MinTankesmie

- Vil droppe ekstra forklaringer

Vil droppe ekstra forklaringer
aftenposten.no 29.11.2012
I dag må ofre ofte forklare seg tre ganger i samme sak: først for politiet, deretter tingretten og til slutt i lagmannsretten ved en eventuell ankesak.

Curt Al Lier, Juristforbundets leder, anser dette som dyrt og unødvendig.

– Ofre, vitner og pårørende utsettes for en enorm, unødig belastning, når de må forklare seg igjen og igjen. Rettsprosessen blir dertil unødig langvarig og ressurssløsende. Dagens ordning er også en fare for rettssikkerheten, sier Lier. (...)

Lier mener bruk av videoopptak i lagmannsretten, vil gjøre det vanskeligere for skyldige å gå fri. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. (- Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.) (- Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.)

(Anm: Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler. I 2005 ble det vedtatt i Stortinget at det skal gjøres opptak av forklaringer som gis i norske rettssaler. Domstolsadministrasjonen har lagt kravet i fryseboksen, inntil politikerne vil bevilge penger. BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven. - Når staten tydeligvis - eventuelt ved hjelp fra USA - har kapasitet og datakunnskap til å tappe all telefontrafikk i verden, er det rart at de ennå ikke har greid å lagre det lille som sies i rettssalene. Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden. (dagbladet.no 19.10.2016).)

- Norske rettssaler mangler fremdeles lydopptakere: – Uholdbart.

(Anm: Norske rettssaler mangler fremdeles lydopptakere: – Uholdbart. Norske rettssaler mangler fremdeles utstyr til å ta opp lyd fra rettssakene, noe som refses av Dommerforeningen, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen. (…) Kirsten Aase-Bleskestad, leder i Dommerforeningen, mener det burde være en selvfølge med lyd- og bildeopptak for å sikre notoritet. (advokatwatch.no 20.11.2022).)

- Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). (- Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken.)

(Anm: Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken. I dette tilfellet mener vi det var riktig og nødvendig. Bakteppet er alvorlig: Det blir stadig flere eldre, stadig færre sykehjemsplasser, og stadig større mangel på folk i helsevesenet. Og oppi alt dette, 17.000 svært syke eldre som fortsatt bor hjemme med stort behov for pleie. Mange av dem har demens. De har gjerne vanskelig for å gi uttrykk for om hjelpen de får egentlig er god nok. Og mange av dem har pårørende som kjenner på den samme uroen, uten å vite hvordan det egentlig er. (nrk.no 18.1.2023).)

- Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). (- Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat.)

(Anm: Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). Vi har tatt heisen opp i tredje etasje på et sykehjem i Oslo. Dørene går opp, og det første vi ser er to gråhvite bakhoder tett inntil hverandre i en grønn sofa. Det er Lilly og hennes nye venninne. Eller, beste venninne. Før bodde Lilly alene i en kommunal bolig på Furuset i Oslo. I Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» fikk vi se hvordan hun ikke fikk tilstrekkelig hjelp fra hjemmetjenesten. Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat. Hun ble gradvis dårligere, og gradvis mer ensom. Nå har livet snudd. Lilly har fått plass på sykehjem. Hun spiser godt, hun får beveget seg, og hun har møtt Anny (92). – Jeg er så glad i henne. Det betyr alt, det. Snuppa mi! (nrk.no 6.4.2023).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming.

(Anm: Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming. Datatilsynet avviser Larvik kommunes henvendelse om NRKs bruk av skjult kamera på sykehjem, og henviser i stedet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik reagerte kraftig på at en pasient og mange ansatte ved et av kommunens sykehjem ble filmet med skjult kamera. Klagen til Datatilsynet har ikke ført fram. Vi har endret ordet «klage» i tittelen til «henvendelse», etter at kommunedirektør Gro Herheim har presisert at kommunens brev til Datatilsynet ikke var en klage, men et spørsmål om råd og veiledning. Hovedverneombudets brev var derimot som en klage å betrakte. Red. Datatilsynet har mottatt to henvendelser fra Larvik kommune på bakgrunn av NRKs filming med skjult kamera på et pasientrom ved Furuheim sykehjem. Opptak herfra ble brukt i en Brennpunkt-dokumentar om eldreomsorg 25. januar som avdekket kritikkverdige forhold. (kommunal-rapport.no 5.4.2023).)

- Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. (- Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera.) (– Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.)

(Anm: Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera. – Det er helt klart en belastning å bli overvåket, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik, som har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved ett av kommunens sykehjem. – Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport. – Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.  (kommunal-rapport.no 15.2.2023).)

- Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg.

(Anm: Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg. «Da arbeidsgiver har fått tilbakemeldinger om ansatte som har blitt sykmeldte som følge av overvåkingen på arbeidsplassen, i tillegg til ansatte som opplyser å ha betydelig belastninger, anser vi det derfor nødvendig å sende en melding til Arbeidstilsynet jf. arbeidsmiljøloven §§ 4–1 og 5–2 (3b).» Det skriver Larvik kommune i en melding til Arbeidstilsynet, vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget 20. februar. (kommunal-rapport.no 23.2.2023).)

- Skjult opptak kan forsvares. (- Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.) (- De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport.)

(Anm: Leder. Skjult opptak kan forsvares. Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. KOMMUNAL RAPPORT. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. Det har oppstått diskusjon om de journalistiske metodene NRK Brennpunkt har brukt for å dokumentere forholdene i eldreomsorgen i Norge. Er det greit å montere skjult kamera i et rom som på Furuheim sykehjem i Larvik, og filme det som foregår dag og natt i 21 dager? De kritikkverdige forholdene som er framkommet, er av vesentlig samfunnsmessig betydning. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. (– Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring.)

(Anm: Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. Nå blir det færre yngre. Det kan være et ubehagelig faktum å ta innover oss, at vi må forberede egen alderdom. Bydel Nordstrand inviterer til dialog med innbyggerne om hvordan vi skal nærme oss eldrebølgen som snart skyller over oss. Bydelsdirektør Tore Andresen forteller at de lenge har jobbet med og forberedt seg til denne bølgen. I mange år har det vært færre eldre og mange unge, men den kommende eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår. Nå står vi ved et veiskille. (…) Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065, og bestå av mer enn 1,6 millioner personer i 2100, ifølge FHI som henter tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil i den samme perioden avta. Også fødselstallene synker. Vi er eldre når vi får barn og flere velger å ikke få barn i det hele tatt. – Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring. Tove Guldhav er leder for eldreomsorgen i Bydel Nordstrand. Hun understreker at Brennpunkt-dokumentaren viser små klipp fra ukevis med videoopptak. Bildet som danner seg, er ikke nødvendigvis slik virkeligheten er for de fleste. Selv opplever hun at de fleste er fornøyd med de tjenestene som gis i bydelen. (aftenposten.no 28.2.2023).)

- Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming.

(Anm: Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming. Datatilsynet avviser Larvik kommunes henvendelse om NRKs bruk av skjult kamera på sykehjem, og henviser i stedet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik reagerte kraftig på at en pasient og mange ansatte ved et av kommunens sykehjem ble filmet med skjult kamera. Klagen til Datatilsynet har ikke ført fram. Vi har endret ordet «klage» i tittelen til «henvendelse», etter at kommunedirektør Gro Herheim har presisert at kommunens brev til Datatilsynet ikke var en klage, men et spørsmål om råd og veiledning. Hovedverneombudets brev var derimot som en klage å betrakte. Red. Datatilsynet har mottatt to henvendelser fra Larvik kommune på bakgrunn av NRKs filming med skjult kamera på et pasientrom ved Furuheim sykehjem. Opptak herfra ble brukt i en Brennpunkt-dokumentar om eldreomsorg 25. januar som avdekket kritikkverdige forhold. (kommunal-rapport.no 5.4.2023).)

- Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. (- Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera.) (– Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.)

(Anm: Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera. – Det er helt klart en belastning å bli overvåket, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik, som har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved ett av kommunens sykehjem. – Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport. – Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.  (kommunal-rapport.no 15.2.2023).)

- Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg.

(Anm: Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg. «Da arbeidsgiver har fått tilbakemeldinger om ansatte som har blitt sykmeldte som følge av overvåkingen på arbeidsplassen, i tillegg til ansatte som opplyser å ha betydelig belastninger, anser vi det derfor nødvendig å sende en melding til Arbeidstilsynet jf. arbeidsmiljøloven §§ 4–1 og 5–2 (3b).» Det skriver Larvik kommune i en melding til Arbeidstilsynet, vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget 20. februar. (kommunal-rapport.no 23.2.2023).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– En stille krise i omsorgssektoren. (– På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.)

(Anm: – En stille krise i omsorgssektoren. Nasjonalforeningens generalsekretær Mina Gerhardsen karakteriserer situasjonen i pleie- og omsorgssektoren som en stille krise. I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget sier Gerhardsen at hun ikke er overrasket over de siste ukenes historier i mediene om kritikkverdige forhold i sektoren. – På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

- DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? (- Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort. Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut?)

(Anm: Dag Idar Tryggestad, LEDER I NORSK JOURNALISTLAGD. DEBATT: Må vi leve med fare for «informasjons-korrupsjon»? Tengs-saken har tatt en ny vending, og kanskje blir Baneheia-dommen omgjort. Kunne disse fått et annet saksløp om journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut? – Vi etterlyser pressens vaktbikkjerolle, men hvordan skal pressen kunne utføre den rollen når man er prisgitt et politisystem som ser på etterforsknings-dokumenter som statshemmeligheter? Spørsmålet stilles av tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han er kjent som en av de første som stilte virkelige kritiske spørsmål i Baneheia-saken, blant annet om de mye omtalte mobilbevisene. Saken ville neppe blitt gjenopptatt hvis det ikke var for kritisk journalistikk fra blant andre Pedersen og forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr. (journalisten.no 23.9.2022).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnade r mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Tapte i Høyesterett: Indie Film får ikke publisere lydopptak fra straffesak. – Egner seg godt for klage til EMD, sier advokat Jon Wessel-Aas. I forbindelse med produksjonen av dokumentarserien «Direktøren» for TV 2, fikk produksjonsselskapet Indie Film avslag i lagmannsretten på å bruke originale lydopptak tatt i en straffesak.

(Anm: Tapte i Høyesterett: Indie Film får ikke publisere lydopptak fra straffesak. – Egner seg godt for klage til EMD, sier advokat Jon Wessel-Aas. I forbindelse med produksjonen av dokumentarserien «Direktøren» for TV 2, fikk produksjonsselskapet Indie Film avslag i lagmannsretten på å bruke originale lydopptak tatt i en straffesak. Indie Film, representert ved advokat Jon Wessel-Aas, anket til Høyesterett, hvor saken fikk full muntlig forhandling med fem dommere i september. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at private lydopptak i rettssalen ikke trenger rettens tillatelse, men at domstolloven § 131a innebærer at offentliggjøring av opptaket krever rettens samtykke. Ifølge Rett24, som omtalte saken først, deler et flertall på tre høyesterettsdommere lagmannsrettens syn. Med andre ord har Høyesterett besluttet at produksjonsselskapet ikke får publisere lydopptak fra straffesaken. (…) – Skarp dissens Flertallet på tre dommere har også lagt til grunn at lydopptakene inneholder alvorlige beskyldninger mot konkrete personer. (…) Filmselskapet var også representert av Wessel-Aas i Høyesterett. – Jeg noterer meg at det var skarp dissens i Høyesterett, og at mindretallet fulgte vår argumentasjon med hensyn til at det av hensyn til pressefriheten var vanskelig å begrunne et avslag i denne konkrete saken, sier han til Rett24. Antyder klage til EMD Mindretallet av høyesterettsdommerne mener domstolene av hensyn til ytringsfriheten må ha en liberal praksis når det kommer til å gi mediene tillatelse til bruk av slike opptak. De mener hensynet til uskyldspresumsjonen er ivaretatt gjennom begrunnelsen som ble gitt i straffedommen, der det fremkom at retten ikke festet lit til beskyldningene fra domfelte.  (journalisten.no 4.11.2022).)

- Domstolsreformen: − Vi må lytte til flere! (- Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder rettssikkerhet. Vi har gode dommere og det fattes avgjørelser av høy kvalitet i både små og store domstoler over hele landet.)

