debt had worsening levels of stress, anxiety and depression.

I tillegg psykiske problemer og alkoholavhengighet forutsier høyere nivåer av økonomisk stress og vice versa, hvilket antyder muligheten for at en "ond sirkel" oppstår.(Additionally, mental health issues and alcohol dependency predicted higher levels of financial stress and vice versa, suggesting the possibility of a 'vicious cycle' occurring.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

- En longitudinell studie på økonomiske vanskeligheter og mental helse i et nasjonalt utvalg av britiske studenter. (Abstrakt.) (- Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom økonomiske vansker og dårlig mental helse hos studenter, men mest forskning er tverrsnitt.) (- Angst og alkoholavhengighet forutser også en forverring av den økonomiske situasjonen som indikerer et toveis forhold.) (-Økonomiske vanskeligheter ser ut til å føre til dårlig mental helse hos studenter med mulighet for at en ond syklus skal oppstå.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Dårlig økonomi bekymrer studentene (– Skremmende.) (- Det er flere funn her som er på grensen til skremmende.) (- Spesielt bekymringsfullt er det at så mange tyr til kredittkort for å få endene til å møtes, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.)

(Anm: Dårlig økonomi bekymrer studentene. Én av tre studenter føler at det går utover skolearbeidet, ifølge en ny undersøkelse. Dårlig økonomi bekymrer studentene. I disse dager starter studietiden for studenter over hele landet. Mange tar opp lån og stipend, og noen skaffer seg deltidsjobber. En undersøkelse gjennomført av analyseinstituttet YouGov viser at studenters økonomiske problemer ofte går utover karakterene. (se fakta) – Skremmende - Det er flere funn her som er på grensen til skremmende. Spesielt bekymringsfullt er det at så mange tyr til kredittkort for å få endene til å møtes, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank. Hun understreker at det å starte med kredittkort i ung alder kan gi en skjev start på voksenlivet. (aftenposten.no 21.8.2019).)

- Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter. (- Situasjonen er vanskelig for mange studenter.)

(Anm: Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter. Studenter havner i ulik økonomisk skvis avhengig av hvor i landet de studerer. Noen tyr til kredittkort for å få endene til å møtes. PÅVIRKES: Ifølge en undersøkelse mener tre av ti studenter at deres økonomiske situasjon påvirker det akademiske resultat negativt. En undersøkelse som Norsk studentorganisasjon står bak, viser blant annet at mellom 30 og 50 prosent av studentene i perioder mangler penger eller må låne. Norsk studentorganisasjon er ikke overrasket over tallene. – Dette bekrefter en del ting som vi allerede vet. Situasjonen er vanskelig for mange studenter. Man kan alltid håpe at det hadde bedret seg, men dette bekrefter at de kravene som vi stiller, fortsatt er like viktige, sier leder Håkon Randgaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon. (aftenposten.no 22.8.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke dødelighetsrisikoen betydelig.

(Anm: Losing personal wealth might shorten your life. It will come as no surprise to anyone that money-related stress can affect your health. For the first time, however, researchers have shown that losing personal wealth can significantly raise the risk of death. Over the years, various studies have probed the relationship between personal wealth and health. In general, wealthier people tend to live longer than people with less money. The reasons for this are complex and are still being teased apart. The most recent study to investigate money's impact on health set out to explore whether losing money could also impact longevity. (…) The impact of negative wealth shock In this study, negative wealth shock was defined as losing 75 percent of one's personal wealth over the space of 2 years. Although losses spiked during the Great Recession (from 2007 to the early 2010s), this figure was persistent across all types of economic climate. The researchers also measured health outcomes for individuals with asset poverty, defined by the study authors as "zero or negative total net worth at study entry." (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(AnmSykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: US mortality by economic, demographic, and social characteristics: the National Longitudinal Mortality Study. (…) CONCLUSIONS: Employment status, income, education, occupation, race, and marital status have substantial net associations with mortality. This study identified segments of the population in need of public health attention and demonstrated the importance of including these variables in morbidity and mortality studies.Am J Public Health. 1995 Jul;85(7):949-56.)

(Anm: Infant mortality in the United States: trends, differentials, and projections, 1950 through 2010. CONCLUSIONS: The long-term downward trend in US infant mortality has not benefited Blacks and Whites equally. The Black/White disparity in infant mortality has not only persisted but increased over time and is not expected to diminish in the near future. Educational inequalities have also widened, and racial disparities have generally increased across all educational levels.Am J Public Health. 1995 Jul;85(7):957-64.)

- Antallet uføre stiger: – Regjeringen mangler vilje til å prioritere. Andelen uføre øker, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) mener at regjeringen må gjøre mer for å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet.

(Anm: Antallet uføre stiger: – Regjeringen mangler vilje til å prioritere. Andelen uføre øker, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) mener at regjeringen må gjøre mer for å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet. – Lovord og festtaler hjelper ikke ungdom som blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet før de har kommet seg inn, sier Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) som sitter i arbeids- og sosialkomiteen. I 2019 var 364.000 personer uføretrygdede i folketrygden, 36.000 flere enn i 2015. Det betyr at i alt 10,5 prosent av befolkningen 18–67 år var uføre. Hverken gradert uføretrygd eller kombinasjon av trygd og arbeid ser ut til å øke, skriver SSB. – De store tiltakene og vilje til å prioritere fra regjeringen sin side, mangler, mener Ap-politikeren. Fra 2018 til 2019 økte andelen uføre i aldersgruppen 25–34 år fra 3,1 til 3,5 prosent. – Vi ser at mange unge ikke slipper inn i arbeidslivet. Det er trist på alle mulige måter, både for enkeltpersonene og for samfunnet, sier hun. (vg.no 11.7.2020).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger.

(Anm: Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger. En ny rapport fra Nav viser at innstrammingene i AAP-ordningen har ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpmottagere. Det er ikke blitt flere som er i arbeid. 1. januar 2018 innførte regjeringen et nytt og strengere regelverk for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag, torsdag, publiserer Nav den første, større rapporten som har studert effekten av innstrammingene. Konklusjonen er klar: antallet som mottar arbeidsavklaringspenger ut over den ordinære perioden på fire år har stupt. Et viktig mål med innstrammingene var å få flere AAP-mottagere i jobb. Det har ikke skjedd. Istedet har regelendringene ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottagere. (dagsavisen.no 18.6.2020).)

- Folk står med null i inntekt etter å ha blitt fratatt AAP. Nå krever aksjonsleder svar av statsråden. (- Fra 1. januar 2018 ble det innført en rekke endringer for AAP-ordningen – blant annet en karenstid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke er ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd.)

(Anm: Folk står med null i inntekt etter å ha blitt fratatt AAP. Nå krever aksjonsleder svar av statsråden. Å stanse arbeidsavklaringspengene til folk i et helt år strider med menneskerettighetene, mener leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen. Arbeids- og sosialdepartementet er ikke enig. Fra 1. januar 2018 ble det innført en rekke endringer for AAP-ordningen – blant annet en karenstid på ett år uten støtte for mottakere som innen tre år ikke er ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd. AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen er hver dag i kontakt med mennesker som er i økonomisk krise etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres. Nå skal hun møte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. (dagsavisen.no 14.8.2020).)

- Han ble offer for «gjengs leie». (- Kommunen skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000.) (- Han er oppgitt over husleieøkningen.)

(Anm: Han ble offer for «gjengs leie». For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere, da kommunen skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000. Funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez frykter at han blir sittende mye inne, og ikke får råd til å ha et vanlig liv, nå som kommunen har doblet leien.  42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo. (…) – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. (…) Han er oppgitt over husleieøkningen. (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Husleien er ikke satt ned med en krone! Foreløpig har det ikke skjedd noen særlig for Katrines husleie i omsorgsboligen i Hareveien.

(Anm: - Husleien er ikke satt ned med en krone! Foreløpig har det ikke skjedd noen særlig for Katrines husleie i omsorgsboligen i Hareveien. - Vi er i ferd med å kartlegge hvilke boliger og beboere som skal omfattes av de ulike punktene i bystyrevedtaket fra februar, svarer Boligbygg, og beklager at ikke alt er klart ennå. KJELSÅS: Etter at kommunen innførte «gjengs leie», eller markedsleie, for kommunale boliger i Oslo, har flere fått kraftig økning i husleien. Blant annet har familiene til flere psykisk utviklingshemmede fortalt om husleier som er både doblet og tredoblet. LES OGSÅ: Psykisk utviklingshemmete Katrine og Pål har fått mer enn doblet husleien (dagsavisen.no 19.3.2019).)

- Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. (- Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud.)

(Anm: Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. — Det er behov for akutte tiltak som sikrer at folk ikke mister hus og hjem etter kraftig husleieøkning på kommunale boliger i Oslo, sier Eivor Evenrud (R). I bystyret ønsker også Frp og SV tiltak mot såkalt gjengs leie for folk med funksjonsnedsettelse. (…) Husleien ble dobletKristoffer Væhle Rodriguez er en av dem som i etterkant har stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan dette rammer ham. Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud. (vartoslo.no.no 25.2.2019).)

– Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. (- De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar.) (– Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen.)

(Anm: – Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. I november 2017 mottar Odd Andersen et skriv fra Boligbygg. – Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen. Leietaker er Odd Andersens 58 år gamle datter, som er har diagnosen schizofreni. Hun bor i kommunal omsorgsbolig. Andersen fortviler over beskjeden, men bestemmer seg for å ikke gi seg. Institusjon Datteren har bodd på institusjon fra hun var 17 år og har de siste 10 årene bodd i en i en omsorgsbolig i Welhavens gate på Bislett i Oslo. Odd Andersen har gjentatte ganger skrevet brev til sentrale politikere, både i byrådet, bystyret og i bydelsutvalget. Like ofte har han blitt skuffet. – Jeg har ikke fått et eneste svar fra politikerne. De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar. Da jeg kontaktet byrådsavdelingen fikk jeg høre at ikke alle brev fra enkeltpersoner nådde ham direkte. At den posten han fikk ble silt ut, sier han hoderystende. – I januar i fjor sendte jeg et brev hjem til Geir Lippestad, som da hadde gått av som byråd, sier han. «Hvis det er riktig at byråden ikke får innsyn i saker som kan være av offentlig interesse står vi etter min oppfatning overfor et alvorlig demokratisk problem», skriver Odd Andersen i brevet til Lippestad. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- KRONIKK. Uføretrygdet og utestengt. (- Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi.)

(Anm: KRONIKK. Uføretrygdet og utestengt. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. (aftenposten.no 28.6.2018).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Svak rettssikkerhet for skyldnere

Inkassoselskapet kom på døra
nettavisen.no 28.7.2013
STAKK AV: Mannen stakk av i en ventende bil da Jensen spurte om han kunne identifisere seg. Foto: Jarl Morten Andersen

Føler seg presset og truet.

(sa.no ): Mens han satt å så på Stoltenbergs minnetale for ofrene for 22. juli-terroren, banket det på døren til Thom Stener Jensen.

Der sto det en mann som sa han kom fra inkassoselskapet Conecto, og spurte Jensen rett ut om hvordan han hadde tenkt til å gjøre opp for seg. Inkassoselskapet har et krav på Jensen på 60.000. Dette er et krav Jensn selv mener å ha innfridd ettersom har gjennomgått en gjeldsordning, og derfor skal ha betalt ned det gjeldende kravet. (...)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(AnmSelvmord (mintankesmie.no).)

(AnmAntidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(AnmAntipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmGruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(AnmRus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Enorm gjeld truer verden (- Land betaler ikke ned gjelden sin, de vokser fra den.)

REGNINGEN SKAL BETALES:
Enorm gjeld truer verden

e24.no 26.6.2009
Regningen etter finanskrisen og eldrebølgen ligger som tikkende gjeldsbomber under økonomien i rike vestlige land. Oljerike Norge med sitt voksende oljefond unngår gjeldskrisen. (...)

En studie som IMF-økonomer har gjort, viser at statsgjelden i de ti rikeste industrilandene kommer til å vokse fra 78 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2007 til 106 prosent i 2010 og 114 prosent i 2014 (se tabell).

- Nordmenn betaler 40 prosent mer enn mobilkunder i nabolandene, og det selv med mye mindre databruk her.

(Anm: Inger Lise BlyverketInger, forbrukerdirektør Innlegg: Trønderlykke og verdens raskeste mobilnett er ikke godt nok. Nordmenn betaler 40 prosent mer enn mobilkunder i nabolandene, og det selv med mye mindre databruk her. Telenor og Telia har over 90 prosent av markedet og opptrer slik duopolister gjør. (dn.no 15.1.2020).)

(Anm: Diverse forbrukertips (mintankesmie.no).)

- Norske mobilkunder betaler mest og bruker minst. Norske forbrukere betaler prisen for manglende konkurranse i mobilmarkedet. (- Sammenlignet med Sverige og Danmark, betaler vi nær 40 prosent mer, samtidig som vi bruker mye mindre data.)

(Anm: Norske mobilkunder betaler mest og bruker minst. Norske forbrukere betaler prisen for manglende konkurranse i mobilmarkedet. Sammenlignet med Sverige og Danmark, betaler vi nær 40 prosent mer, samtidig som vi bruker mye mindre data. – Norske mobilkunder kommer svært dårlig ut av sammenligningen med våre naboland. Duopolistene Telenor og Telia anstrenger seg ikke nevneverdig med å utfordre hverandre på verken pris eller størrelse på datapakker, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. (forbrukerradet.no 19.12.2019).)

- En skråsikkerhet som kan ha kostet norske forbrukere milliarder av kroner. (- Prosjekt Dagligvare.) (- Konkurransetilsynet.)

(Anm: En skråsikkerhet som kan ha kostet norske forbrukere milliarder av kroner. Konkurransetilsynet har rett og slett ikke gjort jobben sin. Konkurransedirektør Lars Sørgard (til venstre) og Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare, avholdt pressekonferanse onsdag, etter tirsdagens razziaer mot flere dagligvareaktører. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Prisen i været - har økt dobbelt så mye som inflasjonen. (- Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert.) (- Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi.)

