MinTankesmie

- Hedvig Moe slutter som assisterende sjef i PST.

(Anm: Hedvig Moe slutter som assisterende sjef i PST. Hedvig Moe slutter i jobben etter bare ett år. Ifølge VG skal noe av bakgrunnen for oppsigelsen være samarbeidsproblemer mellom henne og den nye PST-sjefen Beate Gangås. (dn.no 17.4.2023).)

- Nestleder Hedvig Moe slutter i PST. (- Hedvig Moe går til advokatfirmaet Thommessen og har siste arbeidsdag i PST 22. mai.)

(Anm: Nestleder Hedvig Moe slutter i PST. Assisterende sjef i PST, Hedvig Moe slutter i PST. Det melder tjenesten selv på Twitter. Det skjer etter bare ett år i jobben. Hedvig Moe går til advokatfirmaet Thommessen og har siste arbeidsdag i PST 22. mai. Moe begynte i PST i 2020 og kom da fra stillingen som assisterende sjef i Økokrim. I PST startet hun som påtaleleder og sjef for juristene. I april i fjor gikk hun inn i jobben som assisterende PST-sjef og ble samtidig fungerende sjef som følge av at Roger Berg gikk av med pensjon. Moe søkte på stillingen som PST-sjef, men den gikk til Beate Gangås, som tiltrådte i desember. (aftenposten.no 17.4.2023).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. (- Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST.)

(Anm: Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST. Se for deg at karrieren din tar en uventet vending. Du får ikke sikkerhetsklareringen du trenger. Årsaken er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – helt grunnløst – har sagt til klareringsmyndigheten at du kan være tilknyttet «et ekstremt miljø med voldspotensial». Det har skjedd og er bare ett av flere konkrete eksempler på kritikkverdige forhold som ble avdekket i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) i går. I et annet tilfelle skal PST ha uttrykt bekymring overfor klareringsmyndigheten for at en person kunne være involvert i etterretning på vegne av fremmede makter. Men ingenting synes i den skriftlige kommunikasjonen, heller ikke i referatet fra møtet. PST har også innhentet og videreformidlet informasjon om borgeres politiske ståsted. Alt dette er både ulovlig og alvorlig. Det virkelig bekymringsfulle er imidlertid at den ulovlige praksisen ser ut til å være regelen heller enn unntaket. Sikkerhetsloven pålegger PST å overlevere informasjonen til klareringsmyndigheten skriftlig. I stedet har PST etablert en praksis der noe materiale overleveres skriftlig. I tillegg, sier EOS-utvalget, har «tjenesten rutinemessig lagt opp til at det holdes møter» der ytterligere informasjon blir overlevert muntlig. (aftenposten.no 28.3.2019).)

- Terror-forsvarer om norske myndigheter: − De har sviktet i samfunns­oppdraget.

(Anm: Terror-forsvarer om norske myndigheter: − De har sviktet i samfunns­oppdraget. PST og Etterretningstjenesten kan ha visst nok til å avverge Oslo-terroren i fjor sommer, mener Zaniar Matapours forsvarer. Matapour (43) løsnet skuddene terrornatten 25. juni i fjor. Angrepet skjedde utenfor pubene Per på Hjørnet og London, mens mange feiret Pride i Oslos gater. To menn ble drept, flere alvorlig skadet og et helt Pride-miljø ble rammet av frykt. Tirsdag avslørte VG meldinger som ble sendt mellom en norsk etterlyst islamist og en agent fra Etterretningstjenesten før angrepet. Islamisten forklarte i meldingene at en «bror», som politiet mener er Arfan Bhatti, planla terror mot et land i Skandinavia. (vg.no 10.5.2023).)

- Justispolitikere krever ny gransking: − Vi kommer ikke utenom det nå. Oppsiktsvekkende, urovekkende, skremmende. Slik beskriver norske justispolitikere VGs avsløring av chatten mellom en islamist og en etterretningsagent før terroren rammet Oslo. Nå krever de handling. (– Informasjon fra chatten skal ha gått fra E-tjenesten til PST, men det er uenighet om hva som ble delt og om angrepet kunne vært avverget.)

(Anm: Justispolitikere krever ny gransking: − Vi kommer ikke utenom det nå. Oppsiktsvekkende, urovekkende, skremmende. Slik beskriver norske justispolitikere VGs avsløring av chatten mellom en islamist og en etterretningsagent før terroren rammet Oslo. Nå krever de handling. (…) Kortversjonen – Flere norske justispolitikere reagerer sterkt på VGs avsløring av chatten mellom en islamist og en norsk etterretningsagent før terrorangrepet i Oslo. – Islamistens «bror» planla et angrep, men mottageren av meldingene var en agent for den norske E-tjenesten, ikke en IS-terrorist. – Informasjon fra chatten skal ha gått fra E-tjenesten til PST, men det er uenighet om hva som ble delt og om angrepet kunne vært avverget. – Justispolitikere tar nå til orde for en ekstern gransking av saken, og krever at Etterretningstjenesten blir en del av utredningen. VG kunne tirsdag vise de omstridte meldingene som ble sendt mellom en etterlyst islamist fra Norge og en person som hevdet å være IS-terrorist. – En ting er at det er urovekkende at VG har fått tilgang på disse meldingene, men nå er jeg også enda mer sikker på behovet av ekstern gransking av hele saken. Vi kommer ikke utenom det nå, sier tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp). Han er i dag leder av justiskomiteen. Seks dager før terrornatten i Oslo i fjor sommer, skrev islamisten blant annet: (…) (vg.no 10.5.2023).)

- De hemmelige tjenestene har mye å svare for. Spørsmålene til PST og E-tjenesten blir stadig flere. Det viktigste er om terroren kunne vært unngått. To ble drept og 24 skadd i skytingen mot utestedene London pub og Per på hjørnet.

(Anm: De hemmelige tjenestene har mye å svare for. Spørsmålene til PST og E-tjenesten blir stadig flere. Det viktigste er om terroren kunne vært unngått. To ble drept og 24 skadd i skytingen mot utestedene London pub og Per på hjørnet. Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål. Det var utvilsomt oppsiktsvekkende opplysninger som torsdag kveld kom frem i NRK og VG. Via en agent skal de hemmelige tjenestene ha fått et varsel om at et terrorangrep i Skandinavia kunne være nært forestående. Informasjonen kom bare seks dager før skuddene ble løsnet i Oslo sentrum.Men politiet i hovedstaden ble aldri varslet. Hvorfor informasjonen aldri tilfløt dem er nå et av de mest sentrale spørsmålene i saken. (nrk.no 13.1.2023).)

- Eirik Veum forlater NRK etter 20 år – går til PST.

(Anm: Eirik Veum forlater NRK etter 20 år – går til PST. – Det skulle ganske mye til for å få meg ut av NRK, men dette er en spennende oppgave. NRK-journalist og forfatter Eirik Veum forlater statskanalen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Der inntar han stillingen som seniorrådgiver med ansvar for ekstern kommunikasjon. – Det er vemodig å slutte etter 20 år. (…) – Det skulle ganske mye til for å få meg ut av NRK, men dette er en spennende oppgave. PST er en utrolig viktig aktør i samfunnet, som skal forebygge og etterforske alt som truer rikets sikkerhet. Jeg gleder meg til å være med på det. I den nye stillingen tar Veum med seg kompetanse fra journalistikken, hvor han har jobbet mye med temaer som alvorlig kriminalitet og trusler mot nasjonens sikkerhet. I tillegg tar han med seg kompetansen på internasjonale forhold fra mange år i NRKs utenriksredaksjon. Som forfatter har han satt søkelyset på norsk krigshistorie gjennom en rekke bøker, deriblant «Deres ære var troskap», «Nådeløse nordmenn» og den nyeste, «De kalte dem rottejegere». (journalisten.no 7.9.2022).)

- PST etterforsker flere mulige brudd på Russland-sanksjoner. (- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsker 12 saker om brudd på sanksjonsloven og eksportkontrolloven.) (- De fleste sakene gjelder Russland.)

(Anm: PST etterforsker flere mulige brudd på Russland-sanksjoner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsker 12 saker om brudd på sanksjonsloven og eksportkontrolloven. De fleste sakene gjelder Russland. HAR ANSVARET: PST har ansvaret for å forebygge og etterforske brudd på sanksjonsloven. (…) Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST sier de nå ser på 12 saker som gjelder mulige brudd på sanksjonsloven eller eksportkontrolloven. PST ønsker ikke å gå konkret inn på hva de ulike sakene gjelder, men Bernsen sier at de fleste sakene dreier seg om Russland. Sanksjonene skal redusere Russlands mulighet til å finansiere krigføringen. (e24.no 27.3.2023).)

- PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet. (- Politiets sikkerhetstjeneste følger med på noen av de farligste menneskene i Norge.) (- Opp til helsepersonell å vurdere.) (– Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss.) (- Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag.) (- Litt av utfordringen ligger her.) (- PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen.)

(Anm: PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet. Politiets sikkerhetstjeneste følger med på noen av de farligste menneskene i Norge. Når de trenger å vite mer om den psykiske helsen til personer på sine lister, er det ingen automatikk i at de får dette utlevert. (…) Men på generelt grunnlag sier PST at det kan være nødvendig med endringer i regelverk, slik at de lettere kan få informasjon fra helsevesenet i sakene de jobber med. – PST kan ønske seg at helsevesenet får bedre mulighet for at de kan dele informasjon av relevans for å forebygge alvorlig kriminalitet til PST og politiet. Denne informasjonsdelingen må selvsagt ikke journalføres slik at den det gjelder får innsyn i at noe er delt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen. (…) – PST har ikke plikt til å innhente helseopplysninger om personer vi har på vår radar, eller personer vi gjennomfører bekymringssamtaler med. Personer på PSTs radar kan være mange, og de vurderes individuelt, sier Bernsen. (…) Opp til helsepersonell å vurdere Utfordringen er at ikke alle opplysninger er mulige å få ut. – Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss. Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag. Litt av utfordringen ligger her. PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen. (…) – Vi er i gang å revidere et rundskriv som tar for seg denne type hendelser. Vi er også åpne for regelendringer hvis det er behov for det, sier Mehl. (nrk.no 21.8.2022).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)- PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener de har behov for flere opplysninger fra helsevesenet. Nå ber de om bedre ordninger slik at PST og politiet kan få opplysninger som vurderes som nødvendige.

(Anm: PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener de har behov for flere opplysninger fra helsevesenet. Nå ber de om bedre ordninger slik at PST og politiet kan få opplysninger som vurderes som nødvendige. 13. oktober 2021 ble fem personer drept og tre skadet da Espen Andersen Bråthen angrep med stikkvåpen og pil og bue. PST fikk varsel om Bråthen i 2015. Sikkerhetstjenesten mente han ikke var drevet av religion eller ideologi. Fredag la PST frem en temarapport om ekstremisme og psykiske lidelser. – Vi har satt rapporten sammen for å bidra til å styrke samarbeide vårt med helsesektoren, og for å bedre vår interne kunnskap om terrorisme, det sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe på en pressekonferanse fredag. I rapporten skriver PST at taushetsplikten ofte gjør at helsevesenet ikke gir helseopplysningene de ber om. I tillegg har de sett på psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser i sitt eget register. – Helt kort gir rapporten oss et bedre grunnlag for å si at psykiske lidelser er en sårbarhetsfaktor når det gjelder terrorisme, sier Moe. (…) Medlemsorganisasjonen Mental helse er opptatt av at mennesker med psykiske helseutfordringer skal ha de samme rettighetene som andre. – Vi er enige i at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike sektorene, men det er viktig for oss å presisere at det bør skje innenfor de rammene vi har i dag, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund til NRK. Hun mener PST-rapporten er for tynn til å synliggjøre et behov for lovendringer. (nrk.no 16.9.2022).)

- PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener de har behov for flere opplysninger fra helsevesenet. Nå ber de om bedre ordninger slik at PST og politiet kan få opplysninger som vurderes som nødvendige.

(Anm: PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener de har behov for flere opplysninger fra helsevesenet. Nå ber de om bedre ordninger slik at PST og politiet kan få opplysninger som vurderes som nødvendige. 13. oktober 2021 ble fem personer drept og tre skadet da Espen Andersen Bråthen angrep med stikkvåpen og pil og bue. PST fikk varsel om Bråthen i 2015. Sikkerhetstjenesten mente han ikke var drevet av religion eller ideologi. Fredag la PST frem en temarapport om ekstremisme og psykiske lidelser. – Vi har satt rapporten sammen for å bidra til å styrke samarbeide vårt med helsesektoren, og for å bedre vår interne kunnskap om terrorisme, det sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe på en pressekonferanse fredag. I rapporten skriver PST at taushetsplikten ofte gjør at helsevesenet ikke gir helseopplysningene de ber om. I tillegg har de sett på psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser i sitt eget register. – Helt kort gir rapporten oss et bedre grunnlag for å si at psykiske lidelser er en sårbarhetsfaktor når det gjelder terrorisme, sier Moe. (…) Medlemsorganisasjonen Mental helse er opptatt av at mennesker med psykiske helseutfordringer skal ha de samme rettighetene som andre. – Vi er enige i at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike sektorene, men det er viktig for oss å presisere at det bør skje innenfor de rammene vi har i dag, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund til NRK. Hun mener PST-rapporten er for tynn til å synliggjøre et behov for lovendringer. (nrk.no 16.9.2022).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

- SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc.

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring").

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Fra Baneheia til gaten i Oslo. (- Det er lett å tenke at Kristiansens rettssikkerhet ikke har veiet spesielt tungt i denne prosessen.) (- Fritz Moen var en annen. «Knapt noen gang har vi sett en skjebne der samfunnet har utøvd verre vold mot en sakesløs person», skrev Aftenposten på lederplass i 2006.)

(Anm: Marianne Marthinsen, spaltist. Fra Baneheia til gaten i Oslo. Vi kommer alltid til å være omgitt av mennesker som er sårbare, som vi synes er ubehagelige, mennesker vi synes ikke bidrar. Det er når deres rettssikkerhet ligger i potten, at vi får testet hvor høyt vi som samfunn setter den, skriver Marianne Marthinsen. Finnes det en forbindelseslinje som handler om statusen til menneskene som er involvert? (…) Rettssikkerheten er ikke jevnt fordelt Jan Helge Andersen er nå siktet for drapet han tidligere ble frikjent for. Selv om etterforskningen ikke er ferdigstilt, er det svært mye som tilsier at Viggo Kristiansen ble dømt på feilaktig grunnlag. Han er en fri mann etter kjennelse fra Høyesterett. Grove feil er begått. DNA-bevis knytter Andersen til begge ofrene. (…) Det er lett å tenke at Kristiansens rettssikkerhet ikke har veiet spesielt tungt i denne prosessen. Fritz Moen var en annen. «Knapt noen gang har vi sett en skjebne der samfunnet har utøvd verre vold mot en sakesløs person», skrev Aftenposten på lederplass i 2006. Begjæring om gjenopptagelse ble avvist så sent som i 2002. Kunne dette ha skjedd hvem som helst? Svaret på det er nei. Rettssikkerheten er ikke jevnt fordelt, og det er ingen grunn til å tro at det bare er tilfelle i det mest spektakulære drapssakene. Det er nok å se på behandlingen av dem som tas i Nav-juks versus dem som ulovlig gjemmer unna formue i skatteparadiser og innvilges amnesti. Eller politiets årelange og systematisk ulovlige tvangsbruk i mindre narkotikasaker som de har vært nødt til å beklage. (aftenposten.no 21.8.2022).)

 - Hemmelig brev: Erkjenner at Sjøvold ble særbehandlet.

(Anm: Hemmelig brev: Erkjenner at Sjøvold ble særbehandlet. Spesialenheten la vekk etterforskningen av Oslo-politidistrikt i juni 2020. Fire uker senere skrev visepolitimester Sveinung Sponheim et brev til varsleren med flere innrømmelser. LOJALITETSKONFLIKT: Tidligere visepolitimester Sveinung Sponheim bekrefter at politiansatte havnet i lojalitetskonflikt da Hans Sverre Sjøvold leverte inn våpen ved våpenkontoret i Oslo. I juni 2020 fikk PST-sjef Hans Sverre Sjøvold en bot på 50.000 kroner for ulovlig besittelse og oppbevaring av våpen. Lørdag avslørte VG hvordan Sjøvolds våpeninnlevering ble starten på en konflikt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt. En tidligere ansatt har fortalt Spesialenheten for politisaker at han ble utsatt for trusler og press da han nektet å ta imot politimesterens våpen. Spesialenheten vurderte også om det var grunn til å opprette etterforskning mot andre ansatte i Oslo politidistrikt. (vg.no 1.5.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST.

(Anm: Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST. Sjøvold fratrer stillingen med umiddelbar virkning, ifølge Regjeringen. – Tjenesten trenger en sjef som har sin fulle og hele oppmerksomhet rettet mot å løse et meget viktig samfunnsoppdrag og i så måte ha samfunnets tillit. Dette er viktigere enn noen gang i den sikkerhetssituasjonen vi nå befinner oss i. Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først, sier Sjøvold i en pressemelding fra Regjeringen. (nrk.no 2.6.2022).)

(Anm: Frigir PST-sjefens hemmelige redegjørelse. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold unnlot å fortelle at han hadde oppbevart våpen i strid med loven da han ble bedt om å gi justisministeren en full redegjørelse om våpensaken. (vg.no 2.6.2022).)

- Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. (- Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008.) (- Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. (- PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste.) (- Sjøvold har siden saken ble kjent hatt tilliten til tre ulike justisministre fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.) (- Nå ser det ut til at tilliten mellom ham og Emilie Enger Mehl (Sp) ble for tynnslitt.)

(Anm: Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold trakk seg raskt etter den siste runden med kritikk. Det er trolig bra for organisasjonen han leder. «Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først». Det skriver Hans Sverre Sjøvold, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, i pressemeldingen der han forteller at han trekker seg med umiddelbar virkning. (…) Oppbevarte våpen ulovlig Det var i 2019 VG hadde sin første avsløring om at Sjøvold hadde oppbevart våpen ulovlig da han var politisjef i Oslo. (…) Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008. Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste. Spesialenhetens etterforskning viste at våpnene var oppbevart ulovlig i syv år. Sjøvold fikk et forelegg på 50.000 kroner for brudd på straffeloven og våpenloven. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Politimester ber om ekstern gjennomgang av Sjøvold-varsel. (- En tidligere ansatt har fortalt Spesialenheten for politisaker at han ble utsatt for trusler og press da han nektet å ta imot Sjøvolds våpen.)

(Anm: Politimester ber om ekstern gjennomgang av Sjøvold-varsel. Etter å ha fått spørsmål fra VG om hvordan varslingssaken ble håndtert, ber politimester Beate Gangås nå om at Politidirektoratet gjennomgår Oslo-politiets håndtering av saken. Lørdag avslørte VG hvordan Hans Sverre Sjøvolds våpeninnlevering ble starten på en konflikt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt. En tidligere ansatt har fortalt Spesialenheten for politisaker at han ble utsatt for trusler og press da han nektet å ta imot Sjøvolds våpen. Sjøvold var på denne tiden politimester i Oslo. Den politiansatte forsøkte allerede i 2015 og 2016 å varsle sine ledere om det han mente var en våpeninnlevering i strid med regelverket. Han sendte blant annet tre e-poster til øverste leder for våpenforvaltningen. Men ingenting skjedde før VG i 2019 avslørte at PST-sjef Hans Sverre Sjøvold hadde oppbevart skytevåpen ulovlig gjennom flere år. Først i mai 2020 – over fire år etter at mannen først varslet sine ledere – opprettet Oslo politidistrikt en varslersak. (vg.no 2.5.2022).)

- Et åpent sår. Politiets korpsånd må også saumfares etter våpenskandale. (- PST-sjef Sjøvold kan ikke leve med at det stilles så alvorlige spørsmål ved hans integritet, skriver Dagsavisen.)

(Anm: DAGSAVISEN MENER. Et åpent sår. Politiets korpsånd må også saumfares etter våpenskandale. PST-sjef Sjøvold kan ikke leve med at det stilles så alvorlige spørsmål ved hans integritet, skriver Dagsavisen. Det er alvorlig at PST-sjef Hans Sverre Sjøvold har vist uforstand, brutt våpenloven og fått 50.000 kroner i bot. PST-sjefen hadde tre ulovlige våpen i sin besittelse. På dette nivået er saken aller mest pinlig for polititoppen, som var politimester i Oslo da han skulle kvitte seg med våpnene. Men bak skamrødmen kan det ligge langt verre forhold. VG fortalte i helgen om hvordan og hvorfor saken stoppet på dette nivået. Avisen skriver at Spesialenheten for politisaker ikke etterforsket mistanken mot Sjøvold om misbruk av stillingen for å bli kvitt våpnene. Dette til tross for at en saksbehandler ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt varslet om at Sjøvold fikk spesialbehandling. Brudd på likebehandlingsprinsippet er alvorlig. (dagsavisen.no 2.5.2022).)

- Millionavtalen. Nektet å ta imot PST-sjefens ulovlige våpen. (- «Du veit faen ikke hvem du har kødda med nå. Du aner ikke hvor gæern jeg blir, du.»)

(Anm: Millionavtalen. Nektet å ta imot PST-sjefens ulovlige våpen. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ville kvitte seg med tre skytevåpen. Dette er historien om mannen som nektet å ta dem imot. Foran sin egen fagforening bryter familiefaren ut i gråt. I hittil ukjente politidokumenter beskriver den politiansatte hvordan han ble presset og truet av kollegaer og ledere som ville få ham til å ta i mot Sjøvolds våpen. I avhør har mannen fortalt om en voldshendelse på Politihuset i Oslo: Han gikk forbi et kontor da han hørte en dør bli åpnet bak seg. Lyden av fottrinn kom nærmere. Så ble han sparket hardt i leggen og ropt til: «Du veit faen ikke hvem du har kødda med nå. Du aner ikke hvor gæern jeg blir, du.» I dag er familiefaren 100 prosent ufør. I all hemmelighet fikk han i august i fjor utbetalt nærmere 1.2 millioner kroner fra Oslo politidistrikt, mot at han sa opp jobben. Historien om saksbehandleren som nektet å ta i mot daværende politimester Hans Sverre Sjøvolds våpen, har til nå vært ukjent. Mannen kan ikke svare på spørsmål fra VG. For med pengene fulgte en forpliktelse: Saksbehandleren måtte skrive under på at han ikke kan snakke om avtalens innhold med noen. (vg.no 30.4.2022).)

- Overordnet ansvarlighet og nasjonal sikkerhet.

(Anm: Executive Accountability and National Security. Abstract The protection of national security has traditionally been an exception to general norms of public accountability, based on prerogative powers. The last three decades have seen efforts to bring national security closer to the normal constitutional control mechanisms of parliament and the courts. The design of and changes to mechanisms of accountability have, however, been accepted without discussion of the often narrower purposes for which they were first established (most notably for oversight of surveillance), the extent of their departure from constitutional principles, or their impact in embedding new forms of exceptionalism in the constitutional framework. This article critically assesses these developments, prompted for example by the Law Commission's recommendations to reform official secrets laws, which adopted trusted intermediary and indirect accountability models without full consideration of historical and contemporary concerns or the exceptionalism on which they were based. Though focused on the UK, our account provides a cautionary tale for national security law reform in any modern democracy. ModernLawReview 2021 (First published: 22 February 2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Slik vil PST overvake flypassasjerar 24 timar i døgnet.

(Anm: Slik vil PST overvake flypassasjerar 24 timar i døgnet. Det er planlagt å opprette ei eiga eining som skal overvake alle som reiser inn og ut av Noreg med fly. Målet er å avsløre terroristar eller alvorleg kriminalitet. (nrk.no 18.4.2021).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

- Data samlet fra åpne kilder er ikke ufarlig. (- Data samlet fra åpne kilder er ikke ufarlig. Data du frivillig har delt, kan avsløre informasjon du ikke hadde til hensikt å dele.) (- Justisdepartementet har i et høringsnotat foreslått at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne lagre data fra åpne kilder på internett i 15 år.)

(Anm: Olav Lysne Direktør SimulaMet og professor Oslo Met. Inga StrümkeNTNU og SimulaMet. Michael RieglerSimulaMet og Universitetet i Tromsø. Data samlet fra åpne kilder er ikke ufarlig. Data du frivillig har delt, kan avsløre informasjon du ikke hadde til hensikt å dele. Justisdepartementet har i et høringsnotat foreslått at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne lagre data fra åpne kilder på internett i 15 år. Dette er data vi selv har gjort tilgjengelig på nett, for eksempel en tweet, en post i et kommentarfelt eller et Facebook-innlegg. Selv om dataene er publisert frivillig, kan de ha et betydelig skadepotensial dersom man tar inn over seg kraften som ligger i moderne dataanalyse. I utgangspunktet står vi overfor et klassisk personvernsdilemma. På den ene siden er det skremmende om en hemmelig tjeneste kan sitte på all din nettaktivitet 15 år tilbake i tid. Hvilken effekt det vil ha på demokratisk ønskelige meningsytringer, vet vi lite om. Men undersøkelser viser at overvåking har en nedkjølingseffekt på offentlig diskurs. På den andre siden står Norges behov for beskyttelse. Vi vet at både spionasje og påvirknings- og terroroperasjoner utføres i Norge. PST er satt til å håndtere dette. Justisdepartementet argumenterer med at slik innsamling og lagring er nødvendig for at PST skal kunne gjøre jobben sin. (aftenposten.no 27.1.2022).)

- TRUSLER OG HETS: Seksjonsleder Olav Rognlid i PST mener trusler og hets truer demokratiet. - Vår frykt er at unge politikere som blir utsatt for trusler og hets ikke orker mer, og gir seg. Det er en trussel mot demokratiet, sier Rognlid.

(Anm: TRUSLER OG HETS: Seksjonsleder Olav Rognlid i PST mener trusler og hets truer demokratiet. - Vår frykt er at unge politikere som blir utsatt for trusler og hets ikke orker mer, og gir seg. Det er en trussel mot demokratiet, sier Rognlid. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter at trusler og hets kan føre til at Norge kan miste en hel generasjon med unge politikere. PST har i flere år hatt ansvaret for å forebygge og etterforske trusler mot myndighetspersoner, herunder medlemmer av regjeringen, Stortinget, kongehuset og Høyesterett. Nå har Riksadvokaten bestemt at sikkerhetspolitiet også har ansvaret for å følge opp de 90 sentralstyremedlemmene i de politiske ungdomsorganisasjonene. Seksjonsleder Olav Rognlid i PSTs avdeling for sikkerhet og beredskap har ansvaret for trusler og rådgivning av myndighetspersoner i Norge. (dagbladet.no 9.3.2021).)

- Trusselvurdering: Nye trusler mot Norge. (- En samlet oversikt over truslene mot Norge viser konsekvenser av økt stormaktsrivalisering, flere digitale trusler - men også nye aktører som må bekjempes med demokratiske midler.) (- En ny gruppe er nå tatt med i politiets trusselvurdering.) (- Den omfatter personer som fremmer antistatlige ideer og konspirasjoner.) (- Sentralt er påstanden om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse.) (- Vaksinemotstand inngår som en samlende faktor.) (- Ved bruk av hjernestammeaudiometri (ABR)-metoden mener de at man nå har mulighet til å objektivt diagnostisere personer med konstant tinnitus.)

