Stabell skal styre granskninger

Harald Stabell slaktet granskningen av Gerd-Liv Valla. Nå skal han være med å legge premissene for fremtidens offentlige granskninger. (aftenposten.no 4.5.2007)

Granskere uten regelverk (nrk.no 16.1.2008)

Når psykiatere gransker (aftenposten.no 16.1.2008)

Granskning til salgs Hemmelig: Jens Ulltveit Moe ble frikjent av sitt eget granskningsutvalg, men vil ikke frigi dokumentasjonen som de la til grunn. (morgenbladet.no 15.9.2006)

Varslet av PwC (aftenposten.no 21.11.2007)

Jus i Valla-saken (aftenposten.no 28.8.2007)

Valla: Ydmyket av Fougner (ukeavisenledelse.no 18.10.2007)

Kan ha vært inhabile (nrk.no 5.8.2007)

- Granskninger kan forsvinne i Norge

Granskninger kan forsvinne i Norge
aftenposten.no 27.5.2009
Jusprofessor mener Regjeringens rolle kan bli uheldig

Kravene til offentlige granskninger kan bli så strenge at de nesten forsvinner, som i Danmark. Det sier jusprofessor Eivind Smith. (…)

Dette er en granskning
Ad hoc-granskning er en undersøkelse som en offentlig etat eller et privat foretak etter større ulykker eller andre ekstraordinære hendelser.

Den skal avdekke faktiske forhold, ansvarsforhold uttale seg om behov for systemendringer og levere rapport.

Granskninger spenner fra personfokus til saker som domineres av systemfeil.

I dag er granskninger ikke granskninger lovregulert. (…)

Eivind Smith er en av flere jusprofessorer som har vært sparringpartnere for utvalget som nå presenterer forslag til en egen lov for granskningen. (…)

Ikke minst frykter han at det kan bli svært vanskelig å få godkjent granskninger, når bare Regjeringen, ved Kongen i statsråd, kan si ja eller nei. Dette kan føre til at man i praksis nedlegger granskninger på kommunalt nivå, mener Smith. (…)

(Anm: Bernt svarer: Ikke alle kan granske. Bare kommunestyret og kontrollutvalget har myndighet til å sette i verk granskinger i Kommune-Norge. Les jussprofessor Jan Fridthjof Bernts svar på leserspørsmål i vår ukentlige jusspalte. (kommunal-rapport.no 26.5.2015).)

(Anm: Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor, Høgskolen i Lillehammer, Marie Smith-Solbakken, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger. Forskere: Frykten for å varsle gjør ny gransking nødvendig. Fortellingene fra dem som holdt tilbake opplysninger etter «Alexander L. Kielland»-ulykken av frykt for sanksjoner, viser behovet for en kritisk gjennomgang av tidligere granskinger. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Utvalgt – og helt uavhengig? Offentlige utvalg er ikke bare et faglig forum, men også et styringsredskap som kan «politisere» forskerne. Produktivitetskommisjonen føyer seg inn i rekken av stadig flere forskertunge utvalg som leverer NOU-er spekket med faglige referanser og analyser, skriver artikkelforfatter. Her er kommisjonens leder Jørn Rattsø. (dn.no 12.2.2016).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.

- Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere.

(Anm: Eric Nævdal forsker ved Frischsenteret. Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere. Vi bør gå det private næringslivet nærmere etter i sømmene. Produktivitetskommisjonen har kommet med sine anbefalinger om hva som er nødvendig for å sikre velferdsstaten. (…) Internasjonale studier tyder på at 60-90 prosent av alle oppkjøp og fusjoner er mislykkede. Jeg har ikke sett gode tall fra Norge, men et konsulentfirma, Mercuri Urval, hevder på sine websider at det er under en tredel som er profitable. (aftenposten.no 19.5.2016).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Flertallet på Stortinget krever ekstern gransking av pendlerbolig-saken. (- Presidentskapet på Stortinget har varslet intern gjennomgang av regler og rutiner.)

(Anm: Flertallet på Stortinget krever ekstern gransking av pendlerbolig-saken. Et flertall på Stortinget vil ha en ekstern og uavhengig gransking av pendlerbolig-saken. Administrasjonen bekrefter at advokater skal se på skatteforholdene for pendlere. Aftenposten har avslørt at flere politikere har tjent godt på Stortingets ordning for pendlerboliger. Både Stortinget og enkeltpolitikere risikerer nå baksmell på skatten fordi administrasjonen kan ha feiltolket skattereglene i over 20 år. Presidentskapet på Stortinget har varslet intern gjennomgang av regler og rutiner. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Anonyme tips feller boligeiere i Oslo.

(Anm: Anonyme tips feller boligeiere i Oslo. Blant de anonyme tipserne til ulovlige forhold i boliger, finner vi noen gjengangere. De sjekker om annonsen på Finn.no stemmer overens med godkjente tegninger hos Plan- og bygningsetaten. (…) Estate Nyheter har sendt en e-post til Tekna Gullhav med forespørsel om et intervju, primært for å få vite hva som er drivkraften bak disse hevendelsene, men vi har ikke fått svar. Enhetsleder Astrid Myhra på tilsyn i PBE opplyser at de har noen «faste» innmeldere som sammenholder annonser på Finn.no mot godkjente tegninger de finner i deres saksinnsyn. – Disse står for en viss andel av tipsene vi får inn, uten at vi kan tallfeste dette direkte, sier Myhra. Anonyme tipsere I fjor registrerte PBE 612 nye ulovlighetssaker (mot 650 året før). Majoriteten av sakene kommer fra tips. (estatenyheter.no 13.6.2021).)

- Anonym tipser jager utleiere i Bærum. (- Teppebomber Plan- og bygningsetaten i Bærum med tips om ulovlige utleieforhold.) (- Det er per dato ikke journalført i postlistene at bygningsetaten i Bærum har gjort henvendelser til de aktuelle hjemmelshaverne.)

(Anm: Anonym tipser jager utleiere i Bærum. Teppebomber Plan- og bygningsetaten i Bærum med tips om ulovlige utleieforhold. Estate Nyheter har tidligere omtalt at pseudonymet "Tekna Gullhav" står bak en rekke tips om ulovlig utleie til Plan- og bygningsetaten i Oslo. Vedkommende sjekker om annonsen på Finn.no stemmer overens med godkjente tegninger hos Plan- og bygningsetaten og melder fra om mulige ulovligheter. Derfra og ut er det opp til Plan- og bygningsetaten om de påstått ulovlige utleieforholdene skal forfølges videre. (…) - Mangler brukstillatelse I det andre tilfellet viser Testa Testesson til en huseier som har annonsert deler av en bolig for utleie på Finn.no, og påpeker at arealet i et nytt tilbygg ikke er godkjent til varig opphold. - Eier av eiendommen har ikke søkt om midlertidig brukstillatelse og heller ikke sendt inn utfyllende dokumenter for komplettering av saken, heter det i varselet til kommunen. (…) I skrivende stund er én av annonsene fjernet fra Finn.no, den andre er markert med «Utleid», mens den siste leiligheten står ledig. Det er per dato ikke journalført i postlistene at bygningsetaten i Bærum har gjort henvendelser til de aktuelle hjemmelshaverne. (estatenyheter.no 28.1.2022).)

- Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon.

(Anm: Jarand Rystad. Rystad Energy. Jo Husebye. Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy, Rystad Energy. Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon. Rystad Energy har på vegne av Norsk olje og gass nylig publisert en rapport som viser at langsiktig kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil føre til økte globale klimagassutslipp. Samtidig ser vi at tiltak for å redusere olje- og gassetterspørselen direkte vil være langt mer effektivt for å redusere utslipp. Fire hovedfunn leder frem til vår konklusjon. 1. Kutt i oljeproduksjonen gir marginalt lavere utslipp For det første finner vi at kutt i norsk oljeproduksjon gir marginalt lavere klimautslipp, med en reduksjon på 8 kg CO2 pr. fat olje kuttet. (…) 2. Kutt i gassproduksjonen gir markant høyere utslipp Det andre hovedfunnet er at kutt i norsk gassproduksjon gir markant høyere klimautslipp, med en økning på 26 kg CO2e pr. fat oljeekvivalenter kuttet. (…) 3. Kutt i produksjon av både olje og gass gir økning Kutt i produksjon av både olje og gass (50/50) gir en økning på 9 kg CO2e pr. fat o.e. kuttet. Dette tredje hovedfunnet er relevant fordi Norge i dag produserer ca. 50/50 olje og gass og forventes å fortsatt gjøre det i 2035. (…) 4. Kan gå utover klimateknologien Det fjerde hovedfunnet er at olje- og gassindustrien vil ha mindre incentiv for å investere i klimateknologi, og at teknologispredningen og gjenbruk av infrastruktur blir svekket, hvis produksjonen kuttes eller det settes en sluttdato. (…) Så jo mindre etterspørselsreduksjon ved produksjonskutt, jo større klimaeffekt ved direkte kutt i etterspørsel. (e24.no 31.8.2021).)

- Kronikk: Redde verden med olje? (- Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad?)

(Anm: Bård Harstad. Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Kronikk: Redde verden med olje? Rapporten fra Rystad Energy konkluderer med at norsk olje og gass reduserer globale utslipp. Henger dette på greip? Hva blir klimaeffekten om Norge utvinner mindre olje og gass? Organisasjonen Norsk olje & gass har bedt Rystad Energy utvikle et rammeverk for å analysere dette spørsmålet. Rapporten skuffer ikke oppdragsgiver: Analysen konkluderer med at norske kutt trolig vil øke globale utslipp. (…) Rystad Energy har over tid samlet imponerende kunnskap og data for tilbudssiden av olje- og energisektoren. Slike data er uvurderlige når oljepolitikk skal analyseres. Rammeverket til Rystad kan brukes selv om vi endrer på tallene vi putter inn. Analysene kan derfor bidra til en mer nyansert olje- og klimadebatt. (…) Formålet med estimatene er å kunne si noe om klimaeffekten av et politisk styrt kutt i olje og gass, men de har også relevans for nivået på en produksjonsavgift – noe samfunnsøkonomer ville foretrukket. En produksjonsavgift, som reflekterer klimaeffekten av utvinning, vil lett kunne kobles til de skatteendringene regjeringen nettopp har foreslått. Det er også på sin plass å kritisere selve spørsmålet i analysen. Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad? Spørsmålet og analysen har begrenset relevans, fordi flere økonomer, inkludert meg, først og fremst har tatt til orde for at Norge kan spille en viktig rolle i samarbeid med andre produsenter. Som Rystad innrømmer, ser analysen bort fra signaleffekten ved norske kutt. (dn.no 2.9.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona.

(Anm: Verden ble advart. Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona. I høst kom rapporten “En verden i fare”. Den internasjonale ekspertgruppen skrev at det var en svært reell trussel, “en akutt risiko”, for en dødelig pandemi som spredde seg raskt over landegrensene. De mente at verden ikke var forberedt på en ødeleggende globale pandemi som ville ta liv, føre til ustabilitet og snu økonomien på hodet. Vi er der i dag. Vel et halvt år senere. Covid-19 er en varslet katastrofe. Den ukjente, smittsomme sykdommen som sprer seg hurtig over landegrensene og som brått og fullstendig forandrer måten vi lever på. LES OGSÅ Corona-krisen: Barn stiller de beste spørsmålene (vg.no 17.3.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Hundre års hemmelighold. Utvidet taushetsplikt for Koronakommisjonen vil føre til at befolkningen nektes alminnelig åpenhet. (- Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år.)

(Anm: Hundre års hemmelighold. Utvidet taushetsplikt for Koronakommisjonen vil føre til at befolkningen nektes alminnelig åpenhet. Når den uavhengige Korona-kommisjonen nå skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien, bør det trekkes lærdom fra åpenheten fra forrige gang landet var i en krisesituasjon. Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år. Det er oppsiktsvekkende. Det er viktig at Koronakommisjonen får et godt grunnlag for å gjennomgå covid-19-utbruddet. Vår felles målsetting må være at dette offentlige organet kan komme med nyttige anbefalinger for å bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Det er derfor et klokt grep å foreslå en egen lov for informasjonstilgangen til kommisjonen. For å kunne utføre oppdraget, vil kommisjonen ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger. I den nye loven skal det fastsettes hvilke regler som da skal gjelde. Dermed trår departementet til med et forslag om hele hundre års hemmelighold: Informasjon som ellers hadde blitt offentlig etter 60 år, kan først bli kjent 40 år senere. (dagsavisen.no 17.7.2020).)

- Stener Kvinnslands habilitet må revurderes. Om koronakommisjonen skal få tillit, må Erna Solberg (H) revurdere kommisjonsleder Stener Kvinnslands rolle.

(Anm: Lise Askvik Helsepartiet. Stener Kvinnslands habilitet må revurderes. Om koronakommisjonen skal få tillit, må Erna Solberg (H) revurdere kommisjonsleder Stener Kvinnslands rolle. Toppbyråkrat Stener Kvinnsland skal lede granskningen av «berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid», altså både politisk og byråkratisk helseledelse. I praksis får Kvinnsland granske egen innsats. Kvinnsland var viseadministrerende direktør i Helse Bergen i fire år og så administrerende direktør fra 2007 til 2015. Fra 2011 til 2016 var han styreleder i Oslo universitetssykehus, i 2016 det samme ved Stavanger sykehus og fra 2018 også for Ahus. Ved pandemivarslene etter sars, mers og ebola hadde Kvinnsland øverste ansvar for å utarbeide og vedta storsykehusenes beredskapsplaner. Han er en betrodd rådgiver for Helsedepartementet, han ledet utredningen for de regionale helseforetakenes fremtid og satt også i Norheim-utvalget. Kvinnsland har ikke objektivitet til å evaluere manglene i test-, laboratorie- og sporingskapasitet, pandemiplaner, helseberedskap og beredskapslagre, den kritiske mangelen på smittevernutstyr og manglende oversikt over intensiv- og respiratorkapasitet. Kvinnsland er satt til å granske seg selv i fortid og nåtid. Derfor er han uegnet til oppdraget. Habilitetsregler og objektivitetskrav må etterleves. Bedre kandidater er professor Benedikte Høgberg, professor og leder for Institutt for offentlig rett, Inger-Johanne Sand, førsteamanuensis i helserett, Anne Kjersti Befring eller professor Aslak Syse. (aftenposten 1.5.2020).)

- SV kritisk til mandatet - Ap mener landet var dårlig forberedt. Gransker Ernas corona-håndtering. (- Kommisjonen skal både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert.)

(Anm: SV kritisk til mandatet - Ap mener landet var dårlig forberedt. Gransker Ernas corona-håndtering. SV åpner for egen corona-gransking på Stortinget, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre slår fast at Norge ikke var godt nok forberedt på pandemien. Regjeringen har i statsråd fredag oppnevnt en granskningskommisjon for «å kartlegge alle sider av myndighetenes håndtering» av corona-krisen. Professor emeritus Stener Kvinnsland skal lede arbeidet til utvalget, som etter planen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021. - Kommisjonen skal både se på beredskapen vi hadde i forkant av pandemien og hvordan krisen er håndtert. Det er viktig å få belyst alle sider av pandemien, så vi kan lære av dette, sier statsminister Erna Solberg. (dagbladet.no 24.4.2020).)

- Elendig beredskap. (- Statsministeren har ikke holdt valgløftet sitt.) (- Det er avgjørende for befolkningens tillit til myndighetene at kommisjonen som skal granske arbeidet med koronakrisen, undersøker veldig nøye i hvilken grad og på hvilken måte regjeringen hadde bygget opp en beredskap for en mulig ny pandemi.) (- Etter det som allerede er avdekket om mangel på beredskapsplaner og utstyr, tror vi at kommisjonens svar blir at regjeringen var helt uforberedt.) (- Den manglende oppfølgingen av Stortingets pålegg om nye beredskapstiltak etter 22. juli-terroren er et eksempel på det.)

(Anm: Leder. Elendig beredskap. Statsministeren har ikke holdt valgløftet sitt. Det er avgjørende for befolkningens tillit til myndighetene at kommisjonen som skal granske arbeidet med koronakrisen, undersøker veldig nøye i hvilken grad og på hvilken måte regjeringen hadde bygget opp en beredskap for en mulig ny pandemi. Etter det som allerede er avdekket om mangel på beredskapsplaner og utstyr, tror vi at kommisjonens svar blir at regjeringen var helt uforberedt. Det til tross for at offentlige utvalg og fagfolk har advart om at det kan skje. Statsminister Erna Solberg gikk til valg i 2013 på et løfte om bedre beredskap. Statsministeren har ikke holdt valgløftet sitt. Beredskap har ikke stått høyt på dagsordenen i de årene Erna Solberg har vært regjeringens sjef. Den manglende oppfølgingen av Stortingets pålegg om nye beredskapstiltak etter 22. juli-terroren er et eksempel på det. Riksrevisjonen påpekte det to ganger. Stortinget fulgte opp med hard kritikk. Statsministeren har latt justisministere og beredskapsministere komme og gå som de var kunder i et varemagasin. Det er typisk at regjeringen ikke rakk å melde Norge tidsnok inn i EUs innkjøpsordning for medisinsk utstyr, til tross for at saken har ligget på regjeringens bord i mange år. Ap trodde for sin del at det var gjort for lenge siden. (dagsavisen.no 16.4.2020).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Etter DNB-rapporten: Professorer etterlyser strengere regler for granskninger

Etter DNB-rapporten: Professorer etterlyser strengere regler for granskninger
aftenposten.no 29.9.2016
Styreleder i DNB Anne Carine Tanum bestilte bankens advokatfirma Hjort til å gjennomgå det som kom frem i Panama Papers-avsløringene.

Advokatfirmaet Hjort er storkunde hos DNB og fikk oppdraget med å granske banken etter Panama Papers-avsløringene. Nå vokser kravet om regler for granskinger som sikrer uavhengighet.

I det juridiske fagmiljøet og på Stortinget ser en behovet for regler som styrker uavhengigheten til granskingene. Bare i år har Telenor og DNB blitt gransket på styrets oppdrag av eksterne revisjons- eller advokatkontorer.

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI mener at i de selskapene der staten er en betydelig eier, bør det finnes egne regler som sikrer at granskingen er mer uavhengig enn det man så i den delvis statseide banken DNB.

DNB valgte advokatkontoret Hjort, som også har oppdrag med arbeidsrettssaker og tvistesaker for banken, til å utføre granskingen. (…)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

- Stortinget skal ikke granske Telenor

Stortinget skal ikke granske Telenor
dn.no 12.11.2015
Stortingets kontrollkomité kan ikke granske aksjeselskaper og institusjoner utenfor sentralforvaltningen.

Stortingets kontroll- konstitusjonskomité skal ikke granske Telenor. Den skal bare forberede Stortingets kontroll med forvaltningen, skriver artikkelforfatteren. Her diskuterer komiteen eventuelle nye høringer om Vimpelcom-saken 3. november. (…)

(Anm: Riksrevisjonen gransker om statsbedrifter viser samfunnsansvar. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen vil granske hvordan staten som eier følger opp selskapenes samfunnsansvar. Vimpelcom-skandalen og Yara-skandalen er bare to av sakene i delvis statseide selskaper som har preget mediene. Nå skal Riksrevisjonen for første gang granske hvordan staten kontrollerer at bedriftene viser samfunnsansvar. (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Dette er Telenor-saken på to minutter (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Jon Fredrik Baksaas får 250.000 kroner i måneden i pensjon. Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har jobbet som konsulent for Telenor etter at han gikk av i midten av august. Det skulle han gjøre frem til 2017, med en årslønn på 5,5 millioner. (aftenposten.no 10.11.2015).)

(Anm: - Baksaas fikk millionbonus for å ha fulgt etiske regler. Det er komisk. Stortingspolitikere reagerer skarpt. (…) Telenor betalte i januar ut en etikk-bonus på 1,7 millioner kroner til Jon Fredrik Baksaas, for etterlevelse av etiske retningslinjer. (dagbladet.no 3.11.2015).)

(Anm: Slik skjuler man 114 millioner dollar i bestikkelser til en diktatordatter. «Granskingene» Vimpelcoms styre og ledelse bestilte for å beskytte seg mot anklager om korrupsjon var høyst mangelfulle, mener amerikanske myndigheter. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: USAs finanstilsyn: Verdiløse granskinger og avvisning av varsler. Hvordan betaler man ut 914 millioner dollar til en korrupt diktatordatter? Telenor-eide Vimpelcom måtte bruke kreativiteten. (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Gjørvs viktigste råd

Gjørvs viktigste råd
aftenposten.no 16.2.2013
«Det viktigste rådet som kan gis til en fremtidig kommisjon, er å planlegge godt og komme veldig raskt i gang», skriver Gjørv i sin oppsummering av arbeidet i 22. julikommisjonen. Mye av tiden de første ukene og månedene gikk med til å etablere kommisjonen, skaffe kontorer og ansette folk. «Det er viktig å få en rask oversikt over de krav fysisk produksjon av rapport med mer setter, slik at man får et realistisk forhold til hvilken tid som er tilgjengelig». (...)

Stoltenberg ba om Gjørvs råd
aftenposten.no 16.2.2013
Brevet fra Gjørv til Stoltenberg som Aftenposten omtaler i dag, kommer etter at statsministeren selv ba Gjørv oppsummere sine viktigste erfaringer som leder av 22.
juli-kommisjonen. – De erfaringer kommisjonen har tilegnet seg er nyttige både i det videre arbeidet med etableringen av et fast rettslig rammeverk for offentlige undersøkelseskommisjoner, og ved eventuell oppnevnelse av senere kommisjoner, ifølge ekspedisjonssjef Heidi Heggenes ved Statsministerens kontor. (...)

– Politiets granskning var en vits

– Politiets granskning var en vits
aftenposten.no 6.4.2013
Hittil har ingen stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, mener bistandsadvokat Carl Bore.

– Først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil en kunne få belyst dette fullt ut, mener han.

Jusprofessor Henning Jakhelln mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

I går skrev Aftenposten at et tyvetall av de etterlatte familiene etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet,
eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya. (…)

Bakgrunn - Forbereder søksmål
- Mellom 20 og 30 av de etterlatte familiene etter 22. juli-terroren vil nå ha vurdert muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten for å fastslå et ansvar etter politiaksjonen på Utøya.
- Nå tas det initiativ til å få utredet grunnlaget for følgende juridiske spørsmål:
- En privat straffesak mot ansatte i politiet som kan ha utvist grov uforstand i tjenesten.
- Erstatningssøksmål mot staten for økonomiske og ikke-økonomiske tap.
- Når en eventuell juridisk utredning er ferdig, vil man ta stilling til om det er grunnlag for å fremme søksmål eller straffesak. (…)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: 22.juli-rapporten filleristet Politi-Norge - nå kommer kritikken av konklusjonene. (…) «Kommisjonen leverte et grundig stykke arbeid med sin rapport, men det er ikke ensbetydende med at kommisjonsrapporten er fasiten på hva som fungerte og ikke 22/7.» Det skriver Helge Renå, stipendiat ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen i en kronikk som er publisert i Politiforum. Bladet utgis av fagforeningen Politiets fellesforbund. (aftenposten.no 23.5.2016).)

