Om politianmeldelser (- Dette kan du anmelde på nett)

Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (politi.no)

Hvorfor tar politiet feil? (...) Confirmation bias (nrk.no 19.2.2015)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Taper kampen mot hvitvasking (nrk.no 26.3.2014)

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem (aftenposten.no 21.5.2014)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015)

- Politiet henlegger saker (- Lar kriminelle gå og henlegger lovbrudd) (aftenposten.no 7.8.2014)

- Det er ikke noen vits i å sende saker til politiet som blir henlagt, sier hun. (nrk.no 20.10.2007)

- Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014)

Kriseinfo.no

Politiforum (politiforum.no)

Smart politi (teknologiradet.no)

Vil ha eget nettpoliti (vg.no 15.1.2007)

Dine rettigheter som fornærmet/pårørende (politi.no)

Lever anmeldelser og få pass via nettet (digi.no 9.3.2009)

Lar tyvene herje Politiet har henlagt en innbruddsak selv om tyvene både har blitt filmet og identifisert. (nrk.no 18.10.2006)

En av tre norske politifolk som har svart på NRKs undersøkelse, har blitt forsøkt bestukket. (nrk.no 20.1.2007)

- Uholdbart å være frimurer og politi (dagbladet.no 19.5.2013)

- Anmeldelser

Politianmeldelser
politi.no
Når du skal anmelde en sak:
Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (...)

(Anm: Dette kan du anmelde på nett (politi.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?

(Anm: Av Åshild Bruun-Gundersen. Helsepolitisk talskvinne, Frp. Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege? ANSVAR: Når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge, skriver Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talskvinne i Frp. Når stat og kommune begår alvorlige og inngripende feil, kan resultatet bli foretaksbot. Haukeland universitetssjukehus har det siste året fått to foretaksbøter for slike forhold. Problemet med denne reaksjonsformen er at den kun bidrar til å forverre økonomien til foretakene. Den plasserer ikke et spesifikt ansvar og sikrer ikke at den samme feilen ikke skjer igjen. LES OGSÅ BT-lederen som innsenderen svarer på: «Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling» Helsesektoren er prisgitt en høy tillit i befolkningen. Vi skal vite at de som skal hjelpe oss når vi er på vårt aller svakeste og mest sårbare, både er trygge og profesjonelle. Men når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge. (bt.no 13.11.2019).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. (- Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende.)

(Anm: Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. Nav politianmeldte 111 personer på feil grunnlag i perioden 2012–2018. Til sammen ble de anklaget for å ha svindlet til seg 36 millioner kroner. Det kommer fram i en omfattende oversikt Arbeids- og sosialdepartementet har sendt til Stortingets kontrollkomité i forbindelse med granskingen av Nav-skandalen. Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende. (dagbladet.no 12.12.2019).)

- Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk.

(Anm: Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk. Syv personer ble hardt rammet av Nav-skandalen etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år. (bt.no 11.12.2019).)

- Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. (- Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram.)

(Anm: Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. William Husel ga bevisst dødelige doser fentanyl til de 25 pasientene mellom 2015 og 2018, ifølge påtaleansvarlig Ron O'Brien. Saken mot Husel er en av de største av sitt slag mot en amerikansk helseansatt. (…) Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram. Husel erklærte seg ikke skyldig da han overleverte seg til politiet onsdag. Hans forsvarer, advokat Richard Blake, sier at Husel forsøkte å gi de døende pasientene omsorg. I 1987 ble en annen lege i Ohio dømt til flere livstidsdommer for å ha drept 37 personer, flesteparten sykehuspasienter. Legen, Donald Harvey, fikk kallenavnet «dødsengelen». (aftenposten.no 6.6.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(AnmHan blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(AnmMedisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

- Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. (- Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon.) (- Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen.)

(Anm: Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. Vil dette òg inkludera politikarar? BLIR SKJULT: Viss du er redd for at du har gjort ein alvorleg tabbe, og veit at du kan hamna i fengsel for det, så er ikkje det å logga seg inn i personalsystemet og melda avvik det fyrste du tenkjer på, skriv Ingebjørn Bleidvin. (…) Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon. Det gjorde at Framstegspartiet sin helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen gjekk høgt på banen og forlanga ei endring: ho vil innføra personleg straff for sjukehusleiarar og helsepersonell som opptrer grovt aktlaust. Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen. LES OGSÅ Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar At Frp sin fremste helsepolitikar på Stortinget ikkje kjenner til så grunnleggande deler av sitt eige saksfelt, er urovekkande. At ho i tillegg bommar så totalt i eit spørsmål som er så sårt for mange enkeltpersonar, og så avgjerande for korleis helsevesenet fungerer, grensar til «grovt ». Men Bruun-Gundersen stoppar ikkje der. Ho vil «vurdera eit system der offentleg tilsette i langt større grad har personleg ansvar for dei val og avgjerder dei tek». Det er eit interessant, om enn litt barnsleg, tankeeksperiment å bruka Bruun-Gundersen sine tankar på politikarar. Kva om me gjorde dei personleg ansvarlege for overskridingar i offentlege byggeprosjekt? Me kunne innført obligatorisk trekk i løn for alle på Stortinget heilt til Stortingsgarasjen er nedbetalt. Den gjekk som kjent eit par milliardar over budsjett. Eit anna døme er at Frp har stemt ned bruk av fotoboksar som måler gjennomsnittshastigheit over ei viss strekning. Dette gjorde dei trass i at Transportøkonomisk Institutt har vist at slike målingar gir ein reduksjon i tal drepne og hardt skadde på 50 prosent. Skal me straffa samferdsleminister Jon Georg Dale neste gong nokon døyr på ei strekning der han har fjerna fotoboksane? Er dette urimeleg, seier du? Vil det gjera rekruttering til politikken vanskeleg, seier du? Vil det bli umogeleg å ta vanskelege avgjerder i situasjonar der det ikkje er eit openbert riktig val? (bt.no 2.12.2019).)

- Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. (- Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng.) (- HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje.)

(Anm: LEDER. Av Bergens Tidende. Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. Det hender diverre at pasientar får feil eller for dårleg behandling ved norske sjukehus. Resultatet kan bli dårlegare helse eller i verste fall død. Også på Vestlandet blir det gjort feil. Helse Bergen har fått to millionbøter på eitt år for lovbrot, fordi lova krev forsvarleg behandling og organisering som syt for det. Sist veke fekk helseføretaket ei bot på 1,5 millionar kroner etter Daniel Nicolai Guldbergs død på akuttmottaket på Haukeland. I fjor haust fekk same føretak ei tilsvarande bot etter at seksåringen Djabrail Sulejmanov døde ved same sjukehus. Det har fått Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen til å tenkje nytt, ifølgje NRK Hordaland. Ho meiner bøtene ikkje har hatt effekt. «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» Dette er ein svært dårleg idé. Det finst ei lang rekke grunnar til at feil skjer ved norske sjukehus. For låg bemanning, feil organisering, manglande utstyr tilgjengeleg og menneskeleg svikt er berre nokre av mange mogelege grunnar. (…) Les også Sykepleiere og leger reagerer på Frp-utspill (bt.no 7.11.2019).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (- För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.)

”Kemisk batong” kan ge fängelse
dagensmedicin.se 28.11.2011
Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.

Enligt tidningen The Daily Telegraph dör uppskattningsvis 1 800 personer i Storbritannien varje år av antipsykotika läkemedel. De brittiska hälsovårdsmyndigheterna har velat få ned antalet äldre som rutinmässigt får medicinerna från 180 000 till 60 000. (...)

Enligt svenska Läkemedelsverket ökar antipsykotika läkemedel bland annat risken för stroke medan det finns få medel som har någon bevisad positiv effekt på demenssymtom som ångest och aggressivitet. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(AnmHan blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. (- Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes.) (- Men slike hendelser er svært sjeldne (7).)

(Anm: Liv-Ellen Vangsnes er medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Hun er spesialist i anestesiologi og overlege ved Sykehuset Østfold. Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. Å straffe helsepersonell vil gjøre mer skade enn gagn. Skal vi minimere risikoen, bør vi bygge en kultur for læring, ikke for straff. Å feile er menneskelig – å skylde på andre er politikk. Det ble tydelig da Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen nylig uttalte: «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» (1). Utspillet kom etter at en pasient døde i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus etter å ha ligget for lenge uten tilsyn. (…) Senere, når man i ro og mak kan se nærmere på situasjonen, er det lett å være etterpåklok og kritisere de avgjørelser som ble tatt. (…) Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes. Men slike hendelser er svært sjeldne (7). (…) Den som rammes når noe går galt, ønsker at de involverte tar ansvar. Dessverre hender det at de største feilene gjøres etter at feilen er skjedd, ved at man forsøker å dekke over. Mangel på åpenhet og informasjon er årsak til mange klager i helsevesenet. God kommunikasjon med pasient og pårørende etter uønskede hendelser er viktig. Ikke minst kan en beklagelse bety mye både for den som er rammet og for den som sier det. Vi er alle tjent med å bli flinkere til å innrømme egne feil, for som Abraham Lincoln skal ha sagt: «En mann bør aldri skamme seg for å tilstå at han har feilet, for dette er jo i virkeligheten å si at han er klokere i dag enn i går.» Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. desember 2019.)

- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

 

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Patients with severe mental illness, including schizophrenia, bipolar disorder, and major depressive disorder, have 53% higher odds of cardiovascular disease (CVD) than matched controls without these conditions, a large meta-analysis has found.1 Life expectancy in people with severe mental illness is shorter by 10.0-17.5 years than among the general population, and CVD is one of the major contributors to early deaths. Previous studies have shown increased risk of CVD in people with severe mental illness but have not considered the risk in different types of mental illness or analysed specific CVD risk factors. (…) The incidence of CVD increased with antipsychotic use (P=0.008), higher body mass index (P=0.008), and higher baseline prevalence of CVD (P=0.03) in patients compared with controlsBMJ 2017;357:j2339 (Published 15 May 2017).)

- Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering.

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. (- Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep.)

(Anm: Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep. Funn Politiet arbeider ikke systematisk med å planlegge og følge opp informasjonssikkerhet, og arbeidet vanskeliggjøres av kompleks organisering og fragmenterte ansvarsforhold. Det er gjennomført flere tiltak for å beskytte og overvåke etatens IKT-systemer, men fortsatt er det vesentlige svakheter i systemene. (riksrevisjonen.no 8.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. (- Politiet ga én mann oppdrag for 5,7 millioner - uten å undersøke om andre kunne gjøre jobben billigere. Får flengende kritikk.)

(Anm: Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. Justisdepartementet ga sin utvalgte prosjektleder millionhonorar uten å lyse ut anbud. Det får konkurransedirektør Lars Sørgard til å reagere. Konkurransedirektør Lars Sørgard mener at staten går glipp av en konkurransedynamikk der leverandørene strekker seg litt ekstra, når millionoppdrag ikke blir lyst ut på anbud. (dn.no 25.9.2019).)

- Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge.

(Anm: Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre et datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. En skitten hanske, et hårstrå, en liten blodflekk, en signarettsneip eller en gammel snuspose. En forbryter kan etterlate mange ulike spor på et åsted. DNA-profiler er et av politiets viktigste virkemidler for å oppklare forbrytelser. Ved Nasjonalt forensiskt senter (NFC) i Stockholm jobber forensikeren Christiana Widén og hennes kolleger med å følge opp sporene etter mordere, voldtektsmenn, innbruddstyver og voldsmenn. (…) Bare 15 minutter etter at svensk politi har søkt på en DNA-profil i de 20 landene som er med i politisamarbeidet, tikker et svar inn fra politiet i Bucharesti, Vilnius, Riga, Paris, København eller Berlin. I Norge tar det samme datasøket minst fem dager. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten pålegger politiet tiltak for å rette opp trygdefeil. (- De berørte skal innkalles til samtale og informeres om feilen og om at påtalemyndigheten vil begjære gjenopptakelse av sakene, og deretter be om frifinnelsesdom uten hovedforhandling.)

(Anm: Riksadvokaten pålegger politiet tiltak for å rette opp trygdefeil. Riksadvokaten har i dag sendt brev til politidistriktene, der han kommer med instrukser om hva som skal skje videre for å rette opp feilene i trygdeskandalen. (…) De berørte skal innkalles til samtale og informeres om feilen og om at påtalemyndigheten vil begjære gjenopptakelse av sakene, og deretter be om frifinnelsesdom uten hovedforhandling. Tolket reglene feil Det var Nav selv som slapp bomben for to dager siden. Fra 2012 har de tolket reglene feil for at klientene skal få sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge når de oppholder seg i et annet EØS-land. Foreløpig er det snakk om over 2400 feilbehandlede saker, og 48 personer er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag. 36 av de sistnevnte har endt med fengselsstraff. (nrk.no 30.10.2019).)

- Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. (- Politiet: – En rettsskandale.) (– Det er jo en rettsskandale som har skjedd, sier påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar ved Agder politidistrikt om Nav-sakene.)

(Anm: Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. Geir hadde hatt aids i siste stadium, og kjempet til siste slutt mot Navs krav om å tilbakebetale nesten en halv million kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig. – Da jeg leste om denne skandalen, var Geir den første jeg tenkte på. Han er en av dem det har blitt begått urett mot, sier advokat Johan Fredrik Gjesdahl hos Wigemyr og co i Kristiansand. Familien til sørlendingen som var dødssyk, har godkjent at NRK bruker fornavnet hans. Geir er trolig blant sakene som ikke er fanget opp. Mandag ble det kjent at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet. (…) Geir hadde bare 160 000 å leve av i året. Kravet fra Nav var på 465 000 kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig, sier Gjesdahl. Geir oppholdt seg i Spania i vinterhalvåret for å unngå å bli smittet av influensa. Det kunne ta livet av han. (…) Politiet: – En rettsskandale På Agder er det hittil funnet fire uriktige dommer fra Kristiansand tingrett. Tre av dem har fått ubetinget fengselsstraff. Den fjerde har fått samfunnsstraff. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Domstolenes ansvar. (- Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.) (– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering.) (- De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.) (- Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. (- Systemsvikt uten sidestykke.) (- Overgrep fra myndighetene.) (- Unikt i omfang.) (- Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på.)

(Anm: Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter. – Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt. Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder. De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før. – Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt. (…) Domstolenes ansvar Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt. Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen: – Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon. Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar. – Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen. (vg.no 29.10.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Godkjent legitimasjon. For dårlig, Norge! (- Så langt er innføringen av nye pass- og ID-kort forsinket syv ganger, og regningen har økt med over 600 millioner kroner.)

(Anm: Godkjent legitimasjon. For dårlig, Norge! Kommentar: Etter 12 år venter vi nordmenn fortsatt på det nasjonale ID-kortet. Enn så lenge er det fortsatt bare passet som er godt nok som legitimasjon i Norge. Lovnaden om et nasjonalt ID-kortet for nordmenn som ble foreslått allerede i 2007, begynner å ligne mest på en dårlig vits: Planen var først at det skulle være mulig for nordmenn å få ID-kortet 1. januar 2013. Slik gikk det som kjent ikke. (dinside.no 16.11.2019).)

- Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. (- Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.)

(Anm: Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. Nå varsler justisministeren gjennomgang av politiets prosjektstyring. Politidirektøren erkjenner at det er nødvendig å se «med friskt blikk på om arbeidet kan organiseres bedre». Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) og politidirektør Benedicte Bjørnland varsler en ekstern gjennomgang av prosjektporteføljen i Politidirektoratet. Det skjer dagen etter at Aftenposten kunne fortelle at prosjektet med å lansere nye norske pass og ID-kort nok en gang er rammet av forsinkelser. (…) Så langt er innføringen av nye pass- og ID-kort forsinket syv ganger, og regningen har økt med over 600 millioner kroner. Hva som blir sluttregningen, kan hverken politiet eller Justisdepartementet svarer på. Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.  (aftenposten.no 16.8.2019).)

- «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag.

(Anm: «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag. Norsk politi rykket ut på 64.077 færre oppdrag i 2018 sammenlignet med 2016 da politireformen ble innført. En ny doktorgrad kaster lys over hva som skjer i operasjonssentralene når politiet bestemmer om de skal sende politi eller ikke. (…) Politiets operasjonssentraler loggførte 668.178 politioppdrag i 2018, en nedgang på 8,8 prosent siden 2016. Det viser tall Aftenposten har hentet inn fra Politidirektoratet basert på Politioperativt styringssystem (PO), hvor operasjonssentralene loggfører alle oppdrag.  (aftenposten.no 2.10.2019).)

- Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. (- Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.)

(Anm: SKOLEVALG ENDTE I KAOS: – Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen. Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen. Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudskap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø. Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest. Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven. (tv2.no 30.8.2019).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- Grunnloven brytes for åpen scene. (- I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.) (- Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette.)

(Anm: Av Peter Frølich, stortingsrepresentant (H). Grunnloven brytes for åpen scene. I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur. SKREMMENDE: Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? spør Peter Frølich (H). Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid. (bt.no 31.8.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen.

(Anm: Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen. Det var et par pensjonister, og ikke PST, som stanset den nå terrorsiktede Philips Manshaus i helgen. Det betyr ikke at PST har undervurdert det høyreekstreme voldspotensialet i Norge. «Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.» Slik lyder oppsummeringen om høyreekstrem vold i PSTs trusselvurdering for 2019. Det viste seg å være galt. Og som om ikke det var nok, mottok PST et varsel om den nå draps- og terrorsiktede Philips Manshaus (21) for et år siden – uten å ta kontakt med ham. Det har fått mange til å stille seg spørsmålet om PST gjør nok for å forhindre høyreekstrem vold i Norge. Nettavisens Erik Stephansen slo sågar fast at «PST bør vurdere trusselbildet på nytt». (aftenposten.no 13.8.2019).)

- Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips.

(Anm: Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk tips om Phillip Manshaus’ (21) ekstremisme i fjor sommer. Men da bærumsmannen importerte utstyr som kunne brukes til et angrep, gikk ikke alarmen. (…) VG får opplyst at politiet har mottatt informasjon om at Manshaus før angrepet kjøpte og importerte en vernevest og et filmkamera av merket GoPro. Vernevester kan beskytte mot skudd og stikkvåpen. (vg.no 23.8.2019).)

- Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede.

(Anm: Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede. Politiet anbefaler bekymringssamtale som viktig virkemiddel mot ekstremisme. Men de benyttet ikke dette da de ble tipset om terrorsiktede Philip Manshaus. I flere år har norsk politi, PST og fagfolk anbefalt å bruke bekymringssamtaler som et viktig virkemiddel for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Mandag ble det kjent at PST og politiet ble tipset om den terror- og drapssiktede Philip Manshaus sommeren 2018 av en privatperson. Tipseren fortalte sikkerhetstjenesten at 21-åringen hadde kommet med «ekstremistiske synspunkter», opplyste PST mandag. PST og Oslo politidistrikt jobbet begge med tipset i rundt to måneder. Men fulgte politiet sitt eget råd om dialog eller bekymringssamtaler? (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter.

(Anm: Politiet brukte 15 minutter til moskeen i Bærum. Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter. Politiet mottok den første meldingen om angrepet på moskeen klokka 16.07 lørdag for en uke siden. På grunn av kommunikasjonsproblemer med innringer gikk det fem minutter før det ble gitt ordre om raskest mulig utrykning. (nettavisen.no 17.8.2019).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

- Store saker skaper trøbbel for politiet: Mangler kompetanse og kapasitet. (- Store saker, som alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep, tar nesten alt av ressurser.) (- Politiet bruker en tredel av sine ressurser på tre prosent av sakene.)

(Anm: Store saker skaper trøbbel for politiet: Mangler kompetanse og kapasitet. Store saker, som alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep, tar nesten alt av ressurser. Politiet bruker en tredel av sine ressurser på tre prosent av sakene. Bekymringen kommer frem i en ny rapport fra Politidirektoratet. Politiet bruker en tredel av ressursene sine på under tre prosent av sakene, ifølge deres kapasitetsundersøkelse. Politiet mener de mangler kompetanse og kapasitet til å møte kriminalitetsutviklingen som de har sett de siste årene: En klar økning i grov vold Betydelig flere seksuallovbrudd Slik oppsummerer assisterende politidirektør utfordringen politiet står overfor. De ser også at antall saker innenfor vinningskriminalitet har sluttet å minke. Det skaper store problemer.  (nrk.no 14.7.2019).)

- Advokater mener Stig (58) kan ha krav på erstatning. Stig Larsen ble utestengt fra eget hjem da samboeren døde. Flere advokater reagerer og mener han reelt sett var siktet og hadde rett på forsvarer. (– Når politiet beslaglegger både hjemmet ditt og datautstyret ditt, er det ingen tvil: Da har du status som siktet, sier advokat Arvid Sjødin.)

(Anm: Advokater mener Stig (58) kan ha krav på erstatning. Stig Larsen ble utestengt fra eget hjem da samboeren døde. Flere advokater reagerer og mener han reelt sett var siktet og hadde rett på forsvarer. – Når politiet beslaglegger både hjemmet ditt og datautstyret ditt, er det ingen tvil: Da har du status som siktet, sier advokat Arvid Sjødin. Den erfarne forsvareren, kjent fra både Birgitte-saken og Baneheia-saken, reagerte sterkt da han torsdag så reportasjen om Stig Larsen (58) fra Godvik i Bergen. – Dette er bruk av tvangsmidler Samme ettermiddag som Larsen fant samboeren død i sengen, ble han bragt inn til politiavhør, fikk datautstyr beslaglagt og huset sitt plombert. Først etter fem dager fikk han flytte hjem igjen. – Jeg vil påstå at det er tvangsmidler som utløser siktelse ut fra straffeprosesslovens paragraf 82, sier Sjødin. (nrk.no 4.10.2019).)

- Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet. (- I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016.) (- Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen». (– Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse.)

(Anm: Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet. (…) I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016. Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen». Vel og bra, kan man tenke. Men en annen måte å se det på er at terskelen for å rykke ut er blitt høyere. (…) Det finnes indikasjoner på at politiet er svekket på alle disse områdene. Fra før av er det kjent at politiet sender færre saker til domstolene enn tidligere, har lavere etterforskningskapasitet og er mindre tilgjengelig. Straffesaksrapporten for 2018 viser at flere saker blir henlagt på grunn av manglende kapasitet. Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.) (- Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. (- En av de tiltalte ble tatt i Norge.) (- Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden.) (- Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio.)

(Anm: I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. En av de tiltalte ble tatt i Norge. I Nigeria utgjør gjengen Black Axe et beryktet kriminelt nettverk som har bygd seg opp gjennom drap, kidnappinger og narkotikasmugling. Nå bekrefter svensk politi at den kriminelle grupperingen har slått seg ned i Stockholm. – Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden. Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio. Les også: Narko-bil med milliard-last krasjet med parkerte politibiler. (…) Ifølge Tollvesenet er Black Axe så voldsomme at enkelte kurerer ikke våger å si imot nettverket, i frykt for sin egen familie. (abcnyheter.no 2.10.2019).)

- FERSK RAPPORT: Politiet får kritikk for ansettelser av ledere. Vest politidistrikt har flere ganger stilt urimelige og feilaktige krav ved utlysning av lederstillinger, viser en omfattende rapport.

(Anm: FERSK RAPPORT: Politiet får kritikk for ansettelser av ledere. Vest politidistrikt har flere ganger stilt urimelige og feilaktige krav ved utlysning av lederstillinger, viser en omfattende rapport. Rapporten, som TV 2 har fått innsyn i, er utarbeidet av Advokatfirmaet Kluge etter at Akademikerne i Vest politidistrikt i mars i fjor leverte et varsel til Justisdepartementet. I varselet hevder Akademikerne at politidistriktet ofte bryter både loven og føringer fra Politidirektoratet (POD) når de ansetter nye seksjons- og avsnittsledere. Ifølge Akademikerne stiller utlysningene «nærmest konsekvent» krav til politiutdanning, til tross for at stillingene i virkeligheten ikke innebærer deltakelse i operativt politiarbeid. Akademikerne mener ledelsen «har stilt krav til fysisk og operativt arbeid som er oppkonstruert og uten reelt innhold». (…) Akademikerne har samtidig varslet om «mulig bedrageri, økonomisk utroskap og straffbar tjenestefeil». Dette er imidlertid undersøkt av Spesialenheten for politisaker, som raskt henla saken. Rapporten fra Kluge dreier seg derfor kun om de resterende delene av Akademikernes varsel. (tv2.no 22.9.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiet: Brødre hvitvasket millioner på frisørsalong rett ved politihuset.

(Anm: Politiet: Brødre hvitvasket millioner på frisørsalong rett ved politihuset. I mange år hørte politiet rykter om en frisørsalong der kriminelle leverte penger. Nå er mer enn 30 personer siktet i politiets hittil ukjente «Operasjon Esquina». (…) Totalt er 22 personer pågrepet og over 30 siktet i saken – de fleste fra Albania og Kosovo. Syv personer sitter fremdeles varetektsfengslet, og politiet har opprettet 40 straffesaker. – Vi så at dette var et sentralt kriminelt nettverk i Oslo, og vi ønsket å ta ned det nettverket. Det har vi langt på vei gjort nå, sier seksjonsleder Rune Skjold i Oslo-politiet. (tv2.no 2.9.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Politidirektør på politikkens scene. (- Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. (- Bakgrunnen – og irritasjonen – er ikke så vanskelig å forstå: For en drøy uke siden gikk Aps leder ut og trakk partiets støtte til en politireform som nå er i hardt vær.)

(Anm: Politidirektør på politikkens scene | Harald Stanghelle, kommentator. Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. Er ikke embetsverket lenger lojale mot sin egen nøytralitet? Under Arendalsuka deltok politidirektør Benedicte Bjørnland i flere sentrale debatter. I den norske styringstradisjonen har embetsverket en sterk og nøytral stilling. (…) Oppgaven er å komme med fakta, ikke skifte sol og vind mellom politiske motstandere. Enhver embetsmann vet da også at dagens opposisjonspolitiker raskt kan blir morgendagens statsråd. Da er det ikke spesielt klokt å opptre slik at det kan reises tvil om lojaliteten. Alt dette gjorde at det ble hevet noen øyenbryn da politidirektør Benedicte Bjørnland brukte VG til å refse Jonas Gahr Støre. Bakgrunnen – og irritasjonen – er ikke så vanskelig å forstå: For en drøy uke siden gikk Aps leder ut og trakk partiets støtte til en politireform som nå er i hardt vær. (…) En reform som ikke bare har sitt opphav i 22. juli-kommisjonens knusende politikritikk, men som Ap i 2015 selv støttet gjennom et forlik med Høyre, Frp og KrF. Nå går den i feil retning, mener Støre, og trekker støtten fordi foreslåtte forbedringer ikke er kommet på plass. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Slik er beredskapen endret etter 22. juli. (- Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden.) (– Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud.) (- I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje. )

(Anm: Slik er beredskapen endret etter 22. juli. Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden. Politiets håndtering av skytingen på Utøya har vært gjenstand for massiv kritikk. Gjørv-kommisjonen, som fikk i oppdrag å vurdere innsatsen, pekte blant annet på uklare ansvarsforhold og dårlig samhandling mellom politi og forsvar. (…) Ny bistandsinstruks: Gjørv-kommisjonen slår fast at politiet ventet uforsvarlig lenge med å be Forsvaret om bistand 22. juli. Da forespørselen først kom, måtte den godkjennes av politisk ledelse i Justisdepartementet. Det tok mer enn 20 minutter. Prosessen fra forespørselen kom til Forsvaret hadde helikoptre i luften, tok dessuten flere timer. (…) Nye helikoptre: I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje. Helikoptrene av typen Leonardo AW169 skal kunne flytte seks tjenestemenn med utstyr over 250 nautiske mil – det tilsvarer Oslo til Brønnøysund. – Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud. (tv2.no 22.7.2019).)

- Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner.

(Anm: Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner. Staten har brukt 12 millioner kroner på ulike rettssaker og fengselsopphold knyttet til mulla Krekar. (vg.no 12.10.2019).)

- Ingen vet hva Krekar har kostet Norge. (- Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.)

(Anm: Ingen vet hva Krekar har kostet Norge. Mulla Krekar har vært en hodepine for norske myndigheter i 16 år, og ingen vet hvor mye forsøkene på å få ham terrordømt og utvist har kostet. PST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes. Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke. En rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre. (e24.no 17.7.2019).)

- ERNA OM KREKAR-REGNINGEN: – Jeg har i hvert fall ikke den nøyaktige oversikten.

(Anm: ERNA OM KREKAR-REGNINGEN: – Jeg har i hvert fall ikke den nøyaktige oversikten. Hverken statsminister Erna Solberg eller forsvarer Brynjar Meling har oversikt over hvor mye mulla Krekar har kostet norske skattebetalere. (tv2.no 17.7.2019).)

-  Det koster å være rettsstat. (- På rankingen til World Justice Project er Norge en rettsstat i ypperste verdensklasse, kun slått av Danmark. Det er egentlig noe å være både stolt av og glad for – selv om det koster å være Krekar.)

(Anm: Det koster å være rettsstat | Therese Sollien, kommentator. Med rettssikkerhet følger mulla Krekar med på lasset. Advokat Brynjar Meling sier at mulla Krekar ser på seg selv som en politisk fange. Det er jo også en måte å se det på. (…) Statsminister Erna Solberg sier til VG at Krekar kan bli utlevert til Italia selv om dommen ikke er rettskraftig. Men, legger hun til: «Det er de norske domstolene som vil ta stilling til om vilkårene for utlevering er til stede.» Mulla Krekar har vært god advokatmat i så mange år at det ikke bare er Frp som er lei. Trøsten er at det er sånn det fungerer i en solid rettsstat. På rankingen til World Justice Project er Norge en rettsstat i ypperste verdensklasse, kun slått av Danmark. Det er egentlig noe å være både stolt av og glad for – selv om det koster å være Krekar. (aftenposten.no 22.7.2019).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiet ber om 18 millioner kroner til etterforskning av Lørenskog-forsvinningen. (– Kostnadene for saken er selvsagt mye høyere. Dette tallet gjenspeiler hva vi har betalt i overtid, samt lønnsmillionene til politifolk som har blitt leid inn til å jobbe med saken, sier Hasseldal. (– Hvor lenge kan dere holde på med en så dyr etterforskning uten å gjøre fremskritt?) (- Negative konsekvenser «Sakens omfang har skapt betydelige utfordringer for den øvrige straffesaksbehandlingen.)

(Anm: Politiet ber om 18 millioner kroner til etterforskning av Lørenskog-forsvinningen. Øst politidistrikt ba 28. mars om 18 millioner kroner fra Politidirektoratet til å finansiere etterforskningen av forsvinningssaken i Lørenskog. Siden 31. oktober i fjor har politidistriktet med hjelp fra særorganer og nasjonale bistandsressurser etterforsket forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen (69). «Det er fortsatt bistand fra Kripos, Økokrim og de nasjonale bistandsressursene i saken. Saken etterforskes både nasjonalt og internasjonalt», skriver politidistriktet i søknaden. (…) Negative konsekvenser «Sakens omfang har skapt betydelige utfordringer for den øvrige straffesaksbehandlingen. Vi har i stor grad greid å skjerme ressurser til etterforskning av vold og sedelighetssaker. Styringen av ressurser har imidlertid fått negative konsekvenser for øvrig etterforskning», skriver Hasseldal. Ifølge politidistriktets egne tall hadde saken frem til 12. mars ført til en merkostnad på 9.204.920 kroner. (…) – Kostnadene for saken er selvsagt mye høyere. Dette tallet gjenspeiler hva vi har betalt i overtid, samt lønnsmillionene til politifolk som har blitt leid inn til å jobbe med saken, sier Hasseldal. – Hvor lenge kan dere holde på med en så dyr etterforskning uten å gjøre fremskritt?  (tv2.no 10.5.2019).)

- Kan ha mistet bilder av gjerningspersonene. (- Bilder av gjerningspersonene kan ha forsvunnet før politiet fikk tak i dem.)

(Anm: Kan ha mistet bilder av gjerningspersonene. De håpet på en rask oppklaring. 364 dager seinere er fremdeles svaret på politiets viktigste spørsmål «vi vet ikke». Underveis kan bilder av gjerningspersonene ha gått tapt. (…) Ingen savnet-sak har her til lands fått så mye oppmerksomhet, som den hvor kona til milliardær Tom Hagen er borte. Likevel har ingen et svar på det mest sentrale spørsmålet. For hva har skjedd med Anne-Elisabeth? Svaret kan ha gått tapt på grunn av politiets valg innledningsvis, men også på grunn av etterforskningsskritt som kom for seint. Bilder av gjerningspersonene kan ha forsvunnet før politiet fikk tak i dem. (dagbladet.no 30.10.2019).)

(Anm: Sjekket aldri Hagens søppel etter spor. Morgenen etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ble ekteparets søppel hentet - uten at politiet hadde gjennomgått det. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd.

(Anm: Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd. MARERITT: På kort tid ble Finn Kristian Halvorsens liv snudd på hodet. I slutten av juli 2002 ble en buss han eide fullstendig ramponert og i august ble hans lager utsatt for innbrudd og Halvorsen frastjålet verktøy til en verdi av rundt 500 000 kroner. - Ja, jeg spurte meg selv: Er det noe som er galt her? sier politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt. Etter at Dagbladet og Haugesunds Avis i samarbeid gjennomgikk Finn Halvorsens årelange kamp mot politiet i en omfattende reportasjeserie sommeren 2017, fant politimesteren det nødvendig å granske politiets arbeid med alle sakene Halvorsen er involvert i. (dagbladet.no 18.4.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte.

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. I en rekke artikler har NRK omtalt alvorlige feil som har blitt begått ved sykehuset i Flekkefjord de siste årene. I løpet av de siste tre årene har fire pasienter mistet livet etter feilbehandling. Det et innrapportert 28 tilsynssaker, og i 15 av disse sakene har Helsetilsynet konkludert med lovbrudd. Lokalmiljøet slår ring om de ansatte, som overøses med sympatierklæringer fra mange hold. Ifølge Helsetilsynet har sykehuset drevet uforsvarlig. De har gitt Sørlandet sykehus frist frem til 1. juli på å rydde opp. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene.

(Anm: Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene | Morten Rød, Distriktsredaktør, NRK Sørlandet. NRK har ingen agenda i saken og er ikke styrt av andre. NRK beskyldes for å gi et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. NRK har kun ettergått rapporter fra helsevesenets tilsynsmyndigheter, som påpeker lovbrudd og feilbehandlinger under ortopediske operasjoner ved sykehuset. (nrk.no 7.4.2019).)

- Politiet snur etter krass kritikk: Trekker påstanden om at 13-åringen skada kommunen sitt omdømme. Skuleeleven avslørte sikkerheitshol, og blei skulda for å påføra Bergen kommune omdømmetap. (- Politiet straffar skuleeleven som varsla: – Han skada kommunen sitt omdømme Seinare har kritikken hagla.) (- Sterke reaksjoner på at elev får datautstyr inndratt: Krever offentlig unnskyldning fra byrådet.)

(Anm: Politiet snur etter krass kritikk: Trekker påstanden om at 13-åringen skada kommunen sitt omdømme. Skuleeleven avslørte sikkerheitshol, og blei skulda for å påføra Bergen kommune omdømmetap. – Den formuleringa var ikkje riktig å bruka, medgir påtaleleiaren i Vest politidistrikt. Ein 13 år gamal skuleelev i Bergen har fått inndratt datautstyr etter at han mellom anna lasta ned og lagra personopplysingar om 35.000 personar i kommunen. Sjølv om han med dette avslørte eit sikkerheitshol som Datatilsynet sidan har bøtelagd kommunen for, blei eleven straffa med inndraging av tre harddiskar og ein minnepinne. Vest politidistrikt grunngav inndraginga med at guten sine handlingar «påførte Bergen kommune tap av omdømme». Bakgrunn: Politiet straffar skuleeleven som varsla: – Han skada kommunen sitt omdømme Seinare har kritikken hagla. Les meir: Sterke reaksjoner på at elev får datautstyr inndratt: Krever offentlig unnskyldning fra byrådet (nrk.no 5.4.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet. – De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen.