(Anm: Trusselvurdering: Nye trusler mot Norge. En samlet oversikt over truslene mot Norge viser konsekvenser av økt stormaktsrivalisering, flere digitale trusler - men også nye aktører som må bekjempes med demokratiske midler. (…) Der ser vi at trusselbildet er sammensatt og i stadig endring, både når det gjelder forholdet til andre stater og indre trusler. Blant annet er det tydelig at digitale trusler, angrep og spionasje er et raskt økende problem. To dataangrep mot Stortinget i fjor er eksempler på det. Norske myndigheter har offentlig pekt ut Russland og Kina som ansvarlige. PST sier nye nettverksoperasjoner vil ramme norske mål, særlig rettet mot forsvar, beredskap, politikkutforming og teknologi. (…) Ifølge PST vil personer med høyreekstrem eller ekstrem islamistisk overbevisning utgjøre den største terrortrusselen mot Norge. PST vurderer det som «mulig» (mellom 40 og 60 prosent sannsynlig) at disse gruppene vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. En ny gruppe er nå tatt med i politiets trusselvurdering. Den omfatter personer som fremmer antistatlige ideer og konspirasjoner. Sentralt er påstanden om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse. Vaksinemotstand inngår som en samlende faktor. Generelt handler det om mistillit mot myndighetene, mot mediene og grupper de oppfatter som en trussel mot tradisjonelle norske verdier. Foreløpig utgjør disse gruppene ingen betydelig trussel, men det kan endre seg. Det er viktig å ha demokratisk beredskap og bekjempe dem med demokratiske midler. Vi trenger ikke rapporter fra myndighetene for å skjønne at verden er blitt et farligere sted. Det er bare å kaste et blikk på Ukraina som nå er omringet av invasjonsklare russiske styrker. (dagbladet.no 14.2.2022).)

- Riksadvokaten om hatkrim: – Ikke vært prioritert høyt nok. De mottar hets, sjikane og trusler. Nå skal PST settes på å etterforske hatkrim mot sentrale ungdomspolitikere.

(Anm: Riksadvokaten om hatkrim: – Ikke vært prioritert høyt nok. De mottar hets, sjikane og trusler. Nå skal PST settes på å etterforske hatkrim mot sentrale ungdomspolitikere. «Tror det hadde vært best for oss om du hadde blitt på utöya pog ikke overlevd. Synd Breivik ikke traff bedre». Dette er en av SMS-ene Utøya-overlever og fylkesvaraordfører Tarjej Jensen Bech har mottatt. Han var en av mange Utøya-ofre som fortalte om hetsen de ble utsatt for i A-magasinet. Og de er ikke alene. En rekke ungdomspolitikere har de siste årene fortalt om trusler, hatmeldinger og trakassering. Noen har valgt å trekke seg fra politikken. Les også: Tonje Brenna om netthetsen: Vurderer å slutte med politikk (…) – Sakene ser ikke ut til å bli prioritert høyt nok i dag. Det må en større oppmerksomhet til mot saksfeltet, sier førstestatsadvokat Terje Nybøe, som også viser til at saksfeltet er viet betydelig oppmerksomhet i de prioriteringer riksadvokaten har gitt for straffesaksbehandlingen i politiet og ved statsadvokatembetene i 2019. – Ved at PST gis etterforskningsansvar for noen av disse saken kan dette gi økt oppmerksomhet for saksfeltet og bidra til allmennprevensjon og en mer enhetlig behandling. (aftenposten.no 12.6.2019).)

- PST advarer: – Barn kan være farlige. Norsk ungdom hyller massemordere og terrorister på internett. Politiets sikkerhetstjeneste ser en radikalisering av barn helt ned til 13-årsalderen.

(Anm: PST advarer: – Barn kan være farlige. Norsk ungdom hyller massemordere og terrorister på internett. Politiets sikkerhetstjeneste ser en radikalisering av barn helt ned til 13-årsalderen. «Aldri mer 22. juli» ble slagordet etter terrorangrepet i 2011. Ti år senere mener PST at hatet vokser i et av verdens rikeste, tryggeste og mest demokratiske land. Det kommer frem i mandagens episode av «Norge bak fasaden» på TV 2, der sikkerhetstjenesten varsler om en ny og økende bekymring. (tv2.no 11.1.2021).)

- Radikalisering: PST sviktet fullstendig. I saken mot en terrordømt 16-åring kunne PST, som overvåket gutten, grepet inn så fort det var mistanke om «radikalisering». I stedet lot de han bevege seg inn i alvorlige kriminelle handlinger.

(Anm: Lars Gule, førsteamanuensis, OsloMet. Radikalisering: PST sviktet fullstendig. I saken mot en terrordømt 16-åring kunne PST, som overvåket gutten, grepet inn så fort det var mistanke om «radikalisering». I stedet lot de han bevege seg inn i alvorlige kriminelle handlinger. Det er en skandale. GREP IKKE INN: Nå sitter i realiteten PST med ansvaret for at en 16-åring kan få sitt liv ødelagt gjennom den alvorlige dommen, skriver kronikkforfatteren. Bildet: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. En 16-åring ble nylig dømt til fem års fengsel i Oslo tingrett, for deltakelse i en terrororganisasjon og forberedelse til terrorhandling med gift. Mot slutten av saken framkommer det sensasjonelle opplysninger. Et vitne fortalte at politiet og PST hadde kunnskaper om denne guttens vei inn i ekstremismen flere uker før han ble pågrepet etter nettopp å ha framstilt en (ufarlig) giftmengde. Med andre ord kunne PST ha grepet inn lenge før dette ble en straffesak. (dagbladet.no 4.9.2021).)

- Aftenposten mener: Venneforeninger tjent med full åpenhet. (- I en koronafri tid ville overskriftene blitt store om en sak som denne. Lundkommisjonen fremla i 1996 sin rapport om omfattende ulovlig politisk overvåking i Norge.) (- I en koronafri tid ville overskriftene blitt store om en sak som denne.)

(Anm: Aftenposten mener: Venneforeninger tjent med full åpenhet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ført liste over medlemmene av Norsk-russisk venneforening på Stortinget. For dette har de nå fått en velfortjent rapp over fingrene fra EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene. PST har utvist «klanderverdig skjønn» ved å registrere stortingsrepresentantene, skriver EOS-utvalget. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) slutter seg til kritikken. Stortinget har for tiden 14 slike vennskapsgrupper for kontakt med andre land. «Mistenkeliggjøring av disse gruppene eller deres medlemmer på generelt grunnlag er skadelig for viktig mellomfolkelig samarbeid», skriver Trøen. Hverken PST eller EOS-utvalget har sagt hvilken vennskapsforening det dreier seg om. Men lederen i Norsk-russisk venneforening, finnmarksrepresentanten Runar Sjåstad (Ap), sier til VG at PST tok kontakt med ham med sikte på et møte. PST ville gå gjennom hvordan utenlandske etterretningstjenester opererer i Norge. (…) I en koronafri tid ville overskriftene blitt store om en sak som denne. Lundkommisjonen fremla i 1996 sin rapport om omfattende ulovlig politisk overvåking i Norge. Skandalen ble akutt – og utløste avgangen til overvåkingssjef Hans Olav Østgaard og tidligere justisminister Grete Faremo – da det viste seg at politiet også hadde overvåket et av Lund-kommisjonens egne medlemmer, Berge Furre. (…) Det bør ikke være hverken hemmelig eller mistenkelig for en folkevalgt å være venn. (aftenposten.no 2.4.2020).)

- EOS-utvalget med PST-kritikk. - Gufs fra fortida. Politikere ble registrert av PST for å være med i vennskapsgruppe. (- Registreringen av de folkevalget kom fram da EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene i Norge, la fram sin årsmelding i dag.)

(Anm: EOS-utvalget med PST-kritikk. - Gufs fra fortida. Politikere ble registrert av PST for å være med i vennskapsgruppe. Sv mener det minner om de hemmelige tjenestenes mørke historie. PST får i dag kraftig kritikk fra EOS-utvalget for å ha registrert stortingsrepresentanter som var medlemmer av en vennskapsgruppe. PST mente vennskapsgruppen kunne gjøre at stortingsrepresentantene utsatt for fremmed etterretning, men EOS-utvalget ser svært alvorlig på registreringen som de mener kan få konsekvenser for hele samfunnet. - Gufs fra fortida SVs representant i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget Freddy André Øvstegård, reagerer også kraftig. - Dette er som et gufs fra fortida. Det minner om den mørke historien norske sikkerhets-myndigheter har hatt med registrering og overvåkning av det politiske miljøet. Det er prinsipielt veldig alvorlig og ikke noe vi kan godta, sier Øvestgård til Dagbladet. Registreringen av de folkevalget kom fram da EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene i Norge, la fram sin årsmelding i dag. (…) - Skadelig for samfunnet Utvalget har konkludert med at registreringene var klart urimelige og at PST utviste et klanderverdig skjønn ved å registrere stortingsrepresentantene. Å være medlem i en vennskapsgruppe kan ikke alene begrunne en arbeidsregistrering hos PST, konkluderer EOS. (dagbladet.no 31.3.2020).)

- POT kalte inn norske muslimer til Oslo Plaza etter terroren 11. september. For første gang bekrefter PST at overvåkningspolitiet innkalte noen titalls muslimer til samtaler i tiden etter 11. september. (- Selv hadde han ikke noe imot å bidra til at sikkerheten i Norge ble ivaretatt, men han følte seg likevel mistenkeliggjort. – Man fikk jo rett og slett beskjed: «Du vet jo, Sadik, hva som har skjedd i det siste, så vi må snu hver eneste stein». Det målet kan ingen med sunn fornuft være mot. Likevel, akkurat der og da, spurte jeg meg selv: Hvorfor meg, hvorfor var jeg valgt ut for å være her?)

(Anm: POT kalte inn norske muslimer til Oslo Plaza etter terroren 11. september. For første gang bekrefter PST at overvåkningspolitiet innkalte noen titalls muslimer til samtaler i tiden etter 11. september. – Jeg har vært plaget av prosessen, forteller én av dem.  dagene og ukene etter at terroren hadde rammet USA den 11. september 2001, satte etterretnings- og sikkerhetstjenester over hele verden inn kreftene sine for å finne svar – og unngå nye angrep. I Norge innebar dette blant annet at PSTs forløper, Politiets overvåkingstjeneste (POT), innkalte norske muslimer til samtaler. Møtene foregikk blant annet på hotellet Oslo Plaza midt i sentrum av hovedstaden. – Samtalen begynte med at de ønsket vi skulle treffes på kafeen på Oslo Plaza. De sa at diskusjonen muligens kunne bli tatt videre litt høyere opp i etasjene senere, forteller Sadik Nasser til NRK. Han var én av flere som opplevde at politiet tok kontakt med et ønske om å prate i tiden etter 11. september. «Hvorfor meg?» Nasser er norsk-libaneser med utdanning fra USA. I 2001 hadde han bodd over ti år i Norge. Han jobbet med IT og var småflypilot på hobbybasis. Selv hadde han ikke noe imot å bidra til at sikkerheten i Norge ble ivaretatt, men han følte seg likevel mistenkeliggjort. – Man fikk jo rett og slett beskjed: «Du vet jo, Sadik, hva som har skjedd i det siste, så vi må snu hver eneste stein». Det målet kan ingen med sunn fornuft være mot. Likevel, akkurat der og da, spurte jeg meg selv: Hvorfor meg, hvorfor var jeg valgt ut for å være her? Nasser hadde tatt med seg en båndopptaker i møtet med POT. NRK fikk tilgang til opptak fra den i forbindelse med en radioreportasje i 2001, og presenterer deler av dem her: Spill av lyd– Dessverre kan verden værerelativt urettferdig enkelte ganger. Men nå har nok du kommet i en sånn kategori at vi har et ønske om å gjennomføre en samtale med deg. – Fordi jeg er norsk med arabisk opprinnelse,og muslimsk opprinnelse,og har lylappen, er det derfor jeg er her? – Ja, for så vidt. (nrk.no 16.9.2021).)

- Sjøvold oppbevarte ulovlige våpen i justisdepartementet. (- Oppbevaringen økte risikoen for at våpnene kunne komme på avveie, mener Spesialenheten.) (- Spesialenheten for politisaker har avdekket at Sjøvold oppbevarte to revolvere og en pistol inne på kontoret sitt i Justisdepartementet da han var ekspedisjonssjef i 2010–2012.)

(Anm: Sjøvold oppbevarte ulovlige våpen i justisdepartementet. I to år hadde PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ulovlige våpen på kontoret sitt inne i justisdepartementet. Oppbevaringen økte risikoen for at våpnene kunne komme på avveie, mener Spesialenheten. Onsdag i forrige uke ble PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ilagt et forelegg på 50.000 kroner for ulovlig besittelse og ulovlig oppbevaring av tre skytevåpen. Bakgrunnen for etterforskningen var VGs avsløring av at Sjøvold tok i mot flere håndvåpen fra enken til en losjebror og oppbevarte de ulovlig i flere år. Spesialenheten for politisaker har avdekket at Sjøvold oppbevarte to revolvere og en pistol inne på kontoret sitt i Justisdepartementet da han var ekspedisjonssjef i 2010–2012. Det viser påtalevedtaket som VG har fått innsyn i. (vg.no 10.6.2020).)

- PST-sjefen ilagt forelegg for brudd på våpenloven. Hans Sverre Sjøvold oppbevarte tre våpen på sitt eget kontor i syv år. Ett av dem var uregistrert. (– Hvordan ser Spesialenheten på dette? – Vi har fattet et vedtak der vi har behandlet alle momenter og dokumentasjon. I kveld ønsker jeg ikke å kommentere det nærmere, svarer Liv Øyen, juridisk rådgiver i Spesialenheten. Justisministeren: Fortsatt tillit Justisminister Monica Mæland sier til VG at hun fortsatt har tillit til Sjøvold som PST-sjef.)

(Anm: PST-sjefen ilagt forelegg for brudd på våpenloven. Hans Sverre Sjøvold oppbevarte tre våpen på sitt eget kontor i syv år. Ett av dem var uregistrert. For det gir Spesialenheten ham et forelegg på 50.000 kroner for brudd på våpenloven. Ifølge sin forsvarer, Christian B. Hjort, anser han seg selv fortsatt skikket til å lede Politiets sikkerhetstjeneste (PST). – Hvor oppbevarte han våpnene?– De ble oppbevart nedlåst på hans kontorer, svarer Hjort, som bekrefter at Sjøvold vil vedta forelegget.  I perioden Sjøvold oppbevarte de tre håndvåpnene på sitt kontor har han vært rektor ved Politihøgskolen, ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementets politiavdeling og politimester i Oslo politidistrikt. – Hvordan ser Spesialenheten på dette? – Vi har fattet et vedtak der vi har behandlet alle momenter og dokumentasjon. I kveld ønsker jeg ikke å kommentere det nærmere, svarer Liv Øyen, juridisk rådgiver i Spesialenheten. Justisministeren: Fortsatt tillit Justisminister Monica Mæland sier til VG at hun fortsatt har tillit til Sjøvold som PST-sjef. (…) VG avslørte i oktober i fjor at Sjøvold i flere år oppbevarte våpen ulovlig etter å ha mottatt dem fra enken etter en mann som var medlem i samme Odd Fellow-losje som Sjøvold. Spesialenheten iverksatte etterforskning umiddelbart. (vg.no 3.6.2020).)

- Deltakerne på grottefesten var i livsfare – arrangørene nekter skyld for forgiftning. To unge menn fikk hjerneskade etter å ha pustet inn dieseleksos på den ulovlige grottefesten i Oslo for to år siden. Aktor mener det kunne ha gått langt verre. – Dette er en alvorlig sak. Tiltalen reflekterer den risikoen for skade og i verste fall død som minst 100 personer ble utsatt for.

(Anm: Deltakerne på grottefesten var i livsfare – arrangørene nekter skyld for forgiftning. To unge menn fikk hjerneskade etter å ha pustet inn dieseleksos på den ulovlige grottefesten i Oslo for to år siden. Aktor mener det kunne ha gått langt verre. – Dette er en alvorlig sak. Tiltalen reflekterer den risikoen for skade og i verste fall død som minst 100 personer ble utsatt for. To av festdeltakerne fikk alvorlige, potensielt livsvarige skader, sier statsadvokat Daniel Sollie til NTB. To unge menn møter tirsdag i Oslo tingrett, tiltalt for å ha arrangert grottefesten på St. Hanshaugen for over to år siden. De er tiltalt for blant annet brudd på brann- og eksplosjonsvernloven. Det som gjør denne saken spesielt alvorlig, er at to av festdeltakerne ble påført alvorlige skader etter å ha pustet inn kullos fra dieselaggregatet som genererte strøm til festen. De to festdeltakerne har gjennomgått langvarig behandling og rehabilitering når de tirsdag møter i domstolen som skal behandle grottesaken i ti dager fordelt på en treukersperiode. (vg.no 28.11.2022).)

- Grottefesten: Varslet politiet rett over midnatt. Til tross for at politiet skal ha blitt varslet om den ulovlige grottefesten rett over midnatt, fikk festen fortsette helt til tidlig søndag morgen. Da var sju personer bevisstløse og hele 25 personer endte opp på sykehus.

(Anm: Grottefesten: Varslet politiet rett over midnatt. Til tross for at politiet skal ha blitt varslet om den ulovlige grottefesten rett over midnatt, fikk festen fortsette helt til tidlig søndag morgen. Da var sju personer bevisstløse og hele 25 personer endte opp på sykehus. Matt Vestengen-Cox (34), som bor rett ved bunkersen i Colletsgate der det natt til søndag var en ulovlig rave-fest med opptil 200 deltakere, sier han varslet politiet allerede klokka 00.30 om hva det var som foregikk. - Jeg gikk forbi to ganger rundt midnatt, og så at det var et rave som foregikk. Jeg meldte fra til politiet en halvtime seinere, forteller han til Dagbladet. - Beskjeden jeg fikk var at det skulle meldes videre til patruljen, og at det var opp til dem å bestemme om det skulle undersøkes. (dagbladet.no 30.8.2020).)

- Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen.

(Anm: Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen. Det var et par pensjonister, og ikke PST, som stanset den nå terrorsiktede Philips Manshaus i helgen. Det betyr ikke at PST har undervurdert det høyreekstreme voldspotensialet i Norge. «Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.» Slik lyder oppsummeringen om høyreekstrem vold i PSTs trusselvurdering for 2019. Det viste seg å være galt. Og som om ikke det var nok, mottok PST et varsel om den nå draps- og terrorsiktede Philips Manshaus (21) for et år siden – uten å ta kontakt med ham. Det har fått mange til å stille seg spørsmålet om PST gjør nok for å forhindre høyreekstrem vold i Norge. Nettavisens Erik Stephansen slo sågar fast at «PST bør vurdere trusselbildet på nytt». (aftenposten.no 13.8.2019).)

- Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips.

(Anm: Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk tips om Phillip Manshaus’ (21) ekstremisme i fjor sommer. Men da bærumsmannen importerte utstyr som kunne brukes til et angrep, gikk ikke alarmen. (…) VG får opplyst at politiet har mottatt informasjon om at Manshaus før angrepet kjøpte og importerte en vernevest og et filmkamera av merket GoPro. Vernevester kan beskytte mot skudd og stikkvåpen. (vg.no 23.8.2019).)

- Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede.

(Anm: Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede. Politiet anbefaler bekymringssamtale som viktig virkemiddel mot ekstremisme. Men de benyttet ikke dette da de ble tipset om terrorsiktede Philip Manshaus. I flere år har norsk politi, PST og fagfolk anbefalt å bruke bekymringssamtaler som et viktig virkemiddel for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Mandag ble det kjent at PST og politiet ble tipset om den terror- og drapssiktede Philip Manshaus sommeren 2018 av en privatperson. Tipseren fortalte sikkerhetstjenesten at 21-åringen hadde kommet med «ekstremistiske synspunkter», opplyste PST mandag. PST og Oslo politidistrikt jobbet begge med tipset i rundt to måneder. Men fulgte politiet sitt eget råd om dialog eller bekymringssamtaler? (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter.

(Anm: Politiet brukte 15 minutter til moskeen i Bærum. Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter. Politiet mottok den første meldingen om angrepet på moskeen klokka 16.07 lørdag for en uke siden. På grunn av kommunikasjonsproblemer med innringer gikk det fem minutter før det ble gitt ordre om raskest mulig utrykning. (nettavisen.no 17.8.2019).)

- Tingretten hudfletter påtalemyndigheten etter tiltale for uriktig forklaring.

(Anm: Tingretten hudfletter påtalemyndigheten etter tiltale for uriktig forklaring. «Politiets fremgangsmåte i saken fremstår som til dels uforståelig for retten», skriver Søndre Østfold tingrett i frifinnelsen. Bakgrunnen for saken Søndre Østfold tingrett avgjorde onsdag, var at en kvinne hadde anmeldt en mann for grove trusler og hensynsløs adferd. Truslene var dokumentert gjennom meldinger og videoklipp. (rett24.no 3.2.2022).)

– PST: – Trusler mot politikere er et demokratisk problem. Trusler mot politikere er et demokratisk problem, mener PST, som nå skal kartlegge truslene etter oppdrag fra Riksadvokatembetet. (– Vi mener at straff bidrar til å endre normer. Vi tror straff har en allmennpreventiv effekt, som kan endre hvordan ytringsklimaet er i samfunnet, sier førstestatsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatembetet.)

(Anm: PST: – Trusler mot politikere er et demokratisk problem. Trusler mot politikere er et demokratisk problem, mener PST, som nå skal kartlegge truslene etter oppdrag fra Riksadvokatembetet. – Vi ønsker at de som truer politikerne får adekvat oppfølging. At det etterforskes med kraft og at reaksjonene er deretter. Slik vi ser det, så rammer ikke dette bare politikere som enkeltpersoner, men det er også et demokratisk problem, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK. Ifølge Bjørnland etterforsker de ulike politidistriktene i landet slike trusselsaker ulikt. Gjennom det som omtales som «Operasjon hat» skal PST nå kartlegge hva politiet gjør, hva PST gjør og hvordan trusler skal bli tatt på alvor. Trusler mot politikere er et stadig økende problem, sier Riksadvokaten, som mener tilfellene er nødt til å bli møtt med hardere straffer. – Vi mener at straff bidrar til å endre normer. Vi tror straff har en allmennpreventiv effekt, som kan endre hvordan ytringsklimaet er i samfunnet, sier førstestatsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatembetet. Islamisten Mohyeldeen Mohammad ble av Oslo tingrett dømt til to år og seks måneder i fengsel for trusler mot Venstres stortingsrepresentant Abid Raja i november i fjor. En 62 år gammel mann fra Trøndelag ble i januar dømt til 18 dagers betinget fengsel og en bot på 5.000 kroner for trusler og hatefulle ytringer mot Hadia Tajik (Ap). Også justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har blitt utsatt for alvorlige trusler og hærverk flere ganger i løpet av de siste månedene. Så sent som forrige måned mottok Wara et trusselbrev, og en søppelkasse utenfor hjemmet hans ble påtent. Ingen har blitt pågrepet for truslene. (dagsavisen.no 4.2.2019).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- PST skal kartlegge trusler mot politikere. (- Det er viktig at trusler mot politikere etterforskes med kraft og at straffene blir deretter.)

(Anm: PST skal kartlegge trusler mot politikere. Jus. Trusler mot politikere er et demokratisk problem, mener PST, som nå skal kartlegge truslene etter oppdrag fra Riksadvokatembetet. PST-sjef Benedicte Bjørnland mener det er viktig at trusler mot politikere etterforskes med kraft og at straffene blir deretter. (kommunal-rapport.no 4.2.2019).)

- Trusler mot politikere øker. I et demokrati skal både velgere og folkevalgte kunne ytre seg fritt uten frykt for trusler og vold. Dessverre er denne ytringsfriheten under press. (- Denne økningen gjelder i hovedsak direkte og indirekte trusler fremsatt via sosiale medier.)

(Anm: Trusler mot politikere øker. I et demokrati skal både velgere og folkevalgte kunne ytre seg fritt uten frykt for trusler og vold. Dessverre er denne ytringsfriheten under press. Trusler og trakassering kan påvirke rekrutteringen til folkevalgte posisjoner, viser en undersøkelse som professor Tore Bjørgo har gjort sammen med to kollegaer.  Trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere skaper ikke bare frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette. Det utgjør også en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse. Politihøgskolen har etter oppdrag fra PST gjennomført spørreundersøkelser med stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i 2013, 2017 og vinteren 2021. I den siste runden var også medlemmer av sentralstyrene for partiene og ungdomspartiene med i undersøkelsen. Vi har også tilgang til data fra en tilsvarende studie av trusler og trakassering mot lokalpolitikere, gjennomført av Senter for ekstremismeforskning og Telemarksforskning. (nrk.no 3.2.2022).)

– Stortingspolitiker pågrepet for grove trusler. En stortingspolitiker ble i helgen arrestert, siktet for grove trusler. Vedkommende erkjenner ikke straffskyld.

(Anm: Stortingspolitiker pågrepet for grove trusler. En stortingspolitiker ble i helgen arrestert, siktet for grove trusler. Vedkommende erkjenner ikke straffskyld. PÅGREPET: En sittende stortingspolitiker ble pågrepet for grove trusler lørdag kveld. – Jeg kan bekrefte at politiet i helgen pågrep en politiker for utøvelse av trusler. Det dreier seg om paragraf 264 og 263 i straffeloven, bekrefter politiadvokaten i det aktuelle distriktet overfor VG. Siktelsen gjelder grove trusler. Strafferammen er tre års fengsel. (vg.no 4.2.2019).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Skandaler i kø fra Frp. Njåstad-saken er den siste i den lange rekken av skandaler fra Frps stortingsgruppe. Det er brodne kar i alle partier. Men flest i Frp. (- Ulf Leirstein måtte for eksempel gå som Frps parlamentariske nestleder og justispolitisk talsperson fordi det ble avslørt at han hadde sendt pornografiske bilder til partiungdommen.)

(Anm: Skandaler i kø fra Frp. Njåstad-saken er den siste i den lange rekken av skandaler fra Frps stortingsgruppe. Det er brodne kar i alle partier. Men flest i Frp. Ap har hatt sin Giske-skandale og Høyre blant annet skandalen med Kristian Tonning Riise. En opptelling av antallet politiske skandalesaker det siste året plasserer Frp suverent på toppen. Da det denne uka ble kjent at stortingsrepresentant Helge André Njåstad hadde trukket seg fra alle sine tillitsverv i Frp, finanspolitisk talsperson, parlamentarisk nestleder og medlem av sentralstyret, ble nyheten av mange møtt med et gjesp. Skandalene i Frp har nemlig stått i kø. Velgerne kan ha blitt nyhetsblinde for all den galskapen som tyter ut fra Frp. Ulf Leirstein måtte for eksempel gå som Frps parlamentariske nestleder og justispolitisk talsperson fordi det ble avslørt at han hadde sendt pornografiske bilder til partiungdommen. Mazyar Keshvari mistet vervet som leder av Oslo Frp da han innrømmet å ha jukset med Stortingets reiseregninger. Sistemann ut av Frp-rekka, Helge André Njåstad, havnet i medienes søkelys på grunn av sine tvilsomme reiseregninger. Men det var ikke reiseregningene som felte Njåstad. Han måtte vekk fordi han som leder av Frps organisasjonsutvalg lekket varsler om seksuell trakassering i partiet. Etter dette er det ikke mange som har tillit til Frps behandling av varsler om sextrakassering og annen upassende opptreden.(…) Les også: «Erna sa en ting, Frp sa noe helt annet. Da oppstår det en viss komikk» (dagsavisen.no 1.2.2019).)

- Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger.

(Anm: - Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) står fast ved sin forklaring og sier statsminister Erna Solberg må svare for seg selv. (dagbladet.no 27.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. (- Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker.)

(Anm: Elden mener PST brøt loven da de avhørte Waras samboer. Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. Justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen (54) er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling ved å tenne på familiens bil natt til 10. mars. Torsdag ble hun pågrepet og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (…) «PST arresterte henne og tok henne til avhør. Hun sa – ifølge politiet – at hun ikke trengte advokat i og med at hun ikke hadde gjort noe galt. Politiet gjennomførte da avhør selv om deres premiss var at det var sannsynlig at hun hadde gjort noe galt», skriver han til avisa. (…) Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Politiet må betale «Onkel Skrue». Imran Saber – også kjent som «Onkel Skrue» får 10 000 kroner i oppreisning, fordi Oslo-politiet oppga navnet hans til nasjonale medier.

(Anm: Politiet må betale «Onkel Skrue». Imran Saber – også kjent som «Onkel Skrue» får 10 000 kroner i oppreisning, fordi Oslo-politiet oppga navnet hans til nasjonale medier. OPPREISNING: Imran «Onkel Skrue» Saber får 10 000 kroner i erstatning av staten, fordi politiet bekreftet navnet hans, etter en større politiaksjon og påfølgende pågripelse. Mohammad Imran Saber (42), alias «Onkel Skrue», er av Statens sivilrettsforvaltning tilkjent en oppreisning på 10.000 kroner. Sivilrettsforvaltning begrunner oppreisningen med at politiet i Oslo på det sosiale mediet Twitter bekreftet at de hadde pågrepet en kjent kriminell, etter en væpnet aksjon på Sinsen i Oslo sommeren 2017. I vedtaket fra sivilrettsforvaltningen vises det til at politiet bekreftet overfor NRK at det var Imran Saber de hadde pågrepet. Fornøyd Advokat John Christian Elden, som representerer Imran Saber er fornøyd med vedtaket. (dagbladet.no 12.10.2020).)

- Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene

Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene
vg.no 23.10.2015
• Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig

Tidligere Frp-politiker Henning Holstad og advokat Vidar Lind Iversen mener Oslo-politiet har brukt for lang tid på etterforskningen av «Onkel Skrues» storebror. Nå anmelder de politiet til Spesialenheten.

Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene.

Les også: Etterforsket «Onkel Skrue» i åtte år

De anmeldte er Oslo politidistrikt, politimester Hans Sverre Sjøvold, politiinspektør og påtaleleder Vegar Munthe Ommedal, politiadvokat Amund Riegels ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, samt en spesialetterforsker.

– Ingen kommentar, sier Riegels da VG spør han om anmeldelsen.

Heller ikke Sjøvold eller Ommedal ønsker å kommentere anmeldelsen. (…)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Omsorgsarbeidere tiltalt for grovt tyveri og bedrageri mot pleietrengende. (- Seks personer, deriblant omsorgsarbeidere, er tiltalt for grove tilfeller av tyveri og bedrageri mot pleietrengende i Oslo-området. Hendelsene fant sted våren 2018, skriver NRK.)

(Anm: Omsorgsarbeidere tiltalt for grovt tyveri og bedrageri mot pleietrengende. Seks personer, deriblant omsorgsarbeidere, er tiltalt for grove tilfeller av tyveri og bedrageri mot pleietrengende i Oslo-området. Hendelsene fant sted våren 2018, skriver NRK. Tiltalen omfatter pengeuttak og varehandel for om lag en halv million kroner. En av de fornærmede er en 89 år gammel enkemann som bodde alene i en leilighet i Bærum. Den tiltalte hjemmesykepleieren var ofte på jobb hos 89-åringen. (…) En natt i mai 2018 låste fem av de tiltalte seg inn i 89-åringens leilighet mens han sov, hvor de tok med seg en veske med gullsmykker som hadde tilhørt mannens avdøde kone, ifølge tiltalen. De tok også med seg visakort og PIN-kode. I løpet av 16 timer var kortet tappet for 379.000 kroner. (…) Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld, opplyser forsvarerne til NRK. (dagsavisen.no 15.2.2020).)

- Hemmelige tjenester eser ut

Hemmelige tjenester eser ut
aftenposten.no 4.8.2010
Siden terrorangrepene i USA i 2001 har de norske hemmelige tjenestene vokst kraftig.

28. februar 2008 pågrep Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tre somaliere i Oslo, mistenkt for terrorfinansiering. De ble siktet for finansiering av terrorhandlinger i utlandet.

Politiet mente de hadde overført penger fra Norge til Al-Shabaab i Somalia, en organisasjon PST mener driver med terrorvirksomhet.

Dette skjedde få uker etter at daværende PST-leder Jørn Holme sa at PST holdt kontroll med flere grupper som de mente brukte Norge som base for terroraksjoner i utlandet.

I PSTs trusselvurdering for 2009 står det at det «i de norske ekstreme islamistiske miljøene er (...) indikasjoner på at aktiviteter knyttet til radikalisering, er i ferd med å øke noe». (...)

(Anm: 52 iranske forskere kastet ut av PST. Myndighetene frykter iranske forskere og studenter skal få opplæring i Norge som kan brukes til utvikling av masseødeleggelsesvåpen i Iran. Shahin Akbarnejad mener PSTs vurdering av ham er uforståelig. (aftenposten.no 13.4.2015).)

- Dette vet vi om hvordan E-tjenesten jobber. På ti år er budsjettet for norsk utenlandsetterretning mer enn fordoblet. Hvordan de jobber, er ofte hemmelig. Men her er en oversikt over det vi vet. (– Dersom Berg snakker sant, er dette uten tvil den mest alvorlige saken for e-tjenesten i nyere tid, sier Nupi-forsker Karsten Friis. Selv vil tjenesten hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst.)

(Anm: Dette vet vi om hvordan E-tjenesten jobber. På ti år er budsjettet for norsk utenlandsetterretning mer enn fordoblet. Hvordan de jobber, er ofte hemmelig. Men her er en oversikt over det vi vet. De liker trolig best å jobbe i det stille. Men nå har E-tjenesten havnet midt i søkelyset, etter at spionsiktede Frode Berg sa han var på oppdrag for dem i Moskva i desember i fjor. – Dersom Berg snakker sant, er dette uten tvil den mest alvorlige saken for e-tjenesten i nyere tid, sier Nupi-forsker Karsten Friis. Selv vil tjenesten hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Naturlig, mener Friis. – Jeg tror ikke noe land noensinne har innrømmet å ha agenter i andre land. Svarer man en gang nei på spørsmål om en konkret person er agent, vil man automatisk anta at svaret er ja hvis man ikke svarer nei neste gang, forklarer han. (aftenposten.no 28.4.2018).)

- Ny lov: Vil la E-tjenesten drive med masselagring av metadata. – Det er ikke mulig å avverge alle trusler, men tilrettelagt innhenting vil styrke evnen vår til å oppdage og motvirke det som truer vår sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

(Anm: Ny lov: Vil la E-tjenesten drive med masselagring av metadata. – Det er ikke mulig å avverge alle trusler, men tilrettelagt innhenting vil styrke evnen vår til å oppdage og motvirke det som truer vår sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. (…) – Masselagring Metadata er blant annet avsender og mottaker for kommunikasjon, tidspunkt og sted, men ikke selve innholdet. Det kan være informasjon om hvem man har sendt tekstmeldinger, e-post eller snapchat til, også i Norge, fordi mange slike nettbaserte tjenester går via en skyplattform i utlandet. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til NRK at dette ikke er snakk om masseovervåkning av norske borgere, slik noen har hevdet, men at det er masselagring. (nrk.no 22.4.2020).)

– PST vil vite hva alle gjør. (– Metodene Snowden avslørte) (- Slik blir politiets nye overvåkingshverdag)

Slik blir politiets nye overvåkingshverdag.
aftenposten.no 24.5.2016
Regjeringens forslag til nye overvåkingsmetoder er et kraftig inngrep mot privatpersoner, mener forsvarsadvokat John Christian Elden. Politiet får alt de ber om, mener Advokatforeningen.

Politiet og PST får store utvidede muligheter til å overvåke egne borgere. 8. juni skal lovforslaget til Regjeringen, med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i spissen, behandles i Stortinget.

Tenk deg: Du sitter og skriver en e-post eller er i en videosamtale med en venn på datamaskinen. Samtidig kan politiet kan lese alt du taster inn og se videosamtalen mens den foregår.

Tenk deg: Uten at du merker det har du fått en skjult melding på mobiltelefonen fra politiet. Med det vet de hvor du er akkurat nå.

Gir politiet lov til å overvåke mer
Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Siden starten av mars har lovforslaget ligget i justiskomiteen på Stortinget. Onsdag 8. juni skal det behandles i Stortinget. (…)         

(Anm: John Christian Elden. Mye advokat, litt redaktør (Lovdata, Rettsdata og Store Norske Leksikon) og akkurat passe samfunnspolitisk engasjert på si. Vara til Stortinget fra Oslo Høyre. Blogger om det du føler for innen jussens verden - send meg en mail med temaforslag :-) j.c.elden@elden.no. (…) Når vi lures inn i overvåknings- samfunnet. (…) Aftenposten og Nettavisen har i dag satt fokus på den nye etterforskningsmetoden «Dataavlesning» som regjeringen har foreslått innført. (johnchristianelden.blogg.no 25.5.2016).)

(Anm: Av justis- og beredskapsminister Anders AnundsenIngen snikinnføring av politimetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet. Advokat Elden gir på sin blogg tilknyttet Nettavisen 25. mai uttrykk for at regjeringens forslag om politimetoder åpner for at staten kan spionere på hva alle privatborgere gjør på datamaskinene sine. (gjest.blogg.no 26.5.2016).)

(Anm: What "Orwellian" really means - Noah Tavlin. (…) If you’ve watched the news or followed politics, chances are you’ve heard the term Orwellian thrown around in one context or another. But have you ever stopped to think about what it really means, or why it’s used so often? Noah Tavlin dissects the term. (ed.ted.com).)

SV: – Går kaldt nedover ryggen
nrk.no 22.8.2014
SV fryser på ryggen og Venstre mener PSTs forslag om å kartlegge nordmenns nettaktiviteter bryter med menneskerettighetene.

Som NRK kunne fortelle i dag tidlig, vil PST-sjef Benedicte Bjørnland be om en rekke nye virkemidler for å «vinne kampen mot terror».

Det mest kontroversielle forslaget er PSTs ønske om å få hjemler til å samle inn, lagre og analysere stordata.

– Det gjør meg kald på ryggen. PST må forholde seg til samme verden som vi andre lever i, der datalagringsdirektivet er kjent ulovlig, og alle har vært rystet over avsløringene til Edward Snowden, sier SVs Snorre Valen.

Han mener virkemiddelet er dårlig, at det gir dårligere kår for personvernet og ytringsfriheten, og at det ikke vil ha noen virkning i bekjempelsen av terror. (...)

– Metodene Snowden avslørte
Rotevatn er overrasket over at PST vil gå etter USA, som har fått mye kritikk for sin praksis.

– Jeg er overrasket over at PST kommer med dette nå, ikke minst i lys av det vi har sett i USA, der de har brukt slike virkemidler lenge. Dette er det Edward Snowden avslørte, som har vakt avsky over hele verden, sier Rotevatn til NRK.

– Er du trygg på at det ikke er et politisk flertall for dette i Norge?

– Nei, det er jeg ikke. Dette følger i fotsporet av datalagringsdirektivet som ble vedtatt med Høyre og Arbeiderpartiets stemmer, sier Rotevatn.

Men etter at PSTs ønske ble kjent, har norske toppolitikere stått i kø for å ta avstand fra slike virkemidler. (…)

(Anm: Hva er stordata? (nrkbeta.no 21.8.2014).)

(Anm: Anundsen positiv til at PST driver datasnoking. PST vil stanse terrorangrep ved å bruke spionprogrammer og overvåke datamaskinene til personer som er i sikkerhetstjenestens søkelys. Justisminister Anders Anundsen (Frp) er positiv. (aftenposten.no 26.5.2015).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

- Advokat går til sak etter PST-overvåking. En advokat i Stavanger vil gå til menneskerettighetsdomstolen etter at Stortingets EOS-utvalg bekreftet at han hadde blitt overvåket av PST.

(Anm: Advokat går til sak etter PST-overvåking. En advokat i Stavanger vil gå til menneskerettighetsdomstolen etter at Stortingets EOS-utvalg bekreftet at han hadde blitt overvåket av PST. Advokat Bent Endresen fikk i mars vite av EOS-utvalget, som undersøker hemmelige tjenester i Norge, at Politiet sikkerhetstjeneste (PST) hadde behandlet opplysninger om advokaten uten lovhjemmel, ifølge Stavanger Aftenblad. – Dette er en alvorlig, personlig krenkelse, sier Endresen. Han mistenker at det er arbeid han og advokatfirmaet EBT har gjort for menneskerettighetsorganisasjonen GNRD og lederen Loai Deeb, som kan ha utløst tjenestens interesse. Det er en sak Økokrim har etterforsket siden 2015 etter en politiaksjon mot hovedkontoret i Stavanger. (nrk.no 13.7.2017).)

- Ytringsrommet gjøres trangere når overvåkere beslaglegger en fri filmskapers råmateriale. (- PST-sjefen ble ikke varslet om Rolfsen-razzia) (- Retten til å kunne motta og meddele informasjon uten å bli straffet for det, er en del av den ytringsfriheten vi har grunnlovsfestet i Norge.) (- Difor var det viktig at PST tapte mot Rolfsen.)

- Sjokkerende og skremmende
dn.no 9.6.2015
- Vi synes det er helt uakseptabelt at politiet går til razzia mot en filmskaper, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund.

Mandag kveld utførte tre sivilkledde politimenn fra PST razzia hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen (43).

Ifølge Dagbladet dro politiet med en rekke filer fra Rolfsens kommende dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det islamistiske miljøet i Norge.

- Vi synes det er helt uakseptabelt at politiet går til razzia mot en filmskaper. Det er jo slik at en filmskaper som holder på med en gravende dokumentar, støttet av Fritt ord, skal være trygg på at politiet ikke kommer og tar beslag, sier Sverre Pedersen, leder i Norsk filmforbund. (…)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Difor var det viktig at PST tapte mot Rolfsen. – Å slå hol på journalistane sitt kjeldevern er som å tissa i buksa for å halda seg varm, meiner advokat Jon Wessel-Aas. Han rosar Høgsterett for å nekta PST tilgang til video-beslag i Rolfsen-saka. (nrk.no 20.11.2015).)

(Anm: En seier for kildevernet. En enstemmig høyesterett har gjort det klart at kildevernet er et av de viktigste prinsippene i et sunt demokrati. (vg.no 20.11.2015).)

(Anm: PST-sjefen ble ikke varslet om Rolfsen-razzia. (vg.no 26.6.2015).)

(Anm: Ulrik Imtiaz Rolfsen: Folk vil bli redde for å prate med meg. PST kan få se opptak beslaglagt fra filmskaper (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil forby politijakt på pressens kilder. Arbeiderpartiets medieutvalg vil ha slutt på at PST og politiet jakter på pressens kilder. Samtidig skal det strafferettslige redaktøransvaret bli plattformnøytralt. Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen vil få journalistisk status i forhold til kildevern og innsamling av informasjon, med Arbeiderpartiets forslag. I juni beslagla PST upublisert materiale fra hans kommende dokumentarfilm. (aftenposten.no 14.8.2015).)

(Anm: Tingretten vil la PST se Rolfsens opptak. Mener kildevernbeskyttelse ikke har betydning. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: Jurist Kristine Foss i Presseforbundet og Offentlighetsutvalget. Høyesterett har uttalt at journalistisk virksomhet skal beskyttes. KOMMENTAR: Presseforbundets Kristine Foss ser på Rolfsen-sak i lys av tidligere rettspraksis om kildevern. (journalisten.no 12.6.2015).)

(Anm: - Dramatisk. Ytringsrommet gjøres trangere når overvåkere beslaglegger en fri filmskapers råmateriale. (…) Mediene må aldri bli politiets lydige redskap. Ikke minst er det avgjørende at   medienes kilder føler trygghet for at vi ikke går på akkord med det vern disse må Ulrik Imtiaz Rolfsen sa i går at han fortsatt er «shaky» etter PSTs razzia mandag. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: - PST må stoppe umiddelbart. Et samlet ekspertkorps slakter PSTs oppførsel og sier kildevern og pressefrihet i Norge trues av razziaen mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. RASER MOT POLITIET: Kjersti Løken Stavrum ber PST forsikre om at de ikke kommer til å se på de beslaglagte opptakene. (dagbladet.no 9.6.2015).)

(Anm: PST rotet bort lydopptak fra retten. Ubaydullah Hussain nekter å forklare seg i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Retten ville høre lydbåndopptak fra tingrettens behandling, men PST greier ikke å finne lydopptaket. (aftenposten.no 9.6.2015).)

- Kjemikalieregister ennå ikke på plass

Kjemikalieregister ennå ikke på plass
nettavisen.no 22.1.2015
Regjeringen har ennå ikke klart å etablere en database for registrering av innkjøp av kjemikalier som kan brukes til å lage bomber.

Tiltaket ble i 2013 presentert som ett av regjeringens sentrale grep for å hindre terror.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) la i november 2013 fram planen for å hindre mulige terrorister i å fremstille hjemmelagde bomber, skriver Bergens Tidende. (…)

- Ville spre undergravende informasjon om enkeltpersoner

Ville spre undergravende informasjon om enkeltpersoner
vg.no 8.4.2015
** Kritiserer også Forsvaret for trege sikkerhetsklareringer

Stortingets EOS-utvalg har avslørt at PST hadde lagt en plan for å spre undergravende informasjon om personer som ikke engang var mistenkte for straffbare forhold.

Avsløringen førte til et skarpt brev til PST-sjef Benedicte Bjørnland med sterk kritikk av planen, som åpenbart gikk ut på å diskreditere personen eller personene.

- Saken er gradert, og jeg kan derfor ikke uttale meg om hva slags informasjon PST ønsket å spre, sier Eldbjørg Løwer, EOS-utvalgets leder til VG.

Hun understreker imidlertid at EOS-utvalget mener saken var så alvorlig at den nå blir rapportert inn til Stortinget, men i en svært kryptisk form:

«Utvalget mener at tjenestens operative mottiltak reiser prinsipielle problemstillinger knyttet til hva en sikkerhetstjeneste kan gjøre av inngrep mot borgerne», skriver utvalget i sin årlige rapport til Stortinget, som ble offentliggjort onsdag ettermiddag. (…)

(Anm: Elden om PST: – Bruker gamle Sovjet-triks. Jusekspert: – Ens hår reiser seg, dette lyder meget urovekkende (vg.no 9.4.2015).)

(Anm: PST ville advare mot pengeinnsamling Fikk kritikk fra EOS-utvalget for å spre undergravende informasjon (vg.no 9.4.2015).)

- PST: Aftenpostens funn har naturlige forklaringer (- PST mener Aftenposten ikke hadde god nok kunnskap.)

PST: Aftenpostens funn har naturlige forklaringer
aftenposten.no 26.3.2015
 Jeg er glad for oppmerksomheten denne saken har fått.  For første gang siden før jul svarer PST-sjef Benedicte Bjørnland på spørsmål i forbindelse med Aftenpostens mobilavsløringer.

For første gang siden før jul svarte Politiets sikkerhetstjeneste på spørsmål om Aftenpostens mobilavsløringer.

PST-sjef Benedicte Bjørnland innledet torsdagens pressekonferanse med å tilbakevise mye av det Aftenposten tidligere har skrevet.
- Fortsatt gjenstår det enkelte etterforskningsskritt, men den delen som Aftenposten har skrevet om anser vi som ferdig. Vår konklusjon er at det ikke er funnet indikasjoner på bruk av falske basestasjoner eller imsi-fangere i det grunnlagsmaterialet som Aftenposten har basert sine artikler på, og de målinger Aftenposten har gjort i samarbeid med flere sikkerhetsselskaper, sa Bjørnland.
Hun legger til:
- All vår bruk av IMSI-fangere er lovlig.

Les PST sin egen redegjørelse her.

I desember i fjor kunne Aftenposten avsløre at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere, høyst sannsynlig er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden.

Les alt om mobilspionasje-saken her. (…)

(Anm: Leder. Uavhengig gransking nødvendig i mobilsaken. (aftenposten.no 2.7.2015).)

(Anm: Etterforskning av falske basestasjoner henlagt: PST-sjefen: - Har blitt en prestisjesak for Aftenposten (vg.no 1.7.2015).)

(Anm: PST mener Aftenposten ikke hadde god nok kunnskap. Henlegger etterforskningen av falske basestasjoner. Per Anders Johansen, Andreas Bakke Foss og Fredrik hager-Thoresen mottar diplom under årets Skup-konferanse i Tønsberg. Foto: Martin Huseby Jensen. (journalisten.no 2.7.2015).)

(Anm: Harald Stanghelle: Rapport fra skyggelandet. Fersk. Dokumentasjonen er utvidet. Analysen fersk. Ekspertene nye. Bare PSTs skråsikkerhet er den samme. (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: - Overraskende at teleselskapene ikke har mulighet til å avdekke overvåking. Justispolitikerne reagerer på rapporten som fastslår at falske basestasjoner brukes av kriminelle og fremmede statsmakter i Norge. (aftenposten.no 28.6.2015).)

(Anm: PST ba britisk sikkerhetsselskap om unnskyldning. "Vi har ingen grunn til å tvile på deres profesjonalitet og kunnskapsnivå på dette området". (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Harald Stanghelle: Ekspertenes kamp. Det er et PST i både angrep og forsvar som nå viser seg frem i ekspertenes kamp om en komplisert virkelighetsforståelse. (aftenposten.no 26.3.2015).)

(Anm: – Prisverdig journalistikk selv hvis den skulle vise seg å være feil. Skup-juryleder og Schibsted-redaktør Bernt Olufsen forsvarer pristildelingen og Aftenpostens mobilavsløringer. (aftenposten.no 26.3.2015).)

(Anm: - PST tåkelegger avsløringer. – Det PST presenterte i dag om Aftenpostens avsløringer om falske basestasjoner i Oslo, ser jeg på som fullstendig tåkelegging av saken, sier Josef Noll, professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. (nrk.no 26.3.2015).)

Varslet ikke tilsynet om bruken av falske basestasjoner: Norsk politi driver mobilovervåking i strid med loven
aftenposten.no 9.3.2015
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet har bevisst unnlatt å varsle tilsynsmyndighetene når de har brukt falske basestasjoner.

Dermed har de også ignorert lovverket Stortinget satte som en forutsetning for å tillate mer bruk av mobilovervåkingsutstyr.

Sommeren 2013 vedtok Stortinget at politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk utvidede fullmakter til å bruke falske basestasjoner til å overvåke eller stoppe mobiltrafikk i Norge.

Fra de folkevalgte var det en forutsetning at politiet og PST skulle varsle tilsynsmyndighetene hver gang de setter opp basestasjonene, såkalte imsi-catchere.

Varslingsplikten skulle forhindre at mobilovervåkingen fikk uheldige konsekvenser i mobilnettet, satt liv og helse i fare eller førte til unødige reparasjoner.

(Anm: Aftenposten vil fortsette å skrive om mobilovervåkning. PST-sjef Benedicte Bjørnland tilbakeviser at Aftenposten har avdekket mobilspionasje. Sjefredaktør Espen Egil Hansen er likevel klar på at avisen kommer til å jobbe for å komme til bunns i saken. (aftenposten.no 26.3.2015).)

Les også: Spionjegere avfeier Anders Anundsens nye forklaring (…)

(Anm: Leder. Anundsens ansvar å rydde opp (aftenposten.no 10.3.2015).)

(Anm: Lov og rett i Nydalen. Det kan se ut som at PST hever seg over norsk lov. Dette vitner om alvorlige holdninger til Stortinget som lovgivende makt. (nrk.no 10.3.2015).)

(Anm: Lederen av justiskomiteen kritisk til Anders Anundsen PST-svar: Tajik: «Enten har Anundsen mistet kontrollen, eller så synes han ikke det er så farlig dersom PST hever seg over loven». Hadia Tajik (Ap) mener Anders Anundsen svarer unnvikende og diffust om PSTs praksis med ikke å varsle om bruk av falske basestasjoner. (aftenposten.no 11.3.2015).)

Justisministeren svarte Stortinget på manglende varsling om falske basestasjoner: Anundsen vedgår PST-feil om falske basestasjoner
aftenposten.no 18.3.2015
- Ikke enig i PSTs konklusjon
 Anders Anundsen mener at varslingsplikten skulle ha kommet før taushetsplikten i saken om mobilovervåking.

Norsk politi har drevet mobilovervåking i strid med loven. Justisdepartementets lovavdeling har igjen konkludert: Varslingsplikten til tilsynet går foran taushetsplikten når det skal settes opp falske basestasjoner.

Det var i Stortingets spørretime onsdag at justisminister A nders Anundsen (Frp) slapp nyheten:
I en fersk vurdering, foretatt av lovavdelingen i Justisdepartemenet på initiatv fra ham, konkluderes det med at Ekom-loven har forrang foran straffeprosessloven ved motstrid:

Altså at PST plikter å varsle når de bruker falske basestasjoner, og at PST ikke kan hevde at taushetsplikten hindrer varsling - slik PST har anført.

- Jeg vil sørge for at PST etterlever dette , sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ondag.
I forrige uke henviste Anundsen videre til PST da han fikk spørsmål fra Aftenposten om hva han syntes om at PST lot være å varsle.

Bakgrunn: Norsk politi driver mobilovervåking i strid med loven (…)

(Anm: PST trengte hjelp for å etterforske mobilovervåking. Forsvarets etterretningstjeneste har bistått Politiets sikkerhetstjeneste (PST) både med teknisk utstyr og analyse i etterforskningen av mobilovervåking i Oslo. (aftenposten.no 19.3.2015).)

- På ti år er 20 politifolk fradømt jobben

På ti år er 20 politifolk fradømt jobben
aftenposten.no 26.2.2015
De siste ti årene er 20 politifolk blitt fradømt jobben, og til sammen 211 har fått en straffereaksjon, viser en oversikt fra Spesialenheten for politisaker.

Det framgår av Spesialenhetens årsrapport, som nå er offentlig, at bare én av de 20 politifolkene som er fradømt jobben sin, er kvinne, skriver VG.

