De fem hersketeknikker (kilden.forskningsradet.no)

Nye hersketeknikker når kvinner tar makt (svd.se 1.2.2013)

Lucifer-effekten - Dr. Philip Zimbardo i studio - The Stanford Prison Experiment (nrk.no/nett-tv 28.1.2011)

Ansatte truer og provokerer patienter (bt.dk 17.10.2013)

- Ondskapen kan også være norsk (aftenposten.no 89.4.2015)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn (dagbladet.no 28.3.2014)

MANIPULASJON: Slik mister psykopaten grepet (klikk.no 19.9.2013)

Kvinner er verst til å konspirere (forskning.no 4.5.2015)

PSYKOPATENES DIKTATUR - PROBLEMET ALLE MØTER I HVERDAGSLIVET, I SAMFUNNSLIVET, OG DET POLITISKE LIV (Les som e-bok - nb.no) (mintankesmie.no)

Om "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213))

Om markedsføring av legemidler Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)

Om legemidler

Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)

Mangler empatiknappen (fof.se 21.5.2013)

En omvendt Schilder-liste Ny bog: Myndigheder dækkede over nazifortid (b.dk 13.5.2013)

Dyremishandling kan føre til menneskedrap (nrk.no 8.10.2013)

Slik kjenner du igjen en kvinnelig psykopat (illvit.no 15.2.2016)

- Ondskapens forsker

Ondskapens forsker
forskerforum.no 5.10.2011
Philip Zimbardo forsker på menneskelig svakhet - hvordan det kan gå galt med selv de beste av oss

- I løpet av kort tid kan jeg få helt vanlige mennesker til å gjøre grusomme ting, sier mannen bak det brutale Stanford-eksperimentet. Førti år senere bruker sosialpsykolog Philip Zimbardo lærdommen om hvordan folk blir onde, i det godes tjeneste.

Stanford-universitetet, California, 1971: En gruppe studenter er samlet i universitetets kjeller. Den er innredet som et fengsel, og studentene er kledd i uniformer eller fengselsdrakter, etter hvilken rolle de tilfeldig er blitt tildelt. I kontrollrommet sitter den unge forskeren Philip Zimbardo. Han vil undersøke hvilken psykologisk effekt den totalitære fengselskonteksten har på mennesker.

Alt er bare på liksom i kjelleren, det vet alle de involverte. Likevel begynner de snart å oppføre seg som om dette er blodig alvor. De går opp i rollene. Etter bare halvannet døgn får en av de innsatte voldsomme angstanfall og hyler at han vil ut. Fangene gjør opprør, og vokterne slår hardt ned på dem. De fratar fangene grunnleggende rettigheter, selv tilgangen til toalettet blir et privilegium. De ydmyker dem, de setter fangene opp mot hverandre. Etter få dager er situasjonen i ferd med å komme fullstendig ut av kontroll.

Lederen for eksperimentet, Zimbardo, har sluttet å reagere. Vokternes overgrep er blitt rutine. Han våkner først da kjæresten, som senere skal bli hans kone, kommer på besøk til «fengselet» den femte dagen. Hun begynner å gråte da hun ser mishandlingen, og vil vite hvordan han kan stå ansvarlig for den. Dagen etter avslutter Zimbardo det som skulle vært et to ukers eksperiment. (…)

- Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om.

(Anm: Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om. Stanford Prison Experiment fra 1971 viste at alle mennesker kan bli onde – eller gjorde det egentlig det? Stanford Prison Experiment måtte avbrytes etter seks dager i 1971. Da var «vokterne» blitt grusomme og «fangene» brøt sammen. (…) Det kan ikke lenger brukes til å forklare nazistene i andre verdenskrig, vanlige soldaters tortur av fanger, eller som bevis for at vi alle har ondskap i oss – at ingen er bedre enn andre. (aftenposten.no 17.9.2018).)

- Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 - (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

- Folkemordet banet vei for nazismen og holocaust.

(Anm: Folkemordet banet vei for nazismen og holocaust. Nå beklager Tyskland – og åpner lommeboken. Stadig flere land beklager eller snakker om hundre år gamle folkemord. Er det nødvendig? Listen over land som uttaler seg om fordums forbrytelser, forlenges stadig. Forrige uke sto Tyskland for tur: Unnskyld, sa den tyske utenriksministeren Heiko Maas før helgen. Under en pressekonferanse «tok han oppgjør med landets mørke historie». (aftenposten.no 2.6.2021).)

- Tyskland innrømmer folkemord i Namibia – etterkommere krever mer. (- I årene mellom 1904 og 1907 drepte tyske Schutztruppe rundt 65.000 mennesker fra Hererofolket og 10.000 fra Namafolket. Det som i dag er staten Namibia, var på den tiden en tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika.)

(Anm: Tyskland innrømmer folkemord i Namibia – etterkommere krever mer. Tyske soldater drepte minst 75.000 mennesker som protesterte mot at tyske bønder tok fra dem jorda på begynnelsen av 1900-tallet. Tyskland vil også bidra med «bistand», men nekter å betale erstatning. I årene mellom 1904 og 1907 drepte tyske Schutztruppe rundt 65.000 mennesker fra Hererofolket og 10.000 fra Namafolket. Det som i dag er staten Namibia, var på den tiden en tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika. Folkemordet skjedde i form av regulære slag, utsulting og uttørsting, medisinske eksperimenter og sykdom i fangeleire. Om lag 75 prosent av Hererofolket ble utryddet. De to landene har forhandlet i flere år, og ble fredag enige om en kunngjøring. Den inneholder blant annet en erkjennelse av at det Tyskland gjorde var et folkemord. (nrk.no 29.5.2021).)

- Tyskland anerkjenner offisielt namibia-folkemordet fra kolonitiden. (- Tyskland har offisielt erkjent å ha begått folkemord under sin koloniale okkupasjon av Namibia, og kunngjorde økonomisk støtte verdt mer enn 1,1 milliarder  pund (£ 940m; $ 1.34bn).)

(Anm: Germany officially recognises colonial-era Namibia genocide. Germany has officially acknowledged committing genocide during its colonial occupation of Namibia, and announced financial aid worth more than €1.1bn (£940m; $1.34bn). German colonisers killed tens of thousands of Herero and Nama people there in early 20th Century massacres. Foreign Minister Heiko Maas said his country was asking Namibia and victims' descendants for forgiveness. But activists say the aid is not enough to address the suffering inflicted. - Africa Live: More on this and other stories - What's the right price to pay for genocide? - Germany returns skulls of Namibian victims - The money will apparently be paid out over 30 years through spending on infrastructure, healthcare and training programmes benefiting the impacted communities. "We will now officially refer to these events as what they are from today's perspective: genocide," Mr Maas said, adding that colonial-era actions should be discussed "without sparing or glossing over". (bbc.com 28.5.2021).)

- Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen. De bør gjøre opp for seg. (- Vi må aldri glemme!) (- Det minner vi hverandre stadig om i forbindelse med markeringer av krigen i Norge mellom 1940 og -45.) (- Samarbeid med Nazi-Tyskland.) (- De fikk beholde aksjene etter krigen og tjente stort på dem da de ble solgt på 70-tallet. Den norske stat overtok etter krigen de tyske Hydro-aksjene som hadde tilhørt industrigiganten IG Farben.) (- Ingen av selskapene ble straffet for samarbeidet og for sin krigsprofitering etter krigen.)

(Anm: Vebjørn Sand kunstner. Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen. De bør gjøre opp for seg. Vi må aldri glemme! Det minner vi hverandre stadig om i forbindelse med markeringer av krigen i Norge mellom 1940 og -45. Men én av de største forbrytelser på norsk jord noensinne er nærmest borte fra vår kollektive bevissthet. I år er det 80 år siden de første krigsfangene kom til Norge. Nest etter deportasjonen av de norske jødene er det de utenlandske krigsfangenes skjebne som skaper de tydeligste forbindelseslinjene mellom Norge og nazistenes rasistiske undertrykkelsespolitikk. Nazistene så på slavearbeiderne fra øst med den samme menneskeforakt som de så på jødene. Krigsfangene var en grå masse. De var undermennesker som skulle utnyttes eller utryddes i arbeidet med å bygge ut den tyske militærmakten. (…) Om lag 100.000 av krigsfangene som kom til Norge mellom 1941 og 1945, var fra Sovjetunionen. Flere norske offentlige etater og ledende selskaper og bedrifter inngikk et samarbeid med okkupasjonsmakten. Det involverte en ufattelig brutal utnyttelse av krigsfanger. Både Statens vegvesen og NSB kom tett på krigsfangenes lidelser under krigen. Statens vegvesen påtok seg et operativt ansvar for fanger som bygget riksvei 50 (dagens E6) i Nord-Norge. NSB var en sentral aktør på jernbaneanlegg der det jobbet opp mot 25.000 krigsfanger. Samarbeid med Nazi-Tyskland Statens vegvesen bygget også fangeleirer til de 3200 slavearbeiderne som de hadde til sin disposisjon. Leirene ble bygget etter spesifikasjoner fra tyskerne. De ønsket «spanske ryttere» og tre vakttårn til hver leir. Norsk Hydro inngikk et omfattende samarbeid med Nazi-Tyskland og brukte tvangsarbeidere under bygging av fabrikker til sitt lettmetallprosjekt. Det skulle forsyne den tyske rustningsindustrien med aluminium. Orkla var den største aktøren i Oslokonsortiet, som var en investeringsgruppe med ledende norske industrifolk som investerte i Hydros samarbeid med okkupasjonsmakten. De fikk beholde aksjene etter krigen og tjente stort på dem da de ble solgt på 70-tallet. Den norske stat overtok etter krigen de tyske Hydro-aksjene som hadde tilhørt industrigiganten IG Farben. (aftenposten.no 11.6.2021).)

- Klassevenner ble tvunget til å lage graver for skolekameratene. (- Barn måtte spa opp jorda for de døde vennene.) (– Nylig ble levningene av 751 personer, de fleste barn, funnet ved en tidligere internatskole i Saskatchewan.)

(Anm: Klassevenner ble tvunget til å lage graver for skolekameratene. Barn måtte spa opp jorda for de døde vennene. – Det er ufattelig tungt å høre historiene, sier student rundt minnestundene. De siste dagene har det har vært flere minnestunder i Cowessess urfolksområde i Canada. Nylig ble levningene av 751 personer, de fleste barn, funnet ved en tidligere internatskole i Saskatchewan. – Det er ufattelig tungt å tenke på og å høre de forskjellige historiene fra folk som har vært på skolene, spesielt her i Saskatchewan hvor den siste internatskolen stengte for bare 25 år siden, i 1996. (nrk.no 30.6.2021).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon".

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre.

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(AnmKonformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Hvordan vet du om noen manipulerer deg - og hva man kan gjøre med det. (How to Tell If Someone Is Manipulating You—And What to Do About It.)

(Anm: How to Tell If Someone Is Manipulating You—And What to Do About It. If you’ve ever felt like something is off in a close relationship or casual encounter—you’re being pressured, controlled or even feel like you’re questioning yourself more than usual—it could be manipulation. “Manipulation is an emotionally unhealthy psychological strategy used by people who are incapable of asking for what they want and need in a direct way,” says Sharie Stines, a California-based therapist who specializes in abuse and toxic relationships. “People who are trying to manipulate others are trying to control others.” There are many different forms of manipulation, ranging from a pushy salesperson to an emotionally abusive partner—and some behaviors are easier to spot than others. Here, experts explain the telltale signs that you could be the subject of manipulation. (time.com 16.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Talemåteuttrykksmåte hos unge lovbrytere som en funksjon av deres psykopatiske tendenser.

(Anm: Speech of young offenders as a function of their psychopathic tendencies. Abstract The purpose of this study was to analyse young psychopathic offenders' speech compared with controls and to determine whether it was dissimilar. (…) Like adult psychopaths, the young offenders with higher psychopathic tendencies tended to use more basic needs words in their speech. Reduced filled pause use, which has been found to be related to individual's self-consciousness, may reflect less self-monitoring in psychopaths when they are engaging in secondary tasks (i.e., tasks that will not offer rewards). These findings provide further support that individual differences can be reflected by characteristics in speech. (PsycINFO Database Record (c) 2019 APA, all rights reserved). Can J Exp Psychol. 2019 Sep;73(3):193-201.)

(Anm: Psykolog avslører psykopatens mønster: Gjentar partneren ofte disse ordene, bør alarmen gå. (nettavisen.no 19.6.2021).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vekker oppsikt om psykopati. Ny studie har sammenliknet hjernen til kriminelle som har markante psykopatiske trekk med vanlige personer.

(Anm: Vekker oppsikt om psykopati. Ny studie har sammenliknet hjernen til kriminelle som har markante psykopatiske trekk med vanlige personer. – Interessant, mener norsk professor. – Desto mer psykopatiske trekk en person hadde, desto mer liknet hjernen deres på kriminelle psykopater, sier professor Lauri Nummenmaa i en pressemelding. Han er en av forskerne bak en ny studie som har sammenliknet hjernestruktur og funksjon hos 19 innsatte fanger med 100 frivillige, friske deltakere. De innsatte – alle ved Turku fengsel i Finland – sonet for drap, drapsforsøk eller alvorlig legemsbeskadigelse. Hjerneaktiviteten til alle deltakerne ble overvåket mens de så på voldelige og ikkevoldelige filmer. (…) – Å ha litt psykopatisk-relaterte trekk skaper ikke problemer, men for rundt én prosent av befolkningen er psykopatien så sterk at den kan føre til kriminell og voldelig atferd, utdyper han. Studien ble publisert i midten av april i tidsskriftet Cerebral Cortex. (dagbladet.no 5.5.2021).)

- Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol.

(Anm: Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol. Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport. – Ikke vår skyld, sier utbyggere. Det er utbyggerne selv som skal undersøke om naturen kan ta skade av planene deres. Til det hyrer de inn private konsulentfirma, som lager en konsekvensutredning. Utredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men NRK har tidligere fortalt at flere fagfolk mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. Nå avslører en ny rapport lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen: - 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10 - 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften - Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​– Vi kan ikke legge hele skylden for dette på utbyggere og konsulenter. Myndighetene har en stor del av ansvaret, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i konsulentselskapet Multiconsult. (nrk.no 15.3.2021).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Veien til politisk vold. (Politisk vold definerte hele det forrige århundret, og preger også vår tid. Hva er drivkreftene bak all denne ondskapen, spør John O. Egeland.) (- Den meningsløse nedslaktingen av millioner av mennesker, ny teknologi og økende statlig makt endret verdisynet og skapte nye ideologier og regimer.) (- En hard materialisme knuste alternative idealer gjennom industrialisering, urbanisering, kapitalmakt, miljøødeleggelser, militarisme og sekularisering.) (- Blomstene på marken ble nå de røde valmuene på dødsmarkene i Verdun og Somme.) (- Hitlers naziregime, fascistregimene i Japan og Italia og Lenins og Stalins totalitære kommunisme la til nye dimensjoner av grusomhet.)

(Anm: John Olav Egeland, kommentar. Veien til politisk vold. Politisk vold definerte hele det forrige århundret, og preger også vår tid. Hva er drivkreftene bak all denne ondskapen, spør John O. Egeland. Første verdenskrig (1914 – 1918) er nøkkelen til å forstå den politiske voldens nakketak på vår tid. Den meningsløse nedslaktingen av millioner av mennesker, ny teknologi og økende statlig makt endret verdisynet og skapte nye ideologier og regimer. En hard materialisme knuste alternative idealer gjennom industrialisering, urbanisering, kapitalmakt, miljøødeleggelser, militarisme og sekularisering. Blomstene på marken ble nå de røde valmuene på dødsmarkene i Verdun og Somme. Dette ga grobunn for en moralsk tom, forankringsløs mennesketype som i årtiene som fulgte enten ble medløpere eller ofre for totalitære regimer. Hitlers naziregime, fascistregimene i Japan og Italia og Lenins og Stalins totalitære kommunisme la til nye dimensjoner av grusomhet. Parallelt utviklet kolonimaktene omfattende og systematisk rasistisk voldsbruk. I årtiene som fulgte etter 1945 kom Maos masseovergrep mot egen befolkning i Kina, før Pol Pot i Kambodsja, Slobodan Milosevic i Serbia og Huturegimet i Rwanda drev denne logikken til ytterpunktet i de siste tiåra av det 20- århundre. Slik er oppslaget i boka «Politisk vold. Former og årsaker» (Dreyer) som er redigert av historikerne Øystein Sørensen og Nik. Brandal og statsviteren Bernt Hagtvet. Boka er en lyskaster mot sammenhengen mellom ekstreme holdninger og politisk vold. Politisk ekstremisme defineres slik: Bevegelser, partier og enkeltaktører som ønsker å erstatte det eksisterende politiske demokratiet med et autoritært eller totalitært diktatur. (dagbladet.no 25.6.2021).)

(Anm: Politisk vold former og årsaker. Sørensen, Øystein Hagtvet, Bernt Brandal, Nik. Heftet / 2021. PRODUKTBESKRIVELSE Noen politiske ekstremister er voldelige, men ikke alle. Hva er sammenhengen mellom ekstreme holdninger og bruk av vold? Hvordan blir politisk voldsbruk legitimert, av ideologier, bevegelser og stater? (…) (akademika.no).)

- Slaget ved Somme. (- Nesten en million mennesker totalt ble drept.)

(Anm: Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Før den første dagen avfyrte de allierte 1,5 millioner artillerigranater mot de tyske stillingene. Grunnen i Somme består av kritt, og det betød at skyttergraver og tunneler kunne utvikles til det perfekte. Det gjorde at faste stillinger bestykket med maskingeværer nærmest var uinntagelige for infanteri og kavaleri. Derfor ble det utviklet pansrede kjøretøyer. (…) Nesten en million mennesker totalt ble drept. Det er anslått at 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt i slaget.[1] Den første dagen i slaget, 1. juli 1916, døde 20 000 briter og ytterligere 37 000 ble såret, det største enkelttapet i den britiske hæren noensinne. Dette gjorde et dypt inntrykk i den kollektive britiske bevissthet i lang tid etter slaget. På hjemmefronten fikk befolkningen for første gang se krigens grusomheter i propagandafilmen Battle of the Somme, som inneholdt filmmateriale fra den første dagen. (no.wikipedia.org).)

- Slaget ved Verdun. (- Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept.)

(Anm: Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet. Kampen stod mellom franske og tyske tropper, litt utenfor byen Verdun i Frankrike ved den tyske grensen. Både i Tyskland og Frankrike er slaget ved Verdun blitt stående som symbol på krigens redsler, tilsvarende som slaget ved Somme er for britene og de deltakende land fra Det britiske samveldet. Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept. Ved slagstedet ligger det i dag flere minnesmerker og kirkegårder, og den største av disse er Douaumont Ossuaire. (…) (no.wikipedia.org).)

- Medisin for samfunnskroppen (- Nazistar blant norske legar.) (- Som i andre europeiske land sto tankane om sosialhygiene sterkt også i den norske styringseliten i tida fram til den andre verdskrigen (14).) (- Dette gjeld for heile det politiske spektret.)

(Anm: Medisin for samfunnskroppen. Gjennom heile forfattarskapen har eg vore opptatt av at skarpe motsetningar – mellom høgt og lågt, fattig og rik, vulgært og forfina, stygt og vakkert, godt og vondt – kan koma til uttrykk i ein og same person. På samfunnsnivå toppar slike kontrastar seg i spenningsforholdet mellom barbari og sivilisasjon. Gir ein seg først i kast med dette stoffet, kjem ein uavvendeleg til Det tredje riket og det store sivilisasjonssamanbrotet i moderne tid. Konsentrasjonsleiren Auschwitz har sidan blitt symbolet på dette samanbrotet. I mai 1943 kom den unge legen Josef Mengele (1911 – 79) til Auschwitz i det tyskokkuperte Polen (1). Dr. Mengele var fødd i velstand i Bayern, utdanna som antropolog i München og som arvebiolog under rasehygienikaren Otmar von Verschuer (1896 – 1969), som var direktør for det velrenommerte instituttet for arvebiologi og rasehygiene (Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene) i Frankfurt am Main og dommar ved Erbgesundheitsobergericht. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1254 – 6.)

– OLE HALLESBY OG NAZISMEN.

(Anm: OLE HALLESBY OG NAZISMEN. Ole Hallesby var del av Kirkas motstand mot nazismen, men samfunnskritikken hans fra mellomkrigstiden viser en fascistisk tenker. PRO-FASCIST: Ole Hallesby politiske tenkning i mellomkrigstiden var preget av antisemittisme og motstand mot arbeiderbevegelsen. Her fotografert cirka 1920. Det er skrevet mye om Ole Hallesbys teologi og forkynnervirksomhet, men lite om hans politiske tenkning og samfunnskritikk. Dette er litt merkelig, siden hans mange kristen-teologiske ytringer ofte er innvevd i politiske og samfunnskritiske betraktninger. Denne mangelen på analyser av Hallesbys politiske tenkning blir særlig et savn når vi vurderer hans holdninger i møtet med nazismen under krigen. For det er tydelig at en presentasjon av teologiske argumenter og synsmåter alene ikke fanger opp de mer spesifikke moralske og politiske sider ved hans virksomhet, verken før eller under krigen. (klassekampen.no 4.5.2021).)

- Derfor sender NRK serien «Frontkjempere».

(Anm: Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK. Derfor sender NRK serien «Frontkjempere». Historier fra 2. verdenskrig engasjerer fortsatt et stort publikum i Norge. Det viser de mange debattene vi med jevne mellomrom har rundt dette temaet. (nrk.no 6.4.2021).)

- Kringkastingsrådet: Riktig av NRK å sende serien «Frontkjempere».

 (Anm: Kringkastingsrådet: Riktig av NRK å sende serien «Frontkjempere». TV-serien om nordmenn som kjempet på tysk side under 2. verdenskrig har fått kritikk for å skjønnmale frontkjempernes motiver. Men Kringkastingsrådet konkluderte med at serien er viktig å vise. – Det er full tilsutning her om at det var helt riktig å publisere denne serien. Det har bidratt til en viktig debatt ute i samfunnet, konkluderte rådsleder Julie Brodtkorb. Serien Frontkjempere er blitt kritisert for å gi et misvisende bilde av motivasjonen for nordmenn som kjempet under Hitler i 2. verdenskrig. Seriens kjerne er de personlige historiene til sju frontkjempere. De forteller om hvorfor de vervet seg, og hva de opplevde på Østfronten. NRK er blitt beskyldt for å være ukritisk mikrofonstativ for tidligere nazister. (nrk.no 29.4.2021).)

- Hitlers høyest dekorerte nordmann nektet for landssvik.

(Anm: Hitlers høyest dekorerte nordmann nektet for landssvik. Han mente han kjempet Norges sak sammen med Nazi-Tyskland. Han ble dømt som landssviker. Men angret ikke! Fredrik Jensen lå i snøen og speidet. I den bitende russiske vinterkulda så han spirene i Kreml, det århundre lange maktsentrumet i Moskva, i kontrast til himmelhvelvingen. Det var den 4. desember 1941. Han var med de tyske styrkene som norsk frontkjemper. De tyske styrkene hadde valset over Sovjetunionen etter angrepet som ble startet den 22. juni. Enorme landområder var erobret, men den russiske vinteren og avstand mellom troppene begynte å skape problemer. Fredrik Jensen er en av sju tidligere frontkjempere som forteller sin historie i dokumentarserien "Frontkjempere" på NRK TV som denne artikkelen baserer seg på. Serien har vakt stor debatt. Historikerne diskuterer i hvor stor grad de norske frontkjemperne var landssvikere og krigsforbrytere. (nrk.no 10.5.2021).)

- Tiden er kommet for å høre frontkjempernes versjon. Frontkjemperne har fått sin dom og straff. (- Vi bør fortsatt fordømme handlingene, men prøve å forstå menneskene.)

(Anm: Geir Ulfstein, professor ved UiO og sønn av en frontkjemper. Tiden er kommet for å høre frontkjempernes versjon. Frontkjemperne har fått sin dom og straff. Vi bør fortsatt fordømme handlingene, men prøve å forstå menneskene. NRK-serien «Frontkjempere» har rullet over TV-skjermene fra 6. april. Seerne får blant annet presentert det frontkjemperne oppgir som sine motiver for å kjempe på tysk side og deres handlinger på Østfronten. Men allerede før første episode vises, har en gruppe historikere tatt grundig avstand fra serien. De bruker ord som hvitvasking og glorifisering av frontkjemperne. Historikeren Terje Emberland sier innledningsvis i serien at historikernes viktigste oppgave ikke er å fordømme, men å forstå motivene: hva var det frontkjemperne tenkte, hvorfor vervet de seg og hvorfor var det noen som deltok i folkemordet? Men forholdet mellom fordømmelse og forståelse er ikke så enkelt. - Vårt bilde av krigen var i mange år som et svart/hvitt-drama. (nrk.no 12.4.2021).)

- Forskning og fakta om frontkjemperne.

(Anm: Sigurd Sørlie, førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole, Terje Emberland, seniorforsker, HL-senteret, Lars Borgersrud, historiker, dr.philos. og Arnfinn Moland, historikerForskning og fakta om frontkjemperne. Historikerne Vegard Sæther og Knut F. Thoresen skriver i Aftenposten at vår kritikk av NRK-serien Frontkjempere mangler «faktagrunnlag» (Aftenposten 22. april). Den eksisterende forskningen gir angivelig ikke grunnlag «for å trekke generaliserende slutninger» om «grunnleggende motivering, antijødiske ideer, krigsforbrytelser og forhold som angår etterkrigstiden». De kritiserer også HL-senterets Waffen-SS-prosjekt for i utilstrekkelig grad å ha benyttet Riksarkivets landssvikarkiv og for angivelig ikke å ha inkludert «hovedaktørene» (SS-veteranene). (aftenposten.no 30.4.2021).)

- På tide å svare om «Frontkjempere». (- I en kronikk i Aftenposten 16. april viderefører HL-senterets direktør Guri Hjeltnes en generaliserende oppfatning om at frontkjemperne «hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS».)

(Anm: Vegard Sæther og Knut Flovik Thoresen, historikere. På tide å svare om «Frontkjempere». I en replikk 9. april i NRK Ytring hevder historikerne Terje Emberland, Sigurd Sørlie, Lars Borgersrud og Arnfinn Moland at NRKs serie om frontkjemperne hvitvasker de norske SS-soldatene og er en historieforfalskning. I en kronikk i Aftenposten 16. april viderefører HL-senterets direktør Guri Hjeltnes en generaliserende oppfatning om at frontkjemperne «hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS». Vi har et annet syn og skal forklare hvorfor. Men først noen betraktninger om måten debatten har vært ført på. I en faglig, konstruktiv debatt mener vi det er viktig å holde en saklig tone der argumenter baserer seg på forskning og fakta – uten utsagn som bidrar til splittelse og polarisering. Hvitvasking, mikrofonstativ, apologeter og historieforfalskning er ord som har liten nytteverdi dersom man virkelig ønsker andre perspektiver. Vi mener det er en styrke at flere historikere er blitt lyttet til av serieskaperen, nettopp for at en så følelsesladet del av norsk krigshistorie skal være basert på et faktagrunnlag som kan dokumenteres og etterprøves. (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Frontkjempernes blodspor gjennom Europa. De fleste frontkjemperne kom fra NS-miljøet. De hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS.

(Anm: Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Frontkjempernes blodspor gjennom Europa. De fleste frontkjemperne kom fra NS-miljøet. De hadde sterke antijødiske ideer allerede før de kom inn i Waffen-SS. De var involvert i utryddelsen av jødene på det europeiske kontinent. De fleste var medlemmer av Nasjonal Samling. De norske Waffen-SS-soldatene deltok i «rasekrigen mot jødebolsjevismen» og var en viktig brikke i nazistenes «endelige løsning» på «jødeproblemet». Dette er noen av funnene i det store Waffen-SS-prosjektet som Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har gjennomført. Diskusjonen har rullet av sted mellom filmskaper, NRK og historikere om dokumentarserien Frontkjempere. «Det går et blodspor gjennom Ukraina hvor enheter med nordmenn befant seg», sier en av forskerne. På fagfeltet om de såkalte frontkjemperne, eller det man i forskermiljøer omtaler som Waffen-SS-frivillige, har HL-senteret mange års forskning å vise til. (aftenposten.no 16.4.2021).)

- Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke.

(Anm: Sigurd Sørlie, førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole - Lars Borgersrud, historiker, dr.philos. - Terje Emberland, seniorforsker, HL-senteret - Arnfinn Moland, historiker. Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke. Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at ethvert perspektiv kan betraktes som rimelig. Både filmregissør Alexander Kristiansen og NRK har i intervjuer, avisinnlegg og debatter avvist vår kritikk av den aktuelle dokumentarserien om de såkalte frontkjemperne. Både Kristiansen og NRK har understreket betydningen av at SS-veteranene selv får komme til orde. Ingen av oss har på noe tidspunkt antydet at det i seg selv er kritikkverdig å vise intervjuer med de tidligere SS-soldatene. Problemet er at deres etterkrigsberetninger i for stor grad har vært styrende for serien, og at det de forteller, ikke blir tilstrekkelig problematisert eller kontekstualisert. (nrk.no 16.4.2021).)

- En frontkjempers motiv. (- Å konkludere med at majoriteten av de norske frontkjemperne var involvert i krigsforbrytelser blir historiefaglig feil.) (- Det er spesielt på to punkter historikerne er noe uenige når det kommer til frontkjemperne under 2. verdenskrig, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Knut Flovik Thoresen, militærhistoriker og forfatter. En frontkjempers motiv. Å konkludere med at majoriteten av de norske frontkjemperne var involvert i krigsforbrytelser blir historiefaglig feil. Den norske Legion oppstilt på Slottsplassen hvor de inspiseres av Quisling. Det er spesielt på to punkter historikerne er noe uenige når det kommer til frontkjemperne under 2. verdenskrig, skriver kronikkforfatteren. NRK viser i disse dager en dokumentarserie om frontkjemperne, nordmenn som frivillig deltok på en eller annen front i tysk uniform under den andre verdenskrig. Det har neppe vært en gruppe norske krigsdeltagere som det har vært skrevet og forsket mer på enn nettopp frontkjemperne. Historien om frontkjemperne er et tema som har interessert meg som historiker i lang tid. Det er skrevet bøker, masteroppgaver og doktoravhandlinger om frontkjemperne. Jeg selv har forfattet og bidratt til noen av dem. - Frontkjempernes motiver var sammensatte. Dette er den første TV-serien som omhandler frontkjempernes historie som helhet, og det var jammen på tide. (nrk.no 6.4.2021).)

- Hva gjorde frontkjemperne i Norge? (- Hva enn de individuelle frontkjemperes motiver for å gjøre dette var, er det uomtvistelig at de – ved å melde seg frivillig – bidro til det nazistiske prosjektet.)

(Anm: BJARTE BRULAND, historiker. Hva gjorde frontkjemperne i Norge? Dokumentar-serien «Frontkjempere», som nå sendes på NRK TV har allerede vært kritisert for fraværet av kontekst i forklaringen av de norske SS-soldatenes motiver og handlinger. I serien er frontkjempernes handlinger i Norge ikke bare underkommunisert: de er fullstendig fraværende. Frontkjemperne var nordmenn som meldte seg til frivillig krigstjeneste på nazistenes side. Om dette er alle enige. Hva enn de individuelle frontkjemperes motiver for å gjøre dette var, er det uomtvistelig at de – ved å melde seg frivillig – bidro til det nazistiske prosjektet. (vg.no 9.4.2021).)

- Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke. (- Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at ethvert perspektiv kan betraktes som rimelig.)

(Anm: Sigurd Sørlie, førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Lars Borgersrud, historiker, dr.philos. Terje Emberland, seniorforsker, HL-senteret. Arnfinn Moland, historiker. Forsvaret av frontkjemperfilmen holder ikke. Historie er ikke en eksakt vitenskap, men det betyr ikke at ethvert perspektiv kan betraktes som rimelig. Spørsmålet er hvorfor filmskaperne, til tross for tydelige og konkrete advarsler, har gjort slike valg, og hvorfor NRK, som også har vært kjent med advarslene, har sviktet i sin faglige kvalitetssikring, skriver historikerne, som alle deltar i serien. Både filmregissør Alexander Kristiansen og NRK har i intervjuer, avisinnlegg og debatter avvist vår kritikk av den aktuelle dokumentarserien om de såkalte frontkjemperne. Både Kristiansen og NRK har understreket betydningen av at SS-veteranene selv får komme til orde. Ingen av oss har på noe tidspunkt antydet at det i seg selv er kritikkverdig å vise intervjuer med de tidligere SS-soldatene. Problemet er at deres etterkrigsberetninger i for stor grad har vært styrende for serien, og at det de forteller, ikke blir tilstrekkelig problematisert eller kontekstualiser (nrk.no 9.4.2021).)

- Hvordan barna i den herskende klassen så ting på slutten av 1930-tallet. (How the children of the ruling class saw things in the late 1930s.)

(Anm: Anine Kierulf@anineki Historiske saker verd å tenke over (men antagelig for farlig for Facebooks algoritmer til at den bør deles der). Brian Leiter@BrianLeiter How the children of the ruling class saw things in the late 1930s: (…) HITLER IS ‘GREATEST’ IN PRINCETON POLL (twitter.com 2.1.2021).)

(Anm: The ruling class is the social class of a given society that decides upon and sets that society's political agenda. (en.wikipedia.org).)

– Kampen mot de mindreverdige. (- En av hans store kampsaker var sterilisering av de han mente var mindreverdige individer: alkoholikere, psykisk syke, utviklingshemmede, sedelighetsforbrytere, prostituerte, epileptikere og romanifolk/tatere. Han drømte om en rase- eller slektshygiene som fulgte samme prinsipper som dyreavlen.) (- I mai 1934 ble nazivennen og rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen, grunnlegger av Vinderen Biologiske Laboratorium, hyllet fra Stortingets talerstol da Stortinget behandlet steriliseringsloven.)

(Anm: Kampen mot de mindreverdige. Hadde legen og rasehygienikeren Johan Scharffenberg fått vilja si, så hadde ikke samboeren min blitt født. Lege og samfunnsdebattant Johan Scharffenberg var fast skribent i Arbeiderbladet siden 1924. Til tross for at han var uttalt antidemokrat og antisosialist, ble han likevel en populær foredragsholder og skribent for arbeiderbevegelsen. Han arbeidet som lege og bestyrer ved en rekke Osloinstitusjoner fra 1905 til 1941: Kristiania sinnssykeasyl for kvinner og Kristiania tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36, Gaustad asyl, Botsfengslet og Oslo Hospitals sinnssykeasyl. Der kom han i kontakt med tusenvis av fanger og pasienter. En av hans store kampsaker var sterilisering av de han mente var mindreverdige individer: alkoholikere, psykisk syke, utviklingshemmede, sedelighetsforbrytere, prostituerte, epileptikere og romanifolk/tatere. Han drømte om en rase- eller slektshygiene som fulgte samme prinsipper som dyreavlen. (…) I mai 1934 ble nazivennen og rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen, grunnlegger av Vinderen Biologiske Laboratorium, hyllet fra Stortingets talerstol da Stortinget behandlet steriliseringsloven. Kampen mot de svake nådde sitt toppunkt i Norge. Bak loven lå både sosialpolitiske og arvehygieniske argumenter. Året før hadde det tyske nazi-regimet innført en omfattende steriliseringslov, og lignende lover hadde blitt innført i USA og de andre nordiske landene. (…) Den tverrpolitiske enigheten er påfallende, og bare én representant på Stortinget stemte mot loven. Gjert Erling Bonde fra Samfundspartiet mente lovforslaget var «et av de farligste lovforslag som overhode har sett dagens lys» i Norge. (dagsavisen.no 25.4.2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Veldig bra - veldig skremmende. Rundt år 2000 telte en tysk anmelder seg fram til at det hadde blitt skrevet mer enn 120.000 bøker og artikler om Hitler og Det tredje riket.

(Anm: Veldig bra - veldig skremmende. Rundt år 2000 telte en tysk anmelder seg fram til at det hadde blitt skrevet mer enn 120.000 bøker og artikler om Hitler og Det tredje riket. Det har kommet til mange siden den gang, men likevel er Cambridge-professoren Brendan Simms´ ferske biografi både viktig og svært interessant. Han stiller nemlig viktige spørsmål og kommer med konklusjoner som rokker ved tidligere vedtatte sannheter om og rundt Hitler. (nettavisen.no 29.1.2021).)

(Anm: Nazi-toppenes barn - hvor ble de av? Naziledernes barn tilhørte det tyske herrefolkets absolutte elite. De kjente bare fedrene sine som familiens kjærlige midtpunkt, og flere av dem hadde Adolf Hitler som gudfar. Da Nazi-Tyskland gikk i oppløsning i 1945, brøt deres verden sammen. (historie.no).)

- Anmeldelse: Despina Stratigakos, «Hitlers norske drøm». Hitlers drøm – Norges mareritt.

(Anm: Anmeldelse: Despina Stratigakos, «Hitlers norske drøm». Hitlers drøm – Norges mareritt. Arkitekturprofessor Despina Stratigakos betrakter oss med berikende blikk utenfra. «Da Hitler seilte inn i norske fjorder om bord på sitt slagskip en solrik dag i april 1934, var det ikke mange som kunne se for seg marerittet som skulle følge (...).» Med denne illevarslende ouverturen trer den kanadiskfødte forfatteren og arkitekturprofessoren Despina Stratigakos inn på krigshistoriens norske arena, for å berette om Adolf Hitlers fikse ideer om et storgermansk rike i nord, med den nye storbyen «Nordstern» i Trondheimsfjorden som ankerfeste. Motorvei og Polarbane I der Führers drøm inngikk også firefelts Autobahn fra Oslo til den nye stjernebyen. Dessuten «Polarbane» fra Narvik til Kirkenes. Hitler engasjerte sjefsarkitekt Albert Speer i planleggingen av Neu-Drontheim på Øysand, et par mil utenfor dagens Tronheim sentrum. Byen skulle bli som «et nytt Singapore», med Det tredje rikes største marinebase, idrettshall, opera og et kunstmuseum viet tyske mesterverk utvalgt av Hitler selv. (dagbladet.no 22.5.2021).)

- Adolf Hitler ville bygge Norges største by, rett ved Trondheim. – Jeg tror Norge ble en viktig del av Hitlers forestilling av «det høye nord», sier Despina Stratigakos, som har skrevet boken «Hitlers norske drøm».

(Anm: Adolf Hitler ville bygge Norges største by, rett ved Trondheim. – Jeg tror Norge ble en viktig del av Hitlers forestilling av «det høye nord», sier Despina Stratigakos, som har skrevet boken «Hitlers norske drøm». Adolf Hitler i Sognefjorden 1934, dokumentert av fotografen Heinrich Hoffmann, som fanger opp kontrastene mellom den norske naturens dramatikk og den tyske militærmaktens industrielle ressurser. (dn.no 29.4.2021).)

- Hitlers gigantplan om jernbane fra Mo i Rana til Kirkenes. (- Mesteparten av byggingen var relatert til den pågående krigen, likevel fantes det prosjekter som var begrunnet ut fra det som skulle komme når krigen engang var over. Høsten 1940 ga Adolf Hitler grønt lys for byggingen av en firefelts Reichsautobahn mellom Halden og Trondheim.)

(Anm: Ketil Gjølme Andersen, førstekonservator, Norsk Teknisk Museum. Hitlers gigantplan om jernbane fra Mo i Rana til Kirkenes. Nazi-Tyskland gjorde Europa til en slagmark, og til en byggeplass. Mesteparten av byggingen var relatert til den pågående krigen, likevel fantes det prosjekter som var begrunnet ut fra det som skulle komme når krigen engang var over. Høsten 1940 ga Adolf Hitler grønt lys for byggingen av en firefelts Reichsautobahn mellom Halden og Trondheim. Oppdraget ble betrodd rustningsminister Fritz Todt, som ledet byggeorganisasjonen som bar hans navn – Organisation Todt. Todt hadde siden 1933 hatt ansvaret for å anlegge den tyske autobanen. Nå ville han «legge nytt land til riket» ved å knytte Norge til det kontinentale Autobahn-systemet. Todt så for seg en nord-sørgående akse gjennom Europa, en «stor germansk vei» med Trondheim som endepunkt. (aftenposten.no 2.5.2021).)

- Ti ting du ikke visste om Hitler.

