MinTankesmie

- Ondskapens forsker.

(Anm: Ondskapens forsker. Philip Zimbardo forsker på menneskelig svakhet - hvordan det kan gå galt med selv de beste av oss. - I løpet av kort tid kan jeg få helt vanlige mennesker til å gjøre grusomme ting, sier mannen bak det brutale Stanford-eksperimentet. Førti år senere bruker sosialpsykolog Philip Zimbardo lærdommen om hvordan folk blir onde, i det godes tjeneste. Stanford-universitetet, California, 1971: En gruppe studenter er samlet i universitetets kjeller. Den er innredet som et fengsel, og studentene er kledd i uniformer eller fengselsdrakter, etter hvilken rolle de tilfeldig er blitt tildelt. I kontrollrommet sitter den unge forskeren Philip Zimbardo. Han vil undersøke hvilken psykologisk effekt den totalitære fengselskonteksten har på mennesker. Alt er bare på liksom i kjelleren, det vet alle de involverte. Likevel begynner de snart å oppføre seg som om dette er blodig alvor. De går opp i rollene. Etter bare halvannet døgn får en av de innsatte voldsomme angstanfall og hyler at han vil ut. Fangene gjør opprør, og vokterne slår hardt ned på dem. De fratar fangene grunnleggende rettigheter, selv tilgangen til toalettet blir et privilegium. De ydmyker dem, de setter fangene opp mot hverandre. Etter få dager er situasjonen i ferd med å komme fullstendig ut av kontroll. Lederen for eksperimentet, Zimbardo, har sluttet å reagere. Vokternes overgrep er blitt rutine. Han våkner først da kjæresten, som senere skal bli hans kone, kommer på besøk til «fengselet» den femte dagen. Hun begynner å gråte da hun ser mishandlingen, og vil vite hvordan han kan stå ansvarlig for den. Dagen etter avslutter Zimbardo det som skulle vært et to ukers eksperiment. (forskerforum.no 5.10.2011).)

- Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om.

(Anm: Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om. Stanford Prison Experiment fra 1971 viste at alle mennesker kan bli onde – eller gjorde det egentlig det? Stanford Prison Experiment måtte avbrytes etter seks dager i 1971. Da var «vokterne» blitt grusomme og «fangene» brøt sammen. (…) Det kan ikke lenger brukes til å forklare nazistene i andre verdenskrig, vanlige soldaters tortur av fanger, eller som bevis for at vi alle har ondskap i oss – at ingen er bedre enn andre. (aftenposten.no 17.9.2018).)

- Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 - (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

- Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Vestre Viken utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika (1). Den nasjonale retningslinjen åpner for vedlikeholdsbehandling med antipsykotika ut over to år (2), og vi har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av slik behandling for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2018.)

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Tidsskr Nor Legeforen. 11.2.2021.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Hvorfor psykopatens løgner aldri tar slutt. Løgn blir ofte trukket frem som psykopatens største varemerke. Om psykopaten hører vi ofte at «du vet han/hun lyver, for de åpner munnen», eller «psykopaten lyver selv når sannheten er et bedre alternativ». Patologisk lyving er Dr. Robert Hare`s psykopatkriterie nummer fire.

(Anm: Hvorfor psykopatens løgner aldri tar slutt. Løgn blir ofte trukket frem som psykopatens største varemerke. Om psykopaten hører vi ofte at «du vet han/hun lyver, for de åpner munnen», eller «psykopaten lyver selv når sannheten er et bedre alternativ». Patologisk lyving er Dr. Robert Hare`s psykopatkriterie nummer fire. Om psykopaten lyver så mye som litteraturen påstår vil jeg bestride litt lenger ned i denne teksten. Men noe som er ubestridelig er at psykopaten lever i en slags fantasiverden, og benytter seg av flere måter å lyve på enn direkte usanne utsagn. (aftenposten.no 4.8.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. (– Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten.) (- Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken.)

(Anm: Disse yrkene tiltrekker seg flest psykopater. Noen yrker tiltrekker seg flere psykopater enn andre, og Anders’ yrke er i toppen. Ekspert forteller hva du bør gjøre hvis du jobber sammen med en psykopat. Psykopater beskrives gjerne som empatiløse og kyniske. Men hvilke yrker er mest populære blant psykopater? Det har psykolog Kevin Dutton undersøkt i boken The Wisdom of Psychopaths: What Saints, Spies, and Serial Killers Can Teach Us About Success. Dutton har kommet frem til de ti yrkene som tiltrekker seg flest og færrest psykopater. Se listene over de ti mest og minst populære stillingene blant psykopater nederst i saken. (…) Advokat i toppen. Anders Flatabø har yrket med nest flest psykopater – advokat. – Advokatyrket er et yrke der man får ganske mye makt og innflytelse hos klienten. Klienten stoler på det advokaten sier, stort sett. I tillegg er det, særlig i retten, en arena der en advokat kan få boltre seg og få mye oppmerksomhet. (…) Flatabø er enig. – Jeg vil først og fremst si at man bør komme seg unna. Hvis man jobber sammen med en psykopat, bør man høre med kolleger og andre på arbeidsplassen eller tidligere arbeidsplasser. (...) – Kom deg unna Psykolog Engen Nilsen er ikke i tvil om hva man bør gjøre hvis man tror at man jobber sammen med en psykopat. Da kan man dele erfaringer, råder han. (vg.no 22.9.2022).)

- Hva er en psykiater? Ja, en psykiater er en lege som er spesialist på psykiske sykdommer. Men hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater?

(Anm: Thomas Olafsen. Hva er en psykiater? Ja, en psykiater er en lege som er spesialist på psykiske sykdommer. Men hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater? Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening er klar på at hovedoppgaven til psykiatere er å behandle mennesker med psykiske lidelser i tråd med oppdatert faglig kunnskap. Han understreker at psykiatere ikke ønsker en begrenset behandlerrolle som medikamentforskrivere. Han forklarer at psykiatere har et særlig ansvar for å ta faglig ledelse, både i utformingen av behandlingen til den enkelte pasient og i det psykiske helsevernet generelt. Han mener dagens psykiatere i Norge har en vei å gå og at lederrollen er den mest forsømte delen av psykiaterrollen i Norge i dag. (…) I denne podcast-episoden forteller Lien også om egne erfaringer med å delta aktivt i samfunnsdebatten. Er politikerne lydhøre overfor innspill fra fagpersoner? Hele episoden kan høres her: (…) (forskning.no 28.10.2022).)

- Tegnene: Avslør psykopaten på påskefjellet. Påska er «høytid» for psykopatene blant oss.

(Anm: Tegnene: Avslør psykopaten på påskefjellet. Påska er «høytid» for psykopatene blant oss. Nå avslører ekspertene de skjulte tegnene som røper han eller henne – i bakken, på hytta, på afterski eller når familien spiller brettspill. En person med psykopatiske trekk forteller selv hvordan han oppfører seg på påskeferie. PSYKISK SPILL: Det finnes mange måter å oppdage en psykopat rundt oss på, problemet vil være å avsløre dem. To eksperter gir helt konkrete eksempler på hvordan mennesker med psykopatiske trekk oppfører seg på ferie – og behandler de rundt seg. (…) Det er når en person med psykopatiske trekk drikker alkohol, at vedkommende mister de siste hemningene, skal vi tro Torgersen. Som i og for seg er vanlig for de fleste mennesker. - Men behovet for dominans blir større for en med psykopatiske trekk. Torgersen trekker fram «det klassiske»: Ettersom festen går sin vante gang, drikker han kanskje mer og mer, og blir mer irritabel og aggressiv – gjerne sjalu om dama snakker med andre menn. - Du sier han? - Ja, men det finnes selvsagt psykopati hos begge kjønn. Det kan vi komme tilbake til etterpå. (dagbladet.no 5.4.2023).)

- Studie: Psykopatiske trekk forsterkes med alderen. De er uforsiktige, følelsesløse og noen ganger ondskapsfulle. (- Tidligere forskning har vist at den psykopatiske atferden mykner med alderen. Men en ny studie er av motsatt oppfatning, nemlig at atferden blir verre etter fylte 50 år.)

(Anm: Studie: Psykopatiske trekk forsterkes med alderen. De er uforsiktige, følelsesløse og noen ganger ondskapsfulle. Til nå har man trodd at psykopaten blir mildere med årene, men ny forskning viser det motsatte. Man assosierer psykopati med mangel på emosjoner og fravær av medfølelse. En person som lyver, bedrar, stjeler, manipulerer og sier og gjør slemme ting bare for å få et kick av det. Begge deler kan stemme Tidligere forskning har vist at den psykopatiske atferden mykner med alderen. Men en ny studie er av motsatt oppfatning, nemlig at atferden blir verre etter fylte 50 år. Universitetslektor og dosent i personlighet- og sosialpsykologi ved Högskolan Vest i Sverige, Petri Kajonis, mener at begge deler stemmer. – Selv om det kan se sånn ut, motsier ikke studiene hverandre, sier han og fortsetter: – Alle mennesker, inkludert psykopater, «modnes» med alderen og blir mindre destruktive i sitt uttrykk, mens personlighetstrekk, inkludert psykopati, endres ikke, da de er genetisk drevet. (vg.no 6.2.2023).)

(Anm: Andersen DM, Veltman E, Sellbom M. Surviving Senior Psychopathy: Informant Reports of Deceit and Antisocial Behavior in Multiple Types of Relationships. Int J Offender Ther Comp Criminol. 2022 Nov;66(15):1703-1725.)

- Psykolog: 9 tegn på at du har vokst opp med psykopat-foreldre. Barn som har vokst opp med en forelder med psykopatiske trekk, kan bli påvirket resten av livet, ifølge eksperter.

(Anm: Psykolog: 9 tegn på at du har vokst opp med psykopat-foreldre. Barn som har vokst opp med en forelder med psykopatiske trekk, kan bli påvirket resten av livet, ifølge eksperter. Her er tegnene på hvordan en slik type oppvekst kan se ut, fra tidlig alder til tenårene. – Psykopaten tar ikke bare regi over sitt eget liv, men også over andres. De tar ikke hensyn eller respekterer andres følelser og behov. De mangler empati, sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle, til VG. Også psykopater får barn. Flertallet av de som vokser opp med en forelder med psykopatiske trekk, vil i voksen alder jobbe nok med seg selv til at de klarer å komme seg vekk fra den negative påvirkningen det har, sier Nordhelle. Men det er imidlertid ikke gitt for alle. (vg.no 5.12.2022).)

- Latteren som avslører kvinnelige psykopater. Flere tegn kan avsløre den kvinnelige psykopaten, ifølge studier: Både latteren, smilet, talemåten og blikket. (- Trakasseringen er en måte å føle seg superior overfor andre på - men i virkeligheten har kvinnelige psykopater mindreverdskomplekser.) (- Studier har pekt i retning av at kvinner i større grad lar det gå ut over familie og nær omgangskrets.)

(Anm: Latteren som avslører kvinnelige psykopater. Flere tegn kan avsløre den kvinnelige psykopaten, ifølge studier: Både latteren, smilet, talemåten og blikket. Nå viser ekspertene deg hva du bør se etter, og hvordan du kan vite om kvinnen foran deg er en psykopat. SKILLER SEG UT: Den kvinnelige psykopatens latter kan avsløre henne, ifølge forskning. - Kvinnelige psykopater bruker gråt og liknende følelser som en manipuleringstaktikk i større grad enn det mannlige psykopater gjør. De er flinkere til å ta offerrollen, virke sårbare og stakkarslige - spiller på sin kvinnelige list. Det sier psykolog, advokat og forfatter Grethe Nordhelle. Hun har gjennom sitt arbeid møtt mange mennesker med psykopatiske trekk. - Hva kjennetegner en kvinnelig psykopat? - Hun gir seg aldri, og kan «gå over lik» for å få det slik som hun vil. De er sjelden fysisk farlige, men driver desto mer med psykisk terror når de ikke har andre i sin hule hånd. I nære relasjoner er den kvinnelige psykopaten en virkelig plage som kan gjøre stor skade på de rundt - spesielt barna. (…) Vreden kommer fram Ifølge Nordhelle kan det være vanskelig å avsløre en kvinnelig psykopat. - Jeg tror alle som er medgjørlige, ikke sier ifra og gir komplimenter kan holde seg inne med en kvinnelig psykopat i lang tid. De er ofte sjarmerende overfor andre som ikke truer deres selvbilde. Det er først når du blir en trussel eller går imot hennes ønsker at den psykopatiske siden kommer fram. Hun forteller at små, trivielle ting kan vippe en kvinnelig psykopat av pinnen - som å søle drikke over bordet hun nettopp har dekket, eller snakke mot henne i en diskusjon. - Da kommer vreden fram - det kan være både overraskende og ubehagelig for de rundt. De reagerer ofte svært sterkt på ting andre ikke engang ville tenkt over. Trakasseringen er en måte å føle seg superior overfor andre på - men i virkeligheten har kvinnelige psykopater mindreverdskomplekser. (…) - Studier har pekt i retning av at kvinner i større grad lar det gå ut over familie og nær omgangskrets. Fokuset er alltid egen vinning, og forskning har tidligere vist at psykopatiske trekk er korrelert med evnen til å bedømme sårbarhet hos andre, sier Moe, og fortsetter: - Personer med psykopatiske trekk er dyktige til både å detektere sårbare «ofre», men også flinke til å forstå hvordan de kan bruke denne kunnskapen til å utnytte andre på en effektiv måte. (dagbladet.no 8.11.2022).)

- Psykopatisk mor: 11 kjennetegn.

(Anm: Psykopatisk mor: 11 kjennetegn. Psykolog Grethe Nordhelle har møtt flere klienter med en psykopatisk forelder. Nå avslører hun 11 tegn som kjennetegner en psykopatisk forelder - og forteller hva spesielt psykopatiske mødre gjør mot barna sine. Slik ble «Line» manipulert av sin egen mamma. SKREMMENDE OPPLEVELSER: I sin nye bok illustrerer Nordhelle episoder i oppveksten til klienten sin, som hadde en psykopatisk mor. (dagbladet.no 18.12.2022).)

- Sjokk-studie: Ny type psykopater. Psykopati, narsissisme og machiavellisme er personlighetstrekk i den mørke triaden. Nå viser forskning at mennesker med disse personlighetstrekkene også kan føle empati.

(Anm: Sjokk-studie: Ny type psykopater. Psykopati, narsissisme og machiavellisme er personlighetstrekk i den mørke triaden. Nå viser forskning at mennesker med disse personlighetstrekkene også kan føle empati. Se hva de ti kjennetegnene på den ondsinnede empatikeren er, hva ekspertene tenker om funnene - og hvordan du kan avsløre denne typen psykopater. Mennesker med personlighetstrekk i den mørke triaden scorer høyt både på narsissisme, psykopati og machiavellisme. Narsissisme kjennetegnes av egoisme, grandiose forestillinger av seg selv og egen betydning, utnyttelse av andre og lite empati. Psykopati er løgnaktig, manipulerende, antisosial atferd, mens machiavellisme refererer til ufølsom, manipulerende og ødeleggende atferd. Folk med personlighetstrekk i den mørke triaden høpres kanskje ikke så empatiske ut - men forskning viser at det slett ikke alltid er tilfellet. I en studie fra Nottingham University, publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences argumenter forskere for at mennesker med narsissistiske, psykopatiske og machiavelliske trekk også kan ha empatiske trekk. Psykologisk.no har tidligere omtalt studien. (dagbladet.no 27.12.2022).)

- Nye sjokkfunn om psykopater. De ødelegger mennesker og er kjent for å ha null empati. Nå komm er norske eksperter med nye godt bevarte hemmeligheter om psykopatene. Særlig ett kjennetegn vekker oppsikt. (- Hun forteller at psykopaten ofte er ute etter folk og leter etter svakheter han eller hun kan ta deg på.) (- Hvis du lever i et forhold med en person som har dominerende psykopatiske trekk, råder Nordhelle deg til å komme deg vekk.)

(Anm: Nye sjokkfunn om psykopater. De ødelegger mennesker og er kjent for å ha null empati. Nå kommer norske eksperter med nye godt bevarte hemmeligheter om psykopatene. Særlig ett kjennetegn vekker oppsikt. NY INNSIKT: Tre psykologer kommer med nye opplysninger om psykopatene. Særlig ett kjennetegn overrasker. Psykopater kjennetegnes ved at de ønsker og har glede av å skade andre, og ikke minst få kontroll over andre. Det forteller Svenn Torgersen, professor emeritus ved psykologisk institutt ved universitet i Oslo. Den generelle oppfatningen blant forskere og klinikere er imidlertid at personlighetstrekket psykopati avtar med alderen. - Særlig atferd som krever energi, vitalitet og styrke avtar, sier Torgersen og legger til: - Stygge tanker avtar sannsynligvis ikke like mye, og heller ikke intriger og snubletråder man setter ut for folk. (…) Leter etter svakheter Nordhelle forteller at mange opplever at de mister seg selv i nær relasjon med en person som har psykopatiske trekk. - Man må begrense seg såpass mye at man mister seg selv, og mister man seg selv blir alt meningsløst til slutt, sier hun og fortsetter: - Men det er det som er med psykopater; du kan ikke unngå at de ikke reagerer på noe du gjør. Derfor må du sette ned foten og ha noen beskyttelsesmekanismer innabords når de kommer med «faenskapet» sitt. Hun forteller at psykopaten ofte er ute etter folk og leter etter svakheter han eller hun kan ta deg på. Hvis du lever i et forhold med en person som har dominerende psykopatiske trekk, råder Nordhelle deg til å komme deg vekk. (dagbladet.no 27.9.2022).)

- Kan vi forebygge utviklingen av psykopatiske trekk hos barn og unge? – For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet er det viktig at vi ser om det er mulig å forebygge psykopatiske trekk før de blir kroniske, sier forsker.

(Anm: Kan vi forebygge utviklingen av psykopatiske trekk hos barn og unge? – For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet er det viktig at vi ser om det er mulig å forebygge psykopatiske trekk før de blir kroniske, sier forsker. Det finnes en diagnose som få har hørt om at barn kan ha: Atferdsforstyrrelse med begrensede prososiale emosjoner, på engelsk: Conduct disorder (CD) with callous-unemotional trait (CU). Disse trekkene anses være et forstadium til psykopatiske trekk. Ny forskning på ungdommer med denne diagnosen viser dystre tall: – Til tross for intensive tiltak i ungdomsalderen ser det ut til å være vanskeligere å endre denne typen trekk, sammenlignet med når tiltakene settes inn hos yngre barn, sier professor Gunnar Bjørnebekk ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Psykopatiske trekk Psykopati er et begrep som ofte forbindes med løgnaktighet, manipulering og misbruk av mennesker. Trekkene som er forløpere til psykopatiske trekk eller atferdsforstyrrelse med begrensede prososiale emosjoner, inkluderer: – Mangel på anger eller skyldfølelse – Redusert empati – Kald likegyldighet til ytelse på viktige områder – Grunne eller manglende emosjoner (få, svake eller overfladiske følelser). (forskning.no 25.10.2022).)

- Forskere: Syv trekk ved fiendtlige personligheter. (- Forskere har funnet flere kjennetegn som kan kobles til mennesker med fiendtlig personlighet.) (- Vi snakker altså om antagonisten.)

(Anm: Forskere: Syv trekk ved fiendtlige personligheter. Forskere har funnet flere kjennetegn som kan kobles til mennesker med fiendtlig personlighet. Og spesielt en ting går igjen, ifølge studien. Du har garantert lagt merke til det i diverse filmer og TV-serier. Karakteren som står i opposisjon til hovedpersonen eller plottet i filmen, en motstandskraft, nemesis eller skurk, om du vil. Vi snakker altså om antagonisten. «Antagonisme» betyr motstand, fiendskap eller sterk personlig motsetningsforhold, ifølge Store norske leksikon. I studien Uncovering the structure of antagonism har amerikanske forskere undersøkt hvilke faktorer som ligger bak nettopp antagonisme. Studien er publisert i tidsskriftet Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment. Følelsesløshet som størst faktor Totalt 532 personer deltok i studien, der de fikk svare på mer enn 200 spørsmål om hvorvidt de hadde antagonistisk-relaterte trekk. Dette dreide seg blant annet om følelsesløshet, mistillit, frekkhet og det å være selvsentrert. Følelsesløshet, som ble definert som mangel på empati eller bekymring overfor andre, viste seg å ha sterkest kobling til antagonisme. Deretter fulgte antisosial atferd som en forklaring på uhøflig og fiendtlig oppførsel blant de som viste antagonistiske trekk. Generelt sett konkluderte forskerne med at de som fremviste antagonistiske trekk i svært stor grad var selvsentrerte, at de generelt sett var mer mistenksomme overfor andre og at de hadde en vilje til å manipulere dem, skriver Psychology Today. Se de syv hovedtrekkene som ifølge studien er forbundet med antagonisme, nederst i saken. (…) 7 hovedtrekk som er forbundet med antagonisme – Følelsesløshet – Aggresjon – dominerende atferd – Grandiositet (storhetsforestillinger) – Vilje til manipulasjon – Risikovilje eller risikosøkende atferd – Mistenksomhet. (vg.no 4.10.2022).)

(Anm: Sleep CE, Crowe ML, Carter NT, Lynam DR, Miller JD. Uncovering the structure of antagonism. Personal Disord. 2021 Jul;12(4):300-311.)

- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftetPersonality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

- Nye bilder avslører russiske soldaters krigsforbrytelser. Nytt overvåkingsmateriale fra Butsja avdekker hvordan russiske styrker systematisk torturerte og henrettet sivile, ifølge en gransking fra nyhetsbyrået AP.

(Anm: Nye bilder avslører russiske soldaters krigsforbrytelser. Nytt overvåkingsmateriale fra Butsja avdekker hvordan russiske styrker systematisk torturerte og henrettet sivile, ifølge en gransking fra nyhetsbyrået AP. Overvåkingsmateriell fra 4. mars viser at russiske tropper fører ni menn til sine hovedkvarter i Butsja, hvor de ble torturert og drept. En kald og grå morgen 4. mars i år, sleper russiske soldater med seg en sprellende mann inn i en forlatt kontorbygning i den Ukrainske byen Butsja. (…) På denne dagen gjennomførte russiske styrker det de kalte for en «renseoperasjon» i den ukrainske byen Butsja, ifølge nytt overvåkingsmateriale Associated Press (AP) og PBS Frontline har fått tilgang til. Den groteske volden som ble utøvd den dagen, ble senere gjenfortalt av russiske soldater under avlyttede telefonsamtaler. (…) Organisert brutalitet Russiske soldater gikk fra dør til dør for å identifisere sivile mistenkt for å hjelpe ukrainske tropper. De som ikke besto «avhørene» ble torturert og henrettet, viser timer med overvåkingsvideoer, lydopptak og intervjuer. Senere, da alle likene ble funnet strødd langs gatene, kunne det se ut som at blodbadet var tilfeldig. Men dette var strategisk og organisert brutalitet, begått i et område som var under streng russisk kontroll. (aftenposten.no 5.11.2022).)

- Putins adferdstrekk kan omtales som den diabolske triade. (- Slike trekk kombinert med sterkt uttalte asosiale og narsissistiske trekk omtales som den diabolske triade. Den diabolske triade blir tydelig hos Russlands president Vladimir Putin hvis vi sammenstiller følgende: hans barndom og oppvekst, hans væremåte i interaksjon med andre, hans taler og offentlige opptreden og ikke minst hans fremferd overfor meningsmotstandere og andre land.)

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus i psykiatri og psykosomatisk medisin, UiO. Putins adferdstrekk kan omtales som den diabolske triade. En person kjennetegnet ved diabolsk triade forstår kun grensesetting. Hardt må settes mot hardt. Det vil i Putins tilfelle uvilkårlig innebære militær konfrontasjon, skriver psykiater Ulrik Fredrik Malt. Å tro at en slik person til slutt vil innse at han har tapt, er dessverre en utopi. Kombinasjonen av sluhet og falskhet med vekt på egeninteresse og personlig gevinst samt ufølsom, amoralsk og skamløs løgn og manipulasjon av andre betegnes som machiavellisme. Slike trekk kombinert med sterkt uttalte asosiale og narsissistiske trekk omtales som den diabolske triade. Den diabolske triade blir tydelig hos Russlands president Vladimir Putin hvis vi sammenstiller følgende: hans barndom og oppvekst, hans væremåte i interaksjon med andre, hans taler og offentlige opptreden og ikke minst hans fremferd overfor meningsmotstandere og andre land. (aftenposten.no 8.10.2022).)

- Eksperter: Slik håndterer du en narsissistisk kollega. De bruker hersketeknikker, skaper forvirring og får deg til å tvile mer og mer på deg selv. Slik avslører du – og håndterer en narsissistisk kollega. Man skiller mellom to former for narsissisme. Grandios narsissisme og skjult narsissisme. (- Overlege og professor ved Universitetet i Oslo, Jan Ivar Røssberg understreker at mange mennesker kan ha noen narsissistiske trekk.)

(Anm: Eksperter: Slik håndterer du en narsissistisk kollega. De bruker hersketeknikker, skaper forvirring og får deg til å tvile mer og mer på deg selv. Slik avslører du – og håndterer en narsissistisk kollega. Man skiller mellom to former for narsissisme. Grandios narsissisme og skjult narsissisme. Den grandiose narsissisten vil kreve å bli sett hele tiden og er utagerende, mens den skjulte narsissisten opererer mer i det skjulte og vil få deg til å tvile uten at du helt vet hvorfor. (…) Overlege og professor ved Universitetet i Oslo, Jan Ivar Røssberg understreker at mange mennesker kan ha noen narsissistiske trekk. Han forklarer at det er når disse blir for mange at det kan skape problemer
både for vedkommende og for kollegaene rundt. I underkant av én prosent av befolkningen lider av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Men her er tallene usikre. Røssberg forteller at disse sjelden kommer til behandling med kun denne lidelsen, da de i utgangspunktet ikke har evnen til å se at det er noe galt med dem selv. (vg.no 11.1.2023).)

- Psykiaterens Putin-analyse: - Den mørke triaden. Dette er trekkene som plasserer Putin i «den mørke triaden», ifølge psykiater. (- Han truer med bruk av atomvåpen og framstår stadig mer aggressiv i sine uttalelser. - Slike personer vil gå til angrep med alle midler som de har til rådighet, sier Ulrik Fredrik Malt, psykiater og professor emeritus i psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo.)

(Anm: Psykiaterens Putin-analyse: - Den mørke triaden. Dette er trekkene som plasserer Putin i «den mørke triaden», ifølge psykiater. Slik mener ekspertene han bør håndteres under press. MØRKE TREKK: Det er grunn til å være forsiktig med hvordan man håndterer Vladimir Putin, ifølge våre ekspertkilder. De mener at en mann med hans personlighetstrekk kan reagere svært aggressivt under press. De siste dagene har flere uttalt at Russland president Vladimir Putin har malt seg opp i et hjørne. Han truer med bruk av atomvåpen og framstår stadig mer aggressiv i sine uttalelser. - Slike personer vil gå til angrep med alle midler som de har til rådighet, sier Ulrik Fredrik Malt, psykiater og professor emeritus i psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo. Han mener at Putin har mørke personlighetstrekk som gjør at han kan reagere på en farlig måte når han er under press. - Putin har antisosiale, narsissistiske og machiavelliske atferdstrekk. Denne kombinasjonen er det noen som kaller den mørke eller diabolske triaden, forklarer Malt. Det er ikke mulig å stille personlighetsforstyrrelsesdiagnoser på basis av observasjoner og informasjon alene, understreker han, men det er mulig å beskrive atferdstrekk. (…) Narsissistiske trekk Psykolog Jørgen Flor vil heller ikke fjerndiagonistere Putin med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse, men ser at mannen har narsissistiske personlighetstrekk. - Det er åpenbart at Putin både sier og gjør ting som kan være uttrykk for narsissisme. Han framstår truende og ydmykende, og han har oppblåste store tanker om seg selv. Det er det mange som har uten at de påfører andre stor lidelse og død, sier Flor. (dagbladet.no 25.9.2022).)

- Ekspert: Putin har mørke personlighetstrekk. Dette er trekkene som plasserer Putin i «den mørke triaden», ifølge psykiater. (- Slike personer vil gå til angrep med alle midler som de har til rådighet, sier Ulrik Fredrik Malt, psykiater og professor emeritus i psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo.)

(Anm: Ekspert: Putin har mørke personlighetstrekk. Dette er trekkene som plasserer Putin i «den mørke triaden», ifølge psykiater. Slik mener ekspertene han bør håndteres under press. MØRKE TREKK: Det er grunn til å være forsiktig med hvordan man håndterer Vladimir Putin, ifølge våre ekspertkilder. De mener at en mann med hans personlighetstrekk kan reagere svært aggressivt under press. (…) - Slike personer vil gå til angrep med alle midler som de har til rådighet, sier Ulrik Fredrik Malt, psykiater og professor emeritus i psykosomatisk medisin ved Universitetet i Oslo. Han mener at Putin har mørke personlighetstrekk som gjør at han kan reagere på en farlig måte når han er under press. - Putin har antisosiale, narsissistiske og machiavelliske atferdstrekk. Denne kombinasjonen er det noen som kaller den mørke eller diabolske triaden, forklarer Malt. Det er ikke mulig å stille personlighetsforstyrrelsesdiagnoser på basis av observasjoner og informasjon alene, understreker han, men det er mulig å beskrive atferdstrekk. (dagbladet.no 26.9.2022).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)- Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker.

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Sommerfugleffekten (- Derfor krever jeg medikamentfrie behandlingsalternativer,) (- Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H).)

(Anm: Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H). Sommerfugleffekten. Kjære far til en sommerfugl. Det gjør vondt å lese om behandlingen din datter og du har opplevd de siste ti årene. Du har rett i at mennesker i krise trenger omsorg og omtanke, involvering og engasjement. Det er verdier vi ikke kan kjøpe. Det krever en ny måte å møte mennesker i krise. Min viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Det er en tjeneste som setter skadede sommerfugler og deres pårørende i sentrum. En tjeneste som ikke bare ser sykdom – men også ressurser. Økonomi er en del av løsningen. Derfor prioriterer vi psykisk helse og rusbehandling høyere enn somatikk i sykehusene og styrker de kommunale tjenestene. Men penger er ikke nok. Pasientens helsetjeneste handler om å flytte makt fra systemer til mennesker. Brukerstyrte senger, oppsøkende behandling og tilrettelagte botilbud er etablert mange steder. Det reduserer tvangsbruk og skaper trygghet. Brukerorganisasjonene ønsker medikamentfrie behandlingsalternativer. Det skal vi ha i spesialisthelsetjenesten. Valgfrihet handler ikke om kamp mellom privat og offentlig, men om et menneskesyn hvor frihet til å ta egne valg er et grunnleggende premiss. Derfor innfører jeg fritt behandlingsvalg. Derfor krever jeg medikamentfrie behandlingsalternativer. Din datter sa at hun ville være en sommerfugl. Sommerfugleffekten beskriver den store virkningen selv små endringer kan ha på komplekse systemer. Endringen jeg jobber mest for, er hvem som står i sentrum for helsetjenestene. Sommerfugleffekten kommer når pasienten har hovedrollen. (aftenposten.no 31.8.2015).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksarkivar Inga Bolstad. Riksarkivet beskytter ikke staten.

(Anm: Riksarkivar Inga Bolstad. Riksarkivet beskytter ikke staten. Bare parter og forskere kan få fritt innsyn i arkivet fra interneringsleiren på Hovedøya. Det er et politisk spørsmål om loven skal endres slik at også journalister får se de sensitive opplysningene. (nrk.no 12.5.2015).)

- Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten.

(Anm: Riksrevisor: – Manglende åpenhet svekker tilliten til staten. Det er fortsatt store mangler ved arkivering og åpenheten i statlig forvaltning, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener resultatet er nedslående. (riksrevisjonen.no 7.12.2021).)

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? (…) Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal. Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim Dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

- ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. (- Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten.)

(Anm: ARKIVERING OG ÅPENHET I STATLIG FORVALTNING. Riksrevisjonen slakter statlig arkiv-praksis: – Kan svekke tilliten til staten. Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene, mener Riksrevisjonen. – Resultatet av oppfølgingen er nedslående, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. For fire år siden avdekket Riksrevisjonen store feil og mangler i arkivering og journalføring i statlige etater. Tirsdag kom oppfølgings-undersøkelsen. (digi.no 8.12.2021).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Folkemordet banet vei for nazismen og holocaust.

(Anm: Folkemordet banet vei for nazismen og holocaust. Nå beklager Tyskland – og åpner lommeboken. Stadig flere land beklager eller snakker om hundre år gamle folkemord. Er det nødvendig? Listen over land som uttaler seg om fordums forbrytelser, forlenges stadig. Forrige uke sto Tyskland for tur: Unnskyld, sa den tyske utenriksministeren Heiko Maas før helgen. Under en pressekonferanse «tok han oppgjør med landets mørke historie». (aftenposten.no 2.6.2021).)

- Se. Les. Det SKAL gjøre vondt. Den som fornekter dette eller på noen måte mener at det er fortjent, er ikke et anstendig menneske.

(Anm: Commandeur Pedersen TM @RebelBeCause. Les. Det SKAL gjøre vondt. Den som fornekter dette eller på noen måte mener at det er fortjent, er ikke et anstendig menneske. #HolocaustMemorialDay Fra #Godhetstyrannen på FB (twitter.com 27.1.2022).)

- Byråkrater i et folkemord. (- 529 jøder var allerede deportert med DS Donau.) (- Etterpå jobbet statens menn med å bestemme hvem som egentlig var å regne for jøder.)

(Anm: Byråkrater i et folkemord. 529 jøder var allerede deportert med DS Donau. Etterpå jobbet statens menn med å bestemme hvem som egentlig var å regne for jøder. Fredag er det 79 år siden transportskipet DS Donau la ut fra Oslo havn med 529 jøder om bord. De hadde ikke gjort noe galt. De skulle sendes til utryddelsesleiren Auschwitz utelukkende fordi de var jøder. Syv måneder senere, i juni 1943, satt en byråsjef i Innenriksdepartementet og skrev på et notat som het «Løsning på bastardspørsmålet». For ennå var det ikke klarlagt hvem som skulle defineres som jøder. (aftenposten.no 26.11.2021).)

- En livsfarlig linje. Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. (- I Kristen-Norge var forakten for «Kristusmorderne» så absolutt til stede. Bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen. På Stortinget var kritikken mot jødene sterk. Viktige borgerlige aviser fulgte opp, ikke minst Aftenposten. Og Arbeiderparti-regjeringen nektet jødiske flyktninger adgang til riket.)

(Anm: Harald Stanghelle. En livsfarlig linje. Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. Klokken 14.55 den 26. november 1942 la transportskipet Donau fra kai med Stettin i det okkuperte Polen som mål. «Last: Jøder» står det sirlig i Oslos havneprotokoll. 529 norske jøder var om bord. Bare ni kom tilbake. Alle de andre – fra den eldste på over 80 og til den yngste på 4 måneder – ble drept i nazistenes industrielle folkemord. (…) På 30-tallet eksisterte det sterke fordommer mot jøder i hele det norske samfunnet. Antijødiske utsagn og stereotypier florerte i litteraturen. I Kristen-Norge var forakten for «Kristusmorderne» så absolutt til stede. Bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen. På Stortinget var kritikken mot jødene sterk. Viktige borgerlige aviser fulgte opp, ikke minst Aftenposten. Og Arbeiderparti-regjeringen nektet jødiske flyktninger adgang til riket. (aftenposten.no 26.11.2022).)

- Ny Bambi-oversettelse - Forutså holocaust. (- Siden 1942 har Disney-versjonen av fortellingen om Bambi rullet over kinolerretet og TV-skjermer.)

(Anm: Ny Bambi-oversettelse - Forutså holocaust. En ny oversettelse slår det fast. Bambi-fortellingen er ikke som du tror. MØRK SKJEBNE: Originalfortellingen om Bambi er langt fra like hyggelig som den varianten Disney presenterte i 1942. Siden 1942 har Disney-versjonen av fortellingen om Bambi rullet over kinolerretet og TV-skjermer. Fortellingen om en hjortekalven som finner seg nye venner da moren blir drept av jegere, har vært en familiefavoritt i generasjoner. Nå slår en ny oversettelse av boka filmen er basert på fast at fortellingen er mye mørkere enn den Disney valgte å fortelle. - Bambis mørke side har alltid vært der, sier professor Jack Zipes til The Guardian. Han forsker på tysk litteratur på universitetet i Minnesota og har oversatt boka til engelsk på nytt. (dagbladet.no 26.12.2021).)

- Mener ranet av jødiske Hans Salomon bør få følger: Vil granske ran. (- UVISST: Vi vet for lite om hva norske banker gjorde med kontoene til jøder og flyktninger under krigen, mener forfatter Berit Reisel.)

(Anm: Mener ranet av jødiske Hans Salomon bør få følger: Vil granske ran. UVISST: Vi vet for lite om hva norske banker gjorde med kontoene til jøder og flyktninger under krigen, mener forfatter Berit Reisel. Bankens plyndring av jødiske Hans Salomon viser behovet for en gransking av finansnæringens forbrytelser, mener forfatter Berit Reisel. – Finanstilsynet ser at det er av samfunnsmessig interesse å få innsyn. Samtidig binder de dette til én konkret sak, noe som gjør at man må gjennom denne prosedyren i hvert enkelt tilfelle. De sier dermed to ting. Mener de det? (klassekampen.no 11.2.2022).)  

- Det endelige oppgjøret. Synne Corells «Likvidasjonen» er et viktig løft for samtalen om det norske holocaust. (- Bokmålsordboka har to definisjoner på verbet å likvidere. Den ene: avvikle, oppløse et forretningsforetak eller lignende uten konkurs. Den andre: rydde av veien, drepe.)

(Anm: Det endelige oppgjøret. Synne Corells «Likvidasjonen» er et viktig løft for samtalen om det norske holocaust. Bokmålsordboka har to definisjoner på verbet å likvidere. Den ene: avvikle, oppløse et forretningsforetak eller lignende uten konkurs. Den andre: rydde av veien, drepe. «Likvidasjonen», Synne Corells bok om det norske holocaust har altså fått en tvetydig tittel, en som samtidig peker mot hennes hovedinnfallsvinkel: Den økonomiske likvidasjonen av all jødiske eiendom skal ses sammen med deportasjonene og drapene – som én handling, én forfølgelse. En tilnærming som også finnes i Berit Reisels bok «Hvor ble det av alt sammen? (2021). Dette utgangspunktet, kombinert med historiker Synne Corells grundighet, har ført til en svært omfangsrik og detaljert framstilling. Den starter i 1940 da de norske jødene måtte gi fra seg radioene sine, et år før resten av befolkningen. (nrk.no 26.11.2021).)

- Vi oppfordrer til å trå forsiktig når det gjelder Holocaust-sammenligninger, Spetalen.

(Anm: Magali Courtade og Carima Tirillsdottir Heinesen, Antirasistisk Senter. Vi oppfordrer til å trå forsiktig når det gjelder Holocaust-sammenligninger, Spetalen. Det at Spetalen trekker likhetstrekk mellom et sosialistisk parti og nazistene som forfulgte og henrettet sosialister, opplever vi som smakløst. Fredag 9. september hadde Øystein Stray Spetalen en 40-minutters intervju med Nettavisen der han diskuterte politikk og økonomi. 11 minutter inn i intervjuet sa Spetalen følgende: «[Sosialistisk Venstreparti] appellerer til misunnelse og til hevn. Det er litt som Adolf Hitler gjorde på 30-tallet i Tyskland, å ta jødene. De kontrollerte bankene, de kontrollerte næringslivet, og de kontrollerte kulturlivet. Årsaken til at du er holdt nede, er de rike, flinke jødene». (nettavisen.no 14.9.2021).)

- Tyskland innrømmer folkemord i Namibia – etterkommere krever mer. (- I årene mellom 1904 og 1907 drepte tyske Schutztruppe rundt 65.000 mennesker fra Hererofolket og 10.000 fra Namafolket. Det som i dag er staten Namibia, var på den tiden en tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika.)

(Anm: Tyskland innrømmer folkemord i Namibia – etterkommere krever mer. Tyske soldater drepte minst 75.000 mennesker som protesterte mot at tyske bønder tok fra dem jorda på begynnelsen av 1900-tallet. Tyskland vil også bidra med «bistand», men nekter å betale erstatning. I årene mellom 1904 og 1907 drepte tyske Schutztruppe rundt 65.000 mennesker fra Hererofolket og 10.000 fra Namafolket. Det som i dag er staten Namibia, var på den tiden en tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika. Folkemordet skjedde i form av regulære slag, utsulting og uttørsting, medisinske eksperimenter og sykdom i fangeleire. Om lag 75 prosent av Hererofolket ble utryddet. De to landene har forhandlet i flere år, og ble fredag enige om en kunngjøring. Den inneholder blant annet en erkjennelse av at det Tyskland gjorde var et folkemord. (nrk.no 29.5.2021).)

- Tyskland anerkjenner offisielt namibia-folkemordet fra kolonitiden. (- Tyskland har offisielt erkjent å ha begått folkemord under sin koloniale okkupasjon av Namibia, og kunngjorde økonomisk støtte verdt mer enn 1,1 milliarder  pund (£ 940m; $ 1.34bn).)

(Anm: Germany officially recognises colonial-era Namibia genocide. Germany has officially acknowledged committing genocide during its colonial occupation of Namibia, and announced financial aid worth more than €1.1bn (£940m; $1.34bn). German colonisers killed tens of thousands of Herero and Nama people there in early 20th Century massacres. Foreign Minister Heiko Maas said his country was asking Namibia and victims' descendants for forgiveness. But activists say the aid is not enough to address the suffering inflicted. - Africa Live: More on this and other stories - What's the right price to pay for genocide? - Germany returns skulls of Namibian victims - The money will apparently be paid out over 30 years through spending on infrastructure, healthcare and training programmes benefiting the impacted communities. "We will now officially refer to these events as what they are from today's perspective: genocide," Mr Maas said, adding that colonial-era actions should be discussed "without sparing or glossing over". (bbc.com 28.5.2021).)

- Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen. De bør gjøre opp for seg. (- Vi må aldri glemme!) (- Det minner vi hverandre stadig om i forbindelse med markeringer av krigen i Norge mellom 1940 og -45.) (- Samarbeid med Nazi-Tyskland.) (- De fikk beholde aksjene etter krigen og tjente stort på dem da de ble solgt på 70-tallet. Den norske stat overtok etter krigen de tyske Hydro-aksjene som hadde tilhørt industrigiganten IG Farben.) (- Ingen av selskapene ble straffet for samarbeidet og for sin krigsprofitering etter krigen.)

(Anm: Vebjørn Sand kunstner. Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen. De bør gjøre opp for seg. Vi må aldri glemme! Det minner vi hverandre stadig om i forbindelse med markeringer av krigen i Norge mellom 1940 og -45. Men én av de største forbrytelser på norsk jord noensinne er nærmest borte fra vår kollektive bevissthet. I år er det 80 år siden de første krigsfangene kom til Norge. Nest etter deportasjonen av de norske jødene er det de utenlandske krigsfangenes skjebne som skaper de tydeligste forbindelseslinjene mellom Norge og nazistenes rasistiske undertrykkelsespolitikk. Nazistene så på slavearbeiderne fra øst med den samme menneskeforakt som de så på jødene. Krigsfangene var en grå masse. De var undermennesker som skulle utnyttes eller utryddes i arbeidet med å bygge ut den tyske militærmakten. (…) Om lag 100.000 av krigsfangene som kom til Norge mellom 1941 og 1945, var fra Sovjetunionen. Flere norske offentlige etater og ledende selskaper og bedrifter inngikk et samarbeid med okkupasjonsmakten. Det involverte en ufattelig brutal utnyttelse av krigsfanger. Både Statens vegvesen og NSB kom tett på krigsfangenes lidelser under krigen. Statens vegvesen påtok seg et operativt ansvar for fanger som bygget riksvei 50 (dagens E6) i Nord-Norge. NSB var en sentral aktør på jernbaneanlegg der det jobbet opp mot 25.000 krigsfanger. Samarbeid med Nazi-Tyskland Statens vegvesen bygget også fangeleirer til de 3200 slavearbeiderne som de hadde til sin disposisjon. Leirene ble bygget etter spesifikasjoner fra tyskerne. De ønsket «spanske ryttere» og tre vakttårn til hver leir. Norsk Hydro inngikk et omfattende samarbeid med Nazi-Tyskland og brukte tvangsarbeidere under bygging av fabrikker til sitt lettmetallprosjekt. Det skulle forsyne den tyske rustningsindustrien med aluminium. Orkla var den største aktøren i Oslokonsortiet, som var en investeringsgruppe med ledende norske industrifolk som investerte i Hydros samarbeid med okkupasjonsmakten. De fikk beholde aksjene etter krigen og tjente stort på dem da de ble solgt på 70-tallet. Den norske stat overtok etter krigen de tyske Hydro-aksjene som hadde tilhørt industrigiganten IG Farben. (aftenposten.no 11.6.2021).)

- Klassevenner ble tvunget til å lage graver for skolekameratene. (- Barn måtte spa opp jorda for de døde vennene.) (– Nylig ble levningene av 751 personer, de fleste barn, funnet ved en tidligere internatskole i Saskatchewan.)

(Anm: Klassevenner ble tvunget til å lage graver for skolekameratene. Barn måtte spa opp jorda for de døde vennene. – Det er ufattelig tungt å høre historiene, sier student rundt minnestundene. De siste dagene har det har vært flere minnestunder i Cowessess urfolksområde i Canada. Nylig ble levningene av 751 personer, de fleste barn, funnet ved en tidligere internatskole i Saskatchewan. – Det er ufattelig tungt å tenke på og å høre de forskjellige historiene fra folk som har vært på skolene, spesielt her i Saskatchewan hvor den siste internatskolen stengte for bare 25 år siden, i 1996. (nrk.no 30.6.2021).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon".

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- Hjernen belønner oss når vi sårer folk fra en rivaliserende gruppe.

(Anm: Hjernen belønner oss når vi sårer folk fra en rivaliserende gruppe. Det kan være tilfredsstillende å oppføre seg aggressivt mot et utgruppe-medlem, og det aktiverer belønningsnettverk i hjernen, konkluderer forskere bak en ny studie. GRUPPE: Eksperter har lenge antatt av konflikter mellom grupper i hovedsak skyldes negative følelser som sinne og frykt. Men positive følelser spiller også en rolle. (psykologisk.no 22.6.2022).)

- Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. (- Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger.) (- Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Ledelse. Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger. Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren. Tilliten til våre folkevalgte lovgivere faller blant mange som en stein. Avsløringene av at de selv mener seg hevet over lover og regler kommer på rekke og rad. Det er velkjent at makt lett korrumperer, blant annet gjennom en opplevelse av å være unik og spesielt viktig og dermed berettiget til flere goder enn det andre kan gjøre krav på. Når mange med stor makt jobber sammen mot et felles mål og mot felles motstandere, slik man typisk ser i politiske ledergrupper, øker risikoen for kollektiv maktsyke og såkalt gruppetenkning. Begrepet gruppetenkning ble brukt av psykologen Irving Janis i 1971 for å beskrive usunne kulturer i politiske ledergrupper. Janis studerte en rekke politiske grupper og fant flere felles mekanismer i grupper som tok dårlige, uetiske og risikofylte beslutninger. Gruppetenkning innebærer at medlemmene blir ruset på tilhørigheten til gruppen og dermed mindre kritiske til egne vurderinger og mindre etisk og moralsk bevisste. Det blir viktigere å være lojal mot gruppen enn å gjøre selvstendige, kritiske vurderinger. Samholdet internt i gruppen blir sterkt, noe som gir en forsterket følelse av makt og uovervinnelighet, både for gruppen og for enkeltmedlemmene. (dn.no 12.3.2022).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre.

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Hvordan vet du om noen manipulerer deg - og hva man kan gjøre med det. (How to Tell If Someone Is Manipulating You—And What to Do About It.)

(Anm: How to Tell If Someone Is Manipulating You—And What to Do About It. If you’ve ever felt like something is off in a close relationship or casual encounter—you’re being pressured, controlled or even feel like you’re questioning yourself more than usual—it could be manipulation. “Manipulation is an emotionally unhealthy psychological strategy used by people who are incapable of asking for what they want and need in a direct way,” says Sharie Stines, a California-based therapist who specializes in abuse and toxic relationships. “People who are trying to manipulate others are trying to control others.” There are many different forms of manipulation, ranging from a pushy salesperson to an emotionally abusive partner—and some behaviors are easier to spot than others. Here, experts explain the telltale signs that you could be the subject of manipulation. (time.com 16.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Avslør psykopaten med to spørsmål. To særtrekk røper at sjefen din kan ha psykopatiske trekk. En professor i psykologi forteller også hva du bør passe på i møte med vedkommende - slik at du ikke blir skadelidende selv. (- Så fort du merker at ting kjennes feil, bør du stille deg spørsmål som: «Hvordan havnet jeg her?» «Hva fikk sjefen min for å få meg hit?»)

(Anm: Avslør psykopaten med to spørsmål. To særtrekk røper at sjefen din kan ha psykopatiske trekk. En professor i psykologi forteller også hva du bør passe på i møte med vedkommende - slik at du ikke blir skadelidende selv. (…) Personlighetsforstyrrelse Går det så langt at du begynner å bli bevisst på hva sjefen din driver med, er det på tide å få opp øynene. Kjennetegn ved psykopatisk adferd Ifølge Store medisinske leksikon må flertallet av følgende kjennetegn foreligge for at atferden skal kunne regnes som en psykopatisk personlighet: 1 Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet (…) 5 Bløffing, manipulasjon 6 Manglende skyldfølelse og anger 7 Grunne følelser (…) - Så fort du merker at ting kjennes feil, bør du stille deg spørsmål som: «Hvordan havnet jeg her?» «Hva fikk sjefen min for å få meg hit?» Men Erikson understreker at psykopaten ikke har selvinnsikt, og vil derfor ikke kunne endre seg. Erikson selv ville ikke ha konfrontert en psykopat. - Psykopater bryr seg som oftest ikke om andre enn seg selv, og kan også spille offer. Psykopati er en form for personlighetsforstyrrelse som man bør ta på alvor. (dagbladet.no 31.3.2022).)

(Anm: Psykopati Kilde: Store norske leksikon.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Talemåte, uttrykksmåte hos unge lovbrytere som en funksjon av deres psykopatiske tendenser.

(Anm: Speech of young offenders as a function of their psychopathic tendencies. Abstract The purpose of this study was to analyse young psychopathic offenders' speech compared with controls and to determine whether it was dissimilar. (…) Like adult psychopaths, the young offenders with higher psychopathic tendencies tended to use more basic needs words in their speech. Reduced filled pause use, which has been found to be related to individual's self-consciousness, may reflect less self-monitoring in psychopaths when they are engaging in secondary tasks (i.e., tasks that will not offer rewards). These findings provide further support that individual differences can be reflected by characteristics in speech. (PsycINFO Database Record (c) 2019 APA, all rights reserved). Can J Exp Psychol. 2019 Sep;73(3):193-201.)

(Anm: Psykolog avslører psykopatens mønster: Gjentar partneren ofte disse ordene, bør alarmen gå. (nettavisen.no 19.6.2021).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når vanlige menn dreper. Bøkene om polakken som frivillig gikk inn i Auschwitz og de tyske familiefedrene som skjøt 38.000 jøder utfordrer vårt syn på Holocaust.

(Anm: Når vanlige menn dreper. Bøkene om polakken som frivillig gikk inn i Auschwitz og de tyske familiefedrene som skjøt 38.000 jøder utfordrer vårt syn på Holocaust. «Å være villig til å dø for sine barn» er en tom klisjé, spørsmålet man bør stille er om du, i en desperat situasjon, er villig til å drepe for dine barn. Den amerikanske historikeren Christopher R. Browning har i flere tiår balet med et enda større spørsmål: Hva gjør «helt vanlige menn» når de beordres til å drepe sivile, til og med kvinner og barn, i kaldt blod? Er det mulig å nekte, gjøre opprør eller snike seg unna, eller vil de fleste rett og slett bare gjøre jobben sin? NAKKESKUDD Browning fant sine svar i et arkiv i Ludwigsburg, i papirene fra etterforskningen av reservepolitibataljon 101. Saken, som pågikk fra 1962 til 1972, var et av få tilfeller der tidligere medlemmer av det tyske ordenspolitiet ble stilt for retten. Disse politimennene ble kommandert til å delta i det nazistiske folkemordet på jødene. 13. juli 1942 ble de vekket i en liten by i Polen, bataljonen besto i hovedsak av middelaldrende familiefedre fra nedre middelklasse og arbeiderklasse i Hamburg, for gamle for hæren. Nå ble de kjørt i lastebiler til landsbyen Jósefów, der de fikk dagens oppdrag: de rundt 1800 jødene i landsbyen skulle fjernes. Arbeidsføre menn skulle sendes til arbeidsleir, kvinner, barn og eldre skulle skytes på stedet. Bataljonssjefen, major Wilhelm Trapp, ga sine menn et valg: «Hvis noen av de eldre blant dem ikke følte seg i stand til å ta del i denne oppgaven, kunne de få slippe». Rundt et dusin menn tredde frem og ga fra seg riflen, resten ble «undervist i nakkeskudd og sendt til skogs for å drepe jøder». En av dem forklarte i avhørene at dette var en vanskelig øvelse: «Først skjøt vi på frihånd. Siktet man for høyt, eksploderte hele skallen så splinter og hjernemasse sto til alle kanter. Derfor fikk vi beskjed om å plassere bajonetten mot nakken.» (dn.no 10.11.2021).)

(Anm: Forfatter Christopher R. Browning. Helt vanlige menn - reservepolitibataljon 101 og den endelige løsningen i Polen (ark.no).)

- Hvad kendetegner en kvindelig psykopat? Psykopati hos kvinder er kommet i videnskabens søgelys, og forskningen peger på, at kvinder viser deres psykopati betydeligt anderledes end mænd.

(Anm: Hvad kendetegner en kvindelig psykopat? Psykopati hos kvinder er kommet i videnskabens søgelys, og forskningen peger på, at kvinder viser deres psykopati betydeligt anderledes end mænd. Kvindelige psykopaters særlige profil kan betyde, at deres personlighedsforstyrrelse ikke bliver opdaget, når forskerne udreder dem for psykopati.  Prøv at forestille dig, hvordan en klassisk psykopat ser ud. Hvilket billede tegner sig for dit indre blik? Hvad end du ser en manipulerende kæreste, en magtsyg chef eller en bestialsk øksemorder, er psykopaten, du visualiserer, med overvældende sandsynlighed en mand. (…) »Det er helt sikkert, at kvinder er understuderede. Forskere begyndte først i 1990’erne at interessere sig for kvinder, mens mænd har været i videnskabens søgelys siden 1800-tallet og endda tidligere,« siger Jason M. Smith til Brainstorm. Han er en af de få, der forsker i psykopati hos kvinder. I marts udkom han med bogen ‘Understanding female offenders’, der dykker ned i det sjældne fænomen. For psykopati hos kvinder lader til at være en sjældenhed, hvis man skal tro forskningen. En systematisk gennemgang af tidligere studier har i år anslået, at mellem 1,2 og 4,5 procent af verdens befolkning er psykopater. Heraf ville procentsatsen være mere end halveret, hvis man kun medregnede kvinderne. At antallet af kvinder med en psykopati-diagnose er mindre end antallet af mænd, gør kvinderne svære at opspore til studier. (…) (…) Fordi forskere kun har undersøgt kvindelige psykopater i omkring 30 år, er meget af den viden, de har på området, kun foreløbige indikationer. (…) Kvinder adskiller sig på tre punkter Ifølge Jason M. Smith peger studier forsigtigt på tre kendetegn blandt kvindelige psykopater, som mændene oftest ikke besidder. Flere af kvinderne har: - Et interpersonelt behov Det vil sige, at de lader til at være mere afhængige af andre mennesker til at give sig opmærksomhed, tilbedelse og hjælp. Mandlige psykopater er som regel mere afkoblede og individualistiske. - Et ødelagt selvbillede Det er det, der gør, at kvindelige psykopaters har behov for andres hjælp. De er ganske vist selvcentrerede og egoistiske, men samtidig virker mange til at være selvkritiske og føle sig ødelagte. Det ser du ikke hos de grandiose mandlige psykopater. - Voldsomme følelsesudbrud ...som udmønter sig i impulsiv adfærd. En kvindelig psykopat kan for eksempel i et anfald af selvhad kaste sig ud i at tage stoffer, køre for stærkt eller at udvise en seksuel adfærd, som overskrider hendes normale grænser. - Men forskere kender i bund og grund ikke den underliggende årsag til psykopati, så er der ikke en risiko for, at opmærksomhedssøgende, impulsive og selvkritiske kvinder kan have de kendetegn på grund af noget helt andet end psykopati? (…) For psykopati hos kvinder lader til at være en sjældenhed, hvis man skal tro forskningen. En systematisk gennemgang af tidligere studier har i år anslået, at mellem 1,2 og 4,5 procent af verdens befolkning er psykopater. Heraf ville procentsatsen være mere end halveret, hvis man kun medregnede kvinderne. (videnskab.dk 17.10.2021).)

- Vekker oppsikt om psykopati. Ny studie har sammenliknet hjernen til kriminelle som har markante psykopatiske trekk med vanlige personer.

(Anm: Vekker oppsikt om psykopati. Ny studie har sammenliknet hjernen til kriminelle som har markante psykopatiske trekk med vanlige personer. – Interessant, mener norsk professor. – Desto mer psykopatiske trekk en person hadde, desto mer liknet hjernen deres på kriminelle psykopater, sier professor Lauri Nummenmaa i en pressemelding. Han er en av forskerne bak en ny studie som har sammenliknet hjernestruktur og funksjon hos 19 innsatte fanger med 100 frivillige, friske deltakere. De innsatte – alle ved Turku fengsel i Finland – sonet for drap, drapsforsøk eller alvorlig legemsbeskadigelse. Hjerneaktiviteten til alle deltakerne ble overvåket mens de så på voldelige og ikkevoldelige filmer. (…) – Å ha litt psykopatisk-relaterte trekk skaper ikke problemer, men for rundt én prosent av befolkningen er psykopatien så sterk at den kan føre til kriminell og voldelig atferd, utdyper han. Studien ble publisert i midten av april i tidsskriftet Cerebral Cortex. (dagbladet.no 5.5.2021).)

- Forskningen i fengsel. Opptil 85 prosent av innsatte i norske fengsler har en psykisk lidelse. (- NTNU-forsker vil utvikle behandlingsopplegg for personlighetsforstyrrelser.) (- Rasmussens egen forskning har vist at en tredjedel av alle innsatte viser symptomer på ADHD.) (- Hun regner også med at mellom 15 og 25 prosent er psykopater. ADHD er en tilstand med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Psykopati omfatter blant annet antisosial, regelbrytende atferd.)

(Anm: Forskningen i fengsel. Opptil 85 prosent av innsatte i norske fengsler har en psykisk lidelse. NTNU-forsker vil utvikle behandlingsopplegg for personlighetsforstyrrelser. - Hovedregelen er at innsatte har personlighetsforstyrrelser. Det viser studier i både Norge og Sverige, sier professor Kirsten Rasmussen ved Psykologisk institutt ved NTNU. Personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse preget av avvik i personlighetstrekk. De viser seg i form av reaksjoner som er annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert i samfunnet. Forskerne regner med at ca. ti prosent av normalbefolkningen har symptomer på denne lidelsen. ADHD og psykopati Mange innsatte har sammensatte psykiske problemer. Rasmussens egen forskning har vist at en tredjedel av alle innsatte viser symptomer på ADHD. Hun regner også med at mellom 15 og 25 prosent er psykopater. ADHD er en tilstand med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Psykopati omfatter blant annet antisosial, regelbrytende atferd. Det store spørsmålet blir: Kan psykopati og farlige personlighetsforstyrrelser behandles med varig effekt? (forskning.no 23.1.2006).)

- Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol.

(Anm: Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol. Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport. – Ikke vår skyld, sier utbyggere. Det er utbyggerne selv som skal undersøke om naturen kan ta skade av planene deres. Til det hyrer de inn private konsulentfirma, som lager en konsekvensutredning. Utredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men NRK har tidligere fortalt at flere fagfolk mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. Nå avslører en ny rapport lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen: - 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10 - 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften - Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​– Vi kan ikke legge hele skylden for dette på utbyggere og konsulenter. Myndighetene har en stor del av ansvaret, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i konsulentselskapet Multiconsult. (nrk.no 15.3.2021).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Veien til politisk vold. (Politisk vold definerte hele det forrige århundret, og preger også vår tid. Hva er drivkreftene bak all denne ondskapen, spør John O. Egeland.) (- Den meningsløse nedslaktingen av millioner av mennesker, ny teknologi og økende statlig makt endret verdisynet og skapte nye ideologier og regimer.) (- En hard materialisme knuste alternative idealer gjennom industrialisering, urbanisering, kapitalmakt, miljøødeleggelser, militarisme og sekularisering.) (- Blomstene på marken ble nå de røde valmuene på dødsmarkene i Verdun og Somme.) (- Hitlers naziregime, fascistregimene i Japan og Italia og Lenins og Stalins totalitære kommunisme la til nye dimensjoner av grusomhet.)

(Anm: John Olav Egeland, kommentar. Veien til politisk vold. Politisk vold definerte hele det forrige århundret, og preger også vår tid. Hva er drivkreftene bak all denne ondskapen, spør John O. Egeland. Første verdenskrig (1914 – 1918) er nøkkelen til å forstå den politiske voldens nakketak på vår tid. Den meningsløse nedslaktingen av millioner av mennesker, ny teknologi og økende statlig makt endret verdisynet og skapte nye ideologier og regimer. En hard materialisme knuste alternative idealer gjennom industrialisering, urbanisering, kapitalmakt, miljøødeleggelser, militarisme og sekularisering. Blomstene på marken ble nå de røde valmuene på dødsmarkene i Verdun og Somme. Dette ga grobunn for en moralsk tom, forankringsløs mennesketype som i årtiene som fulgte enten ble medløpere eller ofre for totalitære regimer. Hitlers naziregime, fascistregimene i Japan og Italia og Lenins og Stalins totalitære kommunisme la til nye dimensjoner av grusomhet. Parallelt utviklet kolonimaktene omfattende og systematisk rasistisk voldsbruk. I årtiene som fulgte etter 1945 kom Maos masseovergrep mot egen befolkning i Kina, før Pol Pot i Kambodsja, Slobodan Milosevic i Serbia og Huturegimet i Rwanda drev denne logikken til ytterpunktet i de siste tiåra av det 20- århundre. Slik er oppslaget i boka «Politisk vold. Former og årsaker» (Dreyer) som er redigert av historikerne Øystein Sørensen og Nik. Brandal og statsviteren Bernt Hagtvet. Boka er en lyskaster mot sammenhengen mellom ekstreme holdninger og politisk vold. Politisk ekstremisme defineres slik: Bevegelser, partier og enkeltaktører som ønsker å erstatte det eksisterende politiske demokratiet med et autoritært eller totalitært diktatur. (dagbladet.no 25.6.2021).)

(Anm: Politisk vold former og årsaker. Sørensen, Øystein Hagtvet, Bernt Brandal, Nik. Heftet / 2021. PRODUKTBESKRIVELSE Noen politiske ekstremister er voldelige, men ikke alle. Hva er sammenhengen mellom ekstreme holdninger og bruk av vold? Hvordan blir politisk voldsbruk legitimert, av ideologier, bevegelser og stater? (…) (akademika.no).)

- Slaget ved Somme. (- Nesten en million mennesker totalt ble drept.)

(Anm: Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Før den første dagen avfyrte de allierte 1,5 millioner artillerigranater mot de tyske stillingene. Grunnen i Somme består av kritt, og det betød at skyttergraver og tunneler kunne utvikles til det perfekte. Det gjorde at faste stillinger bestykket med maskingeværer nærmest var uinntagelige for infanteri og kavaleri. Derfor ble det utviklet pansrede kjøretøyer. (…) Nesten en million mennesker totalt ble drept. Det er anslått at 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt i slaget.[1] Den første dagen i slaget, 1. juli 1916, døde 20 000 briter og ytterligere 37 000 ble såret, det største enkelttapet i den britiske hæren noensinne. Dette gjorde et dypt inntrykk i den kollektive britiske bevissthet i lang tid etter slaget. På hjemmefronten fikk befolkningen for første gang se krigens grusomheter i propagandafilmen Battle of the Somme, som inneholdt filmmateriale fra den første dagen. (no.wikipedia.org).)

- Slaget ved Verdun. (- Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept.)

(Anm: Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet. Kampen stod mellom franske og tyske tropper, litt utenfor byen Verdun i Frankrike ved den tyske grensen. Både i Tyskland og Frankrike er slaget ved Verdun blitt stående som symbol på krigens redsler, tilsvarende som slaget ved Somme er for britene og de deltakende land fra Det britiske samveldet. Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept. Ved slagstedet ligger det i dag flere minnesmerker og kirkegårder, og den største av disse er Douaumont Ossuaire. (…) (no.wikipedia.org).)

- Medisin for samfunnskroppen (- Nazistar blant norske legar.) (- Som i andre europeiske land sto tankane om sosialhygiene sterkt også i den norske styringseliten i tida fram til den andre verdskrigen (14).) (- Dette gjeld for heile det politiske spektret.)

(Anm: Medisin for samfunnskroppen. Gjennom heile forfattarskapen har eg vore opptatt av at skarpe motsetningar – mellom høgt og lågt, fattig og rik, vulgært og forfina, stygt og vakkert, godt og vondt – kan koma til uttrykk i ein og same person. På samfunnsnivå toppar slike kontrastar seg i spenningsforholdet mellom barbari og sivilisasjon. Gir ein seg først i kast med dette stoffet, kjem ein uavvendeleg til Det tredje riket og det store sivilisasjonssamanbrotet i moderne tid. Konsentrasjonsleiren Auschwitz har sidan blitt symbolet på dette samanbrotet. I mai 1943 kom den unge legen Josef Mengele (1911 – 79) til Auschwitz i det tyskokkuperte Polen (1). Dr. Mengele var fødd i velstand i Bayern, utdanna som antropolog i München og som arvebiolog under rasehygienikaren Otmar von Verschuer (1896 – 1969), som var direktør for det velrenommerte instituttet for arvebiologi og rasehygiene (Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene) i Frankfurt am Main og dommar ved Erbgesundheitsobergericht. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1254 – 6.)

– OLE HALLESBY OG NAZISMEN.

(Anm: OLE HALLESBY OG NAZISMEN. Ole Hallesby var del av Kirkas motstand mot nazismen, men samfunnskritikken hans fra mellomkrigstiden viser en fascistisk tenker. PRO-FASCIST: Ole Hallesby politiske tenkning i mellomkrigstiden var preget av antisemittisme og motstand mot arbeiderbevegelsen. Her fotografert cirka 1920. Det er skrevet mye om Ole Hallesbys teologi og forkynnervirksomhet, men lite om hans politiske tenkning og samfunnskritikk. Dette er litt merkelig, siden hans mange kristen-teologiske ytringer ofte er innvevd i politiske og samfunnskritiske betraktninger. Denne mangelen på analyser av Hallesbys politiske tenkning blir særlig et savn når vi vurderer hans holdninger i møtet med nazismen under krigen. For det er tydelig at en presentasjon av teologiske argumenter og synsmåter alene ikke fanger opp de mer spesifikke moralske og politiske sider ved hans virksomhet, verken før eller under krigen. (klassekampen.no 4.5.2021).)

- Derfor sender NRK serien «Frontkjempere».

(Anm: Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK. Derfor sender NRK serien «Frontkjempere». Historier fra 2. verdenskrig engasjerer fortsatt et stort publikum i Norge. Det viser de mange debattene vi med jevne mellomrom har rundt dette temaet. (nrk.no 6.4.2021).)

- Kringkastingsrådet: Riktig av NRK å sende serien «Frontkjempere».

 (Anm: Kringkastingsrådet: Riktig av NRK å sende serien «Frontkjempere». TV-serien om nordmenn som kjempet på tysk side under 2. verdenskrig har fått kritikk for å skjønnmale frontkjempernes motiver. Men Kringkastingsrådet konkluderte med at serien er viktig å vise. – Det er full tilsutning her om at det var helt riktig å publisere denne serien. Det har bidratt til en viktig debatt ute i samfunnet, konkluderte rådsleder Julie Brodtkorb. Serien Frontkjempere er blitt kritisert for å gi et misvisende bilde av motivasjonen for nordmenn som kjempet under Hitler i 2. verdenskrig. Seriens kjerne er de personlige historiene til sju frontkjempere. De forteller om hvorfor de vervet seg, og hva de opplevde på Østfronten. NRK er blitt beskyldt for å være ukritisk mikrofonstativ for tidligere nazister. (nrk.no 29.4.2021).)

- Hitlers høyest dekorerte nordmann nektet for landssvik.

(Anm: Hitlers høyest dekorerte nordmann nektet for landssvik. Han mente han kjempet Norges sak sammen med Nazi-Tyskland. Han ble dømt som landssviker. Men angret ikke! Fredrik Jensen lå i snøen og speidet. I den bitende russiske vinterkulda så han spirene i Kreml, det århundre lange maktsentrumet i Moskva, i kontrast til himmelhvelvingen. Det var den 4. desember 1941. Han var med de tyske styrkene som norsk frontkjemper. De tyske styrkene hadde valset over Sovjetunionen etter angrepet som ble startet den 22. juni. Enorme landområder var erobret, men den russiske vinteren og avstand mellom troppene begynte å skape problemer. Fredrik Jensen er en av sju tidligere frontkjempere som forteller sin historie i dokumentarserien "Frontkjempere" på NRK TV som denne artikkelen baserer seg på. Serien har vakt stor debatt. Historikerne diskuterer i hvor stor grad de norske frontkjemperne var landssvikere og krigsforbrytere. (nrk.no 10.5.2021).)

- Tiden er kommet for å høre frontkjempernes versjon. Frontkjemperne har fått sin dom og straff. (- Vi bør fortsatt fordømme handlingene, men prøve å forstå menneskene.)

(Anm: Geir Ulfstein, professor ved UiO og sønn av en frontkjemper. Tiden er kommet for å høre frontkjempernes versjon. Frontkjemperne har fått sin dom og straff. Vi bør fortsatt fordømme handlingene, men prøve å forstå menneskene. NRK-serien «Frontkjempere» har rullet over TV-skjermene fra 6. april. Seerne får blant annet presentert det frontkjemperne oppgir som sine motiver for å kjempe på tysk side og deres handlinger på Østfronten. Men allerede før første episode vises, har en gruppe historikere tatt grundig avstand fra serien. De bruker ord som hvitvasking og glorifisering av frontkjemperne. Historikeren Terje Emberland sier innledningsvis i serien at historikernes viktigste oppgave ikke er å fordømme, men å forstå motivene: hva var det frontkjemperne tenkte, hvorfor vervet de seg og hvorfor var det noen som deltok i folkemordet? Men forholdet mellom fordømmelse og forståelse er ikke så enkelt. - Vårt bilde av krigen var i mange år som et svart/hvitt-drama. (nrk.no 12.4.2021).)

- Forskning og fakta om frontkjemperne.

(Anm: Sigurd Sørlie, førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole, Terje Emberland, seniorforsker, HL-senteret, Lars Borgersrud, historiker, dr.philos. og Arnfinn Moland, historikerForskning og fakta om frontkjemperne. Historikerne Vegard Sæther og Knut F. Thoresen skriver i Aftenposten at vår kritikk av NRK-serien Frontkjempere mangler «faktagrunnlag» (Aftenposten 22. april). Den eksisterende forskningen gir angivelig ikke grunnlag «for å trekke generaliserende slutninger» om «grunnleggende motivering, antijødiske ideer, krigsforbrytelser og forhold som angår etterkrigstiden». De kritiserer også HL-senterets Waffen-SS-prosjekt for i utilstrekkelig grad å ha benyttet Riksarkivets landssvikarkiv og for angivelig ikke å ha inkludert «hovedaktørene» (SS-veteranene). (aftenposten.no 30.4.2021).)

- På tide å svare om «Frontkjempere». (- I en kronikk i Aftenposten 16. april viderefører HL-senterets direktør Guri Hjeltnes en generaliserende oppfatning om at frontkjemperne «hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS».)

(Anm: Vegard Sæther og Knut Flovik Thoresen, historikere. På tide å svare om «Frontkjempere». I en replikk 9. april i NRK Ytring hevder historikerne Terje Emberland, Sigurd Sørlie, Lars Borgersrud og Arnfinn Moland at NRKs serie om frontkjemperne hvitvasker de norske SS-soldatene og er en historieforfalskning. I en kronikk i Aftenposten 16. april viderefører HL-senterets direktør Guri Hjeltnes en generaliserende oppfatning om at frontkjemperne «hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS». Vi har et annet syn og skal forklare hvorfor. Men først noen betraktninger om måten debatten har vært ført på. I en faglig, konstruktiv debatt mener vi det er viktig å holde en saklig tone der argumenter baserer seg på forskning og fakta – uten utsagn som bidrar til splittelse og polarisering. Hvitvasking, mikrofonstativ, apologeter og historieforfalskning er ord som har liten nytteverdi dersom man virkelig ønsker andre perspektiver. Vi mener det er en styrke at flere historikere er blitt lyttet til av serieskaperen, nettopp for at en så følelsesladet del av norsk krigshistorie skal være basert på et faktagrunnlag som kan dokumenteres og etterprøves. (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Frontkjempernes blodspor gjennom Europa. De fleste frontkjemperne kom fra NS-miljøet. De hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS.

(Anm: Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Frontkjempernes blodspor gjennom Europa. De fleste frontkjemperne kom fra NS-miljøet. De hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS. De var involvert i utryddelsen av jødene på det europeiske kontinent. De fleste var medlemmer av Nasjonal Samling. De norske Waffen-SS-soldatene deltok i «rasekrigen mot jødebolsjevismen» og var en viktig brikke i nazistenes «endelige løsning» på «jødeproblemet». Dette er noen av funnene i det store Waffen-SS-prosjektet som Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har gjennomført. Diskusjonen har rullet av sted mellom filmskaper, NRK og historikere om dokumentarserien Frontkjempere. «Det går et blodspor gjennom Ukraina hvor enheter med nordmenn befant seg», sier en av forskerne. På fagfeltet om de såkalte frontkjemperne, eller det man i forskermiljøer omtaler som Waffen-SS-frivillige, har HL-senteret mange års forskning å vise til. (aftenposten.no 16.4.2021).)

- Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke.

(Anm: Sigurd Sørlie, førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole - Lars Borgersrud, historiker, dr.philos. - Terje Emberland, seniorforsker, HL-senteret - Arnfinn Moland, historiker. Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke. Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at ethvert perspektiv kan betraktes som rimelig. Både filmregissør Alexander Kristiansen og NRK har i intervjuer, avisinnlegg og debatter avvist vår kritikk av den aktuelle dokumentarserien om de såkalte frontkjemperne. Både Kristiansen og NRK har understreket betydningen av at SS-veteranene selv får komme til orde. Ingen av oss har på noe tidspunkt antydet at det i seg selv er kritikkverdig å vise intervjuer med de tidligere SS-soldatene. Problemet er at deres etterkrigsberetninger i for stor grad har vært styrende for serien, og at det de forteller, ikke blir tilstrekkelig problematisert eller kontekstualisert. (nrk.no 16.4.2021).)

- En frontkjempers motiv. (- Å konkludere med at majoriteten av de norske frontkjemperne var involvert i krigsforbrytelser blir historiefaglig feil.) (- Det er spesielt på to punkter historikerne er noe uenige når det kommer til frontkjemperne under 2. verdenskrig, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Knut Flovik Thoresen, militærhistoriker og forfatter. En frontkjempers motiv. Å konkludere med at majoriteten av de norske frontkjemperne var involvert i krigsforbrytelser blir historiefaglig feil. Den norske Legion oppstilt på Slottsplassen hvor de inspiseres av Quisling. Det er spesielt på to punkter historikerne er noe uenige når det kommer til frontkjemperne under 2. verdenskrig, skriver kronikkforfatteren. NRK viser i disse dager en dokumentarserie om frontkjemperne, nordmenn som frivillig deltok på en eller annen front i tysk uniform under den andre verdenskrig. Det har neppe vært en gruppe norske krigsdeltagere som det har vært skrevet og forsket mer på enn nettopp frontkjemperne. Historien om frontkjemperne er et tema som har interessert meg som historiker i lang tid. Det er skrevet bøker, masteroppgaver og doktoravhandlinger om frontkjemperne. Jeg selv har forfattet og bidratt til noen av dem. - Frontkjempernes motiver var sammensatte. Dette er den første TV-serien som omhandler frontkjempernes historie som helhet, og det var jammen på tide. (nrk.no 6.4.2021).)

- Hva gjorde frontkjemperne i Norge? (- Hva enn de individuelle frontkjemperes motiver for å gjøre dette var, er det uomtvistelig at de – ved å melde seg frivillig – bidro til det nazistiske prosjektet.)

(Anm: BJARTE BRULAND, historiker. Hva gjorde frontkjemperne i Norge? Dokumentar-serien «Frontkjempere», som nå sendes på NRK TV har allerede vært kritisert for fraværet av kontekst i forklaringen av de norske SS-soldatenes motiver og handlinger. I serien er frontkjempernes handlinger i Norge ikke bare underkommunisert: de er fullstendig fraværende. Frontkjemperne var nordmenn som meldte seg til frivillig krigstjeneste på nazistenes side. Om dette er alle enige. Hva enn de individuelle frontkjemperes motiver for å gjøre dette var, er det uomtvistelig at de – ved å melde seg frivillig – bidro til det nazistiske prosjektet. (vg.no 9.4.2021).)

- Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke. (- Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at ethvert perspektiv kan betraktes som rimelig.)

(Anm: Sigurd Sørlie, førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Lars Borgersrud, historiker, dr.philos. Terje Emberland, seniorforsker, HL-senteret. Arnfinn Moland, historiker. Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke. Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at ethvert perspektiv kan betraktes som rimelig. Spørsmålet er hvorfor filmskaperne, til tross for tydelige og konkrete advarsler, har gjort slike valg, og hvorfor NRK, som også har vært kjent med advarslene, har sviktet i sin faglige kvalitetssikring, skriver historikerne, som alle deltar i serien. Både filmregissør Alexander Kristiansen og NRK har i intervjuer, avisinnlegg og debatter avvist vår kritikk av den aktuelle dokumentarserien om de såkalte frontkjemperne. Både Kristiansen og NRK har understreket betydningen av at SS-veteranene selv får komme til orde. Ingen av oss har på noe tidspunkt antydet at det i seg selv er kritikkverdig å vise intervjuer med de tidligere SS-soldatene. Problemet er at deres etterkrigsberetninger i for stor grad har vært styrende for serien, og at det de forteller, ikke blir tilstrekkelig problematisert eller kontekstualiser (nrk.no 9.4.2021).)

- Hvordan barna i den herskende klassen så ting på slutten av 1930-tallet. (How the children of the ruling class saw things in the late 1930s.)

(Anm: Anine Kierulf@anineki Historiske saker verd å tenke over (men antagelig for farlig for Facebooks algoritmer til at den bør deles der). Brian Leiter@BrianLeiter How the children of the ruling class saw things in the late 1930s: (…) HITLER IS ‘GREATEST’ IN PRINCETON POLL (twitter.com 2.1.2021).)

(Anm: The ruling class is the social class of a given society that decides upon and sets that society's political agenda. (en.wikipedia.org).)

– Kampen mot de mindreverdige. (- En av hans store kampsaker var sterilisering av de han mente var mindreverdige individer: alkoholikere, psykisk syke, utviklingshemmede, sedelighetsforbrytere, prostituerte, epileptikere og romanifolk/tatere. Han drømte om en rase- eller slektshygiene som fulgte samme prinsipper som dyreavlen.) (- I mai 1934 ble nazivennen og rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen, grunnlegger av Vinderen Biologiske Laboratorium, hyllet fra Stortingets talerstol da Stortinget behandlet steriliseringsloven.)

(Anm: Kampen mot de mindreverdige. Hadde legen og rasehygienikeren Johan Scharffenberg fått vilja si, så hadde ikke samboeren min blitt født. Lege og samfunnsdebattant Johan Scharffenberg var fast skribent i Arbeiderbladet siden 1924. Til tross for at han var uttalt antidemokrat og antisosialist, ble han likevel en populær foredragsholder og skribent for arbeiderbevegelsen. Han arbeidet som lege og bestyrer ved en rekke Osloinstitusjoner fra 1905 til 1941: Kristiania sinnssykeasyl for kvinner og Kristiania tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36, Gaustad asyl, Botsfengslet og Oslo Hospitals sinnssykeasyl. Der kom han i kontakt med tusenvis av fanger og pasienter. En av hans store kampsaker var sterilisering av de han mente var mindreverdige individer: alkoholikere, psykisk syke, utviklingshemmede, sedelighetsforbrytere, prostituerte, epileptikere og romanifolk/tatere. Han drømte om en rase- eller slektshygiene som fulgte samme prinsipper som dyreavlen. (…) I mai 1934 ble nazivennen og rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen, grunnlegger av Vinderen Biologiske Laboratorium, hyllet fra Stortingets talerstol da Stortinget behandlet steriliseringsloven. Kampen mot de svake nådde sitt toppunkt i Norge. Bak loven lå både sosialpolitiske og arvehygieniske argumenter. Året før hadde det tyske nazi-regimet innført en omfattende steriliseringslov, og lignende lover hadde blitt innført i USA og de andre nordiske landene. (…) Den tverrpolitiske enigheten er påfallende, og bare én representant på Stortinget stemte mot loven. Gjert Erling Bonde fra Samfundspartiet mente lovforslaget var «et av de farligste lovforslag som overhode har sett dagens lys» i Norge. (dagsavisen.no 25.4.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Veldig bra - veldig skremmende. Rundt år 2000 telte en tysk anmelder seg fram til at det hadde blitt skrevet mer enn 120.000 bøker og artikler om Hitler og Det tredje riket.

(Anm: Veldig bra - veldig skremmende. Rundt år 2000 telte en tysk anmelder seg fram til at det hadde blitt skrevet mer enn 120.000 bøker og artikler om Hitler og Det tredje riket. Det har kommet til mange siden den gang, men likevel er Cambridge-professoren Brendan Simms´ ferske biografi både viktig og svært interessant. Han stiller nemlig viktige spørsmål og kommer med konklusjoner som rokker ved tidligere vedtatte sannheter om og rundt Hitler. (nettavisen.no 29.1.2021).)

(Anm: Nazi-toppenes barn - hvor ble de av? Naziledernes barn tilhørte det tyske herrefolkets absolutte elite. De kjente bare fedrene sine som familiens kjærlige midtpunkt, og flere av dem hadde Adolf Hitler som gudfar. Da Nazi-Tyskland gikk i oppløsning i 1945, brøt deres verden sammen. (historie.no).)

- Anmeldelse: Despina Stratigakos, «Hitlers norske drøm». Hitlers drøm – Norges mareritt.

(Anm: Anmeldelse: Despina Stratigakos, «Hitlers norske drøm». Hitlers drøm – Norges mareritt. Arkitekturprofessor Despina Stratigakos betrakter oss med berikende blikk utenfra. «Da Hitler seilte inn i norske fjorder om bord på sitt slagskip en solrik dag i april 1934, var det ikke mange som kunne se for seg marerittet som skulle følge (...).» Med denne illevarslende ouverturen trer den kanadiskfødte forfatteren og arkitekturprofessoren Despina Stratigakos inn på krigshistoriens norske arena, for å berette om Adolf Hitlers fikse ideer om et storgermansk rike i nord, med den nye storbyen «Nordstern» i Trondheimsfjorden som ankerfeste. Motorvei og Polarbane I der Führers drøm inngikk også firefelts Autobahn fra Oslo til den nye stjernebyen. Dessuten «Polarbane» fra Narvik til Kirkenes. Hitler engasjerte sjefsarkitekt Albert Speer i planleggingen av Neu-Drontheim på Øysand, et par mil utenfor dagens Tronheim sentrum. Byen skulle bli som «et nytt Singapore», med Det tredje rikes største marinebase, idrettshall, opera og et kunstmuseum viet tyske mesterverk utvalgt av Hitler selv. (dagbladet.no 22.5.2021).)

- Adolf Hitler ville bygge Norges største by, rett ved Trondheim. – Jeg tror Norge ble en viktig del av Hitlers forestilling av «det høye nord», sier Despina Stratigakos, som har skrevet boken «Hitlers norske drøm».

(Anm: Adolf Hitler ville bygge Norges største by, rett ved Trondheim. – Jeg tror Norge ble en viktig del av Hitlers forestilling av «det høye nord», sier Despina Stratigakos, som har skrevet boken «Hitlers norske drøm». Adolf Hitler i Sognefjorden 1934, dokumentert av fotografen Heinrich Hoffmann, som fanger opp kontrastene mellom den norske naturens dramatikk og den tyske militærmaktens industrielle ressurser. (dn.no 29.4.2021).)

- Hitlers gigantplan om jernbane fra Mo i Rana til Kirkenes. (- Mesteparten av byggingen var relatert til den pågående krigen, likevel fantes det prosjekter som var begrunnet ut fra det som skulle komme når krigen engang var over. Høsten 1940 ga Adolf Hitler grønt lys for byggingen av en firefelts Reichsautobahn mellom Halden og Trondheim.)

(Anm: Ketil Gjølme Andersen, førstekonservator, Norsk Teknisk Museum. Hitlers gigantplan om jernbane fra Mo i Rana til Kirkenes. Nazi-Tyskland gjorde Europa til en slagmark, og til en byggeplass. Mesteparten av byggingen var relatert til den pågående krigen, likevel fantes det prosjekter som var begrunnet ut fra det som skulle komme når krigen engang var over. Høsten 1940 ga Adolf Hitler grønt lys for byggingen av en firefelts Reichsautobahn mellom Halden og Trondheim. Oppdraget ble betrodd rustningsminister Fritz Todt, som ledet byggeorganisasjonen som bar hans navn – Organisation Todt. Todt hadde siden 1933 hatt ansvaret for å anlegge den tyske autobanen. Nå ville han «legge nytt land til riket» ved å knytte Norge til det kontinentale Autobahn-systemet. Todt så for seg en nord-sørgående akse gjennom Europa, en «stor germansk vei» med Trondheim som endepunkt. (aftenposten.no 2.5.2021).)

- Ti ting du ikke visste om Hitler.

(Anm: Ti ting du ikke visste om Hitler. Mange vet at Hitler var vegetar og hadde sans for søtsaker, men var du klar over at han også led av dårlig mage? Vi har samlet 10 fakta om Hitler du neppe var klar over. 1. Dårlig mage Hitler led av ekstremt dårlig mage og hadde problemer med å holde tarmgassen i sjakk. Selv om han gikk på medisiner, ga den dårlige magen ham utrolig dårlig ånde. 2. Var antirøyker Sigaretter var noe av det verste Hitler visste. Det gikk så langt at han prøvde å innføre røykeforbud i hele Tyskland, og tilsvarende belønnet han sine venner med en gullklokke hvis de kvittet seg med uvanen. 3. Tok kokain To ganger daglig tok Adolf Hitler kokain gjennom en inhalator. Hans lege, Theodor Morell, ga ham kokain som medisin mot bihulebetennelse og halsproblemer. 4. Årets mann I 1938 ble Hitler kåret til årets mann av Time Magazine. Valget falt på ham som følge av hans maktbruk da han etablerte naziregimet, innbefattet den tyske befolkningens frykt for å opponere. 5. Var Disney-fan Hitler elsket Disney. Begeistringen var til og med så stor at Snøhvit og de syv dvergene ble en av yndlingsfilmene hans. 6. Konsentrasjonsleirer Hitler besøkte aldri en konsentrasjonsleir og ble aldri hørt snakke offentlig om dem. 7. Fikk tatt talefotografier Hitler var besatt av å se bra ut. Derfor tok en fotograf bilder av ham da han øvde på en tale. På den måten kunne Hitler se hvordan han ville ta seg ut i det faktiske taleøyeblikket. 8. Barberte skjegget Da Hitler var soldat under første verdenskrig, fikk han ordre om å justere skjeggpryden slik at den skulle passe til gassmaskens form. 9. Skiftet etternavn Hadde ikke Hitlers far byttet ut etternavnet i 1877, ville Hitler hett Adolf Schicklgruber. 10. Skånet jødisk huslege Pengemangel da Hitler var liten gjorde at ingen hadde råd til å gå til legen. En jødisk mann hjalp familien med medisiner uten å ta seg betalt. Under andre verdenskrig sørget Hitler for å skåne legen fra konsentrasjonsleirene, ga ham i stedet spesiell beskyttelse og navnet "Den edle jøden". Nazismen etterlot seg store spor Nazistaten fikk stor betydning for Europa - også etter krigen. I HISTORIE kan du alltid lese om nye og spennende sider ved 2. verdenskrig (historienet.no).)

- Nye detaljer om Hitler avslørt. (- Brevene beskriver også hvor viktig stemmen var for Hitler for å tale og skape begeistring hos tilhengerne sine.)

(Anm: Nye detaljer om Hitler avslørt. Informasjon om Adolf Hitlers stemmeproblemer og frykt for alvorlig sykdom ble funnet av Robert (21) mens han lette gjennom gamle papirer til et skoleprosjekt. Adolf Hitler ble i over ti år behandlet for stemmeproblemer av øre- nese- halstspesialisten Carl Otto von Eicken. Legen kom tettere på den tyske diktatoren enn de fleste andre. Det kommer fram i gamle brev som nylig er offentliggjort, skriver den sveitsiske avisen NZZ am Sonntag, som siteres av Reuters. (…) Brevene beskriver også hvor viktig stemmen var for Hitler for å tale og skape begeistring hos tilhengerne sine. En operasjon for å få fjernet en polypp på en centimeter ble utsatt til etter en viktig tale, fordi Hitler måtte hvile stemmen sin etter inngrepet. (…) Etter krigen ble legen avhørt av russiske etterforsker. Da de spurte ham hvorfor han ikke hadde drept Hitler, svarte han: «Jeg er lege, ikke drapsmann». (tv2.no 4.6.2022).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

– Hitler gikk på stoff under 2. verdenskrig. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage får legen Theodor Morell lov til å bruke sine kjemiske miksturer på ham.

(Anm: Hitler gikk på stoff under 2. verdenskrig. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage får legen Theodor Morell lov til å bruke sine kjemiske miksturer på ham. I løpet av få uker blir Hitler totalt avhengig av legen – og han starter 2. verdenskrig med amfetamin i kroppen. “Det er tragisk at føreren stenger seg ute fra livet på denne måten og fører en så usunn tilværelse.” Joseph Goebbels. Slik skrev propagandaministeren i dagboken sin i begynnelsen av 1942, og bekymringen var da også velbegrunnet. Stoffene fløt nemlig i Hitlers årer og hadde gjort det siden møtet med legen Theodor Morell i 1936. På kort tid ble Morell en del av Hitlers indre krets, og han befant seg aldri mer enn en sprøytelengde fra føreren. Bli med når vi åpner medisinskapet og ser nærmere på de medikamentene som styrte Hitler gjennom 2. verdenskrig og påvirket hans dømmekraft under noen av krigens aller største slag. (aftenposten.no 17.4.2021).)

- Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn. (- Avsenderen av brevene var ingen hvem som helst. Signaturen lød nemlig «Hitler». Alois Hitler – som er far til krigsmonsteret Adolf.)

(Anm: Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn. Avslører flere likheter mellom Adolf Hitler og hans far Alois. Pensjonist Anneliese Smigielski (74) i den østerrikske byen Wallern gjorde litt av et funn da hun ryddet på loftet for noen år tilbake. Gjemt mellom eiendeler fant hun nemlig 31 gamle, håndskrevne brev. Brevene var stuet bort i forskjellige esker på loftet. Avsenderen av brevene var ingen hvem som helst. Signaturen lød nemlig «Hitler». Alois Hitler – som er far til krigsmonsteret Adolf. (klikk.no 26.3.2021).)

- I DDR dopede man motionister for stjernernes skyld: Det var brutale menneskeforsøg. (- Det er et mørkt kapitel i historien på samme måde, som man kan sige at nazisternes forsøg på mennesker var. Karl Christian Lammers, historiker og tilknyttet Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet som lektor emeritus.)

(Anm: I DDR dopede man motionister for stjernernes skyld: Det var brutale menneskeforsøg. Nye oplysninger viser, at DDR i hemmelighed eksperimenterede med motionister for at udvikle de mest effektive dopingmetoder til top-atleterne. Triumfen var total, da DDR-løberen Waldemar Cierpinski løb først over stregen ved OL i Moskva i 1980. Han vandt dermed sin anden OL-guldmedalje i træk på maraton-distancen. Først ved OL i Montreal i 1976 og fire år senere i Moskva. Det var en kæmpe triumf for Cierpinski og for DDR, der satsede massivt på succes ved OL. Hvad, ingen vidste dengang, var, at der bag Waldemar Cierpinskis succes, lå dopingforsøg udført på intetanende motionister i kælderen på et sportsinstitut i Leipzig. - Det er et mørkt kapitel i historien på samme måde, som man kan sige at nazisternes forsøg på mennesker var. Karl Christian Lammers, historiker og tilknyttet Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet som lektor emeritus. (jyllands-posten.dk 7.3.2021).)

- Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter?