22. julikommisjonen tok høyde for søksmål
aftenposten.no 5.4.2013
22. juli-kommisjonen valgte bevisst å fremstille 22. juli-kritikken slik at det også kunne brukes ved et eventuelt søksmål.

I utgangspunktet fikk 22. juli-kommisjonen klar beskjed i sitt mandat fra Regjeringen om ikke å vurdere rettslig ansvar. Men kommisjonen valgte å tolke dette slik at kommisjonen likevel presenterte en rekke fakta som kan brukes som bevis ved en eventuell rettssak.

De etterlatte vil ha systemsvikten belyst fullt ut, og deres advokater tror en privat straffesak er veien å gå.

Det kommer frem i et brev kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv skrev til statsminister Jens Stoltenberg i januar i år, og som Aftenposten har fått innsyn i. Her beskriver hun kommisjonens avveininger.

"Vi tolket mandatets avgrensning mot å ta stilling til rettslig ansvar slik at denne ikke skulle ha noen innvirkning på kommisjonens anledning til å undersøke og fremstille faktum tydelig, selv om dette kunne tenkes påberopt som bevis ved prosesser for domstolene. På den annen side søkte vi bevisst å unngå at måten faktum ble fremstilt på i unødvendig grad implisitt ga uttrykk for rettslige vurderinger", skrev Gjørv. (...)

Mener straffesak eller foretaksstraff er mest aktuelt
aftenposten.no 6.4.2013
Utøya-etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen 22. juli:

Bistandsadvokat Carl Bore mener ingen hittil har stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, og at man først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil kunne få belyst dette fullt ut.

Henning Jakhelln professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

Et tyvetall av de etterlatte familien etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya.

Carl Bore, en av bistandsadvokatene etter 22. juli-terroren, mener det er viktig å få klarlagt hva som har skjedd og om noen i statsapparatet har et ansvar. (...)

- Når vi ser at politiets selvevaluering til de grader kollidere med denne uavhengige og nøytrale evalueringen, tenker jeg at politietaten må gjennomgås

Er sjokkert over politiets svikt
bt.no 14.8.2012
Bistandsadvokatene er sjokkert over 22. juli-kommisjonens funn. - At hele Utøya-massakren kunne vært unngått er utrolig, sier bistandsadvokat Dag Steinfeld. (...)

- Når vi ser at politiets selvevaluering til de grader kollidere med denne uavhengige og nøytrale evalueringen, tenker jeg at politietaten må gjennomgås. Det er en ukultur i politiet når de ikke kan ta selvkritikk, sier Steinfeld. (...)

Politiet skal granskes
p4.no 13.8.2012
Det lover statsminister Jens Stoltenberg, etter at 22.juli kommisjonen i dag rettet hard kritikk mot politiets innsats på Utøya.

På en pressekonferanse i ettermiddag sa Stoltenberg at han tar ansvaret blant annet ved å undersøke politiet. (...)

- Hva kan vi lære av politiskandalene?

Kriminell kompetanse
Marit K. Slotnæs
morgenbladet.no 20.3.2015
KOMMENTAR: Hva kan vi lære av politiskandalene?

«Du har ikke lov til å jobbe eller se mer på denne saken. Du har ikke lov til å snakke med noen om denne saken og heller ikke prøve å få støtte fra andre. Du jobber heretter kun med dine egne saker.»
- Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig.

Slik lød beskjeden fra Robin Schaefers nærmeste leder i Bergenspolitiet i mars i fjor. Den erfarne etterforskeren ble så overrasket at han ikke fikk til å si noe særlig. Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig. Seksjonslederen ble irritert, det måtte vel holde at hun hadde sagt det? Så gjentok hun beskjeden, opplest fra en notatbok. «Det er greit», svarte Schaefer. Han følte seg svimmel. Svimmel og uvel. Første del av Shaefers nylig utgitte bok om Monika-saken, der han forteller sin historie fra drapsetterforsker til varsler, er rett og slett spennende, selv om de ytre faktaene i saken nå er godt kjent. (…)

(Anm: Trenger varslere en strengere lov? Selv om «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

- Granskere uten regelverk

Granskere uten regelverk
nrk.no 16.1.2008
Psykiater Odd H. Hellesøy bekrefter at han bruker anonymiserte vitner, både i større granskinger og mindre konflikter. Hellesøy sier dette kan være den eneste måten å få fram sannheten på. Han bekrefter imidlertid at det da er fare for at folk farer med sladder og rykter. (...)

Noen ganger med svært uheldig resultat. I kveldens Brennpunkt har vi gransket granskerne.

Da granskningen mot Gerd-Liv Valla ble igangsatt, var premissene uklare. Hun visste ikke at psykiatere gjorde en egen vurdering av henne, og hun opplevde bruk av anonyme vitner som svært belastende. (...)

Et grunnleggende prinsipp
Anonyme vitner har i utgangspunktet ikke vært tillatt i norsk rett, av hensyn til rettssikkerheten for den tiltalte. (...)

Fougner-utvalget tok i bruk anonym vitneførsel, samtidig som både Fougner og Lie sier kontradiksjonsprinsippet ble ivaretatt. Det henvises til praksis i norske rettssaler, men praksisen er langt strengere i norsk rett enn i arbeidslivet.

”Anledning til å benytte anonyme vitner vil innebære noe helt nytt i norsk straffeprosess. Retten til å vite hvem som opptrer under domstolsbehandlingen er ansett som en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti,” skrev et offentlig oppnevnt utvalg i 1997. (...)

Granskeren
Granskningsleder Jan Fougner satte sammen et utvalg av eksperter og sakkyndige, som skulle ”simulere en domstollignende prosess” i arbeidskonflikten i LO. To psykiatere ble trukket inn i prosessen. En av dem var Odd H. Hellesøy. (...)

I Gerd-Liv Valla sin sak opptrådte han som både psykiater, rådgiver og sakkyndig. (...)

Omstridt praksis
Brennpunkt har sett nærmere på fem saker der Odd H. Hellesøy har jobbet med å finne mobbere på arbeidsplasser. (...)

Retten ser det annerledes
I de tre sakene der Hellesøy var sakkyndig kom domstolen til motsatt konklusjon av psykiateren. De ble alle tre frikjent for mobbeanklagene. Bjørnhild Hovden, som mistet jobben etter Hellesøys rapport om henne, inngikk etter et år forlik med arbeidsgiver der oppsigelsen ble trukket tilbake, hun fikk økonomisk erstatning og Hellesøys rapport ble underkjent. Gerd-Liv Valla vurderer nå hva hun vil gjøre med saken. (...)

Se Brennpunkt 15.01.08. på Nett-TV (...)

(Anm:  Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen. BI Er gransking verdt prisen? Dersom man tror at granskingen ikke vil være verdt prisen for kommunen, bør man la det være. Det er tross alt et lederansvar selv å finne ut av hva som har skjedd. (…) Andebu kommune betalte BDO for å granske påstander om inhabilitet. Halden betalte Hjort for å granske enhet for plan og byggesak. Hamar betalte Lynx for å granske hendelsesforløpet omkring utvikling av idrettsanlegg. Skjervøy betalte KomRev Nord for å granske økonomiske misligheter. Stavanger betalte PwC for å granske økonomien i en barnevernssak – for å nevne bare noen eksempler på granskinger som kommuner har bestilt. (kommunal-rapport.no 16.6.2016).)

– Granskingen av Skånevik-dykket var en vits

– Granskingen av Skånevik-dykket var en vits
nrk.no 29.10.2015
Det sier tidligere sekretær for utvalget, Rune Olav Horstad. – Utvalget skulle granske Arbeidstilsynets etterforskning av dødsulykker, men de gransket ingenting.

I Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» kom det frem at utvalget feilsiterte eksperter og tilla dem meninger de faktisk ikke hadde, da de gransket dødsulykken under forsøksdykket i Skånevikfjorden i 1978.

Granskingen konkluderte med at Arbeidstilsynets etterforskning hadde vært god nok, og at dødsfallet under forsøket for å krysse Norskerenna skyldtes selvforskyldt CO2 forgiftning.

BAKGRUNN: Det dypeste dykket

Se Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» i nett-tv

– Jeg var sekretær for utvalget, og tror jeg kan ha hentet disse setningene fra ulike fagpersoner og rapporter internt i Arbeidstilsynet. Det var slik vi jobbet, sier Horstad.

Sitatene fra Arbeidstilsynets dokumenter ble i sluttrapporten tillagt to leger, som aldri hadde ment det de ble sitert på. Horstad kan ikke forklare hvordan dette skjedde. Hans rolle var å forberede saken for granskingsutvalgets medlemmer. (…)

– Myndighetene kan ikke være bekjent av at en granskingsrapport med feil blir stående til evig tid, sier Warloe.

Arbeidsminister Robert Eriksson sa etter Brennpunkt-programmet at departementet anser seg ferdig med dykkersakene, og at Nordsjødykkerne har fått et rimelig oppgjør. (...)

(Anm: – Det er en skam! – Jeg begriper ikke at norske myndigheter ikke vil rette opp en offisiell granskingsrapport som beviselig er manipulert, sier tidligere dykker Jan Warloe. I dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller Brennpunkt hva som egentlig skjedde da dykkeren David Hoover omkom under et verdensrekorddykk i Skåneviksfjorden i 1978. Dykket skulle åpne for ilandføring av olje og gass til Norge. – Dødsårsaken ble endret, etterforskningen fra Arbeidstilsynet var mangelfull og full av feil og en senere statlig gransking av ulykken ble manipulert. Det er intet mindre enn en skandale, sier Warloe. Les mer: Slik ble dødsdykket en suksess. (nrk.no 16.8.2016).)

- Terrorplaner ikke nevnt i rapport

Terrorplaner ikke nevnt i rapport
nrk.no 1.10.2010
I en etterretningsrapport fra 16. oktober 2007, beskrives det terrorplaner mot Serena Hotel, svært like de som ble gjennomført mot den norske delegasjonen 14. januar 2008.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde ansvaret for sikkerhetsopplegget i forbindelse med Støres Afghanistan-besøk. Men informasjon om konkrete terrorplaner er ikke nevnt i deres rapport. (...)

– Ville ikke ha sendt Carsten
nrk.no 1.10.2010
Per Arne Kalbakk sendte journalist Carsten Thomassen på reportasjetur til Afghanistan. Han ville ikke ha gjort det, hvis han hadde kjent til planene om et terrorangrep mot Hotel Serena.

Tre måneder før angrepet på Serena Hotel i Kabul, der den norske journalisten Carsten Thomassen og åtte andre personer ble drept, avdekket etterretningskilder detaljerte terrorplaner mot hotellet. Det fremgår av dokumenter NRK har fått tilgang til via varsler-nettstedet Wikileaks.

LES OGSÅ: Detaljerte planer om Serena-angrep avslørt tre måneder i forveien

Per Arne Kalbakk var leder for samfunnsredaksjonen i Dagbladet da terrorangrepet skjedde, og var den som sendte Thommassen til Afghanistan.

Kalbakk er nå programdirektør i NRK, og sier han ikke ville ha sendt Thomassen på denne konkrete turen, hvis han hadde kjent til trusselvurderingene. (...)

- Brennpunkt: granskerne

Brennpunkt: granskerne
nrk.no 15.1.2008
(…) Dersom Gerd Liv Valla skulle møtt i retten ville hun fått rapporten fra psykiaterne, men siden dette er en gransking får hun den ikke utlevert. Men mannen vi møter her inne har lest hva psykiaterne skrev. Torgeir Husby (Psykiater, Diakonhjemmet sykehus) har aldri møtt Valla, men han ble kontaktet av hennes advokater for å tolke og forklare fagspråket i rapporten.

- Det er tunge stygge faguttrykk, og når jeg leser den rapporten ikke kan finne noe sted hvor det er begrunnet. Ikke noe sted er det beskrevet en situasjon eller noe som skulle tilsi bruk av den type karakteristikker. Ikke noe sted.

De sakkyndige som skrev rapporten var Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy. Weisæth vil ikke kommentere kritikken. (…)

Husby har 25 år bak seg med å skrive sakkyndige rapporter i straffesaker. Han holder fast på kritikken. Slike rapporter må skrives etter visse kriterier.

- Det er dårlig sakkyndig håndverk når selv en øvet person som meg ikke klarer å skille hva de sakkyndige vet, altså hva som er sakens avklarte faktum, og i denne saken var det så vidt jeg kan forstå svært lite, hva som er anonyme beskrivelser eller karakteristikker, hva som er referater av uttalelser, og hva vi antar har skjedd. Helt graut. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn. (mintankesmie.no).)

- Når psykiatere gransker

Når psykiatere gransker
BJØRG NJAA, magister i sosiologi
aftenposten.no 16.1.2008
PSYKIATRI SOM MAKTMIDDEL. Det finnes en svært betenkelig side ved Valla-saken: At psykiatrien brukes til å nøytralisere politisk brysomme personer. (...)

Rådgiver var psykiater Odd Hellesøy, også sakkyndig i Valla-saken. En annen av de intervjuede forteller at han først ble kjent med at han var vurdert av sakkyndig og stemplet som "mobber" da Hellesøy sto i vitneboksen i retten, og at han tidligere ikke hadde truffet Hellesøy.

Brennpunkt viste til fire saker med Hellesøy involvert, i tillegg til Vallas sak. Alle fire ble i ettertid renvasket, ved at Hellesøys sakkyndigrapport ble underkjent. (...)

Denne dokumentasjon av Hellesøys tidligere virksomhet har ikke vært offentlig kjent, og er i høy grad relevant for Valla-saken. Som kjent ble Gerd-Liv Valla av de to psykiaterne Odd Hellesøy og Lars Weisæth karakterisert med betegnelser som "mangler empati", "kontrollerende", "truende", "mangler innsikt", "mobber". (...)

Hvorfor ble så nettopp Hellesøy sakkyndig i Valla-saken? Ifølge Fougner fordi han - og også Weisæth - ble benyttet i Høyesterett i en prinsippsak om mobbing i 1994. Var så ikke granskningsutvalgets leder advokat Jan Fougner klar over at flere av Hellesøys "karakterdrap" er blitt underkjent og de "dømte" renvasket? Jeg antar at Fougners kjennskap til Hellesøy ikke begrenser seg til hans medvirkning i Høyesterett den gang. (...)

Nøytraliserer de brysomme.
Kan Norsk psykiatrisk forening og Legeforeningens etiske råd fortsette å se gjennom fingrene med dette? Kan helsemyndighetene gjøre det? Og hva med LO, som nekter å utlevere psykiatrirapporten til partene? Denne skandalen må det nå i rettferdighetens navn ryddes opp i. (...)

- Mobbing koster samfunnet milliarder

Mobbing koster samfunnet milliarder
nrk.no 28.2.2011
Både folk som mobber og de som blir brukere oftere sosialtjenester og helsevesenet enn andre.

Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. Mobbere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Mange av dem og deres ofre blir storforbrukere av helse- og sosialtjenester livet ut.

En av verdens fremste eksperter på mobbing, psykologiprofessor Dan Olweus, savner oppmerksomhet rundt de betydelige ringvirkningene mobbing har i samfunnet, både økonomisk og sosialt:

– Svenske økonomer har regnet ut at ett tilfelle av «negativt livsløp», for en mobber eller et offer, koster samfunnet nærmere 12 millioner svenske kroner i utgifter, fordelt på rettsvesen, sosialtjenester, helsevesen og tapte skatteinntekter, sier han til NTB.

Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for Norge, men Olweus mener utgiftene vil være på like høyt nivå som i Sverige. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Fremtidens offentlige granskninger

Stabell skal styre granskninger
aftenposten.no 4.5.2007
Harald Stabell slaktet granskningen av Gerd-Liv Valla. Nå skal han være med å legge premissene for fremtidens offentlige granskninger.

En rekke offentlige og private granskninger de siste årene har vært møtt med til dels massiv kritikk. Jusprofessorer, advokater og ikke minst flere som har vært gjenstand for granskninger, som UDI-sjef Trygve Nordby, har hevdet at granskningene har gått på rettssikkerheten løs.

Nå har Justisdepartementet nedsatt et utvalg som skal legge premissene for hvordan fremtidens offentlige granskninger skal gjennomføres. Som ett av seks medlemmer skal Harald Stabell delta, advokaten som i flere uker har angrepet LOs granskning av Gerd-Liv Valla.

Utvalget
Utvalget skal ledes av Arild O. Eidesen, tidligere leder av Den norske dommerforening og i dag førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett. De øvrige medlemmer er:
Tidligere olje- og energiminister, nå rådgiver Marit Arnstad,

Fylkesmann Tora Aasland, Rogaland,

Edith Irgens fra Statens havarikommisjon for transport, og

professor i sosialøkonomi Aanund Hylland.
Mens Eidesen bl.a. har erfaring fra granskningen av Sleipner-ulykken, deltok Hylland i granskningen av Gardermoen. (...)

Granskningene fungerer som en blanding av domstol og bestillingsverk.
De som utsettes for granskningene, mener det nesten er håpløst å fremføre motargumenter. (...)

- Valla/Yssen-saken

Dette felte Valla
nettavisen.no 9.3.2008
For ett år siden i dag trakk Gerd-Liv Valla seg som LO-leder. (...)

Slakter de sakkyndige
Fougner-rapporten baserer seg i stor grad på en sakkyndigrapport – skrevet av de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy. (...)

- På linje med justismord
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
Psykiaterne og granskerne har ikke grunnlag for å dømme Gerd-Liv Valla som menneske, slik de gjorde. Det er et karakterdrap på linje med justismord, mener etikkekspert Jørn Bue Olsen.

Det er ikke bevist verken at Gerd-Liv Valla er «en mobber», eller at det hefter en kronisk mangel ved hennes personlighet som at hun «mangler empati», konkluderer Jørn Bue Olsen, rådgiver innen ledelse og etikk med doktorgrad på etikk i næringslivet. (...)

Valla-psykiaterne til veggs
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
(...) Nå er psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæths kommet i fokus. De får kritikk både fra Legeforeningens etiske råd og Norsk Psykologforening.
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, sa mandag til Klassekampen at granskingen av Gerd-Liv Valle hadde foregått på en uetisk måte. President i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard sier det er et grunnleggende premiss for opptreden som sakkyndige at man ikke blir et redskap for den ene part og at full åpenhet blir praktisert. Psykiateren Torgeir Husby, som har lest rapporten, mener den er et dårlig håndverk. Han hevder de to har kommet med alvorlige personkarakteristikker som det ikke er empirisk belegg for. Han mener psykiaterne har latt seg misbruke og at det er avgjørende at Valla får lest rapporten. (...)

I strupen på Valla
nettavisen.no 23.1.2008
Valla-psykiater Odd Hellesøy med spydig kommentar om den tidligere LO-lederen. (...)

«Søtt» av mobberne
Til VG Nett sa Hellesøy at det er litt «søtt» at «mobberne føler seg mobbet». (...)

Valla-psykiater slår tilbake mot kritikken
vg.no 23.1.2008
- Litt søtt at mobberne føler seg mobbet

(VG Nett) Psykiater Odd Hellesøy, som var sakkyndig i Fougner-utvalget, slår kraftig tilbake mot kritikken fra Gerd-Liv Valla som vurderer å melde ham inn for Helsetilsynet. (...)

Hellesøy konkluderte sammen med sin kollega Lars Weisæth at Vallas oppførsel mot Ingunn Yssen i det mye omtalte LO-dramaet, kunne betegnes som mobbing. (...)

Det kan hende hun vil bruke dette som en brekkstang for å få rapporten utlevert, men dessuten er det informasjon om andre som er taushetsbelagt i den, sier han og legger til:

- Det er litt søtt at mobberne føler seg mobbet. (...)

Valla-psykiater tar til motmæle
dagensmedisin.no 24.1.2008
Professor Lars Weisæth benekter at psykiaterne skrev en legeerklæring som inneholdt diagnose eller personlighetstrekk om Gerd-Liv Valla. Weisæth er en av de to psykiaterne i Fougner-utvalget. (...)

- Jeg har alltid vært en forkjemper for at de tillitsvalgte i Legeforeningen skal utøve en sterk indre kontroll. (...)

- Du er selv Norges fremste ekspert på medieoffersyndromet, hva slags tanker har du gjort deg om Valla og hennes situasjon? (...)

Leder Trond Markestad i Rådet for legeetikk i Legeforeningen mener at dersom det er karakteristikker av Gerd-Liv Valla i rapporten som er gjort ut ifra en psykiatrisk vurdering, er det en legeerklæring.

Valla vurderer klage til Helsetilsynet
aftenposten.no 23.1.2008
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla vurderer å klage de sakkyndige psykiaterne som gransket henne, inn for Helsetilsynet.

– Vi kommer til å følge opp noe av det som har skjedd i Fougner-utvalget, det er helt klart, og det gjelder ikke minst psykiaterne. De har opptrådt svært grovt, sier Valla til NRK.

Den tidligere LO-lederen mener det er fullstendig uforståelig at hun ikke skal få mulighet til å lese en rapport som omhandler henne selv, slik at hun skal få en sjanse til å tilbakevise påstandene. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
aftenposten.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
nrk.no 21.1.2008
(...)
LES OGSÅ: Granskere uten regelverk
LES OGSÅ: - Valla må få ut rapporten (...)

Granskerne:
-Må få ut rapporten

nrk.no 17.1.2008
Trond Markestad er leder i Rådet for legeetikk. (...)

Karakteristikkene av Gerd-Liv Valla skulle aldri blitt offentlig kjent. Det mener leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad. Han mener Valla må få utlevert rapporten psykiaterne skrev om henne. (...)

Han mener det strider mot legeetiske prinsipper at en slik rapport holdes hemmelig. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
dn.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Tøff kritikk mot Valla-psykiaterne
dagbladet.no 21.1.2008
BLE GRANSKET: Gerd Liv Valla gikk av som LO-leder etter Fougner-utvalgets kritikk av hennes opptreden i Yssen-saken. Psykiaterne Hellesøy og Weisæth var utvalgets sakkyndige. (...)

- De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen.

Nå oppfordrer han psykiaterne til å bistå Valla i å få innsyn i alle relevante dokumenter.

Psykiaterne selv mener kritikken bygger på en misforståelse. (...)

Etterlyser vurdering
ukeavisenledelse.no 18.12.2007
(...) Advokat Jan Fougner har tidligere uttalt at Vallas rettssikkerhet ble ivaretatt på best mulig måte under granskingen. Stabell er sterkt uenig, og mener det er grunn til å se på utvalgets bruk av psykiaterne Odd Hellesøy og Lars Weisæth. Rapporten deres ligger nedlåst, og LO-sekretariatet vedtok i juni at Valla ikke får se rapporten. Stabell mener det er på tide Valla får rapporten utlevert. (...)

Fougners hvitvasking
ukeavisenledelse.no 17.12.2007
Det er bare å ta til etterretning at advokat Jan Fougner mener han har gjort et prikkfritt arbeid og aldri var i tvil om at Valla mobbet Yssen. Hans navn vil imidlertid i lang tid være knyttet til en metode for hvordan arbeidskonflikter mellom ledere ikke skal løses, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag snakker advokat Jan Fougner ut i Dagens Næringsliv. Det kommer ikke fram så mye nytt. Det er et sympatisk trekk at han som fremsto som Vallas bøddel sier hun har skrevet en velskrevet og spennende bok. (...)

