Pasient- og brukerombudet (POBO) (Pasientombud) Vi hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp fra oss er gratis og vi har taushetsplikt. Du kan være anonym når du tar kontakt med oss. (pasientogbrukerombudet.no)
Aktuelle saker fra pasient- og brukerombudet (pasientogbrukerombudet.no)
Pasienter bør få økt klagerett (nrk.no 17.11.2007)
Stadig flere klager over kvaliteten ved sykehusene (vg.no 22.3.2007)
Vil sensurere frittalende pasientombud (nrk.no 5.7.2007)
Pasientombod også for sjukeheimane (nrk.no 12.1.2008)
Alvorligere saker til pasientombudet (helserevyen.no 13.7.2007)
En systemfeil (dagbladet.no 12.4.2007)
- Rekordmye å gjøre for Pasient- og brukerombudet – stadig flere saker om fastleger og psykiatri.
(Anm: Rekordmye å gjøre for Pasient- og brukerombudet – stadig flere saker om fastleger og psykiatri. Det har aldri kommet så mange henvendelser til Pasient- og brukerombudet som i 2022. Hver femte sak gjaldt fastlegeordningen, og antall henvendelser om psykisk helsevern har økt med 55 prosent på fem år. De 15 Pasient- og brukerombudene i Norge får stadig mer å gjøre. Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Jannicke Bruvik, er særlig bekymret for økningen i saker som gjelder fastlegeordningen. (altinget.no 21.2.2023).)
- Fleire pasientar klagar på fastlegen sin.
(Anm: Fleire pasientar klagar på fastlegen sin.
Legane er overarbeida og pasientane misnøgde. Pasientombodet meiner fastlegeordninga i Noreg no må evaluerast. Pasient- og brukarombudet opplevde ei auke i klager på fastlegar i fjor.Manglande tilvising, problem med å få bestille time og lang ventetid er blant tinga folk klagar på. Alle som ønskjer det, skal ha ein fast allmennlege å stelle seg til. Dei fleste som er busett i Noreg har krav på fastlege.Ikkje nøgde
– Fastlegen er den tenesta som får flest klager i pleie- og omsorgstenesta. Vi meiner fastlegeordninga bør evaluerast, seier pasient- og brukarombod i Hordaland, Rune Skjælaaen til NRK.
Han seier pasientane som kontaktar han ikkje er nøgde med tilbodet. (…) (nrk.no 15.2.2016).)
- Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. (- Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut.)
(Anm: Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut. Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sine råd om behovet for helsepersonell og kompetanse i helsetjenesten frem mot 2040. Kommisjonen konkluderer i sin utredning med at det er et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering. Mange av disse tjenestene gir liten eller ingen dokumentert helseeffekt. (dagensmedisin.no 2.2.2023).)
- Lise Fjeldstad skremt og opprørt: – Forbanna på helseministeren. (- Slik reagerer Lise Fjeldstad etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen forrige uke.) (- Serien avdekker kritikkverdige forhold ved hjemmetjeneste og sykehjem.)
(Anm: Lise Fjeldstad skremt og opprørt: – Forbanna på helseministeren. Den kjente skuespilleren er livredd for fremtiden. – Jeg er sjokkert. Slik reagerer Lise Fjeldstad etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen forrige uke. Serien avdekker kritikkverdige forhold ved hjemmetjeneste og sykehjem. – Da jeg så det ble jeg helt nummen. Det var en brutalitet i det, en menneskeforakt. Det er skremmende. Hva slags samfunn er det vi er på vei inn i? 83-åringen tror mange eldre gruer seg til å bli avhengige av hjelp. – Veldig mange gamle mennesker er skrekkelig redde, sier hun. Les også: Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten Skylder på helseministeren – Jeg blir forbanna på helseministeren. Hun sitter jo med makt og har mulighet til å gjøre noe. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) innrømmer at det er behov for å bedre dagens eldreomsorg. – Historiene som kommer frem er bekreftelser på at det ikke alle steder er godt nok i dag. Det er forskjeller mellom kommunene våre, sier hun. (nrk.no 24.1.2023).)
- Legen tiet om medisinen til kona: – Skuffet over ikke å bli informert. Pasientombudet vil ha slutt på en praksis der pårørende til pasienter med demens ikke får informasjon om bruk av tabletter som sterkt frarådes.
(Anm: Legen tiet om medisinen til kona: – Skuffet over ikke å bli informert. Pasientombudet vil ha slutt på en praksis der pårørende til pasienter med demens ikke får informasjon om bruk av tabletter som sterkt frarådes. (…) – Jeg var verge og ønsket å ta vare på henne på beste måte. Jeg engasjerte meg derfor sterkt i medisinbruken, forteller ektemannen. Det hjalp lite. Han ville bli tatt med på råd om hvilken behandling og medisin kona skulle få. Ikke lenge etter at hun kom på sykehjemmet ble kroppen betydelig endret. Hun ble svært krumbøyd. Raske holdningsendringer som dette skyldes ikke demens-sykdom, men kan utløses av et medikament. (…) – Uheldig NRK har fått kommentar fra kommuneoverlegen som har vært i kontakt både med lege og ledelse på sykehjemmet. Selv kjenner han ikke til saken i detalj, fordi han ikke jobbet der da dette skjedde. – Det er uheldig om pasienten har fått et legemiddel uten at det er gitt informasjon til pårørende, sier kommuneoverlegen. I dag er praksisen at alle pårørende skal informeres, om det er antipsykotika eller noe annet som gis, sier han. Nå vil Pasientombudet ha slutt på en praksis der det ikke fortelles om bruk av tabletter til mennesker med demens. (…) Nå reagerer Pasientombudet. Pårørende til mennesker med demens har rett til å informeres om medisinbruk og faren for bivirkninger. (…) I strid med loven Pasient– og brukerombud, Elin Hagerup, sier at pasienter med demens ikke kan ivareta sine interesser på samme måte som før. Da har pårørende rett til å få vite om tablettbruk. Hvis det ties om tablettbruk, så er det brudd på loven om pasient– og brukerrettigheter, sier hun. – Det er i strid med loven og en praksis som må opphøre umiddelbart, sier pasientombudet. (nrk.no 25.4.2023).)
- Vaktbikkje for de eldre var visst ikke så viktig likevel. Regjeringen vil nedlegge Eldreombudet etter bare halvannet års drift. Det høres ut som en ombudssak. Det er uansett så mange som taler de eldres sak. (- Partiet hadde ment at de eldre var godt ivaretatt gjennom pasient- og brukerombudet, to-tre andre statlige ombud og de kommunale- og fylkeskommunale eldrerådene.)
(Anm: Vaktbikkje for de eldre var visst ikke så viktig likevel. Regjeringen vil nedlegge Eldreombudet etter bare halvannet års drift. Det høres ut som en ombudssak. Det er uansett så mange som taler de eldres sak. (…) Senterpartiet hadde tidligere vært mot et eget eldreombud, forklarte representanten Kjersti Toppe som senere er blitt statsråd. Partiet hadde ment at de eldre var godt ivaretatt gjennom pasient- og brukerombudet, to-tre andre statlige ombud og de kommunale- og fylkeskommunale eldrerådene. (…) Får hjelp til å pakke Bente Lund Jacobsen (57) må ha lov til å være overrasket. Kanskje er hun til og med forbannet. Hun ble oppnevnt av Kongen i statsråd og tok fatt som eldreombud i juli 2020. Med seg fikk hun en egen lov der det sto at hun skulle «arbeide på alle samfunnsområder for å fremme eldres interesser». (…) Helse- og omsorgsdepartementet vil orientere de ansatte om deres rettigheter og bistå ombudet i avviklingsprosessen, fremgår det av revidert nasjonalbudsjett. Det er bra. Skal man først ta knekken på en vaktbikkje for de eldre, er det viktig at det skjer i ordnede former. (aftenposten.no 29.5.2022).)
- Reagerer på tilbudet til kreftpasienter: – Veldig urettferdig for de som bor langt vekk.
(Anm: Reagerer på tilbudet til kreftpasienter: – Veldig urettferdig for de som bor langt vekk. Helsetilbudet ditt bør ikke baseres på hvor du bor, mener Pasientombudet. Hvor du bor, skal ikke ha noe å si for hvilket helsetilbud du får. Men det gjør det. Og det er et problem, medgir divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet. NRK omtalte nylig Vanja Sommerseth fra Bø i Vesterålen som måtte betale 50.-60.000 kroner fra egen lomme for å fjerne kreft fra nesen – i København. Jo da, Vanja hadde fått tilbud om operasjon lokalt i Norge. Men den fjerner store deler av nesen. (nrk.no 18.5.2022).)
- Krever 1500 kroner i erstatning fordi legekontoret avlyste timen. Bjørn-Erik Heiberg krever kompensasjon for tapt fritid. Det kan være starten på en ugrei sirkel, mener pasientombudet.
(Anm: Krever 1500 kroner i erstatning fordi legekontoret avlyste timen. Bjørn-Erik Heiberg krever kompensasjon for tapt fritid. Det kan være starten på en ugrei sirkel, mener pasientombudet. (…) Derfor har Heiberg sendt et motkrav til Evidia på 1500 kroner. – Hvorfor skal vi som kunder godta det å bli møtt på denne måten, når Evidia kan ta penger derosom pasienten av ulike årsaker ikke kan møte. (…) Bør bli kompensert Ifølge juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, har du har rett på en ny time så raskt som mulig. (…) Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, mener forbruker bør bli kompensert for eventuelle reiseutgifter som transport, bom og lignende. (nrk.no 27.11.2022).)
- Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. (- Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien.)
(Anm: Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien. Det konkluderer Statens helsetilsyn i en fersk rapport. KRITIKK: Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen ble lagt ned etter massiv kritikk i vår. Statens helsetilsyn har nå undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin som tilsynsmyndighet. (nrk.no 1.10.2018).)
- Pasientombud om Dikemark-bygget: – Setter ansattes og pasienters liv på spill. At man ikke klarer å tilrettelegge tilbudet til landets sykeste psykiatriske pasienter, er svært bekymringsverdig, mener pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus. (- Kristensen mener det er vanskelig å kunne tilby god og tilstrekkelig behandling, når rammene rundt tilbudet er så dårlige som i dette tilfellet.) (– Man snakker mye om at omgivelsene er viktig i psykisk helsevern. At fine omgivelser bidrar til å skape ro. Opplevelsen av å være der ute bidrar til det stikk motsatte.)
(Anm: Pasientombud om Dikemark-bygget: – Setter ansattes og pasienters liv på spill. At man ikke klarer å tilrettelegge tilbudet til landets sykeste psykiatriske pasienter, er svært bekymringsverdig, mener pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus. – Det haster med å få på plass et nytt bygg. Denne tidsbruken setter ansattes og pasienters liv på spill, sier hun til VG. I november i fjor besøkte VG det 97 år gamle Granli-bygget på Dikemark i Asker, hvor en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger holder til. Vannlekkasjer, kloakklukt og muggsopp preget flere av rommene. – Dette har alle visst i mange, mange år, men ingenting har blitt gjort. At de sykeste pasientene fortsatt venter på en løsning, sier noe om prioriteringer og er uverdig, sier Kristensen, som selv har vært inne i bygget. Se bildespesial: På innsiden av Dikemark Kristensen mener det er vanskelig å kunne tilby god og tilstrekkelig behandling, når rammene rundt tilbudet er så dårlige som i dette tilfellet. – Man snakker mye om at omgivelsene er viktig i psykisk helsevern. At fine omgivelser bidrar til å skape ro. Opplevelsen av å være der ute bidrar til det stikk motsatte. (vg.no 28.7.2020).)