(Anm: Innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet. – De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen. Arne Guddal har fått nok. Etter 29 år som politimann og en årrekke som innsatsleder i Drammen tar han nå permisjon til høsten. Årsak? Politireformen. – Jeg er ikke unik. Det er det ganske mange som har sluttet i jobben nå. Jeg kjenner selv nærmere ti stykker som ikke vil være med på dette lenger på grunn av reformen og vilkårene de ansatte nå har. Man sitter igjen med følelsen av å ikke strekke til for det norske folk. Det er ikke vanskelig å motivere politifolk, og da er det ganske trist å se hvor mange som går i en prosess med seg selv og spør seg om dette er verdt det, sier Guddal til Dagsavisen Fremtiden. Les også: – Trist at en så erfaren og dyktig politibetjent opplever situasjonen slik(dagsavisen.no 19.7.2019).)

- Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte.

(Anm: Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte. Det får nå et etterspill. Nå vil Sivilombudsmannen komme til bunns i hvorfor fylkesmannen ikke åpnet tilsynssak etter hendelsen 3. april i år, hvor et barn ble tvangshentet med utstrakt maktbruk av politi på oppdrag for barnevernet. (dagbladet.no 16.10.2019).)

- Politi og barnevern. Nekter å granske tvangshenting.

(Anm: Politi og barnevern. Nekter å granske tvangshenting. Advokat mener grove lovbrudd ble begått da politiet brukte håndjern på en 13-åring som ikke ville bli med barnevernet. Fylkesmannen vil ikke åpne tilsynssak. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 3.7.2019).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. (- Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven.)

(Anm: Barnevern og politi. Dette skjedde da jenta (13) nektet å bli med barnevernet. Påført håndjern og dratt hylende bort fra sin familie. (…) TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet, og tilbake på en institusjon. Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern. Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken. Hendelsen skjedde 3. april i år. Da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet. Dagbladet har vært i kontakt med 13-åringen gjennom hennes bistandsadvokat. Jenta er innforstått med at avisa trykker bilder av at hun blir hentet av politi og barnevern med makt, så fremt hun anonymiseres. (…) Klage Foreldrenes advokat Arnhild Skretting har klaget på barnevernets framferd til fylkesmannen. 6. mai skrev hun en klage på politiets framferd til politimesteren i det aktuelle politidistriktet. Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven. «Våre klienters datter ble hentet ut fra foreldrenes bopel ved bruk av brutal makt (...) Det ble satt håndjern på X og hun ble gråtende og skrikende eskortert ut i politibilen (...) I etterkant av hendelsen er det opplyst at X måtte til legevakten på bakgrunn av skader rundt hendene», heter det i klagen. Advokaten påpeker videre at politiet var kjent med at barnet nylig hadde vært utsatt for flere voldtekter og seksuelle overgrep. «Det å påføre henne ytterligere traumer fremstår meget alvorlig (...) En vil anføre at politiet ikke har hjemmel til slik maktbruk mot barn». Politiet ønsker ikke å kommentere saken. - Vi synes ikke det er riktig å kommentere denne saken før vi har ferdigbehandlet klagen, skriver kommunikasjonssjefen i det aktuelle politidistriktet i en e-post til Dagbladet. (dagbladet.no 30.6.2019).)

(Anm: Lov om politiet (politiloven) (lovdata.no.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke.

Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke
side2.no 23.5.2016
Saken rundt Jacob Marbury (1) utfordrer nå lovene i Oregon.

(SIDE2): Joshua Marbury og samboer og Alicia Quinney skulle ha en hyggelig kveld ute.

De hadde skaffet barnevakt til sin ett år gamle sønn, Jacob. En person de kjente.

Men da de kom hjem, ble de møtt av et en trøsteløs gutt, skriver Oregon Times. Først dagen etter ble det synlig hvorfor Jacob gråt så fælt.

Slått og dratt
- Barnevakten hadde slått ham, dratt ham etter seg og tatt kvelertak. Jacob har vært på to sykehus og gått gjennom en rekke tester. Det er bare heldig at han er i live. Hans tre år gamle søster har fått samtaleterapei fordi hun så hva som skjedde. Barnevakten har innrømmet overfor etterforskeren at han gjorde dette mot Jacob, skriver mor Alicia Quinney. (…)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Ettåring døde i barnehage – straffesaken henlegges.

(Anm: Ettåring døde i barnehage – straffesaken henlegges. En ettåring døde i januar etter at han falt ut av barnevognen og ble hengende fast i en stropp rundt halsen. Statsadvokaten henlegger nå straffesaken, men ilegger barnehagen en foretaksstraff på 750.000 kroner. (tv2.no 4.7.2019).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge.

(Anm: Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge. Lokale fra Bogerud reagerer på media og politiets fremstilling av det som er blitt omtalt som slåsskampen på Bogerud mandag. (dagsavisen.no 1.8.2019).)

- Stresseksponering er assosiert med patogeneser (sykdommer) av type psykiatriske lidelser, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig depressiv lidelse (MDD).

(Anm: Targeting Kruppel-like Factor 9 in Excitatory Neurons Protects against Chronic Stress-Induced Impairments in Dendritic Spines and Fear Responses. Abstract Stress exposure is associated with the pathogenesis of psychiatric disorders, including post-traumatic stress disorder (PTSD) and major depressive disorder (MDD). Here, we show in rodents that chronic stress exposure rapidly and transiently elevates hippocampal expression of Kruppel-like factor 9 (Klf9). Inducible genetic silencing of Klf9 expression in excitatory forebrain neurons in adulthood prior to, but not after, onset of stressor prevented chronic restraint stress (CRS)-induced potentiation of contextual fear acquisition in female mice and chronic corticosterone (CORT) exposure-induced fear generalization in male mice. Klf9 silencing prevented chronic CORT and CRS induced enlargement of dendritic spines in the ventral hippocampus of male and female mice, respectively. KLF9 mRNA density was increased in the anterior dentate gyrus of women, but not men, with more severe recent stressful life events and increased mortality. Thus, Klf9 functions as a stress-responsive transcription factor that mediates circuit and behavioral resilience in a sex-specific manner. Cell Rep. 2018 Jun 12;23(11):3183-3196. 47.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Publikum får ikke kontakt med politiet. Politiet driver med mer brannslukking og mindre forebygging.

(Anm: Christin Thea Wathne , Helene Gundhus og Niri Talberg, Christin Thea Wathne, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslomet, Helene Gundhus, professor ved UiO/Politihøgskolen og Niri Talberg forsker/PhD ved Fafo. Publikum får ikke kontakt med politiet. Politiet driver med mer brannslukking og mindre forebygging. De fleste politifolk begynte i politiet fordi de ønsker å hjelpe enkeltpersoner, skriver artikkelforfatterne. I forskningsprosjektet på Nærpolitireformen er det nå gjort dypere analyser av endring av politiets oppgaver. Fører reformen til hovedmålet om et operativt, synlig og tilgjengelig nærpoliti som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet? Vår forskning viser at politiet i stor grad opplever å avvise publikum som ber om hjelp. Nesten halvparten (både i 2013 og i dag) avviser publikum flere ganger i uken eller oftere. Dette er tilfeller hvor politiansatte gjerne skulle hjulpet, men manglende ressurser og andre prioriteringer hindrer dem. Betyr det at politiet i samme grad som før reformen kan ivareta publikums henvendelser og at flere patruljer er der for publikum? Vår analyse tyder på at svaret er nei. (dn.no 3.8.2019).)

- Støre varsler at Ap ikke lenger kan støtte politireformen. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener norsk politi har utviklet seg i feil retning, og varsler at Arbeiderpartiet ikke lenger kan støtte nærpolitireformen.

(Anm: Støre varsler at Ap ikke lenger kan støtte politireformen. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener norsk politi har utviklet seg i feil retning, og varsler at Arbeiderpartiet ikke lenger kan støtte nærpolitireformen. Ap går dermed bort fra den største omleggingen av norsk politi, som partiet avtalte med Solberg-regjeringen i 2015, skriver VG. Reformen har ført til en omorganisering av politiet, der 27 distrikter har blitt til 12. – Ideen med reformen var at politiet skulle bli bedre, men regjeringen har sviktet på flere områder, sier Støre til avisen. (aftenposten.no 10.8.2019).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(AnmStatens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Mødrene til Lars og Jonas varslet om uforsvarlig omsorg i årevis. Da Velferdsetaten besøkte Villa Eik, fikk de seg en overraskelse. Velferdsetaten hadde ikke ventet at de skulle dele de pårørendes forståelse av situasjonen i omsorgsboligen. Rapporterte om «klanderverdige» forhold. (Dagbladet): Det går fram av en fersk rapport fra kommunerevisjonen i Oslo. (dagbladet.no 30.4.2017).)

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

- Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på.

(Anm: Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på. Både politi og leger etterlyser voldsmottak for voksne. I dag er det ofte legevakta som møter utsatte først, og selv sier legene at de ikke klarer å gi dem det tilbudet de har krav på. – Jeg har leger som sier at de må lukke øynene når voldsutsatte pasienter kommer. De skjønner at noe har skjedd, men de våger ikke alltid spørre, og har heller ikke kapasitet og kunnskap til å ta seg av disse pasientene. Det sier Peter Daniel Aune, som er leder for legevakten på Innherred i Trøndelag. I mer enn ti år har han jobba for å etablere et mottak for mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. – Dette er folk som har behov for rettsmedisinske undersøkelser, ikke et plaster på såret, sier han. (nrk.no 5.7.2019).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Mener selvmord må etterforskes. Medvirkning til selvmord er straffbart. Derfor bør politiet etterforske bedre om selvmord skyldes mobbing, mener spesialetterforsker.

(Anm: Mener selvmord må etterforskes. Medvirkning til selvmord er straffbart. Derfor bør politiet etterforske bedre om selvmord skyldes mobbing, mener spesialetterforsker. - Jeg mener at politiet har plikt til å etterforske om mobbing kan ligge til grunn for selvmord, skriver spesialetterforsker Stig Andersen i en kronikk publisert på Politiforum. Ifølge straffeloven kan den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel i 8 til 21 år. Men ifølge Andersen har straffansvar for mobbing som leder til selvmord, foreløpig ikke har vært prøvd for retten. Andersen mener derfor det er nødvendig å undersøke om mobberne kan straffes når en person blir skadd som følge av mobbing, og særlig når et mobbeoffer begår selvmord. - Når mobbing fører til at noen tar sitt eget liv, kan det være alvorlig kriminalitet, likestilt med drap, skriver han. Spesialetterforskeren erkjenner at etterforskninger av selvmord er utfordrende, og det er vanskelig å bevise forsett, men at det ikke betyr at det er urimelig å undersøke om det kan skyldes mobbing. I Norge begår mellom 500 og 600 personer selvmord hvert år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. (dagbladet.no 24.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. (- Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter.) (- At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet.)

(Anm: Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. Obduksjonsrapporten syner at drikkevatnet kan ha medverka til å forverre tilstanden for eittåringen frå Askøy. Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter. Campylobacterbakterien guten var smitta av, kan truleg bli kopla til drikkevatnet på Askøy, medan streptokokkane ikkje har nokon kopling til drikkevatnet, skriv politiet i ei pressemelding. Streptokokkane har gjeve guten blodforgifting som forårsaka at guten døydde. (…) To bakterietypar Kvar for seg utgjer streptokokkar og campylobacter liten fare for elles friske menneske. At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. (- Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. ASKØY/BERGEN (NRK): Politiet fastslår at Askøy kommune har brote lova, og vurderar å bøtelegga den allereie økonomisk pressa kommunen. No vil dei ha svar på om kontrollrutinane har vore for dårlege. (…) Politiet er klare på at kommunen har brote drikkevassforskrifta. Dei vurderer difor om kommunen skal påleggast føretaksstraff. – Det er sjølvsagt aktuelt, men etterforskinga må vise grunnlag for det. Det er mange spørsmål vi vil ha svar på, til dømes om det har vore tilstrekkelege kontrollrutinar. Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt. (nrk.no 25.6.2019).)

- Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. (- Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon.)

(Anm: Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. Streptokokk A-infeksjon er en av de vanligste årsaker til bakterieinfeksjon hos mennesker, hyppigst i hals og hud. Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon. (fhi.no 18.4.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Politiet med unnskyldning til homofile. Norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape.

(Anm: Politiet med unnskyldning til homofile. Norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape. Unnskyldningen kommer i forbindelse med et Pride-seminar fredag, på Prideukens åpningsdag. – Politiet har siden slutten av april i år planlagt en samling for politiansatte, politistudenter og inviterte gjester, hvor vi ønsker å be homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange ble utsatt for, og for den frykt politiet var med på å skape og bygge opp under, heter det i en pressemelding. (…) Under Oslo Pride skal politiet være synlig, og de deltar med stand i Pride park fra 19. til 22. juni. I tillegg deltar politiet i paraden under parolen «Ett politi – for alle». (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. (- Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST.)

(Anm: Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST. Se for deg at karrieren din tar en uventet vending. Du får ikke sikkerhetsklareringen du trenger. Årsaken er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – helt grunnløst – har sagt til klareringsmyndigheten at du kan være tilknyttet «et ekstremt miljø med voldspotensial». Det har skjedd og er bare ett av flere konkrete eksempler på kritikkverdige forhold som ble avdekket i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) i går. I et annet tilfelle skal PST ha uttrykt bekymring overfor klareringsmyndigheten for at en person kunne være involvert i etterretning på vegne av fremmede makter. Men ingenting synes i den skriftlige kommunikasjonen, heller ikke i referatet fra møtet. PST har også innhentet og videreformidlet informasjon om borgeres politiske ståsted. Alt dette er både ulovlig og alvorlig. Det virkelig bekymringsfulle er imidlertid at den ulovlige praksisen ser ut til å være regelen heller enn unntaket. Sikkerhetsloven pålegger PST å overlevere informasjonen til klareringsmyndigheten skriftlig. I stedet har PST etablert en praksis der noe materiale overleveres skriftlig. I tillegg, sier EOS-utvalget, har «tjenesten rutinemessig lagt opp til at det holdes møter» der ytterligere informasjon blir overlevert muntlig. (aftenposten.no 28.3.2019).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

- Politiet kan bli straffa for Twitter-melding: Avslørte gatenamn, alder og kjønn på pasient. For første gang skal Spesialeininga for politisaker vurdere om ein tweet frå politiet er straffbar.

(Anm: Politiet kan bli straffa for Twitter-melding: Avslørte gatenamn, alder og kjønn på pasient. For første gang skal Spesialeininga for politisaker vurdere om ein tweet frå politiet er straffbar. Det var fredag 8. februar at operasjonssentralen i Vest politidistrikt tvitra om eit oppdrag dei var ute på i Bergen. Fleire reagerte på detaljnivået i twitter-meldinga som gjekk ut til dei nesten 20.000 følgarane til operasjonssentralen. Meldinga starta med namnet på gata oppdraget var i. Vidare skreiv politiet at dei hjelpte helsevesenet med eit psykiatrioppdrag, før dei skreiv alder og kjønn på pasienten som hadde «stengt seg inne i en bolig». – Soleklart brot på teieplikta, reagerte advokat Jon Wessel-Aas, og fekk støtte frå jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB, samt advokat John Christian Elden. (nrk.no 21.5.2019).)

- Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. (- Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering.)

(Anm: Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. Strafferettsadvokater reagerer med tvil og overraskelse på dommen mot Freddy Hulback. Palmesøndag for 18 år siden døde Tom Georg Myhre av Nordens største overdose i en leilighet på Hauketo. Freddy Hulback er dømt for å ha drept ham. De to hadde vært kamerater i mange år, begge var en del av det som da var landets hardeste narkomiljø. Les saken her: Freddy Hulback - en historie om en drapsdom. Advokat Erling O. Lyngtveit satt i Gjenopptakelseskommisjonen da den beordret ny behandling av Hulback-saken i 2006: - Vi hadde ansett det som mest sannsynlig at det hadde endt med frifinnelse. (…) Hulback ble dømt for drap både i tingretten i 2002 og i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Han fikk støtte av Gjenopptakelseskommisjonen som beordret ny rettssak. Den gikk for Eidsivating lagmannsrett i 2006. Der ble Hulback frikjent av juryen. Men lagdommerne satte frikjennelsen til side, og så ble Hulback dømt på nytt i 2007. Han har i dag sonet 18 år av lovens strengeste straff: 21 års forvaring med 10 års minstetid. Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Spesialenheten for politisaker.

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politibetjent snur og godtar forelegg for Skofterud-søk. Flere politibetjenter ble bøtelagt for å ha søkt i databaser om Skofterud-dødsfallet. Én nektet først å betale, men ombestemte seg rett før hovedforhandlingen.

(Anm: Politibetjent snur og godtar forelegg for Skofterud-søk. Flere politibetjenter ble bøtelagt for å ha søkt i databaser om Skofterud-dødsfallet. Én nektet først å betale, men ombestemte seg rett før hovedforhandlingen. I sommer skrev Bergensavisen at politiets eget sporingsprogram hadde avslørt at flere ansatte hadde lett gjennom dokumenter etter at skistjernen Vibeke Skofterud mistet livet i en vannscooter-ulykke utenfor Arendal natt til 29. juli 2018. Kun én politimann i 20-årene, som på det aktuelle tidspunktet tilhørte Vest politidistrikt, nektet å vedta boten. Han skulle etter planen møte i Oslo tingrett onsdag, men nå er hovedforhandlingen avlyst, opplyser hans forsvarer, advokat Eva-Marie Stryker, til Nettavisen. Hun poengterer at mannen fremdeles verken erkjenner straffskyld eller forelegget på 2.500 kroner, men at han likevel godtar det. (nrk.no 23.9.2019).)

- Politibetjent tiltalt for å dele sensitiv informasjon – risikerer inntil tre år i fengsel. (- Nå er hun tiltalt for grovt brudd på taushetsplikten og tjenestefeil.) (- Politibetjenten er blant annet tiltalt for å ha gjort ulovlige søk i politiets saksbehandlingssystemer i en sak der en bekjent av henne hadde status som mistenkt.) (- Snokingen i seg selv kan være ulovlig.)

(Anm: Politibetjent tiltalt for å dele sensitiv informasjon – risikerer inntil tre år i fengsel. I nesten halvannet år skal kvinnen ha røpet taushetsbelagte opplysninger, bilder og tips som politiet hadde mottatt. Nå er hun tiltalt for grovt brudd på taushetsplikten og tjenestefeil. Spesialenheten for politisaker har nå tatt ut tiltale mot en politibetjent i 20-årene. Hun risikerer å miste jobben som politibetjent, og straffes med tre år i fengsel for grovt brudd på taushetsplikten når saken skal behandles i Oslo tingrett senere i år. Politibetjenten er blant annet tiltalt for å ha gjort ulovlige søk i politiets saksbehandlingssystemer i en sak der en bekjent av henne hadde status som mistenkt. Gjentatte søk Reglene for søk i politiets registre er svært strenge, og for å kunne søke i registrene, kreves det at den som søker har et «tjenestemessig behov». Snokingen i seg selv kan være ulovlig. Dersom informasjonen man finner i registrene deles videre til uvedkommende, risikerer personen som søkte i registrene også å bryte taushetsplikten. Les også: Politimann bøtelagt for å ha lest dokumenter i Skofterud-saken Spesialenheten mener at politibetjenten delte den sensitive informasjonen fra januar 2016 til første halvdel av 2017. Ved alle tilfellene skal hun ha delt informasjonen med en mannlig bekjent. Ved et tidspunkt var den bekjente mannen mistenkt i en sak. (…) Les også: Politimann siktet for seksuallovbrudd(nrk.no 10.7.2019).)

- Polititopp innledet forhold til kollega - beordres til ny jobb. (- Steven Hasseldal var inhabil da han innvilget permisjon til sin kjære.)

(Anm: Polititopp innledet forhold til kollega - beordres til ny jobb. Steven Hasseldal var inhabil da han innvilget permisjon til sin kjære. I slutten av august ble det kjent at politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt ble flyttet til Politidirektoratet. Det skyldtes at han hadde innledet et «nært vennskap» til en kollega. (nettavisen.no 23.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport.

(Anm: Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport. FÅR KRITIKK: En av avdelingene i Politidirektoratet, som ledes av politidirektør Reidar Humlegård, får kritikk i to forskjellige SINTEF-rapporter. Den siste av dem er fra desember 2014. I en SINTEF-rapport får politifaglig avdeling i Politidirektoratet kraftig kritikk. Det skrev Politiforum torsdag. Kritikken er ikke ulik den Politidirektoratet fikk i den omfattende Gjørv-rapporten etter 22. juli 2011. (…) Her kan du lese hele kommisjonens rapport. (vg.no 28.4.2016).)

- Minuttene som forsvant. (- Den hvite lappen som forsvant.) (- Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. (- Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli.)

(Anm: Minuttene som forsvant. Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli. (…) Den hvite lappen som forsvant Noen minutter etter at terrorbomben eksploderte i Regjeringskvartalet, kl. 15.34, får en sentralbordassistent i Oslo politidistrikt en telefon hun umiddelbart forstår kan være svært viktig. Hennes jobb er å sile ut telefoner, og sette over de viktigste til operasjonssentralen. «Det var en mann i en politiuniform ... Det er et konkret tips om en bil ... Jeg har registreringsnummeret, VH244605 ... En mann med beskyttelseshjelm, politiklær og en pistol åpen ... En grå varebil ... Kjørte mot kjøreretningen». (…) Politiets Utøya-operasjon sett med forsker-øyne 22. juli-kommisjonen konkluderte med at tidsbruken i første del av politiaksjonen var «uakseptabel», og brukte samtalen som et eksempel på sviktende ledelse. Det gikk for eksempel 35 minutter fra første politipatrulje ankom Utøya brygge, til politiet fikk tatt båt de 650 meterne til Utøya. Kommisjonen pekte blant annet på betydelige svakheter i beredskapen, lav bemanning på operasjonssentralene, fravær i velfungerende kommunikasjonsmidler og dårlig ledelse. «Ressursene som ikke fant hverandre», skrev kommisjonen.  (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Minuttene som forsvant. (- Derfor kom politiet for sent frem til Utøya.) (- Politiet på vei fra Storøya 3,6 kilometer fra Utøya 22. juli om lag kl. 18.14.) (- Bildet er tatt i det båten får motorstopp og en sivil båt kommer til for å hjelpe politiet.) (- Studien peker på en rekke situasjoner hvor livsviktig informasjon ikke kom frem, eller ble borte.)

(Anm: Minuttene som forsvant. Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. Politiet på vei fra Storøya 3,6 kilometer fra Utøya 22. juli om lag kl. 18.14. Bildet er tatt i det båten får motorstopp og en sivil båt kommer til for å hjelpe politiet. Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli. (…) Mobilsamtalen mellom de to politifolkene midt under politiets Utøya-aksjon er en av flere situasjoner i politiet som forklarer hvorfor det skulle gå over en time før hjelpen kom frem til ungdommene på Utøya. (…) Misforståelsen får konsekvenser. Politiets møtested flyttes fra Utøya-kaia 650 meter fra Utøya til Storøya 3,6 kilometer lengre vekk, stikk i strid med det som var avtalt. Minuttene forsvant. 20 ungdommer ble drept det siste kvarteret før gjerningsmannen ble pågrepet på Utøya kl. 18.34. (…) – Det som fremsto som en mislykket politioperasjon, besto av mange handlinger som var forståelige og ga mening for den enkelte i sanntid, sier Helge Renå. Forskeren har snakket med flere politioperatører som ikke ble intervjuet hverken i politiets evaluering eller av 22. juli-kommisjonen. (…) I sin doktoravhandling betegner Renå politiets beredskapsarbeid som preget av en «desentralisert silo-struktur». Politiet var «designet for udyktighet» da terroren rammet Norge. - Nøkkelpersonell, særlig operatører, operasjonsledere og krisestab, utførte jobber de manglet både opplæring og trening i. - Sett med øynene til operasjonslederne gjorde systemet for krisehåndtering og etablering av krisestab faktisk vondt verre, særlig den første kritiske timen. - Informasjon forsvant eller ble misforstått i den politioperative loggen, som er det viktigste verktøyet for deling av informasjon i politiet. Studien peker på en rekke situasjoner hvor livsviktig informasjon ikke kom frem, eller ble borte. Den mest kjente er historien om «den hvite lappen». (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Etterforskningen og rettssakene mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen har hittil en prislapp på over 54 millioner kroner.

(Anm: Så mye har Cappelen og Jensen-saken kostet så langt. Etterforskningen og rettssakene mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen har hittil en prislapp på over 54 millioner kroner. Saken er den mest kostnadskrevende Spesialenheten har hatt. Etterforskningen har kostet 26,7 millioner kroner så langt, opplyser Vigdis Thomassen Aaseth, administrasjonssjef for Spesialenheten for politisaker. – Kostnaden gjelder imidlertid ikke bare etterforskning. Dette omfatter også utgifter Spesialenheten har hatt i sammenheng med forberedelse og gjennomføring av aktorater i tingretten og lagmannsretten. Leste du denne? Den fem år lange kampen (…) Kostnadene fordeler seg slik: - Salær forsvarere: 10.836.289 kroner - Utgifter revisor: 483.864 kroner - Utgifter vitner: 83.572 kroner - Utgifter meddommere: 1.072.620 kroner. (vg.no 2.12.2018).)

- Nederlag for Eirik Jensen. SKUFFET: Eirik Jensen uttalte seg til pressen etter at fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satt til side juryens kjennelse i Jensen-saken.

(Anm: Nederlag for Eirik Jensen. SKUFFET: Eirik Jensen uttalte seg til pressen etter at fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satt til side juryens kjennelse i Jensen-saken. Borgarting lagmannsrett har avslått Eirik Jensens krav om å omgjøre tilsidesettelsen av juryens delvise frifinnelse. Borgartings vurdering kommer etter at Høyesterett for seks uker siden sa det ikke var noe i veien for at lagmannsretten kunne vurdere sin egen tilsidesettelse av juryens kjennelse som delvis frifant den tidligere politimannen. – Lagmannsrettens vurdering er den samme som tidligere: Alle tre dommere finner det utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i tiltalen post I, og at lagrettens kjennelse for så vidt gjelder spørsmål 1 bør settes til side, står det i beslutningen fra Borgarting som ble avsagt onsdag.  (tv2.no 7.3.2019).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politimann tiltalt for å ha misbrukt informant og stjålet narkobevis. (- I rundt fem år skal den nå tiltalte polititjenestemannen ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg sex med en kvinne som også var hans informant. )

(Anm: Politimann tiltalt for å ha misbrukt informant og stjålet narkobevis. I rundt fem år skal den nå tiltalte polititjenestemannen ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg sex med en kvinne som også var hans informant. Den 51 år gamle mannen skal gjentatte ganger fra 2009 til 2014 ha hatt seksuell omgang med en kvinne, samtidig som han fikk kildeopplysninger fra henne om narkotikamiljøet i Gjøvik. Ifølge tiltalen var det mannens stilling som sentral og høytstående polititjenestemann som gjorde det mulig for ham å misbruke henne på denne måten. Da kvinnen gikk til Spesialenheten for politisaker med saken, forsøkte mannen ifølge tiltalen å presse og bestikke henne til taushet. En annen kvinne er medtiltalt under dette punktet, samt et annet mindre alvorlig tiltalepunkt. Ingen av de tiltaltes forsvarere har besvart spørsmål fra NTB om hvordan klientene deres forholder seg til skyldspørsmålet og anklagene som rettes mot dem. Spesialenheten for politisaker fører straffesaken for Gjøvik tingrett mandag. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Politimann er funnet skyldig av Spesialenheten etter anmeldelse fra Anne Brith Davidsen. (- Saken har vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og nå har den konkludert med at mannen har begått en tjenestefeil, men at anklagene om trusler og forsøk på bestikkelser er henlagt.)

(Anm: Politimann er funnet skyldig av Spesialenheten etter anmeldelse fra Anne Brith Davidsen. Influenser Anne Brith Davidsen (44) anmeldte en politimann etter en melding på Snapchat. Spesialenheten har konkludert med at han har begått en tjenestefeil, men vil ikke straffe ham. Tidligere i år ga bloggeren Anne Brith Davidsen ut boken «Kvinner som hater kvinner» om netthets. I boken kommer det frem en historie om en politimann, som endte med at bloggeren politianmeldte ham for trusler og forsøk på bestikkelser etter en melding på Snapchat. Saken har vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og nå har den konkludert med at mannen har begått en tjenestefeil, men at anklagene om trusler og forsøk på bestikkelser er henlagt. (…) – Siktede har klaget og bedt om at saken sendes retten dersom vedtaket ikke omgjøres. Klagen ble mottatt 1. juli 2019 og er foreløpig ikke behandlet, sier Glærum Kleppe. Politimannens advokat Espen Henrik Johansen i Djerv Advokatfirma as sier Spesialenheten har lagt klientens versjon til grunn. Johansen sier Davidsen ikke fikk medhold i anklagene om trusler eller forsøk på bestikkelser. (dn.no 9.7.2019).)

- Blogger anmelder politimann for trusler. (- Blogger Anne Brith Davidsen har anmeldt en politimann for trusler og for å ha forsøkt å bestikke henne til å ikke anmelde.) (– For meg var det ekstremt sjokkerende at dette kom fra en politimann, sier Davidsen til NRK.) (– De fremsatte påstander bestrides, skriver politimannens advokat Espen Henrik Johansen i advokatfirmaet Djerv en SMS til NRK.)

(Anm: Blogger anmelder politimann for trusler. Blogger Anne Brith Davidsen har anmeldt en politimann for trusler og for å ha forsøkt å bestikke henne til å ikke anmelde. Saken etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Anne Brith Davidsen er bloggeren som forrige uke la ned bloggen sin på grunn av trusler og hets. I en ny bok som heter «Kvinner som hater kvinner», forteller hun om flere av hendelsene hun har opplevd. En av historiene som kommer fram i boka, dreier seg om en politimann. Han skal ha sendt Davidsen en melding på Snap hvor han truer med å ta med seg et TV-team hjem til Davidsen for å forkynne at hun er personlig konkurs. (…) – For meg var det ekstremt sjokkerende at dette kom fra en politimann, sier Davidsen til NRK. Etter det NRK erfarer er saken under etterforskning hos Spesialenheten for politisaker. De ønsker ikke å kommentere saken. (…) Skal ha forsøkt å bestikke henne I boka hevder Davidsen at hun tok kontakt med lensmannskontoret hvor politimannen jobber, og at politimannen deretter tok kontakt med henne. De skal så ha avtalt et møte for å snakke om meldingen. – Han ville ha et møte med meg «off the record», og på dette møtet tilbød han meg penger for å holde kjeft, sier Davidsen. (…) Bestrider påstandene – De fremsatte påstander bestrides, skriver politimannens advokat Espen Henrik Johansen i advokatfirmaet Djerv en SMS til NRK. (nrk.no 3.3.2019).)

- Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. (- For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett.)

(Anm: Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. – Alle instansar har gjort det dei skal, men ikkje meir enn det, seier journalist Anders Bergundhaugen. Mia (23) har sete 15 månader i varetekt og risikerer forvaring for fleire alvorlege kriminelle handlingar. For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett. Journalist Alexander Kjønsø Karlsen går på møtet. (medier24.no 24.2.2019).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.) (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden.

(Anm: Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden. (Alzheimer's: Scientists find the cause of evening agitation. A new study has uncovered a biological clock circuit that may explain why people with Alzheimer's disease or other forms of dementia can become more agitated or aggressive in the early evening.) (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

- REKORDBESLAG PÅ OSLO LUFTHAVN: Her blir han tatt etter vanvittig pillebeslag. (- Det tyder på et fremvoksende samfunnsproblem, økende avhengighet og etterspørsel. Det er en bekymringsfull utvikling som det er grunn til å advare mot.) (– Kan være livsfarlig.) (- Stadig flere får tramadol på resept i Norge. I fjor fikk 225.000 mennesker det.)

(Anm: REKORDBESLAG PÅ OSLO LUFTHAVN: Her blir han tatt etter vanvittig pillebeslag. (…) I de fire koffertene lå hele 184.000 tabletter med legemiddelet tramadol. (…) Tramadol er et smertestillende middel som virker på sentralnervesystemet. Legemiddelet har morfinlignende virkning, og skal ikke brukes over lang tid eller uten spesielt behov, ifølge Legemiddelverket. Tolletaten har sett en markant økning i antall beslag av farmasøytiske produkter de siste årene, og særlig av disse pillene. Det bekymrer tolldirektør Øystein Børmer. – Det tyder på et fremvoksende samfunnsproblem, økende avhengighet og etterspørsel. Det er en bekymringsfull utvikling som det er grunn til å advare mot. (…) – Kan være livsfarlig Stadig flere får tramadol på resept i Norge. I fjor fikk 225.000 mennesker det. (tv2.no 5.6.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. (- 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor.)

(Anm: POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. OPPGITT: 18 år gamle Joakim Johnsen Tønnessen sier at han ble angrepet, truet og ranet av mannen som nå er siktet for drapet i Haugesund. Han er oppgitt over at siktede ikke ble stoppet tidligere. HAUGESUND (TV 2): 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor. (tv2.no 23.2.2019).)

- Oslo-politiet mangler gode og erfarne etterforskere. Kvalifiserte politifolk vil ikke jobbe som etterforskere fordi det har lav status, tror Politiets fellesforbund.

(Anm: Oslo-politiet mangler gode og erfarne etterforskere. Kvalifiserte politifolk vil ikke jobbe som etterforskere fordi det har lav status, tror Politiets fellesforbund. Over tid har riksadvokaten vært bekymret for kvaliteten på politiets etterforskning, og i 2016 ble en handlingsplan for et løft av etterforskning lagt frem. Men lite har skjedd, – Vi trenger nå erfarne etterforskere for at vi skal kunne oppnå de resultatene som kreves av oss, sier Grete Lien Metlid, leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt. Klarer ikke prioritere Mangelen på kvalifiserte etterforskere går utover målene politiet er satt til å nå. – Dersom vi ikke har nok kapasitet nå, er det vanskelig å nå de kravene og målene vi har satt til etterforskning. Saker tar for lang tid og at vi ikke klarer å prioritere alle sakene godt nok, sier Metlid. (dagbladet.no 23.1.2019).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Sønnen forsvant. Nå blir politiets innsats i leitingen gransket. (– Jeg har ikke tiltro til politiet i det hele tatt. Nå håper jeg å få svar på hva som egentlig har skjedd.) (– Ville ikke lytte.) (– Da jeg snakket med politiet den tirsdagen, forsto jeg ikke at jeg måtte avhøres formelt før de kunne sette i gang med søk og etterforskning.)

