MinTankesmie

- Anmeldelser

Politianmeldelse
politi.no
Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (...)

(Anm: Dette kan du anmelde på nett (politi.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Politivolden i Kongsberg er ikke en enkelthendelse.

(Anm: Anne Rokkan, kommentator i Dagens Næringsliv. Politivolden i Kongsberg er ikke en enkelthendelse. Et råttent eple slo, men hele treet løy for å skjule det. Når skal Politietaten se ukulturen? (…) Alle kan jo gjøre feil. Både Kevin og politibetjentene. Men når det er ord mot ord i fortellingen, pleier det ikke å være tvil om hvem som blir trodd. Politiet nyter stor autoritet. (dn.no 8.5.2023).)

- Advokat anmelder politiet. Advokatene som representerer mennene som ble slått av politiet på Kongsberg, anmelder politibetjentene som var involvert i hendelsen for falske anmeldelser, falske forklaringer, sletting av bevis og grov vold, melder Dagbladet.

(Anm: Advokat anmelder politiet. Advokatene som representerer mennene som ble slått av politiet på Kongsberg, anmelder politibetjentene som var involvert i hendelsen for falske anmeldelser, falske forklaringer, sletting av bevis og grov vold, melder Dagbladet. Advokat Morten Kjensli registrerer at Spesialenheten for politisaker «bare» har tiltalt en politibetjent, etter hendelsen. Advokaten sier at han mener politibetjentene som var til stede foreløpig har sluppet billig unna. – Det er ingen tvil om at flere burde vært tiltalt, og at politiet foreløpig har sluppet billig unna, sier Kjensli til Dagbladet. (nrk.no 18.5.2023).)

- Anmelder politiet. Mennene som ble slått av politiet på Kongsberg, anmelder nå politiet for falske anmeldelser, falske forklaringer, sletting av bevis og grov vold.

(Anm: Anmelder politiet. Mennene som ble slått av politiet på Kongsberg, anmelder nå politiet for falske anmeldelser, falske forklaringer, sletting av bevis og grov vold. KONGSBERG (Dagbladet): Advokat Morten Kjensli har sammen med sine kolleger i Advokatfirmaet Rogstad nøye vurdert politivold-saken på Kongsberg. Sammen med advokatene Kim Gerdts og Sidra Bhatti representerer han Kevin Simensen, Marius Stormo og Kristian Teigen. Kjensli registrerer at Spesialenheten for politisaker «bare» har tiltalt en politibetjent, etter at de tre kameratene fra Vestfossen ble slått av politiet gjentatte ganger. Overvåkningsvideoen fra Essostasjonen i Kongsberg sentrum viser hvordan de tre mennene ble slått med både knyttet hånd og batong. (dagbladet.no 20.5.2023).)

- Anmelder politiet. Mennene som ble slått av politiet på Kongsberg, anmelder nå politiet for falske anmeldelser, falske forklaringer, sletting av bevis og grov vold.

(Anm: Anmelder politiet. Mennene som ble slått av politiet på Kongsberg, anmelder nå politiet for falske anmeldelser, falske forklaringer, sletting av bevis og grov vold. KONGSBERG (Dagbladet): Advokat Morten Kjensli har sammen med sine kolleger i Advokatfirmaet Rogstad nøye vurdert politivold-saken på Kongsberg. Sammen med advokatene Kim Gerdts og Sidra Bhatti representerer han Kevin Simensen, Marius Stormo og Kristian Teigen. Kjensli registrerer at Spesialenheten for politisaker «bare» har tiltalt en politibetjent, etter at de tre kameratene fra Vestfossen ble slått av politiet gjentatte ganger. Overvåkningsvideoen fra Essostasjonen i Kongsberg sentrum viser hvordan de tre mennene ble slått med både knyttet hånd og batong. (dagbladet.no 20.5.2023).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Advokat-leder reagerer på håndteringen av politivoldsaken på Kongsberg. (- Marius Oscar Dietrichson mener alle fra politiet som var involvert, burde bli stilt for retten sammen. Nå skal politiet forske på seg selv.)

(Anm: Advokat-leder reagerer på håndteringen av politivoldsaken på Kongsberg. Dietrichson er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han mener Spesialenheten burde gjort det samme med politibetjentene som når noen som ikke er politi gjør noe galt. Det sier advokaten etter at politibetjenten som slettet videoen vedtok en bot på 12.000 kroner. Han mener saken også skulle vært reist for en dommer. – Det er ikke sikkert at dommeren hadde lagt til grunn det samme som Spesialenheten, nemlig at politimannen ikke var klar over loven på området, sier Dietrichson. (nrk.no 16.5.2023).)

- Neida, politiet forsker ikke på seg selv. Forskningens frihet og uavhengighet er ufravikelig, og PHS ville aldri si ja til et prosjekt som rokker ved dette. Det handler om vår troverdighet og faglige integritet.

(Anm: Lene Bomann-Larsen, avdelingsleder ved Forskningsavdelingen på PHS. Neida, politiet forsker ikke på seg selv. Forskningens frihet og uavhengighet er ufravikelig, og PHS ville aldri si ja til et prosjekt som rokker ved dette. Det handler om vår troverdighet og faglige integritet. I en NRK-sak leser vi at politiet nå skal «forske på seg selv». Det kan tolkes som en oppfatning av at Politihøgskolens forskere ikke har tilstrekkelig avstand til det vi skal forske på. I en NRK-sak leser vi at politiet nå skal «forske på seg selv». Det kan tolkes som en oppfatning av at Politihøgskolens forskere ikke har tilstrekkelig avstand til det vi skal forske på.I kjølvannet av en mye omtalt hendelse på Kongsberg har politiets maktanvendelse blitt satt under lupen. Politidirektoratet har tatt kontakt med Politihøgskolen angående et mulig forskningsprosjekt om temaet maktbruk og rapporteringskultur i politiet. Dette imøteser vi med interesse, og er nå i gang med å skissere et forskningsprosjekt. Det meste er foreløpig uavklart, men det er Politihøgskolens forskere som utvikler designet for forskningsoppdraget. Politidirektoratet inviterer også PHS til å vurdere eventuelle eksterne samarbeidspartnere, noe vi gjør. Likevel oppstår det relevante spørsmål om legitimitet, og derfor er det viktig å fastslå noen grunnleggende prinsipper for dette forskningsprosjektet – som gjelder for alle forskningsprosjekter. (politiforum.no 22.5.2023).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Politimann får forelegg for videosletting. (– For overtredelsene er det gitt et forelegg på 12.000 kroner, subsidiært fengsel i 12 dager, heter det i en pressemelding.)

(Anm: Politimann får forelegg for videosletting. Polititjenestepersonen som slettet en video i forbindelse med politivoldssaken på Kongsberg, må ut med 12.000 kroner i forelegg. Politimannen får forelegg for videosletting etter saken i Kongsberg hvor en politimann står tiltalt for vold, det skriver Spesialenheten i en pressemelding. De slår fast at dette var grovt uaktsom tjenestefeil. – For overtredelsene er det gitt et forelegg på 12.000 kroner, subsidiært fengsel i 12 dager, heter det i en pressemelding. I oktober i fjor ble 26 år gamle Kevin Simensen utsatt for slag med knyttneve og batong av politiet. Saken, som nå blir behandlet av Spesialenheten, har fått stor oppmerksomhet. Det var i forbindelse med denne saken at en politimann gikk inn på telefonene etter pågripelse av en person, og slettet et videoopptak. (nrk.no 9.5.2023).)

- Politiet igangsetter forskningsprosjekt om politiets maktbruk.

(Anm: Politiet igangsetter forskningsprosjekt om politiets maktbruk. Politiet igangsetter forskningsprosjekt om politiets maktbruk etter politivoldsepisoden på Kongsberg. Den skal se nærmere på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol. – Flere har gitt uttrykk for at videoen fra Kongsberg er representativ for hvordan etaten løser sitt samfunnsoppdrag. Det er en påstand politiet søker å møte med kunnskap og forskning, skriver Politidirektoratet i en pressemelding.  – Politiet mener videoen fra Kongsberg ikke er beskrivende for hvordan etaten i stort løser sitt samfunnsoppdrag, men ser at det er flere som er tvilende til det. Den usikkerheten ønsker vi å fjerne, og det skal gjøres gjennom kunnskap og forskning, sier politidirektør Benedicte Bjørnland. Det var Politiforum som først omtalte saken. Forskningen skal belyse bruk av uforholdsmessig maktbruk, men også politipraksis knyttet til for eksempel rapporteringsplikt og plikt til å gripe inn for å stanse slik maktbruk. (…) (TV 2/NTB) Les også: – Hadde en vanlig mann gjort noe sånt, ville det blitt dømt strengt Les også: Politivolden: – Rystende (tv2.no 15.5.2023).)

- Video av politivold ble slettet. Derfor fikk politimannen «bare» 12.000 i bot. (- Strafferammen for bevisforspillelse er bot eller inntil to års fengsel, mens grov uaktsom tjenestefeil kan straffes med bot eller ett års fengsel.) (- En dom fra Borgarting lagmannsrett slår fast at det ikke er ulovlig å publisere videoer på sosiale medier av politiets utøvelse av offentlig tjeneste.)

(Anm: Video av politivold ble slettet. Derfor fikk politimannen «bare» 12.000 i bot. Politimannen som slettet videoen, må ut med 12.000 kroner i forelegg. Om han ble dømt for å ha fjernet bevis på politivold med vitende og vilje, kunne straffen blitt langt strengere. (…) Tirsdag kom avgjørelsen fra Spesialenheten om slettingen av videoen. De fant det bevist at vedkommende gikk inn på mobilen til en mann som ble pågrepet, og slettet bilder av voldshendelsen. Spesialenheten mener denne handlingen fra politiet ikke er bevisforspillelse, men «grovt brudd på en tjenesteplikt». De er ikke tvil om at politimannen har opptrådt grovt uaktsomt, og har ilagt ham et forelegg på 12.000 kroner. Strafferammen for bevisforspillelse er bot eller inntil to års fengsel, mens grov uaktsom tjenestefeil kan straffes med bot eller ett års fengsel. En dom fra Borgarting lagmannsrett slår fast at det ikke er ulovlig å publisere videoer på sosiale medier av politiets utøvelse av offentlig tjeneste. (aftenposten.no 11.5.2023).)

 - Vi ønsker svar på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol. (- Tillit krever kunnskap.) (- Derfor har vi tatt initiativ til å bli forsket på.) (- Vi kjenner særlig på ansvaret vi har for ikke å gjøre feil, og for å lære hvis vi likevel feiler.)

(Anm: Benedicte Bjørnland, politidirektør. Håkon Skulstad, assisterende politidirektør. Ole Bredrup Sæverud, politimester, Sør-Øst. Vi ønsker svar på hvordan politiet forvalter sitt maktmonopol. Tillit krever kunnskap. Derfor har vi tatt initiativ til å bli forsket på. Politiet er samfunnets sivile maktapparat. Med det følger et betydelig ansvar. Vi kjenner på det ansvaret vi har for å forebygge der vi kan, for å håndtere det vi må og for å stille til ansvar der det er nødvendig. Vi kjenner særlig på ansvaret vi har for ikke å gjøre feil, og for å lære hvis vi likevel feiler. Et grunnleggende prinsipp for vår tjenesteutførelse er at all maktutøvelse skal være nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. Det er nulltoleranse for uforholdsmessig maktbruk, og det hviler et særlig ansvar på oss som politiledere at avvik fra dette prinsippet følges opp. (…) Tillit krever åpenhet Politiet er avhengig av tillit for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Alle vil nødvendigvis ikke være fornøyde med oss i alt vi gjør, men vi må like fullt daglig jobbe for at så mange som mulig har så høy tillit til oss som mulig. (aftenposten.no 14.5.2023).)

- Politivoldssaken i Kongsberg: Sletting av video var grovt uaktsomt.

(Anm: Politivoldssaken i Kongsberg: Sletting av video var grovt uaktsomt. Polititjenestepersonen som slettet en video under politivoldssaken på Kongsberg, må ut med 12.000 kroner i forelegg. Spesialenheten fant det bevist at vedkommende gikk inn på mobilen til en mann som ble pågrepet, og slettet bilder. De slår fast at dette var grovt uaktsom tjenestefeil, og at selve slettingen var lovstridig. (aftenposten.no 9.5.2023).)

- Interne meldinger: «Viktig at vi stilles til ansvar». Slik beskriver polititoppene Kongsberg-saken på politiets interne sider.

(Anm: Interne meldinger: «Viktig at vi stilles til ansvar». Slik beskriver polititoppene Kongsberg-saken på politiets interne sider. NB: STERKE INNTRYKK: Natt til 30. oktober 2022 ble Kevin (26) slått minst 16 ganger av politiet. Nå er en politibetjent i 30-åra tiltalt for politivold. «Som samfunnets sivile maktapparat skal vi bruke makt der det er nødvendig. Samtidig er det viktig at vi sees i kortene og stilles til ansvar der det er nødvendig». Det skriver politimester i Sør-Øst politidistrikt, Ole B. Sæverud, i et innlegg Dagbladet har fått innsyn i. Innlegget er publisert 28. april på politiets interne, lukkede kommunikasjonskanal Kilden. Politimesteren snakker om politivoldssaken i Kongsberg, der en tjenesteperson er tiltalt for vold mot Kevin Simensen (26). En overvåkningsvideo Dagbladet har fått innsyn i viser gjentatte slag med knyttneve og batong: Saken har altså blitt et tema internt i politiet. På Kilden kommenterer Sæverud Spesialenhetens funn om mangelfulle rapporter i Kongsberg-saken.  (dagbladet.no 7.5.2023).)

- Politiet i Agder tar i bruk elektrosjokkvåpen.

(Anm: Politiet i Agder tar i bruk elektrosjokkvåpen. Agder politidistrikt vil nå gradvis ta i bruk elektrosjokkvåpen i hele politidistriktet. Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i 2021 at politiet kunne ta i bruk ytterligere et maktmiddel, elektrosjokkvåpen. Med denne innføringen får politiet et ekstra maktmiddel som kan bidra til å uskadeliggjøre truende personer uten bruk av skytevåpen. Elektrosjokkvåpenet vil gradvis bli tatt i bruk i Agder politidistrikt fra nå av og utover høsten 2023. (politiet.no 19.5.2023).)

- Australia i sjokk etter at politiet brukte elektrosjokkvåpen mot 95-åring med demens.

(Anm: Australia i sjokk etter at politiet brukte elektrosjokkvåpen mot 95-åring med demens. Tilstanden til en 95 år gammel australsk kvinne er kritisk etter at hun ble elektrosjokket av politifolk mens hun gikk mot dem med rullator og kjøttkniv. Hendelsen skjedde 17. mai på et sykehjem i den lille byen Cooma, om lag 100 kilometer sør for hovedstaden Canberra. Maktbruken mot demente Clare Nowland har ført til intern gransking, og en opphetet debatt om politiets bruk av elektrosjokkvåpen. (nrk.no 19.5.2023).)

- 95-åring som australsk politi brukte elektrosjokkvåpen mot, er død. (- Maktbruken mot henne har ført til intern granskning, og en opphetet debatt om politiets bruk av elektrosjokkvåpen.)

(Anm: 95-åring som australsk politi brukte elektrosjokkvåpen mot, er død. Den 95 år gamle kvinnen som australsk politi erkjente å ha brukt elektrosjokkvåpen mot i forrige uke, er død. (…) Det opplyser politiet i New South Wales ifølge BBC. Ifølge politiet døde hun omgitt av familie og sine nærmeste. Kvinnen ble innlagt på sykehus med kritiske skader som følge av hendelsen. Hendelsen skjedde 17. mai på et sykehjemmet Yallambee Lodge i den lille byen Cooma, om lag 100 kilometer sør for hovedstaden Canberra. Der bor det stort sett eldre med demens og andre lidelser som fører til ekstra pleiebehov. Ansatte hadde meldt om at Nowland hadde tatt en kjøttkniv fra kjøkkenet. Politiet har sagt at Nowland gikk mot politiet, men åpenbart i et langsomt tempo på grunn av rullatoren. Maktbruken mot henne har ført til intern granskning, og en opphetet debatt om politiets bruk av elektrosjokkvåpen. (TV 2/NTB) (tv2.no 24.5.2023).)

- Uenighet etter «Helge Ingstad»-rettssaken: Til angrep på Sjøforsvarets holdninger. (- Sjøforsvaret antydet at de kan holde informasjon unna politiet i fremtiden.) (- Det reagerer påtalemyndigheten sterkt på.)

(Anm: Uenighet etter «Helge Ingstad»-rettssaken: Til angrep på Sjøforsvarets holdninger. Sjøforsvaret antydet at de kan holde informasjon unna politiet i fremtiden. Det reagerer påtalemyndigheten sterkt på. (…) Påtalemyndigheten mener at sjøforsvarssjefen har et problematisk syn på rettsstaten Norge. Én uttalelse som Sjøforsvaret kom med under den store rettssaken, skapte sterke reaksjoner hos statsadvokatene. Sjøforsvaret antydet at de i fremtiden kan begrense informasjonen de vil dele med politiet. Etter rettssaken har ikke sjøforsvarssjefen ønsket å svare NRK på spørsmål om hva han mente. (nrk.no 3.4.2023).)

- Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle.

(Anm: Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. I en trusselvurdering skriver politiet at det er avdekket flere eksempler på at advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere har bistått kriminelle. Politidirektør Benedicte Bjørnland trekker særlig frem den organiserte økonomiske kriminaliteten innen arbeidslivet og virksomheter som benyttes til hvitvasking av kriminelt utbytte. (dn.no 26.4.2022).)

(Anm: 30:53 Skattedirektøren kritiserer politiet. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 10.3.2023).)

- Politiets trusselvurdering for 2023: Vold har økt fra personer med alvorlige psykiske lidelser. (- Politidirektoratet, Kripos og Økokrim la tirsdag frem sine utvalgte kriminalitetstrusler med utgangspunkt i Politiets trusselvurdering for 2023.) (- Flere har tidligere vært underlagt psykisk helsevern.) (- Mest typisk beskrives gjerningspersonene som menn i alderen mellom 25 og 50 år med alvorlige psykiske lidelser.) (- Gjerningspersonen har også ofte vært i kontakt med politi- og helsetjeneste i forkant av voldsutøvelsen.)

(Anm: Politiets trusselvurdering for 2023: Vold har økt fra personer med alvorlige psykiske lidelser. Politidirektoratet, Kripos og Økokrim la tirsdag frem sine utvalgte kriminalitetstrusler med utgangspunkt i Politiets trusselvurdering for 2023. TRUSSELVURDERING 2023: Alvorlige psykisk syke mennesker i samfunnet er en del av den nye trusselvurderingen. De fleste politidistrikt i Norge rapporterer om at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser, er en vedvarende alvorlig kriminalitetstrussel, kommer det frem i rapporten: «Det er meget sannsynlig at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser og problematisk rusmiddelbruk vil fortsette å utgjøre en betydelig trussel, hvor enkelte hendelser vil medføre tap av liv.» Flere har tidligere vært underlagt psykisk helsevern Det kommer også frem at det har vært en økning i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser de siste fem årene. Når det gjelder drap og drapsforsøk er samtlige saker fra 2022, og de fleste fra 2021, fortsatt under etterforskning. Flere av sakene venter på rettspsykiatrisk erklæring om gjerningspersonens psykiske helse. Mest typisk beskrives gjerningspersonene som menn i alderen mellom 25 og 50 år med alvorlige psykiske lidelser. Gjerningspersonen har også ofte vært i kontakt med politi- og helsetjeneste i forkant av voldsutøvelsen. (forskning.no 14.3.2023).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjefen om DNB-kritikk: – Det er ikke mulig å respondere på alt. (- På sin presentasjon av AML-rapporten kom DNB med kritikk av Økokrim.) (- I fjor rapporterte DNB 1 870 forhold til politiet på grunnlag av mistanke om hvitvasking til Økokrim, uten at de fikk mye respons fra politiet.)

(Anm: Økokrim-sjefen om DNB-kritikk: – Det er ikke mulig å respondere på alt. I fjor rapporterte DNB 1870 forhold til politiet på grunnlag av mistanke om hvitvasking til Økokrim, uten at de fikk mye respons fra politiet. På sin presentasjon av AML-rapporten kom DNB med kritikk av Økokrim. (…) Sjef for Økokrim, Pål Lønseth, var til stede under presentasjonen og forklarte til Finanswatch at politiet ikke har ressurser til å gi mer tilbakemelding. (finansavisen.no 15.2.2023).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Slik bruker DNB kunstig intelligens, maskinlæring og grafteknologi i kampen mot organisert kriminalitet. (- I dag jobber om lag 600 personer dedikert med hvitvasking i DNB.)

(Anm: Slik bruker DNB kunstig intelligens, maskinlæring og grafteknologi i kampen mot organisert kriminalitet. Satser på interne fagmiljøer - vil treffe bedre med færre ressurser. I dag jobber om lag 600 personer dedikert med hvitvasking i DNB. (finanswatch.no 21.2.2023).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Anti-hvitvask arbeidet – viktig for tilliten i samfunnet. (- Avdelingen for Anti-hvitvask (Anti Money Laundering - AML) er et organ i banken som jobber for å forebygge og oppdage dette. Avdelingen jobber også med å forebygge og oppdage terrorfinansiering (Counter Terrorist Financing - CTF).)

(Anm: Anti-hvitvask arbeidet – viktig for tilliten i samfunnet. – Også private aktører, som banker, må gjøre sitt for å forebygge og avdekke kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering, sier Charlotte Ager i Bank Norwegian. Anti-hvitvask: – Arbeidet med AML er derfor viktig for å fastholde tilliten til samfunnet og dets institusjoner, sier Charlotte Ager i Bank Norwegian.  (…) Med over 1,7 millioner kunder i seks land er effektiv risikohåndtering viktig for Bank Norwegian sin virksomhet. AML-avdelingen har det faglige ansvaret for en god og effektiv behandling av mistanker om hvitvasking eller terrorfinansiering. – Det er ingen enkel jobb fordi det kan være vanskelig å skille de illegale aktivitetene fra de legale. Samtidig blir kriminelle stadig mer utspekulerte og kreative. Det er derfor viktig at banken holder seg oppdatert på regulatoriske rammeverk, retningslinjer og trender, understreker Ager. (finanswatch.no 4.10.2022).)

(Anm: 34:12 Tax Justice Norge om skattekriminalitet. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 10.3.2023).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Antihvidvask-chef vil have mere informationsdeling på tværs af banker. (- Banker er på grund af regler i hvidvaskinslovn forhindret i at dele informationer om kunder med hinanden, og det besværliggør arbejdet med at stoppe mistænkelige kunder.)

(Anm: Antihvidvask-chef vil have mere informationsdeling på tværs af banker. Reglerne i hvidvaskloven forhindrer bankerne i at stoppe tvivlsomme kunder med at flytte fra bank til bank. Nordea-chef vil have problemet løst. Anita Nedergaard, antihvidvaskchef i Nordea. Banker er på grund af regler i hvidvaskinslovn forhindret i at dele informationer om kunder med hinanden, og det besværliggør arbejdet med at stoppe mistænkelige kunder, siger antihvidvaskchef i Nordea danmark,  Anita Nedergaard til Børsen. (advokatwatch.no 1.3.2023).)

- Påtalemyndighet. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. (- Statsadvokatene har igjen det påtalemessige ansvaret for de lokale politijurister som tilhører påtalemyndigheten.) (- Påtalemyndighetens tjenestemenn har juridisk utdannelse.)

(Anm: Påtalemyndighet. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. Påtalemyndighet i Norge utøves av den offentlige påtalemyndigheten. Denne ledes i det daglige av Riksadvokaten, og er uavhengig av justisdepartementet og andre myndighetsorganer. Riksadvokaten kan kun instrueres ved kongelig resolusjon; det vil si ved formelle vedtak fra regjeringen. Det skjer ikke i praksis. Under Riksadvokaten ligger en rekke regionale statsadvokater, som er øverste regionale påtalemyndighet. Statsadvokatene har igjen det påtalemessige ansvaret for de lokale politijurister som tilhører påtalemyndigheten. Påtalemyndighetens tjenestemenn har juridisk utdannelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- To ansatte ved Troms politidistrikt har fått bot To ansatte ved Troms politidistrikt er bøtelagt. (- Bakgrunnen skal være at de har spredt taushetsbelagt informasjon, skriver iTromsø.)

(Anm: To ansatte ved Troms politidistrikt har fått bot To ansatte ved Troms politidistrikt er bøtelagt. Bakgrunnen skal være at de har spredt taushetsbelagt informasjon, skriver iTromsø. – Jeg kan bekrefte at vi denne uken som arbeidsgiver fikk kopi av forelegg som er utstedt til to ansatte i Troms politidistrikt. Sakene er så vidt meg bekjent ikke rettskraftig avgjort. At forholdene var under etterforskning var kjent for oss da vi selv anmeldte dette til spesialenheten. sier politimester Astrid Elisabeth Nilsen til avisa. (nrk.no 24.2.2023).)

- 80 personer rammet: Politidokumenter med sensitive opplysninger funnet på søpla. (- Nesten tjue år gamle politidokumenter ble funnet på en gjenvinningsstasjon i Finnmark i 2017.) (– Jeg har jo lagt dette livet bak meg. Så får jeg plutselig et brev fra politiet, om at det er funnet sensitive opplysninger om meg liggende på en søppelfylling.) (– Jeg fikk regelrett sjokk.)

(Anm: 80 personer rammet: Politidokumenter med sensitive opplysninger funnet på søpla. Nesten tjue år gamle politidokumenter ble funnet på en gjenvinningsstasjon i Finnmark i 2017. I januar fikk politiet dem tilbake. – Gudene må vite hva folk vet om meg, sier en av dem som er rammet. Tidligere i år fikk 80 personer brev fra politiet med beskjed om hva som hadde skjedd. En av dem sier han fikk sjokk. – Jeg har jo lagt dette livet bak meg. Så får jeg plutselig et brev fra politiet, om at det er funnet sensitive opplysninger om meg liggende på en søppelfylling. Med de sakene jeg har vært involvert i, med personopplysninger og bilder. Han ønsker ikke at NRK skal skrive hva han heter. Det som er hendt, har gått inn på ham. – Jeg fikk regelrett sjokk. Etter det har jeg hverken fått sove ordentlig eller greid å tenke klart, for gudene vite hva folk vet om meg, sier mannen. (nrk.no 3.4.2023).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- Idrettsvarslene: Politimann suspendert etter TV 2-avsløringer.

(Anm: Idrettsvarslene: Politimann suspendert etter TV 2-avsløringer. Det er opprettet personalsak mot politimannen og treneren, som en rekke kvinner har anmeldt og varslet om for seksuelle overgrep og trakassering. (tv2.no 15.2.2023).)

- Idrettsvarslene: Hvem skal beskytte barna våre? Idretten beskytter ikke barna godt nok. Dagens situasjon er både uholdbar og farlig, så det haster å ta grep.

(Anm: Idrettsvarslene: Hvem skal beskytte barna våre? Idretten beskytter ikke barna godt nok. Dagens situasjon er både uholdbar og farlig, så det haster å ta grep. TV 2 kan nå avdekke at Idrettsforbundets behandling av varsler har store mangler. Manglende oversikt, liten informasjonsflyt og forbud mot å lagre informasjon om varsler gjør det vanskelig å fange opp gjengangere. I verste fall kan overgripere gå fra klubb til klubb uten at noen klarer å gripe inn. Strenge regler for personvern og lagring av informasjon om varslingssaker setter barn og unges trygghet i fare. Hensynet til personvern må veies opp mot behovet for å beskytte barn og unge mot overgrep, vold, seksuell trakassering og upassende oppførsel fra voksne. Da må selvsagt barn og unges trygghet veie tyngst. (tv2.no 12.2.2023).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Brennpunkt: Drapet i akebakken.

(Anm: Brennpunkt: Drapet i akebakken. Tre små barn fikk i 1994 skylda for å ha tatt livet av Silje Marie Redergård (5). Men var det barna som mishandlet venninnen til døde? (nrk.no 18.11.2021).)

- Brennpunkt: Drapet i akebakken. Ny episode – Dommen.

(Anm: Drapet i akebakken. Ny episode – Dommen. De mistenkte guttene kjemper sitt livs kamp for å bli renvasket. Men hva vil politiet finne i den nye etterforskningen i saken? (tv.nrk.no  20.2.2023).)

- Mødrene til to av guttene som ble renvasket i Silje-saken: – Vi føler både glede og sinne. (- Les også: Dette er Silje-saken: Barna som fikk skylden for venninnens død (…) Les også: Politiledelsen bestemte at femåring ikke trengte advokat (…) Les også: Politiledelsen bestemte at femåring ikke trengte advokat).)

(Anm: Mødrene til to av guttene som ble renvasket i Silje-saken: – Vi føler både glede og sinne. – Jeg føler en enorm glede og lettelse over at min sønn er renvasket. Men også at noen nå må stå til ansvar for å ha gjort livene våre til et helvete i 28 år. Følelsene er sterke hos mødrene til to av mennene som fredag ble renvasket i Silje-saken. 28 års innestengt fortvilelse, frustrasjon, savn og sinne blander seg med glede og lettelse. For i etterkant av at sønnene deres ble utpekt som gjerningsmenn i -94, mistet begge mødrene etter hvert omsorgen for barna. De opplevde dette som en direkte konsekvens av Silje-saken. (…) Les også:Dette er Silje-saken: Barna som fikk skylden for venninnens død (…) Les også: Politiledelsen bestemte at femåring ikke trengte advokat (…) Les også: Politiledelsen bestemte at femåring ikke trengte advokat (nrk.no 20.2.2023).)

- Oppretter egen utdanning for avhør av mistenkte barn. (- Med ny utdanning håper Politihøgskolen å bidra til å avverge lignende saker i framtiden.)

(Anm: Oppretter egen utdanning for avhør av mistenkte barn. Avhørene av de tre unge guttene i Silje-saken har vært gjenstand for sterk kritikk. Med ny utdanning håper Politihøgskolen å bidra til å avverge lignende saker i framtiden. KRITISERT AVHØR: Den da fem år gamle gutten ble utpekt som en av de ansvarlige for Silje Marie Redergårds død i 1994. Han ble avhørt uten advokat til stede. (...) – Vi har i mange år jobbet med metodikk og kompetanse rundt avhør av barn, men først og fremst med fokus på barn som vitner og fornærmede. Men barn som er mistenkt for å ha begått kriminelle handlinger er like sårbare under avhør, og derfor må vi trene på og utvikle kompetanse rundt også disse avhørene. (nrk.no 24.2.2023).)

- Barneombudet frykter barn ikke har god nok rettssikkerhet i politiavhør.

(Anm: Barneombudet frykter barn ikke har god nok rettssikkerhet i politiavhør. Barneombudet krever endringer i måten avhør av barn foregår, og mener renvaskelsen av tre gutter etter 28 år, må være en vekker. Guttene fikk skylda for at ei fem år gammel jente døde. KREVER ENDRING: Barneombud Inga Bejer Engh krever endringer i loven som sikrer at barn får ha forsvarer til stede når de avhøres av politiet i saker med et visst alvor. (…) Hun mener Justisdepartementet må se på om det bør være en plikt å ha forsvarer til stede når barn avhøres i saker med et visst alvor. – All den tid straffeprosessloven ser ut som i dag, så er det mulig at barn ikke får god nok rettssikkerhet når de er i avhør hos politiet. Det er justisministerens ansvar å ha en god straffeprosesslov som beskytter mistenkte barn på en helt annen måte enn det vi har i dag, mener barneombud Inga Bejer Engh. (…) Les også: Guttene i Silje-saken renvasket etter 28 år (nrk.no 17.2.2023).)

- Krever tiltak etter NRKs opplysninger: – Et svik mot voldtektsutsatte. (- Politiet hentet ikke inn biologiske spor i en stor andel voldtektssaker, viser rapport.) (- Nå vil stortingspolitiker ha strengere krav til sporsikring i slike saker.) (- I mer enn én av fire voldtektssaker var det ikke dokumentert at det var gjort søk etter biologiske spor på åstedet, for eksempel blod, hud, hår og sæd, som kunne gitt en DNA-profil.)

(Anm: Krever tiltak etter NRKs opplysninger: – Et svik mot voldtektsutsatte. Politiet hentet ikke inn biologiske spor i en stor andel voldtektssaker, viser rapport. Nå vil stortingspolitiker ha strengere krav til sporsikring i slike saker. Forrige uke avdekket NRK innhold fra en Kripos-rapport som ikke tidligere har vært offentliggjort. Rapporten fra 2021 omhandler alle voldtektssaker fra 2019 som ble anmeldt innen 48 timer. Den oppsummerer hvordan politiet jobbet med å hente inn biologiske spor som bevis i disse sakene; og at de i mange tilfeller ikke gjorde det. Dette fører til at det blir tatt ut tiltale i langt færre voldtektssaker. I mer enn én av fire voldtektssaker var det ikke dokumentert at det var gjort søk etter biologiske spor på åstedet, for eksempel blod, hud, hår og sæd, som kunne gitt en DNA-profil. Dette til tross for at politiet visste hvor ugjerningen hadde skjedd. (nrk.no 1.5.2023).)

- Varsler og anmeldelser tikket inn over 20 år. Syv jenter fortalte om alt fra voldtekter til beføling og sex-prat. Likevel fikk politimannen fortsette som trener. (- Politiet stiller strenge krav til politiansattes vurderings- og handlingsevne.) (- Idrettsforbundet erkjenner at de fortsatt har en vei å gå for å beskytte utøverne. – Vi er nødt til å bli bedre, både på å forhindre og håndtere.)

(Anm: Varsler og anmeldelser tikket inn over 20 år. Syv jenter fortalte om alt fra voldtekter til beføling og sex-prat. Likevel fikk politimannen fortsette som trener. Rundt klokken 14 den 17. november 1997 går alenemoren «Mari» inn døren på vakta på politistasjonen. Hun sier at hun vil anmelde en sak, og blir med en politibetjent til et avhørsrom. – Jeg var ganske klar på at jeg skulle anmelde. Jeg ville at folk rundt ham skulle vite hva han var i stand til, sier kvinnen til TV 2 i dag. Mannen, som hun anmelder for å ha voldtatt henne da hun var 14 og 15 år, var snart ferdig utdannet politimann. (…) Politiet stiller strenge krav til politiansattes vurderings- og handlingsevne. «Det er derfor spesielt viktig for medarbeidere i politiet å ha et bevisst forhold til etikk, og hva som er god moral og hvordan man bør handle», står det i politiets egne etiske retningslinjer. TV 2 har forelagt denne saken for ledelsen i politidistriktet der politimannen er ansatt. – Det er vanskelig å kommentere detaljer om hvordan vi har fulgt opp en av våre ansatte. Men det er naturlig for oss å gå gjennom hvilke rutiner vi har for å følge opp ansatte som blir anmeldt for seksuelle overgrep og seksuell trakassering. Det er et arbeid vi vil sette i gang umiddelbart, sier politimesteren i politidistriktet til TV 2. Idrettsforbundet erkjenner at de fortsatt har en vei å gå for å beskytte utøverne. – Vi er nødt til å bli bedre, både på å forhindre og håndtere. Jeg er veldig sikker på at det er lettere å følge opp slike saker i dag enn det det har vært tidligere, sier Øvregård. (tv2.no 12.2.2023).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Idrettsvarslene: Politiet ber «Nora» på det sterkeste om å anmelde politimann for voldtekt.

(Anm: Idrettsvarslene: Politiet ber «Nora» på det sterkeste om å anmelde politimann for voldtekt. Politiet vurderer å opprette personalsak mot politimannen og treneren - men Nora er skeptisk til å anmelde. OPPFORDRES: «Nora» orket aldri å anmelde voldtekten hun forteller hun opplevde da hun var 16 år. Nå oppfordres hun, og andre kvinner, om å ta kontakt med politiet. Saken TV 2 publiserte om politimannen, treneren og den tidligere topputøveren som fikk gå fra klubb til klubb i Idretts-Norge, til tross for mange varsler og fire anmeldelser om seksuelle overgrep eller trakassering, kan få følger for den konkrete politimannen. Det kan også få følger for hvordan politiet følger opp lignende saker i fremtiden. Det opplyser politidistriktet, der politimannen i dag er ansatt, til TV 2. (tv2.no 11.2.2023).)

- Charlie Hebdo-redaktør i Oslo: – Den største trusselen mot ytringsfriheten er selvsensur.

(Anm: Charlie Hebdo-redaktør i Oslo: – Den største trusselen mot ytringsfriheten er selvsensur. Åtte år etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, langer redaktør Gérard Biard ut mot selvsensur i vestlige demokratier. – I et demokrati er det ikke sensur som er den største trusselen mot ytringsfriheten, det er selvsensur, sa Biard til en fullsatt sal på Det Gamle Biblioteket i Oslo. Der holdt han foredrag på vegne av Human-Etisk Forbund lørdag formiddag. Satiremagasinet han er redaktør for, har vært i stormen flere ganger. Sist var for kun noen uker siden da de publiserte karikaturtegninger av Irans øverste leder, Ali Khamenei, til støtte for protestene for kvinners rettigheter i Iran. (aftenposten.no 21.1.2023).)

- Leder. Vi kan ikke la oss true til taushet. (- Oslopolitiets beslutning om å forby brenning av Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden var på alle måter gal.) (- Den sender også et dypt problematisk signal.)

(Anm: Leder. Vi kan ikke la oss true til taushet. Oslopolitiets beslutning om å forby brenning av Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden var på alle måter gal. Den sender også et dypt problematisk signal. Ettersom tillatelsen til koranbrenningen ble trukket tilbake like etter at den norske ambassadøren til Tyrkia ble kalt inn på teppet i Ankara, er det skapt et inntrykk av at Norge lot seg presse av tyrkiske myndigheter til å avlyse demonstrasjonen i Oslo.  En nærliggende forståelse av det er at ytringsfriheten i Norge kan dikteres av regimer som ikke liker frie ytringer. Det er en utålelig tanke. Nå vet vi at Oslo politikammer endret sin opprinnelige tillatelse som følge av en trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste. Ifølge assisterende PST-sjef Hedvig Moe, kunne koranbrenning i en gate i Norges hovedstad – «i lys av hendelser i utlandet», slik hun uttrykte det i NRKs «Debatten» tirsdag kveld, «gjøre Norge til et terrormål». Som om Oslopolitiets kuvending med feilaktig henvisning til Politiloven ikke var ille nok. (vg.no 9.2.2023).)

- Politiets håndtering av politiske markeringer.

(Anm: KAI SPURKELAND, POLITIADVOKAT OPD/PHD-STIPEND... Politiets håndtering av politiske markeringer. Politiet har i praksis bare adgang til å nekte en politisk markering når den vil bli gjennomført med ulovlige midler som vold og skadeverk. Politiet har i praksis bare adgang til å nekte en politisk markering når den vil bli gjennomført med ulovlige midler som vold og skadeverk. (politiforum.no 1.1.2020).)

- Stoltenberg om koranbrenningen i Stockholm: − Skammelig. (– Personlig ser jeg på brenning av den hellige bok som en skammelig handling, sa Stoltenberg videre.) (- Han la til at handlinger kan være skammelige, umoralske eller provoserende uten å være ulovlige.)

(Anm: Stoltenberg om koranbrenningen i Stockholm: − Skammelig. Nato-sjef Jens Stoltenberg kaller koranbrenningen utenfor Tyrkias ambassade for en skammelig handling. Stoltenberg reiste til Tyrkia etter at Natos forsvarsministre møttes på alliansens hovedkvarter tirsdag og onsdag. I Tyrkia møter han president Recep Tayyip Erdogan og utenriksminister Mevlüt Çavusoglu og besøker de jordskjelvrammede områdene sør i landet. (…) Stoltenberg selv er mildt sagt ikke fornøyd med koranbrenningen. – Jeg vet at brenningen av koranen i Stockholm har skapt sterke reaksjoner i Tyrkia. Jeg forstår og deler denne smerten, sa Stoltenberg på pressekonferansen. – Personlig ser jeg på brenning av den hellige bok som en skammelig handling, sa Stoltenberg videre. Han la til at handlinger kan være skammelige, umoralske eller provoserende uten å være ulovlige. (vg.no 16.2.2023).)

- Ytringsfriheten og verdien av krenkelser. (- PST-sjefens advarsler om at ekstreme islamister kan begå terror hvis de blir provosert bør ikke få oss til å innskrenke retten til frimodige ytringer.)

(Anm: Ytringsfriheten og verdien av krenkelser. PST-sjefens advarsler om at ekstreme islamister kan begå terror hvis de blir provosert bør ikke få oss til å innskrenke retten til frimodige ytringer. Snarere tvert imot. I diverse intervjuer på mandag uttrykte PST-sjef Beate Gangås bekymring for at ekstreme islamister i 2023 vil begå terrorhandlinger, dersom de blir «provosert». PST-sjefen har åpenbart rett i at det å benytte seg av ytringsfriheten, inkludert det å brenne en bok, kan provosere personer og grupper. Spørsmålet er hvilke implikasjoner dette har for samfunnet. Skal trusler om vold bidra til å undertrykke ytringsfriheten?  (civita.no 18.2.2023).)

- Makt eller rett? Bør vi la provokatører med egne agendaer velte Nato-medlemskap? (- Trusselsituasjonen minnet om den under karikaturstriden i 2005, sa PST.) (- «Voldsmannens veto» heter det når noen truer andre til taushet med vold. Sivilisasjonen vår beror på en utvikling fra maktstater styrt av fryktede herskere, til rettsstater styrt av demokratiske lover.) (- Voldsmannens veto reverserer dette.) (- Makt trumfer rett.)

(Anm: Anine KierulfAnine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Makt eller rett? Bør vi la provokatører med egne agendaer velte Nato-medlemskap? I Norge, derimot, nektet oslopolitiet i forrige uke SIAN å gjøre det samme, etter først å ha sagt at det gikk fint. De viste til politiloven, som hjemler slikt, hvis sikkerheten på demonstrasjonsstedet ikke kan ivaretas. Da flyttes gjerne demonstrasjonen litt, i tid eller sted. Her ble den ikke forsøkt flyttet, bare stanset. PST hadde i mellomtiden sagt at Norge kunne bli et mer aktuelt terrormål for IS og Al Qaida hvis koraner ble brent i Norge nå. Trusselsituasjonen minnet om den under karikaturstriden i 2005, sa PST.
Det var altså ikke sikkerheten på stedet som var truet, men sikkerheten generelt. Det påvirker også sikkerheten lokalt, noe oslopolitiet har sin egen oversikt over. Men politiloven hjemler ikke stansing på grunn av generelt økt trusselfare, heller ikke lokalt. Og uten hjemmel er forhåndssensur forbudt etter Grunnloven. Hvordan sensuren ble egentlig ble besluttet, er ikke godt å vite. Det vi vet, er at oslopolitiet har Norges beste ekspertise på demonstrasjonsjus. Og at Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor var inne i bildet før stansingen ble bestemt. Og at Carl Bildt roste Norges «løsning» av koranbrenningsdilemmaet. Og at det svenske politiet etter dette snudde, og denne uken nektet en Nato-motstander å brenne koranen der. Söta bror kan ha lært å tøyle ytringsfriheten, med norsk-tyrkisk regi. (dn.no 11.2.2023).)

- Jussprofessor om politiets nei til koranbrenning: – En gavepakke til Erdogan og et svik mot Sverige. (- SVIK: Jussprofessor Hans F. Marthinussen mener det er et svik overfor Sverige å stanse den planlagte koranbrenningen.) (- Jussprofessor ved Universitet i Bergen, Hans F. Marthinussen, omtaler politiets beslutning som grunnlovsstridig.) (- Når de i Sverige sier at de har ytringsfrihet, hvorfor stopper da nabolandet en tilsvarende planlagt demonstrasjon? Da har de vel ikke ytringsfrihet i Norge? sier Marthinussen retorisk til Nettavisen.)

(Anm: Jussprofessor om politiets nei til koranbrenning: – En gavepakke til Erdogan og et svik mot Sverige. SVIK: Jussprofessor Hans F. Marthinussen mener det er et svik overfor Sverige å stanse den planlagte koranbrenningen. Jussprofessor ved Universitet i Bergen, Hans F. Marthinussen, omtaler politiets beslutning som grunnlovsstridig. Torsdag besluttet politiet i Oslo å stanse Sians planlagte koranbrenning utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Politiinspektør Martin Strand i Oslo politidistrikt begrunnet beslutningen med at politiet ikke kan ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte ved dette arrangementet. Det alvorlige bakteppet er at svenske politimyndigheter tillot en koranbrenning foran Tyrkias ambassade i Stockholm i forrige uke. (…) – Dette er en gavepakke til Erdogan. Når de i Sverige sier at de har ytringsfrihet, hvorfor stopper da nabolandet en tilsvarende planlagt demonstrasjon? Da har de vel ikke ytringsfrihet i Norge? sier Marthinussen retorisk til Nettavisen. (nettavisen.no 3.2.2023).)

- Opprørt over at politiet i Finnmark er frikjent uten begrunnelse. (– Jeg blir bare oppgitt. Etter over to års kamp er det eneste svaret et par linjer om at det ikke er funnet noen ulovligheter, sier Geir Larsen.)

(Anm: Opprørt over at politiet i Finnmark er frikjent uten begrunnelse. Politiet i Finnmark får krass kritikk for sommel og dårlig etterforskning av en rekke straffesaker. Men politidistriktet er frikjent av Spesialenheten etter at de ble anmeldt for lovbrudd i en av dem. – Jeg blir bare oppgitt. Etter over to års kamp er det eneste svaret et par linjer om at det ikke er funnet noe ulovligheter, sier Geir Larsen. Han fikk avgjørelsen fra Spesialenheten for politisaker før helgen. Uten noen begrunnelse slår de fast at Finnmark politidistrikt ikke gjorde noe straffbart i saken som gjaldt Larsens datter Victoria, som var utsatt for vold av en gjengangerkriminell. Samtidig slår statsadvokaten fast at det er store mangler ved arbeidet til Finnmark politidistrikt. I over 50 straffesaker i fjor var det store feil ved oppfølgingen og kvalitetssikringen. (nrk.no 16.3.2023).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dagbladet: Per Orderud har anmeldt Kripos-sjef for bevisjuks.

(Anm: Dagbladet: Per Orderud har anmeldt Kripos-sjef for bevisjuks. Trippeldrapsdømte Per Orderud mener han kan bevise at Kripos har fabrikkert falske bevis og vitnet falsk i retten for å få ham dømt, skriver Dagbladet. Orderud har anmeldt tidligere Kripos-førstebetjent Tore Per Bakken til Spesialenheten for politisaker. Bakken sier til Dagbladet at anmeldelsen er absurd og avviser at han har laget falske bevis og vitnet falsk. (vg.no 30.1.2023).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Krever jobb og erstatning: Politivarsler saksøker Vest politidistrikt. En politimann som fikk sparken i høst går nå rettens vei for å få jobben tilbake. Advokat Arvid Sjødin mener oppsigelsen er en gjengjeldelse for varsling og derfor ugyldig.

(Anm: Krever jobb og erstatning: Politivarsler saksøker Vest politidistrikt. En politimann som fikk sparken i høst går nå rettens vei for å få jobben tilbake. Advokat Arvid Sjødin mener oppsigelsen er en gjengjeldelse for varsling og derfor ugyldig. En politibetjent som i høst fikk sparken i Vest politidistrikt går nå til sak mot arbeidsgiver for å få jobben tilbake samtidig som han krever erstatning for tapte inntekter samt oppreisningserstatning. I stevningen til Hordaland tingrett kommer det frem at politibetjenten blant annet varslet om mobbing, ulåst våpenskap og flere forhold knyttet til manglende sikkerhet ved stasjonen. (tv2.no 2.1.2023).)

