Tidsskrift for boligforskning (idunn.no)

Makt og demokratiutredningen etc. (mintankesmie.no)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Stortingets register - Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. (Stortingets Telefon: 23 31 30 50) (stortinget.no)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Finansiering av politiske partier i Norge - plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere (PARTIFINANSIERING.NO)

(REGNSKAP) (Årlige bidrag)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.) (- Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- God jobb for eks-politikere. (- Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn.) (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.) (- Vennetjenester.) (- Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. )

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene. Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben. Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene. Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…)  Vennetjenester Historikeren Flo sier at det er en klar tendens til at regjeringer utnevner sine egne. Dette har skapt debatt i 100 år, sier han. Les også: Husk hvem som er sjefen Men i og med at regjeringer skiftes ut med ujevne mellomrom, jevner det seg ut over tid. Dessuten er det ikke slik at for eksempel en rødgrønn regjering bare utnevner partifeller. Flo har arbeidet frem en tabell som viser sammenhengen mellom utnevnelsen av fylkesmenn og resultatet ved de siste stortingsvalgene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: NOU 2017: 8. Særdomstoler på nye områder? — Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. regjeringen.no 9.3.2017.)

- Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende. – Man skulle egentlig tro det gikk motsatt vei, når man hører alle lovnadene fra myndighetene om at de ønsker å bekjempe skatteparadiser, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge. (- Norge er også verst blant de nordiske landene, og landet på en hemmeligholdscore på 53,3, hvor 100 er det verste man kan få.)

(Anm: Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende. – Man skulle egentlig tro det gikk motsatt vei, når man hører alle lovnadene fra myndighetene om at de ønsker å bekjempe skatteparadiser, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge. Annethvert år utgis Financial Secrecy Index (FSI), som kartlegger i hvor stor grad land legger til rette for finansielt hemmelighold. Ifølge utgiver Tax Justice Network er dette verdens mest omfattende undersøkelse av finansiell åpenhet. Den ferske indeksen er ikke godt nytt for Norge. (…) Financial Secrecy Index (FSI) Indeksen måler i hvor stor grad land legger til rette for finansielt hemmelighold.  Nivået av hemmelighold i et land og størrelsen på finanstjenestene kombineres for å gi den endelige rangeringen. Norge er ett av 11 land som har forverret sin score med mer enn 20 plasser siden forrige rangering ble utgitt i 2020. Norge var verst i Norden både i 2015 og 2018, og på nytt igjen i 2022. Topp ti versting-land på rangeringen for 2022 er: (…) Norge er også verst blant de nordiske landene, og landet på en hemmeligholdscore på 53,3, hvor 100 er det verste man kan få. – Både vi og omverdenen har en forventning om at Norge er en liten, stabil og demokratisk økonomi, hvor ting er på stell. Så det er en stor kontrast når det da viser seg at vi ikke bare mangler vesentlige registre, men også ligger langt bak land vi liker å sammenligne oss med, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge (TJN Norge), til E24. (e24.no 17.5.2022).)

- Frp-politiker skrøt av livslang tilgang til Stortinget i jobbsøknad: – Kan være nyttig i påvirkning fremover. (- Med sete i nasjonalforsamlingen i fire år kan du komme og gå som du vil så lenge du klarer å kare deg inn dørene på Løvebakken.)

(Anm: Frp-politiker skrøt av livslang tilgang til Stortinget i jobbsøknad: – Kan være nyttig i påvirkning fremover. Ib Thomsen (Frp) trakk frem livslang tilgang til Stortinget som viktig egenskap i jobbsøknad til lederstilling. Nå varsler stortingspresidenten full gjennomgåelse av regelverket. Livslang og ubegrenset tilgang til Stortinget er et nyttig verktøy for enhver som søker å påvirke landets øverste folkevalgte. Slike goder er imidlertid forbeholdt tidligere stortingsrepresentanter. Med sete i nasjonalforsamlingen i fire år kan du komme og gå som du vil så lenge du klarer å kare deg inn dørene på Løvebakken. Det vet mange eks-representanter å benytte seg av. Noen er også helt åpne om hvilken fordel det gir dem. I en jobbsøknad til stillingen som rektor på Svalbard folkehøgskole skriver tidligere Frp-representant Ib Thomsen det rett ut: «Dessuten har jeg fri tilgang til Stortinget resten av livet, som kan være nyttig i påvirkning fremover». (dn.no 17.5.2022).)

- I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. (- Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.) (- Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning.)

(Anm: I 2014 ble Norge advart om manglende lobbykontroll. Torsdag sa Stortinget igjen nei til lobbyregister.I 2014 år siden ba Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) Norge om å revurdere et register for lobbyister. Åtte år senere sa de folkevalgte igjen nei til å innføre det - nok en gang. Stortingets presidentskap bestemte seg torsdag for at et lobbyregister ikke skal innføres. I en rekke artikler har VG satt søkelyset på «gullkortordningen» til flere lobbyister på Stortinget. Kort fortalt går ordningen ut på at tidligere folkevalgte på Stortinget får adgangskort livet ut. Det betyr at de kan komme og gå på Stortinget som de vil, selv om de jobber for lobbygrupper eller PR-firmaer som tar seg betalt for å drive politisk påvirkning. (aftenposten.no 19.5.2022).)

- Lobbyregister trumfer gullkort på Stortinget. En skroting av det såkalte «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten på Stortinget.

(Anm: ERLING MOE, kommunalråd i Trondheim (V). Lobbyregister trumfer gullkort på Stortinget. En skroting av det såkalte «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten på Stortinget. Det er det bare et lobbyregister som kan bidra til. Tidligere Ap-partisekretær Martin Kolberg leverte nylig et pinlig forsvar i NRKs «Dagsnytt 18» for det omtalte «gullkortet», altså et livsvarig adgangskort til Stortinget for tidligere representanter. Det aller pinligste er likevel at han vil beholde adgangen til Stortinget, men er imot innføring av et lobbyregister. For en skroting av «gullkortet» vil ikke gi større åpenhet og innsyn i lobbyvirksomheten, det er det bare et lobbyregister som kan bidra til. (vg.no 24.5.2022).)

- Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer.

(Anm: Omstridt lobbyist-«gullkort»: − Hele presidentskapet reagerer. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) varsler gjennomgang av Stortingets adgangsregler – og reagerer på at eks-politikere kan bruke sitt eksklusive adgangskort til å lobbyere på Stortinget. – Vi forstår at folk reagerer, og det er derfor presidentskapet nå har bedt om å få en større sak om hele adgangsreglementet her på huset, sier han til VG. VG har gjennom flere saker omtalt hvordan tidligere stortingsrepresentanter får fri og evig tilgang til nasjonalforsamlingen – også de som jobber som lobbyister. Blant dem er Rema 1000-lobbyist Kårstein Eidem Løvaas, Schjødts Iselin Nybø, dagligvarelobbyist Mette Hanekamhaug og PR-rådgiver Trine Skei Grande. Denne ordningen vil flere partier nå vurdere – og Unge Venstre-leder Ane Breivik vil ta fra alle tidligere representanter «gullkortet». (vg.no 19.5.2022).)

- Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. (- Enten de er pensjonister eller lobbyister.)

(Anm: Aftenposten mener: Stortinget er ikke et veteransenter. Tidligere stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) forsvarer ordningen med livslang adgang til stortingsbygningen for eksrepresentanter. Ekspolitikere bør ikke ha egne adgangskort til Stortinget. Enten de er pensjonister eller lobbyister. (aftenposten.no 21.5.2022).)

- Trump kan få sin største seier.

(Anm: Trump kan få sin største seier. Dersom amerikansk høyesterett lander på at abort ikke er en grunnlovsfestet rett, kan tidligere president Donald Trump feire den mest kontroversielle høyesterettsdommen på flere tiår, forklarer USA-ekspert. (dagbladet.no 3.5.2022).)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. (– Fortell sannheten til makthaverne.) (- Les ogsåTrump stanser bistand til grupper som forteller om abort.)

(Anm: Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. På lederplass advarer det anerkjente tidsskriftet BMJ mot effekten av president Donald Trumps politikk. I en lederartikkel som ble publisert tirsdag, skriver det medisinske tidsskriftet BMJ at Trump-administrasjonen «handler på måter som vil undertrykke forskning og begrense kommunikasjon om vitenskapelige temaer som den anser for å være politisk ubeleilige». (…) – Vitenskapelig informasjon fjernes
De fire viser til begrensninger som er påført flere offentlige institusjoner innen miljø og helse. – All vitenskapelig kommunikasjon fra Environmental Protection Agency kan måtte godkjennes fra politisk hold før det presenteres eller publiseres. Forskere fra Department of Agriculture, Department of the Interior og Department of Health and Human Services (som inkluderer National Institutes of Health), har fått begrensninger når det gjelder kommunikasjon med offentligheten. Vitenskapelig informasjon på myndighetenes nettsider blir fjernet eller gjort utilgjengelig. Noen responderer med selvsensur og avlyser viktige vitenskapelige møter i frykt for reaksjoner fra politisk hold, heter det i lederartikkelen. Les ogsåTrump stanser bistand til grupper som forteller om abort. – Fortell sannheten til makthaverne Hvordan skal man svare på disse utfordringene, spør de til slutt. For BMJ er svaret å bidra med god dokumentasjon, sørge for å hard debatt som utfordrer status quo, å fortelle sannheten til makthaverne og støtte andre som gjør det samme, og aktivt å føre en kampanje for en bedre verden, basert på verdier om transparens, uavhengighet og vitenskapelig og journalistisk integritet, skriver redaktørene Jose Merino, Elizabeth Loder og Kamran Abbasi og Harvard-professor Ashish Jha i BMJ. Les ogsåMillioner kan bli rammet av Trumps nye deportasjonsplan (…) (abcnyheter.no 23.2.2017).)

(Anm: Merino JG, Jha A, Loder E; head of research, Abbasi K. Standing up for science in the era of Trump. BMJ. 2017 Feb 21;356:j775.)

(Anm: Gellert GA. Doctors have medical and social responsibilities in the Trump era. BMJ. 2017 Jun 19;357:j2886.)

(Anm: Gulland A. Trump expands antiabortion rule to include all global health funding. BMJ. 2017 Jan 26;356:j476. doi: 10.1136/bmj.j476.)

- Rolleblandingen nesten ikke til å tro.

(Anm: LEDER. Rolleblandingen nesten ikke til å tro. Det er nesten ikke til å tro at Terje Søviknes måtte utsettes for sterkt press før han forsto det opplagte: At han ikke kan ta betalt for politisk påvirkning samtidig som han er nestleder i Frp. (dagbladet.no 30.4.2022).

- Politikere skal ha millioner i ekstra lønn for å oppløse Viken. (- Folk flest får ikke ekstra betalt for å gå på møter i arbeidstida.) (- Men når storfylket Viken skal oppløses, planlegger politikerne å gi seg selv rause honorarer.) (- Fast ansatte får ikke ekstra i lønn for å gå på møter i arbeidstida. Heller ikke stortingspolitikere. Men i Viken foreslås det nå at alle fylkestingspolitikere – også de med heltidsverv – skal få betalt for å sitte i de nye utvalgene. Selv om møtene foregår i arbeidstida.)

(Anm: Politikere skal ha millioner i ekstra lønn for å oppløse Viken. Folk flest får ikke ekstra betalt for å gå på møter i arbeidstida. Men når storfylket Viken skal oppløses, planlegger politikerne å gi seg selv rause honorarer. Nylig bestemte regjeringen at Viken skal oppløses. Det betyr at Akershus, Østfold og Buskerud skal få gjenoppstå som fylker i 2024. Derfor har fylkespolitikerne delt seg i tre ulike utvalg, hvor de skal møtes for å diskutere dette. Prislappen for skattebetalerne? Nesten 6 millioner kroner. (…) «Utrolig umusikalsk» Godtgjørelsen bryter med det som er den vanlige regelen i arbeidslivet: Fast ansatte får ikke ekstra i lønn for å gå på møter i arbeidstida. Heller ikke stortingspolitikere. Men i Viken foreslås det nå at alle fylkestingspolitikere – også de med heltidsverv – skal få betalt for å sitte i de nye utvalgene. Selv om møtene foregår i arbeidstida. (nrk.no 25.5.2022).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

 

- Unge Venstre vil inndra eks-politikeres gullkort. (- Det skjer etter flere partier på Stortinget har sagt de vil vurdere å inndra gullkortet til lobbyister.)

(Anm: Unge Venstre vil inndra eks-politikeres gullkort. Politikere som ikke lenger sitter på Stortinget bør ikke ha adgangskort til bygningen, mener Unge Venstre-leder Ane Breivik. Breivik tar i VG til orde for å skrote hele ordningen med de såkalte gullkortene, som gir eks-politikere adgang til Stortinget. Det skjer etter flere partier på Stortinget har sagt de vil vurdere å inndra gullkortet til lobbyister. (…) – Jeg er veldig kritisk til skillet mellom tidligere representanter som er lobbyister og de som ikke er det. Det er umulig å skille, og de kan uansett ha politiske interesser å fremme uten at de har stillingen myndighetskontakt, sier Unge Venstre-lederen. (dagsavisen.no 13.5.2022).)

- Leder. Skammelig. (- NESTLEDER I FRP: Terje Søviknes har også sitt eget konsulentfirma som blant annet har tatt oppdrag for laksenæringen.)

(Anm: Leder. Skammelig. NESTLEDER I FRP: Terje Søviknes har også sitt eget konsulentfirma som blant annet har tatt oppdrag for laksenæringen.  Frp-nestleder Terje Søviknes jobber som lobbyist for laksenæringen samtidig som han er politiker. (vg.no 29.4.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Lobbyister kan miste adgangen til Stortinget. Lobbyister som har vært stortingsrepresentanter, kan miste sitt livslange adgangskort til stortingsbygningen.

(Anm: Lobbyister kan miste adgangen til Stortinget. Lobbyister som har vært stortingsrepresentanter, kan miste sitt livslange adgangskort til stortingsbygningen. Nå vil flere partier se nærmere på ordningen. Når du er ferdig som stortingsrepresentant har du fri tilgang til stortingsbygningen livet ut. Det betyr at stortingsrepresentanter som blir lobbyister, har fri tilgang til å gå ut og inn av Stortinget, skriver VG. Men nå vil både Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre vurdere ordningen. (dagsavisen.no 11.5.2022).)

- Tida er overmoden for å innføre lobbyregister. (- Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar over i parodien.)

(Anm: Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant (V). Tida er overmoden for å innføre lobbyregister. Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar over i parodien. Tida er overmoden for at Noreg innfører lobbyregister og får slutt på hemmeleghald om kven som besøker Stortinget for å påverke. Likevel seier Ap, Høgre, Frp og Sp nei. Motstanden mot å opne opp Stortinget bikkar no over i parodien. (aftenposten.no 24.5.2022).)

- Skatten som falt i fisk. (- Den norske laksenæringen har nok en gang sikret seg et gunstig landsmøtevedtak.) (- Bransjen betaler ikke en krone i grunnrenteskatt.) (- En viktig årsak er at de er helt suverene i å drive lobbyvirksomhet.) (- Et utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe foreslo en grunnrenteskatt på havbruk.) (- Altså oppdrett av laks, ørret og annen fisk. Forslaget var både fornuftig, logisk og rettferdig.)

(Anm: Skatten som falt i fisk. Den norske laksenæringen har nok en gang sikret seg et gunstig landsmøtevedtak. GARDERMOEN (Dagsavisen): I november 2019 mottok daværende finansminister og Frp-leder Siv Jensen en over 230 sider lang utredning. Et utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe foreslo en grunnrenteskatt på havbruk. Altså oppdrett av laks, ørret og annen fisk. Forslaget var både fornuftig, logisk og rettferdig. Andre næringer som skaper enorme verdier basert på naturressurser som tilhører det norske fellesskapet, betaler store bidrag tilbake til nettopp dette fellesskapet. Det har tjent oss godt. Norsk olje og gassnæring har bidratt med ufattelig store beløp i over femti år. Uten den skatten hadde vi ikke hatt noe oljefond, og gevinstene fra denne næringen hadde endt i lomma på noen få, rike mennesker og bedrifter. I stedet er det brukt til å bygge ut infrastruktur, velferdsstaten vår og til å styrke den norske økonomien. Vi skal være glade for at Frp og andre som tok til orde for en annen modell ikke fikk gjennomslag på begynnelsen av 1970-tallet. Også kraftproduksjon som baserer seg på norske naturressurser, betaler hvert år inn store beløp til fellesskapet. Også det er midler som kommer godt med når politikerne skal finansiere helse, skole, veier, forsvar og andre velferdstilbud. (dagsavisen.no 30.4.2022).)

- Politikk til salgs. (- Søviknes dobbeltrolle – et moralsk nullpunkt.)

(Anm: KOMMENTAR. Bjørgulv Braanen. Politikk til salgs. Søviknes dobbeltrolle – et moralsk nullpunkt. Klassekampens sak i går om Terje Søviknes, som kombinerer vervet som nestleder i Frp med å være betalt lobbyist for oppdrettsnæringen i eget parti, bør sende sjokkbølger gjennom det politiske miljøet. Hvis ikke Frp setter en stopper for dette, har partiet høylytt erklært at både partiets politikere og politikk er til salgs til høystbydende. I praksis har Søviknes fungert som en betalt påvirkningsagent i eget parti. Hvis han lykkes, kan selskapet og næringen han står på lønningslista for, tjene milliarder. (klassekampen.no 6.4.2022).)

- En livsfarlig utvikling. Frp mener nestleder Terje Søviknes kan være betalt lobbyist, og ha kontakt med kolleger på Stortinget i de samme sakene - så lenge han er åpen om det. Det bør sende sjokkbølger.

(Anm: LEDER. En livsfarlig utvikling. Frp mener nestleder Terje Søviknes kan være betalt lobbyist, og ha kontakt med kolleger på Stortinget i de samme sakene - så lenge han er åpen om det. Det bør sende sjokkbølger. LOBBYIST: Nestleder Terje Søviknes i Frp setter hattene oppå hverandre. Det er en sak som har fått for lite oppmerksomhet i uka som er gått. Avsløringen om at Frp-nestleder Terje Søviknes har diskutert lakseskatt med partiets stortingsrepresentanter, samtidig som han var betalt av et oppdrettsselskap for å drive lobbyarbeid, burde sende sjokkbølger i det politiske miljøet. (dagbladet.no 8.4.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Søviknes endrer lobbyavtale etter refs for dobbeltrolle.

(Anm: Søviknes endrer lobbyavtale etter refs for dobbeltrolle. Frp-nestleder Terje Søviknes drev lobby for privat bedrift, samtidig som han jobbet politisk i Frp mot ny lakseskatt. For å unngå mer støy endres avtalen med oppdrettsselskap. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Sylvi Listhaug seier det er greit at lobbyist Terje Søviknes har jobba opp mot eigne partifellar: FORNØGD MED SØVIKNES. (klassekampen.no 6.4.2022).)

- Listhaug har kjøpt seg sportsbil – No vil ho kutte avgiftene på drivstoff. (– Det er 580 hestekrefter, smiler ho.)

(Anm: Listhaug har kjøpt seg sportsbil – No vil ho kutte avgiftene på drivstoff. Sylvi Listhaug og Frp vil dempe prisveksten på drivstoff. – Når ho kjøper ein fossildrive bil må ho også betale utgiftene det inneber, seier Venstres Ola Elvestuen. Det brummar godt i motoren når Frp-leiar Sylvi Listhaug startar motoren på sin nyinnkjøpte Chevrolet Camaro ZL1. – Det er 580 hestekrefter, smiler ho. Den ti år gamle bilen går på bensin. Med dagens høge drivstoffprisar, ville det komme godt med for partileiaren dersom Frp rykande ferske landsmøtevedtak skulle få støtte i Stortinget: Snarast avvikle særavgiftene på drivstoff og anleggsdiesel. (dn.no 30.4.2022).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Pensjonistforbundet: Redd de eldre ofres. Forslaget om å legge ned Eldreombudet har satt sinnene i kok på Stortinget. (- Torsdag morgen ble det kjent at Regjeringen vil legge ned eldreombudet neste år, bare et år etter at det trådte i kraft.)

(Anm: Pensjonistforbundet: Redd de eldre ofres. Forslaget om å legge ned Eldreombudet har satt sinnene i kok på Stortinget. – Dette er en hån mot de eldre. De eldre fortjener en talsperson, sier en opprørt KrFs partileder og helsepolitisk talsperson, Olaug Bollestad. Frps partileder Sylvi Listhaug kan ikke tro det er sant, Høyres stortingspolitiker Erlend Svardal Bøe, er sjokkert og leder for Pensjonistforbundet Jan Davidsen er mildt sagt overrasket. – Dette var ikke et klokt trekk, sier Jan Davidsen til VG. Torsdag morgen ble det kjent at Regjeringen vil legge ned eldreombudet neste år, bare et år etter at det trådte i kraft. Både Listhaug og Davidsen mener den varslede avskaffelsen av eldreombudet ikke bare vil være et stort tap for de eldre, men understreker ombudets sterke symbolverdi. – Dette forslaget sender sterke signaler om regjeringens prioriteringer av de eldre. Jeg er redd de eldre nå ofres, sier Davidsen. (vg.no 12.5.2022).)

- Viktig krav ble puttet i skuff og glemt i over 20 år: – Dette er sløvt. (- Allerede i 2001 ba Stortinget om at ordningen for prøveløslatelser måtte evalueres tidlig.)

(Anm: Viktig krav ble puttet i skuff og glemt i over 20 år: – Dette er sløvt. Allerede i 2001 ba Stortinget om at ordningen for prøveløslatelser måtte evalueres tidlig. Det skjedde aldri. Siden gikk det i glemmeboken. TV 2 har avdekket at 41 forvaringsdømte har vært prøveløslatt i enmannsfengsler og små institusjoner rundt om i landet siden 2002. Ordningen er ukjent og har knapt vært nevnt av norske medier på 20 år. Etter TV 2s kritiske saker har en rekke politikere tatt til orde for at det bør gjennomføres en bred evaluering av ordningen. Nå kan TV 2 fortelle at en samlet justiskomite på Stortinget allerede i mai 2001, altså mer enn et halvt år før ordningen trådte i kraft, krevde at en første evalueringsrapport skulle være på plass innen sommeren 2005. Det skjedde ikke. 17 år etter Stortingets frist er ordningen fortsatt ikke evaluert. (tv2.no 4.5.2022).)

- PRØVELØSLATTE I ENMANNSFENGSLER: Psykisk utviklingshemmede har vært uten tilsyn i 20 år: – Flaut. Den pensjonerte advokaten Ulrik Hegnar er trolig den eneste som har ført tilsyn med prøveløslatte i enmannsfengsler. Direktoratet og departementet erkjenner at de ikke har oversikt.

(Anm: PRØVELØSLATTE I ENMANNSFENGSLER: Psykisk utviklingshemmede har vært uten tilsyn i 20 år: – Flaut. Den pensjonerte advokaten Ulrik Hegnar er trolig den eneste som har ført tilsyn med prøveløslatte i enmannsfengsler. Direktoratet og departementet erkjenner at de ikke har oversikt. KRITISK: Ulrik Hegnar var i en årrekke leder av tilsynsrådet for Kriminalomsorgen region øst, og etterlyste allerede i 2016 bedre tilsyn med forvaringsdømte som er prøveløslatt til enmannsfengsel. TV 2 har tatt for seg samtlige rapporter fra de ulike tilsynsrådene som er lovpålagt å føre tilsyn med den kontroversielle ordningen, der staten tar den store regningen for prøveløslatte forvaringsdømte. Ifølge TV 2s undersøkelser har tilsyn bare skjedd én gang – tilbake i 2016. Den rapporten er ført i pennen av den erfarne juristen Ulrik Hegnar, som på den tiden ledet tilsynsrådet i Kriminalomsorgen region Øst. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) vedgår manglende tilsyn knyttet til denne ordningen og bekrefter at det ikke lages særskilte rapporter for det som også kalles enmannsfengsler. – Det er rett og slett flaut på vegne av kriminalomsorgen og på vegne av tilsynsrådsordningen. I realiteten er dette et brudd på menneskerettighetene, sier Hegnar til TV 2.  (tv2.no 8.5.2022).)

- Vil legge ned private enmannsfengsler: – Helt hull i hodet!

(Anm: Vil legge ned private enmannsfengsler: – Helt hull i hodet! Private helseaktører fikk i fjor 53 millioner for å passe på ti forvaringsdømte. Psykiater Randi Rosenqvist vil vrake hele ordningen – og foreslår ny løsning. – Jeg blir veldig provosert over at det offentlige ikke makter å lage institusjoner, enheter og omsorg som gjør at dette blir både billigere og bedre, sier Randi Rosenqvist til TV 2. TV 2 har fortalt om en ukjent ordning der 18 forvaringsdømte er prøveløslatt i hemmelige enmannsfengsler med streng sikkerhet. Slike tiltak er langt dyrere enn vanlige forvaringsplasser i fengsel. Ti av de forvaringsdømte er prøveløslatt i boliger drevet av private helseaktører, som har fått kontraktene på anbud. I fjor fakturerte de private aktørene 53 millioner kroner for å passe på ti forvaringsdømte som er prøveløslatt, viser TV 2s undersøkelser. – Vi har for lite kontroll og overvåkning av hvordan disse tilbudene er i praksis. Jeg er veldig bekymret for disse private firmaene som ikke har tilstrekkelig med personell, sier Rosenqvist som er en av landets mest erfarne rettspsykiatere. (tv2.no 4.5.2022).)

- Ber om full gjennomgang av prøveløslatelser etter TV 2-avsløring.

(Anm: Ber om full gjennomgang av prøveløslatelser etter TV 2-avsløring. Kriminalomsorgsdirektoratet ønsker nå en full gjennomgang av prøveløslatelser. De ber Justis- og beredskapsdepartementet ta grep. Gjennom en serie reportasjer har TV 2 satt søkelys på en lite omtalt ordning, der forvaringsdømte prøveløslates i boliger og små institusjoner rundt om i landet. På tross av at staten har tatt en regning på mer enn én milliard kroner siden 2002, har det aldri blitt gjennomført noen evaluering av ordningen – noe flere har tatt til orde for at bør skje etter TV 2s avsløringer. Tirsdag opplyser assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at de vil be Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om å ta grep. – KDI vil nå sende en anbefaling til JD om at en bred evaluering gjennomføres, sier Sandlie til TV 2. Han sier samtidig at dette er første gang de anbefaler en slik evaluering. (tv2.no 3.5.2022).)

- Valgt og betalt. (- I Norge har vi sett mange eksempler på politikere som svømmer over til PR- og påvirkningsbransjen etter et valgnederlag.) (- Ikke sjelden har vi sett at de samme personene vender tilbake til den politiske andedammen så snart utsiktene til makt og posisjoner åpner seg igjen.)

(Anm: Valgt og betalt. I Norge har vi sett mange eksempler på politikere som svømmer over til PR- og påvirkningsbransjen etter et valgnederlag. Vi kan mislike det, men det er ikke så vanskelig å forstå. Ikke sjelden har vi sett at de samme personene vender tilbake til den politiske andedammen så snart utsiktene til makt og posisjoner åpner seg igjen. Denne uka har vi fulgt vandringen Terje Søviknes har foretatt etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen i 2020. Frp-nestlederen har de siste årene arbeidet som lobbyist for oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk. Det innebærer at han får betalt for å påvirke til at politiske prosesser går i oppdrettsselskapenes favør.  (klassekampen.no 7.4.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Ap og SV reagerer på Frp-nestlederens rolleblanding.

(Anm: Ap og SV reagerer på Frp-nestlederens rolleblanding. Næringspolitisk talsperson Per Vidar Kjølmoen i Arbeiderpartiet reagerer kraftig på dobbeltrollen nestleder Terje Søviknes i Frp har i spørsmålet om lakseskatt. Nestleder og konsulent. Terje Søviknes (Frp) sier han har hatt flere hatter i arbeidet med et Frp-forlag om lakseskatt, men mener det er helt uproblematisk. Det er ikke Ap og SV enig i. De kaller det et demokratisk problem. Søviknes i Frp var konsulent for Eide Fjordbruk samtidig som han drøftet lakseskatt med partifeller på Stortinget. – Her har altså en av de tre partitoppene i partiet vært betalt av laksenæringen for å drive påvirkningsarbeid samtidig som han har diskutert laksepolitikk med eget parti, sier Kjølmoen til Klassekampen. (…) Partileder Sylvi Listhaug vil ikke svare på spørsmål om saken, ifølge Klassekampen. (aftenposten.no 7.4.2022).)

- Søviknes innrømmer dobbeltrolle i sak om lakseskatt. FÅR LOBBY-BETALT: Frp-nestleder Terje Søviknes synes ikke dette er problematisk.  (– Her har jeg hatt to hatter, og jeg har vært helt åpen om det. Stortingspolitikerne det gjelder har vært fullt klar over de ulike rollene jeg har hatt, sier den tidligere olje- og energiministeren til Klassekampen.)

(Anm: Søviknes innrømmer dobbeltrolle i sak om lakseskatt. FÅR LOBBY-BETALT: Frp-nestleder Terje Søviknes synes ikke dette er problematisk. Nestleder Terje Søviknes i Frp får betalt av et oppdrettsselskap for å drive påvirkningsarbeid. Samtidig drøfter han lakseskatt med partifeller. Fremskrittspartiet vil stoppe den nye lakseskatten som også oppdrettsnæringen er sterke motstandere av. Partiet behandler denne uken et forslag som næringen er godt fornøyd med, ifølge Klassekampen. I arbeidet med Frp-forslaget har nestleder Søviknes fungert som tilrettelegger mellom laksenæringen og partiets stortingsgruppe. Samtidig er han hyret inn av Eide Fjordbruk for å påvirke Stortinget i skattesaken. – Her har jeg hatt to hatter, og jeg har vært helt åpen om det. Stortingspolitikerne det gjelder har vært fullt klar over de ulike rollene jeg har hatt, sier den tidligere olje- og energiministeren til Klassekampen. Les også: Borch om Frp-kritikk: – Plutselig er de opptatt av landbruk (nettavisen.no 23.3.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: La oppdretterne leie konsesjonen heller enn å eie den – det er mer rettferdig og effektivt. (- Oppdrettskonsesjoner bør behandles som festetomter – leie av land – ikke som i dag: privat eie av fellesskapets ressurser til evig tid.)

(Anm: Lars Liabø, gründer og tidligere leder og styreleder i analyseselskapet Kontali, og Jostein Albert Refsnes, tidligere adm.dir. i Hydro Seafood og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Innlegg: La oppdretterne leie konsesjonen heller enn å eie den – det er mer rettferdig og effektivt. Dagens havbrukspolitikk er utdatert og må endres radikalt. Oppdrettskonsesjoner bør behandles som festetomter – leie av land – ikke som i dag: privat eie av fellesskapets ressurser til evig tid. (…) Nordmenns mening om hvilke ressurser som rettmessig eies av fellesskapet, har endret seg. Forståelsen for at naturgitte ressurser, ikke minst de fornybare, er verdier som vi alle eier, krever at havbrukspolitikken må revurdere sine gamle løsninger. (dn.no 27.4.2022).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lova om strandsona kan bli endra. (- Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona.)

(Anm: Lova om strandsona kan bli endra. Den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil la kommunane overstyre staten i spørsmål om bygging i strandsona. I 2021 vedtok Solberg-regjeringa «mindre rigide» retningslinjer for strandsonene for å gje «større moglegheiter for busetjing i spredtbygde strok langs kysten». No seier den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp regelverket enda meir. (…) Det er opp til statsforvaltarane å rettleie kommunane om korleis dei kan halde seg innan rammene i plan- og bygningslova. I 2021 viste ein rapport frå Sivilombodsmannen at 85 prosent av søknader om å få bygge innanfor det nasjonalpolitisk vedtatte hundremeterbeltet vart innvilga. (nrk.no 21.4.2022).)

- Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. (– Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik.)

(Anm: Skarpe reaksjonar på «amnesti-forslag» for gamle synder i strandsona. Forslaget frå Høgre om å droppe kravet om å etterforske gamle overtramp i strandsona vert omtala som «håplaust» og «horribelt». SVIK: – Eit slags amnesti for ulovleg strandsoneutbygging er eit svik mot naturen, seier Symre Johanne Aargaard i Natur og Ungdom. Høgre fremja tysdag eit forslag til Stortinget om å fjerne plikta til å etterforske ulovlege oppførte hus, naust og bryggjer i den norske strandsona. – Det er naturleg at kommunen følgjer opp 10 og 20 år gamle saker. Men jo eldre dei blir, jo meir ressursar krev dei, seier Høgre-representant Ove Trellevik. – Om den nye kommunalministeren meiner noko med å auke det lokale sjølvstyret, så er dette ein god stad å starte, seier Charlotte Spurkeland frå same parti. I førre veke signaliserte den nye kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at han vil mjuke opp strandsonevernet. Han har sidan presisert at han ikkje går inn for å endre lova. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hytter og hus okkuperer mange steder i landet området på 100-metersbeltet. (- For landet som helhet har bygninger okkupert omkring 17,5 prosent, dyrket mark 12 prosent, mens vei og jernbane bruker 2 prosent av området innenfor 100-metersbeltet.)

(Anm: Hytter og hus okkuperer mange steder i landet området på 100-metersbeltet. Det er store forskjeller mellom både fylker og kommuner på hvor mye av strandsonen som er åpen for allmennheten. En tredel av strandsonen er utilgjengelig for folk flest. Hus, veier og jordbruk beslaglegger 30 prosent av strandsonen i Norge og begrenser tilgangen for allmennheten. (…) Endre loven For landet som helhet har bygninger okkupert omkring 17,5 prosent, dyrket mark 12 prosent, mens vei og jernbane bruker 2 prosent av området innenfor 100-metersbeltet. Det er store forskjeller mellom både fylker og kommuner på hvor mye av strandsonen som er åpen for allmennheten. I Troms og Finnmark er det mest areal tilgjengelig. (forskning.no 8.4.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Friluftslivsorganisasjoner reagerer på kommunalministerens strandsone-utspill. (- Norsk Friluftsliv , som er fellesorganisasjonen for 18 store friluftslivsorganisasjonene i Norge, liker ikke det de hører fra statsråden. – Strandsonen er et av kommunens mest attraktive friluftslivsarealer, og betyr mye for folks trivsel og helse.)

(Anm: Friluftslivsorganisasjoner reagerer på kommunalministerens strandsone-utspill. Friluftslivsorganisasjonene reagerer kraftig på at kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil myke opp reglene for bygging i strandsonen. Denne uken sa Gjelsvik til Klassekampen at dagens reguleringer begrunnet i vern av natur gir kommunene for lite handlingsrom i utbyggingssaker. Han ønsker et mer differensiert strandsonevern, der kommunene i større grad kan bestemme selv ut ifra lokale behov. (…) Det er viktig at den er tilgjengelig for folk flest, ikke kun for noen få. Dette er også et uttalt nasjonalt mål, og er grunnen til at vi helt siden 1950-tallet har hatt det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Til tross for det generelle forbudet mot utbygging i strandsonen bygges området stadig ned. I dag er over en tredel bygget ut. For å bevare folks tilgang til sjø og kyst, mener Norsk Friluftsliv at det trengs større politisk vilje til å håndheve det generelle byggeforbudet. (NTB) (vg.no 22.4.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Vannmagasinene er så godt som tomme: Nesten all vannkraft solgt ut av Norge.

(Anm: Vannmagasinene er så godt som tomme: Nesten all vannkraft solgt ut av Norge. Norske vannkraftverk har gått for full maskin for å produsere inntektsbringende kraft til Europa. Vannmagasinene i Sør-Norge er så godt som tomme. Nå frykter Rødt for rasjonering av strøm i Norge, om ikke regnet snart pøser ned. Det har vært en vinter og vår med lite nedbør i Sør-Norge, spesielt på Østlandet. Men det kunne likevel ha vært langt mer vann i magasinene enn det er nå. De over 1600 kraftverkene i Norge har brukt vannet til å produsere etterspurt kraft ute i Europa. – Når det er stor etterspørsel i landene rundt oss er det et insentiv for å produsere mer kraft, og da blir det mindre vann i magasinene, sier seksjonssjef for kraftsituasjon og ressurser i NVE, Ann Myhrer Østenby. (tv2.no 27.4.2022).)

- Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel.

(Anm: Snur etter NRK-oppslag – vil ha jordskjelvrapport likevel. Nå skal risikoen for jordskjelv vurderes for Rogfast. – Når spørsmålet først er reist, tror jeg det er lurt at vi sjekker, slik at vi ikke lurer oss selv, sier prosjektleder. NRK har tidligere skrevet at Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnel, ligger i Skandinavias mest aktive jordskjelvområde. Likevel er det ikke gjort noen risikovurdering. Før nå. Samme dag som saken ble publisert, bestilte nemlig prosjektledelsen en slik jordskjelvrapport. (nrk.no 27.10.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. (- For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko.)

(Anm: En rekke offentlige aktører neglisjerer krav til risikovurdering. For offentlig virksomhet, og i noen tilfeller private aktører, er det lovpålagt å rutinemessig gjennomføre vurderinger av risiko. Det gjøres i for liten grad, sier Forsvarsbygg. – Etter mitt skjønn blir risikovurderinger gjennomført i all for liten grad, og nesten alltid alt for sent. Det kommer gjerne når byggeprosessen er i gang, og da er det vanskelig å ha reell påvirkningsmulighet. En risikovurdering skal være beslutningsstøtte, og da må den nødvendigvis komme i forkant av beslutningen. (tu.no 17.3.2022).)

- Om krisen inntreffer i Norge, er ansvaret spredt på over 500 aktører. (- Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er spredt på hundrevis av etater og enheter, både offentlige og private. Pandemien avslørte mangel på beredskapslagre for smittevern. Norge mangler også beredskapslagre for mat.)

(Anm: Om krisen inntreffer i Norge, er ansvaret spredt på over 500 aktører. Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er spredt på hundrevis av etater og enheter, både offentlige og private. Pandemien avslørte mangel på beredskapslagre for smittevern. Norge mangler også beredskapslagre for mat. Covid-pandemien som rammet oss avslørte at det ikke fantes beredskapslagre for smittevernutstyr. Innen en rekke områder er ansvaret overlatt til private aktører. En kommisjon ser på om dagens løsninger er gode nok. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2016 ut rapporten Samfunnets kritiske funksjoner, gjerne omtalt som KIKS2. I arbeidet med rapporten ble mer enn 100 instanser invitert til å gi innspill. Ikke mer enn halvparten svarte. (tu.no 9.3.2022).)

- Global Risks Report 2021.

(Anm: Global Risks Report 2021. About The 16th edition of the World Economic Forum’s Global Risks Report analyses the risks from societal fractures—manifested through persistent and emerging risks to human health, rising unemployment, widening digital divides, youth disillusionment and geopolitical fragmentation. Businesses risk a disorderly shakeout which can exclude large cohorts of workers and companies from the markets of the future. Environmental degradation—still an existential threat to humanity—risks intersecting with societal fractures to bring about severe consequences. Yet, with the world more attuned to risk, lessons can be drawn to strengthen response and resilience. In 2020, the risk of a pandemic became reality. As governments, businesses and societies grapple with COVID-19, societal cohesion is more important than ever. For an overview of the report’s contents and survey results, please see here. Read the full report here Download here (Reports Global Risks | World Economic Forum (weforum.org).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Ville ha en «sterk og samlende leder» – fikk Stoltenberg. (- Arbeidet med å finne ny sentralbanksjef kostet for øvrig nær 400.000 kroner.)

(Anm: Ville ha en «sterk og samlende leder» – fikk Stoltenberg. Tidligere Høyre-politiker Julie Brodtkorb ville at man i utlysningen av ny sentralbanksjef, skulle søke etter en «en sterk og samlende leder». Brodtkorb ville at Finansdepartementet skulle endre stillingsannonsen. Hun leder representantskapet i Norges Bank. Brodtkorb mente de måtte legge vekt på at den neste sentralbanksjefen skulle være sterk, samlende og ha faglig autoritet. Finansdepartementet utlyste jobben som sentralbanksjef for Norges Bank 10. november. I forkant hadde de hentet inn innspill til hvordan teksten skulle være. Julie Brodtkorb, som var stabssjef for Erna Solberg da hun var statsminister, kom med flere innspill. Det viser et innsyn NRK har fått i dokumenter om utlysningen av den ettertrakta jobben. Arbeidet med å finne ny sentralbanksjef kostet for øvrig nær 400.000 kroner. Det viser tall Nettavisen har fått innsyn i. (nrk.no 15.2.2022).)

- FIRE STJERNERS MIDDAG. Støre, Stoltenberg, Tangen og Brundtland har møttes, spist og snakket om Norges Bank. Var det slik Jens fikk jobben?

(Anm: FIRE STJERNERS MIDDAG. Støre, Stoltenberg, Tangen og Brundtland har møttes, spist og snakket om Norges Bank. Var det slik Jens fikk jobben? SELSKAP: Et nettverk på Oslo vest er knyttet sammen av familiebånd, politikk, penger og kunst. Og nå også sentralbanken. Jens Stoltenberg satt og leste avisa et par dager før Soria Moria-forhandlingene skulle starte i 2005, da han kom over en boligannonse. Den storslåtte villaen til «Vaske-Bakke», Svein Erik Bakke, med tilhørende strandlinje rett ved Huk på Bygdøy lå ute for salg. Stoltenberg fikk en idé. Om regjeringen skyndte seg å kjøpe eiendommen, ville det kunne bli et ruvende symbol på en ny politisk kurs: naturperler som kommer allmennheten til gode. En driftig, rødgrønn regjering som tar grep og utvider strandlinja, midt i det tjukkeste rikmannsstrøket. Kilder: Biografiene «Seierherren» av Ståle Wig, «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin, «Min historie» av Jens Stoltenberg, «Tillitsmannen» av Hege Ulstein, VG, Aftenposten, E24, Finansavisen, Dagens Næringsliv og Dagbladet. (klassekampen.no 6.2.2022).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

- Lovendring skal unngå Stoltenberg-baluba. Høyre åpner for å endre loven slik at en person i Jens Stoltenbergs posisjon aldri kan bli sentralbanksjef igjen.

(Anm: Lovendring skal unngå Stoltenberg-baluba. Høyre åpner for å endre loven slik at en person i Jens Stoltenbergs posisjon aldri kan bli sentralbanksjef igjen. I framtida ville Stoltenberg vært inhabil, hvis Høyre får viljen sin. Høyre åpner nå for å endre habilitetsbestemmelsene i sentralbankloven. Dette er for å unngå en framtidig ansettelse lik den omstridte ansettelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef, bekrefter partiet. - Jeg mener personlig at det vil være klokt å stramme inn på denne typen ansettelser, ja, sier Peter Frølich (H) til Dagbladet. Han har ledet kontroll- og konstitusjonskomiteens ransakelse av Stoltenberg-ansettelsen. Lovendringen Frølich ser for seg ville gjort det umulig for Jens Stoltenberg å få sentralbanksjefjobben - han ville ha blitt vurdert som for tett på den nåværende regjeringen. (dagbladet.no 17.3.2022).)

- Stoltenberg kan få større innflytelse på politikken enn han bør, skriver Aslak Bonde. (- De strenge habilitetsreglene skal beskytte lederne i Norges Bank mot press fra storting og regjering. (- Han, som for et år siden levde høyt på å kritisere byråkrater og Oslo-elite, var nøye med å presisere at det var byråkratene i Finansdepartementet som mente at Jens Stoltenberg var den beste sentralbanksjefen.) (- Sp-lederen, som i fjor ba om velgernes mandat til å ta politisk styring over elitene, gjorde på fredag et poeng av at han ikke hadde styrt.)

(Anm: Stoltenberg kan få større innflytelse på politikken enn han bør, skriver Aslak Bonde. De strenge habilitetsreglene skal beskytte lederne i Norges Bank mot press fra storting og regjering. Når Jens Stoltenberg nå blir sentralbanksjef, kan det være vel så relevant at reglene også beskytter den andre veien, skriver Aslak Bonde. De som husker opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum, må ha stusset over hans opptreden sist fredag. Han, som for et år siden levde høyt på å kritisere byråkrater og Oslo-elite, var nøye med å presisere at det var byråkratene i Finansdepartementet som mente at Jens Stoltenberg var den beste sentralbanksjefen. Sp-lederen, som i fjor ba om velgernes mandat til å ta politisk styring over elitene, gjorde på fredag et poeng av at han ikke hadde styrt. Han sa riktignok at han har politisk ansvar for alt som skjer i departementet, men det var en påminnelse om en formalitet. Realiteten i spørsmålet om valg av ny sjef for Norges Bank var, ifølge Vedum, at embetsverket mente at Jens Stoltenberg var den beste kandidaten. Da måtte han innstille den tidligere statsministeren, selv om han visste at det ville gjøre det vanskelig for ham selv.  (morgenbladet.no 6.2.2022).)

- Rotevatn (V): − En uklok utnevnelse.

(Anm: Rotevatn (V): − En uklok utnevnelse. Sylvi Listhaug (Frp) og Sveinung Rotevatn (V) er blant dem som er kritiske til utnevnelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef. Listhaug mener ansettelsen kan se ut som kameraderi. Tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg blir ny sentralbanksjef i Norge. Han er i dag generalsekretær i NATO. (…) Derfor fikk Stoltenberg jobben:  Les hele begrunnelsen (vg.no 4.2.2022).)

- Aftenposten meldte at Jens Stoltenberg var i Oslo. Det stemte ikke.

(Anm: Aftenposten meldte at Jens Stoltenberg var i Oslo. Det stemte ikke. – Denne opplysningen burde vært bedre kontrollert før publisering, medgir Aftenposten. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, her på en pressekonferanse i Norge tidligere i år. Torsdag kveld fortalte en kilde til Aftenposten at vedkommende hadde møtt Jens Stoltenberg i Oslo tidligere samme dag. – Nei, jeg har vært i Brussel. Jeg skulle gjerne vært i Oslo i går og i helgen, men det er dessverre krevende situasjoner som håndteres i Brussel. Så jeg er i Brussel også i helgen, svarte Stoltenberg på spørsmål fra TV 2 på fredagens pressekonferanse. Aftenpostens nyhetsredaktør, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner overfor Medier24 at de gjorde en tabbe og har nå endret artikkelen. (…) Stoltenberg er generalsekretær i Nato ut september og tiltrer som sentralbanksjef senest 1. desember. (medier24.no 4.2.2022).)

- Hadia Tajik og Jens Stoltenberg hadde to samtaler om sentralbanksjef-jobben.

(Anm: Hadia Tajik og Jens Stoltenberg hadde to samtaler om sentralbanksjef-jobben. Jens Stoltenberg drøftet sentralbanksjef-jobben med Ap-nestleder Hadia Tajik to ganger i høst. Tajik var den i regjeringen som ble informert på vegne av Ap siden Jonas Gahr Støre var inhabil. (dn.no 5.2.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Rotevatn om ansettelsen: Uklokt og oppsiktsvekkende. (- Å oppnevne Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef er både uklokt og oppsiktsvekkende, mener Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.) (- Det skal være en uavhengig embetsstilling.)

(Anm: Rotevatn om ansettelsen: Uklokt og oppsiktsvekkende. Å oppnevne Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef er både uklokt og oppsiktsvekkende, mener Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. – Vi har ingen tradisjon i Norge for å utnevne partipolitikere til sentralbanksjef. Det skal være en uavhengig embetsstilling. Nå velger man likevel å velge Jens Stoltenberg til tross for at flertallet på Stortinget er bekymret, sier Rotevatn til NTB. – Det burde ikke regjeringen ha gjort, mener han. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har varslet at de vil følge opp utnevnelsen grundig. Der vil Rotevatn få svar på hvem som har snakket med hvem, og når, i forkant av og i løpet av ansettelsesprosessen. (NTB) (nrk.no 4.2.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Solgte kommunaleid bygg for 1 krone uten at politikerne ble informert. (- Til sammen er bygningene på over 1000 kvadratmeter, og begge har i dag flere leietakere som betaler nær en million kroner i årlig husleie.)