(Anm: ANINE KIERULF, Institutt for offentlig rett, UiO. Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. FACEBOOK-SENSUR: – Hva skjer med historien og samfunnssamtalen vår når så mange av oss aktivt outsourcer den til et privat firma med helt andre motiver enn «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», spør Anine Kierulf. Husker du «Dear Mark»? Da Aftenpostens redaktøren liksom skrev et forsidebrev til Mark Zuckerberg etter at Facebook hadde fjernet Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen? Brevet endret jo ikke så mye, men det bidro til oppmerksomhet om hvor teite utslag håndhevingen av Facebooks brukervilkår kan få. Fjerningen skjedde fordi algoritmer ikke ser forskjell på «nakenhet» i form av overgrepsbilder og vitnesbyrd som formidler mer enn tusen ord om Vietnamkrigens grusomheter.  For det å avgjøre hva som er uønsket «nakenhet» og hva som er kunst eller hva som er «hatefulle ytringer» og hva som er legitim religionskritikk forutsetter god innlevelse i språk og kontekst. Så god at drevne redaktører og dommere ofte er i tvil. Algoritmer er ikke i nærheten av å ha ordinær språkforståelse en gang, de er maskiner. Selv er jeg kastet ut av Facebook for å ha «trukket fører-kortet», det vil si: skrevet en kort tekst om Hitler. LES OGSÅ Faktisk.no: Konspirasjonsteorier dominerer vaksinediskusjoner på Facebook Teksten understreket at bokstavsammensetningen «Adolf Hitler» ikke var ment verken hatefullt eller farlig. Og at poenget var å vise et nylig utslag av algoritmeproblemet: En rekke seriøse folk – historikere, de som studerer radikalisering på nett, samfunnsdebattanter og andre – utestenges fordi de nevner dette Navnet Som Ikke Må Nevnes. Det gjelder uavhengig av opplysende eller forskningsbasert hensikt. (vg.no 12.12.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. (- Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet.) (- Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper.) (- Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen.)

(Anm: Bernt Hagtvet, prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo. Selv ikke Hitler gjorde dette. Vil det amerikanske demokratiet overleve Donald Trump? For få år siden ville en slik problemstilling blitt møtt med hoderisting. Ikke nå. ADVARSEL: Også i USA har Weimar-referansen piplet fram igjen, denne gang som advarsel. Er en repetisjon av Hitler tenkelig? spør Bernt Hagtvet. Plutselig er det første tyske demokratiets undergang – for snart 90 år siden – blitt uhyggelig nærværende. Kanskje ikke tilfeldig at tysk historie virvler forbi oss nettopp nå. Weimar-republikken (1919–1933) er i vinden, da den skildres godt i den populære serien «Babylon». Her manes Weimar-republikkens sluttfase fram: Dekadansen, gatekampene, drapene, den sitrende politiske spenningen, undergangsstemningen, «de/oss»- mentaliteten – hele periodens register av motsetningsfull modernitet rulles fram. En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet. Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper. Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

– Den økonomiske forfølgelsen av de norske jødene gir et mer åpenlyst bilde enn deportasjonen.

(Anm: – Den økonomiske forfølgelsen av de norske jødene gir et mer åpenlyst bilde enn deportasjonen. I boken Likvidasjonen argumenterer historiker Synne Corell for at den økonomiske og den fysiske forfølgelsen av de norske jødene under krigen må ses som én, integrert prosess der nordmenn var dypt involvert. –Da får man en annen fortelling om det norske samfunnet, sier hun. Debatt: Historiker Synne Corells bok Likvidasjonen går inn i debatten om holocaust i Norge som ble utløst av Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?. – Jeg argumenterer mot en snever forståelse av hva vi visste høsten 1942. Det er mitt forsøk på å bringe feltet videre, åpne det opp og si: Finnes det andre måter å se dette på? sier hun. (…) – Men man får ikke bare en endret kronologi ved denne tilnærmingen? ­– Man får også langt flere mennesker som har visst om og tatt del i det som skjedde, for å bruke en sekkebetegnelse. Alle er ikke det man tradisjonelt vil kalle gjerningsmenn eller -kvinner, men jeg er mer opptatt av kunnskapen som sprer seg i samfunnet om det som foregår med jødene, sier Corell. – Den økonomiske forfølgelsen gir et mer åpenlyst bilde enn arrestasjonene og deportasjonen som ble forsøkt holdt skjult. Og den involverer mange flere mennesker i forskjellige kommunale og statlige etater, naboer, ansatte i forretninger, folk som kjøper gjenstander på auksjoner. I tillegg til tidslinjen får man en annen fortelling om det norske samfunnet. (morgenbladet.no 29.1.2022).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

- Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (- I rettsdokumentene skriver statsadvokatene at Boeing satte «profitt foran ærlighet» og forsøkte å dekke over sannheten.)

(Anm: Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (…) Boeing sto foran en siktelse for bedrageriforsøk mot den amerikanske staten. En etterforskning har konkludert med at selskapet bevisst ga villedende informasjon til myndighetene som skulle godkjenne flytypen.) (tv2.no 8.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. (- Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv.) (Det ville vært for stor risiko.)

(Anm: LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv. – Jeg hadde aldri kunnet ta arbeidsgiveren til retten dersom jeg ikke hadde vært fagorganisert, det ville vært for stor risiko. Dette viser igjen hvor viktig det er å være medlem av et fagforbund, sier matros Endre Waage, medlem i Norsk Sjømannsforbund. Han er en av mange hundre medlemmer i LO-forbund som vant fram med sitt krav i året som gikk. LO-advokatene har til enhver tid rundt 300 saker i domstolene, og 1500 rettstvister, ifølge LOs juridiske avdeling. (frifagbevegelse.no 30.12.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene.

(Anm: Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene. (…) En undersøkelse blant jusstudenter fra 2014 viser at halvparten mente det fantes en negativ konkurransekultur på studiet. Siden den gangen er kravene til opptak bare blitt strengere. Prestasjonskulturen kan være med å forklare hvorfor oppsiktsvekkende mange jusstudenter har opplevd diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion. (dn.no 23.6.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. (- EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene.)

(Anm: EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene. Her fra et uformelt møte mellom EUs utenriksministre 28. august i Berlin. DEMOKRATI: Dørene holdes lukket. Møtereferatene hemmelige. Velgerne har så godt som null innsyn i hvordan EUs lover blir til, sier EU-ombud Emily O’Reilly. Det er EU, kan Europas politikere si når de innfører upopulære lover og regler mens de peker på et ansiktsløst byråkrati i Brussel. I 2016 fant britene så mye å holde EU ansvarlig for at de bestemte seg for å trekke mot utgangsdøra. (klassekampen.no 18.12.2020).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Kan kunstig intelligens «forstå» språk? AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk. Virtuelle assistenter som Siri er eksempler på teknologiske løsninger som behandler språkdata. Men har de klart å «knekke språkkoden»?

(Anm: Pierre Lisonforsker i maskinlæring og språkteknologi, Norsk Regnesentral - Ingrid Lossius Falkumførsteamanuensis i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, Universitetet i Oslo. Kan kunstig intelligens «forstå» språk? AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk. Virtuelle assistenter som Siri er eksempler på teknologiske løsninger som behandler språkdata. Men har de klart å «knekke språkkoden»? spør artikkelforfatterne. Kunstig intelligens (AI) er i vinden, og nyhetsstrømmen florerer av artikler om muligheter og trusler knyttet til AI. En gren av kunstig intelligens som har fått stor oppmerksomhet, er språkteknologi. Språkteknologi har vært med oss lenge, men i de siste årene kan vi stadig oftere lese påstander om at AI endelig har klart å «knekke språkkoden» og kan «forstå» språk like godt eller bedre enn oss mennesker. Men stemmer det? (…) Overfladisk Er nevrale språkmodeller dermed verdiløse? Naturligvis ikke. De kan vise til verdifulle resultater i en rekke oppgaver, fra spørsmålsbesvarelse til automatisk oversettelse. Og modellene har utvilsomt tilegnet seg en del kunnskap om språket og verden rundt oss. Men denne «forståelsen» forblir overfladisk, siden kunnskapen er begrenset til hvordan forekomster av ord er korrelert med hverandre i tekst. Vi trenger en mer edruelig tilnærming til teknologisk utvikling innen AI, som også innebærer en diskusjon av feltets begrensninger. (aftenposten.no 19.11.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Krigsforbrytelsen ingen ble dømt for.

(Anm: Krigsforbrytelsen ingen ble dømt for | Per Kristian Olsen, journalist og forfatter. Riksadvokat Sven Arntzen avviste kravene fra Finnmark om at Quisling måtte svare for sin del av ansvaret for nedbrenningen i nord. Da Vidkun Quisling sto for retten etter krigen, var den katastrofale tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms ikke med i tiltalen. Riksadvokat Sven Arntzen avviste kravene fra Finnmark om at Quisling måtte svare for sin del av ansvaret. Han avviste også kravene om tiltale mot de øvrige involverte Quisling-ministrene og de ansvarlige tyske offiserene. Frem til i dag har konsekvensen av Riksadvokatens avvisning forårsaket tåkelegging av hva som egentlig skjedde da Finnmark og Nord-Troms gikk opp i flammer og befolkningen ble ført bort med tvang. I dag står unnlatelsene som et svik mot befolkningen i nord. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Nye avsløringer om norske jøder. Berit Reisels nye bok bringer så mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene at den bør bli stående som en bauta i norsk etterkrigshistorie. (- Mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene etter andre verdenskrig, og motstanden mot å gjennomføre et rettferdig erstatningsoppgjør på 1990-tallet.)

(Anm: Nye avsløringer om norske jøder. Berit Reisels nye bok bringer så mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene at den bør bli stående som en bauta i norsk etterkrigshistorie. FANGESKIPET: Det tyske skipet Donau tok 530 norske jder til utryddelsesleirene i 1942. I dag lanseres psykolog Berit Reisels bok om plyndringen av jødene i Norge under andre verdenskrig og kampen for å få erstatning for verdier som ble tatt fra dem. Det er ei bok som vil vekke oppsikt. Berit Reisel ble født 7. juni 1945, samme dag som kong Haakon 7 kom tilbake til Norge. En del av familien klarte å flykte til Sverige, men to av hennes besteforeldre, tre onkler og ei tante døde i tyske konsentrasjonsleirer. Helt fra hun som treåring var med mora si til Onkel Stats kontorer i Oslo for å forhøre seg om hvor familiens konfiskerte verdier var blitt av, har hun vært opptatt av den manglende erstatningen til jødiske ofre for den tyske okkupasjonen. All jødisk formue ble konfiskert av NS og tyskerne, bare en brøkdel ble levert tilbake etter krigen. (…) Viktig, men skremmende Boka Reisel har skrevet, som omhandler både det som skjedde etter krigens slutt og det hun opplevde på 1990-tallet, er svært viktig, men samtidig både flau og skremmende lesning når det gjelder norske myndigheters holdning til de norske jødene. Her presenteres mye nytt og relativt ukjent stoff. (…) Uansett bringer denne boka så mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene etter andre verdenskrig, og motstanden mot å gjennomføre et rettferdig erstatningsoppgjør på 1990-tallet, at den bør bli stående s     om en bauta i norsk etterkrigshistorie. (dagbladet.no 26.1.2021).)

- Banken som beslagla kontoen til en jøde under krigen, vil ikke si om den noen gang tilbakeførte formuen: TIER OM FORSVUNNET FORMUE. (- Og når etterkommerne til Salomon i dag ber om å vite hva som skjedde med farens formue etter krigen, begrunner banken avslaget med at de «lever av tillit».)

(Anm: Banken som beslagla kontoen til en jøde under krigen, vil ikke si om den noen gang tilbakeførte formuen: TIER OM FORSVUNNET FORMUE. Valdres Sparebank konfiskerte formuen til jødiske Hans Salomon i 1942. Nå nektes barna innsyn i hva som skjedde med pengene. «For oss er hver enkelt kunde viktig», står det å lese for den som trykker seg inn på Valdres Sparebanks nettside. «Vi skal være en bank du kan stole på – både i dag og i fremtiden!» Men tillit kan bety så mangt. For jøden Hans Salomon, som i 1942 fikk formuen konfiskert av nettopp Valdres Sparebank, den gang Vang, betydde den ingenting. Og når etterkommerne til Salomon i dag ber om å vite hva som skjedde med farens formue etter krigen, begrunner banken avslaget med at de «lever av tillit». Det sier banksjefen til Avisa Valdres, som har rullet opp saken. – Hva som skjedde etter krigen, veit vi ikke, fordi vi står overfor denne helt utrolige saken: Banken nekter oss innsyn i sine journaler, sier sakprosaforfatter Ingeborg Solbrekken, som jobber med en bok om familien Salomon. (klassekampen.no 5.11.2021).)

- Skiløperjenta som ble Quslings høyre hånd. Hun kjempet for kvinnesaken, men endte med mye av skylda for jødehatet i Nasjonal Samling.

(Anm: Skiløperjenta som ble Quslings høyre hånd. Hun kjempet for kvinnesaken, men endte med mye av skylda for jødehatet i Nasjonal Samling. Hjemmefronten skjøt salver med maskingeværer inn i hytteveggen. De hadde kommet fram til hytta ved Sølen i Rendalen der Norges mest ettersøkte kvinne gjemte seg. Men hun kom ikke ut da de ropte. Først da treflisene sprutet kom hun ut. Hjemmefronten skjøt salver med maskingeværer inn i hytteveggen. De hadde kommet fram til hytta ved Sølen i Rendalen der Norges mest ettersøkte kvinne gjemte seg. Men hun kom ikke ut da de ropte. Først da treflisene sprutet kom hun ut. Da freden kom våren 1945 startet jakta på dem som hadde vært på feil side. En av de var Halldis Neegård Østbye fra Stor-Elvdal i Hedmark. Hun hadde vært en av de mest sentrale medarbeiderne til Nasjonal Samlings fører, Vidkun Quisling. Hun var også kjent som en sentral arkitekt bak Nasjonal Samlings sterkt jødefiendtlige politikk. Hvor kom dette jødehatet fra? (…) I 1948 ble hun dømt til sju års fengsel. Etter dommen ventet hun på soning. Den tida brukte hun godt. Negård Østbye klarte å skaffe seg falskt pass og rømte landet. Sjøl forsvarte hun dette med at hun hadde svært vanskelige soningsforhold da hun satt i varetekt på Bredvedt. (nrk.no 3.11.2021).)

- Inn i forræderens hode. (- Hvem var denne fyren som sa ja da kongen sa nei?)

(Anm: Inn i forræderens hode. (…) Mannen de skal pløye seg inn i sjela til er død – skutt med ti kuler i hjertet for 75 år siden. Og Peder og Pål får ingen informasjon om hvem, hva, hvor eller når. For alt de kan vite er det en sirkusdirektør de sitter der og diskuterer. Eller en barista. Kanskje en tech-gründer? (…) Ideen bak eksperimentet: Hvis vi løfter et av Norges største hatobjekter ut av tida han levde i, ut av omstendighetene – kan dagens eksperter forstå noe helt nytt om ham, som menneske? Vidkun Quisling. Mannen som sneik seg med nattog ned til Adolf Hitler i Berlin og påvirket ham til å invadere landet vårt. Hvem var denne fyren som sa ja da kongen sa nei? (nrk.no 24.5.2021).)

- Ny norsk storfilm om jødeutryddelsen: Da nazistenes grusomme plan nådde Norge.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. FORBRYTELSEN. Ny norsk storfilm om jødeutryddelsen: Da nazistenes grusomme plan nådde Norge. I korte glimt gjenforenes menn og koner, fedre og barn, bestefedre og barnebarn. Foran dem ligger et skip og venter. Noen av dem legger kanskje også merke til båtens navn. Donau. Hva er det egentlig som skjer? En storstilt politioperasjon har i all hemmelighet vært under oppseiling i Norge. I filmen, som er basert på Marte Michelets bok med samme navn, følger vi familien Braude. De var en helt vanlig norsk familie på Grünerløkka, bestående av foreldrene Benzel og Sara, og barna Helene, Isak, Charles og Harry. Braude-familien led samme skjebne som flere hundre andre norsk-jødiske familier, som under Holocaust ble helt eller delvis utslettet. Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 776 norske jøder sendt til tyske dødsleirer. Da hele verden feiret at krigen var over etter seks lange år, var 738 av de utsendte norske jødene døde. Bare 38 av dem var fortsatt i live. Den yngste som ble sendt i døden var et lite spedbarn, den eldste en mann på 81 år. Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 776 norske jøder sendt til tyske dødsleirer. I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler. Familien Braude bodde på Grünerløkka, og var en helt vanlig arbeiderklassefamilie. Benzel og Sara emigrerte fra Litauen i ung alder, blant annet på grunn av utbredt antisemittisme. I Norge fikk de barna Helene, Isak, Charles og Harry, og etter år med hardt arbeid hadde familien etablert seg godt i hovedstaden. Etter ordre fra den tyske okkupasjonsmakten, blir den igangsatt over hele landet 26. november 1942. I Oslo er over 300 politifolk, hirden og NS-medlemmer kalt inn for å bistå. Over 100 drosjer er rekvirert. Oppdraget: Å deportere Norges jødiske befolkning. (vg.no 2021).)

- Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! (- Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død.)

(Anm: Trym Staal Eggen, sønn av motstandsmannen Kjell Staal Eggen Milorg i Telemark. Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! sa Milorg da den jødiske familien Becker i Skien trengte hjelp til å rømme til Sverige. Det har stormet rundt Marte Michelet og hennes bok Hva visste hjemmefronten? Inntrykket mange trolig sitter igjen med etter debatten, er at det knapt fantes antisemittiske holdninger i hjemmefronten, at den gjorde hva den kunne for jødene og at penger og profittmotiv ikke hadde noen plass i dette arbeidet. Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død. (aftenposten.no 5.4.2021).)

- En bok med pinlig innhold. (- "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken.)

(Anm: - En bok med pinlig innhold. "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken. "Dette er en bok med pinlig innhold." Det skriver Ulf Andenes, kulturmedarbeider i Aftenposten, i sin anmeldelse av ”Skammen” – historien om hvordan motstandsmannen Kjell Staal Eggen ble motarbeidet av den lokale Milorg-ledelsen da han hjalp en jødisk familie fra Skien å flykte til Sverige. Andenæs skriver at han ikke tidligere har sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn. (…) Hør hele intervjuet her: Reddet jødisk familie i Skien (nrk.no 30.12.2008).)

- Polen vedtar omstridt lov om jødisk eiendom. Den polske nasjonalforsamlingen har vedtatt en ny eiendomslov. Den rammer familier som ble ofre for Holocaust.

(Anm: Polen vedtar omstridt lov om jødisk eiendom. Den polske nasjonalforsamlingen har vedtatt en ny eiendomslov. Den rammer familier som ble ofre for Holocaust. – Jeg føler at jeg har mistet en del av min egen kropp, sier Shoshana Greenberg. Hun er 74 år gammel og datter av polske jøder som mistet sin eiendom under Holocaust. – Eiendommen tilhører ikke den polske regjering. Den tilhører min familie, og det spiller ingen rolle hvor mange år som har gått, sier hun til nyhetsbyrået AFP. For ni år siden rettet Greenberg et krav til polske myndigheter om å få eiendommen tilbake. Men hun er blitt møtt av en rekke praktiske og byråkratiske hindre. Og hun frykter nå at det blir umulig å få kravet innfridd. (…) – Ran ved høylys dag Ifølge den nye loven settes det nå en tidsgrense på 30 år for å kunne omgjøre eiendomsspørsmål fra kommunistregimet. For de fleste jødiske familier er denne fristen allerede utløpt, og reaksjonene er sterke. (nrk.no 12.8.2021).)

- Hun overlevde Hitlers angrep. Nå advarer 100-åringen Putin.

(Anm: Hun overlevde Hitlers angrep. Nå advarer 100-åringen Putin. ST. PETERSBURG (Aftenposten): Hver dag bekymrer Natalja Vetosjnikova seg for hvordan det går med ukrainerne. 100-åringen vet så altfor godt hva krig er. Natalja Vetosjnikova (100) overlevde tyskernes beleiring av Leningrad i andre verdenskrig. Den varte i nesten 900 dager, og minst 700.000 mennesker døde – mange av sult. Våren 1942 sto tyskerne like utenfor Leningrad, i dag kjent som St. Petersburg. Alle sultet. Folk segnet om og døde foran øynene på Natalja Vetosjnikova når hun gikk på gaten. Over alt var det lik. Den gangen var hun 20 år. (aftenposten.no 8.5.2022).)

- Overlevende fra Auschwitz er forfærdet over kongresuro i USA.

(Anm: Overlevende fra Auschwitz er forfærdet over kongresuro i USA. Bill Harvey, der overlevede nazistisk udryddelseslejr i Polen, frygter, at verden er ved at glemme rædslerne. Onsdag er det 76 år siden, at et af menneskehedens mørkeste kapitler nåede sin afslutning, da tusindvis af jøder blev befriet fra de tyske nazisters koncentrationslejr i Auschwitz i Polen. En dag som 96-årige Bill Harvey husker bedre end de fleste, da han som en af få jøder slap levende derfra. Derfor gjorde det også ekstra ondt på ham at se, hvordan flere Trump-støtter under stormløbet mod USA's Kongres 6. januar bar tøj og skilte med tydelige antisemitiske beskeder eller nazisymboler. Det siger han mandag fra sit hjem i Los Angeles. (jyllands-posten.dk 27.1.2021).)

- Tomrommet etter Auschwitz. Hvordan gå videre når man har opplevd et folkemord og tilintetgjøring av egen kultur? (- Det er Den internasjonale holocaustdagen i dag. Datoen er valgt fordi det var den 27. januar 1945 sovjetrussiske tropper nådde frem til Auschwitz-Birkenau og befridde om lag 7000 gjenværende utsultede og syke fanger.) (- Kvinnen som åpnet døren for fru Laksov, sutret da hun forsto at nå var det slutt: «Vi mister alt.» Amalie Laksov repliserte: «Jeg har mistet mer.»)

(Anm: Guri Hjeltnes, historiker og direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) Tomrommet etter Auschwitz. Hvordan gå videre når man har opplevd et folkemord og tilintetgjøring av egen kultur? (…) Det er Den internasjonale holocaustdagen i dag. Datoen er valgt fordi det var den 27. januar 1945 sovjetrussiske tropper nådde frem til Auschwitz-Birkenau og befridde om lag 7000 gjenværende utsultede og syke fanger. De ble igjen da nazistene iverksatte dødsmarsjene i isnende kulde, like før befrielsen, for å skjule sporene etter det industrielle folkemordet. (…) Amalie Laksov ringte på dørklokken til sitt hjem i Dunkersgate 4 på Majorstuen i Oslo høsten 1945. Der hadde familien Østring bodd etter at Laksov-familien var borte. Bjørn Østring var medlem av NS fra 1933, frontkjemper og sjef for vaktstyrken «Gjestene» på Vidkun Quislings Gimle på Bygdøy. Kvinnen som åpnet døren for fru Laksov, sutret da hun forsto at nå var det slutt: «Vi mister alt.» Amalie Laksov repliserte: «Jeg har mistet mer.» Dette er korte glimt fra noe som er europeisk historie og norgeshistorie, ikke alene en jødisk historie. Kilder: Jo Benkow, Fra synagogen til Løvebakken, 1985, Kai Feinberg, Fange nr. 79108 vender tilbake, med Arnt Stefansen, 1995, Primo Levi, Våpenstillstand, 1963/2020, med etterord av Margareth Hagen, Keith Lowe, Råskapens Europa, 2013, Tony Judt, Postwar. A History of Europe since 1945, 2005 og Encyclopaedia Britannica. (aftenposten.no 27.1.2021).)

- Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie.

(Anm: Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie. Derfor blir det bråk når det pirkes i glansbildet av hjemmefronten. Da vi hadde det fælt, hadde vi det helt topp, synger Ole Paus i «Alt var mye bedre under krigen». Alt i 1982 nailet han, som det nå heter, den norske krigsromantikken, i en sang hvor perspektivet på Norge både på 80-tallet og krigen var sett fra Oslos beste vestkant. Det vært spesielt å følge det store bildet av Norge under krigen for en født på 60-tallet. Nylig, drøyt 73 år etter krigens slutt, bad statsminister Erna Solberg om unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. Kong Harald bad i 1992 partisansoldatene i Finnmark om unnskyldning for norske myndigheters behandling av nordmenn som sloss med russerne mot tyskerne i Nord-Norge. Krigsdramaene i Nord-Norge har gjerne blitt presentert mer som lokalhistorie enn nasjonal historie. (adressa.no 17.11.2018).)

- Norges første virkelige konsentrasjonsleir. Leiren var beregnet for 5000 fanger, utstyrt med eget krematorium og skulle ledes av nestkommanderende fra Auschwitz.

(Anm: Norges første virkelige konsentrasjonsleir. Leiren var beregnet for 5000 fanger, utstyrt med eget krematorium og skulle ledes av nestkommanderende fra Auschwitz. AFTENPOSTEN HISTORIE: Ryktene gikk blant fangene på Grini. Hva skulle skje med dem nå? Både Grini og andre leirer var overfylte av fanger. Samtidig hadde transportene til Tyskland nesten stoppet opp. Sommeren 1944 hadde de allierte gått i land i Normandie og rykket frem fra vest. Fra øst valset Den røde armé inn over tysk territorium. Også på havet hadde de allierte herredømmet. Det fikk også norske fanger merke. En rapport fra høsten 1944 lyder: «45 norske fanger mistet livet da det tyske skipet «Westfalen» – på vei med 50 norske fanger til konsentrasjonsleirer i Tyskland – sank utenfor den svenske kysten fredag 8. september 1944.» Noen fanger var redd for at tyskerne kom til å skyte dem når Grini ble fullt. Andre mente det mest trolige var en ny leir, et eller annet sted i Norge. Grini-fangen Ragnvald Jørgensen skrev at det «nær sagt ikke var det sted i Sør-Norge som ikke ble utpekt til ny leir». (aftenposten.no 9.11.2021).)

- Danmarks mørke flyktninghistorie fra krigen. (- Frem til 5. mai 1945 døde i alt 6850 tyske flyktninger i Danmark. Av dem var det 4132 barn under 15 år. Bare i april døde 2395 flyktningbarn under 15 år.)

(Anm: Thomas Harder, dansk historiker og forfatter. Danmarks mørke flyktninghistorie fra krigen. Desperate tyske sivile flyktet i et enormt antall til Danmark for å unnslippe Den røde armé. Danskene anså dem som medansvarlige for nazistenes forbrytelser og internerte dem. 11. februar 1945, litt etter klokken 19.00, la det tyske transportskipet Wartheland til kai i Københavns frihavn. Det kom fra det østlige Tyskland. Om bord var de første 200 av til sammen ca. 250.000 tyske flyktninger som ble sendt til Danmark frem til frigjøringen 5. mai. De var en del av den gigantiske strømmen av flyktninger fra Øst-Preussen og de øvrige tyske østområdene som kom seg til Vesten under Tysklands militære sammenbrudd. (…) Underernærte og traumatiserte Wartheland var det første tyske flyktningskipet som ankom Danmark. Resten av den totalt kvarte millionen tyskere fra Øst-Preussen, Baltikum og Pommern kom til landet på minst 70 andre skip, ubåter, småfartøyer og tog. (…) Ble nektet legehjelp De tyske militære myndigheter søkte hjelp hos danske embetsmenn og andre nøkkelpersoner for å håndtere flyktningkrisen i februar-april 1945. (…) Tusener tyske barn døde Frem til 5. mai 1945 døde i alt 6850 tyske flyktninger i Danmark. Av dem var det 4132 barn under 15 år. Bare i april døde 2395 flyktningbarn under 15 år. Dødsårsakene for de eldre barnas vedkommende var først og fremst infeksjonssykdommer som lungebetennelse, meslinger, difteri og akutt mage/tarmbetennelse. For de yngste barna var dødsårsaken mangelsykdommer og andre sykdommer som skyldtes utilstrekkelig omsorg. I løpet av sensommeren og høsten 1945 begynte dødeligheten blant flyktningene å synke ned mot et nivå som noenlunde tilsvarte nivået i den danske befolkningen. Da var de svakeste allerede døde, og det var gradvis blitt mer orden på flyktningenes innkvartering, ernæring og helsepleie (ved tysk helsepersonell). Det var også blitt gjennomført omfattende vaksinasjonskampanjer. I perioden 1945–1949 døde i alt 17.209 flyktninger i Danmark. (aftenposten.no 28.3.2021).)

- Skandale utfordrer Grønlands bånd til Danmark på nytt. På Grønland beskrives det som et traume og mulig folkemord, mens det i Danmark kalles en feil gjort med gode hensikter. (- Skandalen vitner om Danmarks kolonimakt.)

(Anm: Skandale utfordrer Grønlands bånd til Danmark på nytt. På Grønland beskrives det som et traume og mulig folkemord, mens det i Danmark kalles en feil gjort med gode hensikter. Skandalen vitner om Danmarks kolonimakt. Barn ble tvangsflyttet, og kvinner fikk prevensjon uten å vite om det. Når den mørke historien på nytt kommer ut i lyset nå, skaper det nye skillelinjer mellom Grønland og den tidligere kolonimakten. En kvinne som sto fram i DR og fortalte sin historie, får stor oppmerksomhet. Hun fikk innsatt en spiral av en dansk lege i Maniitsoq i 1976, uten at hun valgte det selv. – Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg var ikke oppfostret til å si imot myndighetene. Jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, men det kunne jeg ikke som 14-åring, sier grønlandske Naja. Hun fortalte om tvangsmedisineringen for første gang for et par år siden. Hun lurte på om hun var alene. Det var hun ikke. Siden har det kommet fram at flere enn 4.500 grønlandske kvinner og jenter ble gitt spiraler mellom 1960 og 1991. Det beskrives som en dansk spiralkampanje for å få ned fødselstallene på øya. Mange ga ikke samtykke til inngrepet, og i flere tilfeller ble ikke foreldrene informert. Flere kvinner har fortalt at de først oppdaget spiralene de hadde i seg etter flere årtier. (tv2.no 13.7.2022).)

(Anm: Spiralkampanje på Grønland ryster Danmark. På Grønland beskrives det som et traume og mulig folkemord, mens det i Danmark kalles en feil gjort med gode hensikter. (nrk.no 13.7.2022).)

- Jødene Norge ikke ønsket. I 1968 kastet kommunistregimet i Polen ut titusenvis av landets jøder. Danmark og Sverige tok imot tusener, men Norge sa nei. I over 50 år har det ligget et slør over hva som skjedde – og hvem som sto bak.

(Anm: Jødene Norge ikke ønsket. I 1968 kastet kommunistregimet i Polen ut titusenvis av landets jøder. Danmark og Sverige tok imot tusener, men Norge sa nei. I over 50 år har det ligget et slør over hva som skjedde – og hvem som sto bak. Fra 1968 til 1970 måtte 30.000 jøder forlate Polen. Det var så godt som alle som hadde overlevd de grusomme forfølgelsene under krigen. Jødene dro til Danmark, Sverige og Israel. Men ikke til Norge. Hvorfor ikke?En tysk motorsykkel kommer durende inn i en bakgård langs en av Warszawas paradegater. Mannen som stiger av sykkelen er på hils med de væpnede vaktene ved inngangsdøren og de israelske diplomatene som feirer noe med latter og sjampanje i kafeen.Mikolaj Grynberg er fotograf og forfatter av en rekke bøker om polske jøder. I særdeleshet bøker om jødene som forlot Polen etter den antisemittiske kampanjen i 1968. Kampanjen tømte Polen for nesten alle jøder. (nrk.no 21.11.2020).)

- Hans Petter Graver: Okkupasjonstidens Høyesterett. (- Hvordan påvirket Nasjonal Samlings nazifiseringsoffensiv etter 25. september 1940 sentrale institusjoner i det norske samfunnet, som politiet, byråkratiet og rettsapparatet?) (- Ble disse institusjonene gjort til politiske instrumenter for Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten?)

(Anm: Av Kjetil Braut Simonsen. Hans Petter Graver: Okkupasjonstidens Høyesterett. Høyesterett i Norge 1941–1945. Hvordan påvirket Nasjonal Samlings nazifiseringsoffensiv etter 25. september 1940 sentrale institusjoner i det norske samfunnet, som politiet, byråkratiet og rettsapparatet? Ble disse institusjonene gjort til politiske instrumenter for Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten? I hvilken grad levde institusjonelle normer, tradisjoner og arbeidsformer videre innenfor rammene av en nasjonalsosialistisk samfunnsorden? (…) I Okkupasjonstidens Høyesterett. Høyesterett i Norge 1941–1945 belyser Hans Petter Graver, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, dette problemfeltet. Det tematiske utgangspunktet er som tittelen antyder, okkupasjonstidens Høyesterett – i andre sammenhenger gjerne omtalt med det belastede uttrykket «kommissariske Høyesterett». (…) En særlig styrke ved analysen er at den går dypt inn i det komplekse forholdet mellom nazifisering og institusjonell kontinuitet. Graver begrenser seg ikke til å telle antallet NS-medlemmer, han utforsker også i hvilken grad og hvordan de påtvungne endringene virket inn på Høyesteretts institusjonelle praksis. (…) I en ph.d.-avhandling fra 2016 studerte undertegnede nazifiseringen av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (senere Næringsdepartementet) mellom 1940 og 1945. Politidepartementet var en institusjon med klare politiske funksjoner, og departementet ble utover i okkupasjonstiden fylt opp med NS-medlemmer i nesten alle nøkkelposisjoner. Historisk tidsskrift 03 / 2021 (Volum 100).)

- Idrettsfronten viste vei i kampen mot nazifiseringen av Norge. (- En «idrettsminister», godseier Axel Stang, fikk i oppdrag å lede den statlige naziidretten i landet.)

(Anm: Arne Kvalheim, tidligere idrettsutøver. Idrettsfronten viste vei i kampen mot nazifiseringen av Norge. I september er det 80 år siden begivenheten som ledet til norsk idretts største seier. 25. september 1940 holdt Norges «onde ånd» Joseph Terboven en tale som vekket norsk idrett. Terboven var Hitlers utvalgte mann til å styre det okkuperte Norge. «Å gjøre det best mulige» i en vanskelig situasjon ved å holde hjulene i gang, var mottoet. I sin tale skisserte Terboven hvordan landet skulle nazifiseres. Organisasjoner som ikke fulgte etter, skulle forbys. Politiske partier med unntak av Nasjonal Samling, ble forbudt. Også idretten skulle innordne seg. Nazifisering av idretten En «idrettsminister», godseier Axel Stang, fikk i oppdrag å lede den statlige naziidretten i landet. Stang kom fra Nasjonal Samling og hadde vært partiets ungdomsfører. Med seg fikk han Egil Reichborn-Kjennerud fra sykkelidretten og Charles Hoff, fire ganger verdensrekordholder i friidrett. Alle tre var overbeviste nazister. (aftenposten.no 18.9.2020).)

- 96-åringen rømte fra sykehjemmet. Hun kan bli den siste som dømmes for nazistenes handlinger.

(Anm: 96-åringen rømte fra sykehjemmet. Hun kan bli den siste som dømmes for nazistenes handlinger. 76 år etter at krigen sluttet la Irmgard Furchner på flukt fra sykehjemmet. Hun er anklaget for delaktighet i 11.000 drap. (aftenposten.no 1.10.2021).)

- 96-årig tysk kvinde er tiltalt for drab på 11.000 mennesker under Anden Verdenskrig.

(Anm: 96-årig tysk kvinde er tiltalt for drab på 11.000 mennesker under Anden Verdenskrig. Retssagen mod en 96-årig kvinde fra Slesvig-Holsten begynder torsdag. Hun er tiltalt for medvirken til drab på 11.000 mennesker under Anden Verdenskrig. En opsigtsvækkende sag begynder torsdag ved retten i den tyske by Itzehoe. Her sidder en 96-årig kvinde på anklagebænken. Hun er tiltalt for at medvirke til drab på 11.000 mennesker under Anden Verdenskrig, hvor hun arbejdede som sekretær i koncentrationslejren Stutthof. Kvinden var 18 år, da hun i 1943 begyndte at arbejde i lejren. Derfor kommer retssagen mod den nu 96-årige kvinde paradoksalt nok til at foregå for en ungdomsdomstol. (jyllands-posten.dk 30.9.2021).)

- 101-åring dømt til fem års fengsel for medvirkning til holocaust. Josef Schütz (101) er dømt til fem år i fengsel for å ha medvirket til drap på 3.518 fanger i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig.

(Anm: 101-åring dømt til fem års fengsel for medvirkning til holocaust. Josef Schütz (101) er dømt til fem år i fengsel for å ha medvirket til drap på 3.518 fanger i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig. Dommen ble avsagt i en tysk domstol tirsdag. Schütz blir dermed den eldste personen som noen gang har blitt dømt for medvirkning til holocaust. Han er anklaget for medvirkning til drap på 3.518 fanger mens han jobbet som vakt i nazistenes konsentrasjonsleir Sachsenhausen nord for Berlin i Tyskland mellom 1942 og 1945. (tv2.no 28.6.2022).)

- Ny studie: Forbløffende funn om unge amerikanere og holocaust. (- Studien viser at 63 prosent av unge voksne i USA, i alderen mellom 18 og 39 år, ikke vet hvor mange jøder som ble utryddet under holocaust.) (- 23 prosent sier de tror at holocaust er enten en myte, er overdrevet eller at de ikke er helt sikre.)

(Anm: Ny studie: Forbløffende funn om unge amerikanere og holocaust. - Det som er skremmende med disse tallene, er at vi har forsømt oss på å undervise nye generasjoner, sier Ervin Kohn. En ny studie viser at unge amerikanere har store kunnskapshull når det gjelder jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Studien viser at 63 prosent av unge voksne i USA, i alderen mellom 18 og 39 år, ikke vet hvor mange jøder som ble utryddet under holocaust. 23 prosent sier de tror at holocaust er enten en myte, er overdrevet eller at de ikke er helt sikre. Nesten halvparten (48 prosent) av de spurte klarte ikke å si navnet på en eneste konsentrasjonsleir. Det til tross for at det ble etablert rundt 40.000 konsentrasjonsleirer og gettoer under andre verdenskrig. Én av åtte opplyste at de aldri har hørt om eller var usikre på om de har hørt om holocaust. Mer enn halvparten (56 prosent) opplyste at de hadde sett nazisymboler enten på sosiale medier eller i eget nærmiljø. Snaut halvparten hadde sett innlegg på sosiale medier og internett hvor holocaust var blitt fornektet eller forvrengt. Les også: Forsvarsminister om Auschwitz: - Viser hva som kan skje når vi lar hatet styre (nettavisen.no 16.9.2020).)

- Det farlige tidstegnet. Nazister banker igjen på jødiske dører. Det er et farlig tidstegn. (- Hvorfor lar vi oss ikke skremme?)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Det farlige tidstegnet. Nazister banker igjen på jødiske dører. Det er et farlig tidstegn. Hvorfor lar vi oss ikke skremme? Norge er blant temaene i søndagens ukebrev fra European Jewish Press. Der fordømmer Ronald Lauder - president i World Jewish Congress - en fersk antisemittisk kampanje mot jødiske institusjoner under Yom Kippur. Blant disse en aksjon mot synagogen i Bergstien her i Oslo. Han krever at det reageres sterkere. Yom Kippur - forsoningsdagen - er den helligste og mest alvorstunge dagen i den jødiske kalenderen. Og nettopp under årets forsoningsdag for en uke siden viste nynazistene i det som så malplassert kaller seg Den nordiske motstandsbevegelsen, frem sitt heslige politiske ansikt. (aftenposten.no 5.10.2020).)

- KJENNER PÅ FRYKT OG AVSKY. (- Nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen aksjonerte utenfor synagogen i Oslo i forbindelse med høytida jom kippúr.) (- Statsministeren tar avstand.)

(Anm: KJENNER PÅ FRYKT OG AVSKY. HANDLING: Nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen aksjonerte utenfor synagogen i Oslo i forbindelse med høytida jom kippúr. Statsministeren tar avstand. Tre medlemmer av den selverklærte nasjonalsosialistiske Den nordiske motstandsbevegelsen aksjonerte utenfor synagogen i Oslo søndag, samme dag som menigheten innledet en av sine viktigste høytider jom kippúr. VARSLET: Styreleder i Det mosaiske trossamfunn Rolf Golombek foran synagogen i Oslo. Han varslet medlemmene av menigheten om den nynazistiske aksjonen før jom kippúr-gudstjenesten søndag kveld. Aksjonen ble først omtalt i Jerusalem Post. Dagsavisen skrev om den tirsdag. Aksjonen var koordinert med grupper andre steder i landet og i andre nordiske land. Deres uttalte formål var å demonstrere mot omskjæring av gutter. Det ble klistret plakater på Sørlandet og aksjonert foran Haukeland sykehus i Bergen, hvor blodige papirduker var blant virkemidlene. (klassekampen.no 1.10.2020).)

- Erna Solberg får velgernes støtte i VG-måling: Riktig å hente hjem IS-kvinnen. (- Et flertall blant velgerne til alle partiene, bortsett fra Frp, støtter beslutningen om å hente IS-kvinnen hjem sammen med barna.) (- Målingen: Totalt 57 prosent av velgerne er enige i beslutningen, mens 28 prosent mener det ikke var riktig.) (- Det er bare i Frp at en overvekt av velgerne var uenige.) (– Det er en overvekt i alle andre partier som mener det var riktig.)

(Anm: Erna Solberg får velgernes støtte i VG-måling: Riktig å hente hjem IS-kvinnen. Et flertall blant velgerne til alle partiene, bortsett fra Frp, støtter beslutningen om å hente IS-kvinnen hjem sammen med barna. Det viser en fersk måling Respons Analyse har gjort for VG. Frp tok dissens i saken, og endte med å forlate regjeringen. Men i befolkningen er det et flertall som mener at regjeringens beslutning å hente hjem moren sammen med barna var riktig, viser målingen: Totalt 57 prosent av velgerne er enige i beslutningen, mens 28 prosent mener det ikke var riktig. Det er bare i Frp at en overvekt av velgerne var uenige. – Det er en overvekt i alle andre partier som mener det var riktig. I Frp er det diametralt motsatt – der er det over 80 prosent som ikke støtter det, sier daglig leder Thore Gard Olaussen i respons analyse. Syria-guttens helsetilstand: Derfor ble det slått alarm Av Frps velgere er det 7 prosent som mener beslutningen var riktig. Slik svarer alle velgerne, ikke fordelt på partier: (vg.no 23.1.2020).

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Friskt barn er ikke en skandale. Vi bør helst glede oss hvis det går bedre enn fryktet med en femåring.

(Anm: Halvor Hegtun. Friskt barn er ikke en skandale. Vi bør helst glede oss hvis det går bedre enn fryktet med en femåring. I Stortinget og ute i folket er det oppstått en ytterst udelikat situasjon. (aftenposten.no 3.2.2020).)

- Kun fire av ti høyrevelgere støtter Ernas beslutning om å hente den terrorsiktede IS-kvinnen hjem. (- Mens 93,2 prosent av Frp-velgerne mener regjeringens beslutning var gal, viser undersøkelsen at 60,3 prosent av Høyres velgere var uenige med sin egen statsminister.) (- Frp-leder Siv Jensen mener tallene viser at Stortinget ikke gjenspeiler hva folket mener.)

(Anm: Kun fire av ti høyrevelgere støtter Ernas beslutning om å hente den terrorsiktede IS-kvinnen hjem. Det viser en undersøkelse laget av Kantar for TV 2 tirsdag. Mens 93,2 prosent av Frp-velgerne mener regjeringens beslutning var gal, viser undersøkelsen at 60,3 prosent av Høyres velgere var uenige med sin egen statsminister. (…) Totalt 53 prosent av de alle de spurte i Kantars undersøkelse mener regjeringens beslutning om å hente hjem kvinnen og barna var rett. 47 prosent mener det var galt. Frp-leder Siv Jensen mener tallene viser at Stortinget ikke gjenspeiler hva folket mener. (nettavisen.no 22.1.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Listhaug kaller det provokasjon mot Frp at Raja ble statsråd.

(Anm: Listhaug kaller det provokasjon mot Frp at Raja ble statsråd. Sylvi Listhaug sier det en provokasjon mot Frp at Abid Raja (V) har blitt utnevnt til statsråd. – Ingen kommer til å spare på kruttet nå, sier hun. (aftenposten.no 25.1.2020).)

- Undersøkelse: Frp- og KrF-velgere tror mest på spøkelser. (- 40 prosent av KrF-ere og 37 prosent av Frp-ere svarer at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder», ifølge undersøkelsen til Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), ifølge Vårt Land.)

(Anm: Undersøkelse: Frp- og KrF-velgere tror mest på spøkelser. Personer som stemmer KrF eller Frp, tror mest på at spøkelser eksisterer, ifølge en ny undersøkelse. 40 prosent av KrF-ere og 37 prosent av Frp-ere svarer at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder», ifølge undersøkelsen til Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), ifølge Vårt Land. Blant Venstre-velgere tror kun 10 prosent det samme, den laveste andelen blant velgergruppene. Totalt tror hver fjerde nordmann på at hjemsøkte hus finnes. (dagsavisen.no 30.1.2020).)

- Siv Jensen reagerer på at Hareide blir statsråd. (- Avtroppet olje- og energiminister, Sylvi Listhaug, stiller seg bak partilederens reaksjon på utnevnelsene av Hareide og Raja.) (- Frp har også latt seg provosere av at Venstres Abid Raja nå også får en plass ved Kongens bord etter at Raja i høst beskyldte Frp for å drive med «brun propaganda».) (– Dette er rein provokasjon, så vi registrerer det.) (– Det kommer nok både regjeringa og resten av Norge å merke, sier Listhaug.)

(Anm: Siv Jensen reagerer på at Hareide blir statsråd. Avtroppet finansminister Siv Jensen (Frp) advarer statsminister Erna Solberg om at Frp ikke anser utnevnelsen av Knut Arild Hareide (KrF) som statsråd som en «samarbeidsinvitasjon». (…) – Rein provokasjon Frp har også latt seg provosere av at Venstres Abid Raja nå også får en plass ved Kongens bord etter at Raja i høst beskyldte Frp for å drive med «brun propaganda». Avtroppet olje- og energiminister, Sylvi Listhaug, stiller seg bak partilederens reaksjon på utnevnelsene av Hareide og Raja. – Dette er rein provokasjon, så vi registrerer det. Jeg lover at vi kommer til å være aktive i Stortinget, sier Sylvi Listhaug til NRK. Hun sier Frp skal ha et kontruktivt samarbeid med regjeringa, men at det nå er Frp i opposisjon som gjelder. – Det kommer nok både regjeringa og resten av Norge å merke, sier Listhaug. (nrk.no 24.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Vi har hele tiden blitt fortalt at dette barnet er dødssykt.

