MinTankesmie

- Fair Use

Understanding Your Rights: The Public's Right of Fair Use (Innsikt i dine rettigheter: Allmennhetens rett til fair use)
By Robin D. Gross
the Electronic Frontier Foundation (EFF) (2005)

Hva betyr "fair use rettigheter"? (What does the "fair use privilege" mean?)
Flere viktige begrensninger av forfatternes eksklusive rettigheter finnes under lov om opphavsrett for å oppmuntre medborgerne til fullt og åpent utveksle og bygge på informasjon for å øke publikums kunnskap. De viktigste begrensninger for forfatternes eksklusive rettigheter er publikums rett til å anvende "fair use rettigheter" med hensyn til opphavsrettbeskyttede arbeider. Fair use henviser til et individs rett til å bruke opphavsrettbeskyttede materiale på en rimelig akseptabel måte uten tillatelse fra innehaver. I Sony v. Universal City Studios; anførte den amerikanske høyesterett," ethvert individ kan kopiere et opphavsrettbeskyttet arbeid for “fair use” (rimelig bruk);” opphavsrettseier innehar ikke den eksklusive rett til slikt bruk." Fair use rettighet var opprinnelig en rettslig skapt doktrine, men har senere blitt vedtatt under opphavsrettloven. (...) (Several important limitations to the author's exclusive rights exist under copyright law to encourage citizens to fully and openly exchange and build upon information to increase the public's knowledge. The most important limitation to the author's exclusive rights is the public's right to exercise a "fair use privilege" regarding copyrighted works. Fair use refers to an individual's right to use copyrighted material in a reasonable manner without the consent of copyright owner. In Sony v. Universal City Studios; the U.S. Supreme Court stated, "any individual may reproduce a copyrighted work for a 'fair use;' the copyright owner does not possess the exclusive right to such a use." The fair use privilege was originally a judicially created doctrine, but has subsequently been codified by the copyright statute.)

(Anm: Google vant mot forfatterne. Kan man legge ut flere sider av bøker på internett uten å spørre forfatteren? Det mener Google, som siden 2005 har skannet og lagt ut rundt 4 million bøker. (…) Den amerikanske forfatterorganisasjonen Authors Guild har hele tiden hevdet at utleggingen er i strid med forfatterens opphavsrettigheter. Forfatterne tapte i første instanser, og anket saken til den amerikanske Høyesterett. Høyesterett avviste anken, noe som betyr at saken nå er endelig avgjort. (…) Google pekte for eksempel på at brukerne av tjenesten kunne oppdage og kjøpe bøker de ellers ikke ville kjøpt, takket være sidene de hadde publisert. (…) Fair use-doktrinen går ut på at visse typer bruk og publisering av åndsverk kan være tillatt, selv om man ikke har fått tillatelse og selv om man ikke betaler for bruken. (hegnar.no 30.4.2016).)

- Åndsverk, opphavsrett, plagiering, faktafeil, klipp og lim, fildeling, piratkopiering, .

Dele, ikke stjele?
Kulturredaktør Geir Ramnefjell
dagbladet.no 22.3.2015
Norske journalister har stilt seg bak et opprop som undergraver rettssikkerheten på nettet, mulighetene for varsling og kildevern. Uff da, skriver Geir Ramnefjell.

KONTROLL: Man trenger ikke være veldig konspiratorisk for å tenke at denne typen lovendringer er veldig bekvemme for stater som ønsker å kontrollere informasjonsflyten på nettet. Det må kunne regnes som en av de største truslene mot demokratiet i verden i dag. Her aktivister i Mumbai som protesterer som indiske myndigheters stadig strengere kontroll over internett.

«Er det noen journalister i salen?» Norsk Journalistlag var blant organisasjonene som skrev under på kampanjen «Dele, ikke stjele» for noen år tilbake. Teknoekspert Anders Brenna har gjort det til en sport å stille dette spørsmålet hver gang han deltar i debatter. «Jeg bruker hver mulighet jeg har til å mobbe dere journalister for dette. Den signaturen har ødelagt pressens troverdighet i alle tekniske miljøer», sier Brenna. (…)

Det verste var at kampanjen vant fram, og var med på å danne grunnlaget for endringene i åndsverkloven i 2013. Dermed hamrer musikk- og filmbransjen nå igjen på krigstrommene, og har engasjert sin faste samarbeidspartner, advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. De ønsker å få domstolene til å beordre teleselskapene om å sperre tilgangen til fildelingsnettverk som The Pirate Bay. Det fikk de ikke til i forrige forsøk, men etter «Dele, ikke stjele» og endringene i åndsverkloven øyner de nå sjansen igjen.

Er det så farlig da? (…)

(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)

- HISTORIKERE: Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok.

(Anm: HISTORIKERE: Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok. Ifølge Michelets kritikerroste bok sviktet Norges høyest dekorerte borger jødene. I en bok som kommer ut fredag, bruker tre Holocaust-forskere over 300 sider på å presentere det de beskriver som særdeles alvorlige funn i en kritikerrost bok om behandlingen av norske jøder under krigen. (tv2.no 29.10.2020).)

- Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet.

(Anm: Olav Torvund professor dr. juris Universitetet i Oslo. Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet. Slik sett er Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, motboken fra Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen og debatten etter dette et eksempel på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Jeg er ikke historiker og vil ikke mene noe om innholdet i disse bøkene. Ytringsfriheten er rettslig forankret i Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Etter begge disse kreves at begrensninger i ytringsfriheten skal fastsettes i lov. Vernet av folks ære er en slik lovbestemt begrensning. De nærmeste kan kreve oppreisning ved krenkelse av en avdød persons ære inntil 15 år etter at vedkommende døde. Etter 15 år har avdødes ære ikke lenger noe rettslig vern. De personene som oftest har vært nevnt i diskusjonen etter boken, døde for langt mer enn 15 år siden. Men jeg har ikke oversikt over hele persongalleriet. Det finnes ingen lovbestemmelser som pålegger noen å trekke tilbake en bok på grunn av feil i boken. Man tar til motmæle, man forbyr ikke boken. Etter min vurdering er det ikke noe rettslig grunnlag for et eventuelt søksmål mot Marte Michelet og Gyldendal. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- Plagiat og faktafeil er gjengangere. Men det skal mye til å stanse en bok.

(Anm: Plagiat og faktafeil er gjengangere. Men det skal mye til å stanse en bok. Etterkommere av motstandsfolk ønsker Marte Michelets bok om Hjemmefronten trukket. Hvorvidt de får gjennomslag, er opp til forfatter og forlag. Forfatter Marte Michelet har beklaget flere feil i boken Hva visste hjemmefronten fra 2018. Etterkommerne er likevel ikke fornøyd. De truer med å ta forlaget til retten for injurier, og mandag kom søksmålsvarselet. Tidligere har etterkommerne krevet at «boken må trekkes fra bokhandlere og biblioteker, og alle feil rettes. Først da vil det stå respekt av en beklagelse,» skrev etterkommerne i et debattinnlegg i Bergens Tidende. (aftenposten.no 22.2.2021).)

- Etterkommere varsler søksmål mot Gyldendal. Etterkommere etter motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag, og krever at Marte Michelets bok trekkes fra salg umiddelbart.

(Anm: Etterkommere varsler søksmål mot Gyldendal. Etterkommere etter motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag, og krever at Marte Michelets bok trekkes fra salg umiddelbart. I et brev til Gyldendal forlag skriver advokatfirma Elden at Gyldendal Forlag har opptrådt uaktsomt og at det gir grunnlag for erstatningsansvar. Særlig klanderverdig mener Elden at det er at Gyldendal fortsetter å selge boken til Marte Michelet selv etter at Marte Michelet har vært ute og beklaget at hun har gjort feil i boken. Gyldendal har bedt om tid til å gå igjennom boken grundig. (nrk.no 22.2.2021).)

- VG saksøkes for bruk av klipp fra sportssendinger. (- VGTV mener derimot at de er innenfor den såkalte nyhetsretten.)

(Anm: VG saksøkes for bruk av klipp fra sportssendinger. Viaplay-eier Nordic Entertainment Group (Nent) saksøker VG for bruk av klipp fra deres sportssendinger i VGTVs sendinger. – Vi sendte et søksmål mot VG i desember. Bakgrunnen er bruk av klipp fra våre sportssendinger på deres nettside, sier sjef for ekstern kommunikasjon i Nent, Nicholas Smith, til E24. Klippene det er snakk om, er blant annet mål i mesterligakamper, som Nent og TV 2 deler de norske rettighetene til. VGTV mener derimot at de er innenfor den såkalte nyhetsretten. (dagsavisen.no 21.1.2021).)

- Retriever tapte mot Dagens Næringsliv i tingretten – begge vurderer anke. Dagens Næringsliv vant søksmålet mot Retriever, som de mente driver ulovlig medieovervåking. (- Söderling sier at de er glade for at retten har tilbakevist alle påstander om brudd på åndsverkloven og varemerkeloven, og understreker at Oslo tingrett gir Retriever medhold i at de ikke har overtrådt eneretten til Dagens Næringsliv.) (- Han peker på at Oslo tingrett legger til grunn at Retriever kan bruke opp til 10 prosent av innholdet fra medier utgitt av Dagens Næringsliv, uten å bryte denne standarden.)

(Anm: Retriever tapte mot Dagens Næringsliv i tingretten – begge vurderer anke. Dagens Næringsliv vant søksmålet mot Retriever, som de mente driver ulovlig medieovervåking. Medieovervåkingstjenesten må betale 6 millioner kroner til avisen. Dagens Næringsliv (DN) stevnet i november medieovervåkningstjenesten Retriever for retten. Avisen mente Retriever stjeler avisens innhold, og ønsket å forby Retriever å bruke avisens innhold og varemerke i sine tjenester. Og tingretten ga langt på vei DN medhold, skriver Medier24. (…) Administrerende direktør Robert Söderling i Retriever sier i en kommentar til NTB at de nå vurderer å anke dommen til lagmannsretten. Söderling sier at de er glade for at retten har tilbakevist alle påstander om brudd på åndsverkloven og varemerkeloven, og understreker at Oslo tingrett gir Retriever medhold i at de ikke har overtrådt eneretten til Dagens Næringsliv. – På tross av dette har retten basert på en kort og mangelfull gjennomgang likevel funnet at Retriever har opptrådt i strid med «god forretningsskikk», sier Söderling. Han peker på at Oslo tingrett legger til grunn at Retriever kan bruke opp til 10 prosent av innholdet fra medier utgitt av Dagens Næringsliv, uten å bryte denne standarden. – Vi mener Retriever allerede opererer langt innenfor denne standarden, og tingretten legger således feil faktum til grunn når den hevder at «god forretningsskikk»-standarden er brutt, sier Söderling. Skal se nærmere på dommen (dn.no 8.12.2020).)

- Redaktør beskyldt for «klipp og lim» – går av på dagen. Redaktøren i Aust-Agder Blad har gått av med umiddelbar virkning. (- Kritisert i leserinnlegg Glad ble i forrige uke kritisert for å ha brukt «klipp og lim» i lederartiklene. Medier24 har funnet frem fem eksempler på dette. Da beklaget redaktøren overfor nettavisen at hun ikke hadde vært nøye nok med kildehenvisninger.)

(Anm: Redaktør beskyldt for «klipp og lim» – går av på dagen. Redaktøren i Aust-Agder Blad har gått av med umiddelbar virkning. – Jeg har arbeidet svært hardt i en krevende periode. Det har imidlertid oppstått en situasjon som nå har eskalert, sier redaktør Camilla Glad til egen avis, fire måneder etter at hun startet. Trond Nøstvold Tou fra Kragerø Blad Vestmar tar over som konstituert redaktør, melder Aust-Agder Blad. – Det blir en utfordring etter at det har vært mye bråk lokalt. Det er noe vi som jobber i avisen må løse sammen, sier han. Kritisert i leserinnlegg Glad ble i forrige uke kritisert for å ha brukt «klipp og lim» i lederartiklene. Medier24 har funnet frem fem eksempler på dette.Da beklaget redaktøren overfor nettavisen at hun ikke hadde vært nøye nok med kildehenvisninger. – Min mening har aldri vært å stjele noens tekst, men jeg ser at jeg burde henvist tydelig til hvor enkelte utdrag er hentet fra. Jeg beklager at jeg ikke har vært tilstrekkelig påpasselig på dette, sa hun til Medier24 i forrige uke. Hun har også blitt beskyldt for å senke kvaliteten i lokalavisen. I et innlegg takket redaktøren for konstruktiv kritikk, og inviterte til et folkemøte om utfordringene. Det er nå avlyst. (nrk.no 22.10.2019).)

- EU klar med nye regler for internett. EU har kommet til enighet i de knallharde forhandlingene om nye regler for opphavsrett på nettet. (…) «Slutten på internett slik vi kjenner det», lyder motstandernes dommedagsprofeti. Men nå blir EUs kontroversielle nye direktiv for opphavsrett på nettet etter alt å dømme en realitet.

(Anm: EU klar med nye regler for internett. EU har kommet til enighet i de knallharde forhandlingene om nye regler for opphavsrett på nettet. (…) «Slutten på internett slik vi kjenner det», lyder motstandernes dommedagsprofeti. Men nå blir EUs kontroversielle nye direktiv for opphavsrett på nettet etter alt å dømme en realitet. Det er klart etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland onsdag kveld kom til enighet etter lange og vanskelige forhandlinger. Det nye direktivet skal etter planen også gjelde i Norge. (…) Lobbykampanje Teknologibransjen har på sin side drevet en massiv lobbykampanje for å få stoppet direktivet. Deres kritikk har vært at de nye reglene vil kunne svekke ytringsfriheten på nettet og tvinge fram utstrakt sensur. Julia Reda, som er valgt inn i EU-parlamentet for Piratpartiet i Tyskland, har vært en av de mest profilerte motstanderne av direktivet. Hun mener enigheten som nå er på plass, vil få svært alvorlige konsekvenser. (…) To artikler I forhandlingene er det spesielt to punkter som har møtt motstand: artikkel 11 og artikkel 13. Artikkel 11 skal sikre beskyttelse av opphavsretten til nyheter som publiseres på nettet, og ifølge Reda innebærer onsdagens kompromiss at det nå blir forbudt å gjengi mer enn korte utdrag av andres nyhetsartikler uten tillatelse. EU-kommisjonen presiserer likevel at det fortsatt skal være gratis å lenke til andres nyhetsartikler. Artikkel 13 er på sin side ment å gi plattformer som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne. (dagbladet.no 13.2.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

(Anm: Arne Jensen mener det er en del medier som krysser åndverkslovens grenser hver eneste dag. Mange ulovligheter i norsk klippjournalistikk. Arne Jensen tror mye nettklipping ville fått trøbbel i retten. (journalisten.no 13.8.2015).)       

(Anm: Widvey vil forenkle åndsverk­loven. Regjeringen sender forslaget til ny opphavsrettslovgivning på høring i løpet av høsten. (journalisten.no 9.6.2015).)

(Anm: «Det blir mye klipp og lim». - Det må finnes en løsning som forhindrer at den som bringer frem andres journalistikk tjener alle pengene, mens originalkilden må ta kostnadene. (dn.no 23.11.2015).)

- Kan gi streng sensur og overvåking: Nytt EU-lovforslag skaper panikk. Et kontroversielt lovforslag fra EU får kritikerne til å frykte at internett skal dø..

(Anm: Kan gi streng sensur og overvåking: Nytt EU-lovforslag skaper panikk. Et kontroversielt lovforslag fra EU får kritikerne til å frykte at internett skal dø. Europaparlamentet vil oppdatere reglene for opphavsrett. Måten de vil gjøre det på, gjør at kritikerne frykter at det er over og ut for internett slik vi kjenner det i dag. Et svært kontroversielt lovforslag fra EU får alarmen til å gå. Forslaget er en oppdatering av lovverket rundt opphavsrett. Det skal ta høyde for den teknologiske utviklingen. EU vil sørge for at det er de som tar bilder, lager musikk og skriver avisartikler som faktisk får betalt for at innholdet deles. (…) Dette forslaget må ikke forveksles med det mye omtalte GDPR. Er du fortsatt usikker på hva GDPR egentlig er, har vi laget en enkel forklaring her.– Det betyr i praksis at internett blir sensurert Det er to artikler i direktivet som setter sinnene i kok: Artikkel 11 og Artikkel 13. Artikkel 13 skal beskytte opphavsretten. Et hvert nettsted blir med dette selv ansvarlig for at det som deles hos dem, ikke bryter opphavsretten. En løsning er å lage et automatisk filter styrt av kunstig intelligens. Det skal kjenne igjen beskyttet materiale og hindre at det deles. (aftenposten.no 23.6.2018).)

- Du ser ikke kopisperren lenger – den er blitt en del av nettleseren din. Kopisperren er nå blitt en integrert og offisiell del av internettets rammeverk. Hvordan skjedde det? Og hva betyr det egentlig?

(Anm: Du ser ikke kopisperren lenger – den er blitt en del av nettleseren din. Kopisperren er nå blitt en integrert og offisiell del av internettets rammeverk. Hvordan skjedde det? Og hva betyr det egentlig? Innholdsprodusentene mener kopisperrer, såkalt digital rights management (DRM), er et nødvendig onde for å sikre at de kan tjene penger på produktene sine. Samtidig har vi en lang historie med sperrer som har gjort de samme produktene tungvinte eller umulige å bruke. En mulig måte å se diskusjonen om kopisperrer på, er at de har blitt mindre fremtredende. Derfor har også konfliktnivået blitt lavere. Det er rett og slett blitt færre helt urimelige tilfeller der kopisperrer har nektet forbrukere å lovlig konsumere innholdet de har kjøpt. (nrk.no 9.10.2017).)

Nå blir piratvirksomhet på nett lett å avsløre
aftenposten.no 9.6.2013
I over ett år har nordmenn kunnet fildele piratkopiert materiale uten fare for å ha blitt avslørt. Men det blir det straks slutt på.

I april vedtok Stortinget den nye åndsverkloven. Loven åpner blant annet for at tilgangen til enkelte nettsider kan sperres, pluss at den gjør det mye lettere å avsløre fildelere.

Flere kan overvåke
Allerede 1. juli trer den nye loven i kraft. Den gjør at de som sitter på rettigheter til filmer, bøker, spill og musikk får mye større muligheter til å overvåke fildelerne. Det vil også være mange flere enn tidligere som har mulighet til å drive denne overvåkingen.

Frem til nå har det vært en konsesjonsplikt for dem driver med overvåking av fildelerne. Men i et drøyt år har det ikke vært noen som har hatt konsesjon. Da har det i praksis vært fritt frem for å laste ned, og laste opp - hvor mye en vil.

Men med den nye loven holder det å sende melding til Datatilsynet, og så kan rettighetshaverne lagre IP-adressene til brukere som de mener å ha brutt opphavsretten. IP-adressen er et tall som kan kobles til hvilken datamaskin eller hvilket nettverk som for eksempel har drevet ulovlig fildeling. (...)

– All plagiat er ikkje juks
uib.no 4.2.2013
Det er ikkje berre jusstudentane som fuskar i faget. – Men det er ein flytande overgang frå dårleg handverk til juks, seier visedekan Jan Oldervoll ved Det humanistiske fakultet.

Ingen av dei andre fakulteta nyttar Ephorus i like stor grad som Det juridiske fakultet. Men alle nyttar det.

– Innleverte skriftlege oppgåver kan verta sjekka med Ephorus, men ikkje alltid og ikkje som standard, seier Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

– Ephorus vert nytta i ulik grad ved dei ulike institutta, seier Helge K. Dahle, visedekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Han seier at studentoppgåver ved fakultetet i stor grad vil vera rekneoppgåver, laboratoriejournalar og rapportar frå feltkurs, og meiner dette er oppgåver som ikkje eignar seg for Ephorus.

– Når det er sagt kan me verta flinkare til å bruka Ephorus der det er formålstenleg, seier Dahle. (...)

Forskning blir hviskelek
Inga Kaasen advokat og Dr. philos i molekylærbiologi - Astri M. Lund advokat, partnere i advokatfirmaet GRETTE
aftenposten.no 13.7.2012
Er det uredelig å forske, spør advokat Magnus Stray Vyrje 5. juli. Nei, men det er uredelig om forskere unnlater å gi referanser når de gjengir fra andres arbeid. Artikkelforfatteren later til å mene at det bør være tilstrekkelig å følge åndsverklovens regler om opphavsrett, og overser dermed fundamentale kriterier for god forskningsskikk.

De forskningsetiske reglene som krever at kilder oppgis skal blant annet bidra til at forskningen er etterprøvbar, og sikre at leseren av et vitenskapelig arbeid skal kunne å til primærkilden. Alle må følge åndsverklovens regler når de benytter seg av andres materiale, men forskeres plikt til å angi kilde går lenger enn dette. Det gjør det mulig for andre å bygge videre på eksisterende forskning, og sikrer kvaliteten.

I vitenskapen bygger man stein på stein. En god forsker forholder seg til alle de steiner som tilsammen danner et fagfelt. Dersom Stray Vyrjes syn skulle få gjennomslag, ville forskningen ende som hviskeleken, hvor resultater, hypoteser, tolkninger, begreper og ideer ville kunne bli ugjenkjennelige etter å ha vært gjengitt i mange ledd. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Er det uredelig å forske?
Magnus Stray Vyrje - advokat
aftenposten.no 5.7.2012
Plagiatbegrepets nye innhold gjør forskerne sårbare.

Det nasjonale utvalget for granskning av redelighet i forskning konkluderte nylig med at en forsker på BI opptrådte vitenskapelig uredelig i sin doktoravhandling fra 2004. Forskeren hadde foretatt omfattende plagiering. Forholdet måtte bebreides henne som grovt uaktsomt.

Kunnskap er felleseie
Uttalelsen - som er klaget inn for departementet - bygger blant annet på den viktige forståelse at det for forskere er uredelig å bruke kildestoff på måter som ellers, og for alle andre, er tillatt. Åndsverkloven verner nemlig ikke kildestoffets innhold, dvs. hva kildestoffet inneholder av kunnskap og opplysninger. Hensynet til forskningen, ytringsfriheten og den frie debatt har medført at opphavsretten er avgrenset, slik at alle kan bygge videre på innholdet i andres verk. Det er kun når man kopierer forlagets ordlyd og illustrasjoner at åndsverkloven pålegger sitat- og kildeangivelse. Årsaken er at kunnskap er fri. Vi har derfor lang tradisjon for at åndsverkloven ikke verner vitenskapelige ideer, funn og resultater og lignende. Så lenge etterfølgeren bruker kildestoffet på en selvstendig måte, står det ham fritt å rekke veksler på slikt innhold. Man kan bruke det man har behov for, og man behøver ikke oppgi kilde. Opphavsretten medfører derfor ikke noen begrensning for forskningen. Heller ikke tilbyr den forskningen noe egentlig vern. Einstein fikk ikke enerett til sine relativitetsteorier. Opphavsretten begrenser seg til hans litterære utlegning av teoriene, dvs. den måten som han valgte å forklare dem på i artikler og foredrag. Men etter den nye loven om forskningsetikk (2006) endres denne rettstilstanden. (...)

Laber interesse for opphavsrett
uib.no 17.3.2008
Kven eig ein vitskapleg artikkel? Praksis viser at forskarar jamt over er lite opptekne av rettane dei har som opphavsmenn, og gjerne gjev frå seg opphavsretten til andre som er meir interesserte. (...)

Forbrukerrådet påpeker rotete lovverk:
Full uenighet om bruk av digitale medier
digi.no 14.9.2006
Hva er lov når det gjelder kopiering og kopisperrer? Kulturdepartementet, Kripos og platebransjens svar spriker i alle retninger.

Stortinget vedtok i fjor et EU-direktiv som her i Norge ble hetende MP3-loven. De nye reglene skulle oppdatere lovverket for kunne regulere dagens digitale mediaverden. Men i stedet er det nå et fullt kaos rundt hva som faktisk er lov.

Dette beviser en undersøkelse Forbrukerrådet har gjort og offentliggjort i siste nummer av bladet Forbrukerrapporten. (...)

Menneskers verk - om åndsverk, opphavsrett og kopiering
kopinor.no 5.11.2004
Informasjonshefte utarbeidet for ansatte i skoleverket av prof. dr. juris Jon Bing, Institutt for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo (...)
Åndsverk og opphavsrett
Mange har uklare begreper om hva som ligger i ordet "åndsverk". Sterkt forenklet kan vi si at et åndsverk blir til når noen skaper noe, slik det er formulert i åndsverkloven. Det lille ordet "skaper" sier oss at verket skal være et resultat av personlig innsats, et uttrykk for fantasi, oppfinnsomhet eller originale tanker. Det er ikke noe krav at verket skal være "vakkert", eller "godt" eller ha noen spesiell kunstnerisk kvalitet. Det er tilstrekkelig at resultatet er utformet på en individuell måte. Det betyr at for eksempel en skolestil eller et brev er åndsverk på linje med romaner, lærebøker, musikkverk, avisartikler, malerier osv. Det samme kan være tilfelle med arkitekttegninger, kart og tekniske tegninger, og vi ser i dag at dataprogrammer utgjør en stadig viktigere gruppe av åndsverk. (...)

• sitatretten,
  som innebærer at vi i muntlig og skriftlig form kan sitere fra annen manns verk i noe vi skaper selv uten å spørre opphavsmannen om lov, og uten å betale vederlag (...)

- Google snupper retten til dine ord og billeder

Google snupper retten til dine ord og billeder
business.dk 19.7.2011
På blot to uger har Google lokket over 10 millioner personer ind på sit nye sociale netværk, Google+ . Men de 10 millioner brugere har accepteret servicebetingelser, som er meget vidtgående.

Det siger flere it-juridiske eksperter til Politiken tirsdag.

Som bruger skriver man under på, at Google må offentliggøre og distribuere billeder og indhold på alle Googles øvrige tjenester. Desuden accepterer man, at Google må give brugerens ord og billeder videre til andre selskaber, som it-mastodonten samarbejder med.

Med andre ord kan en video eller et billede fra en fest uploadet på Google blive gengivet på Googles søgemaskine eller på YouTube, som Google ejer.

»Google siger med denne aftale til brugeren: Du har ophavsretten til indholdet, men vi forbeholder os retten til at bruge det i den sammenhæng, vi ønsker. Ved at melde sig ind på Googles nye tjeneste bliver ophavsretligt beskyttet materiale overdraget fuldstændigt eller delvist til Google«, siger Søren Sandfeld Jakobsen til Politiken. (...)

- GOOGLE SENSURERER 300.000 NYE NETTSIDER HVER UKE

GOOGLE SENSURERER 300.000 NYE NETTSIDER HVER UKE
SIDE3.NO 26.5.2012
Google får hver uke inn rundt 300.000 forespørsler om å fjerne søkeresultater.

Sjekk hvilke giganter som presser Google - og nettstedene som blir mest sensurert.

Det er velkjent at nettsteder som YouTube sletter et stort antall videoer hver dag på grunn av at rettighetshavere mener at videoene er lagt ut uten samtykke.

Det som kanskje ikke er like kjent er at Google i stor grad fjerner lenker fra sine søkeresultater av samme grunn, nemlig at rettighetshavere mener at en nettside bryter opphavsretten.

Hvis noen har lagt ut en video, en sang, et program eller lignende på en nettside, kan man be Google om å sørge for at ingen klarer å finne den nevnte siden gjennom Googles søkemotor.

Google mottar enorme mengder forespørsler fra de store rettighetsorganisasjonene om å fjerne nettsider fra søkeresultatene, og Google fjerner 97 prosent av alle lenker de blir bedt om å fjerne. Amerikansk lov er slik at Google kan saksøkes hvis de fortsetter å videreformidle lenker til nettsider som bryter opphavsretten om de blir gjort oppmerksom på den spesifikke siden.

Nå kan du se hva som fjernes
Selskapet har nå laget en egen tjeneste som lar deg se hvor mange slike forespørsler som kommer inn, hvem som sender flest forespørsler, hvilke nettsider som får flest nettsider fjernet - og du kan faktisk også se konkret hvilke nettsider som blir fjernet.

Foreløpig har de tilgjengeliggjort informasjon fra juli 2011 og fram til i dag.

Og det er virkelig enorme mengder nettsider som Google blir bedt om å fjerne. I løpet av under ett år har selskapet mottatt ikke mindre enn 1.246.713 forespørsler om å fjerne søkeresultater fra 24.129 forskjellige domener. Dette inkluderer ikke forespørsler om fjerning av videoer fra YouTube og innhold fra Blogger.
Faktisk er tallet enda større, men Google har valgt å ikke offentliggjøre rundt fem prosent av forespørslene.

Og det er en eksplosiv økning i antall forespørsler selskapet får. Så langt i år har det kommet inn rundt 300.000 forespørsler hver uke, mens tallet for et år siden var rundt en tredel av dette. Ifølge Google får de nå like mange forespørsler per uke, som de fikk i hele 2009. (...)

- Sitatrett eller tyveri?

Forfatter tapte mot Google
itavisen.no 17.3.2006
Ikke forbudt å arkivere

Forfatteren Gordon Roy Parker gikk til sak mot Google fordi de lagret noe han hadde skrevet på en nyhetsgruppe.

Parker hadde lagt ut et par avsnitt fra en av sine e-bøker på en diskusjonsgruppe på Usenet. Store deler av innholdet på slike nyhetsgrupper blir lagret og indeksert på Google Groups.

Fikk ikke medhold
Parker mente likevel at Google hadde overtrådt hans opphavsrettigheter ved å gjøre det han skrev tilgjengelig for et større publikum enn de som abonnerte på nyhetsgruppen.