(Anm: ELSE MARIE RØDBY, stortingsrepresentant (Sp). Domstolsreformen: − Vi må lytte til flere! Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik skriver i en VG-kronikk at «politikeres kunnskapsforakt er farlig», og tillegger Senterpartiet holdninger det ikke er grunnlag for. (…) Hvordan vi organiserer en kritisk samfunnsfunksjon som domstolene, er åpenbart et politisk spørsmål. (…) Til slutt trekker Thorsvik frem barns rettssikkerhet. Vi skal ta godt vare på barn som må møte rettssystemet vårt, det er det bred enighet om. Det er likevel ingen undersøkelser, heller ikke Riksrevisjonens rapport fra 2019, som viser at barnesaker fikk dårligere behandling i de små og mellomstore domstolene i den tidligere strukturen. (…) At effektivitet og saksbehandlingstid spiller en rolle i barnesakene er riktig, men det er ikke påvist sammenheng mellom større effektivitet og større domstoler. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder rettssikkerhet. Vi har gode dommere og det fattes avgjørelser av høy kvalitet i både små og store domstoler over hele landet. Det er en verdi og en kvalitet vi skal ta vare på. For å lykkes med det tror vi det er klokt å lytte – til en større bredde av fagfolk og fagmiljøer. Det er etter vårt syn ikke det samme som kunnskapsforakt, det er selve kjernen i et folkestyre. (vg.no 26.4.2022).)

- Politikeres kunnskapsforakt er farlig. (- Justisministeren vil ikke lytte til eksperter, men vanlige folk.) (- Men hvem tror hun fagfolkene taler på vegne av?)

(Anm: INGVILD WETRHUS THORSVIK, stortingsrepresentant (V). Politikeres kunnskapsforakt er farlig. Justisministeren vil ikke lytte til eksperter, men vanlige folk. Men hvem tror hun fagfolkene taler på vegne av? Mandag denne uken gikk justisminister Mehl ut i VG og mente at det i forbindelse med domstolsreformen var «et sterkt behov i Norge for å lytte mer til vanlige folk, og mindre til ekspertene». Hun etterlater et inntrykk av at fagfolkene som har uttalt seg om domstolsreformen er en del av et ekspertvelde, distansert fra vanlige folks liv. Det er skivebom. For fagfolkenes argument er at domstolsapparatet må bli bedre rustet til å ivareta – vel, nettopp – vanlige folks rettssikkerhet. (…) Les også: VG MENER: Domstol i butikk?Domstoler skal sikre borgernes rettssikkerhet, ikke ivareta distriktspolitiske hensyn. (vg.no 8.4.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Lydopptak i retten

Lydopptak i retten
Advokat Tor A. Fusdahl
aftenposten.no 15.5.2002
Prøveprosjektet med lydopptak i retten har fått bred oppslutning. Advokat Tor A. Fusdahl argumenterer for en obligatorisk ordning med lydopptak - blant annet fordi dette gjør det mulig å etterprøve prosessen i retten, gi bedre grunnlag for anker og motivere for sannere vitneprov. (...)

Et av de verste justismord i Norge, Liland-saken, ville aldri blitt omgjort om ikke en journalist hadde tatt opp (den gang ulovlig) rettsforhandlingene på lydbånd. Saken illustrerer noen av lydopptakenes rettssikrende virkning.

Den oppnevnte faginstans har etter et prøveprosjekt gått inn forobligatoriske lydopptak i retten. Dette er en gledeligoppfølging av Advokatforeningens og Forsvarergruppens initiativ over lang tid.

Samtidig har flere dommere gått imot denne nyvinning. De hevder i mediene at det har vært lite bruk for opptakene fra prøveprosjektet. Dette er riktig, men kan faktisk være en god indikasjon på at opptakene virker etter sin hensikt.

Det er sentralt å forstå hvorledes en dom blir til: Norsk rett er basert på muntlighet og direkte bevisføring. Under prosessen i retten kommer forklaringer fra parter/tiltalte, vitner og sakkyndige, og uttalelser fra advokater/aktor og dommer(e).

For anke, og for begjæring om gjenopptagelse av saker etterpå, er det bare selve dommen og det som måtte foreligge av dokumenter og fysiske bevis, som er tilgjengelig. I dag finnes det ingen andre opplysninger om hva deltagerne har forklart i retten, og hvilke bevis som har vært ført, enn det som står skrevet i dommen. Det finnes en formell protokoll eller "rettsbok", men denne gir oftest lite annet enn navn på vitner.

Utgangspunktet for en dom er alltid den beslutning som dommeren/dommerne har kommet til i sitt hode etter å ha hørt mange og langeforklaringer og innlegg. Det er, av dommere, bemerket at all informasjon går inn i dommerens "sorte boks" - og ut kommer dommerens avgjørelse. Vi vet ikke hva som skjer inne i "boksen". Vi håper at dommeren veier all informasjon etterstrafferettens eller sivilprosessens bevisregler, antatt uskyld slik den er nedtegnet i Menneskerettighetskonvensjonen osv., men vi vet intet konkret om denne prosessen.

Etter at dommeren har kommet til sin beslutning, skrives dommen. Teksten i dommen må dommeren skrive slik at den underbygger den konklusjon dommeren har kommet frem til. Fremstillingen i dommen blir derfor i realiteten et forsvarsskrift forkonklusjonen.

I norske dommer skal dommeren drøfte de forskjellige beviser, sannsynligheter, fortelle om hvilke vitneprov som dommeren tror på, osv. Kvaliteten varierer dessverre sterkt både mht. logikk, innhold og jus. Ofte finner vi typiske utsagn som at dommeren "ikke fester lit til" forklaringen fra X, mens derimot Ys forklaring" legges til grunn" for avgjørelsen.

Utvalget av fakta som refereres i dommen, vil også ofte være styrt avdommerens underbyggelse av sin konklusjon. Når man, etter å ha vært i retten, sammenligner det som står i dommen, med det som ble sagt og foregikk i rettssalen, blir man ofte sterkt forundret: Av og til synes det ikke å være samme sak.

Jeg har selv opplevd at det i en dom sto at retten, dvs. dommeren, "hadde funnet bevist" noe som overhodet ikke hadde vært omtalt i saken, hverken av aktor, forsvarere eller vitner - eller dommeren. Og dette unevnte viste seg å bli basis for en straffedom på flere år! Dette er naturligvis i klar strid med all prosesslovgivning, men i systemet finnes det i dag ingen kontrollinstans fordommere.

Advokat Tor M. Kindem har, i en ofte sitert uttalelse, sagt at "intet sted i Norge lyves det mer enn i Oslo Tinghus". Dette ansees i dag som et anerkjent faktum. Likevel finnes det dommere som synes å tro at de fleste vitner taler sant og husker riktig. Og mange dommere tror at de selv, ved en eller annen ukjent begavelse, kan skilleriktig fra uriktig.

Objektiv forskning - ref. professor Eivind Smiths "Vitnebeviser" - viser derimot at en overveiende del (ca. 70 prosent) av alle vitneprov fra uhildede vitner er uriktige på ett eller flere vesentlige punkter. Om "feilprosenten" fra partiske vitner kan vi bare gjette - med gru!

Både advokater og dommere kjenner, og i varierende grad erkjenner, disse fakta. Hovedforskjellen mellom dommere og advokater er vel at advokatene har en vesentlig mindre tro på dommeres ufeilbarlighet enn dommerne selv.

Fordelene med lydopptak i retten - både for straffesaker og sivile saker:

Den umiddelbare fordel er at selve prosessen i retten kan etterprøves. Hvis en dommer har misbrukt sin myndighet og trakassert advokater, tiltalte eller vitner, eller avskåret bevisføring uriktig, kan dette dokumenteres.

Rettsbelæringen hvor dommeren og lagmannsretten forklarer juryen om hva den skal legge vekt på mht. loven i sakens sammenheng, kan etterprøves. (Ref. nylig "Moen"-saken i Trondheim hvor det hevdes at lagmannen i sin tid villedet juryen og nektet å få nedskrevet en meget tvilsom rettsbelæring.)

En klageinstans overfor dommere er under opprettelse, og lydopptak vil gi dommerne en meget sterk motivasjon til å opptre korrekt i retten. Uten opptak vil klageinstansen måtte bli tannløs. Det finnes dessverre i landet et antall særdeles uegnede dommere som man ikke har mulighet for hverken å motivere, oppdra eller bli kvitt.

Lydopptak gir bedre grunnlag for anker. Vi må forutsette at parter/advokater kan få kopi av opptaket (på CD) umiddelbart etter avsluttet hovedforhandling. En dom må ankes innen kort tid. Går det lengre tid kan den bare begjæres gjenopptatt. Gjenopptagelser begjæres gjerne mange år senere.

En part som vurderer å anke saken, får et bedre grunnlag foranken - spesielt når anken skal baseres på feil ved selve behandlingen av saken i retten. I den kriminelt kritikkverdige dommen nevnt ovenfor, hvor dommeren "hadde funnet bevist" noe som overhodet ikke hadde vært tema i saken, ville det ikke være mulig for en høyere rett å nekte en ankesak fremmet om slikt kunne objektivt bevises. Her ville et lydopptak ha forhindret et åpenbart "justismord".

Lydopptak gir sikrere behandling av ankesaker og gjenopptagelsessaker.

Ankesaker behandles i neste instans ca. ett år senere. I ankesaker gjentas hele prosessen med vitner, partsforklaringer osv. Det er klart at folk husker vesentlig mindre og dårligere ett år senere. Det skjer ofte at nye opplysninger har kommet til som beviser at vitner har løyet i første instans. Vitner kan ha vært truet til taushet eller løgn den gang, men ikke nå - eller omvendt.

Det vil være av helt sentralinteresse å kunne sammenligne forklaringer og bevispresentasjon fra begge omganger. Hvor vitnet ikke lenger finnes (død, på institusjon eller forsvunnet) under en ny behandling, har man noe å falle tilbake på. Dette gjelder i enda større grad ved gjenopptagelser som oftest kommer flere år senere enn ved ankesaker.

Lydopptak vil motivere til sannere vitneprov ved at risiko for oppdagelse og straff forvitnefalsk øker vesentlig. Påtalemyndighet og lovgiver signaliserer øket straff for løgn i vitneboksen – og effektiv oppfølging.

I sivile saker vil dokumenterbare vitneforklaringer og sakkyndig-forklaringer fra førsteinstans vesentlig kunne redusere tidsforbruk og kostnadsnivå i en ankesak - om tvistemålsloven justeres på en hensiktsmessig måte.

En gjenopptagelseskommisjon blir nå opprettet etter lov av 2001. Dette er en vesentlig endring av rettstilstanden. Kommisjonen blir selvstendig - frakoblet både domstoler og påtalemyndighet.

Gjenopptagelser har vært svært sjeldne i Norge. I land med uavhengig vurdering vil prosenten av gjenopptagelsene oftest være større, og vi må gå ut fra atdette nå også blir tilfellet i Norge. Vi vet atpåtalemyndigheten hittil, nesten frenetisk, har motarbeidet gjenopptagelser og ofte har lykkes med dette. Domstolen, som har avgjort om en sak skal gjenopptas, liker heller ikke å få etablert at den har feilet. Gjenopptagelseskommisjonen skal på selvstendig grunnlag vurdere bevis, og om nødvendig drive etterforskning.

Kommisjonen vil kunne vurdere aktorers, advokaters, parters og vitners - og dommeres -opptreden og konklusjoner. Det vil typisk komme frem hvilke temaer som faktisk ble behandlet under den tidligere hovedforhandling, og hva som ga grunnlag for den dom som angripes. Lydopptak vil være et viktig element i dens vurdering om en sak skal gjenopptas og under en gjenopptagelsessak.

Dommerskepsis er en menneskeligreaksjon. Å kunne bli vurdert og etterprøvet bekymrer noen. Imidlertid synes dyktige dommere, som er sikre på sin jus, sjelden å ha mye imot lydopptak. At få opptak er benyttet fra prøveperioden, kan tyde på at opptak har virket motiverende til en bedre prosess.

Fra Riksadvokaten og enkelte statsadvokater er det også støtte til lydopptak både i retten og i politiavhør. Disse har vel vært mest opptatt av vitner som lyver eller trues til taushet. Jeg vil også tro at påtalemyndigheten legger vekt på en større rettssikkerhet.

Forsvarere i straffesaker er oftest positive til lydopptak på grunn av forbedret rettssikkerhet og motivasjon for en bedre prosess i retten. De må da ta på kjøpet at en "riktigere" dom slett ikke alltid vil være til deres egen klients fordel.

Advokatforeningen har også gitt sterk støtte til forslaget om generell gjennomføring avlydopptak, og generelt er de fleste advokater positive tillydopptak både når det gjelder sivile saker og straffesaker.