(Anm: Solgte kommunaleid bygg for 1 krone uten at politikerne ble informert. Røyrvik kommunes næringsselskap solgte næringsbygg i sentrum for ei krone til en lokalpolitikers eiendomsselskap. Nå er saken sendt til Statsforvalteren for vurdering. (…) (…) – Helt forkastelig I fjor høst ble byggene solgt for ei krone, uten at de ble lagt ut for offentlig salg. Og uten at lokalpolitikerne fikk vite noe om salget. – Jeg synes det er helt forkastelig, og jeg stilte spørsmål om saken i kommunestyremøtet 14. desember i fjor. Uten å få vite hvem kjøperen var, sier lokalpolitiker Inge Staldvik fra Arbeiderpartiet. (…) Lokalpolitiker bak eiendomsselskap Han reagerer også på at ledelsen i næringsselskapet, og ordfører Hans Oskar Devik, ikke har villet opplyse om hvem kjøperen er. – De har vist til offentlighetsloven, men vi har funnet ut at kjøperen er et lokalt eiendomsselskap, sier Staldvik til NRK. Les også: Tette bånd i Kragerø: 12 av 35 politikere fryktet de var inhabile (nrk.no 28.2.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Den viktigste rettssaken. (- Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem?)

(Anm: Den viktigste rettssaken. Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem? For snart tre år siden holdt den prisbelønte og anerkjente walisiske journalisten Carole Cadwalladr et femten minutter langt foredrag som skulle bli legendarisk. Hun fortalte om sitt gravearbeid for avisa The Observer, der hun og kolleger hadde avslørt kreftene som sto bak Brexit. Hun fortalte om hvordan tech-giganten Facebook hadde blitt misbrukt, slik at velgere ble manipulert til å stemme «leave» og ikke «remain». Og hun snakket om båndene mellom mangemillionærer, russiske interesser og høyreradikale aktører. Om hvordan enorme pengebeløp hadde blitt brukt til å spre løgner om EU på vegne av leave-kampanjen. (dagsavisen.no 22.1.2022).)

(AnmSaksomkosninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. (- Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger.) (- Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Ledelse. Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger. Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren. Tilliten til våre folkevalgte lovgivere faller blant mange som en stein. Avsløringene av at de selv mener seg hevet over lover og regler kommer på rekke og rad. Det er velkjent at makt lett korrumperer, blant annet gjennom en opplevelse av å være unik og spesielt viktig og dermed berettiget til flere goder enn det andre kan gjøre krav på. Når mange med stor makt jobber sammen mot et felles mål og mot felles motstandere, slik man typisk ser i politiske ledergrupper, øker risikoen for kollektiv maktsyke og såkalt gruppetenkning. Begrepet gruppetenkning ble brukt av psykologen Irving Janis i 1971 for å beskrive usunne kulturer i politiske ledergrupper. Janis studerte en rekke politiske grupper og fant flere felles mekanismer i grupper som tok dårlige, uetiske og risikofylte beslutninger. Gruppetenkning innebærer at medlemmene blir ruset på tilhørigheten til gruppen og dermed mindre kritiske til egne vurderinger og mindre etisk og moralsk bevisste. Det blir viktigere å være lojal mot gruppen enn å gjøre selvstendige, kritiske vurderinger. Samholdet internt i gruppen blir sterkt, noe som gir en forsterket følelse av makt og uovervinnelighet, både for gruppen og for enkeltmedlemmene. (dn.no 12.3.2022).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon".

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- Hva lærer egentlig staten av kritikk? (- Dessverre er svaret ofte noe uklart, etter min erfaring.)

(Anm: Per-Kristian Foss, tidligere riksrevisor, finansminister og stortingsrepresentant (H). Hva lærer egentlig staten av kritikk? Dessverre er svaret ofte noe uklart, etter min erfaring. I åtte år, frem til årsskiftet, var jeg riksrevisor. I åtte år før den tid var jeg medlem av stortingskomiteen som behandler Riksrevisjonens rapporter. Jeg har altså hatt å gjøre med ganske mange riksrevisjonsrapporter de siste 16 årene. Noen trekk går ofte igjen i dem. De gir grunn til refleksjon. (…) Stor ulikhet Undersøkelser dokumenterer stor ulikhet fra kommune til kommune i reformsakene, uten noen geografisk forklaring. Selv ikke ankeadgang til statsforvalteren, den tidligere fylkesmannen, bidrar i særlig grad til større likebehandling. Med andre ord: Stortingets lovfestede velferdsordninger gir ikke ubetinget de samme rettighetene til norske borgere i hele Norge. Når Riksrevisjonen har kartlagt resultatet av slike velferdsreformer, er det ofte avdekket at selv ikke ansvarlig departement har dokumentasjon av om rettigheter er oppfylt, og om det er likebehandling av like saker. (…) Løftebrudd hvert år Ofte har det undret meg hvor lett det er å gi politiske løfter, og hvor vanskelig de kan være å innfri – også på områder der staten styrer helt og fullt. (aftenposten.no 31.1.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite.

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg. Europa-korrespondent. Tilliten til makteliten smuldrer opp. Nå styrer flere vestlige ledere unna Davos. DAVOS (Aftenposten): Folks tillit til politikere, medier og business faller, viser nye tall. Samtidig øker tillitsgapet mellom folk og elite. – Jeg er veldig bekymret for demokratiets fremtid. Jeg tror vi står foran en lang, lang periode med ytterligere fall i tilliten, sier den kjente amerikanske psykologiprofessoren Jonathan Haidt ved New York University til Aftenposten i Davos. Nye tall fra den årlige Edelman Trust-undersøkelsen viser at tilliten aldri har falt mer fra et år til det neste enn den gjorde mellom 2016 og 2017. (aftenposten.no 17.1.2017) (aftenposten.no 17.1.2017) (web.archive.org).)

- Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet.

(Anm: Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet. Nå skal Riksrevisjonen granske sykehusenes oppfølging av slik feilbehandling. – Det skal være trygt å være pasient på norske sykehus, sier ekspedisjonssjef Annette Gohn-Hellum i Riksrevisjonen. Tirsdag ble det klart at Riksrevisjonen kommer til å granske risikostyringen hos alle regionale helseforetak i Norge. I sykehusene er en viktig del av risikostyringen å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp alvorlige hendelser. VG kjenner til at ledelsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var i kontakt med Riksrevisjonen etter VGs artikler om hvordan dødsfall og alvorlig feilbehandling på norske sykehus ikke varsles Helsetilsynet. VG har også avdekket svikt i tilsynsmyndighetenes arbeid med disse sakene. – Nå går et av de sterkeste granskingsmiljøene i Norge inn i dette sakskomplekset, og det er jeg veldig fornøyd med, sier leder for Kontrollkomiteen, Peter Frølich til VG. – Det har gjort dypt inntrykk å lese disse reportasjene i avisen. Ofrene fortjener den grundigste behandlingen Stortinget kan gi dem, og nå får de det. (vg.no 15.2.2022).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Det skjer noe i kommentarfeltet på sosiale medier. (- En ny type gerilja går til krig mot mektige verdensledere.) (- De har blitt en slags emoji-gerilja.)

(Anm: Det skjer noe i kommentarfeltet på sosiale medier. En ny type gerilja går til krig mot mektige verdensledere. Mens verden holder pusten, har noen allerede angrepet. «Daddy» Putin. Det har blitt en global trend. De unge har fått et nytt våpen i krigen mot mektige verdensledere: slanger, regnbueflagg og blomster. Statsleder Vladimir Putin blir kalt «daddy». De har blitt en slags emoji-gerilja. For å forstå hva, hvordan og hvorfor må vi seks år tilbake i tid. (nrk.no 15.2.2022).)

- Politikere uten rolleforståelse. (- Det foregår en utvikling vi skal ta på det største alvor.) (- Det mangler ikke på skandaler og tvilsomme saker når det handler om nåværende og tidligere rikspolitikere.)

(Anm: Av Harald Borgebund, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold og Sondre Lindahl, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold. Politikere uten rolleforståelse. Det foregår en utvikling vi skal ta på det største alvor. Fra politikere som har fått gratis bolig på feil grunnlag, til fiktive reiseregninger og brudd på en over 100 år gammel sedvane. Det mangler ikke på skandaler og tvilsomme saker når det handler om nåværende og tidligere rikspolitikere. Det tyder på manglende rolleforståelse som er alvorlig for landets politiske system. Tilliten til politikerne i Norge er høy, men synkende. Det er heller ingenting som tyder på at politikerne raskt vil gjenvinne den tapte tilliten fra velgerne. (dagsavisen.no 21.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«.

(Anm:  Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«. (…) Han peger på, at boligen i dag er blevet den mest identitetsskabende faktor i mange folks liv.) (- Jo dyrere boligen er, desto mere interessant er den, for så har man virkelig vist, at man er noget særligt,« siger Jesper Bo Jensen. (finans.dk 1.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. (aftenposten.no 22.3.2022).)

- Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. (- Må de være så vanskelige?) (- I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Maj Hines, jurist og MBA-student. Innlegg: Kompliserte skatteregler truer rettssikkerheten. Skattereglene er så kompliserte at selv ikke stortingsrepresentanter forstår dem. Må de være så vanskelige? I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt, skriver artikkelforfatteren. Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet? All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet. (dn.no 6.5.2022).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.) (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten ...)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kronerMer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting:  Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning.   Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Skandalen er mye større. (- Slik framstår SMK-ansatte nærmest som tillitsvalgte for politikerne, mer opptatt av å sikre best mulig ordninger enn av å ordne opp i rotet.) (- Onsdag avslørte VG et hittil ukjent notat som viser at embetsverket på SMK i desember foreslo at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger.)

(Anm: LEDER. Skandalen er mye større. Slik framstår SMK-ansatte nærmest som tillitsvalgte for politikerne, mer opptatt av å sikre best mulig ordninger enn av å ordne opp i rotet. VIKTIG FOR TILLITEN: Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av som statsråd og KrF-leder, Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen trakk seg som stortingspresident og nå sist forlot Hadia Tajik (bildet) både regjeringen og rollen som nestleder i Arbeiderpartiet. Alle disse avgangene ble uunnggåelige. (…) Nå er flere instanser i ferd med å granske ordningen. Skatteetaten ser på bruken av både Stortingets og Statministerens kontors (SMKs) pendlerleiligheter, og både Riksrevisjonen og et ekspertutvalg på oppdrag fra Stortingets presidentskap gransker de økonomiske ordningene. (…) Onsdag avslørte VG et hittil ukjent notat som viser at embetsverket på SMK i desember foreslo at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Rapporten slår fast med at Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere», mens en rapport fra advokatselskapet Grette sår tvil om Skatteetatens forståelse av loven. Derfor mente SMKs jurister at Støre kunne peke på «et uklart regelverk» som årsak til at politikere kunne «trå feil». Begrunnelsen er det mest interessante: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». Slik framstår SMK-ansatte nærmest som tillitsvalgte for politikerne, mer opptatt av å sikre best mulig ordninger enn av å ordne opp i rotet. Pendlerleiligheter skal gjøre det mulig å påta seg nasjonale politiske verv uten å måtte betale for to boliger. Det kan se ut som om både politikere, Stortingets administrasjon og SMK i virkeligheten har sett på gratis bolig som et frynsegode, og ett som helst skal være skattefritt. (dagbladet.no 24.3.2022).)

- LEDER. Ligg unna! Stortinget er i gang med å rydde opp i pendlerboligsakene. Statsministerens kontor skal holde seg langt unna når våre øverste folkevalgte forsøker å gjenopprette tilliten. (- På tampen av fjoråret leide de inn hjelp fra advokatfirmaet Grette. Etter en gjennomgang av regelverket, som kostet Stortinget 3,75 millioner kroner, sa Grette seg enig med Stortingets administrasjon. Da heiv juridisk stab ved Statsministerens kontor (SMK) og ekspedisjonssjef Therese Steen seg på. VG kunne avsløre at juristene ved SMK var bekymret for av Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere».)

(Anm: LEDER. Ligg unna! Stortinget er i gang med å rydde opp i pendlerboligsakene. Statsministerens kontor skal holde seg langt unna når våre øverste folkevalgte forsøker å gjenopprette tilliten. UTVALG OVER UTVALG: Statsministerens kontor forteller at regjeringen ennå ikke har bestemt seg for om de vil oppnevne et eget utvalg som skal se på pendlerboligsakene. De bør ligge unna når Stortinget har satt igang et annet, eksternt utvalg som går gjennom ordningene, skriver Dagbladet på lederplass. (...) Stortingets administrasjon, de administrativt ansatte ved Stortinget, har tolket det annerledes – og står på sitt. På tampen av fjoråret leide de inn hjelp fra advokatfirmaet Grette. Etter en gjennomgang av regelverket, som kostet Stortinget 3,75 millioner kroner, sa Grette seg enig med Stortingets administrasjon. Da heiv juridisk stab ved Statsministerens kontor (SMK) og ekspedisjonssjef Therese Steen seg på. VG kunne avsløre at juristene ved SMK var bekymret for av Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere». Juridisk stab og Therese Steen foreslo å utnevne et eget, regjeringsoppnevnt utvalg for å se på «de skattemessige sidene av Stortingsrepresentanters og regjeringspolitikeres ordninger.» I april i år var beskjeden fra statssekretær Kristine Kallset (Ap) ved SMK at «regjeringen foreløpig ikke har besluttet om det skal nedsettes et utvalg eller ikke». (dagbladet.no 2.5.2022).)

- PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». (- Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen.)

(Anm: PENDLERBOLIGSAKEN. Støres toppjurister ville ha med Stortinget på hemmelig plan om skatt. I et hittil ukjent notat foreslo embetsverket på Statsministerens kontor at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle ta grep i skattestriden rundt pendlerboliger. Årsak: «Gunstig beskatning [...] er nå under press». Avsenderne var Juridisk stab og ekspedisjonssjef Therese Steen. Ifølge notatet, som VG har tilgang på: Uttrykte de bekymring for at både Skatteetaten og Skattelovavdelingen i Finansdepartementet «stadig snevrer inn sin forståelse av unntakene som gjelder for politikere.» La de vekt på at en rapport Stortinget hadde bestilt fra advokatselskapet Grette skulle så tvil om Skatteetatens forståelse og håndheving av skatteloven. Foreslo toppjuristene at Støre utad skulle stille seg bak rapporten og peke på «et uklart regelverk» som årsak til at politikere kunne «trå feil». Lanserte de planer om «et regjeringsoppnevnt utvalg» hvor initiativet skulle komme fra Stortingets presidentskap, og ikke fra SMK selv. Deretter ba toppjuristene om at «politisk ledelse tar kontakt med Stortingets presidentskap for å sondere muligheten» for at initiativet kunne komme fra derfra. (…) Foss har lest det og reagerer sterkt på forslagene: – Det virker som man ville finne en unnskyldning for å påberope seg tvil om lovverket, til tross for at Skattelovavdelingen i Finansdepartementet var helt klar på hvilke lovtolkninger som gjaldt og at disse gikk langt tilbake i tid, sier Foss til VG. Foss sier nå til VG i dag at han tror at manøveren fra juristene på SMK kunne spent bein på både granskingene og politietterforskningen, fordi den sådde tvil om det juridiske grunnlaget og la opp til at skatteloven skulle tolkes på en ny måte. – Det ser jeg en mulighet for, sier Foss. (…)  Juristene og ekspedisjonssjef Steen foreslo også i notatet en kommunikasjonsplan med ferdig formulerte talepunkter som Støre kunne fremføre dersom Stortingets presidentskap var med på løsningen: I notatet heter det: «Hvis presidentskapet kan være med på en slik løsning, kan statsministeren for eksempel kommunisere følgende: (…) (vg.no 22.3.2022).)

- Ap-nestlederen fikk inntil 10.500 kroner i månedlige leieinntekter mens hun hadde gratis pendlerbolig.

(Anm: Ap-nestlederen fikk inntil 10.500 kroner i månedlige leieinntekter mens hun hadde gratis pendlerbolig. Ap-nestleder Hadia Tajik fikk mellom 8500 og 10.500 kroner i månedlig leieinntekt fra de to leilighetene hun eide mens hun hadde skattefri pendlerleilighet. Overfor VG bekrefter hun at regnestykket etter hvert gikk i pluss for begge leilighetene hun eide. (aftenposten.no 4.3.2022).)

- Tajik fikk 8500–10.500 i leieinntekter i måneden mens hun hadde gratis pendlerbolig. Hadia Tajik (Ap) kjøpte to leiligheter mens hun hadde skattefri pendlerleilighet mellom 2006 og 2010.

(Anm: Tajik fikk 8500–10.500 i leieinntekter i måneden mens hun hadde gratis pendlerbolig. Hadia Tajik (Ap) kjøpte to leiligheter mens hun hadde skattefri pendlerleilighet mellom 2006 og 2010. Leieinntektene gikk etter hvert i overskudd på begge, bekrefter Tajik til VG. VG avslørte hvordan Ap-nestleder og arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) fikk tildelt skattefri pendlerbolig i 2006 til 2010 basert på en leiekontrakt hun aldri benyttet. Saken førte til at Tajik kalte inn til en pressekonferanse onsdag, der hun kunngjorde at hun går av som arbeidsminister – men fortsetter som Ap-nestleder. Tajik beklaget, men sier hun hadde rett på skattefri pendlerbolig fordi hun pendlet hjem til barndomshjemmet i Rogaland og hadde boligutgifter der. Disse utgiftene kan hun ikke dokumentere, men hun har overfor VG anslått at det i snitt dreide seg om noen tusenlapper i måneden, til små og større innkjøp. (vg.no 4.3.2022).)

- Kjøpte to leiligheter uten banklån. Hadia Tajik fikk gratis og skattefri pendlerbolig.

(Anm: Kjøpte to leiligheter uten banklån. Hadia Tajik fikk gratis og skattefri pendlerbolig. Samtidig kunne hun kjøpe to leiligheter uten å ta opp lån. Ap-nestleder Hadia Tajik gikk ut av regjering etter at Dagbladet avslørte at hun eide og leide ut to leiligheter samtidig som hun fikk skattefri pendlerbolig fra fellesskapets midler. Dagbladet kan nå fortelle at Tajik kjøpte disse leilighetene uten å ta opp lån. Tajik forteller at hun, samtidig som hun fikk gratis pendlerbolig, hadde nok sparepenger til å kjøpe to leiligheter uten å behøve lån i banken. Dagbladet kunne onsdag fortelle at Tajik også solgte sin andel i én av leilighetene til sin bror, Høyre-politikeren Athar Ali Tajik, på billigsalg. (dagbladet.no 4.3.2022).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.)

(Anm: Sverige på boligbobletoppen i Europa. I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering. Det viser en ny rapport fra myndighetsorganet European Systemic Risk Board (ESRB). Fem nye europeiske land får nå beskjed om at boligmarkedene deres er sårbare på mellomlang sikt. Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak. Det som bekymrer risikoekspertene, er typisk disse faktorene: Rask vekst i boligprisene Potensiell overvurdering av verdien på boliger Høyt nivå på gjelden til husholdningene Gjeld som øker mer enn inntektene   Banker som øker utlånene raskt At nye boliglån er mer risikable, på grunn dårligere kredittverdighet hos låntagere og mer liberale banker. (dn.no 20.2.2022).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Boligmarkedet er blodig urettferdig. (- Det bør bekymre de store partiene. Ingen i de store, etablerte partiene kan bli overrasket om unge stemmer mer radikalt enn foreldrene deres gjorde.) (- Hva med ulikheten i Norge?) (- Har den økt?)

(Anm: Av Hans Christian Paulsen, journalist. Boligmarkedet er blodig urettferdig. Det bør bekymre de store partiene. Ingen i de store, etablerte partiene kan bli overrasket om unge stemmer mer radikalt enn foreldrene deres gjorde. BOLIGMARKED: Statsminister Jonas Gahr Støre og høyreleder Erna Solberg bør være bekymret for unges boligsituasjon, hvis ikke risikerer de at unge velgere som egentlig tilhører partiene straffer dem. En dag i fjor mens jeg var ute og kjørte slo tanken meg plutselig: Stemmer jeg egentlig på et parti som jobber for og forstår mine utfordringer? Jeg var usikker. På Vårt Lands siste gallup er Rødt Norges tredje største parti. SV har over tid stabilisert på et høyt nivå, rundt 8 prosent. Hva skyldes denne røde bølgen? Med sikkerhet, kan nok vi peke på både rekordhøye strømpriser og en meget tidlig regjeringsslitasje. Men finnes det noe under overflaten som kan forklare det ytterligere? Rødt var allerede historisk store, med hele åtte representanter på Stortinget etter fjorårets valg. Hva med ulikheten i Norge? Har den økt? Venstresiden har snakket om ulikhet i alle år, og det tiltok i styrke da den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty kom med mursteinen Kapitalen i det 21. århundre i 2013. (dagsavisen.no 27.2.2022).)

- Stortinget avviser lønnskutt og lønnsfrys. (- Det blir normalt lønnsoppgjør til våren etter at Sp slo seg sammen med partiene bak Solberg-regjeringen.)

(Anm: Stortinget avviser lønnskutt og lønnsfrys. Vil ha lønnsøkning som vanlige folk. Stortinget avviser både lønnsfrys og lønnskutt. Det blir normalt lønnsoppgjør til våren etter at Sp slo seg sammen med partiene bak Solberg-regjeringen. (…) Aps Masud Gharahkhani ville fryse lønningene for å gjenopprette Stortingets tillit. Stortinget var splittet på kryss og tvers foran dagens vedtak om lønnsnivå og lønnsregulering for stortingsrepresentanter og statsråder. Rødt og SV ville kutte lønnen. Ap ville fryse lønnen. Men flertallet bestående av Høyre, Frp, Sp, Venstre og KrF stemte med 57 stemmer for og 46 stemmer mot til slutt for: (aftenposten.no 10.2.2022).)

- Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig.

(Anm: Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig. Men i over ti år har sjømatnæringen og transportnæringen pekt på hverandre. Daglig kjører vogntog fulle av laks langs hele Norge. Laksen er pakket i is og når den smelter, renner vannet rett ut på veien. På vinteren fryser blandingen av fiskeblod og vann til is, men også på sommeren kan fiskeslammet føre til glatte og svært trafikkfarlige veier. Dessuten er avrenningen et miljøproblem, ifølge Statens vegvesen. Dette har vært et velkjent problem i over ti år, men fortsatt ser Vegvesenet ingen bedring på veiene. Hvert eneste år blir nemlig hundrevis av vogntog stoppet i kontroller. (nrk.no 5.2.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stortingets frynsegoder. Nekter å ta imot 80 000 fra Stortinget. (- I fjor høst avslørte Dagbladet at politikerne på Stortinget får doble feriepenger. Stortinget lovet bot og bedring, men tidligere denne uka fortalte Dagbladet at presidentskapet i Stortinget endte med å avvise muligheten til å fjerne ordningen i år. Et forslag fra stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) om å avkorte de doble feriepengene i år fikk støtte fra SV, men ikke fra Høyre, Sp og Frp i presidentskapet.)

(Anm: Stortingets frynsegoder. Nekter å ta imot 80 000 fra Stortinget. MDG-topp Rasmus Hansson sier nei takk til lønn fra Stortinget i juli, siden han allerede har fått feriepenger fra tidligere arbeidsgiver. Han oppfordrer alle politikere i samme situasjonen til å følge etter. SIER NEI: Etter Dagbladets avsløringer vil ikke MDGs Rasmus Hansson ha lønn fra Stortinget i juli måned. I fjor høst avslørte Dagbladet at politikerne på Stortinget får doble feriepenger. Stortinget lovet bot og bedring, men tidligere denne uka fortalte Dagbladet at presidentskapet i Stortinget endte med å avvise muligheten til å fjerne ordningen i år. Et forslag fra stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) om å avkorte de doble feriepengene i år fikk støtte fra SV, men ikke fra Høyre, Sp og Frp i presidentskapet. Dermed valgte Gharahkhani å ikke fremme forslaget til behandling i Stortinget. Argumentasjonen fra Høyre, Sp og Frp er at helhet i særordningene må evalueres før man kan angripe enkeltordninger. (dagbladet.no 4.2.2022).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Illusjonen av evidensbasert (bevisbasert) medisin.

(Anm: Jureidini J, McHenry LB. The illusion of evidence based medicine. Evidence based medicine has been corrupted by corporate interests, failed regulation, and commercialisation of academia, argue these authors. The advent of evidence based medicine was a paradigm shift intended to provide a solid scientific foundation for medicine. The validity of this new paradigm, however, depends on reliable data from clinical trials, most of which are conducted by the pharmaceutical industry and reported in the names of senior academics. The release into the public domain of previously confidential pharmaceutical industry documents has given the medical community valuable insight into the degree to which industry sponsored clinical trials are misrepresented.1234  BMJ. 2022 Mar 16;376:o702.)

- Riksrevisjonen: Myndighetenes innkjøpsmakt brukes ikke til å kutte klimagassutslipp.

(Anm: Riksrevisjonen: Myndighetenes innkjøpsmakt brukes ikke til å kutte klimagassutslipp.  Myndighetene bruker ikke muligheten til grønne offentlige anskaffelser godt nok til å nå klimamålene, mener Riksrevisjonen. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner – klimabelastningen utgjorde cirka 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk. Da ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, ble kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet. Grønne, offentlige anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Potensialet er stort, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker muligheten godt nok. – Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Les også: Etterlyser flere kommuner med grønn strategi (kommunal-rapport.no 5.2.2022).)

- Norge først ut: Blir partner i Bidens klimaallianse.

(Anm: Norge først ut: Blir partner i Bidens klimaallianse. Norge blir første land som inngår partnerskap i den amerikanske industrikoalisjonen «First Movers Coalition». (…) I november lanserte president Joe Biden og John Kerry en ny allianse kalt «First Movers Coalition». Dette er en allianse av internasjonale selskaper som skal bane vei for klimakutt i utslippstunge industrier. (aftenposten.no 6.5.2022).)

- Undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. (- Grønne offentlige anskaffelser skal bidra til å nå Norges klimamål.)

(Anm: Undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. Grønne offentlige anskaffelser skal bidra til å nå Norges klimamål. Vår undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker innkjøpsmakten godt nok. Dokument 3:5 (2021–2022) (riksrevisjonen.no 3.2.2022) (PDF).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Stortinget betalte for reiser uten å kreve reiseregning fram til 2018. (- Så lenge de skrev under på at det dreide seg om tjenestereiser, lot Stortinget politikerne slippe å oppgi informasjon om reisene.)

(Anm: Stortinget betalte for reiser uten å kreve reiseregning fram til 2018. Stortinget vet ikke hvor mange politikere som har fått utbetalt reisegodtgjørelse uten å levere reiseregning. Praksisen skal ha blitt strammet inn i 2018. Fram til da skal det ha vært mulig for politikerne å omgå retningslinjene som krevde at politikerne leverte reiseregninger for alle reiser som ble dekket av Stortinget, skriver Adresseavisen. Så lenge de skrev under på at det dreide seg om tjenestereiser, lot Stortinget politikerne slippe å oppgi informasjon om reisene. Stortinget kan ikke svare på hvor mange som har fått reiser betalt uten å informere om reiseformålet. – Jeg har ikke noen dokumentasjon på omfanget. Vi har i dag et totalt annet regime rundt de kravene som stilles til disse tjenestereisene, sier Stortingets direktør Marianne Andreassen til Adresseavisen. (NTB) (nrk.no 9.5.2022).)

- Bedrageridømte Liadal og Oslo tingrett går hardt ut mot Stortinget.

(Anm: Bedrageridømte Liadal og Oslo tingrett går hardt ut mot Stortinget. Stortinget får knallhard kritikk i dommen mot tidligere Ap-representant Hege Haukeland Liadal. Liadal deler oppfatningen. – Stortingets administrasjon må ha rutiner og regler for å oppdage feil, sier hun til Aftenposten. (…) «I realiteten ingen kontroll med reisene» Det kom kraftig kritikk av Stortingets administrasjon i dommen lest opp av dommer Steinar Backe. Retten finner kaller det et mangelfullt kontrollregime som gir vid adgang til misbruk: Når man vet hvilke krav som stilles til dokumentasjon i enhver annen virksomhet, fremstår det for retten noe underlig at det for Stortinget er utviklet et så mangelfullt kontrollregime.  Dette gir en vid adgang til misbruk, da systemet for reisegodtgjørelse helt er basert på tillit, og under den forutsetning at den enkelte representant leverer reelle reiseregninger med riktige opplysninger, uten mulighet for kontroll. Dommen mot Liadal (aftenposten.no 28.1.2022).)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Unge er redde for å bli «cancelled». (- Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener.) (- Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet.) (- Han forteller at man er redd for å bli stemplet for noe man ikke er.)

(Anm: Unge er redde for å bli «cancelled». Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener. Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet. Den årlige UNG2022-rapporten til Opinion viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Flere unge unngår derfor å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi. Rapporten viser også at ytringsfrihet er den viktigste kampsaken blant unge gutter. UNG2022-undersøkelsen er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse i målgruppen 15-25 år med 1027 respondenter. (vg.no 20.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. (- Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis.)

(Anm: Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. KOMMENTAR: En retorisk analyse af danske partiers argumentation viser, at flere partier forhaler løsninger ved at nedvurdere klimaforandringerne. (…) FN’s klimapanels nye klimarapport slår fast, at »menneskelig indflydelse utvetydigt har opvarmet atmosfæren, landjorden og havene.« Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis. (videnskab.dk 5.2.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. (Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen.)

(Anm: Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener flere kan bli skremt fra å satse grønt, men har selv tro på sterkt vekst i den grønne sfæren. (…) Uroen rammer noen hardere enn andre. Siden årsskiftet er fornybarselskaper hardt rammet. Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, sier det bare er å se på avkastningen. – I Norge er Aker Offshore Wind ned 40 prosent, Aker Carbon Capture ned 30 prosent. Globalt er Nasdaq Clean Edge, en indeks for fornybarselskaper, ned 20 prosent. De selskapene som vi definerer som grønne i Norge er samlet sett ned 22 prosent i år, mens hele Oslo Børs er bare ned to prosent. (dn.no 30.1.2022).)

- Forbrukere forvirres av grønnvasking. (- Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?»)

(Anm: Forbrukere forvirres av grønnvasking. Grønnvasking skaper stor mistillit til alle former for markedsføring om bærekraft, når forbrukere skal handle kosmetikk og tekstiler på nett. Nøkkelinnsikter knyttet til forbrukernes prioriteringer i kjøpsøyeblikket gir innsikt i forbrukernes forhold til bærekraft når de kjøper produkter og bærekraft ser ut til å spille liten rolle i kjøpsøyeblikket. Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?» Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander, laget av SIFO ved OsloMet. Rapporten er laget på oppdrag av Barne og -familiedepartementet. (dagensperspektiv.no 20.1.2022).)

(Anm: SIFO ved OsloMet. ”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander. (oda.oslomet.no 2021).)

- Hvad er den ældste nulevende dyreart?

(Anm: Hvad er den ældste nulevende dyreart?. Der findes levende fossiler og dyr, der sagtens kunne gå for at være dinosaurer, men hvilken nulevende dyreart er den ældste i verden? Professor i zoofysiologi forklarer. (videnskab.dk 23.1.2022).)

- Ungdomspolitikk er mer enn cannabis og demonstrasjonstog. (- Men mitt inntrykk er at de har sagt det de ønsker at ungdommen burde mene.)

(Anm: Victor Leonard Edstrøm (14), leder, Engerdal ungdomsråd. Ungdomspolitikk er mer enn cannabis og demonstrasjonstog. Vi må ha et landsomfattende organ, som snakker på vegne av ungdom over hele landet, slik at alle meninger kommer frem, skriver Victor Leonard Edstrøm (14). I altfor mange år har voksne politikere og debattanter ment at de har snakket «på vegne» av ungdommen. Men mitt inntrykk er at de har sagt det de ønsker at ungdommen burde mene. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er født og oppvokst i et så flott og åpent demokrati som Norge. Men når det kommer til ungdomsdemokrati, gjør vi en altfor dårlig jobb. (aftenposten.no 29.1.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

- Nye tall fra PBE: Så mange boliger kan bygges i Oslo.

(Anm: Nye tall fra PBE: Så mange boliger kan bygges i Oslo. Plan- og bygningsetaten har gått gjennom alle planene for nye boliger og kommer med et nytt anslag på boligreservene i Oslo. (estatenyheter.no 3.11.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Så mange Oslo-boliger må bygges for å løse boligmangelen. (- Byggehastigheten må minst dobles dersom byrådet i Oslo skal lykkes i å innfri boligambisjonen.)

(Anm: Så mange Oslo-boliger må bygges for å løse boligmangelen. Byggehastigheten må minst dobles dersom byrådet i Oslo skal lykkes i å innfri boligambisjonen. – Oslo er det nasjonale problemet når det gjelder å få i gang boligbygging, sier leder i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger, til E24. De siste 15 årene er det blitt bygget halvparten så mange boliger som skal til for å mette befolkningsveksten i Oslo, anslår bransjeorganisasjonene. – Boligproduksjonen har gått for halv maskin så lenge at tilbudet ikke er i nærheten av å mette etterspørselen, fastslår administrerende direktør i Nef, Carl Geving (e24.no 15.8.2016).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn  (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).) )

- Støre ga Nato-refs til Rødt.

(Anm: Støre ga Nato-refs til Rødt. Budsjettpartner SV slapp unna. Audun Lysbakken vil støtte regjeringens akutte opprustningsplan. Men SV-lederen vil ikke si om partiet vil bidra til å gjøre det lettere å ta imot Nato-tropper. (aftenposten.no 18.3.2022).)

- Rødt-velgere flest vil ha Norge med i Nato. (- En ny undersøkelse som Norstat har utført for Aftenposten, viser at hele 72 prosent av Rødts velgere støtter norsk Nato-medlemskap.)

(Anm: Rødt-velgere flest vil ha Norge med i Nato. En fersk måling viser at Rødt er i utakt med egne velgere om Nato. Et stort flertall støtter norsk Nato-medlemskap. En ny undersøkelse som Norstat har utført for Aftenposten, viser at hele 72 prosent av Rødts velgere støtter norsk Nato-medlemskap. Partileder Bjørnar Moxnes mener det likevel ikke er grunn til å revurdere partiets standpunkt om å melde Norge ut av forsvarsalliansen. (…) Han sier partiet ønsker en nordisk forsvarsallianse. De vil «gjenreise et robust og moderne norsk invasjonsforsvar i stedet for at landets sikkerhet blir prisgitt et Nato ledet av USA, der Trump kan bli neste president», skriver han. (aftenposten.no 17.3.2022).)

- Støre mener Frp og Rødt argumenterer påfallende likt.

(Anm: Støre mener Frp og Rødt argumenterer påfallende likt. Statsminister Jonas Gahr Støre ser tegn til at ytterfløyene i politikken finner sammen. Han registrerer at Rødt og Frp ofte setter tonen i Stortinget. – Vi har en opposisjon på Stortinget hvor Fremskrittspartiet og Rødt på hver sin side setter en tone. Jeg syns det er interessant å se hvor ofte de to partiene stemmer sammen og argumenterer påfallende likt, sier statsministeren til NTB. Han kommenterer det nye politiske landskapet og stemningen i Stortinget etter valget i høst, hvor strømkrise og omikron har dominert mye av den politiske debatten. (dn.no 23.1.2022).

- Fiktive timelister og livsfarlige arbeidsforhold. (- Nå kan A-magasinet avsløre de skjulte metodene til et nettverk av hytteselskaper.) (- Dagslønnen var litt under 900 kroner.)

(Anm: Fiktive timelister og livsfarlige arbeidsforhold. Nå kan A-magasinet avsløre de skjulte metodene til et nettverk av hytteselskaper. Hva vet du om arbeidsforholdene til dem som bygger hytta di? (…) I fjor kjøpte nordmenn hytter for over 37 milliarder kroner. Den latviske produsenten har realisert hyttedrømmer på steder som Hafjell, Gol, Geilo, Beitostølen, Trysil, Gålå og Norefjell. (…) I dag kan vi avsløre de skjulte metodene selskapsnettverket har brukt for å underbetale de ansatte, omgå lover og regler og føre kunder og norske myndigheter bak lyset. Overfor dem har eierne latt som om hyttebyggingen var etter boken. Det var langt fra sannheten. (…) Da den erfarne inspektøren begynte å spørre, fortalte arbeiderne at timelistene som ble levert inn til Arbeidstilsynet, var fiktive. Den reelle arbeidstiden var minst ti timer hver dag med en time pause. Og de jobbet seks dager i uken. Noen ganger også på søndager. Dagslønnen var litt under 900 kroner. Det betydde at timelønnen i beste fall var 100 kroner – langt under minstelønnen. (aftenposten.no 20.1.2022).)

- Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb.

(Anm: Ernas plan for å komme tilbake: Starter jakten på Støres jobb. - Man kan ikke bruke tid på bitterhet, sier den tidligere statsministeren, og kommer med et klart råd til Jonas Gahr Støre. (…) Hun trekker også fram lærerspesialistordningen, som skulle hjelpe elever med skrive- og lesevansker, men som regjeringen har tatt bort. (nettavisen.no 23.1.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Sylvi provosert over Ernas Arne-stunt. (- Erna Solberg skiftet navn på LinkedIn til «Arne Erna Solberg», i støtte til en likestillingskampanje.)

(Anm: Sylvi provosert over Ernas Arne-stunt. Erna Solberg skiftet navn på LinkedIn til «Arne Erna Solberg», i støtte til en likestillingskampanje. Det får Sylvi Listhaug til både å le og bli irritert. NYTT NAVN: Erna Solberg viser sin støtte til Arne-kampanjen og har byttet navn på LinkedIn. Flere kvinnelige politikere og kvinner i næringslivet har byttet navn til «Arne» på LinkedIn. Nå har også tidligere statsminister Erna Solberg slengt seg på kampanjen. – Det er fordi det fortsatt finnes diskriminering og fordommer i arbeidslivet, sier Solberg til NRK. Det gjør Sylvi Listhaug provosert. – Hva i alle dager er dette for noe? Det er vanskelig å ikke smile, skriver Listhaug på Facebook. (nrk.no 19.2.2022).)

- INGEN ARNE-EFFEKT I MEDIEBRANSJEN: - SNAKKER OM MANGFOLD I BREDERE FORSTAND ENN KJØNN.

(Anm: INGEN ARNE-EFFEKT I MEDIEBRANSJEN: - SNAKKER OM MANGFOLD I BREDERE FORSTAND ENN KJØNN. Her er likestillingskampene som gjenstår ifølge norske medie- og kommunikasjonstopper. Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen har ikke gjort som hundrevis av norske kvinner og skiftet navn på Linkedin. En gjennomgang Kampanje har gjort av et knippe kvinnelige medietopper viser at hun ikke skiller seg ut. (kampanje.no 8.3.2022).)

- Erna Solberg fikk seks portretter i gave. Fem av dem er taksert som verdiløse.

(Anm: Erna Solberg fikk seks portretter i gave. Fem av dem er taksert som verdiløse. Høyres leder Erna Solberg slipper å betale skatt for fem portretter hun fikk i gave som statsminister. Kunstekspertens taksering viser at de «anses å ha ingen eller svært begrenset kommersiell verdi». (…) Statsministeren ville ikke bli høy på seg selv og hengte portrettene opp på kontoret til Alstadsæter for at han aldri skulle glemme hvem som var sjefen. I korridorene ble galleriet spøkefullt omtalt som «psykisk terror». (aftenposten.no 2.2.2022).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Omorganisering av velferden mellom 2000 og 2015 – Skandinavisk og kinesisk pensjons- og fattigdomspolitikk sammenlignet. (- I 2015 hadde fattigdomsraten økt i Norge og Sverige (til henholdsvis 8 og 10 prosent), mens den danske fattigdomsraten holdt seg på 6 prosent.) (- Alle fire landene må strebe etter en god balanse mellom effektivitet og likhet.)

(Anm: Restructuring Welfare between 2000 and 2015 – Scandinavian and Chinese Pension and Poverty Policies Compared. Restructuring Welfare between 2000 and 2015 – Scandinavian and Chinese Pension and Poverty Policies Compared. (…) Abstract Emerging in widely different historical and cultural contexts, both Chinese and Scandinavian welfare systems face common challenges related to social fragmentation, growing inequality, rapidly changing demographics, globalization and urbanization. (…) While in the 1980s China was one of the countries in the world with the highest poverty rates, the Nordic countries were at the other end of the continuum. Even when poverty was measured by a relative poverty line, for instance set at 50 percent of the median income (which means that the poor have far more to spend than US$1.25 a day), the poverty rates were around 6 percent in Norway and Denmark and 3 percent in Sweden (OECD statbank). By 2015, poverty rates had increased in Norway and Sweden (to 8 and 10 percent respectively), while the Danish poverty rate remained at 6 percent. Given these facts it is obvious that anti-poverty policies in China and the Nordic countries have evolved under highly dissimilar social situations. Nevertheless, poverty was on the agenda for both Chinese and Scandinavian authorities, and different anti-poverty programs and measures were introduced. (…) All four countries must strive for a good balance between efficiency and equality. Nordisk Välfärdsforskning| Nordic Welfare Research 2022;7(1):5-22.)

- Norsk strøm bidrar til gigantiske batterifabrikker i Europa: – Grenseløst naivt. (- KONKURRANSE: Batterifabrikken til Britishvolt i Cambois skal blant annet drives på norsk strøm, og konkurrere med norske selskaper.) (– Dette er en stor dag. Nordlink er vår første kraftledning til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) for snart ett år siden.) (- Når vi vet at Europa trenger mye grønn kraft, er slike kabler en gavepakke for utenlandsk industri.)

(Anm: Norsk strøm bidrar til gigantiske batterifabrikker i Europa: – Grenseløst naivt. I enden av norske strømkabler bygges det store batterifabrikker i både Tyskland og Storbritannia. Her til lands beskrives kablene som «toskeskap» og «grenseløst naivt». KONKURRANSE: Batterifabrikken til Britishvolt i Cambois skal blant annet drives på norsk strøm, og konkurrere med norske selskaper. – Dette er en stor dag. Nordlink er vår første kraftledning til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) for snart ett år siden. Det som da var verdens lengste undersjøiske strømkabel ble åpnet. Nordlink. 623 kilometer med kraftledning mellom Norge og Tyskland. Åpningen på nett var storslått. (…) Statnetts konsernsjef Hilde Tonne kalte kabelen et lite kinderegg. (…) Fabrikken skal etter planen kunne gi årlige inntekter på 180 milliarder kroner. (…) Men Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo industripark, mener kablene til Europa har noen bieffekter. – Det som har skjedd er ren toskeskap. Timingen for å bygge disse kablene var skrekkelig dårlig, sier Ulriksen. – Når vi vet at Europa trenger mye grønn kraft, er slike kabler en gavepakke for utenlandsk industri. Og Ulriksen får støtte fra fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll (Ap). (nrk.no 28.3.2022).)

- Botnskrapa vassmagasin gjer at SV og Raudt ber regjeringa ta grep. (– Det er berre er pris som er avgjerande.)

(Anm: Botnskrapa vassmagasin gjer at SV og Raudt ber regjeringa ta grep. Nye tal viser at fyllingsgraden i norske magasin er nede i 31,4 prosent. No kan «botnskrapa vassmagasin» få politiske konsekvensar. SV og Raudt ber regjeringa «greie ut auka minstekrav til fyllingsgraden i vassmagasina utover dagens krav». Kravet kjem etter ein vinter med høge straumprisar og uvanleg «tørre» vassmagasin. Ved utgangen av veke 11 var fyllingsgraden 31,4 prosent. (…) Austlandet (NO1) har ein fyllingsgrad på berre 15,9 prosent. (…) – Det er berre er pris som er avgjerande. Tidlegare i mars publiserte utgreiingsseksjonen til Stortinget ein rapport kalla «Samfunnsøkonomisk lønsam disponering av vassmagasina». – Den viser at det berre er pris som er avgjerande for når magasina vert tappa, seier Sofie Marhaug i Raudt. (nrk.no 25.3.2022).)

- Kom med feilaktige påstander om Kina-avtale – nå nekter Solberg å svare på kritikken.

(Anm: Kom med feilaktige påstander om Kina-avtale – nå nekter Solberg å svare på kritikken. Erna Solberg påstod at den omstridte idrettsavtalen mellom Norge og Kina var signert av idretten selv. Dokumenter NRK har fått innsyn i, viser at det er feil. Nå ønsker ikke Solberg å svare på flere spørsmål. (…) – Det er idretten som har inngått den avtalen, sa Erna Solberg til NRK i januar. (…) NRK har fått innsyn i avtalen . Den er signert av daværende ambassadør til Kina, Svein O. Sæther, på vegne av kulturdepartementet, og altså ikke av idretten selv, slik Solberg påstår. (…) Gjentatte henvendelser og feilaktige påstander Totalt har Solberg og tidligere kulturminister, Linda Hofstad Helleland, fått elleve henvendelser med intervjuforespørsler fra NRK. Noen før dokumentaren ble sluppet, andre etter at både stortingspolitikere og personer i idretten har vært kritiske. (nrk.no 10.2.2022).)

- Heiberg ut mot forrige regjering: – Skjønner ingenting av at folk holder kjeft. (- REAGERER: Gerhard Heiberg er kritisk til forrige regjerings manglende evne til å forsvare idrettsavtalen med Kina fra 2017.)

(Anm: Heiberg ut mot forrige regjering: – Skjønner ingenting av at folk holder kjeft. Gerhard Heiberg er blitt fremhevet som hjernen bak den norsk-kinesiske idrettsavtalen. Nå tar han et oppgjør med den tidligere regjeringen. REAGERER: Gerhard Heiberg er kritisk til forrige regjerings manglende evne til å forsvare idrettsavtalen med Kina fra 2017. (…) Hevder forrige regjering mangler ryggrad Debatten om idrettsavtalen har pågått siden NRK publiserte Brennpunkt-dokumentaren «Alt for Kina» i januar. Siden da har den tidligere regjeringen fått en lang rekke intervjuforespørsler fra NRK, man har ikke ønsket å stille til intervju om kritikken de har fått. Isteden har de svart skriftlig på noen få spørsmål. Det syns Gerhard Heiberg er spesielt. På spørsmål om han er skuffet over forrige regjering, svarer han følgende: – For å si det pent, det driter jeg i. Jeg har levd så lenge og opplevd så mye av folk som ikke har ryggrad til å si at de støttet dette... Men jeg er forundret over det, sier Heiberg. (nrk.no 20.2.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrappor

t fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Miljødirektoratet advarer: Har ikke nok ansatte til å håndtere klimapolitikken fra EU.

(Anm: Miljødirektoratet advarer: Har ikke nok ansatte til å håndtere klimapolitikken fra EU. Miljødirektoratets leder sier de trenger mer ressurser for å håndtere det som kommer fra Brussel: – Det kommer en tsunami av lover og regler. (…) Akkurat som Norge har EU sine egne klimamål. Med regler, planer og nye systemer skal EU kutte 55 prosent av klimautslippene innen 2030 og være helt karbonnøytrale i 2050. (aftenposten.no 1.2.2022).)

- Den stille streiken. (- Også en rettsstat må vedlikeholdes.) (- Men slikt er vi ikke flinke til her i landet.) (- Det er en oppskrift på en langsom uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Den stille streiken. Også en rettsstat må vedlikeholdes. Men slikt er vi ikke flinke til her i landet. Det er en oppskrift på en langsom uthuling av rettssikkerheten. Høyesterett er bekymret, kan Advokatbladet fortelle. For i to måneder nå har forsvarsadvokatene streiket. De fører ikke sine saker for Høyesterett. Nå stopper det opp. Og det uten at knapt noen legger merke til denne stille streiken. (…) Går ut over sårbare Advokatenes krav er så lite originalt som bedre betaling. Samt noe så selvsagt som retten til å forhandle om egen lønn. Det høres ikke ut som så mye å skrive hjem om. Likevel er det nettopp det. For selv i Stortinget finnes det bekymring for en offentlig salærsats som over «lang tid har vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen». (aftenposten.no 13.1.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Feil om ankesiling i straffesaker. (- Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser.) (- Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet.) (- Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg. (rett24.no 18.3.2022).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall.

(Anm: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall. Marius Dietrichson reagerer sterkt på tallene som viser at halvparten av seksårssakene nektes anke, og kaller det et løftebrudd fra domstolene. (rett24.no 23.8.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. (- Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker.) (- Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. (rett24.no 18.3.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Siling av seksårssaker er justismord!

(Anm: - Siling av seksårssaker er justismord! Forsvarsadvokat Thomas Klevenberg tror det vil komme et punkt i straffeprosessloven som forplikter forsvarere til å ta en telefon til aktor før hovedforhandling. I dette intervjuet snakker han om hva påtalemyndighet og forsvarere kan lære av en henlagt voldtektssak mot en tenåring, og om viktigheten av å velge sin prinsipal med omhu. (advokatbladet.no 22.7.2019).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Vil streike for økt salærsats. – Jeg må drive døgnåpen butikk for å kunne leve av å være forsvarsadvokat.

(Anm: Vil streike for økt salærsats. – Jeg må drive døgnåpen butikk for å kunne leve av å være forsvarsadvokat. Vi har holdt en høflig dialog med politikerne om salærsatsen i flere tiår, men i dag ser jeg ingen annen utvei enn en fullskalastreik, sier advokat Bjørn André Gulstad. (advokatbladet.no 12.10.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Flere partier planlegger kontroll-spørsmål om ny sentralbanksjef.

En rekke partier signaliserer at de vil stille spørsmål fra Stortingets kontrollkomité om ansettelsen av ny sentralbanksjef, uavhengig av hvem som får jobben. Frps Carl I. Hagen tror sjansene er store for at det blir en kontrollsak. KONTROLLØR: Høyres Peter Frølich leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. (vg.no 3.2.2022).)

– Oljefondsjefen bryt tausheita om middagen med Støre.

(Anm: Oljefondsjefen bryt tausheita om middagen med Støre. Oljefondsjef Nicolai Tangen stadfestar til NRK at det var han som tok opp Jens Stoltenberg som ein passande sentralbanksjef under den omstridde middagen i mai. Oljefondssjef Nicolai Tangen seier han hadde ei kort samtale med Jonas Gahr Støre om Jens Stoltenberg som sentralbanksjef i mai. – Han sitt namn vart kort nemnt i ein samtale om dei store utfordringane fondet står overfor. (nrk.no 14.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjef: Solberg med SMS-advarsel til Vedum.

(Anm: Sentralbanksjef: Solberg med SMS-advarsel til Vedum. Høyre-leder Erna Solberg sendte tidligere denne måneden en advarende SMS til finansminister Trygve S. Vedum om ansettelse av ny sentralbanksjef. Det opplyser TV 2. I SMS-en antydet Solberg at utnevnelsen kunne bli en sak for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. (aftenposten.no 27.1.2022).)

- Tangen informerte ikke om Støre-middag: − Invitert i kraft av å være venn. (- Ifølge Oljefondet skal oljefondssjef Nicolai Tangen normalt sett ikke ha møter med folkevalgte organer uten at finansministeren er informert og gitt anledning til å være med.)

(Anm: Tangen informerte ikke om Støre-middag: − Invitert i kraft av å være venn. Oljefondet har praksis på å være åpne med Finansdepartementet om møter med folkevalgte. Men Nicolai Tangen sa ikke fra om middagen med daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre (Ap), der Norges Bank og Jens Stoltenberg ble tema, fordi han anså det som en privat middag. (…) Ifølge Oljefondet skal oljefondssjef Nicolai Tangen normalt sett ikke ha møter med folkevalgte organer uten at finansministeren er informert og gitt anledning til å være med. (…) – Burde informert Kommunikasjonssjef Therese Riiser i Finansdepartementet skriver i en e-post at de heller ikke mener det var naturlig å informere om sammenkomsten med Ap-lederen, fordi middagen var privat. SVs Kari Elisabeth Kaski, Venstres Sveinung Rotevatn og Rødts Marie Sneve Martinussen er svært uenige. De mener at Finansdepartementet burde vært orientert. (vg.no 14.1.2022).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? (- At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste.)

(Anm: Jostein Askim, professor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? Tobias Bach, professor, Institutt for statsvitenskap, UiO.  Det representerer noe nytt i norsk sammenheng at en tidligere statsminister og partileder søker seg til en lederjobb i statsforvaltningen, skriver kronikkforfatterne. Kongeørnen har landet. Ledende jurister har forklart at «problemet Stoltenberg» ikke er av juridisk art. Likevel har jussporet fått stor oppmerksomhet de siste dager. Problemet, slik vi som statsvitere ser det, handler om makt og mistanke om maktbruk. Dels råder det en mistanke om at Arbeiderpartiet, kalt ørnen blant partiene, misbruker regjeringsmakten til å utplassere sine egne i lederstillinger i forvaltningen. (…) Vanskelig å forstå Sett fra land med en mer polarisert politisk kultur er dette vanskelig å forstå. At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste. (aftenposten.no 13.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Høyre: Tilliten til det politiske systemet er i spill etter Stoltenberg-bråket. (– Det er uheldig og kan åpenbart være med på å øke den opplevde avstanden mellom velgerne og de som styrer. Det igjen kan dessverre skade tilliten til det politiske systemet i Norge, sier Bru.)

(Anm: Høyre: Tilliten til det politiske systemet er i spill etter Stoltenberg-bråket. Høyre mener det skapes et inntrykk av at mye makt sentraliseres til samme eksklusive vennegjeng dersom Jens Stoltenberg utnevnes som ny sentralbanksjef. Finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru (H) sier til Aftenposten at de siste dagers saker i mediene gir et inntrykk av at mye makt sentraliseres til samme eksklusive middagsklubb , nære vennegjeng eller elitenettverk. – Det er uheldig og kan åpenbart være med på å øke den opplevde avstanden mellom velgerne og de som styrer. Det igjen kan dessverre skade tilliten til det politiske systemet i Norge, sier Bru. (abcnyheter.no 11.1.2022).)

- Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? (- Det representerer noe nytt i norsk sammenheng at en tidligere statsminister og partileder søker seg til en lederjobb i statsforvaltningen, skriver kronikkforfatterne.) (- Problemet, slik vi som statsvitere ser det, handler om makt og mistanke om maktbruk. Dels råder det en mistanke om at Arbeiderpartiet, kalt ørnen blant partiene, misbruker regjeringsmakten til å utplassere sine egne i lederstillinger i forvaltningen.)  (- Likevel har jussporet fått stor oppmerksomhet de siste dager.) (- At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste.)

(Anm: Jostein Askim, professor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Hvem er tjent med at Stoltenberg blir sentralbanksjef? Tobias Bach, professor, Institutt for statsvitenskap, UiO.  Det representerer noe nytt i norsk sammenheng at en tidligere statsminister og partileder søker seg til en lederjobb i statsforvaltningen, skriver kronikkforfatterne. Kongeørnen har landet. Ledende jurister har forklart at «problemet Stoltenberg» ikke er av juridisk art. Likevel har jussporet fått stor oppmerksomhet de siste dager. Problemet, slik vi som statsvitere ser det, handler om makt og mistanke om maktbruk. Dels råder det en mistanke om at Arbeiderpartiet, kalt ørnen blant partiene, misbruker regjeringsmakten til å utplassere sine egne i lederstillinger i forvaltningen. (…) Vanskelig å forstå Sett fra land med en mer polarisert politisk kultur er dette vanskelig å forstå. At toppjobber tildeles eks-politikere, er mange steder uttrykk for at regjeringen tilraner seg politisk kontroll med forvaltningen eller belønner en partivenn for lang og tro tjeneste.  (aftenposten.no 13.1.2022).)

- Høyre skjerper språkbruken om Stoltenberg-middagene: Mener «tilliten til det politiske systemet i Norge» er i spill. (- Høyre-nestleder Tina Bru advarer om at det gis inntrykk av at «mye makt sentraliseres til samme eksklusive middagsklubb, nære vennegjeng eller elitenettverk».)

(Anm: Høyre skjerper språkbruken om Stoltenberg-middagene: Mener «tilliten til det politiske systemet i Norge» er i spill. Høyre-nestleder Tina Bru advarer om at det gis inntrykk av at «mye makt sentraliseres til samme eksklusive middagsklubb, nære vennegjeng eller elitenettverk». Er Nato-sjef Jens Stoltenbergs tette bånd til både Ap og statsminister Jonas Gahr Støre til hinder for at han kan bli Norges nye sentralbanksjef? Stoltenberg er én av to reelle søkere på stillingen, som blir ledig i februar. Den andre er visesentralbanksjef Ida Wolden Bache. (…) Lovavdelingen mener Stoltenbergs forhold til Ap og Støre ikke gjør ham inhabil til å behandle saker som sentralbanksjef. De kan likevel ikke utelukke at den tidligere statsministeren vil være inhabil i enkelte situasjoner som sentralbanksjef. (aftenposten.no 11.1.2022).)

- Noen har spist middag sammen.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Noen har spist middag sammen. Og vært på hyttetur. Og på seminar. Og hjulpet med eiendomstransaksjon. Og diskutert ansettelser. Og løftet frem en statsminister. Noen ønsker Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef for å holde Nicolai Tangen, sjefen i Oljefondet, i ørene. Sentralbanksjefen er styreleder for fondet. Så fra den posisjonen er Tangens ører innen rekkevidde. (…) Vestkantguttene Brundtland er en del av Happen-gjengen. Det er navnet på en liten gjeng vestkantgutter. Blant dem er Jonas Gahr Støre, som nå er statsminister. Gjengen ble omtalt i boken «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin. Støre deltok på hyttetur i Happen-gjengen sammen med Brundtland første gang som 19-åring. (aftenposten.no 10.1.2022).)

- Jon Georg Dale (Frp) blir First House-topp.

(Anm: Jon Georg Dale (Frp) blir First House-topp. Tidligere statsråd for Frp Jon Georg Dale blir partner i PR-byrået First House. Det skriver Dagens Næringsliv. Dale var landbruksminister fra 2015–2018, og deretter samferdselsminister i Solberg-regjeringen frem til januar 2020 da partiet hans valgte å tre ut av den borgerlige regjeringen. På spørsmål fra Dagens Næringsliv, som omtalte nyheten først, avviser han at overgangen ikke er overraskende: – Det har ikke vært åpenbart at jeg skulle dit. (…) Selv om mange er gått til samme bransje tidligere, så har det vært en lang prosess før jeg selv landet der, sier han til DN. (aftenposten.no 31.10.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Vedum: Vil kutte mer effektivt i offentlig sektor enn Solberg-regjeringen. (- Vi bruker rundt 600 millioner kroner på PR og kommunikasjonsrådgiving, ifølge statsregnskapet. Så vi kutter rundt 10 prosent av det staten bruker på dette, sier Vedum.)

(Anm: Vedum: Vil kutte mer effektivt i offentlig sektor enn Solberg-regjeringen. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) varsler «mer målrettede kutt» i offentlig sektor. Første skritt er å kaste PR- og kriserådgivere ut av staten. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum foran Barcode, som huser flere av landets største konsulentselskaper. I Støre-regjeringens første statsbudsjett ble det kuttet 40 millioner kroner i bevilgningene til de 20 statlige virksomhetene som har brukt mest på kommunikasjons- og informasjonsrådgivning, kjøp av tjenester til organisasjonsutvikling og rekruttering. I budsjettforliket med SV kuttet den nye 20 millioner kroner i posten. – Vi bruker rundt 600 millioner kroner på PR og kommunikasjonsrådgiving, ifølge statsregnskapet. Så vi kutter rundt 10 prosent av det staten bruker på dette, sier Vedum. Han understreker at «det er et styringssignal». – Vi kommer til å følge med på dem. Hvis statlige virksomheter bruker mye penger på PR- og organisasjonsrådgivning, så kommer vi til å dra inn bevilgninger, sier Vedum. (aftenposten.no 3.12.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House. (- Han forstår hvorfor han får spørsmål om det er problematisk.) (- Tor Mikkel Wara (Frp), Sigbjørn Aanes (H), Julian Farner-Calvert (KrF) og Ole Berget (Frp): Tidligere kjøttskjærer Jon Georg Dale får godt selskap av gamle regjeringskolleger når han tar fatt på arbeidet som partner og seniorrådgiver i det omstridte pr-byrået First House. )

(Anm: Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House. Eksstatsråd Jon Georg Dale (Frp) blir partner i First House. Han forstår hvorfor han får spørsmål om det er problematisk. Tor Mikkel Wara (Frp), Sigbjørn Aanes (H), Julian Farner-Calvert (KrF) og Ole Berget (Frp): Tidligere kjøttskjærer Jon Georg Dale får godt selskap av gamle regjeringskolleger når han tar fatt på arbeidet som partner og seniorrådgiver i det omstridte pr-byrået First House. 37-åringen, som var både landbruksminister og samferdselsminister i Erna Solbergs regjering, blir med det byråets andre statsrådsskalp. – Dette kan vel ikke kalles en sjokkovergang? – Jo, det tror jeg det kan. Det har ikke vært åpenbart at jeg skulle dit. Men jeg er veldig glad for at det har landet nå, og at jeg får sjans til å jobbe ganske bredt med norsk næringsliv og bygge på den kompetansen jeg har ervervet gjennom mange år. (…) – Flere tidligere partifeller har valgt pubdrift som geskjeft, og Siv Jensen ble forfatter og redningskvinne til sjøs. Hvorfor pr-bransjen? (dn.no 31.10.2021).)

- Opplysninger til VG: Siv Jensen arver millionverdier etter tidligere bankdirektør.

(Anm: Opplysninger til VG: Siv Jensen arver millionverdier etter tidligere bankdirektør. Tidligere bankdirektør Thor Bang testamenterte flere eiendommer til tidligere Fremskrittsparti-leder Siv Jensen, ifølge VGs opplysninger. Hennes forgjenger Carl I. Hagen bekrefter at han arver en sum penger. (…) Ifølge Avisa Oslo er det salget av disse eiendommene som gir Jensen et solid beløp i arv. Avisen skriver at det dreier seg om 25 millioner kroner, men dette blir ikke bekreftet av Jensen selv. (vg.no 19.5.2022).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten.

(Anm: Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenheten i statlig forvaltning, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener resultatet er nedslående. (riksrevisjonen.no 7.12.2021).)

- Han kan hemmeligholde dokumenter om egne goder fra Stortinget: Nå vil presidenten vurdere regelverket. (- Aftenposten har tidligere vist hvordan Stortinget kan stanse innsynskrav.)

(Anm: Han kan hemmeligholde dokumenter om egne goder fra Stortinget: Nå vil presidenten vurdere regelverket. Det blir full gjennomgang av innsynsreglene på Stortinget etter pendlerbolig-sakene. Men det skjer ikke umiddelbart. Stortingets presidentskap ønsker full gjennomgang av reglene om innsynsrett i Stortingets dokumenter. Aftenposten har tidligere vist hvordan Stortinget kan stanse innsynskrav. Hvis administrasjonen nekter pressen innsyn i dokumenter, vil en klage behandles av stortingsdirektøren. Direktøren er underlagt Stortingets presidentskap. Det ledes av stortingspresident Masud Gharahkhani. (aftenposten.no 1.4.2022).)

- Nav-skandalen: Stortingskomité nekter å offentliggjøre Nav-rapport etter at Ap og Sp snudde. (- Nå sitter Ap og Sp i regjering og mener ikke lenger at Stortinget - eller offentligheten - skal få se den hemmelige rapporten.)

(Anm: Nav-skandalen: Stortingskomité nekter å offentliggjøre Nav-rapport etter at Ap og Sp snudde. – Arbeiderpartiet og Senterpartiet snur ryggen til alle NAV-ofrene, mener Rødt. Det sier Seher Aydar i Rødt til Dagbladet etter at flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tirsdag anbefalte fortsatt hemmelighold av en rapporten «Eksport av velferdsytelser». Flertallet består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre. De to førstnevnte partiene ba høsten 2020 sammen med SV om at Stortinget skulle få oversendt den interdepartementale rapporten fra 2014 om eksport av trygdeytelser. Da var partiene i opposisjon. «Vi mener rapporten er av tydelig relevans for komiteen», het det i brevet fra Ap, Sp og SV. Daværende arbeidsminister Henrik Asheim (H) avslo og henviste til at det var en «intern» rapport. Nå sitter Ap og Sp i regjering og mener ikke lenger at Stortinget - eller offentligheten - skal få se den hemmelige rapporten. Komiteen velger å følge en anbefaling fra tidligere arbeidsminister Hadia Tajik, som i februar sa nei. Tajik gikk av i begynnelsen av mars etter avsløringer om hvordan hun hadde fått gratis og skattefri pendlerbolig på fellesskapets regning. (aftenposten.no 23.3.2022).)

- ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. (- Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten.)

(Anm: ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten. Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene, mener Riksrevisjonen. – Resultatet av oppfølgingen er nedslående, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. For fire år siden avdekket Riksrevisjonen store feil og mangler i arkivering og journalføring i statlige etater. Tirsdag kom oppfølgings-undersøkelsen. (digi.no 8.12.2021).)

- Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett.

(Anm: Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg. Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund. Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett. Hovedkonklusjonene var: – Gjennomsnittlig journalføringstid, tiden fra et dokument kom inn til det ble registrert i journalen, i staten har økt. – Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter. – Det er en økning i dokumenter som forhåndsunntas fra innsyn, selv om dette bare skal brukes unntaksvis. Fem uker senere, fredag i forrige uke, gikk høringsfristen for innspill til den nye arkivloven ut. (rett24.no 18.1.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.

(Anm: Nav-skandalen og maktens grå eminenser. (- Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK).) (- På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor. (aftenposten.no 23.12.2019).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- Nekter opposisjonen innsyn i hemmelig Nav-rapport. (- Nå nekter statsråd Hadia Tajik Rødt og Nav-ofre innsyn og sier at tidligere statsminister Erna Solberg må avgjøre.)

(Anm: Nekter opposisjonen innsyn i hemmelig Nav-rapport. I opposisjon krevde Ap, Sp og SV å få se en hemmeligholdt Nav-rapport. Nå nekter statsråd Hadia Tajik Rødt og Nav-ofre innsyn og sier at tidligere statsminister Erna Solberg må avgjøre. – Rapporten du viser til, er en rapport som tilhører den forrige regjeringen og er deres organinterne dokument. Det betyr at jeg ikke rår over den. Solberg-regjeringen besluttet gjennom kongelig resolusjon 5. februar 2021 at rapporten ikke skulle offentliggjøres. Derfor er det nåværende stortingsrepresentant Solberg, som tidligere leder for regjeringen Solberg, som er bemyndiget til å gi samtykke til innsyn, skriver arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i en e-post. (aftenposten.no 19.2.2022).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysninge. (vg 24.6.2003).)

- Ernas topp-byråkrat bestilte juridisk vurdering etter at politiet hadde besluttet å åpne etterforskning. (- I timene etter at politiet gjorde det kjent at de åpnet etterforskning mot statsminister Erna Solberg, sendte ekspedisjonssjefen hennes en ny bestilling til juristene i Helse- og omsorgsdepartementet.) (- «Statsministeren har ikke ønsket at HOD skal gjøre en vurdering av om middagen lørdag 27. februar var et arrangement i henhold til Covid-19 forskriften», skriver ekspedisjonssjef Steen.)

(Anm: Ernas topp-byråkrat bestilte juridisk vurdering etter at politiet hadde besluttet å åpne etterforskning. I timene etter at politiet gjorde det kjent at de åpnet etterforskning mot statsminister Erna Solberg, sendte ekspedisjonssjefen hennes en ny bestilling til juristene i Helse- og omsorgsdepartementet. I dag fikk VG innsyn i dokumenter som Statsministerens kontor, SMK, har holdt skjult for allmennheten siden de kom dit fredag 19. mars. LES OGSÅ Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot SolbergKlokken 09.40 samme morgen ble det kjent at politiet hadde besluttet å sette i gang etterforskning rundt Solbergs 60-års feiringer på Geilo, med mistanke om at det forekom brudd på corona-forskriften som hun selv var med å lage. Både avsløringen av selskapene og politietterforskningen vakte stor oppsikt. Dokumentene som VG nå har fått innsyn i, er alle sendt etter at politiet offentliggjorde sin avgjørelse om å starte etterforskning formiddagen fredag 19. mars. (…) Ny utredning På ettermiddagen samme dag, klokken 14.18, sendte Solbergs toppbyråkrat, ekspedisjonssjef Therese Steen, en epost tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet. «Statsministeren har ikke ønsket at HOD skal gjøre en vurdering av om middagen lørdag 27. februar var et arrangement i henhold til Covid-19 forskriften», skriver ekspedisjonssjef Steen. «Det vi i embetsverket tok kontakt om i dag tidlig var behovet for å få en generell oversikt over rettskildene knyttet til hva som er et arrangement i forskriftens forstand. Vi tillater oss å be om en slik oversikt over rettskildebildet innen utløpet av dagen», heter det videre. (vg.no 9.4.2021).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

- Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. (- Uheldig, mener jusprofessor.) (- LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020.) (- E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen.)

(Anm: Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. Det finnes ingen referater fra møtene som ble holdt mellom finansdepartementet og partene i arbeidslivet om kompensasjonsordningen i mars og april i fjor. Uheldig, mener jusprofessor. LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020. E24 fortalte i helgen om hvordan kompensasjonsordningen for pandemi-rammede bedrifter ble til i løpet av få, hektiske uker på vårparten 2020. Sentralt i arbeidet med ordningen sto partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke. De jobbet på høygir med forslag og ønsker til politikerne, om hvordan ordningen skulle fungere. I mars og april i fjor deltok toppene i de tre organisasjonene på flere møter i finansdepartementet. E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen. Dermed finnes det ingen skriftlig dokumentasjon på hva som ble diskutert, i forkant av regjeringens beslutning om å dele ut milliarder av skattebetalernes penger, til norske bedrifter i krise. (e24.no 23.12.2021).)

- Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. (- Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall.) (- Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i.) (- Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter.)

(Anm: Rødt foreslår å reversere den omstridte loven om Sivilombudets innsynsrett. Stortingsflertallet som i vår vedtok at Sivilombudet ikke skulle ha tilgang til såkalte regjeringsnotater, er nå blitt til et mindretall. Både nåværende sivilombud Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt i mai. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Den daværende lov om ombudsmannen hadde ingen slike begrensninger, men i loven som ble vedtatt i vår hadde regjeringspartiene tilføyd ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene med støtte fra FrP formuleringen gjennom i. Regjeringsnotater, såkalte R-notater, er arbeidsnotater regjeringen bruker til å forberede saker som skal behandles i statsråd, eller på andre måter. (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett.

(Anm: Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg. Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund. Slik undergraves innsynsretten – og dette må gjøres nå. Før jul presenterte Riksrevisjonen en rapport med en rekke nedslående funn for alle som er opptatt av åpenhet og innsynsrett. Hovedkonklusjonene var: – Gjennomsnittlig journalføringstid, tiden fra et dokument kom inn til det ble registrert i journalen, i staten har økt. – Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter. – Det er en økning i dokumenter som forhåndsunntas fra innsyn, selv om dette bare skal brukes unntaksvis. Fem uker senere, fredag i forrige uke, gikk høringsfristen for innspill til den nye arkivloven ut. (rett24.no 18.1.2021).)

- Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. (- KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter.)

(Anm: Sivilombudet kritisk etter lovendring: − Ingen mulighet til å vite hva som mangler. Sivilombudet sier det er uheldig at de nå får mindre informasjon for å undersøke om innbyggeres rettigheter er ivaretatt. Flere av Stortingets kontrollorganer kan oppleve det samme i fremtiden, advarer jusprofessor. KRITISK: Sivilombud Hanne Harlem forteller at arbeidet vanskeliggjøres etter lovendringen i fjor som hindrer innsyn i en rekke dokumenter. Sivilombudet har som oppdrag fra Stortinget å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas i møtet med staten. Arbeidet har blitt vanskeligere det siste halvåret, ifølge Sivilombud Hanne Harlem. I mai vedtok Høyre, med støtte fra Frp, V og KrF en ny lov som hindrer Sivilombudet fra å kreve innsyn både i regjeringsnotater og i dokumenter direkte knyttet til dem. – Uheldig – Vi ser at statsforvaltningen har begynt å bruke unntaket, i innsynssaker rettet mot departementene, sier Harlem til VG. For å ettergå saksbehandlingen forvaltningen ber Sivilombudet ofte om å få oversendt dokumentene i saken til gjennomsyn. Det er her den nye loven kommer inn. – Så langt har vi to konkrete eksempler på det, siden lovendringen 1. juli. Det er altså ikke ofte, men når et departement refererer til unntaket for regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter, har vi ingen mulighet til å vite hva som mangler. Det er uheldig, sier Harlem til VG. (vg.no 13.12.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Barnevernet nekter å vise e-poster: Vil «ivareta omdømme». (- – Hvis de tenker sånn, så nærmer vi oss praksisen i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.)

(Anm: Barnevernet nekter å vise e-poster: Vil «ivareta omdømme». Barnevernet nekter VG innsyn i en rekke e-poster som omhandler saken der en tidligere fosterfar er tiltalt for overgrep. Barnevernet har brukt millioner på hans private barneselskap. Grunnen til at etaten nekter VG innsyn: Det kan påvirke barnevernets omdømme. – Hvis de tenker sånn, så nærmer vi oss praksisen i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. VG har siden før sommeren har sendt en rekke henvendelser til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om den overgrepstiltalte fosterfaren. Bufetat har diskutert VGs henvendelser med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er dialogen mellom Bufdir og Bufetat som VG nå nektes innsyn i. (vg.no 22.12.2021).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Horisont Energi stiger 22 prosent etter Enova-støtte: – Dette vil bli lagt merke til over hele verden.

(Anm: Horisont Energi stiger 22 prosent etter Enova-støtte: – Dette vil bli lagt merke til over hele verden. Horisont Energi bykser på børs etter å ha fått Enova-støtte til gigantprosjektet Barents Blue. Gründer Bjørgulf H. Eidesen eier aksjer for nær 300 millioner, og medeier Øystein Stray Spetalen har gjort tregangeren. (e24.no 17.12.2021).)

(Anm: HORISONT ENERGI AS - Kursoversikt (oslobors.no).)

- Danske Bank-megler til investor i jobbsamtale: Anbefalte selskap han var involvert i privat.

(Anm: Danske Bank-megler til investor i jobbsamtale: Anbefalte selskap han var involvert i privat. Finanstilsynet refser Danske Bank, etter at en megler i banken anbefalte bankens kunder å investere i et oppstartsselskap megleren selv er involvert i. I forbindelse med et ordinært stedlig tilsyn i Danske Banks lokaler på Aker Brygge, der investeringsbankavdelingen holder til, har Finanstilsynet kommet over et kuriøst tilfelle: Der har en av Danske Banks kunderådgivere solgt inn en investering i et selskap han selv er involvert i overfor en bankens kunder (dn.no 21.12.2021).)

- Stortinget innfører krav om dokumentasjon for pendlerbolig.

(Anm: Stortinget innfører krav om dokumentasjon for pendlerbolig. Presidentskapet på Stortinget har vedtatt regler som plikter stortingsrepresentantene til å informere om forhold som kan føre til at de ikke har rett på pendlerbolig. Stortingspresident Masud Gharahkhani gikk onsdag ut med nye regler for hvordan stortingsrepresentanter skal forholde seg til retten til pendlerboliger. De nye reglene skjerper kravene til hvem som kan få pendlerbolig av Stortinget, skriver TV 2. Til kanalen sier nyutnevnt stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at det er nødvendig med en opprydding i regelverket for å vinne tilbake tilliten hos befolkningen. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Stortinget om Hadia Tajiks pendlerbolig: Vi burde sjekket nærmere.

(Anm: Stortinget om Hadia Tajiks pendlerbolig: Vi burde sjekket nærmere. Stortingets direktør kan ikke si om Ap-nestlederen fikk pendlerbolig i tråd med reglene. I 2018 søkte Hadia Tajik om pendlerbolig fra Stortinget. Da hadde hun bodd i Oslo i en årrekke og eide en leilighet på Grünerløkka. På nyåret i 2019 fikk hun gratis stortingsleilighet i tre måneder. (aftenposten.no 21.2.2022).)

- Utvalgsmedlem om VG-funn: − Svekker tilliten til Stortinget.

(Anm: Utvalgsmedlem om VG-funn: − Svekker tilliten til Stortinget. VGs ferske pendlerbolig-funn vil bli tema for ekspertutvalget som skal granske politikernes økonomiske goder, sier to av medlemmene i utvalget. Onsdag kunne VG avdekke at en rekke politikere fikk pendlerbolig på tross av at de bodde og eide eller leide bolig i Oslo før de ble valgt til Stortinget. (…) Nå vil også VGs nyeste funn bli gjenstand for diskusjon, sier to utvalgsmedlemmer til VG. – Dette er utvilsomt interessante opplysninger for utvalget, fordi det forteller hva slags problemstillinger vi må se på i arbeidet med å utforme et generelt regelverk, sier jussprofessor Eirik Holmøyvik. (vg.no 10.2.2022).)

- PENDLER­BOLIGENE. VG har kartlagt mer enn 500 politikere som alle har fått pendlerbolig fra Stortinget eller Statsministerens kontor (SMK). (– Flere folkevalgte eide og bodde i egen leilighet i Oslo eller innenfor pendlergrensen på 40 kilometer fra Stortinget.) (- Men etter at de fikk pendlerbolig på skattebetalernes regning, solgte de sine egne boliger.)

(Anm: PENDLER­BOLIGENE. VG har kartlagt mer enn 500 politikere som alle har fått pendlerbolig fra Stortinget eller Statsministerens kontor (SMK). Det skjer etter at Aftenposten og Adresseavisen har kommet med en rekke avsløringer rundt politikeres pendlerboliger. Nå kan VG avdekke at: – Stortinget og Statsministerens kontor har delt ut gratis leiligheter til politikere som de var gjort kjent med at allerede bodde i Oslo. Flere folkevalgte eide og bodde i egen leilighet i Oslo eller innenfor pendlergrensen på 40 kilometer fra Stortinget. Men etter at de fikk pendlerbolig på skattebetalernes regning, solgte de sine egne boliger. Flere leide egne leiligheter i hovedstaden fra før, men flyttet inn i gratis pendlerbolig da de skulle jobbe på Stortinget eller i regjering. (vg.no 9.2.2022).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Vil ikke kritisere justisministeren etter skattesak.

(Anm: Vil ikke kritisere justisministeren etter skattesak. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holdt tett om at landets påtroppende justisminister hadde en uavklart skattesak. Han har ingen innvendinger mot at skattemyndighetene først fikk beskjed i slutten av november. (…) Det er blant reaksjonene på Twitter etter at Aftenposten tirsdag avdekket at hverken Mehl eller Stortinget oppga korrekt informasjon til skattemyndighetene om pendlerboligen hennes. (aftenposten.no 22.12.2021).)

- Riksrevisjonen utvider revisjonen av Stortinget. Stortinget ga i dag Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Det betyr at vi utvider revisjonen som vi hadde lagt opp til, av Stortingets administrasjon.

(Anm: Riksrevisjonen utvider revisjonen av Stortinget. Stortinget ga i dag Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Det betyr at vi utvider revisjonen som vi hadde lagt opp til, av Stortingets administrasjon. – Det er av stor betydning at Stortinget ønsker at vi skal gå grundig inn i disse sakene. Det er viktig for tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som startet som ny riksrevisor etter Per-Kristian Foss 1. januar. Enkeltrepresentanter skal undersøkes De folkevalgte på Stortinget ga i dag Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Oppdraget kommer i kjølvannet av fjorårets avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter. – Det at Stortinget nå gir oss dette oppdraget, viser at de tar disse avsløringene og virkningene for tilliten til Stortinget på stort alvor. Det er bra, sier Schjøtt-Pedersen. Det nye oppdraget betyr at vi skal undersøke (…) (kommunikasjon.ntb.no 6.1.2022).)

- Venstre-veteranens studier kvalifiserte ikke for etterlønn – fikk likevel over 210.000 kroner.

(Anm: Venstre-veteranens studier kvalifiserte ikke for etterlønn – fikk likevel over 210.000 kroner. André Skjelstad oppga tre forskjellige studier til Stortinget etter valgnederlag i 2009. De kvalifiserte ikke for etterlønn, men han fikk likevel penger i seks måneder, ettersom han skulle begynne. Studiene ble ikke gjennomført. (dn.no 13.3.2022).)

- Stortingets administrasjon godtar ikke million-gebyr etter dataangrep.

(Anm: Stortingets administrasjon godtar ikke million-gebyr etter dataangrep. Stortingets administrasjon ber Datatilsynet om en ny vurdering etter å ha fått varsel om gebyr på 2 millioner kroner etter datainnbruddet i 2020. I januar fikk administrasjonen på Stortinget varsel om gebyret fra Datatilsynet på 2 millioner kroner. Administrasjonen erkjenner i sitt svarbrev til Datatilsynet at IT-sikkerheten kunne vært bedre da angrepet inntraff, men mener det finnes formildende omstendigheter. Datatilsynet mener Stortinget kunne ha avverget datainnbruddet i 2020 med bedre tekniske tiltak. Administrasjonen fikk særlig kritikk for ikke å ha tatt i bruk tofaktorautentisering. Sopra Steria hadde på oppdrag fra Stortingets administrasjon utarbeidet en rapport som skulle avdekke mulige sårbarheter (ROS2020). Denne rapporten ble levert 22. april 2020, fire måneder før dataangrepet i august samme år, og samtidig som landet var inne i den første koronanedstengingen. Administrasjonen mener det korte tidsrommet gjorde det utfordrende å tette sikkerhetshullene i tide. Tofaktorautentisering trekkes i svarbrevet fram som særlig utfordrende å implementere på mobile enheter.  (NTB) (vg.no 14.2.2022).)

- Varsel om overtredelsesgebyr til Stortinget.

(Anm: Varsel om overtredelsesgebyr til Stortinget. Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for datainnbrudd. Vi varsler nå et overtredelsesgebyr på 2 millioner kroner til Stortingets administrasjon for ikke å ha gjennomført egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Det er særlig lagt vekt på at Stortinget ikke hadde etablert tofaktorautentisering eller tilsvarende effektive sikkerhetstiltak for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Datainnbruddet var knyttet til uautorisert pålogging til e-postkontoene til et ukjent antall stortingsrepresentanter og ansatte i administrasjonen og gruppesekretariatene. - Datatilsynet ser alvorlig på at det fra Stortingets side ikke var iverksatt gode nok tekniske tiltak som kunne ha avverget overtredelsen, for eksempel gjennom bruk av tofaktorautentisering, sier direktør Bjørn Erik Thon. (datatilsynet.no 24.1.2022).)

- Justisministeren skattet ikke av pendlerbolig – får baksmell.

(Anm: Justisministeren skattet ikke av pendlerbolig – får baksmell. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) betalte ikke skatt av pendlerboligen sin selv om hun bodde gratis hjemme i rundt ni måneder. Nå får hun baksmell. (dn.no 21.12.2021).)

- Mistrivdes med å bo alene. (- Stortinget dekket gratis bolig for venninnene.)

(Anm: Mistrivdes med å bo alene. Stortinget dekket gratis bolig for venninnene. Voksne barn, venner og barnebarn. Stortinget setter ingen begrensninger for hvem som kan bo gratis med representantene i pendlerboligen og få dekket en rekke utgifter. Politikere som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, kan få gratis pendlerbolig. Ordningen er ment å dekke er reelt pendlerbehov og utgifter til to husholdninger. Flere stortingsrepresentanter bor med familien i pendlerboligen. Noen bor også med venner, voksne barn eller barnebarn. (aftenposten.no 5.1.2022).)

- Stortingsdirektøren: − Kan dere forestille dere hvordan dette har vært? Å gå til slike skritt?

(Anm: Stortingsdirektøren: − Kan dere forestille dere hvordan dette har vært? Å gå til slike skritt? Stortingsdirektøren må fortsatt lese nye pendler-avsløringer i pressen, men avviser at de folkevalgte skal slippe lettere unna enn andre. – SKYGGER IKKE BANEN: Stortingsdirektør Marianne Andreassen møtte VG til intervju for å snakke om håndteringen av pendlersakene. Politiet, Riksrevisjonen og Skatteetaten leter nå med lys og lykter etter brudd på lover og regler, i kjølvannet av pendlerbolig-skandalen på Stortinget. Folkevalgte tas inn til avhør og privatøkonomier granskes. Et eget utvalg utreder nye løsninger for godtgjørelsene. Stortingsdirektør Marianne Andreassen avviser kontant at hun og administrasjonen ikke gjør nok for å rydde opp: – Jeg kan ikke ha det på meg at jeg skygger banen her eller liksom viker unna. Jeg og administrasjonen har virkelig tatt grep, og tar nå grep. Samtidig som jeg tar min del av ansvaret. (vg.no 17.2.2022).)

- Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. (- Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig.) (- Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner.) (- Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli.)

(Anm: Stortinget punger ut for jurister i krangel med Skatteetaten. Skatteetaten gransker Stortingets pendlerordninger. Samtidig bruker Stortinget store beløp på advokater som slår tilbake mot skattemyndighetenes lovforståelse. Vinner Stortingets innleide jurister frem med sin tolkning, kan en lang rekke politikere unngå store skattekrav – og Stortinget selv kan slippe unna å etterbetale arbeidsgiveravgift i millionklassen. Juristene i advokatfirmaet Grette la i desember frem en rapport der de trakk i tvil Skatteetaten og Finansdepartementets lovtolkning om at en representant som er registrert på gutte- eller pikerommet må betale skatt av fordelen det er å motta gratis pendlerbolig. Advokatfirmaet avviste samtidig at politikerne som leier ut deler av boligen på hjemstedet må skatte av verdien av pendlerboligen. Denne rapporten kostet Stortinget 3,75 millioner kroner. Mer utgifter En ny faktura VG har fått innsyn i, viser at Stortinget har brukt mer penger på advokater også etter at rapporten ble lagt frem. VG får bekreftet at det gjelder to ting: Stortinget betalte for å få hjelp til å utforme et brev til Skatteetaten der de sier at de er uenige med etatens lovtolkning.   Advokatfirmaet har også bistått Stortinget i den pågående arbeidsgiverkontrollen Skatteetaten gjør av pendlerboligpraksisen. Juristhjelpen kostet Stortinget 186.578 kroner i andre halvdel av desember og i januar, viser fakturaen. Brevet ble først sendt i midten av mars. Fakturaene for februar og mars er ikke klare ennå og VG er ikke kjent med hvor store de vil bli. (vg.no 5.4.2022).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger.

(Anm: Stortingsdirektøren mener Skatteetaten har feiltolket regler om pendlerboliger. Skatteetaten har ikke gitt skikkelig svar på hvorfor stortingsrepresentanter som er folkeregistrert på gutte- eller pikerommet, må skatte av pendlerbolig. Stortingets direktør Marianne Andreassen har sendt et 21 sider langt brev til Skatteetaten om pendlerboligsakene. (aftenposten.no 22.3.2022).)

- Frp-politiker på etterlønn informerte ikke Stortinget om kaféselskapet sitt – eller utbyttet han tok ut.

(Anm: Frp-politiker på etterlønn informerte ikke Stortinget om kaféselskapet sitt – eller utbyttet han tok ut. Ib Thomsen fikk over 800.000 kroner gjennom Stortingets etterlønnsordning i 2017 og 2018. Thomsen fortalte ikke administrasjonen at han eide og var styreleder for et serveringssted, og tok ut utbytte. (…) I etterlønnsperioden oppga Thomsen til Stortinget at han var aktivt arbeidssøkende og hadde lite inntekt. Det kommer frem i korrespondanse om saken, der han la ved søknader på ulike jobber. Det Thomsen imidlertid ikke informerte om, var at han var eneste eier og styreleder av et selskap som drev et serveringssted på Strømmen. – Nei, vi kan ikke se å ha mottatt disse opplysningene, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen. (dn.no 16.1.2022).)

- Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger.

(Anm: Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger. Statsministerens kontor har latt politikere slippe å skatte av pendlerbolig selv om de leide ut hjemme. Nå beklager Skatteetaten å ha gitt feil råd. (dagsavisen.no 22.12.2021).)

- Venstre-topp bodde under 40 kilometer fra Oslo – fikk pendlerbolig likevel.

(Anm: Venstre-topp bodde under 40 kilometer fra Oslo – fikk pendlerbolig likevel. – Jeg søkte aldri om pendlerbolig, men fikk bare nøkkelen i hånda uten nærmere forklaring, skriver tidligere statssekretær Rebekka Borsch (V) til VG. Det skjedde da Borsch tiltrådte som statssekretær i Kunnskapsdepartementet den 17. januar 2018, forteller hun. (vg.no 22.12.2021).)

- Dansk riksrettsdom er viktig læring også for norsk politikk og forvaltning. (- Hun ble i forrige uke dømt av den danske riksretten til 60 dagers ubetinget fengsel for lovstridig embetsførsel.)

(Anm: Michael Tetzschner. Dansk riksrettsdom er viktig læring også for norsk politikk og forvaltning. Tirsdag 21. desember blir Danmarks tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg kastet ut av Folketinget. Hun ble i forrige uke dømt av den danske riksretten til 60 dagers ubetinget fengsel for lovstridig embetsførsel. Avgjørelsen om at hun også må forlate Folketinget, er bare en indirekte følge av dommen. Fengselsstraff for lovbrudd som medlemmer av Folketinget er idømt, fører uansett årsak til at Folketinget må ta stilling til om representanten er «verdig» nok til å beholde vervet. (aftenposten.no 21.12.2021).)

- Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. (- Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap.) (- Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten.)

(Anm: Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt. Ingenting satt av i statsbudsjettet. I 2014 bestemte Stortinget at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten skal opprette to registre for norske selskaper; et aksjonærregister og et rettighetshaverregister. Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap. Men på tross av at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten har lagt fram konkrete forslag for å opprette registrene, er høstens forslag til statsbudsjett det siste i en etter hvert lang rekke uten noen avsatte penger til prosjektene. (…)  Det er tredje gang NJ har deltatt i budsjetthøringer med samme budskap. De kritiserer Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å følge opp bestemmelsen fra Stortinget. (…) Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) er også blant kritikerne til arbeidet som er blitt gjort med registrene. – Jeg mener den nye regjeringa bør følge opp Stortingets vedtak. Det er underlig at det har vært en slags insistering på å ikke følge opp. Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten. (journalisten.no 28.10.2021).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)  

- NRK frikjent i PFU: – Klager har gjort livet veldig vanskelig for journalistene. (- NRK ønsket å kontrollere påstander fra anonyme kilder, men ble nektet innsyn.)

(Anm: NRK frikjent i PFU: – Klager har gjort livet veldig vanskelig for journalistene. NRK ønsket å kontrollere påstander fra anonyme kilder, men ble nektet innsyn. Det er Bodø pensjonskasse (BP) som har klaget NRK inn for to nettartikler og et radioinnslag. Pensjonskassen saksøkte staten fordi de ikke ville behandle innsynskrav etter å ha fått pålegg fra Statsforvalteren. Det var NRK som hadde bedt om innsyn i reiseregninger og kvitteringer for å sjekke påstander om pengebruken. Fest, middager og alkohol Klager mener seg feilaktig anklaget og at det ikke er gitt god nok mulighet til samtidig imøtegåelse. De mener påstanden om at de bruker penger på fest, middager og alkohol er svært rammende. De er også kritiske til at det er brukt anonyme kilder i sakene, og til en mellomtittel i en nettsak som lød: «Unødvendig pengebruk». NRK er enige i at mellomtittelen burde hatt sitatstrek og har siden rettet dette. (…) Enighet i utvalget Et samlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) var torsdag skjønt enige om at NRK ikke har brutt god presseskikk. (…) Klager har gjort livet veldig vanskelig for journalistene. Det skal ikke kunne hindre kritisk journalistikk, sa Gunnar Kagge, som representerer journalistene i utvalget. (journalisten.no 17.12.2021).)

- KRAFTIG FALL I TILLITEN TIL POLITIKERNE. (- Nesten halvparten – 45 prosent – svarer at de har fått «litt mindre tillit».)

(Anm: KRAFTIG FALL I TILLITEN TIL POLITIKERNE. Norske borgeres tillit til stortingspolitikerne er svekket etter høstens avsløringer rundt pendlerboligene. I en undersøkelse Norstat har utført for Aftenposten svarer 65 prosent at de har svekket tillit til norske politikere etter pendlerbolig-avsløringene i høst. (…) Nesten halvparten – 45 prosent – svarer at de har fått «litt mindre tillit». Forsker Peter Egge Langsæther ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener tallene viser en uheldig utvikling. – Dette er et ganske dramatisk fall i tillit. (NTB) (vg.no 17.12.2021).)

- Innlegg: Tillitsreform? Først må tilliten mellom folket og Stortinget gjenreises.

(Anm: Jan Grund, professor emeritus, Oslomet. Innlegg: Tillitsreform? Først må tilliten mellom folket og Stortinget gjenreises. En opprydning i ukulturen på Stortinget er avgjørende for at Støre-regjeringen kan komme i gang med sin tillitsreform. Alle er for tillit, men det er vanskeligere å gi honnørordet relevant innhold i politikk, styring og ledelse. Tillit er selve limet i samfunnet, som får systemer og institusjoner til å fungere og som får det beste ut av vår viktigste ressurs – arbeidskraften. Våre bærende institusjoner – Stortinget, regjeringen, domstolene – må bygge tillit hver dag. (dn.no 19.12.2021).)

- Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt.

(Anm: Stortinget stemte ned FN-klageordning for barn. Et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om å gi norske barn rett til å klage til FN dersom rettighetene deres blir brutt. Redd Barna reagerer kraftig. – Dette er svært skuffende og dypt tragisk for barn i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder barns rettigheter, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barnas Norgesprogram. I alt 48 andre land, deriblant Danmark og Finland, har sluttet seg til FNs tilleggsprotokoll, som fastslår at barn har rett til å klage inn rettighetsbrudd til FNs barnekomité. Venstre, SV og Rødt sto bak representantforslaget, men det ble nedstemt med 80 stemmer mot og 21 stemmer for. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- «Tillitsreformen» – reform eller kaos? (– Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer.)

(Anm: BJØRN GUDBJØRGSRUD, rådmann i Sandefjord. «Tillitsreformen» – reform eller kaos? Det mest problematiske med «tillitsreformen» så langt, er at brukerne og tjenestene forsvinner litt. Hva er det reformen skal føre til for brukerne? (…) Akkurat nå finnes det et utall problemforståelser og fasiter på dette. Slikt blir det lett kaos av. Hurdalsplattformen åpner for flere mulige svar på disse spørsmålene. Slik jeg leser plattformen, er det tre innganger til «tillitsreformen»: – De ansatte i førstelinjen – lærere, sykepleiere, politi og fastleger er nevnt særskilt – skal bestemme mer og disponere tiden sin friere. – Kommunale myndigheter skal få større frihet. – Offentlig sektor skal styres på en annen måte med færre mål, mindre rapportering og mindre bruk av markedsmekanismer. Til det siste først: Hvis denne nye styringsideologien betyr mindre tilsyn, revisjon, kontroll og rapportering – så er jeg for det. (kommunal-rapport.no 30.3.2022).)

- Topp-politikerne trenger mistillitsreform når selv justisministeren har trikset med skatt.

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. Topp-politikerne trenger mistillitsreform når selv justisministeren har trikset med skatt. I flere måneder har Senterpartiet holdt hemmelig at justisminister Emile Enger Mehl har trikset med skatten. (…)  Enger Mehl sier at hun informerte statsminister Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum om dette før hun ble utnevnt som justisminister, men det gikk altså ytterligere en måned før hun tok kontakt med skatteetaten, og ytterligere en måned før saken ble kjent gjennom Aftenposten. (nettavisen.no 23.12.2021).)

