De fem hersketeknikker (kilden.forskningsradet.no)

Nye hersketeknikker når kvinner tar makt (svd.se 1.2.2013)

Lucifer-effekten - Dr. Philip Zimbardo i studio - The Stanford Prison Experiment (nrk.no/nett-tv 28.1.2011)

Ansatte truer og provokerer patienter (bt.dk 17.10.2013)

- Ondskapen kan også være norsk (aftenposten.no 89.4.2015)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn (dagbladet.no 28.3.2014)

MANIPULASJON: Slik mister psykopaten grepet (klikk.no 19.9.2013)

Kvinner er verst til å konspirere (forskning.no 4.5.2015)

PSYKOPATENES DIKTATUR - PROBLEMET ALLE MØTER I HVERDAGSLIVET, I SAMFUNNSLIVET, OG DET POLITISKE LIV (Les som e-bok - nb.no) (mintankesmie.no)

Om "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213))

Om markedsføring av legemidler Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)

Om legemidler

Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)

Mangler empatiknappen (fof.se 21.5.2013)

En omvendt Schilder-liste Ny bog: Myndigheder dækkede over nazifortid (b.dk 13.5.2013)

Dyremishandling kan føre til menneskedrap (nrk.no 8.10.2013)

Slik kjenner du igjen en kvinnelig psykopat (illvit.no 15.2.2016)

- Ondskapens forsker

Ondskapens forsker
forskerforum.no 5.10.2011
Philip Zimbardo forsker på menneskelig svakhet - hvordan det kan gå galt med selv de beste av oss

- I løpet av kort tid kan jeg få helt vanlige mennesker til å gjøre grusomme ting, sier mannen bak det brutale Stanford-eksperimentet. Førti år senere bruker sosialpsykolog Philip Zimbardo lærdommen om hvordan folk blir onde, i det godes tjeneste.

Stanford-universitetet, California, 1971: En gruppe studenter er samlet i universitetets kjeller. Den er innredet som et fengsel, og studentene er kledd i uniformer eller fengselsdrakter, etter hvilken rolle de tilfeldig er blitt tildelt. I kontrollrommet sitter den unge forskeren Philip Zimbardo. Han vil undersøke hvilken psykologisk effekt den totalitære fengselskonteksten har på mennesker.

Alt er bare på liksom i kjelleren, det vet alle de involverte. Likevel begynner de snart å oppføre seg som om dette er blodig alvor. De går opp i rollene. Etter bare halvannet døgn får en av de innsatte voldsomme angstanfall og hyler at han vil ut. Fangene gjør opprør, og vokterne slår hardt ned på dem. De fratar fangene grunnleggende rettigheter, selv tilgangen til toalettet blir et privilegium. De ydmyker dem, de setter fangene opp mot hverandre. Etter få dager er situasjonen i ferd med å komme fullstendig ut av kontroll.

Lederen for eksperimentet, Zimbardo, har sluttet å reagere. Vokternes overgrep er blitt rutine. Han våkner først da kjæresten, som senere skal bli hans kone, kommer på besøk til «fengselet» den femte dagen. Hun begynner å gråte da hun ser mishandlingen, og vil vite hvordan han kan stå ansvarlig for den. Dagen etter avslutter Zimbardo det som skulle vært et to ukers eksperiment. (…)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

- Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om.

(Anm: Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om. Stanford Prison Experiment fra 1971 viste at alle mennesker kan bli onde – eller gjorde det egentlig det? Stanford Prison Experiment måtte avbrytes etter seks dager i 1971. Da var «vokterne» blitt grusomme og «fangene» brøt sammen. (…) Det kan ikke lenger brukes til å forklare nazistene i andre verdenskrig, vanlige soldaters tortur av fanger, eller som bevis for at vi alle har ondskap i oss – at ingen er bedre enn andre. (aftenposten.no 17.9.2018).)

- Hvordan vet du om noen manipulerer deg - og hva man kan gjøre med det. (How to Tell If Someone Is Manipulating You—And What to Do About It.)

(Anm: How to Tell If Someone Is Manipulating You—And What to Do About It. If you’ve ever felt like something is off in a close relationship or casual encounter—you’re being pressured, controlled or even feel like you’re questioning yourself more than usual—it could be manipulation. “Manipulation is an emotionally unhealthy psychological strategy used by people who are incapable of asking for what they want and need in a direct way,” says Sharie Stines, a California-based therapist who specializes in abuse and toxic relationships. “People who are trying to manipulate others are trying to control others.” There are many different forms of manipulation, ranging from a pushy salesperson to an emotionally abusive partner—and some behaviors are easier to spot than others. Here, experts explain the telltale signs that you could be the subject of manipulation. (time.com 16.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Krigsforbrytelsen ingen ble dømt for.

(Anm: Krigsforbrytelsen ingen ble dømt for | Per Kristian Olsen, journalist og forfatter. Riksadvokat Sven Arntzen avviste kravene fra Finnmark om at Quisling måtte svare for sin del av ansvaret for nedbrenningen i nord. Da Vidkun Quisling sto for retten etter krigen, var den katastrofale tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms ikke med i tiltalen. Riksadvokat Sven Arntzen avviste kravene fra Finnmark om at Quisling måtte svare for sin del av ansvaret. Han avviste også kravene om tiltale mot de øvrige involverte Quisling-ministrene og de ansvarlige tyske offiserene. Frem til i dag har konsekvensen av Riksadvokatens avvisning forårsaket tåkelegging av hva som egentlig skjedde da Finnmark og Nord-Troms gikk opp i flammer og befolkningen ble ført bort med tvang. I dag står unnlatelsene som et svik mot befolkningen i nord. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie.

(Anm: Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie. Derfor blir det bråk når det pirkes i glansbildet av hjemmefronten. Da vi hadde det fælt, hadde vi det helt topp, synger Ole Paus i «Alt var mye bedre under krigen». Alt i 1982 nailet han, som det nå heter, den norske krigsromantikken, i en sang hvor perspektivet på Norge både på 80-tallet og krigen var sett fra Oslos beste vestkant. Det vært spesielt å følge det store bildet av Norge under krigen for en født på 60-tallet. Nylig, drøyt 73 år etter krigens slutt, bad statsminister Erna Solberg om unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. Kong Harald bad i 1992 partisansoldatene i Finnmark om unnskyldning for norske myndigheters behandling av nordmenn som sloss med russerne mot tyskerne i Nord-Norge. Krigsdramaene i Nord-Norge har gjerne blitt presentert mer som lokalhistorie enn nasjonal historie. (adressa.no 17.11.2018).)

- Erna Solberg får velgernes støtte i VG-måling: Riktig å hente hjem IS-kvinnen. (- Et flertall blant velgerne til alle partiene, bortsett fra Frp, støtter beslutningen om å hente IS-kvinnen hjem sammen med barna.) (- Målingen: Totalt 57 prosent av velgerne er enige i beslutningen, mens 28 prosent mener det ikke var riktig.) (- Det er bare i Frp at en overvekt av velgerne var uenige.) (– Det er en overvekt i alle andre partier som mener det var riktig.)

(Anm: Erna Solberg får velgernes støtte i VG-måling: Riktig å hente hjem IS-kvinnen. Et flertall blant velgerne til alle partiene, bortsett fra Frp, støtter beslutningen om å hente IS-kvinnen hjem sammen med barna. Det viser en fersk måling Respons Analyse har gjort for VG. Frp tok dissens i saken, og endte med å forlate regjeringen. Men i befolkningen er det et flertall som mener at regjeringens beslutning å hente hjem moren sammen med barna var riktig, viser målingen: Totalt 57 prosent av velgerne er enige i beslutningen, mens 28 prosent mener det ikke var riktig. Det er bare i Frp at en overvekt av velgerne var uenige. – Det er en overvekt i alle andre partier som mener det var riktig. I Frp er det diametralt motsatt – der er det over 80 prosent som ikke støtter det, sier daglig leder Thore Gard Olaussen i respons analyse. Syria-guttens helsetilstandDerfor ble det slått alarm Av Frps velgere er det 7 prosent som mener beslutningen var riktig. Slik svarer alle velgerne, ikke fordelt på partier: (vg.no 23.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner.

Hjalp tyskerne med tungtvann og lettmetall
aftenposten.no 10.1.2015
I krigsårene ble det eksportert nærmere 80.000 tonn aluminium fra flere selskaper i Norge til Tyskland. Men tysk flyindustri hadde behov for mer, og Norsk Hydro og tyske samarbeidspartnere hadde store planer om å øke produksjonen kraftig.

Med hjelp fra kjente, pengesterke nordmenn innledet Norsk Hydro et tett samarbeid med nazistene. Etter krigen slapp både selskapet og investorene unna landssvikoppgjøret.

- Norsk Hydro viste tidlig stor interesse for å gå inn i et økonomisk samarbeid med okkupantene, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

Hun har skrevet boken Norske krigsprofitører, der hun tar for seg en av de mindre omtalte sidene av norsk krigshistorie; nemlig hvordan norsk industri forholdt seg til de tyske okkupantene under 2. verdenskrig. I dette arbeidet endte hun opp med å gjøre et dypdykk ned i historien til Norsk Hydro og dets aksjonærer og samarbeidspartnere under krigen.

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. For meg er det et stort paradoks når vi setter dette opp mot for eksempel reaksjonen mot norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU.

Den historien handler ikke først og fremst om tungtvann, som har fått fornyet interesse som følge av NRK-serien Kampen om tungtvannet. Det var et biprodukt for selskapet, og Norsk Hydro skjønte heller ikke hva tyskerne skulle med så store mengder av det. (…)

- Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. For meg er det et stort paradoks når vi setter dette opp mot for eksempel reaksjonen mot norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater, sier førsteamanuensis Anette H. Storeide ved NTNU. (…)

Norsk Hydros ledere var pragmatiske og vurderte ikke de moralske sidene ved samarbeidet med tyskerne. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- JOACHIM RØNNEBERG, som ledet et oppdrag for å ødelegge et nazistisk produksjonsanlegg i Norge. (- Han sa at det var "ganske utrolig" at ledere ved Norsk Hydro, hvorav mange jobbet tett med nazistene, aldri ble tiltalt for sitt krigsforræderi.)

(Anm: The Saturday Profile. WWII Hero Credits Luck and Chance in Foiling Hitler’s Nuclear Ambitions. “There were so many things that were just luck and chance. There was no plan. We were just hoping for the best.” JOACHIM RONNEBERG, who led a mission to destroy a Nazi production plant in Norway. ALESUND, Norway — For a man who saved the world, or at least helped ensure that Adolf Hitler never got hold of a nuclear bomb, 96-year-old Joachim Ronneberg has a surprisingly unheroic view of the forces that shape history. (…) HE said it was “quite incredible” that executives at Norsk Hydro, many of whom worked closely with the Nazis, were never prosecuted for their wartime treachery. The issue is still so delicate for a company that survived the war to become a pillar of the Norwegian economy that the television series broadcast this year altered the names of Norsk Hydro directors who had collaborated with Hitler. (nytimes.com 22.11.2015).)

- De verste norske krigsprofitørene. For noen ble Hitlers brutale okupasjon av Norge i 1940 en økonomisk julekveld. Fra første stund stilte de ivrig opp – med likkister til «Blücher»-omkomne og gravemaskiner til gravene deres. Her er de største norske krigsprofitørene.

(Anm: De verste norske krigsprofitørene. For noen ble Hitlers brutale okupasjon av Norge i 1940 en økonomisk julekveld. Fra første stund stilte de ivrig opp – med likkister til «Blücher»-omkomne og gravemaskiner til gravene deres. Her er de største norske krigsprofitørene. (dagbladet.no 19.2.2017).)

- Krigsprofitørene slapp lett unna. (- Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen.)

(Anm: Krigsprofitørene slapp lett unna. Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen. (aftenposten.no 7.5.2015).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet. (- Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge.) (- Landets viktigste avis valgte å tie.) (- Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning.) (- Slik gikk det ikke.) (- Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet.) (- Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent.)

(Anm: Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (...) «De kommer, bring beskjeden videre så raskt som mulig.» (…) Avisen har meldinger om tyske flåtebevegelser i dagene før angrepet, men først i aftenavisen 9. april – da alle vet hva som har skjedd – bringer avisen meldingen om det tyske angrepet på Norge. Da har Aftenposten sittet på nyheten i nesten fire døgn. (…) Hadde tro på Hitler «Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig. På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for "Den nasjonale revolusjon". Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig». (…) Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. Myndighetene skulle fungere som mellommann, og tanken var at oppgjøret skulle gå omtrent i balanse. Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Leder. Da Aftenposten sviktet. (- Derfor er Det norske jødehatet viktig lesning. Ikke fordi det er første gang historien fortelles, men fordi boken utdyper sider ved Aftenpostens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945 som er en skamplett på avisens historie.)

(Anm: Leder. Da Aftenposten sviktet. Under fredsdagene i mai 1945 stimlet folk sammen foran Aftenpostens lokaler for å lese siste nytt fra en avis som ikke lenger var under okkupantenes kontroll. Den gang ble det aldri tatt noe oppgjør med hvordan avisen hadde tjent tyske interesser i årene før. Det norske jødehatet kaller forfatteren og journalisten Bjørn Westlie sin nye bok. Den har undertittelen Propaganda og presse under okkupasjonen og handler nettopp om dette: Hvordan de 114 norske avisene som utkom i alle krigsår, og på ulike måter ble underlagt både tysk og NS-regimets sensur, inntok rollen som distributør av nasjonalsosialistisk propaganda og tjente store beløp på å gå okkupasjonsmaktens ærend. Aftenposten var den største av disse avisene. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Den mørke fredshistorien. Langt vekk fra jubelbrus, vaiende flagg og feststemte mennesker foregikk det en annen 8. mai. Dette er den mørke historien om fredsvåren 1945.

(Anm: Den mørke fredshistorien. Langt vekk fra jubelbrus, vaiende flagg og feststemte mennesker foregikk det en annen 8. mai. Dette er den mørke historien om fredsvåren 1945. (vg.no 18.10.2015).)

- Ukjent krigshistorie: Anarki på frigjøringsdagen. Fredsdagene i Stavanger utviklet seg til en orgie i fyll og plyndringer. (- Folk ble meiet ned på åpen gate av tyske soldater, eller døde av tresprit-forgiftning.) (- NS-medlemmer ble overfalt i hjemmene sine, mens «tyskertøser» ble ydmyket med offentlig snauklipping.) (– I noen få døgn herjet det anarkistiske tilstander her i Stavanger, forteller Atle Skarsten.)

(Anm: Ukjent krigshistorie: Anarki på frigjøringsdagen. Fredsdagene i Stavanger utviklet seg til en orgie i fyll og plyndringer. BERLIN (Dagbladet): Folk ble meiet ned på åpen gate av tyske soldater, eller døde av tresprit-forgiftning. NS-medlemmer ble overfalt i hjemmene sine, mens «tyskertøser» ble ydmyket med offentlig snauklipping. – I noen få døgn herjet det anarkistiske tilstander her i Stavanger, forteller Atle Skarsten. Sammen med fire andre mer enn vanlig krigsinteresserte ildsjeler, er han i disse dager aktuell med boka «Operasjon Doomsday og frigjøringen av Rogaland 1945». – Det står i godt som alle bøker om fredsdagene i mai 1945 at overgangen fra tysk okkupasjon og quislingstyre gikk eksemplarisk for seg – såvel her i Rogaland som utover i resten av landet. Derfor ble det en kjempeoverraskelse å ta for seg arkivene. I nedtegnelsene fra blant annet politiet i Stavanger, blir det etterlatt et ganske annet bilde enn det lokalavisene rapporterte - og det som skulle gå inn i den offisiøse krigshistorien, hevder Atle Skarsten. (dagbladet.no 27.12.2019).)

- Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt. (- I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet.) (- Politikk som middel, ikke som mål.) (- En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse.) (- Hver gang vi handler, kan vi introdusere noe nytt og uventet i verden.) (- Totalitarismen er menneskehetens hittil mest fullstendige forsøk på å befri seg fra seg selv.) (- Slik Arendt ser det, mister politikken sin egenart av syne og reduserer seg selv til en målrettet prosess.) (- Politikk blir et middel, ikke et mål i seg selv.) (- Og når politikk kun blir et middel for å nå et mål, er det i praksis barbariet som blir målet.)

(Anm: Hannah Arendts forsvar av menneskets frihet og verdighet er fortsatt aktuelt | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Det diskuteres i dag om Hannah Arendt skal inn på pensum til Examen Philosophicum. Jeg svarer ja. Absolutt. Hannah Arendt var en jødisk tysk filosof, som emigrerte til USA i 1941. Arendt skrev blant annet bøkene «Totalitarismens opprinnelse» (1951) og «Vita Activa» (1958). I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet. Dette forsvaret er fortsatt aktuelt. Med utgangspunkt i hennes tenkning kan vi forstå en utvikling som pågår i vår egen samtid. Det er hvordan det sosiale rom, som pleies i de sosiale mediene, vektlegger identitet og gruppetilhørighet på en måte som kan undergrave pluraliteten og dermed åpne opp for totalitære understrømmer. (…) Det som i siste instans kjennetegner den totalitære ideologien, er at den søker å eliminere mennesket, slik vi kjenner det, til fordel for fullstendig forutsigbare menneskelignende vesener som nok er i stand til å reagere, men ikke agere, ikke til å starte noe på egen hånd. Totalitarismen er menneskehetens hittil mest fullstendige forsøk på å befri seg fra seg selv. Politikk som middel, ikke som mål. En grunnstein i Hannah Arendts filosofi, slik hun presenterer den i boken Vita Activa (1958) er at ethvert menneske representerer en helt ny og unik begynnelse. Hver gang vi handler, kan vi introdusere noe nytt og uventet i verden. Hver gang kan vi sette i gang nye begynnelser. Mennesket er et uforutsigbart vesen som unndrar seg den lovmessigheten som ellers gjelder i naturen – og det er når denne egenskapen gis rom at det særegne ved mennesket kan komme til uttrykk. Men i en moderne verden, der vitenskapens evne til å forutsi hva som nødvendigvis kommer til å skje rundt oss, inntar en stadig mer opphøyet posisjon, vokser det frem en politisk tenkning som ønsker å gjøre det samme. Slik Arendt ser det, mister politikken sin egenart av syne og reduserer seg selv til en målrettet prosess. Politikk blir et middel, ikke et mål i seg selv. Og når politikk kun blir et middel for å nå et mål, er det i praksis barbariet som blir målet. (aftenposten.no 29.9.2019).)

- Derfor overlevede så mange danske jøder nazismen. Under besættelsen mistede 0,8 procent af den jødiske befolkning i Danmark livet. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: Derfor overlevede så mange danske jøder nazismen. Under besættelsen mistede 0,8 procent af den jødiske befolkning i Danmark livet. I Polen var tallet helt oppe på 90 procent. Nyt studie kommer med bud på, hvorfor det var mindst farligt at være jøde i Danmark. (…) Tillid gjorde det lettere at holde sig anonym I det nye studie har Christian Bjørnskov fokuseret på 30 lande, som var besat under Anden Verdenskrig. Samlet set overlevede kun 46 procent af jøderne i disse lande. Men ser man på de kolde tal, er der store forskelle på overlevelsen mellem de enkelte lande. Christian Bjørnskov mener, at hans beregninger viser, at den klart mest tungtvejende forklaring på forskellene er, hvor stor tillid mennesker i landet har til hinanden internt. Tillid gør det nemlig lettere at arbejde sammen, selv når det kan være farligt. »Problemet med at hjælpe jøderne skulle helst løses anonymt. For at man kunne føle sig sikker, skulle man altså samarbejde med anonyme andre, og det kræver tillid imellem folk,« siger Christian Bjørnskov. (…) Så mange jøder mistede livet ifølge studiet - Bosnien: 71,4 procent - Bulgarien: 0,0 procent - Danmark: 0,8 procent - Finland: 0,4 procent - Frankrig: 22,1 procent - Italien: 17,3 procent - Letland: 97,1 procent - Norge: 44,8 procent - Polen: 90 procent - Tyskland: 24,4 procent - Ukraine: 60 procent - Østrig: 35,2 procent (videnskab.dk 21.10.2015).)

–  Den nye intoleransen. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. (- Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen.)

(Anm: Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet. Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» ­Voltaire formulerte med denne setningen selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som ­utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det - og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre ­retten til nettopp det samme. Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Hva kjennetegner toleranse? (…) Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes - enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slike regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene - men fordi de fjernet dem. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Det godes banalitet. (- Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat.) (- Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd.) (- 65 prosent var så lydige at de på forsøkslederens oppfordring ga «eleven» støt opp til 450 volt. Milgram selv så på resultatet som en bekreftelse på Hannah Arendts observasjon av Adolf Eichmann: Han var ingen unntagelse, men et gjennomsnittsmenneske. De aller fleste er i stand til å begå grusomheter, satt i den riktige situasjonen.)

Det godes banalitet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 1.3.2009
Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat. (...)

Zimbardo gjennomgår også mishandlingen ved Abu Ghraib-fengselet og påpeker den samme dynamikken der: Situasjonen bringer sadismen frem i ellers snille mennesker. Men igjen: Noen sa ifra, noen sto imot. Også de var «vanlige mennesker». Derfor benytter Zimbardo uttrykket «det godes banalitet», i den betydning at alle besitter evnen til å handle godt, stå imot gruppepress og autoriteter.

I et teknifisert, byråkratisert samfunn der det mer spørres etter effektivitet enn menneskelighet, er det derfor viktigere enn alt å befordre evnen til ulydighet, til å stå imot. Han understreker varslernes betydning i denne sammenhengen. Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kanskje vi ikke er så onde? (- Et av de mest kjente eksperimentene i sosialpsykologi er Stanley Milgrams undersøkelser på 60-tallet av hvor fæle folk kan bli når de blir bedt om det av en autoritet.) (- Mange gamle sannheter har vist seg å ikke holde mål, inkludert Zimbardos fortellinger fra «Stanford-eksperimentet» om at alle kan bli onde fangevoktere bare muligheten byr seg.) (- Sentralt i omstillingen i sosialpsykologi er replikasjon av resultater.) (- Blir neppe gjentatt.)

(Anm: Kanskje vi ikke er så onde? | Simen Gaure, forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Milgrams påvisning av at vi gjør hva som helst for autoriteter, har vist seg å ha litt dårlig fundament. Forsøkspersonene i det kjente Stanley Milgram-eksperimentet på 60-tallet, fikk vite at dette var et eksperiment om læringsmetodikk, og ble fortalt at de skulle agere lærer som leverte et strømsjokk hvis elevene svarte feil. Et av de mest kjente eksperimentene i sosialpsykologi er Stanley Milgrams undersøkelser på 60-tallet av hvor fæle folk kan bli når de blir bedt om det av en autoritet. (…) Vanlige tolkninger av eksperimentet fra 1960-tallet og fremover er at vi alle kan bli torturister, konsentrasjonsleirvakt og det som verre er, fordi vi alle er lydige mot autoriteter som sier det er greit. (…) Nyere metoder I artikkelen «Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test» i tidsskriftet Social Psychology Quarterly fra i år, har Gina Perry med flere reanalysert Muratas data med nyere metoder. De finner at jo sikrere forsøkspersonene var på at elevene faktisk fikk strømsjokk, jo større var tilbøyeligheten til å trekke seg fra eksperimentet eller unnlate å øke strømstyrken. Blant dem som mente det hele var skuespill, var derimot de fleste med på notene. Om noe, leder vel dette nærmest til motsatt konklusjon av den populære, folk flest er ikke særlig lydige mot autoriteter, de bare later som så lenge det ikke er i strid med egne normer. (…) Blir neppe gjentatt Artikkelen føyer seg inn i en nyorientering innenfor sosialpsykologi de seneste årene. Mange gamle sannheter har vist seg å ikke holde mål, inkludert Zimbardos fortellinger fra «Stanford-eksperimentet» om at alle kan bli onde fangevoktere bare muligheten byr seg. Sentralt i omstillingen i sosialpsykologi er replikasjon av resultater. Gir eksperimentet samme resultat når det blir gjentatt av andre forskere? Det har vist seg at svært få av eksperimentene lar seg replikere, og hva skal man da tro om konklusjonene? Milgrams eksperimenter blir neppe gjentatt, til det er de for etisk tvilsomme etter dagens standarder. (aftenposten.no 17.12.2019).)

(Anm: Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test. Social Psychology Quarterly 2019 (First Published August 22, 2019).)

- Avslører CIAs brutale torturmetoder. (- I en serie forstyrrende skisser, illustrerer en innsatt ved Guantánamo Bay de grusomme torturmetodene han ble utsatt for i regi av CIA.) (- Statlig godkjent tortur.)

(Anm: Avslører CIAs brutale torturmetoder. I en serie forstyrrende skisser, illustrerer en innsatt ved Guantánamo Bay de grusomme torturmetodene han ble utsatt for i regi av CIA. TORTURERT: I en rekke skisser laget av Abu Zubaydah (48), som for tida sitter i det beryktede fengselet Guantanamo Bay, illustrerer han torturmetodene han ble utsatt for av CIA. Fangen er naken og bundet stramt fast til en båre. Hodet er dekket til med et klede. Hele kroppen spenner seg og rister mens store mengder vann helles over hodet hans. I neste skisse står fangen på tåspissene. Hendene er bundet over hodet som henger slapt til siden. Han har et stort sår på venstre lår, og munnen er vidåpen i et skrik av smerte. Han er knapt i stand til å stå oppreist, og urinerer rett ned på gulvet under seg. Statlig godkjent tortur Bildeserien presentert nedenfor er laget av den innsatte Abu Zubaydah (48) ved det beryktede fengselet Guantánamo Bay. Den ble publisert i rapporten «How America Tortures» i samarbeid med advokaten hans.  (dagbladet.no 19.12.2019).)

- Replikering av Milgram: Ville folk fremdeles adlyde i dag? (- Lydighetsgraden i replikasjonen i 2006 var bare litt lavere enn Milgram fant 45 år tidligere.)

(Anm: Replicating Milgram: Would People Still Obey Today? Abstract The author conducted a partial replication of Stanley Milgram's (1963, 1965, 1974) obedience studies that allowed for useful comparisons with the original investigations while protecting the well-being of participants. Seventy adults participated in a replication of Milgram's Experiment 5 up to the point at which they first heard the learner's verbal protest (150 volts). Because 79% of Milgram's participants who went past this point continued to the end of the shock generator's range, reasonable estimates could be made about what the present participants would have done if allowed to continue. Obedience rates in the 2006 replication were only slightly lower than those Milgram found 45 years earlier. Contrary to expectation, participants who saw a confederate refuse the experimenter's instructions obeyed as often as those who saw no model. Men and women did not differ in their rates of obedience, but there was some evidence that individual differences in empathic concern and desire for control affected participants' responses. Am Psychol, 64 (1), 1-11 Jan 2009.)

- Mer sjokkerende resultater: Ny forskning gjentar Milgrams funn. Nesten 50 år etter de kontroversielle Milgram-eksperimentene, har sosialpsykolog Jerry M. Burger, PhD, funnet ut at folk fortsatt er like villige til å administrere det de mener er smertefulle elektriske støt for andre når de blir bedt om av en autoritetsfigur.

(Anm: More shocking results: New research replicates Milgram's findings. Nearly 50 years after the controversial Milgram experiments, social psychologist Jerry M. Burger, PhD, has found that people are still just as willing to administer what they believe are painful electric shocks to others when urged on by an authority figure. Burger, a professor at Santa Clara University, replicated one of the famous obedience experiments of the late Stanley Milgram, PhD, and found that compliance rates in the replication were only slightly lower than those found by Milgram. And, like Milgram, he found no difference in the rates of obedience between men and women. "People learning about Milgram's work often wonder whether results would be any different today," Burger says. "Many point to the lessons of the Holocaust and argue that there is greater societal awareness of the dangers of blind obedience. But what I found is the same situational factors that affected obedience in Milgram's experiments still operate today." (…) Burger implemented a number of safeguards that enabled him to win approval for the work from his university's institutional review board, including making 150 volts the top range in his study. Burger also screened out anyone who had taken more than two psychology courses in college or who indicated familiarity with Milgram's research. A clinical psychologist also interviewed potential subjects and eliminated anyone who might have a negative reaction to the study procedure. (apa.org - March 2009, Vol 40, No. 3.)

- Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust. (- Dommeren i rettssaken mot den tidligere konsentrasjonsleirvakten Bruno Dey gikk til verbalt frontalangrep da den tiltalte 93-åringen skulle spørres ut denne uken.) (– Husker du ikke?) (- Bare fra sommeren og til slutten av 1944 ankom 44.000 nye fanger til Stutthof.) (– Del av drapsmaskineri.) (- På spørsmål fra bistandsadvokaten til en av de fornærmede i saken, om han mener han har bidratt til holocaust, uttalte 93-åringen tirsdag: – At jeg bidro til det, det har jeg aldri tenkt, sa han ifølge Die Welt.)

(Anm: Tidligere SS-vakt (93) presset i retten: – Jeg bidro ikke til holocaust. Dommeren i rettssaken mot den tidligere konsentrasjonsleirvakten Bruno Dey gikk til verbalt frontalangrep da den tiltalte 93-åringen skulle spørres ut denne uken. GRILLET AV DOMMEREN: Den 93 år gamle tiltalte Bruno Dey i retten i Hamburg sammen med sin forsvarer Stefan Waterkamp. Bruno Dey (93) nekter ikke for at han sto i vakttårnet i konsentrasjonsleiren Stutthof under andre verdenskrig, mens tusenvis av mennesker ble drept på det mest bestialske vis innenfor piggtrådgjerdene. Gang på gang har den tiltalte 93-åringen hevdet at han ikke fikk med seg de barbariske grusomhetene som fant sted i leiren han voktet. – Husker du ikke? Bare fra sommeren og til slutten av 1944 ankom 44.000 nye fanger til Stutthof. I januar kom ytterligere 10.000 personer, sa dommer Anna Meier-Göring, ifølge Bild Zeitung. – Nei, det kan jeg ikke huske, sa Bruno Dey. (…) – Del av drapsmaskineri På spørsmål fra bistandsadvokaten til en av de fornærmede i saken, om han mener han har bidratt til holocaust, uttalte 93-åringen tirsdag: – At jeg bidro til det, det har jeg aldri tenkt, sa han ifølge Die Welt. Gjennom sin tjeneste i vakttårnet i konsentrasjonsleiren Stutthof, var han imidlertid helt objektivt en del av drapsmaskineriet, ble tiltalte belært av advokaten, som representerer en av de overlevende fra Stutthof, som i dag bor i USA. (vg.no 19.12.2019).)

- Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn. En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten.

(Anm: Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn. En domstol i Hamburg har fastslått tidspunktet for når vitneforklaringen til Johan Solberg (97) skal leses opp i den pågående nazi-rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), opplyser bistandsadvokaten. 97-åringen fra Vikersund er en av de aller siste fangene fra konsentrasjonsleiren Stutthof, som fremdeles er i live. Dommer Anne Meier-Göring har nå besluttet at 97-åringens skriftlige vitneforklaring skal leses opp i retten 24. januar, opplyser Solbergs bistandsadvokat Patrick Lundevall-Unger overfor VG. – Han har signert med sitt navn og fangenummer. Det er veldig sterkt, sier Lundevall-Unger. Johan Solberg møter ikke selv i retten, på grunn av helsetilstanden, men representeres av bistandsadvokaten. Barna hans, Gunnar Solberg og Ingrid Hellerud, skal etter planen også være til stede. – Jeg hater nazismen, men jeg hater ingen enkeltmennesker. Jeg har aldri følt noe behov for hevn, har Johan Solberg tidligere uttalt til VG. (vg.no 11.1.2020).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

- I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre.

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Kamp mot barbari er intet landsforræderi (- «..For verden og for historien må det ikke herske tvil om at den tyske motstandsbevegelsen våget det siste spranget. Alt annet er likegyldig.») (– Generalmajor Henning von Tresckow i brev til Claus Schenk Graf von Stauffenberg noen dager før anslaget – og før hans eget selvmord.) (- Deres handlinger pekte fremover, sa Merkel, til et land der rettstilstand og humanitet var ledestjernen. Forbundsrepublikkens forfatning § 2 fastslår at menneskets verdighet er «uantastbar».) (- Minst 70.000 mentalt syke og funksjonshemmede ble gasset eller sultet i hjel.)

(Anm: Kamp mot barbari er intet landsforræderi | Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes. Det er 75 år siden 20. juli-attentatet mot Hitler. Men lærdommen er ikke begrenset til Tyskland i 1944. «..For verden og for historien må det ikke herske tvil om at den tyske motstandsbevegelsen våget det siste spranget. Alt annet er likegyldig.»– Generalmajor Henning von Tresckow i brev til Claus Schenk Graf von Stauffenberg noen dager før anslaget – og før hans eget selvmord. Den tyske nasjon har på ny konfrontert et lyspunkt i den nazistiske mørketid:  20. juli var det 75 år siden Claus Schenk Graf von Stauffenberg plasserte vesken sin med eksplosiver under eiketresbordet i stabshovedkvarteret Wolfschanze, eller «ulvehiet», for å ta livet av Adolf Hitler. Da Angela Merkel hedret de myrdede offiserene i sommer, trakk hun nettopp de lange linjene fra dette komplottet. 20. juli var et «samvittighetsopprør», sa hun. Ved minnesmerket i Bendlerblokken der oppstandsplanene for «Valkürie»-sammensvergelsen ble meislet ut, så hun 20. juli-mennene som «forbilder» for dagens Tyskland. Merkel advarte mot alle former for ekstremisme og historieløshet. Aldri før har det vært livsviktigere å støtte Europa. (…) Deres handlinger pekte fremover, sa Merkel, til et land der rettstilstand og humanitet var ledestjernen. Forbundsrepublikkens forfatning § 2 fastslår at menneskets verdighet er «uantastbar». (…) Hitler skulle drepes uansett risiko og uansett ettervirkninger. Stauffenberg enset ikke lenger sine medsammensvornes vankelmod. (…) Ikke tilfeldig er det også i Bendlerblokken de nye Bundeswehr-soldatene tas i ed. Merkel hyllet hele motstandsbevegelsen mot nazismen - fra folk som gjemte jøder til biskop Galen som protesterte mot ­Hitlers T4-massedrapsprogram. Minst 70.000 mentalt syke og funksjonshemmede ble gasset eller sultet i hjel. (aftenposten.no 24.8.2019).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (…) Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (berlingske.dk 5.12.2012).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. (- I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig.) (Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse.)

(Anm: Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. Theodor Morell var aldri langt fra sin pasient, som krevde lege-hjelp med et øyeblikks varsel. Theodor Morell ses til venstre i bildet bak Hitlers skulder. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage, får legen Theodor Morell medisinere ham med sine kjemiske miksturer. Føreren sliter blant annet med konsentrasjonsvansker og potensproblemer. I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig. (…) Theodor Morell er overveldet over å være i så fint selskap denne vårkvelden i 1936. Men vet også veldig godt at han stikker seg ut i forsamlingen. (…) Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse. «Vær sunn, og vend ryggen til alt som forgifter kroppen. Tysklands fremtid ­avhenger av vår sterke helse», messer Hitler under en av sine utallige tordentaler til folket, mens Morells sprøyte fremdeles raser i blodet. Theodor Morells mirakelkur blir snart et fast morgenrituale i Hitlers ­private gemakker på Berghof. Legen kan forlate sin suksessrike klinikk i Berlin og fra 1937 vie seg fullt og helt til den prominente pasienten. (historienet.no 6.10.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- Soldater gick på droger under andra världskriget. Under andra världskriget ryktades det om att de tyska soldaterna gick på en drog som gjorde dem orädda, energiska och outtröttliga. Forskning har visat att de brukade metamfetamin. (- Och de allierade kopierade snart tyskarnas nya strategi.)

(Anm: Soldater gick på droger under andra världskriget. Under andra världskriget ryktades det om att de tyska soldaterna gick på en drog som gjorde dem orädda, energiska och outtröttliga. Forskning har visat att de brukade metamfetamin. Och de allierade kopierade snart tyskarnas nya strategi. Droger var en del av den tekniska utvecklingen under andra världskriget. Ny forskning visade under denna tid på amfetaminets starkt stimulerande effekter. En modifierad form av amfetamin, metamfetamin, såldes fritt på den tyska marknaden under namnet Pervitin. Den tyska militären intresserade sig för preparatet och drogen visade sig hålla soldaterna mer skärpta i strid och göra dem orädda. – Nazityskland handlade om att arbeta hårt för att få ett bättre Tyskland. “Låt oss göra Nazityskland till det tredje riket.” För att uppnå det omfamnade man vetenskap och därför kom pillren, säger James Holland, brittisk historiker och författare. (svt.se 27.1.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Hva grupper gjør med individer. (- NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for.) (- Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.)

(Anm: Knut Olav Åmås. Hva grupper gjør med individer. Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...) I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer. (…) Gruppens dynamikk Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd. (…) Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt. (aftenposten.no 23.7.2010).)

- Lurt av champagne-produsentene. Da de tyske nazistene okkuperte Champagne i Frankrike, opprettet vinprodusentene i distriktet en egen organisasjon, for å stå imot tyskernes krav. (- Adolf Hitler drakk angivelig ikke alkohol, men han var likevel en ivrig samler, og Eva Braun skal ifølge den amerikanske kokebokforfatteren Laura Shapiro, ha hatt en diett som nesten utelukkende besto av nettopp denne boblende drikken.)

(Anm: Lurt av champagne-produsentene. Da de tyske nazistene okkuperte Champagne i Frankrike, opprettet vinprodusentene i distriktet en egen organisasjon, for å stå imot tyskernes krav. SAMLERE: Adolf Hitler, Joseph Goebbels og Hermann Göring var ivrige vinsamlere. Da tyskerne invaderte Frankrike under andre verdenskrig - og forlanget vin fra de verdenskjente vinprodusentene - møtte de på motstand. Samlere Adolf Hitler drakk angivelig ikke alkohol, men han var likevel en ivrig samler, og Eva Braun skal ifølge den amerikanske kokebokforfatteren Laura Shapiro, ha hatt en diett som nesten utelukkende besto av nettopp denne boblende drikken. Også Hitlers oppnevnte etterfølger, Hermann Göring, samt hans propagandaminister, Joseph Goebbels, var ivrige vinsamlere. Men disse personene var langt fra de eneste nazistene som satte pris på de edle dråpene fra det kjente, franske vindistriktet Champagne. (dagbladet.no 22.8.2019).)

- «Nazi-kronprinsessen»: - Hitler ville ha meg skutt. (- Adolf Hitler var min fadder. I slutten av april 1945 ga han ordre om at SS skulle skyte meg og mindre foreldre.)

(Anm: «Nazi-kronprinsessen»: - Hitler ville ha meg skutt. Edda Göring var hele Tysklands prinsesse, og hadde Adolf Hitler som fadder. (…) - Adolf Hitler var min fadder. I slutten av april 1945 ga han ordre om at SS skulle skyte meg og mindre foreldre. Tenk på det, min egen fadder ville myrde meg, sa Edda Göring til den svenske journalisten Björn Fondander, som i 1986 ble sluppet innenfor for å gjøre et intervju til svensk tv. Det skulle bli den eneste gangen Edda Göring lot seg filme og fotografere, og hvor hun svarte inngående på mer eller mindre personlige spørsmål. (dagbladet.no 25.6.2019).)

- Anmeldelse: Éric Vuillard - «Dagsordenen». Burde skremme vettet av oss. (- Concourt-vinnende essay om Nazi-Tysklands framvekst med uhyggelige paralleller til i dag.) (- 20. februar 1933 samles de tjuefire mektigste tyske industrilederne i et møte med Hermann Göring og Adolf Hitler.) (- Der blir de lovet at med nasjonalsosialismen vil det bli slutt på brysomme fagforeninger og svake demokratiske regimer.)

(Anm: Anmeldelse: Éric Vuillard - «Dagsordenen». Burde skremme vettet av oss. Concourt-vinnende essay om Nazi-Tysklands framvekst med uhyggelige paralleller til i dag. SKREMMENDE: Éric Vuillard viser hvordan hvordan Nazi-Tysklands ledere ble hjulpet fram av forretningsfolk. «Vi faller aldri to ganger i den samme avgrunnen. Men vi faller alltid på den samme måten», fastslår den franske filmskaperen Éric Vuillard i den litterære satiren «Dagsordenen». Der viser han hvordan Nazi-Tysklands løgnaktige og vulgære ledere ble hjulpet fram av pengegriske kapitalister og et feigt og servilt Europa. Den knappe Concourt-vinnende essayistiske fortellingen har skremmende paralleller til i dag. 20. februar 1933 samles de tjuefire mektigste tyske industrilederne i et møte med Hermann Göring og Adolf Hitler. Der blir de lovet at med nasjonalsosialismen vil det bli slutt på brysomme fagforeninger og svake demokratiske regimer. De gamle industrilederne nikker andektig og bifallende. De legger millioner av mark på bordet. Det viser seg å være en god investering. De tjener formuer på krigen, ikke minst på grunn av billig arbeidskraft hentet fra konsentrasjonsleirene. Etter krigen mottar følere av dem den tyske Forbundsrepublikkens fortjenestemedalje. (dagbladet.no 16.7.2019).)

- Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker. (Concentration camps as metaphor in Scandinavian picturebooks.) Denne artikkelen analyserer bruken av konsentrasjonsleirer som visuelle metaforer i den danske bildeboken Lejren av Oskar K. og Dorte Karrebæk og den norske grafiske romanen Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger.

(Anm: Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker. (Concentration camps as metaphor in Scandinavian picturebooks.) Denne artikkelen analyserer bruken av konsentrasjonsleirer som visuelle metaforer i den danske bildeboken Lejren av Oskar K. og Dorte Karrebæk og den norske grafiske romanen Dagen vi drømte om av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger. Resepsjonen har problematisert måten barndom representeres på og satt spørsmålstegn ved hvorvidt bøkene er egnet for barnelesere. Det som ikke er blitt diskutert, er etiske og politiske aspekter knyttet til bruken av konsentrasjonsleir som metafor. Denne artikkelen utforsker de estetiske valgene som er blitt tatt, og den meningsproduserende effekten metaforbruken har. Ved hjelp av film- og bildeteori leser jeg bildene som del av en visuell kultur og innenfor en historisk og politisk kontekst. Målet er å diskutere de etiske, politiske og estetiske implikasjonene bruken av konsentrasjonsleir som metafor har i bøkene. Barnelitterært forskningstidsskrift 01 / 2019 (Volum 10).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Langvarig opioidbruk hos pasienter som lider av respiratoriske sykdommer. (- 80 % av heroinbrukerne i USA er antatt å ha en historie med misbruk av reseptbelagte opioider som oksykodon (oxycodone).) (- I 2017 døde nesten 20 000 amerikanere som følge av overdosering av slike legemidler.)

(Anm: Long-term opioid use among respiratory patients. In August, 2017, the Trump administration's commission on the opioid crisis in the USA delivered its interim report. The report included some stern words for the medical profession::“Since 1999, the number of opioid overdoses in America have quadrupled”, noted the authors. (…) 80% of heroin users in the USA are thought to have a history of misusing prescription opioids such as oxycodone. In 2015, 2 million Americans were estimated to have opioid use disorders stemming from prescription opioids. In 2017, almost 20 000 Americans died as a result of overdosing on such drugs. The Lancet Respiratory Medicine 2018;6(11):P817 (November 01, 2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Alarmerende link funnet mellom dødsfall grunnet opioidoverdoser og legemiddelindustriens (Big Pharma) gaver til leger.

(Anm: Disturbing Link Found Between Opioid Overdose Deaths And Big Pharma Gifts to Doctors. It's long been known that drug company payments to doctors influence how many opioid prescriptions they write. But a study released Friday offers the first suggestion they also may be linked to overdose tolls in their communities. Aggressive marketing of prescription narcotics over the past 20 years has been widely blamed for the staggering death toll of the opioid epidemic. But scant research supported that contention. The new study, published in JAMA Network Open, shows that counties receiving such payments later experience higher overdose death rates - even when researchers controlled for many other possible influences. The study did not prove a cause-and-effect relationship; the link between the two is an association. The study also suggests that consistent, trust-building visits - such as periodic lunches sponsored by drug sales reps - do more to promote prescribing of a company's drugs than high-dollar payments to physicians. "What seems to matter most wasn't the amount of money doctors were paid, it was the number of times they were paid," said Magdalena Cerdá, an associate professor of population health and director of the Center for Opioid Epidemiology and Policy at the NYU School of Medicine. Michael Barnett, an assistant professor of health policy and management at the Harvard T.H. Chan School of Public Health, who has studied the role of physicians in the opioid epidemic, called the findings "deeply concerning for the raging [opioid] crisis that we're all quite aware of." (sciencealert.com 21.1.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. (- I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte.) (- Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar.) (-Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt.) (- Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det.)

(Anm: Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. I en ytring i Tidsskriftet i anledning av at Hedmark Høyre i 2009 hadde foreslått å legalisere aktiv dødshjelp (eutanasi), skriver biskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig: «Uhyrlighetene ble også forsøkt innført i Norge ved opprettelsen av Quisling-regimets nye helseavdeling i 1941, hvor man i Hoche og Bindings ånd søkte «avlivning av uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse»» (1). Er biskopens påstand helt korrekt? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1761 – 3 (20.10.2015).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

- Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord.

(Anm: Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord. Av rundt 55.000 vakter som jobbet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, var omlag 3.700 kvinner. De flørtet med SS-soldater, hadde på seg rosa undertøy og drev egen frisørsalong. Men bak den rosa skyen var de kvinnelige vaktene noen av de ondeste. Del 2: Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. Nazi-kvinnene har ikke blitt like mye omtalt om mennene, selv om historiene viser at de var minst like brutale. De sparket, pisket, bestemte hvilke barn som skulle dø først, og pinte fanger til døde. Mange ble også seksuelt tilfredsstilt av å se uskyldige mennesker lide. Her er historiene om kvinnene som elsket å torturere, pine og drepe for Hitler. Ilse Koch. Ilse Koch var en av de mest beryktede vaktene på Buchenwald konsentrasjonsleir. Hun var kjent for å ha en grusom og sadistisk oppførsel, som de innsatte fryktet daglig. En av hennes skremmemetoder var at hun red gjennom leiren på den sorte hesten sin, for så å piske de som ga henne oppmerksomhet. Men dette var ikke det eneste grufulle hun gjorde. Det gikk rykter om at Koch hadde en grusom hobby: Hun skal ha laget lamper og hansker av huden til de innsatte. Fangene ble angivelig flådd, og hun likte særlig de med flotte tatoveringer. Ifølge Side3 skal hun også ha ydmyket og undertrykt fangene ved å tvinge dem til å ha sex med hverandre. I 1936 giftet hun seg med leirkommandanten av Buchenwald, Karl Otto Koch. Sammen fikk de en sønn, som skal ha begått selvmord like etter krigen. Det ryktes også at ekteparet dekorerte middagsbordet med hodeskallene fra de drepte fangene. Etter andre verdenskrig valgte mange SS-soldater og vakter å leve i skjul. Den forhatte kvinnen var ikke en av dem. Koch levde et normalt liv fram til i 1947, da hun ble arrestert for krigsforbrytelsene sine. Hun ble stilt for retten, hvor hun ble funnet skyldig i mord og dømt til livstid fengsel. I retten ble det derimot ikke funnet noen bevist for at Kochs lamper faktisk var laget av menneskehud. I boka «Lucius D. Clay, an American Life» hevder forfatter Jean Edward Smith at lampene derimot besto av geiteskinn.
I Aichach fengsel ble Koch gravid og fødte sønnen, Uwe, som umiddelbart ble tatt fra henne. Da han som 19-åring fant ut hvem moren hans egentlig var, begynte han å besøke den dømte krigsforbryteren i fengsel. Koch begikk selvmord i 1967. Hun var da 60 år gammel. (sol.no 4.3.2016).)

- Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. (- Ved krigens slutt ble noen av krigsforbryterne stilt ansvarlig for sine handlinger, men mange ble aldri tatt.) (- Helt siden krigens slutt jaktet Holocaust-overlevende Simon Wiesenthal på de gjenlevende naziforbryterne.)

(Anm: Nazistene trodde de slapp unna etter krigen, så dukket nazijegerne opp. Nå begynner tiden å renne ut. Omlag seks millioner uskyldige mennesker mistet livet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. De som ikke ble drept med det samme, ble gjerne sultet, torturert, utsatt for medisinske eksperimenter eller mishandlet. Ved krigens slutt ble noen av krigsforbryterne stilt ansvarlig for sine handlinger, men mange ble aldri tatt.  Flere flyktet til andre land hvor noen av dem fortsatt lever den dag i dag. De bosatte seg i vanlige nabolag blant vanlige mennesker, stiftet familie og skaffet seg vanlige jobber. I stor kontrast til tiden blant gasskamre og døde kropper, fortsatte de et tilsynelatende normalt liv. Og det er akkurat disse nazijegerne har viet livene sine til å finne. (…) Helt siden krigens slutt jaktet Holocaust-overlevende Simon Wiesenthal på de gjenlevende naziforbryterne. - Jeg vil at folk skal vite at nazistene ikke kunne drepe millioner av mennesker og komme unna med det, har den profilerte nazijegeren uttalt. Han er ansvarlig for å ha fanget flere profilerte nazister. Etter å ha sporet opp «det tredje rikets sjefsbøddel», Adolf Eichmann, fikk Wiesenthal blod på tann og fortsatte jakten. Han sporet blant annet opp Gestapo-offiseren Karl Silberbauer, som var ansvarlig for arrestasjonen av Anne Frank, Franz Stangl og ni andre beryktede SS-offiserer. (sol.no 4.3.2016).)

- Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. (- I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte.)

(Anm: Norske NS-leger og deres forhold til eutanasi. I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1761 – 3 (20.10.2015).)

- Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord.

(Anm: Tortur, massedrap og lampeskjermer av menneskehud: Dette er Hitlers kvinner. De er ansvarlige for noen av nazistenes mest brutale mord. Av rundt 55.000 vakter som jobbet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, var omlag 3.700 kvinner. De flørtet med SS-soldater, hadde på seg rosa undertøy og drev egen frisørsalong. Men bak den rosa skyen var de kvinnelige vaktene noen av de ondeste. (sol.no 4.3.2016).)

- Barna blir brukt som våpen av psykopaten. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat men å forlate en.

(Anm: Barna blir brukt som våpen av psykopaten. Det sies at det verste er ikke å leve med en psykopat men å forlate en. Har du i tillegg barn med psykopaten er det ingen ende på elendigheten. Psykopaten skyr ingen midler og bruker alle tilgjengelige våpen for å ramme deg. For psykopaten er barna kun et verktøy. Hva gjør det med et barn som er tvunget til å vokse opp med en psykopat? Hvor skadet blir barnet? Begrepet «grooming» er vanligvis forbundet med seksuelle overgrep der overgriperen får barnet til å føle seg spesiell før overgrep tar til, for å minske sjansene for at barnet skal avsløre deres «spesielle hemmelighet». (psykopaten.org 23.4.2015).)

(Anm: Psykopaten bruker barna som våpen (psykopaten.org 24.10.2014).)

- Finn Skårderud om psykopater: - Mangel på empati er kanskje det farligste av alt. (- Og F for Feil Folk.) (- Noens skamløse adferd kan føre til at det er de påskammete som skammer seg.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor. Finn Skårderud om psykopater: - Mangel på empati er kanskje det farligste av alt. – I den første sesongen ble Nicole Kidmans karakter Celeste plutselig enke. Ute er det sol. Jeg insisterer på å være inne. Jeg ser på TV. Nicole Kidman strever med seg selv og svigermor Meryl Streep. Hvilket drama. Og hvilke lærestykker. Vi lærer ikke minst om hvor farlig det er å leve i psykopatiens nærmiljøer. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gangen kommet til bokstaven F. Det er F for Forvirring og for Følelser på avveie. Og F for Feil Folk. Noens skamløse adferd kan føre til at det er de påskammete som skammer seg. Det psykopatiske er høy ekspertise i å få andre til å tvile på seg selv. Hva er det med meg? Siden du behandler meg uverdig, må jeg være lite verdt. (aftenposten.no 19.7.2019).)

- Fargenes betydning: Derfor var naziskjortene brune. Sosialister er røde, konservative blå. Men hvorfor? (- Brunt brukes stadig for å betegne partier farlig langt ut på høyrefløyen.)

(Anm: Fargenes betydning: Derfor var naziskjortene brune. Sosialister er røde, konservative blå. Men hvorfor? Og hvordan har det seg at Hitlers pøbler var brunskjorter, mens Mussolinis fascister gikk i sort? (…) Svart Italias fascistiske bevegelse på 20-tallet ble kalt «svartskjorter» (Camicie nere). Svart ble valgt som en tributt til Italias kongelige elitestyrker, stormtroppene Arditi (de modige) under første verdenskrig. (…) Brun Adolf Hitlers fryktede SA-stormtropper (Sturmabteilung) gikk i brune skjorter – på tross av at Hitler visstnok ikke likte brunt, ifølge Hitlers interiørarkitekt Gerdy Troost. Grunnen var tilfeldig: Et stort lager av brune militærskjorter var på billigsalg, egentlig tiltenkt de tyske troppene i Tysk Øst-Afrika, som besto av dagens Rwanda, Burundi og deler av Tanzania. Dermed ble brunt nazistenes første fargekjennetegn. Siden kom svart til, som fargen til Hitlers livgarde, Schutzstaffel (SS). Brunt brukes stadig for å betegne partier farlig langt ut på høyrefløyen. (vg.no 16.8.2019).)

- GJORDE HONNØR TIL HAKEKORSFLAGGET: Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland. Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om. (– Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten. Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941.)

(Anm: GJORDE HONNØR TIL HAKEKORSFLAGGET: Disse bildene fra 1939 er tabubelagte i Russland. Det er 80 år siden den historiske skampletten som russiske skolebarn ikke får vite om. FEIRET SEIEREN: Den tyske generalen Heinz Guderian og den sovjetiske brigadesjefen Semyon Krivoshein under en felles tysk-sovjetisk seiersparade i Brest 23. september 1939. – Det er ganske infantilt og usant, for andre verdenskrig startet i august 1939 med undertegningen av ikkeangrepspakten. Slik kommenterer professor Bernt Hagtvet den gjengse oppfatningen i Russland om at andre verdenskrig startet i 1941. Professoren som er beskrevet som «Norges fremste ekspert på totalitære regimer og tankegods i det 20. århundret», er ikke den eneste som stiller seg kritisk til hvordan Russland har skrevet om historien. (…) Kan bøtelegges I historiebøkene som brukes i russiske skoler, stilles det ikke spørsmål om landets rolle i andre verdenskrig fra 1939 til 1940. Russere risikerer dessuten å bøtelegges dersom de deler innhold på sosiale medier som hevder at Sovjetunionen og nazi-Tyskland samarbeidet om å invadere Polen i 1939. Det er ikke lett å finne russere som vil snakke om at det er 80 år siden den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten ble undertegnet, melder Radio Free Europe. (tv2.no 25.8.2019).)

- En 92 år gammel tidligere SS-soldat må møte i retten i Tyskland, tiltalt for medvirkning til 5.230 drap.

(Anm: En 92 år gammel tidligere SS-soldat må møte i retten i Tyskland, tiltalt for medvirkning til 5.230 drap. Tysk påtalemyndighet opplyste torsdag at 92-åringen, som tyske medier har identifisert som Bruno Dey, er funnet ved god nok helse til å kunne møte i retten. Rettssaken åpner i oktober, og rettsmøtene vil bli begrenset til to timer daglig på grunn av den tiltales høye alder. (nettavisen.no 8.8.2019).)

- 92-årig er tiltalt for at have været vagt i nazistisk dødslejr. (- Han var et "tandhjul" i nazisternes dødsmaskine, lyder anklage mod tidligere SS-vagt i koncentrationslejr.) (- Trods den tiltaltes høje alder vil sagen mod ham blive ført ved en ungdomsdomstol, fordi han var 17 år, da han begyndte som vagt i Stutthof. )

(Anm: 92-årig er tiltalt for at have været vagt i nazistisk dødslejr. Han var et "tandhjul" i nazisternes dødsmaskine, lyder anklage mod tidligere SS-vagt i koncentrationslejr. En 92-årig tysker er torsdag blevet tiltalt for at have været vagt i en af nazisternes dødslejre under Anden Verdenskrig og dermed medvirket til drabet på 5.230 personer. Beskyldningerne mod den tiltalte vedrører grusomheder begået i koncentrationslejren Stutthof, som dengang lå nær Danzig, det nuværende Gdansk i Polen. Avisen Die Welt identificerer manden som Bruno Dey fra Hamburg. Fra august 1944 til april 1945 arbejdede han som SS-vagt i lejren. 65.000 af de 110.000 fanger i lejren mistede livet. Trods den tiltaltes høje alder vil sagen mod ham blive ført ved en ungdomsdomstol, fordi han var 17 år, da han begyndte som vagt i Stutthof. Men sin unge alder til trods så var han ifølge anklagemyndigheden i Hamburg "et tandhjul i nazisterne drabsmaskine". (jyllands-posten.dk 19.4.2019).)

- På psykopaten.info leser vi mest om psykopaten som mann. (- Mange protesterer og sier at det finnes like mange kvinnelige psykopater der ute. Gjør det?) (- Hverdagens psykopater – mennesker der skader andre.)

(Anm: På psykopaten.info leser vi mest om psykopaten som mann. Mange protesterer og sier at det finnes like mange kvinnelige psykopater der ute. Gjør det? Hvorfor er det slik at 85 % av de som kommenterer og deler sine historier er kvinner? Er det fordi det er enda vanskeligere å fremstå som offer for en psykopat når man er mann? Eller er det slik at psykopater fremstår på ulik måte om de er kvinne eller mann? (…) Den danske psykiater Henrik Day har skrevet boken ”Hverdagens psykopater – mennesker der skader andre”. Der hevder han at det finnes kanskje tre ganger så mange menn som kvinner som er det vi kaller “fullblods” psykopater. Nettopp fordi hun er mer sjelden får hun kanskje mer spillerom enn den mannlige utgaven. (…) Han beskriver den kvinnelige psykopaten i forskjellige roller. Her er en kortversjon og noen tegn du kanskje kjenner igjen? (...) (psykopaten.info 24.2.2019).)

(Anm: Når du vet du har truffet en psykopat (psykopaten.info 7.5.2016).)

(Anm: Hverdagens psykopater av Henrik Day Poulsen. HEFTET, Dansk, 2014 (adlibris.com) (saxo.com).)

- Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent.

(Anm: Sjubarnsmoren har «sterke psykopatiske trekk» - mindre enn én prosent har det samme. Den dobbeltdrapstiltalte kvinnen fra Kristiansand har fått flere diagnoser. En av dem er svært sjelden i befolkningen. (…) Denne forklaringen har ført til at enkelte av områdene i den rettspsykiatriske erklæringen er styrket, konkluderte sakkyndig psykolog Knut Dalen torsdag. Sjubarnsmoren har ifølge erklæringen trekk som samsvarer med følgende diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Dyssosial personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har også sterke psykopatiske trekk, kommer det fram i rapporten. – Alvorlig diagnose Psykopati er ikke lenger en diagnose. Det som tidligere ble omtalt som psykopati er nå delt opp i dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det anslås at omkring én til tre prosent av den norske befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med utpregede psykopatiske trekk forekommer i enda mindre grad, mellom en halv til én prosent. Psykopatiske trekk (…) (nrk.no 25.5.2019).)

- Dyssosial personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva er dyssosial personlighetsforstyrrelse? Et menneskes personlighetsstruktur er vedvarende mønstre for tanke- og følelsesliv, behovstilfredsstillelse og forhold til andre mennesker. Noen menneskers personlighetsstruktur passer dårlig til den kulturen de lever i. Det kan føre til en personlighetsforstyrrelse preget av dårlige forhold til andre og vanskeligheter med å skjøtte en jobb. (felleskatalogen.no).)

- Narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

(Anm: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSMunder betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde. (no.wikipedia.org).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. (- Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret.) (- Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”.)

(Anm: Når psykopaten får andre til å tro det er du som er gal. Psykopaten er en mester i å overføre sin egen galskap over på offeret. Det er en komplisert psykologisk overføringsprosess som skjer, kalt “projektiv identifikasjon”. Prosessen ender med at offeret sitter igjen med følelser og egenskaper som egentlig tilhører psykopaten, som skam, skyld, anger og ikke minst opplevelsen av å miste forstanden. Er det ikke utrolig at det er psykopaten som med rette bør føle disse tingene, men det er offeret som ender opp med å oppleve dem? Når psykopaten har klart å lesse av seg all denne lasten på offeret, så går han/hun bekymringsfri videre, mens offeret blir overlatt til seg selv og den tunge og lange jobben med å løse opp flokene i garnnnøstet. (aftenposten.no 31.1.2016).)

- Har vi da ingenting lært? Jødehadet er på fremmarch igjen. Antisemitismen marcherer igen i Europa. (- Har vi da ingenting lært?)

(Anm: Har vi da ingenting lært? Jødehadet er på fremmarch igjen. Antisemitismen marcherer igen i Europa. Det ligger tungt med analysen af årsagerne. Og politikerne må tænke sig bedre om, hvad de bidrager til. Det hedder sig gerne, at vi skal kende historien for at lære af den. Men man kan have sine tvivl om, hvor nidkært dette gode princip efterleves i praksis, når det i disse år uden brug af lup kan konstateres, at antisemitismen igen er på fremmarch i dét Europa, der også lagde jord til Holocaust, massedrabet på seks millioner jøder under Anden Verdenskrig. Det er rent ud skræmmende, hvad der efterhånden dagligt ruller ind af meldinger om overgreb, angreb, drab og chikane mod helt almindelige mennesker med jødisk baggrund fra alle dele af Europa. Har vi da ingenting lært? (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om.

(Anm: Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om. | Ingeborg Senneset, journalist. Men det er urimelig om den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. Politikere og religiøse ledere må være tydelige, ikke unnvikende. Antisemittisme er mer enn anti-jødedom. Det er anti-demokrati, skriver Ingeborg Senneset. Bildet er tatt i anledning søndagens seminar i synagogen i Oslo. (…) Ikke blir sagt eller ikke hørt Forstander Ervin Kohn advarte i en kronikk i Aftenposten mot at antisemittisme gjør samfunnet «sykt». Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot «smittekilden». Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres. Ifølge Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter er det mer fordommer mot jøder blant muslimer enn i befolkningen generelt. Men det er urimelig å forvente at den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. (…) Erna Solberg kunne gjort det i anledning novemberpogromene, eller Krystallnatten. Dessverre lot statsministeren sin sjanse gå fra seg. Hennes appell var korrekt og velskrevet, men uten å nevne muslimer. Talen, som ellers er god, svekkes av det som ikke blir sagt. Imam dr. Faruk Terzic derimot, uttalte seg samme dag tydelig og uttrykte medfølelse og undring over ondskapen utøvd mot jøder i historien og i dag. Problemet med hans uttalelser var ikke hva som ble sagt, men at det så knapt ble hørt. (aftenposten.no 13.11.2019).)

- Svart antisemittisme. (- Afroamerikanere har hatt klart mer negative holdninger til jøder enn USAs befolkning totalt de siste tiårene.) (- Alt tyder på at begge angrepene i desember var motivert av antisemittisk hat, og de tre gjerningspersonene var afroamerikanere.)

(Anm: Svart antisemittisme | Torkel Brekke, professor, Oslo Met og C-REX - Senter for ekstremismeforskning. Afroamerikanere har hatt klart mer negative holdninger til jøder enn USAs befolkning totalt de siste tiårene. 28. desember 2019 ble fem medlemmer av den ortodokse jødiske menigheten i Monsey, New York stukket ned mens de feiret hanukka i boligen til rabbi Chaim Rottenberg (t.v.). Gjerningsmannen var afroamerikaner. 2019 fikk en fryktelig avslutning for jøder i USA. 10. desember ble seks personer drept i et terrorangrep på et jødisk supermarked i Jersey City. Blant de drepte var de to gjerningspersonene og en lokal politimann. 28. desember ble fem jøder skadet av en angriper med machete mens de feiret den jødiske høytiden hanukka hjemme hos en rabbiner i byen Monsey i New York. Gjerningsmannen forsøkte deretter å ta seg inn i en synagoge like ved for å fortsette angrepet, men han mislyktes og flyktet i stedet til Harlem, hvor han raskt ble arrestert. Alt tyder på at begge angrepene i desember var motivert av antisemittisk hat, og de tre gjerningspersonene var afroamerikanere. (aftenposten.no 4.1.2020).)

- Sjokkert etter kalott-advarsel: - Jøder er ikke trygge på tysk jord. (– Jeg kan ikke anbefale jøder at de bruker kippa (en kalott jødiske menn bruker, journ. anm) til alle tider og steder i Tyskland, sa Klein, ifølge AP.)

(Anm: Sjokkert etter kalott-advarsel: - Jøder er ikke trygge på tysk jord. Den tyske regjeringens kommisær mot antisemittisme advarer jøder mot å bruke kalott overalt i landet. Israels president sier han er «sjokkert» over uttalelsen. Felix Klein, som fungerer som den tyske regjeringens første «spesialutsending» for å motarbeide antisemittisme, skapte lørdag kraftige reaksjoner da han kom med denne uttalelsen: – Jeg kan ikke anbefale jøder at de bruker kippa (en kalott jødiske menn bruker, journ. anm) til alle tider og steder i Tyskland, sa Klein, ifølge AP. Israels president, Reuven Rivlin, reagerte sterkt på uttalelsen: – Uttalelsen til den tyske regjeringens kommisær mot antisemittisme sjokkerte meg dypt. Vi kommer aldri til å underkaste oss, senke blikket vårt og kommer aldri til å reagere på antisemittisme ved å akseptere nederlag - og forventer og krever at våre allierte reagerer på samme måte, sier Rivling, og legger til: – Denne kapitulasjonen viser igjen at jøder ikke er trygge på tysk jord, sier han, ifølge Haaretz. (vg.no 26.5.2019).)

- Labour rystet av antisemittisme-beskyldninger. Det britiske arbeiderpartiet, Labour, er i sjokk etter at en BBC-dokumenter avdekker antisemittisme og rasistiske holdninger blant medlemmene.

(Anm: Labour rystet av antisemittisme-beskyldninger. Det britiske arbeiderpartiet, Labour, er i sjokk etter at en BBC-dokumenter avdekker antisemittisme og rasistiske holdninger blant medlemmene. I BBC-dokumentaren kommer tidligere ansatte i partiet med påstander om at de opplevde antisemittiske uttalelser og holdninger blant flere av de sentrale partimedlemmene.
Dette kommer mindre enn et år etter at partileder Jeremy Corbyn innrømmet at partiet hadde et problem og lovet å rydde opp. (nrk.no 12.7.2019).)

- Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. (- I Frankrike får datteren gasskammer-trusler. Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden.)

(Anm: Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. Olivier Feldman mistet hele bestefarens familie under holocaust. I Frankrike får datteren gasskammer-trusler. Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor. Gamle konspirasjonsteorier er vekket til live mens den sosiale uroen vokser: Over halvparten av de gule vestene tror at eliten forsøker å erstatte dem med innvandrere. Nesten halvparten tror på en global «sionistisk» konspirasjon. De siste årene har en økning i antisemittisk hatkriminalitet ofte kunne spores til den arabisk-israelske konflikten. Denne gang er det ikke noe i Midtøsten alene som skulle tilsi en økning på 74 prosent i hatkriminalitet mot jøder. Derfor klør eksperter seg i hodet: Hvorfor kommer denne økningen nå? (aftenposten.no 2.6.2019).)

- 80 år etter Krystallnatten. 12 dager etter blodbadet i Pittsburgh. Jødehatet lever. Det angår også deg. (- Og torsdag ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten?)

(Anm: 80 år etter Krystallnatten. 12 dager etter blodbadet i Pittsburgh. Jødehatet lever. Det angår også deg. | Ingeborg Senneset, journalist. Antisemittisme og Den Andre. Ansatt-kortet med Aftenpostens logo kjennes stramt og fremmed rundt halsen min hver gang historien puster skam der hvor det ellers er stolthet. Var det dette ubehaget som hemmet etterkrigstidens Norge? Vi hyllet heltene og overlot jødene til seg selv. Den borgerlige pressens og bondebevegelsens avisers antisemittiske holdninger før og under krigen er vel dokumentert. Og torsdag ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten?, hvor hun viser hvordan mellomkrigstidens antisemittisme ble med inn i krigen. Selv da det ble klart at jødene i Norge var i livsfare, stilte ikke storsamfunnet opp for å beskytte dem. (aftenposten.no 8.11.2018).)

- Tyskere flest kjente til jødeutryddelsene. (- En nylig offentliggjort dagbok viser at beretninger om jødeutryddelsen under andre verdenskrig nådde selv helt vanlige tyskere.)

(Anm: Tyskere flest kjente til jødeutryddelsene. En nylig offentliggjort dagbok viser at beretninger om jødeutryddelsen under andre verdenskrig nådde selv helt vanlige tyskere. (historie.no 23.2.2012).)

- Tyskerne og jødene (hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?) Forlagets omtale: Peter Longerich, en av verdens fremste Holocaustforskere, forteller i boken Tyskerne og jødene hva den vanlige tysker visste og ikke visste om "den endelige løsning" i årene 1933-45. (- Han viser hvorledes den tyske befolkningen forholdt seg til jødeforfølgelsenes ulike faser - diskrimineringen, segregasjonen, fordrivelsen, deportasjonen og det endelige massemordet.)

(Anm: Tyskerne og jødene (hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?) Forlagets omtale: Peter Longerich, en av verdens fremste Holocaustforskere, forteller i boken Tyskerne og jødene hva den vanlige tysker visste og ikke visste om "den endelige løsning" i årene 1933-45. Det er ikke tidligere utgitt en så omfattende bok om dette tema på norsk. Longerich påviser at jødeforfølgelsene i Det tyske riket ikke bare fant sted i full åpenhet, men at nazi-regimet fra slutten av 1941 også informerte tydelig om utryddelsen av jødene. Selv om de konkrete detaljene i massemordet egentlig var strengt hemmelige, skjedde det hyppige lekkasjer. Gjennom sin propagandapolitikk signaliserte nazi-lederne overfor tyskerne at de var blitt gjort til medvitere og medskyldige i en forbrytelse av enorme dimensjoner - og at deres skjebne på godt og vondt var uløselig knyttet til regimets eksistens. Han viser hvorledes den tyske befolkningen forholdt seg til jødeforfølgelsenes ulike faser - diskrimineringen, segregasjonen, fordrivelsen, deportasjonen og det endelige massemordet. Boken er utgitt av forlaget Historie & Kultur. (haugenbok.no 2010).)

- Krystallnatten: Jødiske gravsteiner utsatt for hærverk i Danmark.

(Anm: Krystallnatten: Jødiske gravsteiner utsatt for hærverk i Danmark. Dansk politi har åpnet etterforskning av hærverk mot 84 gravsteiner på en jødisk gravlund i Randers, vest i Danmark. Gravsteinene er blitt innsmurt med grønn maling, og noen av dem er veltet. Hærverket ved gravlunden, som ble anlagt på 1800-tallet, ble meldt inn lørdag, men det er uklart når det har skjedd. Lørdag var årsdagen for krystallnatten, da jødiske forretninger ble angrepet og jøder drept i nabolandet Tyskland tilbake i 1938. (dagsavisen.no 10.11.2019).)

- Nazist nummer 2.594.277 opførte sig som en venlig direktør. (- Major Kruse, der var tysk bykommandant i Aarhus under krigen, agerede som chef i et større firma, siger to historikere fra Besættelsesmuseet på baggrund af ny viden.) (- Det var ham, der krævede masser af boliger, depoter og andre faciliteter stillet til rådighed for besættelsesmagten.) (- Men major Kruse var hverken enevældig, utilregnelig eller brutal.)

(Anm: Nazist nummer 2.594.277 opførte sig som en venlig direktør. Major Kruse, der var tysk bykommandant i Aarhus under krigen, agerede som chef i et større firma, siger to historikere fra Besættelsesmuseet på baggrund af ny viden. Da major Carl-Hans Kruse i november 1944 forlod Aarhus til fordel for Berlin, fik han et ganske pænt skudsmål med på rejsen. Nok var Danmark besat, og majoren havde siden juni 1940 som bykommandant i Aarhus været i kontakt med myndighederne. Det var ham, der krævede masser af boliger, depoter og andre faciliteter stillet til rådighed for besættelsesmagten. Men major Kruse var hverken enevældig, utilregnelig eller brutal. Borgmester Einar Stecher Christensen kunne tale med ham, og de for... (jyllands-posten.dk 10.2.2019).)

- En diskurs tar form. (- Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975.)

(Anm: Av Kjetil Braut Simonsen. Holocaustbenektelse i Folk og Land (8. mai), 1948–1975. En diskurs tar form. The Formation of a Discourse. Artikkelen retter søkelys på holocaustbenektelsen i NS-veteranenes tidsskrift 8. mai/Folk og Land i perioden 1948–1975. Fornektelsen av Hitler-Tysklands systematiske massemord på de europeiske jødene, dukket her opp allerede få år etter krigens slutt. Et overordnet synspunkt i artikkelen er at benektelsen av at Holocaust ikke bare var en del av NS-veteranenes historierevisjonistiske prosjekt, men at det også sprang ut av et bredere konspirasjonsteoretisk verdensbilde, knyttet til forestillingen om «jødisk makt». Benektelsen var dessuten en forsvarsstrategi som siktet mot å rettferdiggjøre de tidligere NS-medlemmenes handlinger i et samfunn der nasjonalsosialismen var tabubelagt. Historisk tidsskrift01 / 2019 (Volum 98).)

- Lysverksportene er ikke farlige! (- Spørsmålet blir da om det som kan minne om noe ubehagelig, skal fjernes? Er portene «guilty by association»? Om vi bestemmer oss for at de er det – hva tjener vi på det? Dersom portene fjernes, får man muligheten til å spasere over Solli plass uten å måtte ta stilling til krigens symbolikk.) (- For noen kan det være et gode.)

(Anm: Lysverksportene er ikke farlige! | Anders Kvernberg, bibliotekar. Hakekorsporten på Solli plass har ingenting med nazismen å gjøre. Skal de fjernes fordi de kan minne om noe ubehagelig? Det er med undring jeg ser at Herman Willis oppfordrer til å fjerne de gamle smijernsportene på Solli plass fordi de minner om nazistenes hakekors. Vi er alle enige om at portene ikke har noen verdens ting med nazistene å gjøre. Spørsmålet blir da om det som kan minne om noe ubehagelig, skal fjernes? Er portene «guilty by association»? Om vi bestemmer oss for at de er det – hva tjener vi på det? Dersom portene fjernes, får man muligheten til å spasere over Solli plass uten å måtte ta stilling til krigens symbolikk. For noen kan det være et gode. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- 22. juli-minnesmerke i Tønsberg utsatt for hærverk.

(Anm: 22. juli-minnesmerke i Tønsberg utsatt for hærverk. Natt til mandag sprayet noen et hakekors på minnesmerket etter 22. juli ved Hotel Klubben i Tønsberg. – Helt forferdelig, sier statsminister Erna Solberg (H). (dagsavisen.no 23.7.2019).)

- Tidligere SS-soldat risikerer fengsel etter TV-intervju.

(Anm: Tidligere SS-soldat risikerer fengsel etter TV-intervju. En 96 år gammel tidligere SS-soldat risikerer opp mot fem års fengsel for hatefulle ytringer etter å ha snakket nedsettende om nazistenes ofre på tysk TV. (aftenposten.no 24.7.2019).)

- NRK beklager bruken av ordet «jødesvin» i Satiriks-sketsj. NRK Satiriks' video som bruker ordet «jødesvin» har skapt sterke reaksjoner.

(Anm: NRK beklager bruken av ordet «jødesvin» i Satiriks-sketsj. NRK Satiriks' video som bruker ordet «jødesvin» har skapt sterke reaksjoner. Nå legger NRK seg flate, og fjerner samtidig sketsjen fra sine plattformer. Kringkastingsrådet har mottatt nesten 300 klager etter at NRK Satiriks viste en sketsj om en person som vurderer å legge fram ordet «jødesvin» i Scrabble. Forfatter Mona Levin har klaget NRK Satiriks inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for omstridt Scrabble-sketsj. I dag kommer NRK med en beklagelse. Når Kampanje spør etikkredaktør Per Arne Kalbakk om hvorfor det gikk flere dager før NRK valgte å beklage, svarer han slik: (kampanje.no 26.7.2019).)

- DN mener: NRKs jøde-satire bør ikke felles i Pressens Faglige Utvalg. Det kan ikke være forbud mot ubetenksom eller lite morsom «humor». Heller ikke mot å bruke ordet «jødesvin» i satire.

(Anm: DN mener: NRKs jøde-satire bør ikke felles i Pressens Faglige Utvalg. Det kan ikke være forbud mot ubetenksom eller lite morsom «humor». Heller ikke mot å bruke ordet «jødesvin» i satire. Fredag gikk NRK ut med en beklagelse etter å ha blitt pepret med kritikk for en satirisk «sommersnutt» signert produksjonsselskapet Norske grønnsaker. Filmen ble trukket tilbake. Den burde ikke gått gjennom i NRKs kvalitetskontroll i første omgang. Den korte animasjonsfilmen viser to personer som spiller Scrabble. Den ene spilleren har bokstaver til å legge «jødesvin» og vil i så fall vinne over motspilleren: en ortodoks jøde. Hvis han ikke legger ordet, vil han tape. (dn.no 28.7.2019).)

- Levin: – NRK har gjort seg til latter, men det er aldri for sent å si unnskyld.

(Anm: Levin: – NRK har gjort seg til latter, men det er aldri for sent å si unnskyld. For mer enn én uke siden la NRK ut «Jødesvin-sketsjen». Nå er sketsjen trukket og NRK har beklaget at den ble sendt. – På høy tid, sier Mona Levin. Forfatter og samfunnsdebattant Mona Levin er lite imponert over NRKs håndtering av den såkalte «Jødesvin-sketsjen». Sketsjen førte til mer enn 300 klager til NRKs klageorgan Kringkastingsrådet, og litt over én uke etter at den ble publisert ble sketsjen trukket. NRK har også beklaget at den ble offentliggjort. (nrk.no 26.7.2019).)

- Sentrale NRK-ansatte om ledelsens «jødesvin»-retrett: «Pinlig», «Synd det tok så lang tid», «Utrolig trist».

(Anm: Sentrale NRK-ansatte om ledelsens «jødesvin»-retrett: «Pinlig», «Synd det tok så lang tid», «Utrolig trist». Tidligere Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen og Dagsrevyen-reporter Tormod Strand reagerer sterkt mot NRK-ledelsen i et internt forum. (dn.no 26.7.2019).)

- NRK beklager Satiriks-sketsj. Det har vært mye oppmerksomhet rundt Satiriks' Scrabble-sketsj siste uken.

(Anm: Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør. NRK beklager Satiriks-sketsj. Det har vært mye oppmerksomhet rundt Satiriks' Scrabble-sketsj siste uken. Mange har følt seg støtt over bruken av ordet «jødesvin». Dette er naturligvis et svært sterkt ord å bruke i enhver sammenheng, men intensjonen med sketsjen var å vise at man ikke skal bruke slike ord. (nrk.no 26.7.2019).)

- Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. (- Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene».)

(Anm: ERVIN KOHN, 2.nestleder Antirasistisk Senter. Historieløshet er intellektuell latskap. Jeg foreslår at Oslo kommune finner et nytt navn på Marta Steinsviksvei i Oslo. Mitt forslag er Benjamin Hermansens vei. KRITISK: – Det er nettopp fordi man må se hele mennesket at vi ikke skal unnskylde antroposofen og foredragsholderen Marta Steinsviks hatefulle propagandering over flere år, skriver Ervin Kohn. Ikke bare har vi oppkalt en vei nær Holmlia i Oslo etter Marta Steinsvik, men nå også en gate i Mandal. Er det så ille da? Hun gjorde jo mye bra. Hun var forkjemper for kvinnelige prester og for målsaken. Har de en vei oppkalt etter Vidkun Quisling i Fyresdal? Han drev jo med humanitært arbeid sammen med Nansen i Russland. Hvem var Marta Steinsvik, spør du nok. Hun var en av de fremste hat-agitatorene i mellomkrigstiden. Målskivene for agitasjonen hennes var «jødene» og «jesuittene». Jeg setter begge gruppene i anførselstegn fordi begge er imaginære størrelser. Fantasier. Mentale bilder hun skapte i hodene på mennesker rundt om i landet. (vg.no 3.4.2019).)

- Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. (– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.)

(Anm: Oppkaller gate etter antisemitt. En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet. Jøder i Norge reagerer på navneendringen. – Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn. Han reagerer på at Mandal kommune i Vest-Agder har oppkalt en gate etter forfatter og samfunnsdebattant Marta Steinsvik. (nrk.no 3.4.2019).)

- Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. (- Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn».)

(Anm: Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering. LAKSEVÅG (NRK): Barna til Camilla Ahamath heter ikke lenger det samme som henne. – Norske muslimer utsettes dessverre for mye hets, sier integreringsminister Jan Tore Sanner. Camilla Ahamath (38) er født og oppvokst på Laksevåg i Bergen. Likevel forteller hun at hun helt siden oppveksten har opplevd rasistisk motivert drittslenging og hets. De siste årene også trusler. Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn». – Jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten. Folk antar ofte at jeg er muslim, kun ut fra etternavnet mitt. Bare tanken på at ungene mine skal måtte gå gjennom noe slikt, er helt forferdelig, sier Ahamath. – Færre barn får arabisklydende navn Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forteller at det ikke finnes tall på hvor mange som skifter navn fra arabisklydende til norsklydende navn. (nrk.no 23.8.2019).)

- Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde.

(Anm: Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde. Svarer på kritikk fra Det mosaiske Trossamfunn. (…) 12. januar skrev Aftenposten i en artikkel om Kushner at « ... jøden Kushner skal ha presset på for å få David M. Friedman som ny ambassadør i Israel.» Det mosaiske Trossamfunn reagerte på formuleringen og ba om en beklagelse, skriver Minerva. Det har de nå fått. Aftenpostens nyhetsredaktør Tove Tveøy Strøm– Gundersen sier at avisa har sendt en beklagelse til Det mosaiske Trossamfunn.  (medier24.no 27.1.2017).)

- Stod fram og fortalde om muslimhets – blei kalla «jødehatende rotte».

(Anm: Stod fram og fortalde om muslimhets – blei kalla «jødehatende rotte». BERGEN SENTRUM (NRK): Camilla Ahamath bytte etternamn på barna sine for å spara dei for muslimhets. Det utløyste ny trakassering. No politimelder SV-politikaren ein mann for hatkriminalitet. GJEKK TIL POLITIET: Måndag leverte Camilla Ahamath tekstmeldingar og telefonloggar til politiet etter fleire dagar med grov trakassering. – Eg kjem til å melda kvart einaste tilfelle framover, seier SV-politikaren. (…) – Berre tanken på at ungane mine skal måtta gå gjennom noko slikt, er heilt forferdeleg, sa Ahamath til NRK, då ho førre veke fortalde om namnebytet. (nrk.no 27.8.2019).)

- Jon Helgheim (Frp) tar feil når han sier at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for terror eller hatefulle ytringer.

(Anm: Faktisk.no: Det tyder på at muslimer er spesielt utsatt for hatefulle ytringer. Jon Helgheim (Frp) tar feil når han sier at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe for terror eller hatefulle ytringer. (...) Konklusjon Det er helt feil at det er ingenting som tyder på at muslimer er en spesielt utsatt gruppe, når det gjelder hatefulle holdninger. En rapport fra HL-senteret viser at 27 prosent av den norske befolkningen skårer høyt på en samleindeks for muslimfiendtlighet. Det er rundt 5 ganger høyere enn andelen av befolkningen som skårer like høyt når det gjelder antisemittisme. Gjennomgang 15. august publiserte NRK Ytring en kronikk signert Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim. I kronikken skriver stortingsrepresentanten at «opportunistiske sosialister og konservative muslimer» har alliert seg i en kamp mot ytringsfrihet etter terrorforsøket mot en moské i Bærum. (dagbladet.no 26.8.2019).)

- Vi må reavaluere historien vår. (- Rasismen. Kjønnsrollene. Heltene som ikke alltid var helter.)

(Anm: Rasismen. Kjønnsrollene. Heltene som ikke alltid var helter. Vi må reevaluere historien vår. | Bjørn Stærk, spaltist og forfatter Alle land og personer bør ha en historiefortelling som løfter frem deres egne feil. Omkring 770 norske jøder ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. Av disse var det bare 32 som overlevde. Mens jeg skrev om hvordan jeg har endret mening om debatter, plukket jeg frem en bok jeg skrev om ytringsfrihet for fem år siden for å se hvor langt jeg egentlig har flyttet meg. Jeg fant mye jeg var enig i, hvor jeg bare vektlegger ting annerledes. Men jeg er blitt klart mindre liberal på de årene. Mer bevisst på hvor frihetsprinsippet bryter sammen. Jeg fant ting jeg ikke står for lenger, og mye som manglet. Så jeg tok frem pennen og begynte å skrive kritiske kommentarer i margen. Ikke for å forkaste boken, bare forbedre den. (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor?

(Anm: Flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. Hvorfor? | Lars Grue, sosiolog. Som i Norge og andre okkuperte land skulle også Danmark gjøres «jødefri». Slik gikk det ikke. Ofte blir jødenes skjebne Norge under krigen sammenlignet med det som skjedde i Danmark. Senest i forbindelse i Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? Michelet går langt i å hevde at det særlig var den norske hjemmefronten som sviktet jødene. Det må hun selvsagt kunne mene, men når hun sammenligner med Danmark kunne hun i rettferdighetens navn også si noe om likheter og forskjeller i jødenes situasjon i de to landene, og hvordan flertallet av jøder i Danmark ble reddet fra nazistenes folkemord. (aftenposten.no 6.4.2019).)

- Historien tilhører fremtiden. (- Etterpåklokskap er langt å foretrekke fremfor det motsatte, etterpådumskap.) (- Tross alt går verden fremover i innsikt og forståelse. Vi gjør klokt i å følge med.) (- Før den andre verdenskrig var Europa gjennomgående og veltilfreds rasistisk.) (- Det hørte til den allmenne oppfatning at den ene rase var bedre enn den andre, fysisk, moralsk, intellektuelt.)

(Anm: Historien tilhører fremtiden | Tor Bomann-Larsen, forfatter. Marte Michelets journalistiske historieverk har umiskjennelig verdi. (…) Etterpåklokskap er langt å foretrekke fremfor det motsatte, etterpådumskap. Tross alt går verden fremover i innsikt og forståelse. Vi gjør klokt i å følge med. Før den andre verdenskrig var Europa gjennomgående og veltilfreds rasistisk. Det hørte til den allmenne oppfatning at den ene rase var bedre enn den andre, fysisk, moralsk, intellektuelt. Selv et demokratisk lands fremste representanter befant seg på dette bevissthetsnivået. La meg ta to eksempler, begge handler om stortingspresident C. J. Hambro: Justisminister Paal Berg (senere leder av Hjemmefronten) skrev: «Med hvad rett kan han – jøden – tale som han var en av vår rase.» Utenriksminister Trygve Lie: «Han er en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap.» Ingen ansvarlig politiker ville, selv i den mest intime krets, benyttet lignende karakteristikker om stortingspresident Jo Benkow (som, i motsetning til Hambro, faktisk var jøde). Det lå en krig imellom. Verden hadde lært en lekse. Den var, i det minste for en stor del, blitt etterpåklok. (…) Det mest interessante ved Michelets nitide dokumentasjon er i mine øyne ikke hva Hjemmefronten faktisk visste, men hva den brydde seg om å vite. Eller sagt på en annen måte: Hva brydde det norske folk seg om å vite? Eller på en tredje måte: Hvem ble ansett for å være en del av det norske folk? Og hvem falt utenfor – i mordernes hender? Med tre generasjoners distanse må vi kunne slå fast at jødenes skjebne (som løsrevet fra det norske folk), ble avgjort den vårdagen i 1940 da det av Høyesterett oppnevnte Administrasjonsrådet godtok Hitlers Førerforordning som gjeldende lov i Norge. (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Sophie og Hans Scholl: For 76 år siden ble Sophie Scholl (21) halshugget for å ha motarbeidet Hitler. (- De tre medlemmene av motstandsgruppen Den hvite rose måtte bøte med livet.)

(Anm: Sophie og Hans Scholl: For 76 år siden ble Sophie Scholl (21) halshugget for å ha motarbeidet Hitler. Det samme ble hennes tre år eldre bror Hans. Mandag 22. februar 1943 - godt over halvveis ut i andre verdenskrig - erklærte domstolen i München at Christoph Probst og søskenparet Sophie og Hans Scholl skulle dømmes til døden for å ha motarbeidet nazistene - og Der Führer Adolf Hitler. Metoden for henrettelsen: halshugging. (…) Faren fikk etter hver tak i forsvareren som var håndplukket av gestapistene, og krevde at han skulle gå til øverste leder og forklare at han, Robert Scholl, ønsket å forsvare sine barn. Men bønnen ble ikke hørt, og foreldrene ble geleidet ut av retten. Senere samme dag ble dommen avsagt, og den var krystallklar. De tre medlemmene av motstandsgruppen Den hvite rose måtte bøte med livet. Foreldrene Robert og Magdalena fikk et kort møte med barna før giljotinen ventet. Samtalen mellom mor og datter ble sterkt. (kk.no 22.2.2019).)

- Prøvde å fjerne bevis for 1,5 millioner drap. SS-obersten Paul Blobel fikk i oppdrag å bli kvitt alle de døde kroppene, etter massemordet på en og en halv million jøder.

(Anm: Prøvde å fjerne bevis for 1,5 millioner drap. SS-obersten Paul Blobel fikk i oppdrag å bli kvitt alle de døde kroppene, etter massemordet på en og en halv million jøder. BERLIN (Dagbladet): Den tidligere SS-offiseren med helskjegg og stikkende øyne, hadde en helt spesiell status blant de 20 kollegene på tiltalebenken i Nürnberg. Alle hadde de vært sjefer for såkalte «einsatzkomandoer» eller «einsatzgrupper». Men Paul Blobel hadde ikke bare 60 000 liv på samvittigheten. Det var ham som av SS-sjefen Heinrich Himmler fikk ordren om å fjerne bevisene for de ufattelige massemordene som SS hadde begått mot menn og kvinner, gamle og nyfødte. Godt som alle de 1,5 millioner likene som lå i massegraver i Polen og deler av Sovjet, var jøder. (…) Også i Auschwitz ble de drepte de første par årene lagt i massegraver, som ble fjernet av 1005-kommandoer. Men ingen i SS-toppen synes å ha tenkt på alle de andre bevisene som befant seg i lagerhus på leirområdet. Selv om en del ble ødelagt, var det fortsatt igjen rikelige mengder med ofrenes personlige eiendeler, da Den røde arme den 27. januar 1945 rykket inn i leiren – hvor det bare var 7600 dødssjuke fanger tilbake. Russerne telte opp 348 830 herredresser, 836 255 kjoler, sju tonn menneskehår samt ubeskrivelige mengder med tannbørster, barberkoster, briller, gebiss og proteser av alle slag. (…) Høsten 1945 ble de øverste sjefene i «Det tredje riket» satt på tiltalebenken i Nürnberg, der 16 av dem etter et års forhandlinger ble dømt til døden, mens mange av de andre fikk lange fengselsstraffer. I Nürnberg var de først og fremst tiltalt for de opprinnelige massedrapene – ikke for å ha tatt livet av de mange jødene som måtte være med på å grave opp igjen massegravene. (…) Paul Blobel hevdet at påstandene om 33771 drepte i Babij Jar var en vanvittig overdrivelse. – Det kan ikke ha vært mer enn 10 000, toppen 15 000, hevdet han. (…) KILDE Andrej Angrick: "Aktion 1005" Spurenbeseitigug von NS-Massenverbrechen",.Wallstein Verlag, Göttingen 2018. (dagbladet.no 10.2.2019).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Riksdagsbrannen kan være oppklart – 86 år etter. Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler.

(Anm: Riksdagsbrannen kan være oppklart – 86 år etter. Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler. Riksdagen i Berlin brant ned i 1933, og brannen ble et påskudd for nazistene til å slå ned på opposisjonen. Nye dokumenter tyder på at nazistene selv sto bak brannen. (…) I vitnemålet sier den tidligere nazisten at den nederlandske fagforeningsmannen og kommunisten Marinus van der Lubbe var uskyldig og ikke kunne ha satt fyr på Riksdagen. Van der Lubbe ble funnet skyldig i ildspåsettelse og forræderi og henrettet i 1934. Men saken har i alle år vært omstridt. Noen historikere sier at han tilsto at han tente på for å vekke tyskerne mot nazistene. Andre mener at nazistene tente på brannen og at han ble en syndebukk som nazistene brukte for å rettferdiggjøre undertrykkelsen av opposisjonen. (nrk.no 28.7.2019).)

- Vil forby bok om nazi-fortid. (- Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.)

Vil forby bok om nazi-fortid
nrk.no 16.12.2002
Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.

Boken er skrevet av den tidligere amerikanske statssekretæren Stuart Eizenstat. Han var tidligere president Bill Clintons spesialmedarbeider i saker knyttet til Holocaust. Han var også sentral i arbeidet med å sikre ofrene for Hitlers jødeutryddelse ni milliarder kroner i erstatning fra sveitsiske banker i 1998.

De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti. (...)

Forstår ikke
Eizenstat kan ikke forstå hvorfor bokomslaget vekker så sterke reaksjoner i Sveits, og viser til det faktum at sveitsiske banker tok imot gullet nazistene plyndret.

- Det er et faktum. Jeg ønsket aldri å fornærme det sveitsiske flagget eller Sveits, sier Eizenstat som også understreker at historien tross alt fikk en lykkelig slutt. I dag får Holocaust-ofrene erstatning, de sveitsiske bankene har fått økt troverdighet og Sveits er et sterkere land fordi landets så modig har tatt et oppgjør med fortida, sier Eizenstat. (NTB)

- Krever tysk krigsskade­erstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp.

(Anm: Krever tysk krigsskadeerstatning.  Tyskland har avvist krav om erstatning. En ny utredning gir ofre som Polen og Hellas, nytt håp. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. Hellas krever 290 milliarder euro Grekerne overleverte i juni en formell forespørsel til Tyskland om forhandlinger. De krever 290 milliarder euro i erstatning. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. (- Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen.)

(Anm: Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja. Tysklands regjering sier nei til å betale krigsskadeerstatninger. Men saken er ikke soleklar, viser en fersk utredning fra Forbundsdagen. Nazistene okkuperte Hellas 27. april 1941. Her er tyske soldater ved Akropolis i Athen noen uker senere. To av landene som led mest under nazistisk okkupasjon under andre verdenskrig, er stadig opptatt av temaet krigsskadeerstatning. Tysklands regjering har alltid svart at disse spørsmålene ble endelig avklart da Tyskland ble gjenforent i 1990. Men nå har Forbundsdagens egen utredningstjeneste avlevert en rapport som viser at saken neppe er så enkel, skriver den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle. Dokumentet «Greske og polske erstatningskrav mot Tyskland» ble laget etter initiativ fra venstrepartiet Die Linke. Konklusjonen lyder at Polen ikke har noe krav på erstatning, men at saken til Hellas er mer komplisert. (nrk.no 12.7.2019).)

- Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag er det 80 år siden. (- 1. september 1939 angrep Tyskland ­nabolandet Polen.) (­Konsekvensen ble andre verdenskrig.) (- Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium.) (- Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig».)

(Anm: Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag er det 80 år siden. 1. september 1939 angrep Tyskland ­nabolandet Polen. ­Konsekvensen ble andre verdenskrig. Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium. Siden 05.45 blir det skutt tilbake. Og fra nå av blir bombe gjengjeldt med bombe. Dette sa Adolf Hitler i en tale til den tyske Forbundsdagen om formiddagen 1. september 1939. Dermed var verdenskrig i gang. Nazisten og diktatoren hadde i årevis styrt Tyskland. Han hadde også planer om å utvide territoriet. I mars 1939 invaderte Tyskland Tsjekkoslovakia. Nå sto Polen for tur, men det tyske folk var fortsatt preget av første verdenskrig og lite lystne på ny krig. Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig». Derfor hadde en forbløffende nyhet blitt kjent i løpet av natten: Den polske hæren hadde uprovosert angrepet Tyskland - nærmere bestemt radiostasjonen Gleiwitz. (aftenposten.no 1.9.2019).)

- 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ber Polen om tilgivelse, på dagen 80 år etter at Tyskland angrep Polen og startet andre verdenskrig. Steinmeier ba om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, der de første bombene i andre verdenskrig falt. – Jeg bøyer hodet mitt for ofrene i Wielun.

(Anm: 80 år siden andre verdenskrig startet – Tysklands president ber om tilgivelse. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ber Polen om tilgivelse, på dagen 80 år etter at Tyskland angrep Polen og startet andre verdenskrig. Steinmeier ba om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, der de første bombene i andre verdenskrig falt. – Jeg bøyer hodet mitt for ofrene i Wielun. Jeg bøyer hodet mitt for de polske ofrene for tysk tyranni. Jeg ber om tilgivelse, sa Steinmeier. Wielun, en forsvarsløs by som ikke var av særlig militær betydning, ble i nattetimene 1. september 1939 teppebombet, mens byen sov, av det tyske flyvåpenet Luftwaffe. 1.200 personer ble drept og 75 prosent av byens sentrum ødelagt. – Hvem kunne gjettet at andre verdenskrig kunne starte med en så forferdelig, barbarisk handling, som ikke var en krigshandling, men en terrorhandling, et angrep på vanlige folk, sa Polens president Andrzej Duda. Totalt seks millioner polakker døde i krigen, inkludert tre millioner polske jøder. – Vi kan ikke glemme andre verdenskrig selv når krigens vitner er borte, slik at vi hindrer at det som skjedde i Wielun, og senere mange andre steder i Polen, skjer igjen, la han til. Det er søndag 80 år siden tyske styrker invaderte Polen og andre verdenskrig startet. Dagen markeres i Polen med blant annet Steinmeier, USAs visepresident Mike Pence og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til stede. (adressa.no 1.9.2019).)

- Aftenposten taus om århundrets nyhet. (- Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge.) (- Landets viktigste avis valgte å tie.) (- Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning.) (- Slik gikk det ikke.) (- Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet.) (- Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent.)

(Anm: Aftenposten taus om århundrets nyhet. Allerede 5. april 1940 informerte Aftenpostens korrespondent i Berlin hjemmeredaksjonen om at tyske tropper var på vei mot Norge. Landets viktigste avis valgte å tie. (...) «De kommer, bring beskjeden videre så raskt som mulig.» (…) Avisen har meldinger om tyske flåtebevegelser i dagene før angrepet, men først i aftenavisen 9. april – da alle vet hva som har skjedd – bringer avisen meldingen om det tyske angrepet på Norge. Da har Aftenposten sittet på nyheten i nesten fire døgn. (…) Hadde tro på Hitler «Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig. På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for "Den nasjonale revolusjon". Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig». (…) Oppgjøret Etter krigen ble det foreslått at aviser som tjente på å komme ut under hele krigen, skulle betale inndragning, mens de som hadde tapt penger fordi de var gått inn eller blitt stanset, skulle få erstatning. Myndighetene skulle fungere som mellommann, og tanken var at oppgjøret skulle gå omtrent i balanse. Slik gikk det ikke. Pressen stilte seg velvillig, særlig fordi det ble enighet om at hele oppgjøret skulle gjennomføres i hemmelighet. Først med Guri Hjeltnes' bok Avisoppgjøret i 1990 ble oppgjøret kjent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

- Leder. Da Aftenposten sviktet. (- Derfor er Det norske jødehatet viktig lesning. Ikke fordi det er første gang historien fortelles, men fordi boken utdyper sider ved Aftenpostens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945 som er en skamplett på avisens historie.)

(Anm: Leder. Da Aftenposten sviktet. Under fredsdagene i mai 1945 stimlet folk sammen foran Aftenpostens lokaler for å lese siste nytt fra en avis som ikke lenger var under okkupantenes kontroll. Den gang ble det aldri tatt noe oppgjør med hvordan avisen hadde tjent tyske interesser i årene før. Det norske jødehatet kaller forfatteren og journalisten Bjørn Westlie sin nye bok. Den har undertittelen Propaganda og presse under okkupasjonen og handler nettopp om dette: Hvordan de 114 norske avisene som utkom i alle krigsår, og på ulike måter ble underlagt både tysk og NS-regimets sensur, inntok rollen som distributør av nasjonalsosialistisk propaganda og tjente store beløp på å gå okkupasjonsmaktens ærend. Aftenposten var den største av disse avisene. (aftenposten.no 3.10.2019).)

- Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. (- I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig.) (Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse.)

(Anm: Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig. Theodor Morell var aldri langt fra sin pasient, som krevde lege-hjelp med et øyeblikks varsel. Theodor Morell ses til venstre i bildet bak Hitlers skulder. Etter å ha kurert Hitler for dårlig mage, får legen Theodor Morell medisinere ham med sine kjemiske miksturer. Føreren sliter blant annet med konsentrasjonsvansker og potensproblemer. I løpet av noen uker blir Nazi-Tysklands leder totalt avhengig av legen – og med metamfetamin i blodet starter han andre verdenskrig. (…) Theodor Morell er overveldet over å være i så fint selskap denne vårkvelden i 1936. Men vet også veldig godt at han stikker seg ut i forsamlingen. (…) Og «Pasient A», som Adolf Hitler fra begynnelsen blir kalt i Morells journal, er strålende fornøyd med behandlingen. Injeksjonene døyver ikke bare smertene, men får også diktatoren til å føle seg sterk som en okse. «Vær sunn, og vend ryggen til alt som forgifter kroppen. Tysklands fremtid ­avhenger av vår sterke helse», messer Hitler under en av sine utallige tordentaler til folket, mens Morells sprøyte fremdeles raser i blodet. Theodor Morells mirakelkur blir snart et fast morgenrituale i Hitlers ­private gemakker på Berghof. Legen kan forlate sin suksessrike klinikk i Berlin og fra 1937 vie seg fullt og helt til den prominente pasienten. (historienet.no 6.10.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk.

(Anm: - Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. Tegningen af Pippi Langstrømpe har Peter Gøtzsches datter tegnet på whiteboardet på hans kontor i Det Nordiske Cochrane Center for omkring 10 år siden. Dengang var hun 10 år. Peter Gøtzshe kan godt lide tegningens kontrast til den alvorlige forskerverden. »Jeg håber det bliver det foto, du bruger til portrættet,« siger han. Pippi kan bære en hel hest, men kan Peter Gøtzsche ændre måden, vi undersøger medicin på i hele verden? (...) Antidepressiv medicin bør slet ikke anvendes Interessen for psykiatrimedicin opstod lidt ved et tilfælde helt tilbage i 2007, da Peter Gøtzsche blev kontaktet af en kommende ph.d.-studerende, som havde en idé til sin nye ph.d.-afhandling. Hun ville undersøge, om antidepressiv medicin skaber afhængighed og skader patienterne. Og konklusionen stod klar i 2013. Medicinen gør patienterne voldsomt afhængige. »Vi har skabt en enorm lægemiddelepidemi med lige så mange misbrugere af SSRI (antidepressive medicin red.) som dem, vi har på benzodiazepiner (psykiatrimedicin som udfases pga. risiko for pludselig død og stor afhængighed red.),« siger Peter Gøtzsche. Dermed havde han fundet sin næste kampplads mod lægemiddelindustrien. Den forskning Peter Gøtzsche gennemgår i sin bog viser, at i forsøg med antidepressiv medicin, som er rigtigt blindet, er der ingen forskel på effekten af medicin og placebo. Samtidig viser hans forskning, at selvmord forårsaget af medicinen er voldsomt underrapporteret i forskning i antidepressiv medicin. »Så jeg mener, at antidepressiv medicin lige som mammografiscreeninger slet ikke burde anvendes,« understreger han. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Unike bilder: På innsiden av «jødenes hjem» i 1939.

(Anm: Unike bilder: På innsiden av «jødenes hjem» i 1939. Året er 1939. Europas jøder er jaget og forfulgt, og krigen står for døren. Hitler planlegger historiens verste folkemord, men det vet ikke den norske journalisten der han vandrer i den ungarske byen der nesten halvparten er jøder. Reportasjen hans ble et siste bilde av samfunnet. Da krigen var over var nesten hele den jødiske befolkningen drept. (vg.no 12.2.2018).)

- Adresseavisen mener. Merkedag med bismak for gode nordmenn. Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie. (- I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland.) (- Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer.) (- Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen.)

(Anm: Adresseavisen mener. Merkedag med bismak for gode nordmenn. Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie. I helga er det 80 år siden den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nazistenes propagandabegrep om natten til 10. november 1938, Krystallnatten, brukes fortsatt om det som også kalles pogromer. I år er det ekstra grunn til å minne om at rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme ikke var noe som begrenset seg til Tyskland før og under krigen. 80-årsdagen for et av de mørkeste kapitlene i Europas historie falt sammen med lansering av Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?». Den vil skape debatt. Historikere har alt reagert på bokas påstand om at ledelsen av Hjemmefronten måneder i forveien var advart om at det var planlagt en storstilt offensiv mot norske jøder høsten 1942. Aksjonene førte til deportasjon av 773 norske jøder til tyske dødsleire. (…) Som mange norske aviser har Adresseavisen ingen stolt historie når det gjelder jødenes situasjon før og under krigen. I samme avis som sjokkrapporten fra Tyskland sto det at Studentersamfundet i Trondheim 12. november 1938 vedtok en resolusjon mot jødepogromene i Tyskland. Den ble trukket tilbake fra Norsk Telegrambyrå dagen etter, fordi styret i Samfundet fryktet resolusjonen kunne hindre tysk deltagelse i den kommende Studentolympiaden i Trondheim. Det er mye i norsk historie før, under og etter krigen som tar seg dårlig ut, sett i dagens lys. Påminnelser om det har vi godt av. (adressa.no 10.11.2018).)

- Han reddet Norges ære: «Nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». (- Adjutanten hans Odd Mølster forteller at om kvelden 9. april ringte en bekymret Ruge til forsvarsminister Birger Ljungberg og sa at «nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Rett etterpå løftet Ruge av telefonrøret en gang til – og da ringte han til kong Haakon med disse ordene: «Nu gjelder det å holde sine statsråder i ørene».)

(Anm: Han reddet Norges ære: «Nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Da fortvilelse og vaklende motstandsvilje rammet politikere og militære etter Hitlers overfall på Norge 9. april, grep en leder tak i jakkekragene deres og ristet dem til fornuft: Han het Otto Ruge, og reddet konge, regjering og Norges nasjonale ære fra historiens skammekrok. General Otto Ruge (1882–1961) var øverstkommanderende for de norske styrkene fra 11. april til kapitulasjonen 10. juni. I de dramatiske timene etter overfallet viste Ruge hva han var laget av. Adjutanten hans Odd Mølster forteller at om kvelden 9. april ringte en bekymret Ruge til forsvarsminister Birger Ljungberg og sa at «nå må dere ikke finne på å forhandle med de svina». Rett etterpå løftet Ruge av telefonrøret en gang til – og da ringte han til kong Haakon med disse ordene: «Nu gjelder det å holde sine statsråder i ørene». (vg.no 3.9.2019).)

– I skyggen av holocaust. (- Det norske holocaust blir heftig debattert i norske avisspalter.  Det er en viktig og nødvendig debatt.) (- Men jeg savner kunnskap om hvordan nazistene behandlet de psykisk syke i Norge. (- Det er antatt at mellom 220.000 og 269.000 mennesker med schizofreni og ruslidelser ble sterilisert eller drept i den tiden T-4-instituttet opererte. (Schizophrenia Bulletin. 2010 Jan; 36(1): 26-32.).)

(Anm: Terje Carlsen psykiatripasient og journalist. I skyggen av holocaust. Det norske holocaust blir heftig debattert i norske avisspalter. Det er en viktig og nødvendig debatt. Men jeg savner kunnskap om hvordan nazistene behandlet de psykisk syke i Norge. En kjenner til at pasientene ved de psykiatriske sykehusene som Østmarka i Trondheim ble evakuert og måtte finne tilhold andre steder, og at generalstabsartzt Fritz Paris, Abteilung for Gesundheitswesen, forsøkte å animere overlege Rolf Gjessing ved Dikemark til å gi de sykeste pasientene «eine kleine Spritze». Hvordan så sivile nordmenn på dette? Øvet leger og sykepleiere ved andre institusjoner motstand? Dette vet vi altfor lite om annet enn i anekdotisk form. Bare 9 prosent av tyske sykepleiere som arbeidet ved de ulike klinikkene i Hadamer og Sonnenheim, var medlemmer av det tyske nazipartiet. For sykepleiere var den gang som før krigen trent til lydighet, en lydighet som var en ytterst sentral verdi i nazitiden i Tyskland (Gitta Sereny 1974). Det er antatt at mellom 220.000 og 269.000 mennesker med schizofreni og ruslidelser ble sterilisert eller drept i den tiden T-4-instituttet opererte. (Schizophrenia Bulletin. 2010 Jan; 36(1): 26-32.). (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Slik stjal nordmenn fra jødene. Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode nordmenn» til seg alt de eide. 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert. En måned etterpå kom aksjonen der til sammen halvparten av Norges jøder – kvinner, barn og menn – ble hentet om natten og ført om bord i «Donau» på Oslo havn. 773 ble drept, bare 35 kom tilbake. (- Tusenvis av «vanlige nordmenn» som strømmet til auksjonslokalene.) (- Ingen ble stilt til ansvar som helere, selv om de måtte vite hva det dreide seg om, sier han.)

(Anm: Slik stjal nordmenn fra jødene. Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode nordmenn» til seg alt de eide. 26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert. En måned etterpå kom aksjonen der til sammen halvparten av Norges jøder – kvinner, barn og menn – ble hentet om natten og ført om bord i «Donau» på Oslo havn. 773 ble drept, bare 35 kom tilbake. Spørsmålet var: Hva skulle skje med jødenes jordiske gods? Leiligheter, innbo, klær, smykker? Jødene fikk bare ta med seg det aller nødvendigste. Tyskerne nøyde seg med å ta alt gull og sølv samt klokker. Resten skulle tilfalle statskassen. DØMT FOR TYVERI: Mannen bak Lov av 26. oktober om inndragning av formue som tilhører jøder, Vidkun Quisling, ble også dømt for tyveri etter krigen. Quislings lov om ran av jødisk eiendom – Allerede samme dag som arrestasjonen av alle mannlige jøder underskrev ministerpresident Vidkun Quisling Lov av 26. oktober om inndragning av formue som tilhører jøder. Loven slo fast at alle jødiske formuer skulle inndras til fordel for statskassen. Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer ble opprettet for å likvidere, dvs. avvikle, disse formuene, sier jurist og historiker Christopher Harper. – Den økonomiske konfiskasjonsprosessen hadde et nett som fanget opp tusenvis av «vanlige nordmenn» som strømmet til auksjonslokalene. Ingen ble stilt til ansvar som helere, selv om de måtte vite hva det dreide seg om, sier han. (vg.no 6.3.2019).)

- Quisling ble aldri dømt for å ha en aktiv rolle i drapet på over 700 norske jøder. Nå viser en boks med gamle aviser at retten tok feil. (- Carl Emil Vogt er til daglig ansatt ved Holocaustsenteret og syntes han måtte sjekke innholdet.)

(Anm: Quisling ble aldri dømt for å ha en aktiv rolle i drapet på over 700 norske jøder. Nå viser en boks med gamle aviser at retten tok feil. Et tilfeldig funn i Nasjonalbibliotekets arkiver kaster nytt lys over Quislings kunnskap om skjebnen til de norske jødene. «Jeg sier, som jeg har sagt før: Jeg har ikke hatt noen direkte befatning med disse sakene.» Vidkun Quisling var utmattet. Han kjempet for livet og for sitt ettermæle. Da han forklarte seg i Eidsivating lagmannsrett 6. og 7. september 1945, brukte han bare syv setninger på de norske jødenes skjebne. 772 jøder ble deportert fra Norge. Tyskerne var avhengig av hjelp fra norske myndigheter for å registrere og arrestere dem. Bare 34 av jødene som ble sendt ut av landet, overlevde. Gjennom hele rettssaken hevdet Quisling at han ikke ante noe om jødenes skjebne etter at de ble sendt ut av Norge, og retten trodde ham. Men innholdet som nylig ble funnet i en av Nasjonalbibliotekets mange brune arkivbokser, peker i en helt annen retning: Carl Emil Vogt er til daglig ansatt ved Holocaustsenteret og syntes han måtte sjekke innholdet. Han ble overrasket. Først over at nesten alle artiklene var blitt sendt Vidkun Quisling personlig, med dato for når de var mottatt, og når de ble sendt tilbake. Den største overraskelsen var likevel innholdet. Artiklene forsterker nemlig historikernes mistanke om at Quisling løy da han i rettssaken mot ham etter krigen hevdet at han ikke visste hva som skjedde med jødene. (aftenposten.no 11.9.2019).)

- Ville Quisling latt seg påverka? (- Gitt at Quisling var ein normal person, i ein normal situasjon. Var han det?)

(Anm: Ville Quisling latt seg påverka? | Gunnar Skirbekk, professor emeritus i filosofi, Universitetet i Bergen. Ein kristen SS-mann. Ville det ha påverka prestesonen Vidkun Quisling? Kunne det ha gjort eit utslag, for norske jødar? Carl Emil Vogt har gjort interessante funn som viser at Vidkun Quisling fekk informasjon om Nazi-Tysklands jødeutrydding i forkant av deportasjonen av norske jødar 26. november 1942 (Aftenposten 12. november, kronikk og nyhetssak). Så er spørsmålet, som Vogt reiser: «… i hvilken grad trodde han det han leste?» Og som svar seier Vogt at «det samlede inntrykket fra artiklene» ikkje var «til å ta feil av»: «Quisling må ha tatt informasjonen om massakrene til seg». Eit rimeleg svar. Gitt at Quisling var ein normal person, i ein normal situasjon. Var han det? (aftenposten.no 14.9.2019).)

- De som ikke lærte av Auschwitz. (- Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært.)

(Anm: De som ikke lærte av Auschwitz. AUSCHWITZ-BIRKENAU (VG) Et tynt lag snø dekker verdens største massegrav. Frostrøyken ligger lavt over dødsmarkene. Å besøke nazistenes største konsentrasjonsleir er en reise 75 år tilbake i tid. Ved dette minnestedet for verdens største folkemord kjenner jeg en uro. Nye stormskyer er på vei. Antisemittisme og rasisme vokser i Europa. Antisemittisme er blitt «urovekkende normalisert» i Europa, heter det i en ny rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). En av fire jøder sier de vurderer å emigrere fordi de ikke lenger føler seg trygge. Antisemittismen viser seg i form av vandalisme, fornærmelser, trusler, angrep og endog drap. På en murvegg i Auschwitz står et sitat fra George Santayana: De som ikke husker fortiden er dømt til å gjenta den. Mange har glemt, noen vil ikke huske og enkelte mener endog at Holocaust aldri fant sted. Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært. LES OGSÅ Frankrike: Tagget ned jødisk gravlund med hakekors (vg.no 31.12.2019).)

- Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep.

(Anm: Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep | Bjørn Grinde. biolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet med mental helse som hovedfelt. Selv om mennesket er utstyrt med voldelige tilbøyeligheter, så har vi også sterke føringer i retning medfølelse og å hjelpe hverandre. Ondskap er den mest destruktive egenskapen ved mennesket. For å begrense de negative konsekvensene, gjelder det å vite hva man er opp mot. Da kan det være nyttig å se menneskesinnet i et biologisk perspektiv. (aftenposten.no 1.1.2019).)

- Debatt: Kamp mot rasisme. Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen. Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen?

(Anm: Av Ervin Kohn, Antirasistisk senter. Debatt: Kamp mot rasisme. Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen. Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen? Den menneskelige hukommelsen er kort. Å henfalle til historieløshet er enkelt. Å kjenne sin historie er en vaksine mot å gjenta tidligere feilgrep. Vi vet at repetisjon er den beste medisin for hukommelsen. Og nå snakker vi om den kollektive hukommelsen. Vi må føre en kontinuerlig kamp mot viruset antisemittisme. Vi må fortelle hver nye generasjon. Når én 10. klasse slutter, begynner en ny 10. klasse. Årlig markering av den internasjonale Holocaustdagen gir oss en nødvendig repetisjon og påminnelse. Markeringen gir også våre lærere en anledning til å undervise bredt om det industrielle folkemordet på Europas jøder. (dagbladet.no 10.2.2019).)

- Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. (- Det skal godt gjøres å lese Fafo-rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium, mener Ervin Kohn.)

(Anm: Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. | Ervin Kohn, 2. nestleder, Antirasistisk Senter. Forhåpentlig vil noen forske mer på dette. Det bør ikke være Fafo. Det skal godt gjøres å lese Fafo-rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium, mener Ervin Kohn. Kjetil Rolness avlegger meg en visitt i Aftenposten 5. juni. Han karikerer en kronikk jeg skrev i Dagbladet 28. mai. Utgangspunktet er den mye omtalte Fafo-rapporten og rapportens konklusjon – som nå er trukket tilbake – om at hver fjerde nordmann tror på «rasehierarkier». I realiteten skrev jeg om mye mer i min kronikk, og vesentlig mer nyansert enn han gjengir, men Rolness velger bare å trekke frem de fragmentene som best kan settes sammen til et vrengebilde. (aftenposten.no 7.6.2019).)

(Anm: Fafo trekker omstridt rapport. Forskningsstiftelsen vil gjennomgå rapporten med spørsmål om «menneskeraser», korrigere den og deretter publisere en ny versjon. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- Ny undersøkelse: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre. (– Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald.)

(Anm: Ny undersøkelse: En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre. I en fersk undersøkelse svarer 25 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre.» Direktør i Bufdir, Mari Trommald, sier til NRK at hun er overrasket over at så mange har stereotypiske holdninger til rase og at rase betyr noe for intelligens. Hun understreker at rase er et begrep som i dag ikke blir brukt om mennesker, men at forskerne bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det, som et forskningsmessig grep. Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet, men ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse, viser undersøkelsen. – Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald. (aftenposten.no 20.5.2019).)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre. (nrk.no 21.5.2019).)

- Har ikke stemplet folk som rasister. Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge. I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme.

(Anm: Guri Tyldum, forsker ved Fafo. Har ikke stemplet folk som rasister. Vår undersøkelse var ikke ment for å måle rasisme i Norge. I kjølvannet av at Fafo lanserte vår rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat 20 mai, er det mange som har engasjerte seg i debatter om «raser» og rasisme. I en kronikk på NRK Ytring, reagerer professor Ottar Hellevik på hvordan vi har formulert spørsmålet om rase i spørreundersøkelsen vår. Først og fremst er ikke Fafo-rapporten en studie av rasisme i Norge, men av holdninger til virkemidler for å bekjempe diskriminering og hatprat. (nrk.no 6.6.2019).)

(Anm: Guri Tyldum. Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. (fafo.no - Fafo-rapport 2019:03).)

- Døden på norsk jord. Umenneskeleg behandling og regelrette drap bidrog til at 13.500 austeuropeiske krigsfangar døydde på norsk jord under krigen. (- Dei aller verste leirane hadde nordmenn frå Hirdvaktbataljonen og vaktmannskap frå tyske SS ansvar for.) (- Av i alt 100.000 fangar døydde 13.500 av dei.) (- Dette er fleire døde enn det samla talet nordmenn som vart drepne under krigen, medrekna sjøfolka.) (- NRK publiserer no fleire bilete som aldri tidlegare, eller i liten grad har vore viste offentleg før.) (- Vart definert som «undermenneske».)

(Anm: Døden på norsk jord. Umenneskeleg behandling og regelrette drap bidrog til at 13.500 austeuropeiske krigsfangar døydde på norsk jord under krigen. Ikkje tidlegare publiserte bilete viser kor grufullt det var. DØD: Denne unge russiske krigsfangen enda sine dagar her ved ein arbeidsleiar i Nord-Norge. Kanskje vart han skoten i det han var i fred med å flyte. Fluktforsøk vart ofte straffa med skyting eller henging. Utmagra og sjuke med klede som hang som filler rundt kroppen kom dei mange tusen krigsfangane ut av dei norske fangeleiarane i maidagane i 1945. Av i alt 100.000 fangar døydde 13.500 av dei. Dette er fleire døde enn det samla talet nordmenn som vart drepne under krigen, medrekna sjøfolka. NRK publiserer no fleire bilete som aldri tidlegare, eller i liten grad har vore viste offentleg før. (…) Legerapport til å grine av Ein av dei første legane som kom til fangeleiarane i Nord-Noreg i maidagane 1945 var Dag Fodstad. Han fann døde fangar i hopetal. I Bjørn Westlie si bok «Fangene som forsvann», om krigsfangane som bygde Nordlandsbanen, blir delar av Fodstad sin rapport frå 14. mai referert. (…) Vart definert som «undermenneske» Det var stor forskjell på korleis krigsfangane vart behandla frå leir til leir. Dei aller verste leirane hadde nordmenn frå Hirdvaktbataljonen og vaktmannskap frå tyske SS ansvar for. (…) Av krigsfangane kom 90.000 frå Sovjetunionen, 4.100 frå Jugoslavia, 2.600 frå Tyskland og 1.700 frå Polen. I alt kom dei frå 21 ulike land. I tillegg var det om lag 15.000 utanlandske sivile tvangsarbeidarar og 30.000 tvangsutskrivne sivile nordmenn. – Ingen vart så brutalt behandla som jugoslavane. Første året i dei fem nordlegaste leirane nærma dødsrata seg 70 prosent. Det er på nivå med dei verste konsentrasjonsleirane, seier historieprofessor Hans Otto Frøland. Krigsfangane var fordelte på nesten 500 fangeleirar kring om i Noreg. Om lag 75 000 heldt til frå Nord-Trøndelag og nordover. (…) Var «fiendar av folket» Ifølgje tysk rasepolitikk tilhøyrde dei austeuropeiske krigsfangane ein mindreverdig rase. Dette resulterte i at mange vart svært dårleg behandla. (…) Først i 1956, under president Nikita Khrusjtsjov vart dei tidlegare krigsfangane rehabiliterte. Dei vart ikkje lenger stempla som «fiendar av folket». (nrk.no 2.2.2019).)

- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning.)

Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme)
healthland.time.com 20.8.2013 (Time)
The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.

That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%.

“There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (...)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

(Anm: Having less, giving more: the influence of social class on prosocial behavior. J Pers Soc Psychol. 2010 Nov;99(5):771-84.)

(Anm: Søk - Piff PK (PubMed).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske?)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

- Antijødiske holdninger var en del av norsk kultur. Før, under og etter krigen. (- Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag?) (- Dette snakker vi gjerne ikke om.)

(Anm: Antijødiske holdninger var en del av norsk kultur. Før, under og etter krigen. Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag? | Nina Grünfeld, filmskaper, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet. Dette snakker vi gjerne ikke om. Sommeren 1938 deltok ekspedisjonssjef i justisdepartementet, Carl Platou, på Evian-konferansen, initiert av president Roosevelt for å løse «jødeproblemet» i Europa. Med seg hadde Platou ferdigskrevne uttalelser, som gjenspeilet holdningene i den norske regjeringen: «... Selvom vi nemlig aldrig så gjerne vil søke å hjelpe disse flyktninger, er vi dog oss selv nærmest.» Om de jødiske barna skrev departementet: «De utgjør det største problemet. Voksne greier seg selv. Eller emigrerer. Men de minste? De vil ligge landet til last, kanskje blir de i Norge for all tid.» Med håndskrift har Platou tilført: «Vi risikerer å brenne inne med dem og aldri bli kvitt dem.» Platou var ikke nazist, bare en lojal byråkrat under Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering. Norge tok til slutt imot 60 jødiske barn. En av disse heldige var faren min. (aftenposten.no 22.11.2018).)

- «Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant. (- I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde.)

(Anm: «Kjakan» i opptak: Ble varslet om jødeaksjonene i forkant. Journalist Marte Michelet kommer torsdag med det som omtales som en ny «bokbombe». I et opptak fra 1970 forteller Gunnar «Kjakan» Sønsteby at han visste om jødedeporteringene tre måneder før de skjedde. (…) – Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, står det transkribert i Marte Michelets bok fra et intervjuopptak med Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra 1970. Les VGs anmeldelse av boken her Helt nytt er det imidlertid ikke, ifølge faglig leder Mats Tangestuen ved Jødisk Museum Oslo. (vg.no 8.11.2018).)

- Sønstebys skjulte opplysning.

(Anm: Sønstebys skjulte opplysning. Hvorfor er ikke «Kjakans» påstand om at norske motstandsfolk kjente til tyskernes planer om å ta de norske jødene blitt gjort kjent for lenge siden? KRIGSHELT: Hva visste egentlig nasjonalikonet Gunnar «Kjakan» Sønsteby (1918–2012) om de norske jødenes forestående skjebne sommeren 1942, måneder før deportasjonene? (vg.no 15.11.2018).)

- Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk».

(Anm: Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk». «Sitatfusk». «Skittent spill». Tonen er blitt hard i Michelet-debatten. Nå nekter historiker Mats Tangestuen å beklage at han på TV beskyldte Marte Michelet for å fuske med sitater. – Jeg har ingenting å beklage. Jeg syns jeg får mindre og mindre grunn til å beklage etter hvert som tiden går. Det er Michelet som bør beklage, sier historiker Mats Tangestuen til Dagsavisen. Han sier dette etter at forfatter Marte Michelet avsluttet et Facebook-innlegg stilet direkte til ham slik: «Det eneste redelige av deg er å innrømme at du gikk for langt. Du sto på TV, du var pressa, det er forståelig. Men det er ikke greit». (dagsavisen.no 29.11.2018).)

- Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk? (- En vinterdag i 1989 fikk den folkekjære visesangeren og TV-programlederen Erik Bye et sint brev i postkassen.)

(Anm: Velger man hjemmefrontens blikk? Eller de forfulgtes blikk? Marte Michelet journalist og forfatter. Kronikk. En vinterdag i 1989 fikk den folkekjære visesangeren og TV-programlederen Erik Bye et sint brev i postkassen. Bye var blitt intervjuet av avisen Budstikka og sagt at den norske motstandsbevegelsen kunne ha gjort mye mer for å redde jødene i 1942. Uttalelsen falt ikke i god jord hos Tore Gjelsvik. Han var en sentral motstandsmann under krigen og satt i flere tiår som formann i Hjemmefrontmuseets Råd. I brevet til Bye skrev Gjelsvik at «dette sleivsparket til hjemmefronten» gjorde ham «oppriktig vondt». Han lekset opp for Bye om hvordan det «ble gjort desperate anstrengelser både på grasrotplan og i ledelsen» for å redde jødene. «Mange kvinner og menn gjorde det de kunne, Erik, og med livet som innsats. Den som hevder at det ikke var godt nok, har en tung bevisbyrde.» Bye sendte Gjelsvik en beklagelse og skrev at Gjelsviks brev hadde gjort ham søvnløs i flere netter. Dette er bare ett av flere slike brev Gjelsvik sendte, til enhver som turte å utfordre den etablerte fortellingen. Det er altså ikke noe nytt at kritikere av hjemmefrontens holdning til jødeforfølgelsene blir møtt med kraftfullt skyts. Jeg var på forhånd klar over at hver minste lille detalj i boken Hva visste hjemmefronten? ville bli gransket under mikroskop. Dersom temaet ikke var så alvorlig, ville den pågående, intense jakten etter feil nesten vært komisk. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- Kritisk til påstandar i bok om andre verdskrig. Motstandsmann og historikar Ragnar Ulstein (98) reagerer på Marte Michelet sine påstandar om at Heimefronten ikkje gjorde nok for å hjelpe jødar under krigen. (- At ho skriv at Heimefronten visste om jødedeportasjonane, men ikkje varsla eller gjorde noko for å få dei av garde, er berre vas. Sønsteby var sjølv med å hjelpte jødane, seier han.)

(Anm: Kritisk til påstandar i bok om andre verdskrig. Motstandsmann og historikar Ragnar Ulstein (98) reagerer på Marte Michelet sine påstandar om at Heimefronten ikkje gjorde nok for å hjelpe jødar under krigen. Det er i si nye bok, «Hva visste Hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» at forfattar Marte Michelet skriv at Heimefronten visste at tyskarane planla ein aksjon mot norske jødar lenge før nazistane sette i gang deportasjonen hausten 1942. I boka tek Michelet blant anna utgangspunkt i eit intervju som Ragnar Ulstein gjorde med krigshelten Gunnar Sønsteby i 1970. Der skriv ho at Sønsteby fekk vite om aksjonen tre månader på førehand, men at han ikkje gjorde noko med det. Det får historikaren Ulstein til å reagere. Han meiner at Michelet har tatt sitatet ut av kontekst. – Michelet har brukt eit viktig materiale, men ikkje skjønt historia. At ho skriv at Heimefronten visste om jødedeportasjonane, men ikkje varsla eller gjorde noko for å få dei av garde, er berre vas. Sønsteby var sjølv med å hjelpte jødane, seier han. Også Frode Færøy, førsteamanuensis og leiar ved Norges Hjemmefrontmuseum, meiner det er problematisk å bruke og tolke intervjuet med Sønsteby som bevis for påstandane. (…) – Det var generelt vanskeleg å spreie informasjon i okkupasjonstida, fordi dette måtte skje via trygge kanalar. I tillegg var både jødane og andre seine med å flykte austover. Mange tok det ikkje alvorleg nok, rømde for seint og blei tatt, seier Ulstein.  (nrk.no 9.11.2018).)

- «Ordene som brant seg inn i meg for alltid».

(Anm: «Ordene som brant seg inn i meg for alltid». Ti år før Marte Michelet kom med sin bok om hjemmefronten, forsøkte motstandsmannen Kjell Staal Eggen å fortelle noe av det samme: At folk i hjemmefronten visste at jødene var i fare høsten 1942, uten å hjelpe. (...) – Milorg sa: «La tyskerne ta seg av ham» Kultur Ti år før Marte Michelet kom med sin bok om hjemmefronten, forsøkte motstandsmannen Kjell Staal Eggen å fortelle noe av det samme: At folk i hjemmefronten visste at jødene var i fare høsten 1942, uten å hjelpe. (dagsavisen.no 14.11.2018).)

- Sviket som skal gjemmes bort. Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. (- Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver». - Regjeringen i London kjente til hvordan utryddelsen av europeiske jøder hadde økt enormt i omfang, men gjorde lite for å advare jødiske landsmenn eller organisere flukthjelp. Sentrale politikere og embetsmenn hadde også tydelige antisemittiske holdninger.)

(Anm: Sviket som skal gjemmes bort. Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. Marte Michelets bok om hjemmefronten og det norske holocaust er et særdeles viktig bidrag. Med boka «Hva visste Hjemmefronten» har Marte Michelet rullet en håndgranat inn i fortellingen om den tyske okkupasjonen, motstandsarbeidet og deporteringen av 773 norske jøder til utryddelsesleirene. Michelet utfordrer det nasjonale epos om Norge og krigen, og en historieskriving som «størkner til en selvbedragersk jubileumskultur». Noen sikrere måte å skaffe deg fiender på, skal du lete lenge etter. Men Michelets fortelling og konklusjoner har kraft fordi de bygger på et omfattende, ofte nytt, kildemateriale fra krigen. (…) Gjennom anti-nazistiske tyske kontakter ble det mottatt varsler tre måneder før deportasjonene, og også rett før de ble igangsatt. Varslingene ble ikke fulgt opp på en aktiv måte. - Varslingene er bekreftet av tre sentrale personer i motstandsbevegelsen. Dette materiale viser også at Hjemmefronten ikke oppfattet jødenes sak som motstandsbevegelsens ansvar. Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver». - Regjeringen i London kjente til hvordan utryddelsen av europeiske jøder hadde økt enormt i omfang, men gjorde lite for å advare jødiske landsmenn eller organisere flukthjelp. Sentrale politikere og embetsmenn hadde også tydelige antisemittiske holdninger. (dagbladet.no 12.11.2018).)

- Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie.

(Anm: Stygge sprekker i krigens glansbilde. Jøder, kvinner, kommunister og Nord-Norge har havnet i skyggen i norsk krigshistorie. Derfor blir det bråk når det pirkes i glansbildet av hjemmefronten. Da vi hadde det fælt, hadde vi det helt topp, synger Ole Paus i «Alt var mye bedre under krigen». Alt i 1982 nailet han, som det nå heter, den norske krigsromantikken, i en sang hvor perspektivet på Norge både på 80-tallet og krigen var sett fra Oslos beste vestkant. Det vært spesielt å følge det store bildet av Norge under krigen for en født på 60-tallet. Nylig, drøyt 73 år etter krigens slutt, bad statsminister Erna Solberg om unnskyldning til de såkalte «tyskerjentene» på vegne av regjeringen. Kong Harald bad i 1992 partisansoldatene i Finnmark om unnskyldning for norske myndigheters behandling av nordmenn som sloss med russerne mot tyskerne i Nord-Norge. Krigsdramaene i Nord-Norge har gjerne blitt presentert mer som lokalhistorie enn nasjonal historie. (adressa.no 17.11.2018).)

- De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018?  (- Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn.) (- Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke.)

(Anm: De reagerte ikke i 1938. Reagerer vi i 2018? | Ervin Kohn, forstander, Det Mosaiske Trossamfunn og 2. nestleder, Antirasistisk Senter. En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Propagandaen bidro til å forstyrre folks moralske kompass. Det er den viktigste lærdommen vi må trekke ut av den skjebnesvangre natten for 80 år siden. En ultraortodoks jøde ser på en nazistisk propagandavideo fra andre verdenskrig vist på Yad Vashem Holocaust History Museum i Jerusalem. Vi må huske på hvor farlig ordene og pennen kan være, skriver Ervin Kohn. Dette skjedde også i Tyskland i 1920–30-årene. Jødene i Tyskland reagerte ikke adekvat på de gradvise temperaturøkningene. Men det var ikke bare jødiske tyskere som ikke reagerte. De ikke-jødiske tyskerne reagerte heller ikke. Holocaust var naturligvis en katastrofe for det jødiske folk. Samtidig var det et totalt sivilisatorisk sammenbrudd for hele det tyske samfunnet. (aftenposten.no 8.11.2018).)

(Anm: Lærdom fra Krystallnatten. KRYSTALLNATTEN: Rasert jødisk forretning i Magdeburg, Tyskland i november 1938. Den tyske diplomaten Ernst vom Rath, ambassadesekretær i Paris, ble utsatt for et attentat 7. november 1938. Han ble skutt av den jødiske ungdommen Herschel Grynszpan (17). Diplomatens død utløste det som er blitt kjent som Krystallnatten 9. november 1938. (vg.no 9.11.2015).)

- Ny bokbombe fra Marte Michelet. Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok.

(Anm: Ny bokbombe fra Marte Michelet. Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok. (dagsavisen.no 6.11.2018).)

- Mener Filharmonien aldri tok noe oppgjør med sin egen krigshistorie. (- Under okkupasjonen vekslet nemlig Filharmonien mellom å drive sin egen virksomhet og å opptre som «Das grosse Rundfunkorchester». Det store kringkastingsorkesteret, gjennom det NS-styrte NRK. Ved flere anledninger ble det innleid musikere fra de tyske militærkorpsene som var i byen, som også spilte i tysk uniform på scenen.)

(Anm: Mener Filharmonien aldri tok noe oppgjør med sin egen krigshistorie. – Man ofret de som ofres måtte, men tok aldri en debatt om selskapets rolle og hvilke valg institusjonen gjorde, sier Alfred Fidjestøl, forfatter av Oslo-Filharmoniens jubileumsbok «Lyden av Oslo». (…) Råtten krigshistorie Det er særlig arbeidet med krigshistorien som har overrasket biografen. Under okkupasjonen vekslet nemlig Filharmonien mellom å drive sin egen virksomhet og å opptre som «Das grosse Rundfunkorchester». Det store kringkastingsorkesteret, gjennom det NS-styrte NRK. Ved flere anledninger ble det innleid musikere fra de tyske militærkorpsene som var i byen, som også spilte i tysk uniform på scenen. Filharmoniens jødiske konsertmester Ernst Glaser rømte til Sverige høsten 1942. Samme år lot Filharmonien seg engasjere til å spilte blant annet den tyske nasjonalsangen under Statsakten på Akershus festning, da Vidkun Quisling ble innsatt som «ministerpresident». (aftenposten.no 27.9.2019).)

- Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger.

(Anm: Når musikken blir et redskap for det onde. Det er en myte at god musikk automatisk fører til gode handlinger. Musikk kan like gjerne brukes som et middel i krig og ondskap. SAKEN HANDLER OM: Musikk og krig i boken «Musik på blodigt allvar» av Peter Bryngelsson  (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Musik på blodigt allvar : en studie av musikens roll i krig och konflikter. Omtale. Musik har alltid spelat en viktig roll i krig och konflikter. Den har använts som signalgivare, för stridsmoralen, som tortyrmetod och i propagandasyfte. Men trots otaliga bilder på musiker mitt i bataljer saknas nästan regelmässigt skriven dokumentation och etablerade historiker har skyggat för ämnet. Musik på blodigt allvar vill ändra på detta och ge en samlad framställning av musiken i våldets tjänst.  (tanum.no 23.7.2017).)

- Forskning: Derfor gråter vi av musikk.

(Anm: Forskning: Derfor gråter vi av musikk. (…) De japanske forskerne Kazuma Mori og Makoto Iwanaga fant at musikk som gir gåsehud, oppleves som både trist og glad på en gang, mens musikk som utløser tårer, går i et saktere tempo og er mer mollstemt.  (…) Det er altså særlig gladtrist musikk som utløser dette i oss, mens trist musikk utløser tårer og klump i halsen, senker hjerterytmen og får oss til å puste roligere. (…) Jo lenger man må vente på den harmonerende vendingen, desto større er effekten, forutsatt at hjernen forstår hva som er i vente. Trist musikk når vi er triste, kan altså få oss til å føle oss gladere etterpå. Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports. (nrk.no 23.7.2017).)

- Nazi-trøbbel for norske Munch-samlere. Nazistenes plyndring av jødiske kunstsamlinger skaper problemer for den norske milliardæren Carl Erik Krefting.

(Anm: Nazi-trøbbel for norske Munch-samlere. Nazistenes plyndring av jødiske kunstsamlinger skaper problemer for den norske milliardæren Carl Erik Krefting. Adolf Hitler var selv landskapsmaler, men han likte ikke det han mente var «degenerert kunst». Derfor beslagla og plyndret hans naziregime kunst over store deler av Europa. I dag skaper nazistenes kunstraid problemer for kunstsamlere over hele verden. Ett Munch-maleri det kan bli vanskelig å få solgt på grunn av store hull i eierskapshistorikken i naziperioden, har stått bortgjemt på et tollager i Oslo i 13 år. Til venstre for Adolf Hitler på bildet, som er tatt på åpningen av Großen Deutschen Kunstausstellung i München i 1939, står propagandaminister Joseph Goebbels. (dn.no 19.12.2019).)

- Tortur og dødsstraff i Norge. (- Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge.)

(Anm: Tortur og dødsstraff i Norge. Henrettet for tyveri og mord: Siste halshuggingen i Norge skjedde med denne øksen, for 142 år siden. Du er herved advart - denne artikkelen inneholder beskrivelser av henrettelser og torturmetoder brukt i Norge. (Vi.no): På verdensbasis er det fremdeles land som benytter henrettelse som straffemetode, og Kina er verstingen, ifølge Amnesty International. De vanligste måtene å henrette på, er med giftsprøyte eller elektrisk stol. (vi.no 12.10.2018).)

- Hva grupper gjør med individer. (- NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for.) (- Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.)

(Anm: Knut Olav Åmås. Hva grupper gjør med individer. Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...) I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer. (…) Gruppens dynamikk Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd. (…) Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt. (aftenposten.no 23.7.2010).)

- Ondskapens bortforklaringer. Når berømte eksperimenter feiltolkes, er det et større problem enn at det ble jukset. (- Folkemordene i Kambodsja, Rwanda og Bosnia sjokkerte en hel verden som var innstilt på mottoet etter Holocaust og opprettelsen av FN: «aldri igjen!» Sjokket ga seg av å være vitne til at mennesker som har levd harmonisk sammen i generasjoner som naboer, kolleger og venner, mer eller mindre plutselig betrakter hverandre som fiender slik at den ene gruppen massakrerer den andre – ikke ved å slippe bomber og ved å bruke høyteknologi, men tvert om: Ansikt til ansikt, nabo mot nabo, med machete, batong eller pistol som våpen. Handler dette om blind autoritetstro og lydighet under tvang?)

(Anm: Ondskapens bortforklaringer. Når berømte eksperimenter feiltolkes, er det et større problem enn at det ble jukset. Det er på tide med en grundig revurdering av hele forståelsen av menneskets ondskap. Det såkalte Stanford Prison Experiment har i nær 40 år preget forståelsen av ondskap både i akademia og samfunnet for øvrig. I tråd med sin læremester Stanley Milgram hevdet mannen bak eksperimentet, Philip Zimbardo, at vanlige mennesker er i stand til å påføre andre den største smerte og lidelse, bare de får et grønt lys fra en autoritet til å gjøre det. (…) Utilstrekkelig forklaring Folkemordene i Kambodsja, Rwanda og Bosnia sjokkerte en hel verden som var innstilt på mottoet etter Holocaust og opprettelsen av FN: «aldri igjen!» Sjokket ga seg av å være vitne til at mennesker som har levd harmonisk sammen i generasjoner som naboer, kolleger og venner, mer eller mindre plutselig betrakter hverandre som fiender slik at den ene gruppen massakrerer den andre – ikke ved å slippe bomber og ved å bruke høyteknologi, men tvert om: Ansikt til ansikt, nabo mot nabo, med machete, batong eller pistol som våpen. Handler dette om blind autoritetstro og lydighet under tvang? Eller om at et betydelig antall mennesker påfører så mye skade og smerte de kan når de vet at de ikke vil betale noen pris for det, moralsk eller på annen måte? Slik at det er ofrene som skammer seg og bærer byrden ved det grusomme som skjedde, ikke overgriperne? Hør Arne Johan Vetlesen i Ytring på NRK P2 (nrk.no 30.9.2018).)

- Kan alle bli onde? Forskerne bak det berømte Stanford-eksperimentet løy om hva som egentlig skjedde. (- Vi kan fortsatt lære av det.) (- Samtidig tenker hun at Stanford- eksperimentet fremdeles er verdifullt om man ser på det på en annen måte. - Vaktene ble trent opp. Men i mange situasjoner hvor vi står overfor vold og frihetsberøvelse så er det nettopp tilfellet. Det er ikke slik at du ansetter fangevoktere og bare kaster de inn i en situasjon uten at de er trent til hva de skal gjøre, for eksempel hvis folk ikke vil lystre.)

(Anm: Kan alle bli onde? Forskerne bak det berømte Stanford-eksperimentet løy om hva som egentlig skjedde. Ny informasjon slår beina under Philip Zimbardos konklusjoner om ondskap. Mange har sikkert hørt om det kjente Stanford eksperimentet fra 1971, der flere studenter ble stengt inne i en kjeller og fikk roller som fanger og fangevoktere. (…) - Vi kan fortsatt lære av det Sigrun Marie Moss er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hun har jobbet mye med politisk ledelse i Afrika under konfliktsituasjoner. Hun kjenner godt til Stanford- eksperimentet og har lest flere artikler om det som har kommet frem av kritisk informasjon. Hun sier at studien må ses i lys av tiden det ble utført i. (…) Moss sier at det i prosjektet dras relativt enkle likhetstegn mellom det å komme i maktposisjon og hensynsløs oppførsel. (…) Moss sier det er viktig at alt kommer frem slik at feil og mangler ved studien tas opp i psykologifaget. - Vi må spørre oss selv, hva er det vi fortsetter å lære bort? Samtidig tenker hun at Stanford- eksperimentet fremdeles er verdifullt om man ser på det på en annen måte. - Vaktene ble trent opp. Men i mange situasjoner hvor vi står overfor vold og frihetsberøvelse så er det nettopp tilfellet. Det er ikke slik at du ansetter fangevoktere og bare kaster de inn i en situasjon uten at de er trent til hva de skal gjøre, for eksempel hvis folk ikke vil lystre. (forskning.no 21.9.2018).)

- Fengselsvaktene lo mens fangene ble knivstukket: - Vi burde bare la dem dø.

(Anm: Fengselsvaktene lo mens fangene ble knivstukket: - Vi burde bare la dem dø. Søksmål i Ohio. NB! STERKE INNTRYKK: Overvåkningsbilder fra 2017 viser et brutalt angrep på fire svarte fanger, som alle er fastlåste til bordet. Nå krever et føderalt søksmål oppreisning for to av fangene. (…) Søksmålet ble innsendt tidligere denne måneden, melder Cincinnati Enquirer. Hendelsen fant sted i 2017. (dagbladet.no 24.4.2019).)

- Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon. Noen ganger blir man ond drevet av behovet for å være noen. Vi trenger ikke noen bevis på at ondskap finnes.

(Anm: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon. Noen ganger blir man ond drevet av behovet for å være noen. Vi trenger ikke noen bevis på at ondskap finnes. Vi hører så mange fortellinger om grusomheter som mennesker påfører andre. Vi leser om nytelse ved å gjøre det onde. Nobels fredspris 2018 rettet søkelyset mot seksualisert tortur under krig og masseutryddelser. En fredspris mot ondskap. 22. juli 2011 ble kanskje et tidsskille i det å erkjenne ondskap i Norge. Vi våknet til ondskapens realitet. Før det kviet mange seg for å si at noen var onde, fordi en tradisjonell bruk av ordet ondskap kunne innebære å plassere noe utenfor oss, at en er «besatt» av noe «demonisk». Men hva driver et menneske til terror, overgrep, voldtekter og tortur? Hvordan blir mennesker drevet av det onde? (aftenposten.no 19.10.2018).)

- Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. (- Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken.)

(Anm: Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være Historien ser ut til å ende godt for Holøyen-brødrene. For kommunen og fylkesmannen bør den få konsekvenser. Verdens Gang har det siste året jobbet fram et prisverdig og viktig stykke maktkritisk journalistikk. I saken om de tre brødrene Magnus (25), Arvid (32) og Lars Peder (35) fra Tolga, har avisa avslørt lovbrudd, grov feildiagnostisering, systemsvikt og menneskelige feil. (…) Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken. Offentlig har Aashaug gjentatte ganger uttalt at hun ønsker granskinger fra kommunens kontrollutvalg og staten velkommen, men til VGs journalister har svaret fra maktpersoner i kommunen og hos fylkesmannen i over et år stort sett vært «ingen kommentar.» (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker.

(Anm: Jone Salomonsen, professor i teologi, Universitetet i Oslo. Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker. Hun nevner nazismen som eksempel. Hva er ondskap? Er det forskjell på intensjonell og grusom faenskap og de stygge ordene og svikene vi påfører hverandre bare fordi vi ikke kan bedre? De fleste svarer nok ja på dette. For det er sånn rettssystemet vårt fungerer, og det oppfattes som rimelig rettferdig. Men er religion og teologi rimelig? Er ikke ondskap selve definisjonen av mennesket? (…) De som sorterer mennesker Dersom vi vokser opp i et miljø som øver seg i ondskap, går vi ikke fri. Visse miljøer fortsetter å øve seg i å sortere medmennesker som fiender. Eller verre, å kategorisere noen som ikke-fullverdige mennesker og derfor ikke verdige til å leve et liv som meg. Nazismen startet her, og omsatte tanke til handling når den i form av dødsleirer forsøkte å ta bort slektslinjene til noen av de barna den mente Eva (var det med Adam?) aldri burde fått. Breivik sto i samme tradisjon da han skjøt barn på Utøya, fordi han så dem som fiender, uverdige for et fremtidig liv på hans bittelille etniske gårdsplass der det kun er plass til ett hus. (dagbladet.no 15.10.2018).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap.

(Anm: Kronikkserie: Hva er ondskap? Dømt til forvaring i 21 år for alvorlige forbrytelser: Slik forklarer han ondskap. Stig Millehaugen, innsatt i Kriminalomsorgen.  Jeg er dømt til forvaring i 21 år for en rekke alvorlige forbrytelser, hovedsakelig begått i 1992, samt det lagmannsretten mente var et leiemord på en gjengleder i 2009. Jeg har ingen «kompetanse» på ondskap utover at jeg gjennom 30 år har truffet mange innsatte som er domfelt for alvorlige voldsforbrytelser, også folk som er domfelt for flere drap. I tillegg leser jeg mye og gjør egne refleksjoner etter det. Dette er mitt forsøk på å forklare ondskap. (aftenposten.no 7.12.2018).)

- Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans.

(Anm: Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten. Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. SIGNERT INNLEGG: Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel.  Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. (psykopaten.info 1.12.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

- Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (- Men en konsekvent tvilende holdning bør få oss til også å tvile på selve tvilen. Det finnes utvilsomt en tvilsom tvil.) (- Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.) (- Den gode tvilen er selvet som tviler. Den tvilsomme tvilen er tvilen om selve selvet.) (- Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere.) (- Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...».)

(Anm: Finn Skårderud. Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet bokstaven T. Det er T for Tvil. Tvilen er i sannhet en sammensatt og kompleks følelse. Den kommer i gode og onde versjoner. Jeg forsøker herved å rydde i mitt eget tvilsomme hode. Jeg begynner med den gode tvilen. Tvilen er en moderne tanke og følelse. Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (…) Tvilens ord er «men». Dette lille bindeordet kan effektivt vri på sannhetene. Først tenker vi «ja». Så tenker vi «ja, men», og dermed har vi innført tvilen. Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere. Kafka gir oss presise beskrivelser av det moderne mennesket og dets kompliserte psyke. Den kafkaske sjel famler. Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...». (aftenposten.no 8.2.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Ville du behandlet disse jentene likt? (Se video))

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (...) Filmen, som er spilt inn i Georgias hovedstad Tbilisi, viser hvordan voksne forskjellsbehandler et barn basert på utseende. Sminket som gatebarn Skuespilleren i filmen er seks år gamle Anano fra Georgia. Pent kledd og med velstelt hår vandrer hun alene på gaten og blant kafégjester på et kjøpesenter. Mange stopper opp og ønsker å hjelpe barnet. Etterpå blir hun sminket og kledd som et fattig gatebarn og satt i de samme situasjonenene. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Psykiater: Slik takler du å bli avvist. Alle vil bli likt av andre mennesker. Ifølge eksperter er det å bli avvist en av de verste følelsene et menneske kan kjenne på. Her får du gode tips til hva du bør gjøre for å unngå å få panikk når du blir avvist.

(Anm: Psykiater: Slik takler du å bli avvist. Alle vil bli likt av andre mennesker. Ifølge eksperter er det å bli avvist en av de verste følelsene et menneske kan kjenne på. Her får du gode tips til hva du bør gjøre for å unngå å få panikk når du blir avvist. – Vi vil helst bli likt av alle, og derfor er frykten for å bli avvist så sterk hos oss, sier psykiater Tormod Huseby. Han mener at de aller fleste mennesker er redd for avvisning, og for mange vil dette kjennes som noe av det verste som kan skje med dem. – I og med at vi mennesker er sosiale vesener, kan det å bli avvist gi oss en oppfatning om at vi ikke er like mye verdt som andre. Men det er viktig å være klar over at det å bli avvist er en naturlig del av livet. Det finnes mye forskning på avvisning og i en studie utført ved Virginia Commonwealth University i 2018 viste det seg at folk som har evne til såkalt mindfulness, at de klarer å ha oppmerksomhet og tilstedeværelse i øyeblikket er bedre i stand til å håndtere å bli avvist av andre. – En kjip erfaring Under en reise til Nord-Korea, fikk Huseby selv erfare hvordan det oppleves å bli avvist. – Jeg skulle undervise nordkoreanske psykiatere og ønsket å være imøtekommende og by på meg selv. Da turen var over, fikk jeg høre av en norsk rettspsykiater som var med på turen at jeg hadde vært grenseløs og selvopptatt. Det var skikkelig kjipt. (vg.no 19.2.2019).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

- Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk.

(Anm: Finn Skårderud: «Få ting er som å bli møtt av et ekte smil». Smilet. Det kan være falskt, høflig, kjærlig, fjollete eller ondsinnet. Siden et kranium ikke har mimikk, er i grunnen ethvert smil overfladisk. Denne formuleringen har jeg fra en av våre aller største humorister, Fredrik Stabel (1914-2001). Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang nok en gang viet til bokstaven S. Nå er det altså S for Smilet. Få ting er som å bli møtt av ekte smil. Når vi fødes, er vi nesten blinde. Vi begynner forsiktig, og med det aller viktigste først. Vi leter med øynene etter ansikter med åpne øyne og med blikket rettet mot oss selv. (…) Min interesse for smilene handler om at jeg kjenner mange som er altfor gode til å smile svært mye og lenge uten følelsesmessig dekning. Slike stive smil kan ta på. Som man smiler, ligger man. (aftenposten.no 24.8.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Kronikkserie: Hva er ondskap? Perverse idealer. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver at ondskap er mer enn umoral.

(Anm: Kronikkserie: Hva er ondskap? Perverse idealer. Filosof Lars Fr. H. Svendsen skriver at ondskap er mer enn umoral. Han nevner Srebrenica-massakren som eksempel. «Ondskap» er en betegnelse på det verste vi gjør mot hverandre. Vi har alle en generell, om enn vag, forståelse av begrepet «ond», og vi kan bruke det til å beskrive hendelser, handlinger og personer. Vi har en verdiakse med en positiv og en negativ pol, og for den ytterste delen av den negative polen behøver vi et sterkere uttrykk enn «umoral». Massedrapene i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya 22. juli 2011 kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – disse handlingene var onde! Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. (aftenposten.no 3.10.2018).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Kroppsspråk- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs (no.wikipedia.org).

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Hva ligger i den mørke kjernen av den menneskelige psyken? Visse personlighetstrekk er linket til en tendens til umåtelig egoistisk atferd. Det kan være et stort gap mellom en narcissists egoisme og en psykopats, men nåværende forskning viser at alle negative personlighetstrekk deler den samme mørke kjernen. Egoisme, machiavellisme, moralsk frigjøring, narcissisme, «psychological entitlement» («en generell tro på at man fortjener mer eller har rett til mer enn det andre har»), psykopati, sadisme, egeninteresse og ondskap er alle negative personlighetstrekk som er erkjente innen psykologien.

(Anm: What lies at the dark core of the human psyche? Certain personality traits are linked to a tendency toward exceedingly selfish behaviors. There may be a huge gap between the selfishness of a narcissist and that of a psychopath, but current research shows that all negative personality traits share the same dark core. Egoism, Machiavellianism, moral disengagement, narcissism, psychological entitlement, psychopathy, sadism, self-interest, and spitefulness are all negative personality traits recognized in psychology. Some of them, such as sadism, rely on other people's pain and discomfort for personal satisfaction. Others, such as egoism, mean simply that a person is likely to place their own advantage first and foremost. Despite the fact that each of these negative personality traits is characterized by excessive self-absorption and other similar inclinations to different degrees, they all stem from the same dark core, sharing the same psychological basis. So argue researchers from the University of Copenhagen in Denmark, Ulm University, and the University of Koblenz-Landau — both in Germany. These researchers have decided to call this dark core from which all negative traits are born the "dark factor of personality," or the "D-factor," for short. The investigators' study, the results of which they report in the journal Psychological Review, involved surveying over 2,500 participants who answered questions about their behavioral and decision-making tendencies. (medicalnewstoday.com 30.9.2018).)

(Anm: Psychological entitlement refers to a general belief that one deserves more or is entitled to more than others are. Psychological entitlement is defined as a general belief because it is consistent over time and across different situations. (…) Psychological entitlement: Interpersonal consequences and validation of a new self-report measure. Journal of Personality Assessment, 83, 29-45. (psychology.iresearchnet.com).)

(Anm: Machiavellisme refererer til bruken av sluhet og falskhet innen politikk eller i generell oppførsel,[1][2] samt en politisk skruppelløshet.[3] Begrepet kommer av renessansens italienske diplomat og forfatter Niccolò Machiavelli, forfatter av blant annet Fyrsten. Innen moderne psykologi refererer machiavellisme til et personlighetstrekk i Den mørke triaden, karakterisert av kynisk likegyldighet til moral, og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.[4]  (no.wikipedia.org).

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Westworld: Vi har fået sympati med robotterne, mener forsker. Tv-serien Westworld er et udtryk for, at vores holdning til robotter er skiftet, siger amerikansk forsker. (- Og det, mange ønsker sig, er tilsyneladende at begå grusomme overfald og overgreb på de stakkels robotter.).

(Anm: Westworld: Vi har fået sympati med robotterne, mener forsker. Tv-serien Westworld er et udtryk for, at vores holdning til robotter er skiftet, siger amerikansk forsker. I den nye udgave af Westworld er det menneskene, der er de onde. Det er omvendt i den gamle Westworld fra 1973. (…) Det lyder som ren tjubang, men serien rejser faktisk også dybere spørgsmål om bevidsthed, etik og kunstig intelligens. I forlystelsesparken Westworld kan gæsterne nemlig tage på ferie i det vilde vesten, og parkens beboere er robotter, der er programmeret til at spille med på, hvad end gæsterne ønsker sig. Og det, mange ønsker sig, er tilsyneladende at begå grusomme overfald og overgreb på de stakkels robotter. I en ny artikel udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science Robotics, argumenterer Robin R. Murphy, der er computerforsker og professor ved Texas A&M University, for, at serien er et udtryk for, at vi har ændret vores holdning til robotter. (videnskab.dk 13.5.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Westworld og den forunderlige dalen. (Westworld and the uncanny valley.)

(Anm: Westworld and the uncanny valley. Abstract HBO’s Westworld is located to the right of the uncanny valley, near the archipelago of governments proposing to regulate sexbots and strong artificial intelligence. Science Robotics 2018:3(17):eaat8447 (25 Apr 2018).)

- Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met.

(Anm: Norsk forsker: Vær obs på disse fire typene gruppemobbing. Særlig ett fokus kan gjøre det vanskelig å få øye på problemet. – Vi har ofte et stort fokus på enkeltelever når vi forsøker å forklare mobbing, sier Selma Therese Lyng, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met. Lyng publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Children & Society om hvordan mobbing også oppstår i grupper. Hun mener det er viktig å forstå at gruppedynamikk kan spille en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever. – Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbeadferd. Også blant elever som ikke har de individuelle trekkene som regnes som typiske for mobbere, sier Lyng. Skoleforsker: Disse mobbetiltakene fungerer. (adressa.no 12.6.2018).)

(Anm: The Social Production of Bullying: Expanding the Repertoire of Approaches to Group Dynamics. Children & Society 2018 (First published: 24 May 2018).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

(Anm: Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213).)

(Anm: - I de tretti år som er gått siden Braithwaite opprinnelige bok ble publisert, er det klart at bildet ikke er bedret, det har blitt verre. (…) Graham Dukes, John Braithwaite, and J.P. Moloney: Pharmaceuticals, Corporate Crime and Public Health. (…) Journal of Law and Society 2015;42(2):308–311 (June 2015).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Nazismens essens er revolusjonær konservatisme. I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni.

(Anm: Nazismens essens er revolusjonær konservatisme. I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni. IDEOLOGISK SLEKTSKAP?: Molotov-Ribbentrop-avtalen mellom Stalins Sovjet og Hitlers Nazi-Tyskland i 1939 gjorde to diktaturene til allierte for en stakket stund: – Høyresiden må selvsagt leve med at nazisme og fascisme er høyreekstreme ideer. På samme måte som venstresiden må leve med sine egne skrekkabinetter, skriver Bård Larsen. (vg.no 11.9.2018).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).).

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

Hjerneskadd av pepperspray
nettavisen.no 22.8.2007
Politimannen ble hjerneskadet under testing av pepperspray. (...) For første gang er en politimann erklært hjerneskadet etter å ha blitt eksponert for pepperspray. Mannen ble skadet under testing av pepperspray i politiets regi i 2003. Nå varsler han millionkrav mot arbeidsgivers forsikringsselskap, skriver Politiforum. (...)

(Anm: Hjerneskadet av pepperspray. politiforum.no 23.8.2007.)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet.

(Anm: Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede. Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes. Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad. (aftenposten.no 6.1.2013).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, påtalemyndigheten, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

– Arven etter nazi-tida lever videre. Historien gjentar seg, sier en av Tysklands mest feirede forfattere, Jenny Erpenbeck.

(Anm: – Arven etter nazi-tida lever videre. Historien gjentar seg, sier en av Tysklands mest feirede forfattere, Jenny Erpenbeck. Hun drar linjer mellom dagens flyktninger og jødenes situasjon før og under krigen. (dagsavisen.no 1.6.2018).)

– Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter? (- Dette etter at den svenske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte på Almedalsveckan, svensk politikks største arena.)

(Anm: Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter? | Tomas Ibsen Göransson, historiker. Å forby nazisme er ikke et angrep på ytringsfriheten. Den gjelder ikke for dem. Nylig åpnet Sveriges statsminister Stefan Löfven for å utrede et forbud mot rasistiske organisasjoner, deriblant nazistiske bevegelser. Dette etter at den svenske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte på Almedalsveckan, svensk politikks største arena. Selv om et forbud kan virke ekstremt, er det verdt å se på som et realistisk alternativ. (aftenposten.no 22.7.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Ord er viktige. (- Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.)

(Anm: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet ordenes betydning og utarmet mulighetene til å uttrykke seg. (aftenposten.no 14.12.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

– Raser mot å flytte likestilling til Kulturdepartementet. (– Likestilling, det feltet som betyr minst for regjeringen, flyttes til kultur, det området som betyr nest minst, slik at KrFs Kjell Ingolf Ropstad skal slippe å måtte forholde seg til Pride-parader og oss homofile.)

(Anm: Raser mot å flytte likestilling til Kulturdepartementet. Hårreisende, pinlig og drøyt om statsministeren flytter likestilling og homopolitikk over til Kulturdepartementet for å «skåne» KrFs Kjell Ingolf Ropstad, mener opposisjonen i Ap og SV. – Likestilling, det feltet som betyr minst for regjeringen, flyttes til kultur, det området som betyr nest minst, slik at KrFs Kjell Ingolf Ropstad skal slippe å måtte forholde seg til Pride-parader og oss homofile. Det er et drøyt signal å sende ut til alle oss som ikke lever etter flertallsnormen, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson fra Ap og selv homofil småbarnsmor.(vg.no 21.1.2019).)

- Pride-parade i Oslo uten KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. (- Partifeller kritiske til familieministeren.) (- Viken KrFU-leder Simen Bondevik er blant dem som skal gå, ifølge Vårt Land.)

(Anm: Pride-parade i Oslo uten KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Partifeller kritiske til familieministeren. Både sentrale og lokale KrF-ere skal delta i Pride-paraden i Oslo neste lørdag. Flere av dem er kritiske til at KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad ikke deltar. Viken KrFU-leder Simen Bondevik er blant dem som skal gå, ifølge Vårt Land. Han mener KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad burde gå i toget dersom han mener alvor med fine ord om solidaritet og mangfold. Les også: Alt for mange i religiøse miljøer må skjule homofil legning, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum (vartoslo.no 15.6.2019).)

– Alt for mange i religiøse miljøer må skjule homofil legning, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. (- Vær så religiøs du bare vil, men lev og la andre leve.) (- Ikke dikter hvordan andre skal leve sine liv eller hvem de skal elske, sier Saida Begum.)

(Anm: – Alt for mange i religiøse miljøer må skjule homofil legning, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. — Vær så religiøs du bare vil, men lev og la andre leve. Ikke dikter hvordan andre skal leve sine liv eller hvem de skal elske, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. Nå hyller hun Pride og festivalens 50-årsjubileum. -- Vær så religiøs du bare vil, men lev og la andre leve. Ikke dikter hvordan andre skal leve sine liv eller hvem de skal elske, sier Saida Begum. (vartoslo.no 15.6.2019).)

- Stortinget vil ikke heise regnbueflagget under Pride. (- Miljøpartiet De Grønne hadde bedt om flaggingen.)

(Anm: Stortinget vil ikke heise regnbueflagget under Pride. Stortingets presidentskap har vedtatt at regnbueflagget ikke skal vaie fra stortingsbygningen under Pride-paraden i Oslo lørdag. Miljøpartiet De Grønne hadde bedt om flaggingen. Presidentskapet behandlet saken i et møte torsdag, skriver Dagbladet. (…) MDGs stortingsrepresentant Une Aina Bastholm sier til Dagbladet at det burde være en selvfølge for Stortinget å flagge. – Stortinget svarer som om det er politisk kontroversielt å markere støtten til Pride-paraden og feire mangfold og likestilling i Norge. (aftenposten.no 20.6.2019).)

- Homofili og helvete. (- Men du trenger ikke dra til Iran eller Bangladesh for å se religiøse krefter forsøke å vingestekke dem som er eller tenker annerledes enn de gamle skriftene tillater.)

(Anm: Homofili og helvete | Ingeborg Senneset, journalist. Religiøse krefter vil kontrollere andres seksualitet. La ikke tro få bedre beskyttelse enn mennesker. (…) Men du trenger ikke dra til Iran eller Bangladesh for å se religiøse krefter forsøke å vingestekke dem som er eller tenker annerledes enn de gamle skriftene tillater. Fundamentalistisk islam er en homofob versting, men dens mildere fetter konservativ kristendom deler ut mentale ørefiker også her hjemme. Det er naivt å tro at religiøs kontroll av seksuell adferd ikke ødelegger norske liv.En Fafo-undersøkelse fra 2017 viser at en fjerdedel av ungdommer med innvandrerbakgrunn mener homofili er uakseptabelt. Ungdommene svarte at de tror dobbelt så mange i foreldregenerasjonen mener det samme.  (aftenposten.no 21.6.2019).)

- «Voldelige nazister har pekt oss ut som hovedfiende. Det er skremmende». Skremmende, sier FRI-leder Ingvild Endestad om norske nynazisters kartlegging av deltakere på Pride-arrangementer. (- Dagsavisen skrev i dag om hvordan den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen kartlegger LGBT-aktivister og deltakere på Pride-parader. Den nordiske motstandsbevegelsen hadde i fjor offentlige markeringer i Moss og Fredrikstad.)

(Anm: «Voldelige nazister har pekt oss ut som hovedfiende. Det er skremmende». Skremmende, sier FRI-leder Ingvild Endestad om norske nynazisters kartlegging av deltakere på Pride-arrangementer. – Uavhengig av hvor stor den reelle trusselen er, er det skremmende for folk at Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerer i gatene, og at de følger våre arrangementer. Konsekvensen er at mange vegrer seg mot å ta tillitsverv i FRI, delta i Pride-paraden, eller ta med ungene. Dette sier Ingvild Endestad, leder for organisasjonen FRI, som arrangerer Pride-festivalen i Oslo. Dagsavisen skrev i dag om hvordan den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen kartlegger LGBT-aktivister og deltakere på Pride-parader. Den nordiske motstandsbevegelsen hadde i fjor offentlige markeringer i Moss og Fredrikstad. Skeiv Ungdom Østfold-leder Kenneth Mathisen fortalte Dagsavisen om hvordan Den nordiske motstandsbevegelsen skaper frykt gjennom å fotografere og publiserer bilder av LGBT-aktivister. Skeiv Ungdom-lederen var blant deltakerne lørdag på SV-nettverket Skeive Sosialisters panelsamtale om organisert homohat, under Oslo Pride. Antirasistisk senter har beskrevet Den nordiske motstandsbevegelsens aktiviteter i sin rapport «Norsk høyreekstremisme 2018», og frykter at den nynazistiske organisasjonen lager register over homofile. Den nordiske motstandsbevegelsens fotografering av LGBT-aktivister og deling av bilder i sosiale medier er også omtalt i årets utgave av den EU-støttede Rainbow Index-rapporten om LGBT-rettigheter og sikkerhet. (dagsavisen.no 15.6.2019).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Skjerp bevisstheten. Ta ansvar for egen språkbruk. Sjefredaktør Espen Egil Hansen beklager 18. februar betimelig Aftenpostens bruk av ordet «jødespørsmålet», ironisk nok brukt i en artikkel om antisemittisme.

(Anm: Skjerp bevisstheten. Ta ansvar for egen språkbruk. Sjefredaktør Espen Egil Hansen beklager 18. februar betimelig Aftenpostens bruk av ordet «jødespørsmålet», ironisk nok brukt i en artikkel om antisemittisme. Men det handler ikke bare om historieløshet her. Slik mangel på språklig bevissthet har konsekvenser, et faktum jøder har for mange erfaringer med. «Jøde» er i dag et av de mest brukte skjellsord i norske skolegårder, men hva kan vi vente når vi daglig, og absolutt ikke bare i Aftenposten, møtes av dobbeltbunnede eller i beste fall meningsløse «jødeuttrykk»? Farlige ordkonstruksjoner Godt språk skaper gode holdninger, sies det. Forstemmende da at journalister, kulturformidlere, lærere, skolebokforfattere, og dessverre folk flest, lager substantiver av begrep som starter med «jøde». Ofte springer disse uttrykkene ut av antijødiske holdninger. Hvorfor oppfatter ellers ikke folk disse ordenes ubehagelige gjenklang og hvor kort vei det er til skjellsordene? Hører de ikke forskjellen på en jødisk gutt og en jødegutt? Eller på jødisk tenkning og jødetenkning? Hva betyr «jødeteater», som VG brukte i 2004, da det første jødiske teateret åpnet i Berlin etter Holocaust? Er det for jøder, om eller mot? Hva er et «jødeoverfall»? Slik beskrev Aftenposten et overfall på en jødisk mann på Bislett for noen år siden. For ikke å snakke om «jødeholdninger» (sic!), som det sto i et leserinnlegg fra Jens Chr. Hauge jr. i Aftenposten nylig. Betyr det holdninger jøder har, eller andre har mot jøder? (aftenposten.no 20.2.2019).)

- Löfven til VG: «Sier man at jøder og samer ikke kan være svenske, har man bevist sine holdninger». (– I Sverige er det slik at Sverigedemokraterna er et parti med røtter i nazismen, som ble grunnlagt blant annet av gamle nazister. Og som frem til nå har gitt veldig tydelig uttrykk for at de ikke står opp for mennesker likeverd.)

(Anm: Löfven til VG: «Sier man at jøder og samer ikke kan være svenske, har man bevist sine holdninger». HELSINGFORS (VG) Sveriges gjenvalgte statsminister, Stefan Löfven, forklarer hvorfor det er unntakstilstand i svensk politikk. - Nazisme. SAMME PARTI, TO SKJEBNER: Stefan Löfven har lykkes med å forbli statsminister i Sverige. Mandag møtte han Ap-leder Jonas Gahr Støre, som ikke lykkes med å få KrF over på sin side, slik at han kunne bli statsminister. (…) Støre mislyktes i vinter med å få vippet KrF over på sin side og dermed bli statsminister. (…) – I Sverige er det slik at Sverigedemokraterna er et parti med røtter i nazismen, som ble grunnlagt blant annet av gamle nazister. Og som frem til nå har gitt veldig tydelig uttrykk for at de ikke står opp for mennesker likeverd. Sier man at jøder og samer ikke kan være svenske, har man bevist sine holdninger. Det er ikke noen gamle historier, det skjer her og nå. Et slikt parti skal man holde utenfor avgjørende politisk innflytelse, sier Löfven til VG. (vg.no 30.1.2019).)

- Norske jøder i undersøkelse: Jødehatet har blitt verre. Fordommer mot jøder er utbredt i den muslimske befolkningen i Norge, viser en ny undersøkelse.

(Anm: Norske jøder i undersøkelse: Jødehatet har blitt verre. Fordommer mot jøder er utbredt i den muslimske befolkningen i Norge, viser en ny undersøkelse. 70 prosent av jødene som er spurt svarer også at jødehatet er blitt verre de siste årene. Undersøkelsen viser også at utbredelse av antimuslimske holdninger er utbredt i det norske folk. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret, lanserte i dag en ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. (vg.no 5.12.2017).)

(Anm: Ondskapens ansikt- ANTISEMITTISME Europa må utrydde det meningsløse jødehatet én gang for alle. (morgenbladet.no 30.1.2015).)

- «Unforgivable» Varsler filmbombe: - Holder statlige overgrep hemmelig. Tusenvis av norske kvinner ble satt i fangenskap etter at freden kom. - Noen ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter, hevder filmskaper Lena-Christin Kalle.

(Anm: «Unforgivable» Varsler filmbombe: - Holder statlige overgrep hemmelig. Tusenvis av norske kvinner ble satt i fangenskap etter at freden kom. - Noen ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter, hevder filmskaper Lena-Christin Kalle. TATT TIL FANGE: To unge norske kvinner fotografert 13. juni 1945. De ble sendt i interneringsleir på grunn av angivelige relasjoner til tyske soldater. Tusenvis av kvinner led samme skjebne. Ansiktene sladdes før Arkivverket sender ut bildene. Foto: Arkivverket. BERLIN/OSLO (Dagbladet): De fleste har sett eller kjenner til gamle svarthvitt-foto av kvinner som offentlig skamklippes etter krigen, som straff for relasjoner med tyskere. Men offentlig krenking som skamstraff var dessverre bare toppen av isfjellet. Mange unge jenter i Norge skulle også miste frihet, jobb, barn, statsborgerskap og en framtid i landet. - I Norge liker vi å skrive om andre kulturer hvor man straffer kvinnen for å velge feil mann. Men faktum er at det ikke er lenge siden vi gjorde det med våre egne, sier filmskaper Lena-Christin Kalle. (dagbladet.no 23.2.2019).)

- Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land. Dette er uakseptabelt.

(Anm: Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land. Dette er uakseptabelt | Torkil Åmland, statssekretær (Frp), Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen ønsker et europeisk samarbeid mot antisemittisme. Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land. Dette er uakseptabelt, og regjeringen jobber målrettet for å motvirke alle former for antisemittisme. Det er avgjørende for den enkelte og for demokratiet at myndighetene arbeider mot fordommer, hat og angrep. Historien og utviklingen i Europa har vist at jødene som gruppe har et særlig behov for vern mot rasisme og voldelige angrep. Det siste tiåret har det vært en rekke voldelige handlinger rettet mot jøder og jødiske mål i Europa. Antisemittiske holdninger er også blitt mer synlige, blant annet i sosiale medier. (aftenposten.no 18.7.2018).)

- Er det en menneskerett å kunne ytre hat?

(Anm: Er det en menneskerett å kunne ytre hat? | Henza Anwar, lege i spesialisering, barne- og ungdomspsykiatri. Vi må ikke være ubegrenset tolerante overfor intolerante mennesker.  Filosof Einar Øverenget har bidratt med en flott kronikk som beskriver ulike fenomener vedrørende den pågående debatten om samfunnsdebatten. Hvem og hvilke meninger skal løftes frem i offentligheten? Det er fundamentalt å stille disse spørsmålene. Spesielt med tanke på hva slags konsekvenser dette har. Ikke i teorien, men i den fysiske verden og samfunnet vi lever i. (aftenposten.no 20.9.2018).)

– Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge.

(Anm: TRYGVE SVENSSON, leder i Tankesmien Agenda. Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon! Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge. Ytringer og ytringers status har vært gjennomgående temaer for politikere og kommentatorer i året som gikk – og ikke minst i kommentarfeltene. Såkalt «debatt om debatten» er naturlig i et vitalt demokrati. Men for mye debatt om debatten skygger for selve sakene, det vi faktisk må finne ut av som skal føre til handling. Det er dessuten blitt et faktum at viktige stemmer i dag skremmes til taushet, og at folk vi trenger å høre kvier seg for å delta fordi klimaet er så hardt. Derfor er det på tide at et bredt utvalg av kloke hoder får i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover. (aftenposten.no 27.12.2018).)

- Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. (- Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe.)

(Anm: Han drev samehets som tidsfordriv. Nå blir han straffet. | Harald Stanghelle, kommentator. Da den nordnorske 50-åringen kjedet seg, krenket han samene. Nå er han dømt i en sak det lukter rettshistorie av. Straffelovens paragraf om hatefulle og diskriminerende ytringer er for første gang tatt i bruk mot samehets. Langtrukken ventetid kan føre til så mangt. For en mann fra Meløy i Nordland har den ført til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Salten tingrett er ikke i tvil. Innlegget mannen skrev i Avisa Nordlands kommentarfelt mens hans ventet på en kamerat, er svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samene. Derfor dømmes nordlendingen etter paragraf 185 i straffeloven. Paragrafen som nettopp skal ramme hatefulle og diskriminerende ytringer. Nå er den for første gang tatt i bruk mot en ytring som rammer samene som folkegruppe. (aftenposten.no 21.2.2019).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Gikk nazimarsj i juli – valgt til leder i FpU i oktober. (- For å bevare «den nordiske rasen.)

(Anm: Gikk nazimarsj i juli – valgt til leder i FpU i oktober. Partiet visste ikke at 20-åringen de valgte til leder av lokallaget, bare noen måneder i forveien demonstrerte for å bevare «den nordiske rasen». (…) Motstandsbevegelsen vil stoppe det de kaller masseinnvandringen til Norden og kaste ut dem som ikke er av «den nordiske rasen». (nrk.no 11.1.2019).)

- Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. – Avskyelig Utspillet kan forsure de pågående regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Venstre, KrF og Frp på Granavolden på Hadeland, skriver NTB. (tv2.no 11.1.2019).)

- Leder. DN mener: Siv Jensen har noen prinsipper å forsvare.

(Anm: Leder. DN mener: Siv Jensen har noen prinsipper å forsvare. Per-Willy Amundsen flørter med det totalitære. Stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen er bekymret for at det skal bli for få «etnisk norske» og vil endre barnetrygden slik at innvandrerfamilier ikke får mange barn. (dn.no 11.1.2019).)

- Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. (- Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her.) (- Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria.)

(Anm: Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. – Barna må ikke brukes som anker for å få mødrene hit. Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her. Det sier Frps Per-Willy Amundsen om IS-kvinnene. Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria. – Jeg forholder meg til at mitt parti har sagt at vi ikke skal hente noen til Norge. Det sier Frp-politiker Per-Willy-Amundsen, tidligere justisminister, nå medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Mens stadig flere etterlyser norsk innsats for å «hjelpe barna hjem», har Amundsen en stikk motsatt innfallsvinkel. Les også: KrF-topp: Regjeringen bør ikke ta påskefri før statsrådene er enige om håndteringen av krigsbarna. (aftenposten.no 18.4.2019).)

- Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook.

(Anm: Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook. Det skriver Frp-profilen selv på sin Facebook-profil tirsdag ettermiddag. Det var da Amundsen uttrykket støtte til den britiske aktivisten Tommy Robinson i forrige uke at Facebook krevde innlegget slettet, ifølge Amundsen. Da han nektet tok nettgiganten saken i egne hender. - Jeg fikk beskjed at det ikke er lov å uttrykke støtte til noen som er sperret ute fra Facebook, sier Amundsen til Dagbladet. Robinsen er en kjent anti-islamaktivist og er utestengt fra Facebook. Han er en av grunnleggerne bak det høyreekstreme organisasjonen English Defence League og ble nylig fengslet for å ha utvist ringeakt i retten. Ifølge the Guardian ligger han an til å måtte sone ti uker av dommen. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev Amundsen på Facebook torsdag forrige uke. (dagbladet.no 16.7.2019).)

(Anm: Facebook svarer Per-Willy Amundsen: – Vi fjerner innlegg som støtter farlige personer (digi.no 1t.7.2019).)

- Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge.)

(Anm: Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge. I dag ble islamkritikeren og den tidligere lederen for English Defence League (EDL), Tommy Robinson, fengslet i ni måneder, for samme forhold som har ført ham i stry tidligere også, nemlig ringeakt for retten. Nå tar Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp, til orde for at den høyreradikale aktivisten bør innvilges politisk asyl i Norge. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev han i et facebookinnlegg torsdag. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. SKAPER REAKSJONER: Per-Willy Amundsen sitter i Frp's Innvandringsutvalg, der også nestleder Sylvi Listhaug sitter. Forslaget hans om mindre barnetrygd for barnrike familier har skapt sterke reaksjoner. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. (dagbladet.no 9.8.2019).)

Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. SKAPER REAKSJONER: Per-Willy Amundsen sitter i Frp's Innvandringsutvalg, der også nestleder Sylvi Listhaug sitter. Forslaget hans om mindre barnetrygd for barnrike familier har skapt sterke reaksjoner. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. (dagbladet.no 9.8.2019).)

- IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen.

(Anm: IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen. Å hente barn har hittil krevd bestefedre, rockestjerner og en tsjetsjensk krigsherre. Verden har ingen felles strategi for å løse IS-problemet. Hvordan man går videre, vil påvirke regionen i lang tid fremover. (…) Terroreksperter har advart mot farene ved ikke å enes om en samlet strategi for å hente hjem IS-krigere og deres barn. Jo lenger man unngår problemet, desto mer kan faren øke for at fremmedkrigere og deres familier radikaliseres ytterligere. For selv om IS har mistet sine siste landområder, er organisasjonen ikke død. Én risiko er at tidligere IS-medlemmer slippes fri og reiser til nye frontlinjer utenfor Syria. (…) I en rekke land, inkludert Norge, var man lenge uvillige til å gjøre noe for å hjelpe mennesker som hadde hatt tilknytning til IS. Men ettersom situasjonen er blitt verre og det internasjonale presset har økt, har stadig flere land måttet endret politikk. (…) Et av landene som fortsatt nekter å la Syria-farere komme hjem, er Storbritannia. I likhet med Norge, varslet britiske myndigheter tidlig at de ville utrede muligheten for å frata statsborgerskap. (aftenposten.no 13.7.2019).)

- Solberg: IS-mødrene må bli igjen i Syria hvis barna deres skal hentes til Norge.

(Anm: Åpner for å hente flere barn til Norge. Men IS-mødrene må bli igjen i Syria. Statsminister Erna Solberg åpner nå for å hente hjem barn av norske IS-foreldre, om foreldre gir samtykke. – Men mødrene henter vi ikke hjem, sier hun. Erna Solberg (H) åpner for å hente hjem barn av IS-tilhengere, om foreldrene gir samtykke. Men IS-mødrene vil hun ikke hente hjem. En naturlig konsekvens av dette vil bli å skille barn fra moren, sier statsministeren overfor Aftenposten. (nrk.no 23.4.2019).)

- Gerd Fleischer vokste opp som «tyskerunge»: Ikke begå de samme feilene mot barna til IS-kvinnene.

(Anm: Gerd Fleischer vokste opp som «tyskerunge»: Ikke begå de samme feilene mot barna til IS-kvinnene. Problemene for barna til IS-kvinnene er langt fra løst ved at Norge tar imot dem, mener Gerd Fleischer, som selv vokste opp som «tyskerunge». Hun ser paralleller i behandlingen av tyskerbarna og barna av de norske IS-kvinnene. KRIGSBARN: Gerd Fleischer var nylig aktuell i dokumentaren «De Uønskede», som belyser hvordan «tyskerbarna», i likhet med dagens krigsbarn, måtte betale for sine mødre og fedres synder. (vg.no 18.4.2019).)

- Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til barn med IS-foreldre: I Norge har vi ikke behov for å gjeninnføre arvesynden. (- Dagbladet mener: Barn har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger.)

(Anm: Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til barn med IS-foreldre: I Norge har vi ikke behov for å gjeninnføre arvesynden. Dagbladet mener: Barn har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger. Dessuten har de en soleklar rett til beskyttelse etter internasjonal lov. (dagbladet.no 24.4.2019).)

- Petter Eide snur på Amundsens ordbruk om IS-krigere: Selvskading ikke å ta dem hjem og straffeforfølge dem her.

(Anm: Petter Eide snur på Amundsens ordbruk om IS-krigere: Selvskading ikke å ta dem hjem og straffeforfølge dem her. – Hvis Norge ikke tar IS-krigere hjem og straffeforfølger dem, vil de i realiteten gå fri, sier SVs justispolitiker Petter Eide. Han mener eksjustisminister Amundsen vil gi dem en «frihavn». Petter Eide mener Per-Willy Amundsen er på juridisk tynn grunn når han tror at et internasjonalt rettstribunal vil kunne rettsforfølge IS-krigere i Syria. (…) Amundsen mente det vil være naivt og absurd å ta IS-mødre, som han kaller terrorister og fremmedkrigere, tilbake til Norge med sine barn. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Amundsen: - Uklokt og skuffende av Solberg å åpne for å hente barn av IS-krigere.

(Anm: Amundsen: - Uklokt og skuffende av Solberg å åpne for å hente barn av IS-krigere. Frps Per-Willy Amundsen er skuffet over at statsminister Erna Solberg (H) likevel åpner for å hente barn i IS-områdene hjem til Norge. Svært uklokt, mener han. (dagbladet.no 23.4.2019).)

- Mange sier de er positive til innvandring, men norsk forsker mener hun har avdekket at folk ofte fremstår mer tolerante enn det de egentlig er.

(Anm: Blir vi mer positive eller negative til innvandrere? Slik svarte folk i 18 land. Mange sier de er positive til innvandring, men norsk forsker mener hun har avdekket at folk ofte fremstår mer tolerante enn det de egentlig er. (aftenposten.no 22.4.2019).)

- Statsministerens innlegg skaper bråk i sosiale medier: - Så ble offer-kortet spilt. Erna Solberg uttalte seg i dag om forslaget til Per-Willy Amundsen, men det er ikke alle som er like fornøyd med svaret hennes. (- Forslaget vekte avsky hos mange, men verken Siv Jensen eller Erna Solberg har kommentert uttalelsen - før i dag.)

(Anm: Statsministerens innlegg skaper bråk i sosiale medier: - Så ble offer-kortet spilt. Erna Solberg uttalte seg i dag om forslaget til Per-Willy Amundsen, men det er ikke alle som er like fornøyd med svaret hennes. Hør hva Dagbladet sine kommentatorer har å si om Erna Solbergs svar i videoen i toppen av saken. - Jeg er veldig opptatt av at en økning av barnetrygden ikke må være til hinder for integrering. Det vil det bli hvis man belønner innvandrerforeldre som får barn fire-fem eller seks, sa tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) til TV 2 i forrige uke. Han tok til orde for å begrense eller stanse barnetrygden for barnerike familier – og begrunnet det i hovedsak med at det skulle hindre at innvandrerfamilier får mange barn. Forslaget vekte avsky hos mange, men verken Siv Jensen eller Erna Solberg har kommentert uttalelsen - før i dag. (…) Også Åsheims partikollega Karin Andersen reagerer: - Når en i løpet av mange dager ikke klarer å ta avstand fra at ens tidligere justisminister tar dine ord til inntekt for etnisk baserte ytelser i Norge, da er det all grunn til å mistenke at en mener at det er greit ja. Ditt ansvar Erna, skriver hun på Twitter. Disse reaksjonene kommer samtidig som vi får vite om Høyre, Frp, Venstre og KrF sier ja til den framforhandlede regjeringsplattformen. (dagbladet.no 17.1.2019).)

- Hva blir det neste? En gul stjerne på brystet? (- «Østerriksk stat kan pålegge jøder å registrere seg for å få kjøpe kosher-mat», slo avisen Haaretz opp torsdag.)

(Anm: Hva blir det neste? En gul stjerne på brystet? | Ingeborg Senneset, journalist. Dunkelt utspill i Østerrike skaper reaksjoner. Jøder registrere seg for å få kjøpe Kosher-mat? En ung nazist passerer en butikk i Wien som er blitt stengt av nazistene. Østerrike holdt skjelettene i skapet mange år etter krigens slutt. Et nytt forslag ga flere assosiasjoner til jødeforfølgelsene. «Østerriksk stat kan pålegge jøder å registrere seg for å få kjøpe kosher-mat», slo avisen Haaretz opp torsdag. Statsråd Gottfried Waldhäusl i landets største delstat forsvarer forslaget med «et dyrevelferdsperspektiv». Det historisk dunkelt klingende utspillet skaper ikke overraskende reaksjoner. Det amerikanske jødiske samfunn i Berlin spør på Twitter hva det neste blir. En gul stjerne på brystet? (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Én ting vakte oppsikt ved Hitlers unge venn. Hun var jødisk. Den lille tysk-jødiske jenta blir omtalt som «Hitlers barn». 13. november ble et historisk fotografi solgt for 11 000 dollar, nærmere 100 000 kroner under en auksjon i Maryland, USA.

(Anm: Én ting vakte oppsikt ved Hitlers unge venn. Hun var jødisk. Den lille tysk-jødiske jenta blir omtalt som «Hitlers barn». 13. november ble et historisk fotografi solgt for 11 000 dollar, nærmere 100 000 kroner under en auksjon i Maryland, USA. Bildet viser en øm og kjærlig Adolf Hitler som holder rundt sin unge venn, Rosa Bernile Nienau, og skal ha vært en favoritt blant Hitlers tilhengere på 30-tallet. Bildet ble brukt som propaganda, da det framstilte Hitler som en varm og barnekjær mann. Men bildet skjuler også en uvanlig varm historie om diktatoren. Han skal nemlig ha lagt den lille jenta for elsk da hun besøkte feriestedet hans Berghof i de Bavariske alper i sør- Tyskland. Så glad skal føreren ha blitt i jenta som kalte ham «onkel Hitler», at heller ikke hennes jødiske opphav var nok til at han kuttet kontakten. (dagbladet.no 4.12.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Sverige: Nazist planla å drepe to journalister. Et medlem av den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen er tiltalt for å ha planlagt å drepe to svenske journalister.

(Anm: Sverige: Nazist planla å drepe to journalister. Et medlem av den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen er tiltalt for å ha planlagt å drepe to svenske journalister. Politiet i Sverige mener en nazist i Den nordiske motstandsbevegelsen, har lagt detaljerte planer om å drepe to svenske journalister. Politiet har ransaket mannens bosted. På datamaskinen fant etterforskere navnene på de to journalistene og bilder av bostedene deres. Sikkerhetspolitiet Säpo beskriver mannen som «en ideologisk motivert aktør» i Den nordiske motstandsbevegelsen. (nrk.no 13.8.2018).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ny Fløgstad-roman: – De som tjente de største pengene på nazistenes okkupasjon, slapp stort sett unna.

(Anm: Kjartan Fløgstad med ny bok om Finnmark-frigjøringen. Med sin nye roman griper Kjartan Fløgstad inn i debatten om frigjøringen av Finnmark. Nå feires han med seminar. Ny Fløgstad-roman: – De som tjente de største pengene på nazistenes okkupasjon, slapp stort sett unna. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Jeg er optimist med mange bekymringer. (- Madeleine Albright (…) advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. (- Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten.)

(Anm: Jeg er optimist med mange bekymringer. Politikens USA-korrespondent har mødt og interviewet  USA’s tidligere udenrigsminister Madeleine Albright, som advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. Læs Kristian Madsens interview med Madeleine Albright her  (politiken.dk 15.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom.

(Anm: Interview med Madeleine Albright: Trump er en førsterangs demagog. USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom. Ikke mindst fordi USA’s »anti-demokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. (…) I bogen analyserer Albright det 20. århundredes fascistiske styres storhed og fald, og de figurer der nu i hendes øjne er i skred i den retning – mange af dem har hun selv mødt. Ruslands Vladimir Putin, der gjorde KGB-erfaringen til en styreform. Nordkoreas familiediktatur, som hun indtil den nylige tilnærmelse er den højst rangerende amerikanske politiker, der har besøgt. Venezuelas Hugo Chavez, Tyrkiets Erdogan og Ungarns Orban, der alle blev valgt som reformatorer, men skred i retning af etpartistyre, da demokrati blev for besværligt. Naturligvis også manden hendes politiske virke er uløseligt forbundet med, den serbiske præsident Slobodan Milosevic, som hun i dage efter dage forhandlede fred med for at afslutte konflikten i Kosova. (politiken.dk 15.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Hvorfor fascisme er så forførende -- og hvordan dataene dine kan styrke det. (- I et inngående foredrag om teknologi og makt forklarer forfatter og historiker Yuval Noah Harari den viktige forskjellen mellom fascisme og nasjonalisme - og hva underbyggelse av våre data betyr for demokratiets fremtid.)

(Anm: Why fascism is so tempting -- and how your data could power it. In a profound talk about technology and power, author and historian Yuval Noah Harari explains the important difference between fascism and nationalism -- and what the consolidation of our data means for the future of democracy. Appearing as a hologram live from Tel Aviv, Harari warns that the greatest danger that now faces liberal democracy is that the revolution in information technology will make dictatorships more efficient and capable of control. "The enemies of liberal democracy hack our feelings of fear and hate and vanity, and then use these feelings to polarize and destroy," Harari says. "It is the responsibility of all of us to get to know our weaknesses and make sure they don't become weapons." (Followed by a brief conversation with TED curator Chris Anderson) (ted.com - TED2018 | April 2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Roseanne Barr gir sovemedisin skylda for rasistisk utfall. (– I et forsøk på å unnskylde hetsen hevdet Barr at hun hadde tatt sovemedisinen Ambien da hun sendte Twitter-meldingen klokka 2 om natta.) (– Selv om de fleste legemidler har bivirkninger, er ikke rasisme noen kjent bivirkning for noen av Sanofis medisiner, heter det i en uttalelse fra selskapet.)

(Anm: Roseanne Barr gir sovemedisin skylda for rasistisk utfall. TV-komikeren Roseanne Barr hevder at hun var påvirket av sovemedisin da hun kom med et rasistisk utfall mot borgerrettsforkjemperen Valerie Jarrett. Den rasistiske Twitter-meldingen fikk denne uka ABC til å ta den populære TV-komedien «Roseanne» av lufta. (…) I et forsøk på å unnskylde hetsen hevdet Barr at hun hadde tatt sovemedisinen Ambien da hun sendte Twitter-meldingen klokka 2 om natta. Produsenten avviser forklaringen Produsenten av sovemedisinen, Sanofi, avviser forklaringen og sier at det er helt ukjent for dem at legemiddelet har den slags bivirkninger. – Selv om de fleste legemidler har bivirkninger, er ikke rasisme noen kjent bivirkning for noen av Sanofis medisiner, heter det i en uttalelse fra selskapet. Det tok ikke lang tid før «Ambien» ble en trend på Twitter, og flere benyttet anledningen til å gjøre narr av Barr og hennes forklaring. Inkludert hennes eksmann Tom Arnold kastet seg på bølgen og skyldte hele ekteskapet deres på Ambien. (nrk.no 31.5.2018).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Ambian (zolpidem); Handelsnavn for zolpidem inkluderer Adormix, Ambien, Ambien CR, Edluar, Damixan, Hypnogen, Ivedal, Nytamel, Stilnoct, Stilnox, Sucedal, Zoldem, Zolnod and Zolpihexal. (en.wikipedia.org).)

- Ny bog: Ligesom Hitler sejlede også almindelige tyskere rundt i hårde stoffer og rusmidler. En tysk journalist beskriver for første gang samlet, hvor massivt stofmisbruget var i Tyskland fra 1920'erne og frem til Det Tredje Riges totale kollaps.

(Anm: Ny bog: Ligesom Hitler sejlede også almindelige tyskere rundt i hårde stoffer og rusmidler. En tysk journalist beskriver for første gang samlet, hvor massivt stofmisbruget var i Tyskland fra 1920'erne og frem til Det Tredje Riges totale kollaps. Selvom Hitler officielt tog afstand fra brug af stoffer, var også han dybt afhængig. (jyllands-posten.dk 8.4.2017).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Micromedex Solutions – et oppslagsverk om legemidler i Helsebiblioteket.

(Anm: Micromedex Solutions – et oppslagsverk om legemidler i Helsebiblioteket. Micromedex Solutions er et internasjonalt online-oppslagsverk som består av nettsider og fem mobil-apper. Det inneholder omfattende informasjon om et stort antall legemidler. (…) Se informasjonssiden for norske Micromedex-brukere. Her finner du blant annet nødvendig informasjon for å kunne laste ned de fem mobil-appene. (helsebiblioteket.no 13.1.2016).) (micromedexsolutions.com)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Legemiddel - preparatomtaler (SPC) og pakningsvedlegg (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Medication Safety Precautions (...) Ambian: Psychiatric: Behavioral changes and abnormal thinking such as agitation, bizarre behavior, depersonalization, and hallucinations have been reported [8][10][9][11][6]

(Anm: Medication Safety Precautions (...) Precaution (...) Psychiatric: Behavioral changes and abnormal thinking such as agitation, bizarre behavior, depersonalization, and hallucinations have been reported [8][10][9][11][6] (micromedexsolutions.com)

- Sanofi: Nei Roseanne, Ambien forårsaker ikke rasisme. (- Ved hjelp av dette utspillet vant Sanofis amerikanske gren en positiv dekning og like fra BBC og The New York Times, som kunne nøytralisere Barrs fortelling (narativ) om sitt produkt og få omfattende støtte utenfor legemiddelsektoren.)

(Anm: Sanofi: No Roseanne, Ambien doesn’t cause racism. Sanofi yesterday proved the power of a pithy tweet, after US comedienne Roseanne Barr sought to blame its sleep aid drug Ambien for a racist post she made. The pharma company swiftly responded to Barr’s comment about an Obama-era presidential aide, sayingracism is not a known side effect of any Sanofi medication”. In doing so Sanofi’s US arm won positive coverage from the likes of the BBC and The New York Times, was able to counteract Barr’s narrative about its product and draw widespread support outside the pharma sector. (pharmpro.com 31.5.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Flere hævder, at de kender til "bizarre" bivirkninger ved Ambien, mens andre anklager Sanofi og Ambien for at være skyld i dødsfald og stofmisbrug.

(AnmSanofi slår igen efter anklage fra racismebeskyldt tv-stjerne. (…) Sanofi slår igjen. Udviklingen i sagen fik onsdag Sanofi til at forsvare sig selv og Ambien med et nyt tweet, der siden er gået viralt. (…) Kritiserer fortsat SanofiMen hos Roseanne Barrs' tilhængere falder tweetet ikke i god jord. Flere hævder, at de kender til "bizarre" bivirkninger ved Ambien, mens andre anklager Sanofi og Ambien for at være skyld i dødsfald og stofmisbrug."Ofrene for Ambien-skyldige ulykker griner formentlig ikke," skriver en bruger med reference til Sanofis svar. (medwatch.dk 31.5.2018).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

- Assosiasjon mellom bruk av Zolpidem og risikoen for Alzheimers sykdom blant eldre. (- KONKLUSJON: Vi fant at bruk av en høy kumulativ dose av zolpidem var assosiert med økt risiko for Alzheimers sykdom blant eldre som bor i Taiwan. Det anbefales å være forsiktig når man vurderer langvarig bruk av zolpidem hos eldre pasienter.)

(Anm: The Association Between the Use of Zolpidem and the Risk of Alzheimer's Disease Among Older. OBJECTIVES: To evaluate the association between zolpidem use and the risk of Alzheimer's disease among older people. CONCLUSION: We found the use of a high cumulative dose of zolpidem was associated with an increased risk of Alzheimer's disease among older people living in Taiwan. It is advised to use caution when considering long-term use of zolpidem in older patients. J Am Geriatr Soc. 2017 Sep 7. [Epub ahead of print].)

(Anm: Zolpidem, sold as the brand name Ambien among others,[1] is a sedative primarily used for the treatment of trouble sleeping. It usually works within 15 minutes, and has a short half-life of two to three hours. Zolpidem has not adequately demonstrated effectiveness in maintaining sleep, unless delivered in a controlled-release (CR) form. However, it is effective in initiating sleep.[2] Its hypnotic effects are similar to those of the benzodiazepine class of drugs. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Zolpidem Brand Names (Handelsnavn). (Et hundretalls legemidler inneholder Zolpidem.) (drugs.com).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

- I TV-serien Westworld tildeles vi et frikort til å behandle andre mennesker som objekter.

(Anm: Westworld er serien som speiler vår syndighet | Daniel Joachim Kleiven, rådgiver i Tankesmien Skaperkraft. (…) I TV-serien Westworld tildeles vi et frikort til å behandle andre mennesker som objekter. Hva kunne vi selv ha funnet på å gjøre, hvis vi ikke måtte konfrontere ofrene neste dag? (aftenposten.no 4.2.2017).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Rapperen Kaveh fra scenen: – Fuck jøder. Flere fikk maten i vrangstrupen da rapperen Kaveh Kholardi (23) ropte «fuck jøder» fra scenen under en gatematfestival i Oslo. «Er det noen muslimer her? Eid mubarak til dere. Er det noen kristne her? Er det noen jøder her? (Pause) Føkk jøder (pause) Neida, bare kødda.»

(Anm: Rapperen Kaveh fra scenen: – Fuck jøder. Flere fikk maten i vrangstrupen da rapperen Kaveh Kholardi (23) ropte «fuck jøder» fra scenen under en gatematfestival i Oslo. «Er det noen muslimer her? Eid mubarak til dere. Er det noen kristne her? Er det noen jøder her? (Pause) Føkk jøder (pause) Neida, bare kødda.» Dette sa Kaveh fra scenen under en konsert på arrangementet Gatematfest 2018, gjengitt av kommunikasjonsrådgiver Christine Thune i bydel St. Hanshaugen. (…) – Jeg er ikke jødehater Kaveh selv har ikke besvart VGs gjentatte henvendelser. På Facebook lørdag ettermiddag skriver han: «Utsagnet jeg kom med var i en kontekst knyttet til en av mine mest kontroversielle låter "Shamener" Før låten brukte jeg anledningen til først å gratulerer mine trosfeller for en vel overstått ramadan det var jo tross alt vår hellig dag eid. (vg.no 16.6.2018).)

(Anm: Rapper beklager jødehets fra scenen under familiearrangement. Rapperen Kaveh Kholardi (23) legger seg flat etter å ha hetset jøder fra scenen under et familiearrangement i Oslo. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- «Hvor er disse jødene som skulle komme? Vi har ikke sett noen»

(Anm: «Hvor er disse jødene som skulle komme? Vi har ikke sett noen» | Harald Stanghelle. «Fuck jøder,» roper rapperen Kaveh og blir anmeldt. Her er en annen virkelighet: 5000 elever i møte med jødiske veivisere. (aftenposten.no 21.6.2018).)

- Selik ble drept i utryddelsesleiren Auschwitz. Fordi han var en «fuckings jøde».

(Anm: Kaveh, bli med inn og kjenn på lidelsene jøder ble utsatt for under holocaust. Selik ble drept i utryddelsesleiren Auschwitz. Fordi han var en «fuckings jøde». Fredag 15. juni sa sangartisten Kaveh «fuck jøder» fra scenen under en festival på St. Hanshaugen i Oslo. Det har vært vanskelig å få en uforbeholden unnskyldning fra artisten. Det er visstnok tatt ut av konteksten, har han uttalt. Det ville man fort kunne tro på, var det ikke for hans Twitter-melding fra 10. juni i år der han skrev «Fuckings jøder er så korrupte». (dagbladet.no 21.6.2018).)

– Norske jøder redde etter synagogeangrep i Sverige.

(Anm: Norske jøder redde etter synagogeangrep i Sverige. Norske jøder frykter for sin egen sikkerhet, etter at flere maskerte menn kastet brannbomber mot synagogen i Göteborg. – Det er viktig at vi ikke er naive, sier Ervin Kohn. (nrk.no 10.12.2017).)

(Anm: Regjeringen øker innsatsen mot antisemittisme. Regjeringen har satt opp elleve tiltak i en omfattende innsats mot antisemittisme i samfunnet. – Dette er et felles ansvar, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). (nrk.no 2.10.2016).)

(Anm: Vi tar nok jødehatet på alvor, men vi tar det ikke alvorlig nok | Harald Stanghelle. Mange norske jøder er redde for vår tids jødehat. Det må vi andre også være. (aftenposten.no 20.4.2016).)

(Anm: Vil vaksinere ungdom mot antisemittisme (nettavisen.no 23.2.2015).)

- Legger ned etter trusler fra nazister. Jødisk organisasjon i Umeå i Sverige stenger dørene etter trusler fra nazister.

(Anm: Legger ned etter trusler fra nazister. Jødisk organisasjon i Umeå i Sverige stenger dørene etter trusler fra nazister. Den jødiske organisasjonen i Umeå i Midt-Sverige har besluttet å legge ned på grunn av gjentatte trusler fra nazister. – Judiska Föreningen i Umeå har beslutat att lägga ner efter återkommande hot & trakasserier från nazister. Det innebär att det inte finns någon judisk verksamhet i Sverige norr om Uppsala. JUS vill tacka alla som kämpat för att driva judisk verksamhet i Umeå. Det skriver den jødiske foreningen i byen Umeaå i midt-Sverige på sin Twitter-side i dag. Organisasjonen beskriver seg selv som en ideell paraplyorganisasjon som har som formål å fremme jødisk barn- og ungdomsliv i Sverige. (dagsavisen.no 5.6.2018).)

- Derfor slutta Kim Bodnia i «Broen»: - Det er ikke trygt å være jøde i Malmø. Den danske skuespilleren skal ha følt seg utrygg under innspillingen. (- Jødehatet vokser spesielt mye i Malmø hvor vi spilte inn «Broen». Der er det ikke mulig å føle seg trygg og komfortabel som jøde, noe som bidro til at det ble lettere for meg å si at jeg ikke ville være med videre, sier Bodnia i intervjuet.)

(Anm: Derfor slutta Kim Bodnia i «Broen»: - Det er ikke trygt å være jøde i Malmø. Den danske skuespilleren skal ha følt seg utrygg under innspillingen. (Dagbladet): Da «Broen» kom tilbake på skjermene for sin tredje sesong i fjor, hadde Kim Bodnia forlatt serien. Ifølge avisa Sydsvenskan droppet han ut av serien etter kreative uenigheter. - Vi har hatt ulike oppfatninger om sesongens innhold. Kim Bodnia var ikke fornøyd med hvordan rollekarakteren utviklet seg, sa produsent Anders Landström til avisa om bakgrunnen for Bodnias beslutning. - Ikke trygt som jøde I et israelsk tv-intervju gjengitt av svenske Expressen bekrefter Bodnia at han var misfornøyd med manuset og hvordan Martin Rohde utviklet seg i serien. Situasjonen i Malmø skal derimot ha vært den største faktoren i hvorfor Bodnia ikke ville komme tilbake. - Jødehatet vokser spesielt mye i Malmø hvor vi spilte inn «Broen». Der er det ikke mulig å føle seg trygg og komfortabel som jøde, noe som bidro til at det ble lettere for meg å si at jeg ikke ville være med videre, sier Bodnia i intervjuet. Bodnia trekker også inn jødehatet i Danmark og terrorangrepet i København året før. - Antisemitismen finnes også der og vi må håndtere det hver dag og bekjempe det, sier han. (dagbladet.no 16.2.2018).)

(Anm: De kvinnelige antiheltene tar hovedrollene. LOS ANGELES (Aftenposten): Tiden er ute for uskyldige engler og destruktive djevler. Antihelter som tar tvilsomme valg har banet vei for flere kvinner i attraktive roller. Etter 20 år med mannlige antihelter på TV og film, har kvinnelige varianter for alvor gjort sitt inntog de siste årene. Lenge var de som regel preget av mentale problemer, eller psykiske diagnoser. Nå holder det å utstyre dem med dårlige personlighetstrekk, som at de er selvopptatte, illojale, ambisiøse og usympatiske. Ikke alle mener dét er en udelt positiv utvikling i et likestillingsperspektiv. For den kvinnelige antihelten har langt mer emosjonell bagasje enn sine mannlige motstykker. (aftenposten.no 11.7.2018).)

- Angreb på jøder i Europa chokerer. Antisemitismen stikker hele tiden sit hæslige fjæs frem. Fokus på indvandringen af muslimer.

(Anm: Angreb på jøder i Europa chokerer. Antisemitismen stikker hele tiden sit hæslige fjæs frem. Fokus på indvandringen af muslimer. Anita Lasker-Wallfisch er en nydelig dame på 92. Som stor pige overlevede hun det industrialiserede massemord på jøder i udryddelseslejren Auschwitz ved at være god til at spille cello. SS-vagterne holdt af at høre hende spille, mens de førte fangerne til gaskamrene. Forleden advarede hun i en manende appel i Forbundsdagen i Berlin mod, hvad hun betegnede som en genopblussen af antisemitisme i Europa: At jøder overfaldes og chikaneres, at israelske flag brændes af, at en jødisk re... (jyllands-posten.dk 11.2.2018).)

- Hun unnslapp nazistene i 1942. Nå er to menn siktet for anti­semittisk drap.

(Anm: To menn siktet for antisemittisk drap på jødisk kvinne i Frankrike. En av dem er kvinnens nabo. To menn i 20-årene er siktet for å ha drept en 85-årig jødisk kvinne i Frankrike. (…) Hun unnslapp nazistene i 1942. Nå er to menn siktet for anti­semittisk drap. (…) En av dem er kvinnens nabo, og drapet betegnes som en antisemittisk handling. (dagbladet.no 27.3.2018).)

- Mireille (85) overlevde holocaust – fredag ble hun drept av antisemitter i Paris.

(Anm: Mireille (85) overlevde holocaust – fredag ble hun drept av antisemitter i Paris. Mireille Knoll klarte å rømme fra nazistene i Paris i 1942, men fredag ble hun knivstukket til døde i sin egen leilighet. Politiet ser på saken som hatkriminalitet. 85 år gamle Mireille Knoll ble funnet i leiligheten sin av brannmannskaper som kom for å slukke en brann som hadde brutt ut. Knoll var død da hun ble funnet, og obduksjonen av kvinnen viste da at hun hadde blitt knivstukket elleve ganger, før leiligheten ble satt fyr på. Mandag opplyste politiet at de anser drapet for å være en antisemittisk handling. (tv2.no 27.3.2018).)

- Frankrike protesterer mot jødehat og hærverk på gravplasser. Hakekors og slagord er malt på 96 jødiske graver øst i Frankrike.

(Anm: Frankrike protesterer mot jødehat og hærverk på gravplasser. Hakekors og slagord er malt på 96 jødiske graver øst i Frankrike. President Emmanuel Macron lover kamp mot antisemittisme. Det er varslet massedemonstrasjoner mot jødehat tirsdag kveld. – Det er viktig for meg å være her i dag, sa Macron til den lokale TV-stasjonen BFM. Han lovet at slikt ikke skal få skje ustraffet, da han inspiserte hærverket og viste det jødiske samfunnet i den lille byen Quatzenheim respekt. Skjendingen av den jødiske gravplassen i Alsace, nær grensen til Tyskland, skjedde natt til tirsdag. (nrk.no 19.2.2019).)

- Tusenvis tar til gatene i Frankrike etter antisemitiske angrep. (- Økning i "giftige" handlinger inkluderer jødisk kirkegård som er krenket med hakekors.)

(Anm: Thousands take to streets of France after antisemitic attacks. Surge in ‘poisonous’ acts includes Jewish cemetery desecrated with swastikas. Tens of thousands of people have taken to the streets in cities across France to protest against a recent rise in antisemitic attacks. (theguardian.com 19.2.2019).)

- Fremmed i eget land. Hvis tyskerne skal greie å beskytte sine jøder, må de først betrakte dem som «sine» jøder.

(Anm: Fremmed i eget land. Hvis tyskerne skal greie å beskytte sine jøder, må de først betrakte dem som «sine» jøder. (…) Ifølge en politirapport fra februar ble det meldt inn 1.453 antisemittiske angrep i Tyskland i 2017. 1.377 av disse ble utført av høyreekstremister. Bare 25 hadde forbindelse til muslimer. (…) I et historisk perspektiv blir det nokså absurd at Tyskland først etter belteangrepet på den kippa-bærende israeleren fikk sitt aller fleste ombud mot jødehat – over 70 år etter Holocaust. (dagsavisen.no 4.6.2018).)

- Vårt felles samfunnsansvar. (- Befolkningsundersøkelsen, gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-sentret), som ble publisert 5. desember, indikerer og påviser at fordommene mot jøder og muslimer er reelt i det norske samfunnet.)

(Anm: Vårt felles samfunnsansvar | Zaeem Shaukat Styreleder i Islamsk Råd Norge. Holocaustsenterets rapport må ikke ses på som jøder mot muslimer. Befolkningsundersøkelsen, gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-sentret), som ble publisert 5. desember, indikerer og påviser at fordommene mot jøder og muslimer er reelt i det norske samfunnet. Bekymringsfulle funn Både muslimer og jøder er en minoritet i Norge, og funnene i rapporten er bekymringsfullt i et åpent og mangfoldig samfunn som Norge. (aftenposten.no 11.12.2017).)

- Per-Willy Amundsen består ikke jødetesten. (- Artikkelforfatteren har byttet ut ordene muslim/muslimske med jøde/jødiske i et innlegg tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) publiserte på Facebook 22. juli.)

(Anm: Per-Willy Amundsen består ikke jødetesten | Per Anders Langerød, bystyrerepresentant (Ap), Oslo. Du kan kalle meg hylekor, naiv, godhetstyrann eller andre mobbenavn, men sannheten er at Per-Willy Amundsen har krysset en alvorlig grense. Artikkelforfatteren har byttet ut ordene muslim/muslimske med jøde/jødiske i et innlegg tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) publiserte på Facebook 22. juli. (…) Testen
La oss skrive de relevante delene av Per-Willy Amundsens innlegg om igjen, men bytte ut ordet muslim/muslimske med jøde/jødiske og så se hva som skjer: Det er et 100 prosent legitimt standpunkt å mene at vi må begrense innvandringen fra jødiske land til Norge og Europa. Mer enn det: det er helt nødvendig politikk dersom vi ønsker å bevare vår del av verden slik vi kjenner den. (…) Jeg forbeholder meg retten til å ytre at folkevandringen fra jødiske land bør opphøre. (aftenposten.no 25.7.2018).)

- Snublesteinene gjør at de lever videre, disse jødiske navnene, menneskene og historiene deres. (–De bidrar til at vi aldri glemmer.)

(Anm: 1 kvinne, 1 år, 52 oslokirker. Snublesteinene gjør at de lever videre, disse jødiske navnene, menneskene og historiene deres. – Om man skal ha et jødisk liv, så er det essensielt å ha et eget jødisk gravsted, forteller Sidsel Levin, fra Jødisk museum. De bidrar til at vi aldri glemmer. Jeg vil takke kirken for å endelig ha gitt meg et spark bak til å gå inn i vårt samfunns aller mørkeste time. Til å lære om antisemittismen og menneskene som ble deportert til utryddelse. (vartoslo.no 7.6.2018).)

- Minnesmerker over norske Holocaust-ofre forsvunnet. Flere snublesteiner, minnesmerker over norske jøder som ble deportert under andre verdenskrig, er borte etter veiarbeid i Oslo.

(Anm: Minnesmerker over norske Holocaust-ofre forsvunnet. Flere snublesteiner, minnesmerker over norske jøder som ble deportert under andre verdenskrig, er borte etter veiarbeid i Oslo. To av steinene kom til rette før helgen, men seks er fremdeles borte, opplyser museumsdirektør Torill Torp-Holte i Jødisk Museum til NRK. - Hvis en byggearbeider ser en stein med kobberplakett påskrevet ord som «deportert» og «Auschwitz» bør man skjønne at dette er viktig, at det har noe med krigen å gjøre, og at man ikke bare kaster den i en konteiner, sier Torp-Holte. (dagbladet.no 13.6.2018).)

- En muslimsk bystyrerepresentant for Høyre brenner for å ivareta jødenes historie. Nå vil han at kommunen skal lage en app som viser hvor Oslos snublesteiner ligger, slik at jødiske minnesteiner ikke forsvinner.

(Anm: En muslimsk bystyrerepresentant for Høyre brenner for å ivareta jødenes historie. Nå vil han at kommunen skal lage en app som viser hvor Oslos snublesteiner ligger, slik at jødiske minnesteiner ikke forsvinner. Tidligere i sommer kom nyheten om at åtte jødiske snublesteiner var sporløst forsvunnet fra Oslos gater. Brosteinene med minneplaketter over jøder som ble deportert og drept i Holocaust er fjernet fra Sorgenfrigata på Majorstua og Markveien på Grünerløkka, skrev NRK Østlandssendingen. (vartoslo.no 24.6.2018).)

- Artikkelen analyserer Vidkun Quislings antisemittiske forestillinger, slik de kom til uttrykk under den tyske okkupasjonen.

(Anm: Av Kjetil Braut Simonsen og Vitenskapelig publikasjon. Vidkun Quisling, antisemittismen og den paranoide stil. (Vidkun Quisling, Antisemitism and the Paranoid Style.) Artikkelen analyserer Vidkun Quislings antisemittiske forestillinger, slik de kom til uttrykk under den tyske okkupasjonen. Utgangspunktet er at Quislings antisemittisme bør analyseres som en form for konspirasjonstenkning: det som i forskningen omtales som den paranoide stil. Quisling hevdet i sine taler mellom 1940 og 1945 gjentatte ganger at jødene stod bak en internasjonal sammensvergelse, som truet med å undergrave alt «nordisk» og «germansk». Ut i fra dette fremstilte han den nazistiske forfølgelsespolitikken som en legitim forsvarskamp, som var rettet mot en «jødisk overmakt». Historisk tidsskrift 04 / 2017 (Volum 96) Side: 446-467.)

- Ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge: Antisemittiske holdninger i befolkningen går ned.  (- Undersøkelsen viser utbredte fordommer mot jøder i den muslimske minoriteten: en tredjedel skåret høyt på negative forestillinger om jøder.)

(Anm: Ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge: Antisemittiske holdninger i befolkningen går ned. (…) Antisemittiske holdninger i befolkningen som helhet i Norge går ned. Samtidig er det en utbredt muslimfiendtlighet i den norske befolkningen. Det er også utbredte fordommer mot jøder i den muslimske minoriteten. (…) Dette er noen av hovedfunnene:

  • Det er mindre utbredelse av antisemittiske holdninger i Norge i 2017 enn i 2011. Utbredelsen av fordommer i befolkningen går ned fra 12,1 prosentpoeng til 8,3.
  • Den positive utviklingen i retning mindre utbredte negative holdninger står i kontrast til det jødene selv opplever. 70 prosent av de jødiske respondentene sier at antisemittismen er blitt mer utbredt de senere år, og to av tre sier det hender at de skjuler sin religiøse tilhørighet i frykt for negative holdninger.
  • Utbredelsen av anti-muslimske holdninger i befolkningen er stor: 34 prosent har utpregede fordommer mot muslimer.
  • Undersøkelsen viser utbredte fordommer mot jøder i den muslimske minoriteten: en tredjedel skåret høyt på negative forestillinger om jøder. Samtidig viser undersøkelsen at selv om mange har fordommer mot jøder, har de ikke noe imot å ha jøder som nabo eller i vennekretsen.
  • Holdninger til den israelsk-palestinske konflikten splitter respondentene ved at høy antisemittisme oftere sees hos respondenter som holder mest med palestinerne og som har antiisraelske holdninger, mens høy muslimfiendtlighet sees oftere hos dem som holder mest med Israel.
  • Antisemittisme og muslimfiendtlighet er i stor grad beslektede fenomener: De som viser fordommer og motvilje mot fremmede, skårer også høyt når det gjelder negative holdninger til jøder og muslimer. (mynewsdesk.com 5.12.2017).)

(Anm: Harald Stanghelle: Det er alvor nå! Nederlag. Vi trodde aldri jødehatet igjen ville blomstre i Norge. (aftenposten.no 28.2.2015).)

(Anm: Av Gert-Fredrik Malt. Hans Petter Graver: Dommernes krig. Den tyske okkupasjonen 1940-1945 og den norske rettsstaten. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

- En nylig utført undersøkelse om norske holdninger til jøder og muslimer viser at 12 prosent i befolkningen og 20 prosent i det muslimske utvalget støtter påstanden: «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares»?

(Anm: Hilde Kramer, professor, fakultetet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen, Aurora Jacobsen Evenshaug, formidler ved Jødisk museum Trondheim - Sebastian Klein, formidler ved Falstadsenteret. De norske jødene som ikke kom hjem. Synet som møtte de russiske soldatene da de frigjorde fangene i Auschwitz var som hentet fra Dantes helvete. Men Harry Samuel Isaksen opplevde aldri frigjøringsdagen. (…) Manglende empati En nylig utført undersøkelse om norske holdninger til jøder og muslimer viser at 12 prosent i befolkningen og 20 prosent i det muslimske utvalget støtter påstanden: «Når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne, kan trakassering og vold rettet mot jøder forsvares»? 48 prosent av respondentene svarer at muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets. Noen uker tidligere fikk norske studenter ideen om å kle seg i SS-kostymer og servere drinker som ga tydelige konnotasjoner til Holocaust. (nrk.no 27.1.2018).)

- Nynazistenes definisjonsmakt. Høyreekstreme kler seg i Wikipedias drakt og sprer løgner om Holocaust.

(Anm: Nynazistenes definisjonsmakt. Høyreekstreme kler seg i Wikipedias drakt og sprer løgner om Holocaust. I store deler av Europa er nynazistiske Metapedia større enn landenes nasjonalleksikon. Kampen for fakta handler ikke bare om falske nyheter. I flere europeiske land har det nynazistiske oppslagsverket Metapedia større omfang og oppslutning enn kvalitetssikrede leksikon. Så hva gjør vi når ikke bare nyhetene, men hele grunnlaget for kunnskapen vår blir utkonkurrert av konspirasjonsteorier og reinspikka rasisme? Norge er nærmere svaret enn noe annet land i Europa. (nrk.no 26.3.2018).)

- Døde som 107-åring: Reddet 600 jødiske barn – men slet med dårlig samvittighet. Johan van Hulst reddet hundrevis av jødiske barn under andre verdenskrig, men tenkte helt frem til sin død på alle dem han ikke klarte å hjelpe.

(Anm: Døde som 107-åring: Reddet 600 jødiske barn – men slet med dårlig samvittighet. Johan van Hulst reddet hundrevis av jødiske barn under andre verdenskrig, men tenkte helt frem til sin død på alle dem han ikke klarte å hjelpe. Johan van Hulst fikk priser for sine redningsaksjoner av jødiske barn i Nederland under andre verdenskrig, men nektet å bli fremstilt som en motstandshelt i mediene. Forsøk å se for deg 60 barn, 70 barn, kanskje 80 eller 100 barn som står foran deg. Alle de du må forlate vil bli drept. – De valgene vil jeg aldri glemme, skal han ha uttalt. Johan van Hulst, en nederlandsk lærer og politiker, døde 107 år gammel 22. mars i år, skriver Washington Post. Men de dramatiske dagene under krigen vil ikke bli glemt. (aftenposten.no 1.4.2018).)

- Nazi-Tyskland: - Asperger sendte barn til Hitlers dødsklinikk. Den østerrikske barnelegen Hans Asperger er hyllet for sitt arbeid med barn. Nå hevder historikere at han sendte barn til Hitlers dødsklinikker.

(Anm: Nazi-Tyskland: - Asperger sendte barn til Hitlers dødsklinikk. Den østerrikske barnelegen Hans Asperger er hyllet for sitt arbeid med barn. Nå hevder historikere at han sendte barn til Hitlers dødsklinikker. (Dagbladet): Fem år gamle Elisabeth Schreiber kunne bare si ett ord: «Mamma». En sykepleier uttalte at den lille jenta var «veldig hengiven» og at «dersom man var streng mot henne, så begynte hun å gråte og klemme sykepleieren». Elisabeth ble drept, og hjernen hennes endte opp på glass i en samling bestående av over 400 barnehjerner i kjelleren i en av Adolf Hitlers skrekk-klinikker - Am Spiegelgrund i Wien i Østerrike. Det skriver Edith Sheffer, professor i moderne europeisk historie ved University of California, i The New York Times. Den lille jenta, var ifølge Sheffer, en av pasientene til den østerrikske legen Hans Asperger (1906-1980). (…) Asperger skal blant annet ha bistått i nazistenes såkalte dødshjelp-program, og støttet Hitlers rasehygiene-program, der man ville dyrke «en germansk eliterase», ved å vurdere hvilke barn som fortjente, og ikke fortjente, livets rett, skriver The Guardian. (dagbladet.no 20.4.2018).)

- Drepte 700 barn på naziklinikk. Legene mente at mentalt syke barn levde uverdige liv.

(Anm: - Drepte 700 barn på naziklinikk. Legene mente at mentalt syke barn levde uverdige liv. (Dagbladet.no): Historikeren Florian Beierl og journalisten Thomas Staehler la i dag fram det de mener er nye beviser for at flere hundre barn ble drept på en naziklinikk i Wien, Østerrike, under andre verdenskrig. Falske diagnoser Bevisene er ifølge AP utskrifter fra et avhør av tidligere overlege Dr. Erwin Jekelius ved klinikken Am Spiegelgrund. I avhøret skal Jekelius ha forklart at mellom seks og ti barn i måneden ble drept. Legene skal ha kommet med falske diagnoser og dødsårsaker overfor barnas foreldre. Flere enn 700 mentalt og fysisk handikappede barn, som nazistene mente levde verdiløse liv, skal ha blitt drept ved klinikken. Tusener av andre ble utsatt for umenneskelige ekseperimenter. (dagbladet.no 8.8.2005).)

- Ny forskning: Barn kan arve foreldrenes traumer. (- En oppsiktsvekkende studie av Holocaust-overlevere viser at deres opplevelser kan påvirke barnas gener.)

(Anm: Ny forskning: Barn kan arve foreldrenes traumer. En oppsiktsvekkende studie av Holocaust-overlevere viser at deres opplevelser kan påvirke barnas gener. Foreldre som sliter med vedvarende angst og depresjon etter ekstreme opplevelser, har genforandringer som kan overføres til barna og gjøre dem mer utsatt for lignende psykiske lidelser. (…) Det er imidlertid ikke bare stress og traumer som kan overføres til neste generasjon, men også miljøforhold som kosthold, røyking og annet. Det er derfor man i forskningsmiljøerhalvt i spøk og halvt i alvor snakker om «arvesynden». (aftenposten.no 14.9.2015).)

- Barn arver neppe foreldrenes traumer. Aftenposten videreformidler onsdag tilsynelatende sensasjonelle forskningsfunn om at overlevende fra Holocaust har videreført sine traumer til avkommets gener.

(Anm: Barn arver neppe foreldrenes traumer. Aftenposten videreformidler onsdag tilsynelatende sensasjonelle forskningsfunn om at overlevende fra Holocaust har videreført sine traumer til avkommets gener. Påstanden gis tyngde ved at direktør ved Bioteknologinemda, Sissel Rogne, går god for studiens konklusjoner. Rogne kan neppe ha lest originalartikkelen, som sto på trykk i Biological Psychiatry i april 2015. Studien er faglig usedvanlig svak og burde vært stoppet av redaktøren i forbindelse med fagfellevurderingen av arbeidet. (aftenposten.no 19.9.2015).)

- Erindringer nedarves fra tidligere generationer. Ny forskning antyder, at adfærd påvirkes af traumatiske oplevelser hos tidligere generationer. Finder der en transgenerationel videreførsel af erindringer sted fra tidligere generationer til det nyfødte barn?

(Anm: Erindringer nedarves fra tidligere generationer. Ny forskning antyder, at adfærd påvirkes af traumatiske oplevelser hos tidligere generationer. Finder der en transgenerationel videreførsel af erindringer sted fra tidligere generationer til det nyfødte barn? Det mener amerikanske forskere fra Atlanta-universitetet Emory University School of Medicine, som har foretaget en række dyreforsøg på området. Traumatiske begivenheder Resultaterne er omtalt i den seneste udgave af det videnskabelige tidsskrift Nature. Dyreforsøgene antyder, at adfærd påvirkes af begivenheder hos tidligere generationer, som videregiver en form for genetisk hukommelse, lyder meldingen. Traumatiske begivenheder påvirker nemlig arvematerialet i sæd og kan føre til ændringer i både hjerne og adfærd hos efterfølgende generationer. (…) Sæd og hjerne påvirkes I forsøgene fra Atlanta blev mus trænet i at frygte og undgå duften af blomstrende kirsebær. Denne aversion mod kirsebær viste sig at blive nedarvet hos senere generationer af mus fra samme familie. Forskerne undersøgte i den forbindelse musenes sæd, som udskilles fra kønskirtlerne og indeholder de mandlige kønsceller spermatozoer. Her viste det sig, at den del af dna, der bestemmer følsomheden overfor duften af kirsebær, blev gjort mere aktiv i musenes sædceller. (jyllands-posten.dk 3.12.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Treningens nytte for hjernen "kan bli videreført". Fysisk og mental trening har vist seg å være gunstig for hjernen vår, men forskere har nå funnet at det også kan forbedre læringsevnen til barna våre.

(Anm: Exercise benefits to the brain 'may be passed on'. Physical and mental exercise has been found to be beneficial for our brains, but scientists have now found it could also improve the learning ability of our children. In a mouse study, researchers found the benefits gained from these activities were passed on to their offspring, despite not altering their DNA. Further research is needed to see if this replicates in humans. The German study is being published in the journal Cell Reports. Exercise is recommended to keep the mind sharp in the over-50s and doing puzzles and brain training exercises has been found to delay the onset of dementia and reduce the risk of diseases such as Alzheimer's. (bbc.com 11.4.2018).)

(Anm: RNA-Dependent Intergenerational Inheritance of Enhanced Synaptic Plasticity after Environmental Enrichment. Cell Rep. 2018 Apr 10;23(2):546-554.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Mormors røyking kan gi astma.

(Anm: Mormors røyking kan gi astma. Svensk studie viser at risikoen for barndomsastma kan øke dersom barnets mormor røykte mens hun var gravid. (aftenposten.no 16.10.2015).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (- Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.) (- Angriper kroppens forsvar.) (- Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler.) (- Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. (- Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes.)

(Anm: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet. Sludder og vrøvl, siger en filosof. Hvem er du? Ikke nogen uden dine bakterier, siger forskere. Genforskning var hot omkring årtusindskiftet, hvor man sagde, at kortlægningen af menneskets gener ville revolutionere forståelsen af, hvorfor vi er, som vi er. Så begyndte forskere at bruge gensekventering til at kortlægge vores mikrobiota - de billioner af bakterier, svampe og virus, der lever på alle overflader af kroppen, i kropsåbningerne og i tarmene. (…) Mikroorganismerne har vist sig at have langt større betydning for, hvordan vi udvikler os både fysisk og psykisk, end man tidligere har troet. (…) Tidligere tænkte man primært på bakterier som sygdomsfremkaldende bæster, der skulle udryddes. (videnskab.dk 2.3.2018).)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (- Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.) (- Angriper kroppens forsvar.) (- Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler.) (- Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde.

(Anm: Selvet, en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet. Selvet er et sentralt begrep i nyere personlighetspsykologiske teorier, hvor det blant annet fremheves at mennesket til enhver tid forsøker å handle i overensstemmelse med sitt eget selvbilde. Det antas også at realisering av iboende muligheter er en fundamental drivkraft hos mennesket. Personlighetsmessige problemer kan skyldes et urealistisk selvbilde, enten i form av et altfor optimistisk eller pessimistisk syn på eget verd og muligheter. (…) - jeg - jeg i filosofien - selvaktelse - selvfølelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (- Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.) (- Angriper kroppens forsvar.) (- Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler.) (- Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Goebbels brukte 50 000 soldater i propagandafilm. Mens Nazi-Tyskland kjempet for livet, brukte Goebbels 50 000 soldater som statister i en gigantisk propagandafilm. (- Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels hadde et motto: «Underholdning er den beste propaganda».) (- Penger var ingen hindring I følge regissøren Harlan ville Goebbels lage «tidenes største film.)

(Anm: Goebbels brukte 50 000 soldater i propagandafilm. Mens Nazi-Tyskland kjempet for livet, brukte Goebbels 50 000 soldater som statister i en gigantisk propagandafilm. Berlin ble bombet i stykker og Tyskland tapte på alle fronter, men Hitler og Goebbels mente at propaganda «gjorde mer nytte enn en seier i Russland.» Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels hadde et motto: «Underholdning er den beste propaganda». Regissøren Veit Harlan fulgte sjefens oppfordring. Filmene hans var både effektiv propaganda og publikumssuksesser. Den mest populære var den antisemittiske «Jud Süss» eller «Jøden Suss.» Den ble sett av 20 millioner mennesker. (…) - Penger var ingen hindring I følge regissøren Harlan ville Goebbels lage «tidenes største film. En film som stilte de amerikanske storfilmene i skyggen.» Filmen hadde et budsjett på 8.8 millioner mark. Det var den dyreste film i Tyskland noen sinne. (dagbladet.no 11.8.2018).)

- Her startet Den andre verdenskrig med fake news. Dette var Hitlers bløff for å unnskylde overfallet på Polen i 1939. (- Seks SS-menn stormet inn på radiostasjonen i det som den gangen var tysk område og het Gleiwitz. Seks teknikere ble meiet ned av de sivilkledde angriperne.)

(Anm: Her startet Den andre verdenskrig med fake news. Dette var Hitlers bløff for å unnskylde overfallet på Polen i 1939. GLIWICE (Dagbladet): Den utløsende årsaken til at tyske tropper om morgenen den 1.september 1939 gikk til angrep på Polen, var et brutalt overfall som noen timer tidligere - tilsynelatende - ble begått av polakker. Seks SS-menn stormet inn på radiostasjonen i det som den gangen var tysk område og het Gleiwitz. Seks teknikere ble meiet ned av de sivilkledde angriperne. En overlevde, fordi han tilfeldigvis var ute av huset da angrepet fant sted. (dagbladet.no 11.8.2018).)

- 11 anmeldt etter nazihilsen i Brennpunkt-dokumentar. 11 personer fra den nazistiske organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen» (NMR) er politianmeldt for hets mot folkegruppe i Sverige.

(Anm: 11 anmeldt etter nazihilsen i Brennpunkt-dokumentar. 11 personer fra den nazistiske organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen» (NMR) er politianmeldt for hets mot folkegruppe i Sverige. Årsaken er at de gjorde hitlerhilsen i Brennpunkt-dokumentaren «Rasekrigerne». I Sverige kan det å gjøre en såkalt hitlerhilsen være ulovlig, fordi det faller inn under forbudet mot diskriminerende og hatefulle ytringer, som i den svenske straffeloven kalles hat mot folkegruppe. Det er den svenske foreningen Juridikfronten som har levert alle anmeldelsene. Hendelsen som har utløst anmeldelsene skjedde under et NMR-arrangement i den svenske byen Falun 1. mai i år. (nrk.no 20.12.2017).)

- Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum.

(Anm: Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. (…) Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten. (- Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver.) (psykopaten.no 4.10.2017).)

– Klarer psykopater å se verden gjennom andres øyne? Over hundre psykopater fra et amerikansk fengsel har blitt testet.

(Anm: Klarer psykopater å se verden gjennom andres øyne? Over hundre psykopater fra et amerikansk fengsel har blitt testet. Psykopater kjennetegnes ved et helt sett med personlighetstrekk. De kan være svært egoistiske, ha manglende empati og være villige til å blåse i om de forårsaker andre lidelse. Men i noe forskning på psykopater har det kommet fram at de ikke er dårligere enn andre i oppgaver som handler om å sette seg i andres sted, for eksempel i denne studien fra 2004, publisert i tidsskriftet Psychological medicine. Det er et litt rart resultat med tanke på hvor dårlig mange psykopater oppfører seg mot andre folk, ifølge amerikanske psykologer ved universitetet Yale. De har testet psykopater i nettopp disse egenskapene, og forskningen deres er nå publisert i tidsskriftet PNAS. Men hvordan tester man om psykopater er dårligere til å sette seg inn i andres situasjon? Les også: Er de fleste psykopater menn? (forskning.no 1.5.2018).)

– Mange psykopater i lederstillinger.

(Anm: – Mange psykopater i lederstillinger. (…) Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (nrk.no 19.6.2017).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner.

(Anm: Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner. For eksempel kan en bedriftsleder forsvare høy lønn med samfunnsnytten ved å tiltrekke seg de beste, i stedet for å si at han eller hun har lyst på høy lønn; en tenåring begrunner sitt ønske om ny jakke med at det er viktig for å ikke «bli utenfor», i stedet for å si at «hun har lyst på den». Når vi er i situasjoner der våre egoistiske motiver styrer, er det lett for at vi kommer i forsvar, og dermed fremstiller vi våre ønsker i et mer politisk korrekt lys. Psykopaten er en mester i å snu på tingene, og alt han eller hun gjør blir begrunnet ut fra rent idealistiske motiver. (psykopaten.no 5.1.2018).)

- Psykopati: Hva driver patologisk egoisme? Psykopater er kjent for deres egoisme, kynisk og voldelig. Disse antisosiale personlighetstrekkene er ofte forvirrende for oss andre, men kan hjernens forskjeller bidra til å forklare dem?

(Anm: Psychopathy: What drives pathological selfishness? Psychopaths are known for their selfishness, callousness, and violence. These antisocial personality traits are often baffling to the rest of us, but could brain differences help to explain them? And, more importantly, do such hardwired differences help or hinder treatment? (…) Despite this small percentage, people who have psychopathy are 20–25 times more likely to be incarcerated than non-psychopaths, and half of all violent crimes in the U.S. are committed by psychopaths. That said, if you feel as though this definition could easily fit your boss or your neighbor, you might be right. In his book Snakes in Suits, Hare argues that psychopaths are more numerous than we might think, many of them fitting perfectly, and even thriving in, the corporate world or that of politics. "[N]ot all psychopaths are killers," Hare writes. "They are more likely to be men and women you know who move through life with supreme self-confidence — but without a conscience." (medicalnewstoday.com 17.5.2018).)

- Psykopatens trekk blir enda verre med alderen. – Psykopatiske besteforeldre.

(Anm: Psykopatens trekk blir enda verre med alderen. – Psykopatiske besteforeldre manipulerer både barn og barnebarn, advarer psykolog. – De fleste som har psykopatiske trekk ser ikke problemet i seg selv, de skylder på alle andre, de ser ikke at de selv trenger behandling. Og så lenge de ikke er åpne for å ta imot hjelp, så vil de ikke forandres. Det sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle. Hun har blant annet skrevet boken “Manipulasjon – forståelse og håndtering”, og kan fortelle at de aller fleste psykopater ikke vil endre seg med alderen. (dagbladet.no 4.12.2017).)

- Du kan hanskes med en psykopat på en av to måter; du kan gjøre deg sterkere en psykopaten, eller du kan reise. (- For det er dette psykopaten gjør. De kartlegger dine svake punkter og lager seg en oversikt over deg. Kalkulerende og systematisk. Uanfektet. Dette gjør psykopaten relativt raskt etter dere har møttes.)

(Anm: Du kan hanskes med en psykopat på en av to måter; du kan gjøre deg sterkere en psykopaten, eller du kan reise. Begge alternativer innebærer et selvskrevent løfte om et helvete. Reiser man har man imidlertid sjanse til helbredelse på sikt- man har flyttet seg selv bort fra personen som systematisk og taktisk river av ruene på dine sjelelige sår. For det er dette psykopaten gjør. De kartlegger dine svake punkter og lager seg en oversikt over deg. Kalkulerende og systematisk. Uanfektet. Dette gjør psykopaten relativt raskt etter dere har møttes. Det vil være lett å åpne seg for psykopatens ekstremt karismatisk, sjarmerende og oppmerksomme ansikt. Disse karaktertrekkene bruker psykopaten instrumentelt for å få deg til å åpne deg og fortelle om sårbarheter, svakheter og annen ammunisjon psykopaten trenger til sin kommende maktkamp med deg. Å nedlegge deg er en langsiktig handlingsplan preget av bevisst planlegging og taktikk fra psykopatens side. Lik en sjakkspiller planlegger sine neste fem trekk i det skjulte for å sikre seg en seier- slik vil psykopaten planlegge sine trekk og sin utmattelsesstrategi. (psykopaten.info 24.1.2015).)

– Drapsekspert mener ubåtdrapet handlet om makt og spenning.  (– Det handler om makt og opphisselse av drap. Drapsmannen nyter å ydmyke og drepe offeret, noe som er typisk for psykopater, fremholder han.)

(Anm: Drapsekspert mener ubåtdrapet handlet om makt og spenning. Detaljene som er kommet fram i etterforskningen av ubåtdrapet i Danmark tyder på at drapsmannen nøt drapet, mener tidligere drapsetterforsker og forfatter Kurt Kragh. – Det er et svært uvanlig motiv. Det handler om makt og spenning, sier Kragh til Aftonbladet. Kragh var etterforskningsleder i det nå nedlagte «Rejseholdet», en enhet som løste spesielt krevende drapssaker i Danmark, på Grønland og på Færøyene. Enheten er blir omtalt som «Danmarks FBI».  – Det handler om makt og opphisselse av drap. Drapsmannen nyter å ydmyke og drepe offeret, noe som er typisk for psykopater, fremholder han. Han forteller avisen at tanker om å utføre drap kan kverne i hodet på slike drapsmenn i lang tid. (vg.no 4.3.2018).)

- Psykopati: Barn i faresonen reagerer annerledes på latter. For mange av oss er latter smittsomt. Men ny forskning tyder på at dette ikke er tilfellet for barn som er i faresonen for å bli psykopater i voksen alder.

(Anm: Psychopathy: Children at risk respond differently to laughter. For many of us, laughter is contagious. But new research suggests that for children who are at risk of becoming psychopaths in adulthood, this may not be the case. A recent study published in the journal Current Biology examines how children at risk of psychopathy respond to laughter. The research was led by Essi Viding, a professor of developmental psychopathology at University College London in the United Kingdom. As the Prof. Viding explains, "Psychopathy is an adult personality disorder. However, we do know from longitudinal research that there are certain children who are at a higher risk for developing psychopathy." Such children exhibit two main personality traits: they are likely to be disruptive and show "callous-unemotional traits." In the new study, the researchers screened for these traits and hypothesized that the children displaying them would also be somewhat "immune" to the social contagion that accompanies laughter. They looked at this hypothesis on both a behavioral and a neural level. (medicalnewstoday.com 30.9.2017).)

(Anm: Schrödingers katt. Torsdag · Har vi fri vilje? Episodebeskrivelse. I årtusener har vitenskapen diskutert om vi er fri til å velge eller om vi er styrt av skjebnen. Ny forskning tyder oppsiktsvekkende nok på at det er skjebnen som bestemmer. (…) Nokre følgjer feila til gruppa slavisk. (nrk.no 17.12.2015).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: