Om politianmeldelser (- Dette kan du anmelde på nett)

Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (politi.no)

Hvorfor tar politiet feil? (...) Confirmation bias (nrk.no 19.2.2015)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Taper kampen mot hvitvasking (nrk.no 26.3.2014)

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem (aftenposten.no 21.5.2014)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015)

- Politiet henlegger saker (- Lar kriminelle gå og henlegger lovbrudd) (aftenposten.no 7.8.2014)

- Det er ikke noen vits i å sende saker til politiet som blir henlagt, sier hun. (nrk.no 20.10.2007)

- Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014)

Kriseinfo.no

Politiforum (politiforum.no)

Smart politi (teknologiradet.no)

Vil ha eget nettpoliti (vg.no 15.1.2007)

Dine rettigheter som fornærmet/pårørende (politi.no)

Lever anmeldelser og få pass via nettet (digi.no 9.3.2009)

Lar tyvene herje Politiet har henlagt en innbruddsak selv om tyvene både har blitt filmet og identifisert. (nrk.no 18.10.2006)

En av tre norske politifolk som har svart på NRKs undersøkelse, har blitt forsøkt bestukket. (nrk.no 20.1.2007)

- Uholdbart å være frimurer og politi (dagbladet.no 19.5.2013)

- Anmeldelser

Politianmeldelser
politi.no
Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (...)

(Anm: Dette kan du anmelde på nett (politi.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Påtalemyndighet. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. (- Statsadvokatene har igjen det påtalemessige ansvaret for de lokale politijurister som tilhører påtalemyndigheten.) (- Påtalemyndighetens tjenestemenn har juridisk utdannelse.)

(Anm: Påtalemyndighet. Påtalemyndighet er den myndighet staten har til å bedrive straffeforfølgelse innenfor sitt territorium eller overfor sine borgere. Påtalemyndighet i Norge utøves av den offentlige påtalemyndigheten. Denne ledes i det daglige av Riksadvokaten, og er uavhengig av justisdepartementet og andre myndighetsorganer. Riksadvokaten kan kun instrueres ved kongelig resolusjon; det vil si ved formelle vedtak fra regjeringen. Det skjer ikke i praksis. Under Riksadvokaten ligger en rekke regionale statsadvokater, som er øverste regionale påtalemyndighet. Statsadvokatene har igjen det påtalemessige ansvaret for de lokale politijurister som tilhører påtalemyndigheten. Påtalemyndighetens tjenestemenn har juridisk utdannelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten.

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. (- De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019.)

(Anm: Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. Oslo politidistrikt mottok 211 klager i 2019. De inneholdt alt fra alvorlige anklager til tilfeller der politiet erkjenner at «ting kunne gått bedre». De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019. En oversikt over såkalte «avgjørelseskoder» viser hvordan klagene er blitt vurdert. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring.

(Anm: Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Rapport fra evalueringsutvalget etter Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020 (politiet.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk.  (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(AnmJon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. (- Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer.)

(Anm: Leder. DN mener: Svaret er ikke alltid mer politi. Økonomisk vinning er ofte en årsak til å begå kriminalitet. Derfor bør politiet prioritere inndragning av verdier fra kriminelle handlinger. De siste ti årene har staten fått inn under 30 prosent av pengekravene mot kriminelle. Det betyr at syv av ti kroner som en kriminell har klart å få ut av den kriminelle handlingen, står fritt til bruk etter eventuell fengselstid. Kreative kriminelle kan lett gjøre seg bruk av stråmenn, hvitvasking, skallselskaper og skatteparadis for å skjule verdier. Det betyr at forbrytelser lønner seg økonomisk. «De kriminelle ler hele veien til Cayman-øyene», sier Inger A.E. Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen og leder i Norsk Økrimforening til DN. Mangelen på økonomisk konsekvens etter kriminelle handlinger undergraver rettssystemet, derfor bør politiet prioritere inndragning høyere. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal sier til DN at det er ressursproblem og mener økonomisk overtredelse må settes opp mot annen alvorlig kriminalitet som vold i nære relasjoner. Matningsdals uttalelse er en slags «whataboutism» som setter stopper for enhver diskusjon. Det er ingen som mener at politiet skal prioritere bort voldssaker. Dessuten er det ikke nødvendigvis mangel på politifolk som gjør at størrelsen på inndragning av verdier og eiendeler er skandaløst lav. Det kan like godt være mangel på kompetanse, mangel på godt lovverk og mangel på gode rutiner og systemer. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Reagerer på millionrabatt til kriminelle. (- Politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt mener domstolene går for langt i å gi kriminelle fradrag for utgifter til for eksempel ulovlige lønninger og leie av lokaler brukt til kriminalitet.)

(Anm: Reagerer på millionrabatt til kriminelle. Ulovlige pokerlokaler og svarte lønninger kan gi kriminelle millionrabatt når politiet krever inndragning. – Problematisk at den kriminelle skal få fradrag for lønn som betales svart, mener politiinspektør Ole Rasmus Knudsen. Politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt mener domstolene går for langt i å gi kriminelle fradrag for utgifter til for eksempel ulovlige lønninger og leie av lokaler brukt til kriminalitet. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. Etter at DN tidligere i sommer omtalte at nivået på inndragninger av økonomisk utbytte fra kriminelle bare har gått ned de siste årene, har politiet måttet tåle hard kritikk fra flere hold. Justisminister Monica Mæland refset politiet for de dårlige resultatene, og høyskolelektor Inger Coll ved Politihøgskolen uttalte at politiet trenger en kulturendring. De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten (…) – Mitt inntrykk er at inndragning svir mer enn den reelle straffen når det kommer til økonomisk kriminalitet. Det er viktig å markere at det ikke skal lønne seg. En skal ikke sitte igjen med fortjeneste, sier Skjold-Frykholm. (dn.no 1.8.2021).)

- De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. (- I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. (- Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse.)

(Anm: De store fiskene slipper unna pengekrav fra staten. Staten får ikke de store fiskene på kroken. Svært få pengekrav etter lovbrudd er på over fem millioner kroner, og en lav andel av disse betales, viser nye tall. Norske kriminelle slipper unna med mesteparten av pengene de tjener på lovbrudd. De siste ti årene har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner fra kriminelle. I fjor klarte staten å få kloen i 49 millioner kroner. Til sammenligning er den totale svarte økonomien i Norge på minst 108 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse. DN har fått historiske tall fra Statens innkrevingssentral, som krever pengene tilbakebetalt til statskassen. Pengekravene baserer seg på rapporter fra politiet ut fra hva som er besluttet inndratt i domstolene. Tallene avslører dårlige resultater, men også at pengekravene som inndras er småbeløp. – Det er uheldig at det innkreves så lite penger. Dersom det som domstolene har besluttet inndratt ikke innkreves, minner inndragningen mer om symbolpolitikk. Det sender et uheldig signal, fordi kriminalitet skal ikke lønne seg økonomisk, sier Johan Boucht, professor ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo og spesialist på inndragning. – Disse tallene viser også at Norge ikke klarer å ta de store fiskene, legger han til. (dn.no 27.6.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(AnmKlage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(AnmLover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle.

(Anm: Justisministeren refser politiet for mislykket pengejakt hos kriminelle. Justisminister Monica Mæland går hardt ut mot politiet etter å ha sett historiske tall over hvor mye som egentlig inndras fra kriminelle. – Jeg forventer nå en plan, sier hun. Hittil ukjente tall avdekker at norske kriminelle slipper unna store pengekrav fra staten. På ti år har norske myndigheter inndratt under 800 millioner kroner av pengekrav på nær 2,7 milliarder kroner, skrev DN mandag. Justisminister Monica Mæland (H) går nå hardt ut mot politiet etter å ha sett de historisk lave nivåene av inndragning. – Jeg er ikke fornøyd. Vi har sendt tydelige signaler og fulgt opp med midler til politiet for å håndtere også denne kriminaliteten, og jeg forventer nå en plan fra Politidirektoratet og Riksadvokaten på hvordan de skal håndtere dette fremover, sier Mæland til DN. (dn.no 22.6.2021).)

- Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». (- Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. )

(Anm: Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». Selskaper og næringslivsledere som burde forstått at agentutbetalinger gikk til bestikkelser, bør straffes for korrupsjon. Det er et av forslagene i en helt ny evaluering av korrupsjonsloven. Advokat Knut Høivik har evaluert korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff på oppdrag fra Justisdepartementet. Han foreslår flere endringer. Hva skal til for å bli kjent medskyldig i korrupsjon, og holder det at du ikke satte spørsmålstegn ved utbetalingene? Det er blant spørsmålene Justisdepartementet nå vil ha opp til en ny vurdering. Den norske våpenprodusenten Kongsberg overførte 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler. (…) Økokrim mente disse transaksjonene var mistenkelige, siktet Kongsberg for korrupsjon og etterforsket saken i to år før siktelsen ble henlagt. Begrunnelsen var blant annet at Økokrim ikke lyktes å finne ut hvor pengene til slutt endte. – Det er en del indikasjoner som tyder på at det i realiteten var snakk om bestikkelser, altså korrupsjon, sa daværende førstestatsadvokat i Økokrim, Anne Haugmoen Mo, da hun førte en utroskapssak mot en eks-salgssjef for selskapet i tingretten. (…) Selskapet viser til at saken er blitt behandlet i to rettsinstanser, at mistankene til politiet er blitt henlagt etter bevisvurderinger, samt at den ansatte som var sentral i transaksjonene er blitt dømt for alvorlige straffbare handlinger mot Kongsberg. Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. Også Økokrim-ledelsen har åpnet for at lovendringer kan være nødvendige. Nå vurderer Justisdepartementet endring av loven. På oppdrag fra Justisdepartementet har advokat og tidligere Schjødt-partner Knut Høivik evaluert den norske korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff. Høivik er i dag visedirektør for juridisk avdeling i Equinor. Han foreslår en helt ny verktøykasse, som i større grad ansvarliggjør selskaper og ledere. Les også: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet (dn.no 14.7.2021).)

- Flere hundre personer har rømt fra det norske rettssystemet.

(Anm: Flere hundre personer har rømt fra det norske rettssystemet. A-magasinet sporet opp én av dem i Spania. Halliktiltalte Rolf Jacobsen ble borte før rettssaken. Gjør myndighetene nok for å stanse dem som rømmer? Stikker fra dommer for drap, voldtekt og ran Jacobsen er langt fra den eneste som blir borte. Hvert år er det noen som forsvinner før rettssaken mot dem er blitt holdt. Andre rømmer etter at de er dømt eller under permisjon fra fengselet. Den statistikken som finnes, gjør det ikke lett å vite eksakt hvor mange det dreier seg om. Men totalt er cirka 4400 personer etterlyst fordi de skal gis en viktig beskjed i forbindelse med en straffesak. Dette kan være tiltale, stevning (innkalling til rettssak), forelegg eller dom. Tallet inkluderer også vitner. I 2018 ble det laget en oversikt over straffedømte som unndrar seg soning. Blant dommene de stakk av fra, var det 1 drap, 3 uaktsomme drap, 8 tilfeller av seksuell omgang med barn/voldtekt av barn, 12 grove ran, 28 voldtekter og 51 tilfeller av grov vold eller frihetsberøvelse. Mange blir aldri sporet opp. Av dem som første gang ble etterlyst i årene 1988–2000, er 86 personer fortsatt etterlyst i dag. Tallet inkluderer også savnede personer. (aftenposten.no 29.7.2021).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet.

(Anm: Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder ransakingpågripelse, begjære varetektsfengsling med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge forelegg eller gi påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet med siktelse. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiet danset med russ på russebuss. Russepresident: – Sender feil signaleffekt til russen.

(Anm: Politiet danset med russ på russebuss. Russepresident: – Sender feil signaleffekt til russen. Politiet beklager. I en video som Dagbladet har publisert, danser to politibetjenter tett med russen. Et av tiltakene som har blitt gjentatt flest ganger gjennom hele pandemien, er kravet om å holde god avstand. Politistasjonssjef i Elverum, Tom Johnsen, skriver i en epost at hendelsen ikke burde ha funnet sted. – Patruljen burde holdt lengre avstand ut fra nasjonale råd om smittevern, og dette beklager vi, sier han. (nrk.no 25.5.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politidirektoratet varsler gjennomgang av maktbruk overfor barn.

(Anm: Politidirektoratet varsler gjennomgang av maktbruk overfor barn. Politidirektoratet vil gå gjennom instruksen for bruk av politiets maktmidler, og vil særlig se på den med tanke på hensynet til mindreårige. Gjennomgangen skjer etter at Stavanger Aftenblad har hatt flere avsløringer om politioppdrag i barnevernssaker. Det er allerede satt i gang en gjennomgang av samhandlingen mellom barnevernet og politiet. Nå skal også politiets bruk av fysisk makt under lupen, og Politidirektoratet varsler at det konkret skal ses på for eksempel helserisikoen ved bruk av spyttmasker på barn. – Jeg syns absolutt det er på sin plass at disse temaene løftes høyt, sier Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, til Aftenbladet. – Bedre oppfølging av tvangsbruk overfor barn er generelt på vår agenda, sier Vangen. (dagensperspektiv.no 21.5.2021).)

- Åpner for å begrense politiets maktbruk. (- Spesialenheten for politisaker mener det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk.)

(Anm: Åpner for å begrense politiets maktbruk. Spesialenheten for politisaker mener det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk. Et flertall på Stortinget vil vurdere å skjerpe loven som regulerer maktbruken. Leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker sier Stortinget må vurdere en slik skjerpelse dersom politikerne ønsker at politiet i større grad skal straffes for bruk av makt i tjenesten. Både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre åpner nå for å vurdere endringer i lovverket, ifølge NRK. (vg.no 19.3.2009).)

- Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. (- De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019.)

(Anm: Over 20 prosent økning i antall klager til Oslo politidistrikt i løpet av ett år. Oslo politidistrikt mottok 211 klager i 2019. De inneholdt alt fra alvorlige anklager til tilfeller der politiet erkjenner at «ting kunne gått bedre». De ferske tallene er å finne i en nylig publisert rapport om klagesaker til Oslo politidistrikt i 2019. En oversikt over såkalte «avgjørelseskoder» viser hvordan klagene er blitt vurdert. (aftenposten.no 12.7.2020).)

- Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. (- Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk».)

(Anm: Politiet snur: Avviser at beslaglagt kunst skal destrueres. Politiet avviser at over 200 bilder av den fiktive kunstneren Werner Jensen skal ødelegges. Eksperter ser ikke bort fra at medieomtalen har gjort bildene mer verdt. I helgen kunne NRK fortelle at politiet har siktet gallerieier John Erik Hedemark for bedrageri. Da sa politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen at rundt 200 beslaglagte Werner Jensen-malerier vil bli «destruert, altså ødelagt», dersom Hedemark blir dømt. Dette har fått eksperter på ytringsfrihet til å reagere kraftig. Da NRK spurte politiadvokaten om kritikken i går, svarte han at han ikke ville begi seg inn på «polemikk». (nrk.no 13.4.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Politiet må ta Jensen-vaksinen.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Politiet må ta Jensen-vaksinen. I tre rettssaker er den tidligere politilederen Eirik Jensen funnet skyldig i grov korrupsjon. Politiledere som ikke har giddet å sette seg inn i Eirik Jensen-saken, lever farlig. (aftenposten.no 31.5.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt.

(Anm: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt. Menneskerettsdomstolen mener Norge har krenket EMK artikkel 8 ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. (rett24.no 17.12.2020).)

- Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale.

(Anm: Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har besluttet at en nyopprettet enhet skal få ansvaret for å gjennomgå PCer og telefoner som kan inneholde taushetsbelagt materiale. I desember ble Norge felt for å krenke EMK artikkel 8, ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon. Konkret gjaldt beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte. Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen. (rett24.no 21.6.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen. (– Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Bogerud.)

(Anm: Knallhard kritikk av Oslo-politiet etter Jensen-saken: – Grunnleggende svikt i ledelsen. Utvalget som har evaluert Oslo-politiet slår fast at ledelsen mislyktes med å undersøke bekymringsmeldinger om den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen. Eirik Jensen (63) har påbegynt soningen av dommen på 21 års fengsel, etter at Høyesterett i fjor avslo å behandle Jensens anke. Utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud feller en knusende dom over Oslo-politiets håndtering av varsler mot Eirik Jensen. Det siste halvåret har høyesterettsadvokat Ingeborg Moen Borgerud evaluert Oslo-politiets håndtering av saken, og om varsler mot Jensen ble fulgt opp. – Både innen politiet og utenfor var det mange som stilte spørsmålet: Hvordan kunne dette skje, og hvordan kunne det pågå så lenge? sier Bogerud. Hun sier utvalget er tydelig på at bekymringer om regelbrudd Jensen skulle ha begått ikke ble undersøkt. Utvalgslederen sier varslene dermed ble oversett, og i praksis godtatt. – Vi konkluderer ganske klart med at når man ikke klarte å undersøke de bekymringsmeldingene som fremkom, så sviktet man som lederskap. – Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sier Bogerud. (nrk.no 26.5.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. (- Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.)

(Anm: Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat. Fakultetsledelsen og faktagranskere snudde i krav om taushetserklæring etter sterk kritikk fra ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme. «Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.» Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere. FAKTA Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet - Les ogsåHele ordlyden i taushetserklæringen Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder. Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder. Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken. Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte. (khrono.no 13.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.) (- Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen om kommisjonen - Ikke imponert.

(Anm: Eirik Jensen om kommisjonen - Ikke imponert. Eirik Jensen er ikke imponert over konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken. - UINTERESSANT: Eirik Jensen mener konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken er uinteressant. - De burde sett på hele saken, sier Jensen. - UINTERESSANT: Eirik Jensen mener konklusjonen til kommisjonen som har gransket Eirik Jensen-saken er uinteressant. - De burde sett på hele saken, sier Jensen. «Lukket øynene» Utvalgslederen, advokat Ingeborg Moen Bogerud sier at flere i politiet lukket øynene, og at varsler ble oversett, og derved i praksis godtatt. - Den grunnleggende svikten besto i at bekymringsmeldinger over et langt tidsrom ikke ble forsvarlig håndtert av ansvarlig ledelse i Oslo politidistrikt, sa Ingeborg Moen Bogerud evalueringen ble lagt fram. - De burde sett på hva politiet i Asker og Bærum brukte av ulovlig metoder og provokasjon for å ta meg, sier Jensen. (dagbladet.no 27.5.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensens nye forsvarer tror eks-politimannen er en fri mann neste sommer. Selv etter tre fulle runder i retten mener Eirik Jensen at det fortsatt er viktige og avgjørende spørsmål som ikke er besvart.

(Anm: Eirik Jensens nye forsvarer tror eks-politimannen er en fri mann neste sommer. Selv etter tre fulle runder i retten mener Eirik Jensen at det fortsatt er viktige og avgjørende spørsmål som ikke er besvart. Advokat Sigurd Klomsæt har som mål at den straffedømte politimannen skal bli løslatt til neste år. Men først vil han bevise at politiet brukte ulovlige metoder. Mye av straffesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen gikk for lukkede dører. Blant annet ville man unngå at opplysninger om politiets informanter skulle bli kjent for offentligheten. Det er særlig omstendighetene rundt én informant som Jensen og Klomsæt er kritisk til. Det dreier seg om mannen som bidro til at politiet endelig klarte å knipe Gjermund Cappelen og dermed kunne pågripe Eirik Jensen. (aftenposten.no 29.6.2021).)

- Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst.

(Anm: Eirik Jensens tidligere sjef vil bli politimester i Sørøst. Politiinspektør Einar Aas (61) i Oslo er blant søkerne til stillingen som politimester i Sørøst politidistrikt. Tidligere sjef for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, Einar Aas, her fra vitneboksen under rettssaken mot Eirik Jensen i 2017. Nå vil han bli politimester i Sørøst politidistrikt. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

- Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert.

(Anm: Elisabeth varslet om økonomisk rot i kommunen – hevder hun fikk munnkurv og ble omplassert. I fjor fikk Bodø kommune kritikk i en granskingsrapport. En varsler ble angivelig ignorert og omplassert. Hun heter Elisabeth Aune Burchardt – nå tar hun saken til retten. I november 2020 behandlet kontrollutvalget i Bodø en rapport de hadde bestilt av Salten kommunerevisjon. Her kan du lese hele rapporten. Rapporten ga i sin helhet Bodø kommune kraftig kritikk. Bakgrunnen var at HMS-rådgiver Elisabeth Aune Burchardt i 2018 varslet muntlig om det hun mente kunne være økonomisk mislighold. Arbeidsmiljøspesialisten har i 13 år jobbet for å sikre godt arbeidsmiljø. (nrk.no 12.6.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Hun føler det som et jerngrep. Forholdet til psykiateren må holdes skjult. Ingen kan hjelpe henne med å anmelde ham til politiet. (- Skal hun gjøre det selv?) (- Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Likevel har Statens helsetilsyn på eget initiativ kun anmeldt to av de 42 sakene til politiet, kan VG nå avsløre.)

(Anm: Hun føler det som et jerngrep. Forholdet til psykiateren må holdes skjult. Ingen kan hjelpe henne med å anmelde ham til politiet. Skal hun gjøre det selv? Tekst: Bjørnar TommelstadMonica Flatabø og Ane Muladal Foto: Hanna K. Hjardar Publisert: 19. juni 2021. Pasienten er sterkt medisinert og selvmordsfaren er ansett som høy. På et tidspunkt er hun så syk at hun får elektrosjokkbehandling for å dempe «suicidale impulser». «Det har vært sex og samleier, ikke med følelser», forteller psykiateren til en kollega. Senere erkjenner han overfor helsemyndighetene at han har hatt langvarig seksuell omgang med pasienten. Men hverken Fylkeslegen eller Statens helsetilsyn vil gå til politiet på vegne av pasienten. Det siste året har VG gransket alle psykologer og psykiatere som i perioden 2005-2020 er blitt ilagt administrative reaksjoner av Statens helsetilsyn. Minst 42 av behandlerne er blitt tatt for å ha krysset grensen seksuelt overfor sine pasienter. Alle er blitt fratatt eller har gitt avkall på autorisasjonen sin. I flere av sakene foreligger det beskrivelser og erkjennelser om seksuell kontakt mellom behandlere og pasienter. Det er straffbart for helsepersonell å misbruke sin stilling ved å skaffe seg seksuell omgang med en pasient. Likevel har Statens helsetilsyn på eget initiativ kun anmeldt to av de 42 sakene til politiet, kan VG nå avsløre. Slik kartla VG sakene: (…) (vg.no 19.6.2021).)

- Wikborg Rein mest attraktive advokatfirma blant studentene. (- Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år.)

(Anm: Wikborg Rein mest attraktive advokatfirma blant studentene. Den årlige målingen av jusstudentenes preferanser viser fortsatt statlig dominans, men Thommessen er blant de som klatrer. Hvert år gjennomfører kommunikasjonsbyrået Universum en undersøkelse ved 26 universiteter og høgskoler i Norge. Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år. Den statlige dominansen fortsetter, med sju av de ti på topp. Se undersøkelsen her Wikborg Rein har de senere årene klatret oppover, frem til de i fjor la seg på andre plass. Den plassen har de også i år, som det høyest rangerte av advokatfirmaene. Thommessen klatrer fra 8. i fjor, til 5. i år, mens BAHR får en dupp fra 7. plassen i fjor. (…) Universums rangering for i år er: (…) (rett24.no 7.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. (– Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.) (– Politiet arbeidsledige, eller?)

(Anm: Politiet jakter avislekkasje: – Skremmer vekk tipsere i viktige saker. Politiet i Setesdal etterforsker hvem som tipset redaktør Sigurd Haugsgjerds avis om en varsler-rapport. – Dette undergraver kildevernet, mener Norsk Redaktørforening. – Jeg synes både kommune og politi skal være svært tilbakeholdne med å gå etter tipsere i en sånn sak, sier Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Tidligere i april valgte Bykle kommunestyre å gå til politiet. Det var etter en artikkel i lokalavisen Setesdølen som vekket alt annet enn begeistring. Saken avslørte en hemmelig rapport om flere varslingssaker. – Politiet arbeidsledige, eller? Der beskrives blant annet skjulte lyd- og filmopptak rettet mot kommunedirektøren, som grunnlag for flere varslinger, ifølge avisen. (nrk.no 29.4.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor om Solbergs smittevernbrudd: – Klart og utvilsomt brudd på loven.

(Anm: Jusprofessor om Solbergs smittevernbrudd: – Klart og utvilsomt brudd på loven. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener statsministerens brudd på smittevernreglene er sjokkerende og forventer at Solberg får bot. – Det er ekstremt alvorlig at statsministeren i den situasjonen vi er bryter covid 19-forskriften, sier Marthinussen som er professor ved Universitetet i Bergen til NRK. Han mener det dreier seg om brudd på paragraf 13 i covid-forskriften, og forventer derfor at det får konsekvenser. – Så klart at jeg forventer at statsministeren behandles på samme måte som alle andre som bryter covid-forskriften – det vil si at hun blir bøtelagt for det, sier han og legger til: – Det hadde vært ille nok hvis hun brøt anbefalingene, men her har hun brutt de straffesanksjonerte reglene om arrangement. (nrk.no 18.3.2021).)

- Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske.  (- Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona.)

(Anm: Oppdaga ulovleg kai på eigen eigedom – politiet vil ikkje etterforske. HYLLESTAD (NRK): Då Gunnar Bygnes vakna, hadde nokon sett opp ei ulovleg bryggje på eigedomen hans. Lensmannen ville etterforske, men statsadvokaten sa nei. (…) 45 dagar i fengsel for bygging i strandsona Historia til Gunnar skriv seg inn ei større forteljing om bygging i strandsona. I førre veke fekk Mandal, Askøy og Kragerø kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen for å ha vore for rundhanda med dispensasjonane. I juni sist sommar vart ein hytteeigar og ein dagleg leder i et byggmeisterfirma dømt til 45 dagar i fengsel for ulovleg bygging i strandsona. (nrk.no 2.2.2021).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

- Werner Jensen: En spinnvill historie. (- Kunstnerens nye klær.) (- BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling.)

(Anm: Werner Jensen: En spinnvill historie. Kunstnerens nye klær. BRENNBAR KUNST: Nå sitter 250 malerier på glattcelle og venter på sakens utvikling. Får politiadvokaten viljen sin, vil destruksjonen sannsynligvis øke verdien på de Werner Jensen-bildene som blir igjen. Flere glattceller på Grønla- nd politistasjon er nå fylt av kunst istedenfor kriminelle. Politiadvokaten vil brenne de 250 maleriene. En spinnvill historie ligger bak, så fantastisk at den kan virke som en forsinket aprilspøk. (…) Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen viste i NRKs Lørdagsrevyen fram glattcellene med alvorlig mine og forklarte hvorfor han mener bildene bør destrueres. Selv sier Hedemark at Werner bare er et pseudonym og at han ikke har gjort noe galt. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- POLITIET AVSLUTTER PR-JAKTEN – KUTTER ANTALL BYRÅER I NYTT MILLIONOPPDRAG. (- Try Råd gikk til topps i konkurransen om å være lovens forlengede PR-arm.)

(Anm: POLITIET AVSLUTTER PR-JAKTEN – KUTTER ANTALL BYRÅER I NYTT MILLIONOPPDRAG. Se hvordan politiet rangerer de ulike PR-byråene på pris og kvalitet her. På PR-jakt: Politiet har vært på jakt etter nye PR-byråer og har rangert fire byråer etter pris og kvalitet. Try Råd gikk til topps i konkurransen om å være lovens forlengede PR-arm. (kampanje.no 5.5.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Politiet i Agder kan ikke redegjøre for 1600 ransakelser.

(Anm: Politiet i Agder kan ikke redegjøre for 1600 ransakelser. Agder politidistrikt foretar rundt 1600 narkotikarelaterte ransakinger i året, men fører ingen statistikk. Politiet vil ikke gå gjennom sakene manuelt for å få oversikt. (aftenposten.no 6.5.2021).)

- Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet. (- Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika? Det burde være en enkel sak å svare på.) (- Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis. Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis.)

(Anm: Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet. Manglende informasjon er ikke det samme som frikjennelse. Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika? Det burde være en enkel sak å svare på. Konfrontasjon med narkotikabrukere er en hverdagslig situasjon for politiet. Men fredag kom svaret fra riksadvokat Jørn Maurud. Det er oppsiktsvekkende, i hvert fall sett i lys av hva som tidligere har vært beskrevet som praksis i politiet. (…) Men verktøykassen har vært tommere enn politiet selv har fremstilt det som. En grov systemsvikt fra politiets side, da? Vel, Riksadvokaten har poengtert at «verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning». (…) Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis. Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis. (aftenposten.no 13.4.2021).)

- Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker. (- Riksadvokaten pålegger politiet og statsadvokatene å legge alle kortene på bordet når det gjelder bruk av tvangsmidler i narkotikasaker.)

(Anm: Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker. Riksadvokaten pålegger politiet og statsadvokatene å legge alle kortene på bordet når det gjelder bruk av tvangsmidler i narkotikasaker. Alle landets statsadvokatregioner må gå igjennom saker, avhør og rutiner for å finne ut hvor ofte politifolk bruker mistanke om mindre narkotikalovbrudd som foranledning til å gjennomføre mer omfattende ransakinger. Riksadvokaten vil også ha en vurdering av praksis rundt kroppslige undersøkelser i slike saker «i form av urinprøve, blodprøve eller undersøkelse av kroppens hulrom», framgår det av et brev til politiet og påtalemyndigheten. (dn.no 14.4.2021).)

- Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening.

(Anm: Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening. Politihøgskolen kan ikke lenger «vente passivt» på at de blir dratt inn i granskingen av politiets bindinger til Norsk Narkotikapolitiforening, mener tillitsvalgt Åsmund Birkeland. Nå lover rektor å undersøke saken. – De er nødt til å finne ut av hvilke faglige oppgaver og ansvar Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og aktive medlemmer har hatt innenfor politiutdanningen, sier Birkeland, som også er høgskolelektor, til VG. – Mye tyder på at de har hatt stor innflytelse og at grenser kan ha blitt brutt. Nå har han som tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) sendt et krav til skoleledelsen. I brevet, som VG har sett, ber han dem redegjøre for forbindelser i fortid og nåtid mellom Politihøgskolen og NNPF. an advarer også om at skolens forhold til NNPF kan bli et tema for pressen og granskningen. Nylig ble det besluttet at Justisdepartementet skal granske politiets forhold til foreningen etter at VG og andre medier har avdekket flere tilfeller av rolleblanding. (vg.no 27.7.2021).)

- Snur om gransking av omstridt politiforening. (- VG har flere ganger vært i dialog med justisdepartementet, som har sagt at de stoler på at politiet selv vil rydde opp gjennom sin eksterne granskning. Nå ber imidlertid politiet selv justisdepartementet om hjelp – og anerkjenner samtidig at ikke alle har tillitt til deres habilitet i saken.)

(Anm: Snur om gransking av omstridt politiforening. Først ville politiet granske seg selv. Så ville de heller selv nedsette en ekstern granskningsgruppe. Nå snur politidirektøren helt, og ber justisdepartementet granske båndene til narkotikaforening. Den siste tiden har politiets bindinger til den ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt kritisert for å skape uheldig rolleblanding. Den siste tiden har politiets bindinger til den ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) blitt kritisert for å skape uheldig rolleblanding. I lys av dette besluttet politidirektoratet (POD) først en intern gransking. Deretter ombestemte de seg, og varslet en eksternt gjennomgang. Likevel var det POD som skulle utforme mandatet for arbeidet og nedsette et utvalg. Derfor var flere fortsatt ikke helt fornøyde. Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, Katrine Holter, mente det var skrikende behov for en upartisk gransking. Hun fikk støtte av leder av advokatforeningen, Jon Wessel-Aas: – Ansvaret for å rydde opp i dette ligger hos justisministeren, sa han til VG da. VG har flere ganger vært i dialog med justisdepartementet, som har sagt at de stoler på at politiet selv vil rydde opp gjennom sin eksterne granskning. Nå ber imidlertid politiet selv justisdepartementet om hjelp – og anerkjenner samtidig at ikke alle har tillitt til deres habilitet i saken. (vg.no 20.7.2021).)

- Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut.

(Anm: Ny metode kan vise korleis ein forbrytar ser ut. Forskarar trur DNA-metoden kan bli tatt i bruk allereie innan eit år. Men vi treng klare retningslinjer for å hindre at fordommar styrer etterforskinga, meiner Bioteknologirådet. Har politiet både DNA og ein mistenkt i ein krimsak, har dei i dag gode verktøy for å kunne knytte eller utelukke personen til ei gjerning. Har ein derimot ikkje ein mistenkt, har DNA-et vore til lite hjelp til no. Ein ny metode kan hjelpe politiet i etterforskinga, ved å vise korleis ein gjerningsperson kan sjå ut, berre ut ifrå DNA. Dette kan DNA-et gi eit svar på. – Hårfarge – Augefarge. – Vi kallar det biologisk vitne. Det kan forhåpentlegvis vere ein leietråd for politiet, på same måte som eit augevitne. Thomas Berg er førsteamanuensis og dagleg leiar ved rettsgenetisk senter ved UiT Noregs arktiske universitet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Automatisk ansiktsgjenkjenning og intensivering av politiets overvåking.

(Anm: Automatic Facial Recognition and the Intensification of Police Surveillance. Abstract In R (on the application of Bridges) v Chief Constable of South Wales Police the Court of Appeal held the deployment of live automated facial recognition technology (AFR) by the South Wales Police Force (SWP) unlawful on three grounds. It violated the right to respect for private life under Article 8 of the European Convention on Human Rights because it lacked a suitable basis in law; the Data Protection Impact Assessment carried out under section 64 of the Data Protection Act 2018 was deficient for failing to assess the risks to the rights and freedoms of individuals processed by the system; and SWP failed to fulfil the Public Service Equality Duty imposed by section 149 of the Equality Act 2010 by failing to assess whether or not the software used in the AFR system was biased in relation to sex and race. ModernLawReview 2021 (First published: 27 February 2021).)

- Droner med kunstig intelligens jagtede militssoldater i den libyske borgerkrig. (- Det er formentlig det første kendte eksempel på brugen af autonome våben i aktiv krigsførelse.) (- Det er det første kendte eksempel på autonome våben, som er blevet indsat i en aktiv kampsituation og selv har kunnet afgøre, hvem der skulle dræbes.) (- De tyrkiskfremstillede droner var bl.a. udstyret med ansigtsgenkendelsesteknologi.)

(Anm: Droner med kunstig intelligens jagtede militssoldater i den libyske borgerkrig. Avancerede tyrkiske droner, der blev brugt i den libyske borgerkrig, fandt selv deres mål, ifølge en FN-rapport. Det er formentlig det første kendte eksempel på brugen af autonome våben i aktiv krigsførelse. Modstandernes soldater blev under den libyske borgerkrig jagtet af selvstyrende droner, og det var med til at vende krigslykken for den FN-støttede regering i Tripoli. Det fremgår af en FN-rapport, der indikerer, at det er det første kendte eksempel på autonome våben, som er blevet indsat i en aktiv kampsituation og selv har kunnet afgøre, hvem der skulle dræbes. De tyrkiskfremstillede droner var bl.a. udstyret med ansigtsgenkendelsesteknologi. De blev indsat af den libyske samlingsregeri... (jyllands-posten.dk 8.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks.

(Anm: Slik skal «laksens eigen Face ID» skilja mellom oppdrettsfisk og villaks. Landets mest overvaka lakseelv tar i bruk pionermetodar for å redda den norske villaksen. No håpar forskarar at teknologien kan kjenna igjen kvar enkelt fisk. (nrk.no 22.5.2021).)

- Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er.  (- Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.)

(Anm: Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er. En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig. Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling. Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert. Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller. Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere. (aftenposten.no 22.4.2021).)

(Anm: Pimeyes - Face Search Engine Reverse Image Search (pimeyes.com).)

- Har blitt diskriminert av politiet: Vurderer å ta saken videre i retten. (- STOPPET LANGT OFTERE ENN NORMALT: Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller.)

(Anm: Har blitt diskriminert av politiet: Vurderer å ta saken videre i retten. Awon Amidu (30) skal ha blitt kontrollert av politiet ti ganger på fem år. Nå er dette slått fast som diskriminering. Amidu vurderer å ta saken videre til retten. STOPPET LANGT OFTERE ENN NORMALT: Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller. (…)  Dette er konklusjonen fra Diskrimineringsnemnda, som Trøndelag politidistrikt fikk torsdag. Det er snakk om diskriminering på grunn av etnisitet. Amidu er født i et annet land, men kom til Norge og Trondheim som barn.  (nrk.no 15.4.2021).)

- Lege dømt for å ha svindlet til seg 532.000 kroner. (- Helfo anmeldte ikke mannen, men da han senere søkte en fastlegestilling i Haugesund, valgte kommunen å gå til politiet.)

(Anm: Lege dømt for å ha svindlet til seg 532.000 kroner. En lege i Haugesund er dømt til ni måneders fengsel for å ha svindlet til seg over en halv million kroner ved Haugesund legevakt. Gjennom to og et halvt år la mannen gjentatte ganger inn uriktige priskoder i legevaktens datasystem som gir grunnlag for utbetaling av refusjon, skriver Haugesunds Avis. Påtalemyndigheten ønsket å dømme mannen til ett års fengsel for forsettlig grovt bedrageri, men straffen ble redusert til ni måneder av retten. Legen anker dommen, ifølge advokat Christoffer A. Falkeid. Til sammen skal mannen ha fått utbetalt 532.885 kroner. Haugesund kommune slo alarm og meldte fra til Helfo, som kom fram til at han var legen som hadde fått utbetalt nest mest i hele landet i refusjon ved legevakter. Han ble også dømt av Helfo til å tilbakebetale hele beløpet, og har i dag betalt nesten hele beløpet. Helfo anmeldte ikke mannen, men da han senere søkte en fastlegestilling i Haugesund, valgte kommunen å gå til politiet. (©NTB) (adressa.no 8.2.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. (– Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt.) (- Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake.)

(Anm: Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. Hvert år blir flere norske leger tatt i økonomisk juks. Men i motsetning til andre som jukser med fellesskapets penger, blir få av dem anmeldt. PENGER FRA STATEN: Leger får ekstra penger fra staten når de utfører ulike tjenester for pasientene. Utskriving av for eksempel sykemeldinger og resepter gir mer penger. – Juks må behandles som juks, uavhengig av hvem som jukser, sier SVs Karin Andersen. Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt. – Dette er helt klart forskjellsbehandling, sier Andersen. Hun sammenligner legenes juks med trygdeskandalen fra 2019. Minst 78 personer ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Mye på grunn av kompliserte regler. (…) - Fastlegene som henter ut mest penger fra staten, sykemelder mest - Slik regnet vi på legenes sykemeldinger (…) Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake. (nrk.no 11.2.2021).)

- Politiet pågreip omreisande «handverkarar» etter NRK-sak.

(Anm: Politiet pågreip omreisande «handverkarar» etter NRK-sak. Berre nokre timar etter at Øystein Jansen fortalde i NRK Nyheitsmorgon om omreisande handtverkarar som var påtrengjande og truande, fekk politiet tips og gjekk til aksjon. Dei etterforskar no det dei mistenkjer er eit kriminelt nettverk. Øystein Jansen fortalde i Nyheitsmorgon i NRK om oppsøkande handverkarar som tilbaud god pris på vask og maling av huset. Etter at han takka ja, reiv dei ned ein yttervegg dei hevda var roten, så blei «handverkarane» påtrengjande og truande og krevde ei større kontrakt og pengar på forskot. (nrk.no 7.5.2021).)

- Politibetjent sikta for promillekøyring. (– Vi har kome fram til at det er føraren som skulle ha meld frå om ulukka, seier politiadvokat Jan Roar Gidske.)

(Anm: Politibetjent sikta for promillekøyring. Ein politibetjent i Vest politidistrikt er sikta for promillekøyring og for ikkje å ha meld frå om ulukka. Ei sommarnatt i juni i år hamna politibetjenten utfor vegen, mistenkt for promillekøyring. Politibetjenten hadde to kollegaer i bilen då dei hamna i grøfta. Dei tre hadde vore samla på hyttefest ikkje langt frå staden der ulukka skjedde. Politibetjenten melde ikkje frå om ulukka i etterkant. – Vi har kome fram til at det er føraren som skulle ha meld frå om ulukka, seier politiadvokat Jan Roar Gidske. (nrk.no 18.12.2020).)

– Politimann hadde sex med 17-åring i politibil – risikerer fengsel. Politimannen i 30-årene hadde sex med en mindreårig jente under barnevernsomsorg – midt i arbeidstiden og i en politibil. Han mener ikke den seksuelle kontakten er straffbar.