– Tillit til politikerne er ikke lenger nok. (- Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet.)

(Anm: – Tillit til politikerne er ikke lenger nok. Stortingsdirektør Marianne Andreassen erkjenner at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. Etter en høst preget av avsløringer om stortingspolitikerne er det mange nordmenn som har reagert sterkt på politikernes goder, og misbruk av dem. Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. – Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere, sier Andreassen, i forbindelse med at hun fredag ettermiddag gjestet programmet «Ærlig talt» på TV 2 Nyhetskanalen. (tv2.no 14.1.2022).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Mistillit er den nye normen. (- Halvparten av verdens befolkning ser på myndigheter og media som splittende krefter i samfunnet, skriver PR-sjef Tor Asbjørn Hegge i Dinamo.)

(Anm: Mistillit er den nye normen. - Halvparten av verdens befolkning ser på myndigheter og media som splittende krefter i samfunnet, skriver PR-sjef Tor Asbjørn Hegge i Dinamo. (- Det er vår internasjonale byråpartner Edelman som står bak undersøkelsen, som er gjennomført hvert år siden 2001 blant totalt 36.000 respondenter i 28 land.) (- I Dinamo har vi ett ufravikelig prinsipp når vi lager kommunikasjon: Si noe som er relevant for dem du snakker til og som oppleves sant basert på holdningene de har. (kampanje.no 25.1.2022).)

(Anm: 2022 Edelman Trust Barometer trust (delman.com 2021).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Tillit til politikerne er ikke lenger nok. (- Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet.)

(Anm: – Tillit til politikerne er ikke lenger nok. Stortingsdirektør Marianne Andreassen erkjenner at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. Etter en høst preget av avsløringer om stortingspolitikerne er det mange nordmenn som har reagert sterkt på politikernes goder, og misbruk av dem. Nå erkjenner stortingsdirektør Marianne Andreassen at det er behov for strengere kontroller for å unngå at politikere misbruker systemet. – Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere, sier Andreassen, i forbindelse med at hun fredag ettermiddag gjestet programmet «Ærlig talt» på TV 2 Nyhetskanalen. (tv2.no 14.1.2022).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie.

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. (…) Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. (…) Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

- Skattedirektøren slår tilbake mot Stortingets advokater: Holder fast ved skatteplikten på pendlerboliger.

(Anm: Skattedirektøren slår tilbake mot Stortingets advokater: Holder fast ved skatteplikten på pendlerboliger. Skattedirektøren holder fast ved at politikere som ikke har boutgifter hjemme, må betale skatt av pendlerboligen. – Vi mener vår forståelse er godt forankret, både i lovtekst, forarbeider og langvarig praksis. (aftenposten.no 16.12.2021).)

- Stortingets advokat: Mener gutterom-pendling er skattefritt.

(Anm: Stortingets advokat: Mener gutterom-pendling er skattefritt. Stortingets skattegranskere går hardt ut mot Skatteetatens tolkning av at flere politikere skulle betalt skatt på pendlerboligen. Men de går ikke inn i enkeltsaker. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger.

(Anm: Skatteetaten innrømmer å ha gitt feil råd til regjeringen om pendlerboliger. Statsministerens kontor har latt politikere slippe å skatte av pendlerbolig selv om de leide ut hjemme. Nå beklager Skatteetaten å ha gitt feil råd. (dagsavisen.no 22.12.2021).)

- Advokatrapport: Politikere som bor på «gutterommet» har rett på skattefri pendlerbolig. (- Stortinget har gjort rett og skattemyndighetene tar feil, mener advokatfirmaet Grette.)

(Anm: Advokatrapport: Politikere som bor på «gutterommet» har rett på skattefri pendlerbolig. Stortinget har gjort rett og skattemyndighetene tar feil, mener advokatfirmaet Grette. Politikere som bor gratis hjemme, kan ha skattefri, gratis pendlerbolig. Tidligere i høst bestilte Stortinget en full gjennomgang av politikernes skattesaker, og advokatfirmaet Grette ble hyret inn til å undersøke alle ytelser og ordninger på Stortinget for å avgjøre om skattereglene var fulgt eller ei. Onsdag kom konklusjonen fra advokatfirmaet: (…) (dn.no 16.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Grettes skatterapport nesten dobbelt så dyr som planlagt.

(Anm: Grettes skatterapport nesten dobbelt så dyr som planlagt. Fristutsettelse og omfanget av arbeidet, er grunnene til at Grettes rapport om skattereglene blir dyrere enn det som tenkt i utgangspunktet. Onsdag la Grette fram en 217 sider lang rapport, som konkluderer med at Stortinget ikke har gjort noe skattemessig galt i forbindelse med representantenes ordninger. Rapporten påpeker imidlertid, at enkeltsaker må vurderes nærmere. Rapporten var anslått til å koste cirka to millioner kroner (inkludert moms), men Stortingets administrasjon opplyser overfor VG at den vil komme på 3,75 millioner kroner. (advokatwatch.no 16.12.2021).)

- Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? (- Det blir Asheims påskenøtt.)

(Anm: Trygve Svensson, daglig leder, Tankesmien Agenda. Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? Det blir Asheims påskenøtt. Henrik Asheim ble under Høyres landsmøte valgt til ny nestleder i partiet. Hva sier valget av Asheim om det største av høyrepartiene i Norge? spør Trygve Svensson. Å fremstille Høyre som uten koblinger til særinteresser blir utfordrende for partiets ferske nestleder. I helgen ble Henrik Asheim valgt til ny nestleder i Høyre. Det var ikke så overraskende. Asheim har allerede satt sitt fotavtrykk på norsk politikk, blant annet som Unge Høyre-leder og som statsråd med ansvar for høyere utdanning og forskning. (aftenposten.no 14.4.2022).)

- Dårlig spinn og enda dårligere analyser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby (bildet) er uenig med Agenda-leder Trygve Svensson. 

(Anm: Ola Svenneby, leder i Unge Høyre. Dårlig spinn og enda dårligere analyser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby (bildet) er uenig med Agenda-leder Trygve Svensson. Dersom Trygve Svensson oppriktig tror at Høyre er et parti for rikfolk, trenger han en realitetsorientering. «Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti?» spurte Agenda-leder Trygve Svensson i en kronikk i Aftenposten i påsken. Han skal ikke overbevises av Høyre og nestleder Henrik Asheim. Og godt er det. (…) Høyre, Arbeiderpartiet og makt Asheim er nylig valgt til nestleder i partiet, mens Kristin Clemet skal lede nominasjonskomiteen som skal lage liste til bystyrevalget i Oslo. Ifølge Svensson ivaretar disse valgene først og fremst næringslivets interesser. (…) Selvsagt ønsker Høyre å ha en bredest mulig sammensatt ledelse. Men dette er i bunn og grunn veldig enkelt: Asheim og Clemet får vervene de får fordi de er flinke folk. (aftenposten.no 22.4.2022).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. (- For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data).)

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe. — Vi er lettere sjokkert, sier prorektor ved NTNU.

(Anm: Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe. — Vi er lettere sjokkert, sier prorektor ved NTNU. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, savner helhetlig tenkning fra regjeringen. Kutt i penger til bygg. Ingen medisinutdanning i Stavanger. Nytt styre i Forskningsrådet. Listen er lang over saker som kom fra forsknings- og høyere utdanningminster Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 12. mai. (khrono.no 12.5.2022).)

- Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.) (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.)

(Anm: Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. I budsjettforslaget går regjeringen inn for å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim. Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier nå at han skal sette seg ned og lytte. - Vi har nå en gjennomgang av mange offentlige byggeprosjekter, for å være trygg på at vi ikke har utgifter som blir for høye. Altfor mange slike byggeprosjekter sprekker. Vi må stoppe opp og ta en fot i bakken og se om vi er på rett kurs, sier Støre til Børsen. (dn.no 12.5.2022).)

- OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm.

(Anm: OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm. (…) Olje – og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt. (…) Eventyrlig fortjeneste De siste dagene er det stadig satt nye prisrekorder på strøm. De tre første ukene i desember har prisene på kraftbørsen Nord Pool ligget rundt 1,60 kroner/kWh i Sør-Norge som gjennomsnitt, regnet før avgifter og nettleie. (e24.no 21.12.2021).)

- Innlegg: Strømnettet bør finansieres over statsbudsjettet, ikke over strømregningen.

(Anm: Åsmund Sunde Valseth, samfunnsøkonom i Valseth Analyse, tidligere leder for kraftsystemseksjonen i NVE og med bakgrunn fra Finansdepartementet. Innlegg: Strømnettet bør finansieres over statsbudsjettet, ikke over strømregningen. Etter mye bråk rundt den nye nettleiemodellen bør myndighetene nå ta noen skritt tilbake og vurdere hvilke problemer nettleien egentlig er egnet til å løse. (dn.no 27.1.2022).)

- Hedgefond-forvalter Tor Svelland advarte om energikrise – enda mer bekymret nå: – Dritalvorlig. (– Konseptuelt, så mener jeg at elektrisitet er et primærbehov, og at det må være statens ansvar å kontrollere det. Å la det frie markedet styre strømmen til folket, det kan du ikke gjøre.)

(Anm: Hedgefond-forvalter Tor Svelland advarte om energikrise – enda mer bekymret nå: – Dritalvorlig. Energisystemet har ingenting å gå på, og den tilspissede situasjonen med høye priser i Europa vil trolig vare i minst to år til, mener den tidligere Fredriksen-toppen. (…) – Konseptuelt, så mener jeg at elektrisitet er et primærbehov, og at det må være statens ansvar å kontrollere det. Å la det frie markedet styre strømmen til folket, det kan du ikke gjøre. (dn.no 11.1.2022).)

- Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser.

(Anm: Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke innføre makspris på strøm nå. – Et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser, skriver hun i et svar til Stortinget. (e24.no 21.12.2021).)

- Historiens kraftlinjer. (- 2021 ble året da norske strømpriser gikk gjennom taket.) (- Det gjenværende argumentet er da at kablene er lønnsomme, og at krafteierne vil hente enda større inntekter. Lykke til med det.)

(Anm: Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo. Historiens kraftlinjer. 2021 ble året da norske strømpriser gikk gjennom taket. Situasjonen er ny for norske forbrukere og bedrifter, som med unntak av noen midlertidige pristopper har vært vant til et noenlunde behagelig prisnivå på vår rikholdige vannkraft. Hvordan kom vi hit? (…) Hvis vi fortsetter å tappe magasinene for å forsyne markeder i varig ubalanse, vil det være vanskelig å argumentere med det samme. Det gjenværende argumentet er da at kablene er lønnsomme, og at krafteierne vil hente enda større inntekter. Lykke til med det. (aftenposten.no 2.1.2022).)

- Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon.

(Anm: Per Ove Eikeland, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon. Det er opp til norske politikere å ta grep, og verktøykassen er full av tiltak som brukes i andre land. De høye strøm- og gassprisene rammer befolkning og bedrifter i Europa hardt. I debatten om hva som kan gjøres på kort og lang sikt, har det spredt seg usikkerhet om hva Norge kan gjøre, siden vi er del av det europeiske strømmarkedet og underlagt de lover og regler som gjelder for dette. (dn.no 27.12.2021).)

- Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon.

(Anm: Per Ove Eikeland, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Innlegg: EU står ikke i veien for pristak på strøm. EU står ikke i veien for et pristak på strøm til forbrukere i Norge i en ekstrem prissituasjon. Det er opp til norske politikere å ta grep, og verktøykassen er full av tiltak som brukes i andre land. De høye strøm- og gassprisene rammer befolkning og bedrifter i Europa hardt. I debatten om hva som kan gjøres på kort og lang sikt, har det spredt seg usikkerhet om hva Norge kan gjøre, siden vi er del av det europeiske strømmarkedet og underlagt de lover og regler som gjelder for dette. (dn.no 27.12.2021).)

- Stortinget ba om strømtiltak i februar. (- Drøye én måned senere svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) at det ikke var behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.)

(Anm: Stortinget ba om strømtiltak i februar. Allerede i februar ba Stortinget den daværende regjeringen om tiltak mot høye strømpriser. Men regjeringen mente det ikke var behov for det. Stortinget ba allerede i februar i år regjeringen om tiltak mot høye strømpriser, men regjeringen mente det ikke var behov for det. I et vedtak fra 23. februar ba Stortinget om at regjeringen umiddelbart skulle «foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte», melder NRK. Drøye én måned senere svarte daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) at det ikke var behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen. (e24.no 23.12.2021).)

- Stortinget krevde strømtiltak – «ikke behov», svarte Solberg-regjeringen. (- Stortinget ba allerede i februar i år Solberg-regjeringen om umiddelbart å foreslå tiltak mot høye strømpriser.) (- Men kort tid etter konkluderte regjeringen med at det ikke var behov for ytterligere tiltak.)

(Anm: Stortinget krevde strømtiltak – «ikke behov», svarte Solberg-regjeringen. Stortinget ba allerede i februar i år Solberg-regjeringen om umiddelbart å foreslå tiltak mot høye strømpriser. Men kort tid etter konkluderte regjeringen med at det ikke var behov for ytterligere tiltak. REKORDER: Strømprisen nådde denne uken 8,22 kroner per kilowattime i Sør- og Vest-Norge. (…) «Ikke behov» Regjeringen svarte på flere måter, først i et brev til Stortinget 26. mars. Der skrev daværende finansminister Jan Tore Sanner (H): «I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering ikke behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.» Og i revidert nasjonalbudsjett i mai gjentok regjeringen sin holdning: «Departementet mener etter en samlet vurdering at det ikke er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen». (…) Men at krisen skulle dra seg til så mye, kunne man ikke vite i mai, mener Nikolai Astrup fra Høyre. Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. (nrk.no 23.12.2021).)

- Strømprisene forsetter å stige og stadig flere kritiserer politikerne for manglende løsninger.

(Anm: Strømprisene forsetter å stige og stadig flere kritiserer politikerne for manglende løsninger. Strømprisene har nok en gang nådd nye prisrekorder, og mandag ble vi igjen advart mot å ta lange dusjer. På tirsdag kan nemlig en vanlig dusj koste nærmere 50 kroner. (…) Mistet tilgangen på billig strøm Norges velferd har lenge vært bygget på billig energi. Landet har i mange år produsert store menger med overskudd, som videre har blitt solgt til andre europeiske land. Denne fordelen mener Sissener nå at Norge har mistet. (nettavisen.no 20.12.2021).)

- Analytiker mener Googles planlagte datasenter kan føre til en dobling av strømprisene.

(Anm: Analytiker mener Googles planlagte datasenter kan føre til en dobling av strømprisene. Kraftanalytiker Sigbjørn Seland i Stormgeo mener Googles planlagte datasenter i Skien kan føre til sterkt økte strømpriser. Dagens kraftoverskudd vil gå ned fra rundt 15 TWh til rundt 3 TWh om bare fem år, advarer Statnett. Ifølge Statnett vil senteret krevet fem ganger Skien kommunes strømforbruk når det går i full drift. Det skriver NRK. (tu.no 24.12.2021).)

- Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge.

(Anm: Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge. Kraftanalytiker mener at det planlagte datasenteret kan føre til at landets kraftoverskudd brukes opp. DYR STRØM: Strømprisene kan bli ekstremt mye høyere, dersom det som skal bli et av verdens største datasentre blir en realitet. (…) Enormt forbruk Denne enorme transformatoren ble fraktet gjennom trange gater. Den skal sørge for strøm til et av verdens største datasenter. Datasenteret er planlagt på Gromstul, nord for Skien. Det er Google som står bak planene, men de har ennå ikke bestemt seg for om de skal bygge. Det som kan bli et av verdens største datasenter vil kreve strøm tilsvarende sju ganger Skien kommunes forbruk. (nrk.no 22.12.2021).)

- Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge.

(Anm: Datasenter fra Google kan føre til en dobling av strømprisen i Sør-Norge. Kraftanalytiker mener at det planlagte datasenteret kan føre til at landets kraftoverskudd brukes opp. DYR STRØM: Strømprisene kan bli ekstremt mye høyere, dersom det som skal bli et av verdens største datasentre blir en realitet. (…) Enormt forbruk Denne enorme transformatoren ble fraktet gjennom trange gater. Den skal sørge for strøm til et av verdens største datasenter. Datasenteret er planlagt på Gromstul, nord for Skien. Det er Google som står bak planene, men de har ennå ikke bestemt seg for om de skal bygge. Det som kan bli et av verdens største datasenter vil kreve strøm tilsvarende sju ganger Skien kommunes forbruk. (nrk.no 22.12.2021).)

- Norsk Industri mener EUs kraftpolitikk truer kraftforedlende industri og vil ha nye avtaler: GÅR INN FOR Å REFORHANDLE.

(Anm: Norsk Industri mener EUs kraftpolitikk truer kraftforedlende industri og vil ha nye avtaler: GÅR INN FOR Å REFORHANDLE. NYTT: Kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre egen energiforsyning, mener Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri. (klassekampen.no 22.12.2021).)

- Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé. (- Økonomisk teori gir et klart svar på dette spørsmålet, og det svaret er: Nei.) (- Løsningen er urettferdig, dårlig for miljøet og dessuten ikke så virkningsfull som man kanskje skulle tro.)

(Anm: Kjetil Bjorvatn, professor, Norges Handelshøyskole. Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé. Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling. (…) Og dette har regjeringen gjort. Med sin nye krisepakke vil staten dekke halve strømprisen (over et visst nivå). Dette høres jo ut som en god løsning, men er det egentlig det? (…) Økonomisk teori gir et klart svar på dette spørsmålet, og det svaret er: Nei. Løsningen er urettferdig, dårlig for miljøet og dessuten ikke så virkningsfull som man kanskje skulle tro. Mindre effekt enn du skulle tro Et grunnleggende problem med en prisstøtte er at de som bruker mest, får mest. De med store boliger får mer enn de med små boliger. Og de som ikke er så flinke til å spare strøm, får mer enn de som er flinke til å spare strøm. Dette er ikke rettferdig. Dessuten er det dårlig miljøpolitikk. En prisstøtte svekker husholdningenes motivasjon til å redusere strømforbruket. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Innlegg: Syter i mediene, skryter til eierne. (- Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten.)

(Anm: Innlegg: Syter i mediene, skryter til eierne. Scandic syter i mediene og skryter til eierne – og får hundrevis av millioner for å selge tomme hotellrom til staten. Skattebetalerne har kastet enorme pengesummer etter flere av de største bedriftene gjennom kompensasjonsordningen, men dette er ikke den eneste formen for offentlig sløsing som har overført penger fra fellesskapet til bedriftseiere. Den svenske hotellkjeden Scandic har fått mye i koronastøtte, men siste kvartalsrapport til eierne viser at selskapet i tillegg har et ekstra overskudd på 175 millioner kroner kun fra å selge ubrukte hotellrom til den norske stat. (dn.no 19.12.2021).)

- Kraftprodusent vil ha forbud mot krafteksport når fyllingsgraden i magasinene er lav. (- Børsen priser nå Fossekompaniet til over 21 milliarder kroner.) (- Men Arendals Fossekompani er også, som selskapsnavnet indikerer, en av få privateide vannkraftprodusenter.)

(Anm: Kraftprodusent vil ha forbud mot krafteksport når fyllingsgraden i magasinene er lav. Kraftinntektene fosser inn i kassen til børsnoterte Arendals Fossekompani. Det liker konsernsjef Ørjan Svanevik dårlig. For aksjonærene i det industrielle investeringsselskapet Arendals Fossekompani, med finansfamiliene Must og Ulrichsen, samt rederfamilien Bergesen som majoritetseiere, har de drøyt to årene siden Ørjan Svanevik (55) ble ansatt, vært eventyrlige. Verdien, om man inkluderer utbytter, er mer enn firedoblet. Børsen priser nå Fossekompaniet til over 21 milliarder kroner. – Det var et veldig undervurdert selskap, sier Svanevik, med en fortid fra blant andre Kjell Inge Røkke-dominerte Aker og John Fredriksens selskap Seatankers. (…) Vil ha forbud Men Arendals Fossekompani er også, som selskapsnavnet indikerer, en av få privateide vannkraftprodusenter. Selskapet produserer i et normalår 500 millioner kilowattimer fra to kraftverk nord for Arendal – nok til å dekke strømbehovet til rundt 25.000 gjennomsnittlige husstander. Nå fører de ekstremt høye strømprisene til eventyrlige marginer. (dn.no 19.12.2021).)

- Flere kraftkommuner gir strømstøtte til innbyggerne.

(Anm: Flere kraftkommuner gir strømstøtte til innbyggerne. Flere kraftkommuner gir nå husholdningene strømstøtte. I Suldal går støtten til de som trenger det mest, mens i Vinje får alle husholdninger 5.000 kroner. Bor du alene i Suldal og tjener mindre enn 400.000 kroner i året eller er en familie med under 600.000 i inntekt, da får du 10.000 kroner i strømstøtte, har kommunestyret i kraftkommunen vedtatt, melder Nationen. Suldalsposten har også omtalt saken. (…) Tidligere har blant annet Sirdal kommune vedtatt en lignende ordning, men der utbetales det en flat sum på 3.000 kroner til alle innbyggerne. Valle kommune i Setesdal vedtok tidligere i år at de vil dele ut 2.500 kroner i kontantstøtte til hver husstand. Les også: Dobler kraftinntekten på grunn av høy strømpris Torsdag kveld vedtok også kommunestyret i Vinje en flat ordning, der alle husstander får 5.000 kroner i strømstøtte fra kommunen, melder Vest-Telemark Blad. Ordfører Gerd Helen Bø (Sp) sier at dette også ble vurdert i Suldal, men at de valgte en annen ordning. (©NTB) (kommunal-rapport.no 17.12.2021).)

- Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler.

(Anm: Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler. Hvis du nektes innsyn i dokumenter om politikernes økonomiske fordeler, er Stortingets presidentskap klageinstans. Nå krever Rødt og MDG lovendring. (aftenposten.no 3.12.2021).)

- Kraftig fall i tilliten til politikerne etter pendlerbolig-avsløringene: – Dette er en sak som opprører.

(Anm: Kraftig fall i tilliten til politikerne etter pendlerbolig-avsløringene: – Dette er en sak som opprører. Pendlerboligsakene har rammet norsk politikk hardt. I en ny undersøkelse svarer hele 65 prosent at de har svekket tillit til norske politikere etter skandalene. (aftenposten.no 16.12.2021).)

- ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. (- Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten.)

(Anm: ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten. Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene, mener Riksrevisjonen. – Resultatet av oppfølgingen er nedslående, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. For fire år siden avdekket Riksrevisjonen store feil og mangler i arkivering og journalføring i statlige etater. Tirsdag kom oppfølgings-undersøkelsen. (digi.no 8.12.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. (mintankesmie.no).)

- Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget.

(Anm: LEDER. Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget. UNDER PRESS: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) kommer under stadig sterkere press. Det ramler flere skjeletter ut av skapet fra Jan Tore Sanners siste dager som finansminister. Stadig gjelder det VGs avsløring av hvordan Sanner instruerte embetsverket om å utsette utlevering av en innsynsbegjæring, av hensyn til stortingsvalget. Forespørselen gjaldt opprettelsen av et utvalg som blant annet skal vurdere om oljefondet bør skilles ut fra Norges bank. Det finnes ingen hjemmel i offentlighetsloven for den utsettelsen Sanner beordret. Loven fastslår at innsyn skal gis så snart som mulig. Nå har VG avslørt hvordan sentrale embetsmenn forsøkte å stanse statsråd Sanner. Utvalget som skal vurdere Oljefondets organisering er kontroversielt. En ting er at spørsmålet allerede er utredet. Utvalgets leder, NUPI-sjef Ulf Sverdrup, er dessuten en personlig venn av lederen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Det hele er politisk brennbart. Uka før stortingsvalget ba daværende finansminister Sanner embetsverket om å holde tilbake dokumenter som skulle til Dagens Næringsliv og VG. Sanner avviste først dette, men måtte seinere snu. I en beskjed til sitt eget embetsverk skrev han: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 23.10.2021).)

- Fordeling i pandemiens tid. (- Det handler om mer enn høye strømpriser.) (- Nå er det på tide å snakke om skatt igjen.) (-Særlig på formue - og arv.)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Fordeling i pandemiens tid. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Det handler om mer enn høye strømpriser. Nå er det på tide å snakke om skatt igjen. Særlig på formue - og arv. Forskjellene hadde økt allerede. Over hele verden. De rike var blitt rikere. Vanlige folk hadde sakket akterut. Så kom coronaen. Og forskjellene økte enda mer. Også her hos oss. De som eier sin egen bolig, og kanskje har aksjer eller fond i tillegg, har blitt rikere gjennom pandemien. I hvert fall på papiret. Boligprisene har økt. Veien inn til boligmarkedet har blitt enda smalere for dem som ikke har kommet inn ennå. Særlig gjelder dette de unge. (…) Når politiske ungdomsorganisasjoner så ulike som AUF og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen om utspill som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig, så er det verdt å lytte til. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner (no.wikipedia.org).)

- Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. (- Gårdeiere er vinnerne.)

(Anm: Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. Økonomiprofessor Gisle James Natvik mener det nok en gang er gårdeierne som kommer best ut av regjeringens støttetiltak og kaller regjeringens utbyttebegrensning for symbolpolitikk. (…) Gårdeiere er vinnerne. Natvik er særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi at den største faste kostnaden, for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien. (dn.no 14.12.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 125 millioner kontantstøttekroner er frivillig tilbakebetalt.

(Anm: 125 millioner kontantstøttekroner er frivillig tilbakebetalt. Mange bedrifter har frivillig betalt tilbake penger de fikk for å komme seg gjennom pandemien. I forslaget til ny ordning vil regjeringen gjøre tilbakebetaling til et krav for bedrifter som går med overskudd. (…) E24s kartlegging av kontantstøtten har vist at halvparten av bedriftene som fikk støtte, kunne betalt tilbake hele støttebeløpet uten å ende året med tap. Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt. (e24.no 16.1.2022).)

- Trenger vi en eiertrygd? (- Argumentene ovenfor viser at det er dårlig politikk å tilby kontantstøtte til bedrifter i krisetider.)

(Anm: TORFINN HARDING, professor, Universitetet i Stavanger. MAGNE MOGSTAD, professor, University of Chicago og SSB. KJETIL STORESLETTEN, professor, University of Minnesota og Universitetet i Oslo. GAUTE TORSVIK, professor, Universitetet i Oslo. Trenger vi en eiertrygd? Bedriftseiere har lobbet for og mottatt betydelige summer i coronastøtte. Har staten gjennom disse overføringene i realiteten etablert en ny sosialforsikring, en eiertrygd? Ønsker vi virkelig et trygdesystem for eiere, på linje med folketrygden? KOMPENSASJON: – Politikere må lære av den pandemikrisen vi nå – forhåpentligvis – er i halen av. De må ikke lure seg selv til å tro at denne krisen er så spesiell og at de vil opptre annerledes neste gang. En eiertrygd vil fungere langt bedre enn den brannslukkingspolitikken vi har sett de siste to årene, skriver kronikkforfatterne. (…) Argumentene ovenfor viser at det er dårlig politikk å tilby kontantstøtte til bedrifter i krisetider. Men vi innser at politisk press kan gjøre det vanskelig å stå imot et krav om ekstrahjelp i krisetider. Rammer krisen hardt nok blir ropet om å gjøre noe så høyt at politikerne ikke klarer å stå imot. Dette scenarioet er spesielt relevant i Norge hvor staten er så rik. (vg.no 17.1.2022).)

- Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte.

(Anm: Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte. Bedriftene deres fikk krisestøtte av staten for å overleve pandemien. Flere av dem er fortsatt like rike som før – eller enda rikere. Noen av Norges rikeste menn og kvinner eier selskaper som fikk kontantstøtte fra staten i 2020 på grunn av pandemien. Flere av dem økte formuen, og tjente mer i 2020 enn året før. Det viser en gjennomgang der E24 har sett på skattelistene, og formues- og inntektsutviklingen til bedriftseiere som fikk kontantstøtte i 2020. (e24.no 21.12.2021).)

- Høyre-nestleder Tina Bru går imot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef.

(Anm: Høyre-nestleder Tina Bru går imot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. For første gang går Høyre-ledelsen aktivt ut mot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Nestleder Tina Bru sier det ikke vil være en klok utnevnelse. ike før regjeringen utnevner ny sentralbanksjef, tar Høyres nestleder Tina Bru et standpunkt partiet så langt ikke har tatt offentlig: Jens Stoltenberg bør ikke bli sentralbanksjef. Dermed legger hun seg på samme linje som tidligere Frp-finansminister Siv Jensen som advarer mot den tidligere Ap-statsministeren i rollen som sjef i Norges Bank. Les også: Sentralbanksjef-duellen: Siv Jensen ber Jens Stoltenberg trekke seg som kandidat (dn.no 7.1.2022).)

- Sentralbanksjef-duellen: Siv Jensen ber Jens Stoltenberg trekke seg som kandidat.

(Anm: Sentralbanksjef-duellen: Siv Jensen ber Jens Stoltenberg trekke seg som kandidat. Tidligere finansminister Siv Jensen mener Jens Stoltenberg som sjef i Norges Bank vil bli en trussel mot omdømmet og tilliten til banken. Siv Jensen har siden hun gikk av som Frp-leder i fjor vår ikke uttalt seg om noen kontroversielle saker. Men like før regjeringen skal bestemme om Nato-sjef Jens Stoltenberg eller visesentralbanksjef Ida Wolden Bache skal bli ny sjef i Norges Bank, bryter hun tausheten. Som DN skrev onsdag tar Finansdepartementet sikte på en utnevnelse neste fredag. Les også: Klart for duell: Både Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache ble oppfordret til å søke på stillingen som sentralbanksjef (dn.no 7.1.2022).)

- Veien åpen for Stoltenberg. (- Habilitetsvurderingen av Jens Stoltenberg er klar.)

(Anm: Cecilie Langum Becker. Økonomikommentator. Veien åpen for Stoltenberg. Habilitetsvurderingen av Jens Stoltenberg er klar. Det mest interessante er kanskje likevel hva den ikke sier. Rent formelt er det nå ingenting i veien for at Jens Stoltenberg kan bli ny sentralbanksjef, viser en fersk habilitetsvurdering som Justisdepartementet har levert Finansdepartement. (…) Det er Finansdepartementet som ansetter ny sentralbanksjef. Bakgrunnen for bestillingen var at departementet ønsket å undersøke om Stoltenbergs politikerbakgrunn og vennskap med arbeiderpartileder og statsminister Jonas Gahr Støre kunne være et problem for Stoltenbergs habilitet i sitt virke som sentralbanksjef. (nrk.no 11.1.2022).)

- Stortingsflertallet skeptisk til Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. (- Det gir en følelse av kameraderi, sier Martinussen.)

(Anm: Stortingsflertallet skeptisk til Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Et flertall av partiene på Stortinget har motforestillinger mot Jens Stoltenberg som ny sjef for Norges Bank. Sist ut er Rødt. (…) Flertall mot Fra før har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, SV og MDG alle ytret skepsis til å utnevne Jens Stoltenberg til ny sentralbanksjef. Når Rødt nå gjør det samme, betyr det at et flertall på Stortinget er mot hans kandidatur. (aftenposten.no 10.1.2022).)

- Støre går hardt ut mot kameraderi-beskyldninger.

(Anm: Støre går hardt ut mot kameraderi-beskyldninger. Statsminister Jonas Gahr Støre avviser beskyldningene om kameraderi i ansettelsesprosessen for ny sentralbanksjef. Den siste uken er debatten om Jens Stoltenbergs kandidatur til stillingen som ny sentralbanksjef blåst opp ytterligere. Aftenposten og TV 2 har omtalt to middager der stillingen er blitt nevnt. Oljefondssjef Nicolai Tangen og «landsmodersønn» Knut Brundtland deltok i begge middagene, mens Støre og Stoltenberg deltok hver i en av dem. (dagsavisen.no 12.1.2022).)

-Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Noen har spist middag sammen.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Noen har spist middag sammen. Og vært på hyttetur. Og på seminar. Og hjulpet med eiendomstransaksjon. Og diskutert ansettelser. Og løftet frem en statsminister. Noen ønsker Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef for å holde Nicolai Tangen, sjefen i Oljefondet, i ørene. Sentralbanksjefen er styreleder for fondet. Så fra den posisjonen er Tangens ører innen rekkevidde. (…) Vestkantguttene Brundtland er en del av Happen-gjengen. Det er navnet på en liten gjeng vestkantgutter. Blant dem er Jonas Gahr Støre, som nå er statsminister. Gjengen ble omtalt i boken «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin. Støre deltok på hyttetur i Happen-gjengen sammen med Brundtland første gang som 19-åring. (aftenposten.no 10.1.2022).)

- Jens Stoltenberg diskuterte jobben som sentralbanksjef i privat middag med oljefondssjefen. (- Der deltok Nato-sjef Jens Stoltenberg, oljefondssjef Nicolai Tangen, Knut Brundtland selv, samt en del nære familiemedlemmer av de tre.) (- Det var Brundtland som inviterte, og samlet de to samfunnstoppene hjemme hos seg.)

(Anm: Jens Stoltenberg diskuterte jobben som sentralbanksjef i privat middag med oljefondssjefen. Knut Brundtland hadde oljefondssjefen og Stoltenberg på middag hjemme hos seg. Han er nær venn av både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Den private middagen fant sted 3. januar i fjor hjemme hos Knut Brundtland. Der deltok Nato-sjef Jens Stoltenberg, oljefondssjef Nicolai Tangen, Knut Brundtland selv, samt en del nære familiemedlemmer av de tre. Det var Brundtland som inviterte, og samlet de to samfunnstoppene hjemme hos seg. (aftenposten.no 9.1.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Tidligere finansminister Per-Kristian Foss: – Når sosialdemokratene setter sitt nettverk inn på noe, pleier det å bli sånn.

(Anm: Tidligere finansminister Per-Kristian Foss: – Når sosialdemokratene setter sitt nettverk inn på noe, pleier det å bli sånn. Nylig avgått riksrevisor og tidligere finansminister Per-Kristian Foss kritiserer Ap-toppenes skjulte maktbruk og Nicolai Tangens engasjement for Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. Per-Kristian Foss (71) var Høyres finansminister fra 2001 til 2005 og har de siste åtte årene vært Riksrevisor, øverste sjef for Stortingets vaktbikkje, inntil han gikk av ved årsskiftet. Nå er han fri til å snakke om ansettelse av sentralbanksjef. Foss peker på at: Oljefondssjef Nicolai Tangen har utvist dårlig skjønn ved å fremsnakke Jens Stoltenberg i private middager. Ap-leder Jonas Gahr Støre klarer ikke å holde seg til en versjon av hva som skjedde på middagene. Av hensyn til Norges Banks uavhengighet burde visesentralbanksjef Ida Wolden Backe få jobben, ikke Nato-sjefen. – Personlig tror jeg det kan komme til å bli Jens selv om uavhengigheten taler imot det. For når sosialdemokratene setter sitt nettverk inn på noe, pleier det å bli sånn, sier Foss til DN. (dn.no 13.1.2022).)

- Norges Bank-jobben: Solberg ber eksperter vurdere Stoltenberg. (– Vi trenger en debatt om dette, men vi trenger ikke en politikerdebatt: Vi trenger en diskusjon om hvordan juseksperter, markedet og markedsaktørene vil oppleve å få en markant politiker fra et regjeringsparti som Norges Bank-sjef, for å få deres vurdering av om de mener det vil gjøre noe med uavhengigheten til sentralbanken, sier Solberg til VG.)

(Anm: Norges Bank-jobben: Solberg ber eksperter vurdere Stoltenberg. Høyre-leder Erna Solberg mener jurister og økonomer som følger Norges Bank tett, bør vurdere om en ansettelse av Jens Stoltenberg vil påvirke uavhengigheten til sentralbanken. – Vi trenger en debatt om dette, men vi trenger ikke en politikerdebatt: Vi trenger en diskusjon om hvordan juseksperter, markedet og markedsaktørene vil oppleve å få en markant politiker fra et regjeringsparti som Norges Bank-sjef, for å få deres vurdering av om de mener det vil gjøre noe med uavhengigheten til sentralbanken, sier Solberg til VG. (…) – Kan mistenkes at rentesettingen er påvirket Onsdag sa Venstres 1. nestleder, Sveinung Rotevatn, at han frykter at Jens Stoltenberg som sentralbanksjef kan bli mistenkt for å ta politiske hensyn i rentefastsettelsen. (aftenposten.no 11.11.2021).)

- Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. (- Uheldig, mener jusprofessor.) (- LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020.) (- E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen.)

(Anm: Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten. Det finnes ingen referater fra møtene som ble holdt mellom finansdepartementet og partene i arbeidslivet om kompensasjonsordningen i mars og april i fjor. Uheldig, mener jusprofessor. LA FREM ORDNINGEN: Jan Tore Sanner (H) var finansminister under pandemien og hadde ansvar for kompensasjonsordningen til bedrifter, som ble presentert første gang i slutten av mars 2020. E24 fortalte i helgen om hvordan kompensasjonsordningen for pandemi-rammede bedrifter ble til i løpet av få, hektiske uker på vårparten 2020. Sentralt i arbeidet med ordningen sto partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke. De jobbet på høygir med forslag og ønsker til politikerne, om hvordan ordningen skulle fungere. I mars og april i fjor deltok toppene i de tre organisasjonene på flere møter i finansdepartementet. E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen. Dermed finnes det ingen skriftlig dokumentasjon på hva som ble diskutert, i forkant av regjeringens beslutning om å dele ut milliarder av skattebetalernes penger, til norske bedrifter i krise. (e24.no 23.12.2021).)

- Da staten åpnet corona-lommeboken. På kanten av en mulig kollaps, forsøkte de å redde norske bedrifter i krise. Løsningen har vært kilde til politisk konflikt og faglig uenighet i halvannet år.

(Anm: Da staten åpnet corona-lommeboken. På kanten av en mulig kollaps, forsøkte de å redde norske bedrifter i krise. Løsningen har vært kilde til politisk konflikt og faglig uenighet i halvannet år. 12. mars 2020 sto finansminister Jan Tore Sanner på kontoret sitt i finansdepartementet midt i Oslo sentrum. Rundt ham stengte Norge ned. (…) Virkeligheten som møtte det norske næringslivet etter nedstengingen 12. mars, mangler sidestykke i landets historie. Det gjør også tiltakene som skulle redde bedrifter og arbeidsplasser gjennom krisen. Det mest omdiskuterte tiltaket er kompensasjonsordningen for bedrifter, ofte kalt kontantstøtteordningen. Gjennom ordningen har staten delt ut 13,5 milliarder kroner siden april 2020. E24 har siden våren 2020 vist hvordan støtte har gått til langt flere bedrifter enn dem som sto på konkursens rand. Over to milliarder kroner kunne vært tilbakebetalt uten at bedriftene hadde gått med tap, og selskaper som fikk støtte har sendt over 700 millioner kroner i utbytte til utenlandske eiere. Kompensasjonsordningen ble avviklet i slutten av oktober 2021. Tirsdag forrige uke blåste den nye regjeringen liv i ordningen igjen, på grunn av nye, strenge tiltak for å stoppe smitten. Bedrifter som går med overskudd, må nå betale tilbake støtte, og det blir begrensninger i muligheten bedriftene har til å ta ut utbytte. – Ordningen har fungert ganske godt, men har også bidratt til å flytte penger til virksomheter som har klart seg også uten støtte. Det mener vi ikke er riktig, og derfor innfører vi de begrensningene, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til E24 denne uken. (e24.no 23.12.2021).)

- Høyres Tetzschner: – Hvis vi diskvalifiserer Stoltenberg, har vi for god råd i Norge.

(Anm: Høyres Tetzschner: – Hvis vi diskvalifiserer Stoltenberg, har vi for god råd i Norge. Høyres Michael Tetzschner ber regjeringen overse advarselen fra Venstre og Frp mot Jens Stoltenberg som sentralbanksjef. – Ikke gjør ansettelsen til et gruppearbeid på Stortinget. (…) Den tidligere lederen av Oslo Høyre og profilerte nestlederen i kontrollkomiteen på Stortinget reagerer på Venstre og Frps Sivert Bjørnstads standpunkt. De advarte i DN denne uken mot Stoltenberg som sentralbanksjef av hensyn til Norges Banks uavhengighet. (…) Høyres syn viktig Det er finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som har ansvaret for ansettelsen. Statsminister Jonas Gahr Støre vil være inhabil. Men etter det DN erfarer vil det være Høyre-leder Erna Solberg som Vedum primært vil konsultere før en avgjørelse. Derfor kan stemningen i Tetzschners parti viktig for hvem som blir sentralbanksjef. Det har ikke Tetzschner så stor sans for. (dn.no 11.11.2021).)

- Aftenposten mener: Unødvendig å kreve obligatorisk vaksine. (- Torsdag morgen fulgte Høyre-leder Erna Solberg etter i Politisk kvarter i NRK radio.) (- Obligatorisk vaksine for helsepersonell.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Unødvendig å kreve obligatorisk vaksine. Frivilligheten er under press – og bør beskyttes. «Jeg mener det er forståelig og riktig å lede diskusjonen om hvordan vi kan stimulere til og potensielt tenke på obligatorisk vaksinasjon.» Det var en krøkkete setning EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen serverte på en pressekonferanse i Brussel onsdag denne uken. Men budskapet var ikke til å misforstå: Det er på tide å diskutere obligatorisk vaksine. Torsdag morgen fulgte Høyre-leder Erna Solberg etter i Politisk kvarter i NRK radio. Ikke med et ønske om obligatorisk vaksine for hele befolkningen, men et klart brudd med den norske frivillighetslinjen: Obligatorisk vaksine for helsepersonell. (aftenposten.no 3.12.2021).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Innlegg: Norsk demokrati er mer lukket enn Stortinget tror.

(Anm: Vibeke Mohn Herberg, konsulent. Innlegg: Norsk demokrati er mer lukket enn Stortinget tror. Politikere raser over enda en politikerovergang til PR-bransjen. Det enkleste er å gjøre norsk politikk mer åpen – og regulere bransjen bedre. Det er viktig at det ikke er svingdør mellom profesjonell lobbyisme og politisk makt. Profesjonelle lobbyister er ikke et gode i et demokrati. Men det er en grunn til at de oppstår. Norske politikere ser ut til å tro at norsk politikk er lett å påvirke, og at det dermed er unødvendig å kjøpe slike tjenester. Eks-politiker Snorre Valen mener man bare kan plukke opp telefonen og ringe departementet. Professor Kjell Arne Rørvik mente i VG at ingen trenger å kjøpe tjenester de kan google seg til. De har delvis rett. I de fleste saker og de fleste virksomheter er det nok å ta direkte kontakt, delta i høringer eller be om møter. Forskning viser at det er lav terskel for demokratisk deltagelse i Norge. Men det er ikke alltid sånn. Les også: Frp-topp Jon Georg Dale blir partner i First House (dn.no 3.11.2021).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Støre presenterer de nye ministrene som snart skal skuffe velgerne

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Støre presenterer de nye ministrene som snart skal skuffe velgerne (nrk.no 13.10.2021).)

- Velgernes dom: Kun én av tre fornøyd med Støre.

(Anm: Velgernes dom: Kun én av tre fornøyd med Støre. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har ikke klart å overbevise i sin nye rolle ennå, ifølge en fersk VG-måling. (vg.no 17.11.2021).)

- Stortingspresident Eva Kristin Hansen trekker seg.

(Anm: Stortingspresident Eva Kristin Hansen trekker seg. Bakgrunnen er at politiet nå åpner etterforskning av stortingspolitikeres bruk av pendlerleiligheter. (vg.no 18.11.2021).)

- Professor ber om statlig kommisjon etter pendlersakene..

(Anm: Professor ber om statlig kommisjon etter pendlersakene. Dette er en politisk skandale, mener professor i offentlig rett. – Reglene om pendlerbolig har medført at en statsråd har gått av og en stortingspresident har trukket seg. Saken er blitt en politisk skandale, sier Christoffer Eriksen. Professoren i offentlig rett mener Stortinget nå bør sette ned en statlig granskingskommisjon for å snu hver stein i pendlerbolig-saken. (aftenposten.no 22.11.2021).)

- Politiet åpner etterforskning av stortings­politikere og pendlerleiligheter.

(Anm: Politiet åpner etterforskning av stortings­politikere og pendlerleiligheter. Oslo statsadvokatembeter har torsdag beordret politiet om å etterforske hvorvidt stortingspolitikere har begått lovbrudd i forbindelse med pendlerleilighet fra Stortinget. (vg.no 17.11.2021).)

- Oslo-politiet åpner etterforskning av stortingspolitikeres bruk av pendlerleiligheter.

(Anm: Oslo-politiet åpner etterforskning av stortingspolitikeres bruk av pendlerleiligheter. Oslo Statsadvokater har torsdag beordret politiet å etterforske om stortingspolitikere har begått bedrageri eller andre lovbrudd i forbindelse ved å motta pendlerleilighet fra Stortinget. (…) Like etter politiet sendte ut pressemeldingen, opplyste stortingspresident Eva Kristin Hansen at hun trekker eg som stortingspresident. (vg.no 18.11.2021).)

- Ryddejobben fortsetter: Nå får Stortinget internrevisjon. Stortingets direktør blar opp 10 millioner kroner for å hente inn internrevisor utenfra.

(Anm: Ryddejobben fortsetter: Nå får Stortinget internrevisjon. Stortingets direktør blar opp 10 millioner kroner for å hente inn internrevisor utenfra. Stortingets administrasjon har vært under et omfattende press etter saker om pendlerboliger og etterlønn denne høsten. Svakheter i internkontrollen for tildeling av stortingsleiligheter, mangeårig feiltolking av regler for skattetrekk og fare for skattesmell etter rot med arbeidsgiveravgiften er noe av det som er blitt avslørt. (aftenposten.no 30.11.2021).)

- Tillit er viktig.

(Anm: Dag Wollebæk, forsker, Institutt for samfunnsforskning. Tillit er viktig. Det står altså mye på spill. Det vil ikke hjelpe å pusse på regelverket for pendlerboliger. Da har man misforstått hva folk er opptatt av. (aftenposten.no 18.11.2021).)

- Sår tvil om stortingspresidentens forklaring: – Lite tillitsvekkende.  

(Anm: Sår tvil om stortingspresidentens forklaring: – Lite tillitsvekkende. Flere stortingsrtepresentanter ber stortingspresident Eva Kristin Hansen vurdere sin stilling, etter at hun har fått pendlerbolig av Stortinget selv om hun bodde i Ski. (…) – Det er ikke tillitsvekkende at stortingspresidenten har kommentert Ropstad-saken uten å opplyse om at hun har gjort samme feil. – Det er vanskelig å tro at hun ikke har forstått at hun har vært i samme situasjon. (tv2.no 17.11.2021).)

- Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking.

(Anm: Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking. Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) har vært med på å bestemme at det er regelverket, og ikke enkeltsaker, som skal gjennomgås. Flere partier krever at mandatet endres. (aftenposten.no 18.11.2021).)

- Stortingspolitikere blir innkalt til avhør i pendlerboligsaken.

(Anm: Stortingspolitikere blir innkalt til avhør i pendlerboligsaken. Politiet opplyser at de vil innkalle flere av stortingspolitikerne i pendlerbolig-saken til avhør. Det opplyser Oslo politidistrikt til TV 2. – Vi har vært gjennom en fase der vi har innhentet materiale og gjennomgått både regelverket og praktiseringen av det. Ut fra det materialet vi har, er det klart at det er noen vi er interessert i å prate med, sier politiadvokat Christian Stenberg. (aftenposten.no 7.2.2022).)

- Aftenposten | Eva Kristin Hansen sendte reiseregninger som beviste at hun eide hus i Ski.

(Anm: Aftenposten | Eva Kristin Hansen sendte reiseregninger som beviste at hun eide hus i Ski. Eva Kristin Hansen (Ap) opplyste ikke Stortinget om huset hun eide i Ski. Samtidig sendte hun 21 reiseregninger som viste at hun delvis bodde der. Eva Kristin Hansen (Ap) opplyste ikke Stortinget om huset hun eide i Ski. Samtidig sendte hun 21 reiseregninger som viste at hun delvis bodde der.(dagensperspektiv.no 17.12.2021).)

