Om nesespray og mulige bivirkninger

Sag om næsespray viser et behov for bedre indlægssedler (forbrugerraadet.dk 7.4.2006)

- Vi har stor pågang fra pasienter som ikke greier å slutte med nesespray, og da er det bare kirurgi som gjenstår. (vg.no 3.5.2006)

Vi næsesprayer farligt meget

Læger advarer om kroniske skader i næsens slimhinde, fordi brugerne ikke kender bivirkningerne. (fpn.dk 4.3.2009)

Nesespray er det nye «folkedopet» (vg.no 21.9.2012)

- Eksperter: Slik blir du kvitt nesespray-avhengighet.

(Anm: Eksperter: Slik blir du kvitt nesespray-avhengighet. Aldri før har nordmenn brukt så mye nesespray som nå. Ifølge ekspertene kan det føre til en avhengighet som er vanskelig å bli kvitt - og som ikke er bra for deg. (…) Saltvann En tett nese kan imidlertid bli langt mindre plagsom ved å ta i bruk en saltvannsoppløsning. Miksturen kan kjøpes på apoteket, eller man kan lage den selv. Det er uhyre enkelt, ifølge Sverre Steinsvåg: 1 spiseskje salt blandes i 1 liter vann. (vg.no 18.3.2022).)

- Physiomer nesespray av sjøvann.

(Anm: Physiomer nesespray av sjøvann. Physiomer er en serie med skånsomt, men effektivt neseskyll for voksne og barn. Om nesen er tett, om den renner eller den klør litt, så kan Physiomer nesespray brukes daglig uten fare for avhengighet. (apotek1.no 18.3.2022).) (physiomer.no)

- OtriCare saltvann Aloe vera, nesespray 50ml. (- Naturlig nesespray med saltvann & Aloe vera.)

(Anm: OtriCare saltvann Aloe vera, nesespray 50ml. Naturlig nesespray med saltvann & Aloe vera. Renser, fukter og lindrer. Komplementerende/forebyggende ved forkjølelse. Renser/fukter tørre og irriterte slimhinner. Naturlig nesespray / saltvannsspray uten konserveringsmiddel med Aloe vera. (apotek1.no).)

- Bruk av nasespray til vêrs etter pandemien – FHI seier det kan gjere vondt verre.

(Anm: Bruk av nasespray til vêrs etter pandemien – FHI seier det kan gjere vondt verre. Nordmenn kjøper reseptfri nasespray som aldri før. I fjor kjøpte vi over 8 millionar flasker. Mange er redde for å bli avhengige. Salet av reseptfrie legemiddel mot tett nase og sår hals auka med 56 prosent i fjor, viser ferske tal frå Folkehelseinstituttet. Etter ein nedgang i pandemiåret 2020, peikar pilene igjen bratt oppover. Salet av medisin mot forkjøling er no 36 prosent høgare enn for fem år sidan. Og auken er størst for nasespray. (nrk.no 10.3.2023).)

- Næsespray (nesespray) kan give nerveskader. (- De mest populære udgaver af næsespray indeholder et stof, som ved et overforbrug, kan medføre skader på nervesystemet.) (- Patient-forsikringen, skriver blandt andet: - Jeg finder det overvejende sandsynligt, at hans flerårige indtagelse af Otrivin (næsespray, red.) har været årsag til de betydelige gener, han har i fødderne.) (- Novartis bekræfter over for Radioavisen, at et ekstremt overforbrug af Otrivin kan føre til nerveskader.)

(Anm: De mest populære udgaver af næsespray indeholder et stof, som ved et overforbrug, kan medføre skader på nervesystemet. Men det står der bare ikke noget om på den indlægsseddel, som findes i pakkerne. Næsespray er for de fleste et fuldstændig harmløst våben mod forkølelse og stoppet næse. Men for en 47-årig mand fik brugen af en næsespray alvorlige konsekvenser. Manden var i mere end syv år nærmest afhængig af næsesprayen Otrivin, som bruges mod forkølelse. Han brugte den morgen, middag og aften - også... selv om det anbefales, at man ikke bruger næsespray ud over 8-10 dage. - Derfor havde jeg også nærlæst indlægssedlen mange gange grundigt, men af indlægssedlen fremgik det udelukkende, at det jeg kunne få var hjertebanken og tilstoppet næse, siger han til Radioavisen fredag. Efter at have brugt næsespray i 5 år, begyndte han at få sovende og stikkende fornemmelser i sin ene fod. I løbet af 3-4 måneder blev det så galt, at han med egne ord følte, at han fik to store brandmænd placeret på sine fødder. Han blev sendt til flere specialister og fik efter mange undersøgelser konstateret polyneuropati, som er nervebetændelse, der sætter sig i hænder og fødder. En af de overlæger, der vurderede mandens sag i Patient-forsikringen, skriver blandt andet: - Jeg finder det overvejende sandsynligt, at hans flerårige indtagelse af Otrivin (næsespray, red.) har været årsag til de betydelige gener, han har i fødderne. Manden kontaktede selv Novartis, som producerer næsesprayen Otrivin, og firmaet bekræftede, at der godt kunne være en sammenhæng mellem hans stærke smerter og overforbruget af Otrivin næsespray. Novartis bekræfter over for Radioavisen, at et ekstremt overforbrug af Otrivin kan føre til nerveskader. (bt.dk 7.4.2006).) (web.archive.org)

- Per (64) har vært avhengig i 30 år – anslår at 700.000 sliter med det samme.

