Om politianmeldelser (- Dette kan du anmelde på nett)

Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (politi.no)

Hvorfor tar politiet feil? (...) Confirmation bias (nrk.no 19.2.2015)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Taper kampen mot hvitvasking (nrk.no 26.3.2014)

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem (aftenposten.no 21.5.2014)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015)

- Politiet henlegger saker (- Lar kriminelle gå og henlegger lovbrudd) (aftenposten.no 7.8.2014)

- Det er ikke noen vits i å sende saker til politiet som blir henlagt, sier hun. (nrk.no 20.10.2007)

- Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014)

Kriseinfo.no

Politiforum (politiforum.no)

Smart politi (teknologiradet.no)

Vil ha eget nettpoliti (vg.no 15.1.2007)

Dine rettigheter som fornærmet/pårørende (politi.no)

Lever anmeldelser og få pass via nettet (digi.no 9.3.2009)

Lar tyvene herje Politiet har henlagt en innbruddsak selv om tyvene både har blitt filmet og identifisert. (nrk.no 18.10.2006)

En av tre norske politifolk som har svart på NRKs undersøkelse, har blitt forsøkt bestukket. (nrk.no 20.1.2007)

- Uholdbart å være frimurer og politi (dagbladet.no 19.5.2013)

- Anmeldelser

Politianmeldelser
politi.no
Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (...)

(Anm: Dette kan du anmelde på nett (politi.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Påtalemyndighet. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. (- Statsadvokatene har igjen det påtalemessige ansvaret for de lokale politijurister som tilhører påtalemyndigheten.) (- Påtalemyndighetens tjenestemenn har juridisk utdannelse.)

(Anm: Påtalemyndighet. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. Påtalemyndighet i Norge utøves av den offentlige påtalemyndigheten. Denne ledes i det daglige av Riksadvokaten, og er uavhengig av justisdepartementet og andre myndighetsorganer. Riksadvokaten kan kun instrueres ved kongelig resolusjon; det vil si ved formelle vedtak fra regjeringen. Det skjer ikke i praksis. Under Riksadvokaten ligger en rekke regionale statsadvokater, som er øverste regionale påtalemyndighet. Statsadvokatene har igjen det påtalemessige ansvaret for de lokale politijurister som tilhører påtalemyndigheten. Påtalemyndighetens tjenestemenn har juridisk utdannelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet.

(Anm: TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet. – Pasienter som krever erstatning etter å ha blitt feilbehandlet i helsevesenet mangler rettssikkerhet, mener advokater som retter skarp kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. De siste fem årene har NPE behandlet erstatningskrav fra nærmere 30 tusen nordmenn som mener de er feilbehandlet i helsevesenet. Massiv kritikk I en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker, rettes det massiv kritikk mot systemet som avgjør om pasienter får erstatning. Rettssikkerheten er ikke god nok. De sakkyndige som skal vurdere om pasienter har krav på erstatning, er ikke alltid objektive. Dessuten møter ikke de sakkyndige skadelidte ved behov, men legger i stedet ensidig vekt på journaler og epikriser. Lengre nede i saken kan du lese svarene fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (tv2.no 8.1.2022).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. (- I trusselvurderingen skriver politiet konkret at det er avdekket flere tilfeller hvor profesjonelle aktører som advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere bistår kriminelle ved legge til rette for gjennomføring av kriminelle handlinger.)

(Anm: Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. I en trusselvurdering skriver politiet at det er avdekket flere eksempler på at advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere har bistått kriminelle. Politidirektør Benedicte Bjørnland trekker særlig frem den organiserte økonomiske kriminaliteten innen arbeidslivet og virksomheter som benyttes til hvitvasking av kriminelt utbytte. − Kriminalitetsbildet er sammensatt, og vi forsøker å forstå drivere for kriminaliteten og se dette i sammenheng. Vi ser blant annet at kriminelle nettverk som står bak narkotika-, våpen- og voldskriminalitet, har etablert seg i næringslivet, sier Bjørnland. (dn.no 26.4.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo.

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. (…) Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning.

(Anm: Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning. Stiftelsen mener at politiet har begått en tjenestefeil ettersom mannen ikke satt i varetekt etter flere overgrepssaker, melder NRK. – Denne saken er svært alvorlig og viser med all tydelighet at hensynet til gjerningsperson har veid tyngre enn hensynet til de fornærmede barna, sier Endre Bendixen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse. (aftenposten.no 8.4.2022).)

- Polititopp om Nygaard-saken: – Jeg ble forledet til å snakke usant. (- Tidligere seksjonsleder i Oslopolitiet Hanne Kristin Rohde hevder at toppledelsen ved Oslo politidistrikt ba henne om å snakke usant om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard.)

(Anm: Polititopp om Nygaard-saken: – Jeg ble forledet til å snakke usant. Tidligere seksjonsleder i Oslopolitiet Hanne Kristin Rohde hevder at toppledelsen ved Oslo politidistrikt ba henne om å snakke usant om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard. I 2008 ble Hanne Kristin Rohde ansatt som leder for seksjonen for volds- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt. Det innebar at det var hun som måtte svare på mediespørsmål om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard. – Jeg hadde ikke hatt noen befatning med den saken i det hele tatt. Jeg var derfor avhengig av å bli oppdatert av andre ledere som hadde jobbet med den, sier Rohde. Nå forteller hun hva som skjedde da hun fikk spørsmål om politiets oppfølging av en intern rapport Kripos hadde laget om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard. – Jeg ble forledet til å snakke usant om politiets oppfølging av rapporten, sier Rohde. I 25 år var juristen ansatt i politiet. Hun hadde flere mellomlederstillinger fram til hun sluttet i 2014. Nå er hun forfatter og foredragsholder. (nrk.no 9.1.2022).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Leder. Må få svar i Sjøvold-saken.

(Anm: Leder. Må få svar i Sjøvold-saken. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold er i trøbbel. Hva fortalte egentlig PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sine sjefer om de ulovlige våpnene han hadde hatt på kontoret? Justisdepartementet nekter innsyn i Sjøvolds egen redegjørelse. Etter at VG høsten 2019 avslørte at PST-sjefen i sju år hadde oppbevart våpen ulovlig, ba daværende justisminister Jøran Kallmyr om en skriftlig redegjørelse fra Sjøvold. Til VG forklarte Sjøvold den gangen at han hadde oppbevart våpnene “i godkjente skap”, og at de var levert inn under et våpenamnesti. (vg.no 20.5.2022).)

- Vil ikke svare på om PST-sjefen er forskjellsbehandlet. (- Justisministeren Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke svare Stortinget på om hun mener PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ble forskjellsbehandlet da han beholdt sikkerhetsklareringen – etter å ha oppbevart våpen ulovlig i syv år.)

(Anm: Vil ikke svare på om PST-sjefen er forskjellsbehandlet. Justisministeren Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke svare Stortinget på om hun mener PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ble forskjellsbehandlet da han beholdt sikkerhetsklareringen – etter å ha oppbevart våpen ulovlig i syv år. VG skrev mandag at flere politiansatte reagerer på at Sjøvold har beholdt landets høyeste sikkerhetsklarering på tross av at han er straffet for brudd på straffeloven og våpenloven. Stillingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste krever at Sjøvold er sikkerhetsklarert «på nivå strengt hemmelig, Cosmic Top Secret og plettfri vandel». Viktige egenskaper er «pålitelighet, lojalitet og dømmekraft», ifølge Sikkerhetsloven. Den tidligere politimesteren i Oslo ble i 2020 ilagt en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten – for besittelse og oppbevaring av tre skytevåpen på kontoret. VG har skrevet at Sjøvold ikke opplyste sin autorisasjonsansvarlige i Justisdepartementet om våpnene før han tiltrådte stillingen som PST-sjef sommeren 2019. Flere ganger de siste ukene har VG bedt justisministeren om et intervju om saken. (vg.no 25.5.2022).)

- Brøt straffeloven – men beholdt sikkerhetsklareringen. (- PST-sjef Hans Sverre Sjøvold beholdt landets høyeste sikkerhetsklarering, selv om han ble straffet for brudd på loven.)

(Anm: Brøt straffeloven – men beholdt sikkerhetsklareringen. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold beholdt landets høyeste sikkerhetsklarering, selv om han ble straffet for brudd på loven. Hvordan det skjedde, får hverken Stortinget eller offentligheten vite. TAUS: Hans Sverre Sjøvold vil ikke svare VG på spørsmål om redegjørelsen som han ga til Justisdepartementet i 2019 om våpen han hadde oppbevart i flere år. – Flere medlemmer antyder nå at PST-sjefen blir behandlet annerledes enn de på gulvet i politietaten, sier Ørjan Hjortland, leder i fagforeningen Politiets Fellesforbund Vest. De siste dagene er han blitt kontaktet av flere politiansatte som spør hvorfor Sjøvold har beholdt sikkerhetsklareringen. (vg.no 22.5.2022).)

- Kan ikke leve med det. Politidirektoratet melder lørdag formiddag at de oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet.

(Anm: - Kan ikke leve med det. Politidirektoratet melder lørdag formiddag at de oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet. Det kommer blant annet etter initiativ fra justisminister Emilie Enger Mehl. VARSLING I POLITIET: Politiet melder lørdag at de oppretter et eget nasjonale varslingsombud. Det skjer etter flere betente varslingssaker i etaten og etter press fra justisminister Emilie Enger Mehl. Politidirektør Benedicte Bjørnland melder i en pressemelding lørdag formiddag at politiet nå får et nasjonalt varslingsombud. (dagbladet.no 14.5.2022).)

- Advokatfirmaet Haavind skal granske Sjøvold-saken i Oslo.

(Anm: Advokatfirmaet Haavind skal granske Sjøvold-saken i Oslo. Lørdag omtalte VG at daværende politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvolds våpeninnlevering ble starten på en konflikt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt. (RETT24): En tidligere ansatt har iføLge VG fortalt Spesialenheten for politisaker at han ble utsatt for trusler og press da han nektet å ta imot Sjøvolds våpen. Nå har Politidirektoratet bestemt at saken skal granskes eksternt, og oppgaven er blitt tildelt Advokatfirmaet Haavind, som POD oppgir å ha en rammeavtale med. (rett24.no 3.5.2022).)

- Justisdepartementet hemmeligholder Sjøvold-forklaring.

(Anm: Justisdepartementet hemmeligholder Sjøvold-forklaring. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ble bedt om å skrive en redegjørelse om våpnene han oppbevarte ulovlig på kontoret. Den nekter Justisdepartementet å gi VG innsyn i. VIL IKKE OPPKLARE: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold vil ikke svare på hva han skrev til en tidligere justisminister om våpenoppbevaringen VG har omtalt i flere saker. Redegjørelsen som Sjøvold skrev til tidligere justisminister Jøran Kallmyr, kan avdekke om Sjøvold har forklart seg riktig om våpenoppbevaringen – eller om informasjon er holdt tilbake. – Det er uforståelig at offentligheten ikke skal få se redegjørelsen, sier Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik. (vg.no 19.5.2022).)

- Når politiet er røverne. Offentlige etater er som fisk – de råtner fra hodet og ned. Her i Norge har vi tillit til politiet vårt. Stor tillit.

(Anm: Magnus Forsberg, jurist og samfunnsdebattant fra Oslo. Når politiet er røverne. Offentlige etater er som fisk – de råtner fra hodet og ned. Her i Norge har vi tillit til politiet vårt. Stor tillit. Med tanke på omfanget av negative saker om politiet den siste tiden, vil jeg nesten driste meg til å si at den er overraskende stor. Dette er bra. Som forvalter av statens voldsmonopol er politiet helt avhengig av tillit og legitimitet i befolkningen for å kunne utføre oppgavene sine. Spørsmålet er bare hvor lenge den tilliten kan vare. (dagsavisen.no 6.5.2022).)

- Spillet om Sjøvolds våpen. Justisdepartementet hevder de ble informert om Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen før han tiltrådte som PST-sjef i juni 2019. Så endrer de forklaring.

(Anm: Spillet om Sjøvolds våpen. Justisdepartementet hevder de ble informert om Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen før han tiltrådte som PST-sjef i juni 2019. Så endrer de forklaring. Så sent som torsdag i forrige uke skrev Justisdepartementet dette til VG: «Departementet ble orientert om saken før Sjøvold tiltrådte stillingen». Hans Sverre Sjøvold har vært åpen om våpnene før han begynte i Politiets sikkerhetstjeneste, ifølge ekspedisjonssjef Unni Gunnes. (…) Fem måneder etter at han tiltrådte som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, avslørte VG at Sjøvold i en årrekke hadde oppbevart skytevåpen i strid med loven – blant annet inne i Justisdepartementet, der han jobbet i to år.  Etter VGs oppslag åpnet Spesialenheten etterforskning av den tidligere politimesteren i Oslo. Forrige lørdag fortalte VG om en ansatt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt som ble 100 prosent ufør etter press og trusler fra kolleger om å ta imot Sjøvolds våpen. Politidirektoratet har nå iverksatt en gransking – nesten to år etter at Sjøvold fikk en bot på 50.000 kroner fra Spesialenheten. (vg.no 15.5.2022).)

- Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. (- Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer.)

(Anm: Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. Etter VGs avsløring om en varslingssak i Oslo politidistrikt, i forbindelse med våpensaken knyttet til tidligere politimester Hans Sverre Sjøvold, har Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. Ifølge VG var det en saksbehandler i Oslo politidistrikt som i 2015/2016 varslet flere kolleger om at tre våpen, levert inn av Sjøvold, kunne være ulovlige. Den tidligere politimesteren fikk i 2020 en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten for å ha oppbevart skytevåpen ulovlig. (dagbladet.no 5.5.2022).)

- Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning.

(Anm: Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning. Stiftelsen mener at politiet har begått en tjenestefeil ettersom mannen ikke satt i varetekt etter flere overgrepssaker, melder NRK. – Denne saken er svært alvorlig og viser med all tydelighet at hensynet til gjerningsperson har veid tyngre enn hensynet til de fornærmede barna, sier Endre Bendixen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse. (aftenposten.no 8.4.2022).)

- Henlagt, gjenåpnet og uoppklart: Drapsforsøket som rystet Norge. (- En rekke politidokumenter i det uoppklarte attentatet mot forlagssjef William Nygaard er sporløst borte.) (- Men stemmer det at noen ville hindre at en av Norges alvorligste kriminalsaker ble oppklart?)

(Anm: Henlagt, gjenåpnet og uoppklart: Drapsforsøket som rystet Norge. En rekke politidokumenter i det uoppklarte attentatet mot forlagssjef William Nygaard er sporløst borte. Men stemmer det at noen ville hindre at en av Norges alvorligste kriminalsaker ble oppklart? (…) Henlagt i stillhet 19. april 2007 skjedde det noe i all stillhet i Nygaard-saken. Oslo politidistrikt henla sak 70 004/93 om legemsbeskadigelse. Den formelle begrunnelsen var at den ble «henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson». Ingen orienterte fornærmede om beslutningen, og det ble heller ikke offentlig kjent. Tidligere statsadvokat Lasse Qvigstad har seinere fortalt at Oslo-politiet stadig maste om å få henlegge saken. – Jeg hadde ingen saksdokumenter, men politiet tok opp med meg, under hånden, et ønske om å henlegge saken. De ønsket å få den ut av statistikken over uoppklarte saker, sa Qvigstad til NRK Brennpunkt i 2012. – Men jeg mente at den var av så stor samfunnsmessig betydning at den ikke burde henlegges. Det kunne jo dukke opp nye opplysninger som burde følges, selv om man ikke hadde konkrete etterforskningsskritt å følge, sa Qvigstad. (nrk.no 8.1.2022).)

- Borgarting sa nei til klausulering (anm: skjerme (noe) for innsyn) – nå skal Høyesterett avgjøre. (- Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.)

(Anm: Borgarting sa nei til klausulering – nå skal Høyesterett avgjøre. Etter at tiltale er tatt ut, må alle dokumenter gjøres tilgjengelig, mener forsvarer Jonas Saeme. Påtalemyndigheten er ikke helt enig. Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner. Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre? Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett. (rett24.no 14.12.2021).)

(Anm: klausulere verb BØYNING klausulerte, klausulert, klausulering (…) ETYMOLOGI avledet av klausul (…) BETYDNING OG BRUK 1 JUS forsyne (en kontrakt, et testamente e.l.) med klausul SITATER (Morgenbladet 02.01.1857/3) - lån til boliger som klausuleres for uføre (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 3e/St.meld. 75/14) 2 JUS skjerme (noe) for innsyn EKSEMPLER klausulert informasjon - klausulerte arkiver SITAT - den norske straffeprosessloven gir vid adgang til å klausulere etterforskningsdokumenter (dagbladet.no 07.05.2014) (naob).)

- Politiet inngår ekstern kommunikasjonsavtale verdt 15 millioner: Har selv nær 85 kommunikasjonsansatte.

(Anm: Politiet inngår ekstern kommunikasjonsavtale verdt 15 millioner: Har selv nær 85 kommunikasjonsansatte. Siden 2013 har antallet kommunikasjonsfolk i politiet skutt i været, men det stoppet ikke politietaten fra å inngå rammeavtaler om ekstern kommunikasjonshjelp i 15-millionersklassen. (…) I en kunngjøring på Doffin tidligere i år, kommer det frem at POD har inngått rammeavtaler med byråene Dinamo, Gambit Hill & Knowlton og Try Råd, om ekstern kommunikasjonshjelp. Rammeavtalen har en verdi på 15 millioner kroner. (politiforum.no 6.10.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år. (- Politiet oppklarer færre saker og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen.)

(Anm: Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år. Politiet oppklarer færre saker og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen. Generalsekretæren i Stine Sofies stiftelse har sett konsekvensene lenge. Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år. Riksrevisjonen kommer med alvorlig kritikk mot politiet i en ny rapport. Stortingets kontrollorgan har undersøkt hvordan politiet utfører samfunnsoppdraget sitt, og om de har nådd målene sine på viktige områder som utrykning og etterforskning. Konklusjonen er at oppklaringsprosenten har gått ned fra 53 til 49 prosent i perioden fra 2016 til 2020. Det tar også for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene. (nrk.no 17.3.2022).)

- Når loven ikke strekker til. (- Loven som er ment for å beskytte fulle tenåringer virker å ha sviktet.)

(Anm: Når loven ikke strekker til. Tonje (16) ble utnyttet av to voksne menn: Fire bokstaver gjør at de ikke kan dømmes. Fire bokstaver som endrer alt Loven som er ment for å beskytte fulle tenåringer virker å ha sviktet. Tonjes skolekamerat ble av tingretten dømt til 21 dager i fengsel for å ha filmet det som skjedde den natta. Men de to mennene ble frikjent for å ha utnyttet Tonje. Alt på grunn av fire bokstaver. I den internasjonale konvensjonen brukes det engelske ordet situation. Men i den norske oversettelsen brukes ordet livssituasjon, kommer det frem i lagmannsrettens vurdering. Retten mener Tonje befant seg i en sårbar situasjon, men ikke en sårbar livssituasjon. De legger til grunn at en sårbar livssituasjon kun kan anvendes hvis man er psykisk eller fysisk syk, har vanskelige familieforhold eller boforhold. Statsadvokaten i Nordland mener også dommen er feil, og anker til lagmannsretten. (nrk.no 19.11.2021).)

- Gjenopptar Silje-saken: Utpekt gjerningsmann syns det er positivt.

(Anm: Gjenopptar Silje-saken: Utpekt gjerningsmann syns det er positivt. Statsadvokaten i Trøndelag ber politiet starte ny etterforskning i saken der Silje Marie Redergård (5) ble funnet død i en akebakke i Trondheim i 1994. (…) Det sier mannen som tilbake i 1994 var en av tre som ble utpekt som gjerningsmann da Silje Marie Redergård ble funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. (nrk.no 3.12.2021).)

- Tre nye personer avhørt i Silje-saken. (- Politiarbeidet i saken har fått kraftig kritikk fra flere hold. )

(Anm: Tre nye personer avhørt i Silje-saken. Dødsfallet på 5 år gamle Silje Marie Redergår i 1994 ble gjenopptatt etter NRK-dokumentaren «Drapet i Akebakken». Nå er tre nye personer avhørt. FUNNET DØD: Silje Marie Redergård (5) ble funnet død i en akebakke i Trondheim i 1994. Politiarbeidet i saken har fått kraftig kritikk fra flere hold. (nrk.no 1.4.2022).)

- Døgnet da barn ble til gjerningsmenn. (- I snart fire år har NRK Brennpunkt gransket Silje-saken.) (- NRK har fått tak i alle politidokumentene i saken.)

(Anm: Døgnet da barn ble til gjerningsmenn. Det er søndag kveld 16. oktober 1994 på politistasjonen i Trondheim. Politimesteren har innkalt til pressekonferanse.Drøyt ett døgn tidligere ble fem år gamle Silje Marie Redergård funnet delvis avkledd, mishandlet og død i den våte nysnøen i en akebakke i drabantbyen Tiller.Politimesteren forteller den grusomme nyheten: Silje ble mishandlet og etterlatt døende av jevngamle lekekamerater.Lekekameratene var tre gutter på fire, fem og seks år. Tidligere på dagen hadde de tre i avhør fortalt om hvordan de selv eller vennene hadde brukt grov vold mot Silje. (…) Eksperter gransker politidokumentene I snart fire år har NRK Brennpunkt gransket Silje-saken. NRK har fått tak i alle politidokumentene i saken. I denne artikkelen siterer vi fra politiets rapporter, men vi har byttet ut navnene til de involverte barna med alderen deres, for å anonymisere dem. I dokumentarserien forteller to av guttene hva de tenker om det som skjedde i 1994, men de ønsker ikke å stå fram med navn. Hør dem fortelle sin historie i dokumentarserien «Drapet i akebakken» (nrk.no 18.11.2021).)

- 5-åring utsatt for vold som «terapi». De er alene på et rom i barnehagen – en fem år gammel gutt og en voksen. Etterpå skriver den voksne i sin rapport til psykologen: «Jeg tar tak i han og bryter han ned. Han klager og sier jeg kveler han.» (- De var mindreårige og kunne ikke straffes. Guttenes videre skjebner ble derfor overlatt til andre: – Nå vil vi snarest mulig avslutte denne saken som en politisak og få den overført til helse- og sosialmyndighetene for at de kan følge den opp behandlingsmessig, sa politimester Marum.)

(Anm: 5-åring utsatt for vold som «terapi». De er alene på et rom i barnehagen – en fem år gammel gutt og en voksen. Etterpå skriver den voksne i sin rapport til psykologen: «Jeg tar tak i han og bryter han ned. Han klager og sier jeg kveler han.» 5-åring utsatt for vold som «terapi» De er alene på et rom i barnehagen – en fem år gammel gutt og en voksen. Etterpå skriver den voksne i sin rapport til psykologen: «Jeg tar tak i han og bryter han ned. Han klager og sier jeg kveler han.» Søndag 16. oktober 1994 ble det kjent for verden. Under en pressekonferanse i Trondheim forkynte politimester Per Marum at en dramatisk sak var løst: Bare ett døgn etter at Silje Marie Redergård (5) ble funnet delvis avkledd, mishandlet og død, konkluderte politiet med at tre gutter på fire, fem og seks år sto bak. Silje Marie Redergård (5) ble funnet død øverst i akebakken på Tiller i Trondheim. Men de tre «gjerningsmennene» fikk hverken rettssak eller dom. De var mindreårige og kunne ikke straffes. Guttenes videre skjebner ble derfor overlatt til andre: – Nå vil vi snarest mulig avslutte denne saken som en politisak og få den overført til helse- og sosialmyndighetene for at de kan følge den opp behandlingsmessig, sa politimester Marum. (nrk.no 11.12.2021).)

- Jusprofessor: Statsadvokaten må beklage. – Kva motiv hadde politiet for å gå laus på desse barna, spør jusprofessor Mads Andenæs, etter å ha sett Brennpunkt-serien om Silje-saka. (- I dokumentarserien «Drapet i akebakken» går NRK Brennpunkt gjennom politiets etterforsking av saka.)

(Anm: Jusprofessor: Statsadvokaten må beklage. – Kva motiv hadde politiet for å gå laus på desse barna, spør jusprofessor Mads Andenæs, etter å ha sett Brennpunkt-serien om Silje-saka. OPPRØRT: Jusprofessor Mads Andenæs reagerer på det som kjem fram i NRK-serien «Drapet i akebakken». Tre gutar på fire, fem og seks år fekk i 1994 skulda då fem år gamle Silje Marie Redergård vart funnen død. Politiet konkluderte etter vel eitt døgn med at det var dei tre barna som var «gjerningsmenn». I dokumentarserien «Drapet i akebakken» går NRK Brennpunkt gjennom politiets etterforsking av saka. Grove feil Jusprofessor Mads Andenæs er kritisk til avhøyrsmetodane. Han meiner dei framstår som manipulerande, og at det er påfallande at politiet i Trondheim ikkje følgde andre spor i 1994. (nrk.no 25.11.2021).)

- Åtvarar mot dårlege avhøyr av mistenkte barn: – Det er livsfarleg. Ekspertar på politiavhøyr, barn og strafferett, i og utanfor politiet, tar til orde for å betre rettssikkerheita til barn mistenkte for straffbare handlingar.

(Anm: Åtvarar mot dårlege avhøyr av mistenkte barn: – Det er livsfarleg. Ekspertar på politiavhøyr, barn og strafferett, i og utanfor politiet, tar til orde for å betre rettssikkerheita til barn mistenkte for straffbare handlingar. BEKYMRA FOR AVHØYR: Avhøyrsekspert Asbjørn Rachlew oppfordrar politifolk om å vere ekstra varsame når dei skal finne ut om barn har gjort noko kriminelt. – Dei mistenkte barna har på ein måte falle mellom to stolar, seier politioverbetjent Asbjørn Rachlew. Noregs fremste forskar på avhøyrsmetodar i politiet meiner dei er langt ifrå gode nok på å avhøyre barn som er mistenkte for å ha utført straffbare handlingar. Han meiner ein på same måte som ved avhøyr av mindreårige som blir utsett for alvorleg kriminalitet, bør gje mistenkte barn særbehandling gjennom å avhøyre dei på såkalla barnehus og ved å bruke folk som er spesialistar til dette arbeidet. – Den ordninga kan ikkje berre kome dei fornærma barna til gode, seier han. (nrk.no 19.11.2021).)

- Incels: Hvorfor spreder ensomme danske mænd kvindehad i internettets dunkle afkroge?

(Anm: Incels: Hvorfor spreder ensomme danske mænd kvindehad i internettets dunkle afkroge? »Når jeg lagde mit navn op på incel-fora, væltede det ind med dødstrusler og børneporno,« fortæller konsulent, der har interviewet flere nordiske incels. (…) Incels er mænd, der ikke kan få sex og reagerer med en ekstrem vrede mod kvinder online. Nordjyden er langtfra den eneste dansker, der passer på den beskrivelse. En omfattende rapport fra 2020 identificerede 850 incels fra de nordiske lande, hvoraf næstflest var fra Danmark. Her lykkedes det en konsulent på rapporten at trænge ind i en ellers lukket verden og interviewe flere incels for at forstå dem og deres verdensbillede.  (videnskab.dk 9.2.2022).)

(Anm: incel substantiv BØYNINGen; incelen, incels ETYMOLOGI fra engelsk incel, sammentrukket form av involuntary celibate 'ufrivillig sølibatær' BETYDNING OG BRUK OFTE I FLERTALL ung mann som lever i ufrivillig sølibat (særlig sett som en subkultur på Internett som nærer et sterkt hat mot kvinner) SITAT – de får seg ikke dame, og de forakter seg selv. Men mest av alt forakter incels en verden som ikke vil ha dem (nrk.no 20.03.2019 Thomas Seltzer) (naob).)

- Flertal vil nu sætte ind overfor kvindedrab: »Der skal gøres noget, for der er tale om kvinder, der bliver dræbt, fordi de er kvinder.«

(Anm: Politisk flertal vil pålægge regeringen at lave en national handlingsplan mod partnerdrab på kvinder. Udviklingen kommer under et døgn efter, at politiet meddelte, at det har fundet ligdele, som formodes at være fra den savnede 22-årige Mia Skadhauge Stevn. Den 16. december blev en 28-årig kvinde dræbt foran sine to børn i deres lejlighed i Aarhus-forstaden Viby. Ægtemanden er sigtet for drab. (jyllands-posten.dk 11.2.2022).)

- Menn i motvind. (- Veldig raskt blir et forsvar av menn opplevd som et angrep på kvinner og kvinnekampen.)

(Anm: Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen. Menn i motvind. Det er ikke tilfeldig at ukas mest leste nyhetssak i Dagsavisen har tittelen «Mange menn er dritt lei». Jeg er en av de privilegerte, halvfeite, hvite gubbene som pusher 50. Vi har lært oss å holde kjeft og akseptere vår plass i samtidas meningshierarki. Det er kanskje greit. Men det er også en hel del menn som ikke er bortskjemte med fete jobber, kjernefamilie og naturlig tilhørighet. Det er de som er dritt lei. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

- Bruk av cannabis gir vedvarende kognitive funksjonsnedsettelser. (- En systematisk oversikt publisert i dag i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction har funnet at bruk av cannabis fører til akutt kognitiv svekkelse som kan fortsette utover rusperioden.)

(Anm: Cannabis use produces persistent cognitive impairments. A systematic review published today in the scientific journal Addiction has found that cannabis use leads to acute cognitive impairments that may continue beyond the period of intoxication. This Canadian-led meta-review (review of reviews) merged the findings of 10 meta-analyses representing more than 43,000 participants. The study found that cannabis intoxication leads to small to moderate cognitive impairments in areas including making decisions, suppressing inappropriate responses, learning through reading and listening, the ability to remember what one reads or hears, and the time needed to complete a mental task. These and other acute impairments mirror the residual effects documented for cannabis use, suggesting that the damaging effects of cannabis begin while it is being consumed and persist beyond that period. "Our study enabled us to highlight several areas of cognition impaired by cannabis use, including problems concentrating and difficulties remembering and learning, which may have considerable impact on users' daily lives," said the study's co-author Dr. Alexandre Dumais, Associate Clinical Professor of Psychiatry at Université de Montréal. "Cannabis use in youth may consequently lead to reduced educational attainment, and, in adults, to poor work performance and dangerous driving. These consequences may be worse in regular and heavy users."  (medicalxpress.com 20.1.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

- Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. (- Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner.)

(Anm: Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner. Unødvendig, mener SV, som krever at regjeringen lager en mer tilgjengelig oppreisningsordning til ofre for menneskerettsbrudd. KAN GJELDE MANGE: Høyesterett har slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel bryter med menneskerettighetene. Illustrasjonsfoto fra luftegården i Romerike fengsel, avdeling Ullersmo. - Denne saken viser at det er store mørketall over sårbare mennesker som har blitt utsatt for ulovlig og nedverdigende behandling, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, til Dagbladet. Han sikter til saken Dagbladet omtalte for én uke siden, om den 38 år gamle mannen som saksøker staten etter å ha blitt utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner i fengsel. 38-åringen er én av tre personer som gjennom advokatfirmaet Elden går til sak for å få oppreisning etter det Høyesterett har beskrevet som menneskerettsbrudd. Unneland i SV mener at det er altfor tungvint å måtte gå gjennom en slik prosess. (dagbladet.no 8.5.2022).)

- Ulovlige narkoransakelser: Politiet beklager. (- Nå kommer også Politiet med en offisiell beklagelse - og åpner for at den enkelte kan fremme erstatningskrav.)

(Anm: Ulovlige narkoransakelser: Politiet beklager. Torsdag beklaget Justisdepartementet for første gang for ulovlige ransakelser i narkotikasaker. Nå kommer også Politiet med en offisiell beklagelse - og åpner for at den enkelte kan fremme erstatningskrav. AVDELINGSDIREKTØR BEKLAGER: Bjørn Vandvik sier at det alltid er alvorlig når det skjer feil på dette området.  (dagbladet.no 18.3.2022).)

- Nekter å gjenta egen beklagelse: - Voldsom intern maktkamp. At en justisminister sender ut egen statssekretær for å beklage, men i ettertid nekter å beklage selv, har kommunikasjonsekspert og tidligere statssekretær Ketil Raknes aldri sett før. (- For 15 dager siden beklaget Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige tvangsmiddelbruk av politiet.) (- Det viser at det foregår en voldsom intern maktkamp i justissektoren nå, sier høyskolelektor og kommunikasjons-ekspert Ketil Raknes.)

(Anm: Nekter å gjenta egen beklagelse: - Voldsom intern maktkamp. At en justisminister sender ut egen statssekretær for å beklage, men i ettertid nekter å beklage selv, har kommunikasjonsekspert og tidligere statssekretær Ketil Raknes aldri sett før. Oppsiktsvekkende, mener opposisjonen. For 15 dager siden beklaget Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige tvangsmiddelbruk av politiet. Beklagelsen kom fra justisministerens egen statssekretær Erik Sandsmark Idsøe (Sp). Kort tid etterpå gikk politiet selv ut og beklaget. Likevel ville ikke justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) gjenta beklagelsen, da hun ble bedt om dette fra talerstolen på Stortinget denne uka. Det har skapt reaksjoner. Torsdag kontaktet Dagbladet Justisdepartementet med spørsmål om hvorfor ikke Mehl ønsket å gjengi beklagelsen til sin egen statssekretær og sitt eget departement. Dagbladet ga så statsråden en ny sjanse til å beklage. Men også denne gangen avslo justisministeren tilbudet. - Det viser at det foregår en voldsom intern maktkamp i justissektoren nå, sier høyskolelektor og kommunikasjons-ekspert Ketil Raknes. (dagbladet.no 1.4.2022).)

- Ber politidirektøren gå av. (– Bakteppet er Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk ved mistanke om rusbruk som ble lagt fram i februar i år. Særlig bruken av tvangsmidler overfor unge vakte oppmerksomhet.)

(Anm: Ber politidirektøren gå av. Miljøpartiet De Grønne ber politidirektør Benedicte Bjørnland gå av. Om ikke bør justisministeren kaste henne, mener nestleder Arild Hermstad. – Vår tålmodighet med Bjørnland er over. Det virker som hun ikke klarer å ta innover seg hvilke overgrep politiet har begått mot rusbrukere i årevis. Politiet har et bredt repertoar med voldsbruk for å gjøre sin jobb. Da må vi ha en politidirektør som forstår når grensene blir overtrådt, sier nestleder Arild Hermstad i MDG til VG. Bakteppet er Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk ved mistanke om rusbruk som ble lagt fram i februar i år. Særlig bruken av tvangsmidler overfor unge vakte oppmerksomhet. «Det synes imidlertid å foreligge en viss usikkerhet om forholdsmessigheten rundt bruk av tvangsmidlene.» skrev Riksadvokaten i sin pressemelding. (vg.no 27.3.2022).)

- Tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal undersøkes ytterligere. Riksadvokaten ber statsadvokatembetene om å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse av politiets håndtering av tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.

(Anm: Tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal undersøkes ytterligere. Riksadvokaten ber statsadvokatembetene om å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse av politiets håndtering av tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Statsadvokatene gjennomførte i fjor en undersøkelse om politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker er i overensstemmelse med føringene fra Riksadvokatens brev fra 9. april 2021. Da kom det fram at kravet om skjellig grunn til mistanke er i all hovedsak oppfylt, men at det er usikkerhet rundt deler av regelverket som gjelder politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Statsadvokatene skal rapportere om tvangsbruk i rusmiddelsaker innen 1. september.

(Anm: Statsadvokatene skal rapportere om tvangsbruk i rusmiddelsaker innen 1. september. Riksadvokaten har plukket ut to uker som skal gjennomgås for å se om praksis har endret seg etter at fjorårets undersøkelse avdekket systematisk ulovlig praksis. Diskusjonen om politiets bruk av tvangsmidler mot personer mistenkt for ruspåvirkning tok av etter Stortingets behandling av rusreformen i fjor vår. En etterfølgende undersøkelse, som ble publisert i februar i år, konstaterte at det er var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021. (rett24.no 20.4.2022).)

- Krever svar etter tvungen rustest: − Får blodet mitt til å koke. (- «Politiet står på døra og vil tvangsinnlegge meg fordi jeg er gravid og har snakket om rusbruk i sosiale medier og aviser. Jeg er selvfølgelig rusfri og fly forbannet», skrev hun på Twitter mandag.)

(Anm: Krever svar etter tvungen rustest: − Får blodet mitt til å koke. Både Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) og Sveinung Stensland (H) reagerer kraftig på at en gravid kvinnes meninger i rusdebatten, er brukt som argument i et tvangsvedtak om rustesting. KRITISK TIL TVANGSVEDTAK: - Man skal være meget forsiktig med å bruke politiske ytringer som vurderinger av tvangsbruk fra det offentliges side, mener stortingspolitiker Ingvild Wetrhus Thorsvik (V). Til høyre Sveinung Stensland (H). – Jeg syns det er fullstendig galskap. Dette kan vi bare ikke akseptere, sier justispolitisk talsperson Stensland (H) til VG. Mandag denne uken ble samfunnsdebattant Hege Grostad ble rustetestet under tvang, fordi hun nylig har blitt gravid. «Politiet står på døra og vil tvangsinnlegge meg fordi jeg er gravid og har snakket om rusbruk i sosiale medier og aviser. Jeg er selvfølgelig rusfri og fly forbannet», skrev hun på Twitter mandag. Rustesten var negativ, og Grostads advokat, John Christian Elden, har klaget inn vedtaket. Der viser kommunen blant annet til at Grostad i sosiale medier har uttrykt en positiv og liberal holdning til bruk av de ulovlige rusmidlene cannabis, fleinsopp og LSD. (…) Ber helseministeren svare Selv har Thorsvik skrevet et brev til helseministeren med følgende spørsmål: «Mener statsråden at det er akseptabelt at politiske ytringer i et demokratisk ordskifte brukes som del av et beslutningsgrunnlag for bruk av tvang mot en enkeltperson?», spør hun. Hun viser til begrunnelsen for vedtaket, som Grostad har publisert på sosiale medier. «Under sakens bakgrunn nevnes det; “[...][kvinnen] har i mange år vært profilert i aviser og sosiale medier om legalisering av rusmidler og prostitusjon.” “[...] cannabis, fleinsopp og syre. Noe som [kvinnen] har uttrykt en positiv og liberal holdning til i Adresseavisen og i sosiale medier.”» (…) Stensland er enig med Thorsvik om at helseministeren må svare – men påpeker samtidig at det er flere som også bør komme på banen her. – Man kan ikke frihetsberøve et menneske på denne måten, kun fordi de har ytret seg. Her må helseministeren på banen, justisministeren må på banen og hele Kongens regjering om det er det som må til, sier den justispolitiske talspersonen. (vg.no 23.12.2021).)