Dette fikk han imidlertid ikke medhold for i retten i Pennsylvania. Google vant fram på alle 11 punkter i søksmålet. (...)

(Anm: Presseforbundet må rydde opp i sitatkrangel mellom redaktørene og PFU. PFU-leder Alf Bjarne Johnsen om brev fra Norsk Redaktørforenings styreleder Harald Stanghelle: – Kan leses som et forsvar for omtrentlighet foran presisjon. (journalisten.no 1.4.2016).)

Sitatrett eller tyveri?
nettskriving.no 6.10.2004
Nyheter oppstår ikke i et vakuum eller på et tenkeloft der journalister sitter og tenker ut geniale artikler. De oppstår i et samspill med kilder, tidligere publiserte saker, aktuelle hendelser og kollegialt prat. (...)

Hvor går så grensene mellom tyveri og sitering av andre kilder? Sitatretten omhandles i Åndsverkslovens § 22 og har følgende tekst:

"Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger".

Så lenge et åndsverk er offentliggjort, kan en altså fritt sitere fra det så lenge dette gjøres i samsvar med "god skikk" og i "den utstrekning som formålet betinger". Forutsetningen for å benytte sitatretten er imidlertid at sitatet inngår i en egenprodusert sammenheng. (...)

- Lance Armstrong og rettigheter til virkeligheten

Lance Armstrong og rettigheter til virkeligheten

Advokat professor dr juris /partner Olav Torvund i Bing Hodneland advokatselskap DA

Ingen har opphavsrett til virkeligheten. Kan man da få rettigheter til å lage film om Lance Armstrong?

Film om Lance Armstrong
Nå kommer Lance Armstrong-filmen melder Aftenposten, og fortsetter med at Star Trek-regissør har sikret seg filmrettigheter. Det er ingen stor overraskelse at noen vil lage film om denne historien. Det er ikke mer overraskende at Sony, ifølge den samme artikkelen, har skrinlagt sine tidligere planer om å lage film om helten som kjempet seg tilbake til den desiderte sykkeltoppen etter en kreftsykdom.

Men hva kan man egentlig ha rettigheter til i en sak som denne, om man i det hele tatt kan ha rettigheter til noe?

Rettigheter til hva da?
Leser man Aftenpostens artikkel, står det bl.a. følgende:

"Flere bøker har blitt skrevet om amerikanerens karriere innen sykkel og doping, men nå kommer enda en bok: «Cycle of Lies: The Fall of Lance Armstrong».

Star Trek-regissør JJ Abrams har ifølge The Guardian sikret seg filmrettighetene til boken, som altså forteller historien om jukseren Armstrong, etter innrømmelsene."

Dette punkterer på mange måter ingressen om at Star Trek-regissør har sikret seg filmrettigheter. Han har sikret seg rettigheter til å lage film basert på en konkret bok. Hvem som helst kan skrive en bok om Armstrong-saken, basert på sakens fakta og påståtte fakta.

I opphavsrettslig sammenheng vil det som påstås å være fakta bli behandlet som fakta, selv om det skulle vise seg å være fri diktning. Dette er fremsatt som faktiske opplysninger. Om man siden blir avslørt i løgn vil man neppe kunne påberope seg opphavsrett for å hindre at løgnene presenteres som de løgner det har vist seg å være.

Dette gjelder alle virkelighetsbeskrivelser. Historieforskere får ikke noen rettigheter til historien, heller ikke om de har gjort banebrytende oppdagelser som gjør at historien må skrives om. Men man har opphavsrett til sin beskrivelse av historien. Det var det siste som var spørsmålet i Karsten Alnæs-saken. Det er helt greit å skrive en historiefortelling basert på andres forskning. Men blir fremstillingsformen for lik fremstillingen i de kilder man benytter, da kan det bli et opphavsrettsproblem. (...)

- Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder

Google bedt om å fjerne lenker til innhold fra én million nettsteder
tek.no 14.2.2017
NASA, Netflix, BBC og Det hvite hus er blant nettstedene som gjentatte ganger rapporteres til Google for brudd på opphavsrett.

kampen mot piratkopiering på internett mottar Google hver uke millioner av forespørsler om å fjerne innhold eller lenker til en lang rekke nettsteder som angivelig inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale. 

Siden 10. mars 2011, da søkekjempen begynte å telle forespørsler om å fjerne innhold som kan være i strid med opphavsretten, er det totale antallet innmeldte URL-er kommet opp i milliarder. Google publiserer alle disse forespørslene i en daglig rapport.

Tek har flere ganger skrevet om nye rekorder når det gjelder fjerning av lenker til piratkopiert innhold. 

Nå er nok en milepæl passert. Tallet på enkeltvise domenenavn som er blitt innrapportert med anklager om brudd på opphavsrett passerte nylig én million, skriver Torrentfreak.

Vi snakker altså ikke om URL-er, disse beløper seg til flere milliarder totalt, men om individuelle nettsteder eller domener. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Retningslinjer for norske sakprosaforfattere - grensen mellom sitat og plagiat

Kildebruk og samspill mellom tekster
Av Johan L. Tønnesson, professor i sak- prosaforskning, sekretær i Kildebrukutvalget
aftenposten.no 15.3.2006
(...) Når lange tekstavsnitt er nærmest identiske, og man forklarer dette med at forfatteren bare har skrevet ned slikt som han går rundt med i hodet, da tilskriver man forfatteren en fotografisk hukommelse som virker lite sannsynlig, og da er det tale om en dårlig unnskyldning for en åpenbar forsømmelse som må kalles tekstplagiat. Men all bevisst og ubevisst referering er selvsagt ikke plagiat: For det første vil enhver forfatter gjennom livet ha latt seg inspirere av en mengde bøker, artikler og filmer, og det vil være meningsløst å kreve henvisning til alt slikt. For det andre anbefales det i God skikk at "uttrykket "plagiat" benyttes om bevisste etterligninger samt "innkopieringer" av andres åndsverk i egen framstilling". (...)

Lykkelig fortsettelse på historien om et plagiat?
morgenbladet.no 10.3.2006
"Vi imøteser debatten som må komme i kjølvannet av Morgenbladets avsløringer," skrev vi på lederplass 7. november 2003. I et drøyt år raste Alnæs-debatten. Anklagene haglet, også mot Morgenbladet. Så nedsatte man en komité. Og det ble stille det hele neste året. En vinterfredag to og et halvt år etter fremla Kildebrukutvalget sin rapport på 300 sider. Og det som skulle bli oppgjørets time, ble "mildnet til et godlynt arbeidsseminar", ifølge DNs kommentator Ane Farsethås.

Men rapporten er klar nok: "Det er utvalgets oppfatning at debatten har vært av varig verdi, ettersom den har løftet fram og belyst viktige prinsipielle spørsmål. Trolig var det en forutsetning for at en slik debatt kunne oppstå og holdes ved like at den hadde et konkret utgangspunkt i en sak hvor faglige, økonomiske og personlige interesser stod på spill." (...)

Alnæs-saken får følger
aftenposten.no 4.3.2006
Flere avsnitt i "Historien om Norge" er plagiater, fastslår Kildebrukutvalget, og legger frem nye retningslinjer for norske sakprosaforfattere. (...)

Kildebrukutvalget har gjort en detaljert analyse av to bind i Karsten Alnæs' populære verk "Historien om Norge". (...)

Karsten Alnæs har fått nok kritikk, nå må vi se fremover.
Dette var det underliggende budskapet da Kildebrukutvalget i går la frem en 300 sider stor utredning om god kildebruk i allmenne, historiske fremstillinger. Utvalget har gjort en detaljert analyse av to bind i det populære verket "Historien om Norge". Problemene med avskrift og skjulte kilder er imidlertid ikke enestående for Karsten Alnæs.

- Vi bruker "Historien om Norge" som eksempelmateriale for en generell betenkning om forholdet mellom jus og fagetikk, forklarte jusprofessor Ole-Andres Rognstad, som har ledet utvalget.

- Grensen mellom sitat og plagiat ligger nettopp i synliggjøringen av kildene. Derfor anbefaler vi at norske forleggere nå går igjennom sin egen praksis på nytt, og sørger for å gi bedre rom for henvisninger. Forfattere av allmenne fremstillinger bør gjøre rede for hvilke kilder de bygger på, og samtidig gi den interesserte leser veiledning videre til kilder og litteratur. (...)

– NRK strammar inn sitat­praksis etter fjor­årets etikkdebatt. – Det har utvikla seg ein sitatpraksis som er veldig uheldig, seier etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK.  

(Anm: NRK strammar inn sitat­praksis etter fjor­årets etikkdebatt. – Det har utvikla seg ein sitatpraksis som er veldig uheldig, seier etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK.  I 2019 vitna me ein lang, og omfattande, debatt om norske medium sin sitatpraksis etter VG sin artikkel om dansevideoen med Trond Giske (Ap) og Sofie Bakkemyr på Bar Vulkan. (medier24.no 5.1.2020).)

- Rotete kildebruk

Lite brennbar «brannfakkel»
na24.no 25.8.2009
Redaktørforeningen avlyser møte om snylting og sitatpraksis.

Nettmedienes påståtte snylting på papiravisene har vært et tema som har vakt diskusjon ved flere anledninger. Senest på arrangementet Nordiske Mediedager i vår. (...)

«Miniseminaret om sitatrett, lånerett, snylting og konkurranse i journalistikk MÅ DESSVERRE AVLYSES IGJEN, P.G.A. DÅRLIG PÅMELDING. Hvis det blir aktuelt å gjøre et nytt forsøk på å arrangere seminaret på et senere tidspunkt, vil ny invitasjon følge», heter det i en e-post til foreningens medlemmer. (...)

Rotete kildebruk
Av Wenche Blomberg, kriminolog, eksbibliotekar og forfatter
aftenposten.no 25.4.2006
Lesende mennesker flest har kanskje ikke reflektert noe særlig over hvorfor fagbøker som oftest er utstyrt med litteraturliste bakerst. Er det en måte å vise hvor mye beslektet litteratur man har bladd i? Altså en måte å demonstrere egen klokskap på? Eller uttrykker en slik liste noen opphøyde, frimurerske betydninger for en eksklusiv krets? Eller er det noe som skal være med bare fordi det alltid pleier å være med? Litteraturlisten i den mye omtalte "Typisk norsk" - kaffebordboken i julegavehaugen, nylig beskyldt for plagiat og slurv, er relativt selsom. Derfor spørsmålene. (...)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

Tar farvel med «Typisk norsk»
dagbladet.no 21.4.2006
TYPISK NYNORSK: Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk kultursentrum, mener boka «Typisk norsk», der Petter Schjerven er medredaktør, har kopiert en av hans tekster. Nå har partene blitt enige om en løsning. (...)

- Nødvendig kildedebatt
aftenposten.no 6.4.2006
Forlagssjef Anders Heger i Cappelen ser debatten rundt boken "Typisk norsk" hverken som noen panikkreaksjon i lys av Alnæs-saken eller som utslag av overdreven finfølelse.

- Jeg betrakter dette som nødvendige og fruktbare diskusjoner - helt uavhengig av Alnæs-debatten. Publisering, sitatpraksis og kildebruk må underlegges en kontinuerlig debatt, den skal surre og gå hele tiden, sier Heger, som ikke vil uttale seg om den konkrete saken.

FAKTA
KILDEBRUKUTVALGET
Oppnevnt i januar 2005 av Den norske Forleggerforening, Norsk faglitterær forfatterforening og Den norske historiske forening - etter avsløringer om manglende kildebruk i Karsten Alnæs' "Historien om Norge I- VI".
Skulle vurdere Alnæs-saken og komme med forslag til bedre kildebruk i almene fremstillinger.
Utredningen "God skikk" ble lagt frem 3. mars. Utvalget besto av professorene Ole-Andreas Rognstad, Johan Tønnesson og Anne Hilde Nagel, samt forlagssjef Hallstein Laupsa.

PLAGIAT-PÅSTANDER
I en kronikk i mandagens Aftenposten hevder Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk kultursentrum, at Dinamo forlag og forfatterne av språkboken "Typisk norsk" har gjort seg skyldige i grove overtramp.

46 "tekstruter" - korte tekstblokker med faktaopplysninger - er spredt utover i boken.

Disse er helt eller delvis hentet fra krøniken "Nynorsken i årstal", skrevet av Grepstad, våren 2000, til basisutstillingen i Ivar Aasen-tunet, ifølge påstanden.
Mandag sendte Grepstad en lang dokumentasjon om kildebruken til forlaget.
Les dokumentasjonen på: www.aasentunet.no (...)

Panikk og plagiat
INGUNN ØKLAND
aftenposten.no 5.4.2006
LETTVINT. Alnæs-saken kan føre til en stri strøm av lettvinte plagiatbeskyldninger.

ER "TYPISK NORSK" et plagiat, slik Ottar Grepstad hevdet i gårsdagens avis? Påstanden er uansett egnet til å fremkalle frykt, som man ville si i retten, ettersom Alnæs-saken fremdeles er en betydelig utfordring for norske forleggere. Dinamo forlag melder da også at det tar saken "ytterst alvorlig".
Det er mye å utsette på "Typisk norsk". Den er en kaotisk, upresis og overdesignet coffee table-utgivelse, en klønete variant av det populære TV-programmet.

Men et plagiat? De seks bidragsyterne, med Petter Schjerven i spissen, legger aldri skjul på at boken er et lappverk av andres kunnskaper. De presenterer seg ikke engang som forfattere. De kaller seg "Typisk norsk-redaksjonen". Litteraturlisten er fyldig og detaljert. (...)

Lærepenge.
Alnæs-saken var en nyttig lærepenge for norske forleggere. Det betyr ikke at Kildebrukutvalget bør bli den nye Bibelen i sakprosaforleggeriet. I tiden fremover blir det viktig å vurdere hvilke utgivelser som faller inn under den typen "allmenne, historiske framstillinger" som utvalget behandler. "Typisk norsk" er etter mitt syn et tvilstilfelle, og det samme gjelder det elektroniske dokumentet "Nynorsken i årstal", som Ottar Grepstad mener er misbrukt og plagiert i "Typisk norsk". For hva skal til for at en årstallsliste har såkalt verkshøyde og er beskyttet av opphavsretten?

Skal man først være streng, fremstår "Nynorsken i årstal" som et kompilasjonsarbeid av en anonym forfatter. Den har svært korte innføringstekster til ulike perioder av språkhistorien, og kortfattede, prosaiske opplysninger om viktige begivenheter, antagelig bygget på fagtradisjonen. Ottar Grepstad står ikke oppført som forfatter, og "verket" er blottet for kilde- og litteraturliste. At "Typisk norsk"-redaksjonen ikke viser eksplisitt til dette dokumentet, men bare til hjemmesiden der det ligger, er beklagelig, men ikke uforståelig. Direkte avskrift burde de selvsagt unngått. Men å utstyre mange hundre teksttavler i "Typisk norsk" med kildehenvisning til diverse faglitteratur, ville gi et absurd resultat for en slik overfladisk bok.

Uansett viser situasjonen at vi trenger en avklaring av hva Alnæs-saken og Kildebrukutvalget egentlig skal brukes til. Ellers risikerer vi at store deler av norsk sakprosalitteratur kan bli møtt med nokså lettvinte plagiatbeskyldninger. (...)

- Typisk norsk plagiat?

Var i god tro
aftenposten.no 5.4.2006
Petter Schjerven føler at påstandene om plagiat i boken "Typisk norsk" går på troverdigheten. - Dette må tas ved rota og på alvor, sier han. (...)

Typisk norsk plagiat
OTTAR GREPSTAD
aftenposten.no 4.4.2006
VEDGÅR TJUVERI. I forordet til boka "Typisk norsk" skriv forfattarane til lesarane sine at det er viktig "dere leser nøye igjennom alle lister over folk som har hjulpet oss, og alle bøkene vi har lest i og stjålet fra - det er nemlig en del (både bøker og folk)".

INGENTING LÆRT AV ALNÆS-SAKA? Eitt år etter Alnæs-saka koketterer altså ei profilert forfattargruppe med at dei har stole stoff. Heile forlagsbransjen var på alerten etter Alnæs-saka. Ingen som skreiv eller gav ut bøker i 2005, var uvitande om at no gjaldt det å trø varsamt. Likevel lét forlagsredaksjonen i Dinamo alarmlampa stå og lyse. Heller ingen bokmeldar har visst reagert på dette. Ikkje ein gong i Prosa 1/2006 kommenterer bokmeldaren denne pinlege setninga.

Den som legg fram stoff for allmenta, anten det er i trykt eller digital form, stiller kunnskap til rådvelde for andre. Særleg den som publiserer stoff på Internett, kan nå ut til svært mange. Dei same fagetiske og opphavsrettslege reglane gjeld for bruk av nettkjelder som av andre kjelder. Boka "Typisk norsk" viser kor nødvendig det er å insistere på dette. Petter Schjerven og medforfattarane hans har nemleg solid dekning for ordbruken "stjålet fra". (...)

Stoffutval kan vere verna.
Forfattarane og utgivarane har også gått langt utanfor gjeldande lovverk. Ingen eig fakta. Opphavsretten vernar berre den bestemte forma eit tankeinnhald eller faktastoff har fått. Så lenge ein berre har brukt tankeinnhaldet, og ikkje den forma det har fått, har ein ikkje brukt åndsverket "i lovens forstand", skriv Rognstad-utvalet (s. 29). Men utvalet av stoff kan vere verna, og opphavsretten vernar dessutan om eit større, kreativt utval av døme: "Om enkelte setninger hver for seg kan framstå som lite originale og gi lite spillerom for alternative formuleringer, vil situasjonen kunne være annerledes for f.eks. 20 slike setninger sett i sammenheng (selv om setningene er hentet forskjellige steder fra i en framstilling)" (s. 70). Boka "Typisk norsk" inneheld 46 slike tilfelle. (...)

- Hellig blod, hellig gral

Da Vinci Mysteriet er ikke plagiat
berlingske.dk 28.3.2007
Retten har talt: Dan Brown har ikke planket ideen til sin succesroman fra to britiske historikere. (...)

Full seier for Dan Brown
aftenposten.no 8.4.2006
Dan Brown og hans forlag Random House vant plagiatsaken om bestselgerromanen "Da Vinci-koden".
Retten mener at Dan Brown og hans forlag ikke brøt opphavsretten til forfatterne av "Hellig blod, hellig gral".

- Dagens kjennelse viser at anklagen var grunnløs. Jeg er fortsatt overrasket over at de to forfatterne valgte å gå til sak i det hele tatt. En skjønnlitterær forfatter må ha mulighet til å bruke historiske arbeider uten redsel for å bli saksøkt, sa en fornøyd Dan Brown etter at dommen falt i London i går. (...)

Økt salg.
Nå ender det i stedet med at de to saksøkerne må betale over 10 millioner kroner i saksomkostninger. Men samtidig kan de glede seg over at oppmerksomheten rundt den fem uker lange rettssaken har gjort at salget av også deres bok har øket kraftig.

Dommer Peter Smith i Londons High Court sa til retten at Brown kan ha kopiert deler av saksøkernes bok, men at dette ikke er nok til å konkludere med et brudd på bestemmelsene om opphavsrett.

- Selv om han skulle ha kopiert bokens sentrale temaer, er disse for generelle og på et for lavt abstraksjonsnivå til å oppnå beskyttelse fra opphavsrettsbestemmelsene, sa dommeren.

Random House understreket at det er svært sjelden at forfattere går til søksmål mot sitt eget forlag, og mente dommen er svært viktig for alle skjønnlitterære forfattere. (...)

Dan Brown frikjent for plagiat
nrk.no 7.4.2006
Forfatteren Dan Brown er frikjent for å ha drevet med plagiat i bestselger-boka Da Vinci-koden.

Amerikanske Brown var saksøkt av britene Michael Baigent og Richard Leigh, som anklaget ham for grovt tyveri av intellektuelt materiale fra deres bok Hellig blod, hellig gral.

En domstol i London fant imidlertid fredag ettermiddag at Brown ikke har drevet plagiat.

Dagens kjennelse viser at denne anklagen var grunnløs. Jeg er overrasket over at disse to forfatterne valgte å gå til sak i det hele tatt, skriver Brown i en uttalelse mandag.

Da Vinci-koden har solgt over 30 millioner eksemplarer verden over. (...)

'Da Vinci' forfatter bliver presset i retssag
politiken.dk 14.3.2006
Nettet strammes om forfatteren Dan Brown. Det er løgn, at han ikke havde læst den bog, som han bliver anklaget for at have kopieret. Det mener i hvert fald de forfattere, som sagsøger ham.

Dan Brown havde slet ikke læst fagbogen 'Holy Blood, Holy Grail' da han skrev sin bestseller 'Da Vinci Code'.

Det sagde den 41-årige forfatter, da han i dag sad i vidneskranken. Anklaget for at have kopieret hele passager fra bogen.

Løgn
Men Dan Brown lyver, mener advokaten, som repræsenterer de to historikere, der har sagsøgt ham.

»Du fik en kopi af 'Holy Blood, Holy Grail', tidligere end du sagde, at du fik den', sagde advokaten Jonathan Rayner James i retssalen.

I følge Reuters fastholdt Dan Brown, at hverken ham eller hans kone og assistent Blythe havde brugt bogen, da de skrev synopsis til 'Da Vinci Mysteriet'. (...)

Dan Brown tilbakeviser plagiat
dagbladet.no 13.3.2006
I en redegjørelse til pressen etter første del av vitnemålet sier Brown at han er forbauset over anklagelsene om at han har begått intellektuelt tyveri.

- Jeg vil gjerne gjenta at jeg fremdeles er forbauset over saksøkernes valg om å gå til rettssak, sier han ifølge Reuters.

- Det at de antyder at jeg har utnyttet deres arbeid er rett og slett ikke sant.

Tjener fett
Forfatterne av sakprosaboka «Hellig blod, hellig gral» fra 1982 har saksøkt Random House for brudd på åndsverkloven. Michael Baigent og Richard Leigh mener Brown har begått «intellektuelt tyveri» av flere opplysninger, særlig ideen om at Jesus fikk barn med Maria Magdalena.

Random Houses forsvarer hevder at ideene er for generelle til at de kan stjeles.

Baigent og Leighs krav lyder på ti millioner pund (mer enn 120 millioner norske kroner). (...)

- All offentlig informasjon i Europa blir gratis

Kan skape nye tjenester:
Snart blir kartdata og NRK-innhold gratis
digi.no 28.6.2006
Et EU-direktiv baner veien for at all offentlig informasjon i Europa blir gratis.

Statens Kartverk og Meteorologisk Institutt er blant de offentlige aktørene som har tatt seg godt betalt for kartdata og statistikker.

Dette blir det snart slutt på med det nye EU-direktivet som ble vedtatt i fjor og som Norge har besluttet å følge.

Alt av såkalt miljøinformasjon som vær, vannstand, luft og oversikt over naturressurser skal være gratis tilgengelige offentlige dataressurser. I tillegg skal også innhold til kulturprodukter som film, museumsamlinger, arkiver, radio, musikk og bøker blir gratis.

Det såkalte PSI-direktivet – eller viderebruksdirektivet på norsk – slår fast at offentlig informasjon skal være gratis eller basert på marginalkostnader for produksjon av informasjonen.

Direktivet innebærer også at nasjonal lovgivning må tilpasses. 9. mars i år vedtok Stortinget en endring av offentlighetsloven, som gir grunnlag for enklere og rimeligere tilgang til offentlig eid innhold. (...)

- Kan søkemotorene vise alt innhold?

Krever millioner av Google
kampanje.no 28.5.2008
Belgiske aviser krever 386 millioner kroner i erstatning fra Google. Avisene mener søkegiganten har rappet artiklene deres.

Googles nyhetstjeneste er i hardt vær igjen. I fjor tapte nettstedet et søksmål fra den belgiske opphavsrettsorganisasjonen Copiepress for å ha lagt ut artikler fra belgiske nettaviser. Til høsten skal retten fastslå hvor mye Google må betale for stofftyveriet. (...)

(Anm: Google kan bli tvunget til å betale nyhetsmedier. EU vurderer å gi europeiske nyhetsmedier eksklusiv rett til stoffet de legger ut på nettet. Google kan i så fall bli tvunget til å betale for å få lov til å gjengi utdrag fra nyhetsartikler. EU-kommisjonen er nå i ferd med å ferdigstille lovforslaget og skal etter planen legge det fram i september, skriver Financial Times. (…) I Spania ble konsekvensen at Google la ned Google News. I Tyskland har nyhetsmediene valgt ikke å kreve noen avgift fra Google fordi alternativet ville vært å bli usynlig på nettet. (journalisten.no 26.8.2016).)

Google begynner å betale for nyheter
digi.no 4.9.2007
Kjøper innhold til Google News, for å konkurrere med artiklene de linker til. (...)

Belgiske aviser gikk til sak:Google dømt for piratkopiering
digi.no 14.2.2007
En domstol i Belgia bekrefter at Google News bryter landets lover om opphavsrett. (...)

Google fjerner norske nyhetsbilder
vg.no 11.12.2006
Massive protester fra norske medieorganisasjoner har ført fram. Nå har søkegiganten Google fjernet de fleste bildene fra sin norske nyhetstjeneste. (...)

Google støtte raskt på problemer da selskapet i forrige måned lanserte Google News på norsk. Både Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag (NJ) reagerte sterkt på Googles bildebruk. MBL hevdet at Google brøt norsk opphavsrett ved å bruke nyhetsbilder uten avtale med rettighetshaverne. (...)

Kan selv stanse Googles bildetyveri
journalisten.no 23.11.2006
(...) Raser over bildebruk
Landets 160 mediebedrifter ønsker Google Nyheter velkommen i Norge og vil gjerne at Google legger lenker til deres nyheter på sin nye nyhetstjeneste. Det kan nemlig øke interessen for nyheter. (...)

Men når Google samtidig viser små kopier av bildene, raser Pressefotografenes Klubb (PK) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL). (...)

– Bryter ingen regler
Journalisten har vært i kontakt med talskvinne for Google i Europa, Laura Ainsworth. Talskvinnen avviser at den norske åndsverkloven brytes. (...)

Pernille Børset, juridisk fagsjef i MBL, medgir at det er opp til hver enkelte utgiver å stanse Google Nyheters bruk av artikler og bilder ved å legge inn sperren.

– Men vi mener det er feil vei å gå og å snu ting på hodet. Det er Google som henter kopier av bilder. Da må de ifølge norsk åndsverklov spørre om lov først, mener hun.

– Vi mener at vi ikke bryter noen regler, fastholder Ainsworth. (...)

MBL hisser til Google-bråk
kampanje.com 17.11.2006
Mediebedriftenes Landsforening anført av styreleder Olav Mugaas mener Googles nyhetstjeneste bryter norsk opphavsrett. (...)

I går sendte MBL brev til Google Norge og Google News produktsjef, Nathan Stoll. I brevet peker MBL på at bruken av bilder på Google News er i strid med norsk åndsverkslovgivning dersom det ikke er gitt tillatelse fra den enkelte rettighetshaver, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Google would be wise to avoid making enemies
timesonline.co.uk 3.11.2006
Google is on track to make more than £800 million this year — last year the figure was £460 million, implying a near-doubling of turnover — which tells you all you need to know about why tabloid and regional newspapers are short of a bob or two. (...)

Should newspapers fear, too? Maybe. Google News does not sell advertising, although a Belgian court — wrongly — thought that it did. It told the search company that it was infringing the copyright of local newspapers by linking to their stories. That can change, though, because Google introduces a high proportion of traffic to some papers. At some point print advertisers might realise that a larger, pooled audience lies elsewhere. (...)

Ydmykende tilbaketog for Google
dagbladet.no 25.9.2006
KJENNELSE: Google måtte publisere rettens kjennelse i sin helhet på selskapets belgiske søkeside. (...)

Forrige uke tapte Google i en belgisk rett, etter et søksmål fra selskapet Copiepresse på vegne av en rekke frankspråklige belgiske aviser.
Copiepresse ville ha rettens medhold i å nekte Googles belgiske søkeside å bruke lenker og titler fra avisene selskapet representerer - og fikk det. (...)

Kan søkemotorene vise alt innhold:
Saksøkte Google og ble fjernet helt
digi.no 22.9.2006
I en debatt som er aktuell for Norge, saksøkte belgiske aviser Google og vant, men nå angrer de nok.

Debatten er ikke helt ny, men nå har en belgisk avis igjen satt debatten om hva søkemotorer har lov til og ikke på kartet igjen.

En rekke aktører har ment at spesielt Google, men også de andre søkemotorene kopierer og stjeler innholdet deres uten å betale for det. Årsaken er todelt: Søketreffene Google viser frem viser deler av innholdet og hvis du vil kan du trykke på "Cached" ved siden av treffet og få en kopi av hele nettsiden, uten å gå til den egentlige eieren. (...)

Både for å unngå boten og kanskje for å hevne seg, har Google fjernet de belgiske avisene helt, også fra sitt vanlige søk.

Google har foreløpig nektet å legge ut dommen på sine nettsider, slik den belgiske dommeren har krevet og har anket saken, kanskje til lettelse for de belgiske avisene. (...)

Google won't follow Belgium court order
businessweek.com 20.9.2006
Google Inc. refused to comply Wednesday with a Belgian court decision that required the company to publish the original text of the ruling on its sites, calling that requirement "unnecessary" and "disproportionate."

Earlier this week, the Belgian Court of First Instance ordered the Internet search engine to stop publishing content from Belgian newspapers without permission or payment of fees. (...)

Google får ikke linke
propaganda-as.no 18.9.2006
Google får ikke lov til å linke franskspråklige aviser fra Belgia.

Google News har møtt veggen i Belgia. En belgisk domstol har vedtatt at Google News ikke får lov til å linke til fransktalende belgiske aviser, skriver Børsen.

Det var opphavsorganisasjonen Copiepress som hadde anlagt saken mot Google.

Søkegiganten må betale en million euro i dagbøter dersom den fortsetter praksisen med å linke.

Google har også blitt møtt med en tilsvarende sak anlagt av nyhetsbyrået AFP. (...)

Google and Associated Press deal makes sense
itwire.com 6.8.2006
The agreement between Google and Associated Press (AP) in which the search leader and online news aggregator will pay AP for its content has raised eyebrows in many quarters. Yet it is undeniable that the deal makes sense because of the unique way organisations like AP sell their product.

Google News, like other news aggregation sites, performs a very valuable service. It takes a regular snapshot of the most popular online news stories from around the world and posts links to the sites that carry the stories. (...)

In the case of news wholesalers like AP, Agence France Presse (AFP) and Reuters, the situation is somewhat different. These organisations gather news from around the world through their infrastructure of people on location and they onsell the stories through licensing agreements with news retailers like New York Times and a bevvy of other online and print publications around the world.

Many of the stories that Google News links to at online publications are actually AP or AFP stories that have been licensed to those publications. Unlike the publications they license stories to, AP and the other wire services do not make their money from advertising. They make money from their license agreements. (...)

Går til angrep på Google og Yahoo
propaganda-as.no 31.7.2006
Amerikanske aviser går til motangrep på nyhetstjenestene til Google og Yahoo. Mens de tidligere var motvillige til å linke ut, åpner de nå slusene.

Ifølge New York Times er det the Washington Post, the New York Sun og the Daily Oklahoman som har inngått samarbeid med nyhetsselskapet Inform.com.

Inform skal scanne flere hundre nyhetstjenester for så å sende innholdet med relaterte linker til de tre avisene.

Avisene har tidligere vært motvillige til å linke ut av egen nettavis i frykt for å miste trafikk. Etter at Google og Yahoo har stjålet både lesere og annonsører, har denne holdningen endret seg.

- Vi får fordeler av å linke ut også, fordi vi får mange referanser fra nettet, sier administrerende direktør og publisher i Washingtonpost.Newsweek Interactive, Caroline H. Little, til avisen. (...)

MBLs misforståtte Google-frykt
dagbladet.no 21.6.2006
MISFORSTÅR: Google News viser ikke hele artikler, slik Mediebedriftenes Landsforening tror, men lenker videre til kildene. Google-ansatte som disse representerer en mulighet for MBLs medlemsbedrifter, ikke et problem, skriver Dagbladet.nos kommentator. (...)

Mediebedriftenes landsforening (MBL):
Frykter norsk utgave av Google News
digi.no 21.6.2006
Norske medier gruer seg til Google News på norsk. De vurderer å kreve at søkegiganten betaler.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon. De har omtrent 300 medlemmer, hvorav over halvparten er avisbedrifter. Resten av medlemsmassen utgjøres av trykkerier, distribusjonsselskaper, ukepressen og lokalfjernsynsselskaper. Medlemsmassen står for cirka 97 prosent av det totale norske avisopplaget.

Nå kommer det frem at foreningen frykter hva som vil skje når Google om ikke alt for lenge kommer med en norsk utgave av sin tjeneste Google News. Det er en helautomatisert tjeneste som skanner igjennom nyheter og presenterer det systemet kommer frem til som de viktigste sakene på forsiden. Tjenesten viser tittel og ingress og lenker direkte til den publiserte artikkelen.

– Dette er ren kopiering og noe vi mener er brudd på åndsverkloven, sier juridisk fagsjef Pernille Arneberg Børset i MBL til Dagens Næringsliv.

Argumentasjonen er ikke ny. Den samme kritikken har tidligere kommet internasjonalt mot Google. Spesielt franske aviser har vært kritiske og de har også tidligere gått til sak mot Google. (...)

Gratis innhold kan ikke tas for gitt:
Avisene vil drøfte søk og opphavsrett
digi.no 2.2.2006
- Avisene vil ha kompensert at de leverer gratis innhold til søk på Google og MSN.

World Association of Newspapers (WAN) – norsk medlem er Mediebedriftenes landsforening som organiserer omtrent alle norske aviser – vil reise en debatt om forholdet mellom nettaviser og søketjenester som Google, Yahoo og MSN.

Måten WAN uttrykker seg på, er at de ønsker å «utfordre hvordan søketjenestene tjener penger på innhold, uten rettmessig kompensasjon til innehaverne av opphavsrett».

Noe av foranledningen for dette er Google-tjenesten Google News, som gjengir ikke bare overskrifter, men også fotografier og korte utdrag fra artiklene, i tillegg til lenker. Google News er foreløpig annonsefri. Nyhetsbyrået AFP gikk til sak mot Google News i fjor, med påstand om at Google sakset fra dem uten tillatelse. (...)

Aviser rasende på Google
- Snylter på vårt arbeid
itavisen.no 2.2.2006
Verdens største avisorganisasjon har satt i gang en kampanje mot Google. De mener søkemotoren ut nytter deres stoff uten å betale.

Den Paris-baserte organisasjonen World Association of Newspapers (WAN) representerer 1800 aviser verden over.

Stjeler annonsepenger
Blant medlemmene er den norske organisasjonene Mediebedriftenes landsforening (MBL), som organiserer brorparten av avisene her til lands, samt en god del lokal kringkasting.

Nå går WAN kraftig ut mot Google og andre søkemotorer, som de mener snylter på deres arbeid. Blant annet påpeker de at annonseinntektene i deres aviser - både på nett og papir - er i ferd med å flytte seg over på søkemotorene.

Dette til tross for at søkemotorene er helt avhengige av stoff som avisene produserer. (...)

- Lov å stjele Barcelona-dommer

Lov å stjele Barcelona-dommer
propaganda-as.no 18.5.2006
Flere hundre aviser og nettaviser over hele verden har fulgt i The Suns fotspor og rappet bildet av linjemannen Ole Hermann Borgan i Barcelona-drakt. Drammens Tidende er trolig maktesløse.

Et anslag basert på et enkelt Google-søk tilsier at et tresifret antall medier til nå har gjengitt Drammens Tidendes bilde av fotballdommer Ole Hermann Borgan i Barcelona-drakt. De fleste har ikke nøyd seg med en faksimile fra DT.no eller, men selve bildet og bare det.

Bildet førte til at linjedommeren ble erklært inhabil og ikke fikk dømme i Champions League-finalen mellom Barcelona og Arsenal. (...)

Diger regningsbunke
- Hva gjør dere med situasjonen nå?

- Først vil vi bruke i dag og trolig i morgen på kartlegge hvilke medier som har gjengitt bildet. Deretter vil vi trolig søke juridisk bistand. Vi er jo en lokalavis og har aldri vært borti noe slikt før, forteller produksjonsredaktør Svein Helge Torgersen i Drammens Tidende til NA24 Propaganda.

- Jeg kan ikke utelukke at det første vi gjør er å sende ut en del regninger, sier redaktøren. (...)

De regningene kan komme i retur.
For i henhold til paragraf § 23 i Åndsverkloven kan det være anledning til å trykke et bilde, uten å spørre om lov og uten å betale vederlag, hvis det er selve bldet som er saken:

§ 23a. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis. (...)

Brukte bilde hentet fra Flickr:
Sladreblad dømt i viktig prinsippsak
digi.no 23.3.2006Et nederlansk blad er dømt for et brudd på den stadig vanligere Creative Commons-lisensen. (...)

Etter at et nederlandsk sladreblad skrev en sladrehistorie om ham og hans familie, gikk han til sak mot dem for å ha brukt et bilde han hadde lagt ut på fotodelingstjenesten Flickr. Bildet var lisensiert under en ikke-kommersiell Creative Commons lisens.

Med en ikke-kommersiell Creative Commons lisens kan hvem som helst laste ned bildet Curry la ut og bruke det som de vil, så lenge de ikke utnytter det i kommersielt øyemed. Da må de i såfall innhente tillatelse først.

Det gjorde ikke det nederlandske bladet Weekend. De brukte fire slike bilder i sin reportasje.

I rettssaken argumenterte bladet for at de ble villedet av en notis på nettstedet som sa at "this photo is public", noe som er standard for alle bildene som legges ut på Flickr. Derfor antok de at de ikke trengte å innhente tillatelse fra Curry. Audex, selskapet som gir ut bladet, hevdet at de ikke ble informert om lisensen før på et senere tidspunkt, men retten avviste argumentasjonen.

- Det må forventes av en profesjonell aktør som Audax at de utfører en grundig og presis undersøkelse før de publiserer bilder de finner på internett, uttalte domstolen i Amsterdam i følge en oversettelse fra den nederlandske dommen på Creative Commons hjemmesider. (...)

Olav Torvund - blogg for opphavsrett, nett- og IT-rett

Google og opphavsrett
Skrevet: 13 November kl. 14:08
Google planlegger å skanne "alle" bøker og gjøre dem søkbare på nettet gjennom sin tjeneste Google Print. Erik Schmidt, adm dir i Google, beskriver tjenesten i Googleblog.

Dette vil være i åpenbar strid med opphavsretten. Opphavsmannen har, men noen modifikasjoner, to eneretter: Retten til å fremstille eksemplar av et verk, og retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Når Google skanner og legger ut på servere fremstiller de eksemplarer, og når de gjør bøkene tilgjengelig på nett gjør de dem tilgjengelig for allmennheten. Dette krever samtykke, og et slikt samtykke kan ikke baseres på at "den som tier samtykker". (...)

Opphavsrettssak

DN tapte viktig opphavsrettssak
Aftenposten 17.11.2005
Dagens Næringsliv (DN) stenger sine elektroniske arkiver etter at avisen i går ble dømt til å betale erstatning for digital publisering av frilansstoff. ARNHILD SKRE

- Dette er en seier for frilans-journalistene. En stadfestelse av at avisene ikke kan gjenbruke stoffet vårt uten avtale, sier kunstanmelder Jan Kokkin som i går vant ankesaken mot sin tidligere oppdragsgiver DN.

I Borgarting lagmannsretts dom slås det fast at avisen ikke hadde rett til å publisere Kokkins kunstanmeldelser digitalt uten å ha inngått egen avtale om dette med frilanseren. Avisen er dømt til å betale begge parters saksomkostninger og 60 000 kroner i erstatning.

- Dommen er verdifull fordi vi får en rettslig anerkjennelse av at digitalisering er ny publisering, sier leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Kjell Lars Berge.

Anker. Lagmannsrettsdommen kommer etter at Kokkin anket Oslo byretts frifinnelsesdom. Nå vil DN-redaktør Amund Djuve anke saken videre til Høyesterett.
- Dette er en trist dom som bygger på uriktige opplysninger og etter vår oppfatning på gal rettsanvendelse, sier Djuve. - Hvis dommen blir stående, kan ikke avisene ha komplette digitale arkiver.

Djuve ga i går beskjed om at DNs elektroniske arkiv skal stenges. Olav Mugaas som er leder i Mediebedriftenes Landsforening, støtter Djuves beslutning om å anke.

- Dommen har så store implikasjoner, her er snakk om så store verdier og vi beveger oss i et så uklart rettslig landskap at en høyesterettsdom ville være en svært nyttig avklaring, sier Mugaas. (...)

Glad for DN-dommen
propaganda-as.no 17.11.2005
Hvis dommen mot DN i Kokkin-saken blir rettskraftig, er frilansere endelig beskyttet på nett, mener interesseorganisasjonen Lino.
-Hvis en slik dom blir stående, vil den gi et varig rettsvern for frilansere som leverer stoff til både papir og nett, fastslår Mads Liland, daglig leder i Lino, overfor Propaganda. Kunstkritikeren Jan Kokkin fikk i lagmannsretten medhold i at Dagens Næringsliv begikk lovbrudd da de publiserte hans materiale på nettet uten å gi kompensasjon. DN ble i tillegg tilkjent saksomkostninger på 290.000 kroner. Sjefredaktør Amund Djuve anker dommen til Høyesterett, og som et umiddelbart "mottrekk" stengte han DNs tekstarkiv.

Lino beskytter om lag 4000 medlemmers materiale på nettet og har også fullmakt til å opptre på deres vegne i forhold til saker om opphavsrett og økonomisk kompensasjon ved viderefordring av stoffet. Lino organiserer alle yrkesgrupper, og medlemsskapet er gratis. Organisasjonen springer ut av Norsk Kritikerlag og Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, NFFO.

-Dommen skiller klart mellom publisering på papir og nett og gir en grenseoppgang for alle som leverer tekst på fritt grunnlag, fastslår Liland. (...)

- Schibsted-eide selskapet Retriever er politianmeldt

Schibsted-sjef politianmeldt av journalister
propaganda-as.no 12.1.2006
Robert Söderling, sjef for det Schibsted-eide selskapet Retriever er politianmeldt for brudd på opphavsretten.

Det er blant andre Svenska Journalistförbundet som anmelder Söderling, skriver Dagens Media. Mediearkivet er Sveriges svar på Atekst, og eies av Schibsted-selskapet Retriever.

Journalistforbundet har gått til anmeldelse sammen med Forfatterforbundet, Dramatikerforbundet og Læremiddelforfatterforbundet.

Forbundene mener at Söderling bryter opphavsretten etter at han har fortsatt å legge ut tekstmateriale som eies av disse forbundenes medlemmer, selv om en avtale har blitt oppsagt.

Mediearkivet har ifølge Dagens Media tidligere hatt en avtale med forbundene og deres opphavsrettorganisasjon Alis. Etter at avtalen gikk ut i desember 2004, har Robert Söderling ikke villet tegne noen ny avtale. Mediearkivet har likevel fortsatt å legge ut forbundsmedlemmenes materiale. (...)

- Forvaltningsorganisasjonen Lino vil saksøke flere aviser

Varsler søksmål for åndsverk
kampanje.com 14.3.2006
Forvaltningsorganisasjonen Lino melder at de vil saksøke flere aviser for brudd på opphavsrettighetene i forbindelse med elektronisk publisering.

Etter at Dagens Næringslivs frilanser Jan Kokkin fikk medhold i at han skulle ha ytterligere betalt for publisering av hans artikler elektronisk, varsler nå Lino at de vil fremme erstatningskrav på vegne av ni skribenter, skriver Dagens Næringsliv.

De som kan vente seg en anmeldelse er medieovervåkingsbyrået Retriever og avisene Dagbladet, VG, Adresseavisen og Bergens Tidende. Grunnen oppgis til å være at de har solgt artikler videre uten å innhente skribentenes samtykke. Lino mener avisene må innhente skribentens samtykke før de publiserer stoffet deres andre steder enn på papir.

– Retriever har publisert artikler ulovlig uten samtykke fra opphavspersonene, og derfor har vi nå besluttet at vi vil saksøke dem på lik linje som avisene, sier daglig leder Mads Liland i Lino til Dagens Næringsliv.

Leder i Mediebedriftenes Landsforening, Olav Mugaas, sier han ikke forstår hvorfor Retriever saksøkes.

– Det er den enkelte avis og ikke Retriever som har ansvaret for at avtalene mellom avis og skribent holder juridisk mål, sier Mugaas til DN.

Retriever legger ut stoff fra 19 publikasjoner og tilbyr kjøp av arkiverte artikler. Lino vil at skribentene skal tildeles en erstatning på 200 kroner per artikkel. (...)

Plagiering

Washington Post-blogger avslørt av bloggere
vg.no 27.3.2006
Ben Domenechs (24) karriere som blogger for Washingtonpost.com ble kort - etter fire dager fikk han sparken, tatt for plagiat av andre bloggere.

Bare to dager etter at Washington Post-bloggen «Red America» startet tirsdag, begynte beskyldningene om plagiat å hagle. (...) Flere steder fant amerikanske bloggere passasjer hentet direkte fra blant annet magasinet Rolling Stone og nettstedet Salon.com.

Attraktiv jobb
Fredag fikk Ben Domenech fyken fra den svært attraktive jobben. Sjefredaktør Jim Brady i Washingtonpost.com takker de årvåkne bloggerne.

- Hendelsen vitner om den positive og mektige rollen Internett kan spille i journalistikken, skriver Brady.

Bloggen «Red America» skulle være en konservativ stemme blant Washington Posts bloggere, men Domenechs bakgrunn ble for mye å svelge for enkelte:

Han var med på å danne det høyrevridde nettstedet «RedState», han jobbet for Bush-administrasjonen og han kalte avdøde Coretta Scott King, borgerrettssaktivist og Martin Luther Kings kone, «en kommunist».

1000 klagebrev
Washington Post fikk sporenstreks over 1000 klagebrev, deriblant ett fra det demokratiske kongressmedlemmet Pete Stark, som mente avisen måtte starte en tilsvarende partisk liberal blogg for å veie opp for Domenechs synspunkter. (...)

Plagiariusprisen
dinside.no 5.3.2006
Som to dråper vann?
Hvert år peker den tyske designbransjen en lang, gyllen nese, til dem som kopierer andres produkter. Plagiariusprisen deles ut til de aller mest skamløse kopiene, og i år fyller den omvendte hedersbevisningen 30 år.

Økonomisk vinning
Plagiariusprisen har blitt delt ut hvert år siden 1977, og i år feiret den 30-årsjublieum. Plagiarius har imidlertid vokst til å bli så mye mer enn en pris. Etterhvert ble Aksjon Plagiarius stiftet, en organisasjon som arbeider mot kopier, plagiater, imitiasjoner og kommersielle hermegåser. (...)

Aksjon Plagiarius står også bak nettstedet www.designpublisher.com, der designere kan registrere produktene sine. Gjennom UCD (Unregistered Community Design) får produktene en treårig beskyttelse innen EU - eller en kan registrere produktet i RCD (Registered Community Design) i EUs Kontor for standardisering i Alicante i Spania, som gir opphavsrett innen EU-landene i opptil 25 år. (...)

Bonnier truer med trekke Schibstedeide N24.se for retten
dagensmedier.no 17.1.2006
Journalister i Bonniereide Dagens Industri (DI) mener at de er blitt plagiert av konkurrenten, det Shibstedeide nettstedet N24.se. Nå truer DI med å trekke ansvarlig utgiver Per Lundsjö i N24.se for retten. Han svarer med å sette sine jurister i arbeid, skriver Dagens Media.

Sjefredaktør Gunilla Herlitz i DI synes at det er for mye «ville vesten» på nettet med kopiering av artikler på kryss og tvers. DI har valgt å agere mot N24.se, men det er ikke det eneste nettstedet som kopierer.

- Det er mange som gjør det. De tror at der er OK så lenge man bare henviser, sier Herlitz til Dagens Media.

- Men så er det ikke. Opphavsretten er like sterk på nett som på papir, sier hun.
DI krever nå 15 000 svenske kroner for inngrep i opphavsretten for en artikkel som en av avisens journalister hadde arbeidet med i lang tid og som så dukket opp i omskreven form på N24.se. Artikkelen hadde kildehenvisning, men saken ble presentert med journalistens bildebyline og DI mener derfor at den fremsto som egenprodusert.

Dersom N24.se velger ikke å betale trekker DI nettstedet for retten. (...)

Kopiering i fotokopiering i skolen og offentlig administrasjon

20 mill. tapt på kopistrid
aftenposten.no 16.3.2006
Frontene er beinharde i kampen om kopiering i kommunene. Forfattere, forlag og journalister har til sammen tapt 20 millioner hittil i år. (...)

Kopinor-konflikten går videre
hegnar.no 9.3.2006
Kommunenes Sentralforbund (KS) og Kopinor er fortsatt ikke enige om en ny avtale om fotokopiering i skolen og offentlig administrasjon.

Nå møtes trolig partene hos Vederlagsnemnda. Kopinor foreslo å oversende saken til Vederlagsnemnda etter forrige forhandlingsbrudd, og nå går også KS inn for denne løsningen.

– Forutsetningene fra KS sin side er at Vederlagsnemnda finner en løsning innen de rammer det er oppnådd enighet om i de forutgående forhandlinger, og som ligger innenfor partenes siste forhandlingsutspill, heter det i en pressemelding torsdag.

Riksmeklingsmannen forsøkte første gang å mekle mellom partene i desember i fjor, men etter flere forsøk endte forhandlingene i brudd 13. februar i år, da KS forkastet avtaleforslaget. (...)

Spill om åndsverk
dagbladet.no 9.3.2006
KOPIERING: Siden 1. januar har det vært forbudt å kopiere fra bøker, aviser, noter o.l. i kommunale skoler. Vil kommunene rasere en viktig kulturpolitisk ordning? (...)

Åndsverk på billigsalg?
aftenposten.no 9.3.2006
Av Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og Per Christian Opsahl, administrerende direktør
i Den norske Forleggerforening
Åslaug Haga fremstod som den store seierherren etter Soria Moria-forhandlingene. Hun kunne presentere et solid tilskudd til de slunkne kommunekassene landet rundt. 5,7 milliarder kroner ekstra over statsbudsjettet skulle være en god start på å få rettet opp noen av skjevhetene i landets kommuner.

Til tross for friske milliarder, opplever noen en betydelig forverret situasjon. Daglig får nemlig lærere og elever i norske skoler erfare at deres skolehverdag er blitt langt vanskeligere. Siden nyttår har det vært ulovlig å kopiere fra bøker, blader, tidsskrifter og lignende - av økonomiske grunner. Kommunenes Sentralforbund (KS) - som forhandler på vegne av norske kommuner - har gitt forfattere og andre rettighetshavere beskjed om at kommunene ikke lenger vil betale en anstendig pris for kopiene. Forhandlingene med rettighetshavernes organisasjon Kopinor, som representerer rundt 30 000 norske rettighetshavere, er brutt. Følgen er at man bryter norsk lov om man kopierer i skolene nå. (...)

Kopierings-forbud rammer skoler
dn.no 3.1.2006
Det er brudd i forhandlingene om ny avtale mellom KS og Kopinor om fotokopiering i skolen og kommunal og fylkeskommunal administrasjon.

Bruddet fører til at det inntil videre er forbudt å ta kopier av læremateriell som er hjemlet i avtalen.

Meklingen hos Riksmeklingsmannen i romjula førte ikke fram. Riksmeklingsmannen la ikke fram noe forslag til løsning fordi han mente at partene sto for langt fra hverandre.

Kopiering forbudt
Når det ikke foreligger en avtale, er kopiering fra bøker, blader, tidsskrifter og aviser, samt utskrift av opphavsrettsbeskyttet stoff fra digitale kilder som Internett, ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaver eller hjemmel i lov. Ulovlig kopiering kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff.
Dette vil føre til store problemer for blant annet skoleverket.

Elevorganisasjonen, som har 355 skoler og ca. 150.000 elever som medlemmer, sier i en pressemelding at bruddet rammer elevene fordi de ikke får tilgang til det lærestoffet som de trenger til arbeidet sitt. Organisasjonen krever at dagens avtale blir midlertidig ført videre inntil partene blir enige. De støtter kravet fra KS om at kopiering i skolen må bli billigere.

Kopinor skriver at de har forsøkt å finne løsninger slik at elevene ikke skal bli skadelidende, og at dette arbeidet vil fortsette til alle muligheter er uttømt.

For dyrt
KS krevde ved forhandlingenes begynnelse 30 prosent prisnedslag fordi de mener prisen for kopiering er blitt for høy. Det blir blant annet vist til at vederlaget i andre land, som det er naturlig å sammenligne med, ligger til dels klart under nivået i Norge.

I en pressemelding skriver Kopinor at de ikke kjenner seg igjen i påstandene om at de misbruker sin dominerende stilling gjennom å kreve urimelig høye priser. Kopinor viser til at de to ganger har foreslått å løse konflikten ved hjelp av en tvistenemnd, men at KS har avslått dette. (©NTB)

Kopiforbud i skolene
journalisten.no 3.1.2006
Det er brudd i forhandlingene mellom Kopinor og Kommunenes Sentralforbund. Dette innebærer at det er forbud mot kopiering i skolene, gjeldende fra årsskiftet.

Administrerende direktør John-Willy Rudolph i Kopinor sier til Journalisten at avtalen utløp 1. januar, og at kopiforbudet gjelder fra samme dato i og med forhandlingsbruddet. Kopinor er imidlertid innstilt på å se tiden litt an og arbeide med alternative løsninger fordi konsekvensene av forbudet er meget dramatiske, spesielt for skoleverket. Hele kommunal og fylkeskommunal sektor rammes også av kopieringsforbud av materiale som er hjemlet i den gamle avtalen. (...)

Rudolph sier at striden står om retten til å kopiere og på hvilke vilkår. (...)

Vil ha fokus på digitale rettigheter

Vil ha fokus på digitale rettigheter
bokogsamfunn.no 8.2.2006
Tidligere statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet, Yngve Slettholm, er ansatt som ny administrerende direktør i Kopinor fra 1. juli. En av oppgavene under Slettholms ledelse blir å jobbe fram vederlagsavtaler for digitalt materiale.

- Det er hevet over tvil at en større og større andel av åndsverk vil bli distribuert digitalt i tiden som kommer. Da er det naturlig at Kopinor som rettighetsorganisasjon også forvalter digitale rettigheter, sier Slettholm.

Etter Stortingets behandling av åndsverksloven i vår, har det vært mye uklarhet om hvorvidt materiale som er lagt ut på internett kan kopieres gratis av ikke-kommersielle virksomheter i offentlig sektor. Yngve Slettholm mener det ikke finnes tvil om hva som er stortingflertallets syn i denne saken.
- Det er hevet over tvil at man må innhente tillatelse for å ta utskrifter fra internett. Unntaktet er til privat bruk, men det er noe ganske annet enn bruk i offentlig sektor. Dette ble da også meget klart uttrykt i Stortinget i fjor vår, også blant opposisjonen da den fikk tenkt seg om. Det skal betales for bruk av åndsverk, uavhengig av medium. Kopinor har bred politisk støtte for dette synspunktet, sier den påtroppende direktøren.

Slettholm tror holdningene til bruk av materiale på internett kommer til å endre seg.

- Da kopimaskinen kom, var det en oppfatning i det offentlige om at det var ok å kopiere uten å betale for denne bruken. Det tok tid for Kopinor å vinne fram for sitt syn. Jeg tror vi vil se den samme utviklingen i forhold til internett.

Individuelle vederlag
Digital rettighetsforvaltning vil skille seg fra dagens kollektive ordninger ved at det blir enklere å fordele vederlag individuelt. Det skaper nye utfordringer.
- Individuelle vederlagsordninger har mange gode sider ved seg og sikrer at de opphavspersoner det er kopiert fra, får vederlag for denne kopieringen som er helt i samsvar med bruken. Samtidig er det en utfordring å sikre velfungerende kollektive ordninger. Vederlag fra de kollektive ordningene fordeles blant annet som stipender og liknende, noe som er med på å sikre bredde og nyrekruttering innenfor ulike kunstarter. Men det er fortsatt langt fram før mesteparten av kopieringen skjer digitalt, avslutter Slettholm.

Yngve Slettholm tiltrer stillingen i Kopinor 1. juli. (...)

Innstramming av piratkopiering i USA

Vil ha kraftigere straffereaksjoner
EU anbefaler fengsel for piratkopiering
Av Anders Brenna
digi.no 26.4.2006
Kommersiell piratkopiering bør resultere i fengselsstraff, mener EU-kommisjonen.

Forskjellig strafferammer for piratkopiering hos EU-medlemmene gjør det vanskelig å bekjempe piratkopiering. Nå vil EU-kommisjonen innføre fengselsstraff i alle EU land.

Forslaget gjelder bare piratkopiering som gjøres for å tjene penger og vil ikke ramme de som laster ned spill, filmer og programvare for privat bruk.

Anbefalingen fra EU-kommisjonen går på å sette straffenivået til minst fire års fengsel og bøter på mellom 100 000 og 300 000 euro. Dersom det gjelder piratkopierte produkter som kan sette folks helse i fare, mener kommisjonen at bøtene bør være enda høyere. Det vil for det meste dreie seg om piratkopiutgaver av legemidler.

Andre straffemomenter som foreslås er konfiskering, varedestruksjon og permanent eller midlertidig karantene fra å drive eget selskap eller inneha ledende verv. Sistnevnte er et virkemiddel som i dag benyttes ved konkurskarantene. (...)

- Taler mediebransjen midt imot

Taler mediebransjen midt imot
Gates: - Krenkelser av copyright er ikke tyveri
digi.no 22.6.2006
Grunnleggeren av Microsoft ser ikke på krenkelser av opphavsrett som tyveri.

Film- og musikkbransjen i norske kampanjer sammenlignet piratkopiering eller andre former for krenkelse på opphavsrett, med tyveri.

I et intervju med Wall Street Journal (krever abonnement), kommer Microsoft-grunnlegger og trolig den mannen som har tjent mest penger av alle på nettopp opphavsrett, Bill Gates, med en uttalelse strider med det underholdningsbransjen forsøker å fortelle oss.

I intervjuet skryter Gates av YouTube.com, en tjeneste hvor brukerne kan publisere sine egne eller andre videoer. Det er ingen tvil om at mye av det som legges ut er copyright-beskyttet, men Gates innrømmer at han bruker tjenesten og har sett på videoer, blant annet med Harlem Globetrotters, som er lagt ut uten tillatelse. (...)

- Kopiering verre enn pedofili
tv2.no 26.4.2006
USAs kommende antipiratlov gjør piratvirksomhet til en større forbrytelse enn barnepornografi.

The Inquirer har tatt en titt på forslaget til innstramming av åndsverkslovene i USA, og har kommet til den konklusjonen at det sender et merkelig signal i forhold til hva som er «ille» i det 21. århundret.

Det nye forslaget, som har fått sin velsignelse fra regjeringen og underholdningsindustrien, sier at forsøk på bryte åndsverksloven kan straffes med opp til ti år i fengsel.

Til sammenligning nevner The Inquirer at overfall på en politimann gir opp til fem år i fengsel, mens nedlasting av barnepornografi kan gi deg syv år bak murene. Et alvorlig overfall kan gi deg seks år på vann og brød.

De trekker deretter følgende konklusjon: Hvis du kopierer Craig Davids cd kan du få ti år i fengsel, men hvis du slår til ham slik at han havner i koma i en uka, vil du havne bak murene i seks år. (...)

- Video sites at risk of anti-piracy tool

Tvinger YouTube i kne
dagensit.no 23.10.2006
Etter press fra japanske rettighetshavere sletter YouTube 30 000 videoklipp.
23 japanske medieselskaper fikk umiddelbart gjennomslag hos YouTube etter at de dokumenterte brudd på opphavsretten for 29 549 videoklipp. Gjennom organisasjonen JASRAC (Japan Society for Rights of Authors, Composers and Publishers) skrev de brev til selskapet og forlangte at filene ble fjernet fordi de var hentet fra rettighetsbeskyttede filmer, musikkvideoer og tv-programmer, skriver news.com. (...)

Video sites at risk of anti-piracy tool
pasadenastarnews.com 14.10.2006
Technology to detect licensed material could affect edgy content of clip services
LOS ANGELES - A technology designed to detect copyright material could give YouTube a needed dose of legal legitimacy and calm any concerns Google Inc. has about spending $1.65 billion on the Internet video site.

But that same technology could hurt YouTube's edgy appeal. (...)

- Når er sitat lovlig? (KLIPPJOURNALISTIKKEN)

– Kan godt bli rausere
digi.no 25.2.2013
KLIPPJOURNALISTIKKEN: Digi-redaktør undres over hvor lite rause de store redaksjonene er med sitering og lenking.

Redaktør Sigvald Sveinbjørnsson mener det meste tyder på at det blir mer klippjournalistikk i fremtiden. Ikke mindre.

– Problemet i norsk presse er ikke at det klippes for mye, men at det lages for lite eget og godt stoff. Journalistikk er kapitalkrevende, og kapital er det ikke akkurat folk som kaster etter mediene lengre, sier digi.no-redaktøren. (...)

– Vi er ikke stofftyver
journalisten.no 22.5.2009
Ansvarlig redaktør Per Valebrokk i E24 liker dårlig å bli kalt snylter og stofftyv.

– Vi driver ikke industriell rapping. Vi bruker forsvinnende lite tid på å klippe nyhetssaker. Når vi gjør det, er vi oppriktig opptatt av å gjengi andre på en skikkelig måte. (...)

Debatten om opphavsrett og sitatpraksis har blomstret opp etter Amund Djuves angrep på E24.no og Kampanje.com under Nordiske Mediedager i Bergen. (...)

– Selvsagt bommer også vi på opphavsretten. Men vi er bevisste. Vi har regler som slår fast at det skal framgå tydelig hvor vi klipper fra, minst to ganger, og vi skal lage korte saker, framholder han.

Valebrokk legger til at det er umulig å definere hva en kort sak er. Alle skjønner at 300 ord er for langt, mens tre ord er for kort. (...)

Telegrambyrået klipper på lik linje med nettavisene.
journalisten.no 22.5.2009
Diskusjonen om E24s gjengivelse av artikler i Dagens Næringsliv, har fått flere til å spørre om nettavisas praksis skiller seg fra NTBs. Når nyhetsbyrået daglig gjengir et redigert sammendrag av nyheter i norske medier, forholder NTB seg i utgangspunkt til akkurat de samme reglene som nettavisene.

– Så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen særavtaler som gir oss spesielle rettigheter, sier nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes. (...)

Sitatrett er ikke rett til om- og avskrift
Av: Nils E. Øy
kampanje.no 15.5.2009
- Amund Djuve adresserte sin kritikk til nettavisene E24 og Kampanje. Undertegnede ble dratt med i dragsuget, skriver generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening i dette innlegget. (...)

Mange tror åpenbart at sitatretten kan brukes til å lage en annen versjon av en journalistisk artikkel. Det stemmer dårlig med hvordan sitatretten er definert i forarbeider og litteratur. Misforståelsen kan likevel ha sine naturlige årsaker. Inntil 1995 hadde åndsverkloven en særlig ”pressens lånerett”, som ga aviser og tidsskrifter rett til å gjengi artikler om religiøse, politiske og økonomiske spørsmål fra andre aviser og tidsskrifter, når de ikke inneholdt forbud mot ettertrykk. Denne låneretten var flittig i bruk i sin tid. (...)

E24 kan ha rappet fem av seks saker
journalisten.no 14.5.2009
Redaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv beskyldte på Nordiske Mediedager nettavisene E24 og Kampanje for å snylte på avisas journalistikk. Kritikken har utløst hissig debatt og begynnende ettertanke.

Journalisten ba generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening vurdere seks nyhetssaker fra E24 lørdag 24. januar i år. Alle var eksponert på nettavisas forside og hentet fra DN samme dag. E24s klipp på lørdager har lenge irritert ansatte og ledelse i DN ekstra sterkt. (...)

Konklusjonen er at kanskje alle seks sakene kan havne på den gale siden av loven, men med et visst forbehold for to av sakene (Poppe-saken og Shopping-saken). (...)

Når er sitat lovlig?
journalisten.no 14.5.2009
Slik tolker redaktørforeningens generalsekretær regelverket.

Journalisten har bedt generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening forklare hvilket regelverk han mener redaksjonene må forholde seg til når de siterer andre medier. Her er svaret hans:

Terningkast
«Når det gjelder lovgrunnlaget i slike saker, så er jeg litt redd for at du kanskje gjør meg til større ekspert enn jeg egentlig er. Jeg tror nok at jeg kan en del om opphavsrett og det som der hører til, men atskillig mindre om markedsføringslovens betydning i slike saker. (...)

Djuve forbannet
kampanje.no 9.5.2009
Mener nettaviser som E24 og Kampanje rapper stoff fra Dagens Næringsliv.

Under en debatt om pengestrømmene i mediebransjen under Nordiske Mediedager benyttet sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve sjansen til å ta et oppgjør med konkurrenter som han mener siterer for mye av det som står på trykk i hans avis. (...)

E24, som for ørvig er langt større enn nettutgaven til Dagens Næringsliv, Dn.no, er eid av Aftenposten og VG. Og styreleder i E24, administrerende direktør i VG, Torry Pedersen, ga ingen støtte til Djuve. (...)

- Jeg er glad for å bli sitert, men når du leser 200 millimeter med bare stoff fra DN, det er noe helt annet. Da blir jeg irritert, sa Djuve, som varslet at han kommer til å klage til redaktørene. (...)

Tar oppgjør med klippjournalistikken
journalisten.no 9.5.2009
(...) Per Valebrokk i E24 forstår Djuve sett fra sistnevntes ståsted, men mener at dette er hakk i plata fra DN-sjefen. Valebrokk sier Djuve rett og slett er nødt til å venne seg til tanken. Som Hauger i Kampanje er han opptatt av at klippsakene skal være korte og at opphavet skal siteres skikkelig. (...)

Diverse artikler

Kan miste «The Thief»
vg.no 21.6.2014
Heftig navnefeide om luksushotell

Petter Stordalens prestisjehotell «The Thief» risikerer å bli navnløs. Hotellkongen hevder at et gullkortmedlem snappet varemerket like foran øynene på ham. (...)

Hotellkongen har nylig tapt varemerkerettighetene til Nordic Choice Hotels sin store luksussatsing «The Thief» på Tjuvholmen i Oslo. Hotellet åpnet i januar 2013, men eieren søkte aldri om varemerkebeskyttelse. Tabben kan vise seg å bli kostbar. (...)

Vil saksøke
Den to år gamle navnefeiden vil ikke avblåses med det første. Beslutningen til Patentstyret har ankefrist 10. august. Røssland har dekket på forhandlingsbordet, men hotellkongen nekter å være gjest. Han vil gå til sak.

– Vi kommer til å saksøke ham. Vi skal gå «all the way», og det kommer til å koste ham skjorta. Vi skal ikke betale ham fem øre, sier advokat Christensen.

– Hvorfor søkte dere ikke om navnerettighetene på et tidligere stadium?

– Fordi vi ikke visste om vi skulle bruke navnet på dette tidspunktet. Da vi skulle søke, hadde han allerede gjort det foran trynet på oss. (...)

(Anm: Betalte «tyven» for «The Thief». «Ikke fem øre» ble 250 000 kroner (vg.no 7.6.2015).)

Knusende nederlag for norsk gründer
digi.no 3.4.2013
Den norske IT-gründeren Jørn Lyseggen fikk ikke medhold i at hans selskap, Meltwater Group, opererer en søketjeneste.
Nyhetsgigant vant prinsipielt viktig rettsak.

Den norske IT-gründeren Jørn Lyseggen har gjort stor suksess med Meltwater, en nettbasert overvåkingstjeneste for nyheter. Men nå ryker selskapet på problemer. Det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP) har nemlig vunnet en viktig seier i en amerikansk rettsak som ble anlagt i fjor vinter.

I Norge har imidlertid Meltwater og mediebedriftene kommet til et forlik. (...)

Kritisk til ulik sitatrett
journalisten.no 28.12.2012
VGTV mener ny kringkastingslov gir urimelig forskjellsbehandling av nyhetsutdrag.

Kringkastingsloven utvides og endres fra nyttår. Det innebærer blant annet at de hittil uregulerte radio- og tv-sendingene på nett legges inn under loven.

- Vi får en innskrenkning av vår virksomhet ved at vi blir omfattet av kringkastingsloven. Men samtidig blir loven endret, slik at vi kan fortsette å gjøre ting vi allerede har hatt mulighet til, sier leder av VGTV, Thomas Manus Hønningstad.

Det han liker dårligst ved den reviderte loven er at retten til korte nyhetsutdrag kun gjelder for tv-kringkastere, det vil si kanaler som blant annet avvikler sendingene sine i sanntid. Audiovisuelle bestillingstjenester, som seerne selv avgjør når de vil se på, er holdt utenfor i denne sammenhengen. (...)

– Ikke stopp fotballstrømmen
itavisen.no 24.6.2011
(...) Nettet kryr av ulovlige nettsteder som strømmer alt fra fotball og annen idrett til filmer og populære TV-serier.

Vil stoppe uvesenet
Dette vil nå den britiske kommunikasjons- og teleministeren Ed Vaisey sette en stopper for. Sammen med rettighetshaverne har han kommet til at det må settes inn drastiske tiltak.

Vaisey vil rett og slett blokkere nettstedene som ikke har betalt for strømme-rettigheter, på samme måte som barneporno, terror og nettsteder som driver med ulovlig salg av medikamenter.

- Ren sensur
Dette er ren sensur, mener nettrettighetsorganisasjonen Open Rights Group (ORG).

- Det er uakseptabelt at næringsinteresser og regjeringen samarbeider om en slik politikk. Sensurforslag må diskuteres offentlig, sier ORG-leder Jim Killock til BBC. (...)

Agderposten trakk Gelius-sak
journalisten.no 24.6.2011
Faksimile av Agderpostens oppslag fredag 17. juni hentet fra Retriever.

Fikk kritikk, avpubliserte sitatsak fra VG. – Var ikke viktig nok for oss, sier ansvarlig redaktør. (...)

Ingen undersøkelser
Årsaken til at Agderposten valgte å trekke saken er, ifølge Rød, at de ikke ville gjøre egne undersøkelser i saken.

– Ettersom vi på en hektisk fredag ikke hadde tid til å gå inn i sakens realiteter valgte vi å avpublisere den. Saken var ikke viktig nok for oss til at vi ville gå inn i den på selvstendig grunnlag, sier Rød.

– Ikke heldigste måten
Agderpostens redaktør tar selvkritikk for måten saken ble løst på.

– Å trekke saken var ikke den heldigste måten å håndtere den på. Prinsippene er klare, og vi har selvsagt vårt ansvar for hva vi publiserer. Det ansvaret tar. Nå vil vi bruke denne saken til å lære av. (...)

Trykket beklagelse
Lørdag fulgte VG opp fredagens sak med å trykke følgende beklagelse:

«VG skrev i går om Bogstad skole i Oslo. Fylkesmannen refser skolen for aldersblanding/ gruppeorganisering av elever etter faglig nivå, som er i strid med loven. I den forbindelse kom VG i skade for å trykke bilder av skolens tidligere leder av driftsstyret, Jon Gelius, som er tatt i en annen sammenheng. Det beklager VG. Ved en glipp falt et av sitatene ut, nemlig årsaken til at Gelius ikke ville kommentere Fylkesmannens avgjørelse: «Jeg har ikke hatt noe å gjøre med Bogstad skole på over ett år. Jeg kjenner ikke den siste saksgangen eller vurderingen». VG beklager feilen. Gelius mener at det ikke er dekning for å karakterisere Bogstad skole som en eliteskole.» (...)

– Kampanjen er på viddene
journalisten.no 19.10.2010
Ansvarlig redaktør Lars Helle mener NJ har inntatt et gammeldags standpunkt til hvordan man skal sikre opphavsretten.

Dagbladet kritisk til at Norsk Journalistlag støtter «Dele – ikke stjele».

Norsk Journalistlag (NJ) står som en av 37 opphavsrettsorganisasjoner bak kampanjen «Dele – ikke stjele», som nylig leverte en høringsuttalelse til Kulturdepartementet. Uttalelsen inneholder forslag til hvordan opphavsretten kan styrkes på internett.

Kort oppsummert foreslår de å gjøre det lettere for rettighetshaverne å finne ut hvem som har drevet med ulovlig fildeling, slik at disse kan rettsforfølges. Det har fått Dagbladet til å reagere. (...)

Vi har valgt journalistikken
DEBATTINNLEGG: Jahn-Arne Olsen - Generalsekretær i Norsk Journalistlag
dagbladet.no 15.10.2010
Derfor er Norsk Journalistlag positiv til forslagene fra kampanjen «Dele, ikke stjele».

Det vil neppe være mulig å ta betalt for journalistikk på digitale plattformer uten at opphavsretten respekteres. Da må man også kunne beskytte seg mot dem som ulovlig sprer gratisversjoner av det samme produktet.

Det er en av grunnene til at Norsk Journalistlag er positiv til forslagene fra kampanjen «Dele, ikke stjele». Respekt for opphavsretten er avgjørende for at kunstnere, journalister og andre skal kunne utøve sitt virke. Det betyr ikke at vi har tatt stilling til alle detaljene i forslagene, men det er bedre enn en tomhendt hytting mot verdens urettferdig. (...)

– Dette blir dobbelt galt
journalisten.no 12.10.2010
Ikke bare stjal Fred. Olsen artikkelen til Lars Johnsen, de gjorde ham like godt til medarbeider i bladet deres.

Drammens Tidende-journalist Lars Johnsen hadde egentlig tenkt å la Fred. Olsens magasin «Linjen» å gå i søppelbøtta da han fikk det for et par dager siden. Men som tidligere sjømann klarte han ikke la bladet passere uten å ha tittet i det. Da fikk han seg litt av en overraskelse. Midt inne i bladet fant han sin egen artikkel. (...)

Nettaviser stjeler fra hverandre
digi.no 3.12.2009
(...) Over 75.000 nettsteder driver gjenbruk av avisartikler som bare én eller et fåtall av redaksjoner betaler for, viser undersøkelsen.

101.000 avisartikler er overvåket i løpet av en periode på en måned, og resultatet viser at hver artikkel i gjennomsnitt dukket opp, uautorisert, på fire forskjellige nettsteder. (...)

Kartleggingen ble offentliggjort tirsdag, og sammenfalt med en høring amerikanske konkurransemyndigheter holdt om fremtidens journalistikk i internettalderen. (©NTB)

Tidenes bokavtale» må reforhandles
digi.no 21.9.2009
USAs justisdepartement har sterke innvendinger mot Googles forlik med forfattere og forleggere.

Det ble seint fredag kveld klart at forliket som Google inngikk i oktober i fjor med forfatterforeningen Authors Guild og forleggerforeningen Association of American Publishers om digitalisering av bøker, må revideres på vesentlige punkter før den kan godkjennes i det amerikanske rettssystemet. (...)

USA protesterer mot Googles bokavtale
aftenposten.no 19.9.2009
Justisdepartementet i USA anbefaler domstolen i New York til å avslå en avtale med Google om å publisere millioner av bøker på Internett.

Nett- og søkemotorgiganten Google har som visjon å samle allverdens informasjon, og de siste årene har selskapet arbeidet med å digitalisere bøker for å gjøre disse tilgjengelige for publikum.

Blant annet har Google inngått avtale med en rekke amerikanske biblioteker for å digitalisere deres bokarkiver. Dette er en avtale som har fått forfattere og forleggere til å se rødt. Resultatet er at Google kun publiserer bøker der opphasretten er gått ut på dato. Men også de andre bøkene ønsker Google å selge i digital versjon på Internett. (...)

Fortsatt kjendismiddag hos TV Norge
e24.no 16.9.2009
TV3 er selv aktuell med programmet «Klokka åtte hos meg» som er et lignende program hvor deltakerne skal møtes til middag, men i motsetning til TV Norges variant, uten kjendiser. Med argument om at TV Norge har brutt åndsverkloven med sitt programkonsept, forsøkte TV3 å stanse sendingene av «4 Stjerners Middag – halv åtte»som startet 10. august.

TV Norge får imidlertid fortsette sendingene etter avgjørelsen i Oslo byfogdembete. (...)

Mener Google undergraver opphavsretten
digi.no 11.9.2009
USAs copyright-sjef Marybeth Peters advarer mot å godkjenne Googles bokavtale.

Googles kontroversielle forlik med amerikanske forleggere og forfattere om skanning og nettpublisering av bøker som ikke lenger er tilgjengelig på papir, var i går gjenstand for en høring i den amerikanske kongressen. (...)

Apple brøler mot norsk it-mus
dagensit.no 4.9.2009
Krever norsk varemerke stanset.
It-giganten Apple vokter nøye på sine varemerker. Det har Ronny Kvist Sørli fått merke. Nå forsøker Apple å stanse hans nettjeneste og varemerket mobiime. (...)

Google har fått patent på forsiden sin
digi.no 3.9.2009
Minimalistisk kan være innovativt, ifølge USAs patentkontor.
Brukergrensesnittet på forsiden til Google Search er svært enkelt og minimalistisk. Man skulle kanskje tro at dette er noe som er ganske så selvfølgelig å designe, men Google og USAs patentkontor ser det annerledes.

I går fikk nemlig Google innvilget et patent på designen til selskapets forside. Patentsøknaden ble levert inn i 2006, men skal bygge på et designpatent Google søkte om i 2004 og fikk innvilget i 2006. Dette dreier seg mest om designen til søkeresultatsidene. (...)

TV3 går i strupen på TVNorge
e24.no 31.8.2009
Tv-giganter barker sammen i retten. Britiske ITV og Viasat Broadcasting kvesser kniven og anklager TVNorge for plagiat av kokkeserie. (...)

Vil kopibeskytte nyheter
itavisen.no 29.7.2009
(...) Nå også nyheter
Nyhetsbryåene har derimot så langt ikke prøvd å kopibeskytte sitt materiale med såkalt DRM (Digital Rights Management). (...)

Utstyres med tags
Nyhetsbyrået AP (Associated Press) sier i en pressemelding (som takk og lov ikke er kopibeskyttet!) at de nå kommer til å utstyre alle sine nyhetsmeldinger med tags, merker som gjør det mulig å spore opp originalen og dermed avsløre tyveri.

Teknologen kommer fra London-baserte Media Standards Trust, en ideell organisasjon som tar sikte på å utvikle standarder for beskyttelse av nyhetsmedier på nett.

Legger «omslag» rundt nyhetene
Teknikken består i å legge en såkalt «wrapper» (omslag) rundt teksten, slik at den verken kan kopieres eller legges inn på andre nettsider via f-eks. XML eller RSS-feed uten tillatelse fra AP.

Vi regner med at det fortsatt vil være mulig å sitere nyhetsmeldinger... (...)

- Ingen har opphavsrett på historien
dagbladet.no 25.7.2009
Jan Guillou mener Fløgstad-debatten er særegen for Norge.

- TULLETE: Jan Guillou mener det må en del «tullete mennesker» til for å sette i gang debatten som nå verserer i norske medier. (...)

Etterforsker Google
na24.no 3.7.2009
Nettkjempen kan ha brutt konkurranseloven.

Google skannet inn og la ut hele bøker og manuskripter på sin egen satsing online boksatsing, og fikk forleggerne og forfatterne på nakken. Forfatterne og forleggerne mener at Google brøt opphavsrettighetene.

Partene inngikk et forlik i fjor der Google betaler 125 millioner dollar for å unngå en rettssak. I bytte fikk Google tilgang på nettbasert salg og annonser.
Google meldte i forrige uke at det amerikanske justisdepartementet sendte en forespørsel om å få tilgang på informasjon rundt avtalen. (...)

Stjeler som ravner?
mediekritikk.no 19.6.2009
Gudmund Hernes i polemikk med Aftenposten: Hvor går grensen mellom sitering og plagiering? (...)

EU-indgreb kan underminere Facebook
business.dk 18.6.2009
Skrappe krav på vej til Facebook og andre netværk om, hvilke personlige oplysninger de må give videre til partnere.

Det er absolut ikke i orden, at personlige oplysninger lagt ud på det sociale netværk Facebooks netsted kan ses og bruges af Facebooks samarbejdspartnere.

Det mener EU, som er langt i overvejelserne om et indgreb mod Facebook for at beskytte privatlivets fred. Det kan blive et alvorligt stød mod Facebooks forretningsmodel. (...)

Harry Potter forfatter beskyldt for plagiat
berlingske.dk 17.6.2009
Forfatteren er under anklage for at have stjålet dele af sit Harry Potter-univers fra en mindre kendt fantasybog. (...)

Ophavsretseksperten, Søren Sandfeld Jakobsen, som er lektor, ph.d. ved Copenhagen Business School, er lige så skeptisk i forhold til arvingernes søgsmål: »Jeg kender ikke sagen i detaljer, men hvis Adrian Jacobs blot har skabt konturerne af et univers, Rowling er gået videre med, har arvingerne ikke en chance i retten.«

Han sammenligner sagen med sagsanlægget mod Dan Brown. Forfatterne Richard Leigh og Michael Baigent, hævdede for et par år siden, at Browns bestseller »Da Vinci Mysteriet« var et plagiat af deres »Helligt blod, hellig gral«. Det britiske retssystem delte ikke den opfattelse. (...)

- Hvem har retten til Ida?
kampanje.no 17.6.2009
Kristine Schei er partner og advokat i advokatfirmaet Thommessen i avdelingen for immaterialrett, markedsføring og media. Schei er også leder for Næringslivets konkurranseutvalg.

Advokat Kristin Schei i Thommessen mener varemerket knyttet til fossilet Ida hører hjemme hos Naturhistorisk Museum. (...)

I Norge oppnår man enerett til et varemerke enten ved at varemerket blir alminnelig kjent (innarbeidet) eller ved registrering i Patentstyrets varemerkeregister. Hvis et varemerke er innarbeidet, kan ikke andre få registrert et forvekselbart varemerke. (...)

Andres forsøk på å utnytte den verdien museet og Hurum har skapt, vil være i strid mot markedsføringslovens regler om urimelig etterligning, lovens § 30, og er i strid med kravet om at næringsdrivende må opptre i samsvar med god forretningsskikk, lovens § 25. (...)

Forbudt å indeksere uten lov
digi.no 2.6.2009
- Gjeldende rett er problematisk, sier Jon Bing etter omstridt dom i Oslo tingrett.
Skal indeksering av søketjenester på nettet kreve samtykke fra opphavspersoner? Det har Oslo tingrett som den første rettsintans i Norge nå tatt stilling til.

- Vi kopierer ikke innholdet, men analyserer det ved hjelp av våre algoritmer.

- Hvis du har publisert informasjon på internett så mener vi at du ikke kan nekte andre å analysere innholdet, sier Magenta News-sjef Jørn Lyseggen til digi.no.

Selskapet hans ble forrige uke dømt i Oslo tingrett, og må betale 4,4 millioner kroner til Mediebedriftenes Klareringstjeneste for å ha krenket nettavisers opphavsrett. (...)

Massivt angrep mot Google
kampanje.no 29.5.2009
- Google opptrer med frekkhetens nådegave, sier MBL-sjef. En samlet europeisk mediebransje angriper nå Google.

Leder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Ivar Rusdal, mener den europeiske mediebransjen er truet av Google og at søkemotorgiganten viser manglende respekt for opphavsretten.

- Rett og slett frekk
Nå står en samlet europeisk mediebransje bak en bekymringsmelding. Rettslige skritt vurderes.

- Hele mediebransjen er inne i sin største krise noen gang. Når vi i tillegg opplever denne formen for tyveri, som det vitterlig er, og som nå Google News forsøker seg på, er grensen nådd. Deres fremgangsmåte er rett og slett frekk. Dette gjelder enten man er en stor eller liten pirat. Tyveri er tyveri, sier Rusdal i en pressemelding.

Han sitter også i styret i den europeiske utgiverorganisasjonen ENPA, som i dag sender ut bekymringsmeldingen.

ENPAS direktør, Valtteri Niiranen, etterlyser større forståelse fra Google. (...)

– Full seier for opphavsretten
journalisten.no 26.5.2009
Medieovervåkeren Meltwater News må ut med 4,4 millioner til utgivere og opphavspersoner.

Mediebedriftenes Klareringstjeneste seiret i Oslo tingrett. Avgjørelsen er viktig for mediebedriftene og opphavsmennene, som i hovedsak er NJs medlemmer. Dommen, som kom i går, ga Klareringstjenesten medhold i at medieovervåkernes indeksering og bruk av MBL-bedriftenes innhold krever avtale om vederlag. (...)

Han mener dommen befester kildenes kontroll over eget innhold og bruken av dette. Engen kaller dommen en viktig seier for rettighetshaverne. (...)

Meltwater mente at selskapet ikke lenger trengte å betale vederlag for elektroniske kopier som blir formidlet til kundene. Ifølge Meltwater må klarering enten gjelde alle eller ingen aktører, og selskapet viste blant annet til at Google News ikke betaler i dag. (...)

(Anm: Klareringstjeneste AS (klarering.no).)

Det usagte i norsk presse
NINA WITOSZEK, professor og forfatter
aftenposten.no 9.3.2009
SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer.

DET VAR ET ORDTAK i de tidligere kommuniststatene: «Det som ikke står i avisene, eksisterer ikke!». Kommunistpartiet trengte ingen mental saltomortale for å bortforklare. Pressen bare utraderte «ufordøyelige» deler av virkeligheten ved ikke å omtale dem. Sovjet-imperiet var et sted hvor arbeidsløshet, fattigdom eller kriminalitet ikke eksisterte. Det fantes ingen homoseksuelle, ingen dissidenter og intet Gulag. (...)

Er opphavsrett viktigere enn personvern?
dagbladet.no 27.2.2008
(Dagbladet.no): Ønsker vi et samfunn der hensynet til opphavsretten og underholdningsindustriens næringsinteresser går på bekostning av personvernet og rettssikkerheten, og der private aktører i økende grad gis sanksjonsmyndighet på vegne av samfunnet?

I dag lanserer Ronald Bye og Finn Sjue boka «Overvåket». Der skriver forfatterne om det de kaller «et nytt overvåkingskompleks» muliggjort av informasjonsteknologien, med myndighetene, kommersielle aktører og ulike nettverk som sentrale aktører. (...)

- Märtha Louise stjeler
kjendis.no 28.9.2007
(Dagbladet.no): Flere av eventyrene i den nye boka «Eventyr fra jordens hjerte», som prinsesse Märtha Louise er hovedredaktør for, er oversatt av Odd Bang-Hansen, faren til NRKs pensjonerte filmanmelder Pål Bang-Hansen (70). (...)

Hvem eier en tidsskriftartikkel?
Charlotte Haug
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2357
Spørsmål om åpen tilgang til artikler og spørsmål om opphavsrett til de samme artiklene er uavhengige av hverandre og må drøftes hver for seg (...)

Alle deltakere i diskusjonen om åpen tilgang og opphavsrett må være ærlige nok til å innrømme at det er både egeninteresser og idealistiske motiver hos de fleste impliserte. Åpen tilgang til informasjon er et gode, men kan miste mye av sin verdi hvis ingen har interesse av å kvalitetssikre informasjonen. Opphavsrett gir mulighet til å ha kontroll på informasjonen som spres og til å få fortjeneste - både for tidsskrifter og forfattere. (...)

Anklages for omfattende plagiat
forskning.no 24.8.2007
En tysk økonom og miljøforsker som blant annet har jobbet på klimaforskningssenteret Cicero i Oslo, er beskyldt for over flere tiår å ha skrevet artikler som var plagiater av andre forskeres arbeid. (...)

Åpner NRK-arkivene
dagensit.no 15.12.2006
It-meldingen: Arkivene til NRK og Nasjonalbiblioteket skal digitaliseres, og gjøres gratis tilgjengelig. (...)

Google porno-dømt
vg.no 22.2.2006
(VG Nett) Nettgiganten er dømt for å ha vist frem små pornobilder gjennom sin søketjeneste «Google Image Search». (...)