(Anm: Politimann hadde sex med 17-åring i politibil – risikerer fengsel. Politimannen i 30-årene hadde sex med en mindreårig jente under barnevernsomsorg – midt i arbeidstiden og i en politibil. Han mener ikke den seksuelle kontakten er straffbar. Det mener derimot Spesialenheten for politisaker, som har tiltalt ham for seksuelt å ha utnyttet en mindreårig i en særlig sårbar livssituasjon, samt grovt brudd på tjenesteplikten. Mandag forklarte både politimannen og den fornærmede jenta seg for retten. Politimannen og jenta, som på dette tidspunktet var 17 år gammel, møttes på et forum på internett sommeren 2018. (tv2.no 18.1.2021).)

- VOLD MOT POLITI: Voldens ansikt. (- I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet.)

(Anm: VOLD MOT POLITI: Voldens ansikt. Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi. En større kartlegging viser at han ikke er alene. Stadig flere politifolk utsettes for vold. – Når jeg våkner kjenner jeg en vanvittig smerte i hodet. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd før jeg kommer opp i knestående. Da merker jeg at noe rødt renner nedover klærne og på gulvet. Jeg ser at det drypper. Da først forstår jeg at det er mitt blod. Så blir alt mørkt igjen, forteller politioverbetjent Terje Pedersen ved Svolvær politistasjon i Nordland politidistrikt. (…) Volden øker Terje Pedersens historie er ikke unik. I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet. (politiforum.dk 5.5.2021).)

- To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje.

(Anm: To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år. Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje. Tom Lien husker godt da han fikk beskjeden i august i fjor. Faren var skutt og drept av politiet på Jaren. Drøyt ett år senere ble enda en psykisk syk mann truffet av dødelige politiskudd. Denne gangen på Bolkesjø utenfor Notodden. I begge sakene ble politiet kalt ut for å hjelpe AMK. (nrk.no 22.12.2020).)

- BOLKESJØ-SAKEN HENLAGT AV SPESIALENHETEN. 39 år gamle Tor Henning Dalen ble skutt av politiet på Bolkesjø i Telemark. Han døde senere samme dag av skadene. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter at en mann ble skutt av politiet ved Bolkesjø i Telemark i september i fjor.

(Anm: BOLKESJØ-SAKEN HENLAGT AV SPESIALENHETEN. 39 år gamle Tor Henning Dalen ble skutt av politiet på Bolkesjø i Telemark. Han døde senere samme dag av skadene. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter at en mann ble skutt av politiet ved Bolkesjø i Telemark i september i fjor. Nå henlegges saken av Spesialenheten for politisaker, skriver spesialenheten i en pressemelding fredag. BAKGRUNNMann skutt og drept av politiet: Beslagla tjenestevåpen på stedet Spesialenheten har sett på hvordan politiet løste oppdraget ved å bruke skytevåpen. Politiet brukte først pepperspray mot mannen uten resultat. Deretter avfyrte en politibetjent flere skudd mot mannen på kort avstand. Mannen ble truffet fire ganger i i overkroppen, og døde senere av skadene. Spesialenheten har konkludert med at politibetjentene handlet i nødverge, og at skuddløsningen var forsvarlig og absolutt nødvendig, skriver de i pressemeldingen. – Det var et krevende politioppdrag hvor tjenestepersonene på stedet hadde et høyst aktverdig formål med sin aksjon, nemlig å berge liv og få vedkommende under helsehjelp, heter det i spesialenhetens konklusjon. (vg.no 23.4.2021).)

- Politiet straffes ikke for skuddene som drepte ektemannen: – Fryktelig.

(Anm: Politiet straffes ikke for skuddene som drepte ektemannen: – Fryktelig. Kseniia Dalen er overbevist om at ektemannens død kunne vært unngått. Spesialenheten for politisaker henlegger saken mot de to polititjenestepersonene som ble etterforsket etter å ha skutt og drept Tor Henning Dalen. 39-åringen døde etter at en polititjenesteperson avfyrte skudd mot ham på Bolkesjø tirsdag 22. september 2020. Spesialenheten for politisaker satte straks i gang etterforskning av saken. De har etterforsket saken i sju måneder. Konklusjonen er at politiet ikke blir straffet. (nrk.no 23.4.2021).)

- Bolkesjø: Enka reagerer: - Livet er ødelagt. Ektemannen til Kseniia Dalen ble skutt av politiet. (- Tor Henning, som hadde kniver på seg, ble truffet av fem skudd, i brystet, magen og beinet. - Det blir kanskje banalt å si, men livet mitt har blitt ødelagt. Det er sant.)

(Anm: Bolkesjø: Enka reagerer: - Livet er ødelagt. Ektemannen til Kseniia Dalen ble skutt av politiet. Nå er saken henlagt. Det får henne til å reagere. TØNSBERG (Dagbladet): Hos Kseniia Dalen (35) er savnet etter ektemannen sterkt. - Man skal ikke bli enke som 35-åring. Det er helt unormalt å miste sin far når man ikke er to år gammel en gang. Hele denne situasjonen er helt unormal, sier hun da Dagbladet møter henne på kontoret til bistandsadvokat Tollef Skobba fredag. Tor Henning Dalen ble skutt og drept av politiet ved Bolkesjø turisthotell i Notodden i september i fjor. To politibetjenter fikk status som mistenkt etter skuddene. Fredag ble det klart at saken mot politibetjentene henlegges, som intet straffbart forhold bevist. (…) - Livet er ødelagt Tor Henning, som hadde kniver på seg, ble truffet av fem skudd, i brystet, magen og beinet. - Det blir kanskje banalt å si, men livet mitt har blitt ødelagt. Det er sant. Alt som er igjen for meg i dette livet, er mine barn. Tor Henning betydde veldig mye for meg. Det er ingen som kan ta hans plass. Denne sorgen kan ikke helbredes. Hun beskriver ektemannen som en «myk» og snill mann. Kseniia Dalen trodde ikke at en sak som denne, kunne skje i Norge, og peker mot sitt hjemland, Russland. (dagbladet.no 23.4.2021).)

- De dødelige politiskuddene. (- Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet.) (- Det er Spesialenheten for politisaker som etterforsker slike hendelser.) (- Alle de tidligere sakene er henlagt.) (- NRK har gått gjennom sakene, men får ikke se alt.) (- Spesialenheten gir ikke tilgang til etterforskningsmaterialet.) (- KRITISK TIL SPESIALENHETEN: BI-professor og forfatter Petter Gottschalk mener båndene mellom politiet og Spesialenheten er for tette. Han har ingen tro på uavhengige saksbehandlinger.)

(Anm: De dødelige politiskuddene. Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet. Seks saker er henlagt de siste 20 årene. Nå etterforskes politiet igjen. (…) Nå vil Ken Roger Dalen komme til bunns i hvorfor det gikk så galt den ettermiddagen i slutten av september. Broren, Tor Henning Dalen, er den sjuende personen som har blitt skutt og drept av politiet på 20 år. (…) De dødelige politiskuddene. Når politiet tar liv i Norge er det normale at ingen blir straffet.  (…) NRK har gått gjennom sakene, men får ikke se alt. Spesialenheten gir ikke tilgang til etterforskningsmaterialet. Derfor er det ikke mulig å undersøke hele grunnlaget for avgjørelsene. Snart kommer Spesialenhetens vurdering av hva som skjedde da politiet skjøt Tor Henning Dalen. Les mer om de seks andre sakene der politiet har skutt og drept nederst i saken. (…) KRITISK TIL SPESIALENHETEN: BI-professor og forfatter Petter Gottschalk mener båndene mellom politiet og Spesialenheten er for tette. Han har ingen tro på uavhengige saksbehandlinger. (…) Spesialenheten for politisaker har som ønske og mål at folk oppfatter at de etterforsker saker med åpne og nøytrale øyne. – Hvis det sprer seg en oppfatning i samfunnet at dette ikke er godt nok, må vi gjøre noe med det. Enheten er ikke en del av politiet. Den er underlagt Justisdepartementet og Riksadvokaten. At mange ansatte i Spesialenheten har jobbet i politiet, er det naturlige grunner til, mener Nybøe. – Etterforskningen må jo være profesjonell og skikkelig. I Norge er det bare Politihøgskolen som utdanner etterforskere med kompetansen Spesialenheten trenger, sier han. Nybøe legger til at de har advokater som går igjennom sakene for å sikre uavhengige avgjørelser. (nrk.no 11.12.2020).)

- Politiet slo inn døren med rambukk. Ti sekunder senere ble Morten (39) skutt.

(Anm: Politiet slo inn døren med rambukk. Ti sekunder senere ble Morten (39) skutt. Lydopptak avslører hva som ble sagt da Morten Michelsen ble skutt og drept av politiet. Om kvelden 21. desember i fjor ble Morten Michelsen (39) skutt tre ganger av en polititjenesteperson. To av skuddene traff ham i magen og ett i brystet. Han ble skutt hjemme i sin egen gang, etter at det ifølge politiet «oppstod en situasjon» som førte til at skudd ble avfyrt. Politiet har opplyst at Michelsen hadde en kniv i hånden da de traff ham. Du kan lese TV 2s spesialartikkel om Morten Michelsen her. (tv2.no 21.4.2021).)

- Skutt av politiet: – Avdøde tok lydopptak av hendelsen. 39-åring ble skutt og drept av politiet i Bergen før jul.

(Anm: Skutt av politiet: – Avdøde tok lydopptak av hendelsen. 39-åring ble skutt og drept av politiet i Bergen før jul. Spesialenheten har sikret seg flere lydopptak av hendelsen. 21. desember i fjor ble Morten Michelsen (39) skutt av politiet i Ibsens gate i Bergen. 39-åringen fikk tre skudd i overkroppen. Noen timer senere, natt til 22. desember ble han erklært død på Haukeland sjukehus.
Bare timer før hendelsen var Michelsen blitt skrevet ut fra Sandviken psykiatriske sykehus. Spesialenheten for politisaker etterforsker nå skytingen og Fylkeslegen har åpnet tilsyn for å undersøke om mannen fikk forsvarlig helsehjelp før hendelsen. (nrk.no 15.1.2021).)

- Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. (- Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten?)

(Anm: Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, Ikke likhet for loven. Norge har en politikk for det meste, fra fiske til kultur. Hvorfor har vi ikke en politikk for rettsstaten? MÅ HA EN PLAN: Befolkningens tillit, institusjonenes legitimitet og politikernes troverdighet er verdier som utfordres når rettsstaten feiler. Vi kan ikke la rettsstaten utvikle seg uten innsikt i dagens svakheter, og uten en plan for framtidige utfordringer, skriver Jon Wesse-Aas. I 2020 har vi sett det rettsstatlige lagspillet i full sving. Regjering, storting, domstoler, akademia og sivilsamfunn har gjort en solid innsats og fylt sine roller i møte med coronapandemien. Om én aktør har fomlet med ballen, har de andre stort sett plukket den opp – slik rettsstaten skal fungere. (…) En rettsstatspolitikk er å vurdere lovgivningsprosesser og forvaltning for å se om alt fungerer som det skal. Det er å undersøke om domstoler, påtalemyndighet, advokater og medier har godt nok vern for sin uavhengighet, og gode nok arbeidsvilkår. Det er å se om rettsstaten inkluderer alle, eller om noen grupper faller utenfor. En god rettsstatspolitikk vil gjøre landet vårt tryggere, mer demokratisk og mer rettferdig. (dagbladet.no 25.11.2020).)

- Kampen for rettsstaten. (- I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten.) (- Det er et godt forslag.)

(Anm: LEDER. Kampen for rettsstaten. Store deler av justissektoren er under økonomisk press og under omforming. Tida er moden for at rettsstaten løftes til et sentralt tema i norsk politikk. RETTSSTATENS TILSTAND: Stortinget bør får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. (…) Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om "knulle-torsdag". (…) I sin årstale tar Advokatforeningens nye leder Jon Wessel-Aas opp behovet for en rettsstatspolitikk der første skritt bør være at Stortinget får en melding om tilstanden i den norske rettsstaten. Det er et godt forslag. (dagbladet.no 25.11.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiet er bekymret over økningen av vold og trusler begått av alvorlige psykisk syke.

(Anm: Politiet er bekymret over økningen av vold og trusler begått av alvorlige psykisk syke. Det er grunn til å tro at dette er et økende samfunnsproblem, at fork har dårligere psykisk helse. (…) Fra 2016 til 2020 økte antall psykiatrioppdrag for politiet (tvnrk.no Dagsrevyen 17:14 20.2.2021).)

- Når en syk mann blir skutt av politiet. Politidirektoratet spår flere konfrontasjoner mellom politi og psykisk syke.

(Anm: Siv Skarstein, PHD. og prosjektleder, Norsk Sykepleierforbund. Når en syk mann blir skutt av politiet. Politidirektoratet spår flere konfrontasjoner mellom politi og psykisk syke. De anser det som sannsynlig at langt flere i mental ubalanse vil begå grove voldshandlinger. Hvem har, og hvem vil ta ansvar? IKKE SYK NOK?: Like før jul gikk det galt, igjen. Morten Michelsen ble det tredje dødsofferet for politiets kuler siden høsten 2019. Ikke syk nok, ikke tilstrekkelig hjelp, skriver innsenderen. Sist uke kom nyheten om at Stortinget satte ned foten for regjeringens nedbygging av døgnplasser i psykiatrien. Selv om håndbrekket er satt på, kreves det mer enn døgnplasser for å hjelpe alvorlig psykisk syke mennesker. (sykepleien.no 5.3.2021).)

- Ellevill politijakt endte i skudd mot «haglemann»: Nå henlegges saken.

(Anm: Ellevill politijakt endte i skudd mot «haglemann»: Nå henlegges saken. I over ett døgn lette store politistyrker etter en mann som hadde rømt til skogs. Det endte med at mannen ble skutt i beinet av politiet. – Nødvendig, fastslår Spesialenheten. (nrk.no 12.3.2021).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

- Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost.

(Anm: Sett påtalemyndigheten i egen budsjettpost. Denne uken kunne NRK fortelle at tillitsvalgte politi­jurister i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet. Det er ikke noe nytt at politijuristene sliter. År etter­ år kan man lese om det i avisene. De har skuffen full av uløste saker, de mangler utstyr, de sier opp. Kapasiteten har vært sprengt hele tiden. (aftenposten.no 27.11.2020).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». (- For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politi-varsler til sak mot Staten: «Politiledelsen har brukt mye ressurser på å prøve å knekke meg». BERGEN (VG) For over tre år siden varslet den erfarne politietterforskeren om manglende etterforskning av grove voldtekter, prostitusjon og menneskehandel i Vest politidistrikt. Mandag møter Espen Bø arbeidsgiveren i Bergen tingrett. Når rettssaken starter på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, vil han kreve erstatning for det han mener er ulovlig gjengjeldelse. – Det har vært en tøff tid. Men det absolutt verste er at det ikke er gjort noe med sakene jeg varslet om, sier Bø til VG. LES OGSÅ Nytt politivarsel i Bergen: Derfor ble det slått alarm Staten bestrider at han har vært utsatt for gjengjeldelse i arbeidsmiljølovens forstand på grunn av varslingen. – Arbeidsgivers handlinger, herunder omplasseringen av Bø, skjedde innenfor styringsretten, var saklig, og var begrunnet i andre årsaker enn saksøkers varsling, skriver regjeringsadvokat Kari Sigurdsen i sluttinnlegget til Bergen tingrett, som VG har fått innsyn i. (vg.no 3.3.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. (- Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet.)

(Anm: Tusenvis av straffesaker blir liggende urørt hos politiet. Flere tusen straffesaker ligger ubehandlet i norske politidistrikter. Arbeidsmengden har ført til at ansatte har varslet Politidirektoratet. Bare i Øst politidistrikt har 6.000 saker ligget urørt i over tre måneder. Over 1.000 har samlet støv i over et år, viser tall NRK har hentet inn. I Vest politidistrikt har 2.748 saker ligget urørt i over tre måneder, mens tallene for Trøndelag og Nordland er henholdsvis 1.993 og 862. Det store arbeidspresset har ført til at ansatte har levert et skriftlig varsel til Politidirektoratet. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Politijurister har varslet: – Jeg spurte hvordan det gikk, så begynte hun å gråte. (- De slår alarm om kritisk høy arbeidsbelastning fordi de ikke klarer å få behandlet straffesakene som dukker opp.)

(Anm: Politijurister har varslet: – Jeg spurte hvordan det gikk, så begynte hun å gråte. Politijurist Knut-Inge Stavang forteller om en kvinnelig politikollega som for kort tid siden tok til tårene på grunn av høy arbeidsbelastning. Historiene er mange – nå har tillitsvalgte varslet Politidirektoratet. Knut-Inge Stavang er jurist i Øst politidistrikt. På vei ut døren etter endt arbeidsdag stilte han spørsmålet som gjorde situasjonen med hans kvinnelige kollega ubehagelig. (…) De slår alarm om kritisk høy arbeidsbelastning fordi de ikke klarer å få behandlet straffesakene som dukker opp. (nrk.no 25.11.2020).)

- Politimann siktet for flere voldtekter. En høyt betrodd politimann i 30-åra i Nordland er siktet for en rekke voldtekter.

(Anm: Politimann siktet for flere voldtekter. En høyt betrodd politimann i 30-åra i Nordland er siktet for en rekke voldtekter. Det er minst sju fornærmede kvinner. Mannen nekter straffskyld. - Dette er en alvorlig og omfattende sak som vi har hatt prioritet på, sier lederen av Spesialenheten for politisaker sin etterforskingsavdeling i Midt-Norge og Nord-Norge, advokat Halvor Hjelm-Hansen. Det var i fjor høst det ble iverksatt etterforskning mot politimannen. Hjelm-Hansen er tilbakeholden med opplysninger om saken. (dagbladet.no 13.12.2020).)

- Et tohodet system. (- Påtalemyndigheten i Norge har åpenbart svakheter når prioriterte oppgaver ikke blir gjennomført, skriver Gudleiv Forr.) (- Den har to søyler: Den ene har riksadvokaten på toppen.) (- Riksadvokaten har dessuten instruksjonsmyndighet over politijurister som sorterer under statsadvokatene i påtalespørsmål.) (- Den er et unikt system, som vi har hatt siden slutten av 1800-tallet.) (- Hennum og Dullum antyder at når de møter utenlandske kolleger og skisserer den norske påtalemyndigheten, himler de kraftig med øynene.)

(Anm: Et tohodet system. Påtalemyndigheten i Norge har åpenbart svakheter når prioriterte oppgaver ikke blir gjennomført, skriver Gudleiv Forr. Halvparten av voldtektssakene blir ikke etterforsket før det er gått minst en måned etter anmeldelsen, ifølge en ny rapport fra Riksadvokaten. Samtidig øker antallet saker fra år til år. I løpet av de siste 20 år er antallet voldtektssaker mellom tre- og firedoblet, mens andelen som ender med tiltale ligger stabilt på 20 prosent. Ingen kan være tilfreds med dette. (…) Hvorfor skjer det da ikke en forbedring i straffesaksbehandlingen? Hennum og Dullum ser ikke bort fra at det er folk i politiet og påtalemyndigheten som er uenig i prioriteringen, og derfor med vilje ikke følger opp påleggene. Men de tviler på at dette kan spille en vesentlig rolle for den lave andelen tiltaler, og at åtte av ti voldtektssaker henlegges. De to artikkelforfatterne tror utfordringen ligger i oppbyggingen av den norske påtalemyndigheten. Den har to søyler: Den ene har riksadvokaten på toppen. Han eller hun har statsadvokater under seg, stort sett spredt utover landet. Riksadvokaten har dessuten instruksjonsmyndighet over politijurister som sorterer under statsadvokatene i påtalespørsmål. (…) Den er et unikt system, som vi har hatt siden slutten av 1800-tallet. Hennum og Dullum antyder at når de møter utenlandske kolleger og skisserer den norske påtalemyndigheten, himler de kraftig med øynene. Både i engelskspråklige land og i Frankrike er påtalemyndigheten atskilt fra politiet. Frankrike har sitt helt spesielle system, som vi har lært av korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Jolly. Begge systemer skal sikre avstand og uavhengighet for påtalemyndigheten i forholdet til politiet. Det gir bedre rettssikkerhet enn det norske, mener de der. (dagbladet.no 5.10.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten vil undersøke henleggelser av overgrep i barnehager. Varsler gjennomgang etter avsløringen om at over 90 prosent av anmeldelser av overgrep i kommunale barnehager er blitt henlagt.

(Anm: Riksadvokaten vil undersøke henleggelser av overgrep i barnehager. Varsler gjennomgang etter avsløringen om at over 90 prosent av anmeldelser av overgrep i kommunale barnehager er blitt henlagt. – Vi vil hente inn et utvalg av sakene NRK har sett på og gjennomgå dem for å se om det er noe vi kan gjøre bedre, sier statsadvokat Birgitte Istad. (…) NRK fortalte mandag historien om vesle «Pia» på tre år. Foreldrene hennes er overbevist om at hun ble utsatt for seksuelle overgrep i barnehagen. Men politiet henla saken hennes. «Pia» sin historie er langt fra unik. (…) 93 prosent henlagt NRK har kartlagt omfanget av bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep i de kommunale barnehagene. På fem år er det levert 100 bekymringsmeldinger om overgrep begått av ansatte. Minst 73 av disse førte til en politianmeldelse. Minst 68 av anmeldelsene ble henlagt. (nrk.no 17.11.2020).)

- Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene.

(Anm: Undersøkelse: Personer med funksjonshemning betaler en høy pris for koronatiltakene. Dårligere funksjonalitet, mer angst og depresjon er blant konsekvensene som avdekkes i ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 17.9.2020).)

- Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. (- Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten.) (- Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Funksjonshemmet mann på glattcelle: Lå i sin egen urin. Mannen som er lam fra brystet og ned, forteller at han ble angrepet av en politihund, før han endte på glattcelle. Der ble han liggende i sin egen urin. (...) Menneskerettighetsbrudd Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten. Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending: Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd. (...) – Jeg ble liggende i min egen urin i mange timer. Det var veldig nedverdigende, sier mannen til VG. I mai i år konkluderte Oslo tingrett med at sentralarrestens behandling av mannen antakeligvis innebærer «nedverdigende behandling» og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. – Jeg reagerer på at de ikke bare sendte ham hjem, det var ikke rimelig å putte ham på glattcelle, sier et av mannens familiemedlemmer. (vg.no 25.7.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. (– Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord.)

(Anm: Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Da coronapandemien traff Norge stupte anmeldelsene av seksuelle overgrep mot barn, likevel er det anmeldt flere overgrep i år enn i fjor. Størst var økningen i september, noen uker etter skoleferien. I mars stengte skoler, barnehager og mange offentlige kontorer i Norge. Tusenvis av barn mistet den daglige kontakten med noen utenfor familien. – Jeg har tenkt mye på de barna som lever med seksuelle overgrep. Plutselig er de tilgjengelig 24/7, uten noen mulighet til å slippe unna, sier leder Jeanette A. Indreiten ved Barnehuset i Sandefjord. VG har fått innsyn i anmeldte seksuallovbrudd mot barn fra alle politidistrikt for de ukene skoler og barnehager holdt stengt. (vg.no 31.12.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (- De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner.)

(Anm. Børn med handicap har tredobbelt risiko for at blive misbrugt seksuelt. Særligt børn med ADHD, autisme og mental retardering er udsatte. (…) Mogens Christoffersen gætter på, at det er børnenes handicap, der gør dem mere udsatte. (…) Han har lavet det nye studie, som er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Journal of Interpersonal Violence. (…) De fleste overgrebsmænd er faktisk ikke pædofile, men udstødte og socialt udsatte mænd, som ikke kan finde en voksen partner. (videnskab.dk 28.9.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. (- Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn.)

(Anm: Barn med et handikap mer utsatt for seksuelle overgrep. Barn med autisme, ADHD eller en psykisk utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. - Diagnosen kan komme i veien for å oppdage vold og overgrep, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). I en ny studie har danske forskere undersøkt politirapporter om seksuelle forbrytelser mot skolebarn. Til sammen fant forskerne 8.039 politirapporter, der sårbare barn var i stort flertall blant ofrene. Studien viser at barn med blant annet autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming eller hjerneskade har tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep sammenlignet med andre barn. Forskerne bak studien fulgte til sammen 679 683 barn fra de var 7 til 18 år. Av disse ble altså vel 8000 barn utsatt for et seksuelt overgrep som ble anmeldt. Minst 1,2 prosent av alle barna ble utsatt for et seksuelt overgrep. Dette tallet er utgangspunktet når forskerne konkluderer med at de sårbare barna har minst tre ganger så høy risiko for å bli utsatt. Studien er publisert i Journal of Interpersonal Violence1. (nhi.no 22.10.2020).)

(Anm: Sexual Crime Against Schoolchildren With Disabilities: A Nationwide Prospective Birth Cohort Study. Abstract Numerous studies have shown that the rate of sexual victimization against children with disabilities is higher than the rate for children without disabilities. The study focuses on examining sexual crime against children with disabilities and explaining differences in victimization to elucidate to what extent types of disability. J Interpers Violence. 2020 Jul 1;886260520934442.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

- Partnervold: Volden rammer ikke likt. (- Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren.) (- Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.)

(Anm: Partnervold: Volden rammer ikke likt. Undersøkelser viser at omtrent like mange menn som kvinner opplever vold i nære relasjoner. - Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, men det er en minoritet som opplever de alvorligste voldsformene som får konsekvenser for liv og helse, sier Margunn Bjørnholt, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omtrent like mange menn og kvinner har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra partneren. Mer enn hver femte mann har opplevd at samboer eller ektefelle har anvendt fysisk makt. Dette kan gi inntrykk av at slik vold ramm (nhi.no 28.1.2021).)

- Politimann dømt for å ha slått psykisk syk pasient: «Jeg skal skambanke deg». (- Riksadvokaten tok ut tiltale, etter at Spesialenheten hadde henlagt saken.)

(Anm: Politimann dømt for å ha slått psykisk syk pasient: «Jeg skal skambanke deg». Forskremte vitner på legevakta kom med samme forklaringer i retten. De mener politimannen truet den syke pasienten, og gjøv løs med knyttnevene. Spesialenheten ville henlegge saken. «Jeg skal skambanke deg», sa politimannen til pasienten idet han tildelte mannen flere slag i ansiktet, ifølge vitner i Aust Agder tingrett. Nå har en enstemmig rett dømt den tidligere bokseren til 36 dagers betinget fengsel. Riksadvokaten tok ut tiltale, etter at Spesialenheten hadde henlagt saken. – Jeg husker bare de to første slagene (…) Flere av vitnene har fortalt at politimannen sa: «Kom igjen» og «bare prøv deg». Han må betale ei bot på 25.000 kroner og betale offeret 15.000 kroner. (nrk.no 9.2.2021).)

- Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. (- «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...»)

(Anm: Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. 31-åringen fra Agder ble slått hardt flere ganger i ansiktet, ifølge tiltalen fra Riksadvokaten. Slik så han ut etter volden. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. Spesialenheten ville frikjenne ham. – Jeg husker bare de to første slagene, så husker jeg ikke så mye mer, forteller 31-åringen til NRK. 10. januar i år kom han inn på legevakta i Arendal. Han var psykisk dårlig, og hadde kuttet opp armen sin. I tillegg fortalte han at han hadde svelget ei knust lyspære. Han var beruset og høylytt, men ikke voldelig, ifølge tiltalen. (…) Nå er den ene av de to politimennene tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt brudd på tjenesteplikten, skriver Agderposten.Riksadvokaten har overprøvd Spesialenheten som ville henlegge. «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...» (nrk.no 12.11.2020).)

- Her har det vært sju drapssaker under pandemien. (- Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser.) (- På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut. Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB.) (- De som jobber har blant landets laveste lønninger.) (- Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom.)

(Anm: Her har det vært sju drapssaker under pandemien. Fra mars i fjor har en drapsbølge rammet gamle Østfold fylke. Nå lurer politiet på om alt virkelig kan skyldes tilfeldigheter. (…) Med syv drapssaker på rett over et år i det ellers så fredelige området, gir det to drapssaker per 100.000 innbyggere. Det er fire ganger så mye som landsgjennomsnittet. Det er også 65 prosent høyere enn Sverige, som med 124 drap hadde sitt verste drapsår noensinne. Alle sakene i Østfold har skjedd innenfor en radius på 30 kilometer. (…) Økt drapsrisiko Norge har en av de laveste drapsratene i verden. Likevel er det forskjeller innad i landet. Både politiet og forskere er enige om at risikoen for at noen begår drap øker blant folk som står uten jobb, er i en vanskelig økonomisk situasjon eller føler på økonomisk ulikhet. Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser. På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut. Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB. De som jobber har blant landets laveste lønninger. Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom. Og sykehusets psykiatriske døgnavdeling er meget hardt belastet med konstant flere pasienter enn de egentlig har plass til. Likevel er det først i år dette området får vesentlig flere drap enn resten av landet. – Det blir nesten feil å si det, men ser man drapsstatistikken over år, så kan man jo lure på hvorfor vi ikke har hatt flere drap tidligere? Så kom 2020. Det blir spennende å følge utviklingen og se hvordan 2021 blir, sier Brøske. (nrk.no 26.5.2021).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Helsevesenet brøt loven før faren til Tom ble drept av politiet. Fylkeslegen mener dødsfallet kunne vært unngått. Sønnene til den psykisk syke 66-åringen er lettet over den ferske rapporten.

(Anm: Helsevesenet brøt loven før faren til Tom ble drept av politiet. Fylkeslegen mener dødsfallet kunne vært unngått. Sønnene til den psykisk syke 66-åringen er lettet over den ferske rapporten. 5. august 2019 sperret Tron Simen Lien seg inne i hjemmet sitt på Jaren i Innlandet. Det som startet som en velferdssjekk, endte i en åtte timer lang politiaksjon. Ifølge Politiet ble de angrepet av 66-åringen, og en av dem ble skadet. Det endte med at Lien ble skutt tre ganger i brystet og låret. Nå har Statsforvalteren i Innlandet konkludert med at verken fastlegen eller spesialhelsetjenesten fulgte Lien godt nok opp i årene før dødsfallet. (nrk.no 1.6.2021).)

- Politiet skjøt og drepte psykisk syke Tron Simen Lien (66) – Riksadvokaten henlegger saken. Tom Lien fortviler over Riksadvokaten sin avgjørelse etter drapet på faren. Han mener det er en feil i systemet.

(Anm: Politiet skjøt og drepte psykisk syke Tron Simen Lien (66) – Riksadvokaten henlegger saken. Tom Lien fortviler over Riksadvokaten sin avgjørelse etter drapet på faren. Han mener det er en feil i systemet. – Jeg er fortvila. Jeg skjønner ikke at dette går an i Norge. Det sier Tom Lien etter at Riksadvokaten nå har henlagt saken, om Tron Simen Lien som ble drept i en politiaksjon på Jaren i fjor. Sønnen og hans advokat Svein Holden anket Spesialenhetens avgjørelse, om at det ikke hadde skjedd noe straffbart under aksjonen. Riksadvokaten avviser nå anken. – Jeg synes det er hårreisende. Det er helt ute av kontroll, sier Tom Lien. Det var etter en åtte timer lang aksjon utenfor Tron Simen Liens hjem på Jaren i Innlandet 5. august i fjor, at politiet skjøt mannen. (nrk.no 24.10.2020).)

- Politiet frikjent etter skyteepisode. Spesialenheten har henlagt saken mot flere politibetjenter etter skyteepisoden på Dale i Sandnes. Politiet skjøt ti skudd mot en bevæpnet 63-åring.

(Anm: Politiet frikjent etter skyteepisode. Spesialenheten har henlagt saken mot flere politibetjenter etter skyteepisoden på Dale i Sandnes. Politiet skjøt ti skudd mot en bevæpnet 63-åring. En av betjentene beskriver hendelsen som en «krig». – Spesialenheten henlegger saken på bakgrunn av at intet straffbart forhold er bevist. Politiet handlet i nødverge. Utover det viser jeg til avgjørelsen, sier juridisk rådgiver i Spesialenheten, Mona Skaaden-Bjerke, til NRK. To politibetjenter har vært mistenkt for grov kroppsskade etter hendelsen på Dale utenfor Sandnes. (nrk.no 13.11.2020).)

- Sønnen klager politiet inn for Riksadvokaten etter at faren ble skutt og drept.

(Anm: Sønnen klager politiet inn for Riksadvokaten etter at faren ble skutt og drept. Sønnen til 66-åringen som ble drept i en politiaksjon på Jaren i fjor, klager nå saken inn for Riksadvokaten. Det var i august i fjor at Tron Simen Lien døde etter å ha blitt truffet av tre skudd fra politiet inn i huset sitt på Jaren. 66-åringen var psykisk syk, han hadde forskanset seg inne i huset og oppførte seg truende. Sønnen Tom Lien mener politiet gjorde mange feil, blant annet ved at verken han selv eller kommunelegen ble kontaktet under politiaksjonen. Kommunelege Are Løken er ifølge NRK enig i at dette er kritikkverdig, og mener saken kunne ha fått et annet utfall om politiet hadde fått bistand fra helsepersonell. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet.

(Anm: Reidar Osen mener Riksadvokaten er ført bak lyset av bergenspolitiet. To polske menn er tiltalt for å ha mishandlet, ranet og bortført Reidar Osen i 2015. Osen mener politi og påtalemyndigheten bevisst har tonet ned alvoret i saken og at ransmennene derfor slipper billig unna. (tv2.no 3.11.2020).)

- Forretningsmann ble bortført: Politiet med nye innrømmelser i Reidar Osen-saken. (– Jeg skulle gjerne ha sagt at den type aktivitet fra en fornærmet som Osen, egentlig ikke burde ha noe betydning.) (- Men så er ikke virkeligheten slik, sier Songstad.)

(Anm: Forretningsmann ble bortført: Politiet med nye innrømmelser i Reidar Osen-saken. BERGEN (NRK): Hadde ikke Reidar Osen selv presset politiet ville saken kanskje aldri nådd nådd rettssalen. (…)  KIDNAPPET: Kunstsamler og millionær Reidar Osen gir politiet det glatte lag for etterforskningen av kidnappingssaken mot han. (…) Han sier at Osen er kjent som en person som virkelig har stått på i sin egen sak, og vedgår at dette har hatt stor betydning for at saken går mot en løsning. – Jeg skulle gjerne ha sagt at den type aktivitet fra en fornærmet som Osen, egentlig ikke burde ha noe betydning. Men så er ikke virkeligheten slik, sier Songstad. (nrk.no 20.10.2020).)

- Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. (- «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...»)

(Anm: Riksadvokaten tiltaler politimann for vold mot psykisk syk: – Jeg husker bare de to første slagene. 31-åringen fra Agder ble slått hardt flere ganger i ansiktet, ifølge tiltalen fra Riksadvokaten. Slik så han ut etter volden. Politimannen skal ha slått den psykisk syke pasienten seks ganger i ansiktet fordi han ikke ville sette seg på ei båre på legevakten. Spesialenheten ville frikjenne ham. – Jeg husker bare de to første slagene, så husker jeg ikke så mye mer, forteller 31-åringen til NRK. 10. januar i år kom han inn på legevakta i Arendal. Han var psykisk dårlig, og hadde kuttet opp armen sin. I tillegg fortalte han at han hadde svelget ei knust lyspære. Han var beruset og høylytt, men ikke voldelig, ifølge tiltalen. (…) Nå er den ene av de to politimennene tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt brudd på tjenesteplikten, skriver Agderposten.Riksadvokaten har overprøvd Spesialenheten som ville henlegge. «...det er klart at NN slo fornærmede en rekke ganger, trolig med omtrent seks slag...» (nrk.no 12.11.2020).)

- Utlendingspolitiet lammet fange med denne ulovlige spesialhjelmen. I en rapport kommer det frem at Politiets utlendingsenhet (PU) hadde praksis for å påsette personer som motsatte seg retur til hjemlandet en gjentapet kampsporthjelm og ørepropper. (- I 2019 ble de ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner for grov uaktsomhet tjenestefeil. Spesialenheten skriver at grovheten ble forsterket av at maktmiddelet var svært inngripende og at det ble brukt over tid.) (- Fire personer fra PU var mistenkte etter hendelsen, men sakene mot dem ble henlagt.)

(Anm: Utlendingspolitiet lammet fange med denne ulovlige spesialhjelmen. I en rapport kommer det frem at Politiets utlendingsenhet (PU) hadde praksis for å påsette personer som motsatte seg retur til hjemlandet en gjentapet kampsporthjelm og ørepropper. Hjelmen var tapet med gaffatape som dekket åpningen over ørene og visiret foran ansiktet, med unntak av et felt med luftehull. Ifølge Spesialenhetens avgjørelse fra 2019 ble en mann, som skulle uttransporteres til Somalia i september 2017, påsatt hjelmen etter at han var forsøkt uttransportert to ganger tidligere. Øreproppene hindret ham fra å høre, og hjelmen hindret ham fra å se. Han ble også påsatt såkalt bodycuff, før han ble tatt ut av sikkerhetscellen og ført til flyplassen. «Han ble ført rundt i et kontorbygg/gjennom dører og ganger, opp og ned trapper, før han ble ført ut i bilen og kjørt til flyplassen. Det ble lagt til grunn at han også ble ført opp en trapp ute på flyplassområdet.» Spesialenheten la til grunn at formålet med alt dette var å desorientere mannen. (…) I 2017 varslet PU selv til Spesialenheten om at det var brukt ulovlige maktmidler. I 2019 ble de ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner for grov uaktsomhet tjenestefeil. Spesialenheten skriver at grovheten ble forsterket av at maktmiddelet var svært inngripende og at det ble brukt over tid. Fire personer fra PU var mistenkte etter hendelsen, men sakene mot dem ble henlagt. (vg.no 15.7.2021).)

- Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

(Anm: Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Det er etterforskningen av den såkalte Osen-saken som gjør at politimannen Kenneth Berg har anmeldt politimester Kåre Songstad og leder av påtaleenheten, Gunnar Fløystad til Spesialenheten. – Vi opplever at det var mangelfull etterforskningsledelse, en mangelfull etterforskningsplan, manglende ressurssetting og manglende kvalitetssikring av oppgaver, sier Bergs advokat Birthe Eriksen til TV 2. (nrk.no 3.4.2018).)

- Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling.

(Anm: Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling. Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine. Funnene kan føre til at flere saker blir gjenopptatt. (nrk.no 5.10.2020).)

- Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. (- 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.)

(Anm: Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo., Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen. Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett. Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt. 5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt?

(Anm: Knallhardt ut mot Kamelen-dom: – Hva er ytringsfriheten verdt? Artisten Kamelen er dømt for å ha ropt «fuck politi» under en konsert. – Politiet bør tåle mer enn alle andre, kontrer artist Don Martin, som mener dommen er et tap for ytringsfriheten. (dagsavisen.no 25.9.2020).)

- Politiet beklager egen oppførsel overfor Kongsberg-mann som hengte opp plakater med Muhammed-karikatur. (- Han beklager at politiet i Kongsberg refset en mann på grunn av innholdet på plakater han spredte i byen.)

(Anm: Politiet beklager egen oppførsel overfor Kongsberg-mann som hengte opp plakater med Muhammed-karikatur. – Vi skal ikke mene noe om ytringer som blir hengt opp, sier regionleder i Sør -Øst politidistrikt. Han beklager at politiet i Kongsberg refset en mann på grunn av innholdet på plakater han spredte i byen. – Det var en faktisk feil. Ordene kommer fra Øyvind Aas, regionleder i Sør-Øst politidistrikt. (aftenposten.no 24.10.2020).)

- Kan man vise fingeren til politiet? (- Brønnøysunds Avis skrev i 2019 at en mann som viste fingeren til politiet, ble straffet med en bot på 9.600 kroner.)

(Anm: Kan man vise fingeren til politiet? 50-åring anmeldt for å vise fingeren til politiet. Derfor bør du være forsiktig med hvordan du opptrer foran politiet. (…) I straffelovens paragraf 156 andre ledd står det at «den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot». Brønnøysunds Avis skrev i 2019 at en mann som viste fingeren til politiet, ble straffet med en bot på 9.600 kroner. (dinside.no 23.9.2020).)

- Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. (- Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier.)

(Anm: Politihøgskolen oppfyller ikke bachelor-krav. Utredning viser at Politihøgskolen ikke oppfyller krav til fagmiljø for bachelorutdanninger. Nå står de attpåtil foran nedbemanning. Den siste tiden har den norske politi-bacherlorutdanningen blitt løftet fram og pekt på som en årsak til norsk politis høye tillit og lave voldsbruk. Men i en utredning fra Politihøgskolens egen ledelse, fremgår det at høgskolen ikke oppfyller kravene som studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø ved bachelorstudier. Det fremgår også at dette vil kunne bli Politihøgskolens akilleshæl også de neste årene. (…) Og nå skal antall ansatte dramatisk ned ved høgskolens største fagmiljø. Skal kutte 28 — kan bare miste tre i førstestillinger Mange ansatte ved Politihøgskolen har vært bekymret for høgskoleakkrediteringen, etter at Stortinget vedtok å kutte 150 studieplasser i Oslo og utelukkende ramme det sterkeste fagmiljøet ved PHS før august 2020. (khrono.no 23.6.2020).)

- Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1]

(Anm: Kompetanse eller å være kompetent refererer i dagligspråk til kvalifikasjon, «dyktighet til noe», «å kunne noe» eller «å være i stand til».[1] men begrepet brukes gjerne i flere ulike betydninger, og særlig i juss og pedagogikk er kompetanse et faguttrykk med en mer presis betydning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Læring i politiet. Kritikken treffer ikke. Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer.

(Anm: Læring i politiet. Kritikken treffer ikke. Det er vanskelig å se at professorene Torgersen og Sæverot kan tilby svar på sitt eget spørsmål om hvorfor politiet ikke lærer. KREVENDE HVERDAG: Ja, det kan være en utfordring å lære samhandling i spesielt skarpe og ekstraordinære situasjoner og kriser som krever akutt håndtering av flere aktører på alle nivåer i politiet, inkludert samarbeidsaktører, skriver innsenderne. Den 12. august svarer Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen på vårt tilsvar (28. juli) til deres kronikk (14. juli). Professorene prediker samhandling med polemikk. Hva er vi så uenige om? Først nyanserer de sin første kronikk hvor de påstår at politiet lider av lærevegring. Nå er det PLIVO-situasjoner (pågående livstruende vold. (…) Vi er fortsatt uenige i at pedagogikkvitenskapen alene er svaret. Vi er opptatt av hvordan læring skjer. (dagbladet.no 27.8.2020).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett.)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Det sies gjerne at det er forskjell på å ha rett og å få rett. Mange personer har et stort underskudd på rettssikkerhet. Ungdom mot Vold tilbyr gratis rettshjelp. Publisert forsking om det udekkede rettshjelpsbehovet til ressurssvake grupper i samfunnet, viser at ressurssvake sliter på mange fronter. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen beskrives av professor Knut Papendorf som «så alvorlig at den truer rettsstaten vår». (umv.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten. (- De friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no)

(Anm: – Sosiale forskjeller truer rettsstaten. Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport. Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no. – Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf. Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen. (kommunal-rapport.no 28.9.2011).)

- Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle.

(Anm: Politistudent-leder: – Har forståelse for at det er vanskelig å varsle. Studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo, Kariann Høvde, tror det kan være ekstra vanskelig for politistudenter å varsle om ukultur og seksuell trakassering. Kariann Høvde (24) fra Ski er studentrådsleder ved Politihøgskolen i Oslo. Hun studerer selv for tredje semester og representerer studentene ved skolen. Hun synes saken om at enkelte politiansatte har misbrukt sin stilling overfor politistudenter er trist. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil utvise foreldre til kriminelle ungdommer.

(Anm: Frp-forslag: Vil utvise foreldre til kriminelle ungdommer. Fremskrittspartiet foreslår strenge reaksjoner for foreldre til barn som begår kriminalitet. I ytterste konsekvens vil Sylvi Listhaug utvise foreldre fra Norge for det barna gjør. (dagbladet.no 27.10.2020).)

- Frp burde bry seg litt mer om kriminalitet som rammer folk flest.

(Anm: Frp burde bry seg litt mer om kriminalitet som rammer folk flest. Frp kunne ha fridd til velgerne ved å love kamp mot hverdagskriminalitet. I stedet vil de øke strafferammen til 50 år. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ønsker maksstraff på 50 år. Frps programkomité vil øke strafferammen fra dagens 21 år års fengsel til 50 års fengsel. – Det skal svi å være kriminell, sier komitéleder Sylvi Listhaug.

(Anm: Ønsker maksstraff på 50 år. Frps programkomité vil øke strafferammen fra dagens 21 år års fengsel til 50 års fengsel. – Det skal svi å være kriminell, sier komitéleder Sylvi Listhaug. (…) Det er ikke bare terrorhandlinger som bør få en mye høyere strafferamme, men også drap og annen alvorlig kriminalitet, sier Listhaug til avisa. Blant de andre forslagene er at de som har begått alvorlige seksuelle overgrep mot barn, skal kunne dømmes til medisinsk kastrering. Programkomiteen vil dessuten gjøre det mulig å frata overgripere retten til pass for å hindre at de reiser til utlandet for å utnytte barn. I tillegg vil den at foreldre som er dømt for overgrep mot egne barn, umiddelbart skal miste omsorgs- og samværsrett. (©NTB) (tv2.no 26.10.2020).)

(Anm: Frps bruk av kallenavn ødelegger debattklimaet, Snorre Rein (19). Leder i Søndre Nordstrand AUF. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Alarm på Politihøgskolen om ukultur og «knulletorsdag».

(Anm: Slår alarm om ukultur og «knulletorsdag». Politidirektøren reagerer sterkt på forskning som rapporterer om ukultur på Politihøgskolen. Viktig at slike saker kommer frem i lyset, sier Politistudentene. (khrono.no 14.10.2020).)

-  Nesten én av fem kvinnelige politiansatte har opplevd seksuell trakassering.

(Anm: Nesten én av fem kvinnelige politiansatte har opplevd seksuell trakassering. I en undersøkelse Politiforum har gjennomført, svarer over 500 kvinner og menn at de har opplevd seksuell trakassering fra en annen ansatt i politietaten. I en anonym undersøkelse fagbladet Politiforum har gjort blant nesten 6.000 politiansatte medlemmer i Politiets Fellesforbund, svarer 18,3 prosent, nesten én av fem, av de kvinnelige ansatte at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin tid i politiet. Bare 14 prosent av hendelsene ble rapportert, og for 43 prosent av dem igjen ble det ingen konsekvens. – Når jeg ser tallene, er det et alvorlig og nedslående bilde som tegnes, selv om det ikke er årsfestet og deler av funn kan ligge tilbake i tid, sier politidirektør Benedicte Bjørnland om undersøkelsen. (tv2.no 20.11.2020).)

- Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. (- Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn.)

(Anm: Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. Flere i politiet har reagert på hvordan forskerne Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen fant maskulinitetskultur, seksuelt maktmisbruk og «knulletorsdag» i politiet. Forskerne mener politiet bør konsentrere seg om viktige funn. I oktober tok politidirektør Benedicte Bjørnland et oppgjør med seksuell trakassering og skeive maktforhold ved Politihøgskolen. Bakgrunnen var forskning som forskerne Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Oslo og Dag Ellingsen ved OsloMet hadde gjort på maktforhold i den spisse delen av politiet.
De to forskerne fortalte blant annet om leiropphold ved Politihøgskolen, der studenter og instruktører festet og hadde sex på «knulletorsdag». Nå reagerer flere i politiet på hva som fremkommer i den publiserte forskningen, som de mener er nøyaktig. Politiforum har snakket med flere, blant annet politidirektøren, som reagerer på hvordan forskerne framstilte forskningen sin i møte med dem.
(khrono.no 22.12.2020).)

- Rapport: 6,6 prosent ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. (- Det tilsvarer 904 medarbeidere i politiet.) (– Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet.) (- Politiet skal være en god og trygg arbeidsplass for alle, dette viser at vi ikke er det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i meldingen.)

(Anm: Rapport: 6,6 prosent ansatte i politiet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Samtidig oppga 1,3 prosent at de hadde opplevd seksuell trakassering på årets medarbeiderundersøkelse. En arbeidsmiljøundersøkelse om uønsket seksuell oppmerksomhet viser at 6,6 prosent av politiets medarbeidere har vært utsatt for ulike typer seksuell trakassering det siste året, skriver politiet i en pressemelding. Det tilsvarer 904 medarbeidere i politiet. – Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet. Politiet skal være en god og trygg arbeidsplass for alle, dette viser at vi ikke er det, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i meldingen. 3 prosent av politiets medarbeidere svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb de siste 12 månedene. (…)  - Les også: Politioverbetjent fortviler over at seksuell trakassering fortsatt er et problem 11 prosent av politistudentene – Den er finmaska knyttet opp mot dette temaet, så det kan være en årsak også, sier Bolstad. Rapporten fra politiet kom som følge av flere hendelser ved Vest politidistrikt. Forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas varslet om ukultur i flere politidistrikt i en studie. (nrk.no 18.12.2020).)

- Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget.

(Anm: Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. Siden funnene ble avdekket i forrige uke, har tidligere studenter ved Politihøgskolen varslet forskerne om sine opplevelser. Siden funnene i forskningsprosjektet om ukultur i politietaten ble kjent forrige onsdag, har forskerne bak prosjektet fått flere varslingssaker i fanget. - Det er flere som varsler til oss om saker de har vært borti. Det gjør at vi får et større grunnlag til å kunne si noe mer om funnene våre, sier professor Ulla-Britt Lilleaas, som står bak forskningsprosjektet sammen med Dag Ellingsen. Festkultur I en pressemelding på politiets nettsider i forrige uke sa politidirektør Benedicte Bjørnland at hun fikk høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. (dagbladet.no 19.10.2020).)

- Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake.

(Anm: Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake. For 30 år siden døde Tonny (18) av kvelning etter at en politimann tok halsgrep på ham. Saken ble henlagt. George Floyd-saken i USA har brakt opp alle de vonde minnene på nytt for moren Anne Askevold. (nrk.no 25.4.2021).)

- «Breaking Bad»-stjernen ønsker debatt om USAs rettssystem: – Jeg håper denne serien vil få folk til å våkne. (– Vi trenger realistiske skildringer av rettssystemet vårt, slår skuespiller Bryan Cranston fast.) (- Han håper hans nye TV-serie kan bidra til nettopp dét.) (- Et system som er rigget til fordel for de rike og hvite.)

(Anm: «Breaking Bad»-stjernen ønsker debatt om USAs rettssystem: – Jeg håper denne serien vil få folk til å våkne. LOS ANGELES (Aftenposten): – Vi trenger realistiske skildringer av rettssystemet vårt, slår skuespiller Bryan Cranston fast. Han håper hans nye TV-serie kan bidra til nettopp dét. I Bryan Cranston nye serie Your Honor blir seerne med inn i en skitten verden. Der er det vanskelig å skille mellom forbrytere, politi og påtalemyndigheter. I kjølvannet av Black lives matter-demonstrasjonene, som har preget USA siden 2013, er det blitt vanligere med slike usminkede skildringer av lovens skyggesider. Dramaer som When They See Us og Seven Seconds er to eksempler. Lovecraft CountryBlack-ish og Luke Cage er andre serier som har latt seg inspirere av mobiliseringen. I tillegg er det produsert en rekke dokumentarer om rasismens innflytelse på rettssystemet i USA. Samtidig ble Cops tatt av luften i mai år. Realityserien følger politifolk på jobb og er siden starten for 31 år siden blitt beskyldt for å være rasistisk sosialpornografi. Det var likevel ikke før at protestene etter George Floyds død skapte overskrifter over hele verden, at Paramount Network valgte å trekke Cops. (…) I en rapport slo de nylig fast at underholdningsindustriens beskrivelse av lovens lange arm er med på å skape et forvridd bilde av virkeligheten. Your Honor forsøker å være en motvekt til dette. Dramaet beskriver et skakkjørt amerikansk rettssystem. Et system som er rigget til fordel for de rike og hvite. De begredelige tilstandene i amerikanske fengsler belyses også. Ifølge tall fra NAACP (organisasjonen som arbeider for svartes rettigheter i USA) sitter 3 millioner amerikanere i fengsel. 34 prosent av disse er svarte, til tross for at afroamerikanere kun utgjør 13 prosent av befolkningen. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Qadar (24) ble angrepet i avhør – nå er politibetjenten tiltalt for vold.

(Anm: Qadar (24) ble angrepet i avhør – nå er politibetjenten tiltalt for vold. Spesialenheten har tatt ut tiltale mot en politibetjent fra Agder etter at han tok halsgrep på Qadar Osman Abdi (24) på politistasjonen i Kristiansand. – Han er glad for at påtalemyndigheten i Spesialenheten tar saken seriøst og at de vil reagere på det maktmisbruket som ble utøvet i avhøret, sier 24-åringens forsvarer, Stian Mæland til NRK. Politibetjenten, som nå er pensjonert, nekter straffskyld. Det sier mannens forsvarer til Fædrelandsvennen, som først omtalte saken. Spesialenheten for politisaker har tatt ut tilalten. Den går ut på vold og tjenesteforsømmelse, ifølge avisen. Hendelsen skjedde under et avhør i desember i fjor. (nrk.no 20.11.2020).)

- Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon. (- Dersom jeg tok imot sex fra studenter i bytte mot gode karakterer ville jeg fortjent å få sparken på dagen.) (- Men slett ikke fordi jeg drev «seksuell trakassering», men fordi jeg var korrupt.)

(Anm: Elin Ørjasæter. Knulletorsdag er ikke MeToo, men korrupsjon. (…) Jeg er selv aktiv som underviser på en høyskole, slik disse politi-instruktørene er. Dersom jeg tok i mot sex fra studenter i bytte mot gode karakterer ville jeg fortjent å få sparken på dagen. Jeg antar også at dette ville vært holdbart som avskjedsgrunn. Men slett ikke fordi jeg drev «seksuell trakassering», men fordi jeg var korrupt. (…) Les også: Les også: Polititopper og studenter i sjokk etter rapporter om «knulle-torsdag» og seksuell trakassering på Politihøgskolen.  (nettavisen.no 16.10.2020).)

- Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. (- Når man snakker om «knulle-torsdag», flåser man bort noe som er viktig, sier Kristin Aga.) (- Skeptisk til ordbruk.) (- Det er flere i Oslo politiforening som mener at Bjørnlands ordbruk er unyansert, sier Aga.)

(Anm: Leder av Oslo politiforening: Tordner mot politidirektøren. Politidirektøren stempler en hel etat med ordbruken sin, mener Kristin Aga, leder av Oslo politiforening. REAGERER: Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga, reagerer på Bjørnlands sin ordbruk. - Det oppleves som at direktøren stempler en hel etat, og jeg reagerer på direktøren sin språkbruk. Jeg har fått tilbakemeldinger fra medlemmer på dette, sier Kristin Aga, leder for Oslo politiforening (OPF), til Dagbladet. Det ble nylig avdekket flere tilfeller av seksuell trakassering og uønsket atferd i politietaten, i et forskningsprosjekt av forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. Hør hva Heidi Helene Sveen tenker om rapportene om seksuell trakassering i politiet i podkasten «Rett på». (dagbladet.no 15.10.2020).)

- Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket.

(Anm: Likestillingsombudet om sex-ukultur i politiet: – Jeg er ikke overrasket. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener politiet må jobbe med å skape en kultur der det er greit å varsle om seksuell trakassering og uønsket atferd. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen. (aftenposten.no 19.10.2020).)

- Står frem med historier om porno og blottlegging av kjønnsorganer i politiet.

(Anm: Står frem med historier om porno og blottlegging av kjønnsorganer i politiet. Politioverbetjent Tania Randby Garthus forteller at hun har hatt opplevelser med hardporno, sex-fikserte vitser og blottlegging av kjønnsorganer i politietaten. Garthus forteller i en kronikk på Politiforum om opplevelser hun har hatt gjennom mangfoldige år i politietaten. Opplevelsene stammer fra 90- og 2000-tallet. Hun beskriver blant annet «en mannskultur der tvangskyssing og «merrabitt» bare var en del av pakka», og forteller om da hun som aspirant skulle overnatte på stasjonen. (vg.no 16.10.2020).)

- Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. (- Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten.)

(Anm: Politidirektøren om ukultur i politiet: Skal ha byttet sex-tjenester mot gode attester. Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene, fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. – Det som var nytt for meg var at studenter skal ha hatt uønskede opplevelser i B3-leir, og at instruktører skal ha hatt seksuelt samkvem med kvinnelige studenter, sier Bjørnland til VG. (vg.no 14.10.2020).)

- Ukultur i politiet: Bekymret over «knulle-torsdag». (- Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter.) (- Dette opprører meg, sier Bjørnland.)

(Anm: Ukultur i politiet: Bekymret over «knulle-torsdag». Politidirektøren er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt hvor det framkommer urovekkende historier fra deler av etaten. I en pressemelding på politiets nettsider sier politidirektør Benedicte Bjørnland at da hun ble presentert for resultatene fikk hun høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. - Jeg fikk høre om festkultur – og om såkalt «knulle-torsdag» ved B3-leir (Bachelor politiutdanning – operativ trening under leiropphold i tredje år). Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter. Dette opprører meg, sier Bjørnland. Hun presiserer at det at instruktører har hatt intime relasjoner til studenter i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, er uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag. (dagbladet.no 14.10.2020).)

- Den europeiske menneskerettsdomstolen: Norge krenket kriminell. Menneskerettsdomstolen slår fast at Norge har krenket Imran Sabers menneskerettigheter, da politiet sjekket mobiltelefonen hans.  (- COWBOYER: - Dommen i EMD viser at politiet ikke kan opptre som cowboyer, sier advokat John Christian Elden.)

(Anm: Den europeiske menneskerettsdomstolen: Norge krenket kriminell. Menneskerettsdomstolen slår fast at Norge har krenket Imran Sabers menneskerettigheter, da politiet sjekket mobiltelefonen hans. Nå kommer riksadvokaten med nye retningslinjer. - Dette medfører at politiet ikke lenger kan gå inn i mobiltelefoner der eieren sier det er kommunikasjon med advokat, lege eller prest på telefonen eller i e-poster, sier Imran Sabers forsvarer, advokat John Christian Elden, til Dagbladet. (…) Brøt menneskerettigheten I den oppsiktsvekkende dommen fra Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg heter det: «Etter domstolens syn manglet mangelen på forutsigbarhet i den foreliggende saken på grunn av manglende klarhet i de juridiske rammene og mangelen på prosessuelle garantier knyttet til beskyttelsen av juridisk profesjonelt privilegium.» EMD fastslår at Norge har brutt artikkel 8 i menneskerettighetskonvensjonen. Sabers prosessfullmektig, advokat John Christian Elden, sier til Dagbladet at avgjørelsen er viktig. «Statlig overgrep» - Politiet må følge loven også der de ikke er begeistret for sin motpart. Vi har menneskerettigheter for å beskytte mot statlige overgrep som dette. Dommen i EMD viser at politiet ikke kan opptre som cowboyer, sier Elden. (dagbladet.no 17.12.2020).)

- Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene. • Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig. Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene. (vg.no 23.10.2015).)

- En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1]

(Anm: En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1] I motsetning til de akademiske gradene cand.jur. og master i rettsvitenskap, og yrkestittelen advokat, er ikke betegnelsen jurist i seg selv beskyttet i Norge,[2]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb. (– En viktig dag for nasjonal sikkerhet, erklærte daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) på NRK da det nye situasjonssenteret for Politidirektoratet (PSS) ble åpnet på Majorstuen i januar 2016.) (- Det nye «terrorsenteret» ble presentert som «et kvantesprang» for samfunnssikkerhet og beredskap. «Politiet vil nå være mye mer «hands on» når noe skjer», skrev VG.)

(Anm: Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb. De skal være et av politiets viktigste bindeledd ved store nasjonale kriser. I helgene og etter klokken 16 på hverdager er det én person på jobb i Politiets situasjonssenter.  – En viktig dag for nasjonal sikkerhet, erklærte daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) på NRK da det nye situasjonssenteret for Politidirektoratet (PSS) ble åpnet på Majorstuen i januar 2016. Det nye «terrorsenteret» ble presentert som «et kvantesprang» for samfunnssikkerhet og beredskap. «Politiet vil nå være mye mer «hands on» når noe skjer», skrev VG. (aftenposten.no 11.7.2020).)

- Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. (- Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken.)

(Anm: Banksjefer: – Politiet taper kampen mot investeringssvindlere. Politiet har ikke kapasitet til å etterforske internasjonal millionsvindel mot privatpersoner. Norske banksjefer mener de kriminelle vinner kampen hvis politiet ikke snart kommer på banen. (…) – Politiet blir hengende etter Samuelsen anmeldte saken til politiet i fjor, men fikk beskjed fra Sør-Vest politidistrikt at de ikke kunne etterforske den av kapasitetshensyn. DNB og andre banker kan ikke gå inn og etterforske slike saker på egen hånd. (…) Økokrim: – Mest ansvar i politidistriktene Da NRK var i kontakt med Økokrim for å få en uttalelse til denne artikkelen, ble vi henvist videre til Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet ønsker ikke ledelsen å gi noen kommentar, og mente derimot at det måtte være Økokrims ansvar å svare på kritikken. Etter en ny runde svarte Hedvig Moe, assisterende sjef i Økokrim, følgende i en e-post: «De aller fleste sakene som gjelder investeringssvindel håndteres av politidistriktene. Vi har imidlertid sagt at Økokrim framover vil etterforske noen flere saker der privatpersoner har blitt utsatt for bedragerier enn hva vi gjør i dag. Det kan blant annet gjelde investeringssvindel. Økokrim bistår også politidistriktene i saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, herunder investeringssvindel. Vi forstår at folk er opptatt av denne type saker, og mener det er viktig å bidra i den samlede politiinnsatsen». (nrk.no 18.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Feilaktig siktelse. Badet med datteren, ble siktet. Håvard (44) ble mistenkt for å ta overgrepsbilder.

(Anm: Feilaktig siktelse. Badet med datteren, ble siktet. Håvard (44) ble mistenkt for å ta overgrepsbilder. Håvard Wigtil (44) fra Trondheim dro på en improvisert badetur med sin åtteårige datter - og kom hjem igjen med status som siktet for å ha tatt overgrepsbilder. - Dette har kanskje vært den mest absurde kvelden i mitt liv, skriver Wigtil i en lang tråd på Twitter. Etter et døgn er saken nå besluttet henlagt - men ikke før familiefaren hadde fått beslaglagt mobilen, blitt avhørt av uniformert politi foran blokka der han bor, og levd i uvisshet. (nrk.no 21.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig.

(Anm: Riksadvokaten ber påtalemyndigheten tenke mer selvstendig. I lys av Nav-saken må påtalemyndigheten gjøre grundigere egne vurderinger når de forbereder og fører straffesaker, slår Riksadvokaten fast. (aftenposten.no 19.2.2020).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Selvstendighet.) (- Det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig.)

(Anm: selvstendighet BETYDNING OG BRUK (…) 1 det å være (nasjonalt, politisk) selvstendig, uavhengig (naob).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Millionbot til politiet i Trøndelag etter ulovlige direkte anskaffelser. (- Siden 2017 har Trøndelag politidistrikt kjøpt tolketjenester for 11 millioner kroner uten å sette det ut på anbud. Nå må det betale en bot på 1,5 millioner.)

(Anm: Millionbot til politiet i Trøndelag etter ulovlige direkte anskaffelser. Siden 2017 har Trøndelag politidistrikt kjøpt tolketjenester for 11 millioner kroner uten å sette det ut på anbud. Nå må det betale en bot på 1,5 millioner. Trøndelag politidistrikt har blitt ilagt en bot på 1.520.000 kroner for å ha utført ulovlig direkte anskaffelser. Beslutningen om boten er tatt av Klagenemndssekretariatet, skriver VG , som omtalte saken onsdag kveld. I et gebyrvedtak fattet 7. april skriver Klagenemnda at politidistriktet i årene 2017 til 2020 har kjøpt tolketjenester for beløp som overstiger både nasjonal og EØS-terskelverdi, uten at kjøpene har vært kunngjort. Grensen for slike anskaffelser er 1,1 millioner kroner, noe politidistriktet altså er langt over i sin bruk av tolketjenester. (adressa.no 9.4.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norsk politi drepte pappa. Da faren deres ble liggende helt stille på bakken, trodde søskenparet først at politiet hadde situasjonen under kontroll. (– Dagens fokus på politivold har brakt fram minnene om pappas tragiske død, selv om vår opplevelse på ingen måte kan sammenliknes med det som skjer mot svarte i USA. Men det jeg sitter igjen med, er at vi også i Norge har et politi med en sterk fagforening som tror på politiet nesten uansett, og et politi som i stor grad gransker seg selv, sier Aleksandra Wacko (37).)

(Anm: - Norsk politi drepte pappa. Da faren deres ble liggende helt stille på bakken, trodde søskenparet først at politiet hadde situasjonen under kontroll. Aleksandra Wacko ser den fortsatt klart for seg – den indre filmen hun har båret på de siste 17 åra. Bildene fra natta til mandag 2. juni 2003, da hun var 19 år og blålysene sveipet den varme natta utenfor barndomshjemmet hennes i Vardeveien 91 på Mysen. 16 minutter var tida det tok, fra politiet kom til de rapporterte at faren hennes Tomasz Wacko var blitt veldig skadet under pågripelsen. – Dagens fokus på politivold har brakt fram minnene om pappas tragiske død, selv om vår opplevelse på ingen måte kan sammenliknes med det som skjer mot svarte i USA. Men det jeg sitter igjen med, er at vi også i Norge har et politi med en sterk fagforening som tror på politiet nesten uansett, og et politi som i stor grad gransker seg selv, sier Aleksandra Wacko (37). I dag bor hun i San Francisco med mann og barn, og jobber som konsul på det norske generalkonsulatet. (dagbladet.no 25.7.2020).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester.

(Anm: Polititopp mener konsulenter har fått for mye innflytelse over politiet. I fjor brukte politiet 832,9 millioner kroner på konsulenttjenester. Det bekymrer lederen i Politiets Fellesforbund, og han får støtte av Senterpartiet. – Kompetansen bør bygges opp internt i politiet, mener daglig leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund etter å ha fått høre om konsulentbruken i politiet. – Politiet trenger åpenbart å bygge mer IT-kompetanse internt, selv om IT-løsninger ikke kan erstatte patruljerende politi. Det er gjennom å være fysisk til stede i lokalsamfunnene man kan forebygge og avdekke kriminalitet, og det er det som gir trygghet og beredskap. (aftenposten.no 2.8.2020).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Samherji-varsleren: – Ikke blitt kontaktet av norsk politi. (- Men Johannes Stefansson er aldri blitt kontaktet av Økokrim.)

(Anm: DOKUMENTAR. Samherji-varsleren: – Ikke blitt kontaktet av norsk politi. Den tidligere Namibia-sjefen for den islandske fiskerikjempen Samherji, Johannes Stefansson er nøkkelpersonen i korrupsjonssaken som nå etterforskes i ni land. Han varslet om den største korrupsjonssaken en norsk bank har vært involvert i. Men Johannes Stefansson er aldri blitt kontaktet av Økokrim. (dn.no 5.8.2020).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (…) For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid. (…) Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. (- To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken.)

(Anm: To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. – politiet fant dopingmidler, knokejern og «kredittkortkniv» under razzia. To finansrådgivere er tiltalt for å ha forfalsket kunders lønnsslipper og selvangivelser for å hjelpe dem å få lån for til sammen 32,4 millioner kroner. Begge nekter straffskyld. Islutten av mars 2017 gjennomførte politiet en razzia mot et lite finansrådgivningsselskap i et av høyhusene i Barcode i Oslo. To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken. (dn.no 23.5.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (- Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger.)

(Anm: Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (…) Korrupsjon i helsevesenet generelt og spesifikt på den farmasøytiske arenaen har nylig blitt fremhevet i rapporter fra Transparency International. (…) Denne artikkelen fokuserer på fire områder med korrupsjon: lovgivende / lovgivningsmessig, økonomisk, ideologisk / etisk og kommunikasjon. (…) Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger. Indian J Med Ethics. 2018 Jul-Sep;3(3):234-239.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Åtte av ti stikker etter å ha bulket.

(Anm: Åtte av ti stikker etter å ha bulket. (- Åtte av ti som har fått skader på bilen mens den sto parkert hører aldri fra synderen.) (– Det er en moralsk brist i befolkningen, ifølge forsikringsselskaper. (nrk.no 11.10.2012).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. (- Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet.)

(Anm: Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018. Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel. – Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida. Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune. Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. (- Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet.) (- Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest.) (– Ny trend.) (- Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. )

(Anm: Barneombudet bekymret: Antallet barn som blir satt i arrest øker. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn som ble satt på glattcelle i Norge med over 60 prosent. Frode Andreassen i Arrestseksjonen i Oslo erkjenner at det «dessverre skjer for ofte». GLATTCELLE: Et arrestrom, eller såkalt glattcelle, i Kirkenes fra 2018. Økningen av antallet barn som blir satt i politiarrest har økt den siste tiden. Økningen ser også ut til å fortsette i 2019, viser tall fra Politidirektoratet. Anders Cameron, seniorrådgiver i Barneombudet, advarer mot konsekvensene av å holde barn innelåst. – Arrest, og særlig glattcelle, er skadelig etter ganske kort tid. Det vet vi. Derfor er det viktig at det tallet holdes lavt. Merete Johansen, ledende arrestforsvarer i sentralarresten i Oslo, sier mange reagerer sterkt på å bli plassert i glattcellene. Inventaret består i hovedsak av en brisk, et toalett av stål og et callinganlegg. I tillegg har de innelåste tilgang til rent vann. – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. (…) – Noen er veldig tøffe, kanskje helt til celledøren går igjen. Da kommer tårene, da kommer virkeligheten. – Ytterste konsekvens Etter flere års nedgang i antall barn som havner i politiarrest, er tallene igjen økende. Mens 366 barn ble satt i arrest i 2017, var antallet i 2018 594, viser en oversikt fra Politidirektoratet. Årsrapporten for 2019 er ennå ikke klar, men bare i løpet av de første fire månedene av fjoråret ble 322 barn satt i arrest. Seksjonsleder i Politidirektoratet Elisabeth Rise sier dette er noe man forsøker å unngå. (…) – Ny trend Det gjelder egne regler for barn i arrest, for eksempel skal barn under 15 år ikke settes på en celle. (nrk.no 23.1.2020).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. (- På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»)

(Anm: Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale. – Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte. Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet. – Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene. På fredag vedtok Politijuristene følgende: «Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.» Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene. (juristen.no 19.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Har kartlagt hvorfor Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt.

(Anm: Har kartlagt hvorfor Oslos rusmiljø blir større, farligere og mer brutalt. Nå skal et uvanlig politisamarbeid stanse «bøffing» og falske rusmidler. Det er Norges største marked for illegale rusmidler. Nå vil politi og rusomsorg at rusavhengige tyster på «bøffing» og narkosvindel. (aftenposten.no 1.9.2020).)

- Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. (- Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet.)

(Anm: Alarmerende økning av mindreårige i Oslos rusmiljø: Uteseksjonen opplever at 12-åringer oppsøker narkomarkeder. Uteseksjonen sendte i fjor mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger på mindreårige som dukket opp i Brugata og på Vaterland, som i 2018. Denne uken fortalte Aftenposten historien om rusavhengige Ida (22), som har vært inn og ut av miljøet i Brugata siden hun var 17 år gammel. – Jeg havnet i det tunge rusmiljøet mens det var en økning av unge, men ikke like drastisk som det er nå, sier Ida. Mindre politi har gjort at flere tør oppsøke de åpne rusmiljøene i sentrum, erkjenner Oslo-politiet. Og andelen unge som forsøker å kjøpe eller selge narkotika i Brugata eller på Vaterland øker, advarer Uteseksjonen i Oslo kommune. Mindreårige helt ned i 12-årsalderen oppsøker Oslos tunge rusmiljøer for å kjøpe narkotika, forteller de. (aftenposten.no 4.3.2020).)

- Politiet handla inn tolketenester ulovleg for millionar – får historisk gebyr. Politiet meiner dei ikkje har tid til å følgje regelverket for offentlege innkjøp. No slår styresmaktene fast at dei har brote lova grovt og skriv ut historisk gebyr.

(Anm: Politiet handla inn tolketenester ulovleg for millionar – får historisk gebyr. Politiet meiner dei ikkje har tid til å følgje regelverket for offentlege innkjøp. No slår styresmaktene fast at dei har brote lova grovt og skriv ut historisk gebyr. Norsk politi brukar dagleg tolkar som kan hjelpe dei å forstå framandspråklege. Berre i fjor kjøpte politiet tolketenester for nesten 60 millionar kroner. No slår Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa, fast at politiet har brote lova. Dette skjer etter å ha undersøkt praksisen hos politiet i Møre og Romsdal: «Det foreligger en klar overtredelse, og det er skjerpende at kjøpene er foretatt uten kunngjøring i en årrekke». Det skriv Kofa når politiet i Møre og Romsdal no får eit gebyr på 847 000 kroner for å ha kjøpt tolketenester for 6,5 millionar kroner i 2017, 2018 og 2019. (nrk.no 28.1.2020).)

- Mæland vil undersøke påspandering i Djibouti. (- FÅR KRITIKK: Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell I et skriftlig spørsmål til justisministeren etterlyste han reglene for påspandering og betaling av politiets tjenestereiser til utlandet.)

(Anm: Mæland vil undersøke påspandering i Djibouti. Stortingsrepresentant Petter Eide (SV) stilte spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) etter TV 2s sak om at en norsk politidelegasjon ble påspandert hele oppholdet i Djibouti. Nå spør Mæland Politidirektoratet (POD) om det samme. Sjefen for Politiets utlendingsenhet (PU), Arne Jørgen Olafsen, har tidligere bekreftet at djiboutiske myndigheter betalte overnatting på luksushotell og alle måltider for ham og to andre i den norske politidelegasjonen under et tre dager langt besøket i det afrikanske landet i oktober i fjor. (…) Skriftlig spørsmål SVs justispolitiske talsmann, Petter Eide, reagerte sterkt på at politisjefen ikke betalte selv, og kalte det uheldig, fordi han mener det reiser spørsmålet om politiets uavhengighet. (…) FÅR KRITIKK: Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell I et skriftlig spørsmål til justisministeren etterlyste han reglene for påspandering og betaling av politiets tjenestereiser til utlandet. (…) Justisministeren tar saken videre svaret til Eide gir Mæland uttrykk for at det er viktig for statsansatte å opptrer tillitvekkende. «Det er viktig at statsansatte er bevist på at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøving er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten», skriver hun. (tv2.no 16.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- «Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter». (- Mange på trygd har fått dobbelt uriktig straff.)

(Anm: LEDER. Erna beklager. Nav-skandalen sprer seg med rekordfart. NRK avslørte før helgen at det har vært 17.500 tilfeller der folk har måttet tilbakebetale Nav-penger uten å få igjen det de har betalt i skatt på trygdepengene. Mange på trygd har dermed fått dobbelt uriktig straff. De er ikke bare fratatt trygd på et uriktig grunnlag. De får heller ikke tilbake skattepenger de har krav på. Skattedirektør Han Christian Holte legger seg paddeflat og beklager. Dette skulle ikke ha skjedd. Det trengs en storrengjøring i skatteetaten. Norge er for første gang rammet av flere store samfunnsskandaler på samme tid. Nav-skandalen er også en politi- og domstolsskandale. Dommere og politifolk har opptrådt som Navs nyttige idioter. Regjeringen og Arbeids- og sosialdepartementet i særdeleshet, har i flere år levd i uvitenhet om Navs feilaktige praksis. Stortinget har like lenge snorksovet i timen. Så sent som i juni 2017 da Trygderetten kom til at EØS-avtalen åpnet for at det var lov å ta med ytelser til utlandet, vedtok Stortingets flertall, Høyre, Frp og Ap, strengere regler for såkalt eksport av arbeidsavklaringspenger. (dagsavisen.no 2.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling.

(Anm: Riksadvokaten sender Nav-anmeldelse til politiet. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sender Carl I. Hagens anmeldelse i Nav-skandalen til politiet for videre behandling. Frp-nestoren er fornøyd. Frp-nestor Carl I. Hagen har anmeldt en rekke etater og ansvarlige tjenestepersoner til Riksadvokaten i forbindelse med Nav-saken. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendt den videre til politiet for behandling. Det viser brev som Dagbladet har fått oversendt fra Riksadvokaten. Hagen er fornøyd. - Riksadvokaten ville ikke gjort dette hvis han mente dette kunne henlegges. Da ville han bare påtegnet at det ikke foreligger noe straffbart forhold. I stedet har han sendt det til rette vedkommende, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. (dagbladet.no 29.1.2020).)

- Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. (- Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt.) (- Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt.)

(Anm: Carl I. Hagen anmelder flere personer i NAV-saken. ELDEN GIR SIN STØTTE: HAR STOR BETDNING FOR OFRENE. Jon Christian Elden støtter Carl I. Hagen som har anmeldt en rekke personer i NAV-skandalen. Kjendisadvokaten sier straffeforfølgelse av de ansvarlige vil bety mye for de som feilaktig er blitt dømt. Han krever også at saker fra før 2012 blir gjenopptatt. - Jeg skjønner i hvert fall at spørsmålet blir reist og at det er grunn til å etterforske det fordi at NAV som foretak har i alle fall et problem når det i ettertid er blitt kjent at de hadde opplysninger. De satt på disse direktivene,D  de har mange internt som mente at dette var uholdbart og allikevel så valgte de å fremme at på til noe så alvorlig som politianmeldelser av de som hadde en annen oppfatning. (…)  Det kan være innenfor det strafferettslige. Så jeg skjønner godt at spørsmålet er reist. (…) Hva slags straff kan det være snakk om evt. da? ... både det som går tjenestefeil og uriktig anmeldelse (…) (tv2.no Nyhetskanalen 20.12.2019 - 13.00-13.30).)

- Anmelder flere i NAV-skandalen. (- Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten.) (- Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer.) (- «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse.)

(Anm: Anmelder flere i NAV-skandalen. Carl I. Hagen anmelder ansatte i tre departementer, Regjeringsadvokaten, domstoler og påtalemyndigheten. Det melder TV2 torsdag ettermiddag. «Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene», skriver tidligere formann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen i sin anmeldelse av mulige ansvarlige for NAV-skandalen, som var et faktum den 28. oktober i år. Da innrømmet NAV-direktør Sigrun Vågeng og Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at NAV har tolket regelverket feil, og urettmessig nektet folk sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger under opphold i andre EØS-land. (…) Usikker Hagen Samtidig gir han uttrykk for usikkerhet om hvorvidt også dommere eller andre ansatte i domstolene kommer inn under de samme paragrafer. «Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem», skriver Hagen i sin anmeldelse. «Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten iverksetter etterforskning», skriver Hagen i sin anmeldelse. (dagbladet.no 19.12.2019).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning.

(Anm: Påtalemyndigheten i politiet. Politiadvokatene i politiet leder polititjenestemennenes etterforsking, og som ansvarlig for etterforskingen har politiadvokatene det siste ord i politiet om hvilke beviser som må søkes innhentet, og hvilke som ikke har betydning. Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de overordnet politiutdannede tjenestemenn. I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Vanligvis har den som ansettes som politiadvokat minimum ett års tjeneste som politifullmektig. I enkelte politidistrikt kreves det to års tjeneste før man kan ansettes som politiadvokat. To års tjenestetid som politijurist tilfredsstiller kravet til advokatbevilling, og politiadvokatene får omfattende prosedyreerfaring og prosederer til dels vanskelige og tidkrevende saker. Se for øvrig om integrert påtale her og politiets nettside: www.politi.no (riksadvokaten.no).)

- Cannabis øker følsomhet for falsk hukommelse. (- Vi viser på tvers av forskjellige paradigmer at cannabis konsekvent øker mottakeligheten for falske minner.) (- Resultatene har implikasjoner for politi, juridiske fagpersoner og beslutningstakere når det gjelder behandling av cannabis-berusede vitner og mistenkte og gyldigheten av uttalelsene.)

(Anm: Cannabis increases susceptibility to false memory. Significance This unique randomized, double-blind, placebo-controlled trial examined the susceptibility to false memories under the influence of cannabis, using a basic (DRM) and two applied (misinformation) paradigms. We used a highly powered experimental design, allowing us to test acute and residual drug effects. To achieve high reproducibility and ecological validity, the misinformation paradigms included an eyewitness and a perpetrator scenario, presented in a virtual-reality environment. We show across different paradigms that cannabis consistently increases susceptibility to false memories. The results have implications for police, legal professionals, and policymakers with regard to the treatment of cannabis-intoxicated witnesses and suspects and the validity of their statements. PNAS 2020 (first published February 10, 2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Frimurernes hemmelige ritualer. Ekte hodeskaller, likkister og sverd mot hjertet.

(Anm: Frimurernes hemmelige ritualer. Ekte hodeskaller, likkister og sverd mot hjertet. To tidligere logebrødre bryter taushetseden og forteller om tiden bak frimurene. Roger Karsten Aase ble tatt opp i Den norske frimurerorden (se faktaboks) i 1993 i en av brorskapets loger i Trondheim. Ti år senere hadde han steget til niende grad, og var nå såkalt Delegert Mester. Aase har i ettertid skrevet boka «Frimurernes hemmeligheter — fortalt fra innsiden», basert på egne erfaringer fra sitt 15 år lange medlemskap – og han har dermed ettertrykkelig brutt frimurernes livslange taushetsplikt, som blant annet innbefatter forbud om å omtale brorskapets tallrike ritualer. (dagbladet.no 4.2.2020).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?