- Personer som bruker illegal rus er ikke en egen rase. Det blir ingen rusreform før vi tar et oppgjør med de gjennomgående råtne holdningene i offentlige etater. Holdninger om at alle mennesker som har et annet forhold til rus enn det sosialt aksepterte, skal tas og nærmest pines til de adlyder, er farlige, skriver kronikkforfatteren. (- Nylig kunne vi lese om samfunnsdebattant Hege Grostad, som ble hentet av politiet og forsøkt innlagt på tvangsvedtak, fordi hun var gravid og tidligere hadde utvist liberale holdninger til rusmidler i media.)

(Anm: Silje Mack, erfaringskonsulent, Oslo kommune. Personer som bruker illegal rus er ikke en egen rase. Det blir ingen rusreform før vi tar et oppgjør med de gjennomgående råtne holdningene i offentlige etater. Holdninger om at alle mennesker som har et annet forhold til rus enn det sosialt aksepterte, skal tas og nærmest pines til de adlyder, er farlige, skriver kronikkforfatteren. Etter å ha bodd flere år i utlandet flyttet jeg hjem da jeg skulle føde mitt første barn. Da troppet barnevernet opp på døra. Jeg husker fortsatt sjokket da saksbehandleren sa at de var bekymret for hvordan det var for sønnen min å vokse opp med en mor som har stått i bresjen for legalisering i media. De mente at personer med et slikt tankesett er personer som tar dårlige avgjørelser. Dét var likevel ikke det mest  oppsiktsvekkende ved mitt møte med barnevernet. For selv etter å ha avlagt negative urinprøver, insisterte barnevernet på å sende meg til rusbehandling. Da jeg spurte hva en person som beviselig ikke ruser seg har å gjøre i rusbehandling, fikk jeg til svar at de er bekymret for mine liberale holdninger. De mente altså at jeg skulle behandles for mitt politiske ståsted, ettersom det etter deres syn ikke var forenlig med å være en god og ansvarsfull forelder. Heldigvis var jeg ressurssterk nok til å stå opp for meg selv, og har derfor fått være i fred siden. Nylig kunne vi lese om samfunnsdebattant Hege Grostad, som ble hentet av politiet og forsøkt innlagt på tvangsvedtak, fordi hun var gravid og tidligere hadde utvist liberale holdninger til rusmidler i media. Både mine og Heges rettigheter ble ivaretatt av advokater som satte en stopper for videre grunnløs trakassering. Alle er ikke like heldige. (nrk.no 8.1.2022).)

- Gravide Hege (36) rustestet mot sin vilje.

(Anm: Gravide Hege (36) rustestet mot sin vilje. Mandag ble samfunnsdebattant Hege Grostad rustestet mot sin vilje fordi hun er gravid. I vedtaket viste kommunen til hennes politiske ytringer om rus. Tirsdag kveld forteller Grostads advokat John Christian Elden til VG at rustesten var negativ, og at kommunen har trukket saken. – Denne forfølgelsen av Grostad er trolig i strid med menneskerettighetene. Det er svært alvorlig, og vi forutsetter i første omgang at Statsforvalteren underkaster Eidsvoll kommune tilsyn. Så får vi komme tilbake til om kommunen bør straffes, sier Elden. Han mener kommunens tvangsvedtak om rustesting baserte seg på Grostads ytringer i rusdebatten. – Kommunen mener det er fare for fosteret fordi hun før i tiden har uttalt seg positiv om rus før og har ruset seg. Men slik fungerer ikke loven, sier advokaten. Mandag publiserte Grostad vedtaket om at hun «plasseres og tilbakeholds uten eget samtykke i institusjon utpekt av regionalt helseforetak» på Twitter. VG har sett brevet fra kommunen. «Politiet står på døra og vil tvangsinnlegge meg fordi jeg er gravid og har snakket om rusbruk i sosiale medier og aviser. Jeg er selvfølgelig rusfri og fly forbannet», skrev hun. (vg.no 22.12.2021).)

- Tengs-saken: Her er politiets beskjed til fetteren.

(Anm: Tengs-saken: Her er politiets beskjed til fetteren. STAVANGER (VG) I et møte med politiet fikk fetteren til Birgitte Tengs (17) en etterlengtet beskjed: Han er utelukket fra alle DNA-resultater i saken og etterforskningen i sin helhet. (vg.no 10.9.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Et gufs fra fortiden? Mange trodde at Birgitte Tengs-saken skulle bli den siste avhørsskandalen her til lands. Men slik gikk det ikke. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: NRK-dokumentar om avhør blir en del av undervisningen på Politihøgskolen. – NRK Brennpunkt er tett på avhørssituasjoner, noe som kan gi direkte læringsutbytte, forteller assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen. (medier24.no 17.3.2017).)

- Slektsforsker løste dobbeltdrap: Tror Tengs-bevis vil være lett å angripe i retten.

(Anm: Slektsforsker løste dobbeltdrap: Tror Tengs-bevis vil være lett å angripe i retten. Peter Sjölund oppklarte i fjor et dobbeltdrap ved hjelp av slektsforskning. På fem uker fant han drapsmannen som svensk politi hadde jaktet i 16 år. Våren 2019 fikk politiet DNA-resultatet som førte frem til at en mann i 50-årene fra Haugalandet i begynnelsen av september ble pågrepet, siktet for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. DNA-funnet er ifølge VGs opplysninger gjort i en blodflekk på Birgitte Tengs’ svarte strømpebukse. I den drepte 17-åringens blod har man lyktes med å finne mannlig DNA. Dette DNA-et samsvarer med den siktede mannen og hans mannlige slektninger. – Det holder ikke til å utpeke ham som gjerningsmann. Det eneste man kan si sikkert er at det må være noen i hans mannlige slektslinje, men det kan potensielt være slektskap som går 2000–3000 år tilbake i tid, sier den erfarne svenske slektsforskeren Peter Sjölund til VG. (…) Han mener det er viktig at politiet går langt nok tilbake i tid når de undersøker slekten til den siktede mannen i 50-årene. – I hvert fall 200 år tilbake, sier Sjölund. (vg.no 27.9.2021).)

- Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar. (— Vi kan vente oss fleire skandalar i framtida, seier den tidlegare drapsetterforskaren og no førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Ivar Fahsing, til Khrono. Grunnen, ifølgje Fahsing, er kritisk mangel på forsking på konkrete politi- og etterforskingsmetodar. — Mesteparten av forskinga på Politihøgskolen blir gjort av kriminologar som aldri har utført eit politiarbeid.)

(Anm: Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar. Kunne Birgitte Tengs-saka fått eit anna utfall om vi hadde hatt meir profesjonsretta forsking? Ja, meiner førsteamanuensis og tidlegare drapsetterforskar, Ivar Fahsing. Sist veke vart det kjent at ein 50 år gammal mann er sikta for det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs i 1995. Tengs' fetter vart dømd for drapet i 1997, seinare frikjent. — Vi kan vente oss fleire skandalar i framtida, seier den tidlegare drapsetterforskaren og no førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Ivar Fahsing, til Khrono. Grunnen, ifølgje Fahsing, er kritisk mangel på forsking på konkrete politi- og etterforskingsmetodar. — Mesteparten av forskinga på Politihøgskolen blir gjort av kriminologar som aldri har utført eit politiarbeid. Dei interesserer seg for dei store linjene, ikkje sjølve handverket. No etterlyser han satsing på forsking med metodisk verdi i det praktiske arbeidet for politietterforskarar. (khrono.no 11.9.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen fikk oppsiktsvekkende god hjelp av opportunistiske og svake sjefer. (- LEDELSESSVIKT.) (- Konklusjonen kort oppsummert i tillegg til Jensens egne moralske kollaps, er systematisk ledelsessvikt.)

(Anm: Eirik Jensen fikk oppsiktsvekkende god hjelp av opportunistiske og svake sjefer. En fersk rapport om Jensen-saken viser at en stri strøm av advarsler i årevis ble lagt i skuffen. Det er her den største skandalen ligger. En fersk rapport om Jensen-saken viser at en stri strøm av advarsler i årevis ble lagt i skuffen. Det er her den største skandalen ligger. Når det smeller i en bedrift eller organisasjon, er ledelsen gjerne lynkjapt ute: «Vi skal nå gå gjennom alle regler og rutiner!». Det gir følelse av kontroll. Det symboliserer handlekraft innad og utad. Det er bare én hake. Som regel er det ikke i formelle regler problemet ligger. Det er heller ikke tilfellet i Eirik Jensen-saken: «Utvalget er av den oppfatning at både Oslo politidistrikts lokale informantinstruks og Politidirektoratets nasjonale normalinstruks bidrar til å sikre god rettssikkerhetsmessig og etisk kvalitet i informantbehandlingen.» Forrige uke kom evalueringen Politikorrupsjon – Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Den tar for seg hvordan det kunne gå så inderlig galt med den genierklærte og omstridte politimannen Eirik Jensen, som nå er rettskraftig dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling i tospann med «hasjbaron» Gjermund Cappelen. Les også: Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke på fengslingsforlengelsen (…) LEDELSESSVIKT Konklusjonen kort oppsummert i tillegg til Jensens egne moralske kollaps, er systematisk ledelsessvikt. Og denne svikten handler ikke om mangel på regler og rutiner, men om at disse ikke etterleves av sjefene på toppen. En opprydning må derfor ta utgangspunkt i komplekse maktforhold, kultur, holdninger, kameraderi, vikarierende motiver, dragkamper og taktikk. Evalueringen, ledet av advokat og arbeidsrettsspesialist Ingeborg Moen Borgerud, tar dette inn over seg og gir et grundig og interessant innblikk i hva disse mekanismene kan bestå i. Les også: Primadonna på steroider? (dn.no 3.6.2021).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet under etterforskning: Ba vitne slette mobilvideo. (- Et lignende grep ble brukt av politiet i hendelsen hvor George Floyd døde under en pågripelse i USA i 2020.)

(Anm: Politiet under etterforskning: Ba vitne slette mobilvideo. Politiet krevde at mobilvideoen av et basketak mellom vektere og en mann ble slettet. Nå starter Spesialenheten etterforskning av politiet. (…) – Dette var en svært alvorlig voldshendelse. Det er ubegripelig at politiet ba meg slette viktig bevis, sier Morten Thoresen. I slutten av mars filmet han et basketak i Fredrikstad sentrum. Thoresen reagerte på at en vekter plasserte kneet sitt mot en manns bryst og hals. Et lignende grep ble brukt av politiet i hendelsen hvor George Floyd døde under en pågripelse i USA i 2020. (…) – Det kom en politimann bort til meg og tok tak i telefonen min med makt. Han ba meg om å slette innholdet, beskriver han. Thoresen fanget også deler av dialogen med politiet på film. (…) Bekrefter etterforskning Thoresen anmeldte både vekterselskapet og politiet. Nå skal politiets oppførsel under hendelsen etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten har i dag rutinemessig blitt varslet. (nrk.no 3.5.2022).)

- Jusprofessor etter VG-avsløring: − Sjøvold forsto at han hadde et problem. (– Sjokkerende og trist lesning.)

(Anm: Jusprofessor etter VG-avsløring: − Sjøvold forsto at han hadde et problem. Med tre skytevåpen oppbevart ulovlig på kontoret i flere år gikk Hans Sverre Sjøvold til en underordnet og ba ham løse problemet, mener jusprofessor Sverre Blandhol. KRITISK: Jusprofessor Sverre Blandhol mener PST-sjef Hans Sverre Sjøvold hadde et ansvar for å følge opp våpnene han leverte fra seg til en kollega ved Oslo politidistrikt. VG skrev lørdag om millionavtalen som ble underskrevet i august i fjor. (…) Saksbehandlerens kollega har overfor VG benektet å ha utsatt noen for press og trusler. Blandhol mener VGs avsløring viser en svakhet ved organisasjonskulturen i politiet. Dette mener han kan skyldes stor, formell autoritet i lederstillingene i etaten. (…) – Sjokkerende og trist lesning Jusprofessor Mads Andenæs mener de interne rutinene i Oslo politidistrikt sviktet. – Basert på det som står i VG, viser dette hvor galt det kan gå og hvordan en varsler behandles på det verste, sier Andenæs. – De interne rutinene har ikke virket. Heller ikke Spesialenheten har vært i stand til å behandle dette korrekt og har sviktet. Det samme har fagforeningen, mener Andenæs. (vg.no 4.5.2022).)

- Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. (- Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer.)

(Anm: Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. Etter VGs avsløring om en varslingssak i Oslo politidistrikt, i forbindelse med våpensaken knyttet til tidligere politimester Hans Sverre Sjøvold, har Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. Ifølge VG var det en saksbehandler i Oslo politidistrikt som i 2015/2016 varslet flere kolleger om at tre våpen, levert inn av Sjøvold, kunne være ulovlige. Den tidligere politimesteren fikk i 2020 en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten for å ha oppbevart skytevåpen ulovlig. (dagbladet.no 5.5.2022).)

- Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. (- De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019.)

(Anm: Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. Oslo politidistrikt mottok 211 klager i 2019. De inneholdt alt fra alvorlige anklager til tilfeller der politiet erkjenner at «ting kunne gått bedre». De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019. En oversikt over såkalte «avgjørelseskoder» viser hvordan klagene er blitt vurdert. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. (- Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven.)

(Anm: Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. Et fenomen sprer seg i det stille blant norske banker: Nordmenn kastes ut og mister banktjenester, og det gjelder alt fra kriminelle til de aller mektigste. Finanstilsynet er nå bekymret over at nordmenn og organisasjoner mister tilgang til grunnleggende banktjenester. Ikke bare nektes de å åpne nye kontoer hos bankene – de blir også kastet ut av eksisterende kundeforhold. Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven. Anders Schiøtz Worren leder Finanstilsynets seksjon for anti-hvitvasking og betalingsforetak, som gjør kontroller med bankenes bruk av og brudd på hvitvaskingsregler. Gjennom kontrollene får Finanstilsynet overblikket over hvordan den norske banknæringen praktiserer hvitvaskreglene. Schiøtz Worren ser nå en ny tendens til at kunder nå kastes ut fra banker i strid med hvitvaskingsreglene. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier han. (dn.no 18.11.2021).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

- Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. (- Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon.) (- Advarer mot blind tillit.)

(Anm: Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon. Det er domstolene som nyter høyest tillit – bare 6 prosent av de spurte har liten eller ingen tillit til domstolene – mens kommunale myndigheter er den aktøren som nyter størst mistillit hos de spurte i korrupsjonsbarometeret til Transparency International Norge. Global Corruption Barometer er verdens største kartlegging av innbyggernes oppfatninger om og egne erfaringer med korrupsjon. (…) Barometeret viser likevel at den norske befolkningen gjennomgående har stor tillit til offentlige institusjoner, og det store flertallet opplever korrupsjon som lite utbredt i Norge. To tredeler i befolkningen har inntrykk av at korrupsjon er helt fraværende ved Statsministerens kontor, mens halvparten av de spurte (48 prosent) mener det samme gjelder situasjonen ved domstolene. Les også: Kommunal leder siktet for grov korrupsjon: Skal ha puttet flere millioner kroner i egen lomme Advarer mot blind tillit En vesentlig andel som uttrykker mistillit til myndigheter og næringsliv når det stilles spørsmål om korrupsjon og hvor stort problemet er: - Hver femte innbygger ser på korrupsjon hos myndighetene som et stort problem. - Tre av ti innbyggere tror bedrifter betaler eller bruker kontrakter til å vinne offentlige kontakter. - Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. - Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. – Blind tillit og overdreven tro på at korrupsjon skjer alle andre steder enn i Norge, utgjør i seg selv en korrupsjonsrisiko. Kritisk årvåkenhet trengs blant alle aktører i det norske samfunnet for å hindre at korrupsjon finner fotfeste, skriver Transparency International Norge i rapporten, som ble lagt fram mandag ettermiddag. - Les også: Korrupsjonstiltalt ordfører i retten: – Jeg er redd (kommunal-rapport.no 6.9.2021).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Legen uten grenser. En skikkelse beveger seg bak et frostet vindu. 

(Anm: Legen uten grenser. En skikkelse beveger seg bak et frostet vindu. Personen har på seg grønt operasjonstøy. Det har blitt mørkt utenfor klinikken i den lille tyske byen. Lenge har vi forsøkt å finne han. Nå har sporene ledet oss hit. Kan det være legen som jobbet i Flekkefjord? Kan det være Jerlan «Alex» Omarchanov? (nrk.no 15.5.2022).)

- «Flekkefjord-lege» tiltalt for én feiloperasjon: – Det er skrekkelig. (- To av sakene er henlagt grunnet foreldelse. Politiet har gått ut fra Helsepersonelloven. Der er foreldelsesfristen bare to år. Dermed er alt fra Flekkefjord forelda.)

(Anm: «Flekkefjord-lege» tiltalt for én feiloperasjon: – Det er skrekkelig. Flere titalls pasienter er skadet av legen som ikke var utdannet ortoped. Politiet har kun tiltalt han for én operasjon. – At det går an at det bare er min sak som står igjen etter alle de ofrene. Svein Are Auestad ble feiloperert av legen i 2019. Han er den eneste som får saken opp for retten. – Det er skrekkelig for å si det sånn. At det går an at det bare er min sak som står igjen etter alle de ofrene. Politiet har etterforsket tre pasientsaker. To av dem har pasientene selv anmeldt. Den tredje saken var det politiet som opprettet. Alle de tre sakene er fra tiden da legen jobbet ved sykehuset i Kristiansand, opplyser politijurist Hans Olav Røyr. To av sakene er henlagt grunnet foreldelse. Politiet har gått ut fra Helsepersonelloven. Der er foreldelsesfristen bare to år. Dermed er alt fra Flekkefjord forelda. (nrk.no 5.4.2022).)

- Polititabben som henla sak mot «Flekkefjord-legen» - glemte å sende med vedlegg i epost. (- Foreldelsesfristen ut fra Helsepersonelloven er to år. Den løper fra gjerningstidspunktet og frem til siktelsen blir forkynt.)

(Anm: Polititabben som henla sak mot «Flekkefjord-legen» - glemte å sende med vedlegg i epost. I går fortalte NRK at feilopererte Margret Annies sak mot legen er foreldet på grunn av en polititabbe. Nå er det klart at det var et vedlegg som mangla i en epost. – Politiet har konkludert med at dette er en menneskelig feil, sier påtaleleder Terje Kaddeberg Skår til NRK. Agder politidistrikt kommer heller ikke til å granske feilen. Torsdag skrev NRK om en polititabbe som førte til henleggelse i saken mot legen som har feiloperert mange pasienter på Sørlandet. Margret Annie har lenge kjempa mot smertene og systemet. Endelig var politiet ferdig med etterforskingen. Foreldelsesfristen ut fra Helsepersonelloven er to år. Den løper fra gjerningstidspunktet og frem til siktelsen blir forkynt. (nrk.no 8.4.2022).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(AnmJon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. (- Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer.)

(Anm: Leder. DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. Økonomisk vinning er ofte en årsak til å begå kriminalitet. Derfor bør politiet prioritere inndragning av verdier fra kriminelle handlinger. De siste ti årene har staten fått inn under 30 prosent av pengekravene mot kriminelle. Det betyr at syv av ti kroner som en kriminell har klart å få ut av den kriminelle handlingen, står fritt til bruk etter eventuell fengselstid. Kreative kriminelle kan lett gjøre seg bruk av stråmenn, hvitvasking, skallselskaper og skatteparadis for å skjule verdier. Det betyr at forbrytelser lønner seg økonomisk. «De kriminelle ler hele veien til Cayman-øyene», sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen og leder i Norsk Økrimforening til DN. Mangelen på økonomisk konsekvens etter kriminelle handlinger undergraver rettssystemet, derfor bør politiet prioritere inndragning høyere. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier til DN at det er ressursproblem og mener økonomisk overtredelse må settes opp mot annen alvorlig kriminalitet som vold i nære relasjoner. Matningsdals uttalelse er en slags «whataboutism» som setter stopper for enhver diskusjon. Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Reagerer på millionrabatt til kriminelle. (- Politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt mener domstolene går for langt i å gi kriminelle fradrag for utgifter til for eksempel ulovlige lønninger og leie av lokaler brukt til kriminalitet.)

(Anm: Reagerer på millionrabatt til kriminelle. Ulovlige pokerlokaler og svarte lønninger kan gi kriminelle millionrabatt når politiet krever inndragning. – Problematisk at den kriminelle skal få fradrag for lønn som betales svart, mener politiinspektør Ole Rasmus Knudsen. Politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt mener domstolene går for langt i å gi kriminelle fradrag for utgifter til for eksempel ulovlige lønninger og leie av lokaler brukt til kriminalitet. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. Etter at DN tidligere i sommer omtalte at nivået på inndragninger av økonomisk utbytte fra kriminelle bare har gått ned de siste årene, har politiet måttet tåle hard kritikk fra flere hold. Justisminister Monica Mæland refset politiet for de dårlige resultatene, og høyskolelektor Inger Coll ved Politihøgskolen uttalte at politiet trenger en kulturendring. De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten (…) – Mitt inntrykk er at inndragning svir mer enn den reelle straffen når det kommer til økonomisk kriminalitet. Det er viktig å markere at det ikke skal lønne seg. En skal ikke sitte igjen med fortjeneste, sier Skjold-Frykholm. (dn.no 1.8.2021).)

- De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. (- I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. (- Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse.)

(Anm: De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. Staten får ikke de store fiskene på kroken. Svært få pengekrav etter lovbrudd er på over fem millioner kroner, og en lav andel av disse betales, viser nye tall. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. De siste ti årene har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner fra kriminelle. I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse. DN har fått historiske tall fra Statens innkrevingssentral, som krever pengene tilbakebetalt til statskassen. Pengekravene baserer seg på rapporter fra politiet ut fra hva som er besluttet inndratt i domstolene. Tallene avslører dårlige resultater, men også at pengekravene som inndras er småbeløp. – Det er uheldig at det innkreves så lite penger. Dersom det som domstolene har besluttet inndratt ikke innkreves, minner inndragningen mer om symbolpolitikk. Det sender et uheldig signal, fordi kriminalitet skal ikke lønne seg økonomisk, sier Johan Boucht, professor ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo og spesialist på inndragning. – Disse tallene viser også at Norge ikke klarer å ta de store fiskene, legger han til. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(AnmKlage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(AnmLover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle.

(Anm: Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle. Justisminister Monica Mæland går hardt ut mot politiet etter å ha sett historiske tall over hvor mye som egentlig inndras fra kriminelle. – Jeg forventer nå en plan, sier hun. Hittil ukjente tall avdekker at norske kriminelle slipper unna store pengekrav fra staten. På ti år har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner av pengekrav på nær 2,7 milliarder kroner, skrev DN mandag. Justisminister Monica Mæland (H) går nå hardt ut mot politiet etter å ha sett de historisk lave nivåene av inndragning. – Jeg er ikke fornøyd. Vi har sendt tydelige signaler og fulgt opp med midler til politiet for å håndtere også denne kriminaliteten, og jeg forventer nå en plan fra Politidirektoratet og Riksadvokaten på hvordan de skal håndtere dette fremover, sier Mæland til DN. (dn.no 22.6.2021).)

- Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». (- Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. )

(Anm: Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». Selskaper og næringslivsledere som burde forstått at agentutbetalinger gikk til bestikkelser, bør straffes for korrupsjon. Det er et av forslagene i en helt ny evaluering av korrupsjonsloven. Advokat Knut Høivik har evaluert korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff på oppdrag fra Justisdepartementet. Han foreslår flere endringer. Hva skal til for å bli kjent medskyldig i korrupsjon, og holder det at du ikke satte spørsmålstegn ved utbetalingene? Det er blant spørsmålene Justisdepartementet nå vil ha opp til en ny vurdering. Den norske våpenprodusenten Kongsberg overførte 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler. (…) Økokrim mente disse transaksjonene var mistenkelige, siktet Kongsberg for korrupsjon og etterforsket saken i to år før siktelsen ble henlagt. Begrunnelsen var blant annet at Økokrim ikke lyktes å finne ut hvor pengene til slutt endte. – Det er en del indikasjoner som tyder på at det i realiteten var snakk om bestikkelser, altså korrupsjon, sa daværende førstestatsadvokat i Økokrim, Anne Haugmoen Mo, da hun førte en utroskapssak mot en eks-salgssjef for selskapet i tingretten. (…) Selskapet viser til at saken er blitt behandlet i to rettsinstanser, at mistankene til politiet er blitt henlagt etter bevisvurderinger, samt at den ansatte som var sentral i transaksjonene er blitt dømt for alvorlige straffbare handlinger mot Kongsberg. Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. Også Økokrim-ledelsen har åpnet for at lovendringer kan være nødvendige. Nå vurderer Justisdepartementet endring av loven. På oppdrag fra Justisdepartementet har advokat og tidligere Schjødt-partner Knut Høivik evaluert den norske korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff. Høivik er i dag visedirektør for juridisk avdeling i Equinor. Han foreslår en helt ny verktøykasse, som i større grad ansvarliggjør selskaper og ledere. Les også: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet (dn.no 14.7.2021).)

- Flere hundre personer har rømt fra det norske rettssystemet.

(Anm: Flere hundre personer har rømt fra det norske rettssystemet. A-magasinet sporet opp én av dem i Spania. Halliktiltalte Rolf Jacobsen ble borte før rettssaken. Gjør myndighetene nok for å stanse dem som rømmer? Stikker fra dommer for drap, voldtekt og ran Jacobsen er langt fra den eneste som blir borte. Hvert år er det noen som forsvinner før rettssaken mot dem er blitt holdt. Andre rømmer etter at de er dømt eller under permisjon fra fengselet. Den statistikken som finnes, gjør det ikke lett å vite eksakt hvor mange det dreier seg om. Men totalt er cirka 4400 personer etterlyst fordi de skal gis en viktig beskjed i forbindelse med en straffesak. Dette kan være tiltale, stevning (innkalling til rettssak), forelegg eller dom. Tallet inkluderer også vitner. I 2018 ble det laget en oversikt over straffedømte som unndrar seg soning. Blant dommene de stakk av fra, var det 1 drap, 3 uaktsomme drap, 8 tilfeller av seksuell omgang med barn/voldtekt av barn, 12 grove ran, 28 voldtekter og 51 tilfeller av grov vold eller frihetsberøvelse. Mange blir aldri sporet opp. Av dem som første gang ble etterlyst i årene 1988–2000, er 86 personer fortsatt etterlyst i dag. Tallet inkluderer også savnede personer. (aftenposten.no 29.7.2021).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet.

(Anm: Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder ransakingpågripelse, begjære varetektsfengsling med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge forelegg eller gi påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet med siktelse. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiet danset med russ på russebuss. Russepresident: – Sender feil signaleffekt til russen.

(Anm: Politiet danset med russ på russebuss. Russepresident: – Sender feil signaleffekt til russen. Politiet beklager. I en video som Dagbladet har publisert, danser to politibetjenter tett med russen. Et av tiltakene som har blitt gjentatt flest ganger gjennom hele pandemien, er kravet om å holde god avstand. Politistasjonssjef i Elverum, Tom Johnsen, skriver i en epost at hendelsen ikke burde ha funnet sted. – Patruljen burde holdt lengre avstand ut fra nasjonale råd om smittevern, og dette beklager vi, sier han. (nrk.no 25.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politidirektoratet varsler gjennomgang av maktbruk overfor barn.

(Anm: Politidirektoratet varsler gjennomgang av maktbruk overfor barn. Politidirektoratet vil gå gjennom instruksen for bruk av politiets maktmidler, og vil særlig se på den med tanke på hensynet til mindreårige. Gjennomgangen skjer etter at Stavanger Aftenblad har hatt flere avsløringer om politioppdrag i barnevernssaker. Det er allerede satt i gang en gjennomgang av samhandlingen mellom barnevernet og politiet. Nå skal også politiets bruk av fysisk makt under lupen, og Politidirektoratet varsler at det konkret skal ses på for eksempel helserisikoen ved bruk av spyttmasker på barn. – Jeg syns absolutt det er på sin plass at disse temaene løftes høyt, sier Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, til Aftenbladet. – Bedre oppfølging av tvangsbruk overfor barn er generelt på vår agenda, sier Vangen. (dagensperspektiv.no 21.5.2021).)

- Åpner for å begrense politiets maktbruk. (- Spesialenheten for politisaker mener det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk.)

(Anm: Åpner for å begrense politiets maktbruk. Spesialenheten for politisaker mener det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk. Et flertall på Stortinget vil vurdere å skjerpe loven som regulerer maktbruken. Leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker sier Stortinget må vurdere en slik skjerpelse dersom politikerne ønsker at politiet i større grad skal straffes for bruk av makt i tjenesten. Både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre åpner nå for å vurdere endringer i lovverket, ifølge NRK. (vg.no 19.3.2009).)

- Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. (- De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019.)

(Anm: Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. Oslo politidistrikt mottok 211 klager i 2019. De inneholdt alt fra alvorlige anklager til tilfeller der politiet erkjenner at «ting kunne gått bedre». De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019. En oversikt over såkalte «avgjørelseskoder» viser hvordan klagene er blitt vurdert. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. (- Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk».)

(Anm: Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. Politiet avviser at over 200 bilder av den fiktive kunstneren Werner Jensen skal ødelegges. Eksperter ser ikke bort fra at medieomtalen har gjort bildene mer verdt. I helgen kunne NRK fortelle at politiet har siktet gallerieier John Erik Hedemark for bedrageri. Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk». (nrk.no 13.4.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Politiet må ta Jensen-vaksinen.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Politiet må ta Jensen-vaksinen. I tre rettssaker er den tidligere politilederen Eirik Jensen funnet skyldig i grov korrupsjon. Politiledere som ikke har giddet å sette seg inn i Eirik Jensen-saken, lever farlig. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt.

(Anm: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt. Menneskerettsdomstolen mener Norge har krenket EMK artikkel 8 ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. (rett24.no 17.12.2020).)

- Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale.

(Anm: Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale. I desember ble Norge felt for å krenke EMK artikkel 8, ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. Konkret gjaldt beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte. Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen. (rett24.no 21.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen. (– Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Bogerud.)

(Anm: Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen. Utvalget som har evaluert Oslo-politiet slår fast at ledelsen mislyktes med å undersøke bekymringsmeldinger om den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen. Eirik Jensen (63) har påbegynt soningen av dommen på 21 års fengsel, etter at Høyesterett i fjor avslo å behandle Jensens anke. Utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud feller en knusende dom over Oslo-politiets håndtering av varsler mot Eirik Jensen. Det siste halvåret har høyesterettsadvokat Ingeborg Moen Borgerud evaluert Oslo-politiets håndtering av saken, og om varsler mot Jensen ble fulgt opp. – Både innen politiet og utenfor var det mange som stilte spørsmålet: Hvordan kunne dette skje, og hvordan kunne det pågå så lenge? sier Bogerud. Hun sier utvalget er tydelig på at bekymringer om regelbrudd Jensen skulle ha begått ikke ble undersøkt. Utvalgslederen sier varslene dermed ble oversett, og i praksis godtatt. – Vi konkluderer ganske klart med at når man ikke klarte å undersøke de bekymringsmeldingene som fremkom, så sviktet man som lederskap. – Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Bogerud. (nrk.no 26.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. (- Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.)

(Anm: Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. «Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.» Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere. FAKTA Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet - Les ogsåHele ordlyden i taushetserklæringen Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder. Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder. Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken. Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte. (khrono.no 13.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.) (- Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen om kommisjonen - Ikke imponert.

(Anm: Eirik Jensen om kommisjonen - Ikke imponert. Eirik Jensen er ikke imponert over konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken. - UINTERESSANT: Eirik Jensen mener konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken er uinteressant. - De burde sett på hele saken, sier Jensen. - UINTERESSANT: Eirik Jensen mener konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken er uinteressant. - De burde sett på hele saken, sier Jensen. «Lukket øynene» Utvalgslederen, advokat Ingeborg Moen Bogerud sier at flere i politiet lukket øynene, og at varsler ble oversett, og derved i praksis godtatt. - Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sa Ingeborg Moen Bogerud evalueringen ble lagt fram. - De burde sett på hva politiet i Asker og Bærum brukte av ulovlig metoder og provokasjon for å ta meg, sier Jensen. (dagbladet.no 27.5.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensens nye forsvarer tror eks-politimannen er en fri mann neste sommer. Selv etter tre fulle runder i retten mener Eirik Jensen at det fortsatt er viktige og avgjørende spørsmål som ikke er besvart.

(Anm: Eirik Jensens nye forsvarer tror eks-politimannen er en fri mann neste sommer. Selv etter tre fulle runder i retten mener Eirik Jensen at det fortsatt er viktige og avgjørende spørsmål som ikke er besvart. Advokat Sigurd Klomsæt har som mål at den straffedømte politimannen skal bli løslatt til neste år. Men først vil han bevise at politiet brukte ulovlige metoder. Mye av straffesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen gikk for lukkede dører. Blant annet ville man unngå at opplysninger om politiets informanter skulle bli kjent for offentligheten. Det er særlig omstendighetene rundt én informant som Jensen og Klomsæt er kritisk til. Det dreier seg om mannen som bidro til at politiet endelig klarte å knipe Gjermund Cappelen og dermed kunne pågripe Eirik Jensen. (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

- Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert.

(Anm: Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert. I fjor fikk Bodø kommune kritikk i en granskingsrapport. En varsler ble angivelig ignorert og omplassert. Hun heter Elisabeth Aune Burchardt – nå tar hun saken til retten. I november 2020 behandlet kontrollutvalget i Bodø en rapport de hadde bestilt av Salten kommunerevisjon. Her kan du lese hele rapporten. Rapporten ga i sin helhet Bodø kommune kraftig kritikk. Bakgrunnen var at HMS-rådgiver Elisabeth Aune Burchardt i 2018 varslet muntlig om det hun mente kunne være økonomisk mislighold. Arbeidsmiljøspesialisten har i 13 år jobbet for å sikre godt arbeidsmiljø. (nrk.no 12.6.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Hun føler det som et jerngrep. Forholdet til psykiateren må holdes skjult. Ingen kan hjelpe henne med å anmelde ham til politiet. (- Skal hun gjøre det selv?) (- Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Likevel har Statens helsetilsyn på eget initiativ kun anmeldt to av de 42 sakene til politiet, kan VG nå avsløre.)

(Anm: Hun føler det som et jerngrep. Forholdet til psykiateren må holdes skjult. Ingen kan hjelpe henne med å anmelde ham til politiet. Skal hun gjøre det selv? Tekst: Bjørnar TommelstadMonica Flatabø og Ane Muladal Foto: Hanna K. Hjardar Publisert: 19. juni 2021. Pasienten er sterkt medisinert og selvmordsfaren er ansett som høy. På et tidspunkt er hun så syk at hun får elektrosjokkbehandling for å dempe «suicidale impulser». «Det har vært sex og samleier, ikke med følelser», forteller psykiateren til en kollega. Senere erkjenner han overfor helsemyndighetene at han har hatt langvarig seksuell omgang med pasienten. Men hverken Fylkeslegen eller Statens helsetilsyn vil gå til politiet på vegne av pasienten. Det siste året har VG gransket alle psykologer og psykiatere som i perioden 2005-2020 er blitt ilagt administrative reaksjoner av Statens helsetilsyn. Minst 42 av behandlerne er blitt tatt for å ha krysset grensen seksuelt overfor sine pasienter. Alle er blitt fratatt eller har gitt avkall på autorisasjonen sin. I flere av sakene foreligger det beskrivelser og erkjennelser om seksuell kontakt mellom behandlere og pasienter. Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Likevel har Statens helsetilsyn på eget initiativ kun anmeldt to av de 42 sakene til politiet, kan VG nå avsløre. Slik kartla VG sakene: (…) (vg.no 19.6.2021).)

- Wikborg Rein mest attraktive advokatfirma blant studentene. (- Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år.)

(Anm: Wikborg Rein mest attraktive advokatfirma blant studentene. Den årlige målingen av jusstudentenes preferanser viser fortsatt statlig dominans, men Thommessen er blant de som klatrer. Hvert år gjennomfører kommunikasjonsbyrået Universum en undersøkelse ved 26 universiteter og høgskoler i Norge. Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år. Den statlige dominansen fortsetter, med sju av de ti på topp. Se undersøkelsen her Wikborg Rein har de senere årene klatret oppover, frem til de i fjor la seg på andre plass. Den plassen har de også i år, som det høyest rangerte av advokatfirmaene. Thommessen klatrer fra 8. i fjor, til 5. i år, mens BAHR får en dupp fra 7. plassen i fjor. (…) Universums rangering for i år er: (…) (rett24.no 7.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. (– Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.) (– Politiet arbeidsledige, eller?)

(Anm: Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. Politiet i Setesdal etterforsker hvem som tipset redaktør Sigurd Haugsgjerds avis om en varsler-rapport. – Dette undergraver kildevernet, mener Norsk Redaktørforening. – Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Tidligere i april valgte Bykle kommunestyre å gå til politiet. Det var etter en artikkel i lokalavisen Setesdølen som vekket alt annet enn begeistring. Saken avslørte en hemmelig rapport om flere varslingssaker. – Politiet arbeidsledige, eller? Der beskrives blant annet skjulte lyd- og filmopptak rettet mot kommunedirektøren, som grunnlag for flere varslinger, ifølge avisen. (nrk.no 29.4.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor om Solbergs smittevernbrudd: – Klart og utvilsomt brudd på loven.

(Anm: Jusprofessor om Solbergs smittevernbrudd: – Klart og utvilsomt brudd på loven. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener statsministerens brudd på smittevernreglene er sjokkerende og forventer at Solberg får bot. – Det er ekstremt alvorlig at statsministeren i den situasjonen vi er bryter covid 19-forskriften, sier Marthinussen som er professor ved Universitetet i Bergen til NRK. Han mener det dreier seg om brudd på paragraf 13 i covid-forskriften, og forventer derfor at det får konsekvenser. – Så klart at jeg forventer at statsministeren behandles på samme måte som alle andre som bryter covid-forskriften – det vil si at hun blir bøtelagt for det, sier han og legger til: – Det hadde vært ille nok hvis hun brøt anbefalingene, men her har hun brutt de straffesanksjonerte reglene om arrangement. (nrk.no 18.3.2021).)

- Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. (- Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona.)

(Anm: Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. HYLLESTAD (NRK): Då Gunnar Bygnes vakna, hadde nokon sett opp ei ulovleg bryggje på eigedomen hans. Lensmannen ville etterforske, men statsadvokaten sa nei. (…) 45 dagar i fengsel for bygging i strandsona Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona. I førre veke fekk Mandal, Askøy og Kragerø kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen for å ha vore for rundhanda med dispensasjonane. I juni sist sommar vart ein hytteeigar og ein dagleg leder i et byggmeisterfirma dømt til 45 dagar i fengsel for ulovleg bygging i strandsona. (nrk.no 2.2.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Werner Jensen: En spinnvill historie. (- Kunstnerens nye klær.) (- BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling.)

(Anm: Werner Jensen: En spinnvill historie. Kunstnerens nye klær. BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling. Får politiadvokaten viljen sin, vil destruksjonen sannsynligvis øke verdien på de Werner Jensen-bildene som blir igjen. Flere glattceller på Grønla- nd politistasjon er nå fylt av kunst istedenfor kriminelle. Politiadvokaten vil brenne de 250 maleriene. En spinnvill historie ligger bak, så fantastisk at den kan virke som en forsinket aprilspøk. (…) Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen viste i NRKs Lørdagsrevyen fram glattcellene med alvorlig mine og forklarte hvorfor han mener bildene bør destrueres. Selv sier Hedemark at Werner bare er et pseudonym og at han ikke har gjort noe galt. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- POLITIET AVSLUTTER PR-JAKTEN – KUTTER ANTALL BYRÅER I NYTT MILLIONOPPDRAG. (- Try Råd gikk til topps i konkurransen om å være lovens forlengede PR-arm.)

(Anm: POLITIET AVSLUTTER PR-JAKTEN – KUTTER ANTALL BYRÅER I NYTT MILLIONOPPDRAG. Se hvordan politiet rangerer de ulike PR-byråene på pris og kvalitet her. På PR-jakt: Politiet har vært på jakt etter nye PR-byråer og har rangert fire byråer etter pris og kvalitet. Try Råd gikk til topps i konkurransen om å være lovens forlengede PR-arm. (kampanje.no 5.5.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Politiet i Agder kan ikke redegjøre for 1600 ransakelser.

(Anm: Politiet i Agder kan ikke redegjøre for 1600 ransakelser. Agder politidistrikt foretar rundt 1600 narkotikarelaterte ransakinger i året, men fører ingen statistikk. Politiet vil ikke gå gjennom sakene manuelt for å få oversikt. (aftenposten.no 6.5.2021).)

- «Systematiske feil» i mindre narkotikasaker: Departementet: - Beklager. (- Riksadvokaten så seg nødt til å presisere når politiet i mindre russaker kan benytte seg av tvangsmidler - som urinprøver, ransakelser av person, hus eller mobil. For eksempel har politiet ikke lov til å ransake en person som bare er mistenkt for bruk av narkotika.)

(Anm: «Systematiske feil» i mindre narkotikasaker: Departementet: - Beklager. Undersøkelsen av politiets ransakingspraksis har avdekket systematiske feil, sier Riksadvokaten. I Dagbladet beklager Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige ransakelser. Politiundersøkelsen ble åpnet etter fjorårets debatt om Solberg-regjeringens forslag til rusreform. Der kom det fram at det hersket uenighet rundt hva politiet har lov til å gjøre når de mistenker noen for bruk av ulovlige rusmidler. Riksadvokaten så seg nødt til å presisere når politiet i mindre russaker kan benytte seg av tvangsmidler - som urinprøver, ransakelser av person, hus eller mobil. For eksempel har politiet ikke lov til å ransake en person som bare er mistenkt for bruk av narkotika. Undersøkelsen av politiets praksis resulterte i en rapport som ble offentliggjort i februar. Der framgikk det blant annet at én av fire mobilransakinger ble gjennomført uten lovlig hjemmel. (dagbladet.no 17.3.2022).)

- Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet. (- Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika? Det burde være en enkel sak å svare på.) (- Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis. Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis.)

(Anm: Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet. Manglende informasjon er ikke det samme som frikjennelse. Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika? Det burde være en enkel sak å svare på. Konfrontasjon med narkotikabrukere er en hverdagslig situasjon for politiet. Men fredag kom svaret fra riksadvokat Jørn Maurud. Det er oppsiktsvekkende, i hvert fall sett i lys av hva som tidligere har vært beskrevet som praksis i politiet. (…) Men verktøykassen har vært tommere enn politiet selv har fremstilt det som. En grov systemsvikt fra politiets side, da? Vel, Riksadvokaten har poengtert at «verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning». (…) Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis. Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis. (aftenposten.no 13.4.2021).)

- Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker. (- Riksadvokaten pålegger politiet og statsadvokatene å legge alle kortene på bordet når det gjelder bruk av tvangsmidler i narkotikasaker.)

(Anm: Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker. Riksadvokaten pålegger politiet og statsadvokatene å legge alle kortene på bordet når det gjelder bruk av tvangsmidler i narkotikasaker. Alle landets statsadvokatregioner må gå igjennom saker, avhør og rutiner for å finne ut hvor ofte politifolk bruker mistanke om mindre narkotikalovbrudd som foranledning til å gjennomføre mer omfattende ransakinger. Riksadvokaten vil også ha en vurdering av praksis rundt kroppslige undersøkelser i slike saker «i form av urinprøve, blodprøve eller undersøkelse av kroppens hulrom», framgår det av et brev til politiet og påtalemyndigheten. (dn.no 14.4.2021).)

- Røyket rullings på perrongen – politiet rykket ut til mor med barn på toget.

(Anm: Røyket rullings på perrongen – politiet rykket ut til mor med barn på toget. Togturen til Bjørneparken tok en brå vending da en medpassasjerer varslet politiet om at en kvinne i 40-årene fremsto ruset. Det stemte ikke. VANSKELIG OPPLEVELSE: Kvinnen vil fortelle sin historie, særlig fordi hun vil at andre skal slippe å oppleve det samme. (…) På perrongen gikk betjentene gjennom innholdet i bagasjen hennes. – Det opplevdes utrolig nedverdigende, og jeg føler meg urettferdig behandlet, sier kvinnen til VG, som av hensyn til seksåringen ikke ønsker å ha navnet sitt i avisen. (vg.no 13.8.2021).)

- 30 år med samrøre i politiet: «Kvasi-vitenskap», millioner og politikk i uniform. (- Man kan mene at NNPF har brukt ufine metoder, men de skal ikke regulere seg selv. Han beskriver det som vanskelig når en interesseorganisasjon «infiltrerer» hele politiet.)

(Anm: 30 år med samrøre i politiet: «Kvasi-vitenskap», millioner og politikk i uniform. (…) Tror det blir tøft å rydde opp – Det blir problematisk å rydde opp etter all denne rolleblandingen. Men det er først og fremst Politidirektoratet og Justisdepartementet som ikke har vært bevisst på at NNPF er en lobbyorganisasjon, mener Bård Dyrdal i LEAP. – NNPF har gjort jobben sin, ved at de har vært en suksessfull interesseorganisasjon som har jobbet for sitt interessefelt. Man kan mene at NNPF har brukt ufine metoder, men de skal ikke regulere seg selv. Han beskriver det som vanskelig når en interesseorganisasjon «infiltrerer» hele politiet. – 3 000 frivillige har bidratt til gratis lobbyvirksomhet for politiet. De har mye makt – en makt departementet og direktoratet har ønsket at de skal ha. (filternyheter.no 14.2.2022).)

- Tilliten står på spill. Tilliten til politiets håndtering i rusrelaterte spørsmål, er nå helt avhengig av et grundig og troverdig granskningsarbeid i Justisdepartementet.

(Anm: LEDER. Tilliten står på spill. Tilliten til politiets håndtering i rusrelaterte spørsmål, er nå helt avhengig av et grundig og troverdig granskningsarbeid i Justisdepartementet. GRANSKNING: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har arvet granskningen som skal undersøke båndene mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening. Onsdag kunne flere medier melde om en svært spesiell bevilgning fra Politidirektoratet (POD). To av de tre ansatte i POD som signerte et tilskuddsbrev som ga 400 000 kroner til Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), var selv medlemmer av foreningen, viser dokumentasjon som Dagbladet sitter på. Vedtaket om tilskudd ble gitt i 2016, og skulle gå til foreningens årlige utdanningskonferanse. (dagbladet.no 15.1.2022).)

- Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening.

(Anm: Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening. Politihøgskolen kan ikke lenger «vente passivt» på at de blir dratt inn i granskingen av politiets bindinger til Norsk Narkotikapolitiforening, mener tillitsvalgt Åsmund Birkeland. Nå lover rektor å undersøke saken. – De er nødt til å finne ut av hvilke faglige oppgaver og ansvar Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og aktive medlemmer har hatt innenfor politiutdanningen, sier Birkeland, som også er høgskolelektor, til VG. – Mye tyder på at de har hatt stor innflytelse og at grenser kan ha blitt brutt. Nå har han som tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) sendt et krav til skoleledelsen. I brevet, som VG har sett, ber han dem redegjøre for forbindelser i fortid og nåtid mellom Politihøgskolen og NNPF. an advarer også om at skolens forhold til NNPF kan bli et tema for pressen og granskningen. Nylig ble det besluttet at Justisdepartementet skal granske politiets forhold til foreningen etter at VG og andre medier har avdekket flere tilfeller av rolleblanding. (vg.no 27.7.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dette er NNPF-saken, og slik endte den hos justisministeren.

(Anm: Dette er NNPF-saken, og slik endte den hos justisministeren. Nå skal Justis- og beredskapsdepartementet granske samrøret mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Veien dit har vært kronglete. Politidirektør Benedicte Bjørnland varslet først at politiet skulle granske seg selv. Nå er saken hos Justis- og beredskapsdepartementet og minister Monica Mæland (H). (aftenposten.no 19.8.2021).)

- Kan noen vennligst vokte vokterne? Politi skal være politi. Ikke innleide aktivister.

(Anm: Magnus Forsberg, jurist og samfunnsdebattant fra Oslo. Kan noen vennligst vokte vokterne? Politi skal være politi. Ikke innleide aktivister. I kjølvannet av debatten om regjeringens rusreform, som ble nedstemt av Stortinget i juni, har det kommet en rekke avsløringer om den private ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). For det første har foreningen, som til tross for navnet ikke har noen formell tilknytning til politiet, opptrådt langt utenfor det normale i sitt politiske arbeid mot liberalisering av ruslovgivningen. I Kristiansand kommune fikk de på plass en ordning der utesteder som hang opp en plakat fra foreningen slapp å få prikker fra skjenkekontrollen. De sponset en russebuss i bytte mot at russen lot seg rusteste. Foreningens leder delte en kronikk som omtalte rusavhengige som «døende hester», både privat og fra foreningens konto i sosiale medier. (morgenbladet.no 13.8.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mener NNPF kan ha lært politifolk feil om ransaking.

(Anm: Mener NNPF kan ha lært politifolk feil om ransaking. I to år underviste NNPF politifolk om doping. Veilederen de laget til kurset tyder på at de har misforstått loven, mener eksperter. Feil, sier foreningen. Når har politiet lov til å ransake noen hvis de mistenker bruk av ulovlige rusmidler? Debatten raste tidligere i år, og førte til at Riksadvokaten sendte ut en presisering. Her beskrev riksadvokaten hva politiet har lov til – og ikke lov til – å gjøre dersom de mistenker narkotikalovbrudd. Riksadvokatens presisering er ikke i tråd med en veileder som den ruspolitiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) laget til politiet, mener forsvarsadvokat Marius Dietrichson. (nrk.no 13.8.2021).)

- Snur om gransking av omstridt politiforening. (- VG har flere ganger vært i dialog med justisdepartementet, som har sagt at de stoler på at politiet selv vil rydde opp gjennom sin eksterne granskning. Nå ber imidlertid politiet selv justisdepartementet om hjelp – og anerkjenner samtidig at ikke alle har tillitt til deres habilitet i saken.)

(Anm: Snur om gransking av omstridt politiforening. Først ville politiet granske seg selv. Så ville de heller selv nedsette en ekstern granskningsgruppe. Nå snur politidirektøren helt, og ber justisdepartementet granske båndene til narkotikaforening. Den siste tiden har politiets bindinger til den ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt kritisert for å skape uheldig rolleblanding. Den siste tiden har politiets bindinger til den ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt kritisert for å skape uheldig rolleblanding. I lys av dette besluttet politidirektoratet (POD) først en intern gransking. Deretter ombestemte de seg, og varslet en eksternt gjennomgang. Likevel var det POD som skulle utforme mandatet for arbeidet og nedsette et utvalg. Derfor var flere fortsatt ikke helt fornøyde. Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, Katrine Holter, mente det var skrikende behov for en upartisk gransking. Hun fikk støtte av leder av advokatforeningen, Jon Wessel-Aas: – Ansvaret for å rydde opp i dette ligger hos justisministeren, sa han til VG da. VG har flere ganger vært i dialog med justisdepartementet, som har sagt at de stoler på at politiet selv vil rydde opp gjennom sin eksterne granskning. Nå ber imidlertid politiet selv justisdepartementet om hjelp – og anerkjenner samtidig at ikke alle har tillitt til deres habilitet i saken. (vg.no 20.7.2021).)

- Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut.

(Anm: Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut. Forskarar trur DNA-metoden kan bli tatt i bruk allereie innan eit år. Men vi treng klare retningslinjer for å hindre at fordommar styrer etterforskinga, meiner Bioteknologirådet. Har politiet både DNA og ein mistenkt i ein krimsak, har dei i dag gode verktøy for å kunne knytte eller utelukke personen til ei gjerning. Har ein derimot ikkje ein mistenkt, har DNA-et vore til lite hjelp til no. Ein ny metode kan hjelpe politiet i etterforskinga, ved å vise korleis ein gjerningsperson kan sjå ut, berre ut ifrå DNA. Dette kan DNA-et gi eit svar på. – Hårfarge – Augefarge. – Vi kallar det biologisk vitne. Det kan forhåpentlegvis vere ein leietråd for politiet, på same måte som eit augevitne. Thomas Berg er førsteamanuensis og dagleg leiar ved rettsgenetisk senter ved UiT Noregs arktiske universitet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

- Droner med kunstig intelligens jagtede militssoldater i den libyske borgerkrig. (- Det er formentlig det første kendte eksempel på brugen af autonome våben i aktiv krigsførelse.) (- Det er det første kendte eksempel på autonome våben, som er blevet indsat i en aktiv kampsituation og selv har kunnet afgøre, hvem der skulle dræbes.) (- De tyrkiskfremstillede droner var bl.a. udstyret med ansigtsgenkendelsesteknologi.)

(Anm: Droner med kunstig intelligens jagtede militssoldater i den libyske borgerkrig. Avancerede tyrkiske droner, der blev brugt i den libyske borgerkrig, fandt selv deres mål, ifølge en FN-rapport. Det er formentlig det første kendte eksempel på brugen af autonome våben i aktiv krigsførelse. Modstandernes soldater blev under den libyske borgerkrig jagtet af selvstyrende droner, og det var med til at vende krigslykken for den FN-støttede regering i Tripoli. Det fremgår af en FN-rapport, der indikerer, at det er det første kendte eksempel på autonome våben, som er blevet indsat i en aktiv kampsituation og selv har kunnet afgøre, hvem der skulle dræbes. De tyrkiskfremstillede droner var bl.a. udstyret med ansigtsgenkendelsesteknologi. De blev indsat af den libyske samlingsregeri... (jyllands-posten.dk 8.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks.

(Anm: Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks. Landets mest overvaka lakseelv tar i bruk pionermetodar for å redda den norske villaksen. No håpar forskarar at teknologien kan kjenna igjen kvar enkelt fisk. (nrk.no 22.5.2021).)

- Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. (- Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.)

(Anm: Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig. Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling. Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert. Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller. Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere. (aftenposten.no 22.4.2021).)

(Anm: Pimeyes - Face Search Engine Reverse Image Search (pimeyes.com).)

- Har blitt diskriminert av politiet: Vurderer å ta saken videre i retten. (- STOPPET LANGT OFTERE ENN NORMALT: Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller.)

(Anm: Har blitt diskriminert av politiet: Vurderer å ta saken videre i retten. Awon Amidu (30) skal ha blitt kontrollert av politiet ti ganger på fem år. Nå er dette slått fast som diskriminering. Amidu vurderer å ta saken videre til retten. STOPPET LANGT OFTERE ENN NORMALT: Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller. (…)  Dette er konklusjonen fra Diskrimineringsnemnda, som Trøndelag politidistrikt fikk torsdag. Det er snakk om diskriminering på grunn av etnisitet. Amidu er født i et annet land, men kom til Norge og Trondheim som barn.  (nrk.no 15.4.2021).)

- Lege dømt for å ha svindlet til seg 532.000 kroner. (- Helfo anmeldte ikke mannen, men da han senere søkte en fastlegestilling i Haugesund, valgte kommunen å gå til politiet.)

(Anm: Lege dømt for å ha svindlet til seg 532.000 kroner. En lege i Haugesund er dømt til ni måneders fengsel for å ha svindlet til seg over en halv million kroner ved Haugesund legevakt. Gjennom to og et halvt år la mannen gjentatte ganger inn uriktige priskoder i legevaktens datasystem som gir grunnlag for utbetaling av refusjon, skriver Haugesunds Avis. Påtalemyndigheten ønsket å dømme mannen til ett års fengsel for forsettlig grovt bedrageri, men straffen ble redusert til ni måneder av retten. Legen anker dommen, ifølge advokat Christoffer A. Falkeid. Til sammen skal mannen ha fått utbetalt 532.885 kroner. Haugesund kommune slo alarm og meldte fra til Helfo, som kom fram til at han var legen som hadde fått utbetalt nest mest i hele landet i refusjon ved legevakter. Han ble også dømt av Helfo til å tilbakebetale hele beløpet, og har i dag betalt nesten hele beløpet. Helfo anmeldte ikke mannen, men da han senere søkte en fastlegestilling i Haugesund, valgte kommunen å gå til politiet. (©NTB) (adressa.no 8.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. (– Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt.) (- Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake.)

(Anm: Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. Hvert år blir flere norske leger tatt i økonomisk juks. Men i motsetning til andre som jukser med fellesskapets penger, blir få av dem anmeldt. PENGER FRA STATEN: Leger får ekstra penger fra staten når de utfører ulike tjenester for pasientene. Utskriving av for eksempel sykemeldinger og resepter gir mer penger. – Juks må behandles som juks, uavhengig av hvem som jukser, sier SVs Karin Andersen. Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt. – Dette er helt klart forskjellsbehandling, sier Andersen. Hun sammenligner legenes juks med trygdeskandalen fra 2019. Minst 78 personer ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Mye på grunn av kompliserte regler. (…) - Fastlegene som henter ut mest penger fra staten, sykemelder mest - Slik regnet vi på legenes sykemeldinger (…) Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake. (nrk.no 11.2.2021).)

- Politiet pågreip omreisande «handverkarar» etter NRK-sak.

(Anm: Politiet pågreip omreisande «handverkarar» etter NRK-sak. Berre nokre timar etter at Øystein Jansen fortalde i NRK Nyheitsmorgon om omreisande handtverkarar som var påtrengjande og truande, fekk politiet tips og gjekk til aksjon. Dei etterforskar no det dei mistenkjer er eit kriminelt nettverk. Øystein Jansen fortalde i Nyheitsmorgon i NRK om oppsøkande handverkarar som tilbaud god pris på vask og maling av huset. Etter at han takka ja, reiv dei ned ein yttervegg dei hevda var roten, så blei «handverkarane» påtrengjande og truande og krevde ei større kontrakt og pengar på forskot. (nrk.no 7.5.2021).)

- Politibetjent sikta for promillekøyring. (– Vi har kome fram til at det er føraren som skulle ha meld frå om ulukka, seier politiadvokat Jan Roar Gidske.)

(Anm: Politibetjent sikta for promillekøyring. Ein politibetjent i Vest politidistrikt er sikta for promillekøyring og for ikkje å ha meld frå om ulukka. Ei sommarnatt i juni i år hamna politibetjenten utfor vegen, mistenkt for promillekøyring. Politibetjenten hadde to kollegaer i bilen då dei hamna i grøfta. Dei tre hadde vore samla på hyttefest ikkje langt frå staden der ulukka skjedde. Politibetjenten melde ikkje frå om ulukka i etterkant. – Vi har kome fram til at det er føraren som skulle ha meld frå om ulukka, seier politiadvokat Jan Roar Gidske. (nrk.no 18.12.2020).)

– Politimann hadde sex med 17-åring i politibil – risikerer fengsel. Politimannen i 30-årene hadde sex med en mindreårig jente under barnevernsomsorg – midt i arbeidstiden og i en politibil. Han mener ikke den seksuelle kontakten er straffbar.

(Anm: Politimann hadde sex med 17-åring i politibil – risikerer fengsel. Politimannen i 30-årene hadde sex med en mindreårig jente under barnevernsomsorg – midt i arbeidstiden og i en politibil. Han mener ikke den seksuelle kontakten er straffbar. Det mener derimot Spesialenheten for politisaker, som har tiltalt ham for seksuelt å ha utnyttet en mindreårig i en særlig sårbar livssituasjon, samt grovt brudd på tjenesteplikten. Mandag forklarte både politimannen og den fornærmede jenta seg for retten. Politimannen og jenta, som på dette tidspunktet var 17 år gammel, møttes på et forum på internett sommeren 2018. (tv2.no 18.1.2021).)

- Fikk skulderen ut av ledd i basketak med politiet – ble etterlatt uten telefon. (- Politiet slo skulderen hans ut av ledd, beslagla telefonen hans og ba ambulansen dra uten Tommy.) (- Spesialenheten henla saken.) (- NRK har sladdet politibetjentene og forvrengt stemmene til alle i filmen.)

(Anm: Fikk skulderen ut av ledd i basketak med politiet – ble etterlatt uten telefon. Politiet slo skulderen hans ut av ledd, beslagla telefonen hans og ba ambulansen dra uten Tommy. Spesialenheten henla saken. (…) Han er redd for politiet, og filmer med mobilen hver gang de er der. En av politibetjentene ber han slutte å filme. Det gjør han ikke. Den andre betjenten tar på seg hansker. Tommy hevder politiet truer han, og kaller dem blant annet «idioter». (…) Så viser mobilopptaket at politibetjenten med hansker på, uten forvarsel, skyter hånden fram etter mobilen til Tommy. Bildet blir uklart. 48-åringen hyler av smerte. Opptaket stanser. Ifølge Tommy ble han lagt i bakken av politibetjenten med hanskene. Betjenten la armen hans bakpå ryggen. Skulderen ble slått ut av ledd, forteller Tommy: – Det var vondt altså. Jeg har aldri hatt så vondt. «Ikke mer service enn nødvendig» (…) Politiet har takket nei til å stille til intervju med NRK, men besvart spørsmål på e-post. (nrk.no 19.12.2021).)

- VOLD MOT POLITI: Voldens ansikt. (- I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet.)

(Anm: VOLD MOT POLITI: Voldens ansikt. Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi. En større kartlegging viser at han ikke er alene. Stadig flere politifolk utsettes for vold. – Når jeg våkner kjenner jeg en vanvittig smerte i hodet. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd før jeg kommer opp i knestående. Da merker jeg at noe rødt renner nedover klærne og på gulvet. Jeg ser at det drypper. Da først forstår jeg at det er mitt blod. Så blir alt mørkt igjen, forteller politioverbetjent Terje Pedersen ved Svolvær politistasjon i Nordland politidistrikt. (…) Volden øker Terje Pedersens historie er ikke unik. I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet. (politiforum.dk 5.5.2021).)

- To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje.

(Anm: To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje. Tom Lien husker godt da han fikk beskjeden i august i fjor. Faren var skutt og drept av politiet på Jaren. Drøyt ett år senere ble enda en psykisk syk mann truffet av dødelige politiskudd. Denne gangen på Bolkesjø utenfor Notodden. I begge sakene ble politiet kalt ut for å hjelpe AMK. (nrk.no 22.12.2020).)

- Knivangrepet på Bislett: Reagerer på politikjøringen: - Kunne spart liv.

(Anm: Knivangrepet på Bislett: Reagerer på politikjøringen: - Kunne spart liv. Tre ganger prøvde politibilen å kjøre ned knivmannen på Bislett. - Politiet burde å ha gått ut av bilen tidligere, sier beredskapsforsker. En mann uten sko med bar overkropp, ble sett løpende rundt på Bislett i Oslo med en stor kniv i hånda klokka 08.57 tirsdag. Videoopptak fra tilfeldige vitner viser politibilen som kjører tett opptil mannen i Thereses gate, rett utenfor flere butikker og forbipasserende. Knivmannen stiller seg der etter opp rett foran politibilen. I filmen hører man motoren ruse. Fem sekunder seinere kjører politibilen rett på knivmannen, som fyker flere meter framover. Noen sekunder seinere prøver politiet enda en gang å kjøre på mannen, som så vidt klarer å kaste seg inn til siden. Det går 30 sekunder fra første til siste forsøk, uten at politibetjentene går ut av bilen. - De kunne gjort dette mer kontrollert og det kunne fått en annet utfall. Liv kunne vært spart, sier forsker og professor i pedagogikk Glenn-Egil Torgersen, ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). (dagbladet.no 15.11.2021).)

- Skutt og drept av politiet: Avslører de dramatiske minuttene. (- HENLAGT: Spesialenheten for poltisaker henlegger saken mot de to politibetjentene som skjøt og drepte en person på Bislett i november i fjor.)

(Anm: Skutt og drept av politiet: Avslører de dramatiske minuttene. Spesialenheten for politisaker er ferdig med etterforskningen etter at politiet skjøt og drepte 33 år gamle Rustam Louis Foss på Bislett 9. november i fjor. HENLAGT: Spesialenheten for poltisaker henlegger saken mot de to politibetjentene som skjøt og drepte en person på Bislett i november i fjor.  Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken mot to tjenestepersoner som 9. november 2021 skjøt og drepte 33 år gamle Rustam Louis Foss på Bislett i Oslo. Saken er nå henlagt, melder Spesialenheten i en pressemelding onsdag. Spesialenheten mener at politiet befant seg i en nødvergesituasjon da skuddene ble avfyrt, og at bruken av skytevåpen var nødvendig og forsvarlig. (dagbladet.no 6.4.2022).)

- Vekterselskap anmeldt for George Floyd-grep. (- Vekteren ble filmet da han plasserte et kne mot halsen til en mann under et basketak i Fredrikstad.) (- Nå er både vekterselskapet og politiet anmeldt.)

(Anm: Vekterselskap anmeldt for George Floyd-grep. Vekteren ble filmet da han plasserte et kne mot halsen til en mann under et basketak i Fredrikstad. Nå er både vekterselskapet og politiet anmeldt. (…) – Det var akkurat som å se de bildene fra Georg Floyd-saken. Det var forferdelig å være vitne til, sier Morten Thoresen. (…) – Jeg så at en vekter prøvde å få has på en av byens stakkars rusbrukere. Ved første øyekast så det veldig voldelig ut. (…) Ble bedt om å slette videoen Thoresen filmet hele seansen, helt til politiet kom og ba ham stoppe. (…) Flere personer ble vitner til hendelsen. – Det kom en politimann bort til meg og tok tak i telefonen min med makt, og ba meg om å slette innholdet, sier Thoresen. I opptaket ser man først en politimann som sier at han ikke får lov til å filme, før han får beskjed om å slette videoen. – Han tok et røft tak og dro meg bort til politibilen og gjentok at jeg skulle slette den. Jeg spurte på hvilket lovgrunnlag han hadde rett til å si at jeg skulle slette den. Politiet har senere etterlyst video og bilder fra vitner. Thoresen har nå anmeldt både politiet og vekterselskapet. (nrk.no 9.4.2022).)

- Anmeldt for politivold – henlagt. Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politimannen som ble anmeldt for å ha sparket 17 år gammel gutt i hodet under en pågripelse. (- Mens den 17 år gamle gutten står på alle fire, sparker politimannen ham. Gutten mente at sparket traff ham hardt i hodet. Politimannen, som ankom åstedet alene, hevder sparket traff ham i skuldra eller armen.)

(Anm: Anmeldt for politivold – henlagt. Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politimannen som ble anmeldt for å ha sparket 17 år gammel gutt i hodet under en pågripelse. - Føler meg sviktet av alle parter, sier 17-åringen. Overvåkingskameraet fanget pågripelsen av en 17 år gammel gutt og hans 23 år gamle bror i et garasjeanlegg på Stovner 10. november i 2020. Pågripelsen skjedde etter en voldshendelse mot en person der begge guttene seinere ble dømt. Videoen viser at brødrene etterkommer politimannens beskjed om å legge seg ned på betonggulvet. Mens den 17 år gamle gutten står på alle fire, sparker politimannen ham. Gutten mente at sparket traff ham hardt i hodet. Politimannen, som ankom åstedet alene, hevder sparket traff ham i skuldra eller armen. Ifølge påtalevedtaket fra Spesialenheten for politisaker, skal politimannen ha oppfattet at brødrene snakket sammen på et språk han ikke forsto. (…) Spesialenheten kritiserer politimannen for å ikke ha rapportert sparket i sin hendelsesrapport, men konkluderer med at det i seg selv ikke er en straffbar tjenestefeil. (dagbladet.no 22.2.2022).)

- Ny George Floyd-sag? Video afslører, hvad der skete under dødelig anholdelse af sort mand i USA. (- I 2019 døde den sorte Ronald Greene efter en politijagt i delstaten Louisiana.)

(Anm: Ny George Floyd-sag? Video afslører, hvad der skete under dødelig anholdelse af sort mand i USA. I 2019 døde den sorte Ronald Greene efter en politijagt i delstaten Louisiana. Af politiets optegnelser fremgik det, at han havde indtaget både kokain og alkohol. Og han afgik ved døden som følge af de skader han pådrog sig, da bilen ramte et træ, lød politiets forklaring. Men nu afslører en bodycam-optagelse fra politiet, at der skete en hel del mere, som de lokale myndigheder hidtil ikke har fortalt om, skriver CBS News. (jyllands-posten.dk 23.5.2021).)

- George Floyds drapsmann erkjenner seg skyldig.

(Anm: George Floyds drapsmann erkjenner seg skyldig. Den tidligere politimannen Derek Chauvin, som er dømt for drapet på George Floyd i USA, har erkjent seg skyldig i å ha brutt Floyds føderale borgerretter. Det er første gang Chauvin erkjenner straffskyld for å ha presset kneet mot Floyds nakke i nesten ti minutter i forbindelse med en pågripelse i mai 2020. (…) Pågripelsen av Floyd ble filmet og førte til verdensomspennende protester mot rasisme og politivold. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Politiet må handle – og granskes.

(Anm: Politiet må handle – og granskes. Knut Olav Åmås, direktør, Stiftelsen Fritt Ord. Etterforskningen av attentatet mot William Nygaard bærer preg av en 28 år lang politiskandale fra start til slutt. (aftenposten.no 15.11.2021).)

- Sjefen til skadd politimann: – Han er framleis på sjukehus og har omfattande skadar.

(Anm: Sjefen til skadd politimann: – Han er framleis på sjukehus og har omfattande skadar. Politimannen som vart angripen med kniv på Bislett i Oslo, har blitt operert fleire gonger. Dei næraste leiarane hans fortel at han er ved godt mot, sjølv om det ikkje er avklart kva betydning skadane vil få. Det har gått litt over ei veke sidan dramaet på Bislett i Oslo. Politimannen som vart skadd under knivangrepet, får framleis behandling på sjukehus. (nrk.no 19.11.2021).)

- Politiet undersøkte berre menn under knivaksjon: – Ulovleg, seier jusprofessor.

(Anm: Politiet undersøkte berre menn under knivaksjon: – Ulovleg, seier jusprofessor. Jusprofessor meiner politiet i Bergen bevegar seg på kanten av lova når dei berre undersøker eitt kjønn i ein storstilt knivaksjon. Laurdag kveld gjennomførte politiet i Bergen ein større aksjon for å finne knivar blant folk på byen. Ein knivaksjon der dei sjekkar menn – og berre menn – mellom 18 og 60 år. Totalt 850 personar vart kontrollerte. Men jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen meiner knivaksjonen kan vere ulovleg, og viser til diskrimineringslovgivinga. Han seier det er openbert at ein ikkje kunne gjennomført ein slik aksjon og diskriminert etter etnisitet, religion og legning. (nrk.no 14.11.2021).)

- Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder? Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk.

(Anm: Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder? Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk. Tirsdag morgen ble en 33-åring skutt av politiet på Bislett i Oslo. Han døde av skadene. Etter at han truet personer på gaten med kniv, kjørte politiet på gjerningsmannen to ganger. Han reiste seg og gikk til angrep på en politibetjent inne i bilen. Videoer viser at gjerningsmannen river opp døren og gjentatte ganger hugger mot politibetjenten med en stor kniv. Deretter ble han skutt. Politiet mente de avverget et farlig angrep. Likevel kom det etter kort tid reaksjoner i sosiale medier. Flere mente politiet burde handlet annerledes: De burde ikke ha skutt en psykisk syk mann og heller valgt en mer skånsom fremgangsmåte. Hva sier instruksene om politiets handlingsmønster i slike saker? (aftenposten.no 10.11.2021).)

- Politivideo av svart mann som blir skutt vekker harme i USA.

(Anm: Politivideo av svart mann som blir skutt vekker harme i USA. Politiet har frigjort en video av 26 år gamle Patrik Lyoya, som ble skutt og døde etter at han ble lagt i bakken av politiet i USA. Det vekker harme. (…) Advokat Ben Crump, som representerer Lyoyas familie, sier politibetjenten må sparkes og rettsforfølges. (nrk.no 14.4.2022).)

- BOLKESJØ-SAKEN HENLAGT AV SPESIALENHETEN. 39 år gamle Tor Henning Dalen ble skutt av politiet på Bolkesjø i Telemark. Han døde senere samme dag av skadene. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter at en mann ble skutt av politiet ved Bolkesjø i Telemark i september i fjor.

(Anm: BOLKESJØ-SAKEN HENLAGT AV SPESIALENHETEN. 39 år gamle Tor Henning Dalen ble skutt av politiet på Bolkesjø i Telemark. Han døde senere samme dag av skadene. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter at en mann ble skutt av politiet ved Bolkesjø i Telemark i september i fjor. Nå henlegges saken av Spesialenheten for politisaker, skriver spesialenheten i en pressemelding fredag. BAKGRUNNMann skutt og drept av politiet: Beslagla tjenestevåpen på stedet Spesialenheten har sett på hvordan politiet løste oppdraget ved å bruke skytevåpen. Politiet brukte først pepperspray mot mannen uten resultat. Deretter avfyrte en politibetjent flere skudd mot mannen på kort avstand. Mannen ble truffet fire ganger i i overkroppen, og døde senere av skadene. Spesialenheten har konkludert med at politibetjentene handlet i nødverge, og at skuddløsningen var forsvarlig og absolutt nødvendig, skriver de i pressemeldingen. – Det var et krevende politioppdrag hvor tjenestepersonene på stedet hadde et høyst aktverdig formål med sin aksjon, nemlig å berge liv og få vedkommende under helsehjelp, heter det i spesialenhetens konklusjon. (vg.no 23.4.2021).)

- Politiet straffes ikke for skuddene som drepte ektemannen: – Fryktelig.

(Anm: Politiet straffes ikke for skuddene som drepte ektemannen: – Fryktelig. Kseniia Dalen er overbevist om at ektemannens død kunne vært unngått. Spesialenheten for politisaker henlegger saken mot de to polititjenestepersonene som ble etterforsket etter å ha skutt og drept Tor Henning Dalen. 39-åringen døde etter at en polititjenesteperson avfyrte skudd mot ham på Bolkesjø tirsdag 22. september 2020. Spesialenheten for politisaker satte straks i gang etterforskning av saken. De har etterforsket saken i sju måneder. Konklusjonen er at politiet ikke blir straffet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Bolkesjø: Enka reagerer: - Livet er ødelagt. Ektemannen til Kseniia Dalen ble skutt av politiet. (- Tor Henning, som hadde kniver på seg, ble truffet av fem skudd, i brystet, magen og beinet. - Det blir kanskje banalt å si, men livet mitt har blitt ødelagt. Det er sant.)

(Anm: Bolkesjø: Enka reagerer: - Livet er ødelagt. Ektemannen til Kseniia Dalen ble skutt av politiet. Nå er saken henlagt. Det får henne til å reagere. TØNSBERG (Dagbladet): Hos Kseniia Dalen (35) er savnet etter ektemannen sterkt. - Man skal ikke bli enke som 35-åring. Det er helt unormalt å miste sin far når man ikke er to år gammel en gang. Hele denne situasjonen er helt unormal, sier hun da Dagbladet møter henne på kontoret til bistandsadvokat Tollef Skobba fredag. Tor Henning Dalen ble skutt og drept av politiet ved Bolkesjø turisthotell i Notodden i september i fjor. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter skuddene. Fredag ble det klart at saken mot politibetjentene henlegges, som intet straffbart forhold bevist. (…) - Livet er ødelagt Tor Henning, som hadde kniver på seg, ble truffet av fem skudd, i brystet, magen og beinet. - Det blir kanskje banalt å si, men livet mitt har blitt ødelagt. Det er sant. Alt som er igjen for meg i dette livet, er mine barn. Tor Henning betydde veldig mye for meg. Det er ingen som kan ta hans plass. Denne sorgen kan ikke helbredes. Hun beskriver ektemannen som en «myk» og snill mann. Kseniia Dalen trodde ikke at en sak som denne, kunne skje i Norge, og peker mot sitt hjemland, Russland. (dagbladet.no 23.4.2021).)

- De dødelige politiskuddene. (- Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet.) (- Det er Spesialenheten for politisaker som etterforsker slike hendelser.) (- Alle de tidligere sakene er henlagt.) (- NRK har gått gjennom sakene, men får ikke se alt.) (- Spesialenheten gir ikke tilgang til etterforskningsmaterialet.) (- KRITISK TIL SPESIALENHETEN: BI-professor og forfatter Petter Gottschalk mener båndene mellom politiet og Spesialenheten er for tette. Han har ingen tro på uavhengige saksbehandlinger.)

(Anm: De dødelige politiskuddene. Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet. Seks saker er henlagt de siste 20 årene. Nå etterforskes politiet igjen. (…) Nå vil Ken Roger Dalen komme til bunns i hvorfor det gikk så galt den ettermiddagen i slutten av september. Broren, Tor Henning Dalen, er den sjuende personen som har blitt skutt og drept av politiet på 20 år. (…) De dødelige politiskuddene. Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet. (…) NRK har gått gjennom sakene, men får ikke se alt. Spesialenheten gir ikke tilgang til etterforskningsmaterialet. Derfor er det ikke mulig å undersøke hele grunnlaget for avgjørelsene. Snart kommer Spesialenhetens vurdering av hva som skjedde da politiet skjøt Tor Henning Dalen. Les mer om de seks andre sakene der politiet har skutt og drept nederst i saken. (…) KRITISK TIL SPESIALENHETEN: BI-professor og forfatter Petter Gottschalk mener båndene mellom politiet og Spesialenheten er for tette. Han har ingen tro på uavhengige saksbehandlinger. (…) Spesialenheten for politisaker har som ønske og mål at folk oppfatter at de etterforsker saker med åpne og nøytrale øyne. – Hvis det sprer seg en oppfatning i samfunnet at dette ikke er godt nok, må vi gjøre noe med det. Enheten er ikke en del av politiet. Den er underlagt Justisdepartementet og Riksadvokaten. At mange ansatte i Spesialenheten har jobbet i politiet, er det naturlige grunner til, mener Nybøe. – Etterforskningen må jo være profesjonell og skikkelig. I Norge er det bare Politihøgskolen som utdanner etterforskere med kompetansen Spesialenheten trenger, sier han. Nybøe legger til at de har advokater som går igjennom sakene for å sikre uavhengige avgjørelser. (nrk.no 11.12.2020).)