(Anm: Sønnen forsvant. Nå blir politiets innsats i leitingen gransket. Andreas Thørring Eilertsen (23) ble funnet død, etter å ha vært savnet i flere uker. Spesialenheten for politisaker undersøker nå politiets arbeid i forbindelse med forsvinningen. MYE MATERIALE: Tone Tingvoll har samlet flere permer med dokumentasjon og notater fra ukene rundt jul og nyttår i 2018, da hun leitet etter sønnen Andreas. – Jeg har ikke tiltro til politiet i det hele tatt. Nå håper jeg å få svar på hva som egentlig har skjedd. Kanskje kan det bidra til at ingen andre trenger å oppleve det vi har vært gjennom, sier Tone Tingvoll. Hvert år blir rundt 1 800 personer meldt savnet i Norge. De aller fleste kommer til rette etter kort tid. Tone Tingvolls sønn Andreas Thørring Eilertsen (23) forsvant 16. desember i fjor. Han hadde lagt igjen nøklene sine i postkassa til Tingvolls mor. Familien ante uro. (…) Den unge mannen diagnosene ADD og Asperger. – Diagnosene ga Andreas utfordringer i det sosiale samspillet med andre, forklarer Tingvoll.  (…) I slike situasjoner skal politiet følge et rundskriv fra Riksadvokaten.Skrivet er tydelig på hva politiet skal gjøre når de mottar en savnetmelding. Politiet skal blant annet sikre spor og informasjon med én gang. Skrivet understreker også hvorfor god kommunikasjon med de pårørende er viktig: Pårørende har et sterkt og legitimt behov for å få vite hva som har skjedd, og for å føle sikkerhet for at politiet gjør det man kan for å bidra til oppklaring.
(…) – Ville ikke lytte – Da jeg snakket med politiet den tirsdagen, forsto jeg ikke at jeg måtte avhøres formelt før de kunne sette i gang med søk og etterforskning. Jeg forventet at politiet ville starte leiteaksjon, at det gikk automatisk, sier hun. (nrk.no 13.7.2019).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Tvunget til å bruke tapet hjelm og ørepropper under uttransportering. (- Nå har Spesialenheten ilagt Politiets utlendingsenhet foretaksstraff i form av en bot på 100.000 kroner.)

(Anm: Tvunget til å bruke tapet hjelm og ørepropper under uttransportering. Politiets utlendingsenhet (PU) brukte maktmidler for å redusere sanseinntrykkene til mannen. Nå får PU 100.000 kroner i bot. 17. september 2017 skulle Politiets utlendingsenhet uttransportere en mann til Somalia. Mannen fikk ørepropper satt inn i ørene og ble påført en hjelm med visir. Hjelmen var tapet med gaffatape, og dekket åpningen over ørene, åpningen under visiret og visiret foran ansiktet med unntak av et felt som var brukt til luftehull. Det resulterte i at han heller ikke kunne se. LES OGSÅ Tvangsutsendingen av Abbasi-familien: Mor var bevisstløs fra Røros til Istanbul Ifølge Spesialenheten var formålet å redusere mannens sanseinntrykk. Når hjelmen ble påsatt er ikke klart, men Spesialenheten legger til grunn at den kan ha vært på en stund før de forlot Trandum. Nå har Spesialenheten ilagt Politiets utlendingsenhet foretaksstraff i form av en bot på 100.000 kroner. «Spesialenheten mener det er kritikkverdig at det har utviklet seg metodebruk på siden av foreliggende regelverk uten ledelsens viten», står det i avgjørelsen fra Spesialenheten. LES OGSÅ Sterke reaksjoner etter at Abbasi-familien ble sendt ut av Norge (vg.no 3.7.2019).)

– Jeg har sjelden vært så uimponert over politiet. (- Tøffer de seg?) (- Og hva får de egentlig ut av det?)

(Anm: Guro Sibeko er forfatter og samfunnsdebattant. – Jeg har sjelden vært så uimponert over politiet. Oslopolitiet setter både barn og skoleansatte i fare ved Twitter-policyen de har lagt seg på. Det må faktisk gå an for en skoleleder å ringe politiet når barn blir så fortvila at det tipper for dem, uten at det går meldinger til hele byen via Twitter. Lærere har ikke trening i voldsmestring. Det er politiet som får betalt for å håndtere vold i samfunnet vårt. Når meldinger går rett ut på Twitter, gjør både taushetsplikt, det overordna hensynet til barnets beste og omsorgen for skolemiljøet at det blir himla vanskelig å be om hjelp. (…) Tøffer de seg? Og hva får de egentlig ut av det? Tøffer de seg med at de plukker smørkniver ut av hendene til sjuåringer? Bruker de det som argument for å få økt budsjettet? (vartoslo.no 2.4.2019).)

- Ofre kritiserer politiet etter støtteerklæringer til sykehuset. Ofre for feiloperasjoner ved sykehuset i Flekkefjord reagerer på at det lokale lensmannskontoret rykket ut til sykehuset med blomster og håndskrevet kort til de ansatte.

(Anm: Ofre kritiserer politiet etter støtteerklæringer til sykehuset. Ofre for feiloperasjoner ved sykehuset i Flekkefjord reagerer på at det lokale lensmannskontoret rykket ut til sykehuset med blomster og håndskrevet kort til de ansatte. Selv har de hatt en tøff tid etter at de stod fram. Les saken om blomsteraksjonen her: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord – Her har sykehuset begått grove lovbrudd. Da bør i alle fall ikke politiet komme opp med blomster, sier Odd Egil Stenehjem. Sist uke fortalte NRK historien til han og to andre ofre for feilbehandling ved sykehuset i Flekkefjord. Odd Egil fikk ny hofte, men burde aldri vært operert. Han er nå hundre prosent ufør. Annette Tjelta fikk utført en unødvendig kneoperasjon, og har mye smerter. – Jeg forstår at de sykehusansatte har det tøft om dagen, men det har pasienter som har blitt feiloperert også. Jeg har ikke fått blomster av verken sykehuset eller politiet. (nrk.no 31.3.2019).)

- Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. (- Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår.)

(Anm: Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. Hanne Hjorteland, som har autisme og psykisk utviklingshemning, ble flere ganger dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap. Nå er Stavanger kommune politianmeldt. Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår. På vegne av Hanne (25) og hennes foreldre leverte han anmeldelsen til Sør-Vest politidistrikt før helgen. Den omfatter både Stavanger kommune – ved ordføreren – og bofellesskapet der hun tidligere bodde. – Volden og mishandlingen har vært grov, pågått over lang tid, er utført av flere i fellesskap og gitt Hanne betydelig smerte, sier Klomsæt, som er ny prosessfullmektig for Hanne Hjorteland. (nrk.no 10.2.2019).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. (- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.)

(Anm: - Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. - Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker. (Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker. Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part. De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (dagbladet.no 27.6.2010)

- Politiet avslørte gatenavn og alderen til psykisk syk mann. – Soleklart brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas.  (- Grunnlovsfestet vern Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen var raskt på ballen. «Dette er langt over streken, det må dere forstå», skrev han på Twitter.)

(Anm: Politiet avslørte gatenavn og alderen til psykisk syk mann. – Soleklart brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas. Det var mange som reagerte på detaljnivået i Twitter-meldingen til Vest politidistrikt fredag ettermiddag. For da politiet skulle melde fra om et oppdrag de var ute på i Bergen sammen med andre nødetater, inkluderte de flere avslørende detaljer. – Dette er et soleklart brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas. Det var mange som reagerte på detaljnivået i Twitter-meldingen til Vest politidistrikt fredag ettermiddag. For da politiet skulle melde fra om et oppdrag de var ute på i Bergen sammen med andre nødetater, inkluderte de flere avslørende detaljer. (…) Avslørte gatenavn og alder Under aksjonen var det både politi, ambulanse og brannvesen i gaten, og politiet ville melde fra om at det ikke var fare for andre personer. Meldingen startet med navnet på gaten. Videre skrev de «Dersom det observeres politi og øvrige nødetater ved en bolig på adr., så gjelder dette bistand til helsevesen. Psykiatri.» Deretter skrev de alderen på mannen. (…) Grunnlovsfestet vern Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen var raskt på ballen. «Dette er langt over streken, det må dere forstå», skrev han på Twitter. «Håper gaten er så lang at dette ikke kan identifiseres», skrev advokat John Christian Elden. (nrk.no 10.2.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. (- Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser.)

(Anm: Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser. Fylkeslegen sa at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Nå beklager han uttalelsen. REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. – Pasienten hadde en tilstand som gjorde at han ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Det sa fylkeslegen i Vestfold og Telemark, Jan Arne Hunnestad til VG, sist fredag. Denne uttalelsen reagerer de pårørende på. Denne uken ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. (nrk.no 3.3.2019).)

- Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. (- Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff.)

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (vg.no 3.3.2019).)

–  Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon.  (– Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK.)

(Anm: Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. En sterkt utvklingslingshemmet beboer på Nardo bo- og aktivitetstilbud fikk 2. – og 3. gradsforbrenning etter å ha blitt badet i altfor varmt vann. (…) – Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. (- Andre- og tredjegradsforbrenning.)

(Anm: Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. En av kommunens brukere ved et avlastningsbolig for funksjonshemmede fikk forbrenningsskader under dusjing fredag kveld. Det er Fredrikstad kommune som melder dette i en pressemelding lørdag ettermiddag. Andre- og tredjegradsforbrenning Den skadede personen har fått andre- og tredjegrads forbrenning på deler av kroppen – skadene kom i forbindelse med dusjing. Personen er nå under behandling ved Sykehuset på Kalnes. Fredrikstad kommune sier ikke noe om tilstanden til personen – eller hvilken institusjon hendelsen har skjedd på. (nettavisen.no 16.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (…) – Pårørende sier at mannen ikke hadde noe språk, men hadde en type kommunikasjon, sier de pårørende kontaktperson, pasient- og brukerombud Torunn Grinvoll, til NRK søndag. Mannens familie mener dette har en relevans for saken, og fylkeslege Hunnestad beklager måten uttalelsen ble oppfattet på. (vg.no 3.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i glovarmt vann – gransker om sikring ble overstyrt. En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig. Nå er kommunen og en ansatt mistenkt for rutinesvikt. – Det er åpenbart noe som har sviktet i rutinene som handler om å kontrollere temperaturen på vannet, sier rådmann i Færder kommune, Toril Eeg. Fredag ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. – Det var en beboer som skulle bade, og en av de ansatte brukte en personheis for å få mannen ned i badekaret. Vannet var altfor varmt, og mannen fikk en forbrenning, sier rådmannen.  (nrk.no 2.3.2019).)

- Politiet vil avlive Nala (3) – tiåring opna døra. – Horribelt. Ein maktarroganse utan like, seier Tommy Fredriksen etter at politiet i går kom på døra for å hente hunden Nala. (- MAKTARROGANSE: – Eg kan ikkje skjøne at dei kan ha haldepunkt får å tru at eg vil gøyme Nala.)

(Anm: Politiet vil avlive Nala (3) – tiåring opna døra. – Horribelt. Ein maktarroganse utan like, seier Tommy Fredriksen etter at politiet i går kom på døra for å hente hunden Nala. MAKTARROGANSE: – Eg kan ikkje skjøne at dei kan ha haldepunkt får å tru at eg vil gøyme Nala. Vi har vore dønn ærlege heile vegen. Kvifor skal vi snu no, seier hundeeigar Tommy Fredriksen (t.h.), her saman med sambuaren Hilde Eide. Politiet vil at hunden skal tvangsavlivast etter at den drap ein sau i september i år. Hundeeigarane på Sandane seier Nala, som er ein blanding av Alaskian Malamute og labrador, vart angripen av sauen. Les også: – Hunden må døy etter at sauen angreip Vedtaket er klaga på då hundeeigarane meiner det er gjort fleire feil i saka. Dei kjenner ikkje til at det er gjort noko nytt vedtak. Då familien skulle setje seg ved middagsbordet fredag kveld, kom tre polititenestemennn på døra for å hente hunden. Utan forvarsel. – Stesonen på ti år, som elskar hunden, opna døra og vart møtt av tre politifolk som stod mindre enn ein halvmeter frå døra: «Hei det er frå politiet her; vi skal ta med oss hunden dykkar», fortel Tommy Fredriksen. (…) – Bør trå varsamt – Som miljøterapeutar har både eg og sambuaren min litt kjennskap til korleis ein bør trå i følsame saker og saker der born er inne i biletet. Eg undrar kva risikovurdering politiet tok, seier Fredriksen. (nrk.no 15.12.2018).)

- Lagmannsretten avviser politiets anke mot Stella Mwangi.

(Anm: Lagmannsretten avviser politiets anke mot Stella Mwangi. Politiet anket frifinnelsen av artisten Stella Mwangi, men Borgarting lagmannsrett avviser nå anken og sier politiet ikke overholdt ankefristen. (aftenposten.no 12.9.2018).)

- VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. (- Stortinget må ta hensyn til de vesentlige endringene i hvitvaskingslovgivningen som påfører finansinstitusjonene en helt annet risiko enn tidligere.)

(Anm: Ole Morten Geving, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt, Finans Norge. VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. Slik forslaget er utformet, kan enhver person, hvor som helst fra i verden, kreve opprettet en VPS konto i sitt navn i Norge. Dette vil stille norske kontoførere – altså banker og verdipapirforvaltere – overfor en nesten uoverstigelig oppgave knyttet til kunde- og hvitvaskingskontroll. Økonomisk kriminalitet profesjonaliseres, og kriminelle nettverk leter aktivt etter svakeste ledd. Det er ingen grunn til at Norge skal innta den rollen. (dn.no 7.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Politikere vil ha Oslo-politiet gransket etter Jensen-dommen. (– Etter dommen mot Eirik Jensen lurer man på hvordan i alle dager Oslo politidistrikt har håndtert denne typen saker, sier Peter Christian Frølich (H) i justiskomiteen.)

(Anm: Politikere vil ha Oslo-politiet gransket etter Jensen-dommen. – Etter dommen mot Eirik Jensen lurer man på hvordan i alle dager Oslo politidistrikt har håndtert denne typen saker, sier Peter Christian Frølich (H) i justiskomiteen. Mandag avsa Oslo tingrett dom over Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Flere politikere i justiskomiteen ønsker en ekstern granskning av Oslo-politiet. – Hvis denne dommen blir stående, har ikke Eirik Jensen bare gjort seg skyldig i korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling, men også i å stjele litt av tilliten som politiet har jobbet seg opp over generasjoner. Det sier Peter Christian Frølich (H), medlem i justiskomiteen på Stortinget. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Justisdepartementet bør snarest ta mandatet fram fra skuffen. Gransk politiet nå. Nå er det fem år siden Eirik Jensen ble pågrepet.

(Anm: Leder. Justisdepartementet bør snarest ta mandatet fram fra skuffen. Gransk politiet nå. Nå er det fem år siden Eirik Jensen ble pågrepet. Denne uka ble det klart at ekspolitimannen må gjennom en full ny runde i lagmannsretten, så det er ingen grunn til å vente noen rettskraftig dom i den alvorlige korrupsjonssaken før om halvannet år. I tillegg kommer en eventuell runde i Høyesterett. Da kan det være gått sju år siden pågripelsen. (dagbladet.no 2.2.2019).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (- Fikk bøter der andre får fengsel Flere ganger er Jensen anmeldt til både politiet i Vestfold og politiet i Oslo.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. Sent i november står Marius Vidar Jensen (46) i foajeen på Quality Hotel Tønsberg. Han har lett dugg i håret som er satt opp med voks. Denne kvelden skal han på et foredrag om fornybar energi. Kjøpte luksusbåt Jensen har vært med i mange byggeprosjekter. Et eksempel er hentet fra to adresser i Lørenskog. Sommeren 2014 var gravemaskiner og lastebiler på plass for å gjøre flere tomter klare for bygging av nye eneboliger. (…) Fikk bøter der andre får fengsel Flere ganger er Jensen anmeldt til både politiet i Vestfold og politiet i Oslo. Riktignok har han fått sju bøter for rot med regnskaper og manglende betaling av skatt. I 2006 ble han dømt til samfunnsstraff. Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- «Pokermamma» i retten: – Det var flere triste skjebner på slutten. (– Ble nedprioritert Påstanden om at politiet skal ha sendt signaler om at klubben fikk ha åpent, ønsker ikke politiadvokat Philip Green å kommentere. – Har politiet lukket øynene for slike klubber?)

(Anm: «Pokermamma» i retten: – Det var flere triste skjebner på slutten. Baksiden av dette ble veldig tydelig. Pokerklubben skulle være en liten, sosial fritidsklubb for voksne. Men i løpet av kort tid vokste den, og innehaveren fikk oppleve den stygge baksiden av poker. 1. mars 2018 stormet væpnet politi inn i den ulovlige pokerklubben Quads i Dronningens gate 22 i Oslo sentrum. Spillerne som var til stede ble bedt om å holde hendene over pokerbordet under razziaen. (…) – Ble nedprioritert Påstanden om at politiet skal ha sendt signaler om at klubben fikk ha åpent, ønsker ikke politiadvokat Philip Green å kommentere. – Har politiet lukket øynene for slike klubber? – Nei, jeg tror nok heller at det ikke er blitt prioritert. Vi har hatt opplysninger om pokerklubber, men det er blitt nedprioritert. Men så har det vokst voldsomt, og så måtte vi ta et tak, rett og slett, sier han til Aftenposten. Hverken kvinnen eller hennes forsvarer ønsker å kommentere saken i Aftenposten. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. (- 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor.)

(Anm: POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. OPPGITT: 18 år gamle Joakim Johnsen Tønnessen sier at han ble angrepet, truet og ranet av mannen som nå er siktet for drapet i Haugesund. Han er oppgitt over at siktede ikke ble stoppet tidligere. HAUGESUND (TV 2): 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor. (tv2.no 23.2.2019).)

- Statsadvokaten grep inn: Etterforsker Black Box videre. Da Oslo-politiet henla anmeldelsen mot Black Box Teater, klaget Tor Mikkel Waras samboer. Nå har hun fått medhold: «Meget alvorlige forhold», mener statsadvokaten.

(Anm: Statsadvokaten grep inn: Etterforsker Black Box videre. Da Oslo-politiet henla anmeldelsen mot Black Box Teater, klaget Tor Mikkel Waras samboer. Nå har hun fått medhold: «Meget alvorlige forhold», mener statsadvokaten. Nå må Oslo politidistrikt etterforske videre om Black Box Teater og regissør Pia Maria Roll har krenket privatlivets fred, da de brukte bilder av justisminister Tor Mikkel Waras hjem i den omstridte teateroppsetningen «Ways of Seeing». «En grov invasjon av mitt privatliv», skrev Waras samboer Laila Bertheussen i en VG-kronikk 1. desember, da «Ways of Seeing» hadde vært vist på Black Box Teater. 6. desember kom det første av tre angrep mot Waras hjem, med hærverk og forsøk på brannstiftelse. Truslene etterforskes nå av PST. (dagsavisen.no 25.2.2019).)

– Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet.

(Anm: Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet | Harald Stanghelle, kommentator. Det er en kamp om virkeligheten. PST-sjef Benedicte Bjørnland og advokat John Christian Elden trekker totalt motsatte konklusjoner av de samme faktaene. Det er helt naturlig. Etter det første sjokket kommer den tvilende forvirringen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så torsdag nasjonen inn i øynene og slo fast at det var Tor Mikkel Waras samboer selv som sto bak brannen i parets bil. Altså en iscenesettelse av trusler mot justisministerens hjem der motivet var å kaste mistanken mot andre. At det politiske Norge fikk sjokk, sier seg selv. At Tor Mikkel Wara tar permisjon, var også helt uunngåelig. Men det er i dagene og ukene som kommer en siktelse skal utvikles til en bevisbar tiltale. Eller motsatt: En mistanke skal avkreftes og forsvinne i uskyldens idealtilstand. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Ap om Black Box-debatten: Frps reaksjon er skummel. Skummelt at et regjeringsparti vil legge føringer på støtte til en teaterscene, mener Anette Trettebergstuen (Ap) etter at det omstridte stykket «Ways of Seeing»har utløst krangel mellom FrP og Venstre.

(Anm: Ap om Black Box-debatten: Frps reaksjon er skummel. Skummelt at et regjeringsparti vil legge føringer på støtte til en teaterscene, mener Anette Trettebergstuen (Ap) etter at det omstridte stykket «Ways of Seeing»har utløst krangel mellom FrP og Venstre. – Det er et underlig skue at det nå utspiller seg en politisk debatt om sensur av kunsten mellom to regjeringspartier, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Regjeringspartiene Venstre og Fremskrittspartiet er splittet i synet på den omstridte teateroppsetningen «Ways of Seeing» på Black Box Teater. Debatten har pågått i Dagsavisen den siste uken, etter at fylkesleder i Oslo Fremskrittsparti Tone Ims-Larssen kritiserte statsstøtten til Black Box. (…) – Dette er ikke den politikken regjeringen står for. Jeg har levert en kulturmelding til Stortinget som er soleklar: Rommet for ytringsfrihet skal ligge til grunn for kulturpolitikken til denne regjeringen, repliserte kulturminister Trine Skei Grande i Dagsavisen. – Grande har misforstått ytringsfriheten, kommenterte stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til Dagsavisen. (dagsavisen.no 24.2.2019).)

- Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet.

(Anm: Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet. (- «I oktober i fjor ble det utbetalt 86.000 britiske pund (snaut en million kroner) fra Finance Credit til Madland & Wara, men pengene gikk via et selskap eid av en forretningsmann uten noen som helst tilknytning til saken.» (nrk.no 4.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

- Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har.

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har. Noe av bakteppet i saken der Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Berthuessen er siktet av PST, er en flere måneder lang debatt om teaterstykket Ways of Seeing. Stykket tematiserer overvåking og rasisme, blant annet ved å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Disse inkluderer angivelig Wara, men også blant andre Jens Stoltenberg, finansmann Øystein Stray Spetalen, Resett-redaktør Helge Lurås og Frp-politikerne Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde. (…)  Wara selv har skrevet et innlegg her i avisen, der han omtaler Black Box Teater som «moralsk konkurs». Anklagen er sterk, ikke minst fordi den kommer fra landets justisminister. I det aktuelle innlegget påpeker han «det handler om hvilken offentlig debatt vi skal ha i Norge.» (…) De som sitter i innflytelsesrike posisjoner er nødt til å være særlig nøye med hvilke ord de velger, hva de velger å kritisere, og på hvilket grunnlag. Det burde bekymre alle når kunstnerne forteller at de har mottatt drapstrusler og store mengder hets. (…) Når Solberg til NRK fredag opprettholder at teatergruppen har bidratt til «uro», akkurat slik de angivelige angrepene mot Waras bolig har gjort, er det en falsk balanse som legger for mye ansvar på noen som har benyttet sin kunstneriske ytringsfrihet på en provoserende måte. (aftenposten.no 15.3.2019).)

- Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. (- Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken.) (- Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg.) (- Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått?) (- Jeg har ikke lest hennes kronikk.)

(Anm: Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken. - Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg. Solberg har fått kritikk for sine utspill om teaterforestillingen «Ways of seeing». Oppsetningen har fått mye oppmerksomhet fordi den viser fasaden til Tor Mikkel Wara og samboeren Laila Bertheussen. Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket. - Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politikere, selv om man putter det inn i en kunstnerisk ramme eller i et satirisk program, sa Solberg, og minnet teateret på viktigheten av å ha en ryggrad. (…) - Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått? - Jeg har ikke lest hennes kronikk. (dagbladet.no 15.3.2019).)

- Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. (– Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK.) (- Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag.)

(Anm: Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. – Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK. Det var samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som anmeldte oppsetningen i desember. De fire er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred, skriver VG, som var først ute med denne nyheten. Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag. Politiet har bedt om tillatelse til å ransake teaterdirektørens og de tre kunstnernes hjem og kontorer i jakten på bevis. Dette har Oslo tingrett avvist, men dette er anket til Borgarting lagmannsrett. (nrk.no 15.3.2019).)

- Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene.

(Anm: Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. Siktelsene mot teaterdirektøren og kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» er enestående i norsk rettshistorie. Det samme gjelder begjæringen om å ransake teatersjefens hus. Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt.

(Anm: Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt. – Det var et sjokk å få vite om siktelsen, sier teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Hun kaller det «ekstraordinært», «ute av proporsjoner» og et brudd på ytringsfriheten. Nå jobber teatersjefen for å kunne sette opp flere forestillinger av stykket Ways of Seeing i Oslo, laget av kompaniet Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr. – I utgangspunktet var programmet vårt i vår fullt. Nå jobber vi for å finne løsninger, sier Sibué-Birkeland. (aftenposten.no 16.3.2019).)

- Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse.

(Anm: Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse. - Hvis det er sånn at det å vise en husfasade er en krenkelse av privatlivets fred, så har Google Street View et kjempeproblem i Norge. Det sier ekspert på ytringsfrihet og jusprofessor Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen. Borvik forteller at han ble overrasket da det i dag ble kjent at Oslo-politiet har siktet en teaterdirektør og tre kunstnere for å ha krenket privatlivets fred i teaterstykket «Ways of Seeing» på Black Box Teater. I forestillingen blir en video av husfasaden til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans samboer, Laila Anita Bertheussen, vist. I tillegg blir det sagt at boligen tilhører Wara, og at boligen er på Røa. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Dette er de 70 kriminelle politiet følger ekstra nøye. (- Når en av personene blir anmeldt eller pågrepet, havner saken på bordet til en bestemt etterforsker og/eller jurist, med særskilt ansvar for å følge opp vedkommende.) (- Den nye ordningen trådte i kraft 1. februar 2019.) (- Avviser forskjellsbehandling.) (- Den nye offensiven har flere likheter med Oslo-politiets innsats mot såkalte «Very important criminals», forkortet VIC.) (– Hvis en person på VIC-listen kaller en politimann «jævla purk», skal det ilegges forelegg. (- Andre får flere sjanser og kan dra det mye lenger, før reageres. Det kan virke som hensikten er å straffe disse personene for så mye som mulig, mener Sæther.)

(Anm: Dette er de 70 kriminelle politiet følger ekstra nøye. Politiet følger et utvalg vanekriminelle med argusøyne, for å styrke innsatsen mot hverdagskriminalitet. Politiet har kartlagt personer som står bak en uforholdsmessig stor andel av hverdagskriminaliteten i distriktet. Arbeidet har munnet ut i en liste på cirka 300 navn, hvorav om lag 70 i stor grad begår lovbrudd i Asker, Bærum og Oslo Vest. Gjengangerne står bak forbrytelser som tyverier, bedragerier og skadeverk, samt grove trusler og voldsforbrytelser. – Dette er personer vi ønsker å holde et ekstra godt øye med, sier Nina Sundgaard, fungerende påtaleleder i Enhet Vest i Oslo politidistrikt. (…) Når en av personene blir anmeldt eller pågrepet, havner saken på bordet til en bestemt etterforsker og/eller jurist, med særskilt ansvar for å følge opp vedkommende. Den nye ordningen trådte i kraft 1. februar 2019. (…) Avviser forskjellsbehandling Den nye offensiven har flere likheter med Oslo-politiets innsats mot såkalte «Very important criminals», forkortet VIC. Også dette retter seg mot gjengangere, som fremgår av en navneliste. Dette prosjektet har høstet kritikk fra flere hold siden oppstarten i 2005. Politietterforsker Eirik Husby Sæther, som har jobbet ved kriminalvakten i Oslo politidistrikt siden 2009, er blant kritikerne. Han mener erfaringene har vist at politiet reagerer strengere overfor personer på VIC-listen enn andre. – Hvis en person på VIC-listen kaller en politimann «jævla purk», skal det ilegges forelegg. Andre får flere sjanser og kan dra det mye lenger, før reageres. Det kan virke som hensikten er å straffe disse personene for så mye som mulig, mener Sæther. (…) – I dag får de bøter de ikke er i stand til å betale. Når summen av ubetalte forelegg overstiger 60.000, må de sone noen måneder i fengsel. Jeg har vanskelig for å se hvordan det fører til å forebygge kriminalitet, sier han. Han mener politiet bør styrke samarbeidet med hjelpeapparatet, for å sikre gjengangerne hjelp. – Det bør være et tankekors at de som har blitt fjernet fra VIC-listen i Oslo, nærmest uten unntak har blitt det etter rusbehandling. Ikke etter fengselsopphold for ubetalte bøter, sier politietterforskeren. (budstikka.no 18.2.2019).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

- Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. (- Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. Rapporten viser at til sammen 1.383 ansatte ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. Det utgjør 8,8 prosent av alle ansatte. For 2017 var tallet 1.164 ansatte, tilsvarende 7,6 prosent. – Så langt har vi ikke greid å få en nedgang i antall hendelser mot ansatte, slår utdanningsdirektør Karin Andersen fast. (…) Underrapportering Hovedverneombud Einar Osnes i Oslo-skolen sier tallene må tas på alvor. Samtidig påpeker han at det trolig er mye underrapportering. Flere skoler har ikke meldt inn en eneste hendelse for året som gikk. – Det skal jeg ta opp med Utdanningsetaten, så vi får fulgt opp de skolene som ikke melder inn, sier han. Osnes påpeker at mange av de nesten 1.400 lærerne som har blitt utsatt for trusler, blir sykemeldt etter hendelsene. – Det fører til stor slitasje over tid etter alvorlige hendelser. Mange får ikke oppfølging, sier han. Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet. (tv2.no 13.5.2019).)

- Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.

Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.
Lederne for politiforbundene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Kronikken er skrevet av: Lena Nitz, leder Polisförbundet, Sverige, Claus Oxfeldt, leder Politiforbundet, Danmark, Sigve Bolstad, leder Politiets Fellesforbund, Norge, Yrjö Suhonen, leder Suomen Poliisijärjestöjen Liittoon, Finland, og leder Snorri Magnússon, Landssamband Lögreglumanna, Island.
aftenposten.no 12.11.2016
Politifolk sitter stadig lengre tid i bilene, lokale politistasjoner lukker dørene og fotpatruljer og forebyggende arbeid er i ferd med å bli en sjeldenhet. (…)

Politiet som tillitspersoner forsvinner
Politibetjenten er aldri blitt sett som en fiende, men som en tillitsperson og autoritet som alle kunne snakke med og møte forståelse fra. Det gjelder barn, unge, sosialt utsatte, eldre, narkomane og alminnelige folk. Alle steder i samfunnet fra topp til bunn, fra metropol til utkant. (…)

Fjerner seg fra innbyggerne
Politiet kommer lenger og lenger vekk fra innbyggerne i alle de nordiske landene. Derfor vil vi på vegne av alle politifolk i Norden rope et varsko. (…)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om mindreårige kriminelle i Oslo: – Fengsling vurderes for sjeldent.

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om mindreårige kriminelle i Oslo: – Fengsling vurderes for sjeldent. Økningen i ungdomskriminalitet begått av unge gjengangere i Oslo, skyldes mangel på straffereaksjon, mener justisminister Jøran Kallmyr (Frp). (dagsavisen.no 19.11.2019).)

- Politiet: – Har sett flere tilfeller hvor man retter aggressiviteten mot politiet. (– Mer disiplin i skolen Justisminister) (- Jøran Kallmyr mener hendelsen på Bogerud viser at mange ungdommer viser manglende respekt for autoriteter.)

(Anm: Politiet: – Har sett flere tilfeller hvor man retter aggressiviteten mot politiet. Mandag måtte politiet bruke 17 patruljer for å få kontroll på en gjeng ungdommer i Oslo. Justisministeren mener mer disiplin i skolen kan bekjempe ungdomskriminalitet. (…) Måtte trekke våpen Tidlig i hendelsesforløpet måtte politiet trekke våpen. Det var på det meste 17 patruljer på stedet, i tillegg til politihelikopteret. – Vi må vise såpass med muskler i en slik situasjon for å ikke stikke halen mellom beina og dra fra stedet. Det er nok målet i noen tilfeller å få politiet til å trekke seg og ikke gjøre jobben sin, sier han. (…) – Mer disiplin i skolen Justisminister Jøran Kallmyr mener hendelsen på Bogerud viser at mange ungdommer viser manglende respekt for autoriteter. – Jeg synes det er helt uakseptabelt at voksne ungdommer altså 20-åringer viser en aggresjon mot politiet og at de prøver å forhindre politiet i å gjennomføre arrestasjoner, det er helt uakseptabelt, sier Kallmyr. Han mener det handler om disiplin og at mange ungdommer mangler dette, og at trenden med vold mot lærere nå har flyttet seg til vold mot politiet. (nrk.no 30.7.2019).)

- Kritiserer politiaksjon på Bogerud: – De snakket til oss som om vi var dyr. (- Nå bestrider de involverte ungdommene politiets versjon.)

(Anm: Kritiserer politiaksjon på Bogerud: – De snakket til oss som om vi var dyr. Mandag rykket politiet i Oslo ut til det de oppfattet som et slagsmål på Bogerud. Nå bestrider de involverte ungdommene politiets versjon. Det har stormet rundt politiet etter at de rykket ut til Bogerud på Østensjø mandag kveld. Der havnet politiet i konflikt med rundt 20 ungdommer og voksne, hvorav ti personer ble anholdt. Siden da har beboere på Bogerud og rapperen Mikal Bøckmanhevdet at politiet oppfører seg aggressivt og trakasserende mot minoritetsungdom. Nå står også en av ungdommene fra Bogerud frem med sin versjon av hendelsen. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (- Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående.) (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. Metodebruken har vært ute av kontroll, uten å ha blitt rettet opp. Eirik Jensen har vært utenfor styring, tatt imot penger fra kriminelle og til tross for omfattende overvåkning ikke blitt fanget opp og stoppet. Superpurken er blitt dømt som superskurken. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Politiet må granskes, mener Høyre. Men granskningen av Oslo-politiet kan la vente på seg til slutten av 2020.

(Anm: Politiet må granskes, mener Høyre. Men granskningen av Oslo-politiet kan la vente på seg til slutten av 2020. Nestleder i justiskomiteen, Peter Frølich (H), er klar på at Oslo-politiet må granskes etter alt som er kommet frem under rettssaken mot Eirik Jensen. (…) – Har med tillit å gjøre Da Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj i Oslo tingrett i september 2017, forlangte daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) en grundig gjennomgang av Oslo politidistrikt. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Gransking av Oslo-politiet (...) som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forlangte etter rettssaken mot Eirik Jensen, er fortsatt helt i det blå.

(Anm: Gransking av Oslo-politiet lar vente på seg. Granskingen av Oslo-politiet som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forlangte etter rettssaken mot Eirik Jensen, er fortsatt helt i det blå. Granskingen av Oslo-politiet, som skulle skje i kjølvannet av dommen mot ekspolitimannen Eirik Jensen, er foreløpig helt i det blå. Her er nåværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sammen med politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Jensen-saken. Politiet må granskes. Jensen-saken er egnet til å svekke tilliten til politiet og rettsstaten, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig. (- Nå vil departementet avvente en rettskraftig dom, før de vil vurdere om de skal gjennomføres noen gjennomgang og utredning i etterkant. Det er et grovt løftebrudd og en stor feil.) (- Nå er det justisminister Tor Mikkel Wara som har stoppet granskningen.) (- Wara vil ikke la seg intervjue om saken.)

(Anm: Jensen-saken. Politiet må granskes. Jensen-saken er egnet til å svekke tilliten til politiet og rettsstaten, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig. Dager før ankesaken mot Eirik Jensen begynte, kom nyheten fra Justis- og beredskapsdepartementet: Det blir ikke nødvendigvis noen gransking av politiet som lovet. Nå vil departementet avvente en rettskraftig dom, før de vil vurdere om de skal gjennomføres noen gjennomgang og utredning i etterkant. Det er et grovt løftebrudd og en stor feil. (…) Nå er det justisminister Tor Mikkel Wara som har stoppet granskningen og altså først vil vurdere om den skal gjennomføres etter at lagmannsretten og eventuelt Høyesterett har avsagt en rettskraftig dom. Wara vil ikke la seg intervjue om saken. (dagbladet.no 2.11.2018).)

- Er Jensen uskyldig, har saken uansett avslørt en rekke forhold ved politiets arbeid som bør ettergås. I retten har det kommet fram praksis i strid med gjeldende regelverk og hvordan dårlig samarbeid mellom ulike politidistrikt kan ødelegge etterforskninger og la skyldige gå fri. En gransking vil ikke gjøre noe fra eller til for Eirik Jensen, men den kan få viktig betydning for samfunnet.