(Anm: Av Åshild Bruun-Gundersen. Helsepolitisk talskvinne, Frp. Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar. Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege? ANSVAR: Når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge, skriver Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talskvinne i Frp. Når stat og kommune begår alvorlige og inngripende feil, kan resultatet bli foretaksbot. Haukeland universitetssjukehus har det siste året fått to foretaksbøter for slike forhold. Problemet med denne reaksjonsformen er at den kun bidrar til å forverre økonomien til foretakene. Den plasserer ikke et spesifikt ansvar og sikrer ikke at den samme feilen ikke skjer igjen. LES OGSÅ BT-lederen som innsenderen svarer på: «Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling» Helsesektoren er prisgitt en høy tillit i befolkningen. Vi skal vite at de som skal hjelpe oss når vi er på vårt aller svakeste og mest sårbare, både er trygge og profesjonelle. Men når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for dem som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge. (bt.no 13.11.2019).)

- Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. (- Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner.) (- Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven.) (- Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger.) (- For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner.)

(Anm: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke. Staten har krevd at ti legespesialister må betale tilbake til sammen over 19 millioner kroner. Ingen er anmeldt. – Det må være likhet for loven. Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, sier professor i offentlig rett Malcolm Langford. NRK møter ham i bygningen for Offentlig rett i Oslo. I disse gangene har han i det siste diskutert hvordan personer i enkelte yrkesgrupper beskyttes, sammenlignet med NAV-klienter etter den såkalte NAV-skandalen. – Det er ikke bare allmenn rettsoppfatning vi snakker om. Selv enkelte jusprofessorer stusser over straffenivået på trygdesvindel i praksis, sier jusprofessoren. (…) NRK Brennpunkt har bedt om innsyn i de største sakene med tilbakebetaling. Dette er saker hvor spesialistleger ikke har fulgt reglene. Staten har krevd 19,6 millioner kroner tilbake fra ti ulike leger. For de fire legene øverst på lista er det alene krevd 13,7 millioner kroner. Alle disse har avtale med Helse Sør-Øst. – Det er jo et stort beløp, innrømmer fagsjef Jan Frich. Han har inngått avtale med de fire legene om å behandle pasienter på vegne av Helse Sør-Øst. (nrk.no 11.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. (- Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende.)

(Anm: Nav-skandalen: 111 feil anmeldt. Krav mot 2 400 i tillegg - og sju dømt i høst. Nav politianmeldte 111 personer på feil grunnlag i perioden 2012–2018. Til sammen ble de anklaget for å ha svindlet til seg 36 millioner kroner. Det kommer fram i en omfattende oversikt Arbeids- og sosialdepartementet har sendt til Stortingets kontrollkomité i forbindelse med granskingen av Nav-skandalen. Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende. (dagbladet.no 12.12.2019).)

- Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk.

(Anm: Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk. Syv personer ble hardt rammet av Nav-skandalen etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år. (bt.no 11.12.2019).)

- Tidligere milliardær John Kapoor, grunnlegger av Insys Therapeutics, dømt til 5,5 år i fengsel. John Kapoor, den tidligere milliardæren og grunnleggeren av fentanyl-spray-produsenten Insys.

(Anm: Former Billionaire John Kapoor, Founder Of Insys Therapeutics, Sentenced To 5.5 Years In Prison. John Kapoor, the former billionaire and founder of fentanyl-spray manufacturer Insys Therapeutics was sentenced to five-and-a-half years in prison Thursday afternoon in a Boston courtroom for his role in a conspiracy to bribe doctors to prescribe his company’s potent fentanyl painkiller to patients who didn’t need it. (forbes.com 23.1.2020).)

- Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. (- Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram.)

(Anm: Amerikansk lege tiltalt for 25 drap. En lege i delstaten Ohio i USA er tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved å bevisst gi dem en overdose av smertestillende. William Husel ga bevisst dødelige doser fentanyl til de 25 pasientene mellom 2015 og 2018, ifølge påtaleansvarlig Ron O'Brien. Saken mot Husel er en av de største av sitt slag mot en amerikansk helseansatt. (…) Ifølge myndighetene er Husel ansvarlig for at 29 pasienter fikk dødelige doser, men at drapstiltalene kun gjelder tilfeller der pasientene fikk minst 500 mikrogram. Husel erklærte seg ikke skyldig da han overleverte seg til politiet onsdag. Hans forsvarer, advokat Richard Blake, sier at Husel forsøkte å gi de døende pasientene omsorg. I 1987 ble en annen lege i Ohio dømt til flere livstidsdommer for å ha drept 37 personer, flesteparten sykehuspasienter. Legen, Donald Harvey, fikk kallenavnet «dødsengelen». (aftenposten.no 6.6.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(AnmHan blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(AnmMedisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

- Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. (- Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon.) (- Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen.)

(Anm: Fengslande behandling. Frp vil innføra personleg straff for offentleg tilsette som gjer feil, inkludert legar og sjukepleiarar. Vil dette òg inkludera politikarar? BLIR SKJULT: Viss du er redd for at du har gjort ein alvorleg tabbe, og veit at du kan hamna i fengsel for det, så er ikkje det å logga seg inn i personalsystemet og melda avvik det fyrste du tenkjer på, skriv Ingebjørn Bleidvin. (…) Fleire alvorlege saker på mellom anna Haukeland sjukehus det siste året har ført til føretaksstraff for sjukehusa. Enkelte ser på dette som ein lite tilfredsstillande konklusjon. Det gjorde at Framstegspartiet sin helsepolitiske talsperson, Åshild Bruun-Gundersen gjekk høgt på banen og forlanga ei endring: ho vil innføra personleg straff for sjukehusleiarar og helsepersonell som opptrer grovt aktlaust. Den enklaste måten å møta Bruun-Gundersen sitt utspel på, er å sitera frå Helsepersonellova sin paragraf 67. Der står det at om helsepersonell opptrer «grovt » kan dei straffast med «bøter eller fengsel inntil et år». «Hva er den prinsipielle forskjellen på en yrkessjåfør og en lege?» spør Bruun-Gundersen i all sin iver. Svaret er altså: Ingen. LES OGSÅ Helsepersonell som opptrer grovt uaktsomt, bør ha personlig ansvar At Frp sin fremste helsepolitikar på Stortinget ikkje kjenner til så grunnleggande deler av sitt eige saksfelt, er urovekkande. At ho i tillegg bommar så totalt i eit spørsmål som er så sårt for mange enkeltpersonar, og så avgjerande for korleis helsevesenet fungerer, grensar til «grovt ». Men Bruun-Gundersen stoppar ikkje der. Ho vil «vurdera eit system der offentleg tilsette i langt større grad har personleg ansvar for dei val og avgjerder dei tek». Det er eit interessant, om enn litt barnsleg, tankeeksperiment å bruka Bruun-Gundersen sine tankar på politikarar. Kva om me gjorde dei personleg ansvarlege for overskridingar i offentlege byggeprosjekt? Me kunne innført obligatorisk trekk i løn for alle på Stortinget heilt til Stortingsgarasjen er nedbetalt. Den gjekk som kjent eit par milliardar over budsjett. Eit anna døme er at Frp har stemt ned bruk av fotoboksar som måler gjennomsnittshastigheit over ei viss strekning. Dette gjorde dei trass i at Transportøkonomisk Institutt har vist at slike målingar gir ein reduksjon i tal drepne og hardt skadde på 50 prosent. Skal me straffa samferdsleminister Jon Georg Dale neste gong nokon døyr på ei strekning der han har fjerna fotoboksane? Er dette urimeleg, seier du? Vil det gjera rekruttering til politikken vanskeleg, seier du? Vil det bli umogeleg å ta vanskelege avgjerder i situasjonar der det ikkje er eit openbert riktig val? (bt.no 2.12.2019).)

- Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. (- Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng.) (- HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje.)

(Anm: LEDER. Av Bergens Tidende. Frp vil straffe helsepersonell ved feilbehandling. Amerikanske tilstandar i helsesektoren er det siste Noreg treng. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. HAUKELAND: Det siste året har Helse Bergen fått to millionbøter for feilbehandling med dødsfall som følgje. Det hender diverre at pasientar får feil eller for dårleg behandling ved norske sjukehus. Resultatet kan bli dårlegare helse eller i verste fall død. Også på Vestlandet blir det gjort feil. Helse Bergen har fått to millionbøter på eitt år for lovbrot, fordi lova krev forsvarleg behandling og organisering som syt for det. Sist veke fekk helseføretaket ei bot på 1,5 millionar kroner etter Daniel Nicolai Guldbergs død på akuttmottaket på Haukeland. I fjor haust fekk same føretak ei tilsvarande bot etter at seksåringen Djabrail Sulejmanov døde ved same sjukehus. Det har fått Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen til å tenkje nytt, ifølgje NRK Hordaland. Ho meiner bøtene ikkje har hatt effekt. «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» Dette er ein svært dårleg idé. Det finst ei lang rekke grunnar til at feil skjer ved norske sjukehus. For låg bemanning, feil organisering, manglande utstyr tilgjengeleg og menneskeleg svikt er berre nokre av mange mogelege grunnar. (…) Les også Sykepleiere og leger reagerer på Frp-utspill (bt.no 7.11.2019).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (- För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.)

”Kemisk batong” kan ge fängelse
dagensmedicin.se 28.11.2011
Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff.

Enligt tidningen The Daily Telegraph dör uppskattningsvis 1 800 personer i Storbritannien varje år av antipsykotika läkemedel. De brittiska hälsovårdsmyndigheterna har velat få ned antalet äldre som rutinmässigt får medicinerna från 180 000 till 60 000. (...)

Enligt svenska Läkemedelsverket ökar antipsykotika läkemedel bland annat risken för stroke medan det finns få medel som har någon bevisad positiv effekt på demenssymtom som ångest och aggressivitet. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(AnmHan blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. (- Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes.) (- Men slike hendelser er svært sjeldne (7).)

(Anm: Liv-Ellen Vangsnes er medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Hun er spesialist i anestesiologi og overlege ved Sykehuset Østfold. Medisinske feil er sjelden forårsaket av individuell skjødesløshet. Å straffe helsepersonell vil gjøre mer skade enn gagn. Skal vi minimere risikoen, bør vi bygge en kultur for læring, ikke for straff. Å feile er menneskelig – å skylde på andre er politikk. Det ble tydelig da Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen nylig uttalte: «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør.» (1). Utspillet kom etter at en pasient døde i akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus etter å ha ligget for lenge uten tilsyn. (…) Senere, når man i ro og mak kan se nærmere på situasjonen, er det lett å være etterpåklok og kritisere de avgjørelser som ble tatt. (…) Ved forsettlig eller grovt uaktsom handling åpner helsepersonelloven for at enkeltpersoner kan straffes. Men slike hendelser er svært sjeldne (7). (…) Den som rammes når noe går galt, ønsker at de involverte tar ansvar. Dessverre hender det at de største feilene gjøres etter at feilen er skjedd, ved at man forsøker å dekke over. Mangel på åpenhet og informasjon er årsak til mange klager i helsevesenet. God kommunikasjon med pasient og pårørende etter uønskede hendelser er viktig. Ikke minst kan en beklagelse bety mye både for den som er rammet og for den som sier det. Vi er alle tjent med å bli flinkere til å innrømme egne feil, for som Abraham Lincoln skal ha sagt: «En mann bør aldri skamme seg for å tilstå at han har feilet, for dette er jo i virkeligheten å si at han er klokere i dag enn i går.» Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. desember 2019.)

- Drapsoversikt for 2019. (- I 2019 var tre av fire gjerningspersoner ruspåvirket.) (- Barn som ofre for drap I årets drapsoversikt har Kripos sett på barn som drapsofre i perioden 2010-2019.) (- I denne perioden ble 27 barn drept. 13 av de drepte var under 10 år.)

(Anm: Drapsoversikt for 2019. I 2019 har politiet etterforsket 26 drapssaker med 28 ofre og 28 gjerningspersoner. Antall drapssaker holder seg stabilt lavt. Det er ingen uoppklarte drapssaker for 2019. Det er tatt ut siktelse i samtlige saker, og en av sakene er avgjort i rettsapparatet. Av de 28 gjerningspersonene er 26 menn og 2 kvinner, mens av 28 drapsofre er 12 menn og 16 kvinner. I over halvparten av sakene ble kniv og stikkvåpen brukt som drapsvåpen. - Sammenlignet med våre naboland, er det få drap i Norge. For politiet er det helt sentralt å gi pårørende og samfunnet svar på hva som har skjedd, samt å stille gjerningspersonen til ansvar. I 2019 er det ingen drapssaker som er uoppklarte, sier Vibeke Schei Syversen, leder av Voldsseksjonen på Kripos. De fleste drapene i Norge skjer i private hjem og i de fleste sakene er det en relasjon mellom gjerningsperson og offer. De siste ti årene har halvparten av alle gjerningspersonene vært ruspåvirket i gjerningsøyeblikket. I 2019 var tre av fire gjerningspersoner ruspåvirket. Selv om antallet partnerdrap har gått noe ned fra 2018 til 2019 ser vi at det er kvinner som blir drept av partner eller ekspartner. I perioden 2010–2019 ble 48 % av kvinnene drept av en partner eller ekspartner, mens dette gjelder for kun 7 % av mennene. 52 % av mennene ble drept av en venn eller bekjent, mot 14 % av kvinnene. Barn som ofre for drap I årets drapsoversikt har Kripos sett på barn som drapsofre i perioden 2010-2019. I denne perioden ble 27 barn drept. 13 av de drepte var under 10 år. 17 av barna som ble drept var jenter, mens 10 av de drepte var gutter. De fleste av barna under 10 år er drept av sine foreldre. I perioden 2010 - 2019 ble 13 barn under 10 år drept av en av sine foreldre. Drapsoversikten inneholder opplysninger om forsettlig og overlagt drap etter straffeloven 1902 § 233 og straffeloven 2015 § 275. Oversikten baseres på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK) og politiets straffesakssystem (BL). Nasjonal drapsoversikt 2019 (381 kB pdf) (politiet.no 20.1.2020).

(Anm: NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018. DRAP I NORGE 2009–2018. (poltiet.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Patients with severe mental illness, including schizophrenia, bipolar disorder, and major depressive disorder, have 53% higher odds of cardiovascular disease (CVD) than matched controls without these conditions, a large meta-analysis has found.1 Life expectancy in people with severe mental illness is shorter by 10.0-17.5 years than among the general population, and CVD is one of the major contributors to early deaths. Previous studies have shown increased risk of CVD in people with severe mental illness but have not considered the risk in different types of mental illness or analysed specific CVD risk factors. (…) The incidence of CVD increased with antipsychotic use (P=0.008), higher body mass index (P=0.008), and higher baseline prevalence of CVD (P=0.03) in patients compared with controlsBMJ 2017;357:j2339 (Published 15 May 2017).)

- Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering.

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. (- Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep.)

(Anm: Undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet. Politiet har ikke sikret kritiske IKT-systemer mot etterretning og angrep. Funn Politiet arbeider ikke systematisk med å planlegge og følge opp informasjonssikkerhet, og arbeidet vanskeliggjøres av kompleks organisering og fragmenterte ansvarsforhold. Det er gjennomført flere tiltak for å beskytte og overvåke etatens IKT-systemer, men fortsatt er det vesentlige svakheter i systemene. (riksrevisjonen.no 8.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. (- Politiet ga én mann oppdrag for 5,7 millioner - uten å undersøke om andre kunne gjøre jobben billigere. Får flengende kritikk.)

(Anm: Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. Justisdepartementet ga sin utvalgte prosjektleder millionhonorar uten å lyse ut anbud. Det får konkurransedirektør Lars Sørgard til å reagere. Konkurransedirektør Lars Sørgard mener at staten går glipp av en konkurransedynamikk der leverandørene strekker seg litt ekstra, når millionoppdrag ikke blir lyst ut på anbud. (dn.no 25.9.2019).)

- Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge.

(Anm: Svenske politifolk gjør jobben på 15 minutter. Norsk politi bruker fem dager – i beste fall. Bare bulgarsk og kypriotisk politi er like trege som politiet i Norge. Norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre et datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle. En skitten hanske, et hårstrå, en liten blodflekk, en signarettsneip eller en gammel snuspose. En forbryter kan etterlate mange ulike spor på et åsted. DNA-profiler er et av politiets viktigste virkemidler for å oppklare forbrytelser. Ved Nasjonalt forensiskt senter (NFC) i Stockholm jobber forensikeren Christiana Widén og hennes kolleger med å følge opp sporene etter mordere, voldtektsmenn, innbruddstyver og voldsmenn. (…) Bare 15 minutter etter at svensk politi har søkt på en DNA-profil i de 20 landene som er med i politisamarbeidet, tikker et svar inn fra politiet i Bucharesti, Vilnius, Riga, Paris, København eller Berlin. I Norge tar det samme datasøket minst fem dager. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen.

(Anm: Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. Ingunn Ikdahl mener regjeringens granskingsutvalg bommet kraftig da hovedansvaret for trygdeskandalen ble plassert hos Nav. (dagsavisen.no 1.11.2020).)

- Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. (- Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det.)

(Anm: Gransker: Nav-skandalen må ses i sammenheng med regjeringens jakt på trygdemisbruk: KOM IKKE TIL BUNNS. SNUDDE STEIN? Kristin Bugge Midthjell, til daglig advokat i Trondheim, satt i utvalget som skulle «snu alle steiner» i trygdeskandalen. Hun mener at utvalget verken hadde rammer eller tid til dette. ANSVAR: Bør regjeringen gis en større del av ansvaret for trygdeskandalen? Dissensene fra et av medlemmene i granskingsutvalget tilsier det. Trygdeskandalen har forsvunnet fra avisforsidene, men granskingen av den største norske rettssikkerhetsskandalen i moderne tid pågår fortsatt på Stortinget. Totalt er minst 4000 personer direkte berørt, og 85 personer feilaktig fengslet etter at norske myndigheter straffeforfulgte dem uten at det var grunn til det. Mye av ansvaret for trygdeskandalen er lagt på Nav. Arbeids- og sosialdepartementet har skjøvet ansvaret fra seg, og det er vanskelig å tro på at ingen i departementet virkelig innså alvoret i saken før seinsommeren 2019, mener Kristin Bugge Midthjell. (klassekampen.no 11.12.2020).)

-Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. (- 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen.)

(Anm: Har svindlet til seg 117 millioner trygdekroner. Flere anmeldes til politiet. NAV skjerper kontrollen. 655 personer er anmeldt til politiet for å ha svindlet til seg trygdekroner. NAV øker kontrollene for å redusere svindelen. (aftenposten.no 20.11.2012).)

- Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. (- Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig.) (- Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis.)

(Anm: Regjeringen nekter Stortinget rapport: - Har fått all relevant informasjon. Opposisjonen grov og grov. Men statsråd Henrik Asheim (H) vil ikke gi kontrollkomiteen innsyn i intern rapport om trygdeskandalen. – Det er ikke noe nytt at regjeringen holder interne dokumenter unntatt fra Stortinget. Men all annen relevant informasjon er delt med Stortinget, sier fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim om at rapporten ikke blir offentlig. Han fikk solid ryggdekning av granskningsutvalgets leder, professor Finn Arnesen, under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fredag. Temaet denne gang var granskingsutvalgets rapport «Blindsonen», som tar for seg årsakene til trygdeskandalen. – Det viktigste som kom frem, er at de som er rammet, blir fulgt opp. Vi må være trygge på at dette ikke skjer igjen, oppsummerer saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap). Både Asheim og Arnesen fikk kritiske spørsmål fra opposisjonen om ansvaret for skandalen og hvorfor komiteen ikke får innsyn i rapporten. Det gjelder særlig en rapport om trygdeeksport fra 2014. Her slås det fast at Norge ikke kan hindre mottagere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land. Departementet kjente ifølge Asheim ikke til at Nav likevel hadde en slik lovstridig praksis. Den fortsatte helt til i fjor høst og førte til at flere tusen nordmenn er rammet av krav om tilbakebetaling anmeldelser og fengselsstraff. (aftenposten.no 27.11.2020).)

- Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. (- Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde.)

(Anm: Blindsonen i Nav. Politikerne sliter med å komme til bunns i Nav-skandalen. Det er fortsatt uklart hvor lenge skandalen har pågått. Granskingsutvalgets flertall, EU-kommisjonen og kontrollorganet for EØS-avtalen mener at feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble medlem av EØS i 1994. Regjeringen fastholder at skillet går i 2012, da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Norge hadde feiltolket forordningen som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslår at rundt 4.000 personer har blitt rammet av feiltolkningen. (dagsavisen.no 30.11.2020).)

- Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. (- Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.) (- I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.)

(Anm: 2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen. En rapport fra 2014 vil spille en sentral rolle i en ny høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité denne uken. – Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB. Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen. (…) I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen – ingen har identifisert dette som et risikoområde». – Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Mindre åpenhet. (- Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen.) (- Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet».)

(Anm: Av Ingunn Ikdahl, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO - Christoffer C. Eriksen, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT, UIO. Mindre åpenhet. Regjeringen gir ikke innsyn i alle utredninger i tilknytning til trygdeskandalen. For 20 år siden fremhevet den første Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av historikeren Francis Sejersted, sammenhengen mellom åpenhet og tillit. Kommisjonen viste til at det ikke er noen «motsetning mellom en effektiv forvaltning og åpenhet, idet effektiv forvaltning er avhengig av tillit hos dem det skaltes og forvaltes med.» Da trygdeskandalen ble oppdaget i oktober i 2019, var det grunn til å forvente åpenhet, ikke minst fordi arbeids- og sosialministeren erkjente at skandalen hadde svekket «tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet». Ett år senere er dessverre fasiten i opprydningsarbeidet at det har blitt mindre åpenhet. Les ogsåTrygdeskandalen: – Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar (dagsavisen.no 24.11.2020).)

- Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen.

(Anm: Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen. Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014. Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten. Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den. (aftenposten.no 19.11.2020).)

– Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen.

(Anm: Per Olaf Lundteigen (Sp) under høringen om trygdeskandalen i Stortinget. Han er ikke fornøyd med granskingen så langt og mener det fortsatt er mange spørsmål som må stilles. – Helt uvirkelig at granskingsutvalget ikke har funnet årsaken som kan forklare trygdeskandalen. Det nærmer seg ny høring om trygdeskandalen i Stortinget. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen er langt fra fornøyd med det som har kommet fram så langt. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.

(Anm: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør.  (dagsavisen.no 27.10.2020).)

- Riksadvokaten pålegger politiet tiltak for å rette opp trygdefeil. (- De berørte skal innkalles til samtale og informeres om feilen og om at påtalemyndigheten vil begjære gjenopptakelse av sakene, og deretter be om frifinnelsesdom uten hovedforhandling.)

(Anm: Riksadvokaten pålegger politiet tiltak for å rette opp trygdefeil. Riksadvokaten har i dag sendt brev til politidistriktene, der han kommer med instrukser om hva som skal skje videre for å rette opp feilene i trygdeskandalen. (…) De berørte skal innkalles til samtale og informeres om feilen og om at påtalemyndigheten vil begjære gjenopptakelse av sakene, og deretter be om frifinnelsesdom uten hovedforhandling. Tolket reglene feil Det var Nav selv som slapp bomben for to dager siden. Fra 2012 har de tolket reglene feil for at klientene skal få sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge når de oppholder seg i et annet EØS-land. Foreløpig er det snakk om over 2400 feilbehandlede saker, og 48 personer er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag. 36 av de sistnevnte har endt med fengselsstraff. (nrk.no 30.10.2019).)

- Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. (- Politiet: – En rettsskandale.) (– Det er jo en rettsskandale som har skjedd, sier påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar ved Agder politidistrikt om Nav-sakene.)

(Anm: Nav krevde den dødssyke klienten hans for nesten en halv million. Geir hadde hatt aids i siste stadium, og kjempet til siste slutt mot Navs krav om å tilbakebetale nesten en halv million kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig. – Da jeg leste om denne skandalen, var Geir den første jeg tenkte på. Han er en av dem det har blitt begått urett mot, sier advokat Johan Fredrik Gjesdahl hos Wigemyr og co i Kristiansand. Familien til sørlendingen som var dødssyk, har godkjent at NRK bruker fornavnet hans. Geir er trolig blant sakene som ikke er fanget opp. Mandag ble det kjent at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet. (…) Geir hadde bare 160 000 å leve av i året. Kravet fra Nav var på 465 000 kroner. – Han sa selv at han var ekstremt fattig, sier Gjesdahl. Geir oppholdt seg i Spania i vinterhalvåret for å unngå å bli smittet av influensa. Det kunne ta livet av han. (…) Politiet: – En rettsskandale På Agder er det hittil funnet fire uriktige dommer fra Kristiansand tingrett. Tre av dem har fått ubetinget fengselsstraff. Den fjerde har fått samfunnsstraff. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Domstolenes ansvar. (- Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.) (– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering.) (- De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.) (- Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. (- Systemsvikt uten sidestykke.) (- Overgrep fra myndighetene.) (- Unikt i omfang.) (- Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på.)

(Anm: Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang. Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter. – Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen. NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt. Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk Rettssikkerhet for ressurssvake Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder. De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før. – Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt. (…) Domstolenes ansvar Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. – Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt. Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen: – Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon. Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar. – Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen. (vg.no 29.10.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

(Anm: Klage på en dommer? (domstol.no)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Vll ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker.

(Anm: Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. (- Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.)

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Godkjent legitimasjon. For dårlig, Norge! (- Så langt er innføringen av nye pass- og ID-kort forsinket syv ganger, og regningen har økt med over 600 millioner kroner.)

(Anm: Godkjent legitimasjon. For dårlig, Norge! Kommentar: Etter 12 år venter vi nordmenn fortsatt på det nasjonale ID-kortet. Enn så lenge er det fortsatt bare passet som er godt nok som legitimasjon i Norge. Lovnaden om et nasjonalt ID-kortet for nordmenn som ble foreslått allerede i 2007, begynner å ligne mest på en dårlig vits: Planen var først at det skulle være mulig for nordmenn å få ID-kortet 1. januar 2013. Slik gikk det som kjent ikke. (dinside.no 16.11.2019).)

- Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. (- Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.)

(Anm: Nye pass og ID-kort er forsinket for syvende gang. Nå varsler justisministeren gjennomgang av politiets prosjektstyring. Politidirektøren erkjenner at det er nødvendig å se «med friskt blikk på om arbeidet kan organiseres bedre». Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) og politidirektør Benedicte Bjørnland varsler en ekstern gjennomgang av prosjektporteføljen i Politidirektoratet. Det skjer dagen etter at Aftenposten kunne fortelle at prosjektet med å lansere nye norske pass og ID-kort nok en gang er rammet av forsinkelser. (…) Så langt er innføringen av nye pass- og ID-kort forsinket syv ganger, og regningen har økt med over 600 millioner kroner. Hva som blir sluttregningen, kan hverken politiet eller Justisdepartementet svarer på. Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.  (aftenposten.no 16.8.2019).)

- «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag.

(Anm: «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag. Norsk politi rykket ut på 64.077 færre oppdrag i 2018 sammenlignet med 2016 da politireformen ble innført. En ny doktorgrad kaster lys over hva som skjer i operasjonssentralene når politiet bestemmer om de skal sende politi eller ikke. (…) Politiets operasjonssentraler loggførte 668.178 politioppdrag i 2018, en nedgang på 8,8 prosent siden 2016. Det viser tall Aftenposten har hentet inn fra Politidirektoratet basert på Politioperativt styringssystem (PO), hvor operasjonssentralene loggfører alle oppdrag. (aftenposten.no 2.10.2019).)

- Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. (- Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven.)

(Anm: SKOLEVALG ENDTE I KAOS: – Veldig godt det var noen voksne til stede, litt synd det bare var ungdommen. Fagdirektøren ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter mener fredagens hendelse i Tromsø er et sjeldent klart eksempel på brudd på ytringsfriheten. Unge Venstre har fått mye oppmerksomhet for sine tydelige utspill for legalisering av cannabis i valgkampen. Fredag toppet det seg da ungdomspartiet ble nektet å bruke materiell med legaliseringsbudskap i forbindelse med en skoledebatt på en videregående skole i Tromsø. Det hele endte med at samtlige ungdomspartier forlot skoledebatten i protest. Opptrinnet har fått mange til å reagere sterkt og fredag ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det klinkende klart at hendelsen var uakseptabel. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges internasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener hendelsen er et tydelig brudd på ytringsfriheten og dermed grunnloven. (tv2.no 30.8.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Grunnloven brytes for åpen scene. (- I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.) (- Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette.)

(Anm: Av Peter Frølich, stortingsrepresentant (H). Grunnloven brytes for åpen scene. I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur. SKREMMENDE: Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? spør Peter Frølich (H). Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis. (…) Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid. (bt.no 31.8.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Er Utøya-heltene glemt? Omtrent 100 frivillige trådte til og reddet trolig nærmere 300 liv. Politiet og offentlig beredskap sviktet grovt under terroristens nedslakting av ungdom på Utøya. Gummibåten deres var synkeferdig da to av Utøya-heltene reddet dem og utstyret deres over i sine båter slik at politiet kunne pågripe terroristen.

(Anm: Bente Marie Bakke, Mysen. Er Utøya-heltene glemt? Ti år etter at den norske terroristen detonerte en bombe i Regjeringskvartalet og drepte uskyldige barn og unge i AUF på Utøya, ser det ut som Utøya-heltene er glemt. Med fare for eget liv dro de ut med båtene sine og berget ungdom som hadde lagt på svøm fra øya. Campingturister, hytteeiere og bygdefolk tok imot de unge med trøst og omsorg, varme tepper, tørre klær og førstehjelp. De lånte bort mobiltelefoner og kjørte ofrene i sikkerhet. Omtrent 100 frivillige trådte til og reddet trolig nærmere 300 liv. Politiet og offentlig beredskap sviktet grovt under terroristens nedslakting av ungdom på Utøya. Gummibåten deres var synkeferdig da to av Utøya-heltene reddet dem og utstyret deres over i sine båter slik at politiet kunne pågripe terroristen. Utøya-heltene bør være et uforglemmelig symbol på menneskers handlekraft og solidaritet i alvorlige krisesituasjoner. Det håper jeg myndigheter og medier får frem i forbindelse med tiårsmarkeringen av de verste terrorhandlingene som har skjedd i fredstid på norsk jord. (aftenposten.no 22.7.2021).)

- Deprimerende gjenkjennelig. Nå må politiet lære. (- En av årsakene til at det ikke skjedde raskere, var at operasjonssentralen aldri sendte ut en såkalt PLIVO-melding på sambandet, om pågående, livstruende vold. I tillegg var nærmeste patrulje ikke lokalkjent og ble sendt feil vei av google maps.) (- Ni år etter at en gul lapp med vesentlig informasjon om Ander Behring Breivik ble liggende på en pult på operasjonssentralen og Delta kjørte feil på vei til Utøya, er nettopp rådet om å se på operasjonssentralenes oppgaver og bemanning vesentlig.)

(Anm: Deprimerende gjenkjennelig. Nå må politiet lære. HAR RETT: - Vi har fått en rapport som er gjenkjennelig, svarer på oppdraget og er egnet for læring, sa Bjørland ved innledningen til pressekonferansen. Hun har rett. (…) At PSTs nye trusselvurdering om økt fare for høyreekstreme angrep mot muslimer burde vært delt bredere, både innad i politiet, med moskéene og i offentligheten. Og de mener politiet kunne og burde kommet raskere til moskéen etter angrepet. Det tok 22 minutter fra politiet ble varslet til gjerningsmannen ble pågrepet. (…) En av årsakene til at det ikke skjedde raskere, var at operasjonssentralen aldri sendte ut en såkalt PLIVO-melding på sambandet, om pågående, livstruende vold. I tillegg var nærmeste patrulje ikke lokalkjent og ble sendt feil vei av google maps. (dagbladet.no 3.7.2020).)

- Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen.

(Anm: Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen. Det var et par pensjonister, og ikke PST, som stanset den nå terrorsiktede Philips Manshaus i helgen. Det betyr ikke at PST har undervurdert det høyreekstreme voldspotensialet i Norge. «Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.» Slik lyder oppsummeringen om høyreekstrem vold i PSTs trusselvurdering for 2019. Det viste seg å være galt. Og som om ikke det var nok, mottok PST et varsel om den nå draps- og terrorsiktede Philips Manshaus (21) for et år siden – uten å ta kontakt med ham. Det har fått mange til å stille seg spørsmålet om PST gjør nok for å forhindre høyreekstrem vold i Norge. Nettavisens Erik Stephansen slo sågar fast at «PST bør vurdere trusselbildet på nytt». (aftenposten.no 13.8.2019).)

- Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips.

(Anm: Terrorsiktede Manshaus: Importerte terrorutstyr etter at PST fikk tips. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk tips om Phillip Manshaus’ (21) ekstremisme i fjor sommer. Men da bærumsmannen importerte utstyr som kunne brukes til et angrep, gikk ikke alarmen. (…) VG får opplyst at politiet har mottatt informasjon om at Manshaus før angrepet kjøpte og importerte en vernevest og et filmkamera av merket GoPro. Vernevester kan beskytte mot skudd og stikkvåpen. (vg.no 23.8.2019).)

- Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede.

(Anm: Politiet anbefaler bekymringssamtaler, men tok ikke kontakt med terrorsiktede. Politiet anbefaler bekymringssamtale som viktig virkemiddel mot ekstremisme. Men de benyttet ikke dette da de ble tipset om terrorsiktede Philip Manshaus. I flere år har norsk politi, PST og fagfolk anbefalt å bruke bekymringssamtaler som et viktig virkemiddel for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Mandag ble det kjent at PST og politiet ble tipset om den terror- og drapssiktede Philip Manshaus sommeren 2018 av en privatperson. Tipseren fortalte sikkerhetstjenesten at 21-åringen hadde kommet med «ekstremistiske synspunkter», opplyste PST mandag. PST og Oslo politidistrikt jobbet begge med tipset i rundt to måneder. Men fulgte politiet sitt eget råd om dialog eller bekymringssamtaler? (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter.

(Anm: Politiet brukte 15 minutter til moskeen i Bærum. Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum – til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter. Politiet mottok den første meldingen om angrepet på moskeen klokka 16.07 lørdag for en uke siden. På grunn av kommunikasjonsproblemer med innringer gikk det fem minutter før det ble gitt ordre om raskest mulig utrykning. (nettavisen.no 17.8.2019).)

- Politiet får inn over 400.000 søknader om politiattest i året.

(Anm: Politiet får inn over 400.000 søknader om politiattest i året. Alle blir sendt til dette kontoret i Vardø. - Periodevis er det krevende, innrømmer politiet. Konsekvensene er blant annet merkbare i idretten, der de ikke lenger får fornyet politiattester når de ønsker det. Politiattestordningen er et av de få konkrete virkemidlene idretten har for å unngå at uskikkede personer får ansvar og tillitsforhold til mindreårige. I Norge er det kun én politistasjon som tar seg av samtlige av søknader. (nettavisen.no 11.10.2020).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

- Store saker skaper trøbbel for politiet: Mangler kompetanse og kapasitet. (- Store saker, som alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep, tar nesten alt av ressurser.) (- Politiet bruker en tredel av sine ressurser på tre prosent av sakene.)

(Anm: Store saker skaper trøbbel for politiet: Mangler kompetanse og kapasitet. Store saker, som alvorlige voldshendelser og seksuelle overgrep, tar nesten alt av ressurser. Politiet bruker en tredel av sine ressurser på tre prosent av sakene. Bekymringen kommer frem i en ny rapport fra Politidirektoratet. Politiet bruker en tredel av ressursene sine på under tre prosent av sakene, ifølge deres kapasitetsundersøkelse. Politiet mener de mangler kompetanse og kapasitet til å møte kriminalitetsutviklingen som de har sett de siste årene: En klar økning i grov vold Betydelig flere seksuallovbrudd Slik oppsummerer assisterende politidirektør utfordringen politiet står overfor. De ser også at antall saker innenfor vinningskriminalitet har sluttet å minke. Det skaper store problemer. (nrk.no 14.7.2019).)

- Advokater mener Stig (58) kan ha krav på erstatning. Stig Larsen ble utestengt fra eget hjem da samboeren døde. Flere advokater reagerer og mener han reelt sett var siktet og hadde rett på forsvarer. (– Når politiet beslaglegger både hjemmet ditt og datautstyret ditt, er det ingen tvil: Da har du status som siktet, sier advokat Arvid Sjødin.)

(Anm: Advokater mener Stig (58) kan ha krav på erstatning. Stig Larsen ble utestengt fra eget hjem da samboeren døde. Flere advokater reagerer og mener han reelt sett var siktet og hadde rett på forsvarer. – Når politiet beslaglegger både hjemmet ditt og datautstyret ditt, er det ingen tvil: Da har du status som siktet, sier advokat Arvid Sjødin. Den erfarne forsvareren, kjent fra både Birgitte-saken og Baneheia-saken, reagerte sterkt da han torsdag så reportasjen om Stig Larsen (58) fra Godvik i Bergen. – Dette er bruk av tvangsmidler Samme ettermiddag som Larsen fant samboeren død i sengen, ble han bragt inn til politiavhør, fikk datautstyr beslaglagt og huset sitt plombert. Først etter fem dager fikk han flytte hjem igjen. – Jeg vil påstå at det er tvangsmidler som utløser siktelse ut fra straffeprosesslovens paragraf 82, sier Sjødin. (nrk.no 4.10.2019).)

- Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet. (- I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016.) (- Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen». (– Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse.)

(Anm: Aftenposten mener: Nedslående funn om politiet. (…) I Oslo og Vest politidistrikt dro politiet ut på betydelig færre oppdrag i 2018 enn i 2016. Nedgangen er på 20 prosent og skyldes ifølge Politidirektoratet «en mer ensartet praksis etter politireformen». Vel og bra, kan man tenke. Men en annen måte å se det på er at terskelen for å rykke ut er blitt høyere. (…) Det finnes indikasjoner på at politiet er svekket på alle disse områdene. Fra før av er det kjent at politiet sender færre saker til domstolene enn tidligere, har lavere etterforskningskapasitet og er mindre tilgjengelig. Straffesaksrapporten for 2018 viser at flere saker blir henlagt på grunn av manglende kapasitet. Det er ikke veldig rart at folks tillit til politiet har sunket litt, ifølge siste innbyggerundersøkelse. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Eirik Jensen klager Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Eirik Jensen klager Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel, en dom som er opprettholdt av Høyesterett. Nå vil han ta saken videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Forsvareren erkjenner at sjansene for å nå frem er små. (nrk.no 6.5.2021).)

- EIRIK JENSEN DØMT TIL 21 ÅRS FENGSEL: Nå skal politiet granske seg selv.

(Anm: EIRIK JENSEN DØMT TIL 21 ÅRS FENGSEL: Nå skal politiet granske seg selv. – Det er viktig for politiets tillit at denne saken blir evaluert av andre enn oss selv, og med et kritisk blikk utenfra, sier politidirektør Benedicte Bjørnland. Politidirektoratet har satt ned et eksternt ledet utvalg som skal se på hva politiet kan lære etter straffesaken mot Eirik Jensen. Det kommer frem i en pressemelding, torsdag morgen. (tv2.no 17.12.2020).)

- Eksternt utvalg skal evaluere Jensen-saken.

(Anm: Eksternt utvalg skal evaluere Jensen-saken. Politidirektoratet setter ned et eksternt utvalg for å evaluere saken med den tidligere politimannen Eirik Jensen som ble dømt til 21 års fengsel. Politidirektør Benedicte Bjørnland sier til NRK at POD håper arbeidet starter på nyåret. – Målet er å se på læringspunkter på det vi må kunne omtale som en svært alvorlig sak for norsk politi. En ansatt har begått svært alvorlige lovbrudd, og en må kunne spørre seg hvordan det kunne skje, sier Bjørnland. (nrk.no 13.11.2020).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.) (- Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen-saken har kostet 67 millioner.

(Anm: Eirik Jensen-saken har kostet 67 millioner. Fredag får Eirik Jensen sin endelige dom etter tre og et halvt år i rettssystemet. Saken har til nå kostet minst 67 millioner kroner, viser nye tall NRK har hentet inn. Det er over seks år siden Eirik Jensen og Gjermund Cappelen ble pågrepet og siktet for å ha samarbeidet om innførsel av flere tonn hasj til Norge. - Tidslinje: Eirik Jensen-saken Saken har vært i rettssystemet i tre og et halvt år, med over 200 effektive rettsdager fordelt på tre rettssaker. Det er den desidert dyreste saken Spesialenheten for politisaker har hatt. En oversikt VG fikk utlevert i fjor viste at saken hadde kostet Spesialenheten, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett 54 millioner kroner til sammen. (nrk.no 17.6.2020).)

- En knusende dom – både for Jensen og sjefene hans.

(Anm: En knusende dom – både for Jensen og sjefene hans. Eirik Jensen ble dømt som kriminell og korrupt. Da kunne ikke straffen bli noen annen enn den maksimale. Dommen retter også krass kritikk mot ledelsen i Oslo-politiet. (nrk.no 19.6.2020).)

- Jensen-saken: Ap og Frp ønsker ikke at politiet skal evaluere seg selv. (- Politidirektør Benedicte Bjørnland bekreftet tirsdag at Politidirektoratet ønsker en evaluering for å se på «læringspunkter etter Jensen-saken».)

(Anm: Jensen-saken: Ap og Frp ønsker ikke at politiet skal evaluere seg selv. Politidirektør Benedicte Bjørnland varsler evaluering av politiet etter at den knusende dommen mot Eirik Jensen er rettskraftig. Ap og Frp mener eksterne krefter bør vurdere om Eirik Jensen kunne vært avslørt tidligere. Politidirektør Benedicte Bjørnland bekreftet tirsdag at Politidirektoratet ønsker en evaluering for å se på «læringspunkter etter Jensen-saken». (nrk.no 11.11.2020).)

- Aftenposten mener: Gransk Oslo-politiet nå! Den betrodde politilederen Eirik Jensen er dømt for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet.

(Anm: Aftenposten mener: Gransk Oslo-politiet nå! Den betrodde politilederen Eirik Jensen er dømt for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Skyldspørsmålet er dermed endelig avgjort, selv om straffutmålingen på 21 års fengsel og eventuelle saksbehandlingsfeil kan ankes videre til Høyesterett. Det er ytterst spektakulært at en så profilert figur som Eirik Jensen viser seg å være en skurk. Historien om ham og narkotikasmugleren Gjermund Cappelens kriminelle sammensvergelse kunne knapt vært gjort bedre som fiksjon. Men dommen er også en sterk kritikk av Oslo politidistrikt. (aftenposten.no 19.6.2020).)

- DN mener: Jensen-dommen er viktig og riktig.

(Anm: DN mener: Jensen-dommen er viktig og riktig. Den klare og strenge Jensendommen bidrar til å forhindre lignende grov korrupsjon i politiet i fremtiden. (dn.no 19.6.2020).)

- Derfor ble Jensen dømt: - Utvilsomt oppdiktet.

(Anm: Derfor ble Jensen dømt: - Utvilsomt oppdiktet. Borgarting lagmannsrett sabler ned Eirik Jensens forklaring. Blir knapt trodd på noen ting. (dagbladet.no 19.6.2020).)

- Advokatleiar meiner ein bør vurdere etterforskingane der Jensen har vore sentral.

(Anm: Advokatleiar meiner ein bør vurdere etterforskingane der Jensen har vore sentral. Marius Dietrichson meiner Jensen-dommen kan opne for krav om å ta opp att gamle saker der ekspolitimannen har vore sentral i etterforskinga. (…) Marius Dietrichson meiner dommen bør føre til ei vurdering av etterforskinga i saker der Jensen har vore sentral. Les og: Ein knusande dom – både for Jensen og sjefane (nrk.no 19.6.2020).)

- Den største politiskandalen i fredstid er et faktum.

(Anm: Den største politiskandalen i fredstid er et faktum. En knusende dom mot Eirik Jensen. Med bakgrunn i dommen fra tingretten er det ikke overraskende at den tidligere politimannen Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel i lagmannsretten. På ett punkt er dommen i ankesaken faktisk strengere enn i tingretten. Det mest nedverdigende for Jensen må være at retten blankt avviser hans forklaring. Ikke på noe punkt legger retten forklaringen hans til grunn for dommen. – Lagmannsretten fester ikke lit til Jensens forklaring, er gjennomgangstonen i dommen. (aftenposten.no 19.6.2020).)

- Elden: Detaljen kan redde ham. John Christian Elden finner håp i tingrettens beslutning om å løslate Eirik Jensen. Særlig fordi Oslo tingrett presiserer at spørsmålet om skyld fortsatt ikke er avgjort.

(Anm: Elden: Detaljen kan redde ham. John Christian Elden finner håp i tingrettens beslutning om å løslate Eirik Jensen. Særlig fordi Oslo tingrett presiserer at spørsmålet om skyld fortsatt ikke er avgjort. Lørdag ettermiddag besluttet Oslo tingrett å løslate Eirik Jensen fra varetektsfengsling. Forsvarer John Christian Elden finner håp i tingrettens valg om å presisere at skyldspørsmålet ikke er avgjort. - Løslatelse er en fornuftig avgjørelse. Tingretten fant ikke behov for fengsling i denne saken, og vil vente til det foreligger en rettskraftig dom, sier Elden til Dagbladet og fortsetter: - Det er viktig at tingretten valgte å presisere at det ikke foreligger noen form for avgjørelse om skyldspørsmålet mot Eirik Jensen per i dag. «Retten legger til grunn at lagmannsrettens dom er anket og er således enig med forsvarer i at skyldspørsmålet ikke er endelig avgjort før Høyesterett har tatt stilling til anken», står det beskrevet i Oslo tingretts kjennelse. (dagbladet.no 20.6.2020).)

(Anm: Anker løslatelsen. Spesialenheten fikk ikke medhold i å fengsle Eirik Jensen i fire uker. De anker avgjørelsen. (dagbladet.no 20.6.2020).)

- Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt.

(Anm: Borgarting lagmannsrett: Eirik Jensen blir ikke løslatt. Narko- og korrupsjonsdommen mot Eirik Jensen er så alvorlig at det vil kunne svekke tilliten til rettsvesenet dersom han får gå fri nå, mener lagmannsretten. (aftenposten.no 23.6.2020).)

- Påtalemyndigheten ber om fire ukers varetekt for Eirik Jensen. (- Skyldspørsmålet i denne saken er på ingen måte avgjort. Han står ved at han er uskyldig, sa Elden. – Han viste til at Høyesterett skal behandle Jensens anke, og at de kan si at lagmannsrettens vurdering ikke er fullstendig. – De kan oppheve dommen og sende den tilbake, sa han.)

(Anm: Påtalemyndigheten ber om fire ukers varetekt for Eirik Jensen. Påtalemyndigheten ba lørdag i Oslo tingrett om at den tidligere politimannen Eirik Jensen varetektsfengsles i fire uker. (…) På ingen måte avgjort Jensens forsvarer, advokat John Christian Elden, understreket at det ikke er riktig at skyldspørsmålet er endelig avgjort. Skyldspørsmålet i denne saken er på ingen måte avgjort. Han står ved at han er uskyldig, sa Elden. – Han viste til at Høyesterett skal behandle Jensens anke, og at de kan si at lagmannsrettens vurdering ikke er fullstendig. – De kan oppheve dommen og sende den tilbake, sa han. (dn.no 20.6.2020).)

- Eirik Jensen-saken: Frigir lydopptak. (- Hemmelig rettergang.) (- Jensens forsvarer, John Christian Elden, mente utestengningen av publikum i mars var et demokratisk problem.)

(Anm: Eirik Jensen-saken: Frigir lydopptak. Lydopptak fra Jensen/Cappelen-rettssaken som tidligere er holdt tilbake, skal avspilles for publikum, har lagmannsretten bestemt. Fredag kommer dommen i saken. Denne uka satte lagmannsretten også punktum for en annen strid som oppsto under prosedyrene i den siste ankebehandlingen av Jensen-saken i mars. Da ble nemlig publikum kastet ut av rettslokalet av frykt for coronavirus og fikk ikke lenger følge rettssaken. I etterkant har de heller ikke fått tilgang til lydopptakene som ble gjort inne i salen. (…) - Hemmelig rettergang Jensens forsvarer, John Christian Elden, mente utestengningen av publikum i mars var et demokratisk problem. - Her påstår staten at en person skal sitte 21 år i fengsel, uten at offentligheten skal få høre de argumentene som blir brukt. Det er en form for hemmelig rettergang, tordnet Elden overfor NTB under prosedyrene og protesterte kraftig mot avgjørelsen. (dagbladet.no 18.6.2020).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. (- En av de tiltalte ble tatt i Norge.) (- Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden.) (- Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio.)

(Anm: I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. En av de tiltalte ble tatt i Norge. I Nigeria utgjør gjengen Black Axe et beryktet kriminelt nettverk som har bygd seg opp gjennom drap, kidnappinger og narkotikasmugling. Nå bekrefter svensk politi at den kriminelle grupperingen har slått seg ned i Stockholm. – Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden. Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio. Les også: Narko-bil med milliard-last krasjet med parkerte politibiler. (…) Ifølge Tollvesenet er Black Axe så voldsomme at enkelte kurerer ikke våger å si imot nettverket, i frykt for sin egen familie. (abcnyheter.no 2.10.2019).)

- FERSK RAPPORT: Politiet får kritikk for ansettelser av ledere. Vest politidistrikt har flere ganger stilt urimelige og feilaktige krav ved utlysning av lederstillinger, viser en omfattende rapport.

(Anm: FERSK RAPPORT: Politiet får kritikk for ansettelser av ledere. Vest politidistrikt har flere ganger stilt urimelige og feilaktige krav ved utlysning av lederstillinger, viser en omfattende rapport. Rapporten, som TV 2 har fått innsyn i, er utarbeidet av Advokatfirmaet Kluge etter at Akademikerne i Vest politidistrikt i mars i fjor leverte et varsel til Justisdepartementet. I varselet hevder Akademikerne at politidistriktet ofte bryter både loven og føringer fra Politidirektoratet (POD) når de ansetter nye seksjons- og avsnittsledere. Ifølge Akademikerne stiller utlysningene «nærmest konsekvent» krav til politiutdanning, til tross for at stillingene i virkeligheten ikke innebærer deltakelse i operativt politiarbeid. Akademikerne mener ledelsen «har stilt krav til fysisk og operativt arbeid som er oppkonstruert og uten reelt innhold». (…) Akademikerne har samtidig varslet om «mulig bedrageri, økonomisk utroskap og straffbar tjenestefeil». Dette er imidlertid undersøkt av Spesialenheten for politisaker, som raskt henla saken. Rapporten fra Kluge dreier seg derfor kun om de resterende delene av Akademikernes varsel. (tv2.no 22.9.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiet: Brødre hvitvasket millioner på frisørsalong rett ved politihuset.

(Anm: Politiet: Brødre hvitvasket millioner på frisørsalong rett ved politihuset. I mange år hørte politiet rykter om en frisørsalong der kriminelle leverte penger. Nå er mer enn 30 personer siktet i politiets hittil ukjente «Operasjon Esquina». (…) Totalt er 22 personer pågrepet og over 30 siktet i saken – de fleste fra Albania og Kosovo. Syv personer sitter fremdeles varetektsfengslet, og politiet har opprettet 40 straffesaker. – Vi så at dette var et sentralt kriminelt nettverk i Oslo, og vi ønsket å ta ned det nettverket. Det har vi langt på vei gjort nå, sier seksjonsleder Rune Skjold i Oslo-politiet. (tv2.no 2.9.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Politidirektør på politikkens scene. (- Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. (- Bakgrunnen – og irritasjonen – er ikke så vanskelig å forstå: For en drøy uke siden gikk Aps leder ut og trakk partiets støtte til en politireform som nå er i hardt vær.)

(Anm: Politidirektør på politikkens scene | Harald Stanghelle, kommentator. Så skjedde det uvanlige: Midt i en valgkamp går politidirektøren ut med offentlig refs av Aps leder. Er ikke embetsverket lenger lojale mot sin egen nøytralitet? Under Arendalsuka deltok politidirektør Benedicte Bjørnland i flere sentrale debatter. I den norske styringstradisjonen har embetsverket en sterk og nøytral stilling. (…) Oppgaven er å komme med fakta, ikke skifte sol og vind mellom politiske motstandere. Enhver embetsmann vet da også at dagens opposisjonspolitiker raskt kan blir morgendagens statsråd. Da er det ikke spesielt klokt å opptre slik at det kan reises tvil om lojaliteten. Alt dette gjorde at det ble hevet noen øyenbryn da politidirektør Benedicte Bjørnland brukte VG til å refse Jonas Gahr Støre. Bakgrunnen – og irritasjonen – er ikke så vanskelig å forstå: For en drøy uke siden gikk Aps leder ut og trakk partiets støtte til en politireform som nå er i hardt vær. (…) En reform som ikke bare har sitt opphav i 22. juli-kommisjonens knusende politikritikk, men som Ap i 2015 selv støttet gjennom et forlik med Høyre, Frp og KrF. Nå går den i feil retning, mener Støre, og trekker støtten fordi foreslåtte forbedringer ikke er kommet på plass. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Slik er beredskapen endret etter 22. juli. (- Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden.) (– Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud.) (- I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje. )

(Anm: Slik er beredskapen endret etter 22. juli. Et nasjonalt beredskapssenter, nye helikoptre og kortere linje mellom politiet og Forsvaret er blant tiltakene som skal gjøre oss bedre rustet mot terror nå enn for åtte år siden. Politiets håndtering av skytingen på Utøya har vært gjenstand for massiv kritikk. Gjørv-kommisjonen, som fikk i oppdrag å vurdere innsatsen, pekte blant annet på uklare ansvarsforhold og dårlig samhandling mellom politi og forsvar. (…) Ny bistandsinstruks: Gjørv-kommisjonen slår fast at politiet ventet uforsvarlig lenge med å be Forsvaret om bistand 22. juli. Da forespørselen først kom, måtte den godkjennes av politisk ledelse i Justisdepartementet. Det tok mer enn 20 minutter. Prosessen fra forespørselen kom til Forsvaret hadde helikoptre i luften, tok dessuten flere timer. (…) Nye helikoptre: I begynnelsen av juni i år fikk politiet to nye helikoptre, og i august kommer et tredje. Helikoptrene av typen Leonardo AW169 skal kunne flytte seks tjenestemenn med utstyr over 250 nautiske mil – det tilsvarer Oslo til Brønnøysund. – Med disse nye helikoptrene kan vi få en gruppe fra beredskapstroppen i lufta i løpet av 15 minutter, sier Smedsrud. (tv2.no 22.7.2019).)

- Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner.

(Anm: Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner. Staten har brukt 12 millioner kroner på ulike rettssaker og fengselsopphold knyttet til mulla Krekar. (vg.no 12.10.2019).)

- Ingen vet hva Krekar har kostet Norge. (- Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.)

(Anm: Ingen vet hva Krekar har kostet Norge. Mulla Krekar har vært en hodepine for norske myndigheter i 16 år, og ingen vet hvor mye forsøkene på å få ham terrordømt og utvist har kostet. PST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes. Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke. En rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre. (e24.no 17.7.2019).)

- ERNA OM KREKAR-REGNINGEN: – Jeg har i hvert fall ikke den nøyaktige oversikten.

(Anm: ERNA OM KREKAR-REGNINGEN: – Jeg har i hvert fall ikke den nøyaktige oversikten. Hverken statsminister Erna Solberg eller forsvarer Brynjar Meling har oversikt over hvor mye mulla Krekar har kostet norske skattebetalere. (tv2.no 17.7.2019).)

-  Det koster å være rettsstat. (- På rankingen til World Justice Project er Norge en rettsstat i ypperste verdensklasse, kun slått av Danmark. Det er egentlig noe å være både stolt av og glad for – selv om det koster å være Krekar.)

(Anm: Det koster å være rettsstat | Therese Sollien, kommentator. Med rettssikkerhet følger mulla Krekar med på lasset. Advokat Brynjar Meling sier at mulla Krekar ser på seg selv som en politisk fange. Det er jo også en måte å se det på. (…) Statsminister Erna Solberg sier til VG at Krekar kan bli utlevert til Italia selv om dommen ikke er rettskraftig. Men, legger hun til: «Det er de norske domstolene som vil ta stilling til om vilkårene for utlevering er til stede.» Mulla Krekar har vært god advokatmat i så mange år at det ikke bare er Frp som er lei. Trøsten er at det er sånn det fungerer i en solid rettsstat. På rankingen til World Justice Project er Norge en rettsstat i ypperste verdensklasse, kun slått av Danmark. Det er egentlig noe å være både stolt av og glad for – selv om det koster å være Krekar. (aftenposten.no 22.7.2019).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiet ber om kryptohjelp i Lørenskog-saken.

(Anm: Politiet ber om kryptohjelp i Lørenskog-saken. – Det er positivt at de prøver å finne ut hvem som er avsender av disse meldingene og dette brevet, men det er litt trist at de ikke har funnet ut hvem det er. Det kunne ha vært positivt for vår del, sier Dag Svensson til VG. (…) Mandag gikk politiet ut i VG med nye opplysninger i den 2,5 år gamle forsvinningssaken. Politiet beskriver et avansert oppsett med ulike kryptovalutaer som bitcoin, monero og dash, koblet med falske identiteter og spor som i praksis kan peke mot hele verden. Samtidig ber politiet publikum om hjelp. – Det er et tegn på at de ikke kommer videre og at de trenger andre til å hjelpe dem med å få et gjennombrudd, sier Svensson. (nettavisen.no 24.5.2021).)

- Kidnapperne tar ekstra risiko med kryptovaluta. NYHETSANALYSE: Kidnapperne i Lørenskog-saken skal ha krevd betaling i kryptovalutaen monero, trolig fordi den angivelig er sporingsfri.

(Anm: Kidnapperne tar ekstra risiko med kryptovaluta. NYHETSANALYSE: Kidnapperne i Lørenskog-saken skal ha krevd betaling i kryptovalutaen monero, trolig fordi den angivelig er sporingsfri. (…) Det er likevel er viktig å være klar over, er at det langt fra er trivielt å spore hvem som står bak en monero-transaksjon. De kan skjule seg bak krypterte nettlinjer i flere lag, og det kan gjøre det svært vanskelig å finne frem til de skyldige, selv om selve valutaen viser seg gjennomsiktig. Alle sårbarhetene som ble avslørt av sikkerhetsforskerteamet i fjor handlet også om å avsløre hvem som er avsenderen av et pengebeløp. Mottagerens identitet er skjult med en annen metode i monero. Aftenposten er foreløpig ikke kjent med at kriminelle mottagere faktisk er sporet opp etter å ha brukt monero til sine transaksjoner. Men de kriminelle kan heller ikke være sikre på at dette ikke vil skje i fremtiden. Helt trygge på å ha sluppet unna vil de altså aldri kunne føle seg. (aftenposten.no 11.1.2019).)

– Slik ble Tom Hagen (70) milliardær. Grunnlaget for Tom Hagens formue er billige næringsbygg i Lørenskog. Men gullfuglen skjøt han i en helt annen bransje.

(Anm: Slik ble Tom Hagen (70) milliardær. Grunnlaget for Tom Hagens formue er billige næringsbygg i Lørenskog. Men gullfuglen skjøt han i en helt annen bransje. Ifølge Kapital er Tom Hagen (70) god for opp mot to milliarder kroner. Litt enkelt kan man si at Hagen er en kraftmilliardær, som også har en del næringseiendommer i Lørenskog- og Lillehammer-området. Men det var innen eiendom han tjente de første par hundre millionene. (tv2.no 2.5.2020).)

- Lørenskog-etterforskningen: Samlet merkostnad på 19 millioner kroner.

(Anm: Lørenskog-etterforskningen: Samlet merkostnad på 19 millioner kroner. Lørenskog-etterforskningen: Samlet merkostnad på 19 millioner kroner. – Det er gjennomført en omfattende etterforskning over snart 16 måneder. Vi mener det fortsatt er relevante etterforskningskritt vi må utføre eller sluttføre som er relevante for å løse saken, sier etterforskningsleder Tommy Brøske til avisa. 68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien i Lørenskog 31. oktober 2018. Etterforskningen pågår fremdeles for fullt i Øst politidistrikt. Merkostnad er kostnader politiet har hatt til etterforskningen av saken utover ordinær arbeidstid. (©NTB) (tv2.no 6.3.2020).)

- Politiet ber om 18 millioner kroner til etterforskning av Lørenskog-forsvinningen. (– Kostnadene for saken er selvsagt mye høyere. Dette tallet gjenspeiler hva vi har betalt i overtid, samt lønnsmillionene til politifolk som har blitt leid inn til å jobbe med saken, sier Hasseldal. (– Hvor lenge kan dere holde på med en så dyr etterforskning uten å gjøre fremskritt?) (- Negative konsekvenser «Sakens omfang har skapt betydelige utfordringer for den øvrige straffesaksbehandlingen.)

(Anm: Politiet ber om 18 millioner kroner til etterforskning av Lørenskog-forsvinningen. Øst politidistrikt ba 28. mars om 18 millioner kroner fra Politidirektoratet til å finansiere etterforskningen av forsvinningssaken i Lørenskog. Siden 31. oktober i fjor har politidistriktet med hjelp fra særorganer og nasjonale bistandsressurser etterforsket forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen (69). «Det er fortsatt bistand fra Kripos, Økokrim og de nasjonale bistandsressursene i saken. Saken etterforskes både nasjonalt og internasjonalt», skriver politidistriktet i søknaden. (…) Negative konsekvenser «Sakens omfang har skapt betydelige utfordringer for den øvrige straffesaksbehandlingen. Vi har i stor grad greid å skjerme ressurser til etterforskning av vold og sedelighetssaker. Styringen av ressurser har imidlertid fått negative konsekvenser for øvrig etterforskning», skriver Hasseldal. Ifølge politidistriktets egne tall hadde saken frem til 12. mars ført til en merkostnad på 9.204.920 kroner. (…) – Kostnadene for saken er selvsagt mye høyere. Dette tallet gjenspeiler hva vi har betalt i overtid, samt lønnsmillionene til politifolk som har blitt leid inn til å jobbe med saken, sier Hasseldal. – Hvor lenge kan dere holde på med en så dyr etterforskning uten å gjøre fremskritt?  (tv2.no 10.5.2019).)

- Kan ha mistet bilder av gjerningspersonene. (- Bilder av gjerningspersonene kan ha forsvunnet før politiet fikk tak i dem.)

(Anm: Kan ha mistet bilder av gjerningspersonene. De håpet på en rask oppklaring. 364 dager seinere er fremdeles svaret på politiets viktigste spørsmål «vi vet ikke». Underveis kan bilder av gjerningspersonene ha gått tapt. (…) Ingen savnet-sak har her til lands fått så mye oppmerksomhet, som den hvor kona til milliardær Tom Hagen er borte. Likevel har ingen et svar på det mest sentrale spørsmålet. For hva har skjedd med Anne-Elisabeth? Svaret kan ha gått tapt på grunn av politiets valg innledningsvis, men også på grunn av etterforskningsskritt som kom for seint. Bilder av gjerningspersonene kan ha forsvunnet før politiet fikk tak i dem. (dagbladet.no 30.10.2019).)

(Anm: Sjekket aldri Hagens søppel etter spor. Morgenen etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ble ekteparets søppel hentet - uten at politiet hadde gjennomgått det. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Hagen-barnas bistandsadvokat: – God grunn til å spørre om pågripelsen ble gjort på den måten for å skremme. (- Torsdag kunne Aftenposten fortelle at politiet hentet inn sine fremste innsatsstyrker for å pågripe Tom Hagen.)

(Anm: Hagen-barnas bistandsadvokat: – God grunn til å spørre om pågripelsen ble gjort på den måten for å skremme. Tom Hagens barn er kritiske til måten politiet pågrep faren deres på. De er overbevist om at drapssiktelsen er feil. Torsdag kunne Aftenposten fortelle at politiet hentet inn sine fremste innsatsstyrker for å pågripe Tom Hagen. 70-åringen ble stanset i bilen på vei til jobb tirsdag morgen. Beredskapstroppen beordret ham ut av bilen, og han ble raskt ført vekk fra stedet. Hagen er siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone, Anne-Elisabeth Hagen, som forsvant fra ekteparets hjem i Sloraveien på Fjellhamar 31. oktober 2018. Han nekter straffskyld. (aftenposten.no 1.5.2020).)

- Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd.

(Anm: Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd. MARERITT: På kort tid ble Finn Kristian Halvorsens liv snudd på hodet. I slutten av juli 2002 ble en buss han eide fullstendig ramponert og i august ble hans lager utsatt for innbrudd og Halvorsen frastjålet verktøy til en verdi av rundt 500 000 kroner. - Ja, jeg spurte meg selv: Er det noe som er galt her? sier politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt. Etter at Dagbladet og Haugesunds Avis i samarbeid gjennomgikk Finn Halvorsens årelange kamp mot politiet i en omfattende reportasjeserie sommeren 2017, fant politimesteren det nødvendig å granske politiets arbeid med alle sakene Halvorsen er involvert i. (dagbladet.no 18.4.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR) (- Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte.) (- Lokalmiljøet slår ring om de ansatte, som overøses med sympatierklæringer fra mange hold.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. I en rekke artikler har NRK omtalt alvorlige feil som har blitt begått ved sykehuset i Flekkefjord de siste årene. I løpet av de siste tre årene har fire pasienter mistet livet etter feilbehandling. Det et innrapportert 28 tilsynssaker, og i 15 av disse sakene har Helsetilsynet konkludert med lovbrudd. Lokalmiljøet slår ring om de ansatte, som overøses med sympatierklæringer fra mange hold. Ifølge Helsetilsynet har sykehuset drevet uforsvarlig. De har gitt Sørlandet sykehus frist frem til 1. juli på å rydde opp. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiet har siktet Sørlandet sykehus etter feiloperasjoner. (- Siktelsen går på forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven.)

(Anm: Politiet har siktet Sørlandet sykehus etter feiloperasjoner. Politiet i Agder har siktet Sørlandet sykehus for brudd på helsepersonelloven. Direktøren vil ikke kommentere siktelsen. Siktelsen går på forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven. Tidligere i år ba Statens helsetilsyn politiet om å reise straffesak mot Sørlandet sykehus. Det skjedde som følge av mange feiloperasjoner og grov systemsvikt. Slike lovbrudd kan straffes med bøter eller fengsel på inntil tre måneder. Politiet bekrefter at det er tatt ut en siktelse. – Jeg har ingen ytterligere kommentarer til etterforskningen, sier politiadvokat Hans Olav Røyr. (nrk.no 14.4.2021).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Statens helsetilsyn politianmelder Sørlandet sykehus.

(Anm: Statens helsetilsyn politianmelder Sørlandet sykehus. Statens helsetilsyn ber politiet reise straffesak mot Sørlandet sykehus etter mange feiloperasjoner og grov systemsvikt. Sykehusdirektøren vil ikke kommentere saken. – Jeg kan bekrefte at vi har politianmeldt Sørlandet sykehus, sier fagsjef i Statens helsetilsyn, Toril Sagen. Hun vil ikke kommentere innholdet i den 90 sider lange påtalebegjæringen. NRK har bedt om innsyn, men foreløpig ikke fått det. Det er bare i svært spesielle tilfeller at helsetilsynet går til anmeldelse, og ber om påtale. Kun fem ganger har et foretak blitt anmeldt de siste fem årene. – Det er ikke ofte vi politianmelder et foretak, sier Sagen. (nrk.no 18.3.2021).)

- Nå får flere feilopererte en beklagelse fra sykehusdirektøren. (- Statens helsetilsyn konkluderte med lovbrudd og systemsvikt i åtte pasientsaker.)

(Anm: Nå får flere feilopererte en beklagelse fra sykehusdirektøren. Etter oppfordring fra pasientombudet går Sørlandet sykehus ut med en personlig beklagelse til åtte feilopererte pasienter. – Tilliten til sykehuset er skjør, sier pasientombudet. (…) Det har de siste dagene kommet press fra flere kanter mot sykehuset etter at Statens helsetilsyn konkluderte med lovbrudd og systemsvikt i åtte pasientsaker. En ansatt ved sykehus gikk tirsdag ut mot ledelsen i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen. Der etterlyste han en beklagelse. (nrk.no 28.1.2021).)

- Feilopererte pasienter: – Sykehusdirektøren må gå. De har alle blitt hundre prosent uføre etter feiloperasjoner på Sørlandet sykehus.

(Anm: Feilopererte pasienter: – Sykehusdirektøren må gå. De har alle blitt hundre prosent uføre etter feiloperasjoner på Sørlandet sykehus. Nå krever de at administrerende direktør Nina Mevold går av. (…) – Hun må ta ansvar for det som har skjedd, og gå av. Det er så mye lidelse i kjølvannet av denne legen uten at det har blitt gjort noe, sier Svein Are Auestad. Han har tidligere fortalt om saken sin anonymt. Nå vil han stå frem sammen med de andre. – Tårene bare rant da jeg leste hva Helsetilsynet skrev om saken min. Det er ingen vei tilbake for ledelsen nå. (…) NRK har tidligere skrevet om dem, men de har aldri truffet hverandre. I går kom den omfattende granskingen fra Statens helsetilsyn. Deres saker fikk sin konklusjon: Feiloperasjon. Sykehuset har behandlet dem uforsvarlig. Den mye omtalte legen er fratatt autorisasjonen. Ledelsen ved Sørlandet sykehus har brutt loven på flere punkter, ifølge Helsetilsynet. Nå krever de skadde pasientene at administrerende direktør Nina Mevold går fra stillingen hun har hatt siden høsten 2018. (nrk.no 21.1.2021).)

- Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. (- Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle.) (- De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier.)

(Anm: Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. Blant annet våget ikke ansatte ved sykehuset å varsle om uønskede hendelser. Rapporten slår blant annet fast at en omstridt lege som har feiloperert flere pasienter både i Flekkefjord og Kristiansand, ikke ble fulgt godt nok opp, melder NRK. Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle. De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Legen som har feiloperert mister autorisasjon - sykehuset politietterforskes. (- Hun har fått påvist CRPS, en sykdom som fører til kroniske nervesmerter. Hver dag er et smertehelvete.)

(Anm: Legen som har feiloperert mister autorisasjon - sykehuset politietterforskes. Ledelsen ved Sørlandet sykehus har brutt loven på flere punkter, og den omstridte legen mister autorisasjonen, konkluderer Statens helsetilsyn. Samtidig etterforskes både sykehus og lege av politiet. – Jeg bare gråt da jeg fikk brevet. Jeg er helt tom, sier Margret Annie Gudbergsdottir. Hennes sak er en av åtte pasientsaker som danner grunnlaget for rapportene. Nå har hun fått sort på hvitt at behandlingen var klart uforsvarlig. Gudbergsdottir har blitt helt ufør etter at den mye omtalte legen opererte hånda hennes i Kristiansand. Hun har fått påvist CRPS, en sykdom som fører til kroniske nervesmerter. Hver dag er et smertehelvete. (nrk.no 20.1.2021).)

- Helsetilsynet griper inn mot lege som har feiloperert - fratas lisensen.

(Anm: Helsetilsynet griper inn mot lege som har feiloperert - fratas lisensen. Helsetilsynet tar ikke sjansen på at legen får seg ny jobb i helsevesenet mens tilsynssakene mot han behandles. Han har i flere år feiloperert og skadet pasienter på Sørlandet. – Vi velger å suspendere legen for å hindre at han får jobb hos arbeidsgivere, som ikke er kjent med det som har skjedd ved Sørlandet sykehus, sier Toril Sagen, fagsjef i Statens helsetilsyn. NRK har skrevet en rekke saker om feiloperasjonene ved Sørlandet sykehus. Legen ble i fjor overført fra Flekkefjord til Kristiansand. Det pågår ti tilsynssaker mot Sørlandet sykehus og legen. (nrk.no 14.9.2020).)

- Lege som granskes har sagt opp stillingen: Kan fritt jobbe i helsevesenet.

(Anm: Lege som granskes har sagt opp stillingen: Kan fritt jobbe i helsevesenet. Legen som granskes etter en rekke feiloperasjoner, har sagt opp stillingen ved Sørlandet sykehus. Både legen og Sørlandet sykehus granskes i ti pågående tilsynssaker. Frem til det kommer en avgjørelse, kan legen fritt jobbe i helsevesenet. – Så lenge han har autorisasjon, kan han det ja, sier fagsjef i Helsetilsynet, Toril Sagen. Hun leder arbeidet med den omfattende granskingen. Avgjørelsen er ikke ventet ferdig før senere i høst. Da blir det vurdert om han skal miste lisensen som lege, eller om han kan få begrenset autorisasjon. Frem til det kommer en avgjørelse kan han jobbe hvor han vil. – Hva tenker du om det? – Vi må alltid påse at pasientsikkerheten blir ivaretatt, men vi har også en plikt til å ivareta helsepersonellets rettssikkerhet, sier Sagen. Hun forklarer at Helsetilsynet sjelden går inn med midlertidige løsninger «av svært inngripende karakter», før saken er ferdig behandlet. NRK har sendt en forespørsel til legen, som ikke ønsker å uttale seg i denne saken. (nrk.no 26.8.2020).)

- Lege som granskes har feiloperert på nytt sykehus: – Livet mitt er ødelagt. Legen som skadet mange pasienter i Flekkefjord, ble overført til sykehuset i Kristiansand.

(Anm: Lege som granskes har feiloperert på nytt sykehus: – Livet mitt er ødelagt. Legen som skadet mange pasienter i Flekkefjord, ble overført til sykehuset i Kristiansand. Direktøren hevda det var trygt. Det var det ikke. – Jeg knakk bare helt sammen da jeg skjønte at det var samme lege. Jeg bare gråt og gråt, sier Margret Annie Gudbergsdottir (59) som bor i Øyslebø i Lindesnes kommune. Hun kontakta NRK da hun skjønte at legen som hadde operert henne, var den som ble overført fra Flekkefjord etter mange feiloperasjoner. I Kristiansand begynte han for ett år siden på den seks år lange spesialiseringen til ortoped, som såkalt LIS-lege. Han fortsatte altså å arbeide ved Sørlandet sykehus HF, som består av sykehusene Flekkefjord, Kristiansand og Arendal. Til tross for legens historikk, har han operert pasienter alene. (nrk.no 6.2.2020).)

- Skal granske legesaken - oppretter kontakttelefon for opererte.

(Anm: Skal granske legesaken - oppretter kontakttelefon for opererte. Helse Sør-Øst skal granske Sørlandet sykehus. En lege som sto bak flere feiloperasjoner på sykehuset i Flekkefjord, har fått fortsette å operere alene i Kristiansand. (…) I elleve år lot ledelsen han operere på sykehuset i Flekkefjord uten å være ortoped. Etter at NRK for et års tid siden skrev om de skadde pasientene, ble legen overført til sykehuset i Kristiansand for å ta utdanningen til ortoped. (nrk.no 6.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene.

(Anm: Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene | Morten Rød, Distriktsredaktør, NRK Sørlandet. NRK har ingen agenda i saken og er ikke styrt av andre. NRK beskyldes for å gi et ugjenkjennelig bilde av Flekkefjord sykehus. NRK har kun ettergått rapporter fra helsevesenets tilsynsmyndigheter, som påpeker lovbrudd og feilbehandlinger under ortopediske operasjoner ved sykehuset. (nrk.no 7.4.2019).)

- Politiet snur etter krass kritikk: Trekker påstanden om at 13-åringen skada kommunen sitt omdømme. Skuleeleven avslørte sikkerheitshol, og blei skulda for å påføra Bergen kommune omdømmetap. (- Politiet straffar skuleeleven som varsla: – Han skada kommunen sitt omdømme Seinare har kritikken hagla.) (- Sterke reaksjoner på at elev får datautstyr inndratt: Krever offentlig unnskyldning fra byrådet.)

(Anm: Politiet snur etter krass kritikk: Trekker påstanden om at 13-åringen skada kommunen sitt omdømme. Skuleeleven avslørte sikkerheitshol, og blei skulda for å påføra Bergen kommune omdømmetap. – Den formuleringa var ikkje riktig å bruka, medgir påtaleleiaren i Vest politidistrikt. Ein 13 år gamal skuleelev i Bergen har fått inndratt datautstyr etter at han mellom anna lasta ned og lagra personopplysingar om 35.000 personar i kommunen. Sjølv om han med dette avslørte eit sikkerheitshol som Datatilsynet sidan har bøtelagd kommunen for, blei eleven straffa med inndraging av tre harddiskar og ein minnepinne. Vest politidistrikt grunngav inndraginga med at guten sine handlingar «påførte Bergen kommune tap av omdømme». Bakgrunn: Politiet straffar skuleeleven som varsla: – Han skada kommunen sitt omdømme Seinare har kritikken hagla. Les meir: Sterke reaksjoner på at elev får datautstyr inndratt: Krever offentlig unnskyldning fra byrådet (nrk.no 5.4.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet. – De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen.

(Anm: Innsatsleder gjennom 29 år hudfletter lederne i politiet. – De mangler ærlighet, tydelighet og oppriktighet, sier Arne Guddal, innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen. Arne Guddal har fått nok. Etter 29 år som politimann og en årrekke som innsatsleder i Drammen tar han nå permisjon til høsten. Årsak? Politireformen. – Jeg er ikke unik. Det er det ganske mange som har sluttet i jobben nå. Jeg kjenner selv nærmere ti stykker som ikke vil være med på dette lenger på grunn av reformen og vilkårene de ansatte nå har. Man sitter igjen med følelsen av å ikke strekke til for det norske folk. Det er ikke vanskelig å motivere politifolk, og da er det ganske trist å se hvor mange som går i en prosess med seg selv og spør seg om dette er verdt det, sier Guddal til Dagsavisen Fremtiden. Les også: – Trist at en så erfaren og dyktig politibetjent opplever situasjonen slik(dagsavisen.no 19.7.2019).)

- Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte.

(Anm: Blir gransket etter tvangshenting. Jenta (13) ble dratt gråtende bort fra familien sin i håndjern, uten at fylkesmannen reagerte. Det får nå et etterspill. Nå vil Sivilombudsmannen komme til bunns i hvorfor fylkesmannen ikke åpnet tilsynssak etter hendelsen 3. april i år, hvor et barn ble tvangshentet med utstrakt maktbruk av politi på oppdrag for barnevernet. (dagbladet.no 16.10.2019).)

- Politi og barnevern. Nekter å granske tvangshenting.

(Anm: Politi og barnevern. Nekter å granske tvangshenting. Advokat mener grove lovbrudd ble begått da politiet brukte håndjern på en 13-åring som ikke ville bli med barnevernet. Fylkesmannen vil ikke åpne tilsynssak. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 3.7.2019).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. (- Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven.)

(Anm: Barnevern og politi. Dette skjedde da jenta (13) nektet å bli med barnevernet. Påført håndjern og dratt hylende bort fra sin familie. (…) TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet, og tilbake på en institusjon. Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern. Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken. Hendelsen skjedde 3. april i år. Da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet. Dagbladet har vært i kontakt med 13-åringen gjennom hennes bistandsadvokat. Jenta er innforstått med at avisa trykker bilder av at hun blir hentet av politi og barnevern med makt, så fremt hun anonymiseres. (…) Klage Foreldrenes advokat Arnhild Skretting har klaget på barnevernets framferd til fylkesmannen. 6. mai skrev hun en klage på politiets framferd til politimesteren i det aktuelle politidistriktet. Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven. «Våre klienters datter ble hentet ut fra foreldrenes bopel ved bruk av brutal makt (...) Det ble satt håndjern på X og hun ble gråtende og skrikende eskortert ut i politibilen (...) I etterkant av hendelsen er det opplyst at X måtte til legevakten på bakgrunn av skader rundt hendene», heter det i klagen. Advokaten påpeker videre at politiet var kjent med at barnet nylig hadde vært utsatt for flere voldtekter og seksuelle overgrep. «Det å påføre henne ytterligere traumer fremstår meget alvorlig (...) En vil anføre at politiet ikke har hjemmel til slik maktbruk mot barn». Politiet ønsker ikke å kommentere saken. - Vi synes ikke det er riktig å kommentere denne saken før vi har ferdigbehandlet klagen, skriver kommunikasjonssjefen i det aktuelle politidistriktet i en e-post til Dagbladet. (dagbladet.no 30.6.2019).)

(Anm: Lov om politiet (politiloven) (lovdata.no.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke.

Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke
side2.no 23.5.2016
Saken rundt Jacob Marbury (1) utfordrer nå lovene i Oregon.

(SIDE2): Joshua Marbury og samboer og Alicia Quinney skulle ha en hyggelig kveld ute.

De hadde skaffet barnevakt til sin ett år gamle sønn, Jacob. En person de kjente.

Men da de kom hjem, ble de møtt av et en trøsteløs gutt, skriver Oregon Times. Først dagen etter ble det synlig hvorfor Jacob gråt så fælt.

Slått og dratt
- Barnevakten hadde slått ham, dratt ham etter seg og tatt kvelertak. Jacob har vært på to sykehus og gått gjennom en rekke tester. Det er bare heldig at han er i live. Hans tre år gamle søster har fått samtaleterapei fordi hun så hva som skjedde. Barnevakten har innrømmet overfor etterforskeren at han gjorde dette mot Jacob, skriver mor Alicia Quinney. (…)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Ettåring døde i barnehage – straffesaken henlegges.

(Anm: Ettåring døde i barnehage – straffesaken henlegges. En ettåring døde i januar etter at han falt ut av barnevognen og ble hengende fast i en stropp rundt halsen. Statsadvokaten henlegger nå straffesaken, men ilegger barnehagen en foretaksstraff på 750.000 kroner. (tv2.no 4.7.2019).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge.

(Anm: Rykket ut med 17 politipatruljer: – Skremmende for de unge. Lokale fra Bogerud reagerer på media og politiets fremstilling av det som er blitt omtalt som slåsskampen på Bogerud mandag. (dagsavisen.no 1.8.2019).)

- Stresseksponering er assosiert med patogeneser (sykdommer) av type psykiatriske lidelser, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig depressiv lidelse (MDD).

(Anm: Targeting Kruppel-like Factor 9 in Excitatory Neurons Protects against Chronic Stress-Induced Impairments in Dendritic Spines and Fear Responses. Abstract Stress exposure is associated with the pathogenesis of psychiatric disorders, including post-traumatic stress disorder (PTSD) and major depressive disorder (MDD). Here, we show in rodents that chronic stress exposure rapidly and transiently elevates hippocampal expression of Kruppel-like factor 9 (Klf9). Inducible genetic silencing of Klf9 expression in excitatory forebrain neurons in adulthood prior to, but not after, onset of stressor prevented chronic restraint stress (CRS)-induced potentiation of contextual fear acquisition in female mice and chronic corticosterone (CORT) exposure-induced fear generalization in male mice. Klf9 silencing prevented chronic CORT and CRS induced enlargement of dendritic spines in the ventral hippocampus of male and female mice, respectively. KLF9 mRNA density was increased in the anterior dentate gyrus of women, but not men, with more severe recent stressful life events and increased mortality. Thus, Klf9 functions as a stress-responsive transcription factor that mediates circuit and behavioral resilience in a sex-specific manner. Cell Rep. 2018 Jun 12;23(11):3183-3196. 47.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Publikum får ikke kontakt med politiet. Politiet driver med mer brannslukking og mindre forebygging.

(Anm: Christin Thea Wathne , Helene Gundhus og Niri Talberg, Christin Thea Wathne, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslomet, Helene Gundhus, professor ved UiO/Politihøgskolen og Niri Talberg forsker/PhD ved Fafo. Publikum får ikke kontakt med politiet. Politiet driver med mer brannslukking og mindre forebygging. De fleste politifolk begynte i politiet fordi de ønsker å hjelpe enkeltpersoner, skriver artikkelforfatterne. I forskningsprosjektet på Nærpolitireformen er det nå gjort dypere analyser av endring av politiets oppgaver. Fører reformen til hovedmålet om et operativt, synlig og tilgjengelig nærpoliti som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet? Vår forskning viser at politiet i stor grad opplever å avvise publikum som ber om hjelp. Nesten halvparten (både i 2013 og i dag) avviser publikum flere ganger i uken eller oftere. Dette er tilfeller hvor politiansatte gjerne skulle hjulpet, men manglende ressurser og andre prioriteringer hindrer dem. Betyr det at politiet i samme grad som før reformen kan ivareta publikums henvendelser og at flere patruljer er der for publikum? Vår analyse tyder på at svaret er nei. (dn.no 3.8.2019).)

- Støre varsler at Ap ikke lenger kan støtte politireformen. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener norsk politi har utviklet seg i feil retning, og varsler at Arbeiderpartiet ikke lenger kan støtte nærpolitireformen.

(Anm: Støre varsler at Ap ikke lenger kan støtte politireformen. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener norsk politi har utviklet seg i feil retning, og varsler at Arbeiderpartiet ikke lenger kan støtte nærpolitireformen. Ap går dermed bort fra den største omleggingen av norsk politi, som partiet avtalte med Solberg-regjeringen i 2015, skriver VG. Reformen har ført til en omorganisering av politiet, der 27 distrikter har blitt til 12. – Ideen med reformen var at politiet skulle bli bedre, men regjeringen har sviktet på flere områder, sier Støre til avisen. (aftenposten.no 10.8.2019).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(AnmStatens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Mødrene til Lars og Jonas varslet om uforsvarlig omsorg i årevis. Da Velferdsetaten besøkte Villa Eik, fikk de seg en overraskelse. Velferdsetaten hadde ikke ventet at de skulle dele de pårørendes forståelse av situasjonen i omsorgsboligen. Rapporterte om «klanderverdige» forhold. (Dagbladet): Det går fram av en fersk rapport fra kommunerevisjonen i Oslo. (dagbladet.no 30.4.2017).)

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

- Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på.

(Anm: Etterlyser flere voldsmottak: – Får ikke den hjelpen de har krav på. Både politi og leger etterlyser voldsmottak for voksne. I dag er det ofte legevakta som møter utsatte først, og selv sier legene at de ikke klarer å gi dem det tilbudet de har krav på. – Jeg har leger som sier at de må lukke øynene når voldsutsatte pasienter kommer. De skjønner at noe har skjedd, men de våger ikke alltid spørre, og har heller ikke kapasitet og kunnskap til å ta seg av disse pasientene. Det sier Peter Daniel Aune, som er leder for legevakten på Innherred i Trøndelag. I mer enn ti år har han jobba for å etablere et mottak for mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. – Dette er folk som har behov for rettsmedisinske undersøkelser, ikke et plaster på såret, sier han. (nrk.no 5.7.2019).)

- Av 84 domfelte, har 73 personer navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn. (- - Nedrig, alvorlig og uakseptabelt, sa politimester Beate Gangås om oslovolden i 2019. På en enkelt helg i oktober, ble 16 personer pågrepet for elleve uprovoserte voldshendelser.)

(Anm: Av 84 domfelte, har 73 personer navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn. Nettavisen har gjennomgått dommene mot mindreårige som ble avsagt i Oslo tingrett i 2019, og setter i denne artikkelserien søkelys på ungdomskriminalitet og hva som kan gjøres for å bekjempe problemet. Tre funn går igjen: - De fleste dømte lovbryterne er norske og født i Norge. - 87 prosent har navn som indikerer en fremmedspråklig bakgrunn. - Et flertall av de domfelte bor på østkanten i Oslo. - Nedrig, alvorlig og uakseptabelt, sa politimester Beate Gangås om oslovolden i 2019. På en enkelt helg i oktober, ble 16 personer pågrepet for elleve uprovoserte voldshendelser. I 2019 skrev Nettavisen om flere ran av unge utført av ungdom. Du kan lese om sakene her og her. Da Oslo politidistrikt oppsummerte året 2019, ble ungdomskriminalitet utpekt som årsaken til voldsøkningen i Oslo. Konfliktrådet meldte om dramatisk økning i antall ungdomsstraffer for fjoråret og regjeringen revurderer nå straff av ungdom. Under koronakrisen blusset volden blant unge opp i Oslo. (nettavisen.no 10.7.2020).)

- Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år.

(Anm: Oslo-politiet: 28 prosent økning i anmeldte voldstilfeller siste ti år. Anmeldelser for alle typer vold i Oslo har økt med 28 prosent siden 2009 og ti prosent siden 2013, viser nye tall fra Oslo-politiet. (vartoslo.no 21.6.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Mener selvmord må etterforskes. Medvirkning til selvmord er straffbart. Derfor bør politiet etterforske bedre om selvmord skyldes mobbing, mener spesialetterforsker.

(Anm: Mener selvmord må etterforskes. Medvirkning til selvmord er straffbart. Derfor bør politiet etterforske bedre om selvmord skyldes mobbing, mener spesialetterforsker. - Jeg mener at politiet har plikt til å etterforske om mobbing kan ligge til grunn for selvmord, skriver spesialetterforsker Stig Andersen i en kronikk publisert på Politiforum. Ifølge straffeloven kan den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel i 8 til 21 år. Men ifølge Andersen har straffansvar for mobbing som leder til selvmord, foreløpig ikke har vært prøvd for retten. Andersen mener derfor det er nødvendig å undersøke om mobberne kan straffes når en person blir skadd som følge av mobbing, og særlig når et mobbeoffer begår selvmord. - Når mobbing fører til at noen tar sitt eget liv, kan det være alvorlig kriminalitet, likestilt med drap, skriver han. Spesialetterforskeren erkjenner at etterforskninger av selvmord er utfordrende, og det er vanskelig å bevise forsett, men at det ikke betyr at det er urimelig å undersøke om det kan skyldes mobbing. I Norge begår mellom 500 og 600 personer selvmord hvert år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. (dagbladet.no 24.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. (- Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter.) (- At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet.)

(Anm: Politiet: Eittåring på Askøy døydde av blodforgifting. Obduksjonsrapporten syner at drikkevatnet kan ha medverka til å forverre tilstanden for eittåringen frå Askøy. Den førebelse obduksjonsrapporten av eittåringen på Askøy som døydde, syner at han hadde streptokokkar i tillegg til campylobacter. Campylobacterbakterien guten var smitta av, kan truleg bli kopla til drikkevatnet på Askøy, medan streptokokkane ikkje har nokon kopling til drikkevatnet, skriv politiet i ei pressemelding. Streptokokkane har gjeve guten blodforgifting som forårsaka at guten døydde. (…) To bakterietypar Kvar for seg utgjer streptokokkar og campylobacter liten fare for elles friske menneske. At eittåringen hadde begge typar samstundes, kan ha medverka til dødsfallet, skriv politiet. (nrk.no 17.6.2019).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. (- Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt.)

(Anm: Politiet har avhøyrt fleire tilsette i Askøy kommune: – Skjerpande at mange har blitt sjuke. ASKØY/BERGEN (NRK): Politiet fastslår at Askøy kommune har brote lova, og vurderar å bøtelegga den allereie økonomisk pressa kommunen. No vil dei ha svar på om kontrollrutinane har vore for dårlege. (…) Politiet er klare på at kommunen har brote drikkevassforskrifta. Dei vurderer difor om kommunen skal påleggast føretaksstraff. – Det er sjølvsagt aktuelt, men etterforskinga må vise grunnlag for det. Det er mange spørsmål vi vil ha svar på, til dømes om det har vore tilstrekkelege kontrollrutinar. Og det skjerpar saka at det er som mange som har vorte råka av dette, seier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt. (nrk.no 25.6.2019).)

- Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. (- Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon.)

(Anm: Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. Streptokokk A-infeksjon er en av de vanligste årsaker til bakterieinfeksjon hos mennesker, hyppigst i hals og hud. Bakterien forekommer normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon. (fhi.no 18.4.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Politiet med unnskyldning til homofile. Norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape.

(Anm: Politiet med unnskyldning til homofile. Norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape. Unnskyldningen kommer i forbindelse med et Pride-seminar fredag, på Prideukens åpningsdag. – Politiet har siden slutten av april i år planlagt en samling for politiansatte, politistudenter og inviterte gjester, hvor vi ønsker å be homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange ble utsatt for, og for den frykt politiet var med på å skape og bygge opp under, heter det i en pressemelding. (…) Under Oslo Pride skal politiet være synlig, og de deltar med stand i Pride park fra 19. til 22. juni. I tillegg deltar politiet i paraden under parolen «Ett politi – for alle». (aftenposten.no 12.6.2019).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. (- Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST.)

(Anm: Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST. Se for deg at karrieren din tar en uventet vending. Du får ikke sikkerhetsklareringen du trenger. Årsaken er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – helt grunnløst – har sagt til klareringsmyndigheten at du kan være tilknyttet «et ekstremt miljø med voldspotensial». Det har skjedd og er bare ett av flere konkrete eksempler på kritikkverdige forhold som ble avdekket i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) i går. I et annet tilfelle skal PST ha uttrykt bekymring overfor klareringsmyndigheten for at en person kunne være involvert i etterretning på vegne av fremmede makter. Men ingenting synes i den skriftlige kommunikasjonen, heller ikke i referatet fra møtet. PST har også innhentet og videreformidlet informasjon om borgeres politiske ståsted. Alt dette er både ulovlig og alvorlig. Det virkelig bekymringsfulle er imidlertid at den ulovlige praksisen ser ut til å være regelen heller enn unntaket. Sikkerhetsloven pålegger PST å overlevere informasjonen til klareringsmyndigheten skriftlig. I stedet har PST etablert en praksis der noe materiale overleveres skriftlig. I tillegg, sier EOS-utvalget, har «tjenesten rutinemessig lagt opp til at det holdes møter» der ytterligere informasjon blir overlevert muntlig. (aftenposten.no 28.3.2019).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

- Politiet kan bli straffa for Twitter-melding: Avslørte gatenamn, alder og kjønn på pasient. For første gang skal Spesialeininga for politisaker vurdere om ein tweet frå politiet er straffbar.

(Anm: Politiet kan bli straffa for Twitter-melding: Avslørte gatenamn, alder og kjønn på pasient. For første gang skal Spesialeininga for politisaker vurdere om ein tweet frå politiet er straffbar. Det var fredag 8. februar at operasjonssentralen i Vest politidistrikt tvitra om eit oppdrag dei var ute på i Bergen. Fleire reagerte på detaljnivået i twitter-meldinga som gjekk ut til dei nesten 20.000 følgarane til operasjonssentralen. Meldinga starta med namnet på gata oppdraget var i. Vidare skreiv politiet at dei hjelpte helsevesenet med eit psykiatrioppdrag, før dei skreiv alder og kjønn på pasienten som hadde «stengt seg inne i en bolig». – Soleklart brot på teieplikta, reagerte advokat Jon Wessel-Aas, og fekk støtte frå jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB, samt advokat John Christian Elden. (nrk.no 21.5.2019).)

- Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. (- Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering.)

(Anm: Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. Strafferettsadvokater reagerer med tvil og overraskelse på dommen mot Freddy Hulback. Palmesøndag for 18 år siden døde Tom Georg Myhre av Nordens største overdose i en leilighet på Hauketo. Freddy Hulback er dømt for å ha drept ham. De to hadde vært kamerater i mange år, begge var en del av det som da var landets hardeste narkomiljø. Les saken her: Freddy Hulback - en historie om en drapsdom. Advokat Erling O. Lyngtveit satt i Gjenopptakelseskommisjonen da den beordret ny behandling av Hulback-saken i 2006: - Vi hadde ansett det som mest sannsynlig at det hadde endt med frifinnelse. (…) Hulback ble dømt for drap både i tingretten i 2002 og i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Han fikk støtte av Gjenopptakelseskommisjonen som beordret ny rettssak. Den gikk for Eidsivating lagmannsrett i 2006. Der ble Hulback frikjent av juryen. Men lagdommerne satte frikjennelsen til side, og så ble Hulback dømt på nytt i 2007. Han har i dag sonet 18 år av lovens strengeste straff: 21 års forvaring med 10 års minstetid. Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Spesialenheten for politisaker.

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Sjøfartsdirektoratet: Bekymret for at det skal skje flere alvorlige vannscooterulykker. (- I helgen var det to vannscooterulykker, den ene endte fatalt.) (- Den profilerte og populære langrennsløperen Vibeke Skofterud omkom i en vannscooterulykke i Arendal sommeren for to år siden.)

(Anm: Sjøfartsdirektoratet: Bekymret for at det skal skje flere alvorlige vannscooterulykker. I helgen var det to vannscooterulykker, den ene endte fatalt. Sjøfartsdirektoratet frykter flere nå som sesongen er i gang. To menn i 30-årene ble lørdag formiddag funnet døde etter en vannscooterulykke ved Hvaler utenfor Fredrikstad. Lørdag ettermiddag var det en ny vannscooterulykke, i Sykkylven på Sunnmøre. Der ble to menn, en i 20-årene og en i 30-årene, fraktet til Ålesund sykehus med ambulanse og luftambulanse. Hvordan det går med dem, kunne ikke politiet si noe om søndag ettermiddag. (…) To av vannscooter-dødsfallene skjedde i 2018 og to nå i helgen. Den profilerte og populære langrennsløperen Vibeke Skofterud omkom i en vannscooterulykke i Arendal sommeren for to år siden. (aftenposten.no 24.5.2020).)

- Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. (- Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå.)

(Anm: Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå. (…) Han er forsiktig med å kommentere de to dødsulykkene med vannskuter som har skjedd den siste uken, men peker likevel på at begge ulykkene skjedde om natten. Les egen sak om Skofterud-ulykken: Etterforskningen av Skofterud-ulykke nærmer seg slutten (h-avis.no 30.7.2019).)

- Politibetjent snur og godtar forelegg for Skofterud-søk. Flere politibetjenter ble bøtelagt for å ha søkt i databaser om Skofterud-dødsfallet. Én nektet først å betale, men ombestemte seg rett før hovedforhandlingen.

(Anm: Politibetjent snur og godtar forelegg for Skofterud-søk. Flere politibetjenter ble bøtelagt for å ha søkt i databaser om Skofterud-dødsfallet. Én nektet først å betale, men ombestemte seg rett før hovedforhandlingen. I sommer skrev Bergensavisen at politiets eget sporingsprogram hadde avslørt at flere ansatte hadde lett gjennom dokumenter etter at skistjernen Vibeke Skofterud mistet livet i en vannscooter-ulykke utenfor Arendal natt til 29. juli 2018. Kun én politimann i 20-årene, som på det aktuelle tidspunktet tilhørte Vest politidistrikt, nektet å vedta boten. Han skulle etter planen møte i Oslo tingrett onsdag, men nå er hovedforhandlingen avlyst, opplyser hans forsvarer, advokat Eva-Marie Stryker, til Nettavisen. Hun poengterer at mannen fremdeles verken erkjenner straffskyld eller forelegget på 2.500 kroner, men at han likevel godtar det. (nrk.no 23.9.2019).)

- Politimann tiltalt for ulovlig registersøk. (- En politibetjent i begynnelsen av 30-årene fra Oslo er tiltalt for å ha søkt på en person i et politiregister uten å ha tjenestemessig behov for det.)

(Anm: Politimann tiltalt for ulovlig registersøk. En politibetjent i begynnelsen av 30-årene fra Oslo er tiltalt for å ha søkt på en person i et politiregister uten å ha tjenestemessig behov for det. Politibetjenten ble ilagt en bot på 2.500 kroner etter at han foretok søket i oktober 2018. Boten ble begrunnet med at politibetjenten gjennom søket fikk tilgang til taushetsbelagt informasjon. Politimann tiltalt for ulovlig registersøk. En politibetjent i begynnelsen av 30-årene fra Oslo er tiltalt for å ha søkt på en person i et politiregister uten å ha tjenestemessig behov for det. (aftenposten.no 4.1.2020).)

- Politibetjent tiltalt for å dele sensitiv informasjon – risikerer inntil tre år i fengsel. (- Nå er hun tiltalt for grovt brudd på taushetsplikten og tjenestefeil.) (- Politibetjenten er blant annet tiltalt for å ha gjort ulovlige søk i politiets saksbehandlingssystemer i en sak der en bekjent av henne hadde status som mistenkt.) (- Snokingen i seg selv kan være ulovlig.)

(Anm: Politibetjent tiltalt for å dele sensitiv informasjon – risikerer inntil tre år i fengsel. I nesten halvannet år skal kvinnen ha røpet taushetsbelagte opplysninger, bilder og tips som politiet hadde mottatt. Nå er hun tiltalt for grovt brudd på taushetsplikten og tjenestefeil. Spesialenheten for politisaker har nå tatt ut tiltale mot en politibetjent i 20-årene. Hun risikerer å miste jobben som politibetjent, og straffes med tre år i fengsel for grovt brudd på taushetsplikten når saken skal behandles i Oslo tingrett senere i år. Politibetjenten er blant annet tiltalt for å ha gjort ulovlige søk i politiets saksbehandlingssystemer i en sak der en bekjent av henne hadde status som mistenkt. Gjentatte søk Reglene for søk i politiets registre er svært strenge, og for å kunne søke i registrene, kreves det at den som søker har et «tjenestemessig behov». Snokingen i seg selv kan være ulovlig. Dersom informasjonen man finner i registrene deles videre til uvedkommende, risikerer personen som søkte i registrene også å bryte taushetsplikten. Les også: Politimann bøtelagt for å ha lest dokumenter i Skofterud-saken Spesialenheten mener at politibetjenten delte den sensitive informasjonen fra januar 2016 til første halvdel av 2017. Ved alle tilfellene skal hun ha delt informasjonen med en mannlig bekjent. Ved et tidspunkt var den bekjente mannen mistenkt i en sak. (…) Les også: Politimann siktet for seksuallovbrudd(nrk.no 10.7.2019).)

- Polititopp innledet forhold til kollega - beordres til ny jobb. (- Steven Hasseldal var inhabil da han innvilget permisjon til sin kjære.)

(Anm: Polititopp innledet forhold til kollega - beordres til ny jobb. Steven Hasseldal var inhabil da han innvilget permisjon til sin kjære. I slutten av august ble det kjent at politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt ble flyttet til Politidirektoratet. Det skyldtes at han hadde innledet et «nært vennskap» til en kollega. (nettavisen.no 23.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport.

(Anm: Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport. FÅR KRITIKK: En av avdelingene i Politidirektoratet, som ledes av politidirektør Reidar Humlegård, får kritikk i to forskjellige SINTEF-rapporter. Den siste av dem er fra desember 2014. I en SINTEF-rapport får politifaglig avdeling i Politidirektoratet kraftig kritikk. Det skrev Politiforum torsdag. Kritikken er ikke ulik den Politidirektoratet fikk i den omfattende Gjørv-rapporten etter 22. juli 2011. (…) Her kan du lese hele kommisjonens rapport. (vg.no 28.4.2016).)

- Minuttene som forsvant. (- Den hvite lappen som forsvant.) (- Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. (- Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli.)

(Anm: Minuttene som forsvant. Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli. (…) Den hvite lappen som forsvant Noen minutter etter at terrorbomben eksploderte i Regjeringskvartalet, kl. 15.34, får en sentralbordassistent i Oslo politidistrikt en telefon hun umiddelbart forstår kan være svært viktig. Hennes jobb er å sile ut telefoner, og sette over de viktigste til operasjonssentralen. «Det var en mann i en politiuniform ... Det er et konkret tips om en bil ... Jeg har registreringsnummeret, VH244605 ... En mann med beskyttelseshjelm, politiklær og en pistol åpen ... En grå varebil ... Kjørte mot kjøreretningen». (…) Politiets Utøya-operasjon sett med forsker-øyne 22. juli-kommisjonen konkluderte med at tidsbruken i første del av politiaksjonen var «uakseptabel», og brukte samtalen som et eksempel på sviktende ledelse. Det gikk for eksempel 35 minutter fra første politipatrulje ankom Utøya brygge, til politiet fikk tatt båt de 650 meterne til Utøya. Kommisjonen pekte blant annet på betydelige svakheter i beredskapen, lav bemanning på operasjonssentralene, fravær i velfungerende kommunikasjonsmidler og dårlig ledelse. «Ressursene som ikke fant hverandre», skrev kommisjonen. (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Sterke reaksjonar på Aften­posten sine quiz-spørsmål om 22. juli: – Ikkje særleg omtenksamt.

(Anm: Sterke reaksjonar på Aften­posten sine quiz-spørsmål om 22. juli: – Ikkje særleg omtenksamt. No beklagar Aftenposten detaljnivået på spørsmåla om 22. juli i sin quiz frå 2010-talet. Avisa vurderer om dei skal endra spørsmåla. Nyttårsaftan publiserte Aftenposten ein julequiz med 100 spørsmål frå det siste tiåret – med ti spørsmål frå kvart år. Tre spørsmål om 22. juli-angrepet i 2011 får sterk kritikk i sosiale medium. (…)  6. Dagens AUF-leder ble skutt og skadet på Utøya 22. juli 2011. Hva heter hun? 7. Hvor mange minutter gikk det fra Anders Behring Breivik begynte å skyte på Utøya, til beredskapstroppen var på plass? 8. Hvor mange mennesker var på Utøya da de ble angrepet? (medier24.no 2.1.2020).)

- Spørsmålene i årets julequiz fra A-magasinet er hentet fra hvert tiår. (- Svar fra 2011: (...) 7. Cirka 63 minutter. 8. Kl. 17.21 begynte Breivik å avfyre skudd, Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting kl. 17.26. Beredskapstroppen gikk i land første gang cirka kl. 18.25.)

(Anm: Spørsmålene i årets julequiz fra A-magasinet er hentet fra hvert tiår. Hva husker du egentlig fra de siste ti årene som har gått? (…) 6. Dagens AUF-leder ble skutt og skadet på Utøya 22. juli 2011. Hva heter hun? 7. Hvor mange minutter gikk det fra Anders Behring Breivik begynte å skyte på Utøya, til beredskapstroppen var på plass? 8. Hvor mange mennesker var på Utøya da de ble angrepet? (…) Svar fra 2011: 6. Ina Rangønes Libak. 7. Cirka 63 minutter. 8. Kl. 17.21 begynte Breivik å avfyre skudd, Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting kl. 17.26. Beredskapstroppen gikk i land første gang cirka kl. 18.25. 8. I dommen mot Breivik heter det at det var 564 personer på Utøya. (aftenposten.no 31.12.2019).)

- Minuttene som forsvant. (- Derfor kom politiet for sent frem til Utøya.) (- Politiet på vei fra Storøya 3,6 kilometer fra Utøya 22. juli om lag kl. 18.14.) (- Bildet er tatt i det båten får motorstopp og en sivil båt kommer til for å hjelpe politiet.) (- Studien peker på en rekke situasjoner hvor livsviktig informasjon ikke kom frem, eller ble borte.)

(Anm: Minuttene som forsvant. Derfor kom politiet for sent frem til Utøya. Politiet på vei fra Storøya 3,6 kilometer fra Utøya 22. juli om lag kl. 18.14. Bildet er tatt i det båten får motorstopp og en sivil båt kommer til for å hjelpe politiet. Hemmelige telefonutskrifter, logger og nye intervjuer avslører nye detaljer om hva som gikk galt i politiet 22. juli. (…) Mobilsamtalen mellom de to politifolkene midt under politiets Utøya-aksjon er en av flere situasjoner i politiet som forklarer hvorfor det skulle gå over en time før hjelpen kom frem til ungdommene på Utøya. (…) Misforståelsen får konsekvenser. Politiets møtested flyttes fra Utøya-kaia 650 meter fra Utøya til Storøya 3,6 kilometer lengre vekk, stikk i strid med det som var avtalt. Minuttene forsvant. 20 ungdommer ble drept det siste kvarteret før gjerningsmannen ble pågrepet på Utøya kl. 18.34. (…) – Det som fremsto som en mislykket politioperasjon, besto av mange handlinger som var forståelige og ga mening for den enkelte i sanntid, sier Helge Renå. Forskeren har snakket med flere politioperatører som ikke ble intervjuet hverken i politiets evaluering eller av 22. juli-kommisjonen. (…) I sin doktoravhandling betegner Renå politiets beredskapsarbeid som preget av en «desentralisert silo-struktur». Politiet var «designet for udyktighet» da terroren rammet Norge. - Nøkkelpersonell, særlig operatører, operasjonsledere og krisestab, utførte jobber de manglet både opplæring og trening i. - Sett med øynene til operasjonslederne gjorde systemet for krisehåndtering og etablering av krisestab faktisk vondt verre, særlig den første kritiske timen. - Informasjon forsvant eller ble misforstått i den politioperative loggen, som er det viktigste verktøyet for deling av informasjon i politiet. Studien peker på en rekke situasjoner hvor livsviktig informasjon ikke kom frem, eller ble borte. Den mest kjente er historien om «den hvite lappen». (aftenposten.no 21.3.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot.) (- For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Etterforskningen og rettssakene mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen har hittil en prislapp på over 54 millioner kroner.

(Anm: Så mye har Cappelen og Jensen-saken kostet så langt. Etterforskningen og rettssakene mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen har hittil en prislapp på over 54 millioner kroner. Saken er den mest kostnadskrevende Spesialenheten har hatt. Etterforskningen har kostet 26,7 millioner kroner så langt, opplyser Vigdis Thomassen Aaseth, administrasjonssjef for Spesialenheten for politisaker. – Kostnaden gjelder imidlertid ikke bare etterforskning. Dette omfatter også utgifter Spesialenheten har hatt i sammenheng med forberedelse og gjennomføring av aktorater i tingretten og lagmannsretten. Leste du denne? Den fem år lange kampen (…) Kostnadene fordeler seg slik: - Salær forsvarere: 10.836.289 kroner - Utgifter revisor: 483.864 kroner - Utgifter vitner: 83.572 kroner - Utgifter meddommere: 1.072.620 kroner. (vg.no 2.12.2018).)

- Nederlag for Eirik Jensen. SKUFFET: Eirik Jensen uttalte seg til pressen etter at fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satt til side juryens kjennelse i Jensen-saken.

(Anm: Nederlag for Eirik Jensen. SKUFFET: Eirik Jensen uttalte seg til pressen etter at fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satt til side juryens kjennelse i Jensen-saken. Borgarting lagmannsrett har avslått Eirik Jensens krav om å omgjøre tilsidesettelsen av juryens delvise frifinnelse. Borgartings vurdering kommer etter at Høyesterett for seks uker siden sa det ikke var noe i veien for at lagmannsretten kunne vurdere sin egen tilsidesettelse av juryens kjennelse som delvis frifant den tidligere politimannen. – Lagmannsrettens vurdering er den samme som tidligere: Alle tre dommere finner det utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i tiltalen post I, og at lagrettens kjennelse for så vidt gjelder spørsmål 1 bør settes til side, står det i beslutningen fra Borgarting som ble avsagt onsdag. (tv2.no 7.3.2019).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politimann tiltalt for å ha misbrukt informant og stjålet narkobevis. (- I rundt fem år skal den nå tiltalte polititjenestemannen ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg sex med en kvinne som også var hans informant. )

(Anm: Politimann tiltalt for å ha misbrukt informant og stjålet narkobevis. I rundt fem år skal den nå tiltalte polititjenestemannen ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg sex med en kvinne som også var hans informant. Den 51 år gamle mannen skal gjentatte ganger fra 2009 til 2014 ha hatt seksuell omgang med en kvinne, samtidig som han fikk kildeopplysninger fra henne om narkotikamiljøet i Gjøvik. Ifølge tiltalen var det mannens stilling som sentral og høytstående polititjenestemann som gjorde det mulig for ham å misbruke henne på denne måten. Da kvinnen gikk til Spesialenheten for politisaker med saken, forsøkte mannen ifølge tiltalen å presse og bestikke henne til taushet. En annen kvinne er medtiltalt under dette punktet, samt et annet mindre alvorlig tiltalepunkt. Ingen av de tiltaltes forsvarere har besvart spørsmål fra NTB om hvordan klientene deres forholder seg til skyldspørsmålet og anklagene som rettes mot dem. Spesialenheten for politisaker fører straffesaken for Gjøvik tingrett mandag. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Politimann er funnet skyldig av Spesialenheten etter anmeldelse fra Anne Brith Davidsen. (- Saken har vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og nå har den konkludert med at mannen har begått en tjenestefeil, men at anklagene om trusler og forsøk på bestikkelser er henlagt.)

(Anm: Politimann er funnet skyldig av Spesialenheten etter anmeldelse fra Anne Brith Davidsen. Influenser Anne Brith Davidsen (44) anmeldte en politimann etter en melding på Snapchat. Spesialenheten har konkludert med at han har begått en tjenestefeil, men vil ikke straffe ham. Tidligere i år ga bloggeren Anne Brith Davidsen ut boken «Kvinner som hater kvinner» om netthets. I boken kommer det frem en historie om en politimann, som endte med at bloggeren politianmeldte ham for trusler og forsøk på bestikkelser etter en melding på Snapchat. Saken har vært etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og nå har den konkludert med at mannen har begått en tjenestefeil, men at anklagene om trusler og forsøk på bestikkelser er henlagt. (…) – Siktede har klaget og bedt om at saken sendes retten dersom vedtaket ikke omgjøres. Klagen ble mottatt 1. juli 2019 og er foreløpig ikke behandlet, sier Glærum Kleppe. Politimannens advokat Espen Henrik Johansen i Djerv Advokatfirma as sier Spesialenheten har lagt klientens versjon til grunn. Johansen sier Davidsen ikke fikk medhold i anklagene om trusler eller forsøk på bestikkelser. (dn.no 9.7.2019).)

- Blogger anmelder politimann for trusler. (- Blogger Anne Brith Davidsen har anmeldt en politimann for trusler og for å ha forsøkt å bestikke henne til å ikke anmelde.) (– For meg var det ekstremt sjokkerende at dette kom fra en politimann, sier Davidsen til NRK.) (– De fremsatte påstander bestrides, skriver politimannens advokat Espen Henrik Johansen i advokatfirmaet Djerv en SMS til NRK.)

(Anm: Blogger anmelder politimann for trusler. Blogger Anne Brith Davidsen har anmeldt en politimann for trusler og for å ha forsøkt å bestikke henne til å ikke anmelde. Saken etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Anne Brith Davidsen er bloggeren som forrige uke la ned bloggen sin på grunn av trusler og hets. I en ny bok som heter «Kvinner som hater kvinner», forteller hun om flere av hendelsene hun har opplevd. En av historiene som kommer fram i boka, dreier seg om en politimann. Han skal ha sendt Davidsen en melding på Snap hvor han truer med å ta med seg et TV-team hjem til Davidsen for å forkynne at hun er personlig konkurs. (…) – For meg var det ekstremt sjokkerende at dette kom fra en politimann, sier Davidsen til NRK. Etter det NRK erfarer er saken under etterforskning hos Spesialenheten for politisaker. De ønsker ikke å kommentere saken. (…) Skal ha forsøkt å bestikke henne I boka hevder Davidsen at hun tok kontakt med lensmannskontoret hvor politimannen jobber, og at politimannen deretter tok kontakt med henne. De skal så ha avtalt et møte for å snakke om meldingen. – Han ville ha et møte med meg «off the record», og på dette møtet tilbød han meg penger for å holde kjeft, sier Davidsen. (…) Bestrider påstandene – De fremsatte påstander bestrides, skriver politimannens advokat Espen Henrik Johansen i advokatfirmaet Djerv en SMS til NRK. (nrk.no 3.3.2019).)

- Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. (- For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett.)

(Anm: Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar. «Mia» (23) er for «frisk» for psykiatri, men for sjuk for fengsel. – Alle instansar har gjort det dei skal, men ikkje meir enn det, seier journalist Anders Bergundhaugen. Mia (23) har sete 15 månader i varetekt og risikerer forvaring for fleire alvorlege kriminelle handlingar. For to år sidan var ho ustraffa. I november 2017 får Avisa Nordland tips om at dei bør gå på eit møte om fengslingsforlenging i Salten Tingrett. Journalist Alexander Kjønsø Karlsen går på møtet. (medier24.no 24.2.2019).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.) (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014.

(Anm: Drapstiltalt innlagd på psykiatrisk sjukehus fem gongar sidan 2014. BERGEN TINGRETT (NRK): I 2016 skal mannen ha trua med å drepe fleire familiemedlemmer. To og eit halvt år seinare blei mora drepen og faren knivstukken. 37-åringen som er tiltalt for drap på si eiga mor og drapsforsøk på sin far er erklært strafferettsleg utilrekneleg. Tysdag gjekk dei sakkunnige Knut Dalen og Erik Rønneberg Hauge gjennom deira analyse av tiltalte. – Dei sakkunnige har kome fram til at tiltalte høgst sannsynleg lid av paranoid schizofreni, sa Hauge i retten. Dei viste til at den tiltalte har vrangførestillingar, og eit sjølvbilde som ikkje stemmer overeins med verkelegheita. (nrk.no 25.2.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden.

(Anm: Alzheimers: Forskere finner årsaken til kveldsagitasjon. En ny studie har avdekket en biologisk klokkekrets som kan forklare hvorfor folk med Alzheimers sykdom eller andre former for demens kan bli mer agitert eller aggressiv tidlig om kvelden. (Alzheimer's: Scientists find the cause of evening agitation. A new study has uncovered a biological clock circuit that may explain why people with Alzheimer's disease or other forms of dementia can become more agitated or aggressive in the early evening.) (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- REKORDBESLAG PÅ OSLO LUFTHAVN: Her blir han tatt etter vanvittig pillebeslag. (- Det tyder på et fremvoksende samfunnsproblem, økende avhengighet og etterspørsel. Det er en bekymringsfull utvikling som det er grunn til å advare mot.) (– Kan være livsfarlig.) (- Stadig flere får tramadol på resept i Norge. I fjor fikk 225.000 mennesker det.)

(Anm: REKORDBESLAG PÅ OSLO LUFTHAVN: Her blir han tatt etter vanvittig pillebeslag. (…) I de fire koffertene lå hele 184.000 tabletter med legemiddelet tramadol. (…) Tramadol er et smertestillende middel som virker på sentralnervesystemet. Legemiddelet har morfinlignende virkning, og skal ikke brukes over lang tid eller uten spesielt behov, ifølge Legemiddelverket. Tolletaten har sett en markant økning i antall beslag av farmasøytiske produkter de siste årene, og særlig av disse pillene. Det bekymrer tolldirektør Øystein Børmer. – Det tyder på et fremvoksende samfunnsproblem, økende avhengighet og etterspørsel. Det er en bekymringsfull utvikling som det er grunn til å advare mot. (…) – Kan være livsfarlig Stadig flere får tramadol på resept i Norge. I fjor fikk 225.000 mennesker det. (tv2.no 5.6.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. (- 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor.)

(Anm: POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. OPPGITT: 18 år gamle Joakim Johnsen Tønnessen sier at han ble angrepet, truet og ranet av mannen som nå er siktet for drapet i Haugesund. Han er oppgitt over at siktede ikke ble stoppet tidligere. HAUGESUND (TV 2): 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor. (tv2.no 23.2.2019).)

- Oslo-politiet mangler gode og erfarne etterforskere. Kvalifiserte politifolk vil ikke jobbe som etterforskere fordi det har lav status, tror Politiets fellesforbund.

(Anm: Oslo-politiet mangler gode og erfarne etterforskere. Kvalifiserte politifolk vil ikke jobbe som etterforskere fordi det har lav status, tror Politiets fellesforbund. Over tid har riksadvokaten vært bekymret for kvaliteten på politiets etterforskning, og i 2016 ble en handlingsplan for et løft av etterforskning lagt frem. Men lite har skjedd, – Vi trenger nå erfarne etterforskere for at vi skal kunne oppnå de resultatene som kreves av oss, sier Grete Lien Metlid, leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt. Klarer ikke prioritere Mangelen på kvalifiserte etterforskere går utover målene politiet er satt til å nå. – Dersom vi ikke har nok kapasitet nå, er det vanskelig å nå de kravene og målene vi har satt til etterforskning. Saker tar for lang tid og at vi ikke klarer å prioritere alle sakene godt nok, sier Metlid. (dagbladet.no 23.1.2019).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sønnen forsvant. Nå blir politiets innsats i leitingen gransket. (– Jeg har ikke tiltro til politiet i det hele tatt. Nå håper jeg å få svar på hva som egentlig har skjedd.) (– Ville ikke lytte.) (– Da jeg snakket med politiet den tirsdagen, forsto jeg ikke at jeg måtte avhøres formelt før de kunne sette i gang med søk og etterforskning.)

(Anm: Sønnen forsvant. Nå blir politiets innsats i leitingen gransket. Andreas Thørring Eilertsen (23) ble funnet død, etter å ha vært savnet i flere uker. Spesialenheten for politisaker undersøker nå politiets arbeid i forbindelse med forsvinningen. MYE MATERIALE: Tone Tingvoll har samlet flere permer med dokumentasjon og notater fra ukene rundt jul og nyttår i 2018, da hun leitet etter sønnen Andreas. – Jeg har ikke tiltro til politiet i det hele tatt. Nå håper jeg å få svar på hva som egentlig har skjedd. Kanskje kan det bidra til at ingen andre trenger å oppleve det vi har vært gjennom, sier Tone Tingvoll. Hvert år blir rundt 1 800 personer meldt savnet i Norge. De aller fleste kommer til rette etter kort tid. Tone Tingvolls sønn Andreas Thørring Eilertsen (23) forsvant 16. desember i fjor. Han hadde lagt igjen nøklene sine i postkassa til Tingvolls mor. Familien ante uro. (…) Den unge mannen diagnosene ADD og Asperger. – Diagnosene ga Andreas utfordringer i det sosiale samspillet med andre, forklarer Tingvoll. (…) I slike situasjoner skal politiet følge et rundskriv fra Riksadvokaten.Skrivet er tydelig på hva politiet skal gjøre når de mottar en savnetmelding. Politiet skal blant annet sikre spor og informasjon med én gang. Skrivet understreker også hvorfor god kommunikasjon med de pårørende er viktig: Pårørende har et sterkt og legitimt behov for å få vite hva som har skjedd, og for å føle sikkerhet for at politiet gjør det man kan for å bidra til oppklaring.
(…) – Ville ikke lytte – Da jeg snakket med politiet den tirsdagen, forsto jeg ikke at jeg måtte avhøres formelt før de kunne sette i gang med søk og etterforskning. Jeg forventet at politiet ville starte leiteaksjon, at det gikk automatisk, sier hun. (nrk.no 13.7.2019).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Tvunget til å bruke tapet hjelm og ørepropper under uttransportering. (- Nå har Spesialenheten ilagt Politiets utlendingsenhet foretaksstraff i form av en bot på 100.000 kroner.)