(Anm: Per (64) har vært avhengig i 30 år – anslår at 700.000 sliter med det samme. – Det er veldig mange mennesker, sier overlege, som lar seg overraske over tallet. – Det ble nærmest en mani. Skulle jeg få sove om natta, så måtte jeg ha en dusj i nesa, sier Per Støyva til TV 2. Nærmest hver eneste dag i 30 år har han brukt Otrivin nesespray én til to ganger om dagen. (…) – Overrasket 64-åringen er langt ifra alene. Ifølge overlege ved Øre-Nese-Hals-avdelingen på Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen, Sverre Karmhus Steinsvåg, anslår man at 700.000 nordmenn er avhengige av nesespray. Det viser en fersk undersøkelse fra InFact med over 1005 respondenter. Der svarte 12,7 prosent av de har følt seg avhengige av nesespray. (tv2.no 9.11.2022).)

- Mange nordmenn klarer seg ikke én dag uten - nå er flere butikker tomme.

(Anm: Mange nordmenn klarer seg ikke én dag uten - nå er flere butikker tomme. Produsenten bekrefter at de har hatt leveringsutfordringer. – Apotekene har akkurat nå liten beholdning av Otrivin for voksne, men det er ventet nye leveringer, sier pressesjef Silje Ensrud i Apotek 1 til TV 2. Sammen med flere butikker og apoteker i Norge har Otrivin-nesespray vært en mangelvare. Produsenten bekrefter at det nylig har vært leveringsutfordringer på Otrivin. – Det stemmer at vi nylig har hatt leveringsutfordringer på Otrivin med mentol, sier markedssjef Monica Murud Wexelsen. (tv2.no 9.11.2022).)

- Marianne (30) ble så avhengig av nesespray at hun måtte opereres: – Aldri mer.

(Anm: Marianne (30) ble så avhengig av nesespray at hun måtte opereres: – Aldri mer. Marianne Velta (30) har i flere år vært avhengig av nesespray og måtte til slutt operere nesa. Nå advarer hun andre. – Jeg må innrømme at jeg har vært den som har ledd av andre som er avhengige og sagt «det er jo bare å slutte». Det sier Marianne Velta, som i mange år vært avhengig av å bruke nesespray. Mandag klokken 10 møtte hun opp på Gjøvik sykehus for å operere slimhinnene, en direkte konsekvens av det store forbruket av nesespray. (…) Nesespray er et reseptfritt legemiddel. Totalt ble det solgt i underkant av 3,3 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray i 2020. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng fra samme periode året før. Ifølge Folkehelseinstituttet var det første gang på flere år at de ser en nedgang i salget av nesespray. Forklaringen kan være færre forkjølelser på grunn av sosial distansering og hygienetiltak. (…) – Neste gang jeg er syk skal jeg ta til takke med litt tett og rennende nese, for fra og med i dag skal nesespray ikke opp i nesa mi. Aldri mer, aldri mer!, sier Velta. (tv2.no 4.2.2021).)

- Avhengighet av nesespray. Nesespray mot tett nese ved forkjølelse inneholder xylometazolin (Otrivin, Dexyl, Naso, Nazaren, Zymelin, Zycomb) eller oksymetazolin (Rhinox). (- Norske legemiddelmyndigheter fastholder at nesespray mot tett nese ved forkjølelse fremdeles skal være tilgjengelig i butikker i Norge, på tross av at Sverige i disse dager trekker enkelte andre legemidler tilbake fra butikkhyllene slik at de kun er tilgjengelige i apotek (1).)

(Anm: Avhengighet av nesespray. Nesespray mot tett nese ved forkjølelse inneholder xylometazolin (Otrivin, Dexyl, Naso, Nazaren, Zymelin, Zycomb) eller oksymetazolin (Rhinox). I media har tilfeller av avhengighet av nesespray blitt beskrevet (1). Norske legemiddelmyndigheter fastholder at nesespray mot tett nese ved forkjølelse fremdeles skal være tilgjengelig i butikker i Norge, på tross av at Sverige i disse dager trekker enkelte andre legemidler tilbake fra butikkhyllene slik at de kun er tilgjengelige i apotek (1). I denne artikkelen gir vi en oversikt over hvorfor slimhinneavsvellende nesespray gir avhengighetsproblematikk samt forslag til håndtering av pasienter som opplever dette. (relis.no 13.5.2015).)

- Laila sluttet aldri å være tett i nesa. Da hun skjønte hvorfor, var det allerede for sent.

(Anm: Laila sluttet aldri å være tett i nesa. Da hun skjønte hvorfor, var det allerede for sent. Laila Johansson har vært avhengig av nesespray i 25 år. Hun klarer ikke å slutte. – Jeg får ikke puste med nesa, og jeg klarer heller ikke puste bare med munnen, da får jeg helt panikk, og det kjennes som jeg kveles. (klikk.no 20.12.2022).)

- Ekspertene kaller nesesprayen det nye «folkedopet», og advarer mot avhengighet. Slik slutter du før det blir farlig. (- Nesespray behandler et symptom, men ikke nødvendigvis problemet.)