(Anm: Prisen i været - har økt dobbelt så mye som inflasjonen. Noen matvarepriser har økt langt mer enn inflasjonen. Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert. Ved å gå gjennom 3500 historiske matvarepriser har Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi. (nettavisen.no 17.8.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Personlig inntekt kan øke risikoen for hjertesykdom. (- Det høyeste nivået for ustabil (labil) inntekt var linket til nesten dobbel risiko for død og over dobbel risiko for tilstander som hjerneslag, hjertesvikt eller hjerteinfarkt.) (- Våre resultater viser at store negative endringer i inntekt kan være skadelig for hjertehelsen og kan bidra til for tidlig død.)

(Anm: Personal income may increase risk of heart disease. Income levels, if they are unstable, can easily turn into a stressor. However, the volatility of personal income could be having a more serious effect on people's heart health. It is often expected that a person's income will constantly rise until they reach retirement age. However, this isn't always the case. In fact, incomes have become so unpredictable that their volatility has reached an all-time high since 1980. When a person's income fluctuates, it can alter many other factors in their life. It can affect everything from mental health to diet, which could result in potentially serious health problems. A new study suggests that personal income may even be associated with an increased risk of heart disease and death. What is most surprising is that this link is present in relatively young people. We know this because an ongoing study has been tracking the health of young people living in four cities around the United States for nearly 3 decades. The Coronary Artery Risk Development in Young Adults (CARDIA) study started in 1990. The four cities are Minneapolis, MN, Chicago, IL, Oakland, CA, and Birmingham, AL. Each participant was aged 23–35 years when the researchers first examined them. (…) The results, now published in the journal Circulation, found that substantial fluctuations in personal income were associated with a higher risk of death and cardiovascular diseases in the decade following this income change. The highest levels of income volatility were linked with almost double the risk of death and over double the risk of conditions such as strokes, heart failure, or heart attacks. These findings were all compared with those of people who fell into a similar category but who had less of an alteration in their personal income. (…) Why money matters Lead study author Tali Elfassy, Ph.D., at the University of Miami Miller School of Medicine in Florida, says that income volatility "presents a growing public health threat, especially when federal programs, which are meant to absorb unpredictable income changes, are undergoing continuous changes, and mostly cuts." While this study is observational in nature and certainly not an evaluation of such programs, our results do highlight that large negative changes in income may be detrimental to heart health and may contribute to premature death." Tali Elfassy, Ph.D. (…) It is not clear what exactly prompts income volatility to result in an elevated risk of cardiovascular problems, death, or both. It could be that fluctuations in a person's income result in unhealthful behaviors, such as excessive alcohol consumption, a lack of exercise, stress, and high blood pressure. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

(Anm: Associations of Income Volatility With Incident Cardiovascular Disease and All-Cause Mortality in a US Cohort: 1990 to 2015. Circulation. 2019 Jan 7.)

– Flere og flere unge sliter økonomisk: «Marius»: – Jeg har vurdert å ta livet mitt på grunn av gjelden.

(Anm: FLERE OG FLERE UNGE SLITER ØKONOMISK: «Marius»: – Jeg har vurdert å ta livet mitt på grunn av gjelden. Andelen unge mennesker med betalingsanmerkninger øker. (…) – For enkelt å få forbrukslån Tallene fra Bisnode viser at personer med betalingsanmerkninger i aldersgruppen 18-24 år til sammen skyldte 354 millioner kroner ved utgangen av 2017. (…) Har vurdert selvmord Pengene har gått til spontane ting som skapte glede i korte øyeblikk. Uten å eie noen bolig eller å ha noen annen form for sikkerhet enn jobben, fikk han innvilget det ene lånet etter det andre. Også kredittkort var det ingen problemer å få tak i. (tv2.no 28.2.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

(Anm: SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk. (…) Styrer i alle ledd ​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors. (tv2.no 22.10.2018).)

(AnmDen høye prisen  gjeldhusholdningenes gjeld og dens innvirkning  psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(AnmCommunity socioeconomic deprivation linked to sleep duration in twin study (medicalnewstoday.com 5.7.2014).)

- Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.)

(Anm: - Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(AnmDen høye prisen  gjeldhusholdningenes gjeld og dens innvirkning  psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anmpannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. KildeNorsk medisinsk ordbok.)

- Briter presses til selvmord efter gæld.

Briter presses til selvmord efter gæld
b.dk 23.1.2013
Uansvarlig långivning og skræmmende gældsindsamlere presser tusindvis af mennesker i Storbritannien til depression og selvmord, viser en ny rapport udarbejdet af forskere fra University of Brighton ifølge Reuters.

Ifølge rapporten bliver mange mennesker, der i forvejen kæmper med den økonomiske krise, overvældet af den taktik, nogle af gældsindsamlerne bruger, heriblandt vedvarende telefonopkald og truende breve.

Fra 2010 til 2011 steg det samlede antal selvmord i Storbritannien med 7,8 procent til 6.045. Særskilte data i den ny rapport viser en yderligere »væsentlig« stigning i 2012. (...)

- Skremmende gjeldsinnkrevere presser briter til selvmord - rapport.

Intimidating debt collectors push Britons to suicide - report (Skremmende gjeldsinnkrevere presser briter til selvmord - rapport)
reuters.com 23.1.2013
(Reuters) - Irresponsible lending and intimidating debt collectors are pushing thousands of people in Britain into depression and suicide, a report said on Wednesday and separate data showed more people are taking their own lives.

Many people already struggling with the economic slowdown, wage freezes and benefit cuts were often overwhelmed by tactics used by some money lenders, including persistent phone calls and threatening letters, said the paper. (...)

SIGNIFICANT RISE
The total number of suicides in the UK hit 6,045 in 2011, a 7.8 percent increase on 2010 with deaths among men accounting for the largest proportion, according to figures from the ONS.

A total of 4,552 men took their own lives in 2011 compared with 1,493 women. (...)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å selge vår politikk.

(Anm: Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å selge vår politikk. Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at regjeringen ikke har vært gode nok på å selge sin politikk. Meningsmålingene er dystre for regjeringen. (adressa.no 22.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- De oppfatter meg som det sterkeste kortet. (- Statsminister Erna Solberg (H) sier opposisjonen prøver å dra henne ned.) (- De kritiserer meg for irrelevante småting, sier hun.)

(Anm: De oppfatter meg som det sterkeste kortet. Statsminister Erna Solberg (H) sier opposisjonen prøver å dra henne ned. - De kritiserer meg for irrelevante småting, sier hun. (…) - Velgerne er utålmodige og ønsker seg mer. Vi må bli flinkere til å selge de positive delene av politikken, ikke bare det som blir dekket av media fordi det er vanskelige saker. Det er litt av det valgkampen handler om. (dagbladet.no 29.6.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet.

(Anm: Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet. Opposisjonen med Ap i spissen mener regjeringen øker forskjellene og bruker for mye oljepenger uten å skape nye arbeidsplasser og øke sysselsettingen. ØKT ULIKHET: Jonas Gahr Støre med lista over 83 tiltak mot økte forskjeller. I dag behandler Stortinget revidert nasjonalbudsjett. Ap og resten av opposisjonen anklager regjeringen for å øke forskjellene, bruke for mye oljepenger og skyve regninga foran seg. (dagbladet.no 21.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. (- Det er jeg glad for.) (- Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg.)

(Anm: Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. | Erna Solberg, statsminister (H). Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft og trygghet er våre fire hovedsatsinger. Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg. (aftenposten.no 18.1.2019).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. (- Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere.)

(Anm: Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Sammendrag Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes. (samfunnsforskning.no 14.9.2020).)

- Hvor mye politisk tillit har vi i Norge? (– Dersom vi får en andel av befolkningen som i stadig større grad er avkoblet det politiske systemet og ikke stemmer ved valg, kan det skape økende skjevheter i makt og innflytelse, advarer Segaard.) (- Hun understreker at mange kommuner har startet medvirkningstiltak for å inkludere innbyggerne i lokale beslutningsprosesser.) (– Spørsmålet er imidlertid om slike tiltak faktisk når ut til alle, også de som tradisjonelt ikke deltar i valg, eller om tiltakene snarere forsterker forskjellene, sier Signe Bock Segaard.)

(Anm: Hvor mye politisk tillit har vi i Norge? Ny ISF-rapport analyserer utviklingen i politisk tillit og politisk deltakelse i Norge, blant annet med blikk på forskjeller mellom ulike sosiale og geografiske grupper. (…)  Blir noen avkoblet det politiske systemet? Den forrige rapporten i prosjektet viste at den politiske tilliten i Norge har falt det siste tiåret – riktignok fra et uvanlig høyt nivå i etterkant av terrorangrepene mot Oslo og Utøya i 2011. Tillitsnivåene har falt mest blant dem som hadde minst av den fra før, blant annet personer med lav utdanning. – Dersom vi får en andel av befolkningen som i stadig større grad er avkoblet det politiske systemet og ikke stemmer ved valg, kan det skape økende skjevheter i makt og innflytelse, advarer Segaard. Hun understreker at mange kommuner har startet medvirkningstiltak for å inkludere innbyggerne i lokale beslutningsprosesser. –  Spørsmålet er imidlertid om slike tiltak faktisk når ut til alle, også de som tradisjonelt ikke deltar i valg, eller om tiltakene snarere forsterker forskjellene, sier Signe Bock Segaard. Klikk her for å lese hele rapporten Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. (samfunnsforskning.no 14.9.2020).)

- Tillitsløft, men også tillitskløft. (- Tilliten til Stortinget har økt fra 67 til 77 prosent.) (- Til og med mediene nyter større tillit hos nordmenn flest enn før krisen.) (- Målingen er gjennomført av Respons Analyse i juni, altså i en periode da mange trodde vi hadde full kontroll på pandemien og den politiske debatten var på vei tilbake til normalen.) (- Utdannelse skaper tillitskløft.) (- Men det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet.)

(Anm: Tillitsløft, men også tillitskløft | Harald Stanghelle. Koronakrisen har gitt regjeringen et enormt tillitsløft. Men det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet. Nordmenn flest har stor tillit til landets viktigste institusjoner og aktører. (…) Verden over har vi de siste månedene sett hvor viktig tillit er når krisen rammer. (…) Stort hopp for Solberg Regjeringen har i løpet av det siste året gått fra 50 til hele 69 prosent når folket spørres om å tallfeste sin tillit på en skala fra en til ti. Tallet viser hvor mange prosent av de spurte som har svart seks eller høyere. (…) Tilliten til Stortinget har økt fra 67 til 77 prosent. Til og med mediene nyter større tillit hos nordmenn flest enn før krisen. Hele 63 prosent, en fremgang på 8 prosentpoeng fra i fjor. Det er Arendalsuka som for tredje år på rad presenterer denne velgerundersøkelsen. Målingen er gjennomført av Respons Analyse i juni, altså i en periode da mange trodde vi hadde full kontroll på pandemien og den politiske debatten var på vei tilbake til normalen. (…) Utdannelse skaper tillitskløft Det finnes altså grupper som ikke kjenner seg igjen i det norske tillitssamfunnet. (…) Mens 84 prosent av dem med studiespesialisering på videregående/høyere utdannelse har tillit til Stortinget, har bare 60 prosent av dem med grunnskole/yrkesfag det samme. Tallene for regjeringen er 77 mot 55. Og når det gjelder medier har 68 prosent med høy utdannelse mye tillit, men bare 50 prosent av de med lav utdannelse har det. Det er dessuten dem med lavest utdannelse som har størst tiltro til sosiale medier, men her er tallene generelt lave. (aftenposten.no 13.8.2020).)

- Tillitsstyring i offentlig sektor. (- Hvorfor går det galt?) (- Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker.) (- Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv.)

(Anm: Tillitsstyring i offentlig sektor. Kristin Clemet leder tankesmien Civita. En privat bedrift har det på sett og vis enkelt: Den må overleve i konkurransen med andre bedrifter. Produktene eller tjenestene må være så gode at tilstrekkelig mange er villige til å betale for dem. Det krever mye av de ansatte, som må jobbe så effektivt og smart som mulig, slik at bedriften går med overskudd. En offentlig virksomhet har det både enklere og vanskeligere: Den slipper å gå konkurs, og den har kanskje ingen konkurrenter. Samtidig er det vanskeligere å vite hva målet med virksomheten er og om ressursene brukes på best mulig måte. Siden offentlige virksomheter ikke er kommersielle, må det etableres andre prinsipper for god styring. Offentlig sektor bør for eksempel ikke bruke mer enn nødvendig av fellesskapets midler. (…) Hvorfor går det galt? Det er mange årsaker til at mål- og resultatstyringen likevel ikke virker slik mange politikere sier at de ønsker. Det paradoksale er at det ofte skyldes dem selv. (aftenposten.no 14.2.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper.)

(Anm: – Åtte av ti stikker etter å ha bulket. Annenhver nordmann har fått skader på bilen sin mens den har stått parkert, ifølge forsikringsselskaper. Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen. – Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

- Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. (- Unntaket er tilliten til pressen.)

(Anm: Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. | Kjersti Thorbjørnsrud, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Er det et problem? Nordmenn stoler mer på myndighetene enn folk i andre land, påpeker programleder Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge». Tilliten til nyhetsmediene skiller seg ut, skriver Kjersti Thorbjørnsrud. (…) Det betyr at publikum i land som Norge ellers sammenligner seg med, har klart høyere tillit til nyhetene enn oss, det gjelder for eksempel Danmark, Nederland, Tyskland og Canada. Hva kan være grunnen til det? (…) Høyresiden og alternativmediene Variasjon i tilliten til enkeltmedier bekrefter at et høyreorientert publikum stoler på et smalere utvalg nyhetstilbydere. At aviser som Klassekampen og Dagsavisen har høy tillit hos «sin» del av et venstreorientert publikum, overrasker ikke. Men den samme venstresiden har også høyere tillit til en breddeavis som Aftenposten og til det pr. definisjon politisk nøytrale NRK. De eneste nyhetstilbyderne som har jevnstor tillit til høyre og venstre, er Dagens Næringsliv og lokalaviser generelt. Derimot stoler de som identifiserer seg med høyresiden markert mer på de innvandringskritiske alternativmediene, som ikke er en anerkjent del av norsk presse. (aftenposten.no 20.2.2020).)

- Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. (- Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse.)

(Anm: Nordmenn har lav tillit til at andre følger smittevernseglene. Kun en av fire har tillit til at folk flest i Norge følger myndighetenes smittevernråd og retningslinjer, viser en fersk undersøkelse. Ifølge Norsk Koronamonitor fra Opinion opplyser 28 prosent av de 6.000 spurte at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 50 prosent svarer nei, mens 22 prosent er usikre. – Tilliten vi nordmenn har til hverandre for tiden, er sjokkerende lav, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. (…) Undersøkelsen har også kartlagt hva nesten 10.000 nordmenn mener om myndighetenes beslutning om å åpne samfunnet igjen, og om dette går for fort, i riktig tempo eller for sakte. Her viser tallene at 41 prosent oppgir at det går for fort, 50 prosent i riktig tempo og 9 prosent for sakte. (nettavisen.no 2.7.2020).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Slyngstad beklager til de ansatte etter å ha tatt privatfly til Tangens luksusseminar. (- Det var VG som først omtalte meldingen.) (- Han skriver at han har sviktet organisasjonskulturen og svekket omdømmet til Oljefondet.)

(Anm: Slyngstad beklager til de ansatte etter å ha tatt privatfly til Tangens luksusseminar. – Jeg er virkelig, virkelig lei meg, skriver Yngve Slyngstad i en intern melding til de ansatte i Norges Bank, som DN har fått tilgang til. Meldingen ble sendt på intranettet til Norges Bank onsdag kveld. Det var VG som først omtalte meldingen. Han skriver at han har sviktet organisasjonskulturen og svekket omdømmet til Oljefondet. «Man kan forsøke å rettferdiggjøre bruken av privatfly med spart reisetid. Men ikke egentlig. (...) Det var mangel på god dømmekraft og et klassisk eksempel på hvordan man ikke er profesjonell, på tross av alle mine år med erfaring og forsiktighet», skriver Slyngstad i meldingen til kollegene. «Jeg vet at dere alle følger de veldig strenge etterlevelsesreglene», står det videre. Les også: «Ansatte i Oljefondet skåler ikke med milliardærene. I hvert fall var det sånn før.» (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Erna Solberg ble overrasket over ansettelsen av Tangen.

(Anm: Erna Solberg ble overrasket over ansettelsen av Tangen. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ventet at Norges Bank valgte en med Nicolai Tangens bakgrunn til å lede oljefondet. (aftenposten.no 12.8.2020).)

– Senterpartiet mener Nicolai Tangen må flytte formuen hjem.

(Anm: Senterpartiet mener Nicolai Tangen må flytte formuen hjem. Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen må selge seg ut av Ako-systemet før han begynner i sin nye jobb. (aftenposten.no 13.8.2020).)

– Jusprofessor seier finansministeren kan vrake Tangen: KAN VELJE Å SNU.

(Anm: Jusprofessor seier finansministeren kan vrake Tangen: KAN VELJE Å SNU. BLI ELLER GÅ? Det har vore kontrovers kring tilsettinga av oljefondssjef Nicolai Tangen. Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt seier det er opent for å droppe Tangen om han ikkje er rett for Noregs Bank. OPENT: Tilsettinga av oljefondssjef Nicolai Tangen har skapt mykje bry for Noregs Bank. Jusprofessor meiner finansministeren kan kvitte seg med Tangen før han har starta i stillinga. (klassekampen.no 13.8.2020).)

- Professor: Slik kan Jan Tore Sanner stoppe Nicolai Tangen-ansettelsen. Juseksperter stusser over en «misforståelse» om at Oljefondet er uavhengig av Finansdepartementet. (- Ansettelsen av Nicolai Tangen er ikke definert som en del av sentralbankoppgavene, sier han til Aftenposten/E24.)

(Anm: Professor: Slik kan Jan Tore Sanner stoppe Nicolai Tangen-ansettelsen. Juseksperter stusser over en «misforståelse» om at Oljefondet er uavhengig av Finansdepartementet. De mener finansminister Jan Tore Sanner kan stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen på målstreken. (…) Statsminister Erna Solberg er blant dem som har understreket Norges Banks uavhengighet i spørsmålet om tilliten til Oljefondet. – Det er en misforståelse. Når noe blir gjentatt mange nok ganger, blir det en sannhet, sier siviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) Gøril Bjerkan til Aftenposten/E24. Hun var tidligere stipendiat ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) frem til hun disputerte i 2019. (…) – Departementet kan instruere Norges Bank Bjerkan får støtte av professor Hans Petter Graver ved UiO. – At forvaltningen av Oljefondet ikke er definert under sentralbankloven, har ikke kommet godt nok frem i debatten. Ansettelsen av Nicolai Tangen er ikke definert som en del av sentralbankoppgavene, sier han til Aftenposten/E24. (e24.no 11.8.2020).)

- Jan Tore Sanner nekter å gripe inn i Nicolai Tangen-ansettelsen. (- De mener også at Sanner ikke har myndighet til å gripe inn i ansettelsen.) (- Tirsdag gikk jusekspertene Gøril Bjerkan og Hans Petter Graver ut i Aftenposten/E24 og mente at finansminister Jan Tore Sanner (H) har myndighet til å stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef.)

(Anm: Jan Tore Sanner nekter å gripe inn i Nicolai Tangen-ansettelsen. Sentralbanksjefen har ikke brutt sentralbankloven, mener Finansdepartementet. (…) De mener også at Sanner ikke har myndighet til å gripe inn i ansettelsen. Tirsdag gikk jusekspertene Gøril Bjerkan og Hans Petter Graver ut i Aftenposten/E24 og mente at finansminister Jan Tore Sanner (H) har myndighet til å stoppe ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef. Den vurderingen deler altså ikke departementet. (e24.no 12.8.2020).)

- Sanner førte ikke referat fra bekymringssamtale med sentralbanksjefen.

(Anm: Sanner førte ikke referat fra bekymringssamtale med sentralbanksjefen. Det finnes kun «enkelte, interne nedtegnelser», som ifølge Finansdepartementet ikke nødvendigvis er dekkende for telefonsamtalen. Nå nekter de innsyn i innholdet. (e24.no 11.8.2020).)

- Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen etter høring om Tangen-ansettelsen.

(Anm: Full uenighet mellom Brodtkorb og sentralbanksjefen etter høring om Tangen-ansettelsen. Representantskapets Julie Brodtkorb mener Norges Bank har brutt «retningslinjer, regler og lover» i ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet. Det vil ikke sentralbanksjef Øystein Olsen gå med på. (e24.no 10.8.2020).)

- Sentralbanksjefen har ikke lenger Stortingets fulle tillit, skriver Aslak Bonde.

(Anm: Sentralbanksjefen har ikke lenger Stortingets fulle tillit, skriver Aslak Bonde. Det vil bli fullstendig galt om deler av Stortinget skal snu seg mot sitt eget kontrollorgan for å redde sentralbanksjefens ansikt, skriver Aslak Bonde. etter mandagens høring. (morgenbladet.no 11.8.2020).)

- Mener Norges Bank kan ha brutt sentralbankloven.

(Anm: Mener Norges Bank kan ha brutt sentralbankloven. Representantskapet kommer med hard kritikk mot Norges Bank etter ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef. Sentralbanksjef Øystein Olsen forsvarer ansettelsen, men innrømmer at han ikke informerte finansdepartementet om viktige saker tidlig i prosessen. (nrk.no 10.8.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode. Øystein Olsen, leder for hovedstyret i Norges Bank, har senket styringsrenten to ganger på en uke. Det bør komme låntagerne til gode i form av lavere utlånsrenter – så fort som råd er. 0,25 prosent er en oppsiktsvekkende lav styringsrente. Og enda mer oppsiktsvekkende er det at den er blitt kuttet to ganger i løpet av bare en uke. (aftenposten.no 20.3.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris.

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen.

(Anm: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen. Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer. - Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen. (nettavisen.no 9.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Norges Bank: Økt etterspørsel etter boliglån, høyere marginer for bankene og betydelig økning i avdragsfrie lån. (- I forrige utlånsundersøkelse fra sentralbanken går det frem at bankene ventet den største nedgangen i etterspørselen etter boliglån siden finanskrisen, som følge av koronaviruset og smitteverntiltakene.) (- Fasiten ble en helt annen.)

(Anm: Norges Bank: Økt etterspørsel etter boliglån, høyere marginer for bankene og betydelig økning i avdragsfrie lån. En fersk undersøkelse fra Norges Bank viser at bankene rapporterte om økt etterspørsel etter boliglån i andre kvartal – i forrige undersøkelse forventet bankene det kraftigste fallet siden finanskrisen. forrige utlånsundersøkelse fra sentralbanken går det frem at bankene ventet den største nedgangen i etterspørselen etter boliglån siden finanskrisen, som følge av koronaviruset og smitteverntiltakene. Fasiten ble en helt annen. (db.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (- Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner.) (- En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.)

(Anm: - Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (…) I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer. (…) Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte. (…) Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert. (…) Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner. (…) En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.). (aftenposten.no 22.7.2015).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs (Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (-Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene.) (- En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.) (- Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(AnmFinanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Fattigdom finnes i Norge. (- Skjult bak fasaden Ifølge Statistisk sentralbyrå mangler 13 prosent minst én materiell gode, og hele 19 prosent bor i en husholdning som ikke har mulighet til å dekke uforutsette utgifter.)

(Anm: Sofie Henriette Patzke (21), leder RE:ACT Norge. Fattigdom finnes i Norge. Den er bare veldig skjult. Vi ser ikke klassevenninnen som har med seg sammenkrøllet matpapir på skolen eller nabogutten som aldri har vært på ferie. Antall barn som lever i fattigdom i Norge, øker hvert år. Dette er til tross for at Norge om og om igjen blir kåret til det beste landet i verden å bo i. Kjære Norge, hvordan kan vi tillate oss at barn kommer sultne på skolen? Hvordan kan vi tillate at familier ikke vet hvordan de skal betale husleien neste måned? Skjult bak fasaden Ifølge Statistisk sentralbyrå mangler 13 prosent minst én materiell gode, og hele 19 prosent bor i en husholdning som ikke har mulighet til å dekke uforutsette utgifter. (aftenposten.no 27.1.2020).)

(Anm: RE:ACT (re-act.no).)

- 182.000 nordmenn er «dollarmillionærer». Stadig flere nordmenn har verdier på mer enn én million dollar, ikke medregnet egen bolig. (– I Norge har antallet dollarmillionærer økt fra 174.000 i 2018, noe som tilsvarer en vekst på 4 prosent.)

(Anm182.000 nordmenn er «dollarmillionærer». Stadig flere nordmenn har verdier på mer enn én million dollar, ikke medregnet egen bolig. Ved årsskiftet var 182.000 nordmenn «dollarmillionærer». I rapporten defineres dollarmillionærer som personer som har verdier som tilsvarende mer enn én million dollar i investerbar formue, utover egen bolig. I Norge har antallet dollarmillionærer økt fra 174.000 i 2018, noe som tilsvarer en vekst på 4 prosent. Globalt var økningen nær 9 prosent, ifølge oversikten World Wealth Report, som konsulent- og teknologiselskapet Capgemini publiserer torsdag. (nettavisen.no 9.7.2020).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. (- Bare 60 prosent av single gjør det samme.) (- Det er i dag nesten en million aleneboende i Norge.)

Single sliter mest på boligmarkedet
e24.no 25.4.2015
90 prosent av gifte eller samboende eier sin egen bolig. Bare 60 prosent av single gjør det samme.

Det er i dag nesten en million aleneboende i Norge.

Faktisk er over 40 prosent av husholdningene her i landet, slike singel-husholdninger, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig viser en undersøkelse fra Nordea at single i mindre grad eier egen bolig enn det par gjør:

Mens i underkant av 90 prosent av dem som er gift eller samboende, eier egen bolig, er andelen av dem som bor alene og eier egen bolig, i overkant av 60 prosent.

– Den bratte boligprisutviklingen har gjort det svært vanskelig for førstegangskjøpere å etablere seg på boligmarkedet, og spesielt single rammes av de skyhøye prisene, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.

– Denne utviklingen tror jeg kan bidra til å skape et klasseskille, da det er en fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet, mener Reitan.

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(AnmMenneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. Ingen norsk politiker er hittil dømt for korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. Ingen norsk politiker er hittil dømt for korrupsjon. To har vært involvert i saker som har vært etterforsket; ordfører Trude Drevland (H) i Bergen i 2015 og Ap-politiker Rune Olsø i Trondheim i 2017. Begge sakene fikk massiv medieomtale. Begge ble henlagt. Nittedal-saken, der ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) nå er siktet for grov korrupsjon, er slik sett enestående og oppsiktsvekkende. Hun er selvsagt uskyldig inntil det motsatte er bevist, men saken har likevel stor interesse. Slik må det være i et åpent samfunn, selv om man skal ha forståelse for belastningen det medfører å være siktet for et så alvorlig forhold, gjerne i lang tid før det kommer en avklaring, først i form av henleggelse eller tiltale, og dernest en eventuell behandling i domstolen. At etterforskningen trekker ut, vil være tungt for de mistenkte, men kan samtidig være viktig for deres rettssikkerhet, så lenge tiden brukes til å innhente og vurdere bevis. (kommunal-rapport.no 2.7.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. Ingen norsk politiker er hittil dømt for korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. Ingen norsk politiker er hittil dømt for korrupsjon. To har vært involvert i saker som har vært etterforsket; ordfører Trude Drevland (H) i Bergen i 2015 og Ap-politiker Rune Olsø i Trondheim i 2017. Begge sakene fikk massiv medieomtale. Begge ble henlagt. Nittedal-saken, der ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) nå er siktet for grov korrupsjon, er slik sett enestående og oppsiktsvekkende. Hun er selvsagt uskyldig inntil det motsatte er bevist, men saken har likevel stor interesse. Slik må det være i et åpent samfunn, selv om man skal ha forståelse for belastningen det medfører å være siktet for et så alvorlig forhold, gjerne i lang tid før det kommer en avklaring, først i form av henleggelse eller tiltale, og dernest en eventuell behandling i domstolen. At etterforskningen trekker ut, vil være tungt for de mistenkte, men kan samtidig være viktig for deres rettssikkerhet, så lenge tiden brukes til å innhente og vurdere bevis. (kommunal-rapport.no 2.7.2020).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. (- Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene.) (- Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner.)

(Anm: Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. Støtte til bedrifter: • Mer enn 18.000 bedrifter har mottatt mer enn 830 millioner kroner i krisestøtte til sammen fra staten. Støtta skal dekke «uunngåelige faste utgifter». • Klassekampen har fått innsyn i detaljerte data for hver næring. Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene. Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner. TRANGT: Husleie sluker krisestøtta til næringslivet, viser data Klassekampen har fått innsyn i. Pierre Audren er blant dem som sliter med høy leie. Pierre Audren er på jobb, men har ikke så mye å gjøre. Bordene er tomme, den store vinkjelleren ligger urørt. Franskmannen er daglig leder og største eier i restauranten L’Ardoise på Bislett i Oslo, en restaurant han startet for fem år siden. – Det har vært fem år med hardt arbeid, sier Audren. Nå vet han ikke om han makter å begynne på nytt igjen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- Under den hvite bro. (- Politisk er det likevel lite som skiller Ap og Høyre. Vi er tross alt i Norge, skriver John O. Egeland.)

(Anm: Under den hvite bro. Jonas og Erna blir hovedmotstandere ved neste valg. Politisk er det likevel lite som skiller Ap og Høyre. Vi er tross alt i Norge, skriver John O. Egeland. (dagbladet.no 5.8.2020).))

- Aftenposten mener: Frp og Rødt har ingen steder å gå. (- Det er jo også en avklaring – og noe velgerne bør notere seg.)

(Anm: Aftenposten mener: Frp og Rødt har ingen steder å gå. Den som sitter ytterst, sitter ikke på vippen. (…) De har et felles problem. Ingen tror at de vil bytte side. (…) Det grunnleggende spørsmålet til et politisk parti bør være: Vil partiet ta ansvar for styringen av landet? Svaret fra Rødt er nei. Svaret fra Frp er at det avhenger av situasjonen på meningsmålingene. Det er jo også en avklaring – og noe velgerne bør notere seg. (aftenposten.no 8.9.2020).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk. (...) Landets viktigst sak Boligpolitikk er et av landets mest kritiske politikkområder. Befolkningsveksten og urbaniseringen i Norge er ekstremt sterk, og den utviklingen vil fortsette i årene som er kommer. Hvis vi skal klare å opprettholde boligdekningen etter dagens standard, må det bygges mange boliger i årene som kommer. I følge SSB vil befolkningen vokse til fra dagens 5 millioner til omlag 6 millioner i 2030. Prognosene tilsier at det må bygges mellom 35 og 40 000 boliger i året. De senere årene, spesielt etter finanskrisen, har boligbyggingen vært for lav. Boligbyggingen må opp. Mye!

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Jonas Gahr Støre sliter med rødgrønt kaos. Han kan slappe av og bruke Erna Solbergs metode. (- For regjeringer går, mens Solberg består.) (- Ingen norsk statsminister har vært i nærheten av så mange partnerendringer.) (- Det er fristende å kalle dette pragmatismens seier over politikkens tyngdelover.)

(Anm: Jonas Gahr Støre sliter med rødgrønt kaos. Han kan slappe av og bruke Erna Solbergs metode. | Harald Stanghelle, kommentator. Solberg-årene har forandret politikkens uskrevne spilleregler. Ett år før stortingsvalget spekuleres det friskt over hvem som skal samarbeide med hvem. Helt siden Jonas Gahr Støre overtok som Ap-leder, har det ligget i kortene at en rødgrønn allianse med ham som statsminister, er alternativet til en Solberg-regjering. Slik er det ikke lenger. (…) Mange partnere Støre bør studere Solbergs måte å håndtere problematisk samarbeid på. Med stoisk ro har hun konsekvent avvist alle forsøk på å la seg lokke inn i partnerdiskusjoner. Og det til tross for at hun har en uslåelig norgesrekord på området: Ingen norsk statsminister har vært i nærheten av så mange partnerendringer. Det er heller ingen statsminister som har tapt en flertallsregjering, for så å regjere videre i mindretall som om ingenting var hendt. Det er fristende å kalle dette pragmatismens seier over politikkens tyngdelover. For regjeringer går, mens Solberg består. (aftenposten.no 1.8.2020).)

(Anm: pragmatiker (…) BETYDNING OG BRUK 1 FILOSOFI tilhenger av pragmatisme 2 person (især politiker) som i sine handlinger legger vekt på hva som er nyttig og (i den aktuelle situasjonen) praktisk gjennomførlig (naob).)

- DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. (- Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert.) (- Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1].)

(Anm: DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. Vi må bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse, dette er essensielt å tenke på når samfunnet skal bygges opp igjen etter korona-nedstengningen. Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1]. Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg. For at vi skal redusere klima- og miljøbelastningen er det viktig at ressursene utnyttes bedre. (tu.no 28.5.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet.

(Anm: Politiske journalister advarer mot å stenge pressen ute fra møter: – Vi bør ha størst mulig åpenhet. – Jeg frykter ikke mer åpenhet, det er mindre åpenhet i politiske prosesser jeg er redd for, sier Adresseavisen-journalist Lajla Ellingsen. Stipendiat og tidligere journalist Espen Leirset uttalte i forrige uke at han vil ha mindre åpenhet i politiske møter. I sin doktorgradsavhandling ved Nord universitetet advarer han mot at for mye åpenhet i beslutningsprosesser kan være skadelig. (medier24.no 29.7.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier.

(Anm: Vil avholde Republikanernes landsmøte uten medier: Det republikanske partiet i USA vil ikke ha mediene til stede når det skal stemmes over å nominere Donald Trump som partiets presidentkandidat. (dagbladet.no 2.8.2020).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Vrangforestillinger om USA. (- Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på.)

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder, Senterpartiet. Vrangforestillinger om USA. Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem. Hva er det vi ikke forstår med USA? Vi nordmenn har en tendens til å tenke at verden ville vært et mye bedre sted om alle hadde vært som oss, tenkt som oss og organisert seg som oss. Slik ser vi verden gjennom utpregede norske øyne, med god hjelp fra alle norske mediehus. Spørsmålet er om det ikke i seg selv blir et problem, mest for oss selv, når vi skal prøve å orientere oss globalt. (…) Jeg er født i 1976, og vokst opp med en nær unison fordømming av alle republikanske presidenter fra det som - i alle fall for meg - har fremstått som en samlet norsk presse og opinion. - Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på. (nrk.no 31.7.2020).)

(Anm: vrangforestilling (…) BETYDNING OG BRUK 1 uriktig, falsk forestilling om, oppfatning av noe (…) 2  PSYKIATRI unormal, sykelig forestilling (naob).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norske medier tegner et altfor negativt bilde av USA. USA er fortsatt en velstandsmaskin. (- Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv.)

(Anm: Av Mats A. Kirkebirkeland rådgiver Civita. Norske medier tegner et altfor negativt bilde av USA. USA er fortsatt en velstandsmaskin. Den amerikanske økonomien har mange utfordringer og problemer. Likevel er den fortsatt en enestående skaper av velstand. Norske mediers dekning av USA har de siste fire årene hatt en utpreget negativ vinkling. Donald J. Trumps presidentperiode er nok den vesentlige årsaken, men opiumepidemien, raseopptøyer og problematiske «Big Tech-selskaper» bidrar nok også til inntrykket. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv. At omtalen av Trump er negativ, er nok som oftest fortjent. Men mengden er massiv. (aftenposten.no 3.10.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Obama advarer om at Trumps handlemåte truer det amerikanske demokratiet. (- I et av de mest rystende øyeblikkene i moderne politisk historie inntok tidligere president Barack Obama sin politiske prekestol med en sterk advarsel om at hans etterfølger er en alvorlig og nært forestående trussel mot amerikansk demokrati og raserettferdighet.)

(Anm: Obama warns that Trump’s actions threaten US democracy. In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice. Then, even more remarkably, President Donald Trump went on television and proved him right, putting a foreboding shadow over an election that he is already seeking to cast as illegitimate in the eyes of millions of Americans.The campaign between Trump and presumptive Democratic presidential nominee Joe Biden has mostly chugged along out of sight, obscured by a pandemic that has killed more than 150,000 Americans. But the extraordinary interventions Thursday of two presidents, whose legacies will be forever entwined, suddenly underscored how this election, in the words of the quadrennial cliché, will actually be the most important one of our lifetimes. (washingtondailyreport.com 31.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Det giver ikke mening at opdele mennesker i racer. (- »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer.) (- Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger Mikkel Heide Schierup, der er professor i genetik ved Aarhus Universitet.)

(Anm: Forskere: Det giver ikke mening at opdele mennesker i racer. »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer. Det er noget socialt konstrueret. Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger en genetiker. Den genetiske forklaring på hudfarve og ansigtstræk på tværs af kontinenter er forsvindende lille, og derfor giver det ingen mening at dele mennesker op i racer. Sådan lyder det fra forskere, som Videnskab.dk har talt med. »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer. Det er noget socialt konstrueret. Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger Mikkel Heide Schierup, der er professor i genetik ved Aarhus Universitet. (jyllands-posten.dk 1.8.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

 

- Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk. (- Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det nyoppdagede notatet om verdien av olje i og gass i Barentshavet sørøst hadde begrenset verdi.) (– De er jo imot olje om det lønner seg også.) (- Borten Moe slår tilbake – mener omstridt notat hadde liten verdi.)

(Anm: Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det nyoppdagede notatet om verdien av olje i og gass i Barentshavet sørøst hadde begrenset verdi. – Kjernen i dette er at før man åpner et område, vet man ikke hva som er der. Det gjør det nesten umulig å komme med en verdifastsettelse av hva som eventuelt er der, sier nestleder Ola Borten Moe i Senterpartiet til NRK. Moe var olje- og energiminister i 2013 da Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Nå slår han tilbake mot dem som mener at notatet fra Oljedirektoratet NRK omtalte tidligere denne uka er så alvorlig at det bør åpnes gransking. SV vil granske egen regjering for hemmelighold om olje i nord – Dette er en litt sånn skinndebatt der dem som alltid er imot olje mener at det er begått forferdelige feil, men de er jo imot olje om det lønner seg også, sier Moe. (…) – Dette er en litt sånn skinndebatt der dem som alltid er imot olje mener at det er begått forferdelige feil, men de er jo imot olje om det lønner seg også, sier Moe. (nrk.no 29.10.2020).)

- Vrangforestillinger om USA. (- Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på.)

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder, Senterpartiet. Vrangforestillinger om USA. Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem. Hva er det vi ikke forstår med USA? Vi nordmenn har en tendens til å tenke at verden ville vært et mye bedre sted om alle hadde vært som oss, tenkt som oss og organisert seg som oss. Slik ser vi verden gjennom utpregede norske øyne, med god hjelp fra alle norske mediehus. Spørsmålet er om det ikke i seg selv blir et problem, mest for oss selv, når vi skal prøve å orientere oss globalt. (…) Jeg er født i 1976, og vokst opp med en nær unison fordømming av alle republikanske presidenter fra det som - i alle fall for meg - har fremstått som en samlet norsk presse og opinion. - Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på. (nrk.no 31.7.2020).)

(Anm: vrangforestilling (…) BETYDNING OG BRUK 1 uriktig, falsk forestilling om, oppfatning av noe (…) 2  PSYKIATRI unormal, sykelig forestilling (naob).)

- Klar sammenheng mellom CO2-utslipp og stemmegivning i USA. (- De 13 delstatene i USA med høyest CO2-utslipp per person, stemte alle på Donald Trump ved forrige valg.) (- Like klart er det for delstatene med minst CO2 per innbygger.) (- De ti delstatene som slipper ut minst har alle stemt på demokratenes kandidat ved de fem siste valgene.)

(Anm: Klar sammenheng mellom CO2-utslipp og stemmegivning i USA. De 13 delstatene i USA med høyest CO2-utslipp per person, stemte alle på Donald Trump ved forrige valg. En gjennomgang NRK har gjort viser at sammenhengen mellom CO2-utslipp per person og hva folk stemmer er veldig klar: - De 12 delstatene som slipper ut mest CO2 per innbygger, har alle stemt på den republikanske presidentkandidaten ved de fem siste valgene. - Like klart er det for delstatene med minst CO2 per innbygger. De ti delstatene som slipper ut minst har alle stemt på demokratenes kandidat ved de fem siste valgene. De eneste unntakene fra «regelen» er at Indiana stemte på Barack Obama (Dem) i 2008 og at New Hampshire stemte på George W. Bush (Rep) i år 2000. (nrk.no 29.10.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.

Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Disse finanskjendisene får statlig krisehjelp. En rekke finanstopper er eiere i selskapene som mottar mest statlig krisehjelp. Blant dem er Jens Ulltveit-Moe, Johan H. Andresen, Trygve Hegnar, Stein Erik Hagen, Per Braathen og Ola Mæle. (- Ferds konsernsjef Morten Borge sier til E24 at Fjord Line og eierne er takknemlige for støtten. Den har vært viktig for å sikre arbeidsplassene i selskapet, påpeker han.)

(Anm: Disse finanskjendisene får statlig krisehjelp. En rekke finanstopper er eiere i selskapene som mottar mest statlig krisehjelp. Blant dem er Jens Ulltveit-Moe, Johan H. Andresen, Trygve Hegnar, Stein Erik Hagen, Per Braathen og Ola Mæle. Erna Solbergs regjering har så langt delt ut over to milliarder kroner i krisehjelp til 37.000 selskaper. Blant eierne av selskapene som mottar hjelp er kjente finanstopper som Stein Erik Hagen (t.v.) Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe. (…) Per lørdag har Solberg-regjeringen delt ut 2,07 milliarder kroner til 37.218 selskaper. Listen over de største mottakerne toppes av det svenske børsnoterte selskapet Scandic Hotels. Der er finans- og avismannen Trygve Hegnar blant eierne, sammen med den svenske Stena-familien. Scandic-kjeden har fått til sammen 83,7 millioner kroner i kompensasjon fra staten for bortfall av inntekter i mars og april. Hegnar er Norges 82. rikeste person, ifølge bladet Kapital. (…) Ferds konsernsjef Morten Borge sier til E24 at Fjord Line og eierne er takknemlige for støtten. Den har vært viktig for å sikre arbeidsplassene i selskapet, påpeker han. – Noen tenker kanskje at det er unødvendig at noen av Norges rikeste får krisehjelp fra staten. Hva tenker dere om det? – Det er Fjord Line som har fått støtte fra myndighetene. Fjord Line har søkt om og fått tildelt støtte etter gjeldende kriterier, og støtten reflekterer både det dramatiske inntektsbortfallet og de svært høye faste kostnadene selskapet har, sier Borge. (e24.no 6.6.2020).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. (- Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar.) (- Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter.) (- I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar. LEGGER VEKK: Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. På ett område holder regjeringen en stabil kurs: Den deler flittig ut skattefordeler til dem som har mest fra før. Under lavtliggende corona-skyer har den feitet opp de stinne lommebøkene til eierne av landets oppdrettsanlegg for laks og sjøørret. Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren. (dagbladet.no 16.5.2020).)

- Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok.

(Anm: Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok. Her fra Lerøy Auroras lakseoppdrett i Nord-Troms. Oppdrettsselskapene må betale mer skatt.(dn.no 30.4.2018).)

(Anm: Regjeringen vil utrede skatt på havbruk, men fiskeriministeren er imot skatten. Lakseaksjene dundrer ned på Oslo Børs etter at regjeringen vil utrede en ny skatt for havbruksnæringen. Fiskeriministeren er motstander av skatten, men sier alternativet er verre. (nrk.no 30.4.2018).)

- Hvem eier vannet i fjordene? (- Regjeringen, NHO og LO har mistet seg selv under presset av en skarve gjeng lobbyister.) (- Det er gull i merdene.)

(Anm: Hvem eier vannet i fjordene? | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Regjeringen, NHO og LO har mistet seg selv under presset av en skarve gjeng lobbyister. Det er gull i merdene. I fjor var eksportinntektene fra norsk fisk og skalldyr på over 100 milliarder, og over 70 av disse milliardene stammer fra oppdrett av laks og ørret. Mens dette skrives er eksportprisen for en kilo laks passert 70 kroner. Det er bare ni år siden prisen var langt nede på 20-tallet. Dessuten er produksjonen økt formidabelt. I dag er det om lag fem ganger så mange tonn laks som ukentlig blir slaktet sammenlignet med i år 2000. Kombinasjonen av høyere priser og større volum viser seg langs kysten. Det er liv og lyst i samfunn mange hadde avskrevet. (…) Skatten alle har elsket... Rett før jul kom en offentlig utredning som bar navnet NOU 2019: 18, Skattlegging av havbruksvirksomhet. (aftenposten.no 8.2.2020).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (- En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Dette vil Høyre gjøre for havbruksnæringen. Høyres programkomité ønsker egen konsesjonsordning til havs, og ingen ny debatt om særegen lakseskatt. (- Høyre har allerede et landsmøtevedtak fra 2019 der de sa nei til grunnrenteskatt på laks.)

(Anm: Dette vil Høyre gjøre for havbruksnæringen. Høyres programkomité ønsker egen konsesjonsordning til havs, og ingen ny debatt om særegen lakseskatt. – Den omstillingen som Norge nå skal gjennom krever av oss politikere at vi snur hver en stein for å finne de nye jobbene som folk skal jobbe i – og for å utvikle nye og eksisterende næringer, sier leder for Høyres programkomité og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland til IntraFish. Høyre er i sluttfasen med sitt utkast til stortingsvalgprogram for 2021 til 2025, og legger dette fram på mandag. Programkomiteen sier et klart nei til en særbeskatning, slår Helleland fast. – Vi må støtte opp om havbruksnæringen og ikke gjøre det vanskeligere for de med særnorsk ekstra beskatting. Vi er opptatt av å sikre forutsigbare rammevilkår for havbruksnæringen i fremtiden. Det er jo for at vi skal legge til rette for norsk verdiskaping og bidra til flere arbeidsplasser. Ikke minst også at det skal legges igjen størst mulig lokal verdiskaping, sånn at næringen har legitimitet i befolkningen. Høyre har allerede et landsmøtevedtak fra 2019 der de sa nei til grunnrenteskatt på laks. (intrafish.no 5.9.2020).)

- Fiskeriministeren til Støre: Jobber og verdiskapning er ikke noe du kødder med. (– Det er mange som har blitt veldig rike fordi de selger mer sjømat enn noensinne? – Ja, og det er fantastisk. Over 80 prosent av oppdrettslaksen som produseres i Norge, produseres i familiebedrifter.)

(Anm: Fiskeriministeren til Støre: Jobber og verdiskapning er ikke noe du kødder med. Her er Høyres plan for norsk fiskeri. Planen legges frem samtidig som fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen og distriktsminister Linda Hofstad Helleland går i strupen på Ap-leder Jonas Gahr Støre. – Det er uklart om Støre vil fyre av en torpedo midt inn i fiskerinæringen, som ikke trenger den type uro omkring sine rammevilkår. Jobber og verdiskapning er ikke noe du kødder med, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Han viser til at Støre ikke vil svare nei på om Ap kan komme til å gå inn for en egen skatt på oppdrett, såkalt grunnrenteskatt. (…) – Det er mange som har blitt veldig rike fordi de selger mer sjømat enn noensinne? – Ja, og det er fantastisk. Over 80 prosent av oppdrettslaksen som produseres i Norge, produseres i familiebedrifter. Store og små, noe er kjempestore og det er bra fordi de produserer langs hele kysten. De er lokale samfunnsutviklere. De heier vi på, vi trenger flere av dem og det er bra at de tjener penger fordi de reinvesterer og utvikler sine lokalsamfunn langs kysten, sier fiskeriministeren. (vg.no 30.8.2020).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe (24) hadde en skattelignet formue på over 11,1 milliarder kroner i 2016 og overtar med det formuestoppen i Norge.

(Anm: Disse er rikest i landet. Den 24 år gamle Salmar-arvingen Gustav Magnar Witzøe gjør sine eldre milliardærvenner til skamme og overtar formuestoppen i Norge. Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe (24) hadde en skattelignet formue på over 11,1 milliarder kroner i 2016 og overtar med det formuestoppen i Norge. Gustav Magnar Witzøe hadde i 2016 en skattelignet formue på over 11,14 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,3 milliarder kroner sammenlignet med året før. (dn.no 27.10.2017).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (- Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge.)

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

(Anm- De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

- Se makteliten ramse opp antallet biler de har: – Jeg har én. Kona har én. Og barna har vel én hver. Så har gartneren én ...

(Anm: Se makteliten ramse opp antallet biler de har: – Jeg har én. Kona har én. Og barna har vel én hver. Så har gartneren én ... Hvor mange biler har du i husholdningen? Makteliten på NHOs årsmiddag svarer på sitt private klimaengasjement.  (dn.no 10.1.2020).)

- Satte ny driftsrekord under koronakrisen. (- Over 1 milliard kroner er resultatet for første kvartal for SalMar ASA i 2020.) (– Først og fremst er vi veldig godt fornøyd.)

(Anm: Satte ny driftsrekord under koronakrisen. Mange selskaper frykter økonomien under koronakrisen. Oppdrettsgiganten på trøndelagskysten har derimot aldri gjort det bedre. Over 1 milliard kroner er resultatet for første kvartal for SalMar ASA i 2020. – Først og fremst er vi veldig godt fornøyd. Tallene våre er gode, men ikke overraskende, sier finansdirektør Trine Sæther Romuld. Rekordresultatet står i sterk kontrakt til de mange bedrifter som frykter konkurs og oppsigelser under koronakrisen. (nrk.no 19.5.2020).)

- Kronikk: Tar Stortinget litt lett på endringer i Grunnloven?

(Anm: Kronikk: Tar Stortinget litt lett på endringer i Grunnloven? Det er grunn til å klø seg i hodet. Stortinget har – uten pleksiglass – besvart et grunnlovsspørsmål ingen har stilt. Rett før nasjonaldagen vedtok Stortinget (med 79 mot 36 stemmer) en grunnlovsendring. (dn.no 30.5.2020).)

- Aftenposten mener: Ja til øl på bensinstasjon – hvis kommunene vil.

(Anm: Aftenposten mener: Ja til øl på bensinstasjon – hvis kommunene vil. I forrige uke kom bransjeorganisasjonen Virke Servicehandel med et utspill som var egnet til å provosere avholdsfolk så vel som hurraliberalister: Enten bør bensinstasjoner få selge øl, eller så bør alt ølsalg inn på Vinmonopolet. (aftenposten.no 23.6.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Aye, aye til strengere krav på sjøen. (- Frps gjennomslag for liberalisering av reglene for vannscooter har ført til mange alvorlige ulykker og dødsfall.)

(Anm: Aftenposten mener: Aye, aye til strengere krav på sjøen. Høy fart er medvirkende årsak til svært mange av ulykkene med fritidsbåter og vannscootere. Høy fart på sjøen gir høy risiko. Frps gjennomslag for liberalisering av reglene for vannscooter har ført til mange alvorlige ulykker og dødsfall. Fra 2009 til 2018 omkom i snitt 35 personer i Norge hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Visjonen er null omkomne, og det er lagt en plan for hvordan visjonen skal bli virkelighet. I fjorårets Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker er ambisjonen at det årlige dødstallet skal halveres innen 2023. Men tallene fra 2018 til 2019 gikk gal vei. Uten nye tiltak ser det derfor mørkt ut for denne ambisjonen. (aftenposten.no 4.7.2020).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. (- Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå.)

(Anm: Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå. (…) Han er forsiktig med å kommentere de to dødsulykkene med vannskuter som har skjedd den siste uken, men peker likevel på at begge ulykkene skjedde om natten. Les egen sak om Skofterud-ulykken: Etterforskningen av Skofterud-ulykke nærmer seg slutten (h-avis.no 30.7.2019).)

- Jaguar-forhandlere får stor krisestøtte etter et unormalt godt år i 2019: HÅVER INN ETTER REKORDÅR. LUKSUS: Salget av Jaguars luksus-elbil økte med 184 prosent i 2019.

(Anm: Jaguar-forhandlere får stor krisestøtte etter et unormalt godt år i 2019: HÅVER INN ETTER REKORDÅR. LUKSUS: Salget av Jaguars luksus-elbil økte med 184 prosent i 2019. Nå får bilselgerne millioner i koronastøtte. I mai 2018 lanserer Jaguar elbilen I Pace i Norge. I løpet av 2019 eksploderer salget. I mars og april selger norske forhandlere 846 biler, nesten like mange som de rundt 1000 bilene som er solgt året før, ifølge tall fra Opplysningskontoret for Veitrafikken (OFV). (klassekampen.no 5.6.2020).)

- Frisørene og oss andre - etter koronaen. (- Utdannelse verdsettes tydeligvis ikke.) (- Det pussige er at norske universiteter langt på vei har gått under presseradaren.) (- Dette kan skyldes at statsråd etter statsråd har stått frem og hyllet enkelte, utvalgte grupper og forbigått andre i stillhet.) (- Derimot viser regjeringen en rørende omsorg for landets frisører.) (- Det sier mye om prioriteringer.) (- Jeg vet ikke hvor mange ganger frisørene er trukket frem av diverse statsråder og statsministeren selv, men det er uforholdsmessig mange og på bekostning av andre grupper.) (- DET sier noe om hvor opptatte politikerne er av permanenten sin.)

(Anm: Frisørene og oss andre - etter koronaen. (…) Hvorfor skal for eksempel en nokså ufaglært ansatt i et statseid oljeselskap tjene tre ganger så mye som en offentlig ansatt og velutdannet sykepleier? (…) Det pussige er at norske universiteter langt på vei har gått under presseradaren. Dette kan skyldes at statsråd etter statsråd har stått frem og hyllet enkelte, utvalgte grupper og forbigått andre i stillhet. Søkkrike oljeselskaper som man skulle tro hadde lagt til side litt for en «rainy day» skal for eksempel nå gis 100 milliarder kroner i statsstøtte via forbedrete avskrivingsregler og utsatt skatt. Sykepleiere trekkes frem og klappes på skuldrene, hvilket er på sin plass, men vi vet fra tidligere at altfor mange trykk ovenfra og ned på skulderen kan virke nedtrykkende, fordi sykepleierne jo har sloss i årevis for å påpeke feilene som nå er synlige i helsevesenet. De er heller ikke blitt belønnet som andre. (…) Hvordan vil korononakrisen endre de økonomiske forholdene rundt universiteter og høgskoler, spør professor Harald N. Røstvik. (…) Derimot viser regjeringen en rørende omsorg for landets frisører. Det sier mye om prioriteringer. Jeg vet ikke hvor mange ganger frisørene er trukket frem av diverse statsråder og statsministeren selv, men det er uforholdsmessig mange og på bekostning av andre grupper. DET sier noe om hvor opptatte politikerne er av permanenten sin. De er tilsynelatende mer opptatt av den enn av de hundretusener av studenter, mange av dem langt hjemmefra, og universitetsansatte som også på noen timer fikk sine rutiner endret og måtte lære seg nye måter å arbeide på. (…) (khrono.no 8.5.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Skremt av Erna. Statsminister Erna Solberg (H) må svare Stortinget etter uttalelser om politivolden i USA. (- Jeg bli skremt når jeg ser hvordan Erna Solberg svarer når hun litt uforberedt får spørsmål om USA og politivolden der, sier MDG-leder Une Bastholm.)

(Anm: Skremt av Erna. Statsminister Erna Solberg (H) må svare Stortinget etter uttalelser om politivolden i USA. - Jeg bli skremt når jeg ser hvordan Erna Solberg svarer når hun litt uforberedt får spørsmål om USA og politivolden der, sier MDG-leder Une Bastholm. Bastholm har nå sendt et skriftlig spørsmål til Erna Solberg der hun spør «om statsministeren tydelig fordømmer all form for rasistisk motivert politivold, uansett hvilken gruppe ofrene tilhører, og uansett om det skjer hos Norges allierte stater». Erna Solberg brukte ikke lang tid på å svare på spørsmålet. I løpet av noen få timer sendte hun følgende svar på Bastholms spørsmål: (…) (dagbladet.no 3.6.2020).)

- Tar selvkritikk for formulering. I et intervju med VG sa statsministeren at politiet i USA slår hardere ned på minoritetsbefolkningen i USA, blant annet fordi de er mere innblandet i kriminalitet.

(Anm: Tar selvkritikk for formulering. I et intervju med VG sa statsministeren at politiet i USA slår hardere ned på minoritetsbefolkningen i USA, blant annet fordi de er mere innblandet i kriminalitet. TAR SELVKRITIKK: Statsminister Erna Solberg tar selvkritikk for en formulering hun har gitt til VG tirsdag. Statsminister Erna Solberg tar selvkritikk for en formulering hun har gitt til VG. I et intervju med avisa tirsdag kommenterer hun den pågående situasjonen i USA etter at George Floyd (46) døde i forbindelse med en pågripelse i Minneapolis. Der sier hun blant annet at politiet i USA slår hardere ned på minoritetsbefolkningen i USA, blant annet fordi de er mere innblandet i kriminalitet. (dagbladet.no 2.6.2020).)

- George Floyd ble registrert 19 ganger av politiet - eks-politisjef innrømmer forskjellsbehandling. (- Politiet i Houston fikk ekstra lønn for å fengsle svarte menn.)

(Anm: George Floyd ble registrert 19 ganger av politiet - eks-politisjef innrømmer forskjellsbehandling - Føderale tilskudd ga perverse insentiver. Det ble utdelt overtidspenger basert på antall arrestasjoner, bøter og utrykninger. Det var mye narkotika i Houston, og politibetjenter trengte overtidspenger, så de kjørte gjennom disse nabolagene og gjorde enkle arrestasjonene. De plukket gjerne opp de samme personene gang etter gang. Det forteller tidligere politisjef i Houston, Clarence O'Neal Bradford, i en lang og omfattende artikkel i Washington Post om kulturen som formet George Floyd og mange andre svarte amerikanere som vokste opp i bydelen Third Ward i Houston, Texas. Dette er en av flere ghettoer i byen der husholdningsinntekten er lav og kriminaliteten er høy. (nettavisen.no 22.11.2020).)

- Er nynazister mer eller mindre smittefarlige enn antirasister? SMITTEEFFEKT: Statsminister Erna Solbergs uttalelse om nynazister er forvrengt og misforstått av venstresiden. (- Kontrollspørsmålet om Erna Solberg er enkelt: Tror noen for fullt alvor at Høyre-lederen likestiller formålet til Black Lives Matter med formålet til Vigrid eller Den nordiske motstandsbevegelsen?)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen - bakgrunn fra NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen. Bergens Tidende, Kapital, Dagens Næringsliv og TV 2. Er nynazister mer eller mindre smittefarlige enn antirasister? SMITTEEFFEKT: Statsminister Erna Solbergs uttalelse om nynazister er forvrengt og misforstått av venstresiden. Hverdagen er tilbake i norsk politikk, der man misforstår motstandere med vilje og blåser opp bagateller. Leder av SVs inkluderingsutvalg er «sjokkert over Ernas nynazist-uttalelse», og mener at statsministeren sammenlignet de som demonstrerte mot rasisme med nynazister. Selv er jeg mer sjokkert over at det går an å tolke en fullstendig ukontroversiell uttalelse fra statsminister Erna Solberg slik. (…) Kontrollspørsmålet om Erna Solberg er enkelt: Tror noen for fullt alvor at Høyre-lederen likestiller formålet til Black Lives Matter med formålet til Vigrid eller Den nordiske motstandsbevegelsen? Kontrollspørsmålet om Erna Solberg er enkelt: Tror noen for fullt alvor at Høyre-lederen likestiller formålet til Black Lives Matter med formålet til Vigrid eller Den nordiske motstandsbevegelsen? (…) Kontrollspørsmålet om Erna Solberg er enkelt: Tror noen for fullt alvor at Høyre-lederen likestiller formålet til Black Lives Matter med formålet til Vigrid eller Den nordiske motstandsbevegelsen? Kontrollspørsmålet om Erna Solberg er enkelt: Tror noen for fullt alvor at Høyre-lederen likestiller formålet til Black Lives Matter med formålet til Vigrid eller Den nordiske motstandsbevegelsen? (nettavisen.no 10.6.2020).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Erna-stjerna lyser svakere. (- «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si.) (- Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre.)

(Anm: Erna-stjerna lyser svakere. Statsminister Erna Solberg har hatt noen dårlige uker. Sylvi Listhaugs siste sprell har truffet henne midtskips. Noe har skjedd med Erna Solberg. Der hun tidligere kunne legge de fleste baller døde med en enkel berøring, snakker hun seg nå inn i problemer. Hun har gjort det i Thommessen-saken, hun har gjort det i #metoo-saken og nå sist i håndteringen av Sylvi Listhaugs Facebook-post om Ap på terroristenes side. Alt dette har skjedd etter at hennes tidligere presserådgiver og spinndoktor Sigbjørn Aanes har sluttet. Har Solberg pådratt seg et kommunikasjonsproblem? (…) Til nå har Solberg håndtert dette stadig mer suverent. Hun har ikke forsøkt å legge skjul på de interne spenningene. «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si. Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre. Folk er folk og alle er forskjellige. Hos meg er det takhøyde og plass til alle. (vg.no 13.3.2018).)

- Norges nye sosialist. Erna Solberg har satt venstresiden ut av spill ved å slutte å føre høyrepolitikk. (- Ingen sosialist kunne gjort det mer kollektivt, drastisk eller unyansert.) (- Og politikken er paradoksal: Den som forsøker å favne alt, risikerer til slutt å stå for stadig mindre.)

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI. Norges nye sosialist. Erna Solberg har satt venstresiden ut av spill ved å slutte å føre høyrepolitikk. Det er et fullstendig brudd med egne verdier at en Høyre-statsminister ikke har åpnet for mer individuelle vurderinger, skriver kronikkforfatteren. I sin lyst etter å ta rekorden som den eneste norske statsminister i etterkrigstiden med tre påfølgende perioder, favner nå Erna Solberg hele det politiske spektrum. De siste måneder snudde ikke bare norsk helse, men også norsk politikk på hodet. Den vanlige politiske inndelingen er at sosialistene står for innstramninger på vegne av fellesskapet. Med Solberg-regjeringens tiltak var det ingen restriksjoner igjen til venstresiden. (…) Overgår sosialistene Med de lave smittetallene Norge hele tiden har hatt, verken var eller er det mulig med mer inngripende tiltak enn regjeringens. Utdannelsespartiet Høyre sendte nær en million norske barn og skoleelever hjem, selv i den dypeste dal og innerste fjord der intet covid-19-virus har våget vise seg. Ingen sosialist kunne gjort det mer kollektivt, drastisk eller unyansert. Mot Høyres idegrunnlag har offentlig sektor og antall offentlig ansatte bare økt under Regjeringen Solberg. Vi er i verdenstoppen. Med korona-tiltakene er offentlig ansettelse blitt et trygghets-paradis. (…) Regjeringen Solberg ville ha en så vid fullmaktslov at selv Ap og SV gispet. Grunnlovens krav om at bare Kongen i statsråd kan stenge ned landet, brydde man seg slett ikke om. (…) Og politikken er paradoksal: Den som forsøker å favne alt, risikerer til slutt å stå for stadig mindre. (nrk.no 13.6.2020).)

- UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. (- I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen.) (- Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir».) (– UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.)

(Anm: UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. Norge har brukt 30 millioner kroner på valgkampen om plass i Sikkerhetsrådet. Klassekampen har avslørt hva utgiftene har gått til. (…) I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I tillegg har det blant annet gått 130.695 kroner til paraplyer og 226.400 kroner til nøkkelkortbånd. Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir». – Dette er fornuftig pengebruk fordi det er i Norges sterke interesse å sikre en plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen er først og fremst diplomatisk aktivitet på høygir hvor kontakten overfor alle FNs medlemsland intensiveres. Det vil Norge nyte godt av også etter at kampanjeperioden er over, sier han. Flere partiledere i opposisjonen er kritiske til pengebruken. – UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (aftenposten.no 13.6.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (- Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge.)

(Anm: UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (…) FNS SIK­KER­HETS­RÅD: PRIS­LIS­TA: - Sikkerhetsrådet består av fem faste medlemmer (USA, Kina, Storbritannia, Russland og Frankrike), i tillegg til ti ikke-faste medlemmer. - De ikke-faste medlemmene må velges av i FNs generalforsamling med to tredels flertall. Hvert medlemsland har én stemme. - Norge konkurrerer med Canada og Irland om en plass i Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. - UD har over flere år drevet en kampanje for å sikre Norge en plass. Valget er førstkommende onsdag. - Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge. I mai og august 2019 sponset UD reiser til Norge for henholdsvis 18 og 20 FN-ambassadører, etter invitasjon fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). FN-ambassadørene kom i hovedsak fra små øystater og gruppa av FNs minst utviklede land, opplyser UD. Turen gikk både til Oslo og Tromsø, og tema for turen var hav og klima. Flyturene, som i hovedsak var på business class, kostet norske skattebetalere 2,1 millioner kroner. I Oslo ble gjestene innkvartert på fasjonable Grand Hotel, noe som kostet 331.000 kroner. (klassekampen.no 13.6.2020).)

- Erna Solberg om koronaforskriften: – Vi hadde nok ikke trodd at 15.000 stykker skulle samles i en demonstrasjon. (- Men jeg tror mange av dem som ville vært rasende hvis vi hadde forsøkt å stoppe denne, ville oppført seg annerledes hvis det for eksempel var en nynazistisk demonstrasjon, sier statsminister Erna Solberg.)

(Anm: Erna Solberg om koronaforskriften: – Vi hadde nok ikke trodd at 15.000 stykker skulle samles i en demonstrasjon. Fredag måtte politiet velge mellom Grunnloven og koronaforskriften: – Vi har ikke skrevet opp alle scenarioer, sier statsminister Erna Solberg (H). (…) Tror mange ville oppført seg annerledes hvis det var en nynazistisk demonstrasjon Ifølge Solberg var det aldri aktuelt å legge ned et forbud mot å ytre seg. – Ville det vært annerledes hvis det var en annen sak, som det ikke var så lett å like? – Nei, jeg tror vår vurdering av ytringsfriheten ville vært akkurat den samme uansett. Men jeg tror mange av dem som ville vært rasende hvis vi hadde forsøkt å stoppe denne, ville oppført seg annerledes hvis det for eksempel var en nynazistisk demonstrasjon, sier statsminister Erna Solberg. (aftenposten.no 8.6.2020).)

- Sjokkert over Ernas nynazist-uttalelse.

(Anm: Sjokkert over Ernas nynazist-uttalelse. – Absurd. Sjokkerende. Viser hvor lite hun har skjønt, mener leder av SVs integreringsutvalg, som mener Erna Solberg sammenligner anti-rasistiske demonstranter med nynazister. - Hun sammenligner oss som demonstrerte mot rasisme med nynazister, mener leder av SVs inkluderingsutvalg. Reaksjonene har vært sterke på sosiale medier  i dag på uttalelser i Aftenposten  fra statsminister Erna Solberg (H), publisert søndag kveld. (…) «Men i all verden, Erna Solberg. Hadde 15.000 nynazister stått foran stortinget hadde smittevern vært vårt minste problem» skriver stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Åsmund Aukrust. (dagsavisen.no 8.6.2020).)

- Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS. (- Den omstridte støtten til Human Rights Service følger av tidligere budsjettavtaler med Stortinget, sa justisminister Monica Mæland i oktober.) ( Det stemmer ikke.)

(Anm: Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS. Regjeringen sa at statsstøtten til Human Rights Service følger av tidligere budsjettavtaler. Det gjør den ikke. Lørdag vedtok Stortinget statsbudsjettet for neste år. 2021-budsjettet er det første etter at Frp forlot regjeringen. Derfor overrasket det mange at Venstre, KrF og Høyre foreslo 1,8 millioner kroner i statsstøtte til omstridte Human Rights Service. Organisasjonen driver det islamkritiske nettstedet rights.no. Støtten er viktig for Frp. De andre partiene er egentlig imot. «Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere», sa Abid Raja til Aftenposten i fjor. Raja er nå valgt til nestleder i Venstre. (aftenposten.no 21.12.2020).)

- Aftenposten mener: Svakt forsvar for støtte til Human Rights Service. (- Erna Solberg (H) forsvarer støtten til organisasjonen Human Rights Service (HRS) i et intervju med Klassekampen.)

(Anm: Aftenposten mener: Svakt forsvar for støtte til Human Rights Service (…) Erna Solberg (H) forsvarer støtten til organisasjonen Human Rights Service (HRS) i et intervju med Klassekampen. Hun vedgår at organisasjonen de senere årene har henfalt til «mer av generell innvandrer- og muslimkritikk», i motsetning til tidligere tiders arbeid med å bekjempe æresrelatert vold. Men likevel er støtten «et spørsmål hvor snever og politisk korrekt bevilgningene over statsbudsjettet skal være», mener statsministeren. Dette er en underlig tilnærming til statsstøtte. Hvor politisk korrekt eller ukorrekt en organisasjon er, bør ikke avgjøre om noen fortjener statsstøtte. Offentlige midler bør brukes slik at de best kan oppnå et gitt mål. Dette er statsministeren selv inne på når hun i samme intervju sier at «det kan være at man kritisk skulle gått gjennom flere organisasjoner som mottar penger på samme vilkår som HRS». Problemet for Solberg er jo at det nettopp var det som skjedde i 2016. (…) I realiteten har statsstøtte til Human Rights Service vært en viktig kampsak for Frp, som har vært organisasjonens politiske våpendragere helt siden den første statlige bevilgningen i 2002. Hva man får igjen for det, er tydeligvis mindre viktig. Støtten var kontroversiell også gjennom åtte rødgrønne år. (aftenposten.no 10.6.2020).)

- Dagbladet mener: Pengestøtten til HRS må bort.

(Anm: LEDER. Dagbladet mener: Pengestøtten til HRS må bort. Tida er overmoden for å stanse de øremerkede, statlige millionene til den islamfiendtlige organisasjonen HRS. Den får søke om penger i konkurranse med andre. Det er ikke udemokratisk eller knebling. Det er likebehandling. Human Rights Service (HRS) er en organisasjon som på ingen måte lever opp til sitt krevende navn. Dette politiske privatkontoret karakteriseres gjerne som innvandringskritisk og som et nødvendig korrektiv i debatten om islam, asyl og flyktninger. En mer realistisk beskrivelse er at HRS er islamfiendtlig, kulturnasjonalistisk og tilhenger av stengte grenser for utvalgte grupper av mennesker. Definisjonen av menneskerettighetene – human rights – er bevisst snever på områder som religionsfrihet og asyl. (dagbladet.no 7.2.2020).)

- Både Rødt og MDG har stilt skriftlige spørsmål til statsministeren om hun tar avstand fra rasistisk vold. (- Det er ikke til å tro. (- Kamp mot rasisme og fordommer er noe som forener Norge.) (- Ytrings- og forsamlingsfrihet utgjør vårt felles nasjonale verdigrunnlag.) (- Grunnløse anklager om rasisme tilhører den delen av en identitetspolitisk debatt vi så langt har vært forskånet for i vårt land.)

(Anm: Av Ingjerd Schou (H), medlem av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité. Både Rødt og MDG har stilt skriftlige spørsmål til statsministeren om hun tar avstand fra rasistisk vold. Det er ikke til å tro. (…) Kamp mot rasisme og fordommer er noe som forener Norge. Ytrings- og forsamlingsfrihet utgjør vårt felles nasjonale verdigrunnlag. Grunnløse anklager om rasisme tilhører den delen av en identitetspolitisk debatt vi så langt har vært forskånet for i vårt land. Les også: Solberg om USA-opptøyer: – Jeg er sterkt bekymret Vi i Høyre ønsker å føre en politikk som gir like muligheter for alle, og lik deltagelse i et velferdssamfunn som gir enkeltmennesker mulighet til et bedre liv. (nettavisen.no 5.6.2020).)

- Oppdrag pustehjelp. (- Dette er historien om konflikten bak nød-respiratoren – som trolig aldri vil bli brukt i Norges kamp mot viruset.)

(Anm: Oppdrag pustehjelp. Regjeringen har bestilt 1000 nød-respiratorer – for å sikre pasienter pustehjelp under coronautbruddet. Da statsminister Erna Solberg lanserte nyheten, trakk hun frem én mann: Gründer og ingeniør Eivind Gransæther. Men hun sa ikke at han allerede var kastet ut av prosessen. Dette er historien om konflikten bak nød-respiratoren – som trolig aldri vil bli brukt i Norges kamp mot viruset. Tirsdag 31. mars: Det er ikke tilfeldig at Erna Solberg (H) er til stede på regjeringens daglige pressekonferanse. – Grunnen til at jeg har bestemt meg for å være med på denne pressekonferansen i dag, er at jeg har en god nyhet, innleder statsministeren. – En gledelig historie å fortelle, en historie om nasjonal dugnadsånd, om ressurser som fant hverandre, om kreativ bruk av kompetanse, om hva vi kan få til i dette landet når det virkelig gjelder. Norge har i snart tre uker vært stengt ned for å stoppe coronavirusets spredning. (vg.no 24.5.2020).)

- Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd. (- Det var riktig å protestere mot rasisme. Men det var galt å sette liv i fare. «Neste sommer finnes ikke når du er ung», sa helseminister Høie i en rørende tale for halvannen måned siden. For tiden er nok den tanken enda mer påtrengende når du er gammel.)

(Anm: Alle liv betyr noe | Joacim Lund, kommentator. Det var galt å sette norske liv i fare for å hedre George Floyd. (…) Slutter folk å følge reglene nå, slik de gjorde i Spikersuppa på fredag, kan det få fatale konsekvenser i ordets rette forstand. Det er livsfarlig. Da er det en mager trøst at saken smittesprederne demonstrerte for, er prisverdig. Det var riktig å protestere mot rasisme. Men det var galt å sette liv i fare. «Neste sommer finnes ikke når du er ung», sa helseminister Høie i en rørende tale for halvannen måned siden. For tiden er nok den tanken enda mer påtrengende når du er gammel. (aftenposten.no 9.6.2020).)

- Bent Høie feilinformerte Stortinget om pasientlekkasje ved OUS.

(Anm: Bent Høie feilinformerte Stortinget om pasientlekkasje ved OUS. Helseminister Bent Høie (H) sa at alle personane som var råka av journallekkasjen ved OUS hadde fått beskjed. Det stemde ikkje. No beklagar sjukehuset at statsråden blei feilinformert. (nrk.no 23.6.2020).)

- Overlege: Friskmeldte korona-pasienter er overlatt til seg selv, får ikke nok hjelp. (- I tillegg til å arbeide der de sykeste koronapasientene nå befinner seg, har Laake den siste uken også vært sterkt kritisk til regjeringens innkjøp av tusen nye nød-respiratorer. (- Han har kalt innkjøpet for en «dårlig aprilspøk» og en «avsporing» i koronadebatten.)

(Anm: Oppdrag pustehjelp. Regjeringen har bestilt 1000 nød-respiratorer – for å sikre pasienter pustehjelp under coronautbruddet. Da statsminister Erna Solberg lanserte nyheten, trakk hun frem én mann: Gründer og ingeniør Eivind Gransæther. Men hun sa ikke at han allerede var kastet ut av prosessen. Dette er historien om konflikten bak nød-respiratoren – som trolig aldri vil bli brukt i Norges kamp mot viruset. Tirsdag 31. mars: Det er ikke tilfeldig at Erna Solberg (H) er til stede på regjeringens daglige pressekonferanse. – Grunnen til at jeg har bestemt meg for å være med på denne pressekonferansen i dag, er at jeg har en god nyhet, innleder statsministeren. – En gledelig historie å fortelle, en historie om nasjonal dugnadsånd, om ressurser som fant hverandre, om kreativ bruk av kompetanse, om hva vi kan få til i dette landet når det virkelig gjelder. Norge har i snart tre uker vært stengt ned for å stoppe coronavirusets spredning. (vg.no 24.5.2020).)

– Erna Solberg ble overrasket over ansettelsen av Tangen.

(Anm: Erna Solberg ble overrasket over ansettelsen av Tangen. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ventet at Norges Bank valgte en med Nicolai Tangens bakgrunn til å lede oljefondet. (aftenposten.no 12.8.2020).)

– Senterpartiet mener Nicolai Tangen må flytte formuen hjem.

(Anm: Senterpartiet mener Nicolai Tangen må flytte formuen hjem. Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen må selge seg ut av Ako-systemet før han begynner i sin nye jobb. (aftenposten.no 13.8.2020).)

- TV 2-MÅLING: Folket delt i synet på om Tangen bør bli oljefondsjef. (- 30,3 prosent prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet, mens 32,4 prosent svarer nei. Hele 37,3 prosent er usikre.)

(Anm: TV 2-MÅLING: Folket delt i synet på om Tangen bør bli oljefondsjef. Det er omtrent like mange som mener Nicolai Tangen blør tiltre som sjef for oljefondet, som mener at ha ikke bør gjøre det. Svært mange er usikre, viser fersk TV 2-måling. (…) 30,3 prosent prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet, mens 32,4 prosent svarer nei. Hele 37,3 prosent er usikre. (…) Det er en klart høyere andel menn som mener han bør tiltre, mens kvinnene i større grad er usikre. Også mange av de unge er usikre på spørsmålet. Det er bare blant Høyres velgere det er en høyere andel som mener Tangen bør tiltre, enn som mener at han ikke bør gjøre det. SV har vært svært kritiske til ansettelsen av Tangen, men det er en like stor andel SV-velgere som mener han bør tiltre, som svarer nei. (nrk.no 30.4.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Svart farvel fra blå kronprins. (- En kronprins i norsk politikk abdiserer. På vei ut døren legger han igjen en dyster hilsen. – De fleste kronprinser i politikken blir aldri konger, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (41) til det konservative tidsskriftet Minerva.)

(Anm: Svart farvel fra blå kronprins | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Han forbanner mørket. Og takker for seg. En kronprins i norsk politikk abdiserer. På vei ut døren legger han igjen en dyster hilsen. – De fleste kronprinser i politikken blir aldri konger, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (41) til det konservative tidsskriftet Minerva. Han har brukt flere timer av sitt liv til å diskutere ideologi enn mange vil mene er sunt. Så Minerva var et passende sted for Isaksen å gi beskjed om at han nå ser for seg et liv utenfor toppolitikken. Isaksen stilte ikke ved stortingsvalget i 2017. Skulle han være aktuell som Høyre-leder hvis Erna Solberg en eller annen dag takker for seg, måtte han stille ved stortingsvalget neste år. Det gjør han ikke. Det er kanskje best slik. (aftenposten.no 6.6.2020).)

- Når moral blir korrupsjon. (- Guanxi er eit kinesisk omgrep som kan omsetjast med nettverk) (- Det inneber også djupe moralske forpliktingar.)

(Anm: Når moral blir korrupsjon. Den ferske doktoranden Huang Jiansheng har sjølv kjent seg tynga av ei moralsk gjeld han ikkje kunne gjengjelde. Ei uløyseleg moralsk gjeld kan vere ei av årsakene til at korrupsjon er så utbreidt i Kina. Det meiner den kinesiske forskaren Huang Jiansheng, som har tatt doktorgrad ved UiB. (...) Guanxi er eit kinesisk omgrep som kan omsetjast med nettverk. Omgrepet famnar om meir enn den vestlege forståinga av omgrepet. Det inneber også djupe moralske forpliktingar. (pahoyden.no 16.6.2008).)

- Solberg forsvarer deltagelse på lukkede arrangementer. (- På seminaret ble deltagerne bedt om å ikke dele bilder og meningsytringer, og Isaksens deltagelse var heller ikke oppført i statsrådens kalender.)

(Anm: Solberg forsvarer deltagelse på lukkede arrangementer. Statsminister Erna Solberg (H) sier det ikke er noe i veien for at statsråder kan delta på private arrangement eller reiser som oppfattes som luksuriøse. Fredag kom det frem at Torbjørn Røe Isaksen (H) og hans følge brukte. 250.000 kroner på USA-turen der statsråden deltok på luksusseminaret til påtroppende sjef i oljefondet Nicolai Tangen. På seminaret ble deltagerne bedt om å ikke dele bilder og meningsytringer, og Isaksens deltagelse var heller ikke oppført i statsrådens kalender. Solberg sier til VG at det alltid må gjøres en vurdering av om deltagelsen er viktig, interessant og nødvendig nok til at Norge skal være representert eller at en statsråd skal delta. (aftenposten.no 25.4.2020).)

(Anm: Chatham House Rule. Under the Chatham House Rule, anyone who comes to a meeting is free to use information from the discussion, but is not allowed to reveal who made any comment. It is designed to increase openness of discussion. (en.wikipedia.org).)

- Hodejegerne. (- Det viktigste er hvem du kjenner.) (- Men seminaret hans var underlagt «Chatham House Rules», sa han klistret opp mot en vegg hos NRK.)

(Anm: Hodejegerne. Det viktigste er hvem du kjenner. Det var ikke hemmelig, har påtroppende sjef for Oljefondet Nicolai Tangen bedyret denne uka. Men seminaret hans var underlagt «Chatham House Rules», sa han klistret opp mot en vegg hos NRK. Det er et interessant uttrykk, det beskriver altså regler nedfelt på 1920-tallet for møter i Royal Institute of International Affairs i London. Disse skal sikre at alle kan snakke uten å risikere å bli gjengitt utenfor. Trygghet for de innenfor sirkelen. (dagsavisen.no 24.4.2020).)

(Anm: Chatham House Rule. Under the Chatham House Rule, anyone who comes to a meeting is free to use information from the discussion, but is not allowed to reveal who made any comment. It is designed to increase openness of discussion. (en.wikipedia.org).)

- SV: Uforståelig at Sanner ikke stilte flere spørsmål om Tangen. (- Finansdepartementet opptrådte «utrolig naivt» da de skulle se på forhold rundt Nicolai Tangen som kandidat til å overta som oljefondssjef, mener SV.)

(Anm: SV: Uforståelig at Sanner ikke stilte flere spørsmål om Tangen. Finansdepartementet opptrådte «utrolig naivt» da de skulle se på forhold rundt Nicolai Tangen som kandidat til å overta som oljefondssjef, mener SV. Finansminister Jan Tore Sanner (H) la torsdag ut en redegjørelse over Finansdepartementets kontakt med Norges Bank i forbindelse med ansettelsen av ny sjef for oljefondet. Selv om det er hovedstyret i Norges Bank som har ansvar for ansettelsen, kan Finansdepartementet komme med innspill og bli holdt orientert om aktuelle kandidater. Les også: Nå offentliggjør Tangen millionregnskap fra USA-seminaret (dagsavisen.no 23.4.2020).)

- Tangen-ansettelsen en suppe av grådighet og dårlig dømmekraft. (- Nå skal regningen for «drømmeseminaret» sendes videre til skattebetalerne.) (- Få uker etter at han spanderte en luksuriøs tur til godt over 100.000 kroner per person, førte Nicolai Tangen opp 10 av turdeltakerne på sin referanseliste til stillingen som sjef for Oljefondet.)

(Anm: Tangen-ansettelsen en suppe av grådighet og dårlig dømmekraft. Nå skal regningen for «drømmeseminaret» sendes videre til skattebetalerne. Få uker etter at han spanderte en luksuriøs tur til godt over 100.000 kroner per person, førte Nicolai Tangen opp 10 av turdeltakerne på sin referanseliste til stillingen som sjef for Oljefondet. De 10 (av ialt 13 på referanselisten) hadde altså ferske inntrykk som bekreftet deres inntrykk av at den hemmeligholdte søkeren var en knakende kjekk kar. Headhunteren var for øvrig en barndomsvenn fra Kristiansand. Avsløringene av nettverket har vist så mye grådighet, lovbrudd og dårlig dømmekraft at det må være smittsomt. For å stoppe den pandemien er det bare en oppskrift som virker, og det er god informasjonshygiene. Åpenhet, kort og godt. Jeg har lagt merke til at når det er noe gratis, så kommer både politikere og konsernsjefer springende. - Skipsreder Herbjørn Hansson i podcasten Stavrum & Eikeland. Norge er et lite land, men vi har noen verdier som har bedret immunforsvaret mot korrupsjon og kameraderi: Åpenhet, fri tilgang til informasjon og ytringsfrihet har skapt høy tillit til myndighetene. (nettavisen.no 22.4.2020).)

- Tangen-seminaret. Kan få kjemperegning i fanget. Torbjørn Røe Isaksens USA-tur kostet over 250 000 kroner for ham og statssekretæren. Etter Dagbladets avsløring krever Rødt at Høyre-toppen selv blar opp.

(Anm: Tangen-seminaret. Kan få kjemperegning i fanget. Torbjørn Røe Isaksens USA-tur kostet over 250 000 kroner for ham og statssekretæren. Etter Dagbladets avsløring krever Rødt at Høyre-toppen selv blar opp. Fredag kunne Dagbladet legge fram reiseregningene fra Torbjørn Røe Isaksens (H) reise til Nicolai Tangens omstridte USA-seminar. Flybillettene fra Midtøsten til USA og hjem til Norge på businessklasse kostet alene over 230 000 kroner for daværende næringsminister Isaksen og daværende statssekretær Hannah Atic (H). Turen som helhet kostet skattebetalerne over en kvart million kroner, viser Dagbladets innsyn. (dagbladet.no 26.4.2020).)