(Anm: Jensens muligheter. Selv om ankesaken går mot slutten, er vi neppe ferdige med å snakke om Eirik Jensen. (…) Busch forklarte at han to ganger var blitt kontaktet fordi Cappelen i avhør satte betingelser for å snakke. Begge gangene hadde riksadvokaten blankt avvist å gi noen forsikringer om amnesti eller strafferabatt. Først når forklaringen var avgitt, kunne man vurdere om den kvalifiserte til noen rabatt etter loven. Likevel viser lydopptakene fra de såkalte Ila-samtalene at politimennene lovet Cappelen at Busch personlig ville strekke seg langt for å hjelpe ham. (…) Er Jensen uskyldig, har saken uansett avslørt en rekke forhold ved politiets arbeid som bør ettergås. I retten har det kommet fram praksis i strid med gjeldende regelverk og hvordan dårlig samarbeid mellom ulike politidistrikt kan ødelegge etterforskninger og la skyldige gå fri. En gransking vil ikke gjøre noe fra eller til for Eirik Jensen, men den kan få viktig betydning for samfunnet. (dagbladet.no 7.1.2019).)

- Elden: Jensen må slippe fengsel om kun korrupsjonsdommen blir stående. (- To korrupsjonssaker mot politimenn.) (- Våren 2005 sonet en forretningsmann en voldsdom i Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad. To politimenn mottok henholdsvis 25.000 kroner og 50.000 kroner fra forretningsmannen som motytelse for urettmessig å ha hentet ham ut fra fengsel elleve ganger i løpet av soning.) (- Begge ble idømt tap av sin stilling i politiet og for alltid retten til å ha slik stilling.)

(Anm: Elden: Jensen må slippe fengsel om kun korrupsjonsdommen blir stående. Om Erik Jensen kun blir dømt for korrupsjon, mener forsvareren at han ikke skal sone i fengsel i det hele tatt. (…) I en time og 18 minutter så Eirik Jensen for seg en langt lavere straff enn de 21 årene han ble dømt til i tingretten. Men fagdommerne satte jury-kjennelsen til side. Jensen-forsvarer John Christian Elden har anket fagdommernes avgjørelse til Høyesterett. Håpet er at Jensen blir stående med en dom for korrupsjon, med en strafferamme på ti år. Elden mener Jensen da kan gå ut som en fri mann. (…) To korrupsjonssaker mot politimenn Det har ikke lyktes NRK å få svar fra Spesialenheten til denne saken, men tidligere korrupsjonsdommer kan kaste lys over straffenivået. Ifølge Transparency International Norge, en organisasjon som arbeider mot alle former for korrupsjon, har det vært to korrupssjonssaker med polititjenestemenn i Norge siden 2003. Våren 2005 sonet en forretningsmann en voldsdom i Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad. To politimenn mottok henholdsvis 25.000 kroner og 50.000 kroner fra forretningsmannen som motytelse for urettmessig å ha hentet ham ut fra fengsel elleve ganger i løpet av soning. (nrk.no 31.1.2019).)

- Ekspert om Jensens anke: - Har ikke tiltro til Høyesterett. (- Domstolen er generelt svakere til å tolke regler som angår egne forhold enn regler som omhandler andre.) (- Dette er kanskje forståelig rent menneskelig, men like fullt trist, sier han videre.)

(Anm: Ekspert om Jensens anke: - Har ikke tiltro til Høyesterett. I en anke til Høyesterett skriver Eirik Jensens forsvarer at fagdommerne brukte loven galt da de satte til side juryens avgjørelse. Jusprofessor tviler på at Høyesterett vil ta anken til følge. – Det beste hadde vært om anken gikk gjennom, men dessverre har jeg ikke allverdens tiltro til at Høyesterett vil oppheve tilsidesettelsen av juryens svar, sier jusprofessor Alf Petter Høgeberg ved Universitetet i Oslo, til VG, om anken i Jensen-saken. - Domstolen er generelt svakere til å tolke regler som angår egne forhold enn regler som omhandler andre. Dette er kanskje forståelig rent menneskelig, men like fullt trist, sier han videre. Etter at juryen i rettssaken mot Eirik Jensen hadde frifunnet ham på ett av tiltalepunktene, satte fagdommerne avgjørelsen til side. Jensens forsvarer John Christian Elden anket avgjørelsen på stedet. Nå, fem dager senere, foreligger anken. Det var NRK som først meldte om anken. (vg.no 2.2.2019).)

- Her er Eldens anke til Høyesterett: Mener fagdommerne tolker loven feil.

(Anm: Her er Eldens anke til Høyesterett: Mener fagdommerne tolker loven feil. Slik skal han overbevise Høyesterett om at fagdommerne i Jensen-saken ikke kan tilsidesette juryens kjennelse. (…) Dagbladet har fått tilgang på den tolv sider lange anken. Her viser Elden blant annet til fagdommr Kristel Heyerdahls rettsbelæring. Hun uttalte at det ikke er noe krav i Ioven om at bestikkelsen knyttes til en bestemt handling. Elden skriver videre at rettsbelæringen ikke inneholdt noen instruks som gjør at juryen må avgjøre spørsmålet i en bestemt retning for å vise at de overholder loven. (dagbladet.no 2.2.2019).)

- Jensens anke til Høyesterett: Dommerne har brukt loven feil. (- Jurister vurderer ikke bedre.) (– Må ha vist grov uforstand.)

(Anm: Jensens anke til Høyesterett: Dommerne har brukt loven feil. Forsvarer John Christian Elden mener fagdommerne har gått bort fra det som ble sagt i rettsbelæringen, og ikke forholdt seg til lovens intensjon. Tidligere høyesterettsdommer er ikke enig. (…) NRK har fått tilgang til den 12 sider lange anken som er skrevet av Jensen-forsvarer John Christian Elden. Der argumenterer han blant annet med at tilsidesettelsen rimer dårlig med dommerens rettsbelæring til juryen. (…) Bevisvurdering vil si å ta stilling til hva som faktisk har skjedd. Og det er lagrettens (juryen, red.anm.) område, sa dommeren. Elden mener fagdommerne gikk bort fra dette da de satte juryens avgjørelse til side. – Det som i realiteten har skjedd, er at fagdommere har latt sin egen bevisvurdering telle avgjørende inn ved å overprøve de som etter loven har kompetanse til å gjøre dette – nemlig lagretten. Og da tillater jeg meg også å minne om all forskning rundt bevisvurdering, som tilsier at jurister ikke er bedre rustet enn folk flest til å vurdere troverdighet eller pålitelighet, skriver Elden og viser til en artikkel i Dagens Medisin. (…) – Må ha vist grov uforstand Som NRK har omtalt, settes jurykjennelser til side i 5,6 prosent av tilfellene (19 ja-svar, 18 nei-svar) siden 2013. (nrk.no 2.2.2019).)

– Tale om «perverse kirkefedre» åpnet for Eirik Jensen-sjokket. Justisdepartementet tok affære etter at Arnulf Øverland ble frikjent for blasfemi i 1933.

(Anm: Tale om «perverse kirkefedre» åpnet for Eirik Jensen-sjokket. Justisdepartementet tok affære etter at Arnulf Øverland ble frikjent for blasfemi i 1933. REPRISEN: I 1962 holdt Arnulf Øverland sitt foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage» for kristne studenter. Det var en revidert utgave av 1933- foredraget, hvor han hadde han «sløyfet enkelte formuleringer som virker ekstra støtende på den harde kjernen av kristenfolket». Lørdag 21. januar 1933 gikk lyriker og samfunnsdebattant Arnulf Øverland på scenen i Det norske studentersamfund i Oslo og holdt et foredrag som skulle skrive seg inn i historiebøkene. Det var et av hans «Tre foredrag til offentlig forargelse» og var et knallhardt og satirisk angrep på kristendommen og kirken. Øverland kalte nattverd «denne vemmelige, kannibalske magi», han sa at «det særegne ved den kristne moral er den sadistiskmasochistiske overbygning» og at «det har virkelig lykkedes de perverse kirkefedre å få svinet kjærligheten». Blant annet. Og han avsluttet slik: «Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. (…) Justisdepartementet kastet seg rundt Debatten satte spor etter seg som går helt til fagdommernes tilsidesettelse av juryens kjennelse i Eirik Jensen-rettssaken. Etter foredraget ble Øverland nemlig anklaget for blasfemi, som den gang var forbudt ved lov. Fremst i køen av de som fordømmet ham sto den konservative teologiprofessoren Ole Hallesby, som også hadde fått gjennomgå i Øverlands foredrag. (dagbladet.no 3.2.2019).)

- Kan være hans siste dag i frihet: Eirik Jensen kan bli pågrepet selv om han blir frikjent av juryen. Les alt om juryordningen: SLIK FUNGERER JURYORDNINGEN.

(Anm: Kan være hans siste dag i frihet: Eirik Jensen kan bli pågrepet selv om han blir frikjent av juryen. Les alt om juryordningen: SLIK FUNGERER JURYORDNINGEN. Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig. Når juryen trekker seg tilbake har de fått med seg fire spørsmål de skal besvare. Spørsmål 1 og 3 er såkalte hovedspørsmål (se faktaboks under). Fakta: Dette er spørsmålene juryen skal besvare (nettavisen.no 23.1.2019).)

- Riksadvokaten: – Det hemmelige prosjektet har ingen betydning for denne saken.

(Anm: Riksadvokaten: – Det hemmelige prosjektet har ingen betydning for denne saken. BORGARTING LAGMANNSRETT (NRK): Eirik Jensen har forklart at et hemmelig, nasjonalt prosjekt kan forklare blant annet kodespråk og ekstra kontanter. Riksadvokat Tor-Aksel Busch avviser at prosjektet har betydning for saken mot Jensen og Cappelen. (nrk.no 4.1.2019).)

(Anm: Har funnet nytt baderomsvitne i Jensen-saken. Spesialenheten har nå identifisert mannen som jobbet på badet Eirik Jensen (61) skal ha fått av Gjermund Cappelen. Mannen skal være knyttet til hasjbaronens nettverk. (…) Aftenposten får vite at mannen er avhørt av Spesialenheten. – Jeg ønsker ikke å uttale meg om den forestående bevisførselen og kan derfor hverken bekrefte eller avkrefte det du spør om, svarer Guro Glærum Kleppe, nestleder i Spesialenheten og aktor under ankesaken. Inge D. Hanssen: Alt dreier seg om Eirik Jensen og hans skjebne (aftenposten.no 28.8.2018).)

- Anke-tabbe i Mwangi-saken. (- I en fersk avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett slås det fast at «anken er for sent fremsatt og må avvises». – Dette vil jeg si er en tabbe.)

(Anm: Anke-tabbe i Mwangi-saken. Påtalemyndigheten anket dommen hvor artisten Stella Mwangi (31) ble frifunnet for forulemping av politiet og for å ha drukket etter en trafikkhendelse. Men de anket for sent, mener lagmannsretten. I en fersk avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett slås det fast at «anken er for sent fremsatt og må avvises». – Dette vil jeg si er en tabbe. De har ment å anke og forfølge henne videre, men så har de vært klønete med jussen og ikke overholdt ankefristen. Selv har de stått ved at dette ikke var en tabbe, men nå har lagmannsretten på en måte sagt det, sier Stella Mwangis advokat, Silje Elisabeth Steenvaag. (vg.no 12.9.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Politiet bryter tidsfristen i alvorlige voldssaker – store forskjeller i landet. Under halvparten av alvorlige voldssaker er ferdig etterforsket innen fristen på 90 dager.

(Anm: Politiet bryter tidsfristen i alvorlige voldssaker – store forskjeller i landet. Under halvparten av alvorlige voldssaker er ferdig etterforsket innen fristen på 90 dager. Det er stor variasjon mellom distriktene. Det viser Riksadvokatens første kvalitetsundersøkelse av politiets arbeid med alvorlige voldssaker, som presenteres i dag. Det positive først: Riksadvokaten mener politiet gjør mye bra. Den landsdekkende kvalitetsundersøkelsen peker likevel på flere ting som kan bli bedre. Bare 45 prosent av de rundt 600 alvorlige voldssakene de har sett nærmere på, er ferdig etterforsket innen fristen. (nrk.no 12.11.2018).)

- Politiet somler i grove barnevoldssaker – på tross av at dette har høyeste prioritet. Små barn blir filleristet, slått og sparket av foreldre – men mange etterforskninger stopper opp hos politiet. Det viser NRKs gransking av grove voldsdommer de seks siste årene.

(Anm: Politiet somler i grove barnevoldssaker – på tross av at dette har høyeste prioritet. Små barn blir filleristet, slått og sparket av foreldre – men mange etterforskninger stopper opp hos politiet. Det viser NRKs gransking av grove voldsdommer de seks siste årene. Riksadvokaten har i flere år bedt politiet om å prioritereetterforskninger som handler om vold mot barn. Men NRKs gransking av grove barnevoldsdommer avdekker at både politiet og domstolene somler i mange slike saker. Vi har gransket dommer fra lagmannsrettene i perioden 2013-2018, hvor barn har blitt mishandlet på det groveste av sine foreldre. (nrk.no 13.2.2019).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Sa «fuck the police» under konsert og ble pågrepet: - Maktmisbruk. Rapperen Kamelen hevder politiet brukte vold og maktmisbruk da de stoppet konsert i Kristiansand.

(Anm: Sa «fuck the police» under konsert og ble pågrepet: - Maktmisbruk. Rapperen Kamelen hevder politiet brukte vold og maktmisbruk da de stoppet konsert i Kristiansand. SATT PÅ GLATTCELLE: Artisten Kamelen, som egentlig heter Marcus Kabelo Møll Mosele, ble satt på glattcelle etter en kosert i Kristiansand. Nå går han hardt ut mot politiet. Fredag kveld holdt Laksevåg-rapperen Kamelen en konsert i Kristiansand, som ble avsluttet av politiet rundt midnatt, bare 20 minutter etter at konserten hadde startet. Grunnen var ifølge politiet å «opprettholde sikkerhet for publikum og ro og orden». Artisten Kamelen, som egentlig heter Marcus Kabelo Møll Mosele, var én av seks som ble pågrepet. (dagbladet.no 8.12.2018).)

- Over 2000 barn satt på glattcelle

Over 2000 barn satt på glattcelle
nrk.no 18.11.2010
Advokatforeningen mener det er skammelig at barn blir satt på glattcelle. Bildet er fra Oslo Kretsfengsel på Grønland i Oslo.

I fjor satt over 2000 mindreårige på glattcelle i Norge. Det viser tall hentet inn av Barneombudet og Advokatforeningen.

– Ungdommene forteller jo selv om at det er forferdelig. De blir redde, de mister begrepet om tid - for klokkene er jo tatt fra dem, de fryser, de får lite mat og de får ikke dusjet eller pusset tennene, forteller generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

Hun tror opplevelsen kan være ganske traumatiserende for barna.

– Det er en skam at barn blir satt under slike forhold, sier hun. (...)

- En skam. (- «Rettsstatens mørke rom» var overskriften til den kronikken Advokatforeningens to frontfigurer skrev i Aftenposten i går. Temaet var bruken av politiarrest, eller såkalt glattcelle. )

En skam
aftenposten.no 19.11.2010
«Rettsstatens mørke rom» var overskriften til den kronikken Advokatforeningens to frontfigurer skrev i Aftenposten i går. Temaet var bruken av politiarrest, eller såkalt glattcelle.

Dette er en trist gjenganger i norsk rettsstatsdebatt. Europarådets torturkomité har i 15 år kritisert Norges bruk av glattcelle – en bruk man ikke engang har full oversikt over. Noe av det mest problematiske er nemlig mangelen på en samlet statistikk over hvor utstrakt bruken av glattcelle faktisk er. (...)

- Regjeringen åpner for «barnefengsel». Granavolden-plattformen åpner for spesielle barnevernsinstitusjoner, uten bevegelsesfrihet, for unge som begår alvorlig kriminalitet.

(Anm: Regjeringen åpner for «barnefengsel». Granavolden-plattformen åpner for spesielle barnevernsinstitusjoner, uten bevegelsesfrihet, for unge som begår alvorlig kriminalitet. Frps justispolitiske talsperson, Solveig Horne, sier til Vårt Land at hun mener de spesielle barnevernsinstitusjonene er nødvendige. – Det er 14-åringer som begår vold og voldtekt. Disse ungene trenger klare grenser og restriksjoner, sier hun. «Regjeringen vil vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre.» Slik heter det i den nye regjeringserklæringen for firepartiregjeringen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Justisdepartementet har tidligere varslet at de skal jobbe med alternative tiltak mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. – Jeg har vært tydelig på at barnevernet må inn, og man må få et bedre samarbeid mellom barnevernet og kriminalomsorgen og politiet, sier Horne. Hun mener barnevernet ikke har verktøy for å forhindre dannelsen av ungdomsgjenger. – Da må vi ikke være redde for å prøve nye tiltak. Det er viktig med innskrenking av bevegelsesfrihet, sier Horne.  (aftenposten.no 22.1.2019).)

- Leder for Politiforeningen i «Mitt Oslo»: – Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge.

(Anm: Leder for Politiforeningen i «Mitt Oslo»: – Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge. Rett før jubileet advarer Kristin Aga, leder for Oslo-politiets største fagforening: – Jeg er veldig bekymret for ungdomskriminaliteten. Nå må politikerne handle. (aftenposten.no 30.6.2019).)

- For sent å forebygge? I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel?

(Anm: Av Hanne Eldby leder (SV) oppvekstkomiteen i Østensjø Oslo. For sent å forebygge? I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel? Det er godt at dette ikke er gjengs holdning blant de politifolkene som driver med forebyggende virksomhet i bydelene våre. I Østensjø har vi fem stykker som stikker innom skoler og klubber og driver tillitsskapende aktivitet. For ikke å snakke om den kjempejobben som gjøres av ungdoms- arbeidere, skolehelsesykepleiere, klubbmedarbeidere, lærere og barnevern. Vi har ingen nytte av tullete uttalelser som at «det er for sent med forebygging» når ungene er 13. Dette er unge mennesker som har lange liv foran seg, der de forhåpentlig får den støtten de trenger for at de kan oppleve mestring og klare seg fint gjennom resten av livet. Når politiet uttaler seg tas det alvorlig av mange, det bør Kristin Aga også tenke over. (aftenposten.no 21.7.2019).)

- Svensk politi ber flere instanser komme på banen. – Vi har aldri i moderne tid hatt en så kraftig økning i antall barn under 15 år som mistenkes for voldskriminalitet, sa svenske politiledere fra Region Mitt på en pressekonferanse tirsdag.

(Anm: Svensk politi ber flere instanser komme på banen. – Vi har aldri i moderne tid hatt en så kraftig økning i antall barn under 15 år som mistenkes for voldskriminalitet, sa svenske politiledere fra Region Mitt på en pressekonferanse tirsdag. Region Mitt er ett av områdene i Sverige der antall skyteepisoder øker. (…) – Vi har aldri i moderne tid hatt en så kraftig økning av antall barn som mistenkes for voldskriminalitet, sa regionpolitisjef Carin Götblad. Antall anmeldte voldssaker der den mistenkte er under 15 år øker sterkt, fra 200 til 400 mellom 2015 og 2019 i Region Mitt i Sverige. – Det kan dreie seg om 11-12-åringer, noe som er dypt urovekkende, sier hun. Fra januar til oktober i år har de hatt 41 skyteepisoder, nesten dobbelt så mange som samme periode i fjor. Politidistriktet består av fylkene Gävleborg, Västmanland og Uppsala. Skyteepisoder var tidligere et storbyfenomen, som nå har spredt seg til hele Sverige. De involverte i voldshandlingene blir stadig yngre. Her kan du lese hva Dagens Nyheter skriver om politiets uttalelser i denne saken. (aftenposten.no 12.11.2019).)

- Sylvi Listhaug: Vil ha dobbel og firedobbel straff for kriminalitet på Holmlia og andre belastede områder.

(Anm: Sylvi Listhaug: Vil ha dobbel og firedobbel straff for kriminalitet på Holmlia og andre belastede områder. – Det nytter ikke med kos, klapp og klem på gjengkriminelle, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug. – Vi ønsker å føre en tøffere politikk enn de andre partiene, sier Frps innvandringstalsmann Jon Engen-Helgheim og første nestleder Sylvi Listhaug. Er den kriminelle i tillegg medlem av en gjeng, vil Frp at vedkommende skal få firedobbel straff. – Vi er inspirert av at Danmark har innført dette. Det har bidratt til bedre forhold i belastede områder. Vi mener vi bør gjøre det samme her, sier Sylvi Listhaug. Hun leder Frps innvandrings- og integreringsutvalg, som legger frem sin første rapport på helgens landsmøte. (aftenposten.no 29.4.2019).)

- Selvskadefrekvens blant barn i forvaring (varetekt) øker med 37 % på tre år, viser tallene.

(Anm: Self-harm rate among children in custody soars by 37% in three years, figures show. Exclsuive: Analysis of figures shows self-harm incidents in secure training centres and secure children's homes up 159 per cent between 2014-2017 despite population dropping by a third. Rates of self-harm among children in custody have soared by 37 per cent in three years, fuelling concerns that there is a lack of support for vulnerable people in the youth justice system. An analysis of government figures shows there were 108 incidents of self-harm for every 100 young people in custodial settings – which include those in young offenders institutions (YOIs), secure training centres (STCs) and secure children’s homes – in 2016-17, compared with 79 per 100 in 2013-14. The rise was particularly stark in STCs and secure children’s homes, which accommodate young offenders aged between 12 and 17 who are deemed to be the most vulnerable. (independent.co.uk 26.1.2019).)

- Politiet bekymret for unge «gangstere» – finner narko-utstyr blant legoklosser. (- Politiet avdekker ungdommer helt ned i 11-årsalderen med narkotika.) (- Nå ser de seg nødt til å advare publikum og foreldre.) (- Selvskading og ansiktstatoveringer.) (- Rivotril er en egentlig en epilepsi-medisin, som særlig blandet med alkohol gir en ruseffekt.) (– Vi har sett tilfeller av Rivotril-påvirkede ungdommer som har skadet seg selv eller tatovert seg i ansiktet, uten knapt å huske at det har skjedd.)

(Anm: Politiet bekymret for unge «gangstere» – finner narko-utstyr blant legoklosser. Politiet avdekker ungdommer helt ned i 11-årsalderen med narkotika. Nå ser de seg nødt til å advare publikum og foreldre. Politiet på Østlandet ser en økende trend med svært unge ungdommer som bruker narkotika, oppbevarer våpen og kommer med trusler. – Generelt opplever jeg en tendens i ungdomsmiljøet jeg aldri har sett maken til i løpet av mine 19 år i politiet. Jeg kaller det «gangster-tendenser», sier Anne-Kathrine Hofseth Gundersen, som er politiførstebetjent og leder for forebyggende avdeling i Ullensaker lensmannsdistrikt, til TV 2. Hun ser nå et behov for å advare om utviklingen, og samtidig be foreldre om hjelp. Det var Romerikes Blad som først omtalte saken. (…) I tillegg til en rekke narkotikabeslag, har politiet beslaglagt flere stort sett falske våpen hos ungdommer ned i 11-årsalderen. Ungdommer som sender trusler til andre barn gjennom Snapchat og andre sosiale medier tilhører ikke sjeldenhetene, og rundt juletider var det flere runder med slåssing og voldstendenser. (…) Selvskading og ansiktstatoveringer (…) Vi har hatt unge som bruker narkotika før også, men ungdommer helt ned i 12-årsalderen har vi ikke sett før, sier Gundersen. Flere i 13-14-årsalderen har kontakt med eldre etablerte brukere, og politiet har gjort flere beslag av Rivotril-piller. Rivotril er en egentlig en epilepsi-medisin, som særlig blandet med alkohol gir en ruseffekt. – Vi har sett tilfeller av Rivotril-påvirkede ungdommer som har skadet seg selv eller tatovert seg i ansiktet, uten knapt å huske at det har skjedd. Disse pillene har vi funnet hos ungdommer helt ned i 14-årsalderen, sier Gundersen. (…) Et problem for politiet er at andre ungdom ikke tør å si fra om det kriminelle som pågår. – Vi hører om mange som tar helt avstand fra denne kriminaliteten, men som ikke tør å si noe i frykt for å bli frosset ut eller stemplet som tyster. Det synes vi er forferdelig trist. (tv2.no 2.5.2019).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen)(mintankesmie.no).)

- «Fengsel» for mindreårige: Reagerer på Stenersens utspill: - Kunnskapsløst. Advokat Mette Yvonne Larsen reagerer sterkt på FrP-politiker Aina Stenersens utspill om at hun vil innføre «fengsel» for voldelige mindreårige.

(Anm: «Fengsel» for mindreårige: Reagerer på Stenersens utspill: - Kunnskapsløst. Advokat Mette Yvonne Larsen reagerer sterkt på FrP-politiker Aina Stenersens utspill om at hun vil innføre «fengsel» for voldelige mindreårige. Onsdag uttalte Aina Stenersen i Oslo Frp at hun mener spesielle institusjoner uten bevegelsesfrihet er et av tiltakene som må til for å få ned volden blant mindreårige. Uttalelsen kom som følge av hendelse forrige uke der en 18 år gammel mann ble knivstukket av en 14 år gammel gutt. Les ogsåHar sendt 40 bekymringsmeldinger om 14-åring som knivstakk 18-åring i Oslo - Det er svært frustrerende for politiet og samfunnet at ikke vi kan få gjort noe med disse guttene, som er så kriminelle i sin adferd. Som skremmer og truer andre - både voksne og andre ungdommer, uttalte leder for forebyggende avdeling i Oslo sentrum, Geir Tvedt til NRK Dagsnytt onsdag. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Rettsstatens mørke rom.

Rettsstatens mørke rom
aftenposten.no 18.11.2010
GLATTCELLE. Politiarrest brukes for hyppig og over for lange perioder. Forholdene i disse «glattcellene» er uverdige og unødvendig hensynsløse. (...)

Politiarresten. I glattcelle sitter en redd gutt på 14 år, mistenkt for innbrudd. Gutten har ikke fått snakke med foreldrene sine eller med andre voksne.

I glattcelle er det en voksen dame, ansatt i landets største kommune. Hun ligger i fosterstilling og tenker på at barna hennes må få beskjed om hvor hun er, og at de ikke må få panikk.

I glattcelle sitter en prest som bare ville hjelpe en narkoman. I glattcelle sitter den gjengangskriminelle, han som har sittet her mange ganger før. Og i glattcelle sitter han som er overstadig beruset og har laget kvalm på byen. (...)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ut med dommeren, inn med roboten? (- Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling.)

(Anm: Ut med dommeren, inn med roboten? | Camilla AC Tepfers, partner og medgründer inFuture - Håkon Haugli, Innovasjon Norge. Fremtidens dommere har antagelig maskinen som kollega. Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling. Roboter er faktabaserte og nøytrale, men de er ikke upartiske. Forskning viser at menneskelige dommere lar seg påvirke av irrelevante faktorer, men det gjelder også maskiner – som hverken er bedre eller verre enn (den menneskelige) programmeringen som ligger bak. (aftenposten.no 26.10.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Inkasso: Politi er fortvilet over småkravene de er tvunget til å inndrive. - Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. (- Ødelegger dere liv? - Ja, vi gjør det.)

(Anm: Inkasso: Politi er fortvilet over småkravene de er tvunget til å inndrive. - Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. Det skaper stor problemer for skyldnerne. - Namsmenn «drukner» i disse småkravene. De står for økningen vi nå ser, sier seksjonsjef Monica Lægreid ved Moss politistasjondistrikt til Nettavisen. Torsdag sa namsfogd Alexander Dey i Oslo at selv ikke det gamle Romerriket drev en så inhuman gjeldsordning som Norge nå har lagt opp til. Seksjonssjef Lægreid kjenner seg godt igjen, og er fortvilet over at politiet nå bruker store ressurser på å kreve inn småbeløp fra folk. Som eksemplene i denne artikkelen viser, vokser småbeløp til flere tusen kroner når gebyrer og andre omkostninger er lagt til. - Ødelegger dere liv? - Ja, vi gjør det. Vi ser det tydelig når vi en måned ilegger en person lønnstrekk for en bompassering, og neste måned kommer kredittkortregningen som han ikke klarer å betale. Da har ballen begynt å rulle, sier hun. (nettavisen.no 18.12.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vurderer å gi selskapene inkassoregninga. (- SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene.)

(Anm: Vurderer å gi selskapene inkassoregninga. SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Regjeringen vurderer å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Mandag varslet Justisdepartementet at det vurderer å fryse den årlige oppjusteringen av inkassogebyrerSamtidig har Stortingets justiskomité bedt regjeringen om å redusere størrelsen på dagens gebyrer (les egen sak). Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på lovgivningen rundt inkasso. Arbeidet skal ende med en rapport i januar 2020. Allerede nå presser Stortinget på for å redusere satsene. Regjeringen også å flytte inkassokostnader fra skyldner til inndriver. Forbrukerrådet: Innkasserer på gammelt lovverk Namsfogden i Oslo: - Vi gjør folk til slaver for bagateller  (nettavisen.no 18.12.2018).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Politimann får sparken etter snoking i politiregistre. En politibetjent i Politiets utlendingsenhet har mistet jobben etter at han ble dømt for omfattende snoking i politiets registre, skriver Nettavisen.

(Anm: Politimann får sparken etter snoking i politiregistre. En politibetjent i Politiets utlendingsenhet har mistet jobben etter at han ble dømt for omfattende snoking i politiets registre, skriver Nettavisen. Da saken var oppe i Oslo tingrett i februar, ble politibetjenten dømt til 15 dagers betinget fengsel for grove brudd på tjenesteplikten og for brudd på taushetsplikten. Han fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Hele 70 ganger i løpet av en periode på ni måneder logget han seg på Indicia, som henter informasjon fra totalt 47 andre registre og gjorde søk som ikke var relevant for hans politiarbeid. (aftenposten.no 25.7.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Bergenspolitiet skal etterforskes av Spesialenheten. En politimann i Vest politidistrikt varslet om manglende etterforskning av menneskehandelssaker. Spesialenheten for politisaker skal undersøke håndteringen. Ifølge VG ble politibetjenten fire måneder etter at han leverte varselet i november i fjor tvangsflyttet til en annen avdeling.

(Anm: Bergenspolitiet skal etterforskes av Spesialenheten. En politimann i Vest politidistrikt varslet om manglende etterforskning av menneskehandelssaker. Spesialenheten for politisaker skal undersøke håndteringen. Ifølge VG ble politibetjenten fire måneder etter at han leverte varselet i november i fjor tvangsflyttet til en annen avdeling. Han mener seg utsatt for gjengjeldelse og truer med rettssak hvis han ikke får tilbake jobben. – I varselet er det vist til flere konkrete saker som varsleren mener er kritikkverdig håndtert. Vi skal se nærmere på disse forholdene og vurdere om det er begått brudd på tjenesteplikten, sier advokat Harald Hjelm-Hansen, leder for Spesialenhetens etterforskningsavdeling i Midt-Norge og Nord-Norge. Sakene som politimannen varslet om, dreier seg om grov vold og voldtekt av kvinner i en sårbar situasjon, skriver VG.  (aftenposten.no 2.10.2018).)

- Tiltale: Politimann misbrukte stilling for å oppnå seksuell omgang med informant.

(Anm: Tiltale: Politimann misbrukte stilling for å oppnå seksuell omgang med informant. Spesialenheten mener også han forsøkte å få kvinnen til å endre forklaring. Den tiltalte nekter straffskyld for anklagene. En politimann på Østlandet må neste år møte i retten tiltalt for en rekke lovbrudd. Tiltalen består av ti ulike poster, og er på fem sider. De mest alvorlige lovbruddene er misbruk av stilling for å oppnå seksuell omgang med en politiinformant, påvirkning av vitne og grovt underslag av «Barbie-dopet» melanotan, fra et beslag på politistasjonen han er ansatt. (nettavisen.no 11.10.2018).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Klart for ny runde i rettsdramaet «purk eller skurk». (- Var Eirik Jensen (61) en hederlig, men ukonvensjonell politimann, eller hjalp han i en årrekke en av Norges største hasjbaroner?)

(Anm: Klart for ny runde i rettsdramaet «purk eller skurk». Var Eirik Jensen (61) en hederlig, men ukonvensjonell politimann, eller hjalp han i en årrekke en av Norges største hasjbaroner? Nå skal en jury avgjøre saken. (…) 28. august begynner ankesaken i Borgarting lagmannsrett mot Jensen og hans medtiltalte Gjermund Cappelen. Saken er unik i norgeshistorien, og etterforskningen blant tidenes dyreste. Les også: Eirik Jensen og korrupsjonsskandalen i Oslopolitiet.(…) Jussprofessor Mads Andenæs gir Jensen 50–50 prosent sjanse til å lykkes. (…) Rådyr etterforskning Flere hundre vitner er avhørt i løpet av etterforskningen, som har kostet minst 20 millioner kroner. 18 ringpermer er fylt med dokumenter, herunder utskrifter av 1.523 såkalte kommunikasjonshendelser – SMS-er, eposter etc. – mellom Jensen og Cappelen. Dette er en sentral del av bevisgrunnlaget. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

(Anm: Rettssaken mot Eirik Jensen. Eirik Jensen får norgeshistoriens siste jury. Når juryen i februar 2019 svarer «ja» eller «nei» på om Eirik Jensen er skyldig, skjer det for siste gang. (…) Juryordningen, der ti lekfolk skal avgjøre om tiltalte er skyldig eller ikke, ble i utgangspunktet avviklet fra 1. januar 2018. Saker som ble berammet før 2018, skal fortsatt behandles etter den gamle ordningen. (dagbladet.no 21.8.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Gjermund Cappelen hevder han fikk politihjelp av Eirik Jensen etter fyllekjøring midt på natten. (- Normalt er det ubetinget fengsel, inndragning av førerkort og bot på en og en halv månedslønn dersom man blir tatt for promillekjøring.)

(Anm: Gjermund Cappelen hevder han fikk politihjelp av Eirik Jensen etter fyllekjøring midt på natten. (…) Ifølge dommen kjørte han en BMW 328 personbil. (…) Normalt er det ubetinget fengsel, inndragning av førerkort og bot på en og en halv månedslønn dersom man blir tatt for promillekjøring. (…) Dommen endte med ubetinget fengsel i 24 dager og en bot på 10.000 kroner. Ifølge nettstedet promille.no fører en promille på 0,9 til en svekkelse av reflekser, tankegang, dybdesyn og avstandsbedømmelse. (…) Jensen ønsker ikke å kommentere saken. (nettavisen.no 6.9.2018).)

- Jensen-saken: Regjeringen snur – utsetter gransking av politiet. For ett år siden slo justisministeren fast at politiet skulle granskes.

(Anm: Jensen-saken: Regjeringen snur – utsetter gransking av politiet. For ett år siden slo justisministeren fast at politiet skulle granskes. Nå har departementet ombestemt seg, og vil ikke engang se på saken før det foreligger en rettskraftig dom i Eirik Jensen-saken. I kjølvannet av at den tidligere politimannen Eirik Jensen i september i fjor ble dømt til 21 års fengsel, tok daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) initiativ til en ekstern og uavhengig gransking. Amundsens begrunnelse var at tilliten til politiet var svekket som følge av Jensen-saken. – Det handler om deres ledelse og kultur og jeg mener en grundig og ekstern gjennomgang vil være til god lærdom for framtiden, sa statsråden til NRK. (nrk.no 24.8.2018).)

- Inge D. Hanssen: En stødigere Eirik Jensen, men indisiene kan felle ham.

(Anm: Inge D. Hanssen: En stødigere Eirik Jensen, men indisiene kan felle ham. Ekspolitimannen er ferdig med sin forklaring i ankesaken. (…) 18. september 2017 ble Jensen i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon, medvirkning til import av 13,9 tonn hasj fra 2004 til november 2013, samt brudd på våpenloven. (aftenposten.no 30.10.2018).)

- Politi, advokat- og dommere.

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

 

- Anmeldte politimann for voldtekt. Hva gjør du når han du skal anmelde for voldtekt også sitter på den andre siden av bordet – og er politimann?