Motvillige parter har kunnet forhindre lydopptak under prøveprosjektet. Dette har ofte vært forsikringsselskaper i erstatningssaker. Hva den reelle grunn kan være til motviljen, er usikkert. En mulig grunn er at selskapene ønsker å opprettholde sitt økonomiske styrkeforhold overfor en svak motpart – lavere saksomkostninger for motparten kan derfor være uønsket. Den nye merverdiavgift på advokattjenester har på tilsvarende måte vært til fordel for sterke parter og redusert "Hvermansens" mulighet til å vinne frem i retten. (...)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! (– Stortinget bestemte i 2005 at lyd- eller videoopptak av forklaringer skal gjøres også i Norge. Sivilombudsmannen har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket. FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten. Men norske domstoler stritter imot, skriver Kristian Foss.) (- Ikke bare må domstolene leve med at hukommelsen ikke alltid er til å stole på, men også med at rene løgner florerer i retten.)

(Anm: Lydopptak i retten: – Gjør det selv, da vel! Kristian Foss i Gille advokater har skapt debatt om lydopptak i retten. Dommerne skylder på pengemangel. – Det handler ikke om kroner og øre; det handler om vilje, mener Foss. Norske dommere stritter imot Stortingets pålegg om lydopptak. Det mener Kristian Foss. Han fikk stor plass i Dagens Næringsliv da han skrev at det daglig lyves og glemmes i norske rettssaler, uten at forhandlingene tas opp. – Det kom jo noen tilbakemeldinger, men det har ikke vært mye, sier Foss selv i ettertid. Klart påbud I innlegget konstaterer Foss, som er partner i Gille advokater, at ikke bare må domstolene leve med at hukommelsen ikke alltid er til å stole på, men også med at rene løgner florerer i retten. – Stortinget bestemte i 2005 at lyd- eller videoopptak av forklaringer skal gjøres også i Norge. Sivilombudsmannen har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket. FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten. Men norske domstoler stritter imot, skriver Kristian Foss. Han forteller om en konkret sak der den ene parten ba om å få gjøre lydopptak slik loven krever. Retten mente at lydopptak besørget av den ene partens advokat, ville skape uro i en sak som retten mente at var betent, og sa også nei til å la parten leie inn en uavhengig tredjepart for å gjøre opptaket. (advokatbladet.no 15.10.2013).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Bedre bruk av teknologi i rettspleien – styrket rettssikkerhet. Har vi tatt konsekvensene av den teknologiske utvikling i vår rettergang? (- Tvisteloven § 13-7 første ledd sier at det under hovedforhandling «skal» «foretas opptak av parts- og vitneforklaringer». I annet ledd er det imidlertid også bestemt at dette kan unnlates når retten ikke har «tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak». I praksis gjøres det visstnok sjelden opptak av forklaringer i sivile saker. Ressursene tillater ikke det.)

(Anm: Arne Fliflet. Bedre bruk av teknologi i rettspleien – styrket rettssikkerhet. Har vi tatt konsekvensene av den teknologiske utvikling i vår rettergang? Utnytter vi de muligheter teknologien gir oss i dag til å sikre oss at det som forhandles i domstolene blir bevart for ettertiden? Tvisteloven § 13-7 første ledd sier at det under hovedforhandling «skal» «foretas opptak av parts- og vitneforklaringer». I annet ledd er det imidlertid også bestemt at dette kan unnlates når retten ikke har «tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak». I praksis gjøres det visstnok sjelden opptak av forklaringer i sivile saker. Ressursene tillater ikke det. Lov og Rett  2011 : 109-110 (8.4.2011).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo.) (– Advokatforeningen: – Uheldig.) (– Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.) (– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker.) (– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. - 18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. – Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. (…) – Høyesterett utøver politisk makt.) (– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.) (- Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: – Uten videoen hadde politimannen ikke blitt siktet. North Charleston (NRK): Folk i Charleston i Sør-Carolina i USA er lettet og overrasket over at politimannen som skjøt og drepte en svart mann, er arrestert. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Are Stedt ble kvalt til døde: Jusprofessorer uenige om bruk av nødverge. Her blir Are Stedt (35) kvalt til døde. – Det mye omdiskuterte halsgrepet burde aldri vært brukt, mener professor i strafferett Alf Petter Høgberg. Hans kolleger er ikke like sikre. (vg.no 23.12.2015).)

(Anm: Fylkeslegen skal granske dødsfall på legevakt. Fylkeslegen skal føre tilsyn med legevakta i Oslo etter at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse i november 2012, melder NRK. (…) En video av pågripelsen, som endte med at Stedt døde av kvelning, ble vist på NRK før jul. (aftenposten.no 19.1.2016).)

- Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken. (- I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt.)

Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken
journalisten.no 8.7.2015
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening vil hjelpe NRK til å få innsyn i overvåkningsvideo som viser dødsfall.

I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt. Spesialenheten for politisaker har i likhet med Riksadvokaten senere konkludert med at de involverte ikke gjorde noe straffbart.

NRK har søkt om innsyn for å få utlevert en video fra et overvåkingskamera som filmet hendelsen. Familien til avdøde har støttet kampen.

Allmennkringkasteren har fått avslag både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nylig anket NRK saken inn for Høyesterett, hvor ankeutvalget i første rekke skal ta stilling om saken vil bli prøvet. (…)

(Anm: – Uten videoen hadde politimannen ikke blitt siktet. North Charleston (NRK): Folk i Charleston i Sør-Carolina i USA er lettet og overrasket over at politimannen som skjøt og drepte en svart mann, er arrestert. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Are Stedt ble kvalt til døde: Jusprofessorer uenige om bruk av nødverge. Her blir Are Stedt (35) kvalt til døde. – Det mye omdiskuterte halsgrepet burde aldri vært brukt, mener professor i strafferett Alf Petter Høgberg. Hans kolleger er ikke like sikre. (vg.no 23.12.2015).)

(Anm: Fylkeslegen skal granske dødsfall på legevakt. Fylkeslegen skal føre tilsyn med legevakta i Oslo etter at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse i november 2012, melder NRK. (…) En video av pågripelsen, som endte med at Stedt døde av kvelning, ble vist på NRK før jul. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: NRK vant i Høyesterett – får se video fra legevakt. Andre seier på kort tid for norske medier. Spesialenheten for politisaker må levere ut videoen fra legevakta i Oslo der en mann døde under en pågripelse. (…) Statskanalen har flere ganger fått avslag på å få innsyn i videoen som viser hvordan 35-årige Erik Are Stedt, som led av paranoid schizofreni, den 29. november 2012 forsøkte å komme seg unna politiet. (journalisten.no 18.12.2015).)

(Anm: Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale. Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien. (nrk.no 26.12.2015).)

(Anm: Pressen vant ny prinsipp-seier i Høyesterett. (…) Vi er glade og tilfredse over å ha vunnet frem. Dette er en viktig, prinsipiell avgjørelse for pressens rett til innsyn, sier advokat Jon Wessel-Aas, som var partshjelp for NRK da saken gikk for Høyesterett i slutten av november. (aftenposten.no 18.12.2015).)

- Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett.

(Anm: Inge D. Hanssen om Eirik Jensen-saken: Det nærmer seg en parodi på offentlighet i rettspleien. Lagmannsretten lukker dørene for forhold som gikk for åpen tingrett. (…) Et viktig prinsipp Offentlighet i rettspleien er et viktig prinsipp med lange tradisjoner her i landet. Selv om åpne dører er det normale i straffesaker, kan det likevel være gode grunner for å lukke dørene i visse situasjoner. For eksempel av hensyn til personvernet, eller når retten vurderer det slik at det kan være fare for liv eller helse. Men når lagmannsretten velger å lukke dørene for opplysninger som ble gitt for åpne dører i første rettsinstans – og som er gjengitt i tingrettens dom – er det nærmest en parodi på offentlighet i rettspleien. (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte.

(Anm: Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor? I formiddag ble Eirik Jensen konfrontert med en av de mest sentrale tekstmeldingene i anklagene mot han. Men dørene ble lukket, vi får derfor aldri vite hva han forklarte. (…) Meldingen «Det er 50 til. 200 fra før og 100 fra ny»,ble sendt fra Eirik Jensen til Gjermund Cappelen i juni 2010. Tekstmeldingen blir sett på som en av de mest sentrale i korrupsjonsanklagene mot den tidligere politimannen. Dommerne i Oslo tingrett la stor vekt på den da de dømte Jensen for korrupsjon: (…) – Tillit til domstolene og rettssamfunnet bygges gjennom åpenhet og god kommunikasjon. Allmennhetens innsyn i domstolens virksomhet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn, har Oslos tidligere sorenskriver Geir Engebretsen uttalt til Aftenposten. –  Prinsippet om offentlig rettergang er fastslått i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Offentlighet bidrar til at parter og andre kan føle seg trygge på at rettergangen er rettferdig, sa han videre i det samme intervjuet. (…) Under utspørringen av Jensen har dørene denne uken vært lukket nesten like mye som de har vært åpne. Hva som foregår i retten vet derfor bare partene, dommerne og juryen. Det blir stadig vanskeligere for pressen å forstå hele bildet. Men skal vi ha det slik? Her snakker vi om Norgeshistoriens største narkotikasak. Og det er den mest alvorlige tiltalen mot en politimann noensinne. Har ikke offentligheten krav på å få vite hva som skjer? (nrk.no 19.10.2018).)

- Treholt-saken (- Lydopptakene som ble frigitt i går viser at begge tjenestemennene forklarer at den siste bunken var på ca. 5000 dollar i hundre- og femtidollarsedler. Men i den skriftlige dommen er dette blitt til «femti- og tyvedollarsedler»)

Lydopptak avdekker feil i Treholt-dommen
nrk.no 7.3.2014
Slik ser de ut, kassettene med de tidligere hemmeligstemplede lydopptakene fra rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Lydopptakene fra den hemmelige delen av rettssaken mot Arne Treholt avdekker en feil i den mest omstridte delen av dommen. – Meget uheldig, sier Treholts advokat Harald Stabell.

Daværende byråsjef i Utenriksdepartementet, Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen og Irak i 1985. Helt siden dørene til rettssalen ble lukket har Treholt-saken vært omgitt av kontroverser og sterke beskyldninger om bevisjuks og manipulering av dommen.

En av de alvorligste og mest hardnakkede beskyldningene er at det ble manipulert med størrelsen på pengesummen som Treholt skulle ha mottatt fra russerne for å få ham til å fremstå som en større spion enn han egentlig var.

I 2006 krevde NRK å få utlevert lydopptakene fra hele rettssaken i 1985, og i 2011 sluttet store deler av norsk presse seg til dette kravet. Etter en langvarig rettsprosess ble de siste opptakene utlevert i går, etter nesten 29 år. Disse lydopptakene er fra den delen av rettssaken som gikk for lukkede dører av hensyn til rikets sikkerhet.

236 lydkassetter med 175 timer opptak har vært stemplet hemmelig helt fram til nå. (...)

POT-ansatt om pengefunnet i august 1983:
- Fant 50- og 100-dollarsedler

I august gjentok de samme politifolkene operasjonen. Denne gangen skal de ha funnet ca. 30.000 dollar i den samme stresskofferten. Disse pengene var fordelt i tre bunker.

Lydopptakene som ble frigitt i går viser at begge tjenestemennene forklarer at den siste bunken var på ca. 5000 dollar i hundre- og femtidollarsedler. Men i den skriftlige dommen er dette blitt til «femti- og tyvedollarsedler».

I andre avsnitt på side 66 i Treholt-dommen står det at den tredje bunken med pengesedler som ble funnet hjemme hos Treholt var femti- og tyve-dollarsedler. Dette er noe annet enn det de som utførte ransakingen opplyste i retten. (...)

(Anm: Derfor publiserer VG lydopptakene. VG-redaktør: - Spektakulært som et filmmanus. Det er mer uvanlig at medier publiserer opptak fra en politietterforskning der slike metoder er benyttet, slik VG gjør i dag. Det er ingen opplagt redaktøravgjørelse, men den er nødvendig. Les spesialen: Treholt-bløffen. (vg.no 13.2.2016).)

- Domstolene krever opptak i retten (- Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis)

Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler
dagbladet.no 13.8.2013
I 2005 ble det vedtatt i Stortinget at det skal gjøres opptak av forklaringer som gis i norske rettssaler. Domstolsadministrasjonen har lagt kravet i fryseboksen, inntil politikerne vil bevilge penger.

BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven.

BERGEN (Dagbladet): Det var for å styrke rettssikkerheten at Stortinget gjorde dette vedtaket i 2005. Sivilombudsmannen har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket, og FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten.

For noen dager siden skrev advokat Kristian Foss et innlegg om dette i Dagens Næringsliv. Han viste til en konkret sak der dommeren avviste krav om lydbåndopptak, også da den ene parten ville leie inn en uavhengig tredjepart for å gjøre opptak under rettens instruksjonsmyndighet. (...)