- Rystet over forholdene på eldrehjem. Pasientene fikk ikke stå opp fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem.
(Anm: Rystet over forholdene på eldrehjem. Pasientene fikk ikke stå opp fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem. Ansatte på et kommunalt sykehjem i Kristiansund varslet om alvorlige avvik 46 ganger på fire måneder uten at noe skjedde. Eldreministeren reagerer sterkt. Fylkeslegen i Møre og Romsdal ble i fjor varslet av en pårørende om at de svakeste og eldste på Kringsjå sykehjem i Kristiansund ikke fikk stå opp på dagene fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem, melder NRK. Etter at fylkeslegen undersøkte saken var konklusjonen at kommunen har brutt loven på flere punkt og at flere beboere sto i fare for å bli underernærte fordi de ikke fikk nok mat. Pleierne hadde også flere ganger varslet om at de ikke hadde tid til å få gitt medisiner. (dagbladet.no 31.1.2019).)
- Pårørende råber op om »livsfarlige« forhold på plejehjem: Hendes mor lå i sengen i 22 timer. Lilian Maghs demente mor måtte mange dage tilbringe 22 timer i sengen pga. personalemangel på et plejecenter i Frederiksværk.
(Anm: Pårørende råber op om »livsfarlige« forhold på plejehjem: Hendes mor lå i sengen i 22 timer. Lilian Maghs demente mor måtte mange dage tilbringe 22 timer i sengen pga. personalemangel på et plejecenter i Frederiksværk. Hun forsøgte sig i december. Da skrev Lilian Magh et brev til ledelsen på Plejecenter Arresøparken i Frederiksværk, hvor hendes 85-årige mor har boet i halvandet år. Over nogle måneder havde hun oplevet, hvordan det dalende antal medarbejdere betød, at de tilbageværende måtte løbe hurtigere. Hun udtrykte bekymring for, hvornår det ville gå ud over beboerne. Da det blev februar, kunne hun se tilbage på to måneder, hvor hendes svært demente mor adskillige dage havde tilbragt 22 timer i sengen. (jyllands-posten.dk 1.3.2019).)
- Pasientombud ber Fylkesmannen om å vurdere tilsyn på Rikshospitalets nyfødtintensiv. (- Kroppen på service.) (- Vi er stadig friskere, men blir samtidig fortalt at vi kan være syke.)
(Anm: Pasientombud ber Fylkesmannen om å vurdere tilsyn på Rikshospitalets nyfødtintensiv. Når over 140 ansatte varsler om uholdbare arealforhold for de for tidlig fødte babyene ved Rikshospitalet, mener pasientenes ombud at det er grunn til å undersøke nærmere. – Vi har foreslått at Fylkesmannen foretar stedlig tilsyn. Det er ikke så ofte vi gjør dette. Men når så mange ansatte har tatt affære mot forholdene på denne avdelingen mens ledelsen sier at behandlingen er forsvarlig, blir vi bekymret for disse barna og disse familiene, sier Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus. Brevet som ombudet sendte til Fylkesmannen i Oslo og Viken, er datert 1. september. Det var samme dag som Aftenposten publiserte varsko-ropet fra 144 ansatte, inkludert noen få tidligere ansatte, om forholdene på nyfødtintensiven ved Rikshospitalet. (aftenposten.no 6.9.2020).)
- Krever at psykiatrien tar pårørende på alvor. Pasientombudet i Oslo og Akershus reagerer kraftig på at familien til Preben (28) ikke ble hørt. (- Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ennå ikke konkludert i tilsynssaken mot sykehuset, og Pasientombudet kjenner ikke alle sidene av saken. Men pårørendes opplevelse av å ikke bli hørt er noe de ser igjen og igjen.)
(Anm: Krever at psykiatrien tar pårørende på alvor. Pasientombudet i Oslo og Akershus reagerer kraftig på at familien til Preben (28) ikke ble hørt. Han tok livet av seg på lukket avdeling rett før jul i fjor. – Det er klart det skal ikke skje. Hvis man har viktig informasjon om pasienten så bør det lyttes til. Det kan få stor betydning for den behandlingen man skal gi. Pasientombudet i Oslo og Akershus, Anne Lise Kristensen er opprørt over det hun har sett. I går fortalte NRK den sterke historien om en mammas fortvilte kamp mot systemet. (…) Sønnen Preben Nicolay Wilhelmsen (28) tok sitt eget liv på lukket avdeling på Vor Frues hospital på Lovisenberg Diakonale Sykehus i desember i fjor. Mamma Helga Wilhelmsen prøvde gjentatte ganger å gi beskjed. Hun hadde aldri sett sønnen så dårlig som de siste ukene på sykehuset. Hun krevde tettere oppfølging av Preben, men mener hun ikke ble hørt. – Ut fra mammaens beskrivelse av situasjonen ble hun ikke tatt på alvor, sier Kristensen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ennå ikke konkludert i tilsynssaken mot sykehuset, og Pasientombudet kjenner ikke alle sidene av saken. Men pårørendes opplevelse av å ikke bli hørt er noe de ser igjen og igjen. (...) Det må en kulturendring til for å ha pårørende mer på lag i helsevesenet, mener pasientombudet i Oslo og Akersus, Anne-Lise Kristensen. (nrk.no 18.11.2018).)
(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)
- Selvmord på lukket avdeling. Oslo, desember 2017. På et helt vanlig møterom. På en avdeling for psykisk syke. På den ene siden av bordet sitter en overlege og to spesialistsykepleiere. På den andre siden sitter en familie. (- «Jeg sto på startstreken til å få han ut fra dette helvetes sykehuset, og så klarer dere ikke å passe på han.») (- NRK har gransket 200 selvmord. Pasienter som tok sine egne liv mens staten skulle passe på. 56 av dem tok livet sitt under innleggelse. Mange på sitt eget rom.) (- Preben mener legene bare er ute etter å ødelegge ham og krever lavere medisindoser.)
(Anm: Selvmord på lukket avdeling. Oslo, desember 2017. På et helt vanlig møterom. På en avdeling for psykisk syke. På den ene siden av bordet sitter en overlege og to spesialistsykepleiere. På den andre siden sitter en familie. Og en mor i sjokk. Det som ikke skulle skje, har skjedd. Sønnen hennes har tatt sitt eget liv – selv om de lovte å passe på. – Vi kommer til å gjøre opptak av dette møtet, sier familien. Spill av 00:17 Hør moren «Jeg har skreket en uke, jeg har skreket siden han kom inn her. Og dere tar oss ikke alvorlig. Hva er det som skjer?» «Jeg sto på startstreken til å få han ut fra dette helvetes sykehuset, og så klarer dere ikke å passe på han.» Hvordan er det mulig? Hvordan kunne Preben (28) låse døra og ta sitt eget liv - mens han var tvangsinnlagt? (…) Han er ikke alene. Annenhver dag tar minst én person livet av seg i psykisk helsevern. NRK har gransket 200 selvmord. Pasienter som tok sine egne liv mens staten skulle passe på. 56 av dem tok livet sitt under innleggelse. Mange på sitt eget rom. (…) Preben trøbler med skolen og senere, i 20-årene, misbruker han stoffer. Mest hasj, som utløser den første psykosen i 2013. Han blir innlagt og medisinert, men senere samme året skjer det igjen. Samtidig mister han brått den kreftsyke faren sin. (…) Preben mener legene bare er ute etter å ødelegge ham og krever lavere medisindoser. I et mobilopptak konfronterer han en av sine behandlere. Så sender han lydfila til familien – fra lukket avdeling. I kopifeltet står også sykehuset. (nrk.no 17.11.2018).)
(Anm: Selvmord på lukket avdeling. "Vi skal passe på Preben", var det siste sykehuset sa til Helga Wilhelmsen. Samme kveld tok sønnen hennes sitt eget liv, tvangsinnlagt på lukket avdeling. Hvordan er det mulig? Norsk dokumentar fra 2018. (nrk.no 17.11.2018).)
- Prebens familie er rasende og mener sykehuset er ansvarlige for Prebens død.
(Anm: Selvmord på lukket avdeling. Preben Nicolay Wilhelmsen (28) tok sitt eget liv på lukket avdeling rett før jul i fjor. Prebens familie er rasende og mener sykehuset er ansvarlige for Prebens død. (...) Nødrop Etter en stund på en akuttpost blir han flyttet til Vor Frue Hospital – til en langtidsplass på lukket avdeling ved Lovisenberg sykehus. Preben er rasende. Han vil ikke flyttes og føler seg helt umyndiggjort. Han sier han er blitt fratatt stemmeretten. Preben mener legene bare er ute etter å ødelegge ham og krever lavere medisindoser. I et mobilopptak konfronterer han en av sine behandlere. Så sender han lydfila til familien – fra lukket avdeling. I kopifeltet står også sykehuset. (nrk.no 17.11.2018).)
- 93-åring måtte vente fem måneder før innvilget sykehjemsplass ble en realitet. – Uakseptabelt, sier pasientombud.
(Anm: 93-åring måtte vente fem måneder før innvilget sykehjemsplass ble en realitet. – Uakseptabelt, sier pasientombud. – Helt uakseptabelt, sier pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus. Frogn kommune satte 93-åring på venteliste i fem måneder etter at hun ble innvilget sykehjemsplass. (aftenposten.no 9.6.2018).)
- Pasientombud: Alvorlig at journalsnoking ikke ble fanget opp av sykehusrutiner.
(Anm: Pasientombud: Alvorlig at journalsnoking ikke ble fanget opp av sykehusrutiner. Både Datatilsynet og Pasientombudet reagerer på at journalsnokingen ved Oslo universitetssykehus ikke ble fanget opp av sykehusets egne rutiner. – Dette er en svært alvorlig sak, blant annet fordi det var et anonymt tips som gjorde at saken ble avdekket, og ikke sykehusets egne rutiner, sier Pasientombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus til Dagbladet. En ansatt ved Oslo universitetssykehus har fått sparken og er politianmeldt etter å ha sniklest i 33 pasientjournaler. Saken ble avslørt av en anonym varsler, ifølge TV 2. Også Datatilsynet reagerer på at det har skjedd et brudd på sykehusets sikkerhetsrutiner som ikke ble oppdaget automatisk. (abcnyheter.no 23.12.2017).)
- Sykehjem-ansatte klippet snoren av alarm for å slippe masete pasient. Pasientombudet er sjokkerte over at ansatte ved flere anledninger med vilje koblet fra alarmen til en pasient ved sykehjemmet i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane.
(Anm: Sykehjem-ansatte klippet snoren av alarm for å slippe masete pasient. Pasientombudet er sjokkerte over at ansatte ved flere anledninger med vilje koblet fra alarmen til en pasient ved sykehjemmet i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Hendelsen blir beskrevet i årsrapporten til Pasient- og brukerombudet i Sogn og Fjordane. Ved flere tilfeller har nattevaktene ved sykehjemmet i Vågsøy koblet fra alarmsnora til en pasient. Dette ble med vilje forsøkt holdt skjult for både pårørende og pasienten selv, står det i rapporten. Det var Firdaposten som omtalte saken først. (tv2.no 28.2.2019).)
- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege.
(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)
(Anm: – Folk finn seg ikkje i dårleg behandling lenger. Talet på klager til pasientombodet aukar kvart år. Ikkje fordi det blir gjort fleire feil, men fordi færre og færre finn seg i dårleg behandling. (nrk.no 5.3.2017).)
- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)
(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).
(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)
- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)
(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)
(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)
- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)
(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)
- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.
(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)
(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)
(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)
- Villigheten til å påføre andre skade.
(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)
(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)
– Bekymret over stort medisinforbruk.
(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)
- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)
(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)
- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.
(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)
- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)
(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)
- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.
(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)
- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.
(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)
- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")
(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)
- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)
– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)
- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)
(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)
(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)
(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)
- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)
(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)
- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)
(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)
- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)
(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)
(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)
- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)
(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)
- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.
(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)
- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.
(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)
– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)
(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)
- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.
(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.
(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)
- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)
(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)
- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)
(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)
- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)
(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)
- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)
(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)
- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.
(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)
- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)
(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)
- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.
(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)
- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.
(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)
- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).
(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic. Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)
- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)
(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)
- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)
(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)
(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)
- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)
(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)
- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)
(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…) – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)
- Markant økning i værrelaterte vannskader.
(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)
- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)
(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)
- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)
(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)
- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.
(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)
- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.
(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)
- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.
(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)
- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)
(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)
- Soppsykdommer kan påvirke alle.
(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)
- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.
(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)
- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)
(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)
- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)
(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)
(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)
- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)
(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)
(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)
- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.
(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)
(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)
- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.)
(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)
(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)
- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.
(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)
- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)
(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)
- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.
(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)
- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)
(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)
(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)
– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?
(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)
(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)
(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)
– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)
(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)
- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)
(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)
(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)
- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)
(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)
- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)
(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)
- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)
(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)
(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)
- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.
(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)
(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)
- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.
(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)
- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.
(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)
- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.
(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)
- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)
(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)
- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)
(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)
- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).
(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)
(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)
- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)
(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)
- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)
(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)
(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))
(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)
(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)
- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).
(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)
(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)
- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).
(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)
(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)
- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).
(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)
(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)
(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)
- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)
(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)
(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)
(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)
- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).
(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)
- Anklager om fusk med Novo-forskning.
(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)
(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)
- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)
(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)
- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)
(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)
- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)
(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)
(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)
(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)
(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)
- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.
(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.
(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)
- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.
(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)
- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)
(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)
(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)
(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)
- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)
(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)
- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.
(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)
(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)
- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.
(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)
- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)
(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)
(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)
(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)
- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.
(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)
- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)
(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)
(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)
- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)
(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)
- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)
(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)
- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)
(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)
(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)
- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.
(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)
- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)
(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)
- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.
(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)
- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)
(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)
(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)
- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.
(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)
(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)
- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.
(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)
- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.
(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)
- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.
(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)
- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)
(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)
- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)
(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)
- Store forskelle i landes åbenhed om samarbejde mellem industri og læger. I flere EU-lande står det skidt til med gennemsigtigheden af finansielle transaktioner mellem medicinalindustrien og sundhedspersoner, viser nyt studie.
(Anm: Store forskelle i landes åbenhed om samarbejde mellem industri og læger. I flere EU-lande står det skidt til med gennemsigtigheden af finansielle transaktioner mellem medicinalindustrien og sundhedspersoner, viser nyt studie. I Danmark gælder særlige regler, der har skabt fuld åbenhed om samarbejdet, men forskning har også vist, at industrihonorarer i Danmark har indflydelse på lægers udskrivning af medicin. (medwatch.dk 30.4.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)
- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)
(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)
(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)
- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.)
(Anm: Har mental helselov sett sine bedre dager? (Has the Mental Health Act had its day?) (Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.) BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)
- Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser
Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser: Misnøye med eldreomsorg fører sjelden til klager
aftenposten.no 12.1.2015
ÅLESUND/OSLO (Aftenposten): Einar Slyngstads datter Svanhild gjorde noe svært få gjør da hun syntes faren hennes fikk for dårlig pleie. Hun sendte en formell klage. (...)
Slik kan du klage
Pasient, bruker eller pårørende kan klage over manglende tilbud på helse- og omsorgstjenester, eller på at kvaliteten på tjenestene er uforsvarlig.
Rettighetsklager er klage på avslag på tjenester man har søkt om. Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven skal man da først klage skriftlig til kommunen. Den må på nytt vurdere om det gis nok hjelp.
Fører ikke klagen frem, kan man sende klage til fylkesmannen. Kommunen må rette seg etter konklusjonen.
Kommunen har plikt til å hjelpe til med å skrive klagen.
Tilsynssaker er klager som gjelder kvaliteten på helsehjelpen, eller helsepersonells oppførsel. Mener man at tilbudet f.eks. på et sykehjem er faglig uforsvarlig, fremsetter man en slik klage.
I noen tilfeller ender tilsynsklager opp i Statens helsetilsyn.
Dersom det avdekkes svært grove eller markante avvik fra lover og forskrifter, kan Statens helsetilsyn anmelde kommunen til politiet. (…)
Et mindretall vinner frem
I likhet med flertallet av klagerne fikk ikke Slyngstad medhold i sin klage. Men det nytter for noen. Totalt fikk kommunene beskjed om å foreta endringer i to av ti rettighetsklager og drøyt fire av ti tilsynsklager.
En rapport fra Senter for menneskerettigheter har påvist grove brudd på menneskerettigheter i sykehjem. Men i rapporten påpekes det at det fremsettes få klager og «at det er usikkert om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne.» (...)
- Pasient- og brukerombudet - ombud også for de eldre. (- Problemstillinger som ombudene mottar gjelder kvaliteten på helsehjelpen, lite omsorgsfulle eller uverdige tjenester, uheldig kommunikasjon, manglende ernæring, manglende aktivitet osv.)
Pasient- og brukerombudet - ombud også for de eldre
Tone Tellevik Dahl byråd for oppvekst og kunnskap, Oslo kommune
aftenposten.no 28.6.2016
I en kronikk i Aftenposten 20. juni hevdet Tore Westhrin at ledelsen av sykehjemmene er avgjørende for kvaliteten. I debatten er det også fremført krav om statlig eldreombud.
Pasient- og brukerombudet er ombud også for de eldre. Vi arbeider for at pasienter, enten de er på sykehjem eller mottar tjenester i hjemmet, skal ha et verdig og kvalitativt godt tilbud. Ombudene erfarer imidlertid at mange kvier seg for å klage, i redsel for å bli oppfattet som brysomme pårørende. Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen har nylig vist til den samme erfaringen, gjennom henvendelser til Demenslinjen.
Problemstillinger som ombudene mottar gjelder kvaliteten på helsehjelpen, lite omsorgsfulle eller uverdige tjenester, uheldig kommunikasjon, manglende ernæring, manglende aktivitet osv. Noen saker etterlater et inntrykk av at pasienter og pårørende må innrette seg etter tjenestene, og ikke omvendt. Hvor langt skal vi akseptere dette i «Pasientens helsetjeneste»? Som ombud erkjennes de økonomiske begrensningene, men en tillater å spørre om ikke mye kan gjøres gjennom interne omlegginger og (ledelses-) kultur. (...)
- Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok.
(Anm: Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok. NRK skreiv tysdag om ein pasient som døde nokre dagar etter å ha blitt feilmedisinert på Drammen helsehus. Pasient- og brukarombodet i Buskerud, Anne-Lene Arnesen, meiner styringssystema og kvalitetskontrollen på Drammen helsehus er gjennomgåande dårleg. (nrk.no 3.10.2017).)
(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)
(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)
- Kreftpasienter har dødd fordi legene ikke har lest prøveresultatene. Tor Oen (69) hadde lungekreft uten å få behandling. Nå ber Pasientombudet folk kreve innsyn i prøveresultatene sine.
(Anm: Kreftpasienter har dødd fordi legene ikke har lest prøveresultatene. Tor Oen (69) hadde lungekreft uten å få behandling. Nå ber Pasientombudet folk kreve innsyn i prøveresultatene sine. – Det kan være en livsviktig forsikring. Torsdag fortalte NRK om Tor Oen (69) som gikk med lungekreft i ni måneder uten å vite det, fordi Haukeland universitetssjukehus rotet bort CT-bildene av svulsten. Sykehuset sier de ikke vet hva som skjedde med bildene. Helsetilsynet har startet gransking. - Les mer: CT-bilder forsvant i ni måneder – hadde kreft Både sykehuset og pasientombudet betegner Oens sak som svært alvorlig. Men den er dessverre langt fra enestående, sier pasientombud i Hordaland, Rune Skjælaaen. – Noen ganger har vi sett at pasienter har dødd fordi prøvene ikke har vært lest, sier Skjælaaen. (nrk.no 27.10.2017).)
- Kristiansen fulgte rådet, og i juni ba han om hjelp fra pasientombudet i Østfold. Men så fikk han beskjed om at saken ikke ville bli behandlet av ombudet. På spørsmål om årsak til avvisningen, opplyser pasientombud Marianne Eek at de ikke kommenterer enkeltsaker.
(Anm: Varg (67) får ikke operasjonen som kan få ham tilbake på beina. Utallige henvisninger fra fastlegen, men avslagene står i kø: – Hvis jeg får satt inn kneproteser, er det store muligheter for at jeg kan gå igjen. Men jeg får avslag overalt. Det forteller mossingen Varg Kristiansen (67), som har vært henvist til rullestolen i 17 år. – Jeg har henvist Kristiansen til flere sykehus for nødvendige kneoperasjoner, og kan bekrefte at han så langt bare har fått avslag, forteller hans tidligere fastlege, Kristine Wold. Kristiansen har løst henne fra taushetsplikten overfor Dagsavisen Østfold. Hun er likevel forsiktig med å uttale seg om den tidligere pasienten. Men Wold bekrefter at hun har henvist Kristiansen til Rikshospitalet, Ringvollklinikken, Moss sykehus, et ortopedisk sykehus i Drammen og til Martina Hansens Hospital i Bærum. – Jeg har bedt alle disse institusjonene vurdere om en kneoperasjon er mulig, sier Wold. (…) Ingen klare svar – Har du fått noen forklaring på hvorfor du ikke blir operert? – Nei, jeg får ingen klare svar. (…) – Jeg ble ganske optimistisk en gang i 2010, da jeg fikk time ved Moss sykehus. Da ble det også fastsatt en dato for operasjon. (…) Selv om det er gått noen år, husker lege Ludger Schmidt godt pasienten fra den gang. (…) – Jeg forstår at Kristiansen vil løse meg fra taushetsplikten, men for meg er det vesentlig å forholde meg strikt til de etiske retningslinjene, og jeg kan derfor ikke kommentere hans situasjon. Men hvis han mener seg feil behandlet, så bør han kontakte pasientombudet, sa Ludger Schmidt til Dagsavisen Østfold i slutten av mai i år. Kristiansen fulgte rådet, og i juni ba han om hjelp fra pasientombudet i Østfold. Men så fikk han beskjed om at saken ikke ville bli behandlet av ombudet. På spørsmål om årsak til avvisningen, opplyser pasientombud Marianne Eek at de ikke kommenterer enkeltsaker. (dagensmedisin.no 13.9.2017).)
- Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige. (– Mange er frustrert over at de som skulle hjelpe dem, først og fremst opptrer som rigide portvakter for velferdsstatens ordninger, forteller Jan Tøssebro.)
Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige
forskning.no 30.3.2016
Mange foreldre til funksjonshemmede barn kjemper en tøff kamp om å få tilgang til alle tjenestene som skulle være deres rettigheter.
– Mange er frustrert over at de som skulle hjelpe dem, først og fremst opptrer som rigide portvakter for velferdsstatens ordninger, forteller Jan Tøssebro.
Han har ledet et stort forskningsprosjekt ved NTNU Samfunnsforskning.
Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke om 1990-årenes klare politiske mål, om full inkludering av barn og ungdom med funksjonshemning i barnehage, skole og sosialt liv, har funnet sted, og om familiene har kunnet delta i samfunnet på lik linje med andre.
Les også: Barn ser ikke på seg selv som funksjonshemmede(…)
Mange tøffe kamper
(…) Når tjenestene først er på plass, er rundt tre fjerdedeler rimelig tilfredse med hjelpen de får. Dette tilsvarer tilfredsheten med offentlige tjenester i befolkningen for øvrig. Men frustrasjonen handler om prosessen før de får rettighetene sine.
Underveis møter de mye mistenksomhet og vilkårlighet. Systemet oppleves som personavhengig og regelorientert. (…)
Mistenkeliggjøring
(…) – Du kan heller ikke søke om rettigheter du aldri har hørt om. Mange opplever at tjenesteapparatet spekulerer i folks informasjonsmangel. De får mye informasjon om selve funksjonsnedsettelsen. Rettighetene får de ofte ikke kunnskap om før de møter brukerorganisasjonene, og da er ofte barna ganske store, sier forskeren. (…)
(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)
- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)
(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…) Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)
- Mange pasienter snytes for informasjon!
- Mange pasienter snytes for informasjon!
vg.no 3.6.2011
(VG Nett) Pasientombudene etterlyser mye bedre informasjon og oppfølgning av folk som blir feilbehandlet. Mange aner ikke hva slags rettigheter de har.
Mange klagesaker trigges av at pasienter som har blitt påført skade, ikke får noen unnskyldning av helsevesenet.
Les også: Slakter Norsk pasientskadeerstatning i fersk undersøkelse
VG har kartlagt 40 liv som ble ødelagt i Helse-Norge: Det går igjen at de skadede i stor grad blir overlatt til seg selv, og selv må finne ut hvordan de skal klage og hva de har krav på.
Akkurat nå svarer VG Netts ekspertpanel deg på hvilke rettigheter du eller dine har som pasient.
- Det som slår meg, er at så mange av pasientene ikke har fått hjelp eller informasjon fra sykehuset eller legen, etter at skaden har skjedd. Det er min erfaring som jurist i Helsetilsynet, og noe jeg får høre i jobben som pasientombud stadig vekk, sier pasientombud Knut Fredrik Thorne i Akershus.
Etter at VGs serie om feilbehandling og svikt i helsevesenet startet, har pasientombudene blitt nedringt.
- Veldig mange av personene som henvender seg til oss, har aldri fått noen forklaring, men blir møtt av en mur av taushet. Lenge i ettertid kan det vise seg at pasientene har vært utsatt for til dels alvorlig feilbehandling, sier Thorne. (...)
(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)
(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)
(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
– Politikere presser og vil påvirke oss.
Pasientombud: – Politikere presser og vil påvirke oss
nrk.no 17.4.2013
SE VIDEO: Pasientombud Rune Skjælaaen er lite begeistret for at lokalpolitikere kontakter ham og vil endre utspillene hans.
Flere pasientombud å få kjeft fra politikere når de kritiserer helsetilbudet i norske kommuner. – Dette er alvorlig, sier Rune Skjælaaen, ombud i Hordaland.
– I mange saker blir vi kontaktet av politikere som ikke syns det er greit at det blir satt negativt lys på det som skjer i en kommune.
Det sier Rune Skjælaaen, som er pasientombud i Hordaland. Etter at han ble pasient- og brukerombud for to år siden, har han flere ganger blitt kontaktet og bedt om ikke å uttale seg eller fått kjeft for å være kritisk mot kommuner i fylket.
Oppringt av ordfører
I går fortalte NRK om Kvinnherad kommune i Hardanger, der eldre bor på badet på sykehjem og sendt hjem mot sin vilje. Skjælaaen er svært kritisk til forholdene, og forteller at kommunen har forsøkt å påvirke ham tidligere.
Skjælaaen ble kontaktet av ordføreren i Kvinnherad etter et avisoppslag i Bergens Tidende. (...)
Skjælaaen har selv vært politiker, og har sittet flere år på Stortinget. Han mener det ikke er han som skal måtte gå til politikerne før han uttaler seg på vegne av pasienter. (...)
- Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall?
Gi oss en helsefaglig undersøkelseskommisjon
Håkon Lie, Unni Tobiassen Lie, Ingjerd Daae og Solveig Bistrup, Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus
aftenposten.no 18.6.2016
Representanter for «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» krever en uhildet gjennomgang av unaturlige dødsfall for at helsevesenet skal lære av sine feil. (…)
Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall? (…)
Helseminister Bent Høie har støttet pårørende i kravet om en helsefaglig undersøkelseskommisjon. Dette for å se på alvorlige dødsfall som skjer på grunn av uaktsomhet og uforsvarlig helsehjelp. For våre barn førte det til deres tragiske død.
Vår erfaring er at årsakene i etterkant ble forsøkt tildekket. Tilsynsmyndighetenes korrespondanse med helseforetakene førte kun til en vurdering om helse- og omsorgslovgivningen var overholdt. Selv om lovbrudd ble fastslått, ble ikke de bakenforliggende årsakene kartlagt for å forebygge nye feil. Som mange andre pårørende sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål. Vi etterspør læring, og mener en uhildet granskning er påkrevd.
I 2014 lovet Høie at det skulle komme en undersøkelseskommisjon, uavhengig av Arianson-utvalgets konklusjon. I NOU-rapporten «Med åpne kort» sa utvalgsflertallet nei til en kommisjon. Helse-Norge sier også nei, inkludert pasientombudene. (…)
(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
- Elisabeth (28) døde plutselig – familien fikk ikke vite hva som hadde skjedd. (- Endrer loven.) (- Nå endres loven for å gi pasienter og pårørende informasjon raskt når noe går galt.)
(Anm: Elisabeth (28) døde plutselig – familien fikk ikke vite hva som hadde skjedd. Familien avdekket selv at datteren Elisabeth (28) lå uten legetilsyn i 18 timer på sykehuset. Nå pålegges sykehusene å innkalle til møte ved alvorlige hendelser. (…) Fikk ikke informasjon Elisabeth døde av hjerneblødning etter å ha fått alvorlig svangerskapsforgiftning. Hun hadde vært uten legetilsyn i over 18 timer på sykehuset, men det fikk ikke familien vite om. (…) Familien krevde til slutt et møte med sykehuset, men heller ikke der fikk de alle svar. Saken ble gransket av Statens helsetilsyn som avdekket flere feil. – Hvis sykehuset hadde møtt oss med åpenhet og ærlighet med en gang hadde vi taklet sorgen på en annen måte, sier Bistrup. (…) Endrer loven Nå endres loven for å gi pasienter og pårørende informasjon raskt når noe går galt. – Fra første juli så blir det en ny lov om at pasienter som er utsatt for skade i helsetjenesten skal få mulighet til å få informasjon og snakke om det som har skjedd innen en kort frist på ti dager, sier helseminister Bent Høie (H). Helseministeren mener møteplikt vil skape mer åpenhet og ærlighet. Og man skal få møte de ansvarlige. (tv2.no 22.6.2018).)
- Pasientombudet er bekymret: De hører om kommuner som truer foreldre med «straff» når de kjemper for barns rettigheter
Ombud mener saksbehandlingen svikter for barn med store behov
aftenposten.no 9.3.2014
Pasientombudet er bekymret: De hører om kommuner som
truer foreldre med «straff» når de kjemper for barns rettigheter
Familier med spesielt store
behov får ikke informasjonen
de trenger om kommunens
eller bydelens tilbud.
Pasientombudet i Oslo er
bekymret over at dårlig
saksbehandling går ut over
dem som trenger hjelp mest.
Siw Brauters to sønner har autisme.
Hun flyttet fra Sørum til Oslo
for å få bedre avlastning, men
kjemper fortsatt for at barna skal
få den hjelpen spesialisthelsetjenesten
mener de trenger. Oslos
helseombud fastslår at Brauter
langt fra er alene, og at bydelene
bryter forvaltningsloven når sakene
behandles. (...)
Tør ikke klage
Teamleder hos ombudet, Kristine
Kiær, har fagansvaret for disse
sakene.
– Kommunene har et budsjett som må overholdes. Samtidig skal brukerne og pasientene tilbys nødvendige og forsvarlige tjenester. Avslagene gir bekymring for i hvor stor grad økonomi kan være styrende i noen av sakene, sier hun. (...)
(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)
(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)
(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)
(Anm: Tror psykosemedisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)
(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)
(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)
(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)
(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)
- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.
(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)
- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).
(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)
- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.
(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).
- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)
(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)
(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)
- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)
(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)
- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.
(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)
- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)
(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)
- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)
(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)
- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)
(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)
(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)
(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)
- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.
(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)
- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.
(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)
(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)
(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)
(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)
(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)
(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)
- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)
(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…) Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)
(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)
(Anm: Pasientombudet: – En svært tvilsom praksis. På grunn av mange unødvendige besøk, vil legevakten i Asker og Bærum innføre en regel om at alle pasienter skal ringe før de kommer og at de skal kunne avvise dem på telefon. Dette får pasientombudet til å reagere. (…) For å få ned tallet på unødvendige besøk, vil legevakta nå vurdere å innføre en regel om at en må ta kontakt på telefon før oppmøte, skrev Budstikka mandag. Legevakta ønsker å kunne avvise pasienter per telefon om de vurderer at det ikke haster. (nrk.no 14.6.2016).)
- Utviklingshemmede barn har større risiko for misbruk enn barn uten utviklingshemninger
Empathy, realistic expectations key to raising a child with disabilities and avoiding abuse (Empati, realistiske forventninger nøkkelen til å oppdra et barn med utviklingshemming og unngå misbruk)
medicalnewstoday.com 17.7.2014
Children with developmental disabilities are at higher risk for abuse and neglect from parents than children developing at a typical rate. So far, there was little evidence of specific parental behaviors that were associated with the risk, but a SLU study finds inappropriate expectations and lack of empathy play a significant role in triggering the risk.
Debra Zand, Ph.D., associate professor of pediatrics at Saint Louis University and the principal investigator of the project, conducted the study in a small group of parents in St. Louis with 67 participants. Findings of the study were published in Clinical Pediatrics.
"We already know that children with delayed or developmental problems are at 1.7 times greater risk for abuse than children without disabilities. In this study, we wanted to investigate areas of a parent's behavior or reaction that might increase this risk," Zand said. (…)
- Menneskerettigheter for utviklingshemmede. (- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter.) (- Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket.)
(Anm: KOMMENTAR: UTVIKLINGSHEMMEDE FAMILIER. Menneskerettigheter for utviklingshemmede. Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. (…) Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket.» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.)
(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)
(Anm: Tror psykosemedisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)
(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)
- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.
(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)
– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)
(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)
(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)
(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)
(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)
- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.
(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)
- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).
(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)
- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.
(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).
- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)
(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)
(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)
- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)
(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)
- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.
(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)
- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)
(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)
- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)
(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)
- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)
(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)
(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)
(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)
- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.
(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)
- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.
(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)
(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)
(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)
(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)
(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)
(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)
- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)
(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…) Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)
(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)
- Rystende rapporter om feilbehandling
Rystende rapporter om feilbehandling
vg.no 5.2.2010
(...) (VG Nett) Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange.
De første årsrapportene fra pasientombudene i fylkene er nå klare og vitner om at pasienters lovfestede rettigheter ikke oppfylles.
Rapportene tar for seg klager på helsetjenester fra 2009 og suppleres med korte historier på grove feil og mangler som er meldt inn i fjor. Der finnes det rystende eksempler: (...)
- Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader
Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader
adressa.no 4.10.2015
Oslo (NTB): Pasientombudene i Norge mener det bør innføres et uavhengig meldesystem om pasientskader.
Sykehusene har meldeplikt ved uønskede alvorlige hendelser, og det kan lede til en tilsynssak hos Fylkesmannen. Saken kan også følges opp av Statens helsetilsyn med reaksjoner. Skjer det derimot noe alvorlig i kommunen, for eksempel på legevakta, hos fastlegen eller på sykehjemmet er det ingen som trenger å melde fra, melder TV 2.
Ni av ti pasienter behandles i kommunene – derfor synes pasientombudene i Norge at det er på tide med et uavhengig meldesystem.
– En meldeordning kan jo føre til økt pasientsikkerhet, økt tillit til systemene slik at man vet noen passer på når ting går galt, sier pasientombud i Oslo og Akershus Anne-Lise Kristensen.
Flere kommuner har egne interne datasystemer der de melder inn feil, og tall TV-kanalen har hentet inn viser mange alvorlige avvik de siste to årene som kommunene selv håndterer.
Fylkeslegen Petter Schou tror det kan være mange saker som burde vært meldt fra om til noen utenfra. (©NTB)
- Pasientombudet: Å holde tilbake informasjon kan bryte ned pasienters tillit
Pasientombudet: Å holde tilbake informasjon kan bryte ned pasienters tillit
vg.no 22.4.2015
Oslo universitetssykehus tappet blod ulovlig
Pasienter har en krystallklar rett til å vite hva slags forskning de er med på, fastslår pasientombudet.
– Det må ikke være tvil om at pasienter har rett til å vite nøyaktig hva de utsettes for ved deltagelse i et forskningsprosjekt. Man blir ikke pasient for å bli forsket på, men de aller fleste bidrar gjerne om de ikke utsettes for unødig fare, sier pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus.
BAKGRUNN: Sykehus tok blod til forskning uten samtykke fra pasienter
Pasientombudet mener denne, og andre lignende saker, har avslørt at selv store sykehus som Oslo universitetssykehus (OUS) ikke har tilstrekkelig kompetanse og rutiner til å ivareta pasienters selvbestemmelse i forskningsprosjekter.
– Hva synes du er det alvorligste med denne saken?
– Mest alvorlig er mangelen på respekt for at pasienter skal samtykke helt og fullt dersom de skal bidra til forskning, mener Kristensen. (…)
(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)
(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)
- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.
(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)
- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.
(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen helhetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)
- 40 000 demente bor hjemme
40 000 demente bor hjemme
aftenposten.no 1.9.2012
Hvor mange demente som bor alene, er usikkert. Helsetilsynet er bekymret for at kommunene ikke klarer å fange dem opp og gi dem godt nok tilbud.
Den 90 år gamle damen på motorveien ble reddet av en oppmerksom drosjesjåfør, da hun tuslet rundt med gåstol i nattkjole. Hendelsen førte til at hun endelig fikk sykehjemsplass.
Ifølge pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne, er det mange sterkt demente som bor alene og utsetter seg for stor fare.
– Vi får ofte høre om demente som bor alene hjemme og som forviller og roter seg bort. Noen stryker klær på natten, andre fyrer i ovnen om sommeren. Mange pårørende er engstelige for at det kan skje dem noe alvorlig.
Thorne ble kjent med historien om den 90 år gamle kvinnen i vinter.
– Datteren hennes tok kontakt med oss da moren var i ferd med å bli sendt hjem i taxi fra sykehjemsoppholdet etter hendelsen på motorveien, forteller Thorne. De hjalp henne med det formelle slik at de fikk stanset hjemsendelse og senere sørget for en langtidsplass på sykehjem. (...)
Vi får ofte høre om demente som bor alene hjemme og som forviller og roter seg bort - Knut Fredrik Thorne, pasientombudet i Akershus (...)
- Ruspasienter et problem ved flere sykehjem
Ruspasienter et problem ved flere sykehjem
aftenposten.no 5.1.2013
Bekjente sniker seg inn og forsyner innlagte rusmisbrukere
med piller. Samtidig stjeler de medisin fra andre.
Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard kjenner til flere tilfeller der rusmisbrukere er lagt inn ved sykehjem. Hun mener det er krevende med forskjellige pasientgrupper på samme avdelinger.
A-magasinet skrev i går om Georg Skottevik (81), som bor på Vålerengen bo- og servicesenter i Oslo. På senteret bor syke rusmisbrukere vegg i vegg med de gamle, noe som skaper angst og utrygghet hos mange av beboerne. Han har opplevd at naboer tisser på gulvet hans og at glass kastes veggimellom.
– Alle har rett på hjelp
Knut Fredrik Thorne, pasient- og
brukerombud i Akershus, kjenner
til at det oppstår spesielle utfordringer
når forskjellige grupper
pasienter samles. Han forstår
81-åringens fortvilelse.
– Det er hjemmet hans. Hvis han blir redd av å bo der, må kommunen sørge for at han blir trygg. Thorne minner imidlertid om at også rusmisbrukeren har rett til å få hjelp.
– De er helsetjenestens pariakaste. Det er ingen som vil ha dem. Pasientombudet mener helsevesenet må hjelpe dem som trenger det.
– Denne situasjonen vil vi få mer av, ikke minst på grunn av samhandlingsreformen. Men også fordi rusmisbrukerne også blir eldre og trenger sykehjemsplass.
Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard frykter at det vil bli flere avdelinger der rusmisbrukere og andre sykehjemsbeboere plasseres sammen.
– Med samhandlingsreformen vil politikerne at flere pasientgrupper skal behandles i kommunen. De som trenger døgnkontinuerlig pleie og behandling, blir plassert på sykehjem der dette er eneste behandlingsinstitusjon.
- Det foregår omfattende feilmedisinering av beboerne på Oslos sykehjem, viser hovedfunnene i en ny undersøkelse utført av Sykehjemsetaten
4000 medisinfeil hos 1400 eldre
osloby.no 29.8.2012
En ny undersøkelse på Oslos sykehjem avdekket 4000 medisineringsfeil hos 1400 pasienter. - Nakken ble som en stor klump. Hun ble nærmest en grønnsak. Hun tålte ikke medisinen, sier ektemannen til demenssyke Ingrid Bonde.
Det foregår omfattende feilmedisinering av beboerne på Oslos sykehjem, viser hovedfunnene i en ny undersøkelse utført av Sykehjemsetaten. I snitt fant undersøkelsen 2,7 feil i medisineringsopplegget til hver pasient. Det betyr at pasientene blant annet kan ha fått gale legemidler, uriktige doseringer og uønskede bivirkninger på grunn av feil i den daglige medisineringen.
Demenssyke Ingrid Bonde (60) er en av dem som har opplevd å bli kraftig feilmedisinert på sykehjem i Oslo, ifølge hennes ektemann Erling Bonde. (...)
Ble syk av sprøyte
Ingrid var dement allerede før feilmedisineringen skal ha skjedd, men ifølge ektemannen ble sykdommen hennes radikalt forverret da hun fikk en sprøyte med den antipsykotiske medisinen Haldol på et sykehjem i Oslo høsten 2009.
Hun var utagerende og svært vanskelig, og en lege satte sprøyten for å roe henne ned.
Slik så Ingrid Bonde ut etter å ha fått en sprøyte med antipsykotisk middel i 2009. Hun klarte hverken å gå eller rette opp nakken.
- Kroppen hennes sank sammen i armene mine i løpet av en halvtime. Hodet ble låst i en stilling ned mot brystet og nakken ble som en stor klump. Ingrid ble nærmest en grønnsak. Hun tålte ikke medisinen, forteller Bonde, som er engasjert i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Kunne ikke gå
Han mener at denne sprøyten var en alvorlig feilvurdering og forteller at Ingrids funksjonsevne ble kraftig svekket. Blant annet tok det nesten et halvt år før hun kunne gå igjen.
- Hun var jo krakilsk, og slo også de ansatte. De ønsket å roe henne og tok en sjanse. De røvet Ingrid fra oss, sier Bonde.
I etterkant har man funnet ut at Ingrid Bonde hadde en veldig smertefull tannbetennelse uten at hun klarte å si ifra om det, og flere tror det kan være årsaken til at hun var så utagerende.
Erling Bonde mener ektemaken ble feilmedisinert enda en gang da hun ble flyttet til sykehus på et senere tidspunkt. Denne uken skal han klage saken inn for Fylkesmannen. Han har ventet med klagen så lenge som mulig før klagefristen går ut førstkommende mandag fordi han ville se hvordan sykdommen til kona utviklet seg. (...)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)
(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)
(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)
(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)
- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.
(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)
(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)
(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)
(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)
(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)
(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)
(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)
(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)
- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)
(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)
- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)
(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)
– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.
(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)
(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)
(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)
- Post injektionssyndrom. (- Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin (Zyprexa).)
(Anm: Post injektionssyndrom. Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)
(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)
(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)
(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)
(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)
(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)
(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)
(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)
(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)
(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)
(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)
(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)
(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.) Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)
(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)
(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)
(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)
(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)
(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)
(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)
(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)
(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)
(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)
- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)
(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)
(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)
(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)
(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)
- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)
(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)
(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)
- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).
(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)
- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.
(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)
- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.
(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)
(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)
- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.
(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)
(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)
(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)
(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)
(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)
- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.
(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)
(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)
(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…) Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)
(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. (…) En ny forskningsartikkel avdekker at 15 prosent av norske 13–17 år gamle jenter som tar antidepressiver, har fått det av fastlegen uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i det hele tatt. (…) – Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)
(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)
- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)
(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)
(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)
(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)
(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)
(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)
- Få pasienter kjenner til klageordning.
(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)
(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)
(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)
(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)
(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)
(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)
(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)
(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)
(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 24.5.2021).)
(Anm: Gray Matter Abnormalities in the Inhibitory Circuitry of Young Binge Drinkers: A Voxel-Based Morphometry Study. (…) Binge drinking (BD) is defined as a pattern of high alcohol intake in a short time followed by periods of abstinence. Front. Psychol., 13 September 2017.)
- Grå substans som biomarkør for risiko for demens.
(Anm: Gray Matter Age Prediction as a Biomarker for Risk of Dementia. Significance The difference between brain age estimated from MRI and chronological age is thought to serve as an important biomarker reflecting pathological processes in the brain. (…) Therefore, our study shows that the difference between MRI-brain predicted and chronological age is potentially a biomarker for early dementia risk screening. Proceedings of the National Academy of Sciences Oct 2019, 201902376;.)
(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)
- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.
(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)
– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)
(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)
– Konklusjoner. (- Sett sammen med data fra dyreforsøk antyder vår studie at antipsykotika har en lett, men målbar innflytelse på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av en nøye gjennomgang av risiko og nytte av dosering og behandlingsvarighet, samt deres off-label bruk.)
(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)
- Pasientombod også for sjukeheimane
Pasientombod også for sjukeheimane
nrk.no 12.1.2008
(...) I dag tek dei hand om klagesaker i sjukehusa, men no skal dei også hjelpe pasientar som møter vanskar i kommunehelsetenesta. (...)
Den vanskelige døden
Bjørn Tønsager - Pasientombud i Nordland
dagbladet.no 19.6.2008
I Norge dør 44000 mennesker hvert år. Omkring 40% dør i sykehus, 40% i syke- eller aldershjem og ca 15% dør hjemme. Andelen døende som blir overført fra sykehjem til sykehus er stigende. Lars Sponheims utspill nylig om å få de døende ut av sykehusene har vakt debatt både blant politikere og i helseadministrasjonen. Så ble det stille. (...)
(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)
- Hva om legen tar feil?
Hva om legen tar feil?
nrk.no 14.3.2011
- Du skal føle deg trygg når du går fra legen, mener pasientombudet.
Er du for ydmyk og tålmodig hos legen, får du kanskje ikke den hjelpen du har krav på, advarer pasientombud Anne Lene Arnesen.
Føler du selv at du er syk, men at legen ikke tar det alvorlig?
Tenk om det er du som har rett og legen som tar feil.
- Det aller viktigste rådet jeg kan gi, er at du ikke gir deg før du har fått legen til å forklare og begrunne de avgjørelsene som blir tatt, sier Anne Lene Arnesen til NRK Puls.
Som pasientombud i Buskerud får hun lite henvendelser fra folk som er misfornøyd eller har problemer med fastlegen sin. Nesten alle henvendelser handler om spesialister.
- Ja, det er faktisk en bekymring for oss at folk er så tålmodige med fastlegen sin, sier hun. (...)
(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)
- Tør ikke klage på fastlegen
Tør ikke klage på fastlegen
tv2nyhetene.no 21.2.2011
Pasienter som er misfornøyd med fastlegen sin, velger sjelden å klage. De bytter lege i stedet. Det hevder flere pasientombud.
Til sammen mottok pasientombudene 1400 klager på fastleger i fjor.
Feilbehandling og forsinket diagnose er blant gjengangerne i klagebunken, skriver Vårt Land.
Ombudene mener likevel at antall klager kunne vært høyere.
Bytter heller lege
– Vi mottar en del henvendelser som kunne blitt til klager, men hvor pasienten i stedet velger å bytte fastlege, sier pasient- og brukerombud i Vestfold, Anne-Birgitte Andersen.
Pasientombudet i Aust-Agder, Eli Marie Gotteberg, har det samme inntrykket og sier at mange først klager på sin forrige fastlege etter at de har byttet til en ny. (...)
De 1400 klagene som kom i fjor, utgjør 43 prosent av alle henvendelsene som omfatter kommunale helsetjenestene. (©NTB) (...)
(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)
- Pasienter bør få økt klagerett
- Pasienter bør få økt klagerett
nrk.no 17.11.2007
Pasienter bør ha mulighet til å klage på helsepersonell og få klagen behandlet i to instanser, mener pasientombudet i Oslo.
Hvis du mener du er blitt feilbehandlet eller ikke har fått forsvarlig behandling, kan du be helsetilsynet i fylket om å vurdere saken.
Helsetilsynet i fylket kan da avgjøre om de vil sende saken videre til Statens helsetilsyn, som kan vedta reaksjoner.
Helsepersonell kan klage avgjørelsene fra helsetilsynet inn for helsepersonellnemnda. Men pasienter spiller ikke noen rolle i prosessen.
Det vil pasientombudet i Oslo, Petter Holm, ha slutt på. (...)
(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
- Stadig flere klager over kvaliteten ved sykehusene
John Kåre måtte selv ordne time til operasjonen
tv2nyhetene.no 27.1.2010
Sykehuset Asker og Bærum konstaterte nyrestein og «glemte» deretter pasienten som levde med sterke smerter. (...)
Etter avsløringene om mulig triksing med ventelistene ved sykehuset Asker og Bærum har antall henvendelser til pasientombudet i Akershus eksplodert. (...)
Klagestrøm på elendig sykehuskommunikasjon
vg.no 11.2.2009
Av Francis Lundh 11.02.2009 kl. 19:08 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Feildiagnostisering av kreft etterfulgt av manglende informasjon, samt dødsfall etter neseblødning er bare noen av mange sykehusklager fra i fjor.
På denne tiden foreligger årsrapporter fra pasientombudene i landets fylker. (...)
Fikk dødsdom av sykehuset - hadde ikke kreft likevel
aftenposten.no 22.1.2009
Den 55 år gamle kvinnen fra Sørlandet fikk vite at hun hadde tre måneder igjen å leve. Senere ombestemte legene seg og friskmeldte henne. (...)
- Ble bedt om å forberede begravelse - hadde ikke kreft
vg.no 22.1.2009
(VG Nett) En Oslo-mann og hans familie startet både de praktiske og mentale forberedelse på døden, før det viste seg at mannen slett ikke var døende av kreft slik sykehuset hevdet. (...)
731 sykehusklager i fjor
nrk.no 21.1.2009
(...) Årsrapporten for pasientombudene på Agder for 2008 foreligger nå, og ombudene i Aust-og Vest-Agder mottok og behandlet 731 nye klagesaker og henvendelser fra pasienter og pårørende i fjor.
Pasientombudene her i landet arbeider for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten.
Mange pasienter kommer til pasientombudet med historier og klager på hvordan hvordan de blir møtt av helsevesenet.
Fravær av omsorg og empati kan gjøre en vanskelig situasjon verre, mener pasientombudene på Agder.
Her er noen av skrekkeksemplene i rapporten: (...)
Systematiske brudd på pasientrettighetene
helserevyen.no 17.1.2008
- Jeg er av den oppfatning at en del pasientrettigheter brytes systematisk enkelte steder i helsetjenesten, hevder pasientombudet i Nord-Trøndelag, Kjell J. Vang. (...)
– Jeg sitter igjen med mistanke om at det ikke er gode nok system og rutiner for å avverge gjentatte rettighetsbrudd, sier Vang.
Det pasientene klager på er feil begått i forbindelse med krav på helsehjelp, krav til individuell behandlingsfrist, rett til vurdering, rett valg av sykehus, innsyn i egen journal eller manglende informasjon, medvirkning og samtykke. For sistnevnte område har henvendelsene økt eksplosivt (50 prosent). (...)
Flere pasienter klager
nrk.no3.7.2007
Ombudet har i år fått 450 henvendelser. Pasientombud Anne-Birgitte Andersen sier det særlig har vært en økning i antall klager på brudd på taushetsplikten fra Sykehuset i Vestfold.
- Det er skummelt når sakene blir like i type, sier hun. De klager på at de ikke føler seg helhetlig ivaretatt på sykehuset. (...)
Stadig flere klager over kvaliteten ved sykehusene
vg.no 22.3.2007
Pasientombudet får stadig flere klager over forholdene ved sykehusene. Blant pasientene er det en økende etterspørsel etter kvalitet på helsetjenesten.
I løpet av de fire siste årene er det kommet 23 prosent flere henvendelser til pasientombudene i fylkene.
En stor del av klagene dreier seg om hvilke rettigheter pasienten har og i hvilken grad sykehusene oppfyller pasientrettighetsloven som har vært virksom i snart seks år.
- Det som bekymrer oss mest er de pasientene som hører inn under psykiatrien og innen rusfeltet. Der opplever vi i stor grad at mange ikke får sine pasientrettigheter oppfylt. I tillegg til statistikkene er det store mørketall i disse kategoriene, sier Petter Holm, leder for pasientombudskollegiet til NTB. (...)
- Vil sensurere frittalende pasientombud
Vil sensurere frittalende pasientombud
nrk.no 5.7.2007
Pasientombudet i Nordland, Bjørn Tønsager, mener han har for lite ressurser til å få gjort jobben sin godt nok. Da han skrev om dette i sin årsmelding for 2006, reagerte Sosial- og helsedirektoratet med krav om sensur.
Pasientombudene får flere henvendelser enn noensinne fra både pasienter og pårørende. I Nordland fikk de to ansatte 688 henvendelser ifjor. Og med mange sykehus og lange avstander, mener Tønsager det er vanskelig å få gjort jobben godt nok. I årsmeldingen sa han altså klart fra om dette. (...)
Hør innslag: Pasientombudene kneblet (...)
- Vaktbikkjer på sulteforing
Vaktbikkjer på sulteforing
dagbladet.no 18.10.2005
Bjørn Tønsager Pasientombud i Nordland
DET ER nesten tre år siden Sosial og helsedirektoratet (Shdir) overtok arbeidsgiver- og driftsansvar for pasientombudene. Omleggingen har dessverre fått en rekke mer eller mindre uheldige virkninger for denne såkalte «pasientenes vaktbikkje» i innsatsen mot misgrep fra helsepersonell og lettvinte byråkrater. Pasienter og pårørende ser etter omleggingen ut til å tape noe av den samlede effekten i pasientrettighetsloven. Det er grunn til å tro at forholdet ikke beror bare på bevisstløs tjenesteutøvelse.
Pasientombudet skal etter pasientrettighetsloven fra 2001 bl.a. «arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og for å forbedre kvaliteten i helsetjenesten». Det er store ord, men de viser at lovgiver har hatt tillit til ombudene og de arbeidsidsoppgavene man utførte. Alle reglene om ombudenes virksomhet er plassert sist i pasientrettighetsloven - som en slags understøttelse eller grunnmur for pasientrettighetene der.
PASIENTOMBUDET skulle være garantisten for at folk flest fikk nyte godt av rettighetene i loven, og som flere sa: en slag pasientens vaktbikkje mot uheldige holdninger og faglig slendrian i helsetjenesten. For ombudene måtte det bli en tofelts vei å gå: arbeide for påvirkning av beslutninger på det «store plan», og samtidig delta aktivt omkring sykehuspraksis i enkeltsaker. (...)