– Det kan hende jeg var naiv. Jeg stolte på folkene.

(Anm: – Det kan hende jeg var naiv. Jeg stolte på folkene. I fire år ledet Gerd Janne Kristoffersen komiteen som deler ut stortingsboliger. Hun sier hun ikke visste at politikere som disponerte bolig i Oslo, ikke skulle få pendlerbolig. (aftenposten.no 24.11.2021).)

- Ropstad sier han ville utnytte systemet.

(Anm: Ropstad sier han ville utnytte systemet. Tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad forteller at tiden da han innså at han hadde feilet som forbilde, var tung og at han gråt mye. Ropstad åpner i et intervju med TV-pastor Egil Svartdahl opp om hvordan han opplevde tiden da det stormet rundt hans pendlerboligsaker og han måtte gå av som partileder, melder Vårt Land. - Jeg grein mange tårer den dagen, forteller han om pressekonferansen der han trakk seg som statsråd og partileder i september. Ropstad erkjenner at han gjorde en stor feil. - Som politiker … så privilegert - og likevel å ønske å utnytte enda bedre disse ordningene og virkelig få tynt ut … Det burde jeg ikke gjort, sier Ropstad. Han sier det var helt rett at han gikk av og at han feilet som forbilde. Ropstad er i dag stortingspolitiker for KrF. (NTB) (vl.no 6.2.2022).)

- Eva Kristin Hansen har brukt Stortingets privatsjåfører mer enn alle andre i presidentskapet til sammen. (- Ap-politikeren har brukt Stortingets biltjeneste over 700 ganger.)

(Anm: Eva Kristin Hansen har brukt Stortingets privatsjåfører mer enn alle andre i presidentskapet til sammen. Ap-politikeren har brukt Stortingets biltjeneste over 700 ganger. De fleste turene var mellom Stortinget og huset hennes i Ski. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Frp-politiker fikk over en halv million kroner i etterlønn fra Stortinget – samtidig drev han med eiendomsvirksomhet.

(Anm: Frp-politiker fikk over en halv million kroner i etterlønn fra Stortinget – samtidig drev han med eiendomsvirksomhet. «Det gis ikke etterlønn ved etablering eller ny oppstart av egen virksomhet», står det i Stortingets regler. Per Roar Bredvold fikk over en halv million, selv om han startet drift av nyinnkjøpt næringseiendom. (dn.no 1.10.2021).)

- Stortingsutvalg vurderer strengere sanksjoner ved misbruk av fratredelsesytelse.

(Anm: Stortingsutvalg vurderer strengere sanksjoner ved misbruk av fratredelsesytelse. Et utvalg varsler at flere endringer er oppe til vurdering for ordningene som slår inn når representanter er ferdige på Stortinget. (…) I fjor ble et utvalg satt ned for å se på representantenes ordninger, etter en rekke mediesaker. Blant annet har Aftenposten og andre medier kommet med avsløringer om pendlerboligordningen. I en delrapport fra utvalget kommer det frem at det ser på flere endringer for både fratredelsesytelse og etterlønn. Les også: Riksrevisjonen: – Større risiko ved etterlønnsordningen enn vi som revisor har vært kjent med. (dn.no 2.5.2022).)

- Frp-politiker på etterlønn sa Stortinget var orientert om eiendomsvirksomhet – administrasjonen finner ikke spor av det.

(Anm: Frp-politiker på etterlønn sa Stortinget var orientert om eiendomsvirksomhet – administrasjonen finner ikke spor av det. Per Roar Bredvold fikk over en halv million kroner i etterlønn mens han drev nyinnkjøpt næringseiendom. Stortingets administrasjon sier den ikke finner dokumentasjon på at Bredvold meldte fra om virksomheten. (…) Stortingets etterlønnsordning er delt i to. Først kan tidligere representanter få fratredelsesytelse, som tilsvarer full godtgjørelse, i tre måneder. Deretter er det mulig med inntil 12 måneder med etterlønn, som er 66 prosent av godtgjørelsen. (dn.no 28.12.2021).)

- Ap-politiker fikk over 220.000 kroner i diett på 21 måneder.

(Anm: Ap-politiker fikk over 220.000 kroner i diett på 21 måneder. Det tilsvarer i snitt 330 kroner i diettpenger hver dag. Det er ikke meningen at ordningen skal fungere som en ekstra belønning, sier professor. (aftenposten.no 14.12.2021).)

- Høyre-politiker var i hjembyen – krevde diett av Stortinget. (- Utvidet kontrollsystem siden 2020.) (-  Aftenposten har spurt Stortingets administrasjon hvorfor de ikke undersøkte Stokkebøs reiseregninger nærmere i 2019.) (- Stortingsdirektør Marianne Andreassen svarer ikke direkte på dette, men konstaterer at det ikke ble gjort.)

(Anm: Høyre-politiker var i hjembyen – krevde diett av Stortinget. Høyres stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø krevde diettpenger av Stortinget for å overnatte hjemme og dra på møter ned mot 1 kilometer unna. Nå vil han betale tilbake. (…) Liberal praksis for politikere, ville stramme inn for «vanlige folk» Stortingspolitikere tjener 987.000 kroner i året. Innbakt i lønnen er rundt 35.000 kroner i diettkompensasjon, etter en endring i diettordningen i 2012. I tillegg kan politikerne kreve diett når de er i pendlerboligen i Oslo eller på tjenestereise. Politikerne har stor frihet til selv å definere hva som er en tjenestereise. Aftenposten omtalte nylig hvor lønnsom Stortingets diettordning kan bli over tid. (…) Aftenpostens anslag viser at Høyre-politikeren i 2017 og 2018 krevde minst 12.000 kroner i diett for å være på jobb i Stavanger-distriktet. (…) Utvidet kontrollsystem siden 2020 Aftenposten har spurt Stortingets administrasjon hvorfor de ikke undersøkte Stokkebøs reiseregninger nærmere i 2019. Stortingsdirektør Marianne Andreassen svarer ikke direkte på dette, men konstaterer at det ikke ble gjort.  (aftenposten.no 1.2.2022).)

- Dag Mossige (Ap): – Tilliten til Stokkebø er svekket.

(Anm: Dag Mossige (Ap): – Tilliten til Stokkebø er svekket. Aftenposten avslørte tirsdag at Høyres stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø har krevd diettpenger som han ikke har hatt krav på. Samtidig er Stokkebø leder i kontrollutvalget i Stavanger kommune. (aftenposten.no 2.2.2022).)

- Mer rot på Stortinget: Sentrale pendlerdokumenter er borte.

(Anm: Mer rot på Stortinget: Sentrale pendlerdokumenter er borte. En gang i året må politikerne fylle ut et skjema for å få beholde pendlerboligen. Men Stortinget gir ikke ut presidentens skjemaer. Ropstads skjemaer er slettet. Stortingets reglement sier at alle representanter skal rapportere om sine boligforhold én gang i året. Administrasjonen har likevel problemer med å legge frem flere av disse dokumentene. (aftenposten.no 24.11.2021).)

– Stortinget snudde da Ropstad søkte om pendlerbolig i 2009.

(Anm: Stortinget snudde da Ropstad søkte om pendlerbolig i 2009. Det kan forklare hvorfor det nå er fullt kaos. Kjell Ingolf Ropstad fikk først ja, men så nei da han søkte om pendlerbolig i 2009. Stortingsadministrasjonens tolkning av regelverket har fått store konsekvenser, men skal ikke ha blitt kommunisert til politikerne. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ble valgt inn på Stortinget i 2009. Da var han folkeregistrert på gutterommet i Agder, men bodde i en leilighet i Gamlebyen i Oslo. Den eide han sammen med broren sin. Likevel søkte han om å få gratis pendlerbolig fra Stortinget. Han fikk først ja og rakk å skrive under kontrakt. Så snudde administrasjonen. Den 12 år gamle avgjørelsen kan forklare hvorfor det nå er pendlerbolig-kaos på Stortinget. (aftenposten.no 24.11.2021).)

- Kulturministeren kan få skattesmell for pendlerbolig: − Vårt eget ansvar. (- Men: Når man leier ut egen boenhet på hjemstedet, kan det føre til at pendlerboligen likevel ikke blir skattefri. I så fall må også Stortinget betale 14 prosent arbeidsgiveravgift. Dermed risikerer nå både flere stortingsrepresentanter og Stortinget selv store krav om skatt og arbeidsgiveravgift.)

(Anm: Kulturministeren kan få skattesmell for pendlerbolig: − Vårt eget ansvar. Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) forteller at hun sjekket med både Stortinget og Skatteetaten før hun leide ut et rom til venninnen. Nå har både hun og politikere fra Høyre og SV meldt inn saker til vurdering. HAR SPURT: Kulturminister og mangeårig stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen har kontaktet Stortinget for å få klarhet i skattespørsmål. I helgen avdekket VG at Stortinget bare har trukket én representant i skatt for fordel av gratis pendlerbolig i Oslo det siste tiåret. Samtidig har en rekke representanter leid ut hele eller deler av boligen sin på hjemstedet. Men: Når man leier ut egen boenhet på hjemstedet, kan det føre til at pendlerboligen likevel ikke blir skattefri. I så fall må også Stortinget betale 14 prosent arbeidsgiveravgift. Dermed risikerer nå både flere stortingsrepresentanter og Stortinget selv store krav om skatt og arbeidsgiveravgift. (vg.no 25.11.2021).)

- Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. (- Forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning skriver i et innlegg i Aftenposten at en tillitskrise i ytterste konsekvens kan føre til et politisk tomrom, som igjen kan fylles av populister.) (- Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den.)

(Anm: Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. Fagfolk advarer: Pendlerboligsaken kan påvirke folks tillit til statsapparatet. De mener en omfattende opprydding er nødvendig. (…) Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. Fagfolk advarer: Pendlerboligsaken kan påvirke folks tillit til statsapparatet. De mener en omfattende opprydding er nødvendig. (…) – En god ryddejobb er avgjørende Forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning skriver i et innlegg i Aftenposten at en tillitskrise i ytterste konsekvens kan føre til et politisk tomrom, som igjen kan fylles av populister. Slik man har sett i USA. Tilliten overlever at politikere gjør menneskelige feil, som når Erna Solberg spiser sushi på Geilo, påpeker han. «Men det som kan sette den alvorlig under press, er en oppfatning om en kultur blant toppolitikere som sår tvil om både integritet og om man tenker mer på seg selv enn dem man skal representere. Da går tankene fort til kong Salomo og Jørgen Hattemaker.» Selv om Wollebæk understreker at situasjonen i Norge er langt unna USA, er ikke tillit noe konstant, påpeker han. – Om politikere gjør mange feil over tid, er det med rette at folk får lavere tillit til politikerne. Det er heller ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. (aftenposten.no 20.11.2021).)

(Anm: populist substantiv BØYNINGen; populisten, populister BETYDNING OG BRUK 1 tilhenger av populisme SITAT - JF. populisten: økonomi er økologi (Stein Mehren De utydelige 160 1972) 2 NEDSETTENDE  politiker som legger vekt på enkeltsaker som antas å engasjere mange, og som i liten grad forholder seg til prinsipper og ideologi | jf. populisme (naob).)

(Anm: populisme  (…) 2 NEDSETTENDE politikk som legger (overdreven) vekt på enkeltsaker som antas å angå mange, og hvor formålet først og fremst er å sanke stemmer | jf. opportunisme SITATER - Jeltsin [forsvarer] seg mot beskyldninger om populisme og billig popularitetsjakt (NTBtekst 04.03.1990) - en skamløs populisme oppunder valgene, som likevel aldri ender med at folk får det de har blitt lovet  (Torgrim Eggen Jern LBK 2010) (naob).)

- Lovgivere er ikke over loven. (- Stortingets problemer er ikke borte med presidentens avgang.) (- Mediene har i løpet av de siste årene avdekket et massivt misbruk av ordningene med etterlønn, reiseregninger og boliger.)

(Anm: Lovgivere er ikke over loven. Stortingets problemer er ikke borte med presidentens avgang. Det er nå jobben begynner. «Kulturer spiser strategier til frokost,» er det noe som heter. På Stortinget tyder mye på at det er ved lunsjtider kulturen jafser i seg strategiene og setter dem til livs. I alle fall de strategiene som går ut på å ikke utnytte parlamentets mange gode ordninger. Enkeltsakene er blitt for mange til at det fortsatt gir mening å se på dem som enkeltsaker. For tiden er fasit at én tidligere stortingsrepresentant er dømt til fengsel for grovt bedrageri, en annen går gjennom en rettssak der hun er tiltalt for det samme, og politiet har åpnet etterforskning basert på seks kjente tilfeller av tvilsom eller regelstridig bruk av pendlerleiligheter. Flere har også mistet posisjoner etter alvorlige saker knyttet til seksuell trakassering og overgrep. Mediene har i løpet av de siste årene avdekket et massivt misbruk av ordningene med etterlønn, reiseregninger og boliger. (…) Apropos Riksrevisjonen: Det er ikke mange ukene siden det ble avdekket at Andreassens forgjenger Ida Børresen og president Olemic Thommessen kastet Riksrevisjonen på dør og ønsket å avskjære den fra kontroll med Stortinget. Den nyheten kom opp da Aftenposten avdekket store mangler i Stortingets egen kontroll med pendlerboligene. Det naturlige spørsmålet ble: «Hvorfor har ikke Riksrevisjonen vært inne og undersøkt dette?» (dagsavisen.no 20.11.2021).)

- LISTHAUG PRESSER STORTINGSDIREKTØREN: ALLE STEINER MÅ SNUS.

(Anm: LISTHAUG PRESSER STORTINGSDIREKTØREN: ALLE STEINER MÅ SNUS. Frp-leder Sylvi Listhaug har sendt 18 spørsmål til Stortingets administrasjon i pendlerbolig-saken. – Stortinget har over tid hatt mange uheldige saker, som bidrar til å stille spørsmål ved tilliten til Stortinget som institusjon og til stortingsrepresentantene, skriver Listhaug. (…) Politiet sa i forrige uke at de etterforsker seks navngitte stortingsrepresentanter i forbindelse med saken. (vg.no 22.11.2021).)

- Listhaug om pendlarbustad-sakene: – Uakseptabelt av direktøren å seia at dette ikkje fekk etterspel.

(Anm: Listhaug om pendlarbustad-sakene: – Uakseptabelt av direktøren å seia at dette ikkje fekk etterspel. Frp-leiar Sylvi Listhaug krev svar på kva vurderingar stortingsadministrasjonen har gjort i samband med pendlarbustad-saka. – Det er heilt naudsynt at vi får rydda opp i dette her. Eg trur mange der ute spør seg om det er ein ukultur på Stortinget, seier Frp-leiar Sylvi Listhaug. Administrasjonen på Stortinget har fått krass kritikk for handteringa si av pendlarbustad-sakene. (nrk.no 22.11.2021).)

- Strengere med studentene enn politikerne: – En helt annen tillit.

(Anm: Strengere med studentene enn politikerne: – En helt annen tillit. Da stortingsdirektør Marianne Andreassen var sjef for Lånekassen slo hun hardt ned på studenter som jukset med bosted. I saken om stortingspolitikerne sine pendlerboliger er hun ikke like tydelig. Da Marianne Andreassen var direktør i Statens lånekasse for utdanning var hun beinhard mot studenter som oppga feil bosted, og dermed fikk borteboerstipend de ikke hadde krav på. – Å jukse til seg stipend er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder, sa Andreassen til Universitas i 2017. De gjennomførte kontroller hos 50.000 studenter, og fant ut at 1600 av dem hadde fått for mye i stipend. Direktøren truet med politianmeldelse, og at studentene kunne miste retten til studielån, skrev Aftenposten i dag. Denne uken sa Andreassen, som nå er direktør for Stortinget, at det ikke ville få noen konsekvenser for stortingspresident Eva Kristin Hansen at hun i tre år hadde hatt en pendlerbolig hun ikke hadde krav på. Hansen beklaget og sa hun hadde misforstått. – Jeg tenker at hvis politikere som bryter reglene kan komme unna med å beklage, så vet jeg om mange studenter som ville vært glad hvis denne samme ordningen gjaldt for oss, sier leder for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.  (nrk.no 19.11.2021).)

- Flere partier etterlyser ytterligere oppfølging av Stortingets etterlønnsordning. Stortingsdirektøren har besluttet ekstern kontroll av de avgåtte representantene som nå får støtte gjennom etterlønnsordningen. Men flere partier vil ha mer.

(Anm: Flere partier etterlyser ytterligere oppfølging av Stortingets etterlønnsordning. Stortingsdirektøren har besluttet ekstern kontroll av de avgåtte representantene som nå får støtte gjennom etterlønnsordningen. Men flere partier vil ha mer. «Det vil bli gjennomført ekstern kontroll/revisjon med dem som nå mottar fratredelsesytelse og etterlønn i år og neste år», skriver Stortinget på sin nettside. Det er et nytt tiltak stortingsdirektøren har besluttet, etter en rekke saker i DN om ordningen. Siden 2019 har Stortinget fått nesten 900.000 kroner tilbake i utbetalinger. Flere har latt være å si fra om arbeid og inntekt mens de mottok ytelse. Les også: Stortingets etterlønnsordning har «i stor grad vært tillitsbasert» i over 50 år (dn.no 22.11.2021).)

- Stortingets etterlønnsordning har «i stor grad vært tillitsbasert» i over 50 år.

(Anm: Stortingets etterlønnsordning har «i stor grad vært tillitsbasert» i over 50 år. Stortinget vedtok i 1966 etterlønn for representanter som ikke fortsetter. Først nå begynner administrasjonen å kontrollere saker opp mot skattemyndighetene og sjekke andre registre. DN har i september fortalt om en rekke saker hvor tidligere stortingsrepresentanter ikke har oppgitt arbeid og inntekt, samtidig som de har mottatt etterlønn. I tillegg har en eks-representant sagt til Stortinget at han ikke hadde jobb, og samtidig drevet et rådgivningsselskap. Til sammen har de fått godt over én million kroner mens de har hatt arbeid eller inntekt. Stortinget opplyser til DN at de fortsatt er i dialog med representantene om tilbakebetaling og eventuell annen oppfølging. Direktør Marianne Andreassen har vist til at administrasjonen fremover skal sjekke sakene nærmere. Fra og med 2021 vil det «foretas kontroll på inntekter for alle søkere og eventuell oppstart av virksomhet mot skattemyndigheter og andre registre». DN har nå undersøkt hvordan kontrollen har vært tidligere. (dn.no 18.9.2021).)

- Stortingets administrasjon vil ikke reagere mot presidentens regelbrudd i pendlerboligbruken: RASER MOT ULIK BEHANDLING. (- Stortingsdirektør Marianne Andreassen gjorde det onsdag klart overfor Adresseavisen at stortingsadministrasjonen ikke vil foreta seg noe i saken om at stortingspresidenten i årevis disponerte pendlerleilighet i brudd med regelverket.)

(Anm: Stortingets administrasjon vil ikke reagere mot presidentens regelbrudd i pendlerboligbruken: RASER MOT ULIK BEHANDLING. URETT: Kronisk syke Marianne Evensen ble uskyldig dømt til fengsel etter uriktige anklager om trygdesvindel. Nå reagerer hun med vantro på at Stortingets administrasjon ikke vil reagere etter avsløringer om at Stortingspresidenten har fått pendlerleilighet på falskt grunnlag i flere år. ULIKT: Ofre for Nav-skandalen er rasende over at stortingspresident Eva Kristin Hansen slipper uten reaksjon etter å ha fått stortingsleilighet på uriktig grunnlag i årevis. Stortingsdirektør Marianne Andreassen gjorde det onsdag klart overfor Adresseavisen at stortingsadministrasjonen ikke vil foreta seg noe i saken om at stortingspresidenten i årevis disponerte pendlerleilighet i brudd med regelverket. Begrunnelsen er at «flere representanter» har misforstått regelverket. At administrasjonen legger saken død, skaper sterke reaksjoner blant Nav-brukere. De lever innenfor et langt strengere regime, hvor det å si «jeg misforsto» ofte ikke er nok til å slippe reaksjoner. (klassekampen.no 18.11.2021).)

- Stortingspresidenten hadde gratis pendlerbolig – men ingen pendlerreiser.

(Anm: Stortingspresidenten hadde gratis pendlerbolig – men ingen pendlerreiser. Stortingspresidenten var bostedsregistrert på et rom hos Trond Giske i Trondheim. Men det siste året hun hadde pendlerbolig, var hun ikke på en eneste pendlerreise dit. Stortingspresident Eva Kristin Hansen varslet torsdag at hun går av, etter at det ble kjent at hun har hatt en gratis bolig i Oslo sentrum på Stortingets regning, til tross for at hun eide bolig sammen med ektemannen på Ski - 29 kilometer unna. Dette pågikk frem til oktober 2017. Hun har forklart at hun leide et rom i Trond Giskes leilighet i Trondheim og var folkeregisterregistrert der. Slik fikk hun pendlerbolig. (aftenposten.no 19.11.2021).)

- Aps partisekretær Kjersti Stenseng spurte ikke Eva Kristin Hansen om pendlerboligen under bakgrunnssjekk.

(Anm: Aps partisekretær Kjersti Stenseng spurte ikke Eva Kristin Hansen om pendlerboligen under bakgrunnssjekk. Aps partisekretær Kjersti Stenseng skulle sjekke om Eva Kristin Hansen var egnet som stortingspresident. På tross av flere saker om pendlerboliger i pressen, spurte hun ikke om Hansens bosituasjon. (…) – I ettertid, slik saken er blitt, tenker du at du burde ha spurt om pendlerboligene i samtalen med Hansen? – Vi hadde en grundig samtale hvor jeg utfordret henne på om det var forhold det kunne stilles spørsmål ved. (dn.no 19.11.2021).)

- Professor: «Uholdbart» om pendlerbolig-sakene ikke blir gjennomgått.

(Anm: Professor: «Uholdbart» om pendlerbolig-sakene ikke blir gjennomgått. Stortingspresidenten fikk en pendlerbolig hun ikke hadde krav på. Men det vil ikke skje noe mer med denne eller lignende saker. Det er ikke holdbart, mener to av landets fremste professorer innen offentlig rett. (aftenposten.no 18.11.2021).)

- Hansens nødvendige avgang. (- Men først da det kom melding om at politiet skal etterforske seks stortingsrepresentanter for mulig feilpraktisering av regelverket, tok Hansen den helt nødvendige og riktige beslutningen om å trekke seg.) (- Mens både statsminister Jonas Gahr Støre og andre partifeller hadde uttrykt full tillit til Hansen.) (- Det er grunn til å spørre om de hadde holdt fast på dette, dersom politiet ikke hadde gått inn i disse sakene, som høyst sannsynlig også omfatter Hansen.) (- Det er en urovekkende tanke.)

(Anm: Leder. Hansens nødvendige avgang. Den tilliten er i fare akkurat nå. (…) Eva Kristin Hansen måtte trekke seg som stortingspresident. Det var helt nødvendig. (…) Vanlige folks oppfatning Det ble raskt klart for de aller fleste at dette ikke kunne bære. Men først da det kom melding om at politiet skal etterforske seks stortingsrepresentanter for mulig feilpraktisering av regelverket, tok Hansen den helt nødvendige og riktige beslutningen om å trekke seg. Frem til dette hadde hun fastholdt at hun skulle bli sittende. Mens både statsminister Jonas Gahr Støre og andre partifeller hadde uttrykt full tillit til Hansen. Det er grunn til å spørre om de hadde holdt fast på dette, dersom politiet ikke hadde gått inn i disse sakene, som høyst sannsynlig også omfatter Hansen. Det er en urovekkende tanke. For det forteller i så fall om en manglende forståelse blant våre øverste ledere for vanlige folks liv og levnet, og en manglende følelse for vanlige folks oppfatning av rett og galt. (vg.no 18.11.2021).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Ikke undervurder behovet for tillit mellom befolkningen og deres representanter, sa Støre.

(Anm: – Ikke undervurder behovet for tillit mellom befolkningen og deres representanter, sa Støre. Torsdag snakket statsminister Jonas Gahr Støre på USAs toppmøte om demokrati. Han valgte å understreke at politikere ikke må «heve seg over loven». Statsminister Jonas Gahr Støre snakket i halvannet minutt på det digitale toppmøtet om demokrati. Han brukte tiden på å snakke om tillit. – Demokratiet trenger forkjempere, sa Joe Biden i sin innledning for toppmøtet om demokrati. Norge er et av 112 land som er invitert til møtet. Invitasjonslisten har skapt uro, for både Kina og Russland likte dårlig å bli utelatt. De mener begge å være velfungerende demokratier. Biden anklages for å skape splid og «kald krig-mentalitet» med møtet. Men det var aldri noe spørsmål om Norge skulle få være med. Jonas Gahr Støre leder verdens mest demokratiske land, ifølge magasinet The Economists kåring. Han brukte anledningen til å dele tre observasjoner med verdenslederne. En av dem skiller seg ut for dem som har fulgt med sakene om norske politikeres reiseregninger og pendlerboliger. På bekostning av tillit – I dag kommer de fleste truslene mot demokrati innenfra, innledet Støre. Han siktet til valgte ledere som handler i strid med demokratiske prinsipper. Som «omfavner korrupsjon og ikke respekterer menneskerettigheter». Hvordan kan vi gjøre noe med det, spurte han. Så delte han sine tre observasjoner: 1. «Uten et levende sivilsamfunn, dør demokratiet». Myndigheter bør derfor støtte fri presse og organisasjoner som utfordrer politikerne, mener Støre. 2. «Ikke undervurder behovet for tillit mellom befolkningen og deres representanter». Når politikere «hever seg over loven», går det på bekostning av tilliten. 3. Ulikhet er en trussel mot å få til det grønne skiftet. Derfor må befolkningen være med på avgjørelsene gjennom demokratiet. Aftenposten har sendt spørsmål om talen til Støre via Statsministerens kontor torsdag ettermiddag. Han får spørsmål om i hvilken grad observasjon nummer 2 er basert på erfaringer fra Norge: (…) (aftenposten.no 9.12.2021).)

- Forsker mener stortingspresidenten må gå av.

(Anm: Forsker mener stortingspresidenten må gå av. Tilliten til norske politikere er truet av de mange sakene om politikere som har hatt pendlerboliger de ikke har hatt krav på. Det mener samfunnsforsker Dag Wollebæk. (nrk.no 17.11.2021).)

- Jussprofessor: – Groveste jeg har sett. (- Hans Fredrik Marthiniussen mener stortingspresident Eva Kristin Hansen bevisst holdt tilbake opplysninger om at hun kjøpte seg bolig i 2014.)

(Anm: Jussprofessor: – Groveste jeg har sett. Hans Fredrik Marthiniussen mener stortingspresident Eva Kristin Hansen bevisst holdt tilbake opplysninger om at hun kjøpte seg bolig i 2014. Marthiniussen, som er professor i formuesrett ved Universitetet i Bergen, sier til Adresseavisen at de fleste andre i pendlerboligsakene har fortalt hvor de bor, og mener at Hansen-saken skiller seg ut. – Vi snakker ganske bevisst tilbakeholdelse av opplysninger som man må forstå er relevante. Det er det groveste jeg har sett i sakene rundt pendlerbolig, sier Marthiniussen. Det var tirsdag kveld at Adresseavisen skrev at Eva Kristin Hansen kan ha fått pendlerbolig av Stortinget i strid med reglene. Hansen bodde fra 2014 sammen med sin mann i Ski utenfor Oslo, men leide samtidig en hybel i Trondheim som hun oppga som adresse. Ski er for nært Stortinget til å gi rett til pendlerbolig. (NTB) (nrk.no 17.11.2021).)

- Regjeringen utsetter 100-dagersløftet om tannhelsereform for unge voksne og fattige: IKKE VANLIGE TENNERS TUR

(Anm: Regjeringen utsetter 100-dagersløftet om tannhelsereform for unge voksne og fattige: IKKE VANLIGE TENNERS TUR. HULL: Regjeringen lovet tannhelsereform, men gir ingen penger. Helseminister Ingvild Kjerkol vil komme tilbake til tennene i «seinere budsjetter». – I et tannhelseperspektiv er dette ganske tannløst, sier Victoria De Oliveira, leder i Fagforbundet Ung, om Støre-regjeringens budsjett. (dagsavisen.no 11.11.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Reagerer på kutt i tilbud for psykisk syke. (- Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, sørget de sammen med SV for ekstra midler til fontenehusene i revidert budsjett.) (- Men nå når de selv bestemmer, velger de å kutte støtten med 15 millioner kroner.)

(Anm: Reagerer på kutt i tilbud for psykisk syke. Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, sørget de sammen med SV for ekstra midler til fontenehusene i revidert budsjett. Men nå når de selv bestemmer, velger de å kutte støtten med 15 millioner kroner. – Vi i Fontenehus Norge stiller oss spørrende til at regjeringen Gahr Støre reduserer driftstilskuddet til fontenehusene med 15 millioner kroner, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Det er en reduksjon på 20 prosent, sier daglig leder Torhild Stimo til Dagsavisen. Fontenehus er et frivillig arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseproblemer eller tidligere rusutfordringer. På fontenehus er medlemmer og ansatte kolleger som sammen driver et erfarings- og kunnskapsbasert arbeidsrettet rehabiliteringstilbud. (dagsavisen.no 16.11.2021).)

- Droppet «Tesla-skatt»: - Absurd. (- Regjeringen fortsetter å putte penger i lommene på de rikeste, når de kunne innfridd eget løfte og samtidig reddet kollektivtrafikken.)

(Anm: Droppet «Tesla-skatt»: - Absurd. - Regjeringen fortsetter å putte penger i lommene på de rikeste, når de kunne innfridd eget løfte og samtidig reddet kollektivtrafikken. Det er meningsløst, tordner Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug. HASTER: Teslas superladere sørger for lading på kort tid. Nå mener Rødt at det haster med å få innført avgift for de dyreste elbilene. (borsen.no 13.11.2021).)

- Kunnskapsglasert politikk. (- Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Kunnskapsglasert politikk. Forholdet mellom fag og politikk er komplekst, utfordrende og langt ifra tydelig. Det har den siste tiden vist oss. Og i framtiden kommer disse trekkene ved dette forholdet til å bli forsterket. Stat & Styring 02 / 2020 (Volum 30).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. (- Uvaksinert sykepleier: – En privatsak om jeg velger å drepe dine foreldre.)

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Uvaksinert sykepleier: – En privatsak om jeg velger å drepe dine foreldre. Får støtte av Arnfinn Nesset. Norske helsearbeidere som velger å ikke vaksinere seg, melder om et umenneskelig vaksinepress fra samfunnet. – Jeg tenker det er en privatsak om jeg velger å smitte og drepe dine foreldre. Det tenker jeg er viktig å få fram i det store bildet, sier sykepleier Marthe Gabrielsen som til daglig arbeider på pleiehjem. – Og så tenker jeg at når jeg ofte sier at «jeg tenker», så tenker jeg det viser at jeg tenker mye mer enn andre. Det er absolutt ikke motsatt: Jeg sier ikke «jeg tenker» for å kompensere for at jeg ikke tenker. (nrk.no 11.11.2021).)

- Langt fra noen fillesak som felte Listhaug. (- Dessverre tar det år og dag før Erna Solberg gir sin versjon av en justisministers fall.)

(Anm: Langt fra noen fillesak som felte Listhaug. Dessverre tar det år og dag før Erna Solberg gir sin versjon av en justisministers fall. Siv Jensen er herlig åpen om sitt ødelagte vennskap med Carl I. Hagen. Den som vil ha «Siv med egne ord» som underholdningslektyre, vil straks oppdage at det er kapittelet «Carl og Eli» som byr på mest. Politisk viktigere er hva Jensen skriver om sin etterfølger som Frp-leder, Sylvi Listhaug. For det er noe Jensen ikke ser ut til å ha tatt skikkelig inn over seg: Det var ingen fillesak, ingen tilfeldig tabbe på Facebook, ikke et resultat av politisk spill eller mediers heksejakt, som førte til at Listhaug gikk av som justisminister i 2018. Listhaug gikk av fordi hun hadde kommet med noe som ikke bare var grovt og usant, men uforenlig med å være norsk justisminister. (aftenposten.no 9.11.2021).)

- Iselin Nybø blir partner i advokatfirmaet Schjødt. Den tidligere næringsministeren går inn som advokat og partner «så snart som mulig», melder Schjødt. (- Advokatfirmaet har sikret seg sin andre eks. statsråd på kort tid.)

(Anm: Iselin Nybø blir partner i advokatfirmaet Schjødt. Den tidligere næringsministeren går inn som advokat og partner «så snart som mulig», melder Schjødt. Advokatfirmaet har sikret seg sin andre eks. statsråd på kort tid. Iselin Nybø jobbet blant annet som advokat før hun startet i politikken, der hun har vært statsråd i to departementer – senest som næringsminister i Erna Solbergs regjering. Nå blir hun advokat igjen. – Vi er takknemlige for og stolte over at landets tidligere næringsminister har valgt Schjødt, når hun nå vender tilbake til advokatstanden og næringslivet. Schjødt er i en meget god utvikling. Iselin Nybø vil med sin bakgrunn og kompetanse være en viktig ressurs for oss fremover, sier styreleder Olav Kolstad i Schjødt i en pressemelding. – Vil være med på ferden Tidspunktet for oppstart er avhengig av Karantenenemndas avgjørelse om en eventuell karantene. (…) Fra før har det kommet frem at også tidligere justisminister Monica Mæland går til samme advokatfirmaet. Også hennes tiltredelse er avhengig av Karantenenemdas avgjørelse. Advokatfirmaet Schjødt er Norges og Nordens største advokatfirma, med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund, Stockholm og London. (e24.no 3.11.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Toppøkonom: - Flytt politikerne ut av Oslo og spar 30 milliarder. (- Blant annet mener han at det ultimate idioti er å ha våre folkevalgte rikspolitikere plassert midt i Oslo!)

(Anm: Toppøkonom: - Flytt politikerne ut av Oslo og spar 30 milliarder. TABU: - Det ville løst boligpris-problematikken i hovedstaden, sier Jan Ludvig Andreassen i podcasten Stavrum & Eikeland. En av Norges mest frittalende sjeføkonomer – Jan Ludvig Andreassen – tar i ukens Stavrum & Eikeland et oppgjør med det meste innen økonomisk politikk i Norge. Blant annet mener han at det ultimate idioti er å ha våre folkevalgte rikspolitikere plassert midt i Oslo! - Dette er tabu å snakke om, men hadde de bygget det nye regjeringskvartalet en mil utenfor Oslo, ville de spart 30 milliarder kroner, sier Andreassen til Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 30.9.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Strømprisen har aldri vært høyere.

(Anm: Strømprisen har aldri vært høyere. Mange på offentlige ytelser klarer ikke strømregningen. GÅR EN HARD VINTER I MØTE (klassekampen.no 22.9.2021).)

- Lover strømpristiltak -  Politisk kvarter

(Anm: Lover strømpristiltak -  Politisk kvarter (tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv)  21.10.2021).)

- Handle kraft? Eller handlekraft?

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Handle kraft? Eller handlekraft? Kjetil B. Alstadheim. Høyre-nestleder – og ikke-lenger-olje-og-energiminister – Tina Bru etterlyser raskere tiltak for å hjelpe folk med dyr strøm. Onsdag stilte hun spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre i spørretimen. Ah, ingenting er som fryden over ikke å ha ansvar lenger. (…) Den siste i Frp som har råd til å betale strømregningen, kan slukke lyset på partikontoret. (aftenposten.no 8.12.2021).)

- Foreslår makspris på strøm: – Vi trenger befolkningens tillit. (- Det har kommet en rekke slike forslag i det siste. Men på lang sikt trengs det grep for å unngå nye strømsjokk og sikre tillit til systemet og det grønne skiftet, påpeker organisasjonen.)

(Anm: Foreslår makspris på strøm: – Vi trenger befolkningens tillit. Det bør innføres en makspris på 50 øre eller én krone kilowattimen på strømmen, mener Samfunnsbedriftene. – Da kan du være sikker på at du har råd, sier direktør Cecilie Bjelland. Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Samfunnsbedriftene representerer 540 kommunalt eide virksomheter. Blant disse er 160 selskaper i energibransjen, inkludert en rekke små og mellomstore nettselskaper. De foreslår nå at staten skal garantere folk en makspris på strøm, for å unngå nye strømsmeller for husholdningene. På kort sikt kan direkte utbetalinger fra staten til husstandene eller kutt i merverdiavgiften og elavgiften dempe folks bekymringer, mener Samfunnsbedriftene. Det har kommet en rekke slike forslag i det siste. Men på lang sikt trengs det grep for å unngå nye strømsjokk og sikre tillit til systemet og det grønne skiftet, påpeker organisasjonen. (e24.no 6.12.2021).)

- Selger nesten tre ganger mer strøm enn vi kjøper.

(Anm: Selger nesten tre ganger mer strøm enn vi kjøper.(radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 19.10.2021).)

- Ny rapport peiker på svakaste punkt: – I verste fall så sit me der utan straum.

(Anm: Ny rapport peiker på svakaste punkt: – I verste fall så sit me der utan straum. Både NVE og bransjen bør ta grep for å sikra kraftnettet best mogleg mot dataangrep. Det er konklu­sjonen i ein ny rapport. Den siste tida har nyheitene om dataangrep nærmast stått i kø. Og angrepa har i større grad fått konsekvensar i kvardagen til folk. Då Amedia blei råka var det tusenvis av abonnentar som ikkje fekk lokalavisa i postkassen. Nortura-angrepet førte til kjøtmangel i butikkar. Les òg: Dei største hackerangrepa i Noreg i 2021 Men kva om dataangrep gjorde at du ikkje fekk straum i stikkontakten din? (nrk.no 10.1.2022).)

- Investor Øystein Stray Spetalen mener norsk kraftpolitikk har sviktet folk flest: – VI HAR DESSVERRE FÅTT INN EN KUNNSKAPSLØS GJENG.

(Anm: Investor Øystein Stray Spetalen mener norsk kraftpolitikk har sviktet folk flest: – VI HAR DESSVERRE FÅTT INN EN KUNNSKAPSLØS GJENG. SANNSPÅDD: Investor Øystein Stray Spetalen var tidlig ute med å spå strømkrisa. PRISER: Allerede i 2014 advarte Øystein Stray Spetalen om at strømkabler ville lede til høye priser. Han mener regjeringen må innføre eksportskatt. For sju år siden var investor Øystein Stray Spetalen villig til å vedde en milliard kroner med sjefen for Agder Energi om at strømprisene kom til øke med mer enn et par øre. (klassekampen.no 3.12.2021).)

- Strømmen er en nødvendighetsvare under statlig kontroll. (- Hva om melka plutselig kostet 500 kroner per liter, eller et brød 1000 kroner, og ingen visste om det var tilbake til normalen eller enda dyrere i morgen?)

(Anm: KRONIKK. Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis em., Universitetet i Bergen. Strømmen er en nødvendighetsvare under statlig kontroll. Hvis det finnes politisk vilje, finnes det vei. Den politiske verktøykassa. Hva om melka plutselig kostet 500 kroner per liter, eller et brød 1000 kroner, og ingen visste om det var tilbake til normalen eller enda dyrere i morgen? Og hva om dette skjedde helt uten at det kostet mer å produsere disse daglige, nødvendige varene? Ingen mente de hadde ansvaret, selv om nesten alle ledd var eid av det offentlige. Det eneste politikerne trodde de kunne gjøre var å innføre en sosial brødstøtte til de aller fattigste. Galskap og dessuten ulovlig og utenkelig. Men slik er det blitt for strømmen. (klassekampen.no 5.11.2021).)

- Det kan bli fryktelig dyre strømpriser i vinter. (- Strøm kan kjøpes tilbake senere i vinter når magasinene er «tomme». Men til hvilken pris?) (- Forvaltes norsk kraft riktig, behøver vi ikke import.)

(Anm: Roar Moen, ingeniør. Det kan bli fryktelig dyre strømpriser i vinter. Konsekvensen av Acer blir ikke nevnt med et ord. Selvfølgelig må vi bygge ut mer kraft og nett i «det grønne skiftet», men det er ikke mangel på kraft og nett som gir høye strømpriser, skriver debattanten. (…) Statnett tåkelegger og kommer med halvsannheter om «flaskehalser». De forteller om 3 øre dyrere strøm med kabel til England, og at vi fremover må vente likere priser som de har ellers i Europa. Og det kan bli fryktelig dyrt til vinteren. Konsekvensen av Acer og Norges medlemskap i det europeiske strømmarkedet blir ikke nevnt med et ord, og hele debatten blir meningsløs. (…) Logikken til Statnett er å fortsette og tømme magasinene i sør og vest uten tanke på fyllingsgrad. Strøm kan kjøpes tilbake senere i vinter når magasinene er «tomme». Men til hvilken pris? (…) Forvaltes norsk kraft riktig, behøver vi ikke import. Bremser omstilling Norge er ikke avhengig av «medlemskap» i Acer for å hjelpe naboland med variasjon i vindkraft eller selge overskuddskraft. (…) Norge får ikke mer overskuddsstrøm med Acer, det gir bare høyere strømpris. Høy strømpris bremser omstilling i det grønne skiftet og reduserer investeringer i grønn industri. (aftenposten.no 25.10.2021).)

- Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten - snart skal kapasiteten dobles. (- I starten har de bare åpnet for halvparten av kabelens kapasitet, maksimalt 700 MW. Før jul regner de med at kapasiteten vil dobles.)

(Anm: Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten - snart skal kapasiteten dobles. (…) Mener Norge bør holde igjen eksport. Til bransjenettstedet Europower, sier direktør for energihandel i Akershus Energi, Sigvald Maldal, at Norge nå bør holde tilbake på krafteksporten. Eksporten har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og lite vann. For tre uker siden oppjusterte Statnett farenivået i Sør- og Vestlandet fra grønt til gult nivå for første gang siden 2013. Det betyr at det er opp til 20 prosent risiko for strømrasjonering. Årsaken er historisk lite vann i vannmagasinene Fire dager senere ble strømkabelen til Norge og Storbritannia koblet sammen, da Statnett åpnet den nye strømkabelen North Sea Link. Les også: Nå åpner den nye utenlandskabelen til England. De har ekstremt høye strømpriser (nettavisen.no 19.10.2021).)

- Vi kan fikse strømkrisen for folk flest med en enkel løsning. (- Derfor har Rødt flere ganger tatt til orde for å innføre et topris-system på strøm, som gjør at den strømmen du trenger for å varme opp huset og gjøre helt vanlige ting, er rimelig.)

(Anm: Vi kan fikse strømkrisen for folk flest med en enkel løsning. Vi hadde denne løsningen på 70-tallet og den kan innføres igjen. Den største taperen på strømmarkedet er kunden. Hun må orientere seg blant hundrevis av selskap, som alle har som mål å øke fortjenesten. (…) NRK har allerede meldt at flere studenter har tatt opp forbrukslån for å betale strømregningene. Både avtroppende og påtroppende regjering vurderer nå strakstiltak for å hjelpe folk med dårlig råd. Rødt har også foreslått å øke pengestrømmen til de som har minst, slik at de kan betale for sitt eget strømforbruk. Men i det lange løp er dette bare et plaster på såret. Derfor har Rødt flere ganger tatt til orde for å innføre et topris-system på strøm, som gjør at den strømmen du trenger for å varme opp huset og gjøre helt vanlige ting, er rimelig. Men hvis du har et luksusforbruk av strøm, til å for eksempel varme opp innkjørselen på hytten eller det utendørs svømmebassenget ditt hele året, da må du betale mer. (tv2.no 22.10.2021).)

- Faktisk.no: Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vannkraftverk? (- Forskerne skriver at politiske og miljømessige hensyn trolig vil redusere dette tallet. De fremholder imidlertid at potensialet er høyere enn tallene NVE oppgir.)

(Anm: Faktisk.no: Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vannkraftverk? Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk? (…) Mye strøm å hente på oppgradering av vannkraft Potensial for utbygging og opprusting, målt i Terrawattimer (TWh) per år Oppgraderingspotensial vannkraft (NTNU-studie)* 26 Total vindkraftproduksjon i 2020 9,9 Oppgraderingspotensial vannkraft (NVE)** 7,6 (…) Forskerne skriver at politiske og miljømessige hensyn trolig vil redusere dette tallet. De fremholder imidlertid at potensialet er høyere enn tallene NVE oppgir. (faktisk.no 20.10.2021).)

- Eks-politikeren sa at Røkke-selskapet ikke hadde kontakt med det offentlige – så begynte hun å jobbe opp mot gamle kjente i DU.

(Anm: Eks-politikeren sa at Røkke-selskapet ikke hadde kontakt med det offentlige – så begynte hun å jobbe opp mot gamle kjente i DU. Kort tid etter at Marianne Hagen begynte i Aker Solutions, opprettet hun kontakt med departementet hun kom fra. Hagen har hatt en direkte linje til ambassadører, toppbyråkrater og departementets politiske ledelse. «Har virksomheten kontakt med offentlige aktører? Oppgi i så fall også hvilke, og kontaktens art». Nei, svarte Marianne Hagen. Hun var tidligere Høyre-statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), og skulle begynne som bærekraftsdirektør i Kjell Inge Røkke-selskapet Aker Solutions. (dn.no 27.9.2021).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- La planen umiddelbart etter nederlaget: Han skal i ringen mot Hadia Tajik. (- Flere kilder bekrefter til Nettavisen at den nylig avgåtte forsknings- og høyere utdanningsministeren, Henrik Asheim (H), skal sitte i arbeids- og sosialkomiteen. Ikke fordi han har et sterkt ønske om å jobbe med arbeidspolitikk, men fordi han skal være Ap-nestleder Hadia Tajiks rival.)

(Anm: La planen umiddelbart etter nederlaget: Han skal i ringen mot Hadia Tajik. De er sett på som mulige arvtagere i Ap og Høyre. Nå blir de rivaler i fire år. RIVALER: Hadia Tajik vs. Henrik Asheim blir det nye stjernekampen i norsk politikk. Tidlig neste uke blir det klart hvem som skal sitte i de ulike komiteene på Stortinget, samt hvem som bli komitéledere. Flere kilder bekrefter til Nettavisen at den nylig avgåtte forsknings- og høyere utdanningsministeren, Henrik Asheim (H), skal sitte i arbeids- og sosialkomiteen. Ikke fordi han har et sterkt ønske om å jobbe med arbeidspolitikk, men fordi han skal være Ap-nestleder Hadia Tajiks rival. Asheim er en av de to heteste kandidatene til å ta over som partileder i Høyre etter Erna Solberg, sammen med nestleder og avgått olje- og energiminister Tina Bru. (nettavisen.no 15.10.2021).)

- I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. (- Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech.)

(Anm: GLENN BECH, forfatter og psykolog, København N.  I konkurrencesamfundet opfattes psykopati som en fordel. Erhvervspsykologerne​ har længe benyttet sig af deres indsigt i menneskets psykologi med henblik på at udnytte forbrugeren og skabe profit for aktieindehaverne. Hvis man lider af angst eller depression og dermed ikke er produktiv for arbejdsmarkedet, opfattes man hurtigt som syg og passiv; men at udvise narcissistiske eller psykopatiske træk betyder ingenting, så længe man ellers udfylder jobbeskrivelsen, anfører Glenn Bech. Indrømmet: Jeg væmmes sommetider ved mine psykologkolleger i erhvervslivet. Det var dem, der bl.a. hjalp udviklerne af de sociale medier med at hacke forbrugerens opmærksomhed og hukommelse ved at appellere til hjernens ubevidste belønningssystemer på samme måde, som afhængighedsdannende, hårde stoffer ellers gjorde. Mennesket er et socialt væsen; udstødelse fra flokken var ensbetydende med døden, og det er sådanne indsigter, psykologerne brugte til at udvikle f.eks. like-funktionen. Man har end... (jyllands-posten.dk 25.9.2021).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. (- Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor.)

(Anm: Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor. MILLIONLØNN: Tidligere direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen (til venstre), får 2,4 millioner kroner i årslønn i tre år etter at han har fratrådt. Bildet er fra åpningen av den nye mottaksklinikken på Haukeland Universitetssykehus med statsminister Erna Solberg i 2017. I fjor ble Inger Cathrine Bryne ny direktør i Helse vest, med en årslønn på 2,1 millioner kroner. Etter at hun tiltrådte, fikk forrige toppsjef Herlof Nilssen beholde årslønnen på 2,4 millioner i tre år etter at han trådte til side, skriver Klassekampen. Styreleder Einar Strømsvåg i Helse vest sier styret har forholdt seg til en avtale med Nilssen. – Forrige leder benyttet retten til å gå av og beholde lønna i tre år da han var 62. Til gjengjeld stiller han seg til rådighet for styret de tre årene, sier han. (velferd.no 23.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Foreslo lavere politikerlønninger – nedstemt. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) foreslo saftige kutt i lønnen til Oslos heltidspolitikere under onsdagens bystyremøte. Det gikk ikke bystyret med på, skriver Avisa Oslo. (– Leit, kommenterte Marianne Borgen, som advarte mot for stor avstand mellom lønnen til folk flest og politikerne.)

(Anm: Foreslo lavere politikerlønninger – nedstemt. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) foreslo saftige kutt i lønnen til Oslos heltidspolitikere under onsdagens bystyremøte. Det gikk ikke bystyret med på, skriver Avisa Oslo. Et av forslagene var at byrådsleder og ordfører skal tjene 1,7 ganger gjennomsnittslønnen i Norge i foregående år, noe som ville tilsvart 965.000 kroner og en nedgang på 32 prosent. MDG har også programfestet et ønske om gjennomgang av politikerlønninger, og Borgens forslag fikk støtte av gruppeleder Eivind Trædal (MDG). Rødts Ylva Holm Thorsteinson mente SV og MDGs kuttforslag ikke var gode nok. Det var ingen som tok til orde for å argumenterte imot forslaget, men det var kun MDG, SV, Rødt, SP og den uavhengige representanten som stemte for i bystyret. Forslaget ble dermed forkastet. – Leit, kommenterte Marianne Borgen, som advarte mot for stor avstand mellom lønnen til folk flest og politikerne. (aftenposten.no 24.9.2021).)

- Statsministerens kontor kan ha brutt loven i årevis: Lot politikere bo på leilighetshotell – droppet anbudsrunde.

(Anm: Statsministerens kontor kan ha brutt loven i årevis: Lot politikere bo på leilighetshotell – droppet anbudsrunde. Siden 2009 har Statsministerens kontor kjøpt overnatting til regjeringspolitikere av et leilighetshotell. Måten det har skjedd på, kan være i strid med lov og regelverk. Statsministerens kontor (SMK) har i mange år kjøpt overnatting til statsråder og andre regjeringspolitikere i Oslo i det private markedet. Dette kommer i tillegg til bruken av regjeringsleiligheter som staten allerede eier. En tidligere leder ved SMK er nå siktet for grov økonomisk utroskap etter at han skal ha disponert en av de innleide leilighetene selv og latt SMK betale for det. Men brudd på lover og regler kan strekke seg utover dette, viser Aftenpostens undersøkelser. SMK har siden 2009 brukt Frogner House Apartments, som omtaler seg som et leilighetshotell. Selskapet leier ut 800 leiligheter på «herskapelige og sentrale adresser i Oslo og Stavanger». Bak står eiendomsmilliardæren Pål Georg Gundersen, en av Norges rikeste personer. Totalt har SMK betalt 4,1 millioner kroner til Frogner House Apartments. I 2020 alene ble det betalt 1,7 millioner. (…) SMK droppet anbud Når det offentlige kjøper varer og tjenester, skal det som hovedregel ut på anbud. Dette er forankret i lov om offentlige anskaffelser. (…) Det omfattende anbudsregelverket forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. (aftenposten.no 18.10.2021).)

- Krever fengsel for tidligere SMK-ansatt.

(Anm: Krever fengsel for tidligere SMK-ansatt. En tidligere administrativ medarbeider i høy stilling ved Statsministerens kontor (SMK) bodde ulovlig i regjeringsbolig. Nå må han betale nesten 1 million kroner i erstatning til staten, skriver Aftenposten. Aktors påstand er at han må sone ett år i fengsel. (…) Kravet på nesten én million kroner er tilsvarende det økonomiske tapet SMK har lidd ved å betale leien for at mannen bodde to år og sju måneder ulovlig i en regjeringsbolig. Advokat John Chr. Elden er mannens forsvarer. – Han har forklart seg åpent og ærlig til politiet. Han er veldig lei seg og vil ta sin straff, sier Elden til Aftenposten. (NTB) (vg.no 7.1.2022).)

- En betrodd medarbeider på SMK bodde ulovlig i en regjeringsbolig.

(Anm: En betrodd medarbeider på SMK bodde ulovlig i en regjeringsbolig. Nå må han i fengsel. Alarmen gikk da Aftenposten spurte hvorfor Statsministerens kontor betalte for en tom regjeringsbolig. Da oppdaget SMK at en av deres høyest betrodde medarbeidere selv hadde bodd der ulovlig. (aftenposten.no 7.1.2022).)

- Kongen spøkte med politikernes bilagskluss.

(Anm: Kongen spøkte med politikernes bilagskluss. Stortingsrepresentantene var torsdag samlet til den årlige middagen på slottet. Der fleipet kongen med de mye omtalte bilags-skandalene rundt flere politikere. – Da vi planla denne kvelden, forsto vi etter hvert at vi måtte være på den helt sikre siden, sa kong Harald til stortingsrepresentantene i sin tale etter middagen. – Så vi har sjekket jussen, all slags forskrifter – til og med Stortingets administrasjon. Og jeg kan glede dere med at representantene ikke trenger å innberette denne, sa kongen til stor latter i salen. (adressa.no 28.10.2021).)

- Jusprofessor om pendlerbråket: – Hun bør trekke seg.

(Anm: Jusprofessor om pendlerbråket: – Hun bør trekke seg. Stortingspresident Eva Kristin Hansens pendlerbolig er den siste av en lang rekke avsløringer. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener Hansens sak er så alvorlig at hun bør trekke seg. (dagsavisen.no 17.11.2021).)

- Hvorfor ventet hun til hun ble avslørt? (- Da Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen ble valgt til vervet som rangerer nest etter kongen, var hun selv tydelig på hva som ville være viktig.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Hvorfor ventet hun til hun ble avslørt? Eva Kristin Hansen skulle rydde opp, men lot eget rot ligge. Starten for det nye Stortinget har vært tøff. Avsløringene av hvordan regelverket for pendlerboliger er blitt utnyttet, har felt én partileder og svekket politikkens omdømme. En av de fremste oppgavene for stortingspresidenten er å forsvare Stortingets posisjon i demokratiet og samfunnet. Da Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen ble valgt til vervet som rangerer nest etter kongen, var hun selv tydelig på hva som ville være viktig. Da hadde det vært skrevet om kreative tilpasninger til Stortingets regler for pendlerboliger i flere uker allerede. (...) Hun kunne stått frem før hun ble valgt som stortingspresident. Hun kunne sagt at også hun hadde gjort feil. (aftenposten.no 17.11.2021).)

- Hadde hun vært Nav-klient, så hadde hun blitt dømt til ubetinget fengsel.

(Anm: - Hadde hun vært Nav-klient, så hadde hun blitt dømt til ubetinget fengsel. Professor Petter Gottschalk er klar på at stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) ikke hadde sluppet unna med et «beklager» hvis hun hadde gått på Nav. Det sier professor Petter Gottschalk på Handelshøyskolen BI til Nettavisen om stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap). (…) - Der er Nav Kontroll krystallklar. Man skal kunne regelverket. Hun har i tillegg registrert bostedsadresse et annet sted for å ha rett til pendlerleilighet. Det er opplagt svindel, sier Gottschalk. (nettavisen.no 17.11.2021).)

- Hva er det egentlig å misforstå? (- Det går en rød tråd fra Ropstads gutterom til stortingspresident Eva Kristin Hansens hybel på gjesterommet til Trond Giske.)

(Anm: Hva er det egentlig å misforstå? Det går en rød tråd fra Ropstads gutterom til stortingspresident Eva Kristin Hansens hybel på gjesterommet til Trond Giske. Det handler om politikere som på en eller annen måte tøyer regelverket for å få tilgang på goder. Men når selv ikke vår fremste folkevalgte forstår reglene, hvem kan vi stole på da? (vg.no 17.11.2021).)

- Stortings­direktøren ville legge bort boligsaken. (- Det godtar ikke Høyre.)

(Anm: Stortings­direktøren ville legge bort boligsaken. Det godtar ikke Høyre. Henrik Asheim (H) sier at alle boligsakene, også det mulige regelbruddet av stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap), må undersøkes nærmere. Han godtar ikke at Hansens sak blir lagt til side, slik Stortingets direktør har bestemt. – Utvalget som skal gjennomgå reglene for pendlerboliger, må få tilgang til alle enkeltsakene. Det gjelder selvsagt også den siste saken som gjelder stortingspresidenten, sier Asheim til VG. Han er nestleder i Høyres stortingsgruppe. Asheim reagerer på at administrasjonen på Stortinget allerede har «henlagt» pendlerbolig-saken, hvor Hansen har innrømmet at hun «misforsto reglene» for Stortingets pendlerboliger. I en e-post til VG og flere medier innrømmer Stortingets direktør Marianne Andreassen, at også Hansens sak viser at «vi kunne ha fulgt opp bedre underveis», og at administrasjonen nå ber om flere opplysninger i boligsøknader. (vg.no 17.11.2021).)

- Stortinget frykter hva som kan skje hvis det blir kjent hvor politikerne bor. Likevel la de adressene ut på nett. Stortinget har nektet å gi innsyn i hvor politikernes pendlerboliger ligger.

(Anm: Stortinget frykter hva som kan skje hvis det blir kjent hvor politikerne bor. Likevel la de adressene ut på nett. Stortinget har nektet å gi innsyn i hvor politikernes pendlerboliger ligger. Aftenposten fant den fulle oversikten på nett. Stortinget eier 143 leiligheter i Oslo. De deles ut til stortingsrepresentanter som pendler fra andre steder i landet. Over lang tid har Aftenposten prøvd å få ut en oversikt som viser strømforbruket i de ulike leilighetene. Det har administrasjonen på Stortinget nektet å gi innsyn i. Forklaringen var at de enkelte leilighetene da ville bli identifisert. Det ville ikke Stortinget bidra til av hensyn til politikernes sikkerhet. I svarbrevet la direktør Marianne Andreassen vekt på at stortingsrepresentanter er utsatt for trusler. Hun forklarte at de jevnlig må gjøre tiltak for å øke sikkerheten til politikere. Det inkluderte tiltak på boligene deres. Likevel lå en rekke detaljer om boligene bare et Google-søk unna. I dag kan Aftenposten fortelle at oversikten Stortinget ikke vil gi ut, har vært mulig å finne på nett siden i fjor høst. (aftenposten.no 28.10.2021).)

- Ropstads skattesak: Ber om gransking av Statsministerens kontor.

(Anm: Ropstads skattesak: Ber om gransking av Statsministerens kontor. I strid med egen praksis og gjeldende skattelov kom Statsministerens kontor til at Kjell Ingolf Ropstad skulle slippe skatt. Saken bør granskes, mener professor. Statsministerens kontor (SMK) gir gratis pendlerboliger til medlemmer av regjeringen som bor mer enn fire mil fra Oslo. Det utgjør en fordel som skal skattes av hvis pendleren ikke har utgifter til bolig på hjemstedet. Det er nå slått fast både av Skatteetaten og Finansdepartementet. (aftenposten.no 6.10.2021).)

- Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. (- Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger.)

(Anm: Stortinget skal rydde opp etter pendlerbolig-rot. Det vil koste millioner. Lovverket ble feiltolket i en årrekke. Nå anslår Stortinget at innleide skatteadvokater må jobbe opp mot 1000 timer for å rydde opp. 21. september ble det kjent at Stortinget setter i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger. Det skjedde etter at Aftenpostens avsløringer om Stortingets pendlerbolig-praksis. Politikere som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får gratis stortingsleilighet betalt av fellesskapet. Men ifølge Skatteetaten skal de betale skatt på denne fordelen. Unntaket er om de har boutgifter på hjemstedet. Det sier Stortingets ledelse at de ikke har fått med seg. Men de fikk informasjonen allerede i 2003. Dette er basert på regelverk forankret i Skatteloven, som flertallet på Stortinget har vedtatt. Konsekvensen er at stortingspolitikere kan skylde flere hundre tusen kroner i skatt. Stortinget kan vise seg ikke å ha betalt arbeidsgiveravgift i henhold til regelverket. (aftenposten.no 8.10.2021).)

- Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? (- Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning.) (- Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon.) (- Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt.)

(Anm: Tina Søreide, professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Norges Handelshøyskole (NHH). Innlegg: Blir stortingsrepresentantene maktblinde? Selv ikke landets øverste maktorgan kan kaste stein fra et glasshus. Det nyvalgte Stortinget bør ta stilling til hvordan det skal sikre tillit til sin egen institusjon. Før valget avslørte journalister i flere aviser hvordan stortingsmedlemmer har sikret seg urettmessige ekstrainntekter. Noen stortingspolitikere har manipulert Stortingets ellers fornuftige boligordning. Enkelte andre har hatt en altfor avslappet holdning til spørsmålet om etterlønn, som om de nesten ikke la merke til hvordan hundretusener tikket inn på kontoen mens de også fikk lønn fra en ny arbeidsplass. (…) Gjengs holdning er nok fortsatt at de fleste stortingsrepresentanter har høy integritet. Det interessante er at de selv ser ut til å ta folkets tillit for gitt, mens kontroll oppfattes å være ukonstitusjonelt. (dn.no 19.9.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Konstitusjonelt ansvar. (- Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv.)

(Anm: Konstitusjonelt ansvar, det særlige ansvar som kan gjøres gjeldende mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbart forhold de måtte gjøre seg skyldige i under utførelsen av sine verv. Anklagemyndigheten i saker om konstitusjonelt ansvar la tidligere hos Odelstinget, men etter at Odelstinget og Lagtinget ble avskaffet i 2007, er det nå Stortinget som har denne myndigheten. Domsmyndigheten ligger hos Riksretten, som tidligere bestod av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett, men som etter endringen i 2007 består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer valgt av Stortinget. Riksretten kan idømme straff og kan også pålegge en domfelt å erstatte den skade som er voldt. Riksretten har vært i funksjon 8 ganger. Alle sakene har vært reist mot medlemmer av regjeringen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- For godt til å være sant. (- Klart vi skal sørge for at de av oss med tillitsverv i nasjonalforsamlingen har det godt. Men hvor mye romsligere enn vanlige folk skal de egentlig ha det?) (- Etter alle avsløringene er det nesten utrolig at selvinnsikten ikke er større)

(Anm: For godt til å være sant. Klart vi skal sørge for at de av oss med tillitsverv i nasjonalforsamlingen har det godt. Men hvor mye romsligere enn vanlige folk skal de egentlig ha det? (…) Både statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone W. Trøen har i kjølvannet av Kjell Ingolf Ropstad-skandalen begge kastet ut røykgranater. For å dekke over egne administrasjoners praksis når det gjelder politikernes goder og svake oppfølging av disse. Begge har insistert på å snakke om at politikere ikke skal måtte betale for å bo to steder i Norge for å tjene oss alle på Stortinget. (dagsavisen.no 22.9.2021).)

- Stortinget har fått tilbakebetalt over 400.000 kroner i etterlønnssaker.

(Anm: Stortinget har fått tilbakebetalt over 400.000 kroner i etterlønnssaker. I høst har flere tidligere representanter betalt tilbake etterlønn til Stortinget. Så langt er det snakk om over 400.000 kroner. DN har siden september skrevet om tidligere stortingspolitikere som hadde arbeid og inntekt mens de mottok penger fra Stortinget, uten at det ble rapportert. Stortinget opplyste fredag 15. oktober at litt over 360.000 kroner er innbetalt så langt, fra seks tidligere representanter. Dette er medregnet feriepenger de fikk som følge av ytelsene. Les også: Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid (dn.no 22.10.2021).)

- Moxnes: – Stortingspresidenten har snakket usant. (– Oppskrift på ansvarsfraskrivelse.) (- Rødt-lederen mener det fremgår tydelig av dokumentene at Stortingets presidentskap i 2017 ikke anerkjente Riksrevisjonens rett til å kontrollere Stortinget.) (– Det er sånn eliten misbruker makt.) (- Dette er oppskriften på ansvarsfraskrivelse, sier han.)

(Anm: Moxnes: – Stortingspresidenten har snakket usant. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener stortingspresident Tone W. Trøen (H) snakket usant når hun nektet for at Stortingets presidentskap stanset Riksrevisjonens gransking av Stortinget. Fungerende stortingspresident Tone W. Trøen har avvist at Stortinget har forsøkt å hindre Riksrevisjonen i å se dem i kortene. I et innlegg i Aftenposten 24. september skrev Trøen: «Riksrevisoren har hevdet at Stortingets presidentskap i 2017 stanset en såkalt etterlevelsesrevisjon med Stortingets administrasjon. Det er ikke korrekt.» Uttalelsen kom etter at riksrevisor Per-Kristian Foss fortalte avisen at han i 2017 opplevde at Stortingets presidentskap sa nei til at Riksrevisjonen skulle kontrollere hvordan nasjonalforsamlingen etterlever lover og regler. Bakteppet for uenigheten var Aftenpostens artikler om store svakheter i kontrollen med politikernes bruk av Stortingets pendlerboliger. (…) Trøen: - Spekulativt av Moxnes. Trøen reagerer kraftig på Moxnes’ uttalelser. I en e-post skriver hun: «Det er grove beskyldninger som Rødts leder her fremsetter (…) – Oppskrift på ansvarsfraskrivelse Rødt-lederen mener det fremgår tydelig av dokumentene at Stortingets presidentskap i 2017 ikke anerkjente Riksrevisjonens rett til å kontrollere Stortinget. – Det er sånn eliten misbruker makt. Dette er oppskriften på ansvarsfraskrivelse, sier han. (aftenposten.no 2.10.2021).)

- Stortinget visste om risikoen for hacking. (- Likevel stanset de kritisk IT-undersøkelse av seg selv.)

(Anm: Stortinget visste om risikoen for hacking. Likevel stanset de kritisk IT-undersøkelse av seg selv. IT-tjenester som ikke var risikovurdert. Mangel på gradert nettverk. Partigrupper som var utsatt for hacking. Det var utgangspunktet da Riksrevisjonen forsøkte å undersøke IT-sikkerheten på Stortinget i 2017. Aftenposten har omtalt hvordan Stortingets presidentskap i 2017 stanset en undersøkelse av nasjonalforsamlingens IT-sikkerhet. Noen år senere ble Stortinget mål for tre vellykkede dataangrep. Det som antas å være utenlandsk etterretning, stjal tusenvis av e-poster fra landets øverste folkevalgte. (aftenposten.no 5.10.2021).)

- Spaltist: Ropstad, makten og motivasjonen. Enkelte personlighetstrekk og typer motivasjon øker risikoen for å bruke makt til egen vinning.

(Anm: Ledelse. Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Spaltist: Ropstad, makten og motivasjonen. Enkelte personlighetstrekk og typer motivasjon øker risikoen for å bruke makt til egen vinning. Avgått KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstads gjentatte grep for å sikre egen vinning på fellesskapets bekostning, er bare ett av mange eksempler på at personer som får høy makt og status ofte føler seg berettiget til goder som ikke er ment for dem. Variantene er mange, fra direkte lovbrudd til det min kollega, professor Øyvind Kvalnes, kaller smutthullsetikk. Forskning har gjennom mange år belyst de korrumperende effektene av makt. Mange klarer ikke å håndtere høy makt og status, men får en berusende følelse av at de fortjener spesialbehandling og er hevet over reglene som gjelder for andre. Denne følelsen er vel å merke ofte ikke bevisst, og er dermed desto farligere. Makten forandrer innenfra. En lang rekke studier viser at personer som får høy makt, ofte blir mer selvopptatte og mindre i stand til å se en situasjon fra andres perspektiv. De legger også ofte mindre vekt på kritikk og innvendinger fra andre, og mer vekt på støtte, ros og anerkjennelse. Dette bidrar til å forsterke en annen typisk effekt av høy makt, nemlig overdreven tro på egne vurderinger og egen moralsk fortreffelighet. Sammen med lavere impulskontroll og undervurdering av risikoen for å bli tatt og at det får konsekvenser, gjør dette at makt lett fører til risikofylte og kritikkverdige valg for å oppnå personlige goder. Les også: Spaltist: Fungerer karisma på nett? (dn.no 26.9.2021).)

- Gulati kjøpte pendlerbolig fra Stortinget. Så leide han den ut og fikk en annen gratis.

(Anm: Gulati kjøpte pendlerbolig fra Stortinget. Så leide han den ut og fikk en annen gratis. Den siste måneden har Aftenposten skrevet om politikeres bruk av pendlerboliger. Flere har leid ut egne leiligheter mens de har bodd i gratis pendlerbolig fra staten. Himanshu Gulati er en av dem.For å få pendlerleilighet fra Stortinget, må man bo mer enn 40 kilometer fra tinget og ikke disponere egen leilighet i Oslo. Men man kan leie ut leiligheter man eier. Det knappe regelverket har fått kritikk etter Aftenpostens saker. Nå skal reglene for tildeling gjennomgås på nytt, blant annet for å sikre at ordningen brukes etter intensjonen. Noe av det eksterne eksperter skal vurdere, er om det i fremtiden skal være mulig å få gratis stortingsleilighet hvis man allerede eier leilighet i Oslo. (aftenposten.no 6.10.2021).)

- Likhet for loven krever endring.

(Anm: Likhet for loven krever endring. (…) Kompliserte regler krever veiledning. I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av. EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. (juristen.no 24.9.2021).)

- En farlig lov. Vi må avvise lover som inviterer til misbruk.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. En farlig lov. Vi må avvise lover som inviterer til misbruk. Vi advares mot at land som Russland undergraver demokratiet vårt, men må ikke la oss skremme til å lage lover som er en invitasjon til misbruk. For det kan bli resultatet av et lovarbeid som nå foregår i Justisdepartementet. Det skal gjøre såkalt påvirkningsarbeid straffbart for norske borgere. (aftenposten.no 1.10.2021).)

- Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen.

(Anm: Professor: Mener Grunnloven bør endres for å sikre at Riksrevisjonen ikke blir vingeklippet igjen. Riksrevisjonen bør ikke være avhengig av et politisk flertall på Stortinget for å få lov til å kontrollere utbetalinger til stortingspolitikere, advarer jusprofessorer. De siste ukene har Aftenposten avslørt politikere som nyter godt av ordninger de selv har laget. Og hvordan stortingsadministrasjonen har manglet kontroll med disse ordningene. Aftenposten har også dokumentert hvordan administrasjonen allerede i 2014 uttrykte motvilje mot å bli gransket av Riksrevisjonen. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- Kontrolløren som kontrollerer seg selv. (- Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.)

(Anm: Politikk Stortingets pendlerboliger Kontrolløren som kontrollerer seg selv. Bak disse dørene bestemmer politikerne hvilke goder de selv skal få. Møtene i Stortingets presidentskap er alltid lukket. De har makt til å stoppe alle som krever innsyn. Også i dokumenter som gjelder egne eller partikollegers utbetalinger fra staten. (…) Aftenposten har i en serie artikler avslørt hvordan politikere nyter godt av ordninger de har laget for seg selv. Og hvordan Riksrevisjonen gjennom en årrekke lot være å revidere stortingsadministrasjonens kontrollrutiner med disse ordningene. Både Riksrevisoren og statsministeren har offentlig takket pressen for å ha rullet opp pendlerbolig-sakene. (aftenposten.no 4.10.2021).)

- Statlige milliarder gikk til boligkjøp og oppussing – sjekket ikke om boligene ble pusset opp. (- TAR SELVKRITIKK: Husbanken sier Bopartner-bedragerisaken bidro til at kontrollrutinene ble skjerpet. I dette området i Moss kjøpte selskapet eiendommer med 86 millioner i statlige lån og tilskudd.)

(Anm: Statlige milliarder gikk til boligkjøp og oppussing – sjekket ikke om boligene ble pusset opp. Gjennom flere år har profesjonelle aktører mottatt milliardtilskudd til kjøp og oppussing av boliger – uten at statens bank har hatt faste rutiner for å kontrollere at boligene faktisk ble pusset opp. Husbanken tar selvkritikk. TAR SELVKRITIKK: Husbanken sier Bopartner-bedragerisaken bidro til at kontrollrutinene ble skjerpet. I dette området i Moss kjøpte selskapet eiendommer med 86 millioner i statlige lån og tilskudd. (…) Over 13 milliarder kroner i gunstige lån ble overført fra statens bank til private selskaper og andre boligaktører i tiårsperioden 2008-2017, ifølge lånetilsagn E24 har innsyn i. Pengene skulle gå til kjøp og oppussing av boliger. I tillegg til lånefinansiering med lav rente, fikk søkere utbetalt 1,3 milliarder kroner i rene tilskudd. Disse pengene må ikke tilbakebetales. (e24.no 14.11.2021).)

- En økonomisk ukultur på Stortinget. Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen.

(Anm: Tor Wallin Andreassn er professor og leder av DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole. En økonomisk ukultur på Stortinget. Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene, skriver Tor Wallin Andreassen. SYNSPUNKT. Demokratiet er basert på representasjonsprinsippet. Det vil si at vi velger mennesker som skal ivareta våre interesser som om vi gjorde det selv i politiske diskusjoner og beslutninger i politiske fora på kommunalt, fylkeskommunalt eller nasjonalt plan. (dagensperspektiv.no 20.9.2021).)

- Flertallet på Stortinget krever ekstern gransking av pendlerbolig-saken. (- Presidentskapet på Stortinget har varslet intern gjennomgang av regler og rutiner.)

(Anm: Flertallet på Stortinget krever ekstern gransking av pendlerbolig-saken. Et flertall på Stortinget vil ha en ekstern og uavhengig gransking av pendlerbolig-saken. Administrasjonen bekrefter at advokater skal se på skatteforholdene for pendlere. Aftenposten har avslørt at flere politikere har tjent godt på Stortingets ordning for pendlerboliger. Både Stortinget og enkeltpolitikere risikerer nå baksmell på skatten fordi administrasjonen kan ha feiltolket skattereglene i over 20 år. Presidentskapet på Stortinget har varslet intern gjennomgang av regler og rutiner. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Stortinget iverksetter full skatterevisjon etter Ropstad-saken.

(Anm: Stortinget iverksetter full skatterevisjon etter Ropstad-saken. Sveinung Rotevatn (V) ba Stortinget avklare om han likevel skal betale skatt for pendlerbolig. Nå har Stortingets administrasjon satt i gang en bred skatterevisjon, der enkeltsaker også skal granskes. (…) – Revisjonen skal gi oversikt Hensikten er å gå gjennom enkeltsaker og vurdere om fordeler skulle vært pålagt inntektsskatt, med tilhørende arbeidsgiveravgift. Flere politikere risikerer tilleggsskatt. Dessuten utføres det en bred revisjon av alle skattemessige sider ved ordningene for landets øverste folkevalgte. (nrk.no 21.9.2021).)

- Skatteadvokater: Skattekrav mot Ropstad holder neppe i retten. (- Advokat Hanne Skaarberg Holen i Advokatfirmaet Ernst & Young mener også at etaten tolker loven feil.) (– I Transocean-saken måtte staten betale store erstatninger etter en høyt profilert straffesak mot multinasjonale selskaper og skatteadvokater. Økokrim baserte saken på skatteetatens vurderinger.)

(Anm: Skatteadvokater: Skattekrav mot Ropstad holder neppe i retten. Erfarne skatteadvokater sår tvil om at Ropstad må betale skatt for gratis pendlerbolig. De mener Skatteetaten mangler lovhjemmel. Ropstad selv sier han uansett vil betale. Det kom gjentatte påstander om skattesnusk. I flere uker gjennom valgkampen ble Ropstad jaget, med spørsmål om gutterommet og pendlerbolig. På sosiale medier flommet det over av satire og påstander om skatteunndragelse. Situasjonen ble uholdbar. Etter dramatiske uker, valgte Kjell Ingolf Ropstad å trekke seg som partileder og statsråd. Hele Medie-Norge dekket historien etter Aftenposten saker om KrF-lederens kreative skattegrep. (…) Skatteetaten har slått fast at politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av fordelen av å ha gratis pendlerbolig. (…) Mener etaten feiltolker loven – Ropstad er ikke skattepliktig hvis denne saken behandles rettslig. Det mener advokat Torbjørn Stokke i PwC. Tidligere var han kontorsjef i Skatteetaten. For en uke siden tok Stokke kontakt med gamle kolleger i etaten, og påpekte manglende hjemler for deres tolkning. (…) Også skatteadvokat Helge Skogseth Berg i Lynx hevder etaten mangler hjemler. – Jeg har erfart at man bør være forsiktig med å skrike opp om skatteunndragelser uten å ha dekning for det. Det er både faktisk og rettslig usikkerhet her i saken, sier Berg. Gjennom mer enn ti år har Berg ført en rekke saker for Skatteetaten som prosessfullmektig. Nå beskylder han etaten for kreativ lovtolkning. (…) Jus og moral Seksjonsleder Lene Ringså i Skatteetaten holder fast ved sin tolkning av skatteloven når NRK møter henne i etatens kontorer på Helsfyr. Ringså viser til fast praksis. (…) Skatteetaten har tapt mange saker Advokat Hanne Skaarberg Holen i Advokatfirmaet Ernst & Young mener også at etaten tolker loven feil. I flere profilerte saker har hun vunnet mot Staten. Det gjelder saker der Skatteetatens vurderinger har dannet grunnlaget for strafferettslig forfølgelse. (…) VANT MOT SKATTEETATEN: En av landets mest anerkjente skatteadvokater, Hanne Skaarberg Holen i EY, forsvarer Stortingets tolkning av loven. (…) Hun fortsetter. – I Transocean-saken måtte staten betale store erstatninger etter en høyt profilert straffesak mot multinasjonale selskaper og skatteadvokater. Økokrim baserte saken på skatteetatens vurderinger. (nrk.no 25.9.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersiell forståelse.

(Anm: Skatt. Skatt og avgift er komplekse fagfelt som stiller høye krav til kombinasjonen av juridisk spisskompetanse og kommersielle forståelse. Riktig rådgivning på dette området er av stor økonomisk betydning for enhver virksomhet uavhengig av størrelse og uavhengig av konjunkturer og markedsforhold. Wiersholm er en ledende rådgiver innen skatteprosess, internprising, skatterådgivning og alternativ tvisteløsning på skatteområdet. Våre skatteadvokater er blant landets dyktigste, erfarne og anerkjente innen dette feltet. (…) Våre tjenester - Transaksjonsrelatert skatterådgivning, herunder strukturdokumenter, step-plans, due diligence på skatt og avgift, betenkninger og skatterettslige vurderinger av ulike disposisjoner og hendelser. (…) Preventiv skatterådgivning: Gjennom omfattende erfaring fra skattetvister har vi tilegnet oss svært god kunnskap om forhold som kan være skadelige i tvistesaker og forhold som er av stor betydning å få på plass i planleggings- , implementerings- og gjennomføringsfase. (wiersholm.no 25.9.2021).)

(Anm: Life is really simple, but we insist on making it complicated. Confucius (brainyquote.com).)

 - Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003.

(Anm: Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003. Stortingets ledelse sier det er helt nytt for dem at politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerboligen. Et 18 år gammelt dokument viser noe annet. 127 politikere har fått dekket pendlerbolig i Oslo denne stortingsperioden. 95 prosent av dem er folkeregistrert i egen bolig langt unna Stortinget. Men etter at Aftenposten avdekket at Stortinget praktiserer skattereglene feil, har flere kontaktet stortingsadministrasjonen for å finne ut om de skulle ha skattet av pendlerboligen. – Dersom man ikke har merkostnader til bolig på hjemstedet, vil man heller ikke kunne få dekning av fri bolig fra arbeidsgiver skattefritt, uttalte seksjonssjef Lene Ringså i Skatteetaten for en uke siden. (aftenposten.no 20.9.2021).)

- SMKs rolle bør granskes. (- Det ser ikke pent ut når statsministeren nå toer sine hender og tilsynelatende fraskriver seg medansvar.)

(Anm: SMKs rolle bør granskes. I kjølvannet av Ropstad-saken er det mest interessante å se på rollen som Statsministerens kontor (SMK) har hatt i denne saken. (…) I kjølvannet av Ropstad-saken er det mest interessante å se på rollen som Statsministerens kontor (SMK) har hatt i denne saken. (…) Vi bør imidlertid ikke være ferdig med SMKs håndtering av saken. Det er riktignok Ropstad selv som har ansvaret for å holde seg innenfor lov og regelverk, men SMK har et medansvar. Erna Solberg innrømmer jo at skattereglene på dette punktet ikke var klare og lett forståelige. Derfor burde regjeringen selv ha foreslått endringer som gjør lovverket krystallklart. Det ser ikke pent ut når statsministeren nå toer sine hender og tilsynelatende fraskriver seg medansvar. SMKs opptreden bør bli gransket på en hensiktsmessig måte. (dagsavisen.no 19.9.2021).)

- LEDER. Må granskes.

(Anm: LEDER. Må granskes. Tilgivelsen er kanskje uendelig i KrF og i Regjeringen Solberg. På vegne av alle oss andre bør påtalemyndigheten vurdere saken. (dagbladet.no 17.9.2021).)

- Professor Eivind Smith: Riksrevisjonen burde ikke stanset revisjonen av Stortinget.

(Anm: Professor Eivind Smith: Riksrevisjonen burde ikke stanset revisjonen av Stortinget. Etter fire års pause vil riksrevisor Per-Kristian Foss igjen kontrollere at Stortingets administrasjon følger norsk lov. Eivind Smith, ekspert på offentlig rett, mener pausen var helt unødvendig. Torsdag kveld kunngjorde Riksrevisjonen at de igjen skal granske stortingsadministrasjonen. (aftenposten.no 24.9.2021).)

- Riksrevisjonen: Enda en skandale fra Stortinget.

(Anm: LEDER. Riksrevisjonen: Enda en skandale fra Stortinget. Når Stortingets vaktbikkje stoppes av Stortinget, er det jammen ikke rart at det blir rot. EN BOMBE: Riksrevisor Per Kristian Foss slapp denne uka en bombe som Stortingets presidentskap må rydde opp i øyeblikkelig.  (dagbladet.no 23.9.2021).)

- Riksrevisjonen skal igjen kontrollere Stortinget.

(Anm: Riksrevisjonen skal igjen kontrollere Stortinget. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier i en pressemelding at han igjen vil kontrollere Stortinget, etter at presidentskapet snudde. Riksrevisor Per-Kristian Foss tar opp igjen den 100 år gamle tradisjonen med å kontrollere Stortingets administrasjon. – Det er gledelig at Stortingets presidentskap nå har snudd og igjen åpner døren for at Riksrevisjonen kan kontrollere om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler. Det er en viktig del av vårt arbeid med offentlige regnskaper og avgjørende for tilliten til Stortinget – vår viktigste demokratiske institusjon, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding. (aftenposten.no 23.9.2021).)

- Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen.

(Anm: Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen. I 100 år kontrollerte Riksrevisoren Stortingets drift, helt til Per-Kristian Foss fikk beskjed om å holde opp. Kontrollen med Stortingets drift «er i limbo». Det sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. I 100 år kontrollerte Riksrevisoren Stortingets drift, helt til Per-Kristian Foss fikk beskjed om å holde opp. Kontrollen med Stortingets drift «er i limbo». Det sier jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken.

(Anm: Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken. Riksrevisor Per-Kristian Foss kommer ikke til å granske Stortinget. Det kan man ifølge den tidligere finansministeren takke Stortingets presidentskap for. Riksrevisor Per-Kristian Foss kommer ikke til å granske Stortinget. Det kan man ifølge den tidligere finansministeren takke Stortingets presidentskap for. (nettavisen.no 22.9.2021).)

- Stortinget iverksetter full skatterevisjon etter Ropstad-saken. (- Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje.) (- For første gang går Foss i dag offentlig ut med at Riksrevisjonen er blitt stoppet av Stortingets presidentskap.) (- Konsekvensen er at Riksrevisjonen de siste fire årene ikke har gransket om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler.)

(Anm: Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken: – Det kan vi takke Stortingets presidentskap for. Siden 2017 har ikke Riksrevisjonen gjennomført en eneste kontroll av om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler. Nå forteller riksrevisoren hvorfor. Aftenposten har i en rekke artikler avslørt store svakheter i kontrollen med politikernes bruk av Stortingets pendlerboliger. Både stortingsrepresentanter og Stortinget selv risikerer nå baksmell på skatten. – Normalt burde vi gått inn og gransket denne saken. At vi ikke opptrer som normalt, kan vi takke Stortingets presidentskap for, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonen er Stortingets vaktbikkje. For første gang går Foss i dag offentlig ut med at Riksrevisjonen er blitt stoppet av Stortingets presidentskap. Konsekvensen er at Riksrevisjonen de siste fire årene ikke har gransket om Stortingets administrasjon etterlever lover og regler. (…) Der forteller Foss noe han aldri har fortalt før: – I 2017 opplevde vi noe veldig spesielt. Vi hadde gjennomført to tredjedeler av en revisjon om IT-sikkerhet i Stortinget. Så opplevde vi at Stortingets presidentskap grep inn og sa stopp. Riksrevisjonen begynte å jobbe med saken i juli 2017. De jobbet med den i seks måneder før Stortinget stoppet arbeidet. – Vi initierte sikkerhetsundersøkelsen selv, forteller Foss. Han sier det var i forbindelse med granskingen av byggeskandalen på Stortinget at Riksrevisjonen kom over svakheter på sikkerhetsområdet. Dette ønsket de å granske nærmere. Foss viser til omfattende dialog mellom Riksrevisjonen og Stortinget gjennom et halvt år. Så sa Stortinget stopp. Den uferdige rapporten ble aldri offentliggjort. Den inneholder opplysninger som aldri ble lagt frem, hverken for Stortinget eller offentligheten, bekrefter riksrevisoren. – Vi kan ikke kommentere innhold i granskinger vi ikke har levert fra oss. Men det jeg kan si, er at rapporten handlet om IT-sikkerhet i Stortingets administrasjon. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- SMK-ansatt siktet etter bruk av statsrådsleilighet.

(Anm: SMK-ansatt siktet etter bruk av statsrådsleilighet. En tidligere ansatt ved Statsministerens kontor, SMK, er siktet for grov økonomisk utroskap etter påstått bruk av en statsrådsbolig uten tillatelse. PENDLERBOLIGER: Her på Frogner i Oslo disponerer Statsministerens kontor pendlerboliger som tilbys statsråder og øvrig politisk ledelse. VG kjenner ikke til om siktelsen omfatter noen av boligene i dette komplekset. (vg.no 29.9.2021).)

- Han bodde i egen leilighet i Oslo. Likevel fikk han pendlerbolig fra Stortinget.

(Anm: Han bodde i egen leilighet i Oslo. Likevel fikk han pendlerbolig fra Stortinget. Kristian Tonning Riise (H) var folkeregistrert på gutterommet hjemme i Stange. Derfor fikk han gratis pendlerbolig. Det han ikke fortalte Stortinget, var at han allerede eide en leilighet i Oslo sentrum. Kristian Tonning Riise var student og Unge Høyre-leder da han ble valgt inn på Stortinget i 2017. Samme høst søkte han Stortingets administrasjon om å få pendlerbolig. Han oppga sin folkeregistrerte adresse på gutterommet i Stange i Hedmark. Dermed fylte han Stortingets krav om å bo mer enn 40 kilometer unna. Tonning Riise fikk nøkkel til en pendlerbolig høsten 2017. (aftenposten.no 30.9.2021).)

- Stortinget har nå gitt formelt klarsignal til Riksrevisjonen.

(Anm: Stortinget har nå gitt formelt klarsignal til Riksrevisjonen. Vi har nå fått formelt klarsignal fra Stortingets presidentskap på at vi kan gjennomføre etterlevelsesrevisjoner av Stortingets administrasjon. ─ Det er jeg fornøyd med, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 29.9.2021).)

- Stortinget må granske påstander om omfattende skattejuks med boliger. (- Dette har skapt velfortjent politikerforakt, og det er så alvorlig at Stortinget må rydde opp: - Brodne kar er i alle leire, og ren svindel er heldigvis sjeldent. Men det har forekommet med reiseregninger. (- Andre regler er tøyelige og mulig å utnytte - for eksempel etterlønn og brudd på karanteneregler.) (- I tillegg er det ordninger som konsekvent har vært misforstått i flere tiår - som reglene for gratis bolig.)

(Anm: Stortinget må granske påstander om omfattende skattejuks med boliger. Flere stortingspolitikere har meldt seg for å rydde opp i mulige skatteunndragelser. Nå må Stortinget ta affære. Økonomisk triksing og lovbrudd har vært fellesnevner for mange saker om Stortinget de siste årene. To representanter har jukset med reiseregninger og fått politisaker, mens andre har utnyttet hull i regelverket til egen vinning. Dette har skapt velfortjent politikerforakt, og det er så alvorlig at Stortinget må rydde opp: - Brodne kar er i alle leire, og ren svindel er heldigvis sjeldent. Men det har forekommet med reiseregninger. - Andre regler er tøyelige og mulig å utnytte - for eksempel etterlønn og brudd på karanteneregler. - I tillegg er det ordninger som konsekvent har vært misforstått i flere tiår - som reglene for gratis bolig. Foreløpig siste mann ut er Kristelig Folkepartis leder Kjell Ingolf Ropstad, som nå går av som statsråd og partileder. (nettavisen.no 20.9.2021).)

- Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget. Samtidig drev han med eiendom. Stortingets regler sier at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. (- Ifølge Dagens Næringsliv mottok Bredvold over 700.000 kroner i ytelser fra Stortinget i 2013 og 2014.)

(Anm: Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget. Samtidig drev han med eiendom. Stortingets regler sier at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. Frps Per Roar Bredvold fikk over 700.000 kroner mens han drev med eiendom. Per Roar Bredvold på talerstolen under Fremskrittspartiets landsmøte i 2018, der han holdt et innlegg mot sukkeravgiften. Per Roar Bredvold gikk ut av Stortinget i 2013 etter 16 år som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Hedmark. Ifølge Dagens Næringsliv mottok Bredvold over 700.000 kroner i ytelser fra Stortinget i 2013 og 2014. Det skjedde samtidig som Bredvold etablerte et eiendomsselskap. Det driftet blant annet Vålersenteret i Innlandet, som han kjøpte sammen med en partner. (aftenposten.no 30.9.2021).)

- Flere politikere har tatt kontakt med Stortinget for å finne ut om de skylder skatt på pendlerboliger. (- Stortingspresident Tone W. Trøen (H) vil ikke ta kritikk etter skattekaoset.)

(Anm: Flere politikere har tatt kontakt med Stortinget for å finne ut om de skylder skatt på pendlerboliger. Stortingspresident Tone W. Trøen (H) vil ikke ta kritikk etter skattekaoset. Hun fastholder at Stortingets administrasjon og presidentskap ikke har vært klar over at man må ha boutgifter for å slippe skatt på pendlerboligen. – Jeg synes det er en krevende situasjon. Tone W. Trøen (H) snakker ikke om valgresultatet. Hun snakker om de siste ukenes avsløringer om Stortingets ordninger for pendlerboliger og etterlønn. Sakene har bekymret Trøen. (aftenposten.no 19.9.2021).)

- Slik kan du bruke eks-politikere i det virkelige liv. (- Ikke vær for skarpt profilert, vær relativt ung og ha gjerne et firma i bakhånd.) (- Da stiller du sterkt i overgangen fra politiker til det virkelige liv.) (- Spesielt er sjansene små om du nærmer deg 50 år og har hatt en fremtredende politisk rolle.) (- De får høre at bedriften ikke ønsker å assosieres med et bestemt parti.) (- Har vi her et mulig paradoks: Jo mer vellykket i politikken, desto mer ubrukelig i det private næringsliv?)

(Anm: Slik kan du bruke eks-politikere i det virkelige liv. Ikke vær for skarpt profilert, vær relativt ung og ha gjerne et firma i bakhånd. Da stiller du sterkt i overgangen fra politiker til det virkelige liv. (…) PARADOKSET Det er ikke mange eksempler på at politikere går over i lederjobb i det virkelige og brutale næringslivet. Spesielt er sjansene små om du nærmer deg 50 år og har hatt en fremtredende politisk rolle. Da er det nesten bare statsforvalterembeter igjen, og dem blir det som kjent færre av, med mindre du er akslet for internasjonale verv. Flere forteller også om det de oppfatter som skepsis fra potensielle arbeidsgivere, grunnet en for sterk politisk profil. De får høre at bedriften ikke ønsker å assosieres med et bestemt parti. Har vi her et mulig paradoks: Jo mer vellykket i politikken, desto mer ubrukelig i det private næringsliv? Kanskje. For verden har aldri vært rettferdig. For samfunnet hadde det trolig vært en fordel om utvekslingen mellom broilermaskinene og det virkelige arbeidsliv var mer sømløs. Både for at godtfolk skal ta sjansen på å bli politiker (det finnes et liv etterpå!), og for å øke mengden erfaring fra det virkelige liv, som til enhver tid fordeler seg på dem med politisk makt. «Politiker» er tross alt en rolle, ikke en mennesketype. (dn.no 2.9.2021).)

- Svingdøren. (- Mandag velges et nytt storting og det er svært sannsynlig at Norge får en ny regjering. Da kan svingdøren mellom politikk og PR snurre raskt.) (- VG har for første gang kartlagt svingdøren mellom PR og politikk.)

(Anm: Svingdøren. Mandag velges et nytt storting og det er svært sannsynlig at Norge får en ny regjering. Da kan svingdøren mellom politikk og PR snurre raskt. (…) I dag kan VG vise hvordan en PR-topp lanserte politikerkona overfor kunde – uten at hun var klar over det. Og at en statsråd stilte opp i reklame for et PR-byrå drevet av en tidligere partikollega. Men hvor omfattende er denne utvekslingen? VG har for første gang kartlagt svingdøren mellom PR og politikk. Vi har funnet: 148 personer er en av følgende: Aktive politikere med bakgrunn fra PR-bransjen - Er i PR-bransjen med bakgrunn fra politikken. - Har gått mellom politikk og PR siden høsten 2009, men som har annen jobb i dag. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- VG-kartlegging: Høyre-folk har flest overganger mellom politikk og PR. (- Mer enn én av tre er fra Høyre.)

(Anm: VG-kartlegging: Høyre-folk har flest overganger mellom politikk og PR. Siden 2009 har minst 148 personer gått fra politikken til PR-bransjen eller omvendt, viser en kartlegging VG har foretatt. Mer enn én av tre er fra Høyre. Mange politikere hopper mellom Stortinget, regjeringskontorene og PR-bransjen, ifølge en kartlegging VG har foretatt. (dagsavisen.no 12.9.2021).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Minister reklamerte for eks-kollegers PR-byråer. (- Partileder og kunnskapsminister Guri Melby, eks-leder Trine Skei Grande og en rekke andre Venstre-topper stilte villig opp i reklame for to tidligere Venstre-ansattes PR-firmaer.)