(Anm: Ti ting du ikke visste om Hitler. Mange vet at Hitler var vegetar og hadde sans for søtsaker, men var du klar over at han også led av dårlig mage? Vi har samlet 10 fakta om Hitler du neppe var klar over. 1. Dårlig mage Hitler led av ekstremt dårlig mage og hadde problemer med å holde tarmgassen i sjakk. Selv om han gikk på medisiner, ga den dårlige magen ham utrolig dårlig ånde. 2. Var antirøyker Sigaretter var noe av det verste Hitler visste. Det gikk så langt at han prøvde å innføre røykeforbud i hele Tyskland, og tilsvarende belønnet han sine venner med en gullklokke hvis de kvittet seg med uvanen. 3. Tok kokain To ganger daglig tok Adolf Hitler kokain gjennom en inhalator. Hans lege, Theodor Morell, ga ham kokain som medisin mot bihulebetennelse og halsproblemer. 4. Årets mann I 1938 ble Hitler kåret til årets mann av Time Magazine. Valget falt på ham som følge av hans maktbruk da han etablerte naziregimet, innbefattet den tyske befolkningens frykt for å opponere. 5. Var Disney-fan Hitler elsket Disney. Begeistringen var til og med så stor at Snøhvit og de syv dvergene ble en av yndlingsfilmene hans. 6. Konsentrasjonsleirer Hitler besøkte aldri en konsentrasjonsleir og ble aldri hørt snakke offentlig om dem. 7. Fikk tatt talefotografier Hitler var besatt av å se bra ut. Derfor tok en fotograf bilder av ham da han øvde på en tale. På den måten kunne Hitler se hvordan han ville ta seg ut i det faktiske taleøyeblikket. 8. Barberte skjegget Da Hitler var soldat under første verdenskrig, fikk han ordre om å justere skjeggpryden slik at den skulle passe til gassmaskens form. 9. Skiftet etternavn Hadde ikke Hitlers far byttet ut etternavnet i 1877, ville Hitler hett Adolf Schicklgruber. 10. Skånet jødisk huslege Pengemangel da Hitler var liten gjorde at ingen hadde råd til å gå til legen. En jødisk mann hjalp familien med medisiner uten å ta seg betalt. Under andre verdenskrig sørget Hitler for å skåne legen fra konsentrasjonsleirene, ga ham i stedet spesiell beskyttelse og navnet "Den edle jøden". Nazismen etterlot seg store spor Nazistaten fikk stor betydning for Europa - også etter krigen. I HISTORIE kan du alltid lese om nye og spennende sider ved 2. verdenskrig (historienet.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn. (- Avsenderen av brevene var ingen hvem som helst. Signaturen lød nemlig «Hitler». Alois Hitler – som er far til krigsmonsteret Adolf.)

(Anm: Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn. Avslører flere likheter mellom Adolf Hitler og hans far Alois. Pensjonist Anneliese Smigielski (74) i den østerrikske byen Wallern gjorde litt av et funn da hun ryddet på loftet for noen år tilbake. Gjemt mellom eiendeler fant hun nemlig 31 gamle, håndskrevne brev. Brevene var stuet bort i forskjellige esker på loftet. Avsenderen av brevene var ingen hvem som helst. Signaturen lød nemlig «Hitler». Alois Hitler – som er far til krigsmonsteret Adolf. (klikk.no 26.3.2021).)

- I DDR dopede man motionister for stjernernes skyld: Det var brutale menneskeforsøg. (- Det er et mørkt kapitel i historien på samme måde, som man kan sige at nazisternes forsøg på mennesker var. Karl Christian Lammers, historiker og tilknyttet Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet som lektor emeritus.)

(Anm: I DDR dopede man motionister for stjernernes skyld: Det var brutale menneskeforsøg. Nye oplysninger viser, at DDR i hemmelighed eksperimenterede med motionister for at udvikle de mest effektive dopingmetoder til top-atleterne. Triumfen var total, da DDR-løberen Waldemar Cierpinski løb først over stregen ved OL i Moskva i 1980. Han vandt dermed sin anden OL-guldmedalje i træk på maraton-distancen. Først ved OL i Montreal i 1976 og fire år senere i Moskva. Det var en kæmpe triumf for Cierpinski og for DDR, der satsede massivt på succes ved OL. Hvad, ingen vidste dengang, var, at der bag Waldemar Cierpinskis succes, lå dopingforsøg udført på intetanende motionister i kælderen på et sportsinstitut i Leipzig. - Det er et mørkt kapitel i historien på samme måde, som man kan sige at nazisternes forsøg på mennesker var. Karl Christian Lammers, historiker og tilknyttet Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet som lektor emeritus. (jyllands-posten.dk 7.3.2021).)

- Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter?

(Anm: ANINE KIERULF, Institutt for offentlig rett, UiO. Trakk fører-kortet, fikk fyken. Blir verden et bedre sted hvis vi aldri nevner Adolf Hitlers grusomheter? Facebook vil i alle fall ikke hjelpe oss til å lære av historien. FACEBOOK-SENSUR: – Hva skjer med historien og samfunnssamtalen vår når så mange av oss aktivt outsourcer den til et privat firma med helt andre motiver enn «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», spør Anine Kierulf. Husker du «Dear Mark»? Da Aftenpostens redaktøren liksom skrev et forsidebrev til Mark Zuckerberg etter at Facebook hadde fjernet Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen? Brevet endret jo ikke så mye, men det bidro til oppmerksomhet om hvor teite utslag håndhevingen av Facebooks brukervilkår kan få. Fjerningen skjedde fordi algoritmer ikke ser forskjell på «nakenhet» i form av overgrepsbilder og vitnesbyrd som formidler mer enn tusen ord om Vietnamkrigens grusomheter.  For det å avgjøre hva som er uønsket «nakenhet» og hva som er kunst eller hva som er «hatefulle ytringer» og hva som er legitim religionskritikk forutsetter god innlevelse i språk og kontekst. Så god at drevne redaktører og dommere ofte er i tvil. Algoritmer er ikke i nærheten av å ha ordinær språkforståelse en gang, de er maskiner. Selv er jeg kastet ut av Facebook for å ha «trukket fører-kortet», det vil si: skrevet en kort tekst om Hitler. LES OGSÅ Faktisk.no: Konspirasjonsteorier dominerer vaksinediskusjoner på Facebook Teksten understreket at bokstavsammensetningen «Adolf Hitler» ikke var ment verken hatefullt eller farlig. Og at poenget var å vise et nylig utslag av algoritmeproblemet: En rekke seriøse folk – historikere, de som studerer radikalisering på nett, samfunnsdebattanter og andre – utestenges fordi de nevner dette Navnet Som Ikke Må Nevnes. Det gjelder uavhengig av opplysende eller forskningsbasert hensikt. (vg.no 12.12.2020).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. (- Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet.) (- Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper.) (- Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen.)

(Anm: Bernt Hagtvet, prof. i statsvitenskap, Bjørknes Høyskole, Oslo. Selv ikke Hitler gjorde dette. Vil det amerikanske demokratiet overleve Donald Trump? For få år siden ville en slik problemstilling blitt møtt med hoderisting. Ikke nå. ADVARSEL: Også i USA har Weimar-referansen piplet fram igjen, denne gang som advarsel. Er en repetisjon av Hitler tenkelig? spør Bernt Hagtvet. Plutselig er det første tyske demokratiets undergang – for snart 90 år siden – blitt uhyggelig nærværende. Kanskje ikke tilfeldig at tysk historie virvler forbi oss nettopp nå. Weimar-republikken (1919–1933) er i vinden, da den skildres godt i den populære serien «Babylon». Her manes Weimar-republikkens sluttfase fram: Dekadansen, gatekampene, drapene, den sitrende politiske spenningen, undergangsstemningen, «de/oss»- mentaliteten – hele periodens register av motsetningsfull modernitet rulles fram. En parallell melder seg umiddelbart: Når store deler av befolkningen føler seg fremmedgjort og uten framtidsutsikter, da oppstår en febrilsk, polarisert politikk – som i Tyskland under Weimar, og USA under Trump. Og bakom skimter vi de bisarre personene, fra den juridiske håndlangeren Rudi Guilliani, og Michael Flynn til Roger Stone, nå alle benådet. Sjelden har Det hvite hus vært befolket av så mange undergangstyper. Det er nesten som om vi aner konturene av Weimar-kunstneren Georg Grosch’ ubarmhjertige portretter: den fetladne prelaten, frontsoldaten i kuppmodus, kapitalisten og den prostituerte divaen. (dagbladet.no 14.12.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

- Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (- I rettsdokumentene skriver statsadvokatene at Boeing satte «profitt foran ærlighet» og forsøkte å dekke over sannheten.)

(Anm: Boeing betaler 4,2 milliarder kroner til pårørende etter 737 Max-ulykkene. (…) Boeing sto foran en siktelse for bedrageriforsøk mot den amerikanske staten. En etterforskning har konkludert med at selskapet bevisst ga villedende informasjon til myndighetene som skulle godkjenne flytypen.) (tv2.no 8.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. (- Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv.) (Det ville vært for stor risiko.)

(Anm: LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020. Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv. – Jeg hadde aldri kunnet ta arbeidsgiveren til retten dersom jeg ikke hadde vært fagorganisert, det ville vært for stor risiko. Dette viser igjen hvor viktig det er å være medlem av et fagforbund, sier matros Endre Waage, medlem i Norsk Sjømannsforbund. Han er en av mange hundre medlemmer i LO-forbund som vant fram med sitt krav i året som gikk. LO-advokatene har til enhver tid rundt 300 saker i domstolene, og 1500 rettstvister, ifølge LOs juridiske avdeling. (frifagbevegelse.no 30.12.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene.

(Anm: Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet. Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene. (…) En undersøkelse blant jusstudenter fra 2014 viser at halvparten mente det fantes en negativ konkurransekultur på studiet. Siden den gangen er kravene til opptak bare blitt strengere. Prestasjonskulturen kan være med å forklare hvorfor oppsiktsvekkende mange jusstudenter har opplevd diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion. (dn.no 23.6.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. (- EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene.)

(Anm: EUs ledere skylder på ansiktsløse byråkrater når upopulære lover vedtas, mener EU-ombudet: LAGER LOVER BAK LUKKEDE DØRER. EN TAUS VEGG: EUs ombud Emily O’Reilly mener at det finnes store demokratiske problemer i EU, og at innbyggerne i liten grad har innsikt i lovprosessene. Her fra et uformelt møte mellom EUs utenriksministre 28. august i Berlin. DEMOKRATI: Dørene holdes lukket. Møtereferatene hemmelige. Velgerne har så godt som null innsyn i hvordan EUs lover blir til, sier EU-ombud Emily O’Reilly. Det er EU, kan Europas politikere si når de innfører upopulære lover og regler mens de peker på et ansiktsløst byråkrati i Brussel. I 2016 fant britene så mye å holde EU ansvarlig for at de bestemte seg for å trekke mot utgangsdøra. (klassekampen.no 18.12.2020).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Kan kunstig intelligens «forstå» språk? AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk. Virtuelle assistenter som Siri er eksempler på teknologiske løsninger som behandler språkdata. Men har de klart å «knekke språkkoden»?

(Anm: Pierre Lisonforsker i maskinlæring og språkteknologi, Norsk Regnesentral - Ingrid Lossius Falkumførsteamanuensis i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, Universitetet i Oslo. Kan kunstig intelligens «forstå» språk? AI-modeller blir stadig bedre i å håndtere språkdata, men sammenlignet med oss mennesker er deres forståelse fortsatt veldig overfladisk. Virtuelle assistenter som Siri er eksempler på teknologiske løsninger som behandler språkdata. Men har de klart å «knekke språkkoden»? spør artikkelforfatterne. Kunstig intelligens (AI) er i vinden, og nyhetsstrømmen florerer av artikler om muligheter og trusler knyttet til AI. En gren av kunstig intelligens som har fått stor oppmerksomhet, er språkteknologi. Språkteknologi har vært med oss lenge, men i de siste årene kan vi stadig oftere lese påstander om at AI endelig har klart å «knekke språkkoden» og kan «forstå» språk like godt eller bedre enn oss mennesker. Men stemmer det? (…) Overfladisk Er nevrale språkmodeller dermed verdiløse? Naturligvis ikke. De kan vise til verdifulle resultater i en rekke oppgaver, fra spørsmålsbesvarelse til automatisk oversettelse. Og modellene har utvilsomt tilegnet seg en del kunnskap om språket og verden rundt oss. Men denne «forståelsen» forblir overfladisk, siden kunnskapen er begrenset til hvordan forekomster av ord er korrelert med hverandre i tekst. Vi trenger en mer edruelig tilnærming til teknologisk utvikling innen AI, som også innebærer en diskusjon av feltets begrensninger. (aftenposten.no 19.11.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Krigsforbrytelsen ingen ble dømt for.

(Anm: Krigsforbrytelsen ingen ble dømt for | Per Kristian Olsen, journalist og forfatter. Riksadvokat Sven Arntzen avviste kravene fra Finnmark om at Quisling måtte svare for sin del av ansvaret for nedbrenningen i nord. Da Vidkun Quisling sto for retten etter krigen, var den katastrofale tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms ikke med i tiltalen. Riksadvokat Sven Arntzen avviste kravene fra Finnmark om at Quisling måtte svare for sin del av ansvaret. Han avviste også kravene om tiltale mot de øvrige involverte Quisling-ministrene og de ansvarlige tyske offiserene. Frem til i dag har konsekvensen av Riksadvokatens avvisning forårsaket tåkelegging av hva som egentlig skjedde da Finnmark og Nord-Troms gikk opp i flammer og befolkningen ble ført bort med tvang. I dag står unnlatelsene som et svik mot befolkningen i nord. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Nye avsløringer om norske jøder. Berit Reisels nye bok bringer så mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene at den bør bli stående som en bauta i norsk etterkrigshistorie. (- Mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene etter andre verdenskrig, og motstanden mot å gjennomføre et rettferdig erstatningsoppgjør på 1990-tallet.)

(Anm: Nye avsløringer om norske jøder. Berit Reisels nye bok bringer så mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene at den bør bli stående som en bauta i norsk etterkrigshistorie. FANGESKIPET: Det tyske skipet Donau tok 530 norske jder til utryddelsesleirene i 1942. I dag lanseres psykolog Berit Reisels bok om plyndringen av jødene i Norge under andre verdenskrig og kampen for å få erstatning for verdier som ble tatt fra dem. Det er ei bok som vil vekke oppsikt. Berit Reisel ble født 7. juni 1945, samme dag som kong Haakon 7 kom tilbake til Norge. En del av familien klarte å flykte til Sverige, men to av hennes besteforeldre, tre onkler og ei tante døde i tyske konsentrasjonsleirer. Helt fra hun som treåring var med mora si til Onkel Stats kontorer i Oslo for å forhøre seg om hvor familiens konfiskerte verdier var blitt av, har hun vært opptatt av den manglende erstatningen til jødiske ofre for den tyske okkupasjonen. All jødisk formue ble konfiskert av NS og tyskerne, bare en brøkdel ble levert tilbake etter krigen. (…) Viktig, men skremmende Boka Reisel har skrevet, som omhandler både det som skjedde etter krigens slutt og det hun opplevde på 1990-tallet, er svært viktig, men samtidig både flau og skremmende lesning når det gjelder norske myndigheters holdning til de norske jødene. Her presenteres mye nytt og relativt ukjent stoff. (…) Uansett bringer denne boka så mye nytt om norske myndigheters neglisjering av jødene etter andre verdenskrig, og motstanden mot å gjennomføre et rettferdig erstatningsoppgjør på 1990-tallet, at den bør bli stående s     om en bauta i norsk etterkrigshistorie. (dagbladet.no 26.1.2021).)

- Ny norsk storfilm om jødeutryddelsen: Da nazistenes grusomme plan nådde Norge.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. FORBRYTELSEN. Ny norsk storfilm om jødeutryddelsen: Da nazistenes grusomme plan nådde Norge. I korte glimt gjenforenes menn og koner, fedre og barn, bestefedre og barnebarn. Foran dem ligger et skip og venter. Noen av dem legger kanskje også merke til båtens navn. Donau. Hva er det egentlig som skjer? En storstilt politioperasjon har i all hemmelighet vært under oppseiling i Norge. I filmen, som er basert på Marte Michelets bok med samme navn, følger vi familien Braude. De var en helt vanlig norsk familie på Grünerløkka, bestående av foreldrene Benzel og Sara, og barna Helene, Isak, Charles og Harry. Braude-familien led samme skjebne som flere hundre andre norsk-jødiske familier, som under Holocaust ble helt eller delvis utslettet. Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 776 norske jøder sendt til tyske dødsleirer. Da hele verden feiret at krigen var over etter seks lange år, var 738 av de utsendte norske jødene døde. Bare 38 av dem var fortsatt i live. Den yngste som ble sendt i døden var et lite spedbarn, den eldste en mann på 81 år. Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 776 norske jøder sendt til tyske dødsleirer. I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler. Familien Braude bodde på Grünerløkka, og var en helt vanlig arbeiderklassefamilie. Benzel og Sara emigrerte fra Litauen i ung alder, blant annet på grunn av utbredt antisemittisme. I Norge fikk de barna Helene, Isak, Charles og Harry, og etter år med hardt arbeid hadde familien etablert seg godt i hovedstaden. Etter ordre fra den tyske okkupasjonsmakten, blir den igangsatt over hele landet 26. november 1942. I Oslo er over 300 politifolk, hirden og NS-medlemmer kalt inn for å bistå. Over 100 drosjer er rekvirert. Oppdraget: Å deportere Norges jødiske befolkning. (vg.no 2021).)

- Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! (- Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død.)

(Anm: Trym Staal Eggen, sønn av motstandsmannen Kjell Staal Eggen Milorg i Telemark. Sett ham på gaten, la tyskerne overta! – Dette har ingen interesse for en militær organisasjon! sa Milorg da den jødiske familien Becker i Skien trengte hjelp til å rømme til Sverige. Det har stormet rundt Marte Michelet og hennes bok Hva visste hjemmefronten? Inntrykket mange trolig sitter igjen med etter debatten, er at det knapt fantes antisemittiske holdninger i hjemmefronten, at den gjorde hva den kunne for jødene og at penger og profittmotiv ikke hadde noen plass i dette arbeidet. Opplevelsene som min far, motstandsmannen Kjell Staal Eggen, hadde, viser en annen side ved denne historien. Han beskrev den i et bokmanus ingen ville utgi da det var ferdig på 90-tallet, men som jeg fikk publisert under tittelen Skammen i 2008, nesten ti år etter hans død. (aftenposten.no 5.4.2021).)

- En bok med pinlig innhold. (- "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken.)

(Anm: - En bok med pinlig innhold. "Jeg har aldri sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn", skriver en anmelder om denne boken. "Dette er en bok med pinlig innhold." Det skriver Ulf Andenes, kulturmedarbeider i Aftenposten, i sin anmeldelse av ”Skammen” – historien om hvordan motstandsmannen Kjell Staal Eggen ble motarbeidet av den lokale Milorg-ledelsen da han hjalp en jødisk familie fra Skien å flykte til Sverige. Andenæs skriver at han ikke tidligere har sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn. (…) Hør hele intervjuet her: Reddet jødisk familie i Skien (nrk.no 30.12.2008).)

- Overlevende fra Auschwitz er forfærdet over kongresuro i USA.

(Anm: Overlevende fra Auschwitz er forfærdet over kongresuro i USA. Bill Harvey, der overlevede nazistisk udryddelseslejr i Polen, frygter, at verden er ved at glemme rædslerne. Onsdag er det 76 år siden, at et af menneskehedens mørkeste kapitler nåede sin afslutning, da tusindvis af jøder blev befriet fra de tyske nazisters koncentrationslejr i Auschwitz i Polen. En dag som 96-årige Bill Harvey husker bedre end de fleste, da han som en af få jøder slap levende derfra. Derfor gjorde det også ekstra ondt på ham at se, hvordan flere Trump-støtter under stormløbet mod USA's Kongres 6. januar bar tøj og skilte med tydelige antisemitiske beskeder eller nazisymboler. Det siger han mandag fra sit hjem i Los Angeles. (jyllands-posten.dk 27.1.2021).)

- Tomrommet etter Auschwitz. Hvordan gå videre når man har opplevd et folkemord og tilintetgjøring av egen kultur? (- Det er Den internasjonale holocaustdagen i dag. Datoen er valgt fordi det var den 27. januar 1945 sovjetrussiske tropper nådde frem til Auschwitz-Birkenau og befridde om lag 7000 gjenværende utsultede og syke fanger.) (- Kvinnen som åpnet døren for fru Laksov, sutret da hun forsto at nå var det slutt: «Vi mister alt.» Amalie Laksov repliserte: «Jeg har mistet mer.»)

(Anm: Guri Hjeltnes, historiker og direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) Tomrommet etter Auschwitz. Hvordan gå videre når man har opplevd et folkemord og tilintetgjøring av egen kultur? (…) Det er Den internasjonale holocaustdagen i dag. Datoen er valgt fordi det var den 27. januar 1945 sovjetrussiske tropper nådde frem til Auschwitz-Birkenau og befridde om lag 7000 gjenværende utsultede og syke fanger. De ble igjen da nazistene iverksatte dødsmarsjene i isnende kulde, like før befrielsen, for å skjule sporene etter det industrielle folkemordet. (…) Amalie Laksov ringte på dørklokken til sitt hjem i Dunkersgate 4 på Majorstuen i Oslo høsten 1945. Der hadde familien Østring bodd etter at Laksov-familien var borte. Bjørn Østring var medlem av NS fra 1933, frontkjemper og sjef for vaktstyrken «Gjestene» på Vidkun Quislings Gimle på Bygdøy. Kvinnen som åpnet døren for fru Laksov, sutret da hun forsto at nå var det slutt: «Vi mister alt.» Amalie Laksov repliserte: «Jeg har mistet mer.» Dette er korte glimt fra noe som er europeisk historie og norgeshistorie, ikke alene en jødisk historie. Kilder: Jo Benkow, Fra synagogen til Løvebakken, 1985, Kai Feinberg, Fange nr. 79108 vender tilbake, med Arnt Stefansen, 1995, Primo Levi, Våpenstillstand, 1963/2020, med etterord av Margareth Hagen, Keith Lowe, Råskapens Europa, 2013, Tony Judt, Postwar. A History of Europe since 1945, 2005 og Encyclopaedia Britannica. (aftenposten.no 27.1.2021).)

- Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie.

(Anm: Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie. Derfor blir det bråk når det pirkes i glansbildet av hjemmefronten. Da vi hadde det fælt, hadde vi det helt topp, synger Ole Paus i «Alt var mye bedre under krigen». Alt i 1982 nailet han, som det nå heter, den norske krigsromantikken, i en sang hvor perspektivet på Norge både på 80-tallet og krigen var sett fra Oslos beste vestkant. Det vært spesielt å følge det store bildet av Norge under krigen for en født på 60-tallet. Nylig, drøyt 73 år etter krigens slutt, bad statsminister Erna Solberg om unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. Kong Harald bad i 1992 partisansoldatene i Finnmark om unnskyldning for norske myndigheters behandling av nordmenn som sloss med russerne mot tyskerne i Nord-Norge. Krigsdramaene i Nord-Norge har gjerne blitt presentert mer som lokalhistorie enn nasjonal historie. (adressa.no 17.11.2018).)

- Danmarks mørke flyktninghistorie fra krigen. (- Frem til 5. mai 1945 døde i alt 6850 tyske flyktninger i Danmark. Av dem var det 4132 barn under 15 år. Bare i april døde 2395 flyktningbarn under 15 år.)

(Anm: Thomas Harder, dansk historiker og forfatter. Danmarks mørke flyktninghistorie fra krigen. Desperate tyske sivile flyktet i et enormt antall til Danmark for å unnslippe Den røde armé. Danskene anså dem som medansvarlige for nazistenes forbrytelser og internerte dem. 11. februar 1945, litt etter klokken 19.00, la det tyske transportskipet Wartheland til kai i Københavns frihavn. Det kom fra det østlige Tyskland. Om bord var de første 200 av til sammen ca. 250.000 tyske flyktninger som ble sendt til Danmark frem til frigjøringen 5. mai. De var en del av den gigantiske strømmen av flyktninger fra Øst-Preussen og de øvrige tyske østområdene som kom seg til Vesten under Tysklands militære sammenbrudd. (…) Underernærte og traumatiserte Wartheland var det første tyske flyktningskipet som ankom Danmark. Resten av den totalt kvarte millionen tyskere fra Øst-Preussen, Baltikum og Pommern kom til landet på minst 70 andre skip, ubåter, småfartøyer og tog. (…) Ble nektet legehjelp De tyske militære myndigheter søkte hjelp hos danske embetsmenn og andre nøkkelpersoner for å håndtere flyktningkrisen i februar-april 1945. (…) Tusener tyske barn døde Frem til 5. mai 1945 døde i alt 6850 tyske flyktninger i Danmark. Av dem var det 4132 barn under 15 år. Bare i april døde 2395 flyktningbarn under 15 år. Dødsårsakene for de eldre barnas vedkommende var først og fremst infeksjonssykdommer som lungebetennelse, meslinger, difteri og akutt mage/tarmbetennelse. For de yngste barna var dødsårsaken mangelsykdommer og andre sykdommer som skyldtes utilstrekkelig omsorg. I løpet av sensommeren og høsten 1945 begynte dødeligheten blant flyktningene å synke ned mot et nivå som noenlunde tilsvarte nivået i den danske befolkningen. Da var de svakeste allerede døde, og det var gradvis blitt mer orden på flyktningenes innkvartering, ernæring og helsepleie (ved tysk helsepersonell). Det var også blitt gjennomført omfattende vaksinasjonskampanjer. I perioden 1945–1949 døde i alt 17.209 flyktninger i Danmark. (aftenposten.no 28.3.2021).)

- Jødene Norge ikke ønsket. I 1968 kastet kommunistregimet i Polen ut titusenvis av landets jøder. Danmark og Sverige tok imot tusener, men Norge sa nei. I over 50 år har det ligget et slør over hva som skjedde – og hvem som sto bak.

(Anm: Jødene Norge ikke ønsket. I 1968 kastet kommunistregimet i Polen ut titusenvis av landets jøder. Danmark og Sverige tok imot tusener, men Norge sa nei. I over 50 år har det ligget et slør over hva som skjedde – og hvem som sto bak. Fra 1968 til 1970 måtte 30.000 jøder forlate Polen. Det var så godt som alle som hadde overlevd de grusomme forfølgelsene under krigen. Jødene dro til Danmark, Sverige og Israel. Men ikke til Norge. Hvorfor ikke?En tysk motorsykkel kommer durende inn i en bakgård langs en av Warszawas paradegater. Mannen som stiger av sykkelen er på hils med de væpnede vaktene ved inngangsdøren og de israelske diplomatene som feirer noe med latter og sjampanje i kafeen.Mikolaj Grynberg er fotograf og forfatter av en rekke bøker om polske jøder. I særdeleshet bøker om jødene som forlot Polen etter den antisemittiske kampanjen i 1968. Kampanjen tømte Polen for nesten alle jøder. (nrk.no 21.11.2020).)

- Idrettsfronten viste vei i kampen mot nazifiseringen av Norge. (- En «idrettsminister», godseier Axel Stang, fikk i oppdrag å lede den statlige naziidretten i landet.)

(Anm: Arne Kvalheim, tidligere idrettsutøver. Idrettsfronten viste vei i kampen mot nazifiseringen av Norge. I september er det 80 år siden begivenheten som ledet til norsk idretts største seier. 25. september 1940 holdt Norges «onde ånd» Joseph Terboven en tale som vekket norsk idrett. Terboven var Hitlers utvalgte mann til å styre det okkuperte Norge. «Å gjøre det best mulige» i en vanskelig situasjon ved å holde hjulene i gang, var mottoet. I sin tale skisserte Terboven hvordan landet skulle nazifiseres. Organisasjoner som ikke fulgte etter, skulle forbys. Politiske partier med unntak av Nasjonal Samling, ble forbudt. Også idretten skulle innordne seg. Nazifisering av idretten En «idrettsminister», godseier Axel Stang, fikk i oppdrag å lede den statlige naziidretten i landet. Stang kom fra Nasjonal Samling og hadde vært partiets ungdomsfører. Med seg fikk han Egil Reichborn-Kjennerud fra sykkelidretten og Charles Hoff, fire ganger verdensrekordholder i friidrett. Alle tre var overbeviste nazister.  (aftenposten.no 18.9.2020).)

- Ny studie: Forbløffende funn om unge amerikanere og holocaust. (- Studien viser at 63 prosent av unge voksne i USA, i alderen mellom 18 og 39 år, ikke vet hvor mange jøder som ble utryddet under holocaust.) (- 23 prosent sier de tror at holocaust er enten en myte, er overdrevet eller at de ikke er helt sikre.)

(Anm: Ny studie: Forbløffende funn om unge amerikanere og holocaust. - Det som er skremmende med disse tallene, er at vi har forsømt oss på å undervise nye generasjoner, sier Ervin Kohn. En ny studie viser at unge amerikanere har store kunnskapshull når det gjelder jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Studien viser at 63 prosent av unge voksne i USA, i alderen mellom 18 og 39 år, ikke vet hvor mange jøder som ble utryddet under holocaust. 23 prosent sier de tror at holocaust er enten en myte, er overdrevet eller at de ikke er helt sikre. Nesten halvparten (48 prosent) av de spurte klarte ikke å si navnet på en eneste konsentrasjonsleir. Det til tross for at det ble etablert rundt 40.000 konsentrasjonsleirer og gettoer under andre verdenskrig. Én av åtte opplyste at de aldri har hørt om eller var usikre på om de har hørt om holocaust. Mer enn halvparten (56 prosent) opplyste at de hadde sett nazisymboler enten på sosiale medier eller i eget nærmiljø. Snaut halvparten hadde sett innlegg på sosiale medier og internett hvor holocaust var blitt fornektet eller forvrengt. Les ogsåForsvarsminister om Auschwitz: - Viser hva som kan skje når vi lar hatet styre (nettavisen.no 16.9.2020).)

- Det farlige tidstegnet. Nazister banker igjen på jødiske dører. Det er et farlig tidstegn. (- Hvorfor lar vi oss ikke skremme?)

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. Det farlige tidstegnet. Nazister banker igjen på jødiske dører. Det er et farlig tidstegn. Hvorfor lar vi oss ikke skremme? Norge er blant temaene i søndagens ukebrev fra European Jewish Press. Der fordømmer Ronald Lauder - president i World Jewish Congress - en fersk antisemittisk kampanje mot jødiske institusjoner under Yom Kippur. Blant disse en aksjon mot synagogen i Bergstien her i Oslo. Han krever at det reageres sterkere. Yom Kippur - forsoningsdagen - er den helligste og mest alvorstunge dagen i den jødiske kalenderen. Og nettopp under årets forsoningsdag for en uke siden viste nynazistene i det som så malplassert kaller seg Den nordiske motstandsbevegelsen, frem sitt heslige politiske ansikt. (aftenposten.no 5.10.2020).)

- KJENNER PÅ FRYKT OG AVSKY. (- Nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen aksjonerte utenfor synagogen i Oslo i forbindelse med høytida jom kippúr.) (- Statsministeren tar avstand.)

(Anm: KJENNER PÅ FRYKT OG AVSKY. HANDLING: Nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen aksjonerte utenfor synagogen i Oslo i forbindelse med høytida jom kippúr. Statsministeren tar avstand. Tre medlemmer av den selverklærte nasjonalsosialistiske Den nordiske motstandsbevegelsen aksjonerte utenfor synagogen i Oslo søndag, samme dag som menigheten innledet en av sine viktigste høytider jom kippúr. VARSLET: Styreleder i Det mosaiske trossamfunn Rolf Golombek foran synagogen i Oslo. Han varslet medlemmene av menigheten om den nynazistiske aksjonen før jom kippúr-gudstjenesten søndag kveld. Aksjonen ble først omtalt i Jerusalem Post. Dagsavisen skrev om den tirsdag. Aksjonen var koordinert med grupper andre steder i landet og i andre nordiske land. Deres uttalte formål var å demonstrere mot omskjæring av gutter. Det ble klistret plakater på Sørlandet og aksjonert foran Haukeland sykehus i Bergen, hvor blodige papirduker var blant virkemidlene. (klassekampen.no 1.10.2020).)

- Erna Solberg får velgernes støtte i VG-måling: Riktig å hente hjem IS-kvinnen. (- Et flertall blant velgerne til alle partiene, bortsett fra Frp, støtter beslutningen om å hente IS-kvinnen hjem sammen med barna.) (- Målingen: Totalt 57 prosent av velgerne er enige i beslutningen, mens 28 prosent mener det ikke var riktig.) (- Det er bare i Frp at en overvekt av velgerne var uenige.) (– Det er en overvekt i alle andre partier som mener det var riktig.)

(Anm: Erna Solberg får velgernes støtte i VG-måling: Riktig å hente hjem IS-kvinnen. Et flertall blant velgerne til alle partiene, bortsett fra Frp, støtter beslutningen om å hente IS-kvinnen hjem sammen med barna. Det viser en fersk måling Respons Analyse har gjort for VG. Frp tok dissens i saken, og endte med å forlate regjeringen. Men i befolkningen er det et flertall som mener at regjeringens beslutning å hente hjem moren sammen med barna var riktig, viser målingen: Totalt 57 prosent av velgerne er enige i beslutningen, mens 28 prosent mener det ikke var riktig. Det er bare i Frp at en overvekt av velgerne var uenige. – Det er en overvekt i alle andre partier som mener det var riktig. I Frp er det diametralt motsatt – der er det over 80 prosent som ikke støtter det, sier daglig leder Thore Gard Olaussen i respons analyse. Syria-guttens helsetilstandDerfor ble det slått alarm Av Frps velgere er det 7 prosent som mener beslutningen var riktig. Slik svarer alle velgerne, ikke fordelt på partier: (vg.no 23.1.2020).

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Friskt barn er ikke en skandale. Vi bør helst glede oss hvis det går bedre enn fryktet med en femåring.

(Anm: Halvor Hegtun. Friskt barn er ikke en skandale. Vi bør helst glede oss hvis det går bedre enn fryktet med en femåring. I Stortinget og ute i folket er det oppstått en ytterst udelikat situasjon. (aftenposten.no 3.2.2020).)

- Kun fire av ti høyrevelgere støtter Ernas beslutning om å hente den terrorsiktede IS-kvinnen hjem. (- Mens 93,2 prosent av Frp-velgerne mener regjeringens beslutning var gal, viser undersøkelsen at 60,3 prosent av Høyres velgere var uenige med sin egen statsminister.) (- Frp-leder Siv Jensen mener tallene viser at Stortinget ikke gjenspeiler hva folket mener.)

(Anm: Kun fire av ti høyrevelgere støtter Ernas beslutning om å hente den terrorsiktede IS-kvinnen hjem. Det viser en undersøkelse laget av Kantar for TV 2 tirsdag. Mens 93,2 prosent av Frp-velgerne mener regjeringens beslutning var gal, viser undersøkelsen at 60,3 prosent av Høyres velgere var uenige med sin egen statsminister. (…) Totalt 53 prosent av de alle de spurte i Kantars undersøkelse mener regjeringens beslutning om å hente hjem kvinnen og barna var rett. 47 prosent mener det var galt. Frp-leder Siv Jensen mener tallene viser at Stortinget ikke gjenspeiler hva folket mener. (nettavisen.no 22.1.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Listhaug kaller det provokasjon mot Frp at Raja ble statsråd.

(Anm: Listhaug kaller det provokasjon mot Frp at Raja ble statsråd. Sylvi Listhaug sier det en provokasjon mot Frp at Abid Raja (V) har blitt utnevnt til statsråd. – Ingen kommer til å spare på kruttet nå, sier hun. (aftenposten.no 25.1.2020).)

- Undersøkelse: Frp- og KrF-velgere tror mest på spøkelser. (- 40 prosent av KrF-ere og 37 prosent av Frp-ere svarer at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder», ifølge undersøkelsen til Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), ifølge Vårt Land.)

(Anm: Undersøkelse: Frp- og KrF-velgere tror mest på spøkelser. Personer som stemmer KrF eller Frp, tror mest på at spøkelser eksisterer, ifølge en ny undersøkelse. 40 prosent av KrF-ere og 37 prosent av Frp-ere svarer at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder», ifølge undersøkelsen til Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), ifølge Vårt Land. Blant Venstre-velgere tror kun 10 prosent det samme, den laveste andelen blant velgergruppene. Totalt tror hver fjerde nordmann på at hjemsøkte hus finnes. (dagsavisen.no 30.1.2020).)

- Siv Jensen reagerer på at Hareide blir statsråd. (- Avtroppet olje- og energiminister, Sylvi Listhaug, stiller seg bak partilederens reaksjon på utnevnelsene av Hareide og Raja.) (- Frp har også latt seg provosere av at Venstres Abid Raja nå også får en plass ved Kongens bord etter at Raja i høst beskyldte Frp for å drive med «brun propaganda».) (– Dette er rein provokasjon, så vi registrerer det.) (– Det kommer nok både regjeringa og resten av Norge å merke, sier Listhaug.)

(Anm: Siv Jensen reagerer på at Hareide blir statsråd. Avtroppet finansminister Siv Jensen (Frp) advarer statsminister Erna Solberg om at Frp ikke anser utnevnelsen av Knut Arild Hareide (KrF) som statsråd som en «samarbeidsinvitasjon». (…) – Rein provokasjon Frp har også latt seg provosere av at Venstres Abid Raja nå også får en plass ved Kongens bord etter at Raja i høst beskyldte Frp for å drive med «brun propaganda». Avtroppet olje- og energiminister, Sylvi Listhaug, stiller seg bak partilederens reaksjon på utnevnelsene av Hareide og Raja. – Dette er rein provokasjon, så vi registrerer det. Jeg lover at vi kommer til å være aktive i Stortinget, sier Sylvi Listhaug til NRK. Hun sier Frp skal ha et kontruktivt samarbeid med regjeringa, men at det nå er Frp i opposisjon som gjelder. – Det kommer nok både regjeringa og resten av Norge å merke, sier Listhaug. (nrk.no 24.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Vi har hele tiden blitt fortalt at dette barnet er dødssykt.

(Anm: – Vi har hele tiden blitt fortalt at dette barnet er dødssykt. – Jeg er veldig overrasket over at man ikke sjekket dette bedre på forhånd, sier avtroppende justisminister Jøran Kallmyr (FrP). - Kallmyrs fremstilling er ikke riktig, svarer UD. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Vi har sviktet – igjen! (- 75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet friskt i sporene etter katastrofen. Vi har sviktet i å bekjempe det)

(Anm: Vi har sviktet – igjen! | Harald Stanghelle, kommentator. 75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet friskt i sporene etter katastrofen. Vi har sviktet i å bekjempe det. Vi har ikke sett denne nye virkeligheten komme så kraftfull som den nå gjør. Kanskje har vi vært altfor trygge på at oppgjøret med nazismen en gang for alle hadde gjort oss immune mot antisemittismens gift. Vi har stolt på fortellingenes avskrekkende kraft. Og vi har følt oss trygge på at bare vi ikke glemte, kunne det heller ikke skje igjen. For som nobelprisvinner og holocaustoverlevende Elie Wiesel formulerte det: «Glemselen står alltid på fiendens side. Glemselen er fienden.» (aftenposten.no 28.1.2020).)

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner.

Hjalp tyskerne med tungtvann og lettmetall
aftenposten.no 10.1.2015
I krigsårene ble det eksportert nærmere 80.000 tonn aluminium fra flere selskaper i Norge til Tyskland. Men tysk flyindustri hadde behov for mer, og Norsk Hydro og tyske samarbeidspartnere hadde store planer om å øke produksjonen kraftig.

Med hjelp fra kjente, pengesterke nordmenn innledet Norsk Hydro et tett samarbeid med nazistene. Etter krigen slapp både selskapet og investorene unna landssvikoppgjøret.

- Norsk Hydro viste tidlig stor interesse for å gå inn i et økonomisk samarbeid med okkupantene, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

Hun har skrevet boken Norske krigsprofitører, der hun tar for seg en av de mindre omtalte sidene av norsk krigshistorie; nemlig hvordan norsk industri forholdt seg til de tyske okkupantene under 2. verdenskrig. I dette arbeidet endte hun opp med å gjøre et dypdykk ned i historien til Norsk Hydro og dets aksjonærer og samarbeidspartnere under krigen.

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. For meg er det et stort paradoks når vi setter dette opp mot for eksempel reaksjonen mot norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU.

Den historien handler ikke først og fremst om tungtvann, som har fått fornyet interesse som følge av NRK-serien Kampen om tungtvannet. Det var et biprodukt for selskapet, og Norsk Hydro skjønte heller ikke hva tyskerne skulle med så store mengder av det. (…)

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. For meg er det et stort paradoks når vi setter dette opp mot for eksempel reaksjonen mot norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU. (…)

Norsk Hydros ledere var pragmatiske og vurderte ikke de moralske sidene ved samarbeidet med tyskerne. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- JOACHIM RØNNEBERG, som ledet et oppdrag for å ødelegge et nazistisk produksjonsanlegg i Norge. (- Han sa at det var "ganske utrolig" at ledere ved Norsk Hydro, hvorav mange jobbet tett med nazistene, aldri ble tiltalt for sitt krigsforræderi.)

(Anm: The Saturday Profile. WWII Hero Credits Luck and Chance in Foiling Hitler’s Nuclear Ambitions. “There were so many things that were just luck and chance. There was no plan. We were just hoping for the best.” JOACHIM RONNEBERG, who led a mission to destroy a Nazi production plant in Norway. ALESUND, Norway — For a man who saved the world, or at least helped ensure that Adolf Hitler never got hold of a nuclear bomb, 96-year-old Joachim Ronneberg has a surprisingly unheroic view of the forces that shape history. (…) HE said it was “quite incredible” that executives at Norsk Hydro, many of whom worked closely with the Nazis, were never prosecuted for their wartime treachery. The issue is still so delicate for a company that survived the war to become a pillar of the Norwegian economy that the television series broadcast this year altered the names of Norsk Hydro directors who had collaborated with Hitler. (nytimes.com 22.11.2015).)

- Signaturen som kostet over 10.000 nordmenn livet. A4-arkene har gulnet etter 80 år og teller kun fire sider med tekst. (- De sjeldne dokumentene viser Hitlers ordre om å angripe Norge 9. april 1940.) (- Helt øverst på den første siden er «WEISUNG FÜR FALL WESERÜBUNG» skrevet med store skrivemaskinbokstaver.)

(Anm: Signaturen som kostet over 10.000 nordmenn livet. A4-arkene har gulnet etter 80 år og teller kun fire sider med tekst. De sjeldne dokumentene viser Hitlers ordre om å angripe Norge 9. april 1940. Helt øverst på den første siden er «WEISUNG FÜR FALL WESERÜBUNG» skrevet med store skrivemaskinbokstaver. Det kan oversettes med «Instruks for Weserübung». Nederst på siste ark har Adolf Hitler signert dokumentene med en A (for Adolf) og Hitler. Instruksen fra «føreren og rikskansleren» av Det tyske rike er signert 1. mars 1940, og er det første og eneste skriftlige dokumentet i planleggingen av angrepet på Norge. Kun 39 dager senere, tidlig på morgenen da folk fortsatt lå og sov, ble operasjonen med kodenavnet «Weserübung» iverksatt. Hitlers plan var å overraske Norge og Danmark i en «lynkrig». Tyske soldater skulle angripe samordnet via land, luft og sjø på flere steder samtidig. Med minst mulig militær motstand skulle invasjonen fremstå som «en fredelig operasjon», står det skrevet i Hitlers ordre. Etter fem nattsvarte okkupasjonsår hadde 11.956 nordmenn mistet livet. (aftenposten.no 9.4.2020).)

(Anm: 9. april 1940: Hva var det som traff oss? | Sven G. Holtsmark og Lars Rowe. (aftenposten.no 9.4.2020).)

- 9. april sett med tyske øyne er en annen fortelling enn vår.

(Anm: Torgeir E. Sæveraas, historiker og forfatter. 9. april sett med tyske øyne er en annen fortelling enn vår. Det var ikke den direkte virkningen av skuddene fra Oscarsborg som senket Blücher, men eksplosjonen da skipets artillerilager gikk i luften. Løytnant Bonsak, i likhet med så mange andre aktører under felttoget i 1940, overvurderte effekten av sin egen ild på fienden, skriver kronikkforfatteren. Tyske rapporter forteller at det siste som kunne sees før Blücher gikk ned, var en navnløs tysk infanterist som reiste seg i stram giv akt og møtte døden med armen utstrakt til Hitler-hilsen. Vi vet lite om den tyske angriperen (…)  Den tar nemlig ikke hensyn til den andre parten, det vil si tyskerne, og hvordan de selv opplevde det som skjedde. (aftenposten.no 10.4.2021).)

- De verste norske krigsprofitørene. For noen ble Hitlers brutale okupasjon av Norge i 1940 en økonomisk julekveld. Fra første stund stilte de ivrig opp – med likkister til «Blücher»-omkomne og gravemaskiner til gravene deres. Her er de største norske krigsprofitørene.

(Anm: De verste norske krigsprofitørene. For noen ble Hitlers brutale okupasjon av Norge i 1940 en økonomisk julekveld. Fra første stund stilte de ivrig opp – med likkister til «Blücher»-omkomne og gravemaskiner til gravene deres. Her er de største norske krigsprofitørene. (dagbladet.no 19.2.2017).)

- Krigsprofitørene slapp lett unna. (- Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen.)

(Anm: Krigsprofitørene slapp lett unna. Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen. (aftenposten.no 7.5.2015).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet. (- Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge.) (- Landets viktigste avis valgte å tie.) (- Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning.) (- Slik gikk det ikke.) (- Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet.) (- Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent.)

(Anm: Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (...) «De kommer, bring beskjeden videre så raskt som mulig.» (…) Avisen har meldinger om tyske flåtebevegelser i dagene før angrepet, men først i aftenavisen 9. april – da alle vet hva som har skjedd – bringer avisen meldingen om det tyske angrepet på Norge. Da har Aftenposten sittet på nyheten i nesten fire døgn. (…) Hadde tro på Hitler «Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig. På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for "Den nasjonale revolusjon". Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig». (…) Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. Myndighetene skulle fungere som mellommann, og tanken var at oppgjøret skulle gå omtrent i balanse. Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Leder. Da Aftenposten sviktet. (- Derfor er Det norske jødehatet viktig lesning. Ikke fordi det er første gang historien fortelles, men fordi boken utdyper sider ved Aftenpostens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945 som er en skamplett på avisens historie.)

(Anm: Leder. Da Aftenposten sviktet. Under fredsdagene i mai 1945 stimlet folk sammen foran Aftenpostens lokaler for å lese siste nytt fra en avis som ikke lenger var under okkupantenes kontroll. Den gang ble det aldri tatt noe oppgjør med hvordan avisen hadde tjent tyske interesser i årene før. Det norske jødehatet kaller forfatteren og journalisten Bjørn Westlie sin nye bok. Den har undertittelen Propaganda og presse under okkupasjonen og handler nettopp om dette: Hvordan de 114 norske avisene som utkom i alle krigsår, og på ulike måter ble underlagt både tysk og NS-regimets sensur, inntok rollen som distributør av nasjonalsosialistisk propaganda og tjente store beløp på å gå okkupasjonsmaktens ærend. Aftenposten var den største av disse avisene. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Den mørke fredshistorien. Langt vekk fra jubelbrus, vaiende flagg og feststemte mennesker foregikk det en annen 8. mai. Dette er den mørke historien om fredsvåren 1945.

(Anm: Den mørke fredshistorien. Langt vekk fra jubelbrus, vaiende flagg og feststemte mennesker foregikk det en annen 8. mai. Dette er den mørke historien om fredsvåren 1945. (vg.no 18.10.2015).)

- Sviktet da det gjaldt som mest. (- Det var ikke tyske nazister som vekket de jødiske søsknene Jenny, Simon Kai og Sonja Henny Jakubowitz om morgenen 26. november 1942 og transporterte dem til kaia nedenfor Akershus festning, der «DS Donau» ventet.) (- Det var norske politifolk.) (- Her undersøker han hvorfor norsk politivesen stort sett gjorde alt nazistene ba om i okkupasjonsårene.)

(Anm: Sviktet da det gjaldt som mest. Det var ikke tyske nazister som vekket de jødiske søsknene Jenny, Simon Kai og Sonja Henny Jakubowitz om morgenen 26. november 1942 og transporterte dem til kaia nedenfor Akershus festning, der «DS Donau» ventet. Det var norske politifolk. Hvordan kunne det ha seg? Det er spørsmålet historiker Øystein Hetland stiller i sin ferske doktoravhandling. Her undersøker han hvorfor norsk politivesen stort sett gjorde alt nazistene ba om i okkupasjonsårene. (klassekampen.no 14.10.2020).)

- Skulle bli politiske soldater for de nazistiske okkupantene. (- Norske politimenn ble satt på en enorm prøve da etaten de jobbet for, ble overtatt av en fremmed okkupasjonsmakt.) (- Hvordan klarte de seg?) Det ble ikke stilt noe krav om medlemskap i Nasjonal Samling.) (- Det var få sanksjoner hvis en politimann i det stille forlot sin stilling, dersom det ikke ble oppfattet som ordrenekt.) (- Hvorfor valgte likevel så mange norske politimenn å beholde jobben og hjelpe den nazistiske okkupasjonsmakten i perioden 1940 til 1945?)

(Anm: Skulle bli politiske soldater for de nazistiske okkupantene. Norske politimenn ble satt på en enorm prøve da etaten de jobbet for, ble overtatt av en fremmed okkupasjonsmakt. Hvordan klarte de seg? Det ble ikke stilt noe krav om medlemskap i Nasjonal Samling. Det var få sanksjoner hvis en politimann i det stille forlot sin stilling, dersom det ikke ble oppfattet som ordrenekt. Hvorfor valgte likevel så mange norske politimenn å beholde jobben og hjelpe den nazistiske okkupasjonsmakten i perioden 1940 til 1945? Det er spørsmålet som stilles av stipendiat Øystein Hetland i en snart ferdigskrevet doktoravhandling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. – Det norske politiet var dårlig forberedt på det nazistiske stormløpet, er Hetlands hovedkonklusjon. De okkuperende tyskerne kom med et klart mål om at politiet skulle være politiske soldater for naziregimet.  – Det kom direktiver om at det norske politiet skulle omformes etter tysk modell. Det viktigste var etableringen av et statspoliti som lignet Gestapo, forteller Hetland. (apollon.no 15.5.2018).)

- Ukjent krigshistorie: Anarki på frigjøringsdagen. Fredsdagene i Stavanger utviklet seg til en orgie i fyll og plyndringer. (- Folk ble meiet ned på åpen gate av tyske soldater, eller døde av tresprit-forgiftning.) (- NS-medlemmer ble overfalt i hjemmene sine, mens «tyskertøser» ble ydmyket med offentlig snauklipping.) (– I noen få døgn herjet det anarkistiske tilstander her i Stavanger, forteller Atle Skarsten.)

(Anm: Ukjent krigshistorie: Anarki på frigjøringsdagen. Fredsdagene i Stavanger utviklet seg til en orgie i fyll og plyndringer. BERLIN (Dagbladet): Folk ble meiet ned på åpen gate av tyske soldater, eller døde av tresprit-forgiftning. NS-medlemmer ble overfalt i hjemmene sine, mens «tyskertøser» ble ydmyket med offentlig snauklipping. – I noen få døgn herjet det anarkistiske tilstander her i Stavanger, forteller Atle Skarsten. Sammen med fire andre mer enn vanlig krigsinteresserte ildsjeler, er han i disse dager aktuell med boka «Operasjon Doomsday og frigjøringen av Rogaland 1945». – Det står i godt som alle bøker om fredsdagene i mai 1945 at overgangen fra tysk okkupasjon og quislingstyre gikk eksemplarisk for seg – såvel her i Rogaland som utover i resten av landet. Derfor ble det en kjempeoverraskelse å ta for seg arkivene. I nedtegnelsene fra blant annet politiet i Stavanger, blir det etterlatt et ganske annet bilde enn det lokalavisene rapporterte - og det som skulle gå inn i den offisiøse krigshistorien, hevder Atle Skarsten. (dagbladet.no 27.12.2019).)

- Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt. (- I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet.) (- Politikk som middel, ikke som mål.) (- En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse.) (- Hver gang vi handler, kan vi introdusere noe nytt og uventet i verden.) (- Totalitarismen er menneskehetens hittil mest fullstendige forsøk på å befri seg fra seg selv.) (- Slik Arendt ser det, mister politikken sin egenart av syne og reduserer seg selv til en målrettet prosess.) (- Politikk blir et middel, ikke et mål i seg selv.) (- Og når politikk kun blir et middel for å nå et mål, er det i praksis barbariet som blir målet.)

(Anm: Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Det diskuteres i dag om Hannah Arendt skal inn på pensum til Examen Philosophicum. Jeg svarer ja. Absolutt. Hannah Arendt var en jødisk tysk filosof, som emigrerte til USA i 1941. Arendt skrev blant annet bøkene «Totalitarismens opprinnelse» (1951) og «Vita Activa» (1958). I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet. Dette forsvaret er fortsatt aktuelt. Med utgangspunkt i hennes tenkning kan vi forstå en utvikling som pågår i vår egen samtid. Det er hvordan det sosiale rom, som pleies i de sosiale mediene, vektlegger identitet og gruppetilhørighet på en måte som kan undergrave pluraliteten og dermed åpne opp for totalitære understrømmer. (…) Det som i siste instans kjennetegner den totalitære ideologien, er at den søker å eliminere mennesket, slik vi kjenner det, til fordel for fullstendig forutsigbare menneskelignende vesener som nok er i stand til å reagere, men ikke agere, ikke til å starte noe på egen hånd. Totalitarismen er menneskehetens hittil mest fullstendige forsøk på å befri seg fra seg selv. Politikk som middel, ikke som mål. En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse. Hver gang vi handler, kan vi introdusere noe nytt og uventet i verden. Hver gang kan vi sette i gang nye begynnelser. Mennesket er et uforutsigbart vesen som unndrar seg den lovmessigheten som ellers gjelder i naturen – og det er når denne egenskapen gis rom at det særegne ved mennesket kan komme til uttrykk. Men i en moderne verden, der vitenskapens evne til å forutsi hva som nødvendigvis kommer til å skje rundt oss, inntar en stadig mer opphøyet posisjon, vokser det frem en politisk tenkning som ønsker å gjøre det samme. Slik Arendt ser det, mister politikken sin egenart av syne og reduserer seg selv til en målrettet prosess. Politikk blir et middel, ikke et mål i seg selv. Og når politikk kun blir et middel for å nå et mål, er det i praksis barbariet som blir målet. (aftenposten.no 29.9.2019).)

- Storebror dreper! (- Om totalitarisme.) (- Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister.) (- Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere.)

(Anm: Storebror dreper! - om totalitarisme. Om Storebror dreper! De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av fantaster og idealister. Nazistene drømte om et storgermansk tusenårsrike. Kommunistene ville skape et klasseløst samfunn uten religion og uten kapitalisme. Dette var stormannsgale teorier som til slutt måtte havarere. Mennesker fra mange forskjellige kulturer og nasjoner ville ikke finne seg i å leve i terror og slaveri. I samfunn som noen tenkere og diktatorer hadde sett for seg som himmelriket på jorden i «den totale stat». Motstanden ble slått ned med brutal makt og kostet over hundre millioner menneskeliv. Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere. Men hva er totalitarisme? Dette er en ny utgave med nye kapitler og revidert innhold, basert på en tidligere utgivelse fra Bård Larsen om totalitarisme. ( ark.no 6.1.2021).)

(Anm: totalitarisme  BETYDNING OG BRUK det å være totalitær; totalitær ideologi; totalitært styresett SITATER - den kommunistiske totalitarisme - (Morgenbladet 1946/295/2/5) - Nazi-Tysklands fascistiske totalitarisme (Tore Rem Sin egen herre 238 2009). (naob).)

- Ondskapens historie. (- Kan USA lære av Tyskland i oppgjøret som må tas med egen historie?) (- Debatten som følger i kjølvannet av George Floyd, viser at USAs største problem har vært og fortsatt er uviljen til å engasjere seg ærlig og åpent med sin egen smertefulle historie når det gjelder rasisme.) (- Neiman har trolig rett i at Trump aldri kunne blitt valgt dersom USA hadde tatt et ordentlig oppgjør med sin rasistiske fortid.)

(Anm: Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania Ondskapens historie. Kan USA lære av Tyskland i oppgjøret som må tas med egen historie? (…) Hvorfor først nå? Synet av George Floyd som blir lynsjet av en hvit politimann i Minneapolis, har brakt den amerikanske rasismens vonde minner tilbake. (…) Tysklands selvrefleksjon Debatten som følger i kjølvannet av George Floyd, viser at USAs største problem har vært og fortsatt er uviljen til å engasjere seg ærlig og åpent med sin egen smertefulle historie når det gjelder rasisme. (…) På tysk finnes det egne ord, som Vergangenheitsaufarbeitung (å jobbe med fortiden) og Erinnerungskultur (minnekultur), som beskriver en historisk dugnad for å finne en samlende nasjonal identitet. Ingen turister i Berlin kan unngå å legge merke til det mektige holocaustminnesmerket som sto ferdig i 2005. Neiman mener at amerikanernes forhold til sin skamfulle fortid står i skarp kontrast til den tyske. I USA har hvitvasking og fortielse av rasismens forbrytelser vært et slags nasjonalt prosjekt. Neiman har trolig rett i at Trump aldri kunne blitt valgt dersom USA hadde tatt et ordentlig oppgjør med sin rasistiske fortid. (aftenposten.no 4.7.2020).)

- Derfor overlevede så mange danske jøder nazismen. Under besættelsen mistede 0,8 procent af den jødiske befolkning i Danmark livet. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: Derfor overlevede så mange danske jøder nazismen. Under besættelsen mistede 0,8 procent af den jødiske befolkning i Danmark livet. I Polen var tallet helt oppe på 90 procent. Nyt studie kommer med bud på, hvorfor det var mindst farligt at være jøde i Danmark. (…) Tillid gjorde det lettere at holde sig anonym I det nye studie har Christian Bjørnskov fokuseret på 30 lande, som var besat under Anden Verdenskrig. Samlet set overlevede kun 46 procent af jøderne i disse lande. Men ser man på de kolde tal, er der store forskelle på overlevelsen mellem de enkelte lande. Christian Bjørnskov mener, at hans beregninger viser, at den klart mest tungtvejende forklaring på forskellene er, hvor stor tillid mennesker i landet har til hinanden internt. Tillid gør det nemlig lettere at arbejde sammen, selv når det kan være farligt. »Problemet med at hjælpe jøderne skulle helst løses anonymt. For at man kunne føle sig sikker, skulle man altså samarbejde med anonyme andre, og det kræver tillid imellem folk,« siger Christian Bjørnskov. (…) Så mange jøder mistede livet ifølge studiet - Bosnien: 71,4 procent - Bulgarien: 0,0 procent - Danmark: 0,8 procent - Finland: 0,4 procent - Frankrig: 22,1 procent - Italien: 17,3 procent - Letland: 97,1 procent - Norge: 44,8 procent - Polen: 90 procent - Tyskland: 24,4 procent - Ukraine: 60 procent - Østrig: 35,2 procent (videnskab.dk 21.10.2015).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Det godes banalitet. (- Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat.) (- Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd.) (- 65 prosent var så lydige at de på forsøkslederens oppfordring ga «eleven» støt opp til 450 volt. Milgram selv så på resultatet som en bekreftelse på Hannah Arendts observasjon av Adolf Eichmann: Han var ingen unntagelse, men et gjennomsnittsmenneske. De aller fleste er i stand til å begå grusomheter, satt i den riktige situasjonen.)

Det godes banalitet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 1.3.2009
Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat. (...)

Zimbardo gjennomgår også mishandlingen ved Abu Ghraib-fengselet og påpeker den samme dynamikken der: Situasjonen bringer sadismen frem i ellers snille mennesker. Men igjen: Noen sa ifra, noen sto imot. Også de var «vanlige mennesker». Derfor benytter Zimbardo uttrykket «det godes banalitet», i den betydning at alle besitter evnen til å handle godt, stå imot gruppepress og autoriteter.

I et teknifisert, byråkratisert samfunn der det mer spørres etter effektivitet enn menneskelighet, er det derfor viktigere enn alt å befordre evnen til ulydighet, til å stå imot. Han understreker varslernes betydning i denne sammenhengen. Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kanskje vi ikke er så onde? (- Et av de mest kjente eksperimentene i sosialpsykologi er Stanley Milgrams undersøkelser på 60-tallet av hvor fæle folk kan bli når de blir bedt om det av en autoritet.) (- Mange gamle sannheter har vist seg å ikke holde mål, inkludert Zimbardos fortellinger fra «Stanford-eksperimentet» om at alle kan bli onde fangevoktere bare muligheten byr seg.) (- Sentralt i omstillingen i sosialpsykologi er replikasjon av resultater.) (- Blir neppe gjentatt.)

(Anm: Kanskje vi ikke er så onde? | Simen Gaure, forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Milgrams påvisning av at vi gjør hva som helst for autoriteter, har vist seg å ha litt dårlig fundament. Forsøkspersonene i det kjente Stanley Milgram-eksperimentet på 60-tallet, fikk vite at dette var et eksperiment om læringsmetodikk, og ble fortalt at de skulle agere lærer som leverte et strømsjokk hvis elevene svarte feil. Et av de mest kjente eksperimentene i sosialpsykologi er Stanley Milgrams undersøkelser på 60-tallet av hvor fæle folk kan bli når de blir bedt om det av en autoritet. (…) Vanlige tolkninger av eksperimentet fra 1960-tallet og fremover er at vi alle kan bli torturister, konsentrasjonsleirvakt og det som verre er, fordi vi alle er lydige mot autoriteter som sier det er greit. (…) Nyere metoder I artikkelen «Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test» i tidsskriftet Social Psychology Quarterly fra i år, har Gina Perry med flere reanalysert Muratas data med nyere metoder. De finner at jo sikrere forsøkspersonene var på at elevene faktisk fikk strømsjokk, jo større var tilbøyeligheten til å trekke seg fra eksperimentet eller unnlate å øke strømstyrken. Blant dem som mente det hele var skuespill, var derimot de fleste med på notene. Om noe, leder vel dette nærmest til motsatt konklusjon av den populære, folk flest er ikke særlig lydige mot autoriteter, de bare later som så lenge det ikke er i strid med egne normer. (…) Blir neppe gjentatt Artikkelen føyer seg inn i en nyorientering innenfor sosialpsykologi de seneste årene. Mange gamle sannheter har vist seg å ikke holde mål, inkludert Zimbardos fortellinger fra «Stanford-eksperimentet» om at alle kan bli onde fangevoktere bare muligheten byr seg. Sentralt i omstillingen i sosialpsykologi er replikasjon av resultater. Gir eksperimentet samme resultat når det blir gjentatt av andre forskere? Det har vist seg at svært få av eksperimentene lar seg replikere, og hva skal man da tro om konklusjonene? Milgrams eksperimenter blir neppe gjentatt, til det er de for etisk tvilsomme etter dagens standarder. (aftenposten.no 17.12.2019).)

(Anm: Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test. Social Psychology Quarterly 2019 (First Published August 22, 2019).)

- Avslører CIAs brutale torturmetoder. (- I en serie forstyrrende skisser, illustrerer en innsatt ved Guantánamo Bay de grusomme torturmetodene han ble utsatt for i regi av CIA.) (- Statlig godkjent tortur.)

(Anm: Avslører CIAs brutale torturmetoder. I en serie forstyrrende skisser, illustrerer en innsatt ved Guantánamo Bay de grusomme torturmetodene han ble utsatt for i regi av CIA. TORTURERT: I en rekke skisser laget av Abu Zubaydah (48), som for tida sitter i det beryktede fengselet Guantanamo Bay, illustrerer han torturmetodene han ble utsatt for av CIA. Fangen er naken og bundet stramt fast til en båre. Hodet er dekket til med et klede. Hele kroppen spenner seg og rister mens store mengder vann helles over hodet hans. I neste skisse står fangen på tåspissene. Hendene er bundet over hodet som henger slapt til siden. Han har et stort sår på venstre lår, og munnen er vidåpen i et skrik av smerte. Han er knapt i stand til å stå oppreist, og urinerer rett ned på gulvet under seg. Statlig godkjent tortur Bildeserien presentert nedenfor er laget av den innsatte Abu Zubaydah (48) ved det beryktede fengselet Guantánamo Bay. Den ble publisert i rapporten «How America Tortures» i samarbeid med advokaten hans. (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Replikering av Milgram: Ville folk fremdeles adlyde i dag? (- Lydighetsgraden i replikasjonen i 2006 var bare litt lavere enn Milgram fant 45 år tidligere.)

(Anm: Replicating Milgram: Would People Still Obey Today? Abstract The author conducted a partial replication of Stanley Milgram's (1963, 1965, 1974) obedience studies that allowed for useful comparisons with the original investigations while protecting the well-being of participants. Seventy adults participated in a replication of Milgram's Experiment 5 up to the point at which they first heard the learner's verbal protest (150 volts). Because 79% of Milgram's participants who went past this point continued to the end of the shock generator's range, reasonable estimates could be made about what the present participants would have done if allowed to continue. Obedience rates in the 2006 replication were only slightly lower than those Milgram found 45 years earlier. Contrary to expectation, participants who saw a confederate refuse the experimenter's instructions obeyed as often as those who saw no model. Men and women did not differ in their rates of obedience, but there was some evidence that individual differences in empathic concern and desire for control affected participants' responses. Am Psychol, 64 (1), 1-11 Jan 2009.)

- Mer sjokkerende resultater: Ny forskning gjentar Milgrams funn. Nesten 50 år etter de kontroversielle Milgram-eksperimentene, har sosialpsykolog Jerry M. Burger, PhD, funnet ut at folk fortsatt er like villige til å administrere det de mener er smertefulle elektriske støt for andre når de blir bedt om av en autoritetsfigur.

(Anm: More shocking results: New research replicates Milgram's findings. Nearly 50 years after the controversial Milgram experiments, social psychologist Jerry M. Burger, PhD, has found that people are still just as willing to administer what they believe are painful electric shocks to others when urged on by an authority figure. Burger, a professor at Santa Clara University, replicated one of the famous obedience experiments of the late Stanley Milgram, PhD, and found that compliance rates in the replication were only slightly lower than those found by Milgram. And, like Milgram, he found no difference in the rates of obedience between men and women. "People learning about Milgram's work often wonder whether results would be any different today," Burger says. "Many point to the lessons of the Holocaust and argue that there is greater societal awareness of the dangers of blind obedience. But what I found is the same situational factors that affected obedience in Milgram's experiments still operate today." (…) Burger implemented a number of safeguards that enabled him to win approval for the work from his university's institutional review board, including making 150 volts the top range in his study. Burger also screened out anyone who had taken more than two psychology courses in college or who indicated familiarity with Milgram's research. A clinical psychologist also interviewed potential subjects and eliminated anyone who might have a negative reaction to the study procedure. (apa.org - March 2009, Vol 40, No. 3.)

- Hundreåring tiltalt for medvirkning til 3518 drap i Sachsenhausen.

(Anm: Hundreåring tiltalt for medvirkning til 3518 drap i Sachsenhausen. Tyske påtalemyndigheter har tatt ut tiltale mot en nå 100 år gammel tidligere SS-vakt i Sachsenhausen, 76 år etter at andre verdenskrig tok slutt. (dagsavisen.no 9.2.2021).)

- Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5232 personer. (– I dag ønsker jeg å si unnskyld til alle som gikk gjennom denne helvetesaktige galskapen og til alle deres slektninger og etterkommere, sa 93-åringen i retten mandag.) (- Johan Solberg er blant dem som var i konsentrasjonsleiren, og han har tidligere vitnet mot Dey.)

(Anm: Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5232 personer. Den tidligere SS-soldaten Bruno Dey ble i dag dømt for medvirkning til drap på 5232 mennesker i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Norske Johan Solberg er blant dem som har vitnet mot den tidligere fangevokteren. I dag ble 93-åringen dømt til to års betinget fengsel for sin rolle i drapene som skjedde på konsentrasjonsleiren Stutthof, hvor han tjenestegjorde som vakt fra august 1944 til april 1945. – I dag ønsker jeg å si unnskyld til alle som gikk gjennom denne helvetesaktige galskapen og til alle deres slektninger og etterkommere, sa 93-åringen i retten mandag. Påtalemyndigheten la ned påstand om tre års fengsel for den tidligere fangevokteren. Johan Solberg er blant dem som var i konsentrasjonsleiren, og han har tidligere vitnet mot Dey. Solberg døde for nøyaktig en måned siden av alderdom. Hans bistandsadvokat i saken, Patrick Lundevall-Unger, vet at Solberg hadde blitt glad for utfallet. (nrk.no 23.7.2020).)

- Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust. (- Dommeren i rettssaken mot den tidligere konsentrasjonsleirvakten Bruno Dey gikk til verbalt frontalangrep da den tiltalte 93-åringen skulle spørres ut denne uken.) (– Husker du ikke?) (- Bare fra sommeren og til slutten av 1944 ankom 44.000 nye fanger til Stutthof.) (– Del av drapsmaskineri.) (- På spørsmål fra bistandsadvokaten til en av de fornærmede i saken, om han mener han har bidratt til holocaust, uttalte 93-åringen tirsdag: – At jeg bidro til det, det har jeg aldri tenkt, sa han ifølge Die Welt.)

(Anm: Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust. Dommeren i rettssaken mot den tidligere konsentrasjonsleirvakten Bruno Dey gikk til verbalt frontalangrep da den tiltalte 93-åringen skulle spørres ut denne uken. GRILLET AV DOMMEREN: Den 93 år gamle tiltalte Bruno Dey i retten i Hamburg sammen med sin forsvarer Stefan Waterkamp. Bruno Dey (93) nekter ikke for at han sto i vakttårnet i konsentrasjonsleiren Stutthof under andre verdenskrig, mens tusenvis av mennesker ble drept på det mest bestialske vis innenfor piggtrådgjerdene. Gang på gang har den tiltalte 93-åringen hevdet at han ikke fikk med seg de barbariske grusomhetene som fant sted i leiren han voktet. – Husker du ikke? Bare fra sommeren og til slutten av 1944 ankom 44.000 nye fanger til Stutthof. I januar kom ytterligere 10.000 personer, sa dommer Anna Meier-Göring, ifølge Bild Zeitung. – Nei, det kan jeg ikke huske, sa Bruno Dey. (…) – Del av drapsmaskineri På spørsmål fra bistandsadvokaten til en av de fornærmede i saken, om han mener han har bidratt til holocaust, uttalte 93-åringen tirsdag: – At jeg bidro til det, det har jeg aldri tenkt, sa han ifølge Die Welt. Gjennom sin tjeneste i vakttårnet i konsentrasjonsleiren Stutthof, var han imidlertid helt objektivt en del av drapsmaskineriet, ble tiltalte belært av advokaten, som representerer en av de overlevende fra Stutthof, som i dag bor i USA. (vg.no 19.12.2019).)

- Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn. En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten.

(Anm: Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn. En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten. 97-åringen fra Vikersund er en av de aller siste fangene fra konsentrasjonsleiren Stutthof, som fremdeles er i live. Dommer Anne Meier-Göring har nå besluttet at 97-åringens skriftlige vitneforklaring skal leses opp i retten 24. januar, opplyser Solbergs bistandsadvokat Patrick Lundevall-Unger overfor VG. – Han har signert med sitt navn og fangenummer. Det er veldig sterkt, sier Lundevall-Unger. Johan Solberg møter ikke selv i retten, på grunn av helsetilstanden, men representeres av bistandsadvokaten. Barna hans, Gunnar Solberg og Ingrid Hellerud, skal etter planen også være til stede. – Jeg hater nazismen, men jeg hater ingen enkeltmennesker. Jeg har aldri følt noe behov for hevn, har Johan Solberg tidligere uttalt til VG. (vg.no 11.1.2020).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre.

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Tortur og dødsstraff i Norge. (- Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge.)

(Anm: Tortur og dødsstraff i Norge. Henrettet for tyveri og mord: Siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen, for 142 år siden. Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge. (Vi.no): På verdensbasis er det fremdeles land som benytter henrettelse som straffemetode, og Kina er verstingen, ifølge Amnesty International. De vanligste måtene å henrette på, er med giftsprøyte eller elektrisk stol. (vi.no 12.10.2018).)

- Kamp mot barbari er intet landsforræderi (- «..For verden og for historien må det ikke herske tvil om at den tyske motstandsbevegelsen våget det siste spranget. Alt annet er likegyldig.») (– Generalmajor Henning von Tresckow i brev til Claus Schenk Graf von Stauffenberg noen dager før anslaget – og før hans eget selvmord.) (- Deres handlinger pekte fremover, sa Merkel, til et land der rettstilstand og humanitet var ledestjernen. Forbundsrepublikkens forfatning § 2 fastslår at menneskets verdighet er «uantastbar».) (- Minst 70.000 mentalt syke og funksjonshemmede ble gasset eller sultet i hjel.)

(Anm: Kamp mot barbari er intet landsforræderi | Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes. Det er 75 år siden 20. juli-attentatet mot Hitler. Men lærdommen er ikke begrenset til Tyskland i 1944. «..For verden og for historien må det ikke herske tvil om at den tyske motstandsbevegelsen våget det siste spranget. Alt annet er likegyldig.»– Generalmajor Henning von Tresckow i brev til Claus Schenk Graf von Stauffenberg noen dager før anslaget – og før hans eget selvmord. Den tyske nasjon har på ny konfrontert et lyspunkt i den nazistiske mørketid:  20. juli var det 75 år siden Claus Schenk Graf von Stauffenberg plasserte vesken sin med eksplosiver under eiketresbordet i stabshovedkvarteret Wolfschanze, eller «ulvehiet», for å ta livet av Adolf Hitler. Da Angela Merkel hedret de myrdede offiserene i sommer, trakk hun nettopp de lange linjene fra dette komplottet. 20. juli var et «samvittighetsopprør», sa hun. Ved minnesmerket i Bendlerblokken der oppstandsplanene for «Valkürie»-sammensvergelsen ble meislet ut, så hun 20. juli-mennene som «forbilder» for dagens Tyskland. Merkel advarte mot alle former for ekstremisme og historieløshet. Aldri før har det vært livsviktigere å støtte Europa. (…) Deres handlinger pekte fremover, sa Merkel, til et land der rettstilstand og humanitet var ledestjernen. Forbundsrepublikkens forfatning § 2 fastslår at menneskets verdighet er «uantastbar». (…) Hitler skulle drepes uansett risiko og uansett ettervirkninger. Stauffenberg enset ikke lenger sine medsammensvornes vankelmod. (…) Ikke tilfeldig er det også i Bendlerblokken de nye Bundeswehr-soldatene tas i ed. Merkel hyllet hele motstandsbevegelsen mot nazismen - fra folk som gjemte jøder til biskop Galen som protesterte mot ­Hitlers T4-massedrapsprogram. Minst 70.000 mentalt syke og funksjonshemmede ble gasset eller sultet i hjel. (aftenposten.no 24.8.2019).)

- Fascinerende beretning om masseselvmord i Tyskland i 1945. Fascinerende og foruroligende dokumentarisk beretning om masseselvmord blandt almindelige tyskere i 1945.

(Anm: Fascinerende beretning om masseselvmord i Tyskland i 1945. Fascinerende og foruroligende dokumentarisk beretning om masseselvmord blandt almindelige tyskere i 1945. Det handlede ikke kun om frygten for Den Røde Hærs hævn. HISTORIE LOV MIG, AT DU SKYDER DIG SELV. FLORIAN HUBER. Oversat til dansk af Lone Østerlind. 340 sider, 299,95 kr. Turbine. Demmin, en køn provinsby i Mecklenburg-Vorpommern, kiler sig frem som en halvø mellem floderne Peene, Trebel og Tollense. Indtil foråret 1945 havde byen, som ligger ca. to timers kørsel fra Berlin, ikke været særligt berørt af krigen. Nu afventede Demmin Den Røde Hærs ankomst fra øst. Den 30. april 1945 sprængte den stærkt svækkede tyske værnemagt broerne over de tre floder og fortsatte tilbagetoget mod vest. Byens ca. 15.000 indbyggere blev overladt til deres egen skæbne. I de følgende dage og ... (jyllands-posten.dk 19.3.2021).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (…) Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (berlingske.dk 5.12.2012).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. (- I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig.) (Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse.)

(Anm: Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. Theodor Morell var aldri langt fra sin pasient, som krevde lege-hjelp med et øyeblikks varsel. Theodor Morell ses til venstre i bildet bak Hitlers skulder. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage, får legen Theodor Morell medisinere ham med sine kjemiske miksturer. Føreren sliter blant annet med konsentrasjonsvansker og potensproblemer. I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig. (…) Theodor Morell er overveldet over å være i så fint selskap denne vårkvelden i 1936. Men vet også veldig godt at han stikker seg ut i forsamlingen. (…) Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse. «Vær sunn, og vend ryggen til alt som forgifter kroppen. Tysklands fremtid ­avhenger av vår sterke helse», messer Hitler under en av sine utallige tordentaler til folket, mens Morells sprøyte fremdeles raser i blodet. Theodor Morells mirakelkur blir snart et fast morgenrituale i Hitlers ­private gemakker på Berghof. Legen kan forlate sin suksessrike klinikk i Berlin og fra 1937 vie seg fullt og helt til den prominente pasienten. (historienet.no 6.10.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- Soldater gick på droger under andra världskriget. Under andra världskriget ryktades det om att de tyska soldaterna gick på en drog som gjorde dem orädda, energiska och outtröttliga. Forskning har visat att de brukade metamfetamin. (- Och de allierade kopierade snart tyskarnas nya strategi.)

(Anm: Soldater gick på droger under andra världskriget. Under andra världskriget ryktades det om att de tyska soldaterna gick på en drog som gjorde dem orädda, energiska och outtröttliga. Forskning har visat att de brukade metamfetamin. Och de allierade kopierade snart tyskarnas nya strategi. Droger var en del av den tekniska utvecklingen under andra världskriget. Ny forskning visade under denna tid på amfetaminets starkt stimulerande effekter. En modifierad form av amfetamin, metamfetamin, såldes fritt på den tyska marknaden under namnet Pervitin. Den tyska militären intresserade sig för preparatet och drogen visade sig hålla soldaterna mer skärpta i strid och göra dem orädda. – Nazityskland handlade om att arbeta hårt för att få ett bättre Tyskland. “Låt oss göra Nazityskland till det tredje riket.” För att uppnå det omfamnade man vetenskap och därför kom pillren, säger James Holland, brittisk historiker och författare. (svt.se 27.1.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Hva grupper gjør med individer. (- NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for.) (- Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.)

(Anm: Knut Olav Åmås. Hva grupper gjør med individer. Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...) I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer. (…) Gruppens dynamikk Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd. (…) Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt. (aftenposten.no 23.7.2010).)

- Lurt av champagne-produsentene. Da de tyske nazistene okkuperte Champagne i Frankrike, opprettet vinprodusentene i distriktet en egen organisasjon, for å stå imot tyskernes krav. (- Adolf Hitler drakk angivelig ikke alkohol, men han var likevel en ivrig samler, og Eva Braun skal ifølge den amerikanske kokebokforfatteren Laura Shapiro, ha hatt en diett som nesten utelukkende besto av nettopp denne boblende drikken.)

(Anm: Lurt av champagne-produsentene. Da de tyske nazistene okkuperte Champagne i Frankrike, opprettet vinprodusentene i distriktet en egen organisasjon, for å stå imot tyskernes krav. SAMLERE: Adolf Hitler, Joseph Goebbels og Hermann Göring var ivrige vinsamlere. Da tyskerne invaderte Frankrike under andre verdenskrig - og forlanget vin fra de verdenskjente vinprodusentene - møtte de på motstand. Samlere Adolf Hitler drakk angivelig ikke alkohol, men han var likevel en ivrig samler, og Eva Braun skal ifølge den amerikanske kokebokforfatteren Laura Shapiro, ha hatt en diett som nesten utelukkende besto av nettopp denne boblende drikken. Også Hitlers oppnevnte etterfølger, Hermann Göring, samt hans propagandaminister, Joseph Goebbels, var ivrige vinsamlere. Men disse personene var langt fra de eneste nazistene som satte pris på de edle dråpene fra det kjente, franske vindistriktet Champagne. (dagbladet.no 22.8.2019).)

- «Nazi-kronprinsessen»: - Hitler ville ha meg skutt. (- Adolf Hitler var min fadder. I slutten av april 1945 ga han ordre om at SS skulle skyte meg og mindre foreldre.)

(Anm: «Nazi-kronprinsessen»: - Hitler ville ha meg skutt. Edda Göring var hele Tysklands prinsesse, og hadde Adolf Hitler som fadder. (…) - Adolf Hitler var min fadder. I slutten av april 1945 ga han ordre om at SS skulle skyte meg og mindre foreldre. Tenk på det, min egen fadder ville myrde meg, sa Edda Göring til den svenske journalisten Björn Fondander, som i 1986 ble sluppet innenfor for å gjøre et intervju til svensk tv. Det skulle bli den eneste gangen Edda Göring lot seg filme og fotografere, og hvor hun svarte inngående på mer eller mindre personlige spørsmål. (dagbladet.no 25.6.2019).)

- Anmeldelse: Éric Vuillard - «Dagsordenen». Burde skremme vettet av oss. (- Concourt-vinnende essay om Nazi-Tysklands framvekst med uhyggelige paralleller til i dag.) (- 20. februar 1933 samles de tjuefire mektigste tyske industrilederne i et møte med Hermann Göring og Adolf Hitler.) (- Der blir de lovet at med nasjonalsosialismen vil det bli slutt på brysomme fagforeninger og svake demokratiske regimer.)

(Anm: Anmeldelse: Éric Vuillard - «Dagsordenen». Burde skremme vettet av oss. Concourt-vinnende essay om Nazi-Tysklands framvekst med uhyggelige paralleller til i dag. SKREMMENDE: Éric Vuillard viser hvordan hvordan Nazi-Tysklands ledere ble hjulpet fram av forretningsfolk. «Vi faller aldri to ganger i den samme avgrunnen. Men vi faller alltid på den samme måten», fastslår den franske filmskaperen Éric Vuillard i den litterære satiren «Dagsordenen». Der viser han hvordan Nazi-Tysklands løgnaktige og vulgære ledere ble hjulpet fram av pengegriske kapitalister og et feigt og servilt Europa. Den knappe Concourt-vinnende essayistiske fortellingen har skremmende paralleller til i dag. 20. februar 1933 samles de tjuefire mektigste tyske industrilederne i et møte med Hermann Göring og Adolf Hitler. Der blir de lovet at med nasjonalsosialismen vil det bli slutt på brysomme fagforeninger og svake demokratiske regimer. De gamle industrilederne nikker andektig og bifallende. De legger millioner av mark på bordet. Det viser seg å være en god investering. De tjener formuer på krigen, ikke minst på grunn av billig arbeidskraft hentet fra konsentrasjonsleirene. Etter krigen mottar følere av dem den tyske Forbundsrepublikkens fortjenestemedalje. (dagbladet.no 16.7.2019).)

- Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker. (Concentration camps as metaphor in Scandinavian picturebooks.) Denne artikkelen analyserer bruken av konsentrasjonsleirer som visuelle metaforer i den danske bildeboken Lejren av Oskar K. og Dorte Karrebæk og den norske grafiske romanen Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger.

(Anm: Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker. (Concentration camps as metaphor in Scandinavian picturebooks.) Denne artikkelen analyserer bruken av konsentrasjonsleirer som visuelle metaforer i den danske bildeboken Lejren av Oskar K. og Dorte Karrebæk og den norske grafiske romanen Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger. Resepsjonen har problematisert måten barndom representeres på og satt spørsmålstegn ved hvorvidt bøkene er egnet for barnelesere. Det som ikke er blitt diskutert, er etiske og politiske aspekter knyttet til bruken av konsentrasjonsleir som metafor. Denne artikkelen utforsker de estetiske valgene som er blitt tatt, og den meningsproduserende effekten metaforbruken har. Ved hjelp av film- og bildeteori leser jeg bildene som del av en visuell kultur og innenfor en historisk og politisk kontekst. Målet er å diskutere de etiske, politiske og estetiske implikasjonene bruken av konsentrasjonsleir som metafor har i bøkene. Barnelitterært forskningstidsskrift 01 / 2019 (Volum 10).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Langvarig opioidbruk hos pasienter som lider av respiratoriske sykdommer. (- 80 % av heroinbrukerne i USA er antatt å ha en historie med misbruk av reseptbelagte opioider som oksykodon (oxycodone).) (- I 2017 døde nesten 20 000 amerikanere som følge av overdosering av slike legemidler.)

(Anm: Long-term opioid use among respiratory patients. In August, 2017, the Trump administration's commission on the opioid crisis in the USA delivered its interim report. The report included some stern words for the medical profession::“Since 1999, the number of opioid overdoses in America have quadrupled”, noted the authors. (…) 80% of heroin users in the USA are thought to have a history of misusing prescription opioids such as oxycodone. In 2015, 2 million Americans were estimated to have opioid use disorders stemming from prescription opioids. In 2017, almost 20 000 Americans died as a result of overdosing on such drugs. The Lancet Respiratory Medicine 2018;6(11):P817 (November 01, 2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Alarmerende link funnet mellom dødsfall grunnet opioidoverdoser og legemiddelindustriens (Big Pharma) gaver til leger.

(Anm: Disturbing Link Found Between Opioid Overdose Deaths And Big Pharma Gifts to Doctors. It's long been known that drug company payments to doctors influence how many opioid prescriptions they write. But a study released Friday offers the first suggestion they also may be linked to overdose tolls in their communities. Aggressive marketing of prescription narcotics over the past 20 years has been widely blamed for the staggering death toll of the opioid epidemic. But scant research supported that contention. The new study, published in JAMA Network Open, shows that counties receiving such payments later experience higher overdose death rates - even when researchers controlled for many other possible influences. The study did not prove a cause-and-effect relationship; the link between the two is an association. The study also suggests that consistent, trust-building visits - such as periodic lunches sponsored by drug sales reps - do more to promote prescribing of a company's drugs than high-dollar payments to physicians. "What seems to matter most wasn't the amount of money doctors were paid, it was the number of times they were paid," said Magdalena Cerdá, an associate professor of population health and director of the Center for Opioid Epidemiology and Policy at the NYU School of Medicine. Michael Barnett, an assistant professor of health policy and management at the Harvard T.H. Chan School of Public Health, who has studied the role of physicians in the opioid epidemic, called the findings "deeply concerning for the raging [opioid] crisis that we're all quite aware of." (sciencealert.com 21.1.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. (- I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte.) (- Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar.) (-Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt.) (- Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det.)

(Anm: Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. I en ytring i Tidsskriftet i anledning av at Hedmark Høyre i 2009 hadde foreslått å legalisere aktiv dødshjelp (eutanasi), skriver biskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig: «Uhyrlighetene ble også forsøkt innført i Norge ved opprettelsen av Quisling-regimets nye helseavdeling i 1941, hvor man i Hoche og Bindings ånd søkte «avlivning av uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse»» (1). Er biskopens påstand helt korrekt? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1761 – 3 (20.10.2015).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

- Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord.

(Anm: Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord. Av rundt 55.000 vakter som jobbet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, var omlag 3.700 kvinner. De flørtet med SS-soldater, hadde på seg rosa undertøy og drev egen frisørsalong. Men bak den rosa skyen var de kvinnelige vaktene noen av de ondeste. Del 2: Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. Nazi-kvinnene har ikke blitt like mye omtalt om mennene, selv om historiene viser at de var minst like brutale. De sparket, pisket, bestemte hvilke barn som skulle dø først, og pinte fanger til døde. Mange ble også seksuelt tilfredsstilt av å se uskyldige mennesker lide. Her er historiene om kvinnene som elsket å torturere, pine og drepe for Hitler. Ilse Koch. Ilse Koch var en av de mest beryktede vaktene på Buchenwald konsentrasjonsleir. Hun var kjent for å ha en grusom og sadistisk oppførsel, som de innsatte fryktet daglig. En av hennes skremmemetoder var at hun red gjennom leiren på den sorte hesten sin, for så å piske de som ga henne oppmerksomhet. Men dette var ikke det eneste grufulle hun gjorde. Det gikk rykter om at Koch hadde en grusom hobby: Hun skal ha laget lamper og hansker av huden til de innsatte. Fangene ble angivelig flådd, og hun likte særlig de med flotte tatoveringer. Ifølge Side3 skal hun også ha ydmyket og undertrykt fangene ved å tvinge dem til å ha sex med hverandre. I 1936 giftet hun seg med leirkommandanten av Buchenwald, Karl Otto Koch. Sammen fikk de en sønn, som skal ha begått selvmord like etter krigen. Det ryktes også at ekteparet dekorerte middagsbordet med hodeskallene fra de drepte fangene. Etter andre verdenskrig valgte mange SS-soldater og vakter å leve i skjul. Den forhatte kvinnen var ikke en av dem. Koch levde et normalt liv fram til i 1947, da hun ble arrestert for krigsforbrytelsene sine. Hun ble stilt for retten, hvor hun ble funnet skyldig i mord og dømt til livstid fengsel. I retten ble det derimot ikke funnet noen bevist for at Kochs lamper faktisk var laget av menneskehud. I boka «Lucius D. Clay, an American Life» hevder forfatter Jean Edward Smith at lampene derimot besto av geiteskinn.
I Aichach fengsel ble Koch gravid og fødte sønnen, Uwe, som umiddelbart ble tatt fra henne. Da han som 19-åring fant ut hvem moren hans egentlig var, begynte han å besøke den dømte krigsforbryteren i fengsel. Koch begikk selvmord i 1967. Hun var da 60 år gammel. (sol.no 4.3.2016).)

- Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. (- Ved krigens slutt ble noen av krigsforbryterne stilt ansvarlig for sine handlinger, men mange ble aldri tatt.) (- Helt siden krigens slutt jaktet Holocaust-overlevende Simon Wiesenthal på de gjenlevende naziforbryterne.)

(Anm: Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. Nå begynner tiden å renne ut. Omlag seks millioner uskyldige mennesker mistet livet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. De som ikke ble drept med det samme, ble gjerne sultet, torturert, utsatt for medisinske eksperimenter eller mishandlet. Ved krigens slutt ble noen av krigsforbryterne stilt ansvarlig for sine handlinger, men mange ble aldri tatt.  Flere flyktet til andre land hvor noen av dem fortsatt lever den dag i dag. De bosatte seg i vanlige nabolag blant vanlige mennesker, stiftet familie og skaffet seg vanlige jobber. I stor kontrast til tiden blant gasskamre og døde kropper, fortsatte de et tilsynelatende normalt liv. Og det er akkurat disse nazijegerne har viet livene sine til å finne. (…) Helt siden krigens slutt jaktet Holocaust-overlevende Simon Wiesenthal på de gjenlevende naziforbryterne. - Jeg vil at folk skal vite at nazistene ikke kunne drepe millioner av mennesker og komme unna med det, har den profilerte nazijegeren uttalt. Han er ansvarlig for å ha fanget flere profilerte nazister. Etter å ha sporet opp «det tredje rikets sjefsbøddel», Adolf Eichmann, fikk Wiesenthal blod på tann og fortsatte jakten. Han sporet blant annet opp Gestapo-offiseren Karl Silberbauer, som var ansvarlig for arrestasjonen av Anne Frank, Franz Stangl og ni andre beryktede SS-offiserer. (sol.no 4.3.2016).)

- Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. (- I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte.)

(Anm: Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1761 – 3 (20.10.2015).)

- Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord.

(Anm: Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord. Av rundt 55.000 vakter som jobbet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, var omlag 3.700 kvinner. De flørtet med SS-soldater, hadde på seg rosa undertøy og drev egen frisørsalong. Men bak den rosa skyen var de kvinnelige vaktene noen av de ondeste. (sol.no 4.3.2016).)

- Anmeldelse: Eddy de Wind, «Endestasjon Auschwitz». Ba Josef Mengele om hjelp til kona. Psykiater Eddy de Wind står bak en unik øyevitneskildring fra Auschwitz.

(Anm: Anmeldelse: Eddy de Wind, «Endestasjon Auschwitz». Ba Josef Mengele om hjelp til kona. Psykiater Eddy de Wind står bak en unik øyevitneskildring fra Auschwitz. Der forteller han blant annet om en helt spesiell hendelse med den beryktede NS-legen Josef Mengele. INNESPERRET: Jødiske fanger i Auschwitz, hvor den nederlanske psykiateren Eddy de Wind og kona Friedel kjempet for å holde seg i live. Mandag 27. januar vil markeringer verden over minne oss på at det er 75 år siden Den røde armé frigjorde Auschwitz, konsentrasjonsleiren utenfor Krakow i Polen, midt i EU. Samtidig, det er egentlig 75 år for sent, utgis i Norge og en rekke andre land denne eneste kjente øyenvitneskildring som ble skrevet av en leirfange der og da mens krigen raste. «Endestasjon Auschwitz» av den nederlandske psykiater Eddy (Eliazar) de Wind er dermed et bemerkelsesverdig historisk dokument. Ja, mere enn det, boken er også et litterært verk, skrevet med harmdirrende realisme og poetisk prosa: (...) (dagbladet.no 26.1.2020).)

(Anm: Edith (90) satt i Auschwitz: Ble utsatt for dr. Mengeles eksperimenter (nrk.no 26.1.2020).)

- Eddy de Wind: Sønn av overlevende: - Auschwitz var som et spøkelse i hjemmet vårt. (- KK møtte sønnen Melcher 75 år etter frigjøringen av Auschwitz.)

(Anm: Eddy de Wind: Sønn av overlevende: - Auschwitz var som et spøkelse i hjemmet vårt. Eddy de Wind er en av få som har skrevet bok fra innsiden av dødsleiren. KK møtte sønnen Melcher 75 år etter frigjøringen av Auschwitz. - Nå skal jeg fortelle deg en historie jeg aldri før har fortalt til noen. 58 år gamle Melcher de Wind lener seg fremover mens han kremter, og holder blikket. Det går fire lange sekunder før han igjen åpner munnen og engelske ord, med nederlandsk aksent, kommer ut. Det er tydelig at historien han nå skal formidle, er en historie som har satt sine spor. (dagbladet.no 27.1.2020).)

- Bokset for å overleve Auschwitz. Teddy Pietrzykowski veide 40 kilo og ble tvunget til boksekamper mot medfanger og SS-vakter i Auschwitz. Bare én endte med tap.

(Anm: Bokset for å overleve Auschwitz. Teddy Pietrzykowski veide 40 kilo og ble tvunget til boksekamper mot medfanger og SS-vakter i Auschwitz. Bare én endte med tap. (…) Pietrzykowski var fanget i konsentrasjonsleirer gjennom hele andre verdenskrig. Hans kamp for å overleve ble i bokseringen – mot medfanger og SS-vakter. For hver seier fikk han et stykke brød han kunne styrke seg på før neste kamp. Men isteden for å sikre maten til seg selv, delte han premien med de svakeste. (vg.no 23.2.2020).)

- Barna blir brukt som våpen av psykopaten. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat men å forlate en.

(Anm: Barna blir brukt som våpen av psykopaten. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat men å forlate en. Har du i tillegg barn med psykopaten er det ingen ende på elendigheten. Psykopaten skyr ingen midler og bruker alle tilgjengelige våpen for å ramme deg. For psykopaten er barna kun et verktøy. Hva gjør det med et barn som er tvunget til å vokse opp med en psykopat? Hvor skadet blir barnet? Begrepet «grooming» er vanligvis forbundet med seksuelle overgrep der overgriperen får barnet til å føle seg spesiell før overgrep tar til, for å minske sjansene for at barnet skal avsløre deres «spesielle hemmelighet». (psykopaten.org 23.4.2015).)

(Anm: Psykopaten bruker barna som våpen (psykopaten.org 24.10.2014).)

- Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (- Ikke imøtegå enhver uriktig påstand.)

(Anm: Slik kan du vinne en rettssak mot en psykopat. (…) Ikke imøtegå enhver uriktig påstand Ikke imøtegå enhver uriktig påstand fra psykopaten med full argumentasjon og bevis, selv om alle uriktige påstander må bestrides. Akkurat som psykopaten fremsatte den uriktige påstanden uten bevis, er det nok for deg å tilbakevise påstanden uten særlig argumentasjon eller bevis. Ikke føl deg underlegen psykopaten gjennom å føle at du må forklare deg eller stå til rette for absurde påstander. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Hva gjør en psykopat når de avsløres? Dette er hva du kan forvente å se. (- Det å avsløre en narsissistisk eller antisosial psykopat er overhodet ingen hyggelig opplevelse.) (- De vil gjøre alt som er nødvendig for å opprettholde deres image og falske identitet som de har opprettet.) (- I motsetning til andre mennesker har de ikke begrensninger eller grenser for hvor langt de vil gå, noe som kan gjøre dem farlige med større risiko for oppfordring til vold.)

(Anm: What Does a Psychopath Do When They Are Found Out? Here’s What You Can Expect To See. Exposing Someone Who Is A Narcissistic or Antisocial Psychopath is Not A Pleasant Experience At All. Whether you know it or not, you’ve stepped into a huge trap. Unfortunately for you, this disordered individual will know exactly how to respond — and they will likely do so in a calm and collected fashion. They will do whatever is necessary to maintain their image and false identity they’ve created. Unlike other people, they do not have limitations or boundaries to what lengths they will go, which can make them dangerous and at higher risk for incitement of violence. Here are the primary ways a psychopathic individual will counter you when faced with questioning or if you’ve attempted to expose their identity as it relates to the characteristics of their disorder. (medium.com 25.11.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Psykopaten stjeler mitt barn. (- Psykopaten kan ikke defineres som mennesker.) (- De er så farlige og skadelige at de er et samfunnsproblem som ikke skulle ha blitt så tabubelagt som de er.)

(Anm: Psykopaten stjeler mitt barn. Før hun skrev denne historien, tenkte hun på et sitat av selveste Bob Marley; You never know how strong you are, until being strong is your only choice. For det er det man må være i en relasjon med en psykopat. Sterk. Så inn i helvete, hinsides, jævlig sterk, mener hun. LESERHISTORIE: Jeg har lest om flere tilfeller der folk har bukket under. I verste tilfeller ved selvmordsforsøk. Når et annet individ får deg dit, så er det snakk om satan selv. Jeg har ingen bedre beskrivelse av disse livsfarlige skapningene. Ja nettopp. Skapninger. Psykopaten kan ikke defineres som mennesker De er så farlige og skadelige at de er et samfunnsproblem som ikke skulle ha blitt så tabubelagt som de er. På lik linje som det fortsatt er tabubelagt å si man sliter psykisk. Eller har fødselsdepresjon. Sistnevnte to tema blir i det minste nevnt i en viss grad i media og i offentligheten. Men ikke psykopatene. De blir ikke snakket om. Og ei heller de mange stille ofre. Ofre som sitter igjen med et ødelagt liv, ødelagt selvbilde og psyke. DE er det ikke snakk om. (psykopaten.no 30.1.2020).)

- Finn Skårderud om psykopater: - Mangel på empati er kanskje det farligste av alt. (- Og F for Feil Folk.) (- Noens skamløse adferd kan føre til at det er de påskammete som skammer seg.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor. Finn Skårderud om psykopater: - Mangel på empati er kanskje det farligste av alt. – I den første sesongen ble Nicole Kidmans karakter Celeste plutselig enke. Ute er det sol. Jeg insisterer på å være inne. Jeg ser på TV. Nicole Kidman strever med seg selv og svigermor Meryl Streep. Hvilket drama. Og hvilke lærestykker. Vi lærer ikke minst om hvor farlig det er å leve i psykopatiens nærmiljøer. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gangen kommet til bokstaven F. Det er F for Forvirring og for Følelser på avveie. Og F for Feil Folk. Noens skamløse adferd kan føre til at det er de påskammete som skammer seg. Det psykopatiske er høy ekspertise i å få andre til å tvile på seg selv. Hva er det med meg? Siden du behandler meg uverdig, må jeg være lite verdt. (aftenposten.no 19.7.2019).)

- Fargenes betydning: Derfor var naziskjortene brune. Sosialister er røde, konservative blå. Men hvorfor? (- Brunt brukes stadig for å betegne partier farlig langt ut på høyrefløyen.)

(Anm: Fargenes betydning: Derfor var naziskjortene brune. Sosialister er røde, konservative blå. Men hvorfor? Og hvordan har det seg at Hitlers pøbler var brunskjorter, mens Mussolinis fascister gikk i sort? (…) Svart Italias fascistiske bevegelse på 20-tallet ble kalt «svartskjorter» (Camicie nere). Svart ble valgt som en tributt til Italias kongelige elitestyrker, stormtroppene Arditi (de modige) under første verdenskrig. (…) Brun Adolf Hitlers fryktede SA-stormtropper (Sturmabteilung) gikk i brune skjorter – på tross av at Hitler visstnok ikke likte brunt, ifølge Hitlers interiørarkitekt Gerdy Troost. Grunnen var tilfeldig: Et stort lager av brune militærskjorter var på billigsalg, egentlig tiltenkt de tyske troppene i Tysk Øst-Afrika, som besto av dagens Rwanda, Burundi og deler av Tanzania. Dermed ble brunt nazistenes første fargekjennetegn. Siden kom svart til, som fargen til Hitlers livgarde, Schutzstaffel (SS). Brunt brukes stadig for å betegne partier farlig langt ut på høyrefløyen. (vg.no 16.8.2019).)

- GJORDE HONNØR TIL HAKEKORSFLAGGET: Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland. Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om. (– Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten. Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941.)

(Anm: GJORDE HONNØR TIL HAKEKORSFLAGGET: Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland. Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om. FEIRET SEIEREN: Den tyske generalen Heinz Guderian og den sovjetiske brigadesjefen Semyon Krivoshein under en felles tysk-sovjetisk seiersparade i Brest 23. september 1939. – Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten. Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941. Professoren som er beskrevet som «Norges fremste ekspert på totalitære regimer og tankegods i det 20. århundret», er ikke den eneste som stiller seg kritisk til hvordan Russland har skrevet om historien. (…) Kan bøtelegges I historiebøkene som brukes i russiske skoler, stilles det ikke spørsmål om landets rolle i andre verdenskrig fra 1939 til 1940. Russere risikerer dessuten å bøtelegges dersom de deler innhold på sosiale medier som hevder at Sovjetunionen og nazi-Tyskland samarbeidet om å invadere Polen i 1939. Det er ikke lett å finne russere som vil snakke om at det er 80 år siden den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten ble undertegnet, melder Radio Free Europe. (tv2.no 25.8.2019).)

- En 92 år gammel tidligere SS-soldat må møte i retten i Tyskland, tiltalt for medvirkning til 5.230 drap.

(Anm: En 92 år gammel tidligere SS-soldat må møte i retten i Tyskland, tiltalt for medvirkning til 5.230 drap. Tysk påtalemyndighet opplyste torsdag at 92-åringen, som tyske medier har identifisert som Bruno Dey, er funnet ved god nok helse til å kunne møte i retten. Rettssaken åpner i oktober, og rettsmøtene vil bli begrenset til to timer daglig på grunn av den tiltales høye alder. (nettavisen.no 8.8.2019).)

- 92-årig er tiltalt for at have været vagt i nazistisk dødslejr. (- Han var et "tandhjul" i nazisternes dødsmaskine, lyder anklage mod tidligere SS-vagt i koncentrationslejr.) (- Trods den tiltaltes høje alder vil sagen mod ham blive ført ved en ungdomsdomstol, fordi han var 17 år, da han begyndte som vagt i Stutthof. )

(Anm: 92-årig er tiltalt for at have været vagt i nazistisk dødslejr. Han var et "tandhjul" i nazisternes dødsmaskine, lyder anklage mod tidligere SS-vagt i koncentrationslejr. En 92-årig tysker er torsdag blevet tiltalt for at have været vagt i en af nazisternes dødslejre under Anden Verdenskrig og dermed medvirket til drabet på 5.230 personer. Beskyldningerne mod den tiltalte vedrører grusomheder begået i koncentrationslejren Stutthof, som dengang lå nær Danzig, det nuværende Gdansk i Polen. Avisen Die Welt identificerer manden som Bruno Dey fra Hamburg. Fra august 1944 til april 1945 arbejdede han som SS-vagt i lejren. 65.000 af de 110.000 fanger i lejren mistede livet. Trods den tiltaltes høje alder vil sagen mod ham blive ført ved en ungdomsdomstol, fordi han var 17 år, da han begyndte som vagt i Stutthof. Men sin unge alder til trods så var han ifølge anklagemyndigheden i Hamburg "et tandhjul i nazisterne drabsmaskine". (jyllands-posten.dk 19.4.2019).)

- På psykopaten.info leser vi mest om psykopaten som mann. (- Mange protesterer og sier at det finnes like mange kvinnelige psykopater der ute. Gjør det?) (- Hverdagens psykopater – mennesker der skader andre.)

(Anm: På psykopaten.info leser vi mest om psykopaten som mann. Mange protesterer og sier at det finnes like mange kvinnelige psykopater der ute. Gjør det? Hvorfor er det slik at 85 % av de som kommenterer og deler sine historier er kvinner? Er det fordi det er enda vanskeligere å fremstå som offer for en psykopat når man er mann? Eller er det slik at psykopater fremstår på ulik måte om de er kvinne eller mann? (…) Den danske psykiater Henrik Day har skrevet boken ”Hverdagens psykopater – mennesker der skader andre”. Der hevder han at det finnes kanskje tre ganger så mange menn som kvinner som er det vi kaller “fullblods” psykopater. Nettopp fordi hun er mer sjelden får hun kanskje mer spillerom enn den mannlige utgaven. (…) Han beskriver den kvinnelige psykopaten i forskjellige roller. Her er en kortversjon og noen tegn du kanskje kjenner igjen? (...) (psykopaten.info 24.2.2019).)

(Anm: Når du vet du har truffet en psykopat (psykopaten.info 7.5.2016).)

(Anm: Hverdagens psykopater av Henrik Day Poulsen. HEFTET, Dansk, 2014 (adlibris.com) (saxo.com).)

- Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent.

(Anm: Sjubarnsmoren har «sterke psykopatiske trekk» - mindre enn én prosent har det samme. Den dobbeltdrapstiltalte kvinnen fra Kristiansand har fått flere diagnoser. En av dem er svært sjelden i befolkningen. (…) Denne forklaringen har ført til at enkelte av områdene i den rettspsykiatriske erklæringen er styrket, konkluderte sakkyndig psykolog Knut Dalen torsdag. Sjubarnsmoren har ifølge erklæringen trekk som samsvarer med følgende diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Dyssosial personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har også sterke psykopatiske trekk, kommer det fram i rapporten. – Alvorlig diagnose Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent. Psykopatiske trekk (…) (nrk.no 25.5.2019).)

- Dyssosial personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva er dyssosial personlighetsforstyrrelse? Et menneskes personlighetsstruktur er vedvarende mønstre for tanke- og følelsesliv, behovstilfredsstillelse og forhold til andre mennesker. Noen menneskers personlighetsstruktur passer dårlig til den kulturen de lever i. Det kan føre til en personlighetsforstyrrelse preget av dårlige forhold til andre og vanskeligheter med å skjøtte en jobb. (felleskatalogen.no).)

- Narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSMunder betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde. (no.wikipedia.org).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. (- Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret.) (- Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”.)

(Anm: Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret. Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”. Prosessen ender med at offeret sitter igjen med følelser og egenskaper som egentlig tilhører psykopaten, som skam, skyld, anger og ikke minst opplevelsen av å miste forstanden. Er det ikke utrolig at det er psykopaten som med rette bør føle disse tingene, men det er offeret som ender opp med å oppleve dem? Når psykopaten har klart å lesse av seg all denne lasten på offeret, så går han/hun bekymringsfri videre, mens offeret blir overlatt til seg selv og den tunge og lange jobben med å løse opp flokene i garnnnøstet. (aftenposten.no 31.1.2016).)

- Har vi da ingenting lært? Jødehadet er på fremmarch igjen. Antisemitismen marcherer igen i Europa. (- Har vi da ingenting lært?)

(Anm: Har vi da ingenting lært? Jødehadet er på fremmarch igjen. Antisemitismen marcherer igen i Europa. Det ligger tungt med analysen af årsagerne. Og politikerne må tænke sig bedre om, hvad de bidrager til. Det hedder sig gerne, at vi skal kende historien for at lære af den. Men man kan have sine tvivl om, hvor nidkært dette gode princip efterleves i praksis, når det i disse år uden brug af lup kan konstateres, at antisemitismen igen er på fremmarch i dét Europa, der også lagde jord til Holocaust, massedrabet på seks millioner jøder under Anden Verdenskrig. Det er rent ud skræmmende, hvad der efterhånden dagligt ruller ind af meldinger om overgreb, angreb, drab og chikane mod helt almindelige mennesker med jødisk baggrund fra alle dele af Europa. Har vi da ingenting lært? (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om.

(Anm: Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om. | Ingeborg Senneset, journalist. Men det er urimelig om den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. Politikere og religiøse ledere må være tydelige, ikke unnvikende. Antisemittisme er mer enn anti-jødedom. Det er anti-demokrati, skriver Ingeborg Senneset. Bildet er tatt i anledning søndagens seminar i synagogen i Oslo. (…) Ikke blir sagt eller ikke hørt Forstander Ervin Kohn advarte i en kronikk i Aftenposten mot at antisemittisme gjør samfunnet «sykt». Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot «smittekilden». Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres. Ifølge Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter er det mer fordommer mot jøder blant muslimer enn i befolkningen generelt. Men det er urimelig å forvente at den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. (…) Erna Solberg kunne gjort det i anledning novemberpogromene, eller Krystallnatten. Dessverre lot statsministeren sin sjanse gå fra seg. Hennes appell var korrekt og velskrevet, men uten å nevne muslimer. Talen, som ellers er god, svekkes av det som ikke blir sagt. Imam dr. Faruk Terzic derimot, uttalte seg samme dag tydelig og uttrykte medfølelse og undring over ondskapen utøvd mot jøder i historien og i dag. Problemet med hans uttalelser var ikke hva som ble sagt, men at det så knapt ble hørt. (aftenposten.no 13.11.2019).)

- Svart antisemittisme. (- Afroamerikanere har hatt klart mer negative holdninger til jøder enn USAs befolkning totalt de siste tiårene.) (- Alt tyder på at begge angrepene i desember var motivert av antisemittisk hat, og de tre gjerningspersonene var afroamerikanere.)

(Anm: Svart antisemittisme | Torkel Brekke, professor, Oslo Met og C-REX - Senter for ekstremismeforskning. Afroamerikanere har hatt klart mer negative holdninger til jøder enn USAs befolkning totalt de siste tiårene. 28. desember 2019 ble fem medlemmer av den ortodokse jødiske menigheten i Monsey, New York stukket ned mens de feiret hanukka i boligen til rabbi Chaim Rottenberg (t.v.). Gjerningsmannen var afroamerikaner. 2019 fikk en fryktelig avslutning for jøder i USA. 10. desember ble seks personer drept i et terrorangrep på et jødisk supermarked i Jersey City. Blant de drepte var de to gjerningspersonene og en lokal politimann. 28. desember ble fem jøder skadet av en angriper med machete mens de feiret den jødiske høytiden hanukka hjemme hos en rabbiner i byen Monsey i New York. Gjerningsmannen forsøkte deretter å ta seg inn i en synagoge like ved for å fortsette angrepet, men han mislyktes og flyktet i stedet til Harlem, hvor han raskt ble arrestert. Alt tyder på at begge angrepene i desember var motivert av antisemittisk hat, og de tre gjerningspersonene var afroamerikanere. (aftenposten.no 4.1.2020).)

- Sjokkert etter kalott-advarsel: - Jøder er ikke trygge på tysk jord. (– Jeg kan ikke anbefale jøder at de bruker kippa (en kalott jødiske menn bruker, journ. anm) til alle tider og steder i Tyskland, sa Klein, ifølge AP.)

(Anm: Sjokkert etter kalott-advarsel: - Jøder er ikke trygge på tysk jord. Den tyske regjeringens kommisær mot antisemittisme advarer jøder mot å bruke kalott overalt i landet. Israels president sier han er «sjokkert» over uttalelsen. Felix Klein, som fungerer som den tyske regjeringens første «spesialutsending» for å motarbeide antisemittisme, skapte lørdag kraftige reaksjoner da han kom med denne uttalelsen: – Jeg kan ikke anbefale jøder at de bruker kippa (en kalott jødiske menn bruker, journ. anm) til alle tider og steder i Tyskland, sa Klein, ifølge AP. Israels president, Reuven Rivlin, reagerte sterkt på uttalelsen: – Uttalelsen til den tyske regjeringens kommisær mot antisemittisme sjokkerte meg dypt. Vi kommer aldri til å underkaste oss, senke blikket vårt og kommer aldri til å reagere på antisemittisme ved å akseptere nederlag - og forventer og krever at våre allierte reagerer på samme måte, sier Rivling, og legger til: – Denne kapitulasjonen viser igjen at jøder ikke er trygge på tysk jord, sier han, ifølge Haaretz. (vg.no 26.5.2019).)

- Labour rystet av antisemittisme-beskyldninger. Det britiske arbeiderpartiet, Labour, er i sjokk etter at en BBC-dokumenter avdekker antisemittisme og rasistiske holdninger blant medlemmene.

(Anm: Labour rystet av antisemittisme-beskyldninger. Det britiske arbeiderpartiet, Labour, er i sjokk etter at en BBC-dokumenter avdekker antisemittisme og rasistiske holdninger blant medlemmene. I BBC-dokumentaren kommer tidligere ansatte i partiet med påstander om at de opplevde antisemittiske uttalelser og holdninger blant flere av de sentrale partimedlemmene.
Dette kommer mindre enn et år etter at partileder Jeremy Corbyn innrømmet at partiet hadde et problem og lovet å rydde opp. (nrk.no 12.7.2019).)

- Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. (- I Frankrike får datteren gasskammer-trusler. Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden.)

(Anm: Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. Olivier Feldman mistet hele bestefarens familie under holocaust. I Frankrike får datteren gasskammer-trusler. Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. Gamle konspirasjonsteorier er vekket til live mens den sosiale uroen vokser: Over halvparten av de gule vestene tror at eliten forsøker å erstatte dem med innvandrere. Nesten halvparten tror på en global «sionistisk» konspirasjon. De siste årene har en økning i antisemittisk hatkriminalitet ofte kunne spores til den arabisk-israelske konflikten. Denne gang er det ikke noe i Midtøsten alene som skulle tilsi en økning på 74 prosent i hatkriminalitet mot jøder. Derfor klør eksperter seg i hodet: Hvorfor kommer denne økningen nå? (aftenposten.no 2.6.2019).)

- Tyskere flest kjente til jødeutryddelsene. (- En nylig offentliggjort dagbok viser at beretninger om jødeutryddelsen under andre verdenskrig nådde selv helt vanlige tyskere.)

(Anm: Tyskere flest kjente til jødeutryddelsene. En nylig offentliggjort dagbok viser at beretninger om jødeutryddelsen under andre verdenskrig nådde selv helt vanlige tyskere. (historie.no 23.2.2012).)

- Han rømde frå nazistane – no støttar han boka til Marte Michelet.) (– Stilt spørsmål vi ikkje har våga.)

(Anm: Han rømde frå nazistane – no støttar han boka til Marte Michelet. Jødiske Leif Arild Levin var sju år då familien rømde frå nazistane. No kjem han med støtte til Marte Michelet si omdiskuterte bok. (…) – Stilt spørsmål vi ikkje har våga Han får støtte av Ervin Kohn, som er forstander i Det Mosaiske Trossamfund. – Det er ei takksemd, for ho har stilt spørsmål vi ikkje har våga å stille, seier han. (nrk.no 15.12.2020).)

- Vi har avdekket store mangler i Michelets bok fordi den har store mangler.

(Anm: Elise Barring Berggren Historiker - Bjarte Bruland Historiker - Mats Tangestuen Historiker. Vi har avdekket store mangler i Michelets bok fordi den har store mangler. Vår gjennomgang viser problemer ved «Hva visste hjemmefronten?». Søbye anser ikke dette som en svakhet ved Michelets bok, men ved vår. (…) Søbye bruker deler av boken til å komme med sine egne selvstendige analyser av antisemittiske holdninger, fluktapparatet og varsling. Selv om Søbye ikke alltid er kommet til samme konklusjon som oss, er flere av analysene hans både interessante og velbegrunnede. I slike sekvenser er Hva vet historikerne? et nyttig bidrag til den faglige debatten. (aftenposten.no 3.6.2021).)

- Ny bok tar Marte Michelet i forsvar: Kaller kritikken naiv.

(Anm: Ny bok tar Marte Michelet i forsvar: Kaller kritikken naiv. Marte Michelets kritikere har vært altfor opptatt av detaljene og sett for lite på de store linjene, mener forfatteren av en ny bok som tar Michelet i forsvar. Debatten om nordmenns rolle i deportasjonen av jødene under andre verdenskrig fortsetter. Fredag kommer en ny bok som går i rette med den massive kritikken forfatter Marte Michelet opplevde etter at hun gav ut boken «Hva visste hjemmefronten?». Kritikerne har vært altfor opptatt av detaljene, og har sett for lite på de store linjene, mener forfatteren av forsvars-boken «Hva vet historikerne?». – Målet med denne boka er å gi en fremstilling av hva som skjedde høsten 1942, og gi noen forklaringer på hvorfor det skjedde, sier forfatter og filosof Espen Søbye om jødeforfølgelsen under andre verdenskrig. (nrk.no 28.5.2021).)

- Kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner?

(Anm: Aslak Nore, redaktør for boken «Rottejegeren». Kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner? Vi må snakke om rottejakten under andre verdenskrig. I oktober 2020 ble jeg kontaktet av Mette Manus, datter av krigshelten Max Manus. Hun hadde en helt spesiell historie å fortelle. Rett etter krigen, sannsynligvis på slutten av 1948, skrev Max Manus en roman. Manuset, som han kalte Rottejegeren, handler om en gruppe krigsveteraner som har utført de skitneste jobbene under okkupasjonen. Som «rottejegere» har de likvidert angivere og torturister. «Far sa alltid at han var så heldig som slapp å likvidere», fortalte Mette. «Men jeg vet at han kjente flere som måtte gjøre det, og det var veldig tøft.» Hvorfor skrev Max Manus dette, og hvorfor ble det aldri utgitt? (aftenposten.no 5.3.2021).)

- Hvorfor ble Gestapos jødejeger benådet? (- Mitt motiv var å avdekke hvorfor norsk rettsvesen først dømte ham til døden, deretter omgjorde dommen til livsvarig tvangsarbeid, for så å benåde ham allerede i 1951, etter bare fem års soning.) (- Lite kjent er for eksempel Likvidasjonsstyret, organet Quisling opprettet for å «inndra og avhende» jødisk eiendom. Her var kun nordmenn ansatt. Totalt ble rundt tusen formuer inndratt og solgt. Urettferdigheten fortsatte etter krigen. Jøder som hadde flyktet, fikk ikke tilbake sin bolig da de kom hjem.)

(Anm: Ole Kristian Ellingsen, forfatter Hvorfor ble Gestapos jødejeger benådet? For åtte år siden, under arbeidet med min roman Frikjent, en slags fiksjonsversjon av Marte Michelets Hva visste Hjemmefronten?, studerte jeg rettssaken mot SS-Hauptsturmführer Wilhelm Wagner, den norske Gestapo-sjefen som hadde ansvaret for deportasjonen av norske jøder. Mitt motiv var å avdekke hvorfor norsk rettsvesen først dømte ham til døden, deretter omgjorde dommen til livsvarig tvangsarbeid, for så å benåde ham allerede i 1951, etter bare fem års soning. Min konklusjon var at Wagner og hans Gestapo hadde så mange hjelpende hender her i landet, at skammen over norske jøders skjebne fordelte seg over hele det norske samfunnet og derfor ble forsøkt gjemt og glemt i seiersrus og gjenreisning. Lite kjent er for eksempel Likvidasjonsstyret, organet Quisling opprettet for å «inndra og avhende» jødisk eiendom. Her var kun nordmenn ansatt. Totalt ble rundt tusen formuer inndratt og solgt. Urettferdigheten fortsatte etter krigen. Jøder som hadde flyktet, fikk ikke tilbake sin bolig da de kom hjem. Gjeldende regel sa at den retten hadde bare dem som måtte flykte pga. motstandskamp, ikke pga. rase. Overlevende familiemedlemmer fikk heller ikke utbetalt forsikringsoppgjør for avdøde slektninger, fordi det ikke ble betalt forsikringspremie etter deportasjonen, og fordi det ikke fantes dødsattester på dem som ble drept i Auschwitz og andre dødsleirer. Offisielt var jødene bare savnet. (aftenposten.no 16.12.2020).)

- Filmanmeldelse: «Den største forbrytelsen» feller en nådeløs og hardtslående dom over nordmenn under krigen.

(Anm: Filmanmeldelse: «Den største forbrytelsen» feller en nådeløs og hardtslående dom over nordmenn under krigen. Den største forbrytelsen er en medrivende film om ofrene for jødeforfølgelse i Norge. Med få unntak ribbes nordmenn for all ære. Den største forbrytelsen På kino fra 25. desember. Regi: Eirik Svensson. (…) Historisk drama. Norge. Aldersgrense: 12 år. I årets norske storfilm Den største forbrytelsen forenes to aktuelle og opphetede kulturdebatter. Den ene har tatt utgangspunkt i Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten (2018). Forfatteren er blitt beskyldt for faktafeil og selektiv bruk av kilder. Den andre debatten dreier seg om TV-serien Atlantic CrossingKritikken har haglet mot serieskaperne for å overdrive enkeltpersoners betydning. (…) Lovpriset bok Filmen Den største forbrytelsen er basert på Marte Michelets bok med samme tittel fra 2014. Denne boken har det riktignok ikke vært noen kontroverser om. Tvert imot ble Michelet kritikerrost og prisbelønnet for å se med argusøyne på hvor lite som ble gjort for å redde norske jøder under krigen. (aftenposten.no 16.12.2020).)

- Når det er flaut å være norsk. De som kritiserer Marte Michelets bøker, bør etter hvert ta seg en tur på kino for å se «Den største forbrytelsen».

(Anm: Når det er flaut å være norsk. De som kritiserer Marte Michelets bøker, bør etter hvert ta seg en tur på kino for å se «Den største forbrytelsen». Patriotiske filmer om norsk krigshistorie har det vært mange av i åras løp. Filmer som «Den største forbrytelsen» har vært langt mer sjeldne. Det er trist. Marte Michelet kom med boka «Den største forbrytelsen» i 2014; fortellingen om den jødiske Braude-familien under 2. verdenskrig. Fire år etter kom «Hva visste hjemmefronten?» – ei bok som vakte debatt den gang, men som i høst har ført til en verbal krig mellom hennes tilhengere og motstandere. Det som har utløst den nye debatten, er motboka «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», skrevet av historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. (dagbladet.no 30.12.2020).)

- Den største forbrytelsen. Den norske hjemmefronten sviktet jødene? Alle sviktet jødene. Før, under og etter krigen.

(Anm: Den største forbrytelsen. Den norske hjemmefronten sviktet jødene? Alle sviktet jødene. Før, under og etter krigen. I sommer var det 75 år siden andre verdenskrigens slutt. Men dens skygger slutter aldri å innhente oss. I disse dager kan og bør vi også minnes rettsoppgjøret i Nürnberg. På godt og vondt. Forsøket på å rettsliggjøre den totale krigen forteller mye om pragmatisme og om umulige valg. Og om hvor tydelig hva som er rett og galt blir når man kan betrakte det hele på 75 års avstand. (dagsavisen.no 18.12.2020).)

- Hva visste Marte Michelet? Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene og gikk fra Amerikalinjens kai 26. november 1942. Nyanseringer av norsk motstandskamp fortjener også nyanser.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator Hva visste Marte Michelet? Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene og gikk fra Amerikalinjens kai 26. november 1942. Nyanseringer av norsk motstandskamp fortjener også nyanser. Så er også jeg blitt en middelaldrende mann, altså opptatt av krigshistorie. Utløsende var dette pussige fenomenet motbok. En bok som gjennomgår og motbeviser sentrale deler av en allerede utgitt bok. Det skjedde sist med Terje Tvedts bok om moderne norsk innvandring- og bistandshistorie. Medieprofessor Jostein Gripsrud var fundamentalt uenig i at Norge skiftet «statsbyggingsideologi» fra nasjonsbygging til multikulturalisme på 60- og 70-tallet. Nå er det Marte Michelets bejublede Hva visste hjemmefronten? som er stridstema. Uansett hvem man heier på, bør man i hvert fall glede seg over formen. Bokkamp er samfunnsdebatt på høyt nivå. (aftenposten.no 29.11.2020).)

- Hva jeg skjønte da jeg møtte Gunnar «Kjakan» Sønsteby. (- Det fantes et «oss» og et «dem».) (- Da May Aubert vendte tilbake, var alt i hattebutikken overtatt. Det var også moren og søsterens butikk og leilighet. Henvendelser til myndighetene ble møtt med motkrav.)

(Anm: Elsa Kvamme, filmskaper. Hva jeg skjønte da jeg møtte Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Gunnar Sønsteby (1918–2012) var en sentral motstandsmann under krigen og ble Norges høyest dekorerte borger. Foto: Det han sa, står som spikret. (…) Vi kom raskt inn på omstendighetene rundt attentatet på politimester Karl Marthinsen, en historie «Kjakan» godt visste å fortelle uten direkte å avsløre sin egen rolle i skytedramaet. Men så fortalte jeg om film- og bokprosjektet En dame med hatt, om den jødiske modisten May Aubert. Hennes mor og søster var blant dem som 26. november 1942 ble arrestert og «utvist» fra landet. Det fantes et «oss» og et «dem» May Aubert fikk sitt livs sjokk da hun høsten 1945 mottok et offentlig brev hvor det sto: «Else og Gertrud Magnus omkom i Auschwitz 1. desember 1942.» Da jeg fortalte Gunnar Sønsteby dette, ble han totalt forandret. Den tøffe fasaden forsvant, og han sa: «Men hva skulle vi gjøre?» Jeg nikket, noe forlegen. Mange jøder ble tross alt reddet. Men han var ikke ute etter sympati, og gjentok: «Men hva skulle vi gjøre?! Det var 300.000 tyskere i landet. Vi kunne ikke hjelpe alle.» Episoden står spikret på grunn av det uventede stemningsskiftet – og at han brukte ordet «vi». Det er derfor svært troverdig at han i et intervju med Ragnar Ulstein har sagt at han visste om jødearrestasjonene tre måneder i forveien. Som Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? påpeker, fantes det et «oss» og et «dem». (…) Endelig er tausheten brutt Dessverre hverken begynte eller sluttet disse holdningene med den tyske okkupasjonen. Da May Aubert vendte tilbake, var alt i hattebutikken overtatt. Det var også moren og søsterens butikk og leilighet. Henvendelser til myndighetene ble møtt med motkrav. Gertrud Magnus skyldte faktisk staten store beløp for uteblitte selvangivelser og ubetalte strømregninger fra tiden etter arrestasjonen. Ingen av dem som medvirket til å arrestere og deportere 772 mennesker, ble så vidt vites straffet. Vi burde hilse velkommen at den store tausheten rundt den norske jødedeportasjonen er brutt. Og gjøre 26. november til nasjonal sørgedag. (aftenposten.no 4.12.2020).)

- Vi forstår at de etterlatte ønsker svar. Vi vil følge opp alle involverte. Om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det. (- Vi vil også følge opp alle involverte – og om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det.)

(Anm: Arne Magnus, administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag. Vi forstår at de etterlatte ønsker svar. Vi vil følge opp alle involverte. Om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det. I går ble vi via NRK gjort kjent med at de etterlatte vurderer søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag og Marte Michelet, på bakgrunn av boken Hva visste hjemmefronten. Både forfatter og forlag er nå i prosess med å gå grundig gjennom de nye funnene som har kommet frem gjennom boken Ein rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten. Vi har stor forståelse for at de etterlatte og offentlighet ønsker svar. Samtidig er vi midt i et omfattende arbeid som tar tid. For Gyldendal blir det i denne vanskelige avveiningen viktigst å prioritere den grundige prosessen – som vi tror tjener alle på sikt. (…) Vi vil også følge opp alle involverte – og om det fremkommer grunnlag for beklagelse, vil vi gi det. Vi etterstreber å være grundige, etterrettelige og imøtekommende. Det er helt avgjørende for tilliten til oss som utgiver. (nrk.no 29.11.2020).)

- Jeg tror at deler av MM bruk av kildene er feil og "spisset". Men et par anliggender i artikkelen her. Jødene som ble tatt "døde" ikke. De ble drept. Også sykdom og utmattelse som fører til død under tvang er drap eller mord. Vi snakker her om forsettlig adferd for å skade en gruppe. Jødene som overlevde i leirene i utlandet ble faktisk ikke hentet hjem som andre nordmenn. (- Man finner dokumentasjon om antisemittisme hos Milorgs Jens Chr. Hauge i biografien av Njølstad, men ikke om delaktighet i saken dette handler om. Jeg er derfor ikke særlig i tvil om at antisemittismen hadde mye å si - helt motsatt av Slettholms sterke tvil "om antisemittisme var en avgjørende forklaring på at norske jøder ikke ble varslet godt nok, og at svært mange jøder endte opp i Auschwitz.")

(Anm: Kommentarer (…) Arne Jensen for en dag siden (redigert) Jeg tror at deler av MM bruk av kildene er feil og "spisset". Men et par anliggender i artikkelen her. Jødene som ble tatt "døde" ikke. De ble drept. Også sykdom og utmattelse som fører til død under tvang er drap eller mord. Vi snakker her om forsettlig adferd for å skade en gruppe. Jødene som overlevde i leirene i utlandet ble faktisk ikke hentet hjem som andre nordmenn. Fanebust skriver i Krigshistorien TM, at man ikke ville bruke penger på å hente jødene hjem. Han skriver som om dette var en beslutning på generelt grunnlag fra norske myndigheter. Erstatning for tap av eiendom og verdier under krigen kom først under Bondevik. Jeg er derfor ikke i tvil om at antisemittisme hadde noe å si for omfanget av holocaust i Norge. Problemet blir imidlertid mer akutt når man prøver å knytte dette man vet noe om - antisemittisme i Norge - til enkeltpersoner. Man finner dokumentasjon om antisemittisme hos Milorgs Jens Chr. Hauge i biografien av Njølstad, men ikke om delaktighet i saken dette handler om. Jeg er derfor ikke særlig i tvil om at antisemittismen hadde mye å si - helt motsatt av Slettholms sterke tvil "om antisemittisme var en avgjørende forklaring på at norske jøder ikke ble varslet godt nok, og at svært mange jøder endte opp i Auschwitz." Problemet er å knytte det vi vet var antisemittisme til enkeltpersoner og holocaust. Det er et annet problem enn å benekte at antisemittismen var vid og sterk. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet.

(Anm: Olav Torvund professor dr. juris Universitetet i Oslo. Ikke grunnlag for søksmål mot Michelet og Gyldendal. Ytringsfriheten bidrar til å få frem sannhet. Det betyr ikke at alt som sies, må være sant. Men når usannheter presenteres i det offentlige rom, kan andre ta til motmæle. Gjennom slike diskusjoner kommer vi litt nærmere en sannhet. Slik sett er Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, motboken fra Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen og debatten etter dette et eksempel på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Jeg er ikke historiker og vil ikke mene noe om innholdet i disse bøkene. Ytringsfriheten er rettslig forankret i Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Etter begge disse kreves at begrensninger i ytringsfriheten skal fastsettes i lov. Vernet av folks ære er en slik lovbestemt begrensning. De nærmeste kan kreve oppreisning ved krenkelse av en avdød persons ære inntil 15 år etter at vedkommende døde. Etter 15 år har avdødes ære ikke lenger noe rettslig vern. De personene som oftest har vært nevnt i diskusjonen etter boken, døde for langt mer enn 15 år siden. Men jeg har ikke oversikt over hele persongalleriet. Det finnes ingen lovbestemmelser som pålegger noen å trekke tilbake en bok på grunn av feil i boken. Man tar til motmæle, man forbyr ikke boken. Etter min vurdering er det ikke noe rettslig grunnlag for et eventuelt søksmål mot Marte Michelet og Gyldendal. (aftenposten.no 25.2.2021).)

- HISTORIKERE: Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok.

(Anm: HISTORIKERE: Har funnet alvorlige feil om Gunnar Sønsteby i Marte Michelets bok. Ifølge Michelets kritikerroste bok sviktet Norges høyest dekorerte borger jødene. I en bok som kommer ut fredag, bruker tre Holocaust-forskere over 300 sider på å presentere det de beskriver som særdeles alvorlige funn i en kritikerrost bok om behandlingen av norske jøder under krigen. (tv2.no 29.10.2020).)

- Plagiat og faktafeil er gjengangere. Men det skal mye til å stanse en bok.

(Anm: Plagiat og faktafeil er gjengangere. Men det skal mye til å stanse en bok. Etterkommere av motstandsfolk ønsker Marte Michelets bok om Hjemmefronten trukket. Hvorvidt de får gjennomslag, er opp til forfatter og forlag. Forfatter Marte Michelet har beklaget flere feil i boken Hva visste hjemmefronten fra 2018. Etterkommerne er likevel ikke fornøyd. De truer med å ta forlaget til retten for injurier, og mandag kom søksmålsvarselet. Tidligere har etterkommerne krevet at «boken må trekkes fra bokhandlere og biblioteker, og alle feil rettes. Først da vil det stå respekt av en beklagelse,» skrev etterkommerne i et debattinnlegg i Bergens Tidende. (aftenposten.no 22.2.2021).)

- Etterkommere varsler søksmål mot Gyldendal. Etterkommere etter motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag, og krever at Marte Michelets bok trekkes fra salg umiddelbart.

(Anm: Etterkommere varsler søksmål mot Gyldendal. Etterkommere etter motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag, og krever at Marte Michelets bok trekkes fra salg umiddelbart. I et brev til Gyldendal forlag skriver advokatfirma Elden at Gyldendal Forlag har opptrådt uaktsomt og at det gir grunnlag for erstatningsansvar. Særlig klanderverdig mener Elden at det er at Gyldendal fortsetter å selge boken til Marte Michelet selv etter at Marte Michelet har vært ute og beklaget at hun har gjort feil i boken. Gyldendal har bedt om tid til å gå igjennom boken grundig. (nrk.no 22.2.2021).)

- Lite tillitvekkende fra Gyldendal. Det er spesielt nedslående at forlaget avviser bevis på omfattende og alvorlige feil i en av deres bøker.

(Anm: Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland, Mats Tangestuen. Lite tillitvekkende fra Gyldendal. Det er spesielt nedslående at forlaget avviser bevis på omfattende og alvorlige feil i en av deres bøker. Gyldendal kom i Aftenposten torsdag med svar til vår utgivelse Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?. Der avviser forlaget våre funn. Kronikken inneholder fire sentrale påstander. (…) I boken vår undersøker vi blant annet 32 konklusjoner fremsatt av Marte Michelet som omhandler mange av hovedfunnene i boken hennes Hva visste hjemmefronten?. Disse konklusjonene støttes i liten grad av kildematerialet. Dette er ikke spredte tilfeller, men et gjennomgående trekk i Michelets bok. (aftenposten.no 20.11.2020).)

- 80 år etter Krystallnatten. 12 dager etter blodbadet i Pittsburgh. Jødehatet lever. Det angår også deg. (- Og torsdag ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten?)

(Anm: 80 år etter Krystallnatten. 12 dager etter blodbadet i Pittsburgh. Jødehatet lever. Det angår også deg. | Ingeborg Senneset, journalist. Antisemittisme og Den Andre. Ansatt-kortet med Aftenpostens logo kjennes stramt og fremmed rundt halsen min hver gang historien puster skam der hvor det ellers er stolthet. Var det dette ubehaget som hemmet etterkrigstidens Norge? Vi hyllet heltene og overlot jødene til seg selv. Den borgerlige pressens og bondebevegelsens avisers antisemittiske holdninger før og under krigen er vel dokumentert. Og torsdag ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten?, hvor hun viser hvordan mellomkrigstidens antisemittisme ble med inn i krigen. Selv da det ble klart at jødene i Norge var i livsfare, stilte ikke storsamfunnet opp for å beskytte dem. (aftenposten.no 8.11.2018).)

- Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar. (- Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar.) (- Forfattaren Ulrich Alexander Boschwitz forlét sjølv Nazi-Tyskland og gav ut boka i USA i 1939 og i Storbritannia i 1940. Men utgjevinga fekk inga stor merksemd. Boschwitz var på veg til England i 1942 då skipet hans blei treft av ein torpedo frå ein tysk ubåt. Boschwitz døydde berre 26 år gammal.)

(Anm: Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar. Ein roman skriven i vekene etter krystallnatta, om jødane si flukt frå nazistane, er nå blitt bestseljar. Bokmeldarar går langt i å rose den gløymte skatten. I fleire tiår har boka vore gøymt bort i det tyske nasjonalbiblioteket sine arkiv i Frankfurt. Nå er den børsta støv av, 83 år etter at den blei gitt ut for første gong. Og 81 år etter at forfattaren blei drepen. «Der Reisende» av Ulrich Alexander Boschwitz blei funnen igjen i 2018. I vår har den vore topp 10 på The Sunday Times si bestseljarliste over fiksjonsbøker, skriv BBC. Boka er skriven i vekene etter krystallnatta, der tusenvis av jødiske butikkar, synagogar og eigedommar i Nazi-Tyskland og Austerrike blei utsett for hærverk og plyndring. Og titusenvis av jødar blei fanga og sendt i konsentrasjonsleirar. I boka følgjer vi den jødiske forretningsmannen Otto van Silbermann og hans kone si flukt gjennom Tyskland. Fleire bokmeldarar har lovprist boka. Amerikanske Wall Street Journal kallar boka for eit vitalt historisk dokument og roser romanen for si skildring av krystallnatta. Sunday Times skriv at det har kome fleire gode nyutgjevingar dei seinaste åra frå andre verdskrig. Men at denne truleg er blant dei beste. (nrk.no 26.5.2021).)

- Ikke glem mellomkrigstiden! (– Debatten om jødenes stilling i Norge på 1920- og 1930-tallet er stort sett blitt forbigått og er heller ikke tema i den pågående debatten om Michelet-boken og motboken. Men det er viktig ikke å glemme.) (- Det var ikke uvanlig at jødiske barn på skolen ble møtt med at «dere jødene drepte Jesus». Et par steder i Asker ble det i 1934 satt opp plakater der villaeierne ble oppfordret til ikke å leie ut til jøder.) (- Etter krigen ble det i mange jødiske hjem snakket lite om det som hadde skjedd. Ikke minst ville man skåne barna. Holocaust var så forferdelig at antisemittismen før krigen bare ble en fotnote.)

(Anm: Jan-Erik Smilden journalist og historiker. Ikke glem mellomkrigstiden! Jeg har den siste tiden fulgt nøye med i den til dels spinnville debatten om Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? , og forleden kom jeg til å minnes en episode for rundt 60 år siden. Min bestevenn fra den tiden, Willy Schermann, og jeg satt på stranden ved Bunnefjorden i Oslo og hørte faren Elias snakke om krigen, da hans far og tre brødre ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz, mens han selv klarte å flykte til Sverige. Familien var jøder. (…) Debatten om jødenes stilling i Norge på 1920- og 1930-tallet er stort sett blitt forbigått og er heller ikke tema i den pågående debatten om Michelet-boken og motboken. Men det er viktig ikke å glemme. Brukt som skjellsord Jøde som skjellsord var ikke uvanlig. (…) Hverdagsantisemittisme Det var forskjellige typer antisemittisme i mellomkrigstiden. Den vanligste var nok det jeg vil kalle hverdagsantisemittismen. Den var basert på fordommer, religion, frykt for en fremmed kultur, stereotypier og frykt for at jøder skulle ta jobber fra nordmenn. Dette siste var spesielt tilfelle i «de harde trettiåra». Det var ikke uvanlig at jødiske barn på skolen ble møtt med at «dere jødene drepte Jesus». Et par steder i Asker ble det i 1934 satt opp plakater der villaeierne ble oppfordret til ikke å leie ut til jøder. Samme året vedtok et av vellene i Bærum at styret kunne nekte medlemmer å selge eller leie ut eiendommene sine til folk av semittisk avstamning. Strukturell antisemittisme I byråkratiet og andre steder fantes det en strukturell antisemittisme, som når jødiske søknader om statsborgerskap skulle vurderes. Den såkalte jødeparagrafen som forbød jøder å komme til Norge, ble opphevet i 1851. Likevel var de fremdeles ikke særlig velkomne. (…) Ideologisk antisemittisme Konspirasjonsteoriene om jøder var mange, ikke minst påstanden om at de hadde planer om å sikre seg verdensherredømme. Nazistiske organisasjoner som Den nasjonale Legion, Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti og ikke minst Nasjonal Samling benyttet seg til fulle av slike teorier. Her var den ideologiske antisemittismen. Det var også i dette brune sjiktet at hærverk på jødisk eiendom og andre jødefiendtlige aksjoner ble et synlig tegn på antisemittisk fanatisme. I april 1934 ble det malt et stort hakekors i rødt, hvitt og blått på hagemuren til synagogen i Bergstien i Oslo. Hvor omfattende var så antisemittismen i mellomkrigstiden? Oskar Mendelsohn, forfatter av Jødenes historie i Norge, mener at den ikke var så utbredt. Men det er av flere grunner vanskelig å vite omfanget: Ønsket om ikke å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet førte til underrapportering. Etter krigen ble det i mange jødiske hjem snakket lite om det som hadde skjedd. Ikke minst ville man skåne barna. Holocaust var så forferdelig at antisemittismen før krigen bare ble en fotnote. Selv om flere norske historikere har interessert seg for dette temaet, har det vært for lite forskning. Det som finnes, har ikke nådd bredt ut i det norske samfunn. Tvilte på tilbakevending Det som skjedde med jødene i Norge under krigen, er vel kjent. En hendelse som ikke er like kjent: Frykten for at antisemittismen ville overleve krigen førte til at Det Mosaiske Trossamfund (DMT) på et styremøte i Stockholm i 1944 diskuterte om jødene virkelig burde vende tilbake til Norge når landet igjen var blitt fritt. Hvordan gikk det så med min venn Willys familie? Da Elias kom tilbake til Norge etter krigen, fant han ut at det bodde nazister i familiens leilighet på Mosseveien. Det tok ett år å få kastet dem ut. Elias og familien fikk ingen hjelp av norske myndigheter og heller ingen økonomisk støtte for å komme i gang med livet igjen. Leiligheten var ribbet for alt inventar. En morgen jeg var på vei til skolen på slutten av 1950-tallet, så jeg at det var malt hakekors på vinduet til lokalene der Elias drev et klesagentur. Dette gjentok seg en stund senere. Hadde man ikke lært noe av krigen? Kilder: Oscar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge , Press 2019 Irene Levin: Vi snakket ikke om holocaust , Gyldendal 2020 Einhart Lorentz, Håkon Harket, Trond Berg Eriksen: Jødehat, antisemittismens historie fra antikken til i dag, Cappelen Damm 2009 Per Ole Johansen: «Norge og jødene 1914-1945», foredragsmanus utarbeidet for Norsk Forening Mot Antisemittisme, februar 2011.  (aftenposten.no 11.12.2020).)

- Tyskerne og jødene (hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?) Forlagets omtale: Peter Longerich, en av verdens fremste Holocaustforskere, forteller i boken Tyskerne og jødene hva den vanlige tysker visste og ikke visste om "den endelige løsning" i årene 1933-45. (- Han viser hvorledes den tyske befolkningen forholdt seg til jødeforfølgelsenes ulike faser - diskrimineringen, segregasjonen, fordrivelsen, deportasjonen og det endelige massemordet.)

(Anm: Tyskerne og jødene (hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?) Forlagets omtale: Peter Longerich, en av verdens fremste Holocaustforskere, forteller i boken Tyskerne og jødene hva den vanlige tysker visste og ikke visste om "den endelige løsning" i årene 1933-45. Det er ikke tidligere utgitt en så omfattende bok om dette tema på norsk. Longerich påviser at jødeforfølgelsene i Det tyske riket ikke bare fant sted i full åpenhet, men at nazi-regimet fra slutten av 1941 også informerte tydelig om utryddelsen av jødene. Selv om de konkrete detaljene i massemordet egentlig var strengt hemmelige, skjedde det hyppige lekkasjer. Gjennom sin propagandapolitikk signaliserte nazi-lederne overfor tyskerne at de var blitt gjort til medvitere og medskyldige i en forbrytelse av enorme dimensjoner - og at deres skjebne på godt og vondt var uløselig knyttet til regimets eksistens. Han viser hvorledes den tyske befolkningen forholdt seg til jødeforfølgelsenes ulike faser - diskrimineringen, segregasjonen, fordrivelsen, deportasjonen og det endelige massemordet. Boken er utgitt av forlaget Historie & Kultur. (haugenbok.no 2010).)

- Krystallnatten: Jødiske gravsteiner utsatt for hærverk i Danmark.

(Anm: Krystallnatten: Jødiske gravsteiner utsatt for hærverk i Danmark. Dansk politi har åpnet etterforskning av hærverk mot 84 gravsteiner på en jødisk gravlund i Randers, vest i Danmark. Gravsteinene er blitt innsmurt med grønn maling, og noen av dem er veltet. Hærverket ved gravlunden, som ble anlagt på 1800-tallet, ble meldt inn lørdag, men det er uklart når det har skjedd. Lørdag var årsdagen for krystallnatten, da jødiske forretninger ble angrepet og jøder drept i nabolandet Tyskland tilbake i 1938. (dagsavisen.no 10.11.2019).)

- Nazist nummer 2.594.277 opførte sig som en venlig direktør. (- Major Kruse, der var tysk bykommandant i Aarhus under krigen, agerede som chef i et større firma, siger to historikere fra Besættelsesmuseet på baggrund af ny viden.) (- Det var ham, der krævede masser af boliger, depoter og andre faciliteter stillet til rådighed for besættelsesmagten.) (- Men major Kruse var hverken enevældig, utilregnelig eller brutal.)

(Anm: Nazist nummer 2.594.277 opførte sig som en venlig direktør. Major Kruse, der var tysk bykommandant i Aarhus under krigen, agerede som chef i et større firma, siger to historikere fra Besættelsesmuseet på baggrund af ny viden. Da major Carl-Hans Kruse i november 1944 forlod Aarhus til fordel for Berlin, fik han et ganske pænt skudsmål med på rejsen. Nok var Danmark besat, og majoren havde siden juni 1940 som bykommandant i Aarhus været i kontakt med myndighederne. Det var ham, der krævede masser af boliger, depoter og andre faciliteter stillet til rådighed for besættelsesmagten. Men major Kruse var hverken enevældig, utilregnelig eller brutal. Borgmester Einar Stecher Christensen kunne tale med ham, og de for... (jyllands-posten.dk 10.2.2019).)

- En diskurs tar form. (- Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975.)

(Anm: Av Kjetil Braut Simonsen. Holocaustbenektelse i Folk og Land (8. mai), 1948–1975. En diskurs tar form. The Formation of a Discourse. Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975. Fornektelsen av Hitler-Tysklands systematiske massemord på de europeiske jødene, dukket her opp allerede få år etter krigens slutt. Et overordnet synspunkt i artikkelen er at benektelsen av at Holocaust ikke bare var en del av NS-veteranenes historierevisjonistiske prosjekt, men at det også sprang ut av et bredere konspirasjonsteoretisk verdensbilde, knyttet til forestillingen om «jødisk makt». Benektelsen var dessuten en forsvarsstrategi som siktet mot å rettferdiggjøre de tidligere NS-medlemmenes handlinger i et samfunn der nasjonalsosialismen var tabubelagt. Historisk tidsskrift01 / 2019 (Volum 98).)

- Lysverksportene er ikke farlige! (- Spørsmålet blir da om det som kan minne om noe ubehagelig, skal fjernes? Er portene «guilty by association»? Om vi bestemmer oss for at de er det – hva tjener vi på det? Dersom portene fjernes, får man muligheten til å spasere over Solli plass uten å måtte ta stilling til krigens symbolikk.) (- For noen kan det være et gode.)

(Anm: Lysverksportene er ikke farlige! | Anders Kvernberg, bibliotekar. Hakekorsporten på Solli plass har ingenting med nazismen å gjøre. Skal de fjernes fordi de kan minne om noe ubehagelig? Det er med undring jeg ser at Herman Willis oppfordrer til å fjerne de gamle smijernsportene på Solli plass fordi de minner om nazistenes hakekors. Vi er alle enige om at portene ikke har noen verdens ting med nazistene å gjøre. Spørsmålet blir da om det som kan minne om noe ubehagelig, skal fjernes? Er portene «guilty by association»? Om vi bestemmer oss for at de er det – hva tjener vi på det? Dersom portene fjernes, får man muligheten til å spasere over Solli plass uten å måtte ta stilling til krigens symbolikk. For noen kan det være et gode. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- 22. juli-minnesmerke i Tønsberg utsatt for hærverk.

(Anm: 22. juli-minnesmerke i Tønsberg utsatt for hærverk. Natt til mandag sprayet noen et hakekors på minnesmerket etter 22. juli ved Hotel Klubben i Tønsberg. – Helt forferdelig, sier statsminister Erna Solberg (H). (dagsavisen.no 23.7.2019).)

- Tidligere SS-soldat risikerer fengsel etter TV-intervju.

(Anm: Tidligere SS-soldat risikerer fengsel etter TV-intervju. En 96 år gammel tidligere SS-soldat risikerer opp mot fem års fengsel for hatefulle ytringer etter å ha snakket nedsettende om nazistenes ofre på tysk TV. (aftenposten.no 24.7.2019).)

- NRK beklager bruken av ordet «jødesvin» i Satiriks-sketsj. NRK Satiriks' video som bruker ordet «jødesvin» har skapt sterke reaksjoner.

(Anm: NRK beklager bruken av ordet «jødesvin» i Satiriks-sketsj. NRK Satiriks' video som bruker ordet «jødesvin» har skapt sterke reaksjoner. Nå legger NRK seg flate, og fjerner samtidig sketsjen fra sine plattformer. Kringkastingsrådet har mottatt nesten 300 klager etter at NRK Satiriks viste en sketsj om en person som vurderer å legge fram ordet «jødesvin» i Scrabble. Forfatter Mona Levin har klaget NRK Satiriks inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for omstridt Scrabble-sketsj. I dag kommer NRK med en beklagelse. Når Kampanje spør etikkredaktør Per Arne Kalbakk om hvorfor det gikk flere dager før NRK valgte å beklage, svarer han slik: (kampanje.no 26.7.2019).)

- DN mener: NRKs jøde-satire bør ikke felles i Pressens Faglige Utvalg. Det kan ikke være forbud mot ubetenksom eller lite morsom «humor». Heller ikke mot å bruke ordet «jødesvin» i satire.

(Anm: DN mener: NRKs jøde-satire bør ikke felles i Pressens Faglige Utvalg. Det kan ikke være forbud mot ubetenksom eller lite morsom «humor». Heller ikke mot å bruke ordet «jødesvin» i satire. Fredag gikk NRK ut med en beklagelse etter å ha blitt pepret med kritikk for en satirisk «sommersnutt» signert produksjonsselskapet Norske grønnsaker. Filmen ble trukket tilbake. Den burde ikke gått gjennom i NRKs kvalitetskontroll i første omgang. Den korte animasjonsfilmen viser to personer som spiller Scrabble. Den ene spilleren har bokstaver til å legge «jødesvin» og vil i så fall vinne over motspilleren: en ortodoks jøde. Hvis han ikke legger ordet, vil han tape. (dn.no 28.7.2019).)

- Levin: – NRK har gjort seg til latter, men det er aldri for sent å si unnskyld.

(Anm: Levin: – NRK har gjort seg til latter, men det er aldri for sent å si unnskyld. For mer enn én uke siden la NRK ut «Jødesvin-sketsjen». Nå er sketsjen trukket og NRK har beklaget at den ble sendt. – På høy tid, sier Mona Levin. Forfatter og samfunnsdebattant Mona Levin er lite imponert over NRKs håndtering av den såkalte «Jødesvin-sketsjen». Sketsjen førte til mer enn 300 klager til NRKs klageorgan Kringkastingsrådet, og litt over én uke etter at den ble publisert ble sketsjen trukket. NRK har også beklaget at den ble offentliggjort. (nrk.no 26.7.2019).)

- Sentrale NRK-ansatte om ledelsens «jødesvin»-retrett: «Pinlig», «Synd det tok så lang tid», «Utrolig trist».

(Anm: Sentrale NRK-ansatte om ledelsens «jødesvin»-retrett: «Pinlig», «Synd det tok så lang tid», «Utrolig trist». Tidligere Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen og Dagsrevyen-reporter Tormod Strand reagerer sterkt mot NRK-ledelsen i et internt forum. (dn.no 26.7.2019).)

- NRK beklager Satiriks-sketsj. Det har vært mye oppmerksomhet rundt Satiriks' Scrabble-sketsj siste uken.

(Anm: Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør. NRK beklager Satiriks-sketsj. Det har vært mye oppmerksomhet rundt Satiriks' Scrabble-sketsj siste uken. Mange har følt seg støtt over bruken av ordet «jødesvin». Dette er naturligvis et svært sterkt ord å bruke i enhver sammenheng, men intensjonen med sketsjen var å vise at man ikke skal bruke slike ord. (nrk.no 26.7.2019).)

- Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. (- Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene».)

(Anm: ERVIN KOHN, 2.nestleder Antirasistisk Senter. Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. Mitt forslag er Benjamin Hermansens vei. KRITISK: – Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde antroposofen og foredragsholderen Marta Steinsviks hatefulle propagandering over flere år, skriver Ervin Kohn. Ikke bare har vi oppkalt en vei nær Holmlia i Oslo etter Marta Steinsvik, men nå også en gate i Mandal. Er det så ille da? Hun gjorde jo mye bra. Hun var forkjemper for kvinnelige prester og for målsaken. Har de en vei oppkalt etter Vidkun Quisling i Fyresdal? Han drev jo med humanitært arbeid sammen med Nansen i Russland. Hvem var Marta Steinsvik, spør du nok. Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene». Jeg setter begge gruppene i anførselstegn fordi begge er imaginære størrelser. Fantasier. Mentale bilder hun skapte i hodene på mennesker rundt om i landet. (vg.no 3.4.2019).)

- Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. (– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.)

(Anm: Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. Jøder i Norge reagerer på navneendringen. – Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn. Han reagerer på at Mandal kommune i Vest-Agder har oppkalt en gate etter forfatter og samfunnsdebattant Marta Steinsvik. (nrk.no 3.4.2019).)

- Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. (- Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn».)

(Anm: Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. LAKSEVÅG (NRK): Barna til Camilla Ahamath heter ikke lenger det samme som henne. – Norske muslimer utsettes dessverre for mye hets, sier integreringsminister Jan Tore Sanner. Camilla Ahamath (38) er født og oppvokst på Laksevåg i Bergen. Likevel forteller hun at hun helt siden oppveksten har opplevd rasistisk motivert drittslenging og hets. De siste årene også trusler. Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn». – Jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten. Folk antar ofte at jeg er muslim, kun ut fra etternavnet mitt. Bare tanken på at ungene mine skal måtte gå gjennom noe slikt, er helt forferdelig, sier Ahamath. – Færre barn får arabisklydende navn Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forteller at det ikke finnes tall på hvor mange som skifter navn fra arabisklydende til norsklydende navn. (nrk.no 23.8.2019).)

- Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde.

(Anm: Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde. Svarer på kritikk fra Det mosaiske Trossamfunn. (…) 12. januar skrev Aftenposten i en artikkel om Kushner at « ... jøden Kushner skal ha presset på for å få David M. Friedman som ny ambassadør i Israel.» Det mosaiske Trossamfunn reagerte på formuleringen og ba om en beklagelse, skriver Minerva. Det har de nå fått. Aftenpostens nyhetsredaktør Tove Tveøy Strøm– Gundersen sier at avisa har sendt en beklagelse til Det mosaiske Trossamfunn. (medier24.no 27.1.2017).)

- Stod fram og fortalde om muslimhets – blei kalla «jødehatende rotte».

(Anm: Stod fram og fortalde om muslimhets – blei kalla «jødehatende rotte». BERGEN SENTRUM (NRK): Camilla Ahamath bytte etternamn på barna sine for å spara dei for muslimhets. Det utløyste ny trakassering. No politimelder SV-politikaren ein mann for hatkriminalitet. GJEKK TIL POLITIET: Måndag leverte Camilla Ahamath tekstmeldingar og telefonloggar til politiet etter fleire dagar med grov trakassering. – Eg kjem til å melda kvart einaste tilfelle framover, seier SV-politikaren. (…) – Berre tanken på at ungane mine skal måtta gå gjennom noko slikt, er heilt forferdeleg, sa Ahamath til NRK, då ho førre veke fortalde om namnebytet. (nrk.no 27.8.2019).)

- Jon Helgheim (Frp) tar feil når han sier at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for terror eller hatefulle ytringer.

(Anm: Faktisk.no: Det tyder på at muslimer er spesielt utsatt for hatefulle ytringer. Jon Helgheim (Frp) tar feil når han sier at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for terror eller hatefulle ytringer. (...) Konklusjon Det er helt feil at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe, når det gjelder hatefulle holdninger. En rapport fra HL-senteret viser at 27 prosent av den norske befolkningen skårer høyt på en samleindeks for muslimfiendtlighet. Det er rundt 5 ganger høyere enn andelen av befolkningen som skårer like høyt når det gjelder antisemittisme. Gjennomgang 15. august publiserte NRK Ytring en kronikk signert Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim. I kronikken skriver stortingsrepresentanten at «opportunistiske sosialister og konservative muslimer» har alliert seg i en kamp mot ytringsfrihet etter terrorforsøket mot en moské i Bærum. (dagbladet.no 26.8.2019).)

- Vi må reavaluere historien vår. (- Rasismen. Kjønnsrollene. Heltene som ikke alltid var helter.)

(Anm: Rasismen. Kjønnsrollene. Heltene som ikke alltid var helter. Vi må reevaluere historien vår. | Bjørn Stærk, spaltist og forfatter Alle land og personer bør ha en historiefortelling som løfter frem deres egne feil. Omkring 770 norske jøder ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. Av disse var det bare 32 som overlevde. Mens jeg skrev om hvordan jeg har endret mening om debatter, plukket jeg frem en bok jeg skrev om ytringsfrihet for fem år siden for å se hvor langt jeg egentlig har flyttet meg. Jeg fant mye jeg var enig i, hvor jeg bare vektlegger ting annerledes. Men jeg er blitt klart mindre liberal på de årene. Mer bevisst på hvor frihetsprinsippet bryter sammen. Jeg fant ting jeg ikke står for lenger, og mye som manglet. Så jeg tok frem pennen og begynte å skrive kritiske kommentarer i margen. Ikke for å forkaste boken, bare forbedre den. (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver. (- Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver.) (- Ny bok og TV-dokumentar viser en fortid der skipsredere, handelsmenn, konge og misjon inngikk i en skitten slaveallianse.)

(Anm: Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver. Ny bok og TV-dokumentar viser en fortid der skipsredere, handelsmenn, konge og misjon inngikk i en skitten slaveallianse. – Mitt håp er at filmen kan forsterke bevisstheten om at Norge ikke har vært uskyldsrent, sier regissør. Mandag kveld viser NRK dokumentaren Slaveskipet - Norges mørke kolonihistorie. Samtidig kommer boka De dansk-norske tropekolonier - Sukker, krydder, slaver og misjonSamlet forteller de om en del av vår fortid som historikere kjenner godt, men som har liten offentlig oppmerksomhet. Brødremenigheten Historiker Roar Løken forteller historien om hvordan herrnhuternes grunnlegger riksgreve von Zinzendorf og kong Christian 6. delte ønsket om å nå så mange folkeslag som mulig. LES OGSÅBør Danmark gje ei offisielle orsaking for bruken av slavar på dei vestindiske øyane? Følg pengene Selv om norske formuer vokste, mener Løken at ingen ble rike på slavehandelen alene. Det var for mange tap av skip og for mange som døde under overfarten. 33 prosent av sjøfolkene og 15 prosent av slavene omkom. – Inntektene kom fra slavedriften på plantasjene. Ellers var te-importen mest lukrativ. Både av sukker og te ble det importert mer enn det dansk-norske markedet trengte. Videresalget ga inntekter, sier han. Allerede på 1600-tallet begynte norske kapteiner på egen hånd å kjøpe og selge slaver i Asia. Offiserene ombord hadde rett til å ta med såkalt føringsgods. De kjøpte også opium billig av britene for videresalg. Fra Kina kunne de ta med porselen som de solgte i København. – Inntektene fra denne privathandelen kunne være store i forholdet til kapteinens lønn. Etter hvert overtok handelskompaniene slavehandelen, forteller Løken. LES OGSÅ: • Følg slavesporet i Bergen • – På tide å ta et oppgjør • Graver fram vår mørke historie (vl.no 27.10.2020).)

- Forteller om norsk slavehandel: – Vårt regime var hardere. Mange vil glemme den norske slavehandelen. Fartein Horgar vil løfte den fram. – De som ønsket å skrive slavehandelen ut av norsk historie, har lykkes. Det fastslår forfatter Fartein Horgar.

(Anm: Forteller om norsk slavehandel: – Vårt regime var hardere. Mange vil glemme den norske slavehandelen. Fartein Horgar vil løfte den fram. – De som ønsket å skrive slavehandelen ut av norsk historie, har lykkes. Det fastslår forfatter Fartein Horgar. Han utgir nå det femte og avsluttende bindet i sin romanserie «Vestindiakvintetten», om den brutale kolonihistorien til Danmark-Norge. I handelen med slaver, sukker og våpen ble mange nordmenn rike, fastslår Horgar. – Nordmenn var ikke bedre enn andre i slavehandelen. Tvert imot. Vårt regime var hardere. Dødeligheten i våre kolonier var høyere. Men diskusjonene om dette nå handler mye om å renvaske Norge, sier Fartein Horgar. Romanserien hans er basert på dokumentarisk materiale, og utspiller seg i Dansk Vestindia, nå Jomfruøyene. I første del, «Paradisets elendige» (2016), havner en norsk unggutt på et dansk skip til koloniene i 1672. Videre i serien skildres den brutale dansk-norske kolonimaktens styre på øyene. «Svart babel» avslutter serien i 1917, da Danmark fullfører salget av koloniene til USA. (dagsavisen.no 17.2.2021).)

- Her endte norske fanger, fattigfolk og «letferdige Quindfolk» som slaver. For 350 år siden ble norske og danske fattigfolk sendt til Karibia som slaver. (- Fattige mennesker og straffedømte kvinner og menn ble sendt over havet – til en uviss fremtid.) (- Hvem var de og hvordan gikk det med dem?)

(Anm: Her endte norske fanger, fattigfolk og «letferdige Quindfolk» som slaver. For 350 år siden ble norske og danske fattigfolk sendt til Karibia som slaver. Både reisen og ankomsten var en grusom opplevelse. AFTENPOSTEN HISTORIE: Byen Charlotte Amalie på den karibiske øya St. Thomas er i dag normalt en travel cruisehavn. Øya hører til De amerikanske Jomfruøyene, men i 245 år var dette en dansk besittelse. For snart 104 år siden solgte Danmark sine tre karibiske øykolonier til USA. Det er ingen hemmelighet at Danmark-Norge var involvert i storstilt menneskehandel med slaver fra Afrika. Mindre kjent er det at det var danske og norske slaver som i begynnelsen dannet basis for forsøket på å etablere en koloni på St. Thomas. Fattige mennesker og straffedømte kvinner og menn ble sendt over havet – til en uviss fremtid. De var «Udi Bergen antagne Slaver», som det står i kildene. Hvem var de og hvordan gikk det med dem? (…) Fattigfolkenes arbeidsdag varte sannsynligvis i 12 timer, avbrutt av en spisepause midt på dagen. De fikk kun det aller nødvendigste å spise og drikke. Det harde fysiske arbeidet tatt i betraktning virker det ikke utenkelig at noen døde av ren og skjær utmattelse. (aftenposten.no 20.3.2021).)

- Hun prøvde å stanse slavehandelen. (- Portugiserne tilbød henne ingen stol å sitte på under forhandlingene.)

(Anm: Hun prøvde å stanse slavehandelen. I Europa ble hun omtalt som vellystig, vill og brutal. Hun er rangert som en av de viktigste kvinnene som noen gang har levd. Dronning Nzinga regjerte over et av de siste store, selvstendige rikene i Afrika, kjempet hardt mot europeiske slave-raid, men holdt også slaver selv. AFTENPOSTEN HISTORIE: I 1622 ankom en imponerende prosesjon den lille portugisiske utposten Luanda på kysten av Vest-Afrika. Nzinga Mbandi skal ha entret byen på skuldrene til sine mannlige slaver, kledd i tradisjonelle hoffklær. I Luanda innledet hun forhandlinger med den portugisiske guvernøren João Correio de Sousa på vegne av sin bror kong Ngola Mbande av Ndongo. Portugiserne tilbød henne ingen stol å sitte på under forhandlingene. Derfor beordret hun en av sine egne kvinnelige slaver til å knele ned og fungere som trone. (aftenposten.no 16.4.2021).)

- Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor?

(Anm: Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor? | Lars Grue, sosiolog. Som i Norge og andre okkuperte land skulle også Danmark gjøres «jødefri». Slik gikk det ikke. Ofte blir jødenes skjebne Norge under krigen sammenlignet med det som skjedde i Danmark. Senest i forbindelse i Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? Michelet går langt i å hevde at det særlig var den norske hjemmefronten som sviktet jødene. Det må hun selvsagt kunne mene, men når hun sammenligner med Danmark kunne hun i rettferdighetens navn også si noe om likheter og forskjeller i jødenes situasjon i de to landene, og hvordan flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. (aftenposten.no 6.4.2019).)

- Historien tilhører fremtiden. (- Etterpåklokskap er langt å foretrekke fremfor det motsatte, etterpådumskap.) (- Tross alt går verden fremover i innsikt og forståelse. Vi gjør klokt i å følge med.) (- Før den andre verdenskrig var Europa gjennomgående og veltilfreds rasistisk.) (- Det hørte til den allmenne oppfatning at den ene rase var bedre enn den andre, fysisk, moralsk, intellektuelt.)

(Anm: Historien tilhører fremtiden | Tor Bomann-Larsen, forfatter. Marte Michelets journalistiske historieverk har umiskjennelig verdi. (…) Etterpåklokskap er langt å foretrekke fremfor det motsatte, etterpådumskap. Tross alt går verden fremover i innsikt og forståelse. Vi gjør klokt i å følge med. Før den andre verdenskrig var Europa gjennomgående og veltilfreds rasistisk. Det hørte til den allmenne oppfatning at den ene rase var bedre enn den andre, fysisk, moralsk, intellektuelt. Selv et demokratisk lands fremste representanter befant seg på dette bevissthetsnivået. La meg ta to eksempler, begge handler om stortingspresident C. J. Hambro: Justisminister Paal Berg (senere leder av Hjemmefronten) skrev: «Med hvad rett kan han – jøden – tale som han var en av vår rase.» Utenriksminister Trygve Lie: «Han er en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap.» Ingen ansvarlig politiker ville, selv i den mest intime krets, benyttet lignende karakteristikker om stortingspresident Jo Benkow (som, i motsetning til Hambro, faktisk var jøde). Det lå en krig imellom. Verden hadde lært en lekse. Den var, i det minste for en stor del, blitt etterpåklok. (…) Det mest interessante ved Michelets nitide dokumentasjon er i mine øyne ikke hva Hjemmefronten faktisk visste, men hva den brydde seg om å vite. Eller sagt på en annen måte: Hva brydde det norske folk seg om å vite? Eller på en tredje måte: Hvem ble ansett for å være en del av det norske folk? Og hvem falt utenfor – i mordernes hender? Med tre generasjoners distanse må vi kunne slå fast at jødenes skjebne (som løsrevet fra det norske folk), ble avgjort den vårdagen i 1940 da det av Høyesterett oppnevnte Administrasjonsrådet godtok Hitlers Førerforordning som gjeldende lov i Norge. (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Sophie og Hans Scholl: For 76 år siden ble Sophie Scholl (21) halshugget for å ha motarbeidet Hitler. (- De tre medlemmene av motstandsgruppen Den hvite rose måtte bøte med livet.)

(Anm: Sophie og Hans Scholl: For 76 år siden ble Sophie Scholl (21) halshugget for å ha motarbeidet Hitler. Det samme ble hennes tre år eldre bror Hans. Mandag 22. februar 1943 - godt over halvveis ut i andre verdenskrig - erklærte domstolen i München at Christoph Probst og søskenparet Sophie og Hans Scholl skulle dømmes til døden for å ha motarbeidet nazistene - og Der Führer Adolf Hitler. Metoden for henrettelsen: halshugging. (…) Faren fikk etter hver tak i forsvareren som var håndplukket av gestapistene, og krevde at han skulle gå til øverste leder og forklare at han, Robert Scholl, ønsket å forsvare sine barn. Men bønnen ble ikke hørt, og foreldrene ble geleidet ut av retten. Senere samme dag ble dommen avsagt, og den var krystallklar. De tre medlemmene av motstandsgruppen Den hvite rose måtte bøte med livet. Foreldrene Robert og Magdalena fikk et kort møte med barna før giljotinen ventet. Samtalen mellom mor og datter ble sterkt. (kk.no 22.2.2019).)

- Prøvde å fjerne bevis for 1,5 millioner drap. SS-obersten Paul Blobel fikk i oppdrag å bli kvitt alle de døde kroppene, etter massemordet på en og en halv million jøder.

(Anm: Prøvde å fjerne bevis for 1,5 millioner drap. SS-obersten Paul Blobel fikk i oppdrag å bli kvitt alle de døde kroppene, etter massemordet på en og en halv million jøder. BERLIN (Dagbladet): Den tidligere SS-offiseren med helskjegg og stikkende øyne, hadde en helt spesiell status blant de 20 kollegene på tiltalebenken i Nürnberg. Alle hadde de vært sjefer for såkalte «einsatzkomandoer» eller «einsatzgrupper». Men Paul Blobel hadde ikke bare 60 000 liv på samvittigheten. Det var ham som av SS-sjefen Heinrich Himmler fikk ordren om å fjerne bevisene for de ufattelige massemordene som SS hadde begått mot menn og kvinner, gamle og nyfødte. Godt som alle de 1,5 millioner likene som lå i massegraver i Polen og deler av Sovjet, var jøder. (…) Også i Auschwitz ble de drepte de første par årene lagt i massegraver, som ble fjernet av 1005-kommandoer. Men ingen i SS-toppen synes å ha tenkt på alle de andre bevisene som befant seg i lagerhus på leirområdet. Selv om en del ble ødelagt, var det fortsatt igjen rikelige mengder med ofrenes personlige eiendeler, da Den røde arme den 27. januar 1945 rykket inn i leiren – hvor det bare var 7600 dødssjuke fanger tilbake. Russerne telte opp 348 830 herredresser, 836 255 kjoler, sju tonn menneskehår samt ubeskrivelige mengder med tannbørster, barberkoster, briller, gebiss og proteser av alle slag. (…) Høsten 1945 ble de øverste sjefene i «Det tredje riket» satt på tiltalebenken i Nürnberg, der 16 av dem etter et års forhandlinger ble dømt til døden, mens mange av de andre fikk lange fengselsstraffer. I Nürnberg var de først og fremst tiltalt for de opprinnelige massedrapene – ikke for å ha tatt livet av de mange jødene som måtte være med på å grave opp igjen massegravene. (…) Paul Blobel hevdet at påstandene om 33771 drepte i Babij Jar var en vanvittig overdrivelse. – Det kan ikke ha vært mer enn 10 000, toppen 15 000, hevdet han. (…) KILDE Andrej Angrick: "Aktion 1005" Spurenbeseitigug von NS-Massenverbrechen",.Wallstein Verlag, Göttingen 2018. (dagbladet.no 10.2.2019).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Riksdagsbrannen kan være oppklart – 86 år etter. Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler.

(Anm: Riksdagsbrannen kan være oppklart – 86 år etter. Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler. Riksdagen i Berlin brant ned i 1933, og brannen ble et påskudd for nazistene til å slå ned på opposisjonen. Nye dokumenter tyder på at nazistene selv sto bak brannen. (…) I vitnemålet sier den tidligere nazisten at den nederlandske fagforeningsmannen og kommunisten Marinus van der Lubbe var uskyldig og ikke kunne ha satt fyr på Riksdagen. Van der Lubbe ble funnet skyldig i ildspåsettelse og forræderi og henrettet i 1934. Men saken har i alle år vært omstridt. Noen historikere sier at han tilsto at han tente på for å vekke tyskerne mot nazistene. Andre mener at nazistene tente på brannen og at han ble en syndebukk som nazistene brukte for å rettferdiggjøre undertrykkelsen av opposisjonen. (nrk.no 28.7.2019).)

- Vil forby bok om nazi-fortid. (- Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.)

Vil forby bok om nazi-fortid
nrk.no 16.12.2002
Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.

Boken er skrevet av den tidligere amerikanske statssekretæren Stuart Eizenstat. Han var tidligere president Bill Clintons spesialmedarbeider i saker knyttet til Holocaust. Han var også sentral i arbeidet med å sikre ofrene for Hitlers jødeutryddelse ni milliarder kroner i erstatning fra sveitsiske banker i 1998.

De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti. (...)

Forstår ikke
Eizenstat kan ikke forstå hvorfor bokomslaget vekker så sterke reaksjoner i Sveits, og viser til det faktum at sveitsiske banker tok imot gullet nazistene plyndret.

- Det er et faktum. Jeg ønsket aldri å fornærme det sveitsiske flagget eller Sveits, sier Eizenstat som også understreker at historien tross alt fikk en lykkelig slutt. I dag får Holocaust-ofrene erstatning, de sveitsiske bankene har fått økt troverdighet og Sveits er et sterkere land fordi landets så modig har tatt et oppgjør med fortida, sier Eizenstat. (NTB)

- Krever tysk krigsskade­erstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp.

(Anm: Krever tysk krigsskadeerstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. Hellas krever 290 milliarder euro Grekerne overleverte i juni en formell forespørsel til Tyskland om forhandlinger. De krever 290 milliarder euro i erstatning. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. (- Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen.)

(Anm: Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen. Nazistene okkuperte Hellas 27. april 1941. Her er tyske soldater ved Akropolis i Athen noen uker senere. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av temaet krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens egen utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. (nrk.no 12.7.2019).)

- Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag er det 80 år siden. (- 1. september 1939 angrep Tyskland ­nabolandet Polen.) (­Konsekvensen ble andre verdenskrig.) (- Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium.) (- Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig».)

(Anm: Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag er det 80 år siden. 1. september 1939 angrep Tyskland ­nabolandet Polen. ­Konsekvensen ble andre verdenskrig. Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium. Siden 05.45 blir det skutt tilbake. Og fra nå av blir bombe gjengjeldt med bombe. Dette sa Adolf Hitler i en tale til den tyske Forbundsdagen om formiddagen 1. september 1939. Dermed var verdenskrig i gang. Nazisten og diktatoren hadde i årevis styrt Tyskland. Han hadde også planer om å utvide territoriet. I mars 1939 invaderte Tyskland Tsjekkoslovakia. Nå sto Polen for tur, men det tyske folk var fortsatt preget av første verdenskrig og lite lystne på ny krig. Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig». Derfor hadde en forbløffende nyhet blitt kjent i løpet av natten: Den polske hæren hadde uprovosert angrepet Tyskland - nærmere bestemt radiostasjonen Gleiwitz. (aftenposten.no 1.9.2019).)

- 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ber Polen om tilgivelse, på dagen 80 år etter at Tyskland angrep Polen og startet andre verdenskrig. Steinmeier ba om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, der de første bombene i andre verdenskrig falt. – Jeg bøyer hodet mitt for ofrene i Wielun.

(Anm: 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ber Polen om tilgivelse, på dagen 80 år etter at Tyskland angrep Polen og startet andre verdenskrig. Steinmeier ba om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, der de første bombene i andre verdenskrig falt. – Jeg bøyer hodet mitt for ofrene i Wielun. Jeg bøyer hodet mitt for de polske ofrene for tysk tyranni. Jeg ber om tilgivelse, sa Steinmeier. Wielun, en forsvarsløs by som ikke var av særlig militær betydning, ble i nattetimene 1. september 1939 teppebombet, mens byen sov, av det tyske flyvåpenet Luftwaffe. 1.200 personer ble drept og 75 prosent av byens sentrum ødelagt. – Hvem kunne gjettet at andre verdenskrig kunne starte med en så forferdelig, barbarisk handling, som ikke var en krigshandling, men en terrorhandling, et angrep på vanlige folk, sa Polens president Andrzej Duda. Totalt seks millioner polakker døde i krigen, inkludert tre millioner polske jøder. – Vi kan ikke glemme andre verdenskrig selv når krigens vitner er borte, slik at vi hindrer at det som skjedde i Wielun, og senere mange andre steder i Polen, skjer igjen, la han til. Det er søndag 80 år siden tyske styrker invaderte Polen og andre verdenskrig startet. Dagen markeres i Polen med blant annet Steinmeier, USAs visepresident Mike Pence og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til stede. (adressa.no 1.9.2019).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet. (- Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge.) (- Landets viktigste avis valgte å tie.) (- Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning.) (- Slik gikk det ikke.) (- Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet.) (- Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent.)

(Anm: Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (...) «De kommer, bring beskjeden videre så raskt som mulig.» (…) Avisen har meldinger om tyske flåtebevegelser i dagene før angrepet, men først i aftenavisen 9. april – da alle vet hva som har skjedd – bringer avisen meldingen om det tyske angrepet på Norge. Da har Aftenposten sittet på nyheten i nesten fire døgn. (…) Hadde tro på Hitler «Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig. På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for "Den nasjonale revolusjon". Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig». (…) Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. Myndighetene skulle fungere som mellommann, og tanken var at oppgjøret skulle gå omtrent i balanse. Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

- Leder. Da Aftenposten sviktet. (- Derfor er Det norske jødehatet viktig lesning. Ikke fordi det er første gang historien fortelles, men fordi boken utdyper sider ved Aftenpostens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945 som er en skamplett på avisens historie.)

(Anm: Leder. Da Aftenposten sviktet. Under fredsdagene i mai 1945 stimlet folk sammen foran Aftenpostens lokaler for å lese siste nytt fra en avis som ikke lenger var under okkupantenes kontroll. Den gang ble det aldri tatt noe oppgjør med hvordan avisen hadde tjent tyske interesser i årene før. Det norske jødehatet kaller forfatteren og journalisten Bjørn Westlie sin nye bok. Den har undertittelen Propaganda og presse under okkupasjonen og handler nettopp om dette: Hvordan de 114 norske avisene som utkom i alle krigsår, og på ulike måter ble underlagt både tysk og NS-regimets sensur, inntok rollen som distributør av nasjonalsosialistisk propaganda og tjente store beløp på å gå okkupasjonsmaktens ærend. Aftenposten var den største av disse avisene. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. (- I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig.) (Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse.)

(Anm: Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. Theodor Morell var aldri langt fra sin pasient, som krevde lege-hjelp med et øyeblikks varsel. Theodor Morell ses til venstre i bildet bak Hitlers skulder. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage, får legen Theodor Morell medisinere ham med sine kjemiske miksturer. Føreren sliter blant annet med konsentrasjonsvansker og potensproblemer. I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig. (…) Theodor Morell er overveldet over å være i så fint selskap denne vårkvelden i 1936. Men vet også veldig godt at han stikker seg ut i forsamlingen. (…) Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse. «Vær sunn, og vend ryggen til alt som forgifter kroppen. Tysklands fremtid ­avhenger av vår sterke helse», messer Hitler under en av sine utallige tordentaler til folket, mens Morells sprøyte fremdeles raser i blodet. Theodor Morells mirakelkur blir snart et fast morgenrituale i Hitlers ­private gemakker på Berghof. Legen kan forlate sin suksessrike klinikk i Berlin og fra 1937 vie seg fullt og helt til den prominente pasienten. (historienet.no 6.10.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk.

(Anm: - Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. Tegningen af Pippi Langstrømpe har Peter Gøtzsches datter tegnet på whiteboardet på hans kontor i Det Nordiske Cochrane Center for omkring 10 år siden. Dengang var hun 10 år. Peter Gøtzshe kan godt lide tegningens kontrast til den alvorlige forskerverden. »Jeg håber det bliver det foto, du bruger til portrættet,« siger han. Pippi kan bære en hel hest, men kan Peter Gøtzsche ændre måden, vi undersøger medicin på i hele verden? (...) Antidepressiv medicin bør slet ikke anvendes Interessen for psykiatrimedicin opstod lidt ved et tilfælde helt tilbage i 2007, da Peter Gøtzsche blev kontaktet af en kommende ph.d.-studerende, som havde en idé til sin nye ph.d.-afhandling. Hun ville undersøge, om antidepressiv medicin skaber afhængighed og skader patienterne. Og konklusionen stod klar i 2013. Medicinen gør patienterne voldsomt afhængige. »Vi har skabt en enorm lægemiddelepidemi med lige så mange misbrugere af SSRI (antidepressive medicin red.) som dem, vi har på benzodiazepiner (psykiatrimedicin som udfases pga. risiko for pludselig død og stor afhængighed red.),« siger Peter Gøtzsche. Dermed havde han fundet sin næste kampplads mod lægemiddelindustrien. Den forskning Peter Gøtzsche gennemgår i sin bog viser, at i forsøg med antidepressiv medicin, som er rigtigt blindet, er der ingen forskel på effekten af medicin og placebo. Samtidig viser hans forskning, at selvmord forårsaget af medicinen er voldsomt underrapporteret i forskning i antidepressiv medicin. »Så jeg mener, at antidepressiv medicin lige som mammografiscreeninger slet ikke burde anvendes,« understreger han. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Unike bilder: På innsiden av «jødenes hjem» i 1939.

(Anm: Unike bilder: På innsiden av «jødenes hjem» i 1939. Året er 1939. Europas jøder er jaget og forfulgt, og krigen står for døren. Hitler planlegger historiens verste folkemord, men det vet ikke den norske journalisten der han vandrer i den ungarske byen der nesten halvparten er jøder. Reportasjen hans ble et siste bilde av samfunnet. Da krigen var over var nesten hele den jødiske befolkningen drept. (vg.no 12.2.2018).)

- Adresseavisen mener. Merkedag med bismak for gode nordmenn. Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie. (- I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland.) (- Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer.) (- Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen.)

(Anm: Adresseavisen mener. Merkedag med bismak for gode nordmenn. Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie. I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer. I år er det ekstra grunn til å minne om at rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme ikke var noe som begrenset seg til Tyskland før og under krigen. 80-årsdagen for et av de mørkeste kapitlene i Europas historie falt sammen med lansering av Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?». Den vil skape debatt. Historikere har alt reagert på bokas påstand om at ledelsen av Hjemmefronten måneder i forveien var advart om at det var planlagt en storstilt offensiv mot norske jøder høsten 1942. Aksjonene førte til deportasjon av 773 norske jøder til tyske dødsleire. (…) Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen. I samme avis som sjokkrapporten fra Tyskland sto det at Studentersamfundet i Trondheim 12. november 1938 vedtok en resolusjon mot jødepogromene i Tyskland. Den ble trukket tilbake fra Norsk Telegrambyrå dagen etter, fordi styret i Samfundet fryktet resolusjonen kunne hindre tysk deltagelse i den kommende Studentolympiaden i Trondheim. Det er mye i norsk historie før, under og etter krigen som tar seg dårlig ut, sett i dagens lys. Påminnelser om det har vi godt av. (adressa.no 10.11.2018).)

- Han reddet Norges ære: «Nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». (- Adjutanten hans Odd Mølster forteller at om kvelden 9. april ringte en bekymret Ruge til forsvarsminister Birger Ljungberg og sa at «nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Rett etterpå løftet Ruge av telefonrøret en gang til – og da ringte han til kong Haakon med disse ordene: «Nu gjelder det å holde sine statsråder i ørene».)

(Anm: Han reddet Norges ære: «Nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Da fortvilelse og vaklende motstandsvilje rammet politikere og militære etter Hitlers overfall på Norge 9. april, grep en leder tak i jakkekragene deres og ristet dem til fornuft: Han het Otto Ruge, og reddet konge, regjering og Norges nasjonale ære fra historiens skammekrok. General Otto Ruge (1882–1961) var øverstkommanderende for de norske styrkene fra 11. april til kapitulasjonen 10. juni. I de dramatiske timene etter overfallet viste Ruge hva han var laget av. Adjutanten hans Odd Mølster forteller at om kvelden 9. april ringte en bekymret Ruge til forsvarsminister Birger Ljungberg og sa at «nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Rett etterpå løftet Ruge av telefonrøret en gang til – og da ringte han til kong Haakon med disse ordene: «Nu gjelder det å holde sine statsråder i ørene». (vg.no 3.9.2019).)

– I skyggen av holocaust. (- Det norske holocaust blir heftig debattert i norske avisspalter.  Det er en viktig og nødvendig debatt.) (- Men jeg savner kunnskap om hvordan nazistene behandlet de psykisk syke i Norge. (- Det er antatt at mellom 220.000 og 269.000 mennesker med schizofreni og ruslidelser ble sterilisert eller drept i den tiden T-4-instituttet opererte. (Schizophrenia Bulletin. 2010 Jan; 36(1): 26-32.)

(Anm: Terje Carlsen psykiatripasient og journalist. I skyggen av holocaust. Det norske holocaust blir heftig debattert i norske avisspalter. Det er en viktig og nødvendig debatt. Men jeg savner kunnskap om hvordan nazistene behandlet de psykisk syke i Norge. En kjenner til at pasientene ved de psykiatriske sykehusene som Østmarka i Trondheim ble evakuert og måtte finne tilhold andre steder, og at generalstabsartzt Fritz Paris, Abteilung for Gesundheitswesen, forsøkte å animere overlege Rolf Gjessing ved Dikemark til å gi de sykeste pasientene «eine kleine Spritze». Hvordan så sivile nordmenn på dette? Øvet leger og sykepleiere ved andre institusjoner motstand? Dette vet vi altfor lite om annet enn i anekdotisk form. Bare 9 prosent av tyske sykepleiere som arbeidet ved de ulike klinikkene i Hadamer og Sonnenheim, var medlemmer av det tyske nazipartiet. For sykepleiere var den gang som før krigen trent til lydighet, en lydighet som var en ytterst sentral verdi i nazitiden i Tyskland (Gitta Sereny 1974). Det er antatt at mellom 220.000 og 269.000 mennesker med schizofreni og ruslidelser ble sterilisert eller drept i den tiden T-4-instituttet opererte. (Schizophrenia Bulletin. 2010 Jan; 36(1): 26-32.). (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Slik stjal nordmenn fra jødene. Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode nordmenn» til seg alt de eide. 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert. En måned etterpå kom aksjonen der til sammen halvparten av Norges jøder – kvinner, barn og menn – ble hentet om natten og ført om bord i «Donau» på Oslo havn. 773 ble drept, bare 35 kom tilbake. (- Tusenvis av «vanlige nordmenn» som strømmet til auksjonslokalene.) (- Ingen ble stilt til ansvar som helere, selv om de måtte vite hva det dreide seg om, sier han.)

(Anm: Slik stjal nordmenn fra jødene. Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode nordmenn» til seg alt de eide. 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert. En måned etterpå kom aksjonen der til sammen halvparten av Norges jøder – kvinner, barn og menn – ble hentet om natten og ført om bord i «Donau» på Oslo havn. 773 ble drept, bare 35 kom tilbake. Spørsmålet var: Hva skulle skje med jødenes jordiske gods? Leiligheter, innbo, klær, smykker? Jødene fikk bare ta med seg det aller nødvendigste. Tyskerne nøyde seg med å ta alt gull og sølv samt klokker. Resten skulle tilfalle statskassen. DØMT FOR TYVERI: Mannen bak Lov av 26. oktober om inndragning av formue som tilhører jøder, Vidkun Quisling, ble også dømt for tyveri etter krigen. Quislings lov om ran av jødisk eiendom – Allerede samme dag som arrestasjonen av alle mannlige jøder underskrev ministerpresident Vidkun Quisling Lov av 26. oktober om inndragning av formue som tilhører jøder. Loven slo fast at alle jødiske formuer skulle inndras til fordel for statskassen. Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer ble opprettet for å likvidere, dvs. avvikle, disse formuene, sier jurist og historiker Christopher Harper. – Den økonomiske konfiskasjonsprosessen hadde et nett som fanget opp tusenvis av «vanlige nordmenn» som strømmet til auksjonslokalene. Ingen ble stilt til ansvar som helere, selv om de måtte vite hva det dreide seg om, sier han. (vg.no 6.3.2019).)

- Quisling ble aldri dømt for å ha en aktiv rolle i drapet på over 700 norske jøder. Nå viser en boks med gamle aviser at retten tok feil. (- Carl Emil Vogt er til daglig ansatt ved Holocaustsenteret og syntes han måtte sjekke innholdet.)

(Anm: Quisling ble aldri dømt for å ha en aktiv rolle i drapet på over 700 norske jøder. Nå viser en boks med gamle aviser at retten tok feil. Et tilfeldig funn i Nasjonalbibliotekets arkiver kaster nytt lys over Quislings kunnskap om skjebnen til de norske jødene. «Jeg sier, som jeg har sagt før: Jeg har ikke hatt noen direkte befatning med disse sakene.» Vidkun Quisling var utmattet. Han kjempet for livet og for sitt ettermæle. Da han forklarte seg i Eidsivating lagmannsrett 6. og 7. september 1945, brukte han bare syv setninger på de norske jødenes skjebne. 772 jøder ble deportert fra Norge. Tyskerne var avhengig av hjelp fra norske myndigheter for å registrere og arrestere dem. Bare 34 av jødene som ble sendt ut av landet, overlevde. Gjennom hele rettssaken hevdet Quisling at han ikke ante noe om jødenes skjebne etter at de ble sendt ut av Norge, og retten trodde ham. Men innholdet som nylig ble funnet i en av Nasjonalbibliotekets mange brune arkivbokser, peker i en helt annen retning: Carl Emil Vogt er til daglig ansatt ved Holocaustsenteret og syntes han måtte sjekke innholdet. Han ble overrasket. Først over at nesten alle artiklene var blitt sendt Vidkun Quisling personlig, med dato for når de var mottatt, og når de ble sendt tilbake. Den største overraskelsen var likevel innholdet. Artiklene forsterker nemlig historikernes mistanke om at Quisling løy da han i rettssaken mot ham etter krigen hevdet at han ikke visste hva som skjedde med jødene. (aftenposten.no 11.9.2019).)

- Ville Quisling latt seg påverka? (- Gitt at Quisling var ein normal person, i ein normal situasjon. Var han det?)

(Anm: Ville Quisling latt seg påverka? | Gunnar Skirbekk, professor emeritus i filosofi, Universitetet i Bergen. Ein kristen SS-mann. Ville det ha påverka prestesonen Vidkun Quisling? Kunne det ha gjort eit utslag, for norske jødar? Carl Emil Vogt har gjort interessante funn som viser at Vidkun Quisling fekk informasjon om Nazi-Tysklands jødeutrydding i forkant av deportasjonen av norske jødar 26. november 1942 (Aftenposten 12. november, kronikk og nyhetssak). Så er spørsmålet, som Vogt reiser: «… i hvilken grad trodde han det han leste?» Og som svar seier Vogt at «det samlede inntrykket fra artiklene» ikkje var «til å ta feil av»: «Quisling må ha tatt informasjonen om massakrene til seg». Eit rimeleg svar. Gitt at Quisling var ein normal person, i ein normal situasjon. Var han det? (aftenposten.no 14.9.2019).)

- De som ikke lærte av Auschwitz. (- Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært.)

(Anm: De som ikke lærte av Auschwitz. AUSCHWITZ-BIRKENAU (VG) Et tynt lag snø dekker verdens største massegrav. Frostrøyken ligger lavt over dødsmarkene. Å besøke nazistenes største konsentrasjonsleir er en reise 75 år tilbake i tid. Ved dette minnestedet for verdens største folkemord kjenner jeg en uro. Nye stormskyer er på vei. Antisemittisme og rasisme vokser i Europa. Antisemittisme er blitt «urovekkende normalisert» i Europa, heter det i en ny rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). En av fire jøder sier de vurderer å emigrere fordi de ikke lenger føler seg trygge. Antisemittismen viser seg i form av vandalisme, fornærmelser, trusler, angrep og endog drap. På en murvegg i Auschwitz står et sitat fra George Santayana: De som ikke husker fortiden er dømt til å gjenta den. Mange har glemt, noen vil ikke huske og enkelte mener endog at Holocaust aldri fant sted. Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært. LES OGSÅ Frankrike: Tagget ned jødisk gravlund med hakekors (vg.no 31.12.2019).)

- Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep.

(Anm: Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep | Bjørn Grinde. biolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet med mental helse som hovedfelt. Selv om mennesket er utstyrt med voldelige tilbøyeligheter, så har vi også sterke føringer i retning medfølelse og å hjelpe hverandre. Ondskap er den mest destruktive egenskapen ved mennesket. For å begrense de negative konsekvensene, gjelder det å vite hva man er opp mot. Da kan det være nyttig å se menneskesinnet i et biologisk perspektiv. (aftenposten.no 1.1.2019).)

- Debatt: Kamp mot rasisme. Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen. Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen?

(Anm: Av Ervin Kohn, Antirasistisk senter. Debatt: Kamp mot rasisme. Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen. Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen? Den menneskelige hukommelsen er kort. Å henfalle til historieløshet er enkelt. Å kjenne sin historie er en vaksine mot å gjenta tidligere feilgrep. Vi vet at repetisjon er den beste medisin for hukommelsen. Og nå snakker vi om den kollektive hukommelsen. Vi må føre en kontinuerlig kamp mot viruset antisemittisme. Vi må fortelle hver nye generasjon. Når én 10. klasse slutter, begynner en ny 10. klasse. Årlig markering av den internasjonale Holocaustdagen gir oss en nødvendig repetisjon og påminnelse. Markeringen gir også våre lærere en anledning til å undervise bredt om det industrielle folkemordet på Europas jøder. (dagbladet.no 10.2.2019).)

- Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. (- Det skal godt gjøres å lese Fafo-rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium, mener Ervin Kohn.)

(Anm: Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. | Ervin Kohn, 2. nestleder, Antirasistisk Senter. Forhåpentlig vil noen forske mer på dette. Det bør ikke være Fafo. Det skal godt gjøres å lese Fafo-rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium, mener Ervin Kohn. Kjetil Rolness avlegger meg en visitt i Aftenposten 5. juni. Han karikerer en kronikk jeg skrev i Dagbladet 28. mai. Utgangspunktet er den mye omtalte Fafo-rapporten og rapportens konklusjon – som nå er trukket tilbake – om at hver fjerde nordmann tror på «rasehierarkier». I realiteten skrev jeg om mye mer i min kronikk, og vesentlig mer nyansert enn han gjengir, men Rolness velger bare å trekke frem de fragmentene som best kan settes sammen til et vrengebilde. (aftenposten.no 7.6.2019).)

(Anm: Fafo trekker omstridt rapport. Forskningsstiftelsen vil gjennomgå rapporten med spørsmål om «menneskeraser», korrigere den og deretter publisere en ny versjon. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- Ny undersøkelse: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre. (– Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald.)

(Anm: Ny undersøkelse: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre. I en fersk undersøkelse svarer 25 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre.» Direktør i Bufdir, Mari Trommald, sier til NRK at hun er overrasket over at så mange har stereotypiske holdninger til rase og at rase betyr noe for intelligens. Hun understreker at rase er et begrep som i dag ikke blir brukt om mennesker, men at forskerne bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det, som et forskningsmessig grep. Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet, men ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse, viser undersøkelsen. – Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald. (aftenposten.no 20.5.2019).)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre. (nrk.no 21.5.2019).)

- Har ikke stemplet folk som rasister. Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge. I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme.

(Anm: Guri Tyldum, forsker ved Fafo. Har ikke stemplet folk som rasister. Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge. I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme. I en kronikk på NRK Ytring, reagerer professor Ottar Hellevik på hvordan vi har formulert spørsmålet om rase i spørreundersøkelsen vår. Først og fremst er ikke Fafo-rapporten en studie av rasisme i Norge, men av holdninger til virkemidler for å bekjempe diskriminering og hatprat. (nrk.no 6.6.2019).)

(Anm: Guri Tyldum. Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. (fafo.no - Fafo-rapport 2019:03).)

- Døden på norsk jord. Umenneskeleg behandling og regelrette drap bidrog til at 13.500 austeuropeiske krigsfangar døydde på norsk jord under krigen. (- Dei aller verste leirane hadde nordmenn frå Hirdvaktbataljonen og vaktmannskap frå tyske SS ansvar for.) (- Av i alt 100.000 fangar døydde 13.500 av dei.) (- Dette er fleire døde enn det samla talet nordmenn som vart drepne under krigen, medrekna sjøfolka.) (- NRK publiserer no fleire bilete som aldri tidlegare, eller i liten grad har vore viste offentleg før.) (- Vart definert som «undermenneske».)

(Anm: Døden på norsk jord. Umenneskeleg behandling og regelrette drap bidrog til at 13.500 austeuropeiske krigsfangar døydde på norsk jord under krigen. Ikkje tidlegare publiserte bilete viser kor grufullt det var. DØD: Denne unge russiske krigsfangen enda sine dagar her ved ein arbeidsleiar i Nord-Norge. Kanskje vart han skoten i det han var i fred med å flyte. Fluktforsøk vart ofte straffa med skyting eller henging. Utmagra og sjuke med klede som hang som filler rundt kroppen kom dei mange tusen krigsfangane ut av dei norske fangeleiarane i maidagane i 1945. Av i alt 100.000 fangar døydde 13.500 av dei. Dette er fleire døde enn det samla talet nordmenn som vart drepne under krigen, medrekna sjøfolka. NRK publiserer no fleire bilete som aldri tidlegare, eller i liten grad har vore viste offentleg før. (…) Legerapport til å grine av Ein av dei første legane som kom til fangeleiarane i Nord-Noreg i maidagane 1945 var Dag Fodstad. Han fann døde fangar i hopetal. I Bjørn Westlie si bok «Fangene som forsvann», om krigsfangane som bygde Nordlandsbanen, blir delar av Fodstad sin rapport frå 14. mai referert. (…) Vart definert som «undermenneske» Det var stor forskjell på korleis krigsfangane vart behandla frå leir til leir. Dei aller verste leirane hadde nordmenn frå Hirdvaktbataljonen og vaktmannskap frå tyske SS ansvar for. (…) Av krigsfangane kom 90.000 frå Sovjetunionen, 4.100 frå Jugoslavia, 2.600 frå Tyskland og 1.700 frå Polen. I alt kom dei frå 21 ulike land. I tillegg var det om lag 15.000 utanlandske sivile tvangsarbeidarar og 30.000 tvangsutskrivne sivile nordmenn. – Ingen vart så brutalt behandla som jugoslavane. Første året i dei fem nordlegaste leirane nærma dødsrata seg 70 prosent. Det er på nivå med dei verste konsentrasjonsleirane, seier historieprofessor Hans Otto Frøland. Krigsfangane var fordelte på nesten 500 fangeleirar kring om i Noreg. Om lag 75 000 heldt til frå Nord-Trøndelag og nordover. (…) Var «fiendar av folket» Ifølgje tysk rasepolitikk tilhøyrde dei austeuropeiske krigsfangane ein mindreverdig rase. Dette resulterte i at mange vart svært dårleg behandla. (…) Først i 1956, under president Nikita Khrusjtsjov vart dei tidlegare krigsfangane rehabiliterte. Dei vart ikkje lenger stempla som «fiendar av folket». (nrk.no 2.2.2019).)

- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning.)

Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme)
healthland.time.com 20.8.2013 (Time)
The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.

That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%.

“There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (...)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

(Anm: Having less, giving more: the influence of social class on prosocial behavior. J Pers Soc Psychol. 2010 Nov;99(5):771-84.)

(Anm: Søk - Piff PK (PubMed).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tegnene på at du blir manipulert. (- Forskere har utarbeidet tolv spørsmål som kan identifisere manipulerende oppførsel.) (- Et positivt svar i de tre første spørsmålene i hver kategori er assosiert med machiavellisme.)

(Anm: Tegnene på at du blir manipulert. Blir du manipulert av en partner eller nær bekjent? Forskere har utarbeidet tolv spørsmål som kan identifisere manipulerende oppførsel. (…) Studien har delt den machiavelliske-personlighetsdimensjonen mellom kategoriene taktikk og meninger. Taktikk reflekterer et individs vilje til å bruke alle tilgjengelige midler, uavhengig av tradisjonell moral, til å oppnå sine mål. Meninger er relatert til et kynisk verdensbilde, hvor man anser andre mennesker som svake, egoistiske og manipulerende. Et positivt svar i de tre første spørsmålene i hver kategori er assosiert med machiavellisme. Meninger: 1. Etter min mening ligger det i menneskets natur å være uærlig 2. Jeg tror at de fleste vil utnytte andre om de får muligheten til det 3. Når noen gjør noe hyggelig for meg, så har de egentlig baktanker 4. Jeg føler at dypest sett så stoler folk på hverandre 5. Jeg tror at folk heller vil hjelpe hverandre enn å handle egoistisk 6. Jeg tror at folk flest i bunn og grunn er gode Taktikk: 7. Jeg synes det er OK å opptre uetisk hvis det tjener et høyere formål 8. Jeg mener at det er OK å utnytte andre for å nå et viktig mål 9. Av og til må jeg villede andre for å få ting gjort 10. Jeg verdsetter ærlighet framfor det å komme seg fram her i livet 11. For meg kan det aldri rettferdiggjøres å villede andre - 12. For meg er ingenting verdt å gjøre hvis det krever at jeg er uetisk (dagbladet.no 8.8.2020).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske?)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

– Narsissister tåler ikke å høre at de ikke er best – og kan være farlige å ha i arbeidsmiljøet, sier doktorgradsstudent Sophie Lyngesen Kjærvik. (- Ifølge befolkningsundersøkelser forekommer narsissistisk personlighetsforstyrrelse i omtrent 0,6 prosent av befolkningen i Norge, skriver Store medisinske leksikon. Dette er den mest alvorlige graden av tilstanden.) (- Men nyere forskning fra universitetene i Swansea og Milano har funnet at mennesker som poster store mengder selfies i sosiale medier utviklet en økning i narsissistiske trekk på 25 prosent over en periode på fire måneder.)

(Anm: Narsissisme-forsker: – De tåler ikke å høre at de ikke er best – og kan være farlige å ha i arbeidsmiljøet. Personer med høy grad av narsissisme kan manipulere seg gjennom jobbintervjuet, ta æren for andres arbeid og har et oppblåst selvbilde. Og det verste er at de ofte stortrives i lederroller, ifølge doktorgradsstudent i psykologi, Sophie Lyngesen Kjærvik (27). (…) Ifølge befolkningsundersøkelser forekommer narsissistisk personlighetsforstyrrelse i omtrent 0,6 prosent av befolkningen i Norge, skriver Store medisinske leksikon. Dette er den mest alvorlige graden av tilstanden. Sophie Lyngesen Kjærvik understreker at alle har et snev av narsissisme i seg – dette er helt normalt. Men nyere forskning fra universitetene i Swansea og Milano har funnet at mennesker som poster store mengder selfies i sosiale medier utviklet en økning i narsissistiske trekk på 25 prosent over en periode på fire måneder. Denne rapporten ble publisert i The Open Psychology Journal. – Overdrevne komplimenter og boosting av hverandres ego i sosiale medier kan få uheldige konsekvenser. Til slutt blir man så avhengig av disse tilbakemeldingene, og når de slutter å komme, kan man føle seg både oversett og ydmyket – og i verste fall reagere aggressivt, forklarer doktorgradsstudenten. (dn.no 6.7.2021).)

- Antijødiske holdninger var en del av norsk kultur. Før, under og etter krigen. (- Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag?) (- Dette snakker vi gjerne ikke om.)

(Anm: Antijødiske holdninger var en del av norsk kultur. Før, under og etter krigen. Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag? | Nina Grünfeld, filmskaper, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet. Dette snakker vi gjerne ikke om. Sommeren 1938 deltok ekspedisjonssjef i justisdepartementet, Carl Platou, på Evian-konferansen, initiert av president Roosevelt for å løse «jødeproblemet» i Europa. Med seg hadde Platou ferdigskrevne uttalelser, som gjenspeilet holdningene i den norske regjeringen: «... Selvom vi nemlig aldrig så gjerne vil søke å hjelpe disse flyktninger, er vi dog oss selv nærmest.» Om de jødiske barna skrev departementet: «De utgjør det største problemet. Voksne greier seg selv. Eller emigrerer. Men de minste? De vil ligge landet til last, kanskje blir de i Norge for all tid.» Med håndskrift har Platou tilført: «Vi risikerer å brenne inne med dem og aldri bli kvitt dem.» Platou var ikke nazist, bare en lojal byråkrat under Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering. Norge tok til slutt imot 60 jødiske barn. En av disse heldige var faren min. (aftenposten.no 22.11.2018).)

- «Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant. (- I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde.)

(Anm: «Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant. Journalist Marte Michelet kommer torsdag med det som omtales som en ny «bokbombe». I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde. (…) – Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, står det transkribert i Marte Michelets bok fra et intervjuopptak med Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra 1970. Les VGs anmeldelse av boken her Helt nytt er det imidlertid ikke, ifølge faglig leder Mats Tangestuen ved Jødisk Museum Oslo. (vg.no 8.11.2018).)

- Sønstebys skjulte opplysning.

(Anm: Sønstebys skjulte opplysning. Hvorfor er ikke «Kjakans» påstand om at norske motstandsfolk kjente til tyskernes planer om å ta de norske jødene blitt gjort kjent for lenge siden? KRIGSHELT: Hva visste egentlig nasjonalikonet Gunnar «Kjakan» Sønsteby (1918–2012) om de norske jødenes forestående skjebne sommeren 1942, måneder før deportasjonene? (vg.no 15.11.2018).)

- Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk».

(Anm: Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk». «Sitatfusk». «Skittent spill». Tonen er blitt hard i Michelet-debatten. Nå nekter historiker Mats Tangestuen å beklage at han på TV beskyldte Marte Michelet for å fuske med sitater. – Jeg har ingenting å beklage. Jeg syns jeg får mindre og mindre grunn til å beklage etter hvert som tiden går. Det er Michelet som bør beklage, sier historiker Mats Tangestuen til Dagsavisen. Han sier dette etter at forfatter Marte Michelet avsluttet et Facebook-innlegg stilet direkte til ham slik: «Det eneste redelige av deg er å innrømme at du gikk for langt. Du sto på TV, du var pressa, det er forståelig. Men det er ikke greit». (dagsavisen.no 29.11.2018).)

- Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk? (- En vinterdag i 1989 fikk den folkekjære visesangeren og TV-programlederen Erik Bye et sint brev i postkassen.)

(Anm: Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk? Marte Michelet journalist og forfatter. Kronikk. En vinterdag i 1989 fikk den folkekjære visesangeren og TV-programlederen Erik Bye et sint brev i postkassen. Bye var blitt intervjuet av avisen Budstikka og sagt at den norske motstandsbevegelsen kunne ha gjort mye mer for å redde jødene i 1942. Uttalelsen falt ikke i god jord hos Tore Gjelsvik. Han var en sentral motstandsmann under krigen og satt i flere tiår som formann i Hjemmefrontmuseets Råd. I brevet til Bye skrev Gjelsvik at «dette sleivsparket til hjemmefronten» gjorde ham «oppriktig vondt». Han lekset opp for Bye om hvordan det «ble gjort desperate anstrengelser både på grasrotplan og i ledelsen» for å redde jødene. «Mange kvinner og menn gjorde det de kunne, Erik, og med livet som innsats. Den som hevder at det ikke var godt nok, har en tung bevisbyrde.» Bye sendte Gjelsvik en beklagelse og skrev at Gjelsviks brev hadde gjort ham søvnløs i flere netter. Dette er bare ett av flere slike brev Gjelsvik sendte, til enhver som turte å utfordre den etablerte fortellingen. Det er altså ikke noe nytt at kritikere av hjemmefrontens holdning til jødeforfølgelsene blir møtt med kraftfullt skyts. Jeg var på forhånd klar over at hver minste lille detalj i boken Hva visste hjemmefronten? ville bli gransket under mikroskop. Dersom temaet ikke var så alvorlig, ville den pågående, intense jakten etter feil nesten vært komisk. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- Marte Michelet beklager feil i omstridt bok. – Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker, sier Michelet til BT.

(Anm: Marte Michelet beklager feil i omstridt bok. – Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker, sier Michelet til BT. Marte Michelet beklager enkelte opplysninger i sin bok om jødedeportasjonen i Norge, og sier til Bergens Tidende at beklagelsene burde ha kommet tidligere. – Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt, sier hun. (…) – Fatal feiltolkning Michelet beklager også feil hun gjorde i arbeidet med arkivmateriale knyttet til Reidar Larsen, og sier at hun har feiltolket to håndskrevne brev. – Her har jeg gjort en fatal feiltolkning. Etterkommerne gjorde oppmerksom på hvordan dette egentlig hang sammen. Feilen er rettet opp i den siste utgaven som kom av boken, men jeg har også behov for å beklage dette offentlig. Begge disse beklagelsene burde ha kommet tidligere, sier Michelet til avisen. (tv2.no 12.2.2021).)

- Kritisk til påstandar i bok om andre verdskrig. Motstandsmann og historikar Ragnar Ulstein (98) reagerer på Marte Michelet sine påstandar om at Heimefronten ikkje gjorde nok for å hjelpe jødar under krigen. (- At ho skriv at Heimefronten visste om jødedeportasjonane, men ikkje varsla eller gjorde noko for å få dei av garde, er berre vas. Sønsteby var sjølv med å hjelpte jødane, seier han.)

(Anm: Kritisk til påstandar i bok om andre verdskrig. Motstandsmann og historikar Ragnar Ulstein (98) reagerer på Marte Michelet sine påstandar om at Heimefronten ikkje gjorde nok for å hjelpe jødar under krigen. Det er i si nye bok, «Hva visste Hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» at forfattar Marte Michelet skriv at Heimefronten visste at tyskarane planla ein aksjon mot norske jødar lenge før nazistane sette i gang deportasjonen hausten 1942. I boka tek Michelet blant anna utgangspunkt i eit intervju som Ragnar Ulstein gjorde med krigshelten Gunnar Sønsteby i 1970. Der skriv ho at Sønsteby fekk vite om aksjonen tre månader på førehand, men at han ikkje gjorde noko med det. Det får historikaren Ulstein til å reagere. Han meiner at Michelet har tatt sitatet ut av kontekst. – Michelet har brukt eit viktig materiale, men ikkje skjønt historia. At ho skriv at Heimefronten visste om jødedeportasjonane, men ikkje varsla eller gjorde noko for å få dei av garde, er berre vas. Sønsteby var sjølv med å hjelpte jødane, seier han. Også Frode Færøy, førsteamanuensis og leiar ved Norges Hjemmefrontmuseum, meiner det er problematisk å bruke og tolke intervjuet med Sønsteby som bevis for påstandane. (…) – Det var generelt vanskeleg å spreie informasjon i okkupasjonstida, fordi dette måtte skje via trygge kanalar. I tillegg var både jødane og andre seine med å flykte austover. Mange tok det ikkje alvorleg nok, rømde for seint og blei tatt, seier Ulstein. (nrk.no 9.11.2018).)

- «Ordene som brant seg inn i meg for alltid».

(Anm: «Ordene som brant seg inn i meg for alltid». Ti år før Marte Michelet kom med sin bok om hjemmefronten, forsøkte motstandsmannen Kjell Staal Eggen å fortelle noe av det samme: At folk i hjemmefronten visste at jødene var i fare høsten 1942, uten å hjelpe. (...) – Milorg sa: «La tyskerne ta seg av ham» Kultur Ti år før Marte Michelet kom med sin bok om hjemmefronten, forsøkte motstandsmannen Kjell Staal Eggen å fortelle noe av det samme: At folk i hjemmefronten visste at jødene var i fare høsten 1942, uten å hjelpe. (dagsavisen.no 14.11.2018).)

- Sviket som skal gjemmes bort. Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. (- Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver». - Regjeringen i London kjente til hvordan utryddelsen av europeiske jøder hadde økt enormt i omfang, men gjorde lite for å advare jødiske landsmenn eller organisere flukthjelp. Sentrale politikere og embetsmenn hadde også tydelige antisemittiske holdninger.)

(Anm: Sviket som skal gjemmes bort. Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. Marte Michelets bok om hjemmefronten og det norske holocaust er et særdeles viktig bidrag. Med boka «Hva visste Hjemmefronten» har Marte Michelet rullet en håndgranat inn i fortellingen om den tyske okkupasjonen, motstandsarbeidet og deporteringen av 773 norske jøder til utryddelsesleirene. Michelet utfordrer det nasjonale epos om Norge og krigen, og en historieskriving som «størkner til en selvbedragersk jubileumskultur». Noen sikrere måte å skaffe deg fiender på, skal du lete lenge etter. Men Michelets fortelling og konklusjoner har kraft fordi de bygger på et omfattende, ofte nytt, kildemateriale fra krigen. (…) Gjennom anti-nazistiske tyske kontakter ble det mottatt varsler tre måneder før deportasjonene, og også rett før de ble igangsatt. Varslingene ble ikke fulgt opp på en aktiv måte. - Varslingene er bekreftet av tre sentrale personer i motstandsbevegelsen. Dette materiale viser også at Hjemmefronten ikke oppfattet jødenes sak som motstandsbevegelsens ansvar. Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver». - Regjeringen i London kjente til hvordan utryddelsen av europeiske jøder hadde økt enormt i omfang, men gjorde lite for å advare jødiske landsmenn eller organisere flukthjelp. Sentrale politikere og embetsmenn hadde også tydelige antisemittiske holdninger. (dagbladet.no 12.11.2018).)

- Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie.

(Anm: Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie. Derfor blir det bråk når det pirkes i glansbildet av hjemmefronten. Da vi hadde det fælt, hadde vi det helt topp, synger Ole Paus i «Alt var mye bedre under krigen». Alt i 1982 nailet han, som det nå heter, den norske krigsromantikken, i en sang hvor perspektivet på Norge både på 80-tallet og krigen var sett fra Oslos beste vestkant. Det vært spesielt å følge det store bildet av Norge under krigen for en født på 60-tallet. Nylig, drøyt 73 år etter krigens slutt, bad statsminister Erna Solberg om unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. Kong Harald bad i 1992 partisansoldatene i Finnmark om unnskyldning for norske myndigheters behandling av nordmenn som sloss med russerne mot tyskerne i Nord-Norge. Krigsdramaene i Nord-Norge har gjerne blitt presentert mer som lokalhistorie enn nasjonal historie. (adressa.no 17.11.2018).)

- De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018?  (- Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn.) (- Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke.)

(Anm: De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018? | Ervin Kohn, forstander, Det Mosaiske Trossamfunn og 2. nestleder, Antirasistisk Senter. En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Propagandaen bidro til å forstyrre folks moralske kompass. Det er den viktigste lærdommen vi må trekke ut av den skjebnesvangre natten for 80 år siden. En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Dette skjedde også i Tyskland i 1920–30-årene. Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke. Holocaust var naturligvis en katastrofe for det jødiske folk. Samtidig var det et totalt sivilisatorisk sammenbrudd for hele det tyske samfunnet. (aftenposten.no 8.11.2018).)

(Anm: Lærdom fra Krystallnatten. KRYSTALLNATTEN: Rasert jødisk forretning i Magdeburg, Tyskland i november 1938. Den tyske diplomaten Ernst vom Rath, ambassadesekretær i Paris, ble utsatt for et attentat 7. november 1938. Han ble skutt av den jødiske ungdommen Herschel Grynszpan (17). Diplomatens død utløste det som er blitt kjent som Krystallnatten 9. november 1938. (vg.no 9.11.2015).)

- Ny bokbombe fra Marte Michelet. Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok.

(Anm: Ny bokbombe fra Marte Michelet. Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok. (dagsavisen.no 6.11.2018).)

- Mener Filharmonien aldri tok noe oppgjør med sin egen krigshistorie. (- Under okkupasjonen vekslet nemlig Filharmonien mellom å drive sin egen virksomhet og å opptre som «Das grosse Rundfunkorchester». Det store kringkastingsorkesteret, gjennom det NS-styrte NRK. Ved flere anledninger ble det innleid musikere fra de tyske militærkorpsene som var i byen, som også spilte i tysk uniform på scenen.)

(Anm: Mener Filharmonien aldri tok noe oppgjør med sin egen krigshistorie. – Man ofret de som ofres måtte, men tok aldri en debatt om selskapets rolle og hvilke valg institusjonen gjorde, sier Alfred Fidjestøl, forfatter av Oslo-Filharmoniens jubileumsbok «Lyden av Oslo». (…) Råtten krigshistorie Det er særlig arbeidet med krigshistorien som har overrasket biografen. Under okkupasjonen vekslet nemlig Filharmonien mellom å drive sin egen virksomhet og å opptre som «Das grosse Rundfunkorchester». Det store kringkastingsorkesteret, gjennom det NS-styrte NRK. Ved flere anledninger ble det innleid musikere fra de tyske militærkorpsene som var i byen, som også spilte i tysk uniform på scenen. Filharmoniens jødiske konsertmester Ernst Glaser rømte til Sverige høsten 1942. Samme år lot Filharmonien seg engasjere til å spilte blant annet den tyske nasjonalsangen under Statsakten på Akershus festning, da Vidkun Quisling ble innsatt som «ministerpresident». (aftenposten.no 27.9.2019).)

- Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger.

(Anm: Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger. Musikk kan like gjerne brukes som et middel i krig og ondskap. SAKEN HANDLER OM: Musikk og krig i boken «Musik på blodigt allvar» av Peter Bryngelsson  (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Musik på blodigt allvar : en studie av musikens roll i krig och konflikter. Omtale. Musik har alltid spelat en viktig roll i krig och konflikter. Den har använts som signalgivare, för stridsmoralen, som tortyrmetod och i propagandasyfte. Men trots otaliga bilder på musiker mitt i bataljer saknas nästan regelmässigt skriven dokumentation och etablerade historiker har skyggat för ämnet. Musik på blodigt allvar vill ändra på detta och ge en samlad framställning av musiken i våldets tjänst. (tanum.no 23.7.2017).)

- Forskning: Derfor gråter vi av musikk.

(Anm: Forskning: Derfor gråter vi av musikk. (…) De japanske forskerne Kazuma Mori og Makoto Iwanaga fant at musikk som gir gåsehud, oppleves som både trist og glad på en gang, mens musikk som utløser tårer, går i et saktere tempo og er mer mollstemt. (…) Det er altså særlig gladtrist musikk som utløser dette i oss, mens trist musikk utløser tårer og klump i halsen, senker hjerterytmen og får oss til å puste roligere. (…) Jo lenger man må vente på den harmonerende vendingen, desto større er effekten, forutsatt at hjernen forstår hva som er i vente. Trist musikk når vi er triste, kan altså få oss til å føle oss gladere etterpå. Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports. (nrk.no 23.7.2017).)

- Nazi-trøbbel for norske Munch-samlere. Nazistenes plyndring av jødiske kunstsamlinger skaper problemer for den norske milliardæren Carl Erik Krefting.

(Anm: Nazi-trøbbel for norske Munch-samlere. Nazistenes plyndring av jødiske kunstsamlinger skaper problemer for den norske milliardæren Carl Erik Krefting. Adolf Hitler var selv landskapsmaler, men han likte ikke det han mente var «degenerert kunst». Derfor beslagla og plyndret hans naziregime kunst over store deler av Europa. I dag skaper nazistenes kunstraid problemer for kunstsamlere over hele verden. Ett Munch-maleri det kan bli vanskelig å få solgt på grunn av store hull i eierskapshistorikken i naziperioden, har stått bortgjemt på et tollager i Oslo i 13 år. Til venstre for Adolf Hitler på bildet, som er tatt på åpningen av Großen Deutschen Kunstausstellung i München i 1939, står propagandaminister Joseph Goebbels. (dn.no 19.12.2019).)

- Kjemper i retten for å få tilbake Pissarro-maleri nazistene stjal fra familien. Léone-Noëlle Meyer (81) går rettens vei for å få tilbake et verdifullt maleri som ble stjålet fra familien hennes under krigen.

(Anm: Kjemper i retten for å få tilbake Pissarro-maleri nazistene stjal fra familien. Léone-Noëlle Meyer (81) går rettens vei for å få tilbake et verdifullt maleri som ble stjålet fra familien hennes under krigen. Nå blir hun truet med gigantbøter dersom hun ikke trekker saken. Under andre verdenskrig røvet nazistene med seg mange kunstskatter fra en rekke land i hele verden med seg hjem til Tyskland. En av disse skattene var maleriet «La Bergère Rentrant des Moutons», eller «Hyrdinnen lukker inn fårene», malt av den dansk-franske maleren Camille Pissarro i 1886. Verket tilhørte kunstsamlerne Raoul og Yvonne Meyer, som måtte flykte fra Paris under krigen og etterlate seg samlingen sin i tyskernes hender. Etter krigen bestemte franske myndigheter at alle verk som ble stjålet av tyskerne skulle returneres til sine opprinnelige eiere. Problemet var at maleriet var borte. Da det endelig ble funnet i 1953 var det i hendene til en sveitsisk gallerist. Ekteparet forsøkte å gå rettens vei for å få tilbake bildet, men det var for seint. Maleriet var på vei til USA. (dagsavisen.no 8.2.2021).)

- Frankrig vil returnere Klimt-maleri som nazister stjal.

(Anm: Frankrig vil returnere Klimt-maleri som nazister stjal. Maleriet "Rosenbuske under træerne" returneres til de retmæssige ejere, oplyser Frankrigs kulturminister. Frankrig meddelte mandag, at det vil returnere et maleri af den østrigske kunstner Gustav Klimt, som blev stjålet af nazisterne, til de retmæssige ejere. Den franske kulturminister, Roselyne Bachelot, siger, at det drejer sig om maleriet ”Rosenbuske under træerne”, som for øjeblikket hænger på Musée d’Orsay i Paris. Bachelot offentliggjorde beslutningen ved et pressemøde mandag. Maleriet er fra omkring 1905. Det er ligesom de fleste af Klimts landskaber malet i en sommerferie i enten 1904 eller 1905. Familien, der ejede maleriet, får det tilbage mere end 80 år efter, at den blev tvunget til at sælge det, siger Bachelot. (jyllands-posten.dk 15.3.2021).)

- Først fire årtier efter ejerens død blev nazisternes tyvegods leveret tilbage.

(Anm:  Hele sit liv kæmpede østrigsk-jødisk kvinde for at finde de tre malerier. 44 år efter hendes død er de dukket op igen. Malerierne hang i Löwenstein-parrets smukke stue i Wien, indtil nazisterne beslaglagde dem i 1930’erne. Siden kæmpede Irma Löwenstein hele sit liv for at få de tre værker tilbage. Først nu, godt fire årtier efter hendes død, er det lykkedes. Det er kommet den britiske humanitære organisation Vision Foundation, som hjælper blinde, til gode. Irma Austin døde i 1976, 86 år gammel, uden arvinger og testamenterede alt til fonden. Her vakte nyheden forståeligt stor glæde. (jyllands-posten.dk 4.2.2021).)

- Hva grupper gjør med individer. (- NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for.) (- Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.)

(Anm: Knut Olav Åmås. Hva grupper gjør med individer. Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...) I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer. (…) Gruppens dynamikk Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd. (…) Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt. (aftenposten.no 23.7.2010).)

- Ondskapens bortforklaringer. Når berømte eksperimenter feiltolkes, er det et større problem enn at det ble jukset. (- Folkemordene i Kambodsja, Rwanda og Bosnia sjokkerte en hel verden som var innstilt på mottoet etter Holocaust og opprettelsen av FN: «aldri igjen!» Sjokket ga seg av å være vitne til at mennesker som har levd harmonisk sammen i generasjoner som naboer, kolleger og venner, mer eller mindre plutselig betrakter hverandre som fiender slik at den ene gruppen massakrerer den andre – ikke ved å slippe bomber og ved å bruke høyteknologi, men tvert om: Ansikt til ansikt, nabo mot nabo, med machete, batong eller pistol som våpen. Handler dette om blind autoritetstro og lydighet under tvang?)

(Anm: Ondskapens bortforklaringer. Når berømte eksperimenter feiltolkes, er det et større problem enn at det ble jukset. Det er på tide med en grundig revurdering av hele forståelsen av menneskets ondskap. Det såkalte Stanford Prison Experiment har i nær 40 år preget forståelsen av ondskap både i akademia og samfunnet for øvrig. I tråd med sin læremester Stanley Milgram hevdet mannen bak eksperimentet, Philip Zimbardo, at vanlige mennesker er i stand til å påføre andre den største smerte og lidelse, bare de får et grønt lys fra en autoritet til å gjøre det. (…) Utilstrekkelig forklaring Folkemordene i Kambodsja, Rwanda og Bosnia sjokkerte en hel verden som var innstilt på mottoet etter Holocaust og opprettelsen av FN: «aldri igjen!» Sjokket ga seg av å være vitne til at mennesker som har levd harmonisk sammen i generasjoner som naboer, kolleger og venner, mer eller mindre plutselig betrakter hverandre som fiender slik at den ene gruppen massakrerer den andre – ikke ved å slippe bomber og ved å bruke høyteknologi, men tvert om: Ansikt til ansikt, nabo mot nabo, med machete, batong eller pistol som våpen. Handler dette om blind autoritetstro og lydighet under tvang? Eller om at et betydelig antall mennesker påfører så mye skade og smerte de kan når de vet at de ikke vil betale noen pris for det, moralsk eller på annen måte? Slik at det er ofrene som skammer seg og bærer byrden ved det grusomme som skjedde, ikke overgriperne? Hør Arne Johan Vetlesen i Ytring på NRK P2 (nrk.no 30.9.2018).)

- Kan alle bli onde? Forskerne bak det berømte Stanford-eksperimentet løy om hva som egentlig skjedde. (- Vi kan fortsatt lære av det.) (- Samtidig tenker hun at Stanford- eksperimentet fremdeles er verdifullt om man ser på det på en annen måte. - Vaktene ble trent opp. Men i mange situasjoner hvor vi står overfor vold og frihetsberøvelse så er det nettopp tilfellet. Det er ikke slik at du ansetter fangevoktere og bare kaster de inn i en situasjon uten at de er trent til hva de skal gjøre, for eksempel hvis folk ikke vil lystre.)

(Anm: Kan alle bli onde? Forskerne bak det berømte Stanford-eksperimentet løy om hva som egentlig skjedde. Ny informasjon slår beina under Philip Zimbardos konklusjoner om ondskap. Mange har sikkert hørt om det kjente Stanford eksperimentet fra 1971, der flere studenter ble stengt inne i en kjeller og fikk roller som fanger og fangevoktere. (…) - Vi kan fortsatt lære av det Sigrun Marie Moss er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hun har jobbet mye med politisk ledelse i Afrika under konfliktsituasjoner. Hun kjenner godt til Stanford- eksperimentet og har lest flere artikler om det som har kommet frem av kritisk informasjon. Hun sier at studien må ses i lys av tiden det ble utført i. (…) Moss sier at det i prosjektet dras relativt enkle likhetstegn mellom det å komme i maktposisjon og hensynsløs oppførsel. (…) Moss sier det er viktig at alt kommer frem slik at feil og mangler ved studien tas opp i psykologifaget. - Vi må spørre oss selv, hva er det vi fortsetter å lære bort? Samtidig tenker hun at Stanford- eksperimentet fremdeles er verdifullt om man ser på det på en annen måte. - Vaktene ble trent opp. Men i mange situasjoner hvor vi står overfor vold og frihetsberøvelse så er det nettopp tilfellet. Det er ikke slik at du ansetter fangevoktere og bare kaster de inn i en situasjon uten at de er trent til hva de skal gjøre, for eksempel hvis folk ikke vil lystre. (forskning.no 21.9.2018).)

- Fengselsvaktene lo mens fangene ble knivstukket: - Vi burde bare la dem dø.

(Anm: Fengselsvaktene lo mens fangene ble knivstukket: - Vi burde bare la dem dø. Søksmål i Ohio. NB! STERKE INNTRYKK: Overvåkningsbilder fra 2017 viser et brutalt angrep på fire svarte fanger, som alle er fastlåste til bordet. Nå krever et føderalt søksmål oppreisning for to av fangene. (…) Søksmålet ble innsendt tidligere denne måneden, melder Cincinnati Enquirer. Hendelsen fant sted i 2017. (dagbladet.no 24.4.2019).)

- Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon. Noen ganger blir man ond drevet av behovet for å være noen. Vi trenger ikke noen bevis på at ondskap finnes.

(Anm: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon. Noen ganger blir man ond drevet av behovet for å være noen. Vi trenger ikke noen bevis på at ondskap finnes. Vi hører så mange fortellinger om grusomheter som mennesker påfører andre. Vi leser om nytelse ved å gjøre det onde. Nobels fredspris 2018 rettet søkelyset mot seksualisert tortur under krig og masseutryddelser. En fredspris mot ondskap. 22. juli 2011 ble kanskje et tidsskille i det å erkjenne ondskap i Norge. Vi våknet til ondskapens realitet. Før det kviet mange seg for å si at noen var onde, fordi en tradisjonell bruk av ordet ondskap kunne innebære å plassere noe utenfor oss, at en er «besatt» av noe «demonisk». Men hva driver et menneske til terror, overgrep, voldtekter og tortur? Hvordan blir mennesker drevet av det onde? (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. (- Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist.)

(Anm: Anker Tolga-saken til Høyesterett: – Viktig å holde kommunen ansvarlig. Holøyen-brødrene kjemper fortsatt for erstatning etter at de feilaktig fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble satt under økonomisk verge. KJEMPER OM MILLIONERSTATNING: Magnus Holøyen og den ene broren hans krevde 1,5 millioner hver, men kravet ble avvist. Nå anker advokaten til brødrene saken til Høyesterett. Spørsmålet nå er hvem som skal stilles ansvarlig til å eventuelt betale erstatning. I fjor sommer krevde de to Tolga-brødrene erstatning på til sammen 3 millioner kroner for å ha blitt registrert som psykisk utviklingshemmede uten å ha diagnosen. Men kravet om millionerstatning fra hjemkommunen og Fylkesmannen ble avvist. Både tingretten og senest nå lagmannsretten, mener søksmålet må rettes mot staten, ikke kommunen. Dette mener brødrenes advokat er en prinsippsak som må avklares i Høyesterett. (nrk.no 30.6.2021).)

- Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå!

(Anm: Regjeringa må heve inntektsgrensa for fri rettshjelp nå! 20. februar publisert VG en artikkel om at brødrene i Tolga-saken ikke får fri rettshjelp, da de tjener mer enn inntektsgrensa. Det er kanskje ikke så rart, siden inntektsgrensa i dag er på 246 000 kroner brutto i året. Regjeringa mener altså at de med inntekt over dette har god nok økonomi til selv å betale for advokathjelp. (vg.no 4.3.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. (- Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken.)

(Anm: Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Verdens Gang har det siste året jobbet fram et prisverdig og viktig stykke maktkritisk journalistikk. I saken om de tre brødrene Magnus (25), Arvid (32) og Lars Peder (35) fra Tolga, har avisa avslørt lovbrudd, grov feildiagnostisering, systemsvikt og menneskelige feil. (…) Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken. Offentlig har Aashaug gjentatte ganger uttalt at hun ønsker granskinger fra kommunens kontrollutvalg og staten velkommen, men til VGs journalister har svaret fra maktpersoner i kommunen og hos fylkesmannen i over et år stort sett vært «ingen kommentar.» (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker.

(Anm: Jone Salomonsen, professor i teologi, Universitetet i Oslo. Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker. Hun nevner nazismen som eksempel. Hva er ondskap? Er det forskjell på intensjonell og grusom faenskap og de stygge ordene og svikene vi påfører hverandre bare fordi vi ikke kan bedre? De fleste svarer nok ja på dette. For det er sånn rettssystemet vårt fungerer, og det oppfattes som rimelig rettferdig. Men er religion og teologi rimelig? Er ikke ondskap selve definisjonen av mennesket? (…) De som sorterer mennesker Dersom vi vokser opp i et miljø som øver seg i ondskap, går vi ikke fri. Visse miljøer fortsetter å øve seg i å sortere medmennesker som fiender. Eller verre, å kategorisere noen som ikke-fullverdige mennesker og derfor ikke verdige til å leve et liv som meg. Nazismen startet her, og omsatte tanke til handling når den i form av dødsleirer forsøkte å ta bort slektslinjene til noen av de barna den mente Eva (var det med Adam?) aldri burde fått. Breivik sto i samme tradisjon da han skjøt barn på Utøya, fordi han så dem som fiender, uverdige for et fremtidig liv på hans bittelille etniske gårdsplass der det kun er plass til ett hus. (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap.

(Anm: Kronikkserie: Hva er ondskap? Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap. Stig Millehaugen, innsatt i Kriminalomsorgen.  Jeg er dømt til forvaring i 21 år for en rekke alvorlige forbrytelser, hovedsakelig begått i 1992, samt det lagmannsretten mente var et leiemord på en gjengleder i 2009. Jeg har ingen «kompetanse» på ondskap utover at jeg gjennom 30 år har truffet mange innsatte som er domfelt for alvorlige voldsforbrytelser, også folk som er domfelt for flere drap. I tillegg leser jeg mye og gjør egne refleksjoner etter det. Dette er mitt forsøk på å forklare ondskap. (aftenposten.no 7.12.2018).)

- Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans.

(Anm: Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. SIGNERT INNLEGG: Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel.  Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. (psykopaten.info 1.12.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

- Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (- Men en konsekvent tvilende holdning bør få oss til også å tvile på selve tvilen. Det finnes utvilsomt en tvilsom tvil.) (- Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.) (- Den gode tvilen er selvet som tviler. Den tvilsomme tvilen er tvilen om selve selvet.) (- Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere.) (- Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...».)

(Anm: Finn Skårderud. Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet bokstaven T. Det er T for Tvil. Tvilen er i sannhet en sammensatt og kompleks følelse. Den kommer i gode og onde versjoner. Jeg forsøker herved å rydde i mitt eget tvilsomme hode. Jeg begynner med den gode tvilen. Tvilen er en moderne tanke og følelse. Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (…) Tvilens ord er «men». Dette lille bindeordet kan effektivt vri på sannhetene. Først tenker vi «ja». Så tenker vi «ja, men», og dermed har vi innført tvilen. Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere. Kafka gir oss presise beskrivelser av det moderne mennesket og dets kompliserte psyke. Den kafkaske sjel famler. Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...». (aftenposten.no 8.2.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Ville du behandlet disse jentene likt? (Se video))

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (...) Filmen, som er spilt inn i Georgias hovedstad Tbilisi, viser hvordan voksne forskjellsbehandler et barn basert på utseende. Sminket som gatebarn Skuespilleren i filmen er seks år gamle Anano fra Georgia. Pent kledd og med velstelt hår vandrer hun alene på gaten og blant kafégjester på et kjøpesenter. Mange stopper opp og ønsker å hjelpe barnet. Etterpå blir hun sminket og kledd som et fattig gatebarn og satt i de samme situasjonenene. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Psykiater: Slik takler du å bli avvist. Alle vil bli likt av andre mennesker. Ifølge eksperter er det å bli avvist en av de verste følelsene et menneske kan kjenne på. Her får du gode tips til hva du bør gjøre for å unngå å få panikk når du blir avvist.

(Anm: Psykiater: Slik takler du å bli avvist. Alle vil bli likt av andre mennesker. Ifølge eksperter er det å bli avvist en av de verste følelsene et menneske kan kjenne på. Her får du gode tips til hva du bør gjøre for å unngå å få panikk når du blir avvist. – Vi vil helst bli likt av alle, og derfor er frykten for å bli avvist så sterk hos oss, sier psykiater Tormod Huseby. Han mener at de aller fleste mennesker er redd for avvisning, og for mange vil dette kjennes som noe av det verste som kan skje med dem. – I og med at vi mennesker er sosiale vesener, kan det å bli avvist gi oss en oppfatning om at vi ikke er like mye verdt som andre. Men det er viktig å være klar over at det å bli avvist er en naturlig del av livet. Det finnes mye forskning på avvisning og i en studie utført ved Virginia Commonwealth University i 2018 viste det seg at folk som har evne til såkalt mindfulness, at de klarer å ha oppmerksomhet og tilstedeværelse i øyeblikket er bedre i stand til å håndtere å bli avvist av andre. – En kjip erfaring Under en reise til Nord-Korea, fikk Huseby selv erfare hvordan det oppleves å bli avvist. – Jeg skulle undervise nordkoreanske psykiatere og ønsket å være imøtekommende og by på meg selv. Da turen var over, fikk jeg høre av en norsk rettspsykiater som var med på turen at jeg hadde vært grenseløs og selvopptatt. Det var skikkelig kjipt. (vg.no 19.2.2019).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

- Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk.

(Anm: Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk. Denne formuleringen har jeg fra en av våre aller største humorister, Fredrik Stabel (1914-2001). Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang nok en gang viet til bokstaven S. Nå er det altså S for Smilet. Få ting er som å bli møtt av ekte smil. Når vi fødes, er vi nesten blinde. Vi begynner forsiktig, og med det aller viktigste først. Vi leter med øynene etter ansikter med åpne øyne og med blikket rettet mot oss selv. (…) Min interesse for smilene handler om at jeg kjenner mange som er altfor gode til å smile svært mye og lenge uten følelsesmessig dekning. Slike stive smil kan ta på. Som man smiler, ligger man. (aftenposten.no 24.8.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Når et smil ikke bare er et smil. (- Smil og andre ansigtsudtryk er fyldt med skjulte budskaber, og forskere er uenige om, hvorvidt man kan læse andre personers følelser ud fra deres mimik.)

(Anm: Når et smil ikke bare er et smil. Smil og andre ansigtsudtryk er fyldt med skjulte budskaber, og forskere er uenige om, hvorvidt man kan læse andre personers følelser ud fra deres mimik. Alle kan genkende et ægte smil, når de ser et. Mundvigene peger opad, men alt handler om øjnene. Smilerynkerne ved øjnene er det, der adskiller et ægte smil fra et uægte eller et socialt smil. De er et stensikkert tegn på, at en person er glad. Ikke sandt? Måske ikke. Og det samme gælder alle andre ansigtsudtryk, der udtrykker følelser. Psykologer er begyndt at sætte spørgsmålstegn ved, om disse udtryk virkelig viser vores følelser, eller om de har et helt andet formål. Den traditionelle opfattels... (jyllands-posten.dk 20.7.2020).)

- Når et smil ikke er et smil - hva ansiktsuttrykkene våre egentlig betyr. Smil og andre ansiktsuttrykk er ikke uttrykk for følelser som transcenderer kulturer, men viser seg å være fulle av skjulte meninger.

(Anm: When a smile is not a smile – what our facial expressions really mean. Smiling and other facial expressions aren't displays of feelings that transcend cultures but turn out to be full of hidden meaning. EVERYBODY knows a genuine smile when they see one. The corners of the mouth turn up, of course, but the expression is all in the eyes. Those wrinkly crow’s feet around the edges are what distinguish this from an inauthentic or social smile. They are what make it a sure-fire sign that someone is happy. Right? Well, maybe not. And the same goes for all the other facial expressions of emotion. It may sound heretical, but psychologists are starting to question whether these really do reveal our emotions – or whether they might serve a more nefarious purpose. newscientist.com 12.2.2020).)

(Anm: Klarer du å avsløre det falske smilet? Ta testen her- Ikke alle kan se forskjellen på et ekte og et falskt smil. Sjekk hvordan du ligger an her. (tv2.no 28.4.2015).)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

(Anm: Higher brain regions are only activated when predictions are false. (medicalnewstoday.com 24.6.2015).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Perverse idealer. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver at ondskap er mer enn umoral.

(Anm: Kronikkserie: Hva er ondskap? Perverse idealer. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver at ondskap er mer enn umoral. Han nevner Srebrenica-massakren som eksempel. «Ondskap» er en betegnelse på det verste vi gjør mot hverandre. Vi har alle en generell, om enn vag, forståelse av begrepet «ond», og vi kan bruke det til å beskrive hendelser, handlinger og personer. Vi har en verdiakse med en positiv og en negativ pol, og for den ytterste delen av den negative polen behøver vi et sterkere uttrykk enn «umoral». Massedrapene i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya 22. juli 2011 kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – disse handlingene var onde! Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. (aftenposten.no 3.10.2018).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Kroppsspråk- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs (no.wikipedia.org).

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Hva ligger i den mørke kjernen av den menneskelige psyken? Visse personlighetstrekk er linket til en tendens til umåtelig egoistisk atferd. Det kan være et stort gap mellom en narcissists egoisme og en psykopats, men nåværende forskning viser at alle negative personlighetstrekk deler den samme mørke kjernen. Egoisme, machiavellisme, moralsk frigjøring, narcissisme, «psychological entitlement» («en generell tro på at man fortjener mer eller har rett til mer enn det andre har»), psykopati, sadisme, egeninteresse og ondskap er alle negative personlighetstrekk som er erkjente innen psykologien.

(Anm: What lies at the dark core of the human psyche? Certain personality traits are linked to a tendency toward exceedingly selfish behaviors. There may be a huge gap between the selfishness of a narcissist and that of a psychopath, but current research shows that all negative personality traits share the same dark core. Egoism, Machiavellianism, moral disengagement, narcissism, psychological entitlement, psychopathy, sadism, self-interest, and spitefulness are all negative personality traits recognized in psychology. Some of them, such as sadism, rely on other people's pain and discomfort for personal satisfaction. Others, such as egoism, mean simply that a person is likely to place their own advantage first and foremost. Despite the fact that each of these negative personality traits is characterized by excessive self-absorption and other similar inclinations to different degrees, they all stem from the same dark core, sharing the same psychological basis. So argue researchers from the University of Copenhagen in Denmark, Ulm University, and the University of Koblenz-Landau — both in Germany. These researchers have decided to call this dark core from which all negative traits are born the "dark factor of personality," or the "D-factor," for short. The investigators' study, the results of which they report in the journal Psychological Review, involved surveying over 2,500 participants who answered questions about their behavioral and decision-making tendencies. (medicalnewstoday.com 30.9.2018).)

(Anm: Psychological entitlement refers to a general belief that one deserves more or is entitled to more than others are. Psychological entitlement is defined as a general belief because it is consistent over time and across different situations. (…) Psychological entitlement: Interpersonal consequences and validation of a new self-report measure. Journal of Personality Assessment, 83, 29-45. (psychology.iresearchnet.com).)

(Anm: Machiavellisme refererer til bruken av sluhet og falskhet innen politikk eller i generell oppførsel,[1][2] samt en politisk skruppelløshet.[3] Begrepet kommer av renessansens italienske diplomat og forfatter Niccolò Machiavelli, forfatter av blant annet Fyrsten. Innen moderne psykologi refererer machiavellisme til et personlighetstrekk i Den mørke triaden, karakterisert av kynisk likegyldighet til moral, og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.[4]  (no.wikipedia.org).

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Westworld: Vi har fået sympati med robotterne, mener forsker. Tv-serien Westworld er et udtryk for, at vores holdning til robotter er skiftet, siger amerikansk forsker. (- Og det, mange ønsker sig, er tilsyneladende at begå grusomme overfald og overgreb på de stakkels robotter.).

(Anm: Westworld: Vi har fået sympati med robotterne, mener forsker. Tv-serien Westworld er et udtryk for, at vores holdning til robotter er skiftet, siger amerikansk forsker. I den nye udgave af Westworld er det menneskene, der er de onde. Det er omvendt i den gamle Westworld fra 1973. (…) Det lyder som ren tjubang, men serien rejser faktisk også dybere spørgsmål om bevidsthed, etik og kunstig intelligens. I forlystelsesparken Westworld kan gæsterne nemlig tage på ferie i det vilde vesten, og parkens beboere er robotter, der er programmeret til at spille med på, hvad end gæsterne ønsker sig. Og det, mange ønsker sig, er tilsyneladende at begå grusomme overfald og overgreb på de stakkels robotter. I en ny artikel udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science Robotics, argumenterer Robin R. Murphy, der er computerforsker og professor ved Texas A&M University, for, at serien er et udtryk for, at vi har ændret vores holdning til robotter. (videnskab.dk 13.5.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Westworld og den forunderlige dalen. (Westworld and the uncanny valley.)

(Anm: Westworld and the uncanny valley. Abstract HBO’s Westworld is located to the right of the uncanny valley, near the archipelago of governments proposing to regulate sexbots and strong artificial intelligence. Science Robotics 2018:3(17):eaat8447 (25 Apr 2018).)

- Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met.

(Anm: Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met. Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper. Hun mener det er viktig å forstå at gruppedynamikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever. – Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbeadferd. Også blant elever som ikke har de individuelle trekkene som regnes som typiske for mobbere, sier Lyng. Skoleforsker: Disse mobbetiltakene fungerer. (adressa.no 12.6.2018).)

(Anm: The Social Production of Bullying: Expanding the Repertoire of Approaches to Group Dynamics. Children & Society 2018 (First published: 24 May 2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Nazismens essens er revolusjonær konservatisme. I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni.

(Anm: Nazismens essens er revolusjonær konservatisme. I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni. IDEOLOGISK SLEKTSKAP?: Molotov-Ribbentrop-avtalen mellom Stalins Sovjet og Hitlers Nazi-Tyskland i 1939 gjorde to diktaturene til allierte for en stakket stund: – Høyresiden må selvsagt leve med at nazisme og fascisme er høyreekstreme ideer. På samme måte som venstresiden må leve med sine egne skrekkabinetter, skriver Bård Larsen. (vg.no 11.9.2018).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).).

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

Hjerneskadd av pepperspray
nettavisen.no 22.8.2007
Politimannen ble hjerneskadet under testing av pepperspray. (...) For første gang er en politimann erklært hjerneskadet etter å ha blitt eksponert for pepperspray. Mannen ble skadet under testing av pepperspray i politiets regi i 2003. Nå varsler han millionkrav mot arbeidsgivers forsikringsselskap, skriver Politiforum. (...)

(Anm: Hjerneskadet av pepperspray. politiforum.no 23.8.2007.)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet.

(Anm: Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede. Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes. Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad. (aftenposten.no 6.1.2013).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

– Arven etter nazi-tida lever videre. Historien gjentar seg, sier en av Tysklands mest feirede forfattere, Jenny Erpenbeck.

(Anm: – Arven etter nazi-tida lever videre. Historien gjentar seg, sier en av Tysklands mest feirede forfattere, Jenny Erpenbeck. Hun drar linjer mellom dagens flyktninger og jødenes situasjon før og under krigen. (dagsavisen.no 1.6.2018).)

– Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter? (- Dette etter at den svenske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte på Almedalsveckan, svensk politikks største arena.)

(Anm: Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter? | Tomas Ibsen Göransson, historiker. Å forby nazisme er ikke et angrep på ytringsfriheten. Den gjelder ikke for dem. Nylig åpnet Sveriges statsminister Stefan Löfven for å utrede et forbud mot rasistiske organisasjoner, deriblant nazistiske bevegelser. Dette etter at den svenske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte på Almedalsveckan, svensk politikks største arena. Selv om et forbud kan virke ekstremt, er det verdt å se på som et realistisk alternativ. (aftenposten.no 22.7.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Ord er viktige. (- Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.)

(Anm: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet ordenes betydning og utarmet mulighetene til å uttrykke seg. (aftenposten.no 14.12.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

– Raser mot å flytte likestilling til Kulturdepartementet. (– Likestilling, det feltet som betyr minst for regjeringen, flyttes til kultur, det området som betyr nest minst, slik at KrFs Kjell Ingolf Ropstad skal slippe å måtte forholde seg til Pride-parader og oss homofile.)

(Anm: Raser mot å flytte likestilling til Kulturdepartementet. Hårreisende, pinlig og drøyt om statsministeren flytter likestilling og homopolitikk over til Kulturdepartementet for å «skåne» KrFs Kjell Ingolf Ropstad, mener opposisjonen i Ap og SV. – Likestilling, det feltet som betyr minst for regjeringen, flyttes til kultur, det området som betyr nest minst, slik at KrFs Kjell Ingolf Ropstad skal slippe å måtte forholde seg til Pride-parader og oss homofile. Det er et drøyt signal å sende ut til alle oss som ikke lever etter flertallsnormen, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson fra Ap og selv homofil småbarnsmor.(vg.no 21.1.2019).)

- Pride-parade i Oslo uten KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. (- Partifeller kritiske til familieministeren.) (- Viken KrFU-leder Simen Bondevik er blant dem som skal gå, ifølge Vårt Land.)

(Anm: Pride-parade i Oslo uten KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Partifeller kritiske til familieministeren. Både sentrale og lokale KrF-ere skal delta i Pride-paraden i Oslo neste lørdag. Flere av dem er kritiske til at KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad ikke deltar. Viken KrFU-leder Simen Bondevik er blant dem som skal gå, ifølge Vårt Land. Han mener KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad burde gå i toget dersom han mener alvor med fine ord om solidaritet og mangfold. Les også: Alt for mange i religiøse miljøer må skjule homofil legning, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum (vartoslo.no 15.6.2019).)

– Alt for mange i religiøse miljøer må skjule homofil legning, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. (- Vær så religiøs du bare vil, men lev og la andre leve.) (- Ikke dikter hvordan andre skal leve sine liv eller hvem de skal elske, sier Saida Begum.)

(Anm: – Alt for mange i religiøse miljøer må skjule homofil legning, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. — Vær så religiøs du bare vil, men lev og la andre leve. Ikke dikter hvordan andre skal leve sine liv eller hvem de skal elske, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. Nå hyller hun Pride og festivalens 50-årsjubileum. -- Vær så religiøs du bare vil, men lev og la andre leve. Ikke dikter hvordan andre skal leve sine liv eller hvem de skal elske, sier Saida Begum. (vartoslo.no 15.6.2019).)

- Stortinget vil ikke heise regnbueflagget under Pride. (- Miljøpartiet De Grønne hadde bedt om flaggingen.)

(Anm: Stortinget vil ikke heise regnbueflagget under Pride. Stortingets presidentskap har vedtatt at regnbueflagget ikke skal vaie fra stortingsbygningen under Pride-paraden i Oslo lørdag. Miljøpartiet De Grønne hadde bedt om flaggingen. Presidentskapet behandlet saken i et møte torsdag, skriver Dagbladet. (…) MDGs stortingsrepresentant Une Aina Bastholm sier til Dagbladet at det burde være en selvfølge for Stortinget å flagge. – Stortinget svarer som om det er politisk kontroversielt å markere støtten til Pride-paraden og feire mangfold og likestilling i Norge. (aftenposten.no 20.6.2019).)

- Alene på jobb da nazistene banket på.

(Anm: Alene på jobb da nazistene banket på. Leif Thorsholt var den eneste ansvarlige stortingsfunksjonæren igjen i Stortingsbygget 9. april 1940.  (vg.no 24.5.2020).)

- Homofili og helvete. (- Men du trenger ikke dra til Iran eller Bangladesh for å se religiøse krefter forsøke å vingestekke dem som er eller tenker annerledes enn de gamle skriftene tillater.)

(Anm: Homofili og helvete | Ingeborg Senneset, journalist. Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker. (…) Men du trenger ikke dra til Iran eller Bangladesh for å se religiøse krefter forsøke å vingestekke dem som er eller tenker annerledes enn de gamle skriftene tillater. Fundamentalistisk islam er en homofob versting, men dens mildere fetter konservativ kristendom deler ut mentale ørefiker også her hjemme. Det er naivt å tro at religiøs kontroll av seksuell adferd ikke ødelegger norske liv.En Fafo-undersøkelse fra 2017 viser at en fjerdedel av ungdommer med innvandrerbakgrunn mener homofili er uakseptabelt. Ungdommene svarte at de tror dobbelt så mange i foreldregenerasjonen mener det samme. (aftenposten.no 21.6.2019).)

- «Voldelige nazister har pekt oss ut som hovedfiende. Det er skremmende». Skremmende, sier FRI-leder Ingvild Endestad om norske nynazisters kartlegging av deltakere på Pride-arrangementer. (- Dagsavisen skrev i dag om hvordan den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen kartlegger LGBT-aktivister og deltakere på Pride-parader. Den nordiske motstandsbevegelsen hadde i fjor offentlige markeringer i Moss og Fredrikstad.)

(Anm: «Voldelige nazister har pekt oss ut som hovedfiende. Det er skremmende». Skremmende, sier FRI-leder Ingvild Endestad om norske nynazisters kartlegging av deltakere på Pride-arrangementer. – Uavhengig av hvor stor den reelle trusselen er, er det skremmende for folk at Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerer i gatene, og at de følger våre arrangementer. Konsekvensen er at mange vegrer seg mot å ta tillitsverv i FRI, delta i Pride-paraden, eller ta med ungene. Dette sier Ingvild Endestad, leder for organisasjonen FRI, som arrangerer Pride-festivalen i Oslo. Dagsavisen skrev i dag om hvordan den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen kartlegger LGBT-aktivister og deltakere på Pride-parader. Den nordiske motstandsbevegelsen hadde i fjor offentlige markeringer i Moss og Fredrikstad. Skeiv Ungdom Østfold-leder Kenneth Mathisen fortalte Dagsavisen om hvordan Den nordiske motstandsbevegelsen skaper frykt gjennom å fotografere og publiserer bilder av LGBT-aktivister. Skeiv Ungdom-lederen var blant deltakerne lørdag på SV-nettverket Skeive Sosialisters panelsamtale om organisert homohat, under Oslo Pride. Antirasistisk senter har beskrevet Den nordiske motstandsbevegelsens aktiviteter i sin rapport «Norsk høyreekstremisme 2018», og frykter at den nynazistiske organisasjonen lager register over homofile. Den nordiske motstandsbevegelsens fotografering av LGBT-aktivister og deling av bilder i sosiale medier er også omtalt i årets utgave av den EU-støttede Rainbow Index-rapporten om LGBT-rettigheter og sikkerhet. (dagsavisen.no 15.6.2019).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Skjerp bevisstheten. Ta ansvar for egen språkbruk. Sjefredaktør Espen Egil Hansen beklager 18. februar betimelig Aftenpostens bruk av ordet «jødespørsmålet», ironisk nok brukt i en artikkel om antisemittisme.

(Anm: Skjerp bevisstheten. Ta ansvar for egen språkbruk. Sjefredaktør Espen Egil Hansen beklager 18. februar betimelig Aftenpostens bruk av ordet «jødespørsmålet», ironisk nok brukt i en artikkel om antisemittisme. Men det handler ikke bare om historieløshet her. Slik mangel på språklig bevissthet har konsekvenser, et faktum jøder har for mange erfaringer med. «Jøde» er i dag et av de mest brukte skjellsord i norske skolegårder, men hva kan vi vente når vi daglig, og absolutt ikke bare i Aftenposten, møtes av dobbeltbunnede eller i beste fall meningsløse «jødeuttrykk»? Farlige ordkonstruksjoner Godt språk skaper gode holdninger, sies det. Forstemmende da at journalister, kulturformidlere, lærere, skolebokforfattere, og dessverre folk flest, lager substantiver av begrep som starter med «jøde». Ofte springer disse uttrykkene ut av antijødiske holdninger. Hvorfor oppfatter ellers ikke folk disse ordenes ubehagelige gjenklang og hvor kort vei det er til skjellsordene? Hører de ikke forskjellen på en jødisk gutt og en jødegutt? Eller på jødisk tenkning og jødetenkning? Hva betyr «jødeteater», som VG brukte i 2004, da det første jødiske teateret åpnet i Berlin etter Holocaust? Er det for jøder, om eller mot? Hva er et «jødeoverfall»? Slik beskrev Aftenposten et overfall på en jødisk mann på Bislett for noen år siden. For ikke å snakke om «jødeholdninger» (sic!), som det sto i et leserinnlegg fra Jens Chr. Hauge jr. i Aftenposten nylig. Betyr det holdninger jøder har, eller andre har mot jøder? (aftenposten.no 20.2.2019).)

- Löfven til VG: «Sier man at jøder og samer ikke kan være svenske, har man bevist sine holdninger». (– I Sverige er det slik at Sverigedemokraterna er et parti med røtter i nazismen, som ble grunnlagt blant annet av gamle nazister. Og som frem til nå har gitt veldig tydelig uttrykk for at de ikke står opp for mennesker likeverd.)

(Anm: Löfven til VG: «Sier man at jøder og samer ikke kan være svenske, har man bevist sine holdninger». HELSINGFORS (VG) Sveriges gjenvalgte statsminister, Stefan Löfven, forklarer hvorfor det er unntakstilstand i svensk politikk. - Nazisme. SAMME PARTI, TO SKJEBNER: Stefan Löfven har lykkes med å forbli statsminister i Sverige. Mandag møtte han Ap-leder Jonas Gahr Støre, som ikke lykkes med å få KrF over på sin side, slik at han kunne bli statsminister. (…) Støre mislyktes i vinter med å få vippet KrF over på sin side og dermed bli statsminister. (…) – I Sverige er det slik at Sverigedemokraterna er et parti med røtter i nazismen, som ble grunnlagt blant annet av gamle nazister. Og som frem til nå har gitt veldig tydelig uttrykk for at de ikke står opp for mennesker likeverd. Sier man at jøder og samer ikke kan være svenske, har man bevist sine holdninger. Det er ikke noen gamle historier, det skjer her og nå. Et slikt parti skal man holde utenfor avgjørende politisk innflytelse, sier Löfven til VG. (vg.no 30.1.2019).)

- Norske jøder i undersøkelse: Jødehatet har blitt verre. Fordommer mot jøder er utbredt i den muslimske befolkningen i Norge, viser en ny undersøkelse.

(Anm: Norske jøder i undersøkelse: Jødehatet har blitt verre. Fordommer mot jøder er utbredt i den muslimske befolkningen i Norge, viser en ny undersøkelse. 70 prosent av jødene som er spurt svarer også at jødehatet er blitt verre de siste årene. Undersøkelsen viser også at utbredelse av antimuslimske holdninger er utbredt i det norske folk. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret, lanserte i dag en ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. (vg.no 5.12.2017).)

(Anm: Ondskapens ansikt- ANTISEMITTISME Europa må utrydde det meningsløse jødehatet én gang for alle. (morgenbladet.no 30.1.2015).)

- «Unforgivable» Varsler filmbombe: - Holder statlige overgrep hemmelig. Tusenvis av norske kvinner ble satt i fangenskap etter at freden kom. - Noen ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter, hevder filmskaper Lena-Christin Kalle.

(Anm: «Unforgivable» Varsler filmbombe: - Holder statlige overgrep hemmelig. Tusenvis av norske kvinner ble satt i fangenskap etter at freden kom. - Noen ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter, hevder filmskaper Lena-Christin Kalle. TATT TIL FANGE: To unge norske kvinner fotografert 13. juni 1945. De ble sendt i interneringsleir på grunn av angivelige relasjoner til tyske soldater. Tusenvis av kvinner led samme skjebne. Ansiktene sladdes før Arkivverket sender ut bildene. Foto: Arkivverket. BERLIN/OSLO (Dagbladet): De fleste har sett eller kjenner til gamle svarthvitt-foto av kvinner som offentlig skamklippes etter krigen, som straff for relasjoner med tyskere. Men offentlig krenking som skamstraff var dessverre bare toppen av isfjellet. Mange unge jenter i Norge skulle også miste frihet, jobb, barn, statsborgerskap og en framtid i landet. - I Norge liker vi å skrive om andre kulturer hvor man straffer kvinnen for å velge feil mann. Men faktum er at det ikke er lenge siden vi gjorde det med våre egne, sier filmskaper Lena-Christin Kalle. (dagbladet.no 23.2.2019).)

- Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land. Dette er uakseptabelt.

(Anm: Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land. Dette er uakseptabelt | Torkil Åmland, statssekretær (Frp), Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen ønsker et europeisk samarbeid mot antisemittisme. Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land. Dette er uakseptabelt, og regjeringen jobber målrettet for å motvirke alle former for antisemittisme. Det er avgjørende for den enkelte og for demokratiet at myndighetene arbeider mot fordommer, hat og angrep. Historien og utviklingen i Europa har vist at jødene som gruppe har et særlig behov for vern mot rasisme og voldelige angrep. Det siste tiåret har det vært en rekke voldelige handlinger rettet mot jøder og jødiske mål i Europa. Antisemittiske holdninger er også blitt mer synlige, blant annet i sosiale medier. (aftenposten.no 18.7.2018).)

- Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

(Anm: Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar, lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri. Vi må ikke være ubegrenset tolerante overfor intolerante mennesker.  Filosof Einar Øverenget har bidratt med en flott kronikk som beskriver ulike fenomener vedrørende den pågående debatten om samfunnsdebatten. Hvem og hvilke meninger skal løftes frem i offentligheten? Det er fundamentalt å stille disse spørsmålene. Spesielt med tanke på hva slags konsekvenser dette har. Ikke i teorien, men i den fysiske verden og samfunnet vi lever i. (aftenposten.no 20.9.2018).)

– Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge.

(Anm: TRYGVE SVENSSON, leder i Tankesmien Agenda. Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge. Ytringer og ytringers status har vært gjennomgående temaer for politikere og kommentatorer i året som gikk – og ikke minst i kommentarfeltene. Såkalt «debatt om debatten» er naturlig i et vitalt demokrati. Men for mye debatt om debatten skygger for selve sakene, det vi faktisk må finne ut av som skal føre til handling. Det er dessuten blitt et faktum at viktige stemmer i dag skremmes til taushet, og at folk vi trenger å høre kvier seg for å delta fordi klimaet er så hardt. Derfor er det på tide at et bredt utvalg av kloke hoder får i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover. (aftenposten.no 27.12.2018).)

- Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. (- Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe.)

(Anm: Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. | Harald Stanghelle, kommentator. Da den nordnorske 50-åringen kjedet seg, krenket han samene. Nå er han dømt i en sak det lukter rettshistorie av. Straffelovens paragraf om hatefulle og diskriminerende ytringer er for første gang tatt i bruk mot samehets. Langtrukken ventetid kan føre til så mangt. For en mann fra Meløy i Nordland har den ført til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Salten tingrett er ikke i tvil. Innlegget mannen skrev i Avisa Nordlands kommentarfelt mens hans ventet på en kamerat, er svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samene. Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe. (aftenposten.no 21.2.2019).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Gikk nazimarsj i juli – valgt til leder i FpU i oktober. (- For å bevare «den nordiske rasen.)

(Anm: Gikk nazimarsj i juli – valgt til leder i FpU i oktober. Partiet visste ikke at 20-åringen de valgte til leder av lokallaget, bare noen måneder i forveien demonstrerte for å bevare «den nordiske rasen». (…) Motstandsbevegelsen vil stoppe det de kaller masseinnvandringen til Norden og kaste ut dem som ikke er av «den nordiske rasen». (nrk.no 11.1.2019).)

- Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. – Avskyelig Utspillet kan forsure de pågående regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Venstre, KrF og Frp på Granavolden på Hadeland, skriver NTB. (tv2.no 11.1.2019).)

- Ut mot Frp-Amundsen etter rasisme-innlegg. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen mener at demonstrantene viser fingeren til alle som har deltatt i coronadugnaden, og at de roper ut mot en rasisme som ikke eksisterer i Norge.

(Anm: Ut mot Frp-Amundsen etter rasisme-innlegg. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen mener at demonstrantene viser fingeren til alle som har deltatt i coronadugnaden, og at de roper ut mot en rasisme som ikke eksisterer i Norge. Facebook-utspillet til den profilerte Frp-politikeren har blitt møtt med sterk motstand, deriblant fra leder ved Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen. Han mener Amundsens uttalelser kun viser at han ikke har den minste vilje til å sette seg inn i problemstillingen. (…) Lørdag skrev Frp-politikeren, som er medlem av justiskomiteen, tidligere justisminister og Frps justispolitiske talsmann, et innlegg på sin Facebook-side hvor han gikk hardt ut mot de mange tusen som har deltatt i «Black lives matter»-demonstrasjonene i norske byer de siste dagene. (vg.no 7.6.2020).)

- Tonedøvt Frp. (- Mens rasismedebatten igjen har nådd norsk toppfotball, foreslår tidligere justisminister Per-Willy Amundsen fra Frp å avskaffe rasismeparagrafen.)

(Anm: Tonedøvt Frp. Mens rasismedebatten igjen har nådd norsk toppfotball, foreslår tidligere justisminister Per-Willy Amundsen fra Frp å avskaffe rasismeparagrafen. Norsk fotball reagerte raskt og kontant da en av Ålesunds supportere ropte «ape» etter eliteseriens toppscorer Amahl Pellegrino fra Kristiansund. Rasistiske uttrykk hører ikke hjemme på en norsk fotballbane. Søndag skjedde det igjen.  Kommentar: Kunsten å ikke danse etter hatets pipe(dagsavisen.no 22.10.2020).)

- Per-Willy Amundsen blir Frps nye justispolitiske talsperson. (- Frps nye justispolitiske talsperson har også tidligere erfaring som justisminister i statsminister Erna Solbergs (H) regjering i perioden mellom desember 2016 og januar 2018.)

(Anm: Per-Willy Amundsen blir Frps nye justispolitiske talsperson. Per-Willy Amundsen tar over Solveig Hornes rolle som Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson på Stortinget, ifølge Adresseavisen. Opplysningen bekreftes av Frp-kilder til avisen. (…) Frps nye justispolitiske talsperson har også tidligere erfaring som justisminister i statsminister Erna Solbergs (H) regjering i perioden mellom desember 2016 og januar 2018. (aftenposten.no 29.1.2020).)

- Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten. (– Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) foreslår å fjerne straffelovens paragraf 185.) (- Den tidligere justisministeren mener «hatparagrafen» brukes for ofte. Folk lar, ifølge ham, også være å si sin mening av frykt for den.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten. Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen vil oppheve hatparagrafen, men bør begynne i en annen ende. Å oppheve paragraf 185 kan invitere til en enda hardere tone i offentlig debatt. Den er hard nok fra før. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) foreslår å fjerne straffelovens paragraf 185. Den forbyr «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt» ut fra hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne. Den tidligere justisministeren mener «hatparagrafen» brukes for ofte. Folk lar, ifølge ham, også være å si sin mening av frykt for den. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Leder. DN mener: Siv Jensen har noen prinsipper å forsvare.

(Anm: Leder. DN mener: Siv Jensen har noen prinsipper å forsvare. Per-Willy Amundsen flørter med det totalitære. Stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen er bekymret for at det skal bli for få «etnisk norske» og vil endre barnetrygden slik at innvandrerfamilier ikke får mange barn. (dn.no 11.1.2019).)

- Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. (- Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her.) (- Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria.)

(Anm: Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. – Barna må ikke brukes som anker for å få mødrene hit. Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her. Det sier Frps Per-Willy Amundsen om IS-kvinnene. Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria. – Jeg forholder meg til at mitt parti har sagt at vi ikke skal hente noen til Norge. Det sier Frp-politiker Per-Willy-Amundsen, tidligere justisminister, nå medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Mens stadig flere etterlyser norsk innsats for å «hjelpe barna hjem», har Amundsen en stikk motsatt innfallsvinkel. Les også: KrF-topp: Regjeringen bør ikke ta påskefri før statsrådene er enige om håndteringen av krigsbarna. (aftenposten.no 18.4.2019).)

- Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook.

(Anm: Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook. Det skriver Frp-profilen selv på sin Facebook-profil tirsdag ettermiddag. Det var da Amundsen uttrykket støtte til den britiske aktivisten Tommy Robinson i forrige uke at Facebook krevde innlegget slettet, ifølge Amundsen. Da han nektet tok nettgiganten saken i egne hender. - Jeg fikk beskjed at det ikke er lov å uttrykke støtte til noen som er sperret ute fra Facebook, sier Amundsen til Dagbladet. Robinsen er en kjent anti-islamaktivist og er utestengt fra Facebook. Han er en av grunnleggerne bak det høyreekstreme organisasjonen English Defence League og ble nylig fengslet for å ha utvist ringeakt i retten. Ifølge the Guardian ligger han an til å måtte sone ti uker av dommen. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev Amundsen på Facebook torsdag forrige uke. (dagbladet.no 16.7.2019).)

(Anm: Facebook svarer Per-Willy Amundsen: – Vi fjerner innlegg som støtter farlige personer (digi.no 1t.7.2019).)

- Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge.)

(Anm: Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge. I dag ble islamkritikeren og den tidligere lederen for English Defence League (EDL), Tommy Robinson, fengslet i ni måneder, for samme forhold som har ført ham i stry tidligere også, nemlig ringeakt for retten. Nå tar Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp, til orde for at den høyreradikale aktivisten bør innvilges politisk asyl i Norge. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev han i et facebookinnlegg torsdag. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. SKAPER REAKSJONER: Per-Willy Amundsen sitter i Frp's Innvandringsutvalg, der også nestleder Sylvi Listhaug sitter. Forslaget hans om mindre barnetrygd for barnrike familier har skapt sterke reaksjoner. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. (dagbladet.no 9.8.2019).)

Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. SKAPER REAKSJONER: Per-Willy Amundsen sitter i Frp's Innvandringsutvalg, der også nestleder Sylvi Listhaug sitter. Forslaget hans om mindre barnetrygd for barnrike familier har skapt sterke reaksjoner. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. (dagbladet.no 9.8.2019).)

- IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen.

(Anm: IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen. Å hente barn har hittil krevd bestefedre, rockestjerner og en tsjetsjensk krigsherre. Verden har ingen felles strategi for å løse IS-problemet. Hvordan man går videre, vil påvirke regionen i lang tid fremover. (…) Terroreksperter har advart mot farene ved ikke å enes om en samlet strategi for å hente hjem IS-krigere og deres barn. Jo lenger man unngår problemet, desto mer kan faren øke for at fremmedkrigere og deres familier radikaliseres ytterligere. For selv om IS har mistet sine siste landområder, er organisasjonen ikke død. Én risiko er at tidligere IS-medlemmer slippes fri og reiser til nye frontlinjer utenfor Syria. (…) I en rekke land, inkludert Norge, var man lenge uvillige til å gjøre noe for å hjelpe mennesker som hadde hatt tilknytning til IS. Men ettersom situasjonen er blitt verre og det internasjonale presset har økt, har stadig flere land måttet endret politikk. (…) Et av landene som fortsatt nekter å la Syria-farere komme hjem, er Storbritannia. I likhet med Norge, varslet britiske myndigheter tidlig at de ville utrede muligheten for å frata statsborgerskap. (aftenposten.no 13.7.2019).)

- Solberg: IS-mødrene må bli igjen i Syria hvis barna deres skal hentes til Norge.

(Anm: Åpner for å hente flere barn til Norge. Men IS-mødrene må bli igjen i Syria. Statsminister Erna Solberg åpner nå for å hente hjem barn av norske IS-foreldre, om foreldre gir samtykke. – Men mødrene henter vi ikke hjem, sier hun. Erna Solberg (H) åpner for å hente hjem barn av IS-tilhengere, om foreldrene gir samtykke. Men IS-mødrene vil hun ikke hente hjem. En naturlig konsekvens av dette vil bli å skille barn fra moren, sier statsministeren overfor Aftenposten. (nrk.no 23.4.2019).)

- Gerd Fleischer vokste opp som «tyskerunge»: Ikke begå de samme feilene mot barna til IS-kvinnene.

(Anm: Gerd Fleischer vokste opp som «tyskerunge»: Ikke begå de samme feilene mot barna til IS-kvinnene. Problemene for barna til IS-kvinnene er langt fra løst ved at Norge tar imot dem, mener Gerd Fleischer, som selv vokste opp som «tyskerunge». Hun ser paralleller i behandlingen av tyskerbarna og barna av de norske IS-kvinnene. KRIGSBARN: Gerd Fleischer var nylig aktuell i dokumentaren «De Uønskede», som belyser hvordan «tyskerbarna», i likhet med dagens krigsbarn, måtte betale for sine mødre og fedres synder. (vg.no 18.4.2019).)

- Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til barn med IS-foreldre: I Norge har vi ikke behov for å gjeninnføre arvesynden. (- Dagbladet mener: Barn har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger.)

(Anm: Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til barn med IS-foreldre: I Norge har vi ikke behov for å gjeninnføre arvesynden. Dagbladet mener: Barn har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger. Dessuten har de en soleklar rett til beskyttelse etter internasjonal lov. (dagbladet.no 24.4.2019).)

- Petter Eide snur på Amundsens ordbruk om IS-krigere: Selvskading ikke å ta dem hjem og straffeforfølge dem her.

(Anm: Petter Eide snur på Amundsens ordbruk om IS-krigere: Selvskading ikke å ta dem hjem og straffeforfølge dem her. – Hvis Norge ikke tar IS-krigere hjem og straffeforfølger dem, vil de i realiteten gå fri, sier SVs justispolitiker Petter Eide. Han mener eksjustisminister Amundsen vil gi dem en «frihavn». Petter Eide mener Per-Willy Amundsen er på juridisk tynn grunn når han tror at et internasjonalt rettstribunal vil kunne rettsforfølge IS-krigere i Syria. (…) Amundsen mente det vil være naivt og absurd å ta IS-mødre, som han kaller terrorister og fremmedkrigere, tilbake til Norge med sine barn. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Amundsen: - Uklokt og skuffende av Solberg å åpne for å hente barn av IS-krigere.

(Anm: Amundsen: - Uklokt og skuffende av Solberg å åpne for å hente barn av IS-krigere. Frps Per-Willy Amundsen er skuffet over at statsminister Erna Solberg (H) likevel åpner for å hente barn i IS-områdene hjem til Norge. Svært uklokt, mener han. (dagbladet.no 23.4.2019).)

- Mange sier de er positive til innvandring, men norsk forsker mener hun har avdekket at folk ofte fremstår mer tolerante enn det de egentlig er.

(Anm: Blir vi mer positive eller negative til innvandrere? Slik svarte folk i 18 land. Mange sier de er positive til innvandring, men norsk forsker mener hun har avdekket at folk ofte fremstår mer tolerante enn det de egentlig er. (aftenposten.no 22.4.2019).)

- Statsministerens innlegg skaper bråk i sosiale medier: - Så ble offer-kortet spilt. Erna Solberg uttalte seg i dag om forslaget til Per-Willy Amundsen, men det er ikke alle som er like fornøyd med svaret hennes. (- Forslaget vekte avsky hos mange, men verken Siv Jensen eller Erna Solberg har kommentert uttalelsen - før i dag.)

(Anm: Statsministerens innlegg skaper bråk i sosiale medier: - Så ble offer-kortet spilt. Erna Solberg uttalte seg i dag om forslaget til Per-Willy Amundsen, men det er ikke alle som er like fornøyd med svaret hennes. Hør hva Dagbladet sine kommentatorer har å si om Erna Solbergs svar i videoen i toppen av saken. - Jeg er veldig opptatt av at en økning av barnetrygden ikke må være til hinder for integrering. Det vil det bli hvis man belønner innvandrerforeldre som får barn fire-fem eller seks, sa tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) til TV 2 i forrige uke. Han tok til orde for å begrense eller stanse barnetrygden for barnerike familier – og begrunnet det i hovedsak med at det skulle hindre at innvandrerfamilier får mange barn. Forslaget vekte avsky hos mange, men verken Siv Jensen eller Erna Solberg har kommentert uttalelsen - før i dag. (…) Også Åsheims partikollega Karin Andersen reagerer: - Når en i løpet av mange dager ikke klarer å ta avstand fra at ens tidligere justisminister tar dine ord til inntekt for etnisk baserte ytelser i Norge, da er det all grunn til å mistenke at en mener at det er greit ja. Ditt ansvar Erna, skriver hun på Twitter. Disse reaksjonene kommer samtidig som vi får vite om Høyre, Frp, Venstre og KrF sier ja til den framforhandlede regjeringsplattformen. (dagbladet.no 17.1.2019).)

- Hva blir det neste? En gul stjerne på brystet? (- «Østerriksk stat kan pålegge jøder å registrere seg for å få kjøpe kosher-mat», slo avisen Haaretz opp torsdag.)

(Anm: Hva blir det neste? En gul stjerne på brystet? | Ingeborg Senneset, journalist. Dunkelt utspill i Østerrike skaper reaksjoner. Jøder registrere seg for å få kjøpe Kosher-mat? En ung nazist passerer en butikk i Wien som er blitt stengt av nazistene. Østerrike holdt skjelettene i skapet mange år etter krigens slutt. Et nytt forslag ga flere assosiasjoner til jødeforfølgelsene. «Østerriksk stat kan pålegge jøder å registrere seg for å få kjøpe kosher-mat», slo avisen Haaretz opp torsdag. Statsråd Gottfried Waldhäusl i landets største delstat forsvarer forslaget med «et dyrevelferdsperspektiv». Det historisk dunkelt klingende utspillet skaper ikke overraskende reaksjoner. Det amerikanske jødiske samfunn i Berlin spør på Twitter hva det neste blir. En gul stjerne på brystet? (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Én ting vakte oppsikt ved Hitlers unge venn. Hun var jødisk. Den lille tysk-jødiske jenta blir omtalt som «Hitlers barn». 13. november ble et historisk fotografi solgt for 11 000 dollar, nærmere 100 000 kroner under en auksjon i Maryland, USA.

(Anm: Én ting vakte oppsikt ved Hitlers unge venn. Hun var jødisk. Den lille tysk-jødiske jenta blir omtalt som «Hitlers barn». 13. november ble et historisk fotografi solgt for 11 000 dollar, nærmere 100 000 kroner under en auksjon i Maryland, USA. Bildet viser en øm og kjærlig Adolf Hitler som holder rundt sin unge venn, Rosa Bernile Nienau, og skal ha vært en favoritt blant Hitlers tilhengere på 30-tallet. Bildet ble brukt som propaganda, da det framstilte Hitler som en varm og barnekjær mann. Men bildet skjuler også en uvanlig varm historie om diktatoren. Han skal nemlig ha lagt den lille jenta for elsk da hun besøkte feriestedet hans Berghof i de Bavariske alper i sør- Tyskland. Så glad skal føreren ha blitt i jenta som kalte ham «onkel Hitler», at heller ikke hennes jødiske opphav var nok til at han kuttet kontakten. (dagbladet.no 4.12.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Sverige: Nazist planla å drepe to journalister. Et medlem av den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen er tiltalt for å ha planlagt å drepe to svenske journalister.

(Anm: Sverige: Nazist planla å drepe to journalister. Et medlem av den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen er tiltalt for å ha planlagt å drepe to svenske journalister. Politiet i Sverige mener en nazist i Den nordiske motstandsbevegelsen, har lagt detaljerte planer om å drepe to svenske journalister. Politiet har ransaket mannens bosted. På datamaskinen fant etterforskere navnene på de to journalistene og bilder av bostedene deres. Sikkerhetspolitiet Säpo beskriver mannen som «en ideologisk motivert aktør» i Den nordiske motstandsbevegelsen. (nrk.no 13.8.2018).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny Fløgstad-roman: – De som tjente de største pengene på nazistenes okkupasjon, slapp stort sett unna.

(Anm: Kjartan Fløgstad med ny bok om Finnmark-frigjøringen. Med sin nye roman griper Kjartan Fløgstad inn i debatten om frigjøringen av Finnmark. Nå feires han med seminar. Ny Fløgstad-roman: – De som tjente de største pengene på nazistenes okkupasjon, slapp stort sett unna. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Jeg er optimist med mange bekymringer. (- Madeleine Albright (…) advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. (- Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten.)

(Anm: Jeg er optimist med mange bekymringer. Politikens USA-korrespondent har mødt og interviewet  USA’s tidligere udenrigsminister Madeleine Albright, som advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. Læs Kristian Madsens interview med Madeleine Albright her  (politiken.dk 15.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom.

(Anm: Interview med Madeleine Albright: Trump er en førsterangs demagog. USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom. Ikke mindst fordi USA’s »anti-demokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. (…) I bogen analyserer Albright det 20. århundredes fascistiske styres storhed og fald, og de figurer der nu i hendes øjne er i skred i den retning – mange af dem har hun selv mødt. Ruslands Vladimir Putin, der gjorde KGB-erfaringen til en styreform. Nordkoreas familiediktatur, som hun indtil den nylige tilnærmelse er den højst rangerende amerikanske politiker, der har besøgt. Venezuelas Hugo Chavez, Tyrkiets Erdogan og Ungarns Orban, der alle blev valgt som reformatorer, men skred i retning af etpartistyre, da demokrati blev for besværligt. Naturligvis også manden hendes politiske virke er uløseligt forbundet med, den serbiske præsident Slobodan Milosevic, som hun i dage efter dage forhandlede fred med for at afslutte konflikten i Kosova. (politiken.dk 15.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Hvorfor fascisme er så forførende -- og hvordan dataene dine kan styrke det. (- I et inngående foredrag om teknologi og makt forklarer forfatter og historiker Yuval Noah Harari den viktige forskjellen mellom fascisme og nasjonalisme - og hva underbyggelse av våre data betyr for demokratiets fremtid.)

(Anm: Why fascism is so tempting -- and how your data could power it. In a profound talk about technology and power, author and historian Yuval Noah Harari explains the important difference between fascism and nationalism -- and what the consolidation of our data means for the future of democracy. Appearing as a hologram live from Tel Aviv, Harari warns that the greatest danger that now faces liberal democracy is that the revolution in information technology will make dictatorships more efficient and capable of control. "The enemies of liberal democracy hack our feelings of fear and hate and vanity, and then use these feelings to polarize and destroy," Harari says. "It is the responsibility of all of us to get to know our weaknesses and make sure they don't become weapons." (Followed by a brief conversation with TED curator Chris Anderson) (ted.com - TED2018 | April 2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Roseanne Barr gir sovemedisin skylda for rasistisk utfall. (– I et forsøk på å unnskylde hetsen hevdet Barr at hun hadde tatt sovemedisinen Ambien da hun sendte Twitter-meldingen klokka 2 om natta.) (– Selv om de fleste legemidler har bivirkninger, er ikke rasisme noen kjent bivirkning for noen av Sanofis medisiner, heter det i en uttalelse fra selskapet.)

(Anm: Roseanne Barr gir sovemedisin skylda for rasistisk utfall. TV-komikeren Roseanne Barr hevder at hun var påvirket av sovemedisin da hun kom med et rasistisk utfall mot borgerrettsforkjemperen Valerie Jarrett. Den rasistiske Twitter-meldingen fikk denne uka ABC til å ta den populære TV-komedien «Roseanne» av lufta. (…) I et forsøk på å unnskylde hetsen hevdet Barr at hun hadde tatt sovemedisinen Ambien da hun sendte Twitter-meldingen klokka 2 om natta. Produsenten avviser forklaringen Produsenten av sovemedisinen, Sanofi, avviser forklaringen og sier at det er helt ukjent for dem at legemiddelet har den slags bivirkninger. – Selv om de fleste legemidler har bivirkninger, er ikke rasisme noen kjent bivirkning for noen av Sanofis medisiner, heter det i en uttalelse fra selskapet. Det tok ikke lang tid før «Ambien» ble en trend på Twitter, og flere benyttet anledningen til å gjøre narr av Barr og hennes forklaring. Inkludert hennes eksmann Tom Arnold kastet seg på bølgen og skyldte hele ekteskapet deres på Ambien. (nrk.no 31.5.2018).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Ambian (zolpidem); Handelsnavn for zolpidem inkluderer Adormix, Ambien, Ambien CR, Edluar, Damixan, Hypnogen, Ivedal, Nytamel, Stilnoct, Stilnox, Sucedal, Zoldem, Zolnod and Zolpihexal. (en.wikipedia.org).)

- Ny bog: Ligesom Hitler sejlede også almindelige tyskere rundt i hårde stoffer og rusmidler. En tysk journalist beskriver for første gang samlet, hvor massivt stofmisbruget var i Tyskland fra 1920'erne og frem til Det Tredje Riges totale kollaps.

(Anm: Ny bog: Ligesom Hitler sejlede også almindelige tyskere rundt i hårde stoffer og rusmidler. En tysk journalist beskriver for første gang samlet, hvor massivt stofmisbruget var i Tyskland fra 1920'erne og frem til Det Tredje Riges totale kollaps. Selvom Hitler officielt tog afstand fra brug af stoffer, var også han dybt afhængig. (jyllands-posten.dk 8.4.2017).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Micromedex Solutions – et oppslagsverk om legemidler i Helsebiblioteket.

(Anm: Micromedex Solutions – et oppslagsverk om legemidler i Helsebiblioteket. Micromedex Solutions er et internasjonalt online-oppslagsverk som består av nettsider og fem mobil-apper. Det inneholder omfattende informasjon om et stort antall legemidler. (…) Se informasjonssiden for norske Micromedex-brukere. Her finner du blant annet nødvendig informasjon for å kunne laste ned de fem mobil-appene. (helsebiblioteket.no 13.1.2016).) (micromedexsolutions.com)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Legemiddel - preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Medication Safety Precautions (...) Ambian: Psychiatric: Behavioral changes and abnormal thinking such as agitation, bizarre behavior, depersonalization, and hallucinations have been reported [8][10][9][11][6]

(Anm: Medication Safety Precautions (...) Precaution (...) Psychiatric: Behavioral changes and abnormal thinking such as agitation, bizarre behavior, depersonalization, and hallucinations have been reported [8][10][9][11][6] (micromedexsolutions.com)

- Sanofi: Nei Roseanne, Ambien forårsaker ikke rasisme. (- Ved hjelp av dette utspillet vant Sanofis amerikanske gren en positiv dekning og like fra BBC og The New York Times, som kunne nøytralisere Barrs fortelling (narativ) om sitt produkt og få omfattende støtte utenfor legemiddelsektoren.)

(Anm: Sanofi: No Roseanne, Ambien doesn’t cause racism. Sanofi yesterday proved the power of a pithy tweet, after US comedienne Roseanne Barr sought to blame its sleep aid drug Ambien for a racist post she made. The pharma company swiftly responded to Barr’s comment about an Obama-era presidential aide, sayingracism is not a known side effect of any Sanofi medication”. In doing so Sanofi’s US arm won positive coverage from the likes of the BBC and The New York Times, was able to counteract Barr’s narrative about its product and draw widespread support outside the pharma sector. (pharmpro.com 31.5.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Flere hævder, at de kender til "bizarre" bivirkninger ved Ambien, mens andre anklager Sanofi og Ambien for at være skyld i dødsfald og stofmisbrug.

(AnmSanofi slår igen efter anklage fra racismebeskyldt tv-stjerne. (…) Sanofi slår igjen. Udviklingen i sagen fik onsdag Sanofi til at forsvare sig selv og Ambien med et nyt tweet, der siden er gået viralt. (…) Kritiserer fortsat SanofiMen hos Roseanne Barrs' tilhængere falder tweetet ikke i god jord. Flere hævder, at de kender til "bizarre" bivirkninger ved Ambien, mens andre anklager Sanofi og Ambien for at være skyld i dødsfald og stofmisbrug."Ofrene for Ambien-skyldige ulykker griner formentlig ikke," skriver en bruger med reference til Sanofis svar. (medwatch.dk 31.5.2018).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

- Assosiasjon mellom bruk av Zolpidem og risikoen for Alzheimers sykdom blant eldre. (- KONKLUSJON: Vi fant at bruk av en høy kumulativ dose av zolpidem var assosiert med økt risiko for Alzheimers sykdom blant eldre som bor i Taiwan. Det anbefales å være forsiktig når man vurderer langvarig bruk av zolpidem hos eldre pasienter.)

(Anm: The Association Between the Use of Zolpidem and the Risk of Alzheimer's Disease Among Older. OBJECTIVES: To evaluate the association between zolpidem use and the risk of Alzheimer's disease among older people. CONCLUSION: We found the use of a high cumulative dose of zolpidem was associated with an increased risk of Alzheimer's disease among older people living in Taiwan. It is advised to use caution when considering long-term use of zolpidem in older patients. J Am Geriatr Soc. 2017 Sep 7. [Epub ahead of print].)

(Anm: Zolpidem, sold as the brand name Ambien among others,[1] is a sedative primarily used for the treatment of trouble sleeping. It usually works within 15 minutes, and has a short half-life of two to three hours. Zolpidem has not adequately demonstrated effectiveness in maintaining sleep, unless delivered in a controlled-release (CR) form. However, it is effective in initiating sleep.[2] Its hypnotic effects are similar to those of the benzodiazepine class of drugs. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Zolpidem Brand Names (Handelsnavn). (Et hundretalls legemidler inneholder Zolpidem.) (drugs.com).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

- I TV-serien Westworld tildeles vi et frikort til å behandle andre mennesker som objekter.

(Anm: Westworld er serien som speiler vår syndighet | Daniel Joachim Kleiven, rådgiver i Tankesmien Skaperkraft. (…) I TV-serien Westworld tildeles vi et frikort til å behandle andre mennesker som objekter. Hva kunne vi selv ha funnet på å gjøre, hvis vi ikke måtte konfrontere ofrene neste dag? (aftenposten.no 4.2.2017).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Bander tiltrækker psykopater. (- Banderne føler de har ret til at skyde på Nørrebro, for en del af medlemmerne mangler helt evnen til at føle skyld, siger speciallæge i psykiatri Henrik Day Poulsen.)

Bander tiltrækker psykopater
berlingske.dk 29.4.2009
Banderne føler de har ret til at skyde på Nørrebro, for en del af medlemmerne mangler helt evnen til at føle skyld, siger speciallæge i psykiatri Henrik Day Poulsen.

Banderne, der har viklet sig ind i et blodigt favntag i København, Odense og Århus, er befolket af en del karakterafvigere med psykopatiske træk, vurderer Henrik Day Poulsen, speciallæge i psykiatri.

Og det er et helt særligt problem i forhold til at bremse bandekonflikten:

- Fristelsen ved at begå kriminaliteten - spændingen i nuet - overskygger totalt frygten for en konsekvens i form af fængselsstraf. Det skal man bare vide, når man sætter dem i fængsel. (...)

(Anm: Voldgiftsret: Day Poulsen krænkede Peter Gøtzsche Henrik (dagensmedicin.dk 20.11.2014).)

(Anm: Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Og hvis man færdes med andre med voldelige tendenser, kan der opstå en gruppedynamik

Psykiater: Derfor gik hue-overfaldere amok i voldsrus
b.dk 31.5.2013
Det er sandsynligvis fire følelseskolde venner, der har opildnet hinanden og gået amok i en voldsrus, hvor de konkurrerede om, hvem der kunne være mest provokerende.

Det kan have startet en spiral, der endte med, at de overfaldt en ung student og eventuelt flere andre i Københavns natteliv lørdag nat, mener retspsykiater Henrik Day Poulsen.

- Det er nogle personer, der måske er følelseskolde i deres personlighed og lever i en parallelkultur, hvor vold bagatelliseres. Og hvis man færdes med andre med voldelige tendenser, kan der opstå en gruppedynamik, hvor der går konkurrence i den, og hvor man gejler hinanden op i et sygt voldstogt, siger han. (...)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn pe