I fire av sakene ble polititjenestemannen fradømt jobben på grunn av korrupsjon.

- Saker som har ført til fradømmelse av stilling, har blant annet handlet om grov korrupsjon,

eksuallovbrudd, misbruk av stilling, underslag og narkotikabruk. Selv om kritikere av Spesialenhetens arbeid gjerne gir uttrykk for at flere burde ha vært straffet, må antall saker og straffreaksjoner, vurdert ut fra samfunnets forventninger til politietaten, kunne betegnes som mange nok og alvorlige nok, skriver Spesialenheten i rapporten.

Spesialenheten skriver videre at de i løpet av ti år har tiltalt, siktet (tilståelsesdom) eller gitt forelegg til 196 personer ansatt i politiet. 15 ansatte er meddelt såkalt påtaleunnlatelse, der det likevel ikke er blitt reist tiltale selv om det finnes nok bevis for den siktedes skyld.

Frp: - Politimesteren bør betale boten og gå

Kommentar: «Vestlendingene fortjener noe bedre» (…)

(Anm: Yrkesskader er hysj-hysj i hemmelige tjenester (gjest.blogg.no 10.3.2015).)

(Anm: Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten. * Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert (vg.no 1.10.2015).)

- Utnytter konsulentselskaper (- PST: First House kjente til spionasje.)

Spionerer via konsulenter
dn.no 4.2.2015
Russisk etterretning kan bruke intetanende konsulentselskaper for å skaffe seg informasjon som kan skade Norges interesser, frykter PST. (…)

Utnytter konsulentselskaper
PST trekker frem fremveksten av konsulentselskaper som en åpning for russisk etterretning til å innhente informasjon.

– I dag kan norske konsulentselskaper holde sine kundelister hemmelige og dermed potensielt skjule andre staters interesser. Det er ikke gitt at norske eller utenlandske konsulentselskaper vet hvem kunden egentlig er, eller hva som er oppdragets formål, heter det i trusselvurderingen. (…)

Som ved tidligere års trusselvurderinger legger PST også særlig vekt på spionasje og etterretningsvirksomhet overfor militærindustrien og energisektoren. Foruten Russland trekkes Kina frem som fremmedstater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. (…)

(Anm: Mener PST forverret forholdet til Kina. Statsminister Erna Solberg (H) mener Politiets sikker­hetstjeneste har bidratt til å forverre forholdet mellom Norge og Kina. (dn.no 23.4.2015).)

(Anm: PST bekrefter spionasjesamtaler med First House (dagbladet.no 5.2.2015).)

(Anm: PST: First House kjente til spionasje. First House er klar over at utenlandsk etterretning har vist interesse for den norske PR- og konsulentbransjen, bekrefter både PST og selskapet selv. (aftenposten.no 6.2.2015).)

- Men hvis det ikke er nødvendig å navngi stater, bør en ikke gjøre det. Formuleringen kan gjøre diplomatiske forbindelser med Kina vanskeligere.

Kinesisk avis om PST: Kald krig-propaganda.
aftenposten.no 6.2.2015
Norske sikkerhetsmyndigheters utsagn om at Kina kan mistenkes for spionasje, får gjennomgå i et av Beijing-regimets lojale medier fredag.

– Et land på det Euro-Asiatiske kontinents ytterkant, nær Arktis, har i den senere tid uventet rettet anklager mot Kina i en stil som påminner om Den kalde krigens dager, skriver den offisielle avisen Global Times på reportasjeplass.

Avisen både ironiserer over og kommenterer Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trusselvurdering denne uken, samt utvisningen en stipendiat ved Universitetet i Agder i januar: (...)

Militær-kontakt?
PST kommer ikke med direkte beskyldninger mot Kina (se faktaboks). Direktør Ulf Sverdrup ved NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) spør seg hvorfor PST navngir Kina.

- De kunne også skrevet at "det finnes stater Norge ikke har etterretningssamarbeid med og som har stor etterretningskapasitet". Jeg vet ikke hva som ligger bak PSTs formulering. Men hvis det ikke er nødvendig å navngi stater, bør en ikke gjøre det. Formuleringen kan gjøre diplomatiske forbindelser med Kina vanskeligere.

I tillegg til Kina, trekker PST frem Russland I sin trusselvurdering.

- Dette er to land som med en høy etterretningskapasitet i Norge, og land med stor kapasitet, sier kommunikasjonssjef Martin Bernsen.

- I hvilken grad tar dere hensyn til at formuleringer kan skade diplomatiske relasjoner?

- Denne trusselvurderingen er faglig begrunnet. Vi prøver å tegne et mest mulig presist bilde av truslene mot Norge. (…)

- Janne Kristiansen trakk seg som PST-sjef natt til 19. januar etter at VG hadde avslørt at hun under en åpen høring i Stortinget hadde offentliggjort gradert informasjon om E-tjenestens representasjon i Pakistan.

Forsvaret hindret etterforskning av Kristiansen
aftenposten.no 2.3.2012
- Vi mener det hadde vært viktig for saken å få flere opplysninger og vurderinger fra Forsvarsdepartementet. I en slik sak gjelder det å få opplysninger av dem som forvalter informasjonen, sier Jan Egil Presthus, sjefen for Spesialenheten.

Janne Kristiansen trakk seg som PST-sjef natt til 19. januar etter at VG hadde avslørt at hun under en åpen høring i Stortinget hadde offentliggjort gradert informasjon om E-tjenestens representasjon i Pakistan.

Dagen etter besluttet Spesialenheten for politisaker i samråd med Riksadvokaten å starte etterforskning av Kristiansen. I går ble imidlertid straffesaken henlagt etter "bevisets stilling". (...)

- Norsk pc-trojaner oppe til vurdering

Norsk pc-trojaner oppe til vurdering
digi.no 10.3.2014
ØNSKER TROJANER: PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland (bildet) ber Justisdepartementet om hjemmel til å totalovervåke pc-er ved å plante ondsinnet programvare. Det er et kontroversielt tvangsmiddel.

digi.no skrev i desember 2011 at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsket å jakte terrorister med pc-trojaner.

Forlaget til utvidet lovhjemmel var da blitt aktualisert av 22. juli-angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya, som rystet hele samfunnet få måneder tidligere.

Nærmere tre år senere er sikkerhetstjenestens ønske om adgang til å bruke nye tvangsmidler fortsatt til behandling i lovavdelingen i justisdepartementet. Den nye regjeringen virker interessert.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter denne uken overfor NRK at regjeringen nå vurderer PSTs forslag om å kunne overvåke personers datamaskiner.

– Både fordi vi ser en teknologisk utvikling av de som er potensielle trusler mot norske interesser, og fordi vi har flere muligheter til å håndtere den nye kommunikasjonen dem i mellom, sier Anundsen til allmennkringkasteren. (...)

- Politietterforsker anklages for pressesensur

Politietterforsker anklages for pressesensur
dagbladet.no 8.8.2014
En etterforsker ved Sør-Trøndelag politidistrikt anklages for å ha prøvd å påvirke en journalist til å stoppe en kritisk artikkel i avisa. Saken er sendt til Spesialenheten for politisaker.

Trondheim som tidligere i sommer ble oppringt av etterforskeren. Hun ba journalisten om å stoppe å skrive en kritisk artikkel om trondheimsselskapet Vision Quest, skriver Adresseavisen.

- At politiet på vegne av en næringslivsaktør griper inn i et forsøk på å stoppe journalistisk dekning, er mildt sagt meget spesielt, sier ansvarlig redaktør Paul Jostein Aune. Han sier at han aldri har opplevd noe lignende

Politietterforskeren gjorde det klart at hun befant seg sammen med den daglige lederen i selskapet da hun ringte. Hun skal ha sagt at journalisten ville bli innkalt til avhør hvis han fortsatte å skrive om selskapet.

Norsk Redaktørforening reagerer også på hendelsen.

- Dette høres ut som forsøk på å forhåndssensurere journalistisk dekning, og dét har ikke politiet anledning til, sier generalsekretær Arne Jensen.

Næringslivsavisa har klaget hendelsen til politimesteren, som har videresendt saken til Spesialenheten for politisaker. (…)

- Slik bruker PST pengene

TV 2 AVSLØRER: Dette bruker PST på å beskytte oss
tv2nyhetene.no 9.5.2013
TV 2 har fått avgradert PST-budsjettet. Det har vært umulig å finne ut hva som skjuler seg bak tallene – frem til nå © TV 2

Disse tallene har vært en statshemmelighet. Frem til nå. (...)

Av de 525 millionene i PSTs 2012-budsjett gikk 34 prosent til den avdelingen som leter etter terrorister, ekstremister og andre trusler. Det er den største enkeltposten.

Men av disse pengene gikk bare 91 millioner til kontraterror. Det er omtrent det samme som det koster å bygge en kilometer firefelts vei i Norge.

Og det er en tredjedel av hva den svenske Säkerhetspolisen brukte på kontraterror.

Kontraterror er ulike forebyggende tiltak for å forhindre terror; gjennom etterretning og å stoppe handlinger med etterforskning og rettsforfølgning. I Norge er ansvaret for kontraterror tillagt PST.

KLIKK HER FOR INTERAKTIV GRAFIKK: Slik bruker PST pengene (...)

- Den norske åpenheten har gitt terroristene seieren

- Den norske åpenheten har gitt terroristene seieren
dagbladet.no 27.7.2014
Tidligere operativ sjef i den danske etterretningstjenesten er skeptisk til hvordan Norge har håndtert terrortrusselen.

TERRORTRUSSEL: Tidligere operativ sjef i den danske etterretningstjenesten Hans-Jørgen Bonnichsen mener den norske åpenheten rundt terrortrusselen allerede har gitt terroristene seieren. Her fra pressekonferansen på torsdag.

(Dagbladet): Ifølge Hans-Jørgen Bonnichsen er den nasjonale traumen i Norge etter terroraksjonen 22. juli 2011, og kritikken myndighetene fikk i etterkant, forklaringen på hvorfor Politiets sikkerhetstjeneste (PST) valgte advare det norske folk om terrortrusselen på torsdag.

- Den eneste årsaken jeg kan finne ligger i den nasjonale tragiedien Norge opplevde for tre år siden. Ellers gir det ingen mening. Trusler er en virkelighet i hvilken som helst vestlig etteretningstjeneste, og de har ansvaret for å håndtere dem. Her har man valgt å legge bekymringen ut til folket, sier den tidligere operative sjefen i PET til Berlingske.

Derfor mener han at terroristene allerede har vunnet. Et av hovedmålene til terrorister er å skape frykt og panikk, og det mener Bonnichsen de allerede har lykkes med i Norge, selv om det påståtte angrepet ikke er blitt gjennomført. (…)

Bonnichsen mener at den kraftige kritikken norske myndigheter fikk etter 22. juli forklarer hvorfor de denne gangen har sett seg nødt til å involvere folket. (...)

- Skrem meg!

Skrem meg!
Alf Ole Ask - journalist
aftenposten.no 30.7.2014
Beredskap. Et politi som viser åpenhet om sin virksomhet, er et sunt politi.

Over en langhelg har vi hatt bevæpnet politi, ikke bare i Oslo, men landet rundt. Tiltakene trappes nå ned.

Dermed kommer de mange reaksjonene: Har politiet skremt oss unødig? Det får vi trolig aldri vite. Andre, som Dagsavisens kommentator Irene Halvorsen, lurer på om dette kan brukes i en kampanje for en permanent væpning av norsk politi. Noen mener det er ubetenksomt å sette i verk et slikt tiltak fordi det gjør hverdagen for folk med angst verre.

I en nasjon av det som tidvis kalles trygghetsnarkomaner, er dette ikke uventede spørsmål. (…)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Nordmenn lot seg ikke skremme av terrortrusselen

Nordmenn lot seg ikke skremme av terrortrusselen
nettavisen.no 8.8.2014
Men mange mener at myndighetene skapte unødig frykt.

En ny undersøkelse viser at få nordmenn endret reiseplaner som direkte følge av terrortrusselen mot Norge. Samtidig sier en fjerdedel av befolkningen at myndighetenes åpenhet rundt terrortrusselen bidro til å skape unødig frykt.

Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag for Nettavisen. Den er gjennomført etter at myndighetene senket trusselnivået, og 853 nordmenn er spurt.

De som ble mest skremt er i aldersgruppen 18-39 år, hvor 58 prosent har svart at åpenheten førte til frykt. 33 prosent av alle de spurte innbyggerne i Oslo har svart det samme. Mange med lav inntekt og utdanning velger også samme svar. (…)  

(Anm: PST-SJEFEN OM TERRORTRUSSELEN : – Får trolig aldri svar på om Norge var truet av terror (tv2nyhetene.no 8.8.2014).)

- Ønsker å gi PST tilgang til offentlige registre

Ønsker å gi PST tilgang til offentlige registre
aftenposten.no 26.9.2012
Må man fire på personvernet for å forsterke innsatsen mot terrorplanlegging? Den debatten må vi ta, mener justisminister Grete Faremo (Ap).

I dag er det store lovmessige hindre i Norge for informasjonsutveksling mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og andre offentlige etater. Det vil Grete Faremo endre på.

I dag er det store lovmessige hindre i Norge for informasjonsutveksling mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og andre offentlige etater. Det vil Grete Faremo endre på.

- Jeg oppfatter 22. juli-kommisjonen som svært klar i sin anbefaling. Vi må legge bedre til rette for informasjonsutveksling mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Samtidig må vi legge bedre til rette for samarbeid og utveksling av informasjon mellom PST og andre offentlige etater, sier Faremo.

Ikke alene
PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland mener det er viktig at man følger kommisjonens anbefaling og skal utrede PSTs tilgang til registrene.

- Erfaring viser at man vil være bedre i stand til å forebygge mot alvorlig kriminalitet som for eksempel terror når man får et mer utfyllende bilde. Det bildet har ikke PST alene. Hvis vi hadde visst det samfunnet vet, det andre offentlige etater vet og sitter på av informasjon, ville vi kunne gjort et mer dyptpløyende arbeid, sier hun. (...)

- Advarer mot privat overvåking

Advarer mot privat overvåking
aftenposten.no 30.3.2013
Ansatte i private tele- og Internett-selskaper bistår PST og politiet i avlytting uten å være sikkerhetsklarert.

Ved Telenors politisvarsenter på Fornebu bistår ansatte politiet og PST 24 timer i døgnet med avlytting. Nå reagerer Post- og teletilsynet og Stortingets EOS-utvalg på at de ansatte ikke blir sikkerhetsklarert, selv om de får svært sensitiv informasjon.

Manglende sikkerhetsklarering øker faren foran at opplysninger om politiets og PSTs overvåking havner på avveie. Bekymringsfullt, mener Stortingets kontrollutvalg.

Ved politisvarsenteret til Telenor på Fornebu sitter Telenor-ansatte klare til bistå politiet og PST 24 timer i døgnet året rundt for å avlytte telefonene og datatrafikk.

På kort varsel – etter at politiet eller PST har fått klarsignal fra retten – startes det avlytting. Og dette skjer i større skala enn de fleste er klar over.

- 2200 mobiltelefoner og andre kommunikasjonsanlegg ble avlyttet i løpet av 2010 og 2011.
- Avlyttingen skjedde i nesten 400 saker under etterforskning rettet mot 923 mistenkte kriminelle.

Fakta - Avlytting
- Politiet og PST har de siste ti årene fått økte fullmakter til «kommunikasjonskontroll».
- 7 av ti avlyttingssaker gjelder narkotikakriminalitet.
- De fleste andre avlyttingssakene gjelder drap, organisert kriminalitet, seksuelle overgrep, grov korrupsjon og innsidehandel, samt terroretterforskning.
- I om lag halvparten av avlyttingssakene fører kommunikasjonskontrollen til konkrete resultater i form av pågripelse, beslag eller viktig informasjon, ifølge politiet selv. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Politiets etterforskning skal granskes

Politiets etterforskning skal granskes
aftenposten.no 9.3.2013
Spesialenheten for politisaker vil nå gjennomgå dommen der Sigurd Klomsæt blir frifunnet for lekkasjer. (...)

Fakta - Klomsæt-saken
- Sigurd Klomsæt ble siktet for å ha lekket bilder av Anders Behring Breivik til mediene 3. februar i fjor.
- Han ble fratatt oppdraget som bistandsadvokat for en 16-åring som overlevde på Utøya.
- 14. august i fjor ble han fratatt advokatbevillingen.
- 13. november i fjor ble han ilagt en bot på 20 000 for grov uforstand i tjenesten. Han nektet å vedta.
- 28. februar tapte Klomsæt saken mot staten om å få bevillingen tilbake. Saken blir anket.
- Straffesaken gikk til Oslo tingrett, som torsdag 7. mars enstemmig frifant ham. Politiet vurderer anke. (...)

Klomsæt, som pr. i dag er «avskiltet» som advokat, anmeldte politiet for mangler og sendrektighet i etterforskningen.

Mens Spesialenheten for politisaker ikke fant grunn til etterforskning av Klomsæts anmeldelse, retter Oslo tingrett i frifinnelsesdommen skarp kritikk av en olitietterforskning retten mener ikke holder mål, hverken faglig eller juridisk.

Politiadvokat Knut Skavang mente under straffesaken at henleggelsen fra Spesialenheten viste at det ikke var noe å klage på. – Henleggelsen sier vel mer om måten Spesialenheten jobber på, repliserte forsvareren, advokat Arvid Sjødin.

Han meldte selv fra til Spesialenheten om at NRK-journalister hadde fått tilbud fra en politimann om å kjøpe 22. juli-dokumenter for 30 000 kroner. (...)

- Politiet tok 22. juligransker inn til avhør

Politiet tok 22. juligransker inn til avhør
aftenposten.no 16.2.2013
Politiet jaktet på lekkasjer og tok sekretariatslederen til 22. julikommisjonen inn til avhør. Samtidig ble politiet gransket av kommisjonen.

«En intervensjon». Slik betegner 22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv hva som skjedde da både Spesialenheten og Riksrevisjonen fattet uvanlig stor interesse for kommisjonens arbeid.

22. juli-kommisjonen ble ved to anledninger utsatt for leder Alexandra Bech Gjørv betegner som «intervensjoner» under sitt arbeid. Det kommer frem i et brev til statsminister Jens Stoltenberg hvor kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv oppsummerer sine «Erfaringer fra 22. juli-kommisjonen».

«Ved to tilfeller ble kommisjonen utsatt for intervensjoner som ikke skapte praktiske problemer, men som det kanskje bør vurderes om var heldige sett opp mot kommisjonens behov for uavhengighet », skriver Gjørv. (...)

- Terrorplaner ikke nevnt i rapport

Terrorplaner ikke nevnt i rapport
nrk.no 1.10.2010
I en etterretningsrapport fra 16. oktober 2007, beskrives det terrorplaner mot Serena Hotel, svært like de som ble gjennomført mot den norske delegasjonen 14. januar 2008.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde ansvaret for sikkerhetsopplegget i forbindelse med Støres Afghanistan-besøk. Men informasjon om konkrete terrorplaner er ikke nevnt i deres rapport. (...)

– Ville ikke ha sendt Carsten
nrk.no 1.10.2010
Per Arne Kalbakk sendte journalist Carsten Thomassen på reportasjetur til Afghanistan. Han ville ikke ha gjort det, hvis han hadde kjent til planene om et terrorangrep mot Hotel Serena.

Tre måneder før angrepet på Serena Hotel i Kabul, der den norske journalisten Carsten Thomassen og åtte andre personer ble drept, avdekket etterretningskilder detaljerte terrorplaner mot hotellet. Det fremgår av dokumenter NRK har fått tilgang til via varsler-nettstedet Wikileaks.

LES OGSÅ: Detaljerte planer om Serena-angrep avslørt tre måneder i forveien

Per Arne Kalbakk var leder for samfunnsredaksjonen i Dagbladet da terrorangrepet skjedde, og var den som sendte Thommassen til Afghanistan.

Kalbakk er nå programdirektør i NRK, og sier han ikke ville ha sendt Thomassen på denne konkrete turen, hvis han hadde kjent til trusselvurderingene. (...)

- PST ble varslet, gjorde ingenting

Forsvaret hindret etterforskning av Kristiansen
aftenposten.no 2.3.2012
- Vi mener det hadde vært viktig for saken å få flere opplysninger og vurderinger fra Forsvarsdepartementet. I en slik sak gjelder det å få opplysninger av dem som forvalter informasjonen, sier Jan Egil Presthus, sjefen for Spesialenheten.

Janne Kristiansen trakk seg som PST-sjef natt til 19. januar etter at VG hadde avslørt at hun under en åpen høring i Stortinget hadde offentliggjort gradert informasjon om E-tjenestens representasjon i Pakistan.

Dagen etter besluttet Spesialenheten for politisaker i samråd med Riksadvokaten å starte etterforskning av Kristiansen. I går ble imidlertid straffesaken henlagt etter "bevisets stilling". (...)

Vurderer nå om Janne Kristiansen skal etterforskes
dagbladet.no 19.1.2012
Riksadvokaten gransker saken.

Riksadvokaten skal sammen med Spesialenheten for politisaker raskt avgjøre om det skal innledes etterforskning mot avgåtte PST-sjef Janne Kristiansen.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch bekrefter overfor Aftenposten.no at en prosess er i gang der dette spørsmålet vurderes, og at en konklusjon vil komme i løpet av torsdag.

- I samarbeid med Spesialenheten for politisaker vurderer vi nå om det skal innledes etterforskning. Denne vurderingen vil være klar i løpet av dagen, sier Busch.

På en pressekonferanse torsdag formiddag sa justisminister Grete Faremo (Ap) at det foreløpig ikke er konstatert noe lovbrudd, men at PST-sjef Janne Kristiansen røpet høyt gradert informasjon i Stortinget onsdag. (NTB)

Pakistan krever svar om norske agenter
vg.no 19.1.2012
Krisemøter etter PST-sjefens «agentavsløring» (...)

Sent onsdag kveld sendte Justisdepartementet ut en pressemelding, der det ble opplyst at Kristiansen forlater stillingen som PST-sjef med øyeblikkelig virkning.

Justisminister Grete Faremo mener Kristiansen kan ha avslørt taushetsbelagte opplysninger, og karakteriserer saken som «svært alvorlig». (...)

- At hun bekrefter at den norske etterretningstjenesten samarbeider med Pakistans E-tjeneste er i seg selv svært sensitivt. Men det mest graverende er at hun går langt i å indikere at det er norske E-operatører i landet. Dette kan vanskeliggjøre arbeidet deres, og i verste fall utgjøre en fare for personell og deres kontaktnett, sier han til NTB. (...)

PST sjekket aldri Brevik
nrk.no 6.12.2011
PST-sjef Janne Kristiansen innrømmer nye feil.
Påstått Brevik-søk ble aldri gjennomført. Nå innrømmer PST-sjefen nye feil. Likevel er justisminister Faremo fornøyd med PSTs håndtering. (...)

Leder i justiskomiteen: - PST-sjefen må gå
vg.no 30.11.2011
** PST-sjefen kalt hjem (...)

Bommet
Flere er sjokkerte over at hun flere ganger har bommet på jussen i offentlige uttalelser, og mener det er kritisk for tilliten til hele PST:

** Kristiansen sa at PST ikke hadde adgang til å behandle opplysninger om Breivik, siden han levde omtrent plettritt fram til 22. juli. men ifølge politiloven kan PST lagre opplysninger i inntil fire måneder uten at de må være såkalt PST-relevante.

** Kristiansen sa at PST ikke hadde adgang til å patruljere på internett. Det er også feil, og er blitt tilbakevist av blant andre Jan Bøhler (Ap), justiskomiteens nestleder.

** Kristiansen sa at selv ikke Stasi-Tyskland hadde klart å stoppe Breivik, og at han hadde et perfekt arisk utseende. Begge utsagn måtte hun senere beklage. (...)

PST-sjefen på teppet
ukeavisenledelse.no 28.11.2011
Justisminister Grete Faremo holder sin vernende hånd over PST-sjef Janne Kristiansen. Det er det god grunn til, i alle fall inntil saksforholdene rundt 22. juli er tilstrekkelig avklart. Statlige sjefer skal ikke sparkes som ledd i et politisk spill, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Global Shield
Rosinen i pølsen er Kristiansens påstand om at PST ikke har mandat til å stoppe slike som Anders Behring Breivik. PST er imidlertid med i det såkalte «Global Shield-prosjektet» som er et samarbeid mellom overvåkningspolitiet og tollmyndighetene. De fikk en melding om at Anders Behring Breivik hadde kjøpt et legalt stoff som han brukte for å få økt sprengkraft i bomben han produserte. PST ser ut til å oppfatte regelverket slik at dette i seg selv ikke er grunnlag for å starte en overvåkning av en person. For alt hva vi vet, kan det i PST være noen som mener de burde ha sjekket opp Behring Breivik ut fra at hans navn dukket opp i Global Shield-sammenheng. Det er også de som mener PST burde ha fulgt med på hvem som kjøpte mye kunstgjødsel. (...)

- Det kan være at vi står overfor forsøk på å skjule ting fra PSTs side
dagbladet.no 27.11.2011
Bård Vegar Solhjell mener regjeringen ikke lenger kan vente på og avvente 22. juli-kommisjonen i saken.

SV mener regjeringen ikke lenger kan sitte i ro og avvente 22. juli-kommisjonen i saken om PST-sjef Janne Kristiansens håndtering av terrorsaken, både før og etter 22. juli.

- Avsløringene om PSTs ulike forklaringer er meget alvorlige, både for PST og Janne Kristiansen. Forklaringene sprer usikkerhet om hva som er riktig. Det kan være at vi står overfor forsøk på å skjule ting fra PSTs side, sier SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell til Bergens Tidende. (...)

Bergens Tidende skriver at de er kjent med at Solhjells krav til justisminister Grete Faremo er drøftet med partileder Kristin Halvorsen.

Bakgrunnen for saken er at PST-sjef Janne Kristiansen tre dager etter terrorangrepet sa at de ikke hadde lov til å registrere Anders Behring Breivik før terroren. Det er ikke riktig. Nå sier Politiets sikkerhetstjeneste til Bergens Tidende at de likevel kan registrere opplysninger om personer som kjøper kjemikalier som kan brukes til bomber. (...)

PST slår tilbake mot varslingskritikk
vg.no 26.8.2011
(VG Nett) PST nekter for at varslingen om Anders Behring Breivik dreide seg om en terrorvarsling. (...)

PST: «Fant ikke grunn til å gjøre nærmere undersøkelser»
aftenposten.no 26.8.2011
PST bekrefter at de mottok informasjon om Behring Breiviks kjemikaliekjøp i Polen, men valgte ikke å gjøre noe. (...)

Varslet om terroristen
aftenposten.no 26.8.2011
En internasjonal aksjon mot terrorbomber gjorde at politiet ble varslet om Anders Behring Breivik i mars. PST gjorde ingenting.

Operasjon «Global Shield» ble iverksatt 1. november i fjor. For første gang ble det gjennomført en internasjonal, koordinert aksjon for å stanse handelen med farlige kjemikalier og pågripe potensielle terrorister som planla å bygge sine egne bomber, skriver Bergens Tidende.

FN, Interpol og over 70 medlemsland i Verdens Tollorganisasjon deltok i «Global Shield», som ble startet på initiativ fra USAs sikkerhetsdepartement, Department of Homeland Security. (...)

Flere ble varslet om importen
aftenposten.no 26.8.2011
Tollmyndighetene varslet også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om bombekjemikaliene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) varslet på sin side videre til Justisdepartementet.

I et notat til Justisdepartementet fra DSB datert 13. mars i år om kontrollen med slike kjemikalier, heter det:

«Fra Toll- og avgiftsdirektoratet har DSB informasjon om at det er mange importer av disse stoffene til privatpersoner, hvorav noen betraktes som mistenkelige. DSB har også fått opplyst at det, via Posten, går mange små forsendelser fra et firma i Polen til privatpersoner i Norge. Disse forsendelsene kan være vanskelig å fange opp da de deklareressomat verdien er lavere enn 200 kroner», skrev DSB-sjef Jon A. Lea og underdirektør Torill Tandberg.

Departementet ble informert fordi vi ønsket å få frem utfordringen med å kontrollere import av slik kjemikalier, sier Tandberg. (...)

PST ble varslet, gjorde ingenting
bt.no 26.8.2011
En internasjonal aksjon mot terrorbomber førte til at norsk politi ble varslet om Anders Behring Breivik i mars. PST gjorde ingenting.

Operasjon «Global Shield» ble iverksatt 1. november i fjor. For første gang ble det gjennomført en internasjonal, koordinert aksjon for å stanse handelen med farlige kjemikalier og pågripe potensielle terrorister som planla å bygge sine egne bomber.

FN, Interpol og over 70 medlemsland i Verdens Tollorganisasjon deltok i «Global Shield», som ble startet på initiativ fra USAs sikkerhetsdepartement, Department of Homeland Security. (...)

- Breivik burde blitt avhørt
bt.no 26.8.2011
Terroreksperten Magnus Ranstorp mener lokalt politi i samarbeid med PST burde undersøkt Breivik etter Global Shield-aksjonen.

Den anerkjente svenske terroreksperten Magnus Ranstorp har forsket på terror i over 20 år. Han reagerer sterkt på BTs avsløring.

- Det var ikke de store summene, men de burde kalt ham inn til et intervju. Det kunne skapt visse åpninger for å se nærmere på ham. «Global Shield» gjør en god jobb, men så handler det om at sikkerhetstjenesten tar de riktige avgjørelsene, og det er det ikke alltid at de gjør, sier Ranstorp.

Terrorforskeren mener det ikke hadde vært den store jobben for politiet å se nærmere på navnene på listen.

- 50-60 mennesker er ikke så tidskrevende for politiet å undersøke. Lokalt politi kunne gjort jobben, i samarbeid med PST, mener han. (...)

Klok selvkritikk av PST-sjefen
ukeavisenledelse.no 12.8.2011
PST-sjef Janne Kristiansen har som mange andre sjefer tidligere kommet til at det er bedre å ta real selvkritikk framfor å forsvare ord og uttrykk som er blitt misforstått.

Det hun sa om Anders Behring Breivik ble galt der og da, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Ikke en gang Stasi
Janne Kristiansen versjonen av dette ble at ”ikke en gang Stasi kunne ha oppdaget ham, skal vi oppdage slike måtte vi hatt en ”chip” inne i hodet, han har et perfekt arisk utseende, Hitler ville hatt plakater av ham”.

Det er saklig sett ikke noe galt i det hun sier. Det er dette hun mener. I den emosjonelle situasjonen som rådet, og som langt på vei råder ennå, er dette ord som ikke kommuniserer. Det mest malplasserte er henvisningen til utseende og Hitler som stammer fra et intervju hun ga til The Sunday Times.

– Dette beklager jeg virkelig dypt. Det var aldri meningen at denne artikkelen skulle komme på trykk og det var heller ikke godkjent av meg. Jeg svarte på et ledende spørsmål etter å ha blitt snakket varm. Jeg burde aldri svart på spørsmålet. Når det er sagt er jeg selv ansvarlig for at jeg brukte de ordene. Og det beklager jeg som sagt sterkt, sier Kristiansen til VG. Hun svarte på et ledende spørsmål etter å ha snakket seg varm. (...)

- PST skal granske PST

Ap sier nei til uavhengig PST-gransking
vg.no 4.10.2011
Stortinget må få bedre innsyn i hva Politiets sikkerhetstjeneste (PST) driver med, og hvilke vurderinger som gjøres, mener Frp og Høyre. Men Ap avviser forslaget om en uavhengig undersøkelse.

Terrorhåndtering sto sentralt da Stortinget tok fatt på høstsesjonen med den bredt anlagte trontaledebatten tirsdag.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) åpnet med å si at han tar det fulle ansvaret for det som gikk galt 22. juli, mens justisminister Knut Storberget (Ap) redegjorde om den allerede varslede styrkingen av PST, helikopterberedskapen, Oslo politidistrikt og Sivilforsvaret.

Både Stoltenberg og Storberget mente at det Frp ønsker undersøkt, ligger trygt innenfor mandatet til 22. juli-kommisjonen. Frp foreslår at Stortinget oppretter et uavhengig utvalg for å undersøke og vurdere PSTs innsats før, under og etter terrorhandlingene. (...)

PST skal granske PST
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
To evalueringsutvalg er nedsatt av PST-ledelsen, her ved Janne Kristiansen. Det ene skal undersøke etterretningsarbeidet før 22. juli, og det andre skal se på sikkerhetstjenestens innsats etter terrordagen.

PST-sjef Janne Kristiansen legger lokk på evalueringen av PSTs innsats i forbindelse med terroren 22. juli. Evalueringen skal gjøres av sikkerhetstjenestens egne folk, og ingen får snakke med utrederne.

PST får selv vurdere om de gjorde en forsvarlig etterretningsjobb før terroren rammet Norge 22. juli, og ønsker ikke åpenhet rundt interngranskingen, skriver Dagsavisen.

På tross av at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er direkte underlagt Justisdepartementet, har departementet verken stilt krav til evalueringsarbeidet eller lagt premisser for gjennomføringen av PST-granskingen.

To evalueringsutvalg er nedsatt av PST-ledelsen. Det ene skal undersøke etterretningsarbeidet før 22. juli, og det andre skal se på sikkerhetstjenestens innsats etter terrordagen.
PST-ledelsen ønsker ikke å gå ut med navnene på dem som leder de to granskingsutvalgene.

– Vi har vurdert å la mediene få snakke med utvalgslederne og kommet til at det ikke er hensiktsmessig nå. Vi kan imidlertid fortelle at utvalgene har påbegynt sitt arbeid med innsamling av informasjon. Ut over det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Dagsavisen. (©NTB)

- PST: Sosiale medier en viktig arena for å spre ekstrem islam

PST: Sosiale medier en viktig arena for å spre ekstrem islam
aftenposten.no 28.2.2011
- Gjennom moderne nettmedier kommer meningsfeller enkelt i kontakt med hverandre på tvers av etniske og geografiske skillelinjer, mener PST.

PST-sjef Janne Kristiansen la i dag frem den åpne trusselvurderingen for 2011.

PST fokuserer særlig på hvordan radikalisering vil prege trusselbildet. PST opplyser at det i hovedsak er tre utviklingstrekk som preger trusselbildet i året som kommer:

• Radikalisering er i større grad kommet til uttrykk i det offentlige rom og i sosiale medier.
• Det pågår fortsatt reisevirksomhet til konfliktområder, for trening eller deltakelse i kamp.
• Ekstreme islamister i Norge fremstår som mer globalt orienterte.

- Selv om det er få personer i Norge som støtter opp om ekstrem islamisme, pågår det i dag aktiviteter i visse miljøer som kan bidra til en skjerping av trusselsituasjonen i 2011, opplyser PST. (...)

- Treholt-saken

Mediene vant fram om Treholt-lydbånd
journalisten.no 21.3.2013
Redaktørforeningen er fornøyd.

Norske medier vant fram med ankesaken om å få utlevert lydbånd fra Treholt-rettssaken i 1985. Det bestemte Høyesterett torsdag gjennom en dom som sier at lagmannsretten må behandle medienes forespørsel om å få tilgang til dem på nytt.

– Det er en glad laks du snakker med. Det står i dommen at Menneskerettskonvensjonens artikkel 10 må legges til grunn. Pressen får lydbåndene utlevert. Det kan vi nå slå fast, sier generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening.

Han sier dommen fra Høyesterett sier at artikkel 10 skal gjelde i slike saker av stor offentlig interesse.

– Den sier at særlig fordi saken ble ført bak lukkede dører er det viktig at pressen får tilgang, føyer Øy til. (...)

(Anm: Derfor publiserer VG lydopptakene. VG-redaktør: - Spektakulært som et filmmanus. Det er mer uvanlig at medier publiserer opptak fra en politietterforskning der slike metoder er benyttet, slik VG gjør i dag. Det er ingen opplagt redaktøravgjørelse, men den er nødvendig. Les spesialen: Treholt-bløffen. (vg.no 13.2.2016).)

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år
– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Refseren Janne Kristiansen
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. (...)

Det er lov å være en tøffing på egen etats vegne. PST mot en landsforræder, det er liksom lett match.

Knut Storberget vil nok behandle saken i et annet modus. Han vil måtte se helheten slik denne saken har utviklet seg. Med konklusjonene fra EOS- utvalget har Treholt fått gode kort på hånden om han velger å bringe saken inn for Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Treholt er skyldig og har fortjent flere år i fengsel som straff. Men denne saken vil leve videre, for det kommer stadig fram opplysninger som viser at Treholts rettigheter ikke er ivaretatt slik norsk lov forutsetter. Hadde det i USA kommet fram at bevis var skaffet til veie via ulovlige metoder, ville saken ha blitt avvist. Det er altså ikke uvesentligheter EOS-utvalget har avdekket. (...)

PST-sjefen beklager ikke
aftenposten.no 14.6.2011
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke beklage at det ble brukt ulovlige overvåkingsmetoder mot Arne Treholt. (...)

Hun ønsker ikke å kommentere metodene til PSTs forløper Politiets overvåkingstjeneste (POT).

- Arne Treholt er dømt for landsforræderi. Han fikk den dommen, og ble løslatt etter ni år, sier Kristiansen til NRK.

EOS-utvalget viser til at overvåkingen var en betydelig inngripen i privatlivet til både Treholt, hans daværende kone Kari Storækre og deres sønn.

- Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage, legger Kristiansen til.

På spørsmål om hun, som PST-sjef, ønsker å beklage overfor Treholt, svarer hun:

- Jeg har ingen kommentar til det. (...)

– Ønsket ikke stor ståhei i Treholt-saken
nrk.no 12.6.2011
Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter sier at loven ikke tillater offentlig innsyn i kommisjonens materiale mens den har en sak til behandling.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter forklarer at de avviste åpne høringer for å unngå «stor ståhei» og oppmerksomhet rundt noe kommisjonen ikke ville legge vekt på. (...)

Dørum kritiserer kommisjonen
Odd Einar Dørum, som var justisminister da Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004, er blant dem som mener den er for lukket. (...)

– Jeg savner rett og slett mer åpenhet underveis i arbeidet, sier Dørum til NRK.

Nå mener han hele ordningen bør evalueres. (...)

– Kommisjonen ble opprettet for å gjøre sitt til at justissiden skulle bli mindre blind. Så vet vi at selv overfor de beste rettsvirksomheter, dommere og aktører inntreffer blindheten, sier Dørum.

– En så viktig virksomhet som Gjenopptakelseskommisjonen må alltid kunne vurderes på nytt for å se om den skal bli bedre, både når det gjelder mandatet og arbeidsformen. (...)

En skråsikker kommisjon
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 10.6.2011
«Dessverre har vi nå en kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen»

TAP. Gjenopptagelseskommisjonen ble fort så sikre på at det ikke var bevisfusk i Treholt-saken, at den mistet nysgjerrigheten underveis. Det taper den på. (…)

Gravende. Under gårsdagens mediemaraton forsøkte kommisjonsleder Helen Sæter seg på en rekke bortforklaringer. Hun skyldte på ressurser. På manglende faktaopplysninger. Og på at dette var uten betydning.

Felles for disse bortforklaringene var at de fullstendig undervurderte betydningen av at vi må ha en gjenopptagelseskommisjon som aktivt graver der det er noe å grave etter. Dessverre har vi nå en kommisjon kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen. Dette er da også en kommisjon som viste seg helt uinteressert i en åpen høring der de motstridende fotoekspertene kunne brynes på både påtalemyndighet og Arne Treholts våpendragere. (...)

Rettshistorie. Det kan diskuteres hvor viktig dette er i Treholt-saken. Men det er meget viktig for den tillit selve Gjenopptagelseskommisjonen må ha. Nå har den selv bidratt til å undergrave tilliten.

Og samtidig er det både nødvendig og viktig å slå fast at gårsdagens avgjørelse representerer slutten på enda et Treholt- kapittel. Nå må det helt nye opplysninger til før saken igjen kan få fornyet strafferettslig interesse.

Enda en gang er den på godt og vondt plassert i den fascinerende norske rettshistorien. (...)

Har brukt to millioner
aftenposten.no 11.6.2011
Arne Treholt er sjokkert over ensidigheten

Arne Treholt er sliten, men gir ikke opp kampen for å bli renvasket. Han vurderer nå å ta saken sin til menneskerettighetsdomstolen.

Aftenposten møtte en tydelig sliten Arne Treholt på Kypros i går, få timer etter at det ble kjent at Gjenopptagelsekommisjonen sa nei til å ta opp saken hans på nytt.

– Orker du å kjempe mer nå?

– Det er klart den siste runden har tatt på. Det har hatt form av en utmattelseskrig. Det har tatt tid, krefter og vært veldig kostbart. (...)

Treholt-saken ruller videre
ukeavisenledelse.no 10.6.2011
Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Hadde kommisjonen vist vilje og evne til å skaffe full klarhet i pengebeviset, ville de fratatt Treholt muligheten til å bruke dette som et bevis på at kommisjonen ikke viser tilstrekkelig vilje til å komme til bunns i saken.

Kommisjonens leder, Helen Sæter, må nok konkludere med at det først og fremst er påtalemyndighetene og PST som er like godt fornøyd med kommisjonens arbeid som hun selv er. Hun svarte i går bekreftende på spørsmålet om hun er stolt over det arbeidet kommisjonen har utført. Det minnet for mye om et forsøk på å kompensere for usikkerhet med skråsikkerhet.

PST-sjef Janne Kristiansen rykket friskt ut Dagsrevyen i går med et krav om en unnskyldning fra de som har hevdet at PST har jukset med bevis. Det får vi skrive på kontoen «friske uttalelser mest til innvortes bruk». At PST har behov for å rette kritikk mot de som har hevdet de driver med juks og fanteri, er forståelig. Det er bare å fleske til. Men å forvente at kritikerne skal be om unnskyldning, er en skivebom. PST kan bare droppe ideen med å opprette en skammekrok som Treholt, Stabell og kompani skal innta en times tid mens de ydmykt ber PST om unnskyldning.

Det er grunn til å minne PST om at man i denne runden har fått avdekket at Arne Treholt ble utsatt for ulovlig overvåking. Så det er ingen grunn for Janne Kristiansen til å opptre som om en skulle tro hun hadde vært på kurs hos Carl I. Hagen i hvordan man skal framstå som offer.

Janne Kristiansen må nok leve med at påstanden om at PST har drevet med bevisjuks i Treholt-saken, vil leve videre. Her har Gjennopptagelseskommisjonen et ansvar. De har gitt opp lenge før mål og latt det bli opp til folk selv hva de vil tro. (...)

Intet nytt i Treholt-dom
aftenposten.no 8.6.2011
Ren eventyrfortelling, mener Treholt I går ble den hemmelige delen av spiondommen mot Arne Treholt nedgradert, etter at blant andre justisminister Knut Storberget engasjerte seg i saken.

I 26 år har fem sider av spiondommen mot Treholt vært hemmelig. I går bestemte Borgarting lagmannsrett seg for å avgradere sidene.

Harald Stanghelle, leder av Redaktørforeningen og politisk redaktør i Aftenposten, mener det burde ha skjedd for lenge siden. – Det er praktisk talt ingenting av det som står i de nedgraderte sidene som ikke har vært kjent i flere år, sier Stanghelle. Han mener likevel det er positivt at det nå foreligger «en hel dom» – like før Gjenopptagelseskommisjonen kommermedsin avgjørelse i Treholt-saken. (...)

Gordijevskij. Stanghelle mener opplysningene fra den russiske avhopperen Oleg Gordijevskij, som utgjør store deler av de avgraderte sidene, er interessante. – Det er interessant at han, ifølge dommen, ikke forteller at han så et stort pengebeløp bli telt opp. Det har han senere sagt i flere intervjuer, sier Stanghelle, som selv dekket rettssaken som journalist. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

Beskylder Stabell formanipulasjon
aftenposten.no 2.5.2011
«Dette er helt uhørt og fullstendig uriktig. Hanfremsetter en eget alvorlig beskyldning om engrov straffbar handlingbegått av meg som advokat.» Treholt-forsvarer Harald Stabell

Lasse Qvigstad mener vitneforklaring er uriktig FørstestatsadvokatLasse Qvigstad menerTreholt-forsvarerHarald Stabell har manipulert et avvitnene som tøtterspiondømte ArneTreholt.

Det er like før Gjenopptagelseskommisjonen skal avgjøre om Treholt-saken skal gjenopptas eller ei. Samtidig hardner det til mellom partene – som allerede lenge har hatt et kjølig forhold.

I påtalemyndighetens kommentarer til etterforskningsmateriale, ført i pennen av Qvigstad, påstås det at en snekker som la parkett i Treholts leilighet må ha blitt manipulert da han avga en erklæring til Stabell.

– Det bemerkes (…) at erklæringen som snekkeren avga til Stabell åpenbart er uriktig og synes å være et resultat av manipulasjon av snekkeren. (…) Påtalemyndigheten avstår fra ytterligere kommentarer vedrørende advokater og andres etiske ansvar i den forbindelse, skriver Qvigstad. (...)

Bare fullt innsyn er nok
CATO SCHIØTZ- advokat, tidligere leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
aftenposten.no 30.3.2011
Cato Schiøtz krever full åpenhet om hvilken etterforskning Arne Treholt (bildet over) ble utsatt for.

ÅPNE HØRINGER. Gjenopptagelseskommisjonen må bidra til at Treholt-saken får maksimal belysning.

Saken eksploderer. Jeg trodde – formodentlig i likhet med de fleste – at da Gjenopptagelseskommisjonen sa nei til å gjenåpne Treholt-saken i 2008, var siste ord sagt. Men så nærmest eksploderer den igjen gjennom utgivelsen av boken Forfalskningen, som Geir Malte-Sørensen er hovedansvarlig for. Bokens høydramatiske påstand er at representanter for POT bevisst fusket med bevisene med hensyn til en sentral del av dommen mot Treholt, det såkalte pengebeviset, som var viktig for å stemple Treholt som en kynisk storspion som svek sitt land ut fra økonomiske motiver.

Dramatikken ble ytterligere forsterket ved at en tidligere POT-medarbeider, Per Lilleløkken, fulgte opp med ytterligere opplysninger, først anonymt i Aftenposten og senere ved å stå frem i NRK Brennpunkt. (...)

Meningsløst
Leder
aftenposten.no 14.3.2011
En samlet norsk mediebransje har stilt seg bak et krav om at Treholt-saken nå nedgraderes i sin helhet.

Det 26 år siden Eidsivating lagmannsrett avsa dommen mot Arne Treholt, og alle oppegående mennesker vet at det ikke lenger finnes en eneste opplysning i den som nå kan skade rikets sikkerhet eller politiets arbeidsmetoder. Og det var begrunnelsen for hemmeligholdet. (...)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Vi har alle et ansvar
aftenposten.no 1.12.2010
Ikke innsyn. Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig.

Forskningsprosjekt. Som det første norske forskningsprosjektet om justismord, vil vi løfte på en liten flik av det teppet som er lagt over saken.

Treholt-saken ble tatt opp på lydbånd. Førstelagmann Astri Rynning mente opptakene burde bevares som «et historisk materiale det børgisadgangtil».Deca. 175timenelydopptak fyller åtte DVD-er. Bergensavisen offentliggjorde Treholt-dommen i 2005. Bare seks sider av dommen er nå «strengt hemmelig», politiinspektørØrnulf ToftesgjengivelseavhvaavhopperenOleg Gordievskijhaddefortalt. (...)

(Anm: – Dette er ren løgn. Les hele svaret fra Arne Treholt til reportasjen om Ørnulf Tofte. (nrk.no 28.2.2016).)

(Anm: Norges største spionjeger. – Det har vært tøft å leve med beskyldningene om juks i Treholt-saken. (nrk.no 28.2.2016).)

Den konspirative vane
HARALD STANGHELLE - politisk redaktør
aftenposten.no 10.11.2010
KOMPLOTT. Treholt-spaner Leif Karsten Hansen mener det eksisterer et komplott mot ham.

Det er nok usunt å leve lenge i en hemmelig verden. (...)

Edruelig. Vi aner ikke hvor seriøst og dyktig kommisjonen borer i denne ømtålige saken. Det eneste vi med sikkerhet kan regne med, er at Leif Karsten Hansen forteller den samme historien som i 1986. Hvorfor skulle han ikke det?

Tilbakeskrittet er representert ved de lukkede dørene – stikk i strid med den åpenhet justisminister Storberget varslet da saken dukket opp.

Og underveis kan jo Hansen kjæle for sine konspirasjonsteorier. For hvis han i fullt alvor tror det er «et styrt komplott» bak medieinteressen for ham, ja, da har nok onspirasjon blitt en lei vane for overvåkingspensjonisten.

Vi håper hans vurderinger i både POT og USAs ambassade bar preg av større edruelighet. Sikker på det kan vi midlertid ikke være. (...)

Åpenhet i Treholt-saken?
JOHAN DRAGVOLL, forsker ARILD LINNEBERG, professor og forskningsleder BJØRN C. EKELAND, forsker
aftenposten.no 1.11.2010
Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig. (...)

Ikke hemmeligheter
I Kappefall. Beretningen om et varslet justismord fra 2004 skriver Arne Haugestad at den største hemmeligheten i Treholt-saken er at det ikke fantes noen hemmelighet. De hemmeligstemplede 83 sidene av dommen viste seg ikke å romme hemmeligheter. Men PST sitter på lydbåndopptakene fra saken og vokter dem som statshemmeligheter. Hvorfor?

NRK ba om tilgang til opptakene. Både politi og rettsinstanser, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, avslo. Saken ble brakt inn for sivilombudsmannen. Forgjeves. Etter å ha brukt tre år og en kvart million kroner, ga NRK opp. I Teppefall i Treholt-saken fra 2009 skriver statsadvokat Stein Vale at etter avslaget til NRK vil nok «også forskere, i lang tid framover kvie seg for å forsøke å få tilgang til lydbåndopptakene», hva nå det måtte bety. Hensynet til mer offentlighet er i alle fall tydeligvis uviktig. (...)

Rett og riktig rettergang
DAN ODFJELL - skipsreder, Bergen
aftenposten.no 28.10.2010
Jeg kjenner ikke riksadvokat Busch, annet enn at han har stått frem offentlig og omtalt dem som er uenige med ham som «kretsen» rundt Arne Treholt. Dette var rimelig arrogant og klart forhåndsdømmende og slett ikke en riksadvokat verdig.

Resultatet er blitt en voksende gruppe borgere som nå tilsvarende snakker om «kretsen» rundt hr. Busch som kjempende mot full åpenhet (og gjenåpning av saken) mens vi mange andre alminnelige menige sloss for det motsatte.

Som høyt posisjonert, og etter sin stilling, er riksadvokaten forventet å være en helt nøytral, en ubestridelig tjener av landets rettssikkerhet. Det er derfor både påfallende og skremmende at hverken hr. Busch eller noen andre innen hans krets har stått frem og tydelig oppmuntret alle til det helt selvfølgelige, nemlig «alle kort på bordet». Dette for ekspeditt og en gang for alle å avklare realitetene i denne 25 år gamle saken. (...)

De av oss som bare argumenterer for rettferdig rettergang, har lite prestisje å tape. Derav følger at vi aldeles ikke frykter sannheten. Det vi frykter er tildekning av deler av sannheten, noe som rettsmessig mest forbindes med lysskye regimer. (...)

Hva som står på spill, og helt unødvendig, er Norges og nåværende norske myndigheters troverdighet, intet mindre. (...)

- Tvilen hadde ikke en sjanse
aftenposten.no 21.10.2010
- I den moralske stormen som oppsto, hadde tvilen ikke en sjanse, sa Per Olav Reinton, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen, da pressen diskuterte sin egen Treholt-dekning torsdag kveld. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

Ketil Lund tror POT kan ha jukset med bevis
aftenposten.no 20.10.2010
Mannen som ledet utvalget som gransket de hemmelige tjenestene i Norge, Ketil Lund, tror at overvåkingspolitiet kan ha jukset med bevisene mot spiondømte Arne Treholt. (...)

«Jeg er hengt ut som en simpel forræder - den største siden Quisling»
vg.no 20.10.2010
VGs kommentator Olav Versto: - Treholt bidro selv til å bli forhåndsdømt (...)

VGs kommentator Olav Versto har dette å si om påstanden om forhåndsdømmingen.

- I den grad Treholt ble forhåndsdømt, så bidro han til det selv. (...)

Ketil Lund tror POT kan ha jukset med bevis
aftenposten.no 20.10.2010
Mannen som ledet utvalget som gransket de hemmelige tjenestene i Norge, Ketil Lund, tror at overvåkingspolitiet kan ha jukset med bevisene mot spiondømte Arne Treholt. (...)

PST: - Overvåkingsmateriale er forsvunnet
vg.no 19.10.2010
(VG Nett) Det finnes verken lydopptak eller videoruller fra overvåkingen av Arne Treholts leilighet.

Det bekrefter PST-sjef Janne Kristiansen i et brev som ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen mandag.

I brevet kommer det frem at PST har lett grundig etter eventuelle opptak - uten å finne ett eneste ett. (...)

Mener mediene sviktet
journalisten.no 15.10.2010
– Treholt fikk en råtten behandling, mener veteranen Bengt Calmeyer.

Mediedekningen av Treholt-saken er tema for et åpent møte i Oslo Journalistklubb torsdag 21. oktober. Arne Treholts støttespillere har i 25 år kritisert mediene for å ha gjennomført et karakterdrap ved å forhåndsdømme Treholt og tilnærmet ukritisk videreformidle informasjon fra politiet og påtalemakten. Bengt Calmeyer var en av få norske journalister som markerte skepsis til politiets og medienes framstilling av Treholt som storspion, etter arrestasjonen i januar 1984.

– Mediene forhåndsdømte Treholt fra første stund og viste en manglende skepsis til opplysningene som kom fra makta, sier Calmeyer, som arbeidet som journalist og kulturredaktør i Arbeiderbladet/Dagsavisen i perioden 1959-1997. (...)

Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat
vg.no 6.10.2010
Arne Treholts advokat Harald Stabell mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er mer inhabil enn noensinne etter at det ble bestemt at spionsaken skal undersøkes av Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Treholt var ikke spion
Hallvard Bakke - Siviløkonom og tidligere Ap-politiker
dagbladet.no 5.10.2010
Det var pengebeviset som felte Treholt. (...)

Det var ikke pengene som felte Treholt, skriver professor Carl August Fleischer i Dagbladet lørdag. Å jo, det var nok det. Det var ikke uten grunn at statsadvokat Lasse Qvigstad høsten 1984 ba politiet komme med bedre bevis dersom man skulle få Treholt dømt, og pengebeviset dukket opp. Det skulle vise at siden Treholt hadde fått så mye penger av KGB-offiser Titov, måtte Treholt ha gitt ham opplysninger fra Forsvarets høyskole. (...)

PST innrømmer rot med pengebeviset
nrk.no 4.10.2010
PST innrømmer at "originalbildene" de la ut på nett egentlig var rekonstruksjoner av pengebeviset. (...)

Tatt flere år senere
Bildene det dreier seg om er bilder merket 22. august 1983. Men det viser seg nå at bildene er tatt flere år senere.

- Jeg kan bekrefte at det er rotet med bildene. På nettet har vi lagt ut en blanding av rekonstruksjon og originale bilder, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til avisen. (...)

Strid om åpen høring i Treholt-saken
aftenposten.no 30.9.2010
Leder, Helen Sæter, i gjenopptagelseskommisjonen mener at man får en mer uavhengig forklaring av vitnene med en lukket høring.

Lederen i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, går mot vitneavhør for åpne dører i Treholtsaken.
Hun får motbør fra mediehold.

Intet i kommisjonens regelverk forhindrer at vitner forklarer seg med presse og publikum til stede. Men kommisjonsleder Sæter mener en slik arbeidsform ikke egner seg i Treholt-saken, stikk i strid med den åpenhet Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen tok til orde for i avisen før helgen.

Treholt-saken har ridd rettsvesenet og norsk offentlighet som en mare i en mannsalder. Og kommentator Hanssen mener dette mye skyldes hemmelighold.
Derfor går han inn for åpenhet når vitnene skal forklare seg for kommisjonen.

Ser behovet.
Kommisjonsleder Sæter ser de hensyn som taler for åpenhet. Da kommisjonen i 2006 behandlet begjæringen om gjenopptagelse av Torgersen-saken, så var det åpen høring da flere sakkyndige forklarte seg i drapssaken om sentrale bevis. (...)

- Ingen har tenkt på meg
s eher.no 30.9.2010
Kari Storækre raser etter videoovervåkningsavsløringene i Treholt-saken. (...)

Storækre sier til avisen at hun nå har en følelse av at «alle» visste om videoovervåkningen, bortsett fra henne. Hun reagerer på at medlemmene i Lund-kommisjonen har visst om overvåkningen i mange år, uten å si fra til henne.

- Det nye nå er at jeg har blitt videofilmet 24 timer i døgnet i 18 måneder. Her har for eksempel medlemmene i Lund-kommisjonen sittet og visst om dette i så lang tid. Men ingen har tenkt på meg. Jeg er ikke spiondømt. Jeg har aldri gjort noe galt, sier hun til Dagbladet.

Det var mandag denne uken at Lund-kommisjonen avslørte i en pressemelding at de var kjent med videoovervåkningen av Treholt. Dette omtalte de aldri i sin Lund-rapport, som ble forelagt Stortinget i 1996. (...)

Harald Stabell, advokaten til Arne Treholt, mener at, dersom videoovervåkningen har vært ulovlig, så kan det gi grunnlag for å kunne kreve oppreisning for det familien har vært utsatt for. (...)

Hevet over loven
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.9.2010
Lørdag for drøy en uke siden intervjuet vi her i Aftenposten en tidligere POT-mann som i detalj fortalte om ulovlig videoovervåking. I onsdagsavisen forrige uke ble dette bekreftet av to sikre, men anonyme kilder. (...)

Intet av dette behøver å bety at Treholts overvåkere i tillegg fabrikkerte bevis som ble brukt i saken. Men troverdigheten til den tidligere POT-spaneren som først fortalte om videoovervåkingen er styrket ved at Lund-kommisjonen offisielt har bekreftet halvparten av hans historie.

Og de som den siste uken har brukt mye energi på å skape inntrykk av at han bare farer med tøv og tull, har mistet en del av sin troverdighet. (...)

Mener Lund-kommisjonen aksepterte overvåkningen
vg.no 29.9.2010
Tofte til VG: - Jeg har gitt riktig versjon

POTs etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte videoovervåkningen av Arne Treholt. (...)

- Hva sier du til din tidligere POT-sjef Jostein Erstads utsagn om at han ikke kjente til overvåkningen av Treholts leilighet?

- Det får stå for hans regning. Jeg har ikke truffet Erstad på 20 år. Den versjonen jeg har gitt, er den riktige, svarer Tofte. (...)

Kort tid etter at tidligere POT-etterforsker Per Lilleløkken (60) ble intervjuet anonymt i Aftenposten om ulovlig romavlytting og videoovervåkning i spionjakten på Treholt, skal Ketil Lund ha tatt kontakt med statsadvokat Lasse Qvigstad og informert ham om forholdene, får VG opplyst. (...)

(Anm: – Dette er ren løgn. Les hele svaret fra Arne Treholt til reportasjen om Ørnulf Tofte. (nrk.no 28.2.2016).)

(Anm: Norges største spionjeger. – Det har vært tøft å leve med beskyldningene om juks i Treholt-saken. (nrk.no 28.2.2016).)

Henlegger flere saker

Politiet tiltales nesten aldri
aftenposten.no 28.9.2008
Nesten hver gang politiet etterforskes, blir sakene henlagt. Bare 3 prosent av sakene i årets seks første måneder endte med siktelse, tilståelse eller tiltale mot politiet. (...)

Spesialenheten har tidligere fått kritikk for at andelen positive påtaleavgjørelser er for lav. I 2006 endte 8 prosent av sakene med forelegg, siktelse, tilståelsesdom eller tiltale. I 2007 var andelen 10 prosent. Men Spesialenheten mener det vil være galt å ha som mål å reagere med straff i flere saker. (...)

Abid Q. Raja, advokaten til Obioras familie, mener terskelen er for høy for å påtale politiansatte, sammenlignet med hvordan terskelen ellers er når politiet tiltaler vanlige mennesker. (...)

Henlegger flere saker
nrk.no 3.3.2008
Flere og flere politifolk blir hvert år anmeldt for å ha brutt loven i tjeneste.
Det handler om alt fra ulovlig maktbruk, underslag og tyveri fra arbeidsplassen, brudd på taushetsplikten, uaktsom kjøring og oppbevaring eller bruk av narkotika.

Men flere av anmeldelsene blir henlagt nå enn før. Av nesten 1400 anmeldelser til Spesialenheten for politisaker, endte bare 82 i bøter, siktelse eller tiltale i fjor.

Det betyr at bare 1 av 20 anmeldte politimenn får en reaksjon mot seg. Og det er færre enn i 2006. (...)

Spesialenheten har henlagt alle politisaker på to år
dagbladet.no 30.6.2007
Siden januar 2005 har 16 personer mistet livet i politisaker i Norge. Ti av dødsfallene er blitt etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Samtlige saker som er blitt ferdig etterforsket, er henlagt.

Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005 for å sikre en uavhengig og objektiv etterforskning av politifolk for mulige lovbrudd. Nå viser det seg at alle dødsfall som Spesialenheten har etterforsket ferdig, blir henlagt.

Siden januar 2005 er ti dødsfall blitt etterforsket ferdig. Ytterligere seks saker er under etterforskning, skriver Dagsavisen. (...)

Politimenn går fri etter justismord

Politimenn går fri etter justismord
vg.no 20.2.2008
Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politibetjent Arve Hansen, som i fjor ble anmeldt av Tore Sandberg i forbindelse med justismordet på Fritz Moen. (...)

Henleggelsen skjer knapt en måned etter at Spesialenheten henla saken mot pensjonert politibetjent Magnar Solberg. Han var den politimannen som bidro til å flytte drapstidspunktet i Sigrid Heggheim-drapet i 1977 ett døgn fram i tid, da Fritz Moen ikke hadde alibi.

- Jeg registrerer at de to polititjenestemennenes rolle i Moen-saken ikke får konsekvenser for dem, mens det for en uskyldig Fritz Moen fikk de alvorligste konsekvenser. Det er et tankekors, sier Tore Sandberg til Adresseavisen. (...)

- PST fusker med terrorbevis

- PST fusker med terrorbevis
nrk.no 3.9.2007
(...) Bhattis forsvarer, advokat John Christian Elden, mener at sentrale bevis er unndratt for å underbygge tiltalen, skriver Dagbladet.

Det er to forskjellige oversettelser av en avlyttet mobilsamtale natten det ble skutt mot synagogen som får Elden til å kritisere PST.

- Avskrift av hele samtalen viser at min klient vitterlig satt ved siden av, da det ble ringt fra hans mobil. Ikke slik PST har hevdet i gjentatte fengslingsmøter.

Dette er å fuske med bevisene, sier Elden. (...)

Politiet, SEFO og Riksadvokaten har holdt videoen unna offentligheten i mer enn to og et halvt år

- Kaster nytt lys over saken
nrk.no 9.9.2007
Tor Erling Staff, som representerer Kohns familie, sier videoen kaster nytt lys over saken.

En overvåkingsvideo viser politiets behandling av Robert Mikael Aconcha-Kohn, som førte til at han døde under en arrestasjon natt til 8. oktober 2004. (...)

En overvåkingsvideo viser nå hvordan dødstransporten av Robert Michael Aconcha-Kohn foregikk. Familiens advokat Tor Erling Staff sier bildene viser det lidende menneske i maktapparatets grep. (...)

Politiet, SEFO og Riksadvokaten har holdt videoen unna offentligheten i mer enn to og et halvt år.

Tor Erling Staff, som representerer Kohns familie, sier til Dagsavisen at videoen kaster et helt nytt lys over saken og at de nå vurderer å ta ut søksmål.

Staff har hele tiden hevdet at politiet og daværende SEFO bevisst ga villedende opplysninger for å dysse ned saken. (...)

Video dokumenterer dødelig arrestasjon
vg.no 9.9.2007
Den dødelige arrestasjonen av Robert Michael Aconcha-Kohn for snart tre år siden dokumenteres på en video fra et overvåkingskamera. Det er usikkert om SEFO har sett videoen.

Da advokat Tor Erling Staff begjærte etterforskningsdokumentene fra daværende SEFO utlevert, glimret videoen fra resepsjonen i Ansgar hotell i Oslo med sitt fravær. Først da Staff etterlyste videoen, fant Oslo politidistrikt den fram og sendte den til advokaten. (...)

Treholt-lydbånd i juridisk villnis

Treholt-lydbånd i juridisk villnis
kvinnheringen.no 2.9.2007
NRKs juridiske avdeling har i halvannet år gjort forgjeves forsøk på å få tilgang på lydbåndopptakene fra Treholt-saken i Eidsivating lagmannsrett i 1985.

Ennå har ikke rette myndighet tatt standpunkt til avgradering og innsyn, etter alt å dømme fordi saken har havnet i et juridisk villnis der avgjørelsen blir skjøvet fra den ene instans til den andre.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) - som oppbevarer de 263 lydbåndkassettene - avslo i et brev den 6. juni i år NRKs begjæring om utskrift av lydbåndopptakene, eller tilgang på kassettene. Samtidig fastslo PST at etaten ikke ville ta initiativ til å «iverksette et arbeid med det formål å foreta en generell avgradering» av den delen som er gradert. (...)

– Rask saksgang
Justisdepartementet avslutter sitt brev med en oppfordring til PST om at «saken gis prioritet slik at NRKs ønske om rask saksgang best mulig kan ivaretas.»

– Vi vurderer hva vi skal gjøre, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til NTB.

NRKs juridiske avdeling vurderer også hva som skal bli neste skritt i saken, får NTB opplyst. (ANB-NTB)

- Oslo har politianmeldt pårørende ved Ullern helsehus. – Ansatte ved Ullern helsehus er blitt herjet med av pårørende, sier etatsdirektør Helge Jagmann ved sykehjemsetaten i Oslo kommune. (- «Dra tilbake til Afrika».)

(Anm: Oslo har politianmeldt pårørende ved Ullern helsehus. – Ansatte ved Ullern helsehus er blitt herjet med av pårørende, sier etatsdirektør Helge Jagmann ved sykehjemsetaten i Oslo kommune. Opplysningen om at pårørende er meldt til politiet kom fram under første del av høringen i de fire helsehusene i Oslo mandag. Byrådet i Oslo har de siste månedene måttet tåle kraftig kritikk for forhold i eldreomsorgen. Flere medier har i en rekke saker omtalt kritikkverdige forhold og grov omsorgssvikt ved helsehusene. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og administrative ledere i Oslo svarer i høringen på spørsmål om hva byrådet har gjort de siste årene i forbindelse med den dårlige situasjonen på Oslos helsehus. (…) «Dra tilbake til Afrika» Han fortsatte med å fortelle at ansatte har fått høre at «hvis ikke jeg får det slik med mora mi, går jeg til Dagsrevyen.» – Det er en veldig krevende situasjon. Ansatte har også fått høre at «du snakker så dårlig norsk, dra tilbake til Afrika.» Vi har anmeldt pårørende til politiet for rasisme. Vi er veldig takknemlig for alle de fantastisk flinke folkene som vi har på laget, sa han. (kommunal-rapport.no 13.3.2023).)

Diverse artikler

- Notatet i politiets oppdragslogg ga ingen dekkende beskrivelse av hendelsen
osloby.no 30.1.2015
Oslo-politiet bøtelegges etter en episode der to politibetjenter brukte batonger for å få en mann til å spytte ut narkotika.

Spesialenheten for politisaker opplyser at politibetjentene oppga at det i distriktet ikke er praksis for å skrive rapport i slike sammenhenger. (…)

Førsteamanuensis og forsker Lars Gule har sett det 18 minutter lange klippet. Han reagerer kraftig på at saken er henlagt.

- Det er snakk om regulær tortur på åpen gate. Man ser hvordan offentlige tjenestemenn systematisk bruker vold og makt mot en person for å få vedkommende til å kaste opp. Det er mildt sagt spesielt at episoden ikke får noen konsekvenser for de to bøllene av noen politibetjenter, sier han. (…)

Fant løsning for terrorbeslag
aftenposten.no 5.8.2014
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mistenkte terrorfinansiering og beslagla i fjor 400 000 innsamlede kroner. Nå har de og organisasjonen Al Furqan Relief blitt enige om bruken av pengene.

Organisasjonen Al Furqan Relief har hele tiden hevdet at den samler inn penger til humantiære formål, som syriske flyktninger. Men PST har siktet lederen for terrorfinansiering og rekruttering av mindreårige til krigshandlinger i utlandet.

PST sikrer seg at det beslaglagte beløpet går til klær til syriske flyktninger ved å betale direkte til butikken som leverer varene.

I fjor beslagla Politiets sikkerhetstjeneste 400 00 kroner hjemme hos lederen av organisasjonen Al Furqan Relief.

Les også: PST mistenkte at pengene skulle brukes til å finansiere terror.

Lederen av organisasjonen ble siktet etter paragrafene 147d og 224, terrorfinansiering og menneskehandel, rekruttering av mindreårige til krigshandlinger i utlandet.

Al Furqan Relief har hele tiden hevdet at pengene går til humanitær hjelp. Nå har Al Furqan Relief og PST blitt enige om bruken av de 400 000 innsamlede kronene. (...)

(Anm: Politiet starter etterforskning i Leah-saken. Til tross for at det 28 år gamle trafficking-offeret Leah ga politiet fullt navn på dem som tvang henne til å prostituere seg, ble hun kastet ut av landet. Etter NRKs avsløringer tar politiet i Salten nå selvkritikk og beklager. (nrk.no 15.4.2015).)

KORRUPSJONSSIKTELSEN MOT EIRIK JENSEN: Politietterforskere kritisert av kolleger for å ha varslet om Jensen
tv2nyhetene.no 18.3.2014
VARSLET: Det var politimester Ingrid Wirum i Asker og Bærum politidistrikt som måtte varsle Spesialenheten for politisaker om mistanken mot politioverbetjenten Eirik Jensen. Etterforskere ved Asker og Bærum politidistrikt har mottatt ubehagelige meldinger fra kolleger i politi-Norge etter at Spesialenheten ble varslet om mistankene mot Eirik Jensen.

Det var i november i fjor at narkoetterforskere i Asker og Bærum politidistrikt for alvor startet etterforskning mot bærumsmannen Gjermund Cappelen (47), som senere har erkjent innførsel av over 20 tonn hasj.

– Han er en person man har hatt en aning om at hadde tilknytning til kriminelle miljøer over tid. I løpet av høsten 2013 kom vi dit at vi kunne starte en aktiv etterforskning, sier Ingrid Wirum, politimester i Asker og Bærum politidistrikt, til TV 2.

Underveis i etterforskningen, hvor man blant telefonovervåket og spanet, dukket et annet navn opp: Eirik Jensen (56).

Wirum ble holdt løpende orientert om den spesielle utviklingen. (...)

Alvorlig svikt
Harald Stanghelle - politisk redaktør
aftenposten.no 6.3.2014
Kvalitet. Hvordan står det egentlig til med kvaliteten på vurderingene til Spesialenheten?

Dessverre er det all grunn til å spørre. For i saken som er reist mot politimannen Eirik Jensen, demonstrerer Spesialenheten for politisaker at den skjønner lite av det mediesamfunn den selv er en del av. Enten man nå liker mediene eller ikke.

«Vi i Spesialenheten hadde ikke forutsett at medieomtalen skulle bli så massiv, og at siktede kom til å bli identifisert så fort. Det er alt jeg kan si om dette», er sitatet som gjengis fra etterforskningsleder Liv Øyen. (...)

Slik kan E-tjenesten gi ut data om nordmenn
aftenposten.no 2.8.2013
På Lutvann øst for Oslo sentrum ligger Etterretningstjenestens hovedkvarter.

E-tjenesten gir innsyn i regler om spionasje på nordmenn og datautlevering til utenlandsk etterretning.

For første gang kan Aftenposten fortelle hva som er regelverket når Etterretningstjenesten spionerer på nordmenn i utlandet og gir data til andre land som Norge samarbeider med.

Frem til i dag har reglene vært sikkerhetsgradert. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-uvalget) har i årevis etterlyst mer åpenhet om hva som er lov.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, ga Aftenposten innsyn denne uken, etter at avisen stilte spørsmål ved hvorfor disse reglene har vært hemmelige.

- Det er et fremskritt for den åpenheten som det er fornuftig av dem å ha, sier leder av EOS-utvalget Eldbjørg Løwer om avgjørelsen. (...)

- Reduserer tilliten til PST
aftenposten.no 25.4.2013
I 2007 sa PST-sjefen at det er uheldig å koble overvåking til religiøse grupper. I går kom det frem at det er blitt gjort. (...)

120 personer ulovlig overvåket
digi.no 21.3.2013
PST får smekk.

Oslo (NTB-Per Christensen): PST måtte i 2012 slette opplysninger om rundt 120 personer som ikke lenger skulle ha vært overvåket. Mange av dem hadde vært registrert i flere tiår, uten noen oppdatert vurdering av begrunnelsen.

Dette er blant ulovlighetene som EOS-utvalget avdekket gjennom stikkprøver hos Politiets sikkerhetstjeneste i fjor. Torsdag ble årsrapporten fra Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene (EOS) overlevert stortingspresident Dag Terje Andersen.

Utvalget har flere ankepunkter, blant annet at PST har behandlet store mengder personopplysninger som var lagret i PTSs datanettverk, men utenfor arbeidsregisteret. Opplysningenes relevans har heller ikke vært systematisk gjennomgått etter fem år, slik regelverket tilsier, heter det i EOS-rapporten. (...)

PST har utviklet terror-søkemotor
nrk.no 11.11.2012
PST fikk i fjor høst 46 millioner kroner over statsbudsjettet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har utviklet en ny søkemotor som skal finne potensielle terrorister som ytrer seg på internett. (...)

Ba aldri om Breivik-data
aftenposten.no 31.5.2012
Politiet ba aldri om innsyn i krypterte e-poster som Anders Behring Breivik hevder han har brukt, selv om de relativt enkelt kunne fått tilgang til disse.

I går la politiet frem resultatene av tidenes største norske etterforskning for Oslo tingrett. De sa at de ikke har holdepunkter for å hevde at det eksisterer noe
nettverk slik den terrortiltalte hevder. Men en rekke sentrale dataspor har politiet droppet å sjekke.

Over 300 etterforskere og jurister har på det meste jobbet med etterforskningen av terrorsaken bare i Oslo.

Likevel måtte politiets hovedetterforsker Kenneth Wilberg i retten i går innrømme at det fortsatt er så mange som 7000–8000 av terroristens e-postkontakter de ikke har sjekket hvem tilhører. Selv hevder den tiltalte at en person i hans påståtte Knights Templar-nettverk finnes her. (...)

Hovedetterforsker Kenneth Wilberg sa i retten i går at det ikke ble prioritert å anmode om innsyn fordi Hushmail uansett ikke ville gi informasjon som var mulig
å analysere fordi teksten ville vært kryptert.

Man trenger en hemmelig nøkkel for å kunne lese innholdet.

Har utlevert e-poster før
Aftenposten har imidlertid vært i kontakt med flere datasikkerhetsselskaper som opplyser at det er fullt mulig å få Hushmail-data ukryptert med en rettslig kjennelse. (...)

Skeptisk til kriminalisering av gummihansker
nrk.no 4.12.2011
Advokat Jon Wessel-Aas i Den internasjonale juristkommisjonen, Norge er skeptisk til PSTs forslag til ny terrorlovgivningen.

PSTs foreslåtte endringer av terrorlovgivningen er langt mer dramatisk enn tidligere kjent.

Det mener Den internasjonale juristkommisjonen, Norge.

Fredag offentliggjorde PST deler av et brev til Justisdepartementet, der PST foreslår endringer i terrorlovgivningen.

PST vil kriminalisere besittelse av en rekke typer gjenstander som blant annet avbitertenger, gummihansker, finlandshetter og biler. (...)

Heksejakt på terrortanker
AV: Jon Wessel-Aas - advokat, Bing Hodneland
aftenposten.no 23.11.2011
Det er meningsløst å skulle kriminalisere selve tanken om å begå en fremtidig terrorhandling.

Nylig kom det frem i mediene at PST i et hemmeligstemplet brev til Justisdepartementet, visstnok ber om utvidede fullmakter til blant annet å overvåke og registrere personer basert på kriterier som i dag ikke er lovlige: politisk og religiøs aktivitet. Angivelig for å kunne fange opp og stanse personer som antas å ville begå fremtidige terrorhandlinger alene. Med andre ord, for å kunne avdekke eventuelle intensjoner hos personer som ennå ikke har ikke har gjort noe ulovlig. Det vil si; PST-sjefen har allerede bedt om kriminalisering av slike intensjoner, i form av et straffebud mot såkalt "soloforberedelse" til terror.

Tidligere i høst var jeg en av flere foredragsholdere på SamPol-konferansen på Universitetet i Bergen (UiB), sammen med blant andre professor i strafferett ved UiB, Erling Johannes Husabø og Jon Fitje, analysesjef ved PST. (...)

PST verver kjent gravejournalist
vg.no 16.10.2011
FÅR HJELP: Janne Kristiansen og PST har hentet journalistisk hjelp for å bedre kontrollen med åpne kilder.

Politiets sikkerhetstjeneste har sikret seg en av Norges fremste gravejournalister for å jakte og avsløre terrorister på internett.

Etter terrorangrepet 22. juli fikk Politiets sikkerhetstjeneste kritikk for ikke å ha oppdaget Anders Behring Breiviks radikale ytringer på internett. (...)

- Jeg kan bekrefte at vedkommende nylig er ansatt hos oss. Han kommer til å bli sentral i den videre oppbygging av funksjonen for innhenting av informasjon fra åpne kilder i PST, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.

Under PSTs radar
Den tidligere journalisten har valgt ikke å kommentere saken overfor VG.

Selv om Anders Behring Breivik kjøpte 6000 kilo kunstgjødsel, hadde tre våpen og kom med nasjonalistiske synspunkter på høyreekstreme nettfora, gikk navnet hans sikkerhetstjenesten hus forbi.

- Han har opptrådt så kynisk, kaldt, ondskapsfullt og beregnende at han har klart å gå under vår radar, sa PST-sjef Janne Kristiansen i et intervju med Aftenposten 25. juli.

I statsbudsjettet vil regjeringen gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye 46,4 millioner kroner. Nesten halvparten av disse, 20 millioner kroner, øremerkes til å bedre PSTs evne til å få bedre oversikt over åpne kilder, såkalt OSINT. (...)

(Anm: Open source intelligence (OSINT) (en.wikipedia.org).)

Høyre-topp mener PST burde hatt en annen sjef
nrk.no 2.9.2011
PST-sjef Janne Kristiansen møter sterk kritikk for måten hun har taklet terrorkatastrofen på.

Høyres erfarne justispolitiker Elisabeth Aspaker mener at Janne Kristiansen aldri burde vært ansatt som sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Aspaker kaller ansettelsen av Kristiansen «en svært uryddig prosess», skriver Dagbladet. Hun var kritisk til ansettelsen fra begynnelsen av. (...)

I dag svarte PST-sjefen på kritikken
nrk.no 1.9.2011
(...) Janne Kristiansen svarte torsdag på kritikken mot PST etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Flere partier på Stortinget er kritisk til PST-sjef Janne Kristiansens håndtering av terrorsaken. I Dagsavisen torsdag tar nestleder i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, til orde for at Kristiansen må gå av.

– Nei, jeg har ikke vurdert å trekke meg. En sjef kan ikke gå av i stormen. Vi skal lære av det som har skjedd, sa PST-sjef Janne Kristiansen til NRK i dag.

Kort tid etter møtte hun opp i studio hos Dagsnytt 18 for å svare på kritikken som stormer rundt hennes rolle som PST-sjef. (...)

Snakker ikke høyt om skatteparadiser
aftenposten.no 22.8.2011
Attac Norge: Problematisk - Hindrer demokratisk kontroll gjennom innsyn

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste skatteparadiser.

Det er ulike definisjoner på skatteparadiser, men fellesnevneren er steder uten eller med svært lav skatt, og med strengt hemmelighold om finansielle operasjoner. Å etablere kontorer i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig. Men hemmeligholdet gjør det vanskelig å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt.

Luxembourg, Bermuda, Kypros og Cayman Islands blant verdens fremste skatteparadiser ifølge Financial Secrecy Index, en årlig rangering av land med økonomiske hemmelighold. Det er nettopp i disse landene 20 selskaper på Oslo Børs har kontorer. Aftenposten spurte selskapene hvorfor de er registrert der, hvor mange lokalt ansatte de har, hvor selskapets ledelse sitter og om selskapet har noen skattemessige fordeler ved å være der. Vi ble møtt med taushet og knappe svar. (...)

Vil ha nye regler for børsselskaper
For Skatteetaten betyr bruken av skatteparadiser mye merarbeid. Nå vil de ha nye rapporteringsregler for selskaper på Oslo Børs. Skatteetaten har skjerpet innsatsen for å avdekke skjulte formuer og overskudd gjemt i lavskatteland.

– Hemmeligholdet hindrer oss i å få ut informasjonen vi trenger for å kunne fastsette riktig skatt for en person eller et selskap. Vi finner ikke ut hvem som er reell eier av et selskap, ei heller verdipapirinformasjon og regnskapsinformasjon om selskaper som kan være hjemmehørende i Norge, sier Henry Larsen, underdirektør i regionavdelingens seksjon for kontroll. – Sekretessen blir en trussel mot det norske skattefundamentet, sier han.

Skatteetaten bruker i dag 100 årsverk i jakten på skjulte formuer og overskudd. For fem år siden var ingen årsverk dedikert til dette. (...)

Advokat hevder at PST ikke har kontroll
aftenposten.no 9.8.2011
Advokat Arild Humlen reagerer på at PST ikke har holdt et bedre øye med høyreekstremister. Han mener PST-sjef Janne Kristiansen ikke har kontroll.

- Det er helt åpenbart at det er en svakhet når Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ikke klarer å fange opp en slik terroraksjon, sier Humlen til Dagsavisen. Han er leder av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Han mener det er merkelig at man ikke har sett nærmere på de ordningene man har for kontroll med kjøp av kunstgjødsel når man vet at det kan anvendes til bombeproduksjon.

- Det er snakk om kjøp av seks tonn potent bombemateriale uten noen reaksjoner. Det synes jeg er merkelig, og det viser at PST-sjefen ikke har kontroll på dette området, mener Humlen. (...)

Meldte seg for PST - fikk beskjed om å sende e-post
vg.no 5.8.2011
Allerede i forrige uke reiste Peder Jensen (36) til Nydalen i Oslo for å melde seg for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Han forstod at han måtte forklare seg til politiet om sin kontakt med Anders Behring Breivik, etter at massemorderen trakk frem «Fjordman» som sitt store idol.

Jensen oppga sin fulle identitet, men ikke at det var han som var den mystiske bloggeren «Fjordman».

- Jeg trodde faktisk PST visste det. Den eneste grunnen til at PST fikk vite hvem jeg er, var at jeg bokstavelig talt banket på døra og «sa hei», forteller Peder Jensen til VG.

Først i går ble han avhørt av politiet, og etterpå valgte Ålesund-mannen å la seg intervjue av VG. For første gang blir det offentlig kjent hvem som skjuler seg bak nettidentiteten «Fjordman». (...)

Terrorfrikjent nektes erstatning
Replikk - KETIL MAGNUS BERG - advokat
aftenposten.no 1.7.2011
Ikke erstatning. Nylig falt avgjørelsen: Terrorfrikjente Andreas Bog Kristiansen får ikke erstatning etter at han uriktig ble anklaget for å være terrorist. Skal han virkelig ikke få en beklagelse?

Kristiansen ble sammen med Arfan Bhatti pågrepet av væpnet politi 19. september 2006, siktet for terrorplanlegging etter en avlyttet samtale i bilen til Bhatti. For den ustraffede trebarnsfaren fulgte fem måneder i fengsel med stripping etter avhør og fengslingsmøter, og med PST-eskorte og håndjern i farfarens begravelse. Etter at Kristiansen ble løslatt fra varetekt, ble familiens leilighet avlyttet i to uker. Nettaviser verden over omtaler stadig Kristiansen som medlem av en norsk terrorcelle. 3. juni 2008 ble Kristiansen blankt frifunnet for terroranklagen av Oslo tingrett.

Avslått søknad. Statens sivilrettsforvaltning (underlagt Justisdepartementet) har nå avslått Kristiansens søknad om erstatning etter uberettiget strafforfølgning. Begrunnelsen er kort og godt at han har seg selv å takke for etterforskningen og terrortiltalen fordi han ordla seg som han gjorde på kjøreturen med Bhatti. Men det fremstår som klart urimelig at en dum – men fullt lovlig – samtale i det lukkede rom, skal gjøre at Kristiansen ikke skal få en beklagelse for den uriktige beskyldningen om å være terrorist.

Avgjørelsen om ikke å gi en unnskyldning til Kristiansen er oppsiktsvekkende på flere måter: Strafforfølgningen har fått alvorlige og uopprettelige konsekvenser for ham.

PST og Oslo statsadvokatembeter – som kjenner saken ut og inn – har i sine innstillinger ikke sagt at han bør nektes erstatning.

Sivilrettsforvaltningen begrunner avslaget dels i at Kristiansen i fire uker av varetektperioden skal ha nektet å forklare seg. Det er feil. Kristiansen var pådriver til nye avhør gjennom hele saken. I saksdokumentene ligger tre telefakser til PST fra meg fra de aktuelle ukene hvor jeg skriver at Kristiansen «venter på å bli avhørt», og jeg foreslår ulike datoer for avhør.

Det tok over 27 måneder (!) å fatte erstatningsvedtaket. I nær to år lå saken død hos PST og statsadvokaten. (...)

PST får kritikk for ulovlig overvåking
nrk.no 31.3.2011
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bedrev ulovlig overvåking i fjor, fastslår Stortingets kontrollutvalg.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) leverte torsdag sin årsmelding for 2010 til Stortinget.

I årsmeldingen blir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kritisert på flere punkter. I rapporten kommer det blant annet fram at PST drev med romavlytting av «et eller flere objekter» selv om tingretten hadde sagt nei til slik overvåking. Den ulovlige overvåkingen pågikk i to dager før den i en ny vurdering ble godkjent i lagmannsretten.

EOS-utvalget advarer PST mot å handle i strid med straffeprosessloven. «For personen som vart avlytta er dette svært uheldig, og innebar reelt sett ulovleg overvaking», skriver utvalget i årsmeldingen.

PST får også kritikk for to andre saker der de har brukt såkalte skjulte tvangsmidler, som innbefatter telefonavlytting og annen type kommunikasjonskontroll, samt romavlytting og hemmelig ransaking. (...)

- PST-tjenestemann siktet for to voldtekter
nettavisen.no 22.3.2011
Politimannen ble tirsdag pågrepet i Oslo.

Den betrodde tjenestemannen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er i løpet av fire dager blitt siktet for to voldtekter, skriver Aftenposten.no.

En av de påståtte voldtektene skal ha skjedd i Stavanger i helgen, mens det andre påståtte overgrepet skal ha skjedd mot en annen kvinne i Oslo for en måned siden. (...)

PST tar selvkritikk i ambassadesaken
vg.no 7.2.2011
Stortingets EOS-utvalg mener PST brøt instruksen og ikke overholdt informasjonsplikten i ambassadesaken. PST-sjefen innrømmer at varslingen må skjerpes.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde plikt til å rapportere til Justisdepartementet den informasjonen de satt på i forbindelse med sikkerhetsarbeidet ved den amerikanske ambassaden, slår Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) fast. Utvalget mener at ved å ikke informere Justisdepartementet, brøt PST instruksen. PST får også kritikk for ikke å ha informert EOS-utvalget. (...)

Politijuks
Leder
aftenposten.no 3.2.2011
Åtte tidligere polititjenestemenn er anmeldt for skatteunndragelser etter å ha arbeidet for den amerikanske ambassaden i Oslo, ifølge TV 2. En av dem skal ha innrømmet å ha tjent to millioner kroner svart i løpet av en tiårsperiode.

De åtte har alle vært med i overvåkingsgruppen Surveillance Detection Unit (SDU) som TV 2 avdekket i høst. De risikerer nå ubetinget fengsel forskattejukset.
Amerikanerne utbetaler bruttolønn, men ifølge en talsmann for ambassaden har overvåkerne undertegnet en avtale der de bekrefter at de skal oppgi inntekten til norske skattemyndigheter.

Avsløringene undergraver på en dramatisk måte den generelle troverdighet til disse personene. Hvis det blir bekreftet, sier skattejukset også mye om hvilket forhold de har til det lovverk som de i sine tidligere jobber var satt til å beskytte. (...)

– Lite åpenhet i Politidirektoratet
tv2nyhetene.no 1.2.2011
Mens Politidirektoratet selv mener det er høyt under taket, sier mange ansatte at de er utrygge og engstelige.

UENIGHET: Ledelsen og de ansatte i Politidirektoratet er uenige om arbeidsforholdene er gode eller dårlige. Her er politidirektør Ingelin Killengreen.

I en rapport fra Arbeidstilsynet som ble oversendt politidirektør Ingelin Killengreen 14. desember i fjor, framgår det at mange ansatte mener det er liten åpenhet i Politidirektoratet, skriver VG.

«Mange føler det utrygt og er engstelige for negative konsekvenser, dersom de tar opp kritikkverdige forhold med sine ledere. Dette resulterer i at diverse arbeidsmiljøproblemer ikke blir tatt opp», heter det i rapporten. (...)

Politimenn sto bak korrupsjon, trusler og overgrep
tv2nyhetene.no 25.1.2011
Her er politietatens skrekkhistorier fra fjoråret.

Av oversikten kan man lese at det ble tatt ut tiltaler, avsagt dommer og utstedt påtaleunnlatelser og forelegg for politifolk som opptrådte ulovlig.

Det er likevel svært få saker som ender med noe annet enn henleggelse. Av over 1300 saker, endte 49 med en eller annen form for reaksjon i fjor.

– Det har vært rettet kritikk mot Spesialenheten fordi det er for få saker som fører til straffereaksjon. Tiltale skal ikke tas ut med mindre man er overbevist om straffeskyld og er av den formening at denne vil kunne bevises for domstolen, skriver enheten i årsrapporten. (...)

(Anm: Saker sendt til administrativ vurdering 2010 (spesialenheten.no).)

(Anm: Positive påtaleavgjørelser i Spesialenheten 2010 (spesialenheten.no).)

Kan spane på fire samtidig
aftenposten.no 2.1.2011
I en krisesituasjon har PST og Oslo-politiet ressurser til å følge knapt fire terrormistenkte samtidig i døgnkontinuerlig spaning. (...)

Anslaget om den den nasjonale spaningskapasiteten, får Aftenposten fra flere uavhengige kilder innen politiet. De støtter den amerikanske ambassadens frustrasjon over manglende norsk terrorberedskap, kjent fra nylig lekkede Wikileaks-dokumenter. (...)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser
dagbladet.no 21.12.2010
TAUS: Advokat Erik Keiserud (t.v.) ønsker ikke å kommentere beskyldningene som rettes mot hans klient. (...)

Ifølge Skatt øst. Nå havner saken i retten.

Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten.

Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv.

Skatt øst varslet bokettersyn hos seks advokatfirmaer, men selskapene hevdet at transaksjonene er gjort på vegne av klienter og at opplysningene derfor er taushetsbelagt.

Pålegget fra Skatt øst ble derfor innklaget for Skattedirektoratet, som ga Skatt øst medhold, noe som har ført til at advokatfirmaet Thommessen - et av de seks advokatfirmaene - har saksøkt Skattedirektoratet for å få fram en prinsippavgjørelse.

- Staten ønsker å få avklart om det er Thommessens skatte- og avgiftsdisposisjoner som er berørt av transaksjonene, eller andre. Vi mener det ikke holder at Thommessen sier at «nei, det er ikke oss» og viser til at det er klientenes penger, sier Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten.

Advokat Erik Keiserud i advokatfirmaet Hjort, som representerer kollegene i Thommessen, ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, men konstaterer at advokatfirmaet er uenig i at saken gjelder ligning av firmaet Thommessen.

Saken er berammet til februar, og lignende saker mot fem andre advokatfirmaer er utsatt i påvente av en avgjørelse i denne saken. (...)

Advokater mellommenn mot skatteparadiser
ukeavisenledelse.no 21.12.2010
Seks norske advokatkontorer har på seks år fra 2004 til 2009 overført til sammen 7,5 milliarder norske kroner til eller fra utenlandske skatteparadiser. Alle viser til kundekonfidensialitet og nekter å opplyse hvilke klienter som eier pengene.

Det skriver Dagens Næringsliv. Opplysningene er kommet frem gjennom søk som skattemyndighetene har gjort i valutaregistrene. Skattemyndighetene frykter at pengene helt eller delvis kan være et ledd i økonomisk kriminalitet, og har forlangt å få opplysninger om hvem pengene er overført på vegne av. Saken kommer for retten i februar.

Det er advokatkontoret Thommessen som fronter den første saken på vegne av advokatene, og det er ventet at utfallet vil danne presedens for hva de øvrige firmaene må gi av opplysninger senere skriver avisen. (...)

Trusler mot Treholt-etterforskere
aftenposten.no 15.12.2010
Fagbladet Politiforum skriver at det har kommet grove trusler mot dem som arbeidet med Treholt-saken for 25 år siden. Dette har skjedd etter utgivelsen av boken hvor det hevdes at det ble jukset med bevis i saken. (...)

Flere av etterforskerne som jobbet med Treholt-saken har mottatt trusler etter at boken «Forfalskningen» kom ut i høst. I ett tilfelle er det snakk om en drapstrussel. (...)

PST: – Det kunne skjedd i Norge
nrk.no 14.12.2010
PST er bekymret over utviklingen i Norge og mener terroraksjoner lik den som skjedde i Stockholm i helgen, også kunne ha skjedd her. (...)

Tidligere PST-sjef mener politiet burde ha varslet om overvåkning
nrk.no 17.11.2010
Tidligere PST-sjef, Jørn Holme, rettet bekymringsmeldinger til politimesteren i Oslo i 2006, etter å ha fått advarsler fra en samarbeidende sikkerhetstjeneste i Sveits. (...)

-PST har overvåket nordmenn for USA
nrk.no 3.11.2010
TV 2 avslører overvåkingsskandale knyttet til den amerikanske ambassaden i Oslo.

Ifølge TV2 nyhetene har tidligere polititopper i lang tid overvåket norske statsborgere på oppdrag fra USA.

Etter det Dagbladet får opplyst har overvåkerne tidligere vært ansatt i Politiets sikkerhetstjeneste. Virksomheten, som kan ha vært i strid med norsk lov, knyttes til den amerikanske ambassaden i Oslo.

Overvåkerne skal ifølge TV 2 ha hatt tilhold i et bestemt lokale i hovedstaden, der overvåkningen har pågått «24 timer i døgnet» siden våren 2000.

Både Justisdepartementet, Oslo politiet, PST, USAs ambassade og Utenriksdepartementet skal være koblet inn i saken, men ifølge Dagbladet vil verken ambassaden eller PST kommentere saken. Politiet og departementene vil avvente 21-sendingen til TV2. (...)

Skremmende opplysninger
aftenposten.no 3.11.2010
Tidligere polititopper skal ha drevet hemmelig overvåking av nordmenn for USA. (...)

- Grov sak
Justispolitiker André Oktay Dahl (H) er oppbragt over opplysningene om at tidligere tjenestemenn fra Politiets Sikkerhetstjeneste og Beredskapstroppen skal ha drevet systematisk overvåking av norske statsborgere.

- I den grad dette stemmer er det skremmende opplysninger. Vi forventer at justisminsiteren nå umiddelbart innkaller Politiets Sikkerhetstjeneste og klargjør hva som er greit og ikke greit. Vi må ha en full gjennomgang av dette.

- Hvor alvorlig er denne saken?

- Forutsatt at det TV2 melder stemmer, er dette en grov sak. Derfor er det viktig å få avklart hva statsråden har visst og ikke visst, sier Dahl. (...)

Påstått bevisjuks kan være foreldet
aftenposten.no 19.9.2010
(VG Nett) Selv om overvåkingspolitiet har gjort seg skyldig i bevisforfalsking i Treholt-saken, kan de likevel slippe straffeforfølging.

Strafferammen for å fabrikkere bevis eller forklare seg falskt er 21 års fengsel dersom forfalskningen fører til at noen dømmes til mer enn fem års fengsel, skriver Aftenposten.

Arne Treholt ble idømt en fengselsstraff på 20 år.

Treholt-saken kom igjen i det offentliges søkelys etter at boken «Forfalskingen - Politiets løgn i Treholt-saken» ble lansert for to uker siden. (...)

Treholt-spaner: Bevis ble forfalsket
aftenposten.no 18.9.2010
- Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Arne Treholt, sier eksspaneren i samtalen med Aftenposten.

En tidligere spaner i overvåkingspolitiet påstår at et av de viktigste bevisene i spiondommen mot Arne Treholt - pengebeviset - var forfalsket. Han beskylder etterforskningslederen for å stå bak. Eksspaneren vil gjerne forklare seg for Gjenopptagelseskommisjonen. (...)

- Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar 1984.

Mannen som sitter foran oss er sliten og tydelig preget. Han har nettopp - i detalj - fortalt Aftenposten en sensasjonell historie.

Om grove lovbrudd begått av overvåkingspolitiet. Om hvordan han i 25 år har båret på en stor hemmelighet - om hvordan overvåkingspolitiet skal ha fabrikkert bevis mot Arne Treholt for å få ham domfelt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. (...)

PST sjekker seg selv
aftenposten.no 10.9.2010
De to POT-etterforskerne som sto for innhenting av det omstridte pengebeviset i Treholt-saken, var i går til samtale i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Les også: «Jeg kan ikke se at det er så mange kort å stokke om»

Mener Treholt-aktorene er inhabile

PSTs informasjonssjef, Trond Hugubakken, sier det er startet interne undersøkelser på bakgrunn av påstandene i boken Forfalskningen om at det er forfalsket bevis i Treholt-saken. (...)

- Politiet fabrikkerte Treholt-bevis
aftenposten.no 9.9.2010
Norsk overvåkingspoliti fabrikkerte et fellende bevis mot Arne Treholt, et bevis som var helt avgjørende for spiondommen. Alt ifølge en ny bok som lanseres torsdag.

Les også: Qvigstad: - Dette tar vi ytterst alvorlig

Den oppsiktsvekkende påstanden fremsettes i boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» som slippes torsdag. Geir Selvik Malthe-Sørenssen har skrevet boken sammen journalist Kjetil Bortelid Mæland.

– Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen. (...)

– Forundrer meg ikke om de nye opplysningene stemmer
nrk.no 9.9.2010
– Dette overrasker meg ikke. Det er forskrekkelig hvis det stemmer, men jeg har selv sett et antall eksempler på at politiet har tatt snarveier, sier privatetterforsker Tore Sandberg om opplysningene i den nye Treholt-boken. (...)

PST anklager forsvarere for lekkasjer
nettavisen.no 6.8.2010
Retten må oppnevne nye forsvarere om advokatene til de tre terrorsiktede fortsetter å lekke til mediene, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

PST har siktet Mikael Davud (39), David Jakobsen (31) og Shawan Sadek Saeed Bujak Bujak (32) for å planlegge terror på norsk jord.

Vurdere nye forsvarere
Janne Kristiansen, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), retter nå knallhardt skyts mot tre av forsvarene i terrorsaken. Hun mener at de lekker fra etterforskningsdokumenter som ikke skulle offentliggjøres, skriver Aftenposten.

I et brev til Oslo tingrett varsler hun at PST vil vurdere å be retten oppnevne nye forsvarere dersom «lekkasjene fortsetter».

Kristiansen sier det er overensstemmelse mellom den informasjon som forsvarerne har fått tilgang til, og de opplysninger som kommer fram i mediene.

- Informasjonen ville neppe blitt lekket så selektivt dersom det hadde kommet fra PST, sier PST-sjefen. (...)

Politimann frifunnet for grov korrupsjon
aftenposten.no 13.6.2010
Innrømmet å ha arbeidet for- og ha fått 55.000 kroner fra én av partene i en namssak han behandlet.

Det var sterk uenighet i Brønnøy tingrett på fredag da dommen i en korrupsjonssak mot en politimann i 50-årene ble avsagt.

Fagdommeren mente at politimannen hadde blandet jobb og privatliv på en slik måte at han var skyldig i grov korrupsjon, mens de to meddommerne mente at han hadde handlet i god tro.

Spesialenheten for politisaker, som startet etterforskning av mannen i 2008, fikk dermed ikke medhold i at politimannen skulle dømmes til ett års fengsel og fratas retten til å være politi. Spesialenhetene mente mannen var skyldig i både passiv og aktiv korrupsjon.(...)

- Skattelister gir ikke ransbølger
nrk.no 5.5.2010
En undersøkelse som Politidirektoratet har gjennomført, slår beina under påstander om at vinningskriminelle bruker offentlige tilgjengelige skattelister for å plukke ut mål for ran og innbrudd. (...)

PST-sjef advarer mot nei til datalagringsdirektiv
ukeavisenledelse.no 12.4.2010
Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv, mener PST-sjef Janne Kristiansen.

Kripos gikk nylig knallhardt ut og advarte mot et norsk nei til EUs datalagringsdirektiv. Nå advarer også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot konsekvensene av et nei, skriver Aftenposten.

– Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sier PST-sjef Janne Kristiansen. (...)

- Skremselspropaganda fra PST
nrk.no 12.4.2010
Sjef i PST Janne Kristiansen frykter for betydelig lavere sikkerhet uten EUs datalagringsdirektiv.

Politiets sikkerhetstjeneste sier Norge kan bli en fristat for kriminelle og terrorister. Dette er faktaene som ikke får være med i analysen. (...)

– Skremselspropaganda
Waterhouse sier smutthullene for ikke å bli registrert er så store at de gjør direktivet meningsløst i forhold til å avdekke alvorlig kriminalitet. Han sier det er så lett å omgå registrering at det vil være meningsløst å reise til Norge for å drive kriminalitet over nettet.

– Å si at Norge blir en fristat for kriminalitet er helt søkt. Det har ikke noe med direktivet å gjøre. For det første har land i EU motsatt seg å innføre det, og for det andre er jo Europa omkranset av land som ikke kommer til å ha et slikt direktiv, sier Waterhouse. (...)

Politiadvokat slettet bevis - slipper straff
aftenposten.no 15.3.2010
(...) Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politiadvokaten brøt loven, men hun får ingen straff for lovbruddet. (...)

Politiansatt suspendert etter pornosurfing
nettavisen.no 15.3.2010
En ansatt i Sør-Trøndelag politidistrikt er suspendert for blant annet pornosurfing i arbeidstiden. (...)

Spesialenheten konstaterte imidlertid at mannens nettbruk var et klart brudd på politiets retningslinjer, og kunne innebære en sikkerhetsrisiko. Mannen fikk refs for surfingen. (...)

I januar fikk Spesialenheten oversendt den andre saken mot den politiansatte. Ifølge Thomas Nordberg, etterforskningsleder ved spesialenheten i Midt-Norge og Nord-Norge, blir mannen etterforsket for grov uforstand i tjenesten. Han ønsker imidlertid ikke å opplyse innholdet i anmeldelsen. (...)

Slakter PST - på PSTs egen side
dagbladet.no 24.1.2010
Arfan Bhatti raser mot det han mener er flere lovbrudd begått av Politiets sikkerhetstjeneste. Og han lover mer. (...)

Nyttig
Bhatti kommer også med alvorlige anklager mot PST. Informasjonsdirektør Martin Berntsen sjekket siden sist da han gikk fra jobb fredag, og da Dagbladet gjorde ham oppmerksom på innleggene i går, var det det første han hørte om det.

Men informasjonsdirektøren tar innleggene med ro.

- Dette er jo sånn sosiale medier fungerer. Man kan si meningene sine, og man kan diskutere. Det er de sosiale medienes natur, sier Martin Berntsen til Dagbladet. (...)

Ber Spesialenheten vurdere henleggelser
tv2nyhetene.no 9.1.2010
Barneombud Reidar Hjermann ber Spesialenheten for politisaker granske den såkalte Christoffer-saken og vurdere om politi- og påtalemyndighet har gjort noe kritikkverdig eller straffbart.

Åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle døde med store skader i februar 2005.

Den 36 år gamle stefaren ble siden dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, etter at saken mot ham først var henlagt to ganger. (...)

Feilvurdering
– Etter min vurdering gjorde påtalemyndigheten en grov feilvurdering enten da saken ble henlagt to ganger før tiltale ble tatt ut, eller da de vurderte kravene til bevis altfor strengt, sier Hjermann til Aftenposten.

– Da tiltale til slutt ble tatt ut mot stefaren, og saken kom for domstolen, fremgår det av rettsinstansene at det ikke foreligger tvil, og stefar ble dømt, påpeker barneombudet i sitt brev til Spesialenheten for politisaker. (...)

Politiet går fri etter Katrine-saken
bt.no 16.11.2009
(...) Får kritikk, men ikke straff
Politigranskerne i Spesialenheten kom med til dels skarp kritikk av bergenspolitiet, men ville ikke straffe noen etter dødsfallet.

Katrines foreldre klaget avgjørelsen inn til Riksadvokaten. Nå har de fått svar: Riksadvokaten opprettholder kritikken mot politiet, og skriver blant annet at håndteringen av nødmeldingen «var uheldig». Likevel mener ikke Riksadvokaten at politiet gjorde noe straffbart.

- Vi er selvfølgelig skuffet. Vi mener fortsatt at summen av feil, både systemfeil og feil gjort av enkeltpersoner, er så store at det burde medføre straffansvar, sier advokat Morten Haldorsen til bt.no.

Han mener Riksadvokatens svar er for dårlig. (...)

PST planlegger tettere samarbeid med FBI
vg.no 8.11.2009
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) planlegger tettere samarbeid med det amerikanske føderale politiet FBI. Dermed vil terrormistenkte i Norge lettere kunne havne på såkalte terrorlister i USA.

- Vi har hatt møter med amerikanerne, og avtalen er i sluttfasen. Men den er ikke inngått ennå, og derfor er det litt tidlig å si så mye, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Aftenposten. (...)

Avisa skriver at avtalen innebærer at FBI letter vil få tilgang til informasjon om nordmenn. (...)

FBIs database er tidligere blitt kritisert både for å inneholde personer som ikke er terrormistenkte, og for ikke å fange opp kjente terrorister. (...)

Takker for seg med forslag til Krekar-løsning
tv2nyhetene.no 21.10.2009
Avtroppende PST-sjef Jørn Holme mener han har oppskriften på hvordan norske myndigheter kan løse mulla Krekar-saken og sende den terror- og drapssiktede mannen tilbake.

Krekar har en dom mot seg fra Høyesterett i 2007 om at han er en fare for rikets sikkerhet. Dommen gjør det klart at utvisningsvedtaket er gyldig. Men fordi norske myndigheter mener han ikke kan returneres, bor han fortsatt i Norge. (...)

Janne Kristiansen ny PST-sjef
nrk.no 25.9.2009
Advokat Janne Kristiansen vart i dag utnemnt til sjef for Politiets tryggingsteneste (PST). Trond Eirik Schea er utnemnt til ny sjef for Økokrim.

Kristiansen har leia Gjenopptakingskommisjonen sidan starten av 2004.
Ho var praktiserande advokat frå 1980 til 2003, og har erfaring som fast forsvarar i Moss tingrett og Borgating lagmannsrett.

Kristiansen vart oppmoda til å søkje stillinga som PST-sjef av justisminister Knut Storberget.

Ho etterfølgjer Jørn Holme, som har vorte ny riksantikvar. Stillinga som PST-sjef er eit åremål på seks år. (...)

En tikkende justisskandale?
FREDRIK S. HEFFERMEHL – Oslo
aftenposten.no 6.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) viser stor tillit til lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen. For to år siden fikk hun forlenget ansettelse. Nå er hun hans favoritt til å lede Politiets sikkerhetstjeneste.

Kristiansens arbeid er blitt sterkt kritisert. Det er påvist klare faglige feil og sviktende vurderingsevne i saker som ikke ble gjenopptatt, bl.a. i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen og spiondommen fra 1985 mot Arne Treholt. Torgersen skulle vært renvasket allerede for ti-elleve måneder siden. Kommisjonen fikk da sine feil solid dokumentert og pliktet etter loven å rette avgjørelsen.

Justisministeren skal normalt ikke kritisere en selvstendig instans, men plikter heller ikke å gi ros. Integritet og kvalifikasjoner hos søkere til en viktig stilling skal sjekkes grundig. Før Storberget aktivt gir Kristiansen fornyet tillit må han som et minstekrav ta hensyn til de klagene han har i sine arkiver og vurdere faren for å bli delaktig i en tikkende justisskandale. (...)

Sakkyndig i Treholt-saken sår tvil om PSTs bildebevis
vg.no 21.8.2009
(VG Nett) Bildebevisene fra Treholt-saken som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) presenterte i går, er ikke de samme bildene som ble presentert under rettssaken. Det hevder professor Ingolf Hådem som opptrådte som sakkyndig i spionsaken.

PST la torsdag fram en rekke bilder fra Treholt-saken som ikke tidligere er offentliggjort. Bildene er både fra politiets overvåkning av Treholt før han ble arrestert, og fra rettssaken. (...)

Her avsløres Treholt
vg.no 20.8.2009
PST offentliggjør nye bildebevis

PST har offentliggjort bilder fra Treholt-saken som tidligere ikke har vært tilgjengelig for offentligheten.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker besluttet 15. desember 2008 å avslå Arne Treholts begjæring om gjenopptakelse av spiondommen mot ham fra 1985.

- Med denne avgjørelsen ansees saken å være ferdig i rettssystemet og det settes dermed foreløpig sluttstrek i Treholt-saken. I lys av dette er det besluttet å offentliggjøre en del av bildebevisene fra saken, melder Politiets sikkerhetstjeneste. (...)

Storberget stopper romavlytting
tv2nyhetene.no 8.7.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) sier at romavlytting av private boliger uten at noe kriminelt har skjedd, er et altfor alvorlig inngrep. Nå gir han ordre om stopp i praksisen.

Tirsdag gikk det en formell instruks fra regjeringen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om «straks å suspendere eventuelle pågående forebyggende romavlyttingssaker av privat bolig som det er gitt tillatelse til å iverksette og heller ikke fremme nye begjæringer om bruk av slik metode», skriver Aftenposten.

I strid med Grunnloven
Bakgrunnen er at det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget nylig fastslo at PSTs romavlytting og ransaking av private hjem uten at noe kriminelt har skjedd, er i strid med Grunnloven. Storberget sier at når et så tungt utvalg gir et så klart råd, er det naturlig at det følges opp.

- Romavlytting er det mest inngripende tvangsmiddelet vi har. Det må ikke hefte noen tvil verken om hjemmel eller forholdet til menneskerettighetene, sier Storberget. (...)

PST vil bruke Twitter til kriser
na24.no 3.7.2009
Politiets sikkerhetstjeneste kritiserer staten for ikke å benytte seg nok av sosiale medier.

I et høringsnotat om statens kommunikasjonspolitikk etterlyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mer bruk av sosiale medier. Staten har sendt ut et høringsforslag til alle underliggende etater om hvordan de skal innrette seg for å kommunisere best med befolkningen. Sosiale medier, mener PST, er kommet i bakleksa. (...)

- Politiskytingen er ikke straffbar
nrk.no 5.6.2009
(...) Ble skutt 5 ganger
Mannen ble skutt i bena, men reagerte ikke. Han fortsatte å gå mot politiet. To politibetjenter skjøt derfor nok engang mot bena hans. Men mannen fortsatte å nærme seg politiet med pistolen. Hver av politibetjentene avfyrte nok et skudd mot ham. (...)

Politimenn tiltalt for grov korrupsjon
vg.no 29.5.2009
Elleve ganger skal politifolkene ha hentet og brakt en innsatt i Trøgstad fengsel uten grunn, samt fôret ham med taushetsbelagte opplysninger. For tjenestene skal de ha fått til sammen 210.500 kroner. (...)

Intern varsling avhengig av tillit
PETTER GOTTSCHALK - BI-professor og politiforsker
aftenposten.no 4.5.2009
I 2008 var det 13 politiansatte som ble dømt i norske rettssaler. Den lengste fengselsstraffen var på 60 dager. Politifolkene ble dømt for vold, tyveri, lekkasje, råkjøring, rasisme, trusler og fyllekjøring. Samtidig som 13 ble dømt, gikk åtte fri.

Dermed var det til sammen 21 politiansatte som ble tiltalt av Spesialenheten for politisaker i fjor. Tilsvarende tall for 2007 var 16 tiltalte og 14 tiltalte i 2006. Det kan registreres vekst i politikriminaliteten i Norge, og det er bekymringsfullt.
Den pågående konflikten internt i politiet mellom en offensiv fagforening og en defensiv ledelse, vil ikke gjøre situasjonen bedre, snarere tvert imot. Dette fordi intern varsling i politiet er avhengig av tillit. Av de 21 sakene i 2008 skyldtes syv intern varsling og 14 ekstern klage. Intern varsling betyr at politifolk varsler overordnet om kollegers kriminelle handlinger.

De bryter det som i politiet kalles «the code of silence». Det er Spesialenheten helt avhengig av for å forebygge og oppklare politikriminalitet. (...)

PST på besøk etter trusler
nrk.no 19.3.2009
Agenter fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kom på hjemmebesøk til personer som truet politikere.

Agenter fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har den senere tid troppet opp hjemme hos personer som har truet med å drepe politikere på nettet.

- PST har i den senere tid registrert en trend med lavere terskel for trusler på internettsider, sier informasjonsrådgiver Martin Bernsen til VG.

Trusler mot regjeringsmedlemmer og andre myndighetspersoner er PSTs ansvarsområde. Flere konkrete trusler mot statsråder den senere tid har fått sikkerhetstjenesten til å reagere. (...)

PST møter unge islamister
nrk.no 15.2.2009
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har jevnlige samtaler med unge personer som har kontakt med islamistiske miljøer i Norge.

Samtalene, som kalles bekymringssamtaler, er et ledd i det forebyggende arbeidet som PST har for å stanse rekrutteringen til ekstreme miljøer.

- Målsettingen til PST er å hindre veien inn i ekstreme miljøer på et så tidlig tidspunkt som mulig,sier PST-sjef Jørn Holme til Aftenposten.

Tidligere har samme metode fungert bra overfor ungdom som har vært på vei inn i høyreekstreme organisasjoner. (...)

Mer høyrekstremisme på nettet
aftenposten.no 18.9.2008
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer en trend med flere ekstreme ytringer på norske blogger og nettsteder.

Det skjer samtidig med at norsk politi nå etterforskere både drap og andre voldssaker med mulige rasistiske motiver. (...)

Statsråder innkalt til PST
aftenposten.no 12.7.2008
Flere av statsrådene i den rødgrønne regjeringen har vært gjennom såkalte "trygghetssamtaler" med PST i løpet av våren og sommeren.

Bakgrunnen for samtalene er flere trusselsituasjoner i området mellom Stortinget og regjeringsbygningen. Aftenposten kjenner til at det har vært flere episoder det siste året der personer tilknyttet Stortinget er blitt fysisk angrepet, uten at de er blitt fysisk skadet. Flere departementer har dessuten mottatt truende brev, slik at PST er varslet. De fleste av dem vurderes som ufarlige. (...)

PST løslater terrorsiktet
vg.no 13.6.2008
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) løslater fredag den 38 år gamle norsksomalieren som er mistenkt for å ha samlet inn penger til ekstreme islamister i Somalia. (...)

Bhatti ble felt av PSTs metoder
aftenposten.no 3.6.2008
- Arfan Bhatti hadde vært en fri mann i dag uten vår overvåking og våre skjulte metoder, sier PST-sjef Jørn Holme. Men påtalemyndigheten maktet ikke å få ham dømt for terror. (...)

Forsvarsadvokat Harald Stabell har markert seg som en motstander av romavlytting. Han etterlyste dokumentasjon for at slik inngripende overvåking virker etter hensikten.

- Har Bhatti-saken har fått deg på glid?

- Ja, ved en eventuell senere domfellelse av Bhatti har jeg i alle fall mistet viktige argumenter mot romavlytting. Den er basert på nettopp romavlytting, sier han. Stabell mener terrorsaken illustrerer PSTs dilemma: Slår de til tidlig, så kan de miste avgjørende bevis. Venter de for lenge, kan det gå galt. (...)

Bhattis forsvarer, advokat John Chr. Elden, sier det var riktig med etterforskning, men mener terrortiltalen burde vært droppet. (...)

PST i retten for første gang siden Treholt-saken
vg.no 24.3.2008
Forsvarer: - PST har en svak sak

Terrorsaken mot Arfan Bhatti blir første gang Politiets sikkerhetstjeneste (PST) går til rettssak mot noen siden Arne Treholt ble dømt for spionasje i 1985. (...)

- Må prioritere statsråden foran skadede
aftenposten.no 15.3.2008
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fryktet at en selvmordsbomber var på vei mot rommet utenriksminister Jonas Gahr Støre befant seg i på Hotel Serena. (...)

Anmelder trusler
aftenposten.no 14.3.2008
PST-sjef Jørn Holme følte seg truet under nettprat hos Dagbladet.

Det var for en måned siden at sjefen for PST, Jørn Holme, stilte til nettprat hos Dagbladet.no.

Responsen var voldsom, og Holme fikk inn over 160 spørsmål. Men ett av spørsmålene var av en slik art at PST-sjefen følte seg direkte truet. Også flere navngitte personer i PST skal ha blitt truet. (...)

PST sjefen ut mot somalierne
nettavisen.no 8.3.2008
PST-sjef Jørn Holme karakteriserer al-Shabab for en terrororganisasjon, og sier at støtte til den somaliske organisasjonen er medvirkning til drap. (...)

TV 2 -informant funnet
na24.no 3.1.2008
Spesialenheten har avslørt en politimann som lekket rapport til TV 2.

En politimann har nå innrømmet å ha lekket politirapporten om den spesialiserte sikkerhetsbransjen til TV 2. (...)

Myndighetene har ikke full cyanid-oversikt
aftenposten.no 7.12.2007
Vet ikke hvor mye cyanid det finnes eller hva den brukes til i Norge. (...)

Dagbladet meldte i dag at så mye som 140 kilo cyanid ble beslaglagt av Politiets sikkerhetstjeneste etter at det var kommet flere meldinger fra Ringerike fengsel at personer var på jakt etter cyanid som var lagret i Kongsberg-området. (...)

- De sa jeg hadde gjort nasjonen en tjeneste
dagbladet.no 7.12.2007
(Dagbladet.no): For noen uker siden ble det slått alarm hos Politiets sikkerhetstjeneste – PST. Ringerike fengsel rapporterte om at flere fangegrupperinger – i Norges farligste fengsel – var på jakt etter det livsfarlige kjemiske stoffet.

Dagbladet kan eksklusivt fortelle den utrolige historien, hvor terroristjegerne fra PST i samarbeid med en av de innsatte i fengselet til slutt fikk kontroll over de 140 kiloene med cyanid. (...)

PST aksjonerte for å sikre 140 kilo cyanid
aftenposten.no 7.12.2007
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gikk nylig til aksjon for å hindre at 140 kilo cyanid kom i hendene på kriminelle grupper. (...)

- Døde ikke av politiets halsgrep
vg.no 22.11.2007
Et voldsomt halsgrep var nær ved å kvele Eugene Obiora. Men han døde først da politiet fortsatte den kraftige fysiske maktbruken. (...)

Får hjelp fra utenlandske aksjonister
aftenposten.no 11.10.2007
(...) Under etterforskningen av tidligere angrep på pelsdyrnæringen skal ansatte i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) ha anslått det ekstreme dyrevernmiljøet til å telle rundt ti personer. Det får Aftenposten opplyst fra personer som er blitt utsatt for slike handlinger, og som deretter har hatt samtaler med tjenestemenn fra PST. (...)

Hemmeligholdt Märtha og Aris inntekt
nrk.no 12.10.2007
Da skattelistene for i fjor ble offentliggjort klokken 3 i natt, var det uten informasjon om prinsesse Märtha og Ari Behns inntekt og skatt.

Da skattelistene for i fjor ble offentliggjort klokken 3 i natt, var det uten informasjon om prinsesse Märtha og Ari Behns inntekt og skatt.

De to har nå allikevel godkjent at informasjonen blir offentliggjort.
Millionlønn til begge

Prinsessens nettoinntekt i fjor var 2.266.852 kroner og gir henne en nettoformue på 5.947.545 kroner. Hun betalte 818.599 i skatt. (...)

Trusselbilde
Både prinsesse Märtha og Ari Behn har tidligere stått i skattelistene, men det var altså ikke mulig å finne informasjon om dem i de skattelistene man kunne søke i da de ble offentliggjort fra Skatteetaten.

- Det er situasjonsavhengig om personer med sperrede adresser tas med i skattelistene eller ikke. At de ikke sto i de offentlige skattelistene, kan bety at politiet vurderte trusselbildet dithen at de ba om at Märtha og Ari Behn ble utelatt fra skattelistene, sier informasjonsdirektør i Skatteetaten, Lise Halvorsen, til nrknyheter.no.

Verken Slottet eller Politiets sikkerhetstjeneste vil kommentere dette. (...)

(Anm: Kritisk til offentlige skattelister - Dette er økonomisk pornografi! (nrk.no 15.10.2008).)

Inkluderende hysj-sjef
dagbladet.no 28.9.2007
PST-sjef Jørn Holme frykter lynsjing av norske muslimer hvis Norge rammes av terror. Politiets sikkerhetstjeneste er bekymret for at muslimske nordmenn kan bli angrepet av høyreekstreme elementer og for polarisering i befolkningen. (...)

Vil legge politi-klager ut på nett
dagsavisen.no 18.9.2007
Etterforskningen av alle politisaker som har endt med dødsfall skal legges ut på internett. Håpet er at full åpenhet skal styrke folks tillit til en upartisk etterforskning.

– Vi ønsker åpenhet, og mener vi er tjent med å gi folk innsikt i vår etterforskning av polititjenestemenn. Ved å legge ut de alvorligste sakene vil vi gi folk mulighet til selv å se på hvilket grunnlag vi fatter våre avgjørelser, sier sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, til Dagsavisen. (...)

904 anmeldelser
Den fjerde saken dreier seg om en tjenestekvinne i Telemark politidistrikt som ble idømt en bot på 10.000 kroner og fradømt retten til å jobbe i politiet i fem år, på grunn av blant annet underslag og brudd på taushetsplikten.

Totalt mottok Spesialenheten for politisaker i fjor 904 anmeldelser, hvorav 101 endte med påtale. Av disse endte 26 med forelegg, 8 med siktelse, 64 med tiltalebeslutning og 3 saker fikk påtaleunnlatelse. (...)

PST frykter terror-verving i norske fengsler
vg.no 13.9.2007
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter at kriminelle i norske fengsler kan bli rekruttert til terrorvirksomhet. (...)

Nå ønsker PST et tettere samarbeid med Kriminalomsorgen for å finne ut mer om hva som skjer bak murene. I flere europeiske land har straffedømte latt seg verve til terrorisme mens de har sonet sin straff i fengsel.

- Terrorisme er kriminalitet, og vi vet at innsatte lærer kriminalitet av mer erfarne og dominerende innsatte. En undersøkelse fra Frankrike viser at innsatte med flerkulturell bakgrunn føler seg utestengt fra samfunnet og var enkle å påvirke til ekstrem islamisme, sier PST-sjef Jørn Holme til NRK. (...)

Nytt innbrudd hos PST-klarert kjendisadvokat
dagbladet.no 12.9.2007
Dagbladet.no): I sommer ble igjen ett av de mest sentrale advokatkontorene i Norge utsatt for innbrudd, to år etter at to kjente Nokas-forsvarere opplevde det samme. Om morgenen lørdag 16. juni brøt noen opp døra inn til lokalene til Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum midt i Oslo sentrum, bare 50 meter fra tinghuset. (...)

Får granske Obiora vidare
nrk.no 2.7.2007
(...) Ikkje problematisk
Obiora-saka har skapt sterke reaksjonar frå mange. Det har blitt arrangert fakkeltog og demonstrasjonar mot politiets handtering og i førre veke bad Riksadvokaten om at saka skal granskast vidare.

Leiaren for Spesialeininga for politisaker, Jan Egil Presthus, syns ikkje det er problematisk at ein region som tidlegare har etterforska saka, får gjere det på nytt.

- Det at regionleiar Arve Opdahl tidlegare har konkludert med at det ikkje er grunnlag for ein straffereaksjon, betyr ikkje etter mitt syn at han er inhabil i den vidare etterforskinga, seier Presthus. (...)

Ønsker uavhengige etterforskere
nrk.no 2.7.2007
(...) Forrige uke bestemte riksadvokaten at omstendighetene omkring pågripelsen av Obiora skal etterforskes ytterligere.
Låst i et fast spor
Advokat Abid Raja, som er advokaten til Obioras familie, er bekymret over avgjørelsen om at de samme etterforskerne på nytt skal se på saken.

- Jeg er redd for at politiet kan ha låst seg fast i ett spor og at de ikke klarer å se på nye opplysninger med et åpent og objektivt blikk, sier Raja til NRK. (...)

- Politimann gikk på amfetamin
vg.no 3.6.2007
En politimann i Oslo er av Spesialenheten for politisaker tiltalt for en lang rekke lovbrudd.

Blant annet skal politimannen ha forfalsket en åstedsrapport og stjålet verdifulle gjenstander fra en politistasjon. Han skal ha stjålet to bærbare datamaskiner, en projektor, en mobiltelefon og ni oppladbare lykter av den typen som politiet bruker, skriver Aftenposten.

Spesialenheten ble koblet inn etter at ledelsen i Oslo politidistrikt fattet mistanke. (...)

Politimann kan bli fradømt jobben
aftenposten.no 3.6.2007
Spesialenheten for politisaker har tiltalt en politimann i Oslo for en lang rekke lovbrudd. Mannen skal ha brukt narkotika i en årrekke. (...)

Forvaltningens enevelde
Anders Ryssdal Advokatforeningens leder
Arild Humlen Leder i Oslo Krets av Advokatforeningen
dagbladet.no 26.3.2007
HEMMELIGHOLD: På sitt bord har justisministeren et forslag fra Politiets sikkerhetstjeneste, PST, om hemmelig behandling av utlendingssaker. Forslaget vakte oppmerksomhet da det ble kjent, og det er for alvorlig til å bli glemt.

Hva skjer med et demokrati som flytter avgjørelser fra domstolenes åpne system til lukket behandling i forvaltningen? (...)

PST mener journalister er lite proffe
journalisten.no 16.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): – Det som slår meg er hvor lite profesjonelle dere er, tordnet PST-sjef Jørn Holme da SKUP-deltakerne diskuterte omgang med kriminelle kilder.

Sjefen for overvåkingspolitiet PST stilte seg sterkt avvisende til at journalister ofte behandler kilder som sine private kilder. Ingen andre i avisen, ofte ikke engang sjefredaktøren, får vite hvem kildene er.

– Dette kan i neste omgang bli en fare for journalistens egen sikkerhet, sa Holme. (...)

Etterretning i vår tid
dagbladet.no 9.3.2007
Samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er kommet over i en ny fase. Det skal nå opprettes en felles analyseenhet for å styrke arbeidet med trusselen fra internasjonal terrorisme, skriver Anne-Grete Strøm-Erichsen og Knut Storberget. (...)

PST advarer mot utlendinger som vil ha norsk teknologi
vg.no 8.3.2007
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer på nytt norske teknologibedrifter mot utenlandske agenter som prøver å skaffe seg teknologi for å lage atomvåpen.

Norge skal være et spesielt attraktivt land på grunn av høyteknologiske komponenter i forbindelse med olje- og gassproduksjon.

- Vi ser at Norge blir oppsøkt. Vi ser at norsk teknologi er interessant for svært mange. For oss er det viktig å bevisstgjøre i forkant slik at vi unngår at norske bedrifter, bevisst eller ubevisst, bidrar til produksjon av masseødeleggelsesvåpen, sier seksjonssjef Torgrim Moseby i PST til TVNORGE. (...)

Farlig fullmakt
HARALD STANGHELLE, politisk redaktrør
aftenposten.no 6.2.2007
MISBRUKINVITASJON. I terrorbekjempelsens navn rettes det nok en gang et angrep på den enkeltes rettssikkerhet. PST-sjefens nye forslag inviterer til misbruk og gale avgjørelser. (...)

Må stoppes.
Nå er det ingen som tror at det er en politistat venstremannen Jørn Holme ønsker seg. Men den nyordning han foreslår, skal formodentlig overleve Holmes tid som PST-sjef, og tåle hardere tider enn vår nokså avslappede. Også derfor er dette et skritt i feil retning. Derfor bør det stoppes. (...)

Foreslår hemmelige advokater
nrk.no 2.2.2007
- Sikkerhetspolitiet vil oppnevne hemmelige advokater, forteller PST-sjef Jørn Holme til NRK.

Han tror fremtidens saker vil kreve bedre håndtering av hemmelig materiale.
- Vi har behov for en modell som gjør at disse sakene kan bli mer effektivt behandlet, men samtidig faktisk gi en bedre rettssikkerhet for den det gjelder, sier han. (...)

- Udemokratisk
Advokatforeningen mener forslaget fra PST er udemokratisk og i strid med norsk rettstradisjon.

Arild Humlen som leder Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett, er sterkt kritisk til forslaget.

- Dette er et veldig sterkt inngrep i de rettssikkerhetsrammene som er lagt rundt norsk forvaltning og skaper en uheldig, lukket og uprøvbar situasjon, sier han. (...)

- Udemokratisk, sier Advokatforeningens talsmann
SE VIDEO: Lukket utvisningsprosess (...)

Ensomme politigranskere
aftenposten.no 5.2.2007
(...) SpesialenhetenOpprettet i 2005, som erstatning for det gamle SEFO (Særskilt etterforskningsorgan for politisaker).
Spesialenheten er et uavhengig
organ, og formålet er å unngå at politiet etterforsker seg selv.
Enheten mottok i 2006 1234 saker der politimenn var innblandet.
Rundt fem prosent av sakene
ender med straffeforfølgning av tjenestemenn. (...)

Etterforskere som jobber i Spesialenheten for politisaker opplever arbeidsmiljøet som ensomt og demotiverende. Nå vil justisministeren øke staben kraftig.

Spesialenheten for politisaker har som oppgave å etterforske saker der polititjenestemenn er mistenkt for lovbrudd i tjenesten. Men i fire av enhetens fem regioner er det kun én, enslig etterforsker som har ansvaret for hele fotarbeidet. Dette har ført til at folk har sluttet, og Spesialenheten sliter nå med svært lang saksbehandlingstid. Dette bekymrer justisminister Knut Storberget (a), som foreslår en omfattende omorganisering. (...)

Politifolk korrupsjonsmistenkt
nrk.no 3.1.2007
Spesialenheten for politisaker etterforsker flere saker hvor politifolk er mistenkt for korrupsjon.

- Noen saker er allerede under etterforskning, sier Jan Egil Presthus, som er leder for Spesialenheten for politisaker.

Han sier det i flere saker har vært samarbeid mellom politi og personer i deler av et kriminelt miljø.

- Jeg frykter det bare er et tidsspørsmål når vi får den første store korrupsjonsskandalen, sier leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. (...)

130.000 norske pas på afveje
b t.dk 8.11.2006
Interpol frygter at bortkomne norske pas vil blive brugt ved terroraktioner.

Over 130.000 norske pas er på afveje. Interpol frygter, at passene kan blive brugt i forbindelse med terroraktioner. Alene i år er 20.000 pas og rejsedokumenter blevet borte.
Assisterende politidirektør Odd Malme i Politidirektoratet siger, at stadig flere personer er blevet stoppet i udlandet med falske norske pas.

I Norge er der i øjeblikket registreret 132.294 bortkomne pas. (...)

Overvåking
aftenposten.no 10.8.2006
I fjor ble mobiloperatørene i Norge pålagt å sikre entydig identifikasjon når nye kunder skulle registreres. Men den kontrollen har ikke fungert tilfredsstillende. (...)

Vil ha politikommisjon
aftenposten.no 2.8.2006
Væpnede politiaksjoner og store straffesaker bør granskes, mener Politiets Fellesforbund.

En politikommisjon bør blant annet se på taktiske vurderinger gjort av politiet ved større politiaksjoner, mener Politiets Fellesforbund. Her fra et seminar om politiets bruk av skytevåpen, i regi av Politidirektoratet. (...)

Kritisk til politiets bruk av skytevåpen
aftenposten.no 1.8.2006
Politiet skjøt 25 skudd mot haglemannen, før han ble truffet av et dødelig skudd i pannen. Spesialenheten for politisaker fritar nå politifolkene for all skyld. Advokat Harald Stabell er kritisk. (...)

Politiet: Psykisk syke utgjør stadig større trussel
aftenposten.no 26.7.2006
Psykisk ustabile personer utgjør en økende trussel mot norske kongelige og toppolitikere, mener politiet.

– Problemet med psykisk ustabile personer har de siste årene vært økende, sier sjef for Den Kongelige Politieskorte (DKP), Derek Strøm-Normann, til VG.

Han vil ikke kommentere konkret om disse personene er farlige, men sier at det alltid finnes noen som har vilje og evne til å gjennomføre planene sine.

DKP vil ikke oppgi noe tall på antall personer eller hendelser. Det vil heller ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (...)

PST og «våre nye landsmenn»
dagbladet.no 31.1.2006
Kjell Horn Leder i Organisasjonen mot politisk overvåking
OVERVÅKING: For noen dager siden kom en «gladmelding» fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ved etatens sjef, Jørn Holme: Den nye, og mest truende, kilden til terrorisme finnes nå i gruppen annen- og tredjegenerasjons innvandrere. Ungdom som for manges vedkommende faller utenfor samfunnet på tross av at de er født i Norge og har sitt norske statsborgerskap på plass. Naturlig nok søker disse sammen i grupper og danner bestemte miljøer, og disse er, ifølge PST-sjefen, sannsynlige rekrutteringskilder for terrorhandlinger. Følgelig må miljøene - og enkeltindividene som sokner til dem - overvåkes.
Som leder for Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO) er det jeg spør meg: Har den moderne overvåkingstjenesten PST intet lært av de feilgrepene som ble gjort av dens forgjenger POT? Ser ikke Jørn Holme og hans kolleger det både etisk, juridisk og politisk uholdbare i igjen å starte overvåking av miljøer (og da med betydelig mer sofistikerte metoder enn i «gamle dager»)? (...)