- Stor kartlegging: Over 4000 har sonet fengselsstraff etter ulovlig saksbehandling. (- 21. oktober i år meldte Riksadvokaten at disse beslutningene i mange tilfeller har vært tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten – en politiadvokat eller politifullmektig – har vært involvert.)

(Anm: Stor kartlegging: Over 4000 har sonet fengselsstraff etter ulovlig saksbehandling. BERGEN (VG) Flere tusen personer er de siste årene sendt i fengsel for soning av ubetalte bøter. Behandlingen av sakene har i stor grad skjedd uten at politiet har fulgt loven, viser rapporter statsadvokatembetene har sendt Riksadvokaten. Dersom du ikke betaler en bot, kan det bestemmes at du skal sone i fengsel. 21. oktober i år meldte Riksadvokaten at disse beslutningene i mange tilfeller har vært tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten – en politiadvokat eller politifullmektig – har vært involvert. (vg.no 3.12.2022).)

- Leder. En rettsskandale.

(Anm: Leder. En rettsskandale. Drapene på to småjenter i Baneheia sommeren for 22 år siden er en av Norges vondeste drapssaker. Nå viser det seg at Baneheia-saken også er en av våre største rettsskandaler. Riksadvokat Jørn Maurud ber om at Viggo Kristiansen frifinnes, og beklager dypt for det som må karakteriseres som et av Norges-historiens verste rettsskandaler. Riksadvokaten har frafalt tiltalen mot Viggo Kristiansen. Saken skal opp for Borgarting lagmannsrett før frifinnelsen er et faktum. Men det er en ren formalitet. Dommen mot Kristiansen blir opphevet, 20 år etter at han ble dømt. (vg.no 21.10.2022).)

- BANEHEIA: Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke. (- Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år.) (- Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal.) (– Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2.)

(Anm: BANEHEIA: Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke. LILLESTRØM (TV 2): Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år. Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal. Da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i februar 2021 kom til at dommen mot Viggo Kristiansen (43) skulle gjenåpnes, var Ingunn Wike nevnt 37 ganger i beslutningen. Underveis i prosessen har kolleger omtalt henne som illojal, og statsadvokatene i Agder har uttalt at hennes meninger ikke kan tillegges vekt. Likevel har ikke Wike tidligere ønsket å fortelle sin historie offentlig. – Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2. (tv2.no 22.1.2023).)

- Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede.

(Anm: HANNE HARLEM, sivilombud. Alvorlige brister i rettssikkerheten til utviklingshemmede. Det trengs tydelige tiltak for å styrke rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning. Et første skritt vil være at kommuner og statsforvaltere sikrer at garantiene i lovverket blir overholdt. Sivilombudet har de siste årene sett nærmere på rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemning som lever med omfattende tvangsvedtak. Våre funn peker på store og alvorlige brister i rettssikkerheten til noen av de mest utsatte menneskene i landet vårt. Slik kan vi ikke ha det. Den ferske stortingsmeldingen «Menneskerettar for personer med utviklingshemming» som ble lansert nylig, understreker at rettighetsperspektivet skal stå sentralt i fremtidig politikk for mennesker med utviklingshemning. (…) Vi fant også mye rot og forsinkelser i vedtaksarbeidet. Dette førte til at enkeltpersoner ble utsatt for ulovlig tvang i månedsvis eller i noen tilfeller over ett år, mens man ventet på et godkjent tvangsvedtak. (…) Den ulovlige innlåsingen vi avdekket, var besluttet av kommunen og deretter godkjent av Statsforvalteren. Dette viser at kunnskapen om grensene for innlåsing er urovekkende svak på flere nivåer i forvaltningen, med alvorlige konsekvenser for enkeltindividet. (…) Manglende helseoppfølging av utviklingshemmede som lever med store smerter, kan føre til utageringer, som igjen kan øke behovet for tvang. Dette er tvang som kunne vært unødvendig dersom helseutfordringene til den enkelte hadde blitt tatt på alvor. (kommunal-rapport.no 16.12.2022).)

- Skremmende at de kunne ta så feil.

(Anm: Skremmende at de kunne ta så feil. BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Uansett hva Viggo Kristiansen gjorde, ble det sett på som mistenkelig. 22 år etter har det snudd. Det er sterkt å sitte i lagmannsretten og høre påtalemyndighetens syn på hvorfor de mener Viggo Kristiansen skal frikjennes i Baneheiasaken. Alt er snudd opp ned. Mistroen som alltid ble ham til del, er forduftet. Helt frem til nylig var Kristiansens handlinger sett på som mistenkelige. Nær sagt uansett hva han gjorde. Nå er tolkningene av de samme, gamle bevisene havnet i et helt annet lys. (vg.no 13.12.2022).)

- Umulig å rette opp. Denne uka skrives et trist kapittel i rettshistorien.

(Anm: Umulig å rette opp. Denne uka skrives et trist kapittel i rettshistorien. Kan det også være håpefullt? spør Martine Aurdal. Dette er ei helt spesiell uke i norsk rett. To menn står i forskjellige rettssaler, i to av de mest omtalte drapssakene i Norge i moderne tid. Begge har i tiår vært stemplet som gjerningsmenn bak brutale barnedrap. (dagbladet.no 13.12.2022).)

- Slakter DNA-bevis som fikk Viggo Kristiansen dømt. (- DNA-bevis som fikk Viggo Kristiansen dømt i 2002, får slakt i dag.)

(Anm: Slakter DNA-bevis som fikk Viggo Kristiansen dømt. DNA-bevis som fikk Viggo Kristiansen dømt i 2002, får slakt i dag. – Det foreligger ingen tekniske beviser som tilknytter Kristiansen til handlingen, sier statsadvokaten. Statsadvokat Andreas Schei og statsadvokat Johan Øverberg t.h. og bistandsadvokatene Håkon Brækhus og Audun Beckstrøm i forgrunnen under behandlingen av Viggo Kristiansens gjenåpningssak i Borgarting lagmannsrett. (aftenposten.no 13.12.2022).)

- Er risikoen for justismord mindre nå? (- De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet.) (- Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå.) (- Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset?)

(Anm: Birgit Vinnes. Er risikoen for justismord mindre nå? Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sa til A-magasinet at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Innleggsforfatteren tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Gjenopptakelseskommisjonen er en viktig institusjon, men for få saker gjenåpnes, og ordningen fungerer ikke etter sitt formål. De siste store justismordsakene, Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, dreier seg om de verst tenkelige forbrytelser – drap på barn og ungdom. De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet. Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå. Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset? (…) Når tillit er en risikofaktor Flere forhold bidrar til risiko for justismord. Norge har et velfungerende demokrati der tilliten til myndigheter og offentlige instanser heldigvis er høy. Men det at tiltroen til politi, til domstoler, til eksperter utnevnt av disse, er høy, kan innebære en risiko for at den kritiske sansen svekkes. (…) Klasseskille for rettssikkerhet I A-magasinet 29. oktober sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Jeg tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Man burde heller tenke at rettsskandalene tyder på at risikoen for uriktige avgjørelser er langt større enn mange har trodd. Rettssikkerhet koster, skrev kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten 24. oktober. (aftenposten.no 4.11.2022).)

- Politet på Twitter: - Framstår krenkende. (- Bryter personvernet, mener flere.)

(Anm: Politet på Twitter: - Framstår krenkende. Politiet Sør-Øst innledet 2023 med en Twitter-melding som førte til storm i kommentarfeltet. - Bryter personvernet, mener flere. PÅ SOME: Før 2023 var blitt én time gammel, hadde politiet postet en melding som er egnet til å identifisere en person i omtalen av et mulig kriminelt forhold. Klokka 00:44 nyttårsaften meldte politiet i Sør-Øst om en ungdom på en institusjon som skal ha vært voldelig på en institusjon. Ungdommen ble kjørt til legevakta, og politiet tvitret en detaljert beskrivelse av hendelsen. Personen skal ha vist aggressiv oppførsel også mot politiet, og politiet tvitrer at de anmeldte personen for dette. (dagbladet.no 2.1.2023).)

- Dagens lederartikkel. Rettsstaten må åpnes. (- Dagens regler gjør det vanskelig å kontrollere den dømmende statsmakt på en god nok måte.) (- Baneheia-saken viser hvor viktig det kan være.) (- Et annet problem er den manglende dokumentasjonen av hva som skjer i norske rettssaler.)

(Anm: Dagens lederartikkel. Rettsstaten må åpnes. Frifinnelsen av Viggo Kristiansen bør føre til endringer på mange områder. Ett av dem er reglene for åpenhet i rettsstaten. I Norge er materiale fra straffesaker vanskelig tilgjengelig. Rettsvesenet omfattes ikke av prinsippet om offentlighet hos myndighetene, slik som i Sverige. Forfatter Bjørn Olav Jahr fikk tilgang til straffesaksdokumentene i Baneheia-saken gjennom «gode kilder». Det var avgjørende for at han kunne skrive sin innflytelsesrike bok i 2017. Likevel har store deler av justissektoren nylig protestert mot mer innsyn i straffesaker. En utredning fra jusprofessor Ragna Aarli foreslår blant annet innsynsrett i alle dokumenter som har vært fremlagt i retten i straffesaker. Også i verserende straffesaker vil hun ha mer åpenhet. Både Høyesterett, Riksadvokaten og Advokatforeningen er kritiske. Dels frykter de merarbeid, og dels at personlige opplysninger skal komme på avveie. Riksadvokaten mener det er risiko for «sladder og underholdning» med en generell innsynsrett. Bekymringene både for merarbeid og sladder er velkjente argumenter mot innsyn i andre deler av det offentlige. Men de veier ikke tungt nok. Personvernproblemene kan også løses, dersom viljen er der. Et alternativ er å gi pressen flere særrettigheter. Det viktige er at det trengs vesentlig mer åpenhet i rettspleien. Dagens regler gjør det vanskelig å kontrollere den dømmende statsmakt på en god nok måte. Baneheia-saken viser hvor viktig det kan være. Et annet problem er den manglende dokumentasjonen av hva som skjer i norske rettssaler. I Baneheia-saken måtte Gjenopptakelseskommisjonen bruke referater fra aviser og telegrambyråer for å anta hva som ble sagt og gjort i retten. Slik var det på starten av 2000-tallet. Og slik er det i dag. Store, profilerte rettssaker gjennomføres uten noen form for opptak. På dette punktet ligger Norge håpløst langt etter resten av Europa. I de fleste straffesaker er heller ikke mediene til stede. Da finnes ingen avisreferater å lene seg på hvis man lurer på hvordan noe ble fremstilt i retten. Det er ikke særlig betryggende for rettssikkerheten. Dette er i hovedsak et spørsmål om ressurser. Derfor er det nedslående at justisministeren fortsatt vil bruke penger på å reversere domstolsreformen. Det er helt unødvendig. Dokumentasjon og rettssikkerhet bør prioriteres fremfor å innføre flere lokale lederstillinger i landets tinghus. (aftenposten.no 28.10.2022).)

- Krever etterforskning: - Kan se et motiv. Advokat Arvid Sjødin mener tidligere kriminalsjef Arne Pedersen bør etterforskes etter at han sendte et 35 siders brev der han argumenterte for styrken i bevisene mot Viggo Kristiansen.

(Anm: Krever etterforskning: - Kan se et motiv. Advokat Arvid Sjødin mener tidligere kriminalsjef Arne Pedersen bør etterforskes etter at han sendte et 35 siders brev der han argumenterte for styrken i bevisene mot Viggo Kristiansen. «Forsøk på å påvirke aktørene i en rettsprosess», mener han. VIL KLAGE: Arvid Sjødin, Viggo Kristiansens advokat, mener Spesialenheten bør se på politiets arbeid i Baneheia-saken samlet. Her fra Hotel Bristol da Riksadvokaten nedla påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen. I mars i år skrev tidligere etterforskningssjef ved Agder politidistrikt, Arne Pedersen, et 35 siders brev til statsadvokatene i Oslo. Statsadvokatene ledet da etterforskningen av gjenopptakelsessaken om Viggo Kristiansens rolle i Baneheia-saken. I brevet argumenterer Arne Pedersen, som ledet den opprinnelige etterforskningen etter drapene i 2000, for «styrken i de samlede bevisene som førte til domfellelse i Baneheia-saken». Pedersen er tydelig på at etterforskningen bør ende med ny tiltale mot Viggo Kristiansen: « [Vi ] forventet at det relativt umiddelbart ville bli besluttet ny tiltale fra riksadvokaten når det likevel ble besluttet at saken skulle gjenopptas.» (dagbladet.no 5.11.2022).)

- Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende. Riksadvokaten bør avgjøre om Agderpolitiet eller enkeltpersoner kan klandres for at voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen aldri så dagens lys, mener professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen etter Spesialenhetens frikjennelse av politiet.

(Anm: Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende. Riksadvokaten bør avgjøre om Agderpolitiet eller enkeltpersoner kan klandres for at voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen aldri så dagens lys, mener professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen etter Spesialenhetens frikjennelse av politiet. BØR VURDERES: Professor Morten Holmboe mener at Agder politidistrikt eller enkeltpersoner kan ha begått en grovt uaktsom tjenestefeil ved å ikke forsikre seg om at de ga riktige opplysninger om Jan Helge Andersens historikk til gjenåpningskommisjonen. - Jeg er uenig i noen av Spesialenhetens vurderinger i denne saken, sier strafferettsforsker og professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, til Dagbladet. Denne uka ble det klart at Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot Agder-politiet og tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. De konkluderte med at verken politidistriktet eller Pedersen har gjort noe straffbart i forbindelse med gjenopptakelsen av Baneheia-saken. Holmboe mener imidlertid at saken krever enda grundigere vurderinger enn det Spesialenheten har gjort i sin etterforskning. (dagbladet.no 30.10.2022).)

- Baneheia: Tipset om Viggo Kristiansen mens han satt i Stine Sofies stiftelse.

(Anm: Baneheia: Tipset om Viggo Kristiansen mens han satt i Stine Sofies stiftelse. Asbjørn Hansen var Kripos' etterforskningsleder i Baneheia-saken. Senere gikk han inn i styret til Stine Sofies Stiftelse. Derfra sendte han tips til Gjenopptakelseskommisjonen, som han også har jobbet for. Våren 2018 skulle Gjenopptakelseskommisjonen for femte gang vurdere Viggo Kristiansens krav om å få saken sin prøvd på nytt. I mai samme år dro en av kommisjonens egne etterforskere til Kristiansand. Bakgrunnen for besøket var et tips som kunne ha fått store konsekvenser for Kristiansen. Tipset ble sendt inn av Asbjørn Hansen, som har bakgrunn som etterforskningsleder i Kripos. I år 2000 hadde han jobben med å finne ut hvem som voldtok og drepte Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia. (tv2.no 5.11.2022).)

- I Sverige blir dokumentene offentlige når tiltalen tas ut. (- Professoren ber om: – Mer åpenhet for folk flest. Enhver bør få innsyn i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet, mener Aarli.)

(Anm: I Sverige blir dokumentene offentlige når tiltalen tas ut. I Norge er Riksadvokaten kritisk til mer åpenhet. Bare én måned før Baneheia-avgjørelsen advarte Riksadvokaten mot mer åpenhet hos politiet. De antyder at innsyn vil brukes til «sladder og underholdning». Fredag ble det klart. Riksadvokaten ba om at Viggo Kristiansen må frikjennes for drapene i Baneheia etter å ha sonet 21 år i fengsel. Beslutningen kom i kjølvannet av en bok fra 2017 der forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr konkluderte med at Kristiansen måtte være uskyldig. Jahr har uttalt at tilgang på politidokumentene var helt essensielt for å komme til den slutningen. Kan hemmeligholdes I Sverige er hovedregelen at politiets bevismateriale blir offentlig fra tiltalen tas ut. Dermed har pressen mulighet til å ettergå politiet allerede før rettssaken har startet. Kan hemmeligholdes I Sverige er hovedregelen at politiets bevismateriale blir offentlig fra tiltalen tas ut. Dermed har pressen mulighet til å ettergå politiet allerede før rettssaken har startet. I Norge får man først innsyn etter at rettsaken er ferdig. Og bare hvis politiet mener at det foreligger «saklig grunn». Det står i utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker», som professor Ragnar Aarli har laget på oppdrag fra Justisdepartementet. I rapporten, som nå er ute på offentlig høring, tar professoren til orde for en slutt på dagens hemmelighold. Professoren ber om: – Mer åpenhet for folk flest. Enhver bør få innsyn i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet, mener Aarli. – Enda mer åpenhet for pressen. Pressen bør i tillegg få innsyn i alle dokumentbevis som har vært lagt frem i retten. Aarli mener dessuten pressen bør få avgjørelser fra retten om bruk av tvangsmidler, oppnevnelser, berammingsbrev og bevisoppgaver. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. (- Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning.) (- Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken.) (- Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning.)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning. (…) Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken. Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning er også sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet. (advokatbladet.no 23.9.2022).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Politibetjentar mistenkte etter dødsfall i Ålesund. To politibetjentar i Møre og Romsdal politidistrikt har status som mistenkte etter eit dødsfall i helga. (- Då Sunnmørsposten og NRK var i kontakt med politiet i helga aviste dei først at mannen hadde blitt lagt i bakken. Men då Sunnmørsposten fekk tilgang til videomateriale av hendinga snudde politiet.)

(Anm: Politibetjentar mistenkte etter dødsfall i Ålesund. To politibetjentar i Møre og Romsdal politidistrikt har status som mistenkte etter eit dødsfall i helga. (…) Beklagar kommunikasjon Då Sunnmørsposten og NRK var i kontakt med politiet i helga aviste dei først at mannen hadde blitt lagt i bakken. Men då Sunnmørsposten fekk tilgang til videomateriale av hendinga snudde politiet. Dei har seinare beklaga kommunikasjonen med media. – Kva som skjedde var kjent så dette er snakk om dårleg kommunikasjon frå operasjonsleiar og ut til media. Dette har så ført til ein del misforståingar. Her har operasjonsleiar gjort ein feil og det er berre å beklage, seier politiinspektør Erik Steen Mikalsen til NRK tysdag. Han vektlegg at det er viktig at politiet når ut med klar og rett informasjon og at dei vil ta læring av saka og jobbe med det som skjedde internt. (nrk.no 31.1.2023).)

- Fest kamera til politiuniformen! (- Et overvåkingskamera på Esso i Kongsberg kan ha hindret et justismord.) (- En lekket overvåkingsvideo fra en Esso-stasjon på Kongsberg viser en politibetjent som gyver løs på en ung mann en høstnatt i fjor.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Fest kamera til politiuniformen! Her blir Kevin Simensen slått med batong av en politimann på Kongsberg. Det viser en video fra Dagbladet. TV. Foto: Skjermdump fra Dagbladet TV. Et overvåkingskamera på Esso i Kongsberg kan ha hindret et justismord. En lekket overvåkingsvideo fra en Esso-stasjon på Kongsberg viser en politibetjent som gyver løs på en ung mann en høstnatt i fjor. En rekke slag med knyttet høyreneve mot hodet. Så bytter han hånd og fortsetter. Deretter finner politimannen frem batongen og dæljer løs. Senere får også en av vennene til 25-åringen kjenne batongen. Man er uskyldig til det motsatte er bevist. Politimannen er fortsatt bare tiltalt og ikke dømt. Men dette minner om den type politivold man er vant til å rystes av fra USA og andre land man ikke liker å sammenligne seg med. (aftenposten.no 1.5.2023).)

- Politidirektøren om politivoldsvideo: – Kan svekke tilliten til politiet. (– Skakende, sier politidirektør Benedicte Bjørnland om volden Kevin (26) ble utsatt for av en politibetjent på Kongsberg.)

(Anm: Politidirektøren om politivoldsvideo: – Kan svekke tilliten til politiet. – Skakende, sier politidirektør Benedicte Bjørnland om volden Kevin (26) ble utsatt for av en politibetjent på Kongsberg. – Sånn som denne videoen fremstår er den jo egnet til å skade tilliten til politiet. Den er jo skakende  i sitt innhold, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til NRK. Onsdag kveld skrev Dagbladet om saken til Kevin Simensen (26). Etter en kveld på byen høsten 2022 ble han og kompisene utsatt for flere slag med batong og nevene av en politibetjent. Betjenten er nå tiltalt av Spesialenheten, som etterforsker saker der politifolk er involvert. Bjørnland understreker at hun ikke kjenner innholdet i etterforskingen til Spesialenheten utover det som kommer fram i videoen, men gjentar ordet skakende i sin beskrivelse av den. (nrk.no 28.4.2023).)

- Politivold sjokkerer: Video viser at politiet slår ung mann minst 21 ganger - skal ha slettet bevis.

(Anm: Politivold sjokkerer: Video viser at politiet slår ung mann minst 21 ganger - skal ha slettet bevis. En politimann er tiltalt for vold etter gjentatte slag mot en 26-åring på Kongsberg i fjor høst. En kollega etterforskes for å ha slettet bevisene. (aftenposten.no 29.4.2023).)

- Vurderer tiltale for videosletting – avgjøres til uka. Sjefen for Spesialenheten for politisaker, Terje Nybøe, sier til TV 2 at det ennå ikke er tatt noen avgjørelse om politibetjenten som slettet en video fra hendelsen i Kongsberg, blir tiltalt for dette. (- Simensen forteller følgende om hendelsen: – Han ene tok telefonen til Marius og låste den opp ved å holde den til ansiktet hans. Han sørget for å slette det som lå i «nylig slettet-mappa» også, sier han.)

(Anm: Vurderer tiltale for videosletting – avgjøres til uka. Sjefen for Spesialenheten for politisaker, Terje Nybøe, sier til TV 2 at det ennå ikke er tatt noen avgjørelse om politibetjenten som slettet en video fra hendelsen i Kongsberg, blir tiltalt for dette. – Den saken er til behandling, og jeg kan altså ikke bekrefte at det vil bli tatt ut tiltale. Saken vil bli avgjort i løpet av førstkommende uke, sier Nybøe. Under etterforskningen av politimannen som nå er tiltalt for å utøve vold mot Kevin Simensen (26) i Kongsberg i fjor, kom det også fram at en polititjenesteperson hadde slettet et opptak som viste deler av hendelsen.  En av de involverte hadde gjort opptaket med sin mobiltelefon. – Også dette forholdet ble anmeldt til Spesialenheten, bekreftet politimester i Sørøst politidistrikt, Ole B. Sæverud, til Laagendalsposten torsdag. Simensen forteller følgende om hendelsen: – Han ene tok telefonen til Marius og låste den opp ved å holde den til ansiktet hans. Han sørget for å slette det som lå i «nylig slettet-mappa» også, sier han. (tv2.no 28.4.2023).)

- Politivolden: – Rystende. Flere politikere vil nå vurdere kamera på politiets kropp.

(Anm: Politivolden: – Rystende. Flere politikere vil nå vurdere kamera på politiets kropp. Den brutale videoen av politivolden mot Kevin Simensen (26) har fått stor oppmerksomhet. Overvåkningsvideoen viser at en politimann i 30-årene utsetter Simensen for gjentatte kraftfulle slag utenfor en bensinstasjon på Kongsberg i oktober. Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Maria Aasen-Svendsrud, mener slike hendelser kan svekke tilliten til politiet. (tv2.no 28.4.2023).)

- Åpenbar maktmisbruk. Jussprofessor reagerer sterkt. (- Nå er en politibetjent i 30-åra tiltalt for politivold.  - Jeg er ikke ekspert på voldsbruk, men dette ser veldig grovt ut.)

(Anm: - Åpenbar maktmisbruk. Jussprofessor reagerer sterkt. NB: STERKE INNTRYKK: Natt til 30. oktober 2022 ble Kevin (26) slått minst 16 ganger av politiet. Nå er en politibetjent i 30-åra tiltalt for politivold.  - Jeg er ikke ekspert på voldsbruk, men dette ser veldig grovt ut. Det er ikke sånn vi som borgere forventer at politiet opptrer - han setter i gang hele scenen. Jeg håper vi aldri får se denne politimannen i tjeneste igjen. Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, reagerer sterkt på Dagbladets avsløring av hvordan en politibetjent begår grov vold mot to unge menn på Kongsberg natt til søndag 30. oktober i fjor. - Det viktige er at han får straff og blir avskjediget, konstaterer han. (dagbladet.no 27.4.2023).)

- Trodde politimannen skulle kvele meg. Dagbladet kan nå avsløre dramatiske overvåkingsvideoer fra en bensinstasjon på Kongsberg der en politibetjent slår og bruker batong. Nå er politimannen tiltalt for vold.

(Anm: - Trodde politimannen skulle kvele meg. Dagbladet kan nå avsløre dramatiske overvåkingsvideoer fra en bensinstasjon på Kongsberg der en politibetjent slår og bruker batong. Nå er politimannen tiltalt for vold. KONGSBERG (Dagbladet): En politibetjent i 30-åra er nå tiltalt for politivold, og risikerer nå å bli dømt til fengsel. Sammen med kameratene Marius Stormo (28), Kristian Teigen (26) hadde Kevin Simensen (26) vært på utestedet «Privaten» på Kongsberg, lørdag kveld og natt til søndag 30. oktober i fjor høst. Dagbladet viser i dag et utdrag fra videoen, som er sentral i tiltalen mot politimannen. Videoen viser den kaotiske situasjonen som oppstår etter at Simensen ble kastet i bakken. Bildene viser slag fra en politimann med knyttet hånd og periskopbatong. Videoen viser kaotiske scener, hvor flere politifolk, en Securitasvakt og flere andre er involvert. (dagbladet.no 26.4.2023).)

- Hans død setter søkelys på USAs politikultur. Betjenter har kortere utdanning enn kosmetologer. Tidligere saker om politivold har utløst debatt om rasisme. (- Rapporten roser Finland og Norge. «Rekrutter får samme kvalitet på utdanningen som lærere eller sykepleiere og går ut med en bachelorgrad», heter det.)

(Anm: Hans død setter søkelys på USAs politikultur. Betjenter har kortere utdanning enn kosmetologer. Tidligere saker om politivold har utløst debatt om rasisme. Denne gangen trekkes noe annet frem. Et stillbilde fra en politibetjents kroppskamera viser Tyre Nichols (29) da han ble pågrepet anklaget for uforsvarlig kjøring. Tre dager senere døde han av skadene han ble påført av politiet. (…) Rapporten er temmelig tydelig på mange punkter. Her er noen av konklusjonene: – Utdanningen er utvidet over noen tiår. Likevel er den i snitt på ca. 800 timer undervisning og 600 timer praksis. Til sammenligning må kosmetologer ha 1400–1600 timer. Rørleggere må ha 3500 timer. – Utdanningen av politi er lagt opp til å være «rask og billig». – Litt for ofte er den preget av paramilitær disiplin. Iblant minner den mer om militær rekruttskole enn utdannelse. – Elevene får riktignok undervisning i problemløsning, dialog og kommunikasjon, men det legges for lite vekt på dette. Slike emner får typisk 11–16 timer. – Europeiske land krever typisk to–tre år på skolebenken for nye politifolk. – Rapporten roser Finland og Norge. «Rekrutter får samme kvalitet på utdanningen som lærere eller sykepleiere og går ut med en bachelorgrad», heter det. (aftenposten.no 31.1.2023).)

- Politiet under etterforskning: Ba vitne slette mobilvideo. (- Et lignende grep ble brukt av politiet i hendelsen hvor George Floyd døde under en pågripelse i USA i 2020.)

(Anm: Politiet under etterforskning: Ba vitne slette mobilvideo. Politiet krevde at mobilvideoen av et basketak mellom vektere og en mann ble slettet. Nå starter Spesialenheten etterforskning av politiet. (…) – Dette var en svært alvorlig voldshendelse. Det er ubegripelig at politiet ba meg slette viktig bevis, sier Morten Thoresen. I slutten av mars filmet han et basketak i Fredrikstad sentrum. Thoresen reagerte på at en vekter plasserte kneet sitt mot en manns bryst og hals. Et lignende grep ble brukt av politiet i hendelsen hvor George Floyd døde under en pågripelse i USA i 2020. (…) – Det kom en politimann bort til meg og tok tak i telefonen min med makt. Han ba meg om å slette innholdet, beskriver han. Thoresen fanget også deler av dialogen med politiet på film. (…) Bekrefter etterforskning Thoresen anmeldte både vekterselskapet og politiet. Nå skal politiets oppførsel under hendelsen etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten har i dag rutinemessig blitt varslet. (nrk.no 3.5.2022).)

- Prioriterer etterforsking av kreftstudie. (- For første gong etterforskar politiet om det har skjedd straffbare brot på helseforskingslova.) (- Det er ikkje kvardagskost at politiet i Noreg etterforskar saker med forankring i forskingsetikk. Mogelege brot på helseforskingslova har aldri før vore gjenstand for politietterforsking.)

(Anm: Prioriterer etterforsking av kreftstudie. For første gong etterforskar politiet om det har skjedd straffbare brot på helseforskingslova. – Vi er i ein startfase. Målet med etterforskinga er å avklare om det er grunnlag for ein straffe- rettsleg reaksjon, seier politiadvokat Erik Rand i Sør-Vest politidistrikt. Helseforskingslova, som blei vedteken i 2008, skal fremje god og etisk forsvarleg medisinsk og helsefagleg forsking. Det er ikkje kvardagskost at politiet i Noreg etterforskar saker med forankring i forskingsetikk. Mogelege brot på helseforskingslova har aldri før vore gjenstand for politietterforsking. No er ein kreftstudie med pasientar frå sjukehus i heile landet i politiet sitt søkjelys. Les òg: Fleire studiedeltakarar får erstatning Auka risiko I perioden 2018–2020 tok Haukeland universitetssjukehus (HUS) 31 pasientar med i eit vent-og-sjå-opplegg for pasientar med endetarmskreft, gjennom forskingsprosjektet Norwait (sjå faktaboks). Dette trass i at kreften til fleire av pasientane ikkje var heilt borte etter strålebehandling. (forskningsetikk.no 27.9.2022).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- NPE-direktør ut mot kirurger i saken om kreftstudien Norwait. – Det er ikke tvil om at flere kreftpasienter har fått alvorlige skader og forverring av sykdommen sin etter å ha deltatt i forskningsstudien Norwait.

(Anm: NPE-direktør ut mot kirurger i saken om kreftstudien Norwait. – Det er ikke tvil om at flere kreftpasienter har fått alvorlige skader og forverring av sykdommen sin etter å ha deltatt i forskningsstudien Norwait. Det sier Anne-Mette Gulaker, fungerende direktør i Norsk pasientskadeerstatning. Hun har jobbet i NPE i over 30 år, men aldri opplevd så mange alvorlige saker i kjølvannet av en og samme studie. Det var ved Haukeland universitssjukehus at 16 av 31 pasienter ble feil inkludert. Det viser en ekstern gjennomgang. Åtte fikk gjenvekst av svulsten i endetarmen og spredning av kreften. (aftenposten.no 24.1.2023).)

- Kreftstudien Norwait: Oppfordret sykehusene til å varsle - tok fire måneder.

(Anm: Kreftstudien Norwait: Oppfordret sykehusene til å varsle - tok fire måneder. Komiteen som godkjente kreftstudien, hvor to pasienter er døde og to tredjedeler fikk gjenvekst av kreftsvulst, ga klar beskjed til de ansvarlige sykehusene om å varsle Helsetilsynet allerede i juni i fjor. 31 kreftpasienter deltok i en såkalt «ventestudie» ved Haukeland universitetssjukehus. Dette er konsekvensene for pasientene på Haukeland som ble innlemmet i Norwait-studien: – To døde. – Åtte med spredning til andre organer. – 16 skulle aldri vært med i studien. – 20 med gjenvekst av kreftsvulst. Direktøren i Helsetilsynet bruker skarpe ord om kreftstudien. (tv2.no 16.11.2022).)

- Forbrukertilsynet politianmelder strømsalgselskap. (- Forbrukertilsynet har anmeldt Tinde Energi og eieren Raymond Henriksen for mulig bedrageri og forsøk på bedrageri.)

(Anm: Forbrukertilsynet politianmelder strømsalgselskap. Forbrukertilsynet har anmeldt Tinde Energi og eieren Raymond Henriksen for mulig bedrageri og forsøk på bedrageri. Politianmeldelsen ble kjent gjennom en pressemelding fra tilsynet onsdag. Den kommer snaut to måneder etter at Forbrukertilsynet varslet en bot på tre millioner kroner til strømsalgselskapet Tinde Energi, pluss 400.000 kroner i bot til eier Raymond Henriksen personlig. Forbrukertilsynet skriver i anmeldelsen at varselet foreløpig ikke er fulgt opp med et endelig vedtak fordi tilsynet «vurderer at saken samlet sett er såpass grov at vi mener saken bør etterforskes og påtales av politiet og samordnes med tanke på forbudet mot dobbeltstraff». (dn.no 25.1.2023).)

- Her er beviset på at politiet ikke snakket sant om besøksforbud.

(Anm: Her er beviset på at politiet ikke snakket sant om besøksforbud. I en gammel sikkerhetskopi av smarttelefonen fant voldsofferet beviset: Politiet hadde lovet å gi ekskjæresten hennes besøksforbud. Men politimesteren hevdet at de aldri ila mannen noe slikt forbud. Politiet i Finnmark blir nå etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Det er Geir Larsen som har anmeldt dem for det han mener er slett arbeid og en rekke lovbrudd knyttet til flere voldssaker der hans datter Victoria er fornærmet. Nå har Larsen lagt fram bevis for en av anklagene han retter mot politiet – en anklage som politiet så langt har benektet. (nrk.no 18.10.2022).)

- Kristiansens advokat: – Jeg stoler ikke på noen. I flere år har advokat Arvid Sjødin kjempet for frifinnelse av Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia. (- Han er fullstendig desillusjonert på vegne av rettsstaten Norge.) (- Advokat Arvid Sjødin har liten tillit til rettssikkerheten i Norge.) 

(Anm: Kristiansens advokat: – Jeg stoler ikke på noen. I flere år har advokat Arvid Sjødin kjempet for frifinnelse av Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia. Han er fullstendig desillusjonert på vegne av rettsstaten Norge. Advokat Arvid Sjødin har liten tillit til rettssikkerheten i Norge. – Jeg er ikke spent, de kommer til å si at de vil legge vekk saken til Viggo. Etter den glimrende jobben som oslopolitiet har gjort så vil han bli frifunnet, for det finnes ikke ett eneste bevis igjen, sa Viggo Kristiansens advokat, Arvid Sjødin, da Dagsavisen snakket med ham før Riksadvokatens pressekonferanse fredag. Sjødin har ikke hatt den minste tvil i hodet: Kristiansen måtte frifinnes for drapene i Baneheia. Klokka 13 fredag kom svaret Sjødin trodde på: Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen må frifinnes for drapene og voldtektene i Baneheia i 2000. Kristiansen har sonet 21 år i fengsel for ugjerningene, skriver NTB. (dagsavisen.no 21.10.2022).)

- Hvis du ikke er et perfekt offer, kan du bare glemme å fortelle om overgrep og trakassering, skriver kronikkforfatteren. (- Men den dystre sannheten er at de fleste fortsatt er lite bevisste på hvor lett det er å framstille en kvinne som en løgner. Overgrepskulturen døde ikke fordi vi delte en emneknagg på Twitter. Det perfekte offeret har aldri gjort noe galt før overgrepet.)

(Anm: Helene Asphaug, student (21). Metoos slemme piker. Etter fem år er det bare å slå fast. Metoo har først og fremst hjulpet de tekkelige. Hvis du ikke er et perfekt offer, kan du bare glemme å fortelle om overgrep og trakassering, skriver kronikkforfatteren. I dag er det fem år siden den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano postet twittermeldingen som skulle slå ned som en bombe: (…) Tweeten var en reaksjon på overgrepsanklagene mot den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein. Sosiale medier eksploderte. I løpet av ett døgn kom det en halv million meldinger. Fem år senere er det liten tvil om at Metoo har synliggjort hvor utbredt seksuell trakassering og overgrep mot kvinner er. Nå skryter vi av at vi tror på kvinner som forteller om overgrep, mishandling og trakassering. Men den dystre sannheten er at de fleste fortsatt er lite bevisste på hvor lett det er å framstille en kvinne som en løgner. Overgrepskulturen døde ikke fordi vi delte en emneknagg på Twitter. Det perfekte offeret har aldri gjort noe galt før overgrepet. (nrk.no 15.10.2022).)

- Mathea blir trakassert hver eneste uke. Nesten èn av tre skeive har ikke tillit til politiet, viser ny undersøkelse.

(Anm: Mathea blir trakassert hver eneste uke. Nesten èn av tre skeive har ikke tillit til politiet, viser ny undersøkelse. Mathea sier hun blir hetsa så ofte at hun ikke lenger orker å varsle. (…) Skeive har langt lavere tillit til politiet enn resten av befolkningen. I en ny undersøkelse svarer nesten èn av tre at de har lav eller svært lav tillit til at politiet ivaretar deres behov som skeive. – Jeg ble overraska, jeg må si det, over at andelen var såpass høy, sier Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i politidirektoratet. Over 10.000 svarte på undersøkelsen. Vandvik forteller at de er kjent med at politiet har en tillitsutfordring og at de må ta resultatene på alvor. (nrk.no 11.12.2022).)

- Politiet vender ryggen til. Organiserte kriminelle nettverk selger kvinner over hele Norge.

(Anm: Martine Aurdal, kommentator i lederavdelingen. Politiet vender ryggen til. Organiserte kriminelle nettverk selger kvinner over hele Norge. Nesten ingen blir tatt. "ROZE" PÅ JOBB: - Dette er ikke et liv, sier hun til Dagbladet. "Roze" selger sex fra en leilighet i et leilighetshotell i Oslo og sjonglerer fire ulike mobiler. Hun sier hun jobber uavhengig og ikke som del av noe nettverk. (…) I mars aksjonerte svensk politi mot 38 sexkjøpere, 30 av dem hadde kjøpt sex fra ukrainere. Mange av kvinnene fortalte at de havnet i prostitusjon på grunn av krigen. Samtidig bød en rekke annonser på et norsk prostitusjonsnettsted på «ferske» kvinner fra Ukraina. (dagbladet.no 5.1.2023).)

- Aftenposten mener: Oslo-politiet må vise aktsomhet. (- Torsdag skjer noe oppsiktsvekkende.)  (- Politiet hadde ikke grunnlag for å koble den avdøde til et kriminelt miljø.) (- Aftenposten gikk gjennom den avdødes dommer.) (- Ingen av dem viser direkte forbindelser til et gjengmiljø.) (- Men å koble et drap på en ung minoritetsmann til et gjengoppgjør uten å ha belegg for dette, rammer ikke bare ettermælet hans, men også en helt uskyldig part, nemlig familien hans. Slikt bør ikke forekomme.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Oslo-politiet må vise aktsomhet. Natt til søndag 27. november falt det skudd på Grønland i Oslo sentrum. En 28-år gammel mann ble drept. Drapet ble det syvende i Oslo politidistrikt i år. En mann ble søndag løslatt etter avhør, mens to personer er siktet. Søndag ettermiddag gikk politiet ut med følgende uttalelse om den drepte: – Avdøde er godt kjent av politiet fra tidligere. Han er tidligere domfelt for en rekke forhold. Vi legger til grunn at han tilhørte et kriminelt miljø. Ut fra dette mener politiet at han trolig ikke var et tilfeldig offer, sa politiinspektør Jan Eirik Thommassen. Torsdag skjer noe oppsiktsvekkende. Politiet endrer sin uttalelse. – Så langt i etterforskningen er det ikke avdekket at drapet er et oppgjør mellom kriminelle miljøer, sa leder for drapsseksjonen Ingebjørg Hansen til Aftenposten. Politiet hadde ikke grunnlag for å koble den avdøde til et kriminelt miljø. Aftenposten gikk gjennom den avdødes dommer. Ingen av dem viser direkte forbindelser til et gjengmiljø. (aftenposten.no 12.12.2022).)

- Rettsstaten har feilet igjen. (- FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering.)  

(Anm: ASBJØRN RACHLEW, politioverbetjent og lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, UiO. Rettsstaten har feilet igjen. Mange som er opptatt av rettssikkerhet går en tøff høst i møte. Mye tyder på at vi må erkjenne at rettsstaten vår har feilet – igjen. Muligens blir Baneheia-saken den vondeste. Men også Birgitte- og Silje-sakene kan bli vanskelige å se i øynene. FEILET: – Påtalemyndigheten må få midler til å innlede forskning på sin egen bevisvurdering. Før det skjer, er jeg redd for at mine kolleger i påtalemyndigheten vil måtte erkjenne at de fortsatt utøver sin vanskeligste oppgave – bevisvurderingen – på tilsvarende måte som de gjorde da de vurderte tilståelsene til Jan Helge Andersen, fetteren til Birgitte og barna i Silje-saken, skriver Asbjørn Rachlew. Bildet viser den nå løslatte Viggo Kristiansen, da han ble hentet av sin far ved Ila fengsel i 2021.  (vg.no 9.9.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Erling Eide, professor emeritus, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Det hjelper ikke med toppjurister hvis elementær innsikt i sannsynlighetsteori mangler. (- Den internasjonale faglitteraturen om bevisvurdering viser hvor lett det er å gå seg vill i vurderinger av usikkerhet. Et eksempel er saken hvor den verdensberømte fotballspilleren (amerikansk fotball) O. J. Simpson ble anklaget for å ha drept sin ekskone og hennes venn.)

(Anm: Erling Eide, professor emeritus, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Det hjelper ikke med toppjurister hvis elementær innsikt i sannsynlighetsteori mangler. Så godt som alle beviser er usikre. En naturlig konsekvens bør være at jurister får en grunnleggende innføring i hvordan usikkerhet skal vurderes og behandles. Slik er det ikke. Mens usikkerhetsteori og sannsynlighetsteori i løpet av de siste årtier har gjort sitt inntog i de fleste samfunnsvitenskapelige studier, har svært lite skjedd i juristutdannelsen. I samfunnsøkonomi har disse emnene stått sentralt i henimot et århundre, i naturvitenskapen mye lenger. Medisinstudenter lærer hvordan sannsynlighetsteori kan brukes for å bestemme hvordan påliteligheten av en diagnose påvirkes av usikre symptomer. (…) Lett å gå seg vill Den internasjonale faglitteraturen om bevisvurdering viser hvor lett det er å gå seg vill i vurderinger av usikkerhet. Et eksempel er saken hvor den verdensberømte fotballspilleren (amerikansk fotball) O. J. Simpson ble anklaget for å ha drept sin ekskone og hennes venn. Ifølge avisen US Today er saken blitt beskrevet som «den mest omtalte kriminelle straffesaken i historien». Som ekspertvitne for Simpson opptrådte professor Alan M. Dershowitz, kalt «the best-known criminal lawyer in the world». Han ble professor ved Harvard før han ble 30. I spørsmålet om sannsynligheten for at Simpson hadde begått drapene, uttalte ekspertvitnet omtrent følgende: Vel er det så at Simpson tidligere er blitt dømt for vold mot sin eks-hustru, men statistikk viser at bare i ett av tusen tilfeller dreper voldsdømte menn sine eks-hustruer. Denne sannsynligheten er så liten at den ikke kan tillegges særlig vekt. Simpson ble frikjent. Dog senere dømt. Problemet med Dershowitz’ uttalelse er at den villeder. Den relevante sannsynligheten er ikke den ekspertvitnet presenterte, men følgende: Hvis eks-hustruen til en ektemann som tidligere har utøvd vold mot henne, er drept, hva er sannsynligheten for at ektemannen er drapsmannen? I ettertid er denne sannsynligheten beregnet til 80 prosent. Den omfattende litteraturen om rettssaken tyder på at aktoratet ikke omtalte eller vurderte denne sannsynligheten som den relevante. Feilen – og det var en åpenbar feil – skyldtes trolig kunnskapsløshet. (aftenposten.no 31.10.2022).)

- Brennpunkt: Drapet i akebakken.

(Anm: Brennpunkt: Drapet i akebakken. Tre små barn fikk i 1994 skylda for å ha tatt livet av Silje Marie Redergård (5). Men var det barna som mishandlet venninnen til døde? (nrk.no 18.11.2021).)

- Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold.

(Anm: Forsvarere vil ha Silje-saken ut fra trondheimspolitiet. – Det er for meg helt åpenbart at trondheimspolitiet er inhabile, sier advokat Sigurd Klomsæt. Det var i 1994 politiet konkluderte med at tre gutter på fire, fem og seks år hadde tatt livet av venninnen Silje Marie Redergård (5). Silje ble funnet død i en akebakke, delvis avkledd og med tydelige tegn etter vold. I 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergaard funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. Saken ble gjenåpnet etter at Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» avslørte alvorlige feil og mangler ved den nesten 30 år gamle saken. I Brennpunkts dokumentarserie kom det kraftig kritikk mot etterforskningen. Flere eksperter mente politiet presset barna til å tilstå, og at det ikke fantes tekniske bevis mot guttene. Nå ønsker ikke guttene at Trøndelag politidistrikt skal ha ansvar for den nye etterforskningen. Til NRK sier mannen vi kaller «6-åringen», som i dag er i begynnelsen av 30-årene, at han ønsker at saken skal flyttes. – Jeg synes jo det blir litt bukken og havresekken og skulle gjerne sett at saken blir flyttet til en annen instans. (nrk.no 25.10.2022).)

- Sentralt vitne i Silje-saken ikke avhørt. Politiet har ikke avhørt et vitne som avhørsekspert Asbjørn Rachlew pekte ut som sentralt i sin undersøkelse av Silje-saken. (– Ubegripelig, mener Sigurd Klomsæt, advokaten til en av de små guttene som fikk skylda for Siljes død i 1994.)

(Anm: Sentralt vitne i Silje-saken ikke avhørt. Politiet har ikke avhørt et vitne som avhørsekspert Asbjørn Rachlew pekte ut som sentralt i sin undersøkelse av Silje-saken. – Ubegripelig, mener Sigurd Klomsæt, advokaten til en av de små guttene som fikk skylda for Siljes død i 1994. En niåring med sykkel skal ha blitt observert da Silje Redergård ble mishandlet i 1994. Gutten har aldri blitt avhørt – hverken i 1994 eller i den nye etterforskningen i saken. På en pressekonferanse 16. oktober 1994 – etter bare ett døgns etterforskning – utpekte politimester Per Marum tre små gutter på fire, fem og seks år som ansvarlige for Silje Marie Redergårds død. Dagen etter ga moren til fireåringen en forklaring til politiet som vekket interessen til avhørsekspert Asbjørn Rachlew. Hennes sønn hadde nemlig fortalt henne at en større gutt hadde vært til stede da Silje ble mishandlet. Og at gutten hadde sykkel og oppførte seg truende mot fireåringen. Men gutten med sykkelen ble aldri avhørt i 1994. Dette oppdaget Rachlew da han på oppdrag fra riksadvokaten gransket Silje-saken høsten 2021. – Fireåringen hadde fortalt om en større gutt med sykkel. Så jeg forsto jo at dette var kjempeviktig, uttalte Rachlew i Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken». (nrk.no 9.2.2023).)

- Ekspert mener Silje (5) kan ha blitt skadet av barn. En lege åpner for at skadene til Silje Marie Redergård (5) kan ha blitt påført av små barn, men også av en voksen.