(Anm: Tvunget til å bruke tapet hjelm og ørepropper under uttransportering. Politiets utlendingsenhet (PU) brukte maktmidler for å redusere sanseinntrykkene til mannen. Nå får PU 100.000 kroner i bot. 17. september 2017 skulle Politiets utlendingsenhet uttransportere en mann til Somalia. Mannen fikk ørepropper satt inn i ørene og ble påført en hjelm med visir. Hjelmen var tapet med gaffatape, og dekket åpningen over ørene, åpningen under visiret og visiret foran ansiktet med unntak av et felt som var brukt til luftehull. Det resulterte i at han heller ikke kunne se. LES OGSÅ Tvangsutsendingen av Abbasi-familien: Mor var bevisstløs fra Røros til Istanbul Ifølge Spesialenheten var formålet å redusere mannens sanseinntrykk. Når hjelmen ble påsatt er ikke klart, men Spesialenheten legger til grunn at den kan ha vært på en stund før de forlot Trandum. Nå har Spesialenheten ilagt Politiets utlendingsenhet foretaksstraff i form av en bot på 100.000 kroner. «Spesialenheten mener det er kritikkverdig at det har utviklet seg metodebruk på siden av foreliggende regelverk uten ledelsens viten», står det i avgjørelsen fra Spesialenheten. LES OGSÅ Sterke reaksjoner etter at Abbasi-familien ble sendt ut av Norge (vg.no 3.7.2019).)

– Jeg har sjelden vært så uimponert over politiet. (- Tøffer de seg?) (- Og hva får de egentlig ut av det?)

(Anm: Guro Sibeko er forfatter og samfunnsdebattant. – Jeg har sjelden vært så uimponert over politiet. Oslopolitiet setter både barn og skoleansatte i fare ved Twitter-policyen de har lagt seg på. Det må faktisk gå an for en skoleleder å ringe politiet når barn blir så fortvila at det tipper for dem, uten at det går meldinger til hele byen via Twitter. Lærere har ikke trening i voldsmestring. Det er politiet som får betalt for å håndtere vold i samfunnet vårt. Når meldinger går rett ut på Twitter, gjør både taushetsplikt, det overordna hensynet til barnets beste og omsorgen for skolemiljøet at det blir himla vanskelig å be om hjelp. (…) Tøffer de seg? Og hva får de egentlig ut av det? Tøffer de seg med at de plukker smørkniver ut av hendene til sjuåringer? Bruker de det som argument for å få økt budsjettet? (vartoslo.no 2.4.2019).)

- Ofre kritiserer politiet etter støtteerklæringer til sykehuset. Ofre for feiloperasjoner ved sykehuset i Flekkefjord reagerer på at det lokale lensmannskontoret rykket ut til sykehuset med blomster og håndskrevet kort til de ansatte.

(Anm: Ofre kritiserer politiet etter støtteerklæringer til sykehuset. Ofre for feiloperasjoner ved sykehuset i Flekkefjord reagerer på at det lokale lensmannskontoret rykket ut til sykehuset med blomster og håndskrevet kort til de ansatte. Selv har de hatt en tøff tid etter at de stod fram. Les saken om blomsteraksjonen her: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord – Her har sykehuset begått grove lovbrudd. Da bør i alle fall ikke politiet komme opp med blomster, sier Odd Egil Stenehjem. Sist uke fortalte NRK historien til han og to andre ofre for feilbehandling ved sykehuset i Flekkefjord. Odd Egil fikk ny hofte, men burde aldri vært operert. Han er nå hundre prosent ufør. Annette Tjelta fikk utført en unødvendig kneoperasjon, og har mye smerter. – Jeg forstår at de sykehusansatte har det tøft om dagen, men det har pasienter som har blitt feiloperert også. Jeg har ikke fått blomster av verken sykehuset eller politiet. (nrk.no 31.3.2019).)

- Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. (- Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår.)

(Anm: Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. Hanne Hjorteland, som har autisme og psykisk utviklingshemning, ble flere ganger dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap. Nå er Stavanger kommune politianmeldt. Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår. På vegne av Hanne (25) og hennes foreldre leverte han anmeldelsen til Sør-Vest politidistrikt før helgen. Den omfatter både Stavanger kommune – ved ordføreren – og bofellesskapet der hun tidligere bodde. – Volden og mishandlingen har vært grov, pågått over lang tid, er utført av flere i fellesskap og gitt Hanne betydelig smerte, sier Klomsæt, som er ny prosessfullmektig for Hanne Hjorteland. (nrk.no 10.2.2019).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. (- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.)

(Anm: - Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede. - Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker. (Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker. Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part. De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (dagbladet.no 27.6.2010)

- Politiet avslørte gatenavn og alderen til psykisk syk mann. – Soleklart brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas.  (- Grunnlovsfestet vern Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen var raskt på ballen. «Dette er langt over streken, det må dere forstå», skrev han på Twitter.)

(Anm: Politiet avslørte gatenavn og alderen til psykisk syk mann. – Soleklart brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas. Det var mange som reagerte på detaljnivået i Twitter-meldingen til Vest politidistrikt fredag ettermiddag. For da politiet skulle melde fra om et oppdrag de var ute på i Bergen sammen med andre nødetater, inkluderte de flere avslørende detaljer. – Dette er et soleklart brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas. Det var mange som reagerte på detaljnivået i Twitter-meldingen til Vest politidistrikt fredag ettermiddag. For da politiet skulle melde fra om et oppdrag de var ute på i Bergen sammen med andre nødetater, inkluderte de flere avslørende detaljer. (…) Avslørte gatenavn og alder Under aksjonen var det både politi, ambulanse og brannvesen i gaten, og politiet ville melde fra om at det ikke var fare for andre personer. Meldingen startet med navnet på gaten. Videre skrev de «Dersom det observeres politi og øvrige nødetater ved en bolig på adr., så gjelder dette bistand til helsevesen. Psykiatri.» Deretter skrev de alderen på mannen. (…) Grunnlovsfestet vern Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen var raskt på ballen. «Dette er langt over streken, det må dere forstå», skrev han på Twitter. «Håper gaten er så lang at dette ikke kan identifiseres», skrev advokat John Christian Elden. (nrk.no 10.2.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. (- Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser.)

(Anm: Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser. Fylkeslegen sa at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Nå beklager han uttalelsen. REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. – Pasienten hadde en tilstand som gjorde at han ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Det sa fylkeslegen i Vestfold og Telemark, Jan Arne Hunnestad til VG, sist fredag. Denne uttalelsen reagerer de pårørende på. Denne uken ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. (nrk.no 3.3.2019).)

- Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. (- Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff.)

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (vg.no 3.3.2019).)

–  Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. (– Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK.)

(Anm: Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. En sterkt utvklingslingshemmet beboer på Nardo bo- og aktivitetstilbud fikk 2. – og 3. gradsforbrenning etter å ha blitt badet i altfor varmt vann. (…) – Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. (- Andre- og tredjegradsforbrenning.)

(Anm: Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. En av kommunens brukere ved et avlastningsbolig for funksjonshemmede fikk forbrenningsskader under dusjing fredag kveld. Det er Fredrikstad kommune som melder dette i en pressemelding lørdag ettermiddag. Andre- og tredjegradsforbrenning Den skadede personen har fått andre- og tredjegrads forbrenning på deler av kroppen – skadene kom i forbindelse med dusjing. Personen er nå under behandling ved Sykehuset på Kalnes. Fredrikstad kommune sier ikke noe om tilstanden til personen – eller hvilken institusjon hendelsen har skjedd på. (nettavisen.no 16.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (…) – Pårørende sier at mannen ikke hadde noe språk, men hadde en type kommunikasjon, sier de pårørende kontaktperson, pasient- og brukerombud Torunn Grinvoll, til NRK søndag. Mannens familie mener dette har en relevans for saken, og fylkeslege Hunnestad beklager måten uttalelsen ble oppfattet på. (vg.no 3.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i glovarmt vann – gransker om sikring ble overstyrt. En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig. Nå er kommunen og en ansatt mistenkt for rutinesvikt. – Det er åpenbart noe som har sviktet i rutinene som handler om å kontrollere temperaturen på vannet, sier rådmann i Færder kommune, Toril Eeg. Fredag ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. – Det var en beboer som skulle bade, og en av de ansatte brukte en personheis for å få mannen ned i badekaret. Vannet var altfor varmt, og mannen fikk en forbrenning, sier rådmannen. (nrk.no 2.3.2019).)

- Politiet vil avlive Nala (3) – tiåring opna døra. – Horribelt. Ein maktarroganse utan like, seier Tommy Fredriksen etter at politiet i går kom på døra for å hente hunden Nala. (- MAKTARROGANSE: – Eg kan ikkje skjøne at dei kan ha haldepunkt får å tru at eg vil gøyme Nala.)

(Anm: Politiet vil avlive Nala (3) – tiåring opna døra. – Horribelt. Ein maktarroganse utan like, seier Tommy Fredriksen etter at politiet i går kom på døra for å hente hunden Nala. MAKTARROGANSE: – Eg kan ikkje skjøne at dei kan ha haldepunkt får å tru at eg vil gøyme Nala. Vi har vore dønn ærlege heile vegen. Kvifor skal vi snu no, seier hundeeigar Tommy Fredriksen (t.h.), her saman med sambuaren Hilde Eide. Politiet vil at hunden skal tvangsavlivast etter at den drap ein sau i september i år. Hundeeigarane på Sandane seier Nala, som er ein blanding av Alaskian Malamute og labrador, vart angripen av sauen. Les også: – Hunden må døy etter at sauen angreip Vedtaket er klaga på då hundeeigarane meiner det er gjort fleire feil i saka. Dei kjenner ikkje til at det er gjort noko nytt vedtak. Då familien skulle setje seg ved middagsbordet fredag kveld, kom tre polititenestemennn på døra for å hente hunden. Utan forvarsel. – Stesonen på ti år, som elskar hunden, opna døra og vart møtt av tre politifolk som stod mindre enn ein halvmeter frå døra: «Hei det er frå politiet her; vi skal ta med oss hunden dykkar», fortel Tommy Fredriksen. (…) – Bør trå varsamt – Som miljøterapeutar har både eg og sambuaren min litt kjennskap til korleis ein bør trå i følsame saker og saker der born er inne i biletet. Eg undrar kva risikovurdering politiet tok, seier Fredriksen. (nrk.no 15.12.2018).)

- Lagmannsretten avviser politiets anke mot Stella Mwangi.

(Anm: Lagmannsretten avviser politiets anke mot Stella Mwangi. Politiet anket frifinnelsen av artisten Stella Mwangi, men Borgarting lagmannsrett avviser nå anken og sier politiet ikke overholdt ankefristen. (aftenposten.no 12.9.2018).)

- VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. (- Stortinget må ta hensyn til de vesentlige endringene i hvitvaskingslovgivningen som påfører finansinstitusjonene en helt annet risiko enn tidligere.)

(Anm: Ole Morten Geving, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt, Finans Norge. VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. Slik forslaget er utformet, kan enhver person, hvor som helst fra i verden, kreve opprettet en VPS konto i sitt navn i Norge. Dette vil stille norske kontoførere – altså banker og verdipapirforvaltere – overfor en nesten uoverstigelig oppgave knyttet til kunde- og hvitvaskingskontroll. Økonomisk kriminalitet profesjonaliseres, og kriminelle nettverk leter aktivt etter svakeste ledd. Det er ingen grunn til at Norge skal innta den rollen. (dn.no 7.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Politikere vil ha Oslo-politiet gransket etter Jensen-dommen. (– Etter dommen mot Eirik Jensen lurer man på hvordan i alle dager Oslo politidistrikt har håndtert denne typen saker, sier Peter Christian Frølich (H) i justiskomiteen.)

(Anm: Politikere vil ha Oslo-politiet gransket etter Jensen-dommen. – Etter dommen mot Eirik Jensen lurer man på hvordan i alle dager Oslo politidistrikt har håndtert denne typen saker, sier Peter Christian Frølich (H) i justiskomiteen. Mandag avsa Oslo tingrett dom over Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Flere politikere i justiskomiteen ønsker en ekstern granskning av Oslo-politiet. – Hvis denne dommen blir stående, har ikke Eirik Jensen bare gjort seg skyldig i korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling, men også i å stjele litt av tilliten som politiet har jobbet seg opp over generasjoner. Det sier Peter Christian Frølich (H), medlem i justiskomiteen på Stortinget. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Justisdepartementet bør snarest ta mandatet fram fra skuffen. Gransk politiet nå. Nå er det fem år siden Eirik Jensen ble pågrepet.

(Anm: Leder. Justisdepartementet bør snarest ta mandatet fram fra skuffen. Gransk politiet nå. Nå er det fem år siden Eirik Jensen ble pågrepet. Denne uka ble det klart at ekspolitimannen må gjennom en full ny runde i lagmannsretten, så det er ingen grunn til å vente noen rettskraftig dom i den alvorlige korrupsjonssaken før om halvannet år. I tillegg kommer en eventuell runde i Høyesterett. Da kan det være gått sju år siden pågripelsen. (dagbladet.no 2.2.2019).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (- Fikk bøter der andre får fengsel Flere ganger er Jensen anmeldt til både politiet i Vestfold og politiet i Oslo.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. Sent i november står Marius Vidar Jensen (46) i foajeen på Quality Hotel Tønsberg. Han har lett dugg i håret som er satt opp med voks. Denne kvelden skal han på et foredrag om fornybar energi. Kjøpte luksusbåt Jensen har vært med i mange byggeprosjekter. Et eksempel er hentet fra to adresser i Lørenskog. Sommeren 2014 var gravemaskiner og lastebiler på plass for å gjøre flere tomter klare for bygging av nye eneboliger. (…) Fikk bøter der andre får fengsel Flere ganger er Jensen anmeldt til både politiet i Vestfold og politiet i Oslo. Riktignok har han fått sju bøter for rot med regnskaper og manglende betaling av skatt. I 2006 ble han dømt til samfunnsstraff. Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- «Pokermamma» i retten: – Det var flere triste skjebner på slutten. (– Ble nedprioritert Påstanden om at politiet skal ha sendt signaler om at klubben fikk ha åpent, ønsker ikke politiadvokat Philip Green å kommentere. – Har politiet lukket øynene for slike klubber?)

(Anm: «Pokermamma» i retten: – Det var flere triste skjebner på slutten. Baksiden av dette ble veldig tydelig. Pokerklubben skulle være en liten, sosial fritidsklubb for voksne. Men i løpet av kort tid vokste den, og innehaveren fikk oppleve den stygge baksiden av poker. 1. mars 2018 stormet væpnet politi inn i den ulovlige pokerklubben Quads i Dronningens gate 22 i Oslo sentrum. Spillerne som var til stede ble bedt om å holde hendene over pokerbordet under razziaen. (…) – Ble nedprioritert Påstanden om at politiet skal ha sendt signaler om at klubben fikk ha åpent, ønsker ikke politiadvokat Philip Green å kommentere. – Har politiet lukket øynene for slike klubber? – Nei, jeg tror nok heller at det ikke er blitt prioritert. Vi har hatt opplysninger om pokerklubber, men det er blitt nedprioritert. Men så har det vokst voldsomt, og så måtte vi ta et tak, rett og slett, sier han til Aftenposten. Hverken kvinnen eller hennes forsvarer ønsker å kommentere saken i Aftenposten. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. (- 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor.)

(Anm: POLITIET HENLA SAKEN: Øksemannen ble anmeldt for å ha ranet Joakim (18): – De visste at han var farlig. OPPGITT: 18 år gamle Joakim Johnsen Tønnessen sier at han ble angrepet, truet og ranet av mannen som nå er siktet for drapet i Haugesund. Han er oppgitt over at siktede ikke ble stoppet tidligere. HAUGESUND (TV 2): 10 måneder før drapet på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund, henla politiet en ranssak mot den nå drapssiktede 48-åringen. Politiet vil ikke utdype hvorfor. (tv2.no 23.2.2019).)

- Bertheussen-saken. Kilder: - PST har funnet nye bevis. Etter at dommen falt mot Laila Anita Bertheussen, skal PST ha fortsatt etterforskningen. De skal ha funnet nye bevis mot henne. (- Det er svært uheldig at hun nektes retten til å få tiltalen behandlet av lagmannsretten. Det er en FN-beskyttet menneskerettighet å få anket skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker, og da bør ikke Norge bryte dette med åpne øyne, sier Elden.)

(Anm: Bertheussen-saken. Kilder: - PST har funnet nye bevis. Etter at dommen falt mot Laila Anita Bertheussen, skal PST ha fortsatt etterforskningen. De skal ha funnet nye bevis mot henne. - NYE BEVIS: PST skal ha funnet nye bevis som knytter Laila Anita Bertheussen til forholdene hun ble dømt for i Oslo tingrett. Hun ble blant annet dømt for angrep på demokratiet. I Oslo tingrett bedyret samboeren til eks-justisminister Tor Mikkel Wara sin uskyld. Rett før dommen falt, uttalte hennes forsvarer følgende til Dagbladet: «Hun regner med å bli frifunnet fordi hun ikke er skyldig», sa advokat John Christian Elden. Da dommen var lest opp, forkynte Bertheussen overfor retten at hun var «sjokkert» og anket på stedet. (…) - Min klient er ikke kjent med noe materiale fra PST som endrer hennes oppfatning om at dommen mot henne er uriktig, sier advokat John Christian Elden. - Det er svært uheldig at hun nektes retten til å få tiltalen behandlet av lagmannsretten. Det er en FN-beskyttet menneskerettighet å få anket skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker, og da bør ikke Norge bryte dette med åpne øyne, sier Elden. Les også En uheldig avgjørelse (dagbladet.no 5.7.2021).)

- Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (- Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret.) (- Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten.) (- Statsministeren burde si unnskyld og angre.)

(Anm: Fortjener en unnskyldning. Usannheter satte en teatergruppe i fare. (…) Scenekunstner Pia Maria Roll Jessen vitnet onsdag, som ansvarlig for «Ways of Seeing». Teaterstykket er selve utgangspunktet for den vanvittige saken som utspiller seg i sal 250. Politiet mener stykket er Bertheussens motiv. Bertheussen mener noen inspirert av teateret må stå bak truslene og angrepene hun står tiltalt for. Iscenesettelsen er uansett dramatisk. (…) – Jeg mener virkelig at det er ikke kunstens oppgave å passe på at landets ledende politikere ikke skal føle ubehag, snarere tvert imot, sa hun. Kunstpolitisk har hun selvsagt helt rett. Ordene spiller dessuten opp mot hvordan tiltalte og Fremskrittspartiet politisk angrep teateret økonomisk i etterkant av stykket. Bertheussen kontaktet sponsorer som Obos, Bokklubbene og Sparebankstiftelsen, Oslo Frp stilte forslag i bystyret om å kutte støtte til Black Box. Stortingsrepresentanter, statsråder og til slutt Erna Solberg gikk hardt ut og kritiserte teateret. Det ble en trussel mot selve ytringsfriheten. Statsministeren burde si unnskyld og angre. (dagbladet.no 14.10.2020).)

- Statsadvokaten grep inn: Etterforsker Black Box videre. Da Oslo-politiet henla anmeldelsen mot Black Box Teater, klaget Tor Mikkel Waras samboer. Nå har hun fått medhold: «Meget alvorlige forhold», mener statsadvokaten.

(Anm: Statsadvokaten grep inn: Etterforsker Black Box videre. Da Oslo-politiet henla anmeldelsen mot Black Box Teater, klaget Tor Mikkel Waras samboer. Nå har hun fått medhold: «Meget alvorlige forhold», mener statsadvokaten. Nå må Oslo politidistrikt etterforske videre om Black Box Teater og regissør Pia Maria Roll har krenket privatlivets fred, da de brukte bilder av justisminister Tor Mikkel Waras hjem i den omstridte teateroppsetningen «Ways of Seeing». «En grov invasjon av mitt privatliv», skrev Waras samboer Laila Bertheussen i en VG-kronikk 1. desember, da «Ways of Seeing» hadde vært vist på Black Box Teater. 6. desember kom det første av tre angrep mot Waras hjem, med hærverk og forsøk på brannstiftelse. Truslene etterforskes nå av PST. (dagsavisen.no 25.2.2019).)

– Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet.

(Anm: Blir ikke saken om Wara, truslene og brannen oppklart, er faren stor for at den blir en verkebyll i samfunnet | Harald Stanghelle, kommentator. Det er en kamp om virkeligheten. PST-sjef Benedicte Bjørnland og advokat John Christian Elden trekker totalt motsatte konklusjoner av de samme faktaene. Det er helt naturlig. Etter det første sjokket kommer den tvilende forvirringen. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så torsdag nasjonen inn i øynene og slo fast at det var Tor Mikkel Waras samboer selv som sto bak brannen i parets bil. Altså en iscenesettelse av trusler mot justisministerens hjem der motivet var å kaste mistanken mot andre. At det politiske Norge fikk sjokk, sier seg selv. At Tor Mikkel Wara tar permisjon, var også helt uunngåelig. Men det er i dagene og ukene som kommer en siktelse skal utvikles til en bevisbar tiltale. Eller motsatt: En mistanke skal avkreftes og forsvinne i uskyldens idealtilstand. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Ap om Black Box-debatten: Frps reaksjon er skummel. Skummelt at et regjeringsparti vil legge føringer på støtte til en teaterscene, mener Anette Trettebergstuen (Ap) etter at det omstridte stykket «Ways of Seeing»har utløst krangel mellom FrP og Venstre.

(Anm: Ap om Black Box-debatten: Frps reaksjon er skummel. Skummelt at et regjeringsparti vil legge føringer på støtte til en teaterscene, mener Anette Trettebergstuen (Ap) etter at det omstridte stykket «Ways of Seeing»har utløst krangel mellom FrP og Venstre. – Det er et underlig skue at det nå utspiller seg en politisk debatt om sensur av kunsten mellom to regjeringspartier, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Regjeringspartiene Venstre og Fremskrittspartiet er splittet i synet på den omstridte teateroppsetningen «Ways of Seeing» på Black Box Teater. Debatten har pågått i Dagsavisen den siste uken, etter at fylkesleder i Oslo Fremskrittsparti Tone Ims-Larssen kritiserte statsstøtten til Black Box. (…) – Dette er ikke den politikken regjeringen står for. Jeg har levert en kulturmelding til Stortinget som er soleklar: Rommet for ytringsfrihet skal ligge til grunn for kulturpolitikken til denne regjeringen, repliserte kulturminister Trine Skei Grande i Dagsavisen. – Grande har misforstått ytringsfriheten, kommenterte stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde til Dagsavisen. (dagsavisen.no 24.2.2019).)

- Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet.

(Anm: Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet. (- «I oktober i fjor ble det utbetalt 86.000 britiske pund (snaut en million kroner) fra Finance Credit til Madland & Wara, men pengene gikk via et selskap eid av en forretningsmann uten noen som helst tilknytning til saken.» (nrk.no 4.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

- Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har.

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har. Noe av bakteppet i saken der Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Berthuessen er siktet av PST, er en flere måneder lang debatt om teaterstykket Ways of Seeing. Stykket tematiserer overvåking og rasisme, blant annet ved å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Disse inkluderer angivelig Wara, men også blant andre Jens Stoltenberg, finansmann Øystein Stray Spetalen, Resett-redaktør Helge Lurås og Frp-politikerne Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde. (…)  Wara selv har skrevet et innlegg her i avisen, der han omtaler Black Box Teater som «moralsk konkurs». Anklagen er sterk, ikke minst fordi den kommer fra landets justisminister. I det aktuelle innlegget påpeker han «det handler om hvilken offentlig debatt vi skal ha i Norge.» (…) De som sitter i innflytelsesrike posisjoner er nødt til å være særlig nøye med hvilke ord de velger, hva de velger å kritisere, og på hvilket grunnlag. Det burde bekymre alle når kunstnerne forteller at de har mottatt drapstrusler og store mengder hets. (…) Når Solberg til NRK fredag opprettholder at teatergruppen har bidratt til «uro», akkurat slik de angivelige angrepene mot Waras bolig har gjort, er det en falsk balanse som legger for mye ansvar på noen som har benyttet sin kunstneriske ytringsfrihet på en provoserende måte. (aftenposten.no 15.3.2019).)

- Avviste Laila Bertheussens anke over skyldspørsmålet: - Nå må Erna Solberg sette punktum og si unnskyld. (- Men Solberg nekter fortsatt.)

(Anm: Avviste Laila Bertheussens anke over skyldspørsmålet: - Nå må Erna Solberg sette punktum og si unnskyld. Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen går igjen ut og ber Erna Solberg beklage overfor «Ways of Seeing»-kunstnerne. Men Solberg nekter fortsatt. I januar ble Laila Bertheussen kjent skyldig i trusler mot demokratiet og dømt til ett år og åtte måneders fengsel. Ankeutvalget i Borgarting lagmannsrett avviste tirsdag å la Bertheussen få prøvet skyldspørsmålet i en ankesak. Spørsmålet om hun er skyldig etter påtalemyndighetens tiltale, er dermed vurdert og avgjort. Dette gjør at Erna Solberg ikke lenger kan la være å unnskylde overfor Ways of Seeing-kunstnerne, mener nestleder i Stortingets kulturkomité, Anette Trettebergstuen (Ap). (dagsavisen.no 22.6.2021).)

- Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. (- Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken.) (- Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg.) (- Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått?) (- Jeg har ikke lest hennes kronikk.) (- Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket.)

(Anm: Erna innrømmer: - Jeg har ikke sett stykket selv. Statsministeren synes hun likevel har rett til å uttale seg om saken. - Dette har jeg peiling på, forsikrer Erna Solberg. Solberg har fått kritikk for sine utspill om teaterforestillingen «Ways of seeing». Oppsetningen har fått mye oppmerksomhet fordi den viser fasaden til Tor Mikkel Wara og samboeren Laila Bertheussen. Kort tid før det ble kjent at PST mener Bertheussen har iscenesatt trusler mot parets hjem, refset Erna Solberg teaterstykket. - Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politikere, selv om man putter det inn i en kunstnerisk ramme eller i et satirisk program, sa Solberg, og minnet teateret på viktigheten av å ha en ryggrad. (…) - Er Bertheussens kronikk i VG en del av det bildet du har fått? - Jeg har ikke lest hennes kronikk. (dagbladet.no 15.3.2019).)

- Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. (– Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK.) (- Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag.)

(Anm: Teaterdirektør siktet etter forestilling. Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred. – Ingen domstol i verden vil akseptere siktelsen, sier kunstnernes advokat Jon Wessel-Aas til NRK. Det var samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som anmeldte oppsetningen i desember. De fire er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred, skriver VG, som var først ute med denne nyheten. Siktelsen skjedde onsdag, før siktelsen av Waras samboer, men ble først kjent for offentligheten i dag. Politiet har bedt om tillatelse til å ransake teaterdirektørens og de tre kunstnernes hjem og kontorer i jakten på bevis. Dette har Oslo tingrett avvist, men dette er anket til Borgarting lagmannsrett. (nrk.no 15.3.2019).)

- Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene.

(Anm: Siktelser og ransaking hos kunstnere i Wara-saken: Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. Siktelsene mot teaterdirektøren og kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» er enestående i norsk rettshistorie. Det samme gjelder begjæringen om å ransake teatersjefens hus. Riksadvokaten må gripe inn og henlegge sakene. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt.

(Anm: Siktet Black Box-sjef: – Vil sette opp stykket på nytt. – Det var et sjokk å få vite om siktelsen, sier teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland. Hun kaller det «ekstraordinært», «ute av proporsjoner» og et brudd på ytringsfriheten. Nå jobber teatersjefen for å kunne sette opp flere forestillinger av stykket Ways of Seeing i Oslo, laget av kompaniet Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr. – I utgangspunktet var programmet vårt i vår fullt. Nå jobber vi for å finne løsninger, sier Sibué-Birkeland. (aftenposten.no 16.3.2019).)

- Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse.

(Anm: Reagerer etter teater-siktelsene: - Alvorlig angrep på ytringsfriheten. Jusprofessoren klør seg i hodet. Advokatene skjønner ingenting. Og William Nygaard mener politiet har manglende kompetanse. - Hvis det er sånn at det å vise en husfasade er en krenkelse av privatlivets fred, så har Google Street View et kjempeproblem i Norge. Det sier ekspert på ytringsfrihet og jusprofessor Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen. Borvik forteller at han ble overrasket da det i dag ble kjent at Oslo-politiet har siktet en teaterdirektør og tre kunstnere for å ha krenket privatlivets fred i teaterstykket «Ways of Seeing» på Black Box Teater. I forestillingen blir en video av husfasaden til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans samboer, Laila Anita Bertheussen, vist. I tillegg blir det sagt at boligen tilhører Wara, og at boligen er på Røa. (dagbladet.no 16.3.2019).)

- Dette er de 70 kriminelle politiet følger ekstra nøye. (- Når en av personene blir anmeldt eller pågrepet, havner saken på bordet til en bestemt etterforsker og/eller jurist, med særskilt ansvar for å følge opp vedkommende.) (- Den nye ordningen trådte i kraft 1. februar 2019.) (- Avviser forskjellsbehandling.) (- Den nye offensiven har flere likheter med Oslo-politiets innsats mot såkalte «Very important criminals», forkortet VIC.) (– Hvis en person på VIC-listen kaller en politimann «jævla purk», skal det ilegges forelegg. (- Andre får flere sjanser og kan dra det mye lenger, før reageres. Det kan virke som hensikten er å straffe disse personene for så mye som mulig, mener Sæther.)

(Anm: Dette er de 70 kriminelle politiet følger ekstra nøye. Politiet følger et utvalg vanekriminelle med argusøyne, for å styrke innsatsen mot hverdagskriminalitet. Politiet har kartlagt personer som står bak en uforholdsmessig stor andel av hverdagskriminaliteten i distriktet. Arbeidet har munnet ut i en liste på cirka 300 navn, hvorav om lag 70 i stor grad begår lovbrudd i Asker, Bærum og Oslo Vest. Gjengangerne står bak forbrytelser som tyverier, bedragerier og skadeverk, samt grove trusler og voldsforbrytelser. – Dette er personer vi ønsker å holde et ekstra godt øye med, sier Nina Sundgaard, fungerende påtaleleder i Enhet Vest i Oslo politidistrikt. (…) Når en av personene blir anmeldt eller pågrepet, havner saken på bordet til en bestemt etterforsker og/eller jurist, med særskilt ansvar for å følge opp vedkommende. Den nye ordningen trådte i kraft 1. februar 2019. (…) Avviser forskjellsbehandling Den nye offensiven har flere likheter med Oslo-politiets innsats mot såkalte «Very important criminals», forkortet VIC. Også dette retter seg mot gjengangere, som fremgår av en navneliste. Dette prosjektet har høstet kritikk fra flere hold siden oppstarten i 2005. Politietterforsker Eirik Husby Sæther, som har jobbet ved kriminalvakten i Oslo politidistrikt siden 2009, er blant kritikerne. Han mener erfaringene har vist at politiet reagerer strengere overfor personer på VIC-listen enn andre. – Hvis en person på VIC-listen kaller en politimann «jævla purk», skal det ilegges forelegg. Andre får flere sjanser og kan dra det mye lenger, før reageres. Det kan virke som hensikten er å straffe disse personene for så mye som mulig, mener Sæther. (…) – I dag får de bøter de ikke er i stand til å betale. Når summen av ubetalte forelegg overstiger 60.000, må de sone noen måneder i fengsel. Jeg har vanskelig for å se hvordan det fører til å forebygge kriminalitet, sier han. Han mener politiet bør styrke samarbeidet med hjelpeapparatet, for å sikre gjengangerne hjelp. – Det bør være et tankekors at de som har blitt fjernet fra VIC-listen i Oslo, nærmest uten unntak har blitt det etter rusbehandling. Ikke etter fengselsopphold for ubetalte bøter, sier politietterforskeren. (budstikka.no 18.2.2019).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

- Skolevolden øker kraftig i Oslo. (- Kan være en stor psykisk belastning for læreren.)

(Anm: Skolevolden øker kraftig i Oslo. Kan være en stor psykisk belastning for læreren. Omfanget av vold og trusler på skoler i Oslo har økt kraftig og er det største arbeidsmiljøproblemet i skolene i hovedstaden, mener hovedverneombudet. De siste tilgjengelige tallene fra utdanningsetaten i Oslo viser mer enn en dobling i rapporterte hendelser fra 1.940 i 2016 til 4.071 hendelser i 2018, skriver Klassekampen. - Slike hendelser gir flere lærere langvarige, psykiske plager, ifølge hovedverneombud Einar Osnes i utdanningsetaten i Oslo. - Les også: Snart kan volden lærer Clemens Saers opplevde i klasserommet komme opp for Høyesterett (vartoslo.no 7.2.2020).)

- Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. (- Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. Rapporten viser at til sammen 1.383 ansatte ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. Det utgjør 8,8 prosent av alle ansatte. For 2017 var tallet 1.164 ansatte, tilsvarende 7,6 prosent. – Så langt har vi ikke greid å få en nedgang i antall hendelser mot ansatte, slår utdanningsdirektør Karin Andersen fast. (…) Underrapportering Hovedverneombud Einar Osnes i Oslo-skolen sier tallene må tas på alvor. Samtidig påpeker han at det trolig er mye underrapportering. Flere skoler har ikke meldt inn en eneste hendelse for året som gikk. – Det skal jeg ta opp med Utdanningsetaten, så vi får fulgt opp de skolene som ikke melder inn, sier han. Osnes påpeker at mange av de nesten 1.400 lærerne som har blitt utsatt for trusler, blir sykemeldt etter hendelsene. – Det fører til stor slitasje over tid etter alvorlige hendelser. Mange får ikke oppfølging, sier han. Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet. (tv2.no 13.5.2019).)

- Hvorfor er piger så ondskabsfulde mod hinanden? (- Ude i kulden eller inde i varmen?) (- Piger er ikke det onde køn.) (- Piger er ikke ondskabsfulde, er mit svar,« lyder det fra lektor Jo Krøjer fra Roskilde Universitet.)

(Anm: Hvorfor er piger så ondskabsfulde mod hinanden? »I pigegrupper kan der være en meget hård kultur.« I pigegrupper er der ofte subtile koder, man skal kende for at være inde, siger en mobbeforsker. Ude i kulden eller inde i varmen? Folkeskolens frikvarterer kan være en prøvelse. Nogle gange er man en del af fællesskabet. Andre gange er man ikke. (…) »Hvad skyldes det? Hvorfor er piger så ondskabsfulde indbyrdes?,« spørger hun. Svaret får du i denne artikel. Piger er ikke det onde køn Men først skal vi lige dvæle lidt ved selve spørgsmålet. Jo Krøjer, der blandt andet forsker i køn, læring og sociale dynamikker i folkeskolen, er ikke glad for den måde, Tone har formuleret det på. »Præmissen i spørgsmålet er, at piger er ondskabsfulde, og at drenge ikke er onde i lige så høj grad. Men det er et usagligt udgangspunkt. Piger er ikke ondskabsfulde, er mit svar,« lyder det fra lektor Jo Krøjer fra Roskilde Universitet. (videnskab.dk 19.12.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.

Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.
Lederne for politiforbundene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Kronikken er skrevet av: Lena Nitz, leder Polisförbundet, Sverige, Claus Oxfeldt, leder Politiforbundet, Danmark, Sigve Bolstad, leder Politiets Fellesforbund, Norge, Yrjö Suhonen, leder Suomen Poliisijärjestöjen Liittoon, Finland, og leder Snorri Magnússon, Landssamband Lögreglumanna, Island.
aftenposten.no 12.11.2016
Politifolk sitter stadig lengre tid i bilene, lokale politistasjoner lukker dørene og fotpatruljer og forebyggende arbeid er i ferd med å bli en sjeldenhet. (…)

Politiet som tillitspersoner forsvinner
Politibetjenten er aldri blitt sett som en fiende, men som en tillitsperson og autoritet som alle kunne snakke med og møte forståelse fra. Det gjelder barn, unge, sosialt utsatte, eldre, narkomane og alminnelige folk. Alle steder i samfunnet fra topp til bunn, fra metropol til utkant. (…)

Fjerner seg fra innbyggerne
Politiet kommer lenger og lenger vekk fra innbyggerne i alle de nordiske landene. Derfor vil vi på vegne av alle politifolk i Norden rope et varsko. (…)

- Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om mindreårige kriminelle i Oslo: – Fengsling vurderes for sjeldent.

(Anm: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om mindreårige kriminelle i Oslo: – Fengsling vurderes for sjeldent. Økningen i ungdomskriminalitet begått av unge gjengangere i Oslo, skyldes mangel på straffereaksjon, mener justisminister Jøran Kallmyr (Frp). (dagsavisen.no 19.11.2019).)

- Politiet: – Har sett flere tilfeller hvor man retter aggressiviteten mot politiet. (– Mer disiplin i skolen Justisminister) (- Jøran Kallmyr mener hendelsen på Bogerud viser at mange ungdommer viser manglende respekt for autoriteter.)

(Anm: Politiet: – Har sett flere tilfeller hvor man retter aggressiviteten mot politiet. Mandag måtte politiet bruke 17 patruljer for å få kontroll på en gjeng ungdommer i Oslo. Justisministeren mener mer disiplin i skolen kan bekjempe ungdomskriminalitet. (…) Måtte trekke våpen Tidlig i hendelsesforløpet måtte politiet trekke våpen. Det var på det meste 17 patruljer på stedet, i tillegg til politihelikopteret. – Vi må vise såpass med muskler i en slik situasjon for å ikke stikke halen mellom beina og dra fra stedet. Det er nok målet i noen tilfeller å få politiet til å trekke seg og ikke gjøre jobben sin, sier han. (…) – Mer disiplin i skolen Justisminister Jøran Kallmyr mener hendelsen på Bogerud viser at mange ungdommer viser manglende respekt for autoriteter. – Jeg synes det er helt uakseptabelt at voksne ungdommer altså 20-åringer viser en aggresjon mot politiet og at de prøver å forhindre politiet i å gjennomføre arrestasjoner, det er helt uakseptabelt, sier Kallmyr. Han mener det handler om disiplin og at mange ungdommer mangler dette, og at trenden med vold mot lærere nå har flyttet seg til vold mot politiet. (nrk.no 30.7.2019).)

- Kritiserer politiaksjon på Bogerud: – De snakket til oss som om vi var dyr. (- Nå bestrider de involverte ungdommene politiets versjon.)

(Anm: Kritiserer politiaksjon på Bogerud: – De snakket til oss som om vi var dyr. Mandag rykket politiet i Oslo ut til det de oppfattet som et slagsmål på Bogerud. Nå bestrider de involverte ungdommene politiets versjon. Det har stormet rundt politiet etter at de rykket ut til Bogerud på Østensjø mandag kveld. Der havnet politiet i konflikt med rundt 20 ungdommer og voksne, hvorav ti personer ble anholdt. Siden da har beboere på Bogerud og rapperen Mikal Bøckmanhevdet at politiet oppfører seg aggressivt og trakasserende mot minoritetsungdom. Nå står også en av ungdommene fra Bogerud frem med sin versjon av hendelsen. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (- Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående.) (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. Metodebruken har vært ute av kontroll, uten å ha blitt rettet opp. Eirik Jensen har vært utenfor styring, tatt imot penger fra kriminelle og til tross for omfattende overvåkning ikke blitt fanget opp og stoppet. Superpurken er blitt dømt som superskurken. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Politiet må granskes, mener Høyre. Men granskningen av Oslo-politiet kan la vente på seg til slutten av 2020.

(Anm: Politiet må granskes, mener Høyre. Men granskningen av Oslo-politiet kan la vente på seg til slutten av 2020. Nestleder i justiskomiteen, Peter Frølich (H), er klar på at Oslo-politiet må granskes etter alt som er kommet frem under rettssaken mot Eirik Jensen. (…) – Har med tillit å gjøre Da Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj i Oslo tingrett i september 2017, forlangte daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) en grundig gjennomgang av Oslo politidistrikt. (aftenposten.no 29.1.2019).)

- Gransking av Oslo-politiet (...) som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forlangte etter rettssaken mot Eirik Jensen, er fortsatt helt i det blå.

(Anm: Gransking av Oslo-politiet lar vente på seg. Granskingen av Oslo-politiet som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forlangte etter rettssaken mot Eirik Jensen, er fortsatt helt i det blå. Granskingen av Oslo-politiet, som skulle skje i kjølvannet av dommen mot ekspolitimannen Eirik Jensen, er foreløpig helt i det blå. Her er nåværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sammen med politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Jensen-saken. Politiet må granskes. Jensen-saken er egnet til å svekke tilliten til politiet og rettsstaten, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig. (- Nå vil departementet avvente en rettskraftig dom, før de vil vurdere om de skal gjennomføres noen gjennomgang og utredning i etterkant. Det er et grovt løftebrudd og en stor feil.) (- Nå er det justisminister Tor Mikkel Wara som har stoppet granskningen.) (- Wara vil ikke la seg intervjue om saken.)

(Anm: Jensen-saken. Politiet må granskes. Jensen-saken er egnet til å svekke tilliten til politiet og rettsstaten, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig. Dager før ankesaken mot Eirik Jensen begynte, kom nyheten fra Justis- og beredskapsdepartementet: Det blir ikke nødvendigvis noen gransking av politiet som lovet. Nå vil departementet avvente en rettskraftig dom, før de vil vurdere om de skal gjennomføres noen gjennomgang og utredning i etterkant. Det er et grovt løftebrudd og en stor feil. (…) Nå er det justisminister Tor Mikkel Wara som har stoppet granskningen og altså først vil vurdere om den skal gjennomføres etter at lagmannsretten og eventuelt Høyesterett har avsagt en rettskraftig dom. Wara vil ikke la seg intervjue om saken. (dagbladet.no 2.11.2018).)