- Må ha vært helt fryktelig
dn.no 17.12.2007
Granskeren Jan Fougner har lest Gerd-Liv Vallas bok med stor interesse. (...)

Den 9. mars overleverte Jan Fougner rapporten som Gerd-Liv Valla fant så knusende at hun trakk seg som LO-leder. I månedene etterpå har Fougner og hans arbeid blitt angrepet fra mange hold, men hittil har han avstått fra å møte kritikken. (...)

Valla-saken over og ut?
ukeavisenledelse.no 30.11.2007
Ved å lese Tranøys bok kan Gerd-Liv Valla forstå bedre hvorfor det gikk som det gikk. (...)

Det er fortsatt et tankekors at LO, av alle, klarte å bruke nærmere ti millioner kroner for å finne ut om deres egen leder hadde begått lovbrudd i sin behandling av sin høyre hånd i toppledelsen, Ingunn Yssen, som hun selv hadde kjempet for å få ansatt.

Fougner-utvalget bør fortsatt stå som et skrekkens eksempel på hvordan man ikke skal løse konflikter knyttet til daglig leder i en virksomhet. (...)

Ingen pludrehøne
morgenbladet.no 26.10.2007
Kampen om offerstatus er nå så heftig at bare den sterkeste og mest utholdende kan regne med å vinne. (...)

En stor politisk leder
morgenbladet.no 26.10.2007
Gerd-Liv Valla har vært utsatt for en uverdig behandling av LO, og en prosess som gikk på rettssikkerheten løs i Fougner-utvalget. Hun har opplevd en heksejakt fra Dagbladet og VG, som konsekvent trakk frem Valla-kritiske kilder på bekostning av positive. (...)

Det står respekt av at hun heller ville gå av, enn å beklage noe hun ikke mener hun har gjort (at hun skulle ha mobbet en kvinnelig ansatt fordi hun var gravid). (...)

Norske aviser har skrevet mangt om Vallas mangel på selvkritikk. Men fortsatt er mye kritisk journalistikk ugjort på Yssens og hennes venners bruk av media for å ramme Valla. For ikke snakke om hvor lite som er skrevet om rollen advokater og psykiatere har spilt i den domstolslignende prosessen mot Valla. Når tiden er inne, får vi håpe at Gerd-Liv Valla kommer med en enda tydeligere mediekritikk enn hun gjør i boken sin. (...)

Demonisering av Valla
Magne Lerø
ukeavisenledelse.no25.10.2007
Gerd-Liv Valla er som et åpent sår i LO. Det gror ikke ved at de holder kjeft og ikke vil forholde seg til kritikken, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

I VG i går slo medlem av Fougnerutvalget, førstelagmann Nils-Erik Lie, til mot Valla fordi hun referer fra samtaler i granskingsutvalget. Han mener Valla beskriver en virkelighet han ikke kjenner seg igjen i.

– Å ha lest denne boken styrker meg ytterligere i oppfatningen av at utvalget kom til riktig konklusjon, sier Lie. Med det mer han at Valla brøt arbeidsmiljøloven og mobbet Yssen.

En underlig påstand, men forståelig for å forsvare det han har vært med på.

Fougnerutvalget var dels nyttige idioter for dem som ville fjerne Valla. De får finne seg i at deres konklusjoner er blitt mer og mer omstridte etter hvert som tiden har gått. (...)

Vallas avsløringer
ukeavisenledelse.no 23.10.2007
Det er all mulig grunn til å tvile om på om Gerd-Liv Valla mobbet Ingunn Yssen. Valla har selv skyld i at hun ble fjernet som LO-leder på grunn av sin knallharde lederstil og politiske uforsonlighet Måten det skjedde på er en skamplett for LO, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Det er rystende å lese det Valla skriver om Fougner-utvalgets arbeid for å finne ut hva som skjedde mellom de to. Er det noe ledere bør ha lært av denne saken, er at de aldri bør finne seg i at deres lederstil blir gransket av jurister og psykologer. Det er uverdig å bli behandlet som en tiltalt og der det er de som gransker saken som også er dommere. Det er LO som må ta ansvar for det Fougner-utvalget foretok seg. LOs behandling av Valla er et skrekkens eksempel på hvordan man ikke skal behandle toppsjefer man ikke er fornøyd med. (...)

Valla: Ydmyket av Fougner
ukeavisenledelse.no 18.10.2007
«I morges ble jeg ydmyket over alle grenser, ble regelrett pælmet ut av høringene. Han behandler meg som en kriminell. Viser ingen respekt. Bare arroganse og stahet.» (...)

Advokat Jan Fougner sier han ville lese hele boken før han eventuelt gir noen kommentar, skriver Aftenposten.

– Jeg vil nok være tilbakeholden med å kommentere det Valla synes eller mener. Det er ikke naturlig at jeg har synspunkter på det, sier han. (...)

- Utrolig tøft
ukeavisenledelse.no 15.10.2007
- Like alvorlig som det ville vært for en barneminister å bli beskyldt for å være pedofil, sier Gerd-Liv Valla om mobbeanklagene som førte til at hun trakk seg som LO-sjef. (...)

Feil om LO-undersøkelsen
aftenposten.no 3.9.2007
Valla-"dommer" Jan Fougner leverer 29. august et partsinnlegg til fordel for den rapport han selv har skrevet. Det må man ta til etterretning, men opplysningene som gis bør være korrekte og fullstendige. Det er de dessverre ikke. (...)

Dersom utvalget ikke sitter på ukjent materiale, fremstår det som uforståelig at Vallas advokat ikke uten videre får ukontrollert tilgang til alle sakens dokumenter. (...)

Feil om LO-granskningen
aftenposten.no 28.8.2007
Debatten om det var riktig av LO å iverksette en undersøkelse av Valla/Yssen-saken og spørsmålet om denne ble utført på en god måte, er viktig. En forutsetning for en vellykket diskusjon er imidlertid at premissene er noenlunde riktige. (...)

Jus i Valla-saken
BJØRN ERIKSEN - Førsteamanuensis, advokat PhD, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 28.8.2007
VERDIER. Skal man verne om de anonyme vitnene eller gi Valla full kontradiksjon? Hvilke verdier er viktigst for et demokrati og en velutviklet rettsstat? (...)

Kontradiksjon.
Den andre verdien er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet treffer en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen. Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettegangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILO-konvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt.

I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning. Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: "En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning". For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten. Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak. (...)

Det ovennevnte innebærer ikke nødvendigvis at Valla bør gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. Det kan være mange gode grunner til at man ikke alltid bør hevde sin rett. Rent prinsipielt kunne det imidlertid være verdifullt å få stadfestet av rikets høyeste domstol at bruk av anonyme vitner i sivile prosesser, herunder granskingsutvalg, er fremmed for et demokrati og en rettsstat. (...)

- Valla er spenstig og morsom
dn.no 22.6.2007
Elin Ørjasæter var Gerd-Liv Vallas sparringpartner. (...)

Tror Valla kan vinne
vg.no 19.6.2007
Gerd-Liv Valla kan måtte pløye ny juridisk mark hvis hun går til retten med sin sak. - De kan vinne frem, sier advokat Cato Schiøtz. (...)

Halvt innsyn
dagbladet.no 19.6.2007
(...) Det dreier seg om rapporten fra konsulentene i Right Management, og rapporten fra de psykiatrisk sakkyndige. (...)

Dette kan virke både upraktisk, omstendelig og prinsipielt merkverdig. Enten gir man innsyn, eller så gir man det ikke. (...)

Omkampens nødvendighet
aftenposten.no 18.6.2007
MENINGSLØST. I dag avgjør LOs sekretariat om Gerd-Liv Valla bør få adgangskort til sin egen sak. Det er meningsløst å nekte henne det. (...)

Overrasket over dyr Valla-gransking
vg.no 18.6.2007
LO brukte over 10,2 millioner kroner på granskingen av striden mellom Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen. Det synes Fellesforbundet er overraskende mye. (...)

- LO skiller seg ikke fra andre
nrk.no 14.6.2007
(...) «Våre funn tyder på at LOs arbeidsmiljø på godt og vondt ikke skiller seg i særlig grad fra andre virksomheter.»

Regiondirektør Ørnulf Halmrast om granskingen (...)

Valla avviser "leserett"
dn.no 14.6.2007
Gerd-Liv Valla vil få innsyn i dokumentene i Yssen-saken, men hun får ikke ta dem med seg. (...)

- Kjempemiljø i LO
nettavisen.no 13.6.2007
Mens Fougner-utvalget slaktet Valla og arbeidsmiljøet i LO, skal Arbeidstilsynet være av en ganske annen oppfatning. Les lekkasjene fra rapporten. (...)

Skjebnedag for Valla
nettavisen.no 7.6.2007
I tre måneder har de super-hemmelige papirene ligget nedlåst i en skuff. Nå kan de måtte hentes opp. (...)

- Må levere tilbake
Internt i LO skal det nå jobbes aktivt for å få til et kompromiss i LO-sekretariatet den 18. juni. Kompromisset skal gå ut på at underlagsmaterialet ikke utleveres, men at Gerd-Liv Valla og hennes advokat Harald Stabell får dokumentene til gjennomlesning, mot at de må levere alt tilbake.

Et slikt kompromiss vil ikke Vallas advokat, Harald Stabell, godta. (...)

Fallskjerm til Valla
ukeavisenledelse.no 30.5.2007
(...) Det er rimelig at Gerd-Liv Valla får utlevert dokumentene. Vi kan ikke ha det slik at psykologer og psykiatere skal lage hemmelige rapporter på bakgrunn av anonyme tips og samtaler med folk som ikke vil stå fram med det de forteller. Det er i praksis Vallas egen journal Flåthen sitter på. (...)

Vil ødelegge Valla-dokumenter
dn.no 30.5.2007
LOs ledelse og administrasjon har vurdert å makulere de hemmelige dokumentene Gerd-Liv Valla ønsker å få ut. (...)

Valla bør gi seg nå
Av OLAV VERSTO
vg.no 30.5.2007
(...) Jeg holder advokat Harald Stabell for å være en klok mann. Det beste rådet han kan gi sin klient, er at hun nå legger Yssen-saken bak seg og ser fremover. (...)

Valla kuppet av sine egne
nettavisen.no 24.5.2007
(...) Ga oppskrift på gransking
Arbeidet med å felle Valla startet allerede 27. januar - to dager før Fougner-utvalget ble oppnevnt. I regi av Kambestad sendte HK-klubben et brev til granskerne.

I brevet serverer HK oppskriften på hvordan granskingen av Yssen-saken bør gjennomføres - etter deres mening. Klubben foreslår at Fougner-utvalget bør knytte til seg to sakkyndige, og at den ene av disse bør være professor i krisepsykiatri, Lars Weisæth.

Fougner-utvalget tar klubbens råd til følge. Weisæth og en kollega leverer en svært omstridt rapport, som slakter Gerd-Liv Vallas lederstil. (...)

- Syke folk bak kjendishets
nettavisen.no 17.5.2007
Kjendishetsen på Facebook kan få alvorlige konsekvenser, advarer psykiater. (...)

- Dette er langt tøffere for de som rammes enn det tilsynelatende virker som. Slik hets i det offentlige rom slår svært hardt ned på ofrene. Hatgrupper og hets på internett er et urovekkende fenomen, sier psykiater Lars Weisæth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

- Vi er sadister
Han har blant annet forsket på fenomenet medieoffersyndrom, og mener de som står bak kjendishetsen ikke skjønner hvor skremmende og farlig det de driver med faktisk er.

- Vi er langt mer sadistiske enn vi selv tror. Denne hetsingen på nettet kan faktisk sammenlignes med «stalking» (forfølgelse, journ. anm.). De som driver med slikt, er ganske avvikende i oppførselen sin. Flere er trolig regelrett syke, mener psykiateren. (...)

- Når den eneste som kommer på «besøk» hjem i stua, er værmelderen på TV, så blir enkelte svært opptatt av denne kjendisen. (...)

Kjemper for Vallas ære
aftenposten.no 26.5.2007
(…) Psykologene konkluderte med at behandlingen av Yssen var mobbing, uten å ha snakket med hverken Valla eller Yssen. Og de tre juristene i Fougner-utvalget fastslår at ”Vallas forklaring er dels preget av begrenset innsikt i og forståelse av hvorledes hennes adferd virker på andre.” (...)

Vallas bøddel ba om jobben
nettavisen.no 25.5.2007
Høyremannen Jan Fougner drev en aktiv kampanje for å bli leder av utvalget som senere felte LO-leder Gerd-Liv Valla. (...)

Slaktet etter «koseprat»
tv2.no 30.4.2007
To timer med «koseprat» endte med full slakt av LO-leder Gerd Liv Valla. Les det hemmelige notatet som avslører de sakkyndige her. (...)

«Mangel på empati»
De sakkyndiges rapport ble, i likhet med resten av Fougner-rapporten, holdt hemmelig for offentligheten. Men mens granskingsutvalgets rapport for lengst er blitt kjent via media, har de sakkyndiges rapport forblitt holdt skjult.

Basert på én eneste samtale med Gerd Liv Valla karakteriserer de sakkyndige Valla som «truende», «destruktiv» og med «mangel på empati».
Disse karakteristikkene av LO-lederen går igjen i Fougner-rapporten.

Rettspsykiater og spesialist i psykiatri, Torgeir Husby, har lest hele rapporten fra de sakkyndige. Han ble engasjert av Vallas tidligere advokat Håkon Bleken for å oppklare eventuelle uklarheter i rapporten. Husby ble imidlertid så rystet av det han fikk lese at han på eget initiativ skrev et notat.
Les notatet her:

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4 (...)

Valla-granskerne samles på nytt
dn.no 3.5.2007
Etter anmodning fra LO-ledelsen skal Fougner-utvalget samles nok en gang. (...)

– Det er LO som er «eier» av utvalgets arbeid, og jeg finner det merkelig at et utvalg som nå er nedlagt, må vurdere denne saken, sier Stabell. (...)

Rettssikkerheten ivaretatt
ukeavisenledelse.no 29.5.2007
Førstelagmann Nils Erik Lie avviser at Vallas rettssikkerhet ikke er godt ivaretatt. (...)

Vil granske granskerne
ukeavisenledelse.no 27.4.2007
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas nye advokat Harald Stabell vil granske rapporten fra de psykiatrisk sakkyndige Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy – om han får tak i dokumentet. (...)

Valla med injurieklager
aftenposten.no 26.4.2007
(...) - For å kunne ta til motmæle må vi få innsikt i alt underlagsmateriale i saken og alle skriftlige nedtegnelser av hva som er sagt av vitner og parter overfor granskerne, sier Stabell.

Han krever også å få oversendt rapportene fra de psykiatrisk sakkyndige og psykologene. (...)

Valla forbereder nytt slag
ukeavisenledelse.no 24.4.207
(...) LO-ledelsen har sagt nei til å offentliggjøre flere dokumenter knyttet til saken. Hvis Harald Stabell ber om å få alle dokumenter i saken, utelukker de ikke at han kan få det utlevert. Det må han selvsagt få. Gerd-Liv Valla har et rettmessig krav på å få vite hva psykologer og psykiatere har skrevet om henne. (...)

Det må være mulig i det minste å lære hvordan man ikke skal gjøre det i slike saker. Det er ikke tilrådelig å hente inn psykologer som intervjuer folk anonymt for så å lage en skriftlig rapport som den det gjelder ikke får kommentere. Det er forskjell på å sende psykologer inn i en organisasjon for å danne seg et bilde av en situasjon, gi råd og kritikk og se om det er mulig å dempe konfliktnivået. Det er når psykologer brukes som sakkyndige i en rettssakslignende prosess uten å måtte bli konfrontert med de kommer fram til av begge parter, rettssikkerhetsproblemene melder seg. (...)

- Grove brudd på rettssikkerheten
aftenposten.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell mener at Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet er brutt på alle punkter og sier at saken er verre enn han kunne forestille seg. (...)

- Grove brudd på Vallas rettssikkerhet
e24.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell mener Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet er brutt på alle punkter. (...)

- Grove brudd på Vallas rettssikkerhet
dn.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell sier saken er verre enn han kunne forestille seg. (...)

– Fougner-utvalget ga seg selv som mandat å gjøre en «rettslig vurdering» av mulige brudd på arbeidsmiljøloven eller andre regler i konflikten mellom Valla og Ingunn Yssen. I rettssystemet er det tre bærebjelker for å ivareta rettssikkerhet; offentlighet, kontradiksjon (mulighet til å imøtegå alle bevis som blir ført) og ankemulighet. I granskingen av Valla blir alle disse prinsippene brutt, sier Stabell. (...)

- De fleste vitnene positive til Valla
aftenposten.no 19.4.2007
Bare et lite mindretall av de 31 vitnene i Fougner-utvalgets høring kritiserte Gerd-Liv Valla. (...)

De refser de sakkyndige for enestående ensidighet i utvalget av kilder. (...)

Hevder Valla-rapporten var ensidig
vg.no 20.4.2007
Bare et lite mindretall av de 31 som forklarte seg til Fougner-utvalget, kritiserte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, hevder Vallas og LOs advokater. (...)

De sakkyndige for Fougner-utvalget var psykoanalytiker Lars Weisæth og psykiateren Odd H. Hellesøy. De fulgte alle utvalgets høringer. (...)

Bleken og Foyn omtaler de sakkyndiges rapport som «en betydelig skuffelse - ikke så meget på grunn av konklusjonen, men på grunn av svakhetene i innhold og drøftelse». (...)

Advokatene oppsummerer sin kritikk slik:
«I et meget stort persongalleri som er presentert under høringene er det nesten enestående at det er mulig å være så til de grader ensidige i utvelgelsen av kildene som skal danne grunnlaget for personkarakteristikkene av Valla og hennes lederstil.

Av de 30 ovennevnte vitner er de sakkyndige utelukkende interessert i to, og for disses vedkommende bare i bestemte deler av deres forklaring. Nemlig de deler som kan bekrefte Yssens (og de sakkyndiges?) forklaringsmodell.»

De skriver også at «ingen av det meget betydelige antall vitner som utvalget har hørt» er i nærheten av å dele Yssens erfaringer. (...)

Yssen: – En fortsettelse av trakasseringen
hegnar.no 20.4.2007
Ingunn Yssen mener at offentliggjøringen av Gerd-Liv Vallas sluttprosedyre i LO-granskingen er en fortsettelse av trakasseringen av henne. (...)

Granskingsutvalgets leder Jan Fougner har ingen kommentar til kritikken om ensidig vinkling, som kommer fra blant andre tidligere seksjonsleder i LOs internasjonale avdeling, Øystein Gudim. I møtet med granskerne slaktet Gudim Yssens lederstil, men ikke noe av dette er med i utvalgets rapport som førte til at Valla gikk av som LO-leder. (©NTB)

Kollega hudfletter Yssen
na24.no 19.4.2007
Se hva en tidligere kollega sier om Ingunn Yssen.

Ingunn Yssen «fungerte dårlig, hun var «vanskelig» og «ustrukturert», og slet ut folkene som jobbet for henne, hevdes det Valla og LOs tidligere advokat Håkon Blekens 111 sider lange rapport. (...)

Alle ville fjerne Ingunn Yssen
aftenposten.no 19.4.2007
Hele ledelsen i LO sto bak Gerd-Liv Valla og mente at Ingunn Yssen burde fjernes som leder av internasjonal avdeling i LO, ifølge sluttprosedyren fra Vallas og LOs advokat. (...)

VG refses
Også VG må tåle kritikk i Blekens prosedyreskriv. Ifølge Klassekampen skriver han at avisens atferd ikke er den frie presse og pressefriheten verdig. Bleken hevder at VG ikke har hatt et prinsipielt forhold til sannheten i denne saken.
– Utover sensasjonen, profitten og markedsandelenes interesse, har avisen åpenbart også en politisk agenda, skriver Bleken. (...)

Vallabråket fortsetter
dn.no 29.3.2007
Nå klager fem medieforskere VGs første oppslag om mobbing av Yssen inn for Pressens faglige utvalg. (...)

Klagen gjelder saken som var basert på Ingunn Yssens oppsigelsesbrev.
Førstesidetittelen lød "Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid". Klagerne mener VG ikke har dekning for denne tittelen.

- Her fremsettes en meget alvorlig anklage. Men setningen på førstesiden står ikke i artikkelteksten bak. Dette er derfor et brudd på Vær Varsom plakatens regel om sammenheng mellom tekst og tittel, sier professor Helge Rønning til journalisten.no

I tillegg vil klagerne at PFU skal vurdere selve måten saken ble dekket på de første dagene, ikke minst når det gjelder kildebruk. De ser oppslagene i starten som klare partsinnlegg. (...)

Støttet Valla, kom ikke på trykk
ukeavisenledelse.no 29.3.2007
Tidligere statssekretær Torolv Groseth forsvarte Gerd-Liv Valla i et intervju med Dagbladet, men Dagbladet droppet saken. (...)

Medieforskere klager på VG-oppslag
journalisten.no 29.3.2007
Fem medieforskere har klaget VGs første oppslag om mobbing av Yssen inn for PFU. Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla har gitt samtykke til klagen.

Fire professorer og en førsteamanuensis fra Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo har skrevet under klagen som er levert til Pressens Faglige Utvalg.

De fem er Sigurd Allern, Knut Lundby, Helge Rønning, Ragnar Waldahl og Liv Hausken. Klagen gjelder VGs første oppslag om mobbesaken i LO. Den var basert på Ingunn Yssens oppsigelsesbrev og førstesidetittelen lød: » – Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid». (...)

Ideologiske etterdønninger etter Valla
ukeavisenledelse.no 19.3.2007
(...) Hos en del som anlegger psykologiske perspektiver på saken, virker det som om det avgjørende er at personlighetstypene Valla og Yssen tørner mot hverandre. Det er ikke første gangen det har skåret seg mellom Valla og andre sterke kvinner. Menn forholder seg lettere til Vallas lederstil. De tåler lettere at det kjempes med blanke våpen og innfinner seg letter med maktspillets regler. (...)

har kjørt like tøft som Gerd-Liv Valla. Dette var et politisk oppgjør internt.
Tidligere statsråd, og fagforeningsmann, Thorbjørn Berntsen mener høyresiden i samfunnet benyttet anledningen til å angripe LO. Han sa til Dagsavisen dagen etter at Valla gikk av, at man ikke burde bedt tidligere "Unge Høyre-folk" om å granske saken. I dette bildet hører det også med at det er den borgerlige avisen VG, som ensidig har kjørt mot Gerd-Liv Valla. (...)

- Nødvendig med massiv mediedekning
vg.no 11.3.207
ENIGE: Sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, og generalsekretær Per E. Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Beskylder VG for kampanje mot Valla
aftenposten.no 1.3.2007
Gerd-Liv Vallas advokat er opprørt over at VG gjentatte ganger lar anonyme kilder målbære kritikk mot LO-lederen. Han mener avisen driver en kampanje for å få Valla fjernet. (...)

- Slakter de sakkyndige

Dette felte Valla
nettavisen.no 9.3.2008
For ett år siden i dag trakk Gerd-Liv Valla seg som LO-leder. (...)