(Anm: Slik slutter du med nesespray. (- Ekspertene kaller nesesprayen det nye «folkedopet», og advarer mot avhengighet. Slik slutter du før det blir farlig.) (-  Når du da slutter med sprayen etter langvarig bruk, hovner slimhinnene opp, og du føler deg mer tett i nesen enn før du begynte. Dette ender i en evig ond sirkel, sier lege og medisinsk fagsjef i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG.)

Nesespray inneholder de adrenalinlignende stoffene xylometazolin og oksymetazolin. – Alle legemidler som brukes av mange, brukes også feil. Normal bruk av nesespray er trygt. Stoffene i nesespray får blodårer og slimhinner til å trekke seg sammen. Når du da slutter med sprayen etter langvarig bruk, hovner slimhinnene opp, og du føler deg mer tett i nesen enn før du begynte. Dette ender i en evig ond sirkel, sier lege og medisinsk fagsjef i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG. (…) Det finnes ingen presise tall på salget av nesespray, fordi produktene selges reseptfritt på både dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner og apotek. Men nye tall fra Folkehelseinstituttet, som VG har fått tilgang til, viser at salget har økt med hele 58 prosent siden 2004. (…) - Nesespray behandler et symptom, men ikke nødvendigvis problemet. Kontakt apoteket for råd og informasjon om behandling. - Du må kontakte lege dersom symptomene dine forverres eller ikke bedres innen ti dager. (vg.no 21.1.2018).)

(Anm: Reseptfrie legemidler første halvår 2015: Økt salg av nesespray. Det har vært en fortsatt økning i salget av nesespray mot nesetetthet. Salget av reseptfrie smertestillende legemidler, både i dagligvarehandelen og apotek, økte også svakt i 1. halvår 2015 viser tall fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 25.8.2015).)

- Hadde tett nese hele livet: – Endelig kan jeg puste! (- Det endte med at jeg fikk høyt blodtrykk og påfølgende blodpropp i øyet – antagelig på grunn av nesesprayen.)

(Anm: Hadde tett nese hele livet: – Endelig kan jeg puste! Toril (54) trodde hun måtte lære seg å leve med konstant tett nese, og ble avhengig av nesespray. Nå har hun funnet løsningen som ga henne pusten – og livet – tilbake. (…) Allerede på videregående begynte Toril med nesespray. Et spray i hvert nesebor, og hun kunne – i alle fall for en kort stund – puste. Slik fortsatte hun mange ganger daglig, i flere tiår. – Jeg trodde nesespray var det eneste som hjalp, og ble avhengig. Det endte med at jeg fikk høyt blodtrykk og påfølgende blodpropp i øyet – antagelig på grunn av nesesprayen. (vg.no 12.10.2020).)

- Sandra (25): Tett nese var kronisk tilstand.

(Anm: Sandra (25): Tett nese var kronisk tilstand. Sandra mistet lukt- og smakssans, og den kom aldri tilbake. Dette er tegnene på at det ikke bare er en vanlig forkjølelse. En tett eller snufsete nese er ganske plagsomt, men går som oftest over etter et par dager. Men når nesa forblir tett eller snufsete over en lengre periode uten tegn til bedring, og om det blir vanskelig å puste gjennom nesa, kan det være lurt å oppsøke lege. – Friske voksne som ikke er vant til å være tette i nesa, bør gå til legen, sier overlege Krister Tano til den svenske avisa Expressen. Tano jobber på øre-, nese-, halsavdelingen på Sunderby sykehus i Sverige. (…) Hva er nesepolypper? - Nesepolypper er utvekster eller utposninger av slimhinnen i nesen eller bihulene. - Man antar at årsaken til at det utvikles slike polypper, er stadig betennelse i eller irritasjon av slimhinnen. Dette er grunnen til at denne tilstanden ses hyppig hos personer med kronisk betennelse i nese og bihuler og ved allergi i nesen. - Man kan også utvikle nesepolypper etter vanlige infeksjoner med bakterier eller virus, men dette er mer sjelden. - Forløpet er ofte kronisk, og det er tendens til tilbakefall uansett hvilken behandling som velges. Helbredelse forekommer ved medisinsk behandling når den underliggende årsak kan kontrolleres. Som nevnt over, er det en lei tendens til at nye polypper dannes en tid etter at de er fjernet kirurgisk. Kilde: NHI (dagbladet.no 24.5.2021).)

- Nesepolypper. (- Nesepolypper medfører vedvarende nesetetthet og skyldes ofte kronisk betennelse i nesens og bihulenes slimhinner eller allergiplager.)

(Anm: Nesepolypper. Nesepolypper medfører vedvarende nesetetthet og skyldes ofte kronisk betennelse i nesens og bihulenes slimhinner eller allergiplager. Nesepolypper behandles med medisiner, eventuelt operasjon dersom medisiner ikke har effekt. Nesepolypper gir symptomer som nesetetthet og nedsatt luktesans. Hva er nesepolypper? Nesepolypper er utvekster eller utposninger av slimhinnen i nesen eller bihulene. Man antar at årsaken til at det utvikles slike polypper, er stadig betennelse i eller irritasjon av slimhinnen. Dette er grunnen til at denne tilstanden ses hyppig hos personer med kronisk betennelse i nese og bihuler og ved allergi i nesen. Man kan også utvikle nesepolypper etter vanlige infeksjoner med bakterier eller virus, men dette er mer sjelden. Nesepolypper er en godartet tilstand. (nhi.no 3.6.2019).)