- Er Jensen uskyldig, har saken uansett avslørt en rekke forhold ved politiets arbeid som bør ettergås. I retten har det kommet fram praksis i strid med gjeldende regelverk og hvordan dårlig samarbeid mellom ulike politidistrikt kan ødelegge etterforskninger og la skyldige gå fri. En gransking vil ikke gjøre noe fra eller til for Eirik Jensen, men den kan få viktig betydning for samfunnet.

(Anm: Jensens muligheter. Selv om ankesaken går mot slutten, er vi neppe ferdige med å snakke om Eirik Jensen. (…) Busch forklarte at han to ganger var blitt kontaktet fordi Cappelen i avhør satte betingelser for å snakke. Begge gangene hadde riksadvokaten blankt avvist å gi noen forsikringer om amnesti eller strafferabatt. Først når forklaringen var avgitt, kunne man vurdere om den kvalifiserte til noen rabatt etter loven. Likevel viser lydopptakene fra de såkalte Ila-samtalene at politimennene lovet Cappelen at Busch personlig ville strekke seg langt for å hjelpe ham. (…) Er Jensen uskyldig, har saken uansett avslørt en rekke forhold ved politiets arbeid som bør ettergås. I retten har det kommet fram praksis i strid med gjeldende regelverk og hvordan dårlig samarbeid mellom ulike politidistrikt kan ødelegge etterforskninger og la skyldige gå fri. En gransking vil ikke gjøre noe fra eller til for Eirik Jensen, men den kan få viktig betydning for samfunnet. (dagbladet.no 7.1.2019).)

- Elden: Jensen må slippe fengsel om kun korrupsjonsdommen blir stående. (- To korrupsjonssaker mot politimenn.) (- Våren 2005 sonet en forretningsmann en voldsdom i Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad. To politimenn mottok henholdsvis 25.000 kroner og 50.000 kroner fra forretningsmannen som motytelse for urettmessig å ha hentet ham ut fra fengsel elleve ganger i løpet av soning.) (- Begge ble idømt tap av sin stilling i politiet og for alltid retten til å ha slik stilling.)

(Anm: Elden: Jensen må slippe fengsel om kun korrupsjonsdommen blir stående. Om Erik Jensen kun blir dømt for korrupsjon, mener forsvareren at han ikke skal sone i fengsel i det hele tatt. (…) I en time og 18 minutter så Eirik Jensen for seg en langt lavere straff enn de 21 årene han ble dømt til i tingretten. Men fagdommerne satte jury-kjennelsen til side. Jensen-forsvarer John Christian Elden har anket fagdommernes avgjørelse til Høyesterett. Håpet er at Jensen blir stående med en dom for korrupsjon, med en strafferamme på ti år. Elden mener Jensen da kan gå ut som en fri mann. (…) To korrupsjonssaker mot politimenn Det har ikke lyktes NRK å få svar fra Spesialenheten til denne saken, men tidligere korrupsjonsdommer kan kaste lys over straffenivået. Ifølge Transparency International Norge, en organisasjon som arbeider mot alle former for korrupsjon, har det vært to korrupssjonssaker med polititjenestemenn i Norge siden 2003. Våren 2005 sonet en forretningsmann en voldsdom i Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad. To politimenn mottok henholdsvis 25.000 kroner og 50.000 kroner fra forretningsmannen som motytelse for urettmessig å ha hentet ham ut fra fengsel elleve ganger i løpet av soning. (nrk.no 31.1.2019).)

- Ekspert om Jensens anke: - Har ikke tiltro til Høyesterett. (- Domstolen er generelt svakere til å tolke regler som angår egne forhold enn regler som omhandler andre.) (- Dette er kanskje forståelig rent menneskelig, men like fullt trist, sier han videre.)

(Anm: Ekspert om Jensens anke: - Har ikke tiltro til Høyesterett. I en anke til Høyesterett skriver Eirik Jensens forsvarer at fagdommerne brukte loven galt da de satte til side juryens avgjørelse. Jusprofessor tviler på at Høyesterett vil ta anken til følge. – Det beste hadde vært om anken gikk gjennom, men dessverre har jeg ikke allverdens tiltro til at Høyesterett vil oppheve tilsidesettelsen av juryens svar, sier jusprofessor Alf Petter Høgeberg ved Universitetet i Oslo, til VG, om anken i Jensen-saken. - Domstolen er generelt svakere til å tolke regler som angår egne forhold enn regler som omhandler andre. Dette er kanskje forståelig rent menneskelig, men like fullt trist, sier han videre. Etter at juryen i rettssaken mot Eirik Jensen hadde frifunnet ham på ett av tiltalepunktene, satte fagdommerne avgjørelsen til side. Jensens forsvarer John Christian Elden anket avgjørelsen på stedet. Nå, fem dager senere, foreligger anken. Det var NRK som først meldte om anken. (vg.no 2.2.2019).)

- Her er Eldens anke til Høyesterett: Mener fagdommerne tolker loven feil.

(Anm: Her er Eldens anke til Høyesterett: Mener fagdommerne tolker loven feil. Slik skal han overbevise Høyesterett om at fagdommerne i Jensen-saken ikke kan tilsidesette juryens kjennelse. (…) Dagbladet har fått tilgang på den tolv sider lange anken. Her viser Elden blant annet til fagdommr Kristel Heyerdahls rettsbelæring. Hun uttalte at det ikke er noe krav i Ioven om at bestikkelsen knyttes til en bestemt handling. Elden skriver videre at rettsbelæringen ikke inneholdt noen instruks som gjør at juryen må avgjøre spørsmålet i en bestemt retning for å vise at de overholder loven. (dagbladet.no 2.2.2019).)

- Jensens anke til Høyesterett: Dommerne har brukt loven feil. (- Jurister vurderer ikke bedre.) (– Må ha vist grov uforstand.)

(Anm: Jensens anke til Høyesterett: Dommerne har brukt loven feil. Forsvarer John Christian Elden mener fagdommerne har gått bort fra det som ble sagt i rettsbelæringen, og ikke forholdt seg til lovens intensjon. Tidligere høyesterettsdommer er ikke enig. (…) NRK har fått tilgang til den 12 sider lange anken som er skrevet av Jensen-forsvarer John Christian Elden. Der argumenterer han blant annet med at tilsidesettelsen rimer dårlig med dommerens rettsbelæring til juryen. (…) Bevisvurdering vil si å ta stilling til hva som faktisk har skjedd. Og det er lagrettens (juryen, red.anm.) område, sa dommeren. Elden mener fagdommerne gikk bort fra dette da de satte juryens avgjørelse til side. – Det som i realiteten har skjedd, er at fagdommere har latt sin egen bevisvurdering telle avgjørende inn ved å overprøve de som etter loven har kompetanse til å gjøre dette – nemlig lagretten. Og da tillater jeg meg også å minne om all forskning rundt bevisvurdering, som tilsier at jurister ikke er bedre rustet enn folk flest til å vurdere troverdighet eller pålitelighet, skriver Elden og viser til en artikkel i Dagens Medisin. (…) – Må ha vist grov uforstand Som NRK har omtalt, settes jurykjennelser til side i 5,6 prosent av tilfellene (19 ja-svar, 18 nei-svar) siden 2013. (nrk.no 2.2.2019).)

– Tale om «perverse kirkefedre» åpnet for Eirik Jensen-sjokket. Justisdepartementet tok affære etter at Arnulf Øverland ble frikjent for blasfemi i 1933.

(Anm: Tale om «perverse kirkefedre» åpnet for Eirik Jensen-sjokket. Justisdepartementet tok affære etter at Arnulf Øverland ble frikjent for blasfemi i 1933. REPRISEN: I 1962 holdt Arnulf Øverland sitt foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage» for kristne studenter. Det var en revidert utgave av 1933- foredraget, hvor han hadde han «sløyfet enkelte formuleringer som virker ekstra støtende på den harde kjernen av kristenfolket». Lørdag 21. januar 1933 gikk lyriker og samfunnsdebattant Arnulf Øverland på scenen i Det norske studentersamfund i Oslo og holdt et foredrag som skulle skrive seg inn i historiebøkene. Det var et av hans «Tre foredrag til offentlig forargelse» og var et knallhardt og satirisk angrep på kristendommen og kirken. Øverland kalte nattverd «denne vemmelige, kannibalske magi», han sa at «det særegne ved den kristne moral er den sadistiskmasochistiske overbygning» og at «det har virkelig lykkedes de perverse kirkefedre å få svinet kjærligheten». Blant annet. Og han avsluttet slik: «Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. (…) Justisdepartementet kastet seg rundt Debatten satte spor etter seg som går helt til fagdommernes tilsidesettelse av juryens kjennelse i Eirik Jensen-rettssaken. Etter foredraget ble Øverland nemlig anklaget for blasfemi, som den gang var forbudt ved lov. Fremst i køen av de som fordømmet ham sto den konservative teologiprofessoren Ole Hallesby, som også hadde fått gjennomgå i Øverlands foredrag. (dagbladet.no 3.2.2019).)

- Kan være hans siste dag i frihet: Eirik Jensen kan bli pågrepet selv om han blir frikjent av juryen. Les alt om juryordningen: SLIK FUNGERER JURYORDNINGEN.

(Anm: Kan være hans siste dag i frihet: Eirik Jensen kan bli pågrepet selv om han blir frikjent av juryen. Les alt om juryordningen: SLIK FUNGERER JURYORDNINGEN. Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig. Når juryen trekker seg tilbake har de fått med seg fire spørsmål de skal besvare. Spørsmål 1 og 3 er såkalte hovedspørsmål (se faktaboks under). Fakta: Dette er spørsmålene juryen skal besvare (nettavisen.no 23.1.2019).)

- Riksadvokaten: – Det hemmelige prosjektet har ingen betydning for denne saken.

(Anm: Riksadvokaten: – Det hemmelige prosjektet har ingen betydning for denne saken. BORGARTING LAGMANNSRETT (NRK): Eirik Jensen har forklart at et hemmelig, nasjonalt prosjekt kan forklare blant annet kodespråk og ekstra kontanter. Riksadvokat Tor-Aksel Busch avviser at prosjektet har betydning for saken mot Jensen og Cappelen. (nrk.no 4.1.2019).)

(Anm: Har funnet nytt baderomsvitne i Jensen-saken. Spesialenheten har nå identifisert mannen som jobbet på badet Eirik Jensen (61) skal ha fått av Gjermund Cappelen. Mannen skal være knyttet til hasjbaronens nettverk. (…) Aftenposten får vite at mannen er avhørt av Spesialenheten. – Jeg ønsker ikke å uttale meg om den forestående bevisførselen og kan derfor hverken bekrefte eller avkrefte det du spør om, svarer Guro Glærum Kleppe, nestleder i Spesialenheten og aktor under ankesaken. Inge D. Hanssen: Alt dreier seg om Eirik Jensen og hans skjebne (aftenposten.no 28.8.2018).)

- Anke-tabbe i Mwangi-saken. (- I en fersk avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett slås det fast at «anken er for sent fremsatt og må avvises». – Dette vil jeg si er en tabbe.)

(Anm: Anke-tabbe i Mwangi-saken. Påtalemyndigheten anket dommen hvor artisten Stella Mwangi (31) ble frifunnet for forulemping av politiet og for å ha drukket etter en trafikkhendelse. Men de anket for sent, mener lagmannsretten. I en fersk avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett slås det fast at «anken er for sent fremsatt og må avvises». – Dette vil jeg si er en tabbe. De har ment å anke og forfølge henne videre, men så har de vært klønete med jussen og ikke overholdt ankefristen. Selv har de stått ved at dette ikke var en tabbe, men nå har lagmannsretten på en måte sagt det, sier Stella Mwangis advokat, Silje Elisabeth Steenvaag. (vg.no 12.9.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Politiet bryter tidsfristen i alvorlige voldssaker – store forskjeller i landet. Under halvparten av alvorlige voldssaker er ferdig etterforsket innen fristen på 90 dager.

(Anm: Politiet bryter tidsfristen i alvorlige voldssaker – store forskjeller i landet. Under halvparten av alvorlige voldssaker er ferdig etterforsket innen fristen på 90 dager. Det er stor variasjon mellom distriktene. Det viser Riksadvokatens første kvalitetsundersøkelse av politiets arbeid med alvorlige voldssaker, som presenteres i dag. Det positive først: Riksadvokaten mener politiet gjør mye bra. Den landsdekkende kvalitetsundersøkelsen peker likevel på flere ting som kan bli bedre. Bare 45 prosent av de rundt 600 alvorlige voldssakene de har sett nærmere på, er ferdig etterforsket innen fristen. (nrk.no 12.11.2018).)

- Politiet somler i grove barnevoldssaker – på tross av at dette har høyeste prioritet. Små barn blir filleristet, slått og sparket av foreldre – men mange etterforskninger stopper opp hos politiet. Det viser NRKs gransking av grove voldsdommer de seks siste årene.

(Anm: Politiet somler i grove barnevoldssaker – på tross av at dette har høyeste prioritet. Små barn blir filleristet, slått og sparket av foreldre – men mange etterforskninger stopper opp hos politiet. Det viser NRKs gransking av grove voldsdommer de seks siste årene. Riksadvokaten har i flere år bedt politiet om å prioritereetterforskninger som handler om vold mot barn. Men NRKs gransking av grove barnevoldsdommer avdekker at både politiet og domstolene somler i mange slike saker. Vi har gransket dommer fra lagmannsrettene i perioden 2013-2018, hvor barn har blitt mishandlet på det groveste av sine foreldre. (nrk.no 13.2.2019).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Sa «fuck the police» under konsert og ble pågrepet: - Maktmisbruk. Rapperen Kamelen hevder politiet brukte vold og maktmisbruk da de stoppet konsert i Kristiansand.

(Anm: Sa «fuck the police» under konsert og ble pågrepet: - Maktmisbruk. Rapperen Kamelen hevder politiet brukte vold og maktmisbruk da de stoppet konsert i Kristiansand. SATT PÅ GLATTCELLE: Artisten Kamelen, som egentlig heter Marcus Kabelo Møll Mosele, ble satt på glattcelle etter en kosert i Kristiansand. Nå går han hardt ut mot politiet. Fredag kveld holdt Laksevåg-rapperen Kamelen en konsert i Kristiansand, som ble avsluttet av politiet rundt midnatt, bare 20 minutter etter at konserten hadde startet. Grunnen var ifølge politiet å «opprettholde sikkerhet for publikum og ro og orden». Artisten Kamelen, som egentlig heter Marcus Kabelo Møll Mosele, var én av seks som ble pågrepet. (dagbladet.no 8.12.2018).)

- Over 2000 barn satt på glattcelle

Over 2000 barn satt på glattcelle
nrk.no 18.11.2010
Advokatforeningen mener det er skammelig at barn blir satt på glattcelle. Bildet er fra Oslo Kretsfengsel på Grønland i Oslo.

I fjor satt over 2000 mindreårige på glattcelle i Norge. Det viser tall hentet inn av Barneombudet og Advokatforeningen.

– Ungdommene forteller jo selv om at det er forferdelig. De blir redde, de mister begrepet om tid - for klokkene er jo tatt fra dem, de fryser, de får lite mat og de får ikke dusjet eller pusset tennene, forteller generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

Hun tror opplevelsen kan være ganske traumatiserende for barna.

– Det er en skam at barn blir satt under slike forhold, sier hun. (...)

- En skam. (- «Rettsstatens mørke rom» var overskriften til den kronikken Advokatforeningens to frontfigurer skrev i Aftenposten i går. Temaet var bruken av politiarrest, eller såkalt glattcelle. )

En skam
aftenposten.no 19.11.2010
«Rettsstatens mørke rom» var overskriften til den kronikken Advokatforeningens to frontfigurer skrev i Aftenposten i går. Temaet var bruken av politiarrest, eller såkalt glattcelle.

Dette er en trist gjenganger i norsk rettsstatsdebatt. Europarådets torturkomité har i 15 år kritisert Norges bruk av glattcelle – en bruk man ikke engang har full oversikt over. Noe av det mest problematiske er nemlig mangelen på en samlet statistikk over hvor utstrakt bruken av glattcelle faktisk er. (...)

- Vurderer oppholdsforbud med fotlenke på gjengkriminelle. (- Den tidligere justisministeren sier det skal bli enklere å inndra verdier fra dem som tjener på kriminalitet.)

(Anm: Vurderer oppholdsforbud med fotlenke på gjengkriminelle. Fremskrittspartiet og regjeringa er enige om ni tiltak mot kriminalitet fra gjenger og unge. Blant tiltakene er oppholdsforbud og lukka institusjoner for kriminelle barn. – Det handler primært om at politiet skal få bedre verktøy til å bekjempe gjengkriminalitet. Det sier Per-Willy Amundsen i Fremskrittspartiet til NRK. Den tidligere justisministeren sier det skal bli enklere å inndra verdier fra dem som tjener på kriminalitet. Det skal også bli lettere å straffe de som lar gjengkriminelle ha verdier, biler, leiligheter eller liknende i sitt navn. (nrk.no 10.12.2020).)

- Regjeringen åpner for «barnefengsel». Granavolden-plattformen åpner for spesielle barnevernsinstitusjoner, uten bevegelsesfrihet, for unge som begår alvorlig kriminalitet.

(Anm: Regjeringen åpner for «barnefengsel». Granavolden-plattformen åpner for spesielle barnevernsinstitusjoner, uten bevegelsesfrihet, for unge som begår alvorlig kriminalitet. Frps justispolitiske talsperson, Solveig Horne, sier til Vårt Land at hun mener de spesielle barnevernsinstitusjonene er nødvendige. – Det er 14-åringer som begår vold og voldtekt. Disse ungene trenger klare grenser og restriksjoner, sier hun. «Regjeringen vil vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre.» Slik heter det i den nye regjeringserklæringen for firepartiregjeringen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Justisdepartementet har tidligere varslet at de skal jobbe med alternative tiltak mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. – Jeg har vært tydelig på at barnevernet må inn, og man må få et bedre samarbeid mellom barnevernet og kriminalomsorgen og politiet, sier Horne. Hun mener barnevernet ikke har verktøy for å forhindre dannelsen av ungdomsgjenger. – Da må vi ikke være redde for å prøve nye tiltak. Det er viktig med innskrenking av bevegelsesfrihet, sier Horne. (aftenposten.no 22.1.2019).)

- Leder for Politiforeningen i «Mitt Oslo»: – Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge.

(Anm: Leder for Politiforeningen i «Mitt Oslo»: – Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge. Rett før jubileet advarer Kristin Aga, leder for Oslo-politiets største fagforening: – Jeg er veldig bekymret for ungdomskriminaliteten. Nå må politikerne handle. (aftenposten.no 30.6.2019).)

- For sent å forebygge? I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel?

(Anm: Av Hanne Eldby leder (SV) oppvekstkomiteen i Østensjø Oslo. For sent å forebygge? I Aftenposten nylig sier lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga: «Når 13-åringer angriper politiet, er det for sent å forebygge». Men hva mener hun egentlig? Skal man putte dem i fengsel? Det er godt at dette ikke er gjengs holdning blant de politifolkene som driver med forebyggende virksomhet i bydelene våre. I Østensjø har vi fem stykker som stikker innom skoler og klubber og driver tillitsskapende aktivitet. For ikke å snakke om den kjempejobben som gjøres av ungdoms- arbeidere, skolehelsesykepleiere, klubbmedarbeidere, lærere og barnevern. Vi har ingen nytte av tullete uttalelser som at «det er for sent med forebygging» når ungene er 13. Dette er unge mennesker som har lange liv foran seg, der de forhåpentlig får den støtten de trenger for at de kan oppleve mestring og klare seg fint gjennom resten av livet. Når politiet uttaler seg tas det alvorlig av mange, det bør Kristin Aga også tenke over. (aftenposten.no 21.7.2019).)

- Svensk politi ber flere instanser komme på banen. – Vi har aldri i moderne tid hatt en så kraftig økning i antall barn under 15 år som mistenkes for voldskriminalitet, sa svenske politiledere fra Region Mitt på en pressekonferanse tirsdag.

(Anm: Svensk politi ber flere instanser komme på banen. – Vi har aldri i moderne tid hatt en så kraftig økning i antall barn under 15 år som mistenkes for voldskriminalitet, sa svenske politiledere fra Region Mitt på en pressekonferanse tirsdag. Region Mitt er ett av områdene i Sverige der antall skyteepisoder øker. (…) – Vi har aldri i moderne tid hatt en så kraftig økning av antall barn som mistenkes for voldskriminalitet, sa regionpolitisjef Carin Götblad. Antall anmeldte voldssaker der den mistenkte er under 15 år øker sterkt, fra 200 til 400 mellom 2015 og 2019 i Region Mitt i Sverige. – Det kan dreie seg om 11-12-åringer, noe som er dypt urovekkende, sier hun. Fra januar til oktober i år har de hatt 41 skyteepisoder, nesten dobbelt så mange som samme periode i fjor. Politidistriktet består av fylkene Gävleborg, Västmanland og Uppsala. Skyteepisoder var tidligere et storbyfenomen, som nå har spredt seg til hele Sverige. De involverte i voldshandlingene blir stadig yngre. Her kan du lese hva Dagens Nyheter skriver om politiets uttalelser i denne saken. (aftenposten.no 12.11.2019).)

- Sylvi Listhaug: Vil ha dobbel og firedobbel straff for kriminalitet på Holmlia og andre belastede områder.

(Anm: Sylvi Listhaug: Vil ha dobbel og firedobbel straff for kriminalitet på Holmlia og andre belastede områder. – Det nytter ikke med kos, klapp og klem på gjengkriminelle, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug. – Vi ønsker å føre en tøffere politikk enn de andre partiene, sier Frps innvandringstalsmann Jon Engen-Helgheim og første nestleder Sylvi Listhaug. Er den kriminelle i tillegg medlem av en gjeng, vil Frp at vedkommende skal få firedobbel straff. – Vi er inspirert av at Danmark har innført dette. Det har bidratt til bedre forhold i belastede områder. Vi mener vi bør gjøre det samme her, sier Sylvi Listhaug. Hun leder Frps innvandrings- og integreringsutvalg, som legger frem sin første rapport på helgens landsmøte. (aftenposten.no 29.4.2019).)

- Selvskadefrekvens blant barn i forvaring (varetekt) øker med 37 % på tre år, viser tallene.

(Anm: Self-harm rate among children in custody soars by 37% in three years, figures show. Exclsuive: Analysis of figures shows self-harm incidents in secure training centres and secure children's homes up 159 per cent between 2014-2017 despite population dropping by a third. Rates of self-harm among children in custody have soared by 37 per cent in three years, fuelling concerns that there is a lack of support for vulnerable people in the youth justice system. An analysis of government figures shows there were 108 incidents of self-harm for every 100 young people in custodial settings – which include those in young offenders institutions (YOIs), secure training centres (STCs) and secure children’s homes – in 2016-17, compared with 79 per 100 in 2013-14. The rise was particularly stark in STCs and secure children’s homes, which accommodate young offenders aged between 12 and 17 who are deemed to be the most vulnerable. (independent.co.uk 26.1.2019).)

- Politiet bekymret for unge «gangstere» – finner narko-utstyr blant legoklosser. (- Politiet avdekker ungdommer helt ned i 11-årsalderen med narkotika.) (- Nå ser de seg nødt til å advare publikum og foreldre.) (- Selvskading og ansiktstatoveringer.) (- Rivotril er en egentlig en epilepsi-medisin, som særlig blandet med alkohol gir en ruseffekt.) (– Vi har sett tilfeller av Rivotril-påvirkede ungdommer som har skadet seg selv eller tatovert seg i ansiktet, uten knapt å huske at det har skjedd.)

(Anm: Politiet bekymret for unge «gangstere» – finner narko-utstyr blant legoklosser. Politiet avdekker ungdommer helt ned i 11-årsalderen med narkotika. Nå ser de seg nødt til å advare publikum og foreldre. Politiet på Østlandet ser en økende trend med svært unge ungdommer som bruker narkotika, oppbevarer våpen og kommer med trusler. – Generelt opplever jeg en tendens i ungdomsmiljøet jeg aldri har sett maken til i løpet av mine 19 år i politiet. Jeg kaller det «gangster-tendenser», sier Anne-Kathrine Hofseth Gundersen, som er politiførstebetjent og leder for forebyggende avdeling i Ullensaker lensmannsdistrikt, til TV 2. Hun ser nå et behov for å advare om utviklingen, og samtidig be foreldre om hjelp. Det var Romerikes Blad som først omtalte saken. (…) I tillegg til en rekke narkotikabeslag, har politiet beslaglagt flere stort sett falske våpen hos ungdommer ned i 11-årsalderen. Ungdommer som sender trusler til andre barn gjennom Snapchat og andre sosiale medier tilhører ikke sjeldenhetene, og rundt juletider var det flere runder med slåssing og voldstendenser. (…) Selvskading og ansiktstatoveringer (…) Vi har hatt unge som bruker narkotika før også, men ungdommer helt ned i 12-årsalderen har vi ikke sett før, sier Gundersen. Flere i 13-14-årsalderen har kontakt med eldre etablerte brukere, og politiet har gjort flere beslag av Rivotril-piller. Rivotril er en egentlig en epilepsi-medisin, som særlig blandet med alkohol gir en ruseffekt. – Vi har sett tilfeller av Rivotril-påvirkede ungdommer som har skadet seg selv eller tatovert seg i ansiktet, uten knapt å huske at det har skjedd. Disse pillene har vi funnet hos ungdommer helt ned i 14-årsalderen, sier Gundersen. (…) Et problem for politiet er at andre ungdom ikke tør å si fra om det kriminelle som pågår. – Vi hører om mange som tar helt avstand fra denne kriminaliteten, men som ikke tør å si noe i frykt for å bli frosset ut eller stemplet som tyster. Det synes vi er forferdelig trist. (tv2.no 2.5.2019).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen)(mintankesmie.no).)

- «Fengsel» for mindreårige: Reagerer på Stenersens utspill: - Kunnskapsløst. Advokat Mette Yvonne Larsen reagerer sterkt på FrP-politiker Aina Stenersens utspill om at hun vil innføre «fengsel» for voldelige mindreårige.

(Anm: «Fengsel» for mindreårige: Reagerer på Stenersens utspill: - Kunnskapsløst. Advokat Mette Yvonne Larsen reagerer sterkt på FrP-politiker Aina Stenersens utspill om at hun vil innføre «fengsel» for voldelige mindreårige. Onsdag uttalte Aina Stenersen i Oslo Frp at hun mener spesielle institusjoner uten bevegelsesfrihet er et av tiltakene som må til for å få ned volden blant mindreårige. Uttalelsen kom som følge av hendelse forrige uke der en 18 år gammel mann ble knivstukket av en 14 år gammel gutt. Les ogsåHar sendt 40 bekymringsmeldinger om 14-åring som knivstakk 18-åring i Oslo - Det er svært frustrerende for politiet og samfunnet at ikke vi kan få gjort noe med disse guttene, som er så kriminelle i sin adferd. Som skremmer og truer andre - både voksne og andre ungdommer, uttalte leder for forebyggende avdeling i Oslo sentrum, Geir Tvedt til NRK Dagsnytt onsdag. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Rettsstatens mørke rom.

Rettsstatens mørke rom
aftenposten.no 18.11.2010
GLATTCELLE. Politiarrest brukes for hyppig og over for lange perioder. Forholdene i disse «glattcellene» er uverdige og unødvendig hensynsløse. (...)

Politiarresten. I glattcelle sitter en redd gutt på 14 år, mistenkt for innbrudd. Gutten har ikke fått snakke med foreldrene sine eller med andre voksne.

I glattcelle er det en voksen dame, ansatt i landets største kommune. Hun ligger i fosterstilling og tenker på at barna hennes må få beskjed om hvor hun er, og at de ikke må få panikk.

I glattcelle sitter en prest som bare ville hjelpe en narkoman. I glattcelle sitter den gjengangskriminelle, han som har sittet her mange ganger før. Og i glattcelle sitter han som er overstadig beruset og har laget kvalm på byen. (...)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.) (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ut med dommeren, inn med roboten? (- Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling.)

(Anm: Ut med dommeren, inn med roboten? | Camilla AC Tepfers, partner og medgründer inFuture - Håkon Haugli, Innovasjon Norge. Fremtidens dommere har antagelig maskinen som kollega. Bindet over øynene på fru Justitia, symbolet på lov og rett, symboliserer upartiskhet. Når maskiner nå trer inn i rettssalene, er hensikten å sikre rettferdighet og likebehandling. Roboter er faktabaserte og nøytrale, men de er ikke upartiske. Forskning viser at menneskelige dommere lar seg påvirke av irrelevante faktorer, men det gjelder også maskiner – som hverken er bedre eller verre enn (den menneskelige) programmeringen som ligger bak. (aftenposten.no 26.10.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Inkasso: Politi er fortvilet over småkravene de er tvunget til å inndrive. - Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. (- Ødelegger dere liv? - Ja, vi gjør det.)

(Anm: Inkasso: Politi er fortvilet over småkravene de er tvunget til å inndrive. - Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. Det skaper stor problemer for skyldnerne. - Namsmenn «drukner» i disse småkravene. De står for økningen vi nå ser, sier seksjonsjef Monica Lægreid ved Moss politistasjondistrikt til Nettavisen. Torsdag sa namsfogd Alexander Dey i Oslo at selv ikke det gamle Romerriket drev en så inhuman gjeldsordning som Norge nå har lagt opp til. Seksjonssjef Lægreid kjenner seg godt igjen, og er fortvilet over at politiet nå bruker store ressurser på å kreve inn småbeløp fra folk. Som eksemplene i denne artikkelen viser, vokser småbeløp til flere tusen kroner når gebyrer og andre omkostninger er lagt til. - Ødelegger dere liv? - Ja, vi gjør det. Vi ser det tydelig når vi en måned ilegger en person lønnstrekk for en bompassering, og neste måned kommer kredittkortregningen som han ikke klarer å betale. Da har ballen begynt å rulle, sier hun. (nettavisen.no 18.12.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vurderer å gi selskapene inkassoregninga. (- SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene.)

(Anm: Vurderer å gi selskapene inkassoregninga. SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Regjeringen vurderer å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Mandag varslet Justisdepartementet at det vurderer å fryse den årlige oppjusteringen av inkassogebyrerSamtidig har Stortingets justiskomité bedt regjeringen om å redusere størrelsen på dagens gebyrer (les egen sak). Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på lovgivningen rundt inkasso. Arbeidet skal ende med en rapport i januar 2020. Allerede nå presser Stortinget på for å redusere satsene. Regjeringen også å flytte inkassokostnader fra skyldner til inndriver. Forbrukerrådet: Innkasserer på gammelt lovverk Namsfogden i Oslo: - Vi gjør folk til slaver for bagateller  (nettavisen.no 18.12.2018).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Politimann får sparken etter snoking i politiregistre. En politibetjent i Politiets utlendingsenhet har mistet jobben etter at han ble dømt for omfattende snoking i politiets registre, skriver Nettavisen.

(Anm: Politimann får sparken etter snoking i politiregistre. En politibetjent i Politiets utlendingsenhet har mistet jobben etter at han ble dømt for omfattende snoking i politiets registre, skriver Nettavisen. Da saken var oppe i Oslo tingrett i februar, ble politibetjenten dømt til 15 dagers betinget fengsel for grove brudd på tjenesteplikten og for brudd på taushetsplikten. Han fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Hele 70 ganger i løpet av en periode på ni måneder logget han seg på Indicia, som henter informasjon fra totalt 47 andre registre og gjorde søk som ikke var relevant for hans politiarbeid. (aftenposten.no 25.7.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Bergenspolitiet skal etterforskes av Spesialenheten. En politimann i Vest politidistrikt varslet om manglende etterforskning av menneskehandelssaker. Spesialenheten for politisaker skal undersøke håndteringen. Ifølge VG ble politibetjenten fire måneder etter at han leverte varselet i november i fjor tvangsflyttet til en annen avdeling.

(Anm: Bergenspolitiet skal etterforskes av Spesialenheten. En politimann i Vest politidistrikt varslet om manglende etterforskning av menneskehandelssaker. Spesialenheten for politisaker skal undersøke håndteringen. Ifølge VG ble politibetjenten fire måneder etter at han leverte varselet i november i fjor tvangsflyttet til en annen avdeling. Han mener seg utsatt for gjengjeldelse og truer med rettssak hvis han ikke får tilbake jobben. – I varselet er det vist til flere konkrete saker som varsleren mener er kritikkverdig håndtert. Vi skal se nærmere på disse forholdene og vurdere om det er begått brudd på tjenesteplikten, sier advokat Harald Hjelm-Hansen, leder for Spesialenhetens etterforskningsavdeling i Midt-Norge og Nord-Norge. Sakene som politimannen varslet om, dreier seg om grov vold og voldtekt av kvinner i en sårbar situasjon, skriver VG. (aftenposten.no 2.10.2018).)

- Tiltale: Politimann misbrukte stilling for å oppnå seksuell omgang med informant.

(Anm: Tiltale: Politimann misbrukte stilling for å oppnå seksuell omgang med informant. Spesialenheten mener også han forsøkte å få kvinnen til å endre forklaring. Den tiltalte nekter straffskyld for anklagene. En politimann på Østlandet må neste år møte i retten tiltalt for en rekke lovbrudd. Tiltalen består av ti ulike poster, og er på fem sider. De mest alvorlige lovbruddene er misbruk av stilling for å oppnå seksuell omgang med en politiinformant, påvirkning av vitne og grovt underslag av «Barbie-dopet» melanotan, fra et beslag på politistasjonen han er ansatt. (nettavisen.no 11.10.2018).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Klart for ny runde i rettsdramaet «purk eller skurk». (- Var Eirik Jensen (61) en hederlig, men ukonvensjonell politimann, eller hjalp han i en årrekke en av Norges største hasjbaroner?)

(Anm: Klart for ny runde i rettsdramaet «purk eller skurk». Var Eirik Jensen (61) en hederlig, men ukonvensjonell politimann, eller hjalp han i en årrekke en av Norges største hasjbaroner? Nå skal en jury avgjøre saken. (…) 28. august begynner ankesaken i Borgarting lagmannsrett mot Jensen og hans medtiltalte Gjermund Cappelen. Saken er unik i norgeshistorien, og etterforskningen blant tidenes dyreste. Les også: Eirik Jensen og korrupsjonsskandalen i Oslopolitiet.(…) Jussprofessor Mads Andenæs gir Jensen 50–50 prosent sjanse til å lykkes. (…) Rådyr etterforskning Flere hundre vitner er avhørt i løpet av etterforskningen, som har kostet minst 20 millioner kroner. 18 ringpermer er fylt med dokumenter, herunder utskrifter av 1.523 såkalte kommunikasjonshendelser – SMS-er, eposter etc. – mellom Jensen og Cappelen. Dette er en sentral del av bevisgrunnlaget. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

(Anm: Rettssaken mot Eirik Jensen. Eirik Jensen får norgeshistoriens siste jury. Når juryen i februar 2019 svarer «ja» eller «nei» på om Eirik Jensen er skyldig, skjer det for siste gang. (…) Juryordningen, der ti lekfolk skal avgjøre om tiltalte er skyldig eller ikke, ble i utgangspunktet avviklet fra 1. januar 2018. Saker som ble berammet før 2018, skal fortsatt behandles etter den gamle ordningen. (dagbladet.no 21.8.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Gjermund Cappelen hevder han fikk politihjelp av Eirik Jensen etter fyllekjøring midt på natten. (- Normalt er det ubetinget fengsel, inndragning av førerkort og bot på en og en halv månedslønn dersom man blir tatt for promillekjøring.)

(Anm: Gjermund Cappelen hevder han fikk politihjelp av Eirik Jensen etter fyllekjøring midt på natten. (…) Ifølge dommen kjørte han en BMW 328 personbil. (…) Normalt er det ubetinget fengsel, inndragning av førerkort og bot på en og en halv månedslønn dersom man blir tatt for promillekjøring. (…) Dommen endte med ubetinget fengsel i 24 dager og en bot på 10.000 kroner. Ifølge nettstedet promille.no fører en promille på 0,9 til en svekkelse av reflekser, tankegang, dybdesyn og avstandsbedømmelse. (…) Jensen ønsker ikke å kommentere saken. (nettavisen.no 6.9.2018).)

- Jensen-saken: Regjeringen snur – utsetter gransking av politiet. For ett år siden slo justisministeren fast at politiet skulle granskes.

(Anm: Jensen-saken: Regjeringen snur – utsetter gransking av politiet. For ett år siden slo justisministeren fast at politiet skulle granskes. Nå har departementet ombestemt seg, og vil ikke engang se på saken før det foreligger en rettskraftig dom i Eirik Jensen-saken. I kjølvannet av at den tidligere politimannen Eirik Jensen i september i fjor ble dømt til 21 års fengsel, tok daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) initiativ til en ekstern og uavhengig gransking. Amundsens begrunnelse var at tilliten til politiet var svekket som følge av Jensen-saken. – Det handler om deres ledelse og kultur og jeg mener en grundig og ekstern gjennomgang vil være til god lærdom for framtiden, sa statsråden til NRK. (nrk.no 24.8.2018).)

- Inge D. Hanssen: En stødigere Eirik Jensen, men indisiene kan felle ham.

(Anm: Inge D. Hanssen: En stødigere Eirik Jensen, men indisiene kan felle ham. Ekspolitimannen er ferdig med sin forklaring i ankesaken. (…) 18. september 2017 ble Jensen i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon, medvirkning til import av 13,9 tonn hasj fra 2004 til november 2013, samt brudd på våpenloven. (aftenposten.no 30.10.2018).)

- Politi, advokat- og dommere.

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Anmeldte politimann for voldtekt. Hva gjør du når han du skal anmelde for voldtekt også sitter på den andre siden av bordet – og er politimann?

(Anm: Anmeldte politimann for voldtekt. Hva gjør du når han du skal anmelde for voldtekt også sitter på den andre siden av bordet – og er politimann? Dette er en historie som endte i et mareritt. Monica anmeldte en politimann for voldtekt. Han jobber fremdeles ved samme politistasjon mens hun følte seg presset til å flytte fra byen. Vi møter trebarnsmoren i 40-årene i det lille trehuset hun har bodd i siden hun flyttet. Det ligger landlig til, omgitt av vakker nordnorsk natur. Men selv om det ser idyllisk ut, er det et sted hun ikke ville bodd hvis det ikke hadde vært for det som skjedde en septembernatt for noen år siden. (nrk.no 14.10.2018).)

- Må i retten: Politiet mener Jan Petter fanget hummer som var 0,5 cm for lang. (- Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men det er det i aller høyeste grad når Jan Petter Jørgensen 17. september må møte i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for ulovlig hummerfiske.) (- Kan begynne å lure på hva politiet bruker tida på.)

(Anm: Må i retten: Politiet mener Jan Petter fanget hummer som var 0,5 cm for lang. - De har gjennomført en slurvemåling, og det kan jeg ikke akseptere, sier fiskeren. Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men det er det i aller høyeste grad når Jan Petter Jørgensen 17. september må møte i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for ulovlig hummerfiske. Det var i oktober i fjor at politiet gjennomførte kontroll, og inspiserte Jørgsensens teiner som lå ved Brønnøya i Asker. Kort tid etter kontrollen, ringte 30-åringens telefon, skriver Budstikka, som først omtalte saken. - De sa de hadde funnet en hummer som var for stor i teina mi. Jeg stilte meg ganske så uforstående til hele beskyldningen, for jeg driver ikke med sånt. Jeg har ikke slurvet, og har alltid med meg andre i båten. Det er politiet som har gjort en feil, ikke jeg som har gjort noe galt, sier Jørgensen til Dagbladet. (…) - Bildebevis og målinger Politiadvokat Anne-Karine Veiding sier til Dagbladet at det i politiets dokumenter ikke kommer fram at saken mot Jørgensen startet med et forelegg. Derimot har politiet slått fast at hummerfangsten var ulovlig, og sendte derfor ut påtaleunnlatelse, som den nå tiltalte Jørgensen ikke godtok, sier hun. (dagbladet.no 18.7.2018).)

- Tapte krangel om fem millimeter i retten: - Det er drittirriterende. - Jeg blir dømt for noe jeg ikke har gjort, sier hobbyfiskeren.

(Anm: Tapte krangel om fem millimeter i retten: - Det er drittirriterende. - Jeg blir dømt for noe jeg ikke har gjort, sier hobbyfiskeren. Politiet mente hummeren var for lang. Jan Petter Von Tangen-Jordan mente kontrollørene hadde målt feil. Enige ble de ikke, og mandag havnet saken i Asker og Bærum tingrett, hvor fire vitner var innkalt. Allerede tirsdag fikk den ivrige hobbyfiskeren avgjørelsen i saken, hvor stridens kjerne dreier seg om en hummer politiet mener var 32,5 centimeter da den ble fanget. Det er fem millimeter lenger enn hva som er tillatt. (dagbladet.no 18.9.2018).)

- Vold- og overgrepssaker ble liggende u