- Topper i Kulturdepartementet takket ja til «veldig spesiell kunstmiddag» på Nicolai Tangens regning.

(Anm: Topper i Kulturdepartementet takket ja til «veldig spesiell kunstmiddag» på Nicolai Tangens regning. Samtidig som Kulturdepartementet jobbet med 2019-budsjettet, der Kunstsilo fikk en stor bevilgning, ble statsråd Trine Skei Grande (V) invitert av Nicolai Tangen til å delta på en «veldig spesiell kunstmiddag». (Fædrelandsvennen): Fædrelandsvennen har fått innsyn i en e-post fra Nicolai Tangen til daværende politisk rådgiver i Kulturdepartementet, Mona Lindseth, sendt 18. mai 2018. Her takker Tangen for sist møte, og inviterer kulturministeren til «en veldig spesiell kunstmiddag» han skal holde sammen med kjendiskokk Jamie Oliver på sistnevntes «utrolig flotte nye hovedkontor» i London onsdag 3. oktober, skriver Fædrelandsvennen. Et av temaene for kvelden vil være hvordan man kan nå ut til et større kunstpublikum. Det trekkes frem at nevnte Oliver og den verdenskjente kunstneren Olafur Eliasson vil holde en samtale. (…) Tilskudd på 175 millioner
Kunstsilo til 610 millioner kroner er et spleiselag mellom Nicolai Tangen og det offentlige, der også staten dekker en stor del. (aftenposten.no 24.4.2020).)

- De fleste som ville se lista over Nicolai Tangens kunstverk, måtte møte opp fysisk i museumslokalet: Lot Slyngstad smugtitte. (- INNSYNSNEKT: Nicolai Tangen ville ikke gi fylkespolitikerne i Agder innsyn i kunstsamlingen sin i 2018.) (- Året før sendte han likevel verkslista til oljefondssjef Yngve Slyngstad og hans kone.)

(Anm: De fleste som ville se lista over Nicolai Tangens kunstverk, måtte møte opp fysisk i museumslokalet: Lot Slyngstad smugtitte. INNSYNSNEKT: Nicolai Tangen ville ikke gi fylkespolitikerne i Agder innsyn i kunstsamlingen sin i 2018. Året før sendte han likevel verkslista til oljefondssjef Yngve Slyngstad og hans kone. Her er Tangen ved Sørlandets Kunstmuseum i 2018. Politikerne som bevilget penger til Nicolai Tangens kunstsilo, fikk ikke se oversikten over kunstsamlingen hans. Det gjorde imidlertid oljefondssjef Yngve Slyngstad. Før Nicolai Tangen ble utnevnt til ny oljefondssjef, var han mest kjent for sin rolle i striden om kunstsiloen i Kristiansand. (klassekampen.no 28.4.2020).)

- Tangen-saken: Tetzschner advarer mot folkedomstol. (- Høyres Michael Tetzschner sier det eventuelt er de som har ansatt Nicolai Tangen som har et problem, ikke Tangen.)

(Anm: Tangen-saken: Tetzschner advarer mot folkedomstol. Høyres Michael Tetzschner sier det eventuelt er de som har ansatt Nicolai Tangen som har et problem, ikke Tangen. FORSVARER TANGEN: 1. nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Michael Tetzschner, mener det ikke har kommet frem saker den siste uken, som viser at Nicolai Tangen har gjort noe som diskvalifiserer ham som oljefondsjef. Torsdag sendte representantskapet i Norges Bank en rekke spørsmål til Norges Bank, knyttet til prosessen og jobben som er gjort før forretningsmannen Nicolai Tangen ble ansatt som sjef for oljefondet i mars. Tetzschner sier Tangen vanskelig kan lastes for de problemstillingene som tas opp i spørsmålene. – Det kan være at ansettelseskomiteen i Norges Bank potensielt ikke har gjort en god nok jobb for å undersøke hans bakgrunn. Men overfladiskhet i disse undersøkelsene kan Tangen vanskelig lastes for. At Norges Bank eventuelt har et problem, er ikke Tangens feil, sier han. Representantskapet i Norges Bank har nå krevd svar på blant annet om Norges Bank hadde tilstrekkelig informasjon om Tangens forretninger, eierinteresser og privatøkonomi før de ga ham toppjobben. (vg.no 26.4.2020).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (– Heksejakt.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (tv2.no 21.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).

– Det å skifte parti er nesten som å gå fra Liverpool til Manchester United. Etter 50 år i partiets tjeneste, risikerer Michael Tetzschner å bli sendt ut av Stortinget og norsk politikk.  (– La meg si det slik: Det var sånne som Jan Bøhler som gjorde at jeg organiserte meg politisk på motsatt side.)

(Anm: – Det å skifte parti er nesten som å gå fra Liverpool til Manchester United. Etter 50 år i partiets tjeneste, risikerer Michael Tetzschner å bli sendt ut av Stortinget og norsk politikk. Men å «ta en bøhler» vil aldri komme på tale for høyreveteranen. – Jeg kjenner jo Jan, og det jeg liker med ham er at han er så atypisk. Jeg har respekt for de valg han har gjort ut fra der han er i livet, men jeg kan ikke helt forstå at du som Oslo-representant kan rote deg bort i Senterpartiet. – Men dere tilhører samme generasjon, og dere er vel begge litt atypiske i eget parti? – La meg si det slik: Det var sånne som Jan Bøhler som gjorde at jeg organiserte meg politisk på motsatt side. Han var jo med i AKP(m-l) i sine yngre dager, og jeg vet ikke om han vet dette, men han delte seksmannsrom i det militære med en av mine barndomsvenner, som syntes det var mye pes med at Bøhler til enhver tid skulle henge opp Mao og Ho Chi Minh på oppslagsveggen. Løytnanten kom jo hver kveld og rev ned disse plakatene, men så ble de omsider enige om at bilder av disse politiske diktatorene kunne han ha på innsiden av skapet, der de andre gutta kanskje hadde litt mer lettkledde forbilder. (dn.no 28.10.2020).)

- Stortinget ville ikke behandle om Rødt brøt regelverket om hemmelighold. (- Tetzschner karakteriserte Moxnes som en «lekkasjeprofitør,» som byttet fortrolig informasjon mot oppslag i mediene.) (– Presidentskapet velger å la beskyldningene bli hengende. Hadde de gått inn i saken, måtte de konkludert med at her er det kokt suppe – uten en gang å ha en spiker.)

(Anm: Stortinget ville ikke behandle om Rødt brøt regelverket om hemmelighold. Stortingets presidentskap skal kurse stortingsrepresentantene om reglene for taushetsplikt. (…) Har Moxnes lekket? Tema for møtet i den utvidede den 2. desember i fjor, var danske undersøkelser av USAs spionasje. Det ble antatt at USA også kunne ha spionert mot Norge. Under debatten gnistret det tidvis mellom de to. Moxnes mente at Tetzschner kom med utspillet kort tid før han stilte til kampvotering på Oslo Høyres nominasjonsmøte. Tetzschner karakteriserte Moxnes som en «lekkasjeprofitør,» som byttet fortrolig informasjon mot oppslag i mediene. Nå tok ikke presidentskapet stilling til om Moxnes har lekket. Debatten ble holdt på et generelt grunnlag. Moxnes selv reagerer på dette og mener at dette understreker taushetskulturen. – Presidentskapet velger å la beskyldningene bli hengende. Hadde de gått inn i saken, måtte de konkludert med at her er det kokt suppe – uten en gang å ha en spiker. Utspillet fra Tetzschner er et forsøk på disiplinering. Dessverre ser det ut til at Ap og Høyre slutter seg til det. Det er jo synd, men det vil ikke innskrenke min yringsfrihet, sier Moxnes. (aftenposten.no 20.1.2021).)

- Høyre-profil ber stortingspresidenten gripe inn mot påstått lekkasje fra Rødt-lederen, Nestleder i utenrikskomiteen, Michael Tetzschner (H), ber Stortingets presidentskap gripe inn mot det han omtaler som lekkasjer fra den hemmelige utenrikskomiteen. – Jeg har ikke gått ut med noen gradert informasjon, sier Moxnes.

(Anm: Høyre-profil ber stortingspresidenten gripe inn mot påstått lekkasje fra Rødt-lederen, Nestleder i utenrikskomiteen, Michael Tetzschner (H), ber Stortingets presidentskap gripe inn mot det han omtaler som lekkasjer fra den hemmelige utenrikskomiteen. – Jeg har ikke gått ut med noen gradert informasjon, sier Moxnes. 2. desember ble stortingsrepresentant og Rødt-leder Bjørnar Moxnes intervjuet i Klassekampen om et møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK). Der informerte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide om danske påstander om amerikansk spionasje mot Norge. Komiteen består av de ordinære medlemmene av utenriks- og forsvarskomiteen, Stortingets president og lederne for partigruppene. Både møtetema og debatten er underlagt fortrolighet.(aftenposten.no 19.1.2021).)

- Konservative og liberale holdninger driver polariserte nevrale responser på politisk innhold. (- Sammen kaster disse resultatene lys over den psykologiske og nevrale basis for hvordan identisk informasjon tolkes forskjellig av konservative og liberale.)

(Anm: Conservative and liberal attitudes drive polarized neural responses to political content. Abstract People tend to interpret political information in a manner that confirms their prior beliefs, a cognitive bias that contributes to rising political polarization. In this study, we combined functional magnetic resonance imaging with semantic content analyses to investigate the neural mechanisms that underlie the biased processing of real-world political content. (…) Neural polarization was observed in the dorsomedial prefrontal cortex (DMPFC), a brain region associated with the interpretation of narrative content. Neural polarization in the DMPFC intensified during moments in the videos that included risk-related and moral-emotional language, highlighting content features most likely to drive divergent interpretations between conservatives and liberals. (…) Together, these results shed light on the psychological and neural underpinnings of how identical information is interpreted differently by conservatives and liberals. Proc Natl Acad Sci U S A. 2020 Oct 20;202008530.)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hva er en tankesmie (tenketank)?

(Anm: Think tanks (Tankesmier). En tankesmie er en organisasjon som hevder å tjene som et senter for forskning og/eller analyse av viktige offentlige spørsmål. (A Think Tank is an organization that claims to serve as a center for research and/or analysis of important public issues.) I virkeligheten er mange tankesmier lite annet enn PR-fasader, vanligvis med utspring i statlig eller nasjonal ledelse og genererer opportunistisk lærdom som tjener til å forsvare målsettingene til sine industrielle sponsorer; med ordene til spaltist John Chuckman hos Yellow Times.org, "uekte institutter hvor ideologi-propagandister poserer som akademikere ... [hvor] penger strømmer som blod fra åpne pulsårer til støtte for intetsigende reklamevirksomhet som kveler seriøs debatt". [1] (...) Selvsagt er noen tankesmier (think tanks) mer legitime enn det. Privat finansiering gjør ikke nødvendigvis en gransker til promotør, og noen tankesmier fremlegger verdifull offentlig politisk granskning. Generelt er imidlertid granskning utført av tankesmier ideologisk på linje med interessene til de som finansierer driften. (sourcewatch.org).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. (- INHABILE FILOSOFER.)

(Anm: Moralfilosof, venn og styremedlem: Tangens forsvarer. VENN: Henrik Syse forsvarer påtroppende oljefondssjef ­Nicolai Tangen i rosende ordelag. De to er nære venner, og Syse har et betalt styreverv i Tangens selskap. HELT ÅPEN: Filosof Henrik Syse er venn av påtroppende oljefondssjef, og har helhjertet forsvart ham mot kritikken de siste dagene. Det gjør han uten betenkeligheter, og han understreker at han sier nøyaktig det han mener. (…) INHABILE FILOSOFER. (…) Klassekampen har vært i ­kontakt med flere andre norske filosofer for å spørre om Syses etiske vurderingsevne som offentlig forsvarer av vennen Tangen, og med lønnet styreverv i selskapet hans samtidig. Ingen har villet uttale seg i avisa. Samtlige har oppgitt at de er bekjente av Syse og derfor inhabile. (klassekampen.no 25.4.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hodejegerne. Det viktigste er hvem du kjenner. Det var ikke hemmelig, har påtroppende sjef for Oljefondet Nicolai Tangen bedyret denne uka. Men seminaret hans var underlagt «Chatham House Rules», sa han klistret opp mot en vegg hos NRK. Det er et interessant uttrykk, det beskriver altså regler nedfelt på 1920-tallet for møter i Royal Institute of International Affairs i London. Disse skal sikre at alle kan snakke uten å risikere å bli gjengitt utenfor. Trygghet for de innenfor sirkelen.

(Anm: Hodejegerne. Det viktigste er hvem du kjenner. Det var ikke hemmelig, har påtroppende sjef for Oljefondet Nicolai Tangen bedyret denne uka. Men seminaret hans var underlagt «Chatham House Rules», sa han klistret opp mot en vegg hos NRK. Det er et interessant uttrykk, det beskriver altså regler nedfelt på 1920-tallet for møter i Royal Institute of International Affairs i London. Disse skal sikre at alle kan snakke uten å risikere å bli gjengitt utenfor. Trygghet for de innenfor sirkelen. Når dette begrepet brukes uten omsvøp, vet du at du har med et visst sjikt i samfunnet å gjøre. Det er stammespråk, som definerer deg inn eller ut. Første gang jeg kan huske å ha blitt bevisst uttrykket var i 2018. Da skulle jeg på studietur til Washington for å følge det amerikanske valget. Forelesningssalen på BI var stinn med folk fra forvaltninga, nærings- og organisasjonsliv og mediene da kursholderen la premisset for den forestående turen: «Chatham House Rules». Det som sies i gruppa, blir i gruppa. Han kunne sagt «sitatforbud». Men det er så uelegant. Begrepet som så selvfølgelig ble brukt av Tangen og min kursholder, er knapt å finne i hjemlige arkiv. Tretten ganger totalt i norske aviser. Og det er brukt i fem norske bøker i Nasjonalbiblioteket. Ja, og én gang i tidsskriftet Minerva. Jeg spurte et vilkårlig utvalg av mine beste venner. De ante ikke. «Høres veldi