(Anm: Anmeldte politimann for voldtekt. Hva gjør du når han du skal anmelde for voldtekt også sitter på den andre siden av bordet – og er politimann? Dette er en historie som endte i et mareritt. Monica anmeldte en politimann for voldtekt. Han jobber fremdeles ved samme politistasjon mens hun følte seg presset til å flytte fra byen. Vi møter trebarnsmoren i 40-årene i det lille trehuset hun har bodd i siden hun flyttet. Det ligger landlig til, omgitt av vakker nordnorsk natur. Men selv om det ser idyllisk ut, er det et sted hun ikke ville bodd hvis det ikke hadde vært for det som skjedde en septembernatt for noen år siden. (nrk.no 14.10.2018).)

- Må i retten: Politiet mener Jan Petter fanget hummer som var 0,5 cm for lang. (- Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men det er det i aller høyeste grad når Jan Petter Jørgensen 17. september må møte i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for ulovlig hummerfiske.) (- Kan begynne å lure på hva politiet bruker tida på.)

(Anm: Må i retten: Politiet mener Jan Petter fanget hummer som var 0,5 cm for lang. - De har gjennomført en slurvemåling, og det kan jeg ikke akseptere, sier fiskeren. Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men det er det i aller høyeste grad når Jan Petter Jørgensen 17. september må møte i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for ulovlig hummerfiske. Det var i oktober i fjor at politiet gjennomførte kontroll, og inspiserte Jørgsensens teiner som lå ved Brønnøya i Asker. Kort tid etter kontrollen, ringte 30-åringens telefon, skriver Budstikka, som først omtalte saken. - De sa de hadde funnet en hummer som var for stor i teina mi. Jeg stilte meg ganske så uforstående til hele beskyldningen, for jeg driver ikke med sånt. Jeg har ikke slurvet, og har alltid med meg andre i båten. Det er politiet som har gjort en feil, ikke jeg som har gjort noe galt, sier Jørgensen til Dagbladet. (…) - Bildebevis og målinger Politiadvokat Anne-Karine Veiding sier til Dagbladet at det i politiets dokumenter ikke kommer fram at saken mot Jørgensen startet med et forelegg. Derimot har politiet slått fast at hummerfangsten var ulovlig, og sendte derfor ut påtaleunnlatelse, som den nå tiltalte Jørgensen ikke godtok, sier hun. (dagbladet.no 18.7.2018).)

- Tapte krangel om fem millimeter i retten: - Det er drittirriterende. - Jeg blir dømt for noe jeg ikke har gjort, sier hobbyfiskeren.

(Anm: Tapte krangel om fem millimeter i retten: - Det er drittirriterende. - Jeg blir dømt for noe jeg ikke har gjort, sier hobbyfiskeren. Politiet mente hummeren var for lang. Jan Petter Von Tangen-Jordan mente kontrollørene hadde målt feil. Enige ble de ikke, og mandag havnet saken i Asker og Bærum tingrett, hvor fire vitner var innkalt. Allerede tirsdag fikk den ivrige hobbyfiskeren avgjørelsen i saken, hvor stridens kjerne dreier seg om en hummer politiet mener var 32,5 centimeter da den ble fanget. Det er fem millimeter lenger enn hva som er tillatt. (dagbladet.no 18.9.2018).)

- Vold- og overgrepssaker ble liggende urørt. Overgrepssak lå urørt hos politiet i mer enn ni måneder, mens offeret (17) bare ventet.

(Anm: Vold- og overgrepssaker ble liggende urørt. Overgrepssak lå urørt hos politiet i mer enn ni måneder, mens offeret (17) bare ventet. Det samme har skjedd i flere saker som skal gis topprioritet. (…) Flyttet til Oslo Under etterforskningen lå saken urørt i cirka fire måneder. Den ble senere oversendt avdelingen for påtale, som avgjør om politiet har gode nok bevis til å fremme saken for retten. Der ble den liggende mellom februar og juni, før den omsider ble oversendt Statsadvokaten. Noe av årsaken til at flere saker har blitt liggende skyldes hvordan omorganiseringen i Oslo politidistrikt ble gjennomført. Den nye organisasjonsmodellen trådte i kraft 1. mai 2017. (budstikka.no 22.10.2018).)

– Jeg trodde jeg var sikta eller anmeldt, sier Rett24-redaktør. Ved en feil fikk han tilsendt dokumenter i straffesak fra politiet.

(Anm: – Jeg trodde jeg var sikta eller anmeldt, sier Rett24-redaktør. Ved en feil fikk han tilsendt dokumenter i straffesak fra politiet. Bransjenettstedet Rett24 fikk ved en glipp tilsendt alle dokumentene i en straffesak. Trolig skjedde det på grunn av inntasting av feil organisasjonsnummer. Rett 24-redaksjonen fikk via Altinn tilsendt 119 sider med avhør, åstedsbilder og rapporter. – Jeg må innrømme at jeg er sjokkert, sier forsvareren i saken, advokat Trond Eirik Aansløkken. (…) – Det er manuelle rutiner for utsending av saksdokumenter, og her har det dessverre skjedd en menneskelig feil. Det skal selvsagt ikke skje, og vi beklager overfor alle parter i saken, skriver kommunikasjonsavdelingen i Oslo politidistrikt i en epost. (medier24.no 1.10.2018).)

-  Islamisten Arfan Bhatti kan få millionerstatning fra Norge etter søksmål.

(Anm: Islamisten Arfan Bhatti kan få millionerstatning fra Norge etter søksmål. Arfan Bhatti saksøker Norge fordi han mener seg personforfulgt av politiet. PST mener han har krav på erstatning, men regjeringsadvokaten avviser dette. Krever livslang erstatning for urettmessig strafforfølgning, men kravet blir blankt avvist av staten. OSLO (Nettavisen): I mai omtalte Nettavisen nyheten om at den ekstreme islamisten Arfan Bhatti saksøker staten for det han mener er urettmessig strafforfølgning. Saken er berammet 15. oktober i Oslo tingrett. Da blir det Bhatti vs Norge. - Stigmatisert etter terroranklager Bhatti ble frikjent for terroranklagene, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anket heller ikke avgjørelsen. Dette er et poeng Elden trekker frem i kravet om økonomisk erstatning: «(...) etter dommen i tingretten i juni 2008 – aksepterte (påtalemyndigheten, red. anm.) og ga uttrykk for enighet om at Bhatti var frifunnet etter terroranklagene, og at disse ikke ble anket. Den mest stigmatiserende del av tiltalen skulle dermed heller aldri vært reist. Videre er Bhatti endelig frifunnet for en rekke tilfeller av drapsforsøk, som hver for seg legitimerer en oppreisningserstatning av et visst omfang etter foreliggende praksis.» (nettavisen.no 4.10.2018).)

- Sylvi Listhaug raser mot Arfan Bhattis millionsøksmål mot Norge.

(Anm: Sylvi Listhaug raser mot Arfan Bhattis millionsøksmål mot Norge. - Det jeg reagerer på er at en person som forfekter voldelig ekstremisme går til sak mot staten fordi Norge er urimelig mot ham, sier Frp-nestleder og tidligere justisminister Sylvi Listhaug. - Jeg mener han ikke eier noen skam, og utgjør en trussel mot andre i Norge, sier Frp-nestlederen til Nettavisen. 15. oktober møter islamisten Arfan Bhatti i Oslo tingrett for å saksøke Norge. Han mener seg urettmessig strafforfulgt. Torsdag omtalte Nettavisen at kravet ligger på 1-2 millioner kroner. Tusenvis av personer har reagert på søksmålet i sosiale medier. (nettavisen.no 5.10.2018).)

- Bistandsadvokat:- Angrer på at de har anmeldt overgrep. – Sakene hoper seg opp, og situasjonen blir verre og verre, sier bistandsadvokat Inger Marie Støen. Hun opplever klienter som angrer på at de har anmeldt overgrep fordi etterforskningen tar så lang tid.

(Anm: Bistandsadvokat:- Angrer på at de har anmeldt overgrep. – Sakene hoper seg opp, og situasjonen blir verre og verre, sier bistandsadvokat Inger Marie Støen. Hun opplever klienter som angrer på at de har anmeldt overgrep fordi etterforskningen tar så lang tid. NRK kunne tirsdag fortelle at tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt opplever kriselignende tilstander. De forteller om grove overgrepssaker som blir liggende, politifolk som slutter og at arbeidspresset er skyhøyt. Også flere politimestre erkjenner problemer. (nrk.no 18.7.2018).)

- Kvinne (23) anmeldte voldtekt: – Følte jeg ikke ble tatt på alvor- Politiet brukte 1,5 år før de avhørte mann anmeldt for voldtekt. (– Det verste med å måtte vente så lenge, var følelsen av at jeg ikke ble tatt på alvor, sier den 23 år gamle kvinnen.)

(Anm: Politiet brukte 1,5 år før de avhørte mann anmeldt for voldtekt. – Det verste med å måtte vente så lenge, var følelsen av at jeg ikke ble tatt på alvor, sier den 23 år gamle kvinnen. (…) 2,5 år med venting Etter avhøret av mannen, tok det ytterligere ett år før saken kom opp for retten. Mannen, som ikke erkjente straffskyld, ble nylig frikjent tingretten. Saken er anket, og skal opp i lagmannsretten. Kvinnen beskriver ventetiden, frem til politiet tok ut tiltale, som krevende. – Livet tok en slags pause. Først da det ble tatt ut tiltale, kunne jeg senke skuldrene litt. (nrk.no 17.7.2018).)

- Politifolk fortviler: Krise landet rundt. Grove overgrepssaker blir liggende, politifolk slutter og arbeidspresset er skyhøyt.

(Anm: Politifolk fortviler: Krise landet rundt. Grove overgrepssaker blir liggende, politifolk slutter og arbeidspresset er skyhøyt. Tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt forteller om kriselignende tilstander. Også flere politimestre erkjenner problemer. Det viser en kartlegging NRK har gjort. Norsk politi står midt oppi tidenes største omorganisering, den såkalte nærpolitireformen. For en måned siden avdekket NRK at situasjonen etter omorganiseringen er prekær i enkelte områder i Øst politidistrikt. Men politidirektør Odd Reidar Humlegård avviste at reformen har slått feil ut, verken i distrikt Øst eller i resten av landet. – Det står bra til i Politi-Norge, sa politidirektøren da han ble intervjuet av NRK, 13. juni. (nrk.no 17.7.2018).)

(Anm: Les svarene fra politiets tillitsvalgte og politimestrene. Her er utdrag fra Politiets Fellesforbund og Politijuristenes lokaltillitsvalgte i hvert av de 12 politidistriktene. Politimestrenes svar er også gjengitt i saken. (nrk.no 17.7.2018).)

(Anm: Bolstad: Det lyttes for lite i POD, det blir for arrogant. Lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener ledelsen i Politidirektoratet ikke har vært flinke nok til å ta inn over seg tilbakemeldingene fra Politi-Norge. (nrk.no 18.7.2018).)

- Politijurister har fått nok: Vil ut av politiet. Mange politijurister føler seg presset til å prioritere mindre alvorlig kriminalitet. Nå vil de vekk fra politietaten.

(Anm: Politijurister har fått nok: Vil ut av politiet. Mange politijurister føler seg presset til å prioritere mindre alvorlig kriminalitet. Nå vil de vekk fra politietaten. – I ytterste konsekvens kan det øke sannsynligheten for justismord. Politijuristenes nyvalgte leder, Are Andersen Skjold-Frykholm, er dypt bekymret for kvaliteten på det juridiske arbeidet i Politi-Norge. Han representerer drøyt 1000 politijurister landet over som leder etterforskning og beslutter om saker skal henlegges eller om det skal tas ut tiltale. (nrk.no 28.11.2018).)

- Ett av tre polititjenestesteder har åpent mindre enn fem dager i uka. Mer enn et av tre lensmannskontorer og politistasjoner i Norge holder åpent for publikum mindre enn fem dager i uka.

(Anm: Ett av tre polititjenestesteder har åpent mindre enn fem dager i uka. Mer enn et av tre lensmannskontorer og politistasjoner i Norge holder åpent for publikum mindre enn fem dager i uka. En ny kartlegging fra Politiforum viser at av de 221 tjenestestedene som er åpne på nåværende tidspunkt, holder 78 tjenestesteder åpent fire dager i uka eller mindre. Av disse er det store flertallet åpne bare to eller tre dager i uka, ifølge gjennomgangen, som er basert på åpningstidene distriktene selv oppgir på politiets nettsider. Les også: Politiet i Trøndelag vil styrke straffesaksbehandlingen(adressa.no 2.8.2018).)

- Adresseavisen mener. Uholdbart at overgrepssaker ikke etterforskes.

(Anm: Adresseavisen mener. Uholdbart at overgrepssaker ikke etterforskes. Norsk politi står midt oppe i en reform som er nødvendig. Men når volds- og sedelighetssaker blir liggende i en skuff, tyder det på at politiet ikke har håndtert reformen godt nok. (…) Omstillingsprosesser krever mye av dem som er satt til å lede dem. Politidirektoratet har måtte tåle mye kritikk for måten de jobber på. Det hviler et særlig ansvar på direktoratet for å få gjennomført refomen etter Stortingets intensjoner. På veien mot et bedre og mer effektivt politi må direktoratet være oppmerksomme på positive og negative effekter, og sørge for at politiet klarer å løse de oppgavene de er satt til i hverdagen, samtidig som de omstilles til en ny virkelighet. (adressa.no 19.7.2018).)

- Odd Reidar Humlegård, politidirektør. Politiet jobber bedre nå enn før.

(Anm: Odd Reidar Humlegård, politidirektør. Politiet jobber bedre nå enn før. NRK forteller om kriselignende tilstander i Politi-Norge. Det som ikke kommer frem, er at vi avdekker flere og mer komplekse saker enn tidligere. I går fortalte NRK at tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt melder om kriselignende tilstander, med lang ventid og høyt arbeidspress. I Dagsrevyen tirsdag kveld gjorde de et poeng ut av at jeg sier «det står bra til i Politi-Norge, vi har fått gode evalueringer fra eksterne», men at resten av Politi-Norge ikke er enig. Utsagnet mitt kom da jeg for en måned siden fortalte NRK om status for politireformen, og fikk spørsmål om en tilsynsrapport fra statsadvokatembetet i Øst politidistrikt. Distriktet ble fremhevet som et av de med lengst ventetid i alvorlige saker. Situasjonen varierer fra distrikt til distrikt, noen jobber godt på noen kriminalitetsområder, og sliter på andre. Det krever oppfølging og tiltak i tiden fremover. (nrk.no 18.7.2018).)

- Oslo-politiet har henlagt 55.448 saker på et drøyt år. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. Dette til tross for at politiet bare unntaksvis har anledning til å henlegge slike saker.

(Anm: Oslo-politiet har henlagt 55.448 saker på et drøyt år. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. Dette til tross for at politiet bare unntaksvis har anledning til å henlegge slike saker. (…) NRK har fått innsyn i antall anmeldelser og henleggelser siden Oslo politidistrikt ble slått sammen med Asker og Bærum 1. mai i fjor. Tallene viser at av totalt 84.805 anmeldelser er hele 55.448 henlagt.  Mange av henleggelsene skyldes kapasitetsmangel hos politiet. Det inkluderer de 3337 sakene med kjent gjerningsperson. Saker med kjent gjerningsperson betyr at anmeldelsen inneholder en navngitt person eller en lett identifiserbar person. (nrk.no 18.7.2018).)

- Flere advokater krever opprydning: – Tanja Arntsen er ikke alene. For mange voldtektsofre opplever en uakseptabelt lang saksbehandling.

(Anm: Flere advokater krever opprydning: – Tanja Arntsen er ikke alene. For mange voldtektsofre opplever en uakseptabelt lang saksbehandling. Nå må alle lære av Tanjas historie, mener tidligere statsadvokat Svein Holden. – Det som har gjort mest inntrykk på meg er den bunnløse fortvilelsen denne kvinnen har hatt over så lang tid, sier Holden til VG. Lørdag fortalte VG historien til Tanja, og hennes tre år lange kamp mot systemet etter å ha anmeldt en voldtekt i 2015. Saken ble henlagt av politiet og statsadvokaten, før Riksadvokaten omgjorde avgjørelsen og tok ut tiltale. Hennes historie har gått inn på den tidligere førstestatsadvokaten, som mange kjenner fra at han prosederte i 22. juli-saken. Holden har lagt spesielt godt merke til hvordan hun oppfattet kontakten mellom de ulike aktørene underveis. (vg.no 26.11.2018).)

– Uakseptabelt at saker med kjent gjerningsperson henlegges. – De henlegger saker når de har et så opplagt bilde av hvem som er gjerningsmannen. Det undergraver fullstendig respekten for politiet og rettsvesenet for den alminnelige borger, sier KrF-topp Hans Fredrik Grøvan.

(Anm: – Uakseptabelt at saker med kjent gjerningsperson henlegges. – De henlegger saker når de har et så opplagt bilde av hvem som er gjerningsmannen. Det undergraver fullstendig respekten for politiet og rettsvesenet for den alminnelige borger, sier KrF-topp Hans Fredrik Grøvan. (…) Både Riksadvokaten og flere justisministre har tidligere vært tydelige på at saker med kjent gjerningsperson som hovedregel ikke skal henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. I disse sakene har den som anmeldte oppgitt et navn på antatt gjerningsperson. Men i går kunne NRK fortelle at Oslo politidistrikt har henlagt 3337 slik saker siden 1. mai i fjor. (nrk.no 19.7.2018).)

– Politimann siktet for drap i Frankrike. (- Politimannen som nå er siktet for drap, forklarte først at han hadde skutt i selvforsvar da 22-åringen rygget mot ham. Senere har han endret forklaring til at skuddet ble avfyrt ved et uhell. – Han erkjenner at han har gitt en uriktig forklaring, sier Lienard.)

(Anm: Politimann siktet for drap i Frankrike. Politimannen som skjøt og drepte en ung mann i Nantes i Frankrike tirsdag kveld, en hendelse som har skapt voldsomme opptøyer i området, er siktet for drap. (…) Endret forklaring Politimannen som nå er siktet for drap, forklarte først at han hadde skutt i selvforsvar da 22-åringen rygget mot ham. Senere har han endret forklaring til at skuddet ble avfyrt ved et uhell. – Han erkjenner at han har gitt en uriktig forklaring, sier Lienard. (aftenposten.no 9.7.2018).)

- Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral.

(Anm: Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral. Han ble overrasket da han hørte hvem som svarte. – Vi pleier å ringe til politiet hver morgen når vi kommer på vakt, men i dag var det noen andre en politiet som tok telefonen, forteller John Petter Nordbø som jobber som journalist i Smaalenenes Avis. Han skrev selv om den litt spesielle hendelsen. Avisen holder til i Indre Østfold, og hver morgen ringer en av avisens ansatte til politiet for å høre om det har skjedd noe spesielt i løpet av natten som avisen bør nevne. (dagbladet.no 25.11.2017).)

- Riksadvokaten ber om krisemøte med politijuristene. Riksadvokaten vil møte politijuristene etter NRKs avsløringer om at stort arbeidspress gjør at grove saker blir liggende for lenge.

(Anm: Riksadvokaten ber om krisemøte med politijuristene. Riksadvokaten vil møte politijuristene etter NRKs avsløringer om at stort arbeidspress gjør at grove saker blir liggende for lenge. Riksadvokaten ber om krisemøte med politijuristene. Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil be om et møte med fagforeningen til landets politijurister, skriver nettstedet rett24.no. Årsaken er NRK-avsløringene om et stadig økende arbeidspress ved påtaleenhetene til flere av landets politidistrikter. Saker blir liggende urørt Interne bekymringsmeldinger som NRK har fått tilgang til, tegner et dramatisk bilde av deler av politiet etter politireformen. Underbemanning gjør at ansatte varsler om at grove saker blir liggende i over ett år. Også saker som er ferdig etterforsket blir liggende urørt, ifølge bekymringsmeldinger. I en fersk tilsynsrapport retter Statsadvokatene i Oslo også krass kritikk mot Øst politidistrikt, fordi alvorlige straffesaker blir liggende på vent. Samtidig viser en ny undersøkelse NRK har gjort at det blir gitt strafferabatt i mer enn hver femte norske tingrettsdom. Les også: Saker står i kø hos politiet – «Victoria» har satt livet på vent (nrk.no 26.6.2018).)

- Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt.

(Anm: Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt. – Dette handler om gjengjeldelse, og det som har skjedd, er svært alvorlig og grovt. Han krever at han får tilbake stillingen sin, og at arbeidsgiver for øvrig gjenoppretter den skade som er gjort, sier mannens advokat Birthe Eriksen til VG. (nettavisen.no 30.8.2018).)

- Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet.

(Anm: Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet. Reagerer på at det er inhabile personer som skal sørge for vernet til den som varsler. «Situasjonen er helseskadelig og uholdbar for varsler og dette må erkjennes snarest». Advokat Birthe Eriksen legger ikke fingrene imellom i en fersk e-post til Politidirektoratet (POD). Nok en gang har en polititjenesteperson fått smake politiledelsens vrede etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. – Pågående gjengjeldelsesprosess – Varsleren er utsatt for en pågående gjengjeldelsesprosess, sier Birthe Eriksen som representerer politimannen. Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ble mannen tvangsflyttet til en annen avdeling på politihuset i Bergen. Det var VG som først omtalte saken. Eriksen som er blant de fremste eksperter på varslingssaker, gjør det klart at denne saken fort kan ende i retten. Da blir det i så fall den første varslersaken fra politiet som havner i domstolen. (tv2.no 4.9.2018).)

- Politivarslar går til sak mot staten etter å ha blitt omplassert.

(Anm: Politivarslar går til sak mot staten etter å ha blitt omplassert. Politietterforskaren vart flytta til ei anna avdeling etter å ha varsla om manglande innsats i grove menneskehandelssaker i Bergen. I same sak braut politimeisteren arbeidsmiljølova. – Varslaren kjenner at han ikkje har noko anna val enn å gå til sivilt søksmål. Han kan ikkje leve med ei slags «dom» på at han skal vere ein vanskeleg person, seier Birthe Eriksen, advokaten til politimannen, til NRK. Det var i januar 2018 nyhenda om nok eit varsel i Vest politidistrikt sprakk i VG. Ein politietterforskar slo alarm om manglande oppfølging av alvorlege menneskehandelssaker. Mellom anna skal politiet ifølge varslaren ha lagt vekk alvorlege saker om overgrep mot kvinner utsette for menneskehandel. (nrk.no 27.3.2019).)

– Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han.

(Anm: Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han. Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, og har jobbet mye med varslingsproblematikk. De siste dagene har han fulgt medieomtalen etter at VG i forrige uke omtalte at en erfaren politietterforsker i Vest politidistrikt ble omplassert mot sin vilje etter å ha varslet om manglende innsats mot menneskehandel. Politimannen varslet om kritikkverdige forhold – fire måneder senere ble han tvangsflyttet – Det er veldig uheldig å omplassere en medarbeider som varsler om forhold som kan indikere at noen har gjort seg skyldig i uforstand i tjenesten, og som kan tyde på at det er en dysfunksjonell side ved organisasjonskulturen. Det gir et helt feil signal, sier han. (vg.no 7.9.2018).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Politimesteren i Oslo etter gjengavsløring: Ber om millionbevilgninger.

(Anm: Politimesteren i Oslo etter gjengavsløring: Ber om millionbevilgninger. Oslopolitiets forsøk på å få kontroll over det harde gjengmiljøet på Holmlia, går utover polititilbudet i andre problemområder i hovedstaden, vedgår politimester Hans Sverre Sjøvold. (vg.no 12.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kritikken haglet mot Oslo-politiets håndtering av gjengmiljøene. (- Nå er flere dømt eller i varetekt. Fire av dem regnes som sentrale lederskikkelser.)

(Anm: Kritikken haglet mot Oslo-politiets håndtering av gjengmiljøene. Nå mener de å ha satt fire gjengledere bak lås og slå. Politiet har fått kritikk for ikke å ha kontroll på Oslos kriminelle gjenger. Nå er flere dømt eller i varetekt. Fire av dem regnes som sentrale lederskikkelser. Gjennom hele 2018 fikk Oslo-politiet kritikk for hendelser knyttet til de kriminelle gjengmiljøene. Bilbranner og steinkasting, drapsforsøk og skyteepisoder preget nyhetsbildet. Flere personer ble dømt i tingretten og lagmannsretten. Men de mest sentrale lederne slapp unna. Dette har resultert i det Oslo-politiet kaller en mer «personrettet tilnærming». (aftenposten.no 25.4.2019).)

- Faktisk.no: Frp-Helgeim tok «helt feil» på Politisk kvarter. Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014, skriver Faktisk.no.

(Anm: Faktisk.no: Frp-Helgeim tok «helt feil» på Politisk kvarter. Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014, skriver Faktisk.no. Faktasjekk «Oslo-politiet, som ble bygget ned økonomisk under de rødgrønne, har blitt bygget opp under denne regjeringen» Frp, Jon Helgheim – 12. juni 2018 Faktisk helt feil. Konklusjon Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014. I 2014 hadde regjeringen Solberg overtatt, men statsbudsjettet for dette året ble lagt frem av den rødgrønne regjeringen. Ser vi bort fra dette året, var økningen fra 1,4 milliarder kroner til 2 milliarder kroner. Oslo-politiets budsjett under rødgrønn regjering økte i alle år unntatt 2013, dette gjelder også dersom man justerer for inflasjon. (nrk.no 14.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Så forbanna at jeg kjenner det i magen. Eks-politimann Erik Andersen var kjent som «politi-imamen» og jobbet med forebygging i Oslo i 34 år. Nå tar han et kraftig oppgjør med politireformen. (…) I en reportasje i VG kom det fram at politiet selv mener gjengmiljøet i Oslo er ute av kontroll, og at de har visst om det lenge.

(Anm: – Så forbanna at jeg kjenner det i magen. Eks-politimann Erik Andersen var kjent som «politi-imamen» og jobbet med forebygging i Oslo i 34 år. Nå tar han et kraftig oppgjør med politireformen. (…) I en reportasje i VG kom det fram at politiet selv mener gjengmiljøet i Oslo er ute av kontroll, og at de har visst om det lenge. – Jeg får skikkelig vondt når jeg hører og leser dette, sier den pensjonerte politimannen Erik Andersen, som siden 1982 arbeidet med forebyggende politiarbeid i Oslo. (…) Les også: Oslo-politiet nekter for å ha tapt mot gjengene Kritisk til politireformen I likhet med det Oslo politiforening tidligere har sagt, mener Andersen at politireformen, med sterk sentralisering og omorganisering, er en direkte årsak til nedgangen i pågripelser og at viktige forebyggingstiltak ser ut til å ha kommet helt i skyggen. (dagsavisen.no 15.6.2018).)

(Anm: – Denne reformen er en stor tragedie for det norske folk. Innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen, Arne Guddal, tar et kraftig oppgjør med politireformen. (…) – Det er en enorm frustrasjon nå blant alle de jeg møter i mitt daglige virke som innsatsleder, ikke bare blant folk som jobber operativt: etterforskere, arrestforvarere og veldig mange ledere over meg sier akkurat det samme, sier Guddal. (dagsavisen.no 27.6.2018).)

- Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos.

(Anm: Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos. Totalt er 2,9 tonn hasj beslaglagt av norsk og dansk politi. Fredag ble det kjent at Kripos i løpet av de siste to ukene har gjort beslag imellom 600 og 700 kilo hasj. Kripos sier at det er avdekket en betydelig innførselsåre for narkotika, som er knyttet til gjengmiljøer i Oslo. Nå kan et gigantisk hasjbeslag i Danmark onsdag også knyttes til opprullingen av narkonettverket: 2,2 tonn hasj ble funnet på eiendommen til en 70 år gammel mann på Sjælland, bekrefter Kripos. (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Ei mindreårig jente blei teken med opp mot 500 brukardosar med MDMA.

(Anm: Mindreårig jente teken med fleire hundre brukardoser. Ei mindreårig jente blei teken med opp mot 500 brukardosar med MDMA. Den unge alderen og det store beslaget skremmer politiet. På laurdag troppa politiet opp på ein privatfest i Florø etter mistanke om at det blei brukt narkotika. Ein politihund fann hasj og brukarutstyr. På festen var det fleire mindreårige jenter samla, og på ei av jentene blei det funne mellom 70 og 100 brukardosar med det narkotiske stoffet MDMA. Det var Firdaposten som først omtalte saka. Etter funnet på privatfesten valde politiet å ransake heimen til jenta. I bustaden fann dei mellom 200 og 400 brukardosar av det same stoffet. (nrk.no 22.10.2018).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

- Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene.

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. Regjeringen sender et nytt forslag ut på høring. Der lanseres to ulike løsninger: Enten skal de som pågripes av politiet framstilles for retten senest den andre dagen etter pågripelse. Eller så skal en slik framstilling skal skje innen 48 timer. I tillegg legges det opp til endringer slik at det skal bli mulig med besøk for dem som sitter på glattcelle, samvær med andre innsatte og mulighet til å ta med seg private eiendeler. Våre regler og praksis for bruk av politiarrest har ført til at Norge er blitt kritisert for ikke å følge en praksis som samsvarer med menneskerettighetene. Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. Venstre har tidligere fremmet en rekke lovforslag for å justere reglene. Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven.

(Anm: Sivilombudsmannen i ny rapport: – Bergen fengsel bryter loven. En ny rapport fra Sivilombudsmannen slår fast at Bergen fengsel bryter loven på flere punkter. De krever nå strakstiltak for å få ned bruken av isolasjon. – Vi er sterkt bekymret for bruken av isolasjon i Bergen fengsel. Det gjelder både for dem som settes på sikkerhetscelle og personer som sitter mye alene på cellen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Bergens Tidende. Under et uanmeldt søk i mai ble det avdekket flere lovbrudd. Blant annet en mindreårig som var overlatt til seg selv, tvang mot innsatte, og at lyset i glattcellen står på døgnet rundt. Sistnevnte er brudd på internasjonale torturkonvensjoner, slår rapporten fast. (nrk.no 17.1.2019).)

- Bare de mistenkte ble avhørt i Christians (25) sak: – Ville neppe skjedd i en annen straffesak. (- Christian Mauno Sletten (25) døde etter å ha bli satt på glattcelle uten grunn, men da saken skulle etterforskes ble ingen andre enn de mistenkte i saken avhørt.) (- Ekspert mener Spesialenheten ikke gjør en god nok jobb. Kun fire prosent av sakene til Spesialenheten for politisaker ender med en reaksjon, i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse.)

(Anm: Bare de mistenkte ble avhørt i Christians (25) sak: – Ville neppe skjedd i en annen straffesak. Christian Mauno Sletten (25) døde etter å ha bli satt på glattcelle uten grunn, men da saken skulle etterforskes ble ingen andre enn de mistenkte i saken avhørt. Ekspert mener Spesialenheten ikke gjør en god nok jobb. Kun fire prosent av sakene til Spesialenheten for politisaker ender med en reaksjon, i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. 48 prosent av sakene blir henlagt uten etterforskning. – Det er veldig kritikkverdig, mener Heidi Mauno Sletten. Hennes sønn tok livet av seg etter en feilaktig arrestasjon, og de fikk sist uke svar på sin sak hos spesialenheten - den var henlagt. I Mauno Slettens sak er det kun de mistenkte i saken som har blitt avhørt under etteforskningen av saken. Det er de mistenktes forklaringer som har gitt Spesialenheten grunnlag for å henlegge saken. Dette får moren til å reagere kraftig. Hun mener både foreldrene, voldsofferet i saken som ifølge politiet skal ha pekt ut sønnen som en voldsutøver, samt vitner burde vært avhørt, for å kaste lys over flere sider av saken. (tv2.no 23.11.2019).)

- Christian (25) skulle aldri havnet på glattcelle. To dager senere var han død.

(Anm: Christian (25) skulle aldri havnet på glattcelle. To dager senere var han død. Hammerfest (TV 2): Klokken er 02 natt til 11. september i år. Christian Mauno Sletten (25) er hjemme i kjellerleiligheten sin. Han er nettopp blitt onkel, har snart bursdag og ønsker seg en PlayStation 4. Han planlegger å begynne på folkehøgskole og har store planer for sin nye YouTube-kanal. Så er det noen som banker på døren. Utenfor står politiet. (…) Politiet sier til Christian at han er siktet for grov vold mot en annen person tidligere på dagen. Christian blir fortvilet. Han har ikke gjort noe. 25-åringen sliter med angst og klaustrofobi. Nå må han bli på glattcella i 12 timer. Da han slippes løs om ettermiddagen den tirsdagen, har politiets undersøkelser vist at han ikke har hatt noe med den aktuelle voldssaken å gjøre likevel. (tv2.no 13.10.2018).)

- FAMILIEN REAGERER PÅ POLITI-AVGJØRELSE: Christian (25) ble satt på glattcelle – døde like etter. Christian Mauno Sletten (25) ble hentet hjemme og satt på glattcelle uten at han forsto hvorfor. (- Det de først og fremst reagerer på, er måten Spesialenheten har gått fram. – De eneste de har snakket med er påtaleansvarlig som tok avgjørelsen om pågripelsen, og de som gjennomførte dem. Altså de mistenkte, sier Mauno Sletten.)

(Anm: FAMILIEN REAGERER PÅ POLITI-AVGJØRELSE: Christian (25) ble satt på glattcelle – døde like etter. Christian Mauno Sletten (25) ble hentet hjemme og satt på glattcelle uten at han forsto hvorfor. To dager senere tok han livet sitt. Familien reagerer på etterforskningen av saken. (…) Anmeldt Familien sendte via sin advokat Benny Solheim en klage til Spesialenheten for politisaker. I brevet argumenterer Solheim for at politiet burde gjort mer før de gikk til det dramatiske skrittet det var å reise hjem til noen midt på natten og pågripe vedkommende. Han mente politiet hadde gjort feil, og politijuristen som vedtok pågripelsen og politifolkene som gjennomførte den ble derfor mistenkt i saken. Et år etter har Spesialenheten for politisaker gjort sine undersøkelser, og har kommet med en konklusjon. «Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist», står det nederst på brevet familien har fått fra spesialenheten. – Her kommer de til hjem til en ung mann midt på natta og pågriper ham uten noe annet enn en vag beskrivelse fra personen som var utsatt for vold, sier Mauno Sletten. Familien er ikke først og fremst opptatt av at noen skal straffes for det som skjedde med sønnen. Det de først og fremst reagerer på, er måten Spesialenheten har gått fram. – De eneste de har snakket med er påtaleansvarlig som tok avgjørelsen om pågripelsen, og de som gjennomførte dem. Altså de mistenkte, sier Mauno Sletten. (tv2.no 13.11.2019).)

- Skyldig til det motsatte er bevist. Om du er dritings, kriminell eller feilaktig mistenkt – politiet har kun ett sted for deg: glattcella. (- Norge har fått refs av både FNs komité mot tortur og Europarådet for hvordan vi «overforbruker» glattceller. I utgangspunktet er den nakne cellen et sted for mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre.) (- På 1990-tallet var det mye oppmerksomhet rundt dødsfall i fyllearrest, og i 2002 gjennomførte Politidirektoratet «Politiarrestprosjektet», med overlege Willy Aasebø som medisinsk rådgiver. På ti år falt dødsfalltallet i norske glattceller med 75 prosent.)