- Politiet slo inn døren med rambukk. Ti sekunder senere ble Morten (39) skutt.

(Anm: Politiet slo inn døren med rambukk. Ti sekunder senere ble Morten (39) skutt. Lydopptak avslører hva som ble sagt da Morten Michelsen ble skutt og drept av politiet. Om kvelden 21. desember i fjor ble Morten Michelsen (39) skutt tre ganger av en polititjenesteperson. To av skuddene traff ham i magen og ett i brystet. Han ble skutt hjemme i sin egen gang, etter at det ifølge politiet «oppstod en situasjon» som førte til at skudd ble avfyrt. Politiet har opplyst at Michelsen hadde en kniv i hånden da de traff ham. Du kan lese TV 2s spesialartikkel om Morten Michelsen her. (tv2.no 21.4.2021).)

- Skutt av politiet: – Avdøde tok lydopptak av hendelsen. 39-åring ble skutt og drept av politiet i Bergen før jul.

(Anm: Skutt av politiet: – Avdøde tok lydopptak av hendelsen. 39-åring ble skutt og drept av politiet i Bergen før jul. Spesialenheten har sikret seg flere lydopptak av hendelsen. 21. desember i fjor ble Morten Michelsen (39) skutt av politiet i Ibsens gate i Bergen. 39-åringen fikk tre skudd i overkroppen. Noen timer senere, natt til 22. desember ble han erklært død på Haukeland sjukehus.
Bare timer før hendelsen var Michelsen blitt skrevet ut fra Sandviken psykiatriske sykehus. Spesialenheten for politisaker etterforsker nå skytingen og Fylkeslegen har åpnet tilsyn for å undersøke om mannen fikk forsvarlig helsehjelp før hendelsen. (nrk.no 15.1.2021).)

- Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. (- Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten?)

(Anm: Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten? MÅ HA EN PLAN: Befolkningens tillit, institusjonenes legitimitet og politikernes troverdighet er verdier som utfordres når rettsstaten feiler. Vi kan ikke la rettsstaten utvikle seg uten innsikt i dagens svakheter, og uten en plan for framtidige utfordringer, skriver Jon Wesse-Aas. I 2020 har vi sett det rettsstatlige lagspillet i full sving. Regjering, storting, domstoler, akademia og sivilsamfunn har gjort en solid innsats og fylt sine roller i møte med coronapandemien. Om én aktør har fomlet med ballen, har de andre stort sett plukket den opp – slik rettsstaten skal fungere. (…) En rettsstatspolitikk er å vurdere lovgivningsprosesser og forvaltning for å se om alt fungerer som det skal. Det er å undersøke om domstoler, påtalemyndighet, advokater og medier har godt nok vern for sin uavhengighet, og gode nok arbeidsvilkår. Det er å se om rettsstaten inkluderer alle, eller om noen grupper faller utenfor. En god rettsstatspolitikk vil gjøre landet vårt tryggere, mer demokratisk og mer rettferdig. (dagbladet.no 25.11.2020).)

- Kampen for rettsstaten. (- I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten.) (- Det er et godt forslag.)

(Anm: LEDER. Kampen for rettsstaten. Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentralt tema i norsk politikk. RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. (…) Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". (…) I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiet er bekymret over økningen av vold og trusler begått av alvorlige psykisk syke.

(Anm: Politiet er bekymret over økningen av vold og trusler begått av alvorlige psykisk syke. Det er grunn til å tro at dette er et økende samfunnsproblem, at fork har dårligere psykisk helse. (…) Fra 2016 til 2020 økte antall psykiatrioppdrag for politiet (tvnrk.no Dagsrevyen 17:14 20.2.2021).)

- Når en syk mann blir skutt av politiet. Politidirektoratet spår flere konfrontasjoner mellom politi og psykisk syke.

(Anm: Siv Skarstein, PHD. og prosjektleder, Norsk Sykepleierforbund. Når en syk mann blir skutt av politiet. Politidirektoratet spår flere konfrontasjoner mellom politi og psykisk syke. De anser det som sannsynlig at langt flere i mental ubalanse vil begå grove voldshandlinger. Hvem har, og hvem vil ta ansvar? IKKE SYK NOK?: Like før jul gikk det galt, igjen. Morten Michelsen ble det tredje dødsofferet for politiets kuler siden høsten 2019. Ikke syk nok, ikke tilstrekkelig hjelp, skriver innsenderen. Sist uke kom nyheten om at Stortinget satte ned foten for regjeringens nedbygging av døgnplasser i psykiatrien. Selv om håndbrekket er satt på, kreves det mer enn døgnplasser for å hjelpe alvorlig psykisk syke mennesker. (sykepleien.no 5.3.2021).)

- Ellevill politijakt endte i skudd mot «haglemann»: Nå henlegges saken.

(Anm: Ellevill politijakt endte i skudd mot «haglemann»: Nå henlegges saken. I over ett døgn lette store politistyrker etter en mann som hadde rømt til skogs. Det endte med at mannen ble skutt i beinet av politiet. – Nødvendig, fastslår Spesialenheten. (nrk.no 12.3.2021).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». (- For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». BERGEN (VG) For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt. Mandag møter Espen Bø arbeidsgiveren i Bergen tingrett. Når rettssaken starter på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, vil han kreve erstatning for det han mener er ulovlig gjengjeldelse. – Det har vært en tøff tid. Men det absolutt verste er at det ikke er gjort noe med sakene jeg varslet om, sier Bø til VG. LES OGSÅ Nytt politivarsel i Bergen: Derfor ble det slått alarm Staten bestrider at han har vært utsatt for gjengjeldelse i arbeidsmiljølovens forstand på grunn av varslingen. – Arbeidsgivers handlinger, herunder omplasseringen av Bø, skjedde innenfor styringsretten, var saklig, og var begrunnet i andre årsaker enn saksøkers varsling, skriver regjeringsadvokat Kari Sigurdsen i sluttinnlegget til Bergen tingrett, som VG har fått innsyn i. (vg.no 3.3.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. (- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet.)

(Anm: Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. Flere tusen straffesaker ligger ubehandlet i norske politidistrikter. Arbeidsmengden har ført til at ansatte har varslet Politidirektoratet. Bare i Øst politidistrikt har 6.000 saker ligget urørt i over tre måneder. Over 1.000 har samlet støv i over et år, viser tall NRK har hentet inn. I Vest politidistrikt har 2.748 saker ligget urørt i over tre måneder, mens tallene for Trøndelag og Nordland er henholdsvis 1.993 og 862. Det store arbeidspresset har ført til at ansatte har levert et skriftlig varsel til Politidirektoratet. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Politijurister har varslet: – Jeg spurte hvordan det gikk, så begynte hun å gråte. (- De slår alarm om kritisk høy arbeidsbelastning fordi de ikke klarer å få behandlet straffesakene som dukker opp.)

(Anm: Politijurister har varslet: – Jeg spurte hvordan det gikk, så begynte hun å gråte. Politijurist Knut-Inge Stavang forteller om en kvinnelig politikollega som for kort tid siden tok til tårene på grunn av høy arbeidsbelastning. Historiene er mange – nå har tillitsvalgte varslet Politidirektoratet. Knut-Inge Stavang er jurist i Øst politidistrikt. På vei ut døren etter endt arbeidsdag stilte han spørsmålet som gjorde situasjonen med hans kvinnelige kollega ubehagelig. (…) De slår alarm om kritisk høy arbeidsbelastning fordi de ikke klarer å få behandlet straffesakene som dukker opp. (nrk.no 25.11.2020).)

- Politimann siktet for flere voldtekter. En høyt betrodd politimann i 30-åra i Nordland er siktet for en rekke voldtekter.

(Anm: Politimann siktet for flere voldtekter. En høyt betrodd politimann i 30-åra i Nordland er siktet for en rekke voldtekter. Det er minst sju fornærmede kvinner. Mannen nekter straffskyld. - Dette er en alvorlig og omfattende sak som vi har hatt prioritet på, sier lederen av Spesialenheten for politisaker sin etterforskingsavdeling i Midt-Norge og Nord-Norge, advokat Halvor Hjelm-Hansen. Det var i fjor høst det ble iverksatt etterforskning mot politimannen. Hjelm-Hansen er tilbakeholden med opplysninger om saken. (dagbladet.no 13.12.2020).)

- Et tohodet system. (- Påtalemyndigheten i Norge har åpenbart svakheter når prioriterte oppgaver ikke blir gjennomført, skriver Gudleiv Forr.) (- Den har to søyler: Den ene har riksadvokaten på toppen.) (- Riksadvokaten har dessuten instruksjonsmyndighet over politijurister som sorterer under statsadvokatene i påtalespørsmål.) (- Den er et unikt system, som vi har hatt siden slutten av 1800-tallet.) (- Hennum og Dullum antyder at når de møter utenlandske kolleger og skisserer den norske påtalemyndigheten, himler de kraftig med øynene.)

(Anm: Et tohodet system. Påtalemyndigheten i Norge har åpenbart svakheter når prioriterte oppgaver ikke blir gjennomført, skriver Gudleiv Forr. Halvparten av voldtektssakene blir ikke etterforsket før det er gått minst en måned etter anmeldelsen, ifølge en ny rapport fra Riksadvokaten. Samtidig øker antallet saker fra år til år. I løpet av de siste 20 år er antallet voldtektssaker mellom tre- og firedoblet, mens andelen som ender med tiltale ligger stabilt på 20 prosent. Ingen kan være tilfreds med dette. (…) Hvorfor skjer det da ikke en forbedring i straffesaksbehandlingen? Hennum og Dullum ser ikke bort fra at det er folk i politiet og påtalemyndigheten som er uenig i prioriteringen, og derfor med vilje ikke følger opp påleggene. Men de tviler på at dette kan spille en vesentlig rolle for den lave andelen tiltaler, og at åtte av ti voldtektssaker henlegges. De to artikkelforfatterne tror utfordringen ligger i oppbyggingen av den norske påtalemyndigheten. Den har to søyler: Den ene har riksadvokaten på toppen. Han eller hun har statsadvokater under seg, stort sett spredt utover landet. Riksadvokaten har dessuten instruksjonsmyndighet over politijurister som sorterer under statsadvokatene i påtalespørsmål. (…) Den er et unikt system, som vi har hatt siden slutten av 1800-tallet. Hennum og Dullum antyder at når de møter utenlandske kolleger og skisserer den norske påtalemyndigheten, himler de kraftig med øynene. Både i engelskspråklige land og i Frankrike er påtalemyndigheten atskilt fra politiet. Frankrike har sitt helt spesielle system, som vi har lært av korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Jolly. Begge systemer skal sikre avstand og uavhengighet for påtalemyndigheten i forholdet til politiet. Det gir bedre rettssikkerhet enn det norske, mener de der. (dagbladet.no 5.10.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fikk psykologhjelp for å glemme overgrep – ble ikke trodd i retten da hun ikke husket alt. (- Flere finnmarkinger som er utsatt for vold, raser mot politiet etter at de tiltalte ble frikjent.) (- Dårlige avhør, manglende styring og sommel med å få sakene til retten – det er noen av stikkordene.)

(Anm: Fikk psykologhjelp for å glemme overgrep – ble ikke trodd i retten da hun ikke husket alt. Flere finnmarkinger som er utsatt for vold, raser mot politiet etter at de tiltalte ble frikjent. Statsadvokaten er sterkt kritisk til etterforskningen, og nå ber politiet i Finnmark om unnskyldning. Dommen falt i oktober, og de to tiltalte ble frikjent for vold og drapstrusler mot fire kvinner og to menn i sin hjemkommune. For hovedmannen, en 29-åring fra Finnmark, endte det med bare 90 dagers fengsel. Da hadde han allerede sittet 517 dager i varetekt. Nå har statsadvokat Hugo Henstein gjennomgått saken og sendt svært kritiske merknader til politiet i Finnmark. Dårlige avhør, manglende styring og sommel med å få sakene til retten – det er noen av stikkordene. (nrk.no 25.1.2022).)

- Riksadvokaten vil undersøke henleggelser av overgrep i barnehager. Varsler gjennomgang etter avsløringen om at over 90 prosent av anmeldelser av overgrep i kommunale barnehager er blitt henlagt.

(Anm: Riksadvokaten vil undersøke henleggelser av overgrep i barnehager. Varsler gjennomgang etter avsløringen om at over 90 prosent av anmeldelser av overgrep i kommunale barnehager er blitt henlagt. – Vi vil hente inn et utvalg av sakene NRK har sett på og gjennomgå dem for å se om det er noe vi kan gjøre bedre, sier statsadvokat Birgitte Istad. (…) NRK fortalte mandag historien om vesle «Pia» på tre år. Foreldrene hennes er overbevist om at hun ble utsatt for seksuelle overgrep i barnehagen. Men politiet henla saken hennes. «Pia» sin historie er langt fra unik. (…) 93 prosent henlagt NRK har kartlagt omfanget av bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep i de kommunale barnehagene. På fem år er det levert 100 bekymringsmeldinger om overgrep begått av ansatte. Minst 73 av disse førte til en politianmeldelse. Minst 68 av anmeldelsene ble henlagt. (nrk.no 17.11.2020).)

- Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene.

(Anm: Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene. Dårligere funksjonalitet, mer angst og depresjon er blant konsekvensene som avdekkes i ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 17.9.2020).)

- Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. (- Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten.) (- Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. Mannen som er lam fra brystet og ned, forteller at han ble angrepet av en politihund, før han endte på glattcelle. Der ble han liggende i sin egen urin. (...) Menneskerettighetsbrudd Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten. Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd. (...) – Jeg ble liggende i min egen urin i mange timer. Det var veldig nedverdigende, sier mannen til VG. I mai i år konkluderte Oslo tingrett med at sentralarrestens behandling av mannen antakeligvis innebærer «nedverdigende behandling» og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. – Jeg reagerer på at de ikke bare sendte ham hjem, det var ikke rimelig å putte ham på glattcelle, sier et av mannens familiemedlemmer. (vg.no 25.7.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

- Partnervold: Volden rammer ikke likt. (- Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren.) (- Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.)

(Anm: Partnervold: Volden rammer ikke likt. Undersøkelser viser at omtrent like mange menn som kvinner opplever vold i nære relasjoner. - Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren. Mer enn hver femte mann har opplevd at samboer eller ektefelle har anvendt fysisk makt. Dette kan gi inntrykk av at slik vold ramm (nhi.no 28.1.2021).)

- Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold.

(Anm: Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold. I Danmark melder 23 procent, at de har været udsat for fysisk eller seksuel vold i et parforhold. På verdensplan er tallet 27 procent. Mere end hver fjerde kvinde i verden, som er eller har været i parforhold, har oplevet at blive slået, sparket, presset til sex, truet med våben, eller at en partner på anden vis har udsat dem for fysiske overgreb, viser en ny global undersøgelse. (videnskab.dk 17.2.2022).)

(Anm: Sardinha L, Maheu-Giroux M, Stöckl H, Meyer SR, García-Moreno C. Global, regional, and national prevalence estimates of physical or sexual, or both, intimate partner violence against women in 2018. Lancet. 2022 ;399(10327) :803-813.)

- Dramatisk økning i partnervold etter at Norge stengte ned. (- Flere kvinner utøvde vold.)

(Anm: Dramatisk økning i partnervold etter at Norge stengte ned. Mange har vært bekymret for at pandemien kan ha ført til økt vold i nære relasjoner. Nå bekrefter en ny studie det mange har fryktet. SKJULT VOLD: Vold i nære relasjoner kan foregå på ulike måter. Volden kan skje med ujevne mellomrom, eller at den alltid er til stede som en underliggende trussel. (…) Nå viser tall fra en ny, norsk studie hvor ille situasjonen faktisk var. I perioden mars 2020 – desember 2020 økte antall anmeldelser av partnervold med over 50 prosent, sammenlignet med tidligere. – Dette er en stor økning. Og dette er saker som faktisk er anmeldt. Vi vet at vold i nære relasjoner er en skjult form for vold, og at det også finnes mørketall. (…) Flere kvinner utøvde vold Både før og under nedstengningen viser funnene i studien at folk med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte. Men under pandemien er det færre av ofrene med denne bakgrunnen som har valgt å anmelde. Imidlertid øker anmeldelsene blant offer med norsk bakgrunn. (nrk.no 21.12.2021).)

(Anm: Nesset MB, Gudde CB, Mentzoni GE, Palmstierna T. Intimate partner violence during COVID-19 lockdown in Norway: the increase of police reports. BMC Public Health. 2021 Dec 16;21(1):2292.)

- Politimann dømt for å ha slått psykisk syk pasient: «Jeg skal skambanke deg». (- Riksadvokaten tok ut tiltale, etter at Spesialenheten hadde henlagt saken.)

(Anm: Politimann dømt for å ha slått psykisk syk pasient: «Jeg skal skambanke deg». Forskremte vitner på legevakta kom med samme forklaringer i retten. De mener politimannen truet den syke pasienten, og gjøv løs med knyttnevene. Spesialenheten ville henlegge saken. «Jeg skal skambanke deg», sa politimannen til pasienten idet han tildelte mannen flere slag i ansiktet, ifølge vitner i Aust Agder tingrett. Nå har en enstemmig rett dømt den tidligere bokseren til 36 dagers betinget fengsel. Riksadvokaten tok ut tiltale, etter at Spesialenheten hadde henlagt saken. – Jeg husker bare de to første slagene (…) Flere av vitnene har fortalt at politimannen sa: «Kom igjen» og «bare prøv deg». Han må betale ei bot på 25.000 kroner og betale offeret 15.000 kroner. (nrk.no 9.2.2021).)

- Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. (- «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...»)

(Anm: Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. 31-åringen fra Agder ble slått hardt flere ganger i ansiktet, ifølge tiltalen fra Riksadvokaten. Slik så han ut etter volden. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. Spesialenheten ville frikjenne ham. – Jeg husker bare de to første slagene, så husker jeg ikke så mye mer, forteller 31-åringen til NRK. 10. januar i år kom han inn på legevakta i Arendal. Han var psykisk dårlig, og hadde kuttet opp armen sin. I tillegg fortalte han at han hadde svelget ei knust lyspære. Han var beruset og høylytt, men ikke voldelig, ifølge tiltalen. (…) Nå er den ene av de to politimennene tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt brudd på tjenesteplikten, skriver Agderposten.Riksadvokaten har overprøvd Spesialenheten som ville henlegge. «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...» (nrk.no 12.11.2020).)

- Her har det vært sju drapssaker under pandemien. (- Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser.) (- På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut. Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB.) (- De som jobber har blant landets laveste lønninger.) (- Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom.)

(Anm: Her har det vært sju drapssaker under pandemien. Fra mars i fjor har en drapsbølge rammet gamle Østfold fylke. Nå lurer politiet på om alt virkelig kan skyldes tilfeldigheter. (…) Med syv drapssaker på rett over et år i det ellers så fredelige området, gir det to drapssaker per 100.000 innbyggere. Det er fire ganger så mye som landsgjennomsnittet. Det er også 65 prosent høyere enn Sverige, som med 124 drap hadde sitt verste drapsår noensinne. Alle sakene i Østfold har skjedd innenfor en radius på 30 kilometer. (…) Økt drapsrisiko Norge har en av de laveste drapsratene i verden. Likevel er det forskjeller innad i landet. Både politiet og forskere er enige om at risikoen for at noen begår drap øker blant folk som står uten jobb, er i en vanskelig økonomisk situasjon eller føler på økonomisk ulikhet. Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser. På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut. Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB. De som jobber har blant landets laveste lønninger. Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom. Og sykehusets psykiatriske døgnavdeling er meget hardt belastet med konstant flere pasienter enn de egentlig har plass til. Likevel er det først i år dette området får vesentlig flere drap enn resten av landet. – Det blir nesten feil å si det, men ser man drapsstatistikken over år, så kan man jo lure på hvorfor vi ikke har hatt flere drap tidligere? Så kom 2020. Det blir spennende å følge utviklingen og se hvordan 2021 blir, sier Brøske. (nrk.no 26.5.2021).)

- Løgn, forbannet løgn og drapsstatistikk. Hvis man prøver hardt nok kan man få selv veldig trygge byer til å virke farlige.

(Anm: Magnus Forsberg, jurist og samfunnsdebattant fra Oslo. Løgn, forbannet løgn og drapsstatistikk. Hvis man prøver hardt nok kan man få selv veldig trygge byer til å virke farlige. I forrige uke publiserte NRK en lang featuresak om drap i Oslo. Mer presist, om drap på åpen gate i Oslo. Det viser seg nemlig at i løpet av de siste ti årene har Oslo hatt en større andel drap under åpen himmel enn resten av landet. 20 av hovedstadens 60 drap de siste ti åra er blitt begått på gata. Bortsett fra den åpenbare skremmeverdien tar ikke saken for seg hva som gjør drap på gata så spesielt. Det nevnes riktignok at denne typen drap gir høyere straff, men ikke hvorfor akkurat disse drapene skal fremheves. (…) Hvert år publiserer Kripos sin nasjonale drapsoversikt. Her fremkommer det blant annet hvor mange drapssaker det har vært i hvert enkelt politidistrikt, og jeg kan virkelig ikke se at tallene for Oslo gir grunnlag til verken skrekk, gru, eller bekymring. Tvert imot. I 2021 var det åtte drapssaker i Oslo, og det er en relativt ny utvikling at vi kan se på dette som et høyt tall. I femårsperioden før (2016–2020) var snittet på 4,6 drapssaker i året, men i perioden før der igjen (2011–2015) var snittet 10. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

(Anm: NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2021. Drap i Norge i perioden 2011-202 (politiet.no – Kripos, Etterforskningsavdelingen 17. januar 2022).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Helsevesenet brøt loven før faren til Tom ble drept av politiet. Fylkeslegen mener dødsfallet kunne vært unngått. Sønnene til den psykisk syke 66-åringen er lettet over den ferske rapporten.

(Anm: Helsevesenet brøt loven før faren til Tom ble drept av politiet. Fylkeslegen mener dødsfallet kunne vært unngått. Sønnene til den psykisk syke 66-åringen er lettet over den ferske rapporten. 5. august 2019 sperret Tron Simen Lien seg inne i hjemmet sitt på Jaren i Innlandet. Det som startet som en velferdssjekk, endte i en åtte timer lang politiaksjon. Ifølge Politiet ble de angrepet av 66-åringen, og en av dem ble skadet. Det endte med at Lien ble skutt tre ganger i brystet og låret. Nå har Statsforvalteren i Innlandet konkludert med at verken fastlegen eller spesialhelsetjenesten fulgte Lien godt nok opp i årene før dødsfallet. (nrk.no 1.6.2021).)

- Politiet skjøt og drepte psykisk syke Tron Simen Lien (66) – Riksadvokaten henlegger saken. Tom Lien fortviler over Riksadvokaten sin avgjørelse etter drapet på faren. Han mener det er en feil i systemet.

(Anm: Politiet skjøt og drepte psykisk syke Tron Simen Lien (66) – Riksadvokaten henlegger saken. Tom Lien fortviler over Riksadvokaten sin avgjørelse etter drapet på faren. Han mener det er en feil i systemet. – Jeg er fortvila. Jeg skjønner ikke at dette går an i Norge. Det sier Tom Lien etter at Riksadvokaten nå har henlagt saken, om Tron Simen Lien som ble drept i en politiaksjon på Jaren i fjor. Sønnen og hans advokat Svein Holden anket Spesialenhetens avgjørelse, om at det ikke hadde skjedd noe straffbart under aksjonen. Riksadvokaten avviser nå anken. – Jeg synes det er hårreisende. Det er helt ute av kontroll, sier Tom Lien. Det var etter en åtte timer lang aksjon utenfor Tron Simen Liens hjem på Jaren i Innlandet 5. august i fjor, at politiet skjøt mannen. (nrk.no 24.10.2020).)

- Politiet frikjent etter skyteepisode. Spesialenheten har henlagt saken mot flere politibetjenter etter skyteepisoden på Dale i Sandnes. Politiet skjøt ti skudd mot en bevæpnet 63-åring.

(Anm: Politiet frikjent etter skyteepisode. Spesialenheten har henlagt saken mot flere politibetjenter etter skyteepisoden på Dale i Sandnes. Politiet skjøt ti skudd mot en bevæpnet 63-åring. En av betjentene beskriver hendelsen som en «krig». – Spesialenheten henlegger saken på bakgrunn av at intet straffbart forhold er bevist. Politiet handlet i nødverge. Utover det viser jeg til avgjørelsen, sier juridisk rådgiver i Spesialenheten, Mona Skaaden-Bjerke, til NRK. To politibetjenter har vært mistenkt for grov kroppsskade etter hendelsen på Dale utenfor Sandnes. (nrk.no 13.11.2020).)

- Sønnen klager politiet inn for Riksadvokaten etter at faren ble skutt og drept.

(Anm: Sønnen klager politiet inn for Riksadvokaten etter at faren ble skutt og drept. Sønnen til 66-åringen som ble drept i en politiaksjon på Jaren i fjor, klager nå saken inn for Riksadvokaten. Det var i august i fjor at Tron Simen Lien døde etter å ha blitt truffet av tre skudd fra politiet inn i huset sitt på Jaren. 66-åringen var psykisk syk, han hadde forskanset seg inne i huset og oppførte seg truende. Sønnen Tom Lien mener politiet gjorde mange feil, blant annet ved at verken han selv eller kommunelegen ble kontaktet under politiaksjonen. Kommunelege Are Løken er ifølge NRK enig i at dette er kritikkverdig, og mener saken kunne ha fått et annet utfall om politiet hadde fått bistand fra helsepersonell. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet.

(Anm: Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet. To polske menn er tiltalt for å ha mishandlet, ranet og bortført Reidar Osen i 2015. Osen mener politi og påtalemyndigheten bevisst har tonet ned alvoret i saken og at ransmennene derfor slipper billig unna. (tv2.no 3.11.2020).)

- Forretningsmann ble bortført: Politiet med nye innrømmelser i Reidar Osen-saken. (– Jeg skulle gjerne ha sagt at den type aktivitet fra en fornærmet som Osen, egentlig ikke burde ha noe betydning.) (- Men så er ikke virkeligheten slik, sier Songstad.)

(Anm: Forretningsmann ble bortført: Politiet med nye innrømmelser i Reidar Osen-saken. BERGEN (NRK): Hadde ikke Reidar Osen selv presset politiet ville saken kanskje aldri nådd nådd rettssalen. (…)  KIDNAPPET: Kunstsamler og millionær Reidar Osen gir politiet det glatte lag for etterforskningen av kidnappingssaken mot han. (…) Han sier at Osen er kjent som en person som virkelig har stått på i sin egen sak, og vedgår at dette har hatt stor betydning for at saken går mot en løsning. – Jeg skulle gjerne ha sagt at den type aktivitet fra en fornærmet som Osen, egentlig ikke burde ha noe betydning. Men så er ikke virkeligheten slik, sier Songstad. (nrk.no 20.10.2020).)

- Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. (- «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...»)

(Anm: Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. 31-åringen fra Agder ble slått hardt flere ganger i ansiktet, ifølge tiltalen fra Riksadvokaten. Slik så han ut etter volden. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. Spesialenheten ville frikjenne ham. – Jeg husker bare de to første slagene, så husker jeg ikke så mye mer, forteller 31-åringen til NRK. 10. januar i år kom han inn på legevakta i Arendal. Han var psykisk dårlig, og hadde kuttet opp armen sin. I tillegg fortalte han at han hadde svelget ei knust lyspære. Han var beruset og høylytt, men ikke voldelig, ifølge tiltalen. (…) Nå er den ene av de to politimennene tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt brudd på tjenesteplikten, skriver Agderposten.Riksadvokaten har overprøvd Spesialenheten som ville henlegge. «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...» (nrk.no 12.11.2020).)

- Utlendingspolitiet lammet fange med denne ulovlige spesialhjelmen. I en rapport kommer det frem at Politiets utlendingsenhet (PU) hadde praksis for å påsette personer som motsatte seg retur til hjemlandet en gjentapet kampsporthjelm og ørepropper. (- I 2019 ble de ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner for grov uaktsomhet tjenestefeil. Spesialenheten skriver at grovheten ble forsterket av at maktmiddelet var svært inngripende og at det ble brukt over tid.) (- Fire personer fra PU var mistenkte etter hendelsen, men sakene mot dem ble henlagt.)

(Anm: Utlendingspolitiet lammet fange med denne ulovlige spesialhjelmen. I en rapport kommer det frem at Politiets utlendingsenhet (PU) hadde praksis for å påsette personer som motsatte seg retur til hjemlandet en gjentapet kampsporthjelm og ørepropper. Hjelmen var tapet med gaffatape som dekket åpningen over ørene og visiret foran ansiktet, med unntak av et felt med luftehull. Ifølge Spesialenhetens avgjørelse fra 2019 ble en mann, som skulle uttransporteres til Somalia i september 2017, påsatt hjelmen etter at han var forsøkt uttransportert to ganger tidligere. Øreproppene hindret ham fra å høre, og hjelmen hindret ham fra å se. Han ble også påsatt såkalt bodycuff, før han ble tatt ut av sikkerhetscellen og ført til flyplassen. «Han ble ført rundt i et kontorbygg/gjennom dører og ganger, opp og ned trapper, før han ble ført ut i bilen og kjørt til flyplassen. Det ble lagt til grunn at han også ble ført opp en trapp ute på flyplassområdet.» Spesialenheten la til grunn at formålet med alt dette var å desorientere mannen. (…) I 2017 varslet PU selv til Spesialenheten om at det var brukt ulovlige maktmidler. I 2019 ble de ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner for grov uaktsomhet tjenestefeil. Spesialenheten skriver at grovheten ble forsterket av at maktmiddelet var svært inngripende og at det ble brukt over tid. Fire personer fra PU var mistenkte etter hendelsen, men sakene mot dem ble henlagt. (vg.no 15.7.2021).)

- Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

(Anm: Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Det er etterforskningen av den såkalte Osen-saken som gjør at politimannen Kenneth Berg har anmeldt politimester Kåre Songstad og leder av påtaleenheten, Gunnar Fløystad til Spesialenheten. – Vi opplever at det var mangelfull etterforskningsledelse, en mangelfull etterforskningsplan, manglende ressurssetting og manglende kvalitetssikring av oppgaver, sier Bergs advokat Birthe Eriksen til TV 2. (nrk.no 3.4.2018).)

- Betrodd politileder var mistenkt for grovt bedrageri. Politimesteren sa ikke fra til Spesialenheten.

(Anm: Betrodd politileder var mistenkt for grovt bedrageri. Politimesteren sa ikke fra til Spesialenheten. En intern undersøkelse konkluderte med at en betrodd politileder i Sørvest politidistrikt kan ha begått bedrageri eller grovt bedrageri i tjenesten. Likevel ble saken aldri etterforsket som en mulig straffesak. (aftenposten.no 11.5.2022).)

- Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling.

(Anm: Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling. Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine. Funnene kan føre til at flere saker blir gjenopptatt. (nrk.no 5.10.2020).)

- Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. (- 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.)

(Anm: Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo., Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett. Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt?

(Anm: Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt? Artisten Kamelen er dømt for å ha ropt «fuck politi» under en konsert. – Politiet bør tåle mer enn alle andre, kontrer artist Don Martin, som mener dommen er et tap for ytringsfriheten. (dagsavisen.no 25.9.2020).)

- Politiet beklager egen oppførsel overfor Kongsberg-mann som hengte opp plakater med Muhammed-karikatur. (- Han beklager at politiet i Kongsberg refset en mann på grunn av innholdet på plakater han spredte i byen.)

(Anm: Politiet beklager egen oppførsel overfor Kongsberg-mann som hengte opp plakater med Muhammed-karikatur. – Vi skal ikke mene noe om ytringer som blir hengt opp, sier regionleder i Sør -Øst politidistrikt. Han beklager at politiet i Kongsberg refset en mann på grunn av innholdet på plakater han spredte i byen. – Det var en faktisk feil. Ordene kommer fra Øyvind Aas, regionleder i Sør-Øst politidistrikt. (aftenposten.no 24.10.2020).)

- Ytringsfrihet på nett: Dette lukter politistat. Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer.

(Anm: Carl Müller Frøland, idéhistoriker og Thorkil H. Aschehoug, jurist. Ytringsfrihet på nett: Dette lukter politistat. Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer. GRUNNLOVSSTRIDIG: Benedicte Bjørnland bruker mest plass på forhold vi ikke har tatt opp, og hun besvarer ikke direkte våre spørsmål. Likevel synes hun å erkjenne at vår kritikk av politiets forebyggingspraksis som grunnlovsstridig, er korrekt, skriver artikkelforfatterne. (dagbladet.no 14.9.2021).)

- Kan man vise fingeren til politiet? (- Brønnøysunds Avis skrev i 2019 at en mann som viste fingeren til politiet, ble straffet med en bot på 9.600 kroner.)

(Anm: Kan man vise fingeren til politiet? 50-åring anmeldt for å vise fingeren til politiet. Derfor bør du være forsiktig med hvordan du opptrer foran politiet. (…) I straffelovens paragraf 156 andre ledd står det at «den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot». Brønnøysunds Avis skrev i 2019 at en mann som viste fingeren til politiet, ble straffet med en bot på 9.600 kroner. (dinside.no 23.9.2020).)

- Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. (- Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier.)

(Anm: Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. Nå står de attpåtil foran nedbemanning. Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier. Det fremgår også at dette vil kunne bli Politihøgskolens akilleshæl også de neste årene. (…) Og nå skal antall ansatte dramatisk ned ved høgskolens største fagmiljø. Skal kutte 28 — kan bare miste tre i førstestillinger Mange ansatte ved Politihøgskolen har vært bekymret for høgskoleakkrediteringen, etter at Stortinget vedtok å kutte 150 studieplasser i Oslo og utelukkende ramme det sterkeste fagmiljøet ved PHS før august 2020. (khrono.no 23.6.2020).)

- Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1]

(Anm: Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1] men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger, og særlig i juss og pedagogikk er kompetanse et faguttrykk med en mer presis betydning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Læring i politiet. Kritikken treffer ikke. Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer.

(Anm: Læring i politiet. Kritikken treffer ikke. Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer. KREVENDE HVERDAG: Ja, det kan være en utfordring å lære samhandling i spesielt skarpe og ekstraordinære situasjoner og kriser som krever akutt håndtering av flere aktører på alle nivåer i politiet, inkludert samarbeidsaktører, skriver innsenderne. Den 12. august svarer Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen på vårt tilsvar (28. juli) til deres kronikk (14. juli). Professorene prediker samhandling med polemikk. Hva er vi så uenige om? Først nyanserer de sin første kronikk hvor de påstår at politiet lider av lærevegring. Nå er det PLIVO-situasjoner (pågående livstruende vold. (…) Vi er fortsatt uenige i at pedagogikkvitenskapen alene er svaret. Vi er opptatt av hvordan læring skjer. (dagbladet.no 27.8.2020).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

- Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle.

(Anm: Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle. Studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo, Kariann Høvde, tror det kan være ekstra vanskelig for politistudenter å varsle om ukultur og seksuell trakassering. Kariann Høvde (24) fra Ski er studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo. Hun studerer selv for tredje semester og representerer studentene ved skolen. Hun synes saken om at enkelte politiansatte har misbrukt sin stilling overfor politistudenter er trist. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil utvise foreldre til kriminelle ungdommer.

(Anm: Frp-forslag: Vil utvise foreldre til kriminelle ungdommer. Fremskrittspartiet foreslår strenge reaksjoner for foreldre til barn som begår kriminalitet. I ytterste konsekvens vil Sylvi Listhaug utvise foreldre fra Norge for det barna gjør. (dagbladet.no 27.10.2020).)

- Frp burde bry seg litt mer om kriminalitet som rammer folk flest.

(Anm: Frp burde bry seg litt mer om kriminalitet som rammer folk flest. Frp kunne ha fridd til velgerne ved å love kamp mot hverdagskriminalitet. I stedet vil de øke strafferammen til 50 år. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ønsker maksstraff på 50 år. Frps programkomité vil øke strafferammen fra dagens 21 år års fengsel til 50 års fengsel. – Det skal svi å være kriminell, sier komitéleder Sylvi Listhaug.

(Anm: Ønsker maksstraff på 50 år. Frps programkomité vil øke strafferammen fra dagens 21 år års fengsel til 50 års fengsel. – Det skal svi å være kriminell, sier komitéleder Sylvi Listhaug. (…) Det er ikke bare terrorhandlinger som bør få en mye høyere strafferamme, men også drap og annen alvorlig kriminalitet, sier Listhaug til avisa. Blant de andre forslagene er at de som har begått alvorlige seksuelle overgrep mot barn, skal kunne dømmes til medisinsk kastrering. Programkomiteen vil dessuten gjøre det mulig å frata overgripere retten til pass for å hindre at de reiser til utlandet for å utnytte barn. I tillegg vil den at foreldre som er dømt for overgrep mot egne barn, umiddelbart skal miste omsorgs- og samværsrett. (©NTB) (tv2.no 26.10.2020).)

(Anm: Frps bruk av kallenavn ødelegger debattklimaet, Snorre Rein (19). Leder i Søndre Nordstrand AUF. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Alarm på Politihøgskolen om ukultur og «knulletorsdag».

(Anm: Slår alarm om ukultur og «knulletorsdag». Politidirektøren reagerer sterkt på forskning som rapporterer om ukultur på Politihøgskolen. Viktig at slike saker kommer frem i lyset, sier Politistudentene. (khrono.no 14.10.2020).)

-  Nesten én av fem kvinnelige politiansatte har opplevd seksuell trakassering.

(Anm: Nesten én av fem kvinnelige politiansatte har opplevd seksuell trakassering. I en undersøkelse Politiforum har gjennomført, svarer over 500 kvinner og menn at de har opplevd seksuell trakassering fra en annen ansatt i politietaten. I en anonym undersøkelse fagbladet Politiforum har gjort blant nesten 6.000 politiansatte medlemmer i Politiets Fellesforbund, svarer 18,3 prosent, nesten én av fem, av de kvinnelige ansatte at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin tid i politiet. Bare 14 prosent av hendelsene ble rapportert, og for 43 prosent av dem igjen ble det ingen konsekvens. – Når jeg ser tallene, er det et alvorlig og nedslående bilde som tegnes, selv om det ikke er årsfestet og deler av funn kan ligge tilbake i tid, sier politidirektør Benedicte Bjørnland om undersøkelsen. (tv2.no 20.11.2020).)

- Ransaket underbuksa til mindreårig – politimenn ilagt bøter.

(Anm: Ransaket underbuksa til mindreårig – politimenn ilagt bøter. Politi med hodelykt kikket ned i underbuksa til gutten. «Krenkende og uforholdsmessig», mener Spesialenheten, som har gitt betjentene bot. NRK omtalte i fjor vår en video der en politimann ransaket en mindreårig gutt på åpen gate. I videoen fremgår det blant annet at den ene politimannen sier han skal ransake underbuksa til gutten, før han prøver å få hånda nedi. Kort tid etter besluttet Spesialenheten å etterforske saken. 10 måneder senere er det klart at de to politimennene i videoen er ilagt et forelegg, for brudd på straffelovens paragraf 172, som gjelder grov uaktsom tjenestefeil. Ransakingen var «krenkende og uforholdsmessig», skriver Spesialenheten i vedtaksbrevet. (nrk.no 18.2.2022).)

- Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. (- Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn.)

(Anm: Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. Flere i politiet har reagert på hvordan forskerne Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen fant maskulinitetskultur, seksuelt maktmisbruk og «knulletorsdag» i politiet. Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn. I oktober tok politidirektør Benedicte Bjørnland et oppgjør med seksuell trakassering og skeive maktforhold ved Politihøgskolen. Bakgrunnen var forskning som forskerne Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Oslo og Dag Ellingsen ved OsloMet hadde gjort på maktforhold i den spisse delen av politiet.
De to forskerne fortalte blant annet om leiropphold ved Politihøgskolen, der studenter og instruktører festet og hadde sex på «knulletorsdag». Nå reagerer flere i politiet på hva som fremkommer i den publiserte forskningen, som de mener er nøyaktig. Politiforum har snakket med flere, blant annet politidirektøren, som reagerer på hvordan forskerne framstilte forskningen sin i møte med dem.
(khrono.no 22.12.2020).)

- Rapport: 6,6 prosent ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. (- Det tilsvarer 904 medarbeidere i politiet.) (– Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet.) (- Politiet skal være en god og trygg arbeidsplass for alle, dette viser at vi ikke er det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i meldingen.)

(Anm: Rapport: 6,6 prosent ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Samtidig oppga 1,3 prosent at de hadde opplevd seksuell trakassering på årets medarbeiderundersøkelse. En arbeidsmiljøundersøkelse om uønsket seksuell oppmerksomhet viser at 6,6 prosent av politiets medarbeidere har vært utsatt for ulike typer seksuell trakassering det siste året, skriver politiet i en pressemelding. Det tilsvarer 904 medarbeidere i politiet. – Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet. Politiet skal være en god og trygg arbeidsplass for alle, dette viser at vi ikke er det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i meldingen. 3 prosent av politiets medarbeidere svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb de siste 12 månedene. (…)  - Les også: Politioverbetjent fortviler over at seksuell trakassering fortsatt er et problem 11 prosent av politistudentene – Den er finmaska knyttet opp mot dette temaet, så det kan være en årsak også, sier Bolstad. Rapporten fra politiet kom som følge av flere hendelser ved Vest politidistrikt. Forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas varslet om ukultur i flere politidistrikt i en studie. (nrk.no 18.12.2020).)

- Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget.

(Anm: Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget. - Det er flere som varsler til oss om saker de har vært borti. Det gjør at vi får et større grunnlag til å kunne si noe mer om funnene våre, sier professor Ulla-Britt Lilleaas, som står bak forskningsprosjektet sammen med Dag Ellingsen. Festkultur I en pressemelding på politiets nettsider i forrige uke sa politidirektør Benedicte Bjørnland at hun fikk høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. (dagbladet.no 19.10.2020).)

- Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake.

(Anm: Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake. For 30 år siden døde Tonny (18) av kvelning etter at en politimann tok halsgrep på ham. Saken ble henlagt. George Floyd-saken i USA har brakt opp alle de vonde minnene på nytt for moren Anne Askevold. (nrk.no 25.4.2021).)

- «Breaking Bad»-stjernen ønsker debatt om USAs rettssystem: – Jeg håper denne serien vil få folk til å våkne. (– Vi trenger realistiske skildringer av rettssystemet vårt, slår skuespiller Bryan Cranston fast.) (- Han håper hans nye TV-serie kan bidra til nettopp dét.) (- Et system som er rigget til fordel for de rike og hvite.)

(Anm: «Breaking Bad»-stjernen ønsker debatt om USAs rettssystem: – Jeg håper denne serien vil få folk til å våkne. LOS ANGELES (Aftenposten): – Vi trenger realistiske skildringer av rettssystemet vårt, slår skuespiller Bryan Cranston fast. Han håper hans nye TV-serie kan bidra til nettopp dét. I Bryan Cranston nye serie Your Honor blir seerne med inn i en skitten verden. Der er det vanskelig å skille mellom forbrytere, politi og påtalemyndigheter. I kjølvannet av Black lives matter-demonstrasjonene, som har preget USA siden 2013, er det blitt vanligere med slike usminkede skildringer av lovens skyggesider. Dramaer som When They See Us og Seven Seconds er to eksempler. Lovecraft CountryBlack-ish og Luke Cage er andre serier som har latt seg inspirere av mobiliseringen. I tillegg er det produsert en rekke dokumentarer om rasismens innflytelse på rettssystemet i USA. Samtidig ble Cops tatt av luften i mai år. Realityserien følger politifolk på jobb og er siden starten for 31 år siden blitt beskyldt for å være rasistisk sosialpornografi. Det var likevel ikke før at protestene etter George Floyds død skapte overskrifter over hele verden, at Paramount Network valgte å trekke Cops. (…) I en rapport slo de nylig fast at underholdningsindustriens beskrivelse av lovens lange arm er med på å skape et forvridd bilde av virkeligheten. Your Honor forsøker å være en motvekt til dette. Dramaet beskriver et skakkjørt amerikansk rettssystem. Et system som er rigget til fordel for de rike og hvite. De begredelige tilstandene i amerikanske fengsler belyses også. Ifølge tall fra NAACP (organisasjonen som arbeider for svartes rettigheter i USA) sitter 3 millioner amerikanere i fengsel. 34 prosent av disse er svarte, til tross for at afroamerikanere kun utgjør 13 prosent av befolkningen. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Qadar (24) ble angrepet i avhør – nå er politibetjenten tiltalt for vold.

(Anm: Qadar (24) ble angrepet i avhør – nå er politibetjenten tiltalt for vold. Spesialenheten har tatt ut tiltale mot en politibetjent fra Agder etter at han tok halsgrep på Qadar Osman Abdi (24) på politistasjonen i Kristiansand. – Han er glad for at påtalemyndigheten i Spesialenheten tar saken seriøst og at de vil reagere på det maktmisbruket som ble utøvet i avhøret, sier 24-åringens forsvarer, Stian Mæland til NRK. Politibetjenten, som nå er pensjonert, nekter straffskyld. Det sier mannens forsvarer til Fædrelandsvennen, som først omtalte saken. Spesialenheten for politisaker har tatt ut tilalten. Den går ut på vold og tjenesteforsømmelse, ifølge avisen. Hendelsen skjedde under et avhør i desember i fjor. (nrk.no 20.11.2020).)

- Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon. (- Dersom jeg tok imot sex fra studenter i bytte mot gode karakterer ville jeg fortjent å få sparken på dagen.) (- Men slett ikke fordi jeg drev «seksuell trakassering», men fordi jeg var korrupt.)

(Anm: Elin Ørjasæter. Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon. (…) Jeg er selv aktiv som underviser på en høyskole, slik disse politi-instruktørene er. Dersom jeg tok i mot sex fra studenter i bytte mot gode karakterer ville jeg fortjent å få sparken på dagen. Jeg antar også at dette ville vært holdbart som avskjedsgrunn. Men slett ikke fordi jeg drev «seksuell trakassering», men fordi jeg var korrupt. (…) Les også: Les også: Polititopper og studenter i sjokk etter rapporter om «knulle-torsdag» og seksuell trakassering på Politihøgskolen. (nettavisen.no 16.10.2020).)

- Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. (- Når man snakker om «knulle-torsdag», flåser man bort noe som er viktig, sier Kristin Aga.) (- Skeptisk til ordbruk.) (- Det er flere i Oslo politiforening som mener at Bjørnlands ordbruk er unyansert, sier Aga.)

(Anm: Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. Politidirektøren stempler en hel etat med ordbruken sin, mener Kristin Aga, leder av Oslo politiforening. REAGERER: Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga, reagerer på Bjørnlands sin ordbruk. - Det oppleves som at direktøren stempler en hel etat, og jeg reagerer på direktøren sin språkbruk. Jeg har fått tilbakemeldinger fra medlemmer på dette, sier Kristin Aga, leder for Oslo politiforening (OPF), til Dagbladet. Det ble nylig avdekket flere tilfeller av seksuell trakassering og uønsket atferd i politietaten, i et forskningsprosjekt av forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. Hør hva Heidi Helene Sveen tenker om rapportene om seksuell trakassering i politiet i podkasten «Rett på». (dagbladet.no 15.10.2020).)

- Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket.

(Anm: Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener politiet må jobbe med å skape en kultur der det er greit å varsle om seksuell trakassering og uønsket atferd. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen. (aftenposten.no 19.10.2020).)

- Står frem med historier om porno og blottlegging av kjønnsorganer i politiet.

(Anm: Står frem med historier om porno og blottlegging av kjønnsorganer i politiet. Politioverbetjent Tania Randby Garthus forteller at hun har hatt opplevelser med hardporno, sex-fikserte vitser og blottlegging av kjønnsorganer i politietaten. Garthus forteller i en kronikk på Politiforum om opplevelser hun har hatt gjennom mangfoldige år i politietaten. Opplevelsene stammer fra 90- og 2000-tallet. Hun beskriver blant annet «en mannskultur der tvangskyssing og «merrabitt» bare var en del av pakka», og forteller om da hun som aspirant skulle overnatte på stasjonen. (vg.no 16.10.2020).)

- Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. (- Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten.)

(Anm: Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene, fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. – Det som var nytt for meg var at studenter skal ha hatt uønskede opplevelser i B3-leir, og at instruktører skal ha hatt seksuelt samkvem med kvinnelige studenter, sier Bjørnland til VG. (vg.no 14.10.2020).)

- Ukultur i politiet: Bekymret over «knulle-torsdag». (- Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter.) (- Dette opprører meg, sier Bjørnland.)

(Anm: Ukultur i politiet: Bekymret over «knulle-torsdag». Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det framkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. - Jeg fikk høre om festkultur – og om såkalt «knulle-torsdag» ved B3-leir (Bachelor politiutdanning – operativ trening under leiropphold i tredje år). Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter. Dette opprører meg, sier Bjørnland. Hun presiserer at det at instruktører har hatt intime relasjoner til studenter i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, er uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag. (dagbladet.no 14.10.2020).)

- Den europeiske menneskerettsdomstolen: Norge krenket kriminell. Menneskerettsdomstolen slår fast at Norge har krenket Imran Sabers menneskerettigheter, da politiet sjekket mobiltelefonen hans. (- COWBOYER: - Dommen i EMD viser at politiet ikke kan opptre som cowboyer, sier advokat John Christian Elden.)

(Anm: Den europeiske menneskerettsdomstolen: Norge krenket kriminell. Menneskerettsdomstolen slår fast at Norge har krenket Imran Sabers menneskerettigheter, da politiet sjekket mobiltelefonen hans. Nå kommer riksadvokaten med nye retningslinjer. - Dette medfører at politiet ikke lenger kan gå inn i mobiltelefoner der eieren sier det er kommunikasjon med advokat, lege eller prest på telefonen eller i e-poster, sier Imran Sabers forsvarer, advokat John Christian Elden, til Dagbladet. (…) Brøt menneskerettigheten I den oppsiktsvekkende dommen fra Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg heter det: «Etter domstolens syn manglet mangelen på forutsigbarhet i den foreliggende saken på grunn av manglende klarhet i de juridiske rammene og mangelen på prosessuelle garantier knyttet til beskyttelsen av juridisk profesjonelt privilegium.» EMD fastslår at Norge har brutt artikkel 8 i menneskerettighetskonvensjonen. Sabers prosessfullmektig, advokat John Christian Elden, sier til Dagbladet at avgjørelsen er viktig. «Statlig overgrep» - Politiet må følge loven også der de ikke er begeistret for sin motpart. Vi har menneskerettigheter for å beskytte mot statlige overgrep som dette. Dommen i EMD viser at politiet ikke kan opptre som cowboyer, sier Elden. (dagbladet.no 17.12.2020).)

- Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene. • Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig. Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene. (vg.no 23.10.2015).)

- En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1]

(Anm: En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1] I motsetning til de akademiske gradene cand.jur. og master i rettsvitenskap, og yrkestittelen advokat, er ikke betegnelsen jurist i seg selv beskyttet i Norge,[2]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb. (– En viktig dag for nasjonal sikkerhet, erklærte daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) på NRK da det nye situasjonssenteret for Politidirektoratet (PSS) ble åpnet på Majorstuen i januar 2016.) (- Det nye «terrorsenteret» ble presentert som «et kvantesprang» for samfunnssikkerhet og beredskap. «Politiet vil nå være mye mer «hands on» når noe skjer», skrev VG.)

(Anm: Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb. De skal være et av politiets viktigste bindeledd ved store nasjonale kriser. I helgene og etter klokken 16 på hverdager er det én person på jobb i Politiets situasjonssenter.  – En viktig dag for nasjonal sikkerhet, erklærte daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) på NRK da det nye situasjonssenteret for Politidirektoratet (PSS) ble åpnet på Majorstuen i januar 2016. Det nye «terrorsenteret» ble presentert som «et kvantesprang» for samfunnssikkerhet og beredskap. «Politiet vil nå være mye mer «hands on» når noe skjer», skrev VG. (aftenposten.no 11.7.2020).)

- Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. (- Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken.)

(Anm: Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. Politiet har ikke kapasitet til å etterforske internasjonal millionsvindel mot privatpersoner. Norske banksjefer mener de kriminelle vinner kampen hvis politiet ikke snart kommer på banen. (…) – Politiet blir hengende etter Samuelsen anmeldte saken til politiet i fjor, men fikk beskjed fra Sør-Vest politidistrikt at de ikke kunne etterforske den av kapasitetshensyn. DNB og andre banker kan ikke gå inn og etterforske slike saker på egen hånd. (…) Økokrim: – Mest ansvar i politidistriktene Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken. Etter en ny runde svarte Hedvig Moe, assisterende sjef i Økokrim, følgende i en e-post: «De aller fleste sakene som gjelder investeringssvindel håndteres av politidistriktene. Vi har imidlertid sagt at Økokrim framover vil etterforske noen flere saker der privatpersoner har blitt utsatt for bedragerier enn hva vi gjør i dag. Det kan blant annet gjelde investeringssvindel. Økokrim bistår også politidistriktene i saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder investeringssvindel. Vi forstår at folk er opptatt av denne type saker, og mener det er viktig å bidra i den samlede politiinnsatsen». (nrk.no 18.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Feilaktig siktelse. Badet med datteren, ble siktet. Håvard (44) ble mistenkt for å ta overgrepsbilder.

(Anm: Feilaktig siktelse. Badet med datteren, ble siktet. Håvard (44) ble mistenkt for å ta overgrepsbilder. Håvard Wigtil (44) fra Trondheim dro på en improvisert badetur med sin åtteårige datter - og kom hjem igjen med status som siktet for å ha tatt overgrepsbilder. - Dette har kanskje vært den mest absurde kvelden i mitt liv, skriver Wigtil i en lang tråd på Twitter. Etter et døgn er saken nå besluttet henlagt - men ikke før familiefaren hadde fått beslaglagt mobilen, blitt avhørt av uniformert politi foran blokka der han bor, og levd i uvisshet. (nrk.no 21.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig.

(Anm: Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig. I lys av Nav-saken må påtalemyndigheten gjøre grundigere egne vurderinger når de forbereder og fører straffesaker, slår Riksadvokaten fast. (aftenposten.no 19.2.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Selvstendighet.) (- Det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig.)

(Anm: selvstendighet BETYDNING OG BRUK (…) 1 det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig (naob).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Millionbot til politiet i Trøndelag etter ulovlige direkte anskaffelser. (- Siden 2017 har Trøndelag politidistrikt kjøpt tolketjenester for 11 millioner kroner uten å sette det ut på anbud. Nå må det betale en bot på 1,5 millioner.)

(Anm: Millionbot til politiet i Trøndelag etter ulovlige direkte anskaffelser. Siden 2017 har Trøndelag politidistrikt kjøpt tolketjenester for 11 millioner kroner uten å sette det ut på anbud. Nå må det betale en bot på 1,5 millioner. Trøndelag politidistrikt har blitt ilagt en bot på 1.520.000 kroner for å ha utført ulovlig direkte anskaffelser. Beslutningen om boten er tatt av Klagenemndssekretariatet, skriver VG , som omtalte saken onsdag kveld. I et gebyrvedtak fattet 7. april skriver Klagenemnda at politidistriktet i årene 2017 til 2020 har kjøpt tolketjenester for beløp som overstiger både nasjonal og EØS-terskelverdi, uten at kjøpene har vært kunngjort. Grensen for slike anskaffelser er 1,1 millioner kroner, noe politidistriktet altså er langt over i sin bruk av tolketjenester. (adressa.no 9.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norsk politi drepte pappa. Da faren deres ble liggende helt stille på bakken, trodde søskenparet først at politiet hadde situasjonen under kontroll. (– Dagens fokus på politivold har brakt fram minnene om pappas tragiske død, selv om vår opplevelse på ingen måte kan sammenliknes med det som skjer mot svarte i USA. Men det jeg sitter igjen med, er at vi også i Norge har et politi med en sterk fagforening som tror på politiet nesten uansett, og et politi som i stor grad gransker seg selv, sier Aleksandra Wacko (37).)

(Anm: - Norsk politi drepte pappa. Da faren deres ble liggende helt stille på bakken, trodde søskenparet først at politiet hadde situasjonen under kontroll. Aleksandra Wacko ser den fortsatt klart for seg – den indre filmen hun har båret på de siste 17 åra. Bildene fra natta til mandag 2. juni 2003, da hun var 19 år og blålysene sveipet den varme natta utenfor barndomshjemmet hennes i Vardeveien 91 på Mysen. 16 minutter var tida det tok, fra politiet kom til de rapporterte at faren hennes Tomasz Wacko var blitt veldig skadet under pågripelsen. – Dagens fokus på politivold har brakt fram minnene om pappas tragiske død, selv om vår opplevelse på ingen måte kan sammenliknes med det som skjer mot svarte i USA. Men det jeg sitter igjen med, er at vi også i Norge har et politi med en sterk fagforening som tror på politiet nesten uansett, og et politi som i stor grad gransker seg selv, sier Aleksandra Wacko (37). I dag bor hun i San Francisco med mann og barn, og jobber som konsul på det norske generalkonsulatet. (dagbladet.no 25.7.2020).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester.

(Anm: Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester. Det bekymrer lederen i Politiets Fellesforbund, og han får støtte av Senterpartiet. – Kompetansen bør bygges opp internt i politiet, mener daglig leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund etter å ha fått høre om konsulentbruken i politiet. – Politiet trenger åpenbart å bygge mer IT-kompetanse internt, selv om IT-løsninger ikke kan erstatte patruljerende politi. Det er gjennom å være fysisk til stede i lokalsamfunnene man kan forebygge og avdekke kriminalitet, og det er det som gir trygghet og beredskap. (aftenposten.no 2.8.2020).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Samherji-varsleren: – Ikke blitt kontaktet av norsk politi. (- Men Johannes Stefansson er aldri blitt kontaktet av Økokrim.)

(Anm: DOKUMENTAR. Samherji-varsleren: – Ikke blitt kontaktet av norsk politi. Den tidligere Namibia-sjefen for den islandske fiskerikjempen Samherji, Johannes Stefansson er nøkkelpersonen i korrupsjonssaken som nå etterforskes i ni land. Han varslet om den største korrupsjonssaken en norsk bank har vært involvert i. Men Johannes Stefansson er aldri blitt kontaktet av Økokrim. (dn.no 5.8.2020).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (…) For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid. (…) Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. (- To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken.)

(Anm: To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. – politiet fant dopingmidler, knokejern og «kredittkortkniv» under razzia. To finansrådgivere er tiltalt for å ha forfalsket kunders lønnsslipper og selvangivelser for å hjelpe dem å få lån for til sammen 32,4 millioner kroner. Begge nekter straffskyld. Islutten av mars 2017 gjennomførte politiet en razzia mot et lite finansrådgivningsselskap i et av høyhusene i Barcode i Oslo. To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken. (dn.no 23.5.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (- Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger.)

(Anm: Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (…) Korrupsjon i helsevesenet generelt og spesifikt på den farmasøytiske arenaen har nylig blitt fremhevet i rapporter fra Transparency International. (…) Denne artikkelen fokuserer på fire områder med korrupsjon: lovgivende / lovgivningsmessig, økonomisk, ideologisk / etisk og kommunikasjon. (…) Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger. Indian J Med Ethics. 2018 Jul-Sep;3(3):234-239.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket.

(Anm: Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. (- Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet.)

(Anm: Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018. Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel. – Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida. Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune. Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. (- Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet.) (- Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest.) (– Ny trend.) (- Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. )

(Anm: Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. Frode Andreassen i Arrestseksjonen i Oslo erkjenner at det «dessverre skjer for ofte». GLATTCELLE: Et arrestrom, eller såkalt glattcelle, i Kirkenes fra 2018. Økningen av antallet barn som blir satt i politiarrest har økt den siste tiden. Økningen ser også ut til å fortsette i 2019, viser tall fra Politidirektoratet. Anders Cameron, seniorrådgiver i Barneombudet, advarer mot konsekvensene av å holde barn innelåst. – Arrest, og særlig glattcelle, er skadelig etter ganske kort tid. Det vet vi. Derfor er det viktig at det tallet holdes lavt. Merete Johansen, ledende arrestforsvarer i sentralarresten i Oslo, sier mange reagerer sterkt på å bli plassert i glattcellene. Inventaret består i hovedsak av en brisk, et toalett av stål og et callinganlegg. I tillegg har de innelåste tilgang til rent vann. – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. (…) – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. – Ytterste konsekvens Etter flere års nedgang i antall barn som havner i politiarrest, er tallene igjen økende. Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet. Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest. Seksjonsleder i Politidirektoratet Elisabeth Rise sier dette er noe man forsøker å unngå. (…) – Ny trend Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. (nrk.no 23.1.2020).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Har kartlagt hvorfor Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt.

(Anm: Har kartlagt hvorfor Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt. Nå skal et uvanlig politisamarbeid stanse «bøffing» og falske rusmidler. Det er Norges største marked for illegale rusmidler. Nå vil politi og rusomsorg at rusavhengige tyster på «bøffing» og narkosvindel. (aftenposten.no 1.9.2020).)

- Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. (- Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet.)

(Anm: Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018. Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel. – Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida. Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune. Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Politiet handla inn tolketenester ulovleg for millionar – får historisk gebyr. Politiet meiner dei ikkje har tid til å følgje regelverket for offentlege innkjøp. No slår styresmaktene fast at dei har brote lova grovt og skriv ut historisk gebyr.

(Anm: Politiet handla inn tolketenester ulovleg for millionar – får historisk gebyr. Politiet meiner dei ikkje har tid til å følgje regelverket for offentlege innkjøp. No slår styresmaktene fast at dei har brote lova grovt og skriv ut historisk gebyr. Norsk politi brukar dagleg tolkar som kan hjelpe dei å forstå framandspråklege. Berre i fjor kjøpte politiet tolketenester for nesten 60 millionar kroner. No slår Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa, fast at politiet har brote lova. Dette skjer etter å ha undersøkt praksisen hos politiet i Møre og Romsdal: «Det foreligger en klar overtredelse, og det er skjerpende at kjøpene er foretatt uten kunngjøring i en årrekke». Det skriv Kofa når politiet i Møre og Romsdal no får eit gebyr på 847 000 kroner for å ha kjøpt tolketenester for 6,5 millionar kroner i 2017, 2018 og 2019. (nrk.no 28.1.2020).)

- Mæland vil undersøke påspandering i Djibouti. (- FÅR KRITIKK: Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell I et skriftlig spørsmål til justisministeren etterlyste han reglene for påspandering og betaling av politiets tjenestereiser til utlandet.)

(Anm: Mæland vil undersøke påspandering i Djibouti. Stortingsrepresentant Petter Eide (SV) stilte spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) etter TV 2s sak om at en norsk politidelegasjon ble påspandert hele oppholdet i Djibouti. Nå spør Mæland Politidirektoratet (POD) om det samme. Sjefen for Politiets utlendingsenhet (PU), Arne Jørgen Olafsen, har tidligere bekreftet at djiboutiske myndigheter betalte overnatting på luksushotell og alle måltider for ham og to andre i den norske politidelegasjonen under et tre dager langt besøket i det afrikanske landet i oktober i fjor. (…) Skriftlig spørsmål SVs justispolitiske talsmann, Petter Eide, reagerte sterkt på at politisjefen ikke betalte selv, og kalte det uheldig, fordi han mener det reiser spørsmålet om politiets uavhengighet. (…) FÅR KRITIKK: Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell I et skriftlig spørsmål til justisministeren etterlyste han reglene for påspandering og betaling av politiets tjenestereiser til utlandet. (…) Justisministeren tar saken videre svaret til Eide gir Mæland uttrykk for at det er viktig for statsansatte å opptrer tillitvekkende. «Det er viktig at statsansatte er bevist på at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøving er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten», skriver hun. (tv2.no 16.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling.

(Anm: Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling. Frp-nestoren er fornøyd. Frp-nestor Carl I. Hagen har anmeldt en rekke etater og ansvarlige tjenestepersoner til Riksadvokaten i forbindelse med Nav-saken. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendt den videre til politiet for behandling. Det viser brev som Dagbladet har fått oversendt fra Riksadvokaten. Hagen er fornøyd. - Riksadvokaten ville ikke gjort dette hvis han mente dette kunne henlegges. Da ville han bare påtegnet at det ikke foreligger noe straffbart forhold. I stedet har han sendt det til rette vedkommende, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. (dagbladet.no 29.1.2020).)

- Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. (- Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt.) (- Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt.)

(Anm: Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. Jon Christian Elden støtter Carl I. Hagen som har anmeldt en rekke personer i NAV-skandalen. Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt. Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt. - Jeg skjønner i hvert fall at spørsmålet blir reist og at det er grunn til å etterforske det fordi at NAV som foretak har i alle fall et problem når det i ettertid er blitt kjent at de hadde opplysninger. De satt på disse direktivene,D  de har mange internt som mente at dette var uholdbart og allikevel så valgte de å fremme at på til noe så alvorlig som politianmeldelser av de som hadde en annen oppfatning. (…)  Det kan være innenfor det strafferettslige. Så jeg skjønner godt at spørsmålet er reist. (…) Hva slags straff kan det være snakk om evt. da? ... både det som går tjenestefeil og uriktig anmeldelse (…) (tv2.no Nyhetskanalen 20.12.2019 - 13.00-13.30).)

- Anmelder flere i NAV-skandalen. (- Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten.) (- Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer.) (- «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse.)

(Anm: Anmelder flere i NAV-skandalen. Carl I. Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten. Det melder TV2 torsdag ettermiddag. «Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene», skriver tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin anmeldelse av mulige ansvarlige for NAV-skandalen, som var et faktum den 28. oktober i år. Da innrømmet NAV-direktør Sigrun Vågeng og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at NAV har tolket regelverket feil, og urettmessig nektet folk sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i andre EØS-land. (…) Usikker Hagen Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer. «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse. «Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten iverksetter etterforskning», skriver Hagen i sin anmeldelse. (dagbladet.no 19.12.2019).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

- The Memory Illusion.

(Anm: The Memory Illusion. In The Memory Illusion, Dr Julia Shaw uses the latest research to show the astonishing variety of ways in which our memory can indeed be led astray. Fascinating and unnerving in equal measure, the international bestseller The Memory Illusion has been translated into 20 languages and offers a unique insight into the human brain, challenging you to question how much you can ever truly know about yourself. (psychologicalscience.org 20.6.2016).)

- Øyenvitnes selvsikkerhet kan forutsi nøyaktigheten på identifikasjoner, ifølge forskere.

(Anm: Eyewitness Confidence Can Predict Accuracy of Identifications, Researchers Find. A new report challenges the perception that eyewitness memory is inherently fallible, finding that eyewitness confidence can indicate the accuracy of identifications made under “pristine” conditions. (psychologicalscience.org - April 2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom.

(Anm: Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom. For seks år siden tok sønnen til Knut Røneid sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkort på grunn av hasjrøyking. Torsdag fastslo Høyesterett at politiet ikke har lov til å inndra førerkort i slike saker. (…) Vil ha beklagelse Etter at sønnen gikk bort har den tidligere politimannen engasjert seg sterkt i rusdebatten. Les: Eks-politi mista sonen: Meiner familien hadde vore fulltalig dersom rusreforma kom før Nå mener han at politiet bør ta kontakt etter torsdagens dom i Høyesterett. (nrk.no 22.10.2021).)

- Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. (- Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig).

(Anm: Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. Høyesteretts edruelighetsdom fra oktober har fått store konsekvenser for en 59 år gammel kvinne som i 2018 røyket cannabis jevnlig. Det er klart etter at Borgarting lagmannsrett i går besluttet å omgjøre sin opprinnelige ankenektelse i saken. (…) Kursendring Men så, i oktober, skjedde en stor kursendring i rettspraksis: Høyesterett slo fast at jevnlig røyking av cannabis ikke nødvendigvis ga grunnlag for å inndra førerkortet. Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig Høyesterett skrev at man som utgangspunkt må legge til grunn at «bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren "ikke er edruelig" i vegtrafikklovens forstand». (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg.

(Anm: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg. At det er forbudt å kjøre bil i påvirket tilstand er åpenbart, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om. Veitrafikkloven har imidlertid også en bestemmelse som sier at førerkortet kan inndras dersom en person ikke er «edruelig». Det er på det rene at politiet har praktisert en svært mye strengere grense for edruelighet når det gjelder cannabis, enn når det gjelder alkohol. Tirsdag fikk en mann, som etter bevisførselen røyket hasj tre ganger i måneden, medhold i at det ikke var grunnlag få å nekte ham førerkort på grunna av manglende edruelighet. I saken anførte mannen at politiets praksis til nå har ligget utenfor ordlydens rammer, og at bestemmelsen utelukkende skal ivareta trafikksikkerhetshensyn. Det er derfor uten betydning om rusmiddelet er lovlig eller ei. (rett24.no 22.10.2021).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).

- Usikker kjøring og legalisering av rekreasjonsbruk cannabis. (- Analyser av data tyder på at legalisering av rekreasjonsbruka av cannabis i amerikanske jurisdiksjoner kan være forbundet med en liten, men betydelig økning i dødelige motorvognkollisjoner og dødsfall, som, hvis de ekstrapoleres til den kanadiske konteksten, kan resultere i så mange som 308 ekstra kjøredødsfall årlig.)

(Anm: Windle SB et al. Impaired driving and legalization of recreational cannabis. (…) KEY POINTS - Analyses of data suggest that legalization of recreational cannabis in United States jurisdictions may be associated with a small but significant increase in fatal motor vehicle collisions and fatalities, which, if extrapolated to the Canadian context, could result in as many as 308 additional driving fatalities annually. - Efforts to deter cannabis-impaired driving in Canada include the implementation of federal tetrahydrocannabinol driving limits (≥ 2 ng/mL) with associated penalties, the development of measures and tools for the detection of cannabis impairment, and public education about the risks of cannabis-impaired driving. - Health care professionals have an opportunity to educate patients about the safer use of cannabis products, including advising against cannabis use and driving (especially in combination with alcohol), with a suggested wait time of at least 6 hours before driving. CMAJ. 2021 Apr 6;193(14):E481-E485.)

- Dødelige krasj som involverer marihuana (cannabis) øker etter legalisering: Studie. AAA-studien fokuserer på staten Washington over en 10-års periode.

(Anm: Fatal Crashes Involving Marijuana Increase After Legalization: Study. The AAA study focuses on Washington state over a 10-year period. It goes without saying that operating a vehicle under the influence of anything is a bad idea. That includes your annoying in-laws who think you drive too slow, or your loudmouth friend who always wants you to do a burnout. For this article, influence refers to marijuana and with it becoming legal in more states, AAA Foundation conducted a study to see if it was having a negative effect on drivers. It seems the preliminary answer could be yes. (motor1.com 30.1.2020).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose.

(Anm: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose. Unge voksne som brukte cannabis hadde mer enn fem ganger så stor risiko for å få forskrevet antipsykotika i tiden etterpå, sammenlignet med de som ikke brukte cannabis, viser ny, norsk studie.I den nye studien har forskerne koblet data fra studien Ung i Norge med data fra Reseptregisteret. – Studien tyder på at det å bruke cannabis øker sannsynligheten for å senere få forskrevet psykofarmaka, sier Eline Rognli, som er hovedforsker bak den nye studien og psykologspesialist og forsker ved Oslo Universitetssykehus. Psykofarmaka er en samlebetegnelse for medisiner som brukes ved psykisk sykdom. (…) Bipolar lidelse og depresjon Forskerne fant også ut at risikoen for å få stemningsstabiliserende medisiner var fem ganger så stor dersom man tidligere hadde brukt cannabis – altså hasj eller marihuana. Slike medisiner brukes ofte ved bipolar lidelse. Cannabisbrukerne hadde dobbelt så stor risiko for å få antidepressiva, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis. Brukerne hadde imidlertid ikke økt sannsynlighet for å få medisiner som vanligvis brukes mot angst. Forskerne vet ikke hvor mye cannabis deltakerne i studien har brukt, eller hvor ofte de har tatt det. (forskning.no 15.10.2019).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

 

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Frimurernes hemmelige ritualer. Ekte hodeskaller, likkister og sverd mot hjertet.

(Anm: Frimurernes hemmelige ritualer. Ekte hodeskaller, likkister og sverd mot hjertet. To tidligere logebrødre bryter taushetseden og forteller om tiden bak frimurene. Roger Karsten Aase ble tatt opp i Den norske frimurerorden (se faktaboks) i 1993 i en av brorskapets loger i Trondheim. Ti år senere hadde han steget til niende grad, og var nå såkalt Delegert Mester. Aase har i ettertid skrevet boka «Frimurernes hemmeligheter — fortalt fra innsiden», basert på egne erfaringer fra sitt 15 år lange medlemskap – og han har dermed ettertrykkelig brutt frimurernes livslange taushetsplikt, som blant annet innbefatter forbud om å omtale brorskapets tallrike ritualer. (dagbladet.no 4.2.2020).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?

(Anm: Av Åshild Bruun-Gundersen. Helsepolitisk talskvinne, Frp. Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege? ANSVAR: Når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge, skriver Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talskvinne i Frp. Når stat og kommune begår alvorlige og inngripende feil, kan resultatet bli foretaksbot. Haukeland universitetssjukehus har det siste året fått to foretaksbøter for slike forhold. Problemet med denne reaksjonsformen er at den kun bidrar til å forverre økonomien til foretakene. Den plasserer ikke et spesifikt ansvar og sikrer ikke at den samme feilen ikke skjer igjen. LES OGSÅ BT-lederen som innsenderen svarer på: «Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling» Helsesektoren er prisgitt en høy tillit i befolkningen. Vi skal vite at de som skal hjelpe oss når vi er på vårt aller svakeste og mest sårbare, både er trygge og profesjonelle. Men når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge. (bt.no 13.11.2019).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. (- Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende.)

(Anm: Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. Nav politianmeldte 111 personer på feil grunnlag i perioden 2012–2018. Til sammen ble de anklaget for å ha svindlet til seg 36 millioner kroner. Det kommer fram i en omfattende oversikt Arbeids- og sosialdepartementet har sendt til Stortingets kontrollkomité i forbindelse med granskingen av Nav-skandalen. Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende. (dagbladet.no 12.12.2019).)

- Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk.

(Anm: Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk. Syv personer ble hardt rammet av Nav-skandalen etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år. (bt.no 11.12.2019).)

- Tidligere milliardær John Kapoor, grunnlegger av Insys Therapeutics, dømt til 5,5 år i fengsel. John Kapoor, den tidligere milliardæren og grunnleggeren av fentanyl-spray-produsenten Insys.

(Anm: Former Billionaire John Kapoor, Founder Of Insys Therapeutics, Sentenced To 5.5 Years In Prison. John Kapoor, the former billionaire and founder of fentanyl-spray manufacturer Insys Therapeutics was sentenced to five-and-a-half years in prison Thursday afternoon in a Boston courtroom for his role in a conspiracy to bribe doctors to prescribe his company’s potent fentanyl painkiller to patients who didn’t need it. (forbes.com 23.1.2020).)

- Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. (- Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram.)

(Anm: Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. William Husel ga bevisst dødelige doser fentanyl til de 25 pasientene mellom 2015 og 2018, ifølge påtaleansvarlig Ron O'Brien. Saken mot Husel er en av de største av sitt slag mot en amerikansk helseansatt. (…) Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram. Husel erklærte seg ikke skyldig da han overleverte seg til politiet onsdag. Hans forsvarer, advokat Richard Blake, sier at Husel forsøkte å gi de døende pasientene omsorg. I 1987 ble en annen lege i Ohio dømt til flere livstidsdommer for å ha drept 37 personer, flesteparten sykehuspasienter. Legen, Donald Harvey, fikk kallenavnet «dødsengelen». (aftenposten.no 6.6.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(AnmHan blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(AnmMedisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

- Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. (- Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon.) (- Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen.)

(Anm: Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. Vil dette òg inkludera politikarar? BLIR SKJULT: Viss du er redd for at du har gjort ein alvorleg tabbe, og veit at du kan hamna i fengsel for det, så er ikkje det å logga seg inn i personalsystemet og melda avvik det fyrste du tenkjer på, skriv Ingebjørn Bleidvin. (…) Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon. Det gjorde at Framstegspartiet sin helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen gjekk høgt på banen og forlanga ei endring: ho vil innføra personleg straff for sjukehusleiarar og helsepersonell som opptrer grovt aktlaust. Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen. LES OGSÅ Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar At Frp sin fremste helsepolitikar på Stortinget ikkje kjenner til så grunnleggande deler av sitt eige saksfelt, er urovekkande. At ho i tillegg bommar så totalt i eit spørsmål som er så sårt for mange enkeltpersonar, og så avgjerande for korleis helsevesenet fungerer, grensar til «grovt ». Men Bruun-Gundersen stoppar ikkje der. Ho vil «vurdera eit system der offentleg tilsette i langt større grad har personleg ansvar for dei val og avgjerder dei tek». Det er eit interessant, om enn litt barnsleg, tankeeksperiment å bruka Bruun-Gundersen sine tankar på politikarar. Kva om me gjorde dei personleg ansvarlege for overskridingar i offentlege byggeprosjekt? Me kunne innført obligatorisk trekk i løn for alle på Stortinget heilt til Stortingsgarasjen er nedbetalt. Den gjekk som kjent eit par milliardar over budsjett. Eit anna døme er at Frp har stemt ned bruk av fotoboksar som måler gjennomsnittshastigheit over ei viss strekning. Dette gjorde dei trass i at Transportøkonomisk Institutt har vist at slike målingar gir ein reduksjon i tal drepne og hardt skadde på 50 prosent. Skal me straffa samferdsleminister Jon Georg Dale neste gong nokon døyr på ei strekning der han har fjerna fotoboksane? Er dette urimeleg, seier du? Vil det gjera rekruttering til politikken vanskeleg, seier du? Vil det bli umogeleg å ta vanskelege avgjerder i situasjonar der det ikkje er eit openbert riktig val? (bt.no 2.12.2019).)

- Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. (- Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng.) (- HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje.)

(Anm: LEDER. Av Bergens Tidende. Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. Det hender diverre at pasientar får feil eller for dårleg behandling ved norske sjukehus. Resultatet kan bli dårlegare helse eller i verste fall død. Også på Vestlandet blir det gjort feil. Helse Bergen har fått to millionbøter på eitt år for lovbrot, fordi lova krev forsvarleg behandling og organisering som syt for det. Sist veke fekk helseføretaket ei bot på 1,5 millionar kroner etter Daniel Nicolai Guldbergs død på akuttmottaket på Haukeland. I fjor haust fekk same føretak ei tilsvarande bot etter at seksåringen Djabrail Sulejmanov døde ved same sjukehus. Det har fått Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen til å tenkje nytt, ifølgje NRK Hordaland. Ho meiner bøtene ikkje har hatt effekt. «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» Dette er ein svært dårleg idé. Det finst ei lang rekke grunnar til at feil skjer ved norske sjukehus. For låg bemanning, feil organisering, manglande utstyr tilgjengeleg og menneskeleg svikt er berre nokre av mange mogelege grunnar. (…) Les også Sykepleiere og leger reagerer på Frp-utspill (bt.no 7.11.2019).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (- För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.)

”Kemisk batong” kan ge fängelse
dagensmedicin.se 28.11.2011
Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.

Enligt tidningen The Daily Telegraph dör uppskattningsvis 1 800 personer i Storbritannien varje år av antipsykotika läkemedel. De brittiska hälsovårdsmyndigheterna har velat få ned antalet äldre som rutinmässigt får medicinerna från 180 000 till 60 000. (...)

Enligt svenska Läkemedelsverket ökar antipsykotika läkemedel bland annat risken för stroke medan det finns få medel som har någon bevisad positiv effekt på demenssymtom som ångest och aggressivitet. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(AnmHan blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. (- Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes.) (- Men slike hendelser er svært sjeldne (7).)

(Anm: Liv-Ellen Vangsnes er medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Hun er spesialist i anestesiologi og overlege ved Sykehuset Østfold. Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. Å straffe helsepersonell vil gjøre mer skade enn gagn. Skal vi minimere risikoen, bør vi bygge en kultur for læring, ikke for straff. Å feile er menneskelig – å skylde på andre er politikk. Det ble tydelig da Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen nylig uttalte: «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» (1). Utspillet kom etter at en pasient døde i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus etter å ha ligget for lenge uten tilsyn. (…) Senere, når man i ro og mak kan se nærmere på situasjonen, er det lett å være etterpåklok og kritisere de avgjørelser som ble tatt. (…) Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes. Men slike hendelser er svært sjeldne (7). (…) Den som rammes når noe går galt, ønsker at de involverte tar ansvar. Dessverre hender det at de største feilene gjøres etter at feilen er skjedd, ved at man forsøker å dekke over. Mangel på åpenhet og informasjon er årsak til mange klager i helsevesenet. God kommunikasjon med pasient og pårørende etter uønskede hendelser er viktig. Ikke minst kan en beklagelse bety mye både for den som er rammet og for den som sier det. Vi er alle tjent med å bli flinkere til å innrømme egne feil, for som Abraham Lincoln skal ha sagt: «En mann bør aldri skamme seg for å tilstå at han har feilet, for dette er jo i virkeligheten å si at han er klokere i dag enn i går.» Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. desember 2019.)

- Drapsoversikt for 2019. (- I 2019 var tre av fire gjerningspersoner ruspåvirket.) (- Barn som ofre for drap I årets drapsoversikt har Kripos sett på barn som drapsofre i perioden 2010-2019.) (- I denne perioden ble 27 barn drept. 13 av de drepte var under 10 år.)

(Anm: Drapsoversikt for 2019. I 2019 har politiet etterforsket 26 drapssaker med 28 ofre og 28 gjerningspersoner. Antall drapssaker holder seg stabilt lavt. Det er ingen uoppklarte drapssaker for 2019. Det er tatt ut siktelse i samtlige saker, og en av sakene er avgjort i rettsapparatet. Av de 28 gjerningspersonene er 26 menn og 2 kvinner, mens av 28 drapsofre er 12 menn og 16 kvinner. I over halvparten av sakene ble kniv og stikkvåpen brukt som drapsvåpen. - Sammenlignet med våre naboland, er det få drap i Norge. For politiet er det helt sentralt å gi pårørende og samfunnet svar på hva som har skjedd, samt å stille gjerningspersonen til ansvar. I 2019 er det ingen drapssaker som er uoppklarte, sier Vibeke Schei Syversen, leder av Voldsseksjonen på Kripos. De fleste drapene i Norge skjer i private hjem og i de fleste sakene er det en relasjon mellom gjerningsperson og offer. De siste ti årene har halvparten av alle gjerningspersonene vært ruspåvirket i gjerningsøyeblikket. I 2019 var tre av fire gjerningspersoner ruspåvirket. Selv om antallet partnerdrap har gått noe ned fra 2018 til 2019 ser vi at det er kvinner som blir drept av partner eller ekspartner. I perioden 2010–2019 ble 48 % av kvinnene drept av en partner eller ekspartner, mens dette gjelder for kun 7 % av mennene. 52 % av mennene ble drept av en venn eller bekjent, mot 14 % av kvinnene. Barn som ofre for drap I årets drapsoversikt har Kripos sett på barn som drapsofre i perioden 2010-2019. I denne perioden ble 27 barn drept. 13 av de drepte var under 10 år. 17 av barna som ble drept var jenter, mens 10 av de drepte var gutter. De fleste av barna under 10 år er drept av sine foreldre. I perioden 2010 - 2019 ble 13 barn under 10 år drept av en av sine foreldre. Drapsoversikten inneholder opplysninger om forsettlig og overlagt drap etter straffeloven 1902 § 233 og straffeloven 2015 § 275. Oversikten baseres på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK) og politiets straffesakssystem (BL). Nasjonal drapsoversikt 2019 (381 kB pdf) (politiet.no 20.1.2020).

(Anm: NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018. DRAP I NORGE 2009–2018. (poltiet.no).)

- NOU 2020: 17. Varslede drap?

(Anm: NOU 2020: 17. Varslede drap? — Partnerdrapsutvalgets utredning. Partnerdrapsutvalget ble oppnevnt for å gjennomgå saker om drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner, og å gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge slike drap i fremtiden. Utvalget har gjennomgått straffesaksdokumenter i 19 saker og særlig vurdert politi og hjelpeapparat sin håndtering av sakene før drapet. Utvalget fant en rekke utfordringer ved håndteringen og mener at det finnes et potensial for bedre forebygging. En del av utvalgets anbefalinger dreier seg om å sikre at politi og hjelpeapparat tidsnok tar i bruk allerede eksisterende virkemidler. (regjeringen.no 15.12.2020).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Patients with severe mental illness, including schizophrenia, bipolar disorder, and major depressive disorder, have 53% higher odds of cardiovascular disease (CVD) than matched controls without these conditions, a large meta-analysis has found.1 Life expectancy in people with severe mental illness is shorter by 10.0-17.5 years than among the general population, and CVD is one of the major contributors to early deaths. Previous studies have shown increased risk of CVD in people with severe mental illness but have not considered the risk in different types of mental illness or analysed specific CVD risk factors. (…) The incidence of CVD increased with antipsychotic use (P=0.008), higher body mass index (P=0.008), and higher baseline prevalence of CVD (P=0.03) in patients compared with controlsBMJ 2017;357:j2339 (Published 15 May 2017).)

- Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering.

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. (- Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep.)

(Anm: Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep. Funn Politiet arbeider ikke systematisk med å planlegge og følge opp informasjonssikkerhet, og arbeidet vanskeliggjøres av kompleks organisering og fragmenterte ansvarsforhold. Det er gjennomført flere tiltak for å beskytte og overvåke etatens IKT-systemer, men fortsatt er det vesentlige svakheter i systemene. (riksrevisjonen.no 8.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. (- Politiet ga én mann oppdrag for 5,7 millioner - uten å undersøke om andre kunne gjøre jobben billigere. Får flengende kritikk.)

(Anm: Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. Justisdepartementet ga sin utvalgte prosjektleder millionhonorar uten å lyse ut anbud. Det får konkurransedirektør Lars Sørgard til å reagere. Konkurransedirektør Lars Sørgard mener at staten går glipp av en konkurransedynamikk der leverandørene strekker seg litt ekstra, når millionoppdrag ikke blir lyst ut på anbud. (dn.no 25.9.2019).)

- Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge.

(Anm: Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre et datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. En skitten hanske, et hårstrå, en liten blodflekk, en signarettsneip eller en gammel snuspose. En forbryter kan etterlate mange ulike spor på et åsted. DNA-profiler er et av politiets viktigste virkemidler for å oppklare forbrytelser. Ved Nasjonalt forensiskt senter (NFC) i Stockholm jobber forensikeren Christiana Widén og hennes kolleger med å følge opp sporene etter mordere, voldtektsmenn, innbruddstyver og voldsmenn. (…) Bare 15 minutter etter at svensk politi har søkt på en DNA-profil i de 20 landene som er med i politisamarbeidet, tikker et svar inn fra politiet i Bucharesti, Vilnius, Riga, Paris, København eller Berlin. I Norge tar det samme datasøket minst fem dager. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les ogsåTrygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør. (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Riksadvokaten pålegger politiet tiltak for å rette opp trygdefeil. (- De berørte skal innkalles til samtale og informeres om feilen og om at påtalemyndigheten vil begjære gjenopptakelse av sakene, og deretter be om frifinnelsesdom uten hovedforhandling.)

(Anm: Riksadvokaten pålegger politiet tiltak for å rette opp trygdefeil. Riksadvokaten har i dag sendt brev til politidistriktene, der han kommer med instrukser om hva som skal skje videre for å rette opp feilene i trygdeskandalen. (…) De berørte skal innkalles til samtale og informeres om feilen og om at påtalemyndigheten vil begjære gjenopptakelse av sakene, og deretter be om frifinnelsesdom uten hovedforhandling. Tolket reglene feil Det var Nav selv som slapp bomben for to dager siden. Fra 2012 har de tolket reglene feil for at klientene skal få sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge når de oppholder seg i et annet EØS-land. Foreløpig er det snakk om over 2400 feilbehandlede saker, og 48 personer er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag. 36 av de sistnevnte har endt med fengselsstraff. (nrk.no 30.10.2019).)

- Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. (- Politiet: – En rettsskandale.) (– Det er jo en rettsskandale som har skjedd, sier påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar ved Agder politidistrikt om Nav-sakene.)

(Anm: Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. Geir hadde hatt aids i siste stadium, og kjempet til siste slutt mot Navs krav om å tilbakebetale nesten en halv million kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig. – Da jeg leste om denne skandalen, var Geir den første jeg tenkte på. Han er en av dem det har blitt begått urett mot, sier advokat Johan Fredrik Gjesdahl hos Wigemyr og co i Kristiansand. Familien til sørlendingen som var dødssyk, har godkjent at NRK bruker fornavnet hans. Geir er trolig blant sakene som ikke er fanget opp. Mandag ble det kjent at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet. (…) Geir hadde bare 160 000 å leve av i året. Kravet fra Nav var på 465 000 kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig, sier Gjesdahl. Geir oppholdt seg i Spania i vinterhalvåret for å unngå å bli smittet av influensa. Det kunne ta livet av han. (…) Politiet: – En rettsskandale På Agder er det hittil funnet fire uriktige dommer fra Kristiansand tingrett. Tre av dem har fått ubetinget fengselsstraff. Den fjerde har fått samfunnsstraff. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Domstolenes ansvar. (- Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.) (– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering.) (- De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.) (- Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. (- Systemsvikt uten sidestykke.) (- Overgrep fra myndighetene.) (- Unikt i omfang.) (- Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på.)

(Anm: Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter. – Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt. Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder. De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før. – Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt. (…) Domstolenes ansvar Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt. Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen: – Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon. Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar. – Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen. (vg.no 29.10.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Godkjent legitimasjon. For dårlig, Norge! (- Så langt er innføringen av nye pass- og ID-kort forsinket syv ganger, og regningen har økt med over 600 millioner kroner.)

(Anm: Godkjent legitimasjon. For dårlig, Norge! Kommentar: Etter 12 år venter vi nordmenn fortsatt på det nasjonale ID-kortet. Enn så lenge er det fortsatt bare passet som er godt nok som legitimasjon i Norge. Lovnaden om et nasjonalt ID-kortet for nordmenn som ble foreslått allerede i 2007, begynner å ligne mest på en dårlig vits: Planen var først at det skulle være mulig for nordmenn å få ID-kortet 1. januar 2013. Slik gikk det som kjent ikke. (dinside.no 16.11.2019).)

- Minst 54 pass på avvegar – kan vera fleire. Lars-Henrik Gundersen i Norsk senter for informasjonstryggleik (Norsis) meiner politiet sitt svar til pass på avvegar er respektlaust.

(Anm: Minst 54 pass på avvegar – kan vera fleire. Lars-Henrik Gundersen i Norsk senter for informasjonstryggleik (Norsis) meiner politiet sitt svar til pass på avvegar er respektlaust. Politiet skal begynna å ringa folk som har fått pass. (nrk.no 3.5.2022).)

- Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. (- Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.)

(Anm: Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. Nå varsler justisministeren gjennomgang av politiets prosjektstyring. Politidirektøren erkjenner at det er nødvendig å se «med friskt blikk på om arbeidet kan organiseres bedre». Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) og politidirektør Benedicte Bjørnland varsler en ekstern gjennomgang av prosjektporteføljen i Politidirektoratet. Det skjer dagen etter at Aftenposten kunne fortelle at prosjektet med å lansere nye norske pass og ID-kort nok en gang er rammet av forsinkelser. (…) Så langt er innføringen av nye pass- og ID-kort forsinket syv ganger, og regningen har økt med over 600 millioner kroner. Hva som blir sluttregningen, kan hverken politiet eller Justisdepartementet svarer på. Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.  (aftenposten.no 16.8.2019).)

- «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag.

(Anm: «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag. Norsk politi rykket ut på 64.077 færre oppdrag i 2018 sammenlignet med 2016 da politireformen ble innført. En ny doktorgrad kaster lys over hva som skjer i operasjonssentralene når politiet bestemmer om de skal sende politi eller ikke. (…) Politiets operasjonssentraler loggførte 668.178 politioppdrag i 2018, en nedgang på 8,8 prosent siden 2016. Det viser tall Aftenposten har hentet inn fra Politidirektoratet basert på Politioperativt styringssystem (PO), hvor operasjonssentralene loggfører alle oppdrag. (aftenposten.no 2.10.2019).)

- Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. (- Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.)

(Anm: SKOLEVALG ENDTE I KAOS: – Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen. Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen. Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudskap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø. Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest. Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven. (tv2.no 30.8.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Grunnloven brytes for åpen scene. (- I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.) (- Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette.)

(Anm: Av Peter Frølich, stortingsrepresentant (H). Grunnloven brytes for åpen scene. I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur. SKREMMENDE: Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? spør Peter Frølich (H). Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid. (bt.no 31.8.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- De var bevæpnet og iført skuddsikre vester, men trakk seg tilbake. Var det en riktig avgjørelse?

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. De var bevæpnet og iført skuddsikre vester, men trakk seg tilbake. Var det en riktig avgjørelse? HOKKSUND (Aftenposten): Politifolkene var redde og kjente dødsfrykten i Kongsberg. De to politibetjentene som hadde kontakt med Espen Andersen Bråthen inne i Coop-butikken på Kongsberg, har fått mye kritikk for at de trakk seg ut av forretningen etter at det ble avfyrt to piler mot dem. Fredag forklarte begge seg her i Buskerud tingrett i Hokksund. Endelig fikk de gi sin versjon av det som skjedde og bakgrunnen for de avgjørelser de tok der og da den fatale onsdagskvelden i fjor. (aftenposten.no 20.5.2022).)

- Er Utøya-heltene glemt? Omtrent 100 frivillige trådte til og reddet trolig nærmere 300 liv. Politiet og offentlig beredskap sviktet grovt under terroristens nedslakting av ungdom på Utøya. Gummibåten deres var synkeferdig da to av Utøya-heltene reddet dem og utstyret deres over i sine båter slik at politiet kunne pågripe terroristen.

(Anm: Bente Marie Bakke, Mysen. Er Utøya-heltene glemt? Ti år etter at den norske terroristen detonerte en bombe i Regjeringskvartalet og drepte uskyldige barn og unge i AUF på Utøya, ser det ut som Utøya-heltene er glemt. Med fare for eget liv dro de ut med båtene sine og berget ungdom som hadde lagt på svøm fra øya. Campingturister, hytteeiere og bygdefolk tok imot de unge med trøst og omsorg, varme tepper, tørre klær og førstehjelp. De lånte bort mobiltelefoner og kjørte ofrene i sikkerhet. Omtrent 100 frivillige trådte til og reddet trolig nærmere 300 liv. Politiet og offentlig beredskap sviktet grovt under terroristens nedslakting av ungdom på Utøya. Gummibåten deres var synkeferdig da to av Utøya-heltene reddet dem og utstyret deres over i sine båter slik at politiet kunne pågripe terroristen. Utøya-heltene bør være et uforglemmelig symbol på menneskers handlekraft og solidaritet i alvorlige krisesituasjoner. Det håper jeg myndigheter og medier får frem i forbindelse med tiårsmarkeringen av de verste terrorhandlingene som har skjedd i fredstid på norsk jord. (aftenposten.no 22.7.2021).)

- Deprimerende gjenkjennelig. Nå må politiet lære. (- En av årsakene til at det ikke skjedde raskere, var at operasjonssentralen aldri sendte ut en såkalt PLIVO-melding på sambandet, om pågående, livstruende vold. I tillegg var nærmeste patrulje ikke lokalkjent og ble sendt feil vei av google maps.) (- Ni år etter at en gul lapp med vesentlig informasjon om Ander Behring Breivik ble liggende på en pult på operasjonssentralen og Delta kjørte feil på vei til Utøya, er nettopp rådet om å se på operasjonssentralenes oppgaver og bemanning vesentlig.)

(Anm: Deprimerende gjenkjennelig. Nå må politiet lære. HAR RETT: - Vi har fått en rapport som er gjenkjennelig, svarer på oppdraget og er egnet for læring, sa Bjørland ved innledningen til pressekonferansen. Hun har rett. (…) At PSTs nye trusselvurdering om økt fare for høyreekstreme angrep mot muslimer burde vært delt bredere, både innad i politiet, med moskéene og i offentligheten. Og de mener politiet kunne og burde kommet raskere til moskéen etter angrepet. Det tok 22 minutter fra politiet ble varslet til gjerningsmannen ble pågrepet. (…) En av årsakene til at det ikke skjedde raskere, var at operasjonssentralen aldri sendte ut en såkalt PLIVO-melding på sambandet, om pågående, livstruende vold. I tillegg var nærmeste patrulje ikke lokalkjent og ble sendt feil vei av google maps. (dagbladet.no 3.7.2020).)

- Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen.

(Anm: Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen. Det var et par pensjonister, og ikke PST, som stanset den nå terrorsiktede Philips Manshaus i helgen. Det betyr ikke at PST har undervurdert det høyreekstreme voldspotensialet i Norge. «Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.» Slik lyder oppsummeringen om høyreekstrem vold i PSTs trusselvurdering for 2019. Det viste seg å være galt. Og som om ikke det var nok, mottok PST et varsel om den nå draps- og terrorsiktede Philips Manshaus (21) for et år siden – uten å ta kontakt med ham. Det har fått mange til å stille seg spørsmålet om PST gjør nok for å forhindre høyreekstrem vold i Norge. Nettavisens Erik Stephansen slo sågar fast at «PST bør vurdere trusselbildet på nytt». (aftenposten.no 13.8.2019).)

- Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips.

(Anm: Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk tips om Phillip Manshaus’ (21) ekstremisme i fjor sommer. Men da bærumsmannen importerte utstyr som kunne brukes til et angrep, gikk ikke alarmen. (…) VG får opplyst at politiet har mottatt informasjon om at Manshaus før angrepet kjøpte og importerte en vernevest og et filmkamera av merket GoPro. Vernevester kan beskytte mot skudd og stikkvåpen. (vg.no 23.8.2019).)

- Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede.

(Anm: Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede. Politiet anbefaler bekymringssamtale som viktig virkemiddel mot ekstremisme. Men de benyttet ikke dette da de ble tipset om terrorsiktede Philip Manshaus. I flere år har norsk politi, PST og fagfolk anbefalt å bruke bekymringssamtaler som et viktig virkemiddel for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Mandag ble det kjent at PST og politiet ble tipset om den terror- og drapssiktede Philip Manshaus sommeren 2018 av en privatperson. Tipseren fortalte sikkerhetstjenesten at 21-åringen hadde kommet med «ekstremistiske synspunkter», opplyste PST mandag. PST og Oslo politidistrikt jobbet begge med tipset i rundt to måneder. Men fulgte politiet sitt eget råd om dialog eller bekymringssamtaler? (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter.

(Anm: Politiet brukte 15 minutter til moskeen i Bærum. Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter. Politiet mottok den første meldingen om angrepet på moskeen klokka 16.07 lørdag for en uke siden. På grunn av kommunikasjonsproblemer med innringer gikk det fem minutter før det ble gitt ordre om raskest mulig utrykning. (nettavisen.no 17.8.2019).)

- Politiet får inn over 400.000 søknader om politiattest i året.

(Anm: Politiet får inn over 400.000 søknader om politiattest i året. Alle blir sendt til dette kontoret i Vardø. - Periodevis er det krevende, innrømmer politiet. Konsekvensene er blant annet merkbare i idretten, der de ikke lenger får fornyet politiattester når de ønsker det. Politiattestordningen er et av de få konkrete virkemidlene idretten har for å unngå at uskikkede personer får ansvar og tillitsforhold til mindreårige. I Norge er det kun én politistasjon som tar seg av samtlige av søknader. (nettavisen.no 11.10.2020).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

- Store saker skaper trøbbel for politiet: Mangler kompetanse og kapasitet. (- Store saker, som alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep, tar nesten alt av ressurser.) (- Politiet bruker en tredel av sine ressurser på tre prosent av sakene.)

(Anm: Store saker skaper trøbbel for politiet: Mangler kompetanse og kapasitet. Store saker, som alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep, tar nesten alt av ressurser. Politiet bruker en tredel av sine ressurser på tre prosent av sakene. Bekymringen kommer frem i en ny rapport fra Politidirektoratet. Politiet bruker en tredel av ressursene sine på under tre prosent av sakene, ifølge deres kapasitetsundersøkelse. Politiet mener de mangler kompetanse og kapasitet til å møte kriminalitetsutviklingen som de har sett de siste årene: En klar økning i grov vold Betydelig flere seksuallovbrudd Slik oppsummerer assisterende politidirektør utfordringen politiet står overfor. De ser også at antall saker innenfor vinningskriminalitet har sluttet å minke. Det skaper store problemer. (nrk.no 14.7.2019).)

- BANEHEIA: Eksperter reagerer på at sentral informasjon manglet: – Svært betenkelig.

(Anm: BANEHEIA: Eksperter reagerer på at sentral informasjon manglet: – Svært betenkelig. Den nye Baneheia-etterforskningen har avdekket flere opplysninger som aldri ble gjort kjent for Gjenopptakelseskommisjonen. Eksperter reagerer på at informasjonen kommer frem først nå. – Det er helt åpenbart for meg at dette blir en sak vi kommer til å måtte jobbe med og lære av i lang, lang tid fremover, sier ekspert på etterforskning av vold og drap, Ivar Fahsing ved Politihøgskolen. Han har skrevet politistudentenes lærebok om etterforskning og har en doktorgrad i beslutningspsykologi. (tv2.no 10.5.2022).)

– Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. (- Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.)

(Anm: – Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000. (…) Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021. Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse. Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen. Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig. – Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden. For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken. (nrk.no 26.4.2022).)

- BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg.

(Anm: BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg. Det var samboeren til mannen som ledet Baneheia-etterforskningen som henla voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen fra 2009. Nå forklarer de seg om hvorfor statsadvokaten ikke fikk vite om saken. HENLAGT: Politiadvokat Ingrid Thorsen henla voldtektssaken mot Jan Helge Andersen i 2009. Nå forklarer hun og hennes samboer, tidligere kriminalsjef Arne Pedersen, hvorfor saken aldri ble kjent for statsadvokatene i Agder.– Vi foretok den etterforskning vi vurderte var nødvendig for å kunne treffe en riktig avgjørelse i saken, sier politiadvokat Ingrid Thorsen i Agder politidistrikt til TV 2. (…) Flere sentrale aktører og eksperter har vært kritiske til at opplysningene om overgrepsanklagen ikke ble kjent før Oslo-politiet kom over den i senere tid. – Ikke relevant Ifølge Oslo politidistrikt var det politiadvokat Ingrid Thorsen som henla saken. TV 2 har spurt henne om hvordan det gikk til at anklagene forble ukjente for både statsadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen frem til nå. I en skriftlig uttalelse sier Thorsen følgende: – Vi verken tenkte, eller hadde foranledning til å tenke, at denne saken skulle ha noen relevans i forhold til de konkrete bevisene og vilkårene for straffskyld i Baneheia-saken. – Derfor informerte vi heller ikke ledelsen i Felles kriminalenhet om denne saken i 2009, eller på noe senere tidspunkt, skriver hun. (tv2.no 23.5.2022).)

– Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. (- Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.)

(Anm: – Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000. (…) Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021. Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse. Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen. Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig. – Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden. For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken. (nrk.no 26.4.2022).)

- Politiet om Baneheia-avsløringen: – Skjønner at en del har spørsmål. (- Det er grenser for hvor mange ganger han kan gå i kamuflasjefarget T-skjorte og holde patostunge taler, sier Holm-Hansen.)

(Anm: Politiet om Baneheia-avsløringen: – Skjønner at en del har spørsmål. Politimesteren i Agder innrømmer nå at statsadvokatene burde fått vite om overgrepsanklagene mot Baneheia-dømte Jan Helge Andersen. – Ut ifra den kunnskapen jeg har i saken nå, så er jeg enig med statsadvokaten at det burde vært en del av vår påtegning, sier politimester i Agder Kjerstin Askholt. Det er første gang politiet kommenterer opplysningene om at Jan Helge Andersen har overgrepsanklager mot seg. Onsdag reagerte førstestatsadvokat Erik Erland Holmen i Agder på at de aldri fikk vite om eldre overgrepsanklager mot Baneheia-dømte Jan Helge Andersen. (nrk.no 12.5.2022).)

- Advokater mener Stig (58) kan ha krav på erstatning. Stig Larsen ble utestengt fra eget hjem da samboeren døde. Flere advokater reagerer og mener han reelt sett var siktet og hadde rett på forsvarer. (– Når politiet beslaglegger både hjemmet ditt og datautstyret ditt, er det ingen tvil: Da har du status som siktet, sier advokat Arvid Sjødin.)

(Anm: Advokater mener Stig (58) kan ha krav på erstatning. Stig Larsen ble utestengt fra eget hjem da samboeren døde. Flere advokater reagerer og mener han reelt sett var siktet og hadde rett på forsvarer. – Når politiet beslaglegger både hjemmet ditt og datautstyret ditt, er det ingen tvil: Da har du status som siktet, sier advokat Arvid Sjødin. Den erfarne forsvareren, kjent fra både Birgitte-saken og Baneheia-saken, reagerte sterkt da han torsdag så reportasjen om Stig Larsen (58) fra Godvik i Bergen. – Dette er bruk av tvangsmidler Samme ettermiddag som Larsen fant samboeren død i sengen, ble han bragt inn til politiavhør, fikk datautstyr beslaglagt og huset sitt plombert. Først etter fem dager fikk han flytte hjem igjen. – Jeg vil påstå at det er tvangsmidler som utløser siktelse ut fra straffeprosesslovens paragraf 82, sier Sjødin. (nrk.no 4.10.2019).)

- Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet. (- I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016.) (- Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen». (– Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse.)

(Anm: Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet. (…) I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016. Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen». Vel og bra, kan man tenke. Men en annen måte å se det på er at terskelen for å rykke ut er blitt høyere. (…) Det finnes indikasjoner på at politiet er svekket på alle disse områdene. Fra før av er det kjent at politiet sender færre saker til domstolene enn tidligere, har lavere etterforskningskapasitet og er mindre tilgjengelig. Straffesaksrapporten for 2018 viser at flere saker blir henlagt på grunn av manglende kapasitet. Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Eirik Jensen klager Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Eirik Jensen klager Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel, en dom som er opprettholdt av Høyesterett. Nå vil han ta saken videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Forsvareren erkjenner at sjansene for å nå frem er små. (nrk.no 6.5.2021).)

- EIRIK JENSEN DØMT TIL 21 ÅRS FENGSEL: Nå skal politiet granske seg selv.

(Anm: EIRIK JENSEN DØMT TIL 21 ÅRS FENGSEL: Nå skal politiet granske seg selv. – Det er viktig for politiets tillit at denne saken blir evaluert av andre enn oss selv, og med et kritisk blikk utenfra, sier politidirektør Benedicte Bjørnland. Politidirektoratet har satt ned et eksternt ledet utvalg som skal se på hva politiet kan lære etter straffesaken mot Eirik Jensen. Det kommer frem i en pressemelding, torsdag morgen. (tv2.no 17.12.2020).)

- Eksternt utvalg skal evaluere Jensen-saken.

(Anm: Eksternt utvalg skal evaluere Jensen-saken. Politidirektoratet setter ned et eksternt utvalg for å evaluere saken med den tidligere politimannen Eirik Jensen som ble dømt til 21 års fengsel. Politidirektør Benedicte Bjørnland sier til NRK at POD håper arbeidet starter på nyåret. – Målet er å se på læringspunkter på det vi må kunne omtale som en svært alvorlig sak for norsk politi. En ansatt har begått svært alvorlige lovbrudd, og en må kunne spørre seg hvordan det kunne skje, sier Bjørnland. (nrk.no 13.11.2020).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.) (- Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen-saken har kostet 67 millioner.

(Anm: Eirik Jensen-saken har kostet 67 millioner. Fredag får Eirik Jensen sin endelige dom etter tre og et halvt år i rettssystemet. Saken har til nå kostet minst 67 millioner kroner, viser nye tall NRK har hentet inn. Det er over seks år siden Eirik Jensen og Gjermund Cappelen ble pågrepet og siktet for å ha samarbeidet om innførsel av flere tonn hasj til Norge. - Tidslinje: Eirik Jensen-saken Saken har vært i rettssystemet i tre og et halvt år, med over 200 effektive rettsdager fordelt på tre rettssaker. Det er den desidert dyreste saken Spesialenheten for politisaker har hatt. En oversikt VG fikk utlevert i fjor viste at saken hadde kostet Spesialenheten, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett 54 millioner kroner til sammen. (nrk.no 17.6.2020).)

- En knusende dom – både for Jensen og sjefene hans.

(Anm: En knusende dom – både for Jensen og sjefene hans. Eirik Jensen ble dømt som kriminell og korrupt. Da kunne ikke straffen bli noen annen enn den maksimale. Dommen retter også krass kritikk mot ledelsen i Oslo-politiet. (nrk.no 19.6.2020).)

- Jensen-saken: Ap og Frp ønsker ikke at politiet skal evaluere seg selv. (- Politidirektør Benedicte Bjørnland bekreftet tirsdag at Politidirektoratet ønsker en evaluering for å se på «læringspunkter etter Jensen-saken».)

(Anm: Jensen-saken: Ap og Frp ønsker ikke at politiet skal evaluere seg selv. Politidirektør Benedicte Bjørnland varsler evaluering av politiet etter at den knusende dommen mot Eirik Jensen er rettskraftig. Ap og Frp mener eksterne krefter bør vurdere om Eirik Jensen kunne vært avslørt tidligere. Politidirektør Benedicte Bjørnland bekreftet tirsdag at Politidirektoratet ønsker en evaluering for å se på «læringspunkter etter Jensen-saken». (nrk.no 11.11.2020).)

- Aftenposten mener: Gransk Oslo-politiet nå! Den betrodde politilederen Eirik Jensen er dømt for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet.

(Anm: Aftenposten mener: Gransk Oslo-politiet nå! Den betrodde politilederen Eirik Jensen er dømt for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Skyldspørsmålet er dermed endelig avgjort, selv om straffutmålingen på 21 års fengsel og eventuelle saksbehandlingsfeil kan ankes videre til Høyesterett. Det er ytterst spektakulært at en så profilert figur som Eirik Jensen viser seg å være en skurk. Historien om ham og narkotikasmugleren Gjermund Cappelens kriminelle sammensvergelse kunne knapt vært gjort bedre som fiksjon. Men dommen er også en sterk kritikk av Oslo politidistrikt. (aftenposten.no 19.6.2020).)

- DN mener: Jensen-dommen er viktig og riktig.

(Anm: DN mener: Jensen-dommen er viktig og riktig. Den klare og strenge Jensendommen bidrar til å forhindre lignende grov korrupsjon i politiet i fremtiden. (dn.no 19.6.2020).)

- Derfor ble Jensen dømt: - Utvilsomt oppdiktet.

(Anm: Derfor ble Jensen dømt: - Utvilsomt oppdiktet. Borgarting lagmannsrett sabler ned Eirik Jensens forklaring. Blir knapt trodd på noen ting. (dagbladet.no 19.6.2020).)

- Advokatleiar meiner ein bør vurdere etterforskingane der Jensen har vore sentral.

(Anm: Advokatleiar meiner ein bør vurdere etterforskingane der Jensen har vore sentral. Marius Dietrichson meiner Jensen-dommen kan opne for krav om å ta opp att gamle saker der ekspolitimannen har vore sentral i etterforskinga. (…) Marius Dietrichson meiner dommen bør føre til ei vurdering av etterforskinga i saker der Jensen har vore sentral. Les og: Ein knusande dom – både for Jensen og sjefane (nrk.no 19.6.2020).)

- Den største politiskandalen i fredstid er et faktum.

(Anm: Den største politiskandalen i fredstid er et faktum. En knusende dom mot Eirik Jensen. Med bakgrunn i dommen fra tingretten er det ikke overraskende at den tidligere politimannen Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel i lagmannsretten. På ett punkt er dommen i ankesaken faktisk strengere enn i tingretten. Det mest nedverdigende for Jensen må være at retten blankt avviser hans forklaring. Ikke på noe punkt legger retten forklaringen hans til grunn for dommen. – Lagmannsretten fester ikke lit til Jensens forklaring, er gjennomgangstonen i dommen. (aftenposten.no 19.6.2020).)

- Elden: Detaljen kan redde ham. John Christian Elden finner håp i tingrettens beslutning om å løslate Eirik Jensen. Særlig fordi Oslo tingrett presiserer at spørsmålet om skyld fortsatt ikke er avgjort.

(Anm: Elden: Detaljen kan redde ham. John Christian Elden finner håp i tingrettens beslutning om å løslate Eirik Jensen. Særlig fordi Oslo tingrett presiserer at spørsmålet om skyld fortsatt ikke er avgjort. Lørdag ettermiddag besluttet Oslo tingrett å løslate Eirik Jensen fra varetektsfengsling. Forsvarer John Christian Elden finner håp i tingrettens valg om å presisere at skyldspørsmålet ikke er avgjort. - Løslatelse er en fornuftig avgjørelse. Tingretten fant ikke behov for fengsling i denne saken, og vil vente til det foreligger en rettskraftig dom, sier Elden til Dagbladet og fortsetter: - Det er viktig at tingretten valgte å presisere at det ikke foreligger noen form for avgjørelse om skyldspørsmålet mot Eirik Jensen per i dag. «Retten legger til grunn at lagmannsrettens dom er anket og er således enig med forsvarer i at skyldspørsmålet ikke er endelig avgjort før Høyesterett har tatt stilling til anken», står det beskrevet i Oslo tingretts kjennelse. (dagbladet.no 20.6.2020).)

(Anm: Anker løslatelsen. Spesialenheten fikk ikke medhold i å fengsle Eirik Jensen i fire uker. De anker avgjørelsen. (dagbladet.no 20.6.2020).)

- Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt.

(Anm: Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt. Narko- og korrupsjonsdommen mot Eirik Jensen er så alvorlig at det vil kunne svekke tilliten til rettsvesenet dersom han får gå fri nå, mener lagmannsretten. (aftenposten.no 23.6.2020).)

- Påtalemyndigheten ber om fire ukers varetekt for Eirik Jensen. (- Skyldspørsmålet i denne saken er på ingen måte avgjort. Han står ved at han er uskyldig, sa Elden. – Han viste til at Høyesterett skal behandle Jensens anke, og at de kan si at lagmannsrettens vurdering ikke er fullstendig. – De kan oppheve dommen og sende den tilbake, sa han.)

(Anm: Påtalemyndigheten ber om fire ukers varetekt for Eirik Jensen. Påtalemyndigheten ba lørdag i Oslo tingrett om at den tidligere politimannen Eirik Jensen varetektsfengsles i fire uker. (…) På ingen måte avgjort Jensens forsvarer, advokat John Christian Elden, understreket at det ikke er riktig at skyldspørsmålet er endelig avgjort. Skyldspørsmålet i denne saken er på ingen måte avgjort. Han står ved at han er uskyldig, sa Elden. – Han viste til at Høyesterett skal behandle Jensens anke, og at de kan si at lagmannsrettens vurdering ikke er fullstendig. – De kan oppheve dommen og sende den tilbake, sa han. (dn.no 20.6.2020).)

- Eirik Jensen-saken: Frigir lydopptak. (- Hemmelig rettergang.) (- Jensens forsvarer, John Christian Elden, mente utestengningen av publikum i mars var et demokratisk problem.)

(Anm: Eirik Jensen-saken: Frigir lydopptak. Lydopptak fra Jensen/Cappelen-rettssaken som tidligere er holdt tilbake, skal avspilles for publikum, har lagmannsretten bestemt. Fredag kommer dommen i saken. Denne uka satte lagmannsretten også punktum for en annen strid som oppsto under prosedyrene i den siste ankebehandlingen av Jensen-saken i mars. Da ble nemlig publikum kastet ut av rettslokalet av frykt for coronavirus og fikk ikke lenger følge rettssaken. I etterkant har de heller ikke fått tilgang til lydopptakene som ble gjort inne i salen. (…) - Hemmelig rettergang Jensens forsvarer, John Christian Elden, mente utestengningen av publikum i mars var et demokratisk problem. - Her påstår staten at en person skal sitte 21 år i fengsel, uten at offentligheten skal få høre de argumentene som blir brukt. Det er en form for hemmelig rettergang, tordnet Elden overfor NTB under prosedyrene og protesterte kraftig mot avgjørelsen. (dagbladet.no 18.6.2020).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. (- En av de tiltalte ble tatt i Norge.) (- Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden.) (- Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio.)