(Anm: Ekspert mener Silje (5) kan ha blitt skadet av barn. En lege åpner for at skadene til Silje Marie Redergård (5) kan ha blitt påført av små barn, men også av en voksen. Samtidig kan politiet ha gått glipp av sentral informasjon fra vitner som ikke lenger lever. Fem år gamle Silje ble drept på Tiller utenfor Trondheim i oktober 1994. Tre gutter på fire, fem og seks år fikk den gang skylden for dødsfallet. Saken ble henlagt på grunn av deres lave alder. Høsten 2021 publiserte NRK en dokumentarserie som avdekket en mangelfull etterforskning. Kort tid etterpå besluttet statsadvokatene i Trøndelag at saken skulle etterforskes på nytt. Blant de sentrale spørsmålene politiet har stilt seg, er om barn i alderen fire til seks år kan ha påført skadene, slik politiet slo seg til ro med i 1994. (…) Døde trolig av nedkjøling Rettsmedisineren Inge Morild har fått jobben med å gå gjennom obduksjonsrapporten fra 1994. Etter det TV 2 får opplyst, mener Morild at obdusentene i sin tid gjorde en god jobb. (tv2.no 8.2.2023).)

- Advokat om Mehls varslerombud: − Sykeliggjør varslerne.

(Anm: Advokat om Mehls varslerombud: − Sykeliggjør varslerne. Justisminister Emilie Enger Mehl foreslo å legge politiets varslingsombud under bedriftshelsetjenesten. En svært dårlig idé, mener advokat Birthe Eriksen som har doktorgrad i varsling. – Jeg lurte på hvilken planet de befant seg på. Det ville jo bare bidra til å sykeliggjøre varslerne, sier Eriksen. Søndag avslørte VG hvordan Mehls prestisjeprosjekt om et nasjonalt varslingsombud for politiet aldri ble noe av. Til Stortinget lovte justisministeren å etablere et uavhengig organ eller ombud som alle kunne ha tillit til. Noen uker senere ble Mehls forslag redusert til et varslingsombud som ikke skulle få lov til å undersøke varsler og plasseres under politiets bedriftshelsetjeneste. (vg.no 5.12.2022).)

- Politiforbundet om Mehl: − Har brukt klipp og lim. Da justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skulle lage et uavhengig varslingsombud for politiet, ba hun om innspill fra en etat som aldri har ønsket et slikt ombud.

(Anm: Politiforbundet om Mehl: − Har brukt klipp og lim. Da justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skulle lage et uavhengig varslingsombud for politiet, ba hun om innspill fra en etat som aldri har ønsket et slikt ombud. I mai sa justisminister Emilie Enger Mehl at hun skulle løse tillitskrisen i politiet og få Politiets Fellesforbund til å snu sitt omdiskuterte varslingsvedtak. Noen uker senere fikk fagforeningen tilsendt oppdragsbrevet fra justisministeren. Her var det uavhengige varslerombudet blitt redusert til en tjeneste som ikke skulle undersøke varsler. Hva hadde skjedd med det uavhengige ombudet Mehl sa hun ønsket seg? I dag kan VG vise hvordan sentrale deler av oppdragsbrevet var kopiert direkte fra et dokument skrevet av HR-direktøren i Politidirektoratet. (vg.no 11.12.2022).)

- Spillet om politivarslerne. (- Emilie Enger Mehl lovte å rydde opp i politiets fryktkultur.) (- Så ble det skrinlagt i all stillhet.) (- Ifølge et møtereferat var saken et forsøk på å snu fagforeningen - og «et trekk for å roe mediene i en opphetet posisjon.»)

(Anm: Emilie Enger Mehl lovte å rydde opp i politiets fryktkultur. Men justisministerens forslag om et eget varslingsombud ble aldri noe av. Nå kan VG avsløre hva som skjedde med Mehls prestisjeprosjekt. – Jeg feiret det som en seier, sier Unn Alma Skatvold, leder for politiets største fagforbund. (…) På telefonen til Unn Skatvold, fortalte Mehl om hvordan hun skulle løse varslerkrisen i politiet. Til stortinget beskrev Mehl planene noen dager senere: – Nå har jeg sørget for at det skal opprettes et nasjonalt varslingsombud for politiet. Det må være et uavhengig organ eller ombud som alle har tillit til. Skatvold forstod det som et stort steg i riktig retning. I stedet ble det et tilbakeslag. Dette er historien om hvordan justisministerens prestisjeprosjekt ble redusert til et forslag om et varslingsombud som ikke skulle få lov til å undersøke varsler. Så ble det skrinlagt i all stillhet. (…) Forhistorien for varslingsombudet var flere mediesaker, fortalte Politidirektoratet på et møte med fagforeningen i august. Ifølge et møtereferat var saken et forsøk på å snu fagforeningen - og «et trekk for å roe mediene i en opphetet posisjon.» I offentligheten flagget justisministeren en storopprydding: – Er det ukultur eller fryktkultur, så må det ryddes opp i. Derfor har regjeringen besluttet å opprette et nasjonalt varslingsombud i politietaten, sa Mehl til VG i juni. (vg.no 4.12.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Justisministeren gjør ny helomvending. Emilie Enger Mehl gir Stortinget en helt ny forklaring om reglene som førte til at varsleren Øyvind Tenold ble sagt opp.

(Anm: Justisministeren gjør ny helomvending. Emilie Enger Mehl gir Stortinget en helt ny forklaring om reglene som førte til at varsleren Øyvind Tenold ble sagt opp. Advokat kaller det oppsiktsvekkende. FLERE FORKLARINGER: Departementet til justisminister Emilie Enger Mehl har gitt vidt ulike versjoner av hvilke stillingskrav som gjelder for ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste. (vg.no 2.11.2022).)

- LANGVARIG KONFLIKT: Helt siden 2012 har politidirektør Benedicte Bjørnland hatt med den oppsagte politivarsleren Øyvind Tenold å gjøre.

(Anm: LANGVARIG KONFLIKT: Helt siden 2012 har politidirektør Benedicte Bjørnland hatt med den oppsagte politivarsleren Øyvind Tenold å gjøre. Bjørnland hadde personlig konflikt med PST-varsler. Politidirektør Benedicte Bjørnland hadde i flere år en konflikt med den oppsagte varsleren Øyvind Tenold. – Jeg ble syk av prosessen, sier han. VG har avslørt at Tenold ble sagt opp fra stillingen som leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Vest politidistrikt i juni – etter å ha varslet mot flere av Norges mektigste politiledere. En av dem var politidirektør Benedicte Bjørnland. Tenold mener i ettertid at flere polititopper har samarbeidet om å bli kvitt ham. Politidirektoratet ba i forrige uke Justisdepartementet vurdere om Bjørnland er inhabil i oppsigelsessaken mot Tenold. (vg.no 28.10.2022).)

- Skal vurdere politidirektørens habilitet etter varslersak. Politidirektoratet ber nå Justisdepartementet vurdere habiliteten til politidirektør Benedicte Bjørnland i forbindelse med oppsigelsen av PST-varsler Øyvind Tenold.

(Anm: Skal vurdere politidirektørens habilitet etter varslersak. Politidirektoratet ber nå Justisdepartementet vurdere habiliteten til politidirektør Benedicte Bjørnland i forbindelse med oppsigelsen av PST-varsler Øyvind Tenold. VARSLET PÅ: Politidirektør Benedicte Bjørnland var tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. VG har avslørt hvordan tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i Vest, Øyvind Tenold, har blitt sagt opp fra stillingen sin i juni. Tenold mener oppsigelsen har sin bakgrunn i et varsel han sendte til Justisdepartementet i 2018. I varselet navnga han flere av landets mektigste politiledere: Daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland, nåværende PST-sjef Roger Berg, ytterligere tre ledere i PST, samt sin egen politimester, Kaare Songstad. 14. juni var det møte i ansettelsesrådet i Vest politidistrikt. Her ble Øyvind Tenold sagt opp fra lederstillingen i PST Vest og overført til en rådgiverstilling samme politidistrikt. Tenold klaget avgjørelsen inn til det sentrale ansettelsesrådet i Oslo. Men dagen før VG publiserte saken om oppsigelsen av Tenold, sendte Politidirektoratet saken tilbake for ny behandling i Vest politidistrikt. (vg.no 16.10.2022).)

- Politimester avviser komplott for å fjerne varsler. (- VARSLET PÅ: Politimester Kaare Songstad er øverste leder i Vest politidistrikt.) (- Etter å ha varslet på toppledere i politiet, fikk Øyvind Tenold beskjed om at det kunne bli vanskelig for ham å komme tilbake til ledergruppen i Vest politidistrikt.

(Anm: Politimester avviser komplott for å fjerne varsler. VARSLET PÅ: Politimester   er øverste leder i Vest politidistrikt. Etter å ha varslet på toppledere i politiet, fikk Øyvind Tenold beskjed om at det kunne bli vanskelig for ham å komme tilbake til ledergruppen i Vest politidistrikt. Torsdag avslørte VG at Tenold er sagt opp fra jobben som leder for PST Vest. Tenold mener oppsigelsen har bakgrunn i et varsel han sendte til Justisdepartementet i 2018. I varselet navnga han daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland, nåværende PST-sjef Roger Berg, ytterligere tre ledere i PST, samt sin egen politimester, Kaare Songstad. Halvannet år etter at Tenold sendte varselet, i august 2019, fikk hans advokat et brev fra politimesterens advokat: «Som følge av Tenolds opptreden overfor arbeidsgiver, i særdeleshet etter at det forelå en konklusjon i varslingssakene, må det følgelig vurderes om det fortsatt er mulig for Tenold å gjeninntre i ledergruppen. Etter arbeidsgivers syn er det trolig at dette vil skape betydelige utfordringer for begge parter.» – Jeg opplevde det som en trussel fra min arbeidsgiver, sier Tenold: – Jeg var sjokkert over at dette kunne bli utfallet av varslingssaken min. (vg.no 23.9.2022).)

- PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet. (- Politiets sikkerhetstjeneste følger med på noen av de farligste menneskene i Norge.) (- Opp til helsepersonell å vurdere.) (– Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss.) (- Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag.) (- Litt av utfordringen ligger her.) (- PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen.)

(Anm: PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet. Politiets sikkerhetstjeneste følger med på noen av de farligste menneskene i Norge. Når de trenger å vite mer om den psykiske helsen til personer på sine lister, er det ingen automatikk i at de får dette utlevert. (…) Men på generelt grunnlag sier PST at det kan være nødvendig med endringer i regelverk, slik at de lettere kan få informasjon fra helsevesenet i sakene de jobber med. – PST kan ønske seg at helsevesenet får bedre mulighet for at de kan dele informasjon av relevans for å forebygge alvorlig kriminalitet til PST og politiet. Denne informasjonsdelingen må selvsagt ikke journalføres slik at den det gjelder får innsyn i at noe er delt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen. (…) – PST har ikke plikt til å innhente helseopplysninger om personer vi har på vår radar, eller personer vi gjennomfører bekymringssamtaler med. Personer på PSTs radar kan være mange, og de vurderes individuelt, sier Bernsen. (…) Opp til helsepersonell å vurdere Utfordringen er at ikke alle opplysninger er mulige å få ut. – Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss. Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag. Litt av utfordringen ligger her. PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen. (…) – Vi er i gang å revidere et rundskriv som tar for seg denne type hendelser. Vi er også åpne for regelendringer hvis det er behov for det, sier Mehl. (nrk.no 21.8.2022).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

- SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc.

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring").

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet.

(Anm: TV 2-UNDERSØKELSE BLANT ADVOKATER: Slakter pasientskadeordning - etterlyser bedre rettssikkerhet. – Pasienter som krever erstatning etter å ha blitt feilbehandlet i helsevesenet mangler rettssikkerhet, mener advokater som retter skarp kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. De siste fem årene har NPE behandlet erstatningskrav fra nærmere 30 tusen nordmenn som mener de er feilbehandlet i helsevesenet. Massiv kritikk I en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som har lang erfaring med pasientskadesaker, rettes det massiv kritikk mot systemet som avgjør om pasienter får erstatning. Rettssikkerheten er ikke god nok. De sakkyndige som skal vurdere om pasienter har krav på erstatning, er ikke alltid objektive. Dessuten møter ikke de sakkyndige skadelidte ved behov, men legger i stedet ensidig vekt på journaler og epikriser. Lengre nede i saken kan du lese svarene fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (tv2.no 8.1.2022).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Flere klaget på politiet i fjor. (- Tall Politidirektoratet har samlet viser at det ble registrert 1.012 publikumsklager i landets politidistrikt i fjor.) (- Av klagene som registrert sorterer 80 prosent inn under kategoriene «atferd» eller «saksbehandling/service».)

(Anm: Flere klaget på politiet i fjor. Halvparten av alle som klaget på politiet i fjor, gjorde det etter å ha blitt møtt med en negativ atferd i sitt møte med lovens lange arm. Tall Politidirektoratet har samlet viser at det ble registrert 1.012 publikumsklager i landets politidistrikt i fjor. Antallet er 8 prosent høyere enn året før, men politidirektør Benedicte Bjørnland tror tallet likevel er for lavt og burde vært høyere. – Selv om det er en økning i antall skriftlige klager i 2021, er tallet svært lavt i forhold til antall oppdrag og publikumsmøter politiet har hvert år. Det er derfor grunn til å tro at ikke alle som har en negativ opplevelse sender inn en klage, kommenterer Bjørnland. (dagsavisen.no 10.6.2022).)

- Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. (- I trusselvurderingen skriver politiet konkret at det er avdekket flere tilfeller hvor profesjonelle aktører som advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere bistår kriminelle ved legge til rette for gjennomføring av kriminelle handlinger.)

(Anm: Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. I en trusselvurdering skriver politiet at det er avdekket flere eksempler på at advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere har bistått kriminelle. Politidirektør Benedicte Bjørnland trekker særlig frem den organiserte økonomiske kriminaliteten innen arbeidslivet og virksomheter som benyttes til hvitvasking av kriminelt utbytte. − Kriminalitetsbildet er sammensatt, og vi forsøker å forstå drivere for kriminaliteten og se dette i sammenheng. Vi ser blant annet at kriminelle nettverk som står bak narkotika-, våpen- og voldskriminalitet, har etablert seg i næringslivet, sier Bjørnland. (dn.no 26.4.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: 30:53 Skattedirektøren kritiserer politiet. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 10.3.2023).)

(Anm: 34:12 Tax Justice Norge om skattekriminalitet. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 10.3.2023).)

- Nesten ingen dømmes når Arbeidstilsynet politianmelder.

(Anm: Nesten ingen dømmes når Arbeidstilsynet politianmelder. Stortinget pålegger Arbeidstilsynet å politianmelde flere saker. Men de siste sju årene har bare en brøkdel av tilsynets anmeldelser ført til dom. KONTROLL: Inspektører fra Arbeidstilsynet sjekker arbeidsplasser over hele landet. De kan gi pålegg om stans, bøter og anmeldte virksomheter til politiet hvis de avdekker alvorlige lovbrudd. – Jeg mener Arbeidstilsynet alltid skal politianmelde i slike tilfeller. Ordene tilhører arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og falt i Stortinget 24. november. Da debatterte de folkevalgte hva Arbeidstilsynet skal gjøre med grove lovbrudd. Ministeren var tydelig: Alvorlige lovbrudd skal anmeldes. (nrk.no 2.1.2023).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Skal kjøpe juridiske tjenester for millionbeløp. Politiet har behov for juridisk bistand innen eiendom. Det er Politiets Fellestjenester (PFT) som på vegne av Politi- og lensmannsetaten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal anskaffe juridiske tjenester innen eiendom, med særlig vekt på leiekontrakter for næringseiendom.

(Anm: Skal kjøpe juridiske tjenester for millionbeløp. Politiet har behov for juridisk bistand innen eiendom. Det er Politiets Fellestjenester (PFT) som på vegne av Politi- og lensmannsetaten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal anskaffe juridiske tjenester innen eiendom, med særlig vekt på leiekontrakter for næringseiendom. Det går fram av en kunngjøring. Leverandøren som velges må også kunne bistå med juridisk rådgivning knyttet til blant annet opphavsrett og immaterielle rettigheter, merverdi og entrepriserett. Rammeavtalen har en anslått verdi på 4,5 millioner kroner. (advokatwatch.no 20.12.2022).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo.

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. (…) Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- Thommessen og Wikborg Rein involvert i eiendomstransaksjon til 730 millioner kroner.

(Anm: Thommessen og Wikborg Rein involvert i eiendomstransaksjon til 730 millioner kroner. Viken fylkeskommune har kjøpt de tidligere industrilokalene som i dag huser Halden videregående skole av Pornes Utvikling. Thommessen har vært juridisk rådgiver for Porsnes Utvikling i forbindelse med transaksjonen, mens Wikborg Rein har bistått Viken fylkeskommune. Porsnes Utvikling eies av Norske Skog Saugbrugs og Ringstad Næringsutvikling, og har utviklet og ferdigstilt et moderne skolebygg. Siden juli i år har Viken fylkeskommune vært leietaker. Nå blir fylkeskommunen eier av lokalene. (advokatwatch.no 20.12.2022).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning.

(Anm: Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning. Stiftelsen mener at politiet har begått en tjenestefeil ettersom mannen ikke satt i varetekt etter flere overgrepssaker, melder NRK. – Denne saken er svært alvorlig og viser med all tydelighet at hensynet til gjerningsperson har veid tyngre enn hensynet til de fornærmede barna, sier Endre Bendixen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse. (aftenposten.no 8.4.2022).)

- Polititopp om Nygaard-saken: – Jeg ble forledet til å snakke usant. (- Tidligere seksjonsleder i Oslopolitiet Hanne Kristin Rohde hevder at toppledelsen ved Oslo politidistrikt ba henne om å snakke usant om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard.)

(Anm: Polititopp om Nygaard-saken: – Jeg ble forledet til å snakke usant. Tidligere seksjonsleder i Oslopolitiet Hanne Kristin Rohde hevder at toppledelsen ved Oslo politidistrikt ba henne om å snakke usant om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard. I 2008 ble Hanne Kristin Rohde ansatt som leder for seksjonen for volds- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt. Det innebar at det var hun som måtte svare på mediespørsmål om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard. – Jeg hadde ikke hatt noen befatning med den saken i det hele tatt. Jeg var derfor avhengig av å bli oppdatert av andre ledere som hadde jobbet med den, sier Rohde. Nå forteller hun hva som skjedde da hun fikk spørsmål om politiets oppfølging av en intern rapport Kripos hadde laget om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard. – Jeg ble forledet til å snakke usant om politiets oppfølging av rapporten, sier Rohde. I 25 år var juristen ansatt i politiet. Hun hadde flere mellomlederstillinger fram til hun sluttet i 2014. Nå er hun forfatter og foredragsholder. (nrk.no 9.1.2022).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Meiner politiet braut lova då dei dukka opp med narkohund.

(Anm: Meiner politiet braut lova då dei dukka opp med narkohund. Midt i treninga kom politiet inn på senteret med narkohund. – Dette er ulovleg bruk av tvangsmiddel, seier jusprofessor. (…) Politiet skulle saman med det dei kallar ein søkshund, gjennomføre ei miljøtrening på treningssenteret. Altså at hunden skulle øve seg på å leite etter ulovlege rusmiddel. (nrk.no 13.6.2022).)

- Politiet refses for lovbrudd – varsler rekordgebyr. Politiet handlet grovt uaktsomt da de handlet tolketjenester, mener Kofa. Politiet har fått varsel om straffegebyr på 11,8 millioner kroner.

(Anm: Politiet refses for lovbrudd – varsler rekordgebyr. Politiet handlet grovt uaktsomt da de handlet tolketjenester, mener Kofa. Politiet har fått varsel om straffegebyr på 11,8 millioner kroner. Politiet kjøper årlig tolketjenester for over 50 millioner kroner. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) mener politiet ikke fulgte reglene som gjelder for offentlige innkjøp i perioden 1. juni 2018 – 31. mai 2020. Større kontrakter skal nemlig kunngjøres. På den måten kan alle som vil delta i konkurransen. Samtidig sikrer offentlige virksomheter at de får riktig tjeneste til riktig pris. Les også: 6 av 10 som tolkar for politi og helsevesen er ufaglærte. (nrk.no 12.7.2022).)

- Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. (- E-posten og avtalen er ekte.) (- Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden.) (- Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken.) (– Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer.)

(Anm: Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. (…) Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. Denne uka ble det delt flere innlegg på sosiale medier om at boligutleieren Heimstaden hadde inngått et samarbeid med politiet. Heimstaden er Norges største private utleier av leiligheter med over 4 000 utleieleiligheter. Blant dem som delte påstanden om samarbeidet mellom uteleieren og politiet i går var instagram-kontoen @min_drittleilighet med over 23 000 følgere. Kontoen drives av kampanjen Reduser husleia. (…) Kontoen er kjent for å dele bilder og erfaringer fra dårlige utleieboliger og leieforhold. (…) E-posten og avtalen er ekte Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden. Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken. – Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer. (nrk.no 4.9.2020).)

- Jusprofessor reagerer på Forsvarets narkodimitteringer: Bekymret for rettssikkerheten. Jusprofessor Hans Petter Graver og eks-gardistenes advokat mener prosessen mot dem kan ha satt deres rett til ikke å inkriminere seg selv i fare.

(Anm: Jusprofessor reagerer på Forsvarets narkodimitteringer: Bekymret for rettssikkerheten. Jusprofessor Hans Petter Graver og eks-gardistenes advokat mener prosessen mot dem kan ha satt deres rett til ikke å inkriminere seg selv i fare. I forrige uke kunne NRK fortelle at 30 gardister var dimittert etter innrømmelser om rusbruk. I ettertid har eks-gardistene fortalt at de følte seg manipulert og presset til å tilstå. Flere av dem har kontaktet advokat. (nrk.no 26.8.2022).)

- Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST.

(Anm: Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST. Sjøvold fratrer stillingen med umiddelbar virkning, ifølge Regjeringen. – Tjenesten trenger en sjef som har sin fulle og hele oppmerksomhet rettet mot å løse et meget viktig samfunnsoppdrag og i så måte ha samfunnets tillit. Dette er viktigere enn noen gang i den sikkerhetssituasjonen vi nå befinner oss i. Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først, sier Sjøvold i en pressemelding fra Regjeringen. (nrk.no 2.6.2022).)

(Anm: Frigir PST-sjefens hemmelige redegjørelse. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold unnlot å fortelle at han hadde oppbevart våpen i strid med loven da han ble bedt om å gi justisministeren en full redegjørelse om våpensaken. (vg.no 2.6.2022).)

- «Hasse» Sjøvold gikk fra den ene sjefsjobben etter den andre.

(Anm: «Hasse» Sjøvold gikk fra den ene sjefsjobben etter den andre. Med ett unntak har Hans Sverre Sjøvold hatt de fleste toppjobbene i politiet – inntil det brått ble slutt. – Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Det uttalte Sjøvold i pressemeldingen der Justis- og beredskapsdepartementet opplyste at han går av. (aftenposten.no 2.6.2022).)

- Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. (- Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008.) (- Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. (- PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste.) (- Sjøvold har siden saken ble kjent hatt tilliten til tre ulike justisministre fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.) (- Nå ser det ut til at tilliten mellom ham og Emilie Enger Mehl (Sp) ble for tynnslitt.)

(Anm: Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold trakk seg raskt etter den siste runden med kritikk. Det er trolig bra for organisasjonen han leder. «Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først». Det skriver Hans Sverre Sjøvold, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, i pressemeldingen der han forteller at han trekker seg med umiddelbar virkning. (…) Oppbevarte våpen ulovlig Det var i 2019 VG hadde sin første avsløring om at Sjøvold hadde oppbevart våpen ulovlig da han var politisjef i Oslo. (…) Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008. Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste. Spesialenhetens etterforskning viste at våpnene var oppbevart ulovlig i syv år. Sjøvold fikk et forelegg på 50.000 kroner for brudd på straffeloven og våpenloven. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leder. Må få svar i Sjøvold-saken.

(Anm: Leder. Må få svar i Sjøvold-saken. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold er i trøbbel. Hva fortalte egentlig PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sine sjefer om de ulovlige våpnene han hadde hatt på kontoret? Justisdepartementet nekter innsyn i Sjøvolds egen redegjørelse. Etter at VG høsten 2019 avslørte at PST-sjefen i sju år hadde oppbevart våpen ulovlig, ba daværende justisminister Jøran Kallmyr om en skriftlig redegjørelse fra Sjøvold. Til VG forklarte Sjøvold den gangen at han hadde oppbevart våpnene “i godkjente skap”, og at de var levert inn under et våpenamnesti. (vg.no 20.5.2022).)

- Jusprofessor om Sjøvold-saken: − Det var ikke rettslig holdbart å henlegge.

(Anm: Jusprofessor om Sjøvold-saken: − Det var ikke rettslig holdbart å henlegge. Spesialenheten konkluderte med at PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ikke ble særbehandlet da han skulle kvitte seg med våpen. Jusprofessor Jon Petter Rui mener Spesialenheten aldri gjorde etterforskningsskritt for å undersøke det. Nå mener jusprofessoren at Spesialenheten for politisaker bør gjøre nye etterforskningsskritt. – Jeg tenker at det ikke er rettslig holdbart å henlegge denne saken uten noen som helst etterforskning, sier Rui, som forsker og underviser i strafferett og straffeprosess ved Universitetet i Bergen. Erkjenner lite etterforskning VG har skrevet flere saker om en politiansatt ved Oslo politidistrikt som fortalte Spesialenheten om trusler og press fra kolleger og ledere, fordi han nektet å ta imot ulovlige våpen fra daværende politimester Hans Sverre Sjøvold. Søndag erkjente sjefen for Spesialenheten, Terje Nybøe, at ingen ansatte ved Oslo politidistrikt ble konfrontert med påstandene til saksbehandleren ved våpenkontoret. (vg.no 30.5.2022).)

- Vil ikke svare på om PST-sjefen er forskjellsbehandlet. (- Justisministeren Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke svare Stortinget på om hun mener PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ble forskjellsbehandlet da han beholdt sikkerhetsklareringen – etter å ha oppbevart våpen ulovlig i syv år.)

(Anm: Vil ikke svare på om PST-sjefen er forskjellsbehandlet. Justisministeren Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke svare Stortinget på om hun mener PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ble forskjellsbehandlet da han beholdt sikkerhetsklareringen – etter å ha oppbevart våpen ulovlig i syv år. VG skrev mandag at flere politiansatte reagerer på at Sjøvold har beholdt landets høyeste sikkerhetsklarering på tross av at han er straffet for brudd på straffeloven og våpenloven. Stillingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste krever at Sjøvold er sikkerhetsklarert «på nivå strengt hemmelig, Cosmic Top Secret og plettfri vandel». Viktige egenskaper er «pålitelighet, lojalitet og dømmekraft», ifølge Sikkerhetsloven. Den tidligere politimesteren i Oslo ble i 2020 ilagt en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten – for besittelse og oppbevaring av tre skytevåpen på kontoret. VG har skrevet at Sjøvold ikke opplyste sin autorisasjonsansvarlige i Justisdepartementet om våpnene før han tiltrådte stillingen som PST-sjef sommeren 2019. Flere ganger de siste ukene har VG bedt justisministeren om et intervju om saken. (vg.no 25.5.2022).)

- Brøt straffeloven – men beholdt sikkerhetsklareringen. (- PST-sjef Hans Sverre Sjøvold beholdt landets høyeste sikkerhetsklarering, selv om han ble straffet for brudd på loven.)

(Anm: Brøt straffeloven – men beholdt sikkerhetsklareringen. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold beholdt landets høyeste sikkerhetsklarering, selv om han ble straffet for brudd på loven. Hvordan det skjedde, får hverken Stortinget eller offentligheten vite. TAUS: Hans Sverre Sjøvold vil ikke svare VG på spørsmål om redegjørelsen som han ga til Justisdepartementet i 2019 om våpen han hadde oppbevart i flere år. – Flere medlemmer antyder nå at PST-sjefen blir behandlet annerledes enn de på gulvet i politietaten, sier Ørjan Hjortland, leder i fagforeningen Politiets Fellesforbund Vest. De siste dagene er han blitt kontaktet av flere politiansatte som spør hvorfor Sjøvold har beholdt sikkerhetsklareringen. (vg.no 22.5.2022).)

- Kan ikke leve med det. Politidirektoratet melder lørdag formiddag at de oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet.

(Anm: - Kan ikke leve med det. Politidirektoratet melder lørdag formiddag at de oppretter et nasjonalt varslingsombud for politiet. Det kommer blant annet etter initiativ fra justisminister Emilie Enger Mehl. VARSLING I POLITIET: Politiet melder lørdag at de oppretter et eget nasjonale varslingsombud. Det skjer etter flere betente varslingssaker i etaten og etter press fra justisminister Emilie Enger Mehl. Politidirektør Benedicte Bjørnland melder i en pressemelding lørdag formiddag at politiet nå får et nasjonalt varslingsombud. (dagbladet.no 14.5.2022).)

- Advokatfirmaet Haavind skal granske Sjøvold-saken i Oslo.

(Anm: Advokatfirmaet Haavind skal granske Sjøvold-saken i Oslo. Lørdag omtalte VG at daværende politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvolds våpeninnlevering ble starten på en konflikt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt. (RETT24): En tidligere ansatt har iføLge VG fortalt Spesialenheten for politisaker at han ble utsatt for trusler og press da han nektet å ta imot Sjøvolds våpen. Nå har Politidirektoratet bestemt at saken skal granskes eksternt, og oppgaven er blitt tildelt Advokatfirmaet Haavind, som POD oppgir å ha en rammeavtale med. (rett24.no 3.5.2022).)

- Justisdepartementet hemmeligholder Sjøvold-forklaring.

(Anm: Justisdepartementet hemmeligholder Sjøvold-forklaring. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ble bedt om å skrive en redegjørelse om våpnene han oppbevarte ulovlig på kontoret. Den nekter Justisdepartementet å gi VG innsyn i. VIL IKKE OPPKLARE: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold vil ikke svare på hva han skrev til en tidligere justisminister om våpenoppbevaringen VG har omtalt i flere saker. Redegjørelsen som Sjøvold skrev til tidligere justisminister Jøran Kallmyr, kan avdekke om Sjøvold har forklart seg riktig om våpenoppbevaringen – eller om informasjon er holdt tilbake. – Det er uforståelig at offentligheten ikke skal få se redegjørelsen, sier Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik. (vg.no 19.5.2022).)

- Når politiet er røverne. Offentlige etater er som fisk – de råtner fra hodet og ned. Her i Norge har vi tillit til politiet vårt. Stor tillit.

(Anm: Magnus Forsberg, jurist og samfunnsdebattant fra Oslo. Når politiet er røverne. Offentlige etater er som fisk – de råtner fra hodet og ned. Her i Norge har vi tillit til politiet vårt. Stor tillit. Med tanke på omfanget av negative saker om politiet den siste tiden, vil jeg nesten driste meg til å si at den er overraskende stor. Dette er bra. Som forvalter av statens voldsmonopol er politiet helt avhengig av tillit og legitimitet i befolkningen for å kunne utføre oppgavene sine. Spørsmålet er bare hvor lenge den tilliten kan vare. (dagsavisen.no 6.5.2022).)

- Spillet om Sjøvolds våpen. Justisdepartementet hevder de ble informert om Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen før han tiltrådte som PST-sjef i juni 2019. Så endrer de forklaring.

(Anm: Spillet om Sjøvolds våpen. Justisdepartementet hevder de ble informert om Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen før han tiltrådte som PST-sjef i juni 2019. Så endrer de forklaring. Så sent som torsdag i forrige uke skrev Justisdepartementet dette til VG: «Departementet ble orientert om saken før Sjøvold tiltrådte stillingen». Hans Sverre Sjøvold har vært åpen om våpnene før han begynte i Politiets sikkerhetstjeneste, ifølge ekspedisjonssjef Unni Gunnes. (…) Fem måneder etter at han tiltrådte som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, avslørte VG at Sjøvold i en årrekke hadde oppbevart skytevåpen i strid med loven – blant annet inne i Justisdepartementet, der han jobbet i to år.  Etter VGs oppslag åpnet Spesialenheten etterforskning av den tidligere politimesteren i Oslo. Forrige lørdag fortalte VG om en ansatt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt som ble 100 prosent ufør etter press og trusler fra kolleger om å ta imot Sjøvolds våpen. Politidirektoratet har nå iverksatt en gransking – nesten to år etter at Sjøvold fikk en bot på 50.000 kroner fra Spesialenheten. (vg.no 15.5.2022).)

- Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. (- Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer.)

(Anm: Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. Etter VGs avsløring om en varslingssak i Oslo politidistrikt, i forbindelse med våpensaken knyttet til tidligere politimester Hans Sverre Sjøvold, har Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. Ifølge VG var det en saksbehandler i Oslo politidistrikt som i 2015/2016 varslet flere kolleger om at tre våpen, levert inn av Sjøvold, kunne være ulovlige. Den tidligere politimesteren fikk i 2020 en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten for å ha oppbevart skytevåpen ulovlig. (dagbladet.no 5.5.2022).)

- Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning.

(Anm: Politimesteren i Troms anmeldes for tjenestefeil, Politiet i Troms Astrid Elisabeth Nilsen anmeldes for tjenestefeil i forbindelse med saken om mannen som er siktet for å ha voldtatt en ukrainsk flyktning. Stiftelsen mener at politiet har begått en tjenestefeil ettersom mannen ikke satt i varetekt etter flere overgrepssaker, melder NRK. – Denne saken er svært alvorlig og viser med all tydelighet at hensynet til gjerningsperson har veid tyngre enn hensynet til de fornærmede barna, sier Endre Bendixen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse. (aftenposten.no 8.4.2022).)

- Henlagt, gjenåpnet og uoppklart: Drapsforsøket som rystet Norge. (- En rekke politidokumenter i det uoppklarte attentatet mot forlagssjef William Nygaard er sporløst borte.) (- Men stemmer det at noen ville hindre at en av Norges alvorligste kriminalsaker ble oppklart?)

(Anm: Henlagt, gjenåpnet og uoppklart: Drapsforsøket som rystet Norge. En rekke politidokumenter i det uoppklarte attentatet mot forlagssjef William Nygaard er sporløst borte. Men stemmer det at noen ville hindre at en av Norges alvorligste kriminalsaker ble oppklart? (…) Henlagt i stillhet 19. april 2007 skjedde det noe i all stillhet i Nygaard-saken. Oslo politidistrikt henla sak 70 004/93 om legemsbeskadigelse. Den formelle begrunnelsen var at den ble «henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson». Ingen orienterte fornærmede om beslutningen, og det ble heller ikke offentlig kjent. Tidligere statsadvokat Lasse Qvigstad har seinere fortalt at Oslo-politiet stadig maste om å få henlegge saken. – Jeg hadde ingen saksdokumenter, men politiet tok opp med meg, under hånden, et ønske om å henlegge saken. De ønsket å få den ut av statistikken over uoppklarte saker, sa Qvigstad til NRK Brennpunkt i 2012. – Men jeg mente at den var av så stor samfunnsmessig betydning at den ikke burde henlegges. Det kunne jo dukke opp nye opplysninger som burde følges, selv om man ikke hadde konkrete etterforskningsskritt å følge, sa Qvigstad. (nrk.no 8.1.2022).)

- Borgarting sa nei til klausulering (Anm: skjerme (noe) for innsyn) – nå skal Høyesterett avgjøre. (- Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.)

(Anm: Borgarting sa nei til klausulering – nå skal Høyesterett avgjøre. Etter at tiltale er tatt ut, må alle dokumenter gjøres tilgjengelig, mener forsvarer Jonas Saeme. Påtalemyndigheten er ikke helt enig. Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner. Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre? Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett. (rett24.no 14.12.2021).)

(Anm: klausulere verb BØYNING klausulerte, klausulert, klausulering (…) ETYMOLOGI avledet av klausul (…) BETYDNING OG BRUK 1 JUS forsyne (en kontrakt, et testamente e.l.) med klausul SITATER (Morgenbladet 02.01.1857/3) - lån til boliger som klausuleres for uføre (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 3e/St.meld. 75/14) 2 JUS skjerme (noe) for innsyn EKSEMPLER klausulert informasjon - klausulerte arkiver SITAT - den norske straffeprosessloven gir vid adgang til å klausulere etterforskningsdokumenter (dagbladet.no 07.05.2014) (naob).)

- Politiet inngår ekstern kommunikasjonsavtale verdt 15 millioner: Har selv nær 85 kommunikasjonsansatte.

(Anm: Politiet inngår ekstern kommunikasjonsavtale verdt 15 millioner: Har selv nær 85 kommunikasjonsansatte. Siden 2013 har antallet kommunikasjonsfolk i politiet skutt i været, men det stoppet ikke politietaten fra å inngå rammeavtaler om ekstern kommunikasjonshjelp i 15-millionersklassen. (…) I en kunngjøring på Doffin tidligere i år, kommer det frem at POD har inngått rammeavtaler med byråene Dinamo, Gambit Hill & Knowlton og Try Råd, om ekstern kommunikasjonshjelp. Rammeavtalen har en verdi på 15 millioner kroner. (politiforum.no 6.10.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år. (- Politiet oppklarer færre saker og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen.)

(Anm: Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år. Politiet oppklarer færre saker og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen. Generalsekretæren i Stine Sofies stiftelse har sett konsekvensene lenge. Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år. Riksrevisjonen kommer med alvorlig kritikk mot politiet i en ny rapport. Stortingets kontrollorgan har undersøkt hvordan politiet utfører samfunnsoppdraget sitt, og om de har nådd målene sine på viktige områder som utrykning og etterforskning. Konklusjonen er at oppklaringsprosenten har gått ned fra 53 til 49 prosent i perioden fra 2016 til 2020. Det tar også for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene. (nrk.no 17.3.2022).)

- Når loven ikke strekker til. (- Loven som er ment for å beskytte fulle tenåringer virker å ha sviktet.)

(Anm: Når loven ikke strekker til. Tonje (16) ble utnyttet av to voksne menn: Fire bokstaver gjør at de ikke kan dømmes. Fire bokstaver som endrer alt Loven som er ment for å beskytte fulle tenåringer virker å ha sviktet. Tonjes skolekamerat ble av tingretten dømt til 21 dager i fengsel for å ha filmet det som skjedde den natta. Men de to mennene ble frikjent for å ha utnyttet Tonje. Alt på grunn av fire bokstaver. I den internasjonale konvensjonen brukes det engelske ordet situation. Men i den norske oversettelsen brukes ordet livssituasjon, kommer det frem i lagmannsrettens vurdering. Retten mener Tonje befant seg i en sårbar situasjon, men ikke en sårbar livssituasjon. De legger til grunn at en sårbar livssituasjon kun kan anvendes hvis man er psykisk eller fysisk syk, har vanskelige familieforhold eller boforhold. Statsadvokaten i Nordland mener også dommen er feil, og anker til lagmannsretten. (nrk.no 19.11.2021).)

- Gjenopptar Silje-saken: Utpekt gjerningsmann syns det er positivt.

(Anm: Gjenopptar Silje-saken: Utpekt gjerningsmann syns det er positivt. Statsadvokaten i Trøndelag ber politiet starte ny etterforskning i saken der Silje Marie Redergård (5) ble funnet død i en akebakke i Trondheim i 1994. (…) Det sier mannen som tilbake i 1994 var en av tre som ble utpekt som gjerningsmann da Silje Marie Redergård ble funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim. (nrk.no 3.12.2021).)

- Tre nye personer avhørt i Silje-saken. (- Politiarbeidet i saken har fått kraftig kritikk fra flere hold. )

(Anm: Tre nye personer avhørt i Silje-saken. Dødsfallet på 5 år gamle Silje Marie Redergår i 1994 ble gjenopptatt etter NRK-dokumentaren «Drapet i Akebakken». Nå er tre nye personer avhørt. FUNNET DØD: Silje Marie Redergård (5) ble funnet død i en akebakke i Trondheim i 1994. Politiarbeidet i saken har fått kraftig kritikk fra flere hold. (nrk.no 1.4.2022).)

- Døgnet da barn ble til gjerningsmenn. (- I snart fire år har NRK Brennpunkt gransket Silje-saken.) (- NRK har fått tak i alle politidokumentene i saken.)

(Anm: Døgnet da barn ble til gjerningsmenn. Det er søndag kveld 16. oktober 1994 på politistasjonen i Trondheim. Politimesteren har innkalt til pressekonferanse.Drøyt ett døgn tidligere ble fem år gamle Silje Marie Redergård funnet delvis avkledd, mishandlet og død i den våte nysnøen i en akebakke i drabantbyen Tiller.Politimesteren forteller den grusomme nyheten: Silje ble mishandlet og etterlatt døende av jevngamle lekekamerater.Lekekameratene var tre gutter på fire, fem og seks år. Tidligere på dagen hadde de tre i avhør fortalt om hvordan de selv eller vennene hadde brukt grov vold mot Silje. (…) Eksperter gransker politidokumentene I snart fire år har NRK Brennpunkt gransket Silje-saken. NRK har fått tak i alle politidokumentene i saken. I denne artikkelen siterer vi fra politiets rapporter, men vi har byttet ut navnene til de involverte barna med alderen deres, for å anonymisere dem. I dokumentarserien forteller to av guttene hva de tenker om det som skjedde i 1994, men de ønsker ikke å stå fram med navn. Hør dem fortelle sin historie i dokumentarserien «Drapet i akebakken» (nrk.no 18.11.2021).)

- 5-åring utsatt for vold som «terapi». De er alene på et rom i barnehagen – en fem år gammel gutt og en voksen. Etterpå skriver den voksne i sin rapport til psykologen: «Jeg tar tak i han og bryter han ned. Han klager og sier jeg kveler han.» (- De var mindreårige og kunne ikke straffes. Guttenes videre skjebner ble derfor overlatt til andre: – Nå vil vi snarest mulig avslutte denne saken som en politisak og få den overført til helse- og sosialmyndighetene for at de kan følge den opp behandlingsmessig, sa politimester Marum.)

(Anm: 5-åring utsatt for vold som «terapi». De er alene på et rom i barnehagen – en fem år gammel gutt og en voksen. Etterpå skriver den voksne i sin rapport til psykologen: «Jeg tar tak i han og bryter han ned. Han klager og sier jeg kveler han.» 5-åring utsatt for vold som «terapi» De er alene på et rom i barnehagen – en fem år gammel gutt og en voksen. Etterpå skriver den voksne i sin rapport til psykologen: «Jeg tar tak i han og bryter han ned. Han klager og sier jeg kveler han.» Søndag 16. oktober 1994 ble det kjent for verden. Under en pressekonferanse i Trondheim forkynte politimester Per Marum at en dramatisk sak var løst: Bare ett døgn etter at Silje Marie Redergård (5) ble funnet delvis avkledd, mishandlet og død, konkluderte politiet med at tre gutter på fire, fem og seks år sto bak. Silje Marie Redergård (5) ble funnet død øverst i akebakken på Tiller i Trondheim. Men de tre «gjerningsmennene» fikk hverken rettssak eller dom. De var mindreårige og kunne ikke straffes. Guttenes videre skjebner ble derfor overlatt til andre: – Nå vil vi snarest mulig avslutte denne saken som en politisak og få den overført til helse- og sosialmyndighetene for at de kan følge den opp behandlingsmessig, sa politimester Marum. (nrk.no 11.12.2021).)

- Jusprofessor: Statsadvokaten må beklage. – Kva motiv hadde politiet for å gå laus på desse barna, spør jusprofessor Mads Andenæs, etter å ha sett Brennpunkt-serien om Silje-saka. (- I dokumentarserien «Drapet i akebakken» går NRK Brennpunkt gjennom politiets etterforsking av saka.)

(Anm: Jusprofessor: Statsadvokaten må beklage. – Kva motiv hadde politiet for å gå laus på desse barna, spør jusprofessor Mads Andenæs, etter å ha sett Brennpunkt-serien om Silje-saka. OPPRØRT: Jusprofessor Mads Andenæs reagerer på det som kjem fram i NRK-serien «Drapet i akebakken». Tre gutar på fire, fem og seks år fekk i 1994 skulda då fem år gamle Silje Marie Redergård vart funnen død. Politiet konkluderte etter vel eitt døgn med at det var dei tre barna som var «gjerningsmenn». I dokumentarserien «Drapet i akebakken» går NRK Brennpunkt gjennom politiets etterforsking av saka. Grove feil Jusprofessor Mads Andenæs er kritisk til avhøyrsmetodane. Han meiner dei framstår som manipulerande, og at det er påfallande at politiet i Trondheim ikkje følgde andre spor i 1994. (nrk.no 25.11.2021).)

- Åtvarar mot dårlege avhøyr av mistenkte barn: – Det er livsfarleg. Ekspertar på politiavhøyr, barn og strafferett, i og utanfor politiet, tar til orde for å betre rettssikkerheita til barn mistenkte for straffbare handlingar.

(Anm: Åtvarar mot dårlege avhøyr av mistenkte barn: – Det er livsfarleg. Ekspertar på politiavhøyr, barn og strafferett, i og utanfor politiet, tar til orde for å betre rettssikkerheita til barn mistenkte for straffbare handlingar. BEKYMRA FOR AVHØYR: Avhøyrsekspert Asbjørn Rachlew oppfordrar politifolk om å vere ekstra varsame når dei skal finne ut om barn har gjort noko kriminelt. – Dei mistenkte barna har på ein måte falle mellom to stolar, seier politioverbetjent Asbjørn Rachlew. Noregs fremste forskar på avhøyrsmetodar i politiet meiner dei er langt ifrå gode nok på å avhøyre barn som er mistenkte for å ha utført straffbare handlingar. Han meiner ein på same måte som ved avhøyr av mindreårige som blir utsett for alvorleg kriminalitet, bør gje mistenkte barn særbehandling gjennom å avhøyre dei på såkalla barnehus og ved å bruke folk som er spesialistar til dette arbeidet. – Den ordninga kan ikkje berre kome dei fornærma barna til gode, seier han. (nrk.no 19.11.2021).)

- Slaktet politiavhørene av fetteren: – Det var ingen tilståelse. Avhørsekspert Asbjørn Rachlew redegjorde for retten i dag hvordan desperasjonen førte til svært manipulerende avhør av fetteren til Birgitte Tengs.

(Anm: Slaktet politiavhørene av fetteren: – Det var ingen tilståelse. Avhørsekspert Asbjørn Rachlew redegjorde for retten i dag hvordan desperasjonen førte til svært manipulerende avhør av fetteren til Birgitte Tengs. Etter 17 døgn i strekk med avhør, «tilstod» fetteren drapet. – Dette var en vanskelig sak for politiet. Det var ingen umiddelbare spor. Ingen vitner. Rachlew begynte sin presentasjon med et bilde av Birgitte Tengs. Han fortalte at han gjør det hver gang han skal ha sitt foredrag om avhørsteknikker. Rachlew har vært en pionér i Norge på området. For over 20 år siden dro han til England og fikk sin første smakebit på fagfeltet. I dag er Rachlew lærer ved Politihøgskolen og forsker ved instituttet for menneskerettighet på Universitetet i Oslo. Avhørsmetodikk som fag har blitt viktig i opplæringen av nye etterforskere. Sist han brukte presentasjonen sin med bildet av Tengs, var i Brasil for bare noen dager siden. (nrk.no 6.12.2022).)

- Først etter 24 år ble fetteren til Birgitte Tengs endelig renvasket. (- Han ble først dømt for drapet, før lagmannsretten frifant ham i 1998. Likevel ble han dømt til å betale erstatning til Tengs’ foreldre)

(Anm: Først etter 24 år ble fetteren til Birgitte Tengs endelig renvasket. Det har vært en heftig uke for norsk rettssikkerhet. Torsdag ble Viggo Kristiansen frifunnet for drap og voldtekt i Baneheia. Et av norgeshistoriens mest spektakulære justismord er et faktum. I Haugesund foregår en annen rettssak. En mann i 50-årene står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Tengs’ fetter var denne uken innkalt som vitne. Også han er utsatt for grov urett. Han ble først dømt for drapet, før lagmannsretten frifant ham i 1998. Likevel ble han dømt til å betale erstatning til Tengs’ foreldre. (aftenposten.no 19.12.2022).)

- Incels: Hvorfor spreder ensomme danske mænd kvindehad i internettets dunkle afkroge?

(Anm: Incels: Hvorfor spreder ensomme danske mænd kvindehad i internettets dunkle afkroge? »Når jeg lagde mit navn op på incel-fora, væltede det ind med dødstrusler og børneporno,« fortæller konsulent, der har interviewet flere nordiske incels. (…) Incels er mænd, der ikke kan få sex og reagerer med en ekstrem vrede mod kvinder online. Nordjyden er langtfra den eneste dansker, der passer på den beskrivelse. En omfattende rapport fra 2020 identificerede 850 incels fra de nordiske lande, hvoraf næstflest var fra Danmark. Her lykkedes det en konsulent på rapporten at trænge ind i en ellers lukket verden og interviewe flere incels for at forstå dem og deres verdensbillede.  (videnskab.dk 9.2.2022).)

(Anm: incel substantiv BØYNINGen; incelen, incels ETYMOLOGI fra engelsk incel, sammentrukket form av involuntary celibate 'ufrivillig sølibatær' BETYDNING OG BRUK OFTE I FLERTALL ung mann som lever i ufrivillig sølibat (særlig sett som en subkultur på Internett som nærer et sterkt hat mot kvinner) SITAT – de får seg ikke dame, og de forakter seg selv. Men mest av alt forakter incels en verden som ikke vil ha dem (nrk.no 20.03.2019 Thomas Seltzer) (naob).)

- Riksrevisjonen med krass kritikk av innsats mot vold i nære relasjoner. (– Det er risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.)

(Anm: Riksrevisjonen med krass kritikk av innsats mot vold i nære relasjoner. Manglende kunnskap om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan føre til at saker ikke blir avdekket, og etterforskingen av voldssaker tar for lang tid, konkluderer Riksrevisjonen. – Det er risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding. Riksrevisjonen sin undersøkelse viser at offentlig ansatte er usikre i forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten, og at de ikke vet når avvergingsplikten gjelder. – Om det er en ting jeg håper fester seg med denne rapporten, så er det at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Usikkerheten kan føre til at vold ikke blir stoppet, og at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. (…) Voldsforsker Solveig Vatna har nettopp gått i gang med et stort forskningsprosjekt om partnervold og avvergeplikt. Funnene prosjektet har gjort så langt peker i samme retning som Riksrevisjonens rapport, sier Vatnar. – Det er både lite kunnskap om unntakene fra taushetsplikten, i tillegg synes terskelen for å bruke unntakene for høy, sier Vatnar, og legger til: – Avvergepliktens intensjon er jo å gi beskyttelse. Samtidig er det en forestilling om at avvergeplikten i verste fall kan medføre at folk ikke tør å søke hjelp. Derfor er det viktig å få mer kunnskap og informasjon om hva hjelpeapparatet og hjelpsøkerne vet om dette, og hvilke erfaringer og holdninger de har. (nrk.no 9.6.2022).)

- Flertal vil nu sætte ind overfor kvindedrab: »Der skal gøres noget, for der er tale om kvinder, der bliver dræbt, fordi de er kvinder.«

(Anm: Politisk flertal vil pålægge regeringen at lave en national handlingsplan mod partnerdrab på kvinder. Udviklingen kommer under et døgn efter, at politiet meddelte, at det har fundet ligdele, som formodes at være fra den savnede 22-årige Mia Skadhauge Stevn. Den 16. december blev en 28-årig kvinde dræbt foran sine to børn i deres lejlighed i Aarhus-forstaden Viby. Ægtemanden er sigtet for drab. (jyllands-posten.dk 11.2.2022).)

- Menn i motvind. (- Veldig raskt blir et forsvar av menn opplevd som et angrep på kvinner og kvinnekampen.)

(Anm: Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen. Menn i motvind. Det er ikke tilfeldig at ukas mest leste nyhetssak i Dagsavisen har tittelen «Mange menn er dritt lei». Jeg er en av de privilegerte, halvfeite, hvite gubbene som pusher 50. Vi har lært oss å holde kjeft og akseptere vår plass i samtidas meningshierarki. Det er kanskje greit. Men det er også en hel del menn som ikke er bortskjemte med fete jobber, kjernefamilie og naturlig tilhørighet. Det er de som er dritt lei. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

- Bruk av cannabis gir vedvarende kognitive funksjonsnedsettelser. (- En systematisk oversikt publisert i dag i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction har funnet at bruk av cannabis fører til akutt kognitiv svekkelse som kan fortsette utover rusperioden.)

(Anm: Cannabis use produces persistent cognitive impairments. A systematic review published today in the scientific journal Addiction has found that cannabis use leads to acute cognitive impairments that may continue beyond the period of intoxication. This Canadian-led meta-review (review of reviews) merged the findings of 10 meta-analyses representing more than 43,000 participants. The study found that cannabis intoxication leads to small to moderate cognitive impairments in areas including – making decisions, – suppressing inappropriate responses, – learning through reading and listening, – the ability to remember what one reads or hears, and – the time needed to complete a mental task. These and other acute impairments mirror the residual effects documented for cannabis use, suggesting that the damaging effects of cannabis begin while it is being consumed and persist beyond that period. "Our study enabled us to highlight several areas of cognition impaired by cannabis use, including problems concentrating and difficulties remembering and learning, which may have considerable impact on users' daily lives," said the study's co-author Dr. Alexandre Dumais, Associate Clinical Professor of Psychiatry at Université de Montréal. "Cannabis use in youth may consequently lead to reduced educational attainment, and, in adults, to poor work performance and dangerous driving. These consequences may be worse in regular and heavy users."  (medicalxpress.com 20.1.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Praksisen i fengsel var menneskerettsbrudd – ingen har kartlagt hvor mange som er ofre. (- Da NRK ba om innsyn i dette, fikk vi til svar at Kriminalomsorgen ikke sitter på slik statistikk.) (- Innsatte ble rutinemessig bedt om å kle seg nakne og visiteres etter advokatbesøk, legetimer og familievisitter.) (- Visitasjonen ble ikke registrert.)

(Anm: Praksisen i fengsel var menneskerettsbrudd – ingen har kartlagt hvor mange som er ofre. Tre år etter at norske fengsler måtte endre praksis på nakenvisitasjon vet fortsatt ingen hvor mange som har blitt utsatt for menneskerettsbrudd. I 2020 oppdaget advokater det de mente var en menneskerettsstridig praksis i norske fengsler. Innsatte ble rutinemessig bedt om å kle seg nakne og visiteres etter advokatbesøk, legetimer og familievisitter. Visitasjonen ble ikke registrert. Kriminalomsorgen stanset praksisen da det ble oppdaget. Tre av dem som ble utsatt for dette, fikk sakene sine prøvd for Høyesterett i 2021. Her ble det etablert at praksisen var et menneskerettsbrudd som burde veies opp med kortere soning. Likevel vet ingen hvor mange som ble nakenvisitert i norske fengsler før praksisendringen til Kriminalomsorgen. Da NRK ba om innsyn i dette, fikk vi til svar at Kriminalomsorgen ikke sitter på slik statistikk. (nrk.no 27.3.2023).)

- Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. (- Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner.)

(Anm: Ut mot regjeringen: - Et varslet problem. Flere innsatte saksøker nå staten for ulovlige nakenvisitasjoner. Unødvendig, mener SV, som krever at regjeringen lager en mer tilgjengelig oppreisningsordning til ofre for menneskerettsbrudd. KAN GJELDE MANGE: Høyesterett har slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel bryter med menneskerettighetene. Illustrasjonsfoto fra luftegården i Romerike fengsel, avdeling Ullersmo. - Denne saken viser at det er store mørketall over sårbare mennesker som har blitt utsatt for ulovlig og nedverdigende behandling, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, til Dagbladet. Han sikter til saken Dagbladet omtalte for én uke siden, om den 38 år gamle mannen som saksøker staten etter å ha blitt utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner i fengsel. 38-åringen er én av tre personer som gjennom advokatfirmaet Elden går til sak for å få oppreisning etter det Høyesterett har beskrevet som menneskerettsbrudd. Unneland i SV mener at det er altfor tungvint å måtte gå gjennom en slik prosess. (dagbladet.no 8.5.2022).)

- Klagde på politi-ransaking – fikk medhold

(Anm: Klagde på politi-ransaking – fikk medhold. En mann fra Sandnes fikk leiligheten ransaket av politiet uten grunn i 2020. Politiet beklaget hendelsen, men mannen mener han også senere er blitt oppsøkt uten grunn. Klokka halv fire på natta dundret det på døra i leiligheten mannen leide i Sandnes. – Det hamret på døren som om noen ville bryte seg inn, forteller mannen til TV 2. Mannen, som ønsker å være anonym, åpnet døra. Utenfor stod en politibetjent. Mannen forteller at politibetjenten, som var alene, presset seg inn i leiligheten, ransaket den og forsvant uten å gi noen forklaring. – Hvis jeg tilsto hva jeg hadde gjort, så kunne jeg få en tilståelsesrabatt. Men da sa jeg at «du må jo fortelle meg hva det er jeg skal tilstå», forteller Sandnes-mannen til TV 2. (tv2.no 9.10.2022).)

- Høyesterett skal behandle to saker om ulovlig ransaking i narkotikasaker.

(Anm: Høyesterett skal behandle to saker om ulovlig ransaking i narkotikasaker. - Det er vel dessverre slik at det fortsatt råder en viss sheriff-kultur i deler av politiet, hvor alt er lov i det godes tjeneste, sier advokat Brynjar Meling. (advokatbladet.no 16.9.2022).)

- Ulovlige narkoransakelser: Politiet beklager. (- Nå kommer også Politiet med en offisiell beklagelse - og åpner for at den enkelte kan fremme erstatningskrav.)

(Anm: Ulovlige narkoransakelser: Politiet beklager. Torsdag beklaget Justisdepartementet for første gang for ulovlige ransakelser i narkotikasaker. Nå kommer også Politiet med en offisiell beklagelse - og åpner for at den enkelte kan fremme erstatningskrav. AVDELINGSDIREKTØR BEKLAGER: Bjørn Vandvik sier at det alltid er alvorlig når det skjer feil på dette området.  (dagbladet.no 18.3.2022).)

- Motsatt fra juni: Lagmannsretten godtar bevis fra ulovlig narkoransaking.

(Anm: Motsatt fra juni: Lagmannsretten godtar bevis fra ulovlig narkoransaking. I likhet med før sommeren er Borgarting ikke i tvil om at rusransakingen var ulovlig. Denne gangen får imidlertid påtalemyndigheten tillatelse til å føre bevisene i retten. (…) Andre gang Spørsmålet som nå er behandlet, er om politiet hadde lov til å gjøre disse ransakingene, og deretter om pengebeviset eventuelt skal nektes fremmet. Mannen er tiltalt for heleri, ettersom påtalemyndigheten mener pengene åpenbart stammer fra kriminell virksomhet. Saken er parallell til en sak Borgarting lagmannsrett avgjorde i juni, der politiet ble nektet å fremlegge et bevis som følge at det var fremskaffet gjennom en ulovlig rusransaking. I avgjørelsen formulerte lagmannsretten kraftig kritikk av politiets ransakingspraksis i denne typen saker. Les: Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker (rett24.no 8.9.2022).)

- Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker.

(Anm: Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker. Flertallet i lagmannsretten mener den aktuelle ransakingen ikke var et arbeidsuhell, men utslag av «systematisk og rutinemessig brudd» som er «utilbørlig og kritikkverdig». (rett24.no 23.6.2022).)

- Nekter å gjenta egen beklagelse: - Voldsom intern maktkamp. At en justisminister sender ut egen statssekretær for å beklage, men i ettertid nekter å beklage selv, har kommunikasjonsekspert og tidligere statssekretær Ketil Raknes aldri sett før. (- For 15 dager siden beklaget Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige tvangsmiddelbruk av politiet.) (- Det viser at det foregår en voldsom intern maktkamp i justissektoren nå, sier høyskolelektor og kommunikasjons-ekspert Ketil Raknes.)

(Anm: Nekter å gjenta egen beklagelse: - Voldsom intern maktkamp. At en justisminister sender ut egen statssekretær for å beklage, men i ettertid nekter å beklage selv, har kommunikasjonsekspert og tidligere statssekretær Ketil Raknes aldri sett før. Oppsiktsvekkende, mener opposisjonen. For 15 dager siden beklaget Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige tvangsmiddelbruk av politiet. Beklagelsen kom fra justisministerens egen statssekretær Erik Sandsmark Idsøe (Sp). Kort tid etterpå gikk politiet selv ut og beklaget. Likevel ville ikke justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) gjenta beklagelsen, da hun ble bedt om dette fra talerstolen på Stortinget denne uka. Det har skapt reaksjoner. Torsdag kontaktet Dagbladet Justisdepartementet med spørsmål om hvorfor ikke Mehl ønsket å gjengi beklagelsen til sin egen statssekretær og sitt eget departement. Dagbladet ga så statsråden en ny sjanse til å beklage. Men også denne gangen avslo justisministeren tilbudet. - Det viser at det foregår en voldsom intern maktkamp i justissektoren nå, sier høyskolelektor og kommunikasjons-ekspert Ketil Raknes. (dagbladet.no 1.4.2022).)

- Ber politidirektøren gå av. (– Bakteppet er Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk ved mistanke om rusbruk som ble lagt fram i februar i år. Særlig bruken av tvangsmidler overfor unge vakte oppmerksomhet.)

(Anm: Ber politidirektøren gå av. Miljøpartiet De Grønne ber politidirektør Benedicte Bjørnland gå av. Om ikke bør justisministeren kaste henne, mener nestleder Arild Hermstad. – Vår tålmodighet med Bjørnland er over. Det virker som hun ikke klarer å ta innover seg hvilke overgrep politiet har begått mot rusbrukere i årevis. Politiet har et bredt repertoar med voldsbruk for å gjøre sin jobb. Da må vi ha en politidirektør som forstår når grensene blir overtrådt, sier nestleder Arild Hermstad i MDG til VG. Bakteppet er Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk ved mistanke om rusbruk som ble lagt fram i februar i år. Særlig bruken av tvangsmidler overfor unge vakte oppmerksomhet. «Det synes imidlertid å foreligge en viss usikkerhet om forholdsmessigheten rundt bruk av tvangsmidlene.» skrev Riksadvokaten i sin pressemelding. (vg.no 27.3.2022).)

- Tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal undersøkes ytterligere. Riksadvokaten ber statsadvokatembetene om å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse av politiets håndtering av tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.

(Anm: Tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal undersøkes ytterligere. Riksadvokaten ber statsadvokatembetene om å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse av politiets håndtering av tvangsbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Statsadvokatene gjennomførte i fjor en undersøkelse om politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker er i overensstemmelse med føringene fra Riksadvokatens brev fra 9. april 2021. Da kom det fram at kravet om skjellig grunn til mistanke er i all hovedsak oppfylt, men at det er usikkerhet rundt deler av regelverket som gjelder politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. (aftenposten.no 20.4.2022).)

- Det blir ingen granskning av politiet: – Pinlig av Mehl. Politiet må selv rydde opp i feilpraksisen i mindre narkotikasaker.

(Anm: Det blir ingen granskning av politiet: – Pinlig av Mehl. Politiet må selv rydde opp i feilpraksisen i mindre narkotikasaker. Det opprører fire av partiene på Stortinget. STORTINGET (Nettavisen): Neste uke skal Stortinget stemme over et forslag fra MDG om å sette ned et utvalg som skal granske hvordan politiet har opptrådt i mindre alvorlige narkotikasaker. Forslaget får ikke flertall, viser behandlingen i komiteen. Dermed blir det ingen uavhengig gjennomgang av politiet etter opprullingen av saker som har vist at mange mistenkte for ulovlig rusbruk er utsatt for overtramp fra politiet, og at feilen har vært systematisk. (nettavisen.no 26.11.2022).)

- Statsadvokatene skal rapportere om tvangsbruk i rusmiddelsaker innen 1. september.

(Anm: Statsadvokatene skal rapportere om tvangsbruk i rusmiddelsaker innen 1. september. Riksadvokaten har plukket ut to uker som skal gjennomgås for å se om praksis har endret seg etter at fjorårets undersøkelse avdekket systematisk ulovlig praksis. Diskusjonen om politiets bruk av tvangsmidler mot personer mistenkt for ruspåvirkning tok av etter Stortingets behandling av rusreformen i fjor vår. En etterfølgende undersøkelse, som ble publisert i februar i år, konstaterte at det er var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021. (rett24.no 20.4.2022).)

- Kripos: Politiet brukte sensitivt register til medarbeidersamtale-referat. (- En Kripos-rapport avdekker manglende kompetanse og opplæring i politiets etterretningsarbeid. Forebygging av kriminalitet, å avdekke og stanse lovbrudd og å ivareta den enkeltes sikkerhet. Det er formålet med kriminaletterretningsregisteret Indicia.)

(Anm: Kripos: Politiet brukte sensitivt register til medarbeidersamtale-referat. En Kripos-rapport avdekker manglende kompetanse og opplæring i politiets etterretningsarbeid. Forebygging av kriminalitet, å avdekke og stanse lovbrudd og å ivareta den enkeltes sikkerhet. Det er formålet med kriminaletterretningsregisteret Indicia. Her kan politiet registrere en lang rekke, svært sensitive opplysninger om norske borgere. Dette inkluderer informasjon om relasjoner og økonomiske forhold, som ikke trenger å være bekreftet eller behandlet i rettsvesenet. Derfor er bruken av Indicia strengt regulert. Kripos eier registeret, og fikk i fjor et oppdrag om å kontrollere bruken. I rapporten beskrives det svikt flere steder: «Kontrollen har avdekket at mangler i etterretningsfaglig kompetanse og fravær av etterretningsfunksjoner i enhetene øker risiko for avvik i behandlingen av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret», står det i rapporten. Kripos gjennomførte en nasjonal kartlegging, før det ble sett nærmere på tre politidistrikter. Det var ikke alltid samsvar med det politiet tenkte om eget arbeid, og de faktiske funnene. «Noen hevder å drive kvalitetssikring i forbindelse med etterretningsprosesser, men Kripos' undersøkelser viser at mangel på etterretningsfaglig kompetanse gjør at dette ikke er en påstand som støttes av observert praksis». (dn.no 10.3.2023).)

- Vil gi bot for å ha delt informasjon om samfunnsdebattant. Spesialenheten mener Øst politidistrikt bør få 80.000 kroner i bot etter at de delte etterretningsinformasjon om samfunnsdebattant Hege Grostad. (- Spesialenheten har nå konkludert med at politiets deling av informasjonen var ulovlig.)

(Anm: Vil gi bot for å ha delt informasjon om samfunnsdebattant. Spesialenheten mener Øst politidistrikt bør få 80.000 kroner i bot etter at de delte etterretningsinformasjon om samfunnsdebattant Hege Grostad. «Bruddet på tjenesteplikt førte til at Grostad fikk sine personopplysninger videreformidlet til kommunen, noe som er alvorlig», skriver Spesialenheten i sin avgjørelse. VG har tidligere omtalt at samfunnsdebattant Hege Grostad ble rustestet under tvang julen 2021. Hun har tidligere argumentert for en mer liberal ruspolitikk. Da kommunen fikk rede på at hun var gravid ønsket de å rusteste henne, selv om det ikke fantes indikasjoner på at hun brukte rusmidler. Grostad nektet, og kommunen fattet et tvangsvedtak. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av opplysninger om Grostads ytringer om rus og ruspolitikk på sosiale medier, som kommunen fikk fra politiet. Informasjonen kom fra politiets egne registre og var til dels lagret som etterretningsinformasjon. Spesialenheten har nå konkludert med at politiets deling av informasjonen var ulovlig. (vg.no 17.2.2023).)

- Krever svar etter tvungen rustest: − Får blodet mitt til å koke. (- «Politiet står på døra og vil tvangsinnlegge meg fordi jeg er gravid og har snakket om rusbruk i sosiale medier og aviser. Jeg er selvfølgelig rusfri og fly forbannet», skrev hun på Twitter mandag.)

(Anm: Krever svar etter tvungen rustest: − Får blodet mitt til å koke. Både Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) og Sveinung Stensland (H) reagerer kraftig på at en gravid kvinnes meninger i rusdebatten, er brukt som argument i et tvangsvedtak om rustesting. KRITISK TIL TVANGSVEDTAK: - Man skal være meget forsiktig med å bruke politiske ytringer som vurderinger av tvangsbruk fra det offentliges side, mener stortingspolitiker Ingvild Wetrhus Thorsvik (V). Til høyre Sveinung Stensland (H). – Jeg syns det er fullstendig galskap. Dette kan vi bare ikke akseptere, sier justispolitisk talsperson Stensland (H) til VG. Mandag denne uken ble samfunnsdebattant Hege Grostad ble rustetestet under tvang, fordi hun nylig har blitt gravid. «Politiet står på døra og vil tvangsinnlegge meg fordi jeg er gravid og har snakket om rusbruk i sosiale medier og aviser. Jeg er selvfølgelig rusfri og fly forbannet», skrev hun på Twitter mandag. Rustesten var negativ, og Grostads advokat, John Christian Elden, har klaget inn vedtaket. Der viser kommunen blant annet til at Grostad i sosiale medier har uttrykt en positiv og liberal holdning til bruk av de ulovlige rusmidlene cannabis, fleinsopp og LSD. (…) Ber helseministeren svare Selv har Thorsvik skrevet et brev til helseministeren med følgende spørsmål: «Mener statsråden at det er akseptabelt at politiske ytringer i et demokratisk ordskifte brukes som del av et beslutningsgrunnlag for bruk av tvang mot en enkeltperson?», spør hun. Hun viser til begrunnelsen for vedtaket, som Grostad har publisert på sosiale medier. «Under sakens bakgrunn nevnes det; “[...][kvinnen] har i mange år vært profilert i aviser og sosiale medier om legalisering av rusmidler og prostitusjon.” “[...] cannabis, fleinsopp og syre. Noe som [kvinnen] har uttrykt en positiv og liberal holdning til i Adresseavisen og i sosiale medier.”» (…) Stensland er enig med Thorsvik om at helseministeren må svare – men påpeker samtidig at det er flere som også bør komme på banen her. – Man kan ikke frihetsberøve et menneske på denne måten, kun fordi de har ytret seg. Her må helseministeren på banen, justisministeren må på banen og hele Kongens regjering om det er det som må til, sier den justispolitiske talspersonen. (vg.no 23.12.2021).)

- Personer som bruker illegal rus er ikke en egen rase. Det blir ingen rusreform før vi tar et oppgjør med de gjennomgående råtne holdningene i offentlige etater. Holdninger om at alle mennesker som har et annet forhold til rus enn det sosialt aksepterte, skal tas og nærmest pines til de adlyder, er farlige, skriver kronikkforfatteren. (- Nylig kunne vi lese om samfunnsdebattant Hege Grostad, som ble hentet av politiet og forsøkt innlagt på tvangsvedtak, fordi hun var gravid og tidligere hadde utvist liberale holdninger til rusmidler i media.)

(Anm: Silje Mack, erfaringskonsulent, Oslo kommune. Personer som bruker illegal rus er ikke en egen rase. Det blir ingen rusreform før vi tar et oppgjør med de gjennomgående råtne holdningene i offentlige etater. Holdninger om at alle mennesker som har et annet forhold til rus enn det sosialt aksepterte, skal tas og nærmest pines til de adlyder, er farlige, skriver kronikkforfatteren. Etter å ha bodd flere år i utlandet flyttet jeg hjem da jeg skulle føde mitt første barn. Da troppet barnevernet opp på døra. Jeg husker fortsatt sjokket da saksbehandleren sa at de var bekymret for hvordan det var for sønnen min å vokse opp med en mor som har stått i bresjen for legalisering i media. De mente at personer med et slikt tankesett er personer som tar dårlige avgjørelser. Dét var likevel ikke det mest  oppsiktsvekkende ved mitt møte med barnevernet. For selv etter å ha avlagt negative urinprøver, insisterte barnevernet på å sende meg til rusbehandling. Da jeg spurte hva en person som beviselig ikke ruser seg har å gjøre i rusbehandling, fikk jeg til svar at de er bekymret for mine liberale holdninger. De mente altså at jeg skulle behandles for mitt politiske ståsted, ettersom det etter deres syn ikke var forenlig med å være en god og ansvarsfull forelder. Heldigvis var jeg ressurssterk nok til å stå opp for meg selv, og har derfor fått være i fred siden. Nylig kunne vi lese om samfunnsdebattant Hege Grostad, som ble hentet av politiet og forsøkt innlagt på tvangsvedtak, fordi hun var gravid og tidligere hadde utvist liberale holdninger til rusmidler i media. Både mine og Heges rettigheter ble ivaretatt av advokater som satte en stopper for videre grunnløs trakassering. Alle er ikke like heldige. (nrk.no 8.1.2022).)

- Gravide Hege (36) rustestet mot sin vilje.

(Anm: Gravide Hege (36) rustestet mot sin vilje. Mandag ble samfunnsdebattant Hege Grostad rustestet mot sin vilje fordi hun er gravid. I vedtaket viste kommunen til hennes politiske ytringer om rus. Tirsdag kveld forteller Grostads advokat John Christian Elden til VG at rustesten var negativ, og at kommunen har trukket saken. – Denne forfølgelsen av Grostad er trolig i strid med menneskerettighetene. Det er svært alvorlig, og vi forutsetter i første omgang at Statsforvalteren underkaster Eidsvoll kommune tilsyn. Så får vi komme tilbake til om kommunen bør straffes, sier Elden. Han mener kommunens tvangsvedtak om rustesting baserte seg på Grostads ytringer i rusdebatten. – Kommunen mener det er fare for fosteret fordi hun før i tiden har uttalt seg positiv om rus før og har ruset seg. Men slik fungerer ikke loven, sier advokaten. Mandag publiserte Grostad vedtaket om at hun «plasseres og tilbakeholds uten eget samtykke i institusjon utpekt av regionalt helseforetak» på Twitter. VG har sett brevet fra kommunen. «Politiet står på døra og vil tvangsinnlegge meg fordi jeg er gravid og har snakket om rusbruk i sosiale medier og aviser. Jeg er selvfølgelig rusfri og fly forbannet», skrev hun. (vg.no 22.12.2021).)

- Justisministeren vil se på loven etter fetterens erstatningsdom: − Mitt ønske å bidra med det jeg kan. (- Hun vil imidlertid ikke gi en beklagelse.)

(Anm: Justisministeren vil se på loven etter fetterens erstatningsdom: − Mitt ønske å bidra med det jeg kan. Justisministeren sier hun har stor sympati for den situasjonen fetteren til Birgitte Tengs befinner seg i. Hun vil imidlertid ikke gi en beklagelse. Nå vil justisminister Emilie Enger Mehl vurdere om loven bør endres. Det skjer dagen etter at Johny Vassbakk er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs. –Jeg mener det er grunn til å se på lovverket som gjør at fetteren er låst til erstatningsdommen, sier justisministeren til VG. Hun sier hun har stor sympati for situasjonen fetteren og hans familie befinner seg i. – Det gjør veldig sterkt inntrykk hvordan denne fetteren har opplevd en veldig stor belastning over så mange år, sier justisministeren. Vassbakk nekter straffskyld, og saken går for retten om få uker. (vg.no 18.10.2022).)

- Frykten for å forhåndsdømme.

(Anm: Bjørn Olav Jahr. Bjørn Olav er prisvinnende journalist og forfatter, og jobber i dag med podkast for Svarttrost. Han står bak flere bøker om drapene i Baneheia. Frykten for å forhåndsdømme. Å sammenligne DNA i Baneheia- og Tengs-saken er som å sammenligne et hundehus og Slottet fordi begge er bygninger. «At DNA-et er avsatt av en blodig finger eller håndavtrykk, vil bli stående igjen som en ren spekulasjon». Sitatet tilhører Stian Bråstein, forsvarer for Johny Vassbakk (52), den tiltalte for drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy natt til 6. mai 1995. – Mediene presenterer forsvarernes spekulative teorier som like plausible som aktoratets sterke bevis Sammen med Stian Kristensen utgjør Bråstein et offensivt forsvarerteam for Vassbakk i den pågående rettssaken i Haugesund, nærmest applaudert fram av ledende krimreportere fra VG og TV 2. For det er nye tider, nå er det aktoratet som er under angrep. På begynnelsen av 2000-tallet ble Viggo Kristiansen utsatt for en massiv forhåndsdømming i Baneheia-saken. Selv etter at påstanden om at det fantes DNA-bevis for to gjerningsmenn var behørig parkert, løftet ikke pressen en finger. Det er bra man er mer på vakt nå. Og skal man først rapportere skjevt, så heller da i den tiltaltes favør. Men det er likevel best å forholde seg til fakta. På Birgittes strømpebukse er det funnet en mutert y-profil med treff på tiltalte i 26 av 26 markører. I Baneheia-saken hadde man et treff i én markør som passet med 54,6 prosent av den norske mannlige befolkningen, deriblant Kristiansen. Enkelt sagt: DNA-et i Baneheia kunne matche hvem som helst. DNA-et i Birgitte-saken matcher kun Vassbakk. Men først noen forhold som forsvarerne og aktoratet synes å være helt enige om: (…) (dagsavisen.no 2.12.2022).)

- Tengs-saken: Her er politiets beskjed til fetteren.

(Anm: Tengs-saken: Her er politiets beskjed til fetteren. STAVANGER (VG) I et møte med politiet fikk fetteren til Birgitte Tengs (17) en etterlengtet beskjed: Han er utelukket fra alle DNA-resultater i saken og etterforskningen i sin helhet. (vg.no 10.9.2021).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Et gufs fra fortiden? Mange trodde at Birgitte Tengs-saken skulle bli den siste avhørsskandalen her til lands. Men slik gikk det ikke. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: NRK-dokumentar om avhør blir en del av undervisningen på Politihøgskolen. – NRK Brennpunkt er tett på avhørssituasjoner, noe som kan gi direkte læringsutbytte, forteller assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen. (medier24.no 17.3.2017).)

- Slektsforsker løste dobbeltdrap: Tror Tengs-bevis vil være lett å angripe i retten.

(Anm: Slektsforsker løste dobbeltdrap: Tror Tengs-bevis vil være lett å angripe i retten. Peter Sjölund oppklarte i fjor et dobbeltdrap ved hjelp av slektsforskning. På fem uker fant han drapsmannen som svensk politi hadde jaktet i 16 år. Våren 2019 fikk politiet DNA-resultatet som førte frem til at en mann i 50-årene fra Haugalandet i begynnelsen av september ble pågrepet, siktet for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. DNA-funnet er ifølge VGs opplysninger gjort i en blodflekk på Birgitte Tengs’ svarte strømpebukse. I den drepte 17-åringens blod har man lyktes med å finne mannlig DNA. Dette DNA-et samsvarer med den siktede mannen og hans mannlige slektninger. – Det holder ikke til å utpeke ham som gjerningsmann. Det eneste man kan si sikkert er at det må være noen i hans mannlige slektslinje, men det kan potensielt være slektskap som går 2000–3000 år tilbake i tid, sier den erfarne svenske slektsforskeren Peter Sjölund til VG. (…) Han mener det er viktig at politiet går langt nok tilbake i tid når de undersøker slekten til den siktede mannen i 50-årene. – I hvert fall 200 år tilbake, sier Sjölund. (vg.no 27.9.2021).)

- Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar. (— Vi kan vente oss fleire skandalar i framtida, seier den tidlegare drapsetterforskaren og no førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Ivar Fahsing, til Khrono. Grunnen, ifølgje Fahsing, er kritisk mangel på forsking på konkrete politi- og etterforskingsmetodar. — Mesteparten av forskinga på Politihøgskolen blir gjort av kriminologar som aldri har utført eit politiarbeid.)

(Anm: Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar. Kunne Birgitte Tengs-saka fått eit anna utfall om vi hadde hatt meir profesjonsretta forsking? Ja, meiner førsteamanuensis og tidlegare drapsetterforskar, Ivar Fahsing. Sist veke vart det kjent at ein 50 år gammal mann er sikta for det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs i 1995. Tengs' fetter vart dømd for drapet i 1997, seinare frikjent. — Vi kan vente oss fleire skandalar i framtida, seier den tidlegare drapsetterforskaren og no førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Ivar Fahsing, til Khrono. Grunnen, ifølgje Fahsing, er kritisk mangel på forsking på konkrete politi- og etterforskingsmetodar. — Mesteparten av forskinga på Politihøgskolen blir gjort av kriminologar som aldri har utført eit politiarbeid. Dei interesserer seg for dei store linjene, ikkje sjølve handverket. No etterlyser han satsing på forsking med metodisk verdi i det praktiske arbeidet for politietterforskarar. (khrono.no 11.9.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- MASSESKYTINGEN I OSLO: Politiet var like i nærheten da sivile overmannet Matapour.

(Anm: MASSESKYTINGEN I OSLO: Politiet var like i nærheten da sivile overmannet Matapour. En ny tidslinje viser at det gikk fire og et halvt minutt fra sivile stoppe Zaniar Matapour (43) til politiet pågrep ham. I mellomtiden stod en politipatrulje like ved. (…) Oppdatert tidslinje To personer ble drept og flere skadet etter at Matapour skjøt vilt rundt seg utenfor London Pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet sin etterforskning av skytingen vil evalueres, opplyser politiet i en statusoppdatering fredag ettermiddag. (tv2.no 22.7.2022).)

- Gjerningsmannen krever at avhør skrives ned. (- Til Aftenposten skriver Elden i en SMS at hans klient frykter politiet endrer båndopptak i etterkant av avhør. – Jeg har forklart han at det er forsvarerne som ber om at opptak tas opp for å sikre innholdet av hensyn til siktede, men det har ikke medført noen annen holdning, skriver han.)

(Anm: Gjerningsmannen krever at avhør skrives ned. Lørdag ettermiddag opplyste forsvarer John Christian Elden til NRK at avhøret av hans klient var avbrutt. Årsaken skulle ifølge Elden være at siktede, Zaniar Matapour (42), er skeptisk til politiet, og frykter at de manipulerer avhør. Til Aftenposten skriver Elden i en SMS at hans klient frykter politiet endrer båndopptak i etterkant av avhør. – Jeg har forklart han at det er forsvarerne som ber om at opptak tas opp for å sikre innholdet av hensyn til siktede, men det har ikke medført noen annen holdning, skriver han. Videre skriver han til Aftenposten at politiet har bedt ham vurdere på nytt, men de har sagt at avhør uten opptak er uaktuelt for dem. På spørsmål om han har konkrete ønsker for å la seg avhøre, svarer Elden følgende: – Nei, bare at politiet ikke får ta opp på lyd eller bilde som kan manipuleres. Han har forlangt at det skrives ned i samtid og skriftlig vedtas og signeres av ham. Når Aftenposten spør Elden om det er aktuelt for politiet å gå med på ønsket å skrive ned avhørene i samtid fremfor å ta dem opp, svarer han at det er et spørsmål politiet må ta stilling til. – Det var slik man gjorde det før, men jeg synes det er lite tilfredsstillende når bevis kan sikres bedre ved opptak. – Tror du at dere klare å få gjennomført avhør med din klient? – Vet ikke. (aftenposten.no 25.6.2022).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen fikk oppsiktsvekkende god hjelp av opportunistiske og svake sjefer. (- LEDELSESSVIKT.) (- Konklusjonen kort oppsummert i tillegg til Jensens egne moralske kollaps, er systematisk ledelsessvikt.)

(Anm: Eirik Jensen fikk oppsiktsvekkende god hjelp av opportunistiske og svake sjefer. En fersk rapport om Jensen-saken viser at en stri strøm av advarsler i årevis ble lagt i skuffen. Det er her den største skandalen ligger. En fersk rapport om Jensen-saken viser at en stri strøm av advarsler i årevis ble lagt i skuffen. Det er her den største skandalen ligger. Når det smeller i en bedrift eller organisasjon, er ledelsen gjerne lynkjapt ute: «Vi skal nå gå gjennom alle regler og rutiner!». Det gir følelse av kontroll. Det symboliserer handlekraft innad og utad. Det er bare én hake. Som regel er det ikke i formelle regler problemet ligger. Det er heller ikke tilfellet i Eirik Jensen-saken: «Utvalget er av den oppfatning at både Oslo politidistrikts lokale informantinstruks og Politidirektoratets nasjonale normalinstruks bidrar til å sikre god rettssikkerhetsmessig og etisk kvalitet i informantbehandlingen.» Forrige uke kom evalueringen Politikorrupsjon – Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Den tar for seg hvordan det kunne gå så inderlig galt med den genierklærte og omstridte politimannen Eirik Jensen, som nå er rettskraftig dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling i tospann med «hasjbaron» Gjermund Cappelen. Les også: Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke på fengslingsforlengelsen (…) LEDELSESSVIKT Konklusjonen kort oppsummert i tillegg til Jensens egne moralske kollaps, er systematisk ledelsessvikt. Og denne svikten handler ikke om mangel på regler og rutiner, men om at disse ikke etterleves av sjefene på toppen. En opprydning må derfor ta utgangspunkt i komplekse maktforhold, kultur, holdninger, kameraderi, vikarierende motiver, dragkamper og taktikk. Evalueringen, ledet av advokat og arbeidsrettsspesialist Ingeborg Moen Borgerud, tar dette inn over seg og gir et grundig og interessant innblikk i hva disse mekanismene kan bestå i. Les også: Primadonna på steroider? (dn.no 3.6.2021).)

- Eirik Jensen stemplet soningsudyktig: Løslates fra fengsel. (- Løslatelsen vil i første omgang vare i seks måneder, som et såkalt straffavbrudd, altså at han ikke trenger å være i fengsel i denne perioden.)

(Anm: Eirik Jensen stemplet soningsudyktig: Løslates fra fengsel. I juni 2020 ble den tidligere politilederen Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel. Nå er han stemplet soningsudyktig og løslates fra fengsel i dag. Det bekrefter eks-politimannens advokat, John Christian Elden, til VG. (…) Jensen er innlagt på sykehus og stemplet soningsudyktig. Løslatelsen vil i første omgang vare i seks måneder, som et såkalt straffavbrudd, altså at han ikke trenger å være i fengsel i denne perioden. (vg.no 13.3.2023).)

- Mener flere innsatte burde fått soningsavbrudd som Eirik Jensen. (– Vi opplever forskjell når det gjelder høyprofilerte saker, hevder en organisasjon som jobber for innsattes rettigheter.)

(Anm: Mener flere innsatte burde fått soningsavbrudd som Eirik Jensen. Kun 0,2 prosent av innsatte fikk soningsavbrudd fra fengsel i fjor. – Vi opplever forskjell når det gjelder høyprofilerte saker, hevder en organisasjon som jobber for innsattes rettigheter. Mandag ble det kjent at den korrupsjonsdømte tidligere politimannen Eirik Jensen har fått innvilget soningsavbrudd av helseårsaker. Det var per 13. mars 3094 innsatte i norske fengsler. 13 innsatte er på soningsavbrudd i skrivende stund, viser tall NRK har fått av Kriminalomsorgen. I fjor fikk totalt 57 innsatte innvilget soningsavbrudd. Det utgjør rundt 0,2 prosent av de innsatte. Kriminalomsorgen har ikke tall på hvor mange innsatte som har søkt om soningsavbrudd. (nrk.no 15.3.2023).)

- Svært uvanlig. Ifølge advokat Farid Bouras er det første gang i norgeshistorien at person som er dømt til 21 års fengsel, blir løslatt og får soningsavbrudd etter å ha sonet en tidel av straffen.

(Anm: - Svært uvanlig. Ifølge advokat Farid Bouras er det første gang i norgeshistorien at person som er dømt til 21 års fengsel, blir løslatt og får soningsavbrudd etter å ha sonet en tidel av straffen. - Vi har jobbet med dette lenge. På grunn av Eirik Jensens helsetilstand var soningsavbrudd det eneste rette, sier advokat Farid Bouras, som sammen med advokat John Christian Elden har jobbet for å få Kriminalomsorgen til å akseptere soningsavbrudd. Det er straffegjennomføringslovens paragraf 35 som avgjør om en innsatt kan få soningsavbrudd. I loven heter det: «Kriminalomsorgen kan beslutte at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det, eller når det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte». - Det har ikke skjedd tidligere at en dømt som soner en så lang og tung dom, får et vedtak om soningsavbrudd, sier advokat Bouras. (dagbladet.no 13.3.2023).)

- Gjermund Cappelen er lauslaten frå fengsel.

(Anm: Gjermund Cappelen er lauslaten frå fengsel. Gjermund Cappelen (56) er lauslaten frå fengsel i dag etter å ha sona to tredelar av straffa på 13 år. I juni 2020 blei Cappelen dømt til 13 års fengsel for grov korrupsjon og smugling av narkotika. Hasjsmuglaren slepp no ut fordi han har sona ferdig minst to tredelar av straffa si. (…) I dommen som blei lagt fram i juni 2020 blei politimannen Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. (nrk.no 9.8.2022).)

- Har ingen rettssikkerhet. Eirik Jensen har anmeldt en rekke forhold han mener er alvorlig kriminelle og straffbare handlinger. (- Samtlige anmeldelser har ifølge ham blitt henlagt.)

(Anm: - Har ingen rettssikkerhet. Eirik Jensen har anmeldt en rekke forhold han mener er alvorlig kriminelle og straffbare handlinger. Samtlige anmeldelser har ifølge ham blitt henlagt. RETTSSIKKERHET: - Mine anmeldelser blir bare henlagt. Jeg har ingen rettssikkerhet, sier Eirik Jensen. KONGSVINGER (Dagbladet) Tidligere politioverbetjent Eirik Jensen (64) hadde aldri trodd at han som pensjonist skulle tilbringe livet på innsiden av et fengsel. Til tross for at han i tre uavhengige rettsinstanser er dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling, mener Jensen at han til slutt vil bli frikjent. Etter dommen i Borgarting lagmannsrett fredag 19. juni for to år siden, ble han pågrepet og plassert i Kongsvinger fengsel. Hver dag siden pågripelsen, har han lest dokumenter, og jaktet på det han mener er ulovlig provokasjon og straffbare handlinger fra de som etterforsket ham. (dagbladet.no 25.7.2022).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor etter VG-avsløring: − Sjøvold forsto at han hadde et problem. (– Sjokkerende og trist lesning.)

(Anm: Jusprofessor etter VG-avsløring: − Sjøvold forsto at han hadde et problem. Med tre skytevåpen oppbevart ulovlig på kontoret i flere år gikk Hans Sverre Sjøvold til en underordnet og ba ham løse problemet, mener jusprofessor Sverre Blandhol. KRITISK: Jusprofessor Sverre Blandhol mener PST-sjef Hans Sverre Sjøvold hadde et ansvar for å følge opp våpnene han leverte fra seg til en kollega ved Oslo politidistrikt. VG skrev lørdag om millionavtalen som ble underskrevet i august i fjor. (…) Saksbehandlerens kollega har overfor VG benektet å ha utsatt noen for press og trusler. Blandhol mener VGs avsløring viser en svakhet ved organisasjonskulturen i politiet. Dette mener han kan skyldes stor, formell autoritet i lederstillingene i etaten. (…) – Sjokkerende og trist lesning Jusprofessor Mads Andenæs mener de interne rutinene i Oslo politidistrikt sviktet. – Basert på det som står i VG, viser dette hvor galt det kan gå og hvordan en varsler behandles på det verste, sier Andenæs. – De interne rutinene har ikke virket. Heller ikke Spesialenheten har vært i stand til å behandle dette korrekt og har sviktet. Det samme har fagforeningen, mener Andenæs. (vg.no 4.5.2022).)

- Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. (- Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer.)

(Anm: Sjøvold-saken: Dette skal advokatfirmaet vurdere. Etter VGs avsløring om en varslingssak i Oslo politidistrikt, i forbindelse med våpensaken knyttet til tidligere politimester Hans Sverre Sjøvold, har Politidirektoratet (POD) bedt advokatfirmaet Haavind om å gjøre en vurdering. De har fått i oppdrag å vurdere følgende: * Var innsigelsen(e) fra saksbehandleren i 2016 å regne som et varsel. * Ble i så fall dette varselet behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. * Ble varselet fra advokat i 2020 og den videre håndteringen av saken behandlet i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer. Ifølge VG var det en saksbehandler i Oslo politidistrikt som i 2015/2016 varslet flere kolleger om at tre våpen, levert inn av Sjøvold, kunne være ulovlige. Den tidligere politimesteren fikk i 2020 en bot på 50.000 kroner av Spesialenheten for å ha oppbevart skytevåpen ulovlig. (dagbladet.no 5.5.2022).)

- Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. (- De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019.)

(Anm: Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. Oslo politidistrikt mottok 211 klager i 2019. De inneholdt alt fra alvorlige anklager til tilfeller der politiet erkjenner at «ting kunne gått bedre». De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019. En oversikt over såkalte «avgjørelseskoder» viser hvordan klagene er blitt vurdert. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. (- Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven.)

(Anm: Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. Et fenomen sprer seg i det stille blant norske banker: Nordmenn kastes ut og mister banktjenester, og det gjelder alt fra kriminelle til de aller mektigste. Finanstilsynet er nå bekymret over at nordmenn og organisasjoner mister tilgang til grunnleggende banktjenester. Ikke bare nektes de å åpne nye kontoer hos bankene – de blir også kastet ut av eksisterende kundeforhold. Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven. Anders Schiøtz Worren leder Finanstilsynets seksjon for anti-hvitvasking og betalingsforetak, som gjør kontroller med bankenes bruk av og brudd på hvitvaskingsregler. Gjennom kontrollene får Finanstilsynet overblikket over hvordan den norske banknæringen praktiserer hvitvaskreglene. Schiøtz Worren ser nå en ny tendens til at kunder nå kastes ut fra banker i strid med hvitvaskingsreglene. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier han. (dn.no 18.11.2021).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

- Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. (- Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon.) (- Advarer mot blind tillit.)

(Anm: Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon. Det er domstolene som nyter høyest tillit – bare 6 prosent av de spurte har liten eller ingen tillit til domstolene – mens kommunale myndigheter er den aktøren som nyter størst mistillit hos de spurte i korrupsjonsbarometeret til Transparency International Norge. Global Corruption Barometer er verdens største kartlegging av innbyggernes oppfatninger om og egne erfaringer med korrupsjon. (…) Barometeret viser likevel at den norske befolkningen gjennomgående har stor tillit til offentlige institusjoner, og det store flertallet opplever korrupsjon som lite utbredt i Norge. To tredeler i befolkningen har inntrykk av at korrupsjon er helt fraværende ved Statsministerens kontor, mens halvparten av de spurte (48 prosent) mener det samme gjelder situasjonen ved domstolene. Les også: Kommunal leder siktet for grov korrupsjon: Skal ha puttet flere millioner kroner i egen lomme Advarer mot blind tillit En vesentlig andel som uttrykker mistillit til myndigheter og næringsliv når det stilles spørsmål om korrupsjon og hvor stort problemet er: - Hver femte innbygger ser på korrupsjon hos myndighetene som et stort problem. - Tre av ti innbyggere tror bedrifter betaler eller bruker kontrakter til å vinne offentlige kontakter. - Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. - Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. – Blind tillit og overdreven tro på at korrupsjon skjer alle andre steder enn i Norge, utgjør i seg selv en korrupsjonsrisiko. Kritisk årvåkenhet trengs blant alle aktører i det norske samfunnet for å hindre at korrupsjon finner fotfeste, skriver Transparency International Norge i rapporten, som ble lagt fram mandag ettermiddag. - Les også: Korrupsjonstiltalt ordfører i retten: – Jeg er redd (kommunal-rapport.no 6.9.2021).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Når politiet i Oslo hjelper Recep Tayyip Erdogan. (- Da bør begrunnelsen være solid.) (- Har politiet i Oslo vært «Erdogans autoritære instrument», som filosof Lars Gule spør på Facebook? Mistanken ligger der.)

(Anm: Kommentator, Frank Rossavik. Når politiet i Oslo hjelper Recep Tayyip Erdogan.  Ytre høyre-politikeren Rasmus Paludan brenner en koran ved den tyrkiske ambassaden i København 27. januar. Da bør begrunnelsen være solid. Karikaturstriden fra 2005 og noen år fremover, fulgt av terrorangrepet mot Charlie Hebdo i 2015, endte i at nesten ingen avistegnere i dag våger å tegne profeten Muhammed. Den muligheten for religionskritikk er i praksis borte. Tegnere må nøye seg med å harselere over annen makt. Vil brenning av Koranen bli den neste ytringsformen som avskjæres? Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har gjort forbud mot brenning av muslimenes hellige bok til kampsak. Den er nå formulert som en konkret betingelse for svensk Nato-medlemskap. Erdogan må storkose seg over at politiet i Oslo sist uke forbød Stopp islamiseringen av Norge (Sian) å brenne boken foran Tyrkias ambassade. Først hadde Sian fått ja. Snuoperasjonen kom fordi politiet «ikke kan ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte ved dette arrangementet», som det het i en pressemelding. (…) Har politiet i Oslo vært «Erdogans autoritære instrument», som filosof Lars Gule spør på Facebook? Mistanken ligger der. (aftenposten.no 7.2.2023).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter fl ere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Flekkefjord-sykepleier kalte kreftsyke Hans Viktors dødsdom en «dritthistorie».

(Anm: Flekkefjord-sykepleier kalte kreftsyke Hans Viktors dødsdom en «dritthistorie». I et Facebook-innlegg beskrev en ansatt ved sykehuset i Flekkefjord en pasients kreftsykdom som en «dritthistorie». Pasientombudet kaller uttalelsen «trist og uforståelig». – Når du er sykepleier bør du puste med magen før du poster noe slikt, sier Hans Viktor Landøy (52). Forrige uke fortalte NRK historien om Landøy som i 2016 fikk spredt kreftceller i hele buken. Det skjedde da kirurgen Jerlan Omarchanov som har skadet flere titalls pasienter i Kristiansand og Flekkefjord bestemte seg for å operere svulsten i magen hans. Til tross for at det er bestemt at slike inngrep skal opereres av spesialister i Kristiansand og ikke ved et lite lokalsykehus. Samme dag som Landøys historie ble publisert delte en sykepleier ved Flekkefjord sykehus en post på egen Facebook-side hvor hen kalte kreftsyke Hans Viktors dødsdom en «dritthistorie». (nrk.no 7.3.2023).)

- Feiloperert av Flekkefjord-kirurgen – tilbudt 25.000 av sykehuset. (- Flere krever erstatning Auestad er ikke alene om å kreve erstatning fra Sørlandet sykehus. Et tjuetalls andre pasienter har gjort det samme.)

(Anm: Feiloperert av Flekkefjord-kirurgen – tilbudt 25.000 av sykehuset. Fire år etter at Jerlan Omarchanov feilopererte Svein Are Auestad, har sykehuset tilbudt han 25.000 kroner i erstatning. – En hån mot oss som er skada, sier han. (…) Nå er ikke Auestad i stand til å jobbe, og lever med sterke smerter hele døgnet. – Sykehuset har et menneskesyn som ikke henger på greip. Det er en hån mot oss som er skada. Jeg kan ikke fatte det. Sykehusdirektør Nina Mevold er forelagt kritikken, men ønsker ikke å kommentere uttalelsene. (…) Flere krever erstatning Auestad er ikke alene om å kreve erstatning fra Sørlandet sykehus. Et tjuetalls andre pasienter har gjort det samme. Advokat Jan Inge Thesen representerer disse. Han sier rundt halvparten av dem nå har fått tilbud om oppreisningserstatning fra sykehuset. De andre sakene jobbes det fortsatt med. Han ønsker ikke å opplyse hvilke summer klientene har blitt tilbudt. – Hva tenker du om en sum på 25.000 kroner? – Med tanke på det som har foregått på sykehuset, bør nivået gjenspeile alvorligheten i det pasientene har blitt utsatt for. Man kan trygt si at 25.000 kroner ikke gjør det, sier Thesen. (nrk.no 30.3.2023).)

- Polititabben som henla sak mot «Flekkefjord-legen» - glemte å sende med vedlegg i epost. (- Foreldelsesfristen ut fra Helsepersonelloven er to år. Den løper fra gjerningstidspunktet og frem til siktelsen blir forkynt.)

(Anm: Polititabben som henla sak mot «Flekkefjord-legen» - glemte å sende med vedlegg i epost. I går fortalte NRK at feilopererte Margret Annies sak mot legen er foreldet på grunn av en polititabbe. Nå er det klart at det var et vedlegg som mangla i en epost. – Politiet har konkludert med at dette er en menneskelig feil, sier påtaleleder Terje Kaddeberg Skår til NRK. Agder politidistrikt kommer heller ikke til å granske feilen. Torsdag skrev NRK om en polititabbe som førte til henleggelse i saken mot legen som har feiloperert mange pasienter på Sørlandet. Margret Annie har lenge kjempa mot smertene og systemet. Endelig var politiet ferdig med etterforskingen. Foreldelsesfristen ut fra Helsepersonelloven er to år. Den løper fra gjerningstidspunktet og frem til siktelsen blir forkynt. (nrk.no 8.4.2022).)

- Flekkefjord-lege frifunnet i retten. Lege Jerlan Omarchanov er frifunnet. – Et slag i ansiktet, sier pasienten som ble feiloperert. (- Under rettssaken ba aktor Hans Olav Røyr om at legen straffes med fengsel i 18 dager. Forsvarer Carl Henning Leknesund ba om frifinnelse. – Jeg er tilfreds med dommen, sier Leknesund til NRK.) (- Dommerfullmektig Clara Chang mente det var bevist at han hadde opptrådt grovt uaktsomt, mens de to meddommerne mente det ikke var bevist.)

(Anm: Flekkefjord-lege frifunnet i retten. Lege Jerlan Omarchanov er frifunnet. – Et slag i ansiktet, sier pasienten som ble feiloperert. Jerlan Omarchanov jobbet ved Sørlandet sykehus i tolv år. Han har vært involvert i en rekke feiloperasjoner. Det var de to meddommerne i saken som mente at Omarchanov skulle frifinnes. Rettens administrator var uenig. – Retten kan ikke se at tiltalte med viten og vilje utførte sitt arbeid i strid med kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, heter det i dommen fra Agder tingrett. Legen, som aldri var ortoped, har feiloperert flere titalls pasienter, men bare en sak var ikke foreldet. Omarchanov var tiltalt for brudd på helsepersonelloven etter en feiloperasjon i Kristiansand i 2019. Under rettssaken ba aktor Hans Olav Røyr om at legen straffes med fengsel i 18 dager. Forsvarer Carl Henning Leknesund ba om frifinnelse. – Jeg er tilfreds med dommen, sier Leknesund til NRK. (…)  Hittil har rundt 60 pasienter fått innvilget erstatning, og 160 pasienter har klaget til Norsk pasientskadeerstatning. Omarchanov er også fratatt autorisasjonen som lege. Svein Are Auestad ble feiloperert av Omarchanov i 2019. Det var hans sak som gikk for retten i forrige uke. – Dette er et slag i ansiktet. Jeg er veldig skuffet, sier Auestad om dommen. Han sier at han håper at politiet vil anke. (…) Uenige om straff Det var ifølge dommen uenighet om hvorvidt Omarchanov skulle dømmes til straff. Dommerfullmektig Clara Chang mente det var bevist at han hadde opptrådt grovt uaktsomt, mens de to meddommerne mente det ikke var bevist. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i dommen. – Meddommerne finner å kunne sterkt kritisere sykehuset for den vedvarende rutinesvikt med mangelfulle rutinebeskrivelse som ledet til at tiltalte i stor grad fikk arbeide uten klare rammer og tydelige begrensninger.  (nrk.no 31.8.2022).)

- Fikk kreftspredning etter å ha blitt operert av Flekkefjord-lege: – Samfunnet må få øynene opp. (- En pasient i 50-årene er den første til å få erstatning fra Sørlandet sykehus for grov systemsvikt.)

(Anm: Fikk kreftspredning etter å ha blitt operert av Flekkefjord-lege: – Samfunnet må få øynene opp. En pasient i 50-årene er den første til å få erstatning fra Sørlandet sykehus for grov systemsvikt. Flere andre pasienter krever også erstatning fra sykehuset. – Hele ledelsen bør gå av, mener advokat. – Jeg håper at jeg kan brøyte vei for andre som har søkt sykehuset om erstatning, sier den tidligere pasienten, som ønsker å være anonym. Han ble feiloperert av lege Jerlan Omarchanov på Flekkefjord sykehus i 2016. NRK har i flere år skrevet om feiloperasjonene som legen har vært involvert i. Nå har den første pasienten fått erstatning fra sykehuset. (nrk.no 17.8.2022).)

- Ny Flekkefjord-lege siktet etter feilbehandling. (- Dette er den andre legen som det siste året har vært under etterforskning for feilbehandling på Sørlandet sykehus.)

(Anm: Ny Flekkefjord-lege siktet etter feilbehandling. Overlegen i ortopedi er siktet av politiet etter å ha ødelagt foten på en pasient. En slik feil skal ikke kunne skje på et norsk sykehus, mener sakkyndig. Pasienten tok kontakt med NRK i fjor høst. Bildet viser hvordan foten hans så ut etter operasjonen på sykehuset i Flekkefjord. Både NPE og Statsforvalteren i Agder har slått fast at han ble feilbehandlet av den nå siktede ortopeden. – Vi har tatt ut siktelse på bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen. Det sier politiadvokat Liv Seland. Dette er den andre legen som det siste året har vært under etterforskning for feilbehandling på Sørlandet sykehus. Tidligere i år ble lege Jerlan Omarchanov tiltalt. Han jobbet som overlege i ortopedi i Flekkefjord, uten å være ortoped. Sørlandet sykehus har blitt dømt til å betale en bot på én million kroner for grov systemsvikt. (nrk.no 2.8.2022).)

- Ti feilopererte får erstatning av Sørlandet sykehus: – Ledelsen burde tatt hatten og gått. (- Fra før har rundt 60 pasienter fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.)

(Anm: Ti feilopererte får erstatning av Sørlandet sykehus: – Ledelsen burde tatt hatten og gått. 25 pasienter har gått til sak mot Sørlandet sykehus etter å ha blitt feiloperert. Nå har sykehuset erkjent ansvar i ti saker. – Jeg mener dette er Norges største sykehusskandale, sier advokat Jan Inge Thesen. Han representerer de skadde pasientene som har gått til sak mot Sørlandet sykehus. Alle som nå har fått beskjed om at de får erstatning, er operert av den tiltalte legen, Jerlan Omarchanov. Fra før har rundt 60 pasienter fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. (nrk.no 24.6.2022).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Legen uten grenser. En skikkelse beveger seg bak et frostet vindu. 

(Anm: Legen uten grenser. En skikkelse beveger seg bak et frostet vindu. Personen har på seg grønt operasjonstøy. Det har blitt mørkt utenfor klinikken i den lille tyske byen. Lenge har vi forsøkt å finne han. Nå har sporene ledet oss hit. Kan det være legen som jobbet i Flekkefjord? Kan det være Jerlan «Alex» Omarchanov? (nrk.no 15.5.2022).)

- «Flekkefjord-lege» tiltalt for én feiloperasjon: – Det er skrekkelig. (- To av sakene er henlagt grunnet foreldelse. Politiet har gått ut fra Helsepersonelloven. Der er foreldelsesfristen bare to år. Dermed er alt fra Flekkefjord forelda.)

(Anm: «Flekkefjord-lege» tiltalt for én feiloperasjon: – Det er skrekkelig. Flere titalls pasienter er skadet av legen som ikke var utdannet ortoped. Politiet har kun tiltalt han for én operasjon. – At det går an at det bare er min sak som står igjen etter alle de ofrene. Svein Are Auestad ble feiloperert av legen i 2019. Han er den eneste som får saken opp for retten. – Det er skrekkelig for å si det sånn. At det går an at det bare er min sak som står igjen etter alle de ofrene. Politiet har etterforsket tre pasientsaker. To av dem har pasientene selv anmeldt. Den tredje saken var det politiet som opprettet. Alle de tre sakene er fra tiden da legen jobbet ved sykehuset i Kristiansand, opplyser politijurist Hans Olav Røyr. To av sakene er henlagt grunnet foreldelse. Politiet har gått ut fra Helsepersonelloven. Der er foreldelsesfristen bare to år. Dermed er alt fra Flekkefjord forelda. (nrk.no 5.4.2022).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Antall inndragninger av utbytte stuper: – Har vært for lavt prioritert. (- I årevis har politiet fått beskjed om å dra inn mer penger fra kriminelle.) (- Likevel er antall utbytteinndragninger halvert siden 2018. (- Milliardbeløp blir ikke inndratt.)

(Anm: Antall inndragninger av utbytte stuper: – Har vært for lavt prioritert. I årevis har politiet fått beskjed om å dra inn mer penger fra kriminelle. Likevel er antall utbytteinndragninger halvert siden 2018. Politiet får kritikk for å ikke følge pengene i straffesaker. – Det er ingen tvil om at disse tallene er for lave, sier Inger Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen. Antallet inndragninger av utbytte fra en kriminell handling har gått kraftig ned de siste årene. Fra 2018 til 2021 er antallet utbytteinndragninger halvert, viser tall fra Politidirektoratet. Dette til tross for at det i flere tiår har vært et mål at politi og påtalemyndighet skal dra inn mer penger fra kriminelle. – Inndragning av utbytte er det viktigste verktøyet mot ny kriminalitet. Derfor er det alvorlig når det reduseres såpass mye som tallene viser. Politiet har da i mindre grad brukt en reaksjon som kunne forebygget ny kriminalitet, sier Coll. (…) Milliardbeløp blir ikke inndratt At noen blir dømt til inndragning betyr ikke nødvendigvis at staten får tak i pengene. Statens innkrevingssentral, en avdeling i Skatteetaten, har ansvaret for å drive inn størstedelen av beløpet. Tirsdag skrev E24 om nye tall fra innkrevingssentralen som viser at milliardbeløp fra kriminelle aldri blir inndratt. – Det er veldig fint hvis vi kommer til dekket bord og pengene allerede er beslaglagt, men det er heller unntaket enn hovedregelen, sier Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten. – Mye av pengene er nok brukt opp, har gått ut av landet eller er overført til personer som vi ikke har på radaren, for eksempel stråmenn, sier han. (e24.no 22.12.2022).)

- DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. (- Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer.)

(Anm: Leder. DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. Økonomisk vinning er ofte en årsak til å begå kriminalitet. Derfor bør politiet prioritere inndragning av verdier fra kriminelle handlinger. De siste ti årene har staten fått inn under 30 prosent av pengekravene mot kriminelle. Det betyr at syv av ti kroner som en kriminell har klart å få ut av den kriminelle handlingen, står fritt til bruk etter eventuell fengselstid. Kreative kriminelle kan lett gjøre seg bruk av stråmenn, hvitvasking, skallselskaper og skatteparadis for å skjule verdier. Det betyr at forbrytelser lønner seg økonomisk. «De kriminelle ler hele veien til Cayman-øyene», sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen og leder i Norsk Økrimforening til DN. Mangelen på økonomisk konsekvens etter kriminelle handlinger undergraver rettssystemet, derfor bør politiet prioritere inndragning høyere. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier til DN at det er ressursproblem og mener økonomisk overtredelse må settes opp mot annen alvorlig kriminalitet som vold i nære relasjoner. Matningsdals uttalelse er en slags «whataboutism» som setter stopper for enhver diskusjon. Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Reagerer på millionrabatt til kriminelle. (- Politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt mener domstolene går for langt i å gi kriminelle fradrag for utgifter til for eksempel ulovlige lønninger og leie av lokaler brukt til kriminalitet.)

(Anm: Reagerer på millionrabatt til kriminelle. Ulovlige pokerlokaler og svarte lønninger kan gi kriminelle millionrabatt når politiet krever inndragning. – Problematisk at den kriminelle skal få fradrag for lønn som betales svart, mener politiinspektør Ole Rasmus Knudsen. Politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt mener domstolene går for langt i å gi kriminelle fradrag for utgifter til for eksempel ulovlige lønninger og leie av lokaler brukt til kriminalitet. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. Etter at DN tidligere i sommer omtalte at nivået på inndragninger av økonomisk utbytte fra kriminelle bare har gått ned de siste årene, har politiet måttet tåle hard kritikk fra flere hold. Justisminister Monica Mæland refset politiet for de dårlige resultatene, og høyskolelektor Inger Coll ved Politihøgskolen uttalte at politiet trenger en kulturendring. De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten (…) – Mitt inntrykk er at inndragning svir mer enn den reelle straffen når det kommer til økonomisk kriminalitet. Det er viktig å markere at det ikke skal lønne seg. En skal ikke sitte igjen med fortjeneste, sier Skjold-Frykholm. (dn.no 1.8.2021).)

- De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. (- I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. (- Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse.)

(Anm: De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. Staten får ikke de store fiskene på kroken. Svært få pengekrav etter lovbrudd er på over fem millioner kroner, og en lav andel av disse betales, viser nye tall. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. De siste ti årene har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner fra kriminelle. I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse. DN har fått historiske tall fra Statens innkrevingssentral, som krever pengene tilbakebetalt til statskassen. Pengekravene baserer seg på rapporter fra politiet ut fra hva som er besluttet inndratt i domstolene. Tallene avslører dårlige resultater, men også at pengekravene som inndras er småbeløp. – Det er uheldig at det innkreves så lite penger. Dersom det som domstolene har besluttet inndratt ikke innkreves, minner inndragningen mer om symbolpolitikk. Det sender et uheldig signal, fordi kriminalitet skal ikke lønne seg økonomisk, sier Johan Boucht, professor ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo og spesialist på inndragning. – Disse tallene viser også at Norge ikke klarer å ta de store fiskene, legger han til. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle.

(Anm: Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle. Justisminister Monica Mæland går hardt ut mot politiet etter å ha sett historiske tall over hvor mye som egentlig inndras fra kriminelle. – Jeg forventer nå en plan, sier hun. Hittil ukjente tall avdekker at norske kriminelle slipper unna store pengekrav fra staten. På ti år har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner av pengekrav på nær 2,7 milliarder kroner, skrev DN mandag. Justisminister Monica Mæland (H) går nå hardt ut mot politiet etter å ha sett de historisk lave nivåene av inndragning. – Jeg er ikke fornøyd. Vi har sendt tydelige signaler og fulgt opp med midler til politiet for å håndtere også denne kriminaliteten, og jeg forventer nå en plan fra Politidirektoratet og Riksadvokaten på hvordan de skal håndtere dette fremover, sier Mæland til DN. (dn.no 22.6.2021).)

- Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». (- Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. )

(Anm: Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». Selskaper og næringslivsledere som burde forstått at agentutbetalinger gikk til bestikkelser, bør straffes for korrupsjon. Det er et av forslagene i en helt ny evaluering av korrupsjonsloven. Advokat Knut Høivik har evaluert korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff på oppdrag fra Justisdepartementet. Han foreslår flere endringer. Hva skal til for å bli kjent medskyldig i korrupsjon, og holder det at du ikke satte spørsmålstegn ved utbetalingene? Det er blant spørsmålene Justisdepartementet nå vil ha opp til en ny vurdering. Den norske våpenprodusenten Kongsberg overførte 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler. (…) Økokrim mente disse transaksjonene var mistenkelige, siktet Kongsberg for korrupsjon og etterforsket saken i to år før siktelsen ble henlagt. Begrunnelsen var blant annet at Økokrim ikke lyktes å finne ut hvor pengene til slutt endte. – Det er en del indikasjoner som tyder på at det i realiteten var snakk om bestikkelser, altså korrupsjon, sa daværende førstestatsadvokat i Økokrim, Anne Haugmoen Mo, da hun førte en utroskapssak mot en eks-salgssjef for selskapet i tingretten. (…) Selskapet viser til at saken er blitt behandlet i to rettsinstanser, at mistankene til politiet er blitt henlagt etter bevisvurderinger, samt at den ansatte som var sentral i transaksjonene er blitt dømt for alvorlige straffbare handlinger mot Kongsberg. Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. Også Økokrim-ledelsen har åpnet for at lovendringer kan være nødvendige. Nå vurderer Justisdepartementet endring av loven. På oppdrag fra Justisdepartementet har advokat og tidligere Schjødt-partner Knut Høivik evaluert den norske korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff. Høivik er i dag visedirektør for juridisk avdeling i Equinor. Han foreslår en helt ny verktøykasse, som i større grad ansvarliggjør selskaper og ledere. Les også: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet (dn.no 14.7.2021).)

- Flere hundre personer har rømt fra det norske rettssystemet.

(Anm: Flere hundre personer har rømt fra det norske rettssystemet. A-magasinet sporet opp én av dem i Spania. Halliktiltalte Rolf Jacobsen ble borte før rettssaken. Gjør myndighetene nok for å stanse dem som rømmer? Stikker fra dommer for drap, voldtekt og ran Jacobsen er langt fra den eneste som blir borte. Hvert år er det noen som forsvinner før rettssaken mot dem er blitt holdt. Andre rømmer etter at de er dømt eller under permisjon fra fengselet. Den statistikken som finnes, gjør det ikke lett å vite eksakt hvor mange det dreier seg om. Men totalt er cirka 4400 personer etterlyst fordi de skal gis en viktig beskjed i forbindelse med en straffesak. Dette kan være tiltale, stevning (innkalling til rettssak), forelegg eller dom. Tallet inkluderer også vitner. I 2018 ble det laget en oversikt over straffedømte som unndrar seg soning. Blant dommene de stakk av fra, var det 1 drap, 3 uaktsomme drap, 8 tilfeller av seksuell omgang med barn/voldtekt av barn, 12 grove ran, 28 voldtekter og 51 tilfeller av grov vold eller frihetsberøvelse. Mange blir aldri sporet opp. Av dem som første gang ble etterlyst i årene 1988–2000, er 86 personer fortsatt etterlyst i dag. Tallet inkluderer også savnede personer. (aftenposten.no 29.7.2021).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet.

(Anm: Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder ransaking, pågripelse, begjære varetektsfengsling med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge forelegg eller gi påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet med siktelse. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiet danset med russ på russebuss. Russepresident: – Sender feil signaleffekt til russen.

(Anm: Politiet danset med russ på russebuss. Russepresident: – Sender feil signaleffekt til russen. Politiet beklager. I en video som Dagbladet har publisert, danser to politibetjenter tett med russen. Et av tiltakene som har blitt gjentatt flest ganger gjennom hele pandemien, er kravet om å holde god avstand. Politistasjonssjef i Elverum, Tom Johnsen, skriver i en epost at hendelsen ikke burde ha funnet sted. – Patruljen burde holdt lengre avstand ut fra nasjonale råd om smittevern, og dette beklager vi, sier han. (nrk.no 25.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Spesialenheten: Etterforsket politifest: - Fire hendelser.

(Anm: Spesialenheten: Etterforsket politifest: - Fire hendelser. En sammenkomst med blant annet ansatte mannlige politibetjenter og kvinnelige politistudenter er ferdig etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten for politisaker har nå etterforsket ferdig hendelser som skal ha funnet sted under en fest i Sør-Øst politidistrikt denne våren. - Vi har hatt fire saker til behandling fra fire hendelser på den samme festen, der det har vært mistanke om brudd på straffelovens paragraf 295, som gjelder overmakt, sier påtalefaglig etterforskningsleder Thomas Arntsen ved Spesialenheten til Dagbladet. Paragrafen omhandler misbruk av overmaktsforhold og liknende, og bestemmelsen gjør det straffbart å skaffe seg eller andre seksuell omgang, eller få noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller med andre, ved å misbruke et overmaktsforhold. (dagbladet.no 13.8.2022).)

- Spesialenheten henlegger flere saker om seksuell omgang ved Politihøgskolen.

(Anm: Spesialenheten henlegger flere saker om seksuell omgang ved Politihøgskolen. Spesialenheten har henlagt flere saker om seksuell omgang mellom veiledere og studenter på Politihøgskolen og slår fast at intet straffbart forhold er bevist. I tillegg har det tirsdag kommet avgjørelse i en sak der «etterforskningsresultatet viste at en veileder og student hadde kysset og tatt hverandre på lårene, men ikke hatt seksuell omgang». Den saken er også henlagt da intet straffbart forhold anses bevist. I tre andre saker har etterforskningen ifølge Spesialenheten for politisaker vist at det hadde vært seksuell omgang mellom veileder og student. Spesialenheten fant det klart at veilederne ikke hadde misbrukt sine stillinger, eller utnyttet avhengighetsforhold eller tillitsforhold, heter det i avgjørelsene. (aftenposten.no 11.10.2022).)

- Politidirektoratet varsler gjennomgang av maktbruk overfor barn.

(Anm: Politidirektoratet varsler gjennomgang av maktbruk overfor barn. Politidirektoratet vil gå gjennom instruksen for bruk av politiets maktmidler, og vil særlig se på den med tanke på hensynet til mindreårige. Gjennomgangen skjer etter at Stavanger Aftenblad har hatt flere avsløringer om politioppdrag i barnevernssaker. Det er allerede satt i gang en gjennomgang av samhandlingen mellom barnevernet og politiet. Nå skal også politiets bruk av fysisk makt under lupen, og Politidirektoratet varsler at det konkret skal ses på for eksempel helserisikoen ved bruk av spyttmasker på barn. – Jeg syns absolutt det er på sin plass at disse temaene løftes høyt, sier Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, til Aftenbladet. – Bedre oppfølging av tvangsbruk overfor barn er generelt på vår agenda, sier Vangen. (dagensperspektiv.no 21.5.2021).)

- Åpner for å begrense politiets maktbruk. (- Spesialenheten for politisaker mener det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk.)

(Anm: Åpner for å begrense politiets maktbruk. Spesialenheten for politisaker mener det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk. Et flertall på Stortinget vil vurdere å skjerpe loven som regulerer maktbruken. Leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker sier Stortinget må vurdere en slik skjerpelse dersom politikerne ønsker at politiet i større grad skal straffes for bruk av makt i tjenesten. Både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre åpner nå for å vurdere endringer i lovverket, ifølge NRK. (vg.no 19.3.2009).)

- Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. (- De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019.)

(Anm: Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. Oslo politidistrikt mottok 211 klager i 2019. De inneholdt alt fra alvorlige anklager til tilfeller der politiet erkjenner at «ting kunne gått bedre». De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019. En oversikt over såkalte «avgjørelseskoder» viser hvordan klagene er blitt vurdert. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. (- Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk».)

(Anm: Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. Politiet avviser at over 200 bilder av den fiktive kunstneren Werner Jensen skal ødelegges. Eksperter ser ikke bort fra at medieomtalen har gjort bildene mer verdt. I helgen kunne NRK fortelle at politiet har siktet gallerieier John Erik Hedemark for bedrageri. Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk». (nrk.no 13.4.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Politiet må ta Jensen-vaksinen.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Politiet må ta Jensen-vaksinen. I tre rettssaker er den tidligere politilederen Eirik Jensen funnet skyldig i grov korrupsjon. Politiledere som ikke har giddet å sette seg inn i Eirik Jensen-saken, lever farlig. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt.

(Anm: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt. Menneskerettsdomstolen mener Norge har krenket EMK artikkel 8 ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. (rett24.no 17.12.2020).)

- Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale.

(Anm: Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale. I desember ble Norge felt for å krenke EMK artikkel 8, ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. Konkret gjaldt beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte. Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen. (rett24.no 21.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen. (– Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Bogerud.)

(Anm: Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen. Utvalget som har evaluert Oslo-politiet slår fast at ledelsen mislyktes med å undersøke bekymringsmeldinger om den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen. Eirik Jensen (63) har påbegynt soningen av dommen på 21 års fengsel, etter at Høyesterett i fjor avslo å behandle Jensens anke. Utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud feller en knusende dom over Oslo-politiets håndtering av varsler mot Eirik Jensen. Det siste halvåret har høyesterettsadvokat Ingeborg Moen Borgerud evaluert Oslo-politiets håndtering av saken, og om varsler mot Jensen ble fulgt opp. – Både innen politiet og utenfor var det mange som stilte spørsmålet: Hvordan kunne dette skje, og hvordan kunne det pågå så lenge? sier Bogerud. Hun sier utvalget er tydelig på at bekymringer om regelbrudd Jensen skulle ha begått ikke ble undersøkt. Utvalgslederen sier varslene dermed ble oversett, og i praksis godtatt. – Vi konkluderer ganske klart med at når man ikke klarte å undersøke de bekymringsmeldingene som fremkom, så sviktet man som lederskap. – Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Bogerud. (nrk.no 26.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. (- Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.)

(Anm: Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. «Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.» Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere. FAKTA Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet - Les også: Hele ordlyden i taushetserklæringen Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder. Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder. Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken. Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte. (khrono.no 13.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.) (- Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen om kommisjonen - Ikke imponert.

(Anm: Eirik Jensen om kommisjonen - Ikke imponert. Eirik Jensen er ikke imponert over konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken. - UINTERESSANT: Eirik Jensen mener konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken er uinteressant. - De burde sett på hele saken, sier Jensen. - UINTERESSANT: Eirik Jensen mener konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken er uinteressant. - De burde sett på hele saken, sier Jensen. «Lukket øynene» Utvalgslederen, advokat Ingeborg Moen Bogerud sier at flere i politiet lukket øynene, og at varsler ble oversett, og derved i praksis godtatt. - Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sa Ingeborg Moen Bogerud evalueringen ble lagt fram. - De burde sett på hva politiet i Asker og Bærum brukte av ulovlig metoder og provokasjon for å ta meg, sier Jensen. (dagbladet.no 27.5.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensens nye forsvarer tror eks-politimannen er en fri mann neste sommer. Selv etter tre fulle runder i retten mener Eirik Jensen at det fortsatt er viktige og avgjørende spørsmål som ikke er besvart.

(Anm: Eirik Jensens nye forsvarer tror eks-politimannen er en fri mann neste sommer. Selv etter tre fulle runder i retten mener Eirik Jensen at det fortsatt er viktige og avgjørende spørsmål som ikke er besvart. Advokat Sigurd Klomsæt har som mål at den straffedømte politimannen skal bli løslatt til neste år. Men først vil han bevise at politiet brukte ulovlige metoder. Mye av straffesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen gikk for lukkede dører. Blant annet ville man unngå at opplysninger om politiets informanter skulle bli kjent for offentligheten. Det er særlig omstendighetene rundt én informant som Jensen og Klomsæt er kritisk til. Det dreier seg om mannen som bidro til at politiet endelig klarte å knipe Gjermund Cappelen og dermed kunne pågripe Eirik Jensen. (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

- Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert.

(Anm: Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert. I fjor fikk Bodø kommune kritikk i en granskingsrapport. En varsler ble angivelig ignorert og omplassert. Hun heter Elisabeth Aune Burchardt – nå tar hun saken til retten. I november 2020 behandlet kontrollutvalget i Bodø en rapport de hadde bestilt av Salten kommunerevisjon. Her kan du lese hele rapporten. Rapporten ga i sin helhet Bodø kommune kraftig kritikk. Bakgrunnen var at HMS-rådgiver Elisabeth Aune Burchardt i 2018 varslet muntlig om det hun mente kunne være økonomisk mislighold. Arbeidsmiljøspesialisten har i 13 år jobbet for å sikre godt arbeidsmiljø. (nrk.no 12.6.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Hun føler det som et jerngrep. Forholdet til psykiateren må holdes skjult. Ingen kan hjelpe henne med å anmelde ham til politiet. (- Skal hun gjøre det selv?) (- Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Likevel har Statens helsetilsyn på eget initiativ kun anmeldt to av de 42 sakene til politiet, kan VG nå avsløre.)

(Anm: Hun føler det som et jerngrep. Forholdet til psykiateren må holdes skjult. Ingen kan hjelpe henne med å anmelde ham til politiet. Skal hun gjøre det selv? Tekst: Bjørnar Tommelstad, Monica Flatabø og Ane Muladal Foto: Hanna K. Hjardar Publisert: 19. juni 2021. Pasienten er sterkt medisinert og selvmordsfaren er ansett som høy. På et tidspunkt er hun så syk at hun får elektrosjokkbehandling for å dempe «suicidale impulser». «Det har vært sex og samleier, ikke med følelser», forteller psykiateren til en kollega. Senere erkjenner han overfor helsemyndighetene at han har hatt langvarig seksuell omgang med pasienten. Men hverken Fylkeslegen eller Statens helsetilsyn vil gå til politiet på vegne av pasienten. Det siste året har VG gransket alle psykologer og psykiatere som i perioden 2005-2020 er blitt ilagt administrative reaksjoner av Statens helsetilsyn. Minst 42 av behandlerne er blitt tatt for å ha krysset grensen seksuelt overfor sine pasienter. Alle er blitt fratatt eller har gitt avkall på autorisasjonen sin. I flere av sakene foreligger det beskrivelser og erkjennelser om seksuell kontakt mellom behandlere og pasienter. Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Likevel har Statens helsetilsyn på eget initiativ kun anmeldt to av de 42 sakene til politiet, kan VG nå avsløre. Slik kartla VG sakene: (…) (vg.no 19.6.2021).)

- Wikborg Rein mest attraktive advokatfirma blant studentene. (- Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år.)

(Anm: Wikborg Rein mest attraktive advokatfirma blant studentene. Den årlige målingen av jusstudentenes preferanser viser fortsatt statlig dominans, men Thommessen er blant de som klatrer. Hvert år gjennomfører kommunikasjonsbyrået Universum en undersøkelse ved 26 universiteter og høgskoler i Norge. Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år. Den statlige dominansen fortsetter, med sju av de ti på topp. Se undersøkelsen her Wikborg Rein har de senere årene klatret oppover, frem til de i fjor la seg på andre plass. Den plassen har de også i år, som det høyest rangerte av advokatfirmaene. Thommessen klatrer fra 8. i fjor, til 5. i år, mens BAHR får en dupp fra 7. plassen i fjor. (…) Universums rangering for i år er: (…) (rett24.no 7.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. (– Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.) (– Politiet arbeidsledige, eller?)

(Anm: Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. Politiet i Setesdal etterforsker hvem som tipset redaktør Sigurd Haugsgjerds avis om en varsler-rapport. – Dette undergraver kildevernet, mener Norsk Redaktørforening. – Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Tidligere i april valgte Bykle kommunestyre å gå til politiet. Det var etter en artikkel i lokalavisen Setesdølen som vekket alt annet enn begeistring. Saken avslørte en hemmelig rapport om flere varslingssaker. – Politiet arbeidsledige, eller? Der beskrives blant annet skjulte lyd- og filmopptak rettet mot kommunedirektøren, som grunnlag for flere varslinger, ifølge avisen. (nrk.no 29.4.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor om Solbergs smittevernbrudd: – Klart og utvilsomt brudd på loven.

(Anm: Jusprofessor om Solbergs smittevernbrudd: – Klart og utvilsomt brudd på loven. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener statsministerens brudd på smittevernreglene er sjokkerende og forventer at Solberg får bot. – Det er ekstremt alvorlig at statsministeren i den situasjonen vi er bryter covid 19-forskriften, sier Marthinussen som er professor ved Universitetet i Bergen til NRK. Han mener det dreier seg om brudd på paragraf 13 i covid-forskriften, og forventer derfor at det får konsekvenser. – Så klart at jeg forventer at statsministeren behandles på samme måte som alle andre som bryter covid-forskriften – det vil si at hun blir bøtelagt for det, sier han og legger til: – Det hadde vært ille nok hvis hun brøt anbefalingene, men her har hun brutt de straffesanksjonerte reglene om arrangement. (nrk.no 18.3.2021).)

- Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. (- Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona.)

(Anm: Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. HYLLESTAD (NRK): Då Gunnar Bygnes vakna, hadde nokon sett opp ei ulovleg bryggje på eigedomen hans. Lensmannen ville etterforske, men statsadvokaten sa nei. (…) 45 dagar i fengsel for bygging i strandsona Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona. I førre veke fekk Mandal, Askøy og Kragerø kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen for å ha vore for rundhanda med dispensasjonane. I juni sist sommar vart ein hytteeigar og ein dagleg leder i et byggmeisterfirma dømt til 45 dagar i fengsel for ulovleg bygging i strandsona. (nrk.no 2.2.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Werner Jensen: En spinnvill historie. (- Kunstnerens nye klær.) (- BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling.)

(Anm: Werner Jensen: En spinnvill historie. Kunstnerens nye klær. BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling. Får politiadvokaten viljen sin, vil destruksjonen sannsynligvis øke verdien på de Werner Jensen-bildene som blir igjen. Flere glattceller på Grønla- nd politistasjon er nå fylt av kunst istedenfor kriminelle. Politiadvokaten vil brenne de 250 maleriene. En spinnvill historie ligger bak, så fantastisk at den kan virke som en forsinket aprilspøk. (…) Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen viste i NRKs Lørdagsrevyen fram glattcellene med alvorlig mine og forklarte hvorfor han mener bildene bør destrueres. Selv sier Hedemark at Werner bare er et pseudonym og at han ikke har gjort noe galt. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- POLITIET AVSLUTTER PR-JAKTEN – KUTTER ANTALL BYRÅER I NYTT MILLIONOPPDRAG. (- Try Råd gikk til topps i konkurransen om å være lovens forlengede PR-arm.)

(Anm: POLITIET AVSLUTTER PR-JAKTEN – KUTTER ANTALL BYRÅER I NYTT MILLIONOPPDRAG. Se hvordan politiet rangerer de ulike PR-byråene på pris og kvalitet her. På PR-jakt: Politiet har vært på jakt etter nye PR-byråer og har rangert fire byråer etter pris og kvalitet. Try Råd gikk til topps i konkurransen om å være lovens forlengede PR-arm. (kampanje.no 5.5.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Politiet i Agder kan ikke redegjøre for 1600 ransakelser.

(Anm: Politiet i Agder kan ikke redegjøre for 1600 ransakelser. Agder politidistrikt foretar rundt 1600 narkotikarelaterte ransakinger i året, men fører ingen statistikk. Politiet vil ikke gå gjennom sakene manuelt for å få oversikt. (aftenposten.no 6.5.2021).)

- Politiet brøt loven: Historisk oppreisning. For første gang utbetaler staten erstatning til et offer for ulovlig ransaking av politiet. Foreldre og naboer ble våren 2021 vitne til at uniformerte politibetjenter ransakte mannens bolig. Det hadde ikke politiet lov til.

(Anm: Politiet brøt loven: Historisk oppreisning. For første gang utbetaler staten erstatning til et offer for ulovlig ransaking av politiet. Foreldre og naboer ble våren 2021 vitne til at uniformerte politibetjenter ransakte mannens bolig. Det hadde ikke politiet lov til. Nå får han utbetalt 15 000 kroner i erstatning av Statens sivilrettsforvaltning, viser vedtaket som Dagbladet har fått innsyn i. Vedtaket er det første av sitt slag. Bakteppet er at Riksadvokaten tidligere i år konkluderte med at deler av politiets ransakingspraksis i mindre narkotikasaker har vært preget av systematiske feil og mangler. Personer som mener seg utsatt for slike ulovlige ransakinger har av politiet og Justisministeren blitt oppfordret til å benytte seg av eksisterende klagemuligheter - som Statens sivilrettsforvaltning. Det er foreløpig svært få som har gjort nettopp dette, med unntak av mannen i denne saken. (dagbladet.no 23.6.2022).)

- «Systematiske feil» i mindre narkotikasaker: Departementet: - Beklager. (- Riksadvokaten så seg nødt til å presisere når politiet i mindre russaker kan benytte seg av tvangsmidler - som urinprøver, ransakelser av person, hus eller mobil. For eksempel har politiet ikke lov til å ransake en person som bare er mistenkt for bruk av narkotika.)

(Anm: «Systematiske feil» i mindre narkotikasaker: Departementet: - Beklager. Undersøkelsen av politiets ransakingspraksis har avdekket systematiske feil, sier Riksadvokaten. I Dagbladet beklager Justisdepartementet for første gang til alle som har blitt utsatt for ulovlige ransakelser. Politiundersøkelsen ble åpnet etter fjorårets debatt om Solberg-regjeringens forslag til rusreform. Der kom det fram at det hersket uenighet rundt hva politiet har lov til å gjøre når de mistenker noen for bruk av ulovlige rusmidler. Riksadvokaten så seg nødt til å presisere når politiet i mindre russaker kan benytte seg av tvangsmidler - som urinprøver, ransakelser av person, hus eller mobil. For eksempel har politiet ikke lov til å ransake en person som bare er mistenkt for bruk av narkotika. Undersøkelsen av politiets praksis resulterte i en rapport som ble offentliggjort i februar. Der framgikk det blant annet at én av fire mobilransakinger ble gjennomført uten lovlig hjemmel. (dagbladet.no 17.3.2022).)

- Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet. (- Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika? Det burde være en enkel sak å svare på.) (- Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis. Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis.)

(Anm: Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet. Manglende informasjon er ikke det samme som frikjennelse. Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika? Det burde være en enkel sak å svare på. Konfrontasjon med narkotikabrukere er en hverdagslig situasjon for politiet. Men fredag kom svaret fra riksadvokat Jørn Maurud. Det er oppsiktsvekkende, i hvert fall sett i lys av hva som tidligere har vært beskrevet som praksis i politiet. (…) Men verktøykassen har vært tommere enn politiet selv har fremstilt det som. En grov systemsvikt fra politiets side, da? Vel, Riksadvokaten har poengtert at «verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning». (…) Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis. Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis. (aftenposten.no 13.4.2021).)

- Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker. (- Riksadvokaten pålegger politiet og statsadvokatene å legge alle kortene på bordet når det gjelder bruk av tvangsmidler i narkotikasaker.)

(Anm: Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker. Riksadvokaten pålegger politiet og statsadvokatene å legge alle kortene på bordet når det gjelder bruk av tvangsmidler i narkotikasaker. Alle landets statsadvokatregioner må gå igjennom saker, avhør og rutiner for å finne ut hvor ofte politifolk bruker mistanke om mindre narkotikalovbrudd som foranledning til å gjennomføre mer omfattende ransakinger. Riksadvokaten vil også ha en vurdering av praksis rundt kroppslige undersøkelser i slike saker «i form av urinprøve, blodprøve eller undersøkelse av kroppens hulrom», framgår det av et brev til politiet og påtalemyndigheten. (dn.no 14.4.2021).)

- Røyket rullings på perrongen – politiet rykket ut til mor med barn på toget.

(Anm: Røyket rullings på perrongen – politiet rykket ut til mor med barn på toget. Togturen til Bjørneparken tok en brå vending da en medpassasjerer varslet politiet om at en kvinne i 40-årene fremsto ruset. Det stemte ikke. VANSKELIG OPPLEVELSE: Kvinnen vil fortelle sin historie, særlig fordi hun vil at andre skal slippe å oppleve det samme. (…) På perrongen gikk betjentene gjennom innholdet i bagasjen hennes. – Det opplevdes utrolig nedverdigende, og jeg føler meg urettferdig behandlet, sier kvinnen til VG, som av hensyn til seksåringen ikke ønsker å ha navnet sitt i avisen. (vg.no 13.8.2021).)

- Rapport om omstridt ruspolitikkforening: − Blir et demokratisk problem.

(Anm: Rapport om omstridt ruspolitikkforening: − Blir et demokratisk problem. Rolleforståelsesutvalget har konkludert med at skillet mellom rollen som politi og rollen som medlem i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ikke har vært tilstrekkelig. I juli 2021 ba politidirektør Benedicte Bjørnland justisdepartementet granske politiets bånd til den omstridte NNPF etter flere kritiske mediesaker om uklare roller mellom politiet og foreningen. Rolleforståelsesutvalget fikk å oppgave å vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til den private organisasjonen, og levere en utredning. Les VGs saker om NNPF her. (vg.no 11.1.2023).)

- Legger seg langflate etter avsløring. Nå har politiet gjort nye undersøkelser av egne lederes eventuelle medlemskap i utskjelt forening.

(Anm: Legger seg langflate etter avsløring. Nå har politiet gjort nye undersøkelser av egne lederes eventuelle medlemskap i utskjelt forening. UNDERSØKT: Politidirektoratet har gjort undersøkelser i arkivet for flere polititopper, deriblant assisterende politidirektør Håkon Skulstad og politidirektør Benedicte Bjørnland. Forrige uke beklaget assisterende politidirektør Håkon Skulstad i Dagbladet. Bakgrunnen var avsløringen om at han i 2021 feilinformerte Fædrelandsvennen da han sa at han aldri hadde vært medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Innsyn viste imidlertid at Skulstad, mellom 2011 og 2015, fikk NNPF-medlemskontingenten trukket rett fra lønna si. (dagbladet.no 23.3.2023).)

- Riksadvokaten «ble litt flau» da han leste rapport om rolleblanding i politiet. (- På alle punktene mener utvalget som i et år gransket forholdet mellom politiet og foreningen at politiet sviktet. De rådet også NNPF til å bytte navn.)

(Anm: Riksadvokaten «ble litt flau» da han leste rapport om rolleblanding i politiet. Selv var han medlem i 25 år. Men rapporten om rolleblanding mellom politi og medlemmer i Norsk Narkotikapolitiforening var flau lesning for riksadvokaten. – Jeg er imponert over formen på rapporten, og samtidig ble jeg litt flau når jeg leste konklusjonene og anbefalingene fra utvalget. Det er så opplagte konklusjoner som står der, sa riksadvokat Jørn Maurud på podiet tidligere denne uka. Da deltok han i en panelsamtale om Rolleforståelsesutvalgets rapport, som fant at politiet og den ruspolitiske organisasjonen NNPF hadde for tette koblinger. Også politidirektør Benedicte Bjørnland og rektor Nina Skarpenes på Politihøgskolen deltok i samtalen. De beskrev det som «vondt» å lese rapporten. Riksadvokaten mener det er flaut at justissektoren ikke har sett anbefalingene til utvalget som selv. – Det er synd at tittelen «i blindsonen» er brukt opp, for rapporten burde hett noe sånt, sa Maurud. (nrk.no 16.3.2023).)

- Avdekket ulovlig utlevering av informasjon fra politi til fengsel: «Alvorlig og kritikkverdig». (- Gjennom mange år har Trondheim fengsel uformelt fått informasjon fra politiets registre på epost, telefon og faks.)

(Anm: Avdekket ulovlig utlevering av informasjon fra politi til fengsel: «Alvorlig og kritikkverdig». Datatilsynet slaktet Trøndelag politidistrikts uformelle utlevering av opplysninger til et lokalt fengsel. Flere lignende saker er rapportert inn til Kripos. Gjennom mange år har Trondheim fengsel uformelt fått informasjon fra politiets registre på epost, telefon og faks. Disse opplysningene ble brukt til å sjekke ut jobbsøkere og eksterne som skulle utføre oppgaver bak murene. I tillegg ville fengselet vite mer når det skulle tas store avgjørelser for fangenes liv: Hvem som skulle bli overført til et lavere soningsnivå, og hvem som fikk lov til å besøke dem. For to år siden tok fengselet kontakt med politiet. En jobbsøker hadde klaget på avslag, og fengselet lurte på om vedkommende kunne konfronteres med to henlagte straffesaker – som det hadde kommet informasjon om fra politiet. Dermed kom den ulovlige ordningen under lupen. (…) Les også: Forsvarets narkotikagruppe sjekket vandel ulovlig: «Kontrollerte ca. 10.000 personer hvert år» (nettavisen.no 18.3.2023).)

- Trodde du politiskandalene handlet om hasjglade aktivister på Twitter? (- Mandag formiddag ble alvoret vist frem i all sin gru.)

(Anm: Anne Rokkan, kommentator i Dagens Næringsliv. Trodde du politiskandalene handlet om hasjglade aktivister på Twitter? Mandag formiddag ble alvoret vist frem i all sin gru. (...) Før saken kunne starte, gikk imidlertid forsvarer Jon Wessel-Aas inn for å få hele greien avblåst. Statsadvokaten som besluttet å sikte Waldow for plakatopphengingen var inhabil, mente han. Hun er nemlig selv medlem i NNPF. Etter en times betenkningstid kom også dommerne tilbake: De ga Wessel-Aas helt rett. Saken er droppet. (dn.no 23.1.2023).)

- Rolleblanding nok en gang. (- Det ble likevel ingen rettssak i Oslo tingrett mandag.) (- Har ikke medlemmene av Norsk Narkotikapolitiforening lært noen ting?) (- Det er nesten uforståelig at statsadvokaten selv ikke forsto at hun er inhabil.)

(Anm: Aftenposten mener. Rolleblanding nok en gang. Det ble likevel ingen rettssak i Oslo tingrett mandag. Har ikke medlemmene av Norsk Narkotikapolitiforening lært noen ting? Mandag sto en mann tiltalt for å henge opp plakater rundt Regjeringskvartalet. Plakatene er sterkt personrettet satire. Med navn og bilde ble en statsadvokat og en politioverbetjent «etterlyst» for lovbrudd på narkotikafeltet. De to er sentrale i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). (…) Plakatene er innlegg i denne debatten om foreningen, politiet og dets virkemidler knyttet til narkotika. Opphengingen er hensynsløs adferd som har krenket NNPF-toppenes fred, ifølge tiltalen. Men i helgen viste det seg at statsadvokaten som har tatt ut tiltalen, selv er medlem av NNPF. Forsvarer Jon Wessel-Aas begjærte dermed saken avvist. Og fikk medhold av Oslo tingrett. Det blir nå opp til en ny, forhåpentlig habil statsadvokat å vurdere å ta ut tiltale på nytt. Spørsmålet er om ytringsfriheten skal veie tyngre enn NNPF-toppenes vern mot slike plakater. Det er ikke en opplagt øvelse. Men den må tas på fritt og uavhengig grunnlag. (aftenposten.no 23.1.2023).)

- Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken. (- Dommerne mener statsadvokaten som tok ut tiltale i saken mot advokat Bengt Waldow var inhabil.) (– Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten.) (- TILTALT: Den tidligere advokaten Bengt Waldow er tiltalt for å ha krenket to NNPF-topper med plakater.)

(Anm: Forsvarer mener statsadvokat er inhabil – retten avviser saken. Dommerne mener statsadvokaten som tok ut tiltale i saken mot advokat Bengt Waldow var inhabil. Retten brukte over en time på å bestemme seg for om de skal avvise saken eller ikke. Søndag ble det nemlig kjent at statsadvokaten som tok ut tiltale mot Waldow, selv er medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Dette hadde aktivister på Twitter varslet forsvarer Jon Wessel-Aas om. Foran en stappfull rettssal besluttet dommerne til slutt at statsadvokaten som tok ut tiltalen mot Bernt Waldow var inhabil. Det er fordi plakatene Waldow er tiltalt for å henge opp var politiske, og statsadvokatens medlemskap i foreningen dermed viser politisk uenighet med tiltaltes politiske budskap, sier dommeren. – Statsadvokatens medlemskap er egnet til å svekke tilliten til hennes vurdering, sier dommeren i retten. Den tidligere advokaten Bernt Waldow er tiltalt for å «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred». (nrk.no 23.1.2023).)

- Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig.

(Anm: Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig. REAGERER: Forsvarer Jon Wessel-Aas reagerer på settestatsadvokat Jane Lundstadsveen har tatt ut tiltale mot hans klient, samtidig som hun er medlem i NNPF. Settestatsadvokat Jane Lundstadsveen fastholder likevel sin habilitet. Advokat Jon Wessel-Aas representerer 40-åringen som etter planen må møte i retten etter å ha stått bak to plakater med innhold som han mener er satirisk, rettet mot lederen i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil, og statsadvokat Geir Evanger.  (nettavisen.no 22.1.2023).)

- Aktor bekrefter: NNPF-tilknytning blir tema. Mandag starter rettssaken mot en mann som er tiltalt for krenking av topper i Norsk Narkotikapolitiforening. Statsadvokaten som tok ut tiltalen i saken, er selv medlem i organisasjonen.

(Anm: Aktor bekrefter: NNPF-tilknytning blir tema. Mandag starter rettssaken mot en mann som er tiltalt for krenking av topper i Norsk Narkotikapolitiforening. Statsadvokaten som tok ut tiltalen i saken, er selv medlem i organisasjonen. HENGT UT: Nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, Geir Evanger, er mannen som er avbildet på en av plakatene hengt opp i Oslo sentrum. Plakatene er tema for en rettssak som starter mandag. En mann er tiltalt for å ha hengt opp plakater rundt i Oslo, hvor det sto skrevet «ETTERLYST», med politiets logo på. I tiltalen står det at han «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd har krenket en annens fred.» Mannen har erkjent å ha hengt opp plakatene av statsadvokat Geir Evanger og politimann Jan Erik Bresil, som er leder og nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). På plakatene var det plassert QR-koder, hvor man ble sendt inn på nettsider om Rolleforståelsesutvalget, som gransket politiets bindinger til NNPF, og Operasjon SULT, hvor politiet brukte ulovlig politiprovokasjon. (…) Det var NRK som omtalte saken først. I et skriv Dagbladet har fått tilgang til av mannens forsvarer, Jon Wessel Aas, bekrefter statsadvokaten at hun har vært medlem i foreningen siden 2014. (dagbladet.no 22.1.2023).)

- Ildsjeler i skuddlinjen. (- Politidirektør Benedicte Bjørnland har en ryddejobb å gjøre.) (- Mild i form. Hard i innhold.) (- Rapporten om politiets politiske underbruk er knusende.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Ildsjeler i skuddlinjen. Politidirektør Benedicte Bjørnland har en ryddejobb å gjøre. Mild i form. Hard i innhold. Rapporten om politiets politiske underbruk er knusende. En privat forening har lært opp politiet i politiarbeid. Den har påvirket politiets praksis. Og politiets politikk og prioriteringer. Slik må man konkludere når man leser rapporten om rolleblandingen mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Det er ingen liten sak. Utvalget ble nedsatt høsten 2021. Justisminister Monica Mæland (H) så seg antagelig nødt. Foreningens rolle hadde vært omstridt i flere år. Rapporten gir kritikerne rett på punkt etter punkt. (aftenposten.no 12.1.2023).)

- 30 år med samrøre i politiet: «Kvasi-vitenskap», millioner og politikk i uniform. (- Man kan mene at NNPF har brukt ufine metoder, men de skal ikke regulere seg selv. Han beskriver det som vanskelig når en interesseorganisasjon «infiltrerer» hele politiet.)

(Anm: 30 år med samrøre i politiet: «Kvasi-vitenskap», millioner og politikk i uniform. (…) Tror det blir tøft å rydde opp – Det blir problematisk å rydde opp etter all denne rolleblandingen. Men det er først og fremst Politidirektoratet og Justisdepartementet som ikke har vært bevisst på at NNPF er en lobbyorganisasjon, mener Bård Dyrdal i LEAP. – NNPF har gjort jobben sin, ved at de har vært en suksessfull interesseorganisasjon som har jobbet for sitt interessefelt. Man kan mene at NNPF har brukt ufine metoder, men de skal ikke regulere seg selv. Han beskriver det som vanskelig når en interesseorganisasjon «infiltrerer» hele politiet. – 3 000 frivillige har bidratt til gratis lobbyvirksomhet for politiet. De har mye makt – en makt departementet og direktoratet har ønsket at de skal ha. (filternyheter.no 14.2.2022).)

- Tilliten står på spill. Tilliten til politiets håndtering i rusrelaterte spørsmål, er nå helt avhengig av et grundig og troverdig granskningsarbeid i Justisdepartementet.

(Anm: LEDER. Tilliten står på spill. Tilliten til politiets håndtering i rusrelaterte spørsmål, er nå helt avhengig av et grundig og troverdig granskningsarbeid i Justisdepartementet. GRANSKNING: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har arvet granskningen som skal undersøke båndene mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening. Onsdag kunne flere medier melde om en svært spesiell bevilgning fra Politidirektoratet (POD). To av de tre ansatte i POD som signerte et tilskuddsbrev som ga 400 000 kroner til Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), var selv medlemmer av foreningen, viser dokumentasjon som Dagbladet sitter på. Vedtaket om tilskudd ble gitt i 2016, og skulle gå til foreningens årlige utdanningskonferanse. (dagbladet.no 15.1.2022).)

– Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret. (– Hvis ikke politiet kan beskytte ytringsfriheten og forsamlingsretten i Oslo må de be om bistand fra Forsvaret, skriver han.) (- Bjørnland svarte: «Bistand fra Forsvaret har ikke vært aktuelt i denne situasjonen her. Våpenkjennskap og uniform er ikke nok. Det å forvalte politimyndighet er tre års bachelorutdannelse på Politihøgskolen, det er opplæring i maktstigen, det er å kjenne til at man har muntlig pålegg som den mildeste bruk av makt, og det er det vi bruker mest».)

(Anm: – Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret. Forsvarsekspert Ståle Ulriksen går hardt ut mot politidirektørens uttalelser på Dagsnytt 18. – Politiet har ikke beveget seg en meter siden 22. juli. Etter masseskytingen i Oslo sentrum natt til lørdag ble alle pride-arrangementer i hovedstaden avlyst, etter anbefaling fra politiet. Mandagens planlagte markering på Rådhusplassen ble også avlyst, men mange møtte likevel opp. Samme kveld anbefalte Politidirektoratet å utsette samtlige pride-arrangementer i hele landet på grunn av en fortsatt alvorlig og uavklart situasjon. Dette er blitt møtt med kraftige reaksjoner. Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, sier til VG at man bør vurdere å be om bistand fra Forsvaret for å ivareta tryggheten ved store forsamlinger. Også Hallstein Bjercke, gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre, mener politiet burde be Forsvaret om hjelp. – Hvis ikke politiet kan beskytte ytringsfriheten og forsamlingsretten i Oslo må de be om bistand fra Forsvaret, skriver han. Politidirektøren om Forsvaret I Dagsnytt 18 på NRK tirsdag ble politidirektør Benedicte Bjørnland spurt av programleder Sigrid Sollund om nettopp bistand fra Forsvaret kunne gjøre det enklere (å gjennomføre arrangementene). Bjørnland svarte: «Bistand fra Forsvaret har ikke vært aktuelt i denne situasjonen her. Våpenkjennskap og uniform er ikke nok. Det å forvalte politimyndighet er tre års bachelorutdannelse på Politihøgskolen, det er opplæring i maktstigen, det er å kjenne til at man har muntlig pålegg som den mildeste bruk av makt, og det er det vi bruker mest». (dagsavisen.no 29.6.2022).)

- Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening.

(Anm: Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening. Politihøgskolen kan ikke lenger «vente passivt» på at de blir dratt inn i granskingen av politiets bindinger til Norsk Narkotikapolitiforening, mener tillitsvalgt Åsmund Birkeland. Nå lover rektor å undersøke saken. – De er nødt til å finne ut av hvilke faglige oppgaver og ansvar Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og aktive medlemmer har hatt innenfor politiutdanningen, sier Birkeland, som også er høgskolelektor, til VG. – Mye tyder på at de har hatt stor innflytelse og at grenser kan ha blitt brutt. Nå har han som tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) sendt et krav til skoleledelsen. I brevet, som VG har sett, ber han dem redegjøre for forbindelser i fortid og nåtid mellom Politihøgskolen og NNPF. an advarer også om at skolens forhold til NNPF kan bli et tema for pressen og granskningen. Nylig ble det besluttet at Justisdepartementet skal granske politiets forhold til foreningen etter at VG og andre medier har avdekket flere tilfeller av rolleblanding. (vg.no 27.7.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dette er NNPF-saken, og slik endte den hos justisministeren.

(Anm: Dette er NNPF-saken, og slik endte den hos justisministeren. Nå skal Justis- og beredskapsdepartementet granske samrøret mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Veien dit har vært kronglete. Politidirektør Benedicte Bjørnland varslet først at politiet skulle granske seg selv. Nå er saken hos Justis- og beredskapsdepartementet og minister Monica Mæland (H). (aftenposten.no 19.8.2021).)

- Kan noen vennligst vokte vokterne? Politi skal være politi. Ikke innleide aktivister.

(Anm: Magnus Forsberg, jurist og samfunnsdebattant fra Oslo. Kan noen vennligst vokte vokterne? Politi skal være politi. Ikke innleide aktivister. I kjølvannet av debatten om regjeringens rusreform, som ble nedstemt av Stortinget i juni, har det kommet en rekke avsløringer om den private ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). For det første har foreningen, som til tross for navnet ikke har noen formell tilknytning til politiet, opptrådt langt utenfor det normale i sitt politiske arbeid mot liberalisering av ruslovgivningen. I Kristiansand kommune fikk de på plass en ordning der utesteder som hang opp en plakat fra foreningen slapp å få prikker fra skjenkekontrollen. De sponset en russebuss i bytte mot at russen lot seg rusteste. Foreningens leder delte en kronikk som omtalte rusavhengige som «døende hester», både privat og fra foreningens konto i sosiale medier. (morgenbladet.no 13.8.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Mener NNPF kan ha lært politifolk feil om ransaking.

(Anm: Mener NNPF kan ha lært politifolk feil om ransaking. I to år underviste NNPF politifolk om doping. Veilederen de laget til kurset tyder på at de har misforstått loven, mener eksperter. Feil, sier foreningen. Når har politiet lov til å ransake noen hvis de mistenker bruk av ulovlige rusmidler? Debatten raste tidligere i år, og førte til at Riksadvokaten sendte ut en presisering. Her beskrev riksadvokaten hva politiet har lov til – og ikke lov til – å gjøre dersom de mistenker narkotikalovbrudd. Riksadvokatens presisering er ikke i tråd med en veileder som den ruspolitiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) laget til politiet, mener forsvarsadvokat Marius Dietrichson. (nrk.no 13.8.2021).)

- Snur om gransking av omstridt politiforening. (- VG har flere ganger vært i dialog med justisdepartementet, som har sagt at de stoler på at politiet selv vil rydde opp gjennom sin eksterne granskning. Nå ber imidlertid politiet selv justisdepartementet om hjelp – og anerkjenner samtidig at ikke alle har tillitt til deres habilitet i saken.)

(Anm: Snur om gransking av omstridt politiforening. Først ville politiet granske seg selv. Så ville de heller selv nedsette en ekstern granskningsgruppe. Nå snur politidirektøren helt, og ber justisdepartementet granske båndene til narkotikaforening. Den siste tiden har politiets bindinger til den ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt kritisert for å skape uheldig rolleblanding. Den siste tiden har politiets bindinger til den ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt kritisert for å skape uheldig rolleblanding. I lys av dette besluttet politidirektoratet (POD) først en intern gransking. Deretter ombestemte de seg, og varslet en eksternt gjennomgang. Likevel var det POD som skulle utforme mandatet for arbeidet og nedsette et utvalg. Derfor var flere fortsatt ikke helt fornøyde. Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, Katrine Holter, mente det var skrikende behov for en upartisk gransking. Hun fikk støtte av leder av advokatforeningen, Jon Wessel-Aas: – Ansvaret for å rydde opp i dette ligger hos justisministeren, sa han til VG da. VG har flere ganger vært i dialog med justisdepartementet, som har sagt at de stoler på at politiet selv vil rydde opp gjennom sin eksterne granskning. Nå ber imidlertid politiet selv justisdepartementet om hjelp – og anerkjenner samtidig at ikke alle har tillitt til deres habilitet i saken. (vg.no 20.7.2021).)

- Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut.

(Anm: Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut. Forskarar trur DNA-metoden kan bli tatt i bruk allereie innan eit år. Men vi treng klare retningslinjer for å hindre at fordommar styrer etterforskinga, meiner Bioteknologirådet. Har politiet både DNA og ein mistenkt i ein krimsak, har dei i dag gode verktøy for å kunne knytte eller utelukke personen til ei gjerning. Har ein derimot ikkje ein mistenkt, har DNA-et vore til lite hjelp til no. Ein ny metode kan hjelpe politiet i etterforskinga, ved å vise korleis ein gjerningsperson kan sjå ut, berre ut ifrå DNA. Dette kan DNA-et gi eit svar på. – Hårfarge – Augefarge. – Vi kallar det biologisk vitne. Det kan forhåpentlegvis vere ein leietråd for politiet, på same måte som eit augevitne. Thomas Berg er førsteamanuensis og dagleg leiar ved rettsgenetisk senter ved UiT Noregs arktiske universitet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

- Droner med kunstig intelligens jagtede militssoldater i den libyske borgerkrig. (- Det er formentlig det første kendte eksempel på brugen af autonome våben i aktiv krigsførelse.) (- Det er det første kendte eksempel på autonome våben, som er blevet indsat i en aktiv kampsituation og selv har kunnet afgøre, hvem der skulle dræbes.) (- De tyrkiskfremstillede droner var bl.a. udstyret med ansigtsgenkendelsesteknologi.)

(Anm: Droner med kunstig intelligens jagtede militssoldater i den libyske borgerkrig. Avancerede tyrkiske droner, der blev brugt i den libyske borgerkrig, fandt selv deres mål, ifølge en FN-rapport. Det er formentlig det første kendte eksempel på brugen af autonome våben i aktiv krigsførelse. Modstandernes soldater blev under den libyske borgerkrig jagtet af selvstyrende droner, og det var med til at vende krigslykken for den FN-støttede regering i Tripoli. Det fremgår af en FN-rapport, der indikerer, at det er det første kendte eksempel på autonome våben, som er blevet indsat i en aktiv kampsituation og selv har kunnet afgøre, hvem der skulle dræbes. De tyrkiskfremstillede droner var bl.a. udstyret med ansigtsgenkendelsesteknologi. De blev indsat af den libyske samlingsregeri... (jyllands-posten.dk 8.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks.

(Anm: Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks. Landets mest overvaka lakseelv tar i bruk pionermetodar for å redda den norske villaksen. No håpar forskarar at teknologien kan kjenna igjen kvar enkelt fisk. (nrk.no 22.5.2021).)

- Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. (- Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.)

(Anm: Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig. Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling. Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert. Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller. Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere. (aftenposten.no 22.4.2021).)

(Anm: Pimeyes - Face Search Engine Reverse Image Search (pimeyes.com).)

- Har blitt diskriminert av politiet: Vurderer å ta saken videre i retten. (- STOPPET LANGT OFTERE ENN NORMALT: Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller.)

(Anm: Har blitt diskriminert av politiet: Vurderer å ta saken videre i retten. Awon Amidu (30) skal ha blitt kontrollert av politiet ti ganger på fem år. Nå er dette slått fast som diskriminering. Amidu vurderer å ta saken videre til retten. STOPPET LANGT OFTERE ENN NORMALT: Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller. (…)  Dette er konklusjonen fra Diskrimineringsnemnda, som Trøndelag politidistrikt fikk torsdag. Det er snakk om diskriminering på grunn av etnisitet. Amidu er født i et annet land, men kom til Norge og Trondheim som barn.  (nrk.no 15.4.2021).)

- Lege dømt for å ha svindlet til seg 532.000 kroner. (- Helfo anmeldte ikke mannen, men da han senere søkte en fastlegestilling i Haugesund, valgte kommunen å gå til politiet.)

(Anm: Lege dømt for å ha svindlet til seg 532.000 kroner. En lege i Haugesund er dømt til ni måneders fengsel for å ha svindlet til seg over en halv million kroner ved Haugesund legevakt. Gjennom to og et halvt år la mannen gjentatte ganger inn uriktige priskoder i legevaktens datasystem som gir grunnlag for utbetaling av refusjon, skriver Haugesunds Avis. Påtalemyndigheten ønsket å dømme mannen til ett års fengsel for forsettlig grovt bedrageri, men straffen ble redusert til ni måneder av retten. Legen anker dommen, ifølge advokat Christoffer A. Falkeid. Til sammen skal mannen ha fått utbetalt 532.885 kroner. Haugesund kommune slo alarm og meldte fra til Helfo, som kom fram til at han var legen som hadde fått utbetalt nest mest i hele landet i refusjon ved legevakter. Han ble også dømt av Helfo til å tilbakebetale hele beløpet, og har i dag betalt nesten hele beløpet. Helfo anmeldte ikke mannen, men da han senere søkte en fastlegestilling i Haugesund, valgte kommunen å gå til politiet. (©NTB) (adressa.no 8.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. (– Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt.) (- Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake.)

(Anm: Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. Hvert år blir flere norske leger tatt i økonomisk juks. Men i motsetning til andre som jukser med fellesskapets penger, blir få av dem anmeldt. PENGER FRA STATEN: Leger får ekstra penger fra staten når de utfører ulike tjenester for pasientene. Utskriving av for eksempel sykemeldinger og resepter gir mer penger. – Juks må behandles som juks, uavhengig av hvem som jukser, sier SVs Karin Andersen. Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt. – Dette er helt klart forskjellsbehandling, sier Andersen. Hun sammenligner legenes juks med trygdeskandalen fra 2019. Minst 78 personer ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Mye på grunn av kompliserte regler. (…) - Fastlegene som henter ut mest penger fra staten, sykemelder mest - Slik regnet vi på legenes sykemeldinger (…) Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake. (nrk.no 11.2.2021).)

- Politiet pågreip omreisande «handverkarar» etter NRK-sak.

(Anm: Politiet pågreip omreisande «handverkarar» etter NRK-sak. Berre nokre timar etter at Øystein Jansen fortalde i NRK Nyheitsmorgon om omreisande handtverkarar som var påtrengjande og truande, fekk politiet tips og gjekk til aksjon. Dei etterforskar no det dei mistenkjer er eit kriminelt nettverk. Øystein Jansen fortalde i Nyheitsmorgon i NRK om oppsøkande handverkarar som tilbaud god pris på vask og maling av huset. Etter at han takka ja, reiv dei ned ein yttervegg dei hevda var roten, så blei «handverkarane» påtrengjande og truande og krevde ei større kontrakt og pengar på forskot. (nrk.no 7.5.2021).)

- Politibetjent sikta for promillekøyring. (– Vi har kome fram til at det er føraren som skulle ha meld frå om ulukka, seier politiadvokat Jan Roar Gidske.)

(Anm: Politibetjent sikta for promillekøyring. Ein politibetjent i Vest politidistrikt er sikta for promillekøyring og for ikkje å ha meld frå om ulukka. Ei sommarnatt i juni i år hamna politibetjenten utfor vegen, mistenkt for promillekøyring. Politibetjenten hadde to kollegaer i bilen då dei hamna i grøfta. Dei tre hadde vore samla på hyttefest ikkje langt frå staden der ulukka skjedde. Politibetjenten melde ikkje frå om ulukka i etterkant. – Vi har kome fram til at det er føraren som skulle ha meld frå om ulukka, seier politiadvokat Jan Roar Gidske. (nrk.no 18.12.2020).)

- Politimann i retten for underslag: – Eg passerte ei grense.

(Anm: Politimann i retten for underslag: – Eg passerte ei grense. Den erfarne politimannen selde store mengder stole politiutstyr på internett. Påtalemakta ber om han blir fengsla i ni månader. (…) Politimannen tok med seg heim politiutstyr for rundt 700 000 kroner. Ved å selje store mengder av dette, tente han rundt 400 000 kroner. Tysdag forklarte han seg i retten om kvifor han stal med seg kle, lykter, belter og anna utstyr frå utstyrslageret til politiet. Ombygging og flytting på politihuset gjorde at han kunne halde på, utan at omfanget av tjuveriet blei oppdaga. (nrk.no 29.11.2022).)

– Politimann hadde sex med 17-åring i politibil – risikerer fengsel. Politimannen i 30-årene hadde sex med en mindreårig jente under barnevernsomsorg – midt i arbeidstiden og i en politibil. Han mener ikke den seksuelle kontakten er straffbar.

(Anm: Politimann hadde sex med 17-åring i politibil – risikerer fengsel. Politimannen i 30-årene hadde sex med en mindreårig jente under barnevernsomsorg – midt i arbeidstiden og i en politibil. Han mener ikke den seksuelle kontakten er straffbar. Det mener derimot Spesialenheten for politisaker, som har tiltalt ham for seksuelt å ha utnyttet en mindreårig i en særlig sårbar livssituasjon, samt grovt brudd på tjenesteplikten. Mandag forklarte både politimannen og den fornærmede jenta seg for retten. Politimannen og jenta, som på dette tidspunktet var 17 år gammel, møttes på et forum på internett sommeren 2018. (tv2.no 18.1.2021).)

- Fikk skulderen ut av ledd i basketak med politiet – ble etterlatt uten telefon. (- Politiet slo skulderen hans ut av ledd, beslagla telefonen hans og ba ambulansen dra uten Tommy.) (- Spesialenheten henla saken.) (- NRK har sladdet politibetjentene og forvrengt stemmene til alle i filmen.)

(Anm: Fikk skulderen ut av ledd i basketak med politiet – ble etterlatt uten telefon. Politiet slo skulderen hans ut av ledd, beslagla telefonen hans og ba ambulansen dra uten Tommy. Spesialenheten henla saken. (…) Han er redd for politiet, og filmer med mobilen hver gang de er der. En av politibetjentene ber han slutte å filme. Det gjør han ikke. Den andre betjenten tar på seg hansker. Tommy hevder politiet truer han, og kaller dem blant annet «idioter». (…) Så viser mobilopptaket at politibetjenten med hansker på, uten forvarsel, skyter hånden fram etter mobilen til Tommy. Bildet blir uklart. 48-åringen hyler av smerte. Opptaket stanser. Ifølge Tommy ble han lagt i bakken av politibetjenten med hanskene. Betjenten la armen hans bakpå ryggen. Skulderen ble slått ut av ledd, forteller Tommy: – Det var vondt altså. Jeg har aldri hatt så vondt. «Ikke mer service enn nødvendig» (…) Politiet har takket nei til å stille til intervju med NRK, men besvart spørsmål på e-post. (nrk.no 19.12.2021).)

- VOLD MOT POLITI: Voldens ansikt. (- I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet.)

(Anm: VOLD MOT POLITI: Voldens ansikt. Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi. En større kartlegging viser at han ikke er alene. Stadig flere politifolk utsettes for vold. – Når jeg våkner kjenner jeg en vanvittig smerte i hodet. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd før jeg kommer opp i knestående. Da merker jeg at noe rødt renner nedover klærne og på gulvet. Jeg ser at det drypper. Da først forstår jeg at det er mitt blod. Så blir alt mørkt igjen, forteller politioverbetjent Terje Pedersen ved Svolvær politistasjon i Nordland politidistrikt. (…) Volden øker Terje Pedersens historie er ikke unik. I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet. (politiforum.dk 5.5.2021).)

- To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje.

(Anm: To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje. Tom Lien husker godt da han fikk beskjeden i august i fjor. Faren var skutt og drept av politiet på Jaren. Drøyt ett år senere ble enda en psykisk syk mann truffet av dødelige politiskudd. Denne gangen på Bolkesjø utenfor Notodden. I begge sakene ble politiet kalt ut for å hjelpe AMK. (nrk.no 22.12.2020).)

- Knivangrepet på Bislett: Reagerer på politikjøringen: - Kunne spart liv.

(Anm: Knivangrepet på Bislett: Reagerer på politikjøringen: - Kunne spart liv. Tre ganger prøvde politibilen å kjøre ned knivmannen på Bislett. - Politiet burde å ha gått ut av bilen tidligere, sier beredskapsforsker. En mann uten sko med bar overkropp, ble sett løpende rundt på Bislett i Oslo med en stor kniv i hånda klokka 08.57 tirsdag. Videoopptak fra tilfeldige vitner viser politibilen som kjører tett opptil mannen i Thereses gate, rett utenfor flere butikker og forbipasserende. Knivmannen stiller seg der etter opp rett foran politibilen. I filmen hører man motoren ruse. Fem sekunder seinere kjører politibilen rett på knivmannen, som fyker flere meter framover. Noen sekunder seinere prøver politiet enda en gang å kjøre på mannen, som så vidt klarer å kaste seg inn til siden. Det går 30 sekunder fra første til siste forsøk, uten at politibetjentene går ut av bilen. - De kunne gjort dette mer kontrollert og det kunne fått en annet utfall. Liv kunne vært spart, sier forsker og professor i pedagogikk Glenn-Egil Torgersen, ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). (dagbladet.no 15.11.2021).)

- Skutt og drept av politiet: Avslører de dramatiske minuttene. (- HENLAGT: Spesialenheten for poltisaker henlegger saken mot de to politibetjentene som skjøt og drepte en person på Bislett i november i fjor.)

(Anm: Skutt og drept av politiet: Avslører de dramatiske minuttene. Spesialenheten for politisaker er ferdig med etterforskningen etter at politiet skjøt og drepte 33 år gamle Rustam Louis Foss på Bislett 9. november i fjor. HENLAGT: Spesialenheten for poltisaker henlegger saken mot de to politibetjentene som skjøt og drepte en person på Bislett i november i fjor.  Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken mot to tjenestepersoner som 9. november 2021 skjøt og drepte 33 år gamle Rustam Louis Foss på Bislett i Oslo. Saken er nå henlagt, melder Spesialenheten i en pressemelding onsdag. Spesialenheten mener at politiet befant seg i en nødvergesituasjon da skuddene ble avfyrt, og at bruken av skytevåpen var nødvendig og forsvarlig. (dagbladet.no 6.4.2022).)

- Elden bedt om å bistå: − Kan ikke skjønne hvorfor politiet skjøt faren.

(Anm: Elden bedt om å bistå: − Kan ikke skjønne hvorfor politiet skjøt faren. En mann i 40-årene ble skutt og drept av politiet i Troms fredag. Nå har sønnen bedt advokat John Christian Elden om bistand. VIL FØLGE ETTERFORSKNINGEN: Advokat John Christian Elden sier til Nordlys at han vil følge etterforskningen nøye, etter en mann i 40-årene ble drept av politiet fredag. Dette opplyser Elden til Nordlys lørdag kveld. – Han (Sønnen, red.anm.) er helt forferdet over det som har skjedd, og kan ikke skjønne hvorfor politiet skjøt faren, sier den kjente advokaten til avisen. – Det er viktig for alle parter at den etterforskes med samme alvor og grundighet som alle andre drapssaker, og der min oppgave er å ivareta de pårørende og avdødes ettermæle, legger han til. Mannen i 40-årene ble skutt og drept av politiet i en bolig i Lavangen kommune natt til fredag, etter det politibetjentene skal ha opplevd som en livstruende situasjon. (vg.no 10.12.2022).)

- Det var natt til fredag 9. desember at Hans Arne Nystad (49) ble skutt og drept av politiet i Lavangen i Troms. (- Politimester Astrid Nilsen forklarte etter hendelsen at den politiansatte som løsnet en rekke skudd mot hjullasteren som Nystad satt i, gjorde det fordi vedkommende følte det var en livstruende situasjon.)

(Anm: Mener avdøde i Troms forsøkte å drepe politiet: – Dette er et stygt påvirkningsforsøk. Politiet mener Hans Arne Nystad, som ble skutt og drept av politiet 9. desember, selv forsøkte å ta livet til politiet på stedet. – GIKK TIL ANGREP: Det var denne hjullasteren den avdøde mannen satt i da han skal ha gått til angrep på politiet. Politifolkene på stedet skal ha fortalt at de opplevde situasjonen som livstruende. Det ble løsnet en rekke skudd mot mannen. Det var natt til fredag 9. desember at Hans Arne Nystad (49) ble skutt og drept av politiet i Lavangen i Troms. Politimester Astrid Nilsen forklarte etter hendelsen at den politiansatte som løsnet en rekke skudd mot hjullasteren som Nystad satt i, gjorde det fordi vedkommende følte det var en livstruende situasjon. (nrk.no 15.12.2022).)

- Vekterselskap anmeldt for George Floyd-grep. (- Vekteren ble filmet da han plasserte et kne mot halsen til en mann under et basketak i Fredrikstad.) (- Nå er både vekterselskapet og politiet anmeldt.)

(Anm: Vekterselskap anmeldt for George Floyd-grep. Vekteren ble filmet da han plasserte et kne mot halsen til en mann under et basketak i Fredrikstad. Nå er både vekterselskapet og politiet anmeldt. (…) – Det var akkurat som å se de bildene fra Georg Floyd-saken. Det var forferdelig å være vitne til, sier Morten Thoresen. (…) – Jeg så at en vekter prøvde å få has på en av byens stakkars rusbrukere. Ved første øyekast så det veldig voldelig ut. (…) Ble bedt om å slette videoen Thoresen filmet hele seansen, helt til politiet kom og ba ham stoppe. (…) Flere personer ble vitner til hendelsen. – Det kom en politimann bort til meg og tok tak i telefonen min med makt, og ba meg om å slette innholdet, sier Thoresen. I opptaket ser man først en politimann som sier at han ikke får lov til å filme, før han får beskjed om å slette videoen. – Han tok et røft tak og dro meg bort til politibilen og gjentok at jeg skulle slette den. Jeg spurte på hvilket lovgrunnlag han hadde rett til å si at jeg skulle slette den. Politiet har senere etterlyst video og bilder fra vitner. Thoresen har nå anmeldt både politiet og vekterselskapet. (nrk.no 9.4.2022).)

- Anmeldt for politivold – henlagt. Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politimannen som ble anmeldt for å ha sparket 17 år gammel gutt i hodet under en pågripelse. (- Mens den 17 år gamle gutten står på alle fire, sparker politimannen ham. Gutten mente at sparket traff ham hardt i hodet. Politimannen, som ankom åstedet alene, hevder sparket traff ham i skuldra eller armen.)

(Anm: Anmeldt for politivold – henlagt. Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politimannen som ble anmeldt for å ha sparket 17 år gammel gutt i hodet under en pågripelse. - Føler meg sviktet av alle parter, sier 17-åringen. Overvåkingskameraet fanget pågripelsen av en 17 år gammel gutt og hans 23 år gamle bror i et garasjeanlegg på Stovner 10. november i 2020. Pågripelsen skjedde etter en voldshendelse mot en person der begge guttene seinere ble dømt. Videoen viser at brødrene etterkommer politimannens beskjed om å legge seg ned på betonggulvet. Mens den 17 år gamle gutten står på alle fire, sparker politimannen ham. Gutten mente at sparket traff ham hardt i hodet. Politimannen, som ankom åstedet alene, hevder sparket traff ham i skuldra eller armen. Ifølge påtalevedtaket fra Spesialenheten for politisaker, skal politimannen ha oppfattet at brødrene snakket sammen på et språk han ikke forsto. (…) Spesialenheten kritiserer politimannen for å ikke ha rapportert sparket i sin hendelsesrapport, men konkluderer med at det i seg selv ikke er en straffbar tjenestefeil. (dagbladet.no 22.2.2022).)

- Ny George Floyd-sag? Video afslører, hvad der skete under dødelig anholdelse af sort mand i USA. (- I 2019 døde den sorte Ronald Greene efter en politijagt i delstaten Louisiana.)

(Anm: Ny George Floyd-sag? Video afslører, hvad der skete under dødelig anholdelse af sort mand i USA. I 2019 døde den sorte Ronald Greene efter en politijagt i delstaten Louisiana. Af politiets optegnelser fremgik det, at han havde indtaget både kokain og alkohol. Og han afgik ved døden som følge af de skader han pådrog sig, da bilen ramte et træ, lød politiets forklaring. Men nu afslører en bodycam-optagelse fra politiet, at der skete en hel del mere, som de lokale myndigheder hidtil ikke har fortalt om, skriver CBS News. (jyllands-posten.dk 23.5.2021).)

- George Floyds drapsmann erkjenner seg skyldig.

(Anm: George Floyds drapsmann erkjenner seg skyldig. Den tidligere politimannen Derek Chauvin, som er dømt for drapet på George Floyd i USA, har erkjent seg skyldig i å ha brutt Floyds føderale borgerretter. Det er første gang Chauvin erkjenner straffskyld for å ha presset kneet mot Floyds nakke i nesten ti minutter i forbindelse med en pågripelse i mai 2020. (…) Pågripelsen av Floyd ble filmet og førte til verdensomspennende protester mot rasisme og politivold. (aftenposten.no 15.12.2021).)

- Politiet må handle – og granskes.

(Anm: Politiet må handle – og granskes. Knut Olav Åmås, direktør, Stiftelsen Fritt Ord. Etterforskningen av attentatet mot William Nygaard bærer preg av en 28 år lang politiskandale fra start til slutt. (aftenposten.no 15.11.2021).)

- Sjefen til skadd politimann: – Han er framleis på sjukehus og har omfattande skadar.

(Anm: Sjefen til skadd politimann: – Han er framleis på sjukehus og har omfattande skadar. Politimannen som vart angripen med kniv på Bislett i Oslo, har blitt operert fleire gonger. Dei næraste leiarane hans fortel at han er ved godt mot, sjølv om det ikkje er avklart kva betydning skadane vil få. Det har gått litt over ei veke sidan dramaet på Bislett i Oslo. Politimannen som vart skadd under knivangrepet, får framleis behandling på sjukehus. (nrk.no 19.11.2021).)

- Politiet undersøkte berre menn under knivaksjon: – Ulovleg, seier jusprofessor.

(Anm: Politiet undersøkte berre menn under knivaksjon: – Ulovleg, seier jusprofessor. Jusprofessor meiner politiet i Bergen bevegar seg på kanten av lova når dei berre undersøker eitt kjønn i ein storstilt knivaksjon. Laurdag kveld gjennomførte politiet i Bergen ein større aksjon for å finne knivar blant folk på byen. Ein knivaksjon der dei sjekkar menn – og berre menn – mellom 18 og 60 år. Totalt 850 personar vart kontrollerte. Men jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen meiner knivaksjonen kan vere ulovleg, og viser til diskrimineringslovgivinga. Han seier det er openbert at ein ikkje kunne gjennomført ein slik aksjon og diskriminert etter etnisitet, religion og legning. (nrk.no 14.11.2021).)

- Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder? Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk.

(Anm: Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder? Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk. Tirsdag morgen ble en 33-åring skutt av politiet på Bislett i Oslo. Han døde av skadene. Etter at han truet personer på gaten med kniv, kjørte politiet på gjerningsmannen to ganger. Han reiste seg og gikk til angrep på en politibetjent inne i bilen. Videoer viser at gjerningsmannen river opp døren og gjentatte ganger hugger mot politibetjenten med en stor kniv. Deretter ble han skutt. Politiet mente de avverget et farlig angrep. Likevel kom det etter kort tid reaksjoner i sosiale medier. Flere mente politiet burde handlet annerledes: De burde ikke ha skutt en psykisk syk mann og heller valgt en mer skånsom fremgangsmåte. Hva sier instruksene om politiets handlingsmønster i slike saker? (aftenposten.no 10.11.2021).)

- Politivideo av svart mann som blir skutt vekker harme i USA.

(Anm: Politivideo av svart mann som blir skutt vekker harme i USA. Politiet har frigjort en video av 26 år gamle Patrik Lyoya, som ble skutt og døde etter at han ble lagt i bakken av politiet i USA. Det vekker harme. (…) Advokat Ben Crump, som representerer Lyoyas familie, sier politibetjenten må sparkes og rettsforfølges. (nrk.no 14.4.2022).)

- BOLKESJØ-SAKEN HENLAGT AV SPESIALENHETEN. 39 år gamle Tor Henning Dalen ble skutt av politiet på Bolkesjø i Telemark. Han døde senere samme dag av skadene. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter at en mann ble skutt av politiet ved Bolkesjø i Telemark i september i fjor.

(Anm: BOLKESJØ-SAKEN HENLAGT AV SPESIALENHETEN. 39 år gamle Tor Henning Dalen ble skutt av politiet på Bolkesjø i Telemark. Han døde senere samme dag av skadene. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter at en mann ble skutt av politiet ved Bolkesjø i Telemark i september i fjor. Nå henlegges saken av Spesialenheten for politisaker, skriver spesialenheten i en pressemelding fredag. BAKGRUNN: Mann skutt og drept av politiet: Beslagla tjenestevåpen på stedet Spesialenheten har sett på hvordan politiet løste oppdraget ved å bruke skytevåpen. Politiet brukte først pepperspray mot mannen uten resultat. Deretter avfyrte en politibetjent flere skudd mot mannen på kort avstand. Mannen ble truffet fire ganger i i overkroppen, og døde senere av skadene. Spesialenheten har konkludert med at politibetjentene handlet i nødverge, og at skuddløsningen var forsvarlig og absolutt nødvendig, skriver de i pressemeldingen. – Det var et krevende politioppdrag hvor tjenestepersonene på stedet hadde et høyst aktverdig formål med sin aksjon, nemlig å berge liv og få vedkommende under helsehjelp, heter det i spesialenhetens konklusjon. (vg.no 23.4.2021).)

- Politiet straffes ikke for skuddene som drepte ektemannen: – Fryktelig.

(Anm: Politiet straffes ikke for skuddene som drepte ektemannen: – Fryktelig. Kseniia Dalen er overbevist om at ektemannens død kunne vært unngått. Spesialenheten for politisaker henlegger saken mot de to polititjenestepersonene som ble etterforsket etter å ha skutt og drept Tor Henning Dalen. 39-åringen døde etter at en polititjenesteperson avfyrte skudd mot ham på Bolkesjø tirsdag 22. september 2020. Spesialenheten for politisaker satte straks i gang etterforskning av saken. De har etterforsket saken i sju måneder. Konklusjonen er at politiet ikke blir straffet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Bolkesjø: Enka reagerer: - Livet er ødelagt. Ektemannen til Kseniia Dalen ble skutt av politiet. (- Tor Henning, som hadde kniver på seg, ble truffet av fem skudd, i brystet, magen og beinet. - Det blir kanskje banalt å si, men livet mitt har blitt ødelagt. Det er sant.)

(Anm: Bolkesjø: Enka reagerer: - Livet er ødelagt. Ektemannen til Kseniia Dalen ble skutt av politiet. Nå er saken henlagt. Det får henne til å reagere. TØNSBERG (Dagbladet): Hos Kseniia Dalen (35) er savnet etter ektemannen sterkt. - Man skal ikke bli enke som 35-åring. Det er helt unormalt å miste sin far når man ikke er to år gammel en gang. Hele denne situasjonen er helt unormal, sier hun da Dagbladet møter henne på kontoret til bistandsadvokat Tollef Skobba fredag. Tor Henning Dalen ble skutt og drept av politiet ved Bolkesjø turisthotell i Notodden i september i fjor. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter skuddene. Fredag ble det klart at saken mot politibetjentene henlegges, som intet straffbart forhold bevist. (…) - Livet er ødelagt Tor Henning, som hadde kniver på seg, ble truffet av fem skudd, i brystet, magen og beinet. - Det blir kanskje banalt å si, men livet mitt har blitt ødelagt. Det er sant. Alt som er igjen for meg i dette livet, er mine barn. Tor Henning betydde veldig mye for meg. Det er ingen som kan ta hans plass. Denne sorgen kan ikke helbredes. Hun beskriver ektemannen som en «myk» og snill mann. Kseniia Dalen trodde ikke at en sak som denne, kunne skje i Norge, og peker mot sitt hjemland, Russland. (dagbladet.no 23.4.2021).)

- De dødelige politiskuddene. (- Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet.) (- Det er Spesialenheten for politisaker som etterforsker slike hendelser.) (- Alle de tidligere sakene er henlagt.) (- NRK har gått gjennom sakene, men får ikke se alt.) (- Spesialenheten gir ikke tilgang til etterforskningsmaterialet.) (- KRITISK TIL SPESIALENHETEN: BI-professor og forfatter Petter Gottschalk mener båndene mellom politiet og Spesialenheten er for tette. Han har ingen tro på uavhengige saksbehandlinger.)

(Anm: De dødelige politiskuddene. Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet. Seks saker er henlagt de siste 20 årene. Nå etterforskes politiet igjen. (…) Nå vil Ken Roger Dalen komme til bunns i hvorfor det gikk så galt den ettermiddagen i slutten av september. Broren, Tor Henning Dalen, er den sjuende personen som har blitt skutt og drept av politiet på 20 år. (…) De dødelige politiskuddene. Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet. (…) NRK har gått gjennom sakene, men får ikke se alt. Spesialenheten gir ikke tilgang til etterforskningsmaterialet. Derfor er det ikke mulig å undersøke hele grunnlaget for avgjørelsene. Snart kommer Spesialenhetens vurdering av hva som skjedde da politiet skjøt Tor Henning Dalen. Les mer om de seks andre sakene der politiet har skutt og drept nederst i saken. (…) KRITISK TIL SPESIALENHETEN: BI-professor og forfatter Petter Gottschalk mener båndene mellom politiet og Spesialenheten er for tette. Han har ingen tro på uavhengige saksbehandlinger. (…) Spesialenheten for politisaker har som ønske og mål at folk oppfatter at de etterforsker saker med åpne og nøytrale øyne. – Hvis det sprer seg en oppfatning i samfunnet at dette ikke er godt nok, må vi gjøre noe med det. Enheten er ikke en del av politiet. Den er underlagt Justisdepartementet og Riksadvokaten. At mange ansatte i Spesialenheten har jobbet i politiet, er det naturlige grunner til, mener Nybøe. – Etterforskningen må jo være profesjonell og skikkelig. I Norge er det bare Politihøgskolen som utdanner etterforskere med kompetansen Spesialenheten trenger, sier han. Nybøe legger til at de har advokater som går igjennom sakene for å sikre uavhengige avgjørelser. (nrk.no 11.12.2020).)

- Politiet slo inn døren med rambukk. Ti sekunder senere ble Morten (39) skutt.

(Anm: Politiet slo inn døren med rambukk. Ti sekunder senere ble Morten (39) skutt. Lydopptak avslører hva som ble sagt da Morten Michelsen ble skutt og drept av politiet. Om kvelden 21. desember i fjor ble Morten Michelsen (39) skutt tre ganger av en polititjenesteperson. To av skuddene traff ham i magen og ett i brystet. Han ble skutt hjemme i sin egen gang, etter at det ifølge politiet «oppstod en situasjon» som førte til at skudd ble avfyrt. Politiet har opplyst at Michelsen hadde en kniv i hånden da de traff ham. Du kan lese TV 2s spesialartikkel om Morten Michelsen her. (tv2.no 21.4.2021).)

- Skutt av politiet: – Avdøde tok lydopptak av hendelsen. 39-åring ble skutt og drept av politiet i Bergen før jul.

(Anm: Skutt av politiet: – Avdøde tok lydopptak av hendelsen. 39-åring ble skutt og drept av politiet i Bergen før jul. Spesialenheten har sikret seg flere lydopptak av hendelsen. 21. desember i fjor ble Morten Michelsen (39) skutt av politiet i Ibsens gate i Bergen. 39-åringen fikk tre skudd i overkroppen. Noen timer senere, natt til 22. desember ble han erklært død på Haukeland sjukehus.
Bare timer før hendelsen var Michelsen blitt skrevet ut fra Sandviken psykiatriske sykehus. Spesialenheten for politisaker etterforsker nå skytingen og Fylkeslegen har åpnet tilsyn for å undersøke om mannen fikk forsvarlig helsehjelp før hendelsen. (nrk.no 15.1.2021).)

- Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. (- Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten?)

(Anm: Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten? MÅ HA EN PLAN: Befolkningens tillit, institusjonenes legitimitet og politikernes troverdighet er verdier som utfordres når rettsstaten feiler. Vi kan ikke la rettsstaten utvikle seg uten innsikt i dagens svakheter, og uten en plan for framtidige utfordringer, skriver Jon Wesse-Aas. I 2020 har vi sett det rettsstatlige lagspillet i full sving. Regjering, storting, domstoler, akademia og sivilsamfunn har gjort en solid innsats og fylt sine roller i møte med coronapandemien. Om én aktør har fomlet med ballen, har de andre stort sett plukket den opp – slik rettsstaten skal fungere. (…) En rettsstatspolitikk er å vurdere lovgivningsprosesser og forvaltning for å se om alt fungerer som det skal. Det er å undersøke om domstoler, påtalemyndighet, advokater og medier har godt nok vern for sin uavhengighet, og gode nok arbeidsvilkår. Det er å se om rettsstaten inkluderer alle, eller om noen grupper faller utenfor. En god rettsstatspolitikk vil gjøre landet vårt tryggere, mer demokratisk og mer rettferdig. (dagbladet.no 25.11.2020).)

- Kampen for rettsstaten. (- I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten.) (- Det er et godt forslag.)

(Anm: LEDER. Kampen for rettsstaten. Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentralt tema i norsk politikk. RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. (…) Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". (…) I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Tar grep etter «knulle-torsdag» Innfører blant annet alkoholforbud. Politihøgskolen er nå klare med et nytt sett regler etter skandalen rundt festing og seksuell omgang mellom instruktører og kvinnelige studenter, ifølge Khrono.

(Anm: Tar grep etter «knulle-torsdag» Innfører blant annet alkoholforbud. Politihøgskolen er nå klare med et nytt sett regler etter skandalen rundt festing og seksuell omgang mellom instruktører og kvinnelige studenter, ifølge Khrono. «Knulle-torsdag» ble en fellesbetegnelse på sakskomplekset, som tok av etter en forskningsrapport offentliggjort i 2020. De nye reglene retter seg delvis mot leiropphold under bachelorløpet. Nå er det forbudt med alkoholinntak under leirene, og instruktører og studenter skal ikke figurere på hverandres rom. - Vi har sett at det er en sårbarhetsrisiko knyttet til å være borte hjemmefra og å være i leir over en lengre periode der studenter og instruktører er på samme sted, sier høgskolens rektor Nina Skarpenes til Khrono. Et punkt går på at fagveileder ikke skal komme med «bemerkninger eller opptre på måter som kan virke krenkende eller seksuelt utfordrende for studenten». Flere saker har vært under etterforskning hos Spesialenheten for politisaker - men ingen har konkludert med straffbart forhold. (dagbladet.no 15.2.2023).)

- Politiet er bekymret over økningen av vold og trusler begått av alvorlige psykisk syke.

(Anm: Politiet er bekymret over økningen av vold og trusler begått av alvorlige psykisk syke. Det er grunn til å tro at dette er et økende samfunnsproblem, at fork har dårligere psykisk helse. (…) Fra 2016 til 2020 økte antall psykiatrioppdrag for politiet (tvnrk.no Dagsrevyen 17:14 20.2.2021).)

- Når en syk mann blir skutt av politiet. Politidirektoratet spår flere konfrontasjoner mellom politi og psykisk syke.

(Anm: Siv Skarstein, PHD. og prosjektleder, Norsk Sykepleierforbund. Når en syk mann blir skutt av politiet. Politidirektoratet spår flere konfrontasjoner mellom politi og psykisk syke. De anser det som sannsynlig at langt flere i mental ubalanse vil begå grove voldshandlinger. Hvem har, og hvem vil ta ansvar? IKKE SYK NOK?: Like før jul gikk det galt, igjen. Morten Michelsen ble det tredje dødsofferet for politiets kuler siden høsten 2019. Ikke syk nok, ikke tilstrekkelig hjelp, skriver innsenderen. Sist uke kom nyheten om at Stortinget satte ned foten for regjeringens nedbygging av døgnplasser i psykiatrien. Selv om håndbrekket er satt på, kreves det mer enn døgnplasser for å hjelpe alvorlig psykisk syke mennesker. (sykepleien.no 5.3.2021).)

- Ellevill politijakt endte i skudd mot «haglemann»: Nå henlegges saken.

(Anm: Ellevill politijakt endte i skudd mot «haglemann»: Nå henlegges saken. I over ett døgn lette store politistyrker etter en mann som hadde rømt til skogs. Det endte med at mannen ble skutt i beinet av politiet. – Nødvendig, fastslår Spesialenheten. (nrk.no 12.3.2021).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». (- For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». BERGEN (VG) For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt. Mandag møter Espen Bø arbeidsgiveren i Bergen tingrett. Når rettssaken starter på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, vil han kreve erstatning for det han mener er ulovlig gjengjeldelse. – Det har vært en tøff tid. Men det absolutt verste er at det ikke er gjort noe med sakene jeg varslet om, sier Bø til VG. LES OGSÅ Nytt politivarsel i Bergen: Derfor ble det slått alarm Staten bestrider at han har vært utsatt for gjengjeldelse i arbeidsmiljølovens forstand på grunn av varslingen. – Arbeidsgivers handlinger, herunder omplasseringen av Bø, skjedde innenfor styringsretten, var saklig, og var begrunnet i andre årsaker enn saksøkers varsling, skriver regjeringsadvokat Kari Sigurdsen i sluttinnlegget til Bergen tingrett, som VG har fått innsyn i. (vg.no 3.3.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. (- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet.)

(Anm: Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. Flere tusen straffesaker ligger ubehandlet i norske politidistrikter. Arbeidsmengden har ført til at ansatte har varslet Politidirektoratet. Bare i Øst politidistrikt har 6.000 saker ligget urørt i over tre måneder. Over 1.000 har samlet støv i over et år, viser tall NRK har hentet inn. I Vest politidistrikt har 2.748 saker ligget urørt i over tre måneder, mens tallene for Trøndelag og Nordland er henholdsvis 1.993 og 862. Det store arbeidspresset har ført til at ansatte har levert et skriftlig varsel til Politidirektoratet. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Politijurister har varslet: – Jeg spurte hvordan det gikk, så begynte hun å gråte. (- De slår alarm om kritisk høy arbeidsbelastning fordi de ikke klarer å få behandlet straffesakene som dukker opp.)

(Anm: Politijurister har varslet: – Jeg spurte hvordan det gikk, så begynte hun å gråte. Politijurist Knut-Inge Stavang forteller om en kvinnelig politikollega som for kort tid siden tok til tårene på grunn av høy arbeidsbelastning. Historiene er mange – nå har tillitsvalgte varslet Politidirektoratet. Knut-Inge Stavang er jurist i Øst politidistrikt. På vei ut døren etter endt arbeidsdag stilte han spørsmålet som gjorde situasjonen med hans kvinnelige kollega ubehagelig. (…) De slår alarm om kritisk høy arbeidsbelastning fordi de ikke klarer å få behandlet straffesakene som dukker opp. (nrk.no 25.11.2020).)

- Politimann siktet for flere voldtekter. En høyt betrodd politimann i 30-åra i Nordland er siktet for en rekke voldtekter.

(Anm: Politimann siktet for flere voldtekter. En høyt betrodd politimann i 30-åra i Nordland er siktet for en rekke voldtekter. Det er minst sju fornærmede kvinner. Mannen nekter straffskyld. - Dette er en alvorlig og omfattende sak som vi har hatt prioritet på, sier lederen av Spesialenheten for politisaker sin etterforskingsavdeling i Midt-Norge og Nord-Norge, advokat Halvor Hjelm-Hansen. Det var i fjor høst det ble iverksatt etterforskning mot politimannen. Hjelm-Hansen er tilbakeholden med opplysninger om saken. (dagbladet.no 13.12.2020).)

- Et tohodet system. (- Påtalemyndigheten i Norge har åpenbart svakheter når prioriterte oppgaver ikke blir gjennomført, skriver Gudleiv Forr.) (- Den har to søyler: Den ene har riksadvokaten på toppen.) (- Riksadvokaten har dessuten instruksjonsmyndighet over politijurister som sorterer under statsadvokatene i påtalespørsmål.) (- Den er et unikt system, som vi har hatt siden slutten av 1800-tallet.) (- Hennum og Dullum antyder at når de møter utenlandske kolleger og skisserer den norske påtalemyndigheten, himler de kraftig med øynene.)

(Anm: Et tohodet system. Påtalemyndigheten i Norge har åpenbart svakheter når prioriterte oppgaver ikke blir gjennomført, skriver Gudleiv Forr. Halvparten av voldtektssakene blir ikke etterforsket før det er gått minst en måned etter anmeldelsen, ifølge en ny rapport fra Riksadvokaten. Samtidig øker antallet saker fra år til år. I løpet av de siste 20 år er antallet voldtektssaker mellom tre- og firedoblet, mens andelen som ender med tiltale ligger stabilt på 20 prosent. Ingen kan være tilfreds med dette. (…) Hvorfor skjer det da ikke en forbedring i straffesaksbehandlingen? Hennum og Dullum ser ikke bort fra at det er folk i politiet og påtalemyndigheten som er uenig i prioriteringen, og derfor med vilje ikke følger opp påleggene. Men de tviler på at dette kan spille en vesentlig rolle for den lave andelen tiltaler, og at åtte av ti voldtektssaker henlegges. De to artikkelforfatterne tror utfordringen ligger i oppbyggingen av den norske påtalemyndigheten. Den har to søyler: Den ene har riksadvokaten på toppen. Han eller hun har statsadvokater under seg, stort sett spredt utover landet. Riksadvokaten har dessuten instruksjonsmyndighet over politijurister som sorterer under statsadvokatene i påtalespørsmål. (…) Den er et unikt system, som vi har hatt siden slutten av 1800-tallet. Hennum og Dullum antyder at når de møter utenlandske kolleger og skisserer den norske påtalemyndigheten, himler de kraftig med øynene. Både i engelskspråklige land og i Frankrike er påtalemyndigheten atskilt fra politiet. Frankrike har sitt helt spesielle system, som vi har lært av korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Jolly. Begge systemer skal sikre avstand og uavhengighet for påtalemyndigheten i forholdet til politiet. Det gir bedre rettssikkerhet enn det norske, mener de der. (dagbladet.no 5.10.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fikk psykologhjelp for å glemme overgrep – ble ikke trodd i retten da hun ikke husket alt. (- Flere finnmarkinger som er utsatt for vold, raser mot politiet etter at de tiltalte ble frikjent.) (- Dårlige avhør, manglende styring og sommel med å få sakene til retten – det er noen av stikkordene.)

(Anm: Fikk psykologhjelp for å glemme overgrep – ble ikke trodd i retten da hun ikke husket alt. Flere finnmarkinger som er utsatt for vold, raser mot politiet etter at de tiltalte ble frikjent. Statsadvokaten er sterkt kritisk til etterforskningen, og nå ber politiet i Finnmark om unnskyldning. Dommen falt i oktober, og de to tiltalte ble frikjent for vold og drapstrusler mot fire kvinner og to menn i sin hjemkommune. For hovedmannen, en 29-åring fra Finnmark, endte det med bare 90 dagers fengsel. Da hadde han allerede sittet 517 dager i varetekt. Nå har statsadvokat Hugo Henstein gjennomgått saken og sendt svært kritiske merknader til politiet i Finnmark. Dårlige avhør, manglende styring og sommel med å få sakene til retten – det er noen av stikkordene. (nrk.no 25.1.2022).)

- Riksadvokaten vil undersøke henleggelser av overgrep i barnehager. Varsler gjennomgang etter avsløringen om at over 90 prosent av anmeldelser av overgrep i kommunale barnehager er blitt henlagt.

(Anm: Riksadvokaten vil undersøke henleggelser av overgrep i barnehager. Varsler gjennomgang etter avsløringen om at over 90 prosent av anmeldelser av overgrep i kommunale barnehager er blitt henlagt. – Vi vil hente inn et utvalg av sakene NRK har sett på og gjennomgå dem for å se om det er noe vi kan gjøre bedre, sier statsadvokat Birgitte Istad. (…) NRK fortalte mandag historien om vesle «Pia» på tre år. Foreldrene hennes er overbevist om at hun ble utsatt for seksuelle overgrep i barnehagen. Men politiet henla saken hennes. «Pia» sin historie er langt fra unik. (…) 93 prosent henlagt NRK har kartlagt omfanget av bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep i de kommunale barnehagene. På fem år er det levert 100 bekymringsmeldinger om overgrep begått av ansatte. Minst 73 av disse førte til en politianmeldelse. Minst 68 av anmeldelsene ble henlagt. (nrk.no 17.11.2020).)

- Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene.

(Anm: Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene. Dårligere funksjonalitet, mer angst og depresjon er blant konsekvensene som avdekkes i ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 17.9.2020).)

- Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. (- Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten.) (- Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. Mannen som er lam fra brystet og ned, forteller at han ble angrepet av en politihund, før han endte på glattcelle. Der ble han liggende i sin egen urin. (...) Menneskerettighetsbrudd Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten. Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd. (...) – Jeg ble liggende i min egen urin i mange timer. Det var veldig nedverdigende, sier mannen til VG. I mai i år konkluderte Oslo tingrett med at sentralarrestens behandling av mannen antakeligvis innebærer «nedverdigende behandling» og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. – Jeg reagerer på at de ikke bare sendte ham hjem, det var ikke rimelig å putte ham på glattcelle, sier et av mannens familiemedlemmer. (vg.no 25.7.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

- Partnervold: Volden rammer ikke likt. (- Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren.) (- Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.)

(Anm: Partnervold: Volden rammer ikke likt. Undersøkelser viser at omtrent like mange menn som kvinner opplever vold i nære relasjoner. - Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren. Mer enn hver femte mann har opplevd at samboer eller ektefelle har anvendt fysisk makt. Dette kan gi inntrykk av at slik vold ramm (nhi.no 28.1.2021).)

- Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold.

(Anm: Mere end hver fjerde kvinde har været udsat for partnervold. I Danmark melder 23 procent, at de har været udsat for fysisk eller seksuel vold i et parforhold. På verdensplan er tallet 27 procent. Mere end hver fjerde kvinde i verden, som er eller har været i parforhold, har oplevet at blive slået, sparket, presset til sex, truet med våben, eller at en partner på anden vis har udsat dem for fysiske overgreb, viser en ny global undersøgelse. (videnskab.dk 17.2.2022).)

(Anm: Sardinha L, Maheu-Giroux M, Stöckl H, Meyer SR, García-Moreno C. Global, regional, and national prevalence estimates of physical or sexual, or both, intimate partner violence against women in 2018. Lancet. 2022 ;399(10327) :803-813.)

- Dramatisk økning i partnervold etter at Norge stengte ned. (- Flere kvinner utøvde vold.)

(Anm: Dramatisk økning i partnervold etter at Norge stengte ned. Mange har vært bekymret for at pandemien kan ha ført til økt vold i nære relasjoner. Nå bekrefter en ny studie det mange har fryktet. SKJULT VOLD: Vold i nære relasjoner kan foregå på ulike måter. Volden kan skje med ujevne mellomrom, eller at den alltid er til stede som en underliggende trussel. (…) Nå viser tall fra en ny, norsk studie hvor ille situasjonen faktisk var. I perioden mars 2020 – desember 2020 økte antall anmeldelser av partnervold med over 50 prosent, sammenlignet med tidligere. – Dette er en stor økning. Og dette er saker som faktisk er anmeldt. Vi vet at vold i nære relasjoner er en skjult form for vold, og at det også finnes mørketall. (…) Flere kvinner utøvde vold Både før og under nedstengningen viser funnene i studien at folk med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte. Men under pandemien er det færre av ofrene med denne bakgrunnen som har valgt å anmelde. Imidlertid øker anmeldelsene blant offer med norsk bakgrunn. (nrk.no 21.12.2021).)

(Anm: Nesset MB, Gudde CB, Mentzoni GE, Palmstierna T. Intimate partner violence during COVID-19 lockdown in Norway: the increase of police reports. BMC Public Health. 2021 Dec 16;21(1):2292.)

- Politimann dømt for å ha slått psykisk syk pasient: «Jeg skal skambanke deg». (- Riksadvokaten tok ut tiltale, etter at Spesialenheten hadde henlagt saken.)

(Anm: Politimann dømt for å ha slått psykisk syk pasient: «Jeg skal skambanke deg». Forskremte vitner på legevakta kom med samme forklaringer i retten. De mener politimannen truet den syke pasienten, og gjøv løs med knyttnevene. Spesialenheten ville henlegge saken. «Jeg skal skambanke deg», sa politimannen til pasienten idet han tildelte mannen flere slag i ansiktet, ifølge vitner i Aust Agder tingrett. Nå har en enstemmig rett dømt den tidligere bokseren til 36 dagers betinget fengsel. Riksadvokaten tok ut tiltale, etter at Spesialenheten hadde henlagt saken. – Jeg husker bare de to første slagene (…) Flere av vitnene har fortalt at politimannen sa: «Kom igjen» og «bare prøv deg». Han må betale ei bot på 25.000 kroner og betale offeret 15.000 kroner. (nrk.no 9.2.2021).)

- Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. (- «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...»)

(Anm: Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. 31-åringen fra Agder ble slått hardt flere ganger i ansiktet, ifølge tiltalen fra Riksadvokaten. Slik så han ut etter volden. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. Spesialenheten ville frikjenne ham. – Jeg husker bare de to første slagene, så husker jeg ikke så mye mer, forteller 31-åringen til NRK. 10. januar i år kom han inn på legevakta i Arendal. Han var psykisk dårlig, og hadde kuttet opp armen sin. I tillegg fortalte han at han hadde svelget ei knust lyspære. Han var beruset og høylytt, men ikke voldelig, ifølge tiltalen. (…) Nå er den ene av de to politimennene tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt brudd på tjenesteplikten, skriver Agderposten.Riksadvokaten har overprøvd Spesialenheten som ville henlegge. «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...» (nrk.no 12.11.2020).)

- Her har det vært sju drapssaker under pandemien. (- Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser.) (- På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut. Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB.) (- De som jobber har blant landets laveste lønninger.) (- Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom.)

(Anm: Her har det vært sju drapssaker under pandemien. Fra mars i fjor har en drapsbølge rammet gamle Østfold fylke. Nå lurer politiet på om alt virkelig kan skyldes tilfeldigheter. (…) Med syv drapssaker på rett over et år i det ellers så fredelige området, gir det to drapssaker per 100.000 innbyggere. Det er fire ganger så mye som landsgjennomsnittet. Det er også 65 prosent høyere enn Sverige, som med 124 drap hadde sitt verste drapsår noensinne. Alle sakene i Østfold har skjedd innenfor en radius på 30 kilometer. (…) Økt drapsrisiko Norge har en av de laveste drapsratene i verden. Likevel er det forskjeller innad i landet. Både politiet og forskere er enige om at risikoen for at noen begår drap øker blant folk som står uten jobb, er i en vanskelig økonomisk situasjon eller føler på økonomisk ulikhet. Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser. På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut. Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB. De som jobber har blant landets laveste lønninger. Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom. Og sykehusets psykiatriske døgnavdeling er meget hardt belastet med konstant flere pasienter enn de egentlig har plass til. Likevel er det først i år dette området får vesentlig flere drap enn resten av landet. – Det blir nesten feil å si det, men ser man drapsstatistikken over år, så kan man jo lure på hvorfor vi ikke har hatt flere drap tidligere? Så kom 2020. Det blir spennende å følge utviklingen og se hvordan 2021 blir, sier Brøske. (nrk.no 26.5.2021).)

- Løgn, forbannet løgn og drapsstatistikk. Hvis man prøver hardt nok kan man få selv veldig trygge byer til å virke farlige.

(Anm: Magnus Forsberg, jurist og samfunnsdebattant fra Oslo. Løgn, forbannet løgn og drapsstatistikk. Hvis man prøver hardt nok kan man få selv veldig trygge byer til å virke farlige. I forrige uke publiserte NRK en lang featuresak om drap i Oslo. Mer presist, om drap på åpen gate i Oslo. Det viser seg nemlig at i løpet av de siste ti årene har Oslo hatt en større andel drap under åpen himmel enn resten av landet. 20 av hovedstadens 60 drap de siste ti åra er blitt begått på gata. Bortsett fra den åpenbare skremmeverdien tar ikke saken for seg hva som gjør drap på gata så spesielt. Det nevnes riktignok at denne typen drap gir høyere straff, men ikke hvorfor akkurat disse drapene skal fremheves. (…) Hvert år publiserer Kripos sin nasjonale drapsoversikt. Her fremkommer det blant annet hvor mange drapssaker det har vært i hvert enkelt politidistrikt, og jeg kan virkelig ikke se at tallene for Oslo gir grunnlag til verken skrekk, gru, eller bekymring. Tvert imot. I 2021 var det åtte drapssaker i Oslo, og det er en relativt ny utvikling at vi kan se på dette som et høyt tall. I femårsperioden før (2016–2020) var snittet på 4,6 drapssaker i året, men i perioden før der igjen (2011–2015) var snittet 10. (dagsavisen.no 12.2.2022).)

(Anm: NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2021. Drap i Norge i perioden 2011-202 (politiet.no – Kripos, Etterforskningsavdelingen 17. januar 2022).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Helsevesenet brøt loven før faren til Tom ble drept av politiet. Fylkeslegen mener dødsfallet kunne vært unngått. Sønnene til den psykisk syke 66-åringen er lettet over den ferske rapporten.

(Anm: Helsevesenet brøt loven før faren til Tom ble drept av politiet. Fylkeslegen mener dødsfallet kunne vært unngått. Sønnene til den psykisk syke 66-åringen er lettet over den ferske rapporten. 5. august 2019 sperret Tron Simen Lien seg inne i hjemmet sitt på Jaren i Innlandet. Det som startet som en velferdssjekk, endte i en åtte timer lang politiaksjon. Ifølge Politiet ble de angrepet av 66-åringen, og en av dem ble skadet. Det endte med at Lien ble skutt tre ganger i brystet og låret. Nå har Statsforvalteren i Innlandet konkludert med at verken fastlegen eller spesialhelsetjenesten fulgte Lien godt nok opp i årene før dødsfallet. (nrk.no 1.6.2021).)

- Politiet skjøt og drepte psykisk syke Tron Simen Lien (66) – Riksadvokaten henlegger saken. Tom Lien fortviler over Riksadvokaten sin avgjørelse etter drapet på faren. Han mener det er en feil i systemet.

(Anm: Politiet skjøt og drepte psykisk syke Tron Simen Lien (66) – Riksadvokaten henlegger saken. Tom Lien fortviler over Riksadvokaten sin avgjørelse etter drapet på faren. Han mener det er en feil i systemet. – Jeg er fortvila. Jeg skjønner ikke at dette går an i Norge. Det sier Tom Lien etter at Riksadvokaten nå har henlagt saken, om Tron Simen Lien som ble drept i en politiaksjon på Jaren i fjor. Sønnen og hans advokat Svein Holden anket Spesialenhetens avgjørelse, om at det ikke hadde skjedd noe straffbart under aksjonen. Riksadvokaten avviser nå anken. – Jeg synes det er hårreisende. Det er helt ute av kontroll, sier Tom Lien. Det var etter en åtte timer lang aksjon utenfor Tron Simen Liens hjem på Jaren i Innlandet 5. august i fjor, at politiet skjøt mannen. (nrk.no 24.10.2020).)

- Politiet frikjent etter skyteepisode. Spesialenheten har henlagt saken mot flere politibetjenter etter skyteepisoden på Dale i Sandnes. Politiet skjøt ti skudd mot en bevæpnet 63-åring.

(Anm: Politiet frikjent etter skyteepisode. Spesialenheten har henlagt saken mot flere politibetjenter etter skyteepisoden på Dale i Sandnes. Politiet skjøt ti skudd mot en bevæpnet 63-åring. En av betjentene beskriver hendelsen som en «krig». – Spesialenheten henlegger saken på bakgrunn av at intet straffbart forhold er bevist. Politiet handlet i nødverge. Utover det viser jeg til avgjørelsen, sier juridisk rådgiver i Spesialenheten, Mona Skaaden-Bjerke, til NRK. To politibetjenter har vært mistenkt for grov kroppsskade etter hendelsen på Dale utenfor Sandnes. (nrk.no 13.11.2020).)

- Sønnen klager politiet inn for Riksadvokaten etter at faren ble skutt og drept.

(Anm: Sønnen klager politiet inn for Riksadvokaten etter at faren ble skutt og drept. Sønnen til 66-åringen som ble drept i en politiaksjon på Jaren i fjor, klager nå saken inn for Riksadvokaten. Det var i august i fjor at Tron Simen Lien døde etter å ha blitt truffet av tre skudd fra politiet inn i huset sitt på Jaren. 66-åringen var psykisk syk, han hadde forskanset seg inne i huset og oppførte seg truende. Sønnen Tom Lien mener politiet gjorde mange feil, blant annet ved at verken han selv eller kommunelegen ble kontaktet under politiaksjonen. Kommunelege Are Løken er ifølge NRK enig i at dette er kritikkverdig, og mener saken kunne ha fått et annet utfall om politiet hadde fått bistand fra helsepersonell. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet.

(Anm: Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet. To polske menn er tiltalt for å ha mishandlet, ranet og bortført Reidar Osen i 2015. Osen mener politi og påtalemyndigheten bevisst har tonet ned alvoret i saken og at ransmennene derfor slipper billig unna. (tv2.no 3.11.2020).)

- Forretningsmann ble bortført: Politiet med nye innrømmelser i Reidar Osen-saken. (– Jeg skulle gjerne ha sagt at den type aktivitet fra en fornærmet som Osen, egentlig ikke burde ha noe betydning.) (- Men så er ikke virkeligheten slik, sier Songstad.)

(Anm: Forretningsmann ble bortført: Politiet med nye innrømmelser i Reidar Osen-saken. BERGEN (NRK): Hadde ikke Reidar Osen selv presset politiet ville saken kanskje aldri nådd nådd rettssalen. (…)  KIDNAPPET: Kunstsamler og millionær Reidar Osen gir politiet det glatte lag for etterforskningen av kidnappingssaken mot han. (…) Han sier at Osen er kjent som en person som virkelig har stått på i sin egen sak, og vedgår at dette har hatt stor betydning for at saken går mot en løsning. – Jeg skulle gjerne ha sagt at den type aktivitet fra en fornærmet som Osen, egentlig ikke burde ha noe betydning. Men så er ikke virkeligheten slik, sier Songstad. (nrk.no 20.10.2020).)

- Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. (- «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...»)

(Anm: Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. 31-åringen fra Agder ble slått hardt flere ganger i ansiktet, ifølge tiltalen fra Riksadvokaten. Slik så han ut etter volden. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. Spesialenheten ville frikjenne ham. – Jeg husker bare de to første slagene, så husker jeg ikke så mye mer, forteller 31-åringen til NRK. 10. januar i år kom han inn på legevakta i Arendal. Han var psykisk dårlig, og hadde kuttet opp armen sin. I tillegg fortalte han at han hadde svelget ei knust lyspære. Han var beruset og høylytt, men ikke voldelig, ifølge tiltalen. (…) Nå er den ene av de to politimennene tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt brudd på tjenesteplikten, skriver Agderposten.Riksadvokaten har overprøvd Spesialenheten som ville henlegge. «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...» (nrk.no 12.11.2020).)

- Utlendingspolitiet lammet fange med denne ulovlige spesialhjelmen. I en rapport kommer det frem at Politiets utlendingsenhet (PU) hadde praksis for å påsette personer som motsatte seg retur til hjemlandet en gjentapet kampsporthjelm og ørepropper. (- I 2019 ble de ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner for grov uaktsomhet tjenestefeil. Spesialenheten skriver at grovheten ble forsterket av at maktmiddelet var svært inngripende og at det ble brukt over tid.) (- Fire personer fra PU var mistenkte etter hendelsen, men sakene mot dem ble henlagt.)

(Anm: Utlendingspolitiet lammet fange med denne ulovlige spesialhjelmen. I en rapport kommer det frem at Politiets utlendingsenhet (PU) hadde praksis for å påsette personer som motsatte seg retur til hjemlandet en gjentapet kampsporthjelm og ørepropper. Hjelmen var tapet med gaffatape som dekket åpningen over ørene og visiret foran ansiktet, med unntak av et felt med luftehull. Ifølge Spesialenhetens avgjørelse fra 2019 ble en mann, som skulle uttransporteres til Somalia i september 2017, påsatt hjelmen etter at han var forsøkt uttransportert to ganger tidligere. Øreproppene hindret ham fra å høre, og hjelmen hindret ham fra å se. Han ble også påsatt såkalt bodycuff, før han ble tatt ut av sikkerhetscellen og ført til flyplassen. «Han ble ført rundt i et kontorbygg/gjennom dører og ganger, opp og ned trapper, før han ble ført ut i bilen og kjørt til flyplassen. Det ble lagt til grunn at han også ble ført opp en trapp ute på flyplassområdet.» Spesialenheten la til grunn at formålet med alt dette var å desorientere mannen. (…) I 2017 varslet PU selv til Spesialenheten om at det var brukt ulovlige maktmidler. I 2019 ble de ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner for grov uaktsomhet tjenestefeil. Spesialenheten skriver at grovheten ble forsterket av at maktmiddelet var svært inngripende og at det ble brukt over tid. Fire personer fra PU var mistenkte etter hendelsen, men sakene mot dem ble henlagt. (vg.no 15.7.2021).)

- Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

(Anm: Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Det er etterforskningen av den såkalte Osen-saken som gjør at politimannen Kenneth Berg har anmeldt politimester Kåre Songstad og leder av påtaleenheten, Gunnar Fløystad til Spesialenheten. – Vi opplever at det var mangelfull etterforskningsledelse, en mangelfull etterforskningsplan, manglende ressurssetting og manglende kvalitetssikring av oppgaver, sier Bergs advokat Birthe Eriksen til TV 2. (nrk.no 3.4.2018).)

- Betrodd politileder var mistenkt for grovt bedrageri. Politimesteren sa ikke fra til Spesialenheten.

(Anm: Betrodd politileder var mistenkt for grovt bedrageri. Politimesteren sa ikke fra til Spesialenheten. En intern undersøkelse konkluderte med at en betrodd politileder i Sørvest politidistrikt kan ha begått bedrageri eller grovt bedrageri i tjenesten. Likevel ble saken aldri etterforsket som en mulig straffesak. (aftenposten.no 11.5.2022).)

- Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling.

(Anm: Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling. Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine. Funnene kan føre til at flere saker blir gjenopptatt. (nrk.no 5.10.2020).)

- Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. (- 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.)

(Anm: Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo., Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett. Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt?

(Anm: Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt? Artisten Kamelen er dømt for å ha ropt «fuck politi» under en konsert. – Politiet bør tåle mer enn alle andre, kontrer artist Don Martin, som mener dommen er et tap for ytringsfriheten. (dagsavisen.no 25.9.2020).)

- Politiet beklager egen oppførsel overfor Kongsberg-mann som hengte opp plakater med Muhammed-karikatur. (- Han beklager at politiet i Kongsberg refset en mann på grunn av innholdet på plakater han spredte i byen.)

(Anm: Politiet beklager egen oppførsel overfor Kongsberg-mann som hengte opp plakater med Muhammed-karikatur. – Vi skal ikke mene noe om ytringer som blir hengt opp, sier regionleder i Sør -Øst politidistrikt. Han beklager at politiet i Kongsberg refset en mann på grunn av innholdet på plakater han spredte i byen. – Det var en faktisk feil. Ordene kommer fra Øyvind Aas, regionleder i Sør-Øst politidistrikt. (aftenposten.no 24.10.2020).)

- Ytringsfrihet på nett: Dette lukter politistat. Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer.

(Anm: Carl Müller Frøland, idéhistoriker og Thorkil H. Aschehoug, jurist. Ytringsfrihet på nett: Dette lukter politistat. Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer. GRUNNLOVSSTRIDIG: Benedicte Bjørnland bruker mest plass på forhold vi ikke har tatt opp, og hun besvarer ikke direkte våre spørsmål. Likevel synes hun å erkjenne at vår kritikk av politiets forebyggingspraksis som grunnlovsstridig, er korrekt, skriver artikkelforfatterne. (dagbladet.no 14.9.2021).)

- Victor (18) fikk bot for å vise fingeren til politiet – jussprofessor ber ham anke.

(Anm: Victor (18) fikk bot for å vise fingeren til politiet – jussprofessor ber ham anke. Høyesterett har sagt at det ikke er straffbart å vise fingeren til politiet. Victor (18) i Vadsø må betale bot likevel. To jussprofessorer mener politiet er hårsåre og at dommen er feil. – Politiet bør bare se vekk hvis noen viser dem fingeren, sier Olav Torvund, professor i juss ved Universitetet i Oslo. – Han er dømt i strid med det Høyesterett har sagt. Det er helt uakseptabelt å bare late som om den høyesterettsdommen ikke finnes, sier Hans Fredrik Marthinussen, professor i juss ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 19.12.2022).)

- Kan man vise fingeren til politiet? (- Brønnøysunds Avis skrev i 2019 at en mann som viste fingeren til politiet, ble straffet med en bot på 9.600 kroner.)

(Anm: Kan man vise fingeren til politiet? 50-åring anmeldt for å vise fingeren til politiet. Derfor bør du være forsiktig med hvordan du opptrer foran politiet. (…) I straffelovens paragraf 156 andre ledd står det at «den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot». Brønnøysunds Avis skrev i 2019 at en mann som viste fingeren til politiet, ble straffet med en bot på 9.600 kroner. (dinside.no 23.9.2020).)

- Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. (- Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier.)

(Anm: Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. Nå står de attpåtil foran nedbemanning. Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier. Det fremgår også at dette vil kunne bli Politihøgskolens akilleshæl også de neste årene. (…) Og nå skal antall ansatte dramatisk ned ved høgskolens største fagmiljø. Skal kutte 28 — kan bare miste tre i førstestillinger Mange ansatte ved Politihøgskolen har vært bekymret for høgskoleakkrediteringen, etter at Stortinget vedtok å kutte 150 studieplasser i Oslo og utelukkende ramme det sterkeste fagmiljøet ved PHS før august 2020. (khrono.no 23.6.2020).)

- Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1]

(Anm: Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1] men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger, og særlig i juss og pedagogikk er kompetanse et faguttrykk med en mer presis betydning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Læring i politiet. Kritikken treffer ikke. Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer.

(Anm: Læring i politiet. Kritikken treffer ikke. Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer. KREVENDE HVERDAG: Ja, det kan være en utfordring å lære samhandling i spesielt skarpe og ekstraordinære situasjoner og kriser som krever akutt håndtering av flere aktører på alle nivåer i politiet, inkludert samarbeidsaktører, skriver innsenderne. Den 12. august svarer Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen på vårt tilsvar (28. juli) til deres kronikk (14. juli). Professorene prediker samhandling med polemikk. Hva er vi så uenige om? Først nyanserer de sin første kronikk hvor de påstår at politiet lider av lærevegring. Nå er det PLIVO-situasjoner (pågående livstruende vold. (…) Vi er fortsatt uenige i at pedagogikkvitenskapen alene er svaret. Vi er opptatt av hvordan læring skjer. (dagbladet.no 27.8.2020).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

- Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle.

(Anm: Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle. Studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo, Kariann Høvde, tror det kan være ekstra vanskelig for politistudenter å varsle om ukultur og seksuell trakassering. Kariann Høvde (24) fra Ski er studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo. Hun studerer selv for tredje semester og representerer studentene ved skolen. Hun synes saken om at enkelte politiansatte har misbrukt sin stilling overfor politistudenter er trist. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil utvise foreldre til kriminelle ungdommer.

(Anm: Frp-forslag: Vil utvise foreldre til kriminelle ungdommer. Fremskrittspartiet foreslår strenge reaksjoner for foreldre til barn som begår kriminalitet. I ytterste konsekvens vil Sylvi Listhaug utvise foreldre fra Norge for det barna gjør. (dagbladet.no 27.10.2020).)

- Frp burde bry seg litt mer om kriminalitet som rammer folk flest.

(Anm: Frp burde bry seg litt mer om kriminalitet som rammer folk flest. Frp kunne ha fridd til velgerne ved å love kamp mot hverdagskriminalitet. I stedet vil de øke strafferammen til 50 år. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ønsker maksstraff på 50 år. Frps programkomité vil øke strafferammen fra dagens 21 år års fengsel til 50 års fengsel. – Det skal svi å være kriminell, sier komitéleder Sylvi Listhaug.

(Anm: Ønsker maksstraff på 50 år. Frps programkomité vil øke strafferammen fra dagens 21 år års fengsel til 50 års fengsel. – Det skal svi å være kriminell, sier komitéleder Sylvi Listhaug. (…) Det er ikke bare terrorhandlinger som bør få en mye høyere strafferamme, men også drap og annen alvorlig kriminalitet, sier Listhaug til avisa. Blant de andre forslagene er at de som har begått alvorlige seksuelle overgrep mot barn, skal kunne dømmes til medisinsk kastrering. Programkomiteen vil dessuten gjøre det mulig å frata overgripere retten til pass for å hindre at de reiser til utlandet for å utnytte barn. I tillegg vil den at foreldre som er dømt for overgrep mot egne barn, umiddelbart skal miste omsorgs- og samværsrett. (©NTB) (tv2.no 26.10.2020).)

(Anm: Frps bruk av kallenavn ødelegger debattklimaet, Snorre Rein (19). Leder i Søndre Nordstrand AUF. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tore Sandberg: - Politiet bør unnskylde seg. (- Harselerer med justismord.) (- «Mugshot mafakka, erru hypp på justismord, eller? Så vær uheldig da, Fritz Moen».)

(Anm: Tore Sandberg: - Politiet bør unnskylde seg. Politiet får kraftig kritikk for å ha medvirket i en video-parodi der de harselerer med et av norgeshistoriens største justismord. Et 40 sekunder langt klipp fra en videregående skole i Skien går nå viralt på det sosiale mediet Twitter. Klippet viser en musikkvideoparodi på raplåta «Bængshot» fra 2017, framført av uniformert politi. (…) Harselerer med justismord «Mugshot mafakka, erru hypp på å bli cuffa eller? Slåss på byen da, bror. Mugshot mafakka, erru hypp på å bli twittra eller? Piss på butikken da, bror», lyder blant annet den parodiske teksten i videoen. Men det er spesielt neste del av teksten som har fått enkelte til å reagere: «Mugshot mafakka, erru hypp på justismord, eller? Så vær uheldig da, Fritz Moen». (dagbladet.no 25.5.2022).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden.

(Anm: Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal fikk St. Olavs orden. Magnus Matningsdal har bare to uker igjen som dommer i Høyesterett. De to ukene kan han til gjengjeld titulere seg som ridder av 1. klasse. Kongen utnevnte for noen uker siden Magnus Matningsdal til såkalt ridder 1. klasse for hans bidrag til utvikling av strafferettspleien. Fredag ble dekorasjonen overlevert under en seremoni på Matningsdals hjemsted Bryne. Statsforvalter i Rogaland Lone Merethe Solheim sto for utdelingen. Til stede var nesten hele Høyesterett, og dessuten assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. Sæther overtar embetet Matningsdal etterlater seg når han om snaue to uker går av for aldersgrensen. (rett24.no 18.9.2021).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Alarm på Politihøgskolen om ukultur og «knulletorsdag».

(Anm: Slår alarm om ukultur og «knulletorsdag». Politidirektøren reagerer sterkt på forskning som rapporterer om ukultur på Politihøgskolen. Viktig at slike saker kommer frem i lyset, sier Politistudentene. (khrono.no 14.10.2020).)

- Tar grep etter «knulle-torsdag» Innfører blant annet alkoholforbud. Politihøgskolen er nå klare med et nytt sett regler etter skandalen rundt festing og seksuell omgang mellom instruktører og kvinnelige studenter, ifølge Khrono.

(Anm: Tar grep etter «knulle-torsdag» Innfører blant annet alkoholforbud. Politihøgskolen er nå klare med et nytt sett regler etter skandalen rundt festing og seksuell omgang mellom instruktører og kvinnelige studenter, ifølge Khrono. «Knulle-torsdag» ble en fellesbetegnelse på sakskomplekset, som tok av etter en forskningsrapport offentliggjort i 2020. De nye reglene retter seg delvis mot leiropphold under bachelorløpet. Nå er det forbudt med alkoholinntak under leirene, og instruktører og studenter skal ikke figurere på hverandres rom. - Vi har sett at det er en sårbarhetsrisiko knyttet til å være borte hjemmefra og å være i leir over en lengre periode der studenter og instruktører er på samme sted, sier høgskolens rektor Nina Skarpenes til Khrono. Et punkt går på at fagveileder ikke skal komme med «bemerkninger eller opptre på måter som kan virke krenkende eller seksuelt utfordrende for studenten». Flere saker har vært under etterforskning hos Spesialenheten for politisaker - men ingen har konkludert med straffbart forhold. (dagbladet.no 15.2.2023).)

-  Nesten én av fem kvinnelige politiansatte har opplevd seksuell trakassering.

(Anm: Nesten én av fem kvinnelige politiansatte har opplevd seksuell trakassering. I en undersøkelse Politiforum har gjennomført, svarer over 500 kvinner og menn at de har opplevd seksuell trakassering fra en annen ansatt i politietaten. I en anonym undersøkelse fagbladet Politiforum har gjort blant nesten 6.000 politiansatte medlemmer i Politiets Fellesforbund, svarer 18,3 prosent, nesten én av fem, av de kvinnelige ansatte at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin tid i politiet. Bare 14 prosent av hendelsene ble rapportert, og for 43 prosent av dem igjen ble det ingen konsekvens. – Når jeg ser tallene, er det et alvorlig og nedslående bilde som tegnes, selv om det ikke er årsfestet og deler av funn kan ligge tilbake i tid, sier politidirektør Benedicte Bjørnland om undersøkelsen. (tv2.no 20.11.2020).)

- Ransaket underbuksa til mindreårig – politimenn ilagt bøter.

(Anm: Ransaket underbuksa til mindreårig – politimenn ilagt bøter. Politi med hodelykt kikket ned i underbuksa til gutten. «Krenkende og uforholdsmessig», mener Spesialenheten, som har gitt betjentene bot. NRK omtalte i fjor vår en video der en politimann ransaket en mindreårig gutt på åpen gate. I videoen fremgår det blant annet at den ene politimannen sier han skal ransake underbuksa til gutten, før han prøver å få hånda nedi. Kort tid etter besluttet Spesialenheten å etterforske saken. 10 måneder senere er det klart at de to politimennene i videoen er ilagt et forelegg, for brudd på straffelovens paragraf 172, som gjelder grov uaktsom tjenestefeil. Ransakingen var «krenkende og uforholdsmessig», skriver Spesialenheten i vedtaksbrevet. (nrk.no 18.2.2022).)

- Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. (- Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn.)

(Anm: Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. Flere i politiet har reagert på hvordan forskerne Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen fant maskulinitetskultur, seksuelt maktmisbruk og «knulletorsdag» i politiet. Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn. I oktober tok politidirektør Benedicte Bjørnland et oppgjør med seksuell trakassering og skeive maktforhold ved Politihøgskolen. Bakgrunnen var forskning som forskerne Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Oslo og Dag Ellingsen ved OsloMet hadde gjort på maktforhold i den spisse delen av politiet.
De to forskerne fortalte blant annet om leiropphold ved Politihøgskolen, der studenter og instruktører festet og hadde sex på «knulletorsdag». Nå reagerer flere i politiet på hva som fremkommer i den publiserte forskningen, som de mener er nøyaktig. Politiforum har snakket med flere, blant annet politidirektøren, som reagerer på hvordan forskerne framstilte forskningen sin i møte med dem.
(khrono.no 22.12.2020).)

- Rapport: 6,6 prosent ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. (- Det tilsvarer 904 medarbeidere i politiet.) (– Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet.) (- Politiet skal være en god og trygg arbeidsplass for alle, dette viser at vi ikke er det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i meldingen.)

(Anm: Rapport: 6,6 prosent ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Samtidig oppga 1,3 prosent at de hadde opplevd seksuell trakassering på årets medarbeiderundersøkelse. En arbeidsmiljøundersøkelse om uønsket seksuell oppmerksomhet viser at 6,6 prosent av politiets medarbeidere har vært utsatt for ulike typer seksuell trakassering det siste året, skriver politiet i en pressemelding. Det tilsvarer 904 medarbeidere i politiet. – Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet. Politiet skal være en god og trygg arbeidsplass for alle, dette viser at vi ikke er det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i meldingen. 3 prosent av politiets medarbeidere svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb de siste 12 månedene. (…)  - Les også: Politioverbetjent fortviler over at seksuell trakassering fortsatt er et problem 11 prosent av politistudentene – Den er finmaska knyttet opp mot dette temaet, så det kan være en årsak også, sier Bolstad. Rapporten fra politiet kom som følge av flere hendelser ved Vest politidistrikt. Forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas varslet om ukultur i flere politidistrikt i en studie. (nrk.no 18.12.2020).)

- Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget.

(Anm: Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget. - Det er flere som varsler til oss om saker de har vært borti. Det gjør at vi får et større grunnlag til å kunne si noe mer om funnene våre, sier professor Ulla-Britt Lilleaas, som står bak forskningsprosjektet sammen med Dag Ellingsen. Festkultur I en pressemelding på politiets nettsider i forrige uke sa politidirektør Benedicte Bjørnland at hun fikk høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. (dagbladet.no 19.10.2020).)

- Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake.

(Anm: Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake. For 30 år siden døde Tonny (18) av kvelning etter at en politimann tok halsgrep på ham. Saken ble henlagt. George Floyd-saken i USA har brakt opp alle de vonde minnene på nytt for moren Anne Askevold. (nrk.no 25.4.2021).)

- «Breaking Bad»-stjernen ønsker debatt om USAs rettssystem: – Jeg håper denne serien vil få folk til å våkne. (– Vi trenger realistiske skildringer av rettssystemet vårt, slår skuespiller Bryan Cranston fast.) (- Han håper hans nye TV-serie kan bidra til nettopp dét.) (- Et system som er rigget til fordel for de rike og hvite.)

(Anm: «Breaking Bad»-stjernen ønsker debatt om USAs rettssystem: – Jeg håper denne serien vil få folk til å våkne. LOS ANGELES (Aftenposten): – Vi trenger realistiske skildringer av rettssystemet vårt, slår skuespiller Bryan Cranston fast. Han håper hans nye TV-serie kan bidra til nettopp dét. I Bryan Cranston nye serie Your Honor blir seerne med inn i en skitten verden. Der er det vanskelig å skille mellom forbrytere, politi og påtalemyndigheter. I kjølvannet av Black lives matter-demonstrasjonene, som har preget USA siden 2013, er det blitt vanligere med slike usminkede skildringer av lovens skyggesider. Dramaer som When They See Us og Seven Seconds er to eksempler. Lovecraft Country, Black-ish og Luke Cage er andre serier som har latt seg inspirere av mobiliseringen. I tillegg er det produsert en rekke dokumentarer om rasismens innflytelse på rettssystemet i USA. Samtidig ble Cops tatt av luften i mai år. Realityserien følger politifolk på jobb og er siden starten for 31 år siden blitt beskyldt for å være rasistisk sosialpornografi. Det var likevel ikke før at protestene etter George Floyds død skapte overskrifter over hele verden, at Paramount Network valgte å trekke Cops. (…) I en rapport slo de nylig fast at underholdningsindustriens beskrivelse av lovens lange arm er med på å skape et forvridd bilde av virkeligheten. Your Honor forsøker å være en motvekt til dette. Dramaet beskriver et skakkjørt amerikansk rettssystem. Et system som er rigget til fordel for de rike og hvite. De begredelige tilstandene i amerikanske fengsler belyses også. Ifølge tall fra NAACP (organisasjonen som arbeider for svartes rettigheter i USA) sitter 3 millioner amerikanere i fengsel. 34 prosent av disse er svarte, til tross for at afroamerikanere kun utgjør 13 prosent av befolkningen. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Qadar (24) ble angrepet i avhør – nå er politibetjenten tiltalt for vold.

(Anm: Qadar (24) ble angrepet i avhør – nå er politibetjenten tiltalt for vold. Spesialenheten har tatt ut tiltale mot en politibetjent fra Agder etter at han tok halsgrep på Qadar Osman Abdi (24) på politistasjonen i Kristiansand. – Han er glad for at påtalemyndigheten i Spesialenheten tar saken seriøst og at de vil reagere på det maktmisbruket som ble utøvet i avhøret, sier 24-åringens forsvarer, Stian Mæland til NRK. Politibetjenten, som nå er pensjonert, nekter straffskyld. Det sier mannens forsvarer til Fædrelandsvennen, som først omtalte saken. Spesialenheten for politisaker har tatt ut tilalten. Den går ut på vold og tjenesteforsømmelse, ifølge avisen. Hendelsen skjedde under et avhør i desember i fjor. (nrk.no 20.11.2020).)

- Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon. (- Dersom jeg tok imot sex fra studenter i bytte mot gode karakterer ville jeg fortjent å få sparken på dagen.) (- Men slett ikke fordi jeg drev «seksuell trakassering», men fordi jeg var korrupt.)

(Anm: Elin Ørjasæter. Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon. (…) Jeg er selv aktiv som underviser på en høyskole, slik disse politi-instruktørene er. Dersom jeg tok i mot sex fra studenter i bytte mot gode karakterer ville jeg fortjent å få sparken på dagen. Jeg antar også at dette ville vært holdbart som avskjedsgrunn. Men slett ikke fordi jeg drev «seksuell trakassering», men fordi jeg var korrupt. (…) Les også: Les også: Polititopper og studenter i sjokk etter rapporter om «knulle-torsdag» og seksuell trakassering på Politihøgskolen. (nettavisen.no 16.10.2020).)

- Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. (- Når man snakker om «knulle-torsdag», flåser man bort noe som er viktig, sier Kristin Aga.) (- Skeptisk til ordbruk.) (- Det er flere i Oslo politiforening som mener at Bjørnlands ordbruk er unyansert, sier Aga.)

(Anm: Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. Politidirektøren stempler en hel etat med ordbruken sin, mener Kristin Aga, leder av Oslo politiforening. REAGERER: Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga, reagerer på Bjørnlands sin ordbruk. - Det oppleves som at direktøren stempler en hel etat, og jeg reagerer på direktøren sin språkbruk. Jeg har fått tilbakemeldinger fra medlemmer på dette, sier Kristin Aga, leder for Oslo politiforening (OPF), til Dagbladet. Det ble nylig avdekket flere tilfeller av seksuell trakassering og uønsket atferd i politietaten, i et forskningsprosjekt av forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. Hør hva Heidi Helene Sveen tenker om rapportene om seksuell trakassering i politiet i podkasten «Rett på». (dagbladet.no 15.10.2020).)

- Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket.

(Anm: Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener politiet må jobbe med å skape en kultur der det er greit å varsle om seksuell trakassering og uønsket atferd. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen. (aftenposten.no 19.10.2020).)

- Står frem med historier om porno og blottlegging av kjønnsorganer i politiet.

(Anm: Står frem med historier om porno og blottlegging av kjønnsorganer i politiet. Politioverbetjent Tania Randby Garthus forteller at hun har hatt opplevelser med hardporno, sex-fikserte vitser og blottlegging av kjønnsorganer i politietaten. Garthus forteller i en kronikk på Politiforum om opplevelser hun har hatt gjennom mangfoldige år i politietaten. Opplevelsene stammer fra 90- og 2000-tallet. Hun beskriver blant annet «en mannskultur der tvangskyssing og «merrabitt» bare var en del av pakka», og forteller om da hun som aspirant skulle overnatte på stasjonen. (vg.no 16.10.2020).)

- Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. (- Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten.)

(Anm: Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene, fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. – Det som var nytt for meg var at studenter skal ha hatt uønskede opplevelser i B3-leir, og at instruktører skal ha hatt seksuelt samkvem med kvinnelige studenter, sier Bjørnland til VG. (vg.no 14.10.2020).)

- Ukultur i politiet: Bekymret over «knulle-torsdag». (- Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter.) (- Dette opprører meg, sier Bjørnland.)

(Anm: Ukultur i politiet: Bekymret over «knulle-torsdag». Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det framkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. - Jeg fikk høre om festkultur – og om såkalt «knulle-torsdag» ved B3-leir (Bachelor politiutdanning – operativ trening under leiropphold i tredje år). Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter. Dette opprører meg, sier Bjørnland. Hun presiserer at det at instruktører har hatt intime relasjoner til studenter i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, er uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag. (dagbladet.no 14.10.2020).)

- Den europeiske menneskerettsdomstolen: Norge krenket kriminell. Menneskerettsdomstolen slår fast at Norge har krenket Imran Sabers menneskerettigheter, da politiet sjekket mobiltelefonen hans. (- COWBOYER: - Dommen i EMD viser at politiet ikke kan opptre som cowboyer, sier advokat John Christian Elden.)

(Anm: Den europeiske menneskerettsdomstolen: Norge krenket kriminell. Menneskerettsdomstolen slår fast at Norge har krenket Imran Sabers menneskerettigheter, da politiet sjekket mobiltelefonen hans. Nå kommer riksadvokaten med nye retningslinjer. - Dette medfører at politiet ikke lenger kan gå inn i mobiltelefoner der eieren sier det er kommunikasjon med advokat, lege eller prest på telefonen eller i e-poster, sier Imran Sabers forsvarer, advokat John Christian Elden, til Dagbladet. (…) Brøt menneskerettigheten I den oppsiktsvekkende dommen fra Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg heter det: «Etter domstolens syn manglet mangelen på forutsigbarhet i den foreliggende saken på grunn av manglende klarhet i de juridiske rammene og mangelen på prosessuelle garantier knyttet til beskyttelsen av juridisk profesjonelt privilegium.» EMD fastslår at Norge har brutt artikkel 8 i menneskerettighetskonvensjonen. Sabers prosessfullmektig, advokat John Christian Elden, sier til Dagbladet at avgjørelsen er viktig. «Statlig overgrep» - Politiet må følge loven også der de ikke er begeistret for sin motpart. Vi har menneskerettigheter for å beskytte mot statlige overgrep som dette. Dommen i EMD viser at politiet ikke kan opptre som cowboyer, sier Elden. (dagbladet.no 17.12.2020).)

- Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene. • Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig. Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene. (vg.no 23.10.2015).)

- En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1]

(Anm: En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1] I motsetning til de akademiske gradene cand.jur. og master i rettsvitenskap, og yrkestittelen advokat, er ikke betegnelsen jurist i seg selv beskyttet i Norge,[2]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb. (– En viktig dag for nasjonal sikkerhet, erklærte daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) på NRK da det nye situasjonssenteret for Politidirektoratet (PSS) ble åpnet på Majorstuen i januar 2016.) (- Det nye «terrorsenteret» ble presentert som «et kvantesprang» for samfunnssikkerhet og beredskap. «Politiet vil nå være mye mer «hands on» når noe skjer», skrev VG.)

(Anm: Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb. De skal være et av politiets viktigste bindeledd ved store nasjonale kriser. I helgene og etter klokken 16 på hverdager er det én person på jobb i Politiets situasjonssenter.  – En viktig dag for nasjonal sikkerhet, erklærte daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) på NRK da det nye situasjonssenteret for Politidirektoratet (PSS) ble åpnet på Majorstuen i januar 2016. Det nye «terrorsenteret» ble presentert som «et kvantesprang» for samfunnssikkerhet og beredskap. «Politiet vil nå være mye mer «hands on» når noe skjer», skrev VG. (aftenposten.no 11.7.2020).)

- Politiet om korrupsjonssaken i DNB: – Fire års etterforskning er alt for lang tid. (- Seksjonsleder for finans- og spesiallovgiving i Oslo politidistrikt, Rune Skjold, tror banker har forståelse for at det er komplisert å bevise korrupsjon.)

(Anm: Politiet om korrupsjonssaken i DNB: – Fire års etterforskning er alt for lang tid. To ansatte ved en DNB-filial i Oslo er siktet for grov korrupsjon og bedrageri. Politiets etterforskning har avdekket at de to samarbeidet med en tidligere DNB-ansatt som banken anmeldte for korrupsjon i 2018. Saken fra 2018 er enda ikke ferdig etterforsket – det er alt for lang tid, medgir politiet. DNB anmeldte en ansatt til Oslo politidistrikt for korrupsjon i 2018, saken er ikke ferdig etterforsket fire år senere. Den tidligere ansatte fikk jobb i en annen bank etter at han jobbet i DNB. Nå har Øst politidistrikt siktet han for korrupsjon og bedrageri mens han jobbet i den nye banken. Den nye siktelsen omfatter også korrupsjon og bedrageri som er knyttet til to nåværende ansatte i DNB. Seksjonsleder for finans- og spesiallovgiving i Oslo politidistrikt, Rune Skjold, tror banker har forståelse for at det er komplisert å bevise korrupsjon. (finanswatch.no 11.7.2022).)

- Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. (- Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken.)

(Anm: Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. Politiet har ikke kapasitet til å etterforske internasjonal millionsvindel mot privatpersoner. Norske banksjefer mener de kriminelle vinner kampen hvis politiet ikke snart kommer på banen. (…) – Politiet blir hengende etter Samuelsen anmeldte saken til politiet i fjor, men fikk beskjed fra Sør-Vest politidistrikt at de ikke kunne etterforske den av kapasitetshensyn. DNB og andre banker kan ikke gå inn og etterforske slike saker på egen hånd. (…) Økokrim: – Mest ansvar i politidistriktene Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken. Etter en ny runde svarte Hedvig Moe, assisterende sjef i Økokrim, følgende i en e-post: «De aller fleste sakene som gjelder investeringssvindel håndteres av politidistriktene. Vi har imidlertid sagt at Økokrim framover vil etterforske noen flere saker der privatpersoner har blitt utsatt for bedragerier enn hva vi gjør i dag. Det kan blant annet gjelde investeringssvindel. Økokrim bistår også politidistriktene i saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder investeringssvindel. Vi forstår at folk er opptatt av denne type saker, og mener det er viktig å bidra i den samlede politiinnsatsen». (nrk.no 18.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Feilaktig siktelse. Badet med datteren, ble siktet. Håvard (44) ble mistenkt for å ta overgrepsbilder.

(Anm: Feilaktig siktelse. Badet med datteren, ble siktet. Håvard (44) ble mistenkt for å ta overgrepsbilder. Håvard Wigtil (44) fra Trondheim dro på en improvisert badetur med sin åtteårige datter - og kom hjem igjen med status som siktet for å ha tatt overgrepsbilder. - Dette har kanskje vært den mest absurde kvelden i mitt liv, skriver Wigtil i en lang tråd på Twitter. Etter et døgn er saken nå besluttet henlagt - men ikke før familiefaren hadde fått beslaglagt mobilen, blitt avhørt av uniformert politi foran blokka der han bor, og levd i uvisshet. (nrk.no 21.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig.

(Anm: Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig. I lys av Nav-saken må påtalemyndigheten gjøre grundigere egne vurderinger når de forbereder og fører straffesaker, slår Riksadvokaten fast. (aftenposten.no 19.2.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Selvstendighet.) (- Det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig.)

(Anm: selvstendighet BETYDNING OG BRUK (…) 1 det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig (naob).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Millionbot til politiet i Trøndelag etter ulovlige direkte anskaffelser. (- Siden 2017 har Trøndelag politidistrikt kjøpt tolketjenester for 11 millioner kroner uten å sette det ut på anbud. Nå må det betale en bot på 1,5 millioner.)

(Anm: Millionbot til politiet i Trøndelag etter ulovlige direkte anskaffelser. Siden 2017 har Trøndelag politidistrikt kjøpt tolketjenester for 11 millioner kroner uten å sette det ut på anbud. Nå må det betale en bot på 1,5 millioner. Trøndelag politidistrikt har blitt ilagt en bot på 1.520.000 kroner for å ha utført ulovlig direkte anskaffelser. Beslutningen om boten er tatt av Klagenemndssekretariatet, skriver VG , som omtalte saken onsdag kveld. I et gebyrvedtak fattet 7. april skriver Klagenemnda at politidistriktet i årene 2017 til 2020 har kjøpt tolketjenester for beløp som overstiger både nasjonal og EØS-terskelverdi, uten at kjøpene har vært kunngjort. Grensen for slike anskaffelser er 1,1 millioner kroner, noe politidistriktet altså er langt over i sin bruk av tolketjenester. (adressa.no 9.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norsk politi drepte pappa. Da faren deres ble liggende helt stille på bakken, trodde søskenparet først at politiet hadde situasjonen under kontroll. (– Dagens fokus på politivold har brakt fram minnene om pappas tragiske død, selv om vår opplevelse på ingen måte kan sammenliknes med det som skjer mot svarte i USA. Men det jeg sitter igjen med, er at vi også i Norge har et politi med en sterk fagforening som tror på politiet nesten uansett, og et politi som i stor grad gransker seg selv, sier Aleksandra Wacko (37).)

(Anm: - Norsk politi drepte pappa. Da faren deres ble liggende helt stille på bakken, trodde søskenparet først at politiet hadde situasjonen under kontroll. Aleksandra Wacko ser den fortsatt klart for seg – den indre filmen hun har båret på de siste 17 åra. Bildene fra natta til mandag 2. juni 2003, da hun var 19 år og blålysene sveipet den varme natta utenfor barndomshjemmet hennes i Vardeveien 91 på Mysen. 16 minutter var tida det tok, fra politiet kom til de rapporterte at faren hennes Tomasz Wacko var blitt veldig skadet under pågripelsen. – Dagens fokus på politivold har brakt fram minnene om pappas tragiske død, selv om vår opplevelse på ingen måte kan sammenliknes med det som skjer mot svarte i USA. Men det jeg sitter igjen med, er at vi også i Norge har et politi med en sterk fagforening som tror på politiet nesten uansett, og et politi som i stor grad gransker seg selv, sier Aleksandra Wacko (37). I dag bor hun i San Francisco med mann og barn, og jobber som konsul på det norske generalkonsulatet. (dagbladet.no 25.7.2020).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester.

(Anm: Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester. Det bekymrer lederen i Politiets Fellesforbund, og han får støtte av Senterpartiet. – Kompetansen bør bygges opp internt i politiet, mener daglig leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund etter å ha fått høre om konsulentbruken i politiet. – Politiet trenger åpenbart å bygge mer IT-kompetanse internt, selv om IT-løsninger ikke kan erstatte patruljerende politi. Det er gjennom å være fysisk til stede i lokalsamfunnene man kan forebygge og avdekke kriminalitet, og det er det som gir trygghet og beredskap. (aftenposten.no 2.8.2020).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Samherji-varsleren: – Ikke blitt kontaktet av norsk politi. (- Men Johannes Stefansson er aldri blitt kontaktet av Økokrim.)

(Anm: DOKUMENTAR. Samherji-varsleren: – Ikke blitt kontaktet av norsk politi. Den tidligere Namibia-sjefen for den islandske fiskerikjempen Samherji, Johannes Stefansson er nøkkelpersonen i korrupsjonssaken som nå etterforskes i ni land. Han varslet om den største korrupsjonssaken en norsk bank har vært involvert i. Men Johannes Stefansson er aldri blitt kontaktet av Økokrim. (dn.no 5.8.2020).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (…) For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid. (…) Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. (- To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken.)

(Anm: To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. – politiet fant dopingmidler, knokejern og «kredittkortkniv» under razzia. To finansrådgivere er tiltalt for å ha forfalsket kunders lønnsslipper og selvangivelser for å hjelpe dem å få lån for til sammen 32,4 millioner kroner. Begge nekter straffskyld. Islutten av mars 2017 gjennomførte politiet en razzia mot et lite finansrådgivningsselskap i et av høyhusene i Barcode i Oslo. To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken. (dn.no 23.5.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (- Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger.)

(Anm: Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (…) Korrupsjon i helsevesenet generelt og spesifikt på den farmasøytiske arenaen har nylig blitt fremhevet i rapporter fra Transparency International. (…) Denne artikkelen fokuserer på fire områder med korrupsjon: lovgivende / lovgivningsmessig, økonomisk, ideologisk / etisk og kommunikasjon. (…) Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger. Indian J Med Ethics. 2018 Jul-Sep;3(3):234-239.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket.

(Anm: Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. (- Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet.)

(Anm: Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018. Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel. – Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida. Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune. Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. (- Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet.) (- Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest.) (– Ny trend.) (- Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. )

(Anm: Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. Frode Andreassen i Arrestseksjonen i Oslo erkjenner at det «dessverre skjer for ofte». GLATTCELLE: Et arrestrom, eller såkalt glattcelle, i Kirkenes fra 2018. Økningen av antallet barn som blir satt i politiarrest har økt den siste tiden. Økningen ser også ut til å fortsette i 2019, viser tall fra Politidirektoratet. Anders Cameron, seniorrådgiver i Barneombudet, advarer mot konsekvensene av å holde barn innelåst. – Arrest, og særlig glattcelle, er skadelig etter ganske kort tid. Det vet vi. Derfor er det viktig at det tallet holdes lavt. Merete Johansen, ledende arrestforsvarer i sentralarresten i Oslo, sier mange reagerer sterkt på å bli plassert i glattcellene. Inventaret består i hovedsak av en brisk, et toalett av stål og et callinganlegg. I tillegg har de innelåste tilgang til rent vann. – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. (…) – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. – Ytterste konsekvens Etter flere års nedgang i antall barn som havner i politiarrest, er tallene igjen økende. Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet. Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest. Seksjonsleder i Politidirektoratet Elisabeth Rise sier dette er noe man forsøker å unngå. (…) – Ny trend Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. (nrk.no 23.1.2020).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Har kartlagt hvorfor Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt.

(Anm: Har kartlagt hvorfor Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt. Nå skal et uvanlig politisamarbeid stanse «bøffing» og falske rusmidler. Det er Norges største marked for illegale rusmidler. Nå vil politi og rusomsorg at rusavhengige tyster på «bøffing» og narkosvindel. (aftenposten.no 1.9.2020).)

- Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. (- Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet.)

(Anm: Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018. Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel. – Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida. Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune. Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Politiet handla inn tolketenester ulovleg for millionar – får historisk gebyr. Politiet meiner dei ikkje har tid til å følgje regelverket for offentlege innkjøp. No slår styresmaktene fast at dei har brote lova grovt og skriv ut historisk gebyr.

(Anm: Politiet handla inn tolketenester ulovleg for millionar – får historisk gebyr. Politiet meiner dei ikkje har tid til å følgje regelverket for offentlege innkjøp. No slår styresmaktene fast at dei har brote lova grovt og skriv ut historisk gebyr. Norsk politi brukar dagleg tolkar som kan hjelpe dei å forstå framandspråklege. Berre i fjor kjøpte politiet tolketenester for nesten 60 millionar kroner. No slår Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa, fast at politiet har brote lova. Dette skjer etter å ha undersøkt praksisen hos politiet i Møre og Romsdal: «Det foreligger en klar overtredelse, og det er skjerpende at kjøpene er foretatt uten kunngjøring i en årrekke». Det skriv Kofa når politiet i Møre og Romsdal no får eit gebyr på 847 000 kroner for å ha kjøpt tolketenester for 6,5 millionar kroner i 2017, 2018 og 2019. (nrk.no 28.1.2020).)

- Mæland vil undersøke påspandering i Djibouti. (- FÅR KRITIKK: Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell I et skriftlig spørsmål til justisministeren etterlyste han reglene for påspandering og betaling av politiets tjenestereiser til utlandet.)

(Anm: Mæland vil undersøke påspandering i Djibouti. Stortingsrepresentant Petter Eide (SV) stilte spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) etter TV 2s sak om at en norsk politidelegasjon ble påspandert hele oppholdet i Djibouti. Nå spør Mæland Politidirektoratet (POD) om det samme. Sjefen for Politiets utlendingsenhet (PU), Arne Jørgen Olafsen, har tidligere bekreftet at djiboutiske myndigheter betalte overnatting på luksushotell og alle måltider for ham og to andre i den norske politidelegasjonen under et tre dager langt besøket i det afrikanske landet i oktober i fjor. (…) Skriftlig spørsmål SVs justispolitiske talsmann, Petter Eide, reagerte sterkt på at politisjefen ikke betalte selv, og kalte det uheldig, fordi han mener det reiser spørsmålet om politiets uavhengighet. (…) FÅR KRITIKK: Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell I et skriftlig spørsmål til justisministeren etterlyste han reglene for påspandering og betaling av politiets tjenestereiser til utlandet. (…) Justisministeren tar saken videre svaret til Eide gir Mæland uttrykk for at det er viktig for statsansatte å opptrer tillitvekkende. «Det er viktig at statsansatte er bevist på at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøving er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten», skriver hun. (tv2.no 16.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling.

(Anm: Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling. Frp-nestoren er fornøyd. Frp-nestor Carl I. Hagen har anmeldt en rekke etater og ansvarlige tjenestepersoner til Riksadvokaten i forbindelse med Nav-saken. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendt den videre til politiet for behandling. Det viser brev som Dagbladet har fått oversendt fra Riksadvokaten. Hagen er fornøyd. - Riksadvokaten ville ikke gjort dette hvis han mente dette kunne henlegges. Da ville han bare påtegnet at det ikke foreligger noe straffbart forhold. I stedet har han sendt det til rette vedkommende, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. (dagbladet.no 29.1.2020).)

- Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. (- Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt.) (- Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt.)

(Anm: Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. Jon Christian Elden støtter Carl I. Hagen som har anmeldt en rekke personer i NAV-skandalen. Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt. Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt. - Jeg skjønner i hvert fall at spørsmålet blir reist og at det er grunn til å etterforske det fordi at NAV som foretak har i alle fall et problem når det i ettertid er blitt kjent at de hadde opplysninger. De satt på disse direktivene,D  de har mange internt som mente at dette var uholdbart og allikevel så valgte de å fremme at på til noe så alvorlig som politianmeldelser av de som hadde en annen oppfatning. (…)  Det kan være innenfor det strafferettslige. Så jeg skjønner godt at spørsmålet er reist. (…) Hva slags straff kan det være snakk om evt. da? ... både det som går tjenestefeil og uriktig anmeldelse (…) (tv2.no Nyhetskanalen 20.12.2019 - 13.00-13.30).)

- Anmelder flere i NAV-skandalen. (- Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten.) (- Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer.) (- «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse.)

(Anm: Anmelder flere i NAV-skandalen. Carl I. Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten. Det melder TV2 torsdag ettermiddag. «Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene», skriver tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin anmeldelse av mulige ansvarlige for NAV-skandalen, som var et faktum den 28. oktober i år. Da innrømmet NAV-direktør Sigrun Vågeng og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at NAV har tolket regelverket feil, og urettmessig nektet folk sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i andre EØS-land. (…) Usikker Hagen Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer. «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse. «Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten iverksetter etterforskning», skriver Hagen i sin anmeldelse. (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Uholdbart å være frimurer og politi. (- Kameraderi i påtalemyndigheten.) (- Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen.) (- Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten.)

- Uholdbart å være frimurer og politi. DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen. - Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. - Uholdbart Men på prinsipielt grunnlag mener Johannessen at det uholdbart at ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene er medlemmer av lukkede organisasjoner. - Det er myter rundt alle lukkede nettverk - som Frimurerlosjen. Vi har stadig debatter om kameraderi og antydninger at medlemmer av brødreskapene hjelper hverandre. Det har vi også eksempler på fra ansettelser i politiet, sier Johannessen. (…) - Politi, påtalemyndighet og domstolene skal være uavhengige. Det skal ikke være den minste mistanke om kameraderi, det er ødeleggende for tilliten. Samtidig forstår Johannessen de som sier at det er uproblematisk å være frimurer. (dagbladet.no 19.5.2013).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

- The Memory Illusion.

(Anm: The Memory Illusion. In The Memory Illusion, Dr Julia Shaw uses the latest research to show the astonishing variety of ways in which our memory can indeed be led astray. Fascinating and unnerving in equal measure, the international bestseller The Memory Illusion has been translated into 20 languages and offers a unique insight into the human brain, challenging you to question how much you can ever truly know about yourself. (psychologicalscience.org 20.6.2016).)

- Øyenvitnes selvsikkerhet kan forutsi nøyaktigheten på identifikasjoner, ifølge forskere.

(Anm: Eyewitness Confidence Can Predict Accuracy of Identifications, Researchers Find. A new report challenges the perception that eyewitness memory is inherently fallible, finding that eyewitness confidence can indicate the accuracy of identifications made under “pristine” conditions. (psychologicalscience.org - April 2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. (- Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis.) (- Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning.)

(Anm: Sønnen begikk selvmord - får ikke oppreisning. Knut Røneid mener politiet brøt loven da de ransaket familiens hjem i 2015 for å bevise at sønnen Kristoffer røykte cannabis. Staten vil imidlertid ikke gi ham erstatning. - Det ble begått en urett mot min sønn som fikk tragiske følger. Jeg opplever at myndighetene ikke er villige til å ta det innover seg, eller å ta ansvar for de feilene som ble begått, sier Knut Røneid til Dagbladet. Det har gått 7,5 år siden sønnen, 18 år gamle Kristoffer Røneid, tok sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkortet for cannabisbruk. Bruken ble avdekket da politiet ransaket familiens hjem. Tidligere i år kom Spesialenheten med kritikk av denne ransakingen, etter å ha fått en klage fra Røneid på sitt bord. De mente at det kunne stilles spørsmål ved politiets mistankegrunnlag for å ransake boligen, men henla saken fordi den var foreldet - altså at fristen for å etterforske den hadde gått ut. Faren, Knut Røneid, bestemte seg derfor for å søke oppreisning gjennom Statens sivilrettsforvaltning, som er underlagt Justisdepartementet. Det er de som har behandlet erstatningskrav fra ofre for ulovlig ransaking, etter at både departementet og Politidirektoratet tidligere i år beklaget for politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Forrige fredag, 25. november, kom svaret: Begge kravene fra Røneid er avvist. Sivilrettsforvaltningen mener tidligere rettspraksis ikke åpner for at man kan søke erstatning på vegne av avdøde familiemedlemmer. De mener heller ikke at Knut Røneid selv har krav på erstatning, fordi hans tap av arbeidsevne ikke knytter seg direkte til politiets etterforskningsmetoder. - Justisministeren sa jo at vi ikke trengte egne ordninger for ofre for ulovlig tvangsmiddelbruk, men regelverket fanger ikke opp den typen tilfeller som vårt. Det er ingen andre som kan tale Kristoffers sak. Jeg føler meg rett og slett lurt, sier Røneid. (dagbladet.no 4.12.2022).)

- Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom.

(Anm: Krever beklagelse og erstatning fra politiet etter høyesterettsdom. For seks år siden tok sønnen til Knut Røneid sitt eget liv etter å ha blitt fratatt førerkort på grunn av hasjrøyking. Torsdag fastslo Høyesterett at politiet ikke har lov til å inndra førerkort i slike saker. (…) Vil ha beklagelse Etter at sønnen gikk bort har den tidligere politimannen engasjert seg sterkt i rusdebatten. Les: Eks-politi mista sonen: Meiner familien hadde vore fulltalig dersom rusreforma kom før Nå mener han at politiet bør ta kontakt etter torsdagens dom i Høyesterett. (nrk.no 22.10.2021).)

- Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. (- Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig).

(Anm: Omgjorde ankenektelse og ga tilbake førerkortet etter Høyesteretts cannabis-dom. Høyesteretts edruelighetsdom fra oktober har fått store konsekvenser for en 59 år gammel kvinne som i 2018 røyket cannabis jevnlig. Det er klart etter at Borgarting lagmannsrett i går besluttet å omgjøre sin opprinnelige ankenektelse i saken. (…) Kursendring Men så, i oktober, skjedde en stor kursendring i rettspraksis: Høyesterett slo fast at jevnlig røyking av cannabis ikke nødvendigvis ga grunnlag for å inndra førerkortet. Les: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig Høyesterett skrev at man som utgangspunkt må legge til grunn at «bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren "ikke er edruelig" i vegtrafikklovens forstand». (rett24.no 21.12.2021).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg.

(Anm: Høyesterett ga førerkortet tilbake til mann som brukte cannabis jevnlig. – Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet, kan være preget av strømmingene i tiden, sier advokat Thomas Frøberg. At det er forbudt å kjøre bil i påvirket tilstand er åpenbart, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om. Veitrafikkloven har imidlertid også en bestemmelse som sier at førerkortet kan inndras dersom en person ikke er «edruelig». Det er på det rene at politiet har praktisert en svært mye strengere grense for edruelighet når det gjelder cannabis, enn når det gjelder alkohol. Tirsdag fikk en mann, som etter bevisførselen røyket hasj tre ganger i måneden, medhold i at det ikke var grunnlag få å nekte ham førerkort på grunna av manglende edruelighet. I saken anførte mannen at politiets praksis til nå har ligget utenfor ordlydens rammer, og at bestemmelsen utelukkende skal ivareta trafikksikkerhetshensyn. Det er derfor uten betydning om rusmiddelet er lovlig eller ei. (rett24.no 22.10.2021).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).

- Usikker kjøring og legalisering av rekreasjonsbruk cannabis. (- Analyser av data tyder på at legalisering av rekreasjonsbruka av cannabis i amerikanske jurisdiksjoner kan være forbundet med en liten, men betydelig økning i dødelige motorvognkollisjoner og dødsfall, som, hvis de ekstrapoleres til den kanadiske konteksten, kan resultere i så mange som 308 ekstra kjøredødsfall årlig.)

(Anm: Windle SB et al. Impaired driving and legalization of recreational cannabis. (…) KEY POINTS - Analyses of data suggest that legalization of recreational cannabis in United States jurisdictions may be associated with a small but significant increase in fatal motor vehicle collisions and fatalities, which, if extrapolated to the Canadian context, could result in as many as 308 additional driving fatalities annually. - Efforts to deter cannabis-impaired driving in Canada include the implementation of federal tetrahydrocannabinol driving limits (≥ 2 ng/mL) with associated penalties, the development of measures and tools for the detection of cannabis impairment, and public education about the risks of cannabis-impaired driving. - Health care professionals have an opportunity to educate patients about the safer use of cannabis products, including advising against cannabis use and driving (especially in combination with alcohol), with a suggested wait time of at least 6 hours before driving. CMAJ. 2021 Apr 6;193(14):E481-E485.)

- Dødelige krasj som involverer marihuana (cannabis) øker etter legalisering: Studie. AAA-studien fokuserer på staten Washington over en 10-års periode.

(Anm: Fatal Crashes Involving Marijuana Increase After Legalization: Study. The AAA study focuses on Washington state over a 10-year period. It goes without saying that operating a vehicle under the influence of anything is a bad idea. That includes your annoying in-laws who think you drive too slow, or your loudmouth friend who always wants you to do a burnout. For this article, influence refers to marijuana and with it becoming legal in more states, AAA Foundation conducted a study to see if it was having a negative effect on drivers. It seems the preliminary answer could be yes. (motor1.com 30.1.2020).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose.

(Anm: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose. Unge voksne som brukte cannabis hadde mer enn fem ganger så stor risiko for å få forskrevet antipsykotika i tiden etterpå, sammenlignet med de som ikke brukte cannabis, viser ny, norsk studie.I den nye studien har forskerne koblet data fra studien Ung i Norge med data fra Reseptregisteret. – Studien tyder på at det å bruke cannabis øker sannsynligheten for å senere få forskrevet psykofarmaka, sier Eline Rognli, som er hovedforsker bak den nye studien og psykologspesialist og forsker ved Oslo Universitetssykehus. Psykofarmaka er en samlebetegnelse for medisiner som brukes ved psykisk sykdom. (…) Bipolar lidelse og depresjon Forskerne fant også ut at risikoen for å få stemningsstabiliserende medisiner var fem ganger så stor dersom man tidligere hadde brukt cannabis – altså hasj eller marihuana. Slike medisiner brukes ofte ved bipolar lidelse. Cannabisbrukerne hadde dobbelt så stor risiko for å få antidepressiva, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis. Brukerne hadde imidlertid ikke økt sannsynlighet for å få medisiner som vanligvis brukes mot angst. Forskerne vet ikke hvor mye cannabis deltakerne i studien har brukt, eller hvor ofte de har tatt det. (forskning.no 15.10.2019).)

(Anm: Da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været . Flere ulykker. Og flere forgiftede husdyr. (dagbladet.no 6.1.2015).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Frimurernes hemmelige ritualer. Ekte hodeskaller, likkister og sverd mot hjertet.

(Anm: Frimurernes hemmelige ritualer. Ekte hodeskaller, likkister og sverd mot hjertet. To tidligere logebrødre bryter taushetseden og forteller om tiden bak frimurene. Roger Karsten Aase ble tatt opp i Den norske frimurerorden (se faktaboks) i 1993 i en av brorskapets loger i Trondheim. Ti år senere hadde han steget til niende grad, og var nå såkalt Delegert Mester. Aase har i ettertid skrevet boka «Frimurernes hemmeligheter — fortalt fra innsiden», basert på egne erfaringer fra sitt 15 år lange medlemskap – og han har dermed ettertrykkelig brutt frimurernes livslange taushetsplikt, som blant annet innbefatter forbud om å omtale brorskapets tallrike ritualer. (dagbladet.no 4.2.2020).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?

(Anm: Av Åshild Bruun-Gundersen. Helsepolitisk talskvinne, Frp. Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege? ANSVAR: Når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge, skriver Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talskvinne i Frp. Når stat og kommune begår alvorlige og inngripende feil, kan resultatet bli foretaksbot. Haukeland universitetssjukehus har det siste året fått to foretaksbøter for slike forhold. Problemet med denne reaksjonsformen er at den kun bidrar til å forverre økonomien til foretakene. Den plasserer ikke et spesifikt ansvar og sikrer ikke at den samme feilen ikke skjer igjen. LES OGSÅ BT-lederen som innsenderen svarer på: «Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling» Helsesektoren er prisgitt en høy tillit i befolkningen. Vi skal vite at de som skal hjelpe oss når vi er på vårt aller svakeste og mest sårbare, både er trygge og profesjonelle. Men når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge. (bt.no 13.11.2019).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. (- Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende.)

(Anm: Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. Nav politianmeldte 111 personer på feil grunnlag i perioden 2012–2018. Til sammen ble de anklaget for å ha svindlet til seg 36 millioner kroner. Det kommer fram i en omfattende oversikt Arbeids- og sosialdepartementet har sendt til Stortingets kontrollkomité i forbindelse med granskingen av Nav-skandalen. Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende. (dagbladet.no 12.12.2019).)

- Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk.

(Anm: Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk. Syv personer ble hardt rammet av Nav-skandalen etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år. (bt.no 11.12.2019).)

- Tidligere milliardær John Kapoor, grunnlegger av Insys Therapeutics, dømt til 5,5 år i fengsel. John Kapoor, den tidligere milliardæren og grunnleggeren av fentanyl-spray-produsenten Insys.

(Anm: Former Billionaire John Kapoor, Founder Of Insys Therapeutics, Sentenced To 5.5 Years In Prison. John Kapoor, the former billionaire and founder of fentanyl-spray manufacturer Insys Therapeutics was sentenced to five-and-a-half years in prison Thursday afternoon in a Boston courtroom for his role in a conspiracy to bribe doctors to prescribe his company’s potent fentanyl painkiller to patients who didn’t need it. (forbes.com 23.1.2020).)

- Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. (- Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram.)

(Anm: Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. William Husel ga bevisst dødelige doser fentanyl til de 25 pasientene mellom 2015 og 2018, ifølge påtaleansvarlig Ron O'Brien. Saken mot Husel er en av de største av sitt slag mot en amerikansk helseansatt. (…) Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram. Husel erklærte seg ikke skyldig da han overleverte seg til politiet onsdag. Hans forsvarer, advokat Richard Blake, sier at Husel forsøkte å gi de døende pasientene omsorg. I 1987 ble en annen lege i Ohio dømt til flere livstidsdommer for å ha drept 37 personer, flesteparten sykehuspasienter. Legen, Donald Harvey, fikk kallenavnet «dødsengelen». (aftenposten.no 6.6.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

- Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. (- Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon.) (- Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen.)

(Anm: Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. Vil dette òg inkludera politikarar? BLIR SKJULT: Viss du er redd for at du har gjort ein alvorleg tabbe, og veit at du kan hamna i fengsel for det, så er ikkje det å logga seg inn i personalsystemet og melda avvik det fyrste du tenkjer på, skriv Ingebjørn Bleidvin. (…) Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon. Det gjorde at Framstegspartiet sin helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen gjekk høgt på banen og forlanga ei endring: ho vil innføra personleg straff for sjukehusleiarar og helsepersonell som opptrer grovt aktlaust. Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen. LES OGSÅ Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar At Frp sin fremste helsepolitikar på Stortinget ikkje kjenner til så grunnleggande deler av sitt eige saksfelt, er urovekkande. At ho i tillegg bommar så totalt i eit spørsmål som er så sårt for mange enkeltpersonar, og så avgjerande for korleis helsevesenet fungerer, grensar til «grovt ». Men Bruun-Gundersen stoppar ikkje der. Ho vil «vurdera eit system der offentleg tilsette i langt større grad har personleg ansvar for dei val og avgjerder dei tek». Det er eit interessant, om enn litt barnsleg, tankeeksperiment å bruka Bruun-Gundersen sine tankar på politikarar. Kva om me gjorde dei personleg ansvarlege for overskridingar i offentlege byggeprosjekt? Me kunne innført obligatorisk trekk i løn for alle på Stortinget heilt til Stortingsgarasjen er nedbetalt. Den gjekk som kjent eit par milliardar over budsjett. Eit anna døme er at Frp har stemt ned bruk av fotoboksar som måler gjennomsnittshastigheit over ei viss strekning. Dette gjorde dei trass i at Transportøkonomisk Institutt har vist at slike målingar gir ein reduksjon i tal drepne og hardt skadde på 50 prosent. Skal me straffa samferdsleminister Jon Georg Dale neste gong nokon døyr på ei strekning der han har fjerna fotoboksane? Er dette urimeleg, seier du? Vil det gjera rekruttering til politikken vanskeleg, seier du? Vil det bli umogeleg å ta vanskelege avgjerder i situasjonar der det ikkje er eit openbert riktig val? (bt.no 2.12.2019).)

- Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. (- Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng.) (- HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje.)

(Anm: LEDER. Av Bergens Tidende. Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. Det hender diverre at pasientar får feil eller for dårleg behandling ved norske sjukehus. Resultatet kan bli dårlegare helse eller i verste fall død. Også på Vestlandet blir det gjort feil. Helse Bergen har fått to millionbøter på eitt år for lovbrot, fordi lova krev forsvarleg behandling og organisering som syt for det. Sist veke fekk helseføretaket ei bot på 1,5 millionar kroner etter Daniel Nicolai Guldbergs død på akuttmottaket på Haukeland. I fjor haust fekk same føretak ei tilsvarande bot etter at seksåringen Djabrail Sulejmanov døde ved same sjukehus. Det har fått Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen til å tenkje nytt, ifølgje NRK Hordaland. Ho meiner bøtene ikkje har hatt effekt. «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» Dette er ein svært dårleg idé. Det finst ei lang rekke grunnar til at feil skjer ved norske sjukehus. For låg bemanning, feil organisering, manglande utstyr tilgjengeleg og menneskeleg svikt er berre nokre av mange mogelege grunnar. (…) Les også Sykepleiere og leger reagerer på Frp-utspill (bt.no 7.11.2019).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (- För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.)

”Kemisk batong” kan ge fängelse
dagensmedicin.se 28.11.2011
Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.

Enligt tidningen The Daily Telegraph dör uppskattningsvis 1 800 personer i Storbritannien varje år av antipsykotika läkemedel. De brittiska hälsovårdsmyndigheterna har velat få ned antalet äldre som rutinmässigt får medicinerna från 180 000 till 60 000. (...)

Enligt svenska Läkemedelsverket ökar antipsykotika läkemedel bland annat risken för stroke medan det finns få medel som har någon bevisad positiv effekt på demenssymtom som ångest och aggressivitet. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. (- Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes.) (- Men slike hendelser er svært sjeldne (7).)

(Anm: Liv-Ellen Vangsnes er medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Hun er spesialist i anestesiologi og overlege ved Sykehuset Østfold. Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. Å straffe helsepersonell vil gjøre mer skade enn gagn. Skal vi minimere risikoen, bør vi bygge en kultur for læring, ikke for straff. Å feile er menneskelig – å skylde på andre er politikk. Det ble tydelig da Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen nylig uttalte: «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» (1). Utspillet kom etter at en pasient døde i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus etter å ha ligget for lenge uten tilsyn. (…) Senere, når man i ro og mak kan se nærmere på situasjonen, er det lett å være etterpåklok og kritisere de avgjørelser som ble tatt. (…) Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes. Men slike hendelser er svært sjeldne (7). (…) Den som rammes når noe går galt, ønsker at de involverte tar ansvar. Dessverre hender det at de største feilene gjøres etter at feilen er skjedd, ved at man forsøker å dekke over. Mangel på åpenhet og informasjon er årsak til mange klager i helsevesenet. God kommunikasjon med pasient og pårørende etter uønskede hendelser er viktig. Ikke minst kan en beklagelse bety mye både for den som er rammet og for den som sier det. Vi er alle tjent med å bli flinkere til å innrømme egne feil, for som Abraham Lincoln skal ha sagt: «En mann bør aldri skamme seg for å tilstå at han har feilet, for dette er jo i virkeligheten å si at han er klokere i dag enn i går.» Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. desember 2019.)

- Drapsoversikt for 2019. (- I 2019 var tre av fire gjerningspersoner ruspåvirket.) (- Barn som ofre for drap I årets drapsoversikt har Kripos sett på barn som drapsofre i perioden 2010-2019.) (- I denne perioden ble 27 barn drept. 13 av de drepte var under 10 år.)

(Anm: Drapsoversikt for 2019. I 2019 har politiet etterforsket 26 drapssaker med 28 ofre og 28 gjerningspersoner. Antall drapssaker holder seg stabilt lavt. Det er ingen uoppklarte drapssaker for 2019. Det er tatt ut siktelse i samtlige saker, og en av sakene er avgjort i rettsapparatet. Av de 28 gjerningspersonene er 26 menn og 2 kvinner, mens av 28 drapsofre er 12 menn og 16 kvinner. I over halvparten av sakene ble kniv og stikkvåpen brukt som drapsvåpen. - Sammenlignet med våre naboland, er det få drap i Norge. For politiet er det helt sentralt å gi pårørende og samfunnet svar på hva som har skjedd, samt å stille gjerningspersonen til ansvar. I 2019 er det ingen drapssaker som er uoppklarte, sier Vibeke Schei Syversen, leder av Voldsseksjonen på Kripos. De fleste drapene i Norge skjer i private hjem og i de fleste sakene er det en relasjon mellom gjerningsperson og offer. De siste ti årene har halvparten av alle gjerningspersonene vært ruspåvirket i gjerningsøyeblikket. I 2019 var tre av fire gjerningspersoner ruspåvirket. Selv om antallet partnerdrap har gått noe ned fra 2018 til 2019 ser vi at det er kvinner som blir drept av partner eller ekspartner. I perioden 2010–2019 ble 48 % av kvinnene drept av en partner eller ekspartner, mens dette gjelder for kun 7 % av mennene. 52 % av mennene ble drept av en venn eller bekjent, mot 14 % av kvinnene. Barn som ofre for drap I årets drapsoversikt har Kripos sett på barn som drapsofre i perioden 2010-2019. I denne perioden ble 27 barn drept. 13 av de drepte var under 10 år. 17 av barna som ble drept var jenter, mens 10 av de drepte var gutter. De fleste av barna under 10 år er drept av sine foreldre. I perioden 2010 - 2019 ble 13 barn under 10 år drept av en av sine foreldre. Drapsoversikten inneholder opplysninger om forsettlig og overlagt drap etter straffeloven 1902 § 233 og straffeloven 2015 § 275. Oversikten baseres på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK) og politiets straffesakssystem (BL). Nasjonal drapsoversikt 2019 (381 kB pdf) (politiet.no 20.1.2020).

(Anm: NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018. DRAP I NORGE 2009–2018. (poltiet.no).)

- NOU 2020: 17. Varslede drap?

(Anm: NOU 2020: 17. Varslede drap? — Partnerdrapsutvalgets utredning. Partnerdrapsutvalget ble oppnevnt for å gjennomgå saker om drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner, og å gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge slike drap i fremtiden. Utvalget har gjennomgått straffesaksdokumenter i 19 saker og særlig vurdert politi og hjelpeapparat sin håndtering av sakene før drapet. Utvalget fant en rekke utfordringer ved håndteringen og mener at det finnes et potensial for bedre forebygging. En del av utvalgets anbefalinger dreier seg om å sikre at politi og hjelpeapparat tidsnok tar i bruk allerede eksisterende virkemidler. (regjeringen.no 15.12.2020).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Patients with severe mental illness, including schizophrenia, bipolar disorder, and major depressive disorder, have 53% higher odds of cardiovascular disease (CVD) than matched controls without these conditions, a large meta-analysis has found.1 Life expectancy in people with severe mental illness is shorter by 10.0-17.5 years than among the general population, and CVD is one of the major contributors to early deaths. Previous studies have shown increased risk of CVD in people with severe mental illness but have not considered the risk in different types of mental illness or analysed specific CVD risk factors. (…) The incidence of CVD increased with antipsychotic use (P=0.008), higher body mass index (P=0.008), and higher baseline prevalence of CVD (P=0.03) in patients compared with controls. BMJ 2017;357:j2339 (Published 15 May 2017).)

- Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering.

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. (- Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep.)

(Anm: Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep. Funn Politiet arbeider ikke systematisk med å planlegge og følge opp informasjonssikkerhet, og arbeidet vanskeliggjøres av kompleks organisering og fragmenterte ansvarsforhold. Det er gjennomført flere tiltak for å beskytte og overvåke etatens IKT-systemer, men fortsatt er det vesentlige svakheter i systemene. (riksrevisjonen.no 8.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. (- Politiet ga én mann oppdrag for 5,7 millioner - uten å undersøke om andre kunne gjøre jobben billigere. Får flengende kritikk.)

(Anm: Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. Justisdepartementet ga sin utvalgte prosjektleder millionhonorar uten å lyse ut anbud. Det får konkurransedirektør Lars Sørgard til å reagere. Konkurransedirektør Lars Sørgard mener at staten går glipp av en konkurransedynamikk der leverandørene strekker seg litt ekstra, når millionoppdrag ikke blir lyst ut på anbud. (dn.no 25.9.2019).)

- Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge.

(Anm: Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre et datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. En skitten hanske, et hårstrå, en liten blodflekk, en signarettsneip eller en gammel snuspose. En forbryter kan etterlate mange ulike spor på et åsted. DNA-profiler er et av politiets viktigste virkemidler for å oppklare forbrytelser. Ved Nasjonalt forensiskt senter (NFC) i Stockholm jobber forensikeren Christiana Widén og hennes kolleger med å følge opp sporene etter mordere, voldtektsmenn, innbruddstyver og voldsmenn. (…) Bare 15 minutter etter at svensk politi har søkt på en DNA-profil i de 20 landene som er med i politisamarbeidet, tikker et svar inn fra politiet i Bucharesti, Vilnius, Riga, Paris, København eller Berlin. I Norge tar det samme datasøket minst fem dager. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har