(Anm: Minister reklamerte for eks-kollegers PR-byråer. Partileder og kunnskapsminister Guri Melby, eks-leder Trine Skei Grande og en rekke andre Venstre-topper stilte villig opp i reklame for to tidligere Venstre-ansattes PR-firmaer. Det burde de ikke ha gjort, mener Kari Elisabeth Kaski (SV). «Fridas styrke ligge først og fremst i at hun greier å kombinere å se helhet og struktur samtidig som hun evner å gå ned i detaljene. Hun er en «doer» som heller fikser ting selv enn å vente på noen andre». Den rosende omtalen fra kunnskapsminister Guri Melby om Frida Blomgren i 2020 kunne potensielle kunder lese om Blomgrens PR-byrå på hennes egne nettsider. Blomgren var statssekretær for Grande i Kulturdepartementet fra Venstre gikk inn i regjering i januar 2018 til den store vårrengjøringen i partiets regjeringsapparat i januar 2020. Les VGs kartlegging av overgangene mellom politikk og PR: Svingdøren (vg.no 12.9.2021).) )

- Første dom i Stendi-saken ankes ikke. (- Konsernet omsatte for tre milliarder i fjor, og selger nesten utelukkende til norske kommuner.) (- Korrupsjonen var spesielt grov fordi den skjedde i selskaper som leverer velferdstjenester.)

(Anm: Første dom i Stendi-saken ankes ikke. Underleverandør endte opp med ti måneder fengsel. Velferdskonsernet Stendi er rammet av en omfattende korrupsjonsskadale. Konsernet omsatte for tre milliarder i fjor, og selger nesten utelukkende til norske kommuner. Korrupsjonen var spesielt grov fordi den skjedde i selskaper som leverer velferdstjenester. Én av varslerne er nå dømt. En bedriftsleder ble 26. august i år dømt til ti måneder i fengsel, for å ha betalt bestikkelser til en regiondirektør i Stendi-konsernet. Økokrim har nå bestemt seg for ikke å anke dommen. Heller ikke bedriftslederen vil anke dommen, opplyser han selv til Aftenposten. (aftenposten.no 13.9.2021).)

- Psykiatri-nestor om norske toppolitikere. 95 prosent av oss andre hadde ikke klart det.

(Anm: Psykiatri-nestor om norske toppolitikere. 95 prosent av oss andre hadde ikke klart det. Norske politikere siles langsomt ut blant en lang rekke kandidater. Kun et fåtall når helt til topps. Derfor er har de ganske lik personlighet, selv om de politiske forskjellene kan være store. (dagensperspektiv.no 2.9.2021).)

- Flere av Erna Solbergs statsråder har fått automatisk etterlønn – nå kaller hun ordningen uheldig. (- «Jeg mener det er uheldig at medlemmer av regjeringen får utbetalt én måned fratredelsesytelse automatisk, selv om vedkommende har annen inntekt, og at det heller ikke avkortes».) (- Siden 1993 har statsråder fått automatisk etterlønn når de forlater regjeringen, uansett om de har inntekt eller jobb.)

(Anm: Flere av Erna Solbergs statsråder har fått automatisk etterlønn – nå kaller hun ordningen uheldig. I et brev ber statsminister Erna Solberg Stortinget endre vedtaket som ligger til grunn for regjeringens etterlønnsordning. Eksstatsminister Kjell Magne Bondevik erkjenner at det burde vært strammet inn tidligere. «Jeg mener det er uheldig at medlemmer av regjeringen får utbetalt én måned fratredelsesytelse automatisk, selv om vedkommende har annen inntekt, og at det heller ikke avkortes». Det skriver statsminister Erna Solberg (H) i et brev til Stortingets presidentskap torsdag 19. august. (dn.no 27.8.2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Skandaler: Slik skapes politikerforakt. Mandag ber politikerne om velgernes tillit.

(Anm: Skandaler: Slik skapes politikerforakt. Mandag ber politikerne om velgernes tillit. Samtidig river de samme politikerne tilliten ned, skriver Martine Aurdal. Det var i fjor, men føles mye lenger siden fiskeriminister Geir Inge Sivertsen gikk av. Dette skjedde etter at Dagbladet avslørte at han hadde fått etterlønn som ordfører samtidig som han var statsråd. Høyre-politikeren betalte tilbake 120.000 kroner til Senja kommune, men skandalen ble for belastende. (dagbladet.no 12.9.2021).)

- Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler. (- Nå krever Rødt og MDG lovendring.)

(Anm: Krever slutt på at politikerne kan hemmeligholde dokumenter om egne økonomiske fordeler. Hvis du nektes innsyn i dokumenter om politikernes økonomiske fordeler, er Stortingets presidentskap klageinstans. Nå krever Rødt og MDG lovendring. Politikerne på Stortinget har i dag makt til å hemmeligholde dokumenter om sin egen og kollegers privatøkonomi. Etter høstens avsløringer om pendlerboliger varsler Rødt og MDG forslag om lovendring. – Vi kan ikke ha det slik at de samme personene som kan ha misbrukt skattefinansierte goder, skal kunne nekte innsyn i hvordan de selv har brukt fellesskapets midler, sier Rødt-politiker og stortingsrepresentant Seher Aydar. (aftenposten.no 3.12.2021).)

- Rødt forlanger at presidentskapet umiddelbart informerer Stortinget om alle sider ved pendlerbolig-saken. (- Alt dette gir grunn til å stille spørsmål ved om presidentskapet og administrasjonen ikke har lært av byggeskandalen i 2018, som endte med at stortingspresident Olemic Thommessen måtte gå, sier han.)

(Anm: Rødt forlanger at presidentskapet umiddelbart informerer Stortinget om alle sider ved pendlerbolig-saken. Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha all informasjon på bordet i pendlerbolig-saken. (…) Alt dette gir grunn til å stille spørsmål ved om presidentskapet og administrasjonen ikke har lært av byggeskandalen i 2018, som endte med at stortingspresident Olemic Thommessen måtte gå, sier han. Moxnes: Har brutt informasjonsplikten Moxnes sier at dagens presidentskap ikke har fulgt opp beslutningen etter byggeskandalen om at partigruppene i fremtiden skal informeres om viktige saker. – Det første som møtte Rødt da vi kom inn på Stortinget, var en gigantisk byggeskandale. Fellesskapet måtte betale milliardregningen for Stortingets pengesløsing og manglende åpenhet. – Likevel har ikke presidentskapet fulgt opp et vedtak om at særlig viktige administrative saker skal drøftes med partigruppene, sier han. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Høyres Peter Frølich (34): Varsler slutt på sirkus i kontrollkomiteen.

(Anm: Høyres Peter Frølich (34): Varsler slutt på sirkus i kontrollkomiteen. Nyvalgt leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich (34) fra Høyre, vil rydde opp i komiteens frynsete rykte. Juristen Peter Frølich har allerede to perioder i Stortingets justiskomité bak seg. Han har konstitusjonell historie som interesse. Sirkus og show har ingen plass i hans arbeid. – Det er stort sett aldri gode nyheter som kommer til denne komiteen. Stort sett får vi bare gravalvorlig stoff, sier han fornøyd. (aftenposten.no 26.10.2021).)

- Tidligere nestleder i kontrollkomiteen på Stortinget må betale tilbake over 70.000 kroner i etterlønn.

(Anm: Tidligere nestleder i kontrollkomiteen på Stortinget må betale tilbake over 70.000 kroner i etterlønn. Mens Helge Thorheim fikk etterlønn fra Stortinget, sa han ikke fra om inntekter på over 70.000 kroner. Thorheim er en av flere som nå betaler tilbake. «Jeg er innforstått med at eventuell inntekt i etterlønnsperioden umiddelbart skal sendes til Stortingets administrasjon, slik at utbetaling av etterlønn kan bli avkortet i tråd med gjeldende regelverk». Dette svarte Helge Thorheim ja på da han søkte om fratredelsesytelse fra Stortinget i 2017. Ytelsen er en del av Stortingets etterlønnsordning. (dn.no 12.9.2021).)

- Høyre-politiker søkte om permisjon fra jobben – fordi han skulle få etterlønn fra Stortinget. En rekke politikere har fått etterlønn fra Stortinget mens de har hatt permisjon fra andre jobber.

(Anm: Høyre-politiker søkte om permisjon fra jobben – fordi han skulle få etterlønn fra Stortinget. En rekke politikere har fått etterlønn fra Stortinget mens de har hatt permisjon fra andre jobber. Stortingsdirektøren åpner for en vurdering av ordningen. Sommeren 2017 var Bengt Morten Maximilian Wenstøb (H) snart ferdig på Stortinget. Hjemme ventet stillingen som lektor ved Høgskolen i Østfold, som han hadde ulønnet permisjon fra. Tidligere på året hadde Wenstøb fått forlenget permisjonen til starten av oktober, slik at den sammenfalt med fratredelsen fra Stortinget. Så skulle han returnere til den gamle jobben. Men i juli søkte Wenstøb om forlenget permisjon ut året med følgende begrunnelse: «Da jeg i denne perioden mottar lønn fra Stortinget». Les også: Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid Det Wenstøb siktet til er Stortingets fratredelsesytelsesordning, en form for etterlønn. Han fikk litt over 230.000 kroner, nesten en kvart million, fra oktober til desember 2017. Stortingslønnen var rundt 31.000 kroner høyere i måneden enn den Wenstøb hadde på høgskolen. (dn.no 9.9.2021).)

- SOLBERG OM WHATSAPP-NETTVERK: – IKKE ET PENT SYN.

(Anm: SOLBERG OM WHATSAPP-NETTVERK: – IKKE ET PENT SYN. Statsminister Erna Solberg er kritisk til det lukkede Whatsapp-nettverket der flere av landets rikeste diskuterer hvordan de kan påvirke politikken, og  som Dagens Næringsliv avslørte torsdag. Høyre-lederen oppfordrer medlemmene i chattegruppa til å heller melde seg inn i et politisk parti dersom de vil forsøke å påvirke politikken. – Jeg synes dette ser ut som gutteklubben Grei, og det er ikke et pent syn, sier Solberg til Dagens Næringsliv. I den omtalte gruppen skal deltakerne blant annet har diskutert hvordan de skal ta knekken på Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen. (NTB) (vg.no 3.9.2021).)

- Hemmelig nettverk sjokkerer: – Ikke våre venner. (- Statsminister Erna Solberg mener dette er folk som ikke er venner av Høyre: – Øystein Stray Spetalen har jo ønsket at jeg skal gå av, og det er ikke så mange av våre støttespillere med her.) (- Men først og fremst så mener jeg politikk skal diskuteres i åpenhet, sier hun til TV2.)

(Anm: Hemmelig nettverk sjokkerer: – Ikke våre venner. Det har vakt oppsikt at mange av Norges rikeste personer har kommet med negative karakteristikker av personer i politikken. Dette har skjedd i en – til nå – hemmelig gruppe på WhatsApp, som ble startet i 2016 av finansmannen Øystein Stray Spetalen. (…) Avisen Dagens Næringsliv har avslørt en hemmelig gruppe på WhatsApp som består av en rekke rike og kjente personer fra finansmiljøene og deres familier. Gruppen, som heter «Politikk», har diskutert hvordan de kan ramme Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen. (…) Statsminister Erna Solberg mener dette er folk som ikke er venner av Høyre: – Øystein Stray Spetalen har jo ønsket at jeg skal gå av, og det er ikke så mange av våre støttespillere med her. Men først og fremst så mener jeg politikk skal diskuteres i åpenhet, sier hun til TV2. (tv2.no 4.9.2021).)

- Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen. (- At Riksrevisoren ikke lenger får kontrollere Stortingets drift, overrasker jurister med forvaltning som spesialområde. – Nå er det hele i et slags limbo.)

(Anm: Jurister reagerer på at Stortinget ikke vil kontrolleres av Riksrevisjonen. At Riksrevisoren ikke lenger får kontrollere Stortingets drift, overrasker jurister med forvaltning som spesialområde. – Nå er det hele i et slags limbo. I 100 år kontrollerte Riksrevisjonen at Stortinget ble drevet etter lover og regler. Dagens riksrevisor Per-Kristian Foss ville fortsette den tradisjonen, men i 2017 satte presidentskapet foten ned. Det er uholdbart. Stortinget har ikke fått på plass en internrevisjon. Det er heller ingen ekstern virksomhetskontroll, sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Juridisk fakultet i Oslo til Aftenposten. I 100 år kontrollerte Riksrevisjonen at Stortinget ble drevet etter lover og regler. Dagens riksrevisor Per-Kristian Foss ville fortsette den tradisjonen, men i 2017 satte presidentskapet foten ned. – Vi hadde gjennomført to tredjedeler av en revisjon om IT-sikkerhet i Stortinget. Så opplevde vi at Stortingets presidentskap grep inn og sa stopp, sa Foss til Aftenposten tirsdag. (dagensperspektiv.no 22.9.2021).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Norsk Industri i en rekke tekstmeldinger presset helse- og omsorgsdepartementet til å gi karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge. Det til tross for at fritak fra karantene for utenlandske arbeidere var et tiltak av «særlig stor grad av risiko», ifølge regjeringens egne smitteverneksperter. (tv2.no 10.12.2020).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Lanserer laboratorium for bedre beslutninger i det offentlige. (- Regjeringen og KS skal samarbeide om nytt laboratorium for politikk kalt «Policy lab» som skal se etter hindringer i regelverket og gi mer innovative kommuner.) (- Håpet er at policy lab skal bli et sted hvor man kan eksperimentere seg frem til nye metoder og bedre og raskere resultater.)

(Anm: Lanserer laboratorium for bedre beslutninger i det offentlige. Regjeringen og KS skal samarbeide om nytt laboratorium for politikk kalt «Policy lab» som skal se etter hindringer i regelverket og gi mer innovative kommuner. – Vi må tenke nytt om hvordan vi leverer tjenester, og det krever at vi tenker utenfor boksen. Håpet er at policy lab skal bli et sted hvor man kan eksperimentere seg frem til nye metoder og bedre og raskere resultater. Det sier Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han har vært opptatt av å legge til rette for mer radikal innovasjon i offentlig sektor: – Fordi teknologi og digitalisering gir helt nye muligheter til å løse oppgavene på helt andre og bedre måter. (kommunal-rapport.no 21.9.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Digitaliseringsdirektoratet: – Enorm gevinst på digital postkasse. (- Da digital postkasse ble opprettet gjorde myndighetene det valgfritt å koble seg på. I andre land, for eksempel Danmark, ble det obligatorisk.) (- Digital postkasse til innbyggere har spart offentlige virksomheter for over 1 milliard kroner de siste seks årene.)

(Anm: BERIT ALMENDINGEN. Digitaliseringsdirektoratet: – Enorm gevinst på digital postkasse. Digital postkasse til innbyggere har spart offentlige virksomheter for over 1 milliard kroner de siste seks årene. Til grunn for beregningen ligger besparelser i portoutgifter, papir og materiell, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i en pressemelding. – Dette regnestykket viser at digital postkasse er et vellykket digitaliseringsprosjekt for myndighetene, med positive effekter for hele samfunnet. Vi har lenge vært klar over gevinstene og potensialet som ligger her. Det er moro å nå en milepæl som dette. Veksten i både avsendere og mottakere vil gi større gevinster i årene som kommer, sier Thomas Mathisen, leder av Digipost. I tillegg til de økonomiske gevinstene kommer ikke-prissatte gevinster for miljø og økt informasjonssikkerhet, samt effektivisering av arbeidstid og saksgang. Stortinget vedtok at alle statlige etater skal sende post til innbyggerne digitalt fra februar 2016, og at to kommersielle aktører, Digipost eller e-Boks, skulle stå for løsningen.  Kommunene samlet seg om SvarUT, og fra 2015 ble SvarUT koblet til statens digitale postkasse. I dag har 2,6 millioner innbyggerne digital postkasse, og Digdir regner med at brukere kommer til å bikke 3 millioner i starten av 2022. Da digital postkasse ble opprettet gjorde myndighetene det valgfritt å koble seg på. I andre land, for eksempel Danmark, ble det obligatorisk. (kommunal-rapport.no 8.11.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Notat viser at Trumps kampanje visste at advokatenes påstander om voteringsmaskin var grunnløse, viser notat.

(Anm: Trump Campaign Knew Lawyers’ Voting Machine Claims Were Baseless, Memo Shows. Days before lawyers allied with Donald Trump gave a news conference promoting election conspiracy theories, his campaign had determined that many of those claims were false, court filings reveal. (nytimes.com 21.9.2021).)

- Dokument: De visste det var løgn. Donald Trumps (75) egen kampanje trodde ikke på beskyldningene om valgfusk. Likevel fikk Trump-advokatene Sidney Powell og Rudy Giuliani spre konspirasjonsteorier.

(Anm: Dokument: De visste det var løgn. Donald Trumps (75) egen kampanje trodde ikke på beskyldningene om valgfusk. Likevel fikk Trump-advokatene Sidney Powell og Rudy Giuliani spre konspirasjonsteorier. FUSK: Donald Trump avbildet i januar i år utenfor Det Hvite Hus. To uker etter presidentvalget som Trump tapte mot Joe Biden i fjor, ledet Powell og Giuliani en pressekonferanse. Konkrete anklager Der kom de med flere beskyldninger om innblanding i valget. De snakket om innflytelse fra kommunistpenger i Venezuela, Cuba og muligens Kina. Flere andre aktører ble også blandet inn for å ha en del i konspirasjonen for å sørge for at Trump ikke ble gjenvalgt som USAs president. Powell hevdet også at «Dominion Voting Systems», selskapet bak flere viktige delstaters forhåndsstemming-system, og «Smartmatic», som ble brukt i Los Angeles, er skapt av Venezuelas tidligere diktator Hugo Chávez. (…) Dokumenter avslører Nå viser dokumenter som New York Times har fått tilgang på, at Trumps egen kampanje på tidspunktet hadde gjort klar en pressemelding, hvor de slo fast at Powell og Giulianis anklager ikke var sanne. Det kommer også fram at de likevel lot advokatene legge fram sine påstander. (dagbladet.no 22.9.2021).)

- Aftenposten mener: Ulekkert PR-oppdrag fra Bondevik.

(Anm: Aftenposten mener: Ulekkert PR-oppdrag fra Bondevik. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (t.h.) gliste bredt da han ble utnevnt til æresprofessor ved universitetet i Kasakhstans hovedstad i 2004.Han burde ikke ha snakket varmt om Kasakhstan mot betaling. (aftenposten.no 13.1.2022).)

- Nå er det tid for kritikk og fordømmelse. VGs Shazia Majid har en kommentar til mitt forhold til Kasakhstan som bygger på feil og er så misvisende at den krever et tilsvar.

(Anm: KJELL MAGNE BONDEVIK, tidligere statsminister. Nå er det tid for kritikk og fordømmelse. VGs Shazia Majid har en kommentar til mitt forhold til Kasakhstan som bygger på feil og er så misvisende at den krever et tilsvar. Bakgrunnen er at kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese spurte meg om bidrag i form av et webinar og et avisinnlegg i forbindelse med markering av landets 30 år som uavhengig stat fordi jeg gjennom flere år har interessert meg for og besøkt landet. Når Majid skriver at «Bondevik tok betalt for å skrive en rosende kronikk om Kasakhstan» er det direkte usant. For meg er det et prinsipp å kunne skrive og si det jeg selv vil, og det ble da heller ikke lagt noen føringer på hva jeg skulle fremføre. Jeg ba heller ikke om noe honorar, men Geelmuyden Kiese tilbød et nøkternt honorar for mitt arbeid slik presse og kommunikasjonsbyråer gjør når de ber om eksterne faglige bidrag. Majid beskriver den forferdelige situasjonen i landet og de overgrep regimet har begått i det siste og setter dette i en sammenheng som gir inntrykk av at jeg «hvitvasker» et regime som gjør dette. La det være klart: Jeg fordømmer dette like sterkt som VG! (vg.no 13.1.2022).)

- Hans Wilhelm Steinfeld fikk betalt for positivt innlegg om Kasakhstan.

(Anm: Hans Wilhelm Steinfeld fikk betalt for positivt innlegg om Kasakhstan. Før Kasakhstan-seminaret med Kjell Magne Bondevik, skrev den tidligere NRK-journalisten et debattinnlegg om samme tema. Innlegget – som unnskylder mangelen på reelt demokrati – ble betalt av den kasakhstanske ambassaden. (vg.no 19.1.2022).)

- Bondevik fikk betalt for å rose Kasakhstan og delta i feiring av landet. (- Det er ganske langt ifra en treffende beskrivelse av dagens situasjon i den tidligere Sovjet-republikken.)

(Anm: Bondevik fikk betalt for å rose Kasakhstan og delta i feiring av landet. Kjell Magne Bondevik skrev et debattinnlegg i forbindelse med Kasakhstans 30-årsjubileum. Han fikk betalt for oppdraget. Det skriver Vårt Land. Innlegget fra den tidligere statsministeren for Kristelig Folkeparti ble publisert i Vårt Land i fjor. Tittelen var «Kasakhstan – en brobygger mellom øst og vest?» Det er ganske langt ifra en treffende beskrivelse av dagens situasjon i den tidligere Sovjet-republikken. President Kassym-Jomart Tokajev har slått hardt og brutalt ned på demonstranters krav om demokrati og en bedre hverdag. 164 personer er ifølge myndighetene drept og over 2000 er skadet. Tallene er basert på myndighetenes egne rapporter. Det er vanskelig for utenforstående å få et riktig bilde av situasjonen i landet. Det skyldes bl.a. at myndighetene en periode stengte internett. Tokajev har beskrevet opprørerne som «væpnede banditter». – De som ikke overgir seg, vil bli eliminert, sa Tokajev før helgen. Han gjorde det klart at forhandlinger er utelukket. (aftenposten.no 11.1.2022).)

- Kjell Magne Bondevik: Uredelig av Dagbladet.

(Anm: Kjell Magne Bondevik: Uredelig av Dagbladet. Det får bli opp til enhver å vurdere kvaliteten i en slik form for journalistikk som Dagbladet har presentert i sakene om Oslosenteret. Jeg har erfart den som forutinntatt og uetterrettelig. INGEN PENGER: Muslim World League (MWL) har de fem siste årene etter at Mohammed Al-Issa overtok som generalsekretær ikke tatt mot penger fra noe lands myndigheter, heller ikke fra Saudi-Arabia, skriver Kjell Magne Bondevik. Her sammen med generalsekretær Al-Issa i MWL under årets utdeling av Brobrobyggerprisen. Dagbladet har nå i lang tid holdt på med saker om den internasjonale organisasjonen Muslim World League (MWL) og de norske stiftelsene Dialog for fred og Oslosenteret. Tilnærmingen i disse sakene har vært tydelig preget av en egen agenda i stedet for å interessere seg for fakta og informasjon fra organisasjonene. (dagbladet.no 9.12.2021).)

- Ble nobelpris-nominert etter pengegave. (- Dette hadde ingenting å gjøre med Madonna-stiftelsens støtte til Oslosenteret, sier Sheikh.)

(Anm: Ble nobelpris-nominert etter pengegave. Kjell Magne Bondeviks organisasjon Oslosenteret fikk 600 000 kroner fra stiftelsen til en rik katolsk pastor fra Nigeria. Et halvt år seinere ba Bondeviks samarbeidspartner Aamir J. Sheikh en stortingsrepresentant om å nominere pastoren til Nobels fredspris. - Dette hadde ingenting å gjøre med Madonna-stiftelsens støtte til Oslosenteret, sier Sheikh. (dagbladet.no 5.12.2021).)

- Betalte millioner - fikk prestisjepris. Først fikk Kjell Magne Bondevik og Aamir J. Sheikh over fire millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League, som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. Så ga de en prestisjefylt pris til lederen for organisasjonen.

(Anm: Betalte millioner - fikk prestisjepris. Først fikk Kjell Magne Bondevik og Aamir J. Sheikh over fire millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League, som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. Så ga de en prestisjefylt pris til lederen for organisasjonen. FÅTT PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte har fått over tre millioner kroner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. På trappa til Nobels Fredssenter sto Høyre-politiker Aamir J. Sheikh, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik - og Kjersti Fløgstad, leder for Nobels Fredssenter. Det Sheikh og Bondevik ikke nevnte, var at de – da prisen ble delt ut - hadde fått over fire millioner inn på konto av den saudiarabiske prisvinneren et halvt år tidligere. (dagbladet.no 25.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Den hemmelige avtalen. Skal ha fått nesten 13 millioner: - Ba om mer.

(Anm: Den hemmelige avtalen. Skal ha fått nesten 13 millioner: - Ba om mer. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og Høyre-politiker Aamir J. Sheikh skal ha fått 12,8 millioner kroner fra organisasjonen Muslim World League - som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. Et brev avslører detaljer fra avtalen. FÅTT PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte har fått millioner kroner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. (dagbladet.no 5.10.2021).)

- Muslim World League: Redaktøren som gikk i fella. Enten har John Olav Egeland latt seg forlede av misvisende framstillinger i egen avis, eller så har han misforstått hva dette dreier seg om.

(Anm: Kjell Magne Bondevik. Muslim World League: Redaktøren som gikk i fella. Enten har John Olav Egeland latt seg forlede av misvisende framstillinger i egen avis, eller så har han misforstått hva dette dreier seg om. IKKE FÅTT PENGER: Muslim World League har rapportert at de ikke har fått midler fra myndighetene i Saudi Arabia de siste fem årene da Mohammed Al Issa har vært generalsekretær, skriver Kjell Magne Bondevik. I en kommentar i Dagbladet 6. oktober om Oslosenteret, «Dialog for fred» og Muslim World League framstiller John Olav Egeland det slik at jeg «har gått i fella» fordi jeg skal tro på at en dialog med Saudi-Arabia skal gi resultater. Det er nok Egeland som «har gått i fella». (…) Dette er blitt ignorert av Dagbladet i tillegg til det arbeidet som MWL faktisk gjør. Ser man på strukturen av organisasjonen i dag, er det bare 3 av 70 representanter i dets parlament som er fra Saudi-Arabia. Organisasjonen representerer ikke Saudi Arabias regime bare fordi det er en muslimsk organisasjon. (dagbladet.no 7.10.2021).)

- Professorens advarsel etter Bondevik-avsløringer. (- Uten å ta til orde for noe strafferettslig i denne saken, vil jeg minne om signalet fra straffelovens § 389 om påvirkningshandel, sier professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Dagbladet. - Den omhandler at pengestøtte for å påvirke en beslutningstaker innebærer et visst ansvar.)

(Anm: Professorens advarsel etter Bondevik-avsløringer. Professor Tina Søreide kommer med en advarsel etter Dagbladets avsløringer av kontakten mellom tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og organisasjonen Muslim World League - som eksperter knytter til Saudi-Arabias autoritære regime. FÅTT PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte har fått over tre millioner kroner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. - Uten å ta til orde for noe strafferettslig i denne saken, vil jeg minne om signalet fra straffelovens § 389 om påvirkningshandel, sier professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) til Dagbladet. - Den omhandler at pengestøtte for å påvirke en beslutningstaker innebærer et visst ansvar. Professor Søreide har med stor interesse lest Dagbladets avsløringer av kontakten som har vært mellom tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, Høyre-politiker Aamir J. Sheikh og organisasjonen Muslim World League. (dagbladet.no 27.9.2021).)

- Stinker av skitne penger. Her er Rødt og Ap enig - og slår alarm om samme sak. De mener det nå må vurderes sterkere kontroll etter Dagbladets avsløring av hvordan Muslim World League, en organisasjon eksperter knytter til regimet i Saudi-Arabia, har drevet lobbyvirksomhet i Norge.

(Anm: - Stinker av skitne penger. Her er Rødt og Ap enig - og slår alarm om samme sak. De mener det nå må vurderes sterkere kontroll etter Dagbladets avsløring av hvordan Muslim World League, en organisasjon eksperter knytter til regimet i Saudi-Arabia, har drevet lobbyvirksomhet i Norge. - Ingen skal kunne betale seg til møter med norske statsråder, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til Dagbladet. - Nå må vi få klarhet i hvor langt inn i maktens korridorer den saudiarabiske dollarlobbyismen har kommet, hvem som kan ha blitt påvirket og til hva. (…) Begge partier tar nå til orde for å se på om det kan brukes sterkere midler for å kontrollere hvem som kan påvirke norske politikere - eller statsråder, som i dette tilfellet: - Vi er absolutt åpne for å diskutere tiltak for mer åpenhet og ryddighet, sier Huitfeldt. - Men å regulere politisk kontakt fører også med seg prinsipielle utfordringer, påpeker hun. (…) Fikk millioner Dagbladet avslørte denne uka at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans organisasjon Oslosenteret har fått drøyt 3,2 millioner kroner fra det eksperter mener er en regimetilknyttet organisasjon, Muslim World League (MWL) i Saudi-Arabia. (dagbladet.no 9.9.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fikk millioner – kontaktet Ropstad. Kort tid etter at Kjell Magne Bondevik og Oslosenteret fikk millionbeløp fra det eksperter sier er en regimetilknyttet organisasjon i Saudi-Arabia, kontaktet han religionsminister Kjell Ingolf Ropstad - som sa ja til å møte organisasjonens leder i Norge.

(Anm: Fikk millioner – kontaktet Ropstad. Kort tid etter at Kjell Magne Bondevik og Oslosenteret fikk millionbeløp fra det eksperter sier er en regimetilknyttet organisasjon i Saudi-Arabia, kontaktet han religionsminister Kjell Ingolf Ropstad - som sa ja til å møte organisasjonens leder i Norge. Det går fram av e-postkorrespondanse Dagbladet har fått innsyn i via Barne- og familiedepartementets postliste. Dagbladet avslørte denne uka at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og hans organisasjon Oslosenteret har fått drøyt 3,2 millioner kroner fra det eksperter mener er en regimetilknyttet organisasjon, Muslim World League (MWL) i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via Stiftelsen Dialog For Fred, som drives av den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Drøyt to uker etter overføringen, sørget Bondevik for at lederen for Muslim World League skulle få møte religionsminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad personlig, kan Dagbladet nå avsløre. - Var ditt nettverk og din mulighet til å kontakte statsråder en av årsakene til at du fikk penger fra MWL, spør vi Bondevik. - Nei, jeg mottar ikke penger fra MWL, sier Bondevik, og viser til at honoraret hans kommer fra Stiftelsen Dialog For Fred. (...) (…) - Regimet trenger alltid legitimitet, og MWL hjelper til å med å gi dem dette, sa Reinhard Schulze – professor emeritus ved Universitetet i Bern – til Dagbladet, og la til: - Muslim World League (MWL) hevder å være uavhengig av den saudiarabiske regjeringen. Fakta er imidlertid at MWL opptrer som et semioffisiell fløy av Saudi-Arabia innenfor religionspolitikken. MWLs øverste ledelse er stort sett alle underlagt regimet, som også finansierer driften til en betydelig grad. Det betyr at det også er politisk samarbeid. (…) Det var 20. januar i år at den muslimske organisasjonen Muslim World League overførte drøyt 4,1 millioner kroner til Aamir J. Sheikhs Stiftelse Dialog for Fred. Det viser dokumenter Dagbladet har fått tilgang til. (...) Ropstad velger å svare med en uttalelse, formidlet gjennom kommunikasjonssjef Line Torvik i Barne- og familiedepartementet. - Jeg husker ikke innholdet i telefonsamtalen med Bondevik. (...) (dagbladet.no 8.9.2021).)

- Tidligere Vårt Land-redaktør og KrF-rådgiver slakter Ropstads pressekonferanse.

(Anm: Tidligere Vårt Land-redaktør og KrF-rådgiver slakter Ropstads pressekonferanse. Kommunikasjonsrådgiver Åshild Mathisen mener det ikke eksisterer et PR-løp som kan redde KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad nå. (…) - Virker som han ikke helt skjønner Hun mener Ropstad burde fortalt Aftenposten om skatteunndragelsen da de skrev om Stortingsbolig-skandalen. - Ikke bare har han utnyttet regelverket til sin fordel, men han har også holdt tilbake informasjon. Han virker ikke som en person som helt skjønner hva han har gjort. Det virker som at det tar litt tid før alvoret siger inn, sier hun. Hun mener mange i partiet vil slite med å støtte Ropstad etter avsløringene. (kommunal-rapport.no 17.9.2021).)

- LEDER. Må granskes. Tilgivelsen er kanskje uendelig i KrF og i Regjeringen Solberg.

(Anm: LEDER. Må granskes. Tilgivelsen er kanskje uendelig i KrF og i Regjeringen Solberg. På vegne av alle oss andre bør påtalemyndigheten vurdere saken. DRIVES FRA SKANSE TIL SKANSE: At Ropstad ikke la alle kortene på bordet etter første avsløring er komplett uforståelig. Nå virker det som om han har sittet hele valgkampen og håpet at det ikke skulle komme fram at han har gitt feil opplysninger og gjort bevisste grep for å unngå skatt. Kjell Ingolf Ropstads pressekonferanse fredag formiddag var en ytterst pinlig seanse. Et par timer før hadde Aftenposten avslørt at Ropstad skriftlig har oppgitt til Statsministerens kontor (SMK) at han har utgifter til bolig på hjemstedet, når han ikke har hatt det. Ropstad innrømmer at han gjorde dette for å slippe å betale 175 000 kroner i skatt for sin pendlerbolig. Derfor laget Ropstad en intensjonsavtale med sine foreldre, om å dekke deler av deres faste utgifter. Han har likevel ikke betalt én krone for å kunne sove på gutterommet hjemme hos foreldrene. (dagbladet.no 17.9.2021).)

- Leder. Dette ser ikke bra ut.

(Anm: Leder. Dette ser ikke bra ut. Kjell Ingolf Ropstad legger seg flat, betaler tilbake og angrer på at han snek seg unna å betale skatt. Det skulle bare mangle. I en rekke avisartikler har Aftenposten den siste tiden vist at stortingsrepresentanter plusser på lønnen ved å takke ja til gratis pendlerleilighet i Oslo som de ikke trenger. (…) Ropstads forklaring er rett og slett at han ville unngå skatt. Og det er mange av oss som prøver å krympe skatten på ulike måter. Men å oppkonstruere utgifter du ikke har for å slippe skatt, det kan ikke folkevalgte gjøre. (…) I alle tilfeller – om han hadde betalt noen tusen til foreldrene for å slippe 175.000 kroner i skatt – er det ganske utspekulert. (vg.no 17.9.2021).)

Skatteetaten: Sa aldri at Ropstad skulle slippe skatt.

(Anm: Skatteetaten: Sa aldri at Ropstad skulle slippe skatt. Dersom Statsministerens kontor hadde gitt riktige opplysninger til Skatteetaten, ville de fått et helt annet svar på spørsmålet om Kjell Ingolf Ropstad skulle skatte av statsrådboligen. (aftenposten.no 18.9.2021).)

- Solberg tror på Ropstad, men gir ham kritikk for at han ikke fortalte at han aldri betalte noe til foreldrene. (- Samtidig understreket hun at hun fremdeles har tillit til Ropstad.)

(Anm: Solberg tror på Ropstad, men gir ham kritikk for at han ikke fortalte at han aldri betalte noe til foreldrene. – Det er ikke noe godt signal at man eventuelt har gått inn i en gråsone, sier statsminister Erna Solberg om statsråd Kjell Ingolf Ropstads skattegrep. Statsminister Erna Solberg (H) møtte pressen tidlig fredag ettermiddag. Hun sier hun har gitt klar beskjed til sin statsråd om at han må rydde opp i saken. Samtidig understreket hun at hun fremdeles har tillit til Ropstad. – Jeg tror på hans forklaring om at han hadde til hensikt å betale for å bo hjemme hos foreldrene, sier Solberg. (aftenposten.no 17.9.2021).)

- I full åpenhet. (- For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene.)

(Anm: Kjell Ingolf Ropstad. Partileder i KrF og Barne -og familieminister. I full åpenhet. For meg har det vært viktig å sikre at alt er etter reglene. Vi folkevalgte må alltid være åpne for å vurdere om de ordningene som gjelder for oss er riktige, skriver Kjell Ingolf Ropstad i replikken. (nrk.no 8.9.2021).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen snoker i skattelistene.

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det.(nettavisen.no 11.4.2016).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Syv av ti konkurssaker henlegges av politiet i Bergen. (- Politiet i Bergen skulle slå hardere ned på konkurskriminalitet.)

(Anm: Syv av ti konkurssaker henlegges av politiet i Bergen. Solberg-regjeringen lovet å slå ned på økonomisk kriminalitet. Seks år senere er faren minimal for å bli tatt for konkurslovbrudd på Vestlandet, viser stor BT/E24-kartlegging. Politiet i Bergen skulle slå hardere ned på konkurskriminalitet. En stor kartlegging BT/E24 har gjort viser at syv av ti konkurs-anmeldelser ender med henleggelse. – Det er blitt fritt leide for småkriminelle konkursgjengangere i vårt område, sier bostyrer Arne Laastad. (e24.no 5.11.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Mener politiet ikke har sett alvoret i konkurssakene. (- Etter BT/E24s avsløring skylder SV på Høyre.) (- Høyre skylder på politiet.) (– Fanget ikke opp politiske signaler.) 

(Anm: Mener politiet ikke har sett alvoret i konkurssakene. Etter BT/E24s avsløring skylder SV på Høyre. Høyre skylder på politiet. Seks år etter at Solberg-regjeringen lovet å slå ned på økonomisk kriminalitet, er faren minimal for å bli tatt for konkurslovbrudd på Vestlandet. Hovedgrunnen er manglende saksbehandlingskapasitet i politiet. Politimester Kaare Songstad sier at ressursene brukes på andre og høyere prioriterte saker. En stor BT/E24-granskning viser at syv av ti konkurssaker henlegges. – Jeg ble overrasket over hvor høyt det tallet var. Jeg tror også det overrasket mange andre, for det kan fremstå som om det ikke er så stor risiko å drive med denne typen virksomhet, sier Sveinung Stensland. Han er justispolitisk talsperson i Høyre. (…) – Fanget ikke opp politiske signaler Stensland forteller at det er gitt tydelige politiske signaler om at denne typen kriminalitet skal prioriteres, og viser til at politiet de siste årene er tilført mer ressurser. (e24.no 2.11.2021).)

- Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. (- Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid.)

(Anm: Slår alarm om dagens rettshjelpstilbud: − Slik kan vi ikke ha det. En stor del av befolkningen er i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi, mener strafferettsforsker. Nå går Venstre og SV til valg på å endre regelverket. Mandag ble det klart at 36 saker fra NAV-skandalen skal gjenåpnes. De domfelte, som er idømt alt fra bøter, samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel, vil derfor få mulighet til å prøve sakene sine i retten på nytt. Men, en dyr opprydning kunne kanskje vært unngått – hadde staten sørget for tilstrekkelig rettshjelp for de involverte. Det mener Katrine Holter, forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i strafferett. Hun har også tidligere jobbet som forsvarer. – I disse sakene hadde de domfelte bare krav på noen få timer advokathjelp – om noen, forklarer Holter. Hun viser til at dette også ble påpekt av et medlem i granskingen av NAV-skandalen, uten at det fikk noe særlig oppmerksomhet i ettertid. Granskingsrapporten viser også at i mange av sakene var siktede ikke representert av forsvarer overhodet. Holter mener gjenåpningen av de 36 sakene bør sette kritikken av rettshjelpsordningen på dagsorden igjen.  Myndighetene må forvente flere justisfeil hvis ikke dette bedres, sier strafferettsforskeren. (vg.no 12.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Unge som kjøper bolig i dag, må ut med syv ganger så mye som foreldrene sine. (- Hvordan ble det slik?)

(Anm: Denne grafen viser den dramatiske forskjellen mellom de som vil kjøpe bolig i dag og foreldrene deres. (…) Hvordan er egentlig boligprisene i dag? Og hvordan har de endret seg? Ved utgangen av 2020 kostet en bolig i Norge i gjennomsnitt like under 3,8 millioner kroner. Samtidig er gjennomsnittslønningen i Norge like i underkant av 600.000 kroner. Det vil si at gjennomsnittsboligen koster mer enn seks ganger så mye som en vanlig nordmann tjener. Sånn har det ikke alltid vært. Prisene har nemlig økt dramatisk de siste tiårene. (…) Går man tilbake til 90-tallet, da mange av foreldrene til dagens unge kom seg inn på boligmarkedet, var situasjonen en helt annen. En helt vanlig leilighet på 50 kvadratmeter i hovedstaden kostet ikke mer enn 562.000 kroner. Skulle unge i Oslo kommet seg inn på boligmarkedet i dag på samme vilkår som sine foreldre, måtte en slik leilighet kostet 1,8 millioner. Det er langt unna dagens realiteter. (aftenposten.no 28.8.2021).)

- Unge er demokratiets tapere.

(Anm: Elise Sandvik. 20 år. Unge er demokratiets tapere. Vi må satse på unge stemmer. Antall unge politikere på Stortinget må nesten tredobles dersom vi skal kunne si at vi har et representativt demokrati, skriver Elise Sandvik. (aftenposten.no 27.8.2021).)

(Anm: Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med. Unge føler avmakt, mener MDGs Rauand Ismail (22). (aftenposten.no 27.8.2021).)

- Global boligboom kan bli boligboble.

(Anm: Terje Erikstad. Finansredaktør i Dagens Næringsliv. Global boligboom kan bli boligboble. Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå. Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Vi snakker om hele den rike verden, ikke bare Norge. Sentralbanker over hele verden satte i gang voldsomt sterke og langvarige prosesser da de i fjor vår åpnet de pengepolitiske slusene. For å motvirke sjokket som koronapandemien skapte ble styringsrentene satt ned til, eller under, null prosent. (…) Den kalles for en «price to income ratio». Indeksen måler hvor dyre boliger er relativt til husholdningenes inntekter. (…) Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge. (dn.no 6.9.2021).)

- Hvor folk i Oslo bor sier mye om hva de stemmer. Oslo er en delt by – også politisk.

(Anm: Hvor folk i Oslo bor sier mye om hva de stemmer. Oslo er en delt by – også politisk. Men skillelinjene går på kryss og tvers gjennom byen. Slik stemte Oslo ved forrige stortingsvalg. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hva du stemmer.

(Anm: Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hva du stemmer. Vestkanten er blå og østkanten rød, mens det grønnes i sentrum. Men hvem i all verden er de åtte Rødt-velgerne på Vinderen? Oslo er ingen delt by, hevder noen og mener det er på tide å kvitte seg med øst/vest-fordommer.  Men vi har dissekert valgtallene for Oslo. Og en titt på de ulike valgkretsene gir dem som liker å dyrke øst-vestforskjeller, gode argumenter. (aftenposten.no 17.3.2019).)

- Stortingsvalget: Politikk mot sentralisering.

(Anm: Leder. Stortingsvalget: Politikk mot sentralisering. Like livsvilkår i hele landet er et grunnleggende spørsmål om rettferdighet. (…) En hendelse i valgkampen er verdt å huske. En ung kvinne konfronterte statsminister Erna Solberg med sentraliseringen av sykehus og fødeklinikker. Hun avsluttet sterkt retorisk: «Tror du vi blør saktere i distriktene?». Det trodde ikke Erna, men hun kunne heller ikke gi noen beroligende løfter. Her er vi ved kjernen i spenningen mellom sentrum og distriktene: Like livsvilkår i hele landet er et grunnleggende spørsmål om rettferdighet. (dagbladet.no 13.9.2021).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet.

(Anm:Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. (…) Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Torgeir har berre tre tenner – har ikkje råd til å fikse resten.

(Anm: Torgeir har berre tre tenner – har ikkje råd til å fikse resten. For uføretrygda Torgeir er det ein fjern draum å få råd til 150.000 kroner i tannhelseutgifter. – Eg føler meg ikkje som eit verdig menneske. (nrk.no 5.9.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje.

(Anm: Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje. Forestill deg at du har kommet til Norge etter en lang tids flukt. Her skal du få bli. (nettavisen.no 5.9.2021).)

- Redd Barna: Må bli ulovlig å ta barnetrygden fra de fattigste.

(Anm: Redd Barna: Må bli ulovlig å ta barnetrygden fra de fattigste. Flere kommuner etterlyser et nasjonalt forbud mot såkalt avkorting av sosialhjelpen, viser en undersøkelse fra Redd Barna. De ber politikerne ta grep. Såkalt avkorting av sosialhjelpen innebærer at kommunene trekker fra barnetrygden når de regner ut hva fattige familier skal få i sosiale stønader. To av tre kommuner gjør dette i dag, helt lovlig. Redd Barnas nye undersøkelse blant landets kommuner viser at mange ordførere ønsker seg nasjonale regler: – Det er tilfeldig og urettferdig at lavinntektsfamilier skal få enda mindre å rutte med i noen kommuner. Så helst bør det komme nasjonale regler om hvordan dette skal praktiseres, skriver ordfører Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark kommune i en tilbakemelding til Redd Barna. (kommunal-rapport.no 7.9.2021).)

- Bekymret for økt barnefattigdom: – Barn besvimer i aktiviteten fordi de ikke har spist.

(Anm: Bekymret for økt barnefattigdom: – Barn besvimer i aktiviteten fordi de ikke har spist. Røde Kors slår alarm om økt barnefattigdom i Norge. Organisasjonen har fire tydelige krav til politikerne. For mange familier er penger til mat og fritidsaktiviteter en stor utfordring. Røde Kors forteller at deres frivillige stadig ser fattigdom på nært hold i arbeidshverdagen. – Det er blitt meldt inn om barn som besvimer i aktiviteten fordi de ikke har spist, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors, i en pressemelding. (tv2.no 7.9.2021).)

- Ernas skattesmell. (- Bare fem prosent av Høyres velgere vil ha lavere formuesskatt for de rikeste, viser Dagbladets ferske tall.)

(Anm: Ernas skattesmell. Bare fem prosent av Høyres velgere vil ha lavere formuesskatt for de rikeste, viser Dagbladets ferske tall. Erna Solberg mangler troverdighet i skattepolitikken, mener SV. TUNG BESKJED: Bare fem prosent av statsminister Erna Solbergs egne velgere ønsker lavere formuesskatt for de rikeste i Norge. (borsen.no 30.8.2021).)

- Hvor mye tjener egentlig politikerne? (- Lønnsutvikling 2000–2020.) (- I samme periode har statsrådene og stortingsrepresentantene hatt en lønnsøkning på henholdsvis 705 073 kroner og 471 071 kroner. Gjennomsnittsnordmannen har hatt en lønnsøkning på 314 800 kroner.)

(Anm: FAKTASJEKK. Hvor mye tjener egentlig politikerne? Toppolitikerne tjener langt mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Men de siste 20 årene er det folk flest som har hatt den største prosentvise lønnsøkningen. Toppolitikerne tjener langt mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Men de siste 20 årene er det folk flest som har hatt den største prosentvise lønnsøkningen. (…) Lønnsutvikling 2000–2020 Årslønn for politikere og gjennomsnittslønnen i Norge. Legger man tallene fra lønnsutvalget til grunn, og ser på lønnsutviklingen siden 2000, er det faktisk gjennomsnittsnordmannen som har hatt den største lønnsutviklingen i prosent. Der statsministeren, stortingsrepresentanten og statsråden har hatt en lønnsvekst på henholdsvis 102, 100 og 93 prosent, har gjennomsnittsnordmannen hatt en vekst på 113 prosent. Ser vi derimot på utviklingen i kroner og øre, får vi et annet resultat. Da er det statsministeren, med 875 682 kroner mer i dag enn Stoltenberg og Bondevik hadde i 2000, som har hatt den største lønnsveksten. I samme periode har statsrådene og stortingsrepresentantene hatt en lønnsøkning på henholdsvis 705 073 kroner og 471 071 kroner. Gjennomsnittsnordmannen har hatt en lønnsøkning på 314 800 kroner. (nrk.no 7.9.2021).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. (- De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning.) (- Grovt brudd.) (– Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: En rekke dokumenter ble ikke journalført av Statsministerens kontor – før etter Erna Solbergs valgnederlag. Gamle dokumenter dukket opp i postlisten gjennom Solbergs siste måned som regjeringssjef. De er fra noen av landets mektigste organisasjoner og største selskaper, og ett under Økokrim-etterforskning. Tirsdag morgen 28. januar 2020 slo Økokrim til. Stavanger-lokalene til Altera Infrastructure ble ransaket. Miljødirektoratet hadde anmeldt selskapet, som ble siktet for brudd på forurensningsloven i en etterforskning som fortsatt pågår. Bakgrunnen var eksport av et tankskip til India. Les også: Norske Teekay Shipping har sendt flere skip til opphugging i India Noen måneder etter Økokrim-razziaen kom en invitasjon fra Statsministerens kontor (SMK). Altera skulle få være med på et møte om næringspolitikk, som representant for «grønne initiativ og pådrivere for omstilling av norsk næringsliv i klimavennlig retning». (…) Grovt brudd – Dette fremtrer som et grovt brudd på bestemmelsen om plikt til journalføring av inngående dokumenter, mener Jan Fridthjof Bernt. (dn.no 7.12.2021).)

- Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget.

(Anm: LEDER. Må følge opp maktmisbruk. Stortingets kontrollkomite bør innkalle tidligere statsråd Jan Tore Sanner for å komme til bunns i saken om hemmelighold før valget. UNDER PRESS: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) kommer under stadig sterkere press. Det ramler flere skjeletter ut av skapet fra Jan Tore Sanners siste dager som finansminister. Stadig gjelder det VGs avsløring av hvordan Sanner instruerte embetsverket om å utsette utlevering av en innsynsbegjæring, av hensyn til stortingsvalget. Forespørselen gjaldt opprettelsen av et utvalg som blant annet skal vurdere om oljefondet bør skilles ut fra Norges bank. Det finnes ingen hjemmel i offentlighetsloven for den utsettelsen Sanner beordret. Loven fastslår at innsyn skal gis så snart som mulig. Nå har VG avslørt hvordan sentrale embetsmenn forsøkte å stanse statsråd Sanner. Utvalget som skal vurdere Oljefondets organisering er kontroversielt. En ting er at spørsmålet allerede er utredet. Utvalgets leder, NUPI-sjef Ulf Sverdrup, er dessuten en personlig venn av lederen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Det hele er politisk brennbart. Uka før stortingsvalget ba daværende finansminister Sanner embetsverket om å holde tilbake dokumenter som skulle til Dagens Næringsliv og VG. Sanner avviste først dette, men måtte seinere snu. I en beskjed til sitt eget embetsverk skrev han: «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt». (dagbladet.no 23.10.2021).)

- DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon.

(Anm: Leder. DN mener: Et klossete mandat og en enda verre dekkoperasjon. Finansminister Jan Tore Sanner sørget for å holde informasjon unna offentligheten i en valgkamp. Det går ikke an. (dn.no 22.9.2021).)

- Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. (- Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget.) (- Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG.)

(Anm: Embetsverket advarte mot Sanners innblanding før valget. Få dager før stortingsvalget advarte en ekspedisjonssjef mot at tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ville holde igjen dokumenter om et omstridt utvalg. Han fryktet at det ville skade Finansdepartementet. BUDSJETT-MARSJEN: Tirsdag denne uken bar finansminister Jan Tore Sanner regjeringens statsbudsjett-forslag fra regjeringskvartalet til Stortinget. Nå kan VG avsløre at Sanners embetsverk fryktet det skulle gå politikk i saken da Sanner ønsket å forsinke innsyn i dokumenter i uken før valget. (...) Offentlighetsloven fastslår at dokumenter skal sendes «uten ugrunnet opphold». Over 100.000 personer forhåndsstemte daglig i perioden Sanner ba embetsverket holde tilbake dokumentene fra DN og VG. (vg.no 19.10.2021).)

- Sanner-saken: Nekter å gi dokumenter til Stortinget. (- Sanners håndtering brøt med offentlighetsloven, ifølge flere eksperter på området.)

(Anm: Sanner-saken: Nekter å gi dokumenter til Stortinget. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil ikke gi Stortingets kontrollkomité dokumenter for å kunne undersøke hvordan forgjengeren ba embetsverket utsette innsyn under valgkampen. En samlet komité stilte spørsmål og ba Finansdepartementet om saksdokumenter, etter VGs avsløringer av hvordan tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) ba embetsverket utsette behandlingen av innsynskrav fra pressen av hensyn til valginnspurten i høst. Sanners håndtering brøt med offentlighetsloven, ifølge flere eksperter på området. Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal passe på at regjeringen og forvaltningen gjennomfører vedtakene som fattes i Stortinget. Avslaget om innsyn i dokumentene kom nylig i brev fra Finansdepartementet til Stortinget. – Skal det være slik at den som blir kontrollert bestemmer hvilke dokumenter den som kontrollerer får tilgang til, spør komitémedlem Carl I. Hagen (Frp). – Det blir nok en diskusjon rundt dette. Vi skal først ha et møte i storfraksjonen, altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi må se om det blir aktuelt med nye spørsmål, sier komitékollega Nils T. Bjørke (Sp) til VG. (vg.no 3.12.2021).)

- Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. (- Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen.)

(Anm: Jusprofessor til VG: − Sanner har brutt loven. Finansminister Jan Tore Sanner (H) anklages for å ha satt «egne hensyn over sin demokratiske plikt», etter å ha bedt embetsverket holde tilbake dokumenter i valgkampen. FÅR KRITIKK: Finansminister Jan Tore Sanner (H). – Denne saken viser hvor langt finansministeren var villig til å gå for å beskytte seg selv og partiet sitt mot kritiske spørsmål i valgkampen, sier stortingsrepresentant og Ap-nestleder Hadia Tajik til VG. Hun fortsetter: – Da satte han egne hensyn over hensynet til sin demokratiske plikt om å utlevere informasjonen det var bedt om innsyn i, uten ugrunnet opphold. Det ser ikke pent ut. Kritikken kommer etter VGs avsløring om hvordan finansminister Jan Tore Sanner (H) ba sitt eget embetsverket vente med å sende ut dokumenter til pressen i valgkampinnspurten. «Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»  Slik lød beskjeden fra statsråden til eget embetsverk om kvelden tirsdag 7. september, seks dager før valget. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Innsynsbegjæringen var kommet fra avisen DN dagen før. Dokumentene, som gjaldt et omstridt utvalg og oppgaven med å vurdere om Oljefondet skal skilles ut fra Norges Bank, var allerede klargjort av embetsverket for utsending til pressen. Det har VG fått bekreftet fra flere kilder. (…) - Har brutt loven Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo har fulgt VGs avsløringer. - Formålet med offentlighetsloven er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetenes kontroll, sier Eriksen. (vg.no 22.9.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mer åpenhet. Mange festet nok lit til ordene som falt fra Stortingets talerstol da en alvorstynget arbeidsminister Anniken Hauglie i 2019 ba om unnskyldning for trygdeskandalen. «Alle steiner skal snus», lovet Høyre-statsråden, som beleilig forlot sin post ikke lenge etter. Løftet viste seg å være lite verdt, og blant dokumentene den forrige regjeringen nektet å gi Stortinget, er en rapport fra 2014 som kan kaste lys over hva slags forståelse av EØS-reglene den daværende regjeringen faktisk hadde.

(Anm: LEDER. Bjørn S. Kristiansen. Mer åpenhet. Mange festet nok lit til ordene som falt fra Stortingets talerstol da en alvorstynget arbeidsminister Anniken Hauglie i 2019 ba om unnskyldning for trygdeskandalen. «Alle steiner skal snus», lovet Høyre-statsråden, som beleilig forlot sin post ikke lenge etter. Løftet viste seg å være lite verdt, og blant dokumentene den forrige regjeringen nektet å gi Stortinget, er en rapport fra 2014 som kan kaste lys over hva slags forståelse av EØS-reglene den daværende regjeringen faktisk hadde. (…) I kjølvannet av trygdeskandalen sitter det folk som fortjener at alle steiner faktisk snus. Mer åpenhet kan ikke være slagord for en regjering som nekter Stortinget innsyn. Og for Aps del – og for ethvert parti – er det viktig at ord og handling henger sammen når en beveger seg fra opposisjon til posisjon. (klassekampen.no 15.11.2021).)

- Åpenhetsloven: Advokater skremmer unødig.

(Anm: Åpenhetsloven: Advokater skremmer unødig. Terskelen for sanksjoner vil være høy, og vil trolig først være aktuell dersom virksomhetene ikke følger opp etter råd og veiledning, skriver artikkelforfatterne. Halvard Helle og Anders Ødegård i Advokatfirmaet Schjødt skriver i Rett24 at åpenhetslovens sanksjonsregime bør utsettes. Virke har også vært bekymret for hvordan tilsynet vil håndheve regelverket når dette trer i kraft til sommeren. Forbrukertilsynet har imidlertid vært tydelige på at veiledning vil være tilsynets hovedaktivitet i starten. Dette budskapet kommuniserer vi til våre medlemmer. Virke organiserer og representerer over 24 000 virksomheter, og mange av våre medlemsbedrifter tar kontakt med oss for veiledning. (rett24.no 11.3.2022).)

- Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut.

(Anm: Mahrukh Mahmood, advokatfullmektig, Nils Kristian Lie, partner, og Ole André Oftebro, partner, alle i Kluge Advokatfirma as. Innlegg: En lov med gode intensjoner, men trøblete regelverk – og lett å sno seg unna? Intensjonene er de beste, men vi frykter at selskapene som gjør minst for å etterleve åpenhetsloven, kommer best ut. For «alle grunnleggende krav til lønns- og arbeidsvilkår er ivaretatt ved fabrikken» er vel greit? Gjennom debattinnlegg og presseoppslag begynner det sakte å synke inn at mellom 7000 og 8000 norske virksomheter snart må forholde seg til nyvinningen åpenhetsloven. I tillegg til virksomhetene som direkte omfattes av loven, er det en underskog av små og mellomstore bedrifter som indirekte må forholde seg til loven, ved at kravene videreføres i kontrakter. Loven, og sanksjonsbestemmelsene i den, vil gjelde fra 1. juli neste år, og det haster mer enn litt at de konkrete pliktene i loven klarlegges. Selv om lovens intensjoner er de beste, frykter vi ellers at selskapene som gjør minst for å etterleve loven vil trekke det lengste strået. (dn.no 22.10.2021).)

(Anm: Åpenhetsloven: Nye plikter for større bedrifter. Stortinget vedtok i juni 2021 åpenhetsloven: "Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold". Loven skal tre i kraft i juli 2022. Det kan bli aktuelt at de forskjellige reglene trer i kraft til ulik tid. Hovedpunktene i åpenhetsloven - Loven skal fremme respekt for menneskerettigheter og gi tilgang til informasjon. - Loven gjelder for større virksomheter. (…)  (arbinn.nho.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ekspresident på Stortinget lot voksen sønn bo i pendlerboligen i flere år. Olemic Thommessen (H) lot sin 29 år gamle sønn bruke stortingsleiligheten som studenthybel. Selv pendlet han til Lillehammer. – Det bør være innenfor, sier den tidligere stortingspresidenten.

(Anm: Ekspresident på Stortinget lot voksen sønn bo i pendlerboligen i flere år. Olemic Thommessen (H) lot sin 29 år gamle sønn bruke stortingsleiligheten som studenthybel. Selv pendlet han til Lillehammer. – Det bør være innenfor, sier den tidligere stortingspresidenten. Olemic Thommessen (H) har sittet på Stortinget siden 2001. Fra høsten 2013 var han stortingspresident. Administrasjonen var da underlagt ham, og han hadde i siste instans øverste ansvar for politikernes goder. I 2018 måtte han gå av. Han hadde ikke lenger flertallets tillit etter byggeskandalen på Stortinget. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler – nå er han deleier i et elsparkesykkelfirma. (- – Kom inn i styret mens jeg bodde i USA. Spennende selskap for sykkeldeling.)

(Anm: Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler – nå er han deleier i et elsparkesykkelfirma. Som minister fikk Ketil Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler. Nå er han deleier og styremedlem hos en elsparkesykkelaktør i Oslo. (…) I Oslo har nå flere nye elsparkesykkelaktører fått lov til å starte opp etter at nye regler trådte i kraft 10. september. Én av disse er Sharebike, der Solvik-Olsen sitter i styret og eier 0,31 prosent av aksjene, skriver Avisa Oslo. (…) – Kom inn i styret mens jeg bodde i USA. Spennende selskap for sykkeldeling. Men elsparkesykler har jeg ikke involvert meg i, så det må du snakke med Jan Tore (Endresen, daglig leder, journ.anm.), sier han. (aftenposten.no 16.9.2021).)

- Høyrepolitiker fikk gratis pendlerbolig fra Stortinget: Opplyste ikke om leilighet i byen. (- Olemic Thommesen (H) eier en egen leilighet i Oslo sentrum.)

(Anm: Høyrepolitiker fikk gratis pendlerbolig fra Stortinget: Opplyste ikke om leilighet i byen. Olemic Thommesen (H) eier en egen leilighet i Oslo sentrum. Den fortalte han ikke Stortinget om. Aftenposten avslørte nylig at Tellef Inge Mørland (Ap) hadde en egen leilighet i Oslo da han ble valgt inn på Stortinget. Likevel fikk han innvilget en pendlerbolig fra Stortinget. Så lenge man disponerer en leilighet som ligger mindre enn 40 kilometer fra Stortinget og ikke leier den ut, har man ikke krav på pendlerbolig, opplyste stortingsdirektør Marianne Andreassen denne uken. (aftenposten.no 10.9.2021).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortingets pendlerboliger er gratis. Forsvaret må betale for sine, og de kan bli enda dyrere. Prisene på Forsvarets pendlerboliger skal følge markedet, mener regjeringen. – Det er mange som er bekymret, forteller leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). (aftenposten.no 15.9.2021).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- (Gini-koeffisienten.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over. (ssb.no 24.9.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette er dei gløymde sakene i valkampen.

(Anm: Dette er dei gløymde sakene i valkampen. Ingen valkamp fangar opp alt. Eldreomsorg, Afghanistan og klima er døme på saker det har vore snakka for lite om eller feil om denne gongen, seier ekspertane. (aftenposten.no 13.9.2021).)

- Sigrid og Jonas ga opp drømmen i byen. (- 2 av 3 mener staten må bygge flere boliger.)

(Anm: Sigrid og Jonas ga opp drømmen i byen. 2 av 3 mener staten må bygge flere boliger. Det bør bygges egne boliger for dem som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Det mener 70 prosent av de spurte i Nord-Norge. Sigrid Wiktoria Henriksen og Jonas Hind bor på Dyrøy i Troms. De flytta fra byen fordi det ble for dyrt. (…)  Hun og samboeren Jonas Hind ga opp drømmen om å bo i Tromsø. De bodde i det dyre leiemarkedet, og så på prisfesten boligeierne deltok på. Da innså de at de aldri ville kunne bli invitert. For kvadratmeterprisen i Tromsø er på linje med den i hovedstaden. Bare Oslo har hatt større boligprisvekst enn Tromsø de siste ti årene. Med også høye utgifter på fritidsaktiviteter og lange bilkøer, kjente de at dette ikke er noe for dem. (nrk.no 3.9.2021).)

- Fleire parti diggar denne klimaløysinga. Ordet biokol blir ofte nemnt når politiske parti snakkar om korleis me skal kutta i CO2-utsleppa.

(Anm: Fleire parti diggar denne klimaløysinga. Ordet biokol blir ofte nemnt når politiske parti snakkar om korleis me skal kutta i CO2-utsleppa. Men kva er det eigentleg? NRK har gått gjennom partia sine politiske program, for å sjå korleis dei vil få til eit grønt skifte. Eitt ord som går igjen er biokol. Både Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt er parti som nemner biokol som ein del av løysinga i programma sine. (…) Biokol forklart Ei kjapp spørjeundersøking på gata syner at det er få veljarar som veit. Men nokon tar ein sjanse og tippar at det «har noko med biologisk kol å gjera». Og at det «sikkert er bra for miljøet». Dette er langt på veg rett. Men i videoen nedanfor får du ei litt betre forklaring på kva det faktisk er. (nrk.no 3.9.2021).)

- Politikk er medisin.

(Anm: Politikk er medisin. Som lege eller medisinstudent er det å stemme ved stortingsvalget din yrkesetiske plikt. Det kan også være det viktigste du gjør for pasientene. På medisinstudiet er politikk i stor grad bare et selvstudium. Biomedisin er utgangspunktet for forståelsen av helse og sykdom, og vi lærer å håndtere pasienter ut fra for eksempel troponinnivåer, dyrkningsresultater og mikroskopisnitt. Selv om det klassiske journalopptaket har en bolk som heter sosialt, blir vi ikke trent til å utforske de bakenforliggende politiske faktorene som påvirker helsen til pasientene vi møter. Politisk forståelse er viktig for alle leger, ikke bare for samfunnsmedisinere, og helsefremmende politiske tiltak kan ha større betydning enn å hjelpe én og én pasient. Som lege kan man ikke la være å bry seg om politikk. Politikk som selvstudium bør tas seriøst i alle medisinske spesialiteter. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 16. august 2021.)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Kronikk om ulikhet: Pengepolitikk er også politikk.

(Anm: Gøril BjerkanSiviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Kronikk om ulikhet: Pengepolitikk er også politikk. Økt økonomisk ulikhet fører til at formuesskatt diskuteres heftig, mens sentralbankens rentepolitikk forbigås i stillhet. Lave og fallende renter fører til at eiendeler øker i verdi, skriver Gøril Bjerkan. Øystein Olsen (bildet) er sentralbanksjef og har ansvar for styringsrenten. Tiltagende økonomiske og sosiale forskjeller er et tema som skiller godt mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, og formuesskatt er blitt et yndet tema i valgkampen. (…) De ti prosent rikeste av oss eide 53 prosent av husholdningenes nettoformue i 2019. De én prosent rikeste eide 23 prosent og de 0,1 prosent rikeste eide 12 prosent av samlet formue (SSB). Den økte formuesulikheten skyldes primært at de på toppen har mye finanskapital. Et annet mål på skjevfordelt rikdom, antall dollarmillionærer i et land, viser samme bilde. I Norge har vi 34 dollarmillionærer per 1000 innbyggere, mens det samme tallet er 14 i Sverige og 18 i USA. Debatten om formuesskatt må forstås i lys av at forskjellene øker. Det pussige er imidlertid at debatten i så liten grad har handlet om det underliggende problemet, om årsakene til økt formuesulikhet. Mens Petter Stordalen i 1992 kunne kjøpe konkursboet Steen og Strøm for en slikk og ingenting, fikk ingen kjøpe hotellene hans på billigsalg i 2020. Økt skatt på formue vil jo bare flikke på det underliggende problemet. Formuesskatten ga stat og kommune om lag 16 milliarder kroner i samlet proveny i 2018. En økning på ett prosentpoeng er skarve 1,6 milliarder.(dn.no 26.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Milliardærøya. (- Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe.) (- De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere.)

(Anm: Milliardærøya. Gustav Witzøes utspill mot formuesskatten skapte furore. I hjemkommunen Frøya nyter lokalsamfunnet godt av milliardærenes skattekroner, men ordføreren frykter ikke at «patrioten» skal ta med formuen til utlandet. En Lamborghini Urus kjører oppover svingete veier på vestsiden av Frøya, en øy ytterst i havgapet to timer fra Trondheim. Luksusbilen til 3,5 millioner kroner svinger av like ved en privat innkjørsel. Nedenfor ligger en av Norges største privatboliger med et bruksareal på nær 1.750 kvadratmeter. Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere. Frøya er kommunen med landets høyeste gjennomsnittsformue, viser skattelistene for 2019. – Og det har ikke blitt dårligere for å si det sånn, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24. (e24.no 4.9.2021).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- Stortingsvalget 2021. Hva står partiene for?

(Anm: Stortingsvalget 2021. Hva står partiene for? Hva mener de om alt fra olje og klima til skole, ulv og EU? Det kan være vanskelig å skille de ulike partiene fra hverandre i viktige politiske saker. Vi har gjort jobben for deg. (aftenposten.no 17.8.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sofie Sinnes (15), Grønn Ungdom. 16-åringer kan ta fillers, men ikke stemme ved valg.

(Anm: Sofie Sinnes (15), Grønn Ungdom. 16-åringer kan ta fillers, men ikke stemme ved valg. Jeg synes det er teit at fillers blir høyere prioritert en klimaangst i 2021. (dn.no 25.8.2021).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Historisk premiere for egne valgsendinger. Med egne tv-sendinger av og for utviklingshemmede skal TV BRA få flere til å stemme ved årets valg.

(Anm: Historisk premiere for egne valgsendinger. Med egne tv-sendinger av og for utviklingshemmede skal TV BRA få flere til å stemme ved årets valg. Med bobler i glasset tok publikum plass i en av Trondheims største kinosaler, klare for en historisk begivenhet. Det var en stolt Petter Bjørkmo, TV BRAs egen reporter i byen, som ønsket velkommen. – Velkommen til premiere på TV BRA sine valgsendinger! (nrk.no 21.8.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- De rikeste er overrepresentert i valg: – Uheldig for demokratiet. (- KLASSETILHØRIGHET er fortsatt relevant.) (- Lavinntektsklassen er underrepresentert blant de som stemte, mens middel- og høyinntektsklassen er overrepresentert. Totalt var valgdeltagelsen på 78 prosent i stortingsvalget 2017.) (- Speiler ikke hele befolkningen.)

(Anm: De rikeste er overrepresentert i valg: – Uheldig for demokratiet. En fersk SSB-analyse viser at de rikeste i Norge er klart overrepresentert blant de som stemmer. De tre partiene som nå regjerer har også velgerne med de høyeste formuene. KLASSETILHØRIGHET er fortsatt relevant. Lavinntektsklassen var underrepresentert blant de som stemte ved forrige valg, mens middel- og høyinntektsklassen er overrepresentert, skriver SSB i en analyse. – Det er helt åpenbart at det er forskjeller mellom de som stemmer og de som ikke gjør det når det gjelder inntekts- og formuesnivået, sier SSBs seniorrådgiver Tor Morten Normann til E24. SSB har analysert sammenhengen mellom inntekter, formue og klassetilhørighet og partivalg, med utgangspunkt i forrige stortingsvalg. De som faktisk stemte ved valget i 2017 befinner seg gjennomgående noe høyere i inntektsfordelingen enn det som gjelder for hele befolkningen. (…) – Speiler ikke hele befolkningen UIO-professor Gunn Enli sier det lenge har vært en generell tendens at ressurssterke stemmer i større grad enn de ressurssvake, også i andre land. Hun forklarer det med at de ressurssterke har større tiltro til systemet og har mer penger og verdier de vil forsvare. Grupper som derimot sliter med tilknytning og tilhørighet, vil i mindre grad støtte opp om valget, fordi de kanskje føler at det ikke betyr noe at de stemmer. (e24.no 22.8.2021).)

- Vil ikke betale noe tilbake. (- ... selv om han er «lei seg».)

(Anm: Vil ikke betale noe tilbake. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier han ikke vil betale tilbake noe penger som følge av «boligsaken», selv om han er «lei seg». (…) – Jeg er lei meg for denne saken. Vi som politikere forvalter innbyggernes tillit og da skal vi gjøre ting på en skikkelig måte. Så jeg har forståelse for at folk reagerer på dette, sa Ropstad til NRK tidligere i dag. (nrk.no 6.9.2021).)

- Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig. (- Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene.) (- Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves.)

(Anm: Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig.  Stortinget innrømmer at de ikke har vært kjent med skattereglene. Nå varsler de full gjennomgang av pendlernes skatteforhold. Stortinget gir gratis boliger i Oslo til politikere som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer unna. Hensikten er at politikere skal ha råd til å være folkevalgt, beholde kontakten med velgerne hjemme og slippe å betale for to boliger. Aftenposten avslørte nylig at KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad ikke meldte flytting fra gutterommet i Agder før i fjor høst. Derfor fikk han gratis pendlerbolig på statens regning fra 2009 til 2020. (…) – Skatteetaten er ikke kjent med at det finnes noen unntak fra kravet til merkostnader for stortingspolitikere. (…) –Skatteetaten kommenterer normalt ikke hvordan vi innretter våre kontroller eller hvem vi kontrollerer. Men vi vil på generelt grunnlag foreta kontroller der det er størst risiko for at regelverket ikke etterleves. Skatteetaten forventer at en arbeidsgiver vurderer skattereglene korrekt når de utbetaler lønn og andre ytelser til sine ansatte og overholder sine rapporteringsforpliktelser til Skatteetaten og andre offentlige instanser. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- Ap-lederen ber om rask opprydning i pendlerbolig-regler for politikere.

(Anm: Ap-lederen ber om rask opprydning i pendlerbolig-regler for politikere. For to år siden stemte partiet nei til å stramme inn. (aftenposten.no 8.9.2021).)

- Politikarar er «lei seg» etter at dei blir tatt med buksene nede: – Dette er krokodilletårer. (– Eg er lei meg for denne saka.) (– Det at ein politikar er lei seg er totalt irrelevant. Er det noko som er krokodilletårer i mine øyre, så er det dette, seier han.)

(Anm: Politikarar er «lei seg» etter at dei blir tatt med buksene nede: – Dette er krokodilletårer. Politikarar som vegrar seg for å beklage det dei har gjort, får no klar beskjed om å spare tårene sine. – Det at ein politikar er lei seg er totalt irrelevant, seier etikkprofessor. (…) Men dei som har venta på ei orsaking frå politikarane, har venta forgjeves. – Eg er lei meg for denne saka. Vi som politikarar forvaltar innbyggarane si tillit, og då skal vi gjere ting på ein skikkeleg måte. Så eg forstår at folk reagerer på dette, sa KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad nyleg til NRK. Også stortingskandidat Anne Berit Figenschau (H) forklarte nyleg at ho «var lei seg»Christian Tybring-Gjedde skal ifølgje TV 2 «ha blitt lei seg» medan Ap-politikar Tellef Inge Mørland sa at han «tok det svært tungt.» No får dei kritikk for måten dei ordlegg seg på. (…) Ber dei trøyste kvarandre Også i kommentarfelta får politikarane kritikk. Nyleg la NRK ut ein Facebook-post om blemma til stortingskandidat Anne Berit Figenschau (H). Det førte til kok ved tastatura. – Er hun lei seg, hun også? Kanskje hun og Ropstad kan trøste hverandre, skriv ei. – Det er da svært så populært ordene «lei seg» har blitt på tinget da. Mer som en farsott, skriv ei anna. (dn.no 9.9.2021).)

- Markus evangeliet kap 10, vers 17-27: Jesus sa: Du skal ikke bedra.

(Anm: Leder. Trygve hegenar. Markus evangeliet kap 10, vers 17-27: Jesus sa: Du skal ikke bedra. I1973 ble sosiologen og rektor ved Diakonhjemmets sosialskole, Otto Hauglin, valgt inn på Stortinget for SV, hvor han også var nestleder i årene 1977-79. Hauglin gikk ut av Stortinget i 1977, og før det hadde Kapital avslørt at Hauglin i flere år hadde fått for mye diett utbetalt fra Stortinget. Stortingsrepresentanter som bodde nærmere enn 40 km fra Stortinget, hadde en lav sats og de med lengre avstander fra Stortinget mye mer. Otto Hauglin oppga at han bodde i Fredrikstad, men Kapital fikk tips om at han slett ikke bodde ved den oppgitte adressen. Noe Kapitals redaktør fant ut ved å oppsøke adressen. Ingen Hauglin der. Det ble det voldsomt rabalder av, men Hauglin betalte tilbake det han hadde fått for mye. Senere, i 1979, ble Hauglin sparket som rektor for et annet forhold. Han døde i 2012. (…) Bolig i gutterommet for kone og to barn. Jesus. Ropstad hevder at han har holdt Stortinget løpende orientert. Mulig det, men da er Stortingets kontroll lik null, og de ansatte i Stortingets boligkontor bør finne seg noe annet å gjøre. Og Ropstad er lei seg. Ingen unnskyldning og tilbakebetaling, men lei seg. Da var Otto Hauglin et hår bedre. (finansavisen.no 9.9.2021).)

- Anette Trettebergstuen (Ap) er folkeregistrert hos moren, men skatter av pendlerboligen i Oslo. (- Bare én av dem måtte skatte av fordelen det ga dem. Stortinget sier det er fordi de to politikerne ga dem «helt ulike opplysninger».)

(Anm: Anette Trettebergstuen (Ap) er folkeregistrert hos moren, men skatter av pendlerboligen i Oslo. Det slapp Ropstad. Både Anette Trettebergstuen (Ap) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk gratis stortingsleilighet. Bare én av dem måtte skatte av fordelen det ga dem. Stortinget sier det er fordi de to politikerne ga dem «helt ulike opplysninger». Anette Trettebergstuen (Ap) har hatt pendlerbolig siden hun kom inn på Stortinget i 2005. (aftenposten.no 8.9.2021).)

- Kjell Ingolf Ropstads pendlerbolig: - Begått dødssynd.

(Anm: Kjell Ingolf Ropstads pendlerbolig: - Begått dødssynd. Omdømmeekspert Trond Blindheim mener at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har gjort seg skyldig i en av de sju dødssyndene. Nå frykter han at saken om Ropstads pendlerbolig kan føre til økt politikerforakt. KRITISK: Saken om KrF-lederens pendlerbolig rammer omdømmet til hele politikerstanden, mener omdømmeekspert Trond Blindheim. - Grådighet er en av de sju dødssyndene, og Ropstad har begått den. Han har grådighetens nådegave. Det sier omdømmeekspert Trond Blindheim til Dagbladet. Han er dosent ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Søndag skrev Aftenposten at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått gratis bolig av Stortinget i ti år, ettersom han på papiret bodde hjemme hos mor og far på Sørlandet. Først i november i fjor meldte den da 35 år gamle statsråden, med kone og barn, flytting fra foreldrenes bolig. (dagbladet.no 8.9.2021).)  

- Jo, Ropstad brøt loven. KrF-lederen brøt både folkeregisterloven og skatteloven når han opplyste at han var bosatt i hjemkommunen for å få gratis pendlerbolig i Oslo.

(Anm: Ane Sofie Tømmerås, advokat i Advokathuset Justisia as og tidligere stortingsrepresentant for Ap. Jo, Ropstad brøt loven. KrF-lederen brøt både folkeregisterloven og skatteloven når han opplyste at han var bosatt i hjemkommunen for å få gratis pendlerbolig i Oslo. Kjell Ingolf Ropstads kreative, frie tolkninger er ikke bare urettferdige, de er heller ikke juridisk holdbare, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 8.9.2021).)

- Jussprofessor mener KrF-lederen har brutt loven.

(Anm: Jussprofessor mener KrF-lederen har brutt loven. Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har brutt plikten til å folkeregistrere seg der han bor.  Aftenposten skrev søndag at Kjell Ingolf Ropstad i flere år fikk gratis bolig av Stortinget ved å være folkeregistrert hos foreldrene fram til i fjor, selv om han var etablert i Oslo. (nettavisen.no 6.9.2021).)

- KrF-lederens pendlerbolig: - Ropstad brøt loven.

(Anm: KrF-lederens pendlerbolig: - Ropstad brøt loven. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener at det er «ganske klart» at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har brutt loven i pendlerbolig-saken. Kollega Mads Andenæs mener saken bør politietterforskes. - LEI MEG: - Jeg er lei meg. Som politiker så forvalter jeg folks tillit. Så selv om jeg ikke har brutt noen regler, så har det heller ikke vært min intensjon å utnytte et system, sier Kjell Ingolf Ropstad. (dagbladet.no 7.9.2021).)

- Leder. Ropstads dårlige skjønn.

(Anm: Leder. Ropstads dårlige skjønn. Avsløringene rundt KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads boligforhold kommer på verst tenkelig tidspunkt. For Ropstad selv. Og for statsminister Erna Solberg. Ropstad har frem til november i fjor hatt sin folkeregistrerte adresse på gutterommet hjemme hos foreldrene på Moisund i Agder, samtidig som han har hatt gratis leilighet for seg og familien i Oslo. Betalt av Stortinget. Eller rettere sagt - av skattebetalerne. I store deler av denne perioden, fra 2010 til 2015, har han også eid en del av en tomannsbolig på Lillestrøm. Denne har han hatt gode leieinntekter fra, nær en halv million kroner, i løpet av femårsperioden. (vg.no 6.9.2021).)

- Foreslo innstramming av regelverket for pendlerboliger allerede i 2019. (- KrF stemte mot.)

(Anm: Moxnes: – Folk har fått nok av politikere som utnytter egne privilegier på det groveste. Bjørnar Moxnes og Rødt ville stramme inn regelverket for pendlerboliger allerede i 2019. Bare SV og MDG støttet forslaget. Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer sterkt på at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fikk gratis bolig fra Stortinget fra 2009 og helt frem til november i fjor. På papiret bodde Ropstad hjemme hos mor og far på Sørlandet. Dermed fikk han gratis bolig uten formelt å bryte noen regler. Samtidig eide Ropstad en del av en stor tomannsbolig i Lillestrøm kommune. Den leide han ut og fikk leieinntekter fra i disse årene. (aftenposten.no 6.9.2021).)

- Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid. Flere avgåtte representanter har fått etterlønn, uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. (– Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på, sier Gunnar Gundersen.) (- Etter 20 år på Stortinget, takket også Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik for seg i 2017.) (- Etterlønnen fra Stortinget for november tilsvarte litt over 77.000 kroner.) (- Stortingets regelverk er klart på at inntekt og arbeid skal rapporteres inn.)

(Anm: Politikere fikk etterlønn fra Stortinget – rapporterte ikke annen inntekt og arbeid. Flere avgåtte representanter har fått etterlønn, uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. Nå blir det tilbakebetaling. – Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på, sier Gunnar Gundersen. Den tidligere stortingsrepresentanten svarer på spørsmål om han sa fra til Stortinget da han begynte i ny jobb i desember 2017, samtidig som han mottok etterlønn. Stortingets regelverk er klart på at inntekt og arbeid skal rapporteres inn. «Søker har plikt til å gi opplysninger om annen inntekt og levere de dokumenter som er nødvendige for at Stortingets presidentskap skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen», heter det. Les også: Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget – sa han var arbeidsledig mens han drev selskap I løpet av den første måneden i den nye jobben som næringssjef for Glommen Skog, fikk Gundersen rundt 73.000 kroner i etterlønn, ifølge en oversikt fra Stortinget. (…) Før årets stortingsvalg, har DN sett på etterlønnsutbetalingene som fulgte forrige runde i 2017. Det ledet til mandagens sak om den tidligere Frp-representanten Jan Arild Ellingsen, som har fått over 800.000 kroner i etterlønn siden han sluttet. Han sa til Stortinget at han ikke hadde jobb, men drev i virkeligheten et rådgivningsselskap. Nå kan DN fortelle at flere fremtredende politikere har unnlatt å si fra til Stortinget om annen inntekt og arbeid de har hatt i etterlønnsperioden. Arbeiderpartiets Truls Wickholm begynte som ordfører i Nesodden kommune 18. oktober 2017, noen uker etter at han var ferdig på Stortinget. Han fikk lønn på like under 30.000 kroner fra kommunen for denne måneden. Samtidig mottok Wickholm rundt 74.000 kroner fra Stortinget, etter en avkorting på 3.000 på grunn av et annet verv i kommunen. – Stortinget er i dialog­ med Wickholm om tilbakebetaling av for mye utbetalt ytelse, sier direktør Marianne Andreassen. (…) Lobbyisten Etter 20 år på Stortinget, takket også Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik for seg i 2017. I november det året var han i gang som samfunnskontakt for brønnbåtrederiet Sølvtrans. Den samme måneden fikk han etterlønn fra Stortinget. Nesvik sier til DN at han ikke hadde noen jobb da han fikk innvilget fratredelsesytelse for de siste tre månedene i 2017. Og at han i hele oktober var i Spania. – Jeg ga beskjed til Stortinget i november at jeg var i arbeid og at jeg derfor ikke skulle ha etterlønn. Dette ble gjort i den desken som var i første etasje. Etterlønnen fra Stortinget for november tilsvarte litt over 77.000 kroner. (dn.no 7.9.2021).)

- Flere må tilbakebetale etterlønn fra Stortinget. Minst fem tidligere stortingsrepresentanter må tilbakebetale etterlønn de fikk fra Stortinget etter at de gikk av etter forrige stortingsvalg.

(Anm: Flere må tilbakebetale etterlønn fra Stortinget. Minst fem tidligere stortingsrepresentanter må tilbakebetale etterlønn de fikk fra Stortinget etter at de gikk av etter forrige stortingsvalg. Tidligere fiskeriminister og stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik er blant politikerne som må tilbakebetale etterlønn fra Stortinget. Det viser en gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort. Mandag avslørte de at tidligere Frp-representant Jan Arild Ellingsen hadde fått over 800.000 i etterlønn siden han fratrådte, og at han hadde opplyst til Stortinget at han ikke hadde jobb mens han i virkeligheten drev et rådgivningsselskap. Nå har avisen funnet ytterligere fire tidligere representanter som har fått etterlønn uten å si fra til Stortinget om at de samtidig hadde arbeid og inntekt. Disse vil måtte tilbakebetale. Det gjelder Høyres Gunnar Gundersen, Arbeiderpartiets Truls Wickholm, Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien og Frps Harald Tom Nesvik. Alle fire beklager og sier til avisen at de er i dialog med Stortinget om å betale tilbake og rette opp feilen. I opptil tre måneder etter avgang kan avgåtte representanter få fratredelsesytelse tilsvarende full godtgjørelse. Inntekt og arbeid skal rapporteres inn, så Stortinget kan vurdere avkorting. (dagensperspektiv.no 7.9.2021).)

- Stortinget tar selvkritikk etter Mørland-sak.

(Anm: Stortinget tar selvkritikk etter Mørland-sak. Stortingets direktør, Marianne Andreassen, sier at Ap-politiker Tellef Inge Mørland ikke skulle vært tildelt stortingsbolig, men avviser at representanten har brutt regelverket. (vg.no 8.9.2021).)

- Hadde egen leilighet i Oslo: Så fikk Ap-politikeren gratis bolig av Stortinget.

(Anm: Hadde egen leilighet i Oslo: Så fikk Ap-politikeren gratis bolig av Stortinget. – Regelverket gir meg mulighet til det, sier stortingspolitiker Tellef Inge Mørland (Ap). Stortinget har 143 leiligheter i Oslo sentrum. De deles ut til politikere som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer fra Stortinget. Ordningen er ment å dekke et reelt pendlerbehov. Aftenposten avslørte søndag at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fikk gratis bolig på Stortingets regning i ti år fordi han var folkeregistrert på gutterommet på Sørlandet. Samtidig eide han i fem år en bolig i nåværende Lillestrøm kommune som han leide ut. (aftenposten.no 7.9.2021).)

- Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet.

(Anm: Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet. Det har KrF-lederen tjent godt på. Kjell Ingolf Ropstad hadde bare vært statsråd i ti dager da han tok med sjefen hjem til mor og far på Moisund i Agder. Med pressen på slep viste han statsminister Erna Solberg barndomsbildene som hang på veggen. Hun hadde med seg en stor bukett med blomster til den nye barne- og familieministerens foreldre. De hadde på sin side disket opp med kaffe og kaker. Besøket ble omtalt i flere medier. Det som ikke sto, var at det egentlig ikke bare var et besøk til Ropstads foreldre. På papiret bodde også statsråden selv her. (aftenposten.no 5.9.2021).)

- Ropstad meldte flytting fra gutterommet først i fjor. Derfor fikk han gratis bolig fra Stortinget. Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet. Det har KrF-lederen tjent godt på.

(Anm: Ropstad meldte flytting fra gutterommet først i fjor. Derfor fikk han gratis bolig fra Stortinget. Han var barne- og familieminister og hadde etablert seg i Oslo med kone og to barn. Men på papiret bodde han fremdeles hjemme hos mor og far på Sørlandet. Det har KrF-lederen tjent godt på. (…) Fikk først nei Stortinget eier til sammen 143 leiligheter i Oslo. De deles ut til folkevalgte som pendler mellom hjemstedet og Stortinget. Det stilles ett enkelt krav: Politikeren må være folkeregistrert eller faktisk bosatt et stykke unna Stortinget. Grensen går ved 40 kilometer. Det vil si at politikere som bor på Kløfta, i Ski eller i utkanten av Drammen, ikke har rett til å få dekket bolig i Oslo. – Ordningen er ment å dekke et reelt behov for pendlerbolig, sier Stortingets direktør, Marianne Andreassen. (…) Kjell Ingolf Ropstad ble valgt inn på Stortinget i 2009. Da bodde han i kollektiv i Gamlebyen i Oslo. Det var Ropstad som eide leiligheten. Han sier broren var medlåntager, men det ble ikke tinglyst. De tre andre rommene ble leid ut til kompiser. – Jeg kjøpte den fordi jeg så for meg at jeg kanskje skulle bo i Oslo en stund, sier han. På grunn av denne leiligheten fikk Ropstad først nei til pendlerbolig fra Stortinget. Så ble den solgt. (aftenposten.no 5.9.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sveinung Rotevatn fikk gratis stortingsleilighet samtidig som han var folkeregistrert på gutterommet.

(Anm: Sveinung Rotevatn fikk gratis stortingsleilighet samtidig som han var folkeregistrert på gutterommet. Aftenposten har kartlagt statsrådenes bruk av pendlerbolig. Sveinung Rotevatn (V) har tidligere benyttet seg av gutterom-unntaket. Men i motsetning til Kjell Ingolf Ropstad, eide han ikke bolig i nærheten av Oslo. (aftenposten.no 7.9.2021).)

- Høyretopp innrømmer å ha brukt partikollegas historie som sin egen. (- Flere har i ettertid reagert på at de samme ordene har blitt brukt i et innlegg på Trønderdebatt tidligere i uka.)

(Anm: Høyretopp innrømmer å ha brukt partikollegas historie som sin egen. Stortingskandidat Anne Berit Figenschau (H) brukte personlig historie om en 13 år gammel gutt i valgkampen, som sin egen. – Det var dumt av meg, og jeg er lei meg. På et valgseminar i Tromsø på fredag forrige uke fortalte 5.-kandidat for Høyre i Troms, Anne Berit Figenschau en historie fra valgkampen. – Er det sant at Høyre bare bryr seg om de rike? Det var det en gutt som kom til meg, da jeg sto på stand forrige helg, og spurte. Jeg var litt overrasket fordi vi hadde stått og snakket en stund om klima, miljø og skole. Figenschau skal videre ha spurt gutten hvor gutten fikk det fra. Gutten svarte at han hadde hørt det på Arbeiderpartiet sin stand. Flere har i ettertid reagert på at de samme ordene har blitt brukt i et innlegg på Trønderdebatt tidligere i uka. Innlegget tilhørte stortingsrepresentant Guro Angell Gimse fra Høyre. Hun skrev om en nærmest helt identisk episode i Trøndelag. Figenschau sin appell ble senere lagt ut av Rødt sin gruppeleder i Tromsø, Bendik Hugstmyr Woie. (nrk.no 7.9.2021).)

- Fikk 50 norske skattemillioner. (- Verdens 66. rikeste mann kunne se 50 millioner norske skattekroner tikke inn på kontoen etter en miss på norsk sokkel i 2019.) (- Petroleums-skatteregnskapet viser at totalt 18 oljeselskaper fikk utbetalt 3,5 milliarder kroner av den norske stat i 2019 - som er det sist tilgjengelige året med skattelister for norsk sokkel.)

(Anm: Fikk 50 norske skattemillioner. Verdens 66. rikeste mann kunne se 50 millioner norske skattekroner tikke inn på kontoen etter en miss på norsk sokkel i 2019. PUTIN-VENN: Lukoil-president Vagit Alekperov har nære bånd med Kreml og pleier tett kontakt med Russlands president Vladimir Putin. Her fra en seremoni i Kreml i 2014, da Alekperov fikk en æresutmerkelse av Putin. Vagit Alekperov er god for ufattelige 224 milliarder kroner (25,3 milliarder amerikanske dollar) - ifølge magasinet Forbes' rangering av verdens rikeste.Det gir den 70 år gamle russeren, født i Aserbajdsjan, en hyggelig 66. plass på den løpende oppdaterte eksklusive milliardærlista. Nå kan Dagbladet fortelle at det norske stat har bidratt til det som er en stadig voksende privat formue. (…) Takket være leterefusjonsordningen får petroleumsselskaper som leter og ikke finner, tilbakebetalt skatteverdien av letekostnadene. Ordningen er politisk omstridt og kan bli en het potet i regjeringsforhandlinger på rødgrønn side denne høsten. Petroleums-skatteregnskapet viser at totalt 18 oljeselskaper fikk utbetalt 3,5 milliarder kroner av den norske stat i 2019 - som er det sist tilgjengelige året med skattelister for norsk sokkel. Av disse tilfalt 50 millioner kroner Lukoil. Statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet sier det ikke er noe galt i at Lukoil benytter seg av en ordning som gjelder for alle selskaper. Hele kommentaren hans kan du lese lenger ned i saken. (…) Partileder Une Bastholm mener at eksemplet med Lukoil illustrerer store svakheter med ordningen. (borsen.no 30.8.2021).)

- Partifinansiering. (- Rike onkler i gråsonen.) (- Det burde ikke være nødvendig å be politikere om å respektere loven.) (- Reglene for slik direktestøtte til partiene er romslig, men på et punkt er partiloven streng.) (- Det skal være åpenhet om hvem giverne er.)

(Anm: Partifinansiering. Rike onkler i gråsonen. Det burde ikke være nødvendig å be politikere om å respektere loven. KRITISK: Lederen av partilovnemnda, jussprofessor Eivind Smith, er svært kritisk til at de tre regjeringspartiene og Frp har mottatt donasjoner fra anonyme givere. I hvert stortingsvalg er det diskusjoner om lovlige donasjoner til partiene, om fagbevegelsens støtte til Ap og andre partier på venstresida, om Høyres «rike onkler» som de seinere åra også har bidratt med betydelige beløp for å holde samarbeidspartner Venstre over sperregrensa. Reglene for slik direktestøtte til partiene er romslig, men på et punkt er partiloven streng. Det skal være åpenhet om hvem giverne er. Det er det ikke rundt foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier», som har donert over en million kroner til de tre regjeringspartiene og Frp, ifølge nettavisen Filter Nyheter. Foreningen bruker også flere millioner kroner på annonser og kampanjer. Giverne er anonyme og heller ikke ledelsen i foreningen vet hvem de er. Nå har de tre regjeringspartiene lagt pengene på is etter kritikk fra partilovnemnda inntil de har avklart om bidragene er lovlige, mens Frp mener det anonyme bidraget er innafor. Siste utvikling er at regjeringspartiene nå har bestemt seg for å tilbakebetale pengene. Det viser bare at dette burde de håndtert med én gang. (dagbladet.no 19.8.2021).)

- Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ville redde Solberg-regjeringen.

(Anm: Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ville redde Solberg-regjeringen. Pumpet forgjeves inn ekstra millioner. Christen Sveaas og Stein Erik Hagen pumpet inn nye millioner til Høyre og KrF på slutten av valgkampen. Gjennom sommeren og nesten frem til valgdagen pumpet milliardærene Stein Erik Hagen og Christen Sveaas inn nye millioner for å redde Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 3.10.2021).)

- 28 av Høyres 40 største givere er milliardærer: DE RIKES DUGNAD. (- Totalt har Høyre fått 13,5 millioner kroner fra milliardærer i år. Det utgjør 77,6 prosent av midlene til partiet som er registrert på Partifinansiering.no.)

(Anm: 28 av Høyres 40 største givere er milliardærer: DE RIKES DUGNAD. POPULÆRE: Ingen partier er i nærheten av å få så mye støtte fra Norges rikeste mennesker som Høyre. Til sammen gir milliardærer 13,5 millioner kroner i år. Canica AS, Kistefos AS og Agra AS er de aller største bidragsyterne til Høyre i forkant av årets stortingsvalg. Til sammen gir de 7,5 millioner kroner. Bak disse selskapsnavnene står tre av Norges rikeste personer, nemlig Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Knut Gregardsøn Heje. Og de er ikke aleine. Klassekampen har gått gjennom tallene på Partifinansiering.no – Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over alle som har gitt mer enn 10.000 kroner til et parti. Tallene viser: - Av de 40 største giverne til partiet Høyre, de som har gitt 100.000 eller mer, er 28 nevnt i tidsskriftet Kapitals oversikt over de 400 rikeste personene i Norge.  Totalt har Høyre