Vil ha opptaksutstyr
aftenposten.no 1.4.2012
Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Det er ikke en rettsstat som Norge verdig, mener lederen av Domstoladministrasjonen, Tor
Langbach.

– I amerikanske rettssaker blir alt som sies, skrevet ned av stenografer. I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert, sier Langbach til Dagsavisen. (NTB)

Vil ha opptaksutstyr i rettssalene
p4.no 31.3.2012
P4 (Lillehammer): Domstolsadministrasjonen vil ha opptaksutstyr i norske rettssaler.

I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert.

Lederen av Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach sier til Dagsavisen at dette utgjør et stort rettssikkerhetsproblem.

Han frykter at manglende dokumentasjon kan bidra til at uskyldige blir dømt, mens skyldige kan gå fri. (...)

Advokater vil ha opptaksutstyr i rettssalen
nrk.no 16.01.2012
Norske rettssaler må få opptaksutstyr, mener John Christian Elden.

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at vi i Norge ikke sikrer bevis for det som blir sagt i retten, mener advokat John Christian Elden.

I dag er det svært uvanlig at forklaringene som blir gitt i norske rettssaker blir dokumentert med lydopptak.

Elden mener at manglende lydopptak er et problem for ankebehandlingen, og for muligheten til å etterprøve det som blir sagt i retten.

Vekker oppsikt i utlandet
I våre naboland er det derimot investert i slikt utstyr.

– Ellers i Norden er det vanlig å sikre bevis av hva som sies av partene i retten. Det gjelder både tiltalte og vitner i retten. Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis, sier Tor Langbach, som er leder for Domstoladministrasjonen. (...)

Domstolene krever opptak i retten
aftenposten.no 4.5.2011
For å styrke rettssikkerheten krever Domstoladministrasjonen at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Per Liland ble i 1970 dømt til 21 års fengsel for dobbeldrapene i Fredrikstad i 1969. Liland fikk sin sak gjenopptatt av Høyesteretts kjæremålsutvalg og ble frifunnet i 1994. Her forlater han Oslo tinghus etter frifinnelsen. Han døde i 1996. (...)

Les også: Hvitsnippene slår tilbake

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frikjent for 16 år siden, ble det understreket at det neppe ville skjedd dersom Lilands venn, Sten Ekroth, ikke hadde tatt opp rettssaken i 1970 på bånd.

Ekroths lydbåndopptak klargjorde hva de sakkyndige, aktor og lagmannen la til grunn som fakta i saken. Dermed var det mulig å poengtere hva som var nye opplysninger da det ble sendt gjenopptagelsesbegjæring på vegne av den dobbeltdrapsdømte Liland.

Krav
I etterkant av frifinnelsen ble det fremmet krav om å utstyre norske domstoler med opptaksutstyr for å kunne dokumentere rettsforhandlingene bedre. Nå fremmer Domstoladministrasjonen (DA) kravet på nytt.

- Stikkordet er etterprøvbarhet. Hvis du har en sak som går for tingretten, vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Dermed er man sikret etterprøvbarhet hvis for eksempel saken skal gå for høyere domstoler. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet, sier Olav Berg Aasen, avdelingsdirektør i DA. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Manglende etterprøvbar dokumentasjon gjennom lyd- og videoopptak svekker rettssikkerheten

Nye rettspsykiatere skeptiske til Breivik-opptak
vg.no 9.2.2012
INGEN OPPTAK: De nye sakkyndige ønsker ikke å bruke opptak under møtene med Anders Behring Breivik.

De nye rettspsykiaterne som skal vurdere Anders Behring Breiviks mentale helse, mener videoopptak med lyd vil ødelegge samhandlingen med den terrorsiktede.

Onsdag ble det kjent at det verken finnes lyd- eller videoopptak av de 36 timene psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby har brukt til å snakke med Breivik. Dermed blir det heller ikke mulig å etterprøve hva som faktisk ble sagt.

Nå viser det seg at heller ikke de to nyoppnevnte rettspsykiaterne, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, har uttrykt noe ønske om å ta opp møtene de skal ha med Breivik på video eller ved lydopptak, skriver Dagsavisen.

I et brev til Oslo tingrett som er datert 6. februar i år, skriver de imidlertid at en eventuell overvåking med lyd og bilde av samtaler på Ila vil virke forstyrrende og redusere muligheten for å oppnå samhandling.

De to psykiaterne betegner fengselets krav om overvåkingskamera som et forstyrrende element.

Advokat John Christian Elden som gjennom sitt advokatkontor representerer 170 ofre for 22. juli-terroren, sa til Dagsavisen onsdag at manglende etterprøvbar dokumentasjon gjennom lyd- og videoopptak svekker rettssikkerheten. (...)

- Fasting får ikke utlevert lydbånd

Fasting får ikke utlevert lydbånd
vg.no 3.5.2014
I motsetning til spiondømte Arne Treholt får ikke drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen (79) utlevert lydbåndopptak i sin egen sak.

Det har Kommisjonens for gjenopptagelse av straffesaker bestemt etter at Torgersen 31. mars i år anmodet om å få tilgang til opptak som kommisjonen hadde gjort i et møte med daværende leder av Den rettsmedisinske kommisjonen, Bjørnar Olaisen.

Torgersen er dømt til livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i desember 1957 og har til sammen sonet 16 år og fire måneder bak murene. (...)

Leder for Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, begrunner avslaget med at lydopptaket er utarbeidet for kommisjonens interne saksforberedelse og at det heller ikke er en del av sakens dokumenter. I tillegg mener kommisjonen at opptaket ikke inneholder opplysninger som kan ha betydning for avgjørelse. (...)

- Opptak av legesamtaler? (- Godta at pasienter har rett til å gjøre lydopptak, og ønsk det velkommen når det skjer, var deres dom)

Doctors on the record (Opptak av legesamtaler)
Editor's Choice (Redaktørens valg)
BMJ 2014;348:g2098 (13 March 2014)
Hvordan ville du føle det hvis en pasient kom inn på legekontoret, slo på en smarttelefon, og sa at hun hadde til hensikt å gjøre et lydopptak av konsultasjonen? Hvis du gjør noe i nærheten av det fastlegen i Glyn Elwyn spalte Observations gjorde (doi: 10.1136/bmj.g2078), ville du kanskje bli satt litt ut og bedt pasienten om å legge vekk telefonen. I Elwyns spalte, som er basert på et ekte online diskusjonsråd som ble startet for flere år siden, er langt fra slutten på historien. Pasienten postet sin versjon av hendelsen på forumet, som resulterte i skarpe reaksjoner fra andre leger. "Pasienter tar hennes side," skriver Elwyn. "Det ser stygt." (How would you feel if a patient came into your consulting room, switched on a smartphone, and said they intended to record the encounter? If you are anything like the family doctor in Glyn Elwyn’s Observations column (doi:10.1136/bmj.g2078), you might well be taken aback and ask the patient to put the phone away. In Elwyn’s tale, which is based on posts from a real online discussion thread that began several years ago, that is far from the end of the story. The patient posts her version of events on the forum, sparking strident reactions from other doctors. “Patients are taking her side,” writes Elwyn. “It looks ugly.”)

I pasientens beskrivelser "hevet legen sin røst og kritiserte henne for å be om dette, og sier at bruk av en opptaksenhet ville ødelegge den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-legeforhold." Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, men "legen ropte til henne og ba henne om å forlate kontoret umiddelbart og finne en annen lege." (In the patient’s account “the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship.” The patient wrote that she tried to reason, but “the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.”)

Da andre deltakere på forumet uttrykte vantro, skriver Elwyn, at pasienten sa hun kunne bevise at dette hadde skjedd, "fordi hun hadde en annen opptaksenhet i sin lomme, som var slått på, som hadde tatt opp alt." (When other participants on the forum expressed disbelief, writes Elwyn, the patient said she could prove that this had happened, “because she had a second recording device in her pocket, turned on, that had captured every event.”)

I løpet av de neste tre årene, som tråden på nettforumet fortsatte, sier Elwyn at den medisinske oppfatningen ble endret. "Bidragsytere fra medisinske organisasjoner viste klare endringer i politikken. Godta at pasienter har rett til å gjøre lydopptak, og ønsk det velkommen når det skjer, var deres dom." (...) (Over the next three years, as the thread on the online forum continued, Elwyn says that medical opinion changed. “Contributors from medical defence organisations demonstrated clear changes in policy. Accept that patients have a right to record, and welcome it when it happens, was their verdict.”)

(Anm: Doctors on the record (Opptak av legesamtaler) Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2014;348:g2098 (13 March 2014).)

- Pasientenes opptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag

Patient Power “Patientgate”—digital recordings change everything
BMJ 2014;348:g2078 (11 March 2014) Cite this as:
Pasientenes opptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag (Patients’ recordings of consultations are a valuable addition to the medical evidence base)

Klokken er 8.30, like før klinikken åpner. Året er 2010. Dr. Byte sjekker et nettforum, og noe fanger hans øye. (It’s 8.30 am, just before clinic opens. It is 2010. Dr Byte checks an online forum, and something catches his eye.)

En kvinnelig pasient klager på en lege. Hennes utspill på nettet har ført til skarpe reaksjoner fra andre leger. Pasienter tar hennes side. Det ser stygt ut. (A female patient is complaining about a doctor. Her posting has led to strident reactions from other doctors. Patients are taking her side. It looks ugly.)

Det viser seg at pasienten hadde spurt sin familielege om hun kunne bruke sin smarttelefon til å ta opp konsultasjonen. Hennes lege ble tilsynelatende satt ut og tok en pause for å samle tankene. Han ba pasienten om å fjerne sin smarttelefon og sa at det ikke var klinikkens politikk å tillate pasienter å gjøre lydopptak. (It turns out that the patient had asked her family doctor whether she could use her smartphone to record the encounter. Her doctor was apparently taken aback and had paused to gather his thoughts. He asked the patient to put her smartphone away, saying that it was not the policy of the clinic to allow patients to take recordings.)

Pasienten beskrev hvordan stemningen i konsultaasjonen forløp seg. Etter i utgangspunktet å være jovial ble legen defensiv. Hun overholdt hans anmodning og slo av sin smarttelefon. Pasienten skrev at så snart smarttelefonen var slått av så hevet legen sin røst og kritiserte henne for å gjøre forespørselen, og sier at bruk av en opptaksenhet ville forråde den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-lege forhold. Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, og forklarte at lydopptaket ville være nyttig for henne og hennes familie. Men legen ropte til henne og ba henne om umiddelbart å forlate kontoret og finne en annen lege. (...) (The patient described how the mood of the meeting shifted. Initially jovial, the doctor had become defensive. She complied and turned off her smartphone. The patient wrote that as soon as the smartphone was turned off the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship. The patient wrote that she tried to reason, explaining that the recording would be useful to her and her family. But the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.)

(Anm: Doctors on the record (Opptak av legesamtaler) Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2014;348:g2098 (13 March 2014) .)

- Politiet får refs for sletting av bevis

Politiet får refs for sletting av bevis
nettavisen.no 8.2.2013
Opptaket slettet fra en halv time etter at 61-åringen ble satt i arresten.

Stavanger (NTB): Spesialenhetens leder Jan Egil Presthus kritiserer politiets sletting av videoopptak i arresten etter at en innsatt døde. Politidirektoratet vil vurdere å skjerpe retningslinjene.

Stavanger-politiet har slettet opptakene fra gangen i arresten da en 61 år gammel mann døde på cella i januar, skriver Stavanger Aftenblad.

Opptaket slutter en halv time etter at mannen ble satt i arresten. Det er dermed ikke mulig å fastslå om politiet har ført tilsyn med 61-åringen.

- At bevis slettes av politiet i såpass kritiske sammenhenger, er særdeles uheldig og egnet til å svekke tilliten til politiet, sier Jan Egil Presthus.

Avdelingsdirektør Christian Budsberg Pettersen i Politidirektoratet (POD) sier at opplysningene om sletting kan få konsekvenser.

- Om det er riktig at Spesialenheten ved flere anledninger har opplevd at opptak som kunne og burde vært lagret ikke blir det, er det noe vi må se nærmere på med tanke på å endre arrestrundskrivet. (©NTB)

- Dermed blir det umulig å etterprøve hva Breivik faktisk sa til psykiaterne i de til sammen 36 timene med samtaler

Rettspsykiatere tok ikke opp Breivik-samtaler
aftenposten.no 8.2.2012
De to rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby som kom med sin konklusjon om Anders Behring Breivik før jul, har kun håndskrevne notater fra samtalene med den terrorsiktede.

• Tørrisen og Aspaas skal utarbeide ny sakkyndigrapport
• Rettspsykiater mener Breivik ikke framsto psykotisk

Dermed blir det umulig å etterprøve hva Breivik faktisk sa til psykiaterne i de til sammen 36 timene med samtaler, heller ikke hvordan samtalene forløp, skriver Dagsavisen.

– Rapporten om Anders Behring Breivik har til de grader synliggjort at diagnosen og konklusjonen er et resultat av et klinisk skjønn. En helt rimelig slutning er at et observert materiale må være tilgjengelig for andre på video- og lydopptak. Ellers blir dette et privat univers, sier professor i klinisk psykologi, Siri Erika Gullestad, til avisa. Hun peker på at dette er et krav som stilles i forskningen.

Rettssikkerheten
Advokat John Christian Elden som gjennom sitt advokatkontor representerer 170 ofre for 22. juli-terroren, er enig og kaller saken uheldig.

– Manglende etterprøvbar dokumentasjon svekker rettssikkerheten. Lyd- og videoopptak gir samfunnet innsikt og mulighet for kontroll. Det har langt større verdi enn en upresis gjengivelse og fortolkning av en skriftlig erklæring, sier han. (...)

- Fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

- Pressen saksøker staten

Mediene vant fram om Treholt-lydbånd
journalisten.no 21.3.2013
Redaktørforeningen er fornøyd.

Norske medier vant fram med ankesaken om å få utlevert lydbånd fra Treholt-rettssaken i 1985. Det bestemte Høyesterett torsdag gjennom en dom som sier at lagmannsretten må behandle medienes forespørsel om å få tilgang til dem på nytt.

– Det er en glad laks du snakker med. Det står i dommen at Menneskerettskonvensjonens artikkel 10 må legges til grunn. Pressen får lydbåndene utlevert. Det kan vi nå slå fast, sier generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening.

Han sier dommen fra Høyesterett sier at artikkel 10 skal gjelde i slike saker av stor offentlig interesse.

– Den sier at særlig fordi saken ble ført bak lukkede dører er det viktig at pressen får tilgang, føyer Øy til. (...)

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

- Vil nekte opptak av politiavhør

INNSIDESAKEN MOT RUNE BRYNHILDSEN:
Vil nekte opptak av politiavhør
e24.no 29.3.2007
Høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen vil fra nå nekte lydopptak når politiet avhører hennes klienter.

DRAMATISK: Rune Brynhildsens barndomsvenn Dag Eriksen innrømmet ulovlig innsidehandel under politiavhør. Forsvarerne til samtlige tiltlate i straffesaken prøvde å stoppe avspillingen av opptaket fra avhøret. (...)

Aldri mer opptak
Ifølge den erfarne advokaten er det bare unntaksvis adgang til å spille av avhør eller gjengi politiforklaringer. Dette skal kun gjøres hvis tiltalte benekter hva han har tidligere sagt i avhør, mener Reiss-Andersen. I tingretten benektet ikke Eriksen at han hadde erkjent straffskyld i avhøret, men han mente at tilståelsen ikke var rikitg.

- Han har ikke på noe tidspunkt bestridt at han sa noe annet i politiavhøret, sier Reiss-Andersen. (...)

- Merkelig utspill
Leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener utspillet fra Reiss-Andersen er merkelig.

- Det er jo litt merkverdig at dette kommer fra advokatene. Det er jo de som har kjempet frem at man skal ha både lyd og bildeopptak av avhørene. Når politiet endelig legger til rette for det, så vil de ikke ha det. Det er jo et paradoks, sier Johannessen.

Ifølge Johannessen har politiet flere ganger opplevd at advokater klager på metodene brukt under politiavhør. (...)

- Styringsgruppa for bruk av lydopptak

Bruk av lydbandopptak ved politiavhøyr
Justis- og politidepartementet (JD) (30.09.2003)
Pressemelding - Nr.: 73 - 2003
Politiet må få høve til å nytte lydopptak på permanent basis ved politiavhøyr, foreslår Styringsgruppa for bruk av lydopptak. I tilrådinga til Justisdepartementet legg styringsgruppa stor vekt på at bruk av lydopptak vil styrke politiavhøyret som bevis, samstundes som bruk av lydopptak vil gjere kvaliteten på sjølve avhøyret betre.

Prosjektet for bruk av lydopptak under politiavhøyr starta i 1998. Det har gått som lokale prosjekt ved Økokrim, Nordmøre (og Romsdal) politidistrikt og Narkotikaseksjonen ved Oslo politidistrikt. Frå 2000 vart prosjektet utvida til også å omfatte Kriminalpolitisentralen, i tillegg til eit eige prosjekt for videoopptak ved Oslo politidistrikt.

Prosjektet for bruk av lydopptak ved politiavhøyr kom i stand etter ein førespurnad frå Forsvarergruppen av 1977 som mellom anna viste til dei mange problema som er knytta til gjennomføring, protokollering og seinare bruk av avhøyr av den sikta. Lydopptak er også tatt i bruk som metode i einskilde andre land og er tilrådd bl. a. av Den europeiske komitéen mot bruk av tortur og inhuman eller nedverdigande behandling (CPT).

Avdelingsdirektør Magnar Aukrust, Justisdepartementet, har leia styringsgruppa som også har hatt representantar frå Riksadvokatembetet, Politidirektoratet, Økokrim, Kriminalpolitisentralen, Politihøgskolen, Politiets datateneste, i tillegg til dei tilsette sine organisasjonar i politiet. Spesialetterforskar Asbjørn Rachlew, Oslo politidistrikt, har vore prosjektkoordinator.

Styringsgruppa tilrår mellom anna at lydopptak som metode skal inngå i undervisninga ved Politihøgskolen, og at det skal leggjest til rette for at alle politidistrikta og politiorgana med etterforskingsoppgåver kan bruke lydopptak.

Kontaktperson: Underdirektør Magnar Aukrust, tlf. 22 24 52 50.

Sjå tilrådingane frå styringsgruppa og prosjektrapporten. (...)

- Treholt-lydbånd i juridisk villnis

Departementet ser på habiliteten
aftenposten.no 8.11.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har bedt Justisdepartementet vurdere om han er habil til å behandle saker i forbindelse med NRKs krav om tilgang på lydopptakene fra straffesaken mot Arne Treholt. (...)

Treholt-lydbånd i juridisk villnis
kvinnheringen.no 2.9.2007
NRKs juridiske avdeling har i halvannet år gjort forgjeves forsøk på å få tilgang på lydbåndopptakene fra Treholt-saken i Eidsivating lagmannsrett i 1985.

Ennå har ikke rette myndighet tatt standpunkt til avgradering og innsyn, etter alt å dømme fordi saken har havnet i et juridisk villnis der avgjørelsen blir skjøvet fra den ene instans til den andre.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) - som oppbevarer de 263 lydbåndkassettene - avslo i et brev den 6. juni i år NRKs begjæring om utskrift av lydbåndopptakene, eller tilgang på kassettene. Samtidig fastslo PST at etaten ikke ville ta initiativ til å «iverksette et arbeid med det formål å foreta en generell avgradering» av den delen som er gradert. (...)

– Rask saksgang
Justisdepartementet avslutter sitt brev med en oppfordring til PST om at «saken gis prioritet slik at NRKs ønske om rask saksgang best mulig kan ivaretas.»

– Vi vurderer hva vi skal gjøre, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til NTB.

NRKs juridiske avdeling vurderer også hva som skal bli neste skritt i saken, får NTB opplyst. (ANB-NTB)

- Maktens språk

Trenering i Treholt-saken
Arne Jensen - assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 8.7.2013
Statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juli å imøtegå påstandene om at påtalemyndigheten har trenert medienes begjæringer om innsyn i lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985. Qvigstad viser til det han kaller «noen faktiske opplysninger» om saksbehandlingen. De bør suppleres med et par andre faktiske opplysninger:
- Medienes første innsynsbegjæring ble fremmet overfor PST i mai 2006, og avslått av Qvigstad i januar 2008, ikke i 2007, slik Qvigstad skriver. Avslaget kom først etter at Sivilombudsmannen hadde kritisert påtalemyndigheten for den lange saksbehandlingstiden.
- PST varslet i brev av 22. juni 2011 til Oslo tingrett – altså etter at saken var brakt inn for domstolene – at de i samråd med Oslo statsadvokatembeter ville «gå i gang med en realitetsprøving av pressens begjæring». Etter det har det nå gått to år uten at noe har skjedd.
- Påtalemyndigheten/PST har siden 2006 kontinuerlig brutt plikten til «uten ugrunnet opphold» å sørge for at avgradering blir vurdert når det kommer en innsynsbegjæring i gradert materiale, i henhold til den samme sikkerhetsloven som Qvigstad og påtalemyndigheten nå klamrer seg til.

Kanskje det dermed er en viss dekning for bruken av «trenering»? Karakteristikken er for øvrig hentet fra Høyesteretts ankeutvalgs gjennomgang av påtalemyndighetens saksbehandling. (...)

Vi har intet å skjule
Lasse Qvigstad - førstestatsadvokat
At vi har hatt ulikt syn på viktige rettsspørsmål, kan vanskelig sies å utgjøre trenering.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, hevder i et debattinnlegg i Aftenposten 1. juli at jeg villeder i spørsmålet om pressens innsyn i lydbåndene i Treholt-saken. Det hevdes at jeg har "strittet imot innsyn" i lydmaterialet.

Noen faktiske opplysninger: I 2006 avgjorde Høyesterett at lydbåndene i Treholt-saken var "saksdokument" og skulle behandles etter reglene i straffeprosessloven. Høyesterett fastslo videre at påtalemyndighetens avgjørelser om dette ikke kunne prøves av domstolene. Det siste hadde for øvrig vært vurdert av Høyesterett flere ganger tidligere i andre saker. Påtalemyndigheten avslo innsynsbegjæringen i 2007. Dette var helt i tråd med fast praksis i slike saker. (...)

Qvigstads kuvending
Arne Jensen assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.7.2013
Statsadvokaten villeder om medienes rett til innsyn.

I Dagsnytt 18 på NRK onsdag 26. juni innrømmet statsadvokat Lasse Qvigstad at påtalemyndigheten har "endret syn" på det å gi medier og allmennhet tilgang til de deler av lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985 som gjelder de åpne delene av rettssaken, noe som ble karakterisert som en "kuvending" av programleder Anne Grosvold.

Nå kan det diskuteres hvor omfattende denne "kuvendingen" er. Særlig fordi Qvigstad og påtalemyndigheten åpenbart må ha forstått at de knapt har noe valg. I mars i år avsa nemlig Høyesterett en kjennelse som i praksis legger klare føringer for de vurderinger som nå må gjøres i saken, med henvisning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel om ytrings- og informasjonsfrihet.

Strittet imot i årevis
Verre er det at Lasse Qvigstad – uimotsagt – fikk sitte i studio og avlevere utsagn som i beste fall er villedende. "Man skal huske på at det som hittil har vært behandlet i domstolen har dreid seg om det helt generelle spørsmål knyttet til innsyn i straffesaker", sa Qvigstad. Feil. Saken har hele tiden handlet om de konkrete opptakene fra Treholt-saken i 1985. At Qvigstad og påtalemyndigheten har prosedert på en frykt for mulige konsekvenser for innsyn i andre saker, er en helt annen ting.

"Jeg tror alle har den innstilling at det bør komme mer åpenhet rundt denne saken", sa Qvigstad. Dersom påtalemyndigheten ønsket å bidra til mer åpenhet, kunne de unnlatt å stritte imot med alle krefter i syv lange år, og forlengst sørget for det innsynet de nå etter alt å dømme blir tvunget til å gi. Uthalingstaktikken er drevet så langt at Høyesteretts ankeutvalg i mars i fjor måtte gjøre oppmerksom på at straffeprosessloven "ikke legger til rette for det som kan oppfattes som en trenering av en begjæring". Landets øverste domstol karakteriserte påtalemyndighetens behandling som "trenering". Viser det en "innstilling" i retning av "mer åpenhet"? (...)

Beskylder påtalemyndigheten for trenering i Treholt-saken
bt.no 29.6.2013
Norsk presse er opprørt og mener statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker å trenere spørsmålet om innsyn i opptakene fra Treholt-rettssaken. Statsadvokaten avviser beskyldningene.

Fredag sendte advokat Ane Stokland et brev til Borgarting lagmannsrett hvor hun klager på påtalemyndigheten og statsadvokat Lasse Qvigstads håndtering av pressens rett til innsyn i de hemmelige lydopptakene fra Treholt-rettssaken i 1985.

Den 12. juni ba lagmannsretten om at de hemmelige delene fra rettssaken mot Treholt skulle oversendes retten med vurderinger om opplysningene fortsatt skal holdes hemmelig.

Onsdag bestemte Qvigstad at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken, men la til at han har bedt Politiets sikkerhetstjeneste sammen med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet vurdere avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. (…)

Mediene får innsyn i Treholt-saken
aftenposten.no 26.6.2013
Påtalemyndigheten har besluttet å gi pressen innsyn i den ugraderte delen av lydopptakene fra hovedforhandlingen i Treholt-saken, melder PST.
Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte onsdag at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken - altså opptakene som ble gjort i åpen rett.
I tillegg anbefaler han massiv avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. I så fall vil også dette materialet bli gjort tilgjengelig for mediene.

Viktig for alle
- Dette er noe vi har ønsket oss og bedt om i mange år. Jeg tror det er bra både for samfunnet og saken, for dette er helt klart en av de rettssakene de siste tiår som har opptatt oss mest. Derfor er åpenhet ikke bare bra for denne saken og for samfunnet, men også for rettssystemet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB.

Kokkvold forutsetter at det blir en massiv avgradering av alt materialet, slik statsadvokaten går inn for.

- Åpenhet i rettspleien sikrer domstolene legitimitet. Vi må huske at det som foregår i retten ikke kun er et forhold mellom den siktede, dømte og domstolen - men hele samfunnet, sier Kokkvold. (...)

Høyesterett opphever Treholt-kjennelsen
nrk.no 16.3.2012
Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten må vurdere medienes krav om innsyn i lydopptak fra Treholt-saken på nytt.

I september i fjor ble det kjent at opptakene som politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde av Treholt var ulovlig.

Borgarting lagmannsrett bestemte i november at de ikke ville frigi de siste lydopptakene av rettssaken mot spiondømte Arne Treholt, slik norsk presse har bedt om.

Nå har ankeutvalget i Høyesterett bestemt at lagmannsretten må vurdere kravet på nytt. (...)

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

 

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

- Asker blir gransket

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

- Ble fotfulgt og filmet i skjul i Tyrkia - materialet nektes brukt i forsikringsvindelsak

Ble fotfulgt og filmet i skjul i Tyrkia - materialet nektes brukt i forsikringsvindelsak
aftenposten.no 11.7.2014
Svindelmistenkt kjempet for å hindre at ulovlig overvåkingsbevis skal brukes mot ham.

Vi skriver begynnelsen av juli 2010. En ufør nordmann er i Alanya, sør i Tyrkia. Det han ikke vet er at han blir fulgt. Av en privatetterforsker som tar både lyd- og billedopptak i skjul og utgir seg for å være en annen enn den han er.

På slutten av 90-tallet fikk han diagnosen ME (utmattelsessyndrom), og siden 2005 hadde han vært 80 prosent uføretrygdet.

Han hadde tidligere tegnet uføreforsikringer hos flere forsikringsselskaper og mente at han hadde flere millioner kroner til gode. I fjor vår stevnet han Nordea og Storebrand for å få utbetalt forsikringspengene, som de ikke ville gi ham.

Da kom det frem at de to selskapene ønsket å legge frem bevis basert på skjult overvåking i Tyrkia. En privatetterforsker i firmaet G-partner hadde på oppdrag fra selskapene fulgt etter ham. For å sjekke hans rolle i et selskap han hadde overdratt til datter og svigersønn. I tillegg tok etterforskeren kontakt med den uføre mannen og lot som om han skulle kjøpe leilighet. Dette ble også filmet.

Årsaken til at overvåkingen pågikk så lenge forklarte selskapet med at den ME-syke mannen «selv tok initiativ til flere visninger» og at han aldri ga uttrykk for at han var på ferie.

Advokaten til mannen mente at disse bevisene måtte avskjæres, fordi de var skaffet til veie på en ulovlig måte og at det er i strid med både personopplysningsloven og menneskerettighetskonvensjonen. (...)

Mener det er viktige bevis
Forsikringsselskapene mente derimot at det var viktige bevis og viser blant annet til et «aktivitetsnivå som ikke er forenlig med de opplysninger han selv har gitt til selskapet».

De mener at bevisene, som lagmannsretten nå har avskåret, er «viktige for den medisinske vurderingen som skal foretas av den sakkyndige oppnevnt av retten, samt for rettens vurdering av den faktiske arbeidsevnen, og av om XXXX har opptrådt svikaktig».

Nordea Liv er foreløpig det eneste forsikringsselskapet som saksøkeren ikke har kommet til enighet med. (...)

- Overraskende kjennelse
Ingvild Næss er senioradvokat ved advokatfirmaet Thommessen og spesialiserer seg på blant annet personvern.

- Jeg kjenner ikke saken utover at jeg har lest kjennelsen, men ble overrasket over at retten valgte å nekte opptaket ført som bevis.

Hun sier at det lenge har vært en åpning for å avskjære bevis av hensyn til personvern, men at domstolene oftest prioriterer å få sakene best mulig opplyst.

- Så sent som i fjor kom Eidsivating lagmannsrett til at ulovlig videoopptak kunne legges frem i en sak som også gjaldt tvist om forsikring.

Dersom Høyesterett skulle komme frem til en lik vurdering, mener Næss også at den kan få betydning for fremtidige forsikringssaker.

- Men dersom det hadde vært en straffesak kunne resultatet blitt annerledes. Der er det enda viktigere å få belyst saken slik at det ikke blir idømt straff på feil grunnlag. (...)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: PST rotet bort lydopptak fra retten. Ubaydullah Hussain nekter å forklare seg i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Retten ville høre lydbåndopptak fra tingrettens behandling, men PST greier ikke å finne lydopptaket. (aftenposten.no 9.6.2015).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken.

(Anm: 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken. Fredag kom den første dommen etter lagmannsrettens behandling av norgeshistoriens største menneskehandelssak. Da ble en 70 år gammel mann frifunnet for menneskehandel. LIME: Dagligvareforretningene ble stengt etter at politiet rullet opp det som er norgeshistoriens største menneskehandelssak i 2014. Den svært omfattende Lime-saken har pågått siden 2014, og det er nå seks år siden straffesaken mot 13 personer startet i Oslo tingrett. 12 personer ble i tingretten dømt til fengsel for menneskehandel, bedrageri og brudd på mafiaparagrafen i saken. Dommen ble anket, og i desember ble ankesaken ferdig behandlet i lagmannsretten. Fredag kom den aller første domsslutningen. En av mennene som er tiltalt for grov menneskehandel er nå frifunnet på alle punkter knyttet til menneskehandel. (tv2.no 20.6.2021).)

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. (dn.no 5.2.2016).)

- Fikk forståelse, men ikke støtte

Etterlyser ett arkiv for alle straffesaker
aftenposten.no 30.11.2012
Privatetterforsker Tore Sandberg synes det er utrolig at det ikke finnes et sentralt arkiv der alle dokumenter og bevis i straffesaker blir oppbevart. Han vil også ha lyd- og billedopptak i rettssalen.

Like håpløst synes han det er at det fremdeles i 2012 ikke er installert opptaksutstyr i alle norske rettssaler.

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frifunnet etter lang tids soning, var nettopp lydopptak fra rettssaken i 1970 ganske så avgjørende.

– Videoopptak av både politiavhør og forklaringer i retten er en av mine kjepphester. Det er helt uhørt at man i ettertid skal måtte diskutere hva som ble sagt, særlig med det moderne opptaksutstyret vi har i dag, sier Sandberg. (...)

Fikk forståelse, men ikke støtte
Per Sandberg (Frp) fikk forståelse for forslaget om innføring av lyd- og billedopptak i domstolene. Men forslaget går likevel ikke gjennom i Stortinget.

Årsaken er at det vil kreve investeringer på rundt 300 millioner kroner.

– Regjeringen skyver problemet foran seg. I dag kan det ta halvannet år å få en sak behandlet i lagmannsretten. Lyd- og billedopptak vil også gjøre domstolene mer effektive. Vi mener rettssikkerheten er truet, understreker Per Sandberg, som også leder justiskomiteen.

Han viser til at Domstoladministrasjonen har laget en utredning som viser behovet for slikt utstyr. (...)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Slik ble de straffet for falske voldtektsanmeldelser
nrk.no 15.3.2015
På grunn av et lydopptak ble en kvinne i fjor dømt til åtte måneder fengsel for falsk voldtektsanmeldelse. Men generelt er det vanskelig å avsløre falske anklager, sier politiet.

Av de ti sakene Oslo-politiet har snudd, gjelder fem falsk anklage mot en navngitt person. Det er de mest alvorlige tilfellene, siden det får direkte konsekvenser for den anklagede, og det kan gi åtte måneder ubetinget fengsel.

Det var straffen en kvinne fikk i Oslo tingrett i fjor høst. Hun hadde møtt en mann på nettdatingstedet Sukker, og de hadde hatt sex. Kvinnen hevdet hun var voldtatt, og anmeldte mannen.

Dømt etter lydopptak
Mannen hadde tidligere blitt anmeldt for voldtekt. Den saken havnet i tingretten, der han ble frikjent.

Etter dette hadde mannen begynt å ta lydopptak av møter han hadde med kvinner han ikke kjente. Det hadde han også gjort denne gangen. Da politiet hadde hørt gjennom det 91 minutter lange opptaket, ble voldtektssaken mot mannen henlagt, og kvinnen ble i stedet tiltalt og dømt til åtte måneder fengsel for falsk anklage, skriver Nettavisen.

Kvinnen har anket saken, som kommer opp for lagmannsretten i mai. (…)

Falsk anklage
§ 168. Den, som ved falsk Anklage, Anmeldelse eller Forklaring til Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed eller ved Forvanskning eller Bortryddelse af Bevis eller Tilveiebringelse af falsk Bevis eller mod bedre Vidende paa anden Maade søger at paadrage en anden Sigtelse eller Fældelse for en strafbar Handling, eller som medvirker hertil, straffes, hvis der handles om en Forbrydelse, med Fængsel fra 6 Maaneder indtil 8 Aar og, hvis der handles om en Forseelse, med Fængsel indtil 4 Aar.

Falsk anmeldelse
§ 171. Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes
1. den, som mod bedre Vidende for Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed anmelder en strafbar Handling, som ikke er forøvet, eller foretager noget, der tilsigter at vække Mistanke om, at en saadan er forøvet, eller som medvirker hertil; (...)

(Anm: – Jeg løy om at jeg ble voldtatt «Karen» (48) anmeldte ektemannen for voldtekt, men innrømmet for politiet uker senere at det var en løgn. Politiet trodde imidlertid ikke på henne og tok saken til retten. – Jeg stelte i stand et helvete for meg selv og de rundt meg, sier hun. (nrk.no 15.3.2015).)

Utvalg ville ikke se omstridt pelsdyrfilm
vg.no 11.12.2014
SKEPTISK: Utvalgets leder Anne Karin Hamre sier de mente det var etisk betenkelig å tillate en lukket visning av en film tatt opp med skjult kamera.

Utvalget som mandag kommer med sin anbefaling om pelsdyrnæringens framtid, takket nei til å se den omstridte dokumentaren om pelsdyrnæringen.

Pelsdyrutvalget ble satt ned av den rødgrønne regjeringen. Mandatet var å utrede og drøfte en styrt avvikling eller bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen i Norge. Høyre-/Frp-regjeringen har i tillegg bedt utvalget om å anbefale ett av alternativene.

Utvalget leverer sin konklusjon til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) på mandag. (...)

– Det virker på grensen til arrogant og gjør det vanskeligere å ha tillit til konklusjonen, sier Miljøpartiet De Grønnes Une Aina Bastholm.

Hun mener filmen er unik fordi man for første gang i Norge får dokumentert brudd på dyrevelferden utenom det Mattilsynet kan rapportere om.

Utvalgets leder Anne Karin Hamre sier på sin side at det var etisk betenkelig å tillate en lukket visning av en film tatt opp med skjult kamera. Hun mener en lukket visning ville vært i strid med åpenheten, og legger til at medlemmene har sett mange filmer som dyrevernsaktivister har tatt opp. (...)

Pelsdyrnæringen lyver
Frank Nervik - Psykolog og dyreverner
Derfor var det nødvendig å bruke skjult kamera.

Pelsdyrnæringen lyver for politikere, forbedringen næringen har dokumentert er fabrikkert, og dyrene har fått det enda verre på norske pelsdyrfarmer, stikk i strid med hva Stortinget har krevd. Med skjult kamera har jeg de siste to årene klart å dokumentere lovbruddene som næringen har klart å holde skjult til og med for Mattilsynets inspektører. (…)

Uavhengig av hva man måtte mene om hold av pelsdyr i bur, er det fullstendig uholdbart å ha en næring det ikke nytter å stille politiske krav til og som bevisst fører tilsynsmyndigheter og de folkevalgte bak lyset. Pelsdyrnæringen har fått gjentatte sjanser, og hver gang har de bevist at de ikke er tilliten verdig. 

Å bevisst mislede mennesker og filme dem uten deres viten på deres arbeidsplass, er ikke en sympatisk handling. Avsløringene viser imidlertid hvorfor det var nødvendig. En politisk beslutning om pelsdyrnæringens fremtid er sannsynligvis nært forestående. Da kan det ikke være akseptabelt at faktagrunnlaget er fabrikkert, mangelfullt og grovt misvisende. Såpass skylder vi pelsdyrene. (…)

Overvågningsvideo afslører lokoførere: Sover, læser og tjekker mobilen
bt.dk 1.8.2013
I Argentina har der været en række blodige togulykker, senest i juni måned ved Buenos Aires hvor tre mistede livet, og 75 blev kvæstet.

Nu afslører overvågningsvideoer, at der er problemer med lokoførerne i flere af de argentinske tog.

Det er kun en uge siden, at en alvorlig ulykke i Spanien kostede 79 mennesker livet, efter et tog kort før ulykken kørte op mod 192 kilometer i timen på en strækning med en max-hastighed på 80 kilometer i timen. (...)

Meglere frykter lydopptak legges ut på YouTube
nettavisen.no 29.6.2013
Oslo (NTB): Når meglere snakker med investorer skal samtalen tas opp. Mens Datatilsynet mener det er for vanskelig å få innsyn, frykter meglerhus at sure kunder skal legge ut opptakene på YouTube.

Datatilsynet refser meglerbransjen etter å ha funnet ut at investorene som skal handle aksjer, valuta og andre verdipapirer, kun får lydloggene dersom de møter opp fysisk hos meglerhuset. Det er ifølge tilsynet altfor kronglete, og i strid med personopplysningsloven, skriver Dagens Næringsliv.

- Man har i utgangspunktet rett til innsyn i utskrifter av lydloggene, eller å få utlevert loggene på en CD. Men slik har ikke praksis vært, sier rådgiver Henok Tesfazghi i Datatilsynet til avisen.

Denne praksisen er anbefalt av Norsk Fondsmeglerforbund, men praksisen danner ifølge Tesfazghi et misforhold mellom partene, der bare en av partene kontrollerer opptakene.

Juridisk direktør og konserndirektør Håvard Vikse i Sparebank 1 Markets mener det i praksis ikke er gjennomførbart å skrive ut alle samtaler mellom megler og kunde. Han er også opptatt av meglernes personvern, og uttrykker i et brev til Datatilsynet bekymring for at korrespondansen mellom megler og klient skal komme på avveie.

«Med dagens teknologi er veien kort for en sur og misfornøyd kunde til for eksempel å legge en lydfil han mottar ut på «YouTube» eller benytte denne på en annen måte som kan være belastende for den ansatte», skriver Sparebank 1 Markets i sitt tilsvar til Datatilsynet. (©NTB)

Avlytting kan avgjører
aftenposten.no 22.1.2013
Bevis. Politiet avlyttet 35 000 telefonsamtaler. Er det nok til å felle Hells Angels-folkene?

Bakgrunn - Tiltalen
- Åtte menn med tilknytning til Hells Angels er tiltalt for å ha transportert og oppbevart minst 9,5 kilo metamfetamin og 20 kilo hasj fra Oslo til Nord-Norge.
- Påtalemyndigheten mener at de tiltalte opptrådte som medlemmer av en organisert kriminell gruppe. Det er straffeskjerpende.
- Metamfetamin er et syntetisk, sentralstimulerende narkotikum som er sterkere enn amfetamin. (...)

Slettet lydlogg fra terrordøgnet
nettavisen.no 1.8.2012
Oslo (NTB): Politiet i Asker og Bærum har slettet lydloggen fra 22. juli. Dermed er det umulig for 22. juli-kommisjonen ettergå innholdet i samtalene til og fra operasjonssentralen.

- Ja, det er riktig at samtalene er slettet. Det er noe som skjer automatisk etter en viss tid, bekrefter politimester Torodd Veiding i Asker og Bærum politidistrikt overfor VG.

Anders Behring Breivik kjørte gjennom Asker og Bærum på vei fra Oslo til Utøya 22. juli i fjor.

Politimester Veiding opplyser til VG at de i motsetning til Oslo og Nordre Buskerud politidistrikter, aldri fikk noen anmodning fra 22. juli-kommisjonen om å ta vare på de historiske samtalene.

Politidirektoratet opplyser at lagringstiden for logger i distriktene som har innført det nye nødnettet, er 90 dager.

Ifølge politiets egen evaluering mottok operasjonssentralen ved Asker og Bærum politidistrikt 40 nødsamtaler mellom klokken 17 og 19 fredag 22. juli i fjor. Disse samtalene, og kommunikasjonen mellom operasjonssentralen og patruljene, er nå borte for alltid. (©NTB)

Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verabale mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.

The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."

"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.

"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.

After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)

Lippestad utelukker ikke utsettelse
aftenposten.no 16.4.2012
Forsvarerne fikk 2000 sider ny dokumentasjon på fredag. Nå varsler Lippestad at det kan bli aktuelt å be om utsettelse. (...)

Vil lese opp dokument
Breivik ønsker også å lese opp fra et dokument i forkant av sin egen forklaring.

- Han ønsker å bruke et støttedokument og det vil ta omtrent 30 minutter å lese opp, sa Lippestad da han fikk ordet etter aktoratets innledningsforedrag.

Hovedregelen i norsk straffeprosess er at tiltaltes forklaring i retten skal være muntlig.

- Men tiltalte mener det er viktig at han får lese opp dokumentet, slik at han får sagt alt han ønsker å si under den frie forklaringen, sa Lippestad. (...)

Viktig dokumentasjon fra rettssalen
Rune Ottosen leder i Norsk pressehistorisk forening, professor i journalistikk
aftenposten.no 13.4.2012
Borgarting lagmannsrett felte 30. mars en kjennelse som reiser tvil om lyd- og billedopptakene fra den kommende rettssaken mot Anders Behring Breivik kan bevares for ettertiden. Manglende arkivering av dokumentasjon fra rettssaken vil etter mitt syn være et beklagelig inngrep i fremtidens historikeres mulighet til å gå inn i materialet med et nytt forskningsperspektiv.

Bakgrunnen er at Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening på vegne av alle norske medier søkte om tillatelse til opptak og fotografering under hovedforhandlingene som starter 16. april. Videre søkte Domstolsadministrasjonen om tillatelse til at disse opptakene skulle bevares for ettertid i en passende arkivinstitusjon. Oslo tingrett bestemte 9. mars at enkelte deler av forhandlingene kunne kringkastes og Domstolsadministrasjonen ble gitt tillatelse til arkivering av alle opptak i Riksarkivet.

Historisk dokumentasjon
Det er vanligvis ikke er tillat å kringkaste fra norske rettssaker. Her er det naturlig å vise til Treholt-saken der retten selv bestemte at det skulle gjøres lydopptak for å sikre den historiske dokumentasjonen for ettertiden. Det er tankevekkende at det fortsatt pågår en rettstvist om medienes tilgang til disse lydbåndopptakene. En samlet norsk presse ønsker innsyn for å gjøre en selvstendige vurdering av avslaget i Gjenopptakelseskommisjonen. Saken har vært gjennom tre rettsinstanser. Fortsatt er det endelige utfallet av saken uviss, men hadde det ikke eksistert opptak hadde det ikke vært en sak.

Den rettslige bakgrunnen for lagmannsrettens avslag er at to av vitnene har anket Oslo tingretts beslutning om å overføre opptak til Riksarkivet. I anken har de to vitnene lagt vekt på at tingretten ikke har vurdert om lyd- og billedopptak skal betraktes som en del av straffesakens dokumenter og dermed være tilgjengelig for innsyn etter straffeprosesslovens § 28. De to vitnene mener at dette åpner for at mediene på kort sikt kan påberope seg innsyn og publisere deler av vitneavhør som de mener beskyttes av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelse om personvern, rett til privatliv og familieliv.

Siste ord ikke sagt
Det finnes metoder for å regulere innsyn i dette materiale. Her kan hensynet til personvern også gjøres gjeldende. I lagmannsrettens kjennelse heter det at det «er utilfredsstillende at tingretten kun har gitt en anmodning om klausulering, og uansett er det usikkert om klausulering vil innebære et totalforbud for enhver til å hente frem filmopptaket før det har gått 25 år». Jeg velger å lese dette som at det siste ord ikke er sagt. Spørsmålet om klausulering og om hvor materialet skal oppbevares kan diskuteres. Riksarkivet er etter min oppfatning best egnet til å håndtere dette på en forsvarlig måte. Men destruksjon av historisk materiale i det som blir omtalt som en av etterkrigstidens viktigste rettssaker synes korttenkt og historieløst. (...)

Filming av rettssaker
domstol.no 29.3.2012
Fra tid til annen debatteres i hvilken grad domstolene skal tillate filming fra rettssaker. I denne artikkelen vises det til at praksis på området varierer sterkt i Europa.

I følge domstolloven er det ikke tillatt å filme straffesaker i retten, hvis ikke retten selv har vedtatt ett unntak. De siste ti årene er det blitt mer vanlig å gi tillatelse til å filme og kringkaste rettssaker. I forbindelse med 22. juli-saken har Oslo tingrett gitt tillatelse til filming av deler av rettsmøtet fra blant annet innledningsforedrag og prosedyrene.

Det pågår fra tid til annen en debatt om hvorvidt domstolene åpner i for stor, eller for liten, grad for filming. Domstoladministrasjonen deltar gjennom European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ) i en arbeidsgruppe med å kartlegge status og komme med anbefalinger på en rekke felt som berører domstolene og medier. I forbindelse med dette er det gjort en kartlegging av situasjonen i Europa når det gjelder filming av rettssaker: (...)

Psykiatergruppe hevder NRK avlyttet møte
dagbladet.no 8.2.2012
Psykiatergruppa som behandlet rapporten om Breiviks psykiske tilstand, ble avlyttet, mener gruppas medlemmer.

PSYKIATERE: Da den rettsmedisinske kommisjon skulle behandle Synne Sørheim og Torgeir Husby rapport om Breivik, ble de avlyttet av NRK, hevder nesteleder i kommisjonen, Gunnar Johannessen overfor Dagens Næringsliv.

NRK avviser påstanden.

- Jeg er overhodet ikke i tvil. Møtet ble avlyttet, sier Den rettsmedisinske kommisjonens nestleder Gunnar Johannessen til Dagens Næringsliv.

Møtet ble holdt 20. desember i fjor i et møterom på Radisson Blu-hotellet på Gardermoen. Her diskuterte psykiatergruppen i kommisjonen rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim, psykiaterne som hadde konkludert med at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren og ikke strafferettslig tilregnelig. (...)

Avviser avlytting
Programdirektør Per-Arne Kalbakk i NRK avviser bestemt påstanden fra samtlige medlemmer i kommisjonen om avlytting.

- NRK har ikke gjort noe opptak fra det omtalte møtet, og våre saker baserer seg heller ikke på noe slikt opptak. Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte, sier han. (NTB)

Ansatt tok hemmelig lydopptak av sluttsamtale
e24.no 12.12.2011
SKULT OPPTAK: En ansatt tok opptak under en drøftingssamtale som endte med at vedkommende ble sagt opp. Nå ønsker han å bruke lydopptakene som pressmiddel.

En selger går rettens vei og hevder at han ble presset til å inngå sluttavtale. Han tok i all hemmelighet opp lydbåndopptak av samtalen med ledelsen. Er det lovlig, spør leder E24s jobbeksperter. (...)

For det første følger det av straffeloven at det ikke er ulovlig å gjøre hemmelig lydopptak når man selv deltar i samtalen. Videre, bygger norsk rett på prinsippet om fri bevisføring, noe som innebærer at partene i en rettssak som utgangspunkt kan føre de bevis de selv ønsker og lydopptaket vil dermed også kunne brukes som bevis i en eventuell rettssak.

Tvisteloven, som regulerer prosessen for domstolene, forbyr fremleggelse av bevis som fremskaffet på utilbørlig måte. Om lydopptaket er fremskaffet på utilbørlig måte beror på en konkret vurdering av situasjonen rundt opptaket, der personvernhensyn vil veie tungt. Unntaket skal anvendes relativt snevert, med det er klart at et lydopptak kan være utilbørlig selv om det ikke er ulovlig eller straffbart. Det forhold at opptaket er gjort uten at dere andre som deltok i møtet er gjort kjent med det er et moment som kan tillegges vekt i utilbørlighetsvurderingen. I vurderingen skilles det i praksis gjerne mellom situasjoner der lydopptak fremstår som den eneste måten å dokumentere samtalen på, og situasjoner der samtalen kunne vært dokumentert på annen måte. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har
kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet
i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år

– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Domstolene krever videoopptak i retten
nrk.no 4.5.2011
Domstoladministrasjonen vil at det skal være videoopptak i alle rettssaler i Norge.

Domstoladministrasjonen krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten. (...)

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frikjent for 16 år siden, ble det understreket at det neppe ville skjedd dersom Lilands venn, svenske Sten Ekroth, ikke hadde tatt opp rettssaken i 1970 på bånd, skriver Aftenposten.

I etterkant av frifinnelsen ble det fremmet krav om å utstyre norske domstoler med opptaksutstyr for å kunne dokumentere rettsforhandlingene bedre.
Nå fremmer Domstoladministrasjonen (DA) kravet på nytt. (...)

Sikret etterprøvbarhet
– Stikkordet er etterprøvbarhet. Hvis du har en sak som går for tingretten, vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Dermed er man sikret etterprøvbarhet hvis for eksempel saken skal gå for høyere domstoler. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet, sier Olav Berg Aasen, avdelingsdirektør i DA.
I et brev til Justisdepartementet foreslår DA å innføre lyd- og bildeopptak ved sju av ti rettssaler i Norge. Det anbefales å innføre opptak av alle forklaringer som gjøres i retten.

70 millioner
Investeringen vil bli på om lag 290 millioner kroner og det vil koste 70 millioner å drifte systemet årlig. Domstoladministrasjonen baserer forslaget på en omfattende rapport om temaet, som har vært på høring.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, er enig med DA

– Vi støtter innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene, sier hun. (NTB)

Automatisk opptak av mobilsamtaler
digi.no 24.3.2011
1. april får meglerforetak en ny regel å forholde seg til.
Da utvides verdipapirforetakenes plikt til å dokumentere dialogen mellom megler og investor. Fram til nå har loven pålagt opptak av alle samtaler mot fasttelefon. Fra 1. april pålegges også opptak av samtaler mot mobiltelefon og av tekstmeldinger.

Poenget med regelendringen er dels å avverge innsidehandel, dels å trygge aktørene ved muntlige bestillinger. Opptakene må lagres i minst tre år, og må kunne spilles av «når situasjonen krever det», for eksempel ved rettstvister.

Produkter for «mobile voice recording» (MVR) gjør det mulig å etterkomme det nye regelverket for verdipapirforetak. Det fleste fungerer uavhengig av operatør, og også av sted. Noen kan leveres som driftede løsninger. Potensielle kunder bør forvisse seg om at løsningen passer til mobiltelefonene som dere meglere bruker.

IPnett har et opptaksystem kalt DialogSafe. Det sørger for automatisk opptak av samtaler til mobil og fasttelefon, også konferanser, samt av tekstmeldinger.

Løsningen skal kunne integreres med eksisterende opptaksløsninger. Lydfilene lagres kryptert for å hindre uvedkommende fra å få tilgang til følsomme opplysninger. (...)

Senators Introduce Sunshine in the Courtroom Act
legaltimes.typepad.com 18.2.2011
Sens. Chuck Grassley (R-Iowa), Charles Schumer (D-N.Y.) and Patrick Leahy (D-Vt.) have introduced legislation to permit federal and appellate judges to allow the use of cameras in the courtroom.

“The judicial branch of our federal government is a mystery to many Americans. Cameras in courtrooms would help lift the veil of secrecy and contribute to greater public understanding of the judicial system,” Grassley said in a written statement.

The Sunshine in the Courtroom Act doesn’t require federal court judges to allow cameras but instead gives them discretion to permit cameras or other electronic media access if they see fit. The bill directs the Judicial Conference of the United States, the principal policy-making entity for the federal courts, to draft non-binding guidelines for judges to refer to when making a decision regarding media coverage of a particular trial. (...)

Hemmeligheter og sikkerhet
JO EGGEN - forfatter, Oslo
aftenposten.no 9.1.2011
I et ubesvart innlegg 1. november spør justismordforskerne Johan Dragvoll, Bjørn Ekeland og Arild Linneberg hvorfor de ikke får adgang til lydopptakene fra rettssaken mot Arne Treholt. Saken er visst så farlig for noens sikkerhet at selv åpne rettsforhandlinger er blitt PST-hemmeligheter. Hva med å kvitte seg med hele sikkerhetsrisikoen? I Teppefall i Treholt-saken lufter statsadvokat Stein Vale tanken: «Mye unyttig juristarbeid hadde vært spart om lagmannsretten hadde behandlet opptakene slik man gjør med de personlige notatene den enkelte dommer gjør under et rettsmøte. Slike notater makuleres når dommen er avsagt.» Unyttig arbeid spart, slik juristhjernen slipper å plundre med makulert lyd- og videoovervåking fra Oscarsgate? For ikke å snakke om merarbeidet umakulerte politibilder med og uten tape allerede har medført.

At PST så tryller frem helt ukjente fotomotiver fra Treholts leilighet, gjør det vel også arbeidssparende å makulere alt ambassadepolitiet hittil har forklart om dette? (...)

Tvittring i rettssalen er lov
itavisen.no 22.12.2010
Assange-saken årsak.
Den høyeste juridiske myndigheten i Storbritannia (Lord Chief Justice) har talt: Det er lov å bruke Twitter som kommunikasjonsmiddel fra en rettssal.

Tvittret under Assange-sak
Problemstillingen ble aktuell etter saken mot Wikileaks-sjefen Julian Assange.

Som kjent ble Assange arrestert etter selv å ha meldt seg for politiet i London. Han ble fengslet, og først nektet kausjon. Så ble han likevel løslatt mot kausjon og meldeplikt.

Ikke direkte forbudt
Journalister som dekket saken følte naturlig nok behov for å informere verden mens saken pågikk.

Det hadde de offisielt ikke lov til. Men det var ikke eksplisitt forbudt heller.

Tillatelsen er generell for håndholdte apparater, og gjelder dermed ikke bare Twitter. (...)

Politiet tar opp samtaler i skjul
vg.no 15.4.2010
Politiet tar opp og lagrer telefonsamtaler de mottar i skjul, uten å informere publikum som ringer inn.

Opptakene kan være i strid med loven og har pågått i en årrekke uten å være offentlig kjent.

Datatilsynet raser mot de skjulte telefonopptakene. På et møte med tilsynet onsdag måtte Politidirektoratets ledelse svare for praksisen, skriver Dagsavisen.

- Retten til informasjon er helt grunnleggende. Dersom det gjøres opptak, må den som ringer inn få vite om det på forhånd. Vi antar at befolkningen har en forventning om at det skal være mulig å ringe politiet anonymt, uten at samtaler rutinemessig tas opp på bånd. Her dreier det seg ikke om nødnummeret, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik til Dagsavisen. (...)

Vil ha lydopptak av alle telefonsalg
nrk.no 3.11.2008
Kredittilsynet krever at alle telefonsalg av spareprodukter skal tas opp på bånd. Også tekstmeldinger, MSN-meldinger og e-post må lagres.

Årsaken er at tilsynet har sett seg lei på at selgere ved hjelp av sleipe salgstriks har lurt tusenvis av nordmenn til å sette millioner av oppsparte kroner på tvilsomme produkter, skriver Dagsavisen.

Kredittilsynet vil at alle slike opplysninger, uansett om det er telefonsamtaler, SMS, MSN eller e-post, skal lagres i tre år, slik at tilsynet og andre kan gå inn i eventuelle klager før sakene er foreldet.

– Det er ikke vanskelig å finne eksempler på kunder som helt åpenbart ikke har skjønt hva de har kjøpt og utsatt seg for. Mange brenner inne med investeringer de ikke kommer seg ut av igjen, sier avdelingsleder Eirik Bunæs i Kredittilsynet til Dagsavisen. (...)

Krever å få DN-lydbånd
dn.no 3.9.2008
Lagmannsretten vil tillate at skjulte lydbåndopptak føres som bevis i legejuks-saken.

Forsvarerne i legejukssaken fortsetter krangelen om DNs lydbånd. Nå krever de at DN må utlevere båndene i sin helhet, etter at dommeren igår aksepterte at utdrag fra dem kan brukes som bevis i ankesaken.

Lydopptak gjort i skjul av Dagens Næringslivs journalist har blitt et sentralt tema i legejukssaken som nå behandles av Borgarting lagmannsrett.

Lydbåndene ble brukt som dokumentasjon på at psykiater Pål H. Herlofsen og tidligere psykolog John G. Sandstrøm har solgt falske legeerklæringer. (...)

Tillater skjulte lydbåndopptak
nrk.no 3.9.2008
Borgarting lagmannsrett tillater at skjulte lydbåndopptak føres som bevis i legejukssaken. (...)

Rettens begrunnelse er at bruk av skjult mikrofon og falsk identitet tillates når det er den eneste måten å få avdekket forhold av stor samfunnsmessig betydning.

Lydbåndopptakene ble avspilt som bevis under behandlingen i tingretten, men forsvarerne har hele tiden krevd at opptakene avskjæres som bevis i lagmannsretten. (...)

Jurytrøbbel forsinket legejuks-sak
nrk.no 2.9.2008
Tre jurymedlemmer meldte forfall og forsinket saken mot John Sandstrøm og Pål Herlofsen. Men nå er ankesaken i gang i lagmannsretten. (...)

Omstridte lydbånd
Sentralt i oppstarten av saken er om retten skal tillate at de omstridte lydbåndene til Dagens Næringsliv-journalistene som brakte saken til overflaten, skal kunne tillates ført som bevis. Dette er hemmelige lydopptak fra journalistenes møter med Herlofsen og Sandstrøm.

– Vi mener at lydbåndene er et bevis som krenker ethvert rettsprinsipp, sier Sandstrøms forsvarer, advokat Tor Erling Staff til Dagens Næringsliv. (...)

Enormt tilbud av overvåkingsutstyr
e24.no 5.9.2007
Det finnes knapt tekniske begrensninger for avlytting og overvåking i dag. Nettbutikker tilbyr "komplett romavlyttingskit" for 9000 kroner. (...)

Spionbutikker, eller Spy Shops som de kaller seg, finnes over hele verden. I Vitaminveien på Storo i Oslo tilbyr den norske forretningen utstyr som: (...)

Antiutstyr.
Jo mer spionutstyr Sky Shop selger, dess mer øker de markedet for et annet segment i porteføljen, nemlig antiutstyr. Dette er ulike tekniske innretninger som skal oppdage andre tekniske innretninger som har til formål å overvåke. (...)

Etterlyste Fritz Moen-videoer kommet til rette
aftenposten.no 13.12.2006
Viktige videoopptak som Tore Sandberg for fire år siden etterlyste i Fritz Moen-saken, er kommet til rette. Sør-Trøndelag politidistrikt klarte ikke å finne opptakene da Sandberg og advokat John Christian Elden ba om tilgang til dette bevismaterialet. (...)

Lagdommerne bør granskes
aftenposten.no 26.11.2006
Det er vanskelig å forstå hvorfor justisminister Knut Storberget skjermer Hålogaland lagmannsrett mot gransking i Fritz Moen-saken. (...)

Videoopptak borte.
Så påkjærte vi 2002-kjennelsen til Høyesterett. Vi ønsket nå tilgang til videoopptakene fra Tromsø - opptak som i detalj kunne dokumentere hvor misforståelsen oppsto. Tegnspråktolkene hadde overlevert videobånd til lagmannsretten. Lagmann Nafstad erklærte at de skulle vedlegges saken. To ganger har lagmann Nafstad fått skriftlige henvendelser om å fremskaffe videoopptakene. To ganger har han svart at de ikke er i Tromsø. Advokat John Chr. Elden og jeg har henvendt oss til politi og påtalemyndighet. Samme svar: Videobåndene er ikke her i Trondheim. Tegnspråktolkene i Tromsø bekrefter at videobåndene ikke er levert tilbake.

Hvor er opptakene, lagmann Nafstad?

Er dette en behandling av sentrale saksopplysninger i alvorlige drapssaker som det norske rettssamfunn kan akseptere, herr justisminister?
Våger vi ikke å granske vår nære fortid? (...)