- Nesespray: Advarer etter økt forbruk. Danmarks Apotekerforening advarer etter en drastisk økning i bruk av nesespray hos våre naboer. (- Også i Norge er man bekymret for utviklingen.)

(Anm: Nesespray: Advarer etter økt forbruk. Danmarks Apotekerforening advarer etter en drastisk økning i bruk av nesespray hos våre naboer. Også i Norge er man bekymret for utviklingen. Apotekforeningen i Danmark går nå ut med en advarsel om at danskene inntar for mye nesespray. Bakgrunnen er tall som peker på at danskenes forbruk har økt med hele 45 prosent fra 2013 til 2019, skriver danske BT.Ifølge avisa ble det kjøpt 3,6 millioner pakninger i Danmark i 2018. Det tilsvarer 45.8 millioner døgndoser eller godt og vel 260 millioner «innpust», ifølge avisa. (dagbladet.no 21.5.2020).)

– Sal av medisin i butikk er ikkje forsvarleg. (- Steinar Madsen er medisinsk fagdirmintankesmie.noektør i Legemiddelverket. Han meiner at det ikkje er grunn til å følgje etter svenskane ved å ta medisinane ut av butikken.)

(Anm: Fleire av oss kjøper medisin i butikk – ekspertar åtvarar mot avhengnad. Medan svenskane strammar inn på salet av medisin i butikk, endrar ikkje Noreg praksis. Samtidig aukar salet av nasespray i butikkane, og no åtvarar legar mot skader og avhengnad. (...) Bente Person Samuelsen var avhengig av nasespray i over 20 år. (...) Nasesprayen gjorde at eg kunne puste normalt. Men så vart det ein slags vond sirkel til slutt, seier Samuelsen. Ho skildrar avhengnaden som ein desperasjon som folk ikkje tok heilt på alvor. Uansett kvar ho skulle, måtte ho alltid ha nasesprayen med seg. (...) – Misbruket er ingen grunn til å stanse butikksal Steinar Madsen er medisinsk fagdirmintankesmie.noektør i Legemiddelverket. Han meiner at det ikkje er grunn til å følgje etter svenskane ved å ta medisinane ut av butikken. – Det er eit gode for folk flest, slik at dei kan få tak i det når dei treng det. Dette er trygge og gode medisinar, seier han. Madsen vedgår at auken av reseptfrie legemidlar har vore høgare enn det han hadde ønska. Men Legemiddelverket vil likevel ikkje gå etter svenskane og forby enkelte medisinar i butikk. – Sal av medisin i butikk er ikkje forsvarleg – Tryggleiken for pasientane må kome fremst, og det gjer det ikkje når ein kjøper reseptfrie legemiddel over disk, seier Irene Hope, leiar i Farmasiforbundet. Hope er ikkje samd med Madsen. Ho seier at fleire av dei reseptfrie legemidla ikkje vert brukt forsvarleg og i tråd med pakningsvedlegget. Ho meiner vi bør gjere det same som svenskane, og få medisinane ut av daglegvarehandelen. (…) (nrk.no 29.4.2015).)

– Jeg bruker nesespray minst seks ganger om dagen - hele året. (- Det går med én flaske nesespray i uka.)

(Anm: – Jeg bruker nesespray minst seks ganger om dagen - hele året. Maja Saur Ødegård (19) er avhengig av nesespray. Og nesespraysalget stiger stadig, viser nye tall. Her er rådene til deg som ikke kan klare deg uten spruten. – Jeg klarte ikke slutte med nesesprayen etter jeg ble frisk av forkjølelsen. Nesa alltid var tett, sier Maja. Hun har vært avhengig av nesespray siden hun gikk i niende klasse. – Jeg bruker nesespray minst seks ganger om dagen - hele året. Det går med én flaske nesespray i uka. (nrk.no 9.3.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Marianne var avhengig av nesespray: – Jeg måtte opp hver natt. (- Folkehelseinstituttet viser at salget av nesespray fortsetter å skyte i været. De seks første månedene av 2019 ble det solgt hele 3,4 millioner nesesprayer i Norge.)

(Anm: Marianne var avhengig av nesespray: – Jeg måtte opp hver natt. Salget av nesespray fortsetter å øke. Mange opplever at de blir avhengige av sprayen. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at salget av nesespray fortsetter å skyte i været. De seks første månedene av 2019 ble det solgt hele 3,4 millioner nesesprayer i Norge. En av dem som forstår hvor avhengighetsskapende nesespray kan være, er Marianne Humberset. Hun var avhengig i flere år. (tv2.no 22.9.2019).)

- Ida (31) var avhengig av nesespray. (- Antallet nordmenn som er avhengig av legemiddelet øker.) (- Ifølge Helsedirektoratet kan langvarig bruk av nesespray gjøre at blodårene blir overstimulert, og at de dermed mister sin naturlige evne til å trekke seg sammen.) (- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, tror at økningen i salget av nesespray om sommeren skyldes at mange blir tette i nesa på grunn av allergi.)