(Anm: I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. En av de tiltalte ble tatt i Norge. I Nigeria utgjør gjengen Black Axe et beryktet kriminelt nettverk som har bygd seg opp gjennom drap, kidnappinger og narkotikasmugling. Nå bekrefter svensk politi at den kriminelle grupperingen har slått seg ned i Stockholm. – Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden. Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio. Les også: Narko-bil med milliard-last krasjet med parkerte politibiler. (…) Ifølge Tollvesenet er Black Axe så voldsomme at enkelte kurerer ikke våger å si imot nettverket, i frykt for sin egen familie. (abcnyheter.no 2.10.2019).)

- FERSK RAPPORT: Politiet får kritikk for ansettelser av ledere. Vest politidistrikt har flere ganger stilt urimelige og feilaktige krav ved utlysning av lederstillinger, viser en omfattende rapport.

(Anm: FERSK RAPPORT: Politiet får kritikk for ansettelser av ledere. Vest politidistrikt har flere ganger stilt urimelige og feilaktige krav ved utlysning av lederstillinger, viser en omfattende rapport. Rapporten, som TV 2 har fått innsyn i, er utarbeidet av Advokatfirmaet Kluge etter at Akademikerne i Vest politidistrikt i mars i fjor leverte et varsel til Justisdepartementet. I varselet hevder Akademikerne at politidistriktet ofte bryter både loven og føringer fra Politidirektoratet (POD) når de ansetter nye seksjons- og avsnittsledere. Ifølge Akademikerne stiller utlysningene «nærmest konsekvent» krav til politiutdanning, til tross for at stillingene i virkeligheten ikke innebærer deltakelse i operativt politiarbeid. Akademikerne mener ledelsen «har stilt krav til fysisk og operativt arbeid som er oppkonstruert og uten reelt innhold». (…) Akademikerne har samtidig varslet om «mulig bedrageri, økonomisk utroskap og straffbar tjenestefeil». Dette er imidlertid undersøkt av Spesialenheten for politisaker, som raskt henla saken. Rapporten fra Kluge dreier seg derfor kun om de resterende delene av Akademikernes varsel. (tv2.no 22.9.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiet: Brødre hvitvasket millioner på frisørsalong rett ved politihuset.

(Anm: Politiet: Brødre hvitvasket millioner på frisørsalong rett ved politihuset. I mange år hørte politiet rykter om en frisørsalong der kriminelle leverte penger. Nå er mer enn 30 personer siktet i politiets hittil ukjente «Operasjon Esquina». (…) Totalt er 22 personer pågrepet og over 30 siktet i saken – de fleste fra Albania og Kosovo. Syv personer sitter fremdeles varetektsfengslet, og politiet har opprettet 40 straffesaker. – Vi så at dette var et sentralt kriminelt nettverk i Oslo, og vi ønsket å ta ned det nettverket. Det har vi langt på vei gjort nå, sier seksjonsleder Rune Skjold i Oslo-politiet. (tv2.no 2.9.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Politidirektør på politikkens scene. (- Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. (- Bakgrunnen – og irritasjonen – er ikke så vanskelig å forstå: For en drøy uke siden gikk Aps leder ut og trakk partiets støtte til en politireform som nå er i hardt vær.)

(Anm: Politidirektør på politikkens scene | Harald Stanghelle, kommentator. Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. Er ikke embetsverket lenger lojale mot sin egen nøytralitet? Under Arendalsuka deltok politidirektør Benedicte Bjørnland i flere sentrale debatter. I den norske styringstradisjonen har embetsverket en sterk og nøytral stilling. (…) Oppgaven er å komme med fakta, ikke skifte sol og vind mellom politiske motstandere. Enhver embetsmann vet da også at dagens opposisjonspolitiker raskt kan blir morgendagens statsråd. Da er det ikke spesielt klokt å opptre slik at det kan reises tvil om lojaliteten. Alt dette gjorde at det ble hevet noen øyenbryn da politidirektør Benedicte Bjørnland brukte VG til å refse Jonas Gahr Støre. Bakgrunnen – og irritasjonen – er ikke så vanskelig å forstå: For en drøy uke siden gikk Aps leder ut og trakk partiets støtte til en politireform som nå er i hardt vær. (…) En reform som ikke bare har sitt opphav i 22. juli-kommisjonens knusende politikritikk, men som Ap i 2015 selv støttet gjennom et forlik med Høyre, Frp og KrF. Nå går den i feil retning, mener Støre, og trekker støtten fordi foreslåtte forbedringer ikke er kommet på plass. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Slik er beredskapen endret etter 22. juli. (- Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden.) (– Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud.) (- I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje. )

(Anm: Slik er beredskapen endret etter 22. juli. Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden. Politiets håndtering av skytingen på Utøya har vært gjenstand for massiv kritikk. Gjørv-kommisjonen, som fikk i oppdrag å vurdere innsatsen, pekte blant annet på uklare ansvarsforhold og dårlig samhandling mellom politi og forsvar. (…) Ny bistandsinstruks: Gjørv-kommisjonen slår fast at politiet ventet uforsvarlig lenge med å be Forsvaret om bistand 22. juli. Da forespørselen først kom, måtte den godkjennes av politisk ledelse i Justisdepartementet. Det tok mer enn 20 minutter. Prosessen fra forespørselen kom til Forsvaret hadde helikoptre i luften, tok dessuten flere timer. (…) Nye helikoptre: I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje. Helikoptrene av typen Leonardo AW169 skal kunne flytte seks tjenestemenn med utstyr over 250 nautiske mil – det tilsvarer Oslo til Brønnøysund. – Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud. (tv2.no 22.7.2019).)

- Mullaen og Meling. (- Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat.) (- Meling: - Et justismord.)

(Anm: Mullaen og Meling. Han var en fare for rikets sikkerhet, likevel levde han midt iblant oss i 30 år. Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat. (…) 3. Den italienske løsningen –Aldersgrense 12 år 50 min. Etter årevis med arbeid for å få mulla Krekar ut av landet, dukker det plutselig opp en løsning. (nrk.no 24.1.2022).)

- Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord!

(Anm: Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord! Mulla Krekars advokat Brynjar Meling er meget misfornøyd med regjeringens behandling av hans klient. (vg.no 26.3.2020).)

- Krekar-saken endelig avgjort i Italia. Høyesterett i Italia avviser Krekars anke og terrordommen på 12 års fengsel blir stående. (- Krekars norske advokat sier de vil klage til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I juli 2019 ble Krekar dømt til 12 års fengsel av en domstol i Bolzano nord i Italia, uten selv å være til stede.) (- – Det betyr at Krekar ikke har fått fremmet bevisene sine verken i Norge eller i Italia, sier Krekars norske advokat Brynjar Meling til NRK.)

(Anm: Krekar-saken endelig avgjort i Italia. Høyesterett i Italia avviser Krekars anke og terrordommen på 12 års fengsel blir stående. Krekars norske advokat sier de vil klage til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I juli 2019 ble Krekar dømt til 12 års fengsel av en domstol i Bolzano nord i Italia, uten selv å være til stede. Siden har han forsøkt å få dommen for terrorplanlegging opphevet. Denne uka ble saken behandlet i Høyesterett i Italia. Det var kun et spørsmål som ble behandlet i høringen på 17. mai. Spørsmålet var om italiensk domstol hadde domsmyndighet i saken, altså om Krekar kunne dømmes i Italia for det han gjorde da han var i Norge. Det kom Høyesterett fram til at han kunne og dermed ble anken avvist. – Det betyr at Krekar ikke har fått fremmet bevisene sine verken i Norge eller i Italia, sier Krekars norske advokat Brynjar Meling til NRK. – Det har hele tiden vært en forutsetning i kjennelsene fra de norske domstolene at han skulle få prøvd bevisene i en ankerunde i Italia. Det skjedde ikke, sier Meling. Meling sier også Justisdepartementet og regjeringen la dette til grunn da de bestemte at Krekar skulle utleveres til Italia. (nrk.no 20.5.2022).)

- Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord. (- Dommen ble avsagt uten at Krekar var til stede, og han fikk aldri forklart seg for verken etterforskere eller i retten.)

(Anm: Mulla Krekar utlevert til Italia. Meling: - Et justismord. I går hadde ikke PST og Italia avtalt utlevering. I natt ble mulla Krekar hentet i Oslo fengsel. UTLEVERT: Mulla Krekar ble i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for terrorforbund i Italia. Han anket dommen, og saken skal igjen opp for en italiensk domstol etter at den 63-årige irak-kurderen ble hentet fra varetekt i Oslo fengsel og utlevert til Italia. Mulla Krekar ble i fjor sommer dømt til tolv års fengsel for terrorforbund i Italia. Dommen ble avsagt uten at Krekar var til stede, og han fikk aldri forklart seg for verken etterforskere eller i retten. Han har anket dommen, og saken skal igjen opp for en italiensk domstol etter at den 63-årige irak-kurderen ble hentet fra varetekt i Oslo fengsel og utlevert til Italia. Da forsvarer Brynjar Meling møter pressen torsdag går han hardt ut mot avgjørelsen. Han mener Krekar har vært utsatt for et justismord, og betegner dette som en «skammens dag». (dagbladet.no 26.3.2020).)

- De hemmelige Krekar-opptakene: Jusprofessor: – Kan ikke utleveres om dette stemmer. (- Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler.) (- Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten.) (– Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget.) (- Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok.) (– Lukker øynene.) (- Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning.)

(Anm: Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler. NETTVERK: Mulla Krekar ble løslatt fra Kongsvinger fengsel 2015. Under deler av oppholdet avlyttet Politiets sikkerhetstjeneste Krekars besøk. Opptakene viser ifølge italiensk påtalemyndighet at Krekar var med i et internasjonalt terrornettverk, som planla aksjoner i Europa. (…) I dommen er Krekar gjengitt slik på hva man bør gjøre, om noen brenner koranen. «De skal fortelle dem at som et første steg har de besluttet å brenne det norske flagget og at de ved neste anledning vil «brenne deres grunnlov» og som et tredje steg vil de oppsøke parlamentet for å brenne det...» - Hør PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel her: Forskjellen i Krekars uttalelser i PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel, oversatt av en statsautorisert tolk for NRK(øverst), og deler av den samme uttalelsen, slik den er gjengitt i den italiensk dommen mot Krekar. – Noe helt annet å brenne en bok NRK har bedt en uavhengig, statsautorisert tolk oversette innholdet i opptaket fra kurdisk til norsk. Av oversettelsen fremgår det at Krekar ikke snakker om å brenne ned selve «parlamentet», eller stortingsbygningen. Det er mer nærliggende å forstå Krekars uttalelser som at han vil brenne ett eksemplar av grunnloven, inne på Stortinget: Vi skal gå frem steg for steg. I første steg brenner vi flagget, neste steg brenner vi deres lovverk, tredje steg vi brenner det på stortinget deres. NAJUMUDDIN FARAJ AHMAD (ALIAS MULLA KREKAR) / SKJULT OPPTAK FRA KONGSVINGER FENGSEL, 2. MARS 2013. OVERSATT AV TOLK PÅ VEGNE AV NRK Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten. – Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget. Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok. – Lukker øynene Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning. Den italienske dommen mot Krekar har vært avgjørende for at norske domstoler har kommet til at det er skjellig grunn til å mistenke at Krekar har planlagt terror, og at vilkårene for å utlevere ham til Italia er til stede. I dommen vises det gjentatte ganger til de avlyttede samtalene fra Kongsvinger fengsel, som bevis for at Krekar er en del av et nettverk som planla terrorhandlinger i Europa. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling har flere ganger hevdet at den italienske dommen inneholder alvorlige oversettingsfeil. Han reagerer kraftig på at Kongsvinger-opptakene ikke er spilt av i retten, og deler skylden mellom Politiets sikkerhetstjeneste og norske domstoler. – De kan ikke bevisst lukke øynene. Jeg har ikke bedt dem gjøre en jobb, jeg har selv framskaffet opptakene fra Italia, men jeg har ikke fått lov å legge dem fram i saken, sier Meling. (nrk.no 16.1.2020).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Borgarting mener Krekars rettslige interesse forsvant da han ble satt på flyet. (- Solberg var fornærmet i Krekars straffesak, og Meling mener inhabiliteten da smitter over på alle de andre statsrådene.) (- Fra stevningen ble levert, til Krekar ble satt på flyet i fjor vår, tok det imidlertid bare en ukes tid.) (- Spørsmålet domstolene har måttet ta stilling til, er derfor om Krekar fortsatt har rettslig interesse i å få gyldigheten av utleveringsvedtaket vurdert. Svaret fra Borgarting lagmannsrett er «nei».)

(Anm: Borgarting mener Krekars rettslige interesse forsvant da han ble satt på flyet. Krekar er for lengst overlevert til italienske myndigheter, men den norske rettsprosessen er ennå ikke over. Nå har lagmannsretten forkastet anken over utleveringen. – Dette kommer til å bli rettslig overprøvd både i Norge og Strasbourg, sa Brynjar Meling til Rett24 i fjor vinter, etter at Justisdepartementet vedtok å utlevere Mullah Krekar til Italia. På vegne av Krekar har han saksøkt staten, med påstand om at vedtaket om utlevering var ugyldig. Meling anfører at hele regjeringen var inhabil, som konsekvens av at statsministeren ble vurdert inhabil. Solberg var fornærmet i Krekars straffesak, og Meling mener inhabiliteten da smitter over på alle de andre statsrådene. Fra stevningen ble levert, til Krekar ble satt på flyet i fjor vår, tok det imidlertid bare en ukes tid. Spørsmålet domstolene har måttet ta stilling til, er derfor om Krekar fortsatt har rettslig interesse i å få gyldigheten av utleveringsvedtaket vurdert. Svaret fra Borgarting lagmannsrett er «nei». (rett24.no 19.8.2021).)

- Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner.

(Anm: Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner. Staten har brukt 12 millioner kroner på ulike rettssaker og fengselsopphold knyttet til mulla Krekar. (vg.no 12.10.2019).)

- Ingen vet hva Krekar har kostet Norge. (- Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.)

(Anm: Ingen vet hva Krekar har kostet Norge. Mulla Krekar har vært en hodepine for norske myndigheter i 16 år, og ingen vet hvor mye forsøkene på å få ham terrordømt og utvist har kostet. PST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes. Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke. En rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre. (e24.no 17.7.2019).)

- ERNA OM KREKAR-REGNINGEN: – Jeg har i hvert fall ikke den nøyaktige oversikten.

(Anm: ERNA OM KREKAR-REGNINGEN: – Jeg har i hvert fall ikke den nøyaktige oversikten. Hverken statsminister Erna Solberg eller forsvarer Brynjar Meling har oversikt over hvor mye mulla Krekar har kostet norske skattebetalere. (tv2.no 17.7.2019).)

-  Det koster å være rettsstat. (- På rankingen til World Justice Project er Norge en rettsstat i ypperste verdensklasse, kun slått av Danmark. Det er egentlig noe å være både stolt av og glad for – selv om det koster å være Krekar.)

(Anm: Det koster å være rettsstat | Therese Sollien, kommentator. Med rettssikkerhet følger mulla Krekar med på lasset. Advokat Brynjar Meling sier at mulla Krekar ser på seg selv som en politisk fange. Det er jo også en måte å se det på. (…) Statsminister Erna Solberg sier til VG at Krekar kan bli utlevert til Italia selv om dommen ikke er rettskraftig. Men, legger hun til: «Det er de norske domstolene som vil ta stilling til om vilkårene for utlevering er til stede.» Mulla Krekar har vært god advokatmat i så mange år at det ikke bare er Frp som er lei. Trøsten er at det er sånn det fungerer i en solid rettsstat. På rankingen til World Justice Project er Norge en rettsstat i ypperste verdensklasse, kun slått av Danmark. Det er egentlig noe å være både stolt av og glad for – selv om det koster å være Krekar. (aftenposten.no 22.7.2019).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Pengebruken stuper. Etterforskningen av Lørenskog-saken har kostet politiet 27 millioner i ekstrakostnader. (- Både i 2019 og 2020 var de årlige merkostnadene på drøye 10 millioner kroner.)

(Anm: Pengebruken stuper. Etterforskningen av Lørenskog-saken har kostet politiet 27 millioner i ekstrakostnader. I år er summen redusert til en brøkdel. LØRENSKOG (Dagbladet): Utenfra har det kanskje sett stille ut, men hos politiet jobber fremdeles mellom 20 og 30 personer på spreng for å løse Lørenskog-saken. Det store spørsmålet om hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen da hun forsvant fra sitt hjem i Sloraveien 4 for tre år siden, står fremdeles uløst.Men i løpet av de tre årene etterforskningen har pågått, har regningen blitt enorm. Bare ekstrakostnadene knyttet til etterforskningen har passert 27 millioner kroner. Men det siste året har det skjedd noe i jakten på et svar på hva som skjedde med kona til milliardær Tom Hagen. Nå stuper pengebruken hos politiet. Tall Dagbladet har fått oppgitt, viser at det så langt i 2021 har gått omkring 700.000 kroner til overtid og ekstrakostnader i forbindelse med saken. Kontrasten til den innledende fasen og fjoråret er enorm. Både i 2019 og 2020 var de årlige merkostnadene på drøye 10 millioner kroner. (dagbladet.no 24.10.2021).)

- Politiet ber om kryptohjelp i Lørenskog-saken.

(Anm: Politiet ber om kryptohjelp i Lørenskog-saken. – Det er positivt at de prøver å finne ut hvem som er avsender av disse meldingene og dette brevet, men det er litt trist at de ikke har funnet ut hvem det er. Det kunne ha vært positivt for vår del, sier Dag Svensson til VG. (…) Mandag gikk politiet ut i VG med nye opplysninger i den 2,5 år gamle forsvinningssaken. Politiet beskriver et avansert oppsett med ulike kryptovalutaer som bitcoin, monero og dash, koblet med falske identiteter og spor som i praksis kan peke mot hele verden. Samtidig ber politiet publikum om hjelp. – Det er et tegn på at de ikke kommer videre og at de trenger andre til å hjelpe dem med å få et gjennombrudd, sier Svensson. (nettavisen.no 24.5.2021).)

- Politiets gavepakke til Tom Hagen.

(Anm: Politiets gavepakke til Tom Hagen. Politiet tok i bruk hele verktøykassa for å holde kontroll på milliardæren. De kan ha bommet på taktikken og i stedet gitt Tom Hagen en stor fordel. (Anm: Inkasso på strøm øker kraftig i Sør-Norge. De rekordhøye strømprisene fra i fjor høst merkes nå hos inkassoselskapene, viser tall som NRK har innhentet fra flere inkassoselskap. – Økningen gjelder kun i Sør-Norge, ifølge Kredinor. Det er detaljene i en spektakulær politioperasjon som nå avsløres. Det hører med til sjeldenhetene at en drapsmistenkt blir så massivt overvåket som Tom Hagen. Politiet ser ut til å ha brukt alle tenkelige metoder for å avsløre ektemannen, tilsynelatende uten resultat. (nrk.no 4.3.2022).)

- Kidnapperne tar ekstra risiko med kryptovaluta. NYHETSANALYSE: Kidnapperne i Lørenskog-saken skal ha krevd betaling i kryptovalutaen monero, trolig fordi den angivelig er sporingsfri.

(Anm: Kidnapperne tar ekstra risiko med kryptovaluta. NYHETSANALYSE: Kidnapperne i Lørenskog-saken skal ha krevd betaling i kryptovalutaen monero, trolig fordi den angivelig er sporingsfri. (…) Det er likevel er viktig å være klar over, er at det langt fra er trivielt å spore hvem som står bak en monero-transaksjon. De kan skjule seg bak krypterte nettlinjer i flere lag, og det kan gjøre det svært vanskelig å finne frem til de skyldige, selv om selve valutaen viser seg gjennomsiktig. Alle sårbarhetene som ble avslørt av sikkerhetsforskerteamet i fjor handlet også om å avsløre hvem som er avsenderen av et pengebeløp. Mottagerens identitet er skjult med en annen metode i monero. Aftenposten er foreløpig ikke kjent med at kriminelle mottagere faktisk er sporet opp etter å ha brukt monero til sine transaksjoner. Men de kriminelle kan heller ikke være sikre på at dette ikke vil skje i fremtiden. Helt trygge på å ha sluppet unna vil de altså aldri kunne føle seg. (aftenposten.no 11.1.2019).)

– Slik ble Tom Hagen (70) milliardær. Grunnlaget for Tom Hagens formue er billige næringsbygg i Lørenskog. Men gullfuglen skjøt han i en helt annen bransje.

(Anm: Slik ble Tom Hagen (70) milliardær. Grunnlaget for Tom Hagens formue er billige næringsbygg i Lørenskog. Men gullfuglen skjøt han i en helt annen bransje. Ifølge Kapital er Tom Hagen (70) god for opp mot to milliarder kroner. Litt enkelt kan man si at Hagen er en kraftmilliardær, som også har en del næringseiendommer i Lørenskog- og Lillehammer-området. Men det var innen eiendom han tjente de første par hundre millionene. (tv2.no 2.5.2020).)

- Lørenskog-etterforskningen: Samlet merkostnad på 19 millioner kroner.

(Anm: Lørenskog-etterforskningen: Samlet merkostnad på 19 millioner kroner. Lørenskog-etterforskningen: Samlet merkostnad på 19 millioner kroner. – Det er gjennomført en omfattende etterforskning over snart 16 måneder. Vi mener det fortsatt er relevante etterforskningskritt vi må utføre eller sluttføre som er relevante for å løse saken, sier etterforskningsleder Tommy Brøske til avisa. 68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien i Lørenskog 31. oktober 2018. Etterforskningen pågår fremdeles for fullt i Øst politidistrikt. Merkostnad er kostnader politiet har hatt til etterforskningen av saken utover ordinær arbeidstid. (©NTB) (tv2.no 6.3.2020).)

- Politiet ber om 18 millioner kroner til etterforskning av Lørenskog-forsvinningen. (– Kostnadene for saken er selvsagt mye høyere. Dette tallet gjenspeiler hva vi har betalt i overtid, samt lønnsmillionene til politifolk som har blitt leid inn til å jobbe med saken, sier Hasseldal. (– Hvor lenge kan dere holde på med en så dyr etterforskning uten å gjøre fremskritt?) (- Negative konsekvenser «Sakens omfang har skapt betydelige utfordringer for den øvrige straffesaksbehandlingen.)

(Anm: Politiet ber om 18 millioner kroner til etterforskning av Lørenskog-forsvinningen. Øst politidistrikt ba 28. mars om 18 millioner kroner fra Politidirektoratet til å finansiere etterforskningen av forsvinningssaken i Lørenskog. Siden 31. oktober i fjor har politidistriktet med hjelp fra særorganer og nasjonale bistandsressurser etterforsket forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen (69). «Det er fortsatt bistand fra Kripos, Økokrim og de nasjonale bistandsressursene i saken. Saken etterforskes både nasjonalt og internasjonalt», skriver politidistriktet i søknaden. (…) Negative konsekvenser «Sakens omfang har skapt betydelige utfordringer for den øvrige straffesaksbehandlingen. Vi har i stor grad greid å skjerme ressurser til etterforskning av vold og sedelighetssaker. Styringen av ressurser har imidlertid fått negative konsekvenser for øvrig etterforskning», skriver Hasseldal. Ifølge politidistriktets egne tall hadde saken frem til 12. mars ført til en merkostnad på 9.204.920 kroner. (…) – Kostnadene for saken er selvsagt mye høyere. Dette tallet gjenspeiler hva vi har betalt i overtid, samt lønnsmillionene til politifolk som har blitt leid inn til å jobbe med saken, sier Hasseldal. – Hvor lenge kan dere holde på med en så dyr etterforskning uten å gjøre fremskritt?  (tv2.no 10.5.2019).)

- Kan ha mistet bilder av gjerningspersonene. (- Bilder av gjerningspersonene kan ha forsvunnet før politiet fikk tak i dem.)

(Anm: Kan ha mistet bilder av gjerningspersonene. De håpet på en rask oppklaring. 364 dager seinere er fremdeles svaret på politiets viktigste spørsmål «vi vet ikke». Underveis kan bilder av gjerningspersonene ha gått tapt. (…) Ingen savnet-sak har her til lands fått så mye oppmerksomhet, som den hvor kona til milliardær Tom Hagen er borte. Likevel har ingen et svar på det mest sentrale spørsmålet. For hva har skjedd med Anne-Elisabeth? Svaret kan ha gått tapt på grunn av politiets valg innledningsvis, men også på grunn av etterforskningsskritt som kom for seint. Bilder av gjerningspersonene kan ha forsvunnet før politiet fikk tak i dem. (dagbladet.no 30.10.2019).)

(Anm: Sjekket aldri Hagens søppel etter spor. Morgenen etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ble ekteparets søppel hentet - uten at politiet hadde gjennomgått det. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Hagen-barnas bistandsadvokat: – God grunn til å spørre om pågripelsen ble gjort på den måten for å skremme. (- Torsdag kunne Aftenposten fortelle at politiet hentet inn sine fremste innsatsstyrker for å pågripe Tom Hagen.)

(Anm: Hagen-barnas bistandsadvokat: – God grunn til å spørre om pågripelsen ble gjort på den måten for å skremme. Tom Hagens barn er kritiske til måten politiet pågrep faren deres på. De er overbevist om at drapssiktelsen er feil. Torsdag kunne Aftenposten fortelle at politiet hentet inn sine fremste innsatsstyrker for å pågripe Tom Hagen. 70-åringen ble stanset i bilen på vei til jobb tirsdag morgen. Beredskapstroppen beordret ham ut av bilen, og han ble raskt ført vekk fra stedet. Hagen er siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone, Anne-Elisabeth Hagen, som forsvant fra ekteparets hjem i Sloraveien på Fjellhamar 31. oktober 2018. Han nekter straffskyld. (aftenposten.no 1.5.2020).)

- Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd.

(Anm: Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd. MARERITT: På kort tid ble Finn Kristian Halvorsens liv snudd på hodet. I slutten av juli 2002 ble en buss han eide fullstendig ramponert og i august ble hans lager utsatt for innbrudd og Halvorsen frastjålet verktøy til en verdi av rundt 500 000 kroner. - Ja, jeg spurte meg selv: Er det noe som er galt her? sier politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt. Etter at Dagbladet og Haugesunds Avis i samarbeid gjennomgikk Finn Halvorsens årelange kamp mot politiet i en omfattende reportasjeserie sommeren 2017, fant politimesteren det nødvendig å granske politiets arbeid med alle sakene Halvorsen er involvert i. (dagbladet.no 18.4.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR) (- Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte.) (- Lokalmiljøet slår ring om de ansatte, som overøses med sympatierklæringer fra mange hold.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. I en rekke artikler har NRK omtalt alvorlige feil som har blitt begått ved sykehuset i Flekkefjord de siste årene. I løpet av de siste tre årene har fire pasienter mistet livet etter feilbehandling. Det et innrapportert 28 tilsynssaker, og i 15 av disse sakene har Helsetilsynet konkludert med lovbrudd. Lokalmiljøet slår ring om de ansatte, som overøses med sympatierklæringer fra mange hold. Ifølge Helsetilsynet har sykehuset drevet uforsvarlig. De har gitt Sørlandet sykehus frist frem til 1. juli på å rydde opp. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Sikta lege fikk ny jobb som ortoped i Tyskland mens han ble gransket.

(Anm: Sikta lege fikk ny jobb som ortoped i Tyskland mens han ble gransket. Han mista legeautorisasjonen i Norge, og var aldri ortoped. Mens Helsetilsynet gransket de grove feiloperasjonene, forlot han landet og fikk ny jobb. (…) Han er fratatt autorisasjonen som lege etter å ha feiloperert en rekke pasienter på Sørlandet. Han er uegnet til yrket, mener Helsetilsynet. (…) – Jeg er i sjokk. Skal han fortsette å ødelegge liv? Hvem har gitt han referanser? Margret Annie Gudbergsdottir er helt ufør etter at legen opererte håndleddet hennes i Kristiansand. Hun sliter natt og dag med sterke nervesmerter. Ingen medisiner hjelper. (…) Politiet etterforsker både legen og Sørlandet sykehus. Også legen er sikta. (nrk.no 25.11.2021).)

- Politiet har siktet Sørlandet sykehus etter feiloperasjoner. (- Siktelsen går på forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven.)

(Anm: Politiet har siktet Sørlandet sykehus etter feiloperasjoner. Politiet i Agder har siktet Sørlandet sykehus for brudd på helsepersonelloven. Direktøren vil ikke kommentere siktelsen. Siktelsen går på forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven. Tidligere i år ba Statens helsetilsyn politiet om å reise straffesak mot Sørlandet sykehus. Det skjedde som følge av mange feiloperasjoner og grov systemsvikt. Slike lovbrudd kan straffes med bøter eller fengsel på inntil tre måneder. Politiet bekrefter at det er tatt ut en siktelse. – Jeg har ingen ytterligere kommentarer til etterforskningen, sier politiadvokat Hans Olav Røyr. (nrk.no 14.4.2021).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Statens helsetilsyn politianmelder Sørlandet sykehus.

(Anm: Statens helsetilsyn politianmelder Sørlandet sykehus. Statens helsetilsyn ber politiet reise straffesak mot Sørlandet sykehus etter mange feiloperasjoner og grov systemsvikt. Sykehusdirektøren vil ikke kommentere saken. – Jeg kan bekrefte at vi har politianmeldt Sørlandet sykehus, sier fagsjef i Statens helsetilsyn, Toril Sagen. Hun vil ikke kommentere innholdet i den 90 sider lange påtalebegjæringen. NRK har bedt om innsyn, men foreløpig ikke fått det. Det er bare i svært spesielle tilfeller at helsetilsynet går til anmeldelse, og ber om påtale. Kun fem ganger har et foretak blitt anmeldt de siste fem årene. – Det er ikke ofte vi politianmelder et foretak, sier Sagen. (nrk.no 18.3.2021).)

- Nå får flere feilopererte en beklagelse fra sykehusdirektøren. (- Statens helsetilsyn konkluderte med lovbrudd og systemsvikt i åtte pasientsaker.)

(Anm: Nå får flere feilopererte en beklagelse fra sykehusdirektøren. Etter oppfordring fra pasientombudet går Sørlandet sykehus ut med en personlig beklagelse til åtte feilopererte pasienter. – Tilliten til sykehuset er skjør, sier pasientombudet. (…) Det har de siste dagene kommet press fra flere kanter mot sykehuset etter at Statens helsetilsyn konkluderte med lovbrudd og systemsvikt i åtte pasientsaker. En ansatt ved sykehus gikk tirsdag ut mot ledelsen i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen. Der etterlyste han en beklagelse. (nrk.no 28.1.2021).)

- Feilopererte pasienter: – Sykehusdirektøren må gå. De har alle blitt hundre prosent uføre etter feiloperasjoner på Sørlandet sykehus.

(Anm: Feilopererte pasienter: – Sykehusdirektøren må gå. De har alle blitt hundre prosent uføre etter feiloperasjoner på Sørlandet sykehus. Nå krever de at administrerende direktør Nina Mevold går av. (…) – Hun må ta ansvar for det som har skjedd, og gå av. Det er så mye lidelse i kjølvannet av denne legen uten at det har blitt gjort noe, sier Svein Are Auestad. Han har tidligere fortalt om saken sin anonymt. Nå vil han stå frem sammen med de andre. – Tårene bare rant da jeg leste hva Helsetilsynet skrev om saken min. Det er ingen vei tilbake for ledelsen nå. (…) NRK har tidligere skrevet om dem, men de har aldri truffet hverandre. I går kom den omfattende granskingen fra Statens helsetilsyn. Deres saker fikk sin konklusjon: Feiloperasjon. Sykehuset har behandlet dem uforsvarlig. Den mye omtalte legen er fratatt autorisasjonen. Ledelsen ved Sørlandet sykehus har brutt loven på flere punkter, ifølge Helsetilsynet. Nå krever de skadde pasientene at administrerende direktør Nina Mevold går fra stillingen hun har hatt siden høsten 2018. (nrk.no 21.1.2021).)

- Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. (- Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle.) (- De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier.)

(Anm: Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. Blant annet våget ikke ansatte ved sykehuset å varsle om uønskede hendelser. Rapporten slår blant annet fast at en omstridt lege som har feiloperert flere pasienter både i Flekkefjord og Kristiansand, ikke ble fulgt godt nok opp, melder NRK. Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle. De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Legen som har feiloperert mister autorisasjon - sykehuset politietterforskes. (- Hun har fått påvist CRPS, en sykdom som fører til kroniske nervesmerter. Hver dag er et smertehelvete.)

(Anm: Legen som har feiloperert mister autorisasjon - sykehuset politietterforskes. Ledelsen ved Sørlandet sykehus har brutt loven på flere punkter, og den omstridte legen mister autorisasjonen, konkluderer Statens helsetilsyn. Samtidig etterforskes både sykehus og lege av politiet. – Jeg bare gråt da jeg fikk brevet. Jeg er helt tom, sier Margret Annie Gudbergsdottir. Hennes sak er en av åtte pasientsaker som danner grunnlaget for rapportene. Nå har hun fått sort på hvitt at behandlingen var klart uforsvarlig. Gudbergsdottir har blitt helt ufør etter at den mye omtalte legen opererte hånda hennes i Kristiansand. Hun har fått påvist CRPS, en sykdom som fører til kroniske nervesmerter. Hver dag er et smertehelvete. (nrk.no 20.1.2021).)

- Helsetilsynet griper inn mot lege som har feiloperert - fratas lisensen.

(Anm: Helsetilsynet griper inn mot lege som har feiloperert - fratas lisensen. Helsetilsynet tar ikke sjansen på at legen får seg ny jobb i helsevesenet mens tilsynssakene mot han behandles. Han har i flere år feiloperert og skadet pasienter på Sørlandet. – Vi velger å suspendere legen for å hindre at han får jobb hos arbeidsgivere, som ikke er kjent med det som har skjedd ved Sørlandet sykehus, sier Toril Sagen, fagsjef i Statens helsetilsyn. NRK har skrevet en rekke saker om feiloperasjonene ved Sørlandet sykehus. Legen ble i fjor overført fra Flekkefjord til Kristiansand. Det pågår ti tilsynssaker mot Sørlandet sykehus og legen. (nrk.no 14.9.2020).)

- Lege som granskes har sagt opp stillingen: Kan fritt jobbe i helsevesenet.

(Anm: Lege som granskes har sagt opp stillingen: Kan fritt jobbe i helsevesenet. Legen som granskes etter en rekke feiloperasjoner, har sagt opp stillingen ved Sørlandet sykehus. Både legen og Sørlandet sykehus granskes i ti pågående tilsynssaker. Frem til det kommer en avgjørelse, kan legen fritt jobbe i helsevesenet. – Så lenge han har autorisasjon, kan han det ja, sier fagsjef i Helsetilsynet, Toril Sagen. Hun leder arbeidet med den omfattende granskingen. Avgjørelsen er ikke ventet ferdig før senere i høst. Da blir det vurdert om han skal miste lisensen som lege, eller om han kan få begrenset autorisasjon. Frem til det kommer en avgjørelse kan han jobbe hvor han vil. – Hva tenker du om det? – Vi må alltid påse at pasientsikkerheten blir ivaretatt, men vi har også en plikt til å ivareta helsepersonellets rettssikkerhet, sier Sagen. Hun forklarer at Helsetilsynet sjelden går inn med midlertidige løsninger «av svært inngripende karakter», før saken er ferdig behandlet. NRK har sendt en forespørsel til legen, som ikke ønsker å uttale seg i denne saken. (nrk.no 26.8.2020).)

- Lege som granskes har feiloperert på nytt sykehus: – Livet mitt er ødelagt. Legen som skadet mange pasienter i Flekkefjord, ble overført til sykehuset i Kristiansand.

(Anm: Lege som granskes har feiloperert på nytt sykehus: – Livet mitt er ødelagt. Legen som skadet mange pasienter i Flekkefjord, ble overført til sykehuset i Kristiansand. Direktøren hevda det var trygt. Det var det ikke. – Jeg knakk bare helt sammen da jeg skjønte at det var samme lege. Jeg bare gråt og gråt, sier Margret Annie Gudbergsdottir (59) som bor i Øyslebø i Lindesnes kommune. Hun kontakta NRK da hun skjønte at legen som hadde operert henne, var den som ble overført fra Flekkefjord etter mange feiloperasjoner. I Kristiansand begynte han for ett år siden på den seks år lange spesialiseringen til ortoped, som såkalt LIS-lege. Han fortsatte altså å arbeide ved Sørlandet sykehus HF, som består av sykehusene Flekkefjord, Kristiansand og Arendal. Til tross for legens historikk, har han operert pasienter alene. (nrk.no 6.2.2020).)

- Skal granske legesaken - oppretter kontakttelefon for opererte.

(Anm: Skal granske legesaken - oppretter kontakttelefon for opererte. Helse Sør-Øst skal granske Sørlandet sykehus. En lege som sto bak flere feiloperasjoner på sykehuset i Flekkefjord, har fått fortsette å operere alene i Kristiansand. (…) I elleve år lot ledelsen han operere på sykehuset i Flekkefjord uten å være ortoped. Etter at NRK for et års tid siden skrev om de skadde pasientene, ble legen overført til sykehuset i Kristiansand for å ta utdanningen til ortoped. (nrk.no 6.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene.

(Anm: Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene | Morten Rød, Distriktsredaktør, NRK Sørlandet. NRK har ingen agenda i saken og er ikke styrt av andre. NRK beskyldes for å gi et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. NRK har kun ettergått rapporter fra helsevesenets tilsynsmyndigheter, som påpeker lovbrudd og feilbehandlinger under ortopediske operasjoner ved sykehuset. (nrk.no 7.4.2019).)

- Politiet snur etter krass kritikk: Trekker påstanden om at 13-åringen skada kommunen sitt omdømme. Skuleeleven avslørte sikkerheitshol, og blei skulda for å påføra Bergen kommune omdømmetap. (- Politiet straffar skuleeleven som varsla: – Han skada kommunen sitt omdømme Seinare har kritikken hagla.) (- Sterke reaksjoner på at elev får datautstyr inndratt: Krever offentlig unnskyldning fra byrådet.)

(Anm: Politiet snur etter krass kritikk: Trekker påstanden om at 13-åringen skada kommunen sitt omdømme. Skuleeleven avslørte sikkerheitshol, og blei skulda for å påføra Bergen kommune omdømmetap. – Den formuleringa var ikkje riktig å bruka, medgir påtaleleiaren i Vest politidistrikt. Ein 13 år gamal skuleelev i Bergen har fått inndratt datautstyr etter at han mellom anna lasta ned og lagra personopplysingar om 35.000 personar i kommunen. Sjølv om han med dette avslørte eit sikkerheitshol som Datatilsynet sidan har bøtelagd kommunen for, blei eleven straffa med inndraging av tre harddiskar og ein minnepinne. Vest politidistrikt grunngav inndraginga med at guten sine handlingar «påførte Bergen kommune tap av omdømme». Bakgrunn: Politiet straffar skuleeleven som varsla: – Han skada kommunen sitt omdømme Seinare har kritikken hagla. Les meir: Sterke reaksjoner på at elev får datautstyr inndratt: Krever offentlig unnskyldning fra byrådet (nrk.no 5.4.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet. – De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen.

(Anm: Innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet. – De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen. Arne Guddal har fått nok. Etter 29 år som politimann og en årrekke som innsatsleder i Drammen tar han nå permisjon til høsten. Årsak? Politireformen. – Jeg er ikke unik. Det er det ganske mange som har sluttet i jobben nå. Jeg kjenner selv nærmere ti stykker som ikke vil være med på dette lenger på grunn av reformen og vilkårene de ansatte nå har. Man sitter igjen med følelsen av å ikke strekke til for det norske folk. Det er ikke vanskelig å motivere politifolk, og da er det ganske trist å se hvor mange som går i en prosess med seg selv og spør seg om dette er verdt det, sier Guddal til Dagsavisen Fremtiden. Les også: – Trist at en så erfaren og dyktig politibetjent opplever situasjonen slik(dagsavisen.no 19.7.2019).)

- Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte.

(Anm: Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte. Det får nå et etterspill. Nå vil Sivilombudsmannen komme til bunns i hvorfor fylkesmannen ikke åpnet tilsynssak etter hendelsen 3. april i år, hvor et barn ble tvangshentet med utstrakt maktbruk av politi på oppdrag for barnevernet. (dagbladet.no 16.10.2019).)

- Politi og barnevern. Nekter å granske tvangshenting.

(Anm: Politi og barnevern. Nekter å granske tvangshenting. Advokat mener grove lovbrudd ble begått da politiet brukte håndjern på en 13-åring som ikke ville bli med barnevernet. Fylkesmannen vil ikke åpne tilsynssak. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 3.7.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. (- Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven.)

(Anm: Barnevern og politi. Dette skjedde da jenta (13) nektet å bli med barnevernet. Påført håndjern og dratt hylende bort fra sin familie. (…) TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet, og tilbake på en institusjon. Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern. Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken. Hendelsen skjedde 3. april i år. Da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet. Dagbladet har vært i kontakt med 13-åringen gjennom hennes bistandsadvokat. Jenta er innforstått med at avisa trykker bilder av at hun blir hentet av politi og barnevern med makt, så fremt hun anonymiseres. (…) Klage Foreldrenes advokat Arnhild Skretting har klaget på barnevernets framferd til fylkesmannen. 6. mai skrev hun en klage på politiets framferd til politimesteren i det aktuelle politidistriktet. Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven. «Våre klienters datter ble hentet ut fra foreldrenes bopel ved bruk av brutal makt (...) Det ble satt håndjern på X og hun ble gråtende og skrikende eskortert ut i politibilen (...) I etterkant av hendelsen er det opplyst at X måtte til legevakten på bakgrunn av skader rundt hendene», heter det i klagen. Advokaten påpeker videre at politiet var kjent med at barnet nylig hadde vært utsatt for flere voldtekter og seksuelle overgrep. «Det å påføre henne ytterligere traumer fremstår meget alvorlig (...) En vil anføre at politiet ikke har hjemmel til slik maktbruk mot barn». Politiet ønsker ikke å kommentere saken. - Vi synes ikke det er riktig å kommentere denne saken før vi har ferdigbehandlet klagen, skriver kommunikasjonssjefen i det aktuelle politidistriktet i en e-post til Dagbladet. (dagbladet.no 30.6.2019).)

(Anm: Lov om politiet (politiloven) (lovdata.no.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke.

Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke
side2.no 23.5.2016
Saken rundt Jacob Marbury (1) utfordrer nå lovene i Oregon.

(SIDE2): Joshua Marbury og samboer og Alicia Quinney skulle ha en hyggelig kveld ute.

De hadde skaffet barnevakt til sin ett år gamle sønn, Jacob. En person de kjente.

Men da de kom hjem, ble de møtt av et en trøsteløs gutt, skriver Oregon Times. Først dagen etter ble det synlig hvorfor Jacob gråt så fælt.

Slått og dratt
- Barnevakten hadde slått ham, dratt ham etter seg og tatt kvelertak. Jacob har vært på to sykehus og gått gjennom en rekke tester. Det er bare heldig at han er i live. Hans tre år gamle søster har fått samtaleterapei fordi hun så hva som skjedde. Barnevakten har innrømmet overfor etterforskeren at han gjorde dette mot Jacob, skriver mor Alicia Quinney. (…)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ettåring døde i barnehage – straffesaken henlegges.

(Anm: Ettåring døde i barnehage – straffesaken henlegges. En ettåring døde i januar etter at han falt ut av barnevognen og ble hengende fast i en stropp rundt halsen. Statsadvokaten henlegger nå straffesaken, men ilegger barnehagen en foretaksstraff på 750.000 kroner. (tv2.no 4.7.2019).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge.

(Anm: Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge. Lokale fra Bogerud reagerer på media og politiets fremstilling av det som er blitt omtalt som slåsskampen på Bogerud mandag. (dagsavisen.no 1.8.2019).)

- Stresseksponering er assosiert med patogeneser (sykdommer) av type psykiatriske lidelser, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig depressiv lidelse (MDD).

(Anm: Targeting Kruppel-like Factor 9 in Excitatory Neurons Protects against Chronic Stress-Induced Impairments in Dendritic Spines and Fear Responses. Abstract Stress exposure is associated with the pathogenesis of psychiatric disorders, including post-traumatic stress disorder (PTSD) and major depressive disorder (MDD). Here, we show in rodents that chronic stress exposure rapidly and transiently elevates hippocampal expression of Kruppel-like factor 9 (Klf9). Inducible genetic silencing of Klf9 expression in excitatory forebrain neurons in adulthood prior to, but not after, onset of stressor prevented chronic restraint stress (CRS)-induced potentiation of contextual fear acquisition in female mice and chronic corticosterone (CORT) exposure-induced fear generalization in male mice. Klf9 silencing prevented chronic CORT and CRS induced enlargement of dendritic spines in the ventral hippocampus of male and female mice, respectively. KLF9 mRNA density was increased in the anterior dentate gyrus of women, but not men, with more severe recent stressful life events and increased mortality. Thus, Klf9 functions as a stress-responsive transcription factor that mediates circuit and behavioral resilience in a sex-specific manner. Cell Rep. 2018 Jun 12;23(11):3183-3196. 47.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Publikum får ikke kontakt med politiet. Politiet driver med mer brannslukking og mindre forebygging.

(Anm: Christin Thea Wathne , Helene Gundhus og Niri Talberg, Christin Thea Wathne, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslomet, Helene Gundhus, professor ved UiO/Politihøgskolen og Niri Talberg forsker/PhD ved Fafo. Publikum får ikke kontakt med politiet. Politiet driver med mer brannslukking og mindre forebygging. De fleste politifolk begynte i politiet fordi de ønsker å hjelpe enkeltpersoner, skriver artikkelforfatterne. I forskningsprosjektet på Nærpolitireformen er det nå gjort dypere analyser av endring av politiets oppgaver. Fører reformen til hovedmålet om et operativt, synlig og tilgjengelig nærpoliti som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet? Vår forskning viser at politiet i stor grad opplever å avvise publikum som ber om hjelp. Nesten halvparten (både i 2013 og i dag) avviser publikum flere ganger i uken eller oftere. Dette er tilfeller hvor politiansatte gjerne skulle hjulpet, men manglende ressurser og andre prioriteringer hindrer dem. Betyr det at politiet i samme grad som før reformen kan ivareta publikums henvendelser og at flere patruljer er der for publikum? Vår analyse tyder på at svaret er nei. (dn.no 3.8.2019).)

- Støre varsler at Ap ikke lenger kan støtte politireformen. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener norsk politi har utviklet seg i feil retning, og varsler at Arbeiderpartiet ikke lenger kan støtte nærpolitireformen.

(Anm: Støre varsler at Ap ikke lenger kan støtte politireformen. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener norsk politi har utviklet seg i feil retning, og varsler at Arbeiderpartiet ikke lenger kan støtte nærpolitireformen. Ap går dermed bort fra den største omleggingen av norsk politi, som partiet avtalte med Solberg-regjeringen i 2015, skriver VG. Reformen har ført til en omorganisering av politiet, der 27 distrikter har blitt til 12. – Ideen med reformen var at politiet skulle bli bedre, men regjeringen har sviktet på flere områder, sier Støre til avisen. (aftenposten.no 10.8.2019).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(AnmStatens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Mødrene til Lars og Jonas varslet om uforsvarlig omsorg i årevis. Da Velferdsetaten besøkte Villa Eik, fikk de seg en overraskelse. Velferdsetaten hadde ikke ventet at de skulle dele de pårørendes forståelse av situasjonen i omsorgsboligen. Rapporterte om «klanderverdige» forhold. (Dagbladet): Det går fram av en fersk rapport fra kommunerevisjonen i Oslo. (dagbladet.no 30.4.2017).)

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

- Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på.

(Anm: Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på. Både politi og leger etterlyser voldsmottak for voksne. I dag er det ofte legevakta som møter utsatte først, og selv sier legene at de ikke klarer å gi dem det tilbudet de har krav på. – Jeg har leger som sier at de må lukke øynene når voldsutsatte pasienter kommer. De skjønner at noe har skjedd, men de våger ikke alltid spørre, og har heller ikke kapasitet og kunnskap til å ta seg av disse pasientene. Det sier Peter Daniel Aune, som er leder for legevakten på Innherred i Trøndelag. I mer enn ti år har han jobba for å etablere et mottak for mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. – Dette er folk som har behov for rettsmedisinske undersøkelser, ikke et plaster på såret, sier han. (nrk.no 5.7.2019).)

- Av 84 domfelte, har 73 personer navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn. (- - Nedrig, alvorlig og uakseptabelt, sa politimester Beate Gangås om oslovolden i 2019. På en enkelt helg i oktober, ble 16 personer pågrepet for elleve uprovoserte voldshendelser.)

(Anm: Av 84 domfelte, har 73 personer navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn. Nettavisen har gjennomgått dommene mot mindreårige som ble avsagt i Oslo tingrett i 2019, og setter i denne artikkelserien søkelys på ungdomskriminalitet og hva som kan gjøres for å bekjempe problemet. Tre funn går igjen: - De fleste dømte lovbryterne er norske og født i Norge. - 87 prosent har navn som indikerer en fremmedspråklig bakgrunn. - Et flertall av de domfelte bor på østkanten i Oslo. - Nedrig, alvorlig og uakseptabelt, sa politimester Beate Gangås om oslovolden i 2019. På en enkelt helg i oktober, ble 16 personer pågrepet for elleve uprovoserte voldshendelser. I 2019 skrev Nettavisen om flere ran av unge utført av ungdom. Du kan lese om sakene her og her. Da Oslo politidistrikt oppsummerte året 2019, ble ungdomskriminalitet utpekt som årsaken til voldsøkningen i Oslo. Konfliktrådet meldte om dramatisk økning i antall ungdomsstraffer for fjoråret og regjeringen revurderer nå straff av ungdom. Under koronakrisen blusset volden blant unge opp i Oslo. (nettavisen.no 10.7.2020).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Mener selvmord må etterforskes. Medvirkning til selvmord er straffbart. Derfor bør politiet etterforske bedre om selvmord skyldes mobbing, mener spesialetterforsker.

(Anm: Mener selvmord må etterforskes. Medvirkning til selvmord er straffbart. Derfor bør politiet etterforske bedre om selvmord skyldes mobbing, mener spesialetterforsker. - Jeg mener at politiet har plikt til å etterforske om mobbing kan ligge til grunn for selvmord, skriver spesialetterforsker Stig Andersen i en kronikk publisert på Politiforum. Ifølge straffeloven kan den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel i 8 til 21 år. Men ifølge Andersen har straffansvar for mobbing som leder til selvmord, foreløpig ikke har vært prøvd for retten. Andersen mener derfor det er nødvendig å undersøke om mobberne kan straffes når en person blir skadd som følge av mobbing, og særlig når et mobbeoffer begår selvmord. - Når mobbing fører til at noen tar sitt eget liv, kan det være alvorlig kriminalitet, likestilt med drap, skriver han. Spesialetterforskeren erkjenner at etterforskninger av selvmord er utfordrende, og det er vanskelig å bevise forsett, men at det ikke betyr at det er urimelig å undersøke om det kan skyldes mobbing. I Norge begår mellom 500 og 600 personer selvmord hvert år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. (dagbladet.no 24.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. (- Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter.) (- At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet.)

(Anm: Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. Obduksjonsrapporten syner at drikkevatnet kan ha medverka til å forverre tilstanden for eittåringen frå Askøy. Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter. Campylobacterbakterien guten var smitta av, kan truleg bli kopla til drikkevatnet på Askøy, medan streptokokkane ikkje har nokon kopling til drikkevatnet, skriv politiet i ei pressemelding. Streptokokkane har gjeve guten blodforgifting som forårsaka at guten døydde. (…) To bakterietypar Kvar for seg utgjer streptokokkar og campylobacter liten fare for elles friske menneske. At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. (- Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. ASKØY/BERGEN (NRK): Politiet fastslår at Askøy kommune har brote lova, og vurderar å bøtelegga den allereie økonomisk pressa kommunen. No vil dei ha svar på om kontrollrutinane har vore for dårlege. (…) Politiet er klare på at kommunen har brote drikkevassforskrifta. Dei vurderer difor om kommunen skal påleggast føretaksstraff. – Det er sjølvsagt aktuelt, men etterforskinga må vise grunnlag for det. Det er mange spørsmål vi vil ha svar på, til dømes om det har vore tilstrekkelege kontrollrutinar. Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt. (nrk.no 25.6.2019).)

- Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. (- Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon.)

(Anm: Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. Streptokokk A-infeksjon er en av de vanligste årsaker til bakterieinfeksjon hos mennesker, hyppigst i hals og hud. Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon. (fhi.no 18.4.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Politiet med unnskyldning til homofile. Norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape.

(Anm: Politiet med unnskyldning til homofile. Norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape. Unnskyldningen kommer i forbindelse med et Pride-seminar fredag, på Prideukens åpningsdag. – Politiet har siden slutten av april i år planlagt en samling for politiansatte, politistudenter og inviterte gjester, hvor vi ønsker å be homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange ble utsatt for, og for den frykt politiet var med på å skape og bygge opp under, heter det i en pressemelding. (…) Under Oslo Pride skal politiet være synlig, og de deltar med stand i Pride park fra 19. til 22. juni. I tillegg deltar politiet i paraden under parolen «Ett politi – for alle». (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. (- Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST.)

(Anm: Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST. Se for deg at karrieren din tar en uventet vending. Du får ikke sikkerhetsklareringen du trenger. Årsaken er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – helt grunnløst – har sagt til klareringsmyndigheten at du kan være tilknyttet «et ekstremt miljø med voldspotensial». Det har skjedd og er bare ett av flere konkrete eksempler på kritikkverdige forhold som ble avdekket i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) i går. I et annet tilfelle skal PST ha uttrykt bekymring overfor klareringsmyndigheten for at en person kunne være involvert i etterretning på vegne av fremmede makter. Men ingenting synes i den skriftlige kommunikasjonen, heller ikke i referatet fra møtet. PST har også innhentet og videreformidlet informasjon om borgeres politiske ståsted. Alt dette er både ulovlig og alvorlig. Det virkelig bekymringsfulle er imidlertid at den ulovlige praksisen ser ut til å være regelen heller enn unntaket. Sikkerhetsloven pålegger PST å overlevere informasjonen til klareringsmyndigheten skriftlig. I stedet har PST etablert en praksis der noe materiale overleveres skriftlig. I tillegg, sier EOS-utvalget, har «tjenesten rutinemessig lagt opp til at det holdes møter» der ytterligere informasjon blir overlevert muntlig. (aftenposten.no 28.3.2019).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

- Politiet kan bli straffa for Twitter-melding: Avslørte gatenamn, alder og kjønn på pasient. For første gang skal Spesialeininga for politisaker vurdere om ein tweet frå politiet er straffbar.

(Anm: Politiet kan bli straffa for Twitter-melding: Avslørte gatenamn, alder og kjønn på pasient. For første gang skal Spesialeininga for politisaker vurdere om ein tweet frå politiet er straffbar. Det var fredag 8. februar at operasjonssentralen i Vest politidistrikt tvitra om eit oppdrag dei var ute på i Bergen. Fleire reagerte på detaljnivået i twitter-meldinga som gjekk ut til dei nesten 20.000 følgarane til operasjonssentralen. Meldinga starta med namnet på gata oppdraget var i. Vidare skreiv politiet at dei hjelpte helsevesenet med eit psykiatrioppdrag, før dei skreiv alder og kjønn på pasienten som hadde «stengt seg inne i en bolig». – Soleklart brot på teieplikta, reagerte advokat Jon Wessel-Aas, og fekk støtte frå jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB, samt advokat John Christian Elden. (nrk.no 21.5.2019).)

- Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. (- Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering.)

(Anm: Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. Strafferettsadvokater reagerer med tvil og overraskelse på dommen mot Freddy Hulback. Palmesøndag for 18 år siden døde Tom Georg Myhre av Nordens største overdose i en leilighet på Hauketo. Freddy Hulback er dømt for å ha drept ham. De to hadde vært kamerater i mange år, begge var en del av det som da var landets hardeste narkomiljø. Les saken her: Freddy Hulback - en historie om en drapsdom. Advokat Erling O. Lyngtveit satt i Gjenopptakelseskommisjonen da den beordret ny behandling av Hulback-saken i 2006: - Vi hadde ansett det som mest sannsynlig at det hadde endt med frifinnelse. (…) Hulback ble dømt for drap både i tingretten i 2002 og i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Han fikk støtte av Gjenopptakelseskommisjonen som beordret ny rettssak. Den gikk for Eidsivating lagmannsrett i 2006. Der ble Hulback frikjent av juryen. Men lagdommerne satte frikjennelsen til side, og så ble Hulback dømt på nytt i 2007. Han har i dag sonet 18 år av lovens strengeste straff: 21 års forvaring med 10 års minstetid. Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Spesialenheten for politisaker.

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Sjøfartsdirektoratet: Bekymret for at det skal skje flere alvorlige vannscooterulykker. (- I helgen var det to vannscooterulykker, den ene endte fatalt.) (- Den profilerte og populære langrennsløperen Vibeke Skofterud omkom i en vannscooterulykke i Arendal sommeren for to år siden.)

(Anm: Sjøfartsdirektoratet: Bekymret for at det skal skje flere alvorlige vannscooterulykker. I helgen var det to vannscooterulykker, den ene endte fatalt. Sjøfartsdirektoratet frykter flere nå som sesongen er i gang. To menn i 30-årene ble lørdag formiddag funnet døde etter en vannscooterulykke ved Hvaler utenfor Fredrikstad. Lørdag ettermiddag var det en ny vannscooterulykke, i Sykkylven på Sunnmøre. Der ble to menn, en i 20-årene og en i 30-årene, fraktet til Ålesund sykehus med ambulanse og luftambulanse. Hvordan det går med dem, kunne ikke politiet si noe om søndag ettermiddag. (…) To av vannscooter-dødsfallene skjedde i 2018 og to nå i helgen. Den profilerte og populære langrennsløperen Vibeke Skofterud omkom i en vannscooterulykke i Arendal sommeren for to år siden. (aftenposten.no 24.5.2020).)

- Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. (- Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå.)

(Anm: Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå. (…) Han er forsiktig med å kommentere de to dødsulykkene med vannskuter som har skjedd den siste uken, men peker likevel på at begge ulykkene skjedde om natten. Les egen sak om Skofterud-ulykken: Etterforskningen av Skofterud-ulykke nærmer seg slutten (h-avis.no 30.7.2019).)

- Politibetjent snur og godtar forelegg for Skofterud-søk. Flere politibetjenter ble bøtelagt for å ha søkt i databaser om Skofterud-dødsfallet. Én nektet først å betale, men ombestemte seg rett før hovedforhandlingen.

(Anm: Politibetjent snur og godtar forelegg for Skofterud-søk. Flere politibetjenter ble bøtelagt for å ha søkt i databaser om Skofterud-dødsfallet. Én nektet først å betale, men ombestemte seg rett før hovedforhandlingen. I sommer skrev Bergensavisen at politiets eget sporingsprogram hadde avslørt at flere ansatte hadde lett gjennom dokumenter etter at skistjernen Vibeke Skofterud mistet livet i en vannscooter-ulykke utenfor Arendal natt til 29. juli 2018. Kun én politimann i 20-årene, som på det aktuelle tidspunktet tilhørte Vest politidistrikt, nektet å vedta boten. Han skulle etter planen møte i Oslo tingrett onsdag, men nå er hovedforhandlingen avlyst, opplyser hans forsvarer, advokat Eva-Marie Stryker, til Nettavisen. Hun poengterer at mannen fremdeles verken erkjenner straffskyld eller forelegget på 2.500 kroner, men at han likevel godtar det. (nrk.no 23.9.2019).)

- Politimann tiltalt for ulovlig registersøk. (- En politibetjent i begynnelsen av 30-årene fra Oslo er tiltalt for å ha søkt på en person i et politiregister uten å ha tjenestemessig behov for det.)

(Anm: Politimann tiltalt for ulovlig registersøk. En politibetjent i begynnelsen av 30-årene fra Oslo er tiltalt for å ha søkt på en person i et politiregister uten å ha tjenestemessig behov for det. Politibetjenten ble ilagt en bot på 2.500 kroner etter at han foretok søket i oktober 2018. Boten ble begrunnet med at politibetjenten gjennom søket fikk tilgang til taushetsbelagt informasjon. Politimann tiltalt for ulovlig registersøk. En politibetjent i begynnelsen av 30-årene fra Oslo er tiltalt for å ha søkt på en person i et politiregister uten å ha tjenestemessig behov for det. (aftenposten.no 4.1.2020).)

- Politibetjent tiltalt for å dele sensitiv informasjon – risikerer inntil tre år i fengsel. (- Nå er hun tiltalt for grovt brudd på taushetsplikten og tjenestefeil.) (- Politibetjenten er blant annet tiltalt for å ha gjort ulovlige søk i politiets saksbehandlingssystemer i en sak der en bekjent av henne hadde status som mistenkt.) (- Snokingen i seg selv kan være ulovlig.)

(Anm: Politibetjent tiltalt for å dele sensitiv informasjon – risikerer inntil tre år i fengsel. I nesten halvannet år skal kvinnen ha røpet taushetsbelagte opplysninger, bilder og tips som politiet hadde mottatt. Nå er hun tiltalt for grovt brudd på taushetsplikten og tjenestefeil. Spesialenheten for politisaker har nå tatt ut tiltale mot en politibetjent i 20-årene. Hun risikerer å miste jobben som politibetjent, og straffes med tre år i fengsel for grovt brudd på taushetsplikten når saken skal behandles i Oslo tingrett senere i år. Politibetjenten er blant annet tiltalt for å ha gjort ulovlige søk i politiets saksbehandlingssystemer i en sak der en bekjent av henne hadde status som mistenkt. Gjentatte søk Reglene for søk i politiets registre er svært strenge, og for å kunne søke i registrene, kreves det at den som søker har et «tjenestemessig behov». Snokingen i seg selv kan være ulovlig. Dersom informasjonen man finner i registrene deles videre til uvedkommende, risikerer personen som søkte i registrene også å bryte taushetsplikten. Les også: Politimann bøtelagt for å ha lest dokumenter i Skofterud-saken Spesialenheten mener at politibetjenten delte den sensitive informasjonen fra januar 2016 til første halvdel av 2017. Ved alle tilfellene skal hun ha delt informasjonen med en mannlig bekjent. Ved et tidspunkt var den bekjente mannen mistenkt i en sak. (…) Les også: Politimann siktet for seksuallovbrudd(nrk.no 10.7.2019).)

- Polititopp innledet forhold til kollega - beordres til ny jobb. (- Steven Hasseldal var inhabil da han innvilget permisjon til sin kjære.)

(Anm: Polititopp innledet forhold til kollega - beordres til ny jobb. Steven Hasseldal var inhabil da han innvilget permisjon til sin kjære. I slutten av august ble det kjent at politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt ble flyttet til Politidirektoratet. Det skyldtes at han hadde innledet et «nært vennskap» til en kollega. (nettavisen.no 23.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport.

(Anm: Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport. FÅR KRITIKK: En av avdelingene i Politidirektoratet, som ledes av politidirektør Reidar Humlegård, får kritikk i to forskjellige SINTEF-rapporter. Den siste av dem er fra desember 2014. I en SINTEF-rapport får politifaglig avdeling i Politidirektoratet kraftig kritikk. Det skrev Politiforum torsdag. Kritikken er ikke ulik den Politidirektoratet fikk i den omfattende Gjørv-rapporten etter 22. juli 2011. (…) Her kan du lese hele kommisjonens rapport. (vg.no 28.4.2016).)

- Minuttene som forsvant. (- Den hvite lappen som forsvant.) (- Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. (- Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli.)

(Anm: Minuttene som forsvant. Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli. (…) Den hvite lappen som forsvant Noen minutter etter at terrorbomben eksploderte i Regjeringskvartalet, kl. 15.34, får en sentralbordassistent i Oslo politidistrikt en telefon hun umiddelbart forstår kan være svært viktig. Hennes jobb er å sile ut telefoner, og sette over de viktigste til operasjonssentralen. «Det var en mann i en politiuniform ... Det er et konkret tips om en bil ... Jeg har registreringsnummeret, VH244605 ... En mann med beskyttelseshjelm, politiklær og en pistol åpen ... En grå varebil ... Kjørte mot kjøreretningen». (…) Politiets Utøya-operasjon sett med forsker-øyne 22. juli-kommisjonen konkluderte med at tidsbruken i første del av politiaksjonen var «uakseptabel», og brukte samtalen som et eksempel på sviktende ledelse. Det gikk for eksempel 35 minutter fra første politipatrulje ankom Utøya brygge, til politiet fikk tatt båt de 650 meterne til Utøya. Kommisjonen pekte blant annet på betydelige svakheter i beredskapen, lav bemanning på operasjonssentralene, fravær i velfungerende kommunikasjonsmidler og dårlig ledelse. «Ressursene som ikke fant hverandre», skrev kommisjonen. (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Sterke reaksjonar på Aften­posten sine quiz-spørsmål om 22. juli: – Ikkje særleg omtenksamt.

(Anm: Sterke reaksjonar på Aften­posten sine quiz-spørsmål om 22. juli: – Ikkje særleg omtenksamt. No beklagar Aftenposten detaljnivået på spørsmåla om 22. juli i sin quiz frå 2010-talet. Avisa vurderer om dei skal endra spørsmåla. Nyttårsaftan publiserte Aftenposten ein julequiz med 100 spørsmål frå det siste tiåret – med ti spørsmål frå kvart år. Tre spørsmål om 22. juli-angrepet i 2011 får sterk kritikk i sosiale medium. (…)  6. Dagens AUF-leder ble skutt og skadet på Utøya 22. juli 2011. Hva heter hun? 7. Hvor mange minutter gikk det fra Anders Behring Breivik begynte å skyte på Utøya, til beredskapstroppen var på plass? 8. Hvor mange mennesker var på Utøya da de ble angrepet? (medier24.no 2.1.2020).)

- Spørsmålene i årets julequiz fra A-magasinet er hentet fra hvert tiår. (- Svar fra 2011: (...) 7. Cirka 63 minutter. 8. Kl. 17.21 begynte Breivik å avfyre skudd, Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting kl. 17.26. Beredskapstroppen gikk i land første gang cirka kl. 18.25.)

(Anm: Spørsmålene i årets julequiz fra A-magasinet er hentet fra hvert tiår. Hva husker du egentlig fra de siste ti årene som har gått? (…) 6. Dagens AUF-leder ble skutt og skadet på Utøya 22. juli 2011. Hva heter hun? 7. Hvor mange minutter gikk det fra Anders Behring Breivik begynte å skyte på Utøya, til beredskapstroppen var på plass? 8. Hvor mange mennesker var på Utøya da de ble angrepet? (…) Svar fra 2011: 6. Ina Rangønes Libak. 7. Cirka 63 minutter. 8. Kl. 17.21 begynte Breivik å avfyre skudd, Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting kl. 17.26. Beredskapstroppen gikk i land første gang cirka kl. 18.25. 8. I dommen mot Breivik heter det at det var 564 personer på Utøya. (aftenposten.no 31.12.2019).)

- Minuttene som forsvant. (- Derfor kom politiet for sent frem til Utøya.) (- Politiet på vei fra Storøya 3,6 kilometer fra Utøya 22. juli om lag kl. 18.14.) (- Bildet er tatt i det båten får motorstopp og en sivil båt kommer til for å hjelpe politiet.) (- Studien peker på en rekke situasjoner hvor livsviktig informasjon ikke kom frem, eller ble borte.)

(Anm: Minuttene som forsvant. Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. Politiet på vei fra Storøya 3,6 kilometer fra Utøya 22. juli om lag kl. 18.14. Bildet er tatt i det båten får motorstopp og en sivil båt kommer til for å hjelpe politiet. Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli. (…) Mobilsamtalen mellom de to politifolkene midt under politiets Utøya-aksjon er en av flere situasjoner i politiet som forklarer hvorfor det skulle gå over en time før hjelpen kom frem til ungdommene på Utøya. (…) Misforståelsen får konsekvenser. Politiets møtested flyttes fra Utøya-kaia 650 meter fra Utøya til Storøya 3,6 kilometer lengre vekk, stikk i strid med det som var avtalt. Minuttene forsvant. 20 ungdommer ble drept det siste kvarteret før gjerningsmannen ble pågrepet på Utøya kl. 18.34. (…) – Det som fremsto som en mislykket politioperasjon, besto av mange handlinger som var forståelige og ga mening for den enkelte i sanntid, sier Helge Renå. Forskeren har snakket med flere politioperatører som ikke ble intervjuet hverken i politiets evaluering eller av 22. juli-kommisjonen. (…) I sin doktoravhandling betegner Renå politiets beredskapsarbeid som preget av en «desentralisert silo-struktur». Politiet var «designet for udyktighet» da terroren rammet Norge. - Nøkkelpersonell, særlig operatører, operasjonsledere og krisestab, utførte jobber de manglet både opplæring og trening i. - Sett med øynene til operasjonslederne gjorde systemet for krisehåndtering og etablering av krisestab faktisk vondt verre, særlig den første kritiske timen. - Informasjon forsvant eller ble misforstått i den politioperative loggen, som er det viktigste verktøyet for deling av informasjon i politiet. Studien peker på en rekke situasjoner hvor livsviktig informasjon ikke kom frem, eller ble borte. Den mest kjente er historien om «den hvite lappen». (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Etterforskningen og rettssakene mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen har hittil en prislapp på over 54 millioner kroner.

(Anm: Så mye har Cappelen og Jensen-saken kostet så langt. Etterforskningen og rettssakene mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen har hittil en prislapp på over 54 millioner kroner. Saken er den mest kostnadskrevende Spesialenheten har hatt. Etterforskningen har kostet 26,7 millioner kroner så langt, opplyser Vigdis Thomassen Aaseth, administrasjonssjef for Spesialenheten for politisaker. – Kostnaden gjelder imidlertid ikke bare etterforskning. Dette omfatter også utgifter Spesialenheten har hatt i sammenheng med forberedelse og gjennomføring av aktorater i tingretten og lagmannsretten. Leste du denne? Den fem år lange kampen (…) Kostnadene fordeler seg slik: - Salær forsvarere: 10.836.289 kroner - Utgifter revisor: 483.864 kroner - Utgifter vitner: 83.572 kroner - Utgifter meddommere: 1.072.620 kroner. (vg.no 2.12.2018).)

- Nederlag for Eirik Jensen. SKUFFET: Eirik Jensen uttalte seg til pressen etter at fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satt til side juryens kjennelse i Jensen-saken.

(Anm: Nederlag for Eirik Jensen. SKUFFET: Eirik Jensen uttalte seg til pressen etter at fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satt til side juryens kjennelse i Jensen-saken. Borgarting lagmannsrett har avslått Eirik Jensens krav om å omgjøre tilsidesettelsen av juryens delvise frifinnelse. Borgartings vurdering kommer etter at Høyesterett for seks uker siden sa det ikke var noe i veien for at lagmannsretten kunne vurdere sin egen tilsidesettelse av juryens kjennelse som delvis frifant den tidligere politimannen. – Lagmannsrettens vurdering er den samme som tidligere: Alle tre dommere finner det utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i tiltalen post I, og at lagrettens kjennelse for så vidt gjelder spørsmål 1 bør settes til side, står det i beslutningen fra Borgarting som ble avsagt onsdag. (tv2.no 7.3.2019).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politimann tiltalt for å ha misbrukt informant og stjålet narkobevis. (- I rundt fem år skal den nå tiltalte polititjenestemannen ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg sex med en kvinne som også var hans informant. )

(Anm: Politimann tiltalt for å ha misbrukt informant og stjålet narkobevis. I rundt fem år skal den nå tiltalte polititjenestemannen ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg sex med en kvinne som også var hans informant. Den 51 år gamle mannen skal gjentatte ganger fra 2009 til 2014 ha hatt seksuell omgang med en kvinne, samtidig som han fikk kildeopplysninger fra henne om narkotikamiljøet i Gjøvik. Ifølge tiltalen var det mannens stilling som sentral og høytstående polititjenestemann som gjorde det mulig for ham å misbruke henne på denne måten. Da kvinnen gikk til Spesialenheten for politisaker med saken, forsøkte mannen ifølge tiltalen å presse og bestikke henne til taushet. En annen kvinne er medtiltalt under dette punktet, samt et annet mindre alvorlig tiltalepunkt. Ingen av de tiltaltes forsvarere har besvart spørsmål fra NTB om hvordan klientene deres forholder seg til skyldspørsmålet og anklagene som rettes mot dem. Spesialenheten for politisaker fører straffesaken for Gjøvik tingrett mandag. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Politimann er funnet skyldig av Spesialenheten etter anmeldelse fra Anne Brith Davidsen. (- Saken har vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og nå har den konkludert med at mannen har begått en tjenestefeil, men at anklagene om trusler og forsøk på bestikkelser er henlagt.)

(Anm: Politimann er funnet skyldig av Spesialenheten etter anmeldelse fra Anne Brith Davidsen. Influenser Anne Brith Davidsen (44) anmeldte en politimann etter en melding på Snapchat. Spesialenheten har konkludert med at han har begått en tjenestefeil, men vil ikke straffe ham. Tidligere i år ga bloggeren Anne Brith Davidsen ut boken «Kvinner som hater kvinner» om netthets. I boken kommer det frem en historie om en politimann, som endte med at bloggeren politianmeldte ham for trusler og forsøk på bestikkelser etter en melding på Snapchat. Saken har vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og nå har den konkludert med at mannen har begått en tjenestefeil, men at anklagene om trusler og forsøk på bestikkelser er henlagt. (…) – Siktede har klaget og bedt om at saken sendes retten dersom vedtaket ikke omgjøres. Klagen ble mottatt 1. juli 2019 og er foreløpig ikke behandlet, sier Glærum Kleppe. Politimannens advokat Espen Henrik Johansen i Djerv Advokatfirma as sier Spesialenheten har lagt klientens versjon til grunn. Johansen sier Davidsen ikke fikk medhold i anklagene om trusler eller forsøk på bestikkelser. (dn.no 9.7.2019).)

- Blogger anmelder politimann for trusler. (- Blogger Anne Brith Davidsen har anmeldt en politimann for trusler og for å ha forsøkt å bestikke henne til å ikke anmelde.) (– For meg var det ekstremt sjokkerende at dette kom fra en politimann, sier Davidsen til NRK.) (– De fremsatte påstander bestrides, skriver politimannens advokat Espen Henrik Johansen i advokatfirmaet Djerv en SMS til NRK.)

(Anm: Blogger anmelder politimann for trusler. Blogger Anne Brith Davidsen har anmeldt en politimann for trusler og for å ha forsøkt å bestikke henne til å ikke anmelde. Saken etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Anne Brith Davidsen er bloggeren som forrige uke la ned bloggen sin på grunn av trusler og hets. I en ny bok som heter «Kvinner som hater kvinner», forteller hun om flere av hendelsene hun har opplevd. En av historiene som kommer fram i boka, dreier seg om en politimann. Han skal ha sendt Davidsen en melding på Snap hvor han truer med å ta med seg et TV-team hjem til Davidsen for å forkynne at hun er personlig konkurs. (…) – For meg var det ekstremt sjokkerende at dette kom fra en politimann, sier Davidsen til NRK. Etter det NRK erfarer er saken under etterforskning hos Spesialenheten for politisaker. De ønsker ikke å kommentere saken. (…) Skal ha forsøkt å bestikke henne I boka hevder Davidsen at hun tok kontakt med lensmannskontoret hvor politimannen jobber, og at politimannen deretter tok kontakt med henne. De skal så ha avtalt et møte for å snakke om meldingen. – Han ville ha et møte med meg «off the record», og på dette møtet tilbød han meg penger for å holde kjeft, sier Davidsen. (…) Bestrider påstandene – De fremsatte påstander bestrides, skriver politimannens advokat Espen Henrik Johansen i advokatfirmaet Djerv en SMS til NRK. (nrk.no 3.3.2019).)

- Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. (- For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett.)

(Anm: Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. – Alle instansar har gjort det dei skal, men ikkje meir enn det, seier journalist Anders Bergundhaugen. Mia (23) har sete 15 månader i varetekt og risikerer forvaring for fleire alvorlege kriminelle handlingar. For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett. Journalist Alexander Kjønsø Karlsen går på møtet. (medier24.no 24.2.2019).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.) (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden.

(Anm: Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden. (Alzheimer's: Scientists find the cause of evening agitation. A new study has uncovered a biological clock circuit that may explain why people with Alzheimer's disease or other forms of dementia can become more agitated or aggressive in the early evening.) (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- REKORDBESLAG PÅ OSLO LUFTHAVN: Her blir han tatt etter vanvittig pillebeslag. (- Det tyder på et fremvoksende samfunnsproblem, økende avhengighet og etterspørsel. Det er en bekymringsfull utvikling som det er grunn til å advare mot.) (– Kan være livsfarlig.) (- Stadig flere får tramadol på resept i Norge. I fjor fikk 225.000 mennesker det.)

(Anm: REKORDBESLAG PÅ OSLO LUFTHAVN: Her blir han tatt etter vanvittig pillebeslag. (…) I de fire koffertene lå hele 184.000 tabletter med legemiddelet tramadol. (…) Tramadol er et smertestillende middel som virker på sentralnervesystemet. Legemiddelet har morfinlignende virkning, og skal ikke brukes over lang tid eller uten spesielt behov, ifølge Legemiddelverket. Tolletaten har sett en markant økning i antall beslag av farmasøytiske produkter de siste årene, og særlig av disse pillene. Det bekymrer tolldirektør Øystein Børmer. – Det tyder på et fremvoksende samfunnsproblem, økende avhengigh