Om foretaket

Kunnskap for å forstå (aftenposten.no 21.3.2009)

Språkteigen (nrk.no)

Om fortolkninger av informasjon Kunnskap er de forutsetninger som muliggjør effektive og meningsfulle fortolkninger av informasjon, snarere enn selve informasjonen... (Aftenposten 14.10.2000)

- Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes. (aftenposten.no 29.12.2006)

Mangler Google-generasjonen kritiske og analytiske ferdigheter ? En studie utført ved University College London viste at unge mennesker mangler... (informationweek.com 18.1.2008)

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014)

Om kildekritikk, kildetilfang og mediamakt – Konsentrasjonen av mediemakt hos relativt få aktører, og det faktum at ulike medier i prinsippet har samme redaksjon, kan føre til en forflatning av kildetilfanget. (underdusken.no 2.5.2006)

Om matematikk

(...) det trengs matematikk i hjertet og i hodet for å kunne lese Aftenposten, Internet og fagartikler på en kildekritisk måte. (aftenposten.no 1.8.2005) (aftenposten.no 10.5.2011)

Hva leses på nettet? (journalisten.no 16.8.2011) (morgenbladet.no 1.2.2008)

Du er en sau (forskning.no 20.2.2008)

Om foretaket

Ansvarlig: Svein Reseland - K-DG CONSULTING - Kontakt: kontakt@mintankesmie.no

mintankesmie.no - minstartside.no - cuibono.no - knowdogap.com - dekonstruksjon.no

Unike besøkende

Stat Domener: www.mintankesmie.no - Unike besøkende

- Kunnskap er de forutsetninger som muliggjør effektive og meningsfulle fortolkninger av informasjon, snarere enn selve informasjonen.

(Anm: Blir IT en trussel mot kunnskapssamfunnet? Den eksplosjonsartede IT-utviklingen setter krav til refleksjon om hva kunnskap er, og hva forvaltning av kunnskap innebærer. Selvforståelse og fortolkning av informasjon blir viktigere enn noen gang. (aftenposten 14.10.2000) (Arkiv).)

- Learn to think

(Anm: Learn to think. Build quantitative skills in math, science, and computer science with fun and challenging interactive explorations. (brilliant.org).)

Referanser

Entrez PubMed (NCBI) (US National Library of Medicine - National Institutes of Health)

Søkeresultat: reseland og fornavn s

The British Journal of Psychiatry (2006)

The British Journal of Psychiatry (2006) - Highlights of this issue (...) ANTIDEPRESSANTS: IMPACT ON SUICIDE RATES AND COST-EFFECTIVENESS (Apr;188:354-8)

Reseland S, Bray I, Gunnell D. Related Articles, Links Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8 (pdf) (pdf) (Cited By)

Reseland S, Bray I, Gunnell D. Authors' reply. Br J Psychiatry. 2007;190(1):2007:79 – 80.

Psychotherapy and Psychosomatics (2008)

National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates. Psychother Psychosom 2008;77:78–82 (pdf)

ResearchGate

Svein Reseland - Publications - ResearchGate

ResearchGate is a network dedicated to science and research. Connect, collaborate and discover scientific publications, jobs and conferences. All for free.

- Join 17+ million researchers, including 79 Nobel Laureates. What type of researcher are you?

Join 17+ million researchers, including 79 Nobel Laureates. What type of researcher are you? (researchgate.net).)

Scholar.google.no

Svein Reseland - Publications - Scholar.google.no

Sykepleien

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (sykepleien.no 6.8.2020).)

Tidsskr Nor Lægeforen

Søkeresultar: reseland og fornavn svein - - https://tidsskriftet.no/profil/svein-reseland

Diverse siteringer i medisinske tidsskrifter, medisinske bøker etc. (157 stk.)

(Anm: Declining Autopsy Rates and Suicide Misclassification (Reduserte obduksjonsrater og feilklassifisering av selvmord) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(10):1050-1057 (October).) (pdf)

(Anm: Spence D. Head To Head. Are antidepressants overprescribed? Des Spence believes that the rising prescription rates for antidepressants reflect overmedicalisation, but Ian Reid (doi:10.1136/bmj.f190) argues that prescribing is cautious and appropriate Yes BMJ 2013;346:f191 (Published 22 January 2013).)

(Anm: T. Bronisch. MAX PLANCK INSTITUTE OF PSYCHIATRY MUNICH, Germany. Psychiatrie und Psychotherapie. Suizidalität Chapter. pp 2283-2308.)

(Anm: A History of Population Health. Open Access Chapter 6 Health Problems of Affluent Societies May 2020. ISBN: 9789004425828. Johan MackenbachJohan Mackenbach. DOI: 10.1163/9789004429130. (brill.com).)

(Anm: Johan P. Mackenbach. A History of Population Health: Rise and Fall of Disease in Europe. Clio Medica: Studies in the History of Medicine and Health. Leiden: Brill-Rodopi, 2020. Pp. 430. $159.00 (cloth). Published online by Cambridge University Press: 29 June 2021.)

(Anm: Steere-Williams, J. (2021). Johan P. Mackenbach. A History of Population Health: Rise and Fall of Disease in Europe. Clio Medica: Studies in the History of Medicine and Health. Leiden: Brill-Rodopi, 2020. Pp. 430. $159.00 (cloth). Journal of British Studies, 60(3), 746-748. doi:10.1017/jbr.2021.53.)

(Anm: PSYCHIATRIE UND PSYCHOTHERAPIE BAND 1: ALLGEMEINE PSYCHIATRIE BAND 2: SPEZIELLE PSYCHIATRIE HERAUSGEBER: MÖLLER, HANS-JÜRGEN, LAUX, GERD, KAPFHAMMER, HANS-PETER (HRSG.) Depressive Störungen. Chapter · January 2008. In book: Psychiatrie, Psychosomatik, Psychotherapie, pp.1401-1472.)

(Anm: Leonardo Tondo, Ross J. Baldessarini, Chapter 4 - Suicide in psychiatric disorders: rates, risk factors, and therapeutics, Editor(s): Gustavo H. Vazquez, Carlos A. Zarate, Elisa M. Brietzke, Ketamine for Treatment-Resistant Depression, Academic Press, 2021, Pages 85-115, ISBN 9780128210338, https://doi.org/10.1016/B978-0-12-821033-8.00004-6.)

(Anm: Josef Witt-Doerring, Sanjay Mathew, Chapter 27 - Antidepressants and Suicidality—Controversies and Possible Mechanisms, Editor(s): João Quevedo, André F. Carvalho, Carlos A. Zarate, Neurobiology of Depression, Academic Press, 2019, Pages 301-313, ISBN 9780128133330.) (researchgate.net)

(Anm: Chandrasena R, Fairbairn J, Kang MJY, Vazquez GH. Ketamine for Treatment-Resistant Depression. Neurobiology and Applications. Chapter 6 - How to implement a ketamine clinic. Academic Press, 2021, ISBN 9780128210338. sciencedirect.com.)

(Anm: The History of Suicide Prevention in Finland, 1860s–2010s. November 2018. DOI: 10.1007/978-3-319-98698-9. In book: Preventing Mental Illness Past, Present and FuturePublisher: Palgrave Macmillan. Project: History of Suicide. Mikko Myllykangas. (academia.edu).)

(Anm: Chapter Depressive Störungen January 2017 DOI10.1007/978-3-662-49295-6_67 In book: Psychiatrie, Psychosomatik, Psychotherapie Gerd Laux.)

(Anm: Mueller U., Werdecker A. (2019) Verarbeitung von Daten aus Leichenschau, Sektion und Epikrise für ein Nationales Mortalitätsregister. In: Madea B. (eds) Die ärztliche Leichenschau. Springer, Berlin, Heidelberg. © Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2019(First Online 14 December 2019).)

(Anm: Alltför snäv syn bland läkare kan leda till överförskrivning av antidepressiva. Avhandlingen A pill for the ill? – Depression, Medicalization and Public Health Länk till avhandlingen. (Available as PDF) (lu.se 24.3.2014) (LUNDS UNIVERSITET).)

(Anm: Study of antidepressant use in 5 European settings. Could economic, sociodemographic and cultural determinants be related to their use? J Affect Disord. 2019 Apr 15;249:278-285.)

(Anm: Suicide and Antidepressants: What Current Evidence Indicates. Mens Sana Monogr. 2012 Jan-Dec; 10(1): 33–44.)

(Anm: Hepp U, Ring M, Frei A, Rössler W, Schnyder U, Ajdacic-Gross V. Suicide trends diverge by method: Swiss suicide rates 1969-2005. Eur Psychiatry. 2010 Apr;25(3):129-35.)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Reseland S. Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

– Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.

(Anm: – Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse. Alt som kunne krype og gå i Forskningsverdenen var til stede, instituttledere, byråkrater og forskere. Temaet var "Kunnskap mot kriser – forskningsinstituttene som problemløsere". Barth Eide var en av tre statsråder som deltok i programmet. Da inkluderer vi raust tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i denne buketten. (abelia.no 5.5.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Førte introduksjonen og økt forskrivning av antidepressiva til endringer i langsiktige trender på selvmordsrater? (Did the introduction and increased prescribing of antidepressants lead to changes in long-term trends of suicide rates?) (- Konklusjoner.) (- Introduksjonen av antidepressiva rundt 1960 og den kraftige økningen i forskrivninger etter 1990 ved introduksjonen av SSRI-preparater er ikke ikke i tråd med trendendringer i selvmordsrater hverken i Italia, Østerrike eller Sveits.)

(Anm: Did the introduction and increased prescribing of antidepressants lead to changes in long-term trends of suicide rates? (…) Our findings conflict with the ecological study by Gusmao et al. 11 who concluded that ‘These findings underline the importance of the appropriate use of antidepressants as part of routine care for people diagnosed with depression, therefore reducing the risk of suicide’ (p. 1). Although Gusmao et al. 11 found strong negative correlations between antidepressant prescriptions and suicide rates across 29 European countries, the authors dismissed the evidence that in almost all countries the suicide rates were constantly falling long before antidepressant prescriptions exploded during the 1990s due to the introduction of the SSRIs.

Temporality is an essential premise of cause-effect relationships and refers to the necessity for a cause to precede an effect in time. 31 Given that the decline in suicide rates beginning around 1980 in most countries (the putative effect) preceded the rise in antidepressant prescriptions after 1990 (the putative cause), logic dictates that antidepressant prescription cannot be the cause of the declining suicide rates during that period. Claiming otherwise is a logical fallacy, and this has been pointed out for many years by various researchers 12, 14, 25 but seems not to have received proper recognition. To the contrary, in a rather fallacious argumentation, Gusmao et al. 11 interpreted the declining suicide rates during the 1980s as evidence that this was an effect of first-generation antidepressant prescriptions:

‘Antidepressant utilization DDD/1000/day increase had an important effect in suicide SDR from the start, when suicide SDR started to lower in Europe. This rebuffs most criticisms and scepticism on observable antidepressant effects on suicide decrease, usually stating that suicide had already started to decrease before antidepressant utilization exploded, in the nineties, therefore denying earlier generation antidepressant effects’ (p. 11).

Gusmao et al. 11 obviously ignored the fact that, for the few countries for which data on antidepressant use were available for the 1980s (only 5 of the 29 countries studied), the prescription rates were largely stable (Denmark and Czech Republic) or at best marginally increasing at low levels (Sweden, Norway and Finland). During the 1990s, after the introduction of the SSRIs, antidepressant use abruptly increased many times over without a discernible change in long-term trends of suicide in virtually all 29 countries (see their Figures 1–4). Moreover, since Gusmao et al. 11 examined suicide rates only as of 1980, and not ‘from the start’ of the antidepressant treatment era, their analysis did not show that the suicide rates constantly increased during the 1970s in many European countries, as demonstrated by our data for Italy, Austria and Switzerland, but also in many other countries, e.g. Norway, Denmark and Finland. 25 This general pattern invalidates the interpretation by Gusmao et al. 11 that the first-generation antidepressants introduced in 1960 and the SSRIs introduced in 1990 had led to declining suicide rates. If first-generation antidepressants were responsible for the declining suicide rates during the 1980s, then, by the authors’ own logic, they would also be responsible for the increasing suicide rates during the 1970s.

Another instructive illustration comes from the USA, where declining suicide rates between 1985 and 1999 were correlated with increasing rates of antidepressant prescriptions. 10 But while antidepressant prescriptions continued to rise during the 2000s and 2010s, 32, 33 there was a sudden trend change in suicide rates in 2000, after which the suicide rates were constantly rising in almost all age groups. 34, 35 This indicates that the negative correlation between suicide rates and antidepressant prescriptions observed between 1985 and 1999 10 was spurious, unless the authors accept that since 2000 the ever-increasing use of antidepressants has caused a constant surge of suicides in the USA. (...) Eur J Public Health. 2020 Nov 25;ckaa204.)

Eksempel på bias.

Suicide mortality and use of psychotropic drugs in patients hospitalized due to bipolar disorder: A Finnish nationwide cohort study. (...) J Affect Disord. 2020 Dec 1;277:885-892.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

(Anm: Mellom fakta og fiksjon. En studie av medias omtale av legemiddelindustrien. Prosjektoppgave Embetsstudiet i medisin. Universitetet i Oslo. Av: Linn Engeset Austdal Kull H03 11. semester høst-08 Veileder: Professor Jan Helge Solbakk Seksjon for medisinsk etikk. Universitetet i Oslo (duo.uio.no).)

Tidsskr Nor Lægeforen

Søkeresultar: reseland og fornavn svein

(Anm: Reseland S. RE: Studier som stikkes under stol. Minileder. T idsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi?

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 11.08.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 02.09.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Reseland s. T idsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: Reseland S. Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 368.)

(Anm: Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 894.)

(Anm: Reseland S. Legemiddelkonsulenter gir ikke nøytral informasjon. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2620.)

(Anm: Reseland S. Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1811.)

(Anm: Reseland S. Uriktig forskningsformidling om SSRI-preparater. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2843.)

(Anm: Reseland S. Oppgitte interessekonflikter. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2408.)

(Anm: Reseland S. Hvordan påvirker interessekonflikter forskningsresultater? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 206.)

(Anm: Reseland S. Statlig styring av bivirkningsinformasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1704.)

(Anm: Reseland S. Fatale bivirkninger av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Reseland S. Legegruppe i motvind? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 68.)

(Anm: Reseland S. Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3628.)

- Forstemmende om medikamentell terapi? (- I den amerikanske søknaden heter det imidlertid bl.a.: «Det ble utført toårige kreftstudier hvor paroxetin (Seroxat; Paxil etc.) ble gitt mus og rotter. (…) Det var et signifikant større antall hanrotter i høydosegruppen med retikulumcellesarkom.)

(Anm: Reseland S. Forstemmende om medikamentell terapi? (...) I legemiddelfirmaets søknad om godkjennelse i Norge heter det bl.a. at «Novo-Nordisk A/S sender samtidig inn søknader i de nordiske land, mens Beecham sender inn i de øvrige europeiske land. Alle søknader er basert på identisk dokumentasjon. Søknad ble sendt til USA i november 1989» (4). Det heter videre: «Det ble ikke oppdaget kreftfremkallende potensiale og det ble ikke observert gentoksiske effekter i levetids-studier på rotter og mus i et batteri in vitro og in vivo mutagenitet-tester.» I den amerikanske søknaden heter det imidlertid bl.a.: «Det ble utført toårige kreftstudier hvor paroxetin ble gitt mus og rotter. (…) Det var et signifikant større antall hanrotter i høydosegruppen med retikulumcellesarkom. (…) …og en signifikant økt lineær tendens på tvers av gruppene med forekomst av lymforetikulære tumorer i hanrotter. (…) Relevansen for disse resultater hos mennesker er ikke kjent.» Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1910-1.)

- Dagens SSRI-forskrivning forsvarlig legepraksis? (- «I registreringssøknaden for SSRI-preparatet Seroxat (2) angis det at symptomer som likner et serotoninsyndrom, forekommer hos 1,3 % av de behandlede pasientene, og i en studie på friske frivillige ble legemidlet knyttet til abstinenseffekter hos omkring 85 % av deltakerne.)

(Anm: Reseland S. Dagens SSRI-forskrivning forsvarlig legepraksis? (...) «I registreringssøknaden for SSRI-preparatet Seroxat (2) angis det at symptomer som likner et serotoninsyndrom, forekommer hos 1,3 % av de behandlede pasientene, og i en studie på friske frivillige ble legemidlet knyttet til abstinenseffekter hos omkring 85 % av deltakerne. Statens legemiddelverk vil sammen med produsenten GlaxoSmithKline oppdatere preparatomtalen for Seroxat med en spesifikk advarsel mot bruk hos barn og ungdom grunnet bl.a. alvorlige seponeringsreaksjoner, økt risiko for selvpåførte skader og suicidal oppførsel (3).» Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2621.)

(Anm: Reseland S. Selektive serotonin- reopptakshemmere – skade ikke dokumentert? Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123: 731.)

(Anm: Reseland S. Selektive serotoninreopptakshemmere – skade ikke dokumentert? Bjarte Stubhaug skriver i Tidsskriftet nr. 4/2002 (1) at dokumentasjonen av ”skade” av moderne psykofarmaka ikke er særlig god, at ”serotonergt syndrom bør vere kjent for alle legar”, og at ”like kjent bør det vere at depresjon ofte er ein dødeleg sjukdom”. En undersøkelse publisert i 1999 viste at ni av ti allmennpraktiserende leger ikke var oppmerksom på serotonergt syndrom (2). Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 731.)

- Selektive serotoninreopptakshemmere – skade ikke dokumentert? (- I en studie på dyr gav selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) morfologiske forandringer i flere hjerneregioner (2).)

(Anm: Reseland S. Selektive serotoninreopptakshemmere – skade ikke dokumentert? I en artikkel om psykofarmaka i Dagens Medisin med tittelen Skade ikke dokumentert (1) heter det bl.a.: ”Bjarte Stubhaug anbefaler, for alle fastleger som oppsøkes av disse pasientene, å bruke god tid og forklare grundig. – Dersom det stilles spørsmål om antidepressiva eller de nye nevroleptika er skadelig for hjernen, kan fastlegene svare at det ikke finnes forskning som tyder på dette.” Men hva sier egentlig forskningen om mulige hjerneskader av slike medikamenter? I en studie på dyr gav selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) morfologiske forandringer i flere hjerneregioner (2). Forfatterne av studien konkluderte med at resultatene samlet støttet hypotesen om at alle substanser som virker på serotoninsystemer i hjernen, enten de gir serotoninreduksjon eller ikke, kan produsere liknende morfologiske effekter ved serotoninsystemer i hjernen (2). Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 428.)

(Anm: Reseland S. Selektive serotoninreopptaks- hemmere – nye bivirkninger? Det fremgår av Olav Spigsets artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2001 (1) at ”Antidepressive legemidler av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater) har vært på markedet i mer enn ti år, og har vært brukt av millioner av pasienter. Likevel rapporteres det fortsatt nye bivirkninger”. I artikkelen er bivirkninger som hyponatremi, seponeringssymptomer, nevromuskulære fenomener, psykiske plager, økt blødningstendens, pankreatitt osv. omtalt som nye bivirkninger. Det er i artikkelen vist til ti relativt nylig publiserte artikler og studier (1997 – 2000), hvor Olav Spigset for fire av disse er oppført som forfatter.Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1637-8.)

(Anm: Slagstad K. Bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko. Bruk av antidepressive legemidler hos barn og unge øker risikoen for type 2-diabetes, ifølge ny studie. Rundt én av 20 norske barn og unge er plaget med depresjon, og bruken av antidepressiver er stigende (1). Flere studier har vist økt risiko for type 2-diabetes hos voksne som bruker antidepressiver. I en amerikansk studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble rundt 120 000 personer mellom 5 og 20 år inkludert (2). (…) – Den økte risikoen for type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler, sier Berit Grøholt, som er professor emerita i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 22. januar 2018.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: ACS Publications- søk paroxetine (Seroxat; Paxil etc.) (pubs.acs.org).)

(Anm: ACS Publications- søk sertraline (Zoloft) (pubs.acs.org).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: ANU research explores way to reduce unwanted side-effects of common drugs. New research from The Australian National University (ANU) has drilled down to the molecular level to find similarities across six pharmaceutical drugs used in pain relief, dentist anesthetic, and treatment of epilepsy, in a bid to find a way to reduce unwanted side-effects. (news-medical.net 27.2.2018).)

- Hvorfor statistikk? (Why Statistics?) (- Statistikk er vitenskapen om å lære av data, til å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet, og dermed sørge for den navigasjon som er viktig for å kunne kontrollere kursen for vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt.)

(Anm: Editorial (Lederartikkel). Hvorfor statistikk? (Why Statistics?) Oppsummering Populære medier og publikasjoner slår på stortrommene: "Big data" vil forme vår fremtid, fra å nyttegjøre genomisk informasjon til utvikling av nye behandlingsformer, til å utnytte internettet til å utrede komplekse sosiale interaksjoner, og til å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer. Statistikk er vitenskapen om å lære av data, til å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet, og dermed sørge for den navigasjon som er viktig for å kunne kontrollere kursen for vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. Dette feltet blir stadig mer kritisk idet akademia, næringslivet og myndigheter i økende grad stoler på datadrevne beslutninger, hvilket øker etterspørselen etter statistisk ekspertise. (Science 2012;336(6077):12 (6 April).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er det viktig å lese? Hele Norge leser er nettopp lansert, en nasjonal leseaksjon. (- Vi som leser, gjenskaper teksten i forening med vårt eget erfaringsunivers. Det vi leser, setter spor og får prege oss videre.)

(Anm: Kari J. Spjeldnæs litteraturviter. Hvorfor er det viktig å lese? Hele Norge leser er nettopp lansert, en nasjonal leseaksjon. Med mild systemtvang skal vi inspireres til å lese flere bøker. Det er en oppfordring vi bør ta på alvor. (…) Dybdelesing og hurtiglesing Begrepet «deep reading» (dybdelesing) går tilbake til Sven Birkerts (The Gutenberg Elegies , 1994). Han ville fange inn og beskrive den lesingen som finner sted når vi hengir oss og involverer egne tanker i det vi leser. Det oppstår en indre dialog mellom teksten og leseren. Vi som leser, gjenskaper teksten i forening med vårt eget erfaringsunivers. Det vi leser, setter spor og får prege oss videre. (aftenposten.no 20.10.2019).)

- «Djevelen er i detaljene». (- "Gud er i detaljene" og uttrykker idéen om at hva man enn gjør skal det gjøres grundig; dvs. detaljer er viktige.)

(Anm: "The devil is in the detail" is an idiom that refers to a catch or mysterious element hidden in the details,[1] meaning that something might seem simple at a first look but will take more time and effort to complete than expected[2] and derives from the earlier phrase, "God is in the detail" expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly; i.e. details are important.[1] German: Der Teufel steckt im Detail. - The devil is located in the details. Swedish: Djävulen sitter i detaljerna. - The devil sits in the details. Norwegian: Djevelen ligger i detaljene. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- De med makt bruker ordet «vi» hele tiden. (- Ordet er ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende.) (- Ordet «vi» som hersketeknikk.)

(Anm: De med makt bruker ordet «vi» hele tiden. (…) Ordet er ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende. (…) Det er et stykke fra Margaret Thatchers «vi er blitt bestemor» til Bent Høies «me har tillid te myndighedene». (…) Thatcher ble naturligvis gjort narr av. (…) Ordet «vi» som hersketeknikk. - Ja. Spesielt når folk med mye makt bruker ordet, er «vi» ofte uklart, ikke sjelden tilslørende, iblant manipulerende. (aftenposten.no 26.5.2020).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Kunnskap om ord: Avgjørende for å forstå hva du leser. Hva er viktig for å utvikle en god forståelse av det du leser? I hvilken grad spiller ordkunnskap en rolle? Kan ordkunnskap i så fall øves opp? Dette var tema på en spennende doktordisputas på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. (- Litt bakgrunnskunnskap om leseforståelse: Å forstå innholdet i en tekst er det overordnede målet for all leseopplæring, og helt sentralt for alle teoretiske skole fag, samt deltagelse i samfunn og arbeidsliv.)

(Anm: Kunnskap om ord: Avgjørende for å forstå hva du leser. Hva er viktig for å utvikle en god forståelse av det du leser? I hvilken grad spiller ordkunnskap en rolle? Kan ordkunnskap i så fall øves opp? Dette var tema på en spennende doktordisputas på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. Stipendiat i forskergruppen Child Language and Learning, Ellen Brinchmann, disputerte med avhandlingen “Betydningen av ordkunnskap for utviklingen av leseforståelse”. Litt bakgrunnskunnskap om leseforståelse: Å forstå innholdet i en tekst er det overordnede målet for all leseopplæring, og helt sentralt for alle teoretiske skole fag, samt deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Å finne ut hva som ligger til grunn for god leseforståelse er derfor svært viktig, slik at vi kan gi god og målrettet undervisning i dette. Vi vet fra en rekke undersøkelser at kunnskap om ord og forståelse av ords betydning spiller en stor rolle for å forstå det man leser. I to ganske nye undersøkelse av Foorman og kolleger fant man for eksempel at evnen til å avkode ord, altså raskt og presist kople sammenhengen mellom lyd og bokstav, og språkforståelse forklarer rundt 94 % (!) av variasjonen i barns leseforståelse i skolen. Se her og her for disse undersøkelsene. Når ordavkoding og språkforståelse forklarer ca. 94 % betyr det altså at det er svært lite igjen å forklare for faktorer som leseforståelsesstrategier, arbeidsminne, problemløsningsevner etc. Disse kan selvsagt være faktorer som ligger til grunn for og virker inn på ordavkoding og språkforståelse, men den direkte og unike påvirkning fra dem ser i så fall ut til å være liten. (laeringsbloggen.com 25.4.2017).)

(Anm: The structure of oral language and reading and their relation to comprehension in Kindergarten through Grade 2. Reading and Writing 2015; 28(5):655-681.)

(Anm: Examining General and Specific Factors in the Dimensionality of Oral Language and Reading in 4th-10th Grades. J Educ Psychol. 2015 Aug;107(3):884-899.)

(Anm: Ellen Irén Brinchmann, 2016. Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr. 245 ISSN 1501-8962 (duo.uio.no).)

- Serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og risiko for dødsfall. (- SVAR: Statens legemiddelverk har nylig publisert en omtale av SSRIer og bivirkninger på sin hjemmeside (1). Her presiseres det at effekten og nytteverdien av SSRI-preparatene er større enn bivirkningsrisikoen.) (- Vanlige bivirkninger er først og fremst bivirkninger i mage og tarm som for eksempel kvalme og diaré, sentralnervøse bivirkninger som søvnproblemer, døsighet, svimmelhet, munntørrhet, økt svetting og nedsatt seksualfunksjon, samt lavt blodtrykk og hjertebank.)

(Anm: Serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og risiko for dødsfall. SPØRSMÅL: Lege/psykiater ønsker informasjon om dødsfall i forbindelse med bruk av SSRIer. Spørmålet kommer som følge av innslag om dette i TV-programmet PULS. Etter programmet hadde legen fått henvendelser fra bekymrede foreldre av barn som behandles med SSRI. SVAR: Statens legemiddelverk har nylig publisert en omtale av SSRIer og bivirkninger på sin hjemmeside (1). Her presiseres det at effekten og nytteverdien av SSRI-preparatene er større enn bivirkningsrisikoen. De vanligste bivirkningene av SSRI er normalt ikke alvorlige. Vanlige bivirkninger er først og fremst bivirkninger i mage og tarm som for eksempel kvalme og diaré, sentralnervøse bivirkninger som søvnproblemer, døsighet, svimmelhet, munntørrhet, økt svetting og nedsatt seksualfunksjon, samt lavt blodtrykk og hjertebank. Bivirkningene er mest uttalt i begynnelsen av behandlingen og avtar gjerne i løpet av de første behandlingsukene (1). For å unngå seponeringsreaksjoner er det viktig at behandlingen trappes langsomt ned. (relis.no 19.11.2003).)

(Anm: Tonks A. Withdrawal from paroxetine can be severe, warns FDA. BMJ 2002; 324: 260.

- Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten?

(Anm: Reseland S. Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten? (…) I FASS, den svenske parallellen til Felleskatalogen, advares det mot avhengighet og at behandlingen ikke bør overstige fire uker, og at de nevnte substanser i likhet med benzodiazepiner er klassifisert som narkotika. Når det gjelder zopiklon og risiko for dødelige bivirkninger, heter det i konklusjonen i en svensk obduksjonsrapport som omfatter et begrenset antall dødsfall utenfor sykehus, at en sammenlikning av data for ti legemidler hos henholdsvis Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Zopiklon har ingen dokumentert positiv risiko-versus-kostnad-nytte-verdi og kan etter min oppfatning ikke karakteriseres som et godt produkt. Substansen tilfredsstiller etter min oppfatning heller ikke legemiddelloven, hvor det blant annet er anført at et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3628.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Revurdering av selvmord som psykiske ulykker: Mot et nytt paradigme.

(Anm: Rethinking suicides as mental accidents: Towards a new paradigm. Abstract BACKGROUND: Since its beginnings, suicide research has made great progress in terms of empirical findings. However, in contrast to empirical knowledge, the theoretical understanding of suicides has shown only minimal progress. Missing interdisciplinary bridges and the lack of a unifying paradigm have been major obstacles. This paper examines the starting points for a rethink. (…) CONCLUSIONS: The mental accident paradigm provides an interdisciplinary starting point in suicidology that offers new perspectives in research, prediction and prevention. (…) Highlights • Suicides are rare events that can be conceptualized as mental accidents, i.e., as exceptional failures to withstand temporary suicide impulses. • The parallels between suicides and accidents shed a new light on research, prediction and prevention of suicide. • The mental accident paradigm is an interdisciplinary paradigm; it is suited to bridge the gaps between psychiatry, psychology and sociology of suicide. J Affect Disord. 2019 Jun 1;252:141-151.) (J Affect Disord. 2019 Jun 1;252:141-151)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Nye kontroller av substanser og redusert behov for behandling på sykehus på grunn av nye psykoaktive substanser i Edinburgh. (- KONKLUSJONER: Vi viser her at lovgivningen for substanser og standarder for handelsaktiviteter kan være knyttet til effektiv og vedvarende forebygging. Uvidet godkjenning av håndhevelse av standarder for handel sammen med fokus på lovgivning kan demme opp for disse svært skadelige substanser.)

(Anm: New drug controls and reduced hospital presentations due to novel psychoactive substances in Edinburgh. Abstract AIMS: Recreational use of novel psychoactive substance (NPS) has become increasingly common. We aimed to assess the association of national legislation and local trading standards activity with hospital presentations. (…) CONCLUSIONS: We show here that drug legislation and trading standards activity may be associated with effective and sustained prevention. Widespread adoption of trading standards enforcement, together with focused legislation, may turn the tide against these highly-damaging drugs. Br J Clin Pharmacol. 2018 Oct;84(10):2303-2310.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

- Lovgivning rettet mot «head shops» som selger nye psykoaktive substanser og endringer i substansrelaterte psykiatriske innleggelser: En nasjonal databasestudie. (- Konklusjoner.) (- Stans av salg av nye psykoaktive substanser (NPS) fra «head shops» falt sammen med en reversering av den oppadgående trenden av substansrelaterte psykiatriske innleggelser (DRPA), og denne endringen var mest tydelige hos unge menn. Selv om korrelasjon ikke innebærer årsakssammenheng kan lovgivning som vellykket retter seg mot salg av psykoaktive substanser (NPS) resultere i reduserte substansrelaterte psykiske lidelser.)

(Anm: Legislation targeting head shops selling new psychoactive substances and changes in drug‐related psychiatric admissions: A national database study. Abstract Aim New psychoactive substance (NPS) use can negatively impact mental health and may result in drug‐related psychiatric admissions (DRPA). Irish youth reported very high rates of NPS use by international standards, the most common being synthetic cannabinoids and cathinones. This occurred in the context of a rapid expansion in specialist high street shops, called head shops, selling NPS in 2010. Government responded to public protests about head shops by enacting legislation in May and August 2010 to end this trade. Many academics argued that such actions were futile. We sought to determine if changes in head shop activity coincided with changes in DRPA. Method The national database on psychiatric admissions was examined focusing on young adults admitted from 2008 to 2012. Joinpoint regression analysis was utilized to examine for the presence of trend changes in DRPA. Results The monthly rate of DRPA was higher in 2010 than 2008, 2009 and 2012 (P < 0.01). Joinpoint regression analysis identified a significant downward trend change which occurred in July 2010 (95% CI Feb 2010 to April 2011). Young males aged 18 to 24 years showed evidence of greatest change, DRPA falling by 1.4% per month (95% CI 0.7 to 3.7% decline) from May 2010 to December 2012. Conclusions Cessation of NPS sale by head shops coincided with a reversal in the upward trend of DRPA, this change being most evident in young men. While correlation does not imply causation, legislation which successfully targets the sale of NPS may result in reduced drug‐related mental disorders. Early Interv Psychiatry. 2019 Apr 4.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: A head shop is a retail outlet specializing in paraphernalia used for consumption of cannabis and tobacco and items related to cannabis culture and related countercultures. They emerged from the hippie counterculture in the late 1960s, and at that time many of them had close ties to the anti-Vietnam War movement as well as groups in the marijuana legalization movement like LeMar, Amorphia, and the National Organization for the Reform of Marijuana Laws.[1] (en.wikipedia.org).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som ﬁkk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelﬁrma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som ﬁkk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic. Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…) – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.)

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

- «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (- Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen.)

(Anm: «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (…) Et viktig bidrag til helseovervåkningen i Norge er Dødsårsaksregisteret (se pkt 2.2). Registeret baserer seg på opplysninger fra dødsattester og er helt avhengig av at disse er riktig utfylt. Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen. Dette kan igjen føre til at man ikke iverksetter riktige tiltak for å forhindre og bekjempe sykdom på befolkningsnivå, og det blir vanskelig å forsvare en handling med utgangspunkt i en så usikker statistikk. Vi har som nevnt alternativer til Dødsårsaksregisteret i Norge, som helseundersøkelser og andre helseregistre, men det er i Dødsårsaksregisteret man har samlet opplysninger om de ulike årsakene til dødsfall og utviklingen over tid. (duo.uio.no 2015).)

- Uriktig forskningsformidling om SSRI-preparater?

(Anm: I en kronikk i Aftenposten 12.2. 2007 skriver Jørgen G. Bramness og Fredrik A. Walby at «i årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år», og at «ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst» (1). Dette er basert på en norsk studie som nylig er publisert (2). På Folkehelseinstituttets nettside heter det bl.a.: «To ting er nye i denne undersøkelsen: Effekten gjelder ikke bare SSRI-preparatene, men alle nyere antidepressiver og effekten var synlig de første årene etter at midlene ble introdusert» (3). Leder for Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo (SSFF) har ved flere tidligere anledninger gått ut på tilsvarende måte i mediene og hevdet at «ekspertene ikke er i tvil om at denne nedgangen på 30 % har sammenheng med bruken av lykkepiller» (4). Einar Kringlen har imøtegått disse synspunktene i Aftenposten (5). Nedgangen på 30 % (egentlig 25 %) fra 1988 til 1994 kan umulig skyldes selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), ganske enkelt fordi det første SRRI-preparatet (paroxetin) fikk markedsføringstillatelse i Norge først fra 1.4. 1993 (6). Salget av SSRI-preparater før dette tidspunktet var praktisk talt null. Det er heller ikke riktig at preparatene har hatt en såkalt klar folkehelsegevinst, ettersom sykeligheten i befolkningen utviklet seg i negativ retning etter at midlene ble introdusert på markedet. Tilsvarende gjelder selvmord: På det tidspunkt salget av SSRI-preparater oppnådde et nivå som kunne ha påvirket antall selvmord, dvs. fra og med 1994, økte antall selvmord fra 1994 til 1995 (+ 3,2 %) for så å stabilisere seg (7). En av forfatterne av den nevnte studien (2) har for øvrig mottatt betaling for foredrag som han har holdt på vegne av legemiddelfirmaer som selger SSRI-preparater. SSFF, der han er ansatt, deltar m.a.o. tilsynelatende aktivt i markedsføringen av disse legemidlene. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1811 (28.6.2007).)

(Anm: Publikasjoner fra SSFF i 2007 (med.uio.no.no 21.12.2017).)

(Anm: Bramness J.G., Walby F. A. , Tverdal Aa. The sales of antidepressants and suicide rates in Norway and its counties 1980–2004. J Affect Disord. 2007 Sep;102(1-3):1-9.)

- Uriktig forskningsformidling om SSRI-preparater.

(Anm: Uriktig forskningsformidling om SSRI-hemmere? I sitt tilsvar til mitt innlegg om SSRI-preparater i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2007 (1) skriver Jørgen Bramness & Fredrik Walby bl.a.: «Det er usaklig og grenser mot personforfølgelse når Reseland hevder at ansatte på Folkehelseinstituttet mottar penger fra legemiddelindustrien. Dette er selvsagt ikke sant, til tross for Reselands gjentatte påstander», og «At Folkehelseinstituttet skulle delta aktivt i markedsføringen av nyere antidepressive legemidler, er en absurd påstand» (2). Jeg har aldri uttalt at ansatte i Nasjonalt folkehelseinstitutt har mottatt penger fra legemiddelindustrien og oppfatter derfor disse udokumenterte påstander som usaklige og krenkende. Debatten bør imidlertid ikke overskygges av et utspill som tilsynelatende ikke har annet formål enn å trekke oppmerksomheten bort fra et meget viktig tema. Når Bramness & Walby i sitt tilsvar hevder at det er SSRI-preparatet fluvoksamin som har bidratt til den omtalte selvmordsreduksjonen i Norge i perioden frem til 1994, er dette svært lite sannsynlig. Omsetningen av dette SSRI-preparatet, som først fikk markedsføringstillatelse fra 1990, var kun på 50 000 kroner (dvs. 0,075 DDD/1 000 innbyggere/døgn), hvilket innebærer at kun 317 personer inntok en såkalt normaldose av legemidlet dette året (dvs. 0,0075 % av befolkningen). Selv om omsetningen økte til 690 0000 kroner i 1993, kan ikke dette ha bidratt til å redusere det totale antall selvmord i nevnte periode med opptil 150 per år. Når jeg tillater meg å skrive at nevnte type forskningsformidling tilsynelatende kan oppfattes som markedsføring, er dette en relativt beskjeden kommentar, spesielt når man vet at Food and Drug Administration (FDA) i USA omtrent samtidig gikk ut med en kraftig advarsel om at denne type preparater kan gi økt selvmordsrisiko – ikke bare hos barn og ungdommer, men også hos voksne (3). Ifølge PR-bransjens antydninger om medieomtale og reklameverdi representerer Bramness & Walbys misvisende legemiddelomtaler en ikke ubetydelig markedsverdi (4). Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1811 (28.6.2007).)

- Legemiddelindustriforeningen (LMI): - Etter at nye medikamenter mot depresjon kom, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år skriver psykiater Jørgen G. Bramness og psykolog Fredrik A. Walby i Aftenposten.

Selvmord kan forebygges
lmi.no 13.2.2007 (Legemiddelindustriforeningen (LMI))
Etter at nye medikamenter mot depresjon kom, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år skriver psykiater Jørgen G. Bramness og psykolog Fredrik A. Walby i Aftenposten. (...)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva.

(Anm: Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva. En tidligere studie ved Folkehelseinstituttet (Bramness et al, 2007) har antydet en sammenheng mellom økningen i salgstallene for SSRI-preparater og nedgangen i selvmordsraten i Norge på starten av 1990-tallet og at dette kan forklares med at færre bruker TCA til å begå selvmord. (fhi.no 10.9.2010 - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).)

- Behandling av depresjoner forebygger selvmord.

Behandling av depresjoner forebygger selvmord
fhi.no 9.2.2007 (Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI))
En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at selvmordfrekvensen i Norge gikk ned samtidig som nyere antidepressiver kom på markedet. Dette bekrefter funn som er gjort flere ganger før i forskjellige land. To ting er nye i denne undersøkelsen: Effekten gjelder ikke bare SSRI-preparatene, men alle nyere antidepressiver og effekten var synlig de første årene etter at midlene ble introdusert. (...)

Forskerne Jørgen G. Bramness ved Folkehelseinstituttet og Fredrik A. Walby ved Senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo, har nylig publisert en undersøkelse i Journal of Affective Disorder. (...)

Resultatene for hele landet under ett, viste en sammenheng mellom salgsutviklingen av antidepressiver og utviklingen i selvmordshyppighet. På begynnelsen av 1990-tallet var økning i salg av antidepressiver assosiert med en nedgang i antall selvmord på ca. 150 pr. år. (...)

Ut fra dette resultatet er det likevel mulig å si at introduksjonen av de nye antidepressivene hadde en folkehelsegevinst.

Lenke til kronikk i Aftenposten 12.02.2007 (...)

- Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva.

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Legemidler identifisert etter dødsfall grunnet selvmord. (- Antidepressiva og alkohol ble identifisert i mer enn 40 % av tester som ble utført etter dødsfall grunnet selvmord i 2014, ifølge data fra Centers for Disease Control and Prevention's National Violent Death Reporting System.)

(Anm: Legemidler identifisert etter dødsfall grunnet selvmord. FRA MMWR. Antidepressiva og alkohol ble identifisert i mer enn 40 % av tester som ble utført etter dødsfall grunnet selvmord i 2014, ifølge data fra Centers for Disease Control and Prevention's National Violent Death Reporting System. (…) Antidepressiva hadde den høyeste positivitetsrate for legemidler inkludert i analysen: 40,8 % av 3 862 tester utført i 2014. (…) Benzodiazepiner, identifisert i 32,6 % av testene som ble utført for dem, var det neste legemidlet som ble mest registrert, etterfulgt av opiater (30 %) og marihuana (21 %), ifølge etterforskerne. (mdedge.com).)

- Antidepressiver kan forebygge selvmord

Antidepressiver kan forebygge selvmord
helserevyen.no 12.2.2007
Selvmordfrekvensen i Norge gikk ned samtidig som nyere antidepressiver kom på markedet. Rundt 150 liv kan være reddet per år.

Det viser forskningsrapporten The sales of antidepressants and suicide rates in Norway and its counties 1980–2004, som ble publisert i Journal of Affective Disorder i midten av januar. (...)

Selvmord kan forebygges
aftenposten.no 12.2.2007
I årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år. (...)

På 1990-tallet fikk vi en rekke nye antidepressiver i Norge. Før dette var depresjon en klart underbehandlet sykdom, men med SSRI-preparatene og andre nye antidepressiver opplevde norske leger å få et redskap i kampen mot lidelsen. Sammen med medikamentene kom økt forståelse for viktigheten av å oppdage og behandle depresjoner. Dette ble formidlet av fagfolk og legemiddelindustri. Både leger og pasienter fikk større behandlingsoptimisme i en situasjon som oftest var kjennetegnet av det motsatte. (...)

Øker SSRI risikoen for suicidal adferd?
dagensmedisin.no 8.2.2007
- Som hovedregel vil SSRI og andre antidepressiva redusere suicidaltanker, men hos noen kan de tvert imot fremprovosere slike tanker, kanskje særlig hos barn og unge, skriver Odd Lingjærde.

(...) Noen konklusjoner
Det er problematisk å trekke bastante konklusjoner ut fra den omfattende litteraturen om SSRI og andre antidepressivas mulige fremprovosering av suicidal adferd. (...)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

Aftenposten

"Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde. Aftenposten (25.4.2005)

Rettssikkerhet forbeholdt de færreste? Aftenposten (17.12.2004)

Gjensidig tillit? Aftenposten (2.7.2004)

Hvem betaler for legemiddelindustriens kontakt med legene? Aftenposten (16.8.2003)

Dagens Medicin

Samband mellan SSRI och självmordsrisk ifrågasatt. Dagens medicin (17.5.2006) (PDF)

- I hjertet og hodet.

(Anm: Petter Laake, professor I Medisinsk Statistikk Universitetet I Oslo. I hjertet og hodet. (...) Det trengs matematikk i hjertet og i hodet for å kunne lese Aftenposten, Internet og fagartikler på en kildekritisk måte.” (aftenposten.no 1.8.2005).)

- Er informasjon det samme som kunnskap?

(Anm: Torkel Brekke. Blir IT en trussel mot kunnskapssamfunnet? Den eksplosjonsartede IT-utviklingen setter krav til refleksjon om hva kunnskap er, og hva forvaltning av kunnskap innebærer. Selvforståelse og fortolkning av informasjon blir viktigere enn noen gang. (...) Kunnskap er de forutsetninger som muliggjør effektive og meningsfulle fortolkninger av informasjon, snarere enn selve informasjonen. (...) selvforståelse og fortolkning av informasjon blir viktigere enn noen gang" (...) Etter å ha lest første setning av en bok er hjernen min forandret, og derfor vil mine forutsetninger for å fortolke neste setning også være forandret. Det er i denne vekselvirkningen mellom informasjon og menneske at kunnskap produseres. Det er denne nesten mystiske prosessen som må være fokus for gode kunnskapsforvaltere og gode ledere. (aftenposten 14.10.2000) (AFTENPOSTEN ARKIV).

- Mattefaget regner nesten bort

(Anm: Mattefaget regner nesten bort (...) Studenter som starter matematikkrevende studier, har så svake ferdigheter i regning at nivået har nådd et kritisk punkt. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk matematikkråd. (aftenposten.no 21.12.2007))

(Anm: Mattekunnskaper i minus - I flere år har myndighetene satset på realfag. Likevel fortsetter norske elevers mattekarakterer å synke. Nå vil høyresiden ha nye tiltak. (aftenposten.no 14.7.2012).)

- Taust fra glasshuset (- Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.)

(Anm: Taust fra glasshuset (...) Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? (...) For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn. (aftenposten.no 10.5.2011)

(Anm: Plato’s Allegory of the Cave - Alex Gendler (ed.ted.com).)

- Påvirker elektroniske enheter vår evne til å forstå komplekse ideer? I dagens verden virker det som om alle til daglig bruker smarttelefoner og nettbrett.

(Anm: Do electronic devices affect our ability to grasp complex ideas? In today's world, it seems pretty much everyone uses smartphones and tablets on a daily basis. But our brains may not thank us for it, according to new research showing that overuse of electronic devices correlates with a poorer understanding of complex, scientific texts. (…) This, at least, is what scientists affiliated with Pennsylvania State University suggest in a study they recently published in Scientific Reports. In their paper, the scientists explain that expository texts, such as scientific articles, have a particularly complex knowledge structure. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Forvirrende regnestykke er gået viralt, og matematikere hader det. Et regnestykke er gået viralt blandt matematikerne. Forstå, hvorfor det frustrerer matematikere i denne artikel.

(Anm: Forvirrende regnestykke er gået viralt, og matematikere hader det. Et regnestykke er gået viralt blandt matematikerne. Forstå, hvorfor det frustrerer matematikere i denne artikel. Kilde: The New York Times. Internettet har været splittet omkring Yanny og Laurel, farven på kjolen - og nu denne ligning... 8 ÷ 2(2+2) = ? Løser man den på én måde, giver regnestykket 1. Løser man den på en anden måde, giver regnestykket 16. Den eneste forskel er, hvilken rækkefølge man ganger og dividerer med. Selv lommeregnere er uenige om resultatet (se billedet i bunden af artiklen). (…) Se her, hvordan ligningen kan overføres til et virkeligt scenarie: - En restaurant ansætter otte tjenere, der inddeler sig i to hold med lige lange vagter. - Hver tjener får 2 dollar i løn samt 2 dollar i drikkepenge i timen. - Hvor meget tjener et hold af tjenere tilsammen i timen? Løsningen kan i dette tilfælde kun se således ud: (8 / 2)(2+2)=16 I denne kontekst giver det nemlig ikke længere mening at løse ligningen på to forskellige måder. Der er kun et svar - 16 dollar. LÆS OGSÅ: Angst for matematik sidder i dine gener LÆS OGSÅ: Din verden er fyldt med matematik (videnskab.dk 9.8.2019).)

(Anm: Why Mathematicians Hate That Viral Equation. It’s formatted to confuse people, and there are no interesting underlying concepts. (nytimes.com 6.8.2019).)

- Er 90% av akademiske studier virkelig aldri sitert? Gjennomgang av litteraturen på akademiske siteringer.

(Anm: Are 90% of academic papers really never cited? Reviewing the literature on academic citations. It is widely accepted that academic papers are rarely cited or even read. But what kind of data lies behind these assertions? Dahlia Remler takes a look at the academic research on citation practices and finds that whilst it is clear citation rates are low, much confusion remains over precise figures and methods for determining accurate citation analysis. In her investigation, Remler wonders whether academics are able to answer these key questions. But expert evaluation has indeed correctly discredited the overblown claim resulting from embellished journalism. (blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences 1.11.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM).

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Hjernen har ikke forandret seg på 40.000 år. (- Hun trekker frem et klassisk eksempel: – Si at du skal slutte og røyke og at du etter tre uker uten sigaretter sprekker du når du er på fest.)

(Anm: Veslemøy Hedvig Østrem | Marita E. Valvik. Hjernen har ikke forandret seg på 40.000 år. Er den i det hele tatt brukbar i dag? (…) Hun trekker frem et klassisk eksempel: – Si at du skal slutte og røyke og at du etter tre uker uten sigaretter sprekker du når du er på fest. Klandrer du deg selv og tenker «jeg har ikke noen karakter», «jeg er et dårlig menneske» eller «sånn er jeg bare», da øker sannsynligheten for å mislykkes. (aftenposten.no 20.7.2016).)

- Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil. (- Men undersøkelsen er flere år gammel.)

(Anm: Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil. I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel. (Publisert 27. des. 2017 kl. 15:54 Oppdatert 4. jan. 2018 kl. 15:26).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Påvirker elektroniske enheter vår evne til å forstå komplekse ideer? I dagens verden virker det som om alle til daglig bruker smarttelefoner og nettbrett.

- Forskning: Skjermlesing gjør oss utålmodige. Tekstene du leser på mobilen svekker konsentrasjonen din og gjør deg utålmodig. (– Det kalles for «google-effekten».) (- På mobilen vil det være mange distraksjoner som kan avbryte deg i lesningen, som for eksempel bilder.)

(Anm: Forskning: Skjermlesing gjør oss utålmodige. Tekstene du leser på mobilen svekker konsentrasjonen din og gjør deg utålmodig. DÅRLIGERE KONSENTRASJON: Lesing på mobilen gjør at det er blitt vanskeligere for oss å holde konsentrasjonen om en lengre tekst. (…) Det kalles for «google-effekten». Vi vet at det er enkelt å søke opp informasjon på nettet, derfor trenger vi ikke å huske alt vi leser. (...) (Det er mulig at du allerede har vurdert å klikke deg bort fra denne artikkelen. Du har vært her i cirka 15 sekunder.) Blikstad-Balas forklarer at hjernen er blitt vant med å lese tekster på skjermer. På mobilen vil det være mange distraksjoner som kan avbryte deg i lesningen, som for eksempel bilder. (...) – Les mer Blikstad-Balas mener at skolene burde legge opp til at elevene får lese lengre tekster, uten avbrudd. Hun har arbeidet med LISA-studien, ledet av Kirsti Klette, som undersøker sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i matematikk og lesing på ungdomstrinnet. Nye, upubliserte funn fra LISA-studien viser at skoler bruker for lite tid på å omstille fra analog til digital lesing. – Lærerne må være klar over at det kan være vanskeligere for elevene å lese lengre tekster nå, sammenliknet med for tjue år siden. (nrk.no 19.7.2019).)

- Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting! (- Hvis kontoret er en forlengelse av Stanghelles hjerne, så ser hjernen slik ut. Hvordan han likevel holder styr på årstall, sitater, bøker og skjermbrev, det er blant universets finere mysterier.)

(Anm: Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting! (…) Uken Harald Stanghelle slutter i Aftenposten, røper han hvordan oppvekst og personlige tragedier formet ham. Og han advarer: Vi er i en stor revolusjon; alt vi har kjært, kan en dag være over. (…) Hvis kontoret er en forlengelse av Stanghelles hjerne, så ser hjernen slik ut. Hvordan han likevel holder styr på årstall, sitater, bøker og skjermbrev, det er blant universets finere mysterier. (aftenposten.no 27.10.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).).

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics]. Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…) En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig.

(Anm: Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig. Hvis du ikke bruger hjernen, så bliver den doven, og det kan få store konsekvenser. Få ekspertens råd til at vække hjernen. (jyllands-posten.dk 4.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet. (- Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert.) (- Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han.)

(Anm: - Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet: Nyheter del 1 side 6-7. Varsler Tristan Harris kjenner nettgigantene. Han mener at Facebook, Youtube og Snapchat manipulerer brukernes hjerner. - Nettselskapene har hektet oss med vilje. Varsler Tristan Harris mener vi er på vei inn i en uutholdelig verden. Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert: Hva som skjer hver gang du presser fingeren mot det blå Facebook-merket eller klikker på den røde Youtube-knappen. - Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han. (aftenposten.no 15.2.2018).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Feil om generasjon Y: hvorfor den "digitale innfødte" er en myte. (- Så hva bruker disse ungdommene teknologi til om det ikke er til rakettforskning? Det samme som resten av oss. Passivt tar til seg informasjon.)

(Anm: Millennial bug: why the ‘digital native’ is a myth. It’s assumed that people who grow up in the digital age have a natural affinity to tech. “Digital natives” is the term coined in 2001 to describe younger people who have grown up in the digital age. (…) But new research puts a glitch in the code. (…) So what do these young people use technology for if not planet-altering coding? The same thing as the rest of us. Passively soaking up information. (theguardian.com 1.8.2017).)

(Anm: Millennials are no better with technology than their parents, study finds. It is a typical household scene: a parent or grandparent asks their technology-savvy child to help them use a smartphone, laptop, or camera. But the common idea that millennials are more technologically capable than their elders is in fact a myth, according to a new study. A review paper published in the journal Teaching and Teacher Education finds that “information-savvy digital natives do not exist”. (telegraph.co.uk 1.8.2017.)

- Denne artikkelen presenterer vitenskapelige bevis som viser at det ikke er noe slikt som en digital innfødt som er dyktig med informasjon bare fordi hun eller han aldri har levd i en verden som ikke var digital.

(Anm: The myths of the digital native and the multitasker. Abstract Current discussions about educational policy and practice are often embedded in a mind-set that considers students who were born in an age of omnipresent digital media to be fundamentally different from previous generations of students. These students have been labelled digital natives and have been ascribed the ability to cognitively process multiple sources of information simultaneously (i.e., they can multitask). As a result of this thinking, they are seen by teachers, educational administrators, politicians/policy makers, and the media to require an educational approach radically different from that of previous generations. This article presents scientific evidence showing that there is no such thing as a digital native who is information-skilled simply because (s)he has never known a world that was not digital. It then proceeds to present evidence that one of the alleged abilities of students in this generation, the ability to multitask, does not exist and that designing education that assumes the presence of this ability hinders rather than helps learning. The article concludes by elaborating on possible implications of this for education/educational policy. Teaching and Teacher Education 2017;67:135-142 (October 2017).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) (…) Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (…) Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet. (- Det løftes frem som vesentlig i Kunnskapsløftet, og skal gjennomsyre mange fag. (...) Falsk informasjon kan påvirke mennesker til å gjøre ukloke økonomiske valg, helseskadelige valg og de kan bli ofre for politisk manipulering. Evne til å stille spørsmål ved kildenes motiver, etterrettelighet og redelighet er raskt blitt avgjørende viktig for å orientere seg som borger. Så viktig er det at det bør løftes opp som en nøkkelferdighet som barn skal ha med seg ut av skolen, på linje med lesing, skriving og regning.)

Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet.
LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
aftenposten.no 24.12.2016
Falske nyheter har vokst frem som en stor utfordring. (…)

En Facebookside som tilsynelatende mobiliserer motstandere av flyseteavgiften, har utviklet seg til å bli et sted for sjikane av Venstre-leder Trine Skei Grande og en distributør av manipulerte nyheter. Metoden er forstemmende enkel. Personene bak siden endrer titler i reelle nyhetsartikler fra etablerte medier, og skaper slik inntrykk av at Trine Skei Grande mener ting hun ikke mener og har et ansvar hun ikke har. (…)

Kildekritikk er en grunnleggende metode for forskere og journalister og andre som jobber med å gjengi innhold som er skapt andre steder. Det løftes frem som vesentlig i Kunnskapsløftet, og skal gjennomsyre mange fag. Utdanningsdirektoratet har forsterket vektleggingen i flere fag som svar på at kildekritikk er en svakhet i besvarelser fra elevene. Det er bra at direktoratet er oppmerksom på utfordringen, men kildekritikk bør vektlegges enda sterkere som en unik ferdighet, med trening og bevisstgjøring fra tidlig alder. Falsk informasjon kan påvirke mennesker til å gjøre ukloke økonomiske valg, helseskadelige valg og de kan bli ofre for politisk manipulering. Evne til å stille spørsmål ved kildenes motiver, etterrettelighet og redelighet er raskt blitt avgjørende viktig for å orientere seg som borger. Så viktig er det at det bør løftes opp som en nøkkelferdighet som barn skal ha med seg ut av skolen, på linje med lesing, skriving og regning. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: What "Orwellian" really means - Noah Tavlin. (…) If you’ve watched the news or followed politics, chances are you’ve heard the term Orwellian thrown around in one context or another. But have you ever stopped to think about what it really means, or why it’s used so often? Noah Tavlin dissects the term. (ed.ted.com).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: The Doctor Fox Lecture: a paradigm of educational seduction. J Med Educ. 1973 Jul;48(7):630-5.)

- Sviktende oppfatninger. Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye, sa mediekritiker og filosof Walter Lippmann.

(Anm: Sviktende oppfatninger. Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye, sa mediekritiker og filosof Walter Lippmann. Og det lenge før noen hadde hørt om internett og sosiale medier. De som i høst satset penger på at realitystjernen Donad Trump skulle bli republikanernes presidentkandidat, har tjent veldig gode penger. (dn.no 14.7.2016).)

- Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt).

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig. (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…) I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykosemedisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser.

(Anm: Dopamin er ekstremt hypet, men omgærdet af misforståelser. To hjerneforskere rydder op i myterne om dopamin og fortæller, hvad man ved om signalstoffet. (videnskab.dk 6.8.2022).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: - Problemene med uheldige antikolinerge effekter (bivirkninger) hos barn, ungdommer, voksne og eldre pasienter. (The problems of anticholinergic adverse effects in older patients.) Drugs Aging. 1993 Jul-Aug;3(4):335-48.)

(Anm: Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s (Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Hippocampal 5-HT Input Regulates Memory Formation and Schaffer Collateral Excitation. Highlights • Evoked terminal release of serotonin in CA1 potentiates CA3-to-CA1 inputs • 5-HT4 receptors mediate the potentiation of CA3-to-CA1 inputs • Optogenetic stimulation of serotonergic axons in CA1 increases spatial memory • Optogenetic inhibition of serotonergic axons in CA1 impairs spatial memory. Neuron. 2018 Jun 6;98(5):992-1004.e4.)

- Medikamenter med antikolinerge effekter. (- Mange store medikamentgrupper har en antikolinerg virkningskomponent som lett glemmes fordi medikamentene er markedsført under andre hovedmerkelapper.) (- Eksempler er psykofarmaka, antihistaminer, antikolinerge antiparkinsonmidler, visse antiarytmika, visse opioider og visse kvalmestillende midler.) (- Sentralt antikolinergt syndrom kan være livstruende.)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. (- Medikamenter med antikolinerge effekter.) (- Mange store medikamentgrupper har en antikolinerg virkningskomponent som lett glemmes fordi medikamentene er markedsført under andre hovedmerkelapper.) (- Eksempler er psykofarmaka, antihistaminer, antikolinerge antiparkinsonmidler, visse antiarytmika, visse opioider og visse kvalmestillende midler (1, 7). Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…) Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica introduserer i dag en ny funksjon som viser leserne reporterens kilder til informasjon uten å forlate historien. (ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.)

"Utforsk kilder"-knappen lar folk som er spesielt interessert i emnet muligheten til å granske dokumentene selv. Det gjør journalisten ansvarlig for fakta i historien hans. Og - selv om det ikke var meningen - skaper det nok en mulighet for faktasjekking. (The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.)

Den nye funksjonen er et resultat av et samarbeid mellom reporter Marshall Allen, som bruker DocumentCloud mye i sin rapportering, og programutvikler Al Shaw, som laget et nytt verktøy som gjør det mulig for Allen å integrere alle disse notater inn i en historie. (The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.)

Shaws verktøy gjør at alle kan kommentere en historie, ingen HTML kunnskap er nødvendig, og eksporterer det til et standard innholdspubliseringssystem. (Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.)

«Al bygde dette for å være repeterende," sier Scott Klein, redaktør for nyhetsprogrammer, "så vi ser det absolutt som noe vi kommer til å bruke igjen." (“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”)

- Lager intensivkurs i matte

Lager intensivkurs i matte
aftenposten.no 31.10.2012
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) setter nå inn flere strakstiltak for å redde mattekunnskapene. (…)

I et brev kunnskapsministeren i går sendte til universiteter og høyskoler i Norge, kaller hun matematikknivået hos lærerstudentene «urovekkende lavt.»

Nå kaller hun inn Matematikksenteret, dekaner og fagmiljøene ved lærerutdanningene og studentene til et krisemøte der flere strakstiltak vil bli diskutert. (…)

Stryk i været
Som Aftenposten skrev i går har strykprosenten på grunnskolelærerstudiet skutt i været. Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har landets største lærerutdanning, i vår holdt matteeksamen, strøk hele 47 prosent av studentene. Det er 25 prosent høyere enn året før. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: 75 prosent av lærerstudentene strøk på matteprøve. Bare 118 lærerstudenter av 485 besto forkurset i matematikk, ifølge Kunnskapsdepartementet. (nettavisen.no 8.8.2016).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Journalisten - på din side? (- Maktmennesker, journalister og "vanlige folk")

Journalisten - på din side? (archive.org)
KARI BU - FORLAGSREDAKTØR
aftenposten.no 29.12.2006
MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av "vanlige folk", og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien.

DELER VERDEN. Den svenske statsviteren Olof Peterson lanserte ordet "journalisme" i Svenska Dagbladet i 1994. Journalistenes ideologi deler verden i tre: Maktmennesker, journalister og "vanlige folk". (...)

Hjelpe vanlige folk.
Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes. Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk. (...)

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dette blir trendene for PR- og kommunikasjon i 2016. Mer vitenskapelig PR og økt fokus på sjefens omdømme er blant det vi vil oppleve mer av i 2016. (…) 1. Mer «vitenskapelig» PR. De globale investeringer i «big data» er ifølge ABI research ventet å nå 114 milliarder dollar i 2018, og gir uante muligheter for markeds- og kundeinnsikt samt prediktive analyser. (e24.no 30.12.2015).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

- Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes. (- Big data)

A core set of trial outcomes for every medical discipline? (Et kjerne av forsøksdata for alle medisinske disipliner)
Editorials
BMJ 2015;350:h85 (Published 26 January 2015)
Et viktig skritt mot virkelig meningsfylt "big data" (An important step towards truly meaningful “big data”)

Den linkede artikkel av Ioannidis og kolleger (doi:10.1136/bmj.h72) stiller to viktige spørsmål: bør hver medisinsk disiplin nå en enighet om visse resultater er viktige uansett hvilken intervensjon som blir testet? Og når disse er etablert bør det være et krav at forsøk rutinemessig samler sammen informasjon og rapporterer kjernen av disse resultater på en standardisert måte?¹ (The linked article by Ioannidis and colleagues (doi:10.1136/bmj.h72) asks two important questions: should each medical discipline reach a consensus on whether certain outcomes are important regardless of which intervention is being tested? And, once these are established, should there be a requirement that trials routinely collect information and report this set of core outcomes in a standardized fashion?¹)

The authors examined all available systematic reviews of treatments in premature infants and found what they consider to be “errors of omission” of respiratory outcomes in a large percentage of systemic reviews and clinical studies. To simplify, the authors argue that even though there are a host of clinical research questions that need answers to improve the care of premature infants, respiratory outcomes are so important that they should be included in all studies, whether the focus is on nutritional, endocrine, neurological, hematological, or other body systems. (…)

(Anm: Completeness of main outcomes across randomized trials in entire discipline: survey of chronic lung disease outcomes in preterm infants BMJ 2015;350:h72 (Published 26 January 2015).)

(Anm: Big Data: Pres viden ud af dine datalagre. (business.dk 3.4.2013).)

(Anm: Apenes prestasjon økte da hjernene ble koblet sammen. Forskere nærmer seg å få menneskehjerner til å kommunisere direkte med hverandre. To nye studier viser lovende muligheter for å kunne koble sammen menneskehjerner i nettverk. Aper og rotter har i forsøkene fått hjernene sine koblet sammen i det forskerne karakteriserer som «superhjerner». aftenposten.no 12.7.2015).)

- Verdens stupide forbannelse (- Når de dumme ikke fatter at de er dumme er det ikke håp, mener han.)

Verdens stupide forbandelse
jyllands-posten.dk 10.4.2015
Interview: John Cleese er blevet gammel nok til at skrive sin selvbiografi og til at være pessimistisk på verdens vegne. Når de dumme ikke fatter, at de er dumme, er der intet håb, mener han.

(…) Der var engang, da John Cleese troede, at verden var et rationelt sted med små lommer af sindssyge. Nu mener han, at det snarere forholder sig omvendt. (…)

LONDON - Det er efterhånden mange år siden, John Cleese har optrådt med sine gakkede gangarter. Komikeren er blevet 75 år, men han ville ikke gå gakket, selv hvis han kunne. Han har andre ting på dagsordnen i dag. Han er sprunget ud som gammel, sur mand. Naturligvis med masser af humor og latter, som indimellem bliver kvalt af en hoste fra en overstået lungeinfektion, men det ville være synd at sige, at John Cleese er optimistisk på verdens vegne.

Men han er en smile... (…)

(Anm: SPIEGEL Interview with John Cleese: 'Satire Makes People Think' (spiegel.de 30.3.2015).)

(Anm: Five types of skepticism BMJ 2015;350:h1986 (Published 05 June 2015).)

(Anm: Dunning-Kruger-effekten er et kognitivt bias, hvor personer som er inkompetente på mange sosiale og intellektuelle områder feilaktig overvurderer disse ferdighetene, der svært kompetente personer overvurderer hva andre kan. (no.wikipedia.org).)

- Ny studie tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten. Den populære Dunning-Kruger-effekten skyldes ikke menneskelige tankefeil, men en feiltolkning av statistikken, konkluderer matematiker.

(Anm: Ny studie tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten. Den populære Dunning-Kruger-effekten skyldes ikke menneskelige tankefeil, men en feiltolkning av statistikken, konkluderer matematiker. – Jeg er overrasket over at Dunning og Kruger ikke kontrollerte for dette, sier psykolog Jan-Ole Hesselberg. FORSKNINGSDESIGN: – Vi trenger forskning av høyere kvalitet. Altfor mye forskning har holdt problematisk lav kvalitet, sier psykolog Jan-Ole Hesselberg. (psykologisk.no 10.5.2023).)

- Tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten - de minst dyktige menneskene vet hvor mye de ikke vet, men alle tror de er bedre enn gjennomsnittet. John Cleese, den britiske komikeren, oppsummerte en gang ideen om Dunning-Kruger-effekten som: "Hvis du virkelig er veldig dum, så er det umulig for deg å vite at du virkelig er veldig dum.

(Anm: Debunking the Dunning-Kruger effect – the least skilled people know how much they don’t know, but everyone thinks they are better than average. John Cleese, the British comedian, once summed up the idea of the Dunning–Kruger effect as, “If you are really, really stupid, then it’s impossible for you to know you are really, really stupid.” A quick search of the news brings up dozens of headlines connecting the Dunning–Kruger effect to everything from work to empathy and even to why Donald Trump was elected president. As a math professor who teaches students to use data to make informed decisions, I am familiar with common mistakes people make when dealing with numbers. The Dunning-Kruger effect is the idea that the least skilled people overestimate their abilities more than anyone else. This sounds convincing on the surface and makes for excellent comedy. But my colleagues and I suggest that the mathematical approach used to show this effect may be incorrect. What Dunning and Kruger showed In the 1990s, David Dunning and Justin Kruger were professors of psychology at Cornell University and wanted to test whether incompetent people were unaware of their incompetence. (…) Debunking the Dunning-Kruger effect There are three reasons Dunning and Kruger’s analysis is misleading. The worst test-takers would also overestimate their performance the most because they are simply the furthest from getting a perfect score. Additionally, the least skilled people, like most people, assume they are better than average. Finally, the lowest scorers aren’t markedly worse at estimating their objective performance. To establish the Dunning-Kruger effect is an artifact of research design, not human thinking, my colleagues and I showed it can be produced using randomly generated data. (theconversation.com 8.5.2023).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Hva husker du egentlig fra den siste måneden?

BULLSHITLAGRINGSDIREKTIV
aftenposten.no 6.2.2015
[Psykologi] Hva husker du egentlig fra den siste måneden? Hvis du virkelig går inn for å huske mest mulig? Antagelig vanvittig mye mer enn du husker fra fjoråret. En studie ved New York University viser at hjernen lagrer alt mulig rart av tull og tøys i en begrenset periode, i tilfelle det skulle bli bruk for det, en kvitter seg med de mest uvesentlige tingene etter hvert. Det avstedkommer et spørsmål av nesten eksistensiell karakter: Hvorfor har bryllupsdagen min havnet i den kategorien? www.nature.com (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Sosiale medier siler stadig mer informasjon for deg. Men hvordan kan du sikre deg at du får det du ønsker?)

Går den digitale frie viljen en mørk fremtid i møte? (Digital nåtid - Sorteringssamfunnet)
Cecilie Asker, journalist
aftenposten.no 2.3.2013 / 3.3.2013
Sosiale medier siler stadig mer informasjon for deg. Men hvordan kan du sikre deg at du får det du ønsker?

Big data - Buzzord som dukket opp på teknologiblogger i 2011.
- Beskriver store mengder med strukturert og ustrukturert digitalt innhold.
- Ved å analysere, strukturere og presentere dette innholdet på nye måter, får det ny verdi.
- Et av de viktigste satsingsområdene for teknologiindustrien i 2013.

Ifølge det amerikanske teknologiselskapet IBM produseres det daglig 2,5 trillioner bytes med data på verdensbasis. For å gjøre tallet litt mer håndgripelig, så tilsvarer det mer enn 500 millioner DVD-er hver dag. Legg til at 90 prosent av verdens digitale informasjon er blitt produsert de siste to årene, så blir det lett å skjønne hvorfor alle de største teknologiselskapene i disse dager jobber på spreng for å skape verktøy som kan forvalte all denne informasjonen på best mulige måter.

Året for store tall
2013 er spådd å bli det store året for big data. Kort fortalt er det store mengdermed strukturert og ustrukturert innhold, som får ny verdi ved at man analyserer, sorterer og presenterer dette innholdet på nye og smartere måter. For mange av tjenestene innen sosiale medier vil det fremover ikke bare handle om å by på det beste nettverket for din digitale hverdag, men i stadig større grad om å være best til å sortere all informasjonen du har tilgang til.

Nettsamfunnet Facebook kastet seg for alvor inn i krigen om big data da de i januar startet utrullingen av søketjenesten Graph search, som gir deg muligheten til å søke i Facebook-basen med egne søkekriterier. (...)

Avanserte formler
Når vi søker etter informasjon på Internett ønsker vi ikke å få opp alt som er tilgjengelig, vi ønsker bare å se det som er relevant for oss. Denne sorteringen har
store søkemotorer som Google, eBay og Amazon gjort for oss i flere år. Også sosiale medier som Facebook og Twitter gjør dette. Ved hjelp av avanserte algoritmer veier de seg frem til hvilken informasjon du får presentert. Hos Facebook kalles disse vektingsfaktorene for Edgerank.

Her er det tre faktorer – relasjon, tidsfaktoren og vekten av innholdet – som avgjør hvordan informasjonen vil spre seg. (...)

Styre, eller bli styrt
Det er altså vårt eget handlingsmønster og interaksjoner på sosiale medier som i stor grad avgjør hva slags informasjon vi blir presentert i dag. Og med stadig økning i dataveksten kan det virke som den digitale frie vilje går en mørk fremtid i møte. Men heldigvis styres ikke hele utviklingen av big data av de største eknologigigantene.
2013 er også spådd å bli året hvor en rekke utfordrere vil entre big data-markedet, med egne big data-applikasjoner. De vil gi muligheten til i større grad å avgrense og skreddersy egne søkeresultat. Forhåpentligvis vil noen av dem også gi nye muligheter til å påvirke informasjonsstrømmen hos de sosiale mediene vi allerede bruker. (...)

(Anm: Big Data: Pres viden ud af dine datalagre. (business.dk 3.4.2013).)

(Anm: The Inevitable Application of Big Data to Health Care (Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester) JAMA. 2013;309(13):1351-1352 (April 03, 2013).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

- Sakprosaundervisning kan gi slik kunnskap

Kunnskap for å forstå
KIRSTEN KALLEBERG, leder, Landslaget for Norskundervisnings (LNU) skriftstyre
ASTRID ELISABETH KLEIVELAND, ansvarlig redaktør, Norsklæreren LNU
aftenposten.no 21.3.2009
Skoleelevene trenger kompetanse for å kunne vurdere påliteligheten i dagens flom av tekster. Sakprosaundervisning kan gi slik kunnskap.

Informasjonsflom. Sakprosa er en samlebetegnelse for tekster og ytringer som ikke er skjønnlitteratur. Det er et vidt begrep som favner om svært mange genre: Fra nyhetsartikkel og fagtekst via bruksanvisning og offentlig dokument til tale, brev, blogg og essay.

Merete Morken Andersen påpeker i Skriveboka (2009) at én forskjell mellom skjønnlitteratur og sakprosa er at vårt forhold til skjønnlitteratur er frivillig, mens vi alle må forholde oss til og produsere sakprosatekster. Kunnskap om ulike sakprosagenre og retoriske virkemidler er et viktig område i norskfaget, for eksempel når vi skal skrive søknader eller lese bruksanvisninger. Det er også et mye brukt argument, blant annet i læreplanen for norskfaget, at sakprosakompetanse setter elevene i stand til å delta i den offentlige debatt. (...)

(Anm: sakprosa, tekst som gjelder saksforhold i motsetning til diktning (fiksjon). Sakprosaen formidler, orienterer, beskriver, rapporterer eller hevder bestemte standpunkter; herunder vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, avisartikler, bruksanvisninger osv. Sakprosaens stil er nøytral, forfatterens personlighet og egne språkvaner trer i bakgrunnen i forhold til emnet for teksten. Kilde: Store norske leksikon.)

Øk motivasjonen med kunnskap
ukeavisenledelse.no 8.10.2010
Den britiske forfatteren Samuel Johnson som døde i 1784 skrev en gang: «Kunnskap kan være to ting; Det vi vet, og det vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet.»

Det er ditt ansvar som selger å sørge for at du har kunnskap nok om det du skal selge, men også om de du skal selge til.

Selv nå, 200 år etter hans død er det visdom i dette sitatet. Samuel Johnson forteller oss at det er greit og ikke kunne alt, men vi skal vite hvor vi kan tilegne oss kunnskap om det vi ikke vet. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Nekter å lære av erfaring? Takk dine gener

Refuse to learn from experience? Thank your genes (Nekter å lære av erfaring? Takk dine gener)
scientificamerican.com 19.4.2011
Some people are incurable contrarians or imperturbable logicians. But most of us, whether we like it or not, allow other people's opinions and advice to color our own experiences and opinions. Have you found that restaurant to really be as good as people say it is?

New findings suggests that a person's willingness to coolly consider the facts gleaned from their own experience—apart from others' previous verbal suggestions—might be based in large part on genetics.

It has been known and frequently demonstrated that "people will distort what they experience to be perceived as more consistent with what they thought already," Michael Frank, of the Brown Institute for Brain Science at Brown University, and a collaborator in the new research, said in a prepared statement. Even researchers can fall prey to confirmation bias, thinking they have discovered what they actually had expected to find in the noise of data.

So, why do we often struggle to accept our own impressions if they contradict what we've been told to expect? The disconnect occurs in part because these two types of information, the abstract and the experiential, are processed in different parts of the brain. Advice ("go to that Italian restaurant") is filtered, along with other higher-level cognition, in the prefrontal cortex. Experience ("that Italian restaurant is usually mediocre"), on the other hand, is lodged in a more primitive region of the brain, the striatum.

Although perhaps we should be more inclined to stick with what our gut (or tastebuds) has learned from personal experience, most people tend to lean on what their prefrontal cortex—i.e. outside instruction—has to say for more time than they rationally should.

"Maintaining instructions in the prefrontal cortex changes the way that the striatum works," Bradley Doll, a researcher at Brown, said in a prepared statement. "It biases what people learn about the contingencies they are actually experiencing," noted Doll, who coauthored a new paper detailing the results, which published online April 19 in The Journal of Neuroscience. (...)

- Når tilliten misbrukes

Når tilliten misbrukes
TOR W. ANDREASSEN, professor og leder av Institutt for markedsføring ved handelshøyskolen BI
aftenposten.no 4.8.2008
Vi lever i et samfunn basert på kunnskap og ekspertise. Men er leverandørene mer opptatt av sin egen bunnlinje enn kundenes ve og vel?

Forretningsmoral. Utviklingen i den senere tid har vist at norske konsumenter, kommuner og bedrifter ikke lenger kan stole blindt på leverandører av kompetanse eller tillitsbaserte tjenester. Det er nok å nevne Acta-skandalen, Terra-skandalen, forskningsskandalen ved Radiumhospitalet, fellesgjeldskandalen, og skandalen ved bankers salg av spekulative spareprodukt til uprofesjonelle kjøpere.

Felles for alle sakene er at tilbyder visste mye mer om tjenesten enn kjøperne. I etterkant av alle sakene kan man nesten få inntrykk av at den asymmetriske kunnskapen som eksisterer mellom partene (tilbyder vet mye mer enn kjøper) systematisk er blitt misbrukt av tilbyder. Dette er det økonomene kaller opportunistisk eller strategisk adferd. (...)

Lureri.
Innen prinsipal-agentlitteraturen er dette lureriproblemet godt beskrevet. Nøye utvelgelse og kontroll av tilbyder er kritisk for å løse problemet. Men det forutsetter at kjøper har forutsetning til å velge og kontrollere - noe som praksis har vist at de ikke har. (...)

Kundene må vite hvem som levere tjenester av høy kvalitet, markedet må være effektivt i form av reell konkurranse, og kontroll og straffemekanismene må oppleves som reelle og avskrekkende. (...)

- Løgn, forbannet løgn

Løgn, forbannet løgn
morgenbladet.no 11.11.2011
Ben Goldacre vil lære oss å avsløre hvordan helsesvindlere, politikere, journalister og Big Pharma forvrenger og misbruker statistikk og forskning. (...)

God vitenskap. I Bad Science skriver Goldacre at han vil gjøre leseren «future-proofed against new variants of bullshit» – han vil utruste oss til selv å kunne gjøre kritiske vurderinger når vi leser om den nye detox-metoden eller får beskjed om at kaffe er kreftfremkallende og at rødvin er veldig bra for deg. Men målet, sier han, er hele tiden å forklare hvordan god vitenskap fungerer.

– Humor er en fin måte å popularisere vitenskap på, og når vi nå engang har disse tegneserieidiotene som reiser seg og tilbyr seg å være pedagogiske verktøy for oss som vil formidle vitenskap, er det jo bare å ønske dem velkommen, sier Ben Goldacre.

– Du vet, det er først når du plukker fra hverandre en ødelagt dings at du skjønner hvordan den fungerer.

Populært videoforedrag. Han snakker fort, er ivrig. Dét overrasker ingen av de 470 000 som hittil har sett videoforedraget «Battling Bad Science» som nylig ble lagt ut på nettstedet TED.com: i frenetisk stand up-stil rekker han her på knappe kvarteret å fortelle deg det meste du trenger å vite om hvordan du kan skille vås fra vitenskap i møte med «siste nytt» fra medisinsk forskning, samt å vise hvordan legemiddelindustrien systematisk holder tilbake data som er nødvendig for å kunne vurdere om du bør ta et medikament eller ikke.

– Folk spør: Hvordan kan jeg gjøre vitenskap relevant for barna i klasserommet? For offentligheten? Jeg svarer: Husk at mer enn halvparten av avisenes forskningsjournalistikk handler om hvorvidt noe er bra for helsen din eller ikke. Da synes jeg det er logisk å gi publikum verktøyene til å forstå vitenskapen som ligger bak disse fortellingene, nemlig evidensbasert medisin og epidemiologi.

Helse. Vi bombarderes av motstridende påstander om hva vi bør spise og hvordan vi bør leve, ofte med henvising til «fersk forskning» eller «nye funn». Overfor Morgenbladet påpeker Goldacre at også måten leger og pasienter snakker med hverandre på har forandret seg radikalt de siste 40 årene: Legene har gått fra å være paternalister til å bli våre samarbeidspartnere.

– Før tok vi avgjørelser på vegne av pasientene, og løy gjerne for dem. Nå skal vi ta avgjørelsene sammen med pasientene, sier Goldacre. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Gjør internett oss klokere eller dummere? Ja

Gør internettet os klogere eller dummere? Ja
techtjek.blogs.business.dk 7.9.2010
Wall Street Journal har i den forgangne uge stillet ovenstående spørgsmål i form af en række indlæg fra forfattere og forskere.

Et af de mest iøjnefaldende bidrag kommer fra Nicholas Carr, måske fordi han netop har udgivet en bog om emnet, ‘The Shallows’ (de hule). Carr opsummerer sine pointer ved at citere den romerske filosof Seneca: “Er man overalt, er man ingen steder.”

Nettet og digitalt indhold i det hele taget medfører en voldsom fragmentering, som gør det sværere for brugeren at absorbere information. Fordybelsen går tabt, argumenterer Carr og nævner en række eksempler, herunder volumniøse multimediepræsentationer, korte Yoube-klip, konstante Facebook-opdateringer, links, emails og lignende.

Selv om problemstillingen handler om ny teknologi, er den grundlæggende pointe altså ældgammel - når mennesker bliver distraherede eller skal multitaske, går noget tabt. (...)

Does the Internet Make You Dumber? (Gjør internett deg dummere?)
online.wsj.com 5.9.2010
The cognitive effects are measurable: We're turning into shallow thinkers, says Nicholas Carr.

The Roman philosopher Seneca may have put it best 2,000 years ago: "To be everywhere is to be nowhere." Today, the Internet grants us easy access to unprecedented amounts of information. But a growing body of scientific evidence suggests that the Net, with its constant distractions and interruptions, is also turning us into scattered and superficial thinkers. (...)

Det er svært at være lodret uenig med Carr, i hvert fald hvad angår hans observationer. Jeg synes endda, han misser nogle gode pointer i eget favør. F.eks. den i disse år voldsomt voksende mobile platform, hvor brugsmønstret (hurtige aktioner på farten) er endnu mere fragmenterende end på det stationære internet. (...)

- Gjør Google oss dumme?

Is Google Making Us Stupid? (Gjør Google oss dumme?)
theatlantic.com (July/August 2008 Atlantic)
What the Internet is doing to our brains. (...)

Bruce Friedman, who blogs regularly about the use of computers in medicine, also has described how the Internet has altered his mental habits. “I now have almost totally lost the ability to read and absorb a longish article on the web or in print,” he wrote earlier this year. A pathologist who has long been on the faculty of the University of Michigan Medical School, Friedman elaborated on his comment in a telephone conversation with me. His thinking, he said, has taken on a “staccato” quality, reflecting the way he quickly scans short passages of text from many sources online. “I can’t read War and Peace anymore,” he admitted. “I’ve lost the ability to do that. Even a blog post of more than three or four paragraphs is too much to absorb. I skim it.” (...)

But a recently published study of online research habits, conducted by scholars from University College London, suggests that we may well be in the midst of a sea change in the way we read and think. As part of the five-year research program, the scholars examined computer logs documenting the behavior of visitors to two popular research sites, one operated by the British Library and one by a U.K. educational consortium, that provide access to journal articles, e-books, and other sources of written information. They found that people using the sites exhibited “a form of skimming activity,” hopping from one source to another and rarely returning to any source they’d already visited. They typically read no more than one or two pages of an article or book before they would “bounce” out to another site. Sometimes they’d save a long article, but there’s no evidence that they ever went back and actually read it. The authors of the study report:

It is clear that users are not reading online in the traditional sense; indeed there are signs that new forms of “reading” are emerging as users “power browse” horizontally through titles, contents pages and abstracts going for quick wins. It almost seems that they go online to avoid reading in the traditional sense. (...)

When we read online, she says, we tend to become “mere decoders of information.” Our ability to interpret text, to make the rich mental connections that form when we read deeply and without distraction, remains largely disengaged.

Reading, explains Wolf, is not an instinctive skill for human beings. It’s not etched into our genes the way speech is. We have to teach our minds how to translate the symbolic characters we see into the language we understand. And the media or other technologies we use in learning and practicing the craft of reading play an important part in shaping the neural circuits inside our brains. (...)

Sometime in 1882, Friedrich Nietzsche bought a typewriter—a Malling-Hansen Writing Ball, to be precise. His vision was failing, and keeping his eyes focused on a page had become exhausting and painful, often bringing on crushing headaches. He had been forced to curtail his writing, and he feared that he would soon have to give it up. The typewriter rescued him, at least for a time. Once he had mastered touch-typing, he was able to write with his eyes closed, using only the tips of his fingers. Words could once again flow from his mind to the page. (...)

“You are right,” Nietzsche replied, “our writing equipment takes part in the forming of our thoughts.” (...)

In the world of 2001, people have become so machinelike that the most human character turns out to be a machine. That’s the essence of Kubrick’s dark prophecy: as we come to rely on computers to mediate our understanding of the world, it is our own intelligence that flattens into artificial intelligence. (...)

- Nettet sletter vores hukommelse

Nettet sletter vores hukommelse
b.dk 20.7.2011
Det har i mange år været kendt, at mobiltelefoner har fået os til at glemme telefonnumre. Indtil for ca. 20 år siden havde en almindelig, voksen dansker formentlig 20-30 telefonnumre gemt i hovedet.

I dag er numrene i stedet gemt i mobiltelefonen og dermed i vid udstrækning slettet fra vores hukommelse.

Nu viser det sig, at internettet yderligere forringer vores biologiske hukommelse. I kraft af søgemaskiner som Google og online databaser som Wikipedia er vi nemlig begyndt at flytte en del af vores hukommelse fra hjernen og ud i cyberspace.

Det fremgår af et opsigtsvækkende amerikansk forskningsresultat, der er offentliggjort i det førende videnskabelige tidsskrift Science.

Et hold af psykologiforskere fra Harvard og Columbia Universitet iscenesatte fire hukommelseseksperimenter for at fastslå, om nettet ændrer menneskers hukommelse. (...)

»Deltagerne gjorde sig ingen anstrengelse for at huske, når de troede, at de senere kunne finde de oplysninger, de havde læst,« skriver forskerne.

I et andet eksperiment blev forsøgspersonerne bedt om at huske en faktuel udtalelse samt i hvilken af fem mapper på en computer, at oplysningen lå gemt.

Her blev forskerne stærkt forbløffede over at konstatere, at deltagerne i langt højere grad kunne huske den rigtige mappe frem for selve informationen.

»Det var virkelig en stor overraskelse,« siger lederen af forskningsforsøget, professor Betsy Sparrow, til The New York Times.

Professoren tilføjer, at internettet er blevet vores vigtigste eksterne hukommelseslager. Som hun siger:

»Den menneskelige hjerne tilpasser sig de nye kommunikationsteknologier.« (...)

(Anm: Science 2011 (Published Online 14 July).)

(Anm: Internet Use Affects Memory, Study Finds (nytimes.com 14.7.2011).)

(Anm: Frykter mobilbruk kan gi digitalt hukommelsestap. Syv av ti husker ikke telefonnummeret til barna. MOBILEN TAR OVER. Vi lagrer stadig mer info på mobile og mange husker ikke mobilnumrene til sine nærmeste i hodet lengre. (aftenposten.no 7.7.2015).)

- The Google generation (Google-generasjonen)

Computere kan gøre børn dummere
business.dk 24.6.2010
Det kan have de helt modsatte effekter at dele computere ud til folkeskolebørn. (...)

Jacob Vigdor og Helen Ladd fra Duke University har kigget nærmere på data fra 150.000 børn i perioden 2000-2005. Børnenes karakterer er blevet holdt op i mod det tidspunkt, hvor deres forældre har fået en computer i hjemmet, og hvilke bredbåndsforbindelser, der har været tilgængelige i området. Med de oplysninger på notesblokken er forskerne kommet frem til nogle overraskende observationer.

For eksempel at de områder, der hurtigst har fået bredbånd og hjemmecomputere, også er de områder hvor karaktererne i engelsk og matematik er faldet mest. (...)

Despite The Internet, Google Generation Lacks Analytical Skills (Til tross for internettet mangler Google-generasjonen analytiske ferdigheter)
informationweek.com 18.1.2008
En studie utført ved University College London viste at unge mennesker mangler de analytiske ferdigheter som er nødvendig for å kunne vurdere den informasjon de finner på internett (A study conducted by the University College London found that young people lack analytical skills necessary to assess the information they find on the Internet)

Mens den såkalte "Google (NSDQ: GOOG) generasjon" vokste opp med internett, har en betydelig mengde av verdens lett tilgjengelige internettinformasjon ikke gjort dem til bedre tenkere, ifølge en universitetsstudie. (While the so-called "Google (NSDQ: GOOG) Generation" grew up with the Internet, having a sizable chunk of the world's information at their fingertips has failed to make them better thinkers, according to a university study.)

Unge mennesker født etter 1993 er godt kjent med komputere og webben og bruker med letthet begge, men ifølge en studie utført av University College London mangler de nødvendige kritiske og analytiske ferdigheter for å kunne vurdere informasjonen som de fant for det meste via søkemotorer. (Young people born after 1993 are certainly familiar with computers and the Web and use both with ease, but a study conducted by the University College London found that they lacked the critical and analytical skills necessary to assess the information they found mostly through search engines.)

Along with young people, older generations -- including professors, lecturers, and practitioners -- have been affected by having so much information so easily available. "Everyone exhibits a bouncing, flicking behavior, which sees them searching horizontally rather than vertically," said the study, which was released this week and commissioned by the British Library. "Power browsing and viewing is the norm for all."

The purpose of the study was to help libraries in Britain better understand how people conduct research in the digital age, so the institutions can serve the public better. While research into how young people become competent in using the Web is patchy, the study did find some consistent themes. (...)

The Google generation
pressherald.mainetoday.com 11.6.2006
(...) Signs of the shift in how people seek information are everywhere. (...)

Online Computer Library Center, a nonprofit computer library service and research organization, concluded that American college students and teenagers are using libraries and gathering information in vastly different ways than past generations. Among the report's findings: (...)

- Intelligensen faller. (- Forskere tror TV kan ha gjort norske gutter dummere.)

Forskere tror TV kan ha gjort norske gutter dummere
nrk.no 18.3.2016
Forskere mener å ha funnet en sammenheng mellom norske gutters prestasjoner på Forsvarets «iq-test» på sesjon og deres tilgang på kabel-tv i barndommen.

– Vi fant ut at jo større økning i kabel-tv-dekning det hadde vært i kommunen, desto mer hadde iq-scoren falt for guttene, sier Øystein Hærnes, som er en av forskerne bak studien fra Frischsenteret, til Dagens Næringsliv.

Utbyggingen av kabel-tv-nettverket startet i Norge på starten av 1980-tallet. Forskerne mener at «lettere underholdning» på de nye kanalene fortrengte andre aktiviteter som lesing, og at dette påvirket gutters kognitive evner negativt. For hvert år med kabel-tv faller guttenes prestasjoner med 0,08 iq-poeng.

(Anm: Intelligensen faller. Datamateriale fra sesjoner til det norske militæret i perioden 1992 – 1005 viser at intelligensen til unge gutter faller. Grafen viser utviklingen i norske gutters intelligens. Nå tror forskere de har funnet sammenhengen. Myten kan vise seg sann. (dn.no 17.3.2016).)

(Anm: Barn fikk høyere IQ når de vokste opp hos høyt utdannede foreldre. Splittede, svenske søskenpar kan vise forskjeller mellom oppdragelse og gener. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: - Det er ikke de flinkeste jentene som sliter mest psykisk.. INTEGRERT: Undersøkelse fra Ungforsk viser at det ikke er de flinkeste jente som sliter mest med psykisk helse. (dagbladet.no 18.8.2015).)

(Anm: «Idiotboksen». Da norske gutter fikk tilgang til kabel-tv, fikk de lavere «iq» og fullførte videregående skole sjeldnere. Økt tv-titting førte til at gutter på sesjon fikk dårligere resultater på sesjonsprøvene. (dn.no 17.3.2016).)

(Anm: More evidence that kids' headaches increase at back-to-school time (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

- Vi utnytter ikke informasjonens fulle kapasitet når vi sperrer den inne.

Fjerner kapitalismen med et tommelsveip
aftenposten.no 29.8.2015
En informasjonsteknologisk revolusjon har de siste 25 årene vokst frem fra kapitalismens indre. ”Årets Piketty” mener at den nå tilbyr oss en ny vei ut av kapitalismens tidsalder. Ifølge hans motstandere er dette en utvei som hverken finnes eller behøves. Hvem har rett? (…)

I fjor klarte den politiske venstresiden noe så sjeldent som å engasjere en hel verden med 700 sider økonomisk sakprosa. Boken Kapitalen i det 21. Århundre av den franske samfunnsøkonomen – eller stjerneøkonomen, slik han nå omtales – Thomas Piketty, havnet kort tid etter lansering på toppen av bestselgerlisten til nettbokhandleren Amazon. Når boken fikk så mye oppmerksomhet som den gjorde, var det fordi den ”beviste” venstresidens viktigste argument: Kapitalismen skaper økt ulikhet.

I år ser venstresiden ut til å ha klart det igjen. Boken Postkapitalisme – en guide til vår fremtid av Paul Mason, har fått stor oppmerksomhet siden den ble utgitt i juli – godt hjulpet av et sammendrag i artikkelformat publisert i britiske The Guardian. Artikkelen ble ifølge avisen lest mer enn 2 millioner ganger på nett den første uken, og er nå delt over 370 000 ganger i sosiale medier. Som tittelen indikerer, varsler boken kapitalismens ende. Ikke engang i fremtiden – vi har ifølge forfatteren allerede begynt en stille overgang til et nytt økonomisk system. Mason kaller det postkapitalisme.

Briten Paul Mason er økonomiredaktør i Channel 4 News – en rolle han tidligere har bekledd i BBC Newsnight. Han er gjesteprofessor ved Universitetet i Wolverhampton og forfatter av flere bøker om vår politiske og økonomiske samtid. Mason har også en fortid som aktivist på venstresiden. (…)

Mason hevder altså at kapitalismens logikk brister når markeder, basert på begrenset eierskap, prøver å ta kontroll over grenseløse informasjonsvarer. At selskaper som Facebook og Google har bygget svært suksessrike forretningsmodeller nettopp på å ta eierskap til sosialt produsert informasjon, ser han ikke som et motargument. Slike forretningsmodeller vil ifølge forfatteren ikke fungere i lengden, ganske enkelt fordi de ikke er funksjonelle i et informasjonssamfunn. Vi utnytter ikke informasjonens fulle kapasitet når vi sperrer den inne. (…)

(Anm: Postcapitalism: A Guide to Our Future by Paul Mason review – engagingly written, but confused. Paul Mason’s vision of a post-capitalist world is rooted in a dated ideology and short on specifics (theguardian.com 3.8.2015).)

- De er smartere enn før, men har googlet seg i hjel og har ingen originale tanker. Jeg venter forgjeves på en ny Thor Heyerdahl, Arne Næss eller Johan Galtung

Nina Witoszek - Intellektuell i paradis
aftenposten.no 16.7.2014
- Jeg skulle vært deportert, ikke feiret. Jeg hater den moraliserende stemmen min og forstår derfor mine fiender godt, sier Nina Witoszek. Denne uken fyller hun 60 år. I den forbindelse gir Cappelen Damm ut noen av tekstene hennes i bokform.

– Jeg forsøker etter dårlig evne å imitere nordmenn, forteller Nina Witoszek. (…)

Norske intellektuelle er som et korpsorkester hvor alle spiller sammen. Så kommer en nevrotisk Woody Allen-karakter, altså meg, og spiller falskt. Da reagerer alle. I Norge skal man være glad i friluftsliv og spasere entusiastisk med ens tuba. Her minner Norge meg om kommunismens harmoniske imperativ, hvor alle er tvunget til å fortrenge motsetninger. Av og til skriver jeg imot meg selv bare for å skape dissonans. (...)

Geriatrisk nirvana
- Når man leser deg, får man inntrykk av at den norske folkesjelen er kjedelig og forutsigbar, i motsetning til den stolte europeiske sjelen, som er dannet, kreativ og rabulistisk?

- Jeg er sulten på inspirasjon, visjoner og eksentrikere. Det har jeg ikke møtt blant mine studenter de ti siste årene. De er smartere enn før, men har googlet seg i hjel og har ingen originale tanker. Jeg venter forgjeves på en ny Thor Heyerdahl, Arne Næss eller Johan Galtung.

- Skiller nordmenn seg fra europeere?

- Europeere har tradisjoner som handler om krangel, krig, opprør, rabulisme og raffinert høykultur. De tradisjonene er det forholdsvis lite av i Norge. Hvis man ikke har noen slik arv å mobilisere, kan man lett havne i et geriatrisk nirvana allerede som attenåring. (…)

(Anm: Det var ikke bedre før - Marianne Andenæs - leder, Studentparlamentet – ved Universitetet i Oslo (aftenposten.no 29.7.2014).)

(Anm: Det heter «digital kompetanse». Professor Nina Witoszeks beskrivelse av Google-generasjonen er riktig, men den er ikke blitt slik av seg selv, skriver Alf Ole Ask. (aftenposten.no 16.7.2014).)

- Vi googler oss smarte?

Vi googler oss smarte
Sarah Przedpelska - kritisk googlende student
aftenposten.no 22.7.2014
Kunnskap. Konseptet om det ensomme geni er en myte. Ny kunnskap skapes av å google.

Med mobilen i hånden kan en reise lengre på få minutter enn noen gang tidligere. Jeg kan google meg til folkeforsamlinger i Jackson i USA, lese tumblr-profilen til en kvinne i Thailands gateprotester, eller lese om den europeiske organisasjon for kjernefysisk forsknings (CERN) nyeste utviklinger i ordelag jeg forstår. Aldri før har så mange unge (og gamle) mennesker hatt tilgang til vår verdens kompleksitet.

Denne tilgangen, muliggjort av blant annet Google, eksponerer oss nettbrukere for ideer, liv, og tanker som utvider våre perspektiv på verden og informerer våre møter med andre, i profesjonelle og private situasjoner. Google og resten av internettet tilbyr umåtelig mer kunnskap enn boblen på Blindern.

Google er en ressurs
Nina Witoszeks kritikk i Aftenposten 16. juli om at dagens ungdom har googlet seg ihjel og er uten originale tanker bommer på hovedpoenget med vår informasjonsalder: det er ikke hvor en tar ideene fra, men hvor man bringer dem.

Google er en ressurs som kan brukes kritisk og aktivt. De fleste av Aftenpostens interessante, unge skribenter bruker trolig Google når de skal finne fakta som illustrerer argumenter om Gaza, moralpoliti, innvandringspolitikk eller feminisme i Norge. Disse skribentene navigerer seg igjennom flommen av informasjon på nettet og kondenserer den til fordøyelige biter for oss i den gemene hop. Gjennom nettsøk og sine skarpe hoder forfatter de argumenter som former samfunnsdebatten og endrer holdinger. Det er ingen liten bragd!

En digital kompetanse
Universitetene er ikke lenger portvokterne for kunnskapen vi skal bruke i arbeidslivet og i samfunnsutviklingen. Den digitale informasjonsteknologien har radikalt endret den dynamikken.

Det er vår felles utfordring som et samfunn å gjøre nytte av de ressursene vi har, og ikke skyldlegge unge mennesker fordi de ikke har perfeksjonert metodene vår nye informasjonsalder muliggjør.

Alf Ole Ask er inne på noe i sitt svar der han nevner digital kompetanse. Unge studenter og andre aktive googlere er i ferd med å utvikle en ny metode, en digital kompetanse, for å samle informasjon og bygge ny kunnskap. Denne prosessen er ikke nøytral, og trenger selvfølgelig en kritisk tilnærming. Universitetene har muligheten til å være arenaene for denne utviklingen, men det må skje med oppmuntring og ikke skjemmende kritikk.

De originale tankene er der Witoszek etterlyser originale tanker, og det får meg til å lure på hva slags inntrykk hun har av arbeidsprosessen til tenkere som Heyerdahl, Næss og Galtung. Ideer oppstår ikke i et vakuum, og konseptet om det ensomme geni er kun en myte. Vi stjeler ideer hele tiden, bygger på gammel kunnskap og utvikler ny kunnskap sammen med andre.

Vi har hatt vår Heyerdahl, Næss og Galtung. Men nå, Nina, har vi en Mina Adampour, en Warsan Ismail og en Martha Breen! (…)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Intelligensens begrensninger

The Limits of Intelligence (Intelligensens begrensninger)
scientificamerican.com 16.6.2011
The laws of physics may well prevent the human brain from evolving into an ever more powerful thinking machine (...)

Human intelligence may be close to its evolutionary limit. Various lines of research suggest that most of the tweaks that could make us smarter would hit limits set by the laws of physics.

Brain size, for instance, helps up to a point but carries diminishing returns: brains become energy-hungry and slow. Better “wiring” across the brain also would consume energy and take up a disproportionate amount of space.

Making wires thinner would hit thermodynamic limitations similar to those that affect transistors in computer chips: communication would get noisy.

Humans, however, might still achieve higher intelligence collectively. And technology, from writing to the Internet, enables us to expand our mind outside the confines of our body. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

- Medierne svigter vidensamfundet

Medierne svigter vidensamfundet
videnskab.dk 20.12.2011
20. december 2010 kl. 09:16
Vidensamfundet og underholdningssamfundet er uforenelige, og vi står over for et opgør mellem dem, mener CBS-professor. Han advarer om, at vi er blevet en iPod-kultur, der konstant skal underholdes.

I oktober løb den stort anlagte -konference 'Mexico Encounter 2010 - Prospective' af stablen. (...)

Investering i uddannelse sikker
For selvom konferencen handlede om Mexicos udvikling, kan temaer som uddannelse og udvikling i lige linje relateres til nogle af de udfordringer, som vi står overfor i Danmark.

De handler om, hvordan vi sikrer fremtidig vækst, når produktionen forsvinder, og vi skal til at producere værdi på anden vis.

På konferencen deltog Søren Brier i et panel, der diskuterede uddannelse og vidensudvikling. En af deltagerne - en udsending fra OECD - slog til lyd for, at investering i uddannelse er en sikker og hurtig måde at sikre udvikling og afkast på.

Og selvom hans budskab var rettet mod udviklingslandene, er Søren Brier ikke i tvivl om, at det er noget, vi også bør lytte til i Danmark. En rapport udarbejdet af CBS-forskere for tænketanken DEA slår i den forbindelse fast, at jo flere højtuddannede, vi uddanner, jo mere gavner det væksten i landet. (...)

- Om kildekritikk

– Kildekritikken svekkes
underdusken.no 2.5.2006
Web-TV og nettportaler blir stadig viktigere for de største medieaktørene i Norge. Eksperter mener utviklingen går på bekostning av kildekritikken hos landets største mediehus. (...)

Utviklingen går mot at kildekritikken i større grad flyttes fra redaksjonen og over på leseren. Dette stiller større krav til mediekonsumentene. (...)

- Tro ikke alt du leser

Tro ikke alt du leser
aftenposten.no 12.8.2006
(...) Industriell journalistikk.
Martin Eide, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap, sier journalistene presses fra mange kanter. Effektivitetskravet er sterkt. Fristelsen til å resirkulere gamle sitat er stor.

I nettjournalistikken skjer det ofte. Amerikanske forskere sier journalistikken som vi kjente den, er død. Det vi har nå er mediemekanikk. Journalister produserer industrielt, mener han.

Medier og lesere er prisgitt journalistens hederlighet. Vanntette kontrollrutiner er ingen enkel jobb. I USA har mange aviser strenge rutiner for nøyaktig redegjørelse for hvor man har ting fra. I Norge er det slapt: mye omtrentligheter i gjengivelse av sitater, replikk og tankestrek, sier Eide. (...)

Hvordan redusere kunnskapsgapet?

Dette nettstedet tar også sikte på å gi en oversikt over enkelte nettsteder og "verktøy," som mulig kan bidra til at den enkelte forbruker selv vil kunne foreta en egenvurdering (analyse) noe av den informasjon som daglig formidles via mediene, privat og offentlig virksomhet, tankesmier (think tanks), vitenskapelige tidsskrifter osv.

Dersom man ønsker å redusere det såkalte know-do gap (den manglende evne til effektivt å kunne slå en bro mellom hva vi vet og hva vi gjør i praksis), et gap som enkelte aktører bevisst eller ubevisst utnytter i sin ofte ensrettede markedsføring, bør den enkelte forbruker (i enkelte tilfeller) kanskje tillate seg å stille det tilsynelatende enkle spørsmålet: Cui bono? (lat. Til gagn for hvem?), og ikke minst foreta en forenklet eller fullstendig analyse (dekonstruksjon) av den informasjon som de involverte aktører formidler. (...)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Pressekrise eller journalistkrise?

Pressekrise eller journalistkrise ?
Av Gudmund Hernes
morgenbladet.no 12.6.2009
Avisene er i en dødsspiral. Hva er forklaringen – for få lesere, for mange aviser eller for mange journalister?

Det skjer i mange land: Pressen er i en dødsspiral: Annonsene faller, opplagene synker, abonnentene svikter. Hovedforklaringen kan være: Selv om befolkningene øker, daler antallet lesere. Nyheter er tilgjengelig 24/7 i stadig flere medier: i radio og tv selvsagt, på nett og mobil. (...)

To andre forklaringer er mulige: 1) Det er for mange aviser. 2) Det er for mange journalister. (...)

Så journalister er kopister. Er profesjonen blitt lat? Verre enn det: Ikke bare kopierer den – plagierer den også, i økende grad?

Når Aftenpostens Pariskorrespondent Vibeke Knoop Rachline skriver 16. mai en helside om franskmenn som setter sparepengene sine i kuer, er alt rappet fra en artikkel av Steven Erlanger i International Herald Tribune (IHT) fire dager før, ja, selv intervjuspørsmål og svar – uten henvisning. Dette viser også at Aftenposten har for få lesere: Redaktøren kan jo ikke ha lest artikkelen og latt det gå? For Aftenpostens redaktør må vel i det minste lese IHT?

Hvis det ikke forholder seg annerledes: at lat avskrift er normen. Jeg har lenge drømt om å bli USA-korrespondent. Da kunne jeg makelig lese New York Times (NYT) med en Starbucks Coffee, skrive av en artikkel og sende den hjem under egen signatur. Som når Aftenpostens korrespondent Alf Ole Ask 6. juni skriver en side om amerikansk økonomi under tittelen «Ledigheten øker mindre», klippet fra NYT dagen før. (...)

- Nyheter i globaliseringens tid

Når pressen feirer seg selv
SVEIN SJØBERG - professor i naturfagdidaktikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.11.2010
I disse dager feirer Norsk Presseforbund seg selv. De har laget en bok der 20 inviterte kritikere slipper til med sine skråblikk. Utmerkede folk, alle sammen. Men de har én ting felles: Ingen av dem er realister, naturvitere eller teknologer. Men det gjør kanskje ikke noe? For heller ikke den pressen de skal kritisere, er belemret med folk eller stoff av realfaglig karakter. Stoff om vitenskap og forskning står svakt i norske presse. Faktisk så svakt at man ikke engang ser det som en svakhet når de skal øve selvkritikk. Men pressen er jo opptatt av hva «folk vil ha». Da kan det være interessant å trekke frem helt ferske data fra en stor undersøkelse, gjennomført i alle europeiske land. Der har folk svart på hva slags nyheter de er mest interessert i. I Norge kom «miljøproblemer » ut på topp, tett fulgt av «vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling». På begge disse områdene ligger interessen i Norge høyere enn i Europa som helhet. Neppe på grunn av pressen, men til tross for pressen. (...)

– I ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel
mediekritikk.no 9.5.2009
Den norske utenriksjournalistikken får en stemoderlig behandlig, hevder NUPI-forsker.

Norsk utenrikspolitiskutenriksjournalistikk er i ferd med å forvitre, skriver NUPI-forsker Henrik Thune i en kommentar i Aftenposten. Han mener det nå kun er NRK og Aftenposten som har brede utenriksredaksjoner.

«Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. (...)

Nyheter i globaliseringens tid
Direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet
aftenposten.no 23.4.2001
(...) Hvordan reflekteres så globaliseringen i vår norske nyhetsverden?” (…)

Svaret er ganske enkelt: Den reflekteres i stadig mindre grad. Mens verden blir mer og mer global, blir nyhetene mer og mer lokale. (...)

Om du er opptatt av situasjonen utenfor Norge, trenger du ikke bruke mye tid på norske medier, med delvis unntak av NRK P2 og Aftenposten.” (...)

Journalistene trenger ikke bry seg om prinsipper, for de fleste av dem synes ikke å ha noen. De har bare en gud: ratingenes og opplagstallenes gud. (...)

Gudmund Hernes: Et dummere Norge
morgenbladet.no 31.3.2006
Etter seks år utenlands, må jeg si meg enig i det andre har konstatert om det som er igjen av norske aviser. Sidetallet vokser, resten krymper, fysisk og profesjonelt. Nær alle aviser tilbyr magasiner – stadig færre av dem tilbyr en avis. (...)

Godt norsk i alle kanaler
morgenbladet.no 15.6.2007
Både svensk tv og BBC er utelatt fra det digitale bakkenettet. – De norske kanalene er gode nok, mener administrerende direktør i RiksTV Espen Thorsby. (...)

Gir blaffen i kvalitet
dagensit.no 20.6.2007
- Ikke vår oppgave å vurdere hva som er gode og dårlige nyhetskanaler, sier RiksTV-ledelsen om hvorfor de hiver ut BBC til fordel for TV2 Nyhetskanalen. (...)

RiksTV-eiere under oppsyn
e24.no 15.6.2007
NRK og TV2 følges med argusøyne. (...)

Det er til ettertanke at man ikke finner kanaler som BBC World, CNN - og de svenske kanalene TV1 og TV2, sier stortingsrepresentant for Høyre, Olemic Thommessen til VG. (...)

Litt dummere og litt norskere med RiksTV
Leder
morgenbladet.no 15.6.2007
Og vi som en gang trodde at digitalt fjernsyn skulle føre til større valgfrihet for den enkelte tv-seer. Det ville vært moderne. Isteden presenteres nå det nye riksdekkende bakkenettet som en norsk-amerikansk blanding av nyheter og underholdning. Ute er CNN og Eurosport. Inne er Disney og Discovery. Borte er svenske STV1 og 2. Og hva skal folk flest med BBC World så lenge vi har TV 2 Nyhetskanalen? «Vi mener kort og godt at kanalene vi nå tilbyr er de beste,» sier administrerende direktør i RiksTV i ukens avis, før han ublutt påstår at kvalitet handler om popularitet. (...)

- Hvordan kvalitetssikre informasjon?

Dersom den enkelte forbruker på et mest mulig fritt og uavhengig grunnlag skal kunne velge mellom forskjellige produkter og tjenester, er hun/han ofte avhengig av å kunne motta en pinlig korrekt informasjon: Dette for mulig å kunne unngå et såkalt know-do gap (gapet mellom hva man vet og hva man gjør i praksis).

Innholdet på dette nettstedet, ikke minst lenkene til de "verktøy" som er anført i menyene, vil kanskje være en brukbar start for enkelte til kritisk å kunne granske (dekonstruere) den produkt-og tjenesteinformasjon og risiko-versus-kostnad-nytte-verdi som de ulike aktører formidler.

- Effekten av autoritet

Oss sauer imellom
TOR HALSTVEDT, FORFATTER
aftenposten.no 8.7.2008
KRONIKK: Bildet av nordmenn som individualister er falskt, skriver Tor Halstvedt.
FLOKKDYR. På skolen lærte vi med Ibsen at vi nordmenn er verdens største individualister, men kanskje den store dikterhøvdingen blingset en smule og at vi mest er for flokkdyr å regne. (...)

Vår tids sosiale kapitalisme
Lars Grue Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
dagbladet.no 3.7.2006
Sosiologen Richard Sennett skriver i sin bok om den nye kapitalismen at utviklingen går i retning av institusjoner som fratar folk følelsen av at hendelser i livet henger sammen og bygger på hverandre. Sennett viser hvor viktig denne følelsen av sammenheng er for vår livskvalitet.

FRA TID til annen leser man bøker som gjør at man føler seg litt klokere. Den amerikanske sosiologen Richard Sennetts bok «The Culture of the New Capitalism» er en slik bok. (...)

Den nye kapitalsimen belønner ikke langsiktighet, forpliktelse og yrkesstolthet men fleksibilitet, mobilitet og overfladiskhet.

Sennetts utgangspunkt er at denne nye kapitalismen er i ferd med erstatte en tidligere form, som han både omtaler som den sosiale og den militære kapitalsimen. Den siste betegnelsen peker tilbake til hvordan sivilsamfunnet under den tidlige kapitalismen overtok en organisasjonsform - et byråkrati som hadde den militære organisasjon som ideal. På denne måten oppnådde man sosial inkludering og lydighet blant de ansatte i institusjonen. (...)

ETTER SENNETTS SYN er moderne institusjoner verken mindre eller mer demokratiske enn de «gamle», men de har færre ledd mellom topp og bunn og det har skjedd et skille mellom (økonomisk) makt og autoritet. De nye institusjonene oppmuntrer i liten grad til lojalitet og gir færre muligheter for deltakelse. De fremmer ikke ansattes tillit til institusjonen. I stedet opplever mange usikkerhet og engstelse i forhold til egen verdi og egen fremtid institusjonen. Sennett mener at en redusert tidshorisont i mange av de nye institusjonene gjør det vanskelig for ansatte å planlegge sine liv. Det er de kortsiktige gevinster og øyeblikket som blir det sentrale.

Gjennom empiriske studier har Sennett erfart at i den nye kapitalismens kultur vil mange mangle et mentalt og følelsesmessig anker i tilværelsen. (...)

- Du er en sau

Du er en sau
forskning.no 20.2.2008
(...) Her er dagens dårlige nyhet for individualister:

Vi mennesker er slett ikke så selvstendige som vi tror. (...)

Alle fulgte lederne
Resultatet i alle forsøkene antydet det samme:

Vi er virkelig sauer.

Hele horden endte opp med å følge etter de få informerte, i et slags slangeaktig tog. Og jo større flokken var, jo færre ledere trengtes. Var det over 200 deltagere, holdt det at fem prosent av gruppa visste hvor de skulle.

- I de fleste tilfellene skjønte ikke deltagerne at de ble ledet av andre, sier Krause i følge pressemeldingen. (...)

Referanse: J. Krause et. al, Consensus decision making in human crowds, Animal Behaviour Journal.

Lenke: University of Leeds: Sheep in human clothing - scientists reveal our flock mentality. (archive.org) (...)

(Anm: The Association for the Study of Animal Behaviour. Animal Behaviour 2008;75(2):461-470 (February).)

(Anm: Leadership, consensus decision making and collective behaviour in humans. Biol Sci. 2009 March 27; 364(1518): 781–789.)

- Tenke sjæl

Tenke sjæl
Aftenposten 9.12.2005 (Seksjon: Amagasinet Del: 2 Side: 58)
Vi styres av autoriteter og folk omkring oss. Selvstendig tenkning er for de fleste en illusjon, skriver psykolog Geir Overskeid. (...)

Selv utbredte oppfatninger er ikke uforanderlige. Autoriteter av ulikt slag er med på å forme det vi alle mener. Jeg tenker sjæl, sier du kanskje. Du kan ha rett, men er du som folk flest, så undervurderer du hvor sterkt du lar deg påvirke ikke minst av ulike autoriteter. (...)

På bakgrunn av denne og mye annen forskning må vi konkludere at folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. (...)

– Norske journalister fusker

– Norske journalister fusker
journalisten.no 11.8.2006
Journalist Frank Rossavik i Bergens Tidende mener at norske journalister fusker, og at Bjørn Benkow ikke er alene om sine spesielle metoder. (...)

(Anm: Disse journalistene har også jukset. I helgen ble det klart at hovedsaken i DN Magasinet på lørdag var plagiert av journalisten Daniel G. Butenschøn. Her er noen flere journalister som også har jukset. (nrk.no 28.7.2015).)

(Anm: Butenschøns Tinius-jobb i fare. Var i ferd med å bli ansatt da plagiatsaken dukket opp. Mandag ble det kjent at mangeårig featurejournalist i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde jukset med sitater i en omfattende reportasje i avisen sist lørdag. (journalisten.no 27.7.2015).)

(Anm: Illeluktende fra DN. JUKS: Daniel G. Butenschøn innrømmer juks for andre gang. Han bør gås etter i sømmene, skriver Aksel Braanen Sterri. Hensynet til pressens troverdighet krever at juks får konsekvenser. (…) Kontrasten er stor til hvordan de behandler juksere i engelskspråklige land. Da de to stjernejournalistene Johann Hari og Jonah Lehrer ble tatt for plagiering og sitatjuks i 2011 og 2012, var oppstandelsen enorm. Begge er i dag ferdige som journalister. (dagbladet.no 27.7.2015).)

Offerlammet Bjørn Benkow
bt.no 11.8.2006
En norsk journalist er tatt for falske intervjuer. Vi kolleger bør tøyle følelsen av forskrekkelse. (...)

Illusjoner forsvant fort
Året etter skiftet jeg jobb og ble pressesekretær for et parti på Stortinget. Da skulle partiets sentralstyre behandle en kilen sak. Møtet var lukket for pressen, men jeg var til stede. Dagen etter husker jeg som et sjokk. Noen av landets fremste journalister berettet via ikke navngitte «kilder» om hva som hadde skjedd på møtet. Særlig to av dem jeg så mest opp til skrev det reneste vrøvl. (...)

Innpakningsfusk
(...) Med titler, ingresser, vinklinger og formuleringer kan vi skape et inntrykk vi ikke har dekning for. Her er jeg redd det finnes et og annet svin også i min skog. (...)

- Redaktørene må beklage
propaganda-as.no 7.8.2006
Presseforbundet og Redaktørforeningen mener redaktørene som har latt seg narre av Bjørn Benkow må si unnskyld.

Beklagelsene har sittet - og sitter tildels fortsatt - svært langt inne hos redaktører som har latt seg narre til å kjøpe fabrikkerte intervjuer av frilansjournalisten Bjørn Benkow. (...)

- Redaktørene må ikke nøle
Generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold (bildet), mener vi i Norge har levd nokså skjermet for denne typen presseskandaler, og at redaktører nok har vært i god tro.

Likevel mener Kokkvold at redaktørene som har vært ansvarlige for å sette fiktive Bjørn Benkow-intervjuer på trykk må beklage, og gjøre det skikkelig. (...)

- Kulturell og politisk fattigdom

Styrtrike, idéfattige Norge
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
aftenposten.no 19.5.2006
DET GODE SAMFUNN. Det finnes mange slags fattigdom, for eksempel kulturell og politisk fattigdom. Det gode samfunn bygges imidlertid ikke med penger, men med moralsk kraft. (...)

Min statsviterkollega Bent Sofus Tranøy har skrevet en bok om det han kaller "markedsfundamentalismen", og det forunderlige er jo at så få innser at markedet, kommersialiseringen og pengene ikke er av primær viktighet, hverken for et samfunn eller for den enkelte. Norge er styrtrikt, men idéfattig:
Hvilke mål er viktige for å skape det gode samfunn? Hvordan kan vi skape et utdannelsessystem som virkelig er av kvalitet? Det hjelper ikke med mer penger, det trengs gode idéer. Vi er i den paradoksale situasjon at profittmaksimering, på privat så vel som samfunnsmessig basis, er blitt ledestjernen. Men evnen til å bruke pengene klokt er underutviklet. (...)

Økonomi over politikk.
(...) Politikkens og kulturens roller er blitt sekundære i forhold til den økonomiske sfære, og dermed blir verdiene i samfunnet deretter. (...)

- Forbrukermakt en myte?

- Forbrukermakt er en myte
tv2.no 13.5.2006
Den perfekte forbruker er dømt til å leve et miserabelt liv, mener forsker Bent Sofus Tranøy. I en ny bok torpederer han forestillingen om det perfekte marked. (...)

Markedets makts over sinnene ble lansert fredag.
Troen på at markedskreftene alltid jobber til forbrukernes beste, er en myte, mener statsviter Bent Sofus Tranøy.

I sin nye bok, Markedets makt, skriver han at forbrukerne ofte i virkeligheten blir stilt overfor valg de ikke har forutsetninger for å mestre, og at markedet derfor ikke fungerer som det skal.

Slitsomt å velge
- Jeg har skrevet denne boken i det som kanskje er et fåfengt håp om at folk skal tenke mer over dette med forbrukernes makt. Mitt hovedpoeng er at jo flere valg man får, desto vanskeligere er det å gjøre gode valg, sier Tranøy til TV 2 Nettavisen.

Han mener også at det er slitsomt for forbrukerne å måtte ta valg hele tiden. (...)

- Oversettelser

Det tas sikte på å oversette mest mulig av engelskspråklig tekst til norsk, og dersom noen ønsker å bidra med oversettelser og/eller såkalt språkvask er det bare å ta kontakt.

- Om kvalitet på oversettelse

Mer norsktrening
aftenposten.no 29.6.2006S
Spørsmål til Per Egil Hegge
CNN hadde en setning på engelsk for en måneds tid siden, og den gjorde VGs nettutgave tre forsøk på å oversette. Vi tror det var meningen det skulle bli norsk. Det gikk slik – først originalen:

Eight troops being investigated in the death of an Iraqi civilian in April are being held in a military jail and four others have been restricted to their base, a U.S. Marine spokesman said Friday.

Dette bør oversettes slik: Åtte soldater som etterforskes i forbindelse med at en iraksk sivilperson døde i april, sitter i militært fengsel, og fire andre har forbud mot å forlate sin forlegning, sa en talsmann for det amerikanske marineinfanteriet fredag.

VGs første versjon: Åtte tropper som er under etterforskning for drapet på en sivil iraker i april, holdes i militært fengsel, og de andre blir holdt på basene sine, sier Lawton King, talsmann for den amerikanske marinen, lørdag.

VGs annen versjon: Åtte tropper med amerikanske marinesoldater er anholdt, mistenkt for å stå bak drapet på en sivil iraker i april.

I tredje versjon sto det at “irakere presenterte anklagene for den amerikanske marinene på et møte 1. mai”. (...)

- Reklame

For å kunne finansiere oversettelser og andre direkte kostnader i forbindelse med driften av dette nettstedet, er reklameinntekter, som ikke skaper mulige interessekonflikter i forhold til innholdet på nettstedet, av interesse.

- Uavhengig informasjon?

Mintankesmie.no tar sikte på å analysere (dekonstruere) noe av den informasjon som private og offentlige virksomheter formidler om diverse produkter og tjenester, dvs. informasjon som kan ha relativt stor innflytelse på liv eller helse til den enkelte forbruker.

Publikum bør motta en uavhengig informasjon om enkelte av de produkter og tjenester som omsettes på markedet, dvs. negativ så vel som positiv, men blir av og til avspist med en informasjon som ikke forteller hele sannheten.

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Slik husker du allmennkunnskap

Slik husker du allmennkunnskap
oby.no 22.10.2013
Bruk noen minutter på denne videoen fra Oddbjørn By. Etterpå sitter du igjen med nyttig allmennkunnskap. Det er nok å se den første halvdelen. (...)

Svensk mester i hukommelse i år og i fjor, Jonas von Essen, anbefaler Memo-boka. Her gjør han triks på svensk radio, og snakker om Memo: (...)

- Vi drives mot helhetsforståelse

Å skape nytt er annerledes og langsomt
aftenposten.no 7.4.2013
Forskning. Dristige forskere har brakt oss inn til de aller minste fysiske partiklene. Nå er det helheten og de ukjente sammenhengene som står for tur. Fremtiden kommer fra siden.

«Innovasjon handler om å befri mennesker. I 1880 måtte de i gjennomsnitt jobbe i seks timer for å få råd til en times leselys. Vi må jobbe i et halvt sekund.»

Mannen som står på scenen heter Magnus Lindqvist. Han er forfatter av bestselgeren Everything We Know is Wrong, og har i løpet av de siste årene blitt en økonomisk popstjerne i Sverige. Økonomen og journalisten Lindqvist har følgende budskap til de rundt 500 norske kommunikasjonsarbeiderne som sitter i salen:

Skal du forstå dybden i samfunnet rundt deg – dropp nyhetene – studér de langsomme prosessene.
Vi må velge mellom å konkurrere eller skape noe nytt. Konkurrere gjør vi ut fra det vi allerede kan – å skape nytt er en helt annerledes og langsom prosess.

Lindqvists budskap om langsomhet understreker betydningen av krevende og tålmodig forskning, og den sammenfaller med det et pågående skift innen vitenskapen: Vi drives mot helhetsforståelse. (...)

(Anm: Everything We Know is Wrong: The Trend Spotters Handbook. Magnus Lindkvist (Author)

Diverse artikler

Statens usynlige hånd
dn.no 6.4.2014
En moderne økonomi er avhengig av tjenester som markedet ikke kan tilby. Mange fattige land mangler den statlige «usynlige hånden» som får alt til å fungere.

«Det eneste som trengs for å forvandle et barbarisk land til en velstående stat er fred, lave skatter og et akseptabelt rettsvesen. Resten kommer av seg selv», sa Adam Smith som 22-åring. I dag, nesten 260 år senere, vet vi at det er langt fra sannheten.

Det er ikke lenge siden vi så i praksis hvorfor Smith tok feil. Det savnede Malaysia Airlines-flyet har vist hvor intrikat samarbeidet mellom staten og moderne produksjon er. For at luftfart skal være mulig og trygt, er vi avhengig av at staten kvalitetssikrer flyverutdannelsen og flyene. Staten sørger også for flyplasser, radarer og satellitter, flyveledere og sikkerhetskontroll. Og når noe går galt, er det ikke fred, lave skatter og rettsvesenet som kalles inn. Det er profesjonelle og velfinansierte statlige byråer. Rike industriland trenger mer enn Smith trodde. Staten er stor og kompleks, og består av tusenvis av avdelinger som holder styr på millioner av sider med lover og reguleringer. De rike landene er også demokratiske, og ikke bare fordi de holder jevnlige valg. Hvorfor? (...)

Kunsten å tenke riktig
aftenposten.no 11.7.2013
Bok utenfra

Den viktigste grunnen til menneskenes suksess er at vi har en evne som andre arter kun har i små porsjoner: evnen til å tenke. å tenke riktig

Denise D. Cummings Good Thinking Som andre verktøy må tanken også brukes presist, ellers kan den gjøre mer skade enn nytte. Men vi utnytter denne evnen dårlig, og den kommer ikke av seg selv: Den må utvikles, og det er visse måter å bruke den på som er bedre enn andre. Den alvorligste mangelen i norsk skole er kanskje ikke mangel på kunnskap, men at elevene ikke får lært seg gode måter å tenke på.

Da tenker jeg ikke bare på Aristoteles’ syllogismer, som Erasmus Montanus brukte til å «bevise» at Mor Nille var en sten. De kan være nyttige, der de passer, men tenkning er så mye mer enn dette. Og spesielt de siste tiårene har psykologer, filosofer og andre utviklet verktøyer vi kan bruke for å tenke bedre.

En slik fornyet «verktøykiste» gir filosofen Denise Cummins oss i Good Thinking. Noen av verktøyene er gamle, som Aristoteles’ logikk, og den litt mindre kjente metoden som presten Thomas Bayes (1702 – 1761) utviklet for å beregne sannsynlighet: Bayes’ regel. (...)

Feil ofte, så lykkes du
nrk.no 20.9.2012
“I’ve missed more than 9000 shots in my career. I’ve lost almost 300 games. 26 times I’ve been trusted to take the game winning shot…and missed. I’ve failed over and over and over again in my life. And that is why I succeed.” – Michael Jordan (...)

Fail fast, fail small
Hos Google er det en del av kulturen å feile. “Embrace failure” sa Michael T. Jones, teknologidirektør hos Google, som snakket på NRKs fagdag for et par år siden. Google prøver stadig ut nye produkter. Hvis produktet ikke fungerer, prøver de noe annet. De analyserer det og justerer produktet. Marissa Mayer som har jobbet hos Google sier at de lanserer nye produkter tidlig og ofte. Det betyr at ni av ti ideer feiler. “Vårt mål er å feile fort, få produktet ut og se hva brukerne liker”, sier hun til BBC. To eksempler på produkter som har feilet er Google Wave og Google Buzz.

Google-modellen handler om å ta sjanser og feile, fordi det å feile fører deg raskere til det riktige svaret.

Eller som grunnleggeren av IBM, Thomas J. Watson sa:

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

“Twitter var et slags sideprosjekt. Du kan si det var en feil som fungerte veldig bra for oss.”, sier Biz Stone, en av gutta bak Twitter. De begynte nemlig å jobbe med podkasting. Etter å ha jobbet med dette i et år, fant de ut at de ikke likte podkasting. De lyttet ikke til podkaster og de ville ikke lage podkaster. Da Apple gjorde podkast tilgjengelig i iTunes, skrinla de produktet. De ble enige om å fokusere på å lage noe de selv ville bruke. Slik ble Twitter til. Hele historien kan leses hos Wired.

I 2007 lanserte NRK yr.no som en rufsete beta med mange kjente feil. Både varslene, design og diagrammer var for dårlige. Noe var kjent fra før, men mye kunne justeres først da man fikk tilbakemeldinger fra brukerne. Å bruke tid på å finne alle feilene selv ville vært alt for kostbart og tidkrevende. (...)

Trening av hodet
Erling Røed Larsen - professor, Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II, Formuesforvaltning
aftenposten.no 31.8.2012
Uten matematikk kan du ikke regne med Norge.

Et lands fremtid ligger i de unges hender – for ikke å si hoder. Humankapital er en nøkkel i fremtidens samfunnsøkonomi, og i Norge bestemmer myndighetene hva de ønsker å fylle de unges hoder med. De har bare ti år på seg, for etter at de unge har fylt 16, velger de selv.

Det er om å gjøre å bruke de ti årene godt. (...)

Accuracy of Medical Information on the Internet (Nøyaktighet på medisinsk informasjon på Internett)
blogs.scientificamerican.com 2.8.2012
“We can just Google it!”

is becoming our standard response to unanswered questions in life. Whether we are looking for the title of an irritating 80s song, a restaurant serving authentic Icelandic food or the quickest bus route to the Star Trek convention, the Internet usually offers the long-sought answers. However, when we enter key words in a search engine such as Google, we end up with thousands of websites – many of which are barely relevant to what we are looking for or are rife with inaccuracies. (...)

Surprisingly, educational websites (universities or other websites with URL’s ending in .edu, ebooks, peer-reviewed articles) only had 50.2% accurate medical information, possibly due to the fact that either some of the information was not updated or that a number of the linked articles required a subscription and thus could not be accessed. The majority of the books found by the search engine either provided outdated or irrelevant information, which may have also contributed to the low accuracy rate of educational websites. Blogs and websites of individuals also had very low rates of medical accuracy (25.7% and 30.3%). (...)

(Anm: Safe Infant Sleep Recommendations on the Internet: Let's Google It. J Pediatr 2012 (August 2, 2012).)

Leserne vil ha mer enn sex og dyr
journalisten.no 16.8.2011
Sjefredaktør Geir Terje Ruud i danske Ekstrabladet mener leserne vil ha både politikk og underholdning.

– Folk er opptatt av mange ting, sier norsk redaktør i den danske tabloiden Ekstrabladet.dk.

I forrige uke omtalte Journalisten en fersk dansk studie om nettjournalistikk og journalistenes forhold til den.

Studien konkluderer med at nettjournalistene opererer i et handlingsrom mellom rent journalistiske og markedsorienterte hensyn. I dette handlingsrommet kjemper nettjournalistene for at anerkjennelse av hurtighet og orientering mot leserne innenfor journalistikken.

Frustrasjon
I et intervju med det danske kunnskapsnettstedet videnskab.dk sier forsker Jannie Møller Hartley bak studien at journalister er frustrerte over at de må skrive om sex og dyr.

– Hvis du ser på hva som er de mest leste artiklene på avisenes nettsider handler de ofte om sex, bryster, dyr og slike ting. Journalistene opplever det som en stor frustrasjon at de må skrive slike saker, sier Hartley til videnskab.dk.

Undersøkelsen er blant annet gjennomført som en såkalt nyhetsetnografisk undersøkelse ved at forskeren observerte nettredaksjonene i Danmark Radio (DR) og Politiken i en perioden på seks måneder.

Virkeligheten
Geir Terje Ruud har jobbet flere år i VG Nett, men er nå sjefredaktør for det danske tabloidnettstedet Ekstrabladet. Han mener det er de store nyhetshendelsene som trekker lesere inn til nyhetsnettesteder - så velger leserne å klikke på underholdende artikler når det først er der.

– Vi hadde tidenes trafikk i dagene etter jordskjelvet i Japan med tsunamiens herjinger, frykt for atomlekkasje og menneskelige drama. Relativt sett var veksten enda større etter terrorhandlingen i Norge, men ettersom det er færre som sitter ved maskinen i juli var den totale trafikken ikke like høy som under Japan-katastrofen, sier Ruud.

Fascinasjonshistorier
Sjefredaktøren innrømmer likevel at fascinasjonshistorier treffer godt på nettet. Ruud mener det ikke er antall klikk som er viktige for kommersielle medier, men mange og lojale brukere.

– Hvis artikler om sex og dyr var best for vår forretning ville jeg neppe kun ha én person til å arbeide med sex og samliv, ingen til å jobbe med dyr, og rundt 30 til å jobbe med alle andre typer nyheter.

– Folk er opptatt av mange ting, men det ene utelukker ikke det andre. Vi kan ha tolv saker om dansk politikk, men som eksempel kan en ny Britney Spears-skandale gå godt blant våre 100 forsidesaker. (...)

Taust fra glasshuset
SVEIN SJØBERG, professor, UiO- professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.5.2011
Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? spør Svein Sjøberg.

Meningsmålinger. Tullete avisoppslag hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsen mål.

Feiltolkninger. Aftenposten viet nylig stor plass til å fortelle om hvordan medier feiltolker meningsmålinger. Det er Ottar Helleviks nye bok om dette emnet som er bakgrunnen for omtalen. Han er den norske veteranen innen dette feltet, og han vet selvsagt hva han snakker om.

Svak kunnskap
Helleviks hovedpoeng er at det er mediene som misforstår og forvrenger. Her kunne han ha gått lenger i sin kritikk. For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.

Men når en avis har produsert en stor nyhet som viser seg å være basert på en misforståelse, skulle man tro at den var åpen for leserinnlegg som påpeker feilen. Erfaring viser dessverre at dette ikke er tilfelle, slike korreksjoner blir ofte avvist. (Jeg vet hva jeg snakker om.) I stedet hender det at avisen selv bringer en nokså bortgjemt korreksjon noen dager etter at feilen er begått. Et feilaktig førstesideoppslag blir «rettet opp» ved en nesten usynlig notis.

Men de mange tullete oppslagene hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at det er mediene som misforstår. Ofte er det selve undersøkelsen som ikke holder mål. Dumme og tendensiøse spørsmål gir selvsagt like dumme svar. «Som man spørger, får man svar» – også i meningsmålinger. (...)

I glasshus
Ottar Hellevik er selvsagt klar over slike forhold. Men Hellevik er ikke bare en professor med meningsmålinger som fagfelt. Som forskningsleder ved det store selskapet Synovate (tidligere MMI) har han selv store interesser i dette kommersielle markedet. Derfor sitter Hellevik i glasshus, enten han liker det eller ikke. I det samme glasshuset sitter fagfolk fra alle de andre analysebyråene. Det kan kanskje forklare at det ikke er så mange fra det fagfeltet som øver konkret kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.

Et siste poeng dreier seg om etikk: Forskerens ansvar slutter ikke når rapporten er skrevet og kunden har fått det de har betalt for. Kunden har ofte en økonomisk interesse i å tolke og forstå data ut fra sin egen interesse. Noen ganger kan de til og med legge føringer når de bestiller sin undersøkelse ved å lage spørsmål som er åpenbart ledende (eller villedende). Hjemmesiden til Helleviks Synovate sier det slik: «I Synovate står kunden på toppen av organisasjonskartet.» Det er fint at de er ærlige om hvem som styrer.

Når det oppstår konflikter om det faglige, må vi håpe at seriøse institutter setter ned foten, men enkelte vil åpenbart strekke den etiske strikken langt for at kunden skal få det de svar de ønsker. (...)

Hjernen ikke lenger alene
aftenposten.no 15.4.2011
Med smartmobilene er vi nå tilkoblet så lenge vi er våkne. Hva har nettet gjort med vår måte å tenke på? På tide å innse at hjernen ikke fungerer like godt alene.

Å tenke på hvordan Internett har endret vår måte å tenke på. Hva kan være vanskeligere enn det? Mer ullent? Det eneste som er sikkert er at ett svar med to streker under ikke finnes. Men la oss prøve. Prøve å tenke, slik vi tenker i dag, på den nye måten.

Det får bli globalt. Tre ord bør holde: «Digital thought effects» i søkefeltet. 117 millioner treff. Ingen relevante treff på første side. Tydeligvis et spørsmål det er verdt å stille. (...)

Kreativ isolasjon. Det rare er at samtidig som nettet er uunnværlig, trenger også hjernen å være alene for å være kreativ. Jeg måtte skru av eposten for å få konsentrasjon til å skrive denne saken. Og jeg har faktisk ikke snakket med noen om den.

Men sannheten er at selv om hjernen har vært alene om å formulere disse tankene til slutt, har den ikke vært alene om å tenke dem. Den har koblet seg til flere hundre andre hjerner for å få produsert denne teksten. Ved hjelp av nettet har den rådspurt 23 Aftenposten- lesere, 170 internasjonale, profesjonelle eksperter fra hele verden og flere titalls andre, tilfeldige amatører. (...)

Vi må få fram vår beste viten
Av Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, UiB
uib.no 4.11.2010
Professor Ole Henrik Ellestad fikk komme med bastante påstander om at menneskeskapte klimaendringer er oppspinn uten at noen klimaforskere slapp til for å kommentere. NRK må skaffe seg kunnskap nok til å gi oss den folkeopplysningen vi har betalt for. (...)

NRK mottar lisenspenger og skal bidra til folkeopplysning. For å opplyse trenger programskaperne kunnskap om tema og involverte aktører. Sammensetningen av diskusjonspanelet sist torsdag avslører manglende forberedelser til et program som ses av hundretusener. En lærer for 25 elever vil normalt være bedre forberedt. (...)

Skriften på veggen er vanskelig å tyde
Ulf Andenæs - Journalist i Aftenposten Kommentar
aftenposten.no 24.1.2010
(...) Journalistene ble hudflettet av flere: Vi har ropt ulv i utide, mente de: Vi overdriver, ikke bare om fremtidens klima, men egentlig om det meste. Vår forståelse er grunn. Det blir påtalt at vi som yrkesgruppe nesten alle er uten naturvitenskapelig utdannelse.

Skogdød forsvant.
Vitenskapshistorikeren og biologen Nils Roll-Hansen ga en ubekvem påminnelse til dem av oss som måtte ha glemt det: Gjennom årtier ble det fastslått uten skygge av tvil at utslipp av svoveldioksid fra Europas industrinasjoner hadde utløst skogdød i stort omfang. Senere viste det seg, sa Roll-Hansen, at ingen påviselig sammenheng finnes mellom sur nedbør og skader på skog. En strøm av artikler i media varslet en katastrofe som ifølge vitenskapsmennene var innbilt. Avlysningen av katastrofen skjedde i stillhet. Vi har nå gått over til å påpeke at landet tvert imot gror igjen av skog.

Det er unektelig en svakhet at så få i media har naturvitenskapelig bakgrunn. Om vi skulle greie å fullføre en høyere utdannelse, er det gjerne i humanistiske fag eller i hva en professor har kalt «diffuse samfunnsvitenskapelige smørbrødlister». Vi kan misunne store aviser utenlands som sender rapporter «from our scientific correspondent», fra velskodde folk med evne til å kikke naturvitenskapens utøvere i kortene. (...)

- Bare babbel i nettavisene
kampanje.no 7.1.2010
Kjendis-investor tror mer på papiravisene.

- Nettavisene har gått i sin egen felle. Det er bare babbel og bilder der. De 20 prosentene av befolkningen som fortsatt kan lese, leser aviser, sier fondsforvalter Kristoffer Stensrud ifølge Dagens Næringsliv. (...)

NORDMENNS SØKEVANER I 2009:
Vi er ville etter Tone
e24.no 3.1.2010
(...) Få viktige
PR-rådgiver Haakon B. Schrøder i Playground er overrasket over hvor få viktige personer som er på listen.

- Jeg blir egentlig bekymret når jeg hører at det er så få viktige personer på listen. Jeg bruker Kvasir daglig og søker ikke etter disse personene, sier han til E24.

Men viktig eller ikke. Schrøder er fornøyd med Tone Damli Aaberge på topp.

- Denne plassen har hun fortjent. Hun har jo aldri vunnet noe. Og det sier jeg ikke for å kritisere henne. Jeg liker henne godt. Hun er jordnær person og et bra eksempel på en god kjendis. (...)

Kloakkens frie flyt
ESPEN OTTOSEN - informasjonsleder, Norsk luthersk misjonssamband
aftenposten.no 3.11.2009

SPYS UT PÅ NETTET. Kritikken som hagler mot Bjarne Håkon Hanssen i mediene, er ingenting mot det som spys ut i nettdebatter og gjennom blogger. Men kanskje er det en sammenheng?

KOSTNADENE VED Å å være en offentlig person øker. Bare spør Bjarne Håkon Hanssen eller dem Karita. Bekkemellem fremstiller som mindre sympatiske i sin bok. Men denne tendensen blir i hvert fall debattert. Hva med all den dritten som pøses ut i debattfora og blogger?

«Jeg har lært meg at jeg ikke skal google mitt eget navn,» uttalte nylig Anne Holt og fortalte at en rekke internettsider inneholder grov hets mot henne – og hennes datter. «Kloakken av ytringer finnes overalt», sa Holt.

Etter å ha googlet navnet hennes, kan jeg konstatere at hun har rett. (...)

Vås om tenner
areslettan.blogg.no 25.6.2009
Pris påvirker ikke tannlegebesøk (...)

Aftenposten hadde onsdag en artikkel med følgende tittel og ingress:

Pris påvirker ikke tannlegebesøk
Vi ville ikke gått oftere til tannlegen dersom det var billigere.

Hvis du synes dette høres utrolig ut, er vi to. Og vi har rett. For videre i artikkelen står det (min uthevelse):

En ny, landsomfattende undersøkelse viser at tre av ti nordmenn ikke ville gått oftere til tannlegen dersom det ble billigere.

Undersøkelsen er utført av Infact på vegne av munnskyldemiddelet Listerine. (...)

Hvem er vi?
Tre av ti er ikke «vi». Det er en klar minoritet. (...)

(Anm: Tannforsker om Listerine Total Care: - Dette munnskyllevannet kan være katastrofalt. Tannlegeforeningen anbefaler ikke å bruke dette skyllevannet. (side2.no 21.9.2016).)

Stjeler som ravner?
mediekritikk.no 19.6.2009
Gudmund Hernes i polemikk med Aftenposten: Hvor går grensen mellom sitering og plagiering? (...)

For mye avskrift
journalisten.no 18.6.2009
(KOMMENTAR): Aftenposten forsvarer seg mot anklager om plagiat.

Det er brutt ut en aldri så liten mediekrig om journalisters avskrift, eller bruk, av unevnte kilder. I dag svarer Aftenposten på anklager Gudmund Hernes fremsatte i Morgenbladet, mens Morgenbladet svarer på anklager om dobbeltmoral (ikke på nett).

Frikjenner egne
Hernes beskyldte Vibeke Knoop Rachline, Aftenpostens stringer i Paris, for å ha stjålet hele sin artikkel 16. mai fra International Herald Tribune. Derfra trekker han ganske vidtgående slutninger om hvordan avisens utenriksmedarbeidere jobber.

Gudmund Hernes er en flittig polemiker. Han får svar på tiltale fra Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes i dag. Det litt arrogante svaret besvarer i liten grad kritikken av artikkelen om franskmenn som setter sparepengene i kyr, ikke i banken, utover dette:

«Våre tre navngitte medarbeidere har ikke plagiert. De har sitert, og de har videreutviklet et fellesstoff.» (...)

New group aims to detect misuse of statistics by government and media (Ny gruppe har som målsetting å påvise statens og medienes misbruk av statistikk)
BMJ 2009;338:b2469 (18 June)
Published 2009, doi:10.1136/bmj.b2469
A new group that aims to detect and highlight the misuse of statistics was launched on 18 June to help promote the public’s confidence in statistical information.

Straight Statistics, which is supported by a grant from the Nuffield Foundation, will encourage the appropriate use of statistical data by a range of establishments, including the government and the media. It will report its findings on its website (www.straightstatistics.org) and promote its work through reports and conferences.

Together with the charity Sense about Science, which promotes good science among the public, the group is also producing a booklet, Making Sense of Statistics, which will be available in September. It is also supporting the establishment of an all party parliamentary group on statistics. (...)

Tyvaktige journalister
Kommentar Kjell Dragnes - Utenriksredaktør i Aftenposten.
aftenposten.no 18.6.2009
Professor og forsker Gudmund Hernes mener Aftenpostens korrespondenter plagierer. Hernes slurver med begreper og kildebruk.

Les Hernes` kommentar i Morgenbladet:

Pressekrise eller journalistkrise?

Det er en flott jobb å være utenrikskorrespondent. Jeg har selv vært det tre ganger. Men det hadde vært adskillig morsommere, og enklere, hvis jobben hadde vært som sosiolog, professor, forsker, forfatter og tidligere statsråd Gudmund Hernes tror. Professoren var i slett lune i Morgenbladet i forrige uke (12/6). I sin betraktning med – riktignok spørrende – tittel: Pressekrise eller journalistkrise? hudfletter Hernes Aftenposten som «et av landets ledende avskrivningsbyrå», anklager tre navngitte medarbeidere i utenriksredaksjonen for å plagiere samtidig som han drømmer om å bli USA-korrespondent. «Da kunne jeg makelig lese New York Times (NYT) med en Starbucks Coffee, skrive av en artikkel og sende den hjem under egen signatur». Skriver Hernes. Avisen heter forøvrig The New York Times. (...)

Skeptiske til nye nettsider
dinside.no 14.5.2009
Nordmenn besøker de samme sidene hver gang vi er på nett, og er skeptiske til endringer.

I en undersøkelse foretatt av Microsoft, i forbindelse med lanseringen av Internet Explorer 8, kom det fram at nordmenn er blant europas mest skeptiske til å utforske nye sider på nettet.

Hele 71,4% besøker mindre enn seks nettsider hver gang de er på nett, i følge undersøkelsen, som ble foretatt i sju europeiske land, Norge, Danmark, Finland, Belgia, Italia, Sveits og Portugal.

Gjennomsnittet for landene sett under ett, viste seg å være 65%, i følge Microsoft. (...)

Facebook ødelegger skolegangen
na24.no 12.4.2009
Tastetrykkene kan forfølge deg resten av livet.

Mange studenter føler seg kanskje suksessfull på Facebook. Men en stor interaktiv vennekrets vil ganske sikkert føre til dårligere karakterer under en eksamen, melder The Sunday Times. (...)

Facebook unikt
Forskerne bak den amerikanske undersøkelsen har funnet ut at studentene som bruker mye tid på Facebook ofte ikke bruker mer enn en time i uken på skolearbeid. (...)

Facebook fans do worse in exams (Facebookfans gjør det dårligere på eksamen)
timesonline.co.uk 12.4.2009 (The Sunday Times)
Research finds the website is damaging students’ academic performance (...)

Researchers have discovered how students who spend their time accumulating friends, chatting and “poking” others on the site may devote as little as one hour a week to their academic work.

The findings will confirm the worst fears of parents and teachers. They follow the ban on social networking websites in many offices, imposed to prevent workers from wasting time. (...)

Google News Archive Search Shows Promise for News Organizations
poynter.org 11.3.2009
News is never just about what's happening today -- it's also about context, including what led up to this moment in time. That's why lately I've been intrigued by the Google News archive search. This feature, introduced in September 2008, is worth a look -- and may be worth considering as a way to make more money off your historical archives, or to augment current coverage. (...)

Digitale drittunger?
Ulrik Eriksen
dagbladet.no 11.2.2009
Fortvil ikke. Tolvåringen din, som sitter fordypet i World of Warcraft, tilhører tidenes smarteste generasjon. (...)

Technology Doesn’t Dumb Us Down. It Frees Our Minds.
nytimes.com 20.9.2008
EVERYONE has been talking about an article in The Atlantic magazine called “Is Google Making Us Stupid?” Some subset of that group has actually read the 4,175-word article, by Nicholas Carr. (...)

(Anm: Is Google Making Us Stupid? What the Internet is doing to our brains. (theatlantic.com (July/August 2008 Atlantic)).

Verdensoffentligheten
HANS-JÖRG TRENZ, professor i sosiologi, ARENA, Universitetet i Oslo| ERIK O. ERIKSEN, professor i statsvitenskap, ARENA, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 15.9.2008
Når mediene blir stadig mer uavhengige av landegrenser, blir verden én. Da må vi arbeide for å skape en god global offentlighet. (...)

Farlig forenkling.
Krisen i nyhetsjournalistikken merkes over hele Europa. Kvalitetsnyheter er kostbare. Komplekse saksforhold krever høyt kvalifiserte og godt betalte journalister. I alle vestlige land har kvalitetsavisene mistet et dramatisk antall lesere. Kampen om oppmerksomhet har også endret selve formatet.

Reklame og følelsesladet billedbruk erstatter den fornuftige debatt. Infotainment kan nok tiltrekke seg bredere masser, men endrer politikk fra innhold til spetakkel: Den understøtter personifiseringen av politikk og støtter populistiske ledere som eksellerer i forenklinger. (...)

Mindre agurk – mer sex
kampanje.no 23.7.2008
- Jeg vet ikke hvor mange som blir pirret av disse sakene, men jeg blir bare trist og flau på pressens vegne, skriver Varden-redaktør Lars Kise i dette innlegget. (...)

I en rekke aviser, NTB, NRK, P4 med flere har legemiddelindustrien klart å få på saker som handler om hvor viktig det er med potenspiller om sommeren. Ikke ett kritisk spørsmål – nesten ren avskrift av pressemeldingen. Det er rett og slett pinlig.
Det er nok ekstra enkelt for industrien og dens PR-rådgivere å få på slike saker om sommeren. Det er mindre konkurranse om oppmerksomheten, det er færre pressekonferanser og politiske møter.

Begrepet ”agurk” blir ofte brukt når mediene slår opp meningsløse fillesaker om sommeren. Nå kan det se ut som om påvirkningskonsulentene er i ferd med å danke ut de tradisjonelle agurkene med historier som har ett eller annet seksuelt salgsmotiv.

Det er egentlig spennende å drive journalistikk når det er sommer. Det er da man kan bruke den journalistiske teften og kreativiteten, det er da man må grave etter saker selv og det er da man kan vise hva man duger til. (...)

Den uskjønne litteraturen
NIELS CHR. GEELMUYDEN, skribent og forfatter
aftenposten.no 25.6.2008
SKJØNNHETENS TYRANNI. Jeg skjønner ikke helt hva som gjør skjønnlitteraturen så skjønn og sakprosaen tilsvarende uskjønn. Men jeg har mine mørke anelser.
DET SKJØNNE med skjønnlitteraturen består i at den er usann. Ofte forenes språklig fattigdom og formløshet med pervers handling, men så lenge historien er usann, er den pr. definisjon å regne som skjønn. (...)

Ofte spør jeg meg selv om hvilket verdisyn som ligger til grunn. Er de engstelige for at flere skal skrive om verden slik den er? Og hvor går egentlig grensen? Hvor sannferdig kan en skjønnlitterær forfatter være før vedkommende må regnes som uskjønn? Og hvor mye fanteri kan en sakprosaforfatter prestere før det må regnes som diktning? (...)

Blant de senere års innkjøpte sakprosabøker finner man titler som Landsgymnaset, Musikkens verden, Norges nasjonalparker, Stol og ekstase, Bergkunst og Kunsten å lese. Bøker som garantert ikke utfordrer makthaverne eller den rådende samfunnsorden. Bøker som for en stor del kunne blitt innkjøpt av den nordkoreanske stat. (...)

Hvorfor leser ingen denne saken?
nettavisen.no 6.5.2008
Mer enn 60.000 mennesker er savnet etter syklonen i Burma. Det er langt mindre interessant enn kjellerbarna i Østerrike. (...)

Se mig-generationen kan få problemer
business.dk 5.5.2008
Den yngre generation ved godt, at der er brug for dem på arbejdsmarkedet og stiller derfor store krav til virksomhederne. Men de kan ende med at få problemer, når vinden vender. (...)

- Innsikt er usedvanlig ambisiøst
kampanje.no 30.4.2008
(...) Førsteamanuensis i journalistikk Jo Bech Karlsen ved BI mener prosjektet er usedvanlig amisiøst.

- Første nummer er i hovedsak en lærebok i verden, intet mindre. Spørsmålet er om magasinet overhode vil være troverdige overfor unge, velutdannede lesere, som er opptatt av verden, og vet at sikker viten er en tvilsom forestilling, sier han til Aftenposten. (...)

Fitt frem
WENCHE MALVINA WISLØFF, Oslo
aftenposten.no 11.3.2008
Det avskyelige f-ordet. Jeg klarer det ikke, å si f-ordet. Jeg prøver å bli fortrolig med det, men jeg klarer det bare ikke. (...)

Kroner i kassa.
Noen har tydeligvis skjønt at f-ordet kan gi kroner i kassen. Og nå må jeg si det: Frognerfitter, (uæh), av Alexia Bohwim selger som hakka møkk, et uttrykk som og kan sies å gi alt annet enn fornøyelse. (...)

Vi er i pubertetens tidsalder
NICHOLAS HOPE, skuespiller
aftenposten.no 2.3.2008
KJENDISERI. Det er mulig at vår tid vil bli kalt "pubertetens tidsalder" - etter hvert som forskere vil måtte bla seg gjennom hauger av stoff om de fullstendig glemte kjendislivenes trivialiteter. (...)

Elever må bli bevisste kildebrukere
forskning.no 13.2.2008
(...) – Vi trenger en økt bevissthet om kildebruk allerede i grunnskolen, mener Jon Hoem, prosjektleder ved Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen.

– Lærere og elever i skolen må lære å være kritiske til ressurser på Internett. Nettressurser må sjekkes og dobbeltsjekkes før de kan brukes. (...)

Han trekker frem humornettstedet The Onion som et eksempel på en nettressurs som kan virke troverdig, men hvor det meste av innholdet er rent oppspinn. (...)

Jon Hoem er opptatt av såkalte ”åpne ressurser”. Eksempler på slike nettressurser er Wikipedia, Flickr og det norske initiativet NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena). Her er det brukerne som produserer innholdet, ressursen er enkel å finne og den er gjenbrukbar. (...)

Hva leses på nettet?
morgenbladet.no 1.2.2008
Overlever kvalitetsjournalistikken i nettavisene? Eller er den dømt til å klikkes vekk?

«Fitte, fitte, fitte». Dette, overskriften på en kunstkritikk signert Tommy Olsson, innleder den suverent mest leste artikkelen på Morgenbladets nettsider. Den har nesten dobbelt så mange treff som den neste på listen. Hva forteller dette oss? At Morgenbladets lesere er like opptatt av pikanterier som andre avisers lesere? Og ikke minst: Bør vi satse mer på slike overskrifter for å generere flere lesere, og dermed bli mer attraktive for annonsørene? (...)

Mer sex, utroskap og skandaler
dn.no 20.3.2006
I løpet av de 25 siste årene har det såkalte tabloidstoffet mangedoblet seg i enkelte medier.

Landets største aviser skriver stadig mer om kjendiser, sex, utroskap og skandaler, ifølge Retriever Norge.

Skandale - kjendis
Siden slutten av 1980-tallet har Dagens Næringsliv sjudoblet bruken av ordet «skandale». I nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå (NTB) er bruken av ordet «kjendis» seksdoblet. I Aftenposten har et ord som sex femdoblet seg, og ordet utroskap er tredoblet i løpet av de siste 20 årene.

Tommy H. Brakstad i Retriever Norge sier at terskelen for å bli kjendis er lavere i dag enn for bare ti år siden. I større grad enn før blir også finanseliten og kjeltringer omtalt som kjendiser. I tillegg har enkelte mediehus satset på rene kjendisportaler. Dette forklarer noe av årsaken til den sterke økningen av tabloide ord i mediene.

Sex selger
Retrievers undersøkelse viser at det er tabloidavisene som bruker ord som kjendis, utroskap, sex og skandaler mest. Dagbladet har nesten tre artikler daglig der ordet kjendis eller sex forekommer.

Adresseavisen i Trondheim bruker de samme ordene vesentlig oftere enn Bergens Tidende. Adresseavisen hadde i 2005 609 artikler der disse ordene forekom, mot Bergens Tidendes 378 artikler. (©NTB)

MinTankesmie.no 08.06.2023 - Uke 23

Ad Here

MinTankesmie

Om foretaket (About)

Generell informasjon

Forskning og utvikling

Medisinsk informasjon

Firmasponset produktinformasjon

Opphavsrett, ytringsfrihet, undersøkende journalistikk etc.

Språk, utdanning, dekonstruksjon, informasjon og kunnskap (know-do gap)

Reklame, journalisitikk, medieovervåkning, sponsing, juks, propaganda etc.

Gaver, smøring, gratis lunch, interessekonflikter, habilitet, varslere, korrupsjon etc.

Firmasponsede rapporter, Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon), tankesmier, PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen)

Leger, sykepleiere, tannleger, legemidler og pasientsikkerhet

Risikovurdering av informasjon og resultater

Offentlig forvaltning, kontroll og rettigheter

Skader, dødsfall, registre, statistikk og kostnader

Statlig legemiddelkontroll, legemiddelsikkerhet og økonomi

Legemiddel-, tobakk-, matvare-, sukker- og kosmetikkindustrien

Legemiddelforskrivning, feilmedisinering, feilbehandlinger og bivirkninger

Sykdommer, levealder og dødsårsaker

Idéutvikling, kreativitet, gründervirksomhet etc.

Bank, børs, eiendom, forsikring, skatt og finans

Gjeldsproblemer, fattigdom, miljø og globalisering

Makt og demokrati

Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler)

Lover og forskrifter

Konfliktløsning

Anmeldelser, påtale, håndhevelse, etterforskning osv.

Rettssakers forløp

Manglende dekonstruksjon og rettssikkerhet innen rettsvesenet

Manglende kvalitet innen rettsvesenet

Sivilsaker

Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.)

Diverse typer erstatningsordninger

Diverse legemidler, behandlinger, bivirkninger, symptomer etc.

MinTankesmie.no

Meteorologi

Astronomi

Sosiale nettsamfunn

Slektsforskning - arkeologi

Startsider Norge

Danmark, Sverige... (Norden), verden

Data- IT- og internettordbøker (leksikon)

Internett - statistikk

Allmenn - mediestatistikk

Internett - telepriser - hastighet

Internett - sikkerhet

Klager

Finne, fylle ut og levere skjemaer til offentlige etater

RSS

Podcast

Webcast

Nedlastbar TV

Opplysning

Oppslagsverk

Egne oversettelser

Profesjonelle - autoriserte oversettelser

Diverse ressurser

Reklame

Konjunkturer

Største firmaer

Mest verdifulle (innovative) merkevarer

Verdens beste flyselskaper

Verste firmaer

Rikeste - viktigste mennesker

Journalistikk

Juss (lover, lovdata, rettssikkerhet)

Spill

Programoversikt for radio og TV

Om foretaket

Unike besøkende

- Kunnskap er de forutsetninger som muliggjør effektive og meningsfulle fortolkninger av informasjon, snarere enn selve informasjonen.

- Learn to think

Referanser

Psychotherapy and Psychosomatics (2008)

ResearchGate

- Join 17+ million researchers, including 79 Nobel Laureates. What type of researcher are you?

Scholar.google.no

Sykepleien

Tidsskr Nor Lægeforen

Diverse siteringer i medisinske tidsskrifter, medisinske bøker etc. (157 stk.)