(Anm: Skyldig til det motsatte er bevist. Om du er dritings, kriminell eller feilaktig mistenkt – politiet har kun ett sted for deg: glattcella. (…) Arrestrommene politiet i Norge rår over er såkalte glattceller, små rom som er strippet for alt bortsett fra soveplass og do. Å være innsatt i politiarrest i Norge innebærer i praksis frihetsberøvelse og isolasjon uten dom. (…) Systematisk isolasjon Hver dag blir gjennomsnittlig hundre personer tatt i politiarrest av ulike årsaker og satt på glattceller – en praksis som gjennom de siste 25 årene har blitt kraftig kritisert. Norge har fått refs av både FNs komité mot tortur og Europarådet for hvordan vi «overforbruker» glattceller. (...) I utgangspunktet er den nakne cellen et sted for mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre. – En glattcelle er isolasjon som folk utsettes for i ganske lange perioder, opp mot 48 timer, og noen ganger mer. Folk flest, og også politikere, undervurderer hvor belastende det er, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, som i mange år har jobbet for å begrense bruken av glattceller. I fjor ble 36.217 personer satt i politiarrest. 3269 av disse ble overført fra arresten til kriminalomsorgen – altså sendt i fengsel. Mange som havner på glattcelle, har per definisjon ikke gjort noe kriminelt. Mange burde ikke settes på glattcelle. Det gjelder også dem som faktisk blir varetektsfengslet. Glattcellen er utelukkende ment for folk som ikke kan håndteres på andre måter. De andre må man finne vanlige fengselsplasser for, sier Smith. (…) – Det er ikke mye klær du får med deg inn, men du blir tildelt et lite teppe du kan bruke som pute og en akemadrass til å sove på. Det er ikke spesielt behagelig. Et kamera henger rett over der du pisser og går på do. Du må be om toalettpapir – du må be om at det skal bli skylt ned, forteller 25-åringen. (...) På 1990-tallet var det mye oppmerksomhet rundt dødsfall i fyllearrest, og i 2002 gjennomførte Politidirektoratet «Politiarrestprosjektet», med overlege Willy Aasebø som medisinsk rådgiver. På ti år falt dødsfalltallet i norske glattceller med 75 prosent. Det er likevel mye som tyder på at det er et stykke igjen før norske arrester slutter å være på kant med menneskerettighetene. (nrk.no 1.11.2018).)

- CHRISTIAN (25) TOK LIVET SITT ETTER Å HA BLITT SATT PÅ GLATTCELLE: – Har aldri vært borti lignende.

(Anm: CHRISTIAN (25) TOK LIVET SITT ETTER Å HA BLITT SATT PÅ GLATTCELLE: – Har aldri vært borti lignende. HAMMERFEST (TV 2): Spesialenheten for politisaker etterforsker om politiet gjorde noe galt da psykisk syke Christian Mauno Sletten (25) ble satt på glattcelle. – Dette må få konsekvenser, mener rusmisbrukernes interesseorganisasjon. TV 2 fortalte lørdag historien om Christian Mauno Sletten (25) fra Hammerfest, som tok livet sitt to dager etter at han ble satt på glattcelle. (tv2.no 15.10.2018).)

- Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler.

(Anm: Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler. Innsatte i norske fengsler ble låst inne på glattcelle eller lagt i belteseng 886 ganger i løpet av 2016 og 2017. Mange av dem var alvorlig psykisk syke. I nesten fire av ti tilfeller der innsatte låses inne på glattcelle i fengsel, er selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse begrunnelsen. Det viser en kartlegging Bergens Tidende har gjort av tvangsvedtak om glattcelle og belteseng ved 23 fengsler i 2016 og 2017. Noen innsatte låses inne på glattcelle fordi de risper seg med barberblad i underlivet eller forsøker å henge seg i sin egen BH, skriver avisen. – I mange tilfeller har vi ikke andre midler for å hindre at folk tar livet sitt, enn å låse dem inne eller legge dem i belter, sier Tanja Rosså Ødegård, fengselsleder i Stavanger fengsel. Fem av de store fengslene sto for halvparten av alle tilfellene av slik tvangsbruk. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er oppnevnt av Stortinget for å se til at Norge følger menneskerettighetene. Organisasjonen krever at Justisdepartementet gjennomfører en fullstendig gjennomgang av tvangsbruk og helsehjelp i fengslene. – Dette er svært alvorlige funn. Det skjer systematisk og i stort omfang. Derfor går vi ut fra at det skjer klare brudd på Grunnlovens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Kristian Haugland Nilsen, jurist og seniorrådgiver hos NIM. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle.

(Anm: Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle. Bergens Tidende har gått gjennom gått gjennom alle vedtak om bruk av glattcelle og belteseng i fem fengsler i Norge i 2016 og 2017: Bergen, Stavanger, Oslo, Ringerike og Skien. Tallene viser at 39 prosent av de 436 vedtakene er knyttet til selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse. I tre av fengslene, Stavanger, Ringerike og Skien, er minst halvparten av begrunnelsene knyttet til dette. (…) Samtidig viser årsrapporten fra Sivilombudsmannen fra 2017 at det kan øke risikoen for at en person tar sitt eget liv, om den innsatte blir låst inne på en glattcelle (©NTB) (hegnar.no 22.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Wara vil gjøre plass til flere unge i fengsel. Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sier det fremdeles er for få tilpassede plasser til unge kriminelle i fengsel, og at kapasiteten derfor må økes.

(Anm: Wara vil gjøre plass til flere unge i fengsel. Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sier det fremdeles er for få tilpassede plasser til unge kriminelle i fengsel, og at kapasiteten derfor må økes. Uttalelsen kommer etter at Oslo politidistrikt denne uken la frem sin statistikk for anmeldt kriminalitet for 2018. Den viser at hovedstaden får stadig flere mindreårige lovbrytere som anmeldes gjentatte ganger, på tross av fjorårets innsats mot nettopp de ungdomskriminelle miljøene. (tv2.no 8.2.2019).)

- For sent å forebygge? I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel?

(Anm: Av Hanne Eldby leder (SV) oppvekstkomiteen i Østensjø Oslo. For sent å forebygge? I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel? Det er godt at dette ikke er gjengs holdning blant de politifolkene som driver med forebyggende virksomhet i bydelene våre. I Østensjø har vi fem stykker som stikker innom skoler og klubber og driver tillitsskapende aktivitet. For ikke å snakke om den kjempejobben som gjøres av ungdoms- arbeidere, skolehelsesykepleiere, klubbmedarbeidere, lærere og barnevern. Vi har ingen nytte av tullete uttalelser som at «det er for sent med forebygging» når ungene er 13. Dette er unge mennesker som har lange liv foran seg, der de forhåpentlig får den støtten de trenger for at de kan oppleve mestring og klare seg fint gjennom resten av livet. Når politiet uttaler seg tas det alvorlig av mange, det bør Kristin Aga også tenke over. (aftenposten.no 21.7.2019).)

- Vinstra-drapet. Gutt (17) idømt forvaring: - Kan være skadelig.

(Anm: Vinstra-drapet. Gutt (17) idømt forvaring: - Kan være skadelig. Flere er kritiske til at gutten som tok livet av Laura Iris Haugen (16) er idømt forvaringsstraff. Fredag falt dommen mot 17-åringen som tok livet av Laura Iris Haugen (16) på Vinstra i fjor. Han ble dømt til 13 års forvaring, med en minstetid på åtte år. Det vurderes anke. Haugens familie har hele tida ment at gutten må straffes hardt, og deres bistandsadvokat Nina Hjortdal mener dommen er riktig. Forvaring idømmes bare forbrytere som anses som særlig farlige for samfunnet dersom de går fri. I motsetning til fengselsstraff kan den forlenges så lenge retten kommer til at det er fare for gjentakelse, og kan derfor i praksis innebære livstid i fengsel. (dagbladet.no 21.7.2019).)

– Det er generelt problematisk å ha de som er under 18 år i fengsel.

(Anm: – Det er generelt problematisk å ha de som er under 18 år i fengsel. Fire mindreårige har fått forvaringsdom siden loven ble endret i 2012. Forskere mener forvaringsdommer mot barn er problematisk. – Det er veldig spesielt at det kommer så mange forvaringsdommer, og at alle er dømt etter lovendringen som presiserte at det skulle være veldig spesielle omstendigheter for barn under 18 år. Det var ingen dommer før det ble så strengt, sier forsker på forvaring og forskningssjef for Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), Berit Johansen, til VG. Hun mener det er bekymringsfullt at barn straffes så hardt og sier utviklingen er betenkelig. Torsdag ble en 17 år gammel gutt dømt til 13 års forvaring med en minstetid på åtte år for drapet på Laura Iris Hagen (16) på Vinstra. Dommen er den fjerde forvaringsdommen mot mindreårige i Norge og den tredje i år. Den første dommen ble avsagt i 2017 etter drapet i Vollen i Asker i 2014. Les også: 17-åring dømt til 13 års forvaring for Vinstra-drapet(dagsavisen.no 19.7.2019).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet.

(Anm: Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet. - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge. TJN Norge er en del av den internasjonale Global Alliance for Tax Justice. Nettverket i Norge skal jobbe for global skatterettferdighet og et demokratisk og åpent skattesystem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Riksadvokaten: To polititjenestemenn er skyldig i grovt brudd på tjenesteplikten.

(Anm: Riksadvokaten: To polititjenestemenn er skyldig i grovt brudd på tjenesteplikten. Riksadvokaten mener to polititjenestemenn er skyldig i grovt brudd på tjenesteplikten etter at et avhør av en drapssiktet 15-åring skjedde uten forsvarer. En 15 år gammel gutt ble 6. desember 2016 avhørt som vitne etter at Jakob Hassan (14) og Tone Ilebekk (48) ble drept dagen før i Kristiansand. I løpet av vitneavhøret ble han siktet. Politiadvokaten i saken besluttet at gutten og moren skulle presenteres for siktelsen og at avhøret skulle avsluttes. Da politiadvokaten gikk for å kontakte forsvarer, fortsatte likevel avhøret i 40 minutter, skriver Fædrelandsvennen. – Riksadvokaten konstaterer at det var svært kritikkverdig av tjenestemennene å fortsette avhøret uten forsvarer, heter det i en avgjørelse fra riksadvokat Tor-Aksel Busch, skriver avisen. Busch er ikke tvil om at det var en tjenesteplikt å avslutte avhøret og vente på forsvarer og mener dette er et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. (…) Fem personer ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker etter anmeldelse fra advokat Svein Kjetil Stallemo. Henleggelsen av saken opprettholdes mot tre personer. To av tjenestepersonene som besluttet at avhøret skulle fortsette, siktes for å ha utøvd offentlig myndighet og grovt brudd på sin tjenesteplikt. De vil ikke bli straffet. (vg.no 18.5.2019).)

- Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. (- Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker.)

(Anm: Elden mener PST brøt loven da de avhørte Waras samboer. Advokat John Christian Elden mener PST brøt loven da de ifølge ham avhørte Waras samboer uten forsvarer til stede. Justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen (54) er siktet for å ha diktet opp en straffbar handling ved å tenne på familiens bil natt til 10. mars. Torsdag ble hun pågrepet og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). (…) «PST arresterte henne og tok henne til avhør. Hun sa – ifølge politiet – at hun ikke trengte advokat i og med at hun ikke hadde gjort noe galt. Politiet gjennomførte da avhør selv om deres premiss var at det var sannsynlig at hun hadde gjort noe galt», skriver han til avisa. (…) Det mener Elden strider med loven og grunnleggende menneskerettigheter, og påpeker at påtaleinstruksen sier at politiet – selv der siktede tror han ikke trenger advokat – skal sørge for at dette blir oppnevnt i vanskelige saker. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Elden om siktelsen: Bygget på indisier.

(Anm: Elden om siktelsen: Bygget på indisier. Forsvarer John Christian Elden sier avhøret og anklagen mot justisministerens samboer er bygget på indisier. Justisministerens samboer, Laila Bertheussen, er foreløpig avhørt én gang, og etter NRK forstår, er det ikke planlagt nye avhør i dag. – Vi har foreløpig ikke hørt noe om nye avhør, sier forsvarer John Christian Elden. Torsdag siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å ha diktet opp en straffbar handling etter én av trusselsituasjonene mot familiens hjem. De har mistanke om at hun selv tente på familiens bil natt til 10. mars. (nrk.no 15.3.2019).)

- Polititopp mener lovverket står i veien for mulige dopingavsløringer i Norge. – En Seefeld-aksjon kunne ikke ha skjedd i Norge, sier politispesialist Erik Håland. Han vil ha tettere samarbeid mellom politiet og antidopingmyndighetene i jakten på juksemakere.

(Anm: Polititopp mener lovverket står i veien for mulige dopingavsløringer i Norge. – En Seefeld-aksjon kunne ikke ha skjedd i Norge, sier politispesialist Erik Håland. Han vil ha tettere samarbeid mellom politiet og antidopingmyndighetene i jakten på juksemakere. Videoen som ble lekket under ski-VM i Seefeld, sjokkerte en hel idrettsverden. Med et tomt blikk og en sprøyte i armen, ble langrennsløperen Max Hauke tatt på fersken. Midt i en blodoverføring kom det østerrikske politiet på besøk. Bloddopingen hans ble avslørt - og dokumentert på film. Politiaksjonen var en del av en razzia mot fem utøvere og to trenere i mesterskapet, alle siktet for bloddoping. – En slik aksjon kunne ikke skjedd i Norge, sier politispesialist ved Sør-Vest politidistrikt, Erik Håland. (tv2.no 15.3.2019).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder.

(Anm: Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: Mener banken ikke rapporterte mistenkelige transaksjoner: Finanstilsynet kritiserte DNBs kontrollrutiner i 2010. Finanstilsynet skriver i et brev til Finansdepartementet at de i 2010 gjennomførte et særskilt hvitvaskingstilsyn hos DNB. (aftenposten.no 14.4.2016).)

- Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat.

(Anm: Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat. (Swiss attorney general will not pursue bribery charges against Novartis for payments to Trump lawyer.) (…) Separat utfører flere amerikanske lovgivere sine egne granskninger. (statnews.com 7.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skatteetaten. Skatteetatens virksomhet danner det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Etaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, sørge for et oppdatert folkeregister og yte god service.

(Anm: Skatteetaten. Skatteetatens virksomhet danner det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Etaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, sørge for et oppdatert folkeregister og yte god service. (skatteetaten.no).

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Dom kan gi nye regler om skatteamnesti.

(Anm: Dom kan gi nye regler om skatteamnesti. Høyesterettsdommen mot advokat Geir Knutsen kan føre til nye regler om skatteamnesti. (…) Skatteunndragelse undergraver vår felles velferd. Alle skal gjøre det de kan for å gi riktige opplysninger og betale riktig skatt, og ikke stikke fra regningen. (budstikka.no 23.5.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesøyaadvokat dømt for massive skatteunndragelser.

(Anm: Nesøyaadvokat dømt for massive skatteunndragelser. Advokat Geir Knutsen fikk ingen nåde i Drammen tingrett. Straffen lyder på 3 år og 8 måneder fengsel. Advokat Geir Knutsen var tiltalt for å ha unndratt drøyt 25 millioner kroner fra beskatning fra 2005 til 2013. Han var også tiltalt for å ha unndratt merverdiavgift av en omsetning på nærmere 22 millioner kroner i årene 2006 til 2014. Knutsen hadde følge tiltalen i mange år fakturert kunder på siden av den offisielle omsetningen advokatfellesskapet han var en del av. Da en av kollegaene i fellesskapet oppdaget Knutsens «doble bokføring» begynte ballen å rulle. (dn.no 30.8.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).

- BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC.

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasteren har snakket med kilder i Ukraina som hevder utbetalingen skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. Cohen selv benekter påstanden. (abcnyheter.no 23.5.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet.

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).

- Kontrollutvalg mener politiet systematisk bryter lovverket: Sletter ikke materiale fra overvåking. (- I et svært skarpt brev varsler Therese Steen, leder for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) nå Justis- og beredskapsdepartementet om saken i en særskilt innberetning.)

(Anm: Kontrollutvalg mener politiet systematisk bryter lovverket: Sletter ikke materiale fra overvåking. Politiet oppbevarer i stort omfang materiale innhentet ved overvåking og bryter lovverket, ifølge utvalget som skal kontrollere politiets bruk. I et krast brev til Justis- og beredskapsdepartementet, ledet av statsråd Tor Mikkel Wara (Frp), beskyldes politiet for systematiske brudd på de særlige reglene om sletting av materiale fra kommunikasjonskontroll. I en svært skarpt brev varsler Therese Steen, leder for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) nå Justis- og beredskapsdepartementet om saken i en særskilt innberetning. Utvalget har gjentatte ganger tatt opp manglende sletting av materiale fra overvåking i årsrapportene. KK-utvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll. Nå har utvalget åpenbart fått nok. (aftenposten.no 18.6.2018).)

– Tolldirektoratet får 900.000 kroner i gebyr fra Datatilsynet for ulovlig overvåking av biler.

(Anm: Tolldirektoratet får 900.000 kroner i gebyr fra Datatilsynet for ulovlig overvåking av biler. Tolldirektoratet må betale 900.000 kroner i overtredelsesgebyr etter å ha drevet ulovlig overvåking av flere millioner biler, slår Datatilsynet fast. NRK kunne i midten av februar fortelle at 80 millioner bilpasseringer er blitt videoovervåket uten hjemmel i loven. Nå har Datatilsynet konkludert i saken, etter å ha gransket den i flere måneder. Overvåkingen var ulovlig, slårs Datatilsynet fast. – Dette er det største overtredelsesgebyret vi noensinne har varslet, sier direktør Bjørn Erik Thon til NRK.  (vg.no 12.3.2019).)

- TOLLDIREKTØREN OM SJOKKRAPPORT: – Vet ikke om vi har gjort noe ulovlig.

(Anm: TOLLDIREKTØREN OM SJOKKRAPPORT: – Vet ikke om vi har gjort noe ulovlig. SVINESUND (TV 2): Tolletaten kan ikke utelukke at de over en lengre periode har drevet med ulovlig overvåkning av biler og passasjerer ved å benytte kameraer de ikke har hjemmel til å bruke. Dette er bare ett av en rekke eksempler på grove avvik og brudd på personvernregler som fremkommer i en ny rapport. På Svinesund, grensen mellom Norge og Sverige, passerer 25.000 personbiler og 1300 trailere i døgnet. Tolldirektøren har invitert TV 2 hit for å fortelle om det han selv beskriver som et alvorlig problem i sin egen etat. (tv2.no 23.2.2019).)

- NÅ FÅR TOLLERE BÆRE PEPPERSPRAY: – Er ikke på noen måte å gå for langt.

(Anm: NÅ FÅR TOLLERE BÆRE PEPPERSPRAY: – Er ikke på noen måte å gå for langt. Fra 2016 har norske tollere hatt tilgang på pepperspray. For et halvt år siden gikk denne fristen ut på grunn av prøveprosjektet gikk ut etter to år. – Vi står overfor tungt kriminelle som ønsker å få med seg smuglervarer inn til landet vårt. Ofte er tjenestemenn ved øde grenseoverganger langt fra politi og hjelp, sier leder i Norsk Tollforbund, Fredrik Støtvig. (dn.no 22.10.2019).)

- E-poster avslører toll-ledelsen: Ble varslet om mulig lovbrudd fra egne jurister. (- NRK kan i dag avdekke at ledelsen i Tolldirektoratet har unnlatt å etterkomme anbefalinger fra sine egne jurister om å stanse problematisk og mulig ulovlig aktivitet.)

(Anm: E-poster avslører toll-ledelsen: Ble varslet om mulig lovbrudd fra egne jurister. Toll-jurister varslet om at bevæpning med pepperspray er straffbart og at kameraovervåking manglet hjemmel. Juristenes råd om å stanse omgående ble ikke lyttet til. NRK kan i dag avdekke at ledelsen i Tolldirektoratet har unnlatt å etterkomme anbefalinger fra sine egne jurister om å stanse problematisk og mulig ulovlig aktivitet. (nrk.no 23.2.2019).)

- Siv Jensen vil la tollerne bære pepperspray. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen synes det er uproblematisk at tollere bærer pepperspray. (- Denne uken avslørte NRK at flere tollere fortsatte å bruke pepperspray etter at prosjektet var avsluttet og uten at det var hjemmel for bruken.)

(Anm: Siv Jensen vil la tollerne bære pepperspray. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen synes det er uproblematisk at tollere bærer pepperspray. Nå vil hun endre reglene, så praksisen blir lovlig og varig. Jensen har øverste ansvar for tollerne og ga i 2016 tillatelse til et prøveprosjekt der et utvalg tollere fikk bære våpenet fram til 2018, melder NRK. – Fordi tollerne selv har ønsket å kunne bære pepperspray for å ha trygghet i en tidvis krevende jobbhverdag. Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal kunne fortsette å bære pepperspray på jobb, sier Jensen. Denne uken avslørte NRK at flere tollere fortsatte å bruke pepperspray etter at prosjektet var avsluttet og uten at det var hjemmel for bruken. Tolldirektoratet ønsket først å få tillatelse fra politiet til å ha våpenet, men besluttet deretter å inndra peppersprayen umiddelbart. (aftenposten.no 10.2.2019).)

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

Hjerneskadd av pepperspray
nettavisen.no 22.8.2007
Politimannen ble hjerneskadet under testing av pepperspray. (...) For første gang er en politimann erklært hjerneskadet etter å ha blitt eksponert for pepperspray. Mannen ble skadet under testing av pepperspray i politiets regi i 2003. Nå varsler han millionkrav mot arbeidsgivers forsikringsselskap, skriver Politiforum. (...)

(Anm: Hjerneskadet av pepperspray. politiforum.no 23.8.2007.)

- Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister.

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

(Anm: Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Det er etterforskningen av den såkalte Osen-saken som gjør at politimannen Kenneth Berg har anmeldt politimester Kåre Songstad og leder av påtaleenheten, Gunnar Fløystad til Spesialenheten. – Vi opplever at det var mangelfull etterforskningsledelse, en mangelfull etterforskningsplan, manglende ressurssetting og manglende kvalitetssikring av oppgaver, sier Bergs advokat Birthe Eriksen til TV 2. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Spesialenheten: – Politimesteren i Finnmark har ikke gjort noe ulovlig.

(Anm: Spesialenheten: – Politimesteren i Finnmark har ikke gjort noe ulovlig. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark har vært etterforsket etter kjøp av snøscootere, men Spesialenheten mener det ikke har skjedd noe straffbart. (…) – Undersøkelsene vi har gjort gir et bilde som avkrefter anklagen. Det er ikke kommet fram konkrete holdepunkter for at det skal ha skjedd noe straffbart. Saken vil om noen dager bli sendt til Sjefen for Spesialenheten for påtaleavgjørelse, sier Hjelm-Hansen til iFinnmark. (vg.no 25.4.2019).)

-  Politimester etterforskes av Spesialenheten.

(Anm: Politimester etterforskes av Spesialenheten. – Jeg opplever beskyldningene og prosessen som veldig belastende og ubehagelig, sier politimester Ellen Katrine Hætta. Politimester Ellen Katrine Hætta etterforskes av Spesialenheten for politisaker etter et anonymt varsel om et angivelig kjøp av snøscootere til Øst-Finnmark politidistrikt fra hennes ektemann, skriver iFinnmark.no. Det hevdes også at politimesteren skal ha hatt økonomiske fordeler ved kjøp av privat bil. Ifølge politimesteren skal det anonyme varselet ha kommet via varslingskanalen til justissektoren, som håndteres av Ernst & Young. Politidirektoratet har meldt saken videre til Spesialenheten, som har åpnet etterforskning. Politimesteren sier til TV 2 at påstandene oppleves som en belastning. – Det er et anonymt varsel til Politidirektoratet, som er sendt videre. I varselet er det to påstander. Åpenbart har man ønsket å gå grundigere til verks, sier Hætta til TV 2 om at varselet er sendt til Spesialenheten. Politimesteren sier at anmeldelsen kom svært overraskende på henne, og hun avviser påstandene i varselet, skriver hun på sin Facebook-vegg torsdag. (tv2.no 11.4.2019).)

- Polititopp bøtelagt for alvorlige trusler. En politimann hjemmehørende i Oslo politidistrikt har i flere måneder vært under etterforskning. Nå har Øst politidistrikt kommet med en reaksjon. En mann med en betrodd stilling i Oslo politidistrikt er bøtelagt for å ha fremsatt alvorlige trusler og for brudd på våpenloven.

(Anm: Polititopp bøtelagt for alvorlige trusler. En politimann hjemmehørende i Oslo politidistrikt har i flere måneder vært under etterforskning. Nå har Øst politidistrikt kommet med en reaksjon. En mann med en betrodd stilling i Oslo politidistrikt er bøtelagt for å ha fremsatt alvorlige trusler og for brudd på våpenloven. Det opplyser politiadvokat Kristine Kiær i Øst politidistrikt til TV 2. Hun vil ikke si noe om størrelsen på forelegget, men hun bekrefter at polititoppen er bøtelagt for brudd på straffelovens paragraf 263. Den lyder som følger: «Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år». I tillegg er han bøtelagt for brudd på våpenloven. Kiær ønsker ikke å opplyse hvem politimannen har truet, men hun sier at forholdet har skjedd som privatperson. (tv2.no 13.6.2018).)

- Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak. Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak.

(Anm: Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak. En politisjef er suspendert i et halvt år mens han etterforskes i en varslingssak og en straffesak, får TV 2 opplyst. – Hjemmelen for suspensjonen er paragraf 20 i statsansatteloven. Det er gjort en samlet vurdering av varslingssaken og straffesaken, sier mannens overordnede til TV 2. Behandlingen av varslingssaken er i sluttfasen. Den høytstående polititjenestemannen er suspendert frem til sommeren, i avvente av resultatet i etterforskningen i straffesaken mot ham, opplyser hans overordnede. (…) Varslet om upassende oppførsel Paragraf 20 i statsansatteloven brukes ifølge Lovdata i oppsigelsessaker der vedkommende kan sies opp hvis han eller hun er uskikket for stillingen. (tv2.no 12.4.2018).)

- Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn.

(Anm: Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn. Polititoppen har gjennom en årrekke hatt en svært sentral posisjon i etaten, og det slo ned som en bombe i politiet da mannen i mai i fjor ble pågrepet og siktet i den alvorlige straffesaken. – Det er et stort samfunnsproblem at folk gjør seg kjent med overgrepsmateriale via internett, sier politiadvokat Julie Ulstein i Møre og Romsdal politidistrikt til TV 2. (tv2.no 7.6.2018).)

- Tidligere politileder dømt til 90 dagers fengsel for seksuelle overgrep mot barn. Valgte selv å si opp jobben i fjor sommer, men nekter straffskyld.

(Anm: Tidligere politileder dømt til 90 dagers fengsel for seksuelle overgrep mot barn. Valgte selv å si opp jobben i fjor sommer, men nekter straffskyld. I 2017 ble en daværende politileder i et distrikt på Østlandet siktet overgrep mot barn over internett. Siktelsen gikk på fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstilling som seksualiserer barn. I tillegg ble han anklaget for å ha anskaffet, innført eller besittet fremstillinger, eller forsettlig å ha skaffet seg tilgang til slikt materiale. (nettavisen.no 22.4.2019).)

- Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn.

(Anm: Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn. En polititopp er dømt til 90 dagers fengsel i Asker og Bærum tingrett. Polititoppen som var tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder mot barn, ble ikke trodd da han forklarte netthistorikken med feilnavigering på internett, fremgår det av dommen mot ham i Asker og Bærum tingrett. – Det rene antallet sider han har åpnet med ulovlig materiale taler mot dette. Det har også vært jevnlige besøk på sidene over tid, heter det i kjennelsen. Mannens forsvarer, Line Foss, opplyser til TV 2 at hennes klient synes dommen er meget streng og at dette handler om feilnavigering på nett. De anker derfor dommen. (tv2.no 12.10.2018).)

- 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd.

(Anm: 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd. (…) I alt 32 200 forskjellige personer ble registrert som ofre for vold og mishandling i 2017, slik dette nå er klassifisert i SSBs kriminalstatistikker. Det er en økning på 5 prosent fra året før, og ut i fra ofrenes bosted ble det registrert flere ofre i de fleste fylker. (ssb.no 18.10.2018).)

- Erfarne politijurister slutter – tjener nesten 400.000 kroner mer som advokat. Dårlige lønn- og arbeidsvilkår gjør at flere erfarne jurister i politiet bytter jobb. (- Bedre lønns- og arbeidsvilkår som advokat eller jurist i offentlig forvaltning lokker de erfarne juristene ut av politietaten. – Rammevilkårene for å utøve jobben ble dårligere.)

(Anm: Erfarne politijurister slutter – tjener nesten 400.000 kroner mer som advokat. Dårlige lønn- og arbeidsvilkår gjør at flere erfarne jurister i politiet bytter jobb. (…) Politijuristene opplever at flere av de mest erfarne slutter i jobben fordi arbeidsvilkårene og lønna er dårligere enn andre steder. Bedre lønns- og arbeidsvilkår som advokat eller jurist i offentlig forvaltning lokker de erfarne juristene ut av politietaten. – Rammevilkårene for å utøve jobben ble dårligere. Slik det er for en politijurist i dag, får man ikke oppfylt kravene til jobben man skal utføre, sier tidligere politijurist Charlotte Marie Ringkjøb. Straffeprosessloven og påtaleinstruksen gir regler for hvordan arbeidet skal utøves, på bakgrunn av dette gir riksadvokaten retningslinjer for juristene. (…) Tidligere i år skrev NRK om hvordan politijurister slutter i hopetall over hele landet etter innføringen av den nye politreformen. (nrk.no 25.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Finn Halvorsen-saken. I snart ett år har politiet gransket seg selv. Nå vil politimesteren holde rapporten hemmelig for Finn.

(Anm: Finn Halvorsen-saken. I snart ett år har politiet gransket seg selv. Nå vil politimesteren holde rapporten hemmelig for Finn. Finn Halvorsen (65) må fremdeles vente på svar etter sin årelange kamp mot politiet i Haugesund. (…) I 2006 ble Halvorsen dømt til to års ubetinget fengsel for å ha bestilt kidnapping av to menn, som i 2004 ble hentet fra sine egne hjem og grovt mishandlet. (dagbladet.no 7.6.2018).)

- Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning.

(Anm: Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning. Svært strenge tidsfrister for å ta tilrettelagte avhør av barn, fører til at den videre etterforskningen i vold- og overgrepssakene stopper opp. NRK har gjennomgått alle statsadvokatenes tilsynsrapporter om hvordan politiet jobber med saker hvor det er gjennomført tilrettelagte avhør. I fjor ble over 5800 barn og sårbare personer med funksjonsnedsettelser avhørt i såkalte tilrettelagte avhør. Siden sakene gjelder vold og seksuallovbrudd skal de sårbare avhøres en til tre uker etter anmeldelse. Men etter avhøret er tatt, blir mange saker liggende. (nrk.no 16.2.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet drukner i overgrepssaker – etterforskning av voldtekter mot voksne utsettes. Politiet lokker nå ansatte med høyere lønn for å arbeide med de tunge sakene. (vg.no 5.7.2018).)

- Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge.

(Anm: Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (…)I april sendte Politidirektoratet et brev til alle landets politidistrikt hvor de ba dem vurdere å melde på flere kvalifiserte etterforskere til videreutdanningen for å kunne avhøre barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (nrk.no 25.6.2018).)

- Jakten på Jeanette. – Vi må bare få vite noe snart, sier Jeanettes søster. (- Totalt kom det inn ca. 1000 savnetsaker i året til Oslo, Asker og Bærum. Sakene fordeler seg slik: (...).)

(Anm: Jakten på Jeanette. – Vi må bare få vite noe snart, sier Jeanettes søster. (…) 8. oktober 2013 forsvinner Geir Karijord i Romsdalen. Han er fortsatt ikke funnet. Se dokumentarfilmen «I det fri». (…)  Les også: Da Sarah Cecilie så bilde av seg selv på melkekartongen, skjønte hun at hun var bortført (…) Savnet saker hos Oslo-politiet. Totalt kom det inn ca. 1000 savnetsaker i året til Oslo, Asker og Bærum. Sakene fordeler seg slik: (…) (aftenposten.no 27.4.2018).)

(Anm: – Hvis det skjer noe med jenta, kommer det til å brenne under føttene på politimesteren. Stortingspolitikere fra flere partier hudfletter politiet for deres håndtering av en savnet 15-åring i Østfold. Til tross for sterk bekymring fra både institusjonen og jentas familie prioriterte ikke politiet å ta imot en anmeldelse om jenta. I tre dager forsøkte institusjonen å levere anmeldelsen, men fikk hver gang til svar at politiet måtte prioritere andre saker. Det får justispolitikere på Stortinget til å reagere. (nrk.no 13.7.2015).)

- Politiet sliter med stort etterslep - 900 saker har ligget et år. 900 straffesaker er ikke avgjort av politiet ett år etter anmeldelse – og saksbunken blir bare større og større.(- Dette er virkeligheten for mange innbyggere i Asker og Bærum.)

(Anm: Politiet sliter med stort etterslep - 900 saker har ligget et år. 900 straffesaker er ikke avgjort av politiet ett år etter anmeldelse – og saksbunken blir bare større og større. (…) Dette er virkeligheten for mange innbyggere i Asker og Bærum. Per april 2018 ligger det 269 straffesaker eldre enn tolv måneder i saksbunken hos politienheten som betjener innbyggerne i Asker, Bærum og Oslo Vest. Slike saker kalles restanser på politispråket. I hele Oslo politidistrikt dreier det seg om 900 saker. (budstikka.no 21.4.2018).)

- Lager spesialgruppe for å få ned etterslep på eldre straffesaker. Politimesteren har engasjert fem jurister i en spesialgruppe, som utelukkende skal jobbe med eldre saker.

(Anm: Lager spesialgruppe for å få ned etterslep på eldre straffesaker. Politimesteren har engasjert fem jurister i en spesialgruppe, som utelukkende skal jobbe med eldre saker. Lørdag fortalte Budstikka at Oslo politidistrikt sliter med stort etterslep i straffesaksbehandlingen. Totalt har politiet 900 straffesaker som ble anmeldt for mer enn et år siden, men enda ikke er avgjort (se faktaramme nederst). (…) LER MER: Statsadvokat: – Kan svekke tilliten til politiet Vil endre loven for å få fart på sakene (budstikka.no 23.4.2018).)

- NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege.

(Anm: NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege. I mer enn hver femte dom blir det gitt strafferabatt fordi politiet og rettsvesenet har brukt for lang tid, ifølge en telling NRK har gjort. I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff. (nettavisen.no 7.6.2018).)

– Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. (- Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder.)

(Anm: – Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. Fra politiet blir reaksjonen noe helt annet enn hun så for seg. (…) Får strafferabatt Da saken endelig er over i lagmannsretten, blir tiltalte på lik linje som i tingretten dømt for volden mot familien. Også denne gangen blir han felt på alle punkter, uten noen formildende omstendigheter. Men når straffen blir lest opp får «Ingrid» en ny overraskelse. Lagmannsretten mener det normalt skal gis tre og et halvt år i fengsel for denne typen kriminalitet. Men siden saken har blitt liggende så lenge, skal det gis rabatt i straffen. Det begrunnes slik: «Politiets etterforskning har tatt uvanlig lang tid, og dette har vært en belastning for både tiltalte og for de fornærmede. … Aktor har opplyst at det alt i alt har vært total inaktivitet hos politiet i ca. 1 år og 6 måneder, og at det har gått mer enn 4 ½ år siden forholdet ble anmeldt.» Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder. – Det var deilig å bli trodd. Den smerten og usikkerheten og ettervirkningen for barna. Så koker det ned til dette? Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier «Ingrid».  (nrk.no 7.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. (…) Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. (- Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet.)

(Anm: Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet. De vil at unge multikriminelle skal straffes hardere enn i dag. Volden øker blant ungdom i Oslo. Antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Samtidig har Oslo-politiet erkjent at de står overfor en stor utfordring når det gjelder gjengkriminalitet, med Young Bloods i spissen. I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff (se fakta) mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Men politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde for ungdom de beskriver som multikriminelle. De ber nå om en rekke tiltak. Flere vil kreve lovendring. Oslo-politiet vil: (…) (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Flere unge kriminelle gjengangere.