(Anm: Ida (31) var avhengig av nesespray. Antallet nordmenn som er avhengig av legemiddelet øker. Ida Engeseth Hegdal fikk i en femårsperiode panikk dersom hun ikke hadde nesesprayen i nærheten. – Jeg var helt tett i nesa, og slimhinnene hovnet opp. (…) I løpet av disse åra prøvde hun å slutte flere ganger, og sammen med Trude Oddli Bjørsvik (29) lagde hun Facebook-gruppen «A.N.S. (Anonyme nesespraybrukere)». (…) Påvirker luktesans og bihuler Ifølge Helsedirektoratet kan langvarig bruk av nesespray gjøre at blodårene blir overstimulert, og at de dermed mister sin naturlige evne til å trekke seg sammen. Lege Steinsvåg forteller at når slimhinnene hovner opp på grunn av nesespray, kan det indirekte påvirke luktesansen. En annen negativ effekt av langvarig bruk av nesespray er at man på sikt kan utvikle kronisk bihulebetennelse. Dette kommer av at nesesprayen gir hovne slimhinner som disponerer for dette. (…) Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, tror at økningen i salget av nesespray om sommeren skyldes at mange blir tette i nesa på grunn av allergi. Han er overrasket over at salget på nesespray fortsetter å øke, til tross for at de fleste vet at nesesprayen skal brukes maksimalt i ti dager i strekk. – Det er greit å ta nesespray for forkjølelse, men når man tar det på grunn av allergi kan man raskt havne inn i en ond sirkel. Er man tett i nesa kan det derfor være lurt å høre med legen om det kan være allergi først, fordi det da finnes egne nesesprayer mot dette, som kjøpes på resept, forteller han. (dagbladet.no 25.8.2019).)

- Nesespray-salget har eksplodert: – Bør vurdere å reseptbelegge det. (- Avdelingsleder for Øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor II ved Universitetet i Bergen, Sverre Karmhus Steinsvåg, har møtt pasienter som har brukt en flaske Otrivin om dagen.) (- Han mener man bør vurdere å reseptbelegge vanlige nesesprayer og sammenligner slik spray med tobakk når det gjelder avhengighet.)

(Anm: Nesespray-salget har eksplodert: – Bør vurdere å reseptbelegge det. Seks millioner flasker nesespray ble solgt i Norge i 2017. Det viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. Sju av ti flasker med nesespray kjøpes i butikker, kiosker og bensinstasjoner. Fra 2016 til 2017 økte salget av nesespray med 11 prosent målt i doser. Siden 1999 er salget av nesespray doblet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at dagligvarebransjen har tatt over en stadig større del av omsetningen siden nesesprayen ble sluppet løs i vanlige butikker i 2004. (…) Bør ikke brukes over lengre tid (…) – Nesespray lindrer raskt symptomene, men bruk over lengre tid kan blant annet føre til vedvarende tett nese, advarer seniorrådgiver Solveig Sakshaug i Folkehelseinstituttet. (…) Men om man bruker nesespray over lang tid, kan blodårene bli overstimulert slik at de mister sin naturlige evne til å trekke seg sammen, opplyser helsenorge.no. (…) Opplever nedsatt livskvalitet Avdelingsleder for Øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor II ved Universitetet i Bergen, Sverre Karmhus Steinsvåg, har møtt pasienter som har brukt en flaske Otrivin om dagen. Han mener det økte forbruket gir grunn til bekymring. – Flere og flere får problemer med kronisk nesetetthet som følge av misbruk. Det er et problem for pasientene og kan påvirke søvn og livskvalitet. Det er veldig ubehagelig å være tett i nesa, sier Steinsvåg til TV 2. Han mener man bør vurdere å reseptbelegge vanlige nesesprayer og sammenligner slik spray med tobakk når det gjelder avhengighet. – Dette er et misbruk, og psykisk er det en avhengighetsproblematikk på linje med tobakk. Mekanismene er nok forskjellige, men opplevelsen er mye av det samme, sier professoren. (tv2.no 28.2.2018).)

(Anm: Silje (32) har brukt nese-spray hver dag siden 2005. (…) Seks millioner flasker Salget av nesespray når nye høyder i Norge. I fjor ble det solgt mer enn seks millioner flasker nesespray i Norge, ifølge ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Fra 2016 til 2017 økte salget av nesespray med 11 prosent målt i doser. Siden 1999 er salget av nesespray doblet. (tv2.no 3.3.2018).)

(Anm: Avhengighet har gitt Kristina (19) tett nese. Det er varslet en intens pollensesong, men eksperter ber folk være forsiktig med nesespray. For Kristina (19) ble dråpene starten på år med avhengighet. (nrk.no 14.5.2016).)

- Det ble solgt 9 millioner pakker med reseptfri paracetamol i 2017, men salget gikk ned med 1 prosent. Salget av ibuprofen økte med to prosent i fjor sammenlignet med 2016. (- Også salget av nesespray var rekordhøyt i fjor. )

(Anm: Nordmenn bruker stadig mer reseptbelagt paracetamol. Også salget av nesespray var rekordhøyt i fjor. (…) Nordmenn kjøper stadig mer reseptbelagt paracetamol. Totalt kjøpte nordmenn fem prosent mer paracetamol i fjor enn året før, inkludert både reseptbelagt og reseptfritt salg. Faktisk sank salget av reseptfri paracetamol samtidig som totalsalget økte, ifølge ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Nå utgjør reseptfri paracetamol bare 35 prosent av alt paracetamol-salg. I løpet av fjoråret ble det solgt 9 millioner pakker med reseptfri paracetamol, som var en nedgang på én prosent. I snitt kjøpte imidlertid hver innbygger nesten to esker med 20 tabletter i fjor. Det ble solgt 9 millioner pakker med reseptfri paracetamol i 2017, men salget gikk ned med 1 prosent. Salget av ibuprofen økte med to prosent i fjor sammenlignet med 2016. (dn.no 27.2.2018).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

Ibuprofen (NSAID) er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans.

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger) (ap.google.com 16.5.2008).)

- Læger advarer om kroniske skader i næsens slimhinde, fordi brugerne ikke kender bivirkningerne. (- Men det øgede forbrug skaber bekymring blandt fagfolk, fordi mange danskere ikke er godt nok informeret om bivirkningerne og derfor bruger næsespray så meget, at det kan give kronisk beskadigelse af slimhinden i næsen.)

Vi næsesprayer farligt meget
jyllands-posten.dk 4.3.2009
Læger advarer om kroniske skader i næsens slimhinde, fordi brugerne ikke kender bivirkningerne. (...)

Men det øgede forbrug skaber bekymring blandt fagfolk, fordi mange danskere ikke er godt nok informeret om bivirkningerne og derfor bruger næsespray så meget, at det kan give kronisk beskadigelse af slimhinden i næsen.

Slimhinden hæver op
Den sundhedsfaglig direktør i Danmarks Apotekerforening, Lotte Fonnesbæk, er bekymret for fejlbrug af næseprodukterne.

»Hvis man bruger dem udover den anbefalede tid på 7-10 dage, får de den modsatte effekt. I stedet for at slimhinden trækker sig sammen, så man kan få vejret, hæver den op. Derfor kan man komme til at fejlbruge næsesprayen, hvis man mistolker symptomerne, fordi næsen stadig føles stoppet, og man derfor begynder at bruge sprayen fast,« siger hun til 24timer.

Det er de enige i på Hillerød Hospitals Øre-, Næse- og Halsafdeling, hvor man advarer mod overforbrug:
»Ved længere tids brug ødelægges fimrehårene i slimhinden, så den naturlige transport af slim stopper. Man får en kronisk irritationstilstand i næsen, og det kan medføre kroniske smerter,« siger overlæge Per Larsen.

Reklamer skyld i behovet
Lotte Fonnesbæk fra Danmarks Apotekerforening vurderer, at tv-reklamerne for næsespray har været en medvirkende årsag til det det øgede forbrug.

»Der er nogen, der tror, det er ufarligt og ikke kender til bivirkningerne. De negative sider ved produktet er ikke med i reklamen, men kræver, at forbrugeren læser videre på en hjemmeside,« siger hun. (...)

(Anm: Nesespray: - For mange kan det være veldig vanskelig å slutte med nesespray fordi de føler at de ikke får puste. (…) IKKE FARLIG: Jørgen Gustav Bramness, Seniorforsker for Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykosk lidelse, forteller at å være avhengig av nesespray ikke direkte er farlig, men at det kan få diverse kortvarige konsekvenser. (kk.no 15.10.2016).)

(Anm: Bytt ut nesespray med dette. Redningen for deg som er avhengig av nesespray. (…) - Grunnen til vanskene med å slutte er at de reseptfrie nesesprayene til bruk mot forkjølelse, kun skal brukes over et begrenset tidsrom, forteller Sverre Dølvik, som er ansvarlig lege ved AGRO øre-, nese-, halsklinikk. (…) Har du først fått en betennelse i slimhinnen kan dette i verste fall føre til kronisk bihulebetennelse og skader i nesehulen. (...) Saltvannsspray kan hjelpe med å løse opp i nesen. Det kan man enten kjøpe på apoteket eller man kan koke opp selv. (kk.no 6.12.2015 ).)

- Nesespray er det nye «folkedopet»

Nesespray er det nye «folkedopet»
vg.no 21.9.2012
Åse Espeset (39) har vært avhengig av nesespray i nesten tjue år

(VG Nett) Er du en av de som må ha nesespray? Langvarig bruk kan gi nesebetennelse og avhengighet, advarer spesialister. (...)

Ekspertene advarer
Nå advarer ekspertene mot avhengighetsskapende nesesprayer og smertefull avvenning:

- Vi visste hva som kom til å skje hvis det ble fri tilgang til nesespray i dagligvarebutikker. Resultatet ser vi jo nå, med stadig flere som er avhengige, sier lege Tor Søderstrøm. (...)

(Anm: Bytt ut nesespray med dette. Redningen for deg som er avhengig av nesespray. (…) - Grunnen til vanskene med å slutte er at de reseptfrie nesesprayene til bruk mot forkjølelse, kun skal brukes over et begrenset tidsrom, forteller Sverre Dølvik, som er ansvarlig lege ved AGRO øre-, nese-, halsklinikk. (…) Har du først fått en betennelse i slimhinnen kan dette i verste fall føre til kronisk bihulebetennelse og skader i nesehulen. (...) Saltvannsspray kan hjelpe med å løse opp i nesen. Det kan man enten kjøpe på apoteket eller man kan koke opp selv. (kk.no 6.12.2015 ).)