Slakter de sakkyndige
Fougner-rapporten baserer seg i stor grad på en sakkyndigrapport – skrevet av de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy. (...)

- Granskning til salgs

Granskning til salgs
morgenbladet.no 15.9.2006
Hemmelig: Jens Ulltveit Moe ble frikjent av sitt eget granskningsutvalg, men vil ikke frigi dokumentasjonen som de la til grunn.

Granskningsutvalg klinger godt. Men en ny dom i Oslo tingrett tyder på at det bare er en avansert form for kommunikasjonsstrategi.

Granskningsutvalg klinger godt. Men en ny dom i Oslo tingrett tyder på at det bare er en avansert form for kommunikasjonsstrategi.

Å sette ned et granskningsutvalg er ment å skulle vekke tillit. Etter en dom i Oslo tingrett tirsdag har ikke fenomenet "granskningsutvalg" lenger samme klang. Utvalget har ikke "hatt tilstrekkelig årvåkenhet mot bevis som går i en annen retning enn det oppdragsgiveren ønsket", konkluderer dommer Christofer Heffermehl.

Oppdragsgiveren var Jens Ulltveit Moe. Utvalget som så i den retning Ulltveit Moe ønsket, besto av professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary, konsernsjef i Scana Industrier Frode Alhaug, og advokat Jan-Fredrik Wilhelmsen, som nå er partner i advokatfirmaet BA-HR. Sistnevnte er ikke minst interessant i denne sammenheng, ettersom han også er forfatter av læreboka Juristetikk.

– Jeg vil ikke kommentere denne saken, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen først. Men så sier han litt etter hvert likevel. (...)

Granskning som forretning. Sitatet fra dommen kan også leses som at utvalgets konklusjoner var kjøpt og betalt. Det gjør spørsmålet om honorarets størrelse interessant. (...)

Strider mot straffeprosessen.
Inntil den dag kommer når en parts eget granskningsutvalg har konkluderert mer kritisk enn det offentlige utvalget som gjerne arbeider parallelt, vil troverdigheten imidlertid forbli på nivå med kommunikasjonsbyråenes. Et hovedpoeng i dommen som falt denne uken er nemlig at ingen andre enn det iranske selskapet og UMOEs egne granskere har fått se dokumentasjonen som lå til grunn for granskningsutvalgets "frifinnelse". Retten finner dermed at den ikke kan forholde seg til utvalgets beviser, og kommer med en refs: "Å unndra motparten adgang til å se de primære bevisene (…) synes å være i strid med straffeprosessloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon." Ville det ikke, etter dette, være naturlig for Wilhelmsen å fremlegge dokumentasjonen nå, dersom han har den, for å styrke sin ære som gransker?
– Å offentliggjøre dokumentene er ikke noe jeg kan gjøre. Det må UMOE og IOEC i så fall bestemme seg for, svarer Wilhelmsen. (...)

- Makt uten kontroll

Makt uten kontroll
Erling Ramnefjell
dagbladet.no 20.5.2007
Ebbe Carlsson var medie-manipulatoren som kom ut av kontroll

Antallet informasjonsmedarbeidere i forvaltningen er tredoblet i løpet av de siste 10 åra. Samtidig opplever norske journalister at informasjonsmedarbeiderne i stadig mindre grad er hjelpere og veiledere. I stedet virker det som deres oppgave er å skjerme politikerne. De er iferd med å bli et redskap for den politiske ledelsen framfor en del av forvaltningen. (...)

- Varslet av PwC

Korrupsjonsjeger godkjente lekkasjer
e24.no 29.11.2007
Lederen i granskingsenheten i PwC skal ha vært enig med vannverkets revisor om at en eventuell granskning av vann og renseanleggene måtte skje i samarbeid med selskapene. (...)

Varslet av PwC
aftenposten.no 21.11.2007
Granskingsenheten i PricewaterhouseCoopers (PwC) sa nei til å granske Peabs forhold til vannverket. Men PwC varslet vannverkssjefen om granskingen.
Den tidligere sjefen for vann- og renseanleggene på Nedre Romerike, Ivar T. Henriksen fikk informasjon fra sin revisor om at Peab ville granske sitt forhold til selskapene han ledet. Henriksen var lite begeistret for granskningen. (...)

- Hydro-opsjonene

Gransket skjult Reiten-bonus
dn.no 17.8.2007
BA-HR innrømmer at konklusjon i rapport er "mer tvilsom enn da vi skrev den". (...)

Trygve Hegnar om BA-HRs juridiske makkverk
Leder
hegnar.no 8.8.2007
Betenkningen fra BA-HR er et bestillingsverk, juridisk makkverk og det er åpenbart at BA-HR er på jordet, skriver Trygve Hegnar blant annet om advokakfirmaet og BA-HR-advokat Gudmund Knudsen på lederplass i dagens Finansavisen.

Hegnar skriver også at når ikke BA-HR og Knudsen skjønner at direktørene og Reiten måtte delta i saksbehandlingen for å ivareta sine interesser, når de bindende og inngåtte avtalen om opsjonene skulle avsluttes, så er det kanskje ikke så rart at ikke næringsministeren skjønner det.

Ekstra pinlig blir BA-HRs opptreden her, fordi advokatfirmaet allerede var brukt av Næringsdepartementet en gang, skriver Hegnar også. (...)

Reiten som rød klut igjen
ukeavisenledelse.no 8.8.2007
I går svingte Eivind Reiten pisken over Dag Terje Andersen ved å anklage ham for å basere seg på ondsinnede rykter. Og han provoserer med å si at han er sikker på å bli styreleder i StatoilHydro. Det vil nok Jens Stoltenberg sørge for, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

De rødgrønne kan velge en annen strategi- å kjøre på for å få Reiten vekk fra Hydro. Da må en ta Reiten som person. De kan fortsette det løpet som BA-HR og Dag Terje Andersen startet sist helg; å undergrave Reitens troverdighet.
VG har særdeles stor sans for den slags. Dette er verd å merke seg at VG ikke gjør noe poeng at Reiten har beskyldt departementet for å basere seg på ondsinnete rykter. Det er mye det samme VG har gjort. I artikkelen dveles det ved at BA-HRs påstander ikke er tilbakevist og at bedriftsforsamlingen ikke har tatt stilling til om Reiten faktisk har brutt loven. Slik flyter saken videre. (...)

Mannen som bor på Hellerud i Oslo i en ordinær bolig, lever temmelig ordinært. Det drysser ikke tusenlapper i hans fotspor.

Derfor er det ikke så mye materiale til drittpakker om Eivind Reiten. (...)

Gir BA-HR stryk
dn.no 7.8.2007
BI-ekspert slakter advokatfirmaet BA-HRs utredning om Eivind Reiten. - Den har ingen juridisk verdi, sier han. (...)

BI-professor slakter BA-HR-rapport
hegnar.no 7.8.2007
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI mener advokatfirmaet BA-HRs utredning om Eivind Reiten er verdiløs. (...)

BAHRs makkverk
Magne Lerø
ukeavisenledelse.no
Det er en skam at Dag Terje Andersen og BAHR forsøker å skape et inntrykk av at Eivind Reiten er en lovbryter basert på synsing og en fullstendig mangel på oversikt over det som har skjedd i saken. Ikke rart at bedriftsforsamlingen ikke bryr seg om BAHR, skriver redaktør Magne Lerø.

Utredning som BAHR-advokat Gudmund Knudsen utarbeidet søndag, er et juridisk makkverk. Man trenger ikke være jurist for å se at dette er et bestillingsverk som skal brukes i opinionen. Til alt annet er det verdiløst. Og det gjorde nytten. Noen går nå rundt og tror Eivind Reiten ikke bare er usedvanlig grisk, men at han også bryter norsk lov for å få karret til seg mest mulig. BAHR har sagt det. (...)

Kan ha vært inhabile
nrk.no 5.8.2007
To av advokatene i Selmer som frikjente Hydro har sterke forbindelser til selskapet. Advokat Sverre S. Tysland har selv jobbet i Hydro i åtte år.

Tysland jobbet i Hydro fra 1980 til 1988, først som advokatfullmektig og de siste fire årene som leder for selskapets olje- og gasshandel.

Også ansvarlig advokat for rapporten, Kristin Normann, har bindinger til selskapet. Hennes far, Kjell Normann jobbet som finanssjef i Hydro i 17 år, fra 1962 til 1979, skriver VG.

Dermed kan det settes spørsmålstegn ved habiliteten til to av de tre granskerne i advokatfirmaet Selmer. (...)

Verken Tysland eller Normann mener bindingene til Hydro representerer et habilitetsproblem.

– Jeg mener jeg kunne gjøre en uhildet vurdering i denne saken. Det er lenge siden jeg hadde et arbeidsforhold i Hydro, sier Selmer.

– Det har overhodet ikke slått meg. Vi mente at dette overhodet ikke kom til å ha innvirkning på de vurderingene vi skulle ta, sier Kristin Normann til VG. (...)

Næringsministeren fornøyd
dn.no 5.8.2007
Næringsminister Dag Terje Andersen synes det er bra at Hydrostyret tar tak i opsjonssaken ved å trekke bedriftsforsamlingen inn i vurderingen. (...)

– Jeg synes det er naturlig med de spørsmål som ble stilt fra BA-HR, som er et velrenommert juristselskap, at styret nå tar tak i saken. Det er ikke unaturlig at styret får et kontrollorgan til å foreta en vurdering. Jeg syns det er kjempebra at styret tar tak i saken så fort, sier næringsminister Dag Terje Andersen til NTB. (...)

- Skal avsløre dobbeltroller

Skal avsløre dobbeltroller
nrk.no 17.12.2007
Lager register over verv og økonomiske interesser.

Tromsø kommune skal opprette et register som forteller om verv og økonomiske interesser for politikere og byråkrater.

Dette registeret blir opprettet for å unngå mistanker om dobbeltroller.

- Jeg støtter et slikt forslag, sier gruppeleder Jan Blomseth i Tromsø Fremskrittsparti. (...)

Diverse artikler

Gransket hemmelighold i Vegvesenet - sier dokumenter ble holdt tilbake
dagbladet.no 5.6.2015
kritiserer Staens vegvesen for manglende åpenhetskultur
Fungerende vegdirektør:  – Beklager hvis de opplever det sånn

Statens vegvesen forsøkte å holde unna to svært sentrale dokumenter fra utvalget som skulle granske dem for hemmelighold, sier Graver-utvalget.

Fredag morgen la utvalget ledet av Hans Petter Graver frem sin rapport om hemmeligholdet av ulykkesrapporter i Statens vegvesen.

Rapporten kommer med sterk kritikk av veivesenet praksis og sier etaten fremstår som lukket og med svekket tillit. (…)

(Anm: Saboterte Gravers graving. (vg.no 5.6.2015).)

(Anm: Jusprofessor om ulykkesrapporter: – Skaper mistanke om ren sabotasje. Veidirektøren: – Ikke holdt noe bevisst hemmelig. Veivesenet holdt tilbake informasjon da etaten ble gransket for hemmelighold, ifølge Graver-utvalget. Juseksperter spør seg om de har noe å skjule. ENESTÅENDE: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt har aldri før hørt om at granskere har hatt vanskeligheter med å få all dokumentasjon. (vg.no 10.6.2015).)

60.000 briter krever offentlig granskning: Utelukker ikke at den politiske eliten holdt barnemisbruk skjult
aftenposten.no 7.7.2014
LONDON (Aftenposten): Flere krever nå at David Cameron iverksetter en fullskala granskning av påstandene om seksuelt misbruk av barn begått av politikere på 70- og 80-tallet.  

Ble det begått en hel rekke seksuelle overgrep mot barn på politiske fester og arrangementer i Storbritannia på 70- og 80-tallet? Og ble disse anklagene, rettet direkte mot høytstående politiske personer i landet, forsøkt tiet i hjel av respekt for «systemet»?

Disse ubehagelige spørsmålene fra landets politiske fortid er nå skjøvet helt til topps av den politiske agendaen i Storbritannia. For i helgen har nye, tunge stemmer sluttet seg til anklagene om at det i en årrekke foregikk en rekke alvorlige overgrep nær det britiske maktsentrumet, og at høytstående politikere sto bak ugjerningene.

Og det ser ut til at mange av de interne dokumentene som ble produsert da man i utgangspunktet så på anklagene, er sporløst forsvunnet. (...)

- På den tiden så de fleste på det etablerte...på systemet, som noe man burde beskytte. Og dersom noe hadde gått galt, her eller der, så var det viktigere å beskytte systemet enn å ta tak i dette. (...)

Stor ryddejobb i norsk politi
Leder
aftenposten.no 2.3.2013
NÅR OFFENTLIG ETATER blir bedt om å gjennomgå og evaluere andre offentlige etater, blir funnene av gjennomgangen vanligvis holdt i et språk som ikke er spesielt skarpt. Rapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om Politidirektoratet (POD) og Justisdepartementet er ikke noe unntak. Men det nøkterne språket i rapporten kan ikke tilsløre faktum: Kritikken av kultur og ledelse i POD er flengende.

Justisdepartementet, som har bestilt rapporten, får også sitt pass påskrevet. Både departement og minister har grepet inn og detaljstyrt direktoratet der de burde ha holdt seg unna. Departementet må så absolutt bære sin del av ansvaret for at POD ikke har innfridd de forventningene som ble stilt til det da det ble etablert i 2001. Departementet ga ikke POD nødvendig handlingsrom og rammebetingelser. (...)

Offentlig postjournal forsinket – igjen
journalisten.no 22.12.2009
Nå håper departementet på lansering i januar – men tør ikke love noen dato.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er blitt ytterligere forsinket. Forsinkelsen føyer seg inn i en lang rekke med utsettelser for OEP de siste årene. Denne gangen skyldes forsinkelsen tekniske tilpasninger, noe som irriterer Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han har deltatt i en brukergruppe som har testet ut OEP-systemet i høst.

– Leverandørene til forvaltningens journalløsninger har sviktet. Dermed har ikke testingen blitt så god som vi håpet, sier Øy.

Åpent for alle
I motsetning til det gamle systemet, Elektronisk postjournal (EPJ), vil OEP være åpent for hele folket. EPJ ble innført i 1993, som et prøveprosjekt forbeholdt noen få redaksjoner. De siste ti årene har det vært flere runder med forlengelse av prøvetiden for EPJ.

Fornyings- og administrasjonsdepartmentet (FAD) er ansvarlig for utviklingen av OEP, og vil på nyåret avgjøre når den nye tjenesten skal lanseres. Da testfasen startet i august forsikret FAD at OEP ville være på lufta i løpet av høsten. (...)

Vil få kontroll på dommernes sidesprang
aftenposten.no 21.6.2009
Regjeringen foreslår at dommere skal måtte søke for å få ha roller i granskningsutvalg og næringsvirksomhet utenfor sin dommerstilling.

I dag må norske dommere søke om godkjenning på visse områder. Men hvis regjeringens nye forslag går igjennom, må dommere heretter søke om godkjenning for en rekke sidegjøremål.

Både aktiviter som kan føre til habilitetskonflikter, som forsinker dommerarbeidet eller som kan svekke tilliten til domstolene vil kreve spesiell godkjenning.

De må også søke for å drive næringsvirksomhet eller hvis de vil delta i granskningsutvalg, private tvisteløsningsnemnder eller som medlemmer i voldgiftsrett. (...)

Har tjent rått på Røkke
dn.no 14.4.2009
Nå skal meglerhuset granske Aker-transaksjonene på vegne av regjeringen.

Uavhengig? På oppdrag fra næringsminister Sylvia Brustad skal Pareto granske Røkkes Aker-handler.

Meglerhuset har Ifølge DNs beregninger innkassert rundt en kvart milliard kroner i honorarer de siste årene på å være rådgiver for Aker- og Dof-systemet.

I en e-post til Pareto-ledelsen advarer Dof-sjef Mons Aase mot misbruk av konfidensiell informasjon i granskningen. (...)

Vil granske transaksjonene i Aker Solutions
dagbladet.no 5.4.2009
Sylvia Brustad med pressemelding i dag.

(Dagbladet.no): Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har besluttet å foreta en uavhengig, finansiell og juridisk gjennomgang av prosessen rundt transasksjonene i Aker Solutions, heter det i en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet i dag.

- Jeg har nå satt i gang en egen uavhengig gjennomgang av prosessen rundt transaksjonene i Aker Solutions. Jeg er opptatt av at gjennomgangen skal være uavhengig og at det ikke kan stilles spørsmål om habilitet, sier sier nærings- og handelsministeren i pressemeldingen, og fortsetter:

- Derfor foretar staten nå en egen vurdering i tillegg til den Aker Holding har bedt Aker Solutions sette i gang. (...)

Etterforskning framfor granskning
ukeavisenledelse.no 24.2.2009
Vi må opprettholde et skille mellom kritikkverdige forhold og brudd på samfunnets lover. Dette skillet kan det ikke være opp til granskere å trekke, skriver redaktør Magne Lerø.

Lederen i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, advarer mot å sette etterforskning av brudd på straffeloven ut på anbud. Bakgrunnen for uttalelsen er et utspill fra Helge Kvamme, sjefgransker i PwC, i Dagens Næringsliv i går. Han ønsker seg en versjon av den amerikanske modellen hvor selskapene selv gransker korrupsjon. Det mener han kan løse ressursproblemene i Økokrim.

De to snakker delvis forbi hverandre. Reiss-Andersens kjører ryddig og prinsipielt. Lovbrudd skal etterforskes av politiet, tiltale skal tas ut av påtalemyndighetene og domstolene skal dømme. Dette sikrer rettssikkerhet for alle impliserte. I et rettsamfunn må samfunnet betale det det koster å etterforske og dømme brudd på samfunnets lover. Dette er politikernes ansvar. Etterforskning på samfunnets vegne kan og bør ikke privatiseres. (...)

Jagland lover innsyn i gullpensjonene
aftenposten.no 6.1.2009
Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) lover fullt innsyn i granskingen av stortingspolitikernes gullpensjon.

Torsdag skal ekspertutvalget som har gransket stortingspolitikernes gullpensjoner legge fram sin rapport. Rapporten blir da overlevert til Stortingets presidentskap. Jagland lover at rapporten skal være tilgjengelig for alle, skriver Dagsavisen.

– Når vi får rapporten skal vi drøfte den i presidentskapet og deretter informere offentligheten. Mest mulig skal offentliggjøres, sier Jagland. (...)

Stortinget som lovbryter
ukeavisenledelse.no 6.1.2009
At Stortinget i løpet av et år har brutt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger, er pinlig og ille. Dette må få konsekvenser for dem som har ansvaret, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag avslører VG et internt notat som viser at Stortinget brøt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger i fjor.

– Stortinget har ikke hatt kontroll over sine anskaffelser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Det er en særdeles mild uttalelse til ham å være. Det er skandaløst at Stortinget selv gir blaffen i det de vedtar. De lager lover for andre, men gidder selv ikke bry seg. Politikere hyler opp når andre blir knepet i lovbrudd. En bedrift eller næringslivsleder kunne blitt kjeppjaget i mediene i lang tid for en slik grov forsømmelse som Stortinget har gjort seg skyld i. Men i politikken er det ikke snakk om å feie for egen dør. (...)

Skal lede pensjonsgranskningen
nrk.no 4.9.2008
Professor Asbjørn Kjønstad skal lede ekspertutvalget som skal granske stortingspensjonene.

Kjønstad er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Studierektor Bror Petter Gulden ved Handelshøyskolen BI og direktør Anne Kate Grøholt i KLP er de to øvrige medlemmene i utvalget som ble presentert av stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) torsdag.

På pressekonferansen i dag kom det også fram at riksadvokaten har tatt kontakt med Stortingets presidentskap og bedt om en redegjørelse i forbindelse med pensjonsskandalen. (...)

- Må ikke betale tilbake penger som er brukt opp
vg.no 3.9.2008
Stortingsdirektør med forsvar for pensjonistene

Stortingspensjonister som i god tro har fått penger de ikke skulle ha, bør få beholde dem. Og har de brukt dem opp, kan Stortinget uansett ikke gjøre krav på dem. (...)

At stortingsrepresentanter kan unnskyldes fordi de ikke visste bedre, vekker definitivt oppsikt blant juseksperter VG har snakket med:

- Dette ligner på kraftig forskjellsbehandling. I all strafferett forutsettes det at vi alle kjenner reglene. Selv om vi faktisk ikke gjør det, er det ingen unnskyldning. Du straffes uansett, sier jusprofessor Eivind Smith.

- Rettsvillfarelse er ikke en unnskyldning. Et eksempel: Betaler du for lite skatt, hjelper det ikke at du trodde du hadde betalt nok. Du må uansett gjøre opp for deg, sier jusprofessor Aslak Syse. (...)

Ekstern gransking av pensjonsrotet
nrk.no 2.9.2008
(...) Stortinget vil åpne en ekstern gransking av pensjonsordningene. (...)

Det skal nedsettes et utvalg av uavhengige eksperter som skal kartlegge alle forhold som Riksrevisjonens rapport har avdekket.

Presidentskapet vil også avvikle ordningen der Stortinget administrerer sine egne pensjonsordninger, og planlegger en revisjon av hele systemet. (...)

- Stortinget bør rydde opp selv
aftenposten.no 1.9.2008
- Jeg mener vi burde få en intern opprydning fremfor en ekstern gransking, sier jusprofessor Eivind Smith. (...)

- Jeg blir overrasket om presidentskapet i Stortinget etablerer en granskingskommisjon nå.

- Det viktigste er å vise at Stortinget griper fatt i det som har skjedd, og at det skjer på en måte som skaper tillit til prosessen. Til nå er det vanskelig å se at de har grepet fatt i noe som helst. (...)

Pensjonssaken kan ende i retten
dn.no 1.9.2008
Pensjonsskandalen på Stortinget kan ende med en uavhengig gransking. Det utelukker ikke at saken ender i retten. (...)

Stabell er leder av advokatforeningens strafferettsutvalg og sitter i Eidesen-utvalget som gjennomgår hvilke oppgaver og rettslige status granskingskommisjoner skal ha. (...)

– Granskingskommisjoner er bedre egnet til å kartlegge hva som har skjedd av systemfeil eller tekniske feil før ulykker enn feil og ansvar i andre forhold. Da beveger man seg inn i forhold som vanligvis vil være en politisak, sier Stabell.
Stabell legger ikke skjul på at han følger pensjonsskandalen på Stortinget med interesse.

– Saken er interessant i forhold til systemet, tilliten til politikerne og enkeltpersoners rettssikkerhet, sier han. (...)

Ber om ekstern granskning
aftenposten.no 30.8.2008
Øyvind Korsberg mener regelverket for pensjoner til tidligere stortingsrepresentanter er uklare og at dette er en svakhet ved systemet.

Juridisk ekspertise bør hentes inn for å granske pensjonsutbetalingene, mener nestleder Øyvind Korsberg i pensjonsstyret. (...)

Fikk 6,5 millioner for gransking
na24.no 27.4.2008
Tidligere Økokrim-topp tjente godt på korrupsjonssaken i Forsvaret.

Den tidligere Økokrim-toppen Erling Grimstad og hans firma fikk over 6,5 millioner kroner for arbeidet med korrupsjonssaken i Forsvaret, ifølge NTB. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009