(Anm: Flere unge kriminelle gjengangere. Mer vold og trusler. Her er krimåret 2018 oppsummert i åtte grafer. Antall unge kriminelle gjengangere økte med over 20 prosent i fjor, viser Oslo-politiets krimstatistikk for 2018. I 2018 var 1533 unge mellom 10 og 17 år mistenkt eller siktet for lovbrudd i Oslo, Asker og Bærum. Blir en ungdom under 18 år registrert med fire straffbare forhold eller flere i løpet av et kalenderår, blir vedkommende definert som ung gjenganger. Av de 1533 unge, er 182 personer i Oslo kommune en såkalt ung gjenganger. Det er en økning på over 20 prosent sammenlignet med 2017, da det var 151 unge gjengangere. Tar man med Asker og Bærum, hadde Oslo politidistrikt 197 unge gjengangere i fjor. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Oslopolitiet vil ha unge multikriminelle i fengsel. Ungdomsstraff fungerer ikke for alle, mener oslopolitiet.

(Anm: Oslopolitiet vil ha unge multikriminelle i fengsel. Ungdomsstraff fungerer ikke for alle, mener oslopolitiet. De vil ha strengere straff og fengsel for ungdommer som gjentatte ganger begår alvorlig kriminalitet. (vartoslo.no 12.12.2018).)

- Foreldre melder ikkje ungdomskriminalitet fordi dei fryktar hemn. Barn og unge opplever vald og trugsmål frå jamaldrande. Men i fleire tilfelle vel foreldra å ikkje melde det til politiet fordi dei fryktar barna skal bli utsett frå straffetiltak frå gjerningspersonane.

(Anm: Foreldre melder ikkje ungdomskriminalitet fordi dei fryktar hemn. Barn og unge opplever vald og trugsmål frå jamaldrande. Men i fleire tilfelle vel foreldra å ikkje melde det til politiet fordi dei fryktar barna skal bli utsett frå straffetiltak frå gjerningspersonane. Dei siste to åra har det vore ein kraftig auke i ungdomskriminaliteten, særleg i Oslo. Mange barn og unge har opplevd å bli rana, truga eller utsett for vald frå jamaldrande, med trugsmål om at ting vil bli verre om dei går til politiet. Leiaren for ungdomsavsnittet ved Majorstua politistasjon, Johan Benitez, seier han veit om barn og ungdom som er truga til tausheit. – Dei blir truga med straffetiltak og hemn dersom dei går til politiet etter at dei er utsette for vald og trugsmål. (…) Justisminister Tor Mikkel Wara seier det er uhaldbart at folk ikkje melder kriminalitet til politiet, og lover tiltak. – Folk skal melde og kjenne seg trygge. Dette er ei ny utvikling vi har sett i Oslo dei siste åra. Vi kan ikkje ha det slik, og kjem til å setje inn ressursar og politiinnsats for å hindre at dette utviklar seg. (nrk.no 31.12.2018).)

- Riksadvokat kaller inn til møte om gjengkriminalitet i Oslo. Kripos og politimesterne i Oslo og Øst politidistrikt er innkalt til riksadvokat Tor-Aksel Busch for å forklare seg om gjengproblematikken i Oslo.

(Anm: Riksadvokat kaller inn til møte om gjengkriminalitet i Oslo. Kripos og politimesterne i Oslo og Øst politidistrikt er innkalt til riksadvokat Tor-Aksel Busch for å forklare seg om gjengproblematikken i Oslo. «Både resultater og utfordringer bes kommentert og belyst», skriver Riksadvokaten i møteinnkallelsen som VG omtaler. Statsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet sier til avisen at det ikke handler om kritikk, men at de ønsker å få en oppdatert og ærlig beskrivelse av situasjonen. I tillegg ønsker de konkrete forslag til tiltak mot gjengen, for eksempel lovendring. – Vårt inntrykk er at politiets intensiverte innsats den senere tid har gitt gode resultater, sier han.  (aftenposten.no 14.8.2018).)

- En spade er en spade – en gjeng er en gjeng. HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem.

(Anm: En spade er en spade – en gjeng er en gjeng. HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem. Da er vi i hvert fall i trøbbel. Folk merker hva som skjer rundt dem. Når folk på Holmlia opplever at det skytes midt på dagen, midt i boligstrøket, med barn i nærheten, så forteller det mye om hvor langt det har kommet. Om hva de kriminelle kan tillate seg. Og om hvor brutalt miljøet har blitt. Politiet nektet lenge å bruke ordet “gjeng” om ungdommene som herjer på Holmlia. Ledere i politiet har bedyret at det er trygt å bo der, og snakket ned problemet. Utad. Internt, derimot, ble gjengen på Holmlia beskrevet som en alvorlig trussel. VG-avsløring: Historien om gjengen ingen klarte å stoppe (vg.no 9.6.2018).)

- VG har de siste dagene fortalt om politiets mislykkede kamp mot Young Bloods – gjengen som står bak drapsforsøk, kidnappinger og store narkotikainnførsler i Oslo. I dag kan vi fortelle om millionverdiene politiet ikke vet hvor er.

(Anm: VG har de siste dagene fortalt om politiets mislykkede kamp mot Young Bloods – gjengen som står bak drapsforsøk, kidnappinger og store narkotikainnførsler i Oslo. I dag kan vi fortelle om millionverdiene politiet ikke vet hvor er. (vg.no 11.6.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen.

(Anm: Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen. Ifølge Aftenposten har antallet «svært alvorlige» hendelser økt fra 167 i 2015 til 436 i fjor, mens antall «alvorlige» hendelser nesten ble tredoblet fra 425 til 1.219 i samme periode. Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1.515 i fjor. Tallene legges fram mandag. I innkallingen til pressekonferansen understreker utdanningsetaten i Oslo at tallene overdriver den faktiske veksten i hendelser. – Antallet innrapporterte voldshendelser mot ansatte i osloskolen har økt de siste årene. Rapporteringen er blitt bedre slik at flere av hendelsene blir rapportert, men tilbakemeldinger fra skolene tilsier også at antall voldshendelser øker, særlig blant yngre elever, heter det i meldingen. (©NTB) (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

- VG mener: Vold mot lærere er et demokratisk problem. Vold mot lærere er et demokratisk problem og må tas på dypeste alvor.

(Anm: VG mener: Vold mot lærere er et demokratisk problem. Vold mot lærere er et demokratisk problem og må tas på dypeste alvor. LES OGSÅ Ny rapport: Kraftig økning i trusler mot lærere i Oslo-skolen Nærmere ti prosent av lærerne i Osloskolen ble utsatt for vold og/eller trusler i løpet av fjoråret. Det er en dobling av tilfeller i løpet av de tre siste årene, viser en ny rapport fra Utdanningsetaten. Det er også en markant økning i antallet vold og trusler mot og mellom elever. I denne gruppen er de fleste tilfellene mellom gutter i alderen mellom seks og tolv år. LES OGSÅ Kraftig økning i voldstrusler mot lærere i Oslo-skolen Skal man lete etter noen positivt i den grimme virkeligheten denne undersøkelsen avspeiler må det være at noe av økningen kan skyldes at det er mindre tabubelagt for lærere å snakke om at de er blitt utsatt for vold eller trusler. Da Børge Skånland, som er førsteamanuensis ved institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), publiserte resultater av dybdeintervjuer fra sin doktoravhandling om lærere som hadde opplevd trusler eller fysisk vold fra elever i 2016, fant han at mange oppfattet den fysiske krenkelsen de ble utsatt for som skamfull. «Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben», forklarte han til forskning.no den gang. «Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Forteller du om det som er skjedd, blir du merket». (vg.no 14.5.2019).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

– Oslo-lærere: – Elever slår, sparker, biter og ødelegger klasserom. I 2017 ble det registrert tre ganger så mange volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo-skolen som i 2015.

(Anm: Oslo-lærere: – Elever slår, sparker, biter og ødelegger klasserom. I 2017 ble det registrert tre ganger så mange volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo-skolen som i 2015. – Det er lærere som står i dette daglig, over lang tid, sier lærer. Lærere ved skoler i Oslo opplever utagerende og voldelige elever. Det rapporteres, men gjøres lite, føler de. (…) De er lærere ved ulike barne- og ungdomsskoler. Mandag la Utdanningsetaten frem årsrapporten om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Alle de seks lærerne har kjent på kroppen det rapporten viser: volds- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo-skolen har økt kraftig de siste årene. (aftenposten.no 8.5.2018).)

- Politiets nye tall om ungdomskriminaliteten i Oslo: Økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i Oslo. (- Det har de siste to årene vært en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo, uten at politiet klarer å forklare hvorfor.  De siste ukene har det vært flere dramatiske hendelser i Oslo øst, blant annet skyting, slagsmål og angrep med stein fra maskert ungdom.)

(Anm: Politiets nye tall om ungdomskriminaliteten i Oslo: Økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i Oslo. Tirsdag morgen la politimesteren og byrådslederen i Oslo frem de ferskeste tallene for barne- og ungdomskriminaliteten i hovedstaden. Det har de siste to årene vært en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo, uten at politiet klarer å forklare hvorfor.  De siste ukene har det vært flere dramatiske hendelser i Oslo øst, blant annet skyting, slagsmål og angrep med stein fra maskert ungdom. Tirsdag morgen la Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo, frem den årlige Salto-rapporten som viser utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet i Oslo. Rapporten viser blant annet at: (…) (aftenposten.no 8.5.2018).)

- Ungdom bruker vold mot politiet i Oslo. De siste ukene har det blitt meldt om en rekke voldsepisoder mot politiet i Oslo. Bak volden står ungdommer helt nede i 14-årsalderen.

(Anm: Ungdom bruker vold mot politiet i Oslo. De siste ukene har det blitt meldt om en rekke voldsepisoder mot politiet i Oslo. Bak volden står ungdommer helt nede i 14-årsalderen. Onsdag ble en kvinnelig politibetjent ble tatt kvelertak på da hun forsøkte å stanse en slåsskamp mellom elever på Lambertseter ungdomsskole. – Mine tillitsvalgte rapporterer at det er et økende problem at ungdom fra 18 år og nedover tyr til vold mot politiet, sier Leder Kristin Aga i Oslo Politiforening til Dagbladet. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Eksplosiv økning av unge kriminelle. Vinning, narkotika, skadeverk og vold hadde flest anmeldelser blant unge i 2017. (…) Registrerte førstegangskriminelle økte fra 287 forhold i 2016 til 700 forhold i 2017, tilsvarende 144 prosent.

(Anm: Eksplosiv økning av unge kriminelle. Vinning, narkotika, skadeverk og vold hadde flest anmeldelser blant unge i 2017. (…) Registrerte førstegangskriminelle økte fra 287 forhold i 2016 til 700 forhold i 2017, tilsvarende 144 prosent. (dagsavisen.no 8.5.2018).)

- Tre ganger flere unge anmeldes for seksuallovbrudd. Ungdommer under 18 år i Rogaland blir anmeldt for seksuallovbrudd tre ganger oftere i dag enn i 2015. Politiet og uteseksjonen trekker fram Snapchat som en av årsakene.

(Anm: Tre ganger flere unge anmeldes for seksuallovbrudd. Ungdommer under 18 år i Rogaland blir anmeldt for seksuallovbrudd tre ganger oftere i dag enn i 2015. Politiet og uteseksjonen trekker fram Snapchat som en av årsakene. I Oslo er trenden den samme. Færre enn 50 anmeldelser i året var trenden fram til 2015. Men så begynte det å ta av. I 2016 ble det registrert 108 saker mot unge seksuallovbrytere i Sør-Vest politidistrikt. I fjor var tallet hele 140, og den stigende trenden har fortsatt inn i 2018. Tallene kommer fram i kartleggingen av barne- og ungdomskriminalitet som politidistriktet nylig har gjennomført. Snapchat viktig årsak Hver tredje anmeldelse i denne kategorien har mobilbruk og internett som stikkord. Politiet peker på Snapchat som ett av mediene som har gjort det enklere å spre ulovlige bilder og filmer i ungdomsmiljøer. (...) Graf: 2003 - 2017. (nrk.no 13.5.2018).)

- Ungdomsgjeng brakk nesen til Azib på jobb lille julaften – saken henlagt etter avhør på telefon.

(Anm: Ungdomsgjeng brakk nesen til Azib på jobb lille julaften – saken henlagt etter avhør på telefon. Gang etter gang anmelder kjøpmannen nasking og trøbbel i butikken på Haugerud. Igjen og igjen henlegger politiet sakene. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap.

(Anm: Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror ikke Arbeiderpartiets Jan Bøhler er opplest på forskningen, men mener han er inne på noe når han trekker fram rapmusikk som en negativ kilde til påvirkning for utsatt ungdom. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er ikke i tvil om at rapmusikk kan påvirke ungdom negativ. Hun avfeier Trine Skei Grandes (V) kritikk av Jan Bøhler (Ap). – Det Trine Skei Grande sier, stemmer ikke med forskningen. Det er godt dokumentert at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap, sier Bjørnebekk til Dagsavisen. Uttalelsen kommer etter at Venstre-lederen nylig gikk hardt ut mot Jan Bøhlers uttalelser om at gangster-rap kan påvirke de mest utsatte ungdommene. (vg.no 21.5.2018).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene. Dette notatet viser resultatene basert på politidistriktenes innrapporteringer for 2017. Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene. Dette notatet viser resultatene basert på politidistriktenes innrapporteringer for 2017. Tilrettelagt avhør Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1-3 uker. Fristen regnes fra tidspunktet for anmeldelse eller når politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Når politiet først på et senere stadium i etterforskningen blir klar over at det aktuelle vitnet bør avhøres, regnes fristen fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres. Datagrunnlag/ begrepsavklaring Årsrapporten er basert på en kombinasjon av uttrekk fra politiets register og manuell rapportering fra politidistriktene. Antall dager det tok å få gjennomført avhøret er beregnet fra tidspunktet forholdet ble anmeldt1 til avhøret er gjennomført. I notatet ses det på måloppnåelse for førstegangsavhør. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: § 239. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det. (lovdata.no).)

- Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter.

(Anm: Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter. Siden Kripos opprettet Voldtektsgruppen i 2010 har politiet hatt over 3000 voldtektssaker. Men ekspertene har kun vært involvert i 274 saker, ofte på eget initiativ. (aftenposten.no 31.5.2015).)

- Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri. Politiet i Oslo drukner i saker. I en fersk tilsynsrapport skriver statsadvokaten at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir satt på vent.

(Anm: Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri. Politiet i Oslo drukner i saker. I en fersk tilsynsrapport skriver statsadvokaten at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir satt på vent. Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid, bekrefter at det er ressursproblemer i politiet. «I mange av voldtektssakene som blir liggende i påvente av kapasitet, er det kjent gjerningsmann, og det er ofte kun få etterforskningsskritt som gjenstår. I flere av denne type saker som ble anmeldt høsten 2017, er det ikke gjennomført etterforskning eller det er kun gjennomført få etterforskningsskritt». Det er ett av flere forhold statsadvokaten tar opp med politimesteren i Oslo i en fersk tilsynsrapport som Klassekampen har fått innsyn i. - Ga beskjed til politiet om brannstifter, men politiet sjekket ikke saken (aftenposten.no 7.6.2018).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (…) Sårbarheter i bagasjen - Flere av jentene sa de hadde høyt temperament. De beskrev seg som jenter som fort ble trigget. Det er viktig å vite at dette er jenter som ofte har med seg en historie, sier Faldet og støtter politiet i deres analyse av problemet. (…) Eldre kjærester, familieproblemer og rus - De kan ha det vanskelig hjemme. Det kan være familiære forhold. De kan også ha havnet i et miljø som ikke er bra for dem, sier hun. Selv om ikke alle har det vanskelig hjemme kan det også være at én eller flere i familien har et rusproblem. Gjennom sin avhandling oppdaget hun også at jentene ofte hadde bare én forelder som forsørger. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet. Skole. Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket.

(Anm: Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet. Skole. Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket. Mange lærere velger å slutte på grunn av uro. – Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han disputerte nylig til sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen». Ødegårds studie sammenligner hvordan forstyrrende oppførsel håndteres på skoler i Norge og USA. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård ville se om det var forskjell i elevers opplevelse av forstyrrende atferd i norske skoler sammenlignet med elevers oppfattelse i amerikanske skoler. Elevene som var med i undersøkelsen var mellom 15 og 17 år.  (kommunal-rapport.no.dk 8.5.2018).)

(Anm: Møttes for å slåss: Et tjue-tall jenter i masseslagsmål på Stovner i kveld. Politiet grep resolutt inn etter bare få minutter. (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: Syv grafer som viser hvordan ungdomskriminaliteten utvikler seg i Oslo. Volden øker blant ungdommen. Antallet unge gjengangere har nesten doblet seg på to år. Her er grafene som viser deg utviklingen. (aftenposten.no 9.5.2018).)

(Anm: Politiet slår alarm: - Tenåringsjenter møtes til slåsskamper og truer med kniv på grunn av baksnakking og gutteintriger. - Et økende problem, sier politiet. Nå ber de skolene og foreldre om å ta grep. (dagbladet.no 28.4.2018).)

(Anm: 151 ungdommer i Oslo er kriminelle gjengangere. En undersøkelse fra Oslo kommune viser at 3 prosent av hovedstadens ungdom har vært i politiets søkelys. For flertallet av dem skjer det bare én gang. Undersøkelsen viser at 3 promille, 151 ungdommer av 50.000 i hovedstaden, er registrert fire ganger eller flere av politiet det siste året. Det gjør dem til kriminelle gjengangere, noe som krever mye ressurser fra politiet. (dagsavisen.no 30.4.2018).)

- Skolene varsles om unge gjengangere, men får ikke vite om de andre kriminelle. Bare når unge har fire eller flere registrerte saker i løpet av ett år hos politiet i Oslo, informeres den videregående skolen de går på.

(Anm: Skolene varsles om unge gjengangere, men får ikke vite om de andre kriminelle. Bare når unge har fire eller flere registrerte saker i løpet av ett år hos politiet i Oslo, informeres den videregående skolen de går på. En elev som er tatt for nasking fire ganger i løpet av ett år blir regnet som en «ung gjenganger» av Oslo-politiet. En elev som har mindre enn fire voldssaker mot seg i et kalenderår blir ikke det. Skolene får dermed ikke beskjed om elever som kan ha få, men alvorlige straffesaker knyttet til seg. Oslo-skolen etterlyser nå mer informasjon og tettere kontakt med politiet om elever ved skolene som har mindre enn fire registrerte saker. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Oslo-politiet om økt ungdomskriminalitet: – Vi vet ikke hva som skjedde.

(Anm: Oslo-politiet om økt ungdomskriminalitet: – Vi vet ikke hva som skjedde. Etter mange års positiv utvikling snudde det i 2016. De siste to årene er det blitt mer kriminalitet blant unge i Oslo, spesielt vold. Men hvorfor? (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. I 2016 og 2017 ble det ikke rapportert noen tilfeller av svært alvorlig vold, noe som innebærer fysiske skader som trenger behandling og legetilsyn. Så langt i år er det rapportert om sju slike tilfeller. Klinikksjef Lars Conrad Moe ved Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBU) opplyser at det på grunn av taushetsplikten er vanskelig å kommentere de sju tilfellene. Arbeidstilsynet ser svært alvorlig på at ansatte blir skadd på grunn av vold på jobb, forteller tilsynsleder Guro Fykse. – Alle har krav på forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for at dette ikke skjer. Vi vet at det er et stort problem med vold og trusler mot ansatte i helsesektoren, derfor har vi en satsing rettet mot denne, sier Fykse. Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Justisminister Wara i kontakt med politiet i dag om Vestli-bråk: – Vi ser en økende og ny form for ungdomskriminalitet. – Det er en uholdbar situasjon, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

(Anm: Justisminister Wara i kontakt med politiet i dag om Vestli-bråk: – Vi ser en økende og ny form for ungdomskriminalitet. – Det er en uholdbar situasjon, sier justisminister Tor Mikkel Wara. Nå settes 30 nye politifolk inn i Groruddalen i Oslo. Skyting. Steinkasting. Maskerte ungdommer som truer Natteravnene som stopper patruljering. I bydelen Vestli i Groruddalen i Oslo har det den siste tiden vært en rekke hendelser som bekymrer beboere, politi og politikere. (aftenposten.no 29.4.2018).)

- Ungdomskriminalitet i Oslo. Det er en avsporing å skylde økt ungdomskriminalitet på innvandring.

(Anm: Leder. Ungdomskriminalitet i Oslo. Det er en avsporing å skylde økt ungdomskriminalitet på innvandring. Dagbladet mener: Forebygging på flere plan er nøkkelen - som det alltid har vært. (…) Men debatten avslører dessverre at selv ansvarlige statsråder har liten eller ingen innsikt i utfordringene de er satt til å løse. Justisminister Tor Mikkel Wara hevder glatt at problemene skyldes økt innvandring. Det er en fruktesløs, men bekvem avsporing. (lommelegen.no 7.5.2018).)

- Lovet 30 «nye» politifolk til Oslo politidistrikt, de skulle komme uansett.

(Anm: Lovet 30 «nye» politifolk til Oslo politidistrikt, de skulle komme uansett. Søndag lovet justisminister Tor Mikkel Wara 30 «nye» politifolk til Oslo-politiet. Det ble likevel ingen nye stillinger, men fremskyndelse av planlagte ansettelser. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Tre gange så mange børn og unge får diagnosen angst eller depression som for ti år siden. (- Vi er blevet flere psykiatere, så vi rent faktisk ser de dårligste børn og unge med angst og depression«.)

(Anm: Tre gange så mange børn og unge får diagnosen angst eller depression som for ti år siden. Fravær i længere perioder på grund af psykiske lidelser kan gå ud over elevernes skolegang. (…) Tallene omfatter ikke børn og unge, der behandles af eksempelvis privatpraktiserende psykiatere. (…) Ifølge overlæge ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup Pia Jeppesen er det derimod tegn på, at vi er blevet bedre til at opdage og diagnosticere dem, der går rundt med ondt i psyken. »Stigningen er et udtryk for de senere års udvikling af dansk børne- og ungdomspsykiatri. Vi er blevet flere psykiatere, så vi rent faktisk ser de dårligste børn og unge med angst og depression«. (politiken.dk 5.2.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall.

(Anm: Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall. Noen pasienter har fått veldig alvorlige bivirkninger som i verste fall er dødelige, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til VG. (…) Det er første gang det meldes om fosterdød etter at moren har brukt antidepressiva i Norge, men det er rapportert om lignende hendelser fra andre land. Madsen understreker at man ikke vet om det er SSRI som var årsaken til at fosteret døde. (side2.no 20.5.2006).)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt.)

(Anm: Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt. Bilder av hjernen til barn av mødre som har vært på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser at de må jobbe mer med oppgaveløsing. (…) – Resultatene våre kan tyde på at mors bruk av LAR-medisin og andre opioider kan skade utviklingen av hjernen til barnet, sier forsker og barnelege Eivind Sirnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Ved bruk av såkalt funksjonell MRI kunne forskerne følge aktiviteten i hjernen til de 16 barna i alderen 10–14 år. Bildene viser at hjernen jobbet hardere enn hjernen til barn som ikke har vært utsatt for opioider(…) Sirnes påpeker at de har undersøkt for få barn til at de kan komme med noen endelige svar. (forskning.no 14.2.2018).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Seroxat (Paxil, paroxetine, paroksetin etc.) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? (- Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet.)

(Anm: Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? Det er svært stor forskjell på hvor ofte fartsboksene langs veien står på. Fotoboksen i Vålerengatunnelen i Oslo er bare aktiv i 45 minutter i døgnet. Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet. (...) Dersom fotoboksen hadde stått på hele tiden, ville den – statistisk sett – tatt inn 71 millioner kroner i bøter årlig. (motor.no 3.4.2018).)

(Anm: En kvart milliard i fotoboks-bøter i fjor: Her er de 25 fotoboksene som tar flest råkjørere. Staten håvet inn nærmere en kvart milliard kroner i bøter fra landets drøyt 300 fotobokser i fjor. Bare i Rælingstunnelen ble 7000 fartssyndere tatt. Sjekk listen over fotoboksene som tar flest. (motor.no 3.4.2018).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (...) Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen. (...) Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet tiet om skyting på åpen gate – nå er to siktet for drapsforsøk.

(Anm: Oslo-politiet tiet om skyting på åpen gate – nå er to siktet for drapsforsøk. Da det ble løsnet skudd midt på lyse dagen i Oslo sentrum, 300 meter fra Sentrum politistasjon, meldte ikke politiet ifra om dette til offentligheten. Politiet innrømmer at det burde vært gjort. (vg.no 19.4.2018).)

- Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie. Det var imidlertid flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1.

(Anm: Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie. Det var imidlertid flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1. En tilsvarende utvikling ser vi også i levekårsundersøkelsene om befolkningens utsatthet for lovbrudd. I de siste fire årene har det også vært en tydelig nedgang i registrerte rusmiddellovbrudd. Det lave antallet anmeldte lovbrudd i 2017 har også sammenheng med siste års nedgang på om lag 7 prosent i lovbruddsgruppene annet vinningslovbrudd og trafikkovertredelser, samt nesten 4 prosent færre ordens- og integritetskrenkelser. Anmeldte tilfeller av vold og mishandling og seksuallovbrudd var det derimot flere av i 2017 enn i året før, viser nye tall fra statistikken Anmeldte lovbrudd. (ssb.no 21.3.2018).)

- Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. (– Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG.)

(Anm: Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. Den 15 år gamle jenta anmeldte en jevnaldrende gutt for voldtektsforsøk. Saken ble henlagt, men jenta fikk i stedet et forelegg på 4000 kroner for å ha røykt hasj. Jentas far reagerer sterkt på bøteleggingen, og vil klage saken inn for Spesialenheten for politisaker. – Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG. (vg.no 13.2.2018).)

- I forbindelse med etterforskningen ga hun fra seg mobiltelefonen frivillig. Dette for at politiet kunne se hva slags kontakt hun hadde hatt med mistenkte. Det er vanlig praksis i voldtektssaker.

(Anm: Eirik Husby Sæther. Voldtatt og bøtelagt. Et løfte fra politiet om å betale forelegget. (…) I Sør-Øst politidistrikt er de i ferd med å begå en stor skandale. I september i fjor anmeldte en 15 år gammel jente en voldtekt. Saken ble henlagt. I forbindelse med etterforskningen ga hun fra seg mobiltelefonen frivillig. Dette for at politiet kunne se hva slags kontakt hun hadde hatt med mistenkte. Det er vanlig praksis i voldtektssaker. (dagsavisen.no 21.2.2018).)

- Kraftig økning i politiets innsyn i mobildata. (- Politiets etterspørsel og tilgang til data fra mobiltelefoner som er påslått, men ikke i aktiv bruk, har økt betraktelig de siste årene.)

(Anm: Kraftig økning i politiets innsyn i mobildata. Politiets etterspørsel og tilgang til data fra mobiltelefoner som er påslått, men ikke i aktiv bruk, har økt betraktelig de siste årene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ser en økning i politiets etterspørsel av innsyn i signaliseringsdata, informasjon som basestasjoner plukker opp mens telefonen er på, ifølge Aftenposten. Teleselskapene har lovpålagt taushetsplikt, og det er Nkom som behandler anmodninger om fritak fra denne. I 2015 ble det gitt unntak fra taushetsplikten om signaliseringsdata for 196 telefonnumre. To år senere, i 2017, ble det gitt innsyn i 819 numre. – Det er viktig å vite at politiet ikke bare kan be om informasjon uten videre, det skal hjemles og begrunnes, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Nkom. (digi.no 11.4.2018).)

- Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet.

(Anm: Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet. Man lever oftest ikke ut sin seksuelle legning én gang, sier Ann-Kristin Olsen, leder for Regjeringens barnevoldsutvalg. Risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte vurderes ikke godt nok før løslatelse fra fengsel. - Barneovergripere blir ikke fulgt opp godt nok under eller etter soning. - Norge mangler tiltak for å forebygge overgrep. «Så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna», konkluderte Regjeringens barnevoldsutvalg etter å ha gransket 20 saker hvor barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. (nrk.no 18.2.2018).)

- Politiet får saftig bot for fengselsrot. Utlending måtte sitte i fengsel uten grunn. Politiet holdt en utlending varetektsfengslet uten grunn på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen.

(Anm: Politiet får saftig bot for fengselsrot. Utlending måtte sitte i fengsel uten grunn. Politiet holdt en utlending varetektsfengslet uten grunn på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen. Da forholdet ble oppdaget gikk det to dager før personen ble løslatt. Det er Politiets utlendingsenhet som selv har meldt fra om saken til Spesialenheten for politisaker.  Nå har Spesialenheten konkludert med at loven ble brutt. Politiets utlendingsenhet er ilagt en foretaksstraff på 100.000 kroner. Særorganet har vedtatt boten. (nettavisen.no 10.4.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. Det kom fram i flere artikler i Klassekampen skrev forrige uke om de nye sentrene mot arbeidsmiljøkriminalitet. Regjeringen har satset hardt på å etablere sju regionale sentre som skal jobbe mot kriminalitet i arbeidslivet. På sentrene jobber politiet sammen med skatteetaten, Arbeidstilsynet og flere andre statlige kontrollinstanser.  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». Det får Ap-nestleder Hadia Tajik til å rykke ut: – Dette vil jeg ta opp med statsråden. Er de fornøyd med hvordan a-krimsentrene fungerer eller vil de gjøre endringer? spør hun.(...) Heller ikke regjeringen er fornøyd med politiets innsats på alle a-krimsentrene. – Politiet har ikke vært offensive nok, medgir statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet overfor Klassekampen mandag. (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk.

(Anm: Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk. Vanskelig å få ut dokumentasjon. 28. august 2014 blir en 15 år gammel gutt pågrepet hjemme og tatt med til et to timer langt avhør med politiet, uten forsvarer eller foreldre til stede. I avhøret tilstår 15-åringen forsøk på voldtekt av en jevnaldrende gutt, sammen med fire andre gutter. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- NRK-Rønneberg kritisk til politiets manglende informasjon: – Det er oppsiktsvekkende.

(Anm: NRK-Rønneberg kritisk til politiets manglende informasjon: – Det er oppsiktsvekkende. NRKs krimkommentator Olav Rønneberg reagerer på at et knivangrep på Oslo S ikke ble informert ut fra politiet. – Informasjonsflyten kan bli bedre, erkjenner Politidirektoratet. Oslo-politiet får nok en gang kritikk for manglende informering i forbindelse med en alvorlig hendelse i hovedstaden. (medier24.no 16.11.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen. (- Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok.)

(Anm: Men det fins råd: Innholdsredaktøren i Fredriksstad Blad oppfordrer politiet til å lære av Tollvesenet og Redningsselskapet. At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt. Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser. (…) LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok (medier24.no 25.5.2018).)

– Skattetopper er bekymret for politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte er kritisk til evnen store politidistrikt som Oslo har til å bekjempe alvorlig skattekriminalitet.

(Anm: Skattetopper er bekymret for politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte er kritisk til evnen store politidistrikt som Oslo har til å bekjempe alvorlig skattekriminalitet. Derfor mener han Økokrim må bestå som selvstendig særorgan. (dn.no 5.12.2017).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren misfornøyd med politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte mener politiet må sette inn større ressurser mot arbeidslivskriminalitet.

(Anm: Skattedirektøren misfornøyd med politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte mener politiet må sette inn større ressurser mot arbeidslivskriminalitet. Holte har lenge stilt spørsmål ved politiets innsats i forbindelse med arbeidslivskriminalitet, skriver Klassekampen. (…) Flaskehals Holte er kritisk til at politiet i Oslo ikke har stilt med flere ressurser. Lenge jobbet kun én politibetjent ved a-krimsenteret i hovedstaden. Nå er det to politibetjenter i gruppen, skriver avisen. (dn.no 8.2.2018).)

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (- Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen.) (- Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.)

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen, mener professor ved Norges Politihøjskole i Oslo. Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen, mener professor ved Norges Politihøjskole i Oslo. »Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.« Det fortalte professor Inger Marie Sunde fra Politihøjskolen i Oslo ved politikonferencen i Oslo for nylig. Et stigende antal kriminelle tjener i dag mange penge på at bedrive kriminalitet i et offentligt rum, hvor risikoen for at blive fanget er meget lille, og hvor strafferammerne er lave. Læs også: Bliver din computer misbrugt af cyberkriminelle? Traditionel berigelseskriminalitet falder I mellemtiden falder den traditionelle kriminalitet. Lavpunktet for anmeldte forbrydelser indtraf i 2016, hvor Norges Statistik registrerede det laveste antal i de 24 år, som man har foretaget denne type statistik. Der har været et betydeligt fald i både tyveri- og narkotikalovovertrædelser. (...) Historien kort - Cyberkriminalitet er et stigende problem, men politiet har hverken de nødvendige kompetencer eller ressourcer til at bekæmpe den. - Norsk professor mener, at sprogkravene skal skærpes, og at politieleverne skal lære internationalt samarbejde. - Håndtering af cyberkriminalitet skal læres under uddannelsesforløbet. (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Ap med 17 forslag mot overgrep. Politiet har for få ressurser, helsevesenet har ikke fulgt med i timen og internett har senket terskelen for å begå overgrep, mener Aps Lene Vågslid.

(Anm: Ap med 17 forslag mot overgrep. Politiet har for få ressurser, helsevesenet har ikke fulgt med i timen og internett har senket terskelen for å begå overgrep, mener Aps Lene Vågslid. (…) - Det er nok prat nå. Listhaug sier hun skal ta overgriperne, men foreløpig har hun ikke gjort noe som helst. Det hjelper ikke et eneste barn at voksne snakker. Det må handles, sier Vågslid, som leder justiskomiteen på Stortinget. - I tillegg gjør internett at overgrepsmateriale kan spres i et enormt omfang. Politiet trenger et digitalt løft for å møte det nye kriminalitetsbildet, sier hun. Kompetanseløft i helsevesenet og egne overgrepsmottak for barn er andre mangler som bekymrer Ap. Partiet mener dessuten at det jobbes for dårlig med forebygging samt at regelverket i seg selv kan være til hinder for samarbeid mellom ulike instanser. - Skoler, barnehager, barnevern, helsevesen og politi må jobbe bedre sammen. Regelverket er for ulikt i de ulike sektorene og forståelsen av lover og forskrifter tolkes ulikt forskjellige steder. (dagbladet.no 13.2.2018).)

- Varslersak i politiet gransket av PwC. (- Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord.)

(Anm: Varslersak i politiet gransket av PwC. Krass kritikk mot Oslo-politiet. Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om et mulig justismord. Nå får hun støtte av PwC som på oppdrag av Oslo-politiet har gransket saken. Det var i fjor den erfarne politibetjenten Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mente var et justismord, og slett etterforskning av politiet i Oslo. Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord. (…) Tidligere statsadvokat og i flere år statssekretær i Justisdepartementet, Pål Kulø Lønseth har ledet granskingen. Lønseth ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. Rapporten er hemmeligholdt av Oslo-politiet. Men Dagbladet har fått tilgang til rapporten, som kommer med knusende kritikk av Oslo-politiets etterforskning. (…) Videre heter det i rapporten: «Det er vårt inntrykk at dette til dels skyldes at saken, av ressursmessige årsaker, ikke ble behandlet av spesialavsnittet for slike saker. Etterforsker hadde liten erfaring med etterforskning av slike saker og dermed antakelig heller ikke forutsetninger for å gjøre de rette kvalitetsvurderinger». (dagbladet.no 26.9.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Har sendt fem varslingssaker til ledelsen i politiet. Varslene fra de politiansatte inneholder blant annet påstander seksuell trakassering og manglende etterforskning.

(Anm: Har sendt fem varslingssaker til ledelsen i politiet. Varslene fra de politiansatte inneholder blant annet påstander seksuell trakassering og manglende etterforskning. For å styrke de ansattes mulighet til å varsle om ulovlige, uetiske og andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen ble det i mars i fjor etablerte et internt varslingsmottak for hele justis- og beredskapssektoren. (…) Fem av sakene er av en så høy alvorlighetsgrad at en egen vurderingsgruppe i POD har konkludert med at de skal håndteres av politiledelsen som varslingssaker. LES OGSÅ: Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. (aftenposten.no 25.1.2018).)

– Politibetjent tiltalt for omfattende snoking. Mannen gjorde omfattende søk fra PC hjemme og hos en kvinnelig bekjent. Nå risikerer han fengsel.

(Anm: Politibetjent tiltalt for omfattende snoking. Mannen gjorde omfattende søk fra PC hjemme og hos en kvinnelig bekjent. Nå risikerer han fengsel. Politimannen, som jobber i et av politiets særorgan, har i en periode på under ett år brukt politiets registre til å gjennomføre nesten 70 oppslag uten at det var tjenestemessig behov, ifølge tiltalen fra Spesialenheten for politisaker. (…) Risikerer fengsel i to år Mannen er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 171: Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt. Han er også tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 209, første ledd, for å ha røpet opplysning som han har taushetsplikt om. Nettavisen har vært i kontakt med særorganet hvor mannen i dag jobber. De bekrefter at han fortsatt er ansatt, men kan ikke kommentere detaljer i saken. (nettavisen.no 9.1.2018).)

(Anm: Politimann dømt for snoking i politiregistre - ga ut opplysninger til Tinder-date. Politimannen søkte opp svært personlige opplysninger om flere navngitte personer i politiets registre. Mye av informasjonen delte han med kvinnen han nylig hadde møtt på Tinder.  (vg.no 22.2.2018).)

– Politimann tatt for snoking på kjæresten. BLE TATT: En politimann som brukte politiets registre til å sjekke ut kjæresten må nå betale bot.

(Anm: Politimann tatt for snoking på kjæresten. BLE TATT: En politimann som brukte politiets registre til å sjekke ut kjæresten må nå betale bot. Illustrasjonsbilde. Brukte politiets registre for å sjekke kvinnen og hennes familie. Politimannen var nok litt for nysgjerrig på kjæresten og familien hennes. Han tok nemlig politiets registre i bruk for å sjekke bakgrunnen. Mannen i 30-årene søkte ved flere anledninger på kjæresten og familiemedlemmer uten å ha tjenestemessig behov. Får bot Snokingen ble avslørt av søkehistorikken til politimannen, og saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, som nå bøtelegger mannen med en bot på 10.000 kroner. (nettavisen.no 30.5.2018).)

- Spesialenheten for politisaker løfter frem seksuell trakassering i sin årsrapport for 2017.

(Anm: Politimann etter utrykning: «Du er helt sykt deilig». Spesialenheten for politisaker løfter frem seksuell trakassering i sin årsrapport for 2017. – En bakenforliggende årsak til at vi har valgt å løfte frem en del av disse sakene i vår årsrapport, er jo selvsagt #metoo og at det i samfunnet generelt er økt oppmerksomhet mot den typen forhold, sier sjef for Spesialenheten, Jan-Egil Presthus. Rapporten viser til tre konkrete saker der politimenn ble anklaget for tjenestefeil som følge av uønsket seksuell oppmerksomhet. (nrk.no 9.2.2018).)

– Politiet ba to ganger om å få henlegge etterforskning av sedelighetssiktet samfunnstopp. (– Vi fikk en anmodning om henleggelse på bevisets stilling 26. april 2016. Den returnerte vi med anmodning om supplerende etterforskning 20. mai, sier statsadvokat Torstein Hevnskjel til VG.)

(Anm: Politiet ba to ganger om å få henlegge etterforskning av sedelighetssiktet samfunnstopp. TROMSØ (VG/iTromsø) Da politiet etterforsket den sedelighetssiktede samfunnstoppen i Troms i 2015 og 2016 ba de to ganger om å få saken henlagt. Statsadvokaten krevde videre etterforskning. Mannen som nå er siktet for å ha skaffet seg seksuell omgang gjennom å misbruke sin stilling, et avhengighets- eller tillitsforhold, ble anmeldt for lignende forhold i desember 2015. – Vi fikk en anmodning om henleggelse på bevisets stilling 26. april 2016. Den returnerte vi med anmodning om supplerende etterforskning 20. mai, sier statsadvokat Torstein Hevnskjel til VG. 28. september ba politiet på nytt om henleggelse, og to dager senere ble saken henlagt på bevisets stilling. Mannen som var fornærmet den gang, anses også som fornærmet i politiet nåværende etterforskning. (vg.no 9.2.2018).)

- Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (- I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg.

(Anm: Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (…) I fjor fikk politiet og tollvesenet et nytt verktøy, datasystemet Palantír Gotham. Politiet i Danmark, som har hatt systemet siden 2016, kaller det et «supervåpen». (…) LES SAKEN: Det du gjør på nettet kan snart avgjøre om du blir stoppet i tollen (…) I dag skal systemet mates med data fra myndighetenes registre. Det er bare en brøkdel av hva Palantír er i stand til. De fleste som har en smarttelefon har skrudd på «stedstjenester». Da registrerer telefonen hvordan du beveger deg. (…) Hvis noen vet hvor du går og hva du gjør på nettet, er det bare fantasien som setter grenser for hva de gjøre. I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg. (adressa.no 26.1.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Politiinformanten Google. En dommer har beordret Google om å oppgi informasjon om alle deres brukere som befant seg i nærheten av et drapssted. (- Prosessen for å få tilgang til data fra amerikanske bedrifter, er vanskeligere for norske myndigheter enn for amerikanske: – Norsk politi kan spørre Google om å få utlevert dataene, hvis ikke må de få tilgang rettslig via tvang.)

(Anm: Politiinformanten Google. En dommer har beordret Google om å oppgi informasjon om alle deres brukere som befant seg i nærheten av et drapssted. Google sitter på mye informasjon om oss. Hvis man bruker Google Maps, vet selskapet hvor du befinner deg, og lagrer denne informasjonen på sine servere. Nettopp dette faktum har påtalemyndighetene i North Carolina lagt vekt på i forbindelse med et drap som fant sted i byen Raleigh i 2016. De fikk en dommer til å pålegge Google om å overlevere posisjonsdata til alle deres brukere som beveget seg innenfor en viss radius av åstedet. (…) – Vet ikke om tilfeller i Norge Advokat Jon Wessel-Aas vet ikke om noen tilfeller der norske myndigheter har fått utlevert informasjon på et så bredt grunnlag fra amerikanske bedrifter. – I utgangspunktet prioriterer ikke amerikanske myndigheter at norske myndigheter skal ha tilgang på Googles og Facebook sine data, sier Jon Wessel-Aas. Prosessen for å få tilgang til data fra amerikanske bedrifter, er vanskeligere for norske myndigheter enn for amerikanske: – Norsk politi kan spørre Google om å få utlevert dataene, hvis ikke må de få tilgang rettslig via tvang. Da må de sende en begjæring via amerikansk påtalemyndighet og behandles etter amerikansk rett, sier Wessel-Aas. (nrk.no 24.3.2018).)

– POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er.

(Anm: POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er. Undertegnedes bevegelser i Oslo en fredag for noen uker siden, ifølge tidslinjen i Google Maps. Ingenting hemmelig akkurat denne dagen, men det kunne ha vært. Alle apper med tilgang til posisjonstjenesten i smartmobiler kan samle inn data på denne måten. (digi.no 11.12.2018).)

- Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel.

- Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel.

(Anm: Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel. – Handlingen var til fare for andre, fastslår Spesialenheten. Hendelsen skjedde ved et lensmannskontor i Øst politidistrikt i august. En ansatt ved kontoret avfyrte et vådeskudd inne på våpen- og arkivrommet i forbindelse med nedspenning av en MP5 maskinpistol. Hendelsen ble meldt til Spesialenheten for politisaker, som nå har avgjort at tjenestepersonen skal straffes med et forelegg. Forelegget er vedtatt. – Ingen personer ble skadet, men skuddet var egnet til å volde fare for andres liv og helse siden avtrekket skjedde mot ikke sikker bakgrunn, skriver Spesialenheten. (…) Den alvorligste hendelsen fant sted 11. januar 2017, da en tjenestemann skjøt seg selv i leggen under skytetrening på Vatne i Sandnes kommune. Den andre personskaden skjedde i mai 2016 da en tjenestemann ble truffet av en rikosjett i leggen fra et skudd som traff betonggulvet. De fleste farlige skyteepisodene har skjedd inne på en politistasjon, skytebane eller inne i en bil, mens tre har skjedd i det som omtales som offentlig rom. (nrk.no 24.12.2017).)

(Anm: Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten. * Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert (vg.no 1.10.2015).)

- Ny rapport: Mer digital utpressing og løsepengevirus. Ifølge rapporten fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) utgjør også at flere gjenstander er tilkoblet nett en sikkerhetstrussel.

(Anm: Ny rapport: Mer digital utpressing og løsepengevirus. Ifølge rapporten fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) utgjør også at flere gjenstander er tilkoblet nett en sikkerhetstrussel. – Det vi har sett de siste to årene er at det har vært mye løsepengevirus og direktørsvindel, altså direkte målrettet svindel mot virksomheter, sier administrerende direktør i NorSIS Peggy Sandbakken Heie til NRK. Omfanget av denne typen kriminalitet er merkbar, også i Norge, med kjente angrep
rettet mot både store og mindre virksomheter. Angrepene dreier det seg oftest om økonomisk motivert utpressing, med økt bruk av løsepenger. (nrk.no 10.12.2017).)

- Politiet beklager: – Det kan godt hende at vi har vært for dårlige. – En kontroll skal foregå så skånsomt som mulig. Har vi gjort feil må vi lære av det, sier leder for Enhet Øst i oslopolitiet, John Roger Lund, etter at to unge menn ble stilt opp mot veggen og fotografert foran andre gjester på en hamburgerkafe på Grorud.

(Anm: Politiet beklager: – Det kan godt hende at vi har vært for dårlige. – En kontroll skal foregå så skånsomt som mulig. Har vi gjort feil må vi lære av det, sier leder for Enhet Øst i oslopolitiet, John Roger Lund, etter at to unge menn ble stilt opp mot veggen og fotografert foran andre gjester på en hamburgerkafe på Grorud. (…) 19 år gamle Sami Hassan og kameraten Emmanuel Osei satt på kafeen. De hadde tatt toget til Grorud for å spise og ha en hyggelig kveld på McDonald`s. – Vi var ferdigspist da fire politibetjenter kom bort til oss. Vi tenkte at de skulle spørre oss om hjelp eller om vi hadde sett noe som hadde skjedd i området. Politiet fotograferte dem mens alle så på Politiet ba om legitimasjon, og Sami Hassan trodde de kunne gå etter å ha vist ID. – Vi hadde ikke lyst til å lage noe styr, så vi samarbeidet med politiet. Vi tenkte dette sikkert skulle gå over etter at vi hadde vist ID-ene våre, for vi er ikke kriminelle. Det de først og fremst reagerer på er at politiet fotograferte dem mot en vegg inne i selve hamburger-kafeen etter at de ble ransaket på toalettet. – Det var ydmykende, fordi de andre folka som satt der tenkte sikkert at vi var kriminelle, at vi var ungdommer med kriminell bakgrunn. (nrk.no 11.2.2018).)

- Anmelder politiet etter ransakelse på McDonald’s. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende. (- I starten av februar opplevde to norske menn med afrikansk bakgrunn å bli kroppsvisitert, fotografert og ID-sjekket inne på en McDonald’s-restaurant på Grorud i Oslo.)

(Anm: Anmelder politiet etter ransakelse på McDonald’s. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende. (Dagbladet): I starten av februar opplevde to norske menn med afrikansk bakgrunn å bli kroppsvisitert, fotografert og ID-sjekket inne på en McDonald’s-restaurant på Grorud i Oslo. Nå har de to mennene, Sami Hassan (19) og Emmanuel Osei (20), anmeldt polititjenestemennene bak hendelsen, til Spesialenheten for politisaker. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende, sier Hassan til Dagbladet. Ble stilt opp mot veggen På Facebook dokumenterte de hvordan de, i starten av februar, ble stilt opp foran en vegg og avfotografert av betjentene. De to mennene sier de valgte å samarbeide, men føler seg trakassert og forhåndsdømt av betjentene, og synes de ikke fikk god nok forklaring på hvorfor ransakingen var nødvendig. Osei forteller at de har fått mye støtte etter at de sto fram og fortalte hva de hadde opplevd. (dagbladet.no 2.3.2018).)

Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller. Flere organisasjoner samlet seg i dag foran Stortinget for å vise at de ikke godtar måten politiet i Oslo gjør tilfeldige kontroller på. De forteller at minoritetsungdom i hovedstaden opplever å bli behandlet som kriminelle av politiet, uten at det er noen grunn til det.

(Anm: Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller. Flere organisasjoner samlet seg i dag foran Stortinget for å vise at de ikke godtar måten politiet i Oslo gjør tilfeldige kontroller på. De forteller at minoritetsungdom i hovedstaden opplever å bli behandlet som kriminelle av politiet, uten at det er noen grunn til det. – Vi er her i dag for å vise politiet at vi ikke finner oss i at de bruker etnisk profilering til å stoppe og kontrollere ungdom på en ubehagelig måte, sier Sahar Hassani. Hun er leder for Agenda X, Antirasistisk Senters ungdomsavdeling i Oslo og mener dette er et problem som vokser i Oslo. Etnisk profilering eller raseprofilering er en betegnelse på at et individ blir utsatt for unødvendig kontroll på grunn av etnisk utseende og hudfarge. (nrk.no 11.2.2018).)

- Mann mener han ble trakassert av politiet i Oslo sør: - De stoppet meg på grunn av hudfargen.

(Anm: Mann mener han ble trakassert av politiet i Oslo sør: - De stoppet meg på grunn av hudfargen. En 24-årig mann føler seg trakassert av politiet etter at han måtte avlegge urinprøve i en garasje etter mistanke om at han kjørte bil under påvirkning av rusmidler. En blodprøve viste at politiet tok feil. Politiet mente han kjørte i ruset tilstand. Mannen (24) forteller at han måtte avlegge urinprøve i en plastkopp i en garasje. - Politiets tillit svekkes, sier advokat. (nettavisen.no 4.6.2018).)

- Nektar å vise kritisert avhøyr: – Dei har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Fem frikjente ungdommar og foreldra deira vil at NRK skal få innsyn i videoavhøyret, men no har statsadvokaten bestemt seg: Offentlegheita får ikkje sjå det.

(Anm: Nektar å vise kritisert avhøyr: – Dei har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Fem frikjente ungdommar og foreldra deira vil at NRK skal få innsyn i videoavhøyret, men no har statsadvokaten bestemt seg: Offentlegheita får ikkje sjå det. Den sikta 15-åringen blei avhøyrd i to timar utan foreldre og forsvarar til stades. – Han blei pressa til å tilstå, seier avhøyrsspesialist Asbjørn Rachlew. – Politiet har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Eg trur ein hadde blitt ganske sjokkert om ein fekk sjå korleis politiet behandla klienten min i dette avhøyret, seier advokat Inger Marie Sunde til NRK. – Vi kan ikkje stole på at politiet og den høgare påtalemakt har lært av feila som er gjort i denne saka når dei har eit slikt ekstremt behov for å skjule dei. Det kritiserte avhøyret blei omtalt i Brennpunkt-dokumentaren «Avhøyret» som gjekk på NRK i mars i fjor. Guten som blei avhøyrd av ein erfaren politimann på barnehuset i Stavanger i 2014, var 15 år og sikta for forsøk på valdtekt mot ein jamaldrande lagkamerat. Les saka: Avhøyret som gjekk gale 15-åringen blei avhøyrd i over to timar utan foreldre og utan forsvarar til stades. (nrk.no 12.2.2018).)

- Tre menn satt fengslet i 15 dager – på grunn av kommafeil.

(Anm: Tre menn satt fengslet i 15 dager – på grunn av kommafeil. De rumenske mennene ble siktet for heleri etter at de sendte 700.000 kroner til Romania. Politiet ville ha en lynrask rettssak, men hele saken bygget på en kommafeil. Det var egentlig 7000,00 kroner. (…) Nå viser det seg at de ble varetektsfengslet og siktet for grovt heleri på feil grunnlag. I går ble alle tre løslatt og siktelsene mot dem ble henlagt. (…)  Feilen ble nevnt av en av de siktede, en mann på 26 år, allerede i fengslingsmøtet. (…) Dette ble han ikke trodd på av tingretten, men hans forsvarer krevde at politiet la fram mer dokumentasjon. (…) Han understreker at politiet beklager dette overfor de tre mennene, og at feilen ettergås for å få klarhet i hva som gikk galt. (nrk.no 5.6.2018).)

- Frp-Keshvari får faktaslakt. (- Frps Mazyar Keshvari uttalte i et intervju at det aldri har vært mer kriminalitet. – Helt feil, skriver Faktisk.no (…) Konklusjon Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo.)

(Anm: Frp-Keshvari får faktaslakt. Frps Mazyar Keshvari uttalte i et intervju at det aldri har vært mer kriminalitet. – Helt feil, skriver Faktisk.no (…) Dette er faktisk helt feil. Konklusjon Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Oslo politidistrikt og Oslo kommune viser at kriminalitetstallene har vært betydelig høyere før. Nedgangen gjelder også for mange andre land, og har pågått siden årtusenskiftet. Det overordnede bildet bekreftes også av instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (tv2.no 6.12.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Bekymret advokat om digitale krænkelser: Hvis 'de voksne' 'ikke går foran og tager anmeldelserne alvorligt, hvordan skal yngre generationer så forstå, hvad der er rigtigt og forkert?

(Anm: Bekymret advokat om digitale krænkelser: Hvis 'de voksne' 'ikke går foran og tager anmeldelserne alvorligt, hvordan skal yngre generationer så forstå, hvad der er rigtigt og forkert? Har retssamfundets øverste ledelse ikke opdaget omfanget og konsekvenserne af digital krænkelse? Vi skylder de kommende generationer at tage problemet alvorligt. (politiken.dk 27.11.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner.

(Anm: Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner. Kvinner på bunnen På spørsmål om hvorfor politimester Ellen Katrine Hætta og Politihøgskolesjef Nina Skarpenes ligger nederst, svarer POD: – Det er riktig at de to laveste lønnede er kvinner, men 4 av de 6 med lønn i det laveste sjiktet mellom 1.177.600 og 1.198.080 er menn, svarer sekssjonssjef Frode Aarum. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt er dårligst betalt av landets politimestere. Politiets Fellesforbund (PF) synes det er bra at politimesterne lønnes som de gjør. (tv2.no 18.11.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Spesialenheten har opprettet sak mot PST-sjefen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Hans Sverre Sjøvold, innrømte i et VG-intervju at han har oppbevart våpen ulovlig.

(Anm: Spesialenheten har opprettet sak mot PST-sjefen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Hans Sverre Sjøvold, innrømte i et VG-intervju at han har oppbevart våpen ulovlig. (…) Det er ulovlig å oppbevare våpen som er registrert andre. Nå har Spesialenheten for politisaker opprettet sak mot PST-sjefen, skriver VG.  (tv2.no 30.10.2019).)

- Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold.  (- Politiet lot vitner få dokumenter I PwC-rapporten kommer det frem at politiet overlot etterforskningsdokumenter til personer som var involvert i saken. Sentrale vitner har derfor hatt tilgang til dette materialet i lang tid før de selv skulle avgi sine forklaringer.)

(Anm: Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold. Spesialenheten mente det ikke var grunn til å se på saken. Nå griper Riksadvokaten inn. (…) Politiet lot vitner få dokumenter I PwC-rapporten kommer det frem at politiet overlot etterforskningsdokumenter til personer som var involvert i saken. Sentrale vitner har derfor hatt tilgang til dette materialet i lang tid før de selv skulle avgi sine forklaringer. Samtidig er det på det rene at Borgarting lagmannsrett har lagt avgjørende vekt på de samme vitneforklaringene. PwC-rapporten slår imidlertid fast at begge rettsinstanser har vurdert at vitnene har hatt tilgang til politidokumentene uten å komme til at det måtte lede til frifinnelse av den domfelte mannen. (aftenposten.no 28.11.2017).)

- Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig.

(Anm: Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig. Ut av døren på Oslo Politihus kommer Bård Dyrdal gående. I flere år har politioverbetjenten sett ruspolitikken fra politiets ståsted, og nå har han sett seg lei på det han mener er en feilslått krig mot narkotika. Han og flere andre aktive politimenn organiserer seg nå for at vi skal endre retningen på den norske narkotikapolitikken. (…) LEAP heter organisasjonen, som allerede eksisterer i blant annet USA og England.  (…) Men han, og de andre organiserte politimennene, møter motstand fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). De har i en årrekke jobbet for en streng narkotikapolitikk, og mener et av de aller viktigste forebyggende tiltakene er forbudet. – Noe av det mest egoistiske jeg har hørt – At noen, og spesielt aktive politimenn, jobber for at forsvarlig bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer skal bli lovlig, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt, sier Torbjørn Trommestad, styremedlem i NNPF til TV 2. (tv2.no 24.11.2017).)

- Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke.

(Anm: Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke. I programmet «Folkeopplysningen» ble risikoen for å bli involvert i en ulykke ved kjøring i cannabisrus sammenlignet med mørkekjøring. Dette er ikke riktig. «Folkeopplysningen» ga et skjevt bilde av risikoen for trafikkulykke ved kjøring i cannabisrus, skriver kronikkforfatterene. (nrk.no 23.9.2016).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff.

(Anm: Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff. – Norsk narkotikapolitikk fungerer ikkje, seier politioverbetjent og etterforskar Bård Dyrdal. Han har 30 år bak seg i politiet. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk.

(Anm: LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk (LSD changes consciousness by reorganizing human brain networks.) Ved hjelp av fMRI viste forskerne at LSD førte til en mer kaotisk hjernestatus som ikke var helt forskjellig fra det som er sett i prodromalfasen («varselfasen») av psykose. (- LSD reduserer konnektivitet i hjernenettverk, eller i hvilken grad nerveceller eller nevroner i et nettverk fyrer synkront. LSD synes også å redusere omfanget av at separate hjernenettverk forblir tydelige i deres mønstre eller synkronisering av fyring. Samlet sett forstyrrer LSD aktiveringsmønstrene i de ulike hjernenettverkene som ligger til grunn for menneskelig tanke og atferd.) (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

– Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg.

(Anm: Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg | Hanne Blekkan, politibetjent forebyggende avdeling Manglerud, Oslo Øst. (…) Jeg ønsker ikke at flere skal komme i samme situasjon som moren som måtte kjøpe heroin til sin 22 år gamle datter. (…) Da jeg leste kronikken din i Aftenposten den 21. september stakk det i hjertet mitt. Det å være pårørende til en rusmisbruker må være noe av det tøffeste en forelder kan oppleve. Det å vite at man har en av sine kjæreste ute i et rått, brutalt og kynisk miljø kan ta nattesøvnen fra de fleste. (…) Ufarliggjøring av cannabis Store medier fronter legalisering og låter om å røyke seg «skækk» spilles i beste sendetid på radio. Den ene profilerte personen etter den andre forteller om sin vellykkede rushistorie. Denne ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg. Dette blir ungdommen påvirket av, de som kanskje er i den mest sårbare og påvirkelige tiden i livet. (aftenposten.no 26.9.2017).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? (– Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren.) (- Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet.)

(Anm: BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? CANNABIS: – Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren. (…) Vi kan ikke ha bare én narkotikapolitikk i Norge, vi må ha to. Fagfolk forstår dette, men tydeligvis ikke politikerne. Politikken overfor de langtkomne heroinister må være forskjellig fra politikken overfor ordinær norsk ungdom. Overfor de langtkomne heroinistene, som heldigvis er en liten gruppe, kan man gjerne flytte hele ansvaret til helsesektoren, dette vil bare være en formalisering av dagens realiteter. (…) Dersom man avkriminaliserer, gir man helt gale signaler til ungdommen; fordi straffebestemmelsene representerer en så viktig normgrense, særlig for mindreårige brukere. Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet. (vg.no 15.12.2017).)

- Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt.

(Anm: Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt. (…) Medicinsk cannabis kan fungera mot neuropatisk smärta. Inte för alla, men för vissa är effekten god. Hur effekten blir beror på en rad faktorer, som individens unika uppsättning av cannabinoida receptorer, hur substansen administreras, hur det bryts ned i kroppen och individens kön och ålder, förklarade Fred Nyberg. Han talade också om de skador på hjärnan efter långvarigt cannabisbruk som har dokumenterats, som försämrad kognition och motorik, psykisk ohälsa och beroendeproblematik.Läkemedelsvärlden.se. (lakemedelsvarlden.se 22.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral.

(Anm: Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral. Han ble overrasket da han hørte hvem som svarte. – Vi pleier å ringe til politiet hver morgen når vi kommer på vakt, men i dag var det noen andre en politiet som tok telefonen, forteller John Petter Nordbø som jobber som journalist i Smaalenenes Avis. Han skrev selv om den litt spesielle hendelsen. Avisen holder til i Indre Østfold, og hver morgen ringer en av avisens ansatte til politiet for å høre om det har skjedd noe spesielt i løpet av natten som avisen bør nevne. (dagbladet.no 25.11.2017).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet: Ungdom pådrar seg narkotikaproblemer i russetiden. Politiet i Bergen har i forkant av russetiden mottatt en rekke bekymringsmeldinger om ungdom som introduseres for narkotika fra narkotikaselgere. (nettavisen.no 16.5.2017).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Dømt for å ha forgiftet medelev: Politiet visste om planene, men grep ikke inn.

(Anm: Dømt for å ha forgiftet medelev: Politiet visste om planene, men grep ikke inn. (…) En 23 år gammel mann er dømt til fem måneders fengsel for å ha forgiftet en medelev ved Nansenskolen i Lillehammer med blandingen Pepsi Max og frostvæske. Eleven kunne i verste fall ha dødd av forgiftningen, kommer det frem av den ferske dommen. Ifølge retten gir den et sjeldent innsyn i tankesettet til en som planlegger en straffbar handling. (…) Et oppsiktsvekkende faktum knyttet til saken, er at politiet på Lillehammer noen dager før forgiftningen i januar i 2016, fikk melding fra skolens ledelse om at de hadde mistanker om at en elev ved deres skole gikk med planer om forgifte en navngitt medelev med rottegift. Det var en annen elev som ved en tilfeldighet hadde sett et dagboknotat fra mistenkte, der dette kom frem. Hun gikk rett til skolens ledelse og varslet. Rektor gikk så til politiet. (vg.no 23.12.2017).)

– Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås.

(Anm: Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås. Samtidig er politi verden over negative til et kritisk blikk. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, ber politikerne tydeliggjøre hvilke muligheter politiets har for å etterforske overgrep av barn, særlig på nett. – Dette er en ny form for kriminalitet, og da må politiet være rustet til å kunne bekjempe den, sier han. (vg.no 8.11.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. (- Jusprofessor: – Tysfjord kommune burde lagt seg flat. Kommunen bør ikke opptre som en hardkokt forretningsmann, mener professor Jan Fridthjof Bernt.)

(Anm: ANNE-BRITT HARSEM, forfatter. Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. Skreller vi bort empatien, de ødelagte livene, sitter vi igjen med et stort samfunnsøkonomisk problem. Jeg har skrevet historien til «Liv» fra Tysfjord. Jenta som ble sviktet på det groveste av sine nærmeste, hjelpeapparatet, kommunen og til slutt rettsvesenet. En ødelagt barndom ga ingen oppreisning, ingen erstatning. Boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er ingen solskinnshistorie, men det er historien om en jente som tok steget ut av offerrollen og klarte å plassere skyld og skam der den hører hjemme. Hos de som forgrep seg på henne og de andre voksne rundt henne som sviktet. Som unnlot å gripe inn. Historien til «Liv» er dessverre ikke unik. Som forfatter har jeg tidligere skrevet om overgrep. Det har resultert i skremmende mange henvendelser fra andre ofre over hele landet. Noen eldre, andre unge. De har en ting til felles. De har en mørk hemmelighet. Les VG Helg-sakenFørst forgrep pappa seg på «Liv». Så ble hun fritt vilt i bygda. (vg.no 24.2.2019).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

- Lærdommer fra Quick-sakene. (- Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode.)

(Anm: Av Ulf Stridbeck. Ytring. Lærdommer fra Quick-sakene. Thomas Quick-sakene – åtte domfellelser som ble åtte frifinnelser – har ridd både det svenske og det norske rettssystemet i mange år. (Jeg foretrekker å omtale Sture Bergwall, som er hans egentlige navn, som Thomas Quick. (…). ) (…) En meget interessant observasjon som kan leses ut fra rapporten, er hvordan den svenske og den norske etterforskningen sviktet på forskjellige måter. Den svenske SOU 2015:52 trekker fram at etterforskningen ble ukritisk tilpasset Quicks personlighet, at det var mangel på objektivitet i flere ledd, at det ble gjort individuelle valg som ikke var forankret i etablert metode, og at det burde vært flere statsadvokater inne i prosessen. Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode. Arbeidsgruppens vektlegning av metodisk bevissthet i etterforskningen er viktig. Som de skriver, dreier det seg ikke om å stole eller ikke stole på norsk politi- og påtalemyndighet, men om å gjøre jobben sin på en normal/metodisk korrekt måte. (...) Arbeidsgruppens rapport er en påminnelse om hvor sentralt objektivitetskravet er for å unngå justisfeil.(...) «Hypotesebruk kan være et effektivt verktøy for å unngå psykologiske prosesser – så som beslutningsfeller, gruppetenking, tunnelsyn mv – som utfordrer etterlevelsen av objektivitetskravet» (s. 11). Tidsskrift for strafferett 03 / 2017 (Volum 17) Side: 185-190.)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. (- Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker.)

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. Mellom to og tre av disse sakene blir hvert år anmeldt, men en intern oversikt fra Miljødirektoratet viser at halvparten av sakene bli henlagt av politiet. Årsakene er ofte foreldelse, eller mangel på folk til å etterforske. – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

- Politiet innrømmer brudd på menneskerettighetene. (- Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. – Behandlingstiden er for lang i altfor mange saker i Telemark.)

(Anm: Politiet innrømmer brudd på menneskerettighetene. SKIEN (NRK): Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. – Behandlingstiden er for lang i altfor mange saker i Telemark. For halvannet år siden hadde vi rundt 3000 saker som var mer enn tre måneder gamle, nå har vi 2000. Vi er altså på bedringens vei, men det er fortsatt altfor mange saker som er for gamle, sier påtaleleder i Telemark, Guro Siljan. Hun innrømmer at så lang saksbehandlingstid er et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (nrk.no 22.9.2017).)  

(Anm: Politisomling gir kriminelle strafferabatt. SKIEN (NRK): Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. (nrk.no 22.9.2017).)

- Ras i antall pågripelser etter politireformen. (- Etter nedleggelsen har antall pågripelser i Asker og Bærum sunket med 60 prosent.)

(Anm: Ras i antall pågripelser etter politireformen. Arresten i Sandvika ble lagt ned som en del av politireformen. Etter nedleggelsen har antall pågripelser i Asker og Bærum sunket med 60 prosent. (…) Det siste halvåret har det blitt gjort 60 prosent færre arrestasjoner i Asker og Bærum enn i samme periode i fjor, viser tall fra Justis- og beredskapsdepartementet. Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant fra Akershus (Sp), liker ikke utviklingen. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: - Politiet instrueres til å henlegge saker på grunn av kapasitet. Tillitsvalgte i politiet er svært kritiske til signaleffekten dette gir. (budstikka.no 19.11.2017).)

- «Kan det være godt politiarbeid?» En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. («Is that good enough policing?» An investigation of learning from experience of grey area cases.)

(Anm: Av Linda Hoel og Brita Bjørkelo.  «Kan det være godt politiarbeid?» En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. «Is that good enough policing?» An investigation of learning from experience of grey area cases. «Kan det være godt politiarbeid?»1 En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. I en moderne rettsstat er det nødvendig å ha åpenhet om bruken av og kontrollen med politiets fullmakter (Presthus, 2009).2 Ansatte i politiet med politimyndighet er i hovedsak underlagt de samme rettsregler som andre samfunnsborgere. Unntaket og utvidelsen av deres handlingsrom begrunnes med situasjoner der de bruker sin politimyndighet i tjenesten, ved lovpålagt maktutøvelse, for eksempel ved ransaking og pågripelse. Dette innebærer at Spesialenheten for politisaker (SE) på samme måte og med samme krav til vilkår for straffbarhet etterforsker polititjenestepersoner som borgerne ellers i vårt samfunn.3 Samtidig har politiets praksis sjelden noen fasit, men er basert på politibetjentens skjønn (Gundhus, 2016). Politipraksis kan være nyansert, fra den gode og riktige til den straffbare praksis, og mellom disse to ytterpunktene finner vi gråsoner, fra uheldig/uhensiktsmessig tjenesteutøvelse til utilbørlig/urettmessig/klanderverdig tjenesteutøvelse (Myhrer, 2012). Et eksempel på en gråsone er når politiet anmeldes for straffbare handlinger til SE, og strafferettslig frikjennes. Det skal ifølge SE selv «svært mye til før en tjenestehandling er straffbar» (Spesialenheten, 2008). Nordisk politiforskning 02 / 2017 (Volum 4) Side: 187-210.)

- Hvordan kaste ut utlendinger | Joacim Lund, kommentator. Hint: Løsningen er ikke å internere barn og fengsle foreldrene. (- Jeg kan godt forstå Rand Paul. Det høres jo unektelig litt koko ut å kaste penger etter folk som kastes ut. Problemet er at det virker.)

(Anm: Hvordan kaste ut utlendinger | Joacim Lund, kommentator. Hint: Løsningen er ikke å internere barn og fengsle foreldrene. «Når et barn blir tatt på fersken med en hånd i kakeboksen, bør det ikke belønnes med en ekstra kake». Slik «avslørte» den republikanske Kentucky-senatoren Rand Paul et av Obamas prosjekter: Å gi ulovlige innvandrere fra El Salvador økonomisk støtte til å reetablere seg i hjemlandet. Jeg kan godt forstå Rand Paul. Det høres jo unektelig litt koko ut å kaste penger etter folk som kastes ut. Problemet er at det virker.  (aftenposten.no 24.6.2018).)

- Lav tillit til politiet blant innvandrerungdom. Kun annenhver ungdom fra Afrika og Asia stoler på politiet viser ferske tall.

(Anm: Lav tillit til politiet blant innvandrerungdom. Kun annenhver ungdom fra Afrika og Asia stoler på politiet viser ferske tall. – Det gjør politiets arbeid mye vanskeligere, sier Fafo-forsker. – Vi finner at det er store forskjeller i tillitsnivået hos ungdom med ulik landbakgrunn, sier forskningsleder ved Fafo Anne Britt Djuve. Hun har spurt 7000 elever på videregående skoler i Oslo, Akershus og Buskerud om de se stoler på politiet. Mens 56,8 prosent av innvandrerungdommen fra Afrika og Asia sier de har tillit, svarer 78 prosent av etnisk norske ungdommer at de stoler på politiet. (nrk.no 29.9.2017).)

- Tryglet om hjelp før hun ble drept: Dette er avhøret politiet ville holde hemmelig. (- Nå forteller et hemmeligstemplet avhør en annen historie.)

(Anm: Tryglet om hjelp før hun ble drept: Dette er avhøret politiet ville holde hemmelig. Politiet sa de ikke hadde noen indikasjoner på at Anna Medvedeva (26) var i fare før hun ble drept av eksen. Nå forteller et hemmeligstemplet avhør en annen historie. (dagbladet.no 11.11.2017).)

(Anm: «Anna ble ikke trodd, og møtte fordømmelse og spekulasjoner om troverdighet». (…) Ba om hjelp Lørdag skrev Dagbladet om hvordan Anna Medvedeva gjentatte ganger spurt