- 1 av 5 bruker for mye nesespray

1 av 5 bruker for mye nesespray
kk.no 20.10.2010
(...) Sprayer seg tette
Nesespray virker ved å redusere blodstrømmen til neseslimhinnen, og virker i noen timer. Den minskede blodstrømmen fører til mindre produksjon av væske i bihulesystemet.

På nesesprayen står det at den ikke skal brukes i mer enn ti dager i strekk. Dersom man fortsatt er plaget med rennende eller tett nese, anbefales det minst to ukers opphold mellom behandlingsperiodene.

Grunnen til dette er at cellene i neseslimhinnen tilpasser seg den stadig reduserte blodstrømmen, og reagerer med å svelle opp og bli tykkere, har lege Ann Cathrin Reichelt skrevet på Lommelegen.no. (...)

Dersom hyperplasi først har oppstått, kan legen forsøke med lokalbehandling i form av nesespray med kortikosteroider, forklarer Reichelt.

Dersom man ikke kommer i mål med dette, kan tablettkurer med steroider forsøkes. I noen tilfeller er hyperplasien så hardnakket at man må ty til operasjon. (...)

- Slik kutter du nesesprayen

Slik kutter du nesesprayen
nrk.no 13.2.2010
For en del utvikler nesespraybruken seg til et nødvendig hverdagsonde. (...)

Når man bruker nesespray over tid, gir den en motsatt effekt som gjør det vanskelig å slutte. Først får man en avsvellende effekt, før slimhinnen i nesa sveller opp og gjør den enda tettere enn den var i utgangspunktet. (...)

Hekta på nesespray
nrk.no 10.2.2010
Nesa til Kine Sikkeland har blitt tettere og tettere etter mange år på nesespray. Nå håper hun på operasjon. (...)

- Det er forferdelig å være avhengig av noe sånt. Hvis jeg ikke har nesespray i huset, får jeg panikk. Jeg finner gamle flasker som ikke kan spraye lenger, klipper dem opp og heller inn, forteller hun til NRK.no.

Det er hun ikke alene om. Reseptfri nesespray er blant de reseptfrie legemidlene med høyest omsetning i Norge, og forbruket øker stadig. (...)

Diverse artikler

Piller hull i neseskilleveggen
nrk.no 17.5.2011
Få er klar over hvilke skader det kan føre til, når de piller seg i nesa. Du kan faktisk få hull i neseskilleveggen.

Du risikerer mange små skader dersom du piller nese på feil måte, skriver det danske nettstedet Videnskab på sine sider.

Blod og infeksjoner
Å pille nese heter rhinotillexis på fagspråket, og definisjonen er rett å slett å føre en finger inn i nesen med den hensikt å fjerne buser.

Har du lange negler når du piller deg i nesen, kan du både få infeksjoner og begynne å blø. (...)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

Chok-tal: Forbruget af håndkøbs-medicin fordoblet
bt.dk 30.4.2010
Lægerne advarer om farligt overforbrug

Forbruget af håndkøbsmedicin, der også må sælges i supermarkeder, er siden 2001 steget med 85 pct. Lægerne advarer om farligt overforbrug.

Hovedpinepiller, næsespray og nikotintyggegummi. Danskernes forbrug af håndkøbsmedicin er steget helt eksplosivt siden 2001. Eksperter advarer nu mod, at overforbrug kan give meget alvorlige bivirkninger. Groft misbrug kan i værste tilfælde slå folk ihjel. Det skriver B.T. fredag. (...)

Norge stramar upp rekommendationer för nästäppa
lakemedelsvarlden.se 1.12.2008
Det norska läkemedelsverket stramar upp behandlingsrekommendationerna för små barn med nästäppa. Anledningen är rapporter om kramper och enstaka dödsfall. I Sverige finns inga planer i dagsläget på att ändra rekommendationen.

TÄPPT I våras kom rapporter om allvarliga biverkningar från receptfria förkylningsmediciner till små barn. I USA och Storbritannien är numer läkemedelsmyndigheternas rekommendationer att de här läkemedlen inte ska användas av barn under två år, i alla fall inte utan ordination av läkare.

I Norge liksom Sverige är det relativt få av substanserna som säljs receptfritt, men avsmällande sprayer och droppar, innehållande xylometazolin (Otrivin) och oximetazolin (Nezeril) säljs i båda länderna med doseringar för små barn.
Det svenska Läkemedelsverket har en rapport, från 1988, om allvarlig biverkan, nedsatt andning, på ett litet barn, av behandling med oximetazolin. I Norge har man inte fått in några rapporter om allvarliga biverkningar på barn under tolv år. Men det finns enstaka sådan från andra länder. (...)

Slimhinneavsvellende nesedråper og nesespray hos barn
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2582-3 (20.11.2008)
Slimhinneavsvellende nesedråper og nesespray gis ofte til barn med øvre luftveisinfeksjoner. I den senere tid har man sett til dels alvorlige bivirkninger hos små barn etter bruk av disse midlene. Hva foreligger det av dokumentasjon av effekt og bivirkningsprofil ved anvendelse i denne pasientgruppen? (...)

Symptomatisk behandling med bruk av slimhinneavsvellende nesedråper og nesespray er vanlig. (...)

Selv om slimhinneavsvellende nesedråper har vært på markedet i over 50 år, er behandlingen lite dokumentert i kliniske studier hos barn. Det som finnes av studier, viser at slike dråper ikke har bedre effekt enn fysiologisk saltvann - verken ved akutt mellomørebetennelse, kronisk sekretorisk otitt eller bihulebetennelse. Ved ukomplisert forkjølelse viser en Cochrane-gjennomgang fra 2007 at det ikke fantes gode nok studier med barn til at det var mulig å si noe om en eventuell effekt (1).

De dosene som anbefales til barn i dag, er dermed ikke begrunnet i kliniske studier som viser effekt, men er fremkommet ved ekstrapolering av data fra voksne. Hos voksne med akutt øvre luftveisinfeksjon er det vist at behandling med lokale slimhinneavsvellende nesedråper har en liten, men signifikant effekt på subjektive symptomer og nasal luftveismotstand sammenliknet med placebo (1). (...)

Hekta på Otrivin
nettavisen.no 29.9.2007
Noen trykk for mye og du er hekta. Otrivin et blitt et folkedop. (...)

Ny pillerekord i butikkene
vg.no 28.11.2006
Tilliten til apotekene er rekordhøy. Allikevel kjøper vi flere millioner tabletter i butikken og på bensinstasjonen, viser en ny undersøkelse. (...)

Smertestillende tabletter og nesespray er blant de mest populære produktene, viser tall fra Folkehelseinstituttet. (...)

- Vi vet ikke sikkert om økt bruk av nesespray er greit eller ikke, det er det opp til myndighetene å vurdere. Spørsmålet er om økningen er svar på et tidligere underforbruk, eller om vi i dag er på vei mot et uheldig overforbruk. Vi vet jo blant annet at overforbruk av slike legemidler kan ødelegge slimhinnene, sier administrerende direktør i Apotekforeningen, Kai Finsnes. (...)

Otrivin-bruk førte til neseoperasjon
vg.no 3.5.2006
Etter å ha brukt Otrivin i mange år, måtte Aase Mette Bråthen (29) operere bort nesemuslingene for å unngå konstant tett nese.

Legen på Rikshospitalet mente at langvarig bruk av Otrivin nesespray var årsaken til plagene.

- Jeg var fullstendig avhengig av nesespray for å kunne puste med nesen, sier Aase Mette.

Eneste utvei for mange
Dr. med. Jan Rollheim, spesialist i øre-nese-halssykdommer ved Colosseumklinikken, bekrefter at operasjon er eneste utvei for mange med tette neser.

- Vi har stor pågang fra pasienter som ikke greier å slutte med nesespray, og da er det bare kirurgi som gjenstår. Noen har en brukbar og god effekt av det, men det er ikke noe trylleformular. Noen må ta flere operasjoner etter hverandre, sier Rollheim. (...)

Bedre oplysning om bivirkninger
Presseomtale
forbrugerraadet.dk 7.4.2006
Sag om næsespray viser et behov for bedre indlægssedler

Se indslaget i Tv-Avisen kl. 12 på DR´s hjemmeside den 7. april 2006 (...)

Næsespray kan give nerveskader
bt.dk 7.4.2006
En 47-årig mand har konstant sovende og stikkende fornemmelser i fødderne - en lidelse som med stor sikkerhed skyldes et overforbrug af næsesprayen Otrivin.

De mest populære udgaver af næsespray indeholder et stof, som ved et overforbrug, kan medføre skader på nervesystemet. Men det står der bare ikke noget om på den indlægsseddel, som findes i pakkerne.

Næsespray er for de fleste et fuldstændig harmløst våben mod forkølelse og stoppet næse. Men for en 47-årig mand fik brugen af en næsespray alvorlige konsekvenser.

Manden var i mere end syv år nærmest afhængig af næsesprayen Otrivin, som bruges mod forkølelse. Han brugte den morgen, middag og aften - også selv om det anbefales, at man ikke bruger næsespray ud over 8-10 dage.

- Derfor havde jeg også nærlæst indlægssedlen mange gange grundigt, men af indlægssedlen fremgik det udelukkende, at det jeg kunne få var hjertebanken og tilstoppet næse, siger han til Radioavisen fredag. (...)

Han blev sendt til flere specialister og fik efter mange undersøgelser konstateret polyneuropati, som er nervebetændelse, der sætter sig i hænder og fødder.

En af de overlæger, der vurderede mandens sag i Patient-forsikringen, skriver blandt andet:

- Jeg finder det overvejende sandsynligt, at hans flerårige indtagelse af Otrivin (næsespray, red.) har været årsag til de betydelige gener, han har i fødderne.
Manden kontaktede selv Novartis, som producerer næsesprayen Otrivin, og firmaet bekræftede, at der godt kunne være en sammenhæng mellem hans stærke smerter og overforbruget af Otrivin næsespray.

Novartis bekræfter over for Radioavisen, at et ekstremt overforbrug af Otrivin kan føre til nerveskader. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009