OGSÅ FORMELT vil det riktige for pasient-ombudene være å bruke Shdir som mottaker for synspunkter i arbeidet for bedret kvalitet i helsetjenesten. Men problemene er mange. Direktoratet ligger alltid «langt borte» - kanskje ikke for ombudene i Oslo og Akershus, men for temmelig mange andre ombud. Det er vanskelig å knytte jevnlige og uformelle kontakter til de riktige personene - også fordi direktoratsledere har stor arbeidsbyrde.
I denne situasjonen - med alle ombud langt borte - er Shdir dessverre også passiv: Ut over ett dagsmøte i året med et samlet ombudskollegium er kontakten fra arbeidsgiveren liten eller fraværende, nesten interesseløs med unntak for timelister og budsjettskjema. Årsmeldinger med opplysninger om uklare eller kritikkverdige forhold i helsetjenesten blir åpenbart arkivert til tross for henstillinger om å bruke dem. Så vidt vites har ingen ombud fått tilbakemeldinger på sine årsmeldinger.
DET FINNES ingen tilbud fra Shdir om langsiktig planlegging for ombudene, en planlegging som selvfølgelig måtte bygges i fellesskap og på den støtten man kunne gi ombudskontorene til gjennomføring av oppgaver etter pasientrettighetsloven. Bemanningen hos ombudene er tilfeldig fra kontor til kontor, både når det gjelder størrelse og utdanningsbakgrunn. Struktur, geografi i forhold til helseforetakene og mulige felles løsninger er hittil ikke tatt opp. Lønnsnivået er lavt, ingen overtid for nødvendig kvelds- helge- og nattarbeid, og rekrutteringen er ikke oppløftende. Det er Shdir som tilsetter alt personell.
Det var det daværende Helsedepartmentet som tok beslutningen om at pasientombudene skulle legges under Shdir. Hadde departementet noe ønske om denne utviklingen for ombudene ved å ville nedtone ombudenes påvirkningsmuligheter og pasientenes krav etter pasientrettighets-loven?
DET SOM ER KLART er at Shdir styres av leger - og at leger stort sett neppe ønsker en pasientombudsordning som styrkes og ser en del helsepersonell og visse sykehuskulturer for nærme etter i sømmene. Jeg regner med at pasientforeningene og flere politiske grupper med uro for sitt lokale helsetilbud i samråd med styringsorgan fra det nyvalgte Stortinget sørger for at arbeidet med å bedre kvaliteten i helsetjenesten gjennom pasientombudene kan bli ivaretatt slik lovgiver tydelig har ment fra 2001. (...)
- En systemfeil
En systemfeil
Elisabeth Arntzen Avdelingsdirektør kvalitet, Helse Øst RHF
dagbladet.no 12.4.2007
Meldeordningen for pasientskader fungerer i dag som en sovepute for sykehusene. Helsetilsynet bør trekkes ut av ordningen, mener Elisabeth Arntzen. (...)
DET GJØRES FEIL ved norske sykehus. For at helsepersonell skal lære av feilene, må disse bli kjent og grepet fatt i så fort som mulig. I dag har vi et system der det kan ta lang tid før Helsetilsynet kommer med sin «dom» i saken, og dessuten er mange redde for å melde fra om feil fordi de frykter sanksjoner. Slik kan det ikke være. Avdelinger og sykehus må stimuleres til å gripe fatt i feilene umiddelbart, slik at framtidige feil kan unngås. Derfor må det en lovendring til. (...)
Eksempler på lovregulerte ordninger for oppfølging av uønskede hendelser i helsetjenesten er:
klager fra pasienter til Helsetilsynet,
klager fra pasienter til pasientombudene,
klager fra pasienter til sykehusene,
søknad om erstatning til Norsk
pasientskadeerstatning (NPE) ved
feilbehandling,
avviksbehandling som ledd
i sykehusenes internkontroll,
krav om at helsepersonell av eget tiltak
skal gi tilsynsmyndighetene informasjon
om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet (Helsepersonelloven § 17). (...)
NORGE VAR TIDLIG ute med en nasjonal meldeordning i forhold til mange andre land. Ordningen er etter hvert godt innarbeidet i sykehusene. Ved å videreutvikle den norske ordningen til å bli et ikke-straffende nasjonalt system, vil Norge ha et system som støtter opp om større åpenhet om feil. Professor Peter Hjort har i mange år arbeidet for et nasjonalt meldesystem i tråd med internasjonale føringer. Et slikt system vil med dette kunne realiseres uten at myndighetene må utvikle et nytt og parallelt system til det vi allerede har. Erfaringene fra det norske meldesystemet fra 1992 er verdt å ta med seg videre både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig bør de lokale avvikssystemene i sykehusene løftes mer frem i debatten om meldeordninger. (...)
- Snoking i pasientjournaler blir ikke oppdaget
Snoking i pasientjournaler blir ikke oppdaget
dagbladet.no 20.5.2012
Pasientombud med eksempler til Datatilsynet.
- Her er det brudd på regelverket, sier avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet til NTB, i en kommentar til opplysningene i brevet.
Bakgrunnen for henvendelsen til Helse- og omsorgsdepartementet, andre helsemyndigheter og Datatilsynet er en klagesak fra november 2011. Klagen ble fulgt opp med en spørreundersøkelse som Pasient- og brukerombudet (POBO) foretok for å få opplysninger om journalsystemene ved kommunehelsetjenesten i et utvalg av kommunene i Sør-Trøndelag.
«Pobo ser med bekymring på personvernet til pasientene i fylket, da det ser ut som at forbudet mot journalsnoking bare gjelder i spesialisthelsetjenesten», skriver pasientombudet etter å ha vurdert svarene som er kommet inn. (...)
(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)
– Fakta om Ahus-skandalen
13 ganger har Strøm-Erichsen forsikret Stortinget at situasjonen ved Ahus var under kontroll
aftenposten.no 22.9.2012
Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun har basert seg på informasjon fra Helse Sør-Øst når hun har beroliget Stortinget om situasjonen ved Ahus. Men direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst legger ansvaret på sykehuset. (...)
Pasientombudet: Vi kjenner til flere tilfeller
vg.no 22.9.2012
** Pårørende: Glad det er over
** Pasientombudet glad Strøm-Erichsen går av
** Tillitsvalgt advarer mot lignende tilstander
(VG Nett) Den endelige rapporten om Ahus-skandalen feller en knusende dom over sykehuset. Pasientombudet sier de kjenner til flere andre saker. (...)
Fakta om Ahus-skandalen
•1. januar i fjor tok Akershus Universitetssykehus (ahus) over ansvaret for 160.000 pasienter fra Oslo.
•Forutsetningen var at sykehuset skulle bemannes opp i forkant av at pasientene kom. Per 1. januar i år sa sykehuset at de fortsatt manglet 500 årsverk.
•VG har de siste ukene meldt at en jobbutlysning på 750 nye stillinger ble stanset i siste liten.
•Arbeidstilsynet har politianmeldt Ahus og underleverandør Adecco for brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og rovdrift av de ansatte for å dekke opp underbemanningen.
•Fylkesmannen har konkludert med at Ahus de første ni månedene av 2011 drev uforsvarlig, og at 3 dødsfall og 20 feilbehandlinger kan knyttes til lav bemanning. (...)
– Vi har hatt for dårlige rutiner
tv2nyhetene.no 12.7.2011
Etter at TV2 fortalte om manglende svar på klagesaker sendt til Ahus, gjør sykehuset nå en helomvending. De lover å svare på de aller fleste sakene innen en uke.
Fredag forrige uke kunne TV2 fortelle om pasientombudet i Akershus som fortviler over at Akershus Universitetssykehus i lang tid har latt være å gi svar i flere klagesaker.
Sykehuset har brukt over et halvt år på å svare på henvendelser fra pasientombudet.
Les også: Helsedepartementet krever opprydning
Omsorgsdepartementet forlangte opprydning
Lørdag kontaktet helse og omsorgsdepartementet Ahus-ledelsen for å få en forklaring, og for å forsikre seg om at sykehuset rydder opp i rutinene sine.
– Det er helt uakseptabelt at de bruker så lang tid på å svare pasientombudet. Vi har tatt kontakt med Ahus for å forsikre oss om de nå vil endre rutinene og praksisen, sa politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Tord Dale til TV 2 Nyhetene lørdag. (...)
- Ulovlig triksing med ventelister
Pasientombud: Oslo-pasienter fratas rettighetene
aftenposten.no 7.5.2012
En interngranskning fra Oslo universitetssykehus (OUS) viser at sykehuset konsekvent unngår å informere pasienter om rettighetene de har når ventelistefristene brytes. (...)
Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 1.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.
Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.
Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.
Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...) Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 2.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.
Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.
Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.
Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...)
-Mange venter på operasjon
-Mange venter på operasjon
aftenposten.no 8.9.2011
Pasientombudene i Akershus, Østfold og Vestfold er alle bekymret over at behandlingsfrister ikke blir overholdt.
Pasientombudet i Østfold sendte en bekymringsmelding til fylkeslegen like før sommeren.
–Vi får stadig henvendelser fra fortvilte pasienter, som venter i uvisshet på behandling ved Oslo universitetssykehus, pasienter som er vurdert til å være
ettighetspasienter, skrev pasient- og brukerombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen. Hun forteller at flere av pasientene som kontakter ombudet, er alvorlig syke, av kreft eller andre invalidiserende eller livstruende lidelser,
–Pasienten opplever ventetiden som svært belastende og frykter for konsekvenser for sitt liv, står det i brevet.
Pasient- og brukerombudet kjenner seg igjen i beskrivelse av at pasienter tror de er prioritert og vil få behandling, selv om de ikke har fått en eksakt dato for behandling.
–Pasientene blir på den måten avskåret fra å benytte seg av sine rettigheter ved fristbrudd, nemlig å skaffe seg behandling ved et annet sykehus eller i ytterste konsekvens skaffe seg behandling i utlandet. (...)
Knusende rapport om Helse Sør-Øst
aftenposten.no 8.9.2011
En fersk rapport fra Helse Sør-Øst viser at syke- husene i en rekke byer ikke har kontroll på at pasientene får den hjelpen de skal ha i tide. - Det er slik svikt folk kan dø av, sier helsedirektør Lars Hanssen.
De alvorlige bruddene på pasientrettighetene kommer frem i en rapport fra konsernrevisjonen til Helse Sør-Øst, og skal behandles på styremøte neste uke. Helse Sør-Øst har gått igjennom fire av sykehusene i sitt område – Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Vestfold og Sørlandet sykehus. Funnene er gjennomgående for alle de fire helseforetakene som er undersøkt av konsernrevisjonen, og ledelsen i Helse Sør-Øst antar at de samme alarmerende feilene også gjelder for resten av helseregionens sykehus, og også for resten av landet. (...)
- Pasientene må selv følge med
aftenposten.no 8.9.2011
Direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst kan ikke garantere at pasienter ikke vil bli glemt i norske sykehus i tiden fremover.
Direktøren sier hun ser svært alvorlig på funnene i rapporten om de fire sykehusene i Helse Sør-Øst.
–Vi ser at vi har en kjempeutfordring. Feil og mangler som er avdekket er omfattende og gjennomgående. Jeg tror det samme kan gjelde for de andre sykehusene i vår region og også for de andre helseregionene. (...)
- Pasientombudet med kritikk av Sykehuset Østfold: Berit fant ektemannen liggende i egen avføring. (- Siden Jensen postet innlegget har det blitt delt mer enn 1000 ganger og hun fått 20 meldinger fra pårørende og pasienter som opplever det samme.)
(Anm: Pasientombudet med kritikk av Sykehuset Østfold: Berit fant ektemannen liggende i egen avføring. FREDRIKSTAD (VG) «Betydelig fare for pasientsikkerheten,» skriver pasientombudet i Østfold om det nye sykehuset på Kalnes. – Uverdig behandling, sier de pårørende. «Hva skjer på Kalnes?» skriver Mona Viola Jensen (47) i et rasende innlegg på Facebook, etter at hennes mor Berit Jensen (69) fant sin hjertesyke mann liggende hjelpeløs i et mørkt rom, i egen avføring, på hjerteavdelingen Kalnes, Sykehuset Østfold. «Han ligger på tvers av sengen med armene utenfor sengehesten. Avføringen er overalt. Hele han, hender, ansikt, nakke og sengetøy,» skriver hun. – Hvor er verdigheten? Hvorfor griper ingen inn? Behandlingen pappa får er uverdig, sier Jensen til VG. Siden Jensen postet innlegget har det blitt delt mer enn 1000 ganger og hun fått 20 meldinger fra pårørende og pasienter som opplever det samme. (vg.no 10.4.2018).)
(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)
(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)
(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)
Diverse artikler
Rusa lege vart ikkje teken av vakt. – Hårreisande, seier Pasientombodet
nrk.no 3.7.2014
Den rusa danske vikarlegen ved Nordfjord legevakt jobba 24 timar i strekk og vart ikkje teken av vakt. Dette viser dokument NRK har fått tak i.
Fylkeslegen har fått fem uavhengige klager på at det lukta alkohol av legen, og at han oppførte seg merkeleg. Mellom anna undersøkte han ikkje skikkeleg ein pasient som tidlegare på natta hadde truga med sjølvmord. (…)
Pårørende skal verdsettes og synliggjøres
dagensmedisin.no 19.4.2013
Regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding om morgendagens omsorg, der det understrekes at pårørendes innsats er viktig.
Fredag presenterte regjeringen stortingsmeldingen "Morgendagens omsorg", som vil bli grundig drøftet i Stortinget. I meldingen foreslår regjeringen blant annet et program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for perioden 2014–2020.
– For å løse fremtidens utfordringer må vi mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser. Sammen med brukere, pårørende, frivillige og helse- og omsorgspersonell i kommunene, vil vi skape morgendagens omsorg, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, ifølge en pressemelding. (...)
William (2) hadde druestilk i halsen i to uker
nrk.no 21.3.2012
Stian Skogsaas mener sønnen kunne vært spart for to uker med smerter dersom legene hadde lyttet bedre til hva de sa.
Til tross for at foreldrene visste hva som hadde skjedd ville ikke legene og sykehusene høre på dem. Dermed måtte to år gamle William gå med en druestilk i halsen i to uker.
– Vi var ikke i tvil om hva som hadde skjedd. Men det tok lang tid før noen ville høre, sier far Stian Skogsaas til NRK.
Da lille William var knapt ett år gammel fikk han plutselig pustebesvær. I den ene hånda hadde han en bit av en druestilk.
Familien oppsøkte umiddelbart et legekontor i Mosjøen. Der ble det antydet bronkitt og familien ble sendt hjem med astmamedisin. (...)
Fire leger uten resultat
Pasientombudet i Nordland har brukt historien til William som et eksempel på hvor galt det kan gå når sykehusene ikke lytter til pasienter og pårørende. Slik beskriver de hendelsesforløpet:
Familien oppsøkte på nytt legevakta og ble da sendt til Helgelandssykehuset hvor det ble tatt blodprøver og O2-metning. En ny konsultasjon med ekstern barnelege endte med medisinering for å åpne luftveiene. Også dette ga minimal effekt. (...)
Sykehusansatte snoker i journaler
nrk.no 8.3.2012
Pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen sier at det er et kjent problem at sykehusansatte snoker i pasientjournaler.
Ansatte ved sykehusene i Vestre Viken snoker i pasientjournaler de ikke har noe med. I verste fall kan de miste jobben. – Jeg blir rett og slett oppgitt, sier Pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen. (...)
– Kvinne skal ha blitt kvalt av mat
nrk.no 11.10.2011
Kommunalsjef for Helse og Velferd i Skien kommune Sigrid Øyen syns brevet fra de pårørende til helsetilsynet har et sterkt innhold.
Pårørende slår alarm etter at en kvinne ser ut til å ha blitt matet i hjel i Skien. Helsetilsynet undersøker påstandene.(...)
– Svært alvorlig
Pasientombud over hele landet får henvendelser om pasienter som må forholde seg til 30 - 40 forskjellige pleiere i løpet av en måned.
– Vi syns det er svært alvorlig. Både på grunn av den faren det er i forhold til sikkerhet, men også fordi dette dreier seg om verdighet, sier pasientombud i Telemark Vigdis Gulbrandsen. (...)
Dette har du som pasient rett på
nrk.no 14.3.2011
Som pasient har du mange rettigheter, men noen av rettighetene er det få som benytter seg av.
Når du som pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal sykehuset vurdere om du har rett på behandling innen en viss frist. Har du det kalles du "rettighetspasient".
Sykehuset ser blant annet på hvor alvorlig tilstanden er, og om du vil få en dårligere prognose eller bli sykere dersom behandlingen ikke gis. De vurderer også sannsynligheten for at du blir bedre og om prisen står i forhold til effekten av behandlingen.
Når det settes en frist for behandling er det bare faglig skjønn som skal telle, ikke kapasiteten ved sykehuset.
Les også: Her får du god helseinfo på nett (...)
- Hadde hjerneblødning - ble nektet ambulanse
vg.no 28.4.2009
(VG Nett) En Oslo-kvinne med hjerneblødning skal ha blitt nektet ambulanse til tross for store plager. Pasientombudet mener saken er et eksempel på at pasientgrupper diskrimineres.
Helse- og sosialombud Petter Holm i Oslo beskriver hendelsen på ombudets nettsider, og mener pasienten ble diskriminert på grunn av tidligere rusproblemer. (...)
Kvinne (23) dopet ned og misbrukt av overlege på Ahus
dagbladet.no 22.2.2009
Lagt inn med kraftig migrene. Fire helsearbeidere mistet autorisasjon i fjor etter å ha forgrepet seg på sine pasienter. (...)
Pasientombudet reagerer
Nå reagerer Pasientombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen, på saken.
- Min erfaring er at det skal veldig mye til før man mister autorisasjonen. (...)
Kommunen tar sparepengene
aftenposten.no 19.2.2009
Nesten hele søsterens oppsparte pensjon går rett i kommunekassen. –Havner du på sykehjem, er ikke sparing til alderdommen mye verd, sier Ida Morlandstø (71). (...)
Helse- og omsorgsdepartementet: - Kan klage til pasientombudet (...)
- Kan klage til pasientombudet
aftenposten.no 19.2.2009
Seniorrådgiver Anne-Brit Bøe ved Helse- og omsorgsdepartementet presiserer at det er fullt mulig å klage til pasientombud og helsetilsyn for personer som mener egenbetalingen er urettferdig beregnet.
- Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker som dette, men generelt kan jeg si at alle som omfattes av kommunale omsorgstjenester skal få forsvarlig omsorg etter behov. Dette behovet varierer veldig fra person til person, sier Bøe. (...)
Pasientombudet refser Ahus
nrk.no 2.12.2008
Pasientombudet kritiserer Ahus for å ikke fortelle pasienter som blir påført skader om dette.
I går kom det frem at én av fem pasienter ved Akershus Universitetssykehus blir skadet eller feilbehandlet.
De aller fleste av disse får ikke vite det. (...)
- Det er mot lovregler og etiske regler. Pasienter som blir feilbehandlet når det oppstår komplikasjoner skal informeres, sier hun til NRK Østlandssendingen. (...)
- Døende nektes hjelp i utlandet
vg.no 22.5.2008
Norske leger hindrer ifølge Pasientombudet i Oslo alvorlig syke pasienter hjelp som kan redde livet deres. (...)
I stedet for å akseptere dødsdommen dro foreldrene til Tyskland hvor jenta ble frisk. Men staten nekter å betale den livreddende behandlingen på et universitetssykehus i Tyskland, etter anbefaling fra de samme legene som ga dødsdommen.
Argumentet er blant annet at hun ble tilbudt smertelindrende behandling i Norge. (...)
Stadig flere henvendelser om brudd på pasientrettigheter
dagensmedisin.no 13.5.2008
Stadig flere henvendelser til pasientombudene handler om brudd på pasientrettigheter, fortalte ombudene under sitt årlige møte med Helse Sør-Øst. (...)
Uavhengige ombud
dagbladet.no 19.9.2007
Igjen er det uro blant pasientombudene. De vil ikke lenger sortere administrativt under Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR), men ønsker
å organiseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Dagens misnøye bunner blant annet i en episode tidligere i år, da pasientombud Bjørn Tønsager i Nordland opplevde å få munnkurv etter at han i årsrapporten for 2006 påpekte ressursmangel ved kontoret i Nordland og mente fylkeskontoret burde få fordoblet antall ansatte. Direktoratet krevde å få godkjenne årsrapporten for 2007. Tønsager har vært sykemeldt i et halvt år, og sier til NRK Nordland at han er usikker på om han kommer tilbake til jobben. (...)
Uryddig
dagbladet.no 12.7.2007
Sosial- og helsedirektoratet tar oss i skole for at vi har påstått at direktoratet vil sensurere pasientombudenes årsmeldinger. (...)
Det er ikke lett å få med seg Sosial- og helsedirektoratets krumspring i denne saken. Det er snart fire måneder siden pasientombud Bjørn Tønsager fikk tilrettevisning og forbud mot å publisere kritikk av direktoratet i årsmeldingen. Hans kolleger så på direktoratets utspill som et utålelig sensurforsøk. Det er fint om direktoratet nå er kommet på bedre tanker om pasientombudet i Nordland. Men ryddig syns vi ikke det har opptrådt i dette prinsipielle spørsmål om ombudenes uavhengighet. (...)
Alvorligere saker til pasientombudet
helserevyen.no 13.7.2007
Pasientombudet i Nord-Trøndelag opplever en økning i antallet tyngre saker som må oversendes Helsetilsynet for vurdering.
I årets seks første måneder ble 18 saker oversendt fra pasientombudet til Helsetilsynet for vurdering. Tilsvarende antall for samme tidsrom i fjor var 13. Dette melder Trønder Avisa.
– Det var også i fjor en betydelig økning. Trenden fortsetter med andre ord, sier pasientombud Kjell J. Vang til avisa. (...)
Ombud får munnkurv
dagbladet.no 6.7.2007
Pasientombudet i Nordland, Bjørn Tønsager, har fått påpakning fra Sosial- og helsedirektoratet fordi han har beklaget seg over at han får for lite penger til å utføre arbeidet sitt, melder NRK. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009