(Anm: – Vi har hele tiden blitt fortalt at dette barnet er dødssykt. – Jeg er veldig overrasket over at man ikke sjekket dette bedre på forhånd, sier avtroppende justisminister Jøran Kallmyr (FrP). - Kallmyrs fremstilling er ikke riktig, svarer UD. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Vi har sviktet – igjen! (- 75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet friskt i sporene etter katastrofen. Vi har sviktet i å bekjempe det)

(Anm: Vi har sviktet – igjen! | Harald Stanghelle, kommentator. 75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet friskt i sporene etter katastrofen. Vi har sviktet i å bekjempe det. Vi har ikke sett denne nye virkeligheten komme så kraftfull som den nå gjør. Kanskje har vi vært altfor trygge på at oppgjøret med nazismen en gang for alle hadde gjort oss immune mot antisemittismens gift. Vi har stolt på fortellingenes avskrekkende kraft. Og vi har følt oss trygge på at bare vi ikke glemte, kunne det heller ikke skje igjen. For som nobelprisvinner og holocaustoverlevende Elie Wiesel formulerte det: «Glemselen står alltid på fiendens side. Glemselen er fienden.» (aftenposten.no 28.1.2020).)

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner.

Hjalp tyskerne med tungtvann og lettmetall
aftenposten.no 10.1.2015
I krigsårene ble det eksportert nærmere 80.000 tonn aluminium fra flere selskaper i Norge til Tyskland. Men tysk flyindustri hadde behov for mer, og Norsk Hydro og tyske samarbeidspartnere hadde store planer om å øke produksjonen kraftig.

Med hjelp fra kjente, pengesterke nordmenn innledet Norsk Hydro et tett samarbeid med nazistene. Etter krigen slapp både selskapet og investorene unna landssvikoppgjøret.

- Norsk Hydro viste tidlig stor interesse for å gå inn i et økonomisk samarbeid med okkupantene, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

Hun har skrevet boken Norske krigsprofitører, der hun tar for seg en av de mindre omtalte sidene av norsk krigshistorie; nemlig hvordan norsk industri forholdt seg til de tyske okkupantene under 2. verdenskrig. I dette arbeidet endte hun opp med å gjøre et dypdykk ned i historien til Norsk Hydro og dets aksjonærer og samarbeidspartnere under krigen.

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. For meg er det et stort paradoks når vi setter dette opp mot for eksempel reaksjonen mot norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU.

Den historien handler ikke først og fremst om tungtvann, som har fått fornyet interesse som følge av NRK-serien Kampen om tungtvannet. Det var et biprodukt for selskapet, og Norsk Hydro skjønte heller ikke hva tyskerne skulle med så store mengder av det. (…)

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. For meg er det et stort paradoks når vi setter dette opp mot for eksempel reaksjonen mot norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU. (…)

Norsk Hydros ledere var pragmatiske og vurderte ikke de moralske sidene ved samarbeidet med tyskerne. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- JOACHIM RØNNEBERG, som ledet et oppdrag for å ødelegge et nazistisk produksjonsanlegg i Norge. (- Han sa at det var "ganske utrolig" at ledere ved Norsk Hydro, hvorav mange jobbet tett med nazistene, aldri ble tiltalt for sitt krigsforræderi.)

(Anm: The Saturday Profile. WWII Hero Credits Luck and Chance in Foiling Hitler’s Nuclear Ambitions. “There were so many things that were just luck and chance. There was no plan. We were just hoping for the best.” JOACHIM RONNEBERG, who led a mission to destroy a Nazi production plant in Norway. ALESUND, Norway — For a man who saved the world, or at least helped ensure that Adolf Hitler never got hold of a nuclear bomb, 96-year-old Joachim Ronneberg has a surprisingly unheroic view of the forces that shape history. (…) HE said it was “quite incredible” that executives at Norsk Hydro, many of whom worked closely with the Nazis, were never prosecuted for their wartime treachery. The issue is still so delicate for a company that survived the war to become a pillar of the Norwegian economy that the television series broadcast this year altered the names of Norsk Hydro directors who had collaborated with Hitler. (nytimes.com 22.11.2015).)

- Signaturen som kostet over 10.000 nordmenn livet. A4-arkene har gulnet etter 80 år og teller kun fire sider med tekst. (- De sjeldne dokumentene viser Hitlers ordre om å angripe Norge 9. april 1940.) (- Helt øverst på den første siden er «WEISUNG FÜR FALL WESERÜBUNG» skrevet med store skrivemaskinbokstaver.)

(Anm: Signaturen som kostet over 10.000 nordmenn livet. A4-arkene har gulnet etter 80 år og teller kun fire sider med tekst. De sjeldne dokumentene viser Hitlers ordre om å angripe Norge 9. april 1940. Helt øverst på den første siden er «WEISUNG FÜR FALL WESERÜBUNG» skrevet med store skrivemaskinbokstaver. Det kan oversettes med «Instruks for Weserübung». Nederst på siste ark har Adolf Hitler signert dokumentene med en A (for Adolf) og Hitler. Instruksen fra «føreren og rikskansleren» av Det tyske rike er signert 1. mars 1940, og er det første og eneste skriftlige dokumentet i planleggingen av angrepet på Norge. Kun 39 dager senere, tidlig på morgenen da folk fortsatt lå og sov, ble operasjonen med kodenavnet «Weserübung» iverksatt. Hitlers plan var å overraske Norge og Danmark i en «lynkrig». Tyske soldater skulle angripe samordnet via land, luft og sjø på flere steder samtidig. Med minst mulig militær motstand skulle invasjonen fremstå som «en fredelig operasjon», står det skrevet i Hitlers ordre. Etter fem nattsvarte okkupasjonsår hadde 11.956 nordmenn mistet livet. (aftenposten.no 9.4.2020).)

(Anm: 9. april 1940: Hva var det som traff oss? | Sven G. Holtsmark og Lars Rowe. (aftenposten.no 9.4.2020).)

- 9. april sett med tyske øyne er en annen fortelling enn vår.

(Anm: Torgeir E. Sæveraas, historiker og forfatter. 9. april sett med tyske øyne er en annen fortelling enn vår. Det var ikke den direkte virkningen av skuddene fra Oscarsborg som senket Blücher, men eksplosjonen da skipets artillerilager gikk i luften. Løytnant Bonsak, i likhet med så mange andre aktører under felttoget i 1940, overvurderte effekten av sin egen ild på fienden, skriver kronikkforfatteren. Tyske rapporter forteller at det siste som kunne sees før Blücher gikk ned, var en navnløs tysk infanterist som reiste seg i stram giv akt og møtte døden med armen utstrakt til Hitler-hilsen. Vi vet lite om den tyske angriperen (…)  Den tar nemlig ikke hensyn til den andre parten, det vil si tyskerne, og hvordan de selv opplevde det som skjedde. (aftenposten.no 10.4.2021).)

- De verste norske krigsprofitørene. For noen ble Hitlers brutale okupasjon av Norge i 1940 en økonomisk julekveld. Fra første stund stilte de ivrig opp – med likkister til «Blücher»-omkomne og gravemaskiner til gravene deres. Her er de største norske krigsprofitørene.

(Anm: De verste norske krigsprofitørene. For noen ble Hitlers brutale okupasjon av Norge i 1940 en økonomisk julekveld. Fra første stund stilte de ivrig opp – med likkister til «Blücher»-omkomne og gravemaskiner til gravene deres. Her er de største norske krigsprofitørene. (dagbladet.no 19.2.2017).)

- Krigsprofitørene slapp lett unna. (- Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen.)

(Anm: Krigsprofitørene slapp lett unna. Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen. (aftenposten.no 7.5.2015).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet. (- Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge.) (- Landets viktigste avis valgte å tie.) (- Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning.) (- Slik gikk det ikke.) (- Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet.) (- Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent.)

(Anm: Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (...) «De kommer, bring beskjeden videre så raskt som mulig.» (…) Avisen har meldinger om tyske flåtebevegelser i dagene før angrepet, men først i aftenavisen 9. april – da alle vet hva som har skjedd – bringer avisen meldingen om det tyske angrepet på Norge. Da har Aftenposten sittet på nyheten i nesten fire døgn. (…) Hadde tro på Hitler «Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig. På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for "Den nasjonale revolusjon". Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig». (…) Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. Myndighetene skulle fungere som mellommann, og tanken var at oppgjøret skulle gå omtrent i balanse. Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Leder. Da Aftenposten sviktet. (- Derfor er Det norske jødehatet viktig lesning. Ikke fordi det er første gang historien fortelles, men fordi boken utdyper sider ved Aftenpostens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945 som er en skamplett på avisens historie.)

(Anm: Leder. Da Aftenposten sviktet. Under fredsdagene i mai 1945 stimlet folk sammen foran Aftenpostens lokaler for å lese siste nytt fra en avis som ikke lenger var under okkupantenes kontroll. Den gang ble det aldri tatt noe oppgjør med hvordan avisen hadde tjent tyske interesser i årene før. Det norske jødehatet kaller forfatteren og journalisten Bjørn Westlie sin nye bok. Den har undertittelen Propaganda og presse under okkupasjonen og handler nettopp om dette: Hvordan de 114 norske avisene som utkom i alle krigsår, og på ulike måter ble underlagt både tysk og NS-regimets sensur, inntok rollen som distributør av nasjonalsosialistisk propaganda og tjente store beløp på å gå okkupasjonsmaktens ærend. Aftenposten var den største av disse avisene. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Den mørke fredshistorien. Langt vekk fra jubelbrus, vaiende flagg og feststemte mennesker foregikk det en annen 8. mai. Dette er den mørke historien om fredsvåren 1945.

(Anm: Den mørke fredshistorien. Langt vekk fra jubelbrus, vaiende flagg og feststemte mennesker foregikk det en annen 8. mai. Dette er den mørke historien om fredsvåren 1945. (vg.no 18.10.2015).)

- Sviktet da det gjaldt som mest. (- Det var ikke tyske nazister som vekket de jødiske søsknene Jenny, Simon Kai og Sonja Henny Jakubowitz om morgenen 26. november 1942 og transporterte dem til kaia nedenfor Akershus festning, der «DS Donau» ventet.) (- Det var norske politifolk.) (- Her undersøker han hvorfor norsk politivesen stort sett gjorde alt nazistene ba om i okkupasjonsårene.)

(Anm: Sviktet da det gjaldt som mest. Det var ikke tyske nazister som vekket de jødiske søsknene Jenny, Simon Kai og Sonja Henny Jakubowitz om morgenen 26. november 1942 og transporterte dem til kaia nedenfor Akershus festning, der «DS Donau» ventet. Det var norske politifolk. Hvordan kunne det ha seg? Det er spørsmålet historiker Øystein Hetland stiller i sin ferske doktoravhandling. Her undersøker han hvorfor norsk politivesen stort sett gjorde alt nazistene ba om i okkupasjonsårene. (klassekampen.no 14.10.2020).)

- Skulle bli politiske soldater for de nazistiske okkupantene. (- Norske politimenn ble satt på en enorm prøve da etaten de jobbet for, ble overtatt av en fremmed okkupasjonsmakt.) (- Hvordan klarte de seg?) Det ble ikke stilt noe krav om medlemskap i Nasjonal Samling.) (- Det var få sanksjoner hvis en politimann i det stille forlot sin stilling, dersom det ikke ble oppfattet som ordrenekt.) (- Hvorfor valgte likevel så mange norske politimenn å beholde jobben og hjelpe den nazistiske okkupasjonsmakten i perioden 1940 til 1945?)

(Anm: Skulle bli politiske soldater for de nazistiske okkupantene. Norske politimenn ble satt på en enorm prøve da etaten de jobbet for, ble overtatt av en fremmed okkupasjonsmakt. Hvordan klarte de seg? Det ble ikke stilt noe krav om medlemskap i Nasjonal Samling. Det var få sanksjoner hvis en politimann i det stille forlot sin stilling, dersom det ikke ble oppfattet som ordrenekt. Hvorfor valgte likevel så mange norske politimenn å beholde jobben og hjelpe den nazistiske okkupasjonsmakten i perioden 1940 til 1945? Det er spørsmålet som stilles av stipendiat Øystein Hetland i en snart ferdigskrevet doktoravhandling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. – Det norske politiet var dårlig forberedt på det nazistiske stormløpet, er Hetlands hovedkonklusjon. De okkuperende tyskerne kom med et klart mål om at politiet skulle være politiske soldater for naziregimet.  – Det kom direktiver om at det norske politiet skulle omformes etter tysk modell. Det viktigste var etableringen av et statspoliti som lignet Gestapo, forteller Hetland. (apollon.no 15.5.2018).)

- Ukjent krigshistorie: Anarki på frigjøringsdagen. Fredsdagene i Stavanger utviklet seg til en orgie i fyll og plyndringer. (- Folk ble meiet ned på åpen gate av tyske soldater, eller døde av tresprit-forgiftning.) (- NS-medlemmer ble overfalt i hjemmene sine, mens «tyskertøser» ble ydmyket med offentlig snauklipping.) (– I noen få døgn herjet det anarkistiske tilstander her i Stavanger, forteller Atle Skarsten.)

(Anm: Ukjent krigshistorie: Anarki på frigjøringsdagen. Fredsdagene i Stavanger utviklet seg til en orgie i fyll og plyndringer. BERLIN (Dagbladet): Folk ble meiet ned på åpen gate av tyske soldater, eller døde av tresprit-forgiftning. NS-medlemmer ble overfalt i hjemmene sine, mens «tyskertøser» ble ydmyket med offentlig snauklipping. – I noen få døgn herjet det anarkistiske tilstander her i Stavanger, forteller Atle Skarsten. Sammen med fire andre mer enn vanlig krigsinteresserte ildsjeler, er han i disse dager aktuell med boka «Operasjon Doomsday og frigjøringen av Rogaland 1945». – Det står i godt som alle bøker om fredsdagene i mai 1945 at overgangen fra tysk okkupasjon og quislingstyre gikk eksemplarisk for seg – såvel her i Rogaland som utover i resten av landet. Derfor ble det en kjempeoverraskelse å ta for seg arkivene. I nedtegnelsene fra blant annet politiet i Stavanger, blir det etterlatt et ganske annet bilde enn det lokalavisene rapporterte - og det som skulle gå inn i den offisiøse krigshistorien, hevder Atle Skarsten. (dagbladet.no 27.12.2019).)

- Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt. (- I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet.) (- Politikk som middel, ikke som mål.) (- En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse.) (- Hver gang vi handler, kan vi introdusere noe nytt og uventet i verden.) (- Totalitarismen er menneskehetens hittil mest fullstendige forsøk på å befri seg fra seg selv.) (- Slik Arendt ser det, mister politikken sin egenart av syne og reduserer seg selv til en målrettet prosess.) (- Politikk blir et middel, ikke et mål i seg selv.) (- Og når politikk kun blir et middel for å nå et mål, er det i praksis barbariet som blir målet.)

(Anm: Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Det diskuteres i dag om Hannah Arendt skal inn på pensum til Examen Philosophicum. Jeg svarer ja. Absolutt. Hannah Arendt var en jødisk tysk filosof, som emigrerte til USA i 1941. Arendt skrev blant annet bøkene «Totalitarismens opprinnelse» (1951) og «Vita Activa» (1958). I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet. Dette forsvaret er fortsatt aktuelt. Med utgangspunkt i hennes tenkning kan vi forstå en utvikling som pågår i vår egen samtid. Det er hvordan det sosiale rom, som pleies i de sosiale mediene, vektlegger identitet og gruppetilhørighet på en måte som kan undergrave pluraliteten og dermed åpne opp for totalitære understrømmer. (…) Det som i siste instans kjennetegner den totalitære ideologien, er at den søker å eliminere mennesket, slik vi kjenner det, til fordel for fullstendig forutsigbare menneskelignende vesener som nok er i stand til å reagere, men ikke agere, ikke til å starte noe på egen hånd. Totalitarismen er menneskehetens hittil mest fullstendige forsøk på å befri seg fra seg selv. Politikk som middel, ikke som mål. En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse. Hver gang vi handler, kan vi introdusere noe nytt og uventet i verden. Hver gang kan vi sette i gang nye begynnelser. Mennesket er et uforutsigbart vesen som unndrar seg den lovmessigheten som ellers gjelder i naturen – og det er når denne egenskapen gis rom at det særegne ved mennesket kan komme til uttrykk. Men i en moderne verden, der vitenskapens evne til å forutsi hva som nødvendigvis kommer til å skje rundt oss, inntar en stadig mer opphøyet posisjon, vokser det frem en politisk tenkning som ønsker å gjøre det samme. Slik Arendt ser det, mister politikken sin egenart av syne og reduserer seg selv til en målrettet prosess. Politikk blir et middel, ikke et mål i seg selv. Og når politikk kun blir et middel for å nå et mål, er det i praksis barbariet som blir målet. (aftenposten.no 29.9.2019).)

- Det ondes banalitet. (- Pax gjenutgir Hannah Arendts snart 60 år gamle klassiker «Eichmann i Jerusalem».)

(Anm: Det ondes banalitet. Pax gjenutgir Hannah Arendts snart 60 år gamle klassiker «Eichmann i Jerusalem». Boken er sterk – men også overraskende krevende – lesning. Halv syv om kvelden 11. mai 1960, da han steg av bussen nær sitt hjem i Buenos Aires, ble Adolf Eichmann tatt til fange av tre menn. I Argentina var han kjent som Ricardo Klement, med jobber som kaninpasser og vaskeriarbeider bak seg. (klassekampen.no 12.10.2021).)

- Storebror dreper! (- Om totalitarisme.) (- Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister.) (- Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere.)

(Anm: Storebror dreper! - om totalitarisme. Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister. Nazistene drømte om et storgermansk tusenårsrike. Kommunistene ville skape et klasseløst samfunn uten religion og uten kapitalisme. Dette var stormannsgale teorier som til slutt måtte havarere. Mennesker fra mange forskjellige kulturer og nasjoner ville ikke finne seg i å leve i terror og slaveri. I samfunn som noen tenkere og diktatorer hadde sett for seg som himmelriket på jorden i «den totale stat». Motstanden ble slått ned med brutal makt og kostet over hundre millioner menneskeliv. Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere. Men hva er totalitarisme? Dette er en ny utgave med nye kapitler og revidert innhold, basert på en tidligere utgivelse fra Bård Larsen om totalitarisme. ( ark.no 6.1.2021).)

(Anm: totalitarisme  BETYDNING OG BRUK det å være totalitær; totalitær ideologi; totalitært styresett SITATER - den kommunistiske totalitarisme - (Morgenbladet 1946/295/2/5) - Nazi-Tysklands fascistiske totalitarisme (Tore Rem Sin egen herre 238 2009). (naob).)

- Ondskapens historie. (- Kan USA lære av Tyskland i oppgjøret som må tas med egen historie?) (- Debatten som følger i kjølvannet av George Floyd, viser at USAs største problem har vært og fortsatt er uviljen til å engasjere seg ærlig og åpent med sin egen smertefulle historie når det gjelder rasisme.) (- Neiman har trolig rett i at Trump aldri kunne blitt valgt dersom USA hadde tatt et ordentlig oppgjør med sin rasistiske fortid.)

(Anm: Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania Ondskapens historie. Kan USA lære av Tyskland i oppgjøret som må tas med egen historie? (…) Hvorfor først nå? Synet av George Floyd som blir lynsjet av en hvit politimann i Minneapolis, har brakt den amerikanske rasismens vonde minner tilbake. (…) Tysklands selvrefleksjon Debatten som følger i kjølvannet av George Floyd, viser at USAs største problem har vært og fortsatt er uviljen til å engasjere seg ærlig og åpent med sin egen smertefulle historie når det gjelder rasisme. (…) På tysk finnes det egne ord, som Vergangenheitsaufarbeitung (å jobbe med fortiden) og Erinnerungskultur (minnekultur), som beskriver en historisk dugnad for å finne en samlende nasjonal identitet. Ingen turister i Berlin kan unngå å legge merke til det mektige holocaustminnesmerket som sto ferdig i 2005. Neiman mener at amerikanernes forhold til sin skamfulle fortid står i skarp kontrast til den tyske. I USA har hvitvasking og fortielse av rasismens forbrytelser vært et slags nasjonalt prosjekt. Neiman har trolig rett i at Trump aldri kunne blitt valgt dersom USA hadde tatt et ordentlig oppgjør med sin rasistiske fortid. (aftenposten.no 4.7.2020).)

- Derfor overlevede så mange danske jøder nazismen. Under besættelsen mistede 0,8 procent af den jødiske befolkning i Danmark livet. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: Derfor overlevede så mange danske jøder nazismen. Under besættelsen mistede 0,8 procent af den jødiske befolkning i Danmark livet. I Polen var tallet helt oppe på 90 procent. Nyt studie kommer med bud på, hvorfor det var mindst farligt at være jøde i Danmark. (…) Tillid gjorde det lettere at holde sig anonym I det nye studie har Christian Bjørnskov fokuseret på 30 lande, som var besat under Anden Verdenskrig. Samlet set overlevede kun 46 procent af jøderne i disse lande. Men ser man på de kolde tal, er der store forskelle på overlevelsen mellem de enkelte lande. Christian Bjørnskov mener, at hans beregninger viser, at den klart mest tungtvejende forklaring på forskellene er, hvor stor tillid mennesker i landet har til hinanden internt. Tillid gør det nemlig lettere at arbejde sammen, selv når det kan være farligt. »Problemet med at hjælpe jøderne skulle helst løses anonymt. For at man kunne føle sig sikker, skulle man altså samarbejde med anonyme andre, og det kræver tillid imellem folk,« siger Christian Bjørnskov. (…) Så mange jøder mistede livet ifølge studiet - Bosnien: 71,4 procent - Bulgarien: 0,0 procent - Danmark: 0,8 procent - Finland: 0,4 procent - Frankrig: 22,1 procent - Italien: 17,3 procent - Letland: 97,1 procent - Norge: 44,8 procent - Polen: 90 procent - Tyskland: 24,4 procent - Ukraine: 60 procent - Østrig: 35,2 procent (videnskab.dk 21.10.2015).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Det godes banalitet. (- Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat.) (- Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd.) (- 65 prosent var så lydige at de på forsøkslederens oppfordring ga «eleven» støt opp til 450 volt. Milgram selv så på resultatet som en bekreftelse på Hannah Arendts observasjon av Adolf Eichmann: Han var ingen unntagelse, men et gjennomsnittsmenneske. De aller fleste er i stand til å begå grusomheter, satt i den riktige situasjonen.)

Det godes banalitet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 1.3.2009
Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat. (...)

Zimbardo gjennomgår også mishandlingen ved Abu Ghraib-fengselet og påpeker den samme dynamikken der: Situasjonen bringer sadismen frem i ellers snille mennesker. Men igjen: Noen sa ifra, noen sto imot. Også de var «vanlige mennesker». Derfor benytter Zimbardo uttrykket «det godes banalitet», i den betydning at alle besitter evnen til å handle godt, stå imot gruppepress og autoriteter.

I et teknifisert, byråkratisert samfunn der det mer spørres etter effektivitet enn menneskelighet, er det derfor viktigere enn alt å befordre evnen til ulydighet, til å stå imot. Han understreker varslernes betydning i denne sammenhengen. Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd. (...)

- Milgram-eksperimentet: Forsker pressede folk til at gøre andre ondt. (- De fleste mennesker gør andre ondt under de rigtige betingelser.)

(Anm: Milgram-eksperimentet: Forsker pressede folk til at gøre andre ondt. Bliv klogere på, hvad man kan konkludere om ondskab og menneskers forhold til autoriteter ud fra det berømte og berygtede Milgram-eksperiment. Psykologen Stanley Milgram ville gerne se, hvor langt han kunnne presse folks lydighed overfor autoriteter. Kan helt normale mennesker presses til at gøre andre ondt? Se med, og bliv klogere på det berømte og berygtede Milgram-eksperiment. (…) De fleste mennesker gør andre ondt under de rigtige betingelser Hvad forsøgspersonen dog ikke vidste var, at eleven i det andet rum ikke fik rigtige stød. De skrig, forsøgspersonen kunne høre, var nemlig blot en lydafspilning af nogle skrig, der på forhånd var blevet optaget for at skabe et overbevisende, realistiskt lydbillede af, at eleven var i smerte. Ud fra forsøgspersonens perspektiv var situationen dog ganske reel og alvorlig. Hvis en forsøgsperson begyndte at sige fra og nægte at straffe sin elev med voldsomme stød, var det forsøgslederens job at presse på og give klare ordre til, at forsøgspersonen skulle fortsætte.  (videnskab.dk 16.2.2022).)

- Kanskje vi ikke er så onde? (- Et av de mest kjente eksperimentene i sosialpsykologi er Stanley Milgrams undersøkelser på 60-tallet av hvor fæle folk kan bli når de blir bedt om det av en autoritet.) (- Mange gamle sannheter har vist seg å ikke holde mål, inkludert Zimbardos fortellinger fra «Stanford-eksperimentet» om at alle kan bli onde fangevoktere bare muligheten byr seg.) (- Sentralt i omstillingen i sosialpsykologi er replikasjon av resultater.) (- Blir neppe gjentatt.)

(Anm: Kanskje vi ikke er så onde? | Simen Gaure, forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Milgrams påvisning av at vi gjør hva som helst for autoriteter, har vist seg å ha litt dårlig fundament. Forsøkspersonene i det kjente Stanley Milgram-eksperimentet på 60-tallet, fikk vite at dette var et eksperiment om læringsmetodikk, og ble fortalt at de skulle agere lærer som leverte et strømsjokk hvis elevene svarte feil. Et av de mest kjente eksperimentene i sosialpsykologi er Stanley Milgrams undersøkelser på 60-tallet av hvor fæle folk kan bli når de blir bedt om det av en autoritet. (…) Vanlige tolkninger av eksperimentet fra 1960-tallet og fremover er at vi alle kan bli torturister, konsentrasjonsleirvakt og det som verre er, fordi vi alle er lydige mot autoriteter som sier det er greit. (…) Nyere metoder I artikkelen «Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test» i tidsskriftet Social Psychology Quarterly fra i år, har Gina Perry med flere reanalysert Muratas data med nyere metoder. De finner at jo sikrere forsøkspersonene var på at elevene faktisk fikk strømsjokk, jo større var tilbøyeligheten til å trekke seg fra eksperimentet eller unnlate å øke strømstyrken. Blant dem som mente det hele var skuespill, var derimot de fleste med på notene. Om noe, leder vel dette nærmest til motsatt konklusjon av den populære, folk flest er ikke særlig lydige mot autoriteter, de bare later som så lenge det ikke er i strid med egne normer. (…) Blir neppe gjentatt Artikkelen føyer seg inn i en nyorientering innenfor sosialpsykologi de seneste årene. Mange gamle sannheter har vist seg å ikke holde mål, inkludert Zimbardos fortellinger fra «Stanford-eksperimentet» om at alle kan bli onde fangevoktere bare muligheten byr seg. Sentralt i omstillingen i sosialpsykologi er replikasjon av resultater. Gir eksperimentet samme resultat når det blir gjentatt av andre forskere? Det har vist seg at svært få av eksperimentene lar seg replikere, og hva skal man da tro om konklusjonene? Milgrams eksperimenter blir neppe gjentatt, til det er de for etisk tvilsomme etter dagens standarder. (aftenposten.no 17.12.2019).)

(Anm: Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test. Social Psychology Quarterly 2019 (First Published August 22, 2019).)

- Avslører CIAs brutale torturmetoder. (- I en serie forstyrrende skisser, illustrerer en innsatt ved Guantánamo Bay de grusomme torturmetodene han ble utsatt for i regi av CIA.) (- Statlig godkjent tortur.)

(Anm: Avslører CIAs brutale torturmetoder. I en serie forstyrrende skisser, illustrerer en innsatt ved Guantánamo Bay de grusomme torturmetodene han ble utsatt for i regi av CIA. TORTURERT: I en rekke skisser laget av Abu Zubaydah (48), som for tida sitter i det beryktede fengselet Guantanamo Bay, illustrerer han torturmetodene han ble utsatt for av CIA. Fangen er naken og bundet stramt fast til en båre. Hodet er dekket til med et klede. Hele kroppen spenner seg og rister mens store mengder vann helles over hodet hans. I neste skisse står fangen på tåspissene. Hendene er bundet over hodet som henger slapt til siden. Han har et stort sår på venstre lår, og munnen er vidåpen i et skrik av smerte. Han er knapt i stand til å stå oppreist, og urinerer rett ned på gulvet under seg. Statlig godkjent tortur Bildeserien presentert nedenfor er laget av den innsatte Abu Zubaydah (48) ved det beryktede fengselet Guantánamo Bay. Den ble publisert i rapporten «How America Tortures» i samarbeid med advokaten hans. (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Replikering av Milgram: Ville folk fremdeles adlyde i dag? (- Lydighetsgraden i replikasjonen i 2006 var bare litt lavere enn Milgram fant 45 år tidligere.)

(Anm: Replicating Milgram: Would People Still Obey Today? Abstract The author conducted a partial replication of Stanley Milgram's (1963, 1965, 1974) obedience studies that allowed for useful comparisons with the original investigations while protecting the well-being of participants. Seventy adults participated in a replication of Milgram's Experiment 5 up to the point at which they first heard the learner's verbal protest (150 volts). Because 79% of Milgram's participants who went past this point continued to the end of the shock generator's range, reasonable estimates could be made about what the present participants would have done if allowed to continue. Obedience rates in the 2006 replication were only slightly lower than those Milgram found 45 years earlier. Contrary to expectation, participants who saw a confederate refuse the experimenter's instructions obeyed as often as those who saw no model. Men and women did not differ in their rates of obedience, but there was some evidence that individual differences in empathic concern and desire for control affected participants' responses. Am Psychol, 64 (1), 1-11 Jan 2009.)

- Mer sjokkerende resultater: Ny forskning gjentar Milgrams funn. Nesten 50 år etter de kontroversielle Milgram-eksperimentene, har sosialpsykolog Jerry M. Burger, PhD, funnet ut at folk fortsatt er like villige til å administrere det de mener er smertefulle elektriske støt for andre når de blir bedt om av en autoritetsfigur.

(Anm: More shocking results: New research replicates Milgram's findings. Nearly 50 years after the controversial Milgram experiments, social psychologist Jerry M. Burger, PhD, has found that people are still just as willing to administer what they believe are painful electric shocks to others when urged on by an authority figure. Burger, a professor at Santa Clara University, replicated one of the famous obedience experiments of the late Stanley Milgram, PhD, and found that compliance rates in the replication were only slightly lower than those found by Milgram. And, like Milgram, he found no difference in the rates of obedience between men and women. "People learning about Milgram's work often wonder whether results would be any different today," Burger says. "Many point to the lessons of the Holocaust and argue that there is greater societal awareness of the dangers of blind obedience. But what I found is the same situational factors that affected obedience in Milgram's experiments still operate today." (…) Burger implemented a number of safeguards that enabled him to win approval for the work from his university's institutional review board, including making 150 volts the top range in his study. Burger also screened out anyone who had taken more than two psychology courses in college or who indicated familiarity with Milgram's research. A clinical psychologist also interviewed potential subjects and eliminated anyone who might have a negative reaction to the study procedure. (apa.org - March 2009, Vol 40, No. 3.)

- Hundreåring tiltalt for medvirkning til 3518 drap i Sachsenhausen.

(Anm: Hundreåring tiltalt for medvirkning til 3518 drap i Sachsenhausen. Tyske påtalemyndigheter har tatt ut tiltale mot en nå 100 år gammel tidligere SS-vakt i Sachsenhausen, 76 år etter at andre verdenskrig tok slutt. (dagsavisen.no 9.2.2021).)

- Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5232 personer. (– I dag ønsker jeg å si unnskyld til alle som gikk gjennom denne helvetesaktige galskapen og til alle deres slektninger og etterkommere, sa 93-åringen i retten mandag.) (- Johan Solberg er blant dem som var i konsentrasjonsleiren, og han har tidligere vitnet mot Dey.)

(Anm: Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5232 personer. Den tidligere SS-soldaten Bruno Dey ble i dag dømt for medvirkning til drap på 5232 mennesker i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Norske Johan Solberg er blant dem som har vitnet mot den tidligere fangevokteren. I dag ble 93-åringen dømt til to års betinget fengsel for sin rolle i drapene som skjedde på konsentrasjonsleiren Stutthof, hvor han tjenestegjorde som vakt fra august 1944 til april 1945. – I dag ønsker jeg å si unnskyld til alle som gikk gjennom denne helvetesaktige galskapen og til alle deres slektninger og etterkommere, sa 93-åringen i retten mandag. Påtalemyndigheten la ned påstand om tre års fengsel for den tidligere fangevokteren. Johan Solberg er blant dem som var i konsentrasjonsleiren, og han har tidligere vitnet mot Dey. Solberg døde for nøyaktig en måned siden av alderdom. Hans bistandsadvokat i saken, Patrick Lundevall-Unger, vet at Solberg hadde blitt glad for utfallet. (nrk.no 23.7.2020).)

- Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust. (- Dommeren i rettssaken mot den tidligere konsentrasjonsleirvakten Bruno Dey gikk til verbalt frontalangrep da den tiltalte 93-åringen skulle spørres ut denne uken.) (– Husker du ikke?) (- Bare fra sommeren og til slutten av 1944 ankom 44.000 nye fanger til Stutthof.) (– Del av drapsmaskineri.) (- På spørsmål fra bistandsadvokaten til en av de fornærmede i saken, om han mener han har bidratt til holocaust, uttalte 93-åringen tirsdag: – At jeg bidro til det, det har jeg aldri tenkt, sa han ifølge Die Welt.)

(Anm: Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust. Dommeren i rettssaken mot den tidligere konsentrasjonsleirvakten Bruno Dey gikk til verbalt frontalangrep da den tiltalte 93-åringen skulle spørres ut denne uken. GRILLET AV DOMMEREN: Den 93 år gamle tiltalte Bruno Dey i retten i Hamburg sammen med sin forsvarer Stefan Waterkamp. Bruno Dey (93) nekter ikke for at han sto i vakttårnet i konsentrasjonsleiren Stutthof under andre verdenskrig, mens tusenvis av mennesker ble drept på det mest bestialske vis innenfor piggtrådgjerdene. Gang på gang har den tiltalte 93-åringen hevdet at han ikke fikk med seg de barbariske grusomhetene som fant sted i leiren han voktet. – Husker du ikke? Bare fra sommeren og til slutten av 1944 ankom 44.000 nye fanger til Stutthof. I januar kom ytterligere 10.000 personer, sa dommer Anna Meier-Göring, ifølge Bild Zeitung. – Nei, det kan jeg ikke huske, sa Bruno Dey. (…) – Del av drapsmaskineri På spørsmål fra bistandsadvokaten til en av de fornærmede i saken, om han mener han har bidratt til holocaust, uttalte 93-åringen tirsdag: – At jeg bidro til det, det har jeg aldri tenkt, sa han ifølge Die Welt. Gjennom sin tjeneste i vakttårnet i konsentrasjonsleiren Stutthof, var han imidlertid helt objektivt en del av drapsmaskineriet, ble tiltalte belært av advokaten, som representerer en av de overlevende fra Stutthof, som i dag bor i USA. (vg.no 19.12.2019).)

- Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn. En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten.

(Anm: Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn. En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten. 97-åringen fra Vikersund er en av de aller siste fangene fra konsentrasjonsleiren Stutthof, som fremdeles er i live. Dommer Anne Meier-Göring har nå besluttet at 97-åringens skriftlige vitneforklaring skal leses opp i retten 24. januar, opplyser Solbergs bistandsadvokat Patrick Lundevall-Unger overfor VG. – Han har signert med sitt navn og fangenummer. Det er veldig sterkt, sier Lundevall-Unger. Johan Solberg møter ikke selv i retten, på grunn av helsetilstanden, men representeres av bistandsadvokaten. Barna hans, Gunnar Solberg og Ingrid Hellerud, skal etter planen også være til stede. – Jeg hater nazismen, men jeg hater ingen enkeltmennesker. Jeg har aldri følt noe behov for hevn, har Johan Solberg tidligere uttalt til VG. (vg.no 11.1.2020).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre.

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tortur og dødsstraff i Norge. (- Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge.)

(Anm: Tortur og dødsstraff i Norge. Henrettet for tyveri og mord: Siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen, for 142 år siden. Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge. (Vi.no): På verdensbasis er det fremdeles land som benytter henrettelse som straffemetode, og Kina er verstingen, ifølge Amnesty International. De vanligste måtene å henrette på, er med giftsprøyte eller elektrisk stol. (vi.no 12.10.2018).)

- Kamp mot barbari er intet landsforræderi (- «..For verden og for historien må det ikke herske tvil om at den tyske motstandsbevegelsen våget det siste spranget. Alt annet er likegyldig.») (– Generalmajor Henning von Tresckow i brev til Claus Schenk Graf von Stauffenberg noen dager før anslaget – og før hans eget selvmord.) (- Deres handlinger pekte fremover, sa Merkel, til et land der rettstilstand og humanitet var ledestjernen. Forbundsrepublikkens forfatning § 2 fastslår at menneskets verdighet er «uantastbar».) (- Minst 70.000 mentalt syke og funksjonshemmede ble gasset eller sultet i hjel.)

(Anm: Kamp mot barbari er intet landsforræderi | Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes. Det er 75 år siden 20. juli-attentatet mot Hitler. Men lærdommen er ikke begrenset til Tyskland i 1944. «..For verden og for historien må det ikke herske tvil om at den tyske motstandsbevegelsen våget det siste spranget. Alt annet er likegyldig.»– Generalmajor Henning von Tresckow i brev til Claus Schenk Graf von Stauffenberg noen dager før anslaget – og før hans eget selvmord. Den tyske nasjon har på ny konfrontert et lyspunkt i den nazistiske mørketid:  20. juli var det 75 år siden Claus Schenk Graf von Stauffenberg plasserte vesken sin med eksplosiver under eiketresbordet i stabshovedkvarteret Wolfschanze, eller «ulvehiet», for å ta livet av Adolf Hitler. Da Angela Merkel hedret de myrdede offiserene i sommer, trakk hun nettopp de lange linjene fra dette komplottet. 20. juli var et «samvittighetsopprør», sa hun. Ved minnesmerket i Bendlerblokken der oppstandsplanene for «Valkürie»-sammensvergelsen ble meislet ut, så hun 20. juli-mennene som «forbilder» for dagens Tyskland. Merkel advarte mot alle former for ekstremisme og historieløshet. Aldri før har det vært livsviktigere å støtte Europa. (…) Deres handlinger pekte fremover, sa Merkel, til et land der rettstilstand og humanitet var ledestjernen. Forbundsrepublikkens forfatning § 2 fastslår at menneskets verdighet er «uantastbar». (…) Hitler skulle drepes uansett risiko og uansett ettervirkninger. Stauffenberg enset ikke lenger sine medsammensvornes vankelmod. (…) Ikke tilfeldig er det også i Bendlerblokken de nye Bundeswehr-soldatene tas i ed. Merkel hyllet hele motstandsbevegelsen mot nazismen - fra folk som gjemte jøder til biskop Galen som protesterte mot ­Hitlers T4-massedrapsprogram. Minst 70.000 mentalt syke og funksjonshemmede ble gasset eller sultet i hjel. (aftenposten.no 24.8.2019).)

- Fascinerende beretning om masseselvmord i Tyskland i 1945. Fascinerende og foruroligende dokumentarisk beretning om masseselvmord blandt almindelige tyskere i 1945.

(Anm: Fascinerende beretning om masseselvmord i Tyskland i 1945. Fascinerende og foruroligende dokumentarisk beretning om masseselvmord blandt almindelige tyskere i 1945. Det handlede ikke kun om frygten for Den Røde Hærs hævn. HISTORIE LOV MIG, AT DU SKYDER DIG SELV. FLORIAN HUBER. Oversat til dansk af Lone Østerlind. 340 sider, 299,95 kr. Turbine. Demmin, en køn provinsby i Mecklenburg-Vorpommern, kiler sig frem som en halvø mellem floderne Peene, Trebel og Tollense. Indtil foråret 1945 havde byen, som ligger ca. to timers kørsel fra Berlin, ikke været særligt berørt af krigen. Nu afventede Demmin Den Røde Hærs ankomst fra øst. Den 30. april 1945 sprængte den stærkt svækkede tyske værnemagt broerne over de tre floder og fortsatte tilbagetoget mod vest. Byens ca. 15.000 indbyggere blev overladt til deres egen skæbne. I de følgende dage og ... (jyllands-posten.dk 19.3.2021).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (…) Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (berlingske.dk 5.12.2012).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. (- I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig.) (Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse.)

(Anm: Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. Theodor Morell var aldri langt fra sin pasient, som krevde lege-hjelp med et øyeblikks varsel. Theodor Morell ses til venstre i bildet bak Hitlers skulder. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage, får legen Theodor Morell medisinere ham med sine kjemiske miksturer. Føreren sliter blant annet med konsentrasjonsvansker og potensproblemer. I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig. (…) Theodor Morell er overveldet over å være i så fint selskap denne vårkvelden i 1936. Men vet også veldig godt at han stikker seg ut i forsamlingen. (…) Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse. «Vær sunn, og vend ryggen til alt som forgifter kroppen. Tysklands fremtid ­avhenger av vår sterke helse», messer Hitler under en av sine utallige tordentaler til folket, mens Morells sprøyte fremdeles raser i blodet. Theodor Morells mirakelkur blir snart et fast morgenrituale i Hitlers ­private gemakker på Berghof. Legen kan forlate sin suksessrike klinikk i Berlin og fra 1937 vie seg fullt og helt til den prominente pasienten. (historienet.no 6.10.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- Soldater gick på droger under andra världskriget. Under andra världskriget ryktades det om att de tyska soldaterna gick på en drog som gjorde dem orädda, energiska och outtröttliga. Forskning har visat att de brukade metamfetamin. (- Och de allierade kopierade snart tyskarnas nya strategi.)

(Anm: Soldater gick på droger under andra världskriget. Under andra världskriget ryktades det om att de tyska soldaterna gick på en drog som gjorde dem orädda, energiska och outtröttliga. Forskning har visat att de brukade metamfetamin. Och de allierade kopierade snart tyskarnas nya strategi. Droger var en del av den tekniska utvecklingen under andra världskriget. Ny forskning visade under denna tid på amfetaminets starkt stimulerande effekter. En modifierad form av amfetamin, metamfetamin, såldes fritt på den tyska marknaden under namnet Pervitin. Den tyska militären intresserade sig för preparatet och drogen visade sig hålla soldaterna mer skärpta i strid och göra dem orädda. – Nazityskland handlade om att arbeta hårt för att få ett bättre Tyskland. “Låt oss göra Nazityskland till det tredje riket.” För att uppnå det omfamnade man vetenskap och därför kom pillren, säger James Holland, brittisk historiker och författare. (svt.se 27.1.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Politikere og presse har sviktet i pandemien, mener filosof Einar Øverenget. (- Terroristen er en fascist som tok et politisk valg. Han visste hva han gjorde. Derfor mente jeg at han måtte bli straffet, han var ikke utilregnelig.)

(Anm: Politikere og presse har sviktet i pandemien, mener filosof Einar Øverenget. Selv vil ikke professoren svare på om han har vaksinert seg. – Et koronapass er ødeleggende, skremmende og farlig. – Hvorfor det? (…) – Nei, for hva blir da det neste? Jeg har absolutt ingen forståelse for at politikere ønsker å innføre dette i Norge, det skaper et «oss» og «dem». Det er det motsatte av fellesskap. (…) I 2012 ble filosofen kalt inn av terroristens forsvarere for å få frem at massedrapsmannen ikke var utilregnelig, slik den første sakkyndigrapporten hevdet. – Noen mente at akademikere som meg skulle holde seg unna. Men jeg hadde jobbet med spørsmål rundt ondskap og ble provosert over psykiatriens rolle i rettssaken. – Hvorfor det? – Fordi det er farlig å diagnostisere politisk ekstremisme. Terroristen er en fascist som tok et politisk valg. Han visste hva han gjorde. Derfor mente jeg at han måtte bli straffet, han var ikke utilregnelig. (…) En diagnose for alt Det er ikke første gang Einar Øverenget har vært kritisk til psykiatrien. I 2007 engasjerte han seg i en debatt om psykiaternes bindinger til legemiddelindustrien og hevdet at psykiatrien var et fag i moralsk krise. – Det er ikke i tvil om at det har vært altfor tette bånd mellom helsevesenet og legemiddelindustrien. Å mene det er ikke spesielt kontroversielt. – Du har ikke vært noen tilhenger av diagnosesamfunnet? – Nei, manualen med diagnoser vokser stadig. Det finnes de som mener det meste bør diagnostiseres. Å leve betyr at det kommer en del eksistensielle utfordringer, et liv inneholder gjerne noen tunge opplevelser underveis. Men det er ikke nødvendigvis en oppgave for helsevesenet. (aftenposten.no 8.1.2022).)

- Hva grupper gjør med individer. (- NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for.) (- Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.)

(Anm: Knut Olav Åmås. Hva grupper gjør med individer. Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...) I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer. (…) Gruppens dynamikk Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd. (…) Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt. (aftenposten.no 23.7.2010).)

- Lurt av champagne-produsentene. Da de tyske nazistene okkuperte Champagne i Frankrike, opprettet vinprodusentene i distriktet en egen organisasjon, for å stå imot tyskernes krav. (- Adolf Hitler drakk angivelig ikke alkohol, men han var likevel en ivrig samler, og Eva Braun skal ifølge den amerikanske kokebokforfatteren Laura Shapiro, ha hatt en diett som nesten utelukkende besto av nettopp denne boblende drikken.)

(Anm: Lurt av champagne-produsentene. Da de tyske nazistene okkuperte Champagne i Frankrike, opprettet vinprodusentene i distriktet en egen organisasjon, for å stå imot tyskernes krav. SAMLERE: Adolf Hitler, Joseph Goebbels og Hermann Göring var ivrige vinsamlere. Da tyskerne invaderte Frankrike under andre verdenskrig - og forlanget vin fra de verdenskjente vinprodusentene - møtte de på motstand. Samlere Adolf Hitler drakk angivelig ikke alkohol, men han var likevel en ivrig samler, og Eva Braun skal ifølge den amerikanske kokebokforfatteren Laura Shapiro, ha hatt en diett som nesten utelukkende besto av nettopp denne boblende drikken. Også Hitlers oppnevnte etterfølger, Hermann Göring, samt hans propagandaminister, Joseph Goebbels, var ivrige vinsamlere. Men disse personene var langt fra de eneste nazistene som satte pris på de edle dråpene fra det kjente, franske vindistriktet Champagne. (dagbladet.no 22.8.2019).)

- «Nazi-kronprinsessen»: - Hitler ville ha meg skutt. (- Adolf Hitler var min fadder. I slutten av april 1945 ga han ordre om at SS skulle skyte meg og mindre foreldre.)

(Anm: «Nazi-kronprinsessen»: - Hitler ville ha meg skutt. Edda Göring var hele Tysklands prinsesse, og hadde Adolf Hitler som fadder. (…) - Adolf Hitler var min fadder. I slutten av april 1945 ga han ordre om at SS skulle skyte meg og mindre foreldre. Tenk på det, min egen fadder ville myrde meg, sa Edda Göring til den svenske journalisten Björn Fondander, som i 1986 ble sluppet innenfor for å gjøre et intervju til svensk tv. Det skulle bli den eneste gangen Edda Göring lot seg filme og fotografere, og hvor hun svarte inngående på mer eller mindre personlige spørsmål. (dagbladet.no 25.6.2019).)

- Anmeldelse: Éric Vuillard - «Dagsordenen». Burde skremme vettet av oss. (- Concourt-vinnende essay om Nazi-Tysklands framvekst med uhyggelige paralleller til i dag.) (- 20. februar 1933 samles de tjuefire mektigste tyske industrilederne i et møte med Hermann Göring og Adolf Hitler.) (- Der blir de lovet at med nasjonalsosialismen vil det bli slutt på brysomme fagforeninger og svake demokratiske regimer.)

(Anm: Anmeldelse: Éric Vuillard - «Dagsordenen». Burde skremme vettet av oss. Concourt-vinnende essay om Nazi-Tysklands framvekst med uhyggelige paralleller til i dag. SKREMMENDE: Éric Vuillard viser hvordan hvordan Nazi-Tysklands ledere ble hjulpet fram av forretningsfolk. «Vi faller aldri to ganger i den samme avgrunnen. Men vi faller alltid på den samme måten», fastslår den franske filmskaperen Éric Vuillard i den litterære satiren «Dagsordenen». Der viser han hvordan Nazi-Tysklands løgnaktige og vulgære ledere ble hjulpet fram av pengegriske kapitalister og et feigt og servilt Europa. Den knappe Concourt-vinnende essayistiske fortellingen har skremmende paralleller til i dag. 20. februar 1933 samles de tjuefire mektigste tyske industrilederne i et møte med Hermann Göring og Adolf Hitler. Der blir de lovet at med nasjonalsosialismen vil det bli slutt på brysomme fagforeninger og svake demokratiske regimer. De gamle industrilederne nikker andektig og bifallende. De legger millioner av mark på bordet. Det viser seg å være en god investering. De tjener formuer på krigen, ikke minst på grunn av billig arbeidskraft hentet fra konsentrasjonsleirene. Etter krigen mottar følere av dem den tyske Forbundsrepublikkens fortjenestemedalje. (dagbladet.no 16.7.2019).)

- Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker. (Concentration camps as metaphor in Scandinavian picturebooks.) Denne artikkelen analyserer bruken av konsentrasjonsleirer som visuelle metaforer i den danske bildeboken Lejren av Oskar K. og Dorte Karrebæk og den norske grafiske romanen Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger.

(Anm: Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker. (Concentration camps as metaphor in Scandinavian picturebooks.) Denne artikkelen analyserer bruken av konsentrasjonsleirer som visuelle metaforer i den danske bildeboken Lejren av Oskar K. og Dorte Karrebæk og den norske grafiske romanen Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger. Resepsjonen har problematisert måten barndom representeres på og satt spørsmålstegn ved hvorvidt bøkene er egnet for barnelesere. Det som ikke er blitt diskutert, er etiske og politiske aspekter knyttet til bruken av konsentrasjonsleir som metafor. Denne artikkelen utforsker de estetiske valgene som er blitt tatt, og den meningsproduserende effekten metaforbruken har. Ved hjelp av film- og bildeteori leser jeg bildene som del av en visuell kultur og innenfor en historisk og politisk kontekst. Målet er å diskutere de etiske, politiske og estetiske implikasjonene bruken av konsentrasjonsleir som metafor har i bøkene. Barnelitterært forskningstidsskrift 01 / 2019 (Volum 10).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Langvarig opioidbruk hos pasienter som lider av respiratoriske sykdommer. (- 80 % av heroinbrukerne i USA er antatt å ha en historie med misbruk av reseptbelagte opioider som oksykodon (oxycodone).) (- I 2017 døde nesten 20 000 amerikanere som følge av overdosering av slike legemidler.)

(Anm: Long-term opioid use among respiratory patients. In August, 2017, the Trump administration's commission on the opioid crisis in the USA delivered its interim report. The report included some stern words for the medical profession::“Since 1999, the number of opioid overdoses in America have quadrupled”, noted the authors. (…) 80% of heroin users in the USA are thought to have a history of misusing prescription opioids such as oxycodone. In 2015, 2 million Americans were estimated to have opioid use disorders stemming from prescription opioids. In 2017, almost 20 000 Americans died as a result of overdosing on such drugs. The Lancet Respiratory Medicine 2018;6(11):P817 (November 01, 2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Alarmerende link funnet mellom dødsfall grunnet opioidoverdoser og legemiddelindustriens (Big Pharma) gaver til leger.

(Anm: Disturbing Link Found Between Opioid Overdose Deaths And Big Pharma Gifts to Doctors. It's long been known that drug company payments to doctors influence how many opioid prescriptions they write. But a study released Friday offers the first suggestion they also may be linked to overdose tolls in their communities. Aggressive marketing of prescription narcotics over the past 20 years has been widely blamed for the staggering death toll of the opioid epidemic. But scant research supported that contention. The new study, published in JAMA Network Open, shows that counties receiving such payments later experience higher overdose death rates - even when researchers controlled for many other possible influences. The study did not prove a cause-and-effect relationship; the link between the two is an association. The study also suggests that consistent, trust-building visits - such as periodic lunches sponsored by drug sales reps - do more to promote prescribing of a company's drugs than high-dollar payments to physicians. "What seems to matter most wasn't the amount of money doctors were paid, it was the number of times they were paid," said Magdalena Cerdá, an associate professor of population health and director of the Center for Opioid Epidemiology and Policy at the NYU School of Medicine. Michael Barnett, an assistant professor of health policy and management at the Harvard T.H. Chan School of Public Health, who has studied the role of physicians in the opioid epidemic, called the findings "deeply concerning for the raging [opioid] crisis that we're all quite aware of." (sciencealert.com 21.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nye detaljer om Hitler avslørt. (- Brevene beskriver også hvor viktig stemmen var for Hitler for å tale og skape begeistring hos tilhengerne sine.)

(Anm: Nye detaljer om Hitler avslørt. Informasjon om Adolf Hitlers stemmeproblemer og frykt for alvorlig sykdom ble funnet av Robert (21) mens han lette gjennom gamle papirer til et skoleprosjekt. Adolf Hitler ble i over ti år behandlet for stemmeproblemer av øre- nese- halstspesialisten Carl Otto von Eicken. Legen kom tettere på den tyske diktatoren enn de fleste andre. Det kommer fram i gamle brev som nylig er offentliggjort, skriver den sveitsiske avisen NZZ am Sonntag, som siteres av Reuters. (…) Brevene beskriver også hvor viktig stemmen var for Hitler for å tale og skape begeistring hos tilhengerne sine. En operasjon for å få fjernet en polypp på en centimeter ble utsatt til etter en viktig tale, fordi Hitler måtte hvile stemmen sin etter inngrepet. (…) Etter krigen ble legen avhørt av russiske etterforsker. Da de spurte ham hvorfor han ikke hadde drept Hitler, svarte han: «Jeg er lege, ikke drapsmann». (tv2.no 4.6.2022).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. (- I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte.) (- Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar.) (-Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt.) (- Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det.)

(Anm: Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. I en ytring i Tidsskriftet i anledning av at Hedmark Høyre i 2009 hadde foreslått å legalisere aktiv dødshjelp (eutanasi), skriver biskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig: «Uhyrlighetene ble også forsøkt innført i Norge ved opprettelsen av Quisling-regimets nye helseavdeling i 1941, hvor man i Hoche og Bindings ånd søkte «avlivning av uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse»» (1). Er biskopens påstand helt korrekt? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1761 – 3 (20.10.2015).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

- Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord.

(Anm: Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord. Av rundt 55.000 vakter som jobbet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, var omlag 3.700 kvinner. De flørtet med SS-soldater, hadde på seg rosa undertøy og drev egen frisørsalong. Men bak den rosa skyen var de kvinnelige vaktene noen av de ondeste. Del 2: Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. Nazi-kvinnene har ikke blitt like mye omtalt om mennene, selv om historiene viser at de var minst like brutale. De sparket, pisket, bestemte hvilke barn som skulle dø først, og pinte fanger til døde. Mange ble også seksuelt tilfredsstilt av å se uskyldige mennesker lide. Her er historiene om kvinnene som elsket å torturere, pine og drepe for Hitler. Ilse Koch. Ilse Koch var en av de mest beryktede vaktene på Buchenwald konsentrasjonsleir. Hun var kjent for å ha en grusom og sadistisk oppførsel, som de innsatte fryktet daglig. En av hennes skremmemetoder var at hun red gjennom leiren på den sorte hesten sin, for så å piske de som ga henne oppmerksomhet. Men dette var ikke det eneste grufulle hun gjorde. Det gikk rykter om at Koch hadde en grusom hobby: Hun skal ha laget lamper og hansker av huden til de innsatte. Fangene ble angivelig flådd, og hun likte særlig de med flotte tatoveringer. Ifølge Side3 skal hun også ha ydmyket og undertrykt fangene ved å tvinge dem til å ha sex med hverandre. I 1936 giftet hun seg med leirkommandanten av Buchenwald, Karl Otto Koch. Sammen fikk de en sønn, som skal ha begått selvmord like etter krigen. Det ryktes også at ekteparet dekorerte middagsbordet med hodeskallene fra de drepte fangene. Etter andre verdenskrig valgte mange SS-soldater og vakter å leve i skjul. Den forhatte kvinnen var ikke en av dem. Koch levde et normalt liv fram til i 1947, da hun ble arrestert for krigsforbrytelsene sine. Hun ble stilt for retten, hvor hun ble funnet skyldig i mord og dømt til livstid fengsel. I retten ble det derimot ikke funnet noen bevist for at Kochs lamper faktisk var laget av menneskehud. I boka «Lucius D. Clay, an American Life» hevder forfatter Jean Edward Smith at lampene derimot besto av geiteskinn.
I Aichach fengsel ble Koch gravid og fødte sønnen, Uwe, som umiddelbart ble tatt fra henne. Da han som 19-åring fant ut hvem moren hans egentlig var, begynte han å besøke den dømte krigsforbryteren i fengsel. Koch begikk selvmord i 1967. Hun var da 60 år gammel. (sol.no 4.3.2016).)

- Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. (- Ved krigens slutt ble noen av krigsforbryterne stilt ansvarlig for sine handlinger, men mange ble aldri tatt.) (- Helt siden krigens slutt jaktet Holocaust-overlevende Simon Wiesenthal på de gjenlevende naziforbryterne.)

(Anm: Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. Nå begynner tiden å renne ut. Omlag seks millioner uskyldige mennesker mistet livet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. De som ikke ble drept med det samme, ble gjerne sultet, torturert, utsatt for medisinske eksperimenter eller mishandlet. Ved krigens slutt ble noen av krigsforbryterne stilt ansvarlig for sine handlinger, men mange ble aldri tatt.  Flere flyktet til andre land hvor noen av dem fortsatt lever den dag i dag. De bosatte seg i vanlige nabolag blant vanlige mennesker, stiftet familie og skaffet seg vanlige jobber. I stor kontrast til tiden blant gasskamre og døde kropper, fortsatte de et tilsynelatende normalt liv. Og det er akkurat disse nazijegerne har viet livene sine til å finne. (…) Helt siden krigens slutt jaktet Holocaust-overlevende Simon Wiesenthal på de gjenlevende naziforbryterne. - Jeg vil at folk skal vite at nazistene ikke kunne drepe millioner av mennesker og komme unna med det, har den profilerte nazijegeren uttalt. Han er ansvarlig for å ha fanget flere profilerte nazister. Etter å ha sporet opp «det tredje rikets sjefsbøddel», Adolf Eichmann, fikk Wiesenthal blod på tann og fortsatte jakten. Han sporet blant annet opp Gestapo-offiseren Karl Silberbauer, som var ansvarlig for arrestasjonen av Anne Frank, Franz Stangl og ni andre beryktede SS-offiserer. (sol.no 4.3.2016).)

- Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. (- I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte.)

(Anm: Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1761 – 3 (20.10.2015).)

- Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord.

(Anm: Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord. Av rundt 55.000 vakter som jobbet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, var omlag 3.700 kvinner. De flørtet med SS-soldater, hadde på seg rosa undertøy og drev egen frisørsalong. Men bak den rosa skyen var de kvinnelige vaktene noen av de ondeste. (sol.no 4.3.2016).)

- Anmeldelse: Eddy de Wind, «Endestasjon Auschwitz». Ba Josef Mengele om hjelp til kona. Psykiater Eddy de Wind står bak en unik øyevitneskildring fra Auschwitz.

(Anm: Anmeldelse: Eddy de Wind, «Endestasjon Auschwitz». Ba Josef Mengele om hjelp til kona. Psykiater Eddy de Wind står bak en unik øyevitneskildring fra Auschwitz. Der forteller han blant annet om en helt spesiell hendelse med den beryktede NS-legen Josef Mengele. INNESPERRET: Jødiske fanger i Auschwitz, hvor den nederlanske psykiateren Eddy de Wind og kona Friedel kjempet for å holde seg i live. Mandag 27. januar vil markeringer verden over minne oss på at det er 75 år siden Den røde armé frigjorde Auschwitz, konsentrasjonsleiren utenfor Krakow i Polen, midt i EU. Samtidig, det er egentlig 75 år for sent, utgis i Norge og en rekke andre land denne eneste kjente øyenvitneskildring som ble skrevet av en leirfange der og da mens krigen raste. «Endestasjon Auschwitz» av den nederlandske psykiater Eddy (Eliazar) de Wind er dermed et bemerkelsesverdig historisk dokument. Ja, mere enn det, boken er også et litterært verk, skrevet med harmdirrende realisme og poetisk prosa: (...) (dagbladet.no 26.1.2020).)

(Anm: Edith (90) satt i Auschwitz: Ble utsatt for dr. Mengeles eksperimenter (nrk.no 26.1.2020).)

- Eddy de Wind: Sønn av overlevende: - Auschwitz var som et spøkelse i hjemmet vårt. (- KK møtte sønnen Melcher 75 år etter frigjøringen av Auschwitz.)

(Anm: Eddy de Wind: Sønn av overlevende: - Auschwitz var som et spøkelse i hjemmet vårt. Eddy de Wind er en av få som har skrevet bok fra innsiden av dødsleiren. KK møtte sønnen Melcher 75 år etter frigjøringen av Auschwitz. - Nå skal jeg fortelle deg en historie jeg aldri før har fortalt til noen. 58 år gamle Melcher de Wind lener seg fremover mens han kremter, og holder blikket. Det går fire lange sekunder før han igjen åpner munnen og engelske ord, med nederlandsk aksent, kommer ut. Det er tydelig at historien han nå skal formidle, er en historie som har satt sine spor. (dagbladet.no 27.1.2020).)

- Bokset for å overleve Auschwitz. Teddy Pietrzykowski veide 40 kilo og ble tvunget til boksekamper mot medfanger og SS-vakter i Auschwitz. Bare én endte med tap.

(Anm: Bokset for å overleve Auschwitz. Teddy Pietrzykowski veide 40 kilo og ble tvunget til boksekamper mot medfanger og SS-vakter i Auschwitz. Bare én endte med tap. (…) Pietrzykowski var fanget i konsentrasjonsleirer gjennom hele andre verdenskrig. Hans kamp for å overleve ble i bokseringen – mot medfanger og SS-vakter. For hver seier fikk han et stykke brød han kunne styrke seg på før neste kamp. Men isteden for å sikre maten til seg selv, delte han premien med de svakeste. (vg.no 23.2.2020).)

- Barna blir brukt som våpen av psykopaten. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat men å forlate en.

(Anm: Barna blir brukt som våpen av psykopaten. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat men å forlate en. Har du i tillegg barn med psykopaten er det ingen ende på elendigheten. Psykopaten skyr ingen midler og bruker alle tilgjengelige våpen for å ramme deg. For psykopaten er barna kun et verktøy. Hva gjør det med et barn som er tvunget til å vokse opp med en psykopat? Hvor skadet blir barnet? Begrepet «grooming» er vanligvis forbundet med seksuelle overgrep der overgriperen får barnet til å føle seg spesiell før overgrep tar til, for å minske sjansene for at barnet skal avsløre deres «spesielle hemmelighet». (psykopaten.org 23.4.2015).)

(Anm: Psykopaten bruker barna som våpen (psykopaten.org 24.10.2014).)

- Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (- Ikke imøtegå enhver uriktig påstand.)

(Anm: Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (…) Ikke imøtegå enhver uriktig påstand Ikke imøtegå enhver uriktig påstand fra psykopaten med full argumentasjon og bevis, selv om alle uriktige påstander må bestrides. Akkurat som psykopaten fremsatte den uriktige påstanden uten bevis, er det nok for deg å tilbakevise påstanden uten særlig argumentasjon eller bevis. Ikke føl deg underlegen psykopaten gjennom å føle at du må forklare deg eller stå til rette for absurde påstander. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Hva gjør en psykopat når de avsløres? Dette er hva du kan forvente å se. (- Det å avsløre en narsissistisk eller antisosial psykopat er overhodet ingen hyggelig opplevelse.) (- De vil gjøre alt som er nødvendig for å opprettholde deres image og falske identitet som de har opprettet.) (- I motsetning til andre mennesker har de ikke begrensninger eller grenser for hvor langt de vil gå, noe som kan gjøre dem farlige med større risiko for oppfordring til vold.)

(Anm: What Does a Psychopath Do When They Are Found Out? Here’s What You Can Expect To See. Exposing Someone Who Is A Narcissistic or Antisocial Psychopath is Not A Pleasant Experience At All. Whether you know it or not, you’ve stepped into a huge trap. Unfortunately for you, this disordered individual will know exactly how to respond — and they will likely do so in a calm and collected fashion. They will do whatever is necessary to maintain their image and false identity they’ve created. Unlike other people, they do not have limitations or boundaries to what lengths they will go, which can make them dangerous and at higher risk for incitement of violence. Here are the primary ways a psychopathic individual will counter you when faced with questioning or if you’ve attempted to expose their identity as it relates to the characteristics of their disorder. (medium.com 25.11.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Foreldrefeilene: Disse barna kan bli narsissister som voksne.

(Anm: Foreldrefeilene: Disse barna kan bli narsissister som voksne. To typer oppdragelsesstiler kan trigge narsissisme hos barnet i voksen alder, ifølge psykiater. Narsissist er et begrep som flittig blir brukt i dagligtalen vår. Gjerne når vi omtaler noen vi synes er egoistisk og hensynsløs. Mer klinisk forklart er narsissistisk personlighetsforstyrrelse en beskrivelse av alvorlige avvik ved personligheten. En med denne personlighets­-forstyrrelsen har gjerne et forgylt selvbilde, lite empati for andre, krever særbehandling og blir lett krenket. Men hva er grobunnen til personlighetsforstyrrelsen? I samtaler med mennesker som har fått diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse, viser det seg at foreldrenes oppdragelsesstil har mer å si enn først antatt. Og omsorgssvikt er ikke den eneste erfaringen fra barndommen som ser ut til å trigge narsissisme. (vg.no 16.11.2021).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Peder Kjøs: En lite synlig og lite studert form for narsissisme. Kjønnsforskjellene blant narsissister er kanskje ikke så stor som du tror.

(Anm: Peder Kjøs: En lite synlig og lite studert form for narsissisme. Kjønnsforskjellene blant narsissister er kanskje ikke så stor som du tror. Men blant én spesiell form er det trolig en liten overvekt av kvinner. Vi lever i en narsissistisk kultur, sies det, og det kan det nok være noe sant i. Vi oppmuntres til å synes at vi selv er fantastiske og unike, til å vise oss frem og til å kreve det vi synes vi fortjener. Narsissisme er nettopp å se på seg selv som spesielt verdifull, å føle at man har krav på særlig anerkjennelse, og at man har rett til å bli beundret, slik man også beundrer seg selv. Kjønnsforskjeller Men dette oppblåste selvbildet er sårbart. Narsissisten føler seg lett krenket, oversett, fornærmet og sjalu. For å bekrefte sin egen storhet er narsissisten villig til å utnytte andre og søke makt og innflytelse, uten særlig empati og forståelse for andres behov og kvaliteter. (vg.no 24.11.2022).)

- Tegnene: Den skjulte narsissisten. Ikke alle narsissister er like lett å få øye på.

(Anm: Tegnene: Den skjulte narsissisten. Ikke alle narsissister er like lett å få øye på. Den «skjulte» narsissisten er som en ulv i fåreklær og kan være den aller farligste, ifølge eksperter. Her er tegnene du bør se etter. Trodde du narsissister var brautende og selvsikre mennesker? Du ser kanskje for deg en type som elsker å høre sin egen stemme og som liker å være midtpunkt? Du har i så fall rett i at dette er narsissistisk atferd, men det finnes en annen form for narsissisme som er vanskeligere å få øye på. – Skjult og sårbar narsissisme kommer ikke så lett til syne, fordi vedkommende er mer innadvendt og forsiktig, sier Svenn Torgersen, professor emeritus i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. Typiske tegn på narsissisme generelt er, ifølge Torgersen: (…) (dagbladet.no 18.5.2022).)

- Narsissist-barn: Tydelige trekk. Ekspertene røper trekkene som skiller narsissist-barn fra andre, og hvilke barn som er mest utsatt. (- Svenske Monica Emanell, som er utdannet psykolog og psykoterapeut, mener ifølge Expressen at mange tegn på narsisstisk oppførsel kan oppdages allerede i tidlig alder.) (- Hun sier at hvilken oppvekst barnet får, er avgjørende for barnet.)

(Anm: Narsissist-barn: Tydelige trekk. Ekspertene røper trekkene som skiller narsissist-barn fra andre, og hvilke barn som er mest utsatt. I SENTRUM: Et barn med narsissistiske trekk vil vise tydelige tegn som skiller vedkommende ut fra andre, ifølge psykologene Dagbladet har snakket med. - Det kan ende med at barnet mener dette er normal oppførsel. Svenske Monica Emanell, som er utdannet psykolog og psykoterapeut, mener ifølge Expressen at mange tegn på narsisstisk oppførsel kan oppdages allerede i tidlig alder. Hun sier at hvilken oppvekst barnet får, er avgjørende for barnet. Vanligvis betegnes en narsisst som en selvopptatt og empatiløs person, med behov for å heve seg selv, og stå i sentrum. Ofte ser narsissister på seg selv som overdrevent viktige, smarte og fremgangsrike. Utviklet narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en alvorlig tilstand, og kan ofte spores langt tilbake i oppveksten. Derfor kan mange tegn og signaler oppdages tidlig hos et barn, mener Emanell. Hun mener det finnes ulike personlighetstrekk hos barn, som tidlig kan kobles med narsissistisk oppførsel. For eksempel er det sjelden, ifølge Emanell, at sjenerte og forsiktige barn er disponert for å bli narsissister. (dagbladet.no 16.2.2022).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet.)

(Anm: Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. (…) Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (…) Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (aftenposten.no 4.7.2009).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. (- Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten.) (- Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet.) (- På sosiale medier vil denne gruppens opptreden ofte fremstå som selvskrytende og selvhevdende, både i det ord og bilder.)

(Anm: Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. Til tross for skryting og selvhevdelse, er det lett å «falle» for personer med narsissistiske trekk. Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten. – Den viktigste grunnen til å lære seg å gjenkjenne en narsissist, er at man da står bedre rustet når man treffer på en, sier forfatter og foredragsholder Thomas Erikson. Siden en narsissist kun er opptatt av seg selv og sitt, er han heller ikke snau med å utnytte andre dersom det kan gi egen vinning. – Men har du avslørt ham, kan du beskytte deg og redusere risikoen for å bli skadet, sier mannen som i disse dager gir ut boken «Omgitt av narsissister: Slik håndterer du folk som elsker seg selv». (…) – Tidligere var jeg nok litt mer der at jeg tenkte at alle mennesker er snille og vil andre vel. Men etter å ha skrevet om psykopater og nå narsissister, har jeg blitt litt mer forsiktig. Jeg er nok mindre åpen og mer måteholden med hva jeg sier til nye kontakter. (…) Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet. Ofte er de også opptatt av rivalisering og vil helst være best: Ha de beste klærne, den beste kroppen, de beste barna, den beste hytta, den beste jobben. – Det verste en med narsissistiske trekk kan oppleve, er å føle seg helt ordinær, som en av alle andre, sier Skorstad, som blant annet jobber med psykologisk testing i arbeidslivet. Han viser til et eksempel fra nabolandet og fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. På et tidspunkt skal han ha kjøpt en spesiell Mercedes, som han trodde han var den eneste i Sverige som eide. Men en dag så han en lik bil. – Han skjelte angivelig ut bilselgerne og solgte deretter bilen sporenstreks – og kjøpte i stedet en Ferrari som ingen andre hadde. (vg.no 19.1.2022).)

- Ny studie: Dette er den «ukjente» narsissisten. (– De krever omfattende beundring fra mennesker de har rundt seg. Dette fordi de ser på seg selv som mer betydelig og bedre enn alle andre, og derfor blir de rasende hvis andre setter spørsmålstegn ved det de gjør og sier.)

(Anm: Ny studie: Dette er den «ukjente» narsissisten. En narsissist har ofte store tanker om seg selv og ønsker seg makt. Men det er ikke alltid tilfellet. En annen type kan nemlig være vanskeligere å se - og dermed farligere, ifølge ekspert. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter mannen Narkissos i gresk mytologi, som ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han druknet. I realiteten er personlighetsforstyrrelsen langt mer kompleks. Professor emeritus ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen, forteller at personer med narsissistiske trekk er selvsentrerte og har lite omsorg for sine medmennesker. – De krever omfattende beundring fra mennesker de har rundt seg. Dette fordi de ser på seg selv som mer betydelig og bedre enn alle andre, og derfor blir de rasende hvis andre setter spørsmålstegn ved det de gjør og sier. Følgelig er krenkbarheten et annet viktig kjennetegn. (…) Ulike typer Trekkene Torgersen beskriver, er den vi oftest tenker på når vi hører om narsissistisk personlighetsforstyrrelse. På fagspråket heter denne formen grandios narsissistisk personlighetsforstyrrelse. (vg.no 28.8.2021).)

– Narsissister er vant til å kjøre på og få det som de vil, de kan være helt skruppelløse. (- Psykiater Alv A. Dahl lener seg godt tilbake i den dype kontorstolen. Han har alltid vært opptatt av dette med avvikende personligheter, sier han. (- Så da psykologspesialist Pål Grøndahl ytret ønske om å skrive bok om narsissisme, som på godt norsk kan oversettes med «sykelig selvopptatthet», nølte han ikke med å henge seg på.) (– Det er svært vanskelig å kurere en person med høy narsissisme, for de har knapt selvinnsikt. Mistenker du at sjefen din er en narsissist, må du i stedet beskytte deg selv – eller bare komme deg vekk, sier Pål Grøndahl.)

(Anm: – Narsissister er vant til å kjøre på og få det som de vil, de kan være helt skruppelløse. Mistenker du at sjefen er en narsissist, må du beskytte deg selv – eller bare komme deg vekk. Det er rådene fra forfatterne av boken «Narsissisme». – Etter fire år med Donald Trump ved makten i USA er det vanskelig å ikke fjerndiagnostisere. Noen ganger tar det forbasket lang tid å skjønne hva du har med å gjøre, om noen kan ha en diagnose. Men når folk røper seg så til de grader … Psykiater Alv A. Dahl lener seg godt tilbake i den dype kontorstolen. Han har alltid vært opptatt av dette med avvikende personligheter, sier han. Så da psykologspesialist Pål Grøndahl ytret ønske om å skrive bok om narsissisme, som på godt norsk kan oversettes med «sykelig selvopptatthet», nølte han ikke med å henge seg på. I oktober ble boken «Narsissisme» utgitt på Universitetsforlaget, en bok som tar for seg ny og oppdatert kunnskap om kjennetegnene, årsaksforholdene og de destruktive væremåtene til narsissisten på ulike arenaer – enten du er pårørende, kollega, student, fagperson eller generelt nysgjerrig på mennesker og psykologi. – Først og fremst: Alle mennesker har et snev av narsissisme i seg. Å ha følelsen av at man mestrer noe, setter pris på ros og er flink til å takle nederlag, er bare sunt, så lenge man ikke utnytter andre. Men klarer man ikke å vise empati, ikke har den evnen til å leve seg inn i sjelen til andre personer, noe vi kaller mentalisering – da kan det være fare på ferde, forklarer Pål Grøndahl. (…) Et helt kapittel i boken er tilegnet narsissisme, lederskap og arbeidsliv. Personer med høy narsissisme har en tendens til å opptre som naturlige ledere, og i begynnelsen vil de ofte bli akseptert og til og med hyllet av medarbeiderne sine, påpeker Alv A. Dahl. Les også: Narsissisme-forsker: – De tåler ikke å høre at de ikke er best – og kan være farlige å ha i arbeidsmiljøet (…) – Det er svært vanskelig å kurere en person med høy narsissisme, for de har knapt selvinnsikt. Mistenker du at sjefen din er en narsissist, må du i stedet beskytte deg selv – eller bare komme deg vekk, sier Pål Grøndahl. (dn.no 27.10.2021).)

– Psykopaten stjeler mitt barn. (- Psykopaten kan ikke defineres som mennesker.) (- De er så farlige og skadelige at de er et samfunnsproblem som ikke skulle ha blitt så tabubelagt som de er.)

(Anm: Psykopaten stjeler mitt barn. Før hun skrev denne historien, tenkte hun på et sitat av selveste Bob Marley; You never know how strong you are, until being strong is your only choice. For det er det man må være i en relasjon med en psykopat. Sterk. Så inn i helvete, hinsides, jævlig sterk, mener hun. LESERHISTORIE: Jeg har lest om flere tilfeller der folk har bukket under. I verste tilfeller ved selvmordsforsøk. Når et annet individ får deg dit, så er det snakk om satan selv. Jeg har ingen bedre beskrivelse av disse livsfarlige skapningene. Ja nettopp. Skapninger. Psykopaten kan ikke defineres som mennesker De er så farlige og skadelige at de er et samfunnsproblem som ikke skulle ha blitt så tabubelagt som de er. På lik linje som det fortsatt er tabubelagt å si man sliter psykisk. Eller har fødselsdepresjon. Sistnevnte to tema blir i det minste nevnt i en viss grad i media og i offentligheten. Men ikke psykopatene. De blir ikke snakket om. Og ei heller de mange stille ofre. Ofre som sitter igjen med et ødelagt liv, ødelagt selvbilde og psyke. DE er det ikke snakk om. (psykopaten.no 30.1.2020).)

- Vennene mine tok hennes parti.

(Anm: Vennene mine tok hennes parti. Jeg skal innrømme at jeg har lest mange av historiene på denne siden. Jeg er ute av mitt eget mareritt, men jeg har fortsatt arr etter mange års usunt samliv. Det er en lang og vond historie, like klassisk som mange av de historiene som fortelles av andre lesere. LESERHISTORE: I dag er den største sorgen at så mye er ødelagt i kjølvannet av dette samlivet. Mange tette relasjoner er rasert. Min eks-samboer involverte alle i konflikten. Hun var den sosiale Hun innyndet seg hos mine foreldre, mine søsken og mine venner. Jeg ble hengt ut som den store syndebukken. Hun var den sjarmerende, hjelpsomme og den som brukte all sin tid etter bruddet på å være sosial. I alle retninger. Jeg skjønte ikke hvor stor skade hun rakk å gjøre. Jeg hadde ikke behov for å komme med noen forklaring. Brudd skjer, og denne gangen var det vårt samliv som ikke fungerte. Det var jeg som tok avgjørelsen. (psykopaten.no 6.6.2020).)

- Finn Skårderud om psykopater: - Mangel på empati er kanskje det farligste av alt. (- Og F for Feil Folk.) (- Noens skamløse adferd kan føre til at det er de påskammete som skammer seg.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor. Finn Skårderud om psykopater: - Mangel på empati er kanskje det farligste av alt. – I den første sesongen ble Nicole Kidmans karakter Celeste plutselig enke. Ute er det sol. Jeg insisterer på å være inne. Jeg ser på TV. Nicole Kidman strever med seg selv og svigermor Meryl Streep. Hvilket drama. Og hvilke lærestykker. Vi lærer ikke minst om hvor farlig det er å leve i psykopatiens nærmiljøer. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gangen kommet til bokstaven F. Det er F for Forvirring og for Følelser på avveie. Og F for Feil Folk. Noens skamløse adferd kan føre til at det er de påskammete som skammer seg. Det psykopatiske er høy ekspertise i å få andre til å tvile på seg selv. Hva er det med meg? Siden du behandler meg uverdig, må jeg være lite verdt. (aftenposten.no 19.7.2019).)

- Fargenes betydning: Derfor var naziskjortene brune. Sosialister er røde, konservative blå. Men hvorfor? (- Brunt brukes stadig for å betegne partier farlig langt ut på høyrefløyen.)

(Anm: Fargenes betydning: Derfor var naziskjortene brune. Sosialister er røde, konservative blå. Men hvorfor? Og hvordan har det seg at Hitlers pøbler var brunskjorter, mens Mussolinis fascister gikk i sort? (…) Svart Italias fascistiske bevegelse på 20-tallet ble kalt «svartskjorter» (Camicie nere). Svart ble valgt som en tributt til Italias kongelige elitestyrker, stormtroppene Arditi (de modige) under første verdenskrig. (…) Brun Adolf Hitlers fryktede SA-stormtropper (Sturmabteilung) gikk i brune skjorter – på tross av at Hitler visstnok ikke likte brunt, ifølge Hitlers interiørarkitekt Gerdy Troost. Grunnen var tilfeldig: Et stort lager av brune militærskjorter var på billigsalg, egentlig tiltenkt de tyske troppene i Tysk Øst-Afrika, som besto av dagens Rwanda, Burundi og deler av Tanzania. Dermed ble brunt nazistenes første fargekjennetegn. Siden kom svart til, som fargen til Hitlers livgarde, Schutzstaffel (SS). Brunt brukes stadig for å betegne partier farlig langt ut på høyrefløyen. (vg.no 16.8.2019).)

- GJORDE HONNØR TIL HAKEKORSFLAGGET: Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland. Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om. (– Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten. Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941.)

(Anm: GJORDE HONNØR TIL HAKEKORSFLAGGET: Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland. Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om. FEIRET SEIEREN: Den tyske generalen Heinz Guderian og den sovjetiske brigadesjefen Semyon Krivoshein under en felles tysk-sovjetisk seiersparade i Brest 23. september 1939. – Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten. Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941. Professoren som er beskrevet som «Norges fremste ekspert på totalitære regimer og tankegods i det 20. århundret», er ikke den eneste som stiller seg kritisk til hvordan Russland har skrevet om historien. (…) Kan bøtelegges I historiebøkene som brukes i russiske skoler, stilles det ikke spørsmål om landets rolle i andre verdenskrig fra 1939 til 1940. Russere risikerer dessuten å bøtelegges dersom de deler innhold på sosiale medier som hevder at Sovjetunionen og nazi-Tyskland samarbeidet om å invadere Polen i 1939. Det er ikke lett å finne russere som vil snakke om at det er 80 år siden den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten ble undertegnet, melder Radio Free Europe. (tv2.no 25.8.2019).)

- En 92 år gammel tidligere SS-soldat må møte i retten i Tyskland, tiltalt for medvirkning til 5.230 drap.

(Anm: En 92 år gammel tidligere SS-soldat må møte i retten i Tyskland, tiltalt for medvirkning til 5.230 drap. Tysk påtalemyndighet opplyste torsdag at 92-åringen, som tyske medier har identifisert som Bruno Dey, er funnet ved god nok helse til å kunne møte i retten. Rettssaken åpner i oktober, og rettsmøtene vil bli begrenset til to timer daglig på grunn av den tiltales høye alder. (nettavisen.no 8.8.2019).)

- 92-årig er tiltalt for at have været vagt i nazistisk dødslejr. (- Han var et "tandhjul" i nazisternes dødsmaskine, lyder anklage mod tidligere SS-vagt i koncentrationslejr.) (- Trods den tiltaltes høje alder vil sagen mod ham blive ført ved en ungdomsdomstol, fordi han var 17 år, da han begyndte som vagt i Stutthof. )

(Anm: 92-årig er tiltalt for at have været vagt i nazistisk dødslejr. Han var et "tandhjul" i nazisternes dødsmaskine, lyder anklage mod tidligere SS-vagt i koncentrationslejr. En 92-årig tysker er torsdag blevet tiltalt for at have været vagt i en af nazisternes dødslejre under Anden Verdenskrig og dermed medvirket til drabet på 5.230 personer. Beskyldningerne mod den tiltalte vedrører grusomheder begået i koncentrationslejren Stutthof, som dengang lå nær Danzig, det nuværende Gdansk i Polen. Avisen Die Welt identificerer manden som Bruno Dey fra Hamburg. Fra august 1944 til april 1945 arbejdede han som SS-vagt i lejren. 65.000 af de 110.000 fanger i lejren mistede livet. Trods den tiltaltes høje alder vil sagen mod ham blive ført ved en ungdomsdomstol, fordi han var 17 år, da han begyndte som vagt i Stutthof. Men sin unge alder til trods så var han ifølge anklagemyndigheden i Hamburg "et tandhjul i nazisterne drabsmaskine". (jyllands-posten.dk 19.4.2019).)

- På psykopaten.info leser vi mest om psykopaten som mann. (- Mange protesterer og sier at det finnes like mange kvinnelige psykopater der ute. Gjør det?) (- Hverdagens psykopater – mennesker der skader andre.)

(Anm: På psykopaten.info leser vi mest om psykopaten som mann. Mange protesterer og sier at det finnes like mange kvinnelige psykopater der ute. Gjør det? Hvorfor er det slik at 85 % av de som kommenterer og deler sine historier er kvinner? Er det fordi det er enda vanskeligere å fremstå som offer for en psykopat når man er mann? Eller er det slik at psykopater fremstår på ulik måte om de er kvinne eller mann? (…) Den danske psykiater Henrik Day har skrevet boken ”Hverdagens psykopater – mennesker der skader andre”. Der hevder han at det finnes kanskje tre ganger så mange menn som kvinner som er det vi kaller “fullblods” psykopater. Nettopp fordi hun er mer sjelden får hun kanskje mer spillerom enn den mannlige utgaven. (…) Han beskriver den kvinnelige psykopaten i forskjellige roller. Her er en kortversjon og noen tegn du kanskje kjenner igjen? (...) (psykopaten.info 24.2.2019).)

(Anm: Når du vet du har truffet en psykopat (psykopaten.info 7.5.2016).)

(Anm: Hverdagens psykopater av Henrik Day Poulsen. HEFTET, Dansk, 2014 (adlibris.com) (saxo.com).)

- Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent.

(Anm: Sjubarnsmoren har «sterke psykopatiske trekk» - mindre enn én prosent har det samme. Den dobbeltdrapstiltalte kvinnen fra Kristiansand har fått flere diagnoser. En av dem er svært sjelden i befolkningen. (…) Denne forklaringen har ført til at enkelte av områdene i den rettspsykiatriske erklæringen er styrket, konkluderte sakkyndig psykolog Knut Dalen torsdag. Sjubarnsmoren har ifølge erklæringen trekk som samsvarer med følgende diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Dyssosial personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har også sterke psykopatiske trekk, kommer det fram i rapporten. – Alvorlig diagnose Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent. Psykopatiske trekk (…) (nrk.no 25.5.2019).)

- Dyssosial personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva er dyssosial personlighetsforstyrrelse? Et menneskes personlighetsstruktur er vedvarende mønstre for tanke- og følelsesliv, behovstilfredsstillelse og forhold til andre mennesker. Noen menneskers personlighetsstruktur passer dårlig til den kulturen de lever i. Det kan føre til en personlighetsforstyrrelse preget av dårlige forhold til andre og vanskeligheter med å skjøtte en jobb. (felleskatalogen.no).)

- Narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSMunder betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde. (no.wikipedia.org).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Kun en gal psykiater vil mene, at syrienmødrene er egnede som forældre.

(Anm: Kun en gal psykiater vil mene, at syrienmødrene er egnede som forældre. Hverken kvinderne eller deres advokater kan løbe fra, at konsekvenserne af de tre kvinders valg for deres børn har været katastrofale. Vi får som psykiatere nogle gange til opgave at vurdere, om en given person er egnet som forælder. I en sådan vurdering inddrages mange aspekter som f.eks. tilstedeværelse af psykisk sygdom, misbrug, evne til at varetage et barns behov og forstå barnets signaler og evne til selv at fungere i samfundet. Man ser også på personens evne til selvrefleksion, evne til at samarbejde med modparten og til at foretage fornuftige valg, der kommer barnet til gode. ... (jyllands-posten.dk 21.10.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. (- Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret.) (- Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”.)

(Anm: Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret. Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”. Prosessen ender med at offeret sitter igjen med følelser og egenskaper som egentlig tilhører psykopaten, som skam, skyld, anger og ikke minst opplevelsen av å miste forstanden. Er det ikke utrolig at det er psykopaten som med rette bør føle disse tingene, men det er offeret som ender opp med å oppleve dem? Når psykopaten har klart å lesse av seg all denne lasten på offeret, så går han/hun bekymringsfri videre, mens offeret blir overlatt til seg selv og den tunge og lange jobben med å løse opp flokene i garnnnøstet. (aftenposten.no 31.1.2016).)

- Har vi da ingenting lært? Jødehadet er på fremmarch igjen. Antisemitismen marcherer igen i Europa. (- Har vi da ingenting lært?)

(Anm: Har vi da ingenting lært? Jødehadet er på fremmarch igjen. Antisemitismen marcherer igen i Europa. Det ligger tungt med analysen af årsagerne. Og politikerne må tænke sig bedre om, hvad de bidrager til. Det hedder sig gerne, at vi skal kende historien for at lære af den. Men man kan have sine tvivl om, hvor nidkært dette gode princip efterleves i praksis, når det i disse år uden brug af lup kan konstateres, at antisemitismen igen er på fremmarch i dét Europa, der også lagde jord til Holocaust, massedrabet på seks millioner jøder under Anden Verdenskrig. Det er rent ud skræmmende, hvad der efterhånden dagligt ruller ind af meldinger om overgreb, angreb, drab og chikane mod helt almindelige mennesker med jødisk baggrund fra alle dele af Europa. Har vi da ingenting lært? (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om.

(Anm: Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om. | Ingeborg Senneset, journalist. Men det er urimelig om den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. Politikere og religiøse ledere må være tydelige, ikke unnvikende. Antisemittisme er mer enn anti-jødedom. Det er anti-demokrati, skriver Ingeborg Senneset. Bildet er tatt i anledning søndagens seminar i synagogen i Oslo. (…) Ikke blir sagt eller ikke hørt Forstander Ervin Kohn advarte i en kronikk i Aftenposten mot at antisemittisme gjør samfunnet «sykt». Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot «smittekilden». Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres. Ifølge Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter er det mer fordommer mot jøder blant muslimer enn i befolkningen generelt. Men det er urimelig å forvente at den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. (…) Erna Solberg kunne gjort det i anledning novemberpogromene, eller Krystallnatten. Dessverre lot statsministeren sin sjanse gå fra seg. Hennes appell var korrekt og velskrevet, men uten å nevne muslimer. Talen, som ellers er god, svekkes av det som ikke blir sagt. Imam dr. Faruk Terzic derimot, uttalte seg samme dag tydelig og uttrykte medfølelse og undring over ondskapen utøvd mot jøder i historien og i dag. Problemet med hans uttalelser var ikke hva som ble sagt, men at det så knapt ble hørt. (aftenposten.no 13.11.2019).)

- Jødehatets gift i muslimenes rekker. Det kommer et uforfalsket jødehat fra en imam i Drammen. Våger norske muslimer å ta et nødvendig oppgjør med denne giften i egne rekker?  

(Anm: Jødehatets gift i muslimenes rekker. Det kommer et uforfalsket jødehat fra en imam i Drammen. Våger norske muslimer å ta et nødvendig oppgjør med denne giften i egne rekker?  Det er ikke akkurat diskutable gråsonekommentarer imam Noor Ahmed Noor i det religiøse nettverket Minhaj-ul-Quran (Koranens vei) har publisert på Facebook. Han bruker Hitlers industrielle folkemord mot dagens jøder. Grovere får du det knapt: «Israel er djevelen som Hitler etterlot noen jøder slik at verden kunne se at hvis de overlevde, ville menneskeheten være i fare for dem», proklameres det fra fredelige Drammen. (aftenposten.no 10.8.2021).)

- Svart antisemittisme. (- Afroamerikanere har hatt klart mer negative holdninger til jøder enn USAs befolkning totalt de siste tiårene.) (- Alt tyder på at begge angrepene i desember var motivert av antisemittisk hat, og de tre gjerningspersonene var afroamerikanere.)

(Anm: Svart antisemittisme | Torkel Brekke, professor, Oslo Met og C-REX - Senter for ekstremismeforskning. Afroamerikanere har hatt klart mer negative holdninger til jøder enn USAs befolkning totalt de siste tiårene. 28. desember 2019 ble fem medlemmer av den ortodokse jødiske menigheten i Monsey, New York stukket ned mens de feiret hanukka i boligen til rabbi Chaim Rottenberg (t.v.). Gjerningsmannen var afroamerikaner. 2019 fikk en fryktelig avslutning for jøder i USA. 10. desember ble seks personer drept i et terrorangrep på et jødisk supermarked i Jersey City. Blant de drepte var de to gjerningspersonene og en lokal politimann. 28. desember ble fem jøder skadet av en angriper med machete mens de feiret den jødiske høytiden hanukka hjemme hos en rabbiner i byen Monsey i New York. Gjerningsmannen forsøkte deretter å ta seg inn i en synagoge like ved for å fortsette angrepet, men han mislyktes og flyktet i stedet til Harlem, hvor han raskt ble arrestert. Alt tyder på at begge angrepene i desember var motivert av antisemittisk hat, og de tre gjerningspersonene var afroamerikanere. (aftenposten.no 4.1.2020).)

- Sjokkert etter kalott-advarsel: - Jøder er ikke trygge på tysk jord. (– Jeg kan ikke anbefale jøder at de bruker kippa (en kalott jødiske menn bruker, journ. anm) til alle tider og steder i Tyskland, sa Klein, ifølge AP.)

(Anm: Sjokkert etter kalott-advarsel: - Jøder er ikke trygge på tysk jord. Den tyske regjeringens kommisær mot antisemittisme advarer jøder mot å bruke kalott overalt i landet. Israels president sier han er «sjokkert» over uttalelsen. Felix Klein, som fungerer som den tyske regjeringens første «spesialutsending» for å motarbeide antisemittisme, skapte lørdag kraftige reaksjoner da han kom med denne uttalelsen: – Jeg kan ikke anbefale jøder at de bruker kippa (en kalott jødiske menn bruker, journ. anm) til alle tider og steder i Tyskland, sa Klein, ifølge AP. Israels president, Reuven Rivlin, reagerte sterkt på uttalelsen: – Uttalelsen til den tyske regjeringens kommisær mot antisemittisme sjokkerte meg dypt. Vi kommer aldri til å underkaste oss, senke blikket vårt og kommer aldri til å reagere på antisemittisme ved å akseptere nederlag - og forventer og krever at våre allierte reagerer på samme måte, sier Rivling, og legger til: – Denne kapitulasjonen viser igjen at jøder ikke er trygge på tysk jord, sier han, ifølge Haaretz. (vg.no 26.5.2019).)

- Labour rystet av antisemittisme-beskyldninger. Det britiske arbeiderpartiet, Labour, er i sjokk etter at en BBC-dokumenter avdekker antisemittisme og rasistiske holdninger blant medlemmene.

(Anm: Labour rystet av antisemittisme-beskyldninger. Det britiske arbeiderpartiet, Labour, er i sjokk etter at en BBC-dokumenter avdekker antisemittisme og rasistiske holdninger blant medlemmene. I BBC-dokumentaren kommer tidligere ansatte i partiet med påstander om at de opplevde antisemittiske uttalelser og holdninger blant flere av de sentrale partimedlemmene.
Dette kommer mindre enn et år etter at partileder Jeremy Corbyn innrømmet at partiet hadde et problem og lovet å rydde opp. (nrk.no 12.7.2019).)

- Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. (- I Frankrike får datteren gasskammer-trusler. Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden.)

(Anm: Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. Olivier Feldman mistet hele bestefarens familie under holocaust. I Frankrike får datteren gasskammer-trusler. Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. Gamle konspirasjonsteorier er vekket til live mens den sosiale uroen vokser: Over halvparten av de gule vestene tror at eliten forsøker å erstatte dem med innvandrere. Nesten halvparten tror på en global «sionistisk» konspirasjon. De siste årene har en økning i antisemittisk hatkriminalitet ofte kunne spores til den arabisk-israelske konflikten. Denne gang er det ikke noe i Midtøsten alene som skulle tilsi en økning på 74 prosent i hatkriminalitet mot jøder. Derfor klør eksperter seg i hodet: Hvorfor kommer denne økningen nå? (aftenposten.no 2.6.2019).)

- Tyskere flest kjente til jødeutryddelsene. (- En nylig offentliggjort dagbok viser at beretninger om jødeutryddelsen under andre verdenskrig nådde selv helt vanlige tyskere.)

(Anm: Tyskere flest kjente til jødeutryddelsene. En nylig offentliggjort dagbok viser at beretninger om jødeutryddelsen under andre verdenskrig nådde selv helt vanlige tyskere. (historie.no 23.2.2012).)

- Han rømde frå nazistane – no støttar han boka til Marte Michelet.) (– Stilt spørsmål vi ikkje har våga.)

(Anm: Han rømde frå nazistane – no støttar han boka til Marte Michelet. Jødiske Leif Arild Levin var sju år då familien rømde frå nazistane. No kjem han med støtte til Marte Michelet si omdiskuterte bok. (…) – Stilt spørsmål vi ikkje har våga Han får støtte av Ervin Kohn, som er forstander i Det Mosaiske Trossamfund. – Det er ei takksemd, for ho har stilt spørsmål vi ikkje har våga å stille, seier han. (nrk.no 15.12.2020).)

- Vi har avdekket store mangler i Michelets bok fordi den har store mangler.

(Anm: Elise Barring Berggren Historiker - Bjarte Bruland Historiker - Mats Tangestuen Historiker. Vi har avdekket store mangler i Michelets bok fordi den har store mangler. Vår gjennomgang viser problemer ved «Hva visste hjemmefronten?». Søbye anser ikke dette som en svakhet ved Michelets bok, men ved vår. (…) Søbye bruker deler av boken til å komme med sine egne selvstendige analyser av antisemittiske holdninger, fluktapparatet og varsling. Selv om Søbye ikke alltid er kommet til samme konklusjon som oss, er flere av analysene hans både interessante og velbegrunnede. I slike sekvenser er Hva vet historikerne? et nyttig bidrag til den faglige debatten. (aftenposten.no 3.6.2021).)

- Ny bok tar Marte Michelet i forsvar: Kaller kritikken naiv.

(Anm: Ny bok tar Marte Michelet i forsvar: Kaller kritikken naiv. Marte Michelets kritikere har vært altfor opptatt av detaljene og sett for lite på de store linjene, mener forfatteren av en ny bok som tar Michelet i forsvar. Debatten om nordmenns rolle i deportasjonen av jødene under andre verdenskrig fortsetter. Fredag kommer en ny bok som går i rette med den massive kritikken forfatter Marte Michelet opplevde etter at hun gav ut boken «Hva visste hjemmefronten?». Kritikerne har vært altfor opptatt av detaljene, og har sett for lite på de store linjene, mener forfatteren av forsvars-boken «Hva vet historikerne?». – Målet med denne boka er å gi en fremstilling av hva som skjedde høsten 1942, og gi noen forklaringer på hvorfor det skjedde, sier forfatter og filosof Espen Søbye om jødeforfølgelsen under andre verdenskrig. (nrk.no 28.5.2021).)

- Kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner?

(Anm: Aslak Nore, redaktør for boken «Rottejegeren». Kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner? Vi må snakke om rottejakten under andre verdenskrig. I oktober 2020 ble jeg kontaktet av Mette Manus, datter av krigshelten Max Manus. Hun hadde en helt spesiell historie å fortelle. Rett etter krigen, sannsynligvis på slutten av 1948, skrev Max Manus en roman. Manuset, som han kalte Rottejegeren, handler om en gruppe krigsveteraner som har utført de skitneste jobbene under okkupasjonen. Som «rottejegere» har de likvidert angivere og torturister. «Far sa alltid at han var så heldig som slapp å likvidere», fortalte Mette. «Men jeg vet at han kjente flere som måtte gjøre det, og det var veldig tøft.» Hvorfor skrev Max Manus dette, og hvorfor ble det aldri utgitt? (aftenposten.no 5.3.2021).)

- Hvorfor ble Gestapos jødejeger benådet? (- Mitt motiv var å avdekke hvorfor norsk rettsvesen først dømte ham til døden, deretter omgjorde dommen til livsvarig tvangsarbeid, for så å benåde ham allerede i 1951, etter bare fem års soning.) (- Lite kjent er for eksempel Likvidasjonsstyret, organet Quisling opprettet for å «inndra og avhende» jødisk eiendom. Her var kun nordmenn ansatt. Totalt ble rundt tusen formuer inndratt og solgt. Urettferdigheten fortsatte etter krigen. Jøder som hadde flyktet, fikk ikke tilbake sin bolig da de kom hjem.)

(Anm: Ole Kristian Ellingsen, forfatter Hvorfor ble Gestapos jødejeger benådet? For åtte år siden, under arbeidet med min roman Frikjent, en slags fiksjonsversjon av Marte Michelets Hva visste Hjemmefronten?, studerte jeg rettssaken mot SS-Hauptsturmführer Wilhelm Wagner, den norske Gestapo-sjefen som hadde ansvaret for deportasjonen av norske jøder. Mitt motiv var å avdekke hvorfor norsk rettsvesen først dømte ham til døden, deretter omgjorde dommen til livsvarig tvangsarbeid, for så å benåde ham allerede i 1951, etter bare fem års soning. Min konklusjon var at Wagner og hans Gestapo hadde så mange hjelpende hender her i landet, at skammen over norske jøders skjebne fordelte seg over hele det norske samfunnet og derfor ble forsøkt gjemt og glemt i seiersrus og gjenreisning. Lite kjent er for eksempel Likvidasjonsstyret, organet Quisling opprettet for å «inndra og avhende» jødisk eiendom. Her var kun nordmenn ansatt. Totalt ble rundt tusen formuer inndratt og solgt. Urettferdigheten fortsatte etter krigen. Jøder som hadde flyktet, fikk ikke tilbake sin bolig da de kom hjem. Gjeldende regel sa at den retten hadde bare dem som måtte flykte pga. motstandskamp, ikke pga. rase. Overlevende familiemedlemmer fikk heller ikke utbetalt forsikringsoppgjør for avdøde slektninger, fordi det ikke ble betalt forsikringspremie etter deportasjonen, og fordi det ikke fantes dødsattester på dem som ble drept i Auschwitz og andre dødsleirer. Offisielt var jødene bare savnet. (aftenposten.no 16.12.2020).)

- Filmanmeldelse: «Den største forbrytelsen» feller en nådeløs og hardtslående dom over nordmenn under krigen.

(Anm: Filmanmeldelse: «Den største forbrytelsen» feller en nådeløs og hardtslående dom over nordmenn under krigen. Den største forbrytelsen er en medrivende film om ofrene for jødeforfølgelse i Norge. Med få unntak ribbes nordmenn for all ære. Den største forbrytelsen På kino fra 25. desember. Regi: Eirik Svensson. (…) Historisk drama. Norge. Aldersgrense: 12 år. I årets norske storfilm Den største forbrytelsen forenes to aktuelle og opphetede kulturdebatter. Den ene har tatt utgangspunkt i Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten (2018). Forfatteren er blitt beskyldt for faktafeil og selektiv bruk av kilder. Den andre debatten dreier seg om TV-serien Atlantic Crossing. Kritikken har haglet mot serieskaperne for å overdrive enkeltpersoners betydning. (…) Lovpriset bok Filmen Den største forbrytelsen er basert på Marte Michelets bok med samme tittel fra 2014. Denne boken har det riktignok ikke vært noen kontroverser om. Tvert imot ble Michelet kritikerrost og prisbelønnet for å se med argusøyne på hvor lite som ble gjort for å redde norske jøder under krigen. (aftenposten.no 16.12.2020).)

- Når det er flaut å være norsk. De som kritiserer Marte Michelets bøker, bør etter hvert ta seg en tur på kino for å se «Den største forbrytelsen».

(Anm: Når det er flaut å være norsk. De som kritiserer Marte Michelets bøker, bør etter hvert ta seg en tur på kino for å se «Den største forbrytelsen». Patriotiske filmer om norsk krigshistorie har det vært mange av i åras løp. Filmer som «Den største forbrytelsen» har vært langt mer sjeldne. Det er trist. Marte Michelet kom med boka «Den største forbrytelsen» i 2014; fortellingen om den jødiske Braude-familien under 2. verdenskrig. Fire år etter kom «Hva visste hjemmefronten?» – ei bok som vakte debatt den gang, men som i høst har ført til en verbal krig mellom hennes tilhengere og motstandere. Det som har utløst den nye debatten, er motboka «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», skrevet av historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. (dagbladet.no 30.12.2020).)

- Den største forbrytelsen. Den norske hjemmefronten sviktet jødene? Alle sviktet jødene. Før, under og etter krigen.

(Anm: Den største forbrytelsen. Den norske hjemmefronten sviktet jødene? Alle sviktet jødene. Før, under og etter krigen. I sommer var det 75 år siden andre verdenskrigens slutt. Men dens skygger slutter aldri å innhente oss. I disse dager kan og bør vi også minnes rettsoppgjøret i Nürnberg. På godt og vondt. Forsøket på å rettsliggjøre den totale krigen forteller mye om pragmatisme og om umulige valg. Og om hvor tydelig hva som er rett og galt blir når man kan betrakte det hele på 75 års avstand. (dagsavisen.no 18.12.2020).)

- Hva visste Marte Michelet? Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene og gikk fra Amerikalinjens kai 26. november 1942. Nyanseringer av norsk motstandskamp fortjener også nyanser.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator Hva visste Marte Michelet? Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene og gikk fra Amerikalinjens kai 26. november 1942. Nyanseringer av norsk motstandskamp fortjener også nyanser. Så er også jeg blitt en middelaldrende mann, altså opptatt av krigshistorie. Utløsende var dette pussige fenomenet motbok. En bok som gjennomgår og motbeviser sentrale deler av en allerede utgitt bok. Det skjedde sist med Terje Tvedts bok om moderne norsk innvandring- og bistandshistorie. Medieprofessor Jostein Gripsrud var fundamentalt uenig i at Norge skiftet «statsbyggingsideologi» fra nasjonsbygging til multikulturalisme på 60- og 70-tallet. Nå er det Marte Michelets bejublede Hva visste hjemmefronten? som er stridstema. Uansett hvem man heier på, bør man i hvert fall glede seg over formen. Bokkamp er samfunnsdebatt på høyt nivå. (aftenposten.no 29.11.2020).)

- Hva jeg skjønte da jeg møtte Gunnar «Kjakan» Sønsteby. (- Det fantes et «oss» og et «dem».) (- Da May Aubert vendte tilbake, var alt i hattebutikken overtatt. Det var også moren og søsterens butikk og leilighet. Henvendelser til myndighetene ble møtt med motkrav.)

(Anm: Elsa Kvamme, filmskaper. Hva jeg skjønte da jeg møtte Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Gunnar Sønsteby (1918–2012) var en sentral motstandsmann under krigen og ble Norges høyest dekorerte borger. Foto: Det han sa, står som spikret. (…) Vi kom raskt inn på omstendighetene rundt attentatet på politimester Karl Marthinsen, en historie «Kjakan» godt visste å fortelle uten direkte å avsløre sin egen rolle i skytedramaet. Men så fortalte jeg om film- og bokprosjektet En dame med hatt, om den jødiske modisten May Aubert. Hennes mor og søster var blant dem som 26. november 1942 ble arrestert og «utvist» fra landet. Det fantes et «oss» og et «dem» May Aubert fikk sitt livs sjokk da hun høsten 1945 mottok et offentlig brev hvor det sto: «Else og Gertrud Magnus omkom i Auschwitz 1. desember 1942.» Da jeg fortalte Gunnar Sønsteby dette, ble han totalt forandret. Den tøffe fasaden forsvant, og han sa: «Men hva skulle vi gjøre?» Jeg nikket, noe forlegen. Mange jøder ble tross alt reddet. Men han var ikke ute etter sympati, og gjentok: «Men hva skulle vi gjøre?! Det var 300.000 tyskere i landet. Vi kunne ikke hjelpe alle.» Episoden står spikret på grunn av det uventede stemningsskiftet – og at han brukte ordet «vi». Det er derfor svært troverdig at han i et intervju med Ragnar Ulstein har sagt at han visste om jødearrestasjonene tre måneder i forveien. Som Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? påpeker, fantes det et «oss» og et «dem». (…) Endelig er tausheten brutt Dessverre hverken begynte eller sluttet disse holdningene med den tyske okkupasjonen. Da May Aubert vendte tilbake, var alt i hattebutikken overtatt. Det var også moren og søsterens butikk og leilighet. Henvendelser til myndighetene ble møtt med motkrav. Gertrud Magnus skyldte faktisk staten store beløp for uteblitte selvangivelser og ubetalte strømregninger fra tiden etter arrestasjonen. Ingen av dem som medvirket til å arrestere og deportere 772 mennesker, ble så vidt vites straffet. Vi burde hilse velkommen at den store tausheten rundt den norske jødedeportasjonen er brutt. Og gjøre 26. november til nasjonal sørgedag. (aftenposten.no 4.12.2020).)

- Vi forstår at de etterlatte ønsker svar. Vi vil følge opp alle involverte. Om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det. (- Vi vil også følge opp alle involverte – og om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det.)

(Anm: Arne Magnus, administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag. Vi forstår at de etterlatte ønsker svar. Vi vil følge opp alle involverte. Om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det. I går ble vi via NRK gjort kjent med at de etterlatte vurderer søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag og Marte Michelet, på bakgrunn av boken Hva visste hjemmefronten. Både forfatter og forlag er nå i prosess med å gå grundig gjennom de nye funnene som har kommet frem gjennom boken Ein rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten. Vi har stor forståelse for at de etterlatte og offentlighet ønsker svar. Samtidig er vi midt i et omfattende arbeid som tar tid. For Gyldendal blir det i denne vanskelige avveiningen viktigst å prioritere den grundige prosessen – som vi tror tjener alle på sikt. (…) Vi vil også følge opp alle involverte – og om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det. Vi etterstreber å være grundige, etterrettelige og imøtekommende. Det er helt avgjørende for tilliten til oss som utgiver. (nrk.no 29.11.2020).)

- Jeg tror at deler av MM bruk av kildene er feil og "spisset". Men et par anliggender i artikkelen her. Jødene som ble tatt "døde" ikke. De ble drept. Også sykdom og utmattelse som fører til død under tvang er drap eller mord. Vi snakker her om forsettlig adferd for å skade en gruppe. Jødene som overlevde i leirene i utlandet ble faktisk ikke hentet hjem som andre nordmenn. (- Man finner dokumentasjon om antisemittisme hos Milorgs Jens Chr. Hauge i biografien av Njølstad, men ikke om delaktighet i saken dette handler om. Jeg er derfor ikke særlig i tvil om at antisemittismen hadde mye å si - helt motsatt av Slettholms sterke tvil "om antisemittisme var en avgjørende forklaring på at norske jøder ikke ble varslet godt nok, og at svært mange jøder endte opp i Auschwitz.")

(Anm: Kommentarer (…) Arne Jensen for en dag siden (redigert) Jeg tror at deler av MM bruk av kildene er feil og "spisset". Men et par anliggender i artikkelen her. Jødene som ble tatt "døde" ikke. De ble drept. Også sykdom og utmattelse som fører til død under tvang er drap eller mord. Vi snakker her om forsettlig adferd for å skade en gruppe. Jødene som overlevde i leirene i utlandet ble faktisk ikke hentet hjem som andre nordmenn. Fanebust skriver i Krigshistorien TM, at man ikke ville bruke penger på å hente jødene hjem. Han skriver som om dette var en beslutning på generelt grunnlag fra norske myndigheter. Erstatning for tap av eiendom og verdier under krigen kom først under Bondevik. Jeg er derfor ikke i tvil om at antisemittisme hadde noe å si for omfanget av holocaust i Norge. Problemet blir imidlertid mer akutt når man prøver å knytte dette man vet noe om - antisemittisme i Norge - til enkeltpersoner. Man finner dokumentasjon om antisemittisme hos Milorgs Jens Chr. Hauge i biografien av Njølstad, men ikke om delaktighet i saken dette handler om. Jeg er derfor ikke særlig i tvil om at antisemittismen hadde mye å si - helt motsatt av Slettholms sterke tvil "om antisemittisme var en avgjørende forklaring på at norske jøder ikke ble varslet godt nok, og at svært mange jøder endte opp i Auschwitz." Problemet er å knytte det vi vet var antisemittisme til enkeltpersoner og holocaust. Det er et annet problem enn å benekte at antisemittismen var vid og sterk. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet.

(Anm: Olav Torvund professor dr. juris Universitetet i Oslo. Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet. Slik sett er Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, motboken fra Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen og debatten etter dette et eksempel på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Jeg er ikke historiker og vil ikke mene noe om innholdet i disse bøkene. Ytringsfriheten er rettslig forankret i Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Etter begge disse kreves at begrensninger i ytringsfriheten skal fastsettes i lov. Vernet av folks ære er en slik lovbestemt begrensning. De nærmeste kan kreve oppreisning ved krenkelse av en avdød persons ære inntil 15 år etter at vedkommende døde. Etter 15 år har avdødes ære ikke lenger noe rettslig vern. De personene som oftest har vært nevnt i diskusjonen etter boken, døde for langt mer enn 15 år siden. Men jeg har ikke oversikt over hele persongalleriet. Det finnes ingen lovbestemmelser som pålegger noen å trekke tilbake en bok på grunn av feil i boken. Man tar til motmæle, man forbyr ikke boken. Etter min vurdering er det ikke noe rettslig grunnlag for et eventuelt søksmål mot Marte Michelet og Gyldendal. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- HISTORIKERE: Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok.

(Anm: HISTORIKERE: Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok. Ifølge Michelets kritikerroste bok sviktet Norges høyest dekorerte borger jødene. I en bok som kommer ut fredag, bruker tre Holocaust-forskere over 300 sider på å presentere det de beskriver som særdeles alvorlige funn i en kritikerrost bok om behandlingen av norske jøder under krigen. (tv2.no 29.10.2020).)

- Plagiat og faktafeil er gjengangere. Men det skal mye til å stanse en bok.

(Anm: Plagiat og faktafeil er gjengangere. Men det skal mye til å stanse en bok. Etterkommere av motstandsfolk ønsker Marte Michelets bok om Hjemmefronten trukket. Hvorvidt de får gjennomslag, er opp til forfatter og forlag. Forfatter Marte Michelet har beklaget flere feil i boken Hva visste hjemmefronten fra 2018. Etterkommerne er likevel ikke fornøyd. De truer med å ta forlaget til retten for injurier, og mandag kom søksmålsvarselet. Tidligere har etterkommerne krevet at «boken må trekkes fra bokhandlere og biblioteker, og alle feil rettes. Først da vil det stå respekt av en beklagelse,» skrev etterkommerne i et debattinnlegg i Bergens Tidende. (aftenposten.no 22.2.2021).)

- Etterkommere varsler søksmål mot Gyldendal. Etterkommere etter motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag, og krever at Marte Michelets bok trekkes fra salg umiddelbart.

(Anm: Etterkommere varsler søksmål mot Gyldendal. Etterkommere etter motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag, og krever at Marte Michelets bok trekkes fra salg umiddelbart. I et brev til Gyldendal forlag skriver advokatfirma Elden at Gyldendal Forlag har opptrådt uaktsomt og at det gir grunnlag for erstatningsansvar. Særlig klanderverdig mener Elden at det er at Gyldendal fortsetter å selge boken til Marte Michelet selv etter at Marte Michelet har vært ute og beklaget at hun har gjort feil i boken. Gyldendal har bedt om tid til å gå igjennom boken grundig. (nrk.no 22.2.2021).)

- Lite tillitvekkende fra Gyldendal. Det er spesielt nedslående at forlaget avviser bevis på omfattende og alvorlige feil i en av deres bøker.

(Anm: Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland, Mats Tangestuen. Lite tillitvekkende fra Gyldendal. Det er spesielt nedslående at forlaget avviser bevis på omfattende og alvorlige feil i en av deres bøker. Gyldendal kom i Aftenposten torsdag med svar til vår utgivelse Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?. Der avviser forlaget våre funn. Kronikken inneholder fire sentrale påstander. (…) I boken vår undersøker vi blant annet 32 konklusjoner fremsatt av Marte Michelet som omhandler mange av hovedfunnene i boken hennes Hva visste hjemmefronten?. Disse konklusjonene støttes i liten grad av kildematerialet. Dette er ikke spredte tilfeller, men et gjennomgående trekk i Michelets bok. (aftenposten.no 20.11.2020).)

- 80 år etter Krystallnatten. 12 dager etter blodbadet i Pittsburgh. Jødehatet lever. Det angår også deg. (- Og torsdag ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten?)

(Anm: 80 år etter Krystallnatten. 12 dager etter blodbadet i Pittsburgh. Jødehatet lever. Det angår også deg. | Ingeborg Senneset, journalist. Antisemittisme og Den Andre. Ansatt-kortet med Aftenpostens logo kjennes stramt og fremmed rundt halsen min hver gang historien puster skam der hvor det ellers er stolthet. Var det dette ubehaget som hemmet etterkrigstidens Norge? Vi hyllet heltene og overlot jødene til seg selv. Den borgerlige pressens og bondebevegelsens avisers antisemittiske holdninger før og under krigen er vel dokumentert. Og torsdag ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten?, hvor hun viser hvordan mellomkrigstidens antisemittisme ble med inn i krigen. Selv da det ble klart at jødene i Norge var i livsfare, stilte ikke storsamfunnet opp for å beskytte dem. (aftenposten.no 8.11.2018).)

- Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar. (- Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar.) (- Forfattaren Ulrich Alexander Boschwitz forlét sjølv Nazi-Tyskland og gav ut boka i USA i 1939 og i Storbritannia i 1940. Men utgjevinga fekk inga stor merksemd. Boschwitz var på veg til England i 1942 då skipet hans blei treft av ein torpedo frå ein tysk ubåt. Boschwitz døydde berre 26 år gammal.)

(Anm: Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar. Ein roman skriven i vekene etter krystallnatta, om jødane si flukt frå nazistane, er nå blitt bestseljar. Bokmeldarar går langt i å rose den gløymte skatten. I fleire tiår har boka vore gøymt bort i det tyske nasjonalbiblioteket sine arkiv i Frankfurt. Nå er den børsta støv av, 83 år etter at den blei gitt ut for første gong. Og 81 år etter at forfattaren blei drepen. «Der Reisende» av Ulrich Alexander Boschwitz blei funnen igjen i 2018. I vår har den vore topp 10 på The Sunday Times si bestseljarliste over fiksjonsbøker, skriv BBC. Boka er skriven i vekene etter krystallnatta, der tusenvis av jødiske butikkar, synagogar og eigedommar i Nazi-Tyskland og Austerrike blei utsett for hærverk og plyndring. Og titusenvis av jødar blei fanga og sendt i konsentrasjonsleirar. I boka følgjer vi den jødiske forretningsmannen Otto van Silbermann og hans kone si flukt gjennom Tyskland. Fleire bokmeldarar har lovprist boka. Amerikanske Wall Street Journal kallar boka for eit vitalt historisk dokument og roser romanen for si skildring av krystallnatta. Sunday Times skriv at det har kome fleire gode nyutgjevingar dei seinaste åra frå andre verdskrig. Men at denne truleg er blant dei beste. (nrk.no 26.5.2021).)

- Ikke glem mellomkrigstiden! (– Debatten om jødenes stilling i Norge på 1920- og 1930-tallet er stort sett blitt forbigått og er heller ikke tema i den pågående debatten om Michelet-boken og motboken. Men det er viktig ikke å glemme.) (- Det var ikke uvanlig at jødiske barn på skolen ble møtt med at «dere jødene drepte Jesus». Et par steder i Asker ble det i 1934 satt opp plakater der villaeierne ble oppfordret til ikke å leie ut til jøder.) (- Etter krigen ble det i mange jødiske hjem snakket lite om det som hadde skjedd. Ikke minst ville man skåne barna. Holocaust var så forferdelig at antisemittismen før krigen bare ble en fotnote.)

(Anm: Jan-Erik Smilden journalist og historiker. Ikke glem mellomkrigstiden! Jeg har den siste tiden fulgt nøye med i den til dels spinnville debatten om Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? , og forleden kom jeg til å minnes en episode for rundt 60 år siden. Min bestevenn fra den tiden, Willy Schermann, og jeg satt på stranden ved Bunnefjorden i Oslo og hørte faren Elias snakke om krigen, da hans far og tre brødre ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz, mens han selv klarte å flykte til Sverige. Familien var jøder. (…) Debatten om jødenes stilling i Norge på 1920- og 1930-tallet er stort sett blitt forbigått og er heller ikke tema i den pågående debatten om Michelet-boken og motboken. Men det er viktig ikke å glemme. Brukt som skjellsord Jøde som skjellsord var ikke uvanlig. (…) Hverdagsantisemittisme Det var forskjellige typer antisemittisme i mellomkrigstiden. Den vanligste var nok det jeg vil kalle hverdagsantisemittismen. Den var basert på fordommer, religion, frykt for en fremmed kultur, stereotypier og frykt for at jøder skulle ta jobber fra nordmenn. Dette siste var spesielt tilfelle i «de harde trettiåra». Det var ikke uvanlig at jødiske barn på skolen ble møtt med at «dere jødene drepte Jesus». Et par steder i Asker ble det i 1934 satt opp plakater der villaeierne ble oppfordret til ikke å leie ut til jøder. Samme året vedtok et av vellene i Bærum at styret kunne nekte medlemmer å selge eller leie ut eiendommene sine til folk av semittisk avstamning. Strukturell antisemittisme I byråkratiet og andre steder fantes det en strukturell antisemittisme, som når jødiske søknader om statsborgerskap skulle vurderes. Den såkalte jødeparagrafen som forbød jøder å komme til Norge, ble opphevet i 1851. Likevel var de fremdeles ikke særlig velkomne. (…) Ideologisk antisemittisme Konspirasjonsteoriene om jøder var mange, ikke minst påstanden om at de hadde planer om å sikre seg verdensherredømme. Nazistiske organisasjoner som Den nasjonale Legion, Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti og ikke minst Nasjonal Samling benyttet seg til fulle av slike teorier. Her var den ideologiske antisemittismen. Det var også i dette brune sjiktet at hærverk på jødisk eiendom og andre jødefiendtlige aksjoner ble et synlig tegn på antisemittisk fanatisme. I april 1934 ble det malt et stort hakekors i rødt, hvitt og blått på hagemuren til synagogen i Bergstien i Oslo. Hvor omfattende var så antisemittismen i mellomkrigstiden? Oskar Mendelsohn, forfatter av Jødenes historie i Norge, mener at den ikke var så utbredt. Men det er av flere grunner vanskelig å vite omfanget: Ønsket om ikke å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet førte til underrapportering. Etter krigen ble det i mange jødiske hjem snakket lite om det som hadde skjedd. Ikke minst ville man skåne barna. Holocaust var så forferdelig at antisemittismen før krigen bare ble en fotnote. Selv om flere norske historikere har interessert seg for dette temaet, har det vært for lite forskning. Det som finnes, har ikke nådd bredt ut i det norske samfunn. Tvilte på tilbakevending Det som skjedde med jødene i Norge under krigen, er vel kjent. En hendelse som ikke er like kjent: Frykten for at antisemittismen ville overleve krigen førte til at Det Mosaiske Trossamfund (DMT) på et styremøte i Stockholm i 1944 diskuterte om jødene virkelig burde vende tilbake til Norge når landet igjen var blitt fritt. Hvordan gikk det så med min venn Willys familie? Da Elias kom tilbake til Norge etter krigen, fant han ut at det bodde nazister i familiens leilighet på Mosseveien. Det tok ett år å få kastet dem ut. Elias og familien fikk ingen hjelp av norske myndigheter og heller ingen økonomisk støtte for å komme i gang med livet igjen. Leiligheten var ribbet for alt inventar. En morgen jeg var på vei til skolen på slutten av 1950-tallet, så jeg at det var malt hakekors på vinduet til lokalene der Elias drev et klesagentur. Dette gjentok seg en stund senere. Hadde man ikke lært noe av krigen? Kilder: Oscar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge , Press 2019 Irene Levin: Vi snakket ikke om holocaust , Gyldendal 2020 Einhart Lorentz, Håkon Harket, Trond Berg Eriksen: Jødehat, antisemittismens historie fra antikken til i dag, Cappelen Damm 2009 Per Ole Johansen: «Norge og jødene 1914-1945», foredragsmanus utarbeidet for Norsk Forening Mot Antisemittisme, februar 2011. (aftenposten.no 11.12.2020).)

- Tyskerne og jødene (hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?) Forlagets omtale: Peter Longerich, en av verdens fremste Holocaustforskere, forteller i boken Tyskerne og jødene hva den vanlige tysker visste og ikke visste om "den endelige løsning" i årene 1933-45. (- Han viser hvorledes den tyske befolkningen forholdt seg til jødeforfølgelsenes ulike faser - diskrimineringen, segregasjonen, fordrivelsen, deportasjonen og det endelige massemordet.)

(Anm: Tyskerne og jødene (hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?) Forlagets omtale: Peter Longerich, en av verdens fremste Holocaustforskere, forteller i boken Tyskerne og jødene hva den vanlige tysker visste og ikke visste om "den endelige løsning" i årene 1933-45. Det er ikke tidligere utgitt en så omfattende bok om dette tema på norsk. Longerich påviser at jødeforfølgelsene i Det tyske riket ikke bare fant sted i full åpenhet, men at nazi-regimet fra slutten av 1941 også informerte tydelig om utryddelsen av jødene. Selv om de konkrete detaljene i massemordet egentlig var strengt hemmelige, skjedde det hyppige lekkasjer. Gjennom sin propagandapolitikk signaliserte nazi-lederne overfor tyskerne at de var blitt gjort til medvitere og medskyldige i en forbrytelse av enorme dimensjoner - og at deres skjebne på godt og vondt var uløselig knyttet til regimets eksistens. Han viser hvorledes den tyske befolkningen forholdt seg til jødeforfølgelsenes ulike faser - diskrimineringen, segregasjonen, fordrivelsen, deportasjonen og det endelige massemordet. Boken er utgitt av forlaget Historie & Kultur. (haugenbok.no 2010).)

- Krystallnatten: Jødiske gravsteiner utsatt for hærverk i Danmark.

(Anm: Krystallnatten: Jødiske gravsteiner utsatt for hærverk i Danmark. Dansk politi har åpnet etterforskning av hærverk mot 84 gravsteiner på en jødisk gravlund i Randers, vest i Danmark. Gravsteinene er blitt innsmurt med grønn maling, og noen av dem er veltet. Hærverket ved gravlunden, som ble anlagt på 1800-tallet, ble meldt inn lørdag, men det er uklart når det har skjedd. Lørdag var årsdagen for krystallnatten, da jødiske forretninger ble angrepet og jøder drept i nabolandet Tyskland tilbake i 1938. (dagsavisen.no 10.11.2019).)

- Nazist nummer 2.594.277 opførte sig som en venlig direktør. (- Major Kruse, der var tysk bykommandant i Aarhus under krigen, agerede som chef i et større firma, siger to historikere fra Besættelsesmuseet på baggrund af ny viden.) (- Det var ham, der krævede masser af boliger, depoter og andre faciliteter stillet til rådighed for besættelsesmagten.) (- Men major Kruse var hverken enevældig, utilregnelig eller brutal.)

(Anm: Nazist nummer 2.594.277 opførte sig som en venlig direktør. Major Kruse, der var tysk bykommandant i Aarhus under krigen, agerede som chef i et større firma, siger to historikere fra Besættelsesmuseet på baggrund af ny viden. Da major Carl-Hans Kruse i november 1944 forlod Aarhus til fordel for Berlin, fik han et ganske pænt skudsmål med på rejsen. Nok var Danmark besat, og majoren havde siden juni 1940 som bykommandant i Aarhus været i kontakt med myndighederne. Det var ham, der krævede masser af boliger, depoter og andre faciliteter stillet til rådighed for besættelsesmagten. Men major Kruse var hverken enevældig, utilregnelig eller brutal. Borgmester Einar Stecher Christensen kunne tale med ham, og de for... (jyllands-posten.dk 10.2.2019).)

- En diskurs tar form. (- Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975.)

(Anm: Av Kjetil Braut Simonsen. Holocaustbenektelse i Folk og Land (8. mai), 1948–1975. En diskurs tar form. The Formation of a Discourse. Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975. Fornektelsen av Hitler-Tysklands systematiske massemord på de europeiske jødene, dukket her opp allerede få år etter krigens slutt. Et overordnet synspunkt i artikkelen er at benektelsen av at Holocaust ikke bare var en del av NS-veteranenes historierevisjonistiske prosjekt, men at det også sprang ut av et bredere konspirasjonsteoretisk verdensbilde, knyttet til forestillingen om «jødisk makt». Benektelsen var dessuten en forsvarsstrategi som siktet mot å rettferdiggjøre de tidligere NS-medlemmenes handlinger i et samfunn der nasjonalsosialismen var tabubelagt. Historisk tidsskrift01 / 2019 (Volum 98).)

- Lysverksportene er ikke farlige! (- Spørsmålet blir da om det som kan minne om noe ubehagelig, skal fjernes? Er portene «guilty by association»? Om vi bestemmer oss for at de er det – hva tjener vi på det? Dersom portene fjernes, får man muligheten til å spasere over Solli plass uten å måtte ta stilling til krigens symbolikk.) (- For noen kan det være et gode.)

(Anm: Lysverksportene er ikke farlige! | Anders Kvernberg, bibliotekar. Hakekorsporten på Solli plass har ingenting med nazismen å gjøre. Skal de fjernes fordi de kan minne om noe ubehagelig? Det er med undring jeg ser at Herman Willis oppfordrer til å fjerne de gamle smijernsportene på Solli plass fordi de minner om nazistenes hakekors. Vi er alle enige om at portene ikke har noen verdens ting med nazistene å gjøre. Spørsmålet blir da om det som kan minne om noe ubehagelig, skal fjernes? Er portene «guilty by association»? Om vi bestemmer oss for at de er det – hva tjener vi på det? Dersom portene fjernes, får man muligheten til å spasere over Solli plass uten å måtte ta stilling til krigens symbolikk. For noen kan det være et gode. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- 22. juli-minnesmerke i Tønsberg utsatt for hærverk.

(Anm: 22. juli-minnesmerke i Tønsberg utsatt for hærverk. Natt til mandag sprayet noen et hakekors på minnesmerket etter 22. juli ved Hotel Klubben i Tønsberg. – Helt forferdelig, sier statsminister Erna Solberg (H). (dagsavisen.no 23.7.2019).)

- Tidligere SS-soldat risikerer fengsel etter TV-intervju.

(Anm: Tidligere SS-soldat risikerer fengsel etter TV-intervju. En 96 år gammel tidligere SS-soldat risikerer opp mot fem års fengsel for hatefulle ytringer etter å ha snakket nedsettende om nazistenes ofre på tysk TV. (aftenposten.no 24.7.2019).)

- 97-årig kan få historisk dom for rolle i tusindvis af nazidrab. (- Hun er tiltalt for medvirken til over 10.000 drab, mens hun arbejdede som en slags sekretær for lederen af Nazitysklands koncentrationslejr Stutthof i det besatte Polen under Anden Verdenskrig.)

(Anm: 97-årig kan få historisk dom for rolle i tusindvis af nazidrab. Sagen mod en kvinde anklaget for medvirken til massedrab i nazitiden er potentielt den sidste af sin slags.En opsigtsvækkende sag i Tyskland nærmer sig sin afslutning. En domstol i Itzehoe, Nordtyskland, ventes tirsdag at afsige skyldkendelse og formentlig også endelig dom i sagen mod den 97-årige kvinde Irmgard Furchner. Hun er tiltalt for medvirken til over 10.000 drab, mens hun arbejdede som en slags sekretær for lederen af Nazitysklands koncentrationslejr Stutthof i det besatte Polen under Anden Verdenskrig. (jyllands-posten.dk 20.12.2022).)

- NRK beklager bruken av ordet «jødesvin» i Satiriks-sketsj. NRK Satiriks' video som bruker ordet «jødesvin» har skapt sterke reaksjoner.

(Anm: NRK beklager bruken av ordet «jødesvin» i Satiriks-sketsj. NRK Satiriks' video som bruker ordet «jødesvin» har skapt sterke reaksjoner. Nå legger NRK seg flate, og fjerner samtidig sketsjen fra sine plattformer. Kringkastingsrådet har mottatt nesten 300 klager etter at NRK Satiriks viste en sketsj om en person som vurderer å legge fram ordet «jødesvin» i Scrabble. Forfatter Mona Levin har klaget NRK Satiriks inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for omstridt Scrabble-sketsj. I dag kommer NRK med en beklagelse. Når Kampanje spør etikkredaktør Per Arne Kalbakk om hvorfor det gikk flere dager før NRK valgte å beklage, svarer han slik: (kampanje.no 26.7.2019).)

- DN mener: NRKs jøde-satire bør ikke felles i Pressens Faglige Utvalg. Det kan ikke være forbud mot ubetenksom eller lite morsom «humor». Heller ikke mot å bruke ordet «jødesvin» i satire.

(Anm: DN mener: NRKs jøde-satire bør ikke felles i Pressens Faglige Utvalg. Det kan ikke være forbud mot ubetenksom eller lite morsom «humor». Heller ikke mot å bruke ordet «jødesvin» i satire. Fredag gikk NRK ut med en beklagelse etter å ha blitt pepret med kritikk for en satirisk «sommersnutt» signert produksjonsselskapet Norske grønnsaker. Filmen ble trukket tilbake. Den burde ikke gått gjennom i NRKs kvalitetskontroll i første omgang. Den korte animasjonsfilmen viser to personer som spiller Scrabble. Den ene spilleren har bokstaver til å legge «jødesvin» og vil i så fall vinne over motspilleren: en ortodoks jøde. Hvis han ikke legger ordet, vil han tape. (dn.no 28.7.2019).)

- Levin: – NRK har gjort seg til latter, men det er aldri for sent å si unnskyld.

(Anm: Levin: – NRK har gjort seg til latter, men det er aldri for sent å si unnskyld. For mer enn én uke siden la NRK ut «Jødesvin-sketsjen». Nå er sketsjen trukket og NRK har beklaget at den ble sendt. – På høy tid, sier Mona Levin. Forfatter og samfunnsdebattant Mona Levin er lite imponert over NRKs håndtering av den såkalte «Jødesvin-sketsjen». Sketsjen førte til mer enn 300 klager til NRKs klageorgan Kringkastingsrådet, og litt over én uke etter at den ble publisert ble sketsjen trukket. NRK har også beklaget at den ble offentliggjort. (nrk.no 26.7.2019).)

- Sentrale NRK-ansatte om ledelsens «jødesvin»-retrett: «Pinlig», «Synd det tok så lang tid», «Utrolig trist».

(Anm: Sentrale NRK-ansatte om ledelsens «jødesvin»-retrett: «Pinlig», «Synd det tok så lang tid», «Utrolig trist». Tidligere Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen og Dagsrevyen-reporter Tormod Strand reagerer sterkt mot NRK-ledelsen i et internt forum. (dn.no 26.7.2019).)

- NRK beklager Satiriks-sketsj. Det har vært mye oppmerksomhet rundt Satiriks' Scrabble-sketsj siste uken.

(Anm: Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør. NRK beklager Satiriks-sketsj. Det har vært mye oppmerksomhet rundt Satiriks' Scrabble-sketsj siste uken. Mange har følt seg støtt over bruken av ordet «jødesvin». Dette er naturligvis et svært sterkt ord å bruke i enhver sammenheng, men intensjonen med sketsjen var å vise at man ikke skal bruke slike ord. (nrk.no 26.7.2019).)

- Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. (- Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene».)

(Anm: ERVIN KOHN, 2.nestleder Antirasistisk Senter. Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. Mitt forslag er Benjamin Hermansens vei. KRITISK: – Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde antroposofen og foredragsholderen Marta Steinsviks hatefulle propagandering over flere år, skriver Ervin Kohn. Ikke bare har vi oppkalt en vei nær Holmlia i Oslo etter Marta Steinsvik, men nå også en gate i Mandal. Er det så ille da? Hun gjorde jo mye bra. Hun var forkjemper for kvinnelige prester og for målsaken. Har de en vei oppkalt etter Vidkun Quisling i Fyresdal? Han drev jo med humanitært arbeid sammen med Nansen i Russland. Hvem var Marta Steinsvik, spør du nok. Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene». Jeg setter begge gruppene i anførselstegn fordi begge er imaginære størrelser. Fantasier. Mentale bilder hun skapte i hodene på mennesker rundt om i landet. (vg.no 3.4.2019).)

- Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. (– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.)

(Anm: Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. Jøder i Norge reagerer på navneendringen. – Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn. Han reagerer på at Mandal kommune i Vest-Agder har oppkalt en gate etter forfatter og samfunnsdebattant Marta Steinsvik. (nrk.no 3.4.2019).)

- Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. (- Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn».)

(Anm: Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. LAKSEVÅG (NRK): Barna til Camilla Ahamath heter ikke lenger det samme som henne. – Norske muslimer utsettes dessverre for mye hets, sier integreringsminister Jan Tore Sanner. Camilla Ahamath (38) er født og oppvokst på Laksevåg i Bergen. Likevel forteller hun at hun helt siden oppveksten har opplevd rasistisk motivert drittslenging og hets. De siste årene også trusler. Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn». – Jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten. Folk antar ofte at jeg er muslim, kun ut fra etternavnet mitt. Bare tanken på at ungene mine skal måtte gå gjennom noe slikt, er helt forferdelig, sier Ahamath. – Færre barn får arabisklydende navn Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forteller at det ikke finnes tall på hvor mange som skifter navn fra arabisklydende til norsklydende navn. (nrk.no 23.8.2019).)

- Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde.

(Anm: Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde. Svarer på kritikk fra Det mosaiske Trossamfunn. (…) 12. januar skrev Aftenposten i en artikkel om Kushner at « ... jøden Kushner skal ha presset på for å få David M. Friedman som ny ambassadør i Israel.» Det mosaiske Trossamfunn reagerte på formuleringen og ba om en beklagelse, skriver Minerva. Det har de nå fått. Aftenpostens nyhetsredaktør Tove Tveøy Strøm– Gundersen sier at avisa har sendt en beklagelse til Det mosaiske Trossamfunn. (medier24.no 27.1.2017).)

- Stod fram og fortalde om muslimhets – blei kalla «jødehatende rotte».

(Anm: Stod fram og fortalde om muslimhets – blei kalla «jødehatende rotte». BERGEN SENTRUM (NRK): Camilla Ahamath bytte etternamn på barna sine for å spara dei for muslimhets. Det utløyste ny trakassering. No politimelder SV-politikaren ein mann for hatkriminalitet. GJEKK TIL POLITIET: Måndag leverte Camilla Ahamath tekstmeldingar og telefonloggar til politiet etter fleire dagar med grov trakassering. – Eg kjem til å melda kvart einaste tilfelle framover, seier SV-politikaren. (…) – Berre tanken på at ungane mine skal måtta gå gjennom noko slikt, er heilt forferdeleg, sa Ahamath til NRK, då ho førre veke fortalde om namnebytet. (nrk.no 27.8.2019).)

- 46 prosent utsatt for hat og hets – uakseptabelt, sier ordføreren. (- 46 prosent av Bærums innbyggere med utenlandsk bakgrunn sier de har blitt utsatt for hat, hets, vold eller krenkelser, viser ny kartlegging.)

(Anm: 46 prosent utsatt for hat og hets – uakseptabelt, sier ordføreren. 46 prosent av Bærums innbyggere med utenlandsk bakgrunn sier de har blitt utsatt for hat, hets, vold eller krenkelser, viser ny kartlegging. – Funnene forplikter oss, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog (H). Bærum har i samarbeid med politiet og kompetansesenteret KORUS kartlagt omfanget av hatefulle ytringer, holdninger og hatkriminalitet i kommunen. (kommunal-rapport.no 23.9.2022).)

- Jon Helgheim (Frp) tar feil når han sier at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for terror eller hatefulle ytringer.

(Anm: Faktisk.no: Det tyder på at muslimer er spesielt utsatt for hatefulle ytringer. Jon Helgheim (Frp) tar feil når han sier at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for terror eller hatefulle ytringer. (...) Konklusjon Det er helt feil at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe, når det gjelder hatefulle holdninger. En rapport fra HL-senteret viser at 27 prosent av den norske befolkningen skårer høyt på en samleindeks for muslimfiendtlighet. Det er rundt 5 ganger høyere enn andelen av befolkningen som skårer like høyt når det gjelder antisemittisme. Gjennomgang 15. august publiserte NRK Ytring en kronikk signert Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim. I kronikken skriver stortingsrepresentanten at «opportunistiske sosialister og konservative muslimer» har alliert seg i en kamp mot ytringsfrihet etter terrorforsøket mot en moské i Bærum. (dagbladet.no 26.8.2019).)

- Vi må reavaluere historien vår. (- Rasismen. Kjønnsrollene. Heltene som ikke alltid var helter.)

(Anm: Rasismen. Kjønnsrollene. Heltene som ikke alltid var helter. Vi må reevaluere historien vår. | Bjørn Stærk, spaltist og forfatter Alle land og personer bør ha en historiefortelling som løfter frem deres egne feil. Omkring 770 norske jøder ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. Av disse var det bare 32 som overlevde. Mens jeg skrev om hvordan jeg har endret mening om debatter, plukket jeg frem en bok jeg skrev om ytringsfrihet for fem år siden for å se hvor langt jeg egentlig har flyttet meg. Jeg fant mye jeg var enig i, hvor jeg bare vektlegger ting annerledes. Men jeg er blitt klart mindre liberal på de årene. Mer bevisst på hvor frihetsprinsippet bryter sammen. Jeg fant ting jeg ikke står for lenger, og mye som manglet. Så jeg tok frem pennen og begynte å skrive kritiske kommentarer i margen. Ikke for å forkaste boken, bare forbedre den. (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver. (- Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver.) (- Ny bok og TV-dokumentar viser en fortid der skipsredere, handelsmenn, konge og misjon inngikk i en skitten slaveallianse.)

(Anm: Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver. Ny bok og TV-dokumentar viser en fortid der skipsredere, handelsmenn, konge og misjon inngikk i en skitten slaveallianse. – Mitt håp er at filmen kan forsterke bevisstheten om at Norge ikke har vært uskyldsrent, sier regissør. Mandag kveld viser NRK dokumentaren Slaveskipet - Norges mørke kolonihistorie. Samtidig kommer boka De dansk-norske tropekolonier - Sukker, krydder, slaver og misjon. Samlet forteller de om en del av vår fortid som historikere kjenner godt, men som har liten offentlig oppmerksomhet. Brødremenigheten Historiker Roar Løken forteller historien om hvordan herrnhuternes grunnlegger riksgreve von Zinzendorf og kong Christian 6. delte ønsket om å nå så mange folkeslag som mulig. LES OGSÅ: Bør Danmark gje ei offisielle orsaking for bruken av slavar på dei vestindiske øyane? Følg pengene Selv om norske formuer vokste, mener Løken at ingen ble rike på slavehandelen alene. Det var for mange tap av skip og for mange som døde under overfarten. 33 prosent av sjøfolkene og 15 prosent av slavene omkom. – Inntektene kom fra slavedriften på plantasjene. Ellers var te-importen mest lukrativ. Både av sukker og te ble det importert mer enn det dansk-norske markedet trengte. Videresalget ga inntekter, sier han. Allerede på 1600-tallet begynte norske kapteiner på egen hånd å kjøpe og selge slaver i Asia. Offiserene ombord hadde rett til å ta med såkalt føringsgods. De kjøpte også opium billig av britene for videresalg. Fra Kina kunne de ta med porselen som de solgte i København. – Inntektene fra denne privathandelen kunne være store i forholdet til kapteinens lønn. Etter hvert overtok handelskompaniene slavehandelen, forteller Løken. LES OGSÅ: • Følg slavesporet i Bergen • – På tide å ta et oppgjør • Graver fram vår mørke historie (vl.no 27.10.2020).)

- Forteller om norsk slavehandel: – Vårt regime var hardere. Mange vil glemme den norske slavehandelen. Fartein Horgar vil løfte den fram. – De som ønsket å skrive slavehandelen ut av norsk historie, har lykkes. Det fastslår forfatter Fartein Horgar.

(Anm: Forteller om norsk slavehandel: – Vårt regime var hardere. Mange vil glemme den norske slavehandelen. Fartein Horgar vil løfte den fram. – De som ønsket å skrive slavehandelen ut av norsk historie, har lykkes. Det fastslår forfatter Fartein Horgar. Han utgir nå det femte og avsluttende bindet i sin romanserie «Vestindiakvintetten», om den brutale kolonihistorien til Danmark-Norge. I handelen med slaver, sukker og våpen ble mange nordmenn rike, fastslår Horgar. – Nordmenn var ikke bedre enn andre i slavehandelen. Tvert imot. Vårt regime var hardere. Dødeligheten i våre kolonier var høyere. Men diskusjonene om dette nå handler mye om å renvaske Norge, sier Fartein Horgar. Romanserien hans er basert på dokumentarisk materiale, og utspiller seg i Dansk Vestindia, nå Jomfruøyene. I første del, «Paradisets elendige» (2016), havner en norsk unggutt på et dansk skip til koloniene i 1672. Videre i serien skildres den brutale dansk-norske kolonimaktens styre på øyene. «Svart babel» avslutter serien i 1917, da Danmark fullfører salget av koloniene til USA. (dagsavisen.no 17.2.2021).)

- Her endte norske fanger, fattigfolk og «letferdige Quindfolk» som slaver. For 350 år siden ble norske og danske fattigfolk sendt til Karibia som slaver. (- Fattige mennesker og straffedømte kvinner og menn ble sendt over havet – til en uviss fremtid.) (- Hvem var de og hvordan gikk det med dem?)

(Anm: Her endte norske fanger, fattigfolk og «letferdige Quindfolk» som slaver. For 350 år siden ble norske og danske fattigfolk sendt til Karibia som slaver. Både reisen og ankomsten var en grusom opplevelse. AFTENPOSTEN HISTORIE: Byen Charlotte Amalie på den karibiske øya St. Thomas er i dag normalt en travel cruisehavn. Øya hører til De amerikanske Jomfruøyene, men i 245 år var dette en dansk besittelse. For snart 104 år siden solgte Danmark sine tre karibiske øykolonier til USA. Det er ingen hemmelighet at Danmark-Norge var involvert i storstilt menneskehandel med slaver fra Afrika. Mindre kjent er det at det var danske og norske slaver som i begynnelsen dannet basis for forsøket på å etablere en koloni på St. Thomas. Fattige mennesker og straffedømte kvinner og menn ble sendt over havet – til en uviss fremtid. De var «Udi Bergen antagne Slaver», som det står i kildene. Hvem var de og hvordan gikk det med dem? (…) Fattigfolkenes arbeidsdag varte sannsynligvis i 12 timer, avbrutt av en spisepause midt på dagen. De fikk kun det aller nødvendigste å spise og drikke. Det harde fysiske arbeidet tatt i betraktning virker det ikke utenkelig at noen døde av ren og skjær utmattelse. (aftenposten.no 20.3.2021).)

- Hun prøvde å stanse slavehandelen. (- Portugiserne tilbød henne ingen stol å sitte på under forhandlingene.)

(Anm: Hun prøvde å stanse slavehandelen. I Europa ble hun omtalt som vellystig, vill og brutal. Hun er rangert som en av de viktigste kvinnene som noen gang har levd. Dronning Nzinga regjerte over et av de siste store, selvstendige rikene i Afrika, kjempet hardt mot europeiske slave-raid, men holdt også slaver selv. AFTENPOSTEN HISTORIE: I 1622 ankom en imponerende prosesjon den lille portugisiske utposten Luanda på kysten av Vest-Afrika. Nzinga Mbandi skal ha entret byen på skuldrene til sine mannlige slaver, kledd i tradisjonelle hoffklær. I Luanda innledet hun forhandlinger med den portugisiske guvernøren João Correio de Sousa på vegne av sin bror kong Ngola Mbande av Ndongo. Portugiserne tilbød henne ingen stol å sitte på under forhandlingene. Derfor beordret hun en av sine egne kvinnelige slaver til å knele ned og fungere som trone. (aftenposten.no 16.4.2021).)

- Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor?

(Anm: Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor? | Lars Grue, sosiolog. Som i Norge og andre okkuperte land skulle også Danmark gjøres «jødefri». Slik gikk det ikke. Ofte blir jødenes skjebne Norge under krigen sammenlignet med det som skjedde i Danmark. Senest i forbindelse i Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? Michelet går langt i å hevde at det særlig var den norske hjemmefronten som sviktet jødene. Det må hun selvsagt kunne mene, men når hun sammenligner med Danmark kunne hun i rettferdighetens navn også si noe om likheter og forskjeller i jødenes situasjon i de to landene, og hvordan flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. (aftenposten.no 6.4.2019).)

- Historien tilhører fremtiden. (- Etterpåklokskap er langt å foretrekke fremfor det motsatte, etterpådumskap.) (- Tross alt går verden fremover i innsikt og forståelse. Vi gjør klokt i å følge med.) (- Før den andre verdenskrig var Europa gjennomgående og veltilfreds rasistisk.) (- Det hørte til den allmenne oppfatning at den ene rase var bedre enn den andre, fysisk, moralsk, intellektuelt.)

(Anm: Historien tilhører fremtiden | Tor Bomann-Larsen, forfatter. Marte Michelets journalistiske historieverk har umiskjennelig verdi. (…) Etterpåklokskap er langt å foretrekke fremfor det motsatte, etterpådumskap. Tross alt går verden fremover i innsikt og forståelse. Vi gjør klokt i å følge med. Før den andre verdenskrig var Europa gjennomgående og veltilfreds rasistisk. Det hørte til den allmenne oppfatning at den ene rase var bedre enn den andre, fysisk, moralsk, intellektuelt. Selv et demokratisk lands fremste representanter befant seg på dette bevissthetsnivået. La meg ta to eksempler, begge handler om stortingspresident C. J. Hambro: Justisminister Paal Berg (senere leder av Hjemmefronten) skrev: «Med hvad rett kan han – jøden – tale som han var en av vår rase.» Utenriksminister Trygve Lie: «Han er en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap.» Ingen ansvarlig politiker ville, selv i den mest intime krets, benyttet lignende karakteristikker om stortingspresident Jo Benkow (som, i motsetning til Hambro, faktisk var jøde). Det lå en krig imellom. Verden hadde lært en lekse. Den var, i det minste for en stor del, blitt etterpåklok. (…) Det mest interessante ved Michelets nitide dokumentasjon er i mine øyne ikke hva Hjemmefronten faktisk visste, men hva den brydde seg om å vite. Eller sagt på en annen måte: Hva brydde det norske folk seg om å vite? Eller på en tredje måte: Hvem ble ansett for å være en del av det norske folk? Og hvem falt utenfor – i mordernes hender? Med tre generasjoners distanse må vi kunne slå fast at jødenes skjebne (som løsrevet fra det norske folk), ble avgjort den vårdagen i 1940 da det av Høyesterett oppnevnte Administrasjonsrådet godtok Hitlers Førerforordning som gjeldende lov i Norge. (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Sophie og Hans Scholl: For 76 år siden ble Sophie Scholl (21) halshugget for å ha motarbeidet Hitler. (- De tre medlemmene av motstandsgruppen Den hvite rose måtte bøte med livet.)

(Anm: Sophie og Hans Scholl: For 76 år siden ble Sophie Scholl (21) halshugget for å ha motarbeidet Hitler. Det samme ble hennes tre år eldre bror Hans. Mandag 22. februar 1943 - godt over halvveis ut i andre verdenskrig - erklærte domstolen i München at Christoph Probst og søskenparet Sophie og Hans Scholl skulle dømmes til døden for å ha motarbeidet nazistene - og Der Führer Adolf Hitler. Metoden for henrettelsen: halshugging. (…) Faren fikk etter hver tak i forsvareren som var håndplukket av gestapistene, og krevde at han skulle gå til øverste leder og forklare at han, Robert Scholl, ønsket å forsvare sine barn. Men bønnen ble ikke hørt, og foreldrene ble geleidet ut av retten. Senere samme dag ble dommen avsagt, og den var krystallklar. De tre medlemmene av motstandsgruppen Den hvite rose måtte bøte med livet. Foreldrene Robert og Magdalena fikk et kort møte med barna før giljotinen ventet. Samtalen mellom mor og datter ble sterkt. (kk.no 22.2.2019).)

- Prøvde å fjerne bevis for 1,5 millioner drap. SS-obersten Paul Blobel fikk i oppdrag å bli kvitt alle de døde kroppene, etter massemordet på en og en halv million jøder.

(Anm: Prøvde å fjerne bevis for 1,5 millioner drap. SS-obersten Paul Blobel fikk i oppdrag å bli kvitt alle de døde kroppene, etter massemordet på en og en halv million jøder. BERLIN (Dagbladet): Den tidligere SS-offiseren med helskjegg og stikkende øyne, hadde en helt spesiell status blant de 20 kollegene på tiltalebenken i Nürnberg. Alle hadde de vært sjefer for såkalte «einsatzkomandoer» eller «einsatzgrupper». Men Paul Blobel hadde ikke bare 60 000 liv på samvittigheten. Det var ham som av SS-sjefen Heinrich Himmler fikk ordren om å fjerne bevisene for de ufattelige massemordene som SS hadde begått mot menn og kvinner, gamle og nyfødte. Godt som alle de 1,5 millioner likene som lå i massegraver i Polen og deler av Sovjet, var jøder. (…) Også i Auschwitz ble de drepte de første par årene lagt i massegraver, som ble fjernet av 1005-kommandoer. Men ingen i SS-toppen synes å ha tenkt på alle de andre bevisene som befant seg i lagerhus på leirområdet. Selv om en del ble ødelagt, var det fortsatt igjen rikelige mengder med ofrenes personlige eiendeler, da Den røde arme den 27. januar 1945 rykket inn i leiren – hvor det bare var 7600 dødssjuke fanger tilbake. Russerne telte opp 348 830 herredresser, 836 255 kjoler, sju tonn menneskehår samt ubeskrivelige mengder med tannbørster, barberkoster, briller, gebiss og proteser av alle slag. (…) Høsten 1945 ble de øverste sjefene i «Det tredje riket» satt på tiltalebenken i Nürnberg, der 16 av dem etter et års forhandlinger ble dømt til døden, mens mange av de andre fikk lange fengselsstraffer. I Nürnberg var de først og fremst tiltalt for de opprinnelige massedrapene – ikke for å ha tatt livet av de mange jødene som måtte være med på å grave opp igjen massegravene. (…) Paul Blobel hevdet at påstandene om 33771 drepte i Babij Jar var en vanvittig overdrivelse. – Det kan ikke ha vært mer enn 10 000, toppen 15 000, hevdet han. (…) KILDE Andrej Angrick: "Aktion 1005" Spurenbeseitigug von NS-Massenverbrechen",.Wallstein Verlag, Göttingen 2018. (dagbladet.no 10.2.2019).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Riksdagsbrannen kan være oppklart – 86 år etter. Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler.

(Anm: Riksdagsbrannen kan være oppklart – 86 år etter. Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler. Riksdagen i Berlin brant ned i 1933, og brannen ble et påskudd for nazistene til å slå ned på opposisjonen. Nye dokumenter tyder på at nazistene selv sto bak brannen. (…) I vitnemålet sier den tidligere nazisten at den nederlandske fagforeningsmannen og kommunisten Marinus van der Lubbe var uskyldig og ikke kunne ha satt fyr på Riksdagen. Van der Lubbe ble funnet skyldig i ildspåsettelse og forræderi og henrettet i 1934. Men saken har i alle år vært omstridt. Noen historikere sier at han tilsto at han tente på for å vekke tyskerne mot nazistene. Andre mener at nazistene tente på brannen og at han ble en syndebukk som nazistene brukte for å rettferdiggjøre undertrykkelsen av opposisjonen. (nrk.no 28.7.2019).)

- Vil forby bok om nazi-fortid. (- Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.)

Vil forby bok om nazi-fortid
nrk.no 16.12.2002
Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.

Boken er skrevet av den tidligere amerikanske statssekretæren Stuart Eizenstat. Han var tidligere president Bill Clintons spesialmedarbeider i saker knyttet til Holocaust. Han var også sentral i arbeidet med å sikre ofrene for Hitlers jødeutryddelse ni milliarder kroner i erstatning fra sveitsiske banker i 1998.

De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti. (...)

Forstår ikke
Eizenstat kan ikke forstå hvorfor bokomslaget vekker så sterke reaksjoner i Sveits, og viser til det faktum at sveitsiske banker tok imot gullet nazistene plyndret.

- Det er et faktum. Jeg ønsket aldri å fornærme det sveitsiske flagget eller Sveits, sier Eizenstat som også understreker at historien tross alt fikk en lykkelig slutt. I dag får Holocaust-ofrene erstatning, de sveitsiske bankene har fått økt troverdighet og Sveits er et sterkere land fordi landets så modig har tatt et oppgjør med fortida, sier Eizenstat. (NTB)

- Krever tysk krigsskade­erstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp.

(Anm: Krever tysk krigsskadeerstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. Hellas krever 290 milliarder euro Grekerne overleverte i juni en formell forespørsel til Tyskland om forhandlinger. De krever 290 milliarder euro i erstatning. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. (- Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen.)

(Anm: Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen. Nazistene okkuperte Hellas 27. april 1941. Her er tyske soldater ved Akropolis i Athen noen uker senere. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av temaet krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens egen utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. (nrk.no 12.7.2019).)

- Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag er det 80 år siden. (- 1. september 1939 angrep Tyskland ­nabolandet Polen.) (­Konsekvensen ble andre verdenskrig.) (- Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium.) (- Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig».)

(Anm: Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag er det 80 år siden. 1. september 1939 angrep Tyskland ­nabolandet Polen. ­Konsekvensen ble andre verdenskrig. Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium. Siden 05.45 blir det skutt tilbake. Og fra nå av blir bombe gjengjeldt med bombe. Dette sa Adolf Hitler i en tale til den tyske Forbundsdagen om formiddagen 1. september 1939. Dermed var verdenskrig i gang. Nazisten og diktatoren hadde i årevis styrt Tyskland. Han hadde også planer om å utvide territoriet. I mars 1939 invaderte Tyskland Tsjekkoslovakia. Nå sto Polen for tur, men det tyske folk var fortsatt preget av første verdenskrig og lite lystne på ny krig. Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig». Derfor hadde en forbløffende nyhet blitt kjent i løpet av natten: Den polske hæren hadde uprovosert angrepet Tyskland - nærmere bestemt radiostasjonen Gleiwitz. (aftenposten.no 1.9.2019).)

- 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ber Polen om tilgivelse, på dagen 80 år etter at Tyskland angrep Polen og startet andre verdenskrig. Steinmeier ba om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, der de første bombene i andre verdenskrig falt. – Jeg bøyer hodet mitt for ofrene i Wielun.

(Anm: 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ber Polen om tilgivelse, på dagen 80 år etter at Tyskland angrep Polen og startet andre verdenskrig. Steinmeier ba om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, der de første bombene i andre verdenskrig falt. – Jeg bøyer hodet mitt for ofrene i Wielun. Jeg bøyer hodet mitt for de polske ofrene for tysk tyranni. Jeg ber om tilgivelse, sa Steinmeier. Wielun, en forsvarsløs by som ikke var av særlig militær betydning, ble i nattetimene 1. september 1939 teppebombet, mens byen sov, av det tyske flyvåpenet Luftwaffe. 1.200 personer ble drept og 75 prosent av byens sentrum ødelagt. – Hvem kunne gjettet at andre verdenskrig kunne starte med en så forferdelig, barbarisk handling, som ikke var en krigshandling, men en terrorhandling, et angrep på vanlige folk, sa Polens president Andrzej Duda. Totalt seks millioner polakker døde i krigen, inkludert tre millioner polske jøder. – Vi kan ikke glemme andre verdenskrig selv når krigens vitner er borte, slik at vi hindrer at det som skjedde i Wielun, og senere mange andre steder i Polen, skjer igjen, la han til. Det er søndag 80 år siden tyske styrker invaderte Polen og andre verdenskrig startet. Dagen markeres i Polen med blant annet Steinmeier, USAs visepresident Mike Pence og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til stede. (adressa.no 1.9.2019).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet. (- Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge.) (- Landets viktigste avis valgte å tie.) (- Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning.) (- Slik gikk det ikke.) (- Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet.) (- Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent.)

(Anm: Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (...) «De kommer, bring beskjeden videre så raskt som mulig.» (…) Avisen har meldinger om tyske flåtebevegelser i dagene før angrepet, men først i aftenavisen 9. april – da alle vet hva som har skjedd – bringer avisen meldingen om det tyske angrepet på Norge. Da har Aftenposten sittet på nyheten i nesten fire døgn. (…) Hadde tro på Hitler «Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig. På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for "Den nasjonale revolusjon". Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig». (…) Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. Myndighetene skulle fungere som mellommann, og tanken var at oppgjøret skulle gå omtrent i balanse. Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

- Leder. Da Aftenposten sviktet. (- Derfor er Det norske jødehatet viktig lesning. Ikke fordi det er første gang historien fortelles, men fordi boken utdyper sider ved Aftenpostens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945 som er en skamplett på avisens historie.)

(Anm: Leder. Da Aftenposten sviktet. Under fredsdagene i mai 1945 stimlet folk sammen foran Aftenpostens lokaler for å lese siste nytt fra en avis som ikke lenger var under okkupantenes kontroll. Den gang ble det aldri tatt noe oppgjør med hvordan avisen hadde tjent tyske interesser i årene før. Det norske jødehatet kaller forfatteren og journalisten Bjørn Westlie sin nye bok. Den har undertittelen Propaganda og presse under okkupasjonen og handler nettopp om dette: Hvordan de 114 norske avisene som utkom i alle krigsår, og på ulike måter ble underlagt både tysk og NS-regimets sensur, inntok rollen som distributør av nasjonalsosialistisk propaganda og tjente store beløp på å gå okkupasjonsmaktens ærend. Aftenposten var den største av disse avisene. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. (- I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig.) (Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse.)

(Anm: Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. Theodor Morell var aldri langt fra sin pasient, som krevde lege-hjelp med et øyeblikks varsel. Theodor Morell ses til venstre i bildet bak Hitlers skulder. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage, får legen Theodor Morell medisinere ham med sine kjemiske miksturer. Føreren sliter blant annet med konsentrasjonsvansker og potensproblemer. I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig. (…) Theodor Morell er overveldet over å være i så fint selskap denne vårkvelden i 1936. Men vet også veldig godt at han stikker seg ut i forsamlingen. (…) Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse. «Vær sunn, og vend ryggen til alt som forgifter kroppen. Tysklands fremtid ­avhenger av vår sterke helse», messer Hitler under en av sine utallige tordentaler til folket, mens Morells sprøyte fremdeles raser i blodet. Theodor Morells mirakelkur blir snart et fast morgenrituale i Hitlers ­private gemakker på Berghof. Legen kan forlate sin suksessrike klinikk i Berlin og fra 1937 vie seg fullt og helt til den prominente pasienten. (historienet.no 6.10.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk.

(Anm: - Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. Tegningen af Pippi Langstrømpe har Peter Gøtzsches datter tegnet på whiteboardet på hans kontor i Det Nordiske Cochrane Center for omkring 10 år siden. Dengang var hun 10 år. Peter Gøtzshe kan godt lide tegningens kontrast til den alvorlige forskerverden. »Jeg håber det bliver det foto, du bruger til portrættet,« siger han. Pippi kan bære en hel hest, men kan Peter Gøtzsche ændre måden, vi undersøger medicin på i hele verden? (...) Antidepressiv medicin bør slet ikke anvendes Interessen for psykiatrimedicin opstod lidt ved et tilfælde helt tilbage i 2007, da Peter Gøtzsche blev kontaktet af en kommende ph.d.-studerende, som havde en idé til sin nye ph.d.-afhandling. Hun ville undersøge, om antidepressiv medicin skaber afhængighed og skader patienterne. Og konklusionen stod klar i 2013. Medicinen gør patienterne voldsomt afhængige. »Vi har skabt en enorm lægemiddelepidemi med lige så mange misbrugere af SSRI (antidepressive medicin red.) som dem, vi har på benzodiazepiner (psykiatrimedicin som udfases pga. risiko for pludselig død og stor afhængighed red.),« siger Peter Gøtzsche. Dermed havde han fundet sin næste kampplads mod lægemiddelindustrien. Den forskning Peter Gøtzsche gennemgår i sin bog viser, at i forsøg med antidepressiv medicin, som er rigtigt blindet, er der ingen forskel på effekten af medicin og placebo. Samtidig viser hans forskning, at selvmord forårsaget af medicinen er voldsomt underrapporteret i forskning i antidepressiv medicin. »Så jeg mener, at antidepressiv medicin lige som mammografiscreeninger slet ikke burde anvendes,« understreger han. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Unike bilder: På innsiden av «jødenes hjem» i 1939.

(Anm: Unike bilder: På innsiden av «jødenes hjem» i 1939. Året er 1939. Europas jøder er jaget og forfulgt, og krigen står for døren. Hitler planlegger historiens verste folkemord, men det vet ikke den norske journalisten der han vandrer i den ungarske byen der nesten halvparten er jøder. Reportasjen hans ble et siste bilde av samfunnet. Da krigen var over var nesten hele den jødiske befolkningen drept. (vg.no 12.2.2018).)

- Adresseavisen mener. Merkedag med bismak for gode nordmenn. Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie. (- I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland.) (- Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer.) (- Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen.)

(Anm: Adresseavisen mener. Merkedag med bismak for gode nordmenn. Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie. I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer. I år er det ekstra grunn til å minne om at rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme ikke var noe som begrenset seg til Tyskland før og under krigen. 80-årsdagen for et av de mørkeste kapitlene i Europas historie falt sammen med lansering av Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?». Den vil skape debatt. Historikere har alt reagert på bokas påstand om at ledelsen av Hjemmefronten måneder i forveien var advart om at det var planlagt en storstilt offensiv mot norske jøder høsten 1942. Aksjonene førte til deportasjon av 773 norske jøder til tyske dødsleire. (…) Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen. I samme avis som sjokkrapporten fra Tyskland sto det at Studentersamfundet i Trondheim 12. november 1938 vedtok en resolusjon mot jødepogromene i Tyskland. Den ble trukket tilbake fra Norsk Telegrambyrå dagen etter, fordi styret i Samfundet fryktet resolusjonen kunne hindre tysk deltagelse i den kommende Studentolympiaden i Trondheim. Det er mye i norsk historie før, under og etter krigen som tar seg dårlig ut, sett i dagens lys. Påminnelser om det har vi godt av. (adressa.no 10.11.2018).)

- Han reddet Norges ære: «Nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». (- Adjutanten hans Odd Mølster forteller at om kvelden 9. april ringte en bekymret Ruge til forsvarsminister Birger Ljungberg og sa at «nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Rett etterpå løftet Ruge av telefonrøret en gang til – og da ringte han til kong Haakon med disse ordene: «Nu gjelder det å holde sine statsråder i ørene».)

(Anm: Han reddet Norges ære: «Nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Da fortvilelse og vaklende motstandsvilje rammet politikere og militære etter Hitlers overfall på Norge 9. april, grep en leder tak i jakkekragene deres og ristet dem til fornuft: Han het Otto Ruge, og reddet konge, regjering og Norges nasjonale ære fra historiens skammekrok. General Otto Ruge (1882–1961) var øverstkommanderende for de norske styrkene fra 11. april til kapitulasjonen 10. juni. I de dramatiske timene etter overfallet viste Ruge hva han var laget av. Adjutanten hans Odd Mølster forteller at om kvelden 9. april ringte en bekymret Ruge til forsvarsminister Birger Ljungberg og sa at «nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Rett etterpå løftet Ruge av telefonrøret en gang til – og da ringte han til kong Haakon med disse ordene: «Nu gjelder det å holde sine statsråder i ørene». (vg.no 3.9.2019).)

– I skyggen av holocaust. (- Det norske holocaust blir heftig debattert i norske avisspalter.  Det er en viktig og nødvendig debatt.) (- Men jeg savner kunnskap om hvordan nazistene behandlet de psykisk syke i Norge. (- Det er antatt at mellom 220.000 og 269.000 mennesker med schizofreni og ruslidelser ble sterilisert eller drept i den tiden T-4-instituttet opererte. (Schizophrenia Bulletin. 2010 Jan; 36(1): 26-32.)

(Anm: Terje Carlsen psykiatripasient og journalist. I skyggen av holocaust. Det norske holocaust blir heftig debattert i norske avisspalter. Det er en viktig og nødvendig debatt. Men jeg savner kunnskap om hvordan nazistene behandlet de psykisk syke i Norge. En kjenner til at pasientene ved de psykiatriske sykehusene som Østmarka i Trondheim ble evakuert og måtte finne tilhold andre steder, og at generalstabsartzt Fritz Paris, Abteilung for Gesundheitswesen, forsøkte å animere overlege Rolf Gjessing ved Dikemark til å gi de sykeste pasientene «eine kleine Spritze». Hvordan så sivile nordmenn på dette? Øvet leger og sykepleiere ved andre institusjoner motstand? Dette vet vi altfor lite om annet enn i anekdotisk form. Bare 9 prosent av tyske sykepleiere som arbeidet ved de ulike klinikkene i Hadamer og Sonnenheim, var medlemmer av det tyske nazipartiet. For sykepleiere var den gang som før krigen trent til lydighet, en lydighet som var en ytterst sentral verdi i nazitiden i Tyskland (Gitta Sereny 1974). Det er antatt at mellom 220.000 og 269.000 mennesker med schizofreni og ruslidelser ble sterilisert eller drept i den tiden T-4-instituttet opererte. (Schizophrenia Bulletin. 2010 Jan; 36(1): 26-32.). (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Slik stjal nordmenn fra jødene. Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode nordmenn» til seg alt de eide. 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert. En måned etterpå kom aksjonen der til sammen halvparten av Norges jøder – kvinner, barn og menn – ble hentet om natten og ført om bord i «Donau» på Oslo havn. 773 ble drept, bare 35 kom tilbake. (- Tusenvis av «vanlige nordmenn» som strømmet til auksjonslokalene.) (- Ingen ble stilt til ansvar som helere, selv om de måtte vite hva det dreide seg om, sier han.)

(Anm: Slik stjal nordmenn fra jødene. Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode nordmenn» til seg alt de eide. 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert. En måned etterpå kom aksjonen der til sammen halvparten av Norges jøder – kvinner, barn og menn – ble hentet om natten og ført om bord i «Donau» på Oslo havn. 773 ble drept, bare 35 kom tilbake. Spørsmålet var: Hva skulle skje med jødenes jordiske gods? Leiligheter, innbo, klær, smykker? Jødene fikk bare ta med seg det aller nødvendigste. Tyskerne nøyde seg med å ta alt gull og sølv samt klokker. Resten skulle tilfalle statskassen. DØMT FOR TYVERI: Mannen bak Lov av 26. oktober om inndragning av formue som tilhører jøder, Vidkun Quisling, ble også dømt for tyveri etter krigen. Quislings lov om ran av jødisk eiendom – Allerede samme dag som arrestasjonen av alle mannlige jøder underskrev ministerpresident Vidkun Quisling Lov av 26. oktober om inndragning av formue som tilhører jøder. Loven slo fast at alle jødiske formuer skulle inndras til fordel for statskassen. Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer ble opprettet for å likvidere, dvs. avvikle, disse formuene, sier jurist og historiker Christopher Harper. – Den økonomiske konfiskasjonsprosessen hadde et nett som fanget opp tusenvis av «vanlige nordmenn» som strømmet til auksjonslokalene. Ingen ble stilt til ansvar som helere, selv om de måtte vite hva det dreide seg om, sier han. (vg.no 6.3.2019).)

- Quisling ble aldri dømt for å ha en aktiv rolle i drapet på over 700 norske jøder. Nå viser en boks med gamle aviser at retten tok feil. (- Carl Emil Vogt er til daglig ansatt ved Holocaustsenteret og syntes han måtte sjekke innholdet.)

(Anm: Quisling ble aldri dømt for å ha en aktiv rolle i drapet på over 700 norske jøder. Nå viser en boks med gamle aviser at retten tok feil. Et tilfeldig funn i Nasjonalbibliotekets arkiver kaster nytt lys over Quislings kunnskap om skjebnen til de norske jødene. «Jeg sier, som jeg har sagt før: Jeg har ikke hatt noen direkte befatning med disse sakene.» Vidkun Quisling var utmattet. Han kjempet for livet og for sitt ettermæle. Da han forklarte seg i Eidsivating lagmannsrett 6. og 7. september 1945, brukte han bare syv setninger på de norske jødenes skjebne. 772 jøder ble deportert fra Norge. Tyskerne var avhengig av hjelp fra norske myndigheter for å registrere og arrestere dem. Bare 34 av jødene som ble sendt ut av landet, overlevde. Gjennom hele rettssaken hevdet Quisling at han ikke ante noe om jødenes skjebne etter at de ble sendt ut av Norge, og retten trodde ham. Men innholdet som nylig ble funnet i en av Nasjonalbibliotekets mange brune arkivbokser, peker i en helt annen retning: Carl Emil Vogt er til daglig ansatt ved Holocaustsenteret og syntes han måtte sjekke innholdet. Han ble overrasket. Først over at nesten alle artiklene var blitt sendt Vidkun Quisling personlig, med dato for når de var mottatt, og når de ble sendt tilbake. Den største overraskelsen var likevel innholdet. Artiklene forsterker nemlig historikernes mistanke om at Quisling løy da han i rettssaken mot ham etter krigen hevdet at han ikke visste hva som skjedde med jødene. (aftenposten.no 11.9.2019).)

- Ville Quisling latt seg påverka? (- Gitt at Quisling var ein normal person, i ein normal situasjon. Var han det?)

(Anm: Ville Quisling latt seg påverka? | Gunnar Skirbekk, professor emeritus i filosofi, Universitetet i Bergen. Ein kristen SS-mann. Ville det ha påverka prestesonen Vidkun Quisling? Kunne det ha gjort eit utslag, for norske jødar? Carl Emil Vogt har gjort interessante funn som viser at Vidkun Quisling fekk informasjon om Nazi-Tysklands jødeutrydding i forkant av deportasjonen av norske jødar 26. november 1942 (Aftenposten 12. november, kronikk og nyhetssak). Så er spørsmålet, som Vogt reiser: «… i hvilken grad trodde han det han leste?» Og som svar seier Vogt at «det samlede inntrykket fra artiklene» ikkje var «til å ta feil av»: «Quisling må ha tatt informasjonen om massakrene til seg». Eit rimeleg svar. Gitt at Quisling var ein normal person, i ein normal situasjon. Var han det? (aftenposten.no 14.9.2019).)

- De som ikke lærte av Auschwitz. (- Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært.)

(Anm: De som ikke lærte av Auschwitz. AUSCHWITZ-BIRKENAU (VG) Et tynt lag snø dekker verdens største massegrav. Frostrøyken ligger lavt over dødsmarkene. Å besøke nazistenes største konsentrasjonsleir er en reise 75 år tilbake i tid. Ved dette minnestedet for verdens største folkemord kjenner jeg en uro. Nye stormskyer er på vei. Antisemittisme og rasisme vokser i Europa. Antisemittisme er blitt «urovekkende normalisert» i Europa, heter det i en ny rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). En av fire jøder sier de vurderer å emigrere fordi de ikke lenger føler seg trygge. Antisemittismen viser seg i form av vandalisme, fornærmelser, trusler, angrep og endog drap. På en murvegg i Auschwitz står et sitat fra George Santayana: De som ikke husker fortiden er dømt til å gjenta den. Mange har glemt, noen vil ikke huske og enkelte mener endog at Holocaust aldri fant sted. Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært. LES OGSÅ Frankrike: Tagget ned jødisk gravlund med hakekors (vg.no 31.12.2019).)

- Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep.

(Anm: Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep | Bjørn Grinde. biolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet med mental helse som hovedfelt. Selv om mennesket er utstyrt med voldelige tilbøyeligheter, så har vi også sterke føringer i retning medfølelse og å hjelpe hverandre. Ondskap er den mest destruktive egenskapen ved mennesket. For å begrense de negative konsekvensene, gjelder det å vite hva man er opp mot. Da kan det være nyttig å se menneskesinnet i et biologisk perspektiv. (aftenposten.no 1.1.2019).)

- Debatt: Kamp mot rasisme. Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen. Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen?

(Anm: Av Ervin Kohn, Antirasistisk senter. Debatt: Kamp mot rasisme. Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen. Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen? Den menneskelige hukommelsen er kort. Å henfalle til historieløshet er enkelt. Å kjenne sin historie er en vaksine mot å gjenta tidligere feilgrep. Vi vet at repetisjon er den beste medisin for hukommelsen. Og nå snakker vi om den kollektive hukommelsen. Vi må føre en kontinuerlig kamp mot viruset antisemittisme. Vi må fortelle hver nye generasjon. Når én 10. klasse slutter, begynner en ny 10. klasse. Årlig markering av den internasjonale Holocaustdagen gir oss en nødvendig repetisjon og påminnelse. Markeringen gir også våre lærere en anledning til å undervise bredt om det industrielle folkemordet på Europas jøder. (dagbladet.no 10.2.2019).)

- Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. (- Det skal godt gjøres å lese Fafo-rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium, mener Ervin Kohn.)

(Anm: Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. | Ervin Kohn, 2. nestleder, Antirasistisk Senter. Forhåpentlig vil noen forske mer på dette. Det bør ikke være Fafo. Det skal godt gjøres å lese Fafo-rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium, mener Ervin Kohn. Kjetil Rolness avlegger meg en visitt i Aftenposten 5. juni. Han karikerer en kronikk jeg skrev i Dagbladet 28. mai. Utgangspunktet er den mye omtalte Fafo-rapporten og rapportens konklusjon – som nå er trukket tilbake – om at hver fjerde nordmann tror på «rasehierarkier». I realiteten skrev jeg om mye mer i min kronikk, og vesentlig mer nyansert enn han gjengir, men Rolness velger bare å trekke frem de fragmentene som best kan settes sammen til et vrengebilde. (aftenposten.no 7.6.2019).)

(Anm: Fafo trekker omstridt rapport. Forskningsstiftelsen vil gjennomgå rapporten med spørsmål om «menneskeraser», korrigere den og deretter publisere en ny versjon. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- Ny undersøkelse: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre. (– Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald.)

(Anm: Ny undersøkelse: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre. I en fersk undersøkelse svarer 25 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre.» Direktør i Bufdir, Mari Trommald, sier til NRK at hun er overrasket over at så mange har stereotypiske holdninger til rase og at rase betyr noe for intelligens. Hun understreker at rase er et begrep som i dag ikke blir brukt om mennesker, men at forskerne bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det, som et forskningsmessig grep. Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet, men ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse, viser undersøkelsen. – Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald. (aftenposten.no 20.5.2019).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. ( – 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre.(...) Hellevik mener likevel det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. (nrk.no 21.5.2019).)

- Har ikke stemplet folk som rasister. Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge. I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme.

(Anm: Guri Tyldum, forsker ved Fafo. Har ikke stemplet folk som rasister. Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge. I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme. I en kronikk på NRK Ytring, reagerer professor Ottar Hellevik på hvordan vi har formulert spørsmålet om rase i spørreundersøkelsen vår. Først og fremst er ikke Fafo-rapporten en studie av rasisme i Norge, men av holdninger til virkemidler for å bekjempe diskriminering og hatprat. (nrk.no 6.6.2019).)

(Anm: Guri Tyldum. Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. (fafo.no - Fafo-rapport 2019:03).)

- Døden på norsk jord. Umenneskeleg behandling og regelrette drap bidrog til at 13.500 austeuropeiske krigsfangar døydde på norsk jord under krigen. (- Dei aller verste leirane hadde nordmenn frå Hirdvaktbataljonen og vaktmannskap frå tyske SS ansvar for.) (- Av i alt 100.000 fangar døydde 13.500 av dei.) (- Dette er fleire døde enn det samla talet nordmenn som vart drepne under krigen, medrekna sjøfolka.) (- NRK publiserer no fleire bilete som aldri tidlegare, eller i liten grad har vore viste offentleg før.) (- Vart definert som «undermenneske».)

(Anm: Døden på norsk jord. Umenneskeleg behandling og regelrette drap bidrog til at 13.500 austeuropeiske krigsfangar døydde på norsk jord under krigen. Ikkje tidlegare publiserte bilete viser kor grufullt det var. DØD: Denne unge russiske krigsfangen enda sine dagar her ved ein arbeidsleiar i Nord-Norge. Kanskje vart han skoten i det han var i fred med å flyte. Fluktforsøk vart ofte straffa med skyting eller henging. Utmagra og sjuke med klede som hang som filler rundt kroppen kom dei mange tusen krigsfangane ut av dei norske fangeleiarane i maidagane i 1945. Av i alt 100.000 fangar døydde 13.500 av dei. Dette er fleire døde enn det samla talet nordmenn som vart drepne under krigen, medrekna sjøfolka. NRK publiserer no fleire bilete som aldri tidlegare, eller i liten grad har vore viste offentleg før. (…) Legerapport til å grine av Ein av dei første legane som kom til fangeleiarane i Nord-Noreg i maidagane 1945 var Dag Fodstad. Han fann døde fangar i hopetal. I Bjørn Westlie si bok «Fangene som forsvann», om krigsfangane som bygde Nordlandsbanen, blir delar av Fodstad sin rapport frå 14. mai referert. (…) Vart definert som «undermenneske» Det var stor forskjell på korleis krigsfangane vart behandla frå leir til leir. Dei aller verste leirane hadde nordmenn frå Hirdvaktbataljonen og vaktmannskap frå tyske SS ansvar for. (…) Av krigsfangane kom 90.000 frå Sovjetunionen, 4.100 frå Jugoslavia, 2.600 frå Tyskland og 1.700 frå Polen. I alt kom dei frå 21 ulike land. I tillegg var det om lag 15.000 utanlandske sivile tvangsarbeidarar og 30.000 tvangsutskrivne sivile nordmenn. – Ingen vart så brutalt behandla som jugoslavane. Første året i dei fem nordlegaste leirane nærma dødsrata seg 70 prosent. Det er på nivå med dei verste konsentrasjonsleirane, seier historieprofessor Hans Otto Frøland. Krigsfangane var fordelte på nesten 500 fangeleirar kring om i Noreg. Om lag 75 000 heldt til frå Nord-Trøndelag og nordover. (…) Var «fiendar av folket» Ifølgje tysk rasepolitikk tilhøyrde dei austeuropeiske krigsfangane ein mindreverdig rase. Dette resulterte i at mange vart svært dårleg behandla. (…) Først i 1956, under president Nikita Khrusjtsjov vart dei tidlegare krigsfangane rehabiliterte. Dei vart ikkje lenger stempla som «fiendar av folket». (nrk.no 2.2.2019).)

- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning.)

(Anm: Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme). The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research. That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%. “There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (healthland.time.com 20.8.2013 (Time)).)

- Peder Kjøs: En lite synlig og lite studert form for narsissisme. Kjønnsforskjellene blant narsissister er kanskje ikke så stor som du tror.

(Anm: Peder Kjøs: En lite synlig og lite studert form for narsissisme. Kjønnsforskjellene blant narsissister er kanskje ikke så stor som du tror. Men blant én spesiell form er det trolig en liten overvekt av kvinner. Vi lever i en narsissistisk kultur, sies det, og det kan det nok være noe sant i. Vi oppmuntres til å synes at vi selv er fantastiske og unike, til å vise oss frem og til å kreve det vi synes vi fortjener. Narsissisme er nettopp å se på seg selv som spesielt verdifull, å føle at man har krav på særlig anerkjennelse, og at man har rett til å bli beundret, slik man også beundrer seg selv. Kjønnsforskjeller Men dette oppblåste selvbildet er sårbart. Narsissisten føler seg lett krenket, oversett, fornærmet og sjalu. For å bekrefte sin egen storhet er narsissisten villig til å utnytte andre og søke makt og innflytelse, uten særlig empati og forståelse for andres behov og kvaliteter. (vg.no 24.11.2022).)

- Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens.

(Anm: Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens. Emosjonelt intelligente mennesker er fulle av empati. Det er en god kvalitet, men kanskje ikke i møte med en narsissist? EMOSJONELL INTELLIGENS: Narsissister har liten grad av empati, men de vet godt hvordan de kan ta utnytte av mennesker som har mye av det. (psykologisk.no 11.8.2022).)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Narsissistens ofre varsler om det samme. Det er særlig én ting som går igjen når psykolog prater med narsissist-ofre, ifølge ekspert.

(Anm: Narsissistens ofre varsler om det samme. Det er særlig én ting som går igjen når psykolog prater med narsissist-ofre, ifølge ekspert. Det finnes tre faser i narsissistens manipulasjon. Lær deg å se tegnene på fase én slik at du aldri kommer dit. Du har møtt en ny kjæreste. Oppmerksom, engasjert, pen, selvsikker og, ikke minst, veldig interessert i deg. Din utkårede vil vite alt om deg, og stiller mange spørsmål. Det hender du blir litt satt ut, for er det ikke også litt merkelig å skulle være så interessert i absolutt alt du har sagt, følt og spist de siste 20 årene? (dagbladet.no 21.9.2022).)

- Å ha mindre, gir mer: sosial klasses innflytelse på prososial oppførsel.

(Anm: Having less, giving more: the influence of social class on prosocial behavior. J Pers Soc Psychol. 2010 Nov;99(5):771-84.)

(Anm: Søk - Piff PK (PubMed).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Selvisk (- egenkjærlig; egoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærlig; egoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

(Anm: Flygende aper i manipulatorens tjeneste. (psykopaten.no 21.3.2023).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet.)

(Anm: Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. (…) Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (…) Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (aftenposten.no 4.7.2009).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. (- Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten.) (- Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet.) (- På sosiale medier vil denne gruppens opptreden ofte fremstå som selvskrytende og selvhevdende, både i det ord og bilder.)

(Anm: Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. Til tross for skryting og selvhevdelse, er det lett å «falle» for personer med narsissistiske trekk. Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten. – Den viktigste grunnen til å lære seg å gjenkjenne en narsissist, er at man da står bedre rustet når man treffer på en, sier forfatter og foredragsholder Thomas Erikson. Siden en narsissist kun er opptatt av seg selv og sitt, er han heller ikke snau med å utnytte andre dersom det kan gi egen vinning. – Men har du avslørt ham, kan du beskytte deg og redusere risikoen for å bli skadet, sier mannen som i disse dager gir ut boken «Omgitt av narsissister: Slik håndterer du folk som elsker seg selv». (…) – Tidligere var jeg nok litt mer der at jeg tenkte at alle mennesker er snille og vil andre vel. Men etter å ha skrevet om psykopater og nå narsissister, har jeg blitt litt mer forsiktig. Jeg er nok mindre åpen og mer måteholden med hva jeg sier til nye kontakter. (…) Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet. Ofte er de også opptatt av rivalisering og vil helst være best: Ha de beste klærne, den beste kroppen, de beste barna, den beste hytta, den beste jobben. – Det verste en med narsissistiske trekk kan oppleve, er å føle seg helt ordinær, som en av alle andre, sier Skorstad, som blant annet jobber med psykologisk testing i arbeidslivet. Han viser til et eksempel fra nabolandet og fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. På et tidspunkt skal han ha kjøpt en spesiell Mercedes, som han trodde han var den eneste i Sverige som eide. Men en dag så han en lik bil. – Han skjelte angivelig ut bilselgerne og solgte deretter bilen sporenstreks – og kjøpte i stedet en Ferrari som ingen andre hadde. (vg.no 19.1.2022).)

- Tegnene på at du blir manipulert. (- Forskere har utarbeidet tolv spørsmål som kan identifisere manipulerende oppførsel.) (- Et positivt svar i de tre første spørsmålene i hver kategori er assosiert med machiavellisme.)

(Anm: Tegnene på at du blir manipulert. Blir du manipulert av en partner eller nær bekjent? Forskere har utarbeidet tolv spørsmål som kan identifisere manipulerende oppførsel. (…) Studien har delt den machiavelliske-personlighetsdimensjonen mellom kategoriene taktikk og meninger. Taktikk reflekterer et individs vilje til å bruke alle tilgjengelige midler, uavhengig av tradisjonell moral, til å oppnå sine mål. Meninger er relatert til et kynisk verdensbilde, hvor man anser andre mennesker som svake, egoistiske og manipulerende. Et positivt svar i de tre første spørsmålene i hver kategori er assosiert med machiavellisme. Meninger: 1. Etter min mening ligger det i menneskets natur å være uærlig 2. Jeg tror at de fleste vil utnytte andre om de får muligheten til det 3. Når noen gjør noe hyggelig for meg, så har de egentlig baktanker 4. Jeg føler at dypest sett så stoler folk på hverandre 5. Jeg tror at folk heller vil hjelpe hverandre enn å handle egoistisk 6. Jeg tror at folk flest i bunn og grunn er gode Taktikk: 7. Jeg synes det er OK å opptre uetisk hvis det tjener et høyere formål 8. Jeg mener at det er OK å utnytte andre for å nå et viktig mål 9. Av og til må jeg villede andre for å få ting gjort 10. Jeg verdsetter ærlighet framfor det å komme seg fram her i livet 11. For meg kan det aldri rettferdiggjøres å villede andre - 12. For meg er ingenting verdt å gjøre hvis det krever at jeg er uetisk (dagbladet.no 8.8.2020).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- De tåler ikke kritikk. (- Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (- Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer.)

(Anm: De tåler ikke kritikk. Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...) NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...) Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (aftenposten.no 26.9.2008).)

– Narsissister tåler ikke å høre at de ikke er best – og kan være farlige å ha i arbeidsmiljøet, sier doktorgradsstudent Sophie Lyngesen Kjærvik. (- Ifølge befolkningsundersøkelser forekommer narsissistisk personlighetsforstyrrelse i omtrent 0,6 prosent av befolkningen i Norge, skriver Store medisinske leksikon. Dette er den mest alvorlige graden av tilstanden.) (- Men nyere forskning fra universitetene i Swansea og Milano har funnet at mennesker som poster store mengder selfies i sosiale medier utviklet en økning i narsissistiske trekk på 25 prosent over en periode på fire måneder.)

(Anm: Narsissisme-forsker: – De tåler ikke å høre at de ikke er best – og kan være farlige å ha i arbeidsmiljøet. Personer med høy grad av narsissisme kan manipulere seg gjennom jobbintervjuet, ta æren for andres arbeid og har et oppblåst selvbilde. Og det verste er at de ofte stortrives i lederroller, ifølge doktorgradsstudent i psykologi, Sophie Lyngesen Kjærvik (27). (…) Ifølge befolkningsundersøkelser forekommer narsissistisk personlighetsforstyrrelse i omtrent 0,6 prosent av befolkningen i Norge, skriver Store medisinske leksikon. Dette er den mest alvorlige graden av tilstanden. Sophie Lyngesen Kjærvik understreker at alle har et snev av narsissisme i seg – dette er helt normalt. Men nyere forskning fra universitetene i Swansea og Milano har funnet at mennesker som poster store mengder selfies i sosiale medier utviklet en økning i narsissistiske trekk på 25 prosent over en periode på fire måneder. Denne rapporten ble publisert i The Open Psychology Journal. – Overdrevne komplimenter og boosting av hverandres ego i sosiale medier kan få uheldige konsekvenser. Til slutt blir man så avhengig av disse tilbakemeldingene, og når de slutter å komme, kan man føle seg både oversett og ydmyket – og i verste fall reagere aggressivt, forklarer doktorgradsstudenten. (dn.no 6.7.2021).)

- Antijødiske holdninger var en del av norsk kultur. Før, under og etter krigen. (- Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag?) (- Dette snakker vi gjerne ikke om.)

(Anm: Antijødiske holdninger var en del av norsk kultur. Før, under og etter krigen. Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag? | Nina Grünfeld, filmskaper, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet. Dette snakker vi gjerne ikke om. Sommeren 1938 deltok ekspedisjonssjef i justisdepartementet, Carl Platou, på Evian-konferansen, initiert av president Roosevelt for å løse «jødeproblemet» i Europa. Med seg hadde Platou ferdigskrevne uttalelser, som gjenspeilet holdningene i den norske regjeringen: «... Selvom vi nemlig aldrig så gjerne vil søke å hjelpe disse flyktninger, er vi dog oss selv nærmest.» Om de jødiske barna skrev departementet: «De utgjør det største problemet. Voksne greier seg selv. Eller emigrerer. Men de minste? De vil ligge landet til last, kanskje blir de i Norge for all tid.» Med håndskrift har Platou tilført: «Vi risikerer å brenne inne med dem og aldri bli kvitt dem.» Platou var ikke nazist, bare en lojal byråkrat under Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering. Norge tok til slutt imot 60 jødiske barn. En av disse heldige var faren min. (aftenposten.no 22.11.2018).)

- «Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant. (- I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde.)

(Anm: «Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant. Journalist Marte Michelet kommer torsdag med det som omtales som en ny «bokbombe». I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde. (…) – Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, står det transkribert i Marte Michelets bok fra et intervjuopptak med Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra 1970. Les VGs anmeldelse av boken her Helt nytt er det imidlertid ikke, ifølge faglig leder Mats Tangestuen ved Jødisk Museum Oslo. (vg.no 8.11.2018).)

- Sønstebys skjulte opplysning.

(Anm: Sønstebys skjulte opplysning. Hvorfor er ikke «Kjakans» påstand om at norske motstandsfolk kjente til tyskernes planer om å ta de norske jødene blitt gjort kjent for lenge siden? KRIGSHELT: Hva visste egentlig nasjonalikonet Gunnar «Kjakan» Sønsteby (1918–2012) om de norske jødenes forestående skjebne sommeren 1942, måneder før deportasjonene? (vg.no 15.11.2018).)

- Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk».

(Anm: Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk». «Sitatfusk». «Skittent spill». Tonen er blitt hard i Michelet-debatten. Nå nekter historiker Mats Tangestuen å beklage at han på TV beskyldte Marte Michelet for å fuske med sitater. – Jeg har ingenting å beklage. Jeg syns jeg får mindre og mindre grunn til å beklage etter hvert som tiden går. Det er Michelet som bør beklage, sier historiker Mats Tangestuen til Dagsavisen. Han sier dette etter at forfatter Marte Michelet avsluttet et Facebook-innlegg stilet direkte til ham slik: «Det eneste redelige av deg er å innrømme at du gikk for langt. Du sto på TV, du var pressa, det er forståelig. Men det er ikke greit». (dagsavisen.no 29.11.2018).)

- Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk? (- En vinterdag i 1989 fikk den folkekjære visesangeren og TV-programlederen Erik Bye et sint brev i postkassen.)

(Anm: Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk? Marte Michelet journalist og forfatter. Kronikk. En vinterdag i 1989 fikk den folkekjære visesangeren og TV-programlederen Erik Bye et sint brev i postkassen. Bye var blitt intervjuet av avisen Budstikka og sagt at den norske motstandsbevegelsen kunne ha gjort mye mer for å redde jødene i 1942. Uttalelsen falt ikke i god jord hos Tore Gjelsvik. Han var en sentral motstandsmann under krigen og satt i flere tiår som formann i Hjemmefrontmuseets Råd. I brevet til Bye skrev Gjelsvik at «dette sleivsparket til hjemmefronten» gjorde ham «oppriktig vondt». Han lekset opp for Bye om hvordan det «ble gjort desperate anstrengelser både på grasrotplan og i ledelsen» for å redde jødene. «Mange kvinner og menn gjorde det de kunne, Erik, og med livet som innsats. Den som hevder at det ikke var godt nok, har en tung bevisbyrde.» Bye sendte Gjelsvik en beklagelse og skrev at Gjelsviks brev hadde gjort ham søvnløs i flere netter. Dette er bare ett av flere slike brev Gjelsvik sendte, til enhver som turte å utfordre den etablerte fortellingen. Det er altså ikke noe nytt at kritikere av hjemmefrontens holdning til jødeforfølgelsene blir møtt med kraftfullt skyts. Jeg var på forhånd klar over at hver minste lille detalj i boken Hva visste hjemmefronten? ville bli gransket under mikroskop. Dersom temaet ikke var så alvorlig, ville den pågående, intense jakten etter feil nesten vært komisk. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- Marte Michelet beklager feil i omstridt bok. – Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker, sier Michelet til BT.

(Anm: Marte Michelet beklager feil i omstridt bok. – Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker, sier Michelet til BT. Marte Michelet beklager enkelte opplysninger i sin bok om jødedeportasjonen i Norge, og sier til Bergens Tidende at beklagelsene burde ha kommet tidligere. – Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt, sier hun. (…) – Fatal feiltolkning Michelet beklager også feil hun gjorde i arbeidet med arkivmateriale knyttet til Reidar Larsen, og sier at hun har feiltolket to håndskrevne brev. – Her har jeg gjort en fatal feiltolkning. Etterkommerne gjorde oppmerksom på hvordan dette egentlig hang sammen. Feilen er rettet opp i den siste utgaven som kom av boken, men jeg har også behov for å beklage dette offentlig. Begge disse beklagelsene burde ha kommet tidligere, sier Michelet til avisen. (tv2.no 12.2.2021).)

- Kritisk til påstandar i bok om andre verdskrig. Motstandsmann og historikar Ragnar Ulstein (98) reagerer på Marte Michelet sine påstandar om at Heimefronten ikkje gjorde nok for å hjelpe jødar under krigen. (- At ho skriv at Heimefronten visste om jødedeportasjonane, men ikkje varsla eller gjorde noko for å få dei av garde, er berre vas. Sønsteby var sjølv med å hjelpte jødane, seier han.)

(Anm: Kritisk til påstandar i bok om andre verdskrig. Motstandsmann og historikar Ragnar Ulstein (98) reagerer på Marte Michelet sine påstandar om at Heimefronten ikkje gjorde nok for å hjelpe jødar under krigen. Det er i si nye bok, «Hva visste Hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» at forfattar Marte Michelet skriv at Heimefronten visste at tyskarane planla ein aksjon mot norske jødar lenge før nazistane sette i gang deportasjonen hausten 1942. I boka tek Michelet blant anna utgangspunkt i eit intervju som Ragnar Ulstein gjorde med krigshelten Gunnar Sønsteby i 1970. Der skriv ho at Sønsteby fekk vite om aksjonen tre månader på førehand, men at han ikkje gjorde noko med det. Det får historikaren Ulstein til å reagere. Han meiner at Michelet har tatt sitatet ut av kontekst. – Michelet har brukt eit viktig materiale, men ikkje skjønt historia. At ho skriv at Heimefronten visste om jødedeportasjonane, men ikkje varsla eller gjorde noko for å få dei av garde, er berre vas. Sønsteby var sjølv med å hjelpte jødane, seier han. Også Frode Færøy, førsteamanuensis og leiar ved Norges Hjemmefrontmuseum, meiner det er problematisk å bruke og tolke intervjuet med Sønsteby som bevis for påstandane. (…) – Det var generelt vanskeleg å spreie informasjon i okkupasjonstida, fordi dette måtte skje via trygge kanalar. I tillegg var både jødane og andre seine med å flykte austover. Mange tok det ikkje alvorleg nok, rømde for seint og blei tatt, seier Ulstein. (nrk.no 9.11.2018).)

- «Ordene som brant seg inn i meg for alltid».

(Anm: «Ordene som brant seg inn i meg for alltid». Ti år før Marte Michelet kom med sin bok om hjemmefronten, forsøkte motstandsmannen Kjell Staal Eggen å fortelle noe av det samme: At folk i hjemmefronten visste at jødene var i fare høsten 1942, uten å hjelpe. (...) – Milorg sa: «La tyskerne ta seg av ham» Kultur Ti år før Marte Michelet kom med sin bok om hjemmefronten, forsøkte motstandsmannen Kjell Staal Eggen å fortelle noe av det samme: At folk i hjemmefronten visste at jødene var i fare høsten 1942, uten å hjelpe. (dagsavisen.no 14.11.2018).)

- Sviket som skal gjemmes bort. Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. (- Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver». - Regjeringen i London kjente til hvordan utryddelsen av europeiske jøder hadde økt enormt i omfang, men gjorde lite for å advare jødiske landsmenn eller organisere flukthjelp. Sentrale politikere og embetsmenn hadde også tydelige antisemittiske holdninger.)

(Anm: Sviket som skal gjemmes bort. Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. Marte Michelets bok om hjemmefronten og det norske holocaust er et særdeles viktig bidrag. Med boka «Hva visste Hjemmefronten» har Marte Michelet rullet en håndgranat inn i fortellingen om den tyske okkupasjonen, motstandsarbeidet og deporteringen av 773 norske jøder til utryddelsesleirene. Michelet utfordrer det nasjonale epos om Norge og krigen, og en historieskriving som «størkner til en selvbedragersk jubileumskultur». Noen sikrere måte å skaffe deg fiender på, skal du lete lenge etter. Men Michelets fortelling og konklusjoner har kraft fordi de bygger på et omfattende, ofte nytt, kildemateriale fra krigen. (…) Gjennom anti-nazistiske tyske kontakter ble det mottatt varsler tre måneder før deportasjonene, og også rett før de ble igangsatt. Varslingene ble ikke fulgt opp på en aktiv måte. - Varslingene er bekreftet av tre sentrale personer i motstandsbevegelsen. Dette materiale viser også at Hjemmefronten ikke oppfattet jødenes sak som motstandsbevegelsens ansvar. Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver». - Regjeringen i London kjente til hvordan utryddelsen av europeiske jøder hadde økt enormt i omfang, men gjorde lite for å advare jødiske landsmenn eller organisere flukthjelp. Sentrale politikere og embetsmenn hadde også tydelige antisemittiske holdninger. (dagbladet.no 12.11.2018).)

- Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie.

(Anm: Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie. Derfor blir det bråk når det pirkes i glansbildet av hjemmefronten. Da vi hadde det fælt, hadde vi det helt topp, synger Ole Paus i «Alt var mye bedre under krigen». Alt i 1982 nailet han, som det nå heter, den norske krigsromantikken, i en sang hvor perspektivet på Norge både på 80-tallet og krigen var sett fra Oslos beste vestkant. Det vært spesielt å følge det store bildet av Norge under krigen for en født på 60-tallet. Nylig, drøyt 73 år etter krigens slutt, bad statsminister Erna Solberg om unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. Kong Harald bad i 1992 partisansoldatene i Finnmark om unnskyldning for norske myndigheters behandling av nordmenn som sloss med russerne mot tyskerne i Nord-Norge. Krigsdramaene i Nord-Norge har gjerne blitt presentert mer som lokalhistorie enn nasjonal historie. (adressa.no 17.11.2018).)

- De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018?  (- Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn.) (- Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke.)

(Anm: De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018? | Ervin Kohn, forstander, Det Mosaiske Trossamfunn og 2. nestleder, Antirasistisk Senter. En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Propagandaen bidro til å forstyrre folks moralske kompass. Det er den viktigste lærdommen vi må trekke ut av den skjebnesvangre natten for 80 år siden. En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Dette skjedde også i Tyskland i 1920–30-årene. Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke. Holocaust var naturligvis en katastrofe for det jødiske folk. Samtidig var det et totalt sivilisatorisk sammenbrudd for hele det tyske samfunnet. (aftenposten.no 8.11.2018).)

(Anm: Lærdom fra Krystallnatten. KRYSTALLNATTEN: Rasert jødisk forretning i Magdeburg, Tyskland i november 1938. Den tyske diplomaten Ernst vom Rath, ambassadesekretær i Paris, ble utsatt for et attentat 7. november 1938. Han ble skutt av den jødiske ungdommen Herschel Grynszpan (17). Diplomatens død utløste det som er blitt kjent som Krystallnatten 9. november 1938. (vg.no 9.11.2015).)

- Ny bokbombe fra Marte Michelet. Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok.

(Anm: Ny bokbombe fra Marte Michelet. Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok. (dagsavisen.no 6.11.2018).)

- Mener Filharmonien aldri tok noe oppgjør med sin egen krigshistorie. (- Under okkupasjonen vekslet nemlig Filharmonien mellom å drive sin egen virksomhet og å opptre som «Das grosse Rundfunkorchester». Det store kringkastingsorkesteret, gjennom det NS-styrte NRK. Ved flere anledninger ble det innleid musikere fra de tyske militærkorpsene som var i byen, som også spilte i tysk uniform på scenen.)

(Anm: Mener Filharmonien aldri tok noe oppgjør med sin egen krigshistorie. – Man ofret de som ofres måtte, men tok aldri en debatt om selskapets rolle og hvilke valg institusjonen gjorde, sier Alfred Fidjestøl, forfatter av Oslo-Filharmoniens jubileumsbok «Lyden av Oslo». (…) Råtten krigshistorie Det er særlig arbeidet med krigshistorien som har overrasket biografen. Under okkupasjonen vekslet nemlig Filharmonien mellom å drive sin egen virksomhet og å opptre som «Das grosse Rundfunkorchester». Det store kringkastingsorkesteret, gjennom det NS-styrte NRK. Ved flere anledninger ble det innleid musikere fra de tyske militærkorpsene som var i byen, som også spilte i tysk uniform på scenen. Filharmoniens jødiske konsertmester Ernst Glaser rømte til Sverige høsten 1942. Samme år lot Filharmonien seg engasjere til å spilte blant annet den tyske nasjonalsangen under Statsakten på Akershus festning, da Vidkun Quisling ble innsatt som «ministerpresident». (aftenposten.no 27.9.2019).)

- Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger.

(Anm: Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger. Musikk kan like gjerne brukes som et middel i krig og ondskap. SAKEN HANDLER OM: Musikk og krig i boken «Musik på blodigt allvar» av Peter Bryngelsson  (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Musik på blodigt allvar : en studie av musikens roll i krig och konflikter. Omtale. Musik har alltid spelat en viktig roll i krig och konflikter. Den har använts som signalgivare, för stridsmoralen, som tortyrmetod och i propagandasyfte. Men trots otaliga bilder på musiker mitt i bataljer saknas nästan regelmässigt skriven dokumentation och etablerade historiker har skyggat för ämnet. Musik på blodigt allvar vill ändra på detta och ge en samlad framställning av musiken i våldets tjänst. (tanum.no 23.7.2017).)

- Forskning: Derfor gråter vi av musikk.

(Anm: Forskning: Derfor gråter vi av musikk. (…) De japanske forskerne Kazuma Mori og Makoto Iwanaga fant at musikk som gir gåsehud, oppleves som både trist og glad på en gang, mens musikk som utløser tårer, går i et saktere tempo og er mer mollstemt. (…) Det er altså særlig gladtrist musikk som utløser dette i oss, mens trist musikk utløser tårer og klump i halsen, senker hjerterytmen og får oss til å puste roligere. (…) Jo lenger man må vente på den harmonerende vendingen, desto større er effekten, forutsatt at hjernen forstår hva som er i vente. Trist musikk når vi er triste, kan altså få oss til å føle oss gladere etterpå. Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports. (nrk.no 23.7.2017).)

- Nazi-trøbbel for norske Munch-samlere. Nazistenes plyndring av jødiske kunstsamlinger skaper problemer for den norske milliardæren Carl Erik Krefting.

(Anm: Nazi-trøbbel for norske Munch-samlere. Nazistenes plyndring av jødiske kunstsamlinger skaper problemer for den norske milliardæren Carl Erik Krefting. Adolf Hitler var selv landskapsmaler, men han likte ikke det han mente var «degenerert kunst». Derfor beslagla og plyndret hans naziregime kunst over store deler av Europa. I dag skaper nazistenes kunstraid problemer for kunstsamlere over hele verden. Ett Munch-maleri det kan bli vanskelig å få solgt på grunn av store hull i eierskapshistorikken i naziperioden, har stått bortgjemt på et tollager i Oslo i 13 år. Til venstre for Adolf Hitler på bildet, som er tatt på åpningen av Großen Deutschen Kunstausstellung i München i 1939, står propagandaminister Joseph Goebbels. (dn.no 19.12.2019).)

- Kjemper i retten for å få tilbake Pissarro-maleri nazistene stjal fra familien. Léone-Noëlle Meyer (81) går rettens vei for å få tilbake et verdifullt maleri som ble stjålet fra familien hennes under krigen.

(Anm: Kjemper i retten for å få tilbake Pissarro-maleri nazistene stjal fra familien. Léone-Noëlle Meyer (81) går rettens vei for å få tilbake et verdifullt maleri som ble stjålet fra familien hennes under krigen. Nå blir hun truet med gigantbøter dersom hun ikke trekker saken. Under andre verdenskrig røvet nazistene med seg mange kunstskatter fra en rekke land i hele verden med seg hjem til Tyskland. En av disse skattene var maleriet «La Bergère Rentrant des Moutons», eller «Hyrdinnen lukker inn fårene», malt av den dansk-franske maleren Camille Pissarro i 1886. Verket tilhørte kunstsamlerne Raoul og Yvonne Meyer, som måtte flykte fra Paris under krigen og etterlate seg samlingen sin i tyskernes hender. Etter krigen bestemte franske myndigheter at alle verk som ble stjålet av tyskerne skulle returneres til sine opprinnelige eiere. Problemet var at maleriet var borte. Da det endelig ble funnet i 1953 var det i hendene til en sveitsisk gallerist. Ekteparet forsøkte å gå rettens vei for å få tilbake bildet, men det var for seint. Maleriet var på vei til USA. (dagsavisen.no 8.2.2021).)

- Frankrig vil returnere Klimt-maleri som nazister stjal.

(Anm: Frankrig vil returnere Klimt-maleri som nazister stjal. Maleriet "Rosenbuske under træerne" returneres til de retmæssige ejere, oplyser Frankrigs kulturminister. Frankrig meddelte mandag, at det vil returnere et maleri af den østrigske kunstner Gustav Klimt, som blev stjålet af nazisterne, til de retmæssige ejere. Den franske kulturminister, Roselyne Bachelot, siger, at det drejer sig om maleriet ”Rosenbuske under træerne”, som for øjeblikket hænger på Musée d’Orsay i Paris. Bachelot offentliggjorde beslutningen ved et pressemøde mandag. Maleriet er fra omkring 1905. Det er ligesom de fleste af Klimts landskaber malet i en sommerferie i enten 1904 eller 1905. Familien, der ejede maleriet, får det tilbage mere end 80 år efter, at den blev tvunget til at sælge det, siger Bachelot. (jyllands-posten.dk 15.3.2021).)

- Først fire årtier efter ejerens død blev nazisternes tyvegods leveret tilbage.

(Anm:  Hele sit liv kæmpede østrigsk-jødisk kvinde for at finde de tre malerier. 44 år efter hendes død er de dukket op igen. Malerierne hang i Löwenstein-parrets smukke stue i Wien, indtil nazisterne beslaglagde dem i 1930’erne. Siden kæmpede Irma Löwenstein hele sit liv for at få de tre værker tilbage. Først nu, godt fire årtier efter hendes død, er det lykkedes. Det er kommet den britiske humanitære organisation Vision Foundation, som hjælper blinde, til gode. Irma Austin døde i 1976, 86 år gammel, uden arvinger og testamenterede alt til fonden. Her vakte nyheden forståeligt stor glæde. (jyllands-posten.dk 4.2.2021).)

- Hva grupper gjør med individer. (- NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for.) (- Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.)

(Anm: Knut Olav Åmås. Hva grupper gjør med individer. Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...) I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer. (…) Gruppens dynamikk Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd. (…) Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt. (aftenposten.no 23.7.2010).)

- Ondskapens bortforklaringer. Når berømte eksperimenter feiltolkes, er det et større problem enn at det ble jukset. (- Folkemordene i Kambodsja, Rwanda og Bosnia sjokkerte en hel verden som var innstilt på mottoet etter Holocaust og opprettelsen av FN: «aldri igjen!» Sjokket ga seg av å være vitne til at mennesker som har levd harmonisk sammen i generasjoner som naboer, kolleger og venner, mer eller mindre plutselig betrakter hverandre som fiender slik at den ene gruppen massakrerer den andre – ikke ved å slippe bomber og ved å bruke høyteknologi, men tvert om: Ansikt til ansikt, nabo mot nabo, med machete, batong eller pistol som våpen. Handler dette om blind autoritetstro og lydighet under tvang?)

(Anm: Ondskapens bortforklaringer. Når berømte eksperimenter feiltolkes, er det et større problem enn at det ble jukset. Det er på tide med en grundig revurdering av hele forståelsen av menneskets ondskap. Det såkalte Stanford Prison Experiment har i nær 40 år preget forståelsen av ondskap både i akademia og samfunnet for øvrig. I tråd med sin læremester Stanley Milgram hevdet mannen bak eksperimentet, Philip Zimbardo, at vanlige mennesker er i stand til å påføre andre den største smerte og lidelse, bare de får et grønt lys fra en autoritet til å gjøre det. (…) Utilstrekkelig forklaring Folkemordene i Kambodsja, Rwanda og Bosnia sjokkerte en hel verden som var innstilt på mottoet etter Holocaust og opprettelsen av FN: «aldri igjen!» Sjokket ga seg av å være vitne til at mennesker som har levd harmonisk sammen i generasjoner som naboer, kolleger og venner, mer eller mindre plutselig betrakter hverandre som fiender slik at den ene gruppen massakrerer den andre – ikke ved å slippe bomber og ved å bruke høyteknologi, men tvert om: Ansikt til ansikt, nabo mot nabo, med machete, batong eller pistol som våpen. Handler dette om blind autoritetstro og lydighet under tvang? Eller om at et betydelig antall mennesker påfører så mye skade og smerte de kan når de vet at de ikke vil betale noen pris for det, moralsk eller på annen måte? Slik at det er ofrene som skammer seg og bærer byrden ved det grusomme som skjedde, ikke overgriperne? Hør Arne Johan Vetlesen i Ytring på NRK P2 (nrk.no 30.9.2018).)

- Kan alle bli onde? Forskerne bak det berømte Stanford-eksperimentet løy om hva som egentlig skjedde. (- Vi kan fortsatt lære av det.) (- Samtidig tenker hun at Stanford- eksperimentet fremdeles er verdifullt om man ser på det på en annen måte. - Vaktene ble trent opp. Men i mange situasjoner hvor vi står overfor vold og frihetsberøvelse så er det nettopp tilfellet. Det er ikke slik at du ansetter fangevoktere og bare kaster de inn i en situasjon uten at de er trent til hva de skal gjøre, for eksempel hvis folk ikke vil lystre.)

(Anm: Kan alle bli onde? Forskerne bak det berømte Stanford-eksperimentet løy om hva som egentlig skjedde. Ny informasjon slår beina under Philip Zimbardos konklusjoner om ondskap. Mange har sikkert hørt om det kjente Stanford eksperimentet fra 1971, der flere studenter ble stengt inne i en kjeller og fikk roller som fanger og fangevoktere. (…) - Vi kan fortsatt lære av det Sigrun Marie Moss er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hun har jobbet mye med politisk ledelse i Afrika under konfliktsituasjoner. Hun kjenner godt til Stanford- eksperimentet og har lest flere artikler om det som har kommet frem av kritisk informasjon. Hun sier at studien må ses i lys av tiden det ble utført i. (…) Moss sier at det i prosjektet dras relativt enkle likhetstegn mellom det å komme i maktposisjon og hensynsløs oppførsel. (…) Moss sier det er viktig at alt kommer frem slik at feil og mangler ved studien tas opp i psykologifaget. - Vi må spørre oss selv, hva er det vi fortsetter å lære bort? Samtidig tenker hun at Stanford- eksperimentet fremdeles er verdifullt om man ser på det på en annen måte. - Vaktene ble trent opp. Men i mange situasjoner hvor vi står overfor vold og frihetsberøvelse så er det nettopp tilfellet. Det er ikke slik at du ansetter fangevoktere og bare kaster de inn i en situasjon uten at de er trent til hva de skal gjøre, for eksempel hvis folk ikke vil lystre. (forskning.no 21.9.2018).)

- Fengselsvaktene lo mens fangene ble knivstukket: - Vi burde bare la dem dø.

(Anm: Fengselsvaktene lo mens fangene ble knivstukket: - Vi burde bare la dem dø. Søksmål i Ohio. NB! STERKE INNTRYKK: Overvåkningsbilder fra 2017 viser et brutalt angrep på fire svarte fanger, som alle er fastlåste til bordet. Nå krever et føderalt søksmål oppreisning for to av fangene. (…) Søksmålet ble innsendt tidligere denne måneden, melder Cincinnati Enquirer. Hendelsen fant sted i 2017. (dagbladet.no 24.4.2019).)

- Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon. Noen ganger blir man ond drevet av behovet for å være noen. Vi trenger ikke noen bevis på at ondskap finnes.

(Anm: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon. Noen ganger blir man ond drevet av behovet for å være noen. Vi trenger ikke noen bevis på at ondskap finnes. Vi hører så mange fortellinger om grusomheter som mennesker påfører andre. Vi leser om nytelse ved å gjøre det onde. Nobels fredspris 2018 rettet søkelyset mot seksualisert tortur under krig og masseutryddelser. En fredspris mot ondskap. 22. juli 2011 ble kanskje et tidsskille i det å erkjenne ondskap i Norge. Vi våknet til ondskapens realitet. Før det kviet mange seg for å si at noen var onde, fordi en tradisjonell bruk av ordet ondskap kunne innebære å plassere noe utenfor oss, at en er «besatt» av noe «demonisk». Men hva driver et menneske til terror, overgrep, voldtekter og tortur? Hvordan blir mennesker drevet av det onde? (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. (- Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist.)

(Anm: Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. Holøyen-brødrene kjemper fortsatt for erstatning etter at de feilaktig fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble satt under økonomisk verge. KJEMPER OM MILLIONERSTATNING: Magnus Holøyen og den ene broren hans krevde 1,5 millioner hver, men kravet ble avvist. Nå anker advokaten til brødrene saken til Høyesterett. Spørsmålet nå er hvem som skal stilles ansvarlig til å eventuelt betale erstatning. I fjor sommer krevde de to Tolga-brødrene erstatning på til sammen 3 millioner kroner for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist. Både tingretten og senest nå lagmannsretten, mener søksmålet må rettes mot staten, ikke kommunen. Dette mener brødrenes advokat er en prinsippsak som må avklares i Høyesterett. (nrk.no 30.6.2021).)

- Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå!

(Anm: Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå! 20. februar publisert VG en artikkel om at brødrene i Tolga-saken ikke får fri rettshjelp, da de tjener mer enn inntektsgrensa. Det er kanskje ikke så rart, siden inntektsgrensa i dag er på 246 000 kroner brutto i året. Regjeringa mener altså at de med inntekt over dette har god nok økonomi til selv å betale for advokathjelp. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. (- Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken.)

(Anm: Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Verdens Gang har det siste året jobbet fram et prisverdig og viktig stykke maktkritisk journalistikk. I saken om de tre brødrene Magnus (25), Arvid (32) og Lars Peder (35) fra Tolga, har avisa avslørt lovbrudd, grov feildiagnostisering, systemsvikt og menneskelige feil. (…) Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken. Offentlig har Aashaug gjentatte ganger uttalt at hun ønsker granskinger fra kommunens kontrollutvalg og staten velkommen, men til VGs journalister har svaret fra maktpersoner i kommunen og hos fylkesmannen i over et år stort sett vært «ingen kommentar.» (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker.

(Anm: Jone Salomonsen, professor i teologi, Universitetet i Oslo. Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker. Hun nevner nazismen som eksempel. Hva er ondskap? Er det forskjell på intensjonell og grusom faenskap og de stygge ordene og svikene vi påfører hverandre bare fordi vi ikke kan bedre? De fleste svarer nok ja på dette. For det er sånn rettssystemet vårt fungerer, og det oppfattes som rimelig rettferdig. Men er religion og teologi rimelig? Er ikke ondskap selve definisjonen av mennesket? (…) De som sorterer mennesker Dersom vi vokser opp i et miljø som øver seg i ondskap, går vi ikke fri. Visse miljøer fortsetter å øve seg i å sortere medmennesker som fiender. Eller verre, å kategorisere noen som ikke-fullverdige mennesker og derfor ikke verdige til å leve et liv som meg. Nazismen startet her, og omsatte tanke til handling når den i form av dødsleirer forsøkte å ta bort slektslinjene til noen av de barna den mente Eva (var det med Adam?) aldri burde fått. Breivik sto i samme tradisjon da han skjøt barn på Utøya, fordi han så dem som fiender, uverdige for et fremtidig liv på hans bittelille etniske gårdsplass der det kun er plass til ett hus. (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap.

(Anm: Kronikkserie: Hva er ondskap? Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap. Stig Millehaugen, innsatt i Kriminalomsorgen.  Jeg er dømt til forvaring i 21 år for en rekke alvorlige forbrytelser, hovedsakelig begått i 1992, samt det lagmannsretten mente var et leiemord på en gjengleder i 2009. Jeg har ingen «kompetanse» på ondskap utover at jeg gjennom 30 år har truffet mange innsatte som er domfelt for alvorlige voldsforbrytelser, også folk som er domfelt for flere drap. I tillegg leser jeg mye og gjør egne refleksjoner etter det. Dette er mitt forsøk på å forklare ondskap. (aftenposten.no 7.12.2018).)

- Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans.

(Anm: Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. SIGNERT INNLEGG: Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel.  Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. (psykopaten.info 1.12.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

- Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (- Men en konsekvent tvilende holdning bør få oss til også å tvile på selve tvilen. Det finnes utvilsomt en tvilsom tvil.) (- Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.) (- Den gode tvilen er selvet som tviler. Den tvilsomme tvilen er tvilen om selve selvet.) (- Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere.) (- Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...».)

(Anm: Finn Skårderud. Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet bokstaven T. Det er T for Tvil. Tvilen er i sannhet en sammensatt og kompleks følelse. Den kommer i gode og onde versjoner. Jeg forsøker herved å rydde i mitt eget tvilsomme hode. Jeg begynner med den gode tvilen. Tvilen er en moderne tanke og følelse. Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (…) Tvilens ord er «men». Dette lille bindeordet kan effektivt vri på sannhetene. Først tenker vi «ja». Så tenker vi «ja, men», og dermed har vi innført tvilen. Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere. Kafka gir oss presise beskrivelser av det moderne mennesket og dets kompliserte psyke. Den kafkaske sjel famler. Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...». (aftenposten.no 8.2.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Ville du behandlet disse jentene likt? (Se video))

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (...) Filmen, som er spilt inn i Georgias hovedstad Tbilisi, viser hvordan voksne forskjellsbehandler et barn basert på utseende. Sminket som gatebarn Skuespilleren i filmen er seks år gamle Anano fra Georgia. Pent kledd og med velstelt hår vandrer hun alene på gaten og blant kafégjester på et kjøpesenter. Mange stopper opp og ønsker å hjelpe barnet. Etterpå blir hun sminket og kledd som et fattig gatebarn og satt i de samme situasjonenene. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Psykiater: Slik takler du å bli avvist. Alle vil bli likt av andre mennesker. Ifølge eksperter er det å bli avvist en av de verste følelsene et menneske kan kjenne på. Her får du gode tips til hva du bør gjøre for å unngå å få panikk når du blir avvist.

(Anm: Psykiater: Slik takler du å bli avvist. Alle vil bli likt av andre mennesker. Ifølge eksperter er det å bli avvist en av de verste følelsene et menneske kan kjenne på. Her får du gode tips til hva du bør gjøre for å unngå å få panikk når du blir avvist. – Vi vil helst bli likt av alle, og derfor er frykten for å bli avvist så sterk hos oss, sier psykiater Tormod Huseby. Han mener at de aller fleste mennesker er redd for avvisning, og for mange vil dette kjennes som noe av det verste som kan skje med dem. – I og med at vi mennesker er sosiale vesener, kan det å bli avvist gi oss en oppfatning om at vi ikke er like mye verdt som andre. Men det er viktig å være klar over at det å bli avvist er en naturlig del av livet. Det finnes mye forskning på avvisning og i en studie utført ved Virginia Commonwealth University i 2018 viste det seg at folk som har evne til såkalt mindfulness, at de klarer å ha oppmerksomhet og tilstedeværelse i øyeblikket er bedre i stand til å håndtere å bli avvist av andre. – En kjip erfaring Under en reise til Nord-Korea, fikk Huseby selv erfare hvordan det oppleves å bli avvist. – Jeg skulle undervise nordkoreanske psykiatere og ønsket å være imøtekommende og by på meg selv. Da turen var over, fikk jeg høre av en norsk rettspsykiater som var med på turen at jeg hadde vært grenseløs og selvopptatt. Det var skikkelig kjipt. (vg.no 19.2.2019).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

- Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk.

(Anm: Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk. Denne formuleringen har jeg fra en av våre aller største humorister, Fredrik Stabel (1914-2001). Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang nok en gang viet til bokstaven S. Nå er det altså S for Smilet. Få ting er som å bli møtt av ekte smil. Når vi fødes, er vi nesten blinde. Vi begynner forsiktig, og med det aller viktigste først. Vi leter med øynene etter ansikter med åpne øyne og med blikket rettet mot oss selv. (…) Min interesse for smilene handler om at jeg kjenner mange som er altfor gode til å smile svært mye og lenge uten følelsesmessig dekning. Slike stive smil kan ta på. Som man smiler, ligger man. (aftenposten.no 24.8.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Når et smil ikke bare er et smil. (- Smil og andre ansigtsudtryk er fyldt med skjulte budskaber, og forskere er uenige om, hvorvidt man kan læse andre personers følelser ud fra deres mimik.)

(Anm: Når et smil ikke bare er et smil. Smil og andre ansigtsudtryk er fyldt med skjulte budskaber, og forskere er uenige om, hvorvidt man kan læse andre personers følelser ud fra deres mimik. Alle kan genkende et ægte smil, når de ser et. Mundvigene peger opad, men alt handler om øjnene. Smilerynkerne ved øjnene er det, der adskiller et ægte smil fra et uægte eller et socialt smil. De er et stensikkert tegn på, at en person er glad. Ikke sandt? Måske ikke. Og det samme gælder alle andre ansigtsudtryk, der udtrykker følelser. Psykologer er begyndt at sætte spørgsmålstegn ved, om disse udtryk virkelig viser vores følelser, eller om de har et helt andet formål. Den traditionelle opfattels... (jyllands-posten.dk 20.7.2020).)

- Når et smil ikke er et smil - hva ansiktsuttrykkene våre egentlig betyr. Smil og andre ansiktsuttrykk er ikke uttrykk for følelser som transcenderer kulturer, men viser seg å være fulle av skjulte meninger.

(Anm: When a smile is not a smile – what our facial expressions really mean. Smiling and other facial expressions aren't displays of feelings that transcend cultures but turn out to be full of hidden meaning. EVERYBODY knows a genuine smile when they see one. The corners of the mouth turn up, of course, but the expression is all in the eyes. Those wrinkly crow’s feet around the edges are what distinguish this from an inauthentic or social smile. They are what make it a sure-fire sign that someone is happy. Right? Well, maybe not. And the same goes for all the other facial expressions of emotion. It may sound heretical, but psychologists are starting to question whether these really do reveal our emotions – or whether they might serve a more nefarious purpose. newscientist.com 12.2.2020).)

(Anm: Klarer du å avsløre det falske smilet? Ta testen her- Ikke alle kan se forskjellen på et ekte og et falskt smil. Sjekk hvordan du ligger an her. (tv2.no 28.4.2015).)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

(Anm: Higher brain regions are only activated when predictions are false. (medicalnewstoday.com 24.6.2015).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Perverse idealer. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver at ondskap er mer enn umoral.

(Anm: Kronikkserie: Hva er ondskap? Perverse idealer. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver at ondskap er mer enn umoral. Han nevner Srebrenica-massakren som eksempel. «Ondskap» er en betegnelse på det verste vi gjør mot hverandre. Vi har alle en generell, om enn vag, forståelse av begrepet «ond», og vi kan bruke det til å beskrive hendelser, handlinger og personer. Vi har en verdiakse med en positiv og en negativ pol, og for den ytterste delen av den negative polen behøver vi et sterkere uttrykk enn «umoral». Massedrapene i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya 22. juli 2011 kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – disse handlingene var onde! Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. (aftenposten.no 3.10.2018).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Kroppsspråk- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs (no.wikipedia.org).

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Hva ligger i den mørke kjernen av den menneskelige psyken? Visse personlighetstrekk er linket til en tendens til umåtelig egoistisk atferd. Det kan være et stort gap mellom en narcissists egoisme og en psykopats, men nåværende forskning viser at alle negative personlighetstrekk deler den samme mørke kjernen. Egoisme, machiavellisme, moralsk frigjøring, narcissisme, «psychological entitlement» («en generell tro på at man fortjener mer eller har rett til mer enn det andre har»), psykopati, sadisme, egeninteresse og ondskap er alle negative personlighetstrekk som er erkjente innen psykologien.

(Anm: What lies at the dark core of the human psyche? Certain personality traits are linked to a tendency toward exceedingly selfish behaviors. There may be a huge gap between the selfishness of a narcissist and that of a psychopath, but current research shows that all negative personality traits share the same dark core. Egoism, Machiavellianism, moral disengagement, narcissism, psychological entitlement, psychopathy, sadism, self-interest, and spitefulness are all negative personality traits recognized in psychology. Some of them, such as sadism, rely on other people's pain and discomfort for personal satisfaction. Others, such as egoism, mean simply that a person is likely to place their own advantage first and foremost. Despite the fact that each of these negative personality traits is characterized by excessive self-absorption and other similar inclinations to different degrees, they all stem from the same dark core, sharing the same psychological basis. So argue researchers from the University of Copenhagen in Denmark, Ulm University, and the University of Koblenz-Landau — both in Germany. These researchers have decided to call this dark core from which all negative traits are born the "dark factor of personality," or the "D-factor," for short. The investigators' study, the results of which they report in the journal Psychological Review, involved surveying over 2,500 participants who answered questions about their behavioral and decision-making tendencies. (medicalnewstoday.com 30.9.2018).)

(Anm: Psychological entitlement refers to a general belief that one deserves more or is entitled to more than others are. Psychological entitlement is defined as a general belief because it is consistent over time and across different situations. (…) Psychological entitlement: Interpersonal consequences and validation of a new self-report measure. Journal of Personality Assessment, 83, 29-45. (psychology.iresearchnet.com).)

(Anm: Machiavellisme refererer til bruken av sluhet og falskhet innen politikk eller i generell oppførsel,[1][2] samt en politisk skruppelløshet.[3] Begrepet kommer av renessansens italienske diplomat og forfatter Niccolò Machiavelli, forfatter av blant annet Fyrsten. Innen moderne psykologi refererer machiavellisme til et personlighetstrekk i Den mørke triaden, karakterisert av kynisk likegyldighet til moral, og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.[4]  (no.wikipedia.org).

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Westworld: Vi har fået sympati med robotterne, mener forsker. Tv-serien Westworld er et udtryk for, at vores holdning til robotter er skiftet, siger amerikansk forsker. (- Og det, mange ønsker sig, er tilsyneladende at begå grusomme overfald og overgreb på de stakkels robotter.).

(Anm: Westworld: Vi har fået sympati med robotterne, mener forsker. Tv-serien Westworld er et udtryk for, at vores holdning til robotter er skiftet, siger amerikansk forsker. I den nye udgave af Westworld er det menneskene, der er de onde. Det er omvendt i den gamle Westworld fra 1973. (…) Det lyder som ren tjubang, men serien rejser faktisk også dybere spørgsmål om bevidsthed, etik og kunstig intelligens. I forlystelsesparken Westworld kan gæsterne nemlig tage på ferie i det vilde vesten, og parkens beboere er robotter, der er programmeret til at spille med på, hvad end gæsterne ønsker sig. Og det, mange ønsker sig, er tilsyneladende at begå grusomme overfald og overgreb på de stakkels robotter. I en ny artikel udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science Robotics, argumenterer Robin R. Murphy, der er computerforsker og professor ved Texas A&M University, for, at serien er et udtryk for, at vi har ændret vores holdning til robotter. (videnskab.dk 13.5.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Westworld og den forunderlige dalen. (Westworld and the uncanny valley.)

(Anm: Westworld and the uncanny valley. Abstract HBO’s Westworld is located to the right of the uncanny valley, near the archipelago of governments proposing to regulate sexbots and strong artificial intelligence. Science Robotics 2018:3(17):eaat8447 (25 Apr 2018).)

- Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met.

(Anm: Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met. Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper. Hun mener det er viktig å forstå at gruppedynamikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever. – Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbeadferd. Også blant elever som ikke har de individuelle trekkene som regnes som typiske for mobbere, sier Lyng. Skoleforsker: Disse mobbetiltakene fungerer. (adressa.no 12.6.2018).)

(Anm: The Social Production of Bullying: Expanding the Repertoire of Approaches to Group Dynamics. Children & Society 2018 (First published: 24 May 2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Nazismens essens er revolusjonær konservatisme. I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni.

(Anm: Nazismens essens er revolusjonær konservatisme. I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni. IDEOLOGISK SLEKTSKAP?: Molotov-Ribbentrop-avtalen mellom Stalins Sovjet og Hitlers Nazi-Tyskland i 1939 gjorde to diktaturene til allierte for en stakket stund: – Høyresiden må selvsagt leve med at nazisme og fascisme er høyreekstreme ideer. På samme måte som venstresiden må leve med sine egne skrekkabinetter, skriver Bård Larsen. (vg.no 11.9.2018).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).).

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

Hjerneskadd av pepperspray
nettavisen.no 22.8.2007
Politimannen ble hjerneskadet under testing av pepperspray. (...) For første gang er en politimann erklært hjerneskadet etter å ha blitt eksponert for pepperspray. Mannen ble skadet under testing av pepperspray i politiets regi i 2003. Nå varsler han millionkrav mot arbeidsgivers forsikringsselskap, skriver Politiforum. (...)

(Anm: Hjerneskadet av pepperspray. politiforum.no 23.8.2007.)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet.

(Anm: Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede. Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes. Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad. (aftenposten.no 6.1.2013).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

– Arven etter nazi-tida lever videre. Historien gjentar seg, sier en av Tysklands mest feirede forfattere, Jenny Erpenbeck.

(Anm: – Arven etter nazi-tida lever videre. Historien gjentar seg, sier en av Tysklands mest feirede forfattere, Jenny Erpenbeck. Hun drar linjer mellom dagens flyktninger og jødenes situasjon før og under krigen. (dagsavisen.no 1.6.2018).)

– Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter? (- Dette etter at den svenske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte på Almedalsveckan, svensk politikks største arena.)

(Anm: Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter? | Tomas Ibsen Göransson, historiker. Å forby nazisme er ikke et angrep på ytringsfriheten. Den gjelder ikke for dem. Nylig åpnet Sveriges statsminister Stefan Löfven for å utrede et forbud mot rasistiske organisasjoner, deriblant nazistiske bevegelser. Dette etter at den svenske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte på Almedalsveckan, svensk politikks største arena. Selv om et forbud kan virke ekstremt, er det verdt å se på som et realistisk alternativ. (aftenposten.no 22.7.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Ord er viktige. (